Aktuell Kunst 07/2006

A KT U E L L

KUNST løssalg kr 66,-

N R 7 2 0 0 6 53 Å RGA N G

IBSEN I FOKUS NYHETER: Morten Krogvold og Tone Dietrichson

Vi inviterer på Ibsenkveld med film fra Tone Dietrichson

På veggen: Leder for Ibsenåret 2006 Bentein Baardson

og foredrag med

Bli med vår journalist til Per Gynt gaarden på Vinstra Møt Hans Normann Dahl i trykkeriet

Morten Krogvold!

Nye bilder fra Jørgen Holen, Örjan Righard og Pia Myrvold Baksiden: John Søraune – Lyriske landskap i en særegen trykketeknikk

Leder

Innhold Kunsttilbud

Kjære medlem, Henrik Ibsen er et av de største navnene i verdenslitteraturen, og en nasjonal helt.

Etter Shakespeare er Ibsen verdens mest spilte dramatiker, med til sammen 26 dramaer og én diktsamling på samvittigheten. I år er det 100 år siden Ibsen døde, og 2006 er Ibsenåret i Norge. Som et ledd i denne storstilte feiringen og arrangementsrekken finner man kunstutstillingen En visuell reise i indre landskap – Fire norske kunstnere møter Henrik Ibsen med kunstnerne Gro Jarto, Morten Krogvold, Tone Dietrichson og Håkon Bleken. Utstillingen åpnet på Sølvberget i Stavanger kulturhus i april, og høstet senere stor applaus på Trygve Lie Gallery i New York.

I august vises utstillingen i Oslo rådhus i forbindelse med den XI internasjonale Ibsen-konferansen.

I dette nummeret av Aktuell Kunst presenterer vi to av utstillingens kunstnere: Morten Krogvold og Tone Dietrichson. Den 12. oktober kan du også møte kunstnerne i forbindelse med en kunstnerkveld hos oss i Maridalsveien.

Krogvold er en kjent foredragsholder og Dietrichson vil vise sin fantastisk vakre Ibsen-film fra Vildanden. Vi ønsker deg som medlem, samt en ledsager, velkommen! På medlemssidene bakerst i bladet kan du lese mer om månedens medlemstilbud.

Vi kjenner alle til Peer Gynt og hans viltre sprell – vår journalist har tatt turen opp Gudbrandsdalen til Per Gynt gaarden. I Bak kulissene vil du møte Christian Mikkel Dobloug som i 2002 arvet gården hvor Ibsens inspirasjonskilde til Peer Gynt levde på midten av 1700-tallet. Etter fire år med rehabilitering har gården fått tilbake sitt majestetiske preg.

På baksiden av bladet har også Aktuell Kunst tatt opp en gammel tradisjon fra 1950- og 60-årene med dykk i skattekammeret. Her vil du i enkelte numre finne godbiter og ”bestselgere” fra eldre utgivelser.

Et tips til deg er å besøke vårt kunstsenter på www.kunstklubben.no. Her vil du finne hovedartiklene fra Aktuell Kunst, samt bildene fra bladene med motivkommentarer og kunstnernes kommentar. I tillegg kan du slå opp det meste du lurer på innen kunst, eller bli inspirert av vår museumsguide fra hele verden.

Jevnlig vil vi legge ut nye kunsttips, utstillingstips og kunsthistoriens mesterverk.

5-7

Morten Krogvold – fotografier

9-11

Tone Dietrichson – litografier

16-17

Hans Normann Dahl – litografier

20-21

Jørgen Holen – litografier

22-23

Pia Myrvold – litografier

25

Örjan Righard – litografier

28

John Søraune – etsninger

Reportasjer

Ha et fortsatt godt Ibsenår!

Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

3

Månedens kunstner: Morten Krogvold – Det vakre er det levde liv; det som er angrepet, tært og slipt

8

Ibsenkunstneren: Tone Dietrichson – Vildanden er en skrift som vokser parallelt med den innsikt du selv lærer

13

På veggen: – Leder for Ibsenåret 2006: Bentein Baardson

15

Månedens teknikk: I grafikkverkstedet Hans Normann Dahl – Man må ta vare på tilfeldighetene!

18

Bak kulissene: Morten Dobloug – I Peer Gynts rike

20

Månedens kolorist: Jørgen Holen – Med farger som utgangspunkt

22

På staffeliet: Pia Myrvold – Internasjonal multikunstner uten merkelapp

24

Kunst fra utlandet: Örjan Righard – Å krone de svake øyeblikkene og det vanlige mennesket

28

Dykk i skattekammeret: John Søraune – Lyriske landskap i en særegen trykketeknikk

AKTUELL KUNST 7:2006 53. årgang Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner Abonnementet løper til det sies opp skriftlig Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen Faglig redaktør / tekst: Mette Torstensen Kunst / kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir Grafisk ansvarlig: Anne Krog Redaksjon / ekspedisjon: Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Bestillingstelefon: 22 99 54 24 Telefax: 22 99 54 25 Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Web: www.kunstklubben.no

Layout / trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag A. Ivarsøy Forsidebilde: Morten Krogvold / Gro Jarto Galleri Aktuell Kunst Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Telefon: 22 99 54 24

Faste spalter

Åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 Fredag 9-16 Lørdag og søndag stengt – Benytt vårt nettgallereri

www.kunstklubben.no

14

Spotlight: 10 MÅ SE AV IBSEN – høsten 2006 Visste du at….Ibsen…

26-27

Kunstklubbsidene: Medlemsfordeler, Medlemsnytt, Ibsenkveld

månedens kunstner – Mine bilder består minst av alt av et klikk.

De er et resultat av flere års informasjon, konsentrasjon og tanker. Jeg er alltid spent på hvordan det blir. Det er ikke virkeligheten jeg fotograferer, men min måte å se verden på, akkurat som en maler. Forskjellen er at jeg maler med lyset og kjemikaler og skaper temperaturer i sort/hvitt. 50 % skjer i mørkerommet. Selve fotograferingen kan sammenlignes med de siste fem kilometerne på 5-mila. Det er et helvete, med frysing, sult og tørst og kanskje 16 timers dager med én vannflaske. Mørkerommet er som restitusjonen i badstuen etter løpet, der jeg kan kose meg med et glass rødvin.

Morten Krogvold – Det vakre er det levde liv; det som er angrepet, tært og slipt Tekst Mette Torstensen / Foto Morten Krogvold / Paal Anders Thunæs Morten Krogvold trenger ikke å fores med spørsmål.

En av Norges mest kjente fotografer vet nøyaktig hva han vil snakke om, der vi sitter i hagen i kunstnerboligen på Bøler i Oslo, som han overtok etter billedhuggeren Fritz Røed i 1990. På bordet surrer en hissig veps over melon og eplesaft i keramikk fra Positano i Italia, og slipper til stadighet unna døden i Krogvolds kjøkkenhåndkle. Men det forstyrrer ikke Krogvold. Han fascinerer og trollbinder med sin kunnskap om europeisk kultur og betraktninger på livet og kunsten. Det er bare å holde tunga rett i munnen og henge med på den imponerende assosiasjonsrekken. På to timer har vi vært innom flere temaer innen kunst og kultur enn hva norsk presse har skrevet om det siste året. Nettopp det opprører Krogvold. For som han presiserer: – Andre må ha fem om dagen av frukt, jeg må ha fem om dagen inn her.

Han peker på pannen sin, og fortsetter samtalen og vepsejakten med stor glød:

– Jeg avskyr vår tids glatte underholdning og gladkunst. Jeg blir mest trist av et gladmaleri, og glad av langsomme satser av Gustav Mahler. Og jeg avskyr trender. Trend er alltid passé, alltid en toer. Det er dessuten ingen kunst som provoserer meg lenger. Det er hundre år siden Duchamp plasserte et urinal på en utstilling. Konseptkunsten i dag blir kun etterligninger. Innen foto skal for eksempel alt være konseptuelt, og får innpass som kunst selv om bestemoren din kunne ha tatt bildene. Dagens kunstnere får alt servert på sølvfat.

Men jeg syntes synd på dem siden de blir styrt inn i et formspråk de ikke alltid velger selv. For 30 år siden sloss kunstnerne kompromissløst her i landet. Jeg bruker å si på foredragene mine at Mozart avsluttet nok ikke sitt Requiem for å hente barna i barnehagen.Vår tid kan aldri fostre en Erik Bye. Forbruker av høykultur og motstander av norsk kulturpolitikk Krogvold understreker at folk ikke er dumme, og at mange velger såkalt lavkultur fordi de ikke vet om annet, eller hvor de skal finne det. Han for www.kunstklubben.no

teller historier om norske ledere i næringslivet som ikke kan gjøre rede for Jostein Gaarder og Molière når de møter internasjonale forbindelser, og at det ikke kan stikkes under en stol at Jan Garbarek går lenger inn i musikken enn Rune Rudberg.

– Jeg elsker europeisk kultur og må til Roma 3-4 ganger i året. Det er trist med det norske kunstmiljøet. For det første er det et usjenerøst kunstmiljø her, og noen få bestemmer hvordan tingene skal gjøres. Det at man er livredd for å bli tatt for å være gammel og konservativ, avsporer hele kunstdebatten. I litteraturen er for eksempel Halvbroren av Lars Saabye Christensen i en tradisjonell fortellerteknikk kåret til en av våre beste romaner. Det er bare i billedkunsten man må ha stadig fornyelse, og det tradisjonelle er tabu. Jeg er lite opptatt av fornyelse, men fortsettelse. Jeg er altså ikke redd for å kopiere meg selv. Hvis du kan skape kunst som folk gjenkjenner uten en signatur, da har du kommet langt.

Krogvold tar en kaffeslurk og løper for å ta en telefon under de afrikanske maskene og bildet av

prinsesse Märtha Louise, før han setter seg igjen.

– For det andre skriver media alt for lite om kunst. Det er strafferunde å være norsk.

Programmet mitt Ansikt til Ansikt er det eneste kulturprogrammet i prime time på NRK. Når sluttet NRK å være kulturkanal? Vi er en skinasjon, ikke en kulturnasjon. Behandlingen av Munchmuseet er en hån, og på Nasjonalgalleriet var det 35 grader i sommer! Folk vil ha kvalitet hvis de fikk det presentert skikkelig. Jeg sa til min datter at de lærte lite om kultur på skolen. Hun svarte: Du overdriver, vi lærer ingenting. For et par år siden satt jeg i en komité med Kristin Clemet.

Tidligere skulle elevene lære om tre store kunstnere. Nå er tanken: Ingen nevnt, ingen glemt. Hva gir du meg?

Krogvold slår oppgitt ut med armene og prøver for tredje gang å drepe vepsen.

– Vi er en nasjon oppdratt uten forhold til Ibsen, Hamsun og Munch. Jeg husker jeg tok med noen elever for å fotografere en tidlig morgen i Venezia. Gatefeierne nynnet på La Traviata! Og i Portugal visste vinarbeiderne om Hamsun! På et foredrag i et privat selskap snakket jeg om Goethe.

Til slutt spurte en mann: Hvem var Goethe? Jeg ble så glad for at han spurte. Etter en forklaring sa han: Hvordan skulle jeg visst det? Og han hadde så rett. Kultur er et samfunnsoppdragende ansvar!

– Hva er ditt forhold til Ibsen?

– Det er voldsomt. Det nytter ikke å se et Ibsenstykke på nationaltheateret og ta en øl etterpå. Man må dykke ned i lagene. De som syntes Ibsen er kjedelig har ikke åpnet seg. Men nok engang svikter kultur-Norge: Vi fikk 35 millioner til Ibsenjubileet, H.C. Andersen i Danmark fikk 400 millioner! I en tysk bok om Dannelse står det ”hva man bør kunne av kultur”. Der har Ibsen faktisk fått seks sider. H.C. Andersen er ikke nevnt. Og her i Norge har man kjempet i 16 år for å bygge opp Ibsenmuseet. Det hadde kostet 2 sekunder på en oljerigg.

Kameraet er fotografens begrensning Det var fotografiet som inspirerte Krogvold som barn, spesielt lyset han så i bilder fra 1939-40 fra Warzawa. Selv mener han at hans bilder alltid har en kontakt med barndommens lys. Krogvold lener seg over bordet og dikterer:

– Dette må du skrive: Jeg er ikke spesielt begavet eller et stort talent, men arbeidsom og elsker det jeg holder på med. Hardt arbeid frigjør talent. Det er lett å bli en brukbar fotograf, men det neste steget er vanskelig. Kameraet er faktisk fotografens begrensning. På workshopene mine ber jeg elevene tegne etter et maleri av Rembrandt. Det viser seg at alle har sin personlig strek. Hadde de fotografert, ville alle fått like gjengivelser. Det er lett å registrere virkeligheten, men vanskelig å gripe stemningen og pulsen med en mekanisk innretning.

Over 3000 mennesker har vært med på Krogvolds etter hvert så kjente workshops. Alle kan komme, uansett fotoerfaring. Entusiasme er eneste kriterium.

– Kursene mine skal også virke som en renselse. Kursene har fire satser: Overkjørsel – Dyp depresjon – Smerte med gryende håp og – en Gedigen opptur. Vi skrur av telefonene og jobber intenst i fem dager. Jeg har opplevd at folk har brutt sammen, men kommet styrket ut. En ga meg et bilde av Mussolini etter et kurs, ler Krogvold og tar frem en skinninnbundet bok fra Italia.

– Denne boken har jeg alltid med meg og noterer noe hver dag. Skriving er viktig. Så ofte som mulig har jeg også et styremøte med meg selv. En dialog med min egen innenriksminister: Er jeg en allright fyr? Hvorfor tar jeg de bildene jeg gjør?

Som et skapende menneske må man hele tiden forholde seg til seg selv. Det vil jeg lære elevene mine.

– Hvorfor ble det egentlig sort/hvitt som ble ditt varemerke?

– Det er flere grunner. I 1973 så jeg en utstilling med Weidemann på Henie Onstad kunstsenter. Jeg tenkte at farger får disse gutta holde på med. I tilegg blir farger veldig fortellende og straight. Jeg ønsker å abstrahere, ikke skape noe ferdigtygget. Dessuten passer mitt temperament inn i en gråtoneskala. Sort/hvitt fotografiet har dessuten lengre holdbarhet enn et fargefotografi.

Fra Liv Ullmann til afrikanske kvinner – Mine begrep om det som er vakkert er nokså ulike den jevne borgers. Et ansikt uten lidelse eller tegn på et levd liv er ikke vakkert for meg. Motefotografiet er kjønnsløst. Jeg ser også

skjønnheten i en vakker høstdag, men jeg tror jeg kan ta vakrere bilder fra et forfallent skipsverft i Polen enn fra Jotunheimen. Jeg er ikke redd for å ta tak i de store tingene, og jeg jobber for eksempel med døden. Jeg husker en anmeldelse der det stod: Krogvold er modig som tar opp banaliteter som død, lengsel og kjærligheten. Banaliteter? Jeg tror ikke alvor har noe med fravær av humor å gjøre.

Man må våge å la ting synke, ikke bedøve seg med TV og Internett og løpe fra de store tingene. Jeg elsker å se, det øker livskvaliteten. Ofte er man blind for det man omgir seg med. Å se er noe Krogvold er like opptatt av som at allmennutdannelsen er likegyldig til kultur. Så er han også en av Norges fremste portrettfotografer, og har med varme og innlevelse dokumentert livene til utallige kvinner i Afrika og mennesker kloden over.

– Wenche Foss er en kvinne som ser og som ikke lar livet fare forbi. Hun fortalte meg at hun hver dag tok forskjellige veier til teateret. En dag passerte hun veiarbeidere svettende i en grøft.

Ingen andre la merke til de. Wenche kjøpte fire Gul Enke og kløv ned.

– Kan et godt portrett erstatte, eller fortelle mer om mennesket enn ord?

– Jeg sier som Roland Barth: Fotografiet er større enn livet. De muntlige historiene om din oldemor kan overleve i hundre år, men et bilde varer mye lenger. Derfor må man alltid avbildes alvorlig, smiler Krogvold.

– Er det annerledes å fotografere kvinner som Liv Ullmann kontra kvinnene du møter i Afrika?

– Det er mer krevende for intellektet å fotografere Liv, hun krever en å spille på lag med.

I Afrika må man krype innpå, bruke varme og kroppsspråk og vise stor respekt; forsiktig komme inn i en verden der man ikke er invitert. Fotografi er invitasjon, timing og empati, sier jeg til elevene mine. Jeg jakter på magiske øyeblikk, som da det plutselig dukket opp fire dansende kvinner på en støvete vei i Tanzania. Man må gå utenfor, dukke inn i smugene. Der møter man menneskene og det ekte.

– Du er en god psykolog?

– Det er det fotografi handler om.

Morten Krogvold er født i 1950 i Oslo. Han har holdt over 100 workshops på Vågå og undervist i USA, Kina, Sør Afrika, Bangladesh, Qatar, Irland, Hellas, Italia, Frankrike, Tsjekkia, Portugal, Orknøyene samt i Norden. Han er også kjent fra NRK-programmet Ansikt til Ansikt. I 1979 ble han som andre fotograf i Norge antatt på Høstutstillingen og har hatt bilder der i 1980, 1981 og 1983. Av andre separatutstillinger kan nevnes: Preus fotomuseum (1980), Galleri F15 (1983), International Gallery of art (Peking 1987), Trianon de Bagatelle (Paris 1988), Den Norske Filmfestivalen (Haugesund 1992), Fotogalleriet (Oslo 1993), Care for the Elderly (Botswana 1993), Fotomessan (Gøteborg 1993), Billedhuset (København 1994), Royal Academy of Arts (Dublin 1995), 100 portretter fra slutten av de første 100 år, Filmens Hus og Haugesund filmfestival (1996), Solli Bruk (1997), Nordens Hus (Reykjavik 1997), Toronto (1997), Alta Museum (1997), Fotobiennalen (Søderhamn 1998), TID, Stenersen Museet (1999), Kvinnebilder fra Afrika, Rådhusgalleriet (Oslo 2001), Vandreutstilling i Norge (2001), Hasselblad Center (Gøteborg 2002), Images, Weidemannsamlingen (Ringebu 2002), Bangladesh (2002), Ansikt til Ansikt, Henie Onstad kunstsenter (2003), Kvinner Care, Henie Onstad kunstsenter og vandreutstilling (2004), Italienske Hemmeligheter, Kirke Kunst Kultur Festival Kristiansund og Bodø Domkirke (2004) og M&M, Bærum kunstforening (2005). Kollektivutstillinger: Photographies Her & Nå, Henie Onstad kunstsenter (1997), De magiske bilder, Stavanger kunstforening (1997), TID (Tsjekkia 1998) og Fire norske kunstnere møter Ibsen, Stavanger Kulturhus, Trygve Lie Gallery (New York) og Oslo rådhus (2006).

Krogvold har utgitt over 30 bøker, bl.a.: Portretter Norge (1983), Det gjelder livet, Landsforeningen mot kreft (1986), Images, Lexmark (2001), Italienske hemmeligheter (2002), Ansikt til Ansikt, NRK (2003), Kvinner Care, Care Norge (2004), Fattig Talt, Sosial-og helsedirektoratet (2004) og Photos (2006). Krogvold mottok den første Fotografiprisen som ble utdelt (1983), Oslo bys Kunstnerpris (1996), Hasselblad Masters (2002), Oslo Bys kulturpris (2004), Vågå Kommunes Kulturpris (2005) og han ble slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2005.

www.kunstklubben.no

Et av Krogvolds viktigste motiver Kun 20 av hvert motiv!

tittel; EN DRØM – TRE KVINNER teknikk; FOTOGRAFI opplag; 20 EKS motivformat; 70 X 70 CM rammeformat; 81 X 81 CM galleripris inkl. ramme; KR. 6.485,Medlemspris inkl. ramme KR. 5.337,-

Krogvold forteller: Dette bildet er trukket frem av kunsthistoriker Gunnar Danbolt som et av mine viktigste og er faktisk det eneste bildet jeg har drømt! Jeg hadde en workshop i den portugisiske landsbyen Provezende som er kjent for sin portvin. I denne byen lå et forfallent vinslott med 30-40 rom.

Jeg våknet klokken fem om morgenen av en drøm, og tegnet ned komposisjonen. Så løp jeg ut på torget, fikk med meg disse tre damene og plasserte de i rommet slik jeg hadde drømt. De skjønte ingenting. Eksponeringstiden var ett minutt, men den kunne vært en time; kvinnene satt dønn stille.

Da jeg var ferdig var det en hel masse pressefotografer som ønsket å fotografere meg med kvinnene.

Den ene hadde vært enke i 27 år. Å bli fotografert sammen med meg var å krenke mannens ære.

www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Morten Krogvold

Morten Krogvold – Nasjonalgalleriet:

MEDLEMSTILBUD Morten Krogvold

Morten Krogvold

– Unik mulighet fra en fotograf i verdens toppsjikt: Landskap fra Irland med 8 timers eksponeringstid.

Kun 20 av hvert motiv!

tittel; DINGLE PENINSULA teknikk; FOTOGRAFI opplag; 20 EKS motivformat; 58,5 X 71 CM rammeformat; 70 X 83 CM galleripris inkl. ramme; KR. 6.155,Medlemspris inkl. ramme KR. 5.037,-

Gjelder alle 3 motivene.

Matt svart trelist 3 cm høy og 2 cm bred. B3

www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Morten Krogvold tittel; TIDEVANN IRLAND teknikk; FOTOGRAFI opplag; 20 EKS motivformat; 58,5 X 71 CM rammeformat; 70 X 83 CM galleripris inkl. ramme; KR. 6.155,Medlemspris inkl. ramme KR. 5.037,-

Krogvold forteller: Et vakkert landskapsfoto er ikke det øyet syntes er vakkert. Kameraet forholder seg til andre kriterier.

Disse landskapene viser faktisk flo & fjære og kveld & morgen i ett og samme bilde. Eksponeringstiden var en hel natt mens jeg lå i telt ved siden av kameraet. Slik fanget kameraet det skiftende lyset gjennom natten: Lyset i fjellet mellom kl 21-23 festet seg først til filmen, deretter lyset i bølgene gjennom natten, og grålysningen i morgentimene til slutt. Slik oppstår bevegelsene. Man får en tidsplan innover i bildet. Jeg er opptatt av det evige og tidløse.Viktig er det også at været er dårlig. Det er fint å ta en øl i sola, men som fotograf er solskinn det eneste lyset jeg ikke vil ha.

www.kunstklubben.no

Ibsenkunstneren

Tone trekker pusten dypt, og lukker øynene før hun fortsetter.

– Erkjennelse er godt, men det kan samtidig være fryktelig smertefullt å vokse. Det er ondt når knoppar brister, er en vakker setning. Jeg opplever at mange 30-åringer stagnerer og aksepterer systemet og samfunnets normer. Kanskje jeg alltid søker sinnsro? Noen ganger får jeg et glimt av det:Tiden oppheves. Når jeg for eksempel kommer opp på Valdresfløya opplever jeg en bestandighet; fortid, nåtid og fremtid møtes.

En Vildanden i forandring Fotografen Morten Krogvold er en gammel venn av Tone. De ville gjerne ha en utstilling sammen, og anledningen ble Ibsen-jubileet 2006. Morten skulle ta for seg Ibsens kvinner og Tone dukket ned i skuespillet Vildanden. De tok kontakt med Håkon Bleken som tidligere hadde illustrert Hedda Gabler og fotografen Gro Jarto som bestemte seg for å fotografere i Ibsens fotspor. Resultatet ble utstillingen Fire norske kunstnere møter Ibsen – En visuell reise i indre landskap.

– Jeg tror jeg har lest Vildanden minst 30-40 ganger, sett utallige teater- og filmoppsetninger og hørt radioteater. Jeg ønsket å skape bildene lik de som oppstår når man leser en god bok, hvor man selv blir forfatteren. Jeg ville ikke illustrere de ulike scenene, men stemningen i stykket. Hvem er Hedvig? Hvem er Gina? Jeg måtte bli karakterskikkelsene som jeg ønsket å uttrykke. Rommene rundt figurene illustrerer også personenes indre liv og deres sinnstilstand.

Tone lager bilder fulle av symboler og stille fortellinger. Det er noe melankolsk og sakralt over hennes dypt studerte og psykologiske bilder. Nå er Tones bilder for lengst ferdige, og 13 malerier, grafikk og en film har allerede høstet applaus og lovord i Stavanger og New York. Snart skal hele ”subedassen”, som før-prosjektleder Tone omtaler utstillingen, åpne i Oslo rådhus i forbindelse med den XI internasjonale Ibsen-konferansen. Atelieret på Ekely er nesten tomt og venter på nye prosjekter. På veggen har Tone allerede målt opp til neste bilde.

– Vildanden er det største jeg noen gang har gjort; økonomisk, tidsmessig, fysisk og psykisk. Nå er jeg mett av Vildanden, men jeg er ikke ferdig med Ibsen.

En ny ide ligger klar, og jeg føler meg som en veddeløpshest som stanger mot bommen før løpet. Og jeg som skal ha 14 dager ferie. Hjelp!

– Har Vildanden forandret seg i løpet av disse fire årene?

– Den Vildanden jeg gikk inn i for fire år siden er ikke den samme som i dag.

Og min Vildanden vil neppe være den samme om ett år fra nå. Livene våre er stadig i bevegelse, det er stadig endringer og nye scener, som i Vildanden. Man må bruke sitt eget liv som arena for å forstå skuespillet, ikke prøve å tolke hva Ibsen eller andre har ment. Da først vil du ha muligheten til å bryte ut av fengselet som ethvert samfunn til enhver tid har gitt menneskene i fødselsdagsgave, og som du selv etter hvert adopterer fordi du tror på systemet. System er nettopp et system fordi flere tenker den samme tanken. På siden spirer opprørerne; de som stiller spørsmålstegn ved systemet og virkeligheten. Jeg spør meg ofte: Tone, mener du det du sier nå? Eller er det oppgulp fra andre? Man må være kritisk og se på sitt eget liv. Vildanden har gjort meg bevisst på dette.

Frihet engasjerer Tone om dagen. Hun tenner seg en røyk og filosoferer videre.

– Vet du, jeg slo opp frihet i leksikon i går. Det er frykten som setter grenser for hva frihet er. Det er frykt i alle valører som preger verden. Uvitenhet handler også om frykt. >>

Tone Dietrichson – Vildanden er en skrift som vokser parallelt med den innsikt du selv lærer Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge – Villanden som lever på loftet i et glemselens slør er et symbol på tapt frihet: En vill and som lever i fangenskap. Men så lenge den har glemt hvor den kommer fra, blir også lengselen sløvet. Akkurat som villanden lever også menneskene. Det gjelder å holde livsløgnen høyt oppe i seg, for som Ibsen skriver: Tar du livsløgnen fra gjennomsnittmennesket, tar du gleden fra ham med det samme. Vildanden handler om alt det usagte. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i stykket, men bare hvis man orker å konfrontere seg med det. Alle jeg kjenner bærer på en sorg som handler om å ikke bli sett.

Tone Dietrichson leser opp sine tanker etter fire år intens jobbing med Henrik Ibsens Vildanden. Hun har tent et telys for oss, satt frem to Pepsi, prater, røyker og prater igjen – med glød og engasjement i alle setninger og bevegelser. Den spede kvinnen er full av energi, spennende tanker og masse varme. De hun prater med får tilnavn som solstrålen og du vakre. En samtale med Tone tar deg på ti minutter langt ut til det ytterste rom, fra samfunn til individ, og til det innerste i mennesket. Alt henger sammen. Med en far som hun betegner som en tenker, en intellektuell, en filosof og en agnostiker, fikk hun historier om Big Bang, avstand i tid og rom, atomer, nøytroner og tanker om eksistensialisme og de store sammenhengene allerede på sengekanten.

– Vi mennesker er så ensomme at det nærmeste vi kommer et annet menneske er å gjenkjenne oss i det. Kroppene stenger oss inne. Det er ganske ensomt! Jeg ser deg med meg. Eller for å si det sånn; det du ser, er det du er.

Jeg husker en stor opplevelse i 1985: Jeg kom ut av noen dryppsteinsgrotter i Nord-Italia. Et digert fjell rant over av høstfarger foran meg. Jeg kjente en dyp erkjennelse og sa høyt: Det er meg jeg står og ser på.Var dette virkelig mine egne krefter, disse fargene?

Ibsen og kunsten Henrik Ibsens litterære verk er stadig en sterk inspirasjonskilde for billedkunsten. Det startet med Edvard Munchs malerier, som speilet mange av Ibsens dramaer. Siden den gang har tungvektere i norsk kunst fulgt opp tradisjonen: Ludvig Eikaas, Håkon Bleken (Hedda Gabler), Jens Johannessen (Brand), Ørnulf Opdahl (Rosmerholm og En Folkefiende), Knut Rose (Gengangere), Elling Reitan (Peer Gynt) og Frans Widerberg (Peer Gynt). I tillegg kommer utallige kunstnere som motivmessig har hatt sitt utspring i Ibsens verker.

Inntil nylig stod et drama utolket i billedkunsten: Vildanden.

www.kunstklubben.no

M E D L E M S T I L B U D To n e D i e t r i c h s o n tittel; FRA WERLES HÅND teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 37 x 43,5 CM rammeformat; 63 x 57 CM galleripris inkl. ramme; KR. 5.100,Medlemspris inkl. ramme KR. 4.190,-

www.kunstklubben.no

Sort og halv blank trelist 2,2 cm høy og 2,5 cm bred.

Listen skrår noe inn mot motivet. B70

M E D L E M S T I L B U D To n e D i e t r i c h s o n

Tone Dietrichson

– Poetiske og nydelige bilder spekket med skjulte fortellinger fra Ibsens Vildanden

Tone Dietrichson er født i Oslo i 1957 og utdannet innen skulptur og tegning ved Statens Kunst- og Håndverksskole i perioden 1982-1984 og 1986.

Hun har i dag atelier på Ekely. Siden sin første separatutstilling i 1990 i Galleri Albin Upp i Oslo har hun hatt separatutstillinger i Rygge kunstforening (1992), Tonne Galleri (Oslo 1993), Rica Hotell (Trondheim 1994), Hå Gamle Prestegård (Rogaland 1995), Norsk Hydro (1998), Norske Shell (1998), Festspillutstiller (Nesbyen 2000), Det norske Veritas (Oslo 2002), Den 10. Ibsenkonferansen, University of Brooklyn (New York 2004) og Rygge kunstforening (2006). Av kollektivutstillinger kan nevnes: Galleri Kampen (Oslo), Galleri Brandstrup (Moss), Galleri JMS (Oslo), Holmsbu Billedgalleri, Bærum kunstforening, Sandvika rådhus, Norske bilder 99 i Oslo rådhus, Galleri G (Bærum), Lions Club (Oslo og Lilleaker), Fire norske kunstnere møter Ibsen – En visuell reise i indre landskap, Stavanger Kulturhus, Trygve Lie Gallery (New York) og Oslo rådhus. Dietrichson har utsmykket Regionsykehuset i Trondheim, Glaxo AS hovedkontor, Tønsberg sykehus, Radiumshospitalet, Ullevål sykehus, Louisenberg sykehus, Oslo Skimuseum, Den Norske Bank, Høyskolen i Vestfold, VOX på NRK, Oslo Maraton og Amnesty International Norway, samt oppdrag for Porsgrunn Porselen og en rekke bokomslag-illustrasjoner.

10 www.kunstklubben.no

M E D L E M S T I L B U D To n e D i e t r i c h s o n tittel; FJELL AV IS teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 41 x 37 CM rammeformat; 59 x 63,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 5.125,-

tittel; PĂ… HAVSENS BUND teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 38 x 37,5 CM rammeformat; 60 x 57,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 5.080,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 4.213,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 4.172,-

11 www.kunstklubben.no

Ibsenkunstneren

Å gjøre det jeg ikke kan – hele tiden – Jeg er opptatt av å være våken og gjøre ting jeg ikke kan. Etter 20 år har man naturligvis en del kunnskap om håndverket i bånn, men jeg jobber hele tiden for å finne nye uttrykk for mine inntrykk. Det var godt sagt, avbryter Tone seg selv før hun fortsetter.

– Tidligere har figurene mine kun vært gestalter for følelser. Jeg brukte også fugler en periode. Til Vildanden jobbet jeg nesten fotografisk med menneskene, og la også inn foto i grafikken.

Da Tone var ferdig med 13 malerier og sine grafiske verk som er hentet fra maleriene, hadde hun én scene igjen i Vildanden: Barnet Hedvigs død og selvmord.

– Jeg hadde brutt barrierer før, det gir deg mot til å bryte nye. Her i atelieret hadde jeg et bilde av Kristina, Morten Krogvolds datter som har vært modellen for Hedvig, og et påskeegg med kyllinger på. Jeg malte egget hvitt og projiserte ansiktet til Hedvig på det. Tenk hvis dette ansiktet kunne snakke? Dermed ble ideen til filmen født.

På filmen ser man 16 like eggeformete ansikter, Hedvig, mot en bakgrunn av vann; havsens bund. Man hører Terje Rypdals musikk og ansiktene leser Tones tekst.

– Jeg tenkte: Hva skjer i meg de siste minuttene før jeg dør som Hedvig?

Er angsten for å miste alt jeg eier så stor, at jeg velger å miste meg selv? Jeg skrev teksten på engelsk og kontaktet Terje Rypdal. Tilfeldigvis hadde han laget musikk til Vildanden i 1982 for et radiohørespill i NRK. Jeg satte meg ned med stoppeklokke, to kassettspillere og trakk ut ti minutter med musikk fylt av angst, frykt, vemod og etterklang. I studioet leste Kristina inn mine tekster, og brukte kun ansiktet til å uttrykke følelser med. Hun var helt fantastisk, og gjorde Hedvig levende. Etter 3-4 måneder intens jobbing sammen med regissør Jan Petter Hansen var min første film ferdig.

– Hva var reaksjonen til Rypdal?

– Jeg var nervøs som aldri før da jeg sendte han filmen. Det var jo hans åndsverk som jeg hadde gjort til mitt. Jeg var overlykkelig da han sa: Dette var rett og slett jævlig bra, nå ble jeg helt satt ut. Man kan ikke lage bilder som andre vil ha. Men ved å greie å røre ved en annen sjel med kunsten sin, slipper man unna sin egen isolasjon.

Tone Dietrichsons film til Vilanden

Hvis noen får vite Ginas hemmelighet, mister hun alt, og hun svever over en avgrunn. Jeg forestilte meg: Hvis jeg er Gina, og Hjalmar spør: Er Hedvig mitt barn? Da vil jeg fryse i en tilstand av ren frykt, for jeg vet ikke. Et digert isfjell vil gli gjennom sinnet mitt, splintre sjelen, og uten at jeg kan stoppe det. Så jeg plasserte Gina i kaldt vann, blant spisse istagger, bak et speil, glass eller slør; du kan velge hva du vil se. Liljen er et symbol på Hedvigs uskyld, sædcellene symboliserer befruktningen, eller hemmeligheten.

– Fra Werles hånd er en slags oppsummering av hele Vildanden?

– Det stemmer. Grosserer Werle i midtfeltet er omgitt av lys, men det er ikke åndelig lys, men lyset fra en lyskrone; hans rikdom. Makten og respekten han har, er basert på frykt. Han manipulerer mennesker for å oppnå det han selv ønsker. I det venstre feltet ser vi et foster forbundet med Gina og døden som venter. Vi ser også middagsselskapet med fru Berta Sørby, dr. Relling og kandidat Molvik. Flere kammerherrer går opp trappene mot timeglasset. Det er tiden som renner ut for Hedvig. Til høyre i bildet ser vi grosserer Werle som setter barn på Gina, villanden som synker til bunns og pistolen som Hedvig skyter seg med i siste scene. Det er sterkt, avslutter Tone.

Komplekse bilder Tones bilder i Aktuell Kunst er som labyrinter med poesi, følelser, symboler og fortellinger: – I bildet På havsens bund ser vi Hedvig på havsens bund, ikke havets bunn, men sjelens bunn der alt som er usynlig for oss befinner seg. Hedvig leser i en bok med et bilde av jomfruen. Vi ser også et timeglass og et dødningehode.

Hedvig ser seg selv. Gina til høyre i bildet prøver å få Hedvigs oppmerksomhet, men mor og datter blir skilt av lyset. Lyset står for sannhet, det som synliggjør det usynlige. Miljøet er et tankerom, ikke et fysisk rom. I bakgrunnen ser vi Gregers som en hund. Han ønsket å bli en jakthund som kunne hente opp den skadeskutte villanden fra havets bunn. Vi mennesker er alle skadeskutte sjeler. Vi gjør oss sårbare ved å projisere smerten vår til andre, men den kommer alltid tilbake, – I Fjell av is har du lagt inn dine egne tekster?

– Det er min tekst til Gina. De fleste mennesker bærer på en hemmelighet.

Vildanden ble utgitt av Henrik Ibsen i 1884. Fotografen Hjalmar Ekdal lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier.

Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak.

Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske. Ved stykkets begynnelse har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å delta i en middag hos faren. Han får greie på at Gina Ekdal var hans fars elskerinne før hun ble gift med Hjalmar, og at det er grossereren som har brakt de to sammen og støttet dem økonomisk. Gregers ser det nå som sin oppgave å få Hjalmar til å innse sannheten om sitt ekteskap, for at han og Gina kan bygge sitt samliv på sannhet.

Hjalmar konfronterer Gina med hennes bakgrunn og spør henne om han er far til Hedvig. Gina svarer at hun ikke vet, og i opprevet sinnsstemning avviser Hjalmar Hedvig som sitt barn. Gregers har imidlertid fått Hedvig til å tro at hun kan vinne farens kjærlighet tilbake ved å ofre villanden som lever på loftet, og som hun er sterkt knyttet til. Men Hedvig skyter seg selv i stedet for villanden, og stykket ender med det døde barnet.

12 www.kunstklubben.no

På veggen

Leder for Ibsenåret 2006:

Bentein Baardson – Favorittkunstverk: Kulltegning av Jan Groth Tekst Mette Torstensen / Foto Janne Møller-Hansen / Scanpix

Under åpningsseremonien av OL på Lillehammer i 1994 lærte han nordmenn og hele verden hva det norske er. Nå er det Henrik Ibsen som skal formidles. – Neste år skal vi bygge et mentalt hus, sa Bentein Baardson i 2005. Han er leder for Ibsenåret 2006 og åpnet Tone Dietrichsons og Morten Krogvolds utstilling i august.

Det var maler Baardson ville bli, og han delte atelier med Kjell Nupen. Da han imidlertid så Nupens croquistegninger, la han ned penslene. I 1975 gikk han ut fra Teaterhøyskolen og i perioden fra 1979-2003 virket han i 12 stykker ved Nationaltheateret, både som skuespiller og instruktør. For Baardson likte også å organisere rom og scener i skoesker, og spillefilmen og NRK-serien Gåten Knut Hamsun er en av 53-åringens regisuksesser.

Baardson mottok St. Olavs Orden i 2000 og Per Aabels Ærespris i 1980. Så har også Ibsenlederen alltid tenkt stort og hatt ansvaret for den viktigste av den viktige logistikken: OL-seremonien på Lillehammer, kongelige bryllup, forestillinger i steinbrudd, sjefsjobben for konkurstruede teatre som Rogaland Teater, Agder Teater og Den Nationale Scene, åpningsseremonien til det nye biblioteket i Alexandria og nå som øverste hode for utallige Ibsenarrangementer gjennom 2006. Han regisserte selv åpningsforestillingen i Oslo rådhus, med stjerner fra hele verden. Nå venter Ibsenårets avslutningsforestilling ved pyramidene i Giza.

Baardson ivrer etter å lage en sterkere merkevare av Henrik Ibsen. Ikke fordi Ibsen trenger reklame for å nå teaterscenen; nesten annenhver dag er det premiere på et Ibsenstykke et sted på kloden. Men for å vise hvilken betydning Ibsens stykker og temaer har på verdensarenaen 100 år etter sin død.

– Ibsen er fortsatt livsfarlig. Enkelte steder i verden blir Ibsens stykker sensurert. For han skriver om de store og viktige temaene: Om den personlige frihet, om likestillingen mellom kjønnene, om misbruket av den politiske makten, om korrupsjon, om overgrep mot barn, om idealisme, hevder Baardson.

Hva er ditt beste kunstkjøp?

En minimalistisk kulltegning av Jan Groth, som ikke var et kjøp – han ga den til meg som takk for lånet av min leilighet i Oslo da han fullførte det fantastiske sceneteppet på Det Norske Teateret. Føler meg uvel når jeg er for lenge borte fra det. Det henger på mitt soverom og det er det siste og første jeg ser på – helst ved begynnelse og slutt på hver dag.

Hvorfor tror du Ibsen har inspirert så mange kunstnere?

Ibsens temaer og karakterer er evig aktuelle fordi de handler om de fundamentale rettigheter ethvert menneske er gitt i gave. Enhver sann kunstner vil kretse rundt spørsmålet: Hva vil det si å være menneske? Ibsen har synliggjort dette på en måte som både befrir og inspirerer.

Husker du kunst som har gjort deg sint/provosert deg på et vis?

Jeg har aldri latt meg provosere av annet enn pretensiøs dilletantisme. Kunst derimot, har slått meg til jorden og fått meg til å revurdere mitt liv og mine gjøremål.

Finnes det andre kunstverk som har/har hatt spesiell betydning for deg?

Livet har faser og døgnet uendelige stemningskift – slik er mitt kunstverksbehov: Lite trofast og meget omskiftelig.

Skjønt noen verk har overlevd min svikefulle tilværelse og stadig vist seg tilbakevendende. Listen over disse ville blitt så omfattende og krevd så mange fotnoter at Aktuell Kunst ville gått konkurs.

Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?

Underlig spørsmål. Selvsagt har jeg lyst til å se det jeg enda ikke har fått se, etter det meste å dømme er ikke dette så rent lite...Men OK! Som 14-åring så jeg Leonardo Da Vincis Nattverden i Milano, det var et av mitt livs største opplevelser, den gang. Jeg skulle gjerne sett det om igjen, ettersom det nå er fullrestaurert og fremstår i original fargeprakt. Vel, jeg har undersøkt saken og for å få ”løyve” til å se det må man bestille billett tre måneder på forhånd, så jeg valgte å la det være – selv om jeg åpenbart ikke egentlig har sett verket. Og det burde jeg jo! Men jeg har altså opplevd det likevel.

Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier?

Min ungdomsvenn Kjell Nupen og jeg har i nå snart 40 år snakket om at vi skulle dele en flaske vin i hans atelier i Kristiansand. Da vi var 15 og 16 år gamle delte vi nemlig et atelier og mange vin sammen i samme by. Nå er vi blitt nesten engstelige for dette ritualet, kanskje bør vi vente til Vårherre ønsker oss velkommen om bord, for da har vi ei flaske tilgode.

Når og hvor besøkte du sist et galleri / en utstilling?

Jeg har gleden av å samle på kunst. I mitt hjem skifter jeg stadig utstillinger – veggene fungerer som et omskiftelig spikerslag for malerioppheng og møbler finner sin plass etter kunsten på veggene. Foretrekker den type tilværelse fremfor et sedatfiksert interiør.

Hva hadde livet vært uten kunst?

Muligens langt enklere. I hvert fall mindre krevende.

Hvis du fikk lov til å velge helt fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie, og hvorfor?

Et slikt Goebbelsk behov har jeg ikke – verdens kunstskatter tilhører menneskeheten, som den omhandler!

13 www.kunstklubben.no

SPOTlight VISSTE DU AT… … Ibsen er verdens nest mest spilte dramatiker, kun slått av Shakespeare, og verdens mest forbudte dramatiker? I tillegg regnes Ibsen som verdens fremste moderne dramatiker. … Ibsen har etterlatt seg 60.000 sider med trykte og utrykte skrifter? Det dramatiske forfatterskapet utgjør hoveddelen.

I tillegg kommer dikt, brev, artikler, taler, notater og forarbeider. … Ibsen utga til sammen 26 dramaer og én diktsamling? Hans verk deles gjerne inn i fire deler: 1. Nasjonalromantiske og historiske dramaer som Catilina (1850) og Kongs-emnerne (1863). 2. Idédramaene som Kjærlighedens Komedie (1863), Brand (1866), Peer Gynt (1867) og Kejser og Galilæer (1873). 3. De realistiske samtidsdramaene som Samfundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881) og En folkefiende (1882). 4. Psykologiske og symbolske dramaer som Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896) og Når vi døde vågner (1899). … Ibsens sitater kan nå leses i fortauet langs hans faste rute fra Arbins gate til Grand Café i Oslo, i regi av Ibsenstiftelsen? … Ibsen likte å leke med modellteater/dukketeater da han var barn? Han ble sett på som et innesluttet barn og bodde sammen med morens gamle, gale tante som ble kalt Rottejomfruen. … Ibsen ville først bli kunstmaler, og at han også gjorde seg bemerket som karikaturtegner? Ofte fulgte det små bitende epigrammer med tegningene. … Ibsen fikk en sønn utenfor ekteskap da han jobbet som apotekerlærling i Grimstad? … Ibsen var 1,61m høy og brukte høyhælte sko? … Ibsen som tenåring tilhørte en liten krets av jevnaldrende gutter som syslet med poesi i Skien? Spontane slengevers, parodiske sanger og hele tegneserier utgjorde Ibsens litterære virksomhet i denne tiden. Sitt første skuespill, Catilina, skrev han 19 år gammel om nettene i løpet av tre måneder mens han jobbet som apotekerlærling på dagen. Han var så fattig da han kom til Christiania og Heltbergs ”studentfabrikk”, at han ble nødt til å selge store deler av førsteopplaget til Catilina som innpakningspapir! … Ibsen berømte punktlige formiddagstur skyldes hans kone Suzannah? Ibsen klarte ikke alltid å samle seg om morgenen, og Suzannah bestemte at han skulle sette seg ved skrivebordet på slaget ni, ellers ble det ingen tur ut klokka halv tolv. Og med lommeuret foran seg la Ibsen pennen ned på slaget halv tolv hver eneste dag, selv om han var midt i en setning. Hver dag kom han trippende langs Karl Johan i retning Grand Café, hvor han leste utenlandske aviser og drakk en seidel spesialimportert Spatenbräu. Så bar det tilbake til Arbins gate 1, hvor han rettet opp alle fadeser fra dagens første økt. Han lurte seg til noen minutter på sofaen før han satte seg til skrivebordet.

1 0 M A S E AV I B S E N – h ø s t e n 2 0 0 6 Vandreutstillingen: Å dikte er å se – Ibsen i vår samtid, Folkemuseum/Ibsenmuseet/Utenriksdepartementet Utstillingen er oversatt til ni språk (engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk, russisk, kinesisk og arabisk) og turnerer verden rundt i 2006 med temaene Politisk maktkamp, Idealisme, Globalisering, Likestilling, Ytringsfrihet, Miljøvern og Økonomi, Individets frihet, De forsømte barna og Korrupsjon.Tekstforfattere er rekruttert fra høyst forskjellige miljøer.Vi møter filosofen, miljøaktivisten, forfatteren, journalisten, kvinnesaksforkjemperen, politikeren og barneombudet som spinner videre på temaene med utgangspunkt i gitte passasjer fra Ibsens skuespill. Utstillingen vises i Roma (september), Milano (oktober), Sorrento (november), National Library of Ireland (6/9-15/10), Brussel (oktober-januar), Washington (oktober), Houston (oktober-november), Minneapolis (november-desember), Beijing (oktober) og St. Petersburg (1/9-15/10). Seks kunstnere tolker Ibsen: Bjørn Carlsen, Ulf Nilsen, Therese Nortvedt, Tore Hansen, Hanne Christiansen og Thomas Knarvik, Galleri Briskeby, Oslo, 5/98/10 Seks billedkunstnere ble invitert til å gi sine kunstneriske fortolkninger av de seks mest spilte skuespill av Henrik Ibsen: Nortvedt (Et dukkehjem), Christiansen (Peer Gynt), Hansen (En folkefiende), Carlsen (Vildanden), Knarvik (Fruen fra havet) og Nilsen (Hedda Gabler). Grafikken er trykket i et opplag på 100 eksemplarer og inngår i en Ibsenmappe utgitt av Art Pro Forlag i tilknytning til Ibsenjubileet i 2006. Bildene vil også bli stilt ut i Nationaltheaterets Amfibar under Ibsenfestivalen.

I tillegg vises utstillingen med 21 oljemalerier og16 grafiske verk over hele verden: Washington (september), Houston (oktober), Skien (oktober), Brussel (oktober) og Seattle (november). Fire norske kunstnere møter Ibsen – En visuell reise i indre landskap: Håkon Bleken, Gro Jarto, Tone Dietrichson og Morten Krogvold, Oslo rådhus, 16/8-1/9 Maleren Håkon Bleken presenterer sin Hedda Gabler-suite, samt flere nye arbeider. Tone Dietrichson stiller med malerier og en video inspirert av Vildanden. Gro Jarto har reist i Ibsens fotspor med en dokumentarisk fotoserie som resultat og fotograf Morten Krogvold tar for seg Ibsens kvinneskikkelser. I forbindelse med den Internasjonale Ibsen-festivalen på Nationaltheateret og den XI internasjonale Ibsen-konferansen i regi av UiO, skal utstillingen vises i Oslo rådhus med støtte fra Oslo kommune. Ibsen + Michelangelo = Sant? En teatral videoinstallasjon, Nasjonalgalleriet, Oslo, 19/8–8/10 Da Ibsen kom fra Christiania til Roma som 36-åring, skjedde det noe med ham. Men hva? Og hvorfor? Som alle andre som kommer til den evige stad, fråtset han i kunst- og kulturopplevelser, sol, varme og helt sikkert litt vin. Og som alle andre opplevde han renessansen som et sterkt nærvær – i arkitektur, skulpturer, fontener, kirker og malerier. Under Michelangelos kuppel i St. Peterskirken tok Ibsen en dag noen drastiske beslutninger som førte til at livet fikk en ny retning.

Men hva skjedde? Vandreutstilling: En folkefiende, Kunst i Skolen, skoler i hele Norge Denne utstillingen består av 10 illustrasjoner til skuespillet av Henrik Ibsen, utført av kunstneren Fredrik Matheson. Matheson arbeidet i mange år som bokkunstner for norske forlag. 19 x Ibsen, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, varer til 29/9 Her vises Anders Svors (1864-1929) 19 portretter av Henrik Ibsen. Original Ibsen/Ibsen original, Nasjonalbiblioteket, Oslo, varer til 29/10 Denne utstillingen viser høydepunkter fra Nasjonalbibliotekets samling av Ibsen-materiale, den største i hele verden: Originalfotografier, karikaturer, originalbrev og manuskripter. Man kan lese Ibsens brev til Bjørnstjerne Bjørnson og Suzannah Ibsen, samt utkast til hans skuespill Vildanden. Utstillingen er multimedial med animasjoner på storlerret, filmprojeksjon og audioguide med blant annet utdrag fra NRK-radioteateret. www.opplevibsen.no, Internettutstilling Nettstedet omfavner 13 av Ibsens arbeider, i tillegg til korrespondanse, fotodokumentasjon og historikk. Alt som sies på nettstedet er fra Ibsens penn. Målet med opplevelseswebben er å skape interesse rundt Ibsen ved å trekke dialoger fra stykkene inn i dagsaktuelle situasjoner. Den internasjonale Ibsen-festivalen, Nationaltheateret, Oslo, 24/8-16/-9 Nationaltheaterets Ibsen-festival vil dette året bli mer omfattende enn noen gang. Den vil ha et større innslag av så vel egenproduksjoner som høykvalitets gjesteforestillinger enn tidligere. Kostymer vil også stilles ut i hele perioden. Nationaltheaterets ni produksjoner under Ibsenfestivalen er: GENGANGERE, premiere på Hovedscenen 24. august. HEDDA GABLER, premiere på Amfiscenen 25. august. NÅR VI DØDE ... gjenbruk av Henrik Ibsens Når vi døde vågner, premiere på Malersalen 26. august. BYGGMESTER SOLNESS, premiere på Bakscenen 26. august.VILDANDEN, premiere på Torshovteatret 2. september. ETTER HEDDA av Liv Heløe, premiere på Torshov Teater 7. september. HENRIK OG EMILIE av Niels Fredrik Dahl, samproduksjon med Riksteatret, Oslopremiere på Amfiscenen 8. september. LILLE EYOLF, samproduksjon med Riksteatern (Sverige), premiere på Bakscenen 14. september. VILDANDEN, nypremiere på Hovedscenen 12. september. (se mer på www.ibsenfestivalen.no) Ibsenmuseet, Oslo, åpent til 15/9 Nøyaktig 100 år etter Henrik Ibsens død gjenåpnet H. M. Dronningen Ibsenmuseet i Oslo med utstillingen Henrik Ibsen – Tvert imot, som knytter trådene mellom Ibsens liv, diktningen og tiden han levde i, samt viser hans aktualitet i dag. Ibsens leilighet er tilbakeført med hans egne møbler og opprinnelig dekor, med omvisning hver time fra kl 11-17.

14 www.kunstklubben.no

Månedens teknikk: I grafikkver kstedet

Hans Normann Dahl – Man må ta vare på tilfeldighetene!

til alle farger. Luna startet i svart før kampen om fargene begynte; først lyseblått, så gult, og bildet ble grønt. Tilslutt balanserte jeg med rødt. Hvis rødfargen faller gjennom er hundre og ett ute for de 50 bildene i opplaget, og du må starte forfra. Da fargen endelig var der, ble jeg fryktelig glad. Grafikk er aldri forutsigbart.

To ganger har Dahl brukt maleriene sine som utgangspunkt for grafikken.

Den eneste forhåndsskissen han har gjort var en blomstereng fra en bussbillett han kludret ned en Sankthansaften for ti år siden.

– Vin var opprinnelig et 15 år gammelt tresnitt som jeg fant i en skuff. Jeg trykket motivet om igjen som lito i gult, blått og til slutt rødt. Motivet viser en norsk jente i London med ny hatt. Bildet og den enkle streken er nokså enestående for meg. Etter hvert blir livet mer og mer kaotisk, humrer Dahl.

Tekst Mette Torstensen / Foto Raymond Hans Mosken – Det finnes en villskap innenfor trykkingen. Det at grafikk er langt fra forutsigbart, fascinerer meg. Det er like spennende som rafting. Man er på tynn is hele tiden, men heldige uhell kan oppstå. Det gjelder å ta vare på tilfeldighetene. Det er ikke melodien i hodet til komponisten som gir det beste stykket, men den gangen han slår feil på tangentene.

Hans Normann Dahl er vår grand old man når det kommer til grafikk og tegnekunsten.Vi møter han på Mosebekkskolens trykkeri i Oslo, som han etablerte i 1995 sammen med nå avdøde Olav Mosebekk. I tillegg til å selv undervise, er Dahl redaktør i Tegneforbundets blad Nummer og aktiv illustratør, billedkunstner og grafiker. Lekenheten, humoren, fantasien og frodigheten i fargene og streken har endret seg lite.Vi sitter ved et overfylt bord i Mosebekkskolens lokale, spiser is og venter på at Jan Martin er klar til å ta oss imot i trykkeriet i naborommet.

Dahl prater rolig, alltid med et smil på lur, og ofte tenkende med hånden under haken.

– Picasso sa at kunsten måtte ta hånd om feilskjærene. Man må ikke la bevisstheten styre, men gå åpen mot lerretet eller steinen. Det ligger mer rundt oss enn vi aner. Det er lettere å programmere seg inn i enn ut av et uttrykk.

Ofte lager man seg en løype man skal gå som kunstner, men feilskjær kan være viktige. Det finnes nemlig ingen seiersfanfarer i kunsten. Når et problem er løst, reiser det seg 10 nye!

Lukten i trykkeriet er unik – Hans går ikke inn i det negative fordi det ikke er lurt å gå inn i det negative.

Dahl har tatt oss med inn i trykkeriet og nordlendingen og trykkeren Jan Martin prøver å svare på spørsmålet om hvorfor Dahl aldri har laget dystre bilder. Selv blir Dahl helt satt ut av spørsmålet, klør seg i hodet og er lettet over at han ikke er på TV. – Jeg får kjøpe noe svartmaling! Det er flaut, for kunsten skal jo være dyster, men jeg kan ikke komme på ett negativt bilde! Jeg er i utgangspunktet motstander av erklært positiv kunst, men jeg er forfulgt av folk som bæljer av latter og er født med skjeve hornhinner. Mitt inntrykk er ikke at nordmenn er så melankolske. Jeg har kun møtt én tungsindig nordmann i mitt liv. Hører du noen som ler i utlandet, kan du banne på at det er en nordmann. Tragedier opplever vi alle.

Spørsmålet er om vi greier å leve med dem. Munch fant for eksempel næring i sine tragedier.

Jan Martin har begynt å slipe ned en stein på en benk i trykkeriet.

– Etter at hver kunstner har tegnet på steinen og trykket ferdig, må den slipes ned med en jernskive og vann; alt fra 0,1 til 1 mm. Steinen består av flere millioner år gammel havbunn.

– Man kunne like gjerne tegnet med såpe på steinen, fettet er hovedsaken, avbryter Dahl. Han peker ut stedet der steinen skal ligge i den ene pressen.

Jan Martin demonstrerer hvordan han legger farge på en rulle med en spatel.

Rullen drar farge over steinen. Deretter tar en annen rull med seg papirarket samme vei. Én av fargene er på plass.

– Vi trykker én farge om dagen. Noen farger har lenger tørketid. Et opplag som Luna tar 12-13 dager å trykke. Ofte kan man blande feil farge, og da arkiverer Jan den i et plastglass. Neste gang kan den fargen være suveren. Man må ta vare på tilfeldighetene vet du, smiler Dahl.

Luna I og Vin Dahl tar frem bildene Luna I og Vin til Kunstklubben og forklarer hva han mener med å ta vare på tilfeldighetene: – Jeg har alltid et ønske om et bestemt motiv og tror jeg har kontroll, men steinen forteller en egen historie jeg må lytte til. Da jeg skulle tegne bildet til Luna dukket det opp en profil, Luna, på steinen. Jeg er såpass overtroisk og tror at slike oppdagelser er bedre enn de jeg pønsker ut selv. Så fikk jeg øye på to nye profiler, og persongalleriet i bildet var på plass. Etter hvert kom de venetianske formene som jeg ikke kan gi en rimelig forklaring på. Enten befinner de seg i Asker, eller i et miljø med slott, broer og kanaler. På broen bak kommer en frier spillende på en fiolin. Den ferme damen er hovedpersonen i bildet. Mannen har latt henne bli igjen her ute med barn og guvernante. Hun trøster seg med fru Luna, månen. Svanene er egoistiske og gretne og blir et motstykke til idyllen.

Dahl bruker alltid rene farger, og er livredd for å blande hvitt i fargene.

– Hvitt tetner til alt, fortsetter han. – Svart derimot er den beste nøkkelen 15

www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Hans Normann Dahl

Hans Normann Dahl

– To nye motiver fra det gode liv, signert en av våre mest folkekjære kunstnere

tittel; VIN teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 30 EKS motivformat; 52 X 45 CM rammeformat; 74,5 X 65,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 3.785,Medlemspris inkl. ramme KR. 3.157,-

tittel; LUNA I teknikk; LITOGRAFI opplag; 80 EKS motivformat; 70 X 54 CM rammeformat; 92,5 x 34,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 4.535,Medlemspris inkl. ramme KR. 3.782,-

Sølv trelist 2,2 cm høy og 2,5 cm bred.

Listen har svak rød underfarge og skrår noe mot motivet. B69

Hans Normann Dahl er født i Lørenskog i 1937, og bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Statens Kunst- og Håndverksskole i perioden 19521957og Kunstakademiet i Warszawa fra 1965-66. I mange år var han avistegner i Dagbladet, og han har hatt et utall andre illustrasjonsoppdrag. For sin innsats som illustratør ble han i 1999 belønnet med bokkunstprisen. Dahl har en usedvanlig lang utstillingsliste. Av separatutstillinger kan nevnes Warszawa (1966), Oslo kunstforening (1966/69), Moss kunstforening (1968), Drammen kunstforening (1969), Ålesund kunstforening (1970), Galleri 27 (Oslo 1973), Galleri F-15 (Moss 1973), Hasselby slott (Stockholm 1976), Galleri Acanthus (Oslo 1978/80), Galleri Bellman (1992), Tegnerforbundet og Museum for Samtidskunst. I tillegg kommer diverse separatutstillinger i Halden, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Kongsvinger, Trondheim, Haugesund, Stavanger, Sandnes, Birkeland, Grimstad, Arendal, Åsgårdstrand, Nevlunghavn, Stavern, Sande, Drammen, Modum, Kongsberg og Kragerø, samt en mengde kollektive mønstringer i inn og utland. Dahl er bl.a. innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo Bys Kunstsamlinger, Bergen Billedgalleri, Stavanger Kunstgalleri, Riksgalleriet og er representert i flere utenlandske samlinger, som Nasjonalmuseet i Warszawa, Montreal Bys Faste Samlinger og Kunstmuseet i København.

Etter 25 år som lærer ved Statens Kunst- og Håndverksskole, Arkitekthøgskolen i Oslo og Den Nordiske malerskole i Ile de Ré i Frankrike, var han i 1995 med på å etablere Olav Mosebekks Tegneskole, og er eier og underviser der i dag.

16 www.kunstklubben.no

www.kunstklubben.no

17

MEDLEMSTILBUD Hans Normann Dahl

Bak kulissene

Morten Dobloug – I Peer Gynts rike Tekst / Foto Mette Torstensen Du deilige jord du deilige sol I var dumme at i lyske og ba for min mor Ånden er karrig, naturen ødsel Det er dypt å bøte med livet for sin fødsel (Peer Gynt, siste akt) Det er folketomt i Vinstra, stille før stormen og Peer Gyntfestivalen 2006. Etter en tre timers togtur fra hovedstaden og 10 minutter med taxi opp dalsiden, står jeg foran dette sitatet fra siste akt i Peer Gynt, hogget inn i steinhellen foran en blå, avskallet dør: Hovedinngangen til Hågå gård, på folkemunne kjent som Per Gynt gaarden. En smilende dame åpner: – Mikkel Dobloug er på isbreførerkurs og kommer ikke før klokken åtte. Vi har to italienske journalister som må rekke å spise elgstek før elgsafarien. Jeg skal vise deg rommet ditt, så skal du få mat etterpå.

Jeg følger etter damen opp en bratt trapp, forbi levende lys, eksotiske afrikanske masker, en rustning, bondeantikviteter, utstoppete dyr og utallige portretter av for lengst døde forfedre. Døren åpnes til Pigeværelset. To skapsenger en prinsesse verdig med saueskinn, to sirlig brettede morgenkåper, tunge tekstiler, en kjempekiste fra 1742 og twist i skålen gjør selv den mest kresne gjest imponert. I naborommet troner en blå himmelseng hvor Greta Garbo sov da hun besøkte gården like etter 2. verdenskrig. På Kongerommet lenger ned i gangen sov kong Olav. Sengen har dessverre blitt byttet ut etter at et brudepar tilbrakte bryllupsnatten her. En smal trapp ved siden av Pigeværelset fører opp til en rosemalt, lav dør. Et gapende isbjørnskinn regjerer rommet med tunge sofaer, en utstoppet geit-gyngehest og en peis på 2 x 3 meter. Veggene er dekket av over 5000 bøker. Her finner jeg en nesten komplett utgave av London Illustrated Times fra 1854-1976 og Gyldendals Konversasjonsleksikon dersom jeg skulle gå i beit for samtaletemaer. Likevel innser jeg fort en ting: På Per Gynt gaarden er det stillheten og historiens stemmer som rår. Jeg får servert te omgitt av kunst signert Elling Reitan, Reidar Fritzvold og Eilif Petterssen, og venter med en bok på at storbonden skal dukke opp.

Den virkelige Peer Gynt Gårdshotellet Per Gynt gaarden består av 19 hus hvorav ni er fredet og ti er verneverdige. Det første huset som ble gitt til Maihaugen i 1905 var fra dette tunet. Det finnes tømmer i bygningene med årstall tilbake til 1432, men gården er langt eldre. Her er funnet helleristninger med fruktbarhetssymboler som er mer enn tre tusen år gamle. Trolig ble gården gitt til den katolske kirke og biskopen i Nidaros som betaling for et gravsted nærmest mulig det helligste i middelalderen. Etter den protestantiske reformasjonen i 1536, overtok kongen i Danmark alle kirkens eiendommer, også Per Gynt gaarden. I 1546 kom adelsmannen Jon von Günther til Vinstra. Han ble pålagt av Kong Fredrik III å armere den Opplandske bondehær, og fikk krongodset Per Gynt gaarden som betaling. Etterkommeren Peder Olson 18 www.kunstklubben.no

Gynt Hågå, født i 1732, ble den historiske modellen for Henrik Ibsens Peer Gynt. Peder likte det frie liv på viddene som jeger og fisker. Derfor overlot han gården til en slektning mot at han selv kunne bo der og få mat og utstyr til sine ferder mellom Gjendin og Rondane. Peder var også en skrønemaker og historieforteller som gjorde andres opplevelser til egne erfaringer, ispedd folkeeventyrenes fantastiske verden.

Den fattige Ibsen kom reisende til Vinstra i 1864 på et stipend fra universitetet med oppdrag å samle eventyr i ekte Asbjørnsen- og Moe ånd. Man vet fra Ibsens korrespondanse at han hørte historien om den viltre storbonden Peder: Dersom det kan interessere Dem at vide, så er Peer Gynt en virkelige Person, der har levd i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begynnelsen af dette Aarhundrede. Det er således ikke meget, jeg har havt at bygge digtet på, men desto større frihed har der altså også vært levnet meg, skriver Ibsen til sin forelegger. I 1867 ble skuespillet Peer Gynt født i Roma.

Per Gynt gaarden havnet etter hvert i statens eie. På 1930-tallet kom oldemoren til dagens eier Mikkel, Cecilie Schou og hennes kjæreste, operasangeren Bjørn Talén, til Gudbrandsdalen. Per Gynts gaard til salgs for kr 25.000 hadde det stått i avisen. Bjørn var en eksentrisk mann, en storkar fra byen, som elsket å handle inn skrot fra nabogårdene, alltid ulastelig antrukket med hatt og kjørehansker. Cecilie gikk med høye hæler og diamantarmbånd og plukket i jorda med en streng by-mine. Paret bygget opp det som i dag er Hågå gård med 19 bygninger og gjorde gården til et ettertraktet samlingssted for prominente personer fra innog utland. Hit kom kunstnere, artister og skuespillere som Greta Garbo og familiene Kausland og Maurstad.

I 2002 arvet Christian Mikkel Dobloug en svært forfallen gård og millioner av kroner. Han bestemte seg for å forandre livet sitt. Etter 20 millioner kroner og to år, kom de første gjestene til nyoppusset nasjonalromantikk.

Fra vestkantgutt til storbonde – Nu er jeg stålsatt jeg følger det bud, det byder i høiden at vandre. Mit lavlandsliv har jeg levet ut, her oppe på vidden finnes frihet og Gud og der nede famler de andre.

De italienske journalistene rynker på nesen av de tradisjonelle ostene servert på servise med gårdens logo, og lurer på hvorfor eggene er så hvite. Gårdseieren Mikkel Dobloug møter oss frisk og opplagt til frokosten, en moderne storbonde i olabukse og busserull. Han skjenker kaffe fra blanke kobberkjeler og deklamerer Brand for å understreke at han har funnet sin plass i Gudbrandsdalen. 21 år gammel mistet han sin mor i kreft. Sju uker senere kom en telefon fra Afrika som fortalte at faren hadde omkommet i en eksplosjon. I tiden etter foreldrenes død strødde Mikkel rundt seg med penger og levde ut klisjeen om Oslos arrogante vestkantgutt.

– Jeg er født i Oslo, og vokste opp i New York og resten av verden. Denne gården har vært det eneste konstante i livet mitt. Her var jeg hver sommer. Jeg sammenligner meg med Peer Gynt som har kommet hjem etter reisen til

Bak kulissene

Marokko, og her ventet Solveig, det vil si gården, som jeg nå er gift med. Da jeg arvet gården, fant jeg fort ut at jeg ikke kunne satse på vanlig gårdsdrift. Det ble turisme. Vi hadde dessuten en fordel med Peer Gynt-myten og Henrik Ibsen, selv om de fleste i min familie har ønsket å la Peer Gynt hvile i fred. Jeg husker min bestefar gjorde alt for å holde busslaster med japanske turister bort.

Mikkel har tatt oss med ut på tunet foran hovedbygget på 400 kvm. med fem rom.

– Gården var gjennområtten da jeg overtok. Etter vinteren var det 10-15 centimeter høyt vann i hele første etasje. I tillegg kravlet maur og møll inne i de hule veggene. Alt måtte ned og opp igjen. Det er dyrt å forene estetikk og lønnsomhet. Her er det kun brukt treplugger og tradisjonelt håndverk.

Vi tusler noen meter bort til Harildstugo som oldefar Bjørn Talén fikk kjøpt av en bonde på Skåbu. Her er det full byggeaktivitet med en større spisesal.

– Mellom 1500-1850-tallet var de fleste husene i landet bygget som denne stua med et stort rom; det såkalte Akershus grunnplan. Her bodde hele familien.

Etter 1850 ble det vanlig med små, tilstøtende rom.

Utenfor Harildstugo gjemmes en stor container i laftet tømmer.

– Det var min ide, og rimeligere enn å grave ut kjeller. Her skal det bli fryserom og tørrvarelager. Nå har vi en kjele som kan koke 10 liter suppe. Det nytter ikke å drive hotell slik. Planen er også å ha ferdig ni nye rom i mars. Jeg tror jeg har mistet booking for to millioner kroner i år på grunn av for lite kapasitet. Dessuten vil jeg satse mer på bedrifter i ukedagene. Konserndirektøren vil sjelden sove på rom med markedssjefen, forteller Mikkel mens vi passerer flere små uthus. Vi stopper ved låven fra 1700-tallet, hentet fra en bonde i dalen. Alt interiør er ribbet, og skal bygges opp igjen. To suiter vil trone på toppen.

– Jeg er opptatt av å ta vare på det gamle. Vi skar ut deler av den opprinnelige tømmerveggen der bonden hadde risset inn hvor mye korn naboen hadde lånt. Det skal på plass igjen.

longa vita brevis (Kunsten er evig, livet er kort). På motsatt vegg henger et maleri av Reidar Fritzvold.

– Favorittkunstneren min, peker Mikkel. – Jeg kjøpte mitt første maleri av han da jeg var langt nede etter mors og fars død. Han maler naturen slik den er, skjeve låver og hus som du finner her i dalen.

Vi stopper også foran et lite portrett av Mikkels Olaf Schou; broren til Mikkels oldemor.

– Han var en sart sjel, enslig og barnløs, som ønsket å bli kunstner, men han lykkes aldri. I stedet fungerte han som en mesen for de fleste norske kunstnere med økonomisk støtte. Olafs far eide Schous Bryggeri, og det var familien Schou som garanterte lånet Norge tok opp fra England på begynnelsen av 1900-tallet. I 1909 ga Olaf 116 Munchmalerier til Nasjonalgalleriet, deriblant Madonna og Skrik. Posisjon medfører også plikter og ansvar i samfunnet, noe mange har glemt i dag.

Mikkel tar oss videre inn til Gyntestugo, gårdens eldste stue, hvor den virkelige Peer Gynt skal ha bodd på midten av 1700-tallet. Han forteller om nissen de setter ut grøt til, og at man ikke må kaste varmt vann ut av døren. Da kan man treffe de underjordiske. Den italienske journalisten gjør store øyne. Blant bondeantikviteter og en enorm vev henger malerier av den populære samtidskunstneren Ekatherina S. fra Russland.

– Bunadspolitiet hadde nok arrestert meg, men jeg bryter bevisst det gamle med moderne kunst som Ekatherina og Elling Reitan. Man ville ikke lagt merke til mørke nasjonalromantiske bilder her inne. Peer Gynt brøt også med vedtatte normer, og sprengte grenser.

– Hva skiller Peer Gynt gaarden fra andre gårdshoteller?

– Det var et vanskelig spørsmål.

Mikkel klør seg i håret og tenker grundig før han svarer.

– Her skal man få ro. Vi har mange firmaer som kommer med tett program, men de ender opp med avslapning inne. Og vi lar gjestene være i fred. Man kan imidlertid banke på kjøkkendøra 24 timer i døgnet. Servicen er høy. Dessuten har vi rammer og regler som gir trygghet, og vi følger gammel bondeetikette, særlig rundt måltidene. Det er kun lov til å bruke telefonen på rommet, og hele gården er TV-fri. Når du blir gammel, vil du aldri angre på at du satte deg i en lenestol og leste Peer Gynt. Dette er stedet du kan gjøre det.

Kalvedans, lågåsild og skilpaddebord På kjøkkenet i hovedhuset er det vanligvis Tor Jørgen Kramperud som står ved grytene og blander sammen utradisjonelle smaker til himmelriker. Han har erfaring fra kokkelandslaget og ble hentet inn av Mikkel fra Hos Thea, en av Oslos finere restauranter. For er det noe Mikkel og gjestene hans er opptatt av, er det mat.

– Norsk mat er en klisjé; brunost og rømmegrøt. Den virkelig norske mattradisjonen er i ferd med å dø ut. Vi spurte derfor flere kvinner og bakstekjerringer over 90 år her i bygda om deres gamle oppskrifter. Nå kan vi for eksempel servere desserten Kalvedans. Før i tiden var det fest hvert år når denne eksklusive desserten ble laget. Kalvedans, en slags pudding, består av melk fra den andre melkingen av kua, den første må kalven ha for å overleve. Dessuten kan man få lågåsild hos oss. Denne sildetypen finnes kun i Mjøsa og Sibir, og rettighet til å fiske følger gården. Kokken Tors familie har rettighetene, så vi får fisken to ganger i året.

Mikkel tar opp en bok fra kjøkkenskuffen og leser opp menyen Greta Garbo fikk servert på gården i 1936. Forretten var skilpaddesuppe.

– Oldeforeldrene mine var svært så internasjonale og eksotiske, og hadde to skilpadder her som kjæledyr. En historie forteller at skilpaddene gikk i dvale om vinteren, og man brukte de som borddekorasjoner. En gang hadde man fyrt så mye at de våknet, og plutselig begynte den ene dekorasjonen å vandre.

Hver eneste ting har en historie på Per Gynt gaarden. Vi passerer noen moderne vesker på en gammel kiste og Mikkel forklarer: – Jeg ønsket en ny logo for gården, uten Peer Gynt på en bukk. Ulf Aas i Aftenposten tegnet denne. Tina Skaar og Nina Sardaas fra Esmond hjalp meg med designet, og denne høsten lanseres veskekolleksjonen 1557; byggeåret for deler av gården. Liv Ullmann og Dorthe Skappel går allerede med veskene.

Munch-venn Mikkel åpner døra inn til musikkrommet der oldefaren, operasangeren, pleide å uttrykke sin kjærlighet til Mikkels oldemor gjennom rungende arier. Interiøret er sentrert rundt den store peisen der oldeforeldrenes livsmotto er skåret inn: Ars 19

www.kunstklubben.no

Månedens kolorist Siden renessansen har mange delt billedkunst og kunstnere i to leirer: De som legger vekt på det koloristiske og fargen som bærende effekt, og kunstnere som har strek og tegning som grunnlag i bilder der fargen er sekundær. Ofte assossieres koloristiske bilder med følelser, det menneskelige, kunstneriske og det ekspressive. Bilder med tegningen i bunn er derimot rasjonelle og logiske. En dyktig kolorist skal få maleriets mange farger og valører til å påvirke hverandre, skinne, gi dybde og magi og bli til noe mer enn fargene i tuben.

Jørgen Holen – Med farger som utgangspunkt Tekst Mette Torstensen / Foto Tone Georgsen / Scanpix – Farger er veldig viktig for meg, og starten for alle bildene mine. Motivet vokser frem underveis i prosessen og elementer dukker opp mellom fargelagene. Noe styrer jeg, noe styrer bildet. Det blir en fin sammenkjøring.Veien blir til mens jeg jobber, og jeg vet aldri hvor jeg havner.

Fargen er hovedpersonen i Jørgen Holens bilder. Han bruker stort sett tre farger i bildene som han blander til utallige nyanser. I tillegg kommer sort og hvitt.

Bildene er ferdig når alt stemmer, som han selv uttrykker det.

– Det er jordfargene som ligger dypt i meg, men det hender det dukker opp en ny farge. Det er befriende. Mine oljemalerier grunner jeg i sort. Jeg tror at lyset kommer ut av mørket, ikke motsatt. Det er dessverre vanskelig å legge transparente farger på en sort bakgrunn i grafikken, så der jobber jeg med lysere utgangspunkt. Grafikken min har selvstendige motiver, men noen ganger kan jeg ta en detalj fra et maleri og overføre den til et grafisk uttrykk, sier Holen på telefonen fra Lånefjorden like ved Høyanger. Han blir stille et øyeblikk.

– Beklager at jeg ble stille, men det gikk akkurat et ras her. 30 meter bort i veien omkom en mann i et ras for noen år siden. Jeg har respekt for naturen og det er min største inspirasjonskilde. Jeg har alltid øynene med meg, men jeg tør ikke å male direkte fra naturen. Det blir for voldsomt. I stedet dukker elementer fra naturen opp i bildene fra underbevisstheten.

til å stille ut. Til slutt tok jeg mot til meg og kontaktet Albin Upp. Alle bildene ble solgt på den første utstillingen. Jeg tenkte at det var venner og familie som kjøpte, og at dette ikke kunne fortsette. Men jeg hadde truffet en nerve hos folk.

Det er Holens harmoniske farger, lag å dukke ned i, varierte teknikker og en meget spenstig overflatestruktur som appellerer til mange. I tillegg kommer et abstrakt uttrykk der gjenkjennelige elementer og dekorative ornamenter dukker opp mellom lagene. Vi vet aldri helt hvor vi er i Holens bilder.

– Jeg er en utålmodig sjel, og kan ikke stivne i én form. Jeg liker å eksperimentere og finne nye måter å utnytte papiret og fargene på. Hovedsaken er at uttrykket har nærhet og sjel, forteller Holen.

I oktober åpner Holen en ny separatutstilling i Galleri Steen i Oslo. Samtidig utgies det en bok på Skald forlag med tekster av VGs kunstkritiker Lars Elton og journalist Vidar Myklebust.

– Jeg er svært ydmyk til hvor utrolig heldig jeg har vært. Jeg har aldri hatt det så bra som livet er nå, avslutter Holen med et stort smil på telefonen.

Fra kniver til bilder Tidlig på 1990-tallet hadde Holen kjørt seg opp i et hjørne med for mange tillitsverv og mye jobbing. Han måtte ta et valg fra sykesengen. Siden har det blitt over 850 originale malerier, rundt 60 grafiske trykk, innkjøp fra mer enn 40 bedrifter og et hundretalls utstillinger.

– Det var veldig skummelt. Men valget var egentlig veldig enkelt. Jeg hadde lenge ønsket å forsøke meg som kunstner, men ikke hatt økonomi til det. I min alder er ikke presset så stort lenger. Bare jeg og kona får det til å gå rundt økonomisk er alt bra. Jeg gikk først veien om kniver, med flere knivmakere i familien, og la metallintarsia inn i ibenholtskaft. Hele tiden malte jeg, og ble oppfordret

Jørgen Holen er født i 1947 i Sogndal, men har siden 1978 vært bosatt i Bærum. Han er opprinnelig utdannet formingslærer, men har arbeidet med billedkunst og knivmakeri på heltid siden 1993. Siden debuten i 1991 har han hatt en rekke separatutstillinger: Galleri Albins Art (Oslo 1992-94), Galleri Albin Upp (199294/97/99/02/05), Galleri Grimstad (1993/94), Galleri Parken (1995/99/02/03), Galleri Rones (Sogndal 1995), Gamle Postgaarden (Mandal 1996), Galleri Scala (Tønsberg 1997), Galleri AG (Stange 1998/01/05), Gulden Kunstverk (Drammen 1998/00), Ålesund kunstforening (1999/05), Bølgen og Moi (Kvinesdal 2002), Rælingen kunstforening (2002), Galleri Steen (Oslo 2003), Galleri Kunstberg (Balestrand 2004) og Schloss Hohenfeld (Münster 2005). Som knivmaker har han hatt utstillinger i Kunstklubben og på Henie Onstad kunstsenter. På den lange rekken med kollektivutstillinger kan nevnes: Galleri Bærums Verk (1992/93), Galleri Rones (1992/95), Galleri Albin Upp (1992-94/97/98/05), Galleri Dronning Tyra (1993), Galleri Cassandra (Drøbak 1993/94), Bærum kunstforening (1993-95/9804), Kvinesdal kunstforning (1993/05), Galleri Ås (1995/96), Galleri Nordstrand (1997), Stavern Høstutstilling (1995), Rauland kunstforening (1997), Galleri Hiis (2002/04/05), Trøgstad kunstforening (1996), Ålesund kunstforening (1996-00/03), Galleri Steen (1997-05), Kunstforeningen Verdens Ende (2003-05), Galleri Bi-z (2002-05), Farsund kunstforening (1997), Galleri Parken (1997-02), Galleri 28 (1998-04), Lille Galleri (Årdal 2001), Galleri H-11 (Bærum 2001-03), Rælingen kunstforening (2003), Gulden Kunstverk (2002/04/06), Norske Grafikere (2004/05), Seljord kunstforening (1998), Bildende kunstnere i Bærum (2005) og Galleri Kunstberg (2005). Holen har hatt flere utsmykningsoppdrag, bl.a. for Redningsselskapet (Bærum), ArtLink (Oslo), Hurtigruten Polarlys, Baustelle Hotell am Griebnitzee (Potsdam), Ikaros Cruiseskip (Hellas), Scandic Hotell Byporten (Oslo) og Galå Høyfjellshotell. Holen er også innkjøpt av et førtitalls bedrifter; bl.a.: Bærum Røde Kors Sykehjem, Telenor, Advokatene Stabel & Co, LHL-Redd Barna, Kunstringen Radiumhospitalet, Elcon Finans, Norsk Hydro, Hafslund, DNB/NOR, Skattetaten, Norsk Rikstoto, Statoil og Kunstklubbene i Storebrand og VG.

20 www.kunstklubben.no

Lys gull trelist 2,2 cm høy og 2,5 cm bred.

Listen skrår noe mot motivet. B74

tittel; SOLUND’IR teknikk; LITOGRAFI opplag; 150 EKS motivformat; 57,5 x 33 CM rammeformat; 80,5 x 53,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 3.430,-

tittel; CAPREA teknikk; LITOGRAFI opplag; 150 EKS motivformat; 21 x 17 CM rammeformat; 43,5 x 37,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 1.645,-

tittel; UT MOT HAVET teknikk; LITOGRAFI opplag; 150 EKS motivformat; 21 x 17 CM rammeformat; 43,5 x 37,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 1.645,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 2.867,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 1.391,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 1.391,-

21 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Jørgen Holen

Jørgen Holen – Vakre fargekomposisjoner med en vibrerende overflate

På staffeliet – kunstneren kommenterer

Pia Myrvold – Internasjonal multikunstner uten merkelapp Tekst Mette Torstensen / Foto Per Front

– Jeg vil ikke vise folk hvordan de skal kle seg, men hvordan de skal tenke.

Før vakte Pia Myrvold oppsikt og gjerne forargelse med sine selvsydde avantgarde-kreasjoner og frisyrer med blått hår og barberte partier. Hun var ikke som andre ungdommer. I dag er hun ikke som andre kunstnere – eller moteskapere. Selv har hun uttalt at da hun var 20 år var hun overbevist om at hun var like flink til å male som Picasso. Det var nemlig billedkunstner Pia skulle bli. Hennes billedverden er av det surrealistiske slaget, der drøm og virkelighet blandes med dekorative former og klare, sterke farger.

– Ved siden av å male laget jeg mine egne klær.

Det handlet om å finne en identitet og ta avstand fra konsumeringen i resten av samfunnet. Det var min tolkning av tiden, i tillegg til et behov for å skape, sier Pia på telefonen fra Paris.

Pia er selvlært. Selv hevder hun at hun fikk sin viktigste opplæring i tekstil ved å studere klær på Fretex.

Pias første kolleksjon var til Barbie. Ni år gammel kjøpte hun sin første symaskin for penger hun tjente på barnepass. Hun sydde for eksempel en dokkekjole av brorens turkisrutede sokker. Den første gjenstanden hun solgte var en rosa stoffelefant.

– Etter hvert skjønte jeg at klærne snakket like sterkt som kunstverkene. Jeg husker jeg sto midt i en installasjon av Kieefer i Dokumenta 1982 og noen kommenterte at den malte buksen min var helt fantastisk. Jeg hadde allerede studert Bauhaus’ og Futuristenes helhetlige kunstfilosofi. Moderne kunst handler jo ikke bare om maleriet eller det ferdige kunstverket, men om at folk skal delta i kreative prosesser, få muligheten til åpne seg og få mer ut av livet sitt, Det er så mye problemer i verden. Kreativitet er et område der man ikke bomber hverandre og kriger, man er opptatt av å bygge noe.

Stavanger og den norske janteloven ble for begrensende for den grensesprengende kunstneren som avskydde kunstakademier og tradisjonelle medier, og som mente alt var mulig bare man jobbet hardt nok. I Paris fikk den internasjonale karrieren en pangstart med et spektakulært utsmykningsoppdrag i Parc de la Villette. Sammen med sin daværende samboer og samarbeidspartner Randy Naylor fikk hun 1,5 millioner franc fra det franske kulturdepartementet til prosjektet. De konstruerte en 500 meter lang tekstilskulptur. Ikke lenge etterpå havnet hun på det franske motesyndikatets liste over de 100 fremste designerne. For som en kritiker sa: It looks like fashion, but it’s something else. Pia prøvde selv aldri å komme på listen.

– Det bare skjedde i 1994. Jeg brukte dette som en plattform, eller som vi sier i kunsten; som en situasjon til å formidle kunsten til et enormt publikum.

Ved å være på motesyndikatets liste ble automatisk over 20.000 pressefolk invitert.

Siden har det blant annet blitt en kolleksjon av plastposer fra forskjellige museer, og performancen i Centre Pompidou, Female Interfaces i 2004, med interaktive klær hvor hun på scenen aktiviserte lydlooper og billedlooper i rommet ved å trykke på knapper og bevege sensorer. I utstillingen Cyber Couture kombinerte Pia også design, dans, lys, video, musikk og mote. Klærne hadde foto av arkitektoniske detaljer fra Paris, New York og Bergen. Myrvolds nyeste lansering i Norsk Form 2007 er et designstudio på Internett hvor kunder over hele verden kan logge seg på og designe enkeltplagg fra ulike kunstneres paletter (www.cybercouture.com).

– Jeg er en multimediakunstner, og er i motsetning til for eksempel en maler, spesialisert på mange felt. Dermed kan jeg i kombinasjonen av kunnskap gjøre unike ting som ingen andre kan. Jeg kan scenografi like mye som å male, arkitektur like godt som design. Klærne ble siste ledd, the missing link, i et gestalt univers. For meg er dette den mest naturlige måten å jobbe på, avslutter den etter hvert så verdenskjente og suksessrike kunstneren.

Pia om bildene i Aktuell Kunst: Blå utsikt Jeg har jobbet i mange år med dette avlange formatet, og jeg vender tilbake til ideen om solen som går ned i havet, der båter og øyer ligger nederst i bildet.

Figurene er himmellegemer, kvinnen er fargeprakten som holder solen mens den går ned, mannen er natten som holder stjerner, måner og soler. De to er selvfølgelig elskere.

Blue parfume Symbolikken her er også en variasjon av et tema som jeg vender tilbake til. Havet som kvinnen er nede i, representerer emosjonene og underbevisstheten.

Båten, som er hennes tanker og indre reiser, holdes oppe av psyken. Engelfiguren som pryder himmelen har vinger, men inni er det spor av hus, åkrer, dyrket mark og kultur. Det er symboler på nobelt arbeid, det arbeidet som ligger bak kultur og kunst som kan løfte mennesket åndelig og intellektuelt.

Red Dots Dette motivet kommer fra en serie jeg har kalt Biomyth. Menneskefigurene har alle bobler eller bladformer festet i silhuetten. Jeg tenker at disse er utvekster, eller fortsettelser, vakre tillegg til det man er som menneske. Det at man kan fortsette å utvikle seg, la nye ting vokse i seg, lage nye smykker i sjelen, nye drømmer kan fødes og nye univers kan utforskes.

Trans Ocean To mennesker møtes. Båten på hodene deres representerer den mentale reisen. De er omgitt av hav, av et dyp, av underbevissthet og strømninger. På overflaten skinner solen og glitrer i havet. Dagens påståelighet er kontrasten til det dype vell av følelser.

In the city Et par danner en perfekt komposisjon, han har solen, hun har månen. Fargene og rytmen dem i mellom blir selve leken. I bakgrunnen sees risset av storbyen, med en antydning av Eiffeltårnet.

Pia Myrvold er født i 1960 i Stavanger, men har bodd og arbeidet i Paris siden 1992. Hun er hovedsaklig autodidakt, men studerte bl.a. med maleren Charles Walter i California i årene 1977-78. Myrvold debuterte som billedkunstner på Vestlandsutstillingen i 1981 og deltok på Høstutstillingen året etter. Etter dette har hun bl.a. hatt separatutstillingene: Persepsjoner, Galleri RuDolphH (Stavanger 1982), Haugesund Billedgalleri (1984), Art Attack, Galleri BKF (Bergen 1984), Konfigurasjoner, Galleri RuDolphH (1985), Art Trans Plant, Bergen kunstforening (1985), Art Trans Plant, Drammen kunstforening (1986), Enter This Way, Stavanger kunstforening (1988), MetArt-Operative, Oslo kunstforening og Hå gamle prestegård (1990), Promenade, Langgaten (Sandnes 1991), Hybrid, Sola Kulturhus (1992), Urban Upwind, Parc de la Villette (1992), Elle Boutique (Paris 1993), utsmykking av Thyholt Tårnet (Trondheim 1997), Galleri Amare (Stavanger 1997-05), eye on fashion, Akershus Kunstnersenter og Galleri BKF (1998), Prosjektet Post Machine (Paris 1998), Art Works, Galleri Galtung (1999), Bergen ID, Vesterlandske Kunstmuseum (2000), Galleri Galtung (2001), Totem Gallery (New York 2002), Fellisimo Design House (New York 2002), Female Interfaces, Centre Georges Pompidou (2004), Offshore North Sea Kunstner, Galleri Sult (2004), Galleri Hillestad (2005), Porsgrunn kunstforening (2005) og Rom for Idé (Oslo 2006). Av kollektivutstillinger kan nevnes: Et kunst og Deltakers prosjekt i Frognerparken, Statens Høstutstilling (1982), Vestlandsutstillingen (1981-83), Art Pong, Amsterdam Theater Tape Festival (1985), Promenade – Nordisk Tekstiltriennale, Galleri F15 (1985), Multiple Reality, Sola internasjonale Kunstfestival (1986), Kunst-Video-Kunst, Galleri F15 (1988), Central Voyage (Roma 1989), Tidevann (Førde 1989), Sub-Ob-Jekt, Kiel Landeshaus (1991), Metro Engler, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (1992), Henie Onstad kunstsenter (2001), Inspirasjon, Kunstindustrimuseet (2001), Contemporary Art and Design, Sotheby (2001), 100% Norway, Gallery Deluxe (London 2003), Beyond the Scandinaivian Myth, Museum for Art and Design (Berlin 2003), Centre Georges Pompidou (2004) og The Fashion of Architecture, American Institute of Architecture (New York 2006).

22 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Pia Myrvold

fra en internasjonal og suksessrik multikunstner

– Dekorative og underlige motiver

Pia Myrvold

Sølv trelist 1,5 cm høy og 1,7 cm bred Listen har rød underfarge og skrår noe mot motivet. A31

tittel; TRANS OCEAN teknikk; LITOGRAFI opplag; 125 EKS motivformat; 15,5 x 14 CM rammeformat; 36 x 32,5 cm galleripris inkl. ramme; KR. 1.750,-

tittel; IN THE CITY teknikk; LITOGRAFI opplag; 125 EKS motivformat; 15,5 x 14 CM rammeformat; 36 x 32,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 1.750,-

tittel; RED DOTS teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 34 x 33 CM rammeformat; 55 x 52 CM galleripris inkl. ramme; KR. 4.360,-

tittel; BLUE PARFUME teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 54 x 8 CM rammeformat; 75,5 x 27 CM galleripris inkl. ramme; KR. 2.620,-

tittel; BLÅ UTSIKT teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 54 x 8 CM rammeformat; 75,5 x 27 CM galleripris inkl. ramme; KR. 2.620,-

Medlemspris i nkl. ramme KR. 1.455,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 1.455,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 3.574,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 2.178,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 2.178,-

23 www.kunstklubben.no

Kunst fra utlandet

Örjan Righard – Å krone de svake øyeblikkene og det vanlige mennesket I flere av Örjans bilder finnes også en hund og en katt: – Jeg har lurt på hva katten betyr for meg og hvorfor den er med. Katten lever et sivilisert liv, men er også vill. Den står litt på utsiden og betrakter menneskers moralske dilemmaer. Dette fascinerer meg.

– Hva med tekstene?

– Både tekstene og sjablongene blir grafiske kontraster til den mer rørige og kladdete kongen, en slags stabilitet i bildet. Ofte skaper tekstene hele budskapet i bildet. De kommer underveis, eller er utgangspunktet før jeg starter på motivet. Ideene til sitatene kan jeg for eksempel hente fra leksikon og grammatikkbøker. Jeg skriver også mye, og har tonesatt en 25 minutter lang monolog som ofte spilles som en installasjon på utstillingene mine. Den blir en grunnstein i kunsten min.

Musikk og tegning går ofte hånd i hånd hos Örjan. Han har markert seg gjennom flere happenings og performance-prosjekter i samarbeid med jazzmusikere, både på Hälsingborgs Stadsteater og under Bayerische Teatertage i Tyskland, og her til lands på Galleri Sult i Stavanger og KunstVerket i Oslo.

– Jeg har laget musikk sammen med Jens Loden, og arrangert såkalte livetegninger. Der improviserer en saksofonist til det jeg tegner og jeg tegner etter hans improvisasjon på saksofonen. Ofte blir figurene mine helt annerledes under slike happenings, vanligvis mye sterkere og ”vanligere” mennesker enn kongen. Jeg vil nemlig ikke stenge meg inne i det jeg jobber med, og holder på med mange medier samtidig. Akkurat nå er jeg i gang med anarkistiske broderier. Der vil jeg utfordre reglene og oppfinne min egen måte, avslutter Örjan fra havet.

Tekst Mette Torstensen / Foto Örjan Righard – Kanskje er kongen et alter ego? Örjan Righards bekronete gamling med knoklete knær og en stakkarslig holdning har blitt kunstnerens varemerke, og dukker opp både i grafikken, maleriene og skulpturene hans. Örjans litt ensomme og triste konge oppstod i forbindelse med en biennal i Kroatia i 1997.

– Vi skulle forholde oss til temaet fortid/historie, forteller Örjan på telefonen fra Sverige. Han unnskylder eventuell manglende konsentrasjon, men han er på båttur med barna: – Dette var rett etter krigen mellom Serbia og Kroatia, og jeg stilte meg spørsmålet: Hva er det med makten? Kronen dukket opp, og jeg spurte meg videre hva kronen står for. Jeg ønsket ikke å sette krone på makten som er det vanlige, men på mennesket og de sterke øyeblikkene. Det er de vi vokser på, og som er de riktige historiske øyeblikkene. Det er sorg, tårer, forelskelse, lykke og vonde perioder som forandrer verden, forandringer på individplan, ikke krig og store begivenheter.Til slutt oppstod den magre kongen som ikke alltid lykkes og har det vanskelig til tider. Siden har han dukket opp titt og ofte. I det siste har han vært lykkeligere, men han har hatt sine mugne perioder. Kongen blir et bilde på ulike sinnsstemninger, tanker, følelser og situasjoner.

Aktuell Kunsts bilder Superhero og Be in me er nettopp speilbilder på ulike stemninger. Örjan forklarer: – Bildet Be in me sier mye i seg selv, og handler mest om forhold. I Superhero ville jeg vise at man alltid gjør så godt man kan, selv om det ikke alltid rekker. Selv om det kan virke ganske så elendig, prøver man.

Örjan Righard er født i 1969 i Sverige og bor og jobber i den gamle skolen i Ask i Skåne. Han er utdannet fra Universitetet i Lund innen litteratur­vitenskap, Konglige kunstakademiet i Antwerpen, Belgien og Konstfack i Sverige, samt en Bachelor of Fine Arts fra St. Joost Academy of Fine Arts i Nederland. I perioden 1996-2005 har han hatt arbeidsopphold i Frankrike, Norge og Australia. Av separatutstillinger kan nevnes: 1999: Het Bernarduscentrum, Antwerpen og Galleri Inkonst, Malmø. 2001: Tapper-Popermajer art gallery, Malmø og Jazz and art festival, Helsingborg. 2002: Varbergs konsthall og Lomma konst­förening.

2004: Nordic Fusion Art Gallery, Sydney, KunstVerket, Oslo, Galleri Sult, Stavanger, Gallerie Siemer og Museum Bischoffszell, Sveits. 2005: Bærum kunst­forening.

2006: Festivalkunstner ved Kraftfestivalen i Askim og Galleri Sult, Stavanger (oktober). Gruppeutstillinger: 1994: Expo October Octopus, Antwerpen. 1995: A.R.T. Gallery, Roosendaal, Expo II October Octopus, Antwerpen og Galleri Nordens Ljus, Stockholm. 1996: Het Salon, Antwerpen. 1997: Labin Art Express, Kroatia.

1998: Eidsberg kunstforening, Mysen. 1999: Ateljéhuset ADDO, Malmø. 2000: Tapper Tapper-Popermajer art gallery, Malmø og Ateljéhuset ADDO, Malmø. 2001: Gehakketak, Gent og Popermajer art gallery, Malmø. 2002: 20/20 Visions, København/Malmø. 2003: Galleri Siemer, Sveits, Galleri Sult, Stavanger, Galleri Sebastian, Fredrikstad, KunstVerket, Oslo og ART BODENSEE Artfair, Østerrike. 2004: 20/20 visions, King Street Gallery, Amsterdam, Kunstverket, Oslo, Svalövs Kulturförening, 20/20 visions, København, Teckningstriennalen Svart på vitt, Landskrona konsthall, Art Concept International Art Festival, St. Petersburg og Blå Galleri Sult, Stavanger.

2005: Galleri Briskeby, Oslo, Galleri Frans Suell, Malmø, Swedish Style, Svenske ambassade, Australia, Galleri Sult, Stavanger og Galleri Bi-z, Kristiansand.

24 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Örjan Righard

Örjan Righard

– Rørende bilder som treffer deg rett i hjertet

tittel; BE IN ME teknikk; LITOGRAFI opplag; 35 EKS motivformat; 50 x 35 CM rammeformat; 69 x 52 CM galleripris inkl. ramme; KR. 3.110,-

tittel; SUPERHERO teknikk; LITOGRAFI opplag; 120 EKS motivformat; 66 x 50 CM rammeformat; 87 x 67,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 3.825,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 2.599,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 3.203,-

Sølv blank metall list 2,5 cm høy og 1 cm bred. B23 25 www.kunstklubben.no

KUNSTKLUBBEN

Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For ett år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til ett selskap med felles nettgalleri og Galleri Aktuell Kunst med et svært godt utvalg av grafikk og rammer: – fineArt har daglige kunstauksjoner på nettet. Det er gratis å registrere seg som bruker.

– Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får kunstmagasinet AKTUELL KUNST i posten opptil 10 ganger i året. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får den beste kunsten til de beste prisene. Bilder som selges i Kunstklubben vil aldri legges ut på auksjon, og prisene er eksklusivt for medlemmene.

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. Medlemskontingent er kr 450 pr. år og inkluderer: – ett års abonnement på kunstmagasinet AKTUELL KUNST med eksklusive kunsttilbud og 28 sider spekket med kunststoff, intervjuer, kunsttips, kunstnerpresentasjoner og kulturpersonligheter – tilgang til eksklusiv kunst før alle andre – fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST – 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selvordning. (Ved ødelagt bilde i Posten erstattes dette.)

– deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles – invitasjoner til spennende arrangementer og kunstnertreff som kunstreiser, foredrag, vinkvelder, kunstnersamtaler, gratis inngang på utvalgte museer og spennende konkurranser med gode kunstpremier – innpass i Norges mest spennende kunstmiljø der du vil bli presentert for de absolutt beste kunstnerne i inn- og utland Medlemskap uten forpliktelser!

– Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig.

– Det er ingen forpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet AKTUELL KUNST eller på www.kunstklubben.no.

Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben? Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunstklubben.no Vil du verve noen til Kunstklubben?

Månedens vervepremie er et signert og nummerert litografi, Løp II, av Karl Erik Nilsen til en verdi av kr 900,-.

Den du verver må ha godkjent vervingen. Du kan ikke verve fra egen husstand eller verve samme person flere ganger.

Den vervede vil motta giro for innbetaling samt magasinet AKTUELL KUNST.

kunstner; KARL ERIK NILSEN tittel; LØP 11 teknikk; SINKOGRAFI opplag; 50 eks motivformat; 39 x 30 CM Verdi Kr 900,-

Dersom du verver tre nye medlemmer mottar du verve­ premien gratis og fritt tilsendt. Verver du en, koster bildet kr 600,- Verver du to, koster bildet kr 300,Vervepremien sendes deg når den (de) vervede har betalt medlemskontinent.

Send inn verving via kupongen i midten av bladet eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no

Ønsker du en komplett samling av Aktuell Kunst?

Skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no, og vi sender deg bladene du mangler i 2006.

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16.

Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

A KT U E L L

A KT U E L L

KUNST løssalg kr 66,-

KUNST N R 3 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

N R 2 2 0 0 6 53 Å RGA N G

A KT U E L L

KUNST N R 4 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

A KT U E L L

KUNST N R 5 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

A KT U E L L

KUNST N R 6 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

Sommernummer

månedens kunstner

månedens kunstner

– Frans Widerberg

– elling reitan

eksklusive kunsttilbud til deg –

eksklusive kunsttilbud til deg –

Nico Widerberg – Bjôrg Thorhallsdòttir – Grete Stenmark – Ole Buenget

elling reitan runi langum dagfinn knudsen jan brænde fredrik qvale bjarne melgaard

– Øivind Jorfald – Unni Askeland

bak kulissene – trond giske

Bak kulissene – Sune Nordgren

Nr 2:2006

Nr 3:2006 26

www.kunstklubben.no

månedens kunstner – Håkon Bleken i dialog med Jens Johannessen

eksklusive tilbud til deg – Natalie Holland – Mihail Chemiakin – Sverre Koren Bjertnæs Jøran Flo – Liv Heier – Ingri Egeberg

Bak kulissene i Henie Onstads kunstsamling

Nr 4:2006

Månedens kunstner: Håkon Gullvåg – Et rom mellom virkelighet og drøm Tur i atelieret: Svein Bolling – Robuste kvinner på Frogner Nerdrum-eleven: Helene Knoop – Jeg er ikke kunstner, jeg er maler NYHET: Kunsthåndverk på baksiden av bladet!

Vinn et bilde! BLI MED TIL BONN!

Høstnummer

Møt vår rammemaker Vinn en interiørarkitekt hjem til deg Kjøp Munch-bok!

SAMLEROBJEKT: Théo Tobiasse – Fra reklamemann til Marc Chagalls arvtager To atelierturer: Christopher Rådlund og Tor Arne Moen – Landskap og blomster Månedens kolorist: Anne Kristin Hagesæther – Jeg får en genuin lykkefølelse av fargene jeg maler!

NYHET: Gunilla Holm – KU for KUnst Innstikk: Kunstklubben og Aktuell Kunst gjennom 50 år

Nr 5:2006

Nr 6:2006

Klubbtilbud

Medlemsnytt Kunstklubbens grafiske pris skal deles ut på Statens 119. Kunstutstilling – Høstutstillingen 2006 som er åpent fra 9. september – 1. oktober Siden 1959 har Kunstklubben delt ut Kunstklubbens pris til beste grafiske verk og grafiker på statens årlige Høstutstilling. I år er prisen steget fra kr 15.000,- til kr 30.000,-. Tidligere vinnere er: Eli Hovdenak (2002), Ragnhild Løkke (2003) og Siw Lurås (2004). I fjor ble det ikke delt ut pris grunnet for få representerte grafiske verk. Juryen vil bestå av en representant fra Aktuell Kunsts redaksjon, en kunstner og en kunstfaglig person, og deles ut dagen før åpningen 9. september. Vinneren presenteres i Aktuell Kunst nummer 8 i oktober.

Har du besøkt vårt nye kunstsenter?

Vi har åpnet et helt nytt kunstsenter på www.kunstklubben.no. Her finner du først og fremst over 400 kunstnerpresentasjoner. I tillegg har vi delt senteret i fire rom: Kunstnerportretter, Kjendiser & Kunst, Alt om Kunst og Spotlight. Her vil du finne hovedartiklene fra Aktuell Kunst og flere På veggen hvor kjendiser avslører sine favorittkunstverk. Du kan slå opp det meste du lurer på innen kunst, eller bli inspirert av vår museumsguide fra hele verden. Jevnlig vil vi legge ut nye kunsttips, utstillingstips og kunsthistoriens mesterverk.

Visste du at du kan lese motivkommentarer på www.kunstklubben.no?

I vårt galleri kan du finne alle bildene fra dette og tidligere Aktuell Kunst. Klikk deg inn på den aktuelle utgivelsen under Kunstklubbens sider. På hvert bilde vil du også finne en motivkommentar og kunstnerens kommentar ved å klikke på: [Les motivkommentar] [Les kunstnerens kommentar] Visste du at du kan ramme inn bilder fra Aktuell Kunst på Internett?

Benytt gjerne vårt interaktive rammeverksted når du kjøper bilder i vårt nettgalleri: 1. Logg deg på med brukernavn og passord.

2. Velg bildet du ønsker å kjøpe i nettgalleriet – din medlemspris vil vises!

3. Klikk på ikonet for rammeverksted: Rammeverkstedet 4. Lek deg frem til ramme og passepartout. Du kan også se bildet innrammet med ulike veggfarger. Prisen oppdateres automatisk!

5. Klikk på: Kjøp ramme 6. Det innrammete bildet legges nå i handlekurven din. Du må så avslutte handlekurven og betale med kredittkort.

7. Du vil få et ordrenummer som en bekreftelse på at handelen er i orden.

8. Innrammede bilder må hentes hos oss i Maridalsveien 33p i Oslo. Du vil få en e-post når bildet er klart til henting.

Logg deg inn på 1-2-3: 1. Medlemsprisene i vårt nettgalleri og på bildene i Aktuell Kunst vises kun når du er pålogget som Kunstklubbmedlem.

2. For å få tilsendt brukernavn og passord skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt kunde­ nummer og navn hos Kunstklubben.

3. Gå inn på www.kunstklubben.no 4. I ruten øverst i høyre hjørne skriver du inn ditt brukernavn i e-post feltet og passord i feltet under.

5. Klikk på Logg inn og du er inne på din side.

6. Her kan du endre passord, oppdatere personlige opplysninger, kjøpe kunst i nettgalleriet eller fra Aktuell Kunst, ramme inn bildene dine, lese om kunst og delta på kunstauksjoner hos fineArt.no.

Kunstklubben ønsker alle sine medlemmer velkommen til Galleri Aktuell Kunst i Maridalsveien 33 P på Alexander Kiellandsplass i Oslo.Vårt galleri kan tilby: 1. Et av Norges største grafikkutvalg, med kunst og motiver helt tilbake til 1960-tallet. Ønsker du å se bildene fra dette bladet eller tidligere utgivelser er det bare å komme innom.

2. Stor flatskjerm der du lett kan orientere deg i vårt utvalg og søke på kunstnere.

3. I våre skuffer kan du lete blant tusenvis av motiver fra Norges beste kunstnere, eller bla gjennom hundrevis av innrammede bilder på gulv og vegger.

4. Sterkt nedsatte bilder fra vårt lager priset fra 150 – 1.600 kroner.

5. Rammeverksted som legger vekt på rask levering, tradisjonelt håndverk, kvalitetsmaterialer, gode priser og et stort utvalg av rammer tilpasset ditt spesielle bilde.

6. Er du på jakt etter den spesielle kunstgave? Du finner den hos oss! Du kan også kjøpe gavekort på kunst i alle prisklasser. Den som mottar gavekortet vil få dine rabatter på kunsten de velger seg.

7. Skal du gifte deg? Lag gavelisten med kunst hos oss!

8. Vil du spare portoutgifter og kanskje velge ramme selv? Bildene du bestiller i Aktuell Kunst kan du hente hos oss.

27 www.kunstklubben.no

Ibsenkveld med Morten Krogvold og Tone Dietrichson!

Torsdag 12. OKTOBER KL. 18 Galleri Aktuell Kunst i Maridalsveien 33 p Kunstklubben inviterer alle våre medlemmer til en uforglemmelig Ibsenkveld i oktober, med fotografen og foredragsholderen Morten Krogvold og billedkunstneren Tone Dietrichson som gjester.

Kunstnerne har nylig åpnet utstillingen Fire norske kunstnere møter Ibsen – En visuell reise i indre landskap, sammen med Håkon Bleken og Gro Jarto i Oslo rådhus. Utstillingen ble vist i Sølvberget i Stavanger tidligere i år, og deler presenteres parallelt på Trygve Lie Gallery i New York frem til 3. september.

Morten Krogvold er en kjent figur fra NRK-serien Ansikt til ansikt, en av våre fremste fotografer og en dyktig og fengende foredragsholder. Han vil fortelle om det å fotografere, samt sitt forhold til Ibsen og kunsten generelt, alt i en uformell kunstnersamtale med rom for spørsmål.

Tone Dietrichson vil vise sin vakre og sterke kunstnervideo fra Vildanden, der hun har satt egne tekster og bilder til Terje Rypdals musikk, og med Morten Krogvolds datter som Hedvigs ansikt og stemme. Da videoen ble vist i New York var publikum henrykt, og Rypdal beskrev videoen som fantastisk (les om filmen i intervjuet med Tone).

Det blir servering av vin/mineralvann. Alle Dietrichsons bilder til Vildanden og flere av Krogvolds fotoer vil bli stilt ut i galleriet denne kvelden.

Send din påmelding til mette@kunstklubben.no, så du sikrer deg en plass! (Kvelden er gratis!)

B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

MEDLEMSTILBUD John Søraune

Aktuell Kunst tar opp en gammel tradisjon fra 1950-og 60-årene med dykk i skattekammeret – og tar frem godbiter og populære bilder som tidligere har vært presentert i bladet.

tittel; MORGEN I GRØNT OG GULL teknikk; DYPTRYKK opplag; 50 EKS motivformat; 15 x 20 CM rammeformat; 43,5 x 56,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 3.000,-

tittel; BLÅTT FJELL teknikk; DYPTRYKK opplag; 50 EKS motivformat; 19 x 27 CM rammeformat; 43,5 x 56,5 CM galleripris inkl. ramme; KR. 3.800,-

Medlemspris inkl. ramme KR.2.480,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 3.120,-

Sølv trelist 1,5 cm høy og 1,7 cm bred.

Listen har rød underfarge og skrår noe mot motivet. A31

John Søraune – Lyriske landskap i en særegen trykketeknikk Tekst Mette Torstensen – Jeg er ikke så opptatt av den geografiske tilhørigheten i naturen, men gir bildene en tittel for å identifisere de, samt for å gi betrakteren en liten pekepinn.

Jeg er mer opptatt av lys, farger og temperaturer i den endelige komposisjonen enn hva selve motivet forestiller. Bildene blir til under prøvetrykkeprosessen, der jeg jobber med etsning, høytrykk og valser inn farger i min egen teknikk jeg har eksperimentert frem etter 40 år med grafikk.

John Søraunes arbeider har naturen som inspirasjonskilde. Hans abstrakte landskapsbilder og komposisjoner har en lyrisk kvalitet som inviterer betrakteren inn i billedrommet som meddikter. Søraune har utviklet en spesiell dyptrykksteknikk, der han legger sparkel og herdet lakk rett på trykkplaten. Effekten ligner akvatint, men gir større frihet, og skaper bilder med en utsøkt stofflig kvalitet, der overflaten ser ut som den krakelerer eller is som sprekker.

Søraune er født i Vikna i Nord-Trøndelag i 1940, og arbeider i dag på Fossekleiva Bruksenter i Vestfold. Han er utdannet ved Statens Kunst- og Håndverksskole, der han studerte under Chrix Dahl. Søraune har hatt separatutstillinger i bl.a. Kunstnerforbundet, Galleri Norske Grafikere i Oslo, Nils Aas Kunstverksted (1997), Haugesund kunstforening (1998) og Sandefjord Vandregalleri (2003). Siden 1966 har han deltatt på Høstutstillingen, Nord-Norske Kunstutstilling og Trøndelagsutstillingen en rekke ganger, og på flere kollektive utstillinger i inn- og utland, bl.a. Scandinavia Today (USA 1982), International Print Exhibition (Taiwan 1983), 5 Norske grafikere (Stuttgart 1985), Grafikktriennalen (Fredrikstad 1989) og Graphica Creativa (Finland 1990). Han er representert i en rekke private og offentlige samlinger, bl.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Trøndelag Kunstgalleri, Nord-norske Kunstmuseum og Nationalmuseet i Stockholm.