Aktuell Kunst 07/2007

!+45%,, A KT U EL L

+ )43 # ( KITSCH løssalg kr 66,-

N R 7 2 0 0 7 54 Å R GA N G

Leder

Innhold

Kjære medlem Bladet du nå holder i hånden er for øyeblikket omdøpt til Aktuell Kitsch, og inneholder flotte arbeider av kitschmalere fra Nerdrum-skolen.

Odd Nerdrum har tatt elever inn i sitt atelier i over 40 år. Gjennom å assistere ham og se ham jobbe har elevene opparbeidet store kunnskaper og erfaringer. Læremesteren evner å bringe det beste fram i sine elever, og skolen gir en unik plattform for videre utvikling. Vi har plukket ut seks kitschmalere blant Nerdrum-elever fra hele verden og er stolte og imponerte over kvaliteten på trykkene. Redaksjonen gjør oppmerksom på at vi disponerer et meget begrenset antall av de fleste motivene.

Du lurer kanskje på hvorfor vi har viet et helt nummer til kun Nerdrumelever. Aktuell Kunst har i alle år bestrebet seg på å sørge for god kunst til folket. Kriteriene for god kunst kan imidlertid være problematisk. Originalitet har de siste 150 år vært et kjernekrav til god kunst i etablerte kunstkretser, og det er nettopp kunstinstitusjonen og originalitetsbegrepet som ut­ fordres av Nerdrum og hans elever. Nerdrum-elev Jan-Ove Tuv formulerer det slik: Hvis jeg klarer å male et bilde slik at det kan se ut som om Odd Nerdrum har malt det så er det jo veldig godt malt. Hva er så problemet, spør jeg.

Nerdrum-elevene er ikke redde for å si at de er påvirket av andre. De etterstreber ikke originalitet. De søker det sentimentale og ønsker å røre betrakteren. Og ikke minst er de opptatt av at bildene deres skal være meningsmettet og holde høy kvalitet.

Men hva er kitsch? Siden 1998 har Nerdrum benyttet begrepet om sitt eget virke, som en motpol til kunstbegrepet. Jan-Ove Tuv har skrevet en artikkel om kitsch som gjør rede for kitschens bakgrunn, vesen og formål.

Vi håper at du med denne utgivelsen vil få en bredere forståelse for Nerdrum-skolen og for verkene som har sin påvirkning derfra. Med en utdypende artikkel om Nerdrum-skolen, også skrevet av Jan-Ove Tuv, håper vi å gi deg som medlem en variert, spennende og annerledes utgivelse.

3

Bok: Odd Nerdrum. Temaer

4-5

Robert Dale Williams – En del av malerfagets stolte tradisjon 1 etsning

6-7

Stefàn Boulter – Mening er overvurdert 3 etsninger

8-9

Hva er Nerdrum-skolen?

Av Jan-Ove Tuv

10-11 Hege Elisabeth Haugen – Å skape et mesterverk 1 litografi 12-14 Jan-Ove Tuv – Melankolien og evigheten 2 litografier / 1 silketrykk 15-16 Hva er kitsch?

Av Jan-Ove Tuv 17-19 Dustin Neece – Kitsch is like a safe heaven for me 2 litografier

Vennlig hilsen Redaksjonen

20-21 Ulrik Stenshøj – Mennesket drømmer figurativt, ikke abstrakt 2 etsninger

AKTUELL KUNST 7:2007 54. årgang Opplag: 10.000 | Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS | Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner | Abonnementet løper til det sies opp skriftlig

22-23 Medlemssider

Web: www.kunstklubben.no | Layout / trykk: Lobo Media AS | Foto av kunst: Dag Ivarsøy Forsidebilde: Odd Nerdrum Self-portrait as the Prophet of Painting Telefon: 22 99 54 00 | Telefax: 22 99 54 20 | Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no

24

Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Redaksjon: | Faglig redaktør / tekst: Signy Norendal signy@fineart.no Kunst / kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir elsa@fineart.no | Grafisk ansvarlig: Anne Krog anne@fineart.no | Artikkelforfatter: Jan-Ove Tuv Galleriets åpningstider: | (Maridalsveien 33 P) | Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 | Fredag 9-16 | Lørdag og søndag stengt | – benytt vårt nettgalleri

2 www. k unst k l ubben. no

Kitsch. Utstillingsåpning

tittel: TEMAER utgiver: FORLAGET PRESS 2007 papir: LEYKAM MATT 150 G antall sider: 553 galleripris: kr. 599,medlemspris kr. 524,-

Odd Nerdrum – Temaer Er du opptatt av Odd Nerdrums malerier? Er du spent på hans nyeste bilder og skulle du gjerne ha gått dypere inn i de eldre verkene? I praktverket Temaer presenteres alle Nerdrums nye arbeider for første gang, sammen med de store, tidligere arbeidene. Bildene gjengis i en trykk-kvalitet som gjør boka til et must for alle som har interesse av å utforske hvordan og hva hos Odd Nerdrum.

Utsnittene og detaljene har til hensikt å bringe leseren tettest mulig på de billed­skapende strøkene fra malerens hånd.

Temaer er den største samlingen av Odd Nerdrums arbeider mellom to permer. Boka byr på over 500 sider med skisser, forarbeider, tegninger og reproduksjoner av hans viktigste malerier.

Boka formidler ny innsikt i Nerdrums omgang med de sentrale temaene, fra de første skissene til de siste store verkene. Den er bygget opp tematisk over 21 kapitler. Innenfor hvert tema presenteres bildene slik at de får fram ideenes mangetydighet.

Temaer introduseres med en litterær anmeldelse signert Bjørn Li, som i en årrekke har fulgt Nerdrums arbeider og debatten som har ledsaget dem.

3 www. k unst k l ubben. no

Robert Dale Williams – En del av malerfagets stolte tradisjon

– Mitt mål er å representere den menneskelige tilstand. Hvis jeg lykkes frambringer jeg også empati hos betrakteren. Dette er et nøkkelelement i kitschmaleriet, forteller Robert Dale Williams.

Tekst Signy Norendal / Eget foto

Som student ved Kunstakademiet i New York ble Robert Dale Williams gang på gang kritisert av sine kunstlærere, på grunn av hans forferdelige tendens til å skape kitsch.

– Alt er akseptert i kunsten, bortsett fra sentimentale bilder. Og alt jeg ville med mine verk hadde en sentimental kvalitet. Da jeg leste boka Om Kitsch, skjønte jeg at Odd Nerdrum og Jan-Ove Tuv hadde identifisert kjernen i det som møter malere i dag. Jeg forsto endelig at jeg ikke var noen kunstner i det hele tatt. Jeg følte meg absolutt frigjort idet jeg kunne akseptere og omfavne det faktum at det jeg skaper ikke er kunst, men kitsch.

Menneskelig drama De gamle mesterne, og det å være en del av malerfagets stolte tradisjon, er det som inspirerer Williams mest. Han ønsker å male mirakler og menneskelige drama, å vekke sympati og innlevelse hos betrakteren. Innholdet er det som overgår alt i maleriet, men hvis en maler ikke har form og teknisk dyktighet, vil resultatet bli dårlig.

Nerdrums sommerresidens Williams er født i 1972 i Reading, Pennsylvania, USA. Han har studert maleri ved Kutztown University of Pennsylvania og tatt sin mastergrad i figurativ kunst ved New York Academy of Art. I 2004, 2005 og 2007 har han imidlertid hatt sommeropphold hos Odd Nerdrum, en opplevelse som i følge Williams på ingen måte kan overvurderes.

«Jeg forsto endelig at jeg ikke var noen kunstner i det hele tatt.»

«Alt er akseptert i kunsten, bortsett fra sentimentale bilder. Og alt jeg ville med mine verk hadde en sentimental kvalitet.»

– Eller så kunne man kanskje si at resultatet ville bli «kunst», sier Williams.

– For i kunsten kan en maler være naiv og utrent, og likevel oppfattes som et geni. Samtidig kan en maler ha veldige tekniske ferdigheter, men likevel ikke være i stand til å produsere et minneverdig bilde. Med kitsch får man respekt kun gjennom sterk teknikk sammen med tankefullt innhold. En stor kitschmaler behandler sitt tema, og sine ukjente betraktere, med den største respekt.

Kitschmalere respekterer menneskeheten, mens kunstnere er mer interessert i mobbing og ydmykelse.

– Det kom som en overraskelse på meg at Nerdrum var en kontroversiell figur på Kunstakademiet. Jeg var fortsatt svært naiv på den tiden.Til tross for kursene i klassiske teknikker er Akademiet i veldig stor grad en ren kunstskole. Men da jeg møtte noen tidligere studenter som hadde studert med Odd Nerdrum på hans sommerresidens, syntes jeg det var helt utrolig at en maler av hans kaliber inviterte spirende malere til å studere hos seg. Jeg vet ikke om noen annen maler på hans nivå som tilbyr slike muligheter.

Høsten 2003 strevde Williams fortsatt med å forbedre seg som maler. Til slutt fant han likevel nok selvtillit til å sende noen prøver til Odd Nerdrums amerikanske representanter på Forum Gallery, i håp om å få studere med ham.

Noen få måneder senere ble han invitert til å komme den forestående sommeren, 2004. Dette ble det første av tre somrer som assistent i Nerdrums atelier.

– Jeg vokste som maler på så mange måter. Jeg fant tryggheten i å dyrke de sentimentale tema jeg har ønsket å male, men som jeg ble frarådet av utdannere innen kunsten. Jeg har blitt ekstremt kritisk, noe som er viktig hvis du ønsker å bli en sterk maler. Jeg er kritisk til meg selv og til alt jeg ser. Jeg sammenligner alltid.

Du lærer å se etter mer, og å se etter det beste, når du studerer med Nerdrum.

– Jeg kan heller ikke understreke nok hvor verdifullt det har vært å møte likesinnede malere, sier Williams. – Jeg tror at forholdet mellom kitschmalerne er helt spesielt. Det er konkurrerende, for all del, men på best mulig måte. Vi er genuint glade for hverandre når den andre lykkes.

«Du lærer å se etter mer, og å se etter det beste, når du studerer med Nerdrum.»

Williams mener at kunstbegrepet er bygd på en oppkonstruert misforståelse. Å plassere de gamle mesterne i samme bås som modernistene, å kalle både Jackson Pollock og Rembrandt for kunstnere, skaper en konstruert og feilaktig sammenheng som Williams finner nærmest fornærmende.

– Kunstkritikerens primære funksjon er å styrke og ivareta den fabrikkerte sammenhengen mellom modernismen og de mesterlige håndverkerne fra forgangne århundrer. Dess sterkere denne sammenhengen er, dess mer legitimt framstår de abstrakte og ekspresjonistiske maleriene. Kunstelskere ynder å snakke om hvordan kunstens natur provoserer tanken. Dette er oppkonstruert, og ren dumhet, mener jeg. Hvis jeg ønsker å tenke, løser jeg et matteproblem. Når jeg ser en Warhol tenker jeg at «der er et deprimert individ som hater seg selv og menneskeheten». Tankespillet og kynismen i moderne kunst er bare trist.

Robert Dale Williams, født i 1972, er fra Reading i Pennsylvania, USA. Han har en bachelor i maleri fra Kutztown University of Pennsylvania, og mastergrad i figurativ kunst fra New York Academy of Art i 2004. Somrene 2004, 2005 og 2007 har han tilbragt som assistent i Odd Nerdrums atelier. Williams har undervist i maleri ved blant annet Institute of the Arts i Wyomissing, Pennsylvania og ved Goggleworks Center for the Arts i Reading, Pennsylvania. Han har fått flere priser og stipend, og deltatt på en rekke gruppeutstillinger, blant annet Kitsch Annuale i Stavern, på Kjell Strand Galleriet i Tolvsrod, utstillingen «Nerdrumskolen» i Oslo og i 2008 skal han delta på Kitchbiennalen i München, Tyskland. Han har også hatt en separatutstilling på Muhlenberg Art Gallery i Temple, Pennsylvania. Williams er representert i flere private og offentlige samlinger, bl.a. i Museu de’l Erotica i Barcelona og i St. Paul United Church of Christ, Summit Station, Pennsylvania.

4 www. k unst k l ubben. no

Robert Dale Williams om Wrath of the Tyrant: – Hver figur i en komposisjon er betydningsfull for meg, fordi hver og en er en menneskelig sjel. Det slår meg hvor lyrisk, og til og med vakker, en voldelig scene kan være. Noen blir forvirret når jeg forteller dem at Wrath of the Tyrant er et sentimentalt bilde. Det er fordi de ikke kan komme forbi volden i scenen.

Poenget med bildet er at vi føler empati med gruppen av mennesker som er redde. Det er denne empatien som gjør bildet ekstremt sentimentalt, forteller Williams.

Målet med Wrath of the Tyrant var å lage et stort maleri med en tragisk scene som kunne foregå for 500 år siden, i dag eller om 500 år.

– Jeg ønsket å lage et maleri som gjenkaller Michelangelos Dommedag og Géricaults Medusas flåte. Mens jeg malte bildet var det mange som spurte meg hva historien var. Noen trodde jeg lagde en kommentar på det samtidige samfunnet og livet.

Imidlertid er det ingen av mine malerier som henviser til spesifikke hendelser, og de er absolutt ikke tenkt å være politiske kommentarer.

tittel: WRATH OF THE TYRANT teknikk: ETSNING opplag: 20 EKS motivformat: 15 x 23 CM rammeformat: 46 x 52 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.875,medlemspris inkl ramme KR. 2.448,-

4,5 cm 3 cm

5 www. k unst k l ubben. no

Motivet er innrammet med en 3 cm høy og 4,5 cm bred ­profilert brun trelist, samt dobbel 3,5 mm tykk museums­ kartong / passepartout. D62

MEDLEMSTILBUD Robert Dale Williams

– Utsøkt etsning med en gripende scene som vekker empatien i oss Kun 10 eksemplarer tilgjengelige for Kunstklubbens medlemmer

Stefàn Boulter – Mening er overvurdert – Jeg er ikke spesielt glad i å snakke om mine egne verk, men det jeg oftest får høre er at de gir en følelse av ro og stillhet. Hvis det er sant er jeg svært fornøyd med at noe av det jeg forsøker å representere kommer fram til betrakteren.

Tekst Signy Norendal / Eget foto

Islandske Stefàn Boulter er fascinert av hull, sirkler, dyp og huler. Hva det betyr vet han ikke selv, han vet bare at disse formene repeterer seg i hans verk.

Og elementer som repeterer seg selv må ha en mening, tror han. Likevel ønsker ikke Boulter å legge for mye i bildene sine.

– Jeg tar arbeidet mitt alvorlig, men jeg kommer ikke til å dytte pretensiøs mening inn i det. Mening er overvurdert, sier Boulter.

The Wizard of Oz Å høre historier fra en spennende verden langt borte, å se sin bror male abstrakte malerier, å se den første Star Wars-filmen som åtteåring og å få mareritt etter å ha sett The Wizard of Oz da han var seks, er blant hendelsene som har gjort Stefàn Boulter til maler.

– Det er vanskelig å finne en spesifikk hendelse i mitt liv som har ledet til maleriet, men det må være en kombinasjon av behovet for å skape, og det å oppleve øyeblikkene av endring i livet. Da jeg var barn malte jeg høyst modernistiske bilder uten å vite det. Å male på en seriøs måte begynte jeg ikke med før jeg dro til Firenze for å studere maleri.

Boulter studerte ved Instituto d’Arte di Firenze i Italia før han kom i kontakt med Odd Nerdrum.

Før det studerte han grafisk design ved Al Collins Graphic Design School i Arizona, USA. – Å lage grafikk kan være svært givende. Men samtidig er det vanskelig å kontrollere og det er alltid et overraskelseselement der. Etsningene til Aktuell Kitsch er spontane tegninger. For eksempel tegnet jeg min brors hund i skisseboken min, og overførte den deretter til etsning. Det er slik jeg

foretrekker å jobbe, spesielt i grafikken.

I Boulters motivkrets inngår blant annet dyr, også i Draumur og Hundur som presenteres i dette bladet.

– Dyr er som budbringere, og ofte er de mer interessante enn mennesker, sier han. Draumur forestiller en kvinne som drømmer dyr.

– Jeg har selv hatt noen fascinerende drømmer om dyr og inkorporerer de ofte i bildene jeg lager.

I tegningene søker Boulter en levende kvalitet. Det han beundrer i andres tegninger er når han finner noe som er gledesfylt og lett men samtidig presist.

– Innholdet er formen. En vakkert malt blomst kan ha mer innhold og mening enn noe annet, men det som gir det innhold er måten det er malt på, og det finnes det ingen oppskrift på. I moderne kunst puttes innholdet inn i verket etterpå i form av tolkning. Det er en øvelse i dialog, ikke i kreativitet.

Best i søvne Boulter jobber på et prosjekt med å male to store komposisjonsmalerier for en museumsutstilling neste år, og har planer om en utstilling på et galleri i Reykjavik. Han kan bli inspirert av hva som helst og får sine beste ideer i det han skal til å sovne.

– Det er det tidspunktet jeg er mest optimistisk også, så kanskje det er en sammenheng der! Jeg tror de beste maleriene er bildene jeg har visualisert i lang tid, når jeg har sett for meg å male dem igjen og igjen. Jeg ser fargene, skyggene og hvordan jeg vil male lenge før jeg faktisk maler bildet, forteller islendingen.

På mange måter var det maleriet som valgte Stefàn Boulter, og ikke omvendt. For ham er maleriet det perfekte medium for å visualisere bildene i hans indre, og til å åpenbare så mange sider av det

menneskelige som mulig.

– Maleriet er en av de utroligste formene for kreativitet, synes jeg. Den som skaper bildet kan ikke skjule noen ting, han stiller seg naken for betrakteren.

Udemokratisk talent Det finnes mye dårlig kitsch, og Boulter liker ikke figurativ kunst bare fordi det er figurativt. – Det må være ekstremt godt for å ha en sjanse. Men jeg liker det når en person gjør en innsats, det kan jeg respektere. Det jeg ikke kan respektere er kunstnere som ikke har talent og spiller et politisk korrekt spill.

For mange kunstnere er berømmelse i seg selv en dyd og det som betyr noe er å samle utstillinger til CV-en. Mens kunst er demokratisk er talent selvsagt helt udemokratisk.

Første gang Boulter så Nerdrums arbeider var på en lysbildeframvisning på skolen i Italia. Til sin store glede oppdaget han at han var en nålevende maler. Noen år senere møttes de da Nerdrum hadde en utstilling i Reykjavik. Etter å ha besøkt ham om sommeren endte Boulter opp som fulltidsassistent fra 2001 til 2004.

– Jeg har vært veldig heldig som har hatt denne muligheten. Nerdrum er ikke bare en maleriets mester, han er en mester til å snu tingene opp ned, se på samfunnet fra overraskende vinkler og åpenbare ting på en veldig forfriskende måte. Det er aldri et kjedelig øyeblikk rundt ham. Kitschen er ikke Nerdrums oppfinnelse. Hans geni ligger i at han har staket ut veien og skjerpet teorien som omgir kitsch slik at den blir nyttig. Mine behov og behovene i kunstverdenen går sjelden godt sammen, mens kitschen gir meg frihet til å gjøre det jeg ønsker.

Stefàn Boulter er fra Island og født i 1970. Han er utdannet ved Al Collins Graphic Design School i Tempe Arizona, USA, Instituto d’Arte di Firenze i Italia, har hatt workshops med professor Rose Shakinovsky og professor Claire Gavronsky i Montagnana i Italia og var assistent og student hos Odd Nerdrum i Norge og på Island fra 2001 til 2004. Boulter har hatt flere separatutstillinger, i USA, Norge og Island. Vi kan nevne Skaggsdesign i San Francisco, USA, Gallery Fold i Reykjavik på Island, Teie Kunstgalleri i Tønsberg og JV Gallery på Akureyri, Island. Boulter har deltatt på en rekke kollektivutstillinger, blant annet Atelier 67 i København, The Kitsch Catacombs på Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg, Telemark Museum i Skien, The sincere Painting including ved Gallery Turpentine og The Kitsch annual, 2006 i Stavern.

6 www. k unst k l ubben. no

tittel: STÙLKA teknikk: ETSNING opplag: 40 EKS motivformat: 10 x 10 CM rammeformat: 41 x 39 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.950,medlemspris inkl ramme KR. 2.475,-

– Stúlka, som betyr jente, er en etsning jeg gjorde av kjæresten min. Å lage en etsning direkte fra virkeligheten er ganske vanskelig, spesielt hvis du forsøker å få til en likhet i verket. Men jeg var veldig godt fornøyd med resultatet. Det er noe komisk ved det.

tittel: DRAUMUR teknikk: ETSNING opplag: 40 EKS motivformat: 10 x 10 CM rammeformat: 41 x 39 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.950,medlemspris inkl ramme KR. 2.475,– Draumur, som betyr Drøm, er en slags fantasi der en kvinne drømmer dyr. Jeg har selv hatt noen fascinerende drømmer om dyr og inkorporerer de ofte i mine bilder. Dyr er som bud­ bringere, og ofte er de mer interessante enn mennesker.

4,5 cm 3 cm

Motivene er innrammet med en 3 cm høy og 4,5 cm bred profilert brun trelist, samt en 3,5 mm tykk museums­ kartong / passepartout. D62

tittel: HUNDUR teknikk: ETSNING opplag: 40 EKS motivformat: 6 x 10 CM rammeformat: 37 x 39 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.900,medlemspris inkl ramme KR. 2.430,-

– Hundur, som betyr hund, er laget ut fra en skissetegning jeg gjorde av hunden til broren min. Denne etsningen er en av mine favoritter. Den har en levende kvalitet som jeg elsker, og er et av de bildene som gir meg trygghet og ro.

7 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Stefàn Boulter

– Etsninger med en spontan og sensuell strek fra en fremragende tegner

Hva er Nerdrum-skolen?

Kitschmaleren Odd Nerdrum har tatt elever inn i sitt atelier i over 40 år.

I den såkalte «moderne tid» kan dette muligens høres fremmed ut.

Tekst Jan-Ove Tuv

I dag går jo en elev på offentlig skole, eller til nød en privat. Undervisningen skjer uansett i et klasserom, man betaler for å gå der og forlater bygningen halv fire. Etter endt skolegang er man «ferdigutdannet».

På Nerdrums atelier arbeides det derimot hele dagen, og det finnes intet skille mellom teori og praksis. Klasseromsundervisning i regulær forstand bedrives ikke, i stedet lærer de unge malerne ved å gjøre alt det praktiske rundt selve malingen lettere for mesteren. Elevene blir bedt om å kjøpe inn maling i butikken, spenne opp og preparere lerreter - og ikke minst stå modell. Slik blir man forhåpentligvis selv en god mester for egne elever, disiplinert nok til å starte eget atelier.

Gjennom sin sjenerøsitet har Nerdrum gjenopplivet en kultur som leseren kanskje kjenner fra Leonardos og Rembrandts tid. Men det finnes selvfølgelig forskjeller: Vi Nerdrum-elever har for eksempel ikke ansvar for å mate hestene!

Den unge malers viktigste kilde til kunnskap er å se Nerdrum selv male. Når den unge mann eller kvinne for første gang kommer inn på atelieret, kan de oppleve å se Nerdrum skrape ut to figurer i full størrelse fra en komposisjon - fordi bildet blir bedre av det. Den unge eleven står forbløffet, og drømmer på sin side om i det hele tatt å få til én slik figur. De som har en redsel for å ødelegge noe fint de har fått til – et øye eller en hånd - lærer

raskt at jo mer man strever med et bilde, jo bedre vil det bli.

Når det gjelder utdanning innen figurativt maleri er det også unikt at det legges så stor vekt på at maleriene skal fortelle historier. Dette punktet kan nesten ikke understrekes nok. Her skal ikke malerier være «objekter som henger på en vegg», men fortellinger som griper våre følelser. Denne innstillingen advares det mot på de fleste kunstskoler (eller den latterliggjøres).

På Nerdrums atelier lærer man altså andre verdier, verdier man også kan se hos Rembrandt, Leonardo og de gamle grekerne. Det skjer nemlig at figurative malere i dag «først vil lære håndverket». Holdningen på Nerdrum-skolen er at man ikke burde sette opp et slikt enten/eller. Man bør ikke skille håndverk fra skildringen av det menneskelige følelsesliv. Resultatet av et slikt skille kan du lett tenke deg, om vi for et øyeblikk forflytter oss til litteraturens verden. Hvis en forfatter kan den norske grammatikken ut og inn resulterer det sikkert i perfekte setninger, men det hjelper lite om han eller hun ikke har noe å fortelle. Nerdrum, på sin side, understreker behovet for å lage et bilde, nødvendigheten av å fortelle en historie. Om det så er et «enkelt» portrett: Gi det mening - et følelsesuttrykk! Få oss til å tro at mennesket du maler har en egen vilje. Det finnes nok av interesseløse bilder i verden, men færre gripende fortellinger.

8 www. k unst k l ubben. no

Sammenligning.

Den oppmerksomme elev vil også lære å gjennomskue samtidens fordommer. La oss ta et eksempel: Vår tid vurderer gjerne ungdom som et ubetinget gode og alderdom som «utdatert». På Nerdrums atelier blir man derimot ønsket velkommen av hans erfaring og man forstår at det er verket selv som er av betydning – ikke hva som sies om det.

Man skjønner også at man heller ikke kan beskyttes av «vår tid». At vi lever i en tid med iPod, Facebook og internasjonale organisasjoner gir oss ingen fordeler. Dessuten kommer det tider og malere etter oss... Dette lærer man raskt gjennom sammenligning. Setter man Rembrandt opp mot ens egne bilder ser man fort at feilene hopper ut av det man selv har laget. Man må ta seg sammen!

Med sin evne gjør Rembrandt simpelthen figurene mer levende. Han gir dem større tilstedeværelse.

Ens egne malerier blir kanskje litt «flate”? Har de nok volum og lys?

Med sin tro på sammenligningens overbevisende kraft lærer Nerdrum sine elever å vokse mentalt, å strebe etter høyere dyktighet. For å parafrasere ham selv: Eleven lærer å se med øynene i stedet for med ørene. Kvalitet skal vurderes objektivt, det holder ikke at en maler var «seg selv» når han malte et bilde om det ikke er godt nok. Slik sett bidrar Nerdrum-skolen faktisk til andre måter å se verden på. Vi er multikultur!

Maleren Odd Nerdrum i sitt atelier, her med elevene Hege Elisabeth Haugen, Helene Knoop Sejnæs og Jan-Ove Tuv. Foto Scanpix / Trygve Indrelid

Diskusjon.

Noe som skiller Odd Nerdrum fra veldig mange andre malere er hans evne til å snakke mens han maler. Det gjør at undervisningen foregår hele tiden, og det er én ting Nerdrum liker: Motsigelsen.

Men den må være intelligent! Nerdrum har en stor respekt for jødenes debattkultur hvor ingen blir «såret» bare fordi man er uenig.

Det er selvfølgelig også svært viktig at Nerdrum har en egen evne til å bringe frem det beste i en elev, han ser hvor styrken ligger og kan gi råd. Hans lange erfaring med kunstverdenen gjør også at han evner å sette dens holdning til talentet i perspektiv.

Han kan for eksempel forklare at kunsthistorikerens nedlatende smil ikke kommer av at det er noe galt med en selv. Det kan være godt å høre etter at lærere på kunstskoler holder timeslange foredrag om hvor unødvendig det er å være flink.

Alt dette bidrar til at man egentlig aldri slutter å være elev. På samme måte har Nerdrum selv aldri sluttet som «elev» av Rembrandt – han har heller blitt det i stadig økende grad. Vi snakker altså om en livsholdning, i motsetning til det moderne skillet mellom arbeid og fritid. Arbeidsdagen varer fra morgen til kveld.

Dertil trengs skikkelig arbeidstøy – en kjortel! I tillegg til å være praktisk er dette myteomspunne plagget også vakrere enn moderne klær. Dessuten: Dere skulle sett hvordan klær kan se ut hvis man

maler uten kjortel... Det finnes selvfølgelig fordommer mot slik uvanlig påkledning. Ord som «sekt» og «Nerdrumianer» sitter nok løst. Men om et menneske går i hip hop-klær da? Jeg spurte en person om det en gang. «Nei, da er man del av en kultur!», var svaret jeg fikk. Selv har jeg opplevd megetsigende smil og nedlatende oppførsel på grunn av min utdanning på Nerdrums atelier.

Slike reaksjoner har fått en del tidligere elever til å forandre seg. I diverse kunstmagasiner presenteres de som kunstnere som har «funnet seg selv». Likheten med Frelsesarméartikler er slående: «Narkomane Ronny fant ro i Jesus». Det får meg alltid til å tenke på de norske Matisse-elevene, blant andre Per Krohg, Jean Heiberg og Henrik Sørensen.

De ble hyllet på grunn av sin elevstatus – hyllet fordi Matisse nøt respekt. De var «i tiden», eller del av en kultur... Kjære leser, høres ikke dette rart ut? Er man kun aktverdig når man tilhører en offisielt akseptert verdi?

Er det ikke en motsetning mellom det «tiden» (flertallet) og det individet vil? Er det ikke derfor vi beundrer store personligheter fra fortiden – fordi de gjorde noe utenom det vanlige...?

Originalitet eller kvalitet?

Som elev møter man også andre unge malere fra hele verden, og de som presenteres i dette magasinet har på et eller annet tidspunkt truffet hveran9 www. k unst k l ubben. no

dre. Nerdrum-skolen kan slik sett beskrives som et levende impulssentrum. Man okkuperer hjernen med stadig nye inntrykk og holder seg selv oppe i kollegial konkurranse, som i renessansen.

Vil så Nerdrum at alle elevene skal ligne ham selv, slik som fordommene vil ha det?

Som han selv sier: «Når jeg begynner på et maleri, ligner det Munch. Etter å ha arbeidet med det blir det en Cèzanne - før det ender med en Nerdrum... Men hvis jeg virkelig er flink, så blir det en Rembrandt!”

Det er selvfølgelig en lite «moderne» tankegang. På den andre side: Er dette ordet ubetinget positivt? Er alt «moderne» godt for oss? Det er kanskje rart for oss i dag, men på 15-1600-tallet ble man berømmet om man klarte å etterligne en mester. Noen av Rembrandts elever ble så dyktige at bildene deres er blitt tatt for å være mesterens egne bilder. Tenk å bli så flink!

Nerdrum vil at enhver skal bli så dyktig som mulig. Og han blir selv påminnet om maleriske kvaliteter gjennom sine elever. Det er virkelig hva vi kan kalle en byttehandel! Dette gir oss et levende miljø for figurasjon, og alle - malere som publikum - drar fordeler av det. Maleren gleder seg over å gjengi naturen og publikum gleder seg over opplevelsen av sin egen tilstedeværelse. Var det ikke noe slikt Aristoteles sa?

Som å komme hjem Den retrospektive utstillingen med Nerdrum på Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst i 1998 var banebrytende for Haugen.

– Det var noe av det mektigste jeg hadde opplevd. Å se maleriene til Odd første gangen var som å komme hjem, et fristed. Det var så bekreftende å se lidenskap og dramatikk skildret med så stort alvor. I den verdenen var jeg ikke for mye av noen ting, ikke for dramatisk eller følelsesladet. Dessuten var kvinnene store og tunge. Det var som å oppdage et språk jeg kjente til og trengte, men ikke behersket.

Hun kontaktet mesteren og ble invitert ut på Røvik gård sommeren 1998, året etter ble hun fulltidselev i to år.

– De to årene oppleves som en liten del av min periode hos Nerdrum, sier Haugen. Hun kom sommeren 1998 og har vært der siden, i kortere eller lengre perioder. De siste ni somrene har hun malt i nærheten av han, enten på Island eller Røvik.

– Det essensielle i mine arbeider er intenst liv og håndverk. Disse to hovedkriteriene er ikke viktige i kunsten, man bør i det hele tatt unngå dem dersom man ønsker kalle seg kunstner. Derfor er jeg en kitschmaler, og jeg har alltid vært en kitschperson som storgråter under sentimentale filmer og ser potensialet i de mest lav-kitschige fortellingene. Det er ikke noe galt med klisjeene, det er måten de fremføres på som er problemet. Kitsch er historien om det usensurerte mennesket, med sin angst, lidenskap og lengsel. Og det er de historiene jeg skal male, forteller hun.

Hege Elisabeth Haugen

– Å skape et mesterverk Hege Elisabeth Haugen smøg seg inn på kunsthistorieforelesningene på videre­gående og satt bakerst i mørket under slideshowene.

Tekst Signy Norendal / Eget foto

Hun pleide å illustrere skoleoppgavene sine og fikk en gang tilbake naturfagforsøket med kommentaren: denne skulle Odd Nerdrum sett. Det var første gang hun hørte ham nevnt.

– Jeg visste hvor jeg skulle, men jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme dit, forteller Haugen. Hun så flere eksempler på kvinner rundt seg som ikke hadde forfulgt drømmene sine, og orket ikke gjøre samme erfaring selv.

– Jeg oppdaget en vilje jeg ikke hadde kjent i samme grad tidligere. Jeg var nødt til å lære å male.

En omfavnelse Denne sommeren har Haugen jobbet på et dobbeltportrett sammen med sin kjæreste og kollega, Joakim Ericsson; de maler hverandre på ett lerret.

– Det er en omfavnelse, hvor vi ser i samme retning og forsøker å få det så levende og inderlig som mulig. For en kitschmaler som meg er dette et herlig prosjekt, av flere grunner. Var jeg kunstner måtte jeg jobbet alene og valgt et motiv som var originalt og usentimentalt. Det ville i det hele tatt vært bedre å slutte å male og tatt et foto i stedet, men da helst ikke av mennesker, siden det har vært gjort så mange ganger tidligere. En installasjon ville derimot være det mest interessante, en som reflekterer de nye tendensene i samfunnet. Og dermed er alt som motiverer meg skrellet bort.

Det er på grunn av kjæresten at norske Hege Elisabeth Haugen har flyttet til Gøteborg. Han har startet en søsterskole til Florence Academy of Art i Firenze, skolen hun selv studerte ved fra 2003 til 2006 og var lærerassistent ved siste året. Skolen hadde mange nordiske elever, så de ønsket å utvide til Sverige. Sammen med tre andre underviser paret nå ved den tre- til fireårige Florence Academy of Art/Gothenburg, et av få steder i Skandinavia hvor man kan få grundig opplæring i å male klassisk figurativt.

– Undervisningen innebærer tre til fem timer daglige studier med tegning og maling fra levende modell samt tre timer med personlige prosjekt. Det personlige prosjektet kan være alt fra kopiering av Bargues tegninger og antikke gipsfigurer til stilleben og portretter. Siste året kan man også begynne med komposisjoner med for eksempel flere figurer.

– Hva inspirerer deg?

– Potensielt alt. Torden og vilt regn. Angsten for ikke å være bra nok. Oriana Fallacis mot. Max Stirnes råe forord i Den eneste og hans eiendom. En herlig samtale. Egentlig alt som påvirker meg følelsesmessig. Noe av det mest fascinerende med malerier synes jeg er å se liv på lerret som ikke avtar med tiden.

Det er en energi som brenner konstant og som man kan varme seg ved. Ta for eksempel et selvportrett av Rembrandt fra 1650 med armene i siden, et blikk og en tilstedeværelse som plukker en opp, trøster og får en til å fortsette videre, nesten fire hundre år senere.

Håp, tillit og trass er noe av det Haugen ønsker å formidle med bildene sine.

Hun vil skape en kontakt. Noe altoppslukende; et fristed for en stund. Hun vil skape et mesterverk.

– Jeg forsøker å male liv så konsentrert og intenst som mulig. Jeg er fascinert av historier hvor mennesker forsøker å overvinne det tilsynelatende umulige. Jeg maler fordi jeg må, fordi hele slitet og gleden med å skape et bilde er viktig for meg.

10

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Hege Elisabeth Haugen

– Et fascinerende portrett og litografi med en kulltegnings stofflighet

Med lukkede øyne Haugen kaldsvetter hver gang hun skal trykke lito, det er for spennende.

– Steinen er jo alltid vakrest når den er ferdig tegnet og våt, like før den skal syrebehandles og før den mister de aller skjøreste strekene og tonene.

Med lukkede øyne har hun gjort i maleri, kulltegning og digigrafi, i tillegg til i lito.

– Jeg liker godt nyanseforskjellene mellom dem, jeg synes alle versjonene vant på det. For meg er det viktig at et bilde gir rike assosiasjoner. Jeg har fått kommentarer på at bildet oppleves som dramatisk og sterkt, noe jeg alltid streber mot, men også som harmonisk, drømmende og med mye lengsler. Jeg synes portretter er fascinerende når de er intime, når de blir ett menneske med ett ansikt og én bevissthet...og har potensielt alt i seg.

Motivene med bakoverlent hode og lukkede øyne begynte hun med etter at hun så bestemoren sin død.

– Det brant seg fast. Hun var som ung igjen, og så så lykkelig ut. Jeg tror jeg aldri blir ferdig med nyanser rundt det motivet.

4,5 cm 3 cm

tittel: MED LUKKEDE ØYNE teknikk: LITOGRAFI opplag: 90 EKS motivformat: 39 x 27,5 CM rammeformat: 68 x 56 CM galleripris inkl. ramme: KR. 3.650,-

Motivet er innrammet med en 3 cm høy og 4,5 cm bred profilert brun trelist, samt en 3,5 mm tykk museums­ kartong / passepartout. D62

medlemspris inkl ramme KR. 3.095,-

Hege Elisabeth Haugen er født på Ringerike i 1979 og har vokst opp i Stavern. Hos Odd Nerdrum var hun fulltidselev fra 1999 til 2001, men har tilbrakt hver sommer med ham siden 1998. Fra 2003 til 2006 studerte hun ved The Florence Academy of Art i Firenze, Italia, hvor hun var assisterende lærer fra 2005 til 2006. Nå underviser hun på Akademiets søsterskole i Gøteborg. Haugen har deltatt på en rekke kollektivutstillinger siden 2000, bare i år på Galleri Kitsch i Tønsberg, på Festspillutstillingen i Nesbyen, på Galleri Toniton i Larvik og på Alumniutstillingen «Stables of the Corsini Palace» i Firenze, Italia. Av andre utstillinger kan vi nevne Telemark museum i Skien i 2004 og Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg i 2002. Maleriet «Torden» ble innkjøpt av Vestfold Fylkeskommune under utstillingen på Haugar Vestfold. I år har Haugen hatt en separatutstilling i Sensorium Galleri i Stavern, og framover skal hun stille ut på Galleri Kitsch, Huset på Vollen, Galleri Linné i Uppsala, Galleri Toniton i Larvik. Hun skal delta på Kitschbiennalen i München i Tyskland i 2008 og i 2009 skal hun for andre gang delta på Alumniutstillingen «Stables of the Corsini Palace» i Firenze, Italia.

11 www. k unst k l ubben. no

Jan-Ove Tuv

– Melankolien og evigheten Gjennom bilder og ord utfordrer kitschmaleren Jan-Ove Tuv samtidskunstens holdning til kvalitet. For en kitschmaler er samtiden evigheten, og Tuv vil heller være påvirket av sine helter enn å være original.

Tekst Signy Norendal / Foto Jan Ung

Jan-Ove Tuv er ikke vanskelig å få i gang. Han snakker som en foss om de tingene han er opptatt av, og han er klinkende klar på sine tanker om kunst og kitsch, originalitet og kvalitet. Dette er nødt til å bli en samtale om kunst og kitsch, det er ikke til å komme forbi. All teorien forhindrer ham imidlertid ikke fra å være en utpreget praktiker. Det er håndverket og innholdet som sammen står i sentrum for hans virke, og å forsøke å sette de to opp mot hverandre blir for ham litt absurd.

– Håndverket er fundamentalt for å fortelle historien. I litteraturen ville det være som å spørre om det er bokstaven eller fortellingen som er viktigst.

Tuvs bilder er preget av evige verdier som omsorg, kjærlighet og lengsel, og en søken etter det sentimentale. Målet er å male slik at betrakteren tenker at menneskene i bildet har en selvstendig vilje.

– Jeg ønsker at man glemmer at det er et bilde; ikke ved at det er fotoglatt, men ved at det er levende. Sånn at man ønsker å gå bort og ta på det.

Meningsfullt og sentimentalt Jan-Ove Tuv var elev av Odd Nerdrum fra 1996 til 2002. At han er påvirket av mesteren er tydelig i bildene hans, og han blir glad heller enn fornærmet når jeg synes at uttrykket i bildene hans ligner på Nerdrums.

– Takk skal du ha, det er et kompliment, det, sier Tuv. Mange snakker om påvirkning nesten som en anklage. Men hovedpoenget er at bildet skal være meningsmettet. Sånn sett kan man si at kitsch ikke handler om originalitet, men om kvalitet. Så målet når det gjelder mitt arbeid og Odd Nerdrum er heller å bli påvirket nok. Spellemannen Knut Hamre sa en gang at «originalitet er de feilene man gjør når man etterligner sin mester». Hvis jeg skulle klare å male et bilde slik at det kan se ut som om Odd Nerdrum har malt det så er det jo veldig godt malt. Hva er så problemet, spør jeg.

Kvalitet og mening er således et kjernekrav i kitschen. Tuvs helter er Nerdrum og Rembrandt, men han ser også kvalitet i bilder fra senere tid.

– Jeg liker for eksempel furutrærne til Hertervig, Munchs «Det syke barn» og Constables «Leaping horse».

– Så du avskriver ikke nyere maleri?

– Ikke hvis det er nok kitsch i det. Hertervig, tidlig Munch og Constable er blant dem jeg setter høyest. Det er en sentimentalitet i disse bildene, en melankoli som griper en. Det liker jeg.

Rembrandt er i følge Tuv den mest sentimentale maleren gjennom tidene, noe han ser som et kvalitetstegn.

– Hvis du opplever et bilde som alt for sentimentalt, så betyr det bare at det ikke er sentimentalt nok. Som Nerdrum sier: «God kitsch stilner latteren.» Jeg vil at det skal oppstå en melankoli hos folk når de ser bildene mine.

Derfor har også Tuv forsøkt seg på et av de mest risikable motivene i maleriets historie.

– Vis meg den kunstner som tør å male et morog-barn-motiv, sier Tuv utfordrende.

– Det vanskeligste som finnes er å være såkalt banal. Det er å sette listen utrolig høyt. Eufori er et klassisk kitsch-motiv som jeg ville prøve meg på for å se om jeg klarte det. Og det gikk ganske bra. På en utstilling der litografiet ble stilt ut gikk det en mor med barn forbi bildet, og barnet strakk seg mot brystet til moren i bildet. Da syntes jeg at jeg kunne være fornøyd.

Kunstens problem – Jeg spurte en gallerist en gang om hun foretrakk originalitet eller kvalitet når hun skulle vurdere kunstverk. Hun svarte originalitet. Er ikke det litt tankevekkende? Originalitetskravet utgjør mye av paradokset i kunsten. Man skal være seg selv, samtidig skal man være i tiden, sier Tuv, og jeg blir nødt til å innrømme at det høres ut som en problematisk kombinasjon.

– I kunsten har det ikke skjedd noe nytt siden Duchamp, og da er det jo litt rart at jeg skal kritiseres for å være uoriginal, sier Tuv og kommer med en av sine mange sammenligninger: – La oss si at du er en skiløper. Du ønsker å bli like god som Bjørn Dæhlie, men det kan du jo ikke bli før du har løpt like fort som ham. Hvis du ender opp på 50. plass, vil ingen godta at du løp «på din egen måte».

– Alle er seg selv uansett hva de gjør, sier Tuv videre, som forsøker å få meg til å forstå at det er en logisk umulighet å ikke være seg selv. Det å være påvirket av andre betyr altså ikke at man mister seg selv, men at man kan få ny innsikt og kunnskap.

12 www. k unst k l ubben. no

Sammenligningens kunst – Fins det objektive kriterier for kvalitet?

– Ja, men det skjer gjennom sammenligning. Det er bare å se etter. Sammenligner du to bilder vil du kunne se hvilket som er best.

– Men vil ikke kvalitetskriteriene også være forskjellige på ulike steder i historien?

– I kunsten, ja. I kunsten er samtiden den tiden du lever i. I kitsch er samtiden evigheten. I kitsch så kan du ikke unnskylde deg med at du lever i nåtiden. Se på Rembrandt. Han har et volum ingen andre foreløpig har vært i nærheten av, og han er den mest sentimentale maleren gjennom tidene.

På forskjellige tidspunkt i historien søker malere de samme verdier. I dette ligger en objektivitet.

Men de objektive kvalitetskravene handler ikke om at bildene skal være fotorealistiske.

– Hvis du ønsker å gå løs på Rembrandts anatomi er det bare å sette i gang. Mange har malt mer korrekt enn han. Likevel - figurene hans har mye større tilstedeværelse enn de fleste andres, selv om de andres kanskje har riktigere anatomi. Det handler om å gi mer gass – for å få det til å se riktig ut.

Det er slik bildene hans blir så levende.

– Føler du aldri at bildene dine er for lett tilgjengelige – at de ikke har nok motstand?

– Nei, det er viktig med gjenkjennelse.Aristoteles sa noe slikt som at originaliteten står i veien for gjenkjennelsen. For at noe skal kunne bli forståelig er det en forutsetning at tematikken er kjent. Så kan man heller komme med bidrag til tematikken som gjør den interessant.

– Dessuten har det figurative bildet filmen og fotografiet i mot seg, og dagens betraktere er opplært i den non-figurative kunsten. Jackson Pollock og Piet Mondrian er så etablerte i den moderne kulturen at det egentlig er vi som byr på noe nytt.

– Er dere bitre, dere kitschmalere?

– Nerdrum mener bitterheten kan brukes produktivt, det kommer an på karakteren. Du tenker på den uproduktive varianten. Den som kjennetegnes ved at man ikke vil ut av situasjonen. Vi tilbyr et alternativ. Det ville vi ikke gjort hvis vi var bitre på den uproduktive måten.

tittel: CARITAS teknikk: LITOGRAFI opplag: 125 EKS motivformat: 72,5 x 62 CM rammeformat: 100,5 x 89 CM galleripris inkl. ramme: KR. 6.430,medlemspris inkl ramme KR. 5.407,-

– Caritas betyr omsorg eller hjelp. Det er viktig å ha respekt for mennesker som er eldre, som har kunnskap. Slike holdninger er ganske umoderne i vår tid. Når alderen kommer går omsorgsbehovet motsatt vei. I stedet for at foreldrene tar hånd om barnet må de unge ta vare på foreldrene. Bildet viser hvordan det er den unges tur til å hjelpe den gamle.

– Hendene er viktige i dette bildet?

– Å male mennesker uten hender er som å male et landskap uten skyer. En hånd uttrykker menneskenes vilje.

Jan-Ove Tuv, født 1976 på Kongsberg, var elev og assistent hos Nerdrum i seks år, fra 1996-2002. Han har deltatt på en rekke kollektivutstillinger siden 1998, blant annet på Haugar Vestfold Kunstforening i Tønsberg, Karmøyutstillingen og Galleri Tonne i Oslo. Tuv har hatt separatutstillinger på Kongsberg Kunstforening, Galleri KS i Tønsberg og på Galleri Gude i Oslo. Han har vært aktiv i formidlingen av Nerdrums kitschbegrep. Alene og sammen med Odd Nerdrum og Helene Knoop har han holdt forelesninger om temaet på institusjoner som The Pennsylvania Academy of Fine Art i Philadelphia, USA, The New York Academy of Art, NY, USA og MICA, Baltimore, USA. Tuv har også deltatt i flere debattmøter om temaet «Kitsch eller Kunst?», på Studentersamfundet i Oslo og Bergen, Det frie kunstersenteret i Oslo samt på Skedsmo kunstforening. Dessuten har Jan-Ove Tuv bidratt i boken «Om Kitsh/On Kitsch», 2000-2001.

13 www. k unst k l ubben. no

M E D L E M S T I L B U D J a n - O v e Tu v

– Fremragende tekniske litografier med evigeaktuelle motiver – kitsch på sitt beste!

M E D L E M S T I L B U D J a n - O v e Tu v

tittel: EUFORI teknikk: LITOGRAFI opplag: 160 EKS motivformat: 62 x 72,5 CM rammeformat: 90,5 x 100 CM galleripris inkl. ramme: KR. 6.430,medlemspris inkl ramme KR. 5.407,Eufori: – Vis meg den kunstner som tør å male et mor-og-barn-motiv! Det vanskeligste som finnes er å være såkalt banal. Det er å sette listen utrolig høyt. Eufori er et klassisk kitsch-motiv som jeg ville prøve meg på for å se om jeg klarte. Og det gikk ganske bra. På en utstilling der litografiet ble stilt ut gikk det en mor med barn forbi bildet, og barnet strakk seg mot brystet til moren i bildet. Da syntes jeg at jeg kunne være fornøyd.

4,5 cm 3 cm

Motivene er innrammet med en 3 cm høy og 4,5 cm bred profilert brun trelist, samt en 3,5 mm tykk museums­kartong / passepartout. D62

Night Swim: – Det er en kjempe­utfordring å få liv i slike flater. Silketrykket Night swim framstiller en nordisk sommerkveld, der båten, som ligger helt alene uten synlige mennesker rundt, gir motivet mer dramatikk.

14 www. k unst k l ubben. no

tittel: NIGHT SWIM teknikk: Silketrykk opplag: 80 EKS motivformat: 20,5 x 26 CM rammeformat: 52 x 55 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.497,medlemspris inkl ramme KR. 2.149,-

Hva er kitsch?

Til neste år er det ti år siden Odd Nerdrum unnskyldte seg for norsk offentlighet. Han hadde «i alle disse årene» kalt seg kunstner, noe han beklaget. Han påpekte at maleriene hans ikke kunne kalles kunst, men heller burde vurderes som «kitsch».

Av Jan-Ove Tuv

Mange oppfattet antageligvis dette som en spøk og «nok et mediastunt», men nå – ti år etter – har det kanskje gått opp for de fleste at det var alvorlig ment.

Men hvorfor gjorde han det? Det har mang en gang i disse årene blitt påpekt overfor meg at «Nerdrum tjener jo penger». Atter andre har, som nevnt ovenfor, sett det hele som et mediautspill. Jeg mener at begge disse motforestillingene sier mye om hva man godtar som motargumenter, når bare et menneske er stigmatisert nok.

Paradoksalt nok var det nettopp stigmatiseringen som tvang frem Nerdrums umiddelbare identifikasjon med kitsch. I 1996 leste han nemlig et essay av en østerriksk forfatter ved navn Hermann Broch.

Der blir kitsch omtalt i svært negative ordelag, som «satan» innen kunsten. Broch anklager kitsch for å henvende seg til det private i mennesket, til dets lengsler og håp. Mens kunstneren deltar i samtiden og «utviklingen», konsentrerer kitschskaperen seg om å gripe tilskuerens følelser. Kort sagt, i Brochs kritikk av kitschskaperen gjenkjente Odd Nerdrum det han selv ønsket med sitt arbeid. Han forsto at det nettopp var dette som så lenge hadde utsatt ham for kritikk fra kunstetablissementet. Dessuten: Kritikerne hadde jo selv ved enkelte anledninger forsøkt å svimerke ham med ordet «kitsch!».

Hva er da mer naturlig enn å identifisere seg med begrepet? De såkalte ekspertene hadde jo ment at han seilet under et slikt flagg, og kitsch­ skapernes mål kjente han igjen – selv om Broch mente dette var dårlige verdier.

Noen har derfor kalt dette «Nerdrums» kitschbegrep. Men det er ikke riktig. Han var maleren som så muligheten for å gi det gammelmesterlige maleriet en ny verdighet med dette ordet. Men det finnes mange figurative malere i verden som kjenner seg igjen. De kjenner seg igjen i beskrivelsen av hva kitschskapere vil med sitt arbeid, og de kjenner igjen kunstverdenens holdning til gammelmesterlig maleri som lages i dag. Disse malerne vil gjerne bruke sine personlige erfaringer i sine motiver. Slik

Edvard Munch Det syke barn. Foto: J. Lathion © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

som Munch gjorde med «Syk pike». De vil med sitt maleri sette dem inn i en almen sammenheng og skildre dem som situasjoner mennesket alltid vil streve med – fordi menneskene egentlig aldri forandrer seg. Men slike malere møter motstand når de ikke deltar i troen på «fremskrittet», og i stedet ser menneskets tilstand som evig og uforanderlig.

Personlig har jeg snakket med en god del av dem siden 1996, året jeg selv begynte som elev av Nerdrum. En dansk kollega som var glad i å tegne fikk høre på kunstskolen at det han laget var latterlig og gammeldags – det var ikke kunst. En maler fra USA var på et sommerkurs hvor de 30 andre deltakerne var performance- og installasjonskunstnere som mente at hun også burde «finne seg selv».

Santiago-universitetet i Chile opplevde en gruppe på kunstlinjen som var interessert i å male figurativt. Det førte til at de andre elevene gjennomførte en «kunstaksjon» hvor de ødela de figurative malernes bilder.

Disse historiene viser at det ikke bare er Odd Nerdrum som har behov for respekt. Men hvor kommer slike holdninger fra?

Hva er kunst?

Situasjonen jeg beskriver kan muligens virke fremmed. Kunsten er jo liksom selve symbolet på menneskenes ytringsfrihet – hvorfor skulle én måte å uttrykke seg på være mer verdt enn en annen? Så får man høre at det ikke undervises i tegning på kunstskoler. I tillegg benekter noen figurative ma15 www. k unst k l ubben. no

lere at de lager kunst. De argumenterer for å være «kitsch»!

Jeg forstår at det kan være ganske forvirrende.

Men la oss ta et noen skritt bakover. Det vil si... når vi først er i gang, hvorfor ikke gå et noen århundrer tilbake? Da skjedde nemlig noe temmelig revolusjonerende innen Europas grenser. Vi fikk et nytt begrep: «kunst». Nåvel, så enkelt var det kanskje ikke. Selve ordet eksisterte jo tidligere. Det revolusjonerende var imidlertid at det fikk et nytt innhold. Tidligere var det et nøytralt ord som betydde «kunnskap» eller «disiplin» (for eksempel bakerfaget eller disiplinen matematikk). I løpet av 1700-tallet førte så en rekke forhold til at disiplinene maleri, skulptur, maleri, poesi, arkitektur og musikk ble samordnet i én gruppe: de skjønne kunster. Kunst, altså.

Dermed begynte forskjellige tenkere å lage regler for den nye grupperingen av fag og disipliner.

Man kan sammenligne det med fotball: Det eksisterte jo ingen fotballregler før fotballsporten var oppfunnet!

Dette skilte seg radikalt fra hvordan for eksempel maleriet ble vurdert i renessansen (14-/1500tallet). Da var det malerne selv, de med fagkunnskap, som bestemte reglene for godt og dårlig. På 1700tallet ble derimot filosofer som Kant og Hegel svært viktige når det gjaldt å definere kunst. Men de malte ikke selv. Kanskje var det akkurat det som fikk Kant til å skrive at håndverk bare var «mekanisk»? Det var absolutt ikke ment som en kompliment, og det

var et skarpt brudd med tenkemåten malerne selv sto for. Et riktig geni skulle ikke bry seg om å være flink, sa Kant, men bare «la det komme ut av seg».

Det var vel derfor professoren til min danske kollega fortalte at man ikke lager kunst når man tegner figurativt? I tillegg advarte Kant mot å bli grepet eller berørt når vi ser på kunst. Slikt mente han var «barbarisk». Kunst måtte heller ikke bli for levende, for da var det ikke kunst («kunst-ig»). Bare det som forholder seg til sin egen tid kan innrømmes verdi, slik tenkte Hegel. Kanskje var det derfor kunstelevene i Santiago ødela de figurative malernes bilder?

Så rart det enn høres ut er altså ikke ordet «kunst» (slik vi bruker det i dag) eldre enn ca 250 år.

Hva er så kitsch?

Selve begrepet er ca 100 år yngre enn kunst og dukket opp på 1850-tallet. Når det gjelder alder er det altså ikke så forskjellig fra kunst.

Ordet skal visstnok ha sin opprinnelse i München (Tyskland) og betyr «å selge billig». Et annet forslag er at det kommer fra det engelske ordet «sketch», som jo betyr en raskt utført skisse. Men det er egentlig ingen som vet dette nøyaktig. Vi har dermed ikke så mange historiske fakta om kitsch som om kunst. Likevel ble begrepet snart nok alvorlig.

Kjente kritikere endte opp med å bruke det for å stemple følelsesladet litteratur, musikk, skulptur og maleri. «Kitsch» ble ofte brukt som et sviemerke på dem som ikke fulgte de nye idéene om at maleriet skulle skildre virkeligheten «slik den er» i stedet for å dikte historier om den.

Kunsten kom med verdier som «estetisk interesseløshet», som simpelthen betyr at man ikke må gripes følelsesmessig av et bilde. Dermed oppsto et nytt «problem»: Kitsch-mennesket. Et kitschmenneske tror nemlig at menneskene er de samme til enhver tid, og at de trenger trøst og håp. Slik sett betyr kitsch en opphøyelse og verdiggjøring av menneskelivet. Michelangelos Pietà i St. Peterskirken ville blitt ansett som kitsch om den hadde vært laget i dag. Dermed oppstår det merkelige at en kunstviter kan beundre hans innlevelsesevne, samtidig den samme uttrykksfylde foraktes i en skulptur som er laget i moderne tid. (Apropos den døde Jesus i Marias fang: «Vi er alle kitsch på dødsleiet» - Odd Nerdrum).

Den endrede innstillingen til dem som fortsatt ville opphøye menneskelivet begynte med inntoget av kunstens verdier. Disse verdiene førte til nedvurdering av det poetiske uttrykk. De nye tiders Michelangeloer ble ikke lenger hyllet som «guddommelige». En komponist som Rachmaninov ble for inderlig, og skulptører som Rodin ble for sanselige og trøstende. Eller «klissete» som noen sa.

Det som ikke fikk plass i kunsten – verdier som håndverk og sanselighet - ble latterliggjort som «kitsch». En kritiker på 1930-tallet (Hans Reimann) skrev at «kitsch» var et angrepsord på «den gamle kulturen».

Maleren Odd Nerdrum i sitt atelier. Her med sønnene Bork og Øde. Foto: Scanpix / Trygve Indrelid Det arbeidet Odd Nerdrum startet i 1996, og som andre nå viderefører, innebærer ingen forandring av kitschbegrepet. Vi gir det ikke et nytt innhold, vi ser det bare som noe positivt. Vi ser håndverk og inderlighet som kvaliteter, og vi forholder oss helt naturlig til de mestere i fortiden som er dyktige nok (ikke alle gamle mestere var «mestere»...).

Den europeiske kulturarv.

Men hva er det egentlig man angriper når man går løs på den gamle kulturen?

Kort sagt: Den europeiske humanisme, troen på at individet har en verdi. Den «klissete» sentimentaliteten, den «gammeldagse» verdigheten som gjør at vi ser mennesket som mer enn en bruksgjenstand eller en slave. Dette «utdaterte» menneskesynet, skapt av grekerne, dannet grunnlaget for renessansen og ble for 150 år siden stemplet som «kitsch». Ut fra et kitsch-synspunkt kunne situasjonen gjerne se annerledes ut. Se på TV, som ett eksempel. History Channel lever godt sammen med CNN – de har simpelthen to forskjellige oppgaver. Den ene forholder seg til de lange perspektiver, den andre til samtiden. Slik bør det også kunne være med kitsch og kunst.

I bunn og grunn står vi nemlig overfor kulturforskjeller som vi må lære å leve med. Kunsten – og kitschen – må utvise toleranse for den andre. Det blir feil om kitschmalere kritiserer kunstnere for «dårlig håndverk» når de ikke interesserer seg for håndverk i utgangspunktet. Og det blir like feil om kunstnere kritiserer kitschmalere for å være umo16 www. k unst k l ubben. no

derne når det ikke er et poeng for dem å være moderne, men dyktige. Man burde altså ikke kritisere kitschmalere for å være opptatt av «gammeldagse» verdier som håndverk når nettopp det er selve fundamentet for alt de gjør.

Det er nemlig det kitschbegrepet står for, respekt for verdier som håndverk, naturetterligning og inderlighet. Gjennom kitschbegrepet kan figurative malere bli mer klar over hvilke verdier de setter pris på. De får vite at det ikke er negativt å være uoriginal, fordi kitsch vektlegger sanselighet fremfor originalitet. De får vite at de godt kan være inderlige i sine bilder, de trenger ikke skamme seg over det lenger.

Det kan høres rart ut, men kitschbegrepet er viktig for å gjenoppbygge respekten for noe så grunnleggende som å skildre livet på en poetisk måte.

Publikum.

Minst like viktig er også publikums situasjon. De trenger ikke føle seg presset til å like kunst om de ikke gjør det. Kitschbegrepet bidrar slik sett til større mangfold i kulturen og er uansett en utvidelse av tilbudet!

Odd Nerdrum var den maleren som oppdaget at «kitsch» ble brukt for å dumme ut de verdiene mange figurative malere og publikummere er glade i.

Men skal man skamme seg over verdier man er glad i, bare fordi andre latterliggjør dem? Nerdrum synes ikke det. Mange andre malere synes heller ikke det.

Kanskje publikum er av samme oppfatning?

Dustin Neece

– Kitsch is like a safe heaven for me – Jeg tror at min største utfordring som maler akkurat nå er å føle at det er OK å være der jeg er i mitt arbeid. Jeg vet at jeg har potensial til å skape noen virkelig vakre verk i mitt liv og akkurat nå er kampen å være fornøyd med å starte i det små.

Tekst Signy Norendal / Eget foto

Dustin Neece setter høye standarder for seg selv og sitt arbeid, og vet at den eneste måten han kan møte de standardene på er ved å holde det enkelt akkurat nå.

– Jeg vet at jeg snart kan begynne å lage større og større komposisjoner etter hvert som jeg blir mer trygg på min teknikk og min evne til å oversette min verden til maleriet. For øyeblikket fortsetter jeg å presse meg selv hver dag, for å ekspandere og heve grensene for det som det er mulig for meg å få til.

Neece studerte med Nerdrum i fjor, og tilbringer en stund med ham igjen denne høsten. For fire år siden fant han en bok om Nerdrum på en lokal bokhandel, og ble fullstendig overveldet.

– Jeg hadde aldri sett så slående bilder utført med en sånn overveldende imponerende teknikk.

Etter å ha studert boken hans i tre år bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne lære av han bare gjennom å se på bildene. Jeg sendte mappen min til Forum Gallery i New York, og de videresendte den til ham. Kort tid etter fant jeg meg selv i Norge, der jeg diskuterte maleriet og kitsch versus kunst med mesteren selv.

Arven etter bestefar Første gang Dustin Neece holdt i en pensel og forsøkte seg på oljemaling, var han ti år gammel. Hans bestefar, som hadde begynt å male de siste årene av sitt liv, døde og etterlot barnebarnet alt malerutstyret. Men Neece forteller at han alltid har hatt en nesten tvangsmessig kjærlighet til tegning og maling.

Da han var 16 begynte han å male for alvor. Han gikk på high-school og falt for maleriene til en lokal maler, og begynte å studere hos ham med en gang han fant ut at han tilbød undervisning. Etter hvert kom han i kontakt med en israelsk maler som mente at han hadde talent, og oppmuntret Neece til å studere med ham og lære å male klassisk.

– Siden da har jeg vel egentlig ikke lagt fra meg penslene. Selv da jeg studerte grafisk design, hadde jeg en pågående kjærlighetsaffære med oljemalingen.

De fire årene med grafiske studier har gjort Neece til en dyktig grafiker. Samtidig har disse studiene, der han lærte svært mye om komposisjon, farge, form, viktigheten av håndverket og hvordan skape mening med bilder, vært uunnværlig for ham som maler.

– Hver dag er jeg klar over at det jeg har lært gjennom grafikken hjelper meg til å bli en bedre maler.

«Kitsch is like a safe haven for me» Neece ønsker å nå folk på et emosjonelt og åndelig plan med sine verk. Han vil at hans malerier skal affektere menneskene direkte, og mener at dette bare kan gjøres gjennom kitsch.

– «Kitsch is like a safe heaven for me», sier maleren. – For en som ønsker å skape bilder som affekterer folk, har kunst blitt noe kaldt og uvelkomment.

Det er en disiplin som verdsetter det kalde intellektet. Kunst er et område som holder på med det konseptuelle, med det «nye», med det kunstige, og det produserer malerier som ikke lenger er relevant eller tilgjengelig for menneskeheten på et dypere nivå.

17 www. k unst k l ubben. no

– Odd har sagt at du ser kunst med ørene og kitsch med øynene. Jeg tror det er veldig sant, og det er sannsynligvis den viktigste grunnen til at kitsch appellerer så til meg. I kunsten er det alltid noen som forteller deg hvorfor et maleri er godt, og hvorfor det er relevant. Det er alltid noen i øret ditt som forklarer for deg hva denne kunstneren mener og hvorfor maleriet er viktig. I kitschen er det innlysende for alle hva som er godt utført og hva som er dårlig utført, hva som beveger følelsene og hva som er kjedelig. Det er en malemåte som ikke krever forklaring fordi alle kan se det, føle det, og forstå det selv.

Modernismen som døråpner For at menneskene på alvor skal kunne identifisere seg med han verk, mener Neece at han må male figurativt. Samtidig tror han at modernismens åpning for det å utforske maleriets muligheter er verdifullt også for ham som klassisk maler.

– Kunsten har tillatt malere å leke med farge, penselstrøk og manipulasjon av materiale, uten bekymring for representasjon, sier Neece som tror at det modernistiske maleriets mer ekspressive oppdagelser kan føres inn i en tradisjonell måte å jobbe på.

Likevel oppfatter han at verdier som representasjon, historiefortelling, menneskelig drama og tidløshet er helt fraværende i kunsten. For Neece er det derfor viktig å likestille seg med den disiplinen som vil bedømme hans bilder, basert på de verdiene han streber etter når han lager dem.

– Så uansett hvor appellerende en konsept-

kunstners liv kan virke, kan min sjel og min hånd ikke hjelpe for å snakke kitschens språk. Det er bare slik jeg virkelig kan male og det er den eneste måten jeg ønsker å male på. Å se maleriet i livet Det som inspirerer Neece mest er hans persepsjoner, det han ser og oppfatter rundt seg.

– Når jeg ser noe slående eller vakkert, eller jeg ser noen fra en bestemt vinkel eller i et bestemt lys, ser jeg bildet som et maleri. Jeg ser det slik det burde bli laget på en malt flate. Det første steget i å skape et stort maleri er å se maleriet i livet.

Portrettet er sjangeren Neece konsentrerer seg om for tiden. Hans periode med Nerdrum har åpnet opp for ham som maler, og han planlegger at han på et senere tidspunkt vil kunne ekspandere bildene og motivene også utover portrettene. Men på dette punktet er han intenst fokusert på det menneskelige ansiktet.

– Jeg tror mange av dem er studier, en måte å bryne meg selv og mitt håndverk. Hvert enkelt av dem lar meg studere kropp, hud og uttrykk på en nær måte.

Neece streber etter å skape et tidløst bilde av personene han portretterer. Enten de er en del av en større komposisjon eller et enslig subjekt i et portrett, ønsker han å oppheve dem, å vise dem «as their highest self». Han ønsker å avsløre noe dypere og viktigere enn bare det daglige, noe annet og mer enn det som kan fanges av hvem som helst med fotoapparatet.

– Jeg vil at mitt publikum skal være i stand til å knytte seg til hvert maleri og hvert subjekt som om de sto foran dem i virkeligheten. Jeg opplever også at folk blir dypt beveget av bildene mine på en eller annen måte. Noen blir imponerte av teknikken og andre blir fanget av bildet i seg selv. Det er reaksjonene jeg får fra folk som virkelig overbeviser meg om at jeg gjør det jeg kan best. Jeg føler at jeg er i stand til å bevege folk med mine bilder på en måte jeg ikke kan forklare og som jeg ikke kan gjøre på noen annen måte.

tittel: CASSANDRA teknikk: LITOGRAFI opplag: 50 EKS motivformat: 43 x 35 CM rammeformat: 79 x 63 CM galleripris inkl.ramme: KR. 4.275,-

– Cassandra er et portrett av min søster. Jeg ønsket å fange skjønnheten og intensiteten hennes med dette arbeidet, og jeg synes jeg har fått det til.

Cassandra er et av mine favorittportretter.

medlemspris inkl.ramme KR. 3.597,-

Dustin Neece, er 24 år gammel og er fra Hopkinton, USA. Han har gått i lære hos malere både i England og USA før han begynte hos Nerdrum i fjor. Da han var ferdig med High-school i 2002 begynte han hos maleren Israel Zohar i London, og i 2003 studerte han klassiske maleteknikker hos Daniel Bozhkov i Rhode Island, USA. Han har også tatt et sjamansk utøversertifisering gjennom The Four Winds Society i Utah, og har studert grafisk design ved Rhode Island School of Design i fire år. I 2007 har han vært student og assistent hos Odd Nerdrum i Stavern og Reykjavik. Neece har vært med på flere gruppeutstillinger, blant annet på galleri Corcoran i Washington DC, og på Woods Gerry Gallery i Rhode Island. Han har også hatt en separatutstilling på The Cultural Arts Alliance, i Massachusetts, USA. Han har fått flere priser på «Scholastic Art and Writing Award Competition», blant annet Pinnacle Award (førsteplass) for selvportrettet The Bowler, på nasjonalt nivå. Dustin Neece er også omtalt i boka Where We Are, What We See: The Best Young Writers and Artists in America, David Levithan, New York.

18 www. k unst k l ubben. no

tittel: INVOCATION teknikk: LITOGRAFI opplag: 50 EKS motivformat: 58 x 46 CM rammeformat: 90,5 x 76 CM galleripris inkl.ramme: KR. 5.299,-

4,5 cm 3 cm

Motivene er innrammet med en 3 cm høy og 4,5 cm bred profilert brun trelist, samt en 3,5 mm tykk museums­kartong / passepartout. D62

medlemspris inkl.ramme KR. 4.659,-

– Invocation (påkallelse/besvergelse) er et veldig spesielt bilde for meg. Det framstiller en sjaman som påkaller åndene i naturen i forkant av helbredende handlinger. Jeg har selv blitt lært opp av Q’ero-folket, som nedstammer direkte fra inkaindianerne og fortsatt lever i Andesfjellene. Hos Q’ero-folket ble jeg trent i å jobbe med energifeltet til mennesker, med helbredelse som formål. Praksisen er åndelig og ikke-religiøs, med fokus på individets egne erfaringer. Sjamanen framstillens syngende med en rangle. I bakgrunnen er det vind i trærne, som beveger seg i harmoni med figuren og reflekterer den dype kontakten mellom ham og naturen omkring ham. Sjamaner i kulturer rundt om i verden har i århundrer utført dette hellige ritualet, før de begynner sine spirituelle ritualer. Dette bildet er et ikon for meg og for min egen åndelige praksis, og jeg kommer til å fortsette å føre dette emnet inn i mine bilder.

19 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Dustin Neece

– Monokrome litoer som vibrerer av energi med figurer fra en annen tid

Ulrik Stenshøj

– Mennesket drømmer figurativt, ikke abstrakt – Det har vært en kulturell åpenbaring og en dannelse i klassisk forstand, forteller danske Ulrik Stenshøj om sitt nylig avsluttede studieopphold hos Odd Nerdrum.

Tekst Signy Norendal / Eget foto

– Utover å lære om selve håndverket, det vil si malerteknikker, grunning og oppspenning av lerret, har jeg gjennom oppholdet også fått innsikt i filosofi, historie, skuespill, klassisk musikk og litteratur. Alt har elementer som er viktige for bildene jeg lager.

Form og innhold Nettopp balansen mellom form og innhold er viktig for Ulrik Stenshøj. Utvikling innebærer for ham ikke bare å bli bedre til å tegne og male, man må også ha noe å uttrykke for å få til et innhold i sine bilder. Samtidig er håndverket vesentlig for at man skal ha noe å uttrykke seg gjennom.

– Min største utfordring som maler og grafiker er å få mine egne sanser og inntrykk i livet omsatt til figurative bilder.

Stenshøj har tegnet siden han var liten, og har alltid vært interessert i klassisk maleri og tegning. Men da han begynte på kunsthøgskolen oppdaget han at man der jobbet mest med installasjoner og performance, og hadde fokus på ideen framfor håndverket. Det eneste stedet han kunne lære det klassiske håndverket han ønsket, var hos Nerdrum.

– Jeg hadde sett noen av hans bilder i en bok, og ble virkelig fascinert av den gammelmesterlige stilen og motivverdenen. Det gav et alternativ til det etablerte kunstakademiet, hvor jeg hadde planlagt å søke meg inn. Jeg fikk lære noe jeg ikke kunne lære andre steder, Nerdrum kunne gi meg det jeg søkte.

Derfor var det fantastisk da jeg fant ut at han tok elever.

Livsprosjekt Den unge dansken gir seg tid med sitt livsprosjekt. Med respekt for håndverk og visdom lar han de med mer livserfaring ta seg av budskapene, mens han selv arbeider med å utvikle seg og fokuserer på å fange stemninger og uttrykk.

– Det er nok en rød tråd, i alle fall i mine portretter, at de viser den ettertenksomme side av mennesket. Jeg utvikler meg hele tiden. Det å tegne og male er en verden som står i motsetning til det etablerte samfunn. Håndverket er noe som tar tid å lære, men i samfunnet i dag skal ikke ting ta tid. Det skal være raskt og effektivt og man skal kunne alt før man har prøvd å leve. Helt unge mennesker skal raskt bli suksessrike og gi verden budskaper og forklaringer.

Det blir en idealisering av ungdommen på bekostning av erfaring og visdom.

Før i tiden så man opp til de eldre, de som kunne et håndverk og som hadde livserfaring. I dag verdsettes ikke dette.

Ung, entusiastisk og ydmyk Stenshøj er preget av ungdommelig entusiasme når han beskriver sitt studieopphold hos den norske mesteren. Å møte mange forskjellige mennesker fra mange forskjellige land, fra Chile til USA, har vært spennende og svært inspirerende.

– Dessuten er man åpen for å hjelpe hverandre i miljøet omkring Nerdrum.

I stedet for å holde på våre egne ting delte vi det med hverandre, enten det handlet om maleri, tegning, litteratur eller annen kultur.

Ungdommelig entusiasme, men ikke overmot. Stenshøj framstår som ydmyk i forhold til sin virksomhet. Han mener at han i en alder av 24 verken kan eller skal kunne bringe verden budskap, men blir så veldig glad når folk kan gjenkjenne noe av seg selv i det han lager.

– Når jeg tegner eller lager grafikk er det viktigste at det er et uttrykk og en stemning som folk kan gjenkjenne, enten det er et portrett eller et dyremotiv.

Jeg opplever at jeg blir klokere på meg selv og andre mennesker ved å dyrke det figurative. For eksempel drømmer mennesket figurativt, ikke abstrakt.

Etsninger og kulltegninger Ved siden av å male driver Stenshøj også med tegning og trykking. Nerdrum åpnet øynene hans for kulltegninger.

– Kulltegningene hans er svært maleriske; han maler heller enn tegner med kullet, noe også jeg arbeider med. Kull er et kontrastfylt medium. Det skaper form og atmosfære i bildet, og jeg synes til og med at det kan være mer uttrykksfullt enn maleriet.

Isbjørn og Isbjørn med unge er Stenshøjs første etsninger, men ikke de siste.

– Jeg er blitt svært begeistret for grafikk det siste året, og jeg synes det er et fascinerende medium som er veldig uttrykksfullt. Jeg er spesielt glad for Kathe Kollwitz, Goya, Rembrandt og selvfølgelig Nerdrums grafikk. De etsningene jeg har laget til Aktuell Kitsch er de første trykkene jeg har laget med dette mediet, og jeg vil helt sikkert utforske det mer.

Ulrik Stenshøj, født 1983 i Århus i Danmark, var Nerdrum-elev fra oktober 2006 til juni 2007. I 2003 gikk han på Holbæk Kunsthøjskole og i 2004 tok han klassisk tegnekurs på The Drawing School i Viborg. I 2005 hadde han et firemåneders opphold i London med tegning og selvstudier på museer. Stenshøj har hatt separatutstillinger siden 2004: på Spjald Kulturhus, Esbjerg handelsskole og på Galleri NEJ i Ringkøbing. Av kollektive utstillinger han har deltatt på kan nevnes Galleri Mikkel i Ringkøbing i 2002 og Galleri Kitsch i Tønsberg i 2007. Han har også hatt bilder hengende på Herning og Holstebro sykehus.

20 www. k unst k l ubben. no

tittel: ISBJØRN MED UNGE teknikk: ETSNING opplag: 10 EKS motivformat: 17,5 x 13 CM rammeformat: 49 x 42 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.900,medlemspris inkl ramme KR. 2.450,-

tittel: ISBJØRN teknikk: ETSNING opplag: 10 EKS motivformat: 12,5 x 19 CM rammeformat: 43,5 x 48 CM galleripris inkl. ramme: KR. 2.900,medlemspris inkl ramme KR. 2.450,-

4,5 cm 3 cm

Motivene er innrammet med en 3 cm høy og 4,5 cm bred profilert brun trelist, samt en 3,5 mm tykk museums­kartong / passepartout. D62 21 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Ulrik Stenshøj

– Fantastiske, naturtro dyreportretter i en særegen og sikker strek

Flotte vervepremier til deg som verver og velkomstgave til den du verver!!

Vi i Kunstklubben vil gjerne belønne deg som verver ett eller flere medlemmer. Den / de du verver vil dessuten kunne velge mellom to motiver signert Tanja Thorjussen til en verdi av 450,- sammen med magasinet Aktuell Kunst. For innbetaling av medlemsavgiften vil den/de vervede motta en giro.

Verver du 1 medlem kan du velge mellom følgende to motiver og få bildet gratis:

JOCHEN KUBLIK tittel: UTEN TITTEL teknikk: ETSNING motivformat: 19,5 x 13,5 CM opplag: 150 EKS VERDI KR. 600,Jochen Kublik er født i Westfalen i Tyskland i 1962. Han er tegner og grafiker, og regnes som en av Tysklands dyktigste kobbergrafikere. Kublik har sin utdanning fra Fachhochschule für Design i Münster hvor han ble uteksaminert i 1990, og har dessuten hatt en rekke studiereiser til Toscana, Oslo og Lofoten. I 1996 startet han opp sitt eget verksted i Münster. Siden 1988 har han hatt et 40-talls separatutstillinger og like mange gruppeutstillinger, og han har deltatt i flere internasjonale grafikkbiennaler. Det er gitt ut tre bøker om Kubliks tegninger og grafikk.

Verver du 3 medlemmer får du bildet gratis:

LASSE KOLSRUD / GUNHILD VEGGE tittel: REVETOKT teknikk: TRESNITT motivformat: 13,5 x 21 CM opplag: 50 EKS VERDI KR. 650,-

Gunhild Vegge er født i Farsund i 1960. Hun er illustratør og grafiker, og er utdannet ved kunst- og håndverkskolen i Oslo, grafisk linje. Hun har illustrert flere bøker, men mest har hun drevet med billedkunst. I tillegg til sitt virke som billedkunstner underviser Gunhild Vegge i tegning og maling ved Rælingen Kulturskole. Lasse Kolsrud er født i 1959. Han er utdannet ved tegnerlinjen på Statens Håndverksog Kunstindustriskole. Han har deltatt på en rekke kollektivutstillinger, bl.a. Østlandsutstillingen, på Galleri Norske Grafikere og i Tegnerforbundet. Han har også mottatt flere større stipend. Ekteparet Kolsrud og Vegge har samarbeidet om en rekke fargetresnitt med stiliserte og humoristiske motiver.

Sammen er de innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri og Haugesund Billedaglleri.

KJELL THORJUSSEN tittel: VALMUE FORBI teknikk: LITOGRAFI opplag: 120 EKS motivformat: 21,5 x 39 CM VERDI KR. 2.400,-

Kjell Thorjussen er født i Porsgrunn i 1942. Han er en av vår tids mest folkekjære norske billedkunstnere. Thorjussen er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet. Siden 1970 har han hatt en lang rekke separat- og kollektivutstillinger i kunstforeninger, gallerier samt deltakelse på høstutstillingen, østlandsutstillingen og UKS vårutstilling. Han er representert i Nasjonalgalleriet og innkjøpt av flere kunstforeninger; Värmlands läns Landsting, Karlstad kommune og Statens Konstråd i Sverige. Thorjussen har i første rekke markert seg innen grafikken, der han utelukkende har arbeidet med litografi.

Hovedmotivet er naturalistisk utførte landskapsskildringer og naturinntrykk fra forskjellige deler av Østlandet.

Ververegler: – Den du verver må ha godkjent vervingen.

– Den du verver må ha betalt medlemskontigenten for at vervingen skal være gyldig.

– Den du verver kan ikke komme fra egen husstand eller vært vervet tidligere.

For å verve, se kupongen i midten av magasinet, eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no. Du kan også spare din verving om ønskelig.

22 www. k unst k l ubben. no

Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer.

Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får svært fordelaktige kunsttilbud gjennom kunstmagasinet Aktuell Kunst. Magasinet gis ut opptil 10 ganger i året og kommer direkte i posten. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får kvalitetskunst til priser som er eksklusive for medlemmer.

Konkurranse Vi deler ut 5 flotte premier pr. uke ut året! Kitsch fra Odd Nerdrum, eksklusive kunstbøker og grafikk av Eli Hovdenak er bare eksempler. Følg med på www.fineart.no, og bli med på konkurransene.

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. For medlemskontigenten på 450 kroner per år får du: – ett års abonnement på kunstmagasinet Aktuell Kunst med eksklusive kunsttilbud og intervjuer med spennende kunstnere. Bladet inneholder også kunsttips, presentasjoner av aktuelle kulturpersonligheter og tips om gode utstillinger.

– fast 20 % rabatt på bilder presentert i Aktuell Kunst – fast 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning – deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles med invitasjoner til spennende arrangementer Medlemskap uten forpliktelser!

Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet Aktuell Kunst eller på www.kunstklubben.no.

Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig.

Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben og motta en velkomstgave? Velkomstgaven er ett av disse flotte trykkene av Tanja Thorjussen:

TANJA THORJUSSEN tittel: UGLE 1 teknikk: LITOGRAFI opplag: 90 EKS motivformat: 15 x 10 CM VERDI kr. 450,-

TANJA THORJUSSEN tittel: UGLE 2 teknikk: LITOGRAFI opplag: 90 EKS motivformat: 15 x 10 CM VERDI kr. 450,-

Elsa Einarsdottir Mail: elsa@fineart.no Tlf 22995416

Tonje Buer Mail: tonje@fineart.no Tlf 22995415

Vi hjelper deg med dine ønsker og spørsmål!

Leter du etter et spesielt bilde, kanskje til en spesiell anledning? Har du spørsmål ta kontakt med oss i galleriet.

Tanja Thorjussen, født i 1970, har sin utdannelse fra tekstillinjen på Kunsthåndverkskolen i Bergen og fra Parsons School of Design i New York hvor hun tok Bachelor i maleri. Thorjussen har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, prosjekter og festivaler, blant annet New Paintings i The Anthroposophical Society i New York, Nordic Expo ved Martin Luther King Junior High School i New York og Stipendsøkernes Utstilling Kunstnernes Hus i Oslo.

I tillegg til sitt virke som kunstner har Thorjussen også innehatt en rekke verv og vært kunstog håndverkslærer ved Rudolf Steinerskolen i New York fra 2001 til 2005.

Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.fineart.no.

23 www. k unst k l ubben. no

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16.

Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

Kitsch.

Invitasjon til utstillingsåpning Kunsthuset fineArt/Kunstklubben inviterer til utstillingsåpning: Torsdag 8. november kl. 17.

Utstillingen Kitsch vises i kunst­ husets lokaler i Maridalsveien 33P i Oslo og presenterer grafiske verk av kitschmalerne og Nerdrumelevene Jan-Ove Tuv, Hege Elisabeth Haugen, Dustin Neece, Robert Dale Williams, Stefàn Boulter og Ulrik Stenshøj.

Enkel servering.

Utstillingens siste dag: torsdag 22. november.

Vi ønsker våre medlemmer velkommen!