Aktuell Kunst 03/2007

A KT U E L L

løssalg kr 66,-

N R 3 2 0 07 5 4 Å RGA N G

Markus Brendmoe – vil få firkanten i tale Kunstklubben inviterer til kunstnerkveld med månedens kunstner: Terje Risberg Unike, håndkolorerte litografier fra Elisabeth Werp For første gang i Kunstklubben: Jonas Daatland Ekstra bilag: Aktuelle vårkunsttilbud – varm og humoristisk grafikk Vervekonkurranse: Vær med i trekningen om gavekort på Ekebergrestauranten!

Leder

Innhold

Kjære medlem Magasinet du nå holder i hånden er den mest omfangsrike utgaven av Aktuell Kunst vi hittil har utgitt. Med 36 sider, spekket med presentasjoner av 7 svært dyktige kunstnere og 25 ulike kunstverk er vi er svært fornøyd med å kunne presentere et utvidet kvalitetsmagasin til våre medlemmer.

Gjennom billedarbeidet forsøker jeg å få landskapet til å røpe seg, sa Terje Risberg da vår journalist tok turen til idylliske Nesodden. Månedens hovedkunstner Terje Risberg har trykket 4 motiver kun for kunstklubbens medlemmer.

Den krevende trykkeprosessen som må til for å gi Risbergs bilder sitt unike, stofflige utrykk av ro og stillhet, gjør at det kun er 25 bilder av hvert motiv. Ønsker du å høre mer om denne prosessen og om hvordan bildene ble skapt, vil Terje Risberg komme til oss i Maridalsveien for å fortelle om sin kunst den 26. april. Invitasjonen til denne kvelden finner du på medlemssidene.

Det er fristende å pynte seg med vakre smykker som får funkle i vårsola nå når sjal og skjerf pakkes ned for vinteren. Karine Munch startet med sin smykkekunst i Paris, og fortsatte i Oslo og i Stryn. Hennes nydelige og originale smykker er laget spesielt til kunstklubbens medlemmer.

BKH er en forkortelse man ofte ser i gallerier rundt om i Norge, men hva står BKH egentlig for? Hvorfor betaler vi 3% i tillegg til prisen når vi kjøper kunst i Norge, og hvorfor er denne satsen nå økt til 5%? Lurer du på disse tingene, er du ikke den eneste. Aktuell Kunst presenterer i dette nummeret derfor en artikkel som er ment å svare på noen spørsmål og også forklare hvorfor kunstavgiften kommer norske kunstnere til gode.

En torsdag etter stengetid tok redaksjonen turen til Galleri Brandstrup i Oslo for å se utstillingen til Markus Brendmoe. Bildene til Markus Brendmoe kan ved første øyekast fremstå som abstrakte, men ved å bruke litt tid forteller titlene at de har et konkret innhold. Vi fikk møte en kraftfull kunstner som imponerte oss alle og tok umiddelbart affære. Resultatet er et tilbud til våre medlemmer om 4 flotte litografier og et intervju skrevet av kunstjournalist Signy Norendal.

I tillegg feirer vi våren med et ekstra vårbilag hvor du kan finne fine gaver til dåpsbarn, konfirmanter, brudepar eller en du er glad i. Vi håper at du vil nyte magasinet like mye som vi har hatt glede av å lage dette til deg.

Kunsttilbud 6-7

Terje Risberg – 4 dyptrykk

9-10

Karine Munch – 4 håndlagde smykkesett

14-15 Markus Brendmoe – 4 litografier 21-22 Gro Fraas – 3 litografier 24-25 Jonas Daatland – 2 litografier 28-29 Elisabeth Werp – 2 litografier 31

Nikolai Berg – 6 litografier

Reportasjer 3

Månedens kunstner: Terje Risberg – Balansekunstneren

8

Kunsthåndverk: Karine Munch – Perler, pasjon og Paris

11

Unik sjanse: Markus Brendmoe – Vil få firkanten i tale

16

Kunst i næringslivet: Ekebergrestauranten – Nytelse for gane og øye

19

Månedens kolorist: Gro Fraas – Skaper farger gjennom svart og hvitt

23

Ung kunst: Jonas Daatland – Vakre farger, groteske kadaver

26

Tur i atelieret: Elisabeth Werp – Ensomme rom i et rosa hus

AKTUELL KUNST 3:2007 54. årgang

30

Opplag: 15.000 Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner Abonnementet løper til det sies opp skriftlig

På staffeliet: Nikolai Berg – Med respekt for koloritten

32

Kunstavgiften: BKH – Avgift med mening

Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

Web: www.kunstklubben.no Layout / trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag Ivarsøy / Mona Gundersen Forsidebilde: Therese Borge / Jan Ung Telefon: 22 99 54 00 Telefax: 22 99 54 20 Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen heidi@fineart.no Faglig redaktør / tekst: Ingunn Liabø Fauske Ingunn@fineart.no Kunst / kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir elsa@fineart.no Grafisk ansvarlig: Anne Krog anne@fineart.no

Faste spalter

Galleriets åpningstider: (Maridalsveien 33 P) Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 Fredag 9-16 Lørdag og søndag stengt – benytt vårt nettgalleri

34

Medlemsfordeler

35

Medlemsaktiviteter 10 MÅ SE

Siste side: Hva skjer i Kunstklubben i mai?

2 www. k unst k l ubben. no

Månedens kunstner

Terje Risberg – Balansekunstneren Tekst og foto Ingunn Liabø Fauske

I et lite, delvis gult hus på Nesodden, med en unik utsikt over Oslofjorden og en himmelhuske i hagen, har Terje Risberg funnet sitt drømmested. Men ikke uten en viss innsats.

– Før meg hadde to hundre stykker prøvd å få kjøpt stedet. Den to hundre og første klarte det, det var meg, smiler Terje Risberg, tydelig fornøyd.

Han mener han sjarmerte tomteeierne til å selge til ham. Og kanskje har han rett. En eller annen overtalelseskunst må han i alle fall være i besittelse av ettersom tillatelse fra en motvillig Nesodden kommune til å bygge på et atelier på huset også har gått i orden. Behovet for dette er tydelig, da halve stua i det gule huset i dag tjener som trykkeri, mens halve andre etasje er innredet til kontor. Inngangspartiet er et tilbygg i glass som gir en stemningsfull observasjonsplass for alt som rører seg på fjorden.

– Det er fantastisk spennende det som skjer med lyset og fargene over fjorden, særlig om vinteren.

Oslofjorden ligger grå i det lunkne januarregnet mens Terje Risberg tar oss med rundt huset for å se panoramautsikten fra hagen. Mange av bildene hans er inspirert av nettopp landskapet rundt Nesodden,

– Det visuelle språket har sin grammatikk, sine begreper, sitt vokabular og sin setningsmelodi – alle elementene som det talte språket har, men ingen ord. Akkurat som en dikter velger sine spesifikke, velvalgte ord for å beskrive og illustrere, ønsker jeg å finne fram til en renskåret og presis beskrivelse i bildene mine gjennom det visuelle språket. Men når bildet er ferdig skal det se så enkelt ut at ingen kan ane hvor mye arbeid som ligger bak.

hvor han også bodde i deler av oppveksten.

– Jeg føler meg i grunnen som en Nesoddgutt.

Sta og ærlig Terje Risberg (57) gikk ut av Statens Kunstakademi i 1980. Siden det har bildene hans blitt presentert på en rekke utstillinger i inn- og utland, og han er kjøpt inn av blant annet Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst/Riksgalleriet, Norsk kulturråd og Museet for Internasjonal Samtidsgrafikk. Terje Risberg sier selv at han kjenner seg privilegert som får lov til å jobbe som kunstner.

– Jeg tror jeg har hatt en lengsel i meg etter å få jobbe med nettopp det jeg gjør hele veien, og denne lengselen har på mange måter gjort meg sta.

Sta nok til ikke å gi opp på veien, selv om det har vært nære på flere ganger. På akademiet var jeg for eksempel nær ved å bare slutte. I dag ser jeg at bildene i seg selv har hatt stor betydning for hvordan jeg har utviklet meg. De har tatt meg i hånda og gjort meg til den jeg er i dag fordi de krever en oppriktighet, sier Risberg, og serverer nylaget cappuccino i glassbygget mens regn og vind suser rundt vinduene.

Han setter seg og ser ut vinduet, har ingen hast.

3 www. k unst k l ubben. no

– Når jeg begynner å jobbe med et bilde går jeg først til notatene og ideene jeg har samlet for å se om jeg finner noe som gir resonans, noe som treffer meg. Så begynner jeg å lete og nøste for å finne ut hva det er for noe, hva det er jeg vil ha fram i bildet, og dette er det fineste jeg gjør. Å ta bort, legge til, klargjøre, viske ut konturer. Puslespillet viser meg etter hvert om jeg klarer å finne hva det var som traff og uttrykke det i bildet. Noen ganger går det veldig raskt, andre ganger går det ikke.

Balansekunstner Risberg står ved arbeidsbenken og peker og forklarer på noen av sine siste bilder. Han snur dem opp ned og ber oss fortelle hva vi ser. Sakte trer et dalføre i vårløsning fram der det like før var et snøflekket fjell, et landskap blir en snøstorm.

– Jeg jobber mye slik når jeg skal få elementene i bildet til å kommunisere med hverandre. Det formale må stemme, men det er ikke alltid så lett å se hvordan jeg skal få det til. Da hjelper det ofte å ta bort fortellingen, det litterære i bildet for å få til balansen.

Balanse er viktig for Terje Risberg. Og ærlighet.

For ham er sammenhengen mellom de to viktig for at kunsten skal leve.

– For å klare å skille de gode bildene fra de som ikke fungerer, må jeg være dønn ærlig. Hvis noe er i ubalanse, registrerer øyet det med én gang. Det som ikke stemmer, hopper ut på et vis. Jeg er veldig opptatt av å sjekke om jeg har klart å løse det formale, fått til balansen, samtidig som bildet har et hjerte.

Han stopper opp og myser, mens røyken fra røkelses­konene på bordet i glassbygget snor seg opp mot taket og sprer en behagelig duft i rommet.

– Det har faktisk vært som en slags terapi for meg. Kunsten krever at du ikke lyver for deg selv.

Ser du på bildet og sier til deg selv at «jo da, det er sikkert bra dette her» selv om du innerst inne tviler, så slår bildet deg i øynene dagen etter, og du skjønner at det ikke nytter. Da hjelper det ikke hvor lenge du har jobbet med verket, det er bare ikke bra nok.

Vær snill med deg selv, men aldri uærlig!, sier Terje Risberg, og byr på ferskt brød med gulost i glasstilbygget, mens skylaget begynner å lette over fjorden.

Selvportretter Risbergs bilder er preget av ro. Stillhet og en slags tyngde hviler over landskapene han skaper, med rene linjeføringer og et stort fokus på lys. Kameraet fungerer som Terje Risbergs skisseblokk, og i mai 2006 tok han det med seg på Hurtigruta i fart fra Bergen til Tromsø. Det satte spor og har resultert i en rekke bilder og skisser. Små hus mot stor natur i form av fjell og hav preger bildene som Risberg viser oss, noen under arbeid, noen nesten ferdige.

– Hus er noe jeg har jobbet med mange ganger tidligere og som jeg har kommet tilbake til, forteller Risberg.

– Du vet, når et menneske har en drøm om hus, ser man det ofte som et bilde på personen og hvordan vedkommende selv har det. Mennesketomme rom er et tegn på ensomhet, overfylte rom betyr at man kanskje har for mange å forholde seg til i livet.

Husene i Risbergs bilder er preget av ensomhet og stillhet, men forteller likevel en historie. Om mennesker, om liv, om vilje og evne til overlevelse i ulike omgivelser.

– Mange av husbildene er selvportretter. Terje Risberg ser ut av vinduet i glasstilbygget, hvor regnet og vinden sloss om oppmerksomheten.

– Jeg jobber mye med ensomhet, noe som har med min egen historie å gjøre. «- How can they live there?» utbrøt noen i en gruppe turister jeg sto ved siden av en dag på Hurtigruta. Et gammelt og skjevt lite hus var bygget på en tynn strandstripe, med en løe og en karrig jordlapp oppi lia. Like bak huset reiste fjellet seg, tungt og massivt. Og de har et poeng; det var et strev å overleve her. Nettopp det synes jeg er spennende. Det at huset og stedet det er bygget på står i forhold til hverandre, og at huset står der som et lite pip av kultur i den store naturen.

Elektroniske malerier Mens sola vinner mer og mer terreng til skyene utenfor, viser Risberg vei opp i andre etasje hvor veien fra skisseblokka går videre.

– Selve den formale komponeringen skjer på data.

Jeg bruker fotoene som et utgangspunkt, men setter ofte sammen elementer fra ulike bilder. Så flytter jeg rundt på elementene for å finne balansen, trekker fra og legger til og skaper det jeg kaller et elektronisk maleri. Fargene er ikke så viktige på dette tids­punktet,

4 www. k unst k l ubben. no

de kommer først senere. Det som er viktig nå er å fjerne seg fra fotografiets insisterende uttrykk. Foto er forferdelig overtalende, og hvis du ikke er oppmerksom på det, ender du opp på viddene. Det har tatt meg lang tid å lære å trekke ut av bildene det som fanget meg først, det som gjorde at jeg stoppet opp og tenkte at, jo, her er det et eller annet.

Risberg er opptatt av at det håndverksmessige og det tekniske er viktig del av arbeidet og av det ferdige kunstverket. I kontrast til databehandlingen står siste del av prosessen, hvor en gammel trykkpresse fester det ferdige kunstverket til papiret. For å få til dette printes motivet fra dataskjermen over på tre ulike transparenter etter at bildet har blitt fargeseparert til tre ulike lag. Risberg viser og forklarer hvordan transparentene festes til en akrylplate påført en film av et svært lysømfintlig materiale. Når platen utsettes for UV-stråling, skjermer de printede områdene på transparentene visse områder for herding, og ved hjelp av såpevann kan disse feltene etses bort og gi fordypninger som fanger opp farge.

Unike trykk – Se her ser du etsningen, Risberg holder akrylplata opp i lyset.

– Dette gjør jeg så med alle de tre transparentene, og får til slutt tre trykkplater som inngår i trykkeprosessen. Hver av platene påføres farge som ved hjelp av pressens trykk, på flere tonn, overføres til det fuktede papiret hvor bildet trer fram, slik. Risberg holder opp et bilde.

– Til slutt får jeg et prøvetrykk jeg kan jobbe videre med. Enkelte flater har kanskje blitt for lyse eller for mørke, eller en detalj er for diffus og uklar.

Månedens kunstner Da begynner jeg å jobbe med verktøy som polerjern, koldnål og sandpapir på trykkplatene for å få fram det uttrykket jeg ønsker. Noen ganger bruker jeg faktisk et tatoveringsverktøy for å få fram den rette strukturen, sier Risberg og risser illustrerende i en plate med en rekke små tatoveringsnåler.

Med feiende, raske håndbevegelser viser han hvordan han jevner ut og fjerner fargen fra trykkplatene, noe som må gjøres på nytt på hver plate før hvert trykk. Resultatet er at alle bildene får sin unike farge og ingen blir helt like.

– For hvert trykk må alle tre platene farges inn og trykkes på papiret. Dette er en krevende jobb og gjør at jeg ikke trykker flere enn 30 trykk av hvert bilde, forklarer Risberg.

Menneskelig håndlag i samarbeid med det maskinelle fascinerer ham.

– Det taktile og håndverksmessige er også en del av beskjeden i bildet. Det er et spor av et menneske, av meg, i bildet, selv om jeg bruker mye maskiner.

Komplekst og enkelt Akkurat nå jobber Terje Risberg mot neste utstilling som åpner i København 23. februar. Han har tidligere stilt ut bildene sine både i Korea og på Island, og er svært positiv til å dra utenlands som norsk kunstner. Han er derimot litt oppgitt over den generelle holdningen blant sine kolleger til å dra ut og vise seg fram.

– Det er synd at det er så mye dårlig selvtillitt blant norske kunstnere. De må tørre å stole på at det i utlandet faktisk er interesse for norsk kunst, for det er det! Det gjelder å ikke tro at man må

etterligne det som finnes der ute for å lykkes, men heller fokusere på det unike, det som skiller seg ut nettopp fordi man er fra Norge. Risberg trekker engasjert paralleller til norske jazzmusikere som han mener har vært mye flinkere til å markedsføre seg i land som for eksempel England.

– Men uansett er det viktigste å få kunsten til å kommunisere, sier han, mens den lave januarsola bader glassbygget og det gule huset i blekgyllent lys etter å ha fortrengt de siste skyene. Og han snakker om kommunikasjon uten

de høye ropene og mange ordene, men med de lavmelte, og konsise komprimerte budskapene, som i et dikt.

– Et fullendt dikt er fullkomment i sin tilsynelatende enkelhet, og ingen aner hvor mye strev som ligger bak for å få alt på plass. Trekke fra og legge til, forenkle. Det er det jeg jobber med. Jeg vil at bildene mine skal kunne oppfattes som noe veldig, veldig enkelt, men bak er det likevel mange bunner.

Bak det enkle er det noe komplekst, i klarheten skjuler det seg en mystikk.

Terje Risberg (f.1949) Utdanning: Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), Oslo, 197175, Statens Kunstakademi (SKA), Oslo, (Ludvig Eikaas, Arne Malmedal), 1975- 80. Separatutstillinger (utvalg): Galleri Norske Grafikere, Oslo 1985, Europaische Akademie, Berlin 1995, Galleri F15, Moss 1995, Statens Galleri, Oslo Kunstforening 1998, Hafnarborg, Island, 1998, Galleri ORO 1999, Ål Kulturhus 2000, Galleri Svalbard 2001, Gallleri Norske Grafikere 2002, Space Group Art Gallery, Seoul 2003, MOA Art Gallery / The Social, Seoul 2004, Grafikens Hus, Sverige 2004, Galleri Futura, Stockholm 2004, Kunstverket Galleri, Oslo 2005, Bie & Vadstrup, København 2007. Kollektivutstillinger (utvalg): Høstutstillingen 1980,87,89,92,97, Premio Biella, Biella, Italia 1993, Gallerie Jenoptik, Jena, Tyskland, 1995, Kunstzentrum Leonardo, Hamburg 1998, Davidson Galleries, Seattle 1998, G 9, Oslo, 1999, Hanoi Internasjonale Kultursenter 2001, Wonju Print Exhibition, Korea 2003, Arabia Centre, Helsinki 2004, Norsk Form, Oslo 2005, Paper Museum, Norsk, Skog Korea 2005, Moss by- og industrimuseum 2006.

Innkjøpt av: Nasjonalgalleriet, Oslo, Riksgalleriet/ Nasjonalmuseet for kunst, Oslo, Norsk Kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Det Norske Storting, Det Kongelige Slott, Oslo, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Museet for Internasjonal Samtidsgrafikk, Fredrikstad, Utenriksdepartementet, Hafnarborg, Island, Europaische Akademie Berlin, EFTA Domstolen, Luxembourg, Kunst på Arbeidsplassen, Telenor Corporate University, Oslo Polarmiljøsenteret, Tromsø, Space Group, Seoul, Korea, Grafikens Hus, Sverige. Øvrig virksomhet: Medlem i Norske Billedkunstnere, medlem i Norske Grafikere, medlem i Grafiska Sällskapet, styremedlem i Foreningen Norske Grafikere 1989-91, personalforum, gjestelærer og foredragsholder ved Kunstakademiet i Reykjavik 1999, foredrag ved universiteter i Seoul og Pusan, Korea 2003- 2004, foredrag University of Art and Design, Helsinki 2004, gjestelærer Høyskolen i Oslo, 2005.

5 www. k unst k l ubben. no

M E D L E M S T I L B U D Te r j e R i s b e r g

– Intense stemningsbilder som gjengir naturens storhet og stillhet, fra en av våre fremste grafikere.

Benytt deg av denne unike sjansen – bildene er bare tilgjengelig gjennom Kunstklubben og er kun trykket i 25 eksemplarer

tittel: KYSTBILDE VII teknikk: DYPTRYKK opplag: 25 EKS motivformat: 59 x 40 CM rammeformat: 78 x 61 CM galleripris inkl. ramme: kr. 5.475,medlemspris inkl. ramme kr. 4.508,-

tittel: KYSTBILDE VIII teknikk: DYPTRYKK opplag: 25 EKS motivformat: 59 x 40 CM rammeformat: 78 x 61 CM galleripris inkl. ramme: kr. 5.475,medlemspris inkl. ramme kr. 4.508,6 www. k unst k l ubben. no

tittel: KYSTBILDE V teknikk: DYPTRYKK opplag: 25 EKS motivformat: 59 x 40 CM rammeformat: 78 x 61 CM galleripris inkl. ramme: kr. 5.475,medlemspris inkl. ramme kr. 4.508,-

Hvert trykk varierer noe i lys og farge fra eksemplar til eksemplar. Dette skyldes trykke­teknikken hvor kunstneren legger på farge og slår den av for hånd etterpå, noe som gjør hvert eksemplar unikt med et spor av kunstnerens håndverk.

Varm, sølvblank trelist med svak avrundete kanter, 2 cm høy og 2 cm bred, B52.

tittel: KYSTBILDE VI teknikk: DYPTRYKK opplag: 25 EKS motivformat: 59 x 40 CM rammeformat: 78 x 61 CM galleripris inkl. ramme: kr. 5.475,medlemspris inkl. ramme kr. 4.508,7 www. k unst k l ubben. no

Kunsthåndverk

Karine Munch – perler, pasjon og Paris – Da jeg bodde i Paris hadde jeg en kjæreste som faktisk var sjalu på perlene mine.

Sølv, glass, metall - og perler. Ferskvannsperler, glassperler, plastperler, treperler. Smykkene til Karine Munch er små kunstverk, hvert helt unikt med sitt eget navn, laget med ekte lidenskap.

Tekst / Foto Ingunn Liabø Fauske

Karine Munchs smykker er som små skulpturer, alle med sin egen verden. I form og farger kan man spore inspirasjon fra andre kunstarter, fra arkitektur eller fra et landskap. De fører også tankene til elementer fra Kadinskys malerier. Stadig nye former og materialer er med på å skape nye kombinasjoner hvor aldri to smykker blir like.(…)

Hennes smykker er således unike og alle kan finne et smykke de føler er laget spesielt til dem.

(Marie Térèse Cappello)

Vi sitter på en livlig og passe trang lunsjkafé i Oslo.

Karine Munch forteller om perler i Paris og om tilfeldighetene som førte til hennes første smykkesalg.

– Jeg har alltid holdt på å lage smykker, men det var da jeg bodde i Paris og studerte fransk som 19åring at jeg begynte på alvor, og fikk solgt de første.

Gamle gardinringer ble surret med tråd og ble til øredobber. Jeg brukte gamle ting jeg fant på loppemarked rundt omkring, pluss at jeg fant en perlebutikk jeg forelsket meg helt i. Så laget jeg en hjemmelaget koffert av to skuffer. Den malte jeg knallrød, skrev Karine Munch på lokket og bar smykkene i den rundt i Paris for å vise dem fram. Jeg fant en ganske stor butikk like ved Pompidou-senteret hvor jeg tror jeg mest av alt ville teste mine egne grenser og overkomme redselen for å skulle vise fram meg selv og arbeidet mitt. Så jeg tok mot til meg, gikk inn og spurte om de var interessert. Den sære franske damen bak disken så på meg, og så sa hun at hun måtte ha tre ganger så mange. Hun ville ha smykkene mine! Jeg holdt på å dåne.

Karine Munch ler. Da damen bak disken skulle vite navnet hennes, måtte imidlertid Karine fram med passet før hun ble trodd i å presentere seg som Munch, og at navnet faktisk stammet fra samme slekt som hennes svært berømte og perifere slektning, Edvard.

– Da hun skjønte at jeg snakket sant, telte det vel sikkert ikke negativt. En uke senere snek jeg meg forbi butikken, og da hadde de malt navnet mitt på det store utstillingsvinduet sammen med de andre kunstnerne de hadde arbeider av, og jeg var så stolt vet du. Det var der det begynte, da var det smykkekunstner jeg skulle bli.

Perlepasjonist Men Karine hadde også andre veier hun måtte utforske. Opprinnelig er hun utdannet skuespiller og har blant annet jobbet ved Svenska Riksteatern i Sverige. Også teaterutdanningen tok hun i Paris.

Da hun fant seg selv på scenen i Peer Gynt på Nationalteateret i 1997 måtte hun imidlertid ta et lite oppgjør med seg selv.

– Jeg tenkte at jeg kan jo ikke toppe dette her, kan jeg vel? Så jeg slutta.

Karine ler igjen.

– Men det var flere grunner til at jeg sluttet. Jeg er nok litt for filosofisk anlagt til å stå på scenen, jeg tenker for mye hele tiden til å slippe meg nok løs.

Dessuten fant jeg ut at jeg egentlig likte mye bedre å regissere enn å stå på scenen, å stå bak et kamera enn foran. Så i 1999 laget jeg filmen «Fiin aargang» hvor jeg intervjuet 12 mennesker på over hundre år, som ved overgangen til år 2000 hadde levd i tre 8 www. k unst k l ubben. no

ulike århundrer. Det var kjempemorsomt.Teatret er så forgjengelig. Når en forestiling er over er den borte for alltid, mens filmen er litt mer bestandig.

Men også film er ganske flyktig og til tider ganske kaotisk å jobbe med. Det er derfor jeg liker så godt å kunne jobbe parallelt med smykkene, forklarer hun. - Perlene er dessuten så omgjengelige, de holder kjeft og diskuterer ikke alt mulig!

Perler er en stor lidenskap for Karine Munch, og da hun fant dem fram igjen i fjor etter nesten fem års atskillelse, var det et lykkelig gjensyn.

– Det var så deilig å ta dem fram igjen. Jeg har hundre tusen perler jeg har kjøpt over hele verden; i Paris, London, Afrika og Kina. I dag kan man jo kjøpe alt gjennom Internett, men det er noe eget med å kjøpe alt selv. Plukke på dem, ta på dem og etterpå huske hvor de kommer fra.

Alle unike For et halvt år siden døde Karines far, Ebbe Munch, som også var smykkekunstner. Å lage smykker igjen blir derfor nytt på flere måter for Karine.

– Jeg arvet utstyret etter faren min når jeg startet opp igjen, og det er klart det er litt spesielt. Vi laget smykker sammen og hadde flere større utstillinger i samarbeid med glasskunstneren Camilla Prytz.

Tre barn under skolealder er noe av grunnen til at perlene har fått ligge i ro en stund, men nå vil Karine kombinere barn, smykkekunst og manusarbeide.

– Jeg liker å veksle mellom det abstrakte i det å skrive en historie og det konkrete i å lage smykker.

Dessuten henter jeg inspirasjon fra helt forskjellige ting når jeg lager film og når jeg lager smykker. En dialog på bussen, tv-debatter og mennesker er det som inspirerer meg i skrivingen, men når jeg lager smykker ser jeg på former og farger. Matretter, den lampa i vinduet der, fjellene og snøen i Stryn, alt blir analysert. Hva er det? Hvordan passer det sammen?

Jeg merker at jeg blir mye mer oppmerksom på sånt når jeg nå holder på med smykker igjen. Alle smykkene mine får navn, og ingen blir helt like, heller ikke de som presenteres i Aktuell Kunst. Det er alltid en liten forskjell.

Sammen med mannen, kunstneren Jøran Flo, har Karine Munch et hus i Stryn. Her har paret bodd i lengre perioder etter hvert som barna har kommet til. Jøran har også atelier her, og Karine har planer om å innrede et hjørne til smykkeverksted.

– Det er litt ensomt å leve av å skrive og lage smykker, perlene og datamaskinen prater jo ikke.

Men så kommer de små kickene innimellom, de som gjør at det er verdt det. Livet blir mye her og nå, men det er slikt jeg har valgt å leve.

tittel: HIMMEL teknikk: KUNSTHÅNDVERK: SØLVSMYKKE materiell: LAPISLAZULI / FERSKVANNSPERLER / GOLDSTONE galleripris inkl. eske: kr. 2.800,-

tittel: ISDRONNING teknikk: KUNSTHÅNDVERK: SØLVSMYKKE materiell: FERSKVANNSPERLER / AMETYST galleripris inkl. eske: kr. 2.800,-

medlemspris inkl. eske: kr. 2.240,-

medlemspris inkl. eske: kr. 2.240,-

9 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Karine Munch

– Håndlagde smykker i spennende design og vårlige farger laget spesielt for Kunstklubbens medlemmer.

MEDLEMSTILBUD Karine Munch tittel: ANITRA teknikk: KUNSTHÅNDVERK: SØLVSMYKKE materiell: FERSKVANNSPERLER / GRANAT / HEMATITT galleripris inkl. eske: kr. 2.800,-

tittel: MULTER teknikk: KUNSTHÅNDVERK: SØLVSMYKKE materiell: FERSKVANNSPERLER / AVENTURIN / OKSIDERT SØLV galleripris inkl. eske: kr. 2.800,-

medlemspris inkl. eske kr. 2.240,-

medlemspris inkl. eske: kr. 2.240,-

Alle smykkesettene leveres i en lekker gaveeske i sort.

10 www. k unst k l ubben. no

Unik sjanse

Markus Brendmoe – vil få firkanten i tale – Når bilde og betrakter møtes vil nye sider oppstå hos begge.

Det beste eksemplet på dette er min mor – hun leser seg selv inn i absolutt alle maleriene mine.

11 www. k unst k l ubben. no

Unik sjanse

Boken «Markus Brendmoe Malerier etc.» viser arbeider fra 1986 frem til i dag. I tillegg kommer utdrag fra kritikker og intervjuer, og det gis en fyldig dokumentasjon av installasjoner.

Boken er på 256 sider.

Prisen for boken er kr 398,-. Som Kunstklubbmedlem får du boken til kr 200,- ved kjøp av et av Brendmoes bilder i tillegg til at du får 20% rabatt på grafikken.

Tekst Signy Norendal / Foto Jan Ung

Markus Brendmoe er bevisst på at tolkingen av maleriene hans ligger hos hver enkelt. Når han «slipper løs» bildet på en utstilling, gir han samtidig fra seg kontrollen over det.

– Jeg kan ikke si noe om hvordan bildet skal møtes eller oppleves. Premissene for om bildene er lesbare eller ikke, ligger hos mottakeren. Mitt mål er å få den hvite firkanten i tale.

Brendmoe er en upretensiøs, avslappet og vennlig fyr som nekter å la seg kategorisere, både som menneske og kunstner. Men han er meddelsom, og forteller gjerne både om kunsten sin og seg selv.

Vi møtes på Galleri Brandstrup på Madserud gård, en vakker, gammel herregård som ligger rett bak Frognerparken. I mars har Galleri Brandstrup sin tredje utstilling med Oslo-gutten Markus Brendmoe.

Samtidig lanseres en bok om Brendmoes kunstnerskap siden 1986. - Boka er resultat av et ønske om å prøve å samle mange løse tråder gjennom 25 års aktivitet, forteller kunstneren.

Utstillingen viser en rekke malerier, samt de 4 litografiene som presenteres i dette bladet. Med elementer fra portrettsjangeren har Brendmoe laget kraftfulle og til tider aggressive bilder som preges av sterke farger. Samtidig er bildene ofte enkle, noen ganger med bare én farge. Disse nesten abstrakte verkene følges overraskende opp av veldig konkrete titler, noe som er ett av flere motsetningsforhold vi oppdager i Brendmoes bilder.

Hår og hoder – Det er påfallende mange bilder med hår her?

– Ja, det er det. Og hoder. Alle bildene på denne utstillinga har hoder.

– Hvorfor?

– Utgangspunktet for bildene mine er veldig ofte et fotografi. For hår-serien er utgangspunktet et motebladfoto. Da jeg så fotografiet, som er i svart-hvitt, tenkte jeg at det håret er nødt til å være grønt i virkeligheten. Så jeg malte en variant over fotografiet, men med grønn hårmanke. Etterpå utviklet jeg motivet i forskjellige variasjoner. Noen med andre farger, noen er nesten abstrakte, men alle har utgangspunkt i samme grunnform.

– Du jobber ofte på denne måten?

– Ja, et annet eksempel er Infanta-serien. Den er 12 www. k unst k l ubben. no

basert på et 1600-tallsportrett av den hollandske maleren Johannes Verspronck. Bildet viser en liten pike i datidens utrolige, overdådige klær, og med barnets sårbarhet i blikket. Øynene var det første jeg så, så jeg lagde et bilde med fokus på disse.

Senere begynte jeg å konsentrere meg om kjolen, stoffligheten i tekstilene, lyset og komposisjonen, men alltid med portrettets grunnform som utgangspunkt. Jeg er opptatt av å fortsette en samtale med et motiv gjennom å finne nye innfallsvinkler til det, og omsette det til nye sammenhenger.

Mor i september Selv om bildene til Markus Brendmoe umiddelbart kan fremstå som abstrakte, forteller titlene at de har et konkret innhold. To av de største maleriene på utstilling, begge på 200 x 170 cm, ser helt forskjellige ut men har nesten identiske titler: Mor, to dager i september 1970 - dag 1, og Mor, to dager i september 1970 - dag 2.

– Hva ønsker du å fortelle med disse titlene?

– Titlene er en påstand om at maleriene representerer samme motiv, tross forskjellene. Med dette vil jeg si noe om hvordan en person kan framstå nærmest ugjenkjennelig fra en dag til en annen på grunn av sitt humør, sine følelser, ja rett og slett sin psykologiske tilstand.

Mor…Dag 2 er sterkt oransje på hvitt lerret.

Brendmoe viser meg hvordan han har jobbet med maleriet ved å dele inn hovedfeltene på forhånd med kullstift.

– Det gjør jeg ofte, sier han. - Maleriet blir så stort at en trenger et slags kart å orientere seg ut fra mens man jobber. I dette maleriet er kartet synlig.

– Du prøver ikke å skjule denne skissen?

– Nei – hvorfor skulle jeg det? Skissen og malingen bekrefter hverandre, i målet om å få den hvite firkanten i tale.

Vi beveger oss fra det helt store til det litt mindre. De fire litografiene er nok i et hendigere format for de fleste stuer.

– Du maler jo mest. Hvordan liker du å trykke i forhold til å male?

– Litografi er ganske tett knyttet til maleriet, så det liker jeg godt. Spesielt for trykking er jo at det er veldig spennende å se resultatet. Dessuten er

prosessen mer et teamarbeid enn ved maling, noe jeg har veldig sansen for.

Det er ikke bare hoder og hår som går igjen i bildene til Brendmoe. Jeg blir nysgjerrig på et annet element som er med i nesten alle bildene: – Hva er det med disse ovale flekkene?

– Jo, de flekkene har faktisk vært med helt siden 1990. Både de og hodene har vært med lenge.

Kunstneren tar seg i det: - … og jeg som snakker om fornyelse hele tiden. Kanskje det er på tide å revurdere flekkene. Men de har liksom blitt en del av grunnstammen i språket mitt, reflekterer Brendmoe.

Bildet som språk Kunstneren snakker mye om fornyelse. Men mest av alt snakker han om språk, språklige virkemidler, malerisk vokabular, det å omforme motiver, ha samtaler med motiver…

– Du har holdt på i over 20 år, er du blitt en bedre kunstner med tiden?

– Jeg liker jo å tro at jeg i hvert fall ikke blir noe dårligere, ler Brendmoe.

– Målet mitt er hele tiden å forenkle og effektivisere språket, finne presisjon og definere bedre.

Erfaring og trygghet på virkemidler kan hjelpe til med å tørre å stoppe i tide. Hvis man vet hva slags virkemidler som skal til for å lukke opp maleriet, slipper man å ta fram en masse virkemidler det ikke er behov for. Det blir som med mat, den blir ikke bedre fordi om du bruker alt krydderet du vet du liker.

Han virker så presis, så artikulert og klar i hodet.

Men flere av bildene bærer preg av sterke følelser og spontanitet.

– Jeg er nok ganske motsetningsfylt, forklarer Brendmoe. - Jeg kan være et surrehue på atelieret, mens jeg setter pris på den kjølige roen og analytiske tilstanden et sjakkspill fører med seg, fortsetter han.

Motsetninger er også noe av det han forsøker å utforske i kunsten. Gjennom bildet leter han etter kontraster, variasjoner over et tema, forholdet mellom språket han bruker og innholdet han vil formidle.

– Er maleprosessen like assosiativ, spontan og aggressiv som det kan virke på bildene?

– Ja og nei. Noe er malt spontant og umiddelbart over flere dager, med mange ombestemmelser og omorganiseringer underveis. Andre ting er malt i en avslappet sinnsstemning med hodet på plass, og bærer preg av det. Det handler mye om sinnsstemning.

Brendmoes kunstverk er blitt beskrevet som heslig-vakre, med innebygd motstand. Kunstneren selv beskriver maleprosessen som et arbeid i en hvit firkant som skal fylles med utsagn, organiseres og ryddes. Verket må være interessant, og yte motstand, framfor å virke passivt beroligende, bekreftende eller bare behage. Om det er noe pent eller stygt som får maleriet til å snakke må være opp til hver enkelt å vurdere. Brendmoe lar seg inspirere av tegneserier, reklame, kunsthistorie, et foto, en opplevelse, et minne, gjenoppdagelsen av et minne, en person…

– Hva som helst kan danne utgangspunktet for en opplevelse som setter i gang en prosess, som fremmer lysten til å tegne eller male eller sette ord på noe med det visuelle språket, forteller han.

– Kan man lese mye symbolikk i bildene dine?

– Det kan man sikkert.

– Men du legger inn en del referanser som har symbolske undertoner?

– Ja, jeg mener at jeg forvalter en arv og forholder meg til både kristendommen og kunsthistorien.

Men jeg gjør det på mine egne premisser. Det er lett å bruke symboler og referanser, men det blir også lett patetisk. Jeg har selv lagd utrolig mange patetiske ting, ler Brendmoe.

Stinn av selvtillit Brendmoe framstår i dag som forholdsvis ydmyk, men i følge han selv var selvtilliten på topp, og helt ute av proporsjoner, da han bestemte seg for å bli kunstner. Han startet med å male mønster på gutte­ rommets hvite vegger. Mønsteret besto av svarte geometriske former, bindersaktige figurer, samt rundinger i varierende størrelser.

– Det syntes jeg var utrolig tøft. Jeg var 17-18 år og fikk en klar opplevelse av at dette måtte være kunst.

Det tok ikke lang tid før han tenkte på seg selv sammen med navn som Rembrandt og van Gogh, så det var nødt til å bli noen nedturer også: – Den største trøkken fikk jeg av en anmeldelse i Aftenposten i 1997. Kritikeren mente at prosjektet mitt var fullstendig overflatisk, romantisk, oppblåst og etterdiltende, og at jeg ikke var i nærheten av å beherske det språket jeg forsøkte å bruke.

At Markus Brendmoe bestemte seg for å bli kunstner hadde sin bakgrunn i at han gjorde det heller dårlig på gymnaset, og var på utkikk etter en utdannelse uten karakterkrav. Han kom inn på Statens Kunstakademi som 23-åring, men allerede året før, i 1983, fikk han antatt sitt første bilde på Høstutstillingen.

– Det ble solgt også, for 6400 kroner, utbryter han. – Da gikk jeg rett ut og kjøpte vaskemaskin.

– Vaskemaskin?

– Ja, av latskap. Jeg bodde i 4. etasje i en bygård på Torshov, med vaskekjeller. Nå slapp jeg å gå helt ned dit.

Dette er visst beskrivende for Markus Brendmoe, både som kunstner og menneske. I følge ham selv er han pragmatisk anlagt, og en ganske lat type.

– Det er påfallende ofte at jeg griper etter det malingsspannet som står nærmest, for å si det sånn, innrømmer kunstneren.

Markus Brendmoe er født i 1961 i Oslo. Han er utdannet fra Statens kunstakademi (1984-1990) og fra Atelier Warsinski (1983-88). Brendmoe har hatt en rekke utstillinger, blant annet separatutstilling på Astrup Fearnely museet, Galleri s.e. i Bergen, Galleri Brandstrup i Stavanger og Oslo, Galleri Aasen i Ålesund, og deltatt på mange gruppeutstillinger i inn-og utland. Dette omfatter blant annet Norske Bilder, Oslo 2004, Norsk kunst nå i Galleri Asbæk, København 2004, ART Cologne i Køln, Tyskland 2002 i samarbeid med Galleri Brandstrup, Kunsten gjennom nåløyet, Henie-Onstad Kunstsenter, 2001, Oslo Open, Henie-Onstad Kunstsenter, 2000. Han er innkjøpt av Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Museet for Samtidskunst, Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd og H.K.H Dronning Sonjas kunstsamling.

13 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Markus Brendmoe

– Urbant uttrykk fra aktuell kunstner som har høstet gode kritikker for sin nylig avsluttede utstilling på Galleri Brandstrup

tittel: DAME teknikk: LITOGRAFI opplag: 100 EKS motivformat: 32 x 41 CM rammeformat: 54 x 61,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 3.605,-

tittel: HODE II teknikk: LITOGRAFI opplag: 100 EKS motivformat: 31,5 x 42 CM rammeformat: 54 x 61,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 3.605,-

medlemspris inkl ramme kr. 2.995,-

medlemspris inkl. ramme kr. 2.995,-

14 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Markus Brendmoe

tittel: HODE IV teknikk: LITOGRAFI opplag: 100 EKS motivformat: 32 x 42 CM rammeformat: 54 x 61,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 3.605,-

tittel: HODE I teknikk: LITOGRAFI opplag: 100 EKS motivformat: 32 x 41 CM rammeformat: 54 x 61,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 3.605,-

medlemspris inkl. ramme kr. 2.995,-

medlemspris inkl. ramme kr. 2.995,-

Varm, sølvblank trelist med rød undertone, 2 cm høy og 2,5 cm bred, B80.

15 www. k unst k l ubben. no

Kunst i næringslivet

Thomas Ness (t.h.) og Bjørn Tore Furset viser mer enn gjerne fram Ekebergrestauranten.

Ekebergrestauranten – nytelse for gane og øye Per Krohg, Per Ung og Per Fronth - den nyoppussede Ekebergrestauranten bugner av kunst fra anerkjente malere, fotografer, grafikere og billedhuggere. I velformulert dialog med design, rom og konsept, og ikke minst funkisbygget i seg selv, har restauranten blitt utsmykket for å kunne by sine gjester på mer enn bare matkunst.

Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Ole Walter Jacobsen / Ingunn Liabø Fauske

Da Ekebergrestauranten igjen åpnet sine dører som restaurant i 2005, strømmet folk til i hopetall.

Fra nesten å ha blitt revet etter flere års vanskjøtsel, hvor bygget hadde huset byens løse fugler og vært åsted for mer lyssky aktiviteter, sto den enestående funkisskatten i Ekebergåsen fram som den perlen den er. Elegant, majestetisk og innbydende, med en utsikt som er få restauranter unt. Siden åpningen har rundt hundre tusen gjestet stedet. I tillegg til kulinariske opplevelser og vakker utsikt har de fått med seg gode kunstopplevelser.

Oppbyggingen av lokalene har tatt nærmere tre år, og resultatet er en svært gjennomarbeidet interiør­ profil, designet av arkitekten Thomas Ness. Han er tydelig fornøyd og stolt over det endelige resultatet.

– Alt er spesialdesignet, fra lysestaker, bord og stoler til stoffer, serviettringer og bestikk. Det flotte synes jeg er at det ikke er lagt opp til en spesiell stilart, men at huset har fått et moderne innhold som kommuniserer med dets historie, forklarer Ness.

– Det var hard jobbing, men også forferdelig gøy!

Sammen med restaurantsjef Bjørn Tore Furset forteller han mer enn gjerne om arbeidet som er lagt ned for å få restauranten til å bli det den er i dag.

Kontraster som fungerer Ness og Furset er to av en rekke aktører som jobbet sammen i rundt tre år for å realisere Ekebergrestaurantens gjenoppstandelse fra ruinene. At samspillet mellom dem er nært merkes fort, der de begge leder an i en guidet kunstreise i lokalene. I à la carte-restauranten i første etasje, det største av spisestedene i bygget, prydes den ene veggen av to nesten barokke malerier. Nakne menneskekropper, barn og voksne, roterer i fritt fall mot en blå himmel.

– Per Fronth malte disse bildene spesielt til restauranten. De gir en slags elevert følelse som passer godt til utsikten og følelsen av å være litt hevet over alt annet her oppe, forklarer Ness. Han peker og forklarer hvordan fargene i bildet ikke bare er praktfulle i seg selv, men hvordan de også tas opp igjen i trekkene på restaurantens stoler. Hver detalj er nøye gjennomtenkt.

På veggen nedenfor inngangsrepoet henger 16 www. k unst k l ubben. no

et stort mosaikkbilde satt sammen av åtte mono­ typier signert Magne Furuholmen. Abstrakte, med grafiske motiver i ulike gråtoner, står de i en klar kontrast til Fronths malerier.

– Jeg synes bildene kommuniserer med hverandre på en veldig god måte som gir restauranten et preg av å være det moderne brasseriet vi ønsker at det skal være, samtidig som det strenge og kalde avbalanseres med det menneskelige, sier Furset.

– Ja, vi synes vel egentlig at dette rommet er litt fullendt, smiler Ness. - Men de fineste bildene henger faktisk her inne, skjønner du! Han viser vei inn i avlukket i enden av restauranten, et chambre séparée for mindre, lukkede selskaper. Bildene Phases/Split Sky, også disse av Per Fronth, består av foto av trykket på glassplater. Havmotivet i svart og blåtoner gir et luftig, nesten flytende preg.

– Det er to veldig fine og utrolig sterke bilder.

Men på endeveggen der burde det kanskje ha hengt noe?

Ness myser og vurderer. Det er tydelig at engasjementet for stedet på langt nær er over selv om restauranten nå er ferdig med den første småbarnsperioden og har begynt å klare å gå på egenhånd.

Kunst i næringslivet

Skulpturelle ambisjoner Ekebergrestauranten eies av selskapet Eiendomsspar AS med Christian Ringnes som administrerende direktør. Ringnes har selv uttrykt at han har vyer om å utvide skulpturparken rundt restauranten, som fra før består av skulpturer av Knut Steen, Kirsten Kokkin og Per Ung. En av planene er å utføre en skulptur i full størrelse etter modeller laget av barn fra ulike land. Modellene står allerede utstilt i annen etasje inne i restauranten.

– Christian arrangerte en skulpturkonkurranse for barn fra hele verden i samarbeid med barne­ kunstmuseet, og han tok barna i høyeste grad på alvor. Han fløy inn de utenlandske vinnerne til Norge, og plasserte altså modellene her i restauranten så alle kan få se dem. Thomas Ness forteller oppe i loungeområdet. Etter en tur i kjelleren hvor Per Fronths maleri og Nina Korhonens fotokunst, i samspill med utsøkt design, gjør et besøk i garderobe og på toalett til en svært delikat opplevelse, har vi beveget oss opp trappa til funkisperlens annen etasje. Forbi en stol hvor stoff med Roy Lichtensteins tegneserieinspirerte motiver i svart og hvitt møter rokokkoens utskjæringer og form, og opp i

lyset som flommer inn fra de store vinduene ut mot verandaen foran oss. Barn er også sentrale i Nerdrums bilde som henger i den store fest­salen til venstre for trappeoppgangen. Badende gutter skildrer badelivet på Bygdøy en varm sommerdag, omhyllet av klart sollys og et slør av havdis.

– Hvis du ser etter så er lyset i bildet nesten likt det du ser over mot Bygdøy fra restauranten om sommeren, forteller Ness og ser ut mot Bygdøylandet der det ligger bak vintertåka den første dagen i mars.

Det er snart, på dagen, to år siden gjenåpningsdagen for Ekebergrestauranten. Tempoet er en del lavere nå enn da, og det er Bjørn Tore Furset i grunnen litt glad for.

– I begynnelsen valfartet folk hit, de var overalt!

Det var helt vilt, og jeg vet ikke helt om jeg ville hatt det sånn en gang til, smiler han litt matt. – Nå som vi ikke er helt nye lenger, må vi jobbe mer for å få gjester, men det klarer vi fint. Jeg tror vi har vunnet mye på å være veldig klare på hvem vi er og hva vi kan tilby. Vi har en vare i Ekebergrestauranten som er helt unik, og ved å holde på kvaliteten har vi et godt utgangspunkt for å fortsette videre.

17 www. k unst k l ubben. no

Kvalitetsbevisst Alle ansatte på Ekeberg må gjennom en grunnopplæring i historikken til bygget, kunsten som pryder veggene og friarealene omkring det. Furset mener det styrker bedriften.

– De som jobber her skal kunne svare på spørsmål fra gjestene om kunsten og huset. Vi har en egen mappe med opplysninger de skal kunne, og vi bruker mye tid på kursing og briefing. Noen synes ikke det er så veldig spennende, mens andre går veldig opp i det og synes det er gøy når gjestene spør, for spør det gjør de virkelig. Svært mange gir også uttrykk for at de setter stor pris på kunsten, forteller han.

Om maten som serveres også preges av kunsten er Furset mer usikker på, men Ness mener de to faktorene til en viss grad kommuniserer.

– Jeg mener at maten også har et uttrykk, at den sier noe om stedet og er med på å prege det visuelle uttrykket. I restauranten er ønsket å servere mat med en touch av fransk nostalgi og brasserie, men med et mer moderne uttrykk. Det er fremdeles ostevogn og champagne, men vognen her er i ny spesialdesign og representerer derfor noe nytt.

Furset nikker gjenkjennende og legger til at det viktigste ved maten likevel er kvaliteten og råvarene, og at kunstvalget i stor grad ble gjort ut ifra de samme kriteriene.

– Det er kunst av høy kvalitet vi har her, og kravet til kvalitet sammen med et ønske om at kunsten skulle fungere og bidra til å skape et riktig helhetsinntrykk i de ulike rommene, resulterte i dette kunstutvalget.

Så må Furset løpe. Med ansvaret for en rekke

av hovedstadens ledende restauranter har han en timeplan uten for mange ledige hull. Han må av gårde for å hente en økologisk kalv som skal brukes til demonstrasjon for kokkene på Lofoten. Ness blir igjen for å runde av med det eldste kunstverket i restauranten. Det var også et av de første bildene det var klart at skulle opp på veggen. Per Krohgs Picnic på Ekeberg henger like ved inngangen, og valget av plassering er langt fra tilfeldig.

– Hvis du ser nøye etter så ser du at horisonten

på bildet er så å si den samme som du ser når du ser ut av vinduet på restauranten, det synes jeg er ganske stilig. Ness peker og viser.

– Dette er et bilde som Christian Ringnes hadde selv. Det var en del fram og tilbake om det skulle opp, men da vi fikk det på plass ble det utrolig bra.

Så må også Ness dra. Ekebergrestauranten har fått sitt, nå skal Furset og Ness begynne på et nytt lite prosjekt: restaurantdriften i den nye operaen i Bjørvika.

Historikk – Ekebergrestauranten ble tegnet av den norske arkitekten Lars Thalian Backer (1892 – 1930) og sto ferdig i 1929.

– Restauranten er et funkishus, bygget i den funksjonalistiske stilretningen som gjorde seg gjeldene fra 1920-årene fram til annen verdenskrig.

– Etter at virksomheten i Ekebergrestauranten ble nedlagt i 1997 ble bygget ble stående og forfalle. Bygget ble fredet i 2002.

– Eiendomsselskapet Eiendomsspar AS, med Christian Ringnes i spissen, overtok bygget i 2003. Etter en omfattende oppussing og renovering kunne Ekebergrestauranten gjenåpnes våren 2005.

Vårens vervekonkurranse!

Verv to venner og bli med i vårens vervekonkurranse

Alle som verver minimum 2 nye medlemmer til Kunstklubben innen 22. juni blir med i trekningen av 3 gavekort, hvert til en verdi av kr 1 500,-, på Ekebergrestauranten.

I tillegg får hver vinner kokeboken I Godt Selskap med historikk, interiør og fantastiske oppskrifter fra Ekebergrestaurantens velrenommerte kjøkken til en verdi av kr 399,-, signert av Bjørn Tore Furset.

Til sammen har hver premie en verdi på kr 1 899,-.

Vi trekker tre vinnere som presenteres i Aktuell Kunst nummer 7 i 2007.

Uansett om du vinner eller ikke vil du motta vår flotte vervepremie denne måneden, et signert og nummerert litografi, Natt av Maria Veronica L. Solem til en verdi av kr 600,-.

Om ønskelig kan vervingen spares. De du verver vil dessuten motta et velkomst­ trykk av Eva Langaas til en verdi av kr 450,- (se side 34).

Ververegler: – Den du verver må ha godkjent vervingen.

– Den du verver må ha betalt medlemskontigenten for at vervingen skal være gyldig.

– Den du verver kan ikke komme fra egen husstand eller vært vervet tidligere.

For å delta i konkurransen, se kupongen i midten av bladet.

18 www. k unst k l ubben. no

Månedens kolorist

Gro Fraas – skaper farger gjennom svart og hvitt – Alle burde ha en boks med kobolt for regnværsdager!

Blått er ikke blått for Gro Fraas, det finnes et ulikt språk i enhver farge. I noen farger finnes det til og med spor av død.

– Caput mortum heter denne røde.Vet du at den tidligere ble laget av bein fra hodeskaller? Jeg vet ikke om de gjør det lenger, men den gir en flott farge.

Myk stein, robust papir Etter en skade ble det å trykke på egenhånd en umulighet for Fraas, og malingen ble mer sentral.

– Jeg har alltid holdt på med mange ulike teknikker samtidig. Akvarell har jeg jobbet mye med hele tiden, og det er så absolutt mer enn bare en skisse­ metode. Jeg har laget mange større bilder i akvarell, det gjelder bare å velge riktig papirkvalitet.

Hun henter fram et bilde. Månen skinner stille over et nattlig landskap, hvor trærne kaster lange skygger i månelyset. Blåtonene går fra mørk, nesten svart ultramarin til intens klarblå kobolt.

– Papiret jeg jobber på må være ordentlig tykt, så det ikke bulker seg. Slik som dette. Det er stort, men på grunn av tykkelsen går det helt fint. Jeg vet forresten ikke hvor mange ganger jeg har begynt om igjen på dette motivet, jeg vet ikke helt om jeg vil klare å få det ordentlig til i det hele tatt.

I dag har hun en assistent som hjelper henne med trykkingen. Å gjengi akvarellens uttrykk gjennom litografi er Gro Fraas blitt en av få som mestrer. Hun synes lito er et svært interessant håndverk.

– Jeg er veldig fascinert av materialet, selve litosteinen. Du vet, steinen som brukes er gammel havbunn, hvor du kan finne fossiler og slikt. Den skjæres ut i store blokker i områder i Sør-Europa som for millioner av år siden var havbunn, som Bayern for eksempel. Det er en fin, myk stein, et nydelig materiale å jobbe med, forteller hun engasjert. Hun ler litt: - Litografi er i grunnen en tungvint

Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Therese S. Borge

Lyset treffer fargepigmentene i boksene med blått og rødt pulver som nesten lyser av seg selv. Det er den første soldagen på lenge, de siste vinterukene har vært melkehvite og overskyet. Men Gro Fraas tenker ikke så mye på det. Om to dager skal hun til Frankrike for å møte våren der.

– Det er nesten så jeg ikke kan si det til folk vet du, at «nå drar jeg sydover» når det er så kaldt og guffent her hjemme. Men det er deilig når sola kommer slik som nå. Vet du, tjue minutter om dagen med sollys er det kroppen trenger for å produsere de viktige stoffene, det er ganske fantastisk? Men det får man jo bare ikke i Norge midt på vinteren.

Hun ser ut vinduet i atelieret i Frognerleiligheten i en bygård fra 1880-årene.

Det er her hun bor når hun er i Norge. Rommet er ikke så stort, men det rommer likevel det viktigste: Staffeli, pigmenter, fargeblyanter og akvarellpapir. Fraas er født i Larvik, men flyttet til Oslo for å studere da hun var atten og har bodd her siden, så hovedstaden er byen hun føler er hennes. På Kunst- og Håndverksskolen begynte hun på malerlinja, men fikk etter hvert sansen for det grafiske.

– Kalligrafi og det abstrakte i skriftspråket begynte å interessere meg veldig, og jeg byttet raskt over til det vi kalte boklinja. Jeg lærte masse om å jobbe i sort/hvitt av tegnelæreren jeg hadde der, Mosebekk. Han var fantastisk på det området. I dag er det jo fargene og koloritten som er mye av utgangspunktet for det jeg lager, men kunnskapen om grafikk og sort/hvitt kom veldig godt med da jeg begynte å jobbe med trykk.

19 www. k unst k l ubben. no

Månedens kolorist

Motivene i bildene hennes bærer tydelig preg av beslutningen Fraas og ekte­ mannen tok på slutten av 80-tallet, om å kjøpe et hus i den lille landsbyen Cordes nord for Toulouse.

– Vi visste ikke helt om det kom til å fungere, men vi valgte å prøve og det klaffet veldig fint. Huset ligger i en landsby i et lite vindistrikt med åkrer, eiketrær og masse dyr. Fra huset er det en nydelig utsikt over kulturlandskapet. Blant annet er kuene i bildet Under trærne hentet fra en flokk jeg ser fra vinduet mitt.

Hver dag følger de etter skyggen fra trærne som flyttet seg med solen, for å få ly fra heten. Til slutt tusler de stien ned til fjøset. Dagen etter er det den samme runden om igjen. Å bo deler av året i utlandet har flere fordeler enn klima. En kunstnerinntekt holder til mer av det gode på den franske landsbygda enn i Oslo.

– Utgiftene med å reise tjener jeg raskt inn gjennom daglige innkjøp. Ting koster rett og slett ikke så mye. Dessuten har folk så god tid og de er så høflige.

Frankrike er en helt annen kultur, samtidig som den ikke er så ulik. Men man må lære seg språket, understreker Fraas.

– Når jeg er i Cordes jobber jeg mest med nye ting, og noen ganger kan det være litt tungt å holde på, alene, uten å vite om noen er interessert i det du lager, innrømmer hun.

– Det er bare vennene mine der nede som vet hva jeg driver med, og det er egentlig ganske deilig. Jeg er der for å få ting gjort. Stiller ut gjør jeg i Norge.

Man skulle kanskje ikke tro det ut ifra den lille oppmerksomheten billed­kunsten får i pressen, men vi har et stort og svært interessert kunstpublikum her i landet. Det merker jeg godt på utstillingene mine. Jeg synes det er suverent å stille ut i Norge!

måte å komme fram til et bilde på, og du må være svært opptatt av farge­ komposisjon for å få det til. Den røde engen eller den grønne skogen oppstår sjelden gjennom kun én farge. Ofte bruker jeg opp til åtte stener med ulike farger for å trykke ett bilde. Jeg bruker mye primærfarger i samspill, som rødt under grønt for å få det grønne til å virke mørkere. Det gir mer liv og en annen tone enn om jeg bare skulle brukt svart.

På veggen henger to fotografier i svart/hvitt, motivet er en av Fraas` akvareller.

– Man jobber på en måte i sort/hvitt når man trykker, selv om det er en gulfarge som til slutt skal fram. Derfor tar jeg ofte sort/hvitt-bilder av akvarellen for å se hvordan de ulike fargene skal legges på og hvordan jeg må tenke for å få det trykket jeg ønsker.

Fraas lar hånden fare over bildet Reise, hvor fuglene venter på telefon­ ledningen, klare for å fly mot sør. Hun smiler.

– Det er så man får lyst til å bli med på reisen selv.

Evighet og gjentagelse Gro Fraas bruker landskap og naturen som motiver for sine bilder. Hun vil ikke gi bort alt til betrakteren med en gang, men heller plante noen ideer og se hva som kommer etter hvert.

– Et figurativt bilde består jo egentlig av mange ulike abstrakte elementer som til sammen gir mening når øyet tolker det. Elementene kan man oppdage etter hvert. Jeg er opptatt av evigheten i naturen, at ting gjentar seg, uten hensyn til tid og sted. Dyrene gjør det samme som de alltid har gjort, dag etter dag, år etter år. For meg gir denne gjentagelsen et større perspektiv på ting.

Gro Fraas er født i Larvik i 1944 og har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo i periodene 1965-1968 og 1973-1976. Hun er i dag bosatt i Oslo. Hun har mottatt ulike stipend og atelieropphold, og har hatt en stor rekke separatutstillinger, blant annet i Kunstnerforbundet, Oslo (1978, 1980), Trondhjems Kunstforening (1979-1985), Galleri Moderne Kunst Oslo (1985, 1986),Galleri Skallum Stabekk (1986), Rekefabrikken Nevlunghav n (1988, 1990, 1992), Galleri Brandstrup Moss (1991), Galleri Grafisk Kunst Oslo (1992), Christianssands Kunstforening (1992) Galleri Koloritten Stavanger (1993), Galleri J.M.S. Oslo (1994), Soli Brug Sarpsborg (1997), Galleri D 40 Oslo (1998), Galleri Hillestad Agder (1999). Hun har også deltatt i ulike gruppe­ utstillinger, prosjekter og festivaler som blant annet Seljordutstillingen, Galleri Norske Grafikere Gulbenkian Portugal (1986), Galleri Norske Grafikere Costa Rica (1987), Galleri Praxis Managua Nicaragua (1987), Norske bilder arr. Galleri Brandstrup Rådhusgalleriet Oslo (1994), Norske bilder arr. Galleri Brandstrup Rådhu sgalleriet Oslo(1995), Sinober vandreutstilling Trondheim/ Porsgrunn/ Moss (1995-1996). Gro Fraas` kunst er kjøpt inn av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Norsk kulturråd, Kirkenes Kunstforening, Nasjonalgalleriet, Oslo kommunes kunstsamlinger og Kunst på arbeidsplassen. Gro Fraas har også vært styremedlem i Norske Grafikere og styremedlem i Unge Kunstneres Samfund (1972-1973).

20 www. k unst k l ubben. no

tittel: REISE teknikk: LITOGRAFI opplag: 160 EKS motivformat: 73 x 55 CM rammeformat: 98,5 x 82 CM galleripris inkl. ramme: kr. 5.057,-

Varm, sølvblank trelist, 4 cm høy og 4 cm bred, D6.

medlemspris inkl ramme kr. 4.272,-

21 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Gro Fraas

– Landskap i fargesterk koloritt fra en kunstner med øye for naturens gjentagelser

MEDLEMSTILBUD Gro Fraas tittel: UNDER TRÆRNE teknikk: LITOGRAFI opplag: 170 EKS motivformat: 56 x 50 CM rammeformat: 81,5 x 76,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 5.075,medlemspris inkl. ramme kr. 4.258,-

tittel: PROMENADE teknikk: LITOGRAFI opplag: 150 EKS motivformat: 45 x 37,5 CM rammeformat: 70,5 x 64,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 3.887,medlemspris inkl ramme kr. 3.279,-

22 www. k unst k l ubben. no

Ung kunst

Jonas Daatland – vakre farger, groteske kadaver – Da jeg var liten, var jeg veldig innadvendt og levde litt i min egen verden. Men jeg tegnet mye og fikk positive tilbakemeldinger på det jeg laget.Tegningen og malingen ble min måte å stille mitt uttrykksbehov på, det ble mitt språk.

Jeg prøver å uttrykke det menneskelige i dyrene og dyret i menneskene.

Tekst / Foto Ingunn Liabø Fauske

Jonas Daatlands bilder er ved første øyekast en energisk kaskade av klare, sterke farger. Ved annen gangs blikk kommer derimot motivbruken tydeligere fram, og bildene får raskt flere dimensjoner og urolige under­ toner. Og det er nettopp dette den unge Oslo-kunstneren ønsker å oppnå: Uro. – Jeg ønsker å forstyrre det tilskueren forventer når han eller hun ser en farge eller et objekt. Både fargebruk og motiv skal gjerne forføre litt, men jeg må legge inn noe som skurrer litt, noe som ulmer bak.

Bildene mine skal ikke være for lettvinte eller vakre å se på, understreker Daatland.

Atelieret er ikke stort, og en hel vegg er dekket av påbegynte verk på store lerret. Fluoriserende oransje, intenst blå, sjokkrosa. Det er noe syntetisk, nesten popart-preget over Daatlands fargebruk. Fargene står nesten ut av bildene og skaper kontraster til hverandre, men også til motivene.

– Før jobbet jeg med akrylfarger, men det blir lett litt flatt. Jeg liker oljemaling bedre, fargene blir klarere og tydeligere. Olje passer også bedre til måten jeg jobber på. Jeg skraper mye av igjen og henter fram farger.

Det går ikke med akryl, da blir det mer lag på lag, forklarer han.

– Men det krever også tid. For å få de skarpe kontrastene mellom de ulike fargene må jeg vente til malingen har tørket, ellers blir oljemalingen lett blandet sammen og fargene blir uklare.

Nakent og ærlig Et todelt motiv med to gjess og en menneskeskikkelse er et utsmykningsoppdrag til Holmestrand fjordhotell, det samme er en stor, blå okse. Dyr er et gjennomgående tema i Daatlands kunst.

– Jeg bruker ofte dyr som motiv. Når jeg har malt mennesker, har jeg ofte ikke laget blikk eller ferdige ansikt på dem. Som tilskuer blir man veldig opptatt av et blikk, det fanger deg og tar så mye av oppmerksomheten. Da kommer kanskje ikke det jeg egentlig vil si med bildet fram, blikket tar alt fokus. Dyr er mer nakne følelsesmessig, du får det du ser. Derfor synes jeg det er lettere å portrettere dyrene mer i sin helhet, å male hele ansiktet. Det er tryggere å møte blikket til et dyr, selv om det er aggressivt, for det er i alle fall ærlig. Menneskeblikk kan du ikke være helt trygg på; du vet ikke helt hva som skjuler seg bak det.

Jonas Daatland forklarer lavmælt, men engasjert. Killinger, gjess og et nesehorn kikker på oss fra lerretene langs veggen. På de fremste bildene er derimot dyrene fremstilt i like fargesterk koloritt, men i en ganske annen tilstand.

– Etter hvert har jeg begynt å male dyrekadaver. Jeg synes det forteller noe om tilstander. Det er noe

23 www. k unst k l ubben. no

med det sårbare, nakne og overgivne ved det blodige kadaveret som representerer vold, men samtidig nesten et begjær. Du ser forbi hud og hår, inn til hjertet. Et kadaver har mistet kontrollen over egen kropp og er hjelpeløs overfor den som har tatt fra det huden, kraften. Dyrene er for meg det naturlige, det ukultiverte. De er mer ærlige og sårbare.

Hvis jeg hadde brukt døde mennesker hadde det kanskje blitt for frastøtende og satt en stopper for noen – det hadde blitt for mye og plutselig gått over til å handle om noe annet.

Ikke for tydelig Uten blikk og ansiktstrekk har menneskene i Daatlands bilder likevel en identitet som uttrykkes gjennom kroppsholdningen eller situasjonen i motivet. I det siste har han også forsøkt seg på ansiktsportretter, men synes ikke det er så enkelt.

Uansett synes han ikke det vanskeligste er å begynne på et bilde, men å avslutte det.

– Det er alltid en utfordring å bli ferdig med ting. Det er et valg man må ta, om man har truffet riktig og bildet er der det skal. Etter hvert har jeg overarbeidet bilder en del ganger og lært mye om at man lett kan holde på for lenge, smiler han forsiktig.

– Jeg vil ikke overforklare eller bli for detaljert i bildene mine. Ofte vil jeg si så lite som mulig, slik at betrakteren kan fylle ut de tomme feltene og lage en helhet for seg selv. De ulike elementene i bildet danner et nettverk, som blir til et bilde når du som tilskuer lager din egen logikk i det. Det meste som er interessant innen kunsten har en dybde, flere lag bak en bedragersk fasade.

MEDLEMSTILBUD Jonas Daatland

– Kunstklubben er stolte over å kunne presentere Jonas Daatland for første gang

tittel: VÅT APE teknikk: LITOGRAFI opplag: 84 EKS motivformat: 48 x 40 CM rammeformat: 65 x 58,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 3.632,medlemspris inkl. ramme kr. 3.019,-

24 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Jonas Daatland

tittel: KONTAKT teknikk: LITOGRAFI opplag: 90 EKS motivformat: 40 x 47,5 CM rammeformat: 56,5 x 66,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 3.632,-

Blank metallist, 2,5 cm høy, 1 cm bred, B23.

medlemspris inkl. ramme kr. 3.019,-

25 www. k unst k l ubben. no

Tu r i a t e l i e r e t

Elisabeth Werp

– ensomme rom i et rosa hus – Det er viktig for meg å visualisere visjoner og indre bilder. Jo mer jeg arbeider og behersker håndverket og redskapene, jo nærmere kommer jeg bildene som ligger lagret og jeg får stadig nytt materiale gjennom ting jeg ser rundt meg eller opplever.

Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Therese S. Borge

Elisabeth Werp har en visjon om én dag å klare å bare ligge på en sofa å gjøre ingenting. Foreløpig får hun det overhode ikke til.

– Jeg blir fort nervøs og urolig når jeg ikke er i arbeid. Jeg må liksom se at noe vokser frem, at det hele tiden er en utvikling til noe større, sterkere eller bedre. Hvis ikke, blir jeg grepet av den store tomheten eller meningsløshet, forklarer hun, og byr på krydderte i atelieret sitt i et fantastisk rosa kråkeslott på Briskeby i Oslo. – Det er i grunnen ganske slitsomt, både for meg og de som jeg lever sammen med.

Den ufravikelige trangen til å jobbe og jobbe tror hun henger igjen fra oppveksten på en gård i Øvre Eiker.

– På en bondegård er det alltid noe som skal gjøres. Kanskje det har grodd fast i meg fra tiden hjemme.

Arbeidsmoralen er ikke det eneste Werp har med seg fra oppveksten. Også fargebruken i bildene hennes tror hun kan spores tilbake dit, og til barndommens kontakt med naturen.

Magisk snø – Jeg gikk mye for meg selv i skogen og så og opplevde. Valørene jeg bruker i bildene mine i dag går mye i farger som du finner i korn, strå, jord og stein,

farger jeg omgav meg når jeg vandret rundt som liten, forteller Werp. – Malingen lager jeg selv, av pigmenter, egg, kokt linolje og vann. Jeg synes jeg får en større valørskala da enn hvis jeg kjøper fargene.

Elisabeth Werp er mer glad i valører enn i farger.

I tillegg til pigmenter bruker hun andre, helt spesielle ingredienser for å nå fram til det uttrykket hun ønsker.

– Når du trykker litografier må du slipe lito­ steinen helt ned før du begynner å tegne på den.

Til det brukes Karborundum, en slags finknust sand.

Dette støvet blander jeg i malingen for å få dette spesielle glitterspillet.

Hun viser på et av litografiene hun har laget til Kunstklubben, hvor hun har brukt Karborundum i håndkoloreringen av bildene etter at de er ferdig trykket. De blinkende kornene ligger på overflaten av bildet og funkler samtidig som de gir bildet en ru, røff overflate. Fascinasjonen for glitteret har også sin historie.

– Glitringen i nysnø er noe jeg aldri blir lei, det er magisk. Da jeg var liten var snøen for meg et slags tryllestøv som kom og la seg glitrende over noe som var trist og grått, og jeg kunne se på det i timesvis. Ennå kan jeg se på det lenge, lenge og bli helt trollbundet over hvor vakkert det er, forteller Werp engasjert.

26 www. k unst k l ubben. no

Tviholder på skjønnheten Kontrastene mellom det glitrende hvite og den mørke jorda er store, og kontraster er sentrale i Elisabeth Werps kunst. Maleriene hennes skildrer ofte nostalgiske, nesten romantiske motiv som er delvis dekket av sprukne malingslag, brent og etset av syrebehandling. Resultatet er et bilde med et utall lag og historier. Skjønnheten er likevel viktig.

– Tematisk handler bildene mine om lengsel, melankoli og forlatthet. Jeg har blant annet jobbet mye med ensomme rom, rom som alle gjestene har forlatt og som står igjen alene, samt kontrasten mellom det skjøre og det sterke. Det skjøre kan også representere det tynne skillet mellom store kontrastpar som liv og død, sorg og glede, kjærlighet og avmakt. De er så ulike og motsetningsfylte, samtidig som de ligger og vibrerer tett opptil hverandre hele tiden, kun atskilt av en tynn skjør hinne; det er så kort vei mellom to kontrasterende egenskaper. Men det er samtidig viktig for meg å holde på skjønnheten gjennom mørket, i sorgen, i nedbrytningen og smerten. Jeg må tviholde på den; på lyset og håpet. Å få uttrykt denne opplevelsen av dobbelthet i tilværelsen gjennom et maleri synes jeg er en stor og viktig utfordring.

Werp er engasjert når hun snakker om kunsten sin.Tegningen og malingen har fulgt henne hele livet, gjennom år og over grenser.

Tu r i a t e l i e r e t

– Jeg vokste for det meste opp alene med faren min, og var også mye alene på fritiden og etter skolen. Da var det veldig naturlig for meg å uttrykke noe av det jeg opplevde gjennom å male, tegne og skrive. Etter å ha vunnet en talentkonkurranse i bygda fikk jeg et stipend som jeg brukte til rett og slett å rømme, jeg måtte bort, så jeg dro til Canada.

Uten å kjenne noen, uten jobb med minimalt av penger. I tillegg var jeg kjempesjenert. Det var vel også noe av grunnen til at jeg følte jeg måtte dra av gårde; jeg måtte starte på nytt, finne min egen vei.

Maleri og installasjon Etter Canada fulgte Tyskland, Mexico, Paris og loffing med ryggsekk rundt i verden, før Elisabeth Werp endte opp som student i Uppsala. Hele tiden tegnet og malte hun underveis, mens hun funderte på om hun skulle studere medisin, eller litteratur.

Etter noen år ved universitetet og en livskrise fant

Werp ut at kunsten var hennes vei til en meningsfylt tilværelse, men hun tenker ikke på kunsten som terapi.

– Det å visualisere min egen livsopplevelse ble stadig viktigere. Mens jeg reiste hadde jeg tegnet og malt hver eneste dag, uansett hvor jeg var, men jeg følte ikke at jeg hadde noe talent for det jeg gjorde, bare et nesten manisk behov. Så da jeg søkte og kom inn på Kunst- og Håndverkshøgskolen trodde jeg de hadde gjort en feil!, forteller hun. – Jeg var livredd da jeg begynte og gjemte meg mest mulig bort så ingen skulle se hva jeg holdt på med. Men selvtilliten kom etter hvert, og særlig Ørnulf Opdahl gav meg mye verdifull oppmuntring underveis.

Som førsteårsstudent ved Statens Kunstakademi ble hun hentet inn av galleri Wang til en separatutstilling. Siden har de ytre tingene som utstillinger og salg gått av seg selv, men det har krevd mye arbeid inne i atelieret.

Elisabeth Bjørnsen Werp. Werp har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole, Oslo 1984 – 1988, Statens kunstakademi 1998 – 1992 og studieår i Paris og Firenze. 1993 – 1994. Hun har blant stilt ut på Galleri Brandstrup, Stavanger og Moss, 1994, 1999 og 2002, Høstutstillingen, 1999, Galleri Hervold, 1993, 2000, Norske Bilder, 1994, 2000, Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, 2000 og Ålesund Kunstforening, 2002. Werp var utvalgt til å være Årets kunstner NRK under TV-aksjonen, 2001.

Kunsten hennes er innkjøpt av blant annet Statoils Kunstsamlinger, Buskerud fylke, Øvre Eiker kommune, Sandefjord kommune, Den Norske ambassade i Berlin, Norsk Tipping, LO,Torbjørnrud hotell, Sparkebank Øst, Rosthaug skole, Nye Phillipsbygget, Refsnes Gods, TV2 og er på utlån hos Statsministerens kontor.

27 www. k unst k l ubben. no

– Utstillingen på Wang gav meg en enorm mulighet til å vise meg frem. Jeg har vært utrolig heldig og hele tiden blitt hentet inn av nye gallerier, fått nye tilbud og sluppet å søke stipender og legater hele tiden for å klare meg.

Werp har også stilt ut i utlandet, senest i USA og ved biennalen i Firenze for to år siden. Her hjemme hadde hun sist en utstilling i Stenersenmuseet i fjor høst, hvor hun i tillegg til malerier presenterte videoinstallasjon for første gang.

– Jeg har lenge hatt lyst til å jobbe bak et kamera og hatt masse ideer. Russisk musikk, film litteratur og kunst har alltid inspirert meg. Spesielt gamle russiske ikoner og den stemningen og melankolien som finnes i dem. Igjen dreier det seg om kontrastene - mellom lys og mørke, styrke og sårbarhet, oppbygging og nedbrytning. Jeg har et sterkt ønske om å reise til Russland etter neste utstilling, forteller hun.

Elisabeth Werp er opptatt av utvikling og av å bruke sine erfaringer til å komme videre.

– Man må finne forsoning og utvikling når ting rives ned. Når man lærer noe nytt mister man alltid noe annet. For meg er det viktig, både som menneske og i mitt arbeide å forkaste det som var negativt, men å hele tiden søke tilbake til det tapte og bringe det inn i den nye formen, med ny kunnskap og ny erkjennelse.

M E D L E M S T I L B U D E l i s a b e t h We r p

– Følsomme og vare bilder med unik og personlig håndkolorering

tittel: DRØMMENES BORD teknikk: HÅNDKOLORERT LITOGRAFI opplag: 90 EKS motivformat: 57 x 38 CM rammeformat: 77,5 x 60,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 5.677,medlemspris inkl. ramme kr. 4.710,-

28 www. k unst k l ubben. no

Varm, sølvblank trelist med rød undertone, 2 cm høy og 2,5 cm bred, B80.

Motivene er innrammet flytende på baksidepapp, med ca 1 cm avstand til passepartouten

M E D L E M S T I L B U D E l i s a b e t h We r p

tittel: FRA DRØMMENES BORD teknikk: HÅNDKOLORERT LITOGRAFI opplag: 90 EKS motivformat: 38 x 28 CM rammeformat: 57 X 49 CM galleripris inkl. ramme: kr. 4.672,-

Hvert trykk varierer noe i lys og farge fra eksemplar til eksemplar. Dette skyldes at hvert trykk er håndkolorert av kunstneren, noe som gjør hvert eksemplar unikt.

medlemspris inkl. ramme kr. 3.855,-

29 www. k unst k l ubben. no

På staffeliet

Nikolai Berg – med respekt for koloritten Når Nikolai Berg trykker bilder for andre kunstnere mener han at fargebordet og samarbeidet som skjer der, er selve hjertet i produksjonen. I sine egne bilder har han skåret fargebruken ned til et minimum.

– Jeg har en ærbødighet for fargene som virkemiddel, og er litt redd for at de skal ta over fokus framfor komposisjonen i bildene mine.

Tekst / Foto Ingunn Liabø Fauske

Som barn av to kunstnere tok det lang tid før Nikolai Berg skjønte hva folk drev med på et kontor. Kunst og det å skape bilder var det man drev med, og etter hvert ble det også hans vei. Som trykker ved Grafisk Stentrykk i Oslo har han en bedre forutsetning for å mestre trykketeknikken enn de fleste kunstnere.

– Jeg begynte som lærling på trykkeriet fordi litografi så ut som en spennende teknikk jeg kunne tenke meg å bruke selv. Etter hvert har jeg imidlertid skjønt at det er utrolig mye å forstå og holde styr på når man trykker.

Selve trykkpressen er en enorm konstruksjon som tar opp store deler av gulvet i det ene trykkrommet. Sammen med to kollegaer klatrer Berg rundt på maskinen og fyller på farge, legger i papir og sjekker kvaliteten på trykkene.

– Pressen er nesten som et stort lekestativ og den har mange ulike navn, smiler Berg.

Trykkeriet bærer preg av å være et arbeidsmiljø med mye humor og en uhøytidelig tone. Karikaturer, tegninger og vitser florerer blant litosteiner, trykkfarger og fettstifter. Det er ingen tilfeldighet i følge Berg.

– Vi er nødt til å ha en fleipete tone for å kunne jobbe med den seriøse trykkeprosessen. Mange av kunstnerne synes det er skummelt å komme hit og skulle dechiffrere bildet sitt, som de har holdt på med alene på atelieret, for andre. Trykkeprosessen er i stor grad et lagarbeid og krever god kommunikasjon, forklarer han.

Selv har han alltid tegnet og laget bilder. Etter å ha gått på Strykejernet tegne- og maleskole begynte han som ekstrahjelp ved Grafisk Stentrykk.

– Å trykke er i stor grad et erfaringsyrke. Det hjelper å ha en kunstutdannelse, men man må egentlig

bare gå gradene og begynne som assistent.

Bildene Kunstklubben presenterer ble til etter at Nikolai Berg designet motiver til dekor på en kleskolleksjon. Den visuelle utfordringen ved å skulle dekorere det urbane mennesket i stedet for en vegg, fascinerte ham, og han fortsatte å lage bilder inspirert av denne tankegangen. Resultatet er en serie trykk i svart/hvitt, hvor en enkel, men sterk komposisjon skaper en var, assosiasjonsfremmende stemning.

Nikolai Berg har trykket bilder for noen av Norges mest anerkjente kunstnere, og nyter stor respekt i miljøet. Selv mener han kombinasjonen av å lage egne bilder og jobben som litografitrykker er flott.

– Ingen dag er lik og man har kontinuerlig bruk for kreativ problemløsning. Nå når jeg har kommet opp på et nivå hvor jeg behersker det tekniske, er det lettere for meg å jobbe parallelt med egne ting.

Nikolai Berg er født i 1969 i Oslo. Kunstnerisk arbeid & utdanning: 1998 - Litografitrykker, Grafisk Stentrykk A/S, 1997 Assistent, avd. for grafikk, Munch Museet, 1993 - 1997 Assistent, Grafisk Stentrykk A/S, 1989 - 1990 Nordmøre Folkehøgskule, tegning/tekstil, 1988 - 1989 Strykejernet tegne- og maleskole.

Separatutstillinger: 2005 Kampens hete, Galleri og Scene, Oslo, 2004 Papegøyen Galleri, Oslo. Kollektivutstillinger: 2005 Juleutstilling, Galleri Briskeby, Oslo, 2004 Fossekleiva Galleri, Berger i Svelvik, 2004 Galleri Y.M.S.E, Oslo, 2003 Papegøyen Galleri, Oslo 2002, 2003 og 2004 Prosjekt A4, Kunstverket Galleri, Oslo.

Stipend: Rolf Daldorfs Legat, 2005.

30 www. k unst k l ubben. no

BLIKK

SPENNING

GLEDE

NATT II

DRØM

STILLE NATT

teknikk: LITOGRAFI opplag: 100 EKS motivformat: 21 x 20 CM rammeformat: 33 x 32,5 CM galleripris inkl. ramme: kr. 1.800,- pr. stk

Alle trykkene selges med sølvblank metallist 2,5 cm høy og 1 cm bred, B23.

medlemspris inkl. ramme kr. 1.500,- pr. stk.

31 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Nikolai Berg

– Seks motiver i sort/hvitt med en moderne og minimalistisk komposisjon

Kunstavgiften

Anniken Thorsen har ansvaret for å dele ut Bildende Kunstneres Hjelpefonds stipender til norske kunstnere.

Avgift med mening Fra og med 1. januar 2007 gikk kunstavgiften opp fra 3 % til 5 %. For kjøperne utgjør ikke summen så stor forskjell, for kunstnerne kan pengene bety muligheter de ellers ikke ville ha hatt.

Særlig når man blir litt eldre tar det lengre tid å samle opp et overskudd, det merker jeg. Øyrehagen synes også BKH klarer å forvalte avgiftspengene på en god måte.

– Jeg har en følelse av at det meste av det som kommer inn gjennom kunstavgiften kommer kunstnerne til gode, uten at for mye går bort til andre kostnader. Det er vel anvendte penger etter min mening.

Etter rekordinntekten for BKH i 2006 kunne fondet øke sine stipend­ utbetalinger, til glede for kunstnerne. For Øyrehagen resulterte det i en økning i stipendinntekter fra 150 000 kroner i 2006 til 180 000 kroner i 2007, noe hun er svært fornøyd med. Fornøyd er også Anniken Thorsen i BKH. – Det var veldig morsomt å kunne være julenisse og øke stipendutbetalingene for i år, smiler hun. Thorsen tror det er flere grunner til at salgstallene har gått så kraftig opp de siste årene. Nettgallerier som fineArt tror hun er noe av årsaken.

– Jeg tror det er lettere for en stor del av publikum å kunne bla seg rundt på nettet enn å fysisk måtte oppsøke et galleri. Terskelen blir ikke så høy.

Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Hans E. Thorsen

– Vi uttrykte en viss skepsis da Stortinget bestemte at avgiften skulle gå opp til 5 %, men så langt har det gått veldig fint. Ingen har kommet med sinte klager, forteller Anniken Thorsen, direktør for Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH). I fjor fikk fondet inn om lag 20 millioner kroner i avgiftsinntekter, som igjen fordeles i stipend til norske kunstnere. Pengene er et direkte resultat av avgiften på kunstsalg i Norge. Ordningen har eksistert siden 1948, da kunstavgiftsloven ble vedtatt.

– Endringen er en konsekvens av EU-direktivet om følgerett, som medfører at en del av avgiften som innkreves ved kunstsalg skal tilfalle opphavsmannen, sier Thorsen. – Grunnen til at vi valgte å øke den generelle avgiften til 5 % og gi fritak for det som omsettes under 2 000 kroner, er at vi har inngått et avgiftssamarbeid med Billedkunst Opphavsrett i Norge (BONO) som er ansvarlige for å betale ut følgerettspenger. Dette systemet har vi jobbet ut for å forenkle prosessen for forhandlere og kunder.

Gir nye muligheter Billedkunstneren Siw Lurås har mottatt stipend for eldre kunstnere fra BKH. Lurås har også bodd og virket som kunstner i Sverige, hvor det ikke finnes en lignende ordning, og hun mener norske kunstnere er heldige.

– Stipendordningen til BKH er fantastisk for kunst-Norge. For min del har stipendet gjort at jeg har kunnet prøve ut nye teknikker og blant annet ta i bruk data. Dessuten reiste jeg til New York og besøkte en rekke gallerier der. Jeg mener det er viktig og svært berikende å kunne se hva andre kunstnere gjør, også utenfor Norge, sier Lurås. Selv om hun synes det er positivt at stipendene blir større, har hun ikke selv hatt noe ønske om at kunstavgiften skulle økes.

Hos BKH er de også av den oppfatning at kunstnerne selv ikke har hatt noe ønske om å øke avgiftsnivået.

Svært fornøyd – Uten stipendet kunne jeg ikke ha tatt meg råd til å stoppe opp litt og få litt avstand til det jeg har gjort tidligere, for så å kunne reorientere og fornye meg.

Billedkunstner Sigrid Johanne Øyrehagen ble tildelt 3-årig arbeidsstipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) i 2006. Hun mener fondet er av stor betydning for norske kunstnere.

– Hvis du som kunstner hele tiden er nødt til å forsøke å holde hodet over vannet, og kanskje jobbe med helt andre ting for å klare deg økonomisk, blir det ikke mye overskudd igjen til å utvikle seg kunstnerisk og finne veien videre.

32 www. k unst k l ubben. no

Kunstavgiften

Blomsterbukett av Sigrid Øyrehagen.

Brännpunkt av Siw Lurås.

– Kunstnerne selv har stort sett vært fornøyd med ordningen slik den har vært hittil, så hadde ikke EU-direktivet kommet ville vi nok ikke satt opp prosent­ satsen, sier Anniken Thorsen og legger til at avgiftsendringen har ført til at også fotografisk kunst og kunsthåndverk er avgiftspliktig.

– Men det er selvfølgelig et krav om en viss verkshøyde for at avgiftskravet skal tre i kraft. Verket må for eksempel være et unika og produsert i et begrenset opplag, understreker hun.

Uansett regelverk er det ikke tvil om at pengene kommer til god nytte.

I tillegg til stipendene deler Bildende Kunstneres Hjelpefond hvert år ut Ulrik Hendriksens minnepris. Prisen er på hundre tusen kroner og deles ut til én kunstner hvert år. I år gikk prisen til maleren og grafikeren Zdenka Rusova.

– Kunstnerne hedrer gjennom prisen en av sine egne som har hatt en betydning for kunstfeltet og gjort seg bemerket, påpeker Thorsen. – Samtidig er den til minne om maleren Ulrik Hendriksen som kjempet lenge og målrettet, og fikk vedtatt den første kunstavgiftsloven i 1948 på vegne av norske kunstnere.

Fakta om BONO: – BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge) ble etablert i 1992 som en ideell organisasjon, med oppgave å forvalte billedkunstneres og kunsthåndverkeres opphavsrettigheter.

– Organisasjonen inngår på vegne av sine medlemmer avtaler med brukere av billedkunst, foretar kontroll av ulovlig bruk, krever inn vederlag og fordeler dette til medlemmene – BONO representerer ca 1.750 norske kunstnere og rettighetshavere etter avdøde kunstnere på grunnlag av fullmakter fra hver enkelt kunstner/rettighetshaver.

– BONOs oppgaver: – å inngå avtaler om reproduksjon og annen sekundærbruk av billedkunst – kreve inn og fordele vederlag til kunstnerne for bruk av deres kunstverk – følge opp tilfeller hvor kunstverk blir brukt ulovlig – bistå medlemmer i opphavsrettslige spørsmål og konflikter – gi informasjon om opphavsrett på billedkunstområdet til medlemmer og brukere – bidra til å styrke billedkunstnernes opphavsrettslige stilling

Fakta om kunstavgiften: – Kunstavgiftsloven ble vedtatt av Stortinget i 1948 etter press fra billedkunstnerne i Norge med maleren Ulrik Hendriksen i spissen.

– Kunstavgiften ble satt til 3 % av kjøpssummen som må betales av kunden ved kjøp av kunst.

– Fra 1.1.2007 gikk avgiften opp til 5 %. Samtidig ble det vedtatt fritak for avgift for kjøp av kunst til under 2.000 kroner. Avgiftsgrunnlaget ble også utvidet slik at fotografisk kunst og kunsthåndverk også er avgiftspliktig.

Bakgrunnen for økningen er et EU-direktiv om følgerett, som vil si at avgiften i visse tilfeller skal tilfalle kunstneren eller hennes arvinger. Følgerett skal betales ved videresalg, det vil si ethvert salg utover kunstnerens første avhendelse av kunstverket.

– Midlene som kommer inn gjennom betaling av kunstavgiften samles i Bildende Kunstneres Hjelpefond og deles ut som stipender til norske billedkunstnere hvert år. Hvert år deles Ulrik Hendriksens minnepris på 100.000 kroner ut til en kunstner som har hatt betydning for feltet.

– For mer informasjon se www.kunstavgiften.no.

33 www. k unst k l ubben. no

Klubbtilbud

Medlemsfordeler

Ønsker du en gave til den som har alt?

Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer.

Gi et årsabonnement i Kunstklubben til kroner 450,-!

Send en e-post med ditt medlemsnummer og gave­mottakerens navn og adresse til galleri­@ kunst­klubben.no. Vi vil sende deg et Kunstklubbenabonnement i mottakerens navn i form av et gavekort i en sort folder, samt de siste bladene.

(Fakturaen på kroner 450,- sendes deg.)

Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For ett år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til Norges største kunstsatsning.

Dette resulterte i nye nettsider med et nytt nettgalleri der over 400 kunstnere er representert. I tillegg har vi et fysisk og interaktivt rammeverksted, et nettbasert kunstinfosenter og en rekke kunstarrangementer og kunstnerkvelder for våre medlemmer

Gavekort

Årsabonnement hos Kunstklubben / Aktuell Kunst Dette gavekortet inkluderer: - ett årsabonnement på det spennende kunstmagasinet AKTUELL KUNST hjem til deg - tilgang til eksklusiv kunst før alle andre - fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST og tidligere utgivelser - 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet - et medlemskap uten forpliktelser - du bestiller selv den kunsten du ønsker Vi kan love deg Norges beste kunstklubb og de beste prisene på den beste kunsten

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo

Åpningstider mandag-onsdag 9-17 torsdag 10-19 fredag 9-16 lørdag og søndag stengt

Ønsker du et gavekort på kunst?

Adresse Maridalsveien 339, 0175 Oslo Du kan kjøpe gavekort på kunst til akkurat den Tlf. 22 99 54 24 summen du måtte ønske. Den som mottar gavekortet vil få dine rabatter på kunsten de velger seg!

Gavekortet varer ett år fra dagen det kjøpes.

Gavekort

er gyldig i ett år fra

Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får svært fordelaktige kunsttilbud gjennom kunstmagasinet Aktuell Kunst. Magasinet gis ut opptil 10 ganger i året og kommer direkte i posten. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får kvalitetskunst til priser som er eksklusive for medlemmer.

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. For medlemskontigenten på 450 kroner per år får du: – ett års abonnement på kunstmagasinet Aktuell Kunst med eksklusive kunsttilbud og intervjuer med spennende kunstnere. Bladet inneholder også kunsttips, presentasjoner av aktuelle kulturpersonligheter og tips om gode utstillinger.

– fast 20 % rabatt på bilder presentert i Aktuell Kunst – fast 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning – deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles med invitasjoner til spennende arrangementer – Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Se www.kunstklubben.no for mer informasjon.

Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben?

Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunst­ klubben.no Vil du verve noen til Kunstklubben?

Dersom du verver to nye medlemmer mottar du vervepremien gratis og fritt tilsendt. Verver du én, koster bildet kr 300,-. Vervepremien sendes deg når den/de vervede har betalt medlemskontigent.

Den/de du verver vil dessuten motta et velkomsttrykk av Eva Langaas til en verdi av kr 450,- sammen med magasinet Aktuell Kunst. For innbetaling av medlemsavgiften vil den/de vervede motta en giro.

Månedens vervepremie er et signert og nummerert litografi, Natt av Maria Veronica L. Solem til en verdi av kr 600,-.

Gå for øvrig ikke glipp av vårens store vervekonkurranse hvor du kan vinne gavekort til en verdi av kr 1 500,- på Ekebergrestauranten! (For mer informasjon se side 18).

Ververegler: – Den du verver må ha godkjent vervingen.

– Den du verver må ha betalt medlemskontigenten for at verv­ ingen skal være gyldig.

– Den du verver kan ikke komme fra egen husstand eller vært vervet tidligere.

Kunstklubben / Aktuell Kunst har erfaring med kunstformidling siden 1953 og er landets ledende galleri på samtidsgrafikk. Vi kan tilby over 4.000 forskjellige motiver av mer enn 400 norske kunstnere. Vårt rammeverksted leverer også fagmessig innramming av alle typer bilder.

Se www.kunstklubben.no for en smaksbit

Gavekort

1.500,-

For å verve, se kupongen i midten av magasinet, eller skriv en epost til galleri@kunstklubben.no.

Verdi femten hundre kroner

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo

Åpningstider

Skal du gifte degmandag-onsdag ?torsdag 10-199-17 fredag 9-16 Lag gavelisten med det dere ønsker av kunst lørdag og søndag stengt hos oss!

Adresse Maridalsveien 339, 0175 Oslo Tlf. 22 99 54 24

Gavekort

Velkomstgave

Vervepremie

EVA LANGAAS tittel: UTEN TITTEL teknikk: LITOGRAFI opplag: 185 EKS motivformat: 12 x 16 CM

MARIA VERONICA SOLEM tittel: NATT teknikk: LITOGRAFI opplag: 100 EKS motivformat: 18,3 x 16,3 CM

VERDI KR. 450,-

VERDI KR. 600,-

er gyldig i ett år fra

34 www. k unst k l ubben. no

Vil du møte månedens kunstner Terje Risberg?

Kunstnersamtale med Terje Risberg om hans kunstfilosofi – om hans vei fra idé til motiv.

Tid: Torsdag 26. april, kl. 18.00 Sted: Vårt galleri i Maridalsveien 33P i Oslo (like ved Alexander Kielland plass) Terje Risbergs landskapsbilder åpner opp for refleksjoner rundt stillhet, ensomhet, tid og sinnstilstand. Nylig var han på en reise langs norskekysten med Hurtigruta, noe som inspirerte ham i motivvalget i sine nyeste bilder. Vi inviterer deg til en spennende mulighet for å møte kunstneren i en intim kunstner­samtale i vårt galleri, hvor han vil fortelle om hvordan han jobber seg fra idéstadiet fram til et ferdig bilde. Benytt sjansen til en hyggelig og inspirerende kveld med kunst. Det vil også bli servert et glass vin.

– Kvelden er gratis for Kunstklubbens medlemmer – Vi har kun et begrenset antall plasser, første mann til mølla-prinsippet gjelder. Send en bindende påmelding for deg og én eventuell ledsager til bestilling@kunstklubben.no

10 MA SE Asle Nyborg, Galleri Henrik Gerner, Moss, 14/4-6/5: Asle Nyborg jobber med en karakteristisk teknikk hvor han blander fotoemulsjon, skrift og akrylmaling på lerret. Via tekst, foto og maleri utforsker Nyborg den sosiale kompleksiteten vi lever med bilder som både utfordrer og appellerer.

Avgangsutstillingen for Statens Kunstakademi, Stenersenmuseet, Oslo, 19/5-20/6: Totalt vil cirka 40 Bachelor- og Master­ grad­s tudenter delta på ut­ stillingen. En flott og spennende mulighet til å få med seg hva som rører seg av uttrykk og tendenser i den nyutdannede og unge kunstnergenerasjonen.

Benjamin Bergman, Kunstnersenteret Møre og Romsdal, Molde, 21/4-27/5: Bergman maler i kull og akryl, og motivmessig beveger bildene hans seg i et landskap mellom det figurative og det abstrakte. Tematisk handler de om mennesket og dets mange tilstander, og om menneskets søken etter tilhørighet.

Candida Höfer, Storsalen på Henie Onstad kunstsenter, Bærum, 19/4-5/8: Candida Höfer har vært en aktiv utstiller siden debuten tidlig på 1970tallet. Hun er representant for en retning innen tysk samtidsfotografi karakterisert ved sin objektivitet og sin dokumenterende og spektakulære stil. Motivene hennes er ofte offentlige rom tømt for mennesker, fotografert ved bruk av lang eksponeringstid og uten kunstig lys. Slik åpenbarer rommene i bildene hennes seg i et poetisk lys og en unik atmosfære. Höfer er særlig kjent for sine mange serier av rom i museer, bibliotek, arkiv og kirker. I Norge ble hun først presentert i 1999 gjennom en utstilling av en av hennes bibliotekserier. Hun har selv vært i Norge flere ganger og har valgt flere motiver herfra, som Vikingskipsmuseet, Nasjonalgalleriet og ulike bibliotek.

Mons Breidvik: Speglingar , Kabuso, Øystese, 3/3-28/5: Utstillingen viser levende og inspirerte menneskeskildringer fra billedkunstneren Mons Breidvik (1881-1951), som bodde i Hardanger store deler av sitt liv. Bildene består av grafikk og tegninger, og utstillingen er et samarbeid mellom Kabuso, Bergen Kunstmuseum og Kvam Herad.

Germain Ngoma, Jørgen Dobloug, Mette Hellenes, Kirsti Reinsborg Grov, Kunstnerforbundet, Oslo, 14/4-6/5: Skulptur, maleri, tegning og smykker stilles ut på denne spennende utstillingen i Kunstnerforbundets galleri i Kjeld Stubs gate 3.

Randi Nygaard Lium: Identitet, Aukrustsenteret, Alvdal, sesongåpning 28/4: Billed- og tekstilkunstner Randi Nygaard Lium lærte å strikke før hun kunne skrive gjennom sin oppvekst i Nord-Østerdalen. Tanken om gjenbruk og å utnytte ressursene er også noe hun har med seg fra oppveksten. Som kunstner kombinerer hun tekstil veveteknikk med gjenbruk av papir som gamle ukebladsider, men også hjemmelaget papir, silke, lin og bomull. Lium har skrevet flere bøker om tekstilkunst og jobber parallelt med sitt kunstnervirke som direktør ved Trondheim Kunstmuseum.

Knut Fjørtoft, Norske Grafikere, Oslo, 12/4-6/5: Knut Fjørtoft er utdannet skulptør men har også utforsket ulike trykketeknikker. Han trykker med freste sponplater og isoporplater som han etser i. Verkene kan leses som variasjoner over naturens grunnstrukturer, og de gir assosiasjoner til fossilers mønsterdannelser, molekyler og atomer. Fjørtofts arbeider skaper en tredimensjonalitet som griper ut over billedflaten og skaper på den måten en illusjon av skulptur på ett plan. Verkene virker nesten suggererende på tilskueren og skaper en følelse av både ro og dynamikk.

Knut Rumohr, Stenersenbygget, Bergen Kunstmuseum, 12/1-3/6: Knut Rumohrs (1916-2000) fargetresnitt og xylografier fra 1939 til -71 gjør ham til en av de viktigste kunstnerne i norsk grafikkhistorie. Rumohrs tresnittkunst beveger seg fra lavmælte, men intense skildringer av menneskelige situasjoner, via bilder inspirert av folkekunsten, til abstrakte og dekorative verk hvor vestlands­­ naturen er tydelig til stede. Utstillingen springer ut av museets egen store samling av Rumohrs grafikk og vises også på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

Hipp – Hipp – Hurra! – en jubileumsutstilling, Værket på Blaafarveværket, Modum, 19/5-23/9: I anledning sitt 30 års jubileum som formidlere av skandinavisk kunst vil Blaafarveverket markere med en festutstilling av Carl Larsson, P.S. Krøyer og Christian Krohg. Samtidskunstneren Håkon Gullvåg er invitert til å gå i dialog med disse tre mestrene og presenteres i sitt fulle register.

35 www. k unst k l ubben. no

Åpningstider

Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16.

Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

B

Tør du gå glipp av hva som skjer hos oss i mai?

Se mer på www.kunstklubben.no

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo