Satser på melk med god plass til folk og dyr

eg vil ikke snakke ned den gamle Classic'n. Den gikk fint og jeg kunne sikkert hatt den lenge. Men jeg valgte å bytte, og det har vist seg å være en god handel, sier Torstad.

Lesja­bonden har hatt melkerobot siden 2012. Da satte han inn en ny 2010­modell DeLaval Classic, ikke minst etter påtrykk fra faren som mente det var framtida. På Agroteknikk høsten 2021 skrev han avtale med Felleskjøpet om å bytte den inn i en ny VMS V310 med RePro.

Fra 14 til 50 kuer

Siden han overtok hjemgården i 2000 har Torstad bygd ut drifta fra 14 kuer i båsfjøs til dagens 50 i et moderne løsdriftsfjøs, der han kan produsere ei kvote på 445 tonn.

– Selv om jeg har bygd på, er det ikke noe mål å ha flere dyr. Jeg ønsker heller bedre plass til alle, både dyr og folk. Og når du først har melkerobot, synes jeg det er viktig å utnytte den skikkelig. Jeg har derfor kuttet ut oppfôring av okser og fått tak i mer kvote, sier han. Han synes han har vært heldig som har fått kjøpt en del kvote, og eier i dag 320 tonn selv.

Erfaringer å ta med Torstad har bygget ut fjøset i flere etapper. Det siste tilbygget ble tatt i bruk i 2022 med mye mer plass og muligheter for flere fokusbinger.

– Jeg har hatt lyst til å justere ting som jeg har sett behov for eller ønsket meg.

Det gjelder blant annet flere liggebåser til store dyr og generelt bedre plass til alle. Jeg hadde heller ikke en skikkelig velferdsavdeling i det tidligere fjøset, forteller han.

Det var i forbindelse med den siste utbyggingen Torstad byttet melkerobot. Den nye V310­roboten er satt inn på samme sted som den forrige sto.

Torstad berømmer DeLaval­folkene som installerte den nye roboten, men legger likevel til at man bør være klar over at det kan bli litt «styr».

– Vi var nede i ni timer. Det hadde imidlertid gått fortere hvis det ikke var for at jeg ønsket å få rist under den nye roboten og måtte sage ut betonggulvet før den nye kunne settes på plass, sier han. Rista sørger for at møkk havner rett i kjelleren og gir mye renere forhold og mindre arbeid under og rundt roboten.

– Da vi skulle kjøre i gang den nye roboten, viste det seg at kuene var redde for rista, som de ikke hadde sett før. Vi brukte 2­3 dager på å få noen av dyra gjennom før de ble trygge. I tillegg gjorde jeg selv en feil ved at jeg ikke kom i gang med kalibrering av kraftfôret før det hadde gått noen uker. I denne tida fikk kuene 30 prosent for lite kraftfôr i roboten. Disse tingene ga oss en knekk i ytelsen, sier Torstad.

Fra aktivitetsmåling til RePro Torstad har lenge brukt DeLavals aktivitetsmåling med sensor på dyra. Dette bygger på at økt aktivitet hos dyra indikerer brunst, mens RePro er basert på måling av progesteronnivået i melkeprøver fra roboten.

– Jeg lærte meg godt å bruke aktivitetsmålerne, men var kanskje avhengig av mer visuell observasjon. Aktivitetsmåling er kjempefint, men ikke så nyttig når du slipper ut dyra. Kommer de for eksempel på nytt beite, indikerer målerne at halve besetningen er brunstig. Det er klart RePro­systemet, som baserer seg på melkeprøver, blir mer nøyaktig. Dessuten varsler RePro om brunst over et døgn før aktivitetsmålingene gjorde. Da kan vi planlegge bedre i forhold til veterinær som skal inseminere, sier Torstad, som konstaterer at RePro har gitt svært sikker informasjon om drektighet.

Han sier det er en fordel at RePro også oppdager cyste mye tidligere enn han gjorde før. – Før kunne det gå 80­100 dager etter kavling, og ytterligere et par uker før veterinæren kom. Nå får vi varsel mye tidligere, og dyrlegen er imponert over hvordan det stemmer. Det kan gi større muligheter til å behandle kua.

– En annen grunn til at jeg valgte RePro, er at jeg har bestemte meg for å leie noe mer hjelp. Da tenker jeg det er kjempefint å ha et slikt hjelpemiddel som er lettere å tyde for flere, sier han.

Anbefaler holdvurderingskamera

Torstad var av de første i området som installerte holdvurderingskamera. Det har han ikke angret på. – Det har vært en minst like god investering som RePro, og noe jeg vil anbefale, sier han.

Han får regelmessig hjelp av TINErådgiveren til å gå gjennom informasjonen om dyras hold og justere fôringa.

– Jeg slet tidligere med melkefeber, men har hatt veldig lite av det etter at vi satte inn kameraet. Nå får vi fulgt med på holdet fra de har kalvet og gjennom hele laktasjonen. Da klarer vi å holde dem nede, for skal du slanke dem, må det gjøres mens de er i produksjon. I sum sparer du nødvendigvis ikke kraftfôr, men du bruker riktig mengde kraftfôr til riktig ku. Noen trenger mer og noen mye mindre enn du tror. Og jeg vil nok anbefale å bruke en rådgiver. Skulle jeg gjort alle vurderinger selv, er nok erfaringen at det fort kan bli skjøvet på eller glemt i en travel hverdag, særlig om sommeren, sier Torstad.

Torstad bruker to kraftfôrslag og tror holdvurderingkameraet bidrar til å kunne bruke rimeligere kraftfôr med større andel norske råvarer.

Sjekker dyra hver morgen Når Torstad kommer til fjøset om morgenen, er det første han gjør å sette seg ved PCen for å sjekke informasjonen fra roboten.

– Jeg bruker mye tid på det. Jeg «blar» kjapt gjennom alle dyr for å se om det er store avvik på melkemengder, når de har melket seg og slikt, sier han.

Han sier han har tro på framtida for norsk melkeproduksjon.

– Selv for å kunne servere en kaffe latte, må det produseres en kalv for å få mjølk. Det er det nok mange som glemmer, smiler han.