Aktuell Kunst 06/2007 by Fineart AS

A KT U E L L

løssalg kr 66,-

N R 6 2 0 07 5 4 Å RGA N G

Surrealistiske motiv av modernismens mestere

Salvador Dali og Joan Miró

Björg Thòrhallsdòttir og Dagfinn Knudsen med etsning og koldnål Høstlige linosnitt fra Alexander Stub Kunstklubbens pris for beste grafiske arbeid

Leder

Innhold

Kjære medlem Det er over 50 år siden Kunstklubben kunne tilby sine medlemmer å kjøpe et grafisk blad av Pablo Picasso. Nå følger vi opp med en like spesiell mulighet. I dette nummeret presenterer vi to av kunsthistoriens mest berømte modernister, spanjolene Joan Miró og Salvador Dali. Dette kan være en engangsmulighet, kun for deg som medlem, til å sikre deg verdenskunst i dette formatet med 25 prosent rabatt. Dali og Miró er kunstnere med fascinerende historier – vi gir deg et spennende utdrag! For deg som er interessert i dyptrykkteknikker er denne utgivelsen et «must». Vi har fordypet oss i trykkeprosessene til Björg Thòrhallsdòttir og Dagfinn Knudsen, som jobber med henholdsvis etsninger og koldnåls raderinger. Begge er tidkrevende teknikker og gir begrensede opplag. I dette bladet presenterer vi hele sju av Björg Thòrhallsdòttirs nye motiver. Hun har hatt en utrolig suksess med sine etsninger, og alle trykkene hennes ble svært godt mottatt av våre medlemmer forrige gang hun ble presentert i Aktuell kunst. Dagfinn Knudsens urbane koldnålsraderinger har vært populære siden tidlig på 80-tallet, og preges av en rask og presis strek og håndkolorerte motiver. Gjennom bilder og tekst håper vi det blir lettere for deg å forstå teknikkene som Thòrhallsdòttir og Knudsen benytter. Vi søker stadig etter nye kunstnere til Aktuell kunst, og denne gangen er det Synnøve Nupen vi har valgt å presentere. Rispapiret og bomullspapiret hun trykker bildene på gir fantastisk stofflighet og struktur til trykkene. Dette er bladet for de historiske sammenhengene. Aldersspennet mellom bladets eldste og yngste kunstner er 85 år. Iøynefallende er det da at det er disse to som har prestert de helt abstrakte bildene. Den modernistiske tradisjonen Miró var med å skape i mellomkrigstiden er i dag fulgt opp av den 85 år yngre Stub, om enn med et helt annet uttrykk. Vi håper imidlertid at du vil nyte både abstraksjonene og figurasjonene i årets oktobernummer, og ønsker deg en fin høst!

Surrealisme

4-5

Salvador Dali – avansert drømmetyding 1 etsning

6-7

Joan Miró – automatiske hungervisjoner 1 litografi

8-13

Björg Thòrhallsdòttir – etsninger på Ekely 7 etsninger

Verdt å vite – om dyptrykkteknikker

15-19 Dagfinn Knudsen – med koldnål og samlemani 3 koldnålsraderinger 20-21 Synnøve Nupen – japanske tresnitt og damer på rosa bomull 3 tresnitt 22-25 Alexander Stub – en sporty naturskildrer 3 linoleumssnitt 26-27 Høstutstillingen – Til Tyskland i hjemmesnekret båt 28-29 Wenche Øyen – en fargedirigent 1 litografi

Vennlig hilsen Redaksjonen

30-31 Medlemssider 32

Spotlight: Visste du at… 10 MÅ SE

2 www. k unst k l ubben. no

Surrealisme

Apollon Musagetes (ca 1976) Salvador Dalí

Winged Triton (ca 1972) Salvador Dalí

Gala Gravida (ca 1970) Salvador Dalí

Surrealisme Surrealismen som kunstretning oppstod på 1920-tallet og influerte både billedkunsten og litteraturen. Retningen innebar en anarkistisk oppfatning av kunsten og verden, og fant inspirasjon i psykoanalysen og Freuds lære om det underbevisste.

I dette nummeret presenterer vi to av de viktigste kunstnerne i modernistisk kunsthistorie, som begge hadde tilknytning til surrealismen og surrealistbevegelsen. Vi ønsker derfor å gi deg litt bakgrunnsinformasjon om denne innflytelsesrike modernistiske kunstretningen. Surrealismen er et voldsomt felt å gå inn på, globalt og tidsmessig. Bevegelsen startet innen litteraturen med André Bretons surrealistiske manifest i 1924 og hans traktat fra 1928, men fortsatt dannes surrealistiske bevegeleser rundt omkring i verden. Surrealistene var som sine forløpere dadaistene kritiske til slik samfunnet hadde utviklet seg, og forkastet alle gjeldende verdier. De opprørske kunstnerne var mer opptatt av å beskrive drømmer og fantasier enn virkeligheten. Ordet surrealisme betyr nettopp over realiteten eller utover realiteten. Surrealistene søkte tilbake til barndommens

verden, en tid da mennesket var friere til å skape. Det viktigste for dem var alltid hva folk tenkte når de så kunstverket. Psykoanalysen og Freuds lære om det underbevisste var også en viktig kilde. For å søke en virkelighet i det ubevisste, brukte de inntrykk fra rus og drøm som inspirasjonskilde. De ønsket å fri seg fra egen og samfunnets kontroll og søkte en automatisk arbeidsmåte; som å gå i transe før verkene ble laget. Ved å fjerne seg fra den menneskelige logikken fant man nye visuelle og verbale motiver hvor objekter som egentlig ikke hører sammen ble satt sammen til en ny magisk, poetisk virkelighet. Motivene var ofte preget av en forvrengning av virkeligheten, en underlig følelse om at noe ikke stemte, som sett i en drøm. Surrealistene lekte med de hverdagslige tingene og kledde for eksempel en kopp med pels som Meret Oppenheim. De kunne 3 www. k unst k l ubben. no

bruke alt fra hårnåler, fyrstikker, klokker, rester av tre og bein, paraplyer, hatter, utstoppete fugler til industrielle hverdagsgjenstander. Av dette laget de noe de kalte «assemblages». Dalis «rennende» klokker i drømmelandskap eller Margrittes maleri av en pipe med tittelen «Ceci n’est pas une pipe» er klassiske surrealistiske motiver. Viktige surrealistiske kunstnerne er Salvador Dali, Hans Arp, Leonora Carrington, Giorgio de Chirico, Marcel Duchamp, Max Ernst, Alberto Giacometti, Frida Kahlo, René Magritte, Joan Miró, Meret Oppenheim, Kay Sage og Yves Tanguy. I dag snakker man også om surrealistisk kunst og bil der. Betydningen av ordet i dag er nok ikke helt i tråd med Bretons opprinnelige manifest, men brukes oftere om kunst man finner underlig og som ikke helt går opp, som trigger fantasien og underbevisstheten.

Månedens surrealist

Salvador Dali

– avansert drømmetyding Som kunstklubbmedlem gir vi deg en unik mulighet til å kjøpe en signert og nummeret etsning av Dali til en svært god pris. Salvador Dali regnes som en av surrealismens aller viktigste representanter, og han forble en stor kunstner fram til sin død. Den håndsignerte etsningen Le cavalier triomphant er i kjent Dali-stil, og er trykt i 750 eksemplarer.

Til Le cavalier triomphant foreligger et sertifikat som garanterer etsningens ekthet og originalitet. Motivet er dokumentert og avbildet i litteratur om Salvador Dali og hans arbeider. Tekst Signy Norendal / Foto Scanpix: Camera press/Sam Levin

produserte han malerier som gjorde ham til verdens mest kjente surrealistiske kunstner. Bildene fra denne perioden er ofte svært detaljerte og realistisk malte dagligdagse objekter, deformert og absurd plassert i de golde, sol-opplyste landskapene som minner om hans katalanske hjemland. I det kanskje mest berømte av Dalis verk; The Persistance of Memory fra 1931, ser vi smeltede klokker som henger slapt over en gren, en benk og en udefinert gjenstand i et slikt goldt og brungult landskap. Dali var hele sitt liv kjent for å være en eksentriker. Han ble utvist fra Kunstakademiet i Madrid, fordi han skal ha hevdet at ingen av lærerne der var kompetente nok til å eksaminere ham. Han ble også etter hvert utestengt fra surrealistbevegelsen. Årsakene til dette skal blant annet ha vært hans eksperi mentering med mer klassiske malemåter, men også at han skal ha uttrykt fascinasjon for Hitler og i 1939 uttalt sin støtte til general Franco.

Salvador Felipe Jacinto Dali, bedre kjent som Salvador Dali, ble født i Katalonia i Spania i 1904 og er best kjent for sine surrealistiske malerier. Han var imidlertid en allsidig kunstner, som drev både med film, grafikk, skulptur og litteratur i tillegg til maleri. Dali var også innom en rekke ulike kunstneriske uttrykk i løpet av sitt liv, som endte i 1989. Dali ble med i den parisiske surrealistbevegelsen i 1929, etter å ha vært påvirket av dem i et par år. Surrealistene, med André Breton i spissen, var influert av Freuds psykologiske teorier. Bevegelsen oppsto i begynnelsen av 1920-årene og dens mål ble av Breton definert til å skulle forene det bevisste og det ubevisste erfaringsområdet, slik at fantasi- og drømmeverdenen kunne knyttes til den eksisterende virkeligheten. Surrealisme betyr overrealisme eller overvirkelighet. For å hente fram bilder fra underbevisstheten begynte Dali å hensette seg selv i tilstander av klinisk paranoia, en metode som innebar at han fikk hallusinasjoner og kunne bedrive systematiske tolkninger av underbevissthetens reaksjoner. Hans malestil modnet raskt i denne perioden, og mellom 1929 og 1937

«Surrealism is destructive, but it destroys only what it considers to be shackles limiting our vision.» Salvador Dali, Declaration, 1929 4

www. k unst k l ubben. no

medlemspris inkl ramme KR. 13.034,25% rabatt av galleripris 5 www. k unst k l ubben. no

Varm profilert sølv trelist. 2,5 cm høy og 4,5 cm bred. D4

4,5 cm 2,5 cm

MEDLEMSTILBUD Salvador Dali

«Den triumferende rytter» – håndsignert, original etsning

tittel: LE CAVALIER TRIOMPHANT teknikk: Håndsignert, original etsning opplag: 750 EKS motivformat: 59 x 43 CM rammeformat: 91 x 67 CM galleripris inkl. ramme: KR. 16.983,-

Unik mulighet

Joan Miró – automatiske hungervisjoner Joan Mirós motiver er hentet fra minnenes og fantasienes verden, og er blant de mest originale i det 20. århundrets billedkunst. Tekst Signy Norendal / Foto Scanpix: Christian Simonpietri

Vi i Aktuell kunst er svært stolte av å kunne presentere et håndsignert trykk fra 1979 av selveste Joan Miró. Kunstneren regnes som en av de viktigste modernistene i det 20. århundre, og nevnes gjerne i forbindelse med surrealisten Salvador Dali og kubisten Pablo Picasso. Miró skal i flere intervjuer på 1930-tallet ha gitt uttrykk for sin forakt for konvensjonelle malestiler, og hadde angivelig behov for å drepe, myrde eller voldta disse til fordel for mer modernistiske uttrykksformer (M. Rowell, Joan Mir: Selected Writings and Interviews, Thames&Hudson, 1987). Selv er han kjent for sine forvridde og abstrakte geometriske former og linjer, flatt organisert mot nøytrale bakgrunner og malt i et begrenset register av klare farger: særlig blått, rødt, gult, grønt og svart. Miró ble født i Barcelona i 1893, og studerte kunst på Francesc Galí’s Escola d’Art i Barcelona fra 1912-15. I 1920 flyttet han til Paris, der han utviklet sin modne stil under påvirkning av surrealistene og kunstnermiljøet i Montparnasse.

Automatisme Miró kalles gjerne for surrealist, blant annet fordi han benyttet seg av automatisme, en av surrealistenes fremste kjennetegn. Automatisme er en tegne- og skriveteknikk der en forsøker å koble ut bevisstheten under produksjonen, slik at det ikke forekommer noen estetisk eller moralsk selvsensur. For Miró var automatisme, drømmer og sult veier til underbevisstheten og de frie assosiasjoner. Drømmer slik han husket dem, spesielt de han hadde når han måtte legge seg mens han var sulten, ble viktige inspirasjonskilder.  Et av Mirós mest kjente verk, Narrenes karneval, skal ha blitt til på denne måten:   «How did I think up my drawings and my ideas for painting? Well I’d come home to my Paris studio in Rue Blomet at night, I’d go to bed, and sometimes I hadn’t any supper. I saw things, and I jotted them down in a notebook. I saw shapes on the ceiling...» (Janis Mink, Miró, Taschen, 2003) Uavhengig og allsidig De drømmelignende hungervisjonene har ofte underlige eller humoristiske kvaliteter. André Breton, frontfiguren i surrealistbevegelsen, skal ha sagt 6 www. k unst k l ubben. no

at Miró var den største surrealisten av dem alle. Imidlertid bekjente han seg aldri til noen kunstn erisk bevegelse eller manifest, og kunne derfor eksperimentere med kunstneriske stiler og forfølge sine egne interesser. Mirós kunstneriske uavhengighet reflekteres i hans verk og i hans vilje til å arbeide med ulike medier. Han var både keramiker og skulptør i tillegg til maler og grafiker. Innen billedkunsten jobbet han med etsninger og litografier, akvarell, pastell, collage og maling på kobber og masonitt. Som sin landsmann Dali ble også Miró hedret med et eget museum i hjembyen Barcelona mens han fortsatt var i live. Privat skal de to imidlertid ha vært bitre fiender, på grunn av Dalis vennlighet overfor fascismen og Mirós motstand mot det samme. Som representanter for surrealismen utviklet de seg også svært forskjellig: Mens Dalis verker var preget av detaljert og romlig illusjonisme, produserte Miró etter hvert høyst generaliserende, eteriske verker der hans organiske former og figurer er redusert til abstrakte flekker, linjer og utbrudd av farger. Mirós automatisme og abstrakte surrealisme skulle komme til å ha stor betydning for utviklingen av den abstrakte ekspresjonismen i etterkrigstiden. Miró ble 90 år gammel og døde 25. desember 1983 på Mallorca.

MEDLEMSTILBUD Joan Miró Drømmer og fantasier fra en av det 20. århundres største kunstnere Kun 10 eksemplar tilgjengelig for kunstklubbens medlemmer

tittel: Le petit escargot teknikk: LITOGRAFI opplag: 80 EKS motivformat: 60 x 45 CM rammeformat: 56 x 41 CM galleripris inkl. ramme: KR. 56.892,-

4 cm 3 cm

medlemspris inkl ramme KR. 36.703,25% rabatt av galleripris

Sølv profilert trelist 3 cm høy og 4 cm bred. C63

Litografiet er beskrevet, dokumentert og avbildet i litteraturer om Mirò sine arbeider. Motivet kommer fra mappen «Le plus beau cadeau» som består av verk fra kunstnerne Alechinsky, Chidilla, Miotte, C-H. Pedersen, Sugaï og Tapies i tillegg til Miro. Mappen er laget til det franske blindeforbundet. Baksiden av Mirós litografi inneholder diktet «Le petit escargon», som også er gjengitt med blindeskrift. 7 www. k unst k l ubben. no

Le petit escargot Un petit escargot Se promène, Soudain il entend Une petite musique Dans le lointain C’est un corbeau!

Månedens teknikk

Björg Thòrhallsdòttir

– etsninger på Ekely Hva har jeg lært i dag, tenker Björg Thòrhallsdòttir når hun setter seg ned for å tegne om kvelden. For henne er tegningen en måte å fordøye det gode og vonde som har skjedd i løpet av en dag.

Tekst Signy Norendal / Foto Therese Borge

Noen bilder er eksplisitt seksuelle, men de har det samme søte, morsomme preget. – Jeg er opptatt av den fine, nære og kjærlighetsfylte seksualiteten. For oss jenter er det alt for mye skam forbundet med sex, samtidig som det er et voldsomt fokus på prestasjoner, det å være vellykket i sengen. Kvinner skammer seg nok som det er, synes jeg. Og på toppen av det hele skal de liksom være gode elskerinner med skambenet sitt. For å sette fokus på disse tingene jobber hun nå med å lage en bok, sammen med forfatteren Bertrand Besigye som blant annet er kjent for diktsamlingen «Og du dør så langsomt at du tror du lever». – Det er et kjempespennende prosjekt. Han har en veldig maskulin stil, noe som vil utgjøre en voldsom kontrast til mine bilder.

– Men når jeg tar meg i å tegne meg selv i en seng så skjønner jeg at det er på tide å gå og legge seg, ler hun. Björg Thòrhallsdòttir har hatt en lysende karriere som kunstner. Etter studiene bodde hun i Barcelona og jobbet mest med installasjoner og glassmalerier, som hun har fått flere priser og utmerkelser for. Likevel er det de morsomme, tankevekkende og luftige trykkene vi kjenner henne for i Norge. – Det har tatt helt av. Bare i år har jeg hatt 12 utstillingsåpninger, og jeg selger mer enn jeg klarer å produsere. Det er utrolig gøy, jeg hadde aldri trodd jeg skulle kunne leve av kunsten min. Men det er også stressende å alltid ligge litt bakpå. Grip dagen-naivisme Thòrhallsdòttir er enke, og alene med sønnen på fire og et halvt. Hun rekker ikke så mye annet enn å jobbe og være sammen med han, og får en del kjeft fra venninner. – Det er vel fortjent, ler hun. – En må ikke gjøre seg selv til offer. Alle har ansvar for sitt eget liv, noe jeg er opptatt av å formidle gjennom bildene mine. Nå har jeg funnet ut at jeg må begynne å ta mine egne bilder på alvor: leve mer i nuet og jobbe litt mindre. De morsomme og søte trykkene til Thòrhallsdòttir er spekket med hverdagsvisdom, og er ofte supplert med små dikt. De fleste bildene handler om sønnen hennes, kjærligheten og menneskenes forhold til seg selv og hverandre. Gjennom enkle framstillinger får hun fram klare budskap og oppfordringer, nesten påminnelser, om livets vesentligheter. Det er en slags grip dagen-naivisme som preger bildene.

Unike etsninger Tidligere har Thòrhallsdòttir hovedsakelig trykket i Barcelona. Da hun bestemte seg for å begynne å jobbe litt mindre innebar det å være mer i Norge, så da skaffet hun seg trykkeverksted i Edvard Munchs gamle verksted på Ekely på Skøyen. Hun lager trykk i streketsning og akvatint, og selve håndverket i trykkeprosessen opptar henne sterkt. – Det er veldig mange måter å lage grafikk på. Noen selger jo bilder som omtrent bare er kjørt gjennom en kopimaskin, og så kaller de det for kunst. Mine trykk har et maks-opplag på 150 på grunn av at platen blir slitt. Egentlig trykker jeg helst enda færre, men det kan være litt vanskelig når etterspørselen er såpass høy som den er, forteller hun. Kanskje et luksusproblem for mange kunstnere, men like fullt en realitet. Til 8

www. k unst k l ubben. no

Månedens teknikk

ære for leserne gjennomgår hun en kortversjon av trykkeprosessen, med det formål å gjøre oss alle litt klokere. Aller først må hun ha størrelsen og formatet på motivet klart for seg, slik at hun kan velge plate. Platen må slipes i kantene med en fil, slik at ikke hånden ripes og filten i trykkpressen skjæres i stykker. Etsegrunn legges på kobberplaten med en pensel. Når grunnen har stivnet danner den en syrebestandig, tynn hinne på platen, omtrent som lakk på et gulv. – Når en gjør dette burde en egentlig ha ordentlig ventilasjon. Etsegrunn er sterke saker, sier Thòrhallsdòttir. Det tar litt tid før etsegrunnen stivner. Når platen har tørket tegner hun motivet inn i platen ved å risse i grunnen med spiss nål, slik at kobberet kommer til syne, men ikke ripes. Når motivet er ferdig risset legges platen i et syrebad i mellom halv og en hel time. Omtrent hvert tiende minutt strykes platen med en fjær for å fjerne luftbobler som legger seg oppå platen. Laget med etsegrunn beskytter kobberplaten mot syren, unntatt der det er ripet bort. Her er kobberet tilgjengelig for syren, og fordypninger etses inn i metallet. Tykkelsen på strekene kan varieres gjennom ulike typer nåler, men også gjennom ulik etsetid. De fleste bildene til Thòrhallsdòttir er i akvatint, da gjennomgår platen enda et steg før den havner i syrebadet. Harpikspulver drysses på en kobber- eller sinkplate, som deretter varmes opp slik at kornene smeltes fast på platen. I syrebadet vil syren etse rundt harpikskornene der hvor metallet ikke er tildekket, mens kornene beskytter platen der hvor de er smeltet fast. Dette gir små, nesten usynlige

hvite flekker, omgitt av farge, og i Thòrhallsdòttirs bilder understrekes det lette, luftige uttrykket med denne teknikken. Når platen er ferdig etset må den skylles og tørkes, før etsegrunnen vaskes bort med white-spirit. Nå kan vi gå i gang med fargelegging av platene. Imens legges papiret i vannbad, så fibrene blir myke til trykkingen. Thòrhallsdòttir bruker små biter av gulvbelegg til å legge fargen med. Overflødig maling fjernes med tarlatan (tyll-liknende tøystykker) som gnis over malingen med små sirkelbevegelser. – Noen trykker én farge om gangen, men jeg legger alle fargene på platen med en gang, forklarer hun. Men platen fargelegges på nytt mellom hver trykking, så det er en omstendelig prosess. – Det er dette som gjør at hvert bilde blir unikt, og at de ulike bildene i en serie blir litt forskjellige fra hverandre. Thòrhallsdòttir fisker opp papiret som har ligget i bløt og legger det til tørk inni en bunke med store papirark. – Det er viktig at papiret verken er for tørt eller for vått, begge deler kan føre til at det blir dårlig trykk. Som i de fleste håndverk er oppskriften enkel: det må bli akkurat passe. Platen legges i trykkpressen, det akkurat passe fuktige papiret legges oppå, og et filtlag legges oppå der igjen. Da gjenstår bare selve trykkingen, og en stor valse rulles over papir og plate slik at fargen smitter av på papiret. Strekene i platen blir overført til papiret fordi det har kommet ekstra mye maling ned i fordypningene, som ikke har blitt fjernet med tarlatanen.

Björg Thòrhallsdòttir F. 1974, er islandsk, men er født og oppvokst i Bærum. Hun er utdannet ved The Art School of Reykjavik med fordypelse i akttegning, hun har studert ved Asker Kunstskole, i 1998 gikk hun i lære under Jean Ducros ved kunstakademiet i Toulouse i Frankrike og i 2000 ble hun Bachelor i maleriteknikker ved kunstakademiet i Barcelona, Spania. Fra 2001-2002 gikk hun i lære under Ignacio Aguirre i Barcelona i grafikk. Aguirre har tidligere jobbet med kunstnere som Picasso, Miro og Dali. Thòrhallsdòttir har hatt utstillinger siden 1994, og de siste årene et imponerende antall hvert år. Hun stiller ut i Norge, Frankrike og Spania, og har også slått gjennom i både Australia, Italia og Belgia. Av norske gallerier hun nylig har stilt ut på kan vi nevne Galleri Biz i Kristiansand, Galleri Briskeby i Oslo, Bærums Værk i Bærum, Galleri G. Guddal i Rosendal, Galleri Sjøgata på Kjerringøy, Øksnes kunstforening, Galleri Havstad i Drøbak og Hammarøy galleri. Thorhallsdottir har hatt en mengde utsmykkingsoppdrag siden 1999, blant annet ved universitetet i Barcelona, den nye norske Sjømannskirken Calahonda i Marbella, dekorasjon av et Gaudi-hus utenfor Villa Joyosa i Spania, seks mobile skulpturer på Baby Swim AS i Oslo og glassmalerier i Kapell Valbonne i Frankrike. Hun har også hatt flere illustrasjonsoppdrag og er innkjøpt av Groqhaus-stiftelsen i Tyskland, EFTA, Kirke- og kulturdepartementet, Regjeringens menneskerettighetspris for kortfilm, Bjørknes privatgymnas (som har en egen Thòrhallsdòttir-samling) samt diverse sykehus, skoler, barnehager og kontorer over hele Europa. 9 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Björg Thòrhallsdòttir

tittel: DU ER ALDRI ALENE teknikk: ETSNING opplag: 150 EKS motivformat: 27 x 22 CM rammeformat: 49 x 41,5 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.225,medlemspris inkl ramme KR. 1.835,-

De fleste av oss går rundt med en fremmed hele livet – og det er oss selv. Den dagen man slutter fred med seg selv; lytter til sine innerste ønsker, følger seg selv, lever sitt liv for seg selv, lytter til drømmene og tenker at det er mulig. Tar vare på seg selv som om man skulle vært sitt eget barn. Den dagen vil du ikke kjenne ensomhet mer. Da har du alltid en venn med deg hvor enn du går – deg selv.

tittel: KJÆRLIGHETS ANATOMI teknikk: ETSNING opplag: 150 EKS motivformat: 27 x 22 CM rammeformat: 49 x 41,5 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.625,medlemspris inkl ramme KR. 2.155,-

For meg er kjærligheten så totalt ulogisk – så jeg har prøvd å strukturere den så godt jeg kan. Her er resultatet: Kjærlighet er kjemi – det er jo helt vilt alt som skjer i kroppen når man er forelsket – det er jo så deilig! (Om den andre også er forelsket da).

10 www. k unst k l ubben. no

Jeg er så utrolig takknemlig til mine venner som forstår når jeg ikke har tid, som forstår når jeg har det vondt og som gjør at jeg forstår hvor ufattelig heldig jeg er som har dem. Mine kaktusvenner – som står der og blomstrer uansett!

tittel: DU KILER I MAGEN MIN teknikk: ETSNING opplag: 150 EKS motivformat: 22 x 27 CM rammeformat: 46,5 x 47 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.525,medlemspris inkl ramme KR. 2.075,-

Jeg lagde skissen til dette bildet da jeg var 19 år og veldig forelsket. Jeg syntes at kjærligheten var som en labyrint jeg ikke skjønte så mye av – men en utrolig vakker labyrint, som er helt uransakelig.

11 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Björg Thòrhallsdòttir

medlemspris inkl ramme KR. 2.173,-

– underfundig hverdagsvisdom om kjærligheten

tittel: MIN KJÆRE KAKTUS teknikk: ETSNING opplag: 150 EKS motivformat: 22 x 27 CM rammeformat: 43,5 x 47 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.625,-

MEDLEMSTILBUD Björg Thòrhallsdòttir

tittel: HYPP PÅ LIVET teknikk: ETSNING opplag: 150 EKS motivformat: 15 x 23 cm rammeformat: 36,5 x 53 cm galleripris inkl. ramme: KR. 2.165,medlemspris inkl ramme KR. 1.804,-

Det er en person som ligger oppå en hest i galopp med armene ut i været som en fri fugl – mot solen, det gode, varme, positive og alt som er godt her i livet. Det er en person som har tro på livet og gleder seg over nuet. En som føler seg elsket, og viktigst av alt klarer å elske seg selv. Da rir man inn i soloppgang og solnedgang som en fri fugl, med et takknemlig og ydmykt hjerte som ved soloppgang takker for nok en dag full av kjærlighet.

tittel: RO, RO TIL LYKKELAND teknikk: ETSNING opplag: 150 EKS motivformat: 20 x 51 CM rammeformat: 41,5 x 71 CM galleripris inkl. ramme: KR. 3.400,medlemspris inkl ramme KR. 2.810,-

I havet har jeg skrevet alt det som jeg mener fører til lykke; ærlighet mot seg selv og de rundt en. Sånn at man slipper å spille livets skuespill – ta seg sammen når man egentlig ikke orker bare for å være perfekt. Perfekt for hvem? Jeg synes det er så vanskelig å forholde meg til mennesker som later som og ikke bare er. Spesielt de som tror at de ikke er bra nok, og så innser de ikke at de er fantastiske akkurat som de er. Alle er fantastiske på sin måte – bare de innser det selv. Så har jeg skrevet åpenhet, generøsitet, tidløshet – det er i alle fall mine mål i livet å leve etter det. Å sitte i en båt med dem jeg er glad i og kjenne at jeg seiler i et lykkehav. At alle sansene er med på livets oppdagelsesreise; og når det er vondt, kan man ha det vondt i full åpenhet og da går det fortere over. Men om man er ærlig på hva man vil og ikke vil er det i alle fall færre sorger; og har man en god venn med seg i båten, da er man heldig da!

12 www. k unst k l ubben. no

medlemspris inkl ramme KR. 1.835,-

3,5 cm

Jeg tror at det finnes bare to ting i livet – kjærlighet og frykt. Jeg mener at å virkelig elske noen betyr å ville dem det beste uten å tenke på seg selv. Elske med et rent hjerte og åpne armer. Hvis man kjenner frykt så skjer det man er redd for. Om man er redd for å miste noen så tviholder man på dem. Om man holder en sommerfugl i hånden så farger pigmentet av, vingene blir ofte ødelagt. If you love somebody, set them free, if they come back they are yours – if not, they never were.

13 www. k unst k l ubben. no

2,5 cm

Varm sølv trelist. 2 cm høy og 2,5 cm bred. A38

MEDLEMSTILBUD Björg Thòrhallsdòttir

– underfundig hverdagsvisdom om kjærligheten

tittel: DEN BESTE MÅTEN teknikk: ETSNING opplag: 150 EKS motivformat: 27 x 22 CM rammeformat: 49 x 41,5 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.225,-

VERDT VITE Noen dyptrykkteknikker Fellesbetegnelsen dyptrykk benyttes om teknikker der bildet enten er etset eller gravert og risset ned i metallplaten. Det er i disse fordypningene trykkfargen ligger før papiret gjennom trykkpressen henter den opp under trykkingen. Dyptrykk kjenner man lettest igjen på at de har en platerand som preges i papiret av platens kanter ved trykking. Innenfor plateranden er papiret presset sammen, slik at det er blitt tynnere og motivet fremstår som fine opphøyete linjer. Kobber og sink er de vanligste materialene i trykkplatene. De fleste dyptrykkteknikker ble i sin tid oppfunnet for å gjengi maleriets uttrykk så naturtro som mulig. Likevel var det flere store kunstnere som arbeidet helt fritt med teknikkene, blant annet Rembrandt, Goya og Blake. I 1852 ble fotogravyren oppfunnet, og ved slutten av 1800-tallet ble denne teknikken brukt til masseproduksjon av trykksaker, slik at treog kobberstikkere ble arbeidsløse. Da begynte noen av dem å arbeide direkte for kunstnere, og særlig innenfor dyptrykk kom interessante eksperimenter i gang. Kobberstikk I kobberstikket benyttes gravstikler i forskjellige profiler og finhetsgrader.Verktøyet graverer linjene ned i kobberplaten og pløyer opp metallet i fine spon som fjernes. Det som er mest karakteristisk ved kobberstikket er strekens distinkte klarhet.Teknikken muliggjør de tynneste linjer og fineste detaljer.

Koldnål Streken i en koldnål er ofte fri som i en blyanttegning. Linjene risses ned i kobberplaten med et spisst instrument som brukes nærmest som en blyant. Stålnålen pløyer metallet opp som en liten plogfure og etterlater grader på hver side av linjen. Det er disse gradene som skaper den litt lodne streken som er det mest karakteristiske ved koldnålsraderingen. Mezzotint Mezzotint er en sjelden teknikk i Norge. Teknikken gir en dyp, fløyelssort farge, og motivet fremstår vanligvis i hvitt mot den sorte bakgrunnen. Platen ripes opp på kryss og tvers av en «rokker» - et buet jern med fine spisse tenner i den buede enden. Til slutt er hele platen dekket av små hull med grader. Det er graden som gir den spesielle dype sortfargen. Selve motivet lager man ved å polere fram hvite partier fra den sorte flaten. Etseteknikker Kobberstikk, koldnål og mezzotint lages ved at platen bearbeides direkte med forskjellige verktøy. I etseteknikkene lages fordypningene i platen av en syre som etser metallet. De deler av platen som ikke skal avgi farge, det vil si være hvite på trykket, beskyttes mot syren med syrebestandig etsegrunn. Med forskjellig verktøy lages streker i etse grunnen slik at metallet blottlegges og kan angripes i syrebadet. 14 www. k unst k l ubben. no

Streketsning Streketsning er den enkleste av de kjemiske metodene for fremstilling av trykkplaten. Billedsiden bestrykes med etsegrunn, som oftest er en blanding av voks, harpiks og asfalt. Når grunnen er tørr, kan tegningen risses ned i denne slik at metallet blir liggende udekket. Platen legges så i et syrebad for at linjene skal etses inn i metallet. Streketsningen har jevne, fine linjer som kan likne på en blyantstrek, og motivet kan være meget detaljert. Streketsning kombineres ofte med andre teknikker, som f.eks. akvatint. Akvatint Akvatint er lett å gjenkjenne da nesten alle fargede partier og flater med gråtoner i dyptrykk er laget ved hjelp av denne teknikken. Finknust harpikspulver drysses utover metallplaten, som deretter plasseres over en gassflamme slik at harpikskornene smelter og fester seg til metallet. Platen legges i badet der syren angriper de små bare punktene mellom harpiksen. Flatene blir slik små, hvite flekker omgitt av farge. Gjennom kombinasjon med for eksempel streketsning kan man oppnå et variert uttrykk med streker og fargede flater. Kilder: Grafisk håndbok, Mårten Berg, 1988 og Grafikk – Norsk kunstgrafikk i dag, Grøndahl Dreyer, 1994

Tu r i a t e l i e r e t

Dagfinn Knudsen – med koldnål og samlemani

«Usannsynlig rotete» er de mest dekkende ordene for å beskrive Dagfinn Knudsens atelier. Til tross for at bildene hans ligger i hauger og at han tilsynelatende samler på alt, mener han selv at han har en slags kontroll og oversikt i alt kaoset. Tekst / Foto Signy Norendal

Knudsen er slett ikke beskjemmet over atelieret sitt. Han viser stolt fram alle tingene sine, det meste har han samlet på i årevis. – Negerdamene, for eksempel, de begynte jeg å samle på lenge før det ble populært med kitsch, sier han og viser også fram en stor, flott elg i solnedgang. – Har du sett lightersamlingen min? Den liker jeg spesielt godt, sier han ivrig. I et hjørne troner et høyt glasskap fylt med lightere og annet som mange vil kalle skrot. Men mest av alt er det damer i atelieret. Plakater, fotografier, små ballerinadukker, avisutklipp og utklipp fra moteblader er noen eksempler. De dekker vegger og overflater, innimellom Knudsens egne trykk og malerier - som også er damer. Urbane kvinner i bevisste positurer med malte munner, smale midjer, mørke øyne, stort hår og høye hæler. Kvinner, new wave og kafékunst Knudsen debuterte som kunstner i 1980 og har alltid blitt inspirert av det han ser ute blant menneskene på byen. – Jeg har ofte utstilling på kafeer. Jeg liker det, det er et poeng at bildene skal være tilgjengelige for folk. Noen ganger blir de også kjøpt opp som utsmykninger, og det er jo veldig gøy da, sier 50åringen, som synes å ha en barnslig evne til å bli glad for ting.

Kunstneren har vanket mye i musikkmiljøer, og har kanskje vært mer sammen med musikere enn med andre billedkunstnere. Spesielt ble møtet med «nyveiven» i Oslo på 80-tallet en viktig inspirasjonskilde, noe de sminkede kvinnene hans bærer preg av også i dag. – Jeg søker et uttrykk, et eller annet spesielt, for eksempel et blikk. Jeg maler ikke bestemte kvinner, men jeg inspireres av dem. Knudsens kvinner er ikke naturalistiske, men heller forvrengninger og lette karikeringer av virkeligheten. Likevel er det noen kvinner som øver sterkere påvirkning på ham enn andre. Jeg får se et bilde av en venninne han har brukt en del som modell. – Jeg oppdaget nylig at hun ligner litt på denne Amy ett eller annet. – Amy Winehouse? – Ja! Henne! Det var bare noe som slo meg. Og siden han nevner det kunne kanskje Amy Winehouse vært en representativ modell for kvinnene hans. Den kule, urbane, selvstendige typen, hun som går på byen og gjør akkurat det som passer henne. Likevel ligger det en sårbarhet der, som så vidt kommer fram gjennom alt det kule. Koldnål i kjelleren Trykkeverkstedet er i kjelleren. Her legger han farge på metallplaten, og utfører hele trykkeprosessen selv. – Koldnålsradering er en tung teknikk. Det ligger alltid en senebetennelse og ulmer i armen. Men jeg liker resultatet, med den lodne streken som samtidig er veldig presis. Han er ivrig på å vise fram trykkeprosessen. Koldnålsradering er en dyptrykkteknikk. Det mest karakteristiske med koldnålen er streken som kan 15 www. k unst k l ubben. no

likne på et tykt ullgarn. Motivet risses på en kobberplate. Nålen er en blyantliknende stålnål med skarp spiss. – Jeg tegner gjerne først, men oftere og oftere risser jeg motivet rett inn i platen, forklarer han. Spissen pløyer gjennom metallet som en plog, og kanten som blir igjen langs furen gir den ujevne, lodne streken som karakteriserer bildene. Men denne kanten blir fort slitt, derfor gir ikke koldnål så mange trykk. Knudsen trykker maksimalt 50 bilder fra samme plate. Når kobberet er ferdig risset legger han den på en varm plate, for så å legge på svart akrylfarge med en rull. Overflødig farge gnis bort, først med tarlatan, et tyll-liknende stoff, til slutt med gule sider, eventuelt avispapir. I motivet som er risset, og i kanten langs furen, blir det liggende igjen farge som avgis på papiret ved trykking. – Det er her variasjonene i hvert enkelt bilde oppstår, forklarer han, og viser hvordan hvert bilde blir en original: Fargen legges på og tas bort for hver trykking. Det kan legges ekstra mye farge i ett område, og gnis ekstra grundig bort i et annet. Jakken og slipset til denne damen maler Knudsen på kobberplaten, uten å ha risset det inn på forhånd. Både i jakken og i hatten har han laget mønster ved å ripe lett i malingen etter at den er lagt på. Når fargen er ferdig lagt tar han et passe stort papir og fukter det med en svamp. Papiret legges på pressen, platen legges oppå papiret, det hele dekkes til med en duk og pressen rulles over. Når det ferdig trykte bildet åpenbarer seg jobber han videre med å legge på litt farge. I dette tilfellet får hun rosa munn, rosa ørepynt og rosa hårpynt. Slik blir hvert bilde i en serie håndkolorert, og dermed enda mer unikt.

Dagfinn Knudsen er født i Skedsmo i 1953. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i 1972-1976, og har arbeidet ved Linnerud videregående skole (1977) og Strykejernet kunstskole (2001 og 2006). Knudsen har vært svært aktiv på utstillingsfronten siden midten av syttitallet, og har hatt en lang rekke separatutstillinger i inn- og utland. Bare de to siste årene har han stilt ut i Moss Kunstforening, Cafe Madame Brix i Steinkjer, Skedsmo Kunstforening i Lillestrøm, Gulden Kunstverk på Steinberg, Vandregalleriet i Sandefjord og Galleri Agelik i Son. Av kollektive utstillinger har han deltatt flere ganger på både Norske Bilder, Østlandsutstillingen og Høstutstillingen. Knudsen ble prisvinner i Norsk Internasjonal Grafikkbiennale i Fredrikstad i 1982, han har deltatt ved Triennalen i Grado og Biennalen i Heidelberg, og var jurymedlem ved Grafikktriennalen i Stockholm i 2003. Knudsen har hatt utsmykningsarbeider på Brageplattformen (1994) og Osebergplattformen (1987) til Norsk Hydro, samt på Renegat (1986) og Nordland Distriktshøyskole (1986). Han er representert i Nasjonalmuseet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, Gøteborg Konstmuseum, Sødertelje Konstsamling, Malmø Konstmuseum, Bergen Faste Galleri og Trondheim Faste Galleri. Knudsen har mottatt Statens reise- og studiestipend, Chr. Lorch Schive og Hustrus legat, Ruth og Alf Lundebys legat, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Oslo Bys Kulturstipend.

16 www. k unst k l ubben. no

2,5 cm

Matt svart trelist. 2,5 cm høy og 3,5 cm bred. Rammen skrår inn mot motivet. C68

tittel: DANSER teknikk: KOLDNÅL opplag: 50 EKS motivformat: 49 x 33 CM rammeformat: 75 x 58 CM galleripris inkl. ramme: KR. 4.622,medlemspris inkl ramme KR. 3.840,-

17 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Dagfinn Knudsen

– urbane kvinner

3,5 cm

MEDLEMSTILBUD Dagfinn Knudsen

tittel: RYGG teknikk: KOLDNĂ&#x2026;L opplag: 50 EKS motivformat: 76 x 26 CM rammeformat: 103 x 51 CM galleripris inkl. ramme: KR. 5.347,medlemspris inkl ramme KR. 4.443,-

tittel: BLIKK teknikk: KOLDNĂ&#x2026;L opplag: 50 EKS motivformat: 57 x 33,5 CM rammeformat: 83,5 x 58 CM galleripris inkl. ramme: KR. 4.715,medlemspris inkl ramme KR. 3.924,-

18 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Dagfinn Knudsen â&#x20AC;&#x201C; urbane kvinner

www. k unst k l ubben. no

Synnøve Nupen

Ung kunst

– japanske tresnitt og damer på rosa bomull Rispapir, bomullspapir, småruter og raude fargefelt. Synnøve Nupen, ein ørsting i Troms, lagar japanske tresnitt med kvinner og bamsar i fokus. Tekst Signy Norendal Dei stiliserte damene poserer, tett opp til biletflata, med hendene og andleta heilt eller delvis skjult. – Det er mogleg at dei dansar, seier Synnøve Nupen. – I alle fall viser dei seg fram, i eit ønskje om å bli sett. Eg trur alle har behov for å bli sett, og det er noko av det eg freistar å spegle med desse bileta. Eg tykkjer dei ser litt gammaldagse ut – dei er ikkje femtitalskvinner i badedrakt? – Det er mange som har sagt det, ler ho. – Det er ikkje slik eg har tenkt sjølv, men det er jo berre fint at folk kan lesa ting inn i bileta. Reklame i Stockholm Synnøve Nupen frå Ørsta er ei stillfaren og blid jente som alltid har drive med teikning, og som heile tida har eit bilete i hovudet. Kunst byrja ho likevel ikkje med før ho vart vaksen. Då ho var 21 år gamal tok ho to år med form og farge ved Ålesund Kunstskole. – Der fekk eg mykje tilbakemeldingar, og folk synte stor interesse for det eg gjorde. Eg kom òg inn på opptaksprøver ved Kunstakademiet. Dei positive reaksjonane var veldig inspirerande for å

halde fram med kunsten, fortel Nupen, som no bur i Brøstadbotn på tredje året. Heime har ho både atelier og verkstad. Etter kunstskulen byrja ho på Grafikskolan i Stockholm, der ho studerte frå 1997-2000. Her fann ho inspirasjon til damene som utgjer den største motivkrinsen hennar. – Damene er inspirert av dei store reklame- og motefotografia som eg trur det må ha vore ekstra mange av ute i gatene i Stockholm. Eg tykkjer det er så mykje uttrykk i dei, og ønskjer å fange noko av dette i bileta mine. Forenkling og flater Sikre komposisjonar og forenkla uttrykk pregar kvinnebileta til Nupen. – Då eg gjekk på Kunstskolen i Ålesund hadde eg Eva Laila Hilsen som lærar i grafikk. Av henne lærte eg utruleg mykje om teknikk og motiv. Ho terpa heile tida på forenkling, utsnitt og det å jobbe flate mot flate; komposisjonselement eg framleis held fast ved, fortel Nupen. I Skal… er andletet til motivet gøymt bakom den eine armen, medan det er synleg i Skal ikkje…. Utsnittet skjuler også hendene til begge kvinnene som er midt i ei rørsle, kanskje ein dans. – For meg handlar titlane Skal… og Skal ikkje… om det å ha mange val, kanskje nokre gonger for mange, forklarar kunstnaren. - Ein vert redd for å velja feil, og så endar ein kanskje opp med ikkje å

velja i det heile, og det blir jo òg feil. Nokre gonger må ein berre gjera det; bestemme seg for ein ting og så setja det i verk. Japanske tresnitt Tresnitt er favoritteknikken til Nupen. Ho har likevel laga ein motivserie med bamsar i pastell som fortel historier om dei to små borna hennar. – Eg likar godt å skjære i tre, og det gjev ein veldig fin struktur til biletet. Dessutan sleit eg fælt med teknikken då eg gjekk i Ålesund, men fekk det til slutt til. Det er noko med det, å meistre ein teknikk ein har strevd mykje med. Sidan då har tresnittet vore ein favoritteknikk. På grafikkskulen var det så utruleg mange teknikkar vi skulle lære. Men eg lika berre tresnittet, eg. Bileta Skal… og Skal ikkje... er japanske tresnitt, ein teknikk ho lærte i Stockholm. Dei er trykt på rosa bomullspapir og kvitt rispapir, noko som gjev ein særeigen og spennande struktur og overflate til bileta. Med denne teknikken blir treplatene måla med pensel, og deretter trykt over til eit fukta papir ved hjelp av ein bambusdabb. Fordelen med japansk tresnitt er at det tørkar fort og er eit fysisk lettare arbeid enn når ein trykkjer i pressa. – Eg har ikkje trykt i olje på fire-fem år, men byrjar med det att til hausten. Kvar teknikk har sine fordelar og ulemper. Overflata vert glattare og blankare med olje, medan det japanske snittet og det spesielle papiret gjev flott struktur.

Synnøve Nupen vart født i Ørsta i 1973, og utdanna ved Ålesund Kunstskole (1995-1997) og Grafikskolan i Stockholm (1997-2000). I 2001 fekk ho Norsk Kulturråds Debutantstipend, og har sidan 1996 hatt fleire utstillingar. Av separatutstillingar kan vi nevne Galleri Nor i Finnsnes, Kafé Petít Paris i Moss og Porsgrunn og Galleri K16 i Ålesund. Kollektivutstillingar ho har deltatt på er mellom anna avgangsutstillinga hjå Galleri Helle Knudsen i Stockholm, sommarutstillinga i Ørsta Kunstlag, sommarutstillinga hjå «Ta det Piano» i Ålesund, juleutstillinga i Volda Kunstlag og Galleri Kinn i Florø. Nupen er representert i Galleri K16 i Ålesund, Galleri Siverts i Bergen, Galleri Bryggen i Bergen og i Grieghallen i Bergen, og ho er innkjøpt av Senja Næringshage og Søderleds Stadsdelsnemnd. Framover skal Nupen være med på Ørsta Kunstlag si juleutstilling, og truleg skal ho ha ei separatutstilling i Ørsta Kunstlag i 2008. Der skal ho stille ut både tresnitt-damene, tresnitt-bamsane og pastellbamsane sine.

20 www. k unst k l ubben. no

medlemspris inkl ramme KR. 2.462,-

3 cm 2,5 cm

tittel: SKAL IKKE… teknikk: TRESNITT opplag: 15 EKS motivformat: 30 x 40 CM rammeformat: 54,5 x 67,5 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.820,-

tittel: SKAL… teknikk: TRESNITT opplag: 15 EKS motivformat: 30 x 40 EKS rammeformat: 40 x 29 EKS galleripris inkl. ramme: KR. 2.820,-

medlemspris inkl ramme KR. 2.388,-

medlemspris inkl ramme KR. 2.388,21 www. k unst k l ubben. no

Hvit og matt trelist 3 cm høy og 2 cm bred. B79

MEDLEMSTILBUD Synnøve Nupen

Komposisjonen i sentrum

tittel: TO teknikk: TRESNITT opplag: 15 EKS motivformat: 40 x 29 CM rammeformat: 75 x 56 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.902,-

Månedens abstraksjon

Alexander Stub

– en sporty naturskildrer

Alexander Stub henter sine former, farger og ikke minst lys fra naturen. De sikre abstrakte komposisjonene gnistrer og lyser i klare kontraster mellom rødt, gult, blått og svart.

Tekst Signy Norendal / Foto Therese Borge

møbelsnekker mens han drev med kunsten ved siden av. – Jeg liker jo å jobbe med hendene, og sånn sett var møbelsnekkeryrket bra. Men det er klart det var en drøm som gikk i oppfyllelse den dagen jeg kunne begynne å leve av kunsten min, sier Stub.

– Tar du et stykke natur, et utsnitt av naturen, så er den jo abstrakt, sier Stub, som liker å ikke være overtydelig. Folk må selv få legge det de vil i bildene hans. – Så kan de sitte i stuen og se på bildene mine, og fundere på hva som er bak det røde. Da trenger de ikke fjernsyn, ler den unge bergenseren. Titlene gir likevel føringer for hvordan kunstneren selv tenker på hvert enkelt verk. Fargespill i oktober og Solen svinner hen er begge høstbilder. De domineres av fargene rødt, gult og svart, og er sprakende i sin skjønnhet. – Høsten er den årstiden som har mest spill i naturen. Våren og vinteren er også fin, på sin lysegrønne og blåhvite måte. Men høsten er den desidert mest spektakulære, mener Stub, som synes sommeren er heller kjedelig, i alle fall lys- og fargemessig.

Linoleumssnittet Skoleringen har Alexander Stub hovedsakelig fått hos sin far. Ikke bare vokste han opp i atelieret og galleriet hans, men hospiterte hos ham fra 2001 til 2003. Han har gått ett år på Kunstskolen i Bergen, og har tatt kveldskurs på friundervisningen i flere år. Men det er hos sin far han har lært kunsten å lage linosnitt, en metode ikke så mange bruker i dag. – Det kan godt hende jeg prøver meg mer på andre teknikker senere. Men jeg liker å skjære i platene, og jeg liker overflaten på bildene. Linosnitt, eller linoleumssnitt, er en høytrykksteknikk som kan sammenlignes med tresnitt i utførelsen. Motivet skjæres ut i linoleumsplaten, trykksverten valses på for hånd og trykkes i en trykkpresse. Stub bruker tre eller fire plater til sine trykk, med flere farger på hver plate. – Motivet kommer ikke fram før etter siste platen, så det er alltid spennende å se resultatet. Stubs aller nyeste bilder har klare farger og sterke kontraster, og et annet uttrykk enn de tidligere verkene der fargene er mer gjennomskinnelige og diffuse. Til Langt der fremme 1 har han brukt gult på første plate, rødt og turkis på andre og svart og hvitt på den siste platen. Noen farger er gjennomskinnelige, mens andre er tette og skaper de sterke kontrastene i bildet. Dette har sammenheng med hvor mye farge som legges på, men mest betydning har tørketiden mellom hver trykking. – Tidligere trykket jeg bare vått i vått, forklarer Stub. – Da gikk fargene mer over i hverandre slik at de ble litt diffuse. Nå varierer jeg mer; noe trykker jeg vått i vått, mens noe lar jeg tørke nesten helt opp før jeg trykker videre. Vi vil få se mye til Stubs høstlige abstraksjoner i framtiden. I oktober i år har han separatutstilling på Galleri 2000 på Lillestrøm, og i november kan du se han på Galleri Haganes på Sotra. I løpet av april eller senere på sommeren stiller han ut i Galleri Drøbak, og i løpet av høsten 2008 skal han ha hele seks separatutstillinger rundt om i landet.

En drøm i oppfyllelse For å kunne jobbe med naturen hele tiden er det klart man må være i den også. Og det er Alexander Stub. Én yndlingsaktivitet er toppturer i Jotunheimen. En annen er seiling og en tredje er sykling. Han kom faktisk syklende til Oslo for å la seg intervjue, fra Bergen via Stavanger. Og de skal sykle tilbake også, han og hans nyanskaffede kone, over Hardangervidda denne gangen. – Det er kommet inn med morsmelka det, sier Stub. Familien har alltid vært mye på tur, og den 49 fots seilbåten de har sammen bygde faren selv i sine ungdomsår. Fortsatt er det ut klokka ni hver søndag morgen og opp på Fløyen, Ulriken eller et av de andre fjellene rundt Bergen. – Det gjelder å være i gang før alle de andre kommer, så slipper vi å gå i kø. Og så er det så hyggelig å møte dem når vi er på vei ned igjen, flirer bergenseren. Kunsten har den unge mannen også fått inn fra barnsben av. Faren, Kjeld Stub, er en anerkjent grafiker med eget galleri og atelier i Bergen sentrum. – Jeg har alltid tegnet og malt, og etter hvert fikk jeg mitt eget lille hjørne i galleriet når far hadde utstillinger. Nå har far for alvor delt både atelieret og galleriet sitt med sønnen, som de har drevet sammen i et par år. Alexander var 12-13 år gammel da han solgte sitt første bilde. Sin første separatutstilling måtte han imidlertid vente med et par år til. Som 16-åring debuterte han på Herdlahuset galleri på Askøy, sammen med sin to år yngre bror Daniel, som også er kunstner. Inntil for tre år siden jobbet Alexander Stub som 22

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Alexander Stub – abstrakt fargeprakt inspirert av høstfjellet

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Alexander Stub tittel: FARGESPILL I OKTOBER teknikk: LINOSNITT opplag: 35 EKS motivformat: 66 x 43 CM rammeformat: 85 x 60 CM galleripris inkl. ramme: KR. 4.030,medlemspris inkl ramme KR. 3.357,-

tittel: LANGT DER FREMME teknikk: LINOSNITT opplag: 40 EKS motivformat: 85 x 20 CM rammeformat: 104,5 x 37 CM galleripris inkl. ramme: KR. 3.300,medlemspris inkl ramme KR. 2.767,-

24 www. k unst k l ubben. no

Sølv blank metall list. 2,5 cm høy og 1,5 cm bred. B23

1 cm 2,5 cm

medlemspris inkl ramme KR. 3.357,-

Alexander Stub, f. 1978, har i to år hospitert hos sin far Kjeld Stub etter et år ved Kunstskolen i Bergen. Han har også tatt kveldskurs ved friundervisningen i flere år, blant annet i akt og croquis. Siden sin første separatutstilling i 1994 i Askøy har han hatt en lang rekke separatutstillinger i bl.a. Bergen, Oslo, Haugesund, Lillehammer, Bodø og Drammen, samt på Færøyene. Han har deltatt på flere kollektivutstillinger og er innkjøpt av bl.a. Norsk Hydro, Telenor, Universitet i Bergen, Bergens Tidende, Statoil, Sparebanken Vest og Buskerud Sentralsykehus. Han driver i dag Galleri Profil i Bergen sammen med sin far.

25 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Alexander Stub

– abstrakt fargeprakt inspirert av høstfjellet

tittel: SOLEN SVINNER HEN teknikk: LINOSNITT opplag: 35 EKS motivformat: 43 x 66 CM rammeformat: 83 x 62,5 CM galleripris inkl. ramme: KR. 4.030,-

Erik Pirolts søster, Anna Maria Priolt mottar prisen av daglig leder Rolf Stavnem under åpningen av årets Høstutstilling. (Foto Anne Krog)

Den 120. Høstutstillingen og den 48. Kunstklubbprisen – Til Tyskland i hjemmesnekret båt og 20 tusen rikere Erik Pirolt befinner seg for tiden sør for Danmark i sin husbåtkatamaran. På årets Høstutstilling henger et grafisk verk med en tilsvarende båt som motiv. Denne fikk årets Kunstklubbpris på 20.000 kroner

Tekst Mette Torstensen

Siden 1959 har Kunstklubben delt ut pris på Høstutstillingen for «Beste grafiske arbeid» fra starten av under navnet Aktuell Kunsts Grafikerpris. I 1987 ble denne omdøpt til Kunstklubbens pris, og fra 2006 deles den ut av kunsthuset fineArt/ Kunstklubben. Intensjonen med prisen er den samme som i 1959: Å hedre gode norske grafikere, samt å understreke at grafikk har en viktig plass innenfor kunstsamlinger og samtidskunsten. I år har juryen bestått av kunstneren og trykkeren Nikolai Berg, kunstneren Nico Widerberg og Kunstklubbens representant Elsa Einarsdottir. Høstutstillingens nasjonale jury hadde tatt med syv grafiske arbeider på årets Høstutstilling. Kunstklubbens jury vurderte kun fem verker som mulige kandidater til å vinne den 48. Kunstklubbprisen, da de to siste lå i grenseland for å kunne kalles grafiske verk. På telefonen i et flytende galleri i en flytende skulptur Årets vinner av Kunstklubbens pris på 20.000 kroner er en ung kunstner fra Oslo født i 1977: Erik Pirolt. Hans koldnålradering Flytende hus er mer

enn et underlig og modig motiv utført i en tradisjonell teknikk. Bak tegningen skjuler det seg et spennende kunstprosjekt. Kunstneren befinner seg nemlig sammen med Stianda (kunstnernavn),Trond Nicholas Perry og Annette Stav Johansson på en lignende farkost sør for Danmark. Ruta har gått fra Kristiansand, langs svenskekysten, København og til Tyskland med 2x15 HK påhengsmotorer. Båtprosjektet har fått navnet K.Y.S, som står for Kjærlighet – Ydmykhet – Smerte. Aktuell Kunst har fått tak i Pirolt i hans katamaran-husbåt som måler 8.5 x 4 meter, som forteller om sitt kunstprosjekt: – Jeg tegner en rekke konstruksjoner og bygger noen av de. Jeg vet aldri hvordan farkosten kommer til å bli, både tegningen og byggverket blir til underveis. Når det gjelder mitt forhold til arkitektur, så har jeg mange tanker. Jeg har dessuten lekt mye med tanken på å bo på sjøen. På land må man forholde seg til en rekke retningslinjer når man skal bygge, byråkrati og så videre. På sjøen er det større frihet for arkitekturen. Stikkordet for prosjektene mine er nettopp frihet; å bevege seg fritt. Pirolt er kunstutdannet fra blant annet Kunstakademiet i Trondheim og har hatt en rekke 26 www. k unst k l ubben. no

utstillinger i Norge og Sverige. Han går nå siste året på Kunstakademiet i Oslo, og jobber både med film, tegning og konstruksjoner. Men ingen av de fire kunstnerne hadde bygget en båt før, forteller Pirolt fra sjøen: – Jeg hadde tidligere bygget to hytter i trærne, isolerte og fullt beboelige, samt en flåte og mindre båter av søppelbøtter. Båten har blitt sjødyktig, selv om den ikke takler dønninger så bra. Vi har dessuten fått mye oppmerksomhet. I hver havn vi legger til, åpner vi båten som et galleri og viser grafikk og video. Jeg jobbet med grafikk i vår, byttet ut tegneblokka og pennen med en koldnål og skisset frem flere konstruksjoner, som tegningen på Høstutstillingen. Juryen mener at kunstneren har kombinert farge, tonalitet og strek på en god måte i et tradisjonsrikt håndverk. Dette er en egenartet tegning som er lekent utført. Presentasjonsformen ved hjelp av en ramme understreker den underfundige verdenen kunstnerens motiv formidler. Til slutt ligger det noe fascinerende i kontrasten mellom den bløte streken mot den røffe innrammingen. Et slags titteskap mot en ukjent og fascinerende verden!

Kunstklubbens pris 2007

– Høstutstillingen er et annet navn på Statens kunstutstilling. Den skal vise fram et «tverrsnitt av kunst i Norge i dag.» – Høstutstillingen er Norges største markering av samtidskunst – også kalt et «seiglivet uhyre». – Årets utstilling er den 120. i rekka. – Utstillingen vises på Kunstnernes Hus i Oslo fra 8. september-7. oktober, og i Trondheim Kunstmuseum fra 21. oktober-25. november. – Rundt 30 000 besøker Høstutstillingen hvert år. – Samlet budsjett er på i underkant av tre millioner kroner. – Høstutstillingen opplevde i år sin største søkermasse siden 1997. – 1783 kunstnere søkte med til sammen 4052 verk, bare 88 kom med hvorav 51 er kvinner. 47 er debutanter – 36 arbeider er i år malerier, mens foto er nest største gruppe med 21 arbeider. – Også i år har Høstutstillingen fått anledning til å disponere fasaden til Oslo Sentralstasjon, samt videogalleriet inne på Sentralstasjonen – Hvert år deles det ut seks priser på Høstutstillingen: Høstutstillingsprisen-BKHs Kunstpris (100.000,kr.), Den Franske Pris (3-måneders opphold i Frankrike), Norges Rederiforbunds Pris (30.000,- kr.), Kunstklubbens Pris (20.000,- kr.), Intravisions Pris og KEMs debutantpris materialstipend på 8500,- kr.).

Årets jury som velger ut Kunstklubbens pris på 20.000,kroner: Kunstner og trykker Nikolai Berg, kunstner Nico Widerberg og Kunstklubbens representant Elsa Einarsdottir. (Foto Tor G. Stensersen / Scanpix)

Høstutstillingens beste grafiske arbeid: «Flytende hus» av Erik Priolt (Foto fra Høstutstillingens katalog)

Kunstneren flyter for tiden rundt i Tyskland på båten fra vinnerbildet. (Eget foto)

27 www. k unst k l ubben. no

Månedens landskap

Wenche Øyen – en fargedirigent Hvis noe skal kunne kalles et kunstnerhjem må det være Wenche Øyens hjem på Nesodden. Én del av huset er atelier, en annen er snekkerverksted. Stuen prydes av musikkinstrumenter og malerier, og et eget lite kontor reiser seg i hagen.

Tekst / Foto Signy Norendal

Wenche Øyens hjem på Nesodden ligger vakkert tilpasset i landskapet. Øyen og hennes arkitektmann startet med en liten hytte på den flotte naturtomta, og hadde dårlig plass i ganske mange år før de begynte å bygge ut. – Da hadde vi to små barn også. Jeg malte i stuen. Innimellom måtte jeg ta bildene ut for å se hvordan fargene ble, før jeg gikk inn igjen for å fortsette å male. Med påbygg og utvidelser i en slags u-form, dannes det et lite tun mellom husene. Fra stuen, som er behengt med hennes egne landskapsmalerier med dempede men likevel intense farger, kommer man ut i en slags svalgang som fører inn til atelieret. En lys verden av hvite vegger åpner seg, der lyssjakter bader skisseblokkene, malingsutstyret og Øyens malerier i et behagelig dust lys. Fra atelieret kan man gå videre til snekkerverksted, lagerhus og rammeverksted. Som å dirigere et orkester – Prosjektet mitt nå er store landskapsmalerier i olje, forteller hun, og viser fram lerreter på flere kvadratmeter som dessverre er snudd inn mot veggen. – De er bare så vidt påbegynt. Ingenting å se enda, smiler hun. – Det er fint å skifte mellom teknikkene. Når jeg veksler mellom olje, akvarell og litografi så lærer jeg noe av alle teknikkene som jeg kan ta med videre til en annen teknikk. For eksempel må en være veldig presis, strukturert og planlagt når en jobber med litografi og akvarell. Jeg tror det fører til at jeg planlegger bedre i oljen også, og passer meg mer for å ikke være for utålmodig. Oljen tåler nemlig heller ikke alt for mange lag før fargen dør. I alle fall ikke på mine bilder. Men når hun maler akvareller må hun slå av telefoner, trekke ut kontakter og låse dører. – Det er som å dirigere et orkester. Jeg maler på vått papir, og da må jeg jobbe så fort. Jeg kan absolutt ikke bli forstyrret når jeg skal forsøke å kontrollere fargene og malingen. Beinhard disiplin I stuen til Øyen er det et flygel, en fiolin og en nyanskaffet nøkkelharpe. Også på kontoret i hagen er det et piano. – Mannen min er så glad i å høre meg spille, derfor er det fint å ha pianoet inne hos han. Da kan jeg spille der hvis han jobber sent en kveld. Selv job-

ber jeg aldri sent, klokka fire er jeg helt skutt. Ved siden av bildene er det musikken som dominerer Wenche Øyens dager. Hun må styre seg selv med beinhard disiplin for ikke å bli sittende og spille hele dagen. – Å spille fiolin var alltid en drøm for meg. Men det fantes ikke penger til å kjøpe instrumentet for, verken i familien min eller på musikkskolen. Derfor forble det en drøm veldig lenge, og jeg begynte med piano i stedet. Først da hun var 35 bestemte hun seg for å realisere drømmen. Hun kjøpte fiolin, prøvde seg litt fram og ble heltent. Da hun også klarte å skaffe seg en god lærer var hun i gang. I dag, 26 år etterpå, spiller hun fiolinen sin i Oslo kammerorkester. – Jeg har faktisk prøvd å slutte å spille flere ganger, og tenkt at jeg skulle bruke all tiden min på å male. Men det fungerer ikke sånn, det ender bare med at jeg slutter å male også. Derfor har jeg kommet fram til at jeg trenger spillingen, den fungerer som pause og avkobling fra arbeidet. Mot ein byrgare lagnad For noen er kanskje Wenche Øyen best kjent for sine sterke barnebokillustrasjoner i akvarell. Hun har blant annet laget den prisbelønte boken «Farvel Rune» (1990) sammen med forfatteren Marit Kaldhol. I 2004 ga hun ut en egen billedbok, «Johannas bilder», en bok hun har tenkt på i 30 år. Her forteller hun sin egen rørende historie om hvordan hun som seksåring fant hjelp i maling og bilder etter at faren døde og livet ble snudd på hodet. Et av bildene fra denne boken ble innkjøpt av Nasjonalbiblioteket. – Akvareller maler jeg som oftest i januar og februar. Oljemaling er blitt noe jeg gjør i sommerhalvåret, det er så tungt å holde på med det om vinteren. Trykk lager hun nesten alltid kun ett av i året, og det foregår som oftest i november. Litografien Mot ein byrgare lagnad ble trykket i november i fjor, og er inspirert av diktet med samme tittel av Aslaug Vaa. Bildet skildrer den kraften menneskene har som gjør at de kan omskape «fornedring til vinnarveg». Energien strømmer gjennom det grønne landskapet, gjennom treet og forløses idet den kommer ut av treet og blåser bort skyene. – Jeg er veldig opptatt av trær. De er så mektige. Men nettopp derfor sitter det veldig langt inne å male dem, du finner nesten aldri trær i bildene mine. Men på grunn av kraften og energien kom dette treet naturlig inn i bildet. 28 www. k unst k l ubben. no

I sol på strå i regndropen i ørknar – i ditt blikk dengong du det andre menskje opna ditt hjarta lovnader å taka imot. At ein veit det ein er stoff med døden i seg som søkjer si fullkome – i tak for tak gjer fornedring til vinnarveg At ein er drøymt at ein som draum ligg inni ein annan draum og atter ein draum og sol og regn og ditt blikk, du menneskje -

4 cm 2 cm

Varm sølvfarget trelist med avrundet profilert gullstripe innerst mot motivet. C73

Aslaug Vaa fra diktsamlinga «Bustader» (1963)

tittel: MOT EIN BYRGARE LAGNAD teknikk: LITOGRAFI opplag: 140 EKS motivformat: 56,5 x 81 CM rammeformat: 82,5 x 104 CM galleripris inkl. ramme: KR. 6.800,medlemspris inkl ramme KR. 5.640,-

Wenche Øyen er født i Bærum i 1946. Hun tok sin utdannelse fra 1963 til 1972 ved malerlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens Kunstakademi og Kunstakademiet i Nederland. Blant mange separatutstillinger siden debuten ved UKS i 1972 kan vi nevne Kunstnerforbundet, Galleri Tanum i Oslo, Galleri Cassandra i Drøbak, Nationaltheateret, Tegnerforbundet, Oslo Kunstforening, Galleri Hera i Stockholm og Galleri Aktuell Kunst. I 2002 var hun også festspillutstiller ved Dei Nynorske Festspela på Ivar Aasen-tunet. Wenche Øyen har deltatt på UKS Vårutstilling 5 ganger og Høstutstillingen 16 ganger siden 1972, og har deltatt på flere andre kollektivutstillinger i inn- og utland. Hun har mottatt flere illustrasjonspriser, billedbokpriser og kulturpriser, og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket og Høgskolen i Oslo. 29 www. k unst k l ubben. no

M E D L E M S T I L B U D We n c h e Ø y e n

Følsomt og stemningsfulle landskap

Mot ein byrgare lagnad

Flotte vervepremier til deg som verver og velkomstgave til den du verver!! Vi i Kunstklubben vil gjerne belønne deg som verver et eller flere medlemmer. Den/de du verver vil dessuten motta et velkomstrykk av Eva Langaas til en verdi av 450,- kroner sammen med magasinet Aktuell Kunst. For innbetaling av medlemsavgiften vil den/de vervede motta en giro.

Verver du 1 nytt medlem får du et bilde av Yvonne Karlsen til en verdi av kr. 500,-

tittel: UTEN TITTEL teknikk:LITOGRAFI opplag: 150 EKS motivformat: 17 x 14 CM

Yvonne Jeanette Karlsen, født i Fredrikstad 1966. Kunstnerens bilder viser for det meste menneskekropper i en klassisk figurativ stil. Hun er opptatt av en direkte gjengivelse av kropp og hud og å vektlegge øyeblikkets stemning. Karlsen er utdannet i estetiske fag og reklametegning og gikk i lære hos Nerdrum-eleven Eser Afacan i 4 år. Afacan har vært Yvonnes kunstneriske forbilde, noe som tydelig spores i flere av hennes malerier. Etter tre års endt læretid hadde hun i 2002 sin debututstilling i Oslo sammen medflere anerkjente kunstnere, blant annet Odd Nerdrum. Karlsen er en fremragende grafiker, og maler også i olje og akvarell. Hun er innkjøpt av Orkla DM as og Sparebanken NOR, Mysen.

Verver du 2 nye medlemmer får du et bilde av Liv S. Grønlund til en verdi av kr. 900,-

Verver du 3 nye medlemmer får du et bilde av Liv S. Grønlund til en verdi av kr. 1.400,-

tittel: I EMNING teknikk: LITOGRAFI opplag: 80 EKS motivformat: 24 x 21,5 CM

tittel: EN ANNEN VIRKELIGHET teknikk: SERIGRAFI opplag: 80 EKS motivformat: 41 x 32,5 CM

Liv S. Grønlund, født 1945 på Modum, er utdannet ved Melbourne State College og Victorian College of Arts i Melbourne i Australia i 1971-76. Hun debuterte i Modum Kunstforening i 1985 og har hatt en lang rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger i Norge og Australia. Blant hennes mange utsmykningsoppdrag kan nevnes Statens Hus i Drammen og Modum Bads Nervesanatorium. Hun er innkjøpt av bl.a. Norsk Kulturråd, Buskerud fylke og hatt flere illustrasjonsoppdrag, bl.a. for Gyldendal Norsk Forlag og Buskeruds Fylkesteater. Liv S. Grønlund er en av våre mest særpregede malere og grafikere. Koloritten er unorsk, noe hun selv forklarer med at hun er inspirert av lyset og fargene i Australia. I sitt motivvalg beveger hun seg innen et symbolsk billedspråk, og har de senere årene vært opptatt av å redefinere begrepet religiøs kunst og religiøse symboler.

Ververegler: – Den du verver må ha godkjent vervingen. – Den du verver må ha betalt medlemskontigenten for at vervingen skal være gyldig. – Den du verver kan ikke komme fra egen husstand eller vært vervet tidligere. For å verve, se kupongen i midten av magasinet, eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no. Du kan også spare din verving om ønskelig. 30 www. k unst k l ubben. no

Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får svært fordelaktige kunsttilbud gjennom kunstmagasinet Aktuell Kunst. Magasinet gis ut opptil 10 ganger i året og kommer direkte i posten. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får kvalitetskunst til priser som er eksklusive for medlemmer.

Konkurranse Lyst å bli med på våre ukentlige konkurranser? Vi deler ut 5 flotte premier pr uke ut året! Alt fra kunstverk fra Odd Nerdrum til eklsklusive kunstbøker! Bli med på konkurransen på våre nettsider www.fineart.no

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. For medlemskontigenten på 450 kroner per år får du: – ett års abonnement på kunstmagasinet Aktuell Kunst med eksklusive kunsttilbud og intervjuer med spennende kunstnere. Bladet inneholder også kunsttips, presentasjoner av aktuelle kulturpersonligheter og tips om gode utstillinger. – fast 20 % rabatt på bilder presentert i Aktuell Kunst – fast 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning – deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles med invitasjoner til spennende arrangementer Medlemskap uten forpliktelser! Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet Aktuell Kunst eller på www.kunstklubben.no. Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig. Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben og motta en velkomstgave? Velkomstgaven er et flott trykk av Eva Langaas.

Elsa Einarsdottir Mail: elsa@fineart.no Tlf 22995416

Tonje Buer Mail: tonje@fineart.no Tlf 22995415

Vi hjelper deg med dine ønsker og spørsmål! Leter du etter et spesielt bilde, kanskje til en spesiell anledning? Har du spørsmål ta kontakt med oss i galleriet.

tittel: UTEN TITTEL teknikk: LITOGRAFI opplag: 185 EKS motivformat: 16 x 12 CM

Eva Langaas, f. 1940 i Oslo er utdannet tekstilkunstner, men har siden 80-tallet hovedsakelig arbeidet med maleri og grafikk. Bildene er halvfigurative, fargesterke landskaper. Hun er utdannet ved Buskerud husflidskole og Statens Kvinnelige Industriskole i Oslo. Langaas debuterte på Høstutstillingen i 1972, og hadde sin første separatutstilling i Stockholm i 1976. Senere har hun hatt nesten hundre utstillinger i inn- og utland. Hun har også vært med i et utall gruppeutstillinger, prosjekter og festivaler i Norge, Sverige og Italia, og har utført en rekke utsmykningsoppdrag. Det er utgitt to bøker om Langaas, og hun har mange norske og internasjonale presseomtaler.

Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunstklubben.no. 31 www. k unst k l ubben. no

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9 17, torsdag 9-19 og fredag 9-16. Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

SPOTlight

VISSTE DU AT… … Tempelanlegget Angkor Wat i Kambodsja trolig var midtpunktet i en millionby? Byen Angkor, med tempelanlegget som midtpunkt, vokste fram på 800-tallet og ble forlatt på 1500-tallet. Nå tror forskerne at Angkor kan ha vært verdens største før-industrielle millionby. I det store området som strekker seg ut fra tempelet finnes det mengder av mystiske strukturer, med enorme vannreservoarer, kilometer på kilometer med kanaler og grøfter, og underlige jordhauger. Tidligere har området vært for dårlig kartlagt til at noen kunne konkludere med verken det ene eller det andre, men nå mener forskere at de har funnet svaret med radar. Funnene tyder på at stedet har en svær by med mange mindre forsteder, knyttet fint sammen av et enormt nettverk av kanaler og jorder (www.forskning.no). … Street Art, eller gatekunst, er et fenomen med økende popularitet og utbredelse, også i Norge? Aftenposten-fotograf Rolf M. Aagaard har trålet gatene i norske og utenlandske byer og fotografert denne ulovlige og flyktige kunstarten, som først ble utviklet i New York av kunstnere som Jean-Michele Basquait og Keith Haring. Aagaards bilder resulterte i en bok utgivelse og en utstilling på Stenersen-museet. Eksempler på gatekunst kan være sjabloner, klistrelapper, dekorering av bysykler og fotspor i asfalten. … «Museale forstyrrelser» er et kunstprosjekt i grenselandet mellom kunst og kulturvern, initiert av Norsk kulturråd? Tanken er at nettopp kunstnerens fremmede blikk og utforskende måte å jobbe på, kan få fram aspekter ved museer og museal virksomhet på nye og kanskje overraskende måter. Målet er å skape nye kunstverk og hendelser som inviterer til refleksjon rundt historie, kulturarv og kulturarvinstitusjoner. Erfaringene fra pilotprosjektet, som skal gjennomføres i perioden våren 2007 - høsten 2008, vil avgjøre om Kulturrådet går videre med et hovedprosjekt (www.kulturraad.no). … Kulturloven trådte i kraft den 1. august i år? Loven er ment å skulle gi uttrykk for det offentliges ansvar på kulturfeltet, samt bidra til å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk i en stadig mer globalisert verden. Kulturloven er enkel og generell, og har til hensikt å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status, å tydeliggjøre det offentliges ansvar, å sikre at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter, å sikre et mangfold av kulturaktiviteter og å sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud (www.regjeringen.no). … Kate Moss er blitt skulptur? Den britiske modellen er nylig portrettert i en forvridd yoga-positur i tre meter høy bronse, av kunstneren Marc Quinn. Supermodellen er også blitt kunst ved flere tidligere anledninger. I 2006 laget den anonyme grafittikunstneren «Banksy» en serie Moss-portretter i Andy Warhol-stil, og i 2004 malte Lucian Freud et stort nakenportrett av en gravid Kate Moss.

1 0 M A S E – oktober Fußball : Football. Harun Farocki. Museet for samtidskunst, Oslo, 13/10-6/1-07. Utstillingen presenterer en ny videoinstallasjon av den velkjente filmskaperen Harun Farocki. Han er kjent for sine oppsiktsvekkende bearbeidelser av allerede eksisterende filmer, der han stiller spørsmål ved visuell objektivitet. Med kritisk blikk eksaminerer han bruken av kamera, tv og film som verktøy for informasjonsutveksling. Utstillingen presenterer også et utvalg nyere og eldre verk fra Farockis produksjon, som består av over 90 filmer. Homo Sum. Drammens museum, åpnet 27/9-07. Gruppeutstilling med Kenneth Blom, Hans Georg Kohler, Johanne Marie Hansen-Krone og Elisabeth Maria Toften. BOX-HOME av Sami Rintala. ROM for kunst og arkitektur, Oslo, 30/8-14/10-07. ROM har i mange år satt fokus på yngre arkitekter og eksperimentell arkitektur. Den finske arkitekten Sami Rintala er kjent i Norge med arbeider som Hotell Kirkenes i 2005 og de hengende bibliotekene i prosjektet Migration i 2004. Sami Rintala samarbeider fortiden med arkitekt Dagur Eggertsson og kunstneren John Roger Holte i sine prosjekter. Knut Ruhmor,Tresnitt og xylografi. Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden: 15/6-14/10-07. Knut Rumohr er mest kjent for sine abstrakte malerier med utgangspunkt i naturinntrykk. Hans bakgrunn som grafiker kan gi mange muligheten til å se nye sider ved hans kunstnerskap. Rumohr arbeidet fra 1939-1991 med ulike grafiske trykketeknikker parallelt med sitt virke som maler. Eldre utenlandsk kunst før 1915. Nasjonalgalleriet, Oslo, 27/10-07-6/1-08. Utstillingen viser utenlandsk kunst fram til 1. verdenskrig. Samlingen er bygd opp for å skape historisk forankring og gi et tverrsnitt av kunstutviklingen i Europa. Det inviteres til et møte med kunst fra blant annet Frankrike, Italia,Tyskland og Nederland. I tillegg presenteres gresk-romerske motiv som kunstnerne har tatt opp mens de drømte om antikken som en ideal, fjern fortid. Theodor Kittelsen. Nasjonalgalleriet, Oslo, 27/10-07-06/1-08. Høydepunkter fra samlingen av Kittelsen-arbeider. I år er det 150 år siden Theodor Kittelsen ble født, og i den anledning vil Nasjonalmuseet vise høydepunkter fra sin rikholdige samling av kunstnerens arbeider på papir. Foruten et utvalg fra Kittelsens mest kjente serier, Fra Lofoten, Trollskap, Jomfruland og Svartedauen, vil utstillingen omfatte noen av hans fineste eventyrtegninger, som på grunn av sin skjøre bevaringstilstand svært sjelden vises. Teknikk og estetikk. Preus museum, Horten, 21/10-30/12-07. Preus museums samlinger består av en billedsamling, en teknisk samling og et bibliotek. I denne utstillingen presenteres et profilert utvalg av fotografier, objekter og trykksaker som belyser den nære sammenhengen mellom fotografiets tekniske og estetiske utvikling. Grensetilstander. Bergen Kunstmuseum, Stenersens Samling, 7/9- 31/12-07. Grensetilstander viser samtidskunst med et sterkt eksistensielt preg. Det kan være forholdet til døden, til kunsten, det metafysiske, det absurde, det sosiale, det latterlige eller en kombinasjon av disse momentene. Utstillingen omfatter verk av over 20 kunstnere og skal også vises i Sørlandets Kunstmuseum og Rogaland Kunstmuseum. Bertil Greging. Galleri Trafo, Asker, 29/9-4/11-07. Bertil Gregings arbeider er preget av en lek med samspillet mellom linjene og flaten. Ulike sammensetninger av disse danner forskjellige abstrakte konstruksjoner, romillusjoner eller mer gjenkjennelige figurer. I tillegg til tegninger inneholder utstillingen seks fargerike malerier på stålplater med humoristiske og underfundige motiver. Afterbefore, Paul Brand. Galleri F15, Moss, 15/10-20/11-07. Utstillingen gir uttrykk for et tidsspenn; noe har kommet før noe som kommer etter. Både gamle og nye arbeider stilles ut, men de har alle en kontinuitet i og med kunstnerens utgangspunkt i matematikken. Siden sekstitallet har Paul Brand brukt ideen om det magiske kvadrat som utgangspunkt for flere av sine arbeider. Brand forener den strengt abstrakte intelligens med et poetisk og assosierende følelsesliv. Paul Brand arbeider i mange teknikker og utstillingen presenterer blant annet malerier, tegninger og skulpturer.