Aktuell Kunst 04/2006 by Fineart AS

A KT U E L L

KUNST N R 4 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

månedens kunstner – Håkon Bleken i dialog med Jens Johannessen

eksklusive tilbud til deg – Nathalie Holland – Mihail Chemiakin – Sverre Koren Bjertnæs Jøran Flo – Liv Heier – Ingri Egeberg

Bak kulissene i Henie Onstads kunstsamling

Leder

Innhold Kunsttilbud

Kjære medlem - Jeg vil heller ha et lite talent enn et stort. Det er intensiteten og driften som gjør en kunstner god, ikke begavelsen, fortalte Håkon Bleken til Aktuell Kunst da vår journalist besøkte han i Byåsen i Trondheim like etter påske. Håkon Bleken mottok sammen med Jens Johannessen høsten 2005 Anders Jahres Kulturpris; den største æresbelønning for kulturell innsats man kan få i Norge sammen med 1 million kroner. Både Bleken og Johannessen regnes som våre fremste kunstnere og tilhører den legendariske rekken av trøndermalere i vår etterkrigshistorie. De to har også til felles et uvanlig bredt register i sin kunstneriske produksjon: Oljemalerier, akvareller, tegninger, grafikk, collager og flere monumentale utsmykninger. Jahrepris-vinnerne skal etter reglene utpeke hver sin ”juniorprisvinner” – et lovende yngre talent. Bleken har valgt Sverre Koren Bjertnæs (f. 1976 iTrondheim), tidligere elev av Tore Bjørn Skjølsvik og Odd Nerdrum. Begrunnelsen lød: ”Han er en jævlig dyktig maler!”. I dette nummeret av Aktuell Kunst kan vi presentere grafikk av Jahrepris-trioen Bleken, Johannessen og Bjertnæs. - Et begavet menneske har et ansvar for sitt talent, sa Odd Nerdrum da han oppdaget sin russiske elev og vidunderbarnet Natalie Holland. Holland er som sin lærer Nerdrum en fremragende figurativ maler som du finner bilder av i dette bladet. Hun er en kunstner som maler i et tradisjonelt formspråk, men setter samtidens problemer under kniven, bokstavelig talt. En annen russisk, samfunnsengasjert kunstner vi har gleden av å presentere i dette nummeret er Mihail Chemiakin; en moderne renessansekunstner fra Russland. Hans verker har blitt innkjøpt av institusjoner over hele verden fra Metropolitan Museum of Art in New York til State Russian Museum i St. Petersburg. Nå har du en unik mulighet til å kjøpe hans bilder samt lese en helt eksepsjonell historie om en mann som ble lagt inn på sinnsykehus for sine frie anti-kommunistiske ideer. Våren er assosiert med fornyelse og oppfriskning. Galleriet vårt i Maridalsveien 33 har fått en total vår-makeover. Vi har flere hundre bilder, kvalifisert betjening og rammer utstilt. Trenger du en bryllups- eller konfirmasjonsgave? Nye rammer til eldre eller nyinnkjøpte bilder? Eller en vårgave til deg selv? Kunsten er for alle, med eller uten talent.

Med vennlig hilsen Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

AKTUELL KUNST 4:2006 53. årgang Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: kr 450,Abonnementet løper til det sies opp skriftlig Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen Faglig redaktør: Mette Torstensen Kunst/kunstner ansvarlig: Elsa Einarsdottir Grafisk ansvarlig: Anne Krog Redaksjon/Ekspedisjon: Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Bestillingstelefon: 22 99 54 24 Telefax: 22 99 54 25 Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Web: www.kunstklubben.no

Layout og trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag A. Ivarsøy Forsidebilde: Vegard Eggen Galleri Aktuell Kunst Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Telefon: 22 99 54 24 Åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 Fredag 9-16 Lørdag og søndag stengt

Håkon Bleken – 2 litografier

Jens Johannessen – 4 litografier

Jøran Flo – 2 litografier

Liv Heier – 2 litografier

15 - 16 Nathalie Holland – 2 litografier 22 - 23 Ingri Egeberg – 3 serigrafier 24 - 25 Mihail Chemiakin – 2 litografier 28

Sverre Koren Bjærtnes – 1 silketrykk

Reportasjer

Månedens kunstner: Håkon Bleken – en trøndersk milepæl i norsk kunst

I dialog: Jens Johannessen – den abstrakte kunstens nestor

Månedens teknikk: Jøran Flo – naturen som tilfluktsrom

Nerdrumeleven: Nathalie Holland – lykke er å være tro mot seg selv

På Veggen: Kjetil André Aamodt

Skråblikk: Liv Heier – Kvinnekroppen i Kunsthistorisk Kontekst

Bak kulissene: Med direktør Karin Hellandsjø på Henie Onstad Kunstsenter – Fra Picasso til en 6 meter lang banan

På Staffeliet: Ingri Egeberg – med åpen strek og dikt

Kunst fra utlandet: Mihail Chemiakin – en moderne renessansekunstner

Avantgardisme: Sverre Koren Bjærtnes – fra hengslete ungdom og lekende barn til rus- og identitetsproblematikk

Faste spalter

Spotlight

Farge i fokus

Verdt å vite

26 - 27 Kunstklubbsidene: medlemsfordeler, medlemsnytt, vårkveld

månedens kunstner

- Jeg vil heller være litt begavet enn ett stort talent. Det er nok av eksempler på kunstnere som har vært store talenter, men gått til grunne og skapt rutine-kunst. Og det er mange kunstnere som har slitt livet av seg og blitt store.Van Gogh var ikke akkurat et vidunderbarn. Det som er avgjørende er intensiteten og driften, like sterk som kjønnsdriften.

Håkon Bleken – en trøndersk milepæl i norsk kunsthistorie Tekst Mette Torstensen / Foto Vegard Eggen

Håkon Bleken er født i Trondheim i 1929 og bor i fødebyen. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi 1949-53 under professor Jean Heiberg og ved Statens Håndverks- og Kunstindistriskole under Chrix Dahl fra 1950. Fra 1960 til 1972 var han førsteamanuensis ved Institutt for form og farge på NTH. Som en av våre aller fremste samtidskunstnere har han siden debuten i 1951 hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier, som bl.a. Nasjonalgalleriet og Henie-Onstad Kunstsenter, men Bleken ble faktisk refusert av Høstutstillingen hele 9 ganger på rad som ung. Han var festspillutstiller i Bergens Kunstforening i 1978, og i 1991 hadde han retrospektive utstillinger i Kunstnernes Hus i Oslo og i Trondhjems Kunstforening. Den store utstillingen i forbindelse med hans 70-årsdag ble vist i Trondheim Kunstmuseum, Christiansand Kunstforening og Ålesund Kunstforening. Bleken har også gjort seg sterkt bemerket som illustratør til flere litterære verker: Ibsens Hedda Gabler, Dalen Portland av Kjartan Fløgstad, Haugtussa av Arne Garborg, Mysterier av Knut Hamsun og til Babettes Gjestebud av Karen Blixen. Han har flere betydelige utsmykningsoppgaver bak seg, bl.a i St. Olavs kirke og Olavshallen i Trondheim, og i Oslo Konserthus og på Sentralstasjonen i Oslo. Han vant konkurransen om det offisielle signingsbildet av Kong Harald og Dronning Sonja, og bildet henger i dag i Stifstgården i Trondheim. Bleken har portrettert flere kjente skikkelser, bl.a. Kong Olav og Wenche Foss. I 1999 ble han utnevnt til St. Olavs orden, ridder av 1. klasse og høsten 2005 mottok han Anders Jahres Kulturpris.

www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD – HÅKON BLEKEN

månedens kunstner

Vi sitter i atelieret til en av Norges fremste kunstnere Håkon Bleken og drikker pulverkaffe av tynne, ærverdige porselenskopper. Adressen er et hvitt hus i Byåsen. Bymarka er nær nabo hvor Bleken starter dagen for å få ideer og ro. Ut av vinduet har vi utsikt over Nidelva som bukter seg rundt Trondheim by. Med Blekens kikkert peiler vi inn Nidarosdomen og Munkholmen. Rundt oss er et førtitalls bilder i sterke farger stablet langs veggene, klare for Blekens neste store bragd som sommerutstiller på Kistefossmuseet. Henrik Ibsen i tung bronse troner i vinduet sammen med et vasket og renset hestehode, en 1500 år gammel kinesisk hest og stabler med CD’er. Veggen er dekorert med utallige afrikanske masker og malerier. Kunstbøker og bøker om Bleken selv ligger i stabler med Ingres på toppen. Tegnebordet flyter over av det en kunster behøver. I midten ruver Nils Aas’ siste verk: En fantastisk byste av Bleken som formidler hans dannelse, klokhet og tenkende sinn. Bleken kikker bort på sitt andre jeg. - Tenk, jeg drakk kaffe med han i en time, og satt modell i 20 minutter for den siste finpussen. Han var en helt utrolig kunstner. - Du er en av Norges beste kunstnere selv. Hva gjør det med deg? Bleken ler hjertelig og smiler lurt. - Er jeg? De sier så. Det har nok aldri gått helt opp for meg at bildene mine er så bra. Jeg er en ganske beskjeden fyr som alltid forsøker å gjøre det bedre. Jeg tror ikke helt på de som sier at kritikk ikke betyr noe. Ros gjør meg veldig begeistret. Jeg er en mann som aldri har funnet min plass eller meg selv, og det er jeg temmelig glad for. Det er denne driften som gjør at jeg maler, skaper kosmos i kaoset. Du kan kanskje snakke om en slags selvrealisering. Alle mennesker bør ha et realiseringsfelt, enten det er arbeid, kjærlighet eller natur. - I boken Mellom fargene skrev du at man ikke må spørre om meningen med livet, man må gi det mening. Hva gjør du for å gi livet mening? - Jeg maler. Og fyller det med litteratur, musikk og litt kvinner. Gutten som aldri sluttet å tegne Bleken er født i Trondheim i 1929. Han var ikke et vidunderbarn, men han var ganske god til å tegne, og hadde lyst til å tegne. Og det var som tegner han debuterte og slo gjennom i 1951. Hans utradisjonelle kulltegningsteknikk, med sjabloner, kulldryss, skvetting med fiksativ og avtrekking med sugende papir, fornyet kulltegningen som medium. - Hvorfor ble det kunst for deg? - Det er fristende å svare som Arne Næss når man spurte hvorfor han ble klatrer: ”Det er dere som har sluttet”. Jeg klarte aldri å slutte å tegne og hadde et stort uttrykksbehov. Etter hvert lærte jeg om sentralperspektivet, og dreiv ikke med stort annet en periode. Da jeg var 16 år bestemte jeg meg for å bli kunstner. Jeg gikk to måneder på arkitektlinja i påvente av å komme inn på Kunst og håndverkskolen. Jeg kom inn på andre forsøket og lærte under Jean Heiberg. Han var en fantastisk maler, men ingen god lærer for meg. I grunnen sammenligner jeg meg med Hamsun. Skolegangen påvirket meg i negativ forstand, den passet meg ikke, og jeg fant meg selv mange år etterpå. Men vi lå ikke på latsida. Det er ingenting man lærer så mye av som arbeid. I motsetning til kunststudentene i dag, så lærte vi å tenke litt også. Dessuten la man vekt på at vi skulle uttrykke oss skriftlig, samt verbalisere når vi korrigerte kunsten. Når man finner ordene, og ikke bare sier jeg føler og syntes, dukker det opp ting som ikke er tenkt, men som faktisk ligger i hodet. Bleken tar opp sist nummer av Aktuell Kunst og peker på Frans Widerberg. - Hvis Frans Widerberg sier at han ikke tenker, men maler, så sier jeg at jeg gjør begge deler. Kanskje en dristig påstand? Fra 1962-1972 var Bleken førsteamanuensis ved Institutt for form og farge på NTH. Han mener selv at han har lært mest som kunstner ved å jobbe som lærer. - Du må alltid forklare hvorfor som pedagog. Jeg tror på en dialog mellom lærer og elev, og har lært ting av ungdommen jeg ikke kunne drømme om å tillate meg som ung. Som unge kunstnere trodde vi at Georg Jacobsens konstruksjonsskjema skulle gjøre oss til gode kunstnere, men ble satt kraftig på plass av virkeligheten. De siste femti årene har vært en morsom tid å være kunstner i. Ingenting sjokkerer lenger. De estetiske grensene sprenges. Vi gamle håndver-

– Eksklusive bilder kun for Kunstklubben fra en av Norges fremste og viktigste kunstnere

tittel; UTEN TITTEL - RØD teknikk; LITOGRAFI opplag; 90 EKS motivformat; 55x76,5 CM rammeformat; 79x98 CM galleripris inkl ramme; KR. 11.145,

Medlemspris inkl ramme KR 9.131,-

tittel; UTEN TITTEL - TURKIS teknikk; LITOGRAFI opplag; 90 EKS motivformat; 55x76,5 CM rammeformat; 79x98 CM galleripris inkl ramme; KR. 11.145,

Medlemspris inkl ramme KR 9.131,-

25 % rabatt! Kjøp begge for kr 13500,- uten ramme!

Sølv blank trelist. 1,5 cm høy og 3,5 cm bred. C46

www.kunstklubben.no

månedens kunstner

Vi ville bygge opp bildene fra bunnen ut fra enkelte maleriske prinsipper som jeg til dels benytter fortsatt som et grunnlag. Bildene skulle absolutt ikke være litterære, men logiske. Futuriske forskyvninger i flaten og kubistisk abstraksjon var viktig for oss med forbilder i Georges Braque, Juan Gris og Pablo Picasso. De ryddet også opp som oss. Og Pariserskolen. Den er jeg opptatt av fremdeles, den minner meg om fortiden. Bleken roter i bokhaugen og finner frem et kort med et bilde av den franske maleren Jean Bazaine og fortsetter å fortelle om sine kunstnerforbilder. - Pariserskolens malere er mine idoler, og en skole som lever enda. Francis Bacon er også en gigant. Jeg så nylig 50 portretter av han i Hamburg som viser at det går å male vakre og grusomme bilder på samme tid. Jeg kommer dessuten aldri utenom Munch. Han er en jævlig original og ensidig dyktig på alt. Forsøker man seg i hans fotspor blir alt etterplapring. Jeg er en spaltet person som tillater meg litt av hvert. Surrealistiske trekk, det underbevisste og Dali finner du også i bildene mine. Ofte er det slik at man maler bilder i forhold til andre malere fremfor naturen. I dagens mediebilde snakker man om å dø for noe. Hvis jeg skulle dø for noe måtte det vært den europeiske kulturen. - Etter hvert gikk du over til et mer figurativt maleri. Forteller du historier? - Det er mye historie, men ikke bestemte historier. Det må alltid være noe gjenkjennelig; en gjenkjennelig stemning, følelse, karakter, og ikke nødvendigvis figurativt. Tiller så en firkant som en firkant. Det ble en vindusåpning for meg. - Du snakker om åndsinnholdet i kunsten? Bleken ler hjertelig og tar en slurk med kaffe. - Du har gjort hjemmeleksen din! Ja, det stemmer det. Trygve Nergård var så opptatt av det da han skrev boken om meg. Flere og flere snakker om åndsinnholdet i dag, men på 60- og 70-tallet var det tabu. Det er kompliserte saker. De kommunistiske bildene til Arne Ekeland og Guernica til Picasso har et åndsinnhold. Jeg vil snarere bruke ordet intellekt bevissthet bak kunsten enn åndsinnhold, selv om jeg kanskje motsier meg selv nå.

kere gjennomgår mange lidelser skjønner du, når vi ser hva som kalles kunst. Bleken trekker frem en bok om seg selv og viser sitt bidrag til debattene om hva som kunne defineres som kunst på 70-tallet. - Jeg var en pioner med å benytte foto, enten direkte overført til bildene mine, eller som et utgangspunkt. I 1973 tegnet jeg kulltegningen Stormen etter et fotografi av en sinnssyks utbrudd knipset av amerikanske Richard Avedon i 1964. En kritiker i Dagbladet skrev at dette kunne man ikke gjøre. Jeg tror faktisk Nasjonalgalleriet kjøpte inn tegningen. Paradoksalt nok. - Hva er vakker kunst for deg da? - Mye.Vakker kunst må være uttrykksfullt som den parisiske skolen og kunstnere som Pierre Bonnard og Alfred Manessier. Både Lars Hertervig og Francis Bacon er også uttrykksfulle og opprivende - og vakre. Det må ligge et håndverk der. Ting må gå opp i en helhet som kanskje har noe med en skjønnhet å gjøre? Det er jævlig mye som skal klaffe, også hos mennesket bak. Men vakker kunst kan også ha avvik. Man må kunne, for å forkaste. Eller sagt på en annen måte: Du har ikke rett til å forkaste før du kan det. Hva skiller egentlig kitsch og stor kunst? Kun ørsmå detaljer og mennesket bak; intellektet, kunnskapen og erfaringen. Jeg tør påstå at ingen store kunstnere har vært dumme. Naive, men ikke dumme. Gruppe 5 Trøndermaleriet har blitt en institusjon i norsk malehistorie, mye takket være Gruppe 5. På 1950- og 60-tallet foregikk det en kamp for det abstrakte maleriets innpass i norsk kunst. Fiendtligheten var stor blant de konservative. Gruppe 5 oppstod i dette miljøet, der Bleken ble en viktig deltager i modernismens gjennombruddskamp. - Lars Tiller, som du ser på veggen bak deg, er typisk for det vi i Gruppe 5 ønsket å oppnå. Bleken peker på et abstrakt, nesten kubistisk bilde ved peisen før han fortsetter. - Men det var den spanske Raymond Isern som stiftet Gruppe 5, da han startet å jobbe på NTH her i Trondheim. Under professor Arne Holms ledelse utviklet det seg et inspirerende miljø. Så kom jeg, Lars Tiller, Roar Wold og Halvdan Ljøsne med i gruppen. Du kan si vi ønsket å skape bilder på samme måte som vi underviste med vekt på fornuften, det konstruktive og det formale.

Less is more Siden 1960-årene har det kommet en strøm av innlegg og kronikker i avisene signert Bleken. I det siste har det gått varmt mellom han og Håkon Gullvåg i Adresseavisa da Gullvåg snek seg inn bakveien og stilte ut bilder i Nidarosdomen.

www.kunstklubben.no

månedens kunstner

Bleken er tro mot sin by, og protesterte mot å legge en fire felts motorvei gjennom Trondheim sentrum og er ikke særlig begeistret over Rema-Reitans planer om å senke bytorvet til et amfiteater. - Jeg har hørt de sier at jeg er samfunnsengasjert, men mitt samfunnsengasjement forholder seg til urettferdige/rettferdige forhold. Jeg har nok rota meg bort i en del ting for å forsvare urettferdighet, men jeg blir så irritert og rasende. Det er for jævlig at noe ubegavet og vulgært i samfunnet går for å være god fisk. Bleken skar sine første linosnitt i 1947, men ifølge mange fikk han først suksess som grafiker med Hedda Gabler-serien 40 år senere. - Jeg har lært mye av grafikken i maleriet. Trykkeren Bramsen i Paris sa at alle nye grafikere kom med 20 farger, men kastet fort 15. Less is more. I mine malerier grunner jeg i en mellomvalør og jobber oppover i lyset og ned i mørke. Mister du spennet i valørene og tar bort det hviteste, dør bildet. Forut for et bilde har jeg ofte en stemning jeg vil gripe. Bleken vinker oss bort til bildene på det malingsspottet gulvteppet. Noen rosa figurer vokser frem på et lerret. - Her er stemningen et vårbilde. Ser du at jeg har malt over et gammelt bilde og en figur skimtes under? Blindebukken ved siden av sier noe om forholdet mellom kjønnene, og her et maleri til Hedda Gabler. Grafikken til Kunstklubben er også hentet fra Hedda Gabler. Jeg jobber ikke lenger hver dag, stresser mindre og er flinkere til å sense de dagene jeg får til noe. Nils Aas sa til en journalist en gang at han ikke arbeidet så mye, men det gikk jævlig fort. Jeg lar hans ord blir mine. - Har du aldri mistet lysten på å male? - Egentlig ikke. Jeg har vært heldig og beholdt helsen og lysten. Men det har vært lange og tunge perioder, en berg-og-dalbane, hvor det er på veien opp de gode arbeidene skapes. En venn av meg påstod at en kunstner ikke laget mer enn 20-30 gode ting i løpet av livet. Jeg håper det er flere. Høydepunktene mine er trolig Hedda Gabler-serien, maleriet Madonna tar av seg glorien fra 1978 og de siste bildene mine. Maleriene av mor og far som gamle var også gode. Bleken løper ut på gangen for å hente nok en bok og blar opp bildet av sin far på likstrå. Et vakkert hode mot en hvit pute i en penselføring nær Francis Bacons uttrykk. - Det er et jævlig bra bilde faktisk! En av Norges beste kunstnere tenker og kikker ut over snøen som har begynt å lave ned over Trondheim. - Når jeg lager dårlige ting, er de virkelig dårlige. Jeg mener virkelig dårlige. En kritiker sa at det som er så bra med Blekens bilder er at man så lett ser hva som er dårlig. Det er vanskelig å bedømme egne ting, men man lærer seg det etter hvert også.

www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD – JENS JOHANNESSEN

Unikt tilbud – 30 % rabatt! – på en av Norges høyest prisete kunstnere

tittel; U. T. – VASE RØD teknikk; LITOGRAFI opplag; 66 EKS motivformat; 58x43 CM rammeformat; 82x66 CM galleripris inkl ramme; KR. 11.840, Medlemspris inkl ramme KR 8.656,-

tittel; U. T. – SOMMERFUGL teknikk; LITOGRAFI opplag; 66 EKS motivformat; 58x43 CM rammeformat; 85x66 CM galleripris inkl ramme; KR 11.585, Medlemspris inkl ramme KR 8.427,-

tittel; U. T. – VASE RØD/BLÅ teknikk; LITOGRAFI opplag; 66 EKS motivformat; 65x50 CM rammeformat; 86,5x70 CM galleripris inkl ramme; KR 12.235, Medlemspris inkl ramme KR 9.012,-

tittel; U. T. – VASE BLÅ teknikk;LITOGRAFI opplag; 66 EKS motivformat; 59x43 CM rammeformat; 84,5x67 CM galleripris inkl ramme; KR. 11.895, Medlemspris inkl ramme KR 9.012,-

www.kunstklubben.no

I dialog På slutten av 1950-tallet oppstod en sterk abstrakt tendens i malermiljøet i Trondheim. Håkon Bleken befant seg i periferien av dette miljøet. Til hans omgangskrest hørte den unge Jens Johannessen. I 2005 mottok både Bleken og Johannessen Anders Jahres Kulturpris.

Jens Johannessen – den abstrakte kunstens nestor Tekst Mette Torstensen / Foto Rolf Aagaard/Scanpix

Jens Johannessen (f. 1934 i Orkdal) har gjennom en årrekke imponert og fascinert publikum med sine særpregete malerier og blitt en institusjon i seg selv. Han kom inn i det norske kunstmiljøet på 60-tallet og er i dag en av Norges best betalte og fremste billedkunstnere. Som den abstrakte kunstens nestor i Norge fant han raskt frem til sitt eget uttrykk og regnes som en hovedskikkelse i norsk sen-modernisme. Fra sine første arbeider har han alltid vært i stadig forandring, med et mangfold av uttrykk. I hans bilder kan selv små utsnitt stå alene som selvstendige arbeider, og han har ikke uten grunn fått tittelen Fargens mester.

fint gjennomarbeidet maleoverflate med alt fra drill til slipemaskin. Johannessen har hele tiden hatt en sterk tilknytning til fransk maleri, men også en kjærlighet til norsk folkekunst og natur som hans rosemalingsreferanser og sjablonger.

Selv om man lett finner spor i malingen som tyder på til dels hardhendte midler, som kniv og slipemaskin, så er det stofflige sluttresultatet ingen herjet slagmark - men en patina med aura av edel vare. (Dagbladet)

Ingen av samtidskunstnere kan måle seg med Jens Johannessen. Etterspørselen etter Jens Johannessens arbeider kan minne om Kai Fjells popularitet på slutten av 1980-tallet. Jens Johannessen er den norske kunstneren, uansett tidsepoke, som har hatt størst prisøkning de siste årene. (Dagens Næringsliv)

Johannessen er utdannet fra Kunstskolen i Trondheim under Roar Wold (195758) og fra Statens kunstakademi under Reidar Aulie (1958-61). Hans røntgenbilder fra 1960-årene og suggestive ”skjærebildene” fra 70-tallet regnes av mange som høydedraget i hans kunst og viktige bidrag til nyere norsk kunsthistorie. I 80- og 90-årene arbeidet han mest med grafikk og akvareller, samt illustratør til flere prisbelønte bøker. I de siste ti årene har Johannessen tatt opp igjen oljemaleriet for fullt, ofte i store komposisjoner med eksotiske vegetative former. Bildene er oppdelt i felter med rytmisk bevegede, dansende figurer og med en stofflig

Her i landet har Johannessen bl.a. hatt separatutstillinger i Nasjonalgalleriet, Kunstnerforbundet, Kunstnernes Hus, Henie Onstads Kunstsenter, Museet for samtidskunst og Galleri Haaken. I utlandet kan nevnes Galerie Gunther Franke i Munchen, Art Concorde i Paris, Det Runde Tårn i København og Nasjonalbiblioteket i Roma. I 1987 var han gjesteutstiller på Høstutstillingens hundreårsjubileum.1993 mottok han Prins Eugen-medaljen. Av illustrasjonsarbeider i særklasse er Høstblad, Fugl i vår og Sommerfabel av Peder W. Cappelen, Victoria av Knut Hamsun, Dikt i utvalg av Olaf Bull, 30 originallitografier til Brand av Henrik Ibsen, Forrådt av Amalie Skram, Anne av Paal Helge Haugen (valgt til Årets Vakreste Bok i 1989), Geir Tveitts musikk Nøkken og Måltrost og Svarttrost av Harald Sverdrup. Johannessen er representert i Museet for samtidskunst med flere arbeider og samtlige norske offentlige samlinger. Jens Johannessen er også en maler av internasjonalt format og representert i en rekke utenlandske museer og institusjoner.

- Bildene mine er jo etter mitt skjønn ikke nonfigurative; det er figurative elementer hele tiden. Jeg kommer ikke vekk fra at jeg er nødt til å beholde noe. Jeg må dra med meg et eller annet, for selv å ha feste på bakken. Ellers føler jeg meg totalt mistet på en måte. Formene i bildene er knyttet til ting hele tiden, ting som du som seer kan oppfatte som noe du har sett. (Jens Johannessen fra hans Grafikk-bok, Grøndahl Dreyer)

- Det går på tilfeldigheter i grafikken. Du lager et litografi og tror du kan overføre noe av det til et annet – også kommer noe helt annet ut. Det er nesten umulig å beregne nøyaktig. Tykkelsen på tusjen, hvor mye vann man bruker, hvor mye sprit eller terpentin du blander i, om det er amerikansk fet tusj eller fransk lett tusj, om du har husket å destillere vannet eller ikke. (Jens Johannessen fra hans Grafikk-bok, Grøndahl Dreyer)

www.kunstklubben.no

SPOTlight VISSTE DU... ...at Trygve Hegnar er glad i gamle damer, tross sin nye unge kjæreste? Vi snakker ikke om gamle damer med rynker og støttestrømper, selv om de helst skal være over hundre år gamle. Kapitalgründeren forguder gallionsfigurer. Han kjøpte sin første vakre kvinne for 20 000 kroner på slutten av 70-tallet. I dag er teller samlingen 26 gallionsfigurer fra 1750-1920-30. Mest av alt ønsker Hegnar seg damen som pryder skipet Håkon Håkonsson som sank utenfor Skagen i 1903. ...at de store fusjonene i museumsbransjen ennå ikke er forbi, men fortsetter tross i den debatterte sammenslåingen av Nasjonalmuseet for kunst? Museet for musikk og visuell kunst i Bergen går lenger enn Nasjonalmuseet i Oslo og integrerer også musikkhistoriske samlinger. Nåværende seniorrådgiver ved Nasjonalmuseet for kunst, Anniken Thue, er ansatt som direktør ved Museet for musikk og visuell kunst i Bergen. ... at kunstneren Paul Klee endelig har fått sitt museum? I hjertet av alpelandet Sveits har arkitekten Renzo Piano tegnet et særegent, delvis underjordisk tre tusen kvadratmeter byggverk som huser verdens største samling med verk av en enkelt kunstner. Paul Klee var nemlig maler, fiolinist, pedagog, forfatter og ikke minst en tenker med dyp innsikt. Prosjektets arkitektur er oppsiktsvekkende. Det ser ut som tre gigantiske sportshaller. ... at juryen på Høstutstillinger flere ganger har blitt lurt og sluppet ”tullekunst” gjennom nåløyet? Useriøse verker har blitt stilt ut som var ment som en test fra aktørens side og et innlegg til den forslitte debatten om hva som er kunst. To skandaler har blitt kjente og skapt bråk: I 1934 sendte kunstneren Asbjørn Aamodt inn verket ” På vei til løkka” under pseudonymet Rolf Aakervik. I 1990 sendte Magne Håland verker under eget navn og pseudonymet Derzot Rendyat. ”Moskuser i Nystugudalen” av Magne Håland ble refusert, mens ”Full Rulle” av Derzot Rendyat (leses fonetisk) ble antatt. Siste hendelse var to tullemenn fra hønefoss (Nils og Ronny fra et reiseprogram) som fikk med en kjempestor penis i tre på høstutstillingen. Da lo de godt på radioen: ”Ha ha ha, dumme dumme kunstfolk – nå har vi bevist at kunst kan være søppel og søppel kan være kunst!” ... at en dag i ditt liv kan bli bok? I samarbeid med forlaget Ars Longa, lager bladet Kunst for alle boken ”En dag i mitt liv”, der ALLE kan sende inn et minne om en dag i sitt liv. Teknikken er åpen, foto, tegning eller maleri, men du må forfatte en tekst. Kanskje blir din dag trykket i den endelige boken.

K U N S TAG E N D A – 1 0 ” M A S E ” Håkon Bleken – Retrospektiv maleriutstilling, Kistefoss, 21/5-24/9 Kistefoss’ retrospektive utstilling er et av årets høydepunkter på kunstutstillingsfronten. Sommerens utstilling presenterer et stort utvalgt av Blekens beste bilder; fra tidlige modernistiske verker fra 1960-årene til dagens fargesprakende malerier. De siste årene har Bleken også arbeidet mye med temaer fra Hedda Gabler av Henrik Ibsen, og Kistefos-Museet presenterer noe av det mest kraftfulle Bleken har produsert i sin karriere. Et dramatisk møte: Peder Balke og Ørulf Opdahl, Blaafarveværket, 20/5 Årets sommerkunstutstilling på Blaafarveværket tar deg med til ET DRAMATISK MØTE, med Peder Balke og Ørnulf Opdahl. En fellesnevner for de to malerne er hvordan de behandler naturen i et dramatisk øyeblikk; mellom lys og skygge. Blaafarveværkets sommerutstillinger er kjent for å holde høy standard med stor kunsthistorisk verdi og er vel verdt en utflukt. Bertil Greging, GAD, Oslo 4/5-11/6 Galleriet GAD består av ti containere som er satt sammen til et treetasjers galleri ytterst på Tjuvholmen ved Aker Brygge. Arkitekten er Magne Magler Wiggen, mannen bak Kyss Frosken. Bertil Greging er en kunstner som alltid overrasker og regnes som en av Norges fremste tegnere. Denne gangen viser han nye malerier. En kunst- og arkitekturopplevelse i ett. ”Abrahams barn” av den iranske fotografen Abbas. Fotoutstilling om de tre religionene kristendom, jødedom og islam, Nobels Fredsenter, Oslo, 5/5-3/12 I samarbeid med MAGNUM fotobyrå i Paris og den iranske fotografen Abbas vil Nobels Fredssenter sette søkelys på den rollen religion spiller både i dialog og konflikt. Nobels Fredssenter har invitert den iranske fotografen Abbas til å lage en unik utstilling hvor han viser bilder fra kristendom, jødedom og islam i en samlet sekvens. Tittelen ”Abrahams barn” er valgt fordi Abraham er en viktig person for både jøder, muslimer og kristne. Dette er en politisk viktig og korrekt utstilling å få med seg. Per Spook – norsk motedesigner i Paris, Nasjonalmuseet for kunst, 13/5-17/9 Per Spooks karriere som motedesigner har vært enestående. Han kom til Paris i 1959, 20 år gammel. Etter praksis i motehusene Dior og Yves Saint Laurent ble han ansatt som sjefsdesigner hos Louis Féraud i 1962. I 1977 åpnet han motehus i eget navn. I årene frem til 1994 presenterte han to haute couture-kolleksjoner hvert år, for tre av dem vant han fransk motes høyeste utmerkelser: Gullsynålen og Gullfingerbølet. For designelskeren, er denne utstillingen årets must. Avgangsutstillingen – Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for visuell Kunst, Stenersenmuseet, 20/5-02/7 Avgangsstudentene vil i år fylle hele museet med sine arbeider, 37 personer i alt. Vi møter en ny generasjon kunstnere som vil gjøre seg bemerket i årene fremover. Alltid en spennende opplevelse og dykk i morgendagens kunstneres ideer og verker. Masterustillingen 2006, Kunstakademiet i Trondheim, NTNU, 7/5-4/6 Dersom du ikke bor i nærheten av Oslo, kan du heller besøke på avgangsutstillingen til kunstakademielevene i Trondheim. De unge nyutdannede kunstnerne viser nyskapende uttrykk innenfor maleri, fotografi installasjon og videokunst. ”Hjertebank” – Ung kubansk kunst, Galleri 3,14 i Bergen, 12/5-11/6 Fikk du ikke med deg denne utstillingen på Stenersenmuseet tidligere i år, kan du nå få muligheten i Bergen. ”Hjertebank” er et samarbeid mellom 3,14 og Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design og kuratert av Andrea Sunder-Plassmann og Sandra Sosa Fernandes. Utstillingen omfatter en gruppe på ni unge kubanske kunstnere. Tapet av troen på kunstens makt til å forandre samfunnet etter det kaotiske nittitallet har ført til en kunstproduksjon som fokuserer på individet og individets behov. Damien Hirst, New Religion, Rogaland Kunstmuseum, Stavanger, 19/4-6/8 New Religion viser de siste arbeidene til den verdenskjente og kontroversielle kunstneren Damien Hirst. I over 40 silketrykk og objekter tematiseres forholdet mellom kunst og tro, en tematikk som har vært til stede i store deler av hans kunstnerskap. På Rogaland Kunstmuseum vil han konfrontere betrakteren med døden og samtidig minne om hvordan tro – på religion, kunst eller vitenskap – holder oss i live, om enn for en stakket stund. Damien Hirst (f. 1965) ble regnet som frontfigur i den kjente bevegelsen YBA (”Unge britiske kunstnere”) og befestet sin posisjon da han mottok den prestisjefulle Turnerprisen i 1995. New Religion er produsert av Paul Stolper Gallery i London og Rogaland Kunstmuseum er første visningssted på utstillingens europaturné. Utstillingshallen Moss Bryggeri, 13/5 – 20/6 og Hovedbygningen Galleri F-15, Moss, 28/5– 20/8 Galleri F 15 fyller 40 år og feirer seg selv med en jubileumsutstilling hvor de har invitert alle som har stilt ut i Prosjektrommet fra 1993 og fram til i dag i det gamle Moss bryggeri. I hovedbygningen på Jeløya stiller de ut utstillingen “Det aller beste” med et utvalg av de beste kunstverkene som er blitt vist gjennom 40 år. Kurator er Siv Hofsvang. 10 www.kunstklubben.no

Far ger i fokus Kjøp Andy Warhols Marilyn-bilder på www.kunstklubben.no

Blåmandag, grønn av misunnelse, gul av sjalusi, en rød tråd, uskyldig hvit, rød av sinne eller ser du svart? Tekst Mette Torstensen Farger assosieres med følelser og sinnstemninger - et faktum du bør ta hensyn til når du skal innrede hjemmet og velge ut kunst til veggene dine. Hvordan du reagerer på de ulike fargene kan være en god tommelfingerregel for dine valg. Fargene er vårt sterkeste signalsystem og den raskeste formen for kommunikasjon. Man ser fargen lenge før man ser formen.

lett lar seg stresse, bør unngå rødt. Den tysk-amerikanske nevrologen og psykiateren Kurt Goldstein så at røde klær kunne utløse spastiske anfall hos epileptikere. Fiolett Fiolett sies å være den mest mystiske og romantiske fargen. Fiolett kan forekomme i nyanser som har samme kjølige effekt som blått, delikat og skjør, mens de dype purpurfiolette nyansene assosieres med makt, rikdom og følelsesmessig styrke. Fiolett skal ha vært den egyptiske dronningen Kleopatras yndlingsfarge, mest fordi det var et dyrt fargestoff. Den dype fiolette tonen er også en åndelig farge, og brukes ofte i liturgien under gravferd, skriftemål og sørgegudstjenester. Den fiolette nyansen i en solnedgang regnes både som en helende og romantisk farge, og den holder søvnløsheten unna. Lilla er fargen for kunstnerisk kreativitet. Lilla er litt innadvendt og kan roe ned en aggressiv hjerneaktivitet. Den kan gjøre oss mer meditative og avslappet, og kan åpne døren til det ukjente der kreativiteten bor.

Den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe (1749 - 1832) ble så opptatt av farger at han skrev ”Goethes fargelære”. Han delte fargene i fire deler: Fysisk, kjemisk, fysiologisk og psykologisk. Goethe mente at mennesket kan føle fargenes virkning på kroppen. Han var ikke den første. De gamle egypternes, kinesernes og indernes vitenskapelige fargepsykologi delte mennesker inn i farger basert på loven om menneskets syvfoldige natur og den syvfoldige inndelingen av solspekteret. De gamle grekerne opplevde regnbuen som en bro mellom mennesker og guder. Farger er verken symboler eller abstraksjoner, de taler direkte til våre følelser uten å måtte gå veien om resonnement eller ettertanke. Vi har alle våre subjektive farger, favorittfarger, som varierer, og vår objektive farge som vi velger ut fra fargens psykologiske egenskaper. Med utgangspunkt i en slik tankegang kan du studere dine tidligere kunstkjøp og investere i nye kunstverk.

Gult Hvis du vil ha et rom å føle deg glad i, bør gult være ditt første valg. Gult gjør hjemmet ditt lysere og friskere samtidig som det blir varmere. Selv om gult regnes for å være den mest vanskelige fargen for øyet å oppfatte, kalles den innsiktsfargen. Gult gir deg både konsentrasjon og stimulerer hukommelsen. Varme og smørgule nyanser skaper lunhet, men blir fargen for sitrongul, virker den ikke frisk, men frastøtende. En myte sier at kunstnere som bruker gult, ofte er i mental ubalanse. Vincent van Goghs gule solsikker eller Paul Gauguins gule Kristus brukes som eksempler.

Blått Blått regnes som den mest attraktive i fargeskalaen. Blå egenskaper er vilje, autoritet, ro, lederskap, effektivitet og konservatisme. Siden fargen var så kostbar og vanskelig å fremstille, fikk den status som edel og guddommelig og ble fargen for kirken, overklassen og de kongelige. Blått har dominert kunsten i århundre. Fra tidlig glasskunst i romanske og gotiske katedraler, til Jomfru Marias blå dronningkappe og landskapsbilder med ”blånende” fjell, moderne kunst med blå enkle flater, blått glass og porselen med blått mønster. I norsk kunsthistorie har blått hatt en spesiell plass fra Fleskum-malerne introduserte Stemningsmaleriet og den blå timen i 1890-årene: Harriet Backers mange blå bilder som ”Interiør i Paris” eller det nærmest guddommelige Harald Sohlbergs ”Vinternatt i Rondane”. Ludvig Karstens ”Blått Kjøkken” eller Lars Hertervigs lysende blå himler står sterkt i den norske blå kunsthistorien.

Grønt Grønt assosieres med livet selv (håpet er lysegrønt). Grønt er beroligende, friskt og avslappende og brukes mye på sykehus. Derfor ble hvilerommet ”The green room” også etablert for at skuespillerne ved engelske teatre skulle få slappe av i grønne omgivelser. Goethe mente at grønt uttrykker sanseglede, mellom gult, den skapende fornuften, og blått, den reflekterende forstanden. Lyse grønne farger sies å bety vekst, mens mørkere grønne farger symboliserer status og rikdom. Bladenes og gressets farge sies å være enda mer beroligende enn blått, den skaper harmoni og er den letteste fargen for øynene å fokusere på. Den kan kombineres med nesten hva som helst, og benyttes derfor i rom der man oppholder seg mye. Toner du ned grønt med hvitt eller sort, blir den en nøytral farge, men blander du den med gult, kan resultatet bli overfriskt. Intens grønn er misunnelsens farge. Tenk på Munchs maleri ”Sjalusi”.

Rødt Rødfargen er den mest energiske av alle farger. Den er krevende og aktiv, sensuell og varm, men symboliserer også kjærlighet, sinne, fare, krig og blod. Rødt er ingen farge man forholder seg likegyldig til. Rød kunst vekker følelser og oppmerksomheten. Munch elsket rødt, Matisse også. Middelalderens altertavle hadde silkekapper som dryppet av rødt. For ikke å snakke om glassvinduene som lyste i guddommelig rødt lys. Ingen annen farge følges av så mange følelsesmessige og symbolske assosiasjoner i det store spennet fra varmt gulrødt til kaldt blårødt. Dyprødt betegner erotikk, rosa står for romantikk, burgunder gir signaler om intimitet, mens den julerøde fargen står for aktivitet og glede. Rødt blandet med gult øker varmen, men også oppmerksomheten. Blandet med blått blir den kald og provoserende. Rødt er også brukt som varselstegn og signaler. Det sies at vi blir 10% sterkere i rødt, at det røde rommet øker diskusjonslysten og at vi spiser raskere i et rødt miljø. Fargepsykologer hevder at personer som

Hvitt/sort Hvitt kan virke sterilt, luftig eller forfriskende, alt avhengig av hvilke farger du bruker sammen med den. Hvitt assosieres med høytidsstunder, og er renhetens farge. Christian Krohgs syke pike eller Fritz Thaulows mange snølandskap er studier i det hvite i kunsten som viser at hvitt sjelden er hvitt, men fargerikt. Sort er det hvites kontrast. Sort er en sofistikert og elegant farge, ofte omgitt av mystikk i motsetning til det hvites uskyldighet og åpenhet. Sort brukes som tilbehørsfarge og sjelden på større flater. Sort sluker nemlig alt av lys. 11 www.kunstklubben.no

Månedens teknikk – lavering på litostein

Jøran Flo – Naturen som tilfluktsrom Tekst Mette Torstensen / Foto fra kunstnerens arkiv

- Det føles nesten blasfemisk å være landskapsmaler. Du formidler kun en liten del av noe stort, mystisk og mektig. Man kan aldri gjenskape opplevelsen av å være i et landskap, men må trekke fra, legge til, forenkle, forvrenge og oppnå et tilnærmet uttrykk. Jøran Flo står over sine to litografier Havblikk og Vårbrud, peker, tenker og forklarer. I de siste 7-8 årene har han jobbet mer og mer med landskapsmotiver. – Laveringsteknikken på litosteinen er perfekt for å gjengi den massive steinstrukturen. Disse to bildene er bygget opp lag på lag for å få det fete preget. Dette er unikt for litografiteknikken, og kan minne om den lagvis oppbygningen i malerier. Havblikk og Vårbrud har 8 steiner bak seg med 8 ulike valører i blått, rødt, grønt og brunt. Fargene bygges opp med opake, dvs. delvis dekkende farger, over en mørk koloritt. I tillegg kommer en forsiktig tegning. Kontrastene blir rene og fine. Som fersk grafiker skyter man fra hofta. Etter hvert vet man hvor det bærer og hvilken stemning du oppnår. I Vårbrud startet jeg med å dekke de hvite snøflekkene med gummiarabic. Deretter spritlaverer jeg steinene for å få laveringseffekten. Spriten løser ikke opp gummien. Feltene er også fysisk blokkert for både farge og etsning. Uoppnåelige rom Havblikk er hentet fra en av Norges mest ugjestemilde områder; Statlandet nærmere bestemt Måløy. Stadlandet ligger noen kilometer til høyre i bildet og litt lenger ute finner man Selje kloster. Vårbrud er hentet fra Erdalen, en sidedal ved Oppstrynsvannet. – Dette er det Gamle Norge; urlandskapet. Vikingene kan når som helst komme seilende. Bildet har en primitiv komposisjon med for- mellom- og bakgrunn. Fjellklossen er det billedhuggeren i meg som har satt inn. Det er sjelden havet ligger så stille som dette. Man står snarer i et interiør enn utendørs. Stillhet som senker seg inne i deg er unik. Sommeren 2004 begynte Jøran og kona arbeidet med et nytt atelier på familiens gård i Oppstryn, ikke langt fra Geiranger. Jøran blir nesten blank i øynene når han snakker om stedet. Her tilbringer han rundt 6 måneder i året med lange økter og hard selvdisiplin. – Stryn er en utømmelig kilde for kunst. Omgivelsene er spektakulære. Venner fra utlandet holder på å svime av. Det er flott i alpene, men de har aldri opplevd en høydeforskjell fra 40 m.o.h. til brearmer på 2000 meters høyde. Man får en slags Manhattanfølelse; himmelen blir en smal stripe mellom fjellene. Atmosfæren er fascinerende. Fra atelieret mitt kan man få blikkontakt med fem klimasoner. Vårbrud er en fjelltopp på 1500 m.o.h. som ligger på nordsiden av Jostedalsbreen og som jeg kan male fra tunet. I dette litografiet har toppen blitt en abstrakt form. Du kan føle et sug oppover. Jeg liker godt slike nesten-abstrakte bilder der et motiv plutselig skyter frem; en aha-opplevelse. Flo ser på det hvitkledde fjellet han har prøvd å bestige: – Den mektige toppen er ikke tilgjengelig og befinner seg i et uoppnåelig rom. Bare se, men ikke røre. Den tanken fyller en med ærefrykt og gjør landskapet mektig og mystisk. Jeg tro mange mennesker har et sug etter å erobre. Jeg griper det utilgjengelige på min måte i bildene mine. Akkurat som menneskers anatomi sitter i hånden, har jeg også landskapsanatomien på netthinnen, og vet hvordan en struktur 1000 meter høyere opp skal gjengis. Flo filosoferer videre rundt den tradisjonelle genren landskap med røtter i

våre nasjonalromantikere fra midten av 1800-tallet. Han var stolt da han besøkte Dressden for noen uker siden og så professor Hans Gudes navn på akademiveggen. I motsetning til nasjonalmalerne som tok med norgeskissene tilbake til atelierene sine i Tyskland, sitter Flo midt oppe i motivet sitt. – Landskapsbilder er en farlig genre. Det er så mange som mener noe om naturen, som vet hvordan det ser ut og opplever landskap som sitt. Jeg vil heller gripe en stemning og de nesten usynelige fargeklangene og unngå det rent deskriptive landskapet. En stemning kan ikke diskuteres. Jakten på visuelle røtter Jøran var vidunderbarnet som kom inn på Statens kunst- og håndverkskole som 17 åring og Statens Kunstakademi to år senere. Etter debuten i 1982 har det blitt over 60 separatutstillinger. – Jeg vokste opp i Stryn i Nordfjord og Nesodden i Oslo. Spranget i naturen var voldsom, noe det tok meg mange reiser i utlandet for å se dette. Jeg måtte også bli ordentlig voksen for å oppdage at det er mer enn hjerte/smerte, mellommenneskelige forhold og erotikk. Det tar tid før man ser skogen for bare mennesker. Flo ler av seg selv. – Huff, jeg høres ut som en romantiker. Du kan si jeg er på rømmen fra dårlige TV-kanaler og billeduttrykk som bombarderer oss. Jeg vil finne mine visuelle røtter. Når jeg står foran motiver som Havblikk og Vårbrud blir jeg slått i bakken av storheten. Som gammel mann kan jeg vandre i de samme landskapene. Slik handler mine landskap både om det monumentale og tidløse. 12

www.kunstklubben.no

tittel; HAVBLIKK teknikk; LITOGRAFI opplag; 150 EKS motivformat; 43x62 CM rammeformat; 65x82,5 CM galleripris inkl ramme; 4.680,

Medlemspris inkl ramme KR 3.902,-

MEDLEMSTILBUD – JØRAN FLO

– Sublime naturskildringer fra en av våre beste landskapsmalere

tittel; VÅRBRUD teknikk; LITOGRAFI opplag; 150 EKS motivformat; 62x43 CM rammeformat; 84x63 CM galleripris inkl ramme; 4.475,

Medlemspris inkl ramme KR 3.738,-

Sølv børstet metall list. 2 cm høy og 2,5 cm. C13 Jøran Flo er født i Oslo i 1962, og vokste opp dels i Oslo og dels i Flo-familiens hjembygd Stryn I Nordfjord. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i tidsrommet 1981-82 og ved Statens Kunstakademi 1982-89, der han studerte grafikk under Guttorm Guttormsgaard og skulptur under Boge Berg og Steinar Kristensen. Han har hatt flere studereiser til Tyskland, Italia, Frankrike og Venezuela. Siden debuten i 1982 har Flo hatt en lang rekke separatutstillinger av grafikk og skulptur, i bl.a. Galleri Bi-Z i Kristiansand, Galleri Unique på Eidsvoll, Galleri Amare i Stavanger, Galleri Skagerak i Tønsberg og Visnes Hotell i Stryn. Blant de mange kollektive utstillingene kan vi nevne mønstringer i Galleri Tegnerforbundet i Oslo, Seljord Kunstforening og Galleri 1814 på Eidsvoll. Jøran Flo er innkjøpt av Nord-Trøndelag Fylkesgalleri, Telemark Fylkesgalleri og Norsk Hydro.

13 www.kunstklubben.no

Nerdrumeleven Aktuell Kunst vil i enkelte utgaver presentere en Nerdrumelev. Svært mange av Nerdrums elever har blitt noen av våre mest anerkjente kunstnere med egne figurative uttrykk.

Nathalie Holland har alltid malt. Noen har kalt henne et russisk vidunderbarn. Hun ler på telefonen fra London, hvor hun jobber med utstillingen Jostling For Position som åpner i 2007. Selv gjennom telefonlinjen hører man et sterkt, reflektert og energisk menneske: – Jeg lærte å lese da jeg var fire år gammel av min bestemor. Jeg satt musestille og kikket i bøker om Leonardo da Vinci, Rafael og Michelangelo i lekegrinden. Min mor var svært ambisiøs på mine vegne hvilket russiske foreldre ofte er. Jeg gikk på tre skoler fra jeg var fem til 18 år; musikkskole, kunstskole og vanlig skole. Jeg ville bli kunstner, min mor ville at jeg skulle bli konsertpianist. Da jeg var 18 satt jeg foten ned og kuttet ut musikkutdannelsen. Fra reklamebyrå til Nerdrum I 1982 giftet Hollands mor seg med en norsk mann. På lasset til Norge fulgte Nathalie som allerede var utdannet figurativ maler fra Russland. – Det første jeg gjorde var å oppsøke kunstavdelingen i en bokhandel. Munch kjente jeg jo til. Jeg kom over en bok om Nerdrum, og ble vanvittig begeistret. Han måtte være professor! Men nei, han var en spesiell kar, en bygdetulling, fikk jeg vite. Husk, dette var 20 år siden. Det var ingen som fattet interesse for Hollands bilder i det norske 1980-talls kunstmiljøet. Hun fikk beskjed om å være mer eksperimentell og droppe det figurative. Så hun startet på Norges Markedshøyskole og fikk en godt betalt jobb i Saatchi & Saatchi. På kveldene malte hun. – Det var helt tilfeldig at jeg kom i lære hos Odd. En russisk kunstner ringte meg og spurte om jeg kunne være tolk når han skulle møte Nerdrum. Under samtalen sa Nerdrum plutselig til meg: ”Er du maler? Du vet hva du snakker om”. Han fikk se arbeidene mine og utbrøt: ”Hva gjør du i reklamebransjen. Du er jo egentlig maler! Et begavet menneske har et stort ansvar for sitt talent” Jeg var ganske sjenert på den tiden, men noe inne i meg sa at dette var mitt livs sjanse. Jeg sa jeg ville satse alt om jeg fikk gå i lære hos han. ”Du kan begynne om en uke, men du må regne med å koke litt kaffe og sånt”, var svaret. Det var helt crazy. Jeg ga alt på båten, sa opp jobben og gikk 100 % inn for dette. Men det føltes så utrolig riktig. Odd er en eminent maler. Jeg lærte mye om stoffelighet og hans lag-på-lag-teknikk. Mest av alt lærte Odd meg hvem jeg er. Han var en katalysator. Etter to år stod jeg på egne ben og gikk tilbake til min egen håndskrift. Selvskading og ekte liv Finansavisen rangerte Holland som en av landets ti best betalte samtidskunstnere i 2002. Da var det tre år siden hun så å si ble oppdaget på nettet av et amerikansk galleri som likte The Bride på hjemmesiden hennes. Maleriet ble sendt over til USA og solgt for 33 000 dollar. I 2004 ble det norske folk virkelig oppmerksom på Holland. Utstillingen Mortification of Self ble først vist i London, senere på Grev Wedels plass Auksjoner i Oslo og vakte sterke reaksjoner. Bildene viste mennesker som skadet seg selv med kniv, en ung kvinne i en liten truse og flunkende nye bryster flankert av to kirurger og en mager ryggakt med sår etter en fettsuging. Kontrasten var stor til bildet av en kvinne som hadde operert bort det ene brystet og en mann som hadde begått selvmord. Holland er kunstneren som tar tak i vår tids problemstillinger og samfunnsdebatter og gir de et ansikt med sitt naturalistiske og figurative uttrykk. Det vakre i bildet lokker deg nærmere. Plutselig skvetter du når du oppdager lidelsen og alvoret Holland egentlig har malt. – Det er ingen nostalgi i bildene mine, men jeg har alltid digget Nerdrums mad max verden. Jeg er et samtidsmenneske som følger med på hva som skjer. Disse temaene utkrystalliserte seg. Men en figurativ maler er også en historieforteller. Jeg lager ikke fabler. Du må vite hva du snakker om. Derfor velger jeg alltid ekte modeller. Jeg dro for eksempel opp til Ullevåls kreftavdelingen for å finne en kvinne som virkelig hadde mistet brystet sitt. Før utstillingen Images From Unlived Lives på Grev Wedel i 2005 leste jeg om Reem Raishy, trebarnsmoren som ble selvmordsbomber. Hva får en mor til å ta en slik avgjørelse? Bildet An ordinary day viser en ung mor sittende på sengen med sin sønn lekende på gulvet. Rundt livet har hun et belte som snart vil sprenge henne og flere andre i luften.

Nathalie Holland – lykke er å være tro mot seg selv Tekst Mette Torstensen / Foto Marcel Lelienhof

- Det klassiske figurative uttrykket er mitt morsmål, min signatur. Det viktigste er likevel hva man har å si og at det er troverdig. Det er irrelevant om fortellingen blir fortalt som video, foto, abstrakt eller figurativt. Jeg elsker både Bjarne Melgaard og Odd Nerdrum fordi jeg tror på det de formidler.

14 www.kunstklubben.no

Mother and child Aktuell Kunsts bilder har også sine historier: – Mother and child er faktisk en reaksjon på utstillingen Mortification of Self. Jeg måtte skape noe vakkert og trygt: Moren som viser barnet sitt verden for første gang og peker på en måke. Hvordan man opplever livet en gang til gjennom barnet sitt. Men det ligger også en fremtid i bildet. Vil moren klare å vise barnet verden? Mor og barn er et skjørt nettverk. – Du er genuint opptatt av mennesket? – Jeg er mest opptatt av hva samtiden gjør med oss og hva vi gjør med samtiden. Det er faktisk dritspennende. Mennesket er det vakreste i verden, særlig mennesker som er et resultat av livet sitt. Som Arne Næss og Thor Heyerdahl. Eller mennesker som lever slik de sier de gjør, og mennesker som takler både sitt eget liv og andres. De imponerer meg. Hva ville min kunst vært uten mennesker? Og hva ville mennesker vært uten hverandre? Veldig få gjør noe bare for sin egen skyld.

MEDLEMSTILBUD – NATHALIE HOLLAND

– Er det noen historier som har preget deg mer enn andre? – Det har vært en tøff prosess, men jeg kan ikke være psykolog, bare fortelle modellens historie. Alle møter har berørt meg, men spesielt imponert er jeg over Andrine Sæther og Ingrid Lorentzen som jeg malte portretter av til Images From Unlived Lives. Deres vilje og dedikasjon til eget talent og forsakelse av et vanlig liv er utrolig. En danser skal formidle en vakker opplevelse. Vi ser derimot aldri alle smertene og bruddskadene i kroppen. Eller da Andrine spilte barnemorderske på scenen hver kveld og kom hjem til sitt nyfødte barn etterpå. Det som har forbløffet meg mest med prosjektet er at ressurssterke og vellykkete mennesker straffer seg selv ved selvskading fordi de ikke er flinke, tynne eller bra nok. Samtidens nevrotiske opptatthet av lykkefølelsen gjør meg tankefull. Ofte måler man seg selv etter andres idealer. Jeg møter gamle kjente som forteller hvor de har reist, giftet seg, fått barn etc. Så spør de hva jeg har gjort. – Jeg har stått på atelieret og malt, svarer jeg og føler meg dønn kjedelig. Men det gjør vi jo alle. Det er ironien. – Så hva er lykke for deg? – Lykke er å være tro mot meg selv. Lykke er ikke å gripe alle sjansene rundt deg, de er det mange av, men å finne hvem du er.

– Vakker grafikk fra en av Norges ti best betalte samtidskunstnere

tittel; SHADOWDANS teknikk; LITOGRAFI opplag; 50 EKS motivformat; 40x35,5 CM rammeformat; 65x58 CM galleripris inkl ramme; KR 5.440,

Medlemspris inkl ramme KR 4.506,--

Se flere bilder av Nathalie Holland på www.kunstklubben.no

Gull blank trelist. 2 cm høy og 4 cm bred. D9

15 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD – NATHALIE HOLLAND

– Vakker grafikk fra en av Norges ti best betalte samtidskunstnere

tittel; MOTHER AND CHILD teknikk; LITOGRAFI opplag; 110 EKS motivformat; 58x42 CM rammeformat; 92x64 CM galleripris inkl ramme; KR 5.840,

Medlemspris inkl ramme KR 4.806,-

Svart matt trelist med blank gylden overflate innerst mot trykket. 2,5 cm høy og 4 cm bred. B59

Nathalie Holland er en kunstner som tar tak i vår tids problemstillinger og samfunnsdebatter og gir de et ansikt i sine svært naturalistiske og figurative bilder. Hun er født i St. Petersburg i Russland og kom til Norge i 1982. Hun har sin utdannelse fra School of Fine Arts i Russland (1978-80) og som elev hos Odd Nerdrum i årene 1990 – 1992. Av utstillinger kan nevnes: Unge Figurative, Fredrikstad Kunstforening (1990), 12 Figurative, Galleri Tonne i Oslo (1992), I de dødes tradisjon, Blomqvist Kunsthandel i Oslo(1993), One person exhibition, Kunsthuset i Oslo (1994), Stipendutstillingen, Kunstnernes Hus i Oslo (1995), Several exhibitions, Galleri Ericson i Oslo (1997), Clair Oliver Fine Arts i Philadelphia (1998), Modern & Contemporery Art Fair, Florida og Boston International Fine Art Show, Boston (1999), Art Miami International 2000, Miami (2000), Art Chicago 2001, Chicago (2001), Separatutstilling, Gruppo Donatello i Firenze (2002), Women by Women på Jenkons Johnson Gallery, San Francisco (2003), Mortification of Self på Gallery 27, London og hos Grev Wedels Plass Auksjoner, Oslo (2004) og Images From Unlived Lives, Grev Wedels Plass Auksjoner, Oslo (2005).

16 www.kunstklubben.no

P å Ve g g e n

Kjetil André

Aamodt

Ingen over og ingen ved siden av. Kjetil André Aamodt har lenge hatt posisjonen som vår store norske idrettshelt. Hans gullmedalje med skadet kne i årets OL i Torino ga han evig plass i den norske folkesjela. Etter å ha slått Hermann Maier med 0,13 sekund og kjørt inn til sin 20. mesterskapsmedalje og 3. OL-gull i super-G, bøyet internasjonal presse seg i støvet og hyllet Aamodt som en levende legende og tidenes mestvinnende mesterskapsalpinist. Så er også Aamodt både den yngste (Albertville 1992) og eldste (Torino 2006) som har vunnet OL-gull i alpint – og det i samme disiplin. Han har fortsatt noen rekorder å jakte på: – Stenmark hadde 86 verdenscupseire, Tomba vant femti ganger – og jeg har foreløpig tjue, fortalte Aamodt på den internasjonale pressekonferansen etter OL-seieren i 2002. Da hadde han ikke vært på pallen på seks år. Lite visste han at han skulle stå på pallen neste OL også. Han håper på minst en sesong til og er et levende bevis på at 93 kilos kropper også kan kjøre fort på ski. Det meste er teknikk ifølge Aamodt. Tekst Mette Torstensen / Foto Scanpix Teknikk har det vært mye av. I familien Aamodt var alpint et familieprosjekt, alle var med i Seterbakken ved Frognerseteren i Oslo. 7 år gammel trente han hver dag – med stoppeklokke. Aamodt ville prøve alt; fotball, håndball, fekting, langrenn, ballett og ishockey. Norge og pappa Finn Aamodt er nok glad for at det ikke ble ballett. Den delen tar Aamodts kone Stine seg av på Den Norske Opera. Aamodt sies å være kledelig beskjeden med begge bena plantet på jord og en intelligent humor. Han påstår å være best motivert på dager det går dårlig. Og det er på dager han har suksess han vurderer å gi seg. Karrieren har gått foran utdannelse og Kjetil mangler fremdeles nynorsk for å smykke seg med artium. Dette har ikke hindret han å være medforfatter til boken Kultur for gull, om hvordan man blir best i idrett og næringslivet. Og med tittelen best følger priser og håndhilsning på statsministeren og kongen: 10. desember 2003 ble Aamodt hedret av Det internasjonale sportsjournalistforbundet (AIPS). Det samme året ble han også kåret til Snill gutt 2003 av Pressefotografenes Klubb. Aamodt foretrekker kunst som premier fremfor pokaler, i alle fall gjør kona Stine det. Han mener idrett er kunst. Det tør vi ikke protestere på. Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk? Jeg er glad i kunst og glad i å se på kunst og de sinnsstemningene det visuelle gir. Et favorittkunstverk er vanskelig. Hvert år gir Oslo kommune bort et litografi til de som har bemerket seg i OL eller VM. Sånne typer premier liker jeg, noe man kan bruke! Mye bedre enn disse mange ganger stygge pokalene. De setter jeg på peishyllen. Etter en stund tar kona Stine de bort, så ser jeg de aldri mer. Stine har forresten mye mer greie på dette enn meg. Familien hennes har mye av Widerberg, far og sønn, som jeg liker. Kjøper jeg kunst, er det oftest til Stine, noe hun har pekt ut som er fint. Det siste var et bilde av to sjiraffer med øynene tett sammen som jeg handlet i Monaco i sommer. Jeg så også en utstilling med Cathrine Knutsens malerier. De syntes jeg var delikate og fine. Det var også en de-

batt rundt henne; Vebjørn Sand uttalte seg negativt om ufaglærte i kunsten. Vanlige folk liker Knutsens bilder vel så mye som f.eks. Sand sine malerier, selv om han sikkert er teknisk dyktigere. Jeg er ikke opptatt av investering. Jeg investerer heller i sjelen og for å pynte opp. Jeg har så mange bilder at flere står i boden. Mange har jeg som sagt fått, så hvis de ikke gir meg noe spesielt, så selger jeg dem gjerne.

Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg? Det må være arkitektur, noe mennesker har bygd. Jo større, jo mer imponerende, men små finesser imponerer meg også. Ingeniører er også kunstnere. Jeg så også en utstilling med Yann Arthus-Bertrand og hans fotoer av jordkloden; Earth From Above. Jeg kjøpte boken hans.

Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert – lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse? 2-3. Dette med navn på kunstnere og verker er litt vanskelig, men jeg er som sagt glad i kunst.

Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve? Jeg har ikke vært i Roma. Der er det masse jeg vil se av historiske opplevelser og arkitektur. Ellers er det jo pyramidene i Egypt og den kinesiske muren. Jeg har heller ikke besøkt Henie Onstad Kunstsenter i Bærum!

Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst? Det lages mye absurde ting, og det liker jeg. Man må frigjøre hodet. Hvis alle hadde gått nakne, og en hadde hatt på seg klær, ville jo den personen vært unormal. Man trenger noen/noe som bryter opp. Alt er likevel relativt; også hva som er kunst og ikke kunst. Jeg hørte en historie om en kunstner som hadde bedt inn en rekke prominente gjester til en åpning av sin utstilling. Lokalet var tomt og timene gikk. Tilslutt gikk folk, ganske irriterte over at de aldri fikk se noe kunst eller at noe skjedde. Dagen etter ble kunstneren spurt i pressen hva som hadde skjedd. Han svarte at folk ikke hadde sett kunstverket; det var jo nettopp et rom med meget utålmodige mennesker. Likevel må all kunst ha en kvalitet. Alle kan stille ut et badekar. Tryllekunst f.eks. har enkle prinsipper, men det er måten triksene utføres på som er avgjørende. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis? Nei. Jeg er ganske åpen og få ting sjokkerer meg. Denne katten en svensk kunstner hadde skåret hodet av etter å ha slått den i hjel på en utstilling i Stockholm for noen år siden var umoralsk. Men på en annen side har man jo utstoppete dyr på veggen. Jeg ser humoren i det meste og spøker med ting. 17 www.kunstklubben.no

Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner? Edvard Munch. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier? Leonardo da Vinci med alle hans konstruksjoner. Og Picasso. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie? Mona Lisa. Uansett kunne jeg selge det og bruke pengene på noe annet. Hva hadde livet vært uten kunst? Veldig kjedelig, og da definerer jeg kunst som alt fra klesdesign til idrett. Det virker kanskje selvhøytidelig å kalle seg kunstner som idrettsutøver, men gode idrettsprestasjoner gir gode opplevelser, slik som kunsten. Idrett blir også kunst dersom man kan bruke en slik definisjon. Det er snakk om en utførelse som gir glede og inntrykk til både utøveren og tilskueren. Man er på utstilling også som idrettsutøver. Opera og ballett regnes som kunst og kultur, så hvorfor ikke alpin og andre grener? Det handler om den gode opplevelsen og underholdning.

Liv Heier – Kvinnekroppen i Kunsthistorisk Kontekst Tekst/Foto Mette Torstensen

Olym

pia

Picass

Le Gr ande

Venus Renoir s kvin Odali fra Urbino ner sque

Ruben

s’ kvin

ner

Venus

fødse

Maria

s beb

udelse

Venus fra M ilo

Venus fra W ild

endor f

Skråblikk

Helt siden debuten på slutten av 1980-tallet har Liv Heier konsentrert seg om kvinnelige aktmotiver. Noen av dem sover. Andre bedriver flyøvelser. Noen venter. Flere ser ut som om de flykter innover i seg selv og bare er. Heiers kvinner tar utgangspunkt i hennes egen kropp. I Aktuell Kunsts to grafiske verk har hun plassert inn to bleke Venus-figurer i abstrakt rom; et geometrisk konstruert og et lik en organisk have. Heiers aktbilder befinner seg dermed et sted mellom tradisjon og modernitet. Kvinnene er tradisjonelle og tro til anatomiens regler gjengitt med forsiktig strek og farge. Det abstraherte og surrealistiske interiøret og stemningen tilhører et moderne formspråk. Heiers bilder har noe forgjengelig over seg. Kvinnene kan like gjerne være minner eller bleke spøkelser i rommene de er satt inn i. For hvor er vi egentlig? Hvem er disse kvinnene? Og hvor lenge vil motivet vare før det sprekker opp, gror igjen eller går i oppløsning? Men med sitt særegne uttrykk har Heier utfordret den tradisjonsrike sjangeren med avbildete kvinnekropper. Kvinnekroppen har kanskje vært det mest brukte motivet opp gjennom kunsthistorien; fra den fromme jomfru Maria til Titians begjærte Venus fra Urbino og Munchs mystiske Madonna. Fordi kvinnen har en formfrodig kropp som appellerer til et kunstnersinn og fordi flertallet av kunstnere har vært menn tiltrukket av en naken kvinne? Det er nok av eksempler på erotiske forhold og skandaler mellom kunstneren og hans modell; kunstneren og hans muse og skjøge. Dessverre har modellyrket ikke akkurat vært moralsk ettertraktet blant kvinner. De erotiske maleriene på Bogstad gård i Oslo har for eksempel svært så maskuline kvinnekropper. Modellen var en mann med løsbryster. Kvinnekroppen har vært nokså uforandret i de siste 2000 årene. I kunstens gjengivelser har den derimot vært gjenstand for utallige kirurgiske grep ettersom idealene til kunstnerne og samtiden har skiftet. Venus fra Willendorf er den første kvinne i kunsten man kjenner til, og en svært frodig fruktbarhetsutgave. Hun måler 11 cm. og er datert til 15.000 - 10.000 f. Kr. Den over 10 000 år yngre antikke kvinnen var 18 www.kunstklubben.no

derimot yppig og ung, en anatomisk kopi av ”det perfekte”, og sensuell med flagrende draperier (i alle fall så flagrende en steinimitasjon tillot). Med Middelalderens kyskhetsidealer fikk den atletiske kvinnen på seg silketunge draperier som så vidt antydet et par bryster. Hun ble from som dagen var lang i utallige Maria- og helgenskikkelser. Først i Renessansen våknet de antikke idealene til liv igjen, men med kunstneren ved roret. Sandro Botticellis Venus Fødsel fra tidlig italiensk Renessanse er vel protoeksempelet på en deformert kvinnekropp som ble oppfattet som samtidens vakreste. Det sies at menn besvimte foran Venus som kom surfende på skjellet sitt, med altfor lang hals og forkrøplete skuldrer. Bottichelli mente at hans Venus var den mest fullkommende kvinnen i historien. Et par århundre senere kom Barokken med idealer som appelsinhud, valker, melkehvit hud og fylde, slik Rubens malte sine voluminøse kvinnekropper. På 1800-tallet fikk kvinnekroppen mange uttrykk; Renoir videreførte Rubens’ frodighet, mens Jean-AugusteDominique Ingres likte Bottichellis plastiske operasjoner og strakk hals og skuldrer til umenneskelige proporsjoner i Le Grande Odalisque fra 1814. Flere menn besvimte. Det ble for vakkert og eksotisk. Det var ikke lenger noen regler for hvordan kvinnen kunne avbildes. Picasso gikk kanskje lengst i sin tolkning. Hans modeller var hans elskerinner. Som debutanter ble de vakkert avbildet, eller så billedskjønt det var mulig å male i et kubistisk formspråk. Når Picasso var lei, ble elskerinnen nærmest dissekert på lerret. Kvinnekroppen i kunsten har vært gjenstand for store diskusjoner i likestillingskampen. Kvinnen har vært objektet. Da Manet stilte ut Olympia i 1863 ble det ramaskrik fra kulturopinionen i Paris. Kvinnen var naken og prostituert. Nå var det kvinnene som besvimte. Lite skjønte man Manets pek; betrakteren ble ubevisst gjort til kikkeren og fikk den prostituerte kundens plass. Liv Heier føyer seg inn i en kunsttradisjon som har eksistert fra kunstens vugge. Kvinnekroppen har vært et motiv til begjær, nytelse, traumer, tilbedelse, provokasjon, uttrykk for samtidens idealer og et sted for lengsler og drømmer.

i et poetisk formspråk fra en av våre fremste kvinnelige kunstnere

tittel; WISPHER teknikk; LITOGRAFI opplag; 95 EKS motivformat; 28x56 CM rammeformat; 82x50 CM galleripris inkl ramme; KR 4.340,

Medlemspris inkl ramme KR 3.646,--

tittel; HUSET I SKOGEN teknikk; LITOGRAFI opplag; 95 EKS motivformat; 28x56 CM rammeformat; 82x50 CM galleripris inkl ramme; KR 4.340,

Medlemspris inkl ramme KR 3.646,--

Sølv trelist med gylden profilert overflate. 3 cm høy og 4,2 cm bred. D4

Helt siden debuten i slutten av 1980-tallet har Liv Heier blitt regnet som en av sin generasjons mest markante malere. Heier er født i 1961 og er bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Siden debuten i Wang Kunsthandel i Oslo i 1989 har hun hatt en lang rekke separatutstillinger, bl.a. i Kunstnerforbundet i Oslo, Hå Gamle Prestegård på Jæren, Galleri Brandstrup i Moss og Oslo og Oslo, og kunstforeningene i Oslo, Bergen og Tromsø. Hennes siste utstilling var i mars i Bærum Kunstforening. Hun har deltatt på en mengde kollektive mønstringer som Høstutstillingen, Østlandsutstillingen og Norske Bilder, senest nå i høst, samt på utstillinger i Stenersenmuseet, Astrup Fearnley Museum for Moderne Kunst og Galleri F 15 i Moss. Heier har deltatt på mange kollektive mønstringer i utlandet, bl.a. i Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland og Zambia. Hun er innkjøpt av Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Astrup Fearnley Museum for Moderne Kunst, Stortinget, Det norske teatret og en rekke andre offentlige og private samlinger.

19 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD – LIV HEIER

– Sensuelle kvinneakter

Bak kulissene

Med direktør Karin Hellandsjø på Henie Onstad Kunstsenter

– Fra Picasso til en 6 meter lang banan Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

- Jeg ønsker først og fremst at Henie Onstad skal være et Kunstsenter og ikke et Kulturhus. På 70-tallet pulserte bygget. Det var her alt det nye skjedde innen norsk kunstliv og musikk, tilsvarende Louisiana i Danmark. Det er en tradisjon vi må ta vare på, men min visjon er å bevare Henie Onstad som en aktiv aktør og sted som viser kunsten i dag med historiske referanser. Dessuten har vi både et lokalt, nasjonalt og et internasjonalt publikum å ta hensyn til. Det er hus med enormt potensial.

en kvinnelig president i USA. Som henne har jeg ingen personlig prestisje i dette, men vil kun det beste for stedet. Jeg vil få liv i huset, ansette unge mennesker som kan drive videre og skape mangfoldet som var Høvikoddens varemerke på 70-tallet. I løpet av året er det tross alt en kvart million mennesker innom. Vi har et fantastisk område med kyststier, en skulpturpark som vi skal forlenge med Veritasparken, St. Hans feiring, barneverksted, omvisninger, Venneforening, ni fantastiske saler som skal fylles med kvalitetsutstillinger, en unik samling, et bibliotek, Sonja Henies premiesamling og 11 filmer hun spilte inn på 40-tallet, samt Bølgen & Moi som har gjort det så bra. Men for lite penger. Målet mitt er å satse mer på turistene. Få i stand brygga og kanskje lage en 2 timers pakke til cruiseturister, leie ut salene og ha flere konserter. Dessuten samarbeider vi med Nasjonalmuseet. Styret vedtok at vi ikke skulle bli med i sammenslåingen. Det tror jeg skaper bedre mangfold.

Aktuell Kunst har fått en kunstprat med Henie Onstad Kunstsenters direktør Karin Hellandsjø og en kikk i en unik kunstperle 15 kilometer utenfor Oslo. Henie Onstad er en stor og viktig halvoffentlig institusjon som får omtrent 15 millioner av stat og kommune i året. Hellandsjø gir oss en innføring i samlingens historie: - Skøyteløperen Sonja Henies interesse for billedkunst startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Paret ønsket etter hvert å gjøre samlingen offentlig. Oslo ble forespurt, men var lunken. Så trådte Bærum inn på scenen. Ordføreren, Johs. Haugeland, kjente Louisiana og så at en liknende institusjon ville være verdifull for Bærum. Donasjonen skulle også omfatte en bygning og et fond som skulle sikre driften. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet i 1968, ble verdien av gaven vurdert til 70 millioner kroner, den inntil da største private donasjon i Norge. Onstad følte et enormt samfunnsansvar, den type ansvar man ofte fant i USA. Dessverre ble innkjøpsfondet brukt opp i løpet av ti år. Unik samling i unikt hus Vi sitter på direktørens kontor. Gardinene er fra 1968 og er like fine. Betongen er håndhugget. Flisene på toalettet originale. Ut av vinduet sees den islagte sjøen. Bygget Henie Onstad vakte internasjonal oppmerksomhet da det stod ferdig. - Det ble utlyst en konkurranse, og de to unge arkitektene Jon Eikvar og Svein-Erik Engebretsen ble engasjert til å tegne museumsbygget. De ønsket å skape en mer ”uttrykksfull” arkitektur. Det ble et spesielt og originalt hus uten en eneste rett vinkel. Opprinnelig ble huset kalt ”Den skapende hånd”, med tre fingre åpne mot naturen som gikk ut fra et sentrum. I 1993 fikk vi Storsalen som dessverre ødela denne planen, og i 2002 kom Galleri Haakens tilbygg. Huset er utrolig dyrt å drifte. Vi er avhengig av billettinntektene, noe som er vanskelig når alle statlige museer har fått fri inngang. Karin Hellandsjø satt seg i direktørsto-

len for litt under to år siden. Hun ble hentet fra Samtidsmuseet hvor hun hadde jobbet i 17 år som førstekonservator og bygget opp samlingen. Det ble et gjensynsmøte med en gammel arbeidsplass fra 1970-årene. - At det ble kunst er tilfeldigheter. Jeg var egentlig utdannet bibliotekar, men følte det ikke var nok. Jeg fulgte derfor forelesninger til arkitektstudentene i Trondheim, og etter hvert kunsthistorie. Til slutt ble det magistergrad om Jacob Weidemann. Mitt spesialområde er norsk etterkrigskunst. - Hva er dine visjoner for Høvikodden om ti år? - Jeg er så gammel at da er jeg nok ikke her. Hellandsjø smiler. - Jeg så tilfeldigvis på den nye TV-serien om 20 www.kunstklubben.no

Høvikodden i hardt vær I 2004 raste debattene om at Henie Onstad manglet en kunstfaglig leder, men organiserte seg med en kunstfaglig komité og en direktør med økonomisk bakgrunn. I tillegg fikk de kritikk for dårlig registreringssystemer av samlingen, at de opptrådte på enkelte utstillinger som et galleri fremfor et museum som de var registrert som på statsbudsjettet, og at det var mye uoppklart i forhold til driftansvaret av bygningen som Haaken Christensen skjenket museet. Sist men ikke minst viste en rapport at det ble solgt bilder fra samlingen for 70 millioner kroner i perioden 1972-1996, de fleste for å dekke akutte regninger. For å få finansiert en takreparasjon og omlegging av terrasse pga lekkasjer, gikk for eksempel 19 verk, deriblant seks av klassikerne, på auksjon i 1972. Det siste bildet som gikk under hammeren var Pierre Bonnards Dessertbord til 1,2 millioner pund (14,6 millioner kroner). Hellandsjø har klart et omdømme å reparere. - Jeg er iallfall en direktør med faglig kompetanse. Det er ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og vise oss som en tung faglig aktør på markedet og synlig i terrenget. Det føler jeg vi beviser nå med vår aktivitetsplan. Dessverre har man tenkt kortsiktig når det gjelder salg av kunst fra samlingen, og solgt flere flotte bilder. Jeg har derfor vernet Sonja og Niels opprinnelige samling så denne ikke kan selges. Ni verker vil likevel bli solgt for å kjøpe inn samtidskunst.

Bak kulissene

Picasso, Leger, Matisse og Filipstadbananen - Oi, denne må vi få gravet ned. Hellandsjø snubler i en ledning på vår omvisning i samlingen. En direktørs hverdag med en relativt liten stab inneholder alt fra å organisere maling av rør til å håndtere millionbeløp i form av en Picasso eller en Miró. Hun peker på et bilde signert Inger Sitter med tittelen Afrika. - Dette var på Sitters siste utstilling på Brandstrup i år, og det eneste figurative. Jeg bare måtte ha det. Det ser ut som et selvportrett, men Sitter sa selv at hun var inspirert av fotoer fra Afrika. Vi beveger oss videre inn i Prismasalene, der den opprinnelige samlingen hang i 1968. Her er gullrekken, eller superdupersamlingen som Hellandsjø betegner den: Ferdinand Léger, Pablo Picasso, Joan Miró, Juan Gris, Jean Dubuffet, Nicolas de Staël, Max Ernst, Jakob Weidemann, Jacques Villon, Asger Jorn, Jens Johannessen og samlingens eldste verk av Pierre Bonnard fra 1912 som ble forsøkt solgt på Christie’s i London. I et hjørne henger Matisses Sitroner fra 1943. - Sonja Henies og Niels Onstads samling er svært personlig og unik i europeisk sammenheng.

Samlingens tre på topp: Pablo Picasso ”Kvinne i lenestol” fra 1941, Henri Matisse ”Sitroner”, og Pierre Bonnard ”Tre ved elven” fra 1912. Sonja hadde god teft, de kjente en rekke kunstnere og fikk hjelp av rådgivere. De opprinnelige 300 verkene som ble donert speiler tiden den ble bygget opp i. Tyngdepunktet lå på 50-årenes kunst fordelt på to hovedpoler: Frankrike og COBRA. Noen kjøp er ganske modige av unge kunstnere som COBRAgruppen, andre er mer safe som Miró og Bonnard. Nordmenn representert i 1968 var kun Jakob Weidemann, Jens Johannessen, Anna Eva Bergmann og Gunnar S. Gundersen. Til sammen inneholder samlingen i dag 3-4000 numre, men mye er papirarbeider. Verdien vil jeg ikke gå ut med. I fremtiden vil alltid deler av samlingen henge oppe. Endeholdeplassen for omvisningen er den nyervervete bananen utenfor Henie Onstad, avduket av Dronningen i år, og godt synlig fra veien, restauranten, sjøsiden og direktørens kontor.

- Bananen sto på taket av Banan-Matthiessens bananmodneri på Filipstad fra 1952 til 1992 og ble et ikon. I forbindelse med Oslos tusenårsjubileum ble den tatt frem. Jeg bare måtte ha den. Den ble laget som en reklame i en tid man ikledde seg objektene man reklamerte for. Det er et flott stykke sveisearbeid, og håndverkeren fikk frie hender. Men den er også utgangspunktet for popkunsten. Den svenske popkunstneren Claes Oldenburg var en diplomatsønn her i Norge og fortalte at denne bananen inspirerte han. Hellandsjø ser smilende opp på bananen som venter på en liten våroppusning. - Jeg må nok rettferdiggjøre at jeg har gjort reklame til kunst. Planen er en popart-utstilling i 2008. Til da håper jeg bananen blir et surrealistisk landemerke.

VERDT VITE Alternativ innramming av foto Kan du tenke deg en alternativ innramming uten den tradisjonelle rammen på fotoet ditt? Et godt tips er en plexiglassinnramming som er en 2-lags montering med et 6 mm. tykt plexi foran og et 4 mm. tykt plexi bak bildet. Tykkelsen på platen foran kan justeres. Et plexi-oppheng-kasse gjør at bildet kommer 2 cm ut fra veggen. Ved montering brukes et 100% klart lim slik at ikke limstrukturen synes. Som all annen foto må du unngå opphenging i sollys. Fotophono i Oslo kan utføre slik innramming.

kvalitetspapir lages fra i dag og som gir lang levetid. Problemet med cellulosen var at limet i massen ikke var syrenøytralt. Ikke før 1980-tallet gikk man over til syrenøytrale limtyper. Når man bruker uttrykket ”syrefritt papir” må det være nøytralt limt med en pH på 7 eller mer.

Hva skal du tenke på når du investerer i kunst? Å investere i kunst er ikke det samme som å kjøpe et aksjepapir. Men det er like vanskelig å lykkes. Det viktigste rådet er å kjøpe kunst du liker. Du skal tross alt se på investeringen. Mest korrekte priser får du hos etablerte kunstkanaler og gallerier, mens privatmarkedet kan være villedende i pris. Det kan også være lurt å rådføre seg med eksperter eller andre kunstsamlere med god teft. Uansett bør man satse på kunst som har vist vilje til å øke i pris. Enkelte unge kunstnere dobler prisen på kunsten sin de første årene etter debuten, andre stiger først i pris etter sin død. Noen eksperter mener man skal unngå å investere i unge kunstnere, men heller satse flere penger på ett stort kort som for eksempel grafikk av Munch. De lærdes strides. Haaken A. Christensens samling er nettopp basert på oppdagelsen av unge kunstnere på 50-60-tallet som har skyhøye priser i dag. Gå på kunstutstillinger der nye talenter vises frem som Avgangsutstillingen til lovende kunststudenter. Man må likevel aldri glemme at en kunstinvestering er den mest langsiktige investeringen man gjør – også for neste generasjon.

Har du bilder rammet inn før 1980-tallet? Hvert år ødelegges grafikk og annen papirkunst for millionbeløp på grunn av feilaktig innramming. Har du kunst som er innrammet i perioden 1900 til ca. 1980 bør en profesjonell foreta ny innramming med syrefritt pasepartout. Papirkunst innrammet før 1800-tallet er faktisk mindre skadet da papirmaterialet var fremstilt av tøyfiller. På slutten av 1800-tallet ble papir av treråvarer og trefiber tatt i bruk. Man var uvitende om de skadelige stoffene som utsatte det innrammede bildet for en nedbrytningsprosess. Bakstykket og passepartout fikk en gulbrun tone, i verste fall også kunstverket. Trefiber inneholder også harpikser og lignin. Ligninet danner kjemiske forbindelser som gjør papiret gult og sprøtt. Etter hvert fant man en metode for å fjerne lignin og harpikser fra tremassen slik at man fikk en ren cellulose; en kjemisk masse som nesten alt 21

www.kunstklubben.no

Ingri Egeberg – med åpen strek og dikt Tekst Mette Torstensen / Foto Trygve Schønfelder Ingri Egeberg er både forfatter og billedkunstner. Aktuell Kunst setter tre av hennes bilder opp på staffeliet sammen med kunstnerens ord. Både ord og strek ser intuitivt enkelt ut. Men det ferdige perfekte resultatet kommer ikke på første forsøk. En kinesisk kaligraf bruker 20 år på å lære sitt fag. Egeberg har jobbet med strek de siste 10 årene.

MEDLEMSTILBUD – INGRID EGEBERG

På staffeliet – kunstneren kommenterer

– Tegningen må skje fort. Hvis man begynner å tvile mister streken sin kraft. For hver tegning ligger det 20 forsøk bak. Jeg er fascinert av energien i det direkte uttrykket, den nære formen tegningen gir. Egeberg bruker av og til modell, men får like ofte impulser av mennesker hun møter eller observerer. Som mange andre kunstnere har hun flere motiver som går igjen: Bæreren som bærer et annet hode eller hoder filtrert inn i hverandre som i serigrafiet Sikker. Dessuten er hun fascinert av det voksne forholdet, par som har en unik tilhørighet etter at den tidlige spenningen har lagt seg. Den type par som deler et liv med annen fordi det er godt og riktig. Individet og samspillet. – Jeg vil ikke si så mye om bildene til Aktuell Kunst. Tekstene og bildene skal være åpne – med vilje. For mange føringer binder verkene. Et bilde oppstår egentlig først når det møter en betrakter og får en tolkning. Jeg sender noe ut som får nytt liv i rommet mellom brukeren og motivet. Men dette rommet er også i stadig forandring. Bildet er det samme, men brukeren forandrer seg. Hver dag er ny for et mennesket, og dermed blir bildet også nytt for hver dag. I mange år jobbet Egeberg som illustratør. Da kom naturligvis teksten først og bildet som nummer to. I dag er det motsatt: – Nå spør jeg meg selv hvorfor jeg laget akkurat det bildet? Slik fødes en tekst. Jeg lurer veldig på hva folka mine holder på med, hva de observerer og hva som gjør at de får akkurat dette uttrykket? Enkelte motiver tegner jeg flere ganger, men så oppstår det uttrykk som forbauser meg. Særlig i Sikker lurer jeg svært på hva som foregår inne i disse rare hodene. Figurene i Ser står og observerer og vokser ut av samme kropp. Hva ser de på? Ofte begynner diktene mine å leve sitt eget liv, og trenger ikke alltid lenger bilde. Diktet til bildet Men nesten er derimot sterkt knyttet til motivet, og mer fortellende og selvbiografisk. Mange tror kvinnen holder en livmor i hendene, andre tror det er fugl. For meg er det en liten hest. Kvinnen er kunstneren som etter en kreativ prosess sender noe ut til en mottaker. Jeg opplever ikke at jeg mister verkene mine. Kunsten får nytt liv når det møter deg som betrakter. 22 www.kunstklubben.no

tittel; MEN NESTEN teknikk; SERIGRAFI opplag; 25 EKS motivformat; 70x50 CM rammeformat; 78x56,5 CM galleripris inkl ramme; KR 4.540,

Medlemspris inkl ramme KR 3.756,-

Men nesten Jeg sender signaler ut i verden Gir dem vinger Gir dem form Men nesten umerkelig vender de tilbake

De slår seg ned i mine rom Med ønsker jeg ikke kjenner Jeg gir dem nye farger før de sendes ut igjen Og nesten umerkelig blir borte

Matt svart metall list. 2,5 cm høy og 1 cm bred. B22

– Mesterlig strek

med individet og menneskelig samspill som tema

tittel; SER teknikk; SERIGRAFI opplag; 37 EKS motivformat; 50x35 CM rammeformat; 62x45,5 CM galleripris inkl ramme; KR. 3.290,

tittel; SIKKER teknikk; SERIGRAFI opplag; 25 EKS motivformat; 50x70 CM rammeformat; 59x76,5 CM galleripris inkl ramme; 4.540,

Ser Ser Kråkene fly over byen Ser dagen Samle papptallerkner Fra tepper i parken Ser tiden Legge halen til rette og Myse mot Nattens jakt

Sikker De stanset på hjørnet Tok frem alle sanser og Brukte dem sylskarpt For å være helt sikker på At hun var den Hun ga seg ut for å være Verken mer Eller mindre

Medlemspris inkl ramme KR 2.731,-

Medlemspris inkl ramme KR 3.756,-

Ingri Egeberg er født på Hamar i 1951, men bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen i perioden 1970-73. Siden debuten i 1976 har hun hatt over 50 separatutstillinger over store deler av landet, bl.a. i Galleri Tegnerforbundet, Allmenningen Galleri i Bergen, Galleri Oksen, Hå gamle prestegård, Galleri Norske Grafikere i Oslo, Nord-Trøndelag fylkesgalleri, Bergen Kunsthall og Alta / Trondheim / Haugesund / Ålesund / Steinkjer / Harstad kunstforeninger. Hun har deltatt på en mengde kollektive utstillinger over hele landet, innbefattet Høstutstillingen, Norske Bilder og flere landsdelsutstillinger. Egeberg arbeider parallelt som billedkunstner og forfatter, og ble i 1986 belønnet med Kulturdepartementets billedbokpris og mottok Grafillsølv for Årets Vakreste Billedbok i 1999. Hun har 23 ulike bokutgivelser bak seg, deriblant den Bragepris-nominerte Hvis Åshild hadde vært her (1994). Hun har også laget to tegnefilmer, den foreløpig siste er Erin Skrivejente (1998), og en barneTV-serie. Egeberg har hatt flere utsmykningsoppdrag, og er innkjøpt av mange offentlige samlinger, deriblant Riksgalleriet, Nasjonalgalleriet, Stortinget, Norsk Kulturråd, Bergen Billedgalleri, Lillehammer Kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Ciurlionis Museum of Modern Art. Medlem av Norske Billedkunstnere, Tegnerforbundet, Norske Grafikere, og Norske Barne- og ungdomsbokforfattere.

23 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD – MIHAIL CHEMIAKIN

Kunst fra utlandet

Mihail Chemiakin – en moderne renessansekunstner Tekst Mette Torstensen / Foto Vadim Piskaryov

Mihail Chemiakin er kjent som kunstneren – en ekte renessansestørrelse i år 2006. Han blir omtalt som poet, musiker, skulptør, vitenskapsmann, filosof og folkehelt. Hans historie er en like utrolig lesning som hans surrealistiske og humoristiske kunst. Mihail Chemiakin ble født i Moskva i 1943, men vokste opp i et okkupert Øst-Tyskland. Som ung viste han kunstneriske evner og i 1957 dro han tilbake til Sovjetunionen og Leningrad for å starte på Special High School of the Repin Academy of Art. Et kommunistisk Sovjetunionen godtok overhode ikke hans tilknytning til Sosialrealisme, og han ble straks utvist. Ikke nok med det, hans ideologi og kunstverk som brøt med normene for riktig kunst i Sovjet, ga staten grunn til å legge han inn på en mentalinstitusjon. Behandlingen var egentlig tortur på et asyl; en standard prosedyre for å hanskes med rebeller i det kommunistiske Sovjet. Merket på kroppen grunnla Chemiakin i 1967 St. Petersburg Group og utviklet en filosofi om Metaphysical Synthesism. Den opposisjonelle ideologien ville skape en ny form for ikon-maleri som var basert på studiet av religiøs kunst fra alle tider og fra alle folkeslag. I tillegg var Chemiakin aktiv i byens teatermiljø. Han designet bl.a. hele produksjonen til Shostakovichs operabouffe The Nose, men som alle involverte var klar over, ble hele produksjonen stengt rett etter premieren av byens autoriteter. Myndighetene glemte ikke Chemiakin så lett. Etter et mislykket fluktforsøk i 1971 ble han deportert fra moderlandet USSR. Reisen i eksil gikk først til Frankrike i ti år, senere til New York i 1981. I Paris ble endelig hans intellekt forstått og arbeidene anerkjente. Franske diplomater klarte å smugle ut mange av hans malerier fra Russland. Under sitt opphold i Paris klarte han også å få utgitt Apollon-77, en almanakk med post-Stalinistisk kunst, poesi og fotografier. I tillegg fikk han spilt inn og publisert den første platen til gypsi sangerne Vladimir Poliakoff og Aliocha Dmitrievich. Han fortsatte å publisere bøker og musikk av ukjente kunstnere under navnet Apollon Art Research Foundation. Chemiakin gjenforening med det postkommunistiske Russland skjedde i 1989 i forbindelse med hans første utstilling. Han fortsatte å stille ut i hjemlandet og laget fire dedikerte monumenter i St. Petersburg: til Peter the Great, til Victims of Political Repressions, til Architects and Builders of St. Petersburg, og til mayor M. Manevich. Monumentet Cybele: Goddess of Fertility dukket opp i New Yorks SoHo, og i 1998 ble hans monument til ære for Casanova reist i Venezia. Monumenter signert Chemiakin poppet opp verden over: Dialogue between Plato and Socrates på Hofstra University i New York og Children – Victims of the Sins of Adults i Moskvas historiske senter. Chemiakin er kjent for å ha en vitenskapelig tilnærmelse til kunst, og fra tidlig i karrieren har han brukt hundrevis av timer på å granske visuelle objekter. Hans leting etter den optimale universelle kunst for alle tider og til alle mennesker, utviklet seg til en samling bestående av millioner med bilder organisert i tekniske, historiske og filosofiske kategorier. For denne vitenskapelige innsatsen mottok han fem Honorary Doctorates, og samlingen danner grunnlaget for hans Institute of the Philosophy and Psychology of Art. I dag er Chemiakin amerikansk statsborger og bosatt i New York. Trolig tar han seg en drink på Manhattan akkurat nå.

tittel; UTEN TITTEL – MEDIUM teknikk; LITOGRAFI opplag; 225 EKS motivformat; 57x45 CM rammeformat; 87x67,5 CM galleripris inkl ramme; KR 6.160,

Medlemspris inkl ramme KR 5.094,-

Oksidert mørkegrå trelist. 3,5 cm høy og 4 cm bred. C48

24 www.kunstklubben.no

– Unik mulighet fra en av Sovjets opprørere

tittel; UTEN TITTEL – STORT teknikk; LITOGRAFI opplag; 225 EKS motivformat; 64x100 CM rammeformat; 89,5x122 CM galleripris inkl ramme; KR 7.265,-

Medlemspris inkl ramme KR 6.039,-

Etter sitt gjennombrudd i 1980-årene, har Chemiakin blitt kjøpt inn av institusjoner verden over; fra Metropolitan Museum of Art i New York til State Russian Museum i St. Petersburg, Sao Paolo Museum of Art i Brazil, Museum of Modern Art of the City of Paris og t.o.m. Tel Aviv Museum. I 2001 sto Chemiakins første ballettproduksjon premiere klar, Nøtteknekkeren, rett over gaten der han hadde sin første teaterproduksjon 34 år tidligere før han ble sendt i eksil.

25 www.kunstklubben.no

KUNSTKLUBBEN

Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får den beste kunsten til de beste prisene. Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. Medlemskontingent er kr 450 pr. år og inkluderer: – ett år abonnement på det spennende kunstmagasinet AKTUELL KUNST med eksklusive kunsttilbud og 28 sider spekket med kunststoff, intervjuer, kunstnerpresentasjoner og kulturpersonligheter. – tilgang til eksklusiv kunst før alle andre. – fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST. – 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet. – rask og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning. – delta i ett spennende klubbkonsept som er under oppbygging og kontinuerlig videreutvikling. – invitasjoner til spennende arrangementer og kunstnertreff. – innpass i Norges mest spennende kunstmiljø. Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn og til det sies opp skriftlig. Som medlem har du ingen avbestillingsplikt eller minstekjøp. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet AKTUELL KUNST eller på www.kunstklubben.no. Du kan få din bestilling tilsendt godt emballert som postoppkrav eller hente kunsten selv gratis i vårt Galleri Aktuell Kunst (Maridalsveien 33p) i Oslo. I vårt galleri har vi dessuten et svært godt utvalg av rammer og grafikk til medlemspriser. Bli medlem? Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben? Dersom du melder deg inn før 1. juli betaler du kun kr 300 for et års medlemskap. Du sparer altså 33 %. Meld deg inn ved å sende oss innstikket i bladet eller en mail til: galleri@kunstklubben.no Vil du verve noen til Kunstklubben? Verver du før 1. juli, vil de du verver betale kun kr 300 i medlemskontingent (kr. 450 etter 1. juli). Den du verver må ha godkjent vervingen. Du kan ikke verve fra egen husstand eller samme person flere ganger. Den vervede vil motta giro for innbetaling og magasinet AKTUELL KUNST. Dersom du verver 3 nye medlemmer mottar du vervepremien gratis og fritt tilsendt. Verver du to, koster bildet kr 300, verver du én koster det kr 600. Månedens vervepremie er et signert og nummerert litografi av Anne Kristin Ferking til en verdi av kr 1200.Vervepremien sendes deg når den (de) vervede har betalt medlemskontinentet. Send inn verving via kupongen i midten av bladet, på e-mail galleri@kunstklubben.no, eller gå inn på www.kunstklubben.no.

Frans Widerberg er dessverre utsolgt, vi beklager til alle medlemmene som ikke fikk kjøpt bildet.

26 www.kunstklubben.no

ANNE KRISTIN FERKING tittel;FORSIKTIG MØTE teknikk; LINOSNITT opplag; 80 EKS motivformat; 35x14 CM galleripris 1.200,-

Medlemsnytt Alle kunstklubbens medlemmer kan nå logge seg inn på våre nye nettsider. For å få tilsendt brukernavn og passord skriv en mail til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt kundenummer og navn hos Kunstklubben. Logg deg på vår nettside inn på 1-2-3: 1. Gå inn på www.kunstklubben.no 2. Skriv inn ditt brukernavn (kundenummer) på e-post feltet og passord på feltet under i ruten øverst i høyre hjørnet. 3. Klikk på logg inn og du er inne på din side. Her kan du endre passord, oppdatere personlige opplysninger, bestille kunst i nettgalleriet eller fra Aktuell Kunst, ramme inn bildene dine, lese om kunst og delta på kunstauksjoner.

Logg inn på Din Side

Kunstklubben ønsker alle sine medlemmer velkommen til Galleri Aktuell Kunst i Maridalsveien 33 P på Alexander Kiellandsplass Du kan få en kopp nybrygget kaffe mens du leter etter akkurat det bildet du er på jakt etter. Vårt nyombygde galleri kan tilby: 1. Et av Norges største grafikkutvalg, med kunstnernes aller siste motiver, samt bilder tilbake til 60- og 70-årene. Ønsker du å se bildene fra dette bladet, er det bare å komme innom. Eller er det bilder fra tidligere utgivelser av Aktuell Kunst du har lyst på? 2. Ny stor flatskjerm der du lett kan orientere deg og lete blant tusenvis av motiver fra Norges beste kunstnere i skuffene våre, gjerne med veiledning av oss. 3. Et variert rammeverksted som legger vekt på rask levering, tradisjonelt håndverk, kvalitetsmaterialer, gode priser og ramme tilpasset ditt spesielle bildet. 4. Er du på jakt etter den spesielle kunstgave? Du kan også kjøpe gavekort på kunst hos oss i alle prisklasser. Den som mottar gavekortet vil få dine medlemsrabatter på kunsten de velger ut. 5. Vil du spare portoutgiften og kanskje velge ramme selv? Bildene du bestiller i Aktuell Kunst kan du hente hos oss.

Vårkveld hos Kunstklubben tirsdag 23. mai kl. 19. Jøran Flo er tremenningen til Tore André og Jostein Flo, men vi skal snakke om alt annet enn fotball: Livet på landet kontra i byen, livets highlights, fra hjerte og smerte til naturopplevelser, mytologi, det vakre og ikke minst kunst og Flos atelier på Stryn. Kunstklubben og Aktuell Kunst inviterer til vårkveld og kunstnersamtale med Jøran Flo og vår kunsthistoriker Mette i våre lokaler i Maridalsveien 33 med vin i glassene.

Våre nye åpningstider er: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16. Lørdag & søndag holder vi stengt.

Alle som kommer innom vil være med i trekningen av et trykk av Flo. Eller ønsker du en personlig hilsen på landskapet du kjøper fra Flo i dette nummeret av Aktuell Kunst? Han signerer ditt bilde mens du venter. Kom innom for et møte med kunstneren bak landskapet.

Ønsker du en komplett samling av Aktuell Kunst i det nye designet? Skriv en mail til galleri@kunstklubben.no, og vi sender deg bladene du mangler i 2006. A KT U E L L

KUNST løssalg kr 66,-

N R 2 2 0 0 6 53 Å RGA N G

månedens kunstner

– elling reitan

eksklusive kunsttilbud til deg – elling reitan runi langum dagfinn knudsen jan brænde fredrik qvale bjarne melgaard

bak kulissene – trond giske

Vi benytter samtidig muligheten til våropprydning, slik at våre medlemmer kan gjøre et kunstkupp på innrammete bilder. Send gjerne en påmelding til galleri@kunstklubben.no

: DM N > E E

DNGLM G K , + ) ) / ., y K@: G @

e¶llZe` dk //%&

Vi ønsker deg vel møtt til en samtale om kunst med en av våre fremste landskapsmalere.

f g^]^gl dnglmg^k

Æ ?kZgl Pb]^k[^k`

Klubbtilbud

^dldenlbo^ dnglmmbe[n] mbe ]^` Æ Gb\h Pb]^k[^k` Æ ;c k` MahkaZeel] mmbk Æ @k^m^ Lm^gfZkd Æ He^ ;n^g`^m Æ §bobg] Chk_Ze] Æ Nggb :ld^eZg]

;Zd dnebll^g^ Æ Lng^ Ghk]`k^g

27 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD – SVERRE KOREN BJERTNÆS

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

A AV VA AN NT TG GA AR RD D II S SM ME E – Urbane motiver fra enn av våre mest markante, dyktige og fremadstormende unge kunstnere Sverre Koren Bjertnæs er tredje kunstner ut i vår spalte Avantgardisme. Her kan du kjøpe og møte kunst som provoserer, befinner seg litt på siden av ”god smak” og kunst som krever mer av betrakteren. Claude Monet, Paul Cezanne og Pablo Picasso ble av sin samtid sett på som avantgardister og outsidere. Det er utrolig å tenke på for oss i dag. Det er nettopp avantgardistene som driver kunsthistorien fremover.

tittel; BACK ON BOOGISTREET teknikk; SERIGRAFI opplag; 120 EKS motivformat; 61,5 x 62 CM rammeformat; 77,5 x 77,5 CM galleripris inkl ramme; KR 5.535,- Medlemspris inkl ramme KR 4.572,-

Brun blank metall list. 2,5 cm høy og 1 cm bred. B22

Sverre Koren Bjertnæs – fra hengslete ungdom og lekende barn til rus- og identitetsproblematikk Sammen med et knippe andre malere har Sverre Koren Bjertnæs (f. 1973) klart det ”umulige”: Å få det figurative maleriet på banen igjen i et Norge som var sørgelig preget av lite kreative Nerdrum-kopister. Høsten 2005 utpekte Anders Jahres Kulturprisvinner Håkon Bleken Bjertnæs som ”juniorprisvinner”. Jahrepris-vinnerne skal etter reglene utpeke hver sin ”juniorprisvinner” – et lovende yngre talent som får kr. 100 000 med deres anbefaling. I løpet av de 6 årene som har gått siden Bjertnæs gikk ut fra Statens kunstakademi, har han rukket å skape seg et solid kunstnerisk navn og en Mastergrad ved Dutch Art Institute i Nederland. Ting har skjedd fort og prisen på kunsten hans har økt like raskt. I en alder av 16 år ble han Odd Nerdrums elev, og tre år senere kom han inn på Akademiet. Bjertnæs’ tidlige arbeider var typisk for Nerdrum-skolen. I akademitiden arbeidet han seg mot en mer fotorealistisk malemåte. Deretter fortsatte ferden med å skrelle bort alle overflødige elementer. I 1997 flyttet han inn til vår siste nummers Avantgardist; Unni Askeland, og brukte døtrene hennes som modeller. Hans første separatutstilling var i Bjarne Melgaards galleri Norsk Anarkistisk Fraksjon (NAF) i 2000. Motivene var allerede den gang barn og tenåringer som kikket rett frem på tilskueren i en briljant malerteknikk. Anders Eiebakke skrev til hans separatutstilling i UKS i 2002: – Bjertnæs har tatt på seg oppgaven som tenåringsflokkens bildekronikør, en maler som tar jenter i puberteten dønn alvorlig som enkeltindivider. Fra disse straight-forward figurene mot monokrome bakgrunner har Bjertnæs tatt en helomvending for mange. Back on Boogiestreet er hentet fra et maleri med samme navn på hans siste utstilling Inkognito på Blomqvist kunsthandel i 2004. Tittelen er faktisk ingen referanse til Shanghai der de visuelle inntrykkene og forvrengte fargefyrverkeriet kommer fra, men til en sang av Leonard Cohen. Selv sier han om bildet: – Jeg viser glorifiseringen av rus, men det er ingen glorifisering av rus og kreativitet. Jeg tror det er sjelden at rus gir en slik positiv kraft.