Aktuell Kunst 08/2006

A KT U E L L

KUNST N R 8 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

UNIK NYHET I AKTUELL KUNST

Vebjørn Sand og Marianne Aulie Bli med Aktuell Kunst ut til Vebjørn Sands øyparadis i Oslofjorden

En av grafikkens grand old men og Vebjørns far: Øivind Sand Nye motiver fra Dang van Ty og Ola Steen Hvem fikk Kunstklubbens pris på årets Høstutstilling?

Kunstklubben inviterer alle medlemmer til en kveld med Vebjørn Sand og Marianne Aulie!

Leder

Innhold Kunsttilbud

Kjære medlem, Kari Traa fikk nasjonal oppmerksomhet i 2001 da hun stilte opp nesten naken i en bildeserie i Ultrasport under tittelen Uten en Traa. Det var uhørt for en kvinnelig, seriøs idrettsutøver å spille på kropp! Nettopp den samme motstanden møtte Marianne Aulie da hun kastet klærne i sin markedsføring på forsiden av kulturdelen i Aftenposten. En kunstner skal like lite som en idrettsutøver spille på kropp; kunsten skal tale alene. Er ikke Mariannes glade klovner et tilstrekkelig budskap i seg selv? Må hun i tillegg spille på erotikk? Ja visst er det stuerent for kunstnere å spille på kropp som et ledd i en kunstnerisk performance, konseptkunst eller video, men for all del ikke som ren kommersiell markedsføring. Marianne Aulie og Galleri Sand utfordret kunstinstitusjons-Norge, noe som førte dem til Tabloid og Skavlan.

Det er ikke første gang Sand-familien skaper vind i kunstdebatten. På 1980tallet spurte Vebjørn Sand om kunstprofessorene på akademiene i Norge kunne tegne en hånd? Han fikk naturligvis mange på nakken. For hva er egentlig kunst? Og hvem skal bestemme hva som er kunst? Kunstklubben og Aktuell Kunst presenterer i dette bladet bilder av både Vebjørn Sand og Marianne Aulie. Kunstklubben er en brobygger mellom kunsten og folket, og har aldri i løpet av sine 53 år vært en kunstkritiker eller smaksdommer.

Vebjørn Sand er kjent for Keplerstjernen på Gardermoen, Leonardobroen i Ås, den spektakulære utstillingen Trollslottet i Holmenkollen og ikke minst for aktutstillingen Bilder fra tre øyer, som skapte nok en debatt omkring den figurative kunstens plass i dag. 20. oktober åpnet Vebjørn en jubileumsutstilling i forbindelse med sin 40-års dag i Galleri Sand. Som medlem i Kunstklubben kan du 2. november møte Vebjørn personlig i vårt galleri i Oslo. Uken etter inviterer vi Marianne Aulie og Vebjørns far, Øivind Sand, til nok en kunstnersamtale, ”Bobleshow” og et glass champagne. Les og meld deg på medlemstilbudene bak i bladet! Årets 119. Høstutstilling har lukket sine dører, og faktisk skapt mindre debatt enn tidligere tross årets politiske vinkling. Siden 1959 har Kunstklubben delt ut en årlig pris for det beste grafiske verket på Høstutstillingen. Årets prisvinner er Elisabet Alsos Strand fra Mo i Rana med sitt tresnitt Ansikt. Du kan lese mer om dette i Bak kulissene. I tillegg har vår journalist besøkt kattekunstneren Ola Steen i Risør, snakket med Dang van Ty om klovner og dykket i skattekammeret helt tilbake til 1980. Kanskje ser vi deg på en av kunstnerkveldene våre? Vi kan love at ingen vil kaste klærne.

6-9

Vebjørn Sand

14-16

Marianne Aulie

18-19

Øivind Sand

20

Therese Nortvedt

23

Ola Steen

25

Dang van Ty

Reportasjer

Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

3

Månedens kunstner: Vebjørn Sand – Å male handler om en rytme som sitter i ryggraden

10

Spotlight: 10 MÅ SE Visste du at….

11

På veggen: Lisa Stokke

12

Tur i atelieret I: Marianne Aulie – Jeg søker det gode i verden og mennesker som vil meg godt

16

Månedens kolorist: Øivind Sand – Fargene er et instrument man øver og øver på

19

Dykk i skattekammeret: Therese Nortvedt – Barns verden med dype undertoner

20

Bak kulissene: Høstutstillingen – Elsket og hatet og elsket igjen.

En kort historikk.

22

Tur i atelieret II: Ola Steen – En kattekunstner i kjelleren under Risør kunstforening

24

På staffeliet: Dang van Ty – Barn og klovner for alle aldre

AKTUELL KUNST 8:2006 53. årgang Opplag: 24.000 Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner Abonnementet løper til det sies opp skriftlig

Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Web: www.kunstklubben.no Produksjon / distribusjon:: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag A. Ivarsøy Forsidebilde: Therese Borge

Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen Faglig redaktør / tekst: Mette Torstensen Kunst / kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir Grafisk ansvarlig: Anne Krog

Galleri Aktuell Kunst Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Telefon: 22 99 54 24

Redaksjon / ekspedisjon: Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Bestillingstelefon: 22 99 54 24 Telefax: 22 99 54 20

Faste spalter

Åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 Fredag 9-16 Lørdag og søndag stengt – Benytt vårt nettgallereri

www.kunstklubben.no

23

Verdt å vite

26

Medlemsfordeler Klubbtilbud: Rabatter på Henie Onstad kunstsenter

26

Medlemsnytt Klubbtilbud: Lysbildeforedrag om Leonardo-broen med Vebjørn Sand

28

Klubbtilbud: Kunstnersamtale med Marianne Aulie og foredrag om Keplerstjernen av Øivind Sand

månedens kunstner

Det min far har fått til i sine bilder, er det jeg en dag håper å nå; og snakke et kunstnerisk språk flytende. Han forener en dypt personlig teknikk med innlevelse av erfart innhold på en imponerende, uforglemmelig og kraftfull måte – Vebjørn om sin far, Øivind

Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

Vebjørn Sand

– Å male handler om en rytme som sitter i ryggraden Et bord overfylt med maling under en teltduk. Et gulmalt sørlandshus. Et staffeli mellom høye sypresser med utsikt til skipstrafikken inn og ut av Oslo. Egen brygge og strand. Chablis, eplesaft og blåbær. Aktuell Kunst har fått besøke Vebjørn Sand i hans isolerte sommerparadis en regntung, dramatisk augustkveld.

Stedet låner han av en venninne. Her gjenoppdager han barndommens Hvaler flere uker hver sommer mens han jobber døgnet rundt, før han igjen vender tilbake til sitt kosmopolitiske kunstnerliv i New York.

– I grevens tid, jeg lurer på hvordan det uttrykket oppstod?

Vebjørn manøvrerer båten inn i den lille bukta til et av Oslofjordens mest idylliske steder idet et kullsort uvær fra Oslo tar oss igjen. Som en ekte gentleman hjelper han fotograf og journalist opp på brygga før vi løper og søker ly for regnet i Vebjørns sommeratelier i en fantastisk hage. Vebjørn starter straks samtalen med å snakke om det figurative maleriet og hans store idealer; de gamle mestere som Rubens og Tizian. Han avslører store kunnskaper om filosofi, religion, historie og kunst, og et sinn som tenker 24 timer i døgnet.

– Mange i dag har en evolusjonistisk kunsthistorisk tankegang; at kunst bare betyr fremskritt. Jeg vil også fordype meg, være i dialog med de gamle mestrene. For seks år siden reiste jeg til Antwerpen og München for å kopiere Rubens, slik også Rubens lærte faget i sin tid. Jeg er kanskje besatt av de gamle mestrenes tekniske ferdighet. De hadde en forståelse for ting, det var en puls i det de malte, en kontakt med indre krefter. Mine bilder avhenger også av hvor sulten jeg er. Å male handler i bunn og grunn om en rytme som sitter i ryggraden. I tillegg må man bygge opp en sannhet, en alternativ indre verden, at det du driver med er mer interessant enn alt annet. Du må erkjenne deg selv i verden, ha et svar på spørsmålet: Hvorfor gjør jeg dette her?

– Er dette enklere i New York?

– Jeg dro først og fremst til New York for å finne den ypperste kompetansen i kunstanatomi; her er dette et levende fag i motsetning til i Norge.

På akademiet på 1980-tallet skulle alle male som Rothko og de Kooning. Ideen var at jo mindre du kunne, jo mer kreativ var du! I New York traff jeg andre folk som også hadde brutt opp fra et sted, satset på det ukjente, og som viet alle sine ressurser til kunsten. Lufta der borte er faktisk mer elektrisk; flere folk som puster, flere hjerter som banker, millioner av liter blod som løper i årene, flere mobiler; alt sender ut en type energi som er mer vibrerende enn noe annet sted i verden. Men jeg savner norsk natur, og når 17. mai kommer, må jeg hjem. Her på øya puster jeg inn naturen, og det gjør noe med fargene i bildene. Dessuten setter jeg modellene ute i det fri. Det er som oftest vestlandsjenter. Oslojenter får blærekatarr av å sitte flere timer i kaldt vann. Det er mye en kunstner må tenke på, smiler Vebjørn lurt.

Bildene til hans neste utstilling, som åpner i Galleri Sand i oktober, står stablet langs veggene rundt oss, fraktet på rull fra New York. Enkelte figurkomposisjoner minner om Rubens voluminøse mennesker i dramatisk akrobatikk, andre viser eldre, verdige mennesker, eller Zorn-inspirerte kvinner som bader i et nærmest impresjonistisk lys. Her i Oslofjorden skal fargene stemmes i dagslys til lyden fra bølger og måker. Med utallige portretter og figurkomposisjoner utforsker Vebjørn de maskuline idealene i vår tid, eller fraværet av de.

– I gamle samfunn fantes en vertikal oppbygning i kulturen. Mannsidealet var den eldre, vise mannen. I dagens Vesten er det den pengesterke mannen i 30-årene med god jobb som er idealet.

www.kunstklubben.no

En mann som kanskje ikke har forlatt morens fang, men som lever med en horisontal kulturimpuls, hvor impulsene kommer fra de som er jevngamle, og de vet jo ikke mer enn deg selv. Er dette et sunt mannsideal?

Vebjørn har en enorm utstråling, utadvendthet og avslappenhet, så man straks føler seg som gamle kjente. Han vier de han snakker med sin fulle oppmerksomhet, slenger inn hverdagslige spøker og small-talk, for så å vende om til eksistensialistiske temaer og kunstdiskusjoner i neste sekund. Han peker på et bilde av en naken kvinne i vannet og prøver å forklare hvordan han jobber.

– Man må alltid ha planene og proporsjonene på plass. Den figurative vitenskapen er nesten besatt av plan. Se på kneet ditt, der går det utallige store og små plan. Deretter må den rette valøren treffe temperaturen til huden. I starten er figurene grove og frie i sin improvisasjon. Det er en kombinasjon av mye trening og lang utdannelse for å bli en god maler.

Leonardo-broen og Keplerstjernen Det stopper plutselig å regne og fotografen ser sitt snitt til friluftsfotografering.

– Vi må flytte de liggestolene, de ser så borgerlige ut, ler Vebjørn mens han bærer ut bildet av vestlandsmodellen sittende i vannet, og tar til å male. Klærne er allerede fulle av maling.

– Kvinnen menstruerer, forteller han og peker på litt rødt blod i vannet. – Det at kvinner kan føde barn knytter de til universet på en helt annen måte

enn menn. Det fascinerer meg. Når en kvinne har blitt mor, blir hun aldri den samme igjen.

Plutselig braker det løs igjen, og vi søker denne gangen ly under teltet i hagen. Vebjørn redder vestkantkvinnen under tak. Blant hundrevis av malingstuber serverer han kald chablis og ulltepper mens regnet trommer på duken over hodene våre. Vebjørn kommenterer en båt som passerer med et firma på kickoff, for så å minnes sitt første møte med verdenskunsten.

– Det var i fars bokhyller. Han er bibliofil. I bøker om Rembrandt og Rubens så jeg inn i en annen verden. En annen sterk kunstopplevelse var et intervju med Ingmar Bergman hvor han sa: Jeg vet at det finnes en høyere virkelighet, og at all stor kunst er en form av denne. At en gammel rev kan si noe slikt gir en energi, en visshet om at det finnes en annen tilstand enn den man erfarer gjennom sansene. At materielle uttrykk av en virkelig verden kan stamme fra en immateriell verden gir mer livskraft enn noe annet. En slik Platonsk tankegang er jeg opptatt av. Derfor laget jeg også de to prosjektene Leonardo-broen og Keplerstjernen, og satte samtidig to fyrtårn av vise menn inn i verden.

Keplerstjernen ruver i horisonten ved innkjørselen til Gardermoen flyplass, og ble bestilt av eiendomsmannen Christian Ringnes for å smykke næringsparken i 2000.

– Keplerstjernen ble opprinnelig konstruert av astronomen Johannes Kepler, men min far, Øivind, har bygget platonske og arkimediske romlegemer i alle år, og konstruerte i samarbeid med prosjektgruppen den endelige modellen på Gardermoen, forteller Sand.

Den berømte Leonardo-broen kan derimot passeres når man kjører E18 mot Stockholm, like etter avkjørselen til Ski. Prosjektet var såpass eksotisk at Vebjørn fikk baksiden av New York Times. Enda turnerer han verden rundt og

foreleser om broen som Leonardo da Vinci selv aldri fikk bygget, men som det kun eksisterer en myteomspunnet tegning av.

– Den gyldne hornbroen som Leonardo tegnet i 1502 er det perfekte møte mellom estetikk og funksjon. Leonardo levde og pustet i den samme renessanseluften som Kepler, hvis stjerne også er basert på geometri. Jeg vender hele tiden tilbake til den platonske idéverden og renessansens helhetlige verdensbilde der kunst, filosofi og vitenskap flettes inn i hverandre. Denne helhetlige tanken er noe den moderne verden mangler. Jeg vet det er et åndelig behov blant folk.

Kultur er et vekstmiddel for sjel og sinn. Derfor reiser jeg rundt, møter folk og holder foredrag.

– Hvordan fikk du egentlig ideen til å bygge broen her i Norge?

– Jeg skulle se Leonardos bilde Dame med en hermelin i Stockholm i 1995, og en modell av broen var stilt ut sammen med tegningen. Det var som å oppleve en u-fremført symfoni av Mozart. Tegningen har i seg selv en lang historie, og viser en bro som opprinnelig skulle spenne over Det gyldne horn i Istanbul-bukten. l 1502 henvendte nemlig den tyrkiske sultan Bajazet II seg til Pave Alexander VI for å høre om italienske arkitekter kunne klare en slik oppgave. Leonardos svarbrev til sultan Bajazet II var ukjent inntil ganske nylig. Da det dukket opp igjen i 1952 ved en tilfeldighet, knyttet man straks innholdet til en broskisse av Leonardo. Det var broen over alle broer; i stein med en lengde på hele 350 meter og en bue som raget 40 meter over bukten. Etter seks års arbeid i samarbeid med et team av de beste ingeniører og arkitekter hadde vi skapt en 110 meter lang Leonardo-bro i Ås.

– Det er lang vei fra en bro og en stjerne til isøde på Antarktis, pingviner, munker svevende i tomme luftrom og Zorn-inspirerte nakne kvinner i vannet?

– Egentlig ikke. Alt bygger på geometri, men andre kan nok oppleve meg

www.kunstklubben.no

månedens kunstner som schizofren. Omstendighetene har ført meg til å også jobbe med geometri. Jeg er tilhenger av ideen fra antikken om at matematikk adler sjelen.

Frihet og matematikk var nøye forbundet. I dag er matematikk og geometri dessverre knyttet til det rasjonaliserte samfunnet. Det er lettere å jobbe i store team med eksperter enn å male alene og ta alle valgene selv, matche egne idealer og holde et høyt kunstnerisk nivå.

Isøde og en båt på avveie Gjennom sine prosjekter har Vebjørn ønsket å løfte kunsten ut av atelieret og galleriet, og sette dem inn i hverdagen som monumentale byggverk. I 1998 kunne man vandre i et lite Antarktis i Holmenkollen.

Trollslottet bestod av ti 26 meter høye isfjell trukket med hvit fiberduk, opplyst innenfra og utenfra, og synlig milevis borte som et Soria Moria. Bak glassplater fulle av snø og iskrystaller skimtet man Vebjørns malerier fra hans ekspedisjoner i 1993/94 og 1996/97 til Dronning Maud Land.

– Jeg ble spurt om å være med som polarmaler.

Slik knyttet jeg meg til en historisk tradisjon, der kunstnere malte møtet med det ukjente. Før turen studerte jeg skissene til Edward Wilson som var med på Robert Scotts ekspedisjon til Sydpolen i 1912. Visste du at man først i 1841 beviselig så kontinentet Antarktis for første gang, og i 1895 gikk de første i land?

Vebjørn avbryter seg selv og reiser seg brått opp.

– Hvor er båten?

Han spretter opp, og løper ut i striregnet for å redde båten som har slitt seg. 20 minutter etterpå kommer han dyvåt tilbake, og smetter inn for å skifte.Vi slipper å overnatte, og setter oss inn i varmen mens Vebjørn disker opp med rosiner, bær, kjeks og det han finner av snacks i skapet. Han insisterer på å lage middag, men setter seg tilslutt avslappet i sofaen.

Den evinnelige debatten: Hva er kunst?

I 1991 klarte Vebjørn å få i gang en vidløftig debatt om hvorvidt professorene på kunstakademiene var i stand til å tegne en hånd eller ikke, og han etterlyste figurundervisning på Akademiet.Vi pensler inn

på kunstdebatten som har rast i sommer, der tidligere direktør for Utsmykkingsfondet, Stig Andersen, har høvlet til mot familieforetagendet Galleri Sand og kunstnerne Marianne Aulie og Vebjørn Sand.

Vebjørn smiler, og forklarer engasjert.

– Jeg liker debatter. Jeg er en fri mann og trenger kun å stå til rette for meg selv når jeg tar igjen ovenfor folk som forsøker å stoppe annerledeshet.

Hver gang jeg har gjort noe og prøvd å drive kulturliv i kulturlivet, har det kommet motstand i Norge. Beskyldningene mot meg har vært grove og ufine som at dette er bedrag, og at jeg har nazistiske tendenser. Leonardo-broen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, men lite fokus her hjemme. Som jeg nevnte er kunst-Norge styrt av et progressivt/evolusjonistisk kunstsyn og en etterdønning fra 1970- og 80-årenes marxistiske og leninistiske kunstsyn, der et figurativt, klassisk maleri enda ikke har fått en verdig plass. Min kunst er ikke kvalitetskontrollert av norsk, offentlig kulturpolitikk, men derimot av det norske publikum og av utenlandske institusjoner. Ute i verden representerer jeg nemlig norsk kunst! Det er motstridende.

Vebjørn tømmer en rosineske, river i en hullete sokk, og ser ut til å kose seg glugg i hjel i nuet og livet.

– Jeg er 40 år, har like lang utdanning som en hjernekirurg og fullført prosjekter i blytunge fagmiljøer. Men som en oppvakt kritiker sa da Leonardobroen åpnet: Det er ikke noe galt med broa, men det er feil kunstner. Jeg syter ikke fordi man som figurativ maler møter motstand i Norge. Jeg er privilegert og kan jobbe ute. Min far Øivind sier alltid at man må la livet virke på seg, så går ting seg til.

Plutselig spør han seg selv mens han river litt i den andre sokken: – Blir jeg lykkelig av å male? Hva er lykke? Det er faser i livet mitt der mesteparten av døgnet er å male. Jeg ønsker å føle at jeg nærmest puster strøket på lerretet, at jeg er strøket. Slik kan man skille gode fra dårlige malere.

Det har stoppet å regne og klokken nærmer seg midnatt. Vi finner veien ned til båten og blir kjørt med tent lanterne tilbake til fastlandet. Vebjørn vinker og vender båten tilbake til sitt kunstnerparadis på en vakker øy i Oslofjorden.

Vebjørn Sand er født i 1966 i Bærum, og jobber og bor i dag i New York. Han startet som elev hos Walther Aas og Rolf Schønfeldt fra 1983-86. Videre er han utdannet fra Statens Kunstakademi i Oslo i periodene 1986-88 og 1989-90 som elev av Guttorm Guttormsgaard, Zdenka Rusova, Ørnulf Opdahl og Stian Grøgaard, fra Kunstakademiet i Praha 1988-89 og fra The Art Students League of New York under Ron Sherr, Peter Cox, Michael Burban og Frank Porcu fra 2000-02. I tillegg har han tatt private studier hos Michael Drake i New York i 2000-01. Sand er mest kjent for sine prosjekter/installasjoner: Trollslottet på Holmenkollen (1997/98) etter hans to ekspedisjoner til Antarktis (Dronning Maud Land 1993/94 og Sør-Rondane 1996/97), Fredsstjernen/Keplerstjernen, Gardermoen (2000) og Leonardo-broen, Ås (2001). Av separatutstillinger kan nevnes: Overlyssalen (Fredrikstad 1983), Ad Fontes (Oslo 1987), Kunsthuset (Oslo 1988/91/94), Norwegian Days in Prague (Tjekkiske Republikk 1994) og Bilder fra tre øyer, Galleri Sand (Oslo 2003). Hans prosjekter er stilt ut på: Astrup Fearnley museet (Oslo 1997), American Institute of Architects Headquarters (Washington 1998), Minneapolis College of Art and Design (Minneapolis 1999), SOMA Art Center (San Francisco 1999), Nordic Heritage Museum (Seattle 1999), Museo Ideale Leonardo da Vinci (Italia 2000) og Victorian Albert Museum (London 2006). Kollektive utstillinger: Henie Onstad kunstsenter (Bærum 1987/90), Kunstnerforbundet (Oslo 1990) og Koiso Ryohei Exhibit (Japan 1996). Han har hatt flere portrettoppdrag, bl.a. av Biskop Gunnar Lislerud (Fredrikstad domkirke), Jan P. Syse (Statsministerens kontor) og Knut Wigert (Nationaltheateret). Følgende publikasjoner er utgitt om Sand: Vebjørn Sand (Vadisholm Forlag 1991), Dronning Maud Land (Mortensens Bokforlag 1994), Antarktis, Rondespiret (Orion Forlag AS 1997), Ad Fontes (Forlaget Geelmuyden Kiese 1998) og Sand 2001 (Press Forlag 2001).

Vil du møte Vebjørn Sand og høre hans suksessfulle lysbildeforedrag om den legendariske og inntil nylig hemmelige Leonardo-broen?

Se Klubbtilbudet for våre medlemmer på side 27.

www.kunstklubben.no

M E D L E M S T I L B U D Ve b j ø r n S a n d

Vebjørn Sand – Unik mulighet fra en internasjonal kunstner elsket av folket

tittel; ISFJORDEN teknikk; LITOGRAFI opplag; 90 EKS motivformat; 47 x 56 CM rammeformat; 75 x 82 CM galleripris inkl. ramme. KR. 11.965, Medlemspris inkl ramme KR. 9.769,-

tittel; OVER ANTARKTIS Sølv trelist med gylden teknikk; LITOGRAFI profilert overflate. opplag; 80 EKS 3cm høy og 4,2 cm bred. motivformat; 62 x 65 CM D4 rammeformat; 87,5 x 88 CM galleripris inkl. ramme. KR. 16.195, Medlemspris inkl ramme KR. 13.176,-

Vebjørn forteller om bildene fra Antarktis: l et rustent helikopter ble vi fløyet inn til fjellområdet Fenriskjeften i 1994. Jeg så innover i dalene og lærte fjellene å kjenne: Arnesteinen, Midgard, Fenristunga, Hel, Ulvetanna,Tungespissen og Kinntanna. For første gang fikk vi se Trollslottet. Alle vet at hemmeligheter er fulle av energi. Trollslottet lå så å si usett i ødemarken, bare noen støvete sort-hvitt fotos fra Polarinstituttet røpet fjellenes eksistens før jeg malte dem. Å ha et eventyrland for seg selv som kunstnerisk utfordring ga en følelse av frihet, men også ansvar. Jeg merket en høytid da jeg så fjellene. Det var opp til meg å fortelle om dem og oversette alt dette til kunst, formidle det med sin magi.

Det ga meg krefter.

www.kunstklubben.no

tittel; KATEDRALEN teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 70 EKS motivformat; 111,5 x 83,5 CM rammeformat; 137,5 x 107 CM galleripris inkl. ramme. KR. 33.060,Medlemspris inkl ramme KR. 26.754,-

Vebjørn forteller om Katedralen: Mitt største litografi stilte store krav til motiv, på den største litosteinen som finnes nord for Berlin. Det måtte være kraftfullt og monumentalt. Jeg smeltet sammen Antarktis med Trollslottet, som igjen ble en symbiose med Gaudis La Sagrada Familia i Barcelona. Bildet er summen av mine mektigste opplevelser av natur og arkitektur.

www.kunstklubben.no

Mørk, gull farget trelist. 4 cm høy og 4 cm bred. Listen skrår inn mot motivet. D44.

M E D L E M S T I L B U D Ve b j ø r n S a n d

Katedralen Kun et svært begrenset antall tilgjengelig!

M E D L E M S T I L B U D Ve b j ø r n S a n d

– Nye trykk fra Vebjørn Sand til Kunstklubbens medlemmer

Sølv trelist med gylden profilert overflate.

3cm høy og 4,2 cm bred. D4

tittel; MOT ARNESTEINEN teknikk; LITOGRAFI opplag; 140 EKS motivformat; 46 x 36,5 CM rammeformat; 73 x 62 CM galleripris inkl. ramme. KR. 10.690,-

tittel; RØD MORGEN teknikk; LITOGRAFI opplag; 140 EKS motivformat; 32 x 57,5 CM rammeformat; 59 x 83 CM galleripris inkl. ramme. KR. 10.775,-

Medlemspris inkl ramme KR. 8.720,-

Medlemspris inkl ramme KR. 8.798,-

www.kunstklubben.no

– En av våre største nasjonalhelter foreviget av en av våre største portrettører

Hvem var Helge Ingstad?

tittel; SOMMER teknikk; LITOGRAFI opplag; 120 EKS motivformat; 27,5 x 14 CM rammeformat; 55 x 39 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.090,-

tittel; INGSTAD teknikk; LITOGRAFI opplag; 80 EKS motivformat; 38 x 26,5 CM rammeformat; 65 x 52 CM galleripris inkl. ramme. KR. 7.465,-

Medlemspris inkl ramme KR. 3.381,-

Medlemspris inkl ramme KR. 6.119,-

Dette litografiet er hentet fra et maleri til Vebjørn Sands nyeste utstilling på Galleri Sand, der han ønsker å undersøke dagens mannsidealer. Han er opptatt av å se hvordan disse idealene har skiftet i vestlig kultur fra en dyp respekt for de eldre og kloke, til å se opp til den unge, rike karrieremannen. Helge Ingstad (1899– 2001) blir nettopp et symbol på eldre tiders mannsideal. Han var pelsjeger, sysselmann, polarforsker, historiker, forfatter og eventyrer, og en av de internasjonalt mest kjente nordmenn. Fra en trygg advokatpraksis i Levanger reiste han i 1926 til Canada der han var pelsjeger i fire år. Boken Pelsjegerliv kom i 1931, og er en av de mest solgte bøkene gjennom alle tider i Norge. Deretter var Ingstad Norges sysselmann på Grønland under den norske okkupasjonen i 1932, før han ble sysselmann på Svalbard. Han har lett etter indianerstammer i Texas og Mexico, og bodd hos inuitter i Alaska. På femtitallet kartla Ingstad, sammen med sin kone Anne Stine, de norrøne bosettingene på Grønland. Dette gav støtet til ekteparets viktigste prosjekt. I 1961 fant de restene etter de norrøne bosettingene på Newfoundland, og beviste med det at nordmenn hadde vært i Amerika fem hundre år før Christopher Columbus gikk i land. Jens Stoltenberg sa følgende i Ingstads bisettelse: Helge Ingstad endret vårt verdensbilde, vår forståelse av verdenshistorien og vårt norske selvbilde.

www.kunstklubben.no

M E D L E M S T I L B U D Ve b j ø r n S a n d

Helge Ingstad

SPOTlight

VISSTE DU AT… … foto i større opplag ikke regnes som kunst i Norge? Foto i opplag over 20 er i henhold til norsk lov ikke regnet som kunst, og man betaler derfor ikke 3 % kunstneravgift på foto. Nå foreslår Kulturdepartementet å innlemme fotografi og kunsthåndverk i 3 % ordningen. … Aristoteles allerede i 360 f.Kr. undret seg over at alle de som er blitt framstående i filosofi, politikk, poesi eller kunst besitter et melankolsk temperament? Spørsmålet er om koblingen mellom genialitet og galskap er en myte vi har arvet fra grekerne og romerne. De gamle grekere mente poeter, filosofer og vismenn hadde gudenes velvilje og var utstyrt med ånder (på latin kalt geni) som kom til uttrykk i form av guddommelig galskap. Statistiske undersøkelser kan tyde på at Aristoteles var inne på noe. Den tyske forskeren Adele Juda undersøkte 294 kunstnere og fant at 50 prosent av lyrikerne, 38 prosent av musikerne og 20 prosent av malerne hadde sinnslidelser. Psykiatrikeren Felix Post gjennomgikk biografiene til 291 berømte mennesker, deriblant 50 forfattere og 40 malere. Hele 90 prosent av forfatterne og 71 prosent av kunstnerne viste seg å ha psykiatriske problemer. Men ikke alle undersøkelser viser det samme. Da Post utvidet forskningen til å omfatte 453 kjente politikere, historikere, komponister, vitenskapsmenn, kunstmalere, billedhoggere, forfattere og dramatikere, fant han at psykiatriske lidelser stort sett forekom like sjelden hos sterkt kreative personer som i befolkningen generelt. Unntaket var diktere, forfattere og dramatikere, som var mer utsatt for følelsesmessig ubalanse enn gjennomsnittsmennesker. Det synes svært sannsynlig at depressive personligheter forekommer oftere hos forfattere og kreative skribenter, og i mindre grad også hos andre sterkt kreative mennesker, konkluderte Post. … vi har følgerett på kunst i Norge? Dette ble vedtatt av EU i 2001 og gjennom EØS-avtalen godkjent av Stortinget i 2003. Følgesretten gjelder annenhånds omsetning (videresalg) av opphavsrettslig vernet kunst, og skal betales til både nålevende kunstnere og rettighetsopphavere etter avdøde kunstnere i inntil 70 år etter opphavsmannens dødsår. Det er i utgangspunktet selger som skal betale følgesretten, som gjelder alle originalkunstverk. Summen som skal betales regnes prosentvis, og man har foreslått en minstegrense på 3000 euro før følgesretten trer i kraft: 5 % inntil 50.000 euro, 3 %: 50.000-200.000 euro, 1 %: 200.000-350.000, 0,5 %: 350.000-500.000 og 0,25 % over 500.000 euro. Grunnen er at den store verdistigningen ofte skjer etter kunstnerens død.

10 MA SE Vebjørn Sand: Å være en mann, Galleri Sand, Oslo, 20/10 I forbindelse med Vebjørns Sands 40-årsdag vil han holde en utstilling i Galleri Sand med sine nyeste malerier. Her er det portrettet som er i fokus, men man finner også hans vakre nakne akter og flere dramatiske figurkomposisjoner; alt i klassisk figurativ ånd i tradisjonen til de gamle mestre. Vebjørn har også ønsket å utforske vår tids mannsideal, eller mangelen på den, kontra eldre tiders idealer der den gamle, vise og kloke var den man lyttet til i samfunnet. Jørgen Holen, Galleri Steen, 28/10-19/11 Jørgen Holen har blitt en populær kolorist som selger godt. Det er Holens harmoniske farger, lag å dukke ned i, varierte teknikker og en meget spenstig overflatestruktur som appellerer til mange. I tillegg kommer et abstrakt uttrykk der gjenkjennelige elementer og dekorative ornamenter dukker opp mellom lagene. Vi vet aldri helt hvor vi er i Holens bilder. På Galleri Steen stiller han ut malerier.

Hans grafikk ble presentert i sist nummer av Aktuell Kunst. Se grafikk av Jørgen Holen i nettgalleriet på www.kunstklubben.no. Nico Widerbergs skulpturer, Galleri Haaken, Oslo, 11/10-12/11 Nico Widerberg er blant annet kjent for sine tidløse, langstrakte figurer, og arbeider i en klassisk tradisjon med bronse, stein og glass. Kort oppsummert har Nico Widerberg hatt nærmere 30 separatutstillinger, deltatt på et 40-talls kollektive utstillinger og hatt over 50 utsmykningsoppdrag på 20 år. Som elev ved Steinerskolen stiftet Widerberg bekjentskap med statuer av faraoene i det gamle Egypt, og fattet interesse for skulptur. Som en naturlig konsekvens av dette vendte interessen seg senere mot de arkaiske kouros-skulpturene. Se grafikk av Nico Widerberg i nettgalleriet på www.kunstklubben.no.

Elisabeth Werp, Stenersenmuseet, Oslo, 19/10-31/12 Elisabeth Werp vil vise maleri og videoinstallasjon på sin hittil største separatutstilling. Motivene i hennes bilder befinner seg et sted mellom nåtid og fortid, med en melankolsk stemning og minner om noe som har vært. Hun maler på treplater, ofte med en overflate som gir assosiasjoner til gamle bilder som falmer. Prosessen bildene går gjennom viser til spenningen mellom tilfeldighet og nøye planlegging. Sverre Wyller: Nye malerier, Galleri Riis, Oslo, 20/10–05/11 Sverre Wyller (f. 1953) har i de senere år vært en av våre fremste samtidskunstnere med stor oppmerksomhet, og har siden 1997 også vært professor ved Statens Kunstakademi. Han har tidligere arbeidet en del med collager, men gikk så over til å dele billedflaten inn i røft opptegnete geometriske felter i grått, sort og blånyanser med innslag av kraftig rødt og grønt. Zdenka Rusova, Sal Haaken på Henie Onstad kunstsenter, Bærum, 12/10-28/01-07 Zdenka Rusova er født og utdannet i Praha, men reiste tidlig ut for å få nye impulser. I 1967 kom hun til Norge som utvekslingsstudent ved Atelier Nord i Oslo. Tre år senere bosatte hun seg i Norge, og i 1974 ble hun norsk statsborger. Sin første utstilling på Henie Onstad kunstsenter hadde hun i 1971, og hun har gjennom alle år hatt et spesielt forhold til senteret både som utstiller, støttespiller og donator. Kunstneren har nå også valgt Henie Onstad kunstsenter som forvalter av sitt kunstnerskap. Damien Hirst, Galleri Trafo2, Asker, 28/10-19/11 Asker har fått et helt nytt galleri i tre etasjer i den gamle Trafostasjonen ved Asker togstasjon, der tre ulike gallerier har ansvaret for hver sin etasje. Målet er å bli et av Nordens ledende gallerier for samtidskunst. I en unik arkitektur presenterer nå Galleri Trafo2 i 2. etasje den største mønstringen av verdensberømte Damien Hirsts arbeider som noen gang har blitt vist i Norge. Dagfinn Knudsen, Galleri Gulden, Drammen, 14/10-05/11 Dagfinn Knutsen stiller ut maleri, pastell og grafikk i dette idylliske galleriet som også kan by på Kafé Elvebakken.

Knutsen er en gammel traver i Kunstklubben. Urban og trendy var det mange som kalte kunstneren da han for alvor entret kunstarenaen på begynnelsen av 1980tallet, og folk på byen kunne stifte bekjentskap med hans coole kvinneskikkelser på utelivets mest populære steder. Se grafikk av Dagfinn Knutsen i nettgalleriet på www.kunstklubben.no. Tendenser 2006, Galleri F-15, Moss, 21/10-19/11 F-15s årlige kunsthåndverksutstilling arrangeres nå for 33. gang. Kurator i år er Steen Ory Bendtzen, og deltagende kunsthåndverkere er: Alexander Grüner, Grethe Larsen, Kari Håkonsen, Ingjerd Hanevold, Ingvild Kathinka Skjølsvik, Margit Flaa, Jussi Ojala, Christina Peel, Gunilla Maria Åkesson, Tore Svensson og Kari Brovold Hagen. Per Fronth, Kunstgalleriet, Stavanger, 12/10-05/11 Kunstgalleriet i Stavanger satser stort på det siste innen samtidskunst. Per Fronth jobbet i nærmere 10 år som pressefotograf i VG, før han startet på sin kunstneriske vei under mentorer som Arild Jacobsen, Kjell Nupen, Bob Blackburn og Odd Nerdrum. Fronth utviklet en teknikk med å overføre foto på lerret for deretter å male oppå, noe som skaper en helt spesiell stemning. Han har stilt ut i Kristiansand, Stavanger, Bergen og New York og er innkjøpt i en rekke offentlige og private samlinger, blant annet Museum of Modern Art og Meisner Collection.

10 www.kunstklubben.no

På veggen

Lisa Stokkes favorittkunstverk:

Sabiha av Eser Afacan

Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk?

Mitt beste kunstkjøp er Sabiha av Eser Afacan. Kvinnen på bildet (jeg tror det er hans kone) virker så fredelig, og jeg føler meg rolig av å se på det. Det var en bryllupsgave fra mamma som hun hadde kjøpt i Bergen.

Kan man kategorisere en installasjon som for eksempel en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?

Ja, for noen hadde ideen, men jeg er ikke alltid like imponert, med mindre kunstneren har støpt badekaret selv.

Tekst Mette Torstensen / Foto Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Hvis du ikke drømmer stort, kommer du heller ikke så langt. Det er filosofien til Lisa Stokke. Det er syv år siden 30-åringen fra Norge fikk en hovedrolle på West End. I ett år figurerte Lisa på plakatene i London. Hun ble beundret og misunt. Drømmejobben kom tidlig. Siden har karrieren tatt mange ulike svinger. Den utrolige historien om den lille Tromsø-jenta startet med en tredje­plass i Talentiaden-94. To år etter gikk ferden til England, hvor hun var med i det første kullet som gikk på den berømte Paul McCartney-skolen i Liverpool. Når studentene måtte skrive hvor de ønsket å være om ti år, skrev Lisa: Hovedrolle på West End.

Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis?

Ja, abstrakt kunst som bare er et hvitt lerret, ikke noe mer, da blir jeg irritert. Jeg synes det er veldig uinteressant. Jeg er mer fascinert av ting med motiver, eller farger.

Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg?

Det pleide å henge et fantastisk maleri av Frans Widerberg som het Oppstandelse i det gamle kunstmuseet i Tromsø, og det imponerte meg alltid. Jeg har alltid hatt lyst på det maleriet. Jeg er også veldig glad i Christian Krohg, Odd Nerdrum, og Harr-søsknene. Det er også en kunstner i England som min mann og jeg er veldig glad i, som maler giraffer.

Etter tre års skuespillerutdannelse og fire måneder etter eksamen hadde hun hovedrollen som Sophie i den nyskrevne musikalen Mamma Mia på West End i London. Det åpnet dramatisk med lungebetennelse og påfølgende sykemelding rett etter premieren. 28. mars gikk Stokke av scenen etter over 400 forestillinger, åtte stykker i uka. Etter 10 år på det engelske kontinentet tok hun med seg ektemannen Tim Jolly, katten Annie og sønnen Jaspar til Norge.

Oppdragene stod nærmest i kø for nordlendingen da sceneteppet gikk ned for siste gang på Prince Edward Theatre: En reklamefilm for Norsk Tipping regissert av Harald Zwart sommeren 2000. En reklame for Ottakringer øl i Østerrike januar 2001. Deretter gikk ferden fra reklame til ”ekte film” for BBC høsten 2001. Lisa spilte hovedrollen som den bifile nymfomane Hollywood-stjernen Jodee Tressky. Filmen Jonathan Creek, Satan´s Chimney ble vist i beste sendetid 26. desember 2001. I april 2002 var hun gjesteartist i showet West End 2002 i Oslo Spektrum, med fullt orkester, flere solister og dirigent fra London. Dagen etter fløy Lisa over fjellene og tok over etter Kathrine Lunde i rollen som Tine Karlsdatter i Sangen om Gjest, på Rick´s teater i Bergen. Deretter gikk turen nordover til Harstad, hvor hun sang med Rene Andersen og The Real Group på festspillene i Nord-Norge. Sommeren 2002 spilte hun for fulle hus i sommershowet Back to Broadway i Tønsberg, sammen med Kåre Conradi, Benedicte Adrian og Jan Werner Danielsen, med påfølgende landsturné. Og hvis du ikke har mistet pusten; sommeren 2003 stod hjembyen Tromsø for tur med Up where we belong, en musikalsk sommeropplevelse på Ishavshotellet i Tromsø.

Det nest siste punktet på Lisas liste var debuten som revyskuespiller ved Dizzie Showteater. Her ledet hun sammen med Sven Nordin, Hilde Lyrån og Brede Bøe publikum gjennom 100 år med norsk kulturhistorie under tittelen Vi er i hundre - en musikalsk showreise.Til slutt ringte EMI og tilbød henne platekontrakt og platen A Piece of Lisa ble født. Lisa har rukket å fylle 30 år.

Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?

Jeg har enda ikke sett Mona Lisa, og det hadde vært fantastisk å se det en dag. Jeg vil også gjerne tilbake til Vatikanet for å se de restaurerte freskoene.

Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade – det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?

Tidemand- og Gudes Brudeferd i Hardanger, det er så norsk som det går an.

Skrik av Munch er utad veldig kjent, men jeg er ikke en Munch-fan.

Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner?

Akkurat nå vil jeg si Nerdrum, uten tvil.

Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier?

Igjen, Nerdrum.

Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie?

Pietà av Michelangelo fordi det betyr veldig mye for veldig mange mennesker, og jeg synes den er utrolig vakker å se på..

Hva hadde livet vært uten kunst?

Tomt Se bilder av Eser Afacan på www.kunstklubben.no

11 www.kunstklubben.no

Tu r i a t e l i e r e t

Marianne Aulie – Jeg søker det gode i verden og mennesker som vil meg godt Tekst Mette Torstensen / Foto edcortes.com / Therese Borge

– Jeg vil at uttrykket skal sitte ”pang”, men at det også skal være spontant, uten å modellere frem figurene. Det er i grunnen ulogisk. Det ligger mange forsøk bak, flere bilder og overmalinger før jeg får det uttrykket jeg ønsker hos klovnene og Madonnaene mine. Mange sier at det spontane ser så lett ut. Da ber jeg de komme opp her i atelieret og prøve. Før jeg kunne si at denne Madonnaen var ferdig, sto det seks bilder i kroken der borte.

Marianne Aulie blar gjennom treplatemaleriene med klovner, Madonnaer og abstrakte motiver som står stablet langs veggene. Flere skulle vært ferdig til hennes første separatutstilling som åpner i Galleri Sand neste uke, men hun har skjønt at det enda kan ta opptil ett år før de ”sitter”.

– Slik er prosessen, det er bare å innse, sier hun, mens hun rigger som best hun kan for fotografen, prater som en gammel venninne, drikker kaffe, smiler og prøver å gi alle oppmerksomhet. Å komme inn i billedkunstneren Mariannes og datteren Albas leilighet og atelier fra 1860-årene på Frogner i Oslo, er en feminin, bohemsk, energisk opplevelse med streif av glamour. To store rom fungerer som stue og atelier med avskallet maling, sjarmerende stukkatur og store dører ut til en smijernsbalkong.

På veggen henger et par sko og rosa englevinger. En treningsball triller i hjørnet.

En biedermeider sofa, et gammelt bord og en malingslakkert stol er de eneste møblene i stua. Langs veggene er det stablet blader og bøker. Oppe på en gammel ovn er en detalj av Mariannes verden med smykker, ”dill” og glitter. I en krok har datteren sin egen malekrok og staffeli. Gulvet i atelierrommet er dekket av maling. Pastellkritt er gnidd utover etter at Marianne har håndkolorert Aktuell Kunsts litografier natten før. Malingsburker med akryl står stablet i en enorm bokhylle sammen med tomme champagneflasker og kasser med Krug vintagechampagne fra 1960- og 70-tallet.

– Jeg har spart på champagneflasker i flere år, og vasker alltid bildene mine i champagne underveis. Ofte reagerer alkoholen med den våte malingen og gir en spesiell effekt. Andre ganger legger jeg inn stoff, eller som her, biter fra katalogen til utstillingen min, forteller Marianne og setter seg endelig ned med Farris og boller.

– Jeg har leid denne leiligheten i to år, og elsker det gamle og slitte. Blir det for ryddig er det mistenksomt. Det skal liksom jobbes. Arbeidet er med meg uansett, enten jeg er i New York, galleriet eller på en kafé. Men det er her i atelieret og leiligheten det skjer fysisk. Slik har jeg integrert kunsten i livet mitt, og kan sitte i sofaen og se på et bilde mens jeg leser og slapper av, eller jobbe hele natta for så å gå over gangen og krype til sengs. Uansett klarer jeg aldri å sitte rolig så lenge av gangen, og da er det godt å ha arbeidet i nærheten.

en ny æra, vise et steg opp. Vebjørn forlot sine pingviner og begynte å male Zorn-inspirerte akter. Jeg jobbet da abstrakt, men hadde en fantasiverden inne i meg som jeg ønsket å få ut. Jeg isolerte meg i mitt daværende atelier på 400 kvadratmeter ved Akerselva, la utallige maleplater ut på gulvet og kastet, helte og blandet maling. Midt i denne spontane tilstanden dukket den første klovnen opp, ut av intet. Det var virkelig en stor opplevelse, nettopp det kicket man leter etter som kreativ og utøvende. Jeg viste ikke hvor veien gikk videre, ingenting var planlagt. Men det dukket opp flere klovner. De jeg blir glad i, som har dette unike uttrykket, beholder jeg. De andre males over.

– Blir du ikke lei klovner?

– Nei, det er en uutømmelig kilde, alle har sitt eget lynne. Ingen av klovnene i maleriene er kopier, og siden de oppstår så spontant er de umulig å gjenskape.

Klovnene er annerledesmenneskene som ønsker å redde verden. Jeg vil male de gode vesenene. Mange nok har fortalt meg at verden er ond. Derfor vil jeg vise det motsatte. Jeg søker det gode, mennesker som gjør meg godt og som ikke ønsker å hindre mitt utrykksbehov.

Marianne samler håret i en hestehale og prater med hele kroppen.

– Bildene er ett utrykk for barns ukuelige optimisme og styrke. Når jeg kan få barn til å åpne seg eller få en tryggere verden, har jeg gjort mitt som kunstner.

Det var en gutt i Albas klasse som alltid passerte galleriet, og en dag ba jeg han inn for å velge et bilde. Han valgte Mamma jeg får ikke puste, og fortalte at han noen ganger følte han ble kvalt.. En annen pike valgte bildet Nattklovnen, slik at klovnen kunne passe på henne.

– Forandret kunsten din seg da du ble mor?

– Ikke motivene, men å bli mor forandret arbeidsdisiplinen. Jeg var ikke lenger en ungjente som kunne hoppe fra topp til topp, gå på kafeer og jobbe hele

Glade klovner som symbol på annerledesmenneskene For noen år siden dukket Mariannes første klovn opp. Hun blar frem en katalog og viser meg et litt forfjamset vesen som liksom spør: Hvem er jeg? Hvor har jeg dukket opp? Hvem er du? Den andrefødte klovnen har et mer selvsikkert vesen.

Marianne vet nemlig aldri hvilket uttrykk hun søker for sine figurer. De har alle forskjellige karakterer og sjeler.

– Familien Sand skulle flytte galleriet fra Grünerløkka til Briskeby. Vebjørn var i New York og jeg her, og vi fant ut at vi måtte komme med noe nytt; 12

www.kunstklubben.no

Tu r i a t e l i e r e t

natten, men en kvinne med et ansvar. Det å bli mor gir en ekstra styrke på alle plan. Jeg har møtt jenter som har blitt mødre når de er 16 år. Det er urkvinnen som kommer frem, det vi er skapt til, og man modner på et blunk.

Resultatet ble opptreden både på Tabloid og Skavlan, og et enormt salg til folk som liker hennes glade budskap og optimistiske klovner. Ennå har hun ikke vært på annenhåndsmarkedet, noe hun tolker dit hen at folk blir glad i bildene hennes.

Fra Blindern til Kairo Som 19 år gammel religionsstudent på universitet i Oslo, møtte Lørenskogjenta Marianne Aune Sand, Vebjørn Sands bror, ute på byen. Hun ble nærmest adoptert av familien Sand. I 1991 droppet hun studiene og ble med Aune til Kairo for å hjelpe til med innspillingen av hans film Dis. – Jeg husker Aune spurte hva jeg ville bli, og jeg svarte teatersminkør. Jaha, men hva vil du egentlig bli, fortsatte han. Maler, sa jeg forsiktig. Ja, da er det maler du skal bli, og dermed var det bestemt, minnes Marianne. Hun startet på maleskole, men fant fort ut at uttrykket måtte hun skape selv.

– Jeg var et fyrverkeri og ganske utemmelig. På skolen derimot tegnet man en strek, tenkte og tegnet en strek til. Jeg kalte det til slutt zombieland, og fikk nok litt mye fravær, men jobbet på kveldene alene. Lærerne likte nok ikke grisingen og sølingen min med maling, ler Marianne før hun hyller Sand-familiens mottagelse.

– Familien Sand ga meg troen på at jeg kunne bli kunstner. Jeg hadde ikke klart å stå i verden uten deres støtte og generøsitet. Når man er et menneske med et uttrykksbehov er det alltid noen som vil stoppe deg.

I den siste tiden har det haglet mye kritikk mot Marianne. Hun har blitt kalt bimbo, klovnemaler og en kunstner som kun spiller på sex, spesielt etter Galleri Sands friske markedskampanjer i Aftenposten med en nesten naken Marianne.

– Jeg må bare svare med enda mer styrke, enda mer kaos. Det er jo smigrende at jeg som 35-åring blir kalt modell. Men klart jeg blir såret, jeg er jo bare meg fortsatt, særlig når jeg leser uriktig fakta smørt utover i Dagbladet; som at jeg mottar stipend. Det har jeg aldri gjort. Vi bare leser det ikke, det eneste som skjer er at du blir sint og såret, rådet Vebjørn meg. Poenget er at ”hele pakka” er meg.

Jeg er ikke en bimbo som blir markedsført som en Idol-stjerne, men de erotiske fotografiene er min idé like mye som kunsten jeg skaper. Det skal være glamour, pompøst og ektefølt. Slik sables ned i et tungrodd kultur-Norge der alt skal være seriøst. Man skal ikke blande kunst og fashion eller kunst og glamour.

Marianne bryter av en bolle før hun fortsetter engasjert.

– I Norge må man være 50 år for å være suksessfull. Det syntes jeg er veldig galt. Som ung har du en naiv energi og nerve, samt en enorm skaperglede og arbeidskapasitet som blir hyllet i andre yrker. I utlandet har man flere super­ stjerner i 20-årene. Ut fra dette var jeg ikke forberedt på slakten i Norge.

Mariannes treningstime nærmer seg før datteren kommer hjem. Hun vender samtalen tilbake til klovnene sine før jeg får en hjertelig avskjed.

– Jeg er fascinert av fashion-verden og sirkuslivet. Tenk deg kvinnen på catwalken. Det er et beintøft liv med mange forsakelser. Det er glamour på utsiden og et slit bak kulissene. Når en ballerina svever over gulvet ser man ikke alle musklene. Det som ser lett ut, krever enormt.

Vil du møte Marianne Aulie i en intim kunstnersamtale? Se Klubbtilbudet for våre medlemmer på baksiden.

13 www.kunstklubben.no

Marianne Aulie ­– En gryende kunstnerstjerne som har tatt Norge med storm med sine

positive og fargeglade budskap

tittel; OPTIMISTENES SEIERSDANS teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 90 EKS motivformat; 37 x 72 CM rammeformat; 59 x 92 CM galleripris inkl. ramme. KR. 13.390,-

Gullfarget trelist. 2 cm høy og 2 cm bred.

Listen har rød underfarge og skrår mot motiv. B74

Medlemspris inkl ramme KR. 10.851,-

Marianne forteller om Optimistenes seiersdans: Som i maleriene, jobber jeg spontant i litoene og går rett på steinen uten skisser. Optimistenes seiersdans viser essensen i mye av det jeg gjør. Figurene er snille vesener, annerledes sjeler, gode, rene og ærlige. De blir slått i bakken gang på gang når de søker det gode, har en ukuelig tro på det gode og gir aldri opp. Dette er seiersdansen, og de utstøttes triumf; annerledesmenneskene, transvestittene, de med Downs, alle de som skiller seg ut fra A-4 menneskene.

Dette kan oppfattes av mange som banalt og klisjéfylt, men jeg vil at livet skal være godt. Hvorfor skal alt være så komplisert og avansert alltid?

14 www.kunstklubben.no

tittel; VI ER DIAMANTER teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 90 EKS motivformat; 15 x 24 CM rammeformat; 36 x 46 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.255, Medlemspris inkl ramme KR. 3.480,-

tittel; VI KOMMER HJEM NÅ MAMMA teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 90 EKS motivformat; 15 x 18,5 CM rammeformat; 36 x 38 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.680, Medlemspris inkl ramme KR. 3.012,-

Marianne forteller om Vi er diamanter og Vi kommer hjem nå mamma: Vi kommer hjem nå mamma er min nyeste serie og en fortsettelse av Mor og barn-bildene som jeg begynte på etter at klovnen dukket opp. De handlet om det å være mor og ha ansvar for et lite barn som snart skulle ut i verden på egen hånd. Man er sårbar og sterk på samme tid. I Vi kommer hjem nå mamma har barnet ditt fått masse trygghet og kjærlighet, vært ute i verden, og lengter hjem. Bildene er mye lysere i fargen og har undertitler som skal ha en dobbel bunn. Bildet Vi er diamanter forteller noe så enkelt som at barna dine er de største diamantene i verden; det vakreste som finnes.

15 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Marianne Aulie

– HÅNDKOLORERT i pastellkritt.

Helt nye motiver spesielt til Kunstklubbens medlemmer

Månedens kolorist Siden renessansen har mange delt billedkunst og kunstnere i to leirer: De som legger vekt på det koloristiske og fargen som bærende effekt, og kunstnere som har strek og tegning som grunnlag i bilder der fargen er sekundær. Ofte assosieres koloristiske bilder med følelser, det menneskelige, kunstneriske og det ekspressive. Bilder med tegningen i bunn er derimot rasjonelle og logiske. En dyktig kolorist skal få maleriets mange farger og valører til å påvirke hverandre, skinne, gi dybde og magi og bli til noe mer enn fargene i tuben.

Øivind Sand – Fargene er et instrument man øver og øver på – Nordmenn er ekstremt knyttet til naturen sammenlignet med andre nasjoner. Naturen vi vokser opp i, enten det er fjell, innland eller sjø, slår nesten alltid gjennom i bilder, musikk og kunst man skaper. I utlandet dominerer indre konflikter og mer psykologiske og mentale temaer.

Tekst Mette Torstensen / Foto Marie Sjøvold

Øivind Sand snakker pedagogisk og varmt på telefon fra Hvaler, et kystmiljø hvor han henter nesten halvparten av sine motiver fra. Selv har han tegnet og malt siden han var guttunge, med en far som var dyktig til å tegne. I flere år jobbet han som lærer ved Steinerskolen, før han for 25 år siden viet seg til bildene på full tid. Uten en formell utdannelse har hans største læremester vært selve livet.

– Jeg er selvlært på den måten at jeg har søkt mine egne lærere i historien. Jeg er alltid nysgjerrig og på hugget. Når det gjelder farger har jeg en stor glede av de, og det å lære fargenes iboende objektivitet å kjenne. Man blir bedre og bedre jo mer man øver. Men stemningene veksler, så for 20 år siden var det helt andre farger jeg brukte.

Morgenstemning og Solsommer 2006 Han har rodd gjennom skjærgården med penselen og skapt sin egen kyst, står det i en utstillingsomtale om Øivind. Med et dristig formspråk og en sterk koloritt skildrer han fiskelivet på Hvaler før fisket ble industri.

– Alle mine bilder har et litt naivistisk preg. I bildene fra Hvaler er det ur-yrkene jeg søker, som fiskeren og bonden, eller det grunnleggende. I Morgenstemning til Aktuell Kunst ser man en figur som spiller cello. Dette blir nettopp en kontrast til fiskerens hverdag, og bringer oss inn i en annen atmosfære. En fisker holder også en kurv med to fisk i. Det er aldri mer enn to fisk i bildene mine.

Referansen er til et bibelsk motiv fra Det nye testamentet, nemlig Bespisningsunderet, der 5000 mennesker blir mette av to fisk og fem brød fra en liten gutt. Det jeg vil si, er at det lille kan bli mye, forteller Øivind om bildet.

– Det at det lille kan bli mye er noe vi glemmer i dagens samfunn. Vi har overflod, og til slutt har vi så mye at vi ikke ser, vi klarer ikke å forholde oss til det. Det ligger nettopp en enorm kraft i det lille, som i den bibelske ligningen.

Han sporer av et øyeblikk, noe han har felles med sin sønn Vebjørn, og starter en klok tankerekke.

– Spesielt gjelder dette informasjonsmengden i dag. Hvem husker Dagsrevyen fra i går? Mange har allerede glemt denne piken som var sperret inne i Østerrike. Andre ting fanger oppmerksomheten

din. Vi bør beskytte oss mot denne informasjonsstrømmen. All info kan virke desinformerende, man mister overblikket og får ikke tid til å fordype seg.

Aktuell Kunsts bildet Solsommer 2006 blir en kontrast til innformasjonsbombarderingen. Øivind forteller om sin 40 år gamle seilbåt og hvordan det som plager deg på land, forsvinner når du kommer ut i en båt.

– Har du vært på sjøen i dag, spurte man alltid der jeg vokste opp. Ute på havet får du en annen tidsfornemmelse. Skipet er alle drømmers mål. Når jeg legger ut fra land overtar sjøens klukking for de tekniske krumningene fra en bilmotor, og bekymringene slipper taket. Dette bildet formidler denne stemningen, møtet med det frie havet. Man ser også to soler i bildet, slik det oppstår når man stirrer på sola, flytter blikket og sola henger igjen i et annet seil.

Fra hav til geometri og russiske kupler Øivind har i mange år vært lidenskapelig interessert i geometri, og han bygget den endelige modellen til sønnen Vebjørns Keplerstjerne på Gardermoen.

Hjemme har han et lager av matematiske modeller som forklarer bakgrunnen til stjernen og som han benytter i sitt populære foredrag. De geometriske formene kan også øynes som strukturer og mønstre i bildene hans. I 1989 foretok han en studiereise til Weimar hvor han møtte Hasso Storck, den eneste som har laget modeller av Ernst Haeckels mikroskopiske radiolarer (kiselskjeletter av algeskapninger i havet), som kan sees i Øivinds bilder.

– Jeg har alltid vært opptatt av kontraster.

Spesielt fascinerer kontrasten mellom den frie utførelsen av kunsten der man står foran et lerret og det finnes ingen feil, og geometrien/matematikken som gjenspeiler evige lover. Mestrene i renessansen så derimot ingen kontrast mellom den frie kunsten og matematikken; den greske geometrien stod nettopp for det harmoniske målet. Etter hvert ble kunsten et uttrykk for jeg’et som boltret seg fritt i verden, mens matematikken var basert på objektive forhold. Da jeg var 16 år oppdaget jeg skjønnheten i de matematiske formene. Senere ble jeg kjent med såkalte platonske legemer, der man ikke tar utgangspunkt i de abstrakte tallene, men i

de synlige formene, det som synliggjør matematikken. Dette ble fruktbart for bildene mine.

Fra Øivinds jordnære fiskere er veien lang til hans motiver med eksotiske katedraler fra Russland lik svevende kuler inspirert av sperreballonger som drev fra England til Østfold under krigen. I mange år har Øivind vært opptatt av russisk kulturhistorie.

– Vi har et ytre miljø som vi er født inn i. For meg var det havet og båtene. Deretter kommer et indre miljø. Dette må vi oppsøke, foreta en indre reise til. Det indre miljøet er ikke naturgitt, man må være nysgjerrig. For meg har reisen gått i retning Russland og den gresk/ortodokse billed- og tankeverden.

Det var Øivinds trettiårige vennskap med den nå avdøde presten i den russiske kirke i Norge, Fader Therapon, som indirekte førte ham inn i en østlig kulturverden. Øivind forteller om den største kontrasten til informasjonsstrømmen vi opplever.

– I 1997 besøkte jeg halvøya Athos i Egeerhavet. Å komme dit med båt er som å tre 1000 år tilbake i tid; ingenting har forandret seg. Munkene hadde fått én stor, tilstrekkelig informasjon i kristendommen. Å komme fra vest-Europa er som å bryte en tidsmur. Her sies lite, avslutter en klok mann og kunstner fra Hvaler.

Vil du møte Øivind Sand og se hans rom-modeller, høre hans ideer om geometri og åpne opp Keplerstjernen? Se Klubbtilbudet for våre medlemmer på side 28.

16 www.kunstklubben.no

– HÅNDKOLORERTE, stofflige og velkomponerte motiver fra en av grafikkens grand old men.

Hvert bilde er unikt!

tittel; MORGENSTEMNING teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 150 EKS motivformat; 34 x 48,5 CM rammeformat; 60 x 73 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.650, Medlemspris inkl ramme KR. 3.885,-

Profilert, gylden trelist 3,5 cm høy og 3,5 cm bred. D8

17 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Øivind Sand

Øivind Sand

MEDLEMSTILBUD Øivind Sand Øivind Sand er født 1935 i Fredrikstad og bosatt på Vesterøy på Hvaler hvor han er med å arrangere Sommernattskolen hver sommer. Han er selvlært som kunstner, men har bygget seg opp som en anerkjent maler og grafiker med stor produksjon. Øivind har i mangel på formell utdanning flere studiereiser bak seg, bl.a. til Weimar (1989), St. Petersburg (1991) og Hellas (1997). Han har hatt separatutstillinger i Oslo, Stavanger, Tønsberg, Bergen og Bodø: Det Nordiske Akademiet (Sverige 1982), Ad fontes (Oslo 1987), Sjøbu-utstillingen (Hvaler 1982-1992) og Galleri Amare (1992). Hans siste store separatutstilling var på Galleri Varden i Moss (2006). Han har også deltatt på en rekke kollektivutstillinger. Øivind er innkjøpt av Det Nordiske Akademiet (Sverige), Gjensidige, Saga hotell og Hvaler kommune.

tittel; SOLSOMMER 2006 teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 150 EKS motivformat; 27 x 43 CM rammeformat; 53 x 67 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.990, Medlemspris inkl ramme KR. 3.341,-

Profilert, gylden trelist 3,5 cm høy og 3,5 cm bred. D8

18 www.kunstklubben.no

Therese Nortvedt – Barns verden med dype undertoner

Grå sort trelist. 2 cm høy og 2 cm bred.

Listen skrår mot motivet. B70

tittel; DET STUMME SPILL teknikk; ETSNING opplag; 60 EKS motivformat; 24,5 x 35 CM rammeformat; 46 x 55 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.430,Medlemspris inkl ramme KR. 2.837,-

Therese Nortvedt har sin bakgrunn fra Kunstskolen i Trondheim på 1970-tallet; datidens mest spenstige og nyskapende miljø i Norge. På 1980-tallet ble hun utropt som en av sin generasjons betydelige og toneangivende malere, og var også den første norske kunstneren som ble valgt til International Studio Artist ved P.S.I. Institute of Art and Urban Resources i New York. Som maler ble hun beskrevet som spontan, løssluppen og nyekspressiv. Siden den gang har hun bodd i New York,

London og Oslo. I 2004 fikk hun stor oppmerksomhet med sin utstilling Future Players i London der hun portretterte barn av superkjendiser som Madonna og Michael Jackson. Inspirasjonen henter hun fra ulike kilder som de franske symbolistene, latinsk folkekunst, persiske miniatyrer og vår egen Edvard Munch.

Ikonografisk har kvinneskikkelser alltid spilt en dominerende rolle for Nortvedt. Men kvinnene har en dukkeaktig fremtreden; lik barn i en voksen

tittel; ERINDRING teknikk; ETSNING opplag; 60 EKS motivformat; 35 x 23 CM rammeformat; 57 x 43 EKS galleripris inkl. ramme. KR. 3.417, Medlemspris inkl ramme KR. 2.826,-

verden eller kvinner som lengter tilbake til barnas verden. Nortvedt har også bakgrunn innen teaterdesign, og hun iscenesetter med enkle rekvisitter som kosedyr, møbler og kostymer som i bildene Det stumme spill og Erindring. Slik oppstår en stor kontrast mellom alvoret og de uskyldige, søte scenene. Figurenes store, oppsperrede øyne kan tolkes som et uskyldig blikk på verden, eller et blikk som ser alt, også innover i seg selv.

Therese Nortvedt er født i 1953 i Oslo og oppvokst i Hølen. Hun er utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim i perioden 1974-76, Statens Kunstakademi fra 1976-77, Central School of Art and Design i London fra 1977-78, English National Opera Theatre Design Course i London fra 1978-79 og Statens Kunstakademi i Oslo fra 1979-81. Sin første separatutstilling hadde hun i Galleri Cassandra i Drøbak i 1980. Deretter fulgte bl.a.: Ibsenhuset (Skien 1981), Galleri Norske Grafikere (Oslo 1981), Galleri 71 (Tromsø 1982), Henie Onstad kunstsenter (Bærum 1984), The American-Scandinavian Foundation Gallery (New York 1984), B-Side Gallery (New York 1985), Lillehammer kunstforening (1985), Kunstnerforbundet (Oslo 1985), Galleri F-15 (Moss 1986), , Galleri Wang (Oslo 1988/91), Hå Gamle Prestegård (Jæren 1989), Sweger Konst (Stockholm 1990), Bergen kunstforening (1992), Galleri Brandstrup (Moss 1992), October Gallery (London 1983), Galleri C (London 1994), Galleri Aktuell Kunst (Oslo 1995), Galleri Brandstrup (Stavanger 1996), Galleri Bouhlou (Bergen 1996), Fine Art Society (UAE 1998), First Edition (Dubai 1998), Galleri Brandstrup (Oslo 2000), Art 2003 (London 2003), Future players, Gallery Pollock Fine Art (London 2003), Vestby kunstforening (2004), Kunstgalleriet (Stavanger 2004), His Galleri (2005) og Galleri Osebro (Porsgrunn 2006).

Av utallige kollektivutstillinger kan nevnes: Nordisk Kunstcentrum (Finland 1981), Sunderland Art Center (London 1982), Internasjonale Grafikk Biennale (Fredrikstad 1982/96), Galleri F-15 (Moss 1982), Fem unge ute, Galleri Riis (Oslo 1983), International Print Biennale (Bradford 1984), New Marth Gallery (New York 1984), Clocktower (New York 1984), Frank Bernaducci Gallery (New York 1985), B-Side Gallery (New York 1986), Harambee Art Gallery (Torino 1987), International Print Biennal (Japan 1988), Norske Bilder, Rådhusgalleriet (1990-2001), Pomp og prakt, Trondheim kunstforening (1991), NorArab Art Expo (Dubai 1991), Winter Visions, American-Scandinavian Foundation (New York 1993), Voluptas Stàtna Galèria Banskà Bystrica (Slovakia 1996), Bi-Z (Kristiansand 2002), Rest in Space, Kunstnernes Hus (Oslo 2002), Arthouse (London 2005), Elverum Kunstgalleri (2006) og Ibsen 2006 (London, Norge, Berlin, Moskva og USA). Nortvedt er innkjøpt av en rekke offentlige samlinger: Astrup Fearnley museet, Nasjonalmuseet, Norsk kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, Nordisk kunstcentrum (Helsinki), Statens konstråd (Stockholm), Rogaland Kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri, H.M. Dronning Sonja, Telenor, LO, Sør- og Nord Trøndelag fylke og Vestby kommune.

19 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Therese Nortvedt

Aktuell Kunst tar opp en gammel tradisjon fra 1950-og 60-årene med dykk i skattekammeret – og tar frem godbiter og populære bilder som tidligere har vært presentert i bladet. Denne gangen er det Therese Nortvedts to bilder fra 1994 vi tar frem, motiver som så å si er borte fra markedet i dag.

Bak kulissene

Høstutstillingen – Elsket og hatet og elsket igjen En kort historikk – Der hviler en frigjort Aand over denne Udstilling, skrev Christian Krohg da den første Høstutstillingen hadde gått av stabelen i 1882. Det varte ikke lenge før kritikken braket løs. Høstutstillingen var de unge, radikale naturalistenes arena. I 1898 var kritikken allerede en annen: – Barnet er jo alt blevet en Olding, skrev Verdens Gang. Og slik har det fortsatt. Høstutstillingen har blitt elsket og hatet og elsket igjen.

Fasaden til Statens 119. Høstutstilling på Kunstnernes Hus med Pål Vigelands verk. (Foto fra Høstutstillingens katalog)

Tekst Mette Torstensen

Syk pike av Edvard Munch og Willibalds Storns Howdoyoudo viser hundre års forskjell på provoserende kunst på Høstutstillingen. (Foto fra Ingrid Lystads bok Høstutstillingen -elsket og hatet)

Høstutstillingen er Norges største, eldste og best besøkte kunstutstilling, og har vært avholdt hvert år bortsett fra under krigen. Med Johan Sverdrup som statsminister ble Høstutstillingen til Statens Kunstutstilling i 1884. 119 ganger har den vært en magnet for kunstnere, kritikere og publikum; provosert, sjokkert, gledet og begeistret. Klimaet i kunst-Norge har likevel endret seg siden de nye elektriske lampene ble tent på den første Høstutstillingen i 1882.

På utstillingen i år er alle retninger innen norsk kunst representert, alle avskygninger innen den….(Jappe Nilssen i Dagbladet 1930) I 1880-årenes Christiania fantes én allmektig kunstinstitusjon: Christiania Kunstforening. I innkjøpskomiteen og ledelsen satt det kun oberster, advokater og de høye borgerlige herrer; ingen ekspertise. De hjemkomne kunstnerne, som hadde fått luft under vingene og smakt på de nye retningene ute i Europa, ble mer og mer misfornøyde med kunstforeningens inngrodde innkjøp av de brune og mosekledde Düsseldorfmalerne og udyktige dilettanter. I tillegg prutet de prisene ned til det ulevelige. Anført av sterke personligheter som Erik Werenskiold, Fritz Thaulow og Christian Krohg besluttet de å streike. …tumleplass for strikkepinnekunst og konvensjonelle variasjoner over drøvtygde temaer. (Dagbladet 1937) De streikende kunstnerne tok skjeen i egen hånd og åpnet Høstutstillingen etter forbilde fra Salongen i Paris. Man ville vise hva god kunst var, samt de siste trendene fra kontinentet. I 1882 kunne hovedstadens innbyggere enten betale 25 øre for å se Høstutstillingens 70 verker av 25 kunstnere i dagslys, eller det dobbelte om kvelden da et av de første elektriske anleggene i landet var tent.

Studentersamfundets sal hadde persiske tepper på gulvet, vaser og messingfat rundt i rommet og gobeliner i trappeoppgangen. Høstutstillingen var utstyrt som et rikt atelier, mente Krohg. Sensasjonen i 1882 var hans eget portrett av Johan Sverdrup. Foran bildet stod en pidestall med ett rødt og blått silkelommetørkle i ett glass og en teskje. Slik skapte Krohg Norges første installasjon.

Ett verk ble solgt, men kunstnerne hadde lagt normen for Høstutstillingen: De hadde sørget for at norsk publikum fikk se ung kunst; kunst som pekte fremover og som provoserte til diskusjon.

Illustrasjon fra vittighetsbladetVikingen i 1882: De opprørske kunstnerne med Fritz Thaulow i spissen strømmer forbi Christiania Kunstforening og inn i Studentsamfundet med sine verker til den første Høstutstillingen. (Foto fra Ingrid Lystads bok Høstutstillingen - elsket og hatet)

Høstutstillingen får tak over hodet Etter å ha hatt et flyktig liv i lokaler fra Nasjonalgalleriet til Alfheims Fabrikker, Rikshospitalet og ”fienden” Christiania Kunstforening, fikk Høstutstillingen endelig et hjem: 1. oktober 1930 innviet man Statens 47. kunstutstilling i Kunstnernes Hus, tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Ideen om et eget kunstnerhus ble unnfanget av kunstnerne samtidig med etableringen av Høstutstillingen. Det skulle vise seg å bli en årelang økonomisk stafett med provokasjon, skandale og suksess fra 1887-1930. En gigantisk borg, med sirkus, labyrint, dukketeater, akvarium og bodega, fra Karl Johans gate til Wergelandsveien, var første arrangement ut for å skaffe penger. Kunstnerne ble sett på som en fare for samfunnets moral og rettspraksis, tross i at inntektene strømmet inn.

20 www.kunstklubben.no

Det er neppe mer enn én mening om årets Høstutstilling. Den er bedre enn på lenge, lenge.

(Peder Anker i Dagbladet 1958) I ti år fikk Høstutstillingen regjere i Kunstnernes Hus, kun ”plaget” av gretne kritikere fra tid til annen, før den tyske okkupasjonen. Høstutstillingen i 1940 ble avholdt, men nazistene forlangte å kontrollere utstillingen og sensurere bort det de anså som ”entartet”, det vil si ukunst. Dessuten fikk juryen forbud mot å motta pressen. Kunstnernes svar var: Hvis et eneste bilde blir fjernet, så stenger vi Høstutstillingen. Resultatet ble at den 57.

Høstutstillingen åpnet uten nazistenes innblanding på det kunstneriske området. Den 1. april ble Kunstnernes Hus imidlertid beslaglagt av Wehrmacht, og dørene stengt.

- Og for den som har vært mer eller mindre sulteforet i disse årene, må årets høstutstilling fortone seg som en fest, sa Sigurd Willoch i 1945. Krigens mareritt var over, og den 58. Høstutstillingen åpnet 22. november 1945 med 443 verker av 253 kunstnere. Det var den mest omfangsrike utstillingen noensinne.

Malerne er slett ikke tannløse, men alt for mange har fått gebiss fra samme fabrikk.

(Ståle Kyllingstad i Nationen 1964) Etterkrigstiden på Høstutstillingen var preget av den nonfigurative kunstens gjennombrudd. Etter 1960 dominerte retninger som popkunst, kinetikk, abstrakt ekspresjonisme, minimalisme, stilromantikk og fotorealisme, mens 1970-årene har blitt betegnet som et tiår i protestens tegn der også det første foto ble antatt: Kåre Kivijärvis Vandringer I-III. 1980årene var preget av pluralisme, og mediekunst og video begynte så smått å gjøre seg gjeldende. I 1995 ble Høstutstillingen den første utstillingen i Norge som viste interaktiv nettkunst med verket Høst-ut-stillingen.sys. Publikum stod i kø for å prøve det ”nye”. Ved tusenårsskiftet var uansett utfordringen en annen enn da Christian Krohg formulerte sitt credo: Vi maa afskaffe Ordet Kunst, det er et væmmeligt Ord. Vi maa ikke frembringe Kunst, vi maa frembringe Liv.

Bak kulissene

Høstutstillingen - arena for kunst barna mine kunne laget?

I 1886 stod det folk tettpakket rundt et bilde på Høstutstillingen. Noen spyttet på det, noen lo og hånte bildet, andre gikk nesten ut av sitt gode skinn i sinne. Bildet var Syk Pike av Edvard Munch, som i dag henger på Nasjonalmuseet for kunst.

Slaktes av sakkunnskapen – elskes av publikum (Bernhard Rostad i Dagbladet 1975) At Høstutstillingen har vært arena for kunst barna mine kunne laget og kunst som mange har kalt keiserens nye klær, er en sannhet. Men her har også morgendagens kunst og kunstnere blitt stilt ut.

Jakob Weidemann og Arnold Haukeland debuterte i 1948, Odd Nerdrum i 1967, Marianne Heske i 1970, Paul Brand i 1973, Olav Christopher Jensen i 1977, Arild Yttri i 1985 og Eli Hovdenak i 1979.

Hvert år velger billedkunstorganisasjonene seks personer til Den Nasjonale Juryen som er ansvarlig for opphengning og utvelgelse av verkene til årets Høstutstilling. En kritikk har vært at jurymedlemmene også kan sende inn egne verker eller invitere spesielle kunstnere til å delta. Andelen som vises av de innsendte verkene har vært svært varierende: I 2001 ble 51 av 3770 verker antatt, året etter slapp 101 av 2590 verker gjennom nåløyet, mens på 1970-tallet viste utstillingene ofte over 400 verker!

Første juryering skjer på et anonymt grunnlag, og navn og CV blir først tilgjengelig for juryen i utvelgelsesrunde to. Idealet er at Høstutstillingen skal vise et tverrsnitt av norsk kunstliv. Nasjonalmuseet for kunst og Norsk kulturråd setter videre kvalitetstempler med årlige kjøp til sine samlinger.

Høstutstillingens historie viser at det kan være vanskelig å skille klinten fra hveten. Noen ganger har provoserende verker blitt stående som mesterverker, som Syk pike. Mange har også vært døgnfluer,

men likevel viktige i prosessen for å brøyte vei for nye retninger.

Dette er Grand Prix uten Jan Teigen – helt begivenhetsløs.

(Lotte Sandberg i Aftenposten 1998) Kunstklubbens pris 2006 I 1959 delte Kunstklubben ut sin første pris på Høstutstillingen, da under navnet Aktuell Kunsts Grafikerpris. I 1987 ble denne omdøpt til Kunstklubbens pris. Årets prisvinner er Elisabet Alsos Strand fra Mo i Rana med sitt tresnitt Ansikt.

Frydefull forandring. Resultatet er en høstutstilling med spennvidde, dybde og fokus.

(Georg Morgenstern i Aftenposten 2000) I 17 år har Elisabet Alsos Strand sendt inn bilder til Høstutstillingen. I år ble hun antatt for første gang, og mottok i tillegg Kunstklubbens pris. Hun har sin utdannelse fra Statens skole for Kunsthåndverk og Design i Bergen, og har hatt flere separatutstillinger og gruppeutstillinger. Gjennom Den kulturelle skolesekken har hun også hatt flere skolekunstprosjekter, og jobber hovedsaklig i grafiske teknikker som etsning, tresnitt og monotypi. Juryen begrunnet prisvinnervalget slik: - Kunstneren som i år vil motta Kunstklubbens pris har på en kreativ måte mestret og løst tresnittets tekniske begrensninger, og behandlet treplaten på en ny, virkningsfull og stemningsskapende måte.

Vinnerverket gir tresnittet et nyskapende og utradisjonelt utrykk uten å forlate grunnprinsippet i høytrykk.

I tillegg kommer selve motivets mystiske og slørete karakter. Bildets store format går heller ikke på bekostning av verken utførelse eller teknikk, og fungerer som et monumentalt verk selv med fire enheter.

I vårt galleri kan våre medlemmer kjøpe Ingrid Lystads bok Høstutstillingen – elsket og hatet fra Skald forlag til medlemspris kr 350,-. Deler av artikkelen er hentet fra denne boken.

Årets vinner av Kunstklubbens pris på kr 30.000, Elisabet Alsos Strand sammen med redaktør i Aktuell Kunst Heidi Murdoch Larsen. (Foto Anne Krog)

Årets vinnerbilde: Tresnittet Ansiktet. (Foto fra Høst­ utstillingens katalog)

VERDT VITE Når begynte man å signere grafikk?

James Abbot Mc Neill Whistler og hans svoger Francis Seymour Haden var de første som begynte å signere grafikk i annen halvdel av 1800-tallet. Whistler signerte trykk med en sommerfugl og tok en høyere pris for disse trykkene.

Signeringen kom til for å skjelne mellom reproduksjonsgrafikk og grafikk laget som selvstendig kunstform. Før den tiden ble trykkene ofte signert i platen.

Forskjellige papirtyper beskrives ved at man angir vekten i gram av en kvadratmeter papir, for eksempel 300 g/m2 som er et tykt papir (kartong) eller 80 g/m2 (vanlig printpapir). Kvalitetspapir til kunst finnes i alle tykkelser fra 6 g/m2 (som papir til teposer) og opp til 850 g/m2, et eksklusivt akvarellpapir fra Arches. Det har etter hvert blitt populært for kunstnere å lage sitt eget papir.

Slik har et gammelt håndverk blitt tatt opp igjen. Et slikt bøttepapir er meget dyrt, og hvis et grafisk blad er trykket på et likt papir, må man ikke rive av kanten.

Det vil redusere verdien betraktelig. Vanlig papir for grafikk kjøper kunstneren ofte i større ark som rives langs en stållinjal. Rispapir og japanpapir er vanlig i tresnitt. Rispapir er ikke laget av ris, men langfibret cellulose, og går lett i stykker.

Bindemiddelet er rislim, derav navnet. Vannmerker i papir har lenge blitt brukt som varemerke for å forhindre etterlikninger.

Hvordan papir er grafikk trykket på?

Papir til trykking må som papir til innramming være syrefritt, det vil si fri for ligning (kittet som binder fibrene i veden sammen), ikke surt (pH mindre enn 6) og lavt innhold av vannløselige fosfater og klorider. Kunsttrykkpapir er et ord man ofte møter; ”trykket på eksklusivt kunsttrykkpapir”. Det er da ikke papir som brukes til grafikk, men et papir av høy kvalitet for gjengivelse av fargebilder i bøker.

21

www.kunstklubben.no

Tu r i a t e l i e r e t I I

Tekst / Foto Mette Torstensen

Ola Steen

– En kattekunstner i kjelleren under Risør kunstforening – Jeg er opptatt av å være to og det å dele. Når man er to kan man halvere sorgen og doble gleden. Likevel er det rommet og spenningen som dannes mellom elementene og kattene mine som fascinerer meg. Hva har skjedd mellom de to kattene? Hva kommer til å skje? Hvorfor er blikket så avveid, kjærlig vennlig og samtidig kritisk distansert? Katten betrakter og vurderer deg.

Dyreelsker og fluebinder Aktuell Kunst har tatt Sørlandsekspressen fire timer fra Oslo til Risør. Byen har – Paletten min strekker seg fra svart til hvitt. Dessuten liker jeg å ha en closedalt etter en hektisk sommersesong og noen eldre damer på torget slarver om up komposisjon; et utsnitt. Det enkle er ofte det sterkeste virkemiddelet. Som at høsten har kommet. Omringet av klassisk, idyllisk sørlandsarkitektur finner jeg Picasso sa: Det viktigste i kunsten er å ta vekk. Man trenger undringen. Derfor er Risørs kunstnersenter; et enormt murhus fylt opp av atelierer og kunstforeningens det rommet mellom kattene som er det viktige i mine bilder. I bildet Noe mellom lokaler. På midten av 1970-tallet startet kunstnergruppa Villvin her. Siden har det har jeg lagt inn en dramatikk i form av en hvit skyaktig nyanse. Bildet har også pulsert et fruktbart kunsthåndverkmiljø i Risør. Ola Steen ble eneste hane i høneen aftenstemning. Er noe i ferd med å avsluttes? Kattene balanserer på grensen flokken, som billedkunstner blant keramikere, da han ankom hit for 26 år siden. mellom å være tett og avskilt. For hvor nær kan man være uten å være nær? Eller – Det er ganske rått her, men jeg kunne ikke funnet slike lokaler til denne hvor nær kan man være for å likevel føle distanse, spør Steen mens vi sitter foran prisen i Oslo, forteller Steen over en kopp kaffe og en røyk i ”kontorhjørnet” sitt. bildene Noe mellom og Par som sees i Aktuell Kunst. Steen fortsetter å snakke I hans enorme verksted ruver en svensk Domeij håndpresse hvor all grafikken om katten som et symbol på mellommenneskelige relasjoner. trykkes av Steen selv. Langs veggene er det stablet kobberplater med velkjente – Jeg sier alltid at jeg lager kattebilder, men aldri pusebilder. Mine motiver står kattemotiver. Benkene er overfylt av en grafikers redskaper; varmeplater når for allmenngyldige, ofte selvopplevde, tilstander mellom mann og kvinne. At det platene skal gnies inn med sverte, ruller og valser, skjære- og risseverktøy, penner nettopp er katter, er for så vidt irrelevant. Katten opptrer mer som en metafor. og strukturredskaper. Steen viser oss favorittnålen sin, leter febrilsk etter panSteen har likevel en sterk kjærlighet til katten. Han forteller hvordan katten nebåndet som er hans varemerke når han trykker (for å ikke få hår i trykket), har fulgt menneskene gjennom årtusener: Fra å være et hellig dyr med gudestaog ifører seg trykkeforkleet. Han demonstrerer hvor fysisk tungt det kan være tus i det gamle Egypt, til den sorte katten som sto i ledtog med djevelen og ble å risse inn i platene og manuelt sveive vakkert trykkpapir og kobberplater med brent på bålet med heksene, til katten som et populært kjæledyr i våre dager. flere tonns trykk gjennom pressen. Koldnål er teknikken han foretrekker med sitt – Katten er en individualist med en selvstendig atferd som veier sine omgisterke, intense uttrykk, mens litografiene gir et mer malerisk preg. velser. Katter hopper ikke opp på fanget til hvem som helst. Dogs think they are – Dyptrykket besitter en type estetikk og kraft som står i sterk kontrast til vår tids human, cats know they are Gods, heter det. Vi skal alltid menneskeliggjøre dyrene spektakulære digitale virkelighet. Jeg tror på den nødvendige langsomheten, siterer og mister slik respekten for dyrenes egenart. I dag er det en helkommersiell Steen fra sin nye kunstbok Ola Steen – Med hjerte og klør. kitschkultur som trenger inn i dyrenes naturlige verden med spa, hotell og trePå bordet står en katteskulptur med et kattehode i begge ender. Steen stryetasjers hundehus. Man skal la en katt være en katt, og lære dyrenes språk på ker litt på den glatte overflaten. deres premisser.

– Jeg har nylig laget katteskulpturer i herdet gips for å prøve meg på trediTelefonen ringer, og ut fra samtalen avslører Steen en annen skjult lidenskap: mensjonale uttrykk. Katten har en kropp med hodet i hver ende, slik at man Fluefiske. kan gå i begge retninger om livet krever det. Tidlig på 1980-tallet var det kattens – Jeg skal gi ut en bok om fluefiske sammen med poeten Ola Thomassen, bevegelser, lekenhet og vesen som tiltrakk meg. Etter hvert har jeg forenklet som ikke handler om hvor mange kilo fisk du får, men om det å være i en kontemkattens form, fokusert på de grafiske verdiene og katten som et portrett ilagt plativ tilstand ved elvens bredd i samspill med naturen. Hvorfor refuserer fisken menneskelig relasjoner. Jeg prøver å sprenge grenser og forsøke nye motiver, for din perfekte imitasjon og presentasjon av en flue? I sin bok The complete angeler til tider er jeg luta lei av katten. Blant annet har jeg i den senere tid arbeidet med på 1600-tallet skrev grunnleggeren av det moderne fluefiske, salige Isac Waltoon, store, monumentale landskap i etsning. Som kunstner kan man få en form for essensen av vår filosofi: The river and the inhabitants of the watery elements are billedangst. Å lage kunst krever at du er 110 % tilstede mentalt og fysisk. Med en made for wise men to contemplate, and for fools to pass by without consideration. slik ambisjon blir min årlige produksjon ganske liten, men det tror jeg er bra.

Slik er også kattemotivene en slags politisk kommentar til vår tid; hvordan vi mennesker er oss i mellom og hva vår tid gjør med oss.Vi må innse at vi er en del – Har du katt selv? av naturen, ikke tukle for mye med den. For eksempel er rovdyra i Norge i ferd – Jeg hadde, men nå er to nye bestilt, smiler Steen mens han tenner en ny røyk. med å utryddes fordi deres eneste forbrytelse er at de spiser kjøtt.

22 www.kunstklubben.no

– Kvalitetslitografier med katter som symboler for mellommenneskelige forhold

tittel; NOE MELLOM teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 80 EKS motivformat; 34,5 x 57,5 CM rammeformat; 81 x 56 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.460,Medlemspris inkl ramme KR. 3.694,-

tittel; PAR teknikk; LITOGRAFI, HÅNDKOLORERT opplag; 80 EKS motivformat; 57 x 34 EKS rammeformat; 58 x 79 EKS galleripris inkl. ramme. KR. 4.460, Medlemspris inkl ramme KR. 3.694,-

Rødbrun trelist. 1,8 cm høy og 2,8 cm bred. B77

Ola Steen er født i Vadsø i 1952, vokste opp i Bodø og Stavanger, og har vært bosatt i Risør siden slutten av 1970-tallet. Han er utdannet tre år på grafikklinja på fra Statens Kunst- og håndverkskole og to år ved kunstpedagogisk høgskole. Steen har arbeidet som grafiker siden 1974, og har hatt et stort antall separatutstillinger: Wang kunsthandel (Oslo 1987), Sandnes kunstforening (1988), Trøndelag kunstnersenter (Trondheim 1989), Galleri Biz (Kristiansand 1990/2001), Kunstnerforbundet (Oslo 1992), Saivo-museet (Kirkenes 1994), Galleri Norske Grafikere (Oslo 1985/95), Galleri Albin Upp (Oslo 1998/2001), Galleri Tvedestrand (1997/98), Vestfoldspillene (Tønsberg 1998), Hammerfest kunstforening (1999), Galleri Allmenningen (Bergen 2000), Haugesund kunstforening (2000), Bodø kunstforening (2000), Ålesund kunstforening (2001), Hå gamle prestegard (1995/2002), Kristiansund kunstforening (2003), Galleri Osebro (Porsgrunn 1993/2003), Farsund kunstforening (2004), Ryfylke kunstlag (2004), Steinkjer kunstforening (1981/2004), Galleri Inuit (Aalborg 2004) og Holmestrand kunstforening (2006). I 2002 ble han som en av 12 grafikere plukket ut til Nasjonalgalleriets utstilling Nyere norsk grafikk, fra deres samling.

Samme år fylte han 50, og jubileet ble markert med en stor utstilling i Risør kunstforening. Steen har deltatt på en mengde kollektive mønstringer, som Høstutstillingen (1979/80/81/90), UKS Vårutstilling, Vestlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen, Grafikkbiennale, Liljevalchs (Stockholm 1992), Graphica Creativa, Alvar Aalto-Museo (Finland 1990), Kulør, Galleri F-15 (Moss 1998) og Scandinavia Today, Norske Grafikere (Vandreutstilling USA 1982). Han har hatt utsmykningsoppdrag for Nordlandsykehuset Pasienthotell i Bodø og Mandal sykehjem, og er representert i en rekke offentlige og private samlinger, som Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Statens Konstråd i Sverige, Riksdagen i Stockholm, Oslo kommunale kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum og kommunene Risør, Asker, Molde og Kristiansand, samt Vest – og Aust Agder fylkeskommune.

I vårt galleri kan våre medlemmer kjøpe Ola Steens nyeste bok Ola Steen – med hjerte og klør fra Kom forlag til medlemsprisen kr 348,-.

23 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Ola Steen

Ola Steen

På staffeliet – kunstneren kommenterer

- Jeg lager bilder av barn av glede, fordi jeg er glad i barn, ikke for å tjene penger. Det får bli en bonus. Det viktigste for meg er å glede barn, og treffe voksne i hjertet, så får de som synes dette ikke er kunst heller le seg i hjel. Det alt dreier seg om er hvordan jeg ser på meg selv, ikke hvordan andre ser på meg.

Dang van Ty – Barn og klovner for alle aldre Tekst Mette Torstensen / Foto Anne Krog / Raymond Hans Mosken

Dang van Ty er på vei til sin neste separatutstilling i Ålesund. Barna hans prøver å delta i samtalen med Aktuell Kunst i bakgrunnen. Barn har nettopp vært fokuset i Tys kunst fra starten av. Kanskje dreier det seg om en lengsel etter en egen barndom.

– Da jeg gikk på akademiet jobbet jeg også i barnehage, og observerte barns oppriktighet, ærlighet og hvordan de satt, sto og beveget seg. Barn kan være glade i det ene øyeblikket og tårene renner i det neste. Ofte kler jeg barna i bildene mine i klovnedrakter, slik at de kan være glade og triste på en gang.

Dermed blir barna heller ikke Hans og Grete, men de kan være hvem som helst. I disse klovnedraktene får barna frihet til å sveve eller sitte på en liten klode mutters alene og tenke. Jeg er ikke opptatt av at figurene skal ligne, men ha et uttrykk typisk for barn.

Ty forsvinner inn i en tunnel på Vestlandet et sted, og fortsetter da han kommer ut på den andre siden: – Denne barneverdenen min, en slags fantasiverden, oppstod en stund etter at jeg var ferdig på akademiet. Jeg oppdaget at ved disse klovnene nådde jeg flere. Særlig kler bildene barnerommet, men barn kjenner seg også igjen, og peker og kommenterer. Andre ganger er klovnene for voksne, og jeg setter de inn i landskap fra både Norge og Vietnam.

– Er du inspirert av Vietnam og deres kunsttradisjon?

– Jeg har vært en del i Vietnam i det siste, men man må huske på at kunsten i Vietnam har vært under vestlig innflytelse de siste 100 årene, som koloni under Frankrike. Så jeg henter like mye inspirasjon fra Norge som Vietnam. Men mest fra å glede og omgåes barn.

Dang van Ty om Blå eng: Både Blå eng og Rød drøm består av fem farger og er trykket på Olav Mosebekkskolen.

Blå eng kom først av de to motivene. Jeg hadde malt et lignende maleri, og ønsket å bruke maleriet i et lito i et annet format. Dessuten ville jeg forfølge dette med blå eng, og lage både en konkret og abstrakt eng. Slik kan man nå frem til flere mennesker. Blått er også noe man forbinder med den blå time.

Hadde jeg for eksempel tegnet en kornåker ville man assossiere motivet til Østfold og Vestfold. Jenta sees med ryggen til. Hadde jeg vendt henne og gitt henne et ansikt, ville uttrykket eller hvem det lignet, tatt hele oppmerksomheten i bildet. Det er en mye større spenning knyttet til et ansikt vi ikke ser, en slags avstand og distanse.

Dang van Ty om Rød drøm: I Rød drøm forfulgte jeg det konkrete/abstrakte landskapet fra Blå eng videre, et sted som kan være hvor som helst, samt denne jenta som vender deg ryggen og forsvinner innover i motivet. Rød drøm er også veldig ulikt mye av det jeg har gjort tidligere, både i prosessen og selve motivet. Litoet startet uten skisser eller tegning på steinen, men med tusjlaveringer som utgangspunkt. Deretter oppstod figuren på den røde flaten etter at jeg hadde tatt noen prøvetrykk

Dang van Ty er født i Vietnam, men har vært bosatt i Norge siden 1968. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 197882 og ved Statens Kunstakademi 1982-86 under Guttorm Guttormsgaard. Ty debuterte på Høstutstillingen allerede som student i 1981, og hadde sin første separatutstilling på Galleri 27 i Oslo i 1982. Siden er det blitt nye separatutstillinger nesten hvert eneste år, bl.a.: Galleri 27 (Oslo 1985/87/91/93), Karlskoga og Kristinehamn (Sverige 1985/1987), Galleri Amare (Stavanger 1995/99/00/02), Kunstindustrimuseet (Trondheim 1994), Galleri Asur (Oslo 1997/98/00), Skedsmo kunstforening (1998), Galleri Hadeland (Moss 1998), Galleri Smiegården (Sandnes), Galleri Osebro (Porsgrunn), Hå Gamle Prestegård (Jæren), Hanoi (Vietnam 2000), Galleri Siverts (Bergen 2002), Galleri Dobag (Kristiansund 2003), Kunstmuseum (Ho Chi Minh 2003), Galleri AG (Stange 2005), Galleri Gulden kunstverk (Drammen 2005), Galleri Elgen (Tynset 2005), Galleri Kjeldaas (Oslo 2005) og Vinstra (Ålesund 2006). Av en mengde kollektivutstillinger kan nevnes: Høstutstillingen (1981/83/87/91/92), Østlandsutstillingen (1984/85/87), Kunstnerforbundet (Oslo 1983), Eftangs sommerutstilling (1985/)98), Internasjonal Grafikkbiennale (Fredrikstad 1985/91), Norske Grafikere (Vandreutstilling Polen 1987), Illustrasjonsbiennale (Litauen 1991), Tre Kunstnere, Universitetet Paris (1994), Vietnam express, Haugar kunstmuseum (1998), Akershus Kultursenter (1998), Galleri Skagen (Tjøme 1998), Onsøy (1986/00/01), Hanoi (Vietnam 2000) og Stabel avistegnernes hus (Drøbak 2004/05). Han har hatt en rekke illustrasjonsoppdrag for bl.a. Aschehoug forlag, Universitetsforlaget og Gyldendal Norsk Forlag, og skrevet og illustrert Min barndom i Vietnam (1982) og Hjemreisen (1986). Ty har også undervist i flere år ved Olav Mosebekks Tegneskole i Oslo, og er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd og Oslo Kommunes Samlinger.

24 www.kunstklubben.no

tittel; BLÅ ENG teknikk; LITOGRAFI opplag; 130 EKS motivformat; 48 x 64 CM rammeformat; 74 x 89 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.540,Medlemspris inkl ramme KR. 3.836,Sølv farget trelist. 4 cm høy og 4 cm bred. Listen har rød underfarge og skrår mot motivet. D46

tittel; RØD DRØM teknikk; LITOGRAFI opplag; 80 EKS motivformat; 59 x 49 CM rammeformat; 85 x 67 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.400, Medlemspris inkl ramme KR. 3.710,Lys gull farget trelist. 4 cm høy og 4 cm bred. Listen har rød underfarge og skrår mot motivet. D41

25 www.kunstklubben.no

M E D L E M S T I L B U D D a n g v a n Ty

Dang van Ty –Folkekjære bilder i en dyp, kraftig og saftig koloritt

Meld deg inn i Kunstklubben, bli med i trekningen av et grafisk verk av Frans Widerberg!

I vårt galleri i Maridalsveien 33P vil vi ha jevnlig trekning blant nyinnmeldte medlemmer som har registrert seg i galleriet. Vinneren som trekkes ut 20. november får et innrammet grafisk verk av Frans Widerberg til en verdi av kr. 7.535,- som ble presentert i Aktuell Kunst nr. 2.

Bor du ikke i Oslo, men vil likevel bli med i trekningen, send en mail med navn og adresse og overskriften Jeg vil bli medlem til galleri@kunst­klubben.no.

Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For et år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til ett selskap, med felles nettgalleri og galleri med et svært godt utvalg av grafikk og rammer: – fineArt har daglige kunstauksjoner på nettet. Det er gratis å registrere seg som bruker.

– Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får kunstmagasinet AKTUELL KUNST i posten opptil 10 ganger i året. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får den beste kunsten til de beste prisene. Bilder som selges i Kunstklubben vil aldri legges ut på auksjon, og prisene er eksklusivt for medlemmene.

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. Medlemskontingent er kr 450 pr. år og inkluderer: – ett års abonnement på kunstmagasinet AKTUELL KUNST med eksklusive kunsttilbud og spekket med kunststoff, intervjuer, kunsttips, kunstnerpresentasjoner og kulturpersonligheter – tilgang til eksklusiv kunst før alle andre – fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST – 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning.

– deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles – invitasjoner til spennende arrangementer og kunstnertreff som kunstreiser, foredrag, vinkvelder, kunstnersamtaler, gratis inngang på utvalgte museer og spennende konkurranser med gode kunstpremier – innpass i Norges mest spennende kunstmiljø der du vil bli presentert for de absolutt beste kunstnerne i inn- og utland – eksklusiv invitasjoner til kunstnerkvelder med blant annet Vebjørn Sand og Marianne Aulie Medlemskap uten forpliktelser!

– Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig.

– Det er ingen forpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet AKTUELL KUNST eller på www.kunstklubben.no.

motivformat; 39,5 x 28,5 CM rammeformat; 68 X 54,5 CM

Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben? Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunstklubben.no Vil du verve noen til Kunstklubben?

Månedens vervepremie er et signert og nummerert datagrafikk, Lys av Lena Akopian til en verdi av kr 1.200,-.

Den du verver må ha godkjent vervingen. Du kan ikke verve fra egen husstand eller verve samme person flere ganger. Den vervede vil motta giro for innbetaling samt magasinet AKTUELL KUNST.

kunstner; LENA AKOPIAN tittel; LYS teknikk; DATAGRAFIKK opplag; 50 eks motivformat; 30,5 x 33 CM Verdi; Kr 1.200,-

Dersom du verver tre nye medlemmer mottar du verve­premien gratis og fritt tilsendt. Verver du en, koster bildet kr 600,- Verver du to, koster bildet kr 300,-Vervepremien sendes deg når den (de) vervede har betalt medlemskontinent.

Send inn verving via kupongen i midten av bladet eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no

Ønsker du en komplett samling av Aktuell Kunst?

Skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no, og vi sender deg bladene du mangler i 2006.

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16.

Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

A KT U E L L

KUNST løssalg kr 66,-

N R 2 2 0 0 6 53 Å RGA N G

A KT U E L L

KUNST N R 3 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

A KT U E L L

KUNST N R 4 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

A KT U E L L

KUNST N R 5 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

A KT U E L L

KUNST N R 6 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

: DM N > E E

DNGLM e¶llZe` dk //%&

G K 0 + ) ) / ., y K@: G @

Sommernummer

månedens kunstner

– elling reitan

månedens kunstner

– Frans Widerberg

eksklusive kunsttilbud til deg –

eksklusive kunsttilbud til deg –

Nico Widerberg – Bjôrg Thorhallsdòttir – Grete Stenmark – Ole Buenget

elling reitan runi langum dagfinn knudsen jan brænde fredrik qvale bjarne melgaard

– Øivind Jorfald – Unni Askeland

bak kulissene – trond giske

Nr 2:2006

Bak kulissene – Sune Nordgren

Nr 3:2006 26

www.kunstklubben.no

månedens kunstner – Håkon Bleken i dialog med Jens Johannessen

eksklusive tilbud til deg – Natalie Holland – Mihail Chemiakin – Sverre Koren Bjertnæs Jøran Flo – Liv Heier – Ingri Egeberg

Bak kulissene i Henie Onstads kunstsamling

Nr 4:2006

Månedens kunstner: Håkon Gullvåg – Et rom mellom virkelighet og drøm

Høstnummer

Møt vår rammemaker Vinn en interiørarkitekt hjem til deg Kjøp Munch-bok!

B;L>G B ?HDNL GRA>M>K3 Fhkm^g Dkh`ohe] h` Mhg^ =b^mkb\alhg

Ob bgobm^k^k i B[l^gdo^e] f^] Óef _kZ Mhg^ =b^mkb\alhg

I o^``^g3 E^]^k _hk B[l^g k^m +))/ ;^gm^bg ;ZZk]lhg

Tur i atelieret: Svein Bolling – Robuste kvinner på Frogner Nerdrum-eleven: Helene Knoop – Jeg er ikke kunstner, jeg er maler NYHET: Kunsthåndverk på baksiden av bladet!

Vinn et bilde! BLI MED TIL BONN!

SAMLEROBJEKT: Théo Tobiasse – Fra reklamemann til Marc Chagalls arvtager

;eb f^] o k chnkgZeblm mbe I^k @rgm `ZZk]^g i ObglmkZ

To atelierturer: Christopher Rådlund og Tor Arne Moen – Landskap og blomster

F¶m AZgl GhkfZgg =Zae b mkrdd^kb^m

Månedens kolorist: Anne Kristin Hagesæther – Jeg får en genuin lykkefølelse av fargene jeg maler!

Gr^ [be]^k _kZ C¶k`^g Ahe^g% }kcZg Kb`aZk] h` IbZ Frkohe]

NYHET: Gunilla Holm – KU for KUnst

;Zdlb]^g3 Chag L¶kZng^ Æ Erkbld^ eZg]ldZi b ^g lµk^`^g mkrdd^m^dgbdd

h` _hk^]kZ` f^] Fhkm^g Dkh`ohe]

Innstikk: Kunstklubben og Aktuell Kunst gjennom 50 år

Nr 5:2006

Nr 6:2006

Nr 7:2006

Medlemsnytt 20 % rabatt på utvalgte lister til innramming i vårt galleri frem til jul!

I vårt galleri i Maridalsveien får du 20 % rabatt på innramming på bestemte lister frem til jul som kunstklubbmedlem. Kom innom med ditt bilde eller kjøp et bilde hos oss!

Kunstklubbens grafiske pris på Statens 119. Høstutstilling gikk til Elisabeth Alsos Strand fra Mo i Rana Siden 1959 har Kunstklubben delt ut pris til beste grafiske verk og grafiker på Høstutstillingen. I år ble prisen på kr 30.000,- gitt til Elisabeth Alsos Strand (f. 1963) for tresnittet Ansiktet. Det var ni grafiske verk av åtte kunstnere med i utvelgelsen. Tidligere vinnere er: Eli Hovdenak (2002), Ragnhild Løkke (2003) og Siw Lurås (2004). Juryen har bestått av Heidi Murdoch Larsen (Aktuell Kunst), Terje Resell (kunstner) og Anders Fredriksen (trykker ved Grafikkverkstedet i Kristiansand). Ønsker du en spesiell gave? Gi et Kunstklubben-abonnement eller gavekort med dine rabatter!

Send en e-post med ditt medlemsnummer og gavemottakerens navn og adresse til galleri@ kunstklubben.no. Vi vil da sende mottakeren et Kunstklubben-abonnement, samt de siste bladene, og fakturaen på kr 450,- til deg. Du kan også kjøpe gavekort på kunst til den summen du måtte ønske.

Den som mottar gavekortet vil få dine rabatter på kunsten de velger seg. Skal du gifte deg? Lag gavelisten med kunst hos oss!

Kunstklubben har fått ny logo!

Trenger ditt firma hjelp til billedutsmykning og friske opp tomme vegger?

Vi er behjelpelige både med rådgiving, besøk/befaring og utvelgelse av en pakke tilpasset dine lokaler og budsjett.

Nytt vervesystem og muligheter til å verve på nett kommer snart!

Vi jobber for tiden med et nytt vervesystem, og beklager derfor at utsendelse av vervepremier kan bli noe forsinket. Om kort tid vil våre medlemmer kunne gjennomføre verving på nett!

Visste du at medlemsprisene kun kommer frem når du er innlogget med ditt brukernavn og passord på www.kunstklubben.no?

1. For å få tilsendt brukernavn og passord skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt kundenummer og navn hos Kunstklubben.

2. I ruten øverst i høyre hjørne på www.kunstklubben.no skriver du inn ditt brukernavn i epost feltet og passord i feltet under.

3. Klikk på Logg inn og du er inne på din side. Her kan du endre passord, oppdatere personlige opplysninger, kjøpe kunst i nettgalleriet eller fra dette og tidligere Aktuell Kunst, ramme inn bilder, lese om kunst og delta på kunstauksjoner hos fineArt.no.

Har du besøkt vårt nye kunstsenter?

Vi har åpnet et nytt kunstsenter på www.kunstklubben.no. Her finner du først og fremst over 400 kunstnerpresentasjoner. I tillegg har vi delt senteret i fire rom: Kunstnerportretter, Kjendiser & Kunst, Alt om Kunst og Spotlight. Her vil du finne hovedartiklene fra Aktuell Kunst og flere På veggen-intervjuer hvor kjendiser avslører sine favorittkunstverk.

Du kan slå opp det meste du lurer på innen kunst, eller bli inspirert av vår museumsguide fra hele verden. Jevnlig vil vi legge ut nye kunsttips, utstillingstips og kunsthistoriens mesterverk.

Har du lest motivkommentarene til Aktuell Kunst på www.kunstklubben.no?

I vårt galleri kan du finne alle bildene fra dette og tidligere Aktuell Kunst. Klikk deg inn på den ønskede utgaven. På hvert bilde vil du også finne en motivkommentar og kunstnerens kommentar ved å klikke på: [Les motivkommentar] [Les kunstnerens kommentar]

Kunstklubben ønsker alle sine medlemmer velkommen til vårt galleri i Maridalsveien 33P i Oslo.Vårt galleri kan tilby: 1. Et av Norges største grafikkutvalg, med kunst og motiver helt tilbake til 1960-tallet. Ønsker du å se bildene fra dette bladet eller tidligere utgivelser er det bare å komme innom.

2. Stor flatskjerm der du lett kan orientere deg i vårt utvalg og søke på kunstnere.

3. I våre skuffer kan du lete blant tusenvis av motiver fra Norges beste kunstnere, eller bla gjennom hundrevis av innrammede bilder på gulv og vegger.

4. Sterkt nedsatte bilder fra vårt lager priset fra 150 – 1.600 kroner.

5. Rammeverksted som legger vekt på rask levering, tradisjonelt håndverk, kvalitetsmaterialer, gode priser og et stort utvalg av rammer tilpasset ditt spesielle bilde.

6. Er du på jakt etter den spesielle kunstgave? Du finner den hos oss!

8. Vil du spare portoutgifter og kanskje velge ramme selv? Bildene du bestiller i Aktuell Kunst kan du hente hos oss.

Klubbtilbud Vil du møte Vebjørn Sand, Marianne Aulie og Øivind Sand?

Som medlem av Kunstklubben har du nå en unik mulighet til å få med deg to spennende kunstnerkvelder!

I november vil vi ha en utstilling med grafikk av Vebjørn Sand, Marianne Aulie og Øivind Sand i vårt galleri. Du vil finne bildene fra bladet, samt flere eksklusive bilder vanskelig tilgjengelig i Norge.

Omringet av egen kunst kan du møte de tre sterke kunstnerne og mediaprofilene fra en av Norges fremste kunstfamilier:

Lysbildeforedrag om Leonardobroen med Vebjørn Sand Tid: Torsdag 2. november kl 18.00 Hvor: Vårt galleri i Maridalsveien 33P i Oslo Vebjørn Sand har i flere år høstet suksess med sitt foredrag og lysbildeshow fra prosjektet Leonardo-broa over E-18 i Ås, som fikk internasjonal oppmerksomhet. Nylig holdt han foredrag i Albert Museum i London. Nå kommer han til Kunstklubben for å fortelle den legendariske og unike historien om Leonardo da Vincis inntil nylig hemmelige bro, og hvordan han som kunstner med et spesialisert team gjenskapte da Vincis 600 år gamle tegninger og ideer. I tillegg vil han snakke om sin kunstfilosofi, og prate med våre medlemmer.

– Kvelden er gratis for Kunstklubbens med­lemmer – Du vil i ekte Galleri Sand-ånd få servert et glass champagne!

– Vi har kun 100 plasser! Første mann til mølla får plass! Send en bindende påmelding for deg og eventuelt en ledsager til mette@kunstklubben.no For flere Klubbtilbud, se baksiden!

Vinner av konkurranser Aktuell Kunst nr 7: Liv Freng Svendsen i Drammen Foto: Therese Borge

27 www.kunstklubben.no

B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

Vil du møte

Marianne Aulie og Øivind Sand?

Kunstnersamtale med Marianne Aulie og foredrag om Keplerstjernen av Øivind Sand Tid: Torsdag 9. november kl 18.00 Hvor: Vårt galleri i Maridalsveien 33P i Oslo Marianne Aulie har i det siste halvåret fått mer oppmerksomhet enn noen annen kunstner i Norge. Vi har invitert henne til en intim og spennende kunstnersamtale hos Kunstklubben. I tillegg kan du få med deg et inspirerende show med Vebjørn Sands far, Øivind Sand. Han vil holde sitt suksessfulle foredrag, det såkalte ”Bobleshowet”, som har gått seiersgang hos toppledelser rundt omkring i landet. Øivind avslører hvordan Keplerstjernen er bygget opp og hva som er inne i den.

– Kvelden er gratis for Kunstklubbens medlemmer – Du vil i ekte Galleri Sand-ånd få servert et glass champagne!

– Vi har kun 100 plasser! Første mann til mølla får plass! Send en bindende påmelding for deg og eventuelt en ledsager til mette@kunstklubben.no