Aktuell Kunst 01/2007

A KT U E L L

løssalg kr 66,-

N R 1 2 0 07 5 4 Å RGA N G

Asle Svarverud – En av de siste mestrene innen tradisjonell landskapsfotografi Møt sommeren og Jan Harr i hans atelier på Frogner Nye hus å flytte inn i fra Gunn Vottestad Kvinner, sauer og ektemenn fra Anna Kristin Ferking Thorstein Rittuns vakre glassfat Drømmer du om å starte en kunstforening på arbeidsplassen? Vi gir deg tipsene!

To nye kunstnere i Kunstklubben: Edvarda Aslaksen Braanaas og Rigmor Nygård

Leder

Innhold Kunsttilbud

Kjære medlem – Dette liker jeg ikke. Jeg er ikke så vågal som bildene mine, men mer sjenert og tilbakeholden, utbrøt Edvarda da vår fotograf skulle knipse henne lekende på en stol utenfor Munchs gamle atelier på Ekely. Da Edvarda stilte ut maleriene sine på Galleri Tonne i år, fikk de navnet Årets heteste malerier og betegnelsen Samtidsbarokk.Vi har valgt å presentere Edvarda og hennes dyktige etsninger, der vår tids populærkultur møter kunsthistorien, under vår nye spalte Ung kunst.

Det er mer i vente i årets første nummer. Årets første hovedkunstner er fotograf Asle Svarverud. Kanskje er det flere enn meg som elsker vinteren; den klare luften og fargene blått og hvitt som gir en indre ro? Da vil du garantert falle for Svarveruds vintermorgninger fra Flakstadstranda på Lofoten og Helgelandskysten. I tillegg til å være en av våre mest teknisk begavede fotografer som ennå jobber analogt med negativer på A-4 ark størrelser, fanger han også det norske landskapet og den klare vinteren på en måte som går rett i hjertet på naturelskerne.Vår kunstjournalist har vært på Holmlia i Oslo og snakket med Svarverud, som like gjerne finner det vakre langs Mosseveien som i Lofotens mektige natur. – Det er ikke mange av oss igjen i Norge som holder stand i dette faget med storformatkamera og mørkeromsarbeid. De ringte meg nettopp fra Fotosentralen og sa at papiret jeg brukte var tatt ut av produksjon. Da får man litt hetta, sier han.

I sist nummer av Aktuell Kunst var Nord-Norge en rød tråd.Vi kommer ikke unna den nordnorske inspirasjonen denne gangen heller. I tillegg til Svarveruds Lofoten-bilder kan du i dette nummeret møte Gunn Vottestads skjeve etterkrigshus med stor personlighet og Jan Harrs blomsterbilder fra et sommerlig nord. Begge er kunstnere som omfavner det nordnorske lyset og har en lengsel tilbake til den nordnorske naturen og kulturen.

Har du kanskje lyst til å benytte januar- og februardagene til et galleribesøk, men er usikker på hva du skal se? Det er ikke alltid like lett å orientere seg i jungelen av utstillinger. Vi har hjulpet deg litt på vei i 10 MÅ SE på baksiden av bladet. Årets første nummer av Aktuell Kunst har flere tips og råd. Visste du at enkelte fargepigmenter koster mer enn gull? Eller drømmer du om å starte en kunstklubb eller en kunstforening på arbeidsplassen din? I Bak kulissene kan du lese om hva noen utvalgte bedrifter har gjort rundt denne satsninger. Vi i Kunstklubben hjelper dere gjerne i gang! Inntil da: God vinter!

3

Thorstein Rittun – 2 kunstfat

6-8

Asle Svarverud – 3 fotografier

11-13 Jan Harr – 3 litografier 15-16 Edvarda Braanaas – 3 etsninger 18-19 Rigmor Nygård – 6 print på lerret 23

Gunn Vottetad – 3 litografier

25

Anna Kristin Ferking – 3 litografier

Reportasjer 4

Månedens kunstner: Fotograf Asle Svarverud – En av de siste mestrene innen tradisjonell landskapsfotografi

9

Tur i atelieret: Jan Harr – Sommer og ro året rundt på Frogner

14

Ung kunst: Edvarda Aslaksen Braanaas – Kunsthistoriens motiver møter dagens motemodeller

17

Månedens abstraksjon: Rigmor Nygård – Kjærlighetsruner og skjulte lag

20

På veggen: Revykunstner og trubadur Benny Borg Favorittkunstverk: Et litografi av Edvard Munch

21

Bak kulissene: – Drømmer du om en kunstforening på arbeidsplassen?

22

Månedens kolorist: Gunn Vottestad – Tilfeldigheter er ikke bare tilfeldigheter

24

På staffeliet: Anna Kristin Ferking – Kvinner, sauer og ektemenn

Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

AKTUELL KUNST 1:2007 54. årgang Opplag: 15.000 Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner Abonnementet løper til det sies opp skriftlig

Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Web: www.kunstklubben.no Layout / trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag A. Ivarsøy Forsidebilde: Asle Svarverud

Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen Faglig redaktør / tekst: Mette Torstensen Kunst / kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir Grafisk ansvarlig: Anne Krog

Galleri Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Telefon: 22 99 54 24

20

Verdt å vite

26

Medlemsfordeler

Åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 Fredag 9-16 Lørdag og søndag stengt – Benytt vårt nettgalleri

27

Medlemsnytt

28

Spotlight: 10 MÅ SE Visste du at….

Redaksjon / ekspedisjon: Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Bestillingstelefon: 22 99 54 24 Telefax: 22 99 54 20

Faste spalter

2 www. k unst k l ubben. no

Aktuell Kunst vil i enkelte utgaver presentere kunsthåndverk. Kunsthåndverk er et håndverk der utøveren lager bruksting med en kunstnerisk form i materialer som keramikk, metall, tekstil, glass og lær, og har ansvaret fra idé til ferdig produkt. Begrepet kunsthåndverk kom særlig i bruk på 1970-tallet.

Tidligere ble kunsthåndverk ofte kalt folkeindustri, husflid, prydkunst, kunstindustri eller brukskunst. Den estetiske verdien ved håndverksproduktet har stadig blitt viktigere i forhold til bruksverdien, og kunsthåndverk er i dag ansett som en selvstendig kunstform.

tittel; MUSIKANTER teknikk; GLASSFAT opplag; 210 EKS motivformat; 37 x 37 CM I DIAMETER galleripris; Kr. 2.800,-

tittel; VIN teknikk; GLASSFAT opplag; 210 EKS motivformat; 37 x 37 CM I DIAMETER galleripris; Kr. 2.800,-

medlemspris Kr. 2.240,-

medlemspris Kr. 2.240,-

Thorstein Rittun – Vakre kunstfat i glass fra en av Norges mest folkekjære kunstnere Frodig, vakkert, varmt, nært, lekent og sensuelt.Thorstein Rittun er en kunstner som har funnet sin plass på veggene i de tusen hjem. Nå har han malt sine karakteristiske motiver på to runde, halvtransparente glassfat som kan pryde bordet eller henge på veggen som et smykke. Hvert fat har en svak fordypning. Lyset skinner gjennom glasset og gir glød og dybde til fargene.

En munter mann som maler muntre malerier, har Rittun blitt kalt. Det lekende menneske, men også det musiske menneske, går som en rød tråd gjennom Rittuns fargesterke bilder. Bildene på fatene består av figurgrupper

hvor alle danser, leker og spiller, eller de bare trives, viser samhold og godhet mot hverandre. I tillegg finner vi innslag av trær, blomster, fugler og dyr. I Rittuns lykkelige verden er det sommer, ungdommelig lek, sensuelle følelser og energi hele året med vakre barn, kvinner og menn. Her er ingen vanskelige symboler eller moralprekener malt inn. Kun et budskap om å glede seg over livet, det å være menneske og ha mennesker rundt seg.

Se www.kunstklubben.no for Thorstein Rittuns CV

3 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Thorstein Rittun

Kunsthåndverk

Månedens kunstner

Fotograf Asle Svarverud – En av de siste mestrene innen tradisjonell landskapsfotografi

– Jeg lager figurative bilder med abstrakte kvaliteter, der plutselig nøkken eller Buddha kan dukke opp. Jeg reiser rundt for å finne landskap som trigger kreativiteten, og er opptatt av å kjenne et landskap til bunns. Derfor finner jeg motiver like gjerne langs Mosseveien og her i lokalmiljøet som på Lofoten. Det vakre er når komposisjon og lys går opp i en høyere enhet.

Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

Fotoene til Asle Svarverud er utrolig skarpe og tonerike. I tillegg kommer hans evne til å fange landskapets stemninger og forenkle det storslagne.

Han gjengir Nord-Norges metrologiske teater og dramatikk like naturlig og vakkert som en båt utenfor Nesodden eller noen vannliljer ved Gamle Mossevei. Med sin eminente tekniske ferdighet og kunnskap har han også blitt trukket frem som en mester av utallige fotografer her i landet. Bildene presentert i Aktuell Kunst har blitt til en februarmorgen på Flakstadstranden i Lofoten og langs en kjøretur fra Namsos til Bodø langs Helgelandskysten.

Mange har trukket frem Harald Sohlbergs Natt over Rondane som en inspirasjon til disse blå fjellstemningene av Svarverud.

Verden opp ned bak en hette i Lofoten Hvert eneste år reiser Svarverud til Lofoten med sitt digre kamera. Når været endelig tillater det, kjører han ut på et ønsket sted, rigger opp utstyret på et gedigent stativ og kryper bak kassekameraet med en hette over hodet. Dermed ser han verden opp/ned og foreviger øyeblikket på ett negativ, som kan måle opp til 20 x 25 centimeter. Han må være selektiv, og under rigging får han tid til å bli kjent med motivet. Så begynner den krevende jobben i mørkerommet. Et møte med Svarveruds bilder er et møte med både det klassiske landskapsfotografiet og den klassiske fototeknikken.

– Da jeg møtte Lofoten for første gang i april 1986, visste jeg at jeg hadde funnet mitt landskap.

4 www. k unst k l ubben. no

Det er noe alle landskapsfotografer leter etter. Før jeg kunne sette mitt stempel på bildene, måtte jeg fråtse i alle klisjeene. Det var så vakkert og overveldende, og alle ”postkortene” måtte fotograferes. Til slutt kunne jeg fordype meg og jobbe mot mitt uttrykk.

Nå kjenner jeg hver krik og krok. Vinteren i Lofoten er min favoritt fra februar til mai, med de svarte fjellene som stuper ned i sjøen mot den hvite snøen.

Men som fotograf må du vente på været, så det blir mange kaffekopper på kunstnerhuset i Svolvær. Jeg husker det hadde vært tåke i 14 dager og en svensk maler ringte hjem: Jeg ser ingenting, så jeg maler bare abstrakt. Utfordringen er at motivene aldri dukker opp igjen. Man må bekjempe sin egen latskap, og ikke vente timevis på lyset, men benytte anledningen.

Månedens kunstner

Vi står i Svarveruds studio på Holmlia utenfor Oslo. Her har en leilighet blitt til et fotostudio, mørkerom og et rom hvor Svarverud kan retusjere og finstemme de fremkalte fotoene i flere dager med blekk, pensel, hansker og lykt. Fotografen prater lidenskapelig i tekniske vendinger om fotografiets vitenskapelige utfordringer, lysmålinger, filtre, zonesystemet og navnet på kamera, papir og de kjemiske løsningene han benytter som konserveringsmidler og selentoning. I neste øyeblikket legger han ut om det nitidige arbeidet som foregår ute i felten med blikk for komposisjon, stemning og motiv, og om mørkerommets evige magi der et blankt papir blir til ett foto.

– Asle Svarveruds landskapsbilder er så enkle, fordi de inneholder så meget. Et møte med Svarveruds fotografier er alltid en trygg og god opplevelse. Hans landskapsbilder er vakre utsnitt fra den jord vi lever på, fra det landskap som omgir oss og av den natur vi selv er en del av. Svarverud er ikke revolusjonær, ikke dramatiker. Hans hovedmotiv er egentlig stillheten, roen, harmonien, ettertanken.

(Leif Preus i katalogen til Svarveruds utstilling i Preus fotomuseum, 1992)

– Det er ikke mange av oss igjen i Norge som holder stand i dette faget med storformatkamera og mørkeromsarbeid. De ringte meg nettopp fra Fotosentralen og sa at papiret jeg brukte var tatt ut av produksjon. Da får man litt hetta. Med digitale kameraer kan man spy ut bilder i et ubegrenset opplag. Men man mister det taktile. Når du jobber analogt blir hvert bilde originalt og unikt. Jeg prøver alltid å fremkalle etter samme prosedyre, men det vil alltid bli forskjeller. Derfor har jeg aldri opplag på mer enn tre, fem og 30 på de ulike formatene mine.

Dessuten vet man ikke per dags dato hvor holdbart det digitale fotografiet er. Det er jo ikke sikkert man om femti år kan komme tilbake til kunstneren og få en ny kopi fra en filbank på PCen. Det analoge fotografiet holder derimot i minst hundre år, det er jo bevist. Som de første fotografene og pionerene bruker jeg alltid nye kjemikaler og leverer bildene i såkalt museumsstandard.

Fra VG til bryllupsfotografering, postkortbilder, India og Lofoten Det var tilfeldig at Svarveruds lidenskap for foto ble vekket, i den grad man kan snakke om tilfeldigheter.

– Jeg begynte som løpegutt i VG da jeg var 16 år, og ble etter hvert forfremmet til fotoassistent.

Det var tøffe tider for en ung mann, og jeg ble nok herjet med. Jeg husker første gang jeg skulle ut på egenhånd og fotografere til 5 på gaten. Det var et slikt kamera du kikket ned i på toppen, og jeg så ingenting. Da sa damen: Kanskje du skal gå en meter tilbake. Jeg sto to centimeter fra intervjuobjektet.

Etter fire års læretid i fotograffaget tok han svenneprøve hos fotograf Rude i Oslo i 1971.

– Jeg er faktisk utdannet portrettfotograf, og jobbet først som bryllupsfotograf ved Rådhuset i Oslo.

Jeg gikk rett og slett lei. Det hendte at folk skilte seg før de fikk hentet bildene! Etter noen år startet jeg å fotografere postkortmotiver for MITTET FOTO, men gikk også lei solskinnsbilder. En utfartstrang gjorde at jeg tok hyre på en lastebåt i tre måneder fra Oslo til Sør-Afrika og India med én krone dagen i lønn. Ung og idealistisk reiste jeg rundt i India og skulle ta bilder av fattigdommen. Det ble for sterkt, så bildene har aldri blitt til noe prosjekt. Jeg lærte kanskje mer om meg selv på turen enn det å fotografere. Dette var i 1975. Jeg reiste på 3. klasse og sov mens kamerautstyret lå ubevoktet på hattehyllen. Ingen stjal noe. Indernes antimaterialistiske syn fascinerte meg, og deres evne til å godta skjebnen karmaloven hadde gitt dem. Da jeg stod på døren hjemme, veide jeg 67 kilo og min mor skrek da hun så meg, ler Svarverud mens han klapper seg på magen.

– Asle Svarverud er en mester. Møtet med bildene hans er for meg en nesten sjokkartet nytelse. Dette forsterkes av en fantastisk fotografisk teknikk. Det er ikke alle gitt å komme så langt, og i en teknikk som krever en nærmest vitenskapelig fordypelse. Det gjøres ikke bedre her til lands.

(Tom Martinsen i spalten Øyeblikket, Dagbladet, 2003) Etter en tur til Nord-Afrika, Egypt og Libya, troppet Svarverud opp på Arbeidskontoret i 1979.

Han fikk jobb som verneassistent på en varmestue. Siden har han fortsatt å jobbe vakter i omsorgsyrker, for å ha penger og frihet til å dyrke sin 5 www. k unst k l ubben. no

lidenskap: Landskapsfotografiet og årlige reiser til Lofoten. I flere år forfinet han sin kunnskap om Ansel Adams berømte zone-system. En reise til New York med sin kone på 1990-tallet førte han til en tre-måneders workshop på School of Visual Art med John Sexton som handlet om avanserte mørkeroms teknikker. I 2005 ga Svarverud ut boka Norske landskap i samarbeid med UD, som har fått stor oppmerksomhet.

– Asle Svarverud skildrer noe grunnleggende. Som det norske grunnfjellet, eller grunnfjellet i oss selv.

Han viser oss natur som har tålt det meste, og han gjør det på en måte som gir betrakteren rom.

(Bård Løken i Camera Natura, 2006) – Det norske landskapet har alt: Fra den nordnorske, barske nasjonalromantikken til Østlandets intime skogsinteriører. Jeg elsker å være på veien i campingvogna, ha tid og bearbeide et motiv i timevis. Utfordringer er å forenkle, å ikke ta med alt. På 1990-tallet var jeg utlært i Norge, og måtte til USA for å finne kunnskap. Jeg ble drillet i Ansel Adams zone-system som kort fortalt går ut på at man skal eksponere for skyggepartiene i motivet og fremkalle for høylyset når man tar sort/hvitt bilder. Man deler nemlig motivet inn i fem soner; fra det lyseste til det mørkeste ved hjelp av en lysmåler. Har batteriet gått i lysmåleren, er jeg litt fortapt. Jeg terper hele tiden på at uten et bra negativ får man heller ikke et bra bilde. Foran hvert motiv prøver jeg å previsualisere det jeg ser til et bilde på veggen.

Så tar jeg frem de nødvendige verktøyene jeg har i beltet som fotograf. Når jeg så overskrider det håndverksmessige, kan jeg bli en kunstner.

MEDLEMSTILBUD Asle Svarverud

Asle Svarverud – Kanskje landets dyktigste landskapsfotograf, med mesterlig teknikk og øye for det vakre Norge

Sølv trelist med gylden profilert overflate.

3cm høy og 4,2 cm bred.

D4

tittel; VINTERMORGEN, FLAKSTADSTRAND, LOFOTEN teknikk; FOTOGRAFI opplag; 30 EKS motivformat; 30 x 40 CM rammeformat; 51 x 59 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.612,-

tittel; VINTERMORGEN, HELGELAND teknikk; FOTOGRAFI opplag; 30 EKS motivformat; 30 x 40 CM rammeformat; 51 x 59 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.612,-

medlemspris inkl. ramme Kr. 3.791,-

medlemspris inkl. ramme Kr. 3.791,-

6 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Asle Svarverud Svarverud om fototeknikken til bildene i Aktuell Kunst: Alle tre bildene er tatt med storformat kamera. Flakstadstrand i Lofoten er tatt med ett negativ 8x10”, som måler 20 x 25 centimeter. De to andre er tatt med negativer 4x5” på 10 x 12 centimeter. Originalene er Velvia dias positiver, som blir skannet og printet ut på light-jet av Photofono i Oslo.

Asle Svarverud er født i 1950 og bosatt i Oslo. Han regnes som en av Norges fremste analoge fotografer, og en av de beste på teknikk. Av separatutstillinger kan nevnes: Galleri K. T. (Kongsberg 1982), Preus fotomuseum (Horten 1983/88/92), Galeria Nasoni (Portugal 1988), Porsgrunn kunstforening (1991), Galleri Tonne (Oslo 1992), Modum kunstforening (Vikersund 1993),Aalesund kunstforening (1993),Vandreutstilling, USA, ved Nordmanns-Forbundet (1993-94/2002), Galleri Albin Art (Oslo 2001), Fotografiens hus (Oslo 2001), Finnskogutstillingen (2002), Norske Landskap, Fotografiens hus (Oslo 2003),Trygve Lie Gallery (New York 2004), Den norske ambassaden (Washington 2004), Galleri Semmingsen (Oslo 2006) og Galleri Allmenningen (Bergen 2006). Kollektivutstillinger: Konstruksjon eller virkelighet, Lillehammer kunstmuseum (1999), Åpningsutstillingen i Norsk Museum for Fotografi, Preus fotomuseum(2001) og Skedsmo rådhus (Lillestrøm 2004). Svarverud er representert i Preus fotomuseum, Ålesund sentralsykehus, Aalesund kunstforening, Oslo kommune, Kunstsamlingene og Museet for moderne kunst i Portugal. Han har gitt ut bøkene Norske bilder (Gyldendal Norsk Forlag 1992) og Norge (Dinamo Forlag 2004), samt laget CD-cover til Deutsche Grammophon, GRIEG Comlpete music with orcestra, collectors edition i 2001.

7 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Asle Svarverud

tittel; FLAKSTADSTRANDA MOT VIKTEN, LOFOTEN teknikk; FOTOGRAFI opplag; 30 EKS motivformat; 30 x 40 CM rammeformat; 51 x 59 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.612,medlemspris inkl. ramme Kr. 3.791,-

8 www. k unst k l ubben. no

Sølvblank trelist, 2 cm høy og 2 cm bred.

Rammen skrår noe mot motivet. B69

Tu r i a t e l i e r e t

Jan Harr – Sommer og ro året rundt på Frogner Harr påstår at ingen i familien hans var spesielt blomstergale. Moren lærte av sin yngste sønn.

– Familien flyttet til et eget hus da jeg var seks år. Der var det alle blomster du kan tenke deg. En nabo lærte meg å se forskjell på hageblomster og ugress.

Jeg husker jeg spadde hull i jorden, plantet frøene mine, satte posen på en pinne og ventet som et barn på julaften. Gresset rundt vokste så man nærmest hørte det, slik det gjør i Nord-Norge om sommeren.Til slutt kom det en liten stusselig ringblomst opp av jorda. Jeg ble veldig skuffet, kan du si.

Jan Harr skulle naturligvis bli gartner som barn.

– Jeg var ustoppelig kreativ. Bare man ga meg en bit av ett eller annet, så laget jeg noe. Jeg skulle bli gartner, arkitekt eller designer. I tenårene malte jeg mye akvarell. Til slutt begynte jeg på keramikklinjen på Statens Håndverks- og kunstindustriskole, men malte hele tiden parallelt og hadde debututstilling som maler det tredje året. Jeg var fryktelig aktiv, og alt gikk veldig fort og heldigvis veldig bra, ler Harr og forsvinner ut for å ta sin andre mosjonsøkt og røyk.

Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

– Familien min sier at jeg satt i vinduskarmen og bablet om tulipaner når jeg akkurat hadde begynt å snakke. Etter å ha lært å gå, lærte jeg å plukke blomster. Om sommeren var det alltid mangel på blomstervaser i huset vårt.

Og når de andre barna kjøpte sjokolade, kjøpte jeg frø! Jeg ante ikke hva blomstene het, jeg bare pekte på stativet med alle frøposene.

Jan Harr har alltid vært lidenskapelig opptatt av blomster. Kunstneren serverer kaffe og spør om det er greit at han tar en røyk på verandaen på den andre siden av leiligheten, hans eneste daglige mosjon i følge han selv. Tilbake i spisestuen tar han plass på stolen han er mest komfortabel på, og forteller om sin barndom i Nord-Norge sammen med kunstnersøskene Eva og Karl Erik Harr, mens vi drømmer oss bort sammen med han.

– Sommernettene nordpå er så utrolig fine, med stillheten og lyset. Det er en helt motsatt lysretning; mørket ligger skjult i gresset og inne mellom trærne.

Smørblomstene nærmest flyter. I dette tussmørket ligger mystikken, og med en smule fantasi kan man dikte opp hva som skjer i det skjulte. I bildene mine ønsker jeg å gjenskape dette: En universell tilstand av ro og harmoni; dager og minutter som er uproblematiske. Jeg er en ukuelig optimist som kan se en annen side av nesten alt.

Vi sitter i Harrs ærverdige leilighet på Frogner med tunge prismelysekroner, elegante møbler og malerier fra gulv til tak. Harrs skrinsamling pryder et bord sammen med en egyptisk katt kjøpt i New York. I naborommet har han sitt atelier hvor han gjenskaper sommeren seks måneder i året, mens trikken passerer og et Video Nova skilt lyser nedenfor vinduet. To måneder i året jobber han på Grafisk Steintrykk, og de fire resterende månedene tilbringer han på Ildjernet. Her er det kun en syrinhekk som skiller han fra havet. Når han spytter ut morellsteinene høres et plopp. I hagen er det faktisk ikke plass til flere planter.

Floraer som reisesuvenirer Når andre kjøper suvenirer i utlandet, kjøper Harr floraer. Språket spiller ingen rolle, plantene har alltid et latinsk navn han kan oversette til norsk.

– Det er utrolig mange dårlige floraer, utbryter Harr. Selv har han et slags kartotek av blomsterstudier han kan benytte til sine nitidige studerte blomster­ motiver. Han tar oss med inn i det helligste rommet i leiligheten; atelieret. På et staffeli står et enormt maleri på over to meter. Desemberkulden, mørket og bybildet utenfor er glemt. I stedet føler man seg som et barn som sniker seg frem i sommerengen. De fotografisk korrekt gjengitte valmuene duver så vidt i vinden. Noen blå kornblomster titter frem. Stillheten er til å føle og ta på. Det lukter sommer - og terpentin.

– Det er et bestillingsverk, forklarer Harr. – En dame hadde alltid ønsket seg 9

www. k unst k l ubben. no

gen lett oppgave, smiler Harr og viser et bilde fra 1982 av en hatt med kunstige blomster omgitt av bøyde gresstrå.

– Er du en romantiker?

– Mange har kalt meg en nyromantiker, og det ligger en lengsel i meg. Da jeg oppdaget kunstnere som Harald Solberg, Caspar David Friedrich og de hollandske blomstermalerne følte jeg øyeblikkelig et slektskap. Men jeg er ingen melankoliker. Det ligger en spenning og noe suggererende i det mystiske og mørke i bildene mine, men ikke noe truende.

et bilde fra meg. Hun ba om valmuer og blåklokker. Jeg sa at valmuer var ok, det var det lenge siden jeg hadde gjort, men resten var mitt. Kunstneren Gro Fraas inviterte meg ned til Frankrike for noen år siden. Jeg ble sittende i valmueengen og tegne. Oi, jeg hadde nesten glemt de sorte støvbærerne, avbryter Harr seg selv og peker på valmuenes krone.

Han tar opp en tynn pensel i størrelse tre.

– Disse koster rundt hundrelappen, og etter tre dagers bruk er busten ødelagt. På 15 x 15 centimeter på bildet bruker jeg to til tre dager. Når jeg maler er jeg helt og holdent tilstede i landskapet, og vet hva som fortsetter utenfor lerretet, selv om jeg aldri har vært der. I tillegg kommer en faglig tilstedeværelse der jeg vurderer fargene, elementene, rytmen og komposisjonen.

– Hvordan er det å være mann og male blomster?

Harr smiler.

– Menn synes blomster er like vakre som kvinner, og jeg har aldri opplevd en mann som synes blomstene mine er frøkenaktige. Det er det andre kunstnere og kvinner som hjelper til med. Jeg ønsker å åpne dører til naturen med mine bilder. Dessuten er bildene mye mer abstrakte enn du tror, og ofte svært ornamentale. Jeg skreller bort alle uvesentligheter. Tilbake står kun små elementer som lurer øyet ditt til å oppleve et fjell eller en eng.

Foruten sine rikt detaljerte blomsterbilder, er Harr også kjent for sine naturskjønne landskaper med motiver fra hans hjemsted. Han har blant annet skildret fraflyttingstiden i nordnorske samfunn og landskap, men i den senere tid har det blitt flere og flere blomstermalerier. Bildene er ofte bygget opp med detaljerte nærstudier av ulike arter som valmue, rose og vannlilje i forgrunnen, og diffuse fjell eller skoger i bakgrunnen. Harr forklarer de ulike elementene.

– Vi har ingen røde blomster her hjemme, derfor blir de røde valmuene nærmest eksotiske for nordmenn. Fjellene står for det bestandige og uforanderlige. Men jeg dikter aldri fjell, det er viktig, og er på evig jakt etter et perfekt komponert fjell og det perfekte utsnittet. Tåkene og skyene er det flyktige som forsvinner for øyet. Jeg har ikke malt blomster som visner, det blir for teatralt.

Men jeg har malt blomster, på en stråhatt, som skulle se kunstige ut. Det var in-

En måned for å tegne på litosteinen Mens andre kunstnere bruker et par dager på å tegne inn motivet på steinen før trykkingen starter, blir Jan Harr sittende en måned på Grafisk Steintrykk før grunntegningen er ferdig, og han kan begynne med valørene og selve trykkingen.

– De sier at ingen spisser blyanten så mange ganger som Harr på trykkeriet, forteller Harr, og finner frem noen litoer for å vise forskjellene mellom grafikken sin og maleriene.

– Flere grafiske motiver er tatt fra malerier, men i grafikken må jeg abstrahere mer. Jeg mister også mye av stoffligheten i maleriene, og må være sikrere i formene. Etter at tegningen er ferdig bruker jeg lang tid på å finne fargetonene. Jeg lager en kjøreplan over fargene, og har en lang prat med trykkeren før vi starter.

Jeg tror jeg hadde vært en god sjakkspiller, for jeg må alltid tenke 10-14 farger og trekk fremover i hvert trykk.

– Får du ikke lyst til å ta helt av noen ganger, bare kaste all pirkingen på sjøen og gyve løs på lerretet?

Harr ler.

– Ofte! Og det hender at jeg har pøst og klæsjet på maling med stor pensel, men resultatet er at jeg må rydde opp igjen, og det tar dobbelt så lang tid! Så jeg får ta det ut på andre ting, som interiør.

Se Jan Harrs CV på www.kunstklubben.no 10

www. k unst k l ubben. no

– En mesterlig detaljist med fjell og flora som kjennetegn

Jan Harr om Rose, carmin: Rosen er så utrolig vakker, som en løk med sine mange lag. Når man forstørrer den slik jeg har gjort, blir den nesten personlig, samtidig som den er svært dekorativ. Det skjer noe med blomster når de blåses opp, man ser de på en ny måte.

tittel; ROSE, CARMIN teknikk; LITOGRAFI opplag; 45 EKS motivformat; 50 x 50 CM rammeformat; 84,5 x 73 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 5.470,medlemspris inkl. ramme Kr. 4.573,11

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Jan Harr

Jan Harr

Jan Harr om Tjernet: Dette bildet har klare referanser til barndommen.Tjernet, som naturligvis heter Trollvannet i virkeligheten, lå ikke langt hjemmefra. Barna fikk streng beskjed om å ikke gå dit. Og hva gjør barn da? De sniker seg til tjernet og hopper på myrøyene. Jeg malte fra vannkanten en hel sommer da jeg var 17 år, med mitt nye akvarellskrin. Bare jeg ser på bildet husker jeg ennå alle myggstikkene. Det er en perfekt kamuflasje i det nifse tjernet. Jeg husker de voksne sa det var bunnløst. Den tanken har forfulgt meg. Tenk å synke og synke til evig tid.

12 www. k unst k l ubben. no

tittel; TJERNET teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 45 x 90 CM rammeformat; 78 x 113 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 6.380,medlemspris inkl. ramme Kr. 5.342,-

MEDLEMSTILBUD Jan Harr Jan Harr om Daggry: Her ønsket jeg å formidle en porselensnatt; den nordnorske sommeren med det evige sommerlyset som sildrer over landskapet. Det er så utrolig stille og vakkert.

tittel; DAGGRY teknikk; LITOGRAFI opplag; 145 EKS motivformat; 32 x 55 CM rammeformat; 56,5 x 78 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.083,medlemspris inkl. ramme Kr. 3.435,-

13 www. k unst k l ubben. no

Varm sølvfarget trelist. 1 cm høy og 4 cm bred. D10

Ung kunst Under lanseringen av Aktuell Kunst i 1953 ble det erklært at man skulle satse på grafikk fra de ledende kunstnerne, men også gi arbeidsmuligheter for yngre.

Flere av bladets talenter har gjennom femti år blitt morgendagens kunstnere. Vi vil derfor i enkelte blader presentere unge, nye grafikere med et uttrykk vi har tro på.

Edvarda Aslaksen Braanaas – Kunsthistoriens motiver møter dagens motemodeller – Personene mine er arketyper og generelle karakterer. Jeg ønsker ikke å være privat, men det er en balansegang der hele tiden. Det er et paradoks at vi sitter i Munchs gamle atelier; han klarte nettopp dette: Å lage bilder som er aktuelle til en hver tid for et hvert menneske. Samtidig var han svært privat og personlig.

Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

Edvarda Braanaas (født 1963) sitter på en sjeselong i kjelleren på Ekely der Edvard Munch engang trykket sine grafiske arbeider. Over hodene våre befinner hans gamle maleatelier seg, der den berømte Livsfrisen ble skapt.

– Det er både noe fascinerende og tomt å jobbe i dette huset, sier Edvarda mens hun serverer klementiner. Her hvor Munch engang tråkket, trykker hun sine etsninger et par dager i uken. Bildene til Aktuell Kunst ligger oppspent på plater ved pressen. De andre dagene maler hun i sitt atelier på 14 kvadratmeter i Karl Johansgate, eller jobber som guide på Astrup Fearnley museet. Eller hun reiser til Italia, kanskje det landet hun føler hun har et tettest kunsthistorisk bånd til. Edvarda har nettopp noe sydeuropeisk over seg, en internasjonal aura. Hennes bilder likeså.

– Mange vil nok kalle meg unorsk. Jeg startet min kunstutdannelse ved en grafikkskole i Venezia da jeg var 19 år gammel. Å møte middelhavskunsten, renessansen og kirkekunsten der nede var skjellsettende for meg. Jeg har hatt det samme prosjektet i bildene mine siden, der jeg ønsker at folk skal føle en gjenkjennelse. Jeg blander vår kulturarv og motiver fra kunsthistorien med den moderne verden vi omgir oss med. Jeg har alltid vært opptatt av historien, sammenhengene og utviklingen, og hvordan for eksempel et gjengangermotiv som Venus har endret seg ved at kunstnere hele tiden har lagt til noe fra sin samtid opp gjennom kunst­historien. Slik treffer jeg en tid som er vår i mine bilder, samtidig som jeg er i dialog med eldre kunstnere.

Edvarda tar en klementinbåt og legger til: – Du kan si jeg drar nytte av samtidsestetikken som du finner i reklame, film, musikkvideoer, moteblader og alt som er tidstypisk. Ofte er dette en nytelse å se på. Spesielt lar jeg meg inspirere av foto, særlig disse bildene som balanserer mellom å være kunstfoto og motefotografi. Jeg har et eget fotoarkiv hvor jeg henter modeller og bilder fra og setter sammen som collager. Enkelte ganger flørter jeg med grensen mellom sensualitet og seksualitet.

Seksualitet er ofte fascinerende vakkert fremstilt i media, det skal jo lokke til konsumering. Når en

– I am so far behind that I am actually ahead of my time. (Edvarda Aslaksen Braanaas) kvinne gjengir det sensuelle tror jeg det får en helt annen karakter enn hvis avsenderen er en mann, at den bevarer en kvinnelig integritet. For å gi bildet substans og puls, å lade det til noe mer, drar jeg inn elementer fra kulturarven vår.

Picasso og Baudelairs titler Da Edvarda stilte ut maleriene sine på Galleri Tonne i år, fikk de navnet Årets heteste malerier og betegnelsen Samtidsbarokk. I sterke, klare farger hadde Edvarda malt utallige kunsthistoriske scener der renessansedraperte personer opptrådte side om side med odalisker og falne madonnaer i mote­verdenens sexy undertøy, blonder og kniplinger. Grafikken som presenteres i Aktuell Kunst er også inspirert av kunsthistorien og motefotografiet.

– Det som skiller grafikken fra maleriene er at det grafiske motivet er mer fokusert og at jeg har konsentrert meg om én figur. Maleriene kan oppleves mer komplekse. Noen kunstnere er kritiske til samtiden. Jeg omfavner den i stedet, bruker den som næring og nærmer meg min egen tid med stor kjærlighet for å forstå den. Som kunstner observerer du hele tiden, og du observerer ut fra at det er noe du ønsker å si. I en abstrakt, gåtefull prosess fanger man omgivelsene, lagrer de i minnet over en kortere eller lenger periode, og forflytter scenene ut igjen til bilder.

I Edvardas grafikk kommer også tegningen tydeligere frem: – Jeg elsker det lineære, som Botticellis linjer.

14 www. k unst k l ubben. no

Mange spør om litografiene mine er illustrasjoner.

Illustrasjon er et ord som har fått en negativ ladning, men jeg er ikke redd for å bruke illustrasjon om grafikken min. Det er stor forskjell på å illustrere Bellmanns viser og illustrere oss mennesker og min indre verden.

Edvardas bilder er sammenlignet med stillbilder fra filmer, der hun selv er regissøren og mikser rekvisitter, karakterer og sceneinteriør. Noe har skjedd, og noe kommer til å skje i hennes surrealistiske verden. Hun kan ikke svare ja eller nei på om hun kjenner forhistorien eller etterspillet; det er opp til betrakteren.

– Jeg forteller historier, men de handler ikke om enkeltpersoner, eller om meg. Jeg føler meg også som en slags scenograf, som søker et dramatisk øyeblikk. Derfor passet begrepet samtidsbarokk på bildene mine. Det ligger noe subtilt under som folk kan velge å være en del av, eller man kan ta bildene som estetiske opplevelser.

Fotografen ber Edvarda ta på seg rosa lue for å leke i hagen under fotoshooten, der Munch en gang lot sine malerier ligge ute for å herdes av sol, regn og vind.

– Dette liker jeg ikke. Jeg er ikke så vågal som bildene mine, men mer sjenert og tilbakeholden, ler Edvarda forsiktig, mens hun sparker til stolen til ære for fotografen.

– Det er kanskje derfor jeg heller iscenesetter modeller i en tabuverden og selv har kontrollen, avslutter hun på Munchs gamle gressplen.

MEDLEMSTILBUD Edvarda Braanaas

Edvarda Braanaas – Surrealistiske etsninger med rot i både samtiden og kunsthistorien

Edvarda om I do not look for things, I find them: Dette er et klassisk utsagn fra Pablo Picasso; et ganske suverent og arrogant sitat. Du kan ikke sette deg høyere over det alminnelige liv enn dette. Figurene jeg har brukt er en androgyn skikkelse fra et moteblad, kanskje er det en kvinne i mannsklær, kanskje er det en mann?

Ansiktet har en gresk/klassisk skjønnhet som jeg er opptatt av. Bildet representerer også noe høyborgerlig, og kan minne om bilder fra 1920tallet. Personen har en selvsikkerhet og er en intellektuell skikkelse, og betrakter deg like mye som du betrakter han/hun. Slik blir ikke bare bildet visuelt, men får også en litterær side.

tittel; I DO NOT LOOK FOR THINGS, I FIND THEM teknikk; ETSNING opplag; 35 EKS motivformat; 33 x 15 CM rammeformat; 56 x 34,5 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 3.770,medlemspris inkl. ramme Kr. 3.113,-

Børstet sølvfarget metallist. 1,5 cm høy og 2 cm bred. C14

Edvarda Braanaas er født i 1963 og utdannet maler og grafiker fra Kunstakadamiet i Oslo (1986-1990) og Scuola Internazionale di Grafica i Venezia, samt kunsthistoriker fra Universitet i Oslo. Hun debuterte på Gruppe 9 i Brevik i 1991 og har siden hatt flere separatutstillinger: Ålesund kunstforening (1994), Hamar kunstforening (1995), Galleri Skårer (1996), Galleri Heer (1998), Kulturhuset Øvre Frednes (Porsgrunn 2000), NordTrøndelag fylkesgalleri (Namsos 2002), Galleri Z (Lillehammer 2002), Fredrik Stabel og avistegnernes hus (Drøbak 2003) og Galleri Tonne (Oslo 2006). Av gruppeutstillinger kan nevnes: Galleri UKS (1992), Internasjonal grafikkbiennale (Macedonia 2000), Galleri Steen (Oslo 2001), Internasjonal grafikkbiennale (Egypt 2003) og Norsk og internasjonal grafikk og Desemberutstillingen, Galleri Tonne (2004 og 2005). Braanaas er innkjøpt av Nord Trøndelag fylkesgalleri, Post og teletilsynet og Kunst på arbeidsplassen. Hun har mottatt Christian Lorck og Schives legat for yngre kunstnere (1991), Vederlagsfondets arbeidstipend (2004) og Ingerid, Synnøve og Elias Fegersten stiftelsesstipend for kunstnere (2006).

15 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Edvarda Braanaas

tittel; LE BEAU EST TOUJOURS BIZARRE teknikk; ETSNING opplag; 35 EKS motivformat; 24,5 x 19,5 CM rammeformat; 47 x 40 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 3.735,-

tittel; HALVSØSTEREN teknikk; ETSNING opplag; 35 EKS motivformat; 28 x 24,5 CM rammeformat; 50 x 45 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.020,-

medlemspris inkl. ramme Kr. 3.079,-

medlemspris inkl. ramme Kr. 3.315,-

Edvarda om Le beau est toujours bizarre: Dette bildet er hentet fra et maleri med samme motiv, men med tittelen Young girl in position of doing nothing, og spiller tydelig på det seksuelle.

Den nye tittelen som kan oversettes til Det vakre er alltid bisart, er et kjent sitat fra Baudelaire. I skjønnhet ligger det nettopp et farlig begjær og en farlig underverden. Unge jenter lures ut på kanten, men det hele fremstilles i et estetisk uttrykk. Jeg bruker disse uttrykkene i en surrealistisk setting for å stille spørsmål om vår egen tid, identitet og våre idealer.

Det er ikke lenger de klassiske idealene som er viktige for oss, men de vi har vokst opp med som har betydning.

Edvarda om Halvsøsteren: I dette bildet har jeg hentet modellen fra et italiensk moteblad og en slik reportasje der man benytter de store renessanserommene som miljø for moderne design. Jeg syntes rommet rundt figuren er ladet, nesten drømmeaktig. Tittelen Halvsøsteren passet godt til den ensomme figuren, og er et begrep de fleste kan forholde seg til i dagens verden med dine, mine og våre barn. Selv har jeg en haug med halvsøsken, og kan identifisere meg med denne situasjonen.

16 www. k unst k l ubben. no

Månedens abstraksjon Det er ikke mer enn 50 år siden at bilder som ikke viste noe ble oppfattet som smørerier, umoralske og uten ekte kunstnerisk verdi i Norge. ”Umenneskelig”, ”virkelighetsbenektende” og ”forfallsfenomen” var skjellsordene fra de konservative. ”Trangsynte”, ”vanetenkende” og ”uvitende” tordnet modernismens forkjempere. Debatten runget høylydt i ett tiår før den abstrakte retningen ikke lenger virket støtende på publikum. At et bilde er abstrakt, betyr at det ikke ønsker å etterligne virkeligheten, men abstrahere den. Kunstneren ønsker heller at formene og fargene i seg selv skal bygge bildet.

Rigmor Nygård – Kjærleiksruner og skjulte lag – Mennesker har så mange talenter som bør få lov til å utvikle seg. Man bør ikke rendyrke bare én side. Vi får til mer enn vi tror, bare vi setter i gang.

Tekst Mette Torstensen / Foto Nina Hansen / Siv Johanne Seglem

Rigmor Nygård vet hva hun snakker om. Hun er en kunstner som stadig utforsker nye teknikker som etsning, lito, giclée, foto, video, performance, collage og maleri. Rigmor tar meg imot med fyr på peisen, grønn te, lukten av fioler og utallige telys i vinduskarmen, mens desembermørket senker seg over Frogner i Oslo. Leiligheten er gjort om til et boende atelier med bilder i enhver krok og spisebordet som staffeli- og arbeidsbord. Det opprinnelige atelieret opp en vindeltrapp på loftet er leid ut til to klesdesignere. Rigmor er på flyttefot. Om en måned reiser hun tilbake til New York for å fullføre sin mastergrad i Fine Art. – Jeg tok en lang omvei og studerte først pedagogikk sammen med kunstfag for å ha noe ”sikkert” å leve av. Jeg var alene med to barn fra jeg var 20 år, og tenkte at jeg kunne være en slags halvkunstner ved siden av å undervise. Det andre fortet med pedagogikk ble fort glemt, og jeg har levd av kunsten alene. I 2001 reiste jeg til San Francisco for å ta en grad i Fine Art. Som kunster blir du aldri utlært, og på skolen lærer du like mye av medelevene som av lærerne. Det fine med systemet der borte er at du følger mange ulike klasser. De har lydklasser, drama/ performanceklasser, grafikklasser og tradisjonelle maleriklasser. Man må hele tiden være foran i kunsten, fange opp noe som andre ikke har sett.

– Bildene dine er mer enn abstrakte flater og vakre farger?

– Jeg søker en sanselig og taktil opplevelse i bildene mine, og prøver å få til den rette sammenhengen, uttrykket og helheten. Jeg jobber alltid spontant og intuitivt, og skisser aldri. Foran meg har jeg utallige farger å sjonglere med. Når jeg skaper bilder er jeg i en verden for meg selv. Etter hvert må jeg rydde opp, få komposisjonen til å sitte.

Den første kjærlighetserklæringen i norsk historie Da Rigmor tok sin bachelor i Fine Art på San Francisco Art Institute, fikk de følgende oppgave i collageklassen: Hvem er du og hvor kommer du fra?

Resultatet ble serien Kjærleiksruner og en separatutstilling i Galleri Ask i Åsgårdstrand i 2005. Bildene i Aktuell Kunst er hentet fra disse maleri-collagene med utallige lag av maling, fotoer, utklipp, blyanttegninger, papirbiter og kjærlighetsruner. Til Aktuell Kunst har Rigmor trykket og bearbeidet collagens

”overflate-lappemønster” over på lerret som hun så har spent opp på blindrammer. Resultatet er små kasser på veggen. Lyset og fargen spiller de poetiske og abstrakte hovedrollene. Mellom fargeflatene kan man lete frem ulike tegn i form av tekst og gjenkjennelige objekter.

– Når man er på den andre siden av jordkloden er spørsmålet om identitet noe som opptar deg.

Plutselig døde min far, og semesteret etter døde mor. Jeg måtte hjem for å ordne opp, både det praktiske og for å finne mine røtter og meg selv. Hvem var egentlig far og mitt forhold til han? Jeg dro tilbake til Stord hvor jeg ikke hadde bodd på 30 år, og bosatte meg i ei rorbu i ett år. Jeg hadde et rom hvor jeg arbeidet, spiste og sov. Det var helt storartet når sjøen sprutet på vinduet foran staffeliet mitt.

Rigmor prøver å imitere sjøspruten på vinduet, og visualisere rorbuas interiør i rommet vi står i.

– Jeg ble også bedt om å være utstiller på Sunnhordland-dagene mens jeg bodde der. Det måtte bli bilder som handlet om våre kulturelle røtter. På Bergen Museum fant jeg en runekam fra 500-tallet. Jeg falt pladask. På benkammen var det skrevet inn: HAL MAR MAUNA, som betyr Heil deg møy blant møyer. Det viste seg at dette er den første kjærlighetserklæringen man kjenner til fra en mann til en kvinne i Norge. Hvem var denne mannen som risset inn disse ordene? Jeg syntes det var en nydelig historie. På kammen var det også risset inn soler/rundinger, som er gamle fruktbarhetssymboler.

På Rigmors bilder i Aktuell Kunst går nettopp kammens særegne form og tekst igjen flere steder.

– Jeg har også brukt taggene fra kammen som et gjentagende element. Du finner også fyret på et av lerretene, som er et viktig lokalt symbol for kystfolket i Sunnhordland. I et bilde finner du en tekst fra en gammel bok som forteller om hvordan bømlingene ber nabokarene dra hjem til Kvinnherad og ikke ta jentene fra dem. Ordene er enkelte steder delvis skjult. Man skal bruke tid på å lete rundt. Slik blir bildene halvt figurative, halvt abstrakte. De handler om vår kulturelle bakgrunn, den norske kulturhistorien, så vel som min egen identitetsjakt.

– Hva er så fascinerende med collageteknikken?

– En collage blir som en livssyklus. Det er lag på lag med tekst, figurative elementer, farger og former, akkurat som man finner utallige lag i livet og i mennesker. Alle har vi lag med erfaring og en ripe eller to i lakken. Trolig ligger det noe skjult i oss alle, sier Rigmor, mens hun ser på deg med mørke øyne som nettopp avslører en kvinne som har lett, kjempet og funnet en modenhet og ståsted i livet.

17 www. k unst k l ubben. no

Kommunikasjon i abstrakte termer – Jeg var lenge fascinert av gamle gravsteiner i Lom, og legger ofte inn tekster i bildene mine. Det skal ta tid å tolke tegnene.

Rigmor tar frem flere litografier med en slags steinstruktur som en gang var gamle gravsteins­ inskripsjoner. Bare kunstneren vet hva som stod på dem.

– Man må være på plass i seg selv for å klare å kommunisere med resten av verden. Da må man ha mot til å møte motstand, blottlegge seg og gå gjennom vanskelige ting. Flykter man hele tiden fra det vonde får man ingen dybde, og blir ingen. Man dør ikke av motstand, snarere tvert i mot, man vokser. I vårt samfunn er det så mye som stjeler oppmerksomheten vår; TV, radio og andre mennesker.

Da må du ha et punkt inne i deg selv som er deg.

Det viktige er at bildene mine kommuniserer noe mer utover det vakre og dekorative. Jeg husker en dame som så et abstrakt bilde i utallige gultoner på en av utstillingene mine, og gikk gråtende ut. Hun jobbet med sorgterapi, og bilde hadde truffet noe i henne. Da har jeg oppnådd noe.

MEDLEMSTILBUD Rigmor Nygård

Rigmor Nygård – Abstrakte fargeharmonier montert på lerret som dekorative bokser på veggen

UTEN TITTEL I

UTEN TITTEL II

UTEN TITTEL IV

UTEN TITTEL V

18 www. k unst k l ubben. no

UTEN TITTEL III

– Rigmor Nygårds tittel Kjærleiksruner gir assosiasjoner til det å tolke tegn, og til det tidløse ved kjærlighetens språk. Slik de tynne lagene legger sine sjikt over det underliggende, gir bildene også assosiasjoner til kommunikasjon, til det å se hverandre og det som ligger under, betydningen eller det fortrengte.

(Anmeldelse av Rigmors utstilling Kjærlighetsruner av Grethe Hald)

tittel; UTEN TITTEL I - VI teknikk; TRYKK PÅ LERRET opplag;120 EKS motivformat; 30,5 x 30,5 cm galleripris; Kr. 2.500,medlemspris Kr. 2.000,-

UTEN TITTEL VI

19 www. k unst k l ubben. no

Trykkene er montert direkte på blindramme.

MEDLEMSTILBUD Rigmor Nygård

Rigmor Nygård bor i Oslo. Hun er utdannet adjunkt i kunstfag fra Høgskolen i Oslo og Telemark (1979-82) og billedkunstner fra Statens Kunst- og Håndverkskole (Oslo 1993-95). Hun har en Fine Art Bachelor fra San Francisco Art Institute (California 2001-03) og en Master of Fine Art fra Parsons School of Design (New York 2005). Separatutstillinger: Galleri Sting Stavanger (1991), Aalesunds kunstforening (1994), Kunstnersenter i Møre og Romsdal (Molde 1994), Galleri Langegaarden (Bergen 1996), Stord kunstforening (1996), Galleri Giga (Stord 2004) og Galleri Ask (Åsgårdstrand 2005). Nygård var også norsk representant på NORWAY DAYS i 1997 og 2001 i California. Foruten deltagelse ved Østlandsutstillingen i 1995 og Sørlandsutstillingen i 1995, kan følgende gruppeutstillinger nevnes: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (Trondheim 1989), Norsk skogbruksmuseum (Elverum 1989), De Sandvigske Samlinger, Maihaugen (Lillehammer 1989), Raulandutstillinga (Telemark 1990/95), Mostraspelutstillinga (Mosterhamn 1993), Norsk Internasjonal Grafikktriennale (Fredrikstad 1993), Galleri J.M.S. (Oslo 1993), Sunnhordalandsutstilinga (1993/2004), Stavanger kunstforening (1994), Fullt a´grafikk, Christiansand kunstforening (1993-95), Diego Rivera Gallery (San Francisco 2002), Galleri Brandstrup (Stavanger 2003), Åpningsutstilling: 5 kunstnere, Galleri Pontoppidan (Oslo 2004), Statoil (Haugesund 2004), Galleri SG (Trondheim 2005) og Trondheim kunstforening (2005). Hun har også smykket ut en rekke cruiseskip: Voyager of the seas, Vision of the seas og Brilliance of the seas fra Royal Caribbean Cruise Line og Color Fantasy fra Color Line.

På veggen

Revykunstner og trubadur

Benny Borg Favorittkunstverk: Et litografi av Edvard Munch

Benny Borg har blitt et begrep for de fleste nordmenn over 30 år. Oppkalt etter Artie Shaw og Benny Goodman, har han etter eget utsagn verdens mest harry navn.

Tekst / Foto Mette Torstensen

Artisten, komponisten og musikeren Benny har i mer enn 30 år forsynt Norge med plater, show og TV-program med stor suksess. Det startet med seier i den norske Grand Prix finalen med Grethe Kausland i 1972 og Balladen om Morgan Kane som lå 20 uker på VG-lista. I hele 18 år turnerte han så land og strand rundt med Dizzie Tunes.

Benny har vært Elvis i den hvite dressen flere ganger enn Elvis har vært det selv. Selv i filmen Brødrene Dal og Legenden om Atlantis kan man se Benny som en Elvis som bare liker klassisk musikk og mener at Beethoven lever. Myten forteller at etter 3300 forestillinger parkerte Benny det hvite Elviskostymet. For 15 år siden brøt han også med Dizzie Tunes og Grethe Kausland, men Grete + Benny var fortsatt sant under et sommershow i Tønsberg for fem år siden.

Benny Borg er ikke bare en revysjonglør og imitasjonsmester. Han komponerer, han lager teater og han oppfant det fantasifulle konseptet Herregårdsmordet, en ny event til kurs og konferanser i Event Production. Under regi av Are Kalvø på Det Norske Teater kunne man i fjor også se Benny som ny-svorsk diktator i stykket Det folk vil ha. Revy med danseband og diktator.

Han har skrevet musikk til nitti dikt av Herman Wildenvey, og i 2003 fikk han kastet høye terningkast etter seg med forestillingen Balladen om Cornelis Vreeswijk. Kun med gitar og barkrakk sang han viser av sitt store forbilde. Høsten 2006 høstet han igjen applaus med forestillingen Hvor var du da Elvis død?, der han tok sine tilhørere gjennom 22 Elvis-hits fra Can’t help falling in Love with You til In the Ghetto med en hvit, paljettbesatt jumpsuit som eneste scenedekorasjon.

Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk?

Et litografi av Munch. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en Munch, og kjøpte dette bildet av en kunsthandler for 25 år siden.

Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?

8 Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg?

Det meste av Vincent van Gogh, og da spesielt Kirken i Auvers.

Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?

Pablo Picassos Guernica.

Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade – det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?

Det må være et av Lars Hertervigs landskaper.

Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier?

Vincent van Gogh og Claude Monet.

Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie?

Et av Monets vannliljebilder. Jeg har vært i hans have i Giverny og med selvsyn sett hvordan man kan lage stor kunst av naturen.

Hva hadde livet vært uten kunst?

Umulig!

VERDT VITE Har du katalogisert kunsten din?

Dersom du har mer enn ti bilder i kunstsamlingen din er en katalogisering av kunsten viktig, både for eventuelle skader/tyverier og fremtidige arveoppgjør.

Den beste måten er å fotografere alle kunstgjenstandene, og oppbevare fotoene både på en CD og som fremkalte bilder. Deretter lager du en samlet oversikt med kunstnerens navn, tittel, mål, materialteknikk, produksjonsår og verdi.

Det viktigste er at rammen passer til selve bildet.

4. – men ikke bland malerier og grafikk. Malerier og grafikk bør ikke henge på samme vegg, da de ofte har så forskjellige uttrykk at det kan ødelegge balansen og helheten.

5. Heng bildene samlet, ikke spredt med store mellomrom.

6. Belysning er viktig. En velplassert spot på et bilde i glass og ramme er å anbefale.

7. De smaleste bildene bør alltid henge øverst.

8. Dersom to kunstverk er like store, bør det mørkeste henge nederst.

9. I en collage fungerer det best å ha det største bildet nederst i midten, og ikke ha for stor avstand mellom elementene.

10. Legg alt på gulvet først. På denne måten er det enklere å se hva som fungerer best. Legg gjerne et vater opp på bildene når de skal opp på veggen.

Ti små opphengingstips for bildene dine: 1. Balanse og harmoni er det viktigste.

2. Unngå å havne i ”klesvask”-fella! Det vil si å henge bildene etter den øverste rammelinjen som klær på en snor. Det eneste unntaket er hvis et møbel kommer i veien, da kan man følge topplinjen over selve møbelet.

3. Bland gjerne – det gjør ingenting å blande forskjellige rammer på samme vegg. Om de er gull, sølv eller andre farger har ingen betydning.

20

www. k unst k l ubben. no

Bak kulissene

Drømmer du om en kunstforening på arbeidsplassen din?

Føles arbeidsplassen din slik?

Foto Zefa / Gabe Palmer

Etabler en kunstforening og få utsmykkning på kjøpet.

Foto Scanpix / Chris Harrison

Stadig flere bedrifter satser på en kunstforening for sine ansatte.Aktuell Kunst er nettopp et sted man kan kjøpe inn kunst til kunstforeningens årlige utlodning.Vi har mange bedriftskunstforeninger på kundelisten og som samarbeidspartnere. Alt som trengs for en bedriftskunstforening på din arbeidsplass er noen ildsjeler som etablerer en foreningsvirksomhet, et styre, vedtekter og et knippe kunstinteresserte ansatte.

Tekst Mette Torstensen

Hovedvirksomheten og grunnlaget til en bedriftskunstforening er en fast årlig medlemskontingent fra medlemmer blant de ansatte, der en innkjøpskomite i kunstforeningen kjøper inn kunstverk som loddes ut blant medlemmene én eller flere ganger i året. Foreningen kan også kjøpe inn verk som inngår i en helhetlig estetisk profil på arbeidsplassen, lage små ”galleri-rom”, eller arrangere gallerirunder med guide, kunstnertreff og ulike foredrag. Ofte får man støtte fra velferdsmidlene ved bedriften. depArt i staten – depArt ble etablert i 1997, så vi har faktisk 10-års jubileum i år, forteller styremedlem Grethe Rødskog Fodstad ved Departementenes kunstforening, depArt, til Aktuell Kunst. Bedriftskunstforeningen har 150 medlemmer, mest kvinner, alle ansatte ved Statsministerens kontor, i departementene og Departementenes servicesenter.

– Dersom du er medlem når du går av med pensjon, kan du selvsagt fortsette å være medlem.

Vi driver vanlig foreningsvirksomhet med et styre som sitter to år av gangen, valgkomité, innkjøpskomité og revisjonskomité, legger Fodstad til.

– Medlemmene betaler hundre kroner måneden. I tillegg mottar depArt støtte fra velferdsmidlene i de ulike departementene. Fire ganger høst og vår har vi ulike arrangementer med innleide guider på byvandringer og aktuelle utstillinger, eller som sist da vi så kunsten på Nationaltheateret.

Mye av pengene går til innkjøp av kunstverk til den årlige utlodningen på årsmøtet. Budsjett for innkjøp av kunstverk og eventuelt antall kunstverk som skal kjøpes inn, fremgår av styrets forslag til budsjett til årsmøtet. I år vil vi kjøpe inn rundt 20 kunstverk. Vi satser på norsk kunst og kvalitet, da de fleste medlemmene er svært kunstinteresserte.

Bildene henger 1-2 uker på utstilling i vestibylen i Regjeringskvartalet, slik at medlemmene skal bli kjent med dem.Vinnerne av utloddingen velger selv kunstverk. Systemet skal være rettferdig, så vi trekker i to runder der det skal være en fordel å ha møtt opp på årsmøtet.

– Hvordan når dere frem til medlemmene?

– Vi bruker dep.web, som er intranettet til alle departementene, samt de lokale intranettene. I tillegg kommer e-poster til medlemmene. Det viktigste er likevel jungeltrafikken fra kollega til kollega.

Det krever tid å drive kunstforeningen, men det er meningsfylt å møtes på denne måten. Folk er kjempefornøyde, og vi har et stort oppmøte på arrangementene, avslutter Fodstad.

En havfrue hos Oljedirektoratet Oljedirektoratet, i samarbeid med Petroleums­ tilsynet, har også sin egen bedriftskunstforening, 21 www. k unst k l ubben. no

Havfruen, som ble stiftet i 1998 i Stavanger. Av 350 ansatte i de to bedriftene er rundt 100 medlemmer i kunstforeningen.

– Man er medlem i tre år av gangen, og betaler 150 kroner de ti første månedene. I tillegg får vi støtte fra bedriftenes velferdsmidler, forteller Nina Egeland Skeje som sitter i styret og innkjøpskomiteen som skiftes hver 3. periode. Hvert år arrangerer også Havfruen trekning av kunstverk til de ansatte.

– Vi kjøper inn rundt 35 bilder til hver trekning i en såkalt A og B kategori i forhold til pris. I de siste årene har vi støttet opp om lokale gallerier her i Stavanger, da de tar inn utrolig mye bra kunst og varierte kunstnere. Vi prøver hele tiden å variere innkjøpene. I år skal vi for eksempel lodde ut foto for første gang. Dessuten ser vi at enkelte medlemmer har lite kunst og ønsker store grafiske verk til veggen, mens andre har mye kunst fra før, og vil heller ha små originaler, som et maleri. Vi må tilfredsstille alle behov. Dessverre har det vært liten oppslutning på andre arrangementer, som besøk hos kunstnere. Folk er for travle, så vi satser på en sosial ramme rundt utlodningen.

– Bruker dere bildene i utsmykningssammenheng?

– Vi har utrolig mye fin kunst her fra før, men bildene vi kjøper inn blir plassert en periode i kantinen og resepsjonen. Det er viktig at folk blir kjent med bildene, og ser hva de får for å være medlem i kunstforeningen, understreker Skeje.

Rettferdig system hos HSH bedriftskunstforening ved Høgskolen Stord/Haugesund – Vi merker at folk stanser opp og diskuterer kunstverkene rundt om i bygget, sier Marit Solberg, leder av HSHs bedriftskunstforening ved Høgskolen Stord/Haugesund etablert i 2000. Bildene til årets utlodning må i følge vedtektene også benyttes til å smykke lokalene. De rundt 50 medlemmene i kunstforeningen er ansatte i HSH, pensjonister, ansatte i studentsamskipnaden og ansatte i Rogaland Vernepleierhøyskole. Solberg forteller om et rettferdig utlodningssystem: – Ordningen vår garanterer at medlemmene vinner kunstverk til den prisen som de betaler kontingent for. Som medlem binder man seg i tre år. Kontingenten er 90 kroner i måneden. I løpet av tre år har hver enkelt betalt inn om lag 3000 kroner. Disse pengene og støtten fra personalavdelingen blir brukt til å kjøpe inn bilder og kunsthåndverk i to ulike prisklasser: A- og B-kunstverk. I løpet av treårsperioden skal alle medlemmene vinne et A-kunstverk. Skulle du ikke vinne i A-trekningen ett år, er du med i B-trekningen samme år. I sistnevnte gruppe kan man plukke flere kunstverk med seg i løpet av de tre årene.

Månedens kolorist

Gunn Vottestad – Tilfeldigheter er ikke bare tilfeldigheter – Det er huset til bestemora mi. – Oi, det er huset til tante.

Slike utbrudd er det ofte Gunn Vottestad møter når folk ser bildene hennes.

Tekst Mette Torstensen / Foto Ulf Hansen

– Alle har vi et forhold til hus, og det er mange som maler hus. Jeg spør meg selv hvorfor folk liker akkurat mine hus så godt? De er så stygge. Kanskje er det nettopp det at de ikke er så flinkt gjort, men uperfekte og folkelige? De lever sitt eget liv. Noen hus er sinte, andre snille. De er sårbare, litt nervøse, romantiske og trassige; elskelige, tafatte og sterke.

Husene er som de som har bodd i dem. Helt nye hus har for eksempel ikke sjel, den kommer med årene og menneskene som bor der.

Gunn Vottestad har det man kaller et nydelig vesen; et varmt, ujålete og sterkt menneske man bare har lyst til å bli venn med. Aktuell Kunst møter nordlandskunstneren med bostedsadresse Oslo på en kafé for å snakke om hennes populære hus og vibrerende farger, før hun skal reise til Tromsø.

Kunstneren har allerede sagt i telefonen at hun ikke har så mye å si om bildene sine. For sikkerhets skyld har hun tatt med seg to tykke permer med utklipp fra utstillinger og utskrifter av fan-mail, der folk forteller om personlige møter med husene hennes.

Mens vi blar forteller hun om hvordan husene vekker hjemlengsel hos nordlendinger som bor i eksil sørpå eller i utlandet.

– Bildet av deg utstråler en deilig nordnorsk blå høstmelankoli. Faktisk gir bildet oss en passelig dose hjemlengsel hver dag.

– Mange har tatt med seg bildene mine til utlandet, og mange føler det er som å komme hjem når de kjøper et bilde. Noen hevder at det er deres eget barndomshjem jeg har malt. Jeg kunne heller ikke ha malt disse husene om jeg bodde nordpå. Det handler om en hjemlengsel og en lengsel etter oppveksten min. Husene er også røft malt. Det er den rå, barske nordnorske kulturen; det ene huset som vibrerer i vind og vær der temperaturen kan skifte opptil ti ganger i løpet av døgnet. Da er det vanskelig å kle seg når man skal ut, ler Vottestad før hun fortsetter.

– Det er slik jeg også er, og det nordnorske folket. Vi huker hodet ned og trosser og går mot vinden. Å, jeg husker to ganger jeg har opplevd skikkelig nordnorsk vær her i Oslo, knusktørr snø som bare føyker slik den kan gjøre i nord. Da lengtet jeg hjem.

Stygge etterkrigshus på sokkel med sjel Vottestad har selv vokst opp i et slikt hus hun bruker i motivene sine, nærmere bestemt i Myre på Vesterålen. Husene var tegnet av Husbanken for å

berge nordmenn uten bosted etter 2. verdenskrig.

– Min oppvekst og bakgrunn danner utgangspunktet for disse typiske kysthusene fra NordNorge. Det var en annen tid som på mange måter var enklere. Det var mindre overflod, men mer samhold. Faren min var fisker, og vi nærmest vokste opp på kaia og klatret i fiskegjellene. Det var fattige kår, og moren min var den første kvinnen i bygda som tok seg jobb som lineeigner på bryggen, til mange skjeve blikk fra medsøstrene. Etter hvert kom de andre kvinnene etter.

– For oss som er glade i Nord-Norge; plassen, ensomheten, lyset og alle svenskehusene som berget folk, så må jeg si at du har fanget dette med stor kjærlighet og evne.

Etter et besøk i Lofoten i 2001 og et arbeidsopphold på Nordnorsk kunstnersenter på Svolvær, begynte Vottestad å male ”husan mine”. Som oftest fyller husene hele formatet. Enkelte ganger putter hun inn figurer som er på besøk, en bil eller havet som skimtes i horisonten. Det hele pakkes inn i det spesielle lyset i Nord-Norge: Dagslys uten sol i vinterens mørketid og midnattssol om sommeren.

– Jeg elsker å vandre rundt med fotoapparat blant de nordnorske etterkrigshusene på høy sokkel. Det er sjela i husene jeg vil gripe. Takene er håret eller hatten. Jeg legger ofte sølv eller gull i vinduene for å gjenspeile lyset, enten det er fra sol eller måne. Det spesielle lyset nordpå kan ende i veldig oransje bilder. Jeg har til og med sett at nordlyset kan være rosa. I vintermotivene mine blir det mye blått og grønt.

– Betyr fargene mye for deg?

– Fargene er veldig viktige, og jo mer intense de er og jo mer vibrerende, jo bedre. Fargene skaper lyset. Og fargene viser til min indre palett. Når jeg skal begynne på et bilde blar jeg i fotoene mine og prøver å gjenskape en stemning. Likevel er bildene indre bilder og minner om de spartanske husene slik de så ut før de fikk nybygg og velstandsvorter.

Jeg kan ikke bestemme meg for hvordan motivet skal bli, det kommer som en overraskelse, der jeg flyter og blir ”ledet” gjennom skaperprosessen.

Kunstner sent i livet – Jeg tegnet mye som jentunge. Som barn er vi jo alle små kunstnere. Med uoppdaget dysleksi var det også tegningen jeg likte best. På den tiden var det ikke så vanlig å bli kunstner der jeg kom fra. Som 22 www. k unst k l ubben. no

jente skulle du i hvert fall satse på andre ting. Så jeg la alt bort i tenårene. Da jeg kom til Tromsø på begynnelsen av 1970-tallet oppdaget jeg grafikken gjennom Galleri 71. Jeg kom inn i et kunstmiljø, og reiste rundt med en kunstmappe og solgte bilder for kunstnere. Det ble også en slags utdannelse i mitt indre. Etter hvert startet jeg plakatgalleriet Galleri Art Print i Frognerveien i Oslo, helt uten penger. Det var bare å selge for å kjøpe inn nytt. Jeg lærte meg også å ramme inn bilder, og så hvordan bildet begynte å leve på en annen måte når det fikk glass på seg.

Vottestad tar en slurk kaffe, før hun fortsetter å fortelle om hvordan veien ble til mens hun gikk, som hun selv beskriver det.

– Det va mæ som ringte ifra Haugesund om et bilde som æ hadd blidd så glad i. Det hang i kantina på Haugesund Sjukehus i lang tid. Det va et kvitt hus med gullbelagte vindua, det så ut som det lå der i kveldssola på seinsommaren.

– Min mann fikk jobb i Tyskland i 1991, og vi adopterte et barn som var mye syk. Der borte begynte jeg å kjede meg. Etter ett år startet jeg på malekurs i Stuttgart. Det var som å åpne et skrin jeg hadde lukket for nærmere 25 år siden. Jeg gikk inn i skrinet. Det funklet og funklet og jeg malte og malte.

Vottestad ser på meg med sterke, levende blå øyne og smiler.

– Da jeg kom tilbake til Oslo, trodde jeg ikke at jeg var flink nok til å komme inn på en kunstskole, så jeg startet på friundervisningens kunstdagskole.

Jeg gikk gjennom hele prosessen; fra figurative bilder til mer og mer abstrahering før jeg fant mitt uttrykk, Derfra gikk jeg ett år på Oslo Tegne- og maleskole og hadde debututstilling i de tidligere kiosklokalene til tanten min på Myre. Siden har det gått slag i slag, og opplag og bilder ble solgt ut. Jeg har vært så utrolig heldig. Jeg trodde aldri det skulle gå så bra. Veien blir til mens man går, men i ettertid ser jeg et mønster i alle tilfeldighetene som har ført meg hit jeg er i dag.

Gunn blir sittende og tenke et øyeblikk.

– Men tilfeldigheter er egentlig ikke tilfeldigheter.

– Nordnorske hus med sjel som du kan fylle med det du ønsker

Kirke hus Gylden og profilert trelist. 3,5 cm høy og 3,5 cm bred. D8

Gul natt og Hus kjære hus Gullfarget trelist. 2 cm høy og 2 cm bred.

Rammen skrår noe mot motivet. B74

tittel; KIRKE HUS teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 60 x 63 CM rammeformat; 82 x 83,5 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 5.420,-

tittel; GUL NATT teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 39 x 29,5 CM rammeformat; 60,5 x 49,5 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 2.910,-

tittel; HUS KJÆRE HUS teknikk; LITOGRAFI opplag; 180 EKS motivformat; 27 x 42 CM rammeformat; 48,5 x 62 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 2.915,-

medlemspris inkl. ramme Kr. 4.568,-

medlemspris inkl. ramme Kr. 2.429,-

medlemspris inkl. ramme Kr. 2.434,-

Gunn Vottestad er født i Myre i Vesterålen i 1949 og er utdannet billedkunstner fra Volkshochschule Stuttgart (1993-95), Folkeuniversitetet i Oslo (199597) og Oslo Tegne- og maleskole (1997-98). I 1999 vant hun 1. premie i Kunst For Alles malekonkurranse. Siden debuten i 1997 på hjemstedet har det blitt imponerende mange separatutstillinger: Galleri Albin Art (Oslo 2001), Galleri Krane (Tromsø 2002/04),Tranøy Gallery (Hamarøy 2003), Galleri Albin Upp (Oslo 2003/05), Galleri Dreyer, Kulturhuset Lillehammer (2003/05), Tingvoll kunstlag (2004), Rød Gård (Moss 2004), Saltstraumen galleri (Bodø 2004), Galleri Dobag (Kristiansund 2004), Galleri O.S. Sandnes (2005), Aalesund kunstforening (2005), Galleri Athene (Drammen 2005), Creative Galleri (Drøbak 2005), Galleri Graff (Askim 2006), Galleri Sjøgata (Bodø 2006), Øksnes kunstforening (Vesterålen 2006) og Abel Kunsthandel (Oslo 2006). Vottestad har kommet med på de juryerte utstillingene Romeriksutstillingen (1998-03) og NFUK (Ski 2002). Utenom ett stort antall kollektivutstillinger hos kunstforeninger over hele landet, kan følgende fellesutstillinger nevnes: Øksnesdagan (Myre i Vestrålen 2001), Hus, Bærum kunstforening (2004), Hus, Galleri SG (Trondheim 2004), Galleri Noraførr (Bodø 2005) og årets kunstner på Nordstrand Lions utstilling i 2005. Vottestad er blant annet innkjøpt av Øksnes og Sortland kommune, Norsk Hydros kunstgruppe, NSB, Sparebanken Nord-Norge i Alta og Harstad, Norske Shells kunstgruppe, Sykehuset Levanger, Harstad sykehus, Nordlandssykehusene, Bredbåndsfylket i Tromsø, Nordlaks i Vesterålen, Mattilsynet for Nordland og Tromskraft. Hun har også laget motivet til kunstbrevet Frimerket 150 år for Samlerhuset i 2005.

23 www. k unst k l ubben. no

M E D L E M S T I L B U D G u n n Vo t t e s t a d

Gunn Vottestad

På staffeliet – kunstneren kommenterer

Anna Kristin Ferking – Kvinner, sauer og ektemenn Tekst Mette Torstensen / Foto Kay Garred

– Jeg har nok gått en kronglete og utradisjonell vei som kunstner. Men jeg var tidlig bevisst på viktigheten av å leve et godt liv og gi fra det livet man har. Grafikken min tar utgangspunkt i malerier, men jeg søker alltid mulighetene som ligger i de ulike teknikkene.

Anna Kristin Ferking er kjent for sine menneskelige sauer og lune humor, med motiver i sterke farger og en naivistisk stil med forenklete og stiliserte former.

Aktuell Kunst snakker med henne på telefonen fra Skudeneshavn, hvor hun bor i vannkanten sammen med sine to barn på 12 og 15 år og ektemannen som hun omtaler som ”profesjonell eventyrer”.

– I tillegg til sauene mine har jeg arbeidet parallelt med former; som mennesker, dyr og andre symboler. I den siste tiden har jeg også gått i gang med hunder, båter og svaner. For meg er det viktig å oppnå et eget uttrykk. Jeg har naturen og bedehuskulturen fra Karmøy i bagasjen. Et annet viktig utgangspunkt er at jeg er et sosialt menneske som har behov for å være i lag med andre. Ofte ser jeg bilder i ulike situasjoner, og tenker at dette er scener jeg ønsker å fortelle.

Disse legger seg som lag i hukommelsen, og blir etter hvert til ulike uttrykk og motiver. Andre ganger bruker jeg naturalistiske former som utgangspunkt og omformer disse over en lang periode, forteller Ferking med utpreget vestlandsdialekt.

Humor og farge er to viktige sider i Ferkings uttrykk: – Tittelen kommer enten underveis i prosessen, eller den sitter en stund etter at bildet er ferdig.

Farge og humor er viktige deler av språket mitt. Jeg liker å snu på tingene og ta brodden av alvoret. Jeg er en sammensatt og litt komplisert person. Det å blande inn humor, og vinkle ting annerledes, løfter meg opp og får meg til å le av alvorlige sider i livet.

Slik vil jeg også at bildene skal virke på de som opplever kunsten min.

Fra Karmøy til kunstnersamfunn i Sør-Frankrike 19 år gammel følte Ferking at hun måtte bryte opp fra barndomsmiljøet på Karmøy, og begynte på folke­høyskole i Alta.

– Det var et fint år, med mye tid ute i naturen.

Jeg hadde hele veien lyst til å bli kunstner, men på den tiden måtte man ha en utdanning. Så jeg utdannet meg til aktivitør og innen husflid. Jeg vurderte en kunstskole, men så traff jeg mannen min i 1986. Han var en profesjonell eventyrer som hadde reist verden rundt. Jeg kjente også at jeg ville vekk, begynne å leve og få et nytt perspektiv. Vi loffet derfor rundt i Europa, og bosatte oss til slutt i en liten steinlandsby nordvest for Montpellier i Sør-Frankrike;Villeneuvette.

Landsbyen hadde 120 innbyggere og ble tegnet av Colbert, Ludvig XIVs høyre hånd, på 1700-tallet. Her fant vi et intellektuelt miljø med kunstnere, forfattere, advokater, filosofer og musikere; mennesker som søkte alternative livsstiler. Arbeidsledigheten var høy, så man måtte skape sin egen jobb. Jeg skaffet et atelier og jobbet som kunstner og med etsninger. I 1987 stilte jeg ut bildene mine i Norge, og ble godt mottatt.To år senere ble jeg antatt på Vestlandsutstillingen, som er en juryert utstilling, og jeg følte ikke lenger at jeg bare var en ”amatør”.

Ferking bodde åtte år i Frankrike før hun kom hjem med mann, ett barn og ett til i magen i 1994.

De bosatte seg først i Gamle Skudeneshavn, som minnet mye om Frankrike, rent bort sett fra klimaet.

I dag bor de i Skudeneshavn med svaner og båter utenfor stuedøra. I et hvitt, idyllisk restaurert sjøhus har Ferking og mannen bygget opp et grafikkverksted, atelier og Galleribåten Nautilus. Båten er både et flytende galleri og en safaribåt. Gjennom 21 vinduer under vann kan besøkende betrakte livet under havflaten i tillegg til utstillingen på hoveddekk.

– Jeg har hele tiden jobbet seriøst for å bli kunstner, og klart meg bra uten å tenke så mye på det formelle. For et par år siden søkte jeg endelig medlemskap i Tegneforbundet, og fikk ja på første forsøk. Det åpnet selvsagt noen dører, avslutter Ferking på telefonen.

24 www. k unst k l ubben. no

The things that matter most in your life are not fantastic or grand.They are the moments when we touch each other. (Jack Kornfield)

Anna Kristin Ferking er født i 1962 på Karmøy, og er i dag bosatt i Skudeneshavn, hvor hun har sitt atelier og grafiske verksted. Hun er selvlært som billedkunstner, men gikk i lære hos grafiker Gregor Scheer i Frankrike 1986-1994. Siden debuten i Galleri Sting Stavanger i 1987 har hun hatt en mengde separatutstillinger, som i Galleri Colbert (Frankrike 1988), Galleri Koloritten (Stavanger 1990), Karmøy kulturhus (1990), Galleri Sting (1991), Mode Galleri (Düsseldorf 1993), Galleri Taureaux (Frankrike 1992/93), Galleri Amare (Stavanger 1994), Søragadå Galleri (Skudeneshavn 1995/96), Festivalutstiller Skudeneshavn (1997), North Ayrshire consil (Skottland 1999), Vandreutstilling ombord i galleribåten Nautilus (2000/01), Bø kunstforening (2003), Atelier Ferking og Garred (2001-03), Stord kunstforening (2004), Klepp kunstforening (2005) og Karmøy kunstforening (2006).

Ferking har deltatt på en rekke kollektivutstillinger: Galleri Entree (1987/91), Galleri G (Sandnes 1991), Karmøy kunstforening (1988/2000-05), Vestlandsutstillingen (1989), Galleri Smiegården (Sandnes 1991), Karmøyutstillingen (1991-2005), Haugesund billedgalleri (1997/2000-2005), Galleri Neo (Stavanger 2001), Galleri Giga (Stord 2004), Galleri Å-godt (Sandeid 2004), Tegnerforbundets jubileumsutstilling (Oslo 2006) og Galleri Tempera (Haugesund 2006). Hun har hatt utsmykningsoppdrag for Haugesund politikammer, Norsk Hydro Snorre B plattformen, sykehuset iTelemark, Sandeid fengsel og på fem båter for Solstad Shipping a/s, samt illustrert Gunnar Stålesens Kvinnen i kjøleskapet (Varmen forlag) og Diktsamling av Arlette Rives i Frankrike. Ferking er innkjøpt av Skudenes & Åkra Sparebank, Politidirektoratet og kommunene Karmøy, Sirdal, Haugesund og Villeneuvette.

– Humoristiske, dekorative og fargesterke bilder med en brodd av alvor

tittel; EKTE–MENNER teknikk; LITOGRAFI opplag; 130 EKS motivformat; 45 x 64 CM rammeformat; 66 x 83 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.365,medlemspris inkl. ramme Kr. 3.629,-

tittel; OFF THE GROUND teknikk; LINOSNITT opplag; 55 EKS motivformat; 62 x 42 CM rammeformat; 83 x 61 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.522,medlemspris inkl. ramme Kr. 3.750,-

tittel; SAMMENSATT II teknikk; LINOSNITT opplag; 25 EKS motivformat; 62 x 42 CM rammeformat; 83 x 61 CM galleripris inkl. ramme; Kr. 4.522,medlemspris inkl. ramme Kr. 3.750,Sølvblank trelist, 2 cm høy og 2 cm bred. Rammen skrår noe mot motivet. B69

25 www. k unst k l ubben. no

Ferking om Ekte-menner: Dette bildet handler om kvinners og menns ulike omgangsform og tilhørighet i en gruppe.

Fortelleren i meg ønsket å fortelle denne scenen jeg har observert som kvinne blant seks søstre fra jeg var liten på Karmøy: En gruppe menn ser utover havet. De kikker lite på hverandre, og snakker om vær og vind fremfor personlige ting.

Hadde du satt kvinner inn i samme scenen hadde kroppsspråket og samtalen vært en helt annen.

Ferking om Off the ground: Sauen har blitt mitt varemerke, og kom inn som motiv rundt 1997. Paradoksalt blir ofte sauen fremstilt som litt dum og et flokkdyr. Jeg ønsker å snu på dette, og vil vise en sau med personlighet, som går mot strømmen og tenker selv. I starten limte jeg ull på mer naturalistiske sauer. For noen år siden tok abstraheringen helt av. De stilistiske sauene blir brukt til å utrykke medmenneskelige ting som folk kan kjenne seg igjen i.

Ferking om Sammensatt II: Jeg har vokst opp i kjølvannet av kvinnekampgenerasjonen, og dette ligger nok i meg. Samtidig har jeg også mange søstre. Resultatet er at jeg har laget mange kvinner, og kanskje ikke så mange menn. Dette er en kvinne med mange lag; kalde/ varme og innadvendte/utadvendte. De sterke fargene representerer styrke og temperament, og skal ikke bare være dekor. Ofte starter kvinnene mine som naturalistiske akttegninger. Jeg søker hele tiden mitt eget uttrykk, jobber intuitivt, og liker å forenkle og brette ut flatene. Plutselig endte denne figuren som en Picasso-dame uten at det var bestemt på forhånd. Men alt stemte der og da, så hun ble stående.

MEDLEMSTILBUD Anna Kristin Ferking

Anna Kristin Ferking

Klubbtilbud Ønsker du en gave til den som har alt?

Gi et årsabonnement i Kunstklubben til kroner 450,-!

Send en e-post med ditt medlemsnummer og gavemottakerens navn og adresse til galleri@kunstklubben.no. Vi vil sende deg et Kunstklubben-abonnement i mottakerens navn i form av et gavekort i en sort folder, samt de siste bladene. (Fakturaen på kroner 450,- sendes deg.)

Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For ett år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til Norges største kunstsatsning.

Dette resulterte i nye nettsider med et nytt nettgalleri der over 400 kunstnere er representert. I tillegg har vi et fysisk og interaktivt rammeverksted, et nettbasert kunstinfosenter og en rekke kunstarrangementer og kunstnerkvelder for våre medlemmer

Gavekort

Årsabonnement hos Kunstklubben / Aktuell Kunst Dette gavekortet inkluderer: - ett årsabonnement på det spennende kunstmagasinet AKTUELL KUNST hjem til deg - tilgang til eksklusiv kunst før alle andre - fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST og tidligere utgivelser - 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet - et medlemskap uten forpliktelser - du bestiller selv den kunsten du ønsker Vi kan love deg Norges beste kunstklubb og de beste prisene på den beste kunsten

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo

Åpningstider mandag-onsdag 9-17 torsdag 10-19 fredag 9-16 lørdag og søndag stengt

Ønsker du et gavekort på kunst?

Adresse Maridalsveien 339, 0175 Oslo Du kan kjøpe gavekort kunst til akkurat den Tlf. 22 99 54på 24 summen du måtte ønske. Den som mottar gavekortet vil få dine rabatter på kunsten de velger seg!

Gavekortet varer ett år fra dagen det kjøpes.

Gavekort

Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For et år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til ett selskap, med felles nettgalleri og galleri med et svært godt utvalg av grafikk og rammer: – fineArt har daglige kunstauksjoner på nettet. Det er gratis å registrere seg som bruker.

– Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får kunstmagasinet AKTUELL KUNST i posten opptil 10 ganger i året. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får den beste kunsten til de beste prisene. Bilder som selges i Kunstklubben vil aldri legges ut på auksjon, og prisene er eksklusive for medlemmer.

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. Medlemskontingent er 450 kroner per år og inkluderer: – ett års abonnement på kunstmagasinet AKTUELL KUNST med eksklusive kunsttilbud og spekket med kunststoff, intervjuer, kunsttips, kunstnerpresentasjoner og kulturpersonligheter – tilgang til eksklusiv kunst før alle andre – fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST – 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning – deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles – invitasjoner til spennende arrangementer som kunstforedrag, kunstnerkvelder og spennende konkurranser med gode kunstpremier – innpass i Norges mest spennende kunstmiljø der du vil bli presentert for de absolutt beste kunstnere i inn- og utland Medlemskap uten forpliktelser!

– Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig.

– Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet AKTUELL KUNST eller på www.kunstklubben.no.

Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben? Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunstklubben.no

er gyldig i ett år fra

Kunstklubben / Aktuell Kunst har erfaring med kunstformidling siden 1953 og er landets ledende galleri på samtidsgrafikk. Vi kan tilby over 4.000 forskjellige motiver av mer enn 400 norske kunstnere. Vårt rammeverksted leverer også fagmessig innramming av alle typer bilder.

Se www.kunstklubben.no for en smaksbit

Gavekort

1.500,-

Vil du verve noen til Kunstklubben?

Månedens vervepremie er et signert og nummerert litografi, Le chapeau bleu av Marie Josè Horverak til en verdi av kr 500,Den du verver må ha godkjent vervingen. Du kan ikke verve fra egen husstand eller verve samme person flere ganger. Den vervede vil motta giro for innbetaling samt magasinet AKTUELL KUNST. Dersom du verver to nye medlemmer mottar du vervepremien gratis og fritt tilsendt. Verver du en, koster bildet kr 250,- Vervepremien sendes deg når den (de) vervede har betalt medlemskontingent.

Send inn verving via kupongen i midten av bladet eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no

Verdi femten hundre kroner

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo

kunstner; MARIE JOSÈ HORVERAK tittel; LE CHAPEAU BLEU teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 25 x 14,5 CM

Åpningstider mandag-onsdag 9-17 torsdag 10-19 fredag 9-16 lørdag og søndag stengt

Skal du gifte deg ?

Lag gavelisten med det dere ønsker av kunst Adresse hos oss!

Maridalsveien 339, 0175 Oslo Tlf. 22 99 54 24

VERDI; KR 500,Gavekort

er gyldig i ett år fra

26 www. k unst k l ubben. no

Året som gikk

Ønsker du beskjed fra Posten når kunsten din er på vei hjem til deg – må du registrere din e-post på nettet!

Har du valgt postoppkrav eller servicepakke som leveringsmetode? Hvis du registrerer din e-post på din brukerside, vil du automatisk få en e-post med sendingsnummeret ditt hos Posten. Dermed kan du spore pakken på www.posten.no og følge forsendelsens ferd.

månedens kunstner

månedens kunstner

– elling reitan

– Frans Widerberg

eksklusive kunsttilbud til deg –

eksklusive kunsttilbud til deg –

Nico Widerberg – Bjôrg Thorhallsdòttir – Grete Stenmark – Ole Buenget

elling reitan runi langum dagfinn knudsen jan brænde fredrik qvale bjarne melgaard

– Øivind Jorfald – Unni Askeland

bak kulissene – trond giske

Nytt vervesystem og muligheter til å verve på nett kommer snart!

Vi jobber for tiden med et nytt vervesystem, og beklager derfor at utsendelse av vervepremier kan bli noe forsinket. Om kort tid vil våre medlemmer kunne gjennomføre verving på nett!

månedens kunstner – Håkon Bleken

A KT U E L L

Sommernummer Månedens kunstner: Håkon Gullvåg – Et rom mellom virkelighet og drøm

i dialog med Jens Johannessen

eksklusive tilbud til deg –

Tur i atelieret: Svein Bolling – Robuste kvinner på Frogner Nerdrum-eleven: Helene Knoop – Jeg er ikke kunstner, jeg er maler

Natalie Holland – Mihail Chemiakin – Sverre Koren Bjertnæs Jøran Flo – Liv Heier – Ingri Egeberg

NYHET: Kunsthåndverk på baksiden av bladet!

Vinn et bilde! BLI MED TIL BONN!

Bak kulissene i Henie Onstads kunstsamling

Høstnummer

: DM N > E E

DNGLM

B;L>G B ?HDNL

Møt vår rammemaker Vinn en interiørarkitekt hjem til deg Kjøp Munch-bok!

GRA>M>K3 Fhkm^g Dkh`ohe] h` Mhg^ =b^mkb\alhg ;eb f^] o k chnkgZeblm mbe I^k @rgm `ZZk]^g i ObglmkZ Gr^ [be]^k _kZ C¶k`^g Ahe^g% }kcZg Kb`aZk] h` IbZ Frkohe]

NYHET: Gunilla Holm – KU for KUnst

;Zdlb]^g3 Chag L¶kZng^ Æ Erkbld^ eZg]ldZi b ^g lµk^`^g mkrdd^m^dgbdd

Nr 10: 2006

Ç =^m [^lm^ _kZ +))/

=^ lmhk^ lZfe^h[c^dm^g^ ( ?b`nkZmbo dnglm ( Ghkld^ eZg]ldZi ( ;Zkg b dnglm^g ( :KMb` ( Dhehkblm^k ( LZfmb]ldnglm ( ?hmhdnglm

Kunstklubben ønsker alle sine medlemmer velkommen til vårt galleri i Maridalsveien 33P i Oslo.Vårt galleri kan tilby: • Et av Norges største grafikkutvalg, med kunst og motiver helt tilbake til 1960-tallet. Ønsker du å se bildene fra dette bladet eller tidligere utgivelser er det bare å komme innom.

• Kunstjakt i skuffer, på vegger og gulv og en stor flatskjerm der du lett kan orientere deg blant tusenvis av motiver og søke på kunstnere.

• Sterkt nedsatte bilder fra vårt lager priset fra 150 – 2.300 kroner.

• Rammeverksted som legger vekt på rask levering, tradisjonelt håndverk, kvalitetsmaterialer, gode priser og et stort utvalg av rammer tilpasset ditt bilde.

Gallerinytt Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16.

Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

Nr 9: 2006

Nr 8: 2006

DnglmdZmZeh`

27

Fhkm^g Dkh`ohe]

Innstikk: Kunstklubben og Aktuell Kunst gjennom 50 år

Har du lest motivkommentarene til Aktuell Kunst på www.kunstklubben.no?

I vårt galleri kan du finne alle bildene fra dette og tidligere Aktuell Kunst. Klikk deg inn på den ønskede utgaven. På hvert bilde vil du også finne en motivkommentar og kunstnerens kommentar ved å klikke på:

www. k unst k l ubben. no

h` _hk^]kZ` f^]

F¶m AZgl GhkfZgg =Zae b mkrdd^kb^m

: DM N > E E

Vi har i løpet av 2006 erfart at Frans og Nico Widerberg er svært populære blant Kunstklubbens medlemmer. I vårt nettgalleri finner du et stort utvalg av far og sønn som ikke presenteres i bladet. Gå inn på nettgalleriet på www.kunstklubben.no, klikk deg inn på bokstaven W på kunstnere, og videre inn på far og sønn Widerberg. Ta gjerne kontakt med Heidi Murdoch Larsen på telefon 22 99 54 14 eller sende en e-post til heidi@kunstklubben.no for et godt Widerbergtilbud.

Mhg^ =b^mkb\alhg

To atelierturer: Christopher Rådlund og Tor Arne Moen – Landskap og blomster Månedens kolorist: Anne Kristin Hagesæther – Jeg får en genuin lykkefølelse av fargene jeg maler!

Har du besøkt vårt store kunstsenter på nett?

På www.kunstklubben.no finner du først og fremst over 400 kunstnerpresentasjoner. I tillegg har vi delt senteret i fire rom: Kunstnerportretter, Kjendiser & Kunst, Alt om Kunst og Spotlight. Her vil du finne hovedartiklene fra Aktuell Kunst og flere På veggen-intervjuer hvor kjendiser avslører sine favoritt­ kunstverk. Du kan slå opp det meste du lurer på innen kunst, eller bli inspirert av vår museumsguide fra hele verden. Jevnlig vil vi legge ut nye kunsttips, utstillingstips og mesterverk fra kunsthistorien.

[Les motivkommentar] [Les kunstnerens kommentar]

Ob bgobm^k^k i B[l^gdo^e] f^] Óef _kZ

I o^``^g3 E^]^k _hk B[l^g k^m +))/ ;^gm^bg ;ZZk]lhg

SAMLEROBJEKT: Théo Tobiasse – Fra reklamemann til Marc Chagalls arvtager

Nr 7: 2006

A KT U E L L

KUNST

Nr 6: 2006

Visste du at medlemsprisene kun kommer frem når du er innlogget med ditt brukernavn og passord på www.kunstklubben.no?

1. For å få tilsendt brukernavn og passord skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt kundenummer og navn hos Kunstklubben.

2. I ruten øverst i høyre hjørne på www.kunstklubben.no skriver du inn ditt brukernavn i e-post feltet og passord i feltet under.

3. Klikk på Logg inn og du er inne på din side. Her kan du endre passord, oppdatere personlige opplysninger, kjøpe kunst i nettgalleriet eller fra dette og tidligere Aktuell Kunst, ramme inn bilder, lese om kunst og delta på kunst­auksjoner hos fineArt.no.

A KT U E L L

KUNST

Nr 5: 2006

KUNST

Bak kulissene – Sune Nordgren

Nr 4: 2006

Trenger ditt firma hjelp til billed­utsmykning og friske opp tomme vegger?

Vi er behjelpelige både med rådgiving, besøk/befaring og utvelgelse av en pakke tilpasset dine lokaler og budsjett.

A KT U E L L

KUNST

Nr 3: 2006

A KT U E L L

KUNST

Nr 2: 2006

Medlemsnytt

B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

SPOTlight VISSTE DU AT… …farger kan være dyrere enn gull? Dette gjelder ekte ultramarineblått pigment som utvinnes fra halvedelstenen lapis lazuli, og som finnes i gruver i Badakshan nordøst i Afghanistan. Den beste fargen fra dette pigmentet kalles Fra Angelico blå, oppkalt etter den berømte renessansekunstneren og dominikanermunken. 10 gram ekte ultramarine i Fra Angelico-kvalitet koster fra Kremer Farbmühle kroner 225.000,- per kilo. Et kilo gull koster til sammenligning kroner 148.000,-. Grunnen til at ekte ultramarine er så mye dyrere enn gull er at det finnes få drivverdige forekomster. Gruvene i Badakshan ligger i et krigersk område. I tillegg er det en svært tidkrevende prosess å rense halvedelstenen for å få ut det blå pigmentet. Man benytter enda fremgangsmåten Cennino Cennini skrev ned på 1400-tallet i boken Il Libro dell’Arte med å male opp steinen, blande den med voks, harpiks og olje til en ball og deretter trekke fargen ut med lut. En kjemisk reaksjon gjør at urenheter blir liggende igjen i ballen, mens det blå lazurite flyter ut i luften. (Kilde: Sirkel - teknisk kunstmagasin 2/2006) …purpur også er dyrere enn gull og laget av snegler? Purpurfarge fra Kremer Farbmühle har en kilopris på i overkant av 30 millioner kroner! Det er i alt 20 forskjellige snegler som kan produsere denne fargen, og for å lage ett gram farge kreves det 10.000 snegler. Ett kilo krever dermed 10.000.000 snegler, noe som forklarer den stive kiloprisen. Fargen beskrives som fargen av friskt blod, og fremstilles av et sekret fra hypobranchial-kjertelen til snegler fra tre av underfamiliene til sneglefamilien Muricidae. Denne kjertelen skiller ut et slim som renser gjellene hos sneglene, men slimet i seg selv er fargeløst. Verdens dyreste fargestoff dannes nemlig under påvirkning av lys og luft, og er et resultat av en kjemisk kompleks prosess der slimet forandrer seg fra gul til grønn og blå og til slutt purpur. Det var Herakles (200 e. kr.) som har fått æren av å oppdage purpur, eller rettere sagt hunden hans, som på en strandtur knasket i seg noen snegler og ble purpurfarget rundt munnen. Frem til 1859 fantes det faktisk ingen andre fargestoffer som ga purpurfarge, og den dyre fargen ble kun brukt til keiserens og kongens kappe. (Kilde: Sirkel - teknisk kunstmagasin 2/2006) …Munch- , Vigeland- og Stenersenmuseet i Oslo fortsetter sin prøveordning med gratis inngang i vinterhalvåret? Ordningen var i ferd med å bli stoppet da den ikke førte til høyere besøkstall, men etter protester blant politikere valgte man å gjennomføre ett prøveår til før en ny evaluering. I Sverige ønsker derimot den nye regjeringen ikke lenger å finansiere gratis museer, til tross for at prøveordningen fra 1. januar 2005 ga et økt besøkstall på over 200 prosent. Labour-regjeringen i England har på sin side besluttet å innføre gratis adgang til samtlige statlige finansierte museer, og kulturdepartementet har gjort en avtale med finansdepartementet om finansiering av inntektstap slik at befolkningen gratis skal få glede av felles kulturarv. (Kilde: Billedkunst 6/2006) …Astrup Fearnley museet flytter til nye lokaler på Tjuvholmen? Arkitekt Renzo Piano skal tegne det nye museet som vil stå klart senest i 2012, og vil bestå av to bygninger som skal huse henholdsvis museets faste samling og skiftende utstillinger. Internasjonalt anerkjente kunstnere som blant annet Andy Warhol, Damien Hirst, Jeff Koons, Charles Ray, Richard Prince, Matthew Barney, Bruce Nauman, Robert Gober og Cindy Sherman vil få sin permanente visningsplass midt i Oslo. Til sammen vil Astrup Fearnley museet få omtrent 4200 m² til rådighet. Det nye museet vil bli plassert i en skulpturpark som også skal tegnes av Renzo Piano.

1 0 M A S E – januar / februar Richard Prince: Canaries In The Coal Mine, Astrup Fearnley museet, Oslo, 20/01-29/04: Richard Prince (f. 1949) er en av vår tids mest betydningsfulle kunstnere.

Siden slutten av 1970-tallet har han benyttet motiver fra hverdagslivet, filmverden og reklameindustrien. På denne utstillingen møter publikum Princes maleriske arbeider gjennom seriene joke-paintings, nurse-paintings og check-paintings. Utstillingen vil også inneholde flere nye arbeider.

Nils Olav Bøe, Galleri Brandstrup, Oslo, 11/1-04/02: Nils Olav Bøe gikk i den såkalte eksperimentklassen på Statens Kunstakademi fra 1983-85, der grensene mellom de ulike kunstartene ble brutt ned. Fra 1996 kom fotoapparatet inn som et nytt verktøy i livet hans. Siden har han blitt kjent for sine miniatyrmodeller satt inn i ulike miljøer på et bord, et filmstudio i miniformat, der Bøe regisserer og belyser. Hans fotografier er alltid et spennende og humoristisk møte. Se også bilder av kunstneren i nettgalleriet www.kunstklubben.no Dag Alveng: I love this time of year, Blomqvist kunsthandel, Oslo, 13/01-04/02: Dag Alveng har akkurat kommet tilbake fra New York med en ny serie bilder der han vrir kamerat rundt 360 grader og knipser det samme motivet 4 ganger fra ulike vinkler. Fotoene inngår i hans livsprosjekt New York-serien. Kjærligheten førte Alveng til New York i 1986. Han begynte å knipse livet på gatene. Det gjør han enda. Alveng har stilt ut på Samtidsmuseet og Deborah Bell Gallery New York og er innkjøpt av The Metropolitan Museum of Art og The Museum of Modern Art i New York. Se også bilder av kunstneren i nettgalleriet www.kunstklubben.no Meret Oppenheim, Henie Onstad kunstsenter, Bærum, 18/01-02/04: Den tysksveitsiske kunstneren Meret Oppenheim (1913-1985) er en av de få kvinnelige modernistiske kunstnerne som har blitt stående i historien, og hennes legendariske pelskopp har blitt selveste symbolet på surrealismen. Kunstneren har imidlertid aldri hatt en separatutstilling i Norge. Henie Onstads hovedutstilling denne vinteren realiseres i samarbeid med Kunstmuseumet Bern i Sveits, og bare må sees.

Marius Martinussen og Willibald Storn, Galleri F-15, Moss, 20/01-08/04: Willibald Storn har rundet pensjonsalderen, men skaper enda kunst full av politisk satire og symboler. I sin ungdom på 60-tallet var han en skikkelig rebell å regne i norsk kunstmiljø. VG ønsket å landsforvise Storn etter hans utstilling Coca-Donald Samfunn, ikkje ta meg. Etter hans offentlige buksefall på Henie Onstad kunstsenter på 1970-tallet ble innvandreren fra Østerrike bøtelagt av politiet. Den unge Marius Martinussen har også fått sin oppmerksomhet i avisene etter at han malte kronprinsesse Mette-Marit på en 16 kvadratmeters flate i Berlin. Han har allerede blitt kalt Norges svar på Andy Warhol med sine ”ikon-portretter”. Nå er han i gang med hypermoderne nasjonalromantikk. Se også bilder av Willibald Storn i nettgalleriet www.kunstklubben.no Vibeke Tandberg: Aujourd´hui, maman est morte, Lillehammer kunstmuseum, 20/01-11/03: Vibeke Tandberg (f. 1967) er en av de yngre norske fotografene som i de senere årene har markert seg både hjemme og internasjonalt, blant annet med en stor markering i Berlin, samt utstilling på Astrup Fearnley museet i 2004. Mest kjent er Tandberg for sine manipulerte fotografier der hun framstår som kloninger av seg selv og leker med identitetsbegrepet: En androgyn Tandberg i farens altfor store klær; Tandberg ved kjøkkenbordet som spiser frokost med seg selv eller en høygravid Tandberg i undertøy, forvrengt til det smågroteske.

Jakob Weidemann (1923-2001): Malerier, Haugar Vestfold kunstmuseum, Tønsberg, 20/01-20/05: Jakob Weidemann debuterte med stor suksess i 1941, og var allerede da ansett for å være et av de største talentene blant norske malere. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 1940- og 50-tallet, slo Weidemann endelig rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde. Han var tro til sitt uttrykk hele livet, og forlot aldri det nonfigurative.

Carl Nesjar, Porsgrunn kunstforening, 06/01-31/01: Carl Nesjar (f. 1920) er en av Norges eldste nålevende og mest kjente kunstnere, som har hatt et enormt repertoar innen maleri, grafikk, skulptur og helårs fontener. Nesjar slo seg sammen med Weidemann, Gunnar S. Gundersen og Inger Sitter og dannet gruppen Terninger. Han er også kjent for sitt 17 år lange samarbeid med Pablo Picasso. Denne utstillingen vil vise maleri, gouache og litografi.

Gabrielle Kielland, Kunstgalleriet, Stavanger, 25/01-28/02: Gabrielle Kielland er en svært populær grafiker med sine fargesterke motiver fra norsk natur.

Enkelte ganger legger hun inn mytologiske figurer og bevingete vesener. Hun regnes i dag som en av våre viktigste og mest særpregede ekspresjonister. Se også bilder av kunstneren i nettgalleriet www.kunstklubben.no Knut Rumohr, Bergen kunstmuseum, 11/01-03/06: Knut Rumohr (1916-2002) regnes som en av Norges mest betydelige grafikere. Utstillingen i Bergen kunstmuseum viser et representativt utvalg av hans omfattende produksjon i de grafiske teknikkene tresnitt og xylografi, fra slutten av 1930-årene og til begynnelsen av 70-årene, i et ekspressivt, fargerikt uttrykk som gir energi til kropp og sjel.