Aktuell Kunst 01/2008

A KT U E L L

løssalg kr 66,-

N R 1 2 0 0 8 55 Å RGA N G

Tre store samleobjekter og nyheter i samme blad: Grensesprengeren Kjartan Slettemark – Koloristen Håvard Vikhagen – Fotografen Dag Alveng

Godt nyttår til alle våre medlemmer!

Nye vakre håndkolorerte trykk fra Eva Langaas – først i Aktuell Kunst!

Bli med til Baskerland og Preus fotomuseum i Horten Figurative bilder fra Yvonne Jeanette Karlsen, landskaper fra Oddleiv Mollestad og miljøvennlige trykk fra Ellen Edminson

Leder

Innhold

Kjære medlem, Først og fremst godt nyttår til alle nye og gamle medlemmer. Vi starter 2008 med en presentasjon av fire store og svært ulike kunstnere: Den grense­ sprengende Kjartan Slettemark, koloristene og malerne Håvard Vikhagen og Eva Langaas og fotografen Dag Alveng.

Kunst til salgs: 4-5

Kjartan Slettemark

6-7

Slettemarks masker

10-11 Dag Alveng

Den norskfødte, svenske statsborgeren Slettemark på 75 år er fortsatt en av de spenstigste kunstnerne vi har. Hans betydning for norsk kunstforståelse kan knapt overvurderes.Vi anbefaler på det sterkeste å sikre seg et verk av Slettemark, da han kommer til å bli stående som en pæle i norsk kunsthistorie. Foruten to trykk av kunstneren, kan du også kjøpe en maske fra hans siste prosjekt Budeie med kjARTanroser fra hjemkommunen hans Naustdal, som har fått stor oppmerksomhet

14-16 Eva Langaas 17-19 Jeanette Yvonne Karlsen 22-24 Håvard Vikhagen 20-21 Oddleiv Mollestad

Vår andre store kunstner i bladet er Håvard Vikhagen. Vestlandsmannen høstet overveldende kritikk da han etter seks års «stillhet» gjorde comeback i 2004 med en enorm utstilling på Henie Onstad Kunstsenter og Oslo Kunstforening med omtalen et koloristisk unikum. Hans siste utstilling i Aalesunds Kunstforening ga et rekordsalg, 2,3 millioner på en uke, og rød lapp på hele 27 av 30 malerier.

25-27 Ellen Edminson Reportasjer:

Fotografen Dag Alveng vil også bli stående som en viktig kunstner i norsk fotohistorie: Han er en av få norske kunstnere som både er innkjøpt av The Metropolitan Museum of Art og The Museum of Modern Art i New York, samt stilt ut på Samtidsmuseet og Holly Solomon Gallery i NewYork. Som en gest til Kunstklubbens medlemmer har han gått med på å selge sine fotografier i størrelsen 40 x 50 centimeter til kroner 8000. Hans bilder med et format på 50 x 60 har vanligvis en pris på hele 25.000 kroner! For å understreke hvor viktig fotoet er i dagens kunstmarked, har vi også tatt en prat med direktøren ved Preus Fotomuseum i Horten, Jonas Ekeberg, som mener Alveng er et godt investeringsobjekt.

Til slutt er vi glade for igjen å presentere Eva Langaas med to helt nye trykk i hennes kraftige og deilige farger, hvor hvert trykk er håndkolorert. 2008 starter også med tre nye kunstnere; Oddleiv Mollestads fargesterke landskaper, Ellen Edminsons miljøvennlig teknikk; fotopolymer dyptrykk, og Yvonne Jeanette Karlsens fantastiske figurbilder.

Ellers kan vi love en spennende ny interiørspalte i de kommende numrene, intervjuer med kjente kulturpersonligheter og reiser med kunst i fokus. Ikke minst skal vi tilby deg grafikk fra under tusenlappen til flere ettertraktede samlerobjekter med 20 % rabatt. Vi kan også røpe at et nytt rammeverksted på Internett snart lanseres, der du vil finne de samme rammene som vi har i galleriet. Og i løpet av våren vil nye kunstnere stille ut i galleriet så vel som i bladet. Vår medlems­chat er nå lansert på www.kunstklubben.no, der vi svarer deg som Kunstklubbenmedlem direkte på ting du lurer på. Kupongen i midten av bladet finner du også heretter på siste side som en utbrett. Så klor deg fast; nå starter kunståret 2008 i Aktuell Kunst og Kunstklubben!

AKTUELL KUNST 1:2008 55. årgang Opplag: 10.000 | Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS | Abonnement: galleri@kunstklubben.no

3

Avantgardist: Kjartan Slettemark – Et grensetilfelle

8

Foto i fokus: Direktør Jonas Ekeberg ved Preus Fotomuseum – Invester i foto med hjertet

10

Samlerobjektet: Dag Alveng – en pioner i norsk fotohistorie

12

Kunstreisen: Baskerland - Kunst og vin i de levendes lys

13

Månedens kolorist: Eva Langaas – Jeg elsker jobben min!

17

Figur i fokus: Jeanette Yvonne Karlsen – et figurativt talent av de sjeldne

22

Månedens teknikk: Håvard Vikhagen – et koloristisk unikum!

20

Månedens landskap: Oddleiv Mollestad – Lysfangeren

26

Tur på verkstedet: Norske Grafikeres Verksted Ellen Edminson – Miljø- og helsevennlig grafikk med tapetmønstre og ukjente mennesker

29

Bak kulissene i Kunstklubben

Faste spalter:

Årsabonnement: 450 kroner | Abonnementet løper til det sies opp skriftlig Web: www.kunstklubben.no | Layout / trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag Ivarsøy | Forsidebilde: Scanpix Telefon: 22 99 54 00 | Telefax: 22 99 54 20 | Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

28

Spotlight: 10 MÅ SE / Visste du at…

29

Verdt å vite om betalingssikkerhet

30-31 Klubbsidene: Nye vervepremier og velkomsttrykk!

Redaksjon: Anne Krog (anne@fineart.no), Rolf Stavnem (rolf.stavnem@fineart.no) Ansvarlig redaktør: Mette Dybwad Torstensen (mette@kunstklubben.no) Galleriets åpningstider: | (Maridalsveien 33 P) | Mandag, tirsdag og onsdag 9-17

32

Torsdag 9-19 | Fredag 9-16 | Lørdag og søndag stengt | – benytt vårt nettgalleri

2 www. k unst k l ubben. no

Baksiden: 3 gavemuligheter i Kunstklubben

Månedens avantgardist I vår spalte Avantgardisme kan du kjøpe og møte kunst som provoserer, befinner seg litt på siden av «god smak» og krever mer av betrakteren. Claude Monet, Paul Cezanne og Pablo Picasso ble av sin samtid sett på som avant­ gardister og outsidere. Det er utrolig å tenke på for oss i dag. Det er nettopp avantgardistene som driver kunsthistorien fremover.

Foto: Scanpix. I noen uker i 2004 smykket Nixon visions veggen utenfor utenrikskomiteens møterom i Stortingets da nye komitéhus. Bildene ble fjernet etter kort tid, etter påtrykk fra komitémedlemmer som mente at de kunne virke støtende på amerikanske besøkende. Nixon visions ble oppbevart på magasin i nesten tre år før Stortingets utsmykningsutvalg i 2007 fant en ny og mindre provoserende plassering for bildene.

Kjartan Slettemark – Et grensetilfelle

Sitt liv som kunst HizbOLA-serien viser til noe av det mest særegne ved Slettemark som kunstner: Han er selv sine egne kunstverk. For ham har det ikke vært nok å lage verkene. Han opptrer som og gjør kunstverk av seg selv. I 1967, to år etter Vietnam-bildet, våget han seg tilbake til Oslo og gjennomførte Norges første performance: Under åpningen av Høstutstillingen plasserte han seg på et bjørneskinn utenfor Kunstnernes Hus i Oslo iført rosemalte Levis-bukser, mens han la kabal med fem tusen Mao-kort.

I snart 40 år har Kjartan Slettemark vært en av de mest markante skikkelsene i nordisk samtidskunst. Som den første rendyrkede postmodernisten på våre breddegrader sprengte han i 1960-årene alle grenser som var blitt satt opp for etterkrigskunsten. Han er en av bare to norske kunstnere som er fast utstilt ved Moderna Museet i Stockholm. Den andre er Edvard Munch.

På grunn av et utall merkelige performances og aksjoner, konseptuelle innfall og sanselige utfall, fordi han fikk satt inn tre fargede tenner i rødt og grønt, fordi han lagde kunst av søppel og fordi han var en sosial urokråke, ga en sosialpsykiater ham i 1969 diagnosen «Borderline Case»; grensetilfelle. Myndighetene planla tvangsinnleggelse, men Slettemark snudde det hele på hodet ved å lage en installasjon av sosialpsykiaterens uttalelser og de pillene han hadde foreskrevet.

Slettemarks kompromissløse selvutlevering og hans krumspring i forhold til den til enhver tid gjeldende kodeks innen kunst, politikk og samfunn for øvrig, har gitt ham en helt spesiell plass i nordisk kunstliv.

Tekst Signy Norendal / Foto Scanpix

Den norskfødte, svenske statsborgeren Kjartan Slettemark er fortsatt en av de spenstigste kunstnerne vi har, og hans betydning for norsk kunstforståelse kan knapt overvurderes. I en alder av 75 år klarer han fortsatt å sjokkere, provosere og skape debatt gjennom sin kunst. Første gang han skapte furore var i 1965, med det berømte Vietnam-bildet som ble utstilt i Unge Kunstneres Samfunds utstillingsmonter utenfor Stortinget. Collagen revolusjonerte nordmenns oppfatning av både krigen, ytringsfrihet og den nye kunsten. Mellom store røde lepper formet som et skrik hang et blodstenkt amerikansk flagg ved siden av en lemlestet dukke under bokstavene VIETNAM. Med tittelen Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør, var bildet et voldsomt angrep på et følsomt tema, og det satte sinnene i kok. Det ble angrepet med øks og utsatt for hærverk tre ganger.Til slutt fikk det politivakt. Slettemark, som da hadde bodd i Stockholm i flere år, søkte og fikk svensk statsborgerskap etter denne hendelsen. – Jeg tror de hadde stukket ut øynene på meg om jeg var blitt igjen i Norge, uttalte han siden, antakelig med en viss rett.

En av Nordens viktigste kunstnere!

Jan Åke Petterson, direktør ved Haugar Vestfold Kunstmuseum, tok sin magistergrad i Kjartan Slettemark i 1981 til 1984. Han mener det ikke er tvil om at Slettemark har vært en av Nordens aller viktigste kunstnere, særlig gjennom 60- og 70-tallet. Aktuell Kunst tar en telefon til Petterson: – Hva slags betydning vil du si at Slettemark har hatt for Norge og Norden?

– Han har vært en av de viktigste bidragsyterne til å frigjøre det norske kunstlivet.

– Frigjøre fra hva?

– Fra alle selvpålagte rammer, presiserer Petterson.

Så sent som i juni i fjor klarte kunstneren igjen å provosere, gjennom en billedserie han kalte HizbOLAgutt. Her kobler han Hizbollah til den norske motstandsbevegelsen under krigen, gjennom ordspillet (Olagutt), en sammenligning som for mange framstår som svært respektløs. Slettemark sier han selv var Olagutt som barn, og i bildene har han manipulert sine egne ansiktstrekk inn i portretter av Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah. Bildeserien var beregnet som gave til den sjiamuslimske lederen.

At Slettemark var Norges første rendyrkede performancekunstner og at han gjennomførte Sveriges aller første installasjon, kan antakelig ses som eksempel på denne frigjøringen.

3 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Kjartan Slettemark Tittel: Nixon Teknikk: Litografi Opplag: 250 Motivformat: 59,5 x 50 cm Rammeformat: 77 x 66 cm Galleripris innrammet: 6368,Medlemspris uinnrammet: 4000,Medlemspris innrammet: 5230,-

Nixon på Kjartans pass: En av de mest langvarige og suksessrike av prosjektene Slettemark gjennomførte på 70-tallet var Nixonserien. I 1971 fikk han tak i en valgplakat av den krigførende politikeren. Slettemark forsynte Nixon med en hånd som holdt en kaffekopp. Plakaten hang han opp rundt omkring i hele Stockholm. Deretter gikk han over sine plakater med saks og lim. I tre år holdt han på med dette prosjektet, der han dissekerte og satte sammen motivet til det ble 64 ulike kaleidoskopiske collager; Nixon visions. Etter hvert framstod hans prosjekt som den reneste voodoo-kunst, da Nixons politiske karriere syntes å rakne mer og mer jo lenger han drev på. Når også Watergate var et faktum, og presidenten til slutt virkelig var falt ned fra sin pidestall, fattet Slettemark sympati for taperen og tok selv over den falne politikerens identitet: I 1974 skulle han fornye passet sitt, og leverte da inn et manipulert fotografi av Nixon forsynt med sitt eget hår og skjegg som passbilde. Forfalskningen ble ikke oppdaget, og da han kvitterte ut sitt nye Nixon-pass signerte han det med kjARTan. Passet tok han med seg og kjørte til Basel-messen. Da han kom hjem troppet han opp i redaksjonene til Sveriges seks største dagsaviser på en og samme dag, der han solgte eneretten til historien om passbildet og grensepasseringene til hver av avisene etter tur. Dagen etter lyste bildet av Kjartan-Nixon fra hver eneste løpeseddel rundt om i hele landet, og dannet den mest sette og omfattende utstilling som noen kunstner har laget i Sverige.

4 www. k unst k l ubben. no

1 cm 2,5 cm

Bronse, blank metall-list

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

Kjartan Slettemark har i oppsiktvekkende klesdrakter forvandlet seg selv til stadig nye identiteter, og opptrådt i sine performanser både som Marilyn Monroe, Nixon og som en puddel i sitt eget hundeliv.

Dette bildet har sitt opphav i flere performanser kunstneren gjorde i et frisert puddelkostyme på midten av 1970-tallet.

Tittel: Selvportrett Teknikk: Litografi Opplag: 250 Motivformat: 59,5 x 50 cm Rammeformat: 77 x 66 cm Galleripris innrammet: 6368,Medlemspris uinnrammet: 4000,Medlemspris innrammet: 5230,-

Kjartan Slettemark ble født i Sunnfjord i 1932, men har vært svensk statsborger siden 1966. I 1956 begynte han på Kunst- og Håndverksskolen i Oslo, med drilling i 30-tallsmodernismens figurtradisjon.

Utilpass fløt han med i hovedstrømmen og i 1959 begynte han på malerlinjen ved Statens kunstakademi under Reidar Aulie. Studiet varte i to uker. Inspirert av et møte med den svenske kunstneren Inga Bagge og samtaler om kunstens nye frihet, forlot Slettemark Norge og bosatte seg i Stockholm for godt. I 1962 begynte han på Konsthögskolan under konkretisten Lennart Rodhe. Dette ble ikke noe bedre for Kjartan, og etter et år brøt han med Rodhes «kunstfiendtlige disiplin». Først da hans medstudent Karl Olov Björk i 1964 ga ut debattboken «Konstnär utan framtid» om de stivnede undervisningsformene ved skolen, begynte det å løsne for Slettemark. Oppstyret tvang ledelsen til å åpne et eksperimentelt materialverksted, der plasten fløt og alt var mulig. Året etter ble Slettemark kjent for sitt Vietnam-bilde foran Stortinget.

Kilder: Jan Åke Petterson: En grenseløs borderliner, katalogen til Slettemark-utstilling i Galleri s.e. i Bergen 1996 og Norsk kunstnerleksikon, Oslo, 1986 5 www. k unst k l ubben. no

1 cm 2,5 cm

Sølv, blank metall-list

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

MEDLEMSTILBUD Kjartan Slettemark

Unike samlerobjekter fra en grensesprengende kunstner i norsk kunsthistorie

Kjartan Slettemark – Budeie med kjARTanroser I fjor sommer, på Kjartan Slettemarks 75-årsdag, samlet hele hans fødebygd Naustdal seg for å avdekke kunstnerens skulptur Budeie med kjARTanroser: En fem meter høy budeie i stål, plast og aluminium som tronet i en eng med kjARTan­roser og steingjerde rundt. Etter avdukingen fulgte tre dagers feiring med Kjartan-utstillinger og kunstsalg for nærmere 400.000 kroner.

– Hvorfor akkurat budeier?

– Budeiene og seterkulturen var en viktig del av min barndom. Hvert år i juni flyttet vi opp på fjellet. Det var som å komme til himmelen, og budeiene var dronninger i de små husene sine. Det var et primitivt liv, men underbart, ler Kjartan med en utrolig hjertelig latter før han forteller om maskene i kunstsamlingen Budeie Collection.

– I kunstens verden hender det ting som følger kunsten, og det mest fantastiske kan skje om man gir etter for nye ideer. Mens den store budeia er hvit, er maskene malt i mange farger. Egil Sunde laget støpeformen etter ansiktet til den store budeia. Jeg støpte 10 masker i polyester eller plast, dekorerte de og ga de navn etter hvilken budeie de minnet meg om, for eksempel Magnhild.

– Er det noen budeier du minnes sterkere da?

– Hehe, nei, de var bare en sterk del av barndommen min alle samme, avslutter Kjartan med sin særegne latter.

Prosjektet Budeie med kjARTanroser er et samarbeid mellom kunstneren og Slettemarks hjemkommune i Sogn og Fjordane, i ledelse av fotografen Egil Sunde. Budeia skal inspirere til nyskaping, gi tro på egne ideer, og ikke minst vise at det er lov å tenke annerledes.

– Kjartan Slettemark har selv erfart hvor vanskelig det kan være å tenke annerledes. Han er født og oppvokst i Naustdal, men flyttet tidlig fra bygda.

Hans karriere som kontroversiell kunstner gjorde avstanden stor til hjemstedet, mye grunnet fordommer i bygda, forteller prosjektansvarlig Egil Sunde.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto © Egil Sunde

Naustdal er en fattig kommune. For å være med å finansiere sluttføringen og andre del av prosjektet og budeieinstallasjonen, har Slettemark laget en eksklusiv samling signert kunst med motiver fra utsmykningen i form av datagrafikk, masker og DVD-er i et begrenset opplag: Budeie Collection. Nå har du muligheten til å kjøpe en del av denne unike samlingen i Aktuell Kunst.

– Utgangspunktet var en liten budeie jeg laget i såkalte ukonvensjonelle materialer da jeg fylte 70 år. Den var 30 centimeter høy og bestod av en blomstervase opp/ned, en grammafonplate og en kleshenger der hodet til budeia befant seg inne i hanken. Jeg gav denne til skolen i grenda mi. Vi begynte å diskutere skulpturen, og ble enige i at den passer veldig godt til forstørring. Jeg kastet fram ideen om å plassere en forstørret utgave i Naustdal sentrum, og sommeren 2007 fikk alle se resultatet, sier Slettemark på norsk/svensk på telefon til Aktuell Kunst fra Sverige.

6

www. k unst k l ubben. no

Jenny

Bolette

Anna

Eldbjørg

Borghild

Masker støpt fra Budeias ansikt – Budeie Collection i Aktuell Kunst: Maskene som selges i Aktuell Kunst er dekorerte avstøpninger i full størrelse i polyester av ansiktet til Kjartan Slettemarks statue Budeia i Naustdal. Fra hake til isse måler de cirka 80 centimeter, og hver maske er original og signert på baksiden.

De ti maskene har fått sin spesifikke farge i spraylakk og utsmykning av Slettemark, og er kalt opp etter ti budeier som kunstneren opplevde i barndommen. Særlig har bregner skapt det særegne mønsteret. Dekorasjonen på maskene er inspirert av hvordan Slettemark husket de navngitte budeiene. Maskene er egnet til å henge på veggen.

7 www. k unst k l ubben. no

Inga

Magnhild

7 masker fra Budeie Collection Teknikk: Spraylakkert polyester Opplag: Originaler Format: høyde ca 80 cm fra isse til hake Galleripris: 35.000,- pr. maske Medlemspris 28.000,- pr. maske 5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

MEDLEMSTILBUD Kjartan Slettemark

Originale Budeiemasker fra prosjektet Budeie med kjARTanroser i Naustdal – et sært samlerobjekt som raskt selges ut!

Direktør Jonas Ekeberg ved Preus Fotomuseum

– Invester i foto med hjertet «Kunstens tekniske forutsetninger og estetiske resultat – kunstens mål og midler – er gjensidig avhengige av hverandre som en matematisk ligning: Hvis den ene siden av ligningen endres, så må også den andre siden endres.»

John Szarkowski (1925-2007)

Kan det være lønnsomt å investere i foto? Og hvilken stilling har egentlig kunstfoto på dagens kunstmarked? Hvorfor ligger kunstfotoets popularitet så langt bak i Norge sammenlignet med for eksempel USA? Aktuell Kunst tok turen til Horten, og fikk en omvisning på Norges nasjonale fotomuseum og en prat med direktøren selv.

Tekst / Foto Mette Dybwad Torstensen

– Fotografiets unike egenskap er enkelt: Det er 1.

Et vindu mot verden, og 2. Det er en speiling av kunstneren. I tillegg kommer dette sterke forholdet mellom subjekt og objekt; fotografen og den/det som avbildes. Et maktforhold, og et kjærlighetsforhold. Det er jo sjelden fotografene jobber med noe de ikke er opptatt av. Se for eksempel på Per Manings fotoer av dyr. Det er en interesse for dyrene og en utforskning av forholdet mellom mennesker og dyr som ligger til grunn for dette arbeidet.

Aktuell Kunst har tatt fergen fra Moss til Horten en iskald og knallblå mandag like før jul, med frost på trærne og bakken. Dagen er et klassisk fotomotiv til et julekort. Vi sitter på «samtalerommet» i en mursteinkledd bås innenfor kontoret til direktør Jonas Ekeberg på vårt nasjonale fotomuseum. Det tidligere Magasin A på Karljohansvern har fått ny spennende arkitektur signert Sverre Fehn. Ekeberg er selv utdannet fotograf og satte seg som tredje

direktør i stolen i 2004, etter kunsthistoriker Øyvind Storm-Bjerke.Vi starter samtalen med å snakke om kunstfotoets sene gjennomslag i Norge.

– Jeg tror det hele skyldes kulturpolitikken i førog etterkrigstiden. Man satset penger på å spre kunsten via Kunst i skolen, Kunst på arbeidsplassen, Riksutstillingene (og Kunstklubben. Red.) og glemte samtidskunsten og det internasjonale. At fotoet slo så sent gjennom skyldes de samme forholdene som at vi ikke fikk et Samtidskunstmuseum før på 1990-tallet. Man hadde ikke institusjoner som kunne ta seg av den nye kunsten. Fotografene ble frem til 1970-tallet sett på som glade amatører, og Norge ble liggende noen tiår etter resten av Europa. På 1960-og 70- tallet kunne man virkelig gjøre kupp på fotomarkedet her i landet.

– Når ble egentlig kunstfotoet akseptert i USA og ellers i verden?

Ekeberg legger ut på en lang fotohistorisk oversikt: –Det fantes nok en kunstnerisk diskurs rundt fotografiet helt tilbake på 1800-tallet, men først med etableringen av fotoavdelingen ved Museum of Modern Art i 1940 fikk fotografiet som kunstart en virkelig anerkjennelse. Dermed ble fotografiet løftet inn på institusjonene. Og debatten var i gang: Dokumentarfotografi versus kunstfotografi. Eller det kommersielle foto kontra det kunstneriske.

Men ofte har fotografer begge sider i seg. Flere fotografer nekter faktisk å kalle seg kunstner i dag, og 8 www. k unst k l ubben. no

mener andre får bedømme om det er kunst.

Nettopp dette er en del av fotografiets potensiale og utfordring; det utrygge; om det er kunst? Så kan man selvfølgelig spørre om det er så viktig om det er kunst eller motefotografi?

– Så hva skal man investere i av norske fotografer?

– Foto kan være en god investering, og det begynner å utvikle seg en kanon blant norske fotografer. Fotoet er foreløpig svakt på annenhånds markedet, men prisene vil helt sikkert stige. Maleri blir dyrere og dyrere og mange presses ut av dette markedet og kaster øynene på foto i stedet. Hvilke fotografer som vil stige på sikt er likevel usikkert.

Men de 5-10 største i Norge i dag vil jeg si er trygge investeringer; spesielt FFF-generasjonen: Dag Alveng, Per Berntsen, Per Maning og Tom Sandberg.

Hvem som står igjen fra vår egen tid, blir mer interessant.

Ekeberg kikker ut på Karljohansverns kanoner fra midten av 1800-tallet, etter å ha ramset opp fotografene han har troen på fra de siste tiårene.

Vi går over til å snakke om det digitale fotografiet, og kritikken mot fotokunsten om at alle kan lage slik kunst.

– Har det digitale fotografiet ødelagt mye for fotografiet, ved at hvem som helst kan trykke på knappen?

– Fotografiet består av to ting: Kamera og filmen. Kameraet og dets prinsipp har så og si vært

Foto i fokus – Preus Fotomuseum

Fotoer fra Teknikk & Estetikkutstillingen som vises på Preus museum frem til 5. oktober 2008: Diane Arbus: Coney Island NY (1960), Dag Alveng: Asylum (1981-1987) og Cindy Sherman: Uten tittel (19991)

uforandret siden det ble lansert for 100 år siden.

Filmen derimot, mediet som kunne gjøre inntrykket i kameraet permanent har forandret seg mye, fra glass og metall til papir og nå digitale sensorer.

For oss som har vært i gamet en stund er det digitale bare et nytt kapittel i historien. Når jeg får kommentaren at hvem som helst kunne tatt det bildet, bruker jeg å sammenligne med at hvem som helst kan skrive på et tastatur. Men det er kun noen som Dag Solstad som kan sette ordene etter hverandre så de blir poesi og litteratur. Alle kan trykke på knappen på kameraet, men kun noen få kan skape en sterk kunstnerisk visjon. Å ta et godt kunstfoto er både enkelt og komplisert. Å tolke både rom og lys er en stor kunst. Forfattere skriver for å gripe virkeligheten. Det samme gjør fotografer.

De må også fenge og overbevise publikum, eller

problematisere et tema.

– Hva skal man da lete etter for å bedømme om foto­ grafiet er bra?

– Det er en utfordring. Man kan først og fremst se etter håndverket, men det er ikke alltid det er riktig heller. Det beste er å tilegne seg kunnskap om fotografen og den sammenhengen som bildet har oppstått i. Et sted å begynne kan være å forsøke å skille mellom straight og syntetisk foto for å forstå et kunstfoto og hvilken av disse tradisjonene kunstneren jobber i.

– Det må du forklare nærmere.

– Straight foto oppstod i opposisjon til det piktorialistiske fotografiet rundt 1900; Det piktorielle er fullt av maleriske motiver, bilder av tåkelagte alléer og ruiner i skogen. De straighte fotografene mener derimot fotografiet har sine egne egenskaper, og at

Norsk nasjonalmuseum for fotografi - Preus museum – Samlingen ble kjøpt inn av Leif Preus fra 1970-tallet, og regnes som en av de beste fotosamlingene i Europa.

– Den ble solgt til Staten for 45 millioner kroner i 1995, og fikk navnet Norsk museum for fotografi – Preus Fotomuseum, med Leif Preus som første direktør.

– I 2001 flyttet museet inn i Magasin A fra 1860-tallet på idylliske Karljohansvern i Horten , tegnet av arkitekt Sverre Fehn.

– Museets vedtekter beskriver oppdraget: å være museum for det kunstneriske fotografiet, det kulturhistoriske fotoet og det tekniske.

– Hvert år har museet 5-10 nasjonale og internasjonale utstillinger.

– Samlingen inneholder også et fagbibliotek av internasjonal standard, samt et nasjonalt senter for fotokonservering.

– Dagens Næringsliv anslo i fjor verdien på samlingen til 800 millioner kroner.

– Museet hadde 11000 besøkende i fjor med 70 % økning fra 2006, og en stab på 8 ansatte.

– Åpningstider: Tirsdag - søndag kl. 12-17. I juli er museet åpent alle dager 12-17. (museet er stengt mellom utstillingsperiodene).

– Se også www.preusmuseum.no

9 www. k unst k l ubben. no

det ikke er malerisk. Det stræite skal være uten manipulasjon, kun et foto av det som fantes der og da.

Bildet skal ikke beskjæres. Dette er en renhetsideologi. Det syntetiske fotoet derimot vokste ut av collagen, og retningener som dadaisme og surrealisme.

Ideen var at fotografi ikke kunne betraktes som et sant medium, men kun lignet på virkeligheten..

Særlig ble det syntetiske fotografiet aktuelt innen den digitale teknikken, der manipulasjonsmulighetene ble enda større. Dag Alveng jobbet for eksempel innen straight foto på 70-tallet i sin asylserie, mens Mikkel McAlinden jobber innen et syntetisk språk. Men ofte finner man begge tradisjoner hos kunstnere, og i dagens fotomarked er bildet svært komplekst. Så egentlig kan jeg gi et godt råd: Man skal først og fremst følge hjertet, og velge personlig avslutter Ekeberg.

Jonas Ekebergs investeringstips med norske fotografer:

Fire store trygge: Dag Alveng Per Berntsen Per Maning Tom Sandberg

Fra 1980-tallet: Fin Serck-Hansen Henny Lie Lill-Ann Chepstow-Lusty Fra 1990-tallet: Vibeke Tandberg

Torbjørn Rødland Knut Åsdam Mikkel McAlinden Maruis Eng Mathias Faldbakken Mette Tronvold Elin Mugaas

Fra dette tiåret: Katja Høst Dag Norbrenden Verena Winkelmann

Samlerobjektet

Dag Alveng

– en pioner i norsk fotohistorie Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Therese Borge

Dag Alveng har en tung merittliste. Alveng har stilt ut på Samtidsmuseet og Holly Solomon Gallery i New York. Han er eneste nålevende norske kunstner som både er representert i The Metropolitan Museum of Art og i The Museum of Modern Art i New York. Hans første store serie og bok Asylum fra 1986 ble nylig kåret til en av verdens beste fotobøker i England. Under A-HA konserten i Frognerparken i 2004 viste han fire bilder på 4 x 6 meter i forbindelse med kunstprosjektet Capturing Hydro. 30 års karriere har resultert i 8 hyller med permer fulle av negativer og 70.000 fotografier.

Aktuell Kunst møter den internasjonale fotografen på en kafé ved Alexander Kiellands plass. I dag bor han halvparten av året på konas odelsgård i Holmestrand, hvor han også har atelier. Resten av månedene pendler han mellom leiligheten i Oslo, studioet i Bispegata, ferie i båt på fjorden og en venns leilighet og studio i New York. Han har to assistenter som hjelper ham. Pågangen er så stor, at fotografen også disponerer en garasje i Asker til å fremkalle store formater. I 2008 skal han igjen stille ut ved det anerkjente Deborah Bell Gallery i New York.

Alveng hadde sist vinter en stor utstilling på Blomqvist der han solgte for 750.000 kroner i løpet av de to første dagene. Utstillingen inneholdt hans nyeste bilder fra New York i en ny eksperimenterende teknikk: Alveng snudde kameraet fire ganger rundt og tok fire bilder av det samme motivet i fire vinkler slik at hvert motiv og foto bestod av fire eksponeringer.

– Tiden ligger i fire lag i bildet. Hvis jeg for eksempel tar et bilde av mennesker som spaserer bortover fortauet på den første eksponeringen, ville de ha kommet noen meter lenger på den fjerde eksponeringen. Fra 2004 til 2006 jobbet jeg kun med denne teknikken. Det tok deretter ett år å produsere 40 bilder i store formater og det gikk med 240 meter fotopapir! 13 av de fotoene som fungerte i det store formatet ble valgt ut til utstillingen I Love This Time of Year på Blomqvist.Tittelen var kanskje ironisk, smiler Alveng og ser ut på en trist og grå vinterdag med fortauer fulle av slaps. Tittelen er for øvrig hentet fra en tekst i ett av bildene, et grep han også benyttet seg av som tittel til serien This is Most Important.

– Du, jeg er så sulten, har ikke rukket lunsj, tror jeg tar karbonadesmørbrød med egg, avbryter Alveng seg selv, og iler bort til disken før servitøren rekker bort til oss. Han kommer tilbake med en øl og kaffe til meg.

– Hvordan jobber du egentlig i New York? Har du alltid kameraet med deg? Det må jo nesten være stressende å jobbe som fotograf. En maler eller skulptør låser på en måte døra til atelieret bak seg, men du må jo passere hundrevis av potensielle motiver hver dag?

– Før hadde jeg alltid kameraet med meg og tenkte som du sier. Nå har jeg dager hvor jeg bestemmer meg for å gå ut og fotografere. I dag skal jeg for eksempel ikke ta bilder, ikke i morgen eller torsdag heller, men fredag rekker jeg å fotografere. I New York fungerer jeg mer som en dokumentarfotograf. Jeg står opp om morgenen og sørger for at jeg har 20 ladede filmkassetter med meg.

Dette er negativer på 9 x 13 centimeter, og jeg har altså nok til 20 motiver i løpet av dagen. Tilsvarende har jeg et stort analogt kamera, så utstyret veier en del. Så vurderer jeg hvilket område jeg har lyst til å fotografere den dagen. Bildet Kafé bord og mange av bildene i serien This is Most Important er fra SoHo, der jeg bodde på 1990-tallet. Bildene til Blomqvist-utstillingen er fra Wall-Street, der gatene er lange og tynne og de høye bygningene gir et spesielt lys.

– Kunne du tatt denne serien i Oslo eller en annen storby?

– Neei…. jeg tror energien i New York er viktig, på samme måte som lyset i Norge om sommeren er viktig for Sommerlys-serien. Dessuten har folk i New York en helt annen holdning til det å bli fotografert. De sier faktisk Thank you!

Smørbrødet til Alveng kommer på bordet, og han fortsetter å snakke mellom tyggingen.

– Teknikken man bruker påvirker alltid uttrykket og er en del av det. Disse kjempenegativene mine inneholder en hel masse informasjon, i forhold til for eksempel et digitalt bilde, og de tåler å bli blåst opp.

– Er det vanskelig å oversette verden til sort/hvitt?

– Jeg har vendt meg til å jobbe i sort/hvitt og med ett øye i 30 år. Hvis man lukker det ene øyet når man går rundt, blir alt todimensjonalt, mer som et fotografi.

En grunnlegger av kunstfotografiet i Norge På slutten av 70-tallet ble Alveng plukket opp av det legendariske reklamebyrået Haugen & Maning. For et par år siden kåret Dagens Næringsliv Alvengs Dagblad-annonse for tabloidovergangen i 1983 til den nest beste kampanjen som er laget noensinne. I dag jobber han stort sett som kunstfotograf, og håper han har skapt noe som er hans, og originalt, som på sett og vis kan sammenlignes med bedrifter som skaper et varemerke.

– Jeg tror ikke jeg vil prøve å formulere hva som er typisk meg,….det er kunsthistorikernes jobb. Men det som kjennetegner en kunstner, og også en kunstfotograf, er at vedkommende gjør noe originalt. Det er en utfordring også når du jobber med fotografi. John Szarkowski ved Museum of Modern Art satte det på spissen og sa at det er tatt flere fotografier enn det er murstein i verden. Å ta et bilde ingen andre har tatt før er omtrent som å tenke en ny tanke. Folk har jo tenkt i tusenvis av år. Det er vanskelig å «tenke nye tanker», filosofene jobber med det, for å prøve å si det enkelt….!

Alveng har uten tvil vært med på å bygge opp fotografiet som en kunstform 10

www. k unst k l ubben. no

Tittel: Selvskudd Teknikk: Fotografi Opplag: 40 Motivformat: 50 x 40 cm Rammeformat: 68 x 59,5 cm Galleripris innrammet: 13053,Medlemspris uinnrammet: 8000,Medlemspris innrammet: 8950,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

En prisgest til Kunstklubbens medlemmer fra Dag Alveng Dette er din eneste sjanse til å investere i et Alveng-foto i størrelsen 40 x 50 centimeter til kun kroner 8000, spesielt laget for Kunstklubbens medlemmer. Hans bilder i format 50 x 60 cm har vanligvis en pris på hele 25.000 kroner! Rammen er basert på anbefalinger av Dag Alveng selv.

i Norge. På 1970-tallet var det kun Henie Onstad Kunstsenter som stilte ut foto her i landet.

– Jeg har vært med på utviklingen av kunstfotografiet i Norge. Vi var en liten fotografgjeng,Tom Sandberg, Per Berntsen, jeg, og noen andre, som kom hjem fra utdanning i utlandet på 70-tallet. Det var en ganske spesiell atmosfære, en sånn litt sitrende følelse av at det vi holdt på med var «gull», men at få andre var klar over det. Det gav en energi, vi følte oss nærmest kallet til å vise Norge hva vi hadde «oppdaget», og grunnla Fotogalleriet i Oslo. Ingen gallerier ønsket å stille ut foto den gangen. Museet for Samtidskunst kjøpte ikke inn foto før sent på 80-tallet, og de første fotografiene ble ikke stilt ut på Høstutstillingen før i 1978, bortsett fra et enslig bilde fra Kivijärvi noen år tidligere. I New York på 1990-tallet var fotografi det absolutt dominerende uttrykket, men Norge lå etter. Først de senere årene har fotografiet eksplodert her i landet. Foto stiger nå som en rakett i annenhåndsmarkedet.

– Hvorfor tror du man har oppdaget fotoet nå?

– Det skulle bare mangle, sier han med et smil. – Fotografiet har en kraft i kunstsammenheng og i kulturbildet vårt, det er en av de viktigste kommunikasjonsbærerne i vår tid, derfor er det så interessant. Enkelte fotografer har produsert kunst helt fra den fotografiske prosessen ble kjent i 1839, men det nye som skjedde på syttitallet var at fotografiene kom inn i galleriene, og ble en del av kunstmarkedet. Mye fotografi blir vist nå. Når folk får mer kunnskap er det lettere å forstå hva som er kvalitet. Det som er godt og sjeldent, blir verdifullt. De sære og gode kunstnerne blir lettere sett nå, sier Alveng og retter på sine karakteristiske runde briller før han tømmer den siste kaffen, gir meg en klem og ringer assistenten sin for å få sendt over bildene til Aktuell Kunst.

2 cm 4 cm

Lys grå, matt, flat trelist som gir en kasseeffekt

Om Selvskudd – Innkjøpt av The Metropolitan Museum of Art i New York!

Dette bildet er en del av serien Sommerlys. Den tidlige delen av serien ble fotografert på Hvasser i Vestfold, resten er fra Koster. Serien ble stilt ut på Museet for Samtidskunst i Oslo i 2001 og er også vist i New York, Hannover, Portland, Odense og Warszawa, og deler av den i gruppeutstillinger i USA, Brasil, Europa, Kina og Skandinavia.

– Et viktig aspekt ved denne serien, er som tittelen antyder, å beskrive det norske lyset som preger en god sommer .

– Jeg ønsker å gjenskape følelsen av sollyset som om det blender deg når du har sovnet i solen og åpner øynene, hvitheten rundt deg. Samtidig har jeg arbeidet med forskjellige andre visuelle idéer. Selvskudd representerer en av dem. Det er et selvportrett, du kan se jeg trykker på utløseren i hånden. Jeg gjorde bare én eksponering, vannet var grunnt….

Dette er et frosset øyeblikk, jeg blir nærmest hengende i lufta.

Selvskudd (med hilsen til Jim Bengston), som er bildets fulle tittel, er publisert i Europa, USA og Japan, og representert i viktige samlinger, for eksempel i Metropolitan Museum i New York.

Se CV på Dag Alveng under kunstnersenteret og kunstnere på www.kunstklubben.no 11

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Dag Alveng

Et merkevare­ fotografi innkjøpt av Museum of Modern Art i New York og Moderna Museum i Stockholm

MEDLEMSTILBUD Dag Alveng Tittel: Kafé bord Teknikk: Fotografi Opplag: 40 Motivformat: 50 x 40 cm Rammeformat: 68 x 59,5 cm Galleripris innrammet: 13053,Medlemspris uinnrammet: 8000,Medlemspris innrammet: 8950,-

Om Kafé bord: Dette bildet tilhører serien This is Most important, som ble påbegynt på sent åttitall og avsluttet med en utstilling i Galleri Brandstrup i 2003.

– Serien består av dobbelteksponeringer fra gatene i New York; jeg tok ett bilde, så plasserte jeg et nytt bilde oppå det første, på samme negativ. Dette var basert på intuisjon og etter hvert, etter noen år, en viss erfaring. Jeg varierte eksponeringene i forhold til hverandre, slik at noen av motivene er tydeligere enn andre, mens andre er som puslespill, man kan finne fram til de to enkelteksponeringene hvis man leter.

– Kafébord-bildet ser ikke ut som en dobbelteksponering, man får et inntrykk av speiling i vinduet. Som mange av bildene i denne serien, er det fra SoHo i New York. Bildet har fått en spesiell betydning etter at tårnene i bakgrunnen forsvarnt. Etter å ha stilt ut serien ved forskjellige anledninger har det vist seg at mange fester seg ved dette bildet – det fungerer kanskje?

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

12 www. k unst k l ubben. no

2 cm 4 cm

Sort, matt, flat trelist som gir en kasseeffekt

– Jeg jobber nesten alltid i serier eller konseptuelt, og det er viktig for meg å avslutte prosjektene med å publisere dem i bokform.

Kunstreisen

Baskerland – Kunst og vin i de levendes lys Er spansk kunst og gastronomi noe du kun forbinder med flamencodans og Tapas, har du mye spennende i vente hvis du glemmer sangria og tyre­fekting og legger reisen til Baskerland.

Tekst / foto Ingunn Liabø Fauske

Spania er Madrid, Barcelona og solstrendene i sør.

Men i nord, med grensen til Frankrike i øst og med Biscayabuktas dønninger rett på, ligger Euskadi – Baskerland. Et frodig, grønt og skogkledd landskap, hvor åser og slettelandskap er kjennetegnende for området, i likhet med kunst, kultur, mat og vin.

Bilbao, Vitoria Gasteiz, Laguardia og San Sebastian er alle byer med mange hundre års historie, samtidig som samtiden har gjort seg smakfullt gjeldende gjennom arkitektur, byplanlegging og nye satsingsområder innen næringsliv. På en firedagers tur i dette området makter du ikke å få med deg alt dette landet ved Biskayabuktas kyst har å by på, men du rekker å bli sikker på én ting: Du vil tilbake og oppleve mer.

By i endring På baskisk kalles sola for de levendes lys, og mitt første møte med Bilbaos storslåtte kunstmuseum, Guggenheim-museet, var en tidlig septembermorgen over morgenkaffen på hotellets takterrasse.

Museets titanvegger lå badet i de levendes lys´ første morgenstråler og viste hvilket kunstverk bygget er i seg selv. Guggenheim-museet er tegnet av den kanadiske arkitekten Frank O. Ghery og sto ferdig i 1997. Siden åpningen har museet hatt over ni millioner besøkende og presentert kunstnere som Richard Serra, Andy Warhol, Miquel Barceló og Christina Iglesias, i tillegg til en rekke samtidsutstillinger.

Museet representerer på mange måter en endring i hele byens ansikt. Fra å ha vært en by basert på tung stålindustri, med grelle industribygg og kraner langs byens elveløp, framstår Bilbao i dag som en vakker by, med vilje og evne til satse på kunst, kultur og arkitektur. En tur fra Guggenheim mot den gamle bydelen, langs den brede og tiltalende elvepromenaden, vitnet om dette. Her passerte jeg avsluttede og pågående bygg og broer av kjente spanske arkitekter og kunstnere som Santiago Calavara og Sagrado Corazón. Etter byvandring og besøk i den gamle bydelen og i den imponerende fiskehallen, er det godt å kunne la seg forfriske av en av Baskerlands særegne spesialiteter: Txakoli.

Hvite og røde dråper Denne fruktige og unge hvitvinen lages kun i dette distriktet. Etterspørselen lokalt er så stor at eksport av Txakoli ikke er aktuelt. Skal man derfor kunne nyte et glass, må man ta turen til en lokal restaurant, eller enda bedre: En lokal bodega hvor man får smake og lære samtidig. Vertinnen heller ulike viner i ulike glass og viser og forklarer hvordan det skal luktes, snurres, drikkes og smattes for å oppleve alt de gyllengule dråpene har å by på.

Vinopplevelsene ble ikke mindre spennende neste dag, lenger sør i vindistriktet Rioja Alavesa.

Riojavinene eksporteres i motsetning til Txakolien i stor skala. Druene som brukes i Riojavinene, hovedsakelig Tempranillo-druer, vokser på endeløse vinmarker. Området sies å ha kanskje de beste vekstvilkårene i verden, beskyttet mot vindene fra nord-øst av fjellene Sierra de Cantabria. Resultatet er rødviner med fylde og mye smak. I den lille middelalderbyen Laguardia fikk jeg være med på enda en vinsmaking. I motsetning til det minimalistiske og hypermoderne rommet hvor Txakolien hadde blitt prøvesmakt, steg vi ned i underjordiske ganger fra middelalderen for å prøvesmake de rubinrøde dråpene produsert i bodegaen El Fabulista. Denne bodegaen er en av svært få som fremdeles produserer vin uten andre maskiner enn en tappemaskin. Og selv den har ikke vært i bruk i mer enn et par år. Før det ble samtlige flasker tappet for hånd. En kyndig vertinne ledet også her an i smaking, slurping og lukting av viner av ulike årganger og lagringsnivåer.

For å komplettere bordets gleder ble det servert en rekke varianter av den baskiske tapas: Pintxos.

Godt for ganen Med en sterk selvstendighetstrang og egenart har Baskerland utviklet sine helt særegne mattradisjoner, og kan by på gastronomiske herligheter du ikke finner andre steder i Spania. Fisk, skinke, ansjos, oliven og ikke minst ulike oljer er sentrale ingredienser i det baskiske kjøkkenet. Pintxos er en spesialitet som i stor grad er forbundet med San Sebastian og de talløse barene hvor denne baskiske tapasvarianten serveres. Oliven, scampi, skinke og paprika festes sammen med trestikker på små loffskiver.

Nærheten til havet gjør at utvalget i sjømat og fisk er overveldende. Fiskemarkedene i både Bilbao og San Sebastian er vel verdt å se, bare for å la seg overvelde av stemningen og det enorme utvalget av ferske råvarer. Tunfisk er mye brukt både i pintxos og andre retter. Bacalao i ulike varianter er en sentral del av den baskiske menyen, som Pil-pil med 13 www. k unst k l ubben. no

en saus basert på olivenolje, i tomatsaus, eller i en annen lokal variant. Faktisk er tettheten av restauranter med én eller flere Michelinstjerner større i Baskerland enn de fleste andre steder.

Muligheten til å nyte en lang, spansk lunsj på fem retter er noe man også bør unne seg. En varm lunsj hvor både biff, tunfisktartar og sjokoladekake inngår i menyen, og hvor vin er et selvsagt matfølge, virker imidlertid mer enn saliggjørende på de fleste. Skal man få med seg noen kulturelle opplevelser etter klokken tre er det derfor et godt tips å legge inn en god siesta i etterkant. Om lunsjen skulle ta helt luven fra en, er det en «trøst» at middag i Spania sjelden inntas før nærmere ti.

Stål og stein Guggenheim-museet kan sies å ha vært starten på en kobling mellom Baskerland og samtidskunsten.

Senere samme år åpnet Chillida-Leku museet like utenfor San Sebastian. En skulpturpark med rundt 40 verk av kunstneren Eduardo Chillida i granitt, stål og alabast, presentert på irrgrønne plener, sto fram som trolsk og hemmelighetsfull i lett sensommerregn.Vel framme i San Sebastian var det ikke mindre imponerende å se Chillidas verker plassert ute i havgapet, hvor Biskayabuktas heftige bølger snakket intenst med de krumme formene i rustfarget stål.

Også i Bilbao står et verk av kunstneren, Søkende etter lyset, en ni meter høy og 27 tonn tung stålskulptur som elegant strekker seg mot himmelen.

San Sebastian er ellers en passe stor by, med et behagelig tempo og strender som lett kan sammenlignes med de du finner langs den franske rivieraen. Med sin årlige, internasjonale filmfestival og jazzfestival er det også lett å fylle på med kulturelle opplevelser. San Sebastian er også kjent for det noe spesielle fenomenet gastronomiske klubber. Jeg fikk besøke en av disse klubbene. Denne hadde litt over hundre medlemmer, og vår vert kunne fortelle at du ikke kan bli medlem med mindre et av medlemmene dør. I motsetning til tidligere er det nå tillatt også for kvinner å delta i de fleste klubbene, selv om enkelte fremdeles er rene «herreklubber». Her tar man med familie og venner for å lage større festmåltid, eller for å møte bekjente over en spansk tortilla – den tradisjonelle potetomeletten. Er man ikke så heldig å være medlem i en matklubb ligger San Sebastians utallige barer og venter. Husk bare regelen om at olivensteiner, pintxos-pinner og servietter skal kastes på gulvet, ikke legges pent på bardisken ved siden av vinglasset.

Månedens kolorist Siden renessansen har mange delt billedkunst og kunstnere i to leirer: De som legger vekt på det koloristiske og fargen som bærende effekt, og kunstnere som har strek og tegning som grunnlag i bilder der fargen er sekundær. Ofte assosieres koloristiske bilder med følelser, det menneskelige, kunstneriske og ekspressive. Bilder med tegningen i bunn er derimot rasjonelle og logiske. En dyktig kolorist skal få maleriets mange farger og valører til å påvirke hverandre, skinne, gi dybde og magi og bli til noe mer enn fargene i tuben.

Eva Langaas

– Jeg elsker jobben min!

Etter 2. verdenskrig var kulturen splittet i Europa. I Paris ønsket man å samle kunsten igjen og startet Salon Réalités nouvelles. Utstillingen har blitt en stor årlig tradisjon. Hvert år inviteres 15-17 utvalgte kunstnere fra de europeiske landene. I 2007 fikk Eva Langaas den ærefulle invitasjonen i posten, som representant for Norge.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Therese Borge – Jeg stilte ut maleriet Isen går på utstilingen i påsken. Dette var det 61. året utstillingen ble arrangert. Det var virkelig stort å komme sammen med de største kunstnere fra 17 andre land i Europa. I tillegg har utstillingen alltid en juryert del, hvor billedkunstnere fra Frankrike kan søke. Bildet Isen går har en symbolsk klang i vår tid, der miljøet er i ferd med å ødelegges. I tillegg til denne begivenheten er jeg også stolt av å få en stor maleriutstilling i Stavanger, under programmet for byen som Europeisk Kulturby 2008. Utstillingen skal holdes i Galleri Amare, forteller Eva Langaas.

Aktuell Kunst møter Eva på Grafikksenteret i Gamlebyen i Oslo like før jul.

I den nedlagte kirken i rød murstein spretter hun opp vindeltrappen til det gamle håndpresseatelieret til Ludvig Eikaas hvor hun selv har atelier i dag, og viser oss begeistret tre nye trykk hun nylig har blitt ferdig med hos Dag Dammen i underetasjen. Det er over to år siden vi sist snakket sammen om kunst, farger, miljøvern, kreften hun bekjempet, barnebarna og om det å være kunstner.

Hun nevner flere ganger at hun har seks barnebarn som kaller henne Mimmi.

Vi tar en rask prat foran de vakre motivene som presenteres for første gang i Aktuell Kunst.

– Det har ikke skjedd så mye siden sist, unntatt denne store utstillingen i Paris. Det var virkelig en ære å bli invitert. Og jeg er hundre prosent friskmeldt.

Du må skrive at jeg elsker å arbeide, selv om kreftene ikke holder så lenge som før. Selv da jeg var syk med lungekreft, måtte jeg ned hit noen timer hver dag.

Eva er like energisk og sterk som fargene i bildene hennes, og like hjertelig som den varme rødfargen i bildet Det var engang som ligger foran oss. Helt siden debututstillingen på begynnelsen av 70-tallet har hennes fargebruk vært mottatt med superlativer. Da hun som første norske kunstner etter krigen stilte ut i Roma, konstaterte en kritiker begeistret at det var en norsk kunstner fra den gråhvite norske vinternaturen som måtte vise italienerne hvordan farger

kan brukes. Det er nettopp blåfargen som har blitt Langaas varemerke. Blir hun aldri lei farger?

– Overhode ikke. Jeg har masse farger hjemme også. Det som er så spennende med farger er at alle ser farger ulikt. Ørnulf Opdahl maler fjellene i vest i gråtoner. For meg er de blå. Jeg ser til og med skyggene i blått. Norge er bare blått for meg. Jeg husker jeg stilte ut med en kunstner som laget bilder i sort/ hvitt. Jeg trodde jeg skulle slå han helt i hjel med fargene mine, men vi fikk frem det beste i hverandre!

– Hender det at du faller tilbake i de samme fargene i hvert trykk du lager?

– Absolutt ikke. Hvert motiv krever sine farger. Men med 40 års erfaring som maler og 25 år som grafiker vet man hva som funker. Du kan jo nevne at jeg er utdannet tekstilkunstner, men det har liten betydning i dag. Likevel kan man se tekstilkunstneren Eva i bildene også.

– Det er fortsatt miljøet som opptar deg?

– Jeg er virkelig opprørt over hvordan vi behandler kloden vår.Vi må bevilge mer penger til miljøforskningen. Snart må vi se oss om etter en ny klode, sier en engasjert Eva og peker ned på trykket Flukt III, før hun ønsker oss et godt nyttår med sitt strålende, varme vesen.

Les intervjuet fra Aktuell Kunst nummer 9-2007 på www.kunstklubben.no under kunstnerportretter på vårt kunstsenter.

Eva Langaas er født i 1940 og er utdannet tekstilkunstner fra Statens Kvinnelige Industriskole i perioden 1960-64. Hun debuterte på Høstutstillingen med et tekstilarbeid i 1972. Siden første separatutstilling i Galleri Helland i Stockholm i 1976 har det blitt en mengde utstillinger, bl.a.: Galleri Arcanthus (Oslo 1980), Galleri Oro del Tempo (Roma 1983/85), Galleri Metropolis (Genève 1985), Galleri Nordstrand (årlig 1984-06), Galleri Cassandra (Drøbak 1986/90/95), Galleri Omega (Kristiansund 1987), Galleri 83 (Ålesund 1987/92), Galleri Petterson (Tønsberg 1988), Galleri Nesodden (1989), Galleri Forum (Vestby 1990), Galleri Tonne (Oslo 1990), Galleri Osebro (Porsgrunn 1990), Gjøvik kunstforening (1990), Galleri Oslo Bildende Kunstnere (1991), Galleri Aktuell Kunst (1991), Søgne kunstforening (1992), Galleri AG (Stange 1992/94/96/98/02), Galleri Roeland (1992), Gulden kunstverk (1993/97), Jølstramuseet (1993), Atrium Gallery (Singapore 1994), New York Artexpo (1995), Den norske sjømannskirken (New York 1995), Evelyn Shaffer Gallery (Ohio 1995), Scandinavian Gallery (Pensylvania 1995), Galleri Amare (Stavanger 1996), Bergen kunstforening (1996), Galleri K (Ålesund 2000), Galleri Voss (2001), Borgarsyssel museum (2001), Dronning Sonjas Kultursenter (Paris 2006), Røros museum (2006) og Cercle Suedoise/Norvegienne (Paris 2006). Viktige kollektivutstillinger er Drammen kunstforening (1977/78), Kunstindustrimuseet (1977/79), UKS (1978-81), Vestlandske kunstindustrimuseum (1977), Stavanger kunstforening (1980), Østlandsutstillingen (1981/83), Fredsutstillingen i Assisi (Italia 1983), Rocco Pia (Italie 1985), Telemarksutstillingen (1989/90), Galleri F15 (Moss 1991/92), Seljord kunstforening (1993), Risør kunstforening (1993), Artexpo (Cleveland 1995) og Norske Bilder (Oslo 1995). Langaas er bl.a. innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamlinger, Gjensidige, Orkla Finans, Tønsberg og Asker kommune, Trondheim kunstforening, Den Norske Bokklubben, Naturvernforbundet, Trondheim fylkeskommune, Aust-Agder fylkessykehus, Rikstrygdeverket og Landbrukshøyskolen i Ås. Hun har også hatt en rekke utsmykningsoppdrag som hos Jens Evensen AS, Statfjord, Vinmonopolet, Uni forsikring og på flere cruiseskip. For fullstendig CV, se www.kunstklubben.no.

14 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Eva Langaas

Kunstnerens kommentar til Det var engang: Dette er mitt lille opprør; både fargemessig der jeg bryter med min elskede blåfarge, men også det at jeg nesten jobber figurativt. Det du ser er faktisk en pønker.

Pønkere protesterer jo mot så mye.

Figuren er et portrett av en tid som nok er forbi; derav navnet Det var engang.

2 cm 1,5 cm

Sølv, halvblank, flat trelist

Kunstnerens kommentar til Flukt III: Dette motiver er en protest fra min side, og en flukt fra vår jord. En figur flykter fra jordkloden og leter etter andre planeter. Snart må vi faktisk det. Jeg skulle ønske vi gjorde mer, selv om lille Norge kanskje ikke utgjør den store forskjellen i den store verden.

Tittel: Det var engang Teknikk: Håndkolorert lito på håndlaget papir Opplag: 90 Motivformat: 71 x 25 cm Rammeformat: 93 x 43 cm Galleripris innrammet: 4610,Medlemspris uinnrammet: 2800,-

Tittel: Flukt II Teknikk: Håndkolorert lito på håndlaget papir Opplag: 90 Motivformat: 74 x 54 cm Rammeformat: 93,5 x 73 cm Galleripris innrammet: 6375,Medlemspris uinnrammet: 4000,-

Medlemspris innrammet: 3800,-

Medlemspris innrammet: 5235,15 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Eva Langaas

Håndkolorerte litografier i utallige blåfarger fra en av våre beste og mest populære grafikere

Kunstnerens kommentar til Snø på toppene: Grunnen til at jeg lager landskap er for å vise hva vi har igjen av kloden vår og hva vi ikke må ødelegge. Disse fjellene oppdaget jeg på flyet da jeg besøkte datteren min i Tromsø for første gang, for 13 år siden. Jeg ble bergtatt. Fra flyet dukket det opp en husklynge.

Så gikk det 20 minutter og det dukket opp en til. Slik tenker jeg også om husklyngene i bildene mine; det lille mennesket er underordnet og ensom i den store naturen. Landskapet er likevel ikke en ren avbildning, men mer lån fra naturen. Jeg har alltid med meg skissebok, skisser i sort/hvitt og skriver inn egne fargekoder. Jeg liker å poengtere detaljer med farger. En gul smørblomst blir veldig mye sterkere gul i mine bilder.

Det er så mange detaljer som går oss hus forbi, og som vi overser i livet. Folk er så ubevisste når de er ute og går. Jeg bruker farger for å blåse de små tingene opp.

Håndlaget, eksklusivt papir!

Disse trykkene er trykket på håndlaget eksklusivt 400 grams papir som blir laget på en liten papirmølle i Syd-Frankrike. Bildene på dette papiret er laget i Vence i Frankrike. Bildet «Snø på toppene» er trykket på Grafikksenteret i Oslo. Alle disse motivene er helt nye i 2007, og presenteres nå for første gang. Langaas har trykket sort som bunnfarge og bygget opp motivet med 7 farger.

Det hvite i papiret har hun spart ut for å illustrere lys. Langaas jobber helt fritt i møte med steinen, og stoler på at 25 års erfaring skal bringe henne i mål. En ferdig tegning som utgangspunkt er et ferdig bilde for henne, og fargene og motivet finnes kun i hodet hennes før hun starter arbeidet.

Tittel: Snø på toppene Teknikk: Litografi Opplag: 140 Motivformat: 64,5 x 63 cm Rammeformat: 82,5 x 82,5 cm Galleripris innrammet: 5743,Medlemspris uinnrammet: 3360,-

2 cm 3 cm

Medlemspris innrammet: 4750,-

Sølv, halvblank, avrundet, dyp trelist

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

16 www. k unst k l ubben. no

Figur i fokus

Yvonne Jeanette Karlsen – et figurativt talent av de sjeldne Tekst / foto: Mette Dybwad Torstensen

– For meg handler dette om ren malerglede.

Aktuell Kunst har tatt turen til Sarpsborg. I den gamle administrasjonsbygningen til Borregård fabrikker har kunstnere og musikere flyttet inn. I det gamle røde styrerommet med ærverdige lister og lampetter holder den klassiske figurmaleren Yvonne Jeanette Karlsen til sammen med kunstnerkollegaen Terje Adler Mørk.

Det er som å tre inn i et malerstudio fra 1600-tallet, der malerisk-fotografisk gjengitte figurer vrikker og kikker på oss fra tunge rammer på veggene.Vi får servert pulverkaffe med klassisk musikk i ørene, og setter oss ned i to gamle sofaer blant malerier man simpelthen må beundre.

– Det er dette jeg kan, det er genetisk!, svarer Yvonne raskt og konstant på spørsmålet om hvorfor hun valgte den klassisk figurative tradisjonen.

Hun utdyper det kjappe svaret litt mer.

– Jeg kan for eksempel ikke male abstrakt eller innen modernismen. Å male figurativt er ikke et håndverk man lærer, det er et potensial i noen mennesker. Jeg pleier å sammenligne det med å ha en fin stemme. Man blir ikke en supersangerinne med det første, men man har et potensial som kan utvikles.

Jeg gikk i lære og fikk korrigeringer hos Eser Afacan tre timer i uken i tre år, men det meste har jeg lært av å male her alene. Hos Jan Sæther lærte jeg en god del om det tekniske. Mange tror dessverre at det figurative klassiske maleriet kun handler om teknikk, håndverk og å etterligne virkeligheten mest mulig fotografisk.

Telefonen ringer og datteren hjemme lurer på når mamma kommer hjem. Yvonne legger på og forklarer hva som skiller hennes bilder fra fotografiet, som også avbilder virkeligheten: – Du kan si jeg overdriver virkeligheten, og ilegger bildet det jeg selv ønsker. Modellen blir kun en geometrisk hjelp. Jeg føler at mange kunstnere i dag leter etter en merkevare og et selvstendig uttrykk.

Dette er jeg lite opptatt av. For meg er det igjen – ren malerglede. Det håndverksmessige er en bagatell, kun et redskap på veien. Målet er å skape liv til figuren og scenen.

Kollega Terje setter seg ned og tar engasjert del i diskusjonen om det klassiske maleriet kontra det modernistiske, som han mener kun er basert på farge fra butikken, ren komposisjon og originale uttrykk: – For oss blir mye av den moderne kunsten et uttrykk for at man ikke kan male en hånd eller en kropp. For kan du male en menneskekropp korrekt anatomisk, kan du gjøre alt. Men det klassisk-realistiske maleriet er noe mer. Det ligger en rekke symboler og budskap implisitt i bildene som mennesker i dag lett overser eller ikke forstår. Det handler ikke om å kunne blande farger, grunne lerret, fernisere og bruke en pensel, men å legge noe mer inn i modellene vi maler. De skal uttrykke stemning og følelser.

Terje setter seg ved PCen, mens vi fortsetter samtalen med Yvonne.

17 www. k unst k l ubben. no

– Det er noe tidløst over bildene dine? Som dette hvite draperiet som går igjen både i maleriene og litografiene?

– Jeg ønsker å skape noe tidløst, nettopp hva det klassiske maleriet handler om. Klær er tidsbestemt.

Derfor har jeg valgt dette hvite kledet som en estetisk vakker detalj, som også skjuler litt av kroppen.

Men man kan likevel ikke fjerne seg helt fra samtiden.

Det vil alltid være elementer som refererer til 2007.

I bildene mine ligger det også ofte en historie.

I et hjørne av atelieret sitter en sammenkrøpet mann på et lerret. Ellers ser vi bare kvinner og barn.

Yvonne smiler når vi påpeker dette.

– Kvinnekroppen er alltid estetisk. Mannens kropp er vanskelig, og må settes inn i en situasjon for å fungere.

– I det tradisjonelle klassiske maleri har det ofte vært slik at maleriene avbildet datidens kvinneideal, er det slik for deg?

– Dagens skjønnhetsideal, fitness-kroppen, er ikke så malerisk. Heller ikke tynne kropper med store, falske bryster. Det myke og naturlige er vakkert for meg. Kanskje maler jeg det idealet jeg synes er fint.

Datteren på 10 år ringer en gang til. Hun er litt syk og passes av storebror på 15 år. Yvonne for­ klarer at hun sitter i et intervju, og kommer så fort hun er ferdig. Hun peker på ballerinaen og de andre småjentene rammet inn i brune rammer, designet av Yvonne selv.

– Piken på bildene er datteren min, smiler hun.

– Maler du med større kjærlighet når det er barna dine som står modell?

– Det har jeg faktisk ikke tenkt over, men når du sier det, så ja, det gjør jeg nok. Jeg tenker hele tiden hvor søt hun er.

Ballerina og Womens back I 2000 troppet Yvonne for første gang opp på Grafikksenteret i gamlebyen i Oslo. Hun ønsket å lage grafikk, men kunne ikke faget.

– Trykkeren Dag viste meg hvilke muligheter jeg hadde med mitt utgangspunkt; en akttegning jeg hadde med. Hvert år har jeg prøvd noe nytt. Jeg velger motiver fra maleriene mine som jeg vet har solgt. Man må være ærlig, grafikk er den kommersielle delen av kunstnerskapet. Dessuten er det risikabelt å bruke en hel stein og lage 130 eksemplarer av et bilde som ikke selger.

I 2007 laget Yvonne fem nye motiver på en stein.

Tre av de presenteres i Aktuell Kunst.

– Det er vanskelig å oversette maleriet til litografiet. I maleriet kan man pensle ut overganger og male over når noe går galt. I litografiet legger du på en flat farge hver gang. Dermed blir litoet et eget kunstverk med andre farger enn i maleriet som er utgangspunktet. Men jeg syntes det er vanskelig og risikabelt. Går noe galt på steinen, er det ingen vei tilbake!

MEDLEMSTILBUD Yvonne Jeanette Karlsen

Om bildene: Utgangspunktet for litografiene er en tegning i skraverings­ teknikk med fettstift rett på steinen. Deretter har hun lagt gult, turkis, beige og en rødbrun tone over. Det hvite i draperiene er papiret som har blitt stående urørt av farge. Bildet Womens Back holdt på å bli ødelagt; Yvonne kom borti steinen med fingrene, som satte merker. Hadde det vært på kroppen ville hele motivet vært spolert. I stedet ble det en fin effekt i hjørnet, som hun utnyttet rundt figuren. I motivet Tankefull har hun benyttet tusjlaveringsteknikk. Dette er relativt risikabelt.

Dersom steinen ligger ørlite skjevt, vil nemlig tusjen renne over hele figuren. Heldigvis gikk det bra denne gangen.

Tittel: Women’s back Teknikk: Litografi Opplag: 130 Motivformat: 63 x 39 cm Rammeformat: 80 x 55 cm Galleripris innrammet: 3413.Medlemspris uinnrammet: 1840,-

Tittel: Tankefull Teknikk: Litografi Opplag: 130 Motivformat: 16 x 13 cm Rammeformat: 41,5 x 36,5 cm Galleripris innrammet: 1451Medlemspris uinnrammet: 560,-

Medlemspris innrammet: 2840.-

Medlemspris innrammet: 1235,-

18 www. k unst k l ubben. no

Yvonnne Jeanette Karlsen er født i Fredrikstad i 1966. Hun bor i hjembyen og har atelier i Sarpsborg. Sin utdannelse har hun fra reklame og estetiske fag ved Glemmen videregående skole.

Hun har vært elev hos Eser Afacan i 3 år, samt gått i lære hos Jan Sæther. Karlsen har vært representert på en rekke utstillinger, Galleri Frie Kunstnere i Oslo, Galleri Creative i Drøbak, Galleri V-17 og Galleri Pingvin i Oslo, Galleri Sarepta i Porsgrunn, Atelier Skåra i Fredrikstad samt en rekke kollektivutstillinger i Moss,Tønsberg, Ski, Vestby og Sarpsborg.

Ett intressant tillskott utifrån till Oslos klassiskt-figurativa miljö finner jag i Yvonne Jeanette Karlsens sensuella och anatomiskt sköna djupmåleri, med dess goda öga för hud och ljus, där kulördramatiken från 1500-talets manierister möter 1800-talets realistiskt akademiska målare vad gäller bildernas motivuppbyggnad. Helt samtida känns de avspända intima stämningarna och den skugglösa klarheten.

(Den svenske poeten Håkan Sandell etter Yvonnes utstilling i Galleri Frie Kunstnere i Oslo i 2006.)

Tittel: Ballerina Teknikk: Litografi Opplag: 130 Motivformat: 63 x 39 cm Rammeformat: 80 x 51,5 cm Galleripris innrammet: 3385,Medlemspris uinnrammet: 1840,-

3,7 cm 2,3 cm 2,3 cm

Women’s back: Sølv, halvblank, lett innskrånet trelist

Medlemspris innrammet: 2818,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

19 www. k unst k l ubben. no

2,3 cm 3,5 cm

Tankefull: Dyp bronsefarget, halvblank, kraftig, flat innskrånet trelist

2,3 cm

Ballerina: Gull, halvblank, flat innskrånet trelist

MEDLEMSTILBUD Yvonne Jeanette Karlsen

Nydelige, romantiske figurbilder i et klassisk, figurativt språk fra en særdeles dyktig tegner

Månedens landskap Landskapsmotivet var frem til 1800-tallet et motiv langt nede på rangstigen i kunstens motivhierarki. Religiøse - og historiske bilder tronet pyramiden, tett fulgt av portretter, stilleben, folkeskildringer og tilslutt landskapsmaleriet. Med romantikken, og ikke minst nasjonalromantikken som gikk som en farsott over Europa på midten av 1800-tallet, vokste landskapsmotivet frem som en sterk kandidat i land som England, Tyskland og Norden. Landskapsmotivet ble en viktig del av den nasjonale følelsen, og romantikkens søken etter det opprinnelige og naturlige.

Oddleiv Mollestad

– Lysfangeren Alle motivene til Oddleiv Mollestad er hentet fra konkrete steder. Han finner motivene i nærheten av sitt hjem og der han har syklet eller gått turer på ski eller til fots.

Tekst / foto Signy Nordendal

Han er en sørlending av få ord, Oddleiv Mollestad. Ikke har han mobiltelefon heller, han er ikke lett å nå. Til slutt får jeg tak i ham på hjemmetelefonen, formiddagen var tilbrakt med sjauing og flytting til et nytt atelier.

– Hvorfor begynte du å male?

– Det er vel noe som ligger der. Et behov for å uttrykke seg, tenker jeg, sier han tenksomt på sin utpregede kristiansansdialekt.

Oddleiv Mollestad er født i 1943 og er selvlært som kunstner. Han deltok på Sørlandsutstillingen i 1999, og har hatt utstillinger i Galleri Bi-Z og Galleri Smi i Kristiansand. Tidligere jobbet han med skipsbygging, men han har vært kunstner på heltid i 15 år nå. Han har alltid har drevet med maling og tegning.

– Jeg har stort sett funnet ut av ting selv, kommenterer han.

I motsetning til mange andre kunstnere henter Mollestad motivene sine fra konkrete steder i natur og landskap. Skiturer i Setesdalen er hyppig brukt som research. Når han finner et motiv stopper han opp for å lage skisser og ta fotografier av stedet, før han drar hjem og maler eller trykker bildet.

Bildet av hytta i snøen er fra en tur i Setesdalen, mens det store skogsbildet er fra Otra i Kristiansand, rundt 500 meter fra der kunstneren bor.

Han maler i akvarell og akryl, men i det siste har det gått mye i litografi.

– I akvarell må en planlegge litt på samme måte som med lito, ved å bygge opp bildet fra lyse til mørke farger. Jeg bruker mange farger for å få fram lyset. Her må en prøve seg fram, planlegge godt og tenke fremover.

Det er nettopp den spesielle koloritten som kjennetegner verkene hans.

Bildene til Aktuell Kunst har en sterk lysintensitet og er trykt i åtte farger.

– Ja, det er lyset og fargene jeg satser på, kan du si. Lyset er det som fascinerer meg i naturen. Jeg forsøker å fange en glød, og den må bygges opp fra bunnen av med farger. I disse bildene er det for eksempel tre forskjellige blåfarger i bunnen.

Tittel: Fyr Teknikk: Litografi Opplag: 80 Motivformat: 28 x 37 cm Rammeformat: 47 x 54 cm Galleripris innrammet: 2075,Medlemspris uinnrammet: 1080,Medlemspris innrammet: 1730,20

www. k unst k l ubben. no

Gull, halvblank, flat innskrånet trelist

Tittel: Stort landskap Teknikk: Litografi Opplag: 59 Motivformat: 68 x 83,5 cm Rammeformat: 89 x 104 cm Galleripris innrammet: 6670,Medlemspris uinnrammet: 3600,Medlemspris innrammet: 5550,-

3,5 cm 3,5 cm

1,7 cm 1,7 cm

Stort landskap: Sølv, halvblank, sterk profilert, avrundet trelist

Fyr og Hytte: Gull, halvblank, flat innskrånet trelist

Tittel: Hytte Teknikk: Litografi Opplag: 80 Motivformat: 30 x 46 cm Rammeformat: 48 x 63 cm Galleripris innrammet: 2298,Medlemspris uinnrammet: 1200,Medlemspris innrammet: 1920,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

21 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Oddleiv Mollestad

Ærlige og stemningsfulle litografier som fanger lyset fra høst og vinter

Månedens teknikk

det ekspressive i uttrykket det viktigste. Samtidig forsøker jeg hele tiden å utvide rommet, å spenne opp et større rom for meg selv. Det ekspressive uttrykket kombinert med en slags observerende nøkternhet, gjerne i retning av et fotografisk uttrykk, er en slik utvidelse.

Litografiene til Vikhagen heller mot det sistnevnte, den nøkterne fotografiske framstillingen. De svarte, grå og blå landskapsbildene Fra Hjørungavåg, Masdalsklova og Hjørungavåg representerer faktisk konkrete steder, noe maleriene hans sjelden gjør.

– Det er et forsøk på å gi meg selv et billedmessig stort rom å være i. Ikke bare rive-seg-i-håret-ekspresjonisme, men heller ikke så stivt og bundet at det ikke er rom for spontanitet.

Håvard Vikhagen – et koloristisk unikum

Eksperimentering i lito Den dybden, stoffligheten og variasjonen som preger Vikhagens litografier, prøver han blant annet å oppnå gjennom en teknikk som kalles pulverlavering.

– Så vidt jeg vet er det få, om noen, her i landet som bruker denne metoden.

Den gir økt kontroll over resultatet, men først og fremst gir den en forfinet overflate og en noe annen stofflighet enn vanlig litografi.

Selv om kunstneren jobber mest med maleri, har han bakgrunn i grafikk.

Han gikk grafikklinja på Kunstakademiet og har gjort en del forsøk med koldnål og dyptrykk. Siden har han vært borte fra grafikken i mange år.

– Jeg har lenge hatt lyst til å jobbe med litografi, men har hatt litt vanskelig for å like resultatene som det tekniske repertoaret har gitt meg. Motivet kan se helt fantastisk ut på steinen, men resultatet blir ofte for tørt. En veldig fin hendelse på steinen kan dø og bli flatt i det ferdige trykket.

Derfor har han følt behov for å eksperimentere litt ved å gå i detalj på enkelte teknikker.

– Jeg er fortsatt underveis i letingen etter det jeg ønsker å oppnå. Men så leste jeg om en teknikk de har brukt på noen verksteder i Danmark, som kalles pulverlavering.

Enkelt sagt går metoden ut på å bruke fargepulver fra kopimaskin. Det svært lette pulveret legges på steinen med blant annet pensel. Deretter legges steinen i et kammer som dynkes med aceton som reagerer med pulveret og fikserer det slik at det fester seg til steinen.

– Det ble mye prøving og feiling. Erik Solheim ved Kunsthøyskolen og jeg visste ikke om noen som har drevet med dette før. Derfor har vi eksperimentert med hvor mye pulver jeg skal legge på, hvor lenge det skal gasses, og lignende. Jeg har for eksempel lagd trykk der tegningen bare løste seg opp og forsvant, antakelig fordi jeg hadde vært litt for forsiktig med hvor mye jeg la på.

Men med det ferdige resultatet er jeg i alle fall kommet nærmere en nyansert stofflighet med fine og myke overganger.

Håvard Vikhagen kan skilte med utstilling på Astrup Fearnley-museet, festspillutstilling i Bergen og en separatutstilling i hele tre saler ved Henie Onstad Kunstsenter i 2004, samt rekordsalg i Aalesund kunstforening i fjord. Siden 1985 har han markert seg som en av landets viktigste malere innenfor den ekspresjonistiske sjangeren.

Tekst / foto Signy Norendal

I en tidsalder da maleriet stadig erklæres dødt og hvor kunsten «skal være» konseptbasert, har Håvard Vikhagen valgt å vedbli i maleriet som uttrykksform.

– Det å tro på det helhjertede maleriet blir ofte latterliggjort. Jeg ser jo at det kan være viktig å ha distanse til maleriet. Men for meg blir det viktigere å formulere og tydeliggjøre distansen innenfor maleriet heller enn å forlate det.

Distansert teoretisering interesserer meg egentlig ikke, sier kunstneren.

Vi samtaler om det å være maler i «tiden etter maleriet», om 90-tallets postmodernistiske æra der kunstnere har blitt møtt med krav til distanse og teoretisering i kunsten.

– Jeg mener at det går an å både tenke og føle i et visuelt materiale. Maleriet er en egen erkjennelsesform som har like mye livets rett som teoridannelsen i seg sjøl. Dessuten begynner vel denne tankegangen å bli noe avleggs, synes Vikhagen, som er glad for at maleriet er tilbake.

En unik teknikk!

Disse tre vakre landskapene består av en sammensatt blandingsteknikk.

Resultatet er et utrolig stoffelig grafiske verk, med en viskositet og dybde i fargene som er helt utrolig. Kort fortalt er det vanlige litografiet mikset med en slags høytrykkteknikk samt håndkolorert, noe som gir hvert bilde en nærmest malerisk kvalitet. Hvert bilde har gjennomgått følgende prosesser: 1. Pulverlavering - plantrykk: Litosteinen er bearbeidet med fint, tynt kopimaskinpulver påført med pensel og andre redskaper. Pulveret smeltes og fikseres fast i steinen ved hjelp av en gasskasse. Når overflaten er herdet, valser Vikhagen på en og en farge og jobbet med steinen som et vanlig lito gjennom en presse.

Ekspresjonisme og nøkternhet Abstraherte og monumentale malerier der utsnitt fra storslåtte vestlandslandskap ofte kan anes, kjennetegner arbeidene til kunstneren som er født på Sunnmøre og vokst opp i Trondheim. Det var på Sunnmøre han tilbrakte alle ferier og sommerhalvår mens han vokste opp, og det mektige landskapet der har fått en viktig plass i kunsten hans.

Stofflighet og fargevalører er noe av det mest særpregede ved Vikhagens malerier. Med sitt personlige og poetiske billedspråk traff han både kritikere og publikum da han debuterte i 1985, som en del av den neoekspresjonistiske bølgen.

– Enhver må kjenne etter hva som er mest interessant, og for meg er nok

2. Magnesium-klisjé - høytrykk: Etter at bildet har gjennomgått pulverlaveringen, blir litografiene trykket som høytrykk med magnesiumklisjé. Resultatet er at deler av fargen blir liggende «oppe på flaten», og skaper en utrolig dybde i fargene og motivet.

3. Håndkolorering: Til slutt har Vikhagen håndkolorert hvert trykk med lys trykkfarge som gir hvert bilde et visst individuelt preg.

22

www. k unst k l ubben. no

Et historisk sted I tillegg til at kunstneren selv er født der, er Hjørungavåg et historisk viktig sted på Sunnmøre; her sto det legendariske slaget mellom de fryktede danske Jomsvikingene og de norske vikingene anført av Håkon jarl i 986. Slaget er beskrevet i Snorresagaen, og med en overbevisende seier forble Håkon jarl Norges enerådende hersker. Danmarks krav på Norge ble avvist og ikke gjentatt før mange år senere. Vikhagen framstiller det historiske stedet med en utsøkt blanding av fotorealistisk og personlig, ekspressivt uttrykk.

«Der jeg synes maleri virkelig har noe å gi, er når tanken og det sanselige forenes – da kan det oppstå en slags magi.»

Håvard Vikhagen i boka Håvard Vikhagen:Tilnærminger til maleriet, Labyrinth Press, Oslo, 2005, s. 134

Tittel: Fra Hjørungavåg Teknikk: Lito/pulverlavering Opplag: 50 Motivformat: 43 x 45 cm Rammeformat: 60 x 61 cm Galleripris innrammet: 5999,Medlemspris uinnrammet: 4000,Medlemspris innrammet: 4899,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

23 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Håvard Vikhagen

Vakre, håndkolorerte litografier i en unik teknikk signert en av våre største malere

MEDLEMSTILBUD Håvard Vikhagen

Tittel: Hjørungavåg Teknikk: Lito/pulverlavering Opplag: 30 Motivformat: 43 x 54 cm Rammeformat: 60,5 x 70 cm Galleripris innrammet: 6077,Medlemspris uinnrammet: 4000,Medlemspris innrammet: 4970,-

1 cm 2,5 cm

Sølv, blank metall-list

Tittel: Masdalsklova Teknikk: Lito/pulverlavering Opplag: 40 Motivformat: 43 x 54 cm Rammeformat: 60,5 x 70 cm Galleripris innrammet: 6077,Medlemspris uinnrammet: 4000,Medlemspris innrammet: 4970,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

Håvard Vikhagen ble født i Hjørungavåg i 1952, vokste opp i Trondheim og bor og arbeider nå i Oslo. Han har sin utdannelse fra SHKS og Statens kunstakademi og debuterte i 1985 med Juniutstillingen i Kunstnerforbundet og på Sesjon i Kunstnernes Hus i Oslo. Hans maleriske friskhet slo godt an blant publikum og kritikere. I 1996 var han festspillutstiller i Bergen og hadde senere en stor mønstring i Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i Oslo. Etter en tids pause i utstillingsvirksomheten kom han i 2004 tilbake med en separatutstilling på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Vikhagen har også deltatt på flere viktige gruppeutstillinger, blant annet Norsk Ny-ekspresjonisme i Kunstnernes Hus i Oslo i 1992, og Region Norge på Galleri F15 på Jeløya og Holdepunkter på Museet for samtidskunst samme år. I 1997 hadde Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden en fellesutstilling med Knut Rumohr og Håvard Vikhagen. I 2000 stilte han ut på Færøyene og i 2001 i Vietnam.

Vikhagen er representert i flere av landets viktigste kunstsamlinger, blant annet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, Stortinget, UD og Norges Bank.

24 www. k unst k l ubben. no

Tu r p å v e r k s t e d e t : N o r s k e G r a f i k e r e s V e r k s t e d Norske Grafikeres Verksted ble etablert i 1931 og er Norges eldste grafikkverksted. I 1988 ble det slått sammen med grafikkverkstedet Nora Gras og etablerte seg som en selvstendig stiftelse. I 2006 gikk verkstedet over fra stiftelses- til foreningsform. I dag arbeider rundt 20 kunstnere på hel- eller deltid her.

Ellen Edminson – Miljø- og helsevennlig grafikk med tapetmønstre og ukjente mennesker

– Det er viktig for meg at bildene mine er åpne for andre historier og assosiasjoner enn min egne. Jeg vil at det skal være seerens historie og fantasi som er i fokus, ikke nødvendigvis hvor jeg har hentet inspirasjon fra. Min historie behøver ikke alltid være den eneste riktige for bildet.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Therese Borge

streif som kommer inn av de store verkstedvinduene. Ellen blir stilt opp ved dyptrykkpressa, og sveiver kobberplaten og papir gjennom for å demonstrere den mer tradisjonelle fasen av teknikken sin.

– Men jeg bruker miljøvennlig og vannbaserte farger. Problemer er at disse ikke har så bred palett som de tradisjonelle oljebaserte trykkfargene, så noen ganger bruker jeg oljebaserte i tillegg.

Vi møter Ellen Edminson en snøfylt og iskald januardag rett etter nyttår på Norske Grafikeres Verksted på Helsfyr. Her har hun holdt til et par dager i uken siden hun kom tilbake fra grafikkstudiene ved University of Wolverhampton i England i 2002. Et par ganger i året holder hun også kurs her i den miljøvennlige teknikk photopolymer.Teknikken er relativt ny i Norge, og tross sin unge alder har Ellen gjort seg bemerket med bildene sine på blant annet Østlandsutstillingen, The National Print Exhibition i London, en større grafikkutstilling i Vilnius og blitt medlem av Norske Grafikere.

– Jeg kjente det prikket i hendene når jeg drev med whitesprit, og støvet fra kjemikalene til dyptrykkingen sved i øynene. Derfor begynte jeg å lete etter andre metoder.Til slutt kom jeg over photopolymer. Teknikken heter nettopp non-toxid-intaglio på engelsk.

Det fantes ingen kurs å gå på her i Norge på den tiden. Løsningen ble en bok og en videokassett, ikke DVD, men video, og egen eksperimentering, forklarer Edminson mens hun henter kaffe. De andre kunstnerne tar lunsjpause og kaffekanna er tom, men snart har vi hver vår «verkstedkopp». Rundt oss hviler flere litopresser og dyptrykkpresser.

Fotografen avbryter intervjuet for å utnytte et sol-

Fra PC til kobberplate Vi starter der bildene til Ellen starter: Foran PC-en.

På nabomaskinen sitter en annen kunstner og skriver inn vaskeliste for verkstedet. Kunstnerne her har selv ansvaret for driften.

– Photopolymer har også en annen fordel, forteller Ellen foran PC-en. - Man kan overføre en original tegning eller et foto til kopperplata. Noe informasjon går av og til tapt på veien, men det er også spennende med det man ikke kan kontrollere. Ofte bruker jeg fotografier fra reiser, eller ulike utsnitt, slik at motiver blir tatt ut av sin sammenheng og kanskje satt inn i et helt nytt miljø. Noen ganger kan jeg tegne på bildene i Photoshop, eller legge inn et mønster. Jeg har en sterk fascinasjon for mønstre og repetisjon. For et par år siden fikk jeg tilgang til et stort tapetarkiv, med bilder av tapeter tilbake til 1600-tallet. Disse skannet jeg inn, og bruker som effekt i bildene mine. Når endelig bildet på PCskjermen er ferdig, printer jeg det ut på en transparent som en positiv film. Denne legger jeg oppe på en kobberplate behandlet med en UV-film, en såkalt Photopolymer-film.

Ellen tar oss med videre innover i lokalet og inn i et lite rom med gult lys og en enorm kasse tegnet av en av foregangspersonene av photopolymertek25 www. k unst k l ubben. no

nikken: Henrik Bøegh, fra Danmark.

– En annen foregangsperson er Keith Howard fra Canada. Både han og Henrik har jobbet og utviklet denne teknikken fra tidlig 90-tallet. Jeg har vært på kurs hos dem begge. Noe som selvfølgelig var utrolig lærerikt og inspirerende, forteller Ellen mens hun åpner skapdørene og legger en behandlet kobberplate og transparent mellom en skumgummimatte og en glassplate.

– Slik skaper vi vakuum på en enkel måte. En UV-lyspære inne i kassen herder nå kobberplaten i et par minutter. Resultatet er at der platen ikke er dekket med en transparent, blir den hard. Deretter tar jeg platen inn i mørkerommet, og fremkaller motivet fra transparenten, akkurat som man fremkaller et foto. Platen legges i krystallsoda og vann; altså et såpevann. Jeg kan jobbe med platen i rundt 20 minutter før den påvirkes av vanlig lampelys.

Vi går tilbake til verkstedet og stopper foran pressa igjen. Her avslutter Ellen trykkeprosessen som vanlig dyptrykk. Hvert bilde har ett opplag på 20, og håndsveives gjennom pressen, farge for farge.

– Det er her dyptrykkteknikken kommer inn.

Trykkfarger påføres kobberplaten, slåes av og går gjennom pressen sammen med vanlig grafikkpapir.

Bildene jeg holder på med nå har tre farger.

– Det er en lang prosess og mange etapper?

– Ja, jeg har prøvd å regne ut hvor lang tid jeg bruker på hvert bilde. Ofte preparerer jeg platene i en til to dager og trykkingen tar et par dager avhengig av hvor mange farger jeg skal ha. Men jeg syntes likevel grafikere skal vite at det eksisterer en tilleggsteknikk til vanlig dyptrykk som er miljøvennlig. Det er jo ganske så trendy dette, med miljøvennlig kunst, ler Ellen.

MEDLEMSTILBUD Ellen Edminson

Tittel: Ridder Tassen Teknikk: Fotopolymer dyptrykk Opplag: 20 Motivformat: 27 x 27 cm Rammeformat: 43 x 41,5 cm Galleripris innrammet: 2307,Medlemspris uinnrammet: 1360,Medlemspris innrammet: 1905,-

Tittel: Hey dude…

Teknikk: Fotopolymer dyptrykk Opplag: 20 Motivformat: 17 x 17 cm Rammeformat: 33 x 32 cm Galleripris innrammet: 1368,Medlemspris uinnrammet: 720,Medlemspris innrammet: 1140,-

Kunstneren om motivene i Aktuell Kunst: Jeg finner først og fremst inspirasjon til motivene fra reiser. Bildet Husker du… tar utgangspunkt i et foto av to menn fra landsbyen Capileira i Spania. Kanskje satt de og mimret? Gutten i bildet Ridder Tassen var også fra samme landsby. Han lekte med en kost, men i det ferdige trykket har han blitt en liten ridder. Skilpaddene i Hey dude er også fra en av reisene mine, men et utsnitt av et større fotografi. Jeg syntes det er spennende med ukjente mennesker man passerer. Hva er deres historier? Hva skal de nå og hva har de gjort?

Jeg prøver likevel å gjøre de ugjenkjennelige, av respekt for deres identitet. Ved å kombinere levende mennesker og repeterende mønstre, oppstår det noe forunderlig. I tillegg prøver jeg å ilegge noen av bildene en snert humor.

26 www. k unst k l ubben. no

Tittel: Husker du?

Teknikk: Fotopolymer dyptrykk Opplag: 20 Motivformat: 27 x 27 cm Rammeformat: 43 x 41,5 cm Galleripris innrammet: 2307,Medlemspris uinnrammet: 1360,Medlemspris innrammet: 1905,-

0,7 cm 2 cm

Sølv, blank, smal metall-list 5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.

Ellen Edminson er født 1973 i Bærum. Hun har en bachelor i grafikk/printmaking fra University of Wolverhampton i England (1999-2002), samt to år fra Einar Granum Kunstskole, Oslo og tre år ved Vika Tegne- og Maleskole i Oslo. Hun debuterte med sin første separatutstilling ved Galleri H-11 på Høvik i 2004, og har siden hatt separatutstillinger i 2005 ved Galleri Trallala i Norheimsund og Galleri Pontoppidan i Oslo. Henne grafikk har blitt lagt merke til, noe som vitnes av en lang liste med kollektivutstillinger i Norge og England; blant annet ved Chongquing Prints Festival i kina (2000), Derby City Open i England (2001), The National Print Exhibition i London (2002), Art and Design Degree Show i Wolverhahmpton (2002), Fresh Art 2002 i London, Terrence Higgins Trust, AIDS veldedighetsutstilling i England (2002), Østlandsutstillingen (2003/06), Lions Club i Oslo (2003), Harbourne Art Gallery i Birmingham (2004), Fiskeværet Skipnes i Vesterålen (2004),The Soul of Ended Things i London (2004), Romeriksutstillingen (2004-2007), Nye Medlemmer hos Norske Grafikere (2005), Skedsmo Kunstforening Medlemsutstilling (2007) og Vilnius Graphic Arts Censter i Lithauen (2007). Edminson har mottatt Billedkunstnernes Vederlagsfond i 2005, Debutantstøtte fra Norsk Kulturråd i 2004 og The Flint Ink Award for Excellence in Printmaking i 2002. Hun er medlem av Norske Grafikere, NBK, Lørenskog Kunstforening og Skedsmo Kunstforening.

27 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Ellen Edminson

Miljøvennlige dyptrykk med plass til din historie fra en ny kunstner i Kunstklubben

SPOTlight VISSTE DU AT… … Kunstinvesteringer faller inn under «innbo og løsøre» på selvangivelsen, og er unntatt formuebeskatning inntil en million kroner?

Derfor er det å investere i kunst spesielt gunstig. Det er heller ikke skatt på gevinst ved salg av kunst, med mindre kjøp og salg av kunst er næringsvirksomhet.

(Kilde: Aftenposten 17. oktober 2007) … Bladgull, som brukes til å forgylle for eksempel statuer og bilderammer, normalt fås som ark så ekstremt tynne at en stabel på 1200 ikke er noe tykkere enn ett vanlig ark skrivemaskinpapir? (Kilde: Illustrert vitenskap) … Duer kan skille en Picasso fra en Monet? Øvelse gjør mester, også for duer. I et forsøk presenterte forskere ved Keio University i Japan åtte duer for noen lysbilder med utvalgte verk av Picasso og Monet. Når verket var av Picasso, fikk duene fuglefrø når de hakket. Når det var av Monet, fikk de ingenting. Etter to-tre ukers trening hakket de bare når de så et Picasso-maleri – også selv om de aldri hadde sett det før. (Kilde: Illustrert vitenskap) … Ordet museum kommer av det greske ordet «museion», som betyr tempel for musene? De ni musene er gudinner som tilhører den greske mytologien; den gamle, greske gudelæren. Opprinnelig har forskjellige deler av det gamle Grekenland dyrket sine spesielle muser. For eksempel var det tre muser i Delfi og tre andre på fjellet Helikon. De ni musene skal være døtre av Zevs og Minemosyne, og er «vernegudinner» for følgende kunstarter: Evterpe: Diktning og fløytespill, Erato: Kjærlighet, sang og kjærlighetsdiktning, Kalliope: Episk diktning, Kleio: Historieskrivning, Melpomene:Tragediekunst, Terpsichore: Dans og korsang,Thaleia: Komedie- og teaterkunst, Polyhymnia: Musikk, Urania: Astronomi. Apollon var musenes leder. Et tempel der musene ble dyrket kaltes for museion og har gitt opphav til dagens museum. … ArtReview magazine hvert år lanserer en liste over de 100 mektigste personene i samtidskunstens verden? Listen kalles Power 100. På første plass står François Pinault, som eier Gucci, Christies og en samling samtidskunst på ca. 2.000 verk, som han viser i sitt private galleri, et venetiansk palass.

De neste ni er Larry Gagosian, Sir Nicholas Serota, Glenn D. Lowry, Eli Broad, Damien Hirst, Charles Saatchi, Jay Jopling, Steven A. Cohen og David Zwirner.

(Kilde: www.art-review.co.uk)

10 MÅ SE

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Grete Prytz Kittelsen - Emalje og design. Nasjonalmuseet, Oslo, avd. for samtidskunst, 17/1–1/9-08.

Utstillingen omfatter 250 av Scandinavian design-dronningens fargerike emaljearbeider. I dag er de 60-tallsikoner og ettertraktede samleobjekter.

Norsk samtidskunst. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo, 12/1-23/3-08.

Museet retter nå fokus mot den unge norske kunstscenen, og presenterer et bredt utvalg av den yngste generasjonen i norsk kunstliv.

Fjellet i norsk kunst fra 1850 til i dag. Henie Onstad Kunstsenter, Bærum, 7/2-4/5-08.

Dette er en utstilling med verker fra Henie Onstad kunstsenters samlinger. Kunstsenteret inngikk sommeren 2007 et samarbeid med Lysebu om fast visning av kunst fra samlingene i Lysebu’s kurs- og konferansesenters nye fløy.

Folk og steder, rom og ting. Rogaland kunstmuseum, Stavanger, til 27/4-08.

Utstillingen er laget på basis av kunstmuseets samling av 1800-talls maleri, og konsentrerer seg om fire motivtyper: folk og steder, rom og ting.

Ada Lisa Gjeruldsen. Galleri Amare, Stavanger, 14/2-9/3.

Ada Lisa Gjeruldsen er grafiker og maler.

Utstilling med kunst av Bente Vold Klausen og Gunn Vottestad, Moss kunstforening, 19/1-24/2-08.

Bente Vold Klausen – quilting. Lager veggtepper til privat og offentlig bruk. Gunn Vottestad – maler og grafiker med sjelfulle hus fra NordNorge som tema.

Vår Tid, Bodø Kunstforening, 16/2-28/2-08.

Se http://www.bodokunst.no for mer informasjon.

Mikkel Wettre – the Goblin’s Raincoat. Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær, 11/1-24/2-08.

Mikkel Wettre forener geometri, liv og forvandling. Vi har følelsen av å stå foran organiske systemer, som både kan minne om tidlig datagrafikk og 60-tallets organisk inspirerte fremtidsvisjoner i film og design.

Kjell Bjørgeengen/Aernoudt Jacobs, Bergen kunstmuseum, Tårnsalen, Lysverket, til 4/3-08.

Installasjon i samarbeid mellom videokunstneren Kjell Bjørgeengen og komponisten og lydkunstneren Aernoudt Jacobs.

«Tro, Håp og Ærlighet» og «The last Battle», på Galleri F15, Jeløya, 19/1-24/3-08.

Helene Torp - Tro, Håp og Ærlighet i Prosjektrommet. The Last Battle i Hovedbygningen, med Kristine Afacan, Christian Bould, Anders Dahl Monsen, Leander Djønne, Simen Dyrhaug, Ivan Galuzin, Andreas Heuch, Marius Notvik, Daniel Teigen, Kjersti Vetterstad og Monica Winther.

Kurator: Ivan Galuzin.

28 www. k unst k l ubben. no

Bak kulissene hos Kunstklubben Hvem er vi? Vi ønsker å presentere menneskene bak Kunstklubben og Kunsthuset fineArt.

Rolf Stavnem – er daglig leder for kunsthuset fineArt og eneste hane i flokken. Han er utdannet siviløkonom fra BI og har jobbet med kunst i 8 år. Han er en av de viktigste drivkreftene til at fineArt har blitt Norges ledende kunstportal på nett, og er svært aktiv med å skape kontakter blant kunstnere og kunsthandlere. Fra 2005 har han lykkes med å integrere Kunstklubben i fineArt.no, og gitt bladet og Kunstklubben et nytt liv.

Tonje Buer – er vår nyeste ansatte, og hjelper spesielt deg som er Kunstklubbmedlem; enten det er på e-mail, telefon eller i vårt galleri, der hun med estetisk blikk finner den rette rammen eller den rette gaven. Med utdannelse som scenograf, og med kunsthistoriestudier fra universitetet, har hun hovedansvaret for at galleriet alltid skal friste den som kommer innom.

Anne Krog – er ansvarlig for websidene til Kunstklubben og fineArt. Hun har vært med i fineArt fra oppstarten i 2002. Hun lager alle auksjoner og annonser, legger ut tekster og bilder i galleriet og på auksjonene og får alt til å gå knirkefritt døgnet rundt. Hun er en estetiker og designnyter og har også overoppsyn med designet til Aktuell Kunst, samt er smaksdommer når det gjelder innkjøp av kunst til auksjoner, galleriet og bladet.

Elsa Einarsdottir – er en gammel traver for Kunstklubbens medlemmer og har holdt stand i Kunstklubben gjennom to oppkjøp. Hun kjenner klubbens historie ut og inn og har oversikt over de fleste av Norges kunstnere, grafiske teknikker, hva som befinner seg i våre skuffer og i tidigere bladers innhold. Hun hjelper deg i galleriet, men har også utstrakt kontakt med våre kunstnere. I tillegg sitter hun i Aktuell Kunsts redaksjon, der hun spesielt har ansvar for kuponger, vedlegg, priser, innramming og logistikk rundt kunsten som presenteres i bladene.

Elin Kaldbekken – er vår serviceheltinne nummer én. Hun får av gårde flere hundre pakker hver uke, svarer på e-mail, telefoner og hjelper en hver fortvilet kunde som har problemer med bestillingen eller lurer på noe. Med seks år i fineArt har hun en kompetanse og oversikt som er unik, og løser de fleste problemer med nordlandsdialekt og et smil.

Mette Dybwad Torstensen – er hovedansvarlig for at Aktuell Kunst blir slik du holder det i hendene nå, alt fra det redaksjonelle og intervjuene, til foto og gjennomføring av produksjonen. I tillegg skriver hun tekster om kunst og kunstnere på www.fineart.no.

Hun har hovedfag i kunsthistorie fra universitet i Oslo.

VERDT VITE Verdt å vite om sikkerheten ved bruk av visakort på www.kunstklubben.no

Når du handler med kort på kunstklubben.no skal du være trygg for at sikkerheten rundt betaling og personvern blir ivaretatt best mulig. Vi benytter noen av de beste sikkerhetssystemene som finnes på markedet: 1. Sikker online betaling med Secure Socket Layer (SSL): Hvis du vil betale med kreditt/debetkort på www. kunstklubben.no, beskyttes kortnummeret og utløpsdato under sending ved at data sendes kryptert (i kode) via en forbindelse som kalles SSL (Secure Socket Layer). Denne teknologien benyttes av alle de store varehusene på Internet. Å handle med kredittkort på nettet via SSL er langt sikrere enn å bruke Visakortet på restaurant etc.

2. Betaling med SET Som et supplement til SSL, tilbyr Kunstklubben sine kunder å betale med SET. Dette er en ny standard for elektroniske transaksjoner som er utviklet av VISA i samarbeid med ledende banker. Ved bruk av SET vil både butikk og kortholder bli utstyrt med digitale sertifikater. Brukerstedene får tilgang til sertifikater gjennom avtale med VISA og kortholder gjennom sin bankforbindelse. Slik blir all informasjon som utveksles mellom kortholder og nettbutikk holdt hemmelig for utenforstående. Det er mulig å autentisere/identifisere alle involverte parter i handelen. Kortholder blir belastet for godkjent beløp, og VISA garanterer for riktig oppgjør til brukerstedet.

29 www. k unst k l ubben. no

3. Kunstklubbens betalingssystem på nettet er godkjent med merket Nsafe Merket tildeles virksomheter som er registrert i Brønnøysundregisteret og som tilfredsstiller visse kriterier som f. eks. å gi kunden tilstrekkelig og klar produktinformasjon og klare avtalevilkår, samt å opplyse om behandling av kundedata. I tillegg skal/ bør det opplyses om forbrukerens rettigheter og butikkens klagerutiner. Ordningen er et resultat av et samarbeid mellom Forbrukerrådet (som beskytter forbrukeren) og eforum (en interesseorganisasjon for aktører innen elektronisk handel).

Klubbsidene

Har du et bilde uten ramme?

Som Kunstklubbmedlem kan du velge mellom følgende to muligheter for innramming:

Dine Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer.

1.Ta med deg bildet til oss eller velg ramme når du henter bildet ditt i Maridalsveien 33.

Her vil du få personlig hjelp til å plukke ut en ramme, samt 10 % rabatt på innramming.

Vi har godt over hundre ulike rammer.

Prisspennet er fra to hundre kroner for et bilde på 15 x 15 cm til fem tusen kroner for den dyreste listen på et bilde på 110 x 110 cm.

Leveringstiden er 3-7 dager. Rammemaker henter/leverer tirsdag/torsdag hos oss, og tar med ferdige bilder førstkommende besøksdag.

Bildet må hentes hos oss i Maridalsveien 33 p.

Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får svært fordelaktige kunsttilbud gjennom kunstmagasinet Aktuell Kunst. Magasinet gis ut opptil 10 ganger i året og kommer direkte i posten. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får kvalitetskunst til priser som er eksklusive for medlemmer.

2. Benytt vårt interaktive rammeverksted og velg ramme på bildet ditt før du avslutter handlekurven din.

Leveringstiden er fra 7-10 dager.

Vi benytter pleksiglass på alt som sendes med Posten.

Bildet må hentes hos oss i Maridalsveien 33 p.

– – –

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. For medlemskontigenten på 450 kroner per år får du: – – – –

–

ett velkomstrykk til en verdi av kroner 450,direkte kundeservicechat på www.kunstklubben.no gratis hente-selv ett års abonnement på kunstmagasinet Aktuell Kunst med eksklusive kunsttilbud og intervjuer med spennende kunstnere. Bladet inneholder også kunsttips, presentasjoner av aktuelle kulturpersonligheter og tips om gode utstillinger. fast 20 % rabatt på bilder presentert i Aktuell Kunst fast 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles med invitasjoner til spennende arrangementer

Medlemskap uten forpliktelser!

Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet Aktuell Kunst eller på www.kunstklubben.no.

Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig.

Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben og motta en velkomstgave?

Velkomstgaven er ett flott trykk av Eldar Parr: Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.fineart.no.

Vi hjelper deg med dine ønsker og spørsmål!

Har du spørsmål om din bestilling, en kunstner eller er du på jakt etter akkurat det motivet eller den rette rammen? Vi hjelper deg på telefon, e-mail eller i vårt galleri. tlf: 22 99 54 00 e-mail: galleri@kunstklubben.no

– En ramme skal først og fremst bevare bildet med riktige og syrefrie materialer. Videre skal rammen fremheve og avslutte kunstverket, ikke konkurrere med bildet.

–Trond Bystrøm, vår faste rammemaker

NY KUNDESERVICE-CHAT, kun for Kunstklubbens medlemmer!

Trenger du hjelp øyeblikkelig? Logg deg på www.fineart.no med ditt kunst­ klubben-brukernavn og passord. Øverst på høyre side kan du se om vi er online og kan svare deg direkte via Chat!

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9 17, torsdag 9-19 og fredag 9-16.

Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

30 www. k unst k l ubben. no

Bestillingskort Aktuell Kunst nr 1-08

Ve l k o m s t t r y k k o g v e r v e g a v e r

Medl.pris u/ramme

!

Stk

Medl.pris m./ramme

Vervegaver

Kjartan Slettemark / Selvportrett

4000,-

K. Slettemark / Masker fra Budeie Collection

28000,-

Helt nye vervepremier fra Per Didrik Wærner – abstrakte fargeharmonier laget spesielt for Kunstklubben!

Kjartan Slettemark / Nixon

4000,-

5230,-

Ellen Edminson / Hey dude…

720,-

1140,-

Ellen Edminson / Ridder Tassen

1360,-

1905,-

Ellen Edminson / Husker du?

1360,-

1905,-

Oddleiv Mollestad / Stort landskap

3600,-

5550,-

Oddleiv Mollestad / Fyr

1080,-

1730,-

Oddleiv Mollestad / Hytte

1200,-

1920,-

Jeanette Y. Karlsen / Tankefull

560,-

1235,-

Jeanette Y. Karlsen / Ballerina

1840,-

2818,-

Jeanette Y. Karlsen / Women's back

1840,-

2840,-

Dag Alveng / Selvskudd

8000,-

8950,-

Dag Alveng / Kafé bord

8000,-

8950,-

Eva Langaas / Flukt II

4000,-

5235,-

Eva Langaas / Det var engang

2800,-

3800,-

Eva Langaas / Snø på toppene

3360,-

4750,-

Håvard Vikhagen / Fra Hjørungavåg

4000,-

4899,-

Håvard Vikhagen / Masdalsklova

4000,-

4970,-

Håvard Vikhagen / Hjørungavåg

4000,-

4970,-

Verve 1 Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Reise i rødt Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 14 x 10 cm Arkformat: 15 x 21 cm Galleripris: 450,-

Verver du et nytt medlem får du bildet Reise i rødt Verver du to nye medlemmer får du bildene Horisont i gult og blått Verver du tre nye medlemmer for du bildet Trilogi

– Jeg er aldri bundet opp i farger, men ser an hvert motiv. Jeg setter en farge på bildet. Deretter spør jeg bildet om hva det vil ha videre. Hvilken farge og hvilken form. Slik bygger jeg opp bildene mine med nye fargesammensetninger og harmonier. Min jobb er å få alt til stemme, å få til en balanse. Hovedpoenget er å skape rom med farger og bevegelse.

Sterke kontraster skal også ha harmoni. Utfordringen er da å finne balansen mellom noe som er estetisk dårlig og estetisk kjempefint. Jeg må i dagevis lete etter prikken som skal holde hele bildet og ikke velte det.

Verve 2 (1av2) Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Horisont i blått Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 8,5 x 14 cm Arkformat: 15 x 21 cm Galleripris: 450,-

Per Didrik Wærner har etablert seg som en kjent kunstner i Norge gjennom sine malerier, grafikk og design. Han er utdannet fra Tyskland og Oslo Tegne- og Maleskole, og innkjøpt av en rekke institusjoner, bedrifter, samlinger og kommuner. Han har hatt flere utsmykningsoppdrag.

Wærner var med på å starte Tjøme kunst- og kultursenter og har jobbet i NRK P2 og for Kunstnerforbundet. I dag beveger han seg på nye og utradisjonelle veier når det gjelder materialvalg for sin kunst. Se fullstendig CV på www.kunstklubben.no sitt kunstnersenter.

Verve 2 (1av2) Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Horisont i gult Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 8,5 x 14 cm Arkformat: 15 x 21 cm Galleripris: 450,-

Velkomsttrykk Nytt velkomsttrykk fra Eldar Parr – surrealistiske og vakre motiver trykket spesielt for Kunstklubbens nye medlemmer!

Gave-årsabonnement

!

Stk

5230,Skriv maskenavn her

450,-

Uavhentede bilder belastes med kr 300,- 5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Hente-selv er gratis.

Alternativ til bestillingskort: Bestill fra vår nettside: Logg deg inn på 1-2-3-4: 1. Gå inn på www.kunstklubben.no 2. Skriv inn ditt brukernavn og passord i feltet øverst til høyre, klikk Logg inn.

Du er nå innlogget.

3. Legg inn din bestilling her, og få verk fra Aktuell Kunst til medlemspris.

4. For å få tilsendt brukernavn og passord, skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no

Melder du deg inn i Kunstklubben får du et gratis trykk signert Eldar Parr til en verdi av kr 450,-

Vervekort Aktuell Kunst nr 1-08

– De lange menneskene i bildene mine symboliserer det kollektive, men også individet. Jeg opplever det slik at vi mennesker søker sammen, men samtidig prøver vi å være selvstendige. Perspektivet i bildene mine, et uendelig landskap som fortsetter langt utenfor billedrammen, understreker at vi stadig er på vei til et sted. Vi er nysgjerrige av natur, lengter, vil vite, og dette fører oss alltid videre. Men så er vi aldri fornøyd. Hva er til venstre for bildet? Hva er fortsettelsen? Legg merke til at Vandrerne aldri gjør noe eller foretar en konkret handling. De er mer et symbol på en tilstand. Jeg ville at både figurene og landskapet skulle være litt uvirkelig og utenomjordisk. Kall det gjerne surrealistisk.

– Jeg har vervet følgende medlemmer: (Skriv med blokkbokstaver) Navn

Eldar Parr er født i 1963 i Hellesylt, men bosatt i Oslo. Han har gått i lære hos Oddmund Raudberget, hospitert ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og vært knyttet til Nerdrumskolen. Primært arbeider han med tegning, grafikk og maling, men har bakgrunn som utsmykningskunstner og kunsthåndverker med bl.a. treskurd som materiale. Parr har hatt separatutstillinger i Galleri Bellmann og Galleri Ramfjord i Oslo, Oslo Plaza, Oslo, Drammen og Ålesund kunstforening, og deltatt på kollektivutstillinger i Oslo, Skien, Drammen og Stranda. Han har hatt utsmykkingsoppdrag og er innkjøpt av mange private samlinger. I den fasjonable restauranten Oro i Oslo avstemte interiørarkitekten fargene i interiøret etter to av kokken Terje Ness nyinnkjøpte malerier av Parr.

31 www. k unst k l ubben. no

_________________________________________________________

Verve 3 Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Trilogi Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 13 x 23,5 cm Arkformat: 13 x 23,5 cm Galleripris: 950,-

Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________

Velkomstrykk Kunstner: Eldar Parr Tittel: Vandrere Teknikk: Litografi Opplag: 250 Motivformat: 13 x 23,5 cm Arkformat: 13 x 23,5 cm Galleripris: 450,-

Navn

Telefon ______________________ E-post ____________________________ Navn

_________________________________________________________

Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________ _________________________________________________________

Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________

0090 Oslo

Svarsending 0708

Kunstklubben AS

B

Bestillingskort Aktuell Kunst nr 1-08 Medlem nr.

__________________ Ikke medlem, ønsker medlemskap

Navn

_________________________________________________

Adresse

_________________________________________________

Den perfekte gave til alle anledninger i 2008 får du i Kunstklubben!

Hos oss har medlemmene tre gode gavemuligheter: Gi et årsabonnement i Kunstklubben til kroner 450,-!

Gaven som varer et helt år fra den datoen du kjøper den!

: DM N > E E

Postnr./Poststed _________________________________________________ G K 1 + ) )0 . - y K@: G @

e¶llZe` dk //%&

Telefon privat

__________________ Telefon dagtid ___________________

E-post

_________________________________________________

1.

Hentes i vårt galleri i Maridalsveien 33 P, Oslo Sendes med/uten ramme i postoppkrav kr. 209,Bildene kan forhåndsbetales til konto 1604 05 97976 Ta kontakt før du betaler på e-mail eller telefon 22 99 54 00 Kvittering på overført beløp kan fakses på 22 99 54 20 eller meddeles kundeservice på kundeservice@fineart.no

�����or∏

i^a\Vc\ i^a Z`h`ajh^k `jchi [³g VaaZ VcYgZ [Vhi '% gVWVii e W^aYZg egZhZciZgi ^ 6@IJ:AA @JCHI d\ i^Ya^\ZgZ ji\^kZahZg &% gVWVii e ^ccgVbb^c\ Vk ]³n `kVa^iZi Zi bZYaZbh`Ve jiZc [dgea^`iZahZg " Yj WZhi^aaZg hZak YZc `jchiZc Yj ³ch`Zg

0090 Oslo

Svarsending 0708

Kunstklubben AS

Kunstklubben / Aktuell Kunst har erfaring med kunstformidling siden 1953 og er landets ledende galleri på samtidsgrafikk. Vi kan tilby over 4.000 forskjellige motiver av mer enn 400 norske kunstnere. Vårt rammeverksted leverer også fagmessig innramming av alle typer bilder.

Se www.kunstklubben.no for en smaksbit

Gavekort

1.500,Verdi femten hundre kroner

2.

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo

Navn

_________________________________________________

Adresse

_________________________________________________

Postnr./Poststed _________________________________________________ Telefon privat

__________________ Telefon dagtid ___________________

E-post

_________________________________________________

Adresse Maridalsveien 339, 0175 Oslo Tlf. 22 99 54 24

Gavekort

er gyldig i ett år fra

3.

2 medlemmer og får to bilder av Per Didrik Wærner 3 medlemmer og får et stort bilde av Per Didrik Wærner Se forøvrig retningslinjer på side 31

Et gavekort og siste utgave av Aktuell Kunst sendes direkte til giveren. Gaven er pent pakket inn og klar til å gis bort.

Åpningstider mandag-onsdag 9-17 torsdag 10-19 fredag 9-16 lørdag og søndag stengt

1 medlem og får et bilde av Per Didrik Wærner

Jeg ønsker å spare vervingen

Gavekort på kunst!

Vi har over 800 kunstnere man kan bruke gavekortet på, og bilder i alle prisklasser: – Du kan kjøpe gavekort på kunst til akkurat den summen du måtte ønske – Den som mottar gavekortet vil få dine rabatter på kunsten de velger seg!

– Gavekortet varer ett år fra dagen det kjøpes – Mottakeren kan komme til vårt galleri eller bestille et bilde over Internett

3 bestillingsmåter: – Send bestillingen på e-mail til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt medlemsnummer, ønsket sum på gavekortet og navn på mottakeren – Ring oss på 22 99 54 00 – Besøk oss i vårt galleri

Aktuell Kunst nr 1-08 _________________________________________________

Et gavekort, siste utgave av Aktuell Kunst samt velkomsttrykket sendes direkte til giveren. Gaven er pent pakket inn og klar til å gis bort.

5 bestillingsmåter: – Kryss av på bestillingskupongen i magasinet – Send bestillingen på e-mail til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt medlemsnummer – Logg deg på med brukernavn og passord og bestill gaven på www.kunstklubben.no – Ring oss på 22 99 54 00 – Besøk oss i vårt galleri

<akblmhia^ Ahae^k Æ gZmnkmkh `c^g`bo^el^k Zo ]^g gZdg^ dkhii vHI78EDD;C;DJ ½@h] `Zff^e fh]^kg^ dnglm¾ Zo Ob\mhk OZlZk^er 9ZiiZ \VkZ`dgiZi ^c`ajYZgZg/ Zii ghVWdccZbZci e YZi heZccZcYZ `jchibV\Vh^cZi 6@IJ:AA @JCHI ]_Zb i^a YZ\ Lnkk^Zeblmbld^% Z[lnk]^ h` dhehkblmbld oZdk^ [be]^k _kZ Ne_ OZe]^ C^gl^g

Ønsker du å betale med kredittkort: Bruk vår nettside www.kunstklubben.no

Medlem nr.

Et medlemskap i Kunstklubben er en eksklusiv, spesiell og personlig gave og opplevelse som inneholder: – Årsabonnement på et av Norges største kunstmagasiner; Aktuell Kunst – 20 % rabatt på kunst presentert i Aktuell Kunst – 10 % rabatt på innramming – Direkte kundeservice-chat for medlemmene – Velkomstlitografi til en verdi av kr. 450,-

H^YZc &.*( ]Vg @jchi`ajWWZc k²gi Zi W^cYZaZYY bZaadb `jchicZgZ d\ `jchi^ciZgZhhZgiZ d\ Zg Cdg\Zh hi³ghiZ `jchi`ajWW bZY dkZg &%#%%% bZYaZbbZg#

LbeobZ IZiZl Æ ihebmbld h` `eZfhk¶lm

K^ `Vc adkZ YZ\ Cdg\Zh WZhiZ `jchi`ajWW d\ YZ WZhiZ eg^hZcZ e YZc WZhiZ `jchiZc <VkZ`dgiZi Zg \naY^\ ^ Zii g [gV

Vervekort

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

Utsnitt av «Du kiler i magen min» av Bjørg Thorhallsdottir

Skal du gifte deg i 2008? Lag gavelisten hos oss!

Vi har hatt mange fornøyde brudepar som har sendt gjestene sine til oss.

Vi hjelper dere med å lage en liste med kunstnere og motiver dere liker i ulike prisklasser.

Dette gjøres enten ved at dere besøker oss eller sender en liste på e-mail. All vår kunst ligger ute på www.Kunstklubben.no. Deres gjester kan velge fritt hva de ønsker å gi; enten ved å komme hit eller handle på Internett. Vi sender bildet hjem til gjestene i god tid før den store dagen, eller de kan hente bildet hos oss.