Aktuell Kunst 07/2008

A KT U E L L

løssalg kr 66,-

N R 7 2 0 0 8 55 Å RGA N G

Stort jubileumsnummer – Kunstklubben 55 år!

Jubileumspakke fra Bleken

20 % Rabatt på kunst fra 04 Runi Langum 10 Håkon Bleken 13 Elling Reitan 18 Sigmund Olsvik 22 Hilde G. Sunde 26 Cathrine Knudsen 30 Yvonne Jeanette Karlsen 33 Shigehito Maehara 36 Sigmund Nyberg 37 Lisbeth Vilkan Glad Kunst- og kunstnerstoff 03 Mest populære: Runi Langum – en av våre beste tegnere 08 Jubileumstilbud: Håkon Bleken – Jubileumstrykk av Håkon Bleken og ny bok; kun 4000,- kroner!

12 Investeringsobjektet: Elling Reitan – På full fart fremover i Europa og USA 16 Bak kulissene: Kunstterapi – Kunstkur for bedre helse 17 Månedens kolorist: Sigmund Olsvik – Reklamemannen som ble kystens kunstner som pensjonist 20 Tur i atelieret: Hilde Grønstad Sunde – Maskuline landskaper og vakre små kvinner i «høghæla» sko 25 AKTUELT: Cathrine Knudsen – To nye trykk og 38 fjell i vårt galleri 28 Fra kunsthistorien: Kunsthistorien – skrevet for menn av menn?

30 Figur i fokus: Yvonne Jeanette Karlsen – Jeg ønsker å skape noe tidløst, nettopp hva det klassiske maleriet handler om!

32 Internasjonal godbit: Shigehito Maehara – En japansk kunstner inspirert av Gauguin 34 Verdt å vite om kunstforsikring 36 Virtuelle utstillinger: Sigmund Nyberg – Mystikk, farger og magi fra en annen verden

Lisbeth Vilkan Glad – Nydelig lys, vakre omgivelser og en surrealistisk stemning Medlemsinfo 35 Markedsundersøkelse! – vinn et trykk av Ekatharina S., Magne Furuholmen eller et gavekort på et abonnement i Kunstklubben 38 Medlemssidene / verving / velkomsttrykk 39 Kupongen

Kjære medlem I år er det 55 år siden magasinet du holder i hendene ble startet: 18. november 1953 ble Landslaget Aktuell Kunst lansert under overskriften: Kunst for hvermann. Landsomfattende tiltak for å bringe god kunst inn i alle hjem! Å kjøpe og samle kunst skulle ikke lenger være forbeholdt «velstandsfolk».

Gjennom Aktuell Kunst skulle «menigmann lett få adkomst til kunstens forjettede rike». Klubben skulle bli en landsomfattende kunstforening med valgspråk: «Kan ikke du komme til kunsten, kommer kunsten til deg» og «hele landets kunstforening».

Opprinnelig var Aktuell Kunst en del av Arbeider­ bevegelsens politiske blad Aktuell, som deres kulturelle alibi, men ganske snart fikk kunstsalget en selvstendig rolle som egen flyer på et A-5 ark. Fra 1974 ble Aktuell Kunst en del av Tiden Norsk Forlag.

Frem til 1980-tallet var Aktuell Kunst eneste aktør i Norge som formidlet grafikk i form av en av medlemsklubb, men i 1984 ble Landslaget Aktuell Kunst slått sammen med sin største konkurrent;

Bokklubbens Kunstforum. Kunstklubben og det nye Aktuell Kunst ble født. Sommeren 2005 byttet igjen Kunstklubben eiere, og ble en del av fineArt. Aktuell Kunst fikk igjen nytt design, nytt format og mer fokus på redaksjonelt innhold.

I løpet av de 55 årene og utallige utgivelsene har bladet endret seg. De første Aktuell Kunst bestod av et ark med en svart/hvitt gjengivelse av verket, informasjon om kunstneren, samt en bestillingskupong. En gang i året kom et medlemsblad med en katalog over årets utgivelser og oppdragende informasjon om kunst. Etter hvert kunne Aktuell Kunst tilby rammeservice langt under markedspris, sendt til hele landet. Fra 1968 kunne bladet tilby grafikk i fire ulike opplagsstørrelser til tre ulike priser: 125, 150 og 175 kroner. Først på 1970-tallet begynte man å kunne gjengi bildene i farger, først i et og annet skriv for å spare utgifter, senere alle. Under Bokklubbens moderskap ble Aktuell Kunst utviklet til et hefte med små kunstnerintervjuer og vekt på

god gjengivelse av kunsten. I 2006 kom det første magasinet som virkelig kan kalle seg et kunst­ magasin, og i 2007 ble også en virtuell utstilling av kunsten i bladet tilgjengelig på nett.

Under lanseringen ble det erklært at Aktuell Kunst skulle satse på grafikk fra de beste eller ledende kunstnerne, men også gi arbeidsmuligheter for yngre kunstnere: – Gjennom AK skal menigmann tilbys kunstnerisk «høyverdige» alternativer, virkelig ekte kunst, samtidig som folks kunstsans og kunstinteresse skal stimuleres ved informasjon og folkeopplysning, het det fra bladets første redaktør Asmund Rørslett. Selv om Aktuell Kunst har fått et mer eksklusivt utseende, og flere kunstnere og motiver presentert, er få av de grunnleggende kriteriene endret: Gode priser, både etablerte og yngre kunstnere, vekt på godt håndverk og «skikkelig» kunst, kunstuttrykk til de fleste smaker, kunstopplysning i et forståelig folkelig språk og kunst og rammer ut til hele folket.

Gratulerer med 55 år med kunst i norske hjem!

AKTUELL KUNST 7:2008 55. årgang Opplag: 12.000 | Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS | Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner | Abonnementet løper til det sies opp skriftlig | Web: www.kunstklubben.no Layout / trykk: Lobo Media AS 1 Forsidefoto: Hallvard Bræin | Foto av kunst: Dag Ivarsøy | Telefon: 22 99 54 00 | Telefax: 22 99 54 20 | Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no | Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo | Redaksjon: Anne Krog (anne@fineart.no), Rolf Stavnem (rolf.stavnem@fineart.no) | Ansvarlig redaktør: Mette Dybwad Torstensen (mette@fineart.no) | Galleriets åpningstider: (Maridalsveien 33 P) | Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 | Torsdag 9-19 | Fredag 9-16 | Lørdag og søndag stengt | – benytt vårt nettgalleri

2 www. k unst k l ubben. no

Mest populære

Runi Langum – en av våre beste tegnere Runi Langum regnes som en av Norges fremste tegnere. I 2006 ble denne posisjonen bekreftet med en stor separatutstilling på Haugar Kunstmuseum i Tønsberg. Hun er også kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og etterspørselen er stor etter hennes arbeider. Aktuell Kunst har nå fått inn fire helt nye motiver fra kunstneren.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Therese Borge

– Kjernen i kunsten min er konsultasjoner mellom mennesker. Jeg henter mye fra dans, spesielt samtidsdans med en blanding av regi, lys, bevegelse og musikk. Dans er et ordløst og internasjonalt språk, akkurat som kroppsspråket vårt. Det er veldig fysisk å tegne bildene mine. Du kan nærmest si at jeg overfører min kropps bevegelser til det hvite arket.

Runi Langum er født i 1958, og er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (1978-83) og ved École Nationale Supérieure des Beaux Arts i Paris

(1983-86). Siden debuten i Svelvik Kunstforening i 1985 har hun hatt en lang rekke separatutstillinger.

I dag bor og jobber hun i et gammelt bedehus i Svelvik. Langums foretrukne medium er pastelltegningen. I 1980-årene arbeidet hun for det meste med helt abstrakte former, en form for mentale landskaper preget av både ro og uro. Hennes spontanistiske metode og følsomme strek ble etter hvert til den mer figurative motivkretsen. Her er det menneskeskikkelsene som står i sentrum, enten gjengitt i hvile eller i heftig bevegelse, lik en dans frosset i et øyeblikk. Hun vil fange det flyktige i menneskers atferd på papiret.

– Det er ikke mange tegn på at jeg jobber figurativt i bildene mine. Frem fra strekene, materien, kan man lete frem figurer og bevegelser. Jeg har alltid jobbet med tegning og croquis. Figurene ligger i fingrene, så jeg bruker sjelden direkte modell, kun skissene mine.

3 www. k unst k l ubben. no

Langum karakteriserer seg selv som en forsker i strek. Hun mener hun ikke mister kontrollen med sine spontane streker, kontroll handler om noe helt annet.

– Kontroll er å stille inn flere ting så de møtes. Å lage kunst handler om å både benytte intellektet og intuisjonen, eller erfaringen og tegningskunnskapen som ligger i kroppen. Surrealistene og de som laget intuitiv kunst, som å dryppe maling på lerretet, benyttet bevisst kun intuisjonen. Når intellektet satte inn, stoppet de. Det er en spennende innfallsvinkel. Dette gjør jeg også noen ganger, men lar intellektet overta etter hvert. Jeg vet derfor ikke nødvendigvis hva resultatet blir når jeg begynner.

Les også vårt intervju med Runi Langum under kunstnerportretter på vårt kunstnersenter på www.fineart.no eller i Aktuell Kunst 2-2006.

MEDLEMSTILBUD Runi Langum Tittel: Hun Teknikk: Litografi Opplag: 190 Motivformat: 22 x 16 cm Rammeformat: 44 x 36 cm Galleripris innrammet: 2175,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1040,- kr.

Medlemspris innrammet: 1828,- kr.

4 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Runi Langum

Tittel: Han Teknikk: Litografi Opplag: 190 Motivformat: 22 x 16 cm Rammeformat: 44 x 36 cm Galleripris innrammet: 2175,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1040,- kr.

Medlemspris innrammet: 1828,- kr.

5 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Runi Langum «Estetisk, rått, poetisk, kraftfullt, sensuelt og dynamisk»

Tittel: Stund Teknikk: Litografi Opplag: 190 Motivformat: 15,5 x 29 cm Rammeformat: 38 x 50 cm Galleripris innrammet: 2600,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1280,- kr.

Medlemspris innrammet: 2180,- kr.

6 www. k unst k l ubben. no

Tittel: Flight Teknikk: Litografi Opplag: 190 Motivformat: 41 x 82,5 cm Rammeformat: 63,5 x 103 cm Galleripris innrammet: 5175,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 2640,- kr.

Medlemspris innrammet: 4328,- kr.

7 www. k unst k l ubben. no

2,3 cm 2,4 cm

Alle bildene er rammet inn med sølv trelist som skrür mot bildet.

«Jeg maler bilder ut ifra det jeg har opplevd, ut fra min personlighet, det jeg har stablet på beina etter hvert. Slik er det sikkert med alle. Det ville vært utenkelig for meg å sitte og male for eksempel blomsterbilder.»

Håkon Bleken

8 www. k unst k l ubben. no

Jubileumstilbud

Jubileumstrykk og ny bok; kun 4000,- kroner!

Håkon Bleken fyller 80 år i 2009. Du kan nå få kjøpt den store boken om Bleken i Aktuell Kunst; om en folkekjær gigant i norsk samtidskunst. Her møter vi mennesket, kunstneren og samfunnsdebattanten. Sammen med boken lanserer vi også et jubileums­trykk. Samlet pris for boken og trykket for Kunstklubbens medlemmer er kun 4000,- kroner! (Galleriprisen er 5400,- kroner) Seks kjennere av norsk billedkunst tegner et mangefasettert bilde av Blekens liv fra han var barn i Trondheim til han nå fyller 80 år. For første gang får vi et innblikk i kunstnerens traumatiske unge år. Boken beskriver hans første store oppdrag, utsmykningen av St. Olavs kirke i Trondheim, og har en oversikt over hans omfattende virke, med omtale av kull-tegningene, maleriene og hans nyeste arbeider.

Trond Giske har skrevet forord til boken, som er illustrert med en rekke av Blekens mest kjente verk samt bilder som ennå ikke er vist offentlig. I anledning av hans 80-årsdag i januar 2009 blir det utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter og Galleri Brandstrup.

«Hadde jeg ikke hatt en slik oppvekst, hadde jeg antagelig ikke blitt maler.

I hvert fall ikke en slik maler. Jeg mener det er nødvendig at man forstår bakgrunnen min.» Håkon Bleken

Forfatterne: – Stein Slettebak Wangen, kultur­ redaktør i Adresseavisen og forfatter.

– Tone Hansen, billedkunstner og kurator ved Henie Onstad Kunstsenter.

– Tommy Olsson, billedkunstner og kunstkritiker.

– Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.

– Gunnar Danbolt, professor i kunst­ historie ved Universitetet i Bergen.

– Jan Brockmann, tidligere bl.a. direktør for Museet for samtidskunst, Oslo.

9 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Håkon Bleken

– Jubileumstrykk fra en gigant i norsk samtidskunst

10 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Håkon Bleken

30%

rabatt til våre medlemmer: Bok + Jubileumstrykk u/ramme = kun 4000,- kroner !! (veil.pris. 5399,- kr)

«Når man ser et bilde av Bleken, føler man at man er blitt fortalt en historie, at man har fått en gave. Han er daglig til inspirasjon både for publikum som kan la seg stimulere av hans kunst, og for yngre kunstnere som gjerne henter inspirasjon hos en mester.

Håkon Blekens arbeider er en viktig del av vårt lands Det er en stor glede å gratulere på 80-årsdagen!»

Trond Giske - kultur- og kirkeminister

Tittel: Jubileumstrykk Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 52 x 40 cm Rammeformat: 71 x 59 cm Galleripris uinnrammet: 4900,- kr.

Galleripris innrammet: 6150,- kr.

2,4 cm 2 cm

Vi anbefaler å ramme inn med rett, grafittgrå trelist.

Medlemspris uinnrammet: 3920,- kr Medlemspris innrammet: 5045,- kr.

11 www. k unst k l ubben. no

Boken Håkon Bleken – et portrett Veil. pris: 499,- kr.

Medlemspris: 437,- kr.

Investeringsobjektet – viktig grafikk til din kunstsamling

Elling Reitan – På full fart framover i Europa og USA

Han har fått innpass i den kresne kunsteliten i New York og er den eneste kunstneren i Norden som har blitt invitert til å trykke bilder i verdens mest kjente silketrykkverksted; New York Fine Art Printing. I 2007 hadde han blant annet utstillinger i Seattle, Røros og Marbella. I september i år stilte han ut på Galleri M i Odense i Danmark, i oktober på ArtMiami (hvor han var bestselgende kunstner i fjor), i november i Galleri Pingvin i Oslo og i 2009 venter ny utstilling ved galleri Westwood i New York og trolig i Tyskland. Han har solgt godt etter utstillinger i både Tokyo, Paris, Wien og Genève. Elling Reitans bilder vinner stadig større og større popularitet hos samlere og publikum verden over. Nå kan du som Kunstklubbenmedlem kjøpe fire rykende ferske trykk der fargen så vidt har rukket å tørke; kun tilgjengelig for deg!

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Jan Ung

– Prisene på maleriene mine stiger kraftig, men foreløpig prøver jeg å holde grafikken relativt rimelige så alle kan ha råd til å investere i et bilde, forteller Elling Reitan når han kommer innom vårt galleri for å vise sine siste trykk som enda mangler den fiolette fargen. Han løper ut igjen og takker nei til lunsj, selvom han er sulten. Timeplanen er for trang.

Elling Reitan har én grunnfilosofi: Bildene hans skal ikke gi ett fasitsvar, men lede folk til å oppdage ting. Drømmelandskapet blir startskuddet for å sette i gang tankerekken. Så kommer faretruende elementer inn som skyer og fugler - et typisk litterært grep.

– Jeg tror tidløshet er stikkordet for min popularitet.

I kunsten skifter trendene fortere og fortere. Jeg unngår trendene og holder på med mitt, søker nettopp det tidløse. Det får gå som det går. Merkevarebygning er viktig som kunstner. Jeg skjønte tidlig at jeg måtte finne min stil for å overleve i denne bransjen. Du skal gjenkjenne en Reitan på samme måte som en Weidemann, Nerdrum og en Widerberg.

Reitans bilder blir et møte mellom akademikeren Reitan; litteraturviteren og filosofen, og kunstneren Reitan; koloristen, symbolisten og den gåtefulle. Den «reitanske» stilen har blitt en av vår tids mest kritikerroste og ettertraktede. Men det var engang en Reitan som satset på en akademisk ut-

danning med engelsk hovedfag, levde som skitrener i Canada og stod 15 år bak et kateter i Trondheim før han begynte i lære hos Odd Nerdrum.

– Nerdrum representerte noe nytt i Norge på den tiden. Den filosofiske vinklingen appellerte til meg. Vi traff hverandre tilfeldig og fikk god kontakt.

Han hadde 2-3 assistenter, og i perioden 1982-1987 pendlet jeg mellom lærerjobben og kunsten. Det var en slitsom tid, men hjertet havnet hos kunsten.

Min første separatutstilling solgte godt og det ballet på seg. Jeg trappet ned undervisningen og tilslutt var jeg kunster på heltid. De første årene gikk i bølgedaler. En solskinnshistorie er det ikke snakk om.

Det kan virke som om Reitan har et arsenal av symboler å plukke fra. En del av symbolene er hans egne. Boken Tanketekn – tegn & symboler har også vært en kilde. Hans Yin og Yang par har blitt et varemerke.

– Symboler spilte en mye større rolle i eldre tider, men vi har de med i bagasjen vår. For meg er symboler noe folk kan kjenne igjen.Yin og Yang figurene mine er hentet fra illustrasjoner i kunstundervisningen. Hos meg dukket paret opp i 1987 i et bilde om økologi og miljø med mørke og lyse skyer.

Jeg trengte flere sort/hvitt effekter rett og slett.

Etter hvert brukte jeg den hvite kvinnen og svarte mannen bevisst for å gi en nerve til bildet og skape balanse. I tillegg til å være et formalt og perspekti12 www. k unst k l ubben. no

visk grep, har de også en symbolsk verdi. I østlig filosof er yin og yang smeltet sammen i en kule. Jeg har strukket de ut til to silhuetter som står for en dualisme; det feminine & maskuline, det gode & onde osv. Kunstetablissementet i Norge har rådet meg til å kutte ut figurene. I New York ber de meg droppe navnsignaturen og kun bruke paret.

Reitan gir kunstnervennen Jens Johannessen æren for sommerfuglformen han hyppig benytter.

Jens derimot tipset Reitan om å droppe alle klisjéaktige symboler.

– Sommerfuglen er for meg et tegn på livet.

Puppen vet du. Men sommerfuglen er også skjør og står for døden. Hvis jeg snur kvinnefiguren med sommerfuglvinger rundt, er ikke veien lang til en korsfestelsesscene.

– Ønsker du bevisst å skape en sakral stemning?

– Jeg fletter inn religiøse elementer som Madonnaskikkelsen. Men jeg er ingen religiøs maler.

Jeg tror mange søker sakrale dimensjoner i dag, og leter etter noe utover det hverdagslige.

Typisk for Reitan, er også et bilde i et bilde. I midten er det ofte klassiske, nerdrumske mennesker. Rundt svever symboler, dyr og frodige kvinner.

En gammelmesterlig uttrykk mot et mer modernistisk formspråk.

– Jeg vever flere virkeligheter sammen. Ideen har jeg fra Shakespeares «Hamlet»: The play within the play. Jeg vil at bildene mine skal være en motvekt til jaget i samfunnet i dag. Vi bombes av inntrykk og har det for travelt til å tenke egne tanker.

Vi mangler visjoner, de uteblir når man ikke har tid eller evne til å reflektere. Bildene mine er et tilbud om å stoppe opp.

Les også vårt intervju med Elling Reitan under kunstnerportretter på vårt kunstnersenter på www.fineart.no eller i Aktuell Kunst 2-2006 og 4-2007.

«Sommerfuglen er for meg et tegn på livet. Men sommerfuglen er også skjør og står for døden. Hvis jeg snur kvinnefiguren med sommerfuglvinger rundt, er ikke veien lang til en korsfestelsesscene.»

Tittel: Allegori 3 Teknikk: Akvatint/karborundum Opplag: 75 Motivformat: 25 x 66 cm Rammeformat: 46 x 85 cm Galleripris innrammet: 5050,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 3040,- kr.

Medlemspris innrammet: 4165,- kr.

Tittel: Sommerfugl Teknikk: Akvatint/karborundum Opplag: 75 Motivformat: 53 x 63 cm Rammeformat: 74 x 82 cm Galleripris innrammet: 7813,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 4800,- kr.

Medlemspris innrammet: 6431,- kr.

13 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Elling Reitan

Helt nye motiver kun for Kunstklubbens medlemmer – fra en kunstner som stadig vinner mer av det internasjonale markedet!

MEDLEMSTILBUD Elling Reitan Tittel: Allegori Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 62 x 46 cm Rammeformat: 82 x 64 cm Galleripris innrammet: 5650,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 3520,- kr.

2,5 cm 1,9 cm

Alle bilden er rammet inn med rustikk sølv trelist lett skrünende mot bildet.

Medlemspris innrammet: 4645,- kr.

14

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Elling Reitan

«Bildene mine er et tilbud om å stoppe opp.»

Tittel: Brukken vinge Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 62 x 46 cm Rammeformat: 82 x 65,5 cm Galleripris innrammet: 5650,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 3520,- kr.

Medlemspris innrammet: 4645,- kr.

15 www. k unst k l ubben. no

Bak kulissene: Kunstterapi

Kunstkur for bedre helse Kunstterapi kan være et bra virkemiddel for personlig utvikling, veiledning, undervisning og behandling av psykiske lidelser. Gjennom å male, tegne, modellere, skrive, lage lyd, bevegelse og dramatisering, utvikler en seg som skapende menneske, og gjennom det ordløse språket kan en komme i kontakt med ukjente sider ved seg selv.

Tekst / foto Astrid Hagen

– Kunstterapi er en behandlingsmetode hvor man ved å arbeide kreativt samarbeider med de ubeviste strukturer i psyken. Ved å male et bilde eller skape en figur ikke bare uttrykker vi oss, men åpner opp for en større forståelse av oss selv. Kunstterapien legger vekt på at den enkelte lærer selvstendighet i sin prosess, dette er viktig for en dybdepsykologisk vekst og forståelse.

Slik beskrives kunstterapi på nettsiden til Sattva Kunstterapeutisk Institutt i Tromsdalen. Sattva tilbyr en prosessorientert kunstterapiutdannelse basert på Carl Gustav Jungs psykologi og livsholdning.

Instituttet har som formål å gi utdannelse i kunstterapi og undervisning i meditasjon. Utdannelsen tar tre år og målet er å gjenoppdage egen skaperkraft og glede, samt gi erfaring, kunnskap og selvtillit til å arbeide med kunstterapeutiske metoder innenfor ulike fagområder.

Jungiansk metode Randi Julie Ridola som driver Gnist, Ridola Verksted for Kropp og Sjel i Sandnes, tar også utgangspunkt i jungiansk metode. Carl Gustav Jung (1875-1961) var en sveitsisk psykiater som først og fremst arbeidet med forbindelsen mellom det bevisste og det underbevisste. Jung brukte selv tegning og bilde­ uttrykk i eget personlig arbeid, og i arbeidet med sine pasienter.

Psyken vår består av mange lag. Øverst er bevisstheten. Under den ligger den personlige ubevisstheten. Det tredje laget kaller Carl Gustav Jung den kollektive ubevisstheten. I følge ham finnes det her fantasier som ikke grunner seg på individuelle minner, men som er îmanifestasjoner av de dypeste lag av det ubevissteî, og her ligger îde allment menneskelige urbilder i dvaleî. Disse urbildene kalte Jung for arketyper. De dypeste lag av vår bevissthet rommer altså elementer som er felles for hele menneskeheten. Det er elementer og symboler som har den samme verdi for mennesker uansett kultur, oppvekst og alder.

Kunstterapeutiske metoder Billedkunstner og kunstterapeut Sidsel Hødnebø er faglig ansvarlig ved Risør Kunstforum. Hun har lang erfaring med å undervise og tilrettelegge det kunstterapeutiske stoffet mot forskjellige faggrupper. Ved siden av at hun har arbeidet som billedkunstner,

kunstterapeut og kursleder i mange år, har hun høyskoleutdannelse i kunst, i kunstfag pedagogikk og i religionspsykologi. Hødnebø forteller følgende om det kreative språket: – Lek står sentralt i menneskets utvikling og dets kreativitet. Gjennom å male, tegne, modellere, skrive, lage lyd, bevege oss og dramatisere, utvikler vi oss som skapende mennesker. Bare det å male fritt uten noen spesielle direktiver er terapi i seg selv. Mange har kjent hvordan det er mulig å uttrykke noe i et dikt som ikke lar seg formidle på en annen måte. Å bevege seg inn i det kreative språket kjennes som rekreasjon og fornyelse av energi.

Balanse opprettes. Den kreative utfoldelse fungerer som et bindeledd mellom den indre og den ytre verden, mellom det bevisste og det ubevisste.

Derved skapes en større balanse mellom intellekt og følelse; mellom hode og kropp.

Videre forteller Hødnebø om betydningen av det ordløse språket: – Det er ikke alltid vi er i stand til å sette ord på det som plager oss. Det har ikke nådd opp til vår dags bevissthet. Ved å gå inn og bruke tid i kreative uttrykk, vil vi være i dialog med dypere lag av vår psyke. En ordløs kommunikasjon som hjelper oss til en dypere forståelse av hva som bor i oss, hvem vi er på godt og vondt og til å ta i bruk mer av vårt kreative potensial.

Kunstterapi for hvem?

Kunst og litteratur inngår som viktige elementer i Skapende Yrkesutøvelse (SkY), en ny lederutdanning som startet på NTNU i januar i år. Deltakerne skal lære å utfordre etablerte tenkemåter og gi plass for nye ideer og løsninger. Gjennom sam­ handling, kunst, vitenskap og bevegelse trigges kreative og estetiske uttrykksformer. Samtidig skaper elementer fra psykologi, filosofi og pedagogikk den vitenskapelige rammen rundt studiet – altså ikke så ulikt viktige element i kunstterapien.

Randi Julie Ridola er opptatt av at kunstterapi passer for alle – uansett alder og kunstnerisk erfaring: – Ingen er for gammel til å arbeide med å bli kjent med seg selv. Vi er alltid i en bevegelse som mennesker. Vi kan aldri bli «ferdig utviklet». Vi utvider oss selv ved å bli kjent med våre dypere lag.

Kunstterapi passer for alle, og du trenger ingen forkunnskaper. Kunstnerisk kvalitet og teknikk legges ikke vekt på. Du må ha et ønske om å uttrykke deg, og du kan uttrykke deg på den måten som kjennes 16 www. k unst k l ubben. no

rett for deg. Det blir ditt unike uttrykk. Det er selve den kreative prosessen, og hva bildet eller produktet uttrykker, som er det sentrale.

– De fleste som kommer til meg har funnet ut på egenhånd at kunstterapi er noe de vil teste, og jeg har individuelle konsultasjoner med dem.

Metodene er også velegnet i grupper.

Kunstterapi brukes ikke bare for egenutvikling.

Gode resultat oppnås for eksempel i forhold til forebyggende for ungdom, for barn med vanskeligheter, blant kreftsyke, folk med spiseforstyrrelser, angst, depresjoner, traumer, utbrenthet og lavt selvbilde. Metodene passer også for dem med somatiske lidelser.

Kliniske erfaringer I en artikkel i Tidskrift for Den norske legeforening skriver overlege Gunvor Lunde ved Divisjon for psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet i Hedmark om kliniske erfaringer med kunstterapi ved psykisk lidelse.

– Vi har gjort flere kliniske erfaringer med kunstterapi. Vi ser at pasientene blir mer samlet og konsentrert og får økt selvtillit. Akutt angst og uro kan gå over etter en terapitime, og aktiviteten er dessuten et pusterom for pasienten. Pasienten møter ingen krav fra terapeuten og behandlingen er derfor ofte generelt angstreduserende. Ofte åpner kunstterapien for samtaler rundt følelser som pasienten ellers ikke ville hatt tilgang til. Den hjelper pasienter til å sette ord på opplevelser og følelser som de ellers ikke var seg bevisst. En pasient hadde i mange år vært svært plaget av mareritt som gjentok seg med jevne mellomrom og opplevde at disse ble borte etter at de ble malt.Trolig ble marerittene ufarliggjort da hun malte dem. Bildene hennes er svært ekspressive både i farge og motiv.

Angst og redsel lyser ut av dem, og noen er nesten ubehagelige å se på.

Ta en titt på nettsiden til Kunstterapiforeningen – www.kunstterapi.org – for oversikt over kunstterapeuter rundt om i landet. Her finnes også linker til artikler og fagstoff om kunstterapi.

Kilder: Svatta Kunstterapeutisk Institutt www.kunsterapi.net Risør Kunstforum www.kunstforum.no Gnist, Ridola Verksted for Kropp og Sjel www.kunst-terapi.com

Månedens kolorist

Sigmund Olsvik – Reklamemannen som ble kystens kunstner som pensjonist I nesten femti år var Sigmund Olsvik en fremadstormende reklamemann med viktige AD-stillinger. Da han gikk av med pensjon kunne han konsentrere seg om sine malerier og grafikk med semi-abstrakte nordnorske hus og lappetepper av fargesterke landskap. Med sitt båtgalleri og sommeratelier, der en sesong av TV-serien Farmen ble spilt inn, har han likevel ikke helt forlatt markedsføringsmannen i seg.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

– Velkommen, dette er kanskje ikke så spennende lokaler som andre atelierer, men det er her jeg jobber nå. Jeg søler så mye, at min kone nekter å la meg jobbe hjemme, forteller Sigmund Olsvik idet vi ankommer trappa til et kontorbygg på Fornebu.

Sammen med en rekke andre bedrifter leier han flere små rom i det gamle legekontoret til de kabinansatte i SAS. På veggene i fellesarealet henger Olsviks malerier. Et rom er maleatelier; et annet rammeverksted og et brukes til visning av grafikk. Han geleider oss til et møtebord, og kommer med kopper med SAS’ gamle logo på; kulturhistorie i seg selv.

– Det er fersk kaffe fra Kaffebrenneriet, dere må si fra hvis den er for sterk. For å fortelle litt om motivene mine først. Jeg er vokst opp i Haugesund og har røttene mine ved kysten, med mange sommere i Nord-Norge. Silketrykkserien Stillhetens kyst, som består av 6 motiver, og de to litografiene Kyst I-II, viser de nordnorske nedfallsnaustene som jeg ofte kommer tilbake til.

Jeg har reist mye med hurtigruta, og sett utover dette landskapet med de gudsforlatte stedene. Jeg har en lengsel mot det ensomme og forlatte; et kulturlandskap som er i ferd med å forvitre. Men jeg står ikke ved siden av Karl Erik Harr i friluft og maler for å si det sånn; dette er fri diktning og mine inntrykk.

Hver sommer reiser Olsvik til sitt sommeratelier; småbruket Horsevik i Bjarkøy kommune. De gamle husene fra 1800-tallet ligger en halv times gange fra nærmeste bilvei, og ble berømte da de sommeren 2003 ble leid ut som opptakssted for TV 2 sin reality-serie Farmen.

– Faren min vokste opp på dette småbruket, og jeg overtok det på 1970-tallet. Da vandret sauene inn i huset og taket var rast sammen. Fra 1971 og frem til i dag har vi holdt på med restaurering. Det ble hardt brukt under TV-opptakene, men med sitt romslige budsjett fikk de fløyet inn en låve med helikopter og plassert på tunet vårt, som jeg nå bruker som sommeratelier. Det er mange som kommer innom.

Olsvik drev i fem år Galleri Adamstuen i Oslo sammen med sin kone. Der startet han også sin utstillings- og kunstnerkarriere med jubileumsutstilling på 60-årsdagen, med hyggelige tilbakemeldinger fra publikum. I seilbåten hans, «Vinda», rigges kahytten om til et minigalleri under landligge i gjestehavnen i Harstad.

– Jeg lager små formater som passer til kahytten, og båtgalleriet har vært en suksess. Under festspillene i Harstad i juni 2008 kom det mange besøkende innom. De ventet ikke å finne et galleri på gjestebrygga. Da Harstad Tidende kom på besøk, så jeg tilfeldigvis kunstneren Marianne Heske på brygga, og inviterte henne inn i kahytten under avisbesøket. Slik kom vi begge på bildene, og det ble litt ekstra blest i avisa.

Olsvik har jobbet som AD i byråer som Bates, Høydahl Ohme og Fabritius, og tok sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i 1955-59 og London School Of Printing 1962-63. Han er innkjøpt av en rekke samlinger og er medlem av Norske Bildende Kunstnere og Tegnerforbundet. De siste 11 årene av sin karriere var han reklamesjef for et plastindustriforetak eid av Hydro. Olsvik viser oss inn døren med skiltet Galleri Hildring.

17 www. k unst k l ubben. no

– Vet dere hva hildring er? Det er et vakkert værfenomen; en luftspeiling oftest tidlig om morgningen i stille vær, der øyene ut mot horisonten svever i luften. Jeg likte navnet.

Han tar frem arbeider fra sin reklamekarriere tilbake til 60-tallet og viser oss annonser for sigaretter, og sitt utkast til plakatkonkurranse for Den Norske Turistforeningens 100-årsjubileum fra 1967, der Olsvik kom på annen plass og kunstneren Hans Normann Dahl vant.

– Silketrykk har alltid fascinert meg, og jeg har fått prøvet meg som grafiker på trykkeriene ved siden av AD-jobben. Jeg bearbeider motivene for silketrykk i Photoshop på Macen.

Vi går inn i maleatelieret. Flere malerier står oppstilt; alle i ulike stadier.

– Kunstneren Nicolas De Stael er en som har inspirert meg. Jeg prøver å bygge opp motivet stofflig og pastost med akrylpasta, tilsetter marmormel eller pimpestein. Det gir overflaten en tørr krittaktig struktur. Jeg avslutter gjerne med olje og tempera. Bildene ligger på et bord eller på gulvet. Ofte går det lang tid, motivet yter motstand, er «ulydig».

Da kan det passe med et raseriutbrudd, et knep jeg lærte på SHKS av maleren Arne Bruland, som også Nils Aas har hedret mange ganger: Når det låser seg, og du ikke kommer videre: Kill your darlings!

Det er forløsende. Jeg bygger opp og forenkler.

Plutselig er det nok, og bildet kan avsluttes.

Olsvik tar frem en maske.

– Dessuten bruker jeg mye pigment. Det er helsefarlig, så jeg må ha på maske. Reklamefolk vet litt om veldig mye. 11 år i plastindustrien har lært meg at jeg ikke kan blande alt mulig sammen med akryl, hvis man skal ha evigheten som perspektiv i bildene sine. Og det vil man jo.Det må man jo.

Se kunstnerens CV på vårt kunstsenter på www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Sigmund Olsvik

Tittel: Stillhetens kyst III Teknikk: Serigrafi Opplag: 160 Motivformat: 40 x 44 cm Rammeformat: 61,5 x 63,5 cm Galleripris innrammet: 3700,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1760,- kr.

Medlemspris innrammet: 3110,- kr.

Tittel: Stillhetens kyst V Teknikk: Serigrafi Opplag: 160 Motivformat: 40 x 44 cm Rammeformat: 61,5 x 63,5 cm Galleripris innrammet: 3700,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1760,- kr.

Medlemspris innrammet: 3110,- kr.

18 www. k unst k l ubben. no

2,1 cm 1,7 cm

Tittel: Kyst II Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 43 x 27 cm Rammeformat: 64,5 x 47 cm Galleripris innrammet: 3325,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1760,- kr.

Alle bildene er rammet inn med sølv trelist flat.

Medlemspris innrammet: 2773,- kr.

Tittel: Kyst I Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 27 x 43 cm Rammeformat: 47 x 64,5 cm Galleripris innrammet: 3325,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1760,- kr.

Medlemspris innrammet: 2773,- kr.

19 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Sigmund Olsvik

Vakre blĂĽtoner med en lengsel etter forlatte nordnorske hus og kulturlandskap

Tu r i a t e l i e r e t

Hilde Grønstad Sunde – Maskuline landskaper og vakre små kvinner i «høghæla» sko

– Jeg er så glad for at dere ville komme, virkelig, utbryter Hilde Grønstad Sunde på ekte Totendialekt i det vi ankommer den gamle leiligheten hun leier som atelier i et hvitt hus like ved Hammeren i Maridalen. I etasjen over passer mannen på sønnen Olav (fem måneder) så mamma skal bli intervjuet.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

Hilde er et varmt og engasjert menneske man instinktivt liker og har lyst til å bli kjent med. Ikke minst er hun en dyktig multikunstner som behersker både farge og strek, men svært ydmyk på egne vegne. Etter å ha dykket ned i hennes studieakvareller av sin «ungdomskjæreste» Lars Hertervig, grafikkarbeider, teknisk dyktige maskuline landskaper med lys og luft, små tegninger med dobbel bunn og

sterke figurmalerier, er vi imponerte. Over håndverket og budskapet. Og spennet.

– Det er meg alt sammen, smiler Hilde, mens hun viser oss inn på «trykkeriet» sitt i det gamle kjøkkenet. Pressen har hun kjøpt brukt av kunstneren Terje Risberg. På kjøkkenbenken ligger plater av pleksiglass, blonder og små skisser av motivene Supperbærersken og Bløtleggersken. Noen av de 15 særtrykkene er ferdige.

– Jeg kan ikke ha en masseproduksjon med et opplag på 250, men må legge kjærlighet og nærvær i hvert trykk. Derfor blir alle forskjellige, som små smykker. Grafikken her inne er mitt fristed. Det føles så upretensiøst, og da blir jeg ikke så redd. Men dere må ikke tro jeg ikke tar grafikken seriøst. Dette er bare lettere, og jeg kan leke mer enn i de store landskapsmaleriene.

20 www. k unst k l ubben. no

Hilde tar frem pleksiglassplatene en kunstnerkollega tipset henne om, og viser hvordan hun nærmest drodler frem motivet med penselen og en sikker hånd. Så riper hun inn det hun vil beholde.

Deretter lager hun sjablonger av stoff og plast, og bruker blonder. Hvert bilde får sin egen fargekomposisjon og uttrykk med 3-4 runder gjennom pressa.

– Nå bruker mange kunstnere blonder, men jeg vil påstå at jeg var en av de første, smiler hun, mens hun snakker varmt om de små arbeidende kvinnene sine.

– Vi kvinner jobber og sliter hele tiden; da må vi få lov til å være litt vakre og gå med høghæla sko, særlig røde sko! Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for sko med hæler, og husker jeg lånte det ene paret etter det andre av tanten min og gikk runder i

stua. Men bildene mine har en dobbel bunn og en alvorlig undertone; de skal ikke bare være vakre å se på – eller for søte. Både Supperbærersken og Bløtleggersken bærer på noe. Jeg vet ikke helt hvem de er, vi kan ikke se ansiktene deres. Slik kan alle identifisere seg med figurene. Kanskje er det kvinner fra min barndom? Kanskje meg selv? Det hele begynte med bildet Tellerinnen, som dere ser på veggen der. Jeg hadde malt over et gammelt bilde fra et loppemarked, og hun bare kom frem i rosa i løpet av 20 minutter. Det er jenta som alltid teller når barna leker gjemsel, og som kanskje har pyntet seg litt for mye. Hun holder hendene for øynene. Er hun lei seg? Nei, nå skravler jeg fælt. Hvor mye tid har dere? Jeg har laget litt lunsj, vil dere ha? Nei, så koselig at dere kom hit!

Hilde viser vei inn i maleratelieret, den gamle stua, med utsikt utover en stor grønn plen.Tidligere var dette boligen til maskinmesteren på Hammeren kraftstasjon, og hagen var rene parkanlegget. Vi setter oss i dype lenestoler, og drikker kaffe fra vakre porselenskopper mens vi beundrer et av Hildes store landskapsmalerier på staffeliet. Dramatiske fjell stuper bratt ned mot en bebyggelse. Det syder av vær og stemning.Vi finner lite av kunstneren som nettopp jobbet med små, nostalgiske kvinner på pleksiglass inne på det gamle kjøkkenet.

– Da jeg hadde separatutstilling på Galleri 27 sist, kom det en mann inn i lokalet og lurte hvilken mann som hadde stilt ut disse landskapsmaleriene.

Så var det meg da!

Hilde kommer med kake og påsmurte rundstykker. Vi spør om hun setter seg selv i en tradisjonell landskapstradisjon.

– Nei, dette handler mer om det bakenfor i landskapene. Landskapene mine er mer som fortellinger, lik en bok. Inspirasjonen er hentet fra et bestemt sted, men maleriene blir aldri gjengivelser av landskapet. Det handler om å samle inntrykk, gjerne som små notater og skisser, for så å bearbeide disse til poetiske landskap. Det kan være lyset som falt vakkert i et par sekunder. Det er slike øyeblikk jeg memorerer når jeg maler; følelsene landskapene ga meg.

Hilde har aldri lært å male landskap. Det har vært lange studier av gamle mestere – og en tung vei å gå. Da hun var ung, malte hun nydelige akvareller etter Lars Hertervigs landskaper. Nok et bevis på at Hilde er et naturtalent. Som liten tegnet hun mye. Oppvokst i en jordnær familie tenkte hun aldri at hun skulle bli kunstner, men bare at hun likte å lage bilder.

– Det var kanskje ikke så mye annet å gjøre enn å tegne der jeg vokste opp i en liten bygd på Toten,

det vet kanskje du, sier hun og nikker til fotografen som er vokst opp på Vinje.

Bare 18 år gammel kom Hilde inn på Kunst og Håndverksskolen, nesten sensasjonelt ungt. Der tegnet hun akt blant annet etter Munchs gamle modell Nusse. Hilde beskriver de vakre formene og den eldre damen som satt akt med røde prikkete tøfler som eneste plagg. Etter hovedfagseksamen i 1992 har hun stilt ut i en rekke anerkjente gallerier, og tatt etterutdanning innen radering ved Kunsthøgskolen i Oslo.

– Jeg var nok litt ung da jeg startet på Kunst og Håndverksskolen, og ganske redd. Det var ganske mange spisse albuer der. Samtidig har man ikke så mange sperrer som ung. Malerlinja brøt deg ned til sandkassenivå. Vi prøvde alt, for så å finne ut hvilket uttrykk som passet. Jeg valgte landskap som hovedfagsoppgave med tittelen Visjonære landskap og problemformuleringen Å sammenføye sinn og syns­ fenomener i visuell poesi. Landskap er som livsløpsbilder. Vi kan alle finne våre sinnsstemninger i landskapene, og bruke de bevisst. I perioder har det skjedd mye i livet mitt. Dette året har vi hatt en konfirmasjon, en dåp og en begravelse. Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle gjennomføre utstillingen som festspillutstiller på Elverum i august i år, men med god støtte fra mannen min kom jeg i mål, og angrer ikke. Og det var godt å komme på atelieret og male seg ferdig, å fordype seg i noe annet. Så landskapene mine har vært svært mørke til tider, men det er alltid et lys. Man må alltid ha med håpet.

Klokka begynner å nærme seg mattid for Olav i 2. etasje, og en liten pjokk med lyst hår og et stort smil blir båret ned.

– Jeg trodde ikke jeg kunne få flere barn; eldste sønnen min er 15 år, men så kom Olav. Pappen har kledd på i dag, han pleier ikke å ha pysjamasjakke på dagen, ler Hilde.

På vei ut stopper vi foran et maleri av to kvinner i et landskap.

– Mange har definert meg som landskapsmaler, så det er kanskje modig å bryte ut og gjøre noe annet. Dette maleriet, Innsikt/Utsikt, viser to kvinner; den ene ser ut over et åpent landskap mens den andre er innovervendt og omkranset av røtter der hun graver seg ned og kanskje maler eller leser.

Disse kvinnene som kommer mer og mer frem, er noe inne i meg som skal ut. Jeg må bare stole på at det er rett, og at folk kjenner igjen noe i det.

Se kunstnerens CV på vårt kunstsenter på www.kunstklubben.no , og malerier på kunstnerens hjemmeside på www.hildegsunde.no 21 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Hilde Grønstad Sunde

Originale særtrykk og raderinger/sjablonger – der hvert trykk har sin stemning og har blitt behandlet som et eget bilde av kunstneren!

Utsøkt håndverk! Kun en av hver!

nr 1

nr 2

nr 5

nr 6

nr 8

nr 9

nr 4

nr 10

nr 3

nr 7

nr 11

nr 12

«Bildene mine har en dobbelt bunn og en alvorlig undertone; de skal ikke bare være vakre å se på - eller for søte. Både Supperbærersken og Bløtleggersken bærer på noe. Jeg vet ikke helt hvem de er, vi kan ikke se ansiktene deres. Slik kan alle identifisere seg med figurene. Kanskje er det kvinner fra min barndom? Kanskje meg selv?» nr13

22 www. k unst k l ubben. no

nr 14

nr 15

nr 3

nr 1

nr 4

nr 5

nr 6

nr 7

nr 8

nr 9

nr 10

nr 11

nr 12

nr 13

Tittel: Bløtleggersken (s.23), Suppebærersken (s.22) Teknikk: Radering/sjablong/særtrykk 2 cm Opplag: 15/originaler Motivformat: 20 x 20 cm, 20 x 15,5 cm 2,8 cm Rammeformat: 39,5 x 39,5 cm, 39,5 x 35 cm Galleripris innrammet: 4375,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 2800,- kr.

Vi anbefaler å ramme inn Medlemspris innrammet: 3588,- kr. med tinnfarget trelist rett. nr 14

nr 15

Supperbærersken og Bløtleggersken er trykket i et opplag på 15, ulike motiver på 230 grams papir. Alle bildene har sitt eget særpreg og er bearbeidet som et selvstendig kunstverk fra kunstnerens side; det kalles da særtrykk. Utgangspunktet er den samme pleksiglassplaten med innripet motiv, men sjablonger, blonder, ekstra streker og farger varierer.

23 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Hilde Grønstad Sunde

nr 2

MEDLEMSTILBUD Hilde Grønstad Sunde

En nydelig nostalgisk eventyrtegning med assosiasjoner til Elsa Beskow; en gave til det lille barnet?

Tittel: Frøbæreren Teknikk: Radering/sjablong Opplag: 20 Motivformat: 32 x 33 cm Rammeformat: 52,5 x 52 cm Galleripris innrammet: 4500,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 2800,- kr.

Medlemspris innrammet: 3700,- kr.

24 www. k unst k l ubben. no

2,5 cm 2 cm

Bildet er rammet inn med mørk sølvlist med et svakt gullskjær skrånende mot motivet.

A K T U E LT Cathrine Knudsen vil i perioden 6.-16. november stille ut sine nyeste fjellbilder i vårt galleri. Hun har også laget to nye trykk med fjellmotiver til Kunstklubben.

Utsnitt av: Detalj av Grobunn, 70 x 160 cm, 26.000 kr.

Utsnitt av: Utsyn, 70 x 120 cm, 21.000 kr.

Fra trykkingen hos Dag Dammens Grafikksenter.

Cathrine Knudsen – To nye trykk og 38 fjell i vårt galleri Torsdag 6. november åpner Cathrine Knudsen en ny utstilling i vårt galleri i Maridalsveien; m.o.h.. I løpet av det siste året har hun malt fjell etter fjell.

Likevel har hvert bilde sin unike problemstilling og stemning, tross i at fjellsilhuetten er utgangspunktet. Cathrine går løs på hvert nye bilde som et selvstendig kunstverk. Men det er en fellesnevner der, noe man ikke helt kan sette fingeren på; Cathrines etter hvert utviklete signatur.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

– Spør du meg om jeg kan male 30 røde bilder, vil nok alle bli ulike. Det er nok mange som sier dette, men morgenkaffen min blir alltid kald. Jeg blir helt hekta og forsvinner inn i kunsten. Man føler på ensomheten her i atelieret, og kommer liksom nærmere seg selv. For noen år siden var dette jobben min, nå er det livet mitt. Jeg er i en konstant prosess, og uansett hva jeg ser, tenker jeg at dette kan jeg bruke i kunsten. Det er egentlig helt sprøtt, jeg er så heldig som kan gjøre dette hver dag. Men nå er jeg skikkelig sliten, og gleder meg til å få fjellene ut av atelieret og starte med hvite vegger.

Utenfor er høstfargene i ferd med å dominere Kolsåstoppen. Rundt oss på veggen henger over 35 ulike fjellbilder priset fra 6 500 til 34 000 kroner, alle laget på MDF-plater, eller trebokser, fra en vernet bedrift i Trøgstad. Ingen av fjellene er hentet fra konkrete steder.

– Jeg har stor variasjon, så det er stor sjanse for at flere har mulighet til å finne noe de liker eller finner interessant på mine utstillinger. Ofte hører jeg folk spørre om fjellet er fra Trysil eller hytta de-

res. Men dette er abstrakte fjell; jeg drar den så langt jeg kan bort fra det figurative. Lyset, skyggene og vegetasjonen er dermed helt «feil». Øverst på fjellene har jeg for eksempel en mørk konturlinje. I naturen vil ikke denne eksistere; fjellene slutter jo ikke i en strek, men fortsetter bakenfor. Jeg legger inn små tegninger og jobber og gnir frem bevegelse og strukturer i overflaten med olje, lakk, spatel, kluter og pensler; dette knudrete, slitte og steinaktige som nettopp minner om fjell. Noen ganger står treplaten igjen med sin struktur med bare litt terpentin over. I tillegg kommer hvite «snøflekker» og utskårne sjablonger som gir følelse av vegetasjon, for å ha med noen landskapselementer. Det er viktig for meg å vise at det er et håndverk bak. Strukturen jeg bygger skal gi folk lyst til å ta på bildene mine!

– Er det ikke vågalt å kaste seg inn i «fjell-genren», som er så sterk i Norge?

– Det kan du si, men man må våge. Jeg har funnet ut at det meste er lov i kunsten. Dessuten er jeg ærlig med at jeg lager abstrakte fjell og stemninger, og det er opp til publikum å sluttføre og analysere ferdig bildet. Dette er min stil. I og med at fjell står så sterkt i Norge, tenker jeg at dette kan appellere til mange. Jeg har vært mye på Henie Onstads siste fjellutstilling, brukt naturen og kikket på fjellfotografier. Boken om topper over 2000 meter er også en kjær venn. Selv har jeg en forkjærlighet for de mørke fjellene med sort himmel. Det ligger så mye mer i det mørke og skjulte enn i de lyse himlene.

Cathrine tar frem et mørkt, okerfarget bilde der den sorte himmelen stenger for utsynet bak fjellet.

Men det sorte bærer også på hemmeligheter. I na25 www. k unst k l ubben. no

bobildet svever en lys, luftig blå himmel over et annet fjellparti, med knudrete overflate du får så lyst til å ta på. Enkelte fjell har også fått en klar, kulørt bakgrunn, en spennende kontrast til de mer «grumsete» fargene i selve fjellet. Andre steder renner fargen nedover i striper fra fjellet, lik røtter ned i jorda, eller som om noe gror oppover. En serie med ni små bilder har hver sin fargete bakgrunn, og skal få klokkeslett som titler.

– Jeg har funnet ut at sterke, klare farger mot det mørke eller sarte er svært effektfullt. I tillegg er det disse rette, nærmest kantete formene mot det mer løse i strekene og det som, renner. Likevel er det en palett jeg ikke klarer å forlate; okerfargen, det blå-turkise, det oransje elementet, det beige og det sorte.

Cathrine krøller seg sammen i sofaen midt i det store lyse rommet og kikker på alle sine fjell.

– I disse landskapene kan man også legge inn sine egne stemninger. Det er dager hvor jeg helst skulle malt sorte, mørke fjell. I dag er nok en slik dag. Kanskje jeg en dag kan tørre å male bare slike store, sorte, mørke fjell? Jeg føler heldigvis at jeg ikke trenger å bevise så mye lenger som kunstner, og kompensere med flinkhet for manglende formell utdannelse eller medlemskap. Jeg har funnet min stil. Og fjellene har nok hjulpet meg å definere meg som kunstner.

Les også vårt intervju med Cathrine Knudsen under kunstnerportretter på vårt kunstner­ senter på www.fineart.no eller i Aktuell Kunst 2-2008.

MEDLEMSTILBUD Cathrine Knudsen

To helt nye fjellmotiver i kunstnerens særegne halvabstrakte og stofflige stil – kun i Aktuell Kunst

Tittel: 1883 m.o.h.

Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 36 x 56 cm Rammeformat: 57 x 74,5 cm Galleripris innrammet: 3500,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1600,- kr.

«Bildet 1883 m.o.h. er nok det eneste fjellbildet som viser et bestemt sted; Gaustatoppen, men jeg har dratt motivet i så gal retning som mulig. Litoene er blitt mer maleriske enn de jeg laget sist.

Strekene kan minne om malerspatelen som setter spor og kanter. Jeg ville også holde bildene helt rene og sarte i fargen.»

Medlemspris innrammet: 2950,- kr.

26

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Cathrine Knudsen

Tittel: Vandring Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 42 x 55 cm Rammeformat: 62,5 x 75,5 cm Galleripris innrammet: 3500,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1600,- kr.

1,8 cm 3 cm

Begge bildene er rammet inn med rett hvit trelist som gir en kasseeffekt.

Medlemspris innrammet: 2950,- kr.

27 www. k unst k l ubben. no

Georgia O’Keeffes erotiske blomster som kan minne om de kvinnelige kjønnsorganer.

Meret Oppenheims berømte pelskledde kopp.

Kunsthistorien – skrevet for menn av menn?

Som et ledd i feminismens oppblomstring på 1970-tallet, begynte en rekke kunsthistorikere å interessere seg for den «glemte kvinnelige kunstneren» i historien. I tilegg kritiserte de kunst­ historien for å være «skrevet av menn for menn».

De mente at i tittelen kunstner lå det noe implisitt mannlig, og var kunstneren en kvinne, het det en kvinnelig kunstner. For har det virkelig fantes noen store kvinnelige kunstnere før vår tid?

Dessverre kunne ikke forskningen bla opp med noen kvinnelige Michelangeoler.

Tekst Mette Dybwad Torstensen

I 1971 stilte den feministiske kunstforskeren Linda Nochlin det banebrytende spørsmålet i sitt essay med samme navn: Why have there been no great women artists? Nochlin svarer selv at forskjellen mellom kjønnene er sosialt og kulturelt bestemt. Årsaken til mangelen på kvinnelige kunstnere ligger i det institusjonelle framfor det individuelle. Det vil si at uten tilgang til utdannelse eller frihet til å male, kunne samfunnet heller ikke få frem store kvinnelige kunstnere. At noen kunstakademier åpnet opp for kvinnelige elever på 1800-tallet hjalp ikke stort; kvinnene fikk ikke lov til å male mannlig akt. Slik kunne gi uanstendige tanker i det kvinnelige sinn.

Behersket man ikke kroppens anatomi var veien også stengt for kvinnene til å male de motivene som virkelig betød noe og som ga aktelse og berømmelse: Figurmalerier eller historiske og religiøse bilder. Hvis kvinner stilte ut på utstillinger lå det i kortene at de var amatører.

Kvinner på slutten av 1800-tallet, og lenge før det, skulle være mødre og hjemmets engler som ikke arbeidet utover den private sfære og for all del ikke skulle tjene penger. Menn skaper, kvinner får babyer. Kvinnenes kunstsysler var håndarbeid, tegning og kanskje litt akvarell. Motivene fant de stort sett innenfor den private sfæres opptrukne grenser; lekende barn i stuen, andre kvinner fordypet i arbeid eller små stilleben. Den borgerlige kvinnens territorium kunne også være offentlige parker og hager.

Utenfor dette var man et lett mål for å bli stemplet som en «ukvinnelig kvinne». Dyden var å ikke fjerne seg fra sine primære plikter som mor og hustru og opptre selvstendig og frihetssøkende. Direkte ob-

servasjoner i naturen var sett på som ufeminint.

Tross kvinners svært innsnevrete kunstarena har kvinner likevel vært involvert i kunstproduksjonen, og deres bidrag har ikke alltid vært av «fattigslig art» som lenge oppfattet. I tidlige hulemalerier finner man håndavtrykk av vel kvinner som menn; og man mener kvinner også var skapere av de tidligste tiders kunst. I antikken og vår vestlige kulturs vugge, har man også funnet bevis for at kvinner deltok som kunstnere. Man skal likevel huske at fra denne tiden var ikke kunstner et begrep; verken for menn eller kvinner, de var håndverkere uten individualistisk kunstnerisk kreditering. Homer Cicero og Virgil nevner kvinners viktige rolle innen tekstil, poesi og musikk. Når det gjelder våre tidligste funn av mer selvstendig kunstnerisk virke skriver Pliny den eldre om flere kvinnelige greske kunstnere som malte; Timarete, Eirene, Kalypso,Aristarete, Iaia og Olympias.

Dessverre har man ikke bevart noen av disse verkene, men det finnes et bilde i Torno-samlingen i Milano fra cirka 460-450 f.Kr. som viser kvinner som jobber ved siden av menn med å male vaser.

I middelalderen finner man de kvinnelige kunstnere oftest blant nonner eller fra det rike aristokratiet. Menn og kvinner jobbet side om side i kunsten; men illustrasjonskunst, broderier og dekoren på søyler var typiske kvinnelige kunstprodukter. Det berømte Bayeux-teppet, et enormt brodert ullteppe som måler 70 meter med historien fra slaget ved Hastings i 1066, er trolig laget av kvinner; enten i et kommersielt verksted til en kongelig og rik kvinne eller ved et verksted drevet av nonner.

Hildegard fra Bingen (1098-1179 i Tyskland) er kanskje det beste eksempelet på en kvinnelig middelalderkunstner. En stor fordel for kvinners status på 1100-tallet var at de fikk lov til å være medlem av laug, samt styre mannens forretninger hvis de ble enker. Mot slutten av middelalderen var det faktisk kvinner som var best representert som illustratører av manuskripter. Dessverre satte boktrykker­ kunsten kvinnenes kunstkarriere tilbake, der menn stort sett regjerte.

I renessansen er det første gang i historien at kvinnelige kunstnere oppnår internasjonal berømmelse. Med oppblomstringen av humanismen som en filosofi som respekterte alle mennesker, økte 28 www. k unst k l ubben. no

The dinner party av Jude Chicago.

også kvinners posisjon. Samtidig skiftet man status fra håndverker til kunstner med egen signatur. Et symptom på tiden er humanismen Boccaccios De mulieribus claris (latin for On Famous Women) fra 1400-tallet, som er den første kjente biografiske samlingen med 104 kvinneliv, som for eksempel den greske vasemaleren Thamar. I renessansen kunne også adelige kvinner endelig studere maleri, men de var selvsagt utestengt fra den mannlige akt-tegningen og dermed viktige oppdrag som figurmalerier. En av disse var Sofonisba Anguissola. Dessverre valgte de fleste kvinnelige kunstnere ekteskapet fremfor kunstnerkarriere. De kvinnene som fikk et navn var nesten alltid døtre av malere, og opplært av sin far. Lavinia Fontana, miniatyr-portrettøren Levina Teerlinc og portrettmaleren Catarina van Hemessen var alle kunstnerdøtre.

I den barokke perioden var det også mest vanlig med kunstnerdøtre, der Artemisia Gentileschi er den mest kjente, trent av sin far Orazio Gentileschi.

Hennes bilde av Judith som kutter av Holofernes hode er trolig et av kunsthistoriens mest kjente av kvinnelige kunstneres verker. Istedenfor å male en passiv Judith, som de fleste kunstnere gjorde, har Gentileschi malt en sterk og aktiv Judith.

På 1600- tallet ble stilleben en mer og mer populær genre; spesielt i Nederland, og her var kvinner foregangsmenn. Motivet var også egnet for kvinner, da de ikke trengte aktstudie. Clara Peeters spesialiserte seg i frokost-stilleben og scener med luksusartikler, Maria van Oosterwijk ble berømt for sine blomster, Giovanna Garzoni for sine realistiske grønnsaksstilleben og Louise Moillon for sine fruktarrangementer i briljante farger.

På 1700-tallet var det den akademiske læringen som gjaldt mer enn noe annet for en kunstner. Det var figurmaleriet i stort format som stod høyest på genre-hiearkiet, gjerne mytologiske, historiske eller religiøse scener. På en annen plass lå portrettet, mens landskapsmalerier og hverdagsbilder var minst anerkjent. Den kvinnelige kunstneren uten akterfaring måtte klokelig satse på portrettet som karriere. Andre kunstnere var kreative for å bøte på sin manglende utdannelse. Elisabeth Vigee-Lebrun brukte sin portretterfaring for å skape allegoriske scener som ga henne innpass i de akademiske kret-

Oda Kroghs japanske lykt fra 1889.

L’Enfant au Tablier Rouge av impresjonis­ ten Berthe Morisot.

Selvportrett av hoffmaler og «kjendis» Marie Louise Élisabeth Vigée-Lebrun fra 1782.

Stilleben med blomster av Rachel Ruysch (1664-1750).

Judith kutter Holofernes hode av Artemisia Gentileschi fra cirka 1612.

Selvportrett av Catarina van Hemessen fra 1548.

Fra kunsthistorien

ser. Hun malte senere 40 selvportretter som hun solgte, og ble en yndling i hoffet og en kjendis.

I England ble Angelica Kauffmann, Maria Cosway og Mary Moser medlemmer av Royal Academy of Arts i London i 1768. Likevel var deres medlemskap ambivalent. I et gruppeportrett av The Academicians of the Royal Academy malt av Johan Zoffany ser man alle de mannlige medlemmene samlet i et stort atelier sammen med nakne modeller. Kauffmann og Moser er kun med som to portretter på veggen.

Etter deres medlemstid tok det over 150 år før neste kvinne ble medlem; Laura Knight i 1936.

Mot slutten av 1700-tallet skjedde det store ting for kvinners kunstnerkarrierer. I 1791 åpnet blant annet Salongen i Paris opp for ikke-akademiske kunstnere, og kvinner kunne nå også oppnå ære og bedømmelse og vinne de gjeve sølv og gullmedaljene på den viktige franske kunstarenaen.

Store malere som Jacques-Louis David og JeanBaptiste Greuze tok også imot kvinnelige elever.

På 1800-tallet åpnet det seg flere og flere utdanningsmuligheter for kvinner. I England åpnet Government School of Design for kvinner i 1837, men akt-tegneklassene bestod i å tegne menn i rustning i mange år fortsatt. The Royal Academy of Art i London tillot kvinner i 1861, men modellene var her dydig drapert.The Society of Female Artists (nå kalt The Society of Women Artists) ble etablert i 1855, og har siden 1857 hatt en årlig utstilling, da 358 verker av 149 kvinner ble vist, noen under et pseudonym. Elizabeth Thompson (Lady Butler), kanskje inspirert av sine klasser med rustningsmodeller, var den første kvinnen som ble berømt for store historiemalerier og militære scener med mange hester. Fotografi ble også en genre mange kvinner kunne starte med, da det ikke fantes en typisk etablert mannlig tradisjon; Julia Margaret Cameron og Gertrude Kasebier er to tidlige navn som har blitt stående, og et viktig navn fra det 20. århundre er Annie Leibovitz.

I Norge var eneste utdanningsmulighet for kvinnelige kunstnere Bergsliens malerskole i Kristiania.

«Jo mer selvstendige og dyktigere kvinnene blir, desto bedre mødre vil de også bli», argumenterte Gina Krog i 1884 for kvinners adgang til høyere utdanning. Hun fortsatte videre: «Kvinnen må for-

dre, og legge av seg den ynkelige kollektive kvinnebeskjedenheten, denne umoralske ukvinnelige fordringsløsheten. Det er alltid vanskelig å finne sin rette plass i tider da gammelt og nytt brytes, da fordringer og rettigheter, frihet og plikt ikke virker i harmoni. (…) Det skal en særegen energi, eller særdeles gunstige omstendigheter til for at de skal kunne trenge gjennom til selvstendighet.»

I Paris ble den første tegneskolen for kvinner etablert allerede i 1766, og flere akademier som Académie Julian og Colarossi åpnet for kvinneklasser, der skandinaviske kvinner var hyppig representert med kjente navn som Harriet Backer og finske Helene Schjerfbeck. Men holdningen lød også i Paris: «Men of genius, women of taste.» Kvinner kunne gjerne male i Frankrike, men de skulle ikke eksponere seg gjennom kunsten. Léon Legrange skrev i 1860 i det franske magasinet Gazette des Beaux-Arts at den perfekte kvinnelige kunstner skulle være en som stille og samvittighetsfullt puslet med de lavere genrene, noe som passer hennes natur som et tålmodig og imiterende talent. Menn ble derimot rådet til å fortsette det de allerede gjorde best; oljemalerier i store formater og ambisiøse skulpturprosjekter med virile kropper og opphøyde sinn. Disse kjønnsrollene ville holde samfunnet stabilt.

Skolene som åpnet opp for kvinner var også sterkt økonomisk motivert og skodde seg på unge, velstående kvinner. De såkalte akademiene hadde da også oppstått som et svar på stor etterspørsel og krav fra kvinner i inn- og utland som ikke lenger ønsket «å dekorere keramikk». De kvinnelige kunstnerne måtte nemlig betale dobbel skoleavgift av hva mennene betalte på de ulike atelierene, slik de også hadde måttet på Knud Bergsliens malerskole i Norge - for ofte svært lite undervisning.

Med friluftsmaleriet og impresjonismenes impulsive malermåte kom flere kvinner på banen.

Impresjonistene ønsket ikke lenger å følge det vanlige genre-hierkiet, men male det de så; det hverdagslige og landskap. Slik kunne også kvinners tilgjengelige motiver komme til nytte som lekende og sovende barn, lesende kvinner, interiørbilder og hagelandskap. Fokuset var ikke på rett anatomi og klassisk tegning, men farge, lys og atmosfære. Berthe 29 www. k unst k l ubben. no

Morisot og amerikanske Mary Cassatt og Lucy Bacon ble viktige navn i den impresjonistiske retningen. Dessverre var det mange kvinnelige kunstnere som var kunstnerfruer, og måtte legge sin egen karriere på hylla til fordel for mannens kunst, som våre egne Oda Krogh og Sofie Werenskiold.

Utover 1900-tallet var kvinner mer og mer fremme innen kunsten; i takt med kvinners ervervete posisjon i det offentlige samfunnet generelt.

Kvinnekamp og kvinnelige kunstneres aksept henger tett sammen. Georgia O’Keeffe ble berømt for sine nesten erotiske blomster, mens Helen Frankenthaler og Lee Krasner var to abstrakte kunstnere. Den surrealistiske retningen fostret også mange kvinner. Kvinnene gikk fra å være de mannlige kunstnernes muser til selvstendige kunstnere som Dorothe Lange og Meret Oppenheim.

Ismene utover 1900-tallet var også preget av kvinner: Aleksandra Ekster regnes som grunnlegger av Art Deco. Sonia Delaunay og hennes mann grunnla Orphism. Fra 1960-tallet økte kvinners tilstedeværelse mer og mer, ikke minst innen forskning på kvinnelige kunstnere. Personer som Artemesia Gentileschi og Frida Kahlo gikk fra å være relativt ukjente til å bli feminine ikoner. På 1970-tallet laget Judy Chicago kanskje et av vår tids mest berømte kunstverk av kvinner; The Dinner Party – der tidenes viktigste kvinner sitter rundt et trekantet bord. I 1993 var Rachel Whiteread den første kvinnen som vant Tate Gallery’s Turner Prize, og tre år etter kuraterte Catherine de Zegher en stor utstilling med kvinnelige kunstnere fra det 20. århundre. I 2001 ble det holdt en konferanse «Women Artists at the Millennium» på Princeton University, og i 2006 kom det en bok med samme navn der kunsthistorikere som Linda Nochlin analyserte viktige kvinnelige kunstnerskap til samtidskunstnere som Louise Bourgeois, Yvonne Rainer, Bracha Ettinger, Sally Mann, Eva Hesse, Rachel Whiteread og Rosemarie Trockel. Høsten samme år samlet det britiske magasinet Latest Art eksperter som komponerte en liste med de 30 viktigste kunstnerne gjennom historien.

Denne inneholdt blant annet Artemisia Gentileschi, Mary Cassatt, Georgia O’Keeffe, Diane Arbus, Frida Kahlo, Louise Bourgeois,Tracey Emin, Paula Rego, Judy Chicago, Annie Leibovitz og 20 andre.

Figur i fokus

Yvonne Jeanette Karlsen – Jeg ønsker å skape noe tidløst, nettopp hva det klassiske maleriet handler om!

– Det er dette jeg kan, det er genetisk. Å male figurativt er ikke et håndverk man lærer, det er et potensial i noen mennesker. Jeg pleier å sammenligne det med å ha en fin stemme. Man blir ikke en supersangerinne med det første, men man har et potensial som kan utvikles. Jeg gikk i lære og fikk korrigeringer hos Eser Afacan tre timer i uken i tre år, men det meste har jeg lært av å male alene. Hos Jan Sæther lærte jeg en god del om det tekniske. Mange tror dessverre at det figurative klassiske maleriet kun handler om teknikk, håndverk og å etterligne virkeligheten mest mulig fotografisk.

Yvonne Jeanette Karlsen er født i Fredrikstad i 1966. Hun bor i hjembyen og har atelier i Sarpsborg. Sin utdannelse har hun fra reklame og estetiske fag ved Glemmen videregående skole. Karlsen har vært representert på en rekke utstillinger, Galleri Frie Kunstnere i Oslo, Galleri Creative i Drøbak, Galleri V-17 og Galleri Pingvin i Oslo, Galleri Sarepta i Porsgrunn, Atelier Skåra i Fredrikstad samt en rekke kollektivutstillinger i Moss, Tønsberg, Ski, Vestby og Sarpsborg.

– Du kan si jeg overdriver virkeligheten, og ilegger bildet det jeg selv ønsker.

Modellen blir kun en geometrisk hjelp. Jeg føler at mange kunstnere i dag leter etter en merkevare og et selvstendig uttrykk. Dette er jeg lite opptatt av. For meg er det ren malerglede. Det håndverksmessige er en bagatell og kun et redskap på veien. Målet er å skape liv til figuren og scenen.

Tittel: Detalj Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 30 x 11,5 cm Rammeformat: 50,5 x 30 cm Galleripris innrammet: 1750,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 800,- kr.

«Ett intressant tillskott utifrån till Oslos klassiskt-figurativa miljö finner jag i Yvonne Jeanette Karlsens sensuella och anatomiskt sköna djupmåleri, med dess goda öga för hud och ljus, där kulördramatiken från 1500-talets manierister möter 1800-talets realistiskt akademiska målare vad gäller bildernas motiv­ uppbyggnad. Helt samtida känns de avspända intima stämningarna och den skugglösa klarheten.»

(Den svenske poeten Håkan Sandell etter Yvonnes utstilling i Galleri Frie Kunstnere i Oslo i 2006.)

Medlemspris innrammet: 1475,- kr.

30

www. k unst k l ubben. no

Tittel: u.t.

Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 34 x 11.5 cm Rammeformat: 54 x 30 cm Galleripris innrammet: 1875,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 800,- kr

Tittel: Liten danser Teknikk: Litografi Opplag: 150 Motivformat: 64,5 x 38 cm Rammeformat: 82,5 x 55 cm Galleripris innrammet: 3550,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 1840,- kr.

Medlemspris innrammet: 1588,- kr.

Medlemspris innrammet: 2965,- kr.

31 www. k unst k l ubben. no

2,4 cm 2 cm

Alle bildene er rammet inn med grafittgrå trelist rett.

MEDLEMSTILBUD Yvonne Jeanette Karlsen

Nye, sjarmerende motiver som treffer deg rett i hjertet fra en svært populær kunstner

Internasjonal godbit

21. - 23. november Besøk Kunstklubbens stand og benytt anledningen til å gjøre gode julegavekjøp!

Fre 21.11 kl 11 - 20

Lør 22.11 kl 10 - 19

Søn 23.11 kl 10 - 19

Vi sees på Lillestrøm!

– Kunstklubben har inngått et samarbeid med en stor internasjonal aktør, og kan nå tilby gode priser på gode og kjente internasjonale kunstnere. I denne utgaven presenterer vi en japansk kunstner med friske motiver.

Shigehito Maehara

– En japansk kunstner inspirert av Gauguin I 1969 hadde den franske kunstneren Paul Gauguin en utstilling i Tokyo. Hans symbolfylte og koloristiske bilder gjorde et dypt inntrykk på den unge japanske kuntneren Shigehito Maehara. Han oppdaget en tropisk energi i disse bildene som minnet han om øya Okinawa hvor han vokste opp. Tiltrukket av Gauguins harmoni og den kunstneriske friheten i uttrykket, forlater Maehara sitt fødeland og drar til Frankrike i 1972.

Med bakgrunn i tre års kunststudier fra Tokyo bosetter han seg i Paris. Ved hjelp av portrettmaling på Montemartre finansierer han sitt kunstnerliv. I 1975 blir han også akseptert på Beaux-arts i Paris. Der møter han den kjente skulptøren Etienne Martin som gjør ham mer fortrolig med volum og masse. Den oksidentale tilnærmingen tiltrekker ham; på samme måte som en skulptør former han sin tegning, visker ut, presiserer og gir den liv litt etter litt med viskelæret og blyanten. Han vil fange lidelsen og følelsene. Tegningen bringer ham naturlig videre til litografiet, som også forløser hans sans for farger, mye takket være hans læremester L. Vuillemoz. Maehara søker nå også mer og mer abstraksjon og det enkle, naivistiske formspråket. Som Gauguin tørster han etter livets opprinnelse, kjernen og det primitive kunstuttrykket, enten det er abstrakt eller figurativt.

Motivkommentaren Maeharas bilder er friske og energiske, med flere lag av symboler, teksturer og farger. I bildet Patales dukker en figur frem blant svevende hjertelignende former.

Promenade a la plage (Promenade på stranden), har flere spennende tekniske strukturer, detaljer og dekorative innslag som refererer til kyst og strand. En liten fugl og et egg sees nederst i motivet. Soleil de nuit (Nattens sol) er et lite stilleben med et eple, en sitrusfrukt og en kopp med et smilende eple som motiv. Hver flate har spennende strukturer fra trykkplaten, og bildet er gjennomarbeidet på den minste kvadratcentimeter.

32 www. k unst k l ubben. no

Tittel: Soleil de nuit Teknikk: Litografi Opplag: 90 Motivformat: 28 x 37 cm Rammeformat: 46,5 x 53,5 cm Galleripris innrammet: 2125,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 800,- kr.

Medlemspris innrammet: 1813,- kr.

2 cm 2,8 cm

Alle bildene er rammet inn med tinnfarget trelist rett.

Tittel: Patales Teknikk: Litografi Opplag: 75 Motivformat: 30 x 24 cm Rammeformat: 58 x 52 cm Galleripris innrammet: 2125,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 800,- kr.

Tittel: Promenade a la plage Teknikk: Litografi Opplag: 100 Motivformat: 15 x 9 cm Rammeformat: 37,5 x 30 cm Galleripris innrammet: 1395,- kr.

Medlemspris uinnrammet: 416,- kr.

Medlemspris innrammet: 1813,- kr.

Medlemspris innrammet: 1204,- kr.

33 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Shigehito Maehara

Perfekte motiver til ü gi bort i gave: Rimelige, fargeglade og dekorative blikkfang som passer de fleste interiører

Maleriene leveres uten ramme

VERDT Å VITE

om kunstforsikring Tyver har vært på ferde. Døren er brutt opp og huset ditt er endevendt for verdier. Har du forsikret kunsten din?

Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Corbis/SCANPIX

Kunst skaper glede og begeistring. Men kunst er også en investering og en verdi ikke alle er bevisste på. Vet du for eksempel hva kunsten din er verdt?

Vet du hva du kunne regne med å få i erstatning skulle kunsten bli stjålet eller få brannskader? Svært mange av oss har et ubevisst forhold til dette, og skulle uhellet være ute, kan det bli en dyrkjøpt lærepenge.

Vi forsikrer hus og bil, sykler, datamaskiner, barna og oss selv. Men et bilde kan raskt være verdt mer enn både sykkelen og pc´en. For å finne ut hva det er du har av verdier er det derfor lurt at du får taksert kunsten din. Det er nødvendig for i det hele tatt å vite hvilken verdi du skal forsikre den for.

Store summer En taksering kan du få utført hos en rekke gallerier og auksjonshus. I noen tilfeller kan du måtte betale noe for denne jobben, men mange tilbyr dette som en gratis tjeneste så lenge du selv møter frem med kunsten. Kunst kan forsikres på flere måter. Det offentlige, næringslivet, gallerier og auksjonshus opererer med alt fra forsikringer gjennom egenopprettede forsikringsselskap, til avtaler gjennom store internasjonale aktører. Disse aktørene er ofte spesialiserte på forsikring av kunst, som Axa Art. Forsikringsmeglere som B.C. Johnsen og Aon Grieg, som finner de beste forsikringsløsningene for sine kunder, avhengig av deres behov. Har man et enkeltverk av en verdensberømt kunstner, kan en slik løsning vurderes. Som regel er det å benytte slike aktører imidlertid ikke nødvendig for privatpersoner.

Først og fremst fordi den samlede verdien på kunsten bør være av en viss størrelse, og fordi det lett kan bli en dyr forsikring i forhold til verdien på kunsten.

Sjekk vilkårene Som privatperson lønner det seg derfor å ta kontakt med forsikringsselskapet hvor du har din inn-

boforsikring. Har du ikke en innboforsikring, bør du vurdere dette. I motsetning til en tyveri- eller brannforsikring inkluderer innboforsikringen mange andre tilleggsforsikringer som flytte- og kjøpsforsikring. De fleste større selskapene, som Gjensidige og If, anser kunst som en del av innboet. Det er imidlertid viktig at du ikke er underforsikret. Innbo­ summen, det vil si den summen du mener innholdet i huset ditt er verdt, må inkluderer verdien på kunsten din. På den måten får du utbetalt en sum som også dekker tapet av kunsten hvis uhellet skulle være ute. Gjør du større kunstinvesteringer, eller mottar du kunstgaver, kan det derfor lønne seg å ta kontakt med forsikringsselskapet for å sjekke om innboforsikringen fremdeles dekker verdien. Enkelte selskap har en egen verdigjenstandsforsikring.

Denne forsikringen kan bli anbefalt hvis man har enkeltgjenstander med en verdi på over ti tusen kroner, og kan være aktuell for spesielt verdifulle kunstverk. Nærmere undersøkelser viser at enkelte av disse selskapene likevel ser innboforsikringen som tilstrekkelig også for kunst verdt opp til hundre tusen kroner, såfremt innbosummen er justert.

Sjekk derfor nøye vilkårene i din forsikringspolise før du kjøper eventuelle tilleggsforsikringer.

Viktig med dokumentasjon Felles for alle forsikringsselskapene og agentene er at de anbefaler at du tar bilder av all kunsten slik at det tydelig går fram at den er i din eie. Bildene bør oppbevares sammen med eventuelle kvitteringer på et sikkert sted, for eksempel i en bankboks eller hos bekjente. I en eventuell forsikringssak vil dette være viktig dokumentasjon på at du faktisk har eid kunsten og at du har rett på erstatning. Hvis du skal flytte på kunsten din, ved flytting, salg eller utlån, er det imidlertid ikke sikkert at forsikringen gjelder lenger. Det er viktig å ta rede på omfanget av forsikringen slik at ikke skader/tyveri på kunsten under transport, eller ved oppbevaring utenfor hjemmet ditt, viser seg å ikke gi rett til erstatning.

I en oppgjørssak med et forsikringsselskap inngår som regel en egenandel. Denne er ofte på fire-fem tusen kroner, noe som gjør at skader på enkeltmalerier under denne summen uansett ikke erstattes.

Tips – Du bør alltid ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å få en anbefaling om hvilken forsikring du bør velge.

– Husk å oppgi verdien på kunsten til forsikringsselskapet.

– Det er lurt å ta kontakt med mer enn ett forsikringsselskap for å innhente pristilbud.

– Dokumentasjon på at du eier kunst må oppbevares på et sikkert sted.

34 www. k unst k l ubben. no

Markedsundersøkelse

Magne Furuholmens Climax eller Ekatherina S’ Summer

- kan bli ditt helt gratis!

Ekatherina S Summer verdi kr 5040,-

Magne Furuholmen Climax verdi kr 4800,-

Fortell oss hva du mener om Kunstklubben – og vær med i trekningen av flotte bilder!

I Kunstklubben jobber vi hele tiden for å bli bedre. Vi ønsker å lage gode magasiner og tilbud som medlemmene setter pris på. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører vi nå en undersøkelse blant alle våre medlemmer hvor vi gir alle muligheten til å komme med sine innspill og kommentarer til hvordan Kunstklubben oppfattes og hvilke ønsker man har for fremtiden.

Dine innspill vil hjelpe oss, og vi er veldig takknemlige for det!

Mange av dere vil motta undersøkelsen på mail. Har du ikke registrert mailadressen din hos oss kan du delta i undersøkelsen ved å gå inn på kunstklubben.no. Det tar kun 2-3 minutter å besvare den!

Vi trekker ut to vinnere som får et bilde av Ekatherina S eller Magne Furuholmen, og 10 som får gavekort på medlemskap i Kunstklubben.

35 www. k unst k l ubben. no

Vir tuell utstillinger

Tittel: Across Teknikk: Olje på lerret Opplag: Original Motivformat: 40 x 40 cm Galleripris u/ramme: 2500,- kr.

Medlemspris u/ramme: 2000,- kr.

Sigmund Nyberg – Mystikk, farger og magi fra en annen verden - Jeg blir aldri ferdig med et bilde. Jeg forlater det.

Tittel: Målbevisst Teknikk: Olje på lerret Opplag: Original Motivformat: 60 x 70 cm Galleripris u/ramme: 2800,- kr.

Medlemspris u/ramme: 2240,- kr.

Tittel: I sikte Teknikk: Olje på lerret Opplag: Original Motivformat: 50 x 70 cm Galleripris u/ramme: 3400,- kr.

Medlemspris u/ramme: 2720,- kr.

36 www. k unst k l ubben. no

Sigmund Nyberg er født i 1949 og bor og arbeider i Oslo. Han laget sine første malerier som 20-åring. Han var da nyinnflyttet til Oslo, og ble så betatt av kunst­ tilbudet i hovedstaden at han vandret fra utstilling til utstilling. Dette resulterte i utallige besøk på Munchmuseet hvor han tok skisser og studerte maleteknikk.

Ved siden av egne studier og eksperimentering tok han undervisning ved Oslo Tegne- og Maleskole, Grafikeres verksted og Levende Verksted.

Nyberg malte figurativt de første årene, men i de siste årene har formspråket hans blitt abstrakt og innovativt. Dybdevirkning og bevisst bruk av varme og kalde farger er det som opptar ham mest for tiden. Ved å skape en mest mulig levende komposisjon i abstrakt form og stemning, utfordres publikums fantasi. Han ønsker også en tidløs uendelighet i motivene sine.

Nyberg arbeider med maleri, litografi og giclee-teknikk. I maleriene benytter han gjerne både akryl, olje og sprayteknikk for å få frem det ønskede uttrykk. Bildene blir til ved å legge lag på lag, skrape og pusse vekk.

Nyberg maler ofte i sterke farger. Beige, orange, dyprød og marineblå går igjen i mange av bildene, hvor de lyseste feltene trekker oss mot uendeligheten langt der fremme.

Vær raskt ute – kun originaler og en av hver Se kunstnernes CV og resten av den virtuelle utstillingen på www.fineart.no

Er du kunstner, men får ikke alltid tak i galleriplass?

Hos www.fineart.no får du egen virtuell utstilling med flere tusen besøkende i måneden, en kampanjeperiode på forsiden av www.finear t.no, inntil 12 bilder for salg i vår t nettgalleri samt mulighet for en presentasjon i Aktuell Kunst og bruk av våre markedskanaler ; alt utarbeidet av profesjonell webdesigner og med profesjonelle betalingssystemer.

Veiledende pris: 1 990,- per år Medlemspris: 1 592,- per år KONTAKT: mette@fineart.no

Tittel: Sandhornøya Teknikk: Akryl/olje på lerret Opplag: Original Motivformat: 30 x 65 cm Galleripris u/ramme: 6000,- kr.

Medlemspris u/ramme: 4800,- kr.

Tittel: Hamnøy Teknikk: Akryl/olje på lerret Opplag: Original Motivformat: 70 x 60 cm Galleripris u/ramme: 8000,- kr.

Medlemspris u/ramme: 6400,- kr.

Tittel: Visitt Teknikk: Akryl/olje på lerret Opplag: Original Motivformat: 90 x 90 cm Galleripris u/ramme: 15.000,- kr.

Medlemspris u/ramme: 12.000,- kr.

37 www. k unst k l ubben. no

Lisbeth Vilkan Glad – Nydelig lys, vakre omgivelser og en surrealistisk stemning - Jeg «tegner» og grunner gjerne et maleri med akryl og overmaler med olje, som bedre lar seg forme til ønskelige former og stabile valører. Jeg legger stor vekt på lys og harmoniske farger i motivet, selv om koloritten til tider kan være kraftig.

Lisbeth Vilkan Glad er født i 1947 i Tønsberg, og i dag bor og arbeider hun på Nøtterøy og i oasen Siwa i Egypt. Hun startet på sitt første malerkurs som 12 åring og deltok på friundervisningens kollektivutstilling. Siden utdannet hun seg til kulissemaler. I 1987 ble hun elev ved Edna Manley School of Visual Art i Kingston på Jamaica, og ti år etter gikk hun på Nansenskolen og tok kurset Moderne akvarellteknikk hos Morten Paulsen. Siden 1994 har hun også drevet sitt eget galleri på Nøtterøy; galleri Glad.

Bildene til Vilkan Glad er innkjøpt av over 60 norske bedrifter, og er veggdekorasjoner i både offentlige og private bygg samt hoteller. Hun er også innkjøpt av offentlige og private samlinger i USA, India, Jamaica, Bahamas, Australia, Tyskland og Egypt. Bildene blir også brukt til boligstyling. Hun har laget kalendre og hatt en stor produksjon av postkort.

Inspirasjon hentes i naturen, fra Norges fjord og fjell til Saharas sand­dyner. Fargesprakende bilder ble til under oppholdet i Jamaicas sydende liv.

Klubbsidene

Gaven som varer et helt år!

Hva gir man til de som har alt?

Vi har gaven som passer alle og som varer i et helt år. Kunst er en mental og økonomisk investering, og hva er vel bedre julegave enn et medlemskap i Kunstklubben Norges største kunstklubb?

kr 450,-

Frem til jul er det store muligheter til å gjøre gode kjøp hos Kunstklubben, så hvorfor ikke starte jobben med julegavekjøpene nå?

Registrer din maliadresse så går du ikke glipp av de beste tilbudene!

Frem til jul plukker vi frem noen bilder som vi gir ekstra god pris på i en kort periode.

Tilbudene blir sendt ut på nyhetsmail og lagt ut på Kunstklubbens side på nettet.

HUSKER DU Å BENYTTE VÅR KUNDESERVICE CHAT, kun for Kunstklubbens medlemmer!

Trenger du hjelp øyeblikkelig? Logg deg på www.fineart.no med ditt kunst­ klubben-brukernavn og passord. Øverst på høyre side kan du se om vi er online og kan svare deg direkte via Chat!

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16. Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

Vi hjelper deg med dine ønsker og spørsmål!

Har du spørsmål om din bestilling, en kunstner eller er du på jakt etter akkurat det motivet eller den rette rammen? Tonje og Linda hjelper deg på telefon, e-mail eller i vårt galleri. tlf: 22 99 54 00 e-mail: galleri@kunstklubben.no

Medlemskap uten forpliktelser!

Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet Aktuell Kunst eller på www.kunstklubben.no. Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig. Les om medlemmsfordelene på www.kunstklubben.no 38 www. k unst k l ubben. no

Bestillingskort Aktuell Kunst nr 7-08

Ve l k o m s t t r y k k o g v e r v e g a v e r

Medl.pris m./ramme Håkon Bleken / Jubileumstrykk

!

Stk

5045

Medl.pris u/ramme 437

Håkon Bleken / Bok + jubileumstrykk

Kunstner: Eldar Parr Tittel: Vandrere Teknikk: Litografi Opplag: 250 Motivformat: 13 x 13 cm Galleripris: 450,-

Velkomsttrykk fra Eldar Parr – surrealistisk og vakkert motiv trykket spesielt for Kunstklubbens nye medlemmer!

Melder du deg inn i Kunstklubben får du et gratis trykk signert Eldar Parr til en verdi av kr 450,-

Vervegaver Vervepremier fra Per Didrik Wærner – abstrakte fargeharmonier laget spesielt for Kunstklubben!

Verv ett medlem og få: Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Reise i rødt Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 14 x 10 cm Galleripris: 450,-

4000

Elling Reitan / Brukken vinge

4645

3520

Elling Reitan / Allegori

4645

3520

Elling Reitan / Sommerfugl

6431

4800

Elling Reitan / Allegori 3

4165

3040

Runi Langum / Han

1828

1040

Runi Langum / Hun

1828

1040

Runi Langum / Stund

2180

1280

Runi Langum / Flight

4328

2640

Yvonne Jeanette Karlsen / Liten danser

2965

1840

Yvonne Jeanette Karlsen / u.t.

1588

800

Yvonne Jeanette Karlsen / Detalj

1475

800

Cathrine Knutsen / 1883 m.o.h.

2950

1600

Cathrine Knutsen / Vandring

2950

1600

Shigehito Maehara / Soleil de nuit

1813

800

Shigehito Maehara / Patales

1813

800

Shigehito Maehara / Promenade a la plage

1204

416

Sigmund Olsvik / Kyst I

2773

1760

Sigmund Olsvik / Kyst II

2773

1760

Sigmund Olsvik / Stillhetens kyst V

3110

1760

Sigmund Olsvik / Stillhetens kyst III

3110

1760

3700

2800

3588

2800

3588

2800

Hilde G. Sunde / Frøbæreren Hilde G. Sunde / Bløtleggersken Hilde G. Sunde / Suppebærersken

Stk

3920

Håkon Bleken / Bok

Velkomsttrykk

!

skriv nr: skriv nr:

Sigmund Nyberg / Across

2000

Sigmund Nyberg / I sikte

2720

Sigmund Nyberg / Målbevisst

2240

Lisbeth Vilkan Glad / Hamnøy

6400

Lisbeth Vilkan Glad / Sandhornøya

4800

Lisbeth Vilkan Glad / Visitt

7800

Gavekort på abonnement

450

Uavhentede bilder belastes med kr 300,- 5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Hente-selv er gratis.

Verve to medlemmer og få: Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Horisont i gult og Horisont i blått Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 8,5 x 14 cm Galleripris: 450,-

Alternativ til bestillingskort: Bestill fra vår nettside: Logg deg inn på 1-2-3-4: 1. Gå inn på www.kunstklubben.no 2. Skriv inn ditt brukernavn og passord i feltet øverst til høyre, klikk Logg inn.

Du er nå innlogget.

3. Legg inn din bestilling her, og få verk fra Aktuell Kunst til medlemspris.

4. For å få tilsendt brukernavn og passord, skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no

Vervekort Aktuell Kunst nr 7-08 – Jeg har vervet følgende medlemmer: (Skriv med blokkbokstaver) Navn

_________________________________________________________

Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________ Verve tre medlemmer og få: Kunstner: Per Didrik Wærner Tittel: Trilogi Teknikk: Grafisk teknikk Opplag: 250 Motivformat: 13 x 23,5 cm Galleripris: 950,39 www. k unst k l ubben. no

Navn

_________________________________________________________

Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________ * Bildene leveres uten ramme

Navn

_________________________________________________________

Adresse ______________________ Postnr./Poststed _____________________ Telefon ______________________ E-post ____________________________

0090 Oslo

Svarsending 0708

Kunstklubben AS

Galleri_Trafo_ann_238_266_okt08:Layout 1

16-10-08

13:00

Side 1

B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

Bestillingskort Aktuell Kunst nr 7-08 __________________ Ikke medlem, ønsker medlemskap

Navn

_________________________________________________

Adresse

_________________________________________________

Postnr./Poststed _________________________________________________ Telefon privat

__________________ Telefon dagtid ___________________

E-post

_________________________________________________

Hentes i vårt galleri i Maridalsveien 33 P, Oslo Sendes med/uten ramme i postoppkrav kr. 249,-* (*Posten har økt prisene på porto) Bildene kan forhåndsbetales til konto 1604 05 97976 Ta kontakt før du betaler på e-mail eller telefon 22 99 54 00 Kvittering på overført beløp kan fakses på 22 99 54 20 eller meddeles kundeservice på kundeservice@fineart.no

ANDY WARHOL AUTOMAT 31.10 – 30.11

Vervekort

0090 Oslo

Svarsending 0708

Kunstklubben AS

Ønsker du å betale med kredittkort: Bruk vår nettside www.kunstklubben.no

Aktuell Kunst nr 7-08

Medlem nr.

_________________________________________________

Navn

_________________________________________________

Adresse

_________________________________________________

Postnr./Poststed _________________________________________________ Telefon privat

__________________ Telefon dagtid ___________________

E-post

_________________________________________________

1 medlem og får et bilde av Per Didrik Wærner 2 medlemmer og får to bilder av Per Didrik Wærner 3 medlemmer og får Trilogi av Per Didrik Wærner Jeg ønsker å spare vervingen Se forøvrig retningslinjer på side 39

Åpningstider: hverdager 11-17, torsdag 11-18, lørdag / søndag 11-16, mandag stengt Lensmannslia 60, 1386 Asker (v/ Asker stasjon), Tlf. 66 90 40 06 www.galleritrafo.no

Asker Print as | Andy Warhol, Marilyn II.29, 1967 | Screenprint on paper, 91,4x91,4 cm | © The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts / BONO, Oslo 2008

Medlem nr.