Aktuell Kunst 04/2007

A KT U E L L

løssalg kr 66,-

N R 4 2 0 07 5 4 Å RGA N G

Elling Reitan – en av Norges mest ettertraktede billedkunstnere Karl Erik Nilsens fargesterke tresnitt Eva Laila Hilsen – lager hus som folk flest Mesterlig figurasjon fra Jon Bøe Paulsen Flotte silketrykk fra Pål Gunnæs Vervepremier og velkomstgave til den du verver!

Leder

Innhold 3-7

Månedens kunstner – Elling Reitan En filosofisk trønder 3 litografier

8-10

Tur i atelieret – Nikolai Astrup Geelmuyden Jeg har levd et dramatisk liv 2 litografier

11-13 Månedens teknikk – Karl Erik Nilsen Frysja-kunstner med svømmebilder 2 tresnitt 14-15 Månedens tegner – Jon Bøe Paulsen Dømt til å være kunstner 1 litografi

Kjære medlem I en nedlagt kirke i Gamlebyen i Oslo møter vi den ettertraktede kunstneren Elling Reitan fra Trondheim, kjent for sine fargesterke motiver, symboler og fabulerende billedspråk. Han er i full gang med å trykke to helt nye trykk for våre medlemmer.

Det er noe helt spesielt med tresnitt, synes jeg. Det primitive ved materialet, både treet og arket, gjør effekten så virkningsfull og levende.To flotte tresnitt av multikunstneren Karl Erik Nilsen presenteres i denne utgaven av Aktuell Kunst.

– Husene har siden 1991 gått igjen i arbeidene mine. Jeg ser dem som en metafor på oss mennesker og uttrykker gjennom dem noe om ulike faser og situasjoner man går gjennom i livet. Noen ganger står man sammen, andre ganger er man sårbar og alene. Vår journalist Ingunn satte seg på Valdresekspressen og besøkte Eva Laila Hilsen i Fargernes. I denne utgaven av Aktuell Kunst presenterer vi 4 arbeider av en kunstner som behersker mange teknikker.

– Man kan ikke lære å bli kunstner. Enten er man et talent, eller så er man ikke det. Jon Bøe Paulsen er velutdannet, belest og kunnskapsrik. Men viktigst; han har talent. Vi presenterer i denne utgaven hans nyeste trykk Romeo og Julie – et stofflig og detaljert litografi av høy kvalitet. Paulsen kunne fortelle oss om det ganske spesielle funnet arkeologene gjorde utenfor Verona i Italia for ikke så lenge siden. Her har to skjeletter holdt rundt hverandre i 5000 år, i den samme byen som Shakespeare la handlingen til Romeo og Julie. Les mer om Paulsen og det legendariske paret fra Italia.

I all sin forskjellighet er Paulsen og Hilsen representanter for et særpreg ved denne utgaven, da alt som her blir presentert kan omtales som figurativt eller halvfigurativt.Vi håper leserne med dette bladet kan få en liten opplevelse av de store ulikhetene figurasjonens kunst kan by på.

Ellers er sommeren tid for kunstutstillinger, biennaler og messer i inn- og utland. Les vår 10 MÅ SE på siste side og finn din utstilling.

16-18 Månedens kolorist – Yngve Reidar Vold En fargemystiker 2 litografier 19-21 På staffeliet – Pål Gunnæs Silketrykkeren i Siljan 3 silketrykk 22-25 Norge rundt – Eva Laila Hilsen Med husrom og hjerterom 4 litografier 26-27 Kunstmarkedet: Hvordan prissettes samtidskunst?

Relativ verdi 28

Kunstmarkedet: Veien mot et åpent kunstmarked i Norge

29

Tilbakeblikk – Erik Formoe Gåtefortelleren 1 litografi

30-31 Medlemssider

Vi i redaksjonen ønsker alle våre medlemmer og lesere en riktig god sommer!

32

Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

Spotlight: 10 MÅ SE

AKTUELL KUNST 3:2007 54. årgang Opplag: 10.000 | Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS | Abonnement: galleri@kunstklubben.no | Årsabonnement: 450 kroner | Abonnementet løper til det sies opp skriftlig Web: www.kunstklubben.no | Layout / trykk: Lobo Media AS | Foto av kunst: Dag Ivarsøy | Forsidebilde: Jan Ung Telefon: 22 99 54 00 | Telefax: 22 99 54 20 | Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no | Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Redaksjon: | Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen | heidi@fineart.no | Faglig redaktør / tekst: Signy Norendal | signy@fineart.no | Kunst / kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir | elsa@fineart.no Grafisk ansvarlig: Anne Krog | anne@fineart.no | Journalist: Ingunn Liabø Fauske Galleriets åpningstider: | (Maridalsveien 33 P) | Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 | Torsdag 9-19 | Fredag 9-16 | Lørdag og søndag stengt | – benytt vårt nettgalleri

2 www. k unst k l ubben. no

Månedens kunstner

Elling Reitan – en filosofisk trønder – Jeg ønsker at bildene mine skal bidra til at folk får noe å tenke over. Filosofisk er det viktig at vi har noen visjoner, for å kunne vurdere hvilken vei vi går i samfunnet. Og for å kunne ha visjoner er det nødvendig med noen refleksjoner.

Tekst Signy Norendal / Foto Jan Ung

Med fargesterke motiver, symboler og fabulerende billedspråk har Elling Reitan blitt en av Norges mest ettertraktede kunstnere. Også i USA har de fått øynene opp for trønderen, og han har solgt godt etter utstillinger i både Tokyo, Paris, Wien og Genève.

– Jeg tror det dreier seg mye om de saftige fargene og den halvfigurative symbolikken, som folk har et forhold til og kan finne betydning i. Det er i alle fall det jeg får tilbakemeldinger på i brev og e-poster, sier Reitan, som faktisk får fanbrev fra publikum­met sitt.

– Bildene skal være et motstykke til den tida vi lever i, som preges av stadige brudd og masse inntrykk. Vi risikerer at vi slutter å tenke kritisk i et slikt samfunn.

Elling Reitan er en lavmælt trønder som tenker seg godt om før han snakker. Det er i Trondheim han har atelieret sitt, og det er der han bor, maler og tegner. Som tidligere aktiv langrennsløper spenner han gjerne på seg skiene når han trenger å lufte seg.

– Det er godt å komme seg ut iblant, så mye terpentin og oljer som det er i atelieret. Ikke rart det er så mange snåle kunstnere, smiler Reitan som 3 www. k unst k l ubben. no

heller ikke takker nei til et slag golf. Han har høyst respektable i 9 i handikap.

– Det er ikke så verst når du kommer under 10.

Men jeg begynte med golf samtidig med sønnen min, og han har gått forbi meg for lengst. Jeg tror han er nede i 3-4, eller noe sånt.

Det er til Oslo han drar for å trykke, og vi møtes på trykkeriet han bruker i Gamlebyen, der han viser han fram en gammel litopresse som selveste Edvard Munch skal ha trykket med.

– Når jeg er i Oslo jobber jeg som oftest ganske intenst. Nå skal jeg lage to trykk, og det tar jeg på en uke hvis jeg klarer to farger om dagen, forklarer han.

Månedens kunstner

Noen av trønderens litografier har utgangspunkt i malerier han har laget tidligere, men de blir aldri helt like originalen.

– Lito er spennende og fullt av overraskelser, det kan plutselig ta helt nye veier. Det er viktig å følge litografiets egenart, det er en smart teknikk.

Trykkeren Dag Dammen blander seg inn: – Det er en kamp med lito; kunstneren må planlegge alle fargene i hodet. Når de legger på gult så blir det helt jævlig, og man tenker – herregud – dette går aldri. Hver gang er det sånn.

Etter hvert tusler vi fra trykkeriet, og finner oss en artig liten kafé i Schweigaardsgate. Det er mandag formiddag i mai, og det litt rare lokalet er helt folketomt foruten damen bak disken. Et bra sted å fortsette samtalen med Reitan, som bestiller seg en cappuccino og en croissant. Croissanten lar han ligge mens vi snakker.

Symboler og sommerfugler Reitan er kjent som en av Odd Nerdrums tidlige elever. Da han i 1982 startet ved NerdrumAkademiet var han 33 år gammel og hadde allerede jobbet som lektor i flere år. Fagene hans er filosofi og litteratur, men han underviste også i tegning, form og farge. Reitan har bestandig malt og tegnet, og hadde lenge vurdert å gjøre noe mer ut av det. At han allerede hadde modnet en del som kunstner før han begynte kunststudiene, er kanskje en av årsakene til at det ikke er så mye Nerdrum å spore i bildene hans.

– Det var aldri aktuelt å beholde Nerdrums uttrykk etter at studiene var over. Jeg lærte masse maleteknikk og komposisjon, samtidig visste jeg hele tiden at jeg ville bruke mer farger, sier Reitan som har koloritten som et av sine viktigste varemerker.

Ved siden av fargebruken er de eksplisitte symbolene det mest gjenkjennelige ved trønderens bilder. Flere av symbolene er stadig tilbakevendende, for eksempel uendelighetslandskapet.

– Jeg bruker det blant annet for å minne folk på naturen og økologien.Vi blir så urbaniserte at vi har lett for å glemme at naturen er grunnlaget for vår eksistens, reflekterer han. Sommerfuglen er et annet motiv som stadig dukker opp. Ofte er det også en kvinnefigur i midten, så det blir en kvinne med store sommerfuglvinger.

– For meg er sommerfuglen et symbol på frihet og frigjøring. Kvinnefiguren forsterker denne

symbolikken. Men det er noe med sommerfuglens skjørhet som gjør at den også kan forstås som et symbol på døden.

Vi finner også ofte referanser til kunsthistorien.

En av dem er Madonnaen, men det er ikke den bibelske Madonna vi møter.

– Jeg prøver å ta for meg hele spektret av kvinne, og følger opp Munchs tradisjon med den jordiske Madonna. For Munch var det kvinnen som representant for blant annet dualiteten madonna og skjøge som var interessant.

Et symbol Reitan alltid bruker er strekparet, det vil si yin-og-yang-symbolet omgjort til silhuettliknende menneskefigurer. En svart mann, en hvit 4 www. k unst k l ubben. no

kvinne. Yin og yang stammer fra kinesisk filosofi og symboliserer to motsetninger, eller komplementære prinsipper. Motivet skaper balanse, perspektiv og dybde i bildene, og Reitan bruker det bevisst som en slags signatur i sine verk, – Så lenge det alltid er noe i bildet som gjør at en kjenner det igjen, at en skjønner hvem som er kunstneren, står jeg friere til å spre uttrykket mitt over et større spenn. Da kan jeg leke meg litt, prøve fram nye ting og eksperimentere.

Marilyn og Hedda – Det er viktig for meg å gjøre det jeg liker og ønsker. Ellers blir det veldig vanskelig å få noe kon-

«For meg er sommerfuglen et symbol på frihet og frigjøring… Men det er noe med sommerfuglens skjørhet som gjør at den også kan forstås som et symbol på døden.»

Månedens kunstner

sistens i det, sier han. Han tror heller ikke han ville gjort tingene annerledes hvis bildene ikke hadde slått så bra an hos kjøperne. Reitan er nøye på å holde på sitt eget uttrykk. Samtidig har han som en hovedregel at for hver nye utstilling av litt størrelse skal han prøve å ha noe som er litt nytt og litt annerledes.

– Populariteten har jo bidratt med økonomi, og dermed frihet, til å finne på litt andre ting og til å gjøre noen stunt.

Et slikt stunt er det han kaller «The Marilyn stunt» som han gjorde i 2004.

– Jeg fikk tak i noen kopier av Andy Warhols portretter av Marilyn Monroe, og malte mitt eget uttrykk oppå disse, forteller han. Det var kanskje litt på kanten, man skal jo ikke male på andres verk.

Men de var ikke ekte, dessuten er det Warhol vi snakker om her.

Andy Warhol brukte noen av Edvard Munchs motiver i «The unpublished Munch series». Reitan mener at nettopp dette er med på å rettferdiggjøre at han bruker popkunstnerens Marilyn. Marilyn-tryk-

kene ble trykket opp ulovlig etter popkunstnerens død, likevel omsettes de til ganske høye priser.

– Ved å male mine motiver inn i disse tryk­kene, gjør jeg dem på et vis autentiske igjen, mener Reitan.

De gode salgstallene har også bidratt til at han har fått muligheten til å satse i USA, der han har et økende marked. I sommer skal han ha en utstilling på Nordic Heritage Museum i Seattle, med tema Ibsen.

– Ibsen er noe jeg har drevet med i det siste og som mange har likt. Egentlig har jeg et tosidig forhold til slikt som omtrent blir illustrasjonsarbeider, men det ble fristende å gjøre dette. Jeg bruker ofte litterære referanser i titler, og henter stadig ideer fra litteraturen, men har ikke benyttet rent litterære motiver tidligere. Samtidig – når jeg går i gang med et tema så fortsetter hodet å jobbe med det, og da må jeg bare holde på en stund.

Utstillingen åpner den 15. juni, men allerede i mars hadde han en grafikkutstilling på universitetet i Seattle, som en slags oppvarming. Det tegner til

å bli en hektisk sommer for Reitan, som også skal ha utstilling i Marbella i Spania, og, for interesserte ferierende innenlands, på Bergverksmuseet i Røros.

Neste vår er det utstilling i London, der de også har vist interesserte for Ibsen-serien.

Et av maleriene i Ibsen-utstillingen i Seattle er et portrett av Hedda Gabler, som er inspirert av Andy Warhols Marilyn Monroe.

– Jeg oppfatter at de to damene har mye til felles, blant annet gjennom sine noe splittede personligheter, sier Reitan. Både Hedda Gabler og «The Marilyn stunt» kan ses i sammenheng med kunstnerens Madonnaprosjekt, og dermed i forbindelse med Edvard Munch. At også Andy Warhol betyr mye for Reitan, ser vi i de samme prosjektene. Det var ikke mange kritikere som trodde på Warhol i begynnelsen. Så feil kan man ta.

– Heldigvis ser man at kunsthistorien ikke alltid blir sånn som kunstkritikerne tror og mener at den skal bli, sier Reitan før han endelig går løs på croissanten sin.

Utstillinger i sommer: Seattle, USA, Nordic Heritage Museum, åpner 15. juni.

Røros, Bergverksmuseet, åpner 23. juni og varer ut august.

Marbella, Spania, åpner 15. juli.

Elling Reitan ble født i 1949 i Trøndelag. Fra 1982-1987 var han elev hos Odd Nerdrum, og han har gått i grafikklære hos Bjørn Sverbo. Tidligere studerte han litteraturhistorie og filosofi ved Universitetet i Oslo og Trondheim, og jobbet som lærer i 15 år. Siden debuten i 1987 på Galleri Profil i Bergen og Ariel Gallery i New York, har Reitan hatt en mengde separatutstillinger i både inn- og utland. Bare fra de siste seks årene kan vi nevne B.A. Mathisen Kunsthandel i Oslo, Oslo Rådhus, Westwood Gallery i New York, Hafslund Hovedgård, DB Gallery i Marbella, Spania, Galleri Pingvin i Oslo, Art Cadre i Paris og University of Washington i Seattle, USA. Han har også hatt separatutstillinger i Tyskland, Sveits, Japan og Canada. Reitan er innkjøpt av Norsk Kulturråd, en rekke kommuner og fylkeskommuner, og flere offentlige og private samlinger i Norge,Tyskland, USA, Belgia og Sveits. Reitan ble valgt til «Årets Nobelkunstner anno 2000». I 2005 var han «Peer Gynt kunstner» på Vinstra i Gudbrandsdalen, og i høst skal han være «Leiv Eriksson kunstner» i Minnesota, USA. Han er den eneste kunstner fra Nord-Europa som har sluppet til ved New York Fine Art Printing - hvor han har kontrakt på å lage såkalte Mixed Media Grafikk hvert annet år. Elling stiller ut ved flere gallerier i New York, bl. a. Gallery Westwood på Manhattan.

5 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Elling Reitan

– Litterær symbolikk med Ibsen og kvinner i sentrum

tittel: ved Kristiansten festning teknikk: Litografi opplag: 110 eks motivformat: 58 x 75 cm rammeformat: 80,5 x 96 cm galleripris inkl. ramme: kr. 8.432,medlemspris inkl ramme Kr. 6.989,-

tittel: Hedda Gabler teknikk: Litografi opplag: 150 eks motivformat: 63,5 x 52 cm rammeformat: 86 x 73 cm galleripris inkl. ramme: kr. 7.212,medlemspris inkl ramme kr. 5.991

Varm sølv trelist med rød undertone. D10

4 cm 2 cm

6 www. k unst k l ubben. no

tittel: Allegori 5 teknikk: Litografi opplag: 150 eks motivformat: 62 x 15 cm rammeformat: 80,5 x 34 cm galleripris inkl. ramme: kr. 3.562,medlemspris inkl ramme Kr. 2.956,-

2,5 cm

tittel: Den gåtefulle engel pris: kr. 450,medlemspris: KR. 250,-

2 cm

Ved kjøp av 2 bilder får du boken som en gave av oss!

Gull trelist med svak avrundete kanter. A41

Kunstneren om: Hendelse ved Kristiansten festning – Jeg ønsker å vise at verden ikke behøver å være så glatt og kjedelig som den framstår; at frodigheten fra norrøn og antikk tid lever også i dag, bare vi bruker fantasien. Maleren i bildet er kanskje litt meg, og Pegasus er den flygende hesten kunstnere kan ri på for å finne inspirasjon. Jeg ønsker å minne folk på naturen og økologien, og den røde trekanten kan tolkes som et varsel om truende krefter.

Allegori 5 – Dette bildet er laget mye med tanke på komposisjon og fargebruk, noe som er minst like viktig som innhold og litterær betydning. Motivene henger sammen med natur, omgivelser, liv og død. Jeg ønsker å lage bilder der betrakterne kan drømme seg litt bort. Kanskje de kan finne nye ting også?

7 www. k unst k l ubben. no

Hedda Gabler – Jeg har jobbet mye med Ibsen-motiver, og Hedda Gabler er kanskje den mest fascinerende av dem. Hennes splittede personlighet understrekes av yin- og yang-motivet som er tegnet inn i pannen, og formidles gjennom ansiktets mørke og lyse del. Videre har Hedda Gabler også en mer drømmeaktig tredje side, som reflekteres i sammensetningen av det mørke og det lyse, i helheten av portrettet.

MEDLEMSTILBUD Elling Reitan

– Saftige fargesymfonier med spennende detaljer

Tu r i a t e l i e r e t

Nikolai Astrup Geelmuyden

– Jeg har levd et dramatisk liv – Jeg skynder meg sakte og sikkert som sneglen.

Det meste jeg har malt har jeg laget etter at jeg giftet meg, forteller kunstneren Nikolai Astrup Geelmuyden.

– Ja, men da har du jo hatt 45 år på deg da, repliserer kona Inger. Så ler de begge, og forteller en historie om et tøft liv, om kunsten og om kjærligheten.

Tekst / Foto Ingunn Liabø Fauske

Nikolai Astrup Geelmuyden (76) og kona Inger tar imot hjemme i huset på Søndre Nordstrand. Ute er det ruskete vårregn, men inne lukter det godt av kanelboller og te. I forrige uke hadde de to 45-års bryllupsdag.

– Vi møttes på den Kvinnelige Industriskolen i Oslo hvor de hadde startet opp en klasse for formingslærere. Nikolai var den eneste mannen i klassen, og jeg var ganske stolt over at han valgte meg, smiler Inger Geelmuyden og ser ertende bort på mannen sin. – Han sa at det var hoftehøyden min som var perfekt for han å støtte seg til når han skulle komme seg opp trappen!

De møttes i 1962 og giftet seg samme år. Siden har de holdt sammen. Men det har ikke alltid vært like enkelt.

– Like etter at vi var ferdigutdannet var vi veldig fattige. Det var sånn at vi noen ganger måtte lete etter småpenger i jakkelommene for å skrape sammen til et brød. Ellers gikk det mye i risengrynsgrøt. Men det hjalp da folketrygden kom og Nikolai fikk trygd på grunn av handikappet sitt. Det var ikke mye, men det var i alle fall forutsigbart. Å være handikappet da Nikolai Astrup

Geelmuyden vokste opp var ikke så enkelt. En hissig leddgikt som rammet ham allerede i 4-årsalderen har preget ham hele livet. I dag sitter han i rullestol og slåss i tillegg med kreft. Men livet har han likevel levd til det fulle hele tiden.

Fra Jølster til Oslo – Det var en anmelder som skrev om boken Overvinnelse som Erik Dæhlin laget om meg og mine bilder, og hun var så opptatt av mitt tragiske liv. Da spurte Dæhlin meg: - Har du hatt et tragisk liv? - Nei, jeg har hatt et dramatisk liv, svarte jeg.

Skjønt det kan jo kanskje se tragisk ut fra utsiden, innrømmer Geelmuyden.

Etter å ha tilbrakt mye tid på sykehus som liten, flyttet han tilbake til Masfjorden der han ble født, før familien flyttet til Horten under krigen, og så til slutt bosatte seg i Jølster da freden kom. Det var her malingen begynte.

– Da jeg begynte å male som 15-åring var det vel ren kjedsommelighet som drev meg, forteller Geelmuyden. – Det lå noe maling igjen etter Astrup som jeg begynte å jobbe med.

Maleren Nikolai Astrup fra Jølster var Geelmuydens 8 www. k unst k l ubben. no

bestefar, og det første han malte var kopier av bestefarens bilder.

– Det var stor etterspørsel etter dem. Men til slutt fikk jeg det helt opp i halsen, jeg måtte bort fra det. Mine egne bilder var som regel stilleben eller interiører og motiver fra Astruptunet der jeg bodde. Et år fikk jeg Vestlandsstipendet for bildene mine og jeg ble anbefalt å gå kunstveien. Da dro jeg til Oslo.

Nikolai Astrup Geelmuyden begynte først på Bjarne Engebrets Malerskole. Senere ble det Statens Kunstakademi under professor Jean Heiberg og Statens Håndverk og Kunstindustriskole. Midt på 50-tallet reiste han et helt år rundt i Frankrike sammen med sin far. Særlig ble Spania en stor opplevelse.

Stor bredde – I Spania oppdaget jeg Goya og ble utrolig fascinert. Før det hadde jeg ikke forstått at noen kunne male tragiske bilder. Men i Spania på den tiden var det så mye usselhet og fattigdom at det gikk opp for meg hva som lå i Goyas bilder. Gjennom han forsto jeg også plutselig Munch. Før det hadde jeg

Tu r i a t e l i e r e t Selv med faglig bakgrunn i grafikken er det maleriet som er hans hovedområde. Motivene fant han til å begynne med på Vestlandet, fra sin barndoms og ungdoms trakter, og i denne perioden omtaler han seg selv som romantiker. Senere maler han motiver fra dagliglivet, fra det selvopplevde til det nonfigurative. Men fellesnevneren for alt han lager, var og er hans troskap til det skikkelige håndverket. (…) Bildene hans spenner fra vare, naturtro, lyriske stemninger til det nonfigurative – en spennvidde få kunstnere behersker. (…) Geelmuyden har utviklet et formspråk som minner litt om pointilisme, men han har videreutviklet den, rendyrket den og gjort den til sin – en slags maksipointilistisk stil, der et helt bevisst kaleidoskop av flater og farger utfyller hverandre.

(Karin B. Garberg om Nikolai Astrup Geelmuyden)

ikke likt Munch noe videre, forteller Geelmuyden.

Selv lager han bilder som spenner fra stemningsfulle landskapsbilder i en sart koloritt til nonfigurative motiver i dristige, klare farger. Mange av bildene har motiver som er inspirert av Vestlandet, av barndommen eller av egne livserfaringer. Andre motiv er dyr og figurer fulle av varme, humor og alvor.

– Jeg vet ikke helt hvor jeg får motivene fra, men jeg har vært voldsomt fascinert av Østmarka i lang tid, den har vi jo rett utenfor døra her.

Han ser ut av vinduet. Der ute stirrer et annet av verkene hans, en stor ugle, tilbake på oss med store svarte øyne fra en furustokk. Geelmuyden har i tillegg til bildene laget flere skulpturer.

Inger løfter opp en frodig havfrueskikkelse fra vinduskarmen.

– Denne sto jeg modell for da jeg gikk gravid med den yngste sønnen vår, forteller hun og stryker over den rause magen på figuren. Den mest selvportretterende skulpturen signert Nikolai Astrup Geelmuyden står på en hylle som skiller atelierdelen fra resten av stua. En lemlestet skikkelse i en rullestol, innesperret i en åpen kubeform.

– Det er slik jeg føler meg noen ganger. Jeg sendte den inn til Høstutstillingen, stående inne i et Diamant-kjøleskap. I fryseboksen i skapet hadde jeg lagt den nye Stortingsmeldingen om handikappede.

Det ble en kjempedebatt om hva de skulle gjøre, men til slutt refuserte de den. Noen år seinere tok de kontakt igjen og lurte på om de kunne få låne verket igjen. –Nei, sa jeg, - nå er det for sent og kjøleskapet er på Grønmo.

Latter og tårer Geelmuyden humrer. Han har klare meninger om mye. Om hvilken kunst han setter pris på, om hva han mener om menneskenes vesen og om mye av dagens samtidskunst.

– Det er skremmende hvordan grafikken utvikler seg. Mange kjører bare ut enkle, manipulerte ting direkte fra datamaskinen og publikum blir lett lurt, mener Geelmuyden.

Selv bruker han datamaskinen til å lage skisser.

Grafikken han lager er silketrykk eller litografier.

– Jeg har brukt Gamle Svarten mye. Det er den samme pressa som Munch brukte, og den står på et trykkeri nede i Gamlebyen. Eva Langaas tryk9 www. k unst k l ubben. no

ker også bildene sine der.

Nils Astrup Geelmuyden og Eva Langaas er gamle kjente, og det var hun som fikk i stand hans første separatutstilling i 1985. Siden har han hatt en rekke separatutstillinger rundt om i landet.

– De siste årene har det gått veldig bra. Særlig var utstillingen hos Brandstrup i Galleri Gerner i Moss vellykket, forteller Inger. – Jeg husker gamle fru Brandstrup besøkte utstillingen flere ganger.

Hun sa: - Noen ganger ler jeg, og noen ganger gråter jeg. Det var veldig fint sagt.

Inger skjenker mer te. – Jeg er stolt av hva vi har fått til jeg. Vi er litt slitne nå, det er klart, men vi er jo godt over 70 begge to.

Hun ser tenksomt på mannen sin som smiler tilbake. Han understreker igjen at selv om livet har vært hardt, så har han tatt del i det fullt og helt.

– Jeg har levd i kunst og for kunst hele tiden. Og jeg tror jeg har forstått og tatt inn over meg de fleste -ismene innen kunsten. Unntatt Badpainting, den forstår jeg ikke i det hele tatt! Hadde jeg vært frisk hadde jeg kanskje blitt billedhugger, sier Nils Astrup Geelmuyden og ler: - Nei, forresten, da hadde jeg nok blitt sjømann.

MEDLEMSTILBUD Nikolai Astrup Geelmuyden

– Fargesterkt og dekorativt med sans for det underfundige

tittel: Eplehagen teknikk: Litografi opplag: 188 eks motivformat: 58 x 50,5 cm rammeformat: 71 x 74 cm galleripris inkl. ramme: kr. 4.012,medlemspris inkl ramme kr. 3.331,-

Varm gull trelist med svak avrundete kanter. A40 2,5 cm 2 cm

tittel: Sommernatt teknikk: Litografi opplag: 175 eks motivformat: 54 x 49 cm rammeformat: 71 x 74 cm galleripris inkl. ramme: kr. 3.972,medlemspris inkl ramme kr. 3.295,-

Sølv trelist med svak avrundete kanter. A37 2,5 cm 2 cm

10 www. k unst k l ubben. no

Månedens teknikk

Karl Erik Nilsen

– Frysja-kunstner med svømmebilder Karl Erik Nilsens atelier på Frysja kunstnersenter ligger et lite steinkast fra Akerselvas beste badeplass. Senteret ble bygd som spikerfabrikk for 260 år siden, i dag arbeider seksti kunstnere i den pittoreske teglsteinsbygningen.

Tekst Signy Norendal / Foto Therese S. Borge

Herfra henter Karl Erik Nilsen inspirasjon til sine mange svømmebilder.

– Jeg er generelt interessert i mennesker i bevegelse, og jeg avbilder både akrobater og løpere i tillegg til svømmerne. Men det er klart det blir til at en følger noen tanker og ideer mer enn andre. Svømmere ser jeg utenfor her hver dag i sommerhalvåret, og jeg starter gjerne dagen med en svømmetur selv.

Dessuten er vann en interessant materie; måten det omslutter hele kroppen slik som luft, eller klær, bare på en annen måte, reflekterer han.

Altmuligmannen Nilsen er en allsidig kunstner, kjent både for sine bokillustrasjoner og tresnitt.

Dessuten er han billedhugger. Utenfor atelieret står en treskulptur og ønsker oss velkommen. ­­– Jeg liker å jobbe med mange ting: Skulptur, tre, marmor, bronse, tresnitt, tegning og maleri.

Kunstnerens mangeartede interesser gjenspeiles i atelieret, som inneholder en blanding av malerier, store tresnitt, bøker, byster, hoder, utstyr og materialer. Ett og annet tegneserieblad er å finne blant alle kunstbøkene, mens flere gipshoder fungerer som bokstøtter. Atelieret har vært hans i 25 år, så det har etter hvert fått et familiært preg.

– Noen kunstnere sier at verkene er som barna deres, smiler Nilsen.

– Men ikke du?

– Nei, nei, nei, da hadde jeg hatt alt for stor familie.

Stort, grovt og heftig Inne i atelieret trykker han tresnittene sine selv.

– Tresnitt er praktisk. Du trenger ingen presse eller annet teknisk utstyr, så det behøves ikke store verkstedet for å lage det. Du bare skjærer treplata, farger og trykker. Tresnitt er den mest primitive trykkteknikken vi har, og den er veldig direkte uten mange mellomledd. Slik får du se trykket veldig fort, og det liker jeg godt. Du kommer veldig i kontakt med treplata og kan jobbe stort og grovt og heftig, og da er det godt med litt armslag, forklarer Nilsen. Men man må være treffsikker og årvåken.

– Gjør du en feil må du begynne på en ny treplate. Tresnittet er lett og vanskelig å bruke på samme tid, du får ikke så mye gratis. Men treet er fint fordi det kan gi et veldig strukturelt uttrykk. Dessuten er jeg jo billedhugger, så tresnittet blir en forlengelse av det å hugge i tre.

Flere av Nilsens trykk er store, og de har et grovt, ekspressivt og dynamisk uttrykk.

– Jeg liker at det er grovt. En gjør det en føler seg hjemme i, og jeg føler meg hjemme i tresnittet, skulpturene og bildene. Det handler om hva slags anlegg en har, og at en finner et slags eksistensielt hjem som en ønsker å vokse opp i. Alle trenger det.

Kanskje er det noen som kjenner vår kunstner gjennom hans bokprosjekter. Han har blant annet illustrert kjente forfattere som Amalie Skram, Vera Henriksen og Franz Kafka, og laget egne bøker for blinde. Ansiktet fra 2003 er en vakker kunstbok med dikt og bilder, tilrettelagt for blinde, synshemmede og seende. Bøker er for Nilsen like naturlig som luft og vann, og han mener kombinasjonen av tekst og bilder er heldig.

– Et bilde kan si mer enn tusen ord, men et ord kan også si mer enn tusen bilder.

Tresnitt Tresnitt er den eldste trykketeknikken. Det er en høytrykkteknikk, det vil si at avtrykket kommer fra de høytliggende delene av platen. Motivet skjæres ut i en treplate med kniv eller huljern, trykkfarge legges på de opphøyde feltene og presses ned i papiret. Når papiret løftes av har man fått et speilvendt avtrykk av tegningen i treplaten. Motivet i et tresnitt er ofte enkelt og uten fine detaljer, og man kan ofte se trestrukturen et eller annet sted i trykket.

11

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Karl Erik Nilsen

– Energiske og levende tresnitt i røff utforming

Karl E. Nilsen f. 1945 Karl Erik Nilsen er født i Oslo, og arbeider med skulptur, maleri, tegning, grafikk og bokillustrasjoner. Han har sitt eget forlag, EnFace Forlag, og er medlem av Norsk Billedhuggerforening,Tegnerforbundet og Norske Billedkunstnere. Han er utdannet ved Statens håndverksog Kunstindustriskole (1964-1967) og Statens Kunstakademi (19671972). Siden debuten i 1969 har han hatt en lang rekke separatutstillinger. Fra de senere årene kan vi nevne Galleri F 15 (1997), Haugar Vestfold Kunstmuseum (1998) og Det Norske Teater (2003), i tillegg til i kunstforeninger rundt om i landet. Han har deltatt på Høstutstillingen flere ganger, vært med på en rekke kollektivutstillinger og deltatt på flere biennaler i inn- og utland. Eksempler er Grafikkbiennalen i Firenze i 1974 og Biennalen i Rostock 1984.

Han har illustrert flere kjente bokverk, og laget egne bokprosjekter: Ansiktet (2003) og Tyrannosaurus Rex (2006) er bøker tilrettelagt for blinde, synshemmede og seende. Nilsen er innkjøpt av diverse museer og samlinger, blant annet Nasjonalmuseet, Riksgalleriet, Aker brygge og Norges Bank, samt diverse kommuner og fylkeskommuner. Han har vunnet flere priser, blant annet 2. pris i Aschehougs Illustrasjonskonkurranse for Sverres Saga i 1985, diplom i «Årets vakreste bøker» 1987 for Hellemyrsfolket, Aktuell Kunsts pris for beste grafiske trykk i 1991 og Høstutstillingen 1991.

tittel: Fiolinisten teknikk: Tresnitt opplag: 25 eks motivformat: 62 x 32 cm rammeformat: 65,5 x 85,5 cm galleripris inkl. ramme: kr. 4.885,medlemspris inkl ramme kr. 4.047,-

12 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Karl Erik Nilsen

3,5 cm 2,5 cm

Sølv trelist med svak avrundete kanter. C66 Blå svømmer er innrammet flytende og uten passepartout

tittel: Blå Svømmer teknikk: Tresnitt opplag: 10 eks motivformat: 122 x 65 cm rammeformat: 77 x 134 cm galleripris inkl. ramme: kr. 12.418,medlemspris inkl ramme kr. 10.177,-

Kun 10 eksemplarer!

13 www. k unst k l ubben. no

Månedens tegner

Jon Bøe Paulsen – dømt til å være kunstner Realistiske menneskefigurer, kontraster mellom lys og skygge. Både i komposisjon og fargebruk minner Jon Bøe Paulsens bilder om barokkens mesterverker, og kunstneren regnes som en av Norges fremste nyrealister.

Tekst og foto: Signy Norendal

Men til tross for sin bakgrunn fra Statens kunst­ akademi og School of Museum of Fine Arts i Boston, USA, har Paulsen liten tro på kunstutdanning.

– Man kan ikke lære å bli kunstner. Enten er man et talent, eller så er man ikke det.

Selv lærte han ingenting på skolen bortsett fra i USA, der han lærte en del om litografi.

– Fra 1980 til 1990 sto jeg stort sett alene på et loft og malte, og lærte meg det meste selv, forklarer han.

Lys og skygge Vi befinner oss i kunstnerens atelier på Grorud, der vi fotograferer, prater og ser på bilder. Betrakter man maleriet Genesis - en stor akt som han malte for noen år siden – er det vanskelig å forestille seg at han ikke har hatt noen læremester. Her behandles barokkens clairobscur-teknikk med kyndig hånd.

Paulsen hevder at all billedkunst er en og samme ting, nemlig forskjeller mellom lys og skygge.

– Den romvirkning og tredimensjonalitet som skapes gjennom lys og skygge gjelder både figurativ og abstrakt kunst, i både maleri og grafikk, forklarer han.

I oljemaleriet brukes umbra-brunt lerret, og lyset males inn i bildet. I litografien må lyset behandles annerledes.

– Det hvite papiret (bunnen) brukes som lyskilde, i motsetning til i oppbyggingen av det barokke maleri. Har man først drept lyset ved å trykke for mørkt i sentrale lyspartier; så får man det aldri tilbake. Derfor øver jeg med akvarellmaling, der lyset må håndteres på samme måten som i lito. Jeg gjør alltid skissene til litografiene mine i akvarell, ikke i olje.

Romeo og Julie Vår kunstner er belest og kunnskapsrik.Vi drar til en kafé ved Alexander Kiellands plass og snakker om Shakespeare, hatet blant mennesker, det meningsløse ved krigen i Irak og katten Kaisa. Kaisa er blind, og Paulsen har hatt henne i 20 år. Hun har vært en vesentlig del av tilværelsen hans, og han gruer seg fælt til at hun skal dø. I motsetning til Romeo og Julie vil Kaisa trolig dø av alderdom.

Paulsen forteller om det ganske spesielle funnet arkeologene gjorde utenfor Verona, Italia, for ikke så lenge siden. Her har to skjeletter holdt rundt hverandre i 5000 år, i den samme byen som Shakespeare la handlingen til Romeo og Julie.

– Vil du vite hva Romeo og Julie egentlig handler om? Du tror kanskje det er kjærlighet, men i virkeligheten er det et stykke om hat. Shakespeare satt

nok og lurte på hvordan han på en mest mulig virkningsfull måte kunne formidle hvor ødeleggende hatet er når det ikke stoppes i tide. Han endte med å bruke det vakreste og skjøreste menneskene har, nemlig et ungt par som elsker hverandre. Effekten blir stor når til og med de går under for hatet rundt seg.

Dømt til å bli kunstner For Paulsen er kunstnerskapet et kall, noe han ikke slipper unna.

– Man bestemmer seg ikke for å bli kunstner, konstaterer han og siterer Goethe: – Gud har i sinne dømt meg til å bli skuespiller. Nei, man forsøker heller å slippe unna. Ikke sjelden har jeg misunt de med ni-til-fire-jobb, innrømmer han.

Likevel er det tydelig at Paulsen elsker sitt fag.

De siste årene har han imidlertid syslet med en annen kunstgren: Han går svanger med en thriller, Havana kjenner ingen tårer, og håper at han snart får noen til å gi den ut. Han drev research blant annet ved å reise Karibien rundt, og brukte flere år på å skrive den. Romeo og Julie er derfor hans første litografi på seks år.

Paulsen beskriver en billedkunstners verden i forhold til forfatterens, og priser seg lykkelig.

– Forfatterskapets tragedie er at verkene risikerer å bli borte. Mens et maleri, det har du for bestandig, filosoferer kunstneren.

Vår kunstner har tro på å gjøre ting ordentlig, på gamle-måten. For eksempel er det mange som bruker overføringsduk når de lager litografier, for å slippe å tegne motivet inn speilvendt.

Paulsen er skeptisk.

– Tar du snarveien via duk mister du noe. Med lito er det alltid noe som går tapt i prosessen, derfor er det nødvendig å ligge litt foran. Man trenger speilvendingen for å se feilene. Det blir en slags sikkerhetsventil. Jeg bruker til og med speil når jeg maler, for å få øye på endringer jeg må gjøre.

Fordi menneskene kan tenke Motivkretsen preges av nærstudier der kontraster mellom gyllent lys og mørke skygger skaper naturalistiske menneskefigurer. Intime møter mellom modellene og betrakteren oppstår. Hvorfor maler han bare mennesker? Svaret kommer kontant.

– Fordi mennesker kan tenke. Han tenker litt selv, før han fortsetter. – Det er noe med all den godheten og ondskapen som mennesket besitter.

Den er konstant og uforanderlig. Til tross for maskene vi bærer med oss, er vi like uforandret. Det 14 www. k unst k l ubben. no

Foto Scanpix. Skjelett-paret ble funnet utenfor Verona, Italia i februar i år. Paret har holdt rundt hverandre i ca. 5.000 år blir som en stein som har ligget i vann i 100 år, den er fortsatt like tørr inni. Paulsen blir ivrig.

– Som Oscar Wilde sier det: Det er når maskene er på at du kan se hvem de egentlig er, siterer han. – Og hør på denne: De som sier at de ikke er opptatt av utseendet er bare ekstremt overflatiske personer.

Jon Bøe Paulsen er glad i digresjoner, så det går med noen minutter på å reflektere omkring Oscar

danningen, han er også skeptisk til kunstnernes stipendordning slik den fungerer i dag.

– Stipendene bør i så fall gis til de sterke, de med merittliste, de som har vist at de kan og vil. Slik kan de få et støt, et ekstra løft så de kan komme seg ut i verden og bli virkelig store.

Det er de som fortjener det, og det er de som vil etterlate seg noe. Men det er noe med den norske måten å prioritere på. Hvorfor har det ikke kommet noen store kulturpersonligheter ut av Fremskrittspartiet? Det tror jeg ville ha vakt oppsikt, avslutter Paulsen.

– Intimt og varmt, detaljrikt utført litografi

tittel: Romeo & Juliet teknikk: Litografi opplag: 200 eks motivformat: 72 x 46,5 cm rammeformat: 71,5 x 95,5 cm galleripris inkl. ramme: kr. 5.687,medlemspris inkl ramme kr. 4.729,-

Avrundet varm og profilert sølv trelist. C73 4 cm 2 cm

Jon Bøe Paulsen er født i Oslo i 1958 og har sin utdannelse fra School of Museum of Fine Arts, Boston 1979, USA og Statens kunstakademi, Oslo 1980-1984. Han mottok 7.000 kr. i debutantstøtte i 1980, og 60.000 kr. i stipendstøtte første halvdel av 90-tallet. Han har hatt 60 separat / kollektivutstillinger i Norge, USA, England og Frankrike, bl.a. på «Høstutstillingen» Salon d’Automne 100-års jubileum i Paris, Grand Palais, Frankrike (1983) Statens kunstutstilling «Høstutstillingen» Kunstnernes Hus, Oslo (1990,1991,1993 og 1997) og Østlandsutstillingen (1995). En dokumentarfilm om hans arbeider ble nominert til Amandaprisen i 1990. Han var festivalutstiller på Nationaltheatret, Oslo med malerisamlingen «Et Dukkehjem» under Ibsenfestivalen (1996). Paulsen er innkjøpt av Staten, offentlige organisasjoner, kommuner og en rekke private samlinger. Litteratur: «Under Sydkorset».

JBP Forlag (1986), «Blant mennesker og landskap». Jahn Otto Johansen, Hjarrand Forlag (1992), «Et Dukkehjem – To dramaer mellom dikt og virkelighet» Skrift og billedkatalog utgitt i forbindelse med Ibsenfestivalen (1996), kronikker i Aftenposten og Dagbladet, Norsk kunstnerleksikon.

15 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Jon Bøe Paulsen

Wilde og hvor hyppig han er sitert.

Sitater og analogier sitter løst, og Paulsen bruker dem til å formidle sitt forhold til kunsten, livet og samfunnet. Samtidig går han rett på sak, og er en mann med klare, til dels kontroversielle meninger. Ikke bare har han liten tro på kunstut-

Månedens kolorist

Yngve Reidar Vold – en fargemystiker Litografiene til Yngve Reidar Vold er skinnende varmt sol-gule, brennende hete røde eller iskalde blå. Vi møter bilder som har blitt skapt ut fra fargenes egne premisser.

Tekst / foto Signy Norendal

Det er en perfekt dag å ta båten til Nesodden.

Mens mai-solen varmer er noen friske vindpust det eneste som minner meg på at det ikke er høysommer. Ennå. Men på veien fra Nesodden brygge og hjem til Yngve Reidar Vold er det skog, varmt, sommer og helt, helt stille.

– Ja det er fint her om sommeren, sier Vold blant gullbusker og blomstrende kirsebærtrær, og slipper meg inn i sitt hjem. Her får jeg servert deilig presskannekaffe, men først må han male kaffebønnene. Imens ser jeg på utsikten.

– Tidligere bodde og arbeidet jeg her hele året, men de siste årene har jeg bodd i byen om vinteren og jobbet her ute, forteller han. Egentlig er han Vålerenga-gutt, og blir nesten flau når han forteller at det er på Frogner han bor nå.

– Jeg liker ikke utviklingen på Vålerenga. Jeg savner løkkene. Nå er det så bråkete der, forklarer han.

Kaffen er ferdig og vi går opp i andre etasje, på atelieret. Lyset strømmer inn gjennom de store loftsvinduene og jeg tenker at alle burde eie et sånt sted. På et rødmalt gammelt trebord ligger det en masse litografier, i diverse format og fargespekter.

– Jeg har de blå, kalde seriene, og de varme, gule eller røde seriene. Jeg forsøker å gå inn i selve fargen, inn i fargens mysterier. Jeg drister meg til å forsøke å få til det blå på det blås premisser. Hvis jeg klarer det kan jeg få fram alt det som er spennende med blått.

Men nå går det i gult. Veldig gult. Solbleket klesvask i blekgult, badende kvinner i solgult.

– Jeg jobber med serier over lengre perioder, og nå er det altså gult. Seriene får bildene til å henge sammen og fortelle en historie. Så blir de ikke en enslig svale.

Ingen modernist Månedens kolorist tenker farger hele tiden, i alt og om alt. Han er opptatt av fargenes påvirkning og hva de gjør med personer. Huset hans på

Nesodden bærer preg av det. Vakre tablåer skapt gjennom ulike farger og en blanding av gamle og nye møbler, kombinert med panoramautsikt ut over fjorden, gjør hjemmet hans til et inspirerende sted å oppholde seg en tidlig sommerdag. Flere eldre malerier pryder stuen.

– Jeg er opptatt av eldre kunst, og liker også best å omgi meg med det. Som forbilder og inspirasjon bruker jeg det malerkunsten bidro med i løpet av det forrige århundret, og er vel ingen utpreget moderne kunstner.

Det er 1900-ta,llets kunstverk og kunstnere som i størst grad har preget Vold i hans stil.

– Jeg jobber med fargeflater, komposisjoner og uttrykk, og leter hele tiden etter redskaper og virkemidler som kan forsterke nettopp dette, forteller kunstneren.

Samtidig er motivene viktige, de er landskaper og mennesker.

– Jeg har alltid villet at landskapene mine skulle speile menneskelige følelser, men de siste årene har jeg nok blitt mer opptatt av det rent menneskelige og de store spørsmålene i livet.

De tidlige litografiene er stort sett rene naturlandskaper med noen små mennesker i bakgrunnen. Melankolske og eksotiske landskaper. Bildene har fortsatt den samme stemningen, men menneskene er mer utpreget enn før.

– Jeg har rett og slett blitt mer sosial, og mer opptatt av mennesker. Før reiste jeg gjerne verden rundt alene. Jeg reiser fortsatt masse, og kommer til å fortsette med det, men jeg får meg ikke til å dra alene lenger. Det er ikke sunt å være for mye alene, mener kunstneren.

Nostalgi og inspirasjon Litografiene bærer preg av Volds reisevirksomhet.

Landskapene er eksotiske og unorske, men er ikke hentet fra bestemte steder.

– Inspirasjonen, atmosfæren kan springe ut fra en reiseskisse, et øyeblikksnotat eller et konkret inntrykk, men alle bildene mine er så sterkt bear16 www. k unst k l ubben. no

beidet, alle motivene så omformet, at det er umulig å sted- eller tidfeste det ferdige resultatet. Bildene er uttrykk for en sinnsstemning som er meg personlig. Mine omdannede landskap er mitt personlige uttrykk.

Felles for landskapene er at de alle virker drømmende og nostalgiske; minner om et annet sted en annen gang.

– Ja, jeg er nok nostalgisk, og liker at historien beveger seg i lange linjer fremfor hele tiden i brudd.

Samtidig er han opptatt av hva som skjer rundt ham, noe som kan by på problemer for kunstutøvelsen. Noen ganger blir han innhentet av verden, og da kan kunstnervirket føles meningsløst. Han forteller om hele vintre der han ikke har fått til noen ting, der alt han har produsert har gått med under selvsensurens klamme hånd fordi det ikke har vært bra nok.

– Det viktigste er å være inspirert. Det kan virke egoistisk, men er det ikke en kunstners privilegium å få slå av radioen hvis nyhetene tar fra meg lysten til å jobbe med farger? For å holde på inspirasjonen må jeg mure meg litt inne, og prøve å sørge for at det meste av det som skjer på atelieret er positivt.

– Da dette huset ble bygd hadde jeg en lang periode der jeg bare drev med snekkerarbeid. Det var så fantastisk morsomt å holde på med! Produktene av det jeg gjorde var så håndfaste og resultatene kom så fort. Det å skulle gå tilbake til bildene da var fryktelig vanskelig og jeg hadde en lang periode hvor jeg sleit etterpå, forteller Vold.

Samtidig opplever han det som nødvendig med litt motstand, og mener at han som kunstner kanskje må akseptere at et halvt år av ens liv kan virke meningsløst.

– Jeg jobber ut ifra et veldig presist og perfeksjonistisk bildespråk. Med et slikt ideal lager jeg utrolig mange skisser og bilder som ikke treffer akkurat det jeg ønsker å uttrykke. En slik svært omstendelig arbeidsmetode gir mye smerte, mye følelse av meningsløshet. Men så er det så vidunderlig når det

Reiser og åpenhet Det er liten tvil om at Vold har funnet sin egen stil med sitt eget personlige uttrykk. Samtidig er han åpen for påvirkning og inspirasjon.

– De fleste opplevelser påvirker meg nok på en eller annen måte. Går jeg på et galleri legger jeg merke til alle mulige sære ting som jeg kan bli inspirert av. Det kan være en flate, en komposi-

sjon, en strek, helt abstrakte sider ved et bilde som jeg kanskje har slitt med å få til selv. Men jeg tror folk skal kjenne meg godt for å oppdage at noe har satt spesielle spor. Det er viktig å være åpen i kontakt med andre mennesker, for eksempel når man er ute og reiser. Men man må vite hva man selv står for og hva man vil påvirkes av, slik at det blir et møte og ikke bare et sugerør for inntrykk.

Reisene er viktige inspirasjonskilder for kunstneren. Da ser han ting på en annen måte, og får kanskje større forståelse for ett og annet.

Og han har et bredt interessefelt. Ved siden av å være opptatt av reiser, samtidskunst og kunst-

neres kår, har han et samfunnsengasjement som spenner over de fleste tema.

– Men over frokostbordet går det mye i kultur­politikk. Det blir Nasjonalmuseet, operaen og Kunsthøgskolen og sånt. Kjæresten min jobber med slike ting, så det bidrar vel til valg av samtaleemne. Men jeg innsnevrer ikke mine politiske interesse til bare kulturpolitikk, altså, understreker han.

Jeg bemerker at det ikke er så lett å finne spor av samfunnsengasjementet i bildene hans.

– Ikke ennå, ler Vold. – Det kommer nok.

Jeg satser på å bli 150 år gammel, da rekker jeg kanskje å utvikle hele mitt kunstnerpotensial.

Sommerlig og gyllent fra Yngve Reidar Vold

tittel: Venninner teknikk: Litografi opplag: 130 eks motivformat: 40 x 14,5 cm rammeformat: 36,5 x 60 cm galleripris inkl. ramme: kr. 2.472,-

Gull trelist med svak avrundete kanter. A41 2,5 cm 2 cm

medlemspris inkl ramme kr. 2.055,-

Yngve Reidar Vold er født i Oslo i 1949, og er bosatt på Nesodden. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1969-73, og var hospitant i raderklassen og på litografiverkstedet der i 1974-77. Han debuterte på Høstutstillingen i 1977. Siden den første separatutstillingen i Galleri Tannum i 1981 er det blitt en mengde utstillinger over hele landet, i bl.a. Galleri Parken i Bergen, Galleri Norske Grafikere i Oslo, Gulden Kunstverk ved Drammen, Galleri Havstad i Drøbak, Galleri Dronning Tyra, Galleri Dobag i Kristiansund og Solli Brug. Blant mange kollektive utstillinger kan vi nevne mønstringer på Galleri F15 på Jeløya og i Trondheims Kunstforening, og de senere årene i bl.a. Galleri Klippen og Galleri Duken. Vold har også deltatt på utstillinger i Tyskland, Russland og Nicaragua. Han er innkjøpt av bl.a. Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Kunst på Arbeidsplassen, Kunst i Skolen, Natohovedkvarteret i Brüssel, Nord-Investbanken, Finland, og en rekke kommunale og private samlinger. Vold benytter kunstneriske teknikker som spenner fra olje- og akrylmaling, til pastell- og kulltegninger, men først og fremst er han kjent som en av Norges flotteste grafikere. I nærmere 35 år har litografiet vært hans kunstneriske hovedmedium. Hans formspråk er romantisk-realistisk med innslag av forenkling og sammenfatning av former, med en nesten akvarellisk virkning. Fra en nitid og nokså detaljert uttrykksform har han utviklet seg mot en friere lek både med former og farger.

17 www. k unst k l ubben. no

M E D L E M S T I L B U D Y n g v e R e i d a r Vo l d

først klaffer; når farge, lys, komposisjon og helhet forløses. På en måte opplever jeg at min bildeverden, min bildeestetikk krever mye motstand.

For dersom noe kommer for ubesværet, mister jeg også noe av den dybden jeg søker.

M E D L E M S T I L B U D Y n g v e R e i d a r Vo l d tittel: Begeistring teknikk: Litografi opplag: 130 eks motivformat: 48 x 42 cm rammeformat: 70,5 x 62,5 cm galleripris inkl. ramme: kr. 4.765,-

Gull trelist med svak av足 rundete kanter. A41 2,5 cm 2 cm

medlemspris inkl ramme kr. 3.919,-

18 www. k unst k l ubben. no

På staffeliet

Pål Sverre Gunnæs – Silketrykkeren i Siljan Han har aksjer i et mikrobryggeri på Atna og er golfdommer.

Ellers hogger han ved, maler låven og spiller litt gitar.

Også lager han bilder.

Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Therese S. Borge

Det kan være greit å disponere en hel låve til atelier og verksted. I hvert fall når det finnes så mye forskjellig man vil gjøre som for maleren og grafikeren Pål S. Gunnæs (60). Kanskje er det derfor han også har skaffet seg én.

– Jeg lar meg lett distrahere. Plutselig er det noe som virker litt spennende; som jeg må utforske og se litt nærmere på. Som disse for eksempel. De ble til en dag jeg sto og kløyvde ved.

Han viser fram to skulpturer hvor en polert og bearbeidet vedkubbe er plassert på en jernfot.

– Etter at jeg hadde laget dem, kom jeg på at disse sier noe om vårt forhold til naturen. Vi må ha den litt på avstand, stilt opp litt ryddig så den ikke blir for skummel. Skjønner´u?

Selv har Gunnæs naturen som nærmeste nabo, og han er opptatt av ikke å skade den for mye gjennom kjemikaliene han bruker når han trykker. Silketrykk i dag er riktignok ikke så skadelig som det var for noen tiår siden, men fremdeles har malingen og rensevæsken som brukes en umiskjennelig sterk lukt.

– Silketrykk ble vanlig i Norge på 50-60-tallet. Da var det mange som snakket om hva som var ekte grafikk og ikke, og som mente at det bare var dyptrykk, etsing eller litografi som var ordentlig. Silketrykk var bare plakattrykking og ikke vel ansett. I dag tror jeg det bare er Lillebjørn Nilsen som har noe å si på silketrykket som grafisk teknikk, ler Gunnæs og forteller om en telefonsamtale hvor Nilsen fortalte ham et og annet om hvor lite aktverdig silketrykken var.

– Egentlig var det Finn Kalvik jeg hadde på tråden, han kjenner jeg nemlig litt. Han har forresten vært her nede og prøvd seg litt på å trykke selv.

Katt og kaniner Det er på Vierød gård i Siljan, ikke så langt fra Skien, i et lite rødt hus på et idyllisk tun omgitt av blandingsskog og med beitende kuer på jordet nedenfor, at Pål Gunnæs har funnet stedet hvor han helst vil være.

– Jeg flytta opp hit for ni år siden. Da hadde jeg bodd nesten 25 år i Stavern. Det var egentlig en fisketur til Siljan som gjorde at jeg oppdaga stedet og skjønte at her, her skulle jeg bo.

Gunnæs er født og oppvokst i Bærum, men flyttet da også han ble rammet av 68-er generasjonens trang til katt og kaniner på landet. Han valgte så å flytte enda lenger ut på landet i en tid da mange valgte å trekke inn til byen igjen, og han ønsker seg ikke bylivet tilbake.

– Det hender jo jeg tar en tur til byen og besøker venner og familie, men etter å ha gått opp og ned Karl Johan og tatt en matbit på et spisested må jeg innrømme at jeg lengter etter å sette meg i bilen og kjøre hjem igjen.

Gunnæs får ofte besøk av kunstnere og andre interesserte som vil benytte seg av trykkeekspertisen hans. Blant annet trykker han bilder for Willibald Storn og Per Kleiva, og synes det er gøy at de tar turen.

– Willibald var her senest i går. Det er artig å se at det ikke bare er jeg som må lage noen prøvetrykk før jeg ser hva som fungerer og ikke. Å samarbeide sånn er kjempegøy.

Pål Gunnæs begynte først på malerlinjen ved Kunst og Håndverksskolen i Oslo i 1968, før han ble opptatt av grafikk.

– Det fjerde året satt jeg hele året oppe på gra19 www. k unst k l ubben. no

fikkavdelingen og lagde raderinger hos overlærer Chrix Dahl. Det var det eneste året jeg ikke var mer i kantina enn i klasserommet.

Silketrykk begynte han med etter at han flyttet til Larvik, hvor han etter å ha lært seg en del på egenhånd lærte mye av både Anders Kjær og Per Kleiva. I dag underviser Pål Gunnæs selv i silketrykk ved Asker kunstskole. I låven har han et fullt utstyrt verksted. Malingsbokser, trykkebord og rammer med oppspent fiberduk i ulike tetthetsgrader fyller rommet, og Gunnæs forklarer mens han demonstrerer.

Silketrykker og aksjeeier – Teknikken går ut på at fargen slipper gjennom duken og ned på papiret der hvor duken ikke er dekket til. Så kan man trykke ulike elementer oppå hverandre og bruke så mange farger man vil - til man får det som man vil.

MEDLEMSTILBUD Pål Gunnæs

Han heller farge på duken, som er ferdig montert til å trykke husmotivet som skal presenteres i Aktuell Kunst. Ved hjelp av en rakel dras fargen over duken og gjennom på papiret. Så løftes duken opp, og neste ark legges i mens det første legges til tørk. Det går raskt unna, Gunnæs’ bevegelser er innarbeidede og effektive.

– Jeg jobber mye med motivene i Photoshop.

Så printer jeg dem på en folie og overfører dem til duken som jeg har preparert med en lysømfintlig film. Når duken herdes ved hjelp av lys er det bare felt beskyttet av strekene i motivet som er igjen. Disse kan derfor vaskes bort etterpå, og etterlater åpninger i duken hvor fargen slipper gjennom.

Gunnæs tar fram en liten rød lekebil.

– Denne Lotusen kjørte jeg med på bilbanen som guttunge. Se her, styrespor og greier, er den ikke fin?

På veggen henger Lotusen i større format, avbildet, bearbeidet og trykket. Fargene er klare og saftige, med detaljer i sølv. Der henger også et landskapsmotiv, med et golfflagg vaiende i enden av en lang gresslette.

– Jeg trur ikke det er så mange andre kunstnere som speller golf, men jeg har holdt på i mange år nå, helt siden golfbanen i Larvik bare var et jorde.

Innimellom hjelper jeg også litt til som dommer på turneringer, forteller Gunnæs.

Golf er ikke det eneste som skiller ham fra andre kunstnere. Å være aksjeeier i et mikrobryggeri langt oppe i Østerdalen er det heller ikke alle som kan skryte av.

Føler seg heldig – Det var Morten som kjøpte bryggeriet etter et lutefisklag, og utrolig nok har det gått veldig bra, forteller Pål Gunnæs ivrig. Han og tegneren Morten M., kjent for sine humoristiske ruter i VG, er gamle kjente og samarbeider om t-skjorter, etiketter og slagord til Atna bryggeri. Ulvelogoen til bryggeriet står klar på en av trykkerammene og skal festes til t-skjorter. Det gjør nemlig også Gunnæs på trykkeriet sitt. Til sin egen 60-års dag tidligere i år trykket han også opp spesialdesignede øletiketter.

– Det er så mye spennende jeg bare må prøve ut. Jeg jobber mye med litt forskjellig: maleri, foto,

trykk, datagrafikk. Disiplin har jeg aldri hatt. Det er når tinga mine roper på meg at jeg tar tak i dem og får noe gjort. Jeg må ha litt press på meg. I september skal jeg ha en utstilling på Søgne preste­ gård hvor jeg skal fylle nesten 100 løpemeter vegg og må ha opp mot 70 bilder klare. Det er sånt som gjør at jeg får gjort litt.

Fotograf Therese har dirigert Gunnæs utendørs til portrettering utenfor låveveggen. Det lille gårdsbruket ligger skjermet fra både vei og folk.

Den eneste forstyrrelsen er en og annen ku eller elg som forviller seg inn på tomta, samt en fantastisk fuglesang fra skogen omkring.

– Hør på de fuglene? De eier ikke oppdragelse vet du, smiler han fra hoggestabben foran låven.

– Jeg er så privilegert som har det sånn som jeg har det her oppe, og det er jeg veldig klar over også. Jeg får holde på med akkurat det jeg vil uten at noen forstyrrer meg. Men nå har jeg tenkt å komme litt mer på offensiven i forhold til utstillinger og gallerier, det var jeg mye bedre til på 80-tallet. Jeg skal ta opp igjen den biten nå, det har bare skjedd så mye annet i noen år.

tittel: Lotus teknikk: Silketrykk opplag: 50 eks motivformat: 47 x 31 cm rammeformat: 64 x 50 cm galleripris inkl. ramme: kr. 3.245,medlemspris inkl ramme kr. 2.701,-

Pål S. Gunnæs (født 1947 i Bærum) Utdannelse: Kunst og Håndverksskolen i Oslo (1968-1972). Separatutstillinger i utvalg: Galleri F15 - Jeløya, Sandefjord Kunstforening, Galleri Bi-Z - Kristiansand, Vikerødegården – Hamar, Fredrikstad Kunstforening, Larvik Kunstforening, Galleri Osebro – Porsgrunn. Kollektivutstillinger i utvalg: Høstutstillingen, Nordiske Grafikere, 5 Norske Grafikere Stuttgart, Norske grafikere, Sofia, Bulgaria. Grafikkbiennaler: Fredrikstad, Krakow (tildelt pris), Ljubljana, Bradford, Lviv, Lodz, Toronto, Bharat Bhavan, Menton, Katowize, Mulhouse, Varna. Offentlige innkjøp: Nasjonalgalleriet - Oslo, Nasjonalgalleriet – Krakow, Nasjonalgalleriet – Warzawa, Norsk Kulturråd - Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Bergen Kommune, Vestfold Fylke, Vestfold Fylkeskulturkontor, Siljan Kommune. Private innkjøp: Kunst i skolen, Kunst på arbeidsplassen, DNB, Hurtigruta.

20 www. k unst k l ubben. no

tittel: Par 5 teknikk: Silketrykk opplag: 50 eks motivformat: 40 x 31 eks rammeformat: 50 x 57 eks galleripris inkl. ramme: kr. 3.182,medlemspris inkl ramme kr. 2.644,-

tittel: Oversvømmelse teknikk: Silketrykk opplag: 50 eks motivformat: 40 x 31 eks rammeformat: 50 x 57 eks galleripris inkl. ramme: kr. 3.182,medlemspris inkl ramme kr. 2.644,-

Sølv blank metallist.

B23 1 cm 2,5 cm

21 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Pål Gunnæs

– særegne og varierte motiver i silketrykk av høy kvalitet

Norge rundt Aktuell kunst reiser rundt og presenterer kunstnere fra hele landet. I dette nummeret har vi tatt turen til Fagernes

Eva Laila Hilsen – med husrom og hjerterom Sopp i porselen, sjakkbrikker i papir, etikett til en akevittflaske og hus. Mange hus. Eva Laila Hilsen lager hus som ikke er som andre hus. De er mer som folk flest.

Tekst / foto Ingunn Liabø Fauske

Fagernes ligger badet i fin vårsol en dag i april. På stasjonen for Valdresekspressen står kunstneren Eva Laila Hilsen og tar varmt i mot, med den karakteristiske hårklypa i det grå håret med to striper, og et hjertelig smil. Hilsen flyttet tilbake til hjembygda i 2000, etter nesten tjue år på Hedmarken. Det har hun ikke angret på, selv om hun var mer enn skeptisk da hun tok avgjørelsen om å overta barndomshjemmet i Valdres.

– Min mor døde i februar 2000 og plutselig måtte jeg ta et standpunkt til om jeg ville flytte opp hit. Jeg brukte et halvt år på å bestemme meg. Da hadde jeg hatt en utstilling i Fagernes kunstforening en gang før og ikke solgt ett eneste bilde, så jeg lurte litt på hvordan det ville gå. Men det har gått så fint og jeg har blitt så godt mottatt, smiler Eva Laila Hilsen og tar oss med inn i barndomshjemmet der de to kattene Idun og Balder står for en varm velkomst.

– Jeg har alltid likt katter, selvstendigheten deres. Du kan aldri helt vite hva en katt finner på, den går sine egne veier.

Opptatt av håndverk Finstua har blitt gjort om til atelier, et stort og lyst rom med både trykkpresse og sofa. Og masse bøker. Ved siden av peisen i hjørnet er det innfelt et glassmaleri i et vell av farger som sender et varmt lys over malerier under arbeid. Hit flyttet Eva Laila da hun var ti.

– Jeg kommer fra en god håndverksfamilie.

Faren min drev eget blikkenslagerverksted og mor sydde klær. Hun startet egen kjolebutikk da vi ungene var ferdig på skolen, men før det var hun min egen sydame. Jeg laget klær til papirdokker som hun så laget til meg, det var litt av en luksus, forteller Eva Laila Hilsen og smiler.

– Faren og broren min hjalp meg med å sveise og lage skulpturer for meg. Jeg var så heldig å ha noen rundt meg som kunne hjelpe meg med å sette ideene mine ut i livet. Å jobbe med håndverkere som virkelig kan sitt fag har jeg alltid likt. Jeg tror det er bra som kunstner å ha en praktisk tilnærmingsmåte til det å skape. Jeg har alltid vært opptatt av å jobbe i ulike materialer, for å se hvor det vil ta meg videre og hva som vil komme ut av det.

Tresnitt og dyptrykk trykker hun selv, mens hun trykker litografiene i Paris eller på Torød. På Torød har hun sammen med Jørund Sørensen også trykket bilder hvor hun kombinerer tresnitt og lito, en teknikk og en noe uvanlig kombinasjon som gir et spennende liv til trykkene.

Eva Laila Hilsen er ikke bare opptatt av sitt eget hus. Hus er noe som har gått igjen i bildene hennes gjennom mange år og perioder.

– Husene har siden 1991 gått igjen i arbeidene mine. Jeg ser dem som en metafor på oss mennesker og uttrykker gjennom dem noe om ulike faser og situasjoner man går gjennom i livet. Noen ganger står man sammen, andre ganger er man sårbar og alene.

Om husene går igjen vil det på ingen måte si at Hilsen avgrenser seg til ett uttrykk og et medium.

Husene er utført i forskjellige grafiske teknikker, i små og store skulpturer i glass og metall, i maleri i eggtempera og nå senest maleri i akryl. De siste hun har laget er tegninger i pastell, tusj og blyant, inspirert av et to måneder langt opphold i Paris ved Cité International des Arts. Hit kommer nærmere 300 kunstnere fra hele verden og leier seg inn i gjesteatelierer for lengre eller kortere perioder av gangen. Omgitt av billedkunstnere, musikere og forfattere fra alle verdenshjørner laget Eva Laila både malerier og tegninger.

22 www. k unst k l ubben. no

Fra hus til mais – Gjesteatelieret har en helt fantastisk utsikt over Seinen, med fire store vinduer og masse lys. Om kvelden passerer det båter med turister på elva.

Kjente bygninger og strøk blir belyst av lyset fra båtene. Dette lyset laget et nydelig fargespill på atelierveggene som jeg har benyttet i de nye maleriene mine, som dette.

Hilsen viser fram et av maleriene hvor to husrekker står. – Jeg håper å få til en utstilling der til neste år, det hadde vært flott.

– Ellers besøkte jeg svært mange flotte utstillinger i museer og gallerier. Noe av kunsten jeg så inspirerte meg til de nye hustegningene; flatene til Piet Mondrian, stramheten til Genevieve Asse og blåfargen til Yves Klein. Jeg prøver å få med meg så mye jeg kan av utstillinger. Foruten at kunsten er interessant er det dessuten masse inspirasjon å hente til montering av utstillinger som jeg kan prøve ut i galleriet.

Galleri Hilsen er Eva Laila Hilsens eget galleri.

Det ligger i underetasjen på huset, ble åpnet i 2003 og er utstyrt med en blå inngangsdør. Den er alle velkommen til å banke på, og Eva Laila tar imot når hun er hjemme. Hun var ikke sikker på hvordan galleridriften ville gå da hun startet opp, men ville heller investere pengene etter et rekkehussalg i det enn å ha penger i banken.

– Jeg hadde en sikkerhetsventil i at hvis det ikke gikk kunne jeg raskt leie det ut som en leilighet, men det har gått kjempefint. Jeg stiller bare ut mine egne bilder, noe annet har jeg ikke tid til. Da måtte jeg blitt gallerist på heltid, men det er ikke det jeg vil. Jeg får faktisk mange hyggelige søknader fra andre kunstnerkollegaer om å stille ut, men jeg må si nei.

Hilsen liker best å jobbe fram utstillinger med en helhetlig tanke, en rød tråd. I januar 2000 sto

Norge rundt

utstillingen Direktiv ferdig. Da var husene lagt bort for en stund til fordel for paprika, mais og sopp.

– Da jeg jobbet som farge- og grafikklærer ved Kunstskolen i Ålesund brukte vi ofte stillebenet som modell. I 1996 hadde jeg et opphold på Cité i Paris hvor jeg satte meg godt inn i stillebenets historikk gjennom litteratur og besøk i Louvre. Mens jeg var der ble jeg samtidig oppmerksom på alle skriveriene om EU-direktiver og genmanipulert mat. Etter hvert ble jeg så interessert at det ble mitt eget prosjekt, forteller Eva Laila, og byr på en nydelig salat.

Fargeeksplosjon Resultatet av direktivinteressen ble en stor utstilling i Kunstbanken på Hamar, utstilling i Tegneforbundet i Oslo og i Nord-Trøndelag fylkesgalleri.

– Med utstillingen ville jeg sette fokus på at vi ikke må være likegyldige til hva maten vi spiser inneholder og hvordan den er produsert. Hvor skal grensene gå? Jeg har alltid vært opptatt av naturen, maten vi spiser og hva vi kaster fra oss. Akkurat nå er jeg faktisk litt sur på meg selv fordi jeg har slikt tjukt, hvitt, bleket dopapir. Det går jo rett ut i naturen!, sukker hun engasjert.

Til Direktiv samarbeidet Eva Laila Hilsen med musikerne Bjørn Sverre Kristensen og Kristin Asbjørnsen som laget musikk, inspirert av mais, til en stor installasjon med mais som tema. Sylvia Plath leste dikt til en soppinstallasjon. Hun har også samarbeidet med andre kjente kunstnere som forfatter og dramatiker Jon Fosse om prosjektene Blå og Eit rom – Eit hus, og musiker og komponist Karl Seglem som laget en CD til Blå.

Dikt, musikk eller en tekst er ofte en åpning til å skape et bilde for Eva Laila.

– Ja, det er veldig ofte jeg leser eller hører noe som inspirerer meg til å lage et bilde. Jeg synes det er spennende å ta tak i noe og se hvor det leder hen. I utstillingen Fragmenter tok jeg dette prinsippet så langt som at i hvert nye bilde jeg laget tok jeg utgangspunkt i et eller flere større malerier. Et fragment fra disse ble til nye bilder, noe som resulterte i en veldig sammenkomponert utstilling. Til utstillingen «I det blå» i Grimstad Kunstforening benyttet jeg kun ett maleri og fikk mange nye malerier ut ifra dette. Det liker jeg, at ting henger sammen og går fra A til Å.

Da flyttingen til Fagernes ble aktuell, påvirket det også bildene hennes.

– Det var så rart, men akkurat da skjedde det noe.

Fra å lage bilder som var ganske dempet i fargene og litt dystre, til utstillingen Silentium i Galleri Norske Grafikere, begynte jeg å lage bilder som var fulle av farger, de sprakte!, smiler hun og viser fram bildene som for tiden er utstilt i Galleri Hilsen. Blått og oransje går igjen.

8. september er det 150-års jubileum for Fagernes, og tid for ny utstilling i galleriet. Da har Eva Laila tenkt å se bakover.

– Det var min kusine som satte meg på tanken. Jeg har tenkt å ta for meg det jeg har gjort de siste 20 årene og lage en retrospektiv utstilling med mange arbeider som de ikke har sett her oppe før.

Jeg har lyst til å prøve å få fram utviklingen min, hvordan jeg har endret meg, forklarer hun, men legger fort til at hun ikke har tenkt å ta noen kunstpause, heller tvert om.

– Jeg jobber mye og liker å jobbe, og her i huset har jeg ingen andre rundt meg så jeg har tid nok. Datteren min, svigersønnen og barnebarna på Lista, samt min bror i Spania er alle viktige for meg, men ettersom kunsten er en livsstil tar den det meste av min tid.

Eva Laila Hilsen er født på Fagernes i 1945. I dag har hun flyttet hjem etter noen og tretti år andre steder i landet og verden. Sin kunstneriske utdannelse har hun fra Hamar Tegnestudio 1982-84, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1984-85 og fra Statens Kunstakademi 1987-88. Fra 1991-98 var hun faglærer i grafikk og fargeteori ved Ålesund Kunstskole, fra 2000-2004 lærer i etterutdanningskurs for kunstnere ved Kunsthøgskolen i Oslo og i 2005 var hun sensor i grafikk hovedfag ved Kunsthøgskolen i Bergen. Siden 1987 har hun drevet en svært aktiv utstillingsvirksomhet over hele landet, bare de siste tre årene har hun hatt separatutstillinger på Galleri BI-Z i Kristiansand, Galleri Adamstuen i Oslo, 3,14 – Hordaland Internasjonale Kunstsenter i Bergen, Galleri ORO i Elverum, Galleri Dreyer på Lillehammer, samt kunstforeningene i Grimstad, Molde og Tønsberg. Hilsen har også deltatt på en mengde gruppe- og kollektivutstillinger i diverse kunstforeninger og gallerier inn- og utland, Høstutstillingen og Østlandsutstillingen, samt mønstringer i bl.a. New York, Paris, Québec, Kairo, Krakow, Rio de Janeiro og Namibia. Hilsen har hatt flere utsmykningsoppgaver, bl.a. Politihøgskolen i Kongsvinger, Stord Sykehus, Det norske samlaget, Lillehammer fylkeskommune, Sykehuset Innlandet HF, m.fl.. Hun er innkjøpt av en rekke offentlige og private samlinger, bl.a. Norsk Kulturråd, Kunst i skolen, Det norske konsulat i New York, The National Museum of Cracow i Polen, Nynorsk Kultursentrum, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Cremona Civic Museum, Italia. Hun har blitt tildelt en rekke stipender, bl.a. Per og Kari stipendet fra Norske Grafikeres Fond for 2000 og Valdres Kulturpris i 2005.

23 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Eva Laila Hilsen

– Hus og landskap i vakker, stemningsfull abstraksjon

tittel: LjosStreif teknikk: Litografi opplag: 100 eks motivformat: 51,5 x 36,5 cm rammeformat: 58,5 x 72 cm galleripris inkl. ramme: kr. 4.245,-

tittel: Okerhus teknikk: Litografi opplag: 100 eks motivformat: 51,5 x 36,5 cm rammeformat: 58,5 x 72 cm galleripris inkl. ramme: kr. 4.245,-

medlemspris inkl ramme kr. 3.501,-

medlemspris inkl ramme kr. 3.501,-

Sølv trelist med svak avrundete kanter. A37 2,5 cm 2 cm

24 www. k unst k l ubben. no

galleripris inkl. ramme: kr. 4.245,medlemspris inkl ramme kr. 3.501,-

tittel: Gul morgen teknikk: Litografi opplag: 100 eks motivformat: 51,5 x 36,5 cm rammeformat: 58,5 x 72 cm galleripris inkl. ramme: kr. 4.245,medlemspris inkl ramme kr. 3.501,-

25 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Eva Laila Hilsen

tittel: Bl책 Natt teknikk: Litografi opplag: 100 eks motivformat: 51,5 x 36,5 cm rammeformat: 58,5 x 72 cm

Kunstens verdi – hvordan prissettes samtidskunst?

Dagens kunstmarked er et forholdsvis åpent marked. Tilbud og etterspørsel, markedskreftene vi kjenner fra andre bransjer, gjelder også her. Å ha «et navn» i kunstbransjen tilsvarer det vi ellers kjenner som en merkevare, og merkevarebygging er blitt et begrep også i kunstverdenen.

Gallerist Marina Gerner-Mathisen på Galleri MGM.

Tekst/Foto Signy Norendal

I det kommersielle kunstmarkedet er kunstverk varer som kjøpes og selges, der etterspørsel betyr mye. Men er det de samme mekanismene som styrer prisene i kunstbransjen som i andre bransjer?

Spesielt marked – Kunstmarkedet er ganske spesielt, og kan egentlig ikke sammenlignes med andre markeder, opplyser Marina Gerner-Mathisen, eier av Galleri MGM i Oslo. Galleriet fører kunstnere i helt forskjellige prissjikt, og verkene kan koste alt fra noen få tusen til mange hundre tusen kroner.

– Prisene bestemmes som regel i dialog med kunstneren. Dersom kunstneren har sin første utstilling, må kunstner og gallerist diskutere seg fram til et fornuftig prisnivå.

De unge og uetablerte har selvsagt et lavere prisnivå enn de etablerte som har skaffet seg et navn. Derfor kan det ofte være fordelaktig å kjøpe ung samtidskunst.

– På den annen side er det ingen som vet hvordan det går videre med de uetablerte kunstnerne, derfor er de mer usikre som investeringsobjekter, forklarer galleristen.

Når Galleri MGM tar inn kunstnere som har holdt på en stund vil de allerede ha et etablert pris-

nivå. Dette nivået følges selvsagt opp av galleriet.

– De fleste av kunstnerne våre har utstillinger i utlandet også. Vi konfererer alltid med de andre galleristene før vi setter pris, slik at arbeider av den samme kunstneren koster det samme uansett hvor man kjøper det, sier Gerner-Mathisen.

Kunsten ut til folket Kunst er gjerne dyrt, og grafiske trykk er for mange den eneste muligheten til å eie original kunst. Men det finnes alternativ.

– Det vises så mye forskjellig, og prisen varierer i forhold mediet også, ikke bare kunstnerens navn.

Foto i opplag, for eksempel, er ikke nødvendigvis så dyrt, forklarer Gerner-Mathisen.

Samtidig er mange kunstnere, også de mest anerkjente, interesserte i å nå ut til folk flest. Noen av galleriets «stjernekunstnere». som Anne Katrine Dolven, Per Barclay og Vibeke Tandberg, lager også multipler, det vil si foto eller grafikk i opplag, som ikke blir så dyrt.

Vibeke Tandberg har eksempelvis laget en multippel i opplag av 50 eksemplarer som er en variasjon av hennes kjente fotoserie «Old Man Going Up and Down a Staircase». Prisen er 7.000 kr. Per Barclay lager små fotocollager som man kan få til rundt 15.000 kroner, mens de største fotografiene 26 www. k unst k l ubben. no

hans koster rundt 160.000 kroner.

– Jeg har inntrykk av at kunstnerne gjør dette fordi de ikke vil prise seg for høyt for folk flest, og at de er genuint opptatt av at flere skal ha mulighet til å kjøpe deres kunst, sier Gerner-Mathisen.

– Vi opplever veldig stor seriøsitet blant kunstnerne i forhold til prissetting, fortsetter hun, og forteller at noen av de etablerte kunstnerne faktisk har de samme prisene år etter år, selv om det vanligste er at prisene stiger gradvis. Det er også noen som setter samme pris på sine store og små arbeider, til tross for at store verk har høyere produksjonskostnader og innebærer mer arbeid.

Børs eller katedral?

Til tross for bevisste kunstnerstjerner og et marked som delvis kontrolleres gjennom galleriene, er kunstverkene i økende grad investeringsobjekter.

Gerner-Mathisen avslutter med et hjertesukk.

– Kunsten har de siste fem årene stadig blitt nevnt i samme åndedrag som pris og marked, mens kunstdebatten er så å si fraværende. Det diskuteres investering, verdi, priser og marked i stedet for innhold og form. Jeg savner debatten om innholdsmessige og estetiske verdier og liker egentlig dårlig å snakke om kunst bare som et investeringsobjekt

Jan Christensens Relativ verdi består av tusen hundrelapper festet på et lerret, prissatt av kunstneren selv til 100.000 kroner. Fotografiet er gjengitt med tillatelse fra kunstneren.

Relativ verdi Jan Christensen fikk i februar i år stor oppmerksomhet for sitt verk Relativ verdi. Verket var en collage som besto av 1000 ekte hundrelapper på et lerret. Christensen selv prissatte bildet til nettopp 100.000 kroner.

Tekst Signy Norendal / Foto Jan Christensen

Så ble bildet stjålet. Om det var hundrelappene eller den kunstneriske verdien som lokket tyvene vites ikke, men de tok seg i alle fall ikke bryet med å få med seg verket i sin helhet da noen av hundrelappene ble hengende igjen i rammen. Både verket og tyveriet fikk bred dekning i media, og førte til diskusjoner omkring collagen som verdigjenstand og kunstverk.

– Begrepet relativ verdi betyr at verdien er avhengig av andre faktorer enn produktets egne kvaliteter, sier Christensen.

Bildet hadde én kjent verdi. Ellers la kunstneren svært lite visuelt kunstnerisk uttrykk i det, foruten tilfeldig klistrede sedler. Slik ble det skapt et slags paradoks som tydeliggjør kunstmarkedet og noen av mekanismene i det.

Utfordrer media og kunstnere – Jeg ville lage et ærlig arbeid nærmest blottet for innhold, men med et overlegent uttrykk som media faktisk kunne gjengi og kommunisere for meg.

Christensen ønsker å utfordre media til å vur27 www. k unst k l ubben. no

dere sin overfladiske dekning av kunsten, og mener at pressen må være seg bevisst sin evne til å manipulere et publikum og markedet.

– Kanskje den beste måten verket mitt konkretiserte dette på var ved den overveldende dekningen av det lettfattelige budskapet, der det ble tolket enten som en kritisk kommentar eller som et ekstremt kommersielt verk. Denne dobbeltheten i verket og dette engasjementet hos enhver besøkende eller avisleser, var mitt håp for dette arbeidet.

Men kunstneren ansvarliggjør også sine kolleger, og utfordrer til bevissthet rundt det å være kunstner i et kommersielt marked.

– Jeg ser på kunst som et produkt som alt annet, og vurderer ikke kunstobjektet som viktigere eller mer verdifullt enn andre produkter. Jeg føler dog at det ligger et visst ansvar i å produsere kunst, altså det å være kunstner. Kommersialiseringen av kunsten øker distribusjonsmulighetene og gir kunstnere flere produksjonsmuligheter. Det er kunstnernes ansvar å forholde seg til dette og samtidig utfordre gjeldende standard og praksis.

Veien mot et åpent kunstmarked i Norge Tekst Signy Norendal

De fleste av den vestlige kunsthistoriens største perler av eldre dato har vært bestillingsverk, for private mesener eller for kirken. Portretter av adelige til selvdyrkelse og representasjon, landskapsmalerier til atspredende dekorasjon, gigantiske dommedagsframstillinger til skrekk og advarsel i kirkene, grafiske trykk til illustrasjoner i bokverk, listen er lang. Denne kunsten ble omsatt i et lukket bestillingsmarked, og verkene hadde en klar funksjon.

Mens kunstomsetningen i Europa begynte å gå i retning av et åpent marked fra renessansen på 1400-1500-tallet, skjedde det ikke store endringer i Norge før på 1800-tallet. Fra 1830-årene ble det solgt kunst i forretninger som bokhandlere og forgyllere, men noen egentlig kunsthandel fikk vi ikke før mot slutten av århundret.

Veien fra bestillingsmarkedet til en mer åpen omsetningsform gikk i Norge blant annet gjennom kunstforeningene, som drev med utlodning av kunst. De arrangerte konkurranseutstillinger hvor kunstnere sendte inn arbeider, og senere på 1800-tallet formidlet de salg av kunst ved å stille den ut i sine lokaler. Kunstforeningene var lenge de viktigste formidlerne av norsk samtidskunst.

En annen vei for kunstnerne var å arrangere egne utstillinger som et ledd i markedsføringen av egen kunst. Lenge skjedde omsetningen fortsatt ved bestillinger, så verkene var ikke til salgs. Den første salgsutstillingen av kunst i Norge ble trolig arrangert i 1874, og det var nettopp i 1870- og 1880-årene at kunsthandelen tok seg opp her i landet.

Landets første kunsthandel fikk Kristiania i 1879, da den svenskfødte C.W. Blomqvist begynte å ta inn kobberstikk og malerier i kommisjon. Blomqvist hadde startet rammemakeri og forgyllingsverksted i Kristiania i 1870, og dette var begynnelsen på det vi i dag kjenner som Blomqvist kunsthandel.

Men først i oppgangstidene etter 1914 begynte kunstnerne å få like gode priser for verkene sine i Norge som i utlandet. Omsetningen av kunst økte sterkt, og det utviklet seg nye salgsformer. Kombinasjonen av utstilling og salg slik vi kjenner dagens galleriform ble vanligere, og galleriene er i dag blant de aller viktigste arenaene for omsetning av norsk samtidskunst.

(Kilde: Dag Solhjell, Kunst-Norge: En sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen, Universitetsforlaget, Oslo, 1995, s.

259-260) 28 www. k unst k l ubben. no

Tilbakeblikk

Gåtefortelleren Tekst Signy Norendall

Fredrikstad-kunstneren Erik Formoe, født 9. februar 1953, er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (1975-1979) og Statens Kunstakademi (1979-1983). Formoe arbeider med malerkunst og grafikk, særlig litografi. Han har hatt en rekke utstillinger, fått flere stipender og blitt innkjøpt av en rekke kommuner samt offentlige og private samlinger. Han har laget flere utsmykninger, blant annet for Trosvik skole og Gudeberg skole, begge i Fredrikstad. Erik Formoe driver eget rammeverksted i atelieret sitt i Fredrikstad, og har arbeidet aktivt med kunstformidling blant annet for barn.

Formoes bilder er figurative, og motivene er ofte hentet fra kafeer, uterom og andre situasjoner der menneskene er sentrale, i grupper eller enkeltvis. Sterke og klare farger i gult, rødt og blått preger bildene, og stiliserte figurer og mønstre er utført i et ekspresjonistisk formspråk.

«Erik Formoe er en gåteforteller. Hvert bilde kan være tusen bilder. Hvert spørsmål kan lede til tusen svar. Eller tusen nye spørsmål. Menneskene i Erik Formoes bilder er tause fortellere. Anonyme skikkelser som kanskje møtes, eller kanskje ikke.Tilsynelatende er de innadvendte melankolikere.

Men hvis du virkelig ønsker å bli kjent med dem, avslører de seg som aktører i en følelsesladet maskerade der skinnet kan bedra. Alle bærer med seg skimt av glede, risp av smerte. De vet noe. Du kan ta del i hemmelighetene, bare du er nysgjerrig nok.»

Utdrag fra katalogen Tidsriss av Bengt Børresen, (Erik Formoe, malerier 1997 – 1998, Galleri 27, januar 1999)

– Sommerpris til kunstklubbens medlemmer

– 50 % rabatt!

tittel: Lobby teknikk: Litografi opplag: 90 eks motivformat: 65 x 49 cm rammeformat: 74 x 87,5 cm galleripris inkl. ramme: kr. 3.982,-

Svart matt trelist. C74 2,5 cm 2 cm

medlemsTilbud inkl ramme kr. 2.000,29 www. k unst k l ubben. no

Flotte vervepremier til deg som verver og velkomstgave til den du verver!!

Vi i Kunstklubben vil gjerne berømme deg som verver et eller flere medlemmer. Den/de du verver vil dessuten motta et velkomsttrykk av Eldar Parr til en verdi av 600 kroner sammen med magasinet Aktuell Kunst. For innbetaling av medlemsavgiften vil den/de vervede motta en giro.

Verver du 1 nye medlemmer får du et bilde av Eva Langaas til en verdi av kr. 450,- Fritt tilsendt.

Eva Langaas tittel: UTEN TITTEL teknikk: LITOGRAFI opplag: 185 EKS motivformat: 12,5 x 16 cm Verver du 2 nye medlemmer får du et bilde av Jørgen Rasmussen til en verdi av kr. 800,- Fritt tilsendt.

Jørgen Rasmussen tittel: Trær ved Saltrup teknikk: LITOGRAFI opplag: 150 EKS motivformat: 21 x 32 cm Verver du 3 nye medlemmer får du et bilde av Jøran Flo til en verdi av kr. 2.200,- Fritt tilsendt.

Jøran Flo tittel: Nordfjord teknikk: LITOGRAFI opplag: 160 EKS motivformat: 46 x 66,5 cm

Ververegler: – Den du verver må ha godkjent vervingen.

– Den du verver må ha betalt medlemskontigenten for at vervingen skal være gyldig.

– Den du verver kan ikke komme fra egen husstand eller vært vervet tidligere.

For å verve, se kupongen i midten av magasinet, eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no. Du kan også spare din verving om ønskelig.

30 www. k unst k l ubben. no

Medlemsfordeler

Sommer­ konkurranse

Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer.

Hvor skal Elling Reitan ha utstilling 15.juni 2007?

Svar sendes til bestilling@kunstklubben.no innen 15. juli 2007

Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får svært fordelaktige kunsttilbud gjennom kunstmagasinet Aktuell Kunst. Magasinet gis ut opptil 10 ganger i året og kommer direkte i posten. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får kvalitetskunst til priser som er eksklusive for medlemmer.

Av alle riktige svar trekker vi en vinner som vil få dette ­nydelige trykket av kunstneren.

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. For medlemskontigenten på 450 kroner per år får du: – ett års abonnement på kunstmagasinet Aktuell Kunst med eksklusive kunsttilbud og intervjuer med spennende kunstnere. Bladet inneholder også kunsttips, presentasjoner av aktuelle kulturpersonligheter og tips om gode utstillinger.

– fast 20 % rabatt på bilder presentert i Aktuell Kunst – fast 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning – deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles med invitasjoner til spennende arrangementer Medlemskap uten forpliktelser!

Det er ingen kjøp- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet Aktuell Kunst eller på www.kunstklubben.no.

Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig.

Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben og motta en velkomstgave? Velkomstgaven er et flott trykk av Eldar Parr til en verdi av 600 kroner.

kunstner: Elling Reitan tittel: UTEN TITTEL teknikk: LITOGRAFI opplag: E.A motivformat: 28,5 x 40,5 cm verdi: kr. 2.100,-

Eldar Parr tittel: UTEN TITTEL teknikk: LITOGRAFI opplag: 300 EKS motivformat: 13 x 13 cm verdi: kr. 600,-

Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunstklubben.no.

31 www. k unst k l ubben. no

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16.

Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

SPOTlight VISSTE DU AT… …det ligger en nedsenket kvinneskikkelse på bunnen av havet utenfor Træna på Helgelandskysten? Skulpturen kalles Den åttende søsteren og er utformet slik at den kan sees ved hjelp av ekkolodd, hvor en kvinneskikkelse dukker opp på skjermen om bord på båter som passerer over kunstverket. Prosjektet er laget av Motherboard 2005 (Per Platou og Amanda Steggell) og er beskrevet på egne nettsider: http://www.notam02.no/motherboard/8thSister/index.html … du i Tyskland kan sove på et hotell omgitt av kunstverk? Hotel Künstlerheim ligger i den pulserende bydelen Mitte i det gamle Øst-Berlin, og er et ombygd apotek fra 1825 med 32 værelser. Hvert av rommene er innredet i et gjennomført tema og utsmykket av forskjellige, anerkjente kunstnere. Du kan sovne inn i stram, japansk minimalisme eller i fargeladet, østerlandsk mystikk - eller vende tilbake for en natt i rollen som barn på eventyr i voksenverdenen. Prisene er fra i underkant av 700 kroner for billigste enkeltværelse til cirka 1 350 kroner for en suite. I prisen inngår royalty til kunstneren. …amerikaneren Scott Wade bruker skitne bilvinduer som lerret? Scott Wade bruker fingrene og penslene sine til å lage imponerende bilder på støvete bilvinduer i den amerikanske byen San Marcos, vel vitende om at det bare skal et regnskyll til for å viske ut verkene hans. …kunstverket Målselv varde er valgt ut som et av verdens viktigste reisemål blant kunstverk? Det skjer gjennom den nye boka «Destination Art» (Bestemmelsessted Kunst) av Amy Dempsey. Boken utkom i England i fjor og er nå også å få kjøpt i Norge. Dempsey presenterer 200 besøksmål fra hele verden som anbefales til kunstinteresserte. Av disse får 50 kunstverk bredere omtale, deriblandt Målselv varde. Installasjonen ble bygget i 2005 av den sicilianske kunstneren Alfio Bonanno (1947) for å feire tusenårsskiftet. …verdens første kunstverk er funnet i Afrika? Mønstre risset inn i to steiner som er funnet i den såkalte Blombo-hulen i Sør-Afrika, viser at mennesker for 77 000 år siden var i stand til å lage abstrakte bilder.Tidligere ble 40 000 år gamle hulemalerier fra Frankrike regnet som det eldste kjente kunstverket i verden. Arkeolog Christopher Henshilwood mener strekene ikke er tilfeldig skapt, men at menneskene som laget dem gjorde det for å uttrykke noe, og at de har en symbolsk betydning. Han mener dessuten at strekene er tegn på at disse tidlige menneskene hadde et språk, og at de var i stand til å forstå og diskutere tegnenes betydning. …du kan delta i å sette rekorden Flest malere av et bilde til inntekt for en god sak? På nettsiden MillionArtists.com kan den som vil plassere en farget piksel på en nettside. Prikkene vil sammen skape et bilde, som målet er at 1 million skal delta i å skape. For å plassere en prikk må hver deltager betale et bidrag til en veldedig organisasjon.

Canadierne Eugene Pik og Anthony Barker, ansvarlige for prosjektet, sier de ønsker å samle inn midler til en veldedig organisasjon, samtidig som de vil forsøke å sette en Guinness verdensrekord. Se deres hjemmeside: http://no.millionartists.com/faq.php …det i år er 20 år siden den legendariske og kontroversielle kunstneren Andy Warhol døde? Den 22. februar 1987 døde Pop Art-kunstneren av et hjerteinfarkt i kjølvannet av en galleblæreoperasjon, 58 år gammel.

Marilyn Monroe, Elvis Presley og Brigitte Bardot er blant kjendisene Warhol portretterte. Her hjemme er han kanskje like kjent for sitt portrett av dronning Sonja.

1 0 M A S E – juni/juli Ann Lislegaard, Science fiction and other worlds, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo, 26/5-26/8 Ann Lislegaard undersøker fenomener knyttet til tid og rom i sin kunst. Verkene hennes tar ofte form av romlige konstruksjoner, og hun benytter gjerne subtile virkemidler som lyd og lys for å reflektere over hvordan vi orienterer oss i de fysiske og psykologiske miljøene som omgir oss.

Pontus Hulténs samling, Henie Onstad kunstsenter, Bærum, 10/5-5/8 Pontus Hulténs samling er en privatsamling på ca 700 arbeider som den legendariske museumsjefen Ponus Hultén i 2004 overdro som gave til Moderna Museet i Stockholm. Utstillingen viser et bredt tverrsnitt av samlingen, og rommer verk av 39 kunstnere som Marcel Duchamp, Claes Oldenburg, Robert Rauschenberg og Andy Warhol. Eksperimentelle filmer fra 1950-tallet, regissert av Pontus Hulten selv, er også med.

Jan Groth,Tegninger – skulptur, Galleri Ismene, Trondheim, juni, juli og august. Åpning 7/6 kl. 19.00 Groth er mest kjent for sceneteppet på Det Norske Teatret med sine overveldende dimensjoner, men for en del år siden begynte han også å arbeide med skulptur. Åpent slott, omvisninger og utstilling i Det Kongelige slott. Sesongåpning 23/6 Slottet er åpent for publikum hele sommeren. Publikum får en guidet omvisning i Slottets vakreste representasjonsrom. Årets utstilling, To liv – en gjerning, forteller historien om Kongeparets liv og gjerning gjennom fotografier, gjenstander, private og seremonielle antrekk.

Kai Fjell, Jubileumsutstilling på Haugar Vestfold Kunstmuseum, 2/6-16/9 Kai Fjell regnes som en av 1900tallets mest særpregede malerbegavelser.

I 2007 er det 100 år siden han ble født. Haugar Vestfold Kunstmuseum markerer jubileet med en stor utstilling som særlig fokuserer på hans maleri fra siste halvdel av 1930-årene og frem til begynnelsen av 1950-årene.

Sommeren på Kistefos-Museet, Jevnaker Hovedutstilling: Utstillingen belyser hvordan kunstnere som J.C.Dahl, Eyolf Soot, Kai Fjell, Ida Lorentzen og Mikkel McAlinden har forholdt seg til interiører gjennom 150 år. I 2. etasje finner vi utstillingen Pulp 11, om kunstneres tilknytning til det trykte media. Her vises 11 kunstnere som i stor grad har vært involvert i produksjonen av magasiner og aviser, blant dem Andy Warhol.

Ut og reise? Internasjonale kunstmesser, biennaler og festivaler 2007 er året for å besøke minst en av Europas internasjonale kunstfestivaler.

Det starter med Venezia kunstbiennale den 10. juni til 21. november. Art Basel er en årlig samtidskunstfestival, i år fra 13. til 17. juni. Samtidskunst får du også i Kassel fra 16. juni til 23. september, med utstillingen Documenta Kassel. Er du interessert i skulptur er Skulptur Projekte Münster noe for deg. Det arrangeres kun hvert 10. år, i år for fjerde gang, fra 17. juni til 30. sept e m b e r.

Kunst 3 på Nasjonalmuseet, Verk fra samlingen 1814-1950 Nasjonalgalleriets nye basisutstilling Kunst 3 åpnet 17. mars. Utstillingen er en vandring gjennom nærmere 150 år i den norske kunstens utvikling, fra romantikkens sublime landskapsoppfatning til vår nære fortids oppsplittede verdensbilde, fra J.C. Dahl til Arne Ekeland. Monteringen følger i hovedsak historisk-kronologiske prinsipp, men gir også rom for spesielle tema, som tidlig norsk portrettkunst, nasjonalromantikkens folkelivsskildringer og nyromantikkens stilkunst rundt 1900. Nasjonalmuseets presentasjon av historiske verk viser samlingens høydepunkt og nasjonale ikoner.

Manifest 2007: Å være kunstner er et yrke, By the way - galleri for samtidskunst, Bergen. Utstillingen åpnet 24/5 Bor du i Bergen og fikk ikke med deg utstillingen Manifest på The White Tube på Tøyen T-banestasjon i Oslo i vår? Fortvil ikke, nå er den kommet til Bergen. Utstillingen er del av et samarbeid mellom billedkunstner Marianne Heier og masterstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), som tar sikte på å revitalisere det kollektive kunstpolitiske klimaet i Norge, og å sette viktige saker på den kunstpolitiske dagsorden.

Pia Myrvold, Interfaces / Grensesnitt, DogA/Norsk Form, 25/5-29/7 Klesdesigner Pia Myrvold har utviklet cyber-couture hvor hun bruker In ternett som verktøy. På utstillingen kan publikum teste ut dette ved å maskintrykke mønster på tekstil og få sydd plagg før de forlater DogA. Utstillingen viser Myrvolds arbeid innen klesdesign fra første kolleksjon til i dag. Utstillingen arrangeres av Norsk Form.