A KT U E L L
løssalg kr 66,-
N R 3 2 0 0 8 55 Ă… R G A N G
Magne Furuholmen
Leder
Innhold Kunst til salgs:
Kjære medlem, Nasjonalmuseet for kunst har et årlig innkjøpsbudsjett på rundt 12 millioner kroner. I februar i år brukte direktøren Allis Helleland 600.000 kroner på 60 bilder signert kunstneren Unni Askeland fra en utstilling på Galleri Trafo. Kritikken haglet; både fra resten av innkjøpskomiteen, eksperter og lekfolk. Skal Unni Askeland henge side om side med Munch, Tidemand, Gude og andre navn i vår kunstelite? Er Askeland en del av vår kulturarv som bør bevares på vårt nasjonale museum? Og hvordan kan en danske avgjøre noe slikt? For hvilke norske kunstnere blir stående igjen fra det 20. og 21. århundre, i neste bind av norsk kunsthistorie? Hvordan skal man klare å plukke de høyeste blomstene i den enorme blomsterengen med utallige arter, slik som dagens samtidskunst kan fortone seg? Er det mulig å bedømme og plukke ut den mest representative og viktigste kunsten fra sin egen samtid, selv for eksperter? Vil man ikke med det samme bestemme fremtiden for denne kunstneren, og besegle dens suksess? Det mange har reagert på ved innkjøpet av Askeland, er kunstnerens relativt nyetablerte posisjon i norsk kunstliv. Bør innkjøpene til vår nasjonale samling kun baseres på veletablerte kunstnere som nærmer seg pensjonsalderen og med der tilhørende priser? Eller skal man, som vellykkete kunstsamlere har gjort i lang tid, også satse på unge kunstnere og egen magefølelse? Ved å bli innkjøpt av en institusjon som Nasjonalmuseet for kunst, får man automatisk merkelapp «god kunstner som lager god og riktig kunst», og trekkes opp som en høy blomst i den mangfoldige engen. Det er lov å si at det dessverre er kunstinstitusjonene som setter merkelappen på kunsten i Norge, både kvalitetsstempelet og prislappen. Er du innkjøpt av nasjonalmuseet er din lykke sådd. Derfor bør nåløyet hos innkjøpskomiteen være mikroskopisk og komitémedlemmene må representere bred ekspertise. Ingen hadde derimot sagt noe hvis Allis Helleland hadde brukt 600.000 kroner på et verk av Edward Munch. For over hundre år siden ville hun derimot hatt en skare på nakken. Mon tro hva man vil si om innkjøpet av Unni Askeland om 100 år fra nå? Vi i Aktuell Kunst har som et ledd i denne debatten intervjuet Allis Helleland. For to år siden intervjuet vi hennes forgjenger Sune Nordgren. Han skapte også debatt. Samtidig presenterer vi to bilder av Unni Askeland, så du kan sikre deg et verk av den nyinnkjøpte stjernen og Norges største nålevende kunstnerdiva, nå udødeliggjort i vår nasjonale samling. Vi er også svært stolte over å ha fått til et samarbeid med Galleri Trafo og Magne Furuholmen, og kan presentere fire av hans fantastiske trykk i dette nummeret, samt en spennende kunst-kortstokk fra hans CLIMAX prosjekt utenfor Nobels Fredssenter. I magasinet finner du også en annen stor kunstner; Ernst Magne Johansen, også han innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst. Vi har intervjuet den eldre kunstneren, og som medlem av Kunstklubben får du en unik mulighet til å investere i et grafisk arbeid av en kunstner som uten tvil vil bli stående i norsk kunsthistories neste bind. Jon Olav Helle har også kommet med tre nye motiver til oss, samt en ny spennende kunstner fra Drammen: Tom Erik Andersen. Benjamin Bergmann er et hot ungt navn du også bør bite deg merke i år – og ikke umulig en post på neste års innkjøpsbudsjett hos Nasjonalmuseet for kunst! God kunst-vår!
5-9
Magne Furuholmen
11
Benjamin Bergmann
13-14 Unni Askeland 16-17 Terje Uhrn 21
Ernst Magne Johansen
26-27 Tom Erik Andersen Reportasjer:
AKTUELL KUNST 3:2008 55. årgang
3
Samlerobjektet: Magne Furuholmen – Et kunstnerisk CLIMAX
10
Avantgardist: Benjamin Bergmann – Det eneste vi har felles er det vi ikke vet
12
AKTUELT: Unni Askeland – gjør kunstlivet morsommere
15
Bak kulissene: Allis Helleland – Direktøren som kjøpte inn Unni Askeland
16
Månedens abstraksjon: Terje Uhrn – klangfulle former
19
Månedens kolorist: Ernst Magne Johansen – fargemannen ved havet
22
Figur i fokus: Jon Olav Helle – Jeg lager langsomme bilder
25
Månedens surrealist: Tom Erik Andersen – Vi er sårbare i en stor verden
28
Fra kunsthistorien: Fra kaffekopper til keramisk kunst – Norsk keramikk i 50 år
Faste spalter:
Opplag: 10.000 | Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS | Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner | Abonnementet løper til det sies opp skriftlig Web: www.kunstklubben.no | Layout / trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag Ivarsøy | Forsidebilde: Lars-Petter Lorentzen
18
Spotlight
30
Klubbsidene Klubbtilbud: Publiser din egen kunst på våre web-sider!
31
Vervepremier og velkomsttrykk / Kupongen
32
Baksiden: 3 gavemuligheter i Kunstklubben
Telefon: 22 99 54 00 | Telefax: 22 99 54 20 | Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Redaksjon: Anne Krog (anne@fineart.no), Rolf Stavnem (rolf.stavnem@fineart.no) Ansvarlig redaktør: Mette Dybwad Torstensen (mette@fineart.no) Galleriets åpningstider: | (Maridalsveien 33 P) | Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 | Fredag 9-16 | Lørdag og søndag stengt | – benytt vårt nettgalleri
2 www. k unst k l ubben. no
Samlerobjektet
Magne Furuholmen – Et kunstnerisk CLIMAX
I ankomsthallen på Nobels Fredssenter i Oslo blir publikum møtt av et gigantisk korthus på 5 x 5 meter med 40 kort i resirkulert aluminium. Det hele startet da fredsenteret ønsket et verk i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris 2007 til Al Gore og FNs klimapanel. Slik fikk kunstneren og musikeren Magne Furuholmen en ny lidenskap: Aluminium. Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Lars-Petter Lorentzen
– Visste du at aluminium både er det mest energi krevende metallet å utvinne men også det minst energikrevende å resirkulere? Det krever kun 5 % av utvinningsenergien. Det er et paradoks; energikrevende og energibevarende. Dessuten er hele verdens velferd avhengig av aluminium, fra pennen du holder til medisinutstyr og fly. Men det er også et produkt som er med på å opprettholde våre miljøproblemer. Slike motsetningsforhold fascinerte meg. Et velferdsprodukt som også er en trussel for oss selv. Slik blir aluminium et enkelt bilde på vår sårbarhet. Alle er vi en del av problemet og alle er vi en del av løsningen. Det er meget lett å kritisere Hydro aluminium for å kjøpe seg klimaalibi gjennom sponsing av Nobels fredssenter, men man glemmer å se seg selv i speilet; hver eneste nordmann er sponset av Hydro, vår velferd er praktisk talt bygd opp av industriselskaper som dette - vi er alle skitne på hendene. Magne Furuholmen har akkurat våknet fra 14 timers søvn etter dobbelt så mange våkne timer i forbindelse med en flytur fra New York. Han møter oss i Galleri Trafo i Asker, en ombygd trafostasjon som er Magnes faste galleri, der det er ventelister på hans malerier. Etter en tre timers fascinerende
samtale, føles det som om vi har vært gjennom, ja noe så klisjéaktig uttrykk, som en reise. Eller en samtale fra node til node og mange avstikkere fra nodene, som Magne vil kalle det. Det er nettopp slik han jobber. – Jeg lager rammen og reglene for spillet, eller prosjektet, fordyper meg og tilegner meg kunnskap. Så begynner jeg å spille. Jeg er heldig som kan spille piano, gitar og male, men slike håndverksevner er tillært, og kun et redskap for å formidle mitt budskap. Ut fra en «hovednode» eller øy, danner det seg mange nye ideer; en suppe, et hav av muligheter. Enkelte ideer føles som «eureka eureka». Kunsten er å klare og spissformulere. Slik setter jeg ord, tone eller farge på min verden. Ut fra en slik tilnærming til seg selv som kunstner og verden rundt seg, har det blant annet kommet enorme keramiske krukker, pengetrær, malerier, frimerker, bøker, musikk, tekster og grafikk ut fra Magne Furuholmens atelier på Nesøya. Og nå resirkulerte aluminiumskort og klimaspørsmål. – Skrur du aldri av hodet? – Nei, men det hender det ryker en sikring i ny og ne, smiler Magne mens han vekselvis har øyekontakt med meg og ser på de enorme stållyskro3 www. k unst k l ubben. no
nene i taket på Trafostasjonen. – Man oppdager verden ut fra det ståstedet man har. Når du er gravid, ser du bare gravide. Har du små barn, ser du kun småbarnsfamilier. Vi ser det vi ønsker å se, og det som er betydningsfullt for oss der og da. Dette forsterker nettopp betydningen av det vi er inne i; enten det er et kunstprosjekt om aluminium og klima, eller deg som småbarnsmor. Når jeg jobber med tekst og bokstaver, ser jeg for eksempel byen som et slags skrevet kapittel, og bokstavens struktur i arkitekturen. Paradokset er at jo mer betydningsfullt noe kan være for deg, like betydningløst kan det være for personen ved siden av deg. Da gjelder det å klare og formulere hvorfor det oppleves så betydningsfullt. Tror du korthuset vil falle sammen? Da Magne fikk oppdraget med å lage en installasjon til fredsprisutdelingen, var prisvinneren ennå ikke offentliggjort. Hydro var en av hovedsponsorene. De to premissene han kom frem til var: Fred + resirkulert aluminium. Samt at installasjonen ikke skulle bli et permanent monument over Magne, men kun leve en viss periode. Derfor har Fredssenteret et stående tilbud om at en annen
«Et viktig aspekt for meg som kunstner er ikke å gi gode svar, men å stille de gode, åpne og kanskje upedagogiske spørsmålene.»
kunstner kan rive korthuset og bruke materialet videre i neste prosjekt. – Jeg startet med å studere aluminiumens historie, fra de gamle grekerne og alkymistene. Visste du at aluminium er det eneste mineralet som kroppen vår ikke kan nyttiggjøre? At 2. verdenskrig ble vunnet på grunn av USAs aluminiumsproduksjon til utvikling av fly? Etter hvert fikk jeg et slags personlig globalt nettverk av skraphandlere på aluminiumskirkegårder. Jeg søkte etter historier i selve skrapet - som et slitt Esso-merke, noen hull eller en rest av en tankbilreferanse. Tilslutt endte jeg opp på Alnabru. I prosessen fikk jeg også den mest surrealistiske telefonoppringingen jeg noen gang har fått; nemlig om jeg ønsket å kjøpe et kræsjet F-16. 2007 ble altså året da jeg kjøpte et jagerfly - usett! Magne henter seg en ny kopp kaffe og snakker engasjert videre om prosessen bak korthuset. Utgangspunktet var internasjonale spillkort med likt forhold mellom bredde og høyde på cirka 1 x 0,5 meter. Til sammen skar han ut 52 kort fra alt skrapet, hvorav 40 ble brukt i installasjonen. Ingeniører fra Autogen og Hydro hjalp til med sveiselegeringer og selve konstruksjonen.
– Men hvorfor et korthus? – Jeg ønsket å finne et irriterende tydelig og slående enkelt symbol for vår sårbarhet. Korthuset har et tydelig visuelt vippepunkt mellom det håpløse og det håpefulle. I tillegg kommer et psykologisk aspekt. Jeg spurte ti mennesker om korthuset vil falle sammen eller stå. Svarene sa mye om folks forskjellige innstilling til livet. – Vil det falle sammen? Hehe, jeg vet svaret i dette tilfellet, for jeg har bygget det, smiler Magne. CLIMAX – økologisk, retorisk og seksuell betydning CLIMAX er ikke en tilfeldig valgt tittel på prosjektet. Magne elsker ord, scrabble, skrivefeil, misforståelser som kan oppstå mellom to språk som ligger tett inn på hverandre, og hvordan et utsagn kan få en helt ny betydning med ørsmå endringer. – Ordet climax kommer fra gresk og betyr «stige». Bilde på en higen, noe som går oppover mot et toppunkt. Alle kjenner jo også til ordets bruk som beskrivelse av et dramaturgisk høydepunkt i film, musikk, litteratur eller i sex-akten. Men 4 www. k unst k l ubben. no
ordet har flere bruksområder; det benyttes innen økologien: for eksempel ’a climax-hardwood forest’. Det vil si økosystemets maksimale belastning av en tresort, før det skjer en vending mot noe nytt. Innen retorikken brukes ordet som betegnelse på argumenter fremlagt ’in order of importance’ mot et endelig gjennombrudd. Slik som klimadebatten; fra den spede begynnelse med ungt engasjement på 60-tallet og fastbinding til trær, til Al Gores mottagelse av fredsprisen for sin argumentasjon. Magne Furuholmen ser ut til å begynne og gå tom for ord, og vi er tilbake på en av nodene vi startet, vel mettet og mye klokere. – Jeg lager nok kunst for å forstå meg selv og ikke minst verden rundt meg, som dette siste prosjektet. Men man har alltid med en bagasje når man starter på neste node og prosjekt. Min høyeste ambisjon er å kunne nullstille meg helt; å glemme og sykle, for å lære på nytt. – Er det mulig? – Doris Day beviste at man kunne bli jomfru på ny, avslutter Magne med et lurt smil.
Tittel: CLIMAX Card-Game Teknikk: Resirkulert aluminium Opplag: 250 Størrelse: 15 kort à 13 x 18cm Galleripris:15.000,-
CLIMAX Card-Game – et prosjekt til CLIMAX installasjonen: Bygg din egen kunst! CLIMAX Card-Game har et opplag på 250 kortstokker. Hver «kortstokk» består av 15 kort i resirkulert aluminium som kommer i en elegant gaveeske. På den ene siden har kortene lasergravert inn utsnitt av Kyoto-avtalen. – Jeg er nok en av få som har lest Kyoto-avtalen fra a-å. Den er rett og slett uleselig med alle sine henvisninger.Tekstutsnittene kostet meg et par våkenetter foran Word. Jeg fjernet alle paragrafene og referansene så det ble en eneste stor ordlabyrint. Jeg liker det retningsløse og selvrefererende. Teksten som fragmenter av seg selv. På den andre siden av kortene har Magne Furuholmen gravert inn ulike tegninger med symbolsk betydning relatert til klimadebatten: Her finner du et hjerte, en oljeplattform, Kina som en joker og en snømann; kanskje den mest utrydningstruete dyrearten vi har? Det er opp til hver enkelt å bygge korthuset. – Alle kan dermed få prøve og bygge verden på sin måte, og se hvor vanskelig det er å få det til å balansere. Respekt, tålmodighet og forsiktighet er helt nødvendig. CLIMAX Card-Game er laget i samarbeid med Magne Furuholmens faste engelske gallerist; Paul Stolper Gallery i London.
Medlemspris: 12.000,5 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Magne Furuholmen
Bygg ditt eget kunstverk og se hvor vanskelig det er å få balanse i verden! Unikt samlerobjekt og originalt kunstverk, kun 250 stykker tilgjengelig!
MEDLEMSTILBUD Magne Furuholmen
En fantastisk mulighet – vakre aluminiumstrykk fra Furuholmens CLIMAX prosjektet utenfor Nobels Fredssenter – Kun 10 av hver!
1 cm 2,5 cm
Alle bildene er rammet inn som «flytende» inne i passepartoutet med sølv blank aluminiumslist
Tittel: CLIMAX 1-4 Teknikk: Aluminiumstrykk / aluminiumspigment Opplag: 44 Motivformat: 60 x 44 cm Rammeformat: 77 x 60 cm Galleripris innrammet: 7500,Medlemspris uinnrammet: 4800,Medlemspris innrammet: 6150,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. 6 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Magne Furuholmen
Grafikk og skriftbilder i aluminium: Magne Furuholmen er som billedkunstner mest opptatt av grafiske uttrykksformer. Men han er ingen grafiker i tradisjonell forstand. Han tester ut trykkmetodenes ofte uprøvde potensial, og velger en uventet tilnærming; som å trykke i aluminium.
7 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Magne Furuholmen «Bokstavene gir assosiasjoner til ord, og der ord er leselig gir de assosiasjoner til hele setninger uten å avsløre en mening. Den mye S-formen frembringer en følelse, den kantete F-en en helt annen. Sammen danner de dekorative mønstre, uten informasjon.» Nora Ceciliedatter Nerdrum om skriftbildene 8 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Magne Furuholmen
«Jeg er opptatt av det formalistiske - bokstavenes arkitektur, men også av det punktet der bokstavene blir til mening, eller hvor det går fra mening til det meningsløse ved for eksempel å fjerne 90 % av bokstavene i en setning. Det er fortsatt tilløp og vilje til betydning. Er det ordruiner og rester av ord, eller en fødsel eller vekst av ny mening som enda ikke er fastlagt?» 9 www. k unst k l ubben. no
Avantgardist
GODT KJØP: «Benjamin Bergmans komposisjon er en spennende og god investering.» Kunstrådgiver Geir D. Hauge ved Formuesforvaltning til www.e24.no
«Ekspressiv og dynamisk kunst om mennesket og dets mange tilstander, og om menneskets søken etter tilhørighet.» «Alene er man ingenting, men sammen med andre er du noen.»
Benjamin Bergmann – Det eneste vi har felles er det vi ikke vet Benjamin Bergmann er en filosofisk, lattermild, pratsom, original, gestikulerende, underlig og hengiven kunstner og person som man gjerne skulle lusket litt rundt inne i hodet til. Han dedikerer sine malerier til de – menneskene han omgir seg med og møter. – Inntrykk blir til uttrykk, som han selv forklarer det. Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas
Vi møter den 34 år gamle kunstneren foran hans ti år gamle «ungdomsverk»; et enormt veggmaleri på tapas-restauranten Delikatessen nederst på Grünerløkka. – På den tiden da jeg malte dette sa læreren min at jeg var ung og dum, men selv var han bare dum, ler Benjamin hjertelig, og kommenterer at de malte figurene på veggen virkelig har levd livet. Han peker ut en prest, drikkende og dansende mennesker og karakterer med mørke og dystre ansikter. Selv tar Benjamin en stor slurk av en colaflaske og fortsetter: – Det er en collage av masse tegninger jeg opplevde på den tiden. Jeg var veldig sosial da. Jeg peisa det opp på en måned, og laget noe lignende på Restaurant Arakataka. Det ble masse presseoppslag og pangstart som kunstner. Møte med mennesker inspirerer meg. Noen ganger møter man mennesker uten å snakke med de også. Hva møter man da? Seg selv eller noe utenfor seg selv? – Disse figurene kan være litt skumle også? – Ja, de har noe dyrisk over seg. Jeg syntes mennesker er mye inne i hodene sine, og det er ikke alltid man klarer å handle i forhold til det man tenker. Alt er ikke slik det alltid ser ut. Benjamin lener seg over bordet mot oss, gestikulerer og prater fort, og lar seg rive med i tankerekkene sine så en stakkars journalist så vidt får rablet ned noen stikkord før neste resonnement starter.
– For meg er ikke kunsten selve verket, men det mellomrommet som oppstår mellom kunstneren, det vil si avsenderen, og betrakteren, de som ser på kunstverket. Det er her kunstneren og betrakteren møtes; ikke i selve bildet, boken eller musikkstykket. – Du er også opptatt av kommunikasjon med hendene? Benjamin ser på nevene sine som mang en gang har stått modell for bildene hans; sist en serie på 35 bilder der en hånd med et hode gjorde ulike bevegelser lik en setning på døvespråk. Benjamin minnes nesten-kramper i modell-hånden. – Det som er så fascinerende med hender er at de ikke har noen retning; de kan bevege seg alle retninger uten å være tvunget av tyngdekraften. Kroppen må ligge når den hviler, men står når den er i aktivitet. Hendene kan ha alle mulige vinkler og former og lever sitt eget liv uavhengig av handlingen. Dessuten avslører kanskje hender mer enn kroppsspråket. En knyttet hånd forteller meg masse. Tilslutt er ikke hender subjektivt som et ansikt, men relativt like på alle mennesker, og kan ikke knyttes til individet på samme måte som ansiktstrekkene våre. Hender handler om kommunikasjon. Eller mangel på den. Du, kan jeg ta meg en røyk? Og jeg river i noe å drikke. Dere er så blide og tar dere tid til å snakke om tingene mine, det er så hyggelig! Han forsvinner ut, og kommer tilbake etter fem
minutter med kaffe. Han unnskylder at klokka tolv er litt tidlig på dagen for store tankeutlegg, og at han er dyslektiker og ikke like flink til å uttrykke seg med ord. Derfor maler og tegner han i stedet. Vi er derimot imponert over hans filosofiske svar. – Jeg leker mye, og tegning er en form for lek. Motivene oppstår relativt intuitivt. Det er viktig å leke så mye at du detter opp i alvoret. Benjamin legger hodet i hendene og tar nok et sidesprang: – Det er så mye mellom himmel og jord som må utforskes som kunstner. For en stund siden ble jeg fascinert av mumier. Som levende vesen er det noe triggende med det evige, selv om alt er forgjengelig. Det eneste felles vi har er at vi har en felles interesse for det vi ikke vet. Historien er alltid subjektiv, med utallige nyanser ettersom hvem som gjenforteller og ser den. Har man for ulike nyanser, skal man ikke gifte seg, ler Benjamin. – Er det et kvalitetsstempel å bli tatt inn i stallen til Galleri Brandstrup og delta på en så prestisjetung utstilling som Norske bilder? – Det må du spørre de som blir refusert om, svarer Benjamin kjapt med et smil, før han fortsetter. – Det fine med anerkjennelse som kunstner er at du slipper å bruke energi på å synliggjøre deg hele tiden, men heller å fokusere på å synliggjøre det du syntes er vesentlig i kunsten din.
Benjamin Bergmann er født i 1973, og gikk ut fra Statens håndverks og kunstindustriskole i Oslo i 2000. Han debuterte i 2001 på Senteret for frie kunstnere i Oslo, og har siden hatt separatutstillinger på Galleri S.E: i Bergen, Galleri Aasen i Ålesund og årlige utstilling på Galleri Brandstrup siden 2002. Han har deltatt fire år på Norske Bilder i regi av Galleri Brandstrup, TV2 og DN, samt kollektivutstillinger på blant annet Galleri A, Galleri No. 9, Kunstnersenteret i Porsgrunn og Oslo og Ålesund Kunstforening. Bergmann har også smykket ut flere restauranter i Oslo som Restaurant Ylajali, Bar Restaurant Tekehtopa, Restaurant Arakataka, Restaurant Lofoten og Delikatessen, samt Hov Dokka Hovedkontor og Refsnes Gods i Moss. I 2002 mottok han Statens arbeiderstipend for unge kunstnere. Se hele kunstnerens CV på vårt kunstnersenter på www.kunstklubben.no 10 www. k unst k l ubben. no
Tittel: Undring Teknikk: Litografi Opplag: 80 Motivformat: 52 x 76 cm Rammeformat: 69 x 92 cm Galleripris innrammet: 4875,Medlemspris uinnrammet: 2400,Medlemspris innrammet: 4088,-
Tittel: Flyver Teknikk: Litografi Opplag: 80 Motivformat: 52 x 76 cm Rammeformat: 71 x 89,5 cm Galleripris innrammet: 4875,Medlemspris uinnrammet: 2400,Medlemspris innrammet: 4088,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. 1 cm
Kunstneren om Undring: Her prøver jeg å fortelle noe om det å omfavne noe; enten med en gest som sier «jeg vet ikke», eller en bevegelse som prøve å omfavne et mysterie eller en abstrakt følelse.
2,1 cm
Undring Rammet inn som «flytende» inne i passepartoutet med blank bronse smal metallist
Kunstneren om Flyver: Denne store formen har jeg brukt mye, og er inspirert av min brors lidenskap for modellfly. Jeg er opptatt av møte mellom gammelt og nytt, det teknisk menneskeskapte og menneskers føleleser på den andre siden. Fra en forsvunnet tid, gjennom nuet i sprang mot tiden som kommer, det er en vakker setning til dette bildet. Formen har ikke helt tatt av enda, men står enda fast på bakken. De fleste har hatt denne drømmen om å sveve, og ønske om å gi seg hen. Kanskje skal formen snart fly? 11 www. k unst k l ubben. no
1 cm 2,5 cm
Flyver Rammet inn som «flytende» inne i passepartoutet med sølv blank aluminiumslist
MEDLEMSTILBUD Benjamin Bergmann
Et «hot» kunstnernavn, en god investering og triggende motiver
A K T U E LT
Unni Askeland – gjør kunstlivet morsommere Unni Askeland har bare forakt til overs for intellektualiserende kunstdebatter, og synes norsk kunstliv er gørr kjedelig. Selv pådrar hun seg stadig bråk, og bidrar slik med sitt for å gjøre kunstlivet morsommere.
direktør Allis Hellelands gjorde da hun kjøpte inn bildene til museets samling uten å ha innkjøpskomiteen med seg. Det skulle vise seg at det var en del som mente at kunsten ikke var verdig en plass i samlingen til landets nasjonalmuseum. «Skandale», «Enkel sjablonkunst», «Null kunstnerisk innhold». Kritikerne kappet om skjellsordene, og Allis Helleland sto på sitt. Mens kunstneren selv virket uberørt: «Enhver debatt om samtidskunst og om kunst er kjempebra. Det er bare positivt. Jeg synes det er strålende, det skulle vært mer av det,» sa Askeland til NRK i februar. Askeland har tidligere vist at hun takler blest rundt både seg selv og kunsten sin. Og mens kunstkritikere, universitetslektorer og kuratorer kan synse og mene, er det unektelig en stor anerkjennelse å bli kjøpt opp av Nasjonalmuseet. At det gjør bildene hennes enda mer ettertraktet er det også liten tvil om; i mars meldte Dagens Næringsliv at prisen på bildene hennes hadde steget rett til himmels. Se også flere bilder av Unni Askelands Munchadposjoner i vårt nettgalleri på www.kunstklubben.no
Tekst Signy Norendal / Foto Scanpix Provosere har hun alltid klart. Da hun i 2004 stilte ut sine Munchadopsjoner i Blomquist kunsthandel ble bildene revet bort og fikk strålende kritikker. Likevel mente sterke stemmer at nasjonalhelligdommen ble vanhelliget av Askelands personlige tolkninger av Norges største maler. God investering I februar i år ble det atter bråk rundt kunstneren, denne gangen med popart-bilder med motiver fra den legendariske filmen Casablanca og portretter av Ingrid Bergmann og Humphrey Bogart. Men det var ikke så mye motivene i seg selv som forårsaket bråket denne gangen, som det «diktatoriske grepet» Nasjonalmuseets
Kunstnerdivaen Unni Askeland er født i Bergen i 1962, og er utdannet ved Kunstskolen i Kabelvåg,Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi under Per Kleiva. Hun var i flere år gift med den amerikanske musikeren Eric Andersen, som hun har fire barn med. På 1980- og 90-tallet ble hun en del av kunstnermiljøet omkring Bob Dylan og andre musikerkjendiser i New York, og deltok blant annet i performanceprosjekter med Lou Reed. Hun har drevet omfattende utstillingsvirksomhet i Norge og utlandet, og de sistes årene har hun hatt utstillinger blant annet hos Blomqvist Kunsthandel i Oslo, Galleri Trafo i Asker, Galleri Molitrix i Stavanger, Galleri String 100 i Amsterdam, Chandigarh, Art Museum i India, Galleri Christian Dam i København, Bergen Kunstforening, Oslo Kunsthall og Galleri Christian Dam i Oslo. Se hele kunstnerens CV på vårt kunstnersenter på www.kunstklubben.no 12 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Unni Askeland
Tittel: Måneskinn Teknikk: Litografi Opplag: 120 Motivformat: 74,5 x 54,5 cm Rammeformat: 94 x 72,5 cm Galleripris innrammet: 4875,Medlemspris uinnrammet: 2400,-
Om Måneskinn: Litografiet Måneskinn er fra Askelands omstridte serie Munchadopsjoner i 2004. Her har hun i beundring for Edvard Munchs kunst bearbeidet kjente motiver fra Munchs «sjelebilder» fra forrige århundreskifte. – Bildene mine er ikke et kunstteoretisk prosjekt; de er en hyllest, sa Unni Askeland til Aktuell Kunst i 2006, og refererte til sine Munchadopsjoner som skapte furore i norsk kunstliv.
Medlemspris innrammet: 4088,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. 13 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Unni Askeland
Kunstner nylig innkjøpt av Nasjonalmuseet for Kunst – et merkevarestempel!
Tittel: Halo Teknikk: Silketrykk Opplag: 120 Motivformat: 60 x 70 cm Rammeformat: 85 x 86 cm Galleripris innrammet: 6375,Medlemspris uinnrammet: 3600,Medlemspris innrammet: 5288,-
3 cm 1,8 cm
Begge bildene er rammet inn med rett og dyp hvit trelist
Om Halo: Silketrykket Halo er fra Unni Askelands serie Desire – destruction i 2006, malerier og trykk med berømtheter fra moderne populærkultur. I bildene malte hun berømtheter som Elvis, Kurt Cobain, Andy Warhol, Bob Dylan og Leonard Cohen. – Dette er stjerner jeg har identifisert meg med, og selv om jeg ikke som person er sånn som mine heroiske figurer, så tangerer mitt liv deres på ulike måter, sa Askeland til VG i desember 2005.
14 www. k unst k l ubben. no
Bak kulissene
Allis Helleland – Direktøren som kjøpte inn Unni Askeland
Det stopper ikke å blåse rundt ørene på Nasjonalmuseet for kunst sin ledelse. Sist var det direktør Sune Nordgrens grep som skapte debatt: Ominnredningen av Munchrommet, den faste samlingens nye tidsmiksede opphenging og Kyss frosken utstillingen på Tullinløkka. Snaue to år etter at den radikale svensken forlot direktørstolen og landet, er det den nyansatte dansken Allis Helleland som skaper overskrifter i media med sine 600.000 kroners innkjøp av Unni Askelands Casablanca-serie. Aktuell Kunst har på ny fått besøke direktørens kontor. Tekst Mette Dybwad Torstensen / foto Morten Thorkildsen / Nasjonalmuseet
– Askeland har vært en sentral del av norsk samtidskunst gjennom flere år. Hun har også markert seg internasjonalt. Med å kjøpe inn Casablanca har Nasjonalmuseet fått et flott verk som er representativt for hennes særlige måte å arbeide med kombinasjonen av maleri og foto i sine såkalte adopsjoner. Her tar hun opp klassiske mestere som Edvard Munch, og som her; Casablancafilmen, som vi alle har et forhold til, svarer Helleland på modifisert dansk da vi spør om hvorfor hun valgte nettopp Unni Askeland. – Mikkel McAlinden, Børre Sæthre, Kjell Bjørgengen, Snorre Ytterstad, Thorbjørn Sørensen, Martin Skauen og Vibeke Tandberg er andre innkjøp vi har gjort innen norsk samtidskunst, legger hun til. 13 år som direktør ved Statens Museum for Kunst i Danmark Vi har fått én time med Allis.Timeplanen til direktøren er streng om dagen, med åpning av det nye arkitekturmuseet tegnet av Sverre Fehn i kveld, styremøte til uka og presse som ringer for å få hennes uttalelser om klagebrevet fra hennes ansatte og hennes knallharde avgjørelse på Askelandinnkjøpene. Men Allis er ingen novise, verken i media eller kunstkampen. – Kunst har interessert meg hele mitt liv, og
det er et privilegium også å ha det som sitt arbeid. Samspillet mellom billedkunst, arkitektur og design har alltid fascinert meg. Det er ikke så stor forskjell på den danske og norske samtidskunsten og kunstmiljøet. Interessen for samtidskunst er fantastisk stor i begge land, samlerne og galleristerne utfordrer museene i «kampen» om de beste verker, sammenligner Helleland sitt nye arbeidsland med moderlandet. Helleland er utdannet kunsthistoriker fra Aarhus universitet, og jobbet som kunstkritiker i Berlingske Tidende i fem år i begynnelsen av 80-årene. CV’en ble på 80- og 90-tallet mer og mer imponerende med direktørtitler ved Nordjyllands Kunstmuseum, Aarhus Kunst museum og 13 år ved Statens Museum for Kunst, samt utstillingssjef ved Museet på Koldinghus. Privat er hun gift med norske Håkon Ejnar Helleland og har seks barn. Visjonen og utfordringen da hun overtok etter Sune 1. august 2007 var stor: – Jeg fortsetter hvor Sune slapp, men jeg fokuserer nok mer på det museumsfaglige med fokus på samlingene. Det er også viktig for meg å gjenskape fagligheten innenfor de fire forskjellige områdene: Arkitektur, kunsthåndverk og design, eldre billedkunst og samtidskunst. Jeg ønsker å videreføre Nasjonalmuseet og utvikle det til et flott verdensmuseum som flaggskip for Norge, samt å skape nye rammer til samlingene, et nytt arkitekturmuseum, renovering av nasjonalgalleriet og en ny bygning på Tullinløkka. Den krevende oppgaven med å lede et så ambisiøst byggeprosjekt er en gave i seg selv. – Du har også vært opptatt av å bringe det private næringslivet inn? – Gjennom sponsoravtaler kan man bringe inn nye brukere av museet, knytte nye mennesker til som også blir meddeiere i museet. – Er Nasjonalmuseet for kunst et museum for eliten og finkulturen? – Nei, det synes jeg ikke man kan si.Vi merker en stor interesse fra alle deler av befolkningen, og omkring en halv million besøker vårt museum hvert år, avslutter Helleland. 15 www. k unst k l ubben. no
De fire bygningene til Nasjonalmuseet for kunst: Nasjonalgalleriet: Da Stortinget i 1836 vedtok å opprette et nasjonalt museum for billedkunst i hovedstaden, var det ut fra et ønske om å vise den unge nasjonens egen kunst sett i sammenheng med den eldre europeiske tradisjonen. I løpet av institusjonens historie ble landets største samling av norsk og internasjonal billedkunst møysommelig bygget opp til ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17.300 tegninger og 25.000 grafiske blad. Museet var lenge en kunstsamling uten faste utstillingslokaler. Først i 1880-årene flyttet museet, som den gang het Statens kunstmuseum, inn i det som i dag er midtpartiet i Nasjonalgalleriets bygg. Ved senere tilbygg ble museet utvidet med en søndre fløy (1904-1907) og en nordre fløy (1918-1924) for å gi plass til samlingen, foredragssal og bibliotek. Kunstindustrimuseet: Ble stiftet i 1876, er et av de eldste museer i Norge og blant de eldste kunstindustrimuseer i Europa. I 1904 flyttet museet inn i sin nåværende bygning, tegnet av Bredo Greve og Ingvald Hjort. Samlingene omfatter i dag ca. 35.000 gjenstander som spenner over en periode på 2500 år. Arkitekturmuseet: Er et anlegg som er bygget ut i tre perioder: – Hovedhuset (opprinnelig Norges Banks hovedbygning, tegnet av Christian Heinrich Grosch i 1830) – Buchersalen (opprinnelig en magasinfløy tegnet av Henry Bucher i 1911) – Ulltveit-Moe paviljongen (tegnet av Sverre Fehn i 2002). Samtidskunstmuseet: Åpnet for publikum i 1990, og har siden den gang vært en viktig aktør i kunst- og kulturlivet i Norge. Museet er sentralt plassert på Bankplassen i Oslo, i det som tidligere var Norges Banks lokaler. Samtidskunstsamlingen innholder rundt 4700 verk fra perioden etter 1945. Av disse er ca 85 % av norske, resten av utenlandske kunstnere.
AKTUELT – Allis Helleland tok over som direktør for Nasjonalmuseet 1. august 2007 – Hun har markert seg i gjennom sin lederstil. – I høst brøt blant annet Helleland et samarbeid med Henie-Onstad Kunstsenter, noe som skapte problemer for museet på Høvikodden. – Helleland har brukt en dobbeltstemme hun formelt ikke innehar for å sikre innkjøp av popkunsten til Unni Askeland for 600.000. Dette ble gjort på tross av rådene fra fagkomiteene. – 20 av de faglig ansatte ved Nasjonalmuseet har signert et brev til styreleder Christian Bjelland. I brevet kritiserer de lederstilen, personalhåndteringen og de faglige vurderingene til Helleland.
Månedens abstraksjon
Terje Uhrn – klangfulle former
Tittel: Blue Steps Teknikk: Litografi Opplag: 54 Motivformat: 40 x 32 cm Rammeformat: 59 x 48,5 cm Galleripris innrammet: 3050,Medlemspris uinnrammet: 1440,-
Terje Uhrns billedspråk beskrives som monumentalt, geometrisk og abstrakt. De abstrakte formene fører nærmest en innbyrdes kamp som gir dybde og tredimensjonalitet til bildene.
Medlemspris innrammet: 2565,-
Tekst Signy Norendal / Foto Linda Yuen
Musikk står sentralt i Uhrns arbeid; ofte er det musikalske stemninger som setter i gang prosessen med et nytt verk. Men det er formen som er utgangspunktet i hvert bilde. Uhrn jobber og strekker og tøyer i grunnformene til de «sitter». Fargens og lysets jobb er likevel viktig – de skal bygge opp under og forsterke formene. Uhrn (født 1951) regnes i dag som en av sin generasjons fremste kunstnere, og er blant annet kjent for en monumental utsmykning i Regjeringsbygget. Mange forbinder ham med Lambrettagruppen, en kunstnergruppe som på 80-tallet dyrket en heftig malestil, med anvendelse av utradisjonelle materialer, gjerne fra industrien. Gruppen var kjent for et monumentalt og direkte formspråk og eksperimentelle installasjoner. Også i dag benytter Uhrn seg av uvanlige materialer. For eksempel har han laget en rekke malerier der blyplater er malt med akryl og olje, noe som gir bildene en dunkel og mystisk karakter. Se kunstnerens CV på vårt kunstnersenter på www.kunstklubben.no
0,7 cm 2 cm
Sølv blank aluminiumlist
«Terje Uhrn kan ikke plasseres trygt i en bestemt tradisjon. Han bryter mellom det konstruktivistiske og det minimalistiske, og sikkert mellom flere retninger, men står støtt på sitt eget uttrykk som likevel stadig er i utfordrende forandring» (Paula Fure i en pressemelding fra Galleri Åkeren i 2005, der Uhrn stilte ut som festspillkunstner under Glogerfestspillene i Kongsberg i 2005) 16
www. k unst k l ubben. no
Tittel: Gallion II (blå) Teknikk: Litografi Opplag: 92 Motivformat: 56 x 76 cm Rammeformat: 74,5 x 92 cm Galleripris innrammet: 4775,Medlemspris uinnrammet: 2320,Medlemspris innrammet: 4008,-
1 cm 2,5 cm
Begge Gallion-bildene er rammet inn med sølv blank aluminiumlist
Tittel: Gallion II (rød) Teknikk: Litografi Opplag: 39 Motivformat: 55 x 75 cm Rammeformat: 74,5 x 92 cm Galleripris innrammet: 4775,Medlemspris uinnrammet: 2320,Medlemspris innrammet: 4008,-
17 www. k unst k l ubben. no
5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.
M E D L E M S T I L B U D Te r j e U h r n
Abstrakte, stilrene og dekorative motiver med deilige former og balanserte farger
SPOTlight VISSTE DU AT… …Michelangelo ble berømt på grunn av en guttestrek? I renessansen var forfalskninger big business, og da særlig kunst fra antikken. For mange kunstnere ble det en innbringende geskjeft å lage skrifter og skulpturer i gammel stil, og å lure samlere til å kjøpe dem som autentiske kunstverk. I 1496 laget Michelangelo, 21 år gammel, skulpturen Sovende Amor. Får å få den til å se flere hundre år gammel ut, begravde han den i syreholdig jord og solgte den etter en stund til en kardinal som et klassisk mesterverk. Svindelen ble avslørt, men publikum fikk øynene opp for det unge talentet. Året etter fikk han det ærefulle oppdraget: Å lage Pietà-skulpturen til Peterskirken i Roma. Den «falske statuen har dessverre gått tapt. (Kilde: Historie 3/2008) …ABM-utvikling og Nasjonalmuseet har inngått partnerskap om å få norsk kunstnerleksikon tilgjengelig på Internett? Ifølge en pressemelding fra ABM Utvikling har ABM og Nasjonalmuseet underskrevet en avtale om å gjøre Norsk kunstnerleksikon bind 1-4 tilgjengelig på Internett. Nasjonalmuseet får utbetalt 1 081 000 kroner i prosjektmidler til å starte opp prosjektet. … nettsiden TripAdvisor har kommet med listen over de mest populære museene i verden - basert på antall museklikk på de enkelte museene på nettsiden? Listen lyder som følger: 1. Louvre, Paris 2. Vatikan-Museet, Roma 3. Metropolitan Museum of Art, New York 4. J. Paul Getty-senteret, Los Angeles 5. d’Orsay-Museet, Paris 6. Uffizi-galleriet, Firenze 7. Chicagos kunstinstitutt, Chicago 8. Tate Modern, London 9. Prado, Madrid 10. Nasjonalgalleriet for kunst, Washington …NSB satser på Kunst gjennom Rom for Kunst? Prosjektene kan du se på www.romforkunst.no. Det hele startet i 2001 i Norges mest besøkte bygg, Oslo S. Målsettingen med prosjektet er å ta i bruk området på nye måter ved å presentere tidsbegrenset og stedsspesifikk kunst og kunstrelaterte prosjekter. 10 MÅ SE
1
Per Maning, Galleri Brandstrup, Oslo, til 19/5: Fotografen Per Maning (f. 1943) har siden midten av 80-årene etablert seg med sine karakteristiske dyrebilder hvor han går inn på dyrene og blir kjent med dem, dels lever sammen med dem over tid mens han tar bilder. Det begynte med en serie kalt Leo av hans sorte labrador og siden har det utviklet seg til serier hovedsakelig med seler, kuer, hester og aper.
2
Thomas Sæverud, Galleri Haaken, Oslo, til 18/5: Thomas Sæverud (f. 1965) er i Galleri Haakens faste stall, og har gjort seg bemerket med sine geometriske bilder og malerier. I flere av maleriene er det én farge som er dominerende. Andre utforsker nyansene i grønt, og andre fra det dype blå over lysere nyanser til dypt rød-brunt. Malingen legges tynt på slik at overflaten er glatt og gir et tildels gjennomskinnelig inntrykk.
3
Dødskult i antikken – Dead classic, Historisk museum, Oslo, til 30/8: Tidsrommet i utstillingen spenner over ca 1200 år, fra Det gamle Egypt til kristen Bysants. Dødskult er trolig den største utstillingen med antikken som tema som noensinne har vært vist i Norge. Flere av i gjenstandene i utstillingen har aldri vært vist tidligere.
4
Norsk Hydros kunstsamling, Henie Onstad Kunstsenter, Bærum, til 3/8: Utstillingen inngår i utstillingsserien med private og offentlige samlinger der Henie Onstad Kunstsenter setter fokus på ulike typer samlervirksomhet og på kunstmuseenes rolle. Mønstringen av Norsk Hydros samling blir den fjerde i rekken og vil romme rundt 80 arbeider i teknikker som maleri, skulptur, tekstil og fotografi. Presentasjonen vil bestå av norsk kunst som spenner over tidsrommet fra 1820 til idag.
5
Strek i bevegelse – Tegning, Lillehammer Kunstmuseum, til 1/6: Utstillingen har et historisk perspektiv fra nasjonalromantikkens skisse frem til dagens selvstendige uttrykksformer. De ulike uttrykkene er mangfoldige; som Gudes skisser, Werenskiolds og Kittelsens illustrasjonsarbeider, Munchs blyantstreker, tegneserie og samtidskunstens nytolkninger av strek og tradisjon, representert ved blant andre Bjørn Ransve, Olav Christopher Jenssen, Vanessa Baird, Tiril Schrøder og Sverre Malling. I tillegg til norsk tegning vises også arbeider av finske og svenske kunstnere. Tove Janssons mummitroll og Illon Wiklands Ronja Røverdatter presenteres sammen med unge samtidskunstnere fra hvert land.
6
Pubertet, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg, til 11/5: Haugar markerer Mangfoldsåret 2008 med en internasjonalt sammensatt utstilling over temaet Pubertet med kunstnerne: Marit Victoria Wulff Andreassen, Sverre Bjertnæs, Jo Broughton, Rineke Dijkstra, A K Dolven, Simen Johan, Hyun-Jin Kwak, Sally Mann, Hellen van Meene, Edvard Munch, Torill Nøst, Ina Otzko og Soody Sharifi.
7 8
Nico Widerberg: Grafikk og maleri og Tonje Høydahl Sørli:Vev, Hå gamle prestegard, Jæren, til 8/6: Hå gamle prestegard var embetsmannsbustad, prestegård, administrasjons- og kultursenter allerede for flere hundre år siden. Nå er det en kunst- og kulturinstitusjon i et tradisjonsrikt og vernet anlegg.
9 10
Per Spook, Vestlandske Kunstindustrimuseum – Permanenten, Bergen til 31/8: Fra Paris til polarsirkelen, under stjernehimmelen og nordiske eventyr, er noen av kolleksjonene du får se i utstillingen som viser Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture moteskaper. Harriet Backer, Trondheim Kunstmuseum, til 8/6: Utstillingen som består av om lag 50 malerier, belyser Harriets Backers kunstneriske utvikling fra begynnelsen av 1870-årene og fram til 1920-tallet. Utstillingen er blitt gjort mulig ved at 30 ulike eiere har stilt sine malerier til disposisjon. Utstillingen har et fokus på kunstnerens tilknytning til Nord-Østerdalen, en landsdel hun fant meget fascinerende. Hver sommer i årene 1893-1900 besøkte hun Arne og Hulda Garborg på Kolbotn. Harriet Backer er mest kjent for sine lysfylte interiører, men denne utstillingen synliggjør også andre sider ved hennes kunstnerskap; skisser, landskap og portretter. Mikkel Wettre, Bodø Kunstforening, til 25/5: Arbeider i vinyl, papir, stål og video. 18 www. k unst k l ubben. no
Månedens kolorist
Ernst Magne Johansen
– fargemannen ved havet
– Den eneste betegnelsen som passer for bildene mine kunne kanskje være «ekspresjonistiske fargestudier», for det favner ganske vidt. Ernst Magne Johansen ønsker ikke å plassere seg i en bestemt bås. Til det liker han å drive på med for mye. Men uansett om han jobber med bilder eller skulptur,så mener han at mellomrommet er det viktigste. Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Therese S. Borge
ting hyggelig mens hun kommer med små kommentarer og innspill og finner fram bøker og utklipp av kritikker. – Du skjønner, jeg må spørre henne om årstall og slikt, det husker ikke jeg, humrer Johansen. I år har de vært gift i 55 år. Tror de. – Er det så lenge? Jeg skjønner ikke at du har holdt ut med meg så lenge jeg. Ernst Magne Johansen og kona veksler smilende blikk.
Innen han var fylt ti hadde Ernst Magne Johansen opplevd mer enn de fleste ungene i 1930-åras Norge. I 1927, ett år etter at han ble født på Nøtterøy, dro han sammen med sin mor og eldste bror til New Zealand. Da hadde faren allerede vært der et års tid og jobbet som mekaniker for de norske hvalfangstskutene som opererte i de farvannene. – I en alder av fire år hadde jeg bodd lenger på New Zealand enn i Norge. Ernst Magne Johansen sitter i en lenestol i huset på Smestad i Oslo en vinterkveld i februar. Han er litt sliten etter operasjonen for en tid tilbake, men ser fram til dagen etter. Da drar han og kona Grizel til Spania. – Vi blir et par måneder og kommer tilbake når det nærmer seg sommeren. Vil du ha et eple å knaske på kanskje? Grizel kommer smilende ned trappa fra kjøkkenet. Hun pusler litt rundt og gjør
Et «ekte» levd kunstnerliv Det er lett å se at de to er nære, med mye varme og omsorg for hverandre, som også smitter over på omgivelsene. Sammen har de fem barn. Allerede da de bodde på Borøya på 50-tallet hadde de tre, og det uten at det var verken vann eller strøm i den 31 kvadratmeter store hytta de bygde på egenhånd. Den ble til av restmaterialer til en innkjøpspris på 500 kroner. – Du vet, på den tiden etter krigen skulle alle materialer sendes nordover, så vi fikk materialer fra en gammel kullbod som skulle rives. Vi hadde nesten ingen penger, så det var en tøff tid, forteller maleren. Heldigvis godtok kjøpmennene på stedet kunst som betaling, så ved hjelp av denne naturalhusholdningen og et flittig brukt fiskegarn, gikk det rundt på et vis for familien. Det bodde også flere andre 19 www. k unst k l ubben. no
kunstnere på øya. Borøya utenfor Tvedestrand har alltid vært et sentralt sted i Ernst Magne Johansens liv. Han har bodd på øya i kortere og lengre perioder i løpet av livet, og med en bestemor boende der var stedet et fast holdepunkt helt fra han var liten. – Hytta på Borøya er i dag et sentralt samlingspunkt for hele familien. Vi bor der fremdeles i perioder, særlig om sommeren, jeg litt oftere enn Grizel. Jeg jobber mye bedre på Borøya enn i Oslo. Det er så stille og fint der, og jeg kan stenge meg inn på atelieret og arbeide uten å bli forstyrret av noen. Og arbeidsrutiner er viktig for Ernst Magne Johansen, det bekrefter Grizel. – Ernst har vært utrolig arbeidsom og produktiv. Han har gått i atelieret rundt klokken ni hver dag og jobbet jevnt. Selv om han kan være en ordentlig rotekopp ellers, så har han alltid hatt en streng disiplin på det, understreker hun smilende. Johansen selv forteller om en oppvekst med båter, fiske og et nært forhold til havet. Et forhold som også er å finne i mye av kunsten hans. Etter oppholdet på New Zealand bodde han som barn både på Borøya og i Grimstad før familien flyttet til Jeløya utenfor Moss. Her ble Ernst Magne alvorlig syk. Det åpnet kanskje kunstnerveien for ham. – Da jeg ble sengeliggende i et halvt år med nyrebetennelse som 15-åring, fikk jeg en malerkasse av skolekameratene mine, og så begynte jeg å male i
senga da. Etter hvert skjønte jeg vel at dette var det jeg skulle fortsette med, selv om det nok ikke var så lett for min far å godta, forteller Johansen mens Grizel serverer te, eplekake og boller med ost. Matisse som inspirasjon Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) ble første stopp i kunstutdannelsen. Det var også her han og Grizel møttes i 1952. Så fulgte Statens Kunstakademi. Ernst Magne Johansen forteller varmt og engasjert om lærekreftene ved begge skolene. Særlig betydning fikk professor Jean Heiberg ved Statens Kunstakademi. – Heiberg hadde studert hos Henri Matisse og sånn sett er jeg en annen-generasjons Matisse-elev. Matisse har hatt en stor betydning for meg som kunstner. Særlig har hans fargebruk og vitalitet, men også hans tanker om perspektiv, inspirert meg, forklarer Johansen. – Når jeg maler et bilde ser jeg ikke motivet på bare én måte. Nei, jeg ser ned, jeg ser opp, jeg ser bort og forsøker å formidle motivet fra ulike perspektiver, akkurat som Matisse. En gang var han nær ved å få møte Matisse selv også. Men bare nesten. – Jeg hadde reist til Italia som dekksgutt på båten til onkelen min. Vi seilte i Middelhavet via Libanon, Athen og Tunisia. Til slutt endte jeg opp i Nice. Jean Heiberg hadde sagt jeg måtte dra dit og oppsøke Matisse og hilse ham fra en av hans norske elever. Så, på nyttårsaften tok jeg mot til meg og ruslet opp til huset der han bodde. En av modellene hans åpnet døra og meddelte meg at Matisse hadde influensa og lå til sengs. Jeg ble så skuffa at jeg gikk rett hjem, selv om det var nyttårsaften, humrer Johansen og ser på kona: – Og så dro jeg hjem og så giftet vi oss! Etter hvert flyttet familien til de nybygde kunstnerboligene på Bøler. Her var de nærmeste naboer til kunstnere som Skule Waksvik, Thorstein Rittun, Inger Sitter, Carl Nesjar og Anne-Cath. og Johan Vestly. Med en nyanskaffet litopresse fikk Ernst Magne Johansen dessuten muligheten til å utfolde seg innen grafikken på Bøler. «Jeg har i mine mytiske bilder prøvd å fange inn noe av dette ved bruk av farge, figurasjon og ornamentikk. Og som mytene er bildene blitt flertydige, og skal være det. Jeg vil at figurasjoner skal oppstå og forgå i stadig nye konstellasjoner, for det eneste konstante er forandring.» Antatt på Høstutstillingen 1949 Johansen liker å jobbe med ulike uttrykk, å bytte mellom å male, skape skulpturer, tegne eller trykke. Allerede i 1949 ble han antatt og debuterte med et grafisk blad på Høstutstillingen. Johansen snakker engasjert om hvordan han mener Høstutstillingen har endret seg fram til i dag, og han er ikke imponert. – Kunstnernes hus ble jo bygget nettopp på grunn av Høstutstillingen som var ment å vise fram en bredde av nye norske kunstnere. I dag synes jeg ikke de klarer det. De kunne vist fram en langt større bredde og flere verk, det tror jeg hadde gle-
det både kunstnerne og publikum. Fra tidlig på 1960-tallet til 1992 underviste Ernst Magne Johansen på SHKS. Som lærer var han opptatt av at elevene selv skulle erfare og lære, ikke at hans erfaringer skulle pådyttes dem. Han lyttet og lærte like mye som han lærte bort. – Jeg forsøkte å vise dem at alt har to sider og at man må lære av erfaringer underveis. Jeg mener også at ulikheter er en forutsetning for at nytt liv skal skapes. Uten forskjeller, intet liv! På begynnelsen av 1980-tallet fikk Ernst Magne Johansen et billedhuggerstipend, noe som resulterte i en utstilling i selve Tvedestrand by, med husvegger og skjærgården som galleri. – Da jeg jobbet med å skjære ut relieffene ble det veldig tydelig for meg at det som er med å forme en skulptur, i stor grad er det som ikke er der. Mellomrommet er minst like viktig som figuren. Det gjelder i bildene mine også. Mellomromsbevissthet er noe av det viktigste for en som arbeider med billeduttrykk.
0,7 cm 2 cm
Begge bildene er rammet inn med sølv blank aluminiumslist
«Maoriene sier som så at: Den menneskelig forstand er ikke så stor at den kan fatte det guddommelige. Det tror jeg det er noe i.» Mytiske motiver og kystbilder I 1970 flyttet familien til Grizels barndomshjem på Smestad der de har blitt boende til i dag, med Borøya som deres andre hjem. Etter at han sluttet som lærer, tok Ernst Magne Johansen sterkere fatt på malingen igjen. Mytiske motiver som Janusansikter, dobbeltøkser og hender er temaer som går igjen i verkene hans. – Jeg har alltid vært opptatt av historie og myter. For eksempel har jeg laget en hel serie med bilder av hender. Du vet, handa, manus, den er et viktig symbol i mange kulturer. I tillegg skaper han motiver fra kysten på Sørlandet og på New Zealand. – For tolv år siden solgte jeg så godt på en utstilling at vi bestemte oss for å bruke pengene og reise til New Zealand. Det var en fantastisk tur. Vi bodde nesten halvparten av tiden hos folk vi møtte underveis, og de var så gjestfrie. Vi får brev fra dem ennå, forteller Ernst Magne Johansen mens Grizel nikker smilende. – Det var spesielt å komme tilbake etter så lang tid. Ekstra morsomt var det at de to sjektene far skaffet fra Grimstad, som ble kalt Arvid og Ernst etter broren min og meg, fremdeles var i full drift! Ernst Magne Johansen har stilt ut både i New York, Berlin, Krakow, Cincinnati og London, og han har deltatt på Høstutstillingen hele fjorten ganger. Nå henger den seneste utstillingen hans på Blå Kube i Tvedestrand, innenfor Borøya der mange av dem er skapt. Selv om uttrykkene hans er mange, har han klare tanker om hva han ønsker å si. – Jeg jobber for å skape former i bevegelse ved hjelp av farger. Det er så mye jeg er ute etter; et landskap, et rom, glimret i en vannflate, et menneske eller to mellom trærne. Farger, linjespill og masse. Vi er alle bilder, og vi bærer på bilder. Se kunstnerens CV på vårt kunstnersenter på www.kunstklubben.no 20 www. k unst k l ubben. no
Tittel: U.T. Teknikk: Litografi Opplag: 50 Motivformat: 30 x 40 cm Rammeformat: 48 x 59 cm Galleripris innrammet: 5000,Medlemspris uinnrammet: 3200,Medlemspris innrammet: 4100,-
Tittel: U.T. Teknikk: Litografi Opplag: 50 Motivformat: 30 x 40 cm Rammeformat: 45 x 56 cm Galleripris innrammet: 5000,Medlemspris uinnrammet: 3200,Medlemspris innrammet: 4100,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.
21 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Ernst Magne Johansen
En av v책re siste annen-generasjons Matisse-elever med fantastiske farger og lang merittliste
Figur i fokus:
Jon Olav Helle – Jeg lager langsomme bilder Jon Olav Helle beskriver seg selv som en gammeldags kunstner. I en verden der alt går fort, ønsker han at folk skal ta seg tid til å se både to og tre ganger på et bilde. Tekst Signy Norendal / Foto Britt Helle / Runar Kristiansen
Jon Olav Helle tar utgangspunkt i skissene sine når han skal lage et bilde, aldri i fotografier. – Jeg har liggende bunkevis av skisser, og når jeg skal lage et bilde leter jeg blant disse til jeg finner noe jeg vil bruke, noe som har noe spesielt. Det kan være en eller to av femti skisser.
– Jeg er ikke bare en gammeldags grafiker, men en gammeldags tegner også, sier Jon Olav Helle. Ved siden av sin egen kunstneriske virksomhet underviser han i tegning, og har blant annet vært lærer ved den velrenommerte Mosebekkskolen. – Jeg syntes det er veldig moro å være lærer. Dessuten er det få muligheter for skikkelig tegneundervisning i dag. Faget er så tilsidesatt at jeg faktisk syntes det er viktig, også. Jeg har tegnet veldig mye croquis og akt; det er ikke noe som er så spennende som menneskekroppen. Og det er nettopp menneskekroppen som er fokus i Helles grafikk. Figurer i alle tenkelige og utenkelige positurer trer fram, nærmest åpenbarer seg fra mørke bakgrunner. Alltid kvinner, men ikke alltid unge og ikke alltid vakre etter vår tids skjønnhetsideal. – Det blir mest kvinner. Akkurat det er litt tilfeldig, egentlig, men de er ikke likegyldige kvinner. Noen er kvinner jeg har kjent godt. Man tegner jo bedre de man kjenner. En som jeg hadde tegnet i mange år ble gravid for noen år siden og ville ha dokumentert svangerskapet sitt. Jeg tegnet henne i tre stadier av svangerskapet og resultatet er blant det jeg er mest stolt av.
En kropp er alltid vakker Aktstudiene til Helle har noe klassisk eller barokt over seg. Kunstneren har alltid sett mer på gamle mestere enn på samtidskunst. Aktstudiene kunne da også vært gjort på 1600-tallet; bildene virker nærmest tidløse. – Jeg kan nok aldri bli noe motemenneske, har alltid vært av den sorten som oppdager en motebølge to år etter at den er ferdig. Jeg må gjøre mitt, og da er det mulig at det blir tidløst. I tillegg bidrar den grafiske teknikken til å skape det tidløse uttrykket. Jon Olav Helle trykker i mezzotint, en metode for dyptrykk som ikke er så mye brukt. Det mest særegne med teknikken er at man går fra mørke til lys, i stedet for motsatt. – Lyset blir ekstra viktig i denne teknikken fordi utgangspunktet for bildet er mørket, forklarer Helle. – Plata hakkes først opp med et voggejern. Når den er ru som et sandpapir vil trykket bli helt svart. Deretter bruker du et skavejern som du glatter ut plata med, og det er med det du tegner inn motivet, der du skal ha lys. Dess glattere det området blir – dess lysere blir motivet. Teknikk og meningsinnhold henger sammen for kunstneren:
– Livet består av lyst og mørkt. Man må hele tiden slåss mot det store mørket i seg selv og i verden, og finne fram til det som er lys. Jeg har tegnet veldig mange menneskekropper, primært kvinner. Ikke alle tilsvarer tidens skjønnhetsnormer. Men for meg er alle kvinner vakre når jeg lager bildene. Enkelte kunstnere henger seg opp i de negative sidene. Det synes jeg ikke det er noen vits i. En kropp er vakker uansett. Jeg har lyst til å hente fram det vakre i kroppen, akkurat som jeg har lyst til å hente fram lyset, i både overført og faktisk betydning. En ekte grafiker Jon Olav Helle har en kjepphest. Kunstneren er primært grafiker, men har maling som hobby. For mange er det omvendt, og Helle er bekymret for grafikkfaget. – Det lages forferdelig mye grafikk, men det fins få grafikere. En ekte grafiker jobber med å finne uttrykket i materialet og teknikken. Det er for mange som produserer grafikk som ikke primært er grafikere, men som bare ønsker å mangfoldiggjøre bildene sine. Det er en fryktelig utvikling. Selv har han gått grafikklinja på Kunst- og håndverkskolen og på Kunstakademiet. Han har tegnet siden han kunne holde i en blyant og sverger til mezzotint-teknikken som han ble introdusert for i raderklassen på Kunst- og håndverkskolen. – En dag kom læreren med et voggejern og sa «Prøv dette her, se hva du får til». Siden har jeg omtrent ikke lagt det i fra meg. Han hadde nok sett noe i uttrykket mitt som passet til teknikken.
Jon Olav Helle er født i Oslo i 1952. Han vokste opp i Østerdalen og på Hedemarken og har siden 2002 vært bosatt i Vangsåsen utenfor Hamar. Helle er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS, 1973-1977) og Statens Kunstakademi (1978-1983). Fra 1998-1999 underviste han ved Tegninstituttet på SHKS og fra 1999 har han undervist ved Olav Mosebekk Tegneskole i Oslo. Helle har drevet en utstrakt utstillingsvirksomhet i snart 30 år. De tre siste årene har han hatt separatutstillinger ved Galleri Graff i Askim, Hamar Kunstforening, Galleri Geitodden på Flekkerøy, Galleri Sylvsmedtunet i Vrådal, Ørsta Kunstlag, Årbakka Handelstad (Njardarlog Kunstlag på Tysnes) og Galleri Natthagen på Løten. I tillegg har han deltatt på flere gruppe- og kollektivutstillinger, Høstutstillingen, Østlandsutstillingen og UKS Vårutstillinger flere ganger, samt internasjonale utstillinger som Mezzotintbiennalen i Warzawa og «Summer Art Festival» i Tallin. Jon Olav Helle er innkjøpt av blant annet Norsk Kulturråd og Hedmark fylke. Se hele kunstnerens CV på vårt kunstnersenter på www.kunstklubben.no 22 www. k unst k l ubben. no
Nye akter i ny teknikk I bildene til Aktuell Kunst har Jon Olav Helle eksperimentert litt. I stedet for den rene svart-hvite mezzotinten, har han kombinert teknikken med en etsning i rød farge. – Har bildene en historie? – Ja, et bilde har alltid en historie for den som vil. Likevel er akten for meg ofte bare en akt; det er lys, det er skygge og det er bevegelser. En stille spenning. Det jeg har sett. Men i disse liggende aktene har jeg kombinert mezzotint med mykgrunnsetsning, hvor jeg har preget inn et mønster i den ene platen, i farger. Dette kontrasteres med selve akten og kontrasten kan kanskje i seg selv skape litt ekstra stemning eller være meningsbærende.
Tittel: Blå søyle Teknikk: Mezzotint Opplag: 40 Motivformat: 26 x 26 cm Rammeformat: 47 x 45 cm Galleripris innrammet: 3040,Medlemspris uinnrammet: 1632,Medlemspris innrammet: 2432,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. 23 www. k unst k l ubben. no
MEDLEMSTILBUD Jon Olav Helle
Nye akter med sobert uttrykk i et tidkrevende håndverk
MEDLEMSTILBUD Jon Olav Helle
Tittel: Mønster Teknikk: Mezzotint Opplag: 40 Motivformat: 26 x 26 cm Rammeformat: 47 x 45 cm Galleripris innrammet: 3040,Medlemspris uinnrammet: 1632,Medlemspris innrammet: 2432,-
2,1 cm 3,1 cm
Alle bildene er rammet inn med sølv trelist rund med innslag av rødt
Tittel: Blomst Teknikk: Mezzotint Opplag: 40 Motivformat: 26 x 26 cm Rammeformat: 47 x 45 cm Galleripris innrammet: 3040,Medlemspris uinnrammet: 1632,Medlemspris innrammet: 2432,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. 24 www. k unst k l ubben. no
Månedens surrealist get for mine bilder; kanskje 90 % av det ferdige resultatet ligger i skissen. Da vet jeg hvor jeg skal hen. Titlene er også veldig viktige. Disse figurene har vært hos meg i halvannet år. Tidligere var jeg mer tro til det anatomiske i menneskekroppen. Nå er alt strippet. Slik blir disse bildene en kontrast til det kaotiske mangfoldet rundt oss der vi bombarderes med inntrykk. Både den helt dempede palletten og de minimale effektene blir en motpol til alt maset rundt oss. «Når du føler du kryper for andre, skal du reise deg opp» – Men hvem er disse figurene? De ser litt triste ut og det er nesten som om bena ikke bærer de massive overkroppene? – Mange som ser bildene syntes de er triste, men jeg vil heller si melankolske og sårbare. Og litt klossete. Vi er sårbare i den store verdenen vi lever i. Jeg vet ikke riktig hvem de er. De er liksom tegneserieaktige, og har blitt mitt varemerke. Jeg setter dem inn i ulike scener og situasjoner; som i en drømmeverden der det råder en lett stillhet. Noen ganger tenker jeg at de er i manesjen og utfører en historie. Det som er felles for figurene er at de er individer og alene, selv om de er omgitt av andre. Vet du, det får meg til å tenke på facebook. Jeg husker jeg møtte venner i fjor som omtrent målte hverandre etter hvor mange venner de hadde på facebook; 20, 70 eller 200. Er virtuelle venner venner av kjøtt og blod? Jeg stengte min profil da jeg logget meg på 1,5 måned etter bursdagen min og så 16 gratulasjoner. Jeg kunne liksom ikke si takk så lenge etterpå. «Det som er ute av balanse blir gjerne sperret inne» Andersen vender blikket tilbake til sine underlige skapninger som har befolket veggene i galleriet. Vi kommenterer at figurenes former gir assosiasjoner til Salamandernatten av kunstneren Killi-Olsen.
Tom Erik Andersen
«Når du føler du kryper for andre, skal du reise deg opp»
– Vi er sårbare i en stor verden
– Hehe, ja, den installasjonen overveldet meg, og mange har kommentert dette. Håkon Gullvåg er også en norsk samtidskunstner som jobber i dette surrealistiske språket jeg er så opptatt av. Da jeg var 15-16 år, var jeg også helt besatt av René Margritte, og ville gjenskape hans stemninger. Det er viktig å ikke kopiere, men å jobbe seg gjennom fasene som kunstner, så vil man ta med seg noe videre i neste fase.
Nakne babydukker på glass i en væske av vann, blod og pepsi. Hender som stikker ut av veggen. Figurer bygget opp av metall og glassfiber og svøpt i sand. En underlig sandskulptur på en huske med englevinger foran en teddybjørn i en gullseng med tittelen Thomas tør ikke fly. Menn på tynne, svaiende stiger over hustakene i Drammen. Margritte-inspirerte bilder. Soldater som spretter opp av esker. Fiskekroker i snorer fra taket i et glasskar med vann. Og ikke minst disse sårbare, underlige figurene i rosa i ulike scener der de så gjerne ønsker nærhet og samspill.
«Ikke vær redd, det er jo bare virkeligheten» Flere av figurene klatrer på stiger. En balanserer på et hjul, mens to andre svøper en tredjemann inn i et bånd. En gigantfigur svever over små figurer som strekker armene i været opp mot den svevende. – Jeg tror dette er noe alle drømmer om; å sveve slik, peker Andersen. Han tar frem et tidligere bilde han har malt. To figurer krabber ut av hvert sitt hus. Der ansiktene møtes, er det et utrolig lys. Bakenfor ligger havet. – Jeg bruker mye symboler som hjulet, husken og stigen. Stigen er for meg det individuelle livet som rommer familie og hele livet. Den vi klatrer på. Dette bildet heter Gråtende hav, og skal kanskje brukes som utsmykning på Bredtveit kvinnefengsel. Det rommer så mye håp og forsoning, og er et virkelig sterkt bilde.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Kalle Sagen
Tom Erik Andersen er uten tvil en fascinerende, samfunns-og menneskeengasjert og allsidig kunstner som ikke vil kalle seg billedkunstner eller skulptør. Det er ideene som styrer han. Derfor sjonglerer han med mange hatter: Han er kunstner, gallerist, kreativ konsulent i reklamebyrået Tibe og illustratør for Lierposten. Tidligere har han virket som primus motor for kunstnergruppa STAG som holder til på Vestfossen hos Morten Viskum, sittet som styreleder i Lier Kunstforening, vært foredragsholder og utstiller i Bragernes kirke i Drammen, holdt Stand Up performance ved Fengselet Kulturhus i Hønefoss, laget Kunstkalender for NRK TV - aksjonen 1994 og illustrert flere bøker. Aktuell Kunst møter han i hans eget galleri i Drammen: Galleri Prolog. Her jobber han og stiller ut egen og andres kunst. Overalt ligger papirark med skisser. På torget i Drammen har han også et lokale til sine særegne malerier og skulpturer. – Jeg startet i en figurativ tradisjon som elev hos Oddmund Raudberget, men fant fort ut at det tok for lang tid. Å male figurativt passet ikke min personlighet. Jeg måtte sette ideene fort ut i live. Skissene er det viktigste grunnla-
«Ikke vær redd, det er jo bare virkeligheten» – Det er også noe urovekkende som ligger under? – Bildene er foruroligende. Det er umulig å være likegyldig ovenfor scenene. De skal forløse noen tanker hos publikum. Hvert bilde har en slags historie og kamp; både på det fysiske og det metafysiske plan. (Alle one-linerne er hentet fra boken mellom himmel og jord av Tom Erik Andersen) Se kunstnerens CV på vårt kunstnersenter på www.kunstklubben.no 25
www. k unst k l ubben. no
M E D L E M S T I L B U D To m E r i k A n d e r s e n
Ny spennende kunstner med surrealistiske scener og sårbare underlige figurer
Kunstneren om The distant connection: Dette bildet handler om mellommenneskelig kommunikasjon, eller mangelen på det, og er hentet fra en skulpturinstallasjon. De to figurene berører hverandre så vidt med fotsålene, men sitter langt fra hverandre og kan aldri holde rundt den andre eller oppleve trygghet. Det er en ganske absurd og surrealistisk situasjon. Det gjenspeiler vår verden. Tilskueren bak er kun en observatør.
Kunstneren om Konsekvensanalyse: Dette er også basert på et maleri. Man klatrer oppover sin egen karriere; den tradisjonelle karrieren, men også en mental karriere der man er litt bedre enn dagen før. Det går oppover og fremover. Verden forandrer seg, men det finnes også de som står stille. Disse menneskene forandrer seg kanskje mest? Trappen ender dramatisk i et stup, og mange spør om figuren skal ta sitt eget liv. For meg er det et fjell eller en topp der man kan filosofere litt.
Tittel: The Distant Connection Teknikk: Silketrykk Opplag: 100 Motivformat: 26 x 31 cm Rammeformat: 44 x 48 cm Galleripris innrammet: 2800,Medlemspris uinnrammet: 1440,-
Tittel: Konsekvensanalyse Teknikk: Silketrykk Opplag: 100 Motivformat: 33 x 25 cm Rammeformat: 48 x 44 cm Galleripris innrammet: 2800,Medlemspris uinnrammet: 1440,-
Medlemspris innrammet: 2340,-
Medlemspris innrammet: 2340,-
26 www. k unst k l ubben. no
M E D L E M S T I L B U D To m E r i k A n d e r s e n
0,7 cm 2 cm
Alle bildene er rammet inn med sølv blank aluminiumslist
Kunstneren om Words of praise: Dette er et av de mest interessante motivene og historiene jeg har laget. Grenen kan symbolisere frukt, næring og mat. Men her symboliserer den kunnskap. En større figur, en voksen eller en maktskikkelse, deler ut øyne eller muligheten for å forstå og se til de mindre figurene. Kanskje er det barn? Eller folk som ikke har sett enda? Mange kan ha et teknisk godt syn, men likevel ikke se med riktige øyne. Den fremste lille figuren har ikke fått øyne, mens en bak jubler av glede for å ha mottatt denne gaven. Det er en forskjellbehandling. Om det er fortjent eller ufortjent, er opp til deg å bedømme.
Kunstneren om Kunnskap er avmakt: Tittelen er beskrivende for tiden vi lever i. Kunnskap har alltid vært gjenstand for å bli misbrukt. Disse figurene har et slags indre rop mot Gud. Stigene svaier i himmelen; det religiøse og åndelige som man kanskje streber etter. Hver har sin stige, og man står alene på den. Stigene mine er forbeholdt individet. Stigen blir også et symbol på mitt eget liv og spor.
Tittel: Kunnskap er makt Teknikk: Silketrykk Opplag: 100 Motivformat: 33 x 25 cm Rammeformat: 48 x 44 cm Galleripris innrammet: 2800,Medlemspris uinnrammet: 1440,-
Tittel: Words of Praise Teknikk: Silketrykk Opplag: 100 Motivformat: 26 x 31 cm Rammeformat: 44 x 48 cm Galleripris innrammet: 2800,Medlemspris uinnrammet: 1440,-
Medlemspris innrammet: 2340,-
Medlemspris innrammet: 2340,27
www. k unst k l ubben. no
5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen.
Fra kunsthistorien
Fra kaffekopper til keramisk kunst – Norsk keramikk i 50 år I Norge har utviklingen av keramikk fra bruksgjenstander og «hverdagskeramikk» fra slutten av 1800- tallet fram til samtidens keramiske kunst tatt en liten evighet sammenlignet med våre skandinaviske frender. På Victoria & Albert Museum i London har de siden starten av 1930-årene samlet keramikk og glass fra Skandinavia. Det er beskrivende at den norske seksjonen er den minste. Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Kjetil Almvik
Slunken arv – Keramikkens barndom i Norge. Den sene utviklingen i norske brenneovner og dreieskiver skyldes derimot ikke mangel på kunstnerisk kreativitet og individuelle enkeltprestasjoner. Problemet i Norge er at de fleste kunstnerne har måttet feile og eksperimentere seg fram alene, og slikt tar tid. Keramikkens langsomme historie i vårt nordlige land henger altså tett sammen med de tekniske og praktiske vanskelighetene i forbindelse med framstillingsprosessene, framveksten av utdanningsmuligheter med kunnskap og erfaring og et betalende marked. I tillegg kommer balansespørsmålet mellom «børs og katedral». Keramikk skal være en salgbar estetisk opplevelse, en kombinasjon som ikke alltid er like enkel å oppfylle fra kunstnernes side. En viss produksjon skal opprettholdes. Dermed oppstår den velkjente debatten mellom industriens rasjonelle masseproduksjon uten sjel og kunsthåndverkets kostbare enkeltgjenstander med kunstnerisk og personlig touch og signatur. Arven fra 1700- og 1800-tallet for norske keramikere var slunken. På 1700-tallet fantes bare en fajansefabrikk her i landet: Herrebøe i Halden som eksisterte fra 1758-1777. Steintøyfabrikken Egersund ble etablert i 1867 og porselensfabrikken Porsgrunn i 1885. I tillegg fantes enkelte pottemakerverksteder rundt om i landet. Ekspertisen til alle disse virksomhetene kom naturligvis fra utlandet. Århundreskiftet ble begynnelsen på ny keramisk giv i lille Norge. Andreas Schneider (1861-1931) starter tradisjonen med å stille ut sine jugend-inspirerte leirgodsarbeider i 1895, og to år sener etablerte han et eget verksted på Slemdal. Dreie kunne ikke keramiker Schneider, men han hadde en dansk pottemaker til å dreie for seg. Jugendpreget verkstedkeramikk ble også laget av pionerene
Hjalmar Wasler, billedhuggeren Georg Heggelund, Andreas Enderlé, trønderen Annar Aune, maleren Ragnhild (Lalla) Hvalstad og dekoratøren Lilli Scheel. De to sistnevnte kunne heller ikke dreie, men produserte i 40 år tinnglasert leirgods i en dekorativ og fargeglad stil i slekt med norsk rosemaling. Keramikeren på skolebenken – 1940- tallet I 1939 ble den mangfoldige keramikeren Jens von der Lippe ansatt som hjelpelærer i keramikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole under gullsmedklassen. Først i 1956 ble keramikk en egen avdeling. Foreningen for Brukskunst hadde i 1918 ytret et ønske om en estetisk foredling av industriproduksjonen. De største kunstneriske ekspansjonene lot seg naturlig nok vente på i krigstiden 1940-45, men produksjonen var forholdsvis høy tross i materialmangel og minimal kontakt med utlandet. I 1943 var søkingen til keramikklinjen så stor at også Ingeborg von Hanno ble ansatt som lærer. Fellesnevneren for denne tidlige, ofte svært ensartete keramikkens utvikling var brukskeramikk som boller, fat, mugger, kopper og vaser med stilisert blomsterdekor på lys bakgrunn. Dekoreringslysten var så påfallende at en anmelder av brukskunstutstillingen i 1946 hevdet at norsk keramikk var i ferd med å gå over til å bli malerkunst på keramikk. Et annet kritisert trekk ved 40-årenes keramikk var den lite forståtte og følelsesløse glasuren de fleste importerte fra England. Keramikerne løste ofte problemet med å dekorere flatene frodig og dekkende for å skjule den sprukne og dårlige glasuren. Hovedfokuset i de kommende årene for norsk keramikk var nettopp en mer levende overflate og å utforske glasurens muligheter. Steingods var en sjelden gjest i Norge før 1950. Det nye steingodset var eksklusivt og ressurskrevende med en brenning på over 1300 grader. Våre naboland hadde derimot laget høybrent steingods med glasurvirkninger allerede i 1930- årene, og det var finske og danske brukskunstnere som åpnet de norske øynene for materialet i 1947. Keramikerlæreren Von der Lippe advarte likevel mot «å kaste seg for hardt ut i det nye feltet». Problemet var glasuren. Oppskriftene gikk ikke fra hånd til hånd. Hver og en gjorde sine 28 www. k unst k l ubben. no
eksperimenter og voktet framgangsmåtene som en ærbar yrkeshemmelighet. Anstrengelsene viste resultater, og nye tendenser mot 1950 var mindre dekor, mykere konturlinjer og enkelte ganger svake rissemønstre i overflaten. Steingodset på dreieskiven – 1950-1960- tallet. Femtitallet var tiåret der alle kjempet med å løse de praktiske problemene med steingodset. Etter 2. verdenskrig var behovet stort for bruks- og pyntegjenstander til husholdningen. Formålet med undervisningen på Statens håndverks- og kunstindustriskole var nettopp også å utdanne designere for industrien, best uttalt i Jens von der Lippes åpningstale til nye og gamle elever i keramikklassen i 1943: Skal det lages keramikk, skal det være til glede for alle og ikke bare for keramikeren selv og et lite élitepublikum. Det er en umulig tanke at dere alle sammen skulle bli selvstendige keramikere med eget verksted. Nyutdannete keramikere ble ansatt på de rundt 400 industrialiserte verkstedene her i landet i 1948. På slutten av 1950- tallet var de fleste keramikkbedriftene forlatt. Nye og mer holdbare materialer, billig import og rasjonell industriell produksjon hos de store fabrikkene gjorde rent bord. Fra Italia kom signaler i 1952 om at keramikken kan fylle andre behov enn de rent funksjonelle. Det handlet ikke bare om en ren dreieoppvisning i symmetri og jevnhet, men ved å modellere og bygge opp gjenstandene for hånd. Kåre Berven Fjeldsaa var en som ble påvirket av de nye tendensene. På Galleri Form i 1957 var han den første keramiker i Norge som hadde en hel keramisk utstilling med bare steingods uten nevneverdig dreieperfeksjon. Leiren og glasuren blandet han naturlig nok selv. Noen av formene var utradisjonelle og fritt modellert, mykt avrundet og asymmetriske med referanser til datidens nonfigurative kunst. Finn og Dagny Hald og Erik Pløen overtok etter hvert det norske keramiske scenegulvet. Finn og Dagny var et av mange keramikerpar som drev verksted på denne tiden, der Dagny jobbet med dekoren og han med formgivingen. Finn Hald hadde ingen faglig bakgrunn, men med en enorm fantasi og lånte penger av sin tante til en ovn, etablerte
han et verksted med Thor Isachsen på Nordstrand. Senere startet han og Dagny sitt ennå eksisterende verksted i Son. Herr og fru Halds tidligere vaser viser en typisk rund, tung, tykkvegget og dråpeformet form med skrapt og risset strekdekor, som en kraftig urform fra primitive stammer. Man kan lure på om den noe tunge formen på bordet var intendert eller skyldes mangel på ferdighet. Finn og Dagny er trolig mest kjente for sin fantasirikdom, og allerede på 1950-tallet var de tidlig ute med å bruke keramikken som fantasiens talerør. Tusser og ulike fabeldyr ble produsert i Son til ymse kritikker. Ble dekoren for figurativ og tydelig, var beskjeden klar: Den sprengte formen og var langt fra god tone, tross i inspirasjon ofte tatt fra norske sagaer. Utover sekstitallet fjernet de seg likevel helt fra dreieskivens begrensinger og gikk over til friere arbeider der krukker fikk øyne som en ugle. Nebb og stjert vokste ut av vaseformene. Groteske og burleske, men også poetiske, dyr og mennesker myldret fram til et sidespor i norsk keramikkhistorie. Erik Pløens populære gjenstander i samtiden bar også preg urformen, og ble beskrevet som å være «meislet i granitt». Det meste av hans produksjon var ikke tegnet eller formgitt før gjenstandene ble bygget opp på dreieskiven. Kunstneren hadde allerede vært virksom i mange år i Asker og Hedemark, da han i 1957 startet sine eksperimenter med importert leire fra Bornholm. Gryende materialmiks – 1960-1980- årene. Kraftig, munter og grei, het det om norsk brukskunst i 1961. Ideologien i dette tiåret var å gjenopprette en ny norsk identitet. Plus ble etablert i 1958 i Fredrikstad med håndverk og tradisjon i fokus. Konflikten i keramikkmiljøet i 1960- og 70- årene gikk nemlig sterkt ut på brukskunstens forhold til industrien, og bruksverdi kontra kunstnerisk verdi. Keramikeren ønsket ikke lenger å jobbe i industrien, men strevde for å overleve økonomisk alene. Design var likevel enda siktemålet for utdanningen ved SHKS. – Vi bobler over av ideer, men det er ikke mulig å få produsentene interessert, het det fra studentene. Keramikerne ble beskyldt for å kreere sære keramiske og ubrukelige former til skyhøye priser. 1960-tallet kom med mange nye navn innen keramikken. Typisk for tiåret var trauste og tunge
bruksting bygget opp av rette linjer og sylinderformer. De enkelte elementene som hank og tut var tydelig avgrenset mot resten av kroppen mot utjevning tidligere, og dreieprosessens spor skulle gjerne stå igjen. Erik Pløen var den første til å skaffe seg gassovn i 1964, noe som førte til langt mer varierte farger og glasurer enn tidligere. 70-tallet ble en ekspansiv periode, der bruksfunksjonene tapte til fordel for det kunstneriske uttrykket. Bruksformene ble en bakgrunn for ulik eksperimentering. Mange tekniske nyvinninger gjorde sitt inntog som bedre ovner og lettere tilgang til leirtyper, glasurer og kunnskap med en etterlengtet Keramisk håndbog av Finn Lynggaard i 1968. Naturen ble en viktig inspirasjonskilde, sammen med Østens keramiske teknikk,dekor og form.Naturabstraksjonen hadde en klar parallell til samtidens modernistiske maleri. Mot slutten av 70-årene ga keramikerens kamp resultater; en ordning med garantert minsteinntekt ble innført, reisestipender økte, utstillingssituasjonen ble forbedret, offentlige utsmykkingsoppdrag ble gitt. Med internasjonale impulser og nasjonale røtter – norsk keramikk fra 1990 fram til i dag. Ut fra debatten som foregikk på 1970- tallet, skulle man tro at norsk keramikk ville gått lenger i retning av fri kunst enn den har gjort i dag. Mange kunstnere arbeider fortsatt med bruksgjenstander, men utvikler dem til rene estetiske objekter og prøver å finne nye områder for praktisk anvendelse av keramikk som lampeskjermer, utebenker, kakkelovner, brostein osv. Motviljen mot industrien har minsket. Den siste perioden av norsk keramikk har også vært preget av fargerikdom. Fra slutten av 70-tallet ble nemlig en prefabrikkert farge tilgjengelig som ga en langt bredere palett for keramikerne. Pastellfarger, gull, sølv og neonfarger var ikke lenger bannlyst. Man kan enkelt dele de siste keramikkårenes utvikling i to linjer. Den ene linjen tar utgangspunkt i den keramiske brukskunsten og lar denne bli medium for en ny keramisk kunstart, slik vi ser det hos Elisabeth von Kroghs krukker. Krogh har arbeidet med krukkeformen siden hun var med en arkeolog til Krukkesletta i Laos, der 700 krukker på opptil 4 meter var plassert over et område på flere kva29 www. k unst k l ubben. no
dratkilometer. Hennes krukker kan minne om torsoer, kvinnekropper og en munn som åpner seg. Den andre tendensen de siste årene er leirkunst som konsentrerer seg om det keramiske materialet. Kunstneren Torbjørn Kvasbøs massive former er et eksempel på dette. Hans keramikklumper er tvetydige på flere plan: De er både ubearbeidet og bearbeidet av hender og brenningen på samme tid, stivnet og bevegelige i samme øyeblikk, figurative som et utsnitt fra jorden og totalt abstrakte, samt myke og harde på en gang. Kvasbø har hentet sin klumpete og stygge keramikk fra Japan, en keramikk som er lite kjent her i vesten, brent i en 15 meter lang vedovn i en tunnel i 1300 grader i 3-5 døgn. Den keramiske utviklingen, lik all annen kunst, rykker aldri fram på egne premisser, men i dialog med samfunnets vekslende ideologier, politiske oppfatninger, sosiale vilkår, teknisk utvikling og kunstens egen overlevingsevne. Brudd er kanskje mer karakteristisk enn kontinuitet. Og en gjenforening mellom brukskunst og det rent estetiske i norsk keramikk. Kaffekoppen har blitt til keramisk kunst som igjen tar sitt utgangspunkt i kaffekoppen. Se også Kunstklubbens utvalg av keramikk i vårt nettgalleri av blant annet Kristin Antonsen! Kilder: – Gaustad, Randi og Danbolt, Gunnar; Norsk keramikk fra 1940 til i dag, Oslo 1990 – Katalog fra Victoria & Albert Museum; Scandinavia Ceramics & Glass in the twentieth Century, London 1989 – Olsen, Astrid og Andersen, Rolf Simeon; Moderne antikviteter, Oslo 2000
Samler ønsker å kjøpe keramikk av Grete Nash, Erik Pløen, Kari Christensen, Ole Lislerud, Tingleff, Lisbeth Dæhlin, Søren Ubisch,Finn og Dagny Hald og Kåre B Fjeldsaa (KBF). Gjenstander av andre keramikere er også av interesse. Mail meg bilde på kj-r-al@online.no eller ring 48142372. Se gjerne min hjemmeside http://www.norsk-keramikk.com
Klubbsidene
Klubbtilbud Publiser din egen kunst og få din egen virtuelle utstilling hos oss! Er du et kunstnerisk Kunstklubben-medlem? Nå kan du presentere din egen kunst og deg selv som kunstner på www.fineart.no: Hva får du: – Egen kunstnerside på fineArt.no utarbeidet av profesjonell webdesigner – Egen Internettadresse (www.fineart.no/dittnavn) – Mulighet for presentasjon av inntil 12 bilder for salg i nettgalleriet – Profesjonell administrasjon av salg av bilder (Kommisjonssats ved salg av kunst presentert; 35%) – Profesjonell betalingshåndtering – Presentasjon på nettsider under kontinuerlig overvåking og videreutvikling Hva trenger vi fra deg: – Kunstnerpresentasjon: – Portrett foto – CV (word-format - maks 4000 tegn) – Selvbiografi (word-format - 8000 tegn) – Informasjon om egne teknikker etc. – Annet ønsket presentasjonsmateriale – Bilder for salg: – Digitale bilder – Teknikk – Arkformat – Motivformat – Produksjonsår – Evt. motivkommentar Henvendelse: Ønsker du å benytte deg av dette tilbudet kan du kontakte; mette@fineart.no
Dine Medlemsfordeler Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får svært fordelaktige kunsttilbud gjennom kunstmagasinet Aktuell Kunst. Magasinet gis ut opptil 10 ganger i året og kommer direkte i posten. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får kvalitetskunst til priser som er eksklusive for medlemmer. Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. For medlemskontigenten på 450 kroner per år får du: – – – –
– – – –
ett velkomstrykk til en verdi av kroner 450,direkte kundeservicechat på www.kunstklubben.no gratis hente-selv ett års abonnement på kunstmagasinet Aktuell Kunst med eksklusive kunsttilbud og intervjuer med spennende kunstnere. Bladet inneholder også kunsttips, presentasjoner av aktuelle kulturpersonligheter og tips om gode utstillinger. fast 20 % rabatt på bilder presentert i Aktuell Kunst fast 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles med invitasjoner til spennende arrangementer
Medlemskap uten forpliktelser! Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet Aktuell Kunst eller på www.kunstklubben.no. Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig. Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben og motta en velkomstgave? Velkomstgaven er ett flott trykk av Eldar Parr. Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.fineart.no.
Vi hjelper deg med dine ønsker og spørsmål! Har du spørsmål om din bestilling, en kunstner eller er du på jakt etter akkurat det motivet eller den rette rammen? Vi hjelper deg på telefon, e-mail eller i vårt galleri. tlf: 22 99 54 00 e-mail: galleri@kunstklubben.no
Nyhet virtuell galleri fra aktuell kunst Kunst er nytelse for øynene, ører og sjel. Ta deg en liten pustepause, og bli med i vårt nye virtuelle galleri. Len deg tilbake og nyt Aktuell Kunst på en ny måte.Velg din favoritt musikk, og kanskje ditt favorittbilde? Sett deg på den ledige benken. Den er til deg!
NYHET NY KUNDESERVICE-CHAT, kun for Kunstklubbens medlemmer! Trenger du hjelp øyeblikkelig? Logg deg på www.fineart.no med ditt kunst klubben-brukernavn og passord. Øverst på høyre side kan du se om vi er online og kan svare deg direkte via Chat! Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16. Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!
30 www. k unst k l ubben. no
Bestillingskort Aktuell Kunst nr 3-08
Ve l k o m s t t r y k k o g v e r v e g a v e r
Medl.pris m./ramme
!
Stk
Medl.pris u/ramme
Vervegaver
Magne Furuholmen / CLIMAX
6150,-
4800,-
Magne Furuholmen / CLIMAX
6150,-
4800,-
Helt nye vervepremier fra Per Didrik Wærner – abstrakte fargeharmonier laget spesielt for Kunstklubben!
Magne Furuholmen / CLIMAX
6150,-
4800,-
Magne Furuholmen / CLIMAX
6150,-
4800,-
Verve 1 Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Reise i rødt Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 14 x 10 cm Arkformat: 21 x 15 cm Galleripris: 450,-
Verver du et nytt medlem får du bildet Reise i rødt Verver du to nye medlemmer får du bildene Horisont i gult og blått Verver du tre nye medlemmer for du bildet Trilogi
– Jeg er aldri bundet opp i farger, men ser an hvert motiv. Jeg setter en farge på bildet. Deretter spør jeg bildet om hva det vil ha videre. Hvilken farge og hvilken form. Slik bygger jeg opp bildene mine med nye fargesammensetninger og harmonier. Min jobb er å få alt til stemme, å få til en balanse. Hovedpoenget er å skape rom med farger og bevegelse. Sterke kontraster skal også ha harmoni. Utfordringen er da å finne balansen mellom noe som er estetisk dårlig og estetiskfint. Jeg må i dagevis lete etter prikken som skal holde hele bildet og ikke velte det.
Verve 2 (1av2) Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Horisont i blått Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 8,5 x 14 cm Arkformat: 15 x 21 cm Galleripris: 450,-
Per Didrik Wærner har etablert seg som en kjent kunstner i Norge gjennom sine malerier, grafikk og design. Han er utdannet fra Tyskland og Oslo Tegne og Maleskole, og innkjøpt av en rekke institusjoner, bedrifter, samlinger og kommuner. Han har hatt flere utsmykningsoppdrag. Wærner var med på å starte Tjøme kunst- og kultursenter og har jobbet i NRK P2 og for Kunstnerforbundet. I dag beveger han seg på nye og utradisjonelle veier når det gjelder materialvalg for sin kunst. Se fullstendig CV på www.kunstklubben.no sitt kunstsenter.
Verve 2 (1av2) Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Horisont i gult Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 8,5 x 14 cm Arkformat: 15 x 21 cm Galleripris: 450,-
Velkomsttrykk Nytt velkomsttrykk fra Eldar Parr – surrealistisk og vakkert motiv trykket spesielt for Kunstklubbens nye medlemmer!
M. Furuholmen / CLIMAX Card-Game
Stk
12000,-
Benjamin Bergmann / Flyver
4088,-
2400,-
Benjamin Bergmann / Undring
4088,-
2400,-
Jon Olav Helle / Mønster
2432,-
1632,-
Jon Olav Helle / Blå søyle
2432,-
1632,-
Jon Olav Helle / Blomst
2432,-
1632,-
Ernst Magne Johansen / U.T.
4100,-
3200,-
Ernst Magne Johansen / U.T.
4100,-
3200,-
Unni Askeland / Halo
5288,-
3600,-
Unni Askeland / Måneskinn
4088,-
2400,-
Terje Uhrn / Blue Steps
2565,-
1440,-
Terje Uhrn / Gallion II (Rød)
4008,-
2320,-
Terje Uhrn / Gallion II (Blå)
4008,-
2320,-
Tom E. Andersen / Kunnskap er makt
2340,-
1440,-
Tom E. Andersen / Konsekvensanalyse
2340,-
1440,-
Tom E.Andersen / The distant connection
2340,-
1440,-
Tom E. Andersen / Words of praise
2340,-
1440,-
Gavekort på abonnement
!
450,-
Uavhentede bilder belastes med kr 300,- 5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Hente-selv er gratis.
Alternativ til bestillingskort: Bestill fra vår nettside: Logg deg inn på 1-2-3-4: 1. Gå inn på www.kunstklubben.no 2. Skriv inn ditt brukernavn og passord i feltet øverst til høyre, klikk Logg inn. Du er nå innlogget. 3. Legg inn din bestilling her, og få verk fra Aktuell Kunst til medlemspris. 4. For å få tilsendt brukernavn og passord, skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no
Melder du deg inn i Kunstklubben får du et gratis trykk signert Eldar Parr til en verdi av kr 450,-
Vervekort Aktuell Kunst nr 3-08
– De lange menneskene i bildene mine symboliserer det kollektive, men også individet. Jeg opplever det slik at vi mennesker søker sammen, men samtidig prøver vi å være selvstendige. Perspektivet i bildene mine, et uendelig landskap som fortsetter langt utenfor billedrammen, understreker at vi stadig er på vei til et sted. Vi er nysgjerrige av natur, lengter, vil vite, og dette fører oss alltid videre. Men så er vi aldri fornøyd. Hva er til venstre for bildet? Hva er fortsettelsen? Legg merke til at Vandrerne aldri gjør noe eller foretar en konkret handling. De er mer et symbol på en tilstand. Jeg ville at både figurene og landskapet skulle være litt uvirkelig og utenomjordisk. Kall det gjerne surrealistisk.
– Jeg har vervet følgende medlemmer: (Skriv med blokkbokstaver) Navn Verve 3 Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Trilogi Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 13 x 23,5 cm Arkformat: 13 x 23,5 cm Galleripris: 950,-
Eldar Parr er født i 1963 i Hellesylt, men bosatt i Oslo. Han har gått i lære hos Oddmund Raudberget, hospitert ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og vært knyttet til Nerdrumskolen. Primært arbeider han med tegning, grafikk og maling, men har bakgrunn som utsmykningskunstner og kunsthåndverker med bl.a. treskurd som materiale. Parr har hatt separatutstillinger i Galleri Bellmann og Galleri Ramfjord i Oslo, Oslo Plaza, Oslo, Drammen og Ålesund kunstforening, og deltatt på kollektivutstillinger i Oslo, Skien, Drammen og Stranda. Han har hatt utsmykkingsoppdrag og er innkjøpt av mange private samlinger. I den fasjonable restauranten Oro i Oslo avstemte interiørarkitekten fargene i interiøret etter to av kokken Terje Ness nyinnkjøpte malerier av Parr. 31 www. k unst k l ubben. no
Velkomstrykk Kunstner: Eldar Parr Tittel: Vandrere Teknikk: Litografi Opplag: 250 Motivformat: 13 x 23,5 cm Arkformat: 13 x 23,5 cm Galleripris: 450,-
_________________________________________________________
Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________ Navn
_________________________________________________________
Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________ Navn
_________________________________________________________
Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________
0090 Oslo
Svarsending 0708
Kunstklubben AS
B
Bestillingskort Aktuell Kunst nr 3-08 Medlem nr.
__________________ Ikke medlem, ønsker medlemskap
Navn
_________________________________________________
Adresse
_________________________________________________
Den perfekte gave til alle anledninger i 2008 får du i Kunstklubben! Hos oss har medlemmene tre gode gavemuligheter: Gi et årsabonnement i Kunstklubben til kroner 450,-! Gaven som varer et helt år fra den datoen du kjøper den!
Postnr./Poststed _________________________________________________ Telefon privat
__________________ Telefon dagtid ___________________
E-post
_________________________________________________
1.
Hentes i vårt galleri i Maridalsveien 33 P, Oslo Sendes med/uten ramme i postoppkrav kr. 209,Bildene kan forhåndsbetales til konto 1604 05 97976 Ta kontakt før du betaler på e-mail eller telefon 22 99 54 00 Kvittering på overført beløp kan fakses på 22 99 54 20 eller meddeles kundeservice på kundeservice@fineart.no
�����or∏
0090 Oslo
Svarsending 0708
Kunstklubben AS Medlem nr.
_________________________________________________
Navn
_________________________________________________
Adresse
_________________________________________________
9ZiiZ \VkZ`dgiZi ^c`ajYZgZg/ Zii ghVWdccZbZci e YZi heZccZcYZ `jchibV\Vh^cZi 6@IJ:AA @JCHI ]_Zb i^a YZ\ i^a\Vc\ i^a Z`h`ajh^k `jchi [³g VaaZ VcYgZ [Vhi '% gVWVii e W^aYZg egZhZciZgi ^ 6@IJ:AA @JCHI d\ i^Ya^\ZgZ ji\^kZahZg &% gVWVii e ^ccgVbb^c\ Vk ]³n `kVa^iZi Zi bZYaZbh`Ve jiZc [dgea^`iZahZg " Yj WZhi^aaZg hZak YZc `jchiZc Yj ³ch`Zg
Kunstklubben / Aktuell Kunst har erfaring med kunstformidling siden 1953 og er landets ledende galleri på samtidsgrafikk. Vi kan tilby over 4.000 forskjellige motiver av mer enn 400 norske kunstnere. Vårt rammeverksted leverer også fagmessig innramming av alle typer bilder. Se www.kunstklubben.no for en smaksbit
Gavekort
1.500,Verdi femten hundre kroner
2.
Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo
E-post
_________________________________________________
Adresse Maridalsveien 339, 0175 Oslo Tlf. 22 99 54 24
er gyldig i ett år fra
3.
1 medlem og får et bilde av Per Didrik Wærner 2 medlemmer og får to bilder av Per Didrik Wærner 3 medlemmer og får Trilogi av Per Didrik Wærner Jeg ønsker å spare vervingen Se forøvrig retningslinjer på side 31
Et gavekort og siste utgave av Aktuell Kunst sendes direkte til giveren. Gaven er pent pakket inn og klar til å gis bort.
Åpningstider mandag-onsdag 9-17 torsdag 10-19 fredag 9-16 lørdag og søndag stengt
Gavekort
__________________ Telefon dagtid ___________________
Gavekort på kunst! Vi har over 800 kunstnere man kan bruke gavekortet på, og bilder i alle prisklasser: – Du kan kjøpe gavekort på kunst til akkurat den summen du måtte ønske – Den som mottar gavekortet vil få dine rabatter på kunsten de velger seg! – Gavekortet varer ett år fra dagen det kjøpes – Mottakeren kan komme til vårt galleri eller bestille et bilde over Internett
3 bestillingsmåter: – Send bestillingen på e-mail til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt medlemsnummer, ønsket sum på gavekortet og navn på mottakeren – Ring oss på 22 99 54 00 – Besøk oss i vårt galleri
Postnr./Poststed _________________________________________________ Telefon privat
Et gavekort, siste utgave av Aktuell Kunst samt velkomsttrykket sendes direkte til giveren. Gaven er pent pakket inn og klar til å gis bort. 5 bestillingsmåter: – Kryss av på bestillingskupongen i magasinet – Send bestillingen på e-mail til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt medlemsnummer – Logg deg på med brukernavn og passord og bestill gaven på www.kunstklubben.no – Ring oss på 22 99 54 00 – Besøk oss i vårt galleri
vHI78EDD;C;DJ
Ønsker du å betale med kredittkort: Bruk vår nettside www.kunstklubben.no
Aktuell Kunst nr 3-08
Et medlemskap i Kunstklubben er en eksklusiv, spesiell og personlig gave og opplevelse som inneholder: – Årsabonnement på et av Norges største kunstmagasiner; Aktuell Kunst – 20 % rabatt på kunst presentert i Aktuell Kunst – 10 % rabatt på innramming – Direkte kundeservice-chat for medlemmene – Velkomstlitografi til en verdi av kr. 450,-
H^YZc &.*( ]Vg @jchi`ajWWZc k²gi Zi W^cYZaZYY bZaadb `jchicZgZ d\ `jchi^ciZgZhhZgiZ d\ Zg Cdg\Zh hi³ghiZ `jchi`ajWW bZY dkZg &%#%%% bZYaZbbZg#
K^ `Vc adkZ YZ\ Cdg\Zh WZhiZ `jchi`ajWW d\ YZ WZhiZ eg^hZcZ e YZc WZhiZ `jchiZc <VkZ`dgiZi Zg \naY^\ ^ Zii g [gV
Vervekort
Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo
Utsnitt av «hjerte» av Anja Cecilie Solvik
Skal du gifte deg i 2008? Lag gavelisten hos oss! Vi har hatt mange fornøyde brudepar som har sendt gjestene sine til oss. Vi hjelper dere med å lage en liste med kunstnere og motiver dere liker i ulike prisklasser. Dette gjøres enten ved at dere besøker oss eller sender en liste på e-mail. All vår kunst ligger ute på www.Kunstklubben.no. Deres gjester kan velge fritt hva de ønsker å gi; enten ved å komme hit eller handle på Internett.Vi sender bildet hjem til gjestene i god tid før den store dagen, eller de kan hente bildet hos oss.