Aktuell Kunst 05/2009

: DM N > E E AKTUELL KUNST NR. 5 2009

løssalg kr 79,–

N R 5 2 0 0 9 5 6 . Å RGA N G

Unni Askeland Silvia Papas Morten Krogvolds Roma Kvinne fra kunsthistorien: Oda Krohg Kuratoren – hvem er dette?

Björg Thorhallsdottirs

Hjertefred-arrangement Landskapsarkitektur

Kunst med 20 % rabatt for salg med kunstnerintervjuer:

49

Unni Askeland, Ørnulf Opdahl, Silvia Papas, Mona Lalim, Morten Krogvold, Bertil Hansson, Dag Telhaug, Gro Mukta Holter og Anja Cecilie Solvik

RETURUKE

GOD KUNST OG GODE KUNSTARTIKLER

Norges største og eldste ­k: unstmagasin DM N > E E nå enda større!

INTERPRESS NORGE AS

Innside flipp Isklar kommer fra Folgefonna, den 6000 år gamle isbreen i Hardanger i Hordaland.

Vannet kommer fra en kilde et par hundre meter under isbreen, på grensen til Folgefonna nasjonalpark. Før vannet dukker opp i Isklarkildene, er det blitt naturlig filtrert gjennom en rekke harde lag i fjellet under breen. Vannet har et balansert lavt innhold av kalk og mineraler, resultatet er et unikt rent og friskt vann. Isklar klassifisert som et naturlig mineralvann, høyeste klassifiseringen et 100% fornøyd er garanti God service Lang erfaring Rask den levering flaskevann kan få.

Isklar har stor respekt for miljøet og naturen og har derfor arbeidet hardt for å være blant de mest miljøvennlige flaskevannleverandørene i verden. Både produktet og selskapet er godkjent som karbonnøytrale. På bakgrunn av miljøfokus, produktdesign og kvalitet ble Isklar i 2008 kåret til Verdens beste flaskevannskonsept i konkurranse med over 200 andre merker under Water Innovation Awards.

Vi printer bildene dine

pure glacier

Salg av Aukrustbilder

Blindrammer og lerret

omslag side 2 Isklar kommer fra Folgefonna, den 6000 år gamle isbreen i Hardanger i Hordaland.

Vannet kommer fra en kilde et par hundre meter under isbreen, på grensen til Folgefonna nasjonalpark. Før vannet dukker opp i Isklarkildene, er det blitt naturlig filtrert gjennom en rekke harde lag i fjellet under breen. Vannet har et balansert lavt innhold av kalk og mineraler, resultatet er et unikt rent og friskt vann. Isklar klassifisert som et naturlig mineralvann, høyeste klassifiseringen et 100% fornøyd er garanti God service Lang erfaring Rask den levering flaskevann kan få.

Isklar har stor respekt for miljøet og naturen og har derfor arbeidet hardt for å være blant de mest miljøvennlige flaskevannleverandørene i verden. Både produktet og selskapet er godkjent som karbonnøytrale. På bakgrunn av miljøfokus, produktdesign og kvalitet ble Isklar i 2008 kåret til Verdens beste flaskevannskonsept i konkurranse med over 200 andre merker under Water Innovation Awards.

Vi printer bildene dine

pure glacier

Salg av Aukrustbilder

Blindrammer og lerret

Isklar kommer fra Folgefonna, den 6000 år gamle isbreen i Hardanger i Hordaland.

Vannet kommer fra en kilde et par hundre meter under isbreen, på grensen til Folgefonna nasjonalpark. Før vannet dukker opp i Isklarkildene, er det blitt naturlig filtrert gjennom en rekke harde lag i fjellet under breen. Vannet har et balansert lavt innhold av kalk og mineraler, resultatet er et unikt rent og friskt vann. Isklar er klassifisert som et naturlig mineralvann, den høyeste klassifiseringen et flaskevann kan få.

Isklar har stor respekt for miljøet og naturen og har derfor arbeidet hardt for å være blant de mest miljøvennlige flaskevannleverandørene i verden. Både produktet og selskapet er godkjent som karbonnøytrale. På bakgrunn av miljøfokus, produktdesign og kvalitet ble Isklar i 2008 kåret til Verdens beste flaskevannskonsept i konkurranse med over 200 andre merker under Water Innovation Awards.

rvjuer:

pure glacier

Innhold

Samlerobjektet: Ørnulf Opdahl – begrenset antall, side 22

KUNSTARTIKLER: 10

EKSKLUSIVT: Unni Askeland – Munch, familie, glam, selvbiografisk kunst og hjemmebakt brød

15

KLUBBKVELD: Vinsmaking med Unni Askeland

20

Samlerobjektet: Ørnulf Opdahl – en fornyer av norsk landskapsmaleri

24

FOTO: Morten Krogvold – Jeg ville vise det ekte Roma!

34

KUNSTREISEN: Bella Roma!

38

INTERNASJONAL KUNST: Silvia Papas – I paint what I see

44

TEKNIKK: Trykk på aluminium Mona K. Lalim – En lengsel etter det vakre

52

ABSTRAKT: Bertil Hansson – Fargenes koreograf

56

de nære ting: Anja Cecilie Solvik – Piken ved broen

“Jeg ser på alle mennesker som unike individer, og i bildene mine får alle kvinnene en kulørt farge.”

silvia papas side 38

60 DRØMMEBILDER: Gro Mukta Holter – Potpurribilder og en sterk livshistorie 68

KUNST I NORGE RUNDT: Lindesnes Dag Telhaug – Malerier 57° nord

76

AKTUELT: Hjertefred – Sorgens og livsgledens kunstkonsert

”I dette prosjektet ønsket jeg å bruke 40 års erfaring og fagkunnskap som fotograf; alt jeg har lært.”

80 MAT & KUNST: Villa Malla 84 KVINNE FRA KUNSTHISTORIEN: Oda Krohg (1860–1935) – Bohemprinsessen 88

VERDENS STØRSTE KUNSTVERK: 32 gigantiske steinskulpturer i tolv forskjellige land

90

ARKITEKTUR: Landskapsarkitektur – faget som tar hånd om mellomrommene

92

BAK KULISSENE: Kuratoren – en synlig formidler mellom kunstneren og publikum?

96

KLUBBSIDENE

100 OBS!! Kupong

6 Innho l d

Morten Krogvold side 24

MEDLEMSTILBUD

unni askeland side 16

morten krogvold side 30

silvia papas side 41

mona k. lalim side 48

bertil hansson side 54

anja cecilie solvik side 58

gro mukta holter side 66

dag telhaug side 72

20 % rabatt pü disse bildene i Aktuell Kunst 5 – kun for Kunstklubbens medlemmer 7 Sa l g si ndex

3E DET SISTE NETTMAGASINET Pk BILDER FRA SKATTEKAMMERET

WWW KUNSTKLUBBEN NO

tIl INFormaSjo S N: Vi beklager ĂĽ ikke ha kreditert kunstneren Aino grib for hennes fotografier i Aktuell Kunst 4, da hun selv Sjo har tatt natur- og dyrebildene i artikkelen. Fotoene er en del av hennes kunst.

AKTUELL KUNST 5:2009 56. ürgang – Kunstklubbens medlemsblad Ansvarlig utgiver: fineArt // Kunstklubben opplag: 20 000 ürsabonnement 450,- / abonnementet løper til det sies opp skriftlig

Fotografer: Anne Vesaas / anne.vesaas@fineart.no Kristin Lyseggen / lyseggen@live.com Kristian SandbĂŚk Solli / post@kristiansolli.com ola SĂŚther / o.g.sather@admin.uio.no

Medvirkende:

Forsidefoto: Scanpix

redaksjonen: Mette Dybwad Torstensen / redaktør / cand.philol. med hovedfag i kunsthistorie / mette@fineart.no / mob: 901 19 007 rolf Stavnem / daglig leder fineArt // Kunstklubben / rolf@fineart.no / mob: 920 85 907 Anne Krog / web- og produktansvarlig / anne@fineart.no Anne Vesaas / grafisk designer / fotograf / anne.vesaas@fineart.no gro Muktan Holter / gallerimedarbeider / kunstner / utdannelse fra Statens kunst- og hündverksskole / gro@fineart.no

Design/trykk: Ann-Kristin Meyer / z-media / annkristin@zmedia.no Foto av kunst: Siri Møller / siri@sirifoto.no kunstklubbenansvarlig / abonnement: Kristin Krugerud / kristin@fineart.no / 22 99 54 06 / mob: 913 90 389

Frilansere: Kari Laaverud Mangset / landskapsarkitekt / klm@nve.no Astrid Hagen Mykletun / master i medievitenskap / journalist og tekstforfatter / hei@astridhagen.no Ellen Ă˜ien / cand.philol. med hovedfag i kunsthistorie / ellenoyen@hotmail.com

annonsering: Petter Stavnem / petter@adverts.no / mob: 982 25 006 Galleriansvarlig – og bestilling: Tonje Buer / tonje@fineart.no / 22 99 54 15 / faks: 22 99 54 20 galleriets üpningstider i Maridalsveien 33p: Mandag, tirsdag og onsdag: 9–17 Torsdag 9–19 / fredag 9–16 / lørdag 10–14 Benytt ogsü vürt nettgalleri pü www.fineart.no

8 Medv i r kende

K

jære leser og medlem I dette magasinet har vi møtt mesterkokken Sonja Lee hos hennes nye hjertebarn, Villa Malla, på Hurumlandet. Stedet er en unorsk perle for hele familien. Sonja understreket flere ganger i intervjuet hvor viktig raushet og tilgjengelighet er for henne. Hun vil bort fra stive kelnere og duker og matnykker, og heller skape et åpent rom for alle – uten spiseplikt. Sonja har tidligere samarbeidet med kunstnere som Damien Hirst og Nerdrum-eleven Henrik Kleppe, og er svært opptatt av nettopp tilgjengelighet når det kommer til kunst. For henne er det noe mystisk over galleribransjen.

Tilgjengelighet er et ord jeg bet meg merke i i samtalen med Sonja; nettopp et viktig fokus for Aktuell Kunst. Det er i mine øyne altfor mye samtidskunst som krever flere års utdannelse eller lange samtaler med kunstneren for at man i det hele tatt skal forstå prosjektet, eller at kunsten skal bli tilgjengelig. Mye av samtidskunsten har for få inngangsportaler, eller nøkler, for å komme inn i verket. Kunst skal liksom ikke nytes rent estetisk og fordøyes uten besværlighet, men krever at du forstår og fordyper deg med tunge teoretiske overbygninger. jeg har tro på den kommuniserende kunsten som taler direkte til deg.

Men en fruktbar kunstscene må selvsagt inneholde begge kategorier; den teoretisk baserte kunsten, som ofte oppfattes som innadvendt for de som kommer utenfra, og den mer direkte og sansbare kunsten. I et slikt kunstmarked har derfor kuratoren fått en mye større rolle, nemlig som et bindeledd mellom kunstneren (avsenderen), og publikum (mottakeren). Kuratoren velger verker til en separatutstilling eller kunstnere til en temautstilling. Mange mener at kuratoren har en farlig makt i dagens kunstbilde. Hans tolkning, og hvor han setter sin lyskaster, vil jo bestemme de besøkendes oppfatning av kunsten de ser. I dette magasinet ser vi nærmere på kuratorens jobb, og i neste magasin vil vi se på en annen viktig rolle som også kan avgjøre vår oppfatning av kunsten; nemlig kritikeren.

Morten Krogvold er en av våre viktigste fotografer, som snart åpner en utstilling i roma.Vi har valgt ut helt nye motiver fra hans roma-serie, eksklusivt til våre medlemmer. Dag Telhaug fra Lindesnes solgte malerier for 100 000 kroner på sin siste utstilling i New York, og kommer med vakre originaler. I dette Aktuell Kunst vil du dessuten møte fem sterke kvinner: Unni Askeland, Silvia Papas, Mona Lalim, Anja cecilie Solvik og gro Mukta Holter. Fra vår serie kvinner fra kunsthistorien vil dere møte bohemprinsessen oda Krohg.

Igjen blir jeg rørt av hvordan kunstnere deler sin historie med dere lesere.

Vi har også fått være til stede ved Björg Thorhallsdottirs forberedelser til årets Hjertefred på allehelgenesdag, et arrangement for de nære opplevelser. Björg har også valgt ut et vakkert, og helt nytt trykk til våre medlemmer med tittelen Om du følger hjertet ditt i blinde og gjør det som føles riktig. Så blir du en lykkelig kvinne, og lykken den blir langsiktig. jeg ønsker deg en god høstlesing, og kanskje vi sees på vinkveld med Unni Askeland 7. oktober?

Annonse for Aktuell Kunst på 1950-tallet:

Velkommen til Norges eldste og største kunstmagasin!

Arbeiderbladet som kommisjonær for Aktuell Kunst på begynnelsen av 1960-tallet.

Med vennlig hilsen Mette Dybwad Torstensen Redaktør

9 Leder

Eksklusivt

10 Ek sk l usi v t

Unni Askeland

– Munch, familie, glam, selvbiografisk kunst og hjemmebakt brød Med sine Munchadopsjoner i 2004 og Allis Hellelands innkjøp til Nasjonalmuseet for kunst sin samling fra hennes Casablancaserie i 2008, har Unni Askeland fått en oppmerksomhet de fleste kunstnere bare kan drømme om i løpet av et liv. Med sitt platinablonde hår og store, røde lepper er hun ofte omtalt som en femme fatale i norsk kunstliv. Hun har sjokkert politisk korrekthet, ikke bare med sin kunst, men også med sin bohemske og glamorøse livsstil. Den Unni vi møter en ettermiddag på Jessheim, er en helt annen enn medie- og kjendis-Askeland: Et omsorgsfullt menneske som liker å ha hele familien samlet på Kløfta–Jessheim-aksen. En kunstner som allerede i tenårene nærmet seg Munchs tematikk, palett, følelser, universale livsspørsmål og stil. Og en kvinne som er takknemlig for livet.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Kristin Lyseggen

– Jeg er utrolig heldig. Fillern, så heldig jeg har vært, egentlig.

Vi møter Unni Askeland på den indiske restauranten på Jessheim stasjon, hennes stamsted. En underlig kombinasjon, men som Unni bemerker; det kunne ikke vært en annen type serveringssted her. Jessheim har allerede Peppes og Egon, så dette er helt perfekt. Eieren Raza kommer ut for å hilse, og serveringsdamen forteller at hun har fastet i tre dager; 16,5 timer hver dag. Det er ramadan.

– Drikker du ikke engang vann, det kan jo være farlig å ikke gjøre det? spør Unni forferdet.

– Nei, men jeg spiser hele natten frem til solen går opp, forsikrer den unge jenta, og tar imot bestillingen på Chicken garlic, og nikker når Unni sier at kokken vet hvordan hun vil ha maten krydret.

– Jeg var på besøk hos Tikken Manus i går. Det var helt fantastisk. Vi snakket mye om dette at alder ikke har betydning. Min forrige mann var 20 år eldre enn meg, og Sverre (ektemannen og kunstneren Sverre Koren Bjertnæs, red.) er 13 år yngre. Det handler om hvem du er. Jeg tenker ikke at jeg snart skal bli farmor. Jeg lever her og nå. Dessuten snakket jeg og Tikken mye om smålighet i Norge. Jeg fikk virkelig føle dette på kroppen under debatten som oppstod i kjølvannet av at Allis Helleland kjøpte inn bildene mine.

– Kjente du Tikken? spør vi mens det skjenkes Farris.

– Jeg ble introdusert av en venninne, og jeg ga henne et smykke fra Camilla Prytz. Når man åpner seg opp for mulighetene, hender det ofte fantastiske ting, og man møter utrolige mennesker på sin vei. Jeg tror litt på at alt har en mening, og at en hendelse ofte fører til en annen. Jeg mener man er en katalysator for at ting skal skje i livet sitt.

Unni dypper nan i raitaen. Hun har rød kjole med hvite prikker, sort sminke på føflekken sin og knallrød leppestift. Det siste er nærmest et varemerke, som nå også har kysset en vin-etikett til salgs på Vinmonopolet: Love X. Alle sms fra Unni avsluttes også med X. Hun forteller at hun har begynt å bake brød. En artikkel fra helgens Magasinet avslører også at hun lager

syltetøy. Dessuten elsker hun å bo på et lite sted som Kløfta, der hun kan rusle bort til Kiwi. Det er faktisk 40 år siden hun kom hit til Jessheim: Julen 1969.

– Jeg er familiekjær, og liker å ha familien samlet. Nå bor barna og foreldrene mine i nærheten. Du vet, dette med røtter. Jeg har faktisk vært husløs en gang, mellom to leiligheter. Vi skulle flytte fra Jessheim til Hilton borettslag på Kløfta, ja, der bestefaren til hotell-Hilton kommer fra. De intervjuet meg da man trodde Paris Hilton skulle komme på besøk. Det var ville oppstander.

Men uansett, da bodde jeg med tvillingene på tre måneder og datteren min på ett rom på det gamle hotellet i Jessheim. Men det var morsomt.

– Alene med tre barn på ett rom?

– Ja, du vet, pappaen Erik Andersen var musiker og på turné hele tiden.

Han etablerte aldri noe liv her i Norge. Jeg leverte barna i barnehage, dro på Akademiet og tok toget tilbake til Kløfta og hentet dem. Barn er en gave og velsignelse. Jeg likte godt småbarnsfasen, og vi lekte mye. Det er så mye styr i dag, mødre stresser. Man har tatt seg av barn siden tidenes morgen. Det ligger i deg. Det er faktisk bare å slappe av. Det siste året på Akademiet hadde jeg med datteren min hver dag, jeg.

12 års kunstutdannelse Unni Askeland var alltid den flinke på skolen, og fikk tidlig ros for sitt kunstneriske uttrykk.

– Jeg husker jeg var ivrig med rollespill, og hadde glassfigurer som jeg lekte teater med, i en settekasse på loftet. 16 år gammel ble jeg overbevist om at det var kunst jeg skulle drive med. Jeg stod fire timer og malte, og oppdaget plutselig at det faktisk hadde gått hele fire timer.

Askeland begynte på folkehøyskole, og flyttet så til Oslo hvor hun tegnet croquis på kvelden og var au pair for en familie i Holmenkollen på dagen.

Etter hvert startet hun på en dagskole i Trafo-bygget på Tøyen.

– Nei men, hello Henrik!

11 Ek sk l usi v t

Sønnen til Askeland kommer forbi. Hun spør om han kan skifte lysstoffrør i atelieret hennes i morgen, og hvordan det går med svigerdatteren. Om to uker blir hun bestemor. Hun vender tilbake til historien om seg selv.

– Etter hvert kom jeg inn på Kunstskolen i Kabelvåg. Vi var et sterkt kull, og på 10-årsjubileumsutstillingen i 1993 var det fantastisk mange som hadde klart å etablere seg som kunstnere; sikkert 95 %. Det var en motivert gjeng kunstnere med store ambisjoner. Men jeg ble gravid med Oda og måtte reise hjem. Jeg kom inn på både Kunst- og håndverksskolen (SHKS) i Oslo og Bergen Kunstakademi. Jeg startet i Oslo, høygravid, men ble egentlig kastet ut.

I Kabelvåg var det en solid undervisning, og jeg hadde lært mye. På SHKS måtte vi tegne sirkler!

Unni tegner i luften med en liten geip.

– Det var ikke helt min greie. Jeg og Oda flyttet til Bergen, hvor jeg startet på Akademiet og bodde hos besteforeldrene mine.

Det var likevel til Oslo Unni ville. Hun ble gravid igjen, denne gangen med tvillinger og med kjærestemusikeren Erik, og fikk permisjon. Da søkte hun overflytting til Akademiet i Oslo, hvor hun gikk i fire år.

– I mai det tredje året fikk jeg Thea. Det passet perfekt, for da skolen startet igjen i september, kunne hun bli med meg hver dag på skolen. På Akademiet ble Per Kleiva en viktig lærer for meg, han våget å slippe meg fri.

Håvard Vikhagen sa også at man må male og danse.

Vi får servert kongereker, og Unni smiler et stort, varmt smil til den ­fastende serveringshjelpen.

– Har du alltid malt i serier?

– De første tingene mine var nok mer verksbasert. Det var store malerier som beskrev hvordan livet mitt var. Jeg har nylig hentet dem frem igjen. Det var en merkelig opplevelse. Du kan si de var ekspresjonistisk, figurative, og viser tydelig hva jeg opplevde. På Akademiet ble jeg nærmest rådet til å dempe meg, det var for mye Munch i mitt uttrykk.

Fra figurasjon til abstrakt tilbake til figurasjon I 1999 stilte Unni ut i Bjarne Melgaards galleri Norsk anarkistisk fraksjon. Det var plutselig en helt annen Unni: Store, luftige, abstrakte lerreter. Eller syntetisk abstraksjon med en vibrerende atmosfære.

– Det var en merkelig tid. De rampete titlene krasjet totalt med bildene.

Etter dette stilte jeg ut i Galleri Christian Dam i 2001, den første kommersielle suksessen der mye faktisk ble solgt. Jeg hadde til da drevet kunstskole her på Kløfta i noen år, og levde, ja, ikke akkurat med velstand. Utstillingen het Cover Up. Scenene var tett knyttet til livet mitt. Jeg husker Nordea kjøpte inn bildet Orfeus og Eurydyke. Professoren ved Akademiet, Sverre Wyller, var en pådriver for innkjøpet. Han ønsket seg litt fri, og jeg fikk et vikariat ved Akademiet høsten 2001. Igjen skjer ting i rekkefølge, så lenge man åpner seg opp. Jeg tror på å være ærlig i det man gjør.

Norsk kunsts Courtney Love-wannabe no 1 presenterer en rekke malerier, tegninger og fotografier i hva som vel må kunne kalles et white trash-romantisk uttrykk. Rockemyten og outsiderdrømmen skal tydeligvis tas helt ut. Snapshots av rotete, trashy vegger i Askelands kråkeslott på Kløfta, samt fra det uryddige atelieret i et gammelt kristent forsamlingslokale – passende “dekorert” med tomme ølflasker og McDonald’s-poser slengt rundt på gulvet presenteres sammen med maleriene. En onanerende Askeland på toalettet likeså. Titlene på maleriene er røffe: No score, Beautiful loosers, Pussyqueen, No joy, Skindeep betrayal, skrev en kritiker om Cover Up. Bildene var uten tvil ærlige.

Neste skritt i karrieren var Unnis deltagelse i Anders Eiebakkens prosjekt Schpaa, som ble vist blant annet i København. Askeland fikk samtidig en av sine nærmeste venner i Danmark.

– Det var en eldre kunstsamler som kjøpte inn et verk av meg på denne utstillingen. Han hadde tidligere samlet en rekke kjente verker fra etter krigen av kunstnere som Per Kirkeby, Kiefer og Olav Christoffer Jensen. Ennå i dag følger han opp det jeg gjør.

Deretter gikk ferden til NO5 i Bergen Kunsthall, og Askelands Munchadopsjoner ble kjent for første gang. Hun viste en skulptur av seg selv i marsipan med beskjeden Eat me. Puppene ble spist først. Unni hadde også lenge vært opptatt, nesten lidenskapelig, av Kristiania-bohemen, og leste alt av litteratur hun kom over. Hun besøkte også stedene hvor de oppholdt seg som kroa i Hvitsten, der Oda Krohg bodde og Hans Jæger gikk syk av forelskelse og klorte på trærne. Å adoptere Munch var derfor ikke en ”morsom” idé for å skape blest. Det var noe som var i henne.

12 Ek sk l usi v t

– Jeg tenkte at jeg skulle ta den helt ut, og tok kontakt med Blomqvist.

Daglig leder Knut Forsberg visste ikke helt hvem jeg var, og fikk CV-en min.

Han ringte meg med en gang morgenen etter og inviterte meg til å stille ut. De var så profesjonelle. Jeg eide ikke nåla i veggen på denne tiden, og solgte trykk billig for å overleve. Da plutselig mye av Munchadopsjonutstillingen ble solgt, var det helt utrolig. I tillegg var det gode kritikker i avisene, og en enorm oppmerksomhet. Jeg hadde valgt Blomqvist fordi dette var det første galleriet Munch stilte ut i. Mange kritiserte meg dessverre for å adoptere Munch og tukle med hans kunst. Men, som nevnt, hadde Munch vært i mitt uttrykk lenge. Dette var ikke noe nytt for meg.

Telefonen ringer, og Unni sier hun må ta den da hennes far er på sykehuset. Det viser seg å være Sverre, og Unni spør om han sov, og svarer kjapt Du lyver! med et lite smil før hun legger på.

– Var det Munchs sorger og lidelse du adopterte, eller var det ditt eget liv?

– Det er et viktig spørsmål. Det er hele tiden referanser til mitt liv. Munch behandlet universelle temaer. Alle har vi opplevd kjærligheten, kriser og ulike ting i livet. Alle har sin historie. Men det finnes ingen oppskrift. Min oppskrift passer heller ikke for deg. Jeg får ennå forespørsler etter Munchadopsjonene, særlig i forbindelse med gaver til brylluper. Bildet Livets dans er for lengst utsolgt. Det sier vel sitt, hvordan folk kjenner seg igjen.

I 1997 flyttet Unnis nåværende ektemann, kunstneren Sverre, inn til sin venn og kunstnerkollega Unni i hennes sveitservilla på Kløfta. Her benyttet han flere av Unnis barn i sine bilder. Unni bodde da sammen med den amerikanske musikeren Erik Andersen og deres fire barn. Ting endret seg. I går hadde hun og Sverre tre års bryllupsdag.

– Han er den rolige og alvorlige, mens jeg er den som svever; ”uro­ kråka”. Men vi utfyller hverandre, og diskuterer mye. Han vet også at jeg er voksen, og han kan ikke holde meg igjen. Men slik er et forhold, man gifter seg jo ikke fordi man vil forandre den andre.

Likhus i himmelen Vi hopper fra det private tilbake til kunsten igjen, som i grunnen følger hverandre som hånd i hanske i Unnis liv. Unni fortsatte samarbeidet med Blomqvist.

To år etter Munch-utstillingen stilte hun ut Desire & Destruction. I et intervju før

åpningen uttalte hun at norsk kunst er gørr kjedelig. Det er god kvalitet på norske kunstnere, men den forsvinner i seriøsiteten. Norske kunstnere tør ikke lage show, men jeg mener kunst også må underholde. Så jeg vil lage en utstilling som er morsom for alle. Selvsagt ble denne uttalelsen referert til mang en gang.

– Desire & Destruction viste døde og levende kjendiser fra den moderne populærkulturen som Bob Dylan, Leonard Cohen, Debbie Harry (Blondie), Rick Danko (The Band). I utstillingens hovedverk, Likhus i himmelen, malte jeg stjerner som Elvis, Kurt Cobain (Nirvana), Ian Curtis (Joy Division), Sid Vicous (Sex Pistols), Andy Warhol og Nico (Velvet Underground). Mange er mine helter og forbilder siden tenårene. Alle er offer for sitt sterke begjær. Alle har de gått til grunne. Dette er stjerner jeg har identifisert meg med, og selv om jeg ikke som person er sånn som mine heroiske figurer, så tangerer mitt liv deres på ulike måter.

Prosjektene har vært mange siden 2001. Unni har vært jubileumsutstiller i Kragerø i forbindelse med Munchs 150-årsjubileum. I Paris i 2008 deltok hun i fire dager sammen med kjente norske navn som Frans, Nico og Thomas Widerberg på utstillingen Portes Ouvertes de Belleville. I Belleville skulle 300 kunstnere åpne sine atelierer. I 2008 kom Unni nok en gang på forsidene til landets aviser. I lang tid hadde hun jobbet med Casablanca-serien, utstillingen A lot of water under the bridge, til galleri Trafo i Asker. Hun kunne ikke drømme om mediesirkuset som skulle starte.

– Jeg fikk en idé, og da tar jeg den helt ut. Folk kom gråtende ut av Casablanca-utstillingen på Galleri Trafo. I det første rommet spilte jeg en ­scene fra filmen, den berømte sangen “AS TIME GOES BY”. Deretter kom f­otoene fra filmen og de malte filmstillsene.

Dagen etter åpningen våknet Unni til et mediesirkus. Hun hadde vært på kulturnyhetene på P2. På vei til taxien utenfor NRK kom programlederen fra P2 og ropte at hun var innkjøpt av Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseets direktør Allis Helleland kjøpte derimot inn bildene til museets samling uten å ha innkjøpskomiteen med seg. Det skulle vise seg at det var en del som mente at kunsten ikke var verdig en plass i samlingen til landets nasjonalmuseum.

Askelands bilder hadde ifølge kritikken ”null kunstnerisk verdi”. De tre største maleriene viste filmstjernene Humphrey Bogart og Ingrid Bergman, og var utført i en stil som mange opplevde som en pastisj på Andy Warhols berømte

13 Ek sk l usi v t

plakatportretter i silketrykkteknikk. Over natta ble Unni en av Norges mest berømte kunstnere. Selv reiste hun til Trondheim, laget silketrykk og satte mobilen på lydløs. Til slutt ga hun sin kommentar. Sjelden har ett innkjøp fylt så mange spalter. Hennes gode venn og kunstkritiker, Tommy Olson, kalte det hele Prossessen mot Unni i sitt debattinnlegg i Morgenbladet: It’s still the same old story, a fight for love and glory. A case of do or die.

– Tittelen på utstillingen var A lot of water under the bridge. Dette handlet om nedtegnelse av tid; noe alle opplever i livet. Hvordan vannet kommer og forsvinner i det evige. Det er ikke noe spektakulært i dette. Nasjonalgalleriet hadde allerede reservert bilder to ganger ved tidligere utstillinger, men styret sa da nei. Allis hadde fulgt meg i lang tid og tok en avgjørelse, kommenterer Unni.

Atelieret Vi betaler og krysser gata til Unnis atelier i kjelleren på kjøpesenteret Meiergården. Der inne står fremdeles noen ølflasker som rester etter søndagens besøk. Bildet gjesten skulle kjøpe, står ennå igjen, da de havnet på byen i stedet. På en vegg har Unni sitert James Dean med tusj: Dream as if you live forever, live as if you die tomorrow. Noen rokokkostoler og et forgylt speil står i kontrast til stabler av bilder og et salig kaos. Et enormt abstrakt bilde fra hennes utstilling hos Melgaard med rampete titler, nærmeste monokromt, fanger blikket vårt. På gulvet har Unni nylig rullet ut sine ”ungdomsarbeider” som ble beskyldt for å være for like Munch. De er virkelig sterke: En figur i rød kjole, og et mørkere maleri med en figur presset helt opp mot oss, lik Munchs selvportrett ved klokken.

– Jeg tror ikke jeg kommer til å male slik igjen. Men se her, her er det Frida Kahlo jeg var opptatt av.

Unni peker på et maleri av en kvinne med hennes trekk. Fra kroppen hennes går det slyngende grener med blader til fire medaljonger, barna. I arbeidsdelen av atelieret henger syv bilder med filmstills fra filmen Sult. Over er det malt et tynt, farget slør. På et av maleriene er munnen helt dekket over.

De er til utstillingen Hamsunfantasier som har åpning og boklansering i Nasjonalbiblioteket 1. oktober klokken 15. Kristin Jordfald har invitert 10 kunstnere, Norges landslag så å si, inn i Knut Hamsuns verden. Her er Sult, Victoria, Mysterier, Markens grøde, Pan og diktene i Det vilde kor tolket av Unni Askeland, Benjamin Bergman, Sverre Koren Bjertnæs, Håkon Bleken, Marianne Bratteli, Peter Esdaile, Harald Fenn, Anne Karin Furunes, Therese Nortvedt og Kjell Erik Killi Olsen.

– Det er drømmesilhuetter. Det spiller ingen rolle hvilken teknikk man benytter. Da er vi tilbake til det evige og kjedelige spørsmålet hva er kunst.

Hamsun var en fantastisk forfatter. Man må skille mellom hans personlige valg og litteraturen han skrev.

På gulvet ligger flere av trykkene til Aktuell Kunst, og originalarbeidene står stablet litt her og der. Trykkene tar utgangspunkt i utstillingen Friezed, Blondie in the forest, som ble vist i New York høsten 2008. I katalogteksten stod det at Unni ikke lenger var synlig i bildene sine, men vi vet hun er der, lurer i skogen, med sitt blonde hår og røde lepper.

– Bildene er her fra Kløfta. Jeg brukte så mye tid på å gå med mopsen vår, Maja, og begynte plutselig å se meg rundt. Jeg tok mye foto med mobilen, som jeg forstørret opp og abstraherte og forenklet. Etter hvert kom ideen om en frise. Et “uendelig maleri” som ikke slutter, da hvert motiv fortsetter over på neste lerret.

– Hva jobber du med nå?

– Jeg røper aldri ideene mine før to uker før de er ferdig ...

I gull-limo På vei hjem til huset hun deler med Sverre, datteren Thea og mops-hunden Maja, stopper vi for en familie som går over fotgjengerfeltet. Den lille gutten detter plutselig forover og ut av vogna da han ikke er sikret med sele. Moren slenger han brutalt tilbake. Unni blir opprørt og legger seg over rattet mitt og trykker sint på tuten. Moren viser fingeren tilbake.

– Hun trodde sikkert vi tutet fordi hun ikke var kjapt over veien, men man kan jo ikke behandle barnet sitt sånn. Det var ekkelt!

Vel hjemme i det gamle huset skifter Unni til en svart, kort kjole. Hun skal i krepselag til Sveaas og haiker med oss inn til byen. Et enormt flygel står i det ene rommet med burgunderrøde vegger. På kjøkkenet henger falskt, blondt hår. Datteren Thea og hunden er ute på verandaen og blir med på noen av fotoene, og Unni forteller at Thea skal ta mandlene etterpå. Sverre holder seg derimot i bakgrunnen, og vil ikke fotograferes. Unni forteller plutselig om da Moods of Norway laget en egen kjole til henne da hun og Morten Viskum gikk visning for designerne på Bygdøy for et år siden.

– Simen vekket meg, og vi kjørte i en gull-limousin de hundre meterne bort til lokalet. Der stod det 600–700 mennesker – klokka tolv på en søndag i Flø! Det var helt utrolig. Etter åpningen var det kaffe og kaker på bedehuset.

Det var helt fantastisk.

Unni knipser med fingeren.

– Men skal man oppsummere ditt kunstnerskap, kan man gi et stikkord?

– Ærlighet og troen på det ultimate maleriet …

Se kunstnerens CV på www.fineart.no

14 Ek sk l usi v t

V

elkommen til vinkveld

med Unni askeland onsdag 7. oktober kl. 19!

• Unni vil være til stede på kvelden • Geir Henning Eikeland fra Vinmonopolet vil presentere vinene • Kl. 19.15 starter et foredrag om Unnis liv og kunst!

• Etterpå blir det transport til det nyåpnete utestedet No-15 i Skovveien Ved kjøp av kunst får du selvsagt en liten overraskelse med på kjøpet

UNNIS kUNStNervINer – et av vINmoNoPoletS vakreSte vIN-ProDUkSjoNer! Det finnes et knippe kjendisnavn på vinflaskene på Vinmonopolet. I juni lanserte også Unni Askeland sin Prosecco LOVE X, med et kyss trykket på etiketten. Vinen koster 119,90 kroner på Vinmonopolet og må bestilles. Vinen er ganske unik: I tillegg til å være en rosé prosecco, er den også den tørreste proseccoen som har vært tilgjengelig på det norske markedet. Fra 2010 forbyr EU-loven Vinmomopolet å lage rosé prosecco. Vinen er dermed lansert som en aperitiff på neste lansering: Unni Askelands rødvin-serie!

I november kommer den første rødvinen på 75cl flaske til 166 kroner; en Barbera d’Asti fra Piemonte fra produsenten carlo Volpi. Til denne vinen er det laget tre ulike etiketter basert på Unnis Frieze-serie. På baksiden av etiketten er det også trykket et dikt skrevet av Unni. For å få helheten i diktet og kunstverket bør man sikre seg alle tre flaskene. Flaskene blir tilgjengelig i Vinmonopolet bestillingsutvalg.

I desember kommer 6 liter flaskene som er produsert i begrenset antall; 3 x 66 flasker som alle er nummererte og signerte av Unni. Disse kommer til å koste 1666 kroner flasken og kommer i en flott trekasse. Vinen her kommer fra lengre syd i Italia, fra vinregionen Marche. Produsenten Fattoria colmone er en liten, familieeid vingård der alle flaskene til denne unike serien vil bli tappet for hånd.

Påmelding innen 5/10 til mette@fineart.no A kiss for you Love X 15 Vi nk vel d

MEDLEMSTILBUD side 16

Kunstner / tittel: Unni Askeland / Friezed – Blondie in the forest I Teknikk / opplag: Serigrafi / 40 Motivformat: 45 x 135 cm galleripris u / ramme: 9000,-

Medlemspris u / m ramme: 7200,- / 9001,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Bildene er her fra Kløfta. Jeg brukte så mye tid på å gå med mopsen vår, Maja, og begynte plutselig å se meg rundt. Jeg tok mye foto med mobilen, som jeg forstørret opp og abstraherte og forenklet. Etter hvert kom ideen om en frise.

Et “uendelig maleri” som ikke slutter, da hvert motiv fortsetter over på neste lerret.

Trefarget/natur list på alle bildene anbefales

MEDLEMSTILBUD side 18

Kunstner / tittel: Unni Askeland / (ø) Friezed – Blondie in the forest II (n) Friezed – Blondie in the forest III Teknikk / opplag: Serigrafi / 40 Motivformat: 45 x 135 cm galleripris u / ramme: 9000,-

Medlemspris u / m ramme: 7200,- / 9001,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

www.nortime.no

Ørnulf Opdahl – en fornyer av norsk landskapsmaleri – Hele min produksjon handler om å komme tilbake. Naturen med sin voldsomme kraft lå der og ventet på meg, men jeg følte meg verken åndelig eller teknisk moden før på 1990tallet til å gi landskapet den form og det innhold jeg ville.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Scanpix

Naturen har hovedrollen i bildene til Ørnulf Opdahl; vått, røft, poetisk og til tider nærmest abstrakt. Hans fortolkninger av vestlandsnaturen har uten tvil bidratt til å fornye det norske landskapsmaleri i tradisjonen etter J. C. Dahl og Peder Balke. Våre 1800-talls nasjonalromantikere skildret det lille mennesket i kontrast til den sublime naturen, men der de gamle mestere malte inn en ensom vandrer, er mennesket kun representert, og så vidt til stede, med et par lyspunkter i Opdahls verden. Vår sårbarhet i naturen blir enda tydeligere.

En blanding av konkrete opplevelser og abstrakte inntrykk løper sammen i Opdahls skiftende atmosfærer i et språk de fleste forstår.

Selv om landskapsmaleriene hans først og fremst er basert på Sunnmørsmotiver, opplever Ørnulf likevel at folk både på Østlandet, i Sverige og i London kan forholde seg til stemningene i bildene. Men i Sverige opplevde han en gang å få en nokså underlig kommentar, som avslørte både dyp aktelse og en smule uvitenhet: – Er det du som har funnet opp dette landskapet? var det en som spurte.

Det har jeg jo ikke. Men jeg har funnet opp måten å fremstille det på, med stor grad av komprimering og abstraksjon, fortalte Opdahl til en lokalavis.

Et tidløst landskap var tema for våre tidlige landskapsmalere. Men Opdahls mennesker og glimt av sivilisasjoner er også tidløse og umulig å tidfeste. Som sine forgjengere viser også Opdahl til det skiftende i naturen som et symbol på det forgjengelige. Men kontrasten mellom den bestandige naturen og de raskt skiftende værforholdene får likevel en ny dimensjon i Opdahls kunst. De blir også et bilde på menneskesinnet.

– For å kunne konkurrere med postkortmotivet må man gjøre landskapet til noe eget. For meg blir landskapsmaleriene først og fremst et speil på sinns-

stemninger, der det ikke dreier seg om å gjenskape naturen, men om å konsentrere uttrykket slik at man kan kjenne igjen en stemning, har Opdahl forklart.

Landskapet i hovedrollen Opdahl er selv født og oppvokst i landskapet han maler. Ålesund var hans barndoms rike; byen som ligger med høye fjell i ryggen og med vidt utsyn mot havet. Etter yrkesskole med hovedvekt på malerfag og dekorasjonsfagskole tok Opdahl malerlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i 1961 og studerte deretter på Statens Kunstakademi i perioden 1962–65 under Aage Storstein og Reidar Aulie. Allerede da han debuterte på Vestlandsutstillingen i 1964, og ved hans første separatutstilling i Oslo Kunstforening i 1966, ble de håndverksmessige og maleriske kvalitetene trukket frem av kritikerne.

Opdahls gjennombruddsutstilling var i Galleri Permanenten i Kunstnernes Hus i Oslo i 1968. Her stilte han ut arbeider i gouache på papir og ble innkjøpt av både Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet. I et abstrahert billedspråk var flatene dekket av mikroskopiske sjablonger og drodlerier med assosiasjoner til en undersjøisk verden. Bildene hadde en lett og leken karakter, som også fanget opp tidens interesse for tegneserier og popkunst. Tidlig i 1970-årene slo Opdahl over i en klarere figurasjon med bilder i grenseland mellom det drømmende surrealistiske og symbolsk fortellende.

Ved midten av 1980-årene rendyrket han temaer knyttet til havet, samtidig som menneskefigurene ble tydeligere. I tråd med 1800-tallets romantiske landskapssyn er menneskene plassert i bildenes ytterkant som drømmende tilskuere til naturen innenfor.

20 Sa ml ero bj ek t et

Rundt 1990 ble skildringen av vestlandsnaturen Opdahls hovedtema, og motivkretsen som for mange er essensen av Opdahl. Motiver som går igjen, er den ensomme vandrer, stupbratte fjellsider, møte mellom hav og himmel, lys og mørke, det vide utsynet og en nærmest våt følelse av vær og vind.

Utover i 1990-årene abstraherte han motivene ytterligere.

Gjennom hele Opdahls produksjon har nærheten til havet og landskapet utenfor Ålesund stått sentralt. Da han i 1971, etter sitt ti år lange utdanningsopphold i Oslo, jaktet på et rimelig sted å slå seg ned, var en av betingelsene nettopp at plassen måtte ha utsikt mot Ålesund.

– I de ti årene jeg bodde i Oslo, hadde jeg hele tiden landskapet jeg hadde vokst opp med, i bakhodet, og etter hvert kom dette mer og mer fram i bildene mine. Men jeg brukte lang tid på å finne min egen form, har han sagt i et intervju.

Opdahl er bredt kulturelt orientert, og i tillegg til å søke inspirasjon blant europeiske mestere som Velázquez, Rembrandt og Turner har han hentet impulser fra eldre kulturer i og utenfor Europa, der særlig østasiatisk litteratur og filosofi har hatt betydning. I hovedsak er oljemaleriet Opdahls medium, men han arbeider også mye med akvarell, tegning og litografi, alltid kjennetegnet av hans store håndverksmessige dyktighet.

I perioden 1985–1992 var Opdahl også professor ved Kunstakademiet, og i 1998 var han festspillutstiller i Bergen. Han mottok Ålesund bys kunstnerpris i 1982 og Møre og Romsdal fylkes kulturpris i 2002. Han har i alle år hatt et tett utstillingsprogram i inn- og utland, og har utført flere offentlige utsmykninger som for Stortinget, Telenor, Ålesund, Høgskolen i Molde, Norges Bank og Universitetsbiblioteket i Oslo. Han er representert i en rekke norske museer og samlinger; blant annet Nasjonalmuseet for kunst, Bergen Kunstmuseum,

Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst og Stenersenmuseet. I 2006 ble Opdahl også innkjøpt av British Museum.

Opdahls grafikk Opdahls litografiske karriere har utviklet seg helt siden akademitiden for rundt 40 år siden. Han har arbeidet på forskjellige verksteder i Norge og i Frankrike. Hans illustrasjoner og grafikkmappe til Henrik Ibsens Rosmersholm fra 1988 er velkjent. Hvis man vil se hans produksjon i en kunstnerisk grafikktradisjon, er det lett å peke på James Whistlers mesterverk The Thames fra 1896, hvor kunstneren skildrer halvlyset i et elvelandskap. Nærliggende er også spanieren Antoni Tapies’ litografier. I Opdahls litografier ser vi litoteknikken utnyttet til fulle. Landskap og lys skapes ved bruk av delikate tusjlaveringer, heldekkende flater og syreetsninger. Arbeidet med akvarellteknikken har hatt stor betydning for hans mestring av litografiets vanskeligste område; laveringen. Her gjelder balansen mellom komponentene fett og vann. Kunstneren bruker overtrykninger med dekkende farger for å skape illusjonen av luft og vær. I denne teknikken overfører Opdahl sine erfaringer fra maleriet ved å hente fram lys og mørke gjennom etsning og skraping i steinen. Fargerepertoaret i trykkene er begrenset. Det handler om svart og hvitt, med innslag av oker og av og til blått og rødt.

Kilder: Norsk biografisk leksikon / Tekst Cecilie Malm Brundtland Den norske filmfestivalens katalogtekst 2008 / Tekst Silje Opdahl Katalogtekst til grafikkutstilling på Kunstverket 2001 / Tekst Kjell Johansson

21 Sa ml ero bj ek t et

MEDLEMSTILBUD side 22

Ørnulf opdahl er en av våre mest populære kunstnere og grafikere, og hans grafikk blir raskt utsolgt i markedet. Kunstklubben har lyktes med å få tilgang til et begrenset antall av et av hans motiver.

Kunstner: Ørnulf opdahl Teknikk / opplag: Litografi / 250 ex Motivformat: 48 x 53 cm galleripris u / ramme: 9000,-

Medlemspris u / m ramme: 7200,- / 8341,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Bronsefarget metall-list anbefales

MEDLEMSTILBUD side 23

Det å stå ute og male er et helvete med lyset som skifter hele tiden.

En milliard detaljer og så skal du begynne arbeidet med å forenkle ...

Denne form for dialog med naturen har jeg aldri mestret. Jeg baserer mine bilder på minner, på opplevelser som synker inn.

(Sitat fra boken)

kjøp et trykk og få med boka om Ørnulf opdahl til kun

200 kroner

(veil. pris kr. 395,-)

Ny, utvidet utgave av boken om Ørnulf opdahl med malerier 1963–2004. Tekst av Holger Koefoed.

Morten Krogvold – Jeg ville vise det ekte Roma!

26. september åpnet dronning Sonja Morten Krogvolds separatutstilling Luoghi a Roma/Steder i Roma – i Palazzo Braschi i Roma med 45 fotoer i store formater i sort/hvitt. Samtidig lanserte Cappelen Damm boken Roma, syv vandringer med Thomas ThiisEvensens guiding gjennom byen og Krogvolds fotoer. Mortens kone Tarand, har under hele prosjektet, vært svært delaktig med etterarbeid av bildene, som bærer, assistent, og rådgiver. Aktuell Kunst har vært så heldig å få egne opplag fra noen av motivene på utstillingen og en lang prat med Krogvold om hans Roma. Fotografen avslører en svært uromantisk hverdag i kampen mot været og det italienske byråkratiet. Med tillatelse fra paven, via ambassadøren til Sveits, kom han endelig innenfor glassveggen i Peterskirken og helt innpå Michelangelos Pieta. Han ble etterhvert døpt Mister Scarletti (herr gardintrapp) fordi han bar en gardintrapp gjennom Romas gater døgnet rundt, eller holdt den ut av taxivinduene.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Ola Sæther

24 Foto

nesker. Jeg så misunnelig på filmteamet som fikk stengt Pantheon i tre dager.

Selv måtte vi ringe på i en ukjent leilighet med utsikt over Pantheon. Kvinnen som bodde der, viste seg å være sekretæren til utenriksministeren, og svært positiv. Å være fotograf er å være dønn alene. Man er ikke akkurat en maestro.

Man må ta det samme bildet som filmteamet, og uten deres story.

Vi møter Morten Krogvold i hans studio i Akersgaten i Oslo. Han går for det meste rundt på gulvet. Ryggen er ennå ikke helt bra, men han biter tennene sammen. Dag og natt. Om to dager er alle bildene klare til utstillingen i Roma. Noen ble ferdige i natt. De siste motivene ble tatt for en uke siden, på den siste turen til Roma for å vise Roma med sommerlyset, ikke bare i tåke og regn.

– Neste tur skal jeg reise uten kamera, og bare oppleve Roma som den første gangen, da jeg var 20 år. Det var grensesprengende. Tenk deg, da Nidarosdomen ble bygget, hadde Pantheon stått der i 1100 år, forteller Krogvold og skjenker Farris.

D

ette er det verste prosjektet jeg har hatt. Det har vært den kaldeste vinteren i Roma, og med prolaps i ryggen har jeg båret rundt på gardintrappen min i kulde, regn og tåke, og kona mi Tarand har båret 40 kilo med utstyr. Jeg har sponset paraplyselgerne i Roma, da det er fatalt å få regn i kamera! Vi har stått opp klokken seks om morgenen, før turistene kommer og byen våkner. Eller vi har fotografert midt på natten. Jeg har ringt meterologisk institutt og Gislefoss fem ganger daglig for en oppdatert værmelding. Gislefoss har faktisk vært utrolig viktig for prosjektet. Det blir sol, det er bra, sier Gislefoss, men jeg ville jo ha regn! Sol er fotografens fiende.

I tillegg har det vært en kamp mot byråkratiet. I Roma må man ha tillatelse til å fotografere overalt, og vi ble jaget bort flere steder. Og vi jaget bort men-

Bilder som kunne vært tatt for 100 år siden og om 50 år I fire år har det ligget et lager med finkornet film i fryseren til Krogvold. Der har de ligget i vente på et særskilt prosjekt, etter at han kjøpte opp de siste filmene til Agfa da de sluttet å produsere film. Roma-prosjektet var endelig den virkelig store ”special occasion”.

– I dette prosjektet ønsket jeg å bruke 40 års erfaring og fagkunnskap som fotograf; alt jeg har lært. Jeg ville gjøre det mest utrendy; nemlig å fotografere så detaljert som mulig og fjerne meg fra alt som heter idé, men kun jobbe med håndverket og utførelsen. Bildene kunne vært tatt for 100 år siden og om 50 år. Alle bildene er også i store formater, så man virkelig skal føle at man kan gå inn i motivene. Du skal nærmest kunne se hva de har i butikkvinduene. Dermed får fotoene enda en ny dimensjon. For hvordan fotograferer man en by som er fotografert en million ganger før? Jan E. Hansen fra Aftenposten skrev en gang at i Roma kan selv amatører få gode bilder. Jeg er så absolutt ikke enig. Hvis man skal gjøre noe middelmådig, ja, så er det mange gode motiver. Det letteste er å gjøre det ordinært, og man inngår lett kompromisser med seg selv om man ikke holder disiplinen oppe. Men skal du løfte det opp, er dette den største utfordringen jeg noen gang har hatt. Det er lett å nøye seg med det som er greit, men jeg vil ha det i en superliga. For hvor skal du starte, når du står foran den vakreste arkitekturen og kun har et bestemt format å sette det inn i? Jeg ville vise det ekte Roma og Roma uten postkortene og turistene, en slags mystisisme. Jeg vil vise hovedgrunnen til at det er tre fulle fly til Roma hver dag fra Norge; Roma med Michelangelo, Bramante og Bernini, men også de ultramoderne bygningene og bilder fra Romas Zoo. Jeg har enormt stor respekt og ærbødighet for Romas arkitektur og byplanlegging. Visste du at 1/3 av verdens kunstskatter sies å befinne seg i Roma, og byen har 800 kirker? Jeg bruker å si til studentene mine at de må ha en base av kunst, de må se god kunst for selv å skape god kunst. Man må ha noen referanser, noe å strekke seg etter.

Men selv om Krogvold har 40 års fagkunnskap i ryggen, hjelper det lite når vær, vind og praktiske utfordringer hele tiden bremset prosjektet.

– 99 % av tiden møtte vi motstand, men man må ikke gi opp. Man må se på tvilen som sin venn. Forfatteren Tove Nilsen er en god kollega. Hun fortalte meg at hun alltid pyntet seg når hun skulle skrive en bok, det var jo en stor begivenhet. Hver dag skrives det tusener av bøker, men bare hun kunne skrive denne boka. Roma er jo gjennomfotografert, men det er også friskt stoff i byen!

Siden 1970-tallet har han jobbet i sort/hvitt. Han viser oss et bilde fra Rodin-museet i Paris.

– Dette er noe av det første jeg gjorde i serien Lys og stille rom. Romaserien handler jo også om dette. I 1973 så jeg en utstilling med Weidemann på Henie–Onstad Kunstsenter. Jeg tenkte at farger får disse gutta holde på med. I tillegg blir farger veldig fortellende og straight. Jeg ønsker å abstrahere, ikke skape noe ferdigtygget. Dessuten passer mitt temperament inn i en gråtoneskala. Sort/hvitt-fotografiet har dessuten lengre holdbarhet enn et fargefotografi.

Med tillatelse fra paven Fotoet fra Piazza Navona ble tatt klokken to om natten, en plass innhyllet i tåke. Tidløs.

25 Foto

– Jeg våknet og så at hele plassen lå i tåke. Jeg måtte bare ut og fotografere. Øverst i bildet lyser det i to vinduer. Noen andre er også våkne. Det føltes som et breakthrough, og at Vårherre var med meg. Jeg visste det ville bli spesielt.

Et av fotoene viser tvillingkirkene Santa Maria dei Miracoli og Santa Maria di Montesanto som flankerer begynnelsen på shoppinggata Via del Corso. På den andre siden befinner kirken Santa Maria del Popolo seg med de to Caravaggio-mesterverkene som viser konverteringen og korsfestelsen av St. Peter. Den brosteinbelagte plassen er som hentet ut av impresjonistenes ­malerier.Tre kilometer innover i bildet har Krogvold lyktes å fange Monumento Nazionale a Vittorio Emanuele II, eller ”bløtkaken”, som er et monument til ære for Viktor Emanuel II av Italia; det forente Italias første konge. Monumentet ble tegnet av Giuseppe Sacconi i 1895, men påbegynt først i 1911 og fullført under Mussolini i 1935. Det er bygd i hvit marmor fra Botticino i Brescia, og består av et enormt trappearrangement, gigantiske korintiske søyler, springvann, en rytterstatue av Viktor Emanuel i kolossalformat og to statuer av ­gudinnen Victoria.

– Her har jeg benyttet en lukkertid på 30–40 minutter. Jeg ville vise hvordan bygningene står der monumentale og tunge, mens været og omgivelsene skifter. Her har du to bastante kirker, med sine utrolige historier. Rundt har jeg ønsket å sette Krogvolds typiske signatur, med de urolige elementene. I Roma er ingenting av byplanleggingen overlatt til tilfeldighetene. Når du runder et hjørne, er det bestemt hva du skal se.Tre veier fører inn til Roma, det er disse tre veiene i dette fotoet. Midt mellom disse kirkene skimter du nemlig monumentet ”bløtkaken” Det er faktisk tre kilometer dit fra denne piazzaen, og du ser den likevel i fotoet. Jeg hadde ikke klart å fange dette uten 40 års fagkunnskap.

Et annet bilde av et kirkeinteriør er lagt helt opp i hvitt, som et smykke ifølge Krogvold. En nærmest vektløs Bernini-engel kikker frem fra den nedre kanten på et motiv fra broen til Castel Sant´ Angelo. En kirkedetalj er dratt opp i en overdimensjonert størrelse, og man kan studere de bitte små delene fra en fantastisk helhet. En skulptur Per Ung elsket, har nærmest blitt abstrakt, der form, lys, skygge og vann blir til et mønster i sort og hvitt. Et motiv er tatt fra en skjult kuriositet i Roma: kapusinerkrypten i Via Veneto. Her er skjeletter sirlig dandert i flere tablåer i små nisjer. Noen av skjelettene har fått munkekutter på seg. Enkelte henger fremover på nippet til å ramle ut som om de er trette av all oppmerksomheten. Andre ligger stille mumifiserte på en seng av brune hoftebein. Sirlige knokkelformasjoner fungerer som takdekorasjoner og kandelabere.

– Her satt Alba i krypten. Det var hennes livsoppgave å passe på de døde, forteller Krogvold med energien og entusiasmen han er kjent for.

26 Foto

Krogvolds største triumf over byråkratiet var å komme innenfor glasset til Michelangelos Pieta i Peterskirken. Statuen ble plassert i sikkerhet da en lærer gikk amok med en øks på den for noen år siden.

– Veldig få mennesker får mulighet til å ta på dette mesterverk, ja et guddommelig ikon. Med dette bildet kan jeg nettopp tilby det. Jeg ville gi Maria og den døende Kristus en følelse av å være inne i en grotte, og har derfor bearbeidet bakgrunnen. Vi hadde prøvd i evigheter å få lov til å komme innenfor glasset; men fikk beskjed om at det var tatt så mange fine postkortbilder.

Til slutt fikk vi kontakt med den sveitsiske ambassadøren, som også var ­ambassadør for Vatikanet. Ambassadøren skulle ha sin første audiens hos ­paven og la frem ­saken vår for pavens sekretær. Dermed fikk vi tillatelse! Men det var fire vakter som voktet oss nøye! I Peterskirken tok vi også bilder av baldakinen over Peters grav. Da vi kom hjem, så jeg plutselig fantastiske detaljer i fotoet som jeg aldri før hadde sett; en hånd som kom ut av veggen, og noen utrolige dødsskulpturer. Slik fanger kameraet opp det ikke alltid øyet ser, selv om jeg sikkert har vært i Peterskirken et 20-talls ganger.

I leiligheten til utenriksministerens sekretær foran Pantheon I en annen kirke derimot fikk Krogvold nøkkelen og kunne bruke tre timer foran et maleri av Caravaggio.

– Vi var helt inne på strøkene, det var utrolig!

Krogvold slår ut med armene.

I Scala Santa hadde også Krogvold en stor opplevelse og fikk til en teknisk oppnåelse. Scala Santa, den hellige trapp, som ligger like ved kirken Sane Giovanni in Laterano, skal være den trappen Jesus gikk opp før han ble forhørt av Pontius Pilatus. Pilegrimene kryper på kne opp og ser på flekkene i marmoren, som ifølge de troende er dråper fra Jesu blod.

– Øverst i trappen ser man et gitter hvor levningene etter Jesus skal ligge.

Et hav av folk beveget seg oppover. Plutselig kom det tre nonner inn. Jeg fikk også med dette gitteret øverst i bildet. Det var hard jobbing, som ga belønning, en teknisk triumf. Dessuten ser jeg på bildet hvordan jeg har fått med dette rustikke, og kirken som nærmest tærer bort. Men dette er et hellig og viktig øyeblikk for mange som besøker stedet. Min oppgave er også å være usynlig. I tillegg kom alle disse tiggerne som vi måtte holde borte med penger.

Det er ikke bare-bare å være fotograf, ler Krogvold, før han forteller om en annen komisk fotosession i Santa Maria Maggiore.

– For å få lys over alteret her måtte man legge på penger på en myntautomat. Jeg klatret opp på stigen min og basket meg klar med kamera og prolaps, og etter to minutter slokket lyset. Jeg spurte vakten om han kunne slå på lyset, men han bare pekte på automaten. Jeg hadde ingen flere småpenger, og spurte damen som solgte postkort, om hun kunne veksle, men hun henviste meg til baren utenfor. Der måtte jeg kjøpe en kopp kaffe for å få vekslet.

Jeg vil vise hovedgrunnen til at det er tre fulle fly til Roma hver dag fra Norge; Roma med Michelangelo, Bramante og Bernini.

27 Foto

Så til slutt kunne jeg løpe tilbake til myntautomaten, la på penger, jobbet i to minutter, klatret ned av gardintrappen osv.

Motivet av Pantheon bød også på en rekke utfordringer. Når Krogvold stod opp klokken seks om morgenen, var plassen fylt opp av biler som skulle levere varer frem til sju. Bildet han først tok, var greit, men ikke eminent, som han ville.

– Etter hvert fikk jeg låne et hotellrom, men det fikk jeg kun lov til å bruke et par timer. Da stemte jo ikke lyset. Jeg søkte overgangslyset, rett før det blir mørkt, og du kan se en lysstripe inne i Pantheon. Å komme i den posisjonen var nesten umulig. Til slutt så jeg et vindu jeg tenkte ville være perfekt, og ringte på. Vi fikk låne leiligheten til kvinnen, og fikk endelig tatt bildet.

Krogvold forteller også hvordan en fotograf ikke kan vente. Man må handle impulsivt.

– En maler kan ta en skisse på stedet og bearbeide den i atelieret. Men en fotograf må være der! Og man må ikke vente. Dagen etter at vi hadde tatt et bilde, var plassen fylt av brannbiler da barna i Roma skulle ha brann­øvelser.

En annen dag var deler av bygningen dekket i plast for å restaureres. Da vi skulle ta bilde av Santa Maria in Trastevre en sen kveld, så vi et vindu som lyste.

Det var et arkitektkontor hvor de jobbet sent. Vi fikk lov til å komme inn, og jeg løp bort for å hente utstyret i bilen. Vi hadde fem minutter på oss før det siste dagslyset ville være borte. Sånn må man hive seg på muligheten! Å sitte i skyggen av et museum Krogvold er uten tvil en av våre mest lidenskapelige fotografer, og han har en forkjærlighet for Roma og den sydeuropeiske kunsten. Han jobber faktisk i dialog med to tradisjoner; den store kunsthistorien og fotohistorien: – Jeg har kanskje et sterkere forhold til billedkunst, skulptur, arkitektur og litteratur enn fotografi. På workshopene mine snakker jeg kanskje kun 20 % om foto. Resten er kunsthistorie. Alle våre store kunstnere har vendt seg til historien. Når jeg tar med kursdeltagerne mine i Det sixtinske kapell, er det faktisk få som skjønner at dette er mulig i dag. Mange kunstnere …, ja, dette er jeg svært opptatt av, understreker Krogvold og peker på meg, før han fortsetter: – …de mangler kunstreferanser og får sin kunnskap på Internett.

Det er vanskelig å bli original og ikke en kopist. Jeg husker jeg møtte billedhuggeren Arnold Haukeland. Han nektet å reise ut av Norge og sa så fort jeg setter foten min i Amsterdam eller andre byer, ser jeg bare min skulptur være gjort av en annen. Mang en kritiker i Norge har prøvd å knekke meg for det uttrykket jeg har, og at jeg ikke er trendy. Men jeg dyrker det jeg gjør. Dette er min oppfatning av å se verden. Og jeg hater trender. Så snart alle andre gjør det

samme, er det passé. Norge er så lite sjenerøs mot kunstnere. Ferdinand Finne trakk 200 000 på sin utstilling på Henie–Onstad Kunstsenter, men fikk ingen oppbacking som kunstner. Han bød på seg selv, og det elsker jeg.

Før vi skal gå, forteller Krogvold om sin gode venn og nabo, kunstneren Carl Nesjar, og Picasso.

– Det var jo Nesjar som fikk Picasso til Aktuell Kunst på 1950-tallet.

Nesjar fortalte meg hvordan han kviet seg til å spørre verdens største kunstner om han kunne signere et opplag på 250! Picasso hadde derimot spurt hvilke farger som var i det norske flagget, og hver signatur er en lek med disse fargene!

Frilansfotograf Ola kommer inn. Han var med på Mortens første tur til Roma for å ta bilder.

– He he, jeg husker du stod på en stige ved Colosseum, og en forretningsmann var på vei til jobben og krøp under stigen! Det er typisk italienerne, de er vant til slikt i gatene.

– Hva er det beste med Roma for deg?

– Å sitte i skyggen av et museum og vente på lunsj etter at jeg har oppdaget noen kunstskatter. Jeg anbefaler alle å besøke Roma i januar og februar, utenom turistsesongen i juni og juli. Å spise grønnsaksuppe ved peisen på en restaurant er også Roma. Og stå gjerne opp klokken seks! Ta heller en siesta etter lunsj. Villa Borghese må alle få med seg, og ta av i sidegatene og lysløypa i Trastevre. Eller besøk jødeghettoen. Spis ikke der det er bilde av maten på menyen eller livré. Dessuten er det viktig å stille seg spørsmålet om man har vært en god gjest når du spiser i Roma. Byr du på deg selv og viser begeistring, får du bedre service. Setter du deg mutt ned med ryggsekken og går like mutt, er du ingen god gjest. Italia er et læreland i å by på seg selv og det mellommenneskelige.

Krogvold setter seg endelig ned og legger til: – Og du må besøke kirkegården! Jeg husker vi møtte kelneren vår der, og spurte: Er du her? Mamma er jo her, svarte han.

A

28 Foto

Se kunstnerens CV på www.fineart.no ktuelt

Hvem/hva: Morten Krogvold Luoghi a Roma/Steder i Roma Når: 26/9–10/11 2009 Hvor: Palazzo Braschi, Piazza Navona ■

:(67 9,//$*( s *$0/( )5('5,.67$'

Annonse

Ă…pning 10. oktober 2009 Gallery Sand, West Village 277 West 4th Street, New York City Tel. (+47) 900 600 99 001 212 - 414 8714 *DPOH )UHGULNVWDG Torvgaten 61 69 320 300 post@gallerisand.com

www.gallerisand.com

MEDLEMSTILBUD side 30

Dette motivet er kunstneren Per Ung sitt favorittbilde.

Det viser et kristushode der jeg eksponerte en hel natt i øsende regnvær og tåke.

Bildet ble kjøpt inn av Stein Erik Hagen og henger i stort format på Farris bad.

Kunstner / tittel: Morten Krogvold / Pietà Teknikk / opplag: Foto / 50 ex Motivformat: 50 x 50 cm galleripris u / ramme: 10.000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9141,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Anbefalte rammer på bildene, sort eller hvit trelist

MEDLEMSTILBUD side 31

Bildet viser et gjenglemt glansbilde som har ligget i grotten i 30-40 ĂĽr.

Eksponeringstiden pĂĽ bildet var 3 timer.

Kunstner / tittel: Morten Krogvold / Madonna i grotten Teknikk / opplag: Foto / 50 ex Motivformat: 50 x 50 cm galleripris g alleripris u / ramme: 10.000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9141,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

MEDLEMSTILBUD side 32

Kunstner / tittel: Morten Krogvold / Studie av Bernini-engel Teknikk / opplag: Foto / 50 ex Motivformat: 50 x 50 cm galleripris u / ramme: 10.000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9141,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

MEDLEMSTILBUD side 33

Dette er mitt favorittbilde. Interiøret har fått en svevende følelse som minner om Taj Mahal.

Roma Kunstner / tittel: Morten Krogvold / Interiør i Santa Maria degli Angeli Teknikk / opplag: Foto / 50 ex Motivformat: 50 x 50 cm galleripris u / ramme: 10.000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 9141,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

– Syv vandringer Forfatter: Thomas Thiis-Evensen Foto: Morten Krogvold Innbundet

kr 449,(FrI FrAKT!) r rAKT!)

Bell

! a a Ro m

34 Kunst rei sen

I Roma er det ytterst viktig å begrense seg, da en kulturell overdose kan medføre den medisinske tilstanden kjent som Stendhals syndrom, som medfører svimmelhet og hallusinasjoner – selv ivrige ateister blir blendet av maleriene og skulpturene som huses blant byens geistlige juveler.

Tekst / Foto Astrid Hagen Mykletun

S

lik innledes kapittelet ”24 timer, se det beste av byen på kun én dag” i Roma-guiden utgitt av det internasjonale trendmagasinet Wallpaper på Phaidon-forlag (2006). En treffende beskrivelse, synes jeg, nå som jeg har besøkt den evige stad for første gang selv. Hvis du har vært i Roma før, kjenner du kanskje igjen denne følelsen.

Etter å ha tilbrakt knapt to dager i Roma sitter jeg igjen med en følelse av at ord ikke kan beskrive hvor vidunderlig vakker denne byen er. Jeg kunne tatt i bruk all verdens klisjeer og malende beskrivelser, og likevel kommet til kort.

Den nærmest vulgære kunstrikdommen og de overdådige inntrykkene kan fort bli for mye – men jeg vil ha mer! To små dager er skammelig lite tid til å utforske Roma.

En weekend fylt til randen av kunst, kultur, arkitektur og historie er herlig.

For førstegangsbesøkende er sannsynligvis vil-se-listen altfor lang. Løper du fra severdighet til severdighet, går du kanskje glipp av de små øyeblikkene; pene butikk- og restaurantskilt, utsmykninger på husveggene og gatekunstneren i arbeid. Pauser er viktig. Matpauser, vinpauser, sitte-på-en-benk-og-se-påfolk-pauser. La skjønnheten og inntrykkene synke inn, og nyt det gode liv.

Gode sko og gatekart er essensielt når en skal utforske en hvilken som helst storby, også Roma. Severdighetene ligger passe nær hverandre, og det er helt overkommelig å spasere fra Colosseum i den ene enden til Vatikanet i den andre.

Roma-boken fra Gyldendals Reiseguider gir meg følgende kjappe blikk på byen: ”Fra sin spede begynnelse som bosetning for gjetere på Palatin-høyden vokste Roma til å herske over et kjemperike som strakte seg fra NordEngland til Nord-Afrika. Da keiserriket gikk i oppløsning, ble Roma sentrum for kristendommen, og kunstnere og arkitekter samlet seg der for å arbeide for paven. Arven fra denne historien kan sees over hele byen.”

Overalt hvor man går, og hva enn man lar øynene hvile på – Roma er stappfull av eldgamle, vakre bygninger, kirker, fontener, ruiner, obelisker, basilikaer, triumfbuer, parker, utsmykninger og mosaikker. Hele byen er som en kunstutstilling, og blant hovedverkene fremheves følgende: Musei Capitolini Museet huser klassiske skulpturer og renessansemalerier i de to bygningene Palazzo Nuovo og Palazzo dei Conservatori, som begge flankerer Michelangelos praktfulle Piazza del Campidoglio. Et par høydepunkter er den etruskiske bronseulven som ammer de mytiske tvillingene Romulus og Remus, og døperen Johannes av Caravaggio.

Forum Romanum Sentrum for det politiske, kommersielle og juridiske livet i det gamle Roma.

Området kan oppleves som et forvirrende lappeteppe av ruiner av templer og basilikaer, så en guidet omvisning vil være smart, eller i det minste en god, detaljert guidebok.

35 Kunst rei sen

Colosseum Byens største amfiteater ble bygget av keiser Vespasian i 72 e.Kr. Her arrangerte keiseren og velstående borgere gratis gladiatorkamper og kamper mellom ville dyr for vanlige mennesker. Til tross for at Colosseum gjennom årene har blitt ødelagt av likegyldighet og tyveri, er den et majestetisk syn.

San Pietro in Vaticano (Peterskirken) Kirken over alle kirker. Peterskirken er sentrum for romersk-katolsk kristendom og får besøk av pilegrimer fra hele verden. Få blir skuffet når de kommer inn i den overdådig utsmykkede basilikaen under Michelangelos kolossale kuppel.

Musei Vaticani (Vatikanmuseene) Det sixtinske kapell og Rafaels stanzer er en del av dette museumskomplekset som huser en av verdens viktigste kunstsamlinger. Det sixtinske kapell er hovedkapellet i Vatikanpalasset, og er kjent for sine mildt sagt imponerende fresker utført av noen av de fineste kunstnerne på 1400- og 1500-tallet, med Michelangelo i spissen. Rafaels fresker kan ses i fire rom (stanzer) som opprinnelig var Pave Julius II sin private leilighet.

Pantheon ”Alle guders tempel” er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monument fra den romerske keisertidsarkitektur. Den runde bygningen har samme diameter som høyde; 43,3 meter, og hullet i toppen, oculus, gir det eneste lyset.

Piazza Navona Fundamentene til bygningen som omgir Piazza Navonas lange oval, er ruinene av tribunen til keiser Domitians kolossale stadion. Piazzaen er fremdeles et dramatisk skue med obelisken ved Fontana dei Quattro Fiumi som blikkfang foran kirken Sant’Agnese in Agone. Barokken er den dominerende stilen i området.

Scala di Spagna (Den spanske trappen) Spansketrappen er resultatet av lange diskusjoner om hvordan den bratte, kuperte skråningen fra Piazza di Spagna opp til Trinità dei Monti-kirken skulle urbaniseres. Løsningen ble en stor trapp med flere avsatser.Trappen ble anlagt i årene 1723–1725.

Fontana di Trevi (Trevi-fontenen) Romas største fontene fra barokken. Fontenen er spesielt kjent for bade­ scenen med Anita Ekberg i Federico Fellinis film La Dolce Vita. Legenden sier at den som kaster en mynt baklengs over skulderen og i fontenen, kommer tilbake til Roma.

Jeg kastet en mynt i fontenen, så jeg kommer definitivt tilbake – gjør du?

36 Kunst rei sen

<Wh][h_a[ HW`Wij^Wd _ ?dZ_W Å l h l[hi`ed Wl Z[j ]obd[ jh_Wd][b e] j_][hiW\Wh_ ß ;VhX^cZgZcYZ bdihZic^c\Zg ß Jg\VbbZa ]^hidg^Z ß G^` `jaijg Vgk ß >ciZgV`h_dc bZY ad`VaWZ[da`c^c\Zc ß @jchicZgZ ß IV_ BV]Va ß @VbZag^Yc^c\

ß CdbVYZa^k ß >cY^h` bViaV\^c\ ß I^\Zg"hV[Vg^ ß ;Vg\Zg^`Z [gZh`Zg ß EgV`i[jaaZ iZbeaZg ß :aY\VbaZ [dgi ß DkZgY Y^\Z eVaVhhZg

7a^ bZY e Zc eZg[Z`i ^cigdYj`h_dc i^a aVcYZi ^c\Zc gZ^hZg jWZg³gi ]_Zb [gV# 9Vid/ %+# Ä &.# cdkZbWZg '%%. `jc ' eaVhhZg ^\_Zc

&'# Ä '*# [ZWgjVg '%&%# Eg^h/ '(#..%!" `gdcZg ^ YdWWZaigdb

AbWii_ia iW\Wh_ _ JWdpWd_W Å I[h[d][j_" D]ehed]ehe ahWj[h e] BWa[ CWdoWhW 9g³bbZgZ^hZc [dg YngZZah`ZgZ# >``Z cdZ hiZY ^ 6[g^`V ]Vg hi³ggZ `dchZcigVh_dc Vk k^aaZ Yng Zcc IVcoVc^V# 9Zi Zg ]Zg YZ hidgZ b^\gVh_dcZcZ ÒccZg hiZY! YZg &!* b^aa^dc Yng [dgÓniiZg hZg [gV BVhV^ BVgV i^a HZgZc\Zi^# =Zg Wa^g YZi bVhhZ hV[Vg^ bZY \VgVciZgi k^cYjhZiZ# 9Vid/ '-# bVgh Ä *# Veg^a '%&% ^ e h`Zc Eg^h/ '*#..%!" `gdcZg ^ YdWWZaigdb

>che^gVidjg i^aWng heZccZcYZ V`i^k^iZih" d\ deeaZkZahZhgZ^hZg# BZYaZbbZg Vk @jchi`ajWWZc [ g `g *%%!" ^ gVWVii e k gZ ijgZg#

HZ lll#^che^gVidjg#Xdb ZaaZg g^c\ dhh e )%%% &.-'

Silvia Papas’ utsmykning på First Hotel G i Göteborg

38 Int er na sj o na l k unst

Silvia Papas

– I paint what I see

– Jeg ser på alle mennesker som unike individer, og i bildene mine får alle kvinnene en kulørt farge. De står frem fra bakgrunnen som er monokrom, og bygget opp av 16 grånyanser. Highlight-feltene er i sølv. Hvert menneske er spesielt, hvert menneske er komplisert. Men vi lever i en kaotisk verden, og dette vil jeg vise med mine kaotiske by-scener.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas / First Hotel G i Göteborg

S

ilvia Papas er en kunstner med hele verden som sitt marked. 29. oktober skal hun stille ut i Louvre i Paris med 300 andre kunstnere, deriblant Elling Reitan fra Norge. I 2010 venter også utstillinger i New York, Spania, Norge og Italia, samt en stor retrospektiv utstilling i Sverige.

First Hotel G i Göteborg har utsmykket hele hotellet med kunstnerens bilder, og her i landet har restauranten Alex Sushi i Oslo malerier av Papas hengende på veggen.

Papas’ uttrykk og virke kan sammenlignes med en reporter som maler det hun ser; det perfekte samfunnet vårt. Bildene er like perfekt malt og velkomponert som det samfunnet hun skildrer. Et sted midt imellom oppstår det en ironi. Silvia skildrer nemlig ikke lenger samfunnet, hun kritiserer det med en snerten eleganse og en glamorøs og delikat illusjon. Alle er vi ofre for disse kreftene og det ensidige fokuset på velykketheten, også kunstneren selv. De

vakre og glamorøse kvinnene fremstilles i en verden av overflod og statussymboler. Glatte, sensuelle og forførende bilder med knallrøde leppestifter og skinnende biler signaliserer “det gode liv”. Men beskjedene Capitalism og Nothing compare to you tagget på husveggene og en sammenkrøllet boks med cola-light minner oss om at det kanskje ikke er så enkelt likevel. En kvinne som bærer et barn under armen uten videre engasjement, en annen kvinne som haster av gårde uten tilsynelatende glede, en kvinne som poserer stivt på en motorsykkel, og to unge jenter som kommer faretruende rett mot oss. De ler og smiler, men det virker også på en måte tomt i deres verden. Kvinnene er for opptatt av seg selv, å bli sett, bli vurdert.

Pop-art og Michelangelo Vi møter Silvia i Galleri Pingvin i Oslo som er hennes faste galleri i Norden.

Hun er her på et kjapt besøk kun for Aktuell Kunst og for å vise sine tre nye

39 Int er na sj o na l k unst

motiver og serigrafier. De detaljerte veskene og kjolene i bildene er designet av kunstneren selv. Modellene er familie og venner. Bakgrunnen og gatemotivene er fotografier fra New York. Med ti gråfarger, fire rødfarger, fire gulfarger og tre sølvfarger gjengir hun sirlig nøyaktig vår urbane virkelighet med et billedspråk vi kan gjenkjenne fra pop-art: Motivene er delt opp i utallige felter, et komplisert mønster. Der er byens fargevelde ”oversatt” til 16 gråtoner. Hvert felt får sin fargenyanse, som er perfekt dekket med jevn farge i tre lag. Silvia blander gråtonene fra sort til den lyseste valøren, og atelieret er fylt opp av utallige flasker med farger. Slik jobber hun seg frem nesten vitenskapelig, og harmonerer fargefeltene mot hverandre. Bildene males liggende flatt og støtt på bordet.

– jeg henter inspirasjon fra pop-arten og har lenge vært opptatt av amerikansk kunst. Men det figurative er også viktig for meg, og den italienske, kunsthistoriske tradisjonen. Kunstnere som Michelangelo, rafael og caravaggio er mine forbilder. Michelangelo var den perfekte skulptør, maler og arkitekt. jeg vil kalle han et geni; det er nesten umulig å bli best i tre disipliner. Ser man på disse gamle mestrene, var estetikken viktig for dem. jeg er også en perfeksjonist som setter estetikk høyt. jeg synes at mye av samtidskunsten i dag mangler estetikk og er for eksperimenterende. Da jeg startet å male i min stil for 15 år siden, var jeg alene om dette i Italia. Nå er det dessverre mange som kopierer dette uttrykket, og pop-art er stort blant italienske samtidskunstnere.

Silvia er kledd like elegant som sine unge, perfekte kvinner i maleriene.

Hun unnskylder sin litt haltende engelsk, og har med en liten huskelapp.

– jeg studerer samfunnet rundt meg og bruker mye tid på å observere.

I paint what I see. Det er likevel det samme, enten du er i New York eller roma. Alt i dag skal være perfekt. Too much is not enough, som jeg også skrev som et graffitibudskap på en av veggene i et maleri. For meg er det helt andre verdier man må vektlegge, som familie. jeg tror folk forstår bildene mine og leser ironien.

Silvia reiser mye, men maler i Padova. Inspirasjonen finner hun i gatene, når hun ser på tv eller leser magasiner eller andre massemedier. Bildene hennes kommuniserer også på tvers av språk.

– jeg jobber helst om natten, når resten av verden sover. jeg liker best å jobbe alene for å være fokusert. Det er en egen magi om natten, en egen stillhet.

Bildene til Silvia er nettopp stille, selv om motivet er et bråkete by-kaos.

Silvia nikker bekreftende. Det skjer mye i bildene hennes, men alt har perfekt harmoni, akkurat som hos de gamle mestrene.

– Bruker du noe av deg selv i figurene?

– Mange sier øyepartiet og øyefargen er fra meg. jeg maler alltid kvinner med grønlige øyne.

Likheten er faktisk slående. Slik blir disse kvinnene portretter av kunstneren selv, ute i verden, som en reporter og betrakter av det livet Silvia maler.

Men skjønner de, som Silvia, hvilken verden de lever i? Det kan ikke kunstneren svare på.

Bakgrunn innen reklame og fashion – jeg jobber for mye til å bli gift. I’m married to my art. Your passion becomes your work, you know, ler Papas med sin litt kjølige eleganse og stille vesen. Hun ble født i conegliano i 1969 og flyttet til Padova i 1974. Etter endt universitetsutdannelse jobbet hun som motedesigner fra 1988 til 1989, og fra 1990 til 1992 som reklamedesigner og scenograf i Italia og Hellas. I 1993 returnerte hun til Padova for å jobbe med maleriet. Hun søkte noe mer kreativt som reklame- og fashionbransjen ikke kunne tilby, der det etter hvert føltes for kommersielt.

– Som barn malte og tegnet jeg alltid, og vokste opp med en kreativ mor, og en bestemor som var maler. Men jeg tenkte aldri at jeg skulle male bilder og bli kunstner. Skjebnen ville meg vel. Enkelte ganger møter man noen som forandrer livet ditt. Det var en mann som så mine bilder og viste dem til et galleri.

Siden 1996 har hun hatt en lang rekke utstillinger i Europa og USA med stor suksess som i Stendhal gallery og Westwood gallery i New York, gallery IN i Miami, galleria Akropolis i Brescia i Italia, galleri casteel i Tyskland og galleri Pingvin i oslo. og i 15 år har hun malt kvinner. Hennes neste prosjekt er å male menn.

– jeg vil male the evolution of men. Mannsrollen har endret seg betraktelig.

Mens kvinnen har ervervet mer og mer frihet, er det nesten omvendt for mannen. I Italia er det dessverre vanskelig å være karrierekvinne; menn vil fortsatt ha kvinnene hjemme ved kjøkkenbenken. Men jeg ser at i Norge har man kommet mye lenger. Den italienske regjeringen legger heller ikke forholdene til rette for oss kunstnere. It’s hard sometimes. Men jeg må male, hvis ikke, blir jeg syk, smiler hun og retter litt på krøllene.

Ny serie Sakte endrer Silvia litt på sine motiver, uten å miste det som er signaturen Papas. Planen er å male byene ”by night”. En blå- og grønnfarge skal også supplere den gule, rosa eller røde tonen, hun må bare blande seg frem til den perfekte fargen. og hun skal utforske nye by-bakgrunner. Til nå har New York vært favorittbyen.

– jeg skal lage en serie der jeg reiser rundt, og vil bruke bymotiver fra blant annet oslo, Madrid, roma, Milano, Sydney og Wien, og kvinnene i disse landene. En annen idé jeg jobber med, er å male mennesker som har foretatt plastisk kirurgi, enten med små arr, eller dette ”superperfekte” resultatet. Vi lever nettopp i en business of illusion.

Fotografen ønsker å bruke den samme bakgrunnen som kunstneren har i sine bilder, og Silvia blir med til Youngstorget. Folk stopper opp og lurer på hvem dette er, men ingen tør å spørre. De bare stirrer på oss. Silvia poserer som en modell, og forteller at hun kjører motorsykkel i fritiden og spiller strandvolleyball i 2. divisjon i Italia. Derfor elsker hun også Miami, der hun kan trene året rundt. Hun ler når vi kommer med en rosa lekeparaply som gir en komisk kontrast til hennes sorte fuskepels og elegante klær, og stiller sporty opp på fotografens ideer. Plutselig kommer vi midt oppe i et hundeslagsmål.

Silvia er den kreative, og spør om å få låne den ene hunden. Hun stiller seg opp som sine kvinner, i et slags tablå, med et lite, ironisk glimt i øyet, og sier: – Det virker som om alle single mennesker i dag har en hund – en bestevenn i en trøblete verden. Men hvorfor går man rundt og bærer på hunden sin? se kunstnerens Cv på www.fineart.no

40 Int er na sj o na l k unst

MEDLEMSTILBUD side 41

Vi gir bort 25 bøker gratis til de første som kjøper trykk! (ordinær pris er 249,- kroner)

Kunstner / tittel: Silvia Papas / Touch and go Teknikk / opplag: Serigrafi / 150 ex Motivformat: 100 x 66 cm galleripris u / ramme: 6300,-

Medlemspris u / m ramme: 5040,- / 6841,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Til alle bildene anbefales sort treramme, rammes inn uten passepartout

MEDLEMSTILBUD side 42

Fantastisk håndverk!

10 gråfarger, 4 rødfarger, 4 gulfarger og tre sølvfarger!

Kunstner / tittel: Silvia Papas / Together in a troubled world Teknikk / opplag: Serigrafi / 150 ex Motivformat: 60 x 100 cm galleripris u / ramme: 6300,-

Medlemspris u / m ramme: 5040,- / 6841,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

MEDLEMSTILBUD side 43

Kunstner / tittel: Silvia Papas / rush rush hour Teknikk / opplag: Serigrafi / 150 ex Motivformat: 60 x 100 cm galleripris g alleripris u / ramme: 6300,-

Medlemspris u / m ramme: 5040,- / 6841,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Mona K. Lalim – En lengsel etter det vakre

To ganger har jeg hatt minneverdige opplevelser foran Mona Lalims kunst. Mitt første møte var med hennes perlemalerier på Bærum Kunstforening i forbindelse med at hun hadde mottatt Bærums kulturpris i 2000. Hennes vakre, sårbare og annerledes motiver traff meg rett i hjertet. Fire år senere guidet jeg skoleelever foran hennes maleri på Høstutstillingen, der et blodrødt sceneteppe både avslørte og dekket til det som skulle skje, eller det som hadde skjedd, på et teater i Venezia.

Det var noe med Mona Lalims kunst: Balansen mellom det vakre og det forgjengelige, nysgjerrigheten på det skjulte i bildene hennes og den utsøkte overflaten og hennes ypperlige, maletekniske ferdigheter.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

44 Tek ni k k

Jeg er fascinert over at noe kan bli så vakkert som et bringebær, jeg.

Dere må komme i august til lunsj, da er hagens roser på sitt vakreste, skrev Mona Lalim i en e-post våren 2009.

En formiddag i august parkerer vi bilen utenfor et hvitt hus på Stabekk i Bærum med en formidabel panoramautsikt fra indre oslofjord i venstre øyekrok til Drøbak ytterst til høyre. Mona møter oss smilende med ordene ”dette er så spennende”, og viser oss ut i hagen hun skrev så varmt om: Eføyen nærmest dekker fronten på huset og suger seg fast. Kaprifolplanten må slåss for sitt livsgrunnlag som naboen til eføyen. En enorm busk med lilla blomster, en sommerfuglbusk, er like omsvermet som navnet tilsier.

– Vi nordmenn er så vant til plen, at de fleste synes dette er en annerledes hage når de kommer hit. Hagen kan minne om de gamle hagene man hadde før i tiden, når man brukte mye tid på og i hagen. Denne sommerfuglbusken fikk jeg i bytte med et sjeldent pengetre vi måtte kvitte oss med da det til slutt hadde vokst ut av stuen. Fra april til oktober flytter vi ut her, og da er jeg virkelig lykkelig. Denne hagen er kvintessensen av liv; det samme skjer år etter år.

På våren kommer rododendron, så pionene og deretter rosene og solhattene. jeg er ydmyk til naturen, og hvordan vi behandler den. Syklusen i hagen er livgivende, og jeg er også opptatt av kvinnens livssyklus i mine bilder og den feminine energien. Du kan også si at i kunsten min har jeg et fokus på det vakre og skjønne, eller kanskje en lengsel etter det. Mine første serier, Rose fra 1992–94 og Kala- og Magnolia-serien fra 1997–2000, hadde nettopp blomster som motiv. Her var det også referanser til eventyrene og hvordan blomster brukes symbolsk. I kunsten søker jeg den samme balansen som naturen

må ha for å overleve. jeg er fascinert over at noe kan bli så vakkert som et bringebær, jeg.

– Er det estetiske og vakre en slags inngangsport til dine bilder?

– Nei, det vakre er ingen agenda for meg. Men, som i bildene mine fra Venezia, så anskueliggjør kanskje det vakre sårbarheten og forgjengeligheten man finner i livet, i kunsten og i Venezia.

Nytt atelier Mona og mannen er 4. generasjon på tomta. Huset ble reist etter en brann i 1975 og har siden vært i stadig endring for å tilfredsstille flere generasjoner under samme tak. Hagen er bygget over tid, og klarer seg stort sett selv nå, ifølge Mona. Hun stopper foran atelieret.

– Min far var arkitekt. Da han døde, ønsket jeg å realisere drømmen om eget arbeidssted inntil hjemmet mitt. Tidligere har jeg hatt atelier 11 ulike steder, under de mest kummerlige forhold. Under prosjekteringsfasen ringte også International cooperation Art og lurte på om jeg kunne gjøre en utsmykning til verdens største cruiseskip. oppdraget hjalp meg til å bestemme høyden under taket; 5,2 meter. Dermed kunne både atelieret og utsmykningsoppdraget realiseres. Utsmykningen henger nå i restauranten i Freedom of the Seas, og måler 8 meter i høyden, 3,2 meter i bredden og består av 21 deler. Det var det største oppdraget jeg har hatt, og krevde stort pågangsmot å realisere samtidig som byggeprosessen var i gang.

Mona stopper opp og peker.

45 Tek ni k k

Utsnitt av Reconstructions Villa Massimo

Recollections – Det var viktig å ta vare på det enorme treet utenfor atelieret. Uten det forsvinner ekornene, fuglene, og hele balansen i hagen forringes.

Hun viser oss videre til andedammen. Over oss spiser fuglene formiddagsmaten sin i kirsebærtreet.

– Da hunden vår døde, måtte vi gjøre noe positivt og leke litt! Mannen min hadde sett et par hekkende ender bak buskene her, og kom på ideen med en andedam. Vi lette etter planter på tur ute i naturen, og plantet stauder og Cosmos rundt dammen. Nå venter vi bare på endene. I mellomtiden har vi satt frem denne lokkeanden, ler Mona.

Midt i hagen er det dekket et bord i en liten paviljong. Kaken er pyntet med blå blomster. Maten er sirlig dandert, og det hele kan minne om de velkomponerte perlemaleriene til Mona. Hun skjenker te, og forteller om et langt liv i kunsten.

– Jeg har gått veien fra helt abstrakt til et fotografisk maleri. Nå jobber jeg mer klassisk, men også veldig nær det abstrakte til tider. Hele tiden har jeg jobbet i prosjekter som hvert har tatt 2–3 år. Perleprosjektet het Recollections og kulminerte i en utstilling i galleri LNM i 2000 og Drammen museum i 2001. Perlebildene startet med et ønske om å lage noe ut av en sirkelform.

Det ble perler. Ofte skapes et prosjekt etter en tid med dyp konsentrasjon.

Det skjer noe, en kraft som kommer. Jeg hadde faktisk ikke en eneste perle å se etter i mitt atelier, men bildene ble til store malerier med et konstruk­ tivistisk, tredimensjonalt perlerom. Det kom på en måte innenifra. Perlen er symbolet på den innerste visdom og det evige liv.

Etter at Recollections var avsluttet, reiste Mona til Italia og Venezia. Det var en sterk visuell opplevelse: – Jeg ble sterkt tiltrukket av byens maleriske skjønnhet og magi.

Etter oppholdet i Venezia var hun i gang med serien Particolare, som speiler detaljer og utsnitt av byens kunst og historie. I Teatro La Fenice fra 1746, som hadde brent tre ganger, fant hun metaforen på livets forgjengelighet.

Hun har også realisert en annen drøm. Et lite hjerterom i Centro Storico i Terracina utenfor Roma.

– Det skal bli et studio i et hus fra 1600-tallet, mens ytterveggene inn mot det gamle forumet er fra cirka 200 år før Kristus. Arkeologene har nylig funnet noen mosaikker her, så nå har det gått to år uten at jeg har kunnet tatt studioet i bruk.

Villa Massimo Italia har betydd mye for Monas kunst. I 2005 fikk hun også et opphold ved Circolo Scandinavio per Artiste i Roma, og et nytt prosjekt, Reconstructions, ble startet med utgangspunkt i Villa Massimo. Utstillingen Reconstructions 2006 på Trøndelag senter for samtidskunst bestod av en serie malerier, foto og objekter i glass og pleksiglass med referanse til Villa Massimo in Laterano i Roma. Hun skjærer et stykke av kaken og forteller.

– Serien Reconstructions handler om rom, både indre og ytre, og var en fortsettelse av Particulare-serien fra 2004, hvor utgangspunktet var Venezias sanselige fargeprakt og maleriske stofflighet. Jeg var på en tur ved Laterano i

46 Tek ni k k

Roma, og fikk plutselig en innskytelse at jeg skulle ringe på et hus etter å ha sett et skilt hvor det stod Villa Massimo. Dette hadde tilhørt en av de eldste familiene i Roma, Massimo, som brukte det som sommerbolig. Senere ble det gitt i gave til Fransiskanerordenen. En munk åpnet døren. Til slutt slapp han meg inn, da han skjønte hvor viktig dette var for meg. Der kom jeg inn i det vakreste rommet du kan tenke deg. Etter lang tid, nesten ett år, skulle jeg besøke huset igjen, men hadde problemer med å finne tilbake. Til slutt fant jeg villaen. Den samme munken lukket opp og slapp meg inn i rommet. Jeg hadde allerede begynt arbeidet med serien i Norge og kalt den Reconstructions.

Nå var jeg tilbake for å fotografere. Da var hele rommet under rekonstruksjon og dekket med plast og stillaser! For meg var det en bekreftelse på at min visuelle sanselighet var til stede og ga meg en ekstra drive til å fortsette prosjektet. Jeg syntes det nesten var magisk. Serien refererer til villaens konkrete arkitektoniske elementer og formale geometriske former, linjer og lysopplevelser. Maleriene henspeiler til den praktfulle visuelle opplevelsen av farge, vegg og takmalerier villaen gir.

Utradisjonell bakgrunn – Kunstakademiet er et godt springbrett og en solid referanse når man skal leve et helt liv som billedkunstner i et veldig tøft marked. Det er fakta at bortimot bare 1 av 3 utdannede kunstnere klarer å leve av sin kunst, og mange faller fra underveis fordi det blir for tøft. Jeg tror på en indre kraft som kunstner. Min far var arkitekt, men jeg ble aldri ledet inn på tanken at jeg kunne bli billedkunstner, fordi den veien var for komplisert. Han ønsket heller at jeg skulle velge en formell akademisk og trygg utdannelse, hvilket jeg gjorde. Det var likevel to viktige berøringspunkter i min oppvekst: Vi bodde like ved Vigelandsparken, hvor vi lærte å gå på ski og svømme, og jeg så ofte, og beundret, Vigelands sykluser av liv. Vi har også et sted i Sigdal like ved Theodor Kittelsens eventyrhus og hjem. Magien og eventyrene var til stede i mitt liv fra jeg var helt liten. Jeg startet likevel på universitetet for å studere kunsthistorie, og trodde lenge jeg skulle jobbe innen museum og konservatoryrket. Jeg var spesielt opptatt av barokken og arkitektur, og hadde et langt studieopphold i Roma ved Det norske institutt. Barokkens tallurgi og samspillet mellom skulptur, maleri og det fysiske rommet med sin visuelle sprengkraft fascinerte meg. Ikke minst denne helhetstanken man fant i barokken. Man kan jo faktisk driste seg til å si at mye av dagens samtidskunst nettopp er barokk; en periode i kunsthistorien som tidvis i moderne tid ikke har hatt så høy status. Jeg skjønte fort at det ikke var på et museum jeg skulle være. Etter hvert våget jeg meg inn i kunstlivet, og ­tingene la seg til rette for meg.

Hun var ikke helt selvlært. Ved siden av mange år med universitetsstudier og markedsføringsskolen hadde Mona gått på Oslo Tegne og Maleskole.

Men det var et travelt liv. Samtidig kom to barn til verden, og hun hadde jobber ved siden av kunsten for å tjene til livets opphold. Mannen jobbet bestandig, og hun hadde et stort ansvar i familien på grunn av mye sykdom.

– Sett i ettertid så undres jeg på hvordan det gikk an, men er man velsignet med god vilje og meningen er at ditt kunstnerskap skal frem, så skjer

det vel? Parallelt med min første separat­ utstilling i 1988, da min yngste sønn var vel ett år, ble jeg invitert til å stille ut i Kunstnerforbundets Juniutstilling. Jeg fikk også antatt et stort arbeid på Høst­ut­ stillingen og hadde ­allerede ny kontrakt til separatutstilling.

Siden den gang har jeg primært stilt ut i kunstnerstyrte og juryerte utstillingssammenhenger, og som CV-en viser, har jeg hatt en rekke innkjøp og utsmykningsoppdrag.

Hva ligger bak det å skape?

En rød tråd og helheten kjennetegner Monas produksjon. Selv om motivene kan variere, er det en følelse under alt, kanskje en dialog mellom det djerve og det klassiske, og det at hun tør å ta det klassiske språket til nærmest abstrakte motiver. I 2008 fikk hun Statens garantiinntekt for kunstnere.

– Hva ligger bak det å skape? Det er et spørsmål jeg er opptatt av. Selve tilblivelsesprosessen er en veldig lang vei for meg. Jeg er opptatt av materialene og oljemalingens muligheter og begrensninger. Jeg eksperimenterer foran hver serie med malingen, og det er et teknisk nybrottsarbeid hver gang. Da Recollections-serien var ferdig i 2001, sluttet jeg med å male perlekonstruksjoner og begynte på et helt nytt tema. Jeg jobber dermed tidkrevende og har en liten produksjon. Men jeg er også opptatt av at Mona ikke skal synes, men at kunsten taler alene. Kunst skal være løsrevet fra tid og person.

Mona penser også samtalen inn på konkurransen som er så frem­tredende i hele kunstfeltet, og den kommersielle siden av kunsten. Selv har hun hatt flere verv i ulike kunstnerorganisasjoner og jobbet hardt for ateliermuligheter til alle.

– Skal man løfte kunsten opp på et profesjonelt nivå, er det tidkrevende og kostbart. Hvis kunstnere ikke får nok tid til sin kunstneriske virksomhet, men må bruke stor tid på annen inntektsgivende virksomhet, vil det gå ut over det kunstneriske nivået til slutt. Konkurransen gjør kål på mange kunstnere. Ofte er det de som tåler mest motstand, men som ikke nødvendigvis ser ”flinkest” ut, som kommer frem. Å være kunstner er en liten bedrift der du er dønn alene. Hvor du er hen i livet, sier mye om kraften og energien din. Å være kunstner er en livsstil – og for meg – en dyp lidenskap. I perioder hvor jeg blir dratt i alle retninger, kommer jeg i en ubalanse. Med familie og to barn må man finne plass til sitt eget liv. Er det mange uromomenter rundt meg, kreves det ekstra energi å komme inn i arbeidsprosessen.

– Hva provoserer deg som kunstner?

– Jeg har stilt meg selv spørsmålet hva som sjokkerer til slutt? For meg er det menneskelig lidelse, vold, sult, dagens naturkatastrofer og menneskenes uansvarlighet i forhold til naturen. Seksuelle og ekstreme kunstprosjekter er ikke noe jeg tenner på, noe sider av samtidskunsten fokuserer på i dag. Munch var for så vidt ekstrem i sin tid, men i hans bilder finner du alle sider i menneskelivet, men belyst på en anstendig måte. Etter min mening synliggjorde han det vakre også i lidelsen, gjennom sin fabelaktige maleriske tilnærming. Jeg er opptatt av de indre prosessene i mitt liv, og at kunsten skal belyse dette.

– Er det egoistisk å være kunstner?

– Nei, jeg vil heller si at man er ydmyk og undrende til livet. Du møter mange av livets realiteter i en kunstprosess. Jeg føler meg som en balansekunstner. I Bologna besøkte jeg nylig Morandi-museet. Hele livet benyttet han hverdagslige objekter, som vaser og flasker, i sine komposisjoner, og malte det han så ut fra sitt eget vindu. Likevel kjenner man igjen en innsikt i livets gåter i disse enkle motivene. I disse bildene ligger hele verdens kosmos.

Hun stopper opp et øyeblikk og retter på brillene.

– Jeg har ærefrykt for livet, og er veldig opptatt av at vi lever her og nå. Kunnskap, omsorg, nærhet og en familie er viktig for meg å kombinere med det å være kunstner.

Men vil dere se atelieret og bildene nå? smiler hun.

Atelieret – et ikkesosialt rom Fotografen fortaper seg i å fange en sommerfugl i kameralinsen, før vi går ned den bratte trappen til det helligste: Atelieret. Mona vil helst ikke fotograferes, men omrokerer på bildene på veggene, og vil at de skal være i fokus.

– Atelieret er et svært privat rom, et ikke-sosialt sted, så her kommer de færreste inn. I forbindelse med hvert prosjekt og maleriserier lager jeg et skilt med prosjektets navn, som nå: Connections. Denne nyeste serien består av strukturer og farger forbundet med rom, og skal stilles ut på Galleri Semmingsen i november.

Connections-maleriene er alle abstrakte. Enkelte består kun av modige kulørte striper. Andre er teksturale utsnitt som kan minne om gyllenlær og barokke stoffer. Noen lerreter består kun av en lysende, vibrerende rosa-­ farge. Overflatene på bildene kan også minne om en slitt overflate, eller en freske fra kunsthistorien. Fargefeltene i bildene åpner opp små ”vinduer” som små titteskap inn i et abstrakt univers. De små bildene er satt inn i pleksiglass, for å skape en dialog mellom maleriets tradisjonelle sfære og pleksiens ­moderne preg. Det gir også en følelse av konservering av en gammel tid.

Eller som en beskyttelse rundt det sårbare maleriet.

– Det er underlig hvordan det blir slik, noen ganger virker det som om maleriene lever sitt eget liv. Jeg ønsker et tidsaspekt i bildene mine; det skal være både fortid og nåtid. Jeg er også opptatt av at fargene skal virke både mentalt og romlig. Det er mye natur i bildene mine. Andre ganger finner noen referanser til barndommen i fargene. Du kan kanskje si at bildene er til sammen utsnitt av en større virkelighet.

– Jeg ser en tømmervegg, kommenterer Anne, fotografen, som kommer fra Vinje.

På veggen henger også Monas objekter; et samarbeidsprosjekt med en annen kunstner. Hun har vanskelig med å kvitte seg med det hun har laget, når produksjonen er så liten.

– Objektene er laget av antikke lysmansjetter som vi fant på et loppe­ marked i Roma, og satt sammen med moderne italienske lyspærer.Vi ­monterte dem opp på en utstilling så de utgjorde en slags installasjon.

Idet vi sier farvel, peker Mona på blomsterbedet.

– Der ser dere alle fargene mine; den rød-rosa, den gul-grønne og den brune. På lerretet virker fargene modige, ja nærmest overdrevne og svært kulørte. I naturen opptrer faktisk akkurat de samme fargene helt naturlig, i en vakker balanse med fargene rundt.

Se kunstnerens CV på www.fineart.no

A

ktuelt

Hvem: Mona K. Lalim Hvor: Galleri Semmingsen i Oslo Når: 14/11–6/12 2009 ■

47 Tek ni k k

MEDLEMSTILBUD

1

side 48

2

Man må ha et nært og ærlig forhold til kunsten, først da blir du trodd.

Kunstner / tittel: Mona K. Lalim / connections 1–4 Teknikk / opplag: Monotopi, maleri, olje, bladgull på aluminium / originaler Motivformat: 20 x 60 cm (dybde: 2,5 cm) galleripris: 12.000,- pr. stk

Medlemspris: 9600,-pr. stk 5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

MEDLEMSTILBUD

3

side 49

4

Det å være kunstner er et livsløp.

Detalj

Inger Sitter 8. oktober – 1. november 2009 Velkommen til åpning torsdag 8. oktober kl 19

Madserud allé 34, N-0274 Oslo I +47 22 54 54 54 I www.brandstrup.no

Dagfinn Knudsen Pastell og grafikk 3. – 25. oktober Se hele utstillingen på nett! Gå inn på www.galleriosebro.no Du kan også kjøpe bilder fra utstillingen på nett.

Neste utstilling:

Rolf Nerli Maleri og grafikk 31. oktober – 22. november

Galleri Osebro Storgata 174 Porsgrunn Tlf. 35 55 30 66 / 91 63 84 58 www.galleriosebro.no

Åpent: Hverdager: Torsdag: Lørdag: Søndag:

10.00 – 17.00 10.00 – 19.00 10.00 – 19.00 12.00 – 15.00

Bertil Hansson – Fargenes koreograf

Han er kalt en färgernas koreograf av en kritiker. Hans malinger er en slags poesi i farger, kan man lese i en annen anmeldelse. Hans bilder har også blitt sammenlignet med dans, men dansen er i et åpent rom, der bevegelsene gir svevende følelser. Vi møter den svenske kunstneren Bertil Hansson i ankomsthallen på Gardermoen, på vei fra Sverige til Trondheim for å åpne sin siste utstilling i Galleri Ismene.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Kristian Solli Sandbæk / © Bertil Hansson / BUS

52 Abst r a k t

B

ertil Hansson er født og oppvokst i Lysekil på vestkysten av Sverige.

Han er nærmest selvlært som kunstner, men har jobbet seg opp et stort marked i Frankrike, Norge og Sverige med egne gallerier og bokutgivelser. Siden guttedagene har han fotografert, men jobbet i mange år som sykepleier. Etter hvert gjorde et uttrykksbehov seg mer og mer gjeldende. I 1987 debuterte han i Stockholm.

– Det fikk bære eller briste. Jeg hoppet rett ut i kunstlivet, forteller Bertil over en cola, men ønsker ikke utdype sin bakgrunn før kunsten ble det viktigste i livet hans. Han er en pratsom og intens mann, men likevel beskjeden og nøktern når han skal fortelle om sin kunst. De nærmest abstrakte motivene trenger kanskje heller ikke så mange ord. De er til å nytes, å dukke ned i.

Bertil er sterkt påvirket av naturen, ikke minst i skiftningene i lyset i de ulike landskapene han forholder seg til. Derfor trekker han nordover til det svenske lyset om sommeren, men på vinteren er det det sørlige, varme lyset i Provence som teller.

– Per Høiem var en forløser for meg som grafiker. Jeg hadde kun drevet med maleri og akvarell, men fikk sansen for grafiske teknikker etter den første bestillingen av et trykk fra galleriet i Trondheim, roser Bertil.

I dag skifter han gjerne mellom ulike teknikker; både maleri, akvarell, foto og grafikk. Det ene føder ofte det andre, og han sier det nærmest kan virke kaotisk. Men i alle mediene er det tydelig noe Bertil-Hanssonskt; en indre ­poesi, rik på nyanser.

– Jeg fotograferer som jeg maler. Nå har jeg laget en mer dokumentarisk serie med portretter som skal komme ut i bokform. Et par ganger i året melder det seg et behov for akvarell. Jeg gjør det jeg kjenner er rett, og treffer andre uten å være bundet i noe verktøy.

I grafikken jobber han med tre, høyst fire farger. I maleriene er det eggtempera, der han blander fargene for hver gang. I det siste har han også laget flere trykk i fotopolymeretsning. Metoden er nesten identisk med kobberetsning, men i stedet for en kobberplate og syre brukes en polymerplate (en

– Jeg får en helt annen ro til arbeid og konsentrasjon i Sør-Frankrike.

Kanskje fordi livet leves langsommere, mener han, og sier med et smil at hverdagen kommer der også, men den er lettere å hanskes med når det ikke er kaldt og snøfylt.

– Naturen er enorm der nede. Det er farger og liv hele året.

De fleste av hans bilder er nærmest nonfigurative, men de organiske formene refererer likevel vagt til naturens egne former. Likevel kan man si at Bertil maler indre landskap der tomrommet i bildene er like interessant som der det er former.

– All grafikken og maleriene er skapt med utgangspunkt i stemninger og følelser. På 1980-tallet malte jeg de ytre, fysiske landskapene. Nå handler det mer om de indre, selv om det er et klisjéfylt ord. Jeg vil så gjerne sette ord på det, men det går ikke alltid i mine bilder. Det er en prosess. Men naturen er der hele tiden, eller fragmenter av den store naturen. Det handler om mikroeller makrokosmos. Bilder og motiver finner jeg overalt. Bare se på et lite utsnitt av snøen eller noen rustne jernbaneskinner. Mange tenker at her er det ingenting å ta bilde av, men ofte finner jeg motivene mine nettopp der, forklarer Hansson.

I 1996 kom Bertil i kontakt med Galleri Ismene i Trondheim. Etter ti år har produksjonen av grafiske blad passert 140 motiver, og både kunstner og gallerist fant at tiden var inne til å foreta en foreløpig oppsummering, og ga ut et komplett innsyn i Hanssons grafikk, både i form av utstilling og en verkkatalog.

En tredje part har også spilt en vesentlig rolle i Bertils første tiår som grafiker, trykkeren Ole Larsen i Helsingborg. Larsens grafiske verksted har i mange år vært benyttet av kunstnere fra flere land, og det var dit Bertil søkte da han skulle prøve seg på et nytt felt for ti år siden. Med tittelen Hansson hos (chez) Larsen gjør den nye boken det klart at det er i dette renommerte trykkeriet grafikken er blitt til.

sort plast) som ”etses” med vann og UV-lys. Deretter gjøres trykkingen som ved vanlig kobbertrykk: en og en farge valses på og slåes av. Trykket sveives like mange ganger gjennom pressa som det er farger.

– Spenning gir det også å skifte mellom de to ulike teknikkene. Jeg får muligheten til å utforske formene på forskjellige måter, jobbe ulikt. Men en ting er nesten alltid med når jeg maler eller tegner: musikk. Musikken kan utfordre, forandre, fremheve og skape stemninger. Svært, svært sjelden jobber jeg i stillhet. Ellers må musikken på; jazz, klassisk, techno, alt etter humøret jeg er i, og stemningen jeg vil fram til, avslutter Bertil før han forsvinner videre på sin reise.

Se kunstnerens CV på www.fineart.no

A

ktuelt

Bertil Hansson stiller ut regelmessig på følgende gallerier i Norge: Galleri A, Oslo Galleri Langegården, Bergen His Galleri, Arendal Galleri Gann, Sandnes Galleri Ismene, Trondheim Haugesund Billedgalleri Aktuelle utstillinger: Galerie 22, Coustellet (nær Avignon) i Frankrike høsten 2009 Galleri Olsson & Uddenberg, (fotografi) Gøteborg høsten 2009 Galleri Stockselius, Skövde i Sverige høsten 2009 Galleri A, Oslo våren 2010 Galleri Langegården, Bergen våren 2010 ■

53 Abst r a k t

MEDLEMSTILBUD side 54

Bildene er trykket med fotopolymer-teknikk hos Atelje Larsen i Helsingborg.

kjøp boken Hansson hos (chez) Larsen!

Pris 300,- kroner!

Kunstner / tittel: Bertil Hansson / Natur I Teknikk / opplag: Polymeretsning / 50 ex Motivformat: 35 x 28 cm galleripris u / ramme: 4400,-

Medlemspris u / m ramme: 3520,- / 4364,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Blank sølv metall-list anbefales

MEDLEMSTILBUD side 55

Kunstner / tittel: Bertil Hansson / Natur II Teknikk / opplag: Polymeretsning / 50 ex Motivformat: 35 x 28 cm galleripris u / ramme: 4400,-

Medlemspris u / m ramme: 3520,- / 4364,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Bronsefarget metall-list anbefales

Anja Cecilie Solvik – Piken ved broen I Heggedal sentrum i Asker, like ved Heggedal kulturfabrikk og Nellys café på Heggedal stasjon, ligger det et lite galleri; Pikene ved broen. På skiltet på døren står det: Når du først kommer innenfor, er det veldig koselig. Kunstneren bak prosjektet er Anja Cecilie Solvik; nå også aktuell som kunstneren bak bokomslaget til Anne B. Ragdes nyeste bok Nattønsket på Oktober forlag.

Hun står smilende på trappen idet vi parkerer bilen, i et trykkerforkle og med rester av trykksverte på fingrene.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

– Jeg hadde på følelsen at dere ville komme nå, så jeg gikk ut for å møte dere.

Pikene ved broen er et atelier/gallerikonsept. Her kan man se kunstneren i arbeid, samtidig som man kan se og kjøpe kunst. Men Anja understreker at hun ikke er gallerist. Hun er først og fremst utøvende kunstner.

– Dette prosjektet ble til for å bringe kunsten til bygdefolket, og det har vært så vellykket at vi fortsetter en stund til.

Vel innenfor blir det faktisk ganske koselig. Anja tar oss rett bort til boken til Anne B. Ragde og trykket av en ensom fugl, og forteller den underlige historien om hvordan det ble akkurat henne som laget omslaget.

– Bildet heter I dag er jeg en skadet fugl på livets brukne gren. Jeg har lagt merke til at det som oftest er menn som blir stående foran dette bildet på utstillingene mine. Kanskje er fuglen litt maskulin, og de kjenner seg igjen.

Fuglen sitter litt medtatt ytterst på den tynne grenen. Fuglen kan jo flytte seg nærmere stammen der det er trygt og en mer solid gren. Og den kan fly hvis grenen brekker. Det er mange muligheter, men den blir sittende.

Og vil fuglen klare å fly? Anja slår ut med armene og snakker med hele kroppen.

– Det hele startet med at jeg så programmet Grosvold, der Michael Madsen leste et av sine vakre dikt. Ragde var i studioet som oversetter av diktene til norsk. Madsen er jo en av Hollywoods råeste skuespillere, men nå ser jeg på hans Kill Bill-filmer med et helt annet blikk! Jeg assosierte hans dikt med skadet fugl og sendte bildet til Anne. Hun videresendte til Madsen. Jeg fikk et brev der han skrev at han var very touched. Ragde hadde akkurat satt

seg i skriverstua si for å skrive Nattønsket. Hun tok senere kontakt og spurte pent om hun kunne bruke trykket som omslag. Jeg var helt i hundre.

Anja tar en liten piruett for å vise oss hvor glad hun ble.

– Flere kritikere har sagt at det er sjeldent man ser et bokomslag som indikerer hva boken handler om, så godt. Når man ser min triste fugl, tror jeg man leser boka med større omsorg for hovedpersonen Ingunn. Men kanskje er det ikke Ingunn som sitter på grenen. Jeg tror Ragde vil at hver enkelt som leser boken, skal danne sin egen mening. Jeg lagde bildet etter en krangel med min mann, og motiver ble skissert ned på en papirlapp i en taxi. Boken handler om kjærlighet eller mangel på sådan. Alle som lever i et parforhold, vet at det er gode og dårlige stunder. Jeg har også laget et bilde som heter Skadet par ytterst på livets brukne gren.

Plutselig blir det helt mørkt hos Pikene ved broen. Anja løper bort til vinduet for å sjekke resten av åsen, og konstaterer at det ikke er hun som har glemt å betale strømregninga. Vi vender tilbake til fuglene i Anjas bilder. I de siste årene har kråker og måker erstattet mennesker i mange av hennes ­motiver. Hvorfor akkurat fugler?

– Det har jeg også lurt på, sier hun kjapt og svinser inn på grafikkrommet ved siden av utstillingslokalet. Vi rusler etter. Hun finner frem en skisse av en mann, litt sammenkrøpet med to bæreposer, som går fra oss i bildet.

– Dette er Otto. Han var en uteligger i Kristiansund, og var mitt første møte med samfunnets outsidere. Mitt forhold til verden forandret seg litt med Otto. Jeg har vokst opp med en mor som lærte oss å respektere alle, og kjøpte gjerne øl til Otto og de andre uteliggerne. Mange mener nok at dette

56 De nære t i ng

er litt misoppfattet omsorg, men bruker vi alle fem minutter av dagen på å se og hjelpe de som har falt litt utenfor, vil verden kanskje bli et bedre sted å bo.

Anja kommer på en annen historie for å illustrere hvordan hun opplever vårt samfunn.

– Min morfar Gunnar på 85 år var i Oslo for første gang siden 1952, og ville gå på en pub han husket det hadde vært mange snertne damer på i 1952. Da vi satt der, kom en mann bort og ville selge oss =Oslo. Vi spanderte øl på mannen, og hadde det riktig hyggelig, da securitas bad ham om å gå. Rune gikk. Det hjalp ikke at vi sa det var vi som inviterte ham til vårt bord. Kanskje er Otto og Rune de triste fuglene i noen av mine arbeider.

Historien går inn på oss. Anja er oppriktig i sitt engasjement og empati for sine medmennesker. Gjennom tynne, enkle streker, og noen ganger små tekster, beskriver Anja noe sårbart og vart i bildene sine. Men Anjas fugler er også satt inn i en mer humoristisk kontekst, og da gjerne med kunsthistoriske referanser. Det hele blir ganske så komisk i bildet Venus fra Møre som har referanser til Eduard Manets prostituerte Olympia (som igjen er en kommentar til Tizians Venus fra Urbino).

– Tanken på en prostituert måke som får kneipp servert av sin slavekråke, er til å le seg skakk av, flirer hun.

Frokost i det blå viser en ganske så cocky måke som prøver å sjekke opp en blygrå måkedame i en scene som kan minne om Manets Frokost i det grønne. I midten ligger janteloven, slengt på dynga, som illustrerer deres frokostbord. Dette er håndkolorerte dyptrykk.

Hverdagsangst og filterløs Anja er proppfull av energi. Og morsom. Men bak de mørke øynene ligger det noe mer. I hennes billedverden finner man da også alle stemningsleier: Det nære som i bildet Hold fast, med et barn som griper i en voksen persons ubrukelige hånd med sin store, voksenaktige neve. Og bildet Barfot pike som viser et barn som holder om seg selv med store armer. Det morsomme som i bildet Klem en Klimt og Fucking frogs. Mens i bildene Om eg fekk vingar ville eg då fly? og Sometimes it snows on angels, ser vi sammenkrøpne skikkelser med senkede vinger.

– Viten om at mennesker gjør vonde ting mot hverandre, og kanskje da spesielt mot barn, kan gi meg litt hverdagsangst. For meg er det lett å være åpen om det, nettopp fordi jeg har kontroll. For de som har en hverdag som styres av angsten, er det kanskje vanskelig å snakke om det. For mange er det en skam å være psykisk syk, og da blir det ikke akkurat lettere å takle sykdommen. Nylig ga jeg bort fem bilder til en psykiatrisk avdeling i Kristiansand. Mange mener jeg burde velge humorbilder til dette formålet, men jeg valgte de alvorlige ut fra omsorg for beboerne. Jeg mener det er viktig å bli møtt og få sine følelser bekreftet gjennom bilder man omgir seg med. Det er som når sønnen min blir sint og jeg ikke tar han på alvor. Da blir han jo enda mer sint!

Anja har selv kommet opp med begrepet hverdagsangst; diagnosen filterløs er fra hennes tidligere fastlege. Etter å ha nektet å motta antidepressiva skiftet hun lege.

– Jeg mener man har rett til å ha svingninger i humøret sitt, det å ha et bredt følelsesregister gjør meg i stand til å møte andre mennesker med empati. Det er gjerne disse møtene som inspirerer meg i mitt arbeid. Jeg leter etter melankolien, for da kommer alvoret av seg selv. Dessuten tror jeg litt lett hverdagsangst er sunt. Jeg leste forresten nylig at Ane Dahl Torp skal være med å sette opp en teaterforestilling om mishandling av barn, eller samfun-

nets evne til å overse.

Hun sa at det er iblant vanskelig å få slike historier ut av hodet.

Kanskje er det typisk for kunstnere å være litt filterløs. Kunsten er min kanal og lufte­ ventil. Men når jeg trenger terapi, baker jeg brød.

Anja er egentlig livende redd for å synge og opptre. Et par ganger i året tvinger hun seg likevel til dette i ulike performanser.

En av de mest kjente heter Love me Tender.

– Jeg hørte på en Elvis-look-alike-konkurranse på radioen. Mange menn ringte inn for å synge. Bare en dame var med, og hun sang Love me Tender.

Det var ikke så pent, men veldig sårbart. Slik oppstod performansen som jeg blant annet viste på Björg Thorhallsdottirs Hjertefred-arrangement i Sandvika 2008. Performansen er noe forskjellig fra gang til gang, jeg har for eksempel hoppet ut av et vindu syngende, men en brudekjole er alltid med.

Anja henter fram brudekjolen, og fotografen ser øyeblikkelig muligheten til en foto-session. Anja ser på både brudekjolen og underkjolen som et bindeledd mellom flere generasjoner. Det er et plagg båret innerst mot huden.

Hun rakk å fotografere sin farmor kun iført en underkjole, noe som resulterte i et generasjonsarbeid hvor fire kvinner i fire generasjoner bærer den samme underkjolen.

Det nære Anja er født i 1974 og oppvokst i Kristiansund, men etter videregående ”rotet” hun rundt nede i Oslo-gryta og ville være kunstner. Hun leide seg et krypinn på Majorstua, malte og malte. Etter hvert begynte hun på Asker Kunstfagskole med fordypning i grafikk, der datteren hang i en babybjørn det siste året.

Jeg fikk vel litt panikk og latet vel som ingenting hadde skjedd. Men hun er veldig stolt over at hun gikk på kunstskole noen uker gammel, kommenterer Anja med et smil.

– Da jeg fikk min sønn, tok jeg det med ro og skjønte at en baby fortjener full oppmerksomhet fra sin mor.

På Asker Kunstfagskole traff hun grafikeren Jan Albert Kolstad. Han så hennes talent som grafiker, og siden har Anja fortsatt i lære hos han.

– Kolstad er en av Norges dyktigste grafikere, og når man jobber med gamle teknikker, er det viktig å oppsøke de gamle ”mestrene” innen faget. Jeg følte jeg også måtte være ”fornuftig” og velge en mer formell utdanning, og tok siden en Bachelor i estetiske fag med hovedvekt på foto og grafikk på Høyskolen i Oslo.

Et par oljemalerier står snudd bort langs veggen. Anja snur dem. Figurer med Anjas trekk i ansiktet vender blikket bort eller ser ned. Sårbart og intimt.

– Jeg ønsker å lage kunst som rører. Det som rører meg selv, rører kanskje andre. Det er ofte de banale tingene. Som å bli sett og ivaretatt. Å finne noen å bli glad i, eller å ha det godt med seg selv.

Anja kaller selv hodet sitt for et popcorn-hode. Hun jobber hele tiden, selv om hun ikke er inspirert.

– Det lærte jeg av Joyce Tenneson: Alltid et prosjekt! Jeg prøver å holde meg til ett av gangen. Kunsten er jobben min, og som med andre jobber, blir også jeg drittlei noen ganger. Det er både et privilegium og slitsomt å aldri være ferdig på jobb. Nei, jeg sier som min kollega, Marit Vidvei, her på Pikene ved broen: Når det stormer som verst etter timevis på verkstedet; kjøra på!

Og da gjør vi det.

Se kunstnerens CV på www.fineart.no og flere bilder i vårt nettgalleri!

Anja åpner separatutstilling 25/10 på Galleri Oluf i Trondheim

57 De nære t i ng

MEDLEMSTILBUD side 58

Kunstner / tittel: Anja cecilie Solvik / (ø) White bird (n) Skadet par ytterst på livets brukne gren Teknikk / opplag: Akvatint / 50 ex Motivformat: (ø) 34 x 40 cm (n) 40 x 60 cm galleripris u / ramme: (ø) 2300,- (n) 4000,-

Medlemspris u / m ramme: (ø)1840,- (n) 3200,- / (ø)2822,- (n) 4634,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Blank sølv metall-list anbefales på alle bildene

MEDLEMSTILBUD side 59

Tanken på en prostituert måke som får kneipp servert av sin slavekråke, er til å le seg skakk av. ”Frokost i det blå” viser en ganske så cocky måke som prøver å sjekke opp en blygrå måkedame i en scene som kan minne om Manets ”Frokost i det grønne”. I midten ligger janteloven, slengt på dynga, som illustrerer deres frokostbord. Dette er hån dkolorerte dyptrykk.

Kunstner / tittel: Anja cecilie Solvik / (v) Frokost i det blå (h) Venus fra Møre Teknikk / opplag: Akvatint håndkolorert / 50 ex Motivformat: 50 x 50 cm galleripris u / ramme: 3000,-

Medlemspris u / m ramme: 2400,- / 3541,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Gro Mukta Holter – Potpurribilder og en sterk livshistorie

Gro Mukta Holter har designet barnebestikket Lille solstråle, og hun har pakket inn ulike gjenstander i grønn pels og lagt dem i Botanisk hage og fotografert folks reaksjoner. Hun har designet fantasidukken Shwe Shwe Poppis for å skape arbeid til kvinner i Soweto for å gi inntekt til foreldreløse barn, som har vært på Oprah Show, TV-programmet til Grosvold og fått støtte av Celine Dione. Som liten var Odd Nerdrum hennes idol, og hun stod modell for hans maleri Pike med sommerfugl som nå henger hos David Bowie. Hun har tegnet portretter på gaten i Cuba og gitt tegningene bort til menneskene hun tegnet. Og hun har surret lysende trådballer, kalt DNA-illustrasjoner, til hun fikk senebetennelse i begge armene. Gro har en lidenskap for ­tekstiler og er over gjennomsnittet interessert i runde former. Når hun ser på film, hender det hun kun ser etter nye, spennende former og figurer. I oktober skal hun stille ut sine drømmeaktige bilder på Vestfold Kunstnersenter.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

60 Drømmebi l der

V

i møter Gro Mukta Holter i hennes hjem på Lilleborg i Oslo. Med utsikt til Akerselva gjennom et gammelt fabrikkvindu maler hun sine drømmeaktige bilder, eller en verden midt imellom, som hun selv kaller det. I underetasjen står en gigantisk seng fra India i resirkulerte materialer som kom deisende ned på plenen i to hjemmesnekrete 500-kilos kasser med rustne spikere.

– Jeg trodde aldri jeg skulle få bo et sted som dette. Når det er lysvandring langs elva hvert år, er det suppestopp her, og jeg kan endelig få brukt alle telysholderne mine. Vil du ha te? Det er tevær nå, spør Gro, og setter på vann før hun forteller om hvordan hun og mannen kom over leiligheten i de gamle fabrikklokalene til Lilleborg for syv år siden.

– Vi hadde nettopp pusset opp ei rønne av et loft, som var den eneste muligheten vi hadde for å kunne kjøpe oss noe da vi var studenter. Leilighetene her var priset altfor høyt, og ingen var solgt. Svigerinnen min dro oss med på visning, og tilfeldighetene gjorde at vi fikk kjøpe en leilighet hver til god pris.

Jeg husker vi var i banken, og damen spurte hva vi studerte. Mannen min jobbet med en doktorgrad. Jeg svarte kunst. Bankdamen ble helt stille, og sa Eh – jeg må snakke med sjefen. Men vi fikk lån, så vidt, og med en eventyrlig takst etter kun et år fikk vi igjen for alt oppussingsstrevet.

Hvor er du fra?

Vi setter oss i to brune sofaer. På veggen henger et foto av Gro i et Frida Kahlo-kostyme, en av hennes favorittkunstnere. Elvis som Jesus er rammet inn over en blomstrende kjøkkenduk. Gro ler og prater på inn- og utpust. Noen har sagt hun er som en 70-åring inne i seg, men ser ut som en 15-åring.

Hennes historie er sterk, og jeg sitter med tårer i øyekroken når hun forteller om oppveksten med en syk mor. Kunsten er en annen verden, en fri verden, der hun kan fortelle andre historier og redigere drømmene og inntrykkene.

– Jeg er adoptert fra Bangladesh, og vokste opp på Nøtterøy med min søster som er adoptert fra Korea. Dette med identitet har vært viktig å utforske for meg som kunstner. På Nøtterøy var vi litt annerledes, men det var sånn det var. Da jeg flyttet til Oslo som 16-åring, kom plutselig spørsmålet om hvor jeg kom fra! Mange problematiserer det å være adoptert. Hovedfaget mitt tok også utgangspunkt i identitetsbegrepet; og det at du faktisk må forklare andre hvem du er, hele tiden, selv om du bare skal kjøpe brød! Jeg husker spesielt alle skeptiske blikk hvis jeg var alene ute om kvelden, ikke fra nordmenn, men ofte muslimske menn. De ville alltid vite personlige ting, for å sjekke om jeg var i familie med dem. Det er frustrerende når folk ikke tar deg for den du er, eller tror på deg. Når jeg har vært ute og reist, har jeg blitt tatt for å være fra Mexico, Cuba, Italia og til og med Kina! Jeg husker spesielt en gutt jeg møtte. I’m from Norway, sa jeg. O, yes, and I’m from the moon, svarte han. Da jeg for mange år siden jobbet som sesongarbeider på Freia og pakket Kvikklunsj, møtte jeg også en verden med mange fordommer. At jeg het Gro med g og ikke c (jeg var jo ikke norsk!), hadde en søster fra Korea og var kunstner, var virkelig utrolig. Jeg får mye inspirasjon av slikt, og ler mye av disse opplevelsene. Men da jeg flyttet hit til Torshov, stoppet spørsmålene om hvor jeg kom fra!

Under en utstilling på Papirhuset i Tønsberg laget lokal-TV en reportasje om Gro der hun snakket svermerisk om sin helt Nerdrum. En journaliststudent plukket opp dette og tok kontakt med Gro. Kunne hun tenke seg å møte Nerdrum og lage et TV-program om den unge kunstneren som møter sitt forbilde, til TV2?

– Vi dro av gårde til Nerdrum med kamerateamet på slep, og jeg med maleriene mine under armen. Jeg ler meg skakk når jeg ser det nå. Det var for stort for meg å forstå, jeg var helt utenfor meg selv. Nerdrum kommenterte bildene mine, og det hele ble sendt på søndagsrevyen på TV2. Flere år etterpå husket folk dette, og det har bare vært positivt!

Det skulle gå noen år før Gro møtte sitt forbilde igjen. 16 år gammel følte hun at hun måtte teste ut seg selv som kunstner, bryte med de reglene og oppfattelser hva kunst var, og hun ville begynne på Strykejernet Kunstskole.

Ideologien til skolen var at man ikke skulle ha grenser for hvilken kunst man laget; man skulle ”blinge” ut alt man hadde av følelser og energi.

– Mange spurte hvorfor jeg ikke ble elev av Odd, men jeg hadde lyst til å jobbe med egne ting, og har aldri malt i den typiske Nerdrum-grenen. Det var magisk å begynne på Strykejernet. Jeg husker rektoren Thorleif kom bort og sa: Du kan ikke begynne her, jeg har ingenting å lære deg. Men 16 år gammel satt jeg i Oslo, og kjente ikke en levende sjel. Men naboen min var Odd! Jeg bruker å få noen innfall noen ganger, og handler uten å tenke, og fant ut at jeg kunne ikke bare sitte der, men dro bort og ringte på døra hans. Det første han sa, var: Jeg hadde skrevet opp navnet ditt i en bok, jeg vil så gjerne male et portrett av deg! Jeg trodde jeg skulle besvime av lykke. Han og kona tok imot meg med åpne armer og sa at jeg var en del av familien. Det bildet media har gitt av Nerdrum, stemmer overhodet ikke med slik jeg kjenner han, nemlig som det mest sjenerøse mennesket jeg har møtt. Jeg satt modell for bildet Pike med sommerfugl, som det også ble laget et grafisk verk av. Nerdrum sa at bildet ble solgt til David Bowie. Etter hvert flyttet han til Island, og jeg startet på Statens kunst- og håndverksskole, og et kapittel i livet mitt gled over.

Same, same, but different Etter Strykejernet ville Gro finne sitt eget uttrykk. Hun hadde atelierer overalt, og jobbet også som grafikerassistent på Norske Grafikere. Da fikk hun samtidig en rekke gratis kurs og muligheten til å sette seg inn de ulike teknikkene. Hun mottok også flere stipender, og reiste blant annet til Spania for å trykke og til Cuba, der hun og Thorleif, rektoren ved Strykejernet, tegnet portretter på gaten.

– Det gikk rykter i hele Havanna om at to rare kunstnere fra Norge tegnet på gaten. Vi kunne jo ikke ta oss betalt for bildene, to rike fra Vesten.

Dette var en ren studietur. Jeg har alltid elsket å tegne portretter, og gjør dette hele tiden parallelt med de andre prosjektene mine, sier Gro og finner frem litt mer te.

Hun hadde bestemt seg for å komme inn på Statens kunst- og håndverksskole (SHKS), men det var ikke mulig uten artium. Men med god mental støtte fra ektemannen og svigermor tok hun tre års gymnas på ett år.

Odd Nerdrum som ungpikeidol Gro hadde ikke popartister eller andre idolplakater på veggen hjemme. Fra hun var ganske ung, var det Odd Nerdrum som var hennes forbilde.

– Jeg kommer fra et hjem hvor ingen tidligere hadde satset på kunst eller jobbet med kreative fag. Jeg ville likevel bli kunstner, og leste alt jeg kom over av kunstbøker. Jeg viste meg tidlig frem og kjørte på. Folk sa det var vanskelig å være kunstner, men jeg sa nei da, og skulle motbevise dette.

Gro ler igjen, av seg selv som ung og full av selvtillit og pågangsmot.

– Hos en venninne fikk jeg plutselig se et bilde at Odd Nerdrum. Det var som en åpenbaring. Levde han nå? Fantes det kunstnere i dag som malte slik?

Jeg bare måtte møte han, hvis ikke ville jeg ikke leve lenger! Jeg husker jeg skrev et brev til han. På denne tiden var jeg også med i Kunstforeningen for unge kunstnere.Vi var fem idealister som holdt liv i foreningen, og hadde også en utstilling i Tønsberg Kunstforening. Jeg solgte mitt første bilde, vant ungdommens kulturmønstring i Tønsberg, og jeg følte det tok helt av. Jeg var så lykkelig og følte jeg hadde valgt rett å bli kunstner! Herlighet, jeg var et lite barn, ler Gro igjen.

61 Drø mmebi l der

– Ingen trodde at jeg skulle klare det.

Realfag var liksom ikke min greie. Men jeg tenkte at det er nå eller aldri, og jeg kan ikke bruke tre år på dette. Jeg gråt nesten hver morgen, du vet, når du tenker hver dag ”dette funker ikke”, men kom meg gjennom med toppkarakterer. Jeg kom inn på første forsøk på tekstillinjen på SHKS. Jeg har alltid drevet med håndarbeid og laget ting i bøtter og spann. Når jeg besøkte tekstilbutikker i India, ble det for sterkt å ta inn alle fargene, mønstrene og stoffene. Under utdannelsen sa mange at det jeg gjorde, ikke var typisk norsk, selv om jeg føler at jeg har hatt en typisk norsk oppvekst.

Men jeg har en lidenskap for tekstiler. Man kan undre seg om dette ligger i meg biologisk et sted. Men det får jeg aldri vite. Det positive er at det skapes en undring som jeg kan dra mye nytte av.

På SHKS oppdaget Gro installasjonskunsten. Med dette uttrykket kunne hun samle alt hun ønsket å omfavne i kunsten sin.

– Det var en ny verden for meg. Jeg brukte mye readymades, gjenstander jeg fant, og flyttet disse inn i en ny kontekst. Jeg pakket dem gjerne inn i ”høyverdige” materialer som pels, som ga dem en slags status. Enkelte var i grønn plastpels som jeg plasserte i Botanisk hage, og lusket i buskene og tok bilder av folks reaksjon. Det var utrolig gøy. De pekte og undret seg, og en mann tuppet forsiktig til den ene ballen. Fotografiet av han finner du også igjen i et av maleriene mine. Jeg har undret meg mye om hva som er poenget med å produsere all denne unyttige ”skiten” på den andre siden av kloden, og som havner på tikroners markeder på Rema og Grønland, og som setter så mye ressurser på spill. Dette prosjektet satte også spørsmålstegn ved hva som oppfattes som godt eller dårlig i vårt samfunn, og hva som passet inn. Jeg kalte hovedfaget mitt for Same, same, but different. Jeg vet det er cafeer i Thailand som heter dette, men ideen kom fra en hendelse hos en skredder i Vietnam.

Vi skulle prøve noen klær som var sydd til oss, da en annen dame tok på seg en buksedress som absolutt ikke var som hun hadde bestilt. Skredderen løftet på skulderen og sa rolig; same, same, but different. Og han har jo helt rett. Jeg adopterte dette begrepet.

Et barn som fortalte historier Gros positive holdning til livet og evnen til å se humoren i de små tingene har hun fra sin mor, som døde for noen år siden. Frem til hun var seks år var moren hjemmeværende med stor H og en ressursperson.

– Hun tok rollen på alvor, og kastet ikke bort dagen med kaffe og skravling som mange andre. Det var alltid hjemmebakt brød og full oppfølgning.

Plutselig ble hun veldig syk. Man fant aldri helt ut hva det var, men hun måtte ligge i et mørkt rom uten forstyrrelser, og med konstant migrene. Vi måtte ta hensyn til hennes problemer fra vi var barn, og det var vanskelig å forstå hvorfor vi måtte være så stille, og hvorfor mamma ikke kunne bli med på ferier eller skoleavslutninger. Men jeg lærte meg å være en forteller, å berette til mamma. Nå kan jeg ikke forstå hvordan hun klarte å overleve i en slik tilstand så lenge; fra å spille instrumenter og elske livet til å ikke få lov til å delta på noe. Mamma og pappa hadde lenge prøvd å få barn, og plutselig maktet hun ikke å delta i sine barns liv, men levde nærmest isolert hjemme i over 20 år.

Jeg får tårer i øynene når jeg hører historien. Det er virkelig sterkt og nært. Gro fortsetter.

– Hun var knallsterk psykisk, og ble glad for å kunne plukke noen blåklokker. Hver dag gikk hun en liten tur med hunden vår; det var hennes tid. Jeg har lært mye av henne der. Da hun endelig begynte å bli litt bedre, fikk hun beskjed om at hun hadde beinmargskreft, og fikk tre år til å leve. Hun levde i sju!

Det sier litt om hvor sterk hun var; hun levde på trass og vilje. Hun ville ikke ta noe smertestillende, men være klar og beholde den lille kontrollen hun hadde. Da jeg startet på ungdomsskolen, fikk pappa sitt første hjerteinfarkt, pacemaker og deretter en alvorlig hudkreft og gjennomgikk utallige operasjoner. Jeg har spurt mange ganger hvorfor akkurat min familie skulle få alt dette?

Dette var to mennesker som elsket hverandre så høyt, og de elsket å leve og de små tingene. Hvorfor skulle ikke de få bli gamle sammen? Da jeg var 16 år, måtte jeg bare flytte ut. Livet stoppet liksom opp hjemme. Det var liksom ikke plass til mine problemer, de ble små i forhold til det som skjedde. Men en ting

62 Drømmebi l der

har jeg lært av mamma; det er å alltid se noe positivt i den verste tragedien!

Nå som jeg har blitt mamma selv, kan jeg ikke tenke på noe så grusomt som å forsvinne bort fra barnet sitt på denne måten.

Gro stopper opp litt.

– Midt i sorgen døde min manns far. Men vi har krabbet oss oppover, selv om det har tatt lang tid å forsone seg med at det skjedde så mye som var over vår kontroll. Det skjer noe med deg når du har så mye fokus på ting som er større enn det hverdagslige og deg selv. Etter alt som har skjedd, har familien blitt sterkere sammen. Faren min, som er en av mine beste venner, gleder seg over barnebarn. Mannen min og jeg er lykkelige for datteren vår på 1,5 år.

Hun er min gode lille solstråle som inspirerte meg til å utvikle sølv og tinnserien, kalt nettopp Lille Solstråle! Årene etter SHKS har gått med på å etablere seg som kunstner for Gro. Bildene har blitt hennes fristed, det hverdagslige, utenfor tingene som har skjedd i livet hennes. Hun fikk også Statens arbeidsstipend for yngre, ­nyetablerte kunstnere i to år.

– Men man får en egen energi av det negative også. Det er opp til en selv hvordan man bruker opplevelsene; du kan gjøre det bra eller dårlig, og man kan ikke skylde på slike ting, men heller la det bli en viktig del av deg. Hvis alt går på skinner, kommer ikke de store tankene, sa en venninne av meg en gang. Å sette i gang minner hos andre – Mamma var alltid ærlig, og lærte oss at man må jobbe hardt her i livet.

Mytene om den egoistiske og svermende kunstnerrollen er fremmed for meg. Ingen av mine kollegaer er slik, men hardt arbeidende mennesker. Man sier det tar ti år etter at man er ferdig utdannet, til at man kan regne seg som ferdig etablert kunstner. Ingen banker på døra di når du er ferdig på en kunstskole, og vil hjelpe deg opp og frem som kunstner. Du må jobbe for hvert stipend. Det har gått seks år for meg, men jeg føler at det er nå det virkelig begynner! Jeg er veldig fornøyd med å ha fått flere utstillingsplasser fremover på anerkjente gallerier. Å være kunstner tar mer tid og rom enn andre yrker.

Man må samle seg, finne et uttrykk eller bli tryggere på det uttrykket man har funnet. Mannen min er forsker, og egentlig har vi en ganske lik tilnærming. Vi må begge finne en innfallsvinkel til et prosjekt, og man kan ikke hoppe av gårde på nye ideer hver dag.

Gro sier hun ønsker å favne om så mye, noe som både er positivt og negativt. Blir det hun lager, plankekjøring, dør energien, og spenningskurven synker. Det er en balanse.

– På min siste separatutstilling følte jeg endelig at ”jeg var der”. Det hadde jeg ventet lenge på. Nå er jeg i det.

– Det er jo egentlig en umulig oppgave; å finne en problematisering, uttrykke den med visuelle hjelpemidler og attpåtil få andre til å kjenne seg igjen?

– Og alt er gjort før, og du skal tjene til livets opphold, legger Gro til med et smil, mens vi går den smale trappen opp til atelieret hennes.

– Jeg solgte mye som ung, og fikk etter hvert en angst for at ingen ville ha det jeg laget, om jeg forandret meg. Men det betyr så mye når noen vil kjøpe bildene mine. På siste utstilling var det et par som brukte alle feriepengene sine, og en tok opp et lån. Jeg blir veldig rørt når bildene mine betyr så mye for noen. Da er ikke det jeg gjør, overflødig. Men vi trenger noe annet enn det som masseproduseres. Når jeg selger et bilde, har jeg en tro på at en liten del av meg flytter inn hos noen andre.

Hun stopper opp, og avslører at man er temmelig sårbar og usikker i ­yrket som billedkunstner, og nettopp derfor er det viktig å fokusere på det positive og lekne i seg, og man må tørre å tro på det man gjør.

– Men jeg ser jo at kunsten også er en del av et spill, og jeg er en produsent av en vare. Sånn har det alltid vært i kunsten, med bestillingsverk fra kirken og rike familier som ville ha portretter. Men så lenge ting er på kunstnernes premisser, er det fantastisk å kunne nå ut til andre mennesker. Selv om det er kjempeskummelt også, å eksponere tingene sine. I verste fall liker ikke noen det jeg gjør. Det er et ensomt yrke, og du er alene om de tankene og valgene du gjør hele tiden. Jeg husker en journalist som kom på besøk fra et interiørmagasin og så et av bildene mine. Det satte i gang minner og historier hun trodde hun hadde glemt fra barndommen sin, og hun kjøpte to bilder.

Det var en flott opplevelse.

Innpakkete objekter i grønn pelsplast lagt ut i Botanisk hage i Oslo.

Hukommelse er også Gros nåværende prosjekt. Hun er nysgjerrig på hvordan hjernen fungerer; hvordan man lagrer inntrykk, hvorfor de dukker opp i drømmene, og ikke minst hva som tas frem i drømmen.

– Motiver og figurer finnes overalt, i naturen, i byen, i bøker, i aviser, på tv og film. Hva ser vi i våken tilstand, og hva ser vi når vi sover, i drømmene?

Hjernen produserer faktisk noe nytt mens vi sover; et eget lys, egne stemninger, figurer og en annen verden. Vi sover jo 1/3 av våre liv, man kan ikke neglisjere dette. Maleriene mine består av en rekke bruddstykker der alle mine lagrede bilder har blitt smeltet, knadd, oppløst og transformert for siden å bli komponert til nye motiver tatt ut av sin opprinnelige sammenheng. Maleriene mine er som et lappeteppe, der nål og tråd er byttet ut med vann, maling og pensler.

A

ktuelt

Hva: Memorizing Memories Når: 3/10–31/10 2009 Hvor: Vestfold Kunstnersenter Tønsberg Del to av utstillingen vil stilles ut i Porsgrunn Kunstforening 2010 med malerier og installasjoner. Gro skal også være med på kollektivutstil­ linger i Galleri Åsgårdsstrand 10/10–31/10, og juleutstilling i Galleri Osebro 28/11–05/01. I 2011har hun separatutstilling i Sandefjord Kunstforening, Risør Kunstforening og Oslo Bymuseum ■

63 Drø mmebi l der

Shwe Shwe Poppis

Potpurri av noen bilder og dukker til inntekt for fattige kvinner i soweto gro jobber gjerne på ti bilder samtidig, og hun unnskylder kaoset. På motsatt side av staffeliet er et speil, som hun hele tiden sjekker maleriet i for å korrigere. Hun skisserer rett på lerretet, eller bruker projektor. Bilder fra gamle album, aviser eller filmer blandes inn med kanskje et bord, en gjenstand eller geometriske former. gro sier at hun er nærmest besatt av å finne nye og fine former rundt seg. Malingen renner, og legges på i en mengde tynne lag. Det som startet med lysende rosa, kan ende opp i dunkel blå. En gruppe menn med masker går igjen på noen av bildene. De er fra et foto fra en nattklubb i Berlin på 1920-tallet, der det var forbudt å se nakne kvinner, men dette ble løst ved at mennene fikk på masker. Serien heter The land of images.

– Det blir et potpurri, sydd sammen i en salig blanding. jeg dikter historier mens jeg maler, men jeg forteller dem ikke til de som ser på bildene, men gir kun hint i titlene. Dette er reiser og drømmer, der liksom ingenting stemmer.

Alt er lov, og reglene mine endres hele tiden. Bildene kan minne om stillbilder fra en film der regien har mistet fotfeste eller klipperen har mistet kontrollen. og det logiske blir ulogisk, lik drømmescenarioer. jeg forsøker å vri på virkelighetsoppfattelsen, på samme måte som hjernen bearbeider og vrir på erfaringer, minner og drømmer.

Et stort maleri ble laget etter at moren til gro døde. To jenter faller og faller gjennom et filter av greiner og mønstre. jeg synes å ane referanser til Frida Kahlo.

– Det var slik jeg følte da mamma døde; jeg dalte og dalte. jeg husker at kunstneren Per Manning kom bort til bildet på en utstilling og sa dette var veldig annerledes, og at han likte det godt. jeg elsker Frida Kahlo og energien i det hun laget.

På staffeliet står et halvferdig bilde med et bord som gro elsker formen til. I bakgrunnen skimter vi en kjent leketøysfigur som vi passerte i lekekassen til datteren på vei opp trappen. gro forklarer nok en gang en av mange kryssreferanser i hennes kunst og prosjekter.

– I 2006 fikk jeg et reisestipend fra Norad til Sør-Afrika på oppdrag for en bedrift jeg jobbet for. I forbindelse med dette var jeg med på et prosjekt der jeg og tekstilkunstneren Franz Schmidt fikk en oppgave å designe en vare fattige kvinner kunne lage og selge over hele verden. Vi hadde fem dager på oss. Da kom jeg på disse dukkene, Shwe Shwe Poppis, som er laget i det eneste materialet kvinnene har for hånden; nemlig ulike stoffstykker i township-en.

Mønsteret kommer fra barnetegninger fra skoler der nesten alle barna har mistet foreldrene sine av AIDS. Det er bestemødrene som sitter igjen og syr

P

ortrett

Ønsker du å få portrettert den eller de du setter mest pris på?

Billedkunstner gro M. Holter lager unike portretter av barn, voksne, babyer, brudepar, kjærester, nyfødte, jubilanter, venninner og venner.

Portrettet tegnes for hånd, og hvert portrett blir et helt unikt kunstverk med kunstnerens tolkning og særpreg! kunstneren trenger: Bilde av den/de som skal portretteres (10 x 15 cm) eller digitalt bilde i jpg-format (min. 3 megapixels) Ønske om farge/mønster på motiv og bakgrunn Priser (i tillegg tilkommer frakt og ramme): enkelt:

2650,- (sort/hvitt) og 2850,- (farge)

Dobbelt:

2950,- (sort/hvitt) og 3150,- (farge)

Gruppe:

3250,- (sort/hvitt) og 3450,- (farge)

Portrettet leveres på syrefritt papir i størrelse ca. A4-format Teknikker: blyant/pastell eller sort/farget tusj Leveringstid: cirka 1 måned fra bestilling (kun forhåndsbetaling) For bestilling: E-post: gro@fineart.no / telefon: 41 44 09 23 ■

for å holde hjulene i gang. Vi ville ikke at disse dukkene skulle bli en vare man kjøpte for å ”være snill”, men de skulle være noe mer. Nå er de solgt over hele verden. De var også på grosvold og oprah Show, og celine Dione har støttet prosjektet som nå lever videre hos damene i Sør- Afrika.

Naturen vokser inn i flere av bildene til gro, eller er det menneskene som tar over? Hun maler en tilstand midt imellom. Det skal ikke være for vakkert, noe skal skurre, gjøre litt vondt.

– jeg elsker når folk kommer bort og spør om den røde prikken skal være med, eller om det er en feil. En gang hadde jeg et maleri der malingen akkurat hadde rent rundt skulderen på en av figurene. Da kom det en liten gutt bort til meg og sa: Den var du skikkelig heldig med! Slikt elsker jeg!

se kunstnerens Cv på www.fineart.no og www.galleri-groholter.com

64 Drømmebi l der

>¤IJ;DI L;HL;A7CF7D@; 8b_ c[Z e] l[hl l[dd[h e] a`[dj[ Å ]Wl[ j_b Z[] e] Z[c Zk l[hl[h$

> eZg^dYZc &*# hZeiZbWZg i^a (&# d`idWZg \^g k^ YZ\ Zi \VkZ`dgi e '%% `gdcZg [dg ]kZgi bZYaZb Yj kZgkZg# 9j `Vc Zc`Zai aZ\\Z ^cc Y^cZ kZgk^c\Zg e »9^c Wgj`Zgh^YZ¼ c g Yj ad\\Zg YZ\ e ÒcZVgi#cd! ZaaZg hZcY Zc bV^a i^a `jchi`ajWWZc ÒcZVgi#cd bZY ^c[dgbVh_dc db YZb Yj k^a kZgkZ# <VkZ`dgiZcZ aZ\\Zg hZ\ ^ Y^c ]VcYaZ`jgk d\ `Vc WZcniiZh e YZi Yj hZak ³ch`Zg [gV dhh# An``Z i^a

MEDLEMSTILBUD side 66

Kunstner / tittel: gro Mukta Holter / Waiting for the sun Teknikk / opplag: Serigrafi / 100 ex Motivformat: 20 x 10 cm galleripris u / ramme: 700,-

Medlemspris u / m ramme: 560,- / 1031,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Smal, hvit trelist anbefales pĂĽ alle bildene

MEDLEMSTILBUD side 67

1

2

Dette er reiser og drømmer, der liksom ingenting stemmer.

3

Kunstner / tittel: gro Mukta Holter / 1. Drawing Mountains 2. Sunny Day 3. Night Wash Dream Teknikk / opplag: Serigrafi / 100 ex Motivformat: 16,5 x 16,5 cm galleripris u / ramme: 900,- pr. stk

Medlemspris u / m ramme: 720,- / 1269,- pr. stk 5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Dag Telhaug – Malerier 57° nord I 1656 ble Norges første fyrlykt tent på Lindesnes. Den bestod først av 30 talglys som brant i toppen av et treetasjes tårn.

Etter noen måneders drift ga kongen beskjed om at fyret skulle slukkes etter klager fra de sjøfarende. Først i 1725 ble fyrdriften gjenopptatt. Det ble også bestemt at det skulle være to lys ved Lindesnes for å unngå at skip skulle forveksle fyret med Skagens odde! I dag lyser fyret hvert 20. sekund og synes 30 kilometer fra land. Ni kilometer fra fyret møter vi marinemaleren og landskapsmaleren Dag Telhaug.

Tekst / Foto Mette Dybwad Torstensen / © Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo / Eirik Irgens Johnsen

68 Kunst i No r g e: Li ndesnes

V

i har landet på Kjevik ved Kristiansand og kjører videre mot Norges sørligste punkt: Lindesnes. På veien passerer vi Mandal, kalt den lille byen med de store kunstnerne; Adolph Tidemand, Olaf Isaach­sen og Amaldus Nielsen.Vi passerer fødestedet til kunstnerbrødrene Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland. I nabokommunen, hvor Gustavs slekt kom fra, og hvor han gikk i treskjærerlære i ungdomsårene, ble det i sommer åpnet et kulturtorv hvor flere av hans arbeider er å finne. Det kostet 55 millioner kroner. Vigeland-villaen står ennå intakt der Vigeland tilbrakte sine somre i voksen alder. Etter nye to mil ankommer vi Spangereid, hvor sagnet om Kråka stammer fra. Hvert andre år arrangerer Agder-teateret Spelet om Kråka her, basert på sagnet om Kråka og historien om hvordan Kråka ble Åslaug og Danmarks dronning (se boks). Ifølge lokale er dette et av stedene i Norge hvor du ikke kan sette spaden i jorda uten lov, og med tettest forekomster av funn fra vikingtiden.Vi parkerer bilen i en liten sidevei med utsikt mot noen av Norges sydligste øyer; Vårøy. Bakenfor er det åpen sjø helt til Danmark. Her har kunstneren Dag Telhaug bodd siden 1998.

– Jeg malte i Kråkevika, rett der borte, sammen med min ”mentor”, Ottar Helge Johannessen, som tidligere var overlærer ved Statens kunst- og håndverksskole. Vi så at det var lagt ut tomter her borte. Jeg har sjøfolk i familien, og har alltid drømt om å bo ved havet. Det skjer alltid noe på havet. På holmen der ute sitter skarvene og lufter vingene sine. Vi kan lyse etter krabber eller sette garn noen meter utenfor huset.

Dessuten blir det sjelden under null grader så lenge havet ikke fryser. Klimaet er helt topp, og Spangereid er et av stedene med flest soldager i året.

Blåbær og båter Dag viser oss inn i det vakre, nybygde huset som ved første inntrykk kan forveksles med et gammelt hus. Dag kommenterer hvordan de lokale byggeskikkene blir borte når ferdighusprodusentene leverer hus over hele landet, og hvor viktig det var for familien å tilpasse huset til de lokale byggetradisjonene.Vi setter oss i en liten stue med en formidabel utsikt rett ut i Nordsjøen, innrammet av beskyttende klipper i sidesynet. På en hylle står små figurer Dag laget som barn. Under har faren skrevet 6 og 7 år. En gammel stabbursdør skjuler TV-en. Overalt er det antikviteter fra barndomsgården. På et gammelt skap har Dag fjernet brunmaling i 30 timer, og endelig kom årstallet 1799 frem.

– Jeg tråkket mine barnsben på en gård i nærheten. Egentlig ville jeg på sjøen, men min mor satte ned foten. Alle mennene i familien hennes hadde vært på sjøen. Den gangen var det ikke slik at man var tre uker ute og tre uker hjemme. Nei, kona passet ofte barn og gård i årevis alene. Dermed ble det lærerhøyskolen på meg, og jeg har ennå en lærerpost ved siden av kunsten.

Min oldefar var en anerkjent rosemaler som dessverre fikk kritikk for at han ville ha med altfor mye, men fikk ros for den kunstneriske og tekniske utførelsen. Skulle jeg levd om igjen, ville jeg satset mer på kunsten fra starten. Men alle er vi skrudd sammen ulikt, og jeg er sånn som gjør litt av alt. Man må også ta et valg.Vi fikk tre barn tett, og med oppfølging av familie var det ikke så mye plass til kunsten før barna var store. Da tok jeg en rekke kurs på Gelesbraskolan i Sverige. Det er til tider egoistisk å være kunstner. Kona spør noen ganger om jeg har gått inn i bobla mi igjen.

Dag serverer amerikanske blåbær fra hagen, og forteller at han også har vært med i et forskningsprosjekt for å finne ut hvilken blåbærsort som er best for det norske markedet. Sønnen har overtatt gården, men er elektriker, og Dag kaller han måneskinnsbonde.

– Blåbærene er jo fulle av antioksidanter.

– Hvordan kom båtene dine inn? Det er jo ganske uvanlig å være marine­ maler i dag?

– En viktig ting jeg lærte av Ottar Helge Johannessen, var å gjøre min greie, og aldri kopiere. Da vi flyttet for ti år siden, kom jeg over gamle tegnebøker fra barneårene. Jeg var mye plaget med ørebetennelser og satt mye inne og tegnet båter. Dermed visste jeg hva jeg skulle male.

De fleste kundene til Dag kontakter han personlig.

– Nylig kontaktet en mann fra Ålesund meg. Oldefaren hans hadde hatt en Colin Archer som hadde vunnet en stor havregatta i 1898, og som han ville ha malt. Han var selv sjømann og kunne utrolig mye om seilbåter, og jeg har lært mye av han.

Han tenker litt. På veggen henger også en annen type båt; den synkende båten, halvt fylt med vann, i en nærmest abstrakt setting.

– Det er noe med båtmotivet. Tar du bort motoren og bruker seil, kan vinden drive deg hvor du vil.

Ute på havet ser du ikke land noe sted.

Det blir som å ligge under stjernenatten.

Du føler deg liten.

Til New York hundre år etter bestefaren I 2007 ble Dag invitert til å stille ut på Trygve Lie Gallery i New York.

For han ble dette svært personlig. Det var nesten 100 år siden hans bestefar hadde reist over til USA for å jobbe som snekker og sende penger hjem til bestemoren og seks barn på gården. Dag reiser seg og roter lenge i noen papirer.

– Her! Dette er bestefars adgangskort til USA, der det står at han hadde lov til å jobbe. Utstillingen i New York var en fantastisk mulighet. Helene Bøksle sang gamle folkeviser på åpningen. Det var en eldre norskamerikansk dame som gråt. Hun hadde ikke hørt den ene sangen på 40 år. Da jeg fortalte om hvordan vi bodde, ble det oppfattet som nærmest eksotisk der borte. En italiener kjøpte flere bilder, og på en halv time solgte jeg for 100 000 kroner.

– Du maler svært tradisjonelt, er det lett å bli kritisert for å være noe sentimental og kitchy som marinemaler?

– Ja, noen bilder er nok nærmest sentimentale, men jeg har også fått tilbakemelding om at bildene er fine å kombinere med moderne kunst på veggen. Havet gjør meg sentimental, og gir meg en følelse av uendelighet, nysgjerrighet og drøm. Hva er det bak horisonten? Men jeg har spurt meg mange ganger om hva som gjør at et bilde skifter eiere og blir kjøpt? For meg er det viktig å finne et øyeblikk. Livet består nettopp av øyeblikk. Jeg vil feste et øyeblikk som kanskje andre har opplevd. Gjenkjennelse er viktig for mennesker, selv om vi er så forskjellig.

– Er der andre kunstnere du beundrer?

– Skagenmalerne og deres lys er viktig for meg. Det er noe av det samme lyset og den store himmelen som du finner her og på Lista og Jæren hvor jeg har malt mye. Eldre marinemalere som Hansteen var nok mer feinschmeckere enn meg. Jeg maler mye mer alla prima, og helst ute foran motivet. Jeg liker

69 Kunst i No r g e: Li ndesnes

ikke å sitte stille, og når jeg maler, er det full fres. Jeg husker jeg skulle male et bilde en gang, og måtte tørke maling av bilen som stod parkert like ved, etterpå. Naturen skifter litt for raskt noen ganger. Jeg kan heller ikke male innendørs med olje. Jeg tror at løsemidlene har gjort mange kunstnere litt tullete før tiden. Derfor maler jeg i akryl, ler Dag og viser oss ut til atelieret.

Vår, høst og ettermiddagslyset Atelieret ble åpnet i 2002 med over to hundre gjester. Et vikingskip med Åslaug og Ragnar Lodbrok kom seilende inn mot huset som en liten happening. På veien forteller Dag at han foretrekker vår og høst, og helst ettermiddagen, som motiv. Da er fargene og lyset best og mest interessant.

Vinterbildene blir fort for kalde.

– Lukt på disse, om kvelden er det en fantastisk lukt, oppfordrer Dag. Et stort tre med enorme bjeller vokser opp av en krukke: Engletrompeter. Vi observerer også søtpoteter, druer, gresskar, sukkererter og en rekke andre planter.

– De er funnet på gården. Faren min fikk mye rart fra utlandet, forklarer Dag og låser opp døren til det to etasjes atelieret som er fylt av malerier og underlige gjenstander i små stilleben. Vann renner inn i en renne i den ene veggen, som består av det naturlige fjellet på tomta. Baugen på en båt henger over staffeliet og skjuler en vifte. Peisen er i ferd med å bli murt opp av stein fra området. Maleriene vitner om en eksperimentell kunstner, men også en modig og sikker kunstner. Et nesten abstrakt bilde lyses opp av en oransje horisontstripe. Lindesnes fyr nærmest glitrer i sommerlige farger. Et kystlandskap er modig malt i røde, skarpe toner. En seilbåt er detaljert gjengitt med gul bakgrunn. Utsikten ut av vinduet er malt i vakre blåtoner, rett før den blå timen er over. Alle bildene er rammet inn i moderne, elegante trerammer.

Dag hadde nemlig tidligere et rammeverksted på gården. På bordet står en drivvedvase, og Dag viser oss en annen drivved funnet på Jæren der sanden har erodert og skapt et fantastisk mønster.

– Man trenger ikke lage kunst når naturen lager den selv, kommenterer Dag. I kroken står et rikt dekorert sverdskjefte i tre med intrikat ornamentikk med en blanding av menneske- og dyrefigurer. Dette er modellen av håndtaket til det ni meter høye monumentet av det berømte Snartemosverdet som står i Snartemoen bautapark. Parken ble åpnet av kongen og dronningen med over 5000 til stede.

– Jeg har gjort mye rart, skjønner du. I 1933 fant man nemlig Snartemosverdet her i Lindesnes, da plogen til en bonde hengte seg opp i noe på jordet. Det var et seremonisverd i gull og sølv fra folkevandringstiden liggende på en pels sammen med andre gjenstander i det som trolig har vært en grav. I 1997/98 ble jeg bedt om å lage Snartemomonumentet som står 100 meter fra funnstedet på Snartemo i Hægebostad kommune. Jeg hadde aldri skåret i tre, og det ble en svært utfordrende jobb! Jeg var inne på oldsakssamlingen for å studere sverdet flere ganger. Kongen og dronningen ­åpnet parken i juni 1998 med over 5000 fremmøtte.

På en dør står det skrevet Kråka. Dag kaller atelieret sitt Kråka under Spelet om Kråka i naboviken. Over døren på vei ut får vi øye på en fisk klippet ut i papir. Det står notert 5 kg 23/8 1991.

– Jeg er en lidenskapelig laksefisker. Denne fikk jeg på min første flue, en bitte liten ørretflue.

Dag blir stående og se på et maleri han ikke er ferdig med.

– Det å stoppe i tide er utfordringen. Jeg har ødelagt mange bilder ved å ikke gjøre det. Det beste for meg er å ha dårlig tid. Dette bildet ble raskt malt. Jeg husker jeg satt på Lista og var helt inne i min egen verden da jeg plutselig kjente noe slikke meg i øret. Rundt meg stod det flere okser. Jeg fant ut at det var best å sitte rolig og male ferdig, og etter en stund mistet de interessen for meg.

Vi setter oss i bilen for å kjøre mot Lindesnes fyr. På veien stopper vi i Lillehavn, der Dag forteller at BMW laget en av sine siste annonser. I dag er stedet preget av ferieboliger, men tidligere lå fiskeskøytene tett i tett her. På veien passerer vi GE Healthcare Lindesnes som er verdens største produsent­ anlegg av kontrastmidler, og som har de fleste arbeidsplassene i kommunen.

– Japanerne synes det er så eksotisk at det ligger en fabrikk her ute i ødemarken, forteller Dag. Vi parkerer ved Lindesnes fyr som har oppimot 100 000 besøkende hvert år, og er kåret til Norges tusenårssted. Inne i fjellet vises en film om Lindesnes og fyrenes historie, med blant annet Bentein Bårdson som leser.

Tyskernes murer er fortsatt en del av landskapet. I fyrvokterens gamle hus er det i dag utstillingslokaler. I åtte år har Dag stilt ut her sammen med sju andre lokale kunstnere.

– Kommunen støtter opp om utstillingene, og vi fikk midler til å stille ut i Tyskland og på Ibsenhuset i Skien. I dag har vi alle egne virksomheter, og stiller ikke ut så ofte lenger.

På veien tilbake til atelieret kjøper Dag reker.

– Dette er ferske reker, dem dere får i Oslo, er ikke det? Da kan vi dra hjem og maule, ja, dere sier maule, dere også? spør Dag før vi setter oss for å maule med utsikt til Norges sørligste bølger.

Se kunstnerens CV på www.fineart.no

S

agnet om Kråka

Sagnet om fattigjenta Kråka som ble dronning av Danmark, henter sitt materiale fra folkevandringstiden og sagaen om Ragnar Lodbrok.

Sagnet er godt kjent både blant barn og voksne i Danmark, på Færøyene, Island og i Spangereid, men ikke ellers i Norge. Dronning Margrethe av Danmark har også illustrert en bok om Kråka.

I det 16. århundre skrev også presten Peder Claussøn Friis ned et sagn han hadde hørt fortalt på Spangereid. Sagnet handlet om Åslaug, kalt Kråka som kom til Spangereid som barn, gjemt i en harpe sammen med gull, sølv, edelstener og vakre klær. Hun kom sammen med den mektige kong Heime, etter at hennes far (Sigurd Fåvnesbane, den berømte dragedreperen) var blitt myrdet og hennes mor (kong Heimes datter) begikk selvmord. Etter en lang ferd kom de til Grima og Åkes fattige gård. Ekteparet oppdaget hvilke skatter kong Heime hadde med seg, tok livet av han og gjorde Kråka til sin trell. Hun vokser opp i slit og fattigdom, men mange år senere kommer en fremmed konge, Ragnar Lodbrok, til Spangereid. Han ville prøve hennes klokskap og ba henne komme til han verken ukledd eller kledd, verken mett eller umett, verken alene eller med noe menneskes følge.

Kråka kledde av seg, hyllet seg i et nett og svøpte håret om seg som et klede, bet i en løk og tok gårdshunden med seg. Fra Ragnar Lodbrok og hans Åslaug regnet flere stormannsslekter i vikingtiden sin herkomst. Også islandske høvdinger regner sin ætt til dette sagnparet.

Snartemosverdet Snartemosverdet er en del av Snartemo-funnene fra gården Snartemo i Hægebostad i Vest-Agder. Sverdet er fra folkevandringstiden og ble funnet høsten 1933. Richard og Olav Kjellingland var i ferd med å bryte ny åkerjord da det under en stor steinhelle ble funnet et hulrom. Under steinhellen var en stasgrav fra tidlig på 500-tallet med et sverd som senere ble kjent som Snartemosverdet. Sverdet hadde vevde bandolærer prydet med hakekors, og funnet vekker internasjonal oppsikt i samtiden og er omtalt som det vakreste gravfunnet fra folkevandringstiden i norsk jord. Under den andre verdenskrig prøvde tyske okkupasjonsmakter å få tak i sverdet, som på dette tidspunkt var gjemt sammen med andre nasjonale klenodier. De lyktes aldri å finne det. Det er senere blitt kjent at sverdet lå i et eget hvelv under det ordinære bankhvelvet til sparebanken på Fagernes. Sverdet skulle brukes som bevis på Hitlers germanske k­ ulturarv. ■

70 Kunst i No r g e: Li ndesnes

En av de største spesialbutikkene for innramming i Oslo Vi rammer inn alt du setter pris pĂĽ: r (SBÄ&#x2014;LL r .BMFSJ

r 'PUP r ,BSU

r 4LJMUFS r 0CKFLU

r #SZMMVQTCJMEFS r 4QFJM

-BNJOFSJOH 0QQLMFCJOH r 1MFYJ "LSZM MÂ&#x2018;TOJOHFS r 3FOT PH 3FTUBVSFSJOH r 'PSHZMMJOH

Atelier T14 t Jens Bjelkesgt 9, Oslo t Tlf 23 24 04 00 t www.ateliert14.no

MEDLEMSTILBUD side 72

Jeg vil feste et øyeblikk som kanskje andre har opplevd.

Gjenkjennelse er viktig for mennesker, selv om vi er så forskjellig.

Kunstner / tittel: Dag Telhaug / Solnedgang i Lista Teknikk / opplag: olje på lerret / original (selges uten ramme) Motivformat: 40 x 70 cm galleripris u / ramme: 5500,-

Medlemspris: 4400,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

MEDLEMSTILBUD side 73

Kunstner / tittel: Dag Telhaug / (ø) Blå kveld (n) Uværet kommer Teknikk / opplag: Akryl olje på lerret / originaler (selges med kunstnerens ramme som vist) Motivformat: (ø) 50 x 125 cm (n) 45 x 89 cm galleripris u / ramme: (ø) 19.500,- (n) 14.500,-

Medlemspris: (ø) 15.600,- (n) 11.600,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

MEDLEMSTILBUD side 74

Kunstner / tittel: Dag Telhaug / (ø) Måne (n) Stille morgen Teknikk / opplag: Akryl olje på lerret / originaler (selges uten ramme) Motivformat: (ø) 25 x 80 cm (n) 20 x 60 cm galleripris u / ramme: (ø) 4000,- (n) 3000,-

Medlemspris: (ø) 3200,- (n) 2400,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

Elling Reitan Reitan er en av Skandinaviens store kolorister

I november stiller han ut i Louvre !

4 nye grafiske arbeider for salg

Åpent: tirs. ons. tors. fre. 11-17, lør. 11-16.

GALLERI PINGVIN Møllergata 13, Oslo - Tel: 22 42 12 22 - www.galleripingvin.no

Sorgens og livsgledens

kunstkonsert

– Det er viktig å stoppe opp og minnes de døde. Det setter ens eget liv i perspektiv, forteller Björg Thorhallsdottir.

1. november arrangerer hun sammen med et tjuetalls frivillige en multikunstkonsert på allehelgensdag. Rytmiske folketoner, breakdance, hardingfeler og barnestemmer, didjiridoo, syngende sølvgutter og kunst skal speiles i elvebredden.

Tekst / Foto Kristin Lyseggen

G

jennom dans, musikk, grafikk, opera og poesi gjennomføres Hjertefred for fjerde år på rad ved Monet-broen i Sandvika.

Kunstnerisk leder og koreograf Gunhild Bjørnsgaard forteller om et konsertprosjekt som gjennomføres av kreative ildsjeler med én ­felles agenda – sorg.

– Hjertefred-konserten vil ha et personlig og nært preg. Alle artistene velger sin egen sang. Temaet er sårt, og derfor er det viktig for oss at kunstnerne selv velger sine bidrag og er ærlige i sitt uttrykk, forteller Gunhild Bjørnsgaard, som selv har opplevd stor sorg de siste årene. Det var sorgen som førte henne til Hjertefred.

– Jeg mistet mor, far og bror i løpet av de siste seks årene, samtidig som jeg fikk barn og ble nødt til å takle mange personlige konflikter på kort tid.

Det gjorde at jeg ble kjent med flere nye følelser inni meg.Tilfeldigvis leste jeg om Hjertefred tre dager etter pappas bisettelse. Jeg gjemte på artikkelen og ringte Björg Thorhallsdottir et halvt år senere. Det er slik Hjertefred blir til, år etter år. Stadig flere folk tar kontakt fordi de ønsker å dele sin sorg med andre.

I fjor kom det nesten 2000 mennesker til Sandvika, forteller hun og smiler med dype, glade, sårbare øyne.

Gunhild Bjørnsgaard har jobbet som koreograf i en årrekke. Hun bor på Høvik utenfor Oslo med datteren Marlène og ektemannen, filmskaperen Marcelino Martin Valiente.

Frilanskoreografen vil lage et program på allehelgensdag som et helhetlig verk, en kunstnerisk konsert som vil vare i en time og ett kvarter, basert på lyriske følelser og begjær.

– Livsgleden er med oss i sorgen. Balansen mellom det som er nå, og det som har vært, der ”up beat” rytmer og melankoli blandes med harpe, lys, dans og sopraner.Ved siden av å ha en gjeng utrolige Hjertefred-hjelpere har vi i år fått med oss artister som Dance with a Stranger, forfatteren Bertrand Besigye, operasangerne Silje Aker Johnsen og Ingeborg Dahlheim, sangerinnene Ellen Sofie Mosebekk, Tine Skolmen og Helene Bøksle, Rolf Løvland fra Secret Garden, harpespilleren Ellen Bødtker, Sølvguttene, og felespilleren Andreas Ljones. Alle stiller gratis, opplyser hun.

Små gleder størst Moren til Gunhild døde i 2001, to måneder etter at hun hadde født Marlène. ­– Mamma var psykisk syk, så vi hadde bestandig rare stemninger i huset.

Min storebror Are og jeg var derfor alltid ute og lekte, vi hadde overflod av energi. Senere ble Are aktivt med i klatremiljøet og begynte tidlig å leve på kanten av stupet, praktisk talt. Han var en eventyrer og mistet minst syv av sine kamerater i klatreulykker før han selv falt ned fra et fjell i 2006. Året etter døde faren min. Min kjære, gode, varme pappa. Heldigvis har jeg igjen en nær halvbror og hans kjære familie, forteller Gunhild mens tårer renner nedover begge kinn.

76 Hj er t efred

Björg Thorhallsdottir

Røde hjerteballonger slippes opp til de man har mistet.

– Hjertefred virket så riktig for meg. Et kunstnerisk kulturarrangement uten religiøs tilknytning, et åpent rom der sorgen står i sentrum. Jeg opplevde å miste min nærmeste familie og var nødt til å kartlegge hva som var den virkelige glede, og hva som var sorg og vonde følelser. Det å kunne tørre å gi, kjenne på alle følelsene, være åpen og dele dette med andre har gjort at jeg tør å gi mye mer av meg selv i dag. Jeg tåler smerte på en helt annen måte og er ikke lenger redd for sorg. Jeg har blitt mer glad i meg selv og i livet, sier Gunhild, som beskriver Hjertefred som et av hennes mest spennende og personlige koreografiprosjekter.

– Her får jeg utfolde meg, eksperimentere og gi mye av ansvaret til kunstnerne og artistene som deltar, sier hun.

Kjærlighetsenke Alle har opplevd å miste noen, men ikke alle har et sted de kan gå til, eller noen å dele sorgen med. Det var utgangspunktet til initiativtager og billedkunstner Björg Thorhallsdottir da hun startet Hjertefred i 2005. Året da sønnen Tolli på to og et halvt år plutselig mistet faren sin. Björg ble enke bare 30 år gammel.

– Jeg er så glad for den utviklingen Hjertefred har hatt, hvordan den hvert år har formet konserten. Sammen har vi laget en egen tradisjon, et ritual, et univers av kjærlighet som får frem livslysten og sorgen samtidig. Vi ønsker å dele sorgen med de som er klar over at de er levende, så vi sammen kan kjenne på livslysten. Følelsene kommer opp i et crescendo når kunstnere opptrer, sier Björg.

Hun understreker at det vil bli satt mer fokus på barna i år. Hennes nypubliserte barnebok Pappaen min bor i himmelen, som er inspirert av hennes sønn og tapet av ektemannen, blir en rød tråd gjennom konserten.

– Tekstene fra boken vil bli lest opp av Tolli. Illustrasjonene fra boken vil bli projisert og gli over vannet og opp på lerretene, der de beveger seg over flere meter lange lerreter på andre siden av elven. Som om bildene danser, kommer og blir borte, beveger seg sakte, for så å bli plutselig borte igjen. Og det er Gunhild som har regissert alt dette, hun er så vanvittig flink, utbryter Björg og understreker at uten all hjertevarme og romslighet fra de frivillige ville aldri Hjertefred ha blitt gjennomført i år.

Gunhild Bjørnsgaard –Jeg har møtt så mange fantastiske mennesker som setter av så mye fritid for å gi en sjelsgave til de som kommer 1. november. Jeg får dessuten hundrevis av takknemlige telefoner og e-post hvert år fra folk som gjør at vi forstår viktigheten av det vi gjør. Dette er en dag for å minnes de døde, men også for å minne hverandre på å ta vare på livslysten. Vi lever nå, det er utrolig viktig å tenke på, sier Björg.

– Fra alle til alle IT-gründer Håkon Harberg deltar som frivillig på Hjertefred for tredje år på rad. Han mistet sin storesøster allerede i 1993 og skrev et dikt til henne som ble lest opp på allehelgensdags andre Hjertefred i 2007.

– Det er en gave å få være med på dette. Det å kunne bidra med min egen erfaring, dele sorgen og samtidig ufarliggjøre den har vært en viktig motivasjonsfaktor for meg. At en håndfull glade amatører klarer å mobilisere så mange frivillige artister og hjelpere til å skape fenomenet Hjertefred, gjør meg ydmyk. Jeg mistet min søster i altfor ung alder, noe som føltes meningsløst og ufattelig. At jeg fikk bidra med min egen erfaring både i tekstform og i tilstedeværelse, har vært en fantastisk fin og styrkende opplevelse. Hjertefred er fra alle – til alle. Og det er Björgs entusiasme og varme som gjør det mulig å gjennomføre dette, avslutter Håkon.

77 Hj er t efred

ALLEHELGENSDAG:

Allehelgensdag er en merkedag på primstaven den 1. november. Den feires samme dato i Den katolske kirke og i enkelte angelsaksiske land. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse. I Den norske kirke er allehelgensdag en bevegelig helligdag som feires første søndag i november. (Kilde: Wikipedia)

MEDLEMSTILBUD

HJERTEFRED:

1. november, Løkkehaven, Elias Smiths vei 2–4, Sandvika i Bærum Kl. 18.00 (presis) til 19.15 Offentlig transport: tog til Sandvika stasjon, eller buss Webside: wwww.hjertefred.no Arrangementet er gratis og Ta på super undertøy, ull er gull!

holdes

utendørs.

Kle deg som om du ville kledd på en toåring som skulle stå stille ute i 2 grader i over en time, gode sko, ullsokker, lue og votter!

Blant artister som stiller opp i år: Sølvguttene, Ellen Bødtker, Dagfinn Krogsrud, Dance with a Stranger, Rolf-Erik Nystrøm, Rolf Løvland, Ingeborg Dalheim, Silje Aker Johnsen, Gøril Songvoll, Sigbjørn Rua, Andreas Ljones, Zotora og Bertrand Besigye

Savn

Skulle ønske Jeg en gang til kunne Kjenne Min søsters nærhet Bare få høre hennes stemme

Tittel: Om du følger hjertet ditt i blinde og gjør det som føles riktig.

Så blir du en lykkelig kvinne, og lykken den blir langsiktig.

(Helt nytt trykk grafisk verk, trykket i Barcelona)

Jeg husker noe, men Er så redd for å glemme Hadde gitt alt For å se, ja høre henne le

Hvit trelist

Min søsters minne Skal aldri forsvinne Du er alltid hos meg Ved min side Kjære søster Du er trygg hos meg Du skal aldri mer lide Av Håkon Harberg, Dedikert hans kjære søster, Ingunn Kristine

Kunstner: Björg Thorhallsdottir Teknikk / opplag: Akvatint - streketsning / 100 ex Motivformat: 23,5 x 17 cm Galleripris u / ramme: 1500,-

Medlemspris u / m ramme: 1200,- / 1842,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Se kjøpsinfo side 97 eller kupong side 100

bøker fri frakt! Den perfekte gave!

Kunstklubben satser på formidling av kunstbøker, og samarbeider nå med flere av de største forlagene. Som medlem i Kunstklubben får du gratis frakt ved kjøp av bøker!

Björg Thorhallsdottir: Björgs Univers Forfatter: Marit gaare Laache

Pris: 250,- kroner ”Det var en utrolig lærerik prosess, både skrivemessig og selve planleggingen av en bok. jeg har tilbrakt utallige timer med å intervjue Björg og gjøre meg kjent med bildene hennes, og har fått god trening i notatteknikk og organisering. jeg har også bestemt oppbyggingen av boken, valgt ut bilder og ikke minst sørget for å få avfotografert de rundt 140 bildene som er med i boken. Boken er en slags blanding av kunstbok og biografi, og er nesten en ny sjanger.”

– Marit Gaare Laache

SVÆRT AKTUELL: Høstutstillingen – elsket og hatet Forfatter: Ingrid Lydersen Lystad

Pris: 295,- kroner Dette er den første boka om en institusjon i norsk kulturliv: Statens kunstutstilling, Høstutstillingen. Fra 1882 har den vært en viktig arena for norske kunstnere.”Alle” har deltatt der. Med over 200 reproduksjoner av kunstverk gir boka derfor en god oversikt over norsk kunsthistorie fra 1882 til i dag. Forfatteren, Ingrid L. Lystad, har vært utstillingsleder for Høstutstillingen siden 1989.

Ingri Egebergs gavebøker – en bestselger!

Galleripris: 129,- pr. stk Forfatteren og billedkunstneren Ingri Egeberg har laget en serie små gavebøker hvor tekst og bilder utfyller og utdyper hverandre. Her er morsomme illustrasjoner ledsaget av korte, underfundige tekster.

Flere av tekstene egner seg godt som en tale.

Dag for dag Hva skal du gi til noen som sørger? Dag for dag er en liten bok om sorg.

Den gir håp og formidler forståelse. Den er skrevet med stor respekt for livets vanskeligste milepæler.

Forelsket Det aller beste ved å være forelsket er å gi hverandre uventede opplevelser.

Flyttenissen å flytte er spennende, travelt og litt slitsomt.

Den lille flyttenissen bringer muntre hilsener til den som er på flyttefot.

God bedring En trøstebok med ønsker om god bedring til deg som er syk. En lykkepille!

79 Bø ker

Mat & kunst:

Villa Malla Fargerike fisker på veggen. Sydhavssand og en idyllisk vik. Abstrakt kunst. Østen-inspirerte lykter. Arabisk gulv med nedfelte stjerner i betongen. Rause iskuler. Fargerik mat med asiatisk og middelhavsopphav. En duft av både Asia, Midtøsten og Syd-Europa. En følelse av å komme til et eksotisk resort. Ujålete og elegant. Eksklusivt og gjestfritt. Tre-stier som slynger seg gjennom anlegget med bølgende kanter. Palmer fra Dubai. En småbåthavn. Et fyr fra 1842 og et strandhotell fra 1840. Og åpent for alle, uten spiseplikt. Kan dette være i Norge?

Tekst / Foto Mette Dybwad Torstensen / Torstein Ihle

80 Ma t & k unst

F

innes det egentlig et åpent rom i Norge, der man kan komme og bruke anlegget gratis hele dagen? Det var det jeg ville skape. Sånn sett er Villa Malla et unorsk sted. Jeg tror mange er mettet på nykkene og jåleriet på dagens spisesteder; stive kelnere og stive duker der du får tre timers foredrag om druer og jordsmonn. Jeg ville satse på tilgjengelighet og raushet, det enkle og jordnære der folk føler seg velkommen.Vi annonserer ikke, ­ønsker ikke registrering i noen restaurantguide eller å få terningkast i avisene – n­ettopp fordi dette er et åpent rom og ikke en restaurant. Det viktigste er at folk skal trives her, og tilbringe en hel dag her ute, forteller Sonja Lee. En bortgjemt perle Jungeltrafikken har nådd Aktuell Kunst og gjort oss nysgjerrige. Vi har kjørt 40 minutter fra Oslo, tatt av fra E-18 før Asker mot Slemmestad og kjører videre ut til Filtvet lengst ute på Hurumlandet der vi parkerer bilen utenfor Villa Malla. Idet vi entrer porten og runder hjørnet, unnslipper et lite wow gjennom munnen. Dette er en perle.

– Velkommen til Villa Malla, vinker den berømte kokken Sonja Lee fra en sittegruppe med utsikt til båttrafikken, uhøytidelig iført gul shorts og hvit singlet. Slik gjør hun også til alle gjestene som kommer sammen med oss til lunsjen, som starter klokka tolv.

– Jeg prøvde også å få folk til å slappe av da jeg drev restauranten Magma i Bygdøy allé, og stilte i olashorts på jobb, men det hjalp lite. Her ute vil jeg at folk skal nyte livet, jeg vil skape noe annerledes som gjør at folk tar turen helt ut hit, sier hun og tenner en røyk, mens hun hilser velkommen til noen nye gjester som akkurat har lagt til med båten ved moloen nedenfor oss. På stranden har en barnefamilie strødd seg utover på barnefamiliers vis. En gruppe eldre mennesker er samlet for å ta lunsjen sin her ute, og en dame kommer bort til Sonja for å booke plass til et selskap. Selv er Sonja kokk, eier, daglig leder, bordrydder, påfyller av gafler, gallerist, pressekontakt, vertinne og vaktmester.

Edvard Munch og Christian Krohg Villa Malla ble født påsken for to år siden. Da var Sonja og kjæresten Laurent Surville, også en ettertraktet og berømt kokk, på kjøretur. Porten til denne eiendommen sto åpen. De gikk inn, klatret opp til vinduet, kikket inn og konstaterte at stedet sto brakt.

– Stedet var helt forfallent og pill råttent. Det hadde stått tomt i over tolv år. Eiendomsinvestorene må ha sovet i timene. Vi gikk inn i den lokale Jokerbutikken og fikk hjelp til å ta kontakt med den eieren. Etter ti minutter hadde vi kjøpt Hurum Strandhotell, og var gjeldsslaver for flere generasjoner fremover.Vi solgte det fine huset i hovedstaden og flyttet inn i en liten hytte med utedo her på Filtvet.Vi har aldri hatt det så godt som nå. Når hyttefolket drar på søndagen, sitter vi igjen inne i skogen og føler oss superheldige. Å drive Villa Malla hadde vært noe helt annet dersom vi hadde måttet pendle fra byen. Albert på tre år leveres i barnehagen like ved, og vi er på jobb etter fem minutter.

Ideen til, og et behov om å skape Villa Malla, hadde kokkeparet hatt med seg lenge. Stedet er i dag et resultat av lang erfaring, en mengde detaljer samlet på utallige reiser og opphold i utlandet.

– Jeg husker spesielt en episode.Vi var på en fin restaurant i utlandet, som var helt folketom. Vi satte oss ved et vindu med sjøutsikt og tenkte kun å ta en kopp kaffe. Da kom kelneren bort og forviste oss til et bord langt bak i lokalet med ordene: Her var det spiseplikt, forteller Sonja før hun fortsetter å snakke om strandhotellet:

– Det har vært herberge eller pensjonat her sammenhengende siden 1840, med en rekke kunstnere på besøk. Edvard Munch og Christian Krohg har bodd og malt her, og jeg skal ta kontakt med Munch-Museet for å finne ut om det eksisterer noen motiver herfra. Fyret fra 1842 er nå mekanisert, og kommunen bruker det til sporadiske utstillinger.

Det gamle strandhotellet har gjennomgått en totalforvandling under Sonja og Laurent. I hovedetasjen er rommet åpnet, og man har fjernet den senkede himlingen og fått den opprinnelige, gode takhøyden fra 1840. I betonggulvet er det støpt inn stjerner, inspirert av arabiske gulv, med pigmenter som går igjen i bildene på veggen – malt av kunstneren Andreas Nordengen.

Lyktene er opprinnelig fra Libanon, men en venn i India fikk tegninger og laget kopier. Også de solide, mørke møblene er laget i India. Fjernvarme hentet fra fjorden sørger for varme i gulvene. Og Sonja har inngått en sponsoravtale med Helly-Hansen, som får profilert sine antrekk gjennom staben.

– Villa Malla er en prosess; vi venter ennå på utelampene fra India. Vi har tegnet alt sammen og fungert som interiørarkitekter og bygningsledere. Men vi har jo gjort dette noen ganger nå, begge to, med erfaring som kokker fra toppsteder over hele verden. Menyen varierer ut fra råvarene. En periode hadde vi amerikansk buffé, men den er nå inspirert av Middelhavet med asiatiske innslag. Det er ikke et tradisjonelt koldtbord med røkelaks og eggerøre, akkurat. Du finner utallige vegetarretter, oster, frukt, dadler, lam, potetretter, couscous, dipper, pestoer og en deilig chilitapenade med kun chili og olje, men det er viktig å ha de rette chiliene da, ler Sonja.

Kunstsamarbeid med Damien Hirst og Nerdrum-eleven Henrik Kleppe Sonja Lee regnes som en av landets beste mesterkokker, og er et kjent TV-fjes.

Hun vokste opp på Majorstuen som datter av nuddelkongen mr. Lee, og er utdannet kokk fra Norge og Frankrike. Hun har vært kjøkkensjef i Monte Carlo for kokken med flest stjerner i verden i Michelin-guiden, Alain Ducasse, og vært pensjonatvertinne i Provence. I London jobbet og samarbeidet hun med kunstneren Damien Hirst på hans kontroversielle in-restaurant Pharmacy i Notting Hill på slutten av 1990-tallet. Hirst sto bak det spesielle interiøret, med blant annet barkrakker formet som aspirinpiller og skjeletter som dekor, og skap fulle av medisinsk utstyr. Vel hjemme i Norge igjen startet og bygget Sonja og kjæresten opp den fasjonable restauranten Magma i Bygdøy allé. Her samarbeidet hun også med flere kunstnere. Nerdrum-eleven Henrik Kleppe startet sin kunstkarriere nettopp hos Sonja. Hun stilte også ut Afrikas svar på Botero på Magma, med frodige damer i sterke farger. Alt ble utsolgt på kort tid. På Villa Malla er det Andreas Nordengen som er Sonjas ”utvalgte” kunstner.

– Det er viktig for meg at jeg liker kunsten jeg skal promotere, hvis jeg skal gjøre det ekte, ærlig og overbevisende. Jeg er ingen kunstkjenner, men jeg og mannen min er glad i kunst og ser mye kunst. Jeg satser ofte på kunstnere som er ukjente i Norge: Enten unge norske kunstnere, eller kunstnere med et navn i utlandet, men som er nye for det norske publikumet. Egentlig liker jeg best abstrakt maleri med farger og mye energi. Da Nerdrum-eleven Henrik kom med sine mørke, dystre bilder, ble jeg overrasket over at jeg falt pladask.

Det var noe med dette lyset. Han slo gjennom med en gang, men har dessverre priset seg litt høyt i ettertid. For meg er tilgjengelighet også viktig når du etablerer deg som ny kunstner.

Sonja tar aldri provisjon fra kunstnerne hun stiller ut. For henne er synergien mellom mat og kunst viktig.

– Det er uten tvil en vinn-vinn-situasjon for alle; vi får gratis utsmykning, og kunstneren et sted å bli promotert. Hvorfor har man ikke valgt det offentlige rom som utstillingssted tidligere? Galleriverdenen er ofte litt mystisk og lite tilgjengelig. Jeg husker hvordan Damien Hirsts bilder skapte mange samtaler rundt bordene på restauranten i London. Her på Villa Malla har vi daglige forespørsler om bildene til Andreas. Han er superfleksibel, teknikken hans tillater de fleste farger og størrelser.

Sonja peker på kunstneren Andreas som holder på å ordne detaljene på utstillingen sin som åpner om tre timer i et gammelt uthus som Sonja har gjort om til et galleri. Inne på Villa Malla henger det ytterligere 27 malerier av han. Det største er på ti kvadratmeter og krevde fire mann for å henges opp.

Verdensnyhet: Utendørsmalerier i fyrmaling Andreas kommer bort til oss med datteren Sunni på tre år som har pyntet seg med prinsessekjole og rosa neglelakk, klar for pappas vernissasje. Hun får

81 Ma t & k unst

en matchende rosa is; Hurums største kule, uten tvil. Egentlig er Andreas (født 1981) utdannet grafisk designer, og jobber daglig som mac-operatør i et stort, internasjonalt selskap. Han bor midt i kunstmiljøet på Fossekleiva i Svelvik, og er utdannet fra Kreative Høyskolen i Oslo.Til nå har han hatt kunsten som en biinntekt.

– At Sonja har trodd på det jeg har gjort, og vært villig til å satse så mye på meg som kunstner, har betydd enormt. Både Sonja og jeg er halvt koreansk, og min mor kjenner hennes far, mr Lee, så jeg har kjent Sonja i mange år.

Men for to år siden tok hun kontakt med meg for å spørre om jeg kunne lage logoen og trykksakene til Villa Malla.

– Og da jeg så hvor flink han var, og hvordan jeg kunne legge frem en idé som han forstod og utførte, måtte jeg spørre om han også malte bilder. Det gjorde han. Jeg viste han en bit på størrelse med en fyrstikkeske av et abstrakt utsnitt jeg likte så godt, og spurte om han kunne lage noe lignende som utsmykningsmalerier på Villa Malla med farger som tilhørte sjøen og stranden.

Jeg ble kjempefornøyd. Bildene er i tillegg så stofflige, bryter Sonja inn.

Andreas jobber i en Jackson Pollock-inspirert teknikk, såkalt action-painting, fra 1950-tallet, der han nærmest kaster malingen på lerretene før han justerer og bearbeider bildet til dit han vil. Nylig kom Sonja med ideen om en permanent maleriutstilling ute. Problemet var at dette aldri var blitt gjort tidligere.

– Jeg hadde ingen å spørre til råds når det gjaldt materialer, forteller Andreas. – Til slutt kom jeg på å bruke fyrmaling med UV-beskyttelse for at pigmentene skal holde lengst mulig. Malingen har 15 års garanti. Det gir jo også en fin referanse til fyret her på Filtvet. Dessuten har jeg, som de gamle mestrene, malt på finerplater som jeg har behandlet og grunnet, for å tåle saltvann, vær og sol. Men maleriene vil utvilsomt gjennomgå en prosess og forandre seg. Kanskje blir de helt borte til slutt? Sprittusjen jeg signerte med, har allerede begynt å forsvinne.

– Det er egentlig ganske rart at dette ikke har blitt gjort tidligere i Norge, skyter Sonja inn igjen. – En professor ved Nasjonalmuseet for kunst fortalte at han kun kjente til Munch som norsk kunstner som hadde hengt opp maleriene sine ute. Jeg har allerede fått forespørsler etter slike utendørsbilder. Folk tenker plutselig at de kan jo henge opp bilder på terrassen sin, eller hytteveggen.

Kjæresten til Sonja roper om hun kan lukke vinduet, da han skal vaske veggene på uthuset før åpningen. Sonja kommer tilbake og tenner en ny røyk.

Hun forteller om de videre kunstplanene på Villa Malla. Det er kun fantasien som setter begrensningene.

– Så du fiskene på veggene ved stranden? Det er en kunstner, Zacka, fra en øy i Karibia som har laget dem. Jeg har nå bedt han om å lage seks tre meters høye totemfigurer med utskårne ansikter i sterke farger som vi skal plassere rundt på området. På fire av dem skal det stå ord som har med vårt konsept å gjøre: Love, simple, harmony og positive. Kunstneren skal få velge ordene på de to siste. Jeg drømmer også om en Botero-skulptur her, og har noen kunstforbindelser i Italia. Jeg så nylig Boteros skulpturer utstilt langs hele Champs-Élysées i Paris. Det var utrolig! Dessuten er jeg i en dialog med en kunstner fra Fredrikstad. Jeg snublet tilfeldig over et kunstprosjekt i regi av Drammen kommune. Hvert år lager en kunstner en ny stol de setter ut langs Drammenselva. Jeg ringte rett og slett til kommunen da jeg så stolene, og sa Bravo, bravo. To av stolene var overdimensjonerte, hugget i stein med myke, buete former. Dessverre var kunstnerens steinslipemaskin ødelagt, men jeg venter spent på stolene som skal stå på Villa Malla.

Sonja er virkelig i ferd med å skape et sted utenom det vanlige, med åpne armer der båtfolket kan få piknikkurven ned på dekk, eller de besøkende kan benytte stranden uten å kjøpe noe som helst.

– Jeg vil skape et uttrykk folk får litt hakeslepp av. En nisje du bare kan oppleve her på Filtvet. Ønsker folk en vanlig restaurant med à la carte, henviser jeg til steder for eksempel i Holmsbu. Jeg håper folk vil komme tilbake og snakke varmt om oss. Da har vi oppnådd en målsetning. Jeg tror ikke de som driver de snobbete stedene, har skjønt det. Man må være raus i dag. Det viktigste er at folk har en hyggelig opplevelse.

Idet vi går, vinker Sonja adjø med feiekost og skurebøtte. Konseptet Villa Malla er ekte fra A til Å.

(Villa Malla holder stengt fra 20/12 2009 til 1/3 2010. Hver dag serveres lunsjbuffé klokken 12–15 (198,- kroner per pers / 99,- for barn) og middag klokken 16–22 (298,- kroner per person). Se mer på www.villamalla.no)

82 Ma t & k unst

Å VELGE DE BESTE BØKENE ER OGSÅ EN KUNST ...

CHURCHILL ROY JENKINS

IAN KERSHAW

IAN KERSHAW

HITLER

SKJEBNEVALG

OVERMOT OG NEDERLAG

TI BESLUTNINGER SOM ENDRET VERDEN 1940–1941

EN BIOGRAFI

VASILIJ GROSSMAN

LIV OG SKJEBNE

Roy Jenkins CHURCHILL Den kritikerroste biografi om Winston S. Churchill.

Da den kom ut i England ble den kåret til ÅRETS BIOGRAFI.

Ian Kershaw HITLER Denne biografien er standardverket om Adolf Hitler, skrevet av vår tids fremste autoritet vedrørende Nazi-Tyskland.

Ian Kershaw: SKJEBNEVALG Ti beslutninger som endret verden, 1940–41 Spennende bok om viktige beslutninger i første fase av den andre verdenskrig – og om lederne som måtte velge!

Vasilij Grossman LIV OG SKJEBNE Grossmans verdensberømte roman fra Østfronten som ble beslaglagt av KGB. Med forord av historikeren Antony Beevor.

Niall Ferguson FINANSPLANETEN Da pengene erobret verden En fascinerende historie om finanslivets fremvekst. Ingen sektor i samfunnet kan klare seg uten penger – heller ikke kulturen.

John Lewis Gaddis DEN KALDE KRIGEN En spennende bok om en tid da verden kunne gått under – og om menneskene som valgte fred og hindret at alt endte i ragnarokk.

OLE O. MOEN

USAs PRESIDENTER Fra George Washington til Barack Obama

Ole O. Moen USA – Annerledeslandet i en ny tid Boken for alle som vil forstå mer av USA og amerikanerne – og landets historie.

E.M. Forster ET ROM MED UTSIKT Mange har sett filmen om denne betagende kjærlighetshistorien. Hvem velger en kvinne når valget står mellom to?

Ole O. Moen USAs PRESIDENTER Fra George Washington til Barack Obama Det norske standardverket om verdens mektigste menn – nå i ny utgave. Levende portretter av alle 43 presidenter.

KJØP BØKENE HOS DIN LOKALE BOKHANDEL ELLER BESTILL FRA

Oda Krohg (1860–1935)

– Bohemprinsessen Oda Krohg er en kvinne mange har et forhold til. I mange år var hun mest kjent som bohemprinsessen og Christian Krohgs hustru, men etter hvert har man også fått øynene opp for kunstneren Oda Krohg.

Tekst Ellen Øyen / Foto Nationalmuseum, Stockholm / Nasjonalmuseet for Kunst / Oslo kommune / Nationaltheatret

O

da Krohg ble født som Ottilia Pauline Christine Lasson 11. juni 1860 i Kristiania som nummer tre i en søskenflokk på ni. Det var en kreativ søskenflokk. Per Lasson, den eldste broren, var musiker og komponist, Alexandra, som giftet seg med Frits Thaulow, dekorerte blant annet bruksgjenstander og skinn i art nouveau-stil. Marie underviste i piano. Bokken Lasson, den mest kjente av søsknene ved siden av Oda, var kabaretkunstner, romansesanger og grunnlegger av Chat Noir. Lassonfamilien befant seg blant den øvre middelklasse. Faren Christian Lasson var regjeringsadvokat fra 1873 til sin død. Han var meget musikk- og kulturinteressert og var dessuten fetter av Halfdan Kjerulf.

Lasson-søstrene var viljesterke og nektet å innrette seg etter regler og sedvaner for hvordan kvinner skulle oppføre seg. Selv om de fremsto som frigjorte etter tidens forhold, hadde de alle gjennomgått en hard kamp med sin far. Søsteren Mimi fikk etter hvert lov til å ta artium og begynte så vidt på universitetet før hun giftet seg. Bokken måtte kjempe for å få sangundervisning. Selv om kunstnerlige aktiviteter gjerne ble oppmuntret blant jenter i mange familier, var dette kun som forberedelse til ekteskapet. Da Oda ville begynne å male, sa regjeringsadvokaten: Ja, du kan jo begynne, men har du ­talent, så får du ikke lov.

Første ekteskap Odas liv begynte ganske så tradisjonelt. Hun giftet seg med Jørgen Engelhart i 1881. Han drev forretninger med trelast og iseksport og var en velstående mann. Sammen fikk de barna Sacha og Fredrik, kalt Ba, før Jørgen gikk konkurs.

Oda ville da skilles, og bare det var en skandale i seg selv. Oda og barna flyttet dessuten til en leilighet i Sporveisgata og ikke hjem til barndomshjemmet Løkken, som ville vært det mest naturlige.

Etter skilsmissen bestemte hun seg for å bli kunstmaler. Det finnes faktisk ingen opplysninger om at Oda hadde noe ønske om å bli kunstner før dette valget. Hun kan ha valgt kunsten på grunn av den situasjonen hun var i: Hun trengte en inntektskilde, og det var ikke mange yrkesvalg for kvinner på denne tiden, i alle fall ikke for kvinner fra borgerskapet. Dessuten er det nærliggende å tro at hun ville ha noe å bedrive tiden med, og at hun ønsket å uttrykke seg kreativt.

Christian Krohg Det var ikke mange utdannelsesmuligheter for kunstnere i Kristiania i 1880årene. Statens Kunstakademi ble ikke opprettet før i 1909. Knud Bergsliens malerskole var lenge det eneste alternativ for en anselig kunstutdannelse, og der var det dessuten en egen dameklasse. Både kunstnere som Harriet Backer og Asta Nørregaard har fått sin utdannelse der.

En annen utdannelsesmulighet for Oda var å bli privatelev hos en kunstner. Christian Krohg hadde sammen med Frits Thaulow avertert etter kvinnelige elever i Aftenposten høsten 1880.Våren 1881 begynte både Signe Scheel og Helene Gundersen hos Krohg og etter hvert også Edvard Munch. Oda begynte i lære hos Krohg i 1883/84. Undervisningen foregikk antageligvis ved at elevene arbeidet alene i atelieret holdt av Krohg, og at han kom innom og korrigerte. I 1885 startet også Krohg en malerskole sammen med Erik Werenskiold og Hans Heyerdahl, kalt Pultosten i dagens Lille Grensen i Oslo.

Oda var også elev her en liten stund, og i løpet av denne perioden utviklet det seg et kjærlighetsforhold mellom Oda og Christian som skulle vare livet ut.

En viserpike er et bilde som Oda malte i denne perioden. Det viser mange trekk som er typiske for Christian Krohg, både i motiv og malermåte: Det sosialrealistiske temaet, den tilfeldige avskjæringen av motivet og den naturalistiske malermåten. Dette er likevel det eneste sosialrealistiske maleriet vi kjenner til fra Oda. Oda var elev hos Krohg i knapt ett og et halvt år. Dette var alt hun fikk av formell utdannelse, noe som kritikerne ofte slo ned på når de skrev om hennes kunst.

Høstutstillingen Oda debuterte på Høstutstillingen 1886 hvor hun fortsatte å stille ut med jevne mellomrom frem til 1930. Dette året, hvor en fjerdedel av utstillerne var kvinner, stilte også de såkalte Fleskummalerne, Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Harriet Backer, ut sine sommernattsbilder. I tillegg var Edvard Munchs Det syke barn representert.

Odas bilder på utstillingen het Gutten min og pastellen Ved Christianiafjorden, bedre kjent som Japansk lykt. Begge bildene karakteriserer Odas videre produksjon. Gutten min som bare kjennes fra beskrivelser, viser en liten guttunge med hendene på ryggen malt i en impresjonistisk stil. Et originalt trekk var at rammen var dekorert med forgylte barneleker. Det andre bildet tilhørte noe nytt innen norsk kunst: Sommernattsbildene, stemningsmaleriet og nyromantikken. I de påfølgende år malte Oda flere slike bilder, blant annet Sommeraften og En kinesisk lykt fra 1889. Ved Christianiafjorden og En kinesisk lykt viser også trekk fra japansk kunst og japansk tresnitt ved en sterk forenkling av motivet, den uvanlige komposisjonen og ved at motivet er skjøvet ut av likevekt.

Debuten ble av kritikerne beskrevet som lovende, og en kritiker mente hun var eksperimenterende og viste en sterk og omfangsrik begavelse.

84 Kv i nne fr a k unst hi st o r i en

Christian Krohgs portrett av Oda

85 Kv i nne fr a k unst hi st o r i en

Ved Christianiafjorden/Japansk lykt, Nasjonalmuseet for kunst

En abonnent på Aftenposten, privateie

Portrett av Johanne Dybwad, Nationaltheatret

Une vraie princesse da la Bohême Via Christian Krohg kom Oda inn i kretsen som kaltes Kristianiabohemen. Det var deres åndelige leder Hans Jæger som gav Oda navnet Une vraie princesse de la Bohême i romanen Syk Kjærlighet fra 1888. I tillegg til å være en av de hyppigste modeller for Krohgs malerier var hun også modell for flere forfattere i omgangskretsen og samtiden. I Jappe Nilsens roman Nemesis er hun Thora. I Gunnar Heibergs to skuespill Balkongen og Kjærlighetens tragedie finner man Oda som modell for henholdsvis Julie og Karen, og for Obstfelders Rebekka i Korset. Det er bildet disse forfatterne skildrer, som først og fremst har dannet forestillingen om Oda Krohg, bohemprinsessen. Denne fremstillingen står i sterk kontrast til den Oda som Krohg skildrer i sine malerier av henne.

Forholdet mellom Oda og Christian Krohg resulterte i 1885 i en datter.

Oda, som ennå ikke var formelt skilt fra Engelhart, reiste til Belgia hvor Nana ble født og plassert hos en fosterfamilie. De giftet seg i 1888 etter at skilsmissen fra Engelhart var klar, og Nana ble etter hvert hentet hjem. Året etter kom sønnen Per til verden i Åsgårdsstrand og ble døpt der med Edvard Munch som fadder.

I de påfølgende årene frem til 1909 levde familien Krohg et omflakkende liv. Først i København og så i Berlin hvor det i 1893 var samlet en skandinavisk koloni bestående av blant annet August Strindberg, Gunnar Heiberg, Edvard Munch og Dagny Juel. Odas mangel på formell utdannelse var som sagt noe kritikerne ofte slo ned på når det gjaldt hennes bilder. Denne mangelen kompenserte hun for ved å lett ta opp impulser fra samtiden i sin kunst. Hun reiste mye og levde i et kunstnerisk miljø hvor kunst ble diskutert, i kontrast

til mange andre kvinnelige kunstnere. Hun ble også kjent med mange av Norges og Nordens kjente kunst- og kulturpersonligheter.

Kunstnerekteparet Krohg Mange kvinner ga opp kunsten mer eller mindre frivillig når de giftet seg, selv om ektemannen også var kunstner. Dette gjaldt ikke Oda selv om hun på slutten av Krohgs liv ble betegnet som kunstnerhustru. De arbeidet derimot tett sammen, og det finnes eksempler på at Oda og Christian sto side om side og malte samme motiv. Selv om motivet kunne være det samme, behandlet de det helt forskjellig. En sjelden gang malte de til og med det samme bildet.

Kvinnelige malere på slutten av 1880-tallet, den første generasjonen kvinnelige kunstnere som brøytet vei, fulgte ofte de samme stilendringer som sine mannlige kollegaer. Skal man lete etter forskjeller mellom mannlige og kvinnelige kunstnere, må det være i innholdet. Kvinnelige motiver var i hovedsak portretter og intime figurbilder, oftest med kvinner og barn som aktører.

Motivene hadde de tilgang til i sine nærmiljøer og familie der søsken og barn ofte var modeller.

I 1880- og 90-årene vendte de norske kunstnerne hjem fra Paris og Tyskland, og de begynte å skildre norsk virkelighet. Herunder ligger skildringen av borgerskapets intimsfære, og dette passet kvinnelige kunstnere godt.

Storparten av de kvinnelige kunstnerne kom nettopp fra denne samfunnsklassen. Dette var en verden de kjente, og de hadde for en gangs skyld et fortrinn i forhold til mennene.

86 Kv i nne fr a k unst hi st o r i en

Portrett av Gunnar Heiberg, Nationalmuseum Stockholm

Portrett av Aasta Hansteen, Nasjonalmuseet for kunst

En stor del av Odas produksjon faller inn under denne kategorien. Odas fire barn var ofte modell for hennes bilder i tillegg til hennes søsken. Det som gjør Odas bilder av barna spennende og originale, er at de ikke viser veloppdragne og lydige barn, som for eksempel i En abonnent på Aftenposten fra 1887. Her går sønnen Ba løs på avisen med en diger saks. Stakkelse lille fra 1891 er også originalt ved at det viser en mann i omsorgsrollen. Her er det Christian Krohg og Nana som er modeller.

Portrettmaler I september 1900 holdt Oda og Christian Krohg utstilling i Diorama-lokalet i Kristiania. Formålet var å skaffe penger for å flytte til Paris. Fra 1901 og i ti år fremover oppholdt ekteparet og sønnen Per seg på Montparnasse, som var et område av Paris med mange kunstnere. Etter år med stillstand begynte Oda å male portretter av Norges kulturpersonligheter, kunstnere og intellektuelle. Portretter var gjerne lettere å selge enn andre typer malerier, og gav dermed større utsikter til inntekt. Portrettet av Gunnar Heiberg, som ble innkjøpt av Nationalmuseumet i Stockholm i 1904, viser mange av de trekkene som kom til å bli karakteristisk for hennes portrettkunst med en nøytral bakgrunn, kunstig lys fra den ene siden, modellen i halvfigur og objektet trukket helt frem i billedplanet. Et annet interessant bilde er Portrett av Aasta Hansteen. Hansteen var kvinnesakskvinne, maler og målforkjemper. Flere kunstnere hadde portrettert henne i denne perioden, men om Odas bilde sa Hansteen: Fru Oda Krohg har fuldendt mit portræt. Det er udmerket. Hun er en mester. Flere andre kvinnesaksforkjempere satt modell for Oda, som Randi Blehr, formann i Norsk Kvinnesaksforening, og Margrete Vullum. Selv om Oda malte mindre de siste årene hun levde, fortsatte hun å male portretter av familie og venner og fikk stadig bestillinger. I Paris-årene stilte Oda ut hyppig bilder både i Norge og Paris, da på Salon des artistes indépendants.

Hjem igjen I 1909 fikk Norge endelig sitt eget kunstakademi, og Krohg blir akademiets første professor og direktør. I november samme år holdt Oda, Per og Christian Krohg utstilling på Blomqvist. Oda stilte her ut hele 24 bilder. To år senere, i 1911, reiste hun så motvillig tilbake til Kristiania og begynte, et for henne, et borgerlig familieliv. Hun ble lagt merke til når hun gikk på Karl Johan. Hun kledde seg oppsiktsvekkende, og det grånede håret farget hun hennarødt.

Hun var blitt mytisk.

Stakkelse lille, maleri av Odas datter Nana og Christian fra 1891 Oda fortsatte å male portretter i Norge, men ikke i et så stort tempo og omfang som før. Blant annet er portrettet av Johanne Dybwad fra denne perioden. I 1912 og 1913 holdt hun malerskole i Tollbugata, men det er ikke kjent hvor mange elever hun hadde.

Fra 1914 og frem til Krohgs død i 1925 var Oda såkalt kunstnerhustru.

Hun malte lite selv, men passet og tok vare på Krohg. Hun fikk stadig bestillinger, spesielt av barneportretter, og var representert på utstillinger i inn- og utland, men da først og fremst med eldre bilder. Hun levde 10 år lenger enn Christian og døde 75 år gammel i 1935. Hun ligger begravet ved siden av Krohg på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Odas produksjon var ikke spesielt stor. Hennes bilder vitner om en kunstner som var villig til å eksperimentere med teknikker, materialer og stilarter.

Hun levde et urolig og ukonvensjonelt kvinneliv som i lang tid og stor grad har skygget over for hennes kunst.

Kilder: Anne Wichstrøm, Oda Krohg, Helsinki 1995 Anne Wichstrøm, Kvinneliv, Kunstnerliv, Drammen 1997

87 Kv i nne fr a k unst hi st o r i en

Verdens største kunstverk:

32 gigantiske steinskulpturer i tolv forskjellige land Andrew Rogers er en av Australias største samtidskunstnere innen skulptur, og er selvlært som kunstner. Siden 1998 har han skapt et kunstprosjekt helt utenom det vanlige: Rhythms of Life regnes som verdens største kunstprosjekt på land. Kunsten består av 32 gigantiske steinskulpturer, eller geoglyphs, som står plassert i hele 12 forskjellige land.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto © Andrew Rogers

– Ideen til steinstrukturene, og land-arten, har opphav i en serie bronseskulpturer jeg laget med tittelen Rhythms of Life, der blant annet en er plassert i Melbourne og tilhører Victorian Arts Centres samling. Originalen er i National Gallery of Australia i Canberra, forteller Rogers på e-post.

Han har fått hjelp av lokalbefolkningen i de tolv landene, og prosjektet har involvert mer enn 50 000 mennesker på fem kontinenter. Resultatet er massive steinkonstruksjoner som han kaller geoglyphs.

– Jeg er svært opptatt av å følge prosedyrer og få alle tillatelser. Noen ganger tar den formelle prosessen med myndighetene årevis, men den er like viktig som det å få verket på plass i omgivelsene. Når det gjelder de lokales reaksjoner, fra å forstå et nærmest abstrakt konsept til at selve ideen er synlig i det endelige verket, vil de fleste som er involvert, forstå prosjektet og adopterer strukturen som deres egen.

De geografiske konstruksjonene, geoglyphs, i landskapene er ofte plassert der man kan finne spor etter gamle sivilisasjoner og forhistoriske trafikkruter.

Størrelsen blir imponerende, selv i en enorm ørken eller ødemark. Verkene er laget av det naturen rundt dem består av; stein og jord. Tilfeldige steinformer blir satt sammen til en arrangert form. Selv sier Rogers at han elsker stein og ser det som en del av moder jord.

– Selve handlingen med å lage en geoglyphs er en stor logistikkøkt. Jeg har hatt team på 14 000 mennesker som jeg skal kommunisere med på et fremmed språk for å få flytte tusenvis av tonn med stein. Jeg har opplevd sandstormer, ørkenens hete, høydesyke og lite oksygen i fjellene, snø og arbeid i mange kuldegrader. Resultatet, verket, oppstår etter å ha jobbet tett med mange folk som kommer frem til en forståelse av hva det abstrakte konseptet kan ligne i naturen. Det er en demonstrasjon av hva et fokusert, harmonisk og helt samfunn kan oppnå med tusenvis av tonn med stein.

Rhythms of Life inkluderer også to utstillinger og en bok. Temaene er universelle: Liv og død, vekst og ødeleggelse og hat og kjærlighet. I vår globale tid er ikke livets rytmer kun begrenset til en liten sirkel av venner, nære relasjoner, hjembyen og landet vårt – vi er alle deler av et komplekst, globalt mønster.

Dette vil Rogers understreke med sine verker på tvers av landegrensene og kulturer.

– Rhythms of Life er en dynamisk struktur som viser de ulike rytmene i livet. Rytmene er reflektert i vridningene i formen og linjene som er et slags ekko av livets reise. Men Rhythms of Life er også en refleksjon over vårt samfunn og våre drømmer. Det er en refleksjon over vår interaktivitet med folk og miljø, inkludert de ulike fasene vi gjennomgår, og utfordringene som møter oss. Det er mellomspillet mellom de eneste sikkerhetene i livet: At vi blir født og dør.

I 2003 arrangerte også Rogers en enorm performance som minnet om et ritual: Celebration of Life. På steinskulpturene i Arava-ørkenen i Israel stilte 42 gravide kvinner seg opp sammen med en skulptur fløyet fra Australia.

– Gravide kvinner i dette eldgamle ørkenlandskapet innrammet av fjerne fjell. Det var så vakkert. Dette var ingen kommersiell happening, og ingen ble betalt, alle ville bli med på dette. Det ble nok en logistikkfest, med leger, ambulanser, hoteller og toaletter. Celebration of Life er en metafor for å komme og forlate verden i samme tilstand. Kroppen er et landskap, en liten del av jordas eksistens.

I tillegg til disse enorme land-art-verkene har Rogers i sin karriere skapt mer enn 300 bronseskulpturer og en mengde minnesmerker. Han er også innkjøpt av samlinger i Australia, Asia, Midtøsten, Europa og USA.

88 Verdens st ør st e k unst ver k

Norsk landskapsarkitektur – faget som tar hånd om mellomrommene I meldingen om norsk arkitekturpolitikk, som kulturminister Trond Giske la fram 27. august i år, er en bred definisjon av arkitekturbegrepet lagt til grunn. Arkitektur er her definert som alle våre menneskeskapte omgivelser med bygninger og anlegg, uterom og landskap. Både bygninger, byer, tettsteder og landskap vil i tiden som kommer, møte nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Med bakgrunn i dette ser staten behovet for en arkitekturpolitikk som rettes inn mot helhet og sammenheng i våre omgivelser. I dette bildet er det mer enn noensinne bruk for faget som tar hånd om mellomrommene.

Tekst Kari Mangset Laaverud / Foto Ashley Conn

I parkprosjektet ”Under broene” i Drammen har landskapsarkitekt Ashley Conn i Link landskap utviklet ”lytteringer” i samarbeid med kunstneren Marit Arnekleiv.

Landskapsarkitektur er et fag som befinner seg i et skjæringspunkt mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og formgiving. På et vidt spekter av ulike skalanivåer er terreng, vann og vegetasjon landskapsarkitektenes viktigste formingsmateriale.

Utdanning Norske landskapsarkitekter har tradisjonelt fått sin utdanning ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, tidligere Norges landbrukshøgskole. Tittelen landskapsarkitekt overtok for hagearkitekt først i 1969, og de første hagearkitektene var studenter ved Linje for hagekunst. Denne utdanningen var faktisk en av de første i sitt slag i Europa. Bergen arkitektskole har utdannet landskapsarkitekter i snart ti år, og det arbeides for å få utdanningen godkjent av International Federation of Landscape Architects, IFLA. Arkitekt og designhøgskolen i Oslo startet i 2004 en toårig mastergradsutdanning som forutsetter bachelorgrad i landskapsarkitektur eller tilsvarende treårig utdanning fra en annen utdanningsinstitusjon.

Den femårige masterutdanningen i landskapsarkitektur har stor bredde når det gjelder fagsammensetning. Obligatorisk er både grunnleggende naturfag som geologi, plantelære og jordlære, samfunnsrettede fag som foretaks­ økonomi og arealplanlegging i tillegg til tegning og formlære. I de såkalte prosjekteringskursene praktiseres ”learning by doing” gjennom konkrete prosjektoppgaver med å tegne en hage, en skolegård, et torg, en plass, gater, veganlegg, idrettsanlegg, kirkegård og park. Ikke alle prosjekteringskurs er obli-

gatoriske, og etter tredje studieår velger studentene blant tre ulike linjer der detaljplanlegging, forvaltning og arealplanlegging er valgmulighetene.

Forvaltningslinjen retter seg mot forvaltning av eksisterende grøntanlegg, mens arealplanlegging retter seg inn mot mer overordnede planleggings­ oppgaver og den utredende delen av faget.

Fra hagearkitekt til landskapsarkitekt Fram til 1960-tallet var hagearkitektenes oppgaver først og fremst knyttet til prosjekter av mindre skala som hageplanlegging, kirkegårder, parker og idrettsanlegg. I forbindelse med utbyggingen av vannkraft på 1960-tallet ble faggruppen engasjert i å ta hånd om de store landskapsgrepene. Denne kompetansen ble etter hvert overført til blant annet veiplanlegging, og landskapsarkitekt ble en mer passende yrkestittel. På det tidspunktet var landskapsarkitekt allerede en innarbeidet tittel internasjonalt. Norske landskapsarkitekters forening har i dag cirka 650 medlemmer. Betegnelsen landskapsarkitekt MNLA – medlem av NLA er det lengste man har klart å komme i kampen for en formell beskyttelse av tittelen. Relevant utdanning er en forutsetning for medlemskap.

Stort spekter av oppgaver Dagens norske landskapsarkitekter arbeider både i private konsulentfirmaer, ved selvstendige landskapsarkitektkontorer og arkitektkontorer, og i det offentlige. Statens vegvesen har et stort miljø av landskapsarkitekter. I eksempel-

90 A r k i t ek t ur

vis utforming av parker, byrom og skolegårder tar landskapsarkitekten ofte hånd om alle prosessene fra konseptutvikling via detaljprosjektering til oppfølging i byggefasen. Innenfor mer overordnet planlegging kan oppgavene for eksempel være knyttet til mulighetsstudier, konsekvensutredninger og reguleringsplanarbeid ved utbygging av veganlegg og annen infrastruktur, ved kraftutbygging, byutvikling og boligplanlegging.

Lavmælt formgivning Sammen med en god porsjon humor har det blitt sagt at landskapsarkitektens arbeid på et vis kan sammenlignes med husmorarbeid. Gjør husmoren en god jobb, er det knapt noen som legger merke til det, men gjøres jobben dårlig eller halvveis, går det sjelden upåaktet hen. Norsk landskapsarkitektur har tradisjonelt føyd seg inn i en skandinavisk tradisjon hvor landskapsinngrep i minst mulig grad skal være synlige. I motsetning til arkitektene, som oftere har et konkret objekt å konsentrere seg om og vise til, har en mer lavmælt formgiving vært målet for landskapsarkitektenes innsats. Fra den relativt lille

Lyssetting skaper et spennende landskap under motorveibrua i Drammen. Utviklet av Link landskap i samarbeid med Multiconsult.

faggruppen har det dessuten vært dårlig med profilering av hva man står for, har fått til eller kan bidra med, og noen norsk ”berømt stjernelandskaps­ arkitekt” finnes nok foreløpig ikke.

De siste årene kan man se en tendens til norske landskapsprosjekter som har opplevelseskvaliteter som går ut over beplantning og kommunikasjons­ linjer mellom husene. Dette kan for eksempel handle om bruk av vann.

Miljøvennlig håndtering av overflatevann er de siste ti årene blitt et viktig tema for norske landskapsarkitekter. Her blir både selve vannet og elementene som leder vannet på overflaten – som erstatning for sluk og rørsystemer under bakken, bevisst utnyttet som estetiske elementer i anlegget. Bruk av lys som effekt og som designelement er også eksempler på virkemidler som stadig blir viktigere i norsk landskapsarkitektur. Noen av de beste eksempler på nyere norske landskapsprosjekter er blitt til i samarbeid mellom landskapsarkitekt og kunstner.

B

yparken under motorveibro i Drammen

Parken som er bygget under E18 over Drammenselva har gjort en tradisjonell negativ plass til noe positivt og gledelig for byen. Link landskap har forvandlet det rufsete området under motorveibrua på Strømsø til en lekker park som føyer seg inn i den omfattende fornyelsen og forandringen som Drammen gjennomgår.

Eksisterende gangveier langs elva og gjennom byen er tilknyttet parken, og parken blir derfor på en smart måte til en del av byen.

Bruksmessig er det tenkt at dette skal bli en aktiv park, som spiller på lyd og tid. Den nye stålplatekledte himlingen under brua blir et overbygg for aktiviteter som skatepark, skatebowl, utescene og hockeybane, selv ved nedbør. Også bropilarene er brukt som et stedbærende designelement ved at det er introdusert klatrevegg på en av dem i tillegg til spennende belysning på de andre. Lenger ned mot elva er en fontene med vannstråler som skyter opp og innbyr til lek for de mindre barna. Tre kunstverk er viktige elementer i anlegget, og de karakteristiske lytteringene har bergtatt mange undrende og nysgjerrige sjeler. ■

Stadig viktigere Innholdet i meldingen om en helhetlig norsk arkitekturpolitikk viser at landskapsarkitektur stadig blir viktigere. Byene fortettes, og dette stiller større krav til utformingen av rommene mellom bygningene. I det åpne landskapet er det store oppgaver knyttet til blant annet kulturlandskap, fornybar energi og etablering av ny infrastruktur. Landskapsarkitekturen vil fortsette å ta hånd om helhet og sammenheng i våre bygde omgivelser.

91 A r k i t ek t ur

Kurator Benedicte Sunde med eksempel på strikket mat som Lars Vedeler har laget (stamcelledyrket kjøtt som kan strikkes, flettes, veves og knyttes) på DogA sin utstilling Merket for god design i 2009.

Kuratoren – en synlig formidler mellom kunstneren og publikum?

På 1990-tallet kom et nytt begrep og rolle inn i norsk kunstliv: Kuratoren. Kort fortalt er kuratoren et formidlingsledd mellom kunsten og publikum. Kunstneren skaper arbeider som kuratoren velger ut til en utstilling; enten til en temautstilling med flere kunstnere eller verk fra samme kunstner til en separatutstilling. Men med kuratoren har det dukket opp en rekke problem­ stillinger omkring hvem som har mest innflytelse, kunstneren eller kuratoren?

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Scanpix

I

forbindelse med dagens utstillinger nevnes kuratorens navn ofte før kunstneren. Bør en kurator kun fungere som en katalysator og produsent for kunstneren, eller kan kuratorenes egne ideer og kreative innspill være synlige i utstillingen? For hvem har egentlig hovedansvaret for å skape en god utstilling? Og ikke minst, hvem kan man skylde på når det går galt; kuratorens gale valg av verk og kunstner eller feiltolkning eller kunstnerens ferdigheter?

Denne problemstillingen ble spesielt synlig under Avgangsutstillingen for elevene ved Statens Kunstakademi i Stenersenmuseet i mai 2009. Da ble studenten Karl Edvin Endresen anholdt av politiet, og verket hans, et Ikea-kjøkken, demontert og fjernet. Årsaken var at han skal ha tilberedt og delt ut det forbudte narkotiske stoffet GHB fra kjøkkenet. Debatten i kjølvannet av episoden dreide seg nettopp om hvem som hadde skylden: Kuratoren, kunstneren eller museet?

Fra intendant og konservator til kurator Ordet kurator kommer fra det latinske curare, som betyr å ta hånd om.

I kunstsammenheng er kuratoren en person som har oppsyn med eller administrerer et museums eller annen institusjons samling eller utstillingsprofil.

Kuratortittelen blir i tillegg brukt om museumsansatte som arbeider med pedagogisk tilrettelegging og formidling. Men en kurator kan også være frilanser og ta initiativet og samarbeide med ulike kunstnere og gallerier. En kurator er dermed ansvarlig for å gi utstillinger og andre kunstneriske prosjekter et helhetlig innhold gjennom valg av kunstnere, valg av overordnet tema for utstillingen og produksjon av tekstmateriale til kataloger og den arkitektoniske overbygningen. Spesielt i forbindelse med samtidskunstutstillinger fikk kuratortittelen en økt popularitet på 1990-tallet, og kuratorvirksomhet er av enkelte blitt ansett som et selvstendig uttrykk og en egen gren av kunsten.

92 Ba k k ul i ssene

Fra Selene Wendts kuraterte South African Contemporary Art på Stenersenmuseet 2009.

I april 2009 utga Tanja Thorjussen og Thale Fastvold boka Kurator på Torpedo Press, der de to norske kuratorene reflekterte rundt kuratorrollen.

De mener at kuratorrollen er fortsatt nokså ny i Norge, og ikke alle kjenner så godt til hvordan en kurator jobber. Kuratoren har lenge blitt sett på som en litt truende person som tar den kunstneriske makten over en utstilling. På kunstnerdrevne steder har kunstnere selv arbeidet med å velge kunstnere helt siden 1970-tallet, og noen opplever det som vanskelig at kuratoren kommer og tar denne plassen og makten.

– Det fantes jo folk før som jobbet kuratorisk, selv om de ikke nødvendigvis ble kalt kuratorer i Norge. Intendanten fungerte ofte i denne rollen.

Kuratorene har forskjellig bakgrunn som kunsthistorikere, kunstnere, gallerister og konservatorer. Essensen i det man gjør som kurator, er veldig enkel, men man kan også gjøre det veldig komplisert. Kuratoren plukker ut kunstnere og lager en utstilling av disse kunstnerne på bakgrunn av hva som helst, for eksempel et tema. Noen kuratorer lager også en utstilling ut fra et kunstnerskap, hvor man gjør et utvalg av verk av kunstneren som en retrospektiv utstilling. I museumssammenheng kan kuratoren lage en utstilling på bakgrunn av en tidsepoke eller et kunstnerskap. Dette har nok vært problematisk for mange innen kunstverdenen, siden de har en oppfatning av at kunsten ikke får førsteprioritet, og at de opplever at fokuset rettes mot kuratoren, sier forfatterne i et intervju på www.norskekunstforeninger.no Er det slik at en utstilling alltid må ha en kurator i dag? Hans Thorsen berører dette i sin artikkel Kuratorens død, den andres brød i fagtidsskriftet Billedkunst nummer 1 2009: At det til stadighet har blitt påstått at en utstilling som ikke er kuratert, i den forstand at den har et overordnet tema, er synonymt med en uinteressant utstilling: … Dette har blant annet blitt hevdet i forbindelse med Høstutstillingen, som i de senere år nærmest automatisk har blitt stemplet som gammeldags og ute av takt med tiden. Om en utstilling treffer deg i hjerte eller hjerne, vil dessuten alltid avhenge mer av om man liker noe av kunsten, enn av utstillingens tema. Med andre ord kan et eller flere gode verk være nok til å løfte en utstilling med et uinteressant eller fraværende tema, men et godt tema vil i seg selv aldri kunne løfte en utstilling som ikke besitter gode prosjekter.

Utdannelse Siden 2008 har man ved Kunsthøyskolen i Bergen (KHiB) hatt et toårig deltidsstudium, skapende kuratorpraksis, på masternivå. Billedkunstnere og kunsthåndverkere utgjør en stor del av søkerne, men også kunsthistorikere, kunstkritikere, koreografer/dansere/teatervitere fra feltet mellom billedkunst, performance, eksperimentelt teater og dans har vært godt representert. Det sentrale i studieprogrammet er å utvikle et eget kuratorisk prosjekt. Gjennom denne prosessen skal studenten erverve seg verktøy for organisering, visning og publisering, utvikle skriveferdigheter og gode arbeidsrutiner for å kunne løse utstillingsprosjekt i samarbeid. Jorunn Veiteberg er professor ved KHiB og ansvarlig for utdannelsen. Hun har selv jobbet som kurator og er dr.philos. i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Hun har også tidligere vært redaksjonssjef for kultur i NRK/Fjernsynet og redaktør av tidsskriftet Kunsthåndverk.

Hun forteller at kuratoren, tross det nye studiet, ikke er en beskyttet tittel.

– Hvorfor tok det så lang tid før man fikk en kuratorutdannelse her i Norge?

– Eigne kuratorutdanningar er temmeleg nytt i dei fleste land, og frilanskuratoren blei for alvor først ei synleg og viktig gruppe i kunstlivet på 1990-talet (sjølv om viktige kuratorar som Harald Szemann allereie hadde vore i sving sidan 1960-talet). Faktorar som spela inn i Noreg, var at det var vanskeleg å få lov av departementet til å opprette nye studieplassar.

Universitetet ønskjer ikkje å stå for slike profesjonsretta/praksisorienterte utdanningar, så dette måtte bli ei sak for andre høgskular. Ein kurator arbeider ofte som frilansar/prosjektbasert, og det er vanskeleg i eit lite og dyrt land som Noreg, og rekrutteringsgrunnlaget er difor ikkje stort. Noreg har også eit svært homogent kunstliv med institusjonar som brukar lite frilansarar. Museum og galleri ynskjer å profilere institusjonane og ikkje einskildpersonar.

Alternativet til museum og galleri har i Noreg vore ulike kunstnarstyrte arenaer der kunstnarane har arrangert utstillingar og hendingar utan noko behov for kuratorutdanning i ryggen.

– Mange mener kuratoren har fått en viktigere plass enn kunstneren, hva er din mening om det? Vil ikke kuratorens oppfatning av kunsten også være bestemmende for hvordan publikum oppfatter kunsten?

– Kuratorane er inga einsarta gruppe, og dei oppfattar rolla si svært ulikt.

Karakteren til prosjektet vil også vera avgjerande når det gjeld korleis kuratoren samarbeider med kunstnarar og visningsstad. Kuratoren kan difor vera meir eller mindre synleg i valet av tema, kunstnarar, presentasjonsform, pressemateriell, katalog. Slike val blir alltid gjort i samband med utstillingar og kunsthendingar, men med ein kurator som avsendar blir desse mekanismane meir synlege, og det synest eg er bra. Det inneber også at kuratoren må ha mot til å vera synleg og tydeleg, og det er ein risiko som kunstnarane burde gjenkjenna frå sitt eige arbeid og verdsetja ved kuratoren – i staden for å kjenna seg truga, slik ein stundom kan få inntrykk av. Men utan nokon som lagar kunst, er det ikkje grunnlag for kuratoren å arbeide.

–Hvorfor tror du behovet for en kurator har oppstått?

– Dei siste 20–30 åra har det vore ein kraftig auke i talet på kunstnarar, museum og galleri og ikkje minst biennalar og festivalar, kulturbyar m.m. I tillegg er det blitt utdanna mange fleire kunsthistorikarar og humanistar som det ikkje er stillingar til i musea, og som difor overlever som frilansarar.

Behovet for hjelp når det gjeld å sortere, problematisere og informere, og ikkje minst skapa ”events” og utstillingar som kan fanga merksemda og setja dagsorden, har auka. Kuratoren kan fylle eit slikt behov.

– Så ansvaret for om det blir en “god” eller “dårlig” utstilling ligger like mye hos kuratoren som kunstneren?

– Ja, avslutter Veiteberg.

Kurator Selene Wendt: Kuratoren som en slags redaktør for kunstnere Selene Wendt er i dag direktør ved Stenersenmuseet. Hun er utdannet kunsthistoriker med mastergrad i kunsthistorie fra University of Chicago, og har jobbet både som frilanser og institusjonstilknyttet kurator i mange år. Hun har “kuratert” separatutstillinger for både norske og internasjonale kunstnere som Shirin Neshat, Ghada Amer, Liza Lou, Ulf Nilsen, Ida Lorentzen, Magne Furuholmen og Siri Hermansen i tillegg til mange tematiske gruppeutstillinger som Island Revolution, Et dukkehjem og Kunst gjennom nåløyet på Henie– Onstad Kunstsenter og Equatorial Rhythms og Beauty and Pleasure in South

93 Ba k k ul i ssene

Karl Edvins installasjon av et Ikea-kjøkken der han delte ut det forbudte narkotiske stoffet gHB ved Avgangsutstillingen for elevene ved Statens Kunstakademi i Stenersenmuseet mai 2009. Kuratorens rolle ble en debatt.

African Contemporary Art på Stenersenmuseet. Vi spurte henne om hennes primæroppgaver som kurator og hvordan hun jobbet: – En god kurator skal være en slags redaktør for kunstnere. Målet er å samle inn, sile ut, sy sammen og presentere kunst på en fengende måte som gjør at folk blir inspirert til å tenke rundt det de faktisk ser og opplever på en utstilling. En god kurator klarer også å oppdage interessante tendenser i samtidskunsten og formidle det på en slik måte at publikum får en tankevekkende og spennende opplevelse i møtet med ulike kunstformer.

– Mange mener kuratoren har fått en viktigere plass enn kunstneren, hva er din mening om det? Vil ikke kuratorens oppfatning av kunsten også være bestemmende for hvordan publikum oppfatter kunsten?

– Man skal ikke overdrive kuratorens rolle, samtidig som kuratoren har en viktig funksjon. Det er mange kunstnere som tror at de klarer seg best uten kurator, og som lykkes med det, men de fleste kunstnere har godt av å ha en dyktig kurator i ryggen. Kuratorens oppfatning av kunsten, spesielt når det gjelder tematiske gruppeutstillinger som kanskje enda mer enn separatutstillinger gjenspeiler kuratorens egne synspunkter, er naturligvis toneangivende for hvordan publikum oppfatter kunsten.

– Er du som kurator en ren produsent, eller blir dine ideer og kreative innspill synlig i det ferdige produktet/utstillingen?

– Det er nettopp ideene og de kreative innspillene som gjør at en kurator skiller seg fra en produsent som ikke nødvendigvis har den samme kunstfaglige kompetansen som kreves av en kurator.

– Ligger ansvaret for om det blir en “god” eller “dårlig” utstilling, like mye hos kuratoren som kunstneren?

– Kuratoren har selvfølgelig et stort ansvar, men det ansvaret er ikke større enn kunstnerens. Selv den beste kuratoren klarer ikke å lage en god utstilling med dårlig kunst.

Kurator Benedicte Sunde: Vi har et fugleperspektiv på kunstnerens virke og produksjon.

Benedicte Sunde er kurator ved DogA (Norsk design- og arkitektursenter) og utdannet kunsthistoriker med hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i oslo. I løpet av de siste 13 årene har hun arbeidet som omviser i museum, lærer ved oslo fotokunstskole og som formidlingsleder og kurator ved Henie–onstad Kunstsenter. Der kuraterte hun blant annet utstillinger for Ane Lan, crispin gurholt og christine Istad. Hun laget også retrospektive utstillinger, blant annet for Ulf Valde jensen, Bjørn Sigurd Tufta og Nils Aas og fra kunstsentrets samling. På DogA har hun blant annet kuratert designutstillingene Merket for god design og unge talenter, Vrængte Bila – miljødesign under panseret og 5x70M2 – studentenes sommerutstilling. I år var hun dessuten aktuell som rådgivende kurator for utstillingen 100 % Norway, som ble vist under London Design Festival. Vi spurte også henne om hvordan hun så på sin rolle som kurator: – Primæroppgavene til en kurator avhenger av hvilken institusjon man arbeider ved. Hvis institusjonen har en samling, noe et museum ofte har, er en

av primæroppgavene å ivareta samlingen og forvalte denne. Det gjøres gjennom utstillinger, kataloger, formidling, bevaring og forskning. Arbeider man i en institusjon uten samling, er det å skape utstillinger i henhold til senterets profil og retningslinjer en av hovedoppgavene. Da arbeider man fortrinnsvis med kontemporære utstillinger i og med at man ikke gjør den samme type research som ved retrospektive utstillinger. Utstillingene bør være aktuelle, problematiserende og nyskapende.

Benedicte sammenligner kuratorens rolle med en regissør og utstillingen med en film. Dermed er resultatet alltid åpent for andre tolkninger enn kuratorens syn på kunsten. Men kuratoren er ingen ren produsent, men synlig i den ferdige utstillingen: Siden kuratorens oppgave er å bygge en regi rundt utstillingen, blir nødvendigvis kuratoren synlig i det ytre rammeverket for utstillingen, det kan være gjennom utstillingsarkitektur, utvalg, presentasjonsmåte og mediebruk.

– Et vesentlig aspekt med å sette sammen utstillinger med nålevende kunstnere er å opprette tillit for så å finne et felles utgangspunkt for utstillingen. Det er kuratoren som velger et tema eller innfallsvinkel, enten det er for en gruppeutstilling, temautstilling eller en retrospektiv utstilling. Kurator gjør utvalget, det er vår oppgave.Vi er i den posisjonen at vi har et fugleperspektiv på kunstnerens virke og produksjon. Vi er skolert til å sette en kunstners produksjon eller en gruppeutstilling inn i et større perspektiv. Det handler ofte om tillit, en kurator skal forvalte en annens livsverk, da kan man ikke være uklar overfor kunstneren. En utstilling er i mange sammenhenger en iscenesettelse. Kuratoren setter sammen en utstilling med utgangspunkt i en vinkling eller et tema. Da gir man publikum en retningslinje, men den er ikke bestemmende for resepsjonen. Kuratoren kan sammenlignes med en regissør og utstillingen med en film, den er alltid åpen for andre tolkninger.

Benedicte sier også at det alltid vil være små ulikheter mellom kuratorers arbeidsmetoder fra land til land, men disse er som regel av minimal art. Den største forskjellen ligger i tidsbruk, budsjetter og sponsorarbeid. Hun mener kuratoren ikke er et nylig oppstått behov.

– I et historisk perspektiv har det vært konservatoren som har hatt kuratorarbeidet i Norge. Kuratortittelen ble importert fra utlandet på 1990-tallet, da en rekke kunstnere begynte å lage utstillinger, men ikke kunne kalle seg konservatorer da denne tittelen ofte var knyttet til institusjoner. Dermed har en konservator/kurator alltid (siden 1800-tallet) vært nødvendig for å kunne forvalte samlinger og skape utstillinger, det er ikke et behov som nettopp har oppstått.

– Er kuratormiljøet i Norge lite?

– Siden kuratortittelen ikke er beskyttet, kan i prinsippet hvem som helst kalle seg det. Som et resultat av at mange kunstnere har begynt å kuratere utstillinger de siste 20 årene, må jeg si at det er vanskelig å tallfeste hvor stor denne gruppen egentlig er.

– Så hvem har ansvaret for at det blir en god eller dårlig utstilling?

– Ansvaret ligger hos kuratoren, det er vedkommende kurator som inviterer, gjør utvalg og setter sammen en utstilling, avslutter Benedicte.

94 Ba k k ul i ssene

E M O DA . no identity and attitude

KLUBBSIDENE

NYHET! Normann Copenhagen. Design: Rikke Hagen

Normann Copenhagen. Design Simon Karkov

Bestlite. Design Robert Dudley Best

Menu. Design Jakob Wagner og Louise Christ Frederiksen

Vi lanserer nå salg av designprodukter til spesialpris for våre medlemmer.

Velkommen til Kunstklubbens egen klubbshop!

Logg deg på kunstklubben.no for å se alle våre gode tilbud.

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben og motta medlemsmagasinet Aktuell Kunst For et årsabonnement inkl. medlemskap til kun 450 kr får du mer i verdi tilbake: • Nyhet! Designprodukter til redusert pris, se vår klubbshop

• Invitasjon til utstillinger og arrangementer i Kunstklubbens regi

• 6 utgaver av Nordens ledende kunstmagasin

• Dine rabatter kan brukes på gavekort til familie, venner og kjente!

• 4 utgaver av Aktuell Kunst – nettmagasinet (kun for abonnenter)

• Tilgang til eksklusiv kunst før alle andre og kunst som ikke presenteres på auksjonene, og økt kunnskap om kunst, kunstnere og norsk og internasjonalt kunstmiljø

• Et grafisk trykk til en verdi av cirka 450 kroner • 20 % rabatt på alle bilder som presenteres i Aktuell Kunst

• rabatter hos diverse samarbeidspartnere

• 20 % rabatt på innramming av høy kvalitet

• Spesialpris for overnatting på Hotell grims grenka

• gratis hente-selv-ordning (75 kroner for ikke-abonnenter) 96 Kl ubbsi dene

Bertil Hansson - Natur II Anja Cecilie Solvik - Venus fra Møre Anja Cecilie Solvik - Frokost i det blå Anja Cecilie Solvik - White bird 3200

Mona Lalim - Connections 1

9600

Mona Lalim - Connections 3

!

Mona Lalim - Connections 4

naler OBS! Origi

Anja Solvik - Skadet par ytterst på livets brukne gren

9600 9600 9600

Gro Mukta Holter - Sunny Day

720

1269

Gro Mukta Holter - Night Wash Dream

720

1269

Gro Mukta Holter - Drawing Mountains

720

1269

Gro Mukta Holter - Waiting for the sun

560

1031

Dag Telhaug - Måne

inaler!

OBS! Orig

Dag Telhaug - Stille morgen

Ramme som vist: 15.600 Ramme som vist: 11.600 Uten ramme: 4400 Uten ramme: 2400 Uten ramme: 3200

Björg Thorhallsdottir - Om du følger hjertet ditt i blinde og gjør det som føles riktig. Så blir du en lykkelig kvinne, og lykken den blir langsiktig.

1200

1842

Ørnulf Opdahl

6400

7541

Morten Krogvold - Pietà

8000

9141

Morten Krogvold - Madonna i grotten

8000

9141

Morten Krogvold - Studie av Bernini-engel

8000

9141

Morten Krogvold - Interiør i Santa Maria degli Angeli

8000

9141

Skriv ønsket rammefarge på Krogvold:

KUNSTBØKER - FRI FRAKT!

4. www.kunstklubben.no

PRIS

295

Björg Thorhallsdottir - Björgs Univers

250

Ørnulf Opdahl

5. For abonnement: SMS, send kodeord ”kunst” og din mailadresse til 2440

Husk

Høstutstillingen

!

Stk

V/kjøp av trykk: 200 Full pris: 395

Morten Krogvold - Roma syv vandringer

449

Ingri Egeberg - Dag for dag

129

Ingri Egeberg - Forelsket

129

Ingri Egeberg - Flyttenissen

129

Ingri Egeberg - God bedring

129

Bertil Hansson - Hansson hos (chez) Larsen

300

Lørdagsåpent i vårt galleri i Maridalsveien, kl. 10–14 Velkomsttrykk

fra Per Didrik Wærner Melder du deg inn i Kunstklubben, får du et grafisk trykk signert Per Didrik Wærner til en verdi av kr 450,-

Neste Aktuell Kunst er ute 15. november!

• Nico Widerberg • Liv Heier • Jakob Weidemann • Bli med til Hallingdal og møt Jørn Nilsen • Kvinner fra kunsthistorien: Paula Modersohn-Becker • Samtidskunstneren Nicolay Aamodt • Svensk kunstner: Joakim Allgulandert • Kunst som ble ”borte”: Skulpturlandskapet Nordland • Kritikerens rolle i kunstmarkedet

www.kunstklubben.no 97 Kl ubbsi dene

: DM N > E E

: DM N > E E

HZ `jchi`ajWWZc#cd [dg ÓZgZ [dgYZaZg

Bertil Hansson - Natur I

BdiiV Zi Ódii kZa`dbhiign``

6841

Silvia Papas - Touch and go

'% e ^ccgVbb^c\

5040

Silvia Papas - Rush hour

'% e Vaa `jchi egZhZciZgi ^ 6`ijZaa @jchi

Silvia Papas - Together in a troubled world

!

Stk

CN=:I 9Zh^\cegdYj`iZg i^a gZYjhZgiZ eg^hZg

9001

>c`ajYZgZg bZYaZbh`Ve ^ Cdg\Zh hi³ghiZ `jchi`ajWW

9001

Cdg\Zh hi³ghiZ d\ ZaYhiZ `jchibV\Vh^c gZii ]_Zb ^ edhiZc

9001

Dag Telhaug - Solnedgang Lista

3. Kupong vedlagt i bladet

Medl.pris m./ramme

7200

Dag Telhaug - Uværet kommer

2. E-post: kunstklubben@fineart.no

Stk

7200

Unni Askeland - Friezed - Blondie in the forest III

Dag Telhaug - Blå kveld

1. Telefon: 22 99 54 00

!

7200

Unni Askeland - Friezed - Blondie in the forest II

Mona Lalim - Connections 2

Bestill eller kontakt oss på følgende måter:

Medl.pris u./ramme

Unni Askeland - Friezed - Blondie in the forest I

✁

kJØPsiNFO:

Bestillingskort Aktuell Kunst nr. 5-09 Kunstner / tittel

Ă&#x2DC;nsker du ĂĽ annonsere i Norges eldste og største

kunstmagasin?

Kontakt oss for tilbud: petter@aktuellkunst.no tlf 982 25 006

Vi tar innramming pĂĽ ramme alvor!

Alt innen innramming t Stort utvalg av rammelister t Vi lager giclĂŠetrykk, fotoutskrifter pĂĽ papir og lerret. t Gunstige priser!

Telemarksgt. 2, Skien - Tlf: 35 53 39 11 ,JSLFCBLLFO 1PSTHSVOO t 5MG Meieritorget, Porsgrunn - Tlf: 35 55 14 50 "TCKÂ&#x201C;SOTFOTHU 4LJFO t 5MG Besøk vĂĽr butikk pĂĽ internett, www.midgaard.net 5FMFNBSLTHBUF 4LJFO t 5MG

Besøk oss pü www.midgaard.net

E.GABRIELSEN A/S Etablert 1894 - 115 ĂĽr i bransjen

KUNSTHANDLEREN I SENTRUM Kjente kunstnere - stort utvalg

TA MED DENNE ANNONSEN OG FĂ&#x2026; 20% RABATT INNRAMMING HURTIG LEVERING Grensen 8, 0159 Oslo Inngang Nedre Slottsgate Tlf: 22 42 79 49 www.egabrielsen.no

Elling Reitan

Rabattavtale for bilder kjøpt hos fineArt Ramme Service Olav Kyrresgt. 43 5014 Bergen tlf. 55 32 92 50 www.rammeservice.com post@rammeservice.com

NORGES BESTE UTVALG I GRAFIKK VĂ&#x2026;R ERFARING - DIN GARANTI Galleri D-40 Henrik Ibsensgt. 90, Solli plass 0255 Oslo www.d40.no

Din rammemaker for ďŹ neArt i Trondheim www.rammeverkstedet.no e-post: post@rammeverkstedet.no

En av de største spesialbutikker for innramming i Oslo Vi rammer inn alt du setter pris pĂĽ: HSBÄ&#x2014;LL r NBMFSJ r GPUP r LBSU CSZMMVQTCJMEFS r PCKFLU r TQFJM r TLJMUFS

â&#x20AC;˘ Lang erfaring â&#x20AC;˘ 100 % fornøyd garanti â&#x20AC;˘ God service â&#x20AC;˘ Rask levering

www.galleripingvin.no

www.aterliert14.no

*A JEG Â&#x17E;NSKER k ABONNERE Pk !KTUELL +UNST

*A JEG Â&#x17E;NSKER k ABONNERE Pk !KTUELL +UNST .!6.

!$2%33%

0/34.2 34%$

4,&

AKT UEL L

% 0/34

Aktuell Kunst nr 1-09

Ă&#x201D;e\8ik && BlejkbclYY\e Xj JmXij\e[`e^ '.'/ ''0' Fjcf

AKT UEL L

KUNST KUNST ;l bXe f^jÂ&#x201A; d\c[\ [\^ `ee ^a\eefd mÂ&#x201A;i e\kkj`[\ KUNSTKLUBBEN NO

Vervekort

Ă&#x2DC;nsker du ĂĽ betale med kredittkort: Bruk vĂĽr nettside www.kunstklubben.no (*Porto fra 249,-)

Ă&#x2DC;nskes tilsendt i postoppkrav* ring og bestill bilder pĂĽ telefon 22 99 54 00 telefon privat

______________________________________

telefo dagtid

______________________________________

e-post

______________________________________

Postnr./Poststed ______________________________________ Navn

______________________________________

adresse

______________________________________

Ikke medlem, ønsker medlemskap medlem nr.

______________________________________

Bestillingskort Aktuell Kunstkunst nr 1-09nr.

Bestillingskort aktuell

5-09

: DM N

>EE : DM N >

: DM N

: DM N

/SLO

3VARSENDING

+UNSTKLUBBEN !3

eÂśll Ze`

dk //%

>EE

>EE

GK 2

dk 02%

EE

: DM N > E E

: DM N > E E

: DM N > E E

+))

1 ..

yK@

:G@

G K 0 + ) ) 1 .. y K@: G @

G K - + ) ) 1 .. y K@: G @

eÂśllZe` dk //%&

&

GK +

eÂśll Ze`

+))

2 ./

yK@

:G@

: DM N >

&

ktør eradire med op >nsEtprEat M NKu Remlov n: : D Tom thistorie fra kuns Kvinner lderup st hje un isk Leis Sc ve blant r isen: So arkitektu Kunstre ologisk nalen tur: Ă&#x2DC;k Arkitek lensbien : Porse ndverk ansen KunsthĂĽ Flyar Joh Steinar

eÂśllZ e` dk

: DM N > E E

eÂśl lZe

A. Danielsen & Co. AS etabl. 1972

Dnglm _k

Z a^e^

GK - +))2 .

GK *

To : Dblad

Norges M N >erEiEett! stø kunstm rste agasin!

+))2

./ yK

@: G @

G K . + ) ) 2 . / ' y K@: G @

eÂśllZe` dk 02%Ă&#x2020;

eÂśllZe` dk 02%&

Erling

02% &

Nyhet â&#x20AC;&#x201C;

%& /%& // dkk / ` d `

eZg]^m3 DkblmbZg ELT:

AKTU lZg]3 R Dc g ^ee Gn i^ g3 NORGES STĂ&#x2DC;RSTE OG n DcEo^e] ttk`^eV Lmn[ g Ă&#x2020; >dldenlbom Ga;^A 5 LmZoZg KUNSTMAGASIN nL, dEeb EZkobd3 yd^ ;^k`ELDSTE :3 <DkZM N > E E ie J Fhll3 `^k rU -64*7 ;ThS >eblZ[^ b` ?eZggZ`Zg ma Hf] NĂ&#x2026; ENDA STĂ&#x2DC;RRE! &,4, Ă&#x2026; E isto rs!

Zae drRum e Nor Nerstø :D rste M sNk>eEuEniv ddges Okun m stm Unni Askeland rusin rdaga det ne / y K@: G @

me, Strøm a, Tove June Sir Vi har møtt Norges Silvia Papas fremste Nyborg, LBOM3 le >DLDEN kunstnerpar Ida Lorentz As Zeh` f^eehf en BMH LurĂĽs, og Ulf Nilsen pĂĽ Blaafarv s Ă&#x2020; ^g dnglmfZii^ h` ]b n, Siw ;Z`Zlc^ 5 GPS T g kblm^gl^ ristense SimonnĂŚ l Pb]^k[^k` h` EZkl LZZ[r^ <a ,6/4 evĂŚrket Morten Krogvolds Roma inar Ch ess og Lise (0% Gb\heZn Bjønn Kvinne fra kunsthistorien: Oda Krohg

Kunst i Norge: rum, Ste rd Inderøy Nini Nils Aas OdadogNe ltyrson,

Lmhkm cn[be^nflgnff^k Ă&#x2020; Dnglmden[[^g .. Â&#x201E;k Cn[be^nfliZdd^ _kZ ;e^d^g

Kenneth Blom Bjarne M elgaard Sverre Ko ren Bjer tnĂŚs

Va

Kunstsamtale med Jan Vincents Johanne ssen

Kuratoren â&#x20AC;&#x201C; hvem er dette?

Norway Says

BjĂśrg Thorhallsdottirs

Verdens dyreste iPod og hodeskalle

Hjertefred-arrangement

Svalbard

-kunst VĂ&#x2026;R ERFARING - DIN GARANTI

Landskapsarkitektur

GOD KUNST for salg med KVALITETSINNRAMMING I 35 Ă&#x2026;R KUNSTN ERINTERVJUER: (BMMFSJFU IBS FHFO SBNNFNBLFS ,PSU MFWFSJOH 4UPSU PH FLTLMVTJWU VUWBMH Ulf Nilsen, Anne Kristine Jarulf, Thorstein Rittun, Morten Gjul, Ă&#x2026;pningstider: man-ons: 10-17 tors: 10-18 lør: 10-15 søn: 12-16 Gro Hege Bergan, Chris Henrik Ibsensgt 90 - Solli Plass - 0255 Oslo Tlf: 22 44 85 86 Fax: 22 55 14 60 Reddy og Tina Tobiassen

â&#x153; â&#x153;

EE

: DM N > E E

er

Ă&#x2026;p en iu t7 ke d a n g

KUNST MED 20 % RABATT FOR SALG MED KUNSTNERINTERVJUER: Unni Askeland, Ă&#x2DC;rnulf Opdahl, Silvia Papas, Mona Lalim, Morten Krogvold, Bertil Hansson, Dag Telhaug, Gro Mukta Holter og Anja Cecilie Solvik 49

www.d40.no

INTERPRESS NORGE AS

RETURUKE

9001

Unni Askeland - Friezed - Blondie in the forest III

7200

9001

Silvia Papas - Together in a troubled world

5040

6841

Silvia Papas - Rush hour

5040

6841

Silvia Papas - Touch and go

5040

6841

Bertil Hansson - Natur I

3520

4364

Bertil Hansson - Natur II

3520

4364

Anja Cecilie Solvik - Venus fra Møre

2400

3541

Anja Cecilie Solvik - Frokost i det blå

2400

3541

Anja Cecilie Solvik - White bird

1840

2822

Anja Solvik - Skadet par ytterst på livets brukne gren

3200

4634

Mona Lalim - Connections 1

9600

Mona Lalim - Connections 2 Mona Lalim - Connections 3 Mona Lalim - Connections 4

9600 9600 9600

Gro Mukta Holter - Sunny Day

720

1269

Gro Mukta Holter - Night Wash Dream

720

1269

Gro Mukta Holter - Drawing Mountains

720

1269

Gro Mukta Holter - Waiting for the sun

560

1031

Dag Telhaug - Uværet kommer Dag Telhaug - Solnedgang Lista

Dag Telhaug - Måne

ler!

Dag Telhaug - Stille morgen

rigina OBS! O

Dag Telhaug - Blå kveld

Ramme som vist: 15.600 Ramme som vist: 11.600 Uten ramme: 4400 Uten ramme: 2400 Uten ramme: 3200

Björg Thorhallsdottir - Om du følger hjertet ditt i blinde og gjør det som føles riktig. Så blir du en lykkelig kvinne, og ­lykken den blir langsiktig.

1200

1842

Ørnulf Opdahl

7200

8341

Morten Krogvold - Pietà

8000

9141

Morten Krogvold - Madonna i grotten

8000

9141

Morten Krogvold - Studie av Bernini-engel

8000

9141

Morten Krogvold - Interiør i Santa Maria degli Angeli

8000

9141

Skriv ønsket rammefarge på Krogvold:

KUNSTBØKER - FRI FRAKT!

Pris

Høstutstillingen

295

Björg Thorhallsdottir - Björgs Univers

250

Ørnulf Opdahl

V/kjøp av trykk: 200 Full pris: 395

Morten Krogvold - Roma syv vandringer

449

Ingri Egeberg - Dag for dag

129

Ingri Egeberg - Forelsket

129

Ingri Egeberg - Flyttenissen

129

Ingri Egeberg - God bedring

129

Bertil Hansson - Hansson hos (chez) Larsen

300

 Stk

: DM N > E E

7200

HZ `jchi`ajWWZc#cd [dg ÓZgZ [dgYZaZg

Unni Askeland - Friezed - Blondie in the forest II

BdiiV Zi Ódii kZa`dbhiign``

9001

'% e ^ccgVbb^c\

7200

! riginaler OBS! O

Unni Askeland - Friezed - Blondie in the forest I



Stk

'% e Vaa `jchi egZhZciZgi ^ 6`ijZaa @jchi

Medl.pris m./ramme

CN=:I 9Zh^\cegdYj`iZg i^a gZYjhZgiZ eg^hZg

Stk

>c`ajYZgZg bZYaZbh`Ve ^ Cdg\Zh hi³ghiZ `jchi`ajWW



Cdg\Zh hi³ghiZ d\ ZaYhiZ `jchibV\Vh^c gZii ]_Zb ^ edhiZc

Medl.pris u./ramme

Kunstner / tittel

✁

Bestillingskort Aktuell Kunst nr. 5-09

Butikker i Oslo Drammensveien 131 Kirkeveien 49 Kirkegata 17 Trondheimsveien 176

Tlf.: 23 Tlf.: 23 Tlf.: 23 Tlf.: 22

Jessheim Gottaasalleén 3,

Tlf.: 63 98 48 11

27 36 62 22

Isklar kommer fra Folgefonna, den 6000 år gamle isbreen i Hardanger i Hordaland.

Verksted på og administrasjon Vannet kommer fra en kilde et par hundre meter under isbreen, grensen til Hasleveien 15 c, naturlig Oslo Tlf.: 23 23 Folgefonna nasjonalpark. Før vannet dukker opp i Isklarkildene, er det blitt filtrert gjennom en rekke harde lag i fjellet under breen. Vannet har et balansert lavt innhold av kalk og mineraler, resultatet er et unikt rent og friskt vann. Isklar Sparklassifiseringen penger - sjekk våreetpriser. klassifisert som et naturlig mineralvann, høyeste 100% fornøyd er garanti God service Lang erfaring Rask den levering OBOS RABATT flaskevann kan få.

00 75 40 12

80 00 05 60

00 90

Isklar har stor respekt for miljøet og naturen og har derfor arbeidet hardt for å være blant de mest miljøvennlige flaskevannleverandørene i verden. Både produktet og selskapet er godkjent som karbonnøytrale. På bakgrunn av miljøfokus, produktdesign og kvalitet ble Isklar i 2008 kåret til Verdens beste flaskevannskonsept i konkurranse med over 200 andre merker under Water Innovation Awards.

Vi printer bildene dine

• Rammer • Speil • Blindrammer

pure glacier

Salg av Aukrustbilder

• Refleksfritt glass • UV glass • Opphengssystemer

• Laminering • Utsmykking • Henter og bringer

Blindrammer og lerret

• Print • Plexiglass • Firmagaver

Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister på lager. Vi kan sende over hele landet.

r Åp en iu t7 ke d a n ge t "OOF )BBWJOE t #K SH ɨPSIBMMTEPUUJS t $BSM /FTKBS t &SMJOH &OHFS t 'SBOL #SVOOFS t 'SBOT 8JEFSCFSH t (VOO 7PUUFTUBE t (VOOBS 4 (VOEFSTFO

t )BSBME ,JIMF t )ÌLPO #MFLFO t *OHFS 4JUUFS t +BO #BLFS t +BO #S OEF t +BLPC 8FJEFNBOO t +FOT +PIBOOFTTFO t ,BSM &SJL )BSS

t ,OVU 3PTF t ,BBSF &TQPMJO +PIOTPO t -JW )FJFS t /JDPMBVT 8JEFSCFSH t 1FS 'SPOUI t 1FS ,MFJWB t 3VOJ -BOHVN t 4JHVSE 8JOHF

t 4UJH "OESFTFO t 5FSKF 3JTCFSH t ɨFSFTF /PSUWFEU t ɨPSTUFJO 3JUUVO t 5SJOF 'PMNPF t 6MG 7BMEF +FOTFO t SOVMG 0QEBIM N nFSF

VÅR ERFARING - DIN GARANTI KVALITETSINNRAMMING I 35 ÅR (BMMFSJFU IBS FHFO SBNNFNBLFS ,PSU MFWFSJOH 4UPSU PH FLTLMVTJWU VUWBMH Åpningstider: man-ons: 10-17 tors: 10-18 lør: 10-15 søn: 12-16 Henrik Ibsensgt 90 - Solli Plass - 0255 Oslo Tlf: 22 44 85 86 Fax: 22 55 14 60

www.d40.no

GOD KUNST OG GODE KUNSTARTIKLER

NORGES BESTE UTVALG I GRAFIKK!

AKTUELL KUNST NR. 5 2009

A. Danielsen & Co. AS etabl. 1972