KUNST 01/2011

Page 1

<@ " <@ n@5/<5 #& 9@ &' n@5/<5 #% 9@ &'

<=@23<A AB›@AB3 =5 3:2AB3 9C<AB;/5/A7<

=RR <S`R`c[ ;SabS`[¤bS W ;OR`WR

3ZWaOPSbV ES`^ ³ Yc\ab\S`^]`b`SbbSb

@]ZT <S`ZW ³ ^`WaPSZ¤\b U`O¿YS`

5c\WZZO 6]Z[ >ZOb]c ³ a^`S` UZSRS [SR YcPWZRS`

3YaYZcaWdb W\bS`dXc [SR(

9c\abVWab]`WS(

RETURUKE 13

3`WY ES`S\aYW]ZR ]U :gaOYS`Y`SbaS\

INTERPRESS NORGE AS

9WZZW =ZaS\

8cPWZO\bS\ EWZZWPOZR Ab]`\ Â’ 8]\ 0¤S >OcZaS\ Â’ B]\S 4ZSaQVS Â’ 9XS`abW /\RdWU Â’ 3ZW\S 6cWbTSZRb 9O`ZaS\ Â’ BS[O( 9c\ab Yc\ab\S`ZWd Â’ :O`a / >S`aa]\ Â’ ;]RWab 9W`abW <]`PS`U ;]S Â’ 9c\abO\[SZRSZaS` Od :O`a 3Zb]\ Â’ 9c\abXc`WabS\ Â’ Ec 5cO\hV]\U Â’ 9c\abVWab]`WS( 0ORS\RS [S\\ Od 3RdO`R ;c\QV

Floating figures, 182x213 cm

David On The Moebiusband 150x203 cm

My Mother 70x99 cm

Runaway 72x99 cm

VEBJĂ˜RN SAND

gallerysandnyc@gmail.com

www.liveice.com www.vebjorn-sand.com www.gallerysand.com

277 West 4th Street, between Perry Street and West 11th Street, West Village, New York City, 10014. Tel. 1-212-4148714, 1-646-2263070

16

7<<6=:2 9c\ab\S`W\bS`dXcS`( ;SabS`[¤bS( =RR <S`R`c[ 9c\ab\S`^]`b`SbbSb( 3ZWaOPSbV ES`^ $ 3YaYZcaWdb( 9XSZZ 3`WY 9WZZW =ZaS\

"

/bSZWS`PSa¤YSb( /\\S 9`WaWbW\ 6OUSa£bVS` ! 5`O¿YS`S\( @]ZT <S`ZW " 6c[]`WabS\( 5c\WZZO 6]Z[ >ZOb]c "& :WdSba Yc\ab\S`( B]\S 4ZSaQVS #& 8cPWZO\bS\( EWZZWPOZR Ab]`\ &$ 7\bS`\OaX]\OZ Yc\abZO\aS`W\U( 8]\ 0¤S >OcZaS\ '

BS[O( 9c\ab Yc\ab\S`ZWd( 3`WY ES`S\aYW]ZR :gaOYS`Y`SbaS\ ]U 3ZW\S 6cWbTSZRb 9O`ZaS\ $

– For meg er kunst et fag, en vitenskap, et hündverk og en tradisjon.

0SR`WTbacbdWYZW\U T]` Yc\ab\S`S % 9c\abTSZZSaaYO^ W 0S`ZW\ %" :WYSabWZZW\U W Yc\abS\ %& 4`cYbPO`b Yc\abaO[O`PSWR W :O`dWY &

(Elisabeth Werp)

AO[bWRaYc\ab( 9XS`abW /\RdWU '&

2SaWU\ Yc\abVy\RdS`Y( ;]RWab( 9W`abW <]`RPS`U ;]S " 2SaWU\WY]\Sb( >Zca >S^^S`YdS`\ &

9c\abVWab]`WS( <]`aY Yc\ab( 3RdO`R ;c\QV ]U PORS\RS [S\\ '" 7\bS`\OaX]\OZ Yc\ab( Ec 5cO\hV]\U '$

4Oab O\\Sb( 9C<ABRSPObb !& 9c\abXc`WabS\ &" CbabWZZW\US\ S [c\QV

98

7\a^W`OaX]\ [SR 5`] ;cYbO 6]ZbS` :O`a 3Zb]\a O\[SZRSZaS` ]U cbabWZZW\Ua][bOZS` CbdOZUb T]b]( $ 7\ab`cYbWdb( ;OZ OYdO`SZZ [SR :O`a / >S`aa]\ & 7\ab`cYbWdb( 6OhSZ A]O\ 9c`a]dS`aWYb " 4]`VO\RZS`aWRS` & 9ZcPPaWRS` !

104

122 62

– Jeg vil skape en streng som rører ved noe i andre mennesker

9C<AB ( #& y`UO\U CbUWa [SR ab¤bbS T`O <]`aY 9cZbc``yR ;SR T]`PSV]ZR ][ b`gYY ^`WaTSWZ /\adO`ZWU cbUWdS`( ¿\SO`b 9c\abYZcPPS\ /A

(Anne Kristin Hagesæther) =^^ZOU( n`aOP]\\S[S\b "'#

;32D7@93<23( @SROYaX]\S\(

4]`aWRST]b](

/\\S ;O`Wb ;c`W Tc\US`S\RS O\adO`ZWU `SROYb¤` O\\S [O`Wb [c`W.¿\SO`b \] []P( '#& # '$

>]`b`Sbb Od 9XSZZ 3`WY 9WZZW =ZaS\ @]\\g RO\WSZaS\^V]b]U`O^Vg Q][

7 ^S`[WaX]\( ;SbbS 2gPeOR B]`abS\aS\

4]b]U`OTS`(

B]`WZ 9]XO\ `SROYb¤` b]`WZ.¿\SO`b \] @]ZT AbOd\S[ ROUZWU ZSRS` ¿\S/`b 9c\abYZcPPS\ /A `]ZT.¿\SO`b \] []P( ' &# ' %

30

/\\S DSaOOa U`O¿aY RSaWU\S` ]U T]b]U`OT O\\S dSaOOa.¿\SO`b \] B]\XS 0cS` UOZZS`WO\adO`ZWU ]U Yc\ab\S`Y]\bOYb b]\XS.¿\SO`b \]

0WR`OUagbS`S( ;g`WO[ 0XS`YZW aY`WPS\b [g`WO[.]\ZW\S \]

Mestermøte i Madrid

60

BV][Oa F 4Z]gR /\\S DSaOOa 1V`WabW\O 5 AQVcZbh

9c\abdS`Y( 9c\abdS`YS\S W [OUOaW\Sb 9C<AB S` ]^^VOda PSaYgbbSb [ObS`WOZS ]U S` UXS\UWbb [SR aO[bgYYS T`O Yc\ab\S`S\ 0=<=

:O`a 3Zb]\ Yc\ab ]U O`YWbSYbc`Y`WbWYS` T`WZO\aX]c`\OZWab ZO`a.SZb]\ \]

2SaWU\(

9OWO 3`WYaS\ aY`WPS\b YOWO S`WYaS\.U[OWZ Q][

/\\S DSaOOa

3dO 4c`aSbV Yc\abVWab]`WYS` SdO Tc`aSbV.Yc\abY]\b]`Sb \]

B`gYY(

5`g 6O`bdWUaS\ aY`WPS\b U`g VO`bdWUaS\.U[OWZ Q][

H[SRWO \]

6WZRS 6S`\Sa aY`WPS\b ]U Yc\abVWab]`WYS` VS`\SaVWZRS.V]b[OWZ Q][

4]b] Od Yc\ab(

5`] ;cYbO 6]ZbS` RSaWU\S` ]U Yc\ab\S` U`]MV]ZbS`.V]b[OWZ Q][ :WaS ; DWYaS 9OZZyY aY`WPS\b ZdYOZZOY.U[OWZ Q][ 0X¤`\ :W aY`WPS\b PX]`\.ROWROZ]aO`b Q][ 1V`WabW\O 5 AQVcZbh T]b]U`OT ]U aY`WPS\b QV`WabW\O.¿\SO`b \] 6OhSZ A]O\ PWZZSRYc\ab\S` ]U T]`TObbS` Va]O\.WOT`WQO \] /`\S A^y\UPS`U aY`WPS\b ^`SaadWaW]\.bSZS aS

122

@]\\g RO\WSZaS\^V]b]U`O^Vg Q][

B][[g A¤`P¤ aY`WPS\b ]U Yc\abVWab]`WYS` b][[ga]`.]\ZW\S \]

H[SRWO \]

/\\S DSaOOa

9c\abYZcPPS\O\adO`ZWU OP]\\S[S\b( 9`WabW\ 9`cUS`cR Y`WabW\.¿\SO`b \] '' #" $ []P( ' ! ' !&' ;O`WROZadSWS\ !! ^

/P]\\S[S\bSb Z¤^S` bWZ RSb aWSa ]^^ aY`WTbZWU /P]\\S[S\baa^¤`a[yZ( Yc\RSaS`dWQS.¿\SO`b \]

/\\]\aS`W\U( 3`WQ 0X¤`YZc\R S`WQ.[OUOaW\SbYc\ab \] []P( '"& % %#!

5OZZS`WO\adO`ZWU PSabWZZW\U( B]\XS 0cS` b]\XS.¿\SO`b \] '' #" # TOYa( '' #"

9C<AB UWa cb Od ¿\S/`b 9c\abYZcPPS\ /A ]U V]ZRS` bWZ W ¿\S/`ba UOZZS`W

5OZZS`WSba y^\W\UabWRS` W ;O`WROZadSWS\ !!^ =aZ] bZT(

'' #"

;O\ROU bW`aROU ]U ]\aROU( '³ % B]`aROU '³ ' T`SROU '³ $ Z¤`ROU ³ " 0S\gbb ]Uay dy`b \SbbUOZZS`W ^y eee ¿\SO`b \]

/\\]\aS`( 4¤ZUS\RS ^`WaS` UXSZRS` T]` O\\]\aS`W\U W 9C<AB

10

6SZaWRS(

6OZdaWRS(

9dO`baWRS(

>`Wa( " '' SYa [dO

>`Wa( " '' SYa [dO

>`Wa( ''' SYa [dO

4]` [S` W\T]`[OaX]\ Y]\bOYb 3`WQ 0X¤`YZc\R S`WQ.[OUOaW\SbYc\ab \] []P( '"& % %#!

:323@ Kunst og kunstnerliv For over 100 år siden var det ikke bare politikere som hadde makt i vårt samfunn. Kunstnere hadde også betydelig innflytelse. De mest fremtredende kunstnerne på denne tiden var blant annet med på å bygge opp en sterkere nasjonal identitet. Erik Werenskiold var en av de norske kunstnerne som markerte tidlig i sitt kunstnerskap at Norge måtte bli en selvstendig nasjon. Han var en ledende kraft i Lysakerkretsen, som er et kjent begrep i norsk kunsthistorie. Dette var ingen formell organisasjon, men et vennenettverk som bestod av en rekke kunstnere og kulturpersonligheter med samme bakgrunn og åndsfellesskap. Målet var å støtte hverandre som kunstnere, og samtidig øve innflytelse på samfunnet og skape et mer selvstendig Norge. Med sine nasjonal-ikoniske malerier sørget Erik Werenskiold for å gi det norske folk bilder som har blitt en del av vår nasjonale bevissthet. Malerier som En bondebegravelse (1885) og Telemark (1883), for ikke å snakke om alle illustrasjonene til våre folkeeventyr, er en viktig del av vår kulturarv, som vi ikke ville ha vært foruten. I 2011 skal både Nasjonalmuseet i Oslo og Bergen kunstmuseum arrangere en stor minneutstilling om Erik Werenskiold, som viser bredden i hans kunstnerskap, som strakk seg over 60 år. I denne utgaven av KUNST har vi besøkt kunstnerhjemmet til Erik Werenskiold på Lysaker, som i dag eies av billedkunstner Eline Huitfeldt Karlsen. Her får vi innblikk i et kunstnerliv for over 100 år siden og i dag. Kunstnerlivet kan ofte være ensomt, og det krever mye mot, talent og stå-på-vilje for å lykkes. Derfor er det enkelte som slår seg sammen enten to og to slik som skribenten og maleren i Larvik, eller som i Berlin der flere kunstnere har skapt et fruktbart samarbeid i en nedlagt svømmehall. Vi kommer også inn på likestilling i kunsten i dag i denne utgaven. Finnes det fortsatt forskjellsbehandling mellom mannlige og kvinnelige kunstnere? Vi lever i et kapitalistisk samfunn, og kunstnere må også tjene penger. Det er nylig startet et nytt utdanningsprosjekt i Norge, Bedriftsutvikling for kunstnere, der kunstnere lærer å skape sin egen merkevare, dette kan du lese mer om på våre temasider om kunst og kunstnerliv som starter på side 62. Vi har også gleden av å kunne presentere et nytt Mestermøte med Odd Nerdrum, som denne gangen har vært i Madrid der han forteller innsiktsfulle historier om noen av tidenes beste spanske malere. Det er heldigvis opp til hver og en av oss å omgi seg med akkurat den kunsten vi selv foretrekker på vår egen stuevegg. Noen elsker kunst som provoserer, som skaper samfunnsdebatt, som minner om noe eller noen, eller som bare gir ro og harmoni i sinnet. En helt annen sak er hva vi skal gjøre med det gamle bygget som heter Nasjonalgalleriet. Det ble oppført i 1837 nettopp for å styrke Norge som en selvstendig nasjon og bygge et landemerke som kunne gi oss nasjonal selvfølelse. Skal dette praktbygget ikke lenger være en del av vår nasjonale kulturskatt …? Følg med på vår nye spalte KUNSTdebatt – der Nasjonalgalleriets fremtid står i fokus. For å dra debatten i gang har vi alliert oss med Bjørn Li, som i hver utgave av KUNST i 2011 vil rette søkelyset på aktuelle kultursaker. Dette kan bli spennende, kanskje kulturelle stemmer igjen kan få innflytelse i samfunnet!

@/0/BB >n 27AA3 07:23<3 7 9C<AB Âł 4=@ /0=<<3<B3@ >n 9C<AB 9C<AB9:C003<A ;32:3;;3@( =22 <3@2@C; A723 #

3:7A/03B6 E3@> A723

/<<3 9@7AB7< 6/53AšB63@ A723 !#

@=:4 <3@:7 A723 "%

5C<7::/ 6=:; >:/B=C A723 #"

B=<3 4:3A163 A723 $

E7::70/:2 AB=@< A723 '

8=< 0›3 >/C:A3< A723 '!

NB! Utsnitt av noen av bildene

97::7 =:A3< A723 &

MYNDIN, Odd Nerdrum og Bjørn Li foran Shootings on Third of May, 1808 av Goya. ;SabS`[ ¤bS

;3AB3@;›B3 Appelles! Navnet gjaller gjennom den antikke verden. Ryktet om den store malers verker nĂĽr frem til de stilleste avkroker i det greco-romanske riket. Den store Appelles fra Kos – keiser Phillip og Alexanders maler – beundret, kopiert og besunget. Den romerske historiker Plinius den eldre gir ham den ĂŚrbødigste omtale. SĂĽ stilner hans ry, og Appelles forsvinner fra menneskehetens bevissthet i tusen ĂĽr. NĂĽr navnet igjen klinger, er det som et svakt ekko fra den fjerne fortid.

BSYab 0X¤`\ :W 4]b] /\\S DSaOOa

MADRID (KUNST): – Med kristendommen gikk den greco-romanske billedtradisjon til grunne, forteller Odd Nerdrum. Kroppen var jo syndens bolig. Fremstilling av kroppen var djevelens verk, og maleren og billedhuggeren ble selve djevelens klo. Verkene ble simpelthen hugget og skĂĽret i stykker, og det kom ikke nye til. Appelles ble trukket ned i ikonoklasmens malstrøm. Men i renessansen fĂĽr hans navn igjen mytisk kraft – selv om det ikke fantes ett eneste maleri av ham bevart. Odd Nerdrum, hans datter Myndin, daglig leder i Fine Art, Rolf Stavnem, fotograf Anne Vesaas og undertegnede er pĂĽ vei gjennom Prado-museets saler i Madrid, og ingen av oss kan vĂŚre uenige i at de mĂĽ romme en av verdens aller fineste malerisamlinger. Det vrimler av besøkende; de fleste spanjoler. Spanjolene elsker sine malere, og billettkøene utenfor museet strekker seg lange som amerikanske godstog.

kvinnelig assistent. I bakgrunnen ser vi en mytologisk scene. – Jeg sĂĽ Spinnerskene første gang pĂĽ begynnelsen av 70-tallet, sier Nerdrum. Siden har jeg kalt det mitt kjĂŚrlighetsbilde. Dette er et av VelĂĄzques sene verker, malt i 1657, bare fire ĂĽr før hans død. Her har VelĂĄzques samlet all sin maleriske erfaring. – Hva er egentlig fortellingen i bildet? Rolf spør. – Motivet forestiller en scene fra den romerske dikter Ovids Metamorfoser, sier Nerdrum. Se den vakre kvinnen til venstre, det er Arachne. Hun var sĂĽ ufattelig flink til ĂĽ spinne og Odd Nerdrum og datteren pĂĽ vei inn pĂĽ veve. Ikke bare var garnet Hotel Ritz i Madrid. hun laget, av stor skjønnhet. Under arbeidets gang utstrĂĽlte hun ogsĂĽ selv en usedvanlig skjønnhet i hver bevegelse. Men da noen sa hun hadde fĂĽtt sin evne fra gudene, ble hun rasende og insisterte pĂĽ at hun selv var kilde til sitt talent, og at hun gjerne kunne utfordre Minerva, som ogsĂĽ var spinningens gudinne, i en konkurranse. Dette kom Minerva for øret, og forkledd som gammel kone forsøkte hun ĂĽ overtale Arachne til ĂĽ innrømme sin gjeld til gudene og advarte mot hennes hovmod, men Arachne holdt pĂĽ sitt og utfordret Minerva. Gudinnen ga seg da til kjenne og tok imot utfordringen. Hun vevet et motiv som viste gudenes vrede over ĂĽ ha blitt utfordret av de dødelige. Arachne, pĂĽ sin side, avslutter Nerdrum – vevet et motiv som fremstilte gudenes utilstrekkelighet. Minerva kunne ikke annet enn ĂĽ beundre Arachnes arbeid, men lot seg allikevel sĂĽ sterkt provosere av hennes obsternasighet at hun knuste rokken til pinneved. Deretter rørte hun ved Arachnes panne og fikk henne i samme øyeblikk til ĂĽ føle sĂĽ sterk skam og skyld at Arachne straks etter gikk bort og hengte seg. – Straffet for sitt overmot, altsĂĽ! Rolf nikker.

Diego VelĂĄzques Vi er pĂĽ vei mot avdelingen som huser en av de tre betydeligste spanske malere, Diego VelĂĄzques (1599–1660). – Da VelĂĄzques døde, fortsetter Nerdrum, etterlot han seg et bibliotek. Det ble oppsporet for bare 40 ĂĽr siden og viste seg ĂĽ inneholde 150 bøker. Det var et stort antall for sin tid og viser at VelĂĄzques var en lĂŚrd mann. En av bøkene var Plinius den eldres encyklopediske verk Naturalis Historia. Plinius, som omkom under Vesuvs utbrudd i ĂĽr 79 e. Kr., gir i sin overlevering et anskuelig inntrykk av hvordan Appelles mĂĽ ha arbeidet. Plinius forteller at Appelles blandet farvene i en slags grov masse, og at han kun brukte jernrødt, jernsvart og hvitt. Med denne begrensede palett kunne han utføre alt. Appelles ble eksponent for et slags skittent maleri. Foruten VelĂĄzques kan den sene Tizian og Rembrandt ha blitt pĂĽvirket av hans tofarveteknikk, eller for den saks skyld den svenske maleren Anders Zorn og dansken Severin Krøyer som begge adopterte mye fra VelĂĄzques. – Her ser vi det, fortsetter Nerdrum og stanser foran et av VelĂĄzques dvergportretter. Dette er malt helt ut fra den tofargeteknikk som er beskrevet hos Plinius. Legg merke til at det nettopp er grovheten som skaper det optiske bedraget; det er dette som gjør uttrykket sĂĽ levende! Spinnersken Levende virker i høy grad ogsĂĽ bildet vi nĂĽ nĂŚrmer oss, og som utgjør ĂŠn av grunnene til at vi har tatt veien til Madrid. Det viser en scene fra et veveri. Til høyre sitter en ung kvinne halvveis vendt bort fra oss. Hun spinner garn, og det foregĂĽr med en musisk bevegelighet som hos en fiolinist. En ung pike gir henne en hjelpende hĂĽnd, ogsĂĽ hennes uttrykk vekker tanken pĂĽ musikk; ja, hun minner mest om en noteleser fra konsertsalen. Til venstre i bildet gjentar scenen seg, men med andre hovedpersoner. En eldre kvinne arbeider med rokken, ogsĂĽ hun med lett og ledig hĂĽnd. Helt til venstre kommer en hjelpende kvinne med rĂĽvarer hengende over skulderen. Mellom de to gruppene: en katt og nok en

Kongens veveri – Men hvis vi ser bort fra det allegoriske innhold, sier Nerdrum, sĂĽ stĂĽr vi her overfor mesteren som fører oss inn i den lokale tilstedevĂŚrelse. Velasquez viser oss kongens veveri. Renoir, Manet ‌ de har alle stĂĽtt her og studert dette bildet, fortsetter han og oppfordrer fotograf Anne Vesaas

;SabS`[ ¤bS

=>>@7<<3:75 D3@A8=<

=;/@03723B D3@A8=<

OVER: Ser man hvordan Spinnerskene av Velåzques henger i dag. Til høyre er den omarbeidete versjonen før lerretet ble kappet tilbake til opprinnelig versjon.

– Jeg sĂĽ Spinnerskene første gang pĂĽ begynnelsen av 70-tallet, sier Nerdrum. Siden har jeg kalt det mitt kjĂŚrlighetsbilde.

UNDER: Selvportrett av El Greco.

til ĂĽ betrakte den mytologiske scenen i bakgrunnen: Det er ingenting i impresjonismen som ikke allerede finnes her! Og allikevel er bildet sĂĽ ĂĽ si gjennomført i Appelles` tofargeteknikk. Legg merke til at VelĂĄzques ogsĂĽ her har malt pĂĽ veldig grovt lerret. Det er for øvrig kappet siden sist jeg var her. – Har de kappet bildet? spør Myndin. – Ja, tidligere utspant den mytologiske scenen i bakgrunnen seg i en nisje under et romersk buet tak. Det har trolig vĂŚrt en tilføyelse av senere dato. Derfor har de skĂĽret det vekk. Nerdrum trekker seg bakover mens han myser. – Jeg synes bildet har tapt pĂĽ det, sier han. – Det har gjort komposisjonene trangere og mindre rommelig. Det kan dere se selv pĂĽ fotografiene der borte. Nerdrum peker. Noen meter fra maleriet henger fotografier som viser bildets tidligere format. – De som i sin tid utvidet VelĂĄzques lerret, mĂĽ ha vĂŚrt av samme oppfatning, sier jeg. – Ja, sier Nerdrum. De ønsket seg det optimale uttrykk og ville hjelpe bildet. Det er den sjenerøse holdning! Men sĂĽ kommer den moderne kunsthistorikertypen med sitt originalitetskrav. Men nĂĽr jeg stĂĽr overfor dette bildet, blir det klarere og klarere for meg at alt – ogsĂĽ impresjonismen – kommer fra Grekenland. Mimesis – etterligning – det krever studium. Immanuel Kant forandret ordet kunst til det motsatte av hva det skulle vĂŚre. Han politiserte dyktigheten slik at talentet ble meningsløst. Som ĂĽ politisere et fly ved ĂĽ omgjøre det til en rakett. Vi forflytter oss. Vi passerer verker av Tintoretto og Tizian.

Hoffmaler og hoffsjef – VelĂĄzques var ikke bare hoffmaler, forteller Nerdrum. Han ble hoffsjef og ansvarlig for kongens kunstsamlinger. Han reiste flere ganger til Italia hvor han pĂĽ vegne av kongen kjøpte verker bl.a. av Tizian. ;SabS`[ ¤bS

PRADO-MUSEET har en stor og flott malerisamling

– Der er nok ett av dem! Nerdrum peker på Tizians fremstilling av Sisyfos med stenen. – Se hvor fargeløst det er! Den sene Tizian kan også ha lært av Appelles! Men dette er nok høydepunktet blant Tizian-arbeidene her i Prado, sier han og vender seg mot rytterportrettet av Karl den 5. i slaget ved Mühlberg fra 1548. Av dette bildet lærte Rembrandt å male gull og sølv! Karl den 5. var fra seg av beundring. Det var ingen selvfølge. Vi må huske at malerne på den tid måtte konkurrere om publikums oppmerksomhet. Dersom bildet ikke hadde sterk nok virkning, ville publikum velge noe annet. Men dette bildet virket så sterkt at det ga kongen følelse av en slags evig tilstedeværelse gjennom Tizians verk. På samme måte som Velázques´ paveportrett i Rom; den paven ville jo ha forsvunnet fra alles bevissthet om det ikke hadde vært for Velázques! – Jusepe Ribera hører ikke til Nerdrums favoritter. Jeg synes han maler for hardt, sier han idet vi passerer et av verkene. I Amerika har han en sterk posisjon. Jeg tror det må være fordi han minner om amerikansk fotorealisme.

El Greco Det samme kan ikke sies om El Greco, den kanskje eiendommeligste av Spanias malere. – El Greco er en av maleriets store spiritualister, sier Nerdrum. Men disse bildene henger for tett. Han peker på en serie religiøse komposisjoner. – De får ikke ro, det blir som å kikke ned i en spagettigryte! Men på den motstående vegg henger et bilde i mindre format. Det er den type maleri som ikke roper mot en, og som turistene passerer uten å ense, med mindre de bærer med seg en museumsguide som kan fortelle at de er i ferd med å overse et av verdens ypperste portrettmalerier. – Ja, dette er virkelig et av de vakreste portretter, sier Nerdrum. Bildet som vi har stilt oss opp foran, er av beskjedent format, bare 81 x 66 cm. Det fremstiller en middelaldrende mann, kledd i sort med hvit kniplingskrave. Halvt skjult bak kappen henger en medaljong i et gullkjede. Nederst i bildet ser vi håndtaket fra et sverd stikke frem. Men mest påfallende er hånden mannen har lagt mot brystet. Dens nakenhet understreker blikkets åpne holdning. – Helt opplagt et selvportrett, svarer Nerdrum på Rolfs spørsmål om hvem modellen kan være. – De har holdt på å diskutere dette spørsmålet i årevis, men en maler vil straks oppfatte at dette er et selvportrett. – Hvordan? spør fotograf Anne Vesaas. – Man ser det på blikket, på holdningen … en egen tilstedeværelse; jeg merker det med det samme. – Edvard Munch må ha vært påvirket av dette bildet da han malte Selvportrett med sigarett, sier jeg. – Ja, selvfølgelig. Det er jo helt åpenbart. Jeg var selv påvirket av det da jeg malte Selvportrett i morgenkåpe på 1970-tallet. Det er noe med den hånden som er så uttrykksfull. El Greco var på sin side påvirket av Albrecht Dürers Selvportrett med hånden. – Bildet er så å si malt i grisaille? sier jeg.

ODD NERDRUM og hans datter, Myndin, foran statuen av Goya.

– Ja, det er nesten fargeløst. Derfor blir vi trukket inn i bildet i stedet for å bli slengt ut.

Store malere har også gjort feil – Hver tid har sitt konsensusuttrykk, sier Nerdrum og peker på en serie Madonna-bilder av den spanske maler Murillo idet vi strener mot neste mål. – Hver tid sin klisjé. På 1600-tallet besto konsensusuttrykket av det jeg vil kalle det skinnhellige blikk, fortsetter han og peker på et bilde hvor tårevåte blikk sendes mot himmelen. Mens dagens konsensus er den politiske ironien, legger han til. Det er fortellende om Prado-museets rikdom, at det lille kabinett hvor vi stanser, bl.a. inneholder to malerier av George la Tour, samt David og Goliat av Caravaggio, ett av Nerdrums store forbilder i ungdomstiden. – Her ser vi hvordan også store malere kan gjøre feil, sier han og peker. Bildet inneholder tre punkter med likeverdig høylys, i stedet for at valørene varierer, noe som ville gitt et rikere uttrykk! Francisco Furini Men det er da heller ikke på grunn av Caravaggio eller La Tour vi har oppsøkt kabinettet. Her henger nemlig Lot og hans døtre; et av maleren Francisco Furinis (1603–1646) sjeldne verker. !

;SabS`[ ¤bS

– Det er fra Det gamle testamentet, forteller Nerdrum. Døtrene skjenker sin far full, slik at de kan forføre ham, bli befruktet og føre slekten videre. Dette bildet er noe av det vakreste jeg vet om, se floret om bakenden pĂĽ henne, og valørene i skyggepartiene! Den gang var det vĂĽrslepp pĂĽ blĂĽtt. Man kunne kjøpe kobolt som ikke var fullt sĂĽ dyrt som Lapis Lazuli. Furinis skjebne minner litt om Lars Hertervigs. Han har vĂŚrt helt oversett. Han er det 17. ĂĽrhundres Leonardo!

– Hvordan kom bildene hit? sier Rolf. – I 1874, forteller Nerdrum, ble de fjernet fra veggene av Pradomuseets konservator, overført til lerret og flyttet hit. Like etter ble de vist i Paris uten ĂĽ skape stor oppmerksomhet. – OgsĂĽ disse bildene er noksĂĽ fargeløse, sier Anne. – Ja, de er malt med brede strøk i sort og hvitt. Og Goya beveger seg ofte over mot grønt, sier Nerdrum. – Det slĂĽr meg, sier jeg, at malerihistoriens betydeligste verker ser ut til ĂĽ ha det til felles at de er malt med et beskjedent utvalg farger? – Ja, farger er maleriets verste fiende, sier Nerdrum. Dette har de største malerne erfart. Appelles!

Francisco Goya Mens VelĂĄzques kan betegnes som det spanske maleriets store naturalist, El Greco som dets dypeste spiritualist, kan det tredje spanske malergeni, Francisco Goya (1746–1828), sies ĂĽ vĂŚre underbevissthetens erobrer og maleriets store pessimist. Veien dit hen gikk gjennom en realisme som, foruten ved sin brutale ĂŚrlighet ĂĽ bringe hoffmalerens personlige sikkerhet i stor fare (myndighetene var ikke glade for hans virkelighetsbeskrivelser), for alltid fratok ham tilliten til mennesket. Gjennom grafiske serier skildret han napoleonkrigenes redsler pĂĽ en mĂĽte som kastet det uhyggeligste skjĂŚr over menneskenaturen. I maleriet 3. mai nĂĽr disse studiene sitt klimaks i en henrettelsesscene som i bunn og grunn forteller at mennesket har gjort jorden til et slakterhus. Portrettene av hans kongelige oppdragsgivere vitner i høy grad om hans tvil vedrørende deres intellektuelle kvalifikasjoner. Alt i alt kan man si at Goyas erfaring med mennesket ledet til en begrunnet pessimisme som aldri tidligere hadde funnet uttrykk hos noen maler, bortsett fra Rembrandt. – Dette er mitt favorittrom, sier Nerdrum. Vi stĂĽr ved portalen til en sal som ligger i halvmørke. For ĂĽ forestille seg de 14 bildene som lyser mot oss fra veggene, ber vi leseren lukke øynene og mane frem de mest groteske skikkelser: LĂŚrfargede ansikter i forvridde grimaser. Tannløse hekser og masturberende oldinger, mennesker som flyr gjennom luften, guden Saturn som med vanviddsblikk spiser sitt eget barn, kort sagt et menasjeri av korporlige ufyseligheter hentet opp fra et mareritt. – Han skildrer sin hjelpeløshet, sier Odd Nerdrum. – Goya var blitt et landløst menneske. PĂĽ sine eldre dager kjøpte han et hus som etter den foregĂĽende eier ble kalt Den døve manns hus. Goya var pĂĽ dette tidspunkt selv nesten døv. Her bodde han sammen med en ung kvinne som het Leocadia Weiss. Han malte disse bildene rett pĂĽ veggen. Her var han fri fra sine oppdragsgivere og kunne male hva han ville. Ferden ned til underverdenen, det er hva denne salen handler om. Bildene minner meg sterkt om Mikhail Bulgakovs roman Mesteren og Margarita; om flukten til dødsriket.

2735= D3:ĂˆH?C3A #''Âł $$ Spansk maler som regnes blant tidenes aller fremste. VelĂĄzques malte i en realistisk malerstil som ďŹ kk stor betydning for ettertiden. Han var tilknyttet hoffet til Filip IV, hvor han til slutt ogsĂĽ ble hoffsjef. Han malte en rekke fremragende portretter av kongefamiliens medlemmer, men ogsĂĽ av dverger, hoffnarrer og mennesker fra de lavere samfunnslag. Til hans mest kjente bilder hører Las Meninas og Spinnerskene, begge hovedverker i maleriets historie. I 1660 ďŹ kk VelĂĄzques ansvaret for bryllupssermonien da Maria Theresia giftet seg. Etter at oppgaven var fullført, ďŹ kk han høy feber og døde etter kort tid. De este av VelĂĄzques verker tilhørte kongefamilien og ble ikke gjort tilgjengelige for offentligheten før pĂĽ 1800-tallet. Han var derfor lenge en glemt maler. 3: 5@31= #" Âł $ " El Greco ble født pĂĽ Kreta, som den gang tilhørte republikken Venezia. Han var ferdig utdannet malermester da han kom til byen 26 ĂĽr gammel. Her skal han ha arbeidet for den aldrende Tizian. I 1570 reiste El Greco til Roma, hvor han etablerte seg med eget verksted og utførte en rekke verker. Han yttet senere til Toledo i Spania hvor han levde og arbeidet resten av sitt liv. El Greco regnes som en av de eiendommeligste malere som har levd. Hans langstrakte stil kan ha vĂŚrt pĂĽvirket av hans tidlige periode som ikonmaler pĂĽ Kreta, og ble virkemiddel i et spiritualistisk, ekstatisk maleri som tok sikte pĂĽ ĂĽ skildre menneskets indre religiøse opplevelse. Han var kontroversiell i sin samtid, mottok aldri kongens gunst og hadde foruten sin sønn ingen etterfølgere. OgsĂĽ mange av ettertidens autoriteter var sterkt kritiske til hans stil og levnet ham liten ĂŚre. I dag betraktes El Greco som en av de største malere i historien. 4@/<17A1= 8=Ap 23 5=G/ G :C173<B3A %"$Âł & & Spansk maler og graďŹ ker. Han var mesteparten av livet tilknyttet hoffet i Madrid, og arbeidet for kongene Karl IV og Ferdinand VII. Goya var en fremragende portrettmaler i tradisjonen fra VelĂĄzques og Rembrandt, og han hadde stor pĂĽvirkning pĂĽ senere kunstnere som Édouard Manet. Goyas arbeider er preget av en personlig stil og en sterk sosial samvittighet. Han produserte historiske og samfunnsdokumentariske komposisjoner, og karikaturer av hverdagsliv og eventyrscener. Blant hans sterkeste og mest kjente arbeider er en serie bilder som fremstiller krigens grusomhet og lidelser. Goya ble gradvis døv fra 1792. Mot slutten av livet levde han en innesluttet tilvĂŚrelse og produserte skremmende og gĂĽtefulle bilder som omhandlet galskap og tilvĂŚrelsens skyggesider. Hans malerier fra denne perioden kalles Pinturas negras. Goya tilbrakte de siste ĂĽrene av sitt liv i selvpĂĽlagt politisk eksil i Bordeaux i Frankrike. (Teksten om Goya er hentet fra Wikipedia)

NERDRUM foran Lot og hans døtre av Francisco Furini. " ;SabS`[ ¤bS

Odd Nerdrum

Søsken Glasstrykk / 70 ex / 65,5 x 56 cm Galleripris uten ramme: 20 000,-

Medlemspris u / m ramme: 16 000,- / 17 708,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av grafikk: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no # 9c\abUO ZZS`WSb

Mørk brun, bred trelist

– For meg er kunst et fag, en vitenskap, et hündverk og en tradisjon.

$ 9c\ab\S`^]`b`SbbSb

3:7A/03B6 E3@> AOY`OZ ZWRS\aYO^SZWU ]U X]`RPc\RS\

Elisabeth Werp møter KUNST pü Vür Frelsers gravlund i Oslo. Det er isende kaldt ute, selv om solen skinner. Strülene smyger seg svakt og disig ut av himmelen og fargelegger kirkegürden i et guddommelig lys. Det er püfallende stemningsfullt pü gravlunden denne kalde desemberdagen.

BSYab /\\S ;O`Wb ;c`W 4]b] /\\S DSaOOa

Plutselig stĂĽr hun der, malerinnen som maler bilder som fører oss til en verden bortenfor den fysiske verden, til steder, plasser og rom som er drømmeaktige, flyktige og svevende. Elisabeth smiler og uttrykker begeistring for det vakre vinterlyset dagen er svøpt inn i. Hun gĂĽr straks bort til et tre og stiller seg opp. – Her vil jeg at dere skal ta bilder av meg, sier hun. TrĂŚrne er trolske med greiner som sprer seg i alle retninger, de er litt som Elisabeth, fulle av liv og mystikk, annerledes og grasiøse. Hun lyser opp i terrenget med sitt dukkeaktige ansikt og sin feminine skikkelse. Hennes sjel gĂĽr dypt og langt innover i irrganger vi ikke aner helt enden eller rekkevidden av. Plutselig bemerker hun krĂĽkene som flyr forbi høyt der oppe i luften. – Det er magisk her. Dette stedet er overjordisk, og vakkert. Hun slĂĽr øynene ned i bakken. – Det mĂĽ ligge kraftfulle sjeler begravet her. Ă…nden deres har kanskje steget opp i trĂŚrne, i bladene, inn i hekkene og skapt denne underfundige, underlige og stille stemningen, spør hun ... Hennes egen fysiske tilstedevĂŚrelse er sterk. Ă˜ynene er gnistrende blĂĽ. Hun fĂĽr oss til ĂĽ føle at vi befinner oss pĂĽ et sted som mĂĽ vĂŚre verdens mest spirituelle akkurat i dette øyeblikket. Elisabeth gĂĽr ofte til gravlunden. Mange av maleriene hennes er inspirert av nettopp denne kirkegĂĽrden. Jeg fĂĽr øye pĂĽ en grønn steinengel, og sier den er typisk deg, Elisabeth! – Ja, den finnes i flere av mine bilder, svarer hun. OgsĂĽ kratt, benker, kors og gravstøtter fra dette stedet er ĂĽ finne i hennes mange sakralt inspirerte bilder.

OgsĂĽ frøet som pappa sĂĽdde. Ă… se kornfargene skifte og snøen legge seg som et hvitt, skinnende teppe over den svarte jorda. Kretsløpet rundt det ĂĽ sĂĽ, høste, og foredle. Ă… ta i bruk markens grøde til alt var over og mĂĽtte starte fra begynnelsen igjen. – Var du tidlig klar over at du ville bli kunstner? – Jeg er ikke kunstner. Jeg er maler. Jeg har for stor respekt og ydmykhet for begrepet kunst og kan ikke selv bedømme om jeg er kunstner. Dilettanter popper nĂĽ opp som troll av eske og utpeker seg selv til kunstnere. Kunstbegrepet er tømt for innhold i vĂĽr tid. For meg er kunst et fag, en vitenskap, et hĂĽndverk og en tradisjon. Den mĂĽ nĂĽ lenger enn illustrasjon og dekorasjon. Den krever intellektuell, filosofisk og sanselig kapasitet. Ă… bygge et kunstnerskap innebĂŚrer ĂĽ ta til seg kunnskap og erfaring over lang tid. For ĂĽ finne frem til sitt eget univers, indre stoff, budskap eller visjon kreves fordypelse, konfrontasjon, selvransakelse, hardt arbeid og ikke minst et nĂŚrmest manisk behov.

Vokst opp pĂĽ gĂĽrd PĂĽ Ă˜vre Eiker i nĂŚrheten av BlaafarvevĂŚrket har Elisabeth Werp vokst opp pĂĽ en bondegĂĽrd med skog, dyr og ĂĽkre. – Mamma flyttet fra gĂĽrden da jeg var 12 ĂĽr, og jeg ble alene igjen med pappa. Det ĂĽ vĂŚre overlatt til seg selv det meste av tiden utenfor skolen tvang meg til ĂĽ bli god venn med ensomheten. Jeg lagde en liten hytte av kvister oppe i skogen der jeg hadde skrive- og tegnesaker i et lite skrin, slik ble jeg glad i ĂĽ vĂŚre alene og kommunisere via blyanten. Før mamma reiste, befant jeg meg mellom sterke kontraster; det innestengte, melankolske, grublende, og det uredde, ĂĽpne, lyse og det drømmende. Jeg tror at disse motpolene grodde inn som et slags mønster som gjenspeiler seg i bildene mine og i alt jeg skaper omkring meg, og i mĂĽten jeg lever pĂĽ. Elisabeths maleri og grafikk beveger seg fra jord til tĂĽke og himmel. Hun viser noe mer og noe som er større enn det virkelige livet. – Fargene fra jordene har brent seg fast i meg. Det blĂĽsvarte nĂĽr jorden er vĂĽt, til brunt, grĂĽsvart, rødbrunt, blygrĂĽtt, sølvet rundt sølepyttene.

MALERIET Lidenskapens ventevĂŚrelse av Elisabeth Werp.

% 9c\ab\S`^]`b`SbbSb

MALERIET Glassrom av Elisabeth Werp.

Farlig å miste kirken – Er du kristen? – Jeg er et religiøst menneske og åndelig disponert. Men ikke tilknyttet et bestemt kirkesamfunn. Jeg må ikke ha min tro inn i en spesiell institusjon. Kirkelige og sakrale stemninger fascinerer meg. Også Jesu lidelseshistorie. Det at Han seiret over smerten med sin kjærlighet, tenker jeg er et av jordens vakreste budskaper. Det åndelige rommet i tilværelsen gir meg mye inspirasjon. Jeg elsker å gå inn i katolske kirker, tenne et lys og sitte på kirkebenken sammen med mennesker fra totalt forskjellig bakgrunn og finne den stille kjernen i meg selv. Jeg tror likevel kirken er livsfarlig å miste, fordi den fungerer som et moralsk regelverk, og dens ritualer som bønn og preken kan være samlende i et liv der hvert menneske forsvinner ut i et stort kaos. Både katolisismen, islam, hinduismen, buddhismen og andre religioner har langt større bevissthet omkring ritualer og det å stanse opp og dvele ved den større sammenhengen og det guddommelige aspekt. Selv har jeg laget meg ritualer og symboler som holder meg litt på plass. Jeg kan ikke forlate et rom uten å ha gitt kjærlighet til det. Om kvel-

den takker jeg. Lukker øynene, folder hender og takker for alt det positive jeg har opplevd, og prøver å forkaste det negative slik at det ikke skal bli med inn i neste dag, nesten som å kaste søppel i containeren utenfor. Jeg prøver å våkne opp i et ryddig mentalt rom. Fordi jeg er ekstremt visuell, påvirker omgivelsene meg veldig. Derfor må også de fysiske rommene være riktig komponert, ryddige og ha et innhold og en symbolikk som jeg er fortrolig med. Hjemmet mitt er et sted jeg kan hente inspirasjon og ideer til bildene mine, og er vel mer en forlengelse av maleriene mine som en installasjon der gjenstandene og symbolene går inn i maleriene. Krusifikser, bønnebenker, sitater, dukkehoder, dyrekranier, utstoppede ravner, knuste speil og ting som dukker opp, og som forteller meg noe, forblir rundt meg og blir med inn i bildene.

Nytt atelier Vi forflytter oss videre fra kirkegården til Elisabeths nye atelier på Frogner. I isende kulde har malerinnen lagt seg ned i snøen som engel, gått gjennom alleer med nakne trær, sittet på benker og pekt på stener som betyr noe spesielt for henne. Men hun fryser ikke, sier hun. Kanskje fordi hennes sjel er så varm. Vi setter oss inn i bilen hennes og kjører til atelieret i Haxthausens gate. Når vi går inn i atelieret, observerer vi umiddelbart at dette er et typisk Elisabeth-univers. Lokalet er stort og lyst. I den første delen er det grovverksted. Her kan hun herje med kjemikaler, lakker, slipemaskin, etsning og brenning når bildene krever det. I det innerste rommet får vi øye på et katedralaktig takvindu. Her har hun blyantverksted der hun broderer på bildene, sier hun. Tunge velurdraperier henger ned fra gardinstenger i taket for å skille de to sonene i atelieret. Selv om hun nettopp har flyttet inn, har hun raskt klart å skape en herlig bohemstemning i atelieret. Fotografen letter nesten til taket av begeistring og vil slett ikke dra herfra, hun vil bare se på de mange tablåene som Elisabeth har satt sammen, så estetisk, og så stemningsfullt. – Dette har blitt gjort i full fart, sier hun. Vi kan nesten ikke tro det er mulig, men slik er det når en dame som henne kan kunsten å komponere småtingene på plass med raske og sikre hender. Hun vet hva som pas-

ELISABETH finner ro og inspirasjon på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

& 9c\ab\S`^]`b`SbbSb

– Dilettanter popper nå opp som troll av eske og utpeker seg selv til kunstnere. Kunstbegrepet er tømt for innhold i vår tid.

ser sammen. Skrivebordet som er laget av to bukkeben og en gammel dør på toppen, ser ut som det har stått her i hundrevis av år med alle sine småskatter og juveler fra fjern og nær. En gammel fjær, fotografier, stener, speil, trepinner, prismer, døde insekter og krukker, alt perfekt plassert som små altere overalt. Inntil veggen står flere av Elisabeths malerier, som vi må bort til og studere nærmere. Bildene er velkomponerte med valører som utstråler ro. Fargetonene er vare, bløte, myke, og underlig harmoniske. Selv om de er store, roper de ikke på oppmerksomhet, det er som om de hvisker og lokker på deg og inspirerer deg til å spinne din egen historie inn i bildene. – Hvilke motiver jobber du med nå? – Skjøre glassrom, tynne vegger, forlatte og veltede bord, glemte hager, skjæringspunkter, møter og avskjeder. Syklusen fra oppbygging til nedbrytning. Kraft og sårbarhet. Jord og tåke. Dører, hemmelige rom, melankoli og håp. Og så ønsker jeg å male inn min egen kjærlighet, takknemlighet og undring, sånn som kvinnene broderte inn i sine broderier og vevde tepper i gamle dager. Elisabeths bildeverden har noe av den samme guddommelige mystikken som man kan se i Giovanni Bellini (1430–1516, Italia) sine malerier, og noe fra Jan Vermeer (1632–1675, Holland). Og eventyrverdenen til Mattias Grünewald samt innflytelse fra samtidskunstneren Anslem Kiefer (1945: Tyskland). Hun er dessuten opptatt av russisk film, særlig av filmregissør Andrei Tarkovskij (1932–1986), og av russisk maleri, musikk og litteratur, blant annet Fjodor Dostojevskij (1821–1881). Hun blander det skyggefulle med det lyse og håpefulle, og helligdommer mot det verdslige. Samtidig understreker teknikken temaet, oppbygKROKETE grener og trær er en del av billedkunstnerens maleriske univers. ging, nedbrytning og gjenreisning. Hun jobber først detaljert med motivet, legger på kjemikaler, etser vekk Gjennom en oppvekst der aldri noe var bra nok, lærte jeg meg fort å noe, maler og tegner igjen, brenner eller sliper vekk og maler og tegner yte maksimalt i håp om å erverve meg en mulig fortjent kjærlighet. videre. Motivene hentes ofte fra fotografier, som hun tar selv og lager en Selvpisking til arbeid var selve målet, ikke middelet for å oppnå et annet fotobank av. mål. Akkurat det er jeg veldig takknemlig for nå. Alt arbeid gir en enorm Kronglete start glede og et innhold. – Når begynte du å male? Jakten på lykke og selvrealisering og mettethet er blitt et patetisk feno– Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt lysten i meg til å knote noe ned men. Jeg er full av drømmer, lengsler og visjoner. Men er overbevist om at på papir eller lage noe nytt av en gammel gjenstand som ingen så noe fint realiseringen av dem kun kan skje gjennom å gi maksimalt overalt, og ikke i. Jeg ville lage form av kaos. Det gav meg en følelse av kontroll. Sånn er det ved å kreve noe fra noe eller noen, men kun fra meg selv. Denne strengheogså med det å male. Du skaper ditt helt eget univers, der du selv er lovgiten har gitt meg uendelig mye. Om jeg krever noe av andre, har jeg i samver, slavedriver og kontrollør. Du står midt i et tomrom, og må finne tråme sekund bedt om en skuffelse. Når jeg krever noe av meg selv, går jeg der og verktøy fra et vakuum og skape en verden du vil være i, og som kanskje gjennom 10 skuffelser, og en fantastisk og uventet gave. Det slår forteller deg noe. Du har bare deg selv og er som en øde øy. Ingen kan aldri feil. hjelpe deg. Her er ingen som venter, bare disiplin og mani. Sykelig skaper– Hvordan tok du valget om å bli maler? trang jager deg videre. – Jeg tok egentlig aldri et valg, men det ble sånn gjennom en lang reise der viljen til å lage nedtegnelser alltid var det viktigste. Pappa var jo bonde ' 9c\ab\S`^]`b`SbbSb

ELISABETH i sitt nye atelier i Haxthausens gate.

9c\ab\S`^]`b`SbbSb

– Jeg mĂĽ kjenne at det lever i meg med sterke følelser. Jeg forelsker meg gjerne i et bilde, i en komposisjon, i farger, en stemning, en setning eller i et blikk ... og ville at jeg skulle benytte gode karakterer til medisinerstudiet, mens mamma bodde i Tyskland. Hun mente jeg skulle følge hjertet. Jeg startet ĂĽ jobbe i et klostersykehus og vant samtidig en talentkonkurranse i maleri i bygda der premien var et stipend. Jeg stakk fra alt og dro til Canada der jeg ikke kjente et menneske, bare for ĂĽ vĂŚre langt vekk og bygge opp en knust selvtillit og selvbilde. Jeg tok tilfeldige jobber og fikk tak i et vrak av en folkevognboble og kunne legge ut pĂĽ highwayen og kjørte pĂĽ kryss og tvers i USA til stipendet var slutt. SĂĽ ble det litteraturstudier ved Universitetet i Uppsala til jeg fikk en livskrise. Jeg fikk et skikkelig sammenbrudd, som førte meg inn pĂĽ psykiatrisk avdeling i Sverige. Ă… reise seg derfra ble en vanvittig tung kamp, men med bitte smĂĽ fremskritt dag for dag. SĂĽ bestemte jeg meg for ĂĽ sende inn noen arbeider til Kunstog hĂĽndverksskolen. Da jeg fikk brev med beskjed om ĂĽ bli tatt inn som elev der, falt noen nye brikker pĂĽ plass, samtidig som en ny kamp skulle starte. Jeg syntes alle var sĂĽ talentfulle og flinke og var forferdelig redd. Etter fire ĂĽr og litt mer selvtillit søkte jeg pĂĽ Kunstakademiet og gikk fire nye fantastiske ĂĽr der. Jeg møtte mange flotte lĂŚrere, i og utenfor skolen, som Ă˜rnulf Opdahl, Per Kleiva, Steinar Christensen, Lars Wilks, Ludvig Eikaas, Irma Salo JĂŚger, Odd Nerdrum, Leonard Rickhard, Bjørn Carlsen. De var helt utrolig viktige for meg alle sammen, og jeg hadde flotte medelever ogsĂĽ. Jeg fikk et miljø, tilgang til et bibliotek, og en verden full av sterke ideer, store tanker, nøkternhet og galskap pĂĽ samme tid. Det var en tid med ĂĽpenhet, lukkethet, ensomhet, samhold, kunnskap, erfaring og energi. Ikke minst masse bevegelse, diskusjon og engasjement. Jeg skulle gjerne ha startet pĂĽ KHIO i morgen, og begynt pĂĽ nytt. Ă… stĂĽ alene i eget atelier pĂĽ Kunstakademiet og ha tilgang til de beste lĂŚrerkrefter i Norge opplevde jeg som et stort privilegium. Her kunne jeg stĂĽ og lete meg frem til mitt eget uttrykk. Første ĂĽret pĂĽ Kunstakademiet ble jeg spurt om ĂĽ holde utstilling i galleri Wang. Og det ble en stor dørĂĽpner for ĂĽ vise frem bildene mine utenfor akademiet. Etter dette har jeg aldri trengt ĂĽ søke pĂĽ noe, men vĂŚrt sĂĽ heldig ĂĽ bli invitert til stadig nye utstillinger.

fikk tilbake syn og førlighet gjennom bønn. Dette gjorde at brødrene tok imot besøk av mennesker som slet med ulike plager, for ĂĽ helbrede dem. Flere ble friske etter møte med brødrene. I testamentet etter de to var deres siste ønske ĂĽ overføre huset til en eier som vil drive stedet videre i deres ĂĽnd. – Jeg mĂĽ jo bare tro pĂĽ at brødrene ville ha meg der, sier Elisabeth. – Det er jo ellers en gĂĽte at jeg skulle fĂĽ en sĂĽnn gave ĂĽ fĂĽ drive stedet videre. Men samtidig ble det en oppgave som jeg tror ingen forstĂĽr rekkevidden av. Det ble noen grĂĽtkvalte netter underveis, og jeg mĂĽtte leie ut hele huset i tre ĂĽr, mens jeg bodde pĂĽ hybel i byen. Etter hvert klarte jeg ĂĽ ta over ett og ett rom, og pusse dem opp. Ă… sette hus og hage i stand har vĂŚrt en utrolig krevende prosess. I dag er eiendommen helt unik, innredet med lysekroner, gamle bruktmøbler, gamle urverk som henger pĂĽ tykke tømmervegger, utstoppede fugler, altertavler, altere og religiøse symboler. – Lar du deg lett trollbinde av følelser? – Ja, heldigvis! Jeg er ekstremt lidenskapelig. NĂĽr jeg er forelsket, flyr jeg opp til skyene, det spiller ingen rolle hva som skjer da. Tror jeg kan bli pĂĽkjørt uten ĂĽ merke det, bare fordi jeg er helt fjernt forelsket. Det er som ĂĽ kastes opp i stjernehimmelen og aldri ville ned igjen. Jeg mĂĽ kjenne at det lever i meg med sterke følelser. Jeg forelsker meg gjerne i et bilde, i en komposisjon, i farger, i en stemning, en setning eller i et blikk ‌ – Har du fortsatt lange dager i atelieret? – Ja, ofte blir det 10-timers dager i verkstedet. I tillegg til lidenskap mĂĽ jeg ha struktur. Ideen om at man skal sitte stille og vente pĂĽ inspirasjon, ta pauser for ĂĽ fĂĽ avstand, er en klisjĂŠ og en unnskyldning. Kun gjennom arbeid og motgang kommer man videre, og spesielt nĂĽr man har lyst til ĂĽ gi opp, mĂĽ man ikke stoppe. NĂĽ arbeider jeg med Ibsens Et dukkehjem og skal ha utstilling i galleri SG i Trondheim og i BĂŚrum Kunstforening. Jeg jobber ogsĂĽ mot en stor utstilling med video, installasjon og maleri i Stenersenmuseet sammen med den amerikanske kunstneren Joyce Tenneson i 2013. – Reiser du mye? – Jeg reiser lite for tiden, jeg har ikke behov for det. Mine reiser kan jeg foreta i atelieret. Jeg kan skape noen av mine største og lengste reiser i et begrenset rom. Jeg vil gjerne bygge gjerde omkring min tilvĂŚrelse, bygge mitt eget univers, opphøye hverdagen til en katedral og omskape det lille til det store. Det er et privilegium ĂĽ fĂĽ vĂŚre gjest pĂĽ jorden, og fĂĽ gi av sin kjĂŚrlighet og takknemlighet til lĂĽnet av tiden her.

Et lite mirakel Gjennom hele studieperioden hadde Elisabeth tre ekstrajobber. – Jeg visste tidlig at jeg alltid vil stĂĽ alene ogsĂĽ økonomisk, sĂĽ jeg tenkte at jeg mĂĽtte jobbe som en hest ved siden av studiene for ĂĽ kunne legge noe til side nĂĽr kunstfagstipendet tok slutt. Jeg hadde en drøm om ĂĽ male pĂĽ heltid og ĂĽ skaffe meg en egen bolig, der ingen kunne be meg flytte ut. En kraft dro Elisabeth ut til Ormøya nĂĽr hun tok pause fra arbeid og studier. Hun syklet utover til øya og satte seg nĂŚr vannkanten med medbrakt mat og drikke for ĂĽ nyte smĂĽ øyeblikk av ro og stillhet nĂŚr sjøen. En dag i 1993 oppdaget hun en liten annonse i avisen med et tømmerhus fra 1883 til salgs pĂĽ Ormøya. – Da jeg kom inn i huset for første gang, begynte jeg ĂĽ grĂĽte. Det var en sterk opplevelse. Alt stemte, liksom. Spindelvevet, det mørke, melankolske, stille, tunge, materialene, hĂĽndverket, alle de rare rommene, trappene, verandaene. Det var noe fredfullt, religiøst og underlig ved dette huset. Noen ganger skjer det undere i livet, fordi det var i utgangspunktet ikke mulig for Elisabeth ĂĽ kjøpe eiendommen pĂĽ ĂĽpent marked. Advokaten som skulle selge huset, viste seg ĂĽ vĂŚre kunstsamler og kjente til hennes malerier. Han var dessuten bundet opp av noen helt spesielle statutter for eiendommen. To brødre, Storm-Monsen og Monsen-Storm, bodde tidligere i huset. De var evangelister. Den ene var blind og døv etter at han falt ned fra et tak som 18-ĂĽring, men fikk tilbake bĂĽde syn og førlighet etter at han bad til Gud om helbredelse. Han var nĂŚr ved ĂĽ gi opp eget liv, da han

3:7A/03B6 E3@> Født pĂĽ Ă˜vre Eiker. Bosatt i Oslo.

Utdanning: đƍ 1984–1988 Kunst- og hündverksskolen. đƍ 1988–1992 Statens kunstakademi.

Utstillinger (i utvalg): Henie-Onstad Kunstsenter, Stenersenmuseet, Galleri Brandstrup, Galleri Trafo, samt i Italia, Frankrike, Ă˜sterrike og USA. Innkjøpt av en rekke private samlere og offentlige institusjoner.

9c\ab\S`^]`b`SbbSb

3ZWaOPSbV ES`^ UOZZS`WSb Etterlatt Litografi / akvarell / 90 ex (unike trykk) / 44 x 59 cm Galleripris uten ramme: 6000,-

Medlemspris u / m ramme: 4800,- / 6234,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no

9c\abUO ZZS`WSb

Sølv, patinert trelist, flytende innramming

Snowball

Snowball

15% rabatt for medlemmer i KUNSTklubben/abonnenter av KUNST! &* gVWVii [dg bZYaZbbZg ^ @JCHI`ajWWZc$VWdccZciZg Vk @JCHI www.northernlighting.no

" 3YaYZcaWdb

97::7 =:A3<

Salamandernatten – nĂĽ til permanent hvile De 72 skulpturene som utgjør Salamandernatten, har fĂĽtt permanent bolig i Trondheim. NĂŚrmere bestemt i Sparebank1s nye hovedkvarter. Vegg i vegg med krypten der Olav den hellige har ligget. BSYab B]`WZ A 9]XO\ 4]b] @]\\g RO\WSZaS\^V]b]U`O^Vg Q][

KUNSTs utsendte er invitert til ü overvÌre installeringen av det enorme kunstverket Salamandernatten av Kjell Erik Killi Olsen. Det er Sparebank1 i Trondheim som har gitt plass til dette verket, som var Norges bidrag til biennalen i Sâo Paulo i Brasil i 1989. Nü er det laget et lite museum i bankens nye hovedkvarter i Trondheim. Jeg har ikke mer enn satt fra meg bagasjen pü hotellrommet før resepsjonen melder at Killi Olsen venter i resepsjonen. Jeg für beskjed om ikke ü stresse, han hygger seg med en avis. I en kjeledress som en gang var hvit, nü full av malingsflekker, over en sort, høyhalset genser tar han imot meg som om vi var gamle kjente. Han er üpen og hyggelig og veldig lett ü like.

Norges representant i Brasil Samtalen glir lett og uanstrengt, og Killi Olsen forteller om sitt kunstnerskaps hovedverk. Det hele startet med en invitasjon til ĂĽ lage et kunstverk til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sâo Paulo i Brasil i 1989. Høsten før dro han pĂĽ en reise for ĂĽ gjøre research pĂĽ stedet kunsten skulle vises. Dette var en tid hvor han var veldig engasjert i økologi og indianerproblematikk. − Hjemme i Norge var det en gryende bevissthet for bevaring av miljøet, men vi visste vel knapt hva miljøvern var, forteller Killi Olsen. − Først mange ĂĽr senere ble det for alvor tatt seriøst pĂĽ regjeringsnivĂĽ. SĂĽ hatten av for Bellona og dens like som har stĂĽtt pĂĽ og vĂŚrt vaktbikkjer for miljøet. Da Kjell Erik Killi Olsen kom til Brasil, kom han til et totalt ukjent land, et kontinent, tilbakesatt gjennom klasseskiller og politisk-økonomisk utsuging. Kapitalen regjerte som i et middelaldersamfunn, nasjonens naturressurser ble utnyttet og kapitalen ført ut av landet. Det var et sjokk for den unge kunstneren. Han opplevde Brasil som et konglomerat av et folk, mange forskjellige nasjonaliteter, og med urinnvĂĽnere som var fortrengt, akkurat som indianerne i USA. Han sĂĽ ogsĂĽ mishandlingen av regnskogen. − Jeg fikk mye lĂŚrdom da jeg var der. Etter møtet med de utbrente skogene og nyplanting av eukalyptustrĂŚrne begynte en idĂŠ ĂĽ ta form i mitt sinn. EukalyptustrĂŚr er ikke naturlige i dette habitatet, de kommer opprinnelig fra Tasmania. De vokser fort og blir opptil 90 meter høye, men barken frastøter seg insekter og fugleliv, de forbruker store vannmengder, og landomrĂĽder kan tørke ut. EukalyptustrĂŚrne kan stĂĽ som et symbol over menneskene og de utenlandske selskapene som utsugde Brasils naturressurser. Killi Olsen forteller videre at han kunne jo ha reist hjem og laget noe i Norge, malerier, for eksempel, men det var noe annet som trakk. En slags nysgjerrighet. Dette var et minefelt, følte han, det var sĂĽ mange som var berørte av folks grĂĽdighet. − Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten, – fargene varierte fra fiolett til oker og gult – en pigmentverden jeg bare hadde sett pĂĽ de gamle palettene fra kunsthistorien. Jeg hadde kontakt med Per Hovdenak, den norske konsul Berg og Elsa Brown. De var viktige støttespillere og sjenerøse pĂĽ sine nettverk og fikk ĂĽpnet mange dører for meg. Etter vĂĽrt første møte bestemte jeg meg for at jeg mĂĽtte flytte til Brasil. Men ĂĽ finne atelier var ikke lett, selv med gode kontakter og dollar i lommen. Jeg lurte virkelig pĂĽ hva jeg hadde gitt meg ut pĂĽ. Jeg begynte faktisk ĂĽ arbeide pĂĽ hotellrommet, med hønsenetting, aviser og polyester ‌ men det løste seg etter hvert. Jeg ble der i ni mĂĽneder. Et helt svangerskap. Det enorme verket Salamandernatten ble sett av 600 000 mennesker i Brasil. Enkelte grĂĽt i møte med figurene. Skikkelsene er dekket av sand fra gatene i Brasil og stĂĽr tett i tett. Et helt hus ble bygget til Killi Olsens 72 skulpturer, som alle er over 3 meter høye. – Hvordan oppsto ideen med disse figurene? – Den kom egentlig av seg selv. Jeg var sĂĽ opptatt av disse forkullede og brente skogene, forventningen om ĂĽ oppleve et dyreliv i skogene. Det ble trĂŚr, utbrente trĂŚr, som igjen var mennesker, øynene var som de sorte øynene inne i den nedbrente jungelen. # 3YaYZcaWdb

KJELL ERIK KILLI OLSEN foran noen av figurene fra Salamandernatten som nå er på plass i Sparebank1s hovedkvarter i Trondheim.

De er sorte og forkullede og gir absolutt assosiasjoner til utbrente skoger. Et tema som er like aktuelt i dag som da verket ble laget. Figurene fremtrer som mennesker, de har ansikt (noen minner om kunstneren), de har bryster og kjønnsorganer. Hender og føtter er utstyrt med bitte små klør. Jeg trodde noen av figurene var tvekjønnet, men dette ble raskt avvist av kunstneren. – Men de har jo bryster, sier jeg. – Menn har også bryster, kommenterer kunstneren. Verket Salamandernatten, som er et hovedverk i norsk kunsthistorie, er gitt i gave av kunstneren til Trondheim kommune. Sparebank1 har velvilligst stilt sine lokaler i nybygget til disposisjon. Det er arkitekt MNAL Einar Hjeldnes som har vært arkitekten for dette rommet, og i samarbeid med bankens ansatte Irmelin Andersen, Otto Werman og kunstneren Killi Olsen har Salamandernatten fått sitt nye hjem. Vegg i vegg med kirkeruinene hvor Olav den hellige har ligget. – Jeg er takknemlig for at banken har åpnet hjemmet sitt for meg, og å få være vegg i vegg med krypten er magisk. Jeg er både stolt og glad for å få være her, sier Kjell Erik Killi Olsen.

Et stort hjerte Så snart monteringen av utstillingen er ferdig og kunstneren er fornøyd, reiser han tilbake til sitt hjem i Frankrike. Der er han i gang med ti store lerreter. Abstrakte, forteller han. – Hvor trives du best, hvor maler du best? – Jeg trives alle steder, jeg. Jeg har et hjem her i Trondheim, to i Oslo og ett i Frankrike. Jeg trenger bare et par dager, så er jeg helt til stede der jeg måtte være. Jeg lever alene og trives med det, men jeg har mange venner. Også jeg føler meg som en venn. Killi Olsen er nysgjerrig og åpen, mennesker interesserer ham, og nye bekjentskaper tiltrekker ham. På den korte tiden vi tilbrakte sammen, traff han mange, han stilte personlige spørsmål til alle, som de villig vekk svarte på. Han forteller at han våknet veldig tidlig denne morgenen. Da satte han seg til å male på et par malerier som skal gis til Kirkens Bymisjon, slik at de kan lodde dem ut. Han har et stort hjerte for de svake i samfunnet. Også Sverresborg Fotballag har han skaffet ny bane ved hjelp av sin kunst. Det er tid for lunsj. Vi finner oss et bord på hans stamkafé på hjørnet. Vi snakker om barndom, ungdom og en streng familie. Killi Olsen kom tidlig i kontakt med kunst, gjennom sin tante, hvis hjem var fullt av kunst. Hun arbeidet med skulptur. Kjell Erik visste tidlig at han ville bli kunstner, men det var ikke populært hjemme. Faren var grosserer i byen og blant de bedrestilte. Han ville at Kjell Erik skulle følge i hans fotspor. Laksefiske var farens store lidenskap, og ofte tok han Kjell Erik med på tur. – Jeg var enebarn og måtte klare meg mye selv. Da utviklet jeg en frodig fantasi. Men fisketurene på landet gjorde at jeg fikk sans for naturen. En kuriositet er at den gården vi ofte besøkte, var eid av bestefaren til Kristoffer, han som nå hjelper meg med figurene. 16 år gammel flyttet Killi Olsen hjemmefra for å gå på folkehøgskole. Deretter ble det kunstskole i Trondheim og i Polen, og så fulgte Statens Kunstakademi i Oslo. Etter endt utdannelse gikk ferden til New York. Der traff han mange likesinnede og hadde en fantastisk tid. Han slo ut håret og levde livet i sus og dus, som det heter. Han bodde i en nedlagt pub sammen med kunstnervenner i bydelen East Village. Selv mener han at han kom dit på en fantastisk riktig tid. Kunstnerne hadde den mest populære nattklubben som nærmeste nabo, og da kunne de like gjerne være med på festen. Samtidig jobbet de enormt mye. – Det var en frihet, ingen visste hvem vi var, alt vi gjorde, var fabulous. Det ga meg et viktig fundament i livet. Jeg hadde min første separatutstilling der. Forut for utstillingen sov vi oppå vinflaskene for at de

– Og salamanderen? – Salamanderen er det dyret som har overlevd lengst, det mest sårbare dyret som også er utrydningstruet. Mange av artene er nattaktive, det vil si at de holder seg i ro om dagen og kommer frem om natten. De spiser insekter som de fanger med sin lange tunge. Jeg vil ikke forklare for mye − dette er noe som må oppleves. Det føltes som å stå i en natt, det var mørkt, og det skulle også være vakkert. Jeg ville la meg overraske av meg selv under prosessen. Det var et møysommelig arbeid med alle figurene. Hver og en er unik, som mennesker og trær.

Inn i sitt tempel Nå ligger 29 av de 72 figurene rundt omkring på gulvet utenfor rommet de skal monteres i. Resten er allerede montert. To studenter fra Kunstskolen på Rotvoll, Kristoffer Fordal og Jørgen Sellevold, hjelper kunstneren å restaurere og transportere figurene fra sitt midlertidige opphold i en gammel spikerfabrikk på Ila. Figurene er sårbare og rørende ubeskyttede der de ligger. Jeg hjelper til å flytte på noen av dem, fjerner litt tape og går til hånde. Mange av figurene er allerede hengt opp, og inne i rommet hvor de henger, er det nesten helt mørkt. En lysskinne i form av en smal stripe med glass slipper litt lys ned og skaper en magisk stemning. Killi Olsen vil det skal være et kontemplativt rom, et tempel. Og slik virker det også, selv om det ennå ikke er helt ferdig. – Har hver figur en bestemt plassering? – Nei, egentlig ikke. De er forskjellige, men jeg opplever at de jobber med meg og plasserer seg selv på en måte. Det blir som en koreografi, en oppfordring til dans. Det er ikke noe stillestående verk, det er en konversasjon, en dialog. Sakte, men sikkert kommer figurene på plass, kunstneren har god hjelp av Arve, Terje og Tore fra Trondheims Kunstmuseum. Men det er mange flere som bidrar til at dette skal bli ferdig, sokler skal males, lys skal justeres, vinduene utenfor skal vaskes. Trønderdialekten runger gjennom lokalene. Døren inn til rommet hvor Salamandernatten nå monteres, var opprinnelig smal, men er blitt utvidet noe for å gi plass til bevegelseshemmede. Kjell Erik Killi Olsen er nøye og pirkete. Han saumfarer hver figur, veggen de er montert på, og er det et lite fnugg av noe hvitt, blir det tatt vekk, selv om det sitter høyt oppe på veggen. KUNSTs fotograf har kommet, og han ser fort at dette er en utfordring. Rommet er omtrent stummende mørkt, kun litt lys slipper inn. Sakte venner man seg til mørket, og figurene trer frem. Det føles nesten som å stå inne i en stor, mørk skog, for figurene henger litt opp på veggen, og man får følelsen av å være liten mot de store, ruvende trærne. $

3YaYZcaWdb

SALAMANDERNATTEN var Norges bidrag til Biennalen i SĂŁo Paulo i Brasil i 1989 og har nĂĽ fĂĽtt sitt endelige hvilested i Trondheim.

ikke skulle bli stjĂĽlet. Det var et utsatt nabolag. Jeg var der samtidig med Keith Haring og Jean-Michel Basquiat. Det var en magisk tid. Da kunstneren kom hjem fra USA med hvitbleket hĂĽr, hanekam, maskara pĂĽ øynene og svarte briller, glapp eggeskjeen ut av farens hĂĽnd. Han sa ingen ting, men Kjell Erik visste hva han tenkte. Kjell Erik Killi Olsen har blitt beskrevet som kunstens popstjerne. Han bor i noe som kan minne om et slott i Syd-Frankrike, kler seg i fargerike klĂŚr, har kulere briller enn blomster-Finn og skaper kunst som treffer rett i hjertet. NĂĽr han ĂĽpner utstillinger i New York eller andre steder, følger gjerne et knippe fans med i reisefølget. SĂĽ har ogsĂĽ Killi Olsen gjennom de siste 20 ĂĽr vĂŚrt en av vĂĽre mest profilerte og anerkjente samtidskunstnere. Han har mottatt flere priser i Norge og har jevnlig utstillinger i Europa og Amerika. Killi Olsen er kjent for sitt fritt fabulerende billedsprĂĽk som har aspekter bĂĽde fra den primitive billedkunsten og dagens urbane gategraffiti. Hans sĂŚregne og fargesterke bilder av figurer med lange armer, spisse pupper og peniser gjør inntrykk. Kunsten har nesten alltid to ansikter; vakkert og skremmende pĂĽ en gang. – Ă… skape kunst er en slĂĽsskamp, sier Killi Olsen. – Det blir mange voldsomme møter. Det er ikke lett ĂĽ møte seg selv og sider ved seg selv. Men det er OK nĂĽr det blir til noe, et godt hĂĽndverk og det kommuniserer til en selv. Det føles godt ĂĽ ha et solid fundament, som det store treet, men det er klart at det ogsĂĽ vakler en gang iblant.

983:: 3@79 97::7 =:A3< Født 1952 i Trondheim.

Utdanning: đƍStatens Kunstakademi, 1979–81. đƍAcademia Sztuck Pieknyck, Krakow, Polen, 1978–79. đƍKunstskolen i Trondheim, 1973–75.

Separatutstillinger (i utvalg): Ä‘ĆŤ2010 Galleri Ismene, Trondheim. Ä‘ĆŤ2009 Aalesund Kunstforening. Ä‘ĆŤ2007 Trondheim Kunstforening. Ä‘ĆŤ2005 Henie–Onstad Kunstsenter, Høvikodden. Ä‘ĆŤ2001 Lillehammer Kunstmuseum. Ä‘ĆŤ1998 Bridgewater/Lustberg Gallery, New York. Ä‘ĆŤ 1990 Norges representant ved den 20. Biennalen i Sâo Paulo, Brasil.

Kollektivutstillinger (i utvalg): Ä‘ĆŤ2009 Nye arbeider, Galleri Erik Steen. Ä‘ĆŤ2006 Tegnebiennalen, Stenersenmuseet. Ä‘ĆŤ1991 Galleri Wang, Oslo. Ä‘ĆŤ1986 Biennalen i Venezia.

Kronen pü verket Killi Olsen er opptatt av de unge kunstnerne. Han er lei for at det ikke finnes noe skikkelig visningssted for ung kunst i hans hjemby Trondheim. Han leker med drømmen om ü kjøpe den gamle brannstasjonen og fü til noe der, eller hva med gamle Rosendal kino som er til salgs? Det kunne blitt en fin kunsthall, mener han. Da vi kommer tilbake til banken og utstillingen, er sokkelen klar til ü ta imot sin dronning. Det er den siste skikkelsen som kommer pü plass. Det er Moder Jord som sitter og ammer sitt barn. En salamander. Verket er fullbrakt.

Innkjøpt av: Nasjonalgalleriet. Museet for Samtidskunst. Museum of Modern Art, Campinas, Brasil. GÜteborg Konstmuseum. Riksgalleriet. Trøndelag Kunstgalleri. Tromsø Museum. Rogaland Kunstmuseum, Stavanger. Norsk Kulturrüd. Bergen Billedgalleri. Lillehammer Bys Malerisamling. I tillegg har han hatt en rekke utsmykkingsoppdrag, bl.a. har han laget en av skulpturene til Skulpturlandskap Nord-Norge.

% 3YaYZcaWdb

9XSZZ 3`WY 9WZZW =ZaS\ UOZZS`WSb Uten tittel Etsning / 30 ex / 50 x 40 cm Galleripris uten ramme: 8000,-

Medlemspris u / m ramme: 6400,- / 7541,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no & 9c\abUO ZZS`WSb

Dyp, sort trelist

D7 4:GBB3@

/<<3 9@7AB7< 6/53AšB63@ ;OZS` a][ abS[\W\UaTcZZ [caWYY

Etter ü ha laget hundrevis av illustrasjoner i sterke koloritter, blant annet for ü visualisere Paulo Coelhos ündelige univers og flere andre forfattere, har den prisbelønte illustratøren nü valgt ü vie all sin tid i atelieret til maleri og litografi. Hennes nye bilder har fÌrre farger og er mer abstrakte. Hun vil male det usette og sløre det til.

BSYab /\\S ;O`Wb ;c`W 4]b] BV][Oa F 4Z]gR

Du maler musikk for det døve øret. Med disse ordene beskriver en dame uten hørsel hvordan hun opplever Anne Kristins bilder. Den døve damen, som en gang hadde hørselen intakt, sendte en mail til kunstneren for ĂĽ takke henne for bildet som hun kjøpte, og som fĂĽr henne til ĂĽ høre stemningsfull musikk. – NĂĽ vil jeg bare male musikk, og bestemme selv hvilke motiver som skal formes pĂĽ lerretet. Tidligere har jeg laget mest bilder pĂĽ oppdrag for andre. NĂĽ er det jeg som er sjefen for hva som skal skapes. Jeg jobber med ĂĽ forenkle uttrykket mitt. Fargene er fĂŚrre, og strekene mer abstrakte. Jeg er inne i en spennende prosess der jeg ikke helt vet hva som kommer ut i den andre enden. Jeg er ĂĽpen for nye inntrykk, og kjenner at det er riktig ĂĽ konsentrere meg om maling. Anne Kristin HagesĂŚther har atelier i de gamle fabrikklokalene til farmasibedriften Nycomed pĂĽ Sagene. Her er det høyt under taket, og hun har store vinduer som slipper inn solen i store mengder. Hun slipper dessuten ĂĽ sprengfyre i vinterkulda nĂĽr solstrĂĽlene kaster sitt varme lys inn gjennom vinduene. Akkurat pĂĽ denne dagen, i dette øyeblikket, da KUNST fĂĽr omvisning i atelieret, sender naturens egen lyskaster inn sine magiske solstrĂĽler gjennom de store vinduene, og fĂĽr stedet til ĂĽ skinne. Anne Kristins varme utstrĂĽling og hennes fargerike bilder forsterker den gode atmosfĂŚren ytterligere.

atelier holder et dansestudio til. Noen ganger gür det hett for seg der med høye lyder og disco-lüter. Da lytter Anne Kristin gjerne pü radioen, helst pü programmet Her og Nü. Hun kommer ofte ikke i gang med ü male før i totiden, da er hun omsider klar for ü gü inn i sin skaperverden. Helst skulle hun ha fortsatt i mange timer etter klokken fem, men en liten datter pü tre ür, som skal hentes i barnehagen, gjør at tiden begrenser seg.

Prestedatter Anne Kristin HagesĂŚther er født i Bergen i 1968. Oppveksten har vĂŚrt litt her og der. Hun har bodd bĂĽde pĂĽ Vestlandet og Ă˜stlandet. Fra syvĂĽrsalderen frem til hun var 19, ĂĽr bodde Anne Kristin i Asker. Faren er prest. Hans første prestestilling var pĂĽ Sunndalsøra, før han ble sykehusprest pĂĽ Lovisenberg og deretter lĂŚrer pĂĽ Menighetsfakultetet. Da Anne Kristin var 24 ĂĽr, sa han ja til biskopkallet i Bergen. Bestefaren var ogsĂĽ prest. PĂĽ et kort tidspunkt var de begge biskoper i navnet, den eldste i Stavanger og den yngre i Bergen. – Ă… vĂŚre biskop i Bergen er nok litt annerledes enn i Oslo. Jeg husker eldre damer kom bort til meg i denne perioden og sa: Tenk at jeg skulle fĂĽ hilse pĂĽ datteren til biskopen. Bergensere er nok mer opptatt av biskopen som en figur i bybildet enn hva vi er vant til i Oslo. NĂĽ opplever min far at noen spør om han er i slekt med meg, sĂĽ rollene har endret seg litt, humrer Anne Kristin. – I min fars familie er det mange akademikere og lĂŚrere. Mor kommer fra en hĂĽndverkerfamilie. Ingen har vĂŚrt kunstnere verken pĂĽ morseller farssiden. Mor er husøkonom. Hun har undervist i renhold i 25 ĂĽr og har skrevet bok om emnet med tittelen Rent, enkelt og greit. Og det er hun som har inspirert meg til ĂĽ bruke mopp nĂĽr jeg maler. Dette er et fabelaktig maleredskap nĂĽr jeg skal dekke store lerreter med maling. Det gĂĽr sĂĽ kjapt. Jeg kan mye om vaskeredskaper og har atelieret fullt av utstyr som sikkert er mer vanlig ĂĽ finne i et bøttekott enn pĂĽ et atelier. Skurekost, langkost og vindusnal er ogsĂĽ blant favorittredskaper nĂĽr jeg legger de første strøkene med maling pĂĽ bildene. Q-tips er ogsĂĽ noe jeg ikke klarer meg uten. De er kjekke ĂĽ ha for ĂĽ fjerne rusk med maling. – Min barndom var sterkt preget av en geistlig kontekst. Jeg har tilbrakt mye tid i kirkerommet. Jeg var rastløs som barn og hadde proble-

Et blĂĽtt og et brunt øye Den sprudlende 42-ĂĽringen er naturlig rødhĂĽret. Hun er liten og nett, kledd i en blĂĽrutet vintagekjole og ser pĂĽ verden gjennom ett blĂĽtt og ett brunt øye. Hun draperer plutselig et oransje 1970-talls strikkesjerf rundt halsen som hun har fĂĽtt av sin mor, og strĂĽler enda mer. – Er jeg ikke fin med briller pĂĽ? spør hun oss. – Jeg synes ansiktet blir tydeligere med briller. Se selv, bare ta en test. Vi mĂĽ gi henne rett, hun kler sine maskuline herrebriller utmerket. I den ene enden av verkstedet maler hun bilder og lager skisser. Mot vinduet har hun kontor, bokhylle og en liten lesekrok. Hun liker ĂĽ gjøre kontorarbeid før hun begynner ĂĽ utforske lerretet. Det mĂĽ vĂŚre stille rundt henne nĂĽr hun jobber, noe det ikke alltid er. Rett over hennes !

/bSZWS`PSa¤YSb

NYMALTE MALERIER i verkstedet til Anne Kristin Hagesæther.

Sistnevnte bok er i dag ikke lenger å få tak i, den er utsolgt fra Gyldendal forlag. Hennes illustrasjoner pryder Paulo Coello-bøker er utgitt på 16 språk, og hun har mottatt mange priser og utmerkelser for sine personlige tolkninger av tekster, med sin helt særegne strek. – Hva er hemmeligheten bak din illustrasjons-suksess? – Jeg fant plutselig ut hvordan jeg skulle lage en Hagesæther. Jeg skjønte at jeg måtte ha noen faste kjennetegn, og valgte å putte små skjulte skatter og figurer inn i bildene, kombinert med sterke farger, ofte i oransje og rødt. – Når kom billedkunstneren i deg for alvor frem? – Jeg hadde min første separatutstilling i BOA, (Bildekunstnere i Oslo og Akershus) i 1999 med illustrasjoner. I 2001 begynte jeg å lage grafikk. – Har du helt sluttet å lage illustrasjoner? – Jeg har tatt en pause fra illustrasjoner. Jeg kom til et punkt der jeg følte at jeg var nødt til å fornye meg. Å lage illustrasjoner er noe jeg behersker. Å male er mer krevende. Jeg vil utfordre meg selv og gjøre noe nytt. Jeg var mettet på korte deadliner, som man ofte får når man er frilansillustratør. Å jobbe på spreng for å rekke frister, og ha en styrt idé fra oppdragsgiver, hemmet mitt ønske om å skape bilder helt fritt fra eget hode. Etter 14 år med eksterne oppdragsgivere er jeg nå min egen oppdragsgiver. Nå er det Anne Kristin som er bestilleren. Jeg er kritisk til min egen bestilling, og har som mål å forenkle uttrykket, redusere fargebruken, ta bort mer og jobbe mer abstrakt. Jeg har alltid malt skissebilder på kartong. Jeg har ikke jobbet så mye med pc, alltid malt i voksen alder, og det er dette jeg vil jobbe videre med. – Du har laget mange åndelige bilder, er dette noe du fremdeles er opptatt av? – Jeg er forankret i kristen tro, den er en del av min hverdag. Da jeg skrev masteroppgave, handlet den om symbolbruk i religiøs kunst. Å male i seg selv og det å bli grepet av en idé er også en åndelig prosess for meg. Men det må ikke være et åndelig eller kristent budskap i mine bilder. Jeg

mer med å sitte lenge stille på kirkebenken. Mor ga meg derfor det hun hadde av papirlapper, kassalapper og kvitteringer som hun fant i vesken sin, pluss en blyant slik at jeg kunne holde meg i ro og tegne på de små lappene. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, men malte aldri da jeg var barn.

Naive hus – Tegneseriefigurer, dekor i hyttebøker, leking med bokstaver og hjemmelaget brevpapir med illustrasjoner var noe jeg syslet med i barndommen. Fifi og Fofo-figurene i lesebøkene på barneskolen inspirerte til å lage egne tegnehefter med historier i. Fremdeles tegner jeg de samme, naive monopolhusene som da jeg var tre år. Jeg har aldri helt vokst fra min barndoms strek, og hus med fire vegger og tak. I voksen alder når jeg maler mine små hus, vender jeg alltid tilbake til de enkle boligene, men det er ikke alltid de har dør eller vindu. Hva dette handler om, tja, det kan være alt fra å føle seg innestengt til å holde på en hemmelighet, tror Anne Kristin. – Lenge ante jeg ikke at det var mulig å bli tegner, designer eller maler på hel tid. Jeg var veldig lite informert om kunstverden, og fomlet meg frem på egen hånd. Selv om jeg hadde et såkalt lyst hode og godt språkøre, var det aldri snakk om at jeg skulle bli akademiker. Å være tegner var bra nok for meg, og for min familie. Mor og far støttet meg da de skjønte hvor det bar hen. Etter videregående skole tok jeg utdanning som grafisk designer. Deretter dro jeg til England for å studere illustrasjon. Fra 1992 til 1994 tok jeg bachlor-eksamen i Norfolk. I 1995 fullførte jeg en master i Brighton og har siden den tid drevet mitt eget studio, som frilansillustratør. Yndet illustratør Anne Kristin har jobbet som illustratør på hel tid i 14 år. Hun har laget bilder til cd-covere, frimerker, bokomslag, og ikke minst illustrert en rekke bøker, både kirkelige tekster og romaner. Hun har illustrert Per Arne Dahls bøker, og laget tegninger til Profeten av Kahlil Gibran. !

/bSZWS`PSa¤YSb

– Jeg vil skape en streng som rører ved noe i andre mennesker.

ønsker ikke å være misjonerende. Jeg er mest opptatt av å formidle undring, lengsel, ensomhet, natur og om par-relasjoner i bildene mine.

Øde landskaper og små menneskespor Anne Kristin har lenge vært opptatt av å male natur. Hun er fascinert av øde landskaper der man kan se små spor etter mennesker, som for eksempel høyspentledninger som vaier over tretoppene. Hun tar mye bilder når hun ferdes ute i naturen, av fjell, hav, båter, hus, lyktestolper eller en sykkel som står alene mot en husvegg. Hun ser maleriske motiver i grove rundtømmerstokker som fungerer som høye mastestolper for strømledninger, og rustne små skruer. På Buvåg i Hamarøy går hun gjerne lange turer i kulturlandskapet for å fange inn stemninger. Kontraster, by mot land, og det menneskeskapte mot det organiske skaper spenning i bildene. Hun bryter gjerne vanlige konvensjoner i maleriet. For øyeblikket er hun mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi svar og å rope litt lavere med bildene sine. – Gamle barnesanger kan også bli til et bilde, for eksempel sangen Min båt er så liten, som mine foreldre sang for meg da jeg var barn. Nå synger jeg den samme sangen for min datter Agnes på tre år. Hun misforstod tittelen, hun trodde den het Min båt er for liten, som mitt bilde heter. Motivet handler om å være på vei til himmelens land, det er både harmonisk og disharmonisk. Bak litt rot skinner det av noe, jeg vet ikke helt hva, men det er noe godt i alle fall. Å bli mor i en alder av 39 år har gjort at jeg selv ser ting i et nytt perspektiv. – Hvor lenge har du laget malerier? – Siden 1995, men i løpet av det siste halvannet året har jeg kun hatt fokus på å male. Jeg ønsker å gå dypere til verks, og åpne opp for hva som

DE NYESTE motivene med neddempet fargebruk er foreløpig kun skisser.

kan skje. Jeg vil male det usette. Jeg vil ikke være for overtydelig, jeg vil sløre det til. Det er kun titlene på bildene som gir et lite hint om hva det handler om, resten er opp til betrakteren. – Får du undervisning? – Ja, jeg har gått i lære det siste året og fått veiledning av maler Markus Brendboe og Roar Werner Eriksen. – Når skal du vise frem de nye bildene? – Jeg skal ha en separatutstilling med malerier i Krane Kunstgalleri i Tromsø i 2011, og to større utstillinger i Oslo og Porsgrunn i 2012. – Hvor stor er din produksjon? – Jeg lager mellom 10 og 30 nye malerier per år. I min familie har det alltid handlet mye om produksjon. Jeg er vokst opp med en holdning at det er en dyd å produsere. Selv ønsker jeg å våge å sette ned tempoet. Jeg må være på, for å lage noe bra. Når jeg kjenner at jeg ikke er der, roer jeg meg ned, gjerne med en kopp te før jeg arbeider videre. Jeg tror det er sunt å surre litt rundt før inspirasjonen er der. En skihopper må jo også vente på riktig vindforhold før han kan slippe seg løs og ta sats og hoppe utfor kanten, sier hun for å sammenligne med sin egen situasjon. – Mitt største problem har alltid vært rastløsheten. Jeg har en forventning om å få til noe og utrette noe viktig. Jeg jobber aktivt med å få inn litt andre verdier i meg selv. Helst vil jeg ikke male et bilde før jeg finner et tema som berører meg. Jeg jakter på lekenheten og vil bli flinkere til å få frem mitt eget univers i maleriet. Nå vet jeg ikke helt hvem jeg er rent malermessig, noe jeg akter å finne ut av. Jeg må prøve dette uten å bli for smakelig. Maleriet må slippes før det blir for fint og for perfekt, før det mister sin egenart, mener Anne Kristin.

Fascinert av raw-art – Hvem inspirerer deg? – Den danske kunstneren Niels Leergaard (1893–1982) , Knut Ruhmor (1916–2002), den britiske maleren Elizabeth Blackadder (1931–) og den engelske abstrakte maleren Ben Nicholson (1894–1982) samt skotske Barbara Rae (1943:). Pluss det engelske kunstmagasinet Turps, som har en egen nettside, www.turpsbanana.com, som har fokus på maleriet.

Mye lys og litt skygge Anne Kristin Hagesæther har etter eget utsagn blitt født på solsiden, og har hatt en lykkelig barndom. Men, hun har også fått smake på livets utfordringer. Da hun var 15 år, fikk hun diabetes. I snart 30 år har hun levd med å sette sprøyter på seg selv. Teknikken har heldigvis utviklet seg. I dag er det bare et lite stikk som skal til før hun kommer i blodsukkerbalanse. Da hun ble gravid i en alder av 39 år, måtte hun stadig på kontroller for å unngå

Skribentene er selv malere. Jeg oppdaget bladet på KEM og er nå fast abonnent. Jeg er også fascinert av autodidakte tegnere, og raw art. I Wien besøkte jeg Haus der Kunstler. Et behandlingssted med fantastiske tegninger laget av pasienter med psykiske lidelser. Filmer er dessuten til evig inspirasjon, der legger jeg merke til mange detaljer og husker veldig godt visuelle inntrykk. – Hvordan er en vanlig dag i atelieret? – Jeg har struktur på arbeidsdagene mine, og skriver lange lister for hva som skal gjøres. Jeg har alltid vært flittig, nå øver jeg på å tørre å stille mer spørsmål, og åpne opp for det som kan komme. Når jeg maler, er det noen motiver som bare flyter av gårde. Noen ganger kommer jeg feil ut og må male over. Jeg ser fort når det er på vei til å bli noe. Da stopper jeg opp og legger ned penselen før jeg kludrer det til igjen.

komplikasjoner. Alt gikk heldigvis som det skulle, og Agnes kom til verden frisk og fin, og er nå blitt tre år. Anne Kristin er gift for andre gang og har to stesønner, på 14 og 18 år, som hun har et veldig godt forhold til. – Å bli mor i godt voksen alder har vært en berikelse. Agnes er veldig observant. Hun ser så mye, som jeg slett ikke har fokus på. Hun minner meg på å huske min egen barndom. Men det å være mor er også som å ta på seg en kjole som er for trang. Jeg har malt flere motiver med dette tema, blant annet en sommerkjole i glade farger. For øyeblikket er jeg inne i ny fase av livet, der jeg forsøker å finne meg selv som maler. Jeg spør meg selv hele tiden hvordan og hvorfor jeg maler, og har nå endt opp med en serie enkle tulipanbilder nesten helt uten farge. Mange av dem er sorte og grå. Disse motivene handler faktisk ikke om tulipaner, men om alt mulig annet ...

Et nytt ståsted – Hva er du mest opptatt av i dag? – Datteren min Agnes på tre år gir mye glede, hun inspirerer meg til å lage bilder. Jeg synger mye med henne, blant annet den gamle barnesangen Alle fugler små de er. Jeg har også fokus på å få mine malerier opp i store formater, det gir større autoritet. Å skape en enklere strek og et mer direkte uttrykk er viktig for meg i disse dager. Ideer som kommer til meg, skisserer jeg raskt opp i skissebøker. Jeg har en bok bare for bilder, her er det kun streker eller maling. I den andre skisseboken rabler jeg ned ord, i den finnes ingen tegninger. Jeg har dessuten for lengst oppdaget symbol-leksikoner. I gamle dager hadde maleriske symboler sterk kraft. Denne fascinerende skatten skal jeg jobbe videre med. – Har du solgt noen av dine nyeste malerier? – Ja, blant annet seks malerier som henger på Stord sykehus, til et stille rom. De tok kontakt med meg, og jeg fant inspirasjon til maleriene i naturen på Stord. – Hva er hovedtema i de nye bildene? – Det er mye jeg ønsker å formidle i mine malerier, blant annet små møtepunkter med mennesker. Jeg vil skape en streng som rører ved noe i andre mennesker. Emosjonelle emner har ikke alltid ord, det handler om følelser som treffer et annet sted enn hjernen.

4/9B/0=9A( đƫ Født i 1968 i Bergen.

Utdanning: đƫ 1992–1994 Norfolk Institute of Art and Design. đƫ 1994–1995 University of Brighton. Master. đƫ 1995–1999 Drevet sitt eget studio. Illustrert sitatbøker av Paulo Coello, utgitt på 16 språk.

Utstillinger: đƫ Separatutstilling BOA i 2000. đƫ Gjennomført en rekke illustrasjonsoppgaver for norske og internasjonale aktører. đƫ Innkjøpt av Stord sykehus og mange private samlere. đƫ 1999–2010 Medlem av arbeidsfellesskapet Illustratørene. đƫ Mottatt norske og internasjonale priser for sitt illustrasjonsarbeid.

!" /bSZWS`PSa¤YSb

/\\S 9`WabW\ 6OUSaÂŁbVS` UOZZS`WSb

Spent

Spent II Spent Litografi / 70 ex / 17 x 22,5 cm

Spent II Litografi / 40 ex / 17 x 22,5 cm

Galleripris uten ramme: 1200,-

Galleripris uten ramme: 1200,-

Medlemspris u / m ramme: 960,- / 1602,-

Medlemspris u / m ramme: 960,- / 1602,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no !# 9c\abUO ZZS`WSb

/\\S 9`WabW\ 6OUSaÂŁbVS`

Lettet Litografi / 110 ex / 55,5 x 55,5 cm Galleripris uten ramme: 3100,-

Medlemspris u / m ramme: 2480,- / 3914,-

UOZZS`WSb

Post Litografi / 110 ex / 30 x 22,5 cm Galleripris uten ramme: 1700,-

Medlemspris u / m ramme: 1360,- / 2103,-

Sølv, blank aluminiumsramme pü alle bildene !$ 9c\abUO ZZS`WSb

JAN BAKER post@janbaker.no

9C<ABRSPObb KUNST lanserer nü sine egne debattsider, der vi gir ordet til mennesker som har sterke meninger om kunst og kultur. Følg oss ogsü pü nyopprettet www.blogg.magasinetkunst.no

9=;;3<B/@( 08›@< :7 Skribent TIDLIGERE PUBLISERT: BiograďŹ om komponisten Harald SĂŚverud. Kunstskolen, artikler i Kapital, 1992–99. Medforfatter til boken Kunst og Priser. Tekst til boken Per Ung. Tekst til boken Themes, om Odd Nerdrum. Utstillingskataloger og artikler. Bjørn Li drev i mange ĂĽr kunsthandel i Norge, men yttet i 2004 til Danmark. Fra 2007 har Li vĂŚrt bosatt i Kairo. Li er en av de tre personer som stĂĽr bak etableringen av for The Nerdrum Institute, selskapet som har fĂĽtt i oppdrag ĂĽ administrere Odd Nerdrums livsverk.

Hva skjer med Nasjonalgalleriet? Tidligere kulturminister Trond Giske etterlot seg ingen minneverdige ytringer om Nasjonalgalleriets samlinger. Han lot aldri et ord falle om den nordeuropeiske, romantiske skole som fikk sĂĽ stor betydning for norsk maleri, heller ikke om MĂźnchen-skolen, om museets franske samling eller for den saks skyld om noen av de andre omrĂĽder museet har beskjeftiget seg med gjennom sin 170-ĂĽrige historie. Han hadde ingen synspunkter pĂĽ hvor samlingen har sine sterke eller svakere sider, eller pĂĽ hvordan den kan kompletteres. Kort sagt: Hva Giske utviste av kunnskap om museets innhold, var nøyaktig sĂĽ innholdsløst som vi forventer av en norsk kulturminister. Ikke desto mindre følte han seg eslet til den ikke helt ubetydelige oppgave det er ĂĽ innlede nedleggelsen av Nasjonalgalleriet. I Norge betegnes den slags handlinger gjerne som kulturløft, og i Giskes tilfelle førte anstrengelsen ogsĂĽ til et løft i ministerens egen karriere. I dag leder han landets nĂŚringsdepartement. Kulturlivets representanter var for øvrig meget glade for Giske. Den nĂĽvĂŚrende minister, Annikken Huitfeldt, har i likhet med Giske gjort karriere i Arbeiderpartiets partikorridorer. Men i motsetning til forgjengeren er hun ikke helt uten skapende erfaring pĂĽ kulturlivets omrĂĽde. Huitfeldt har nemlig skrevet bok, nĂŚrmere bestemt en barnebok om tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Noen vil hevde at bare ideen om ĂĽ tilby nasjonens barn noe slikt, er sĂĽ bisarr at den i et sivilisert samfunn burde vĂŚrt innrapportert til barneombudet. Men det ĂĽ begĂĽ selve handlingen, det krever nerver av stĂĽl og avtvinger vĂĽr respekt. Det bør derfor ikke overraske at Annikken Huitfeldt ogsĂĽ føler seg kompetent til ĂĽ fullføre Giskes kulturelle løft, nĂŚrmere bestemt ĂĽ avvikle landets nasjonale museum for billedkunst. Det er noe gedigent ved mennesker som setter seg sĂĽ storslagne mĂĽl, selv nĂĽr det stĂĽr i nedrivningens tegn. De fleste av oss vil nøye seg med ĂĽ rive en tiloverskommet utedo pĂĽ hytta. Det kan vĂŚre vi i mørke stunder kunne ha lyst til ĂĽ fjerne naboens hus som sperrer for solen, eller vĂĽrt eget fordi vi har lyst pĂĽ et bedre. Men ĂĽ gĂĽ løs pĂĽ selve Nasjonalgalleriet – en av nasjonens hjørnestener – det er en tanke vi ikke har potensial til ĂĽ forestille oss. Man skal allikevel ha et par gode argumenter pĂĽ hĂĽnden for ĂĽ gĂĽ løs pĂĽ oppgaven. La meg minne om hva et Nasjonalgalleri er, eller kan vĂŚre.

Selve begrepet har sitt utspring i ideen om nasjonalstaten, en idÊ som oppsto etter den franske revolusjon, og som fikk sitt politiske gjennombrudd i det 19. ürhundre; da den bidro til ü forme Europa slik det i store trekk fremstür i dag. Nasjonalstatens legitimitet bygget bl.a. pü forestillingen om at et folk i kraft av sin historie, sprük og andre kulturelle ytelser danner en felles identitet som skiller dette folket fra andre folk, eksempelvis nordmenn fra svensker. Samtidig vil det vÌre en tendens til ü innrømme en viss tilhørighet til større kulturelle enheter enn den spesifikt nasjonale, noe som ikke minst kommer til uttrykk gjennom oppbyggingen av Nasjonalgalleriets samlinger. Disse bestür av et konglomerat av verker fra antikken og frem mot vür tid, verker som til sammen danner et fragment av hva vi kan betegne som den europeisk-humanistiske kultur, dvs. den kultur som har formet det menneskebilde som vi i store trekk bekjenner oss til, og da taler vi ikke bare i visuell forstand. Nasjonalgalleriet ble etablert i 1837, dvs. omtrent midt under den nasjonalitetsdiskurs som i 1905 ledet til opprettelsen av nasjonalstaten Norge. Slik kom Nasjonalgalleriet fra første stund til ü spille en rolle i bestrebelsen for nasjonal selvstendighet, noe som tydelig fremgür av nasjonalromantikerne Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gudes tablüer over norsk folkeliv. I sin forherligelse av antatt nasjonale kvaliteter kan disse med stor gyldighet oppfattes som maleriske innlegg i tidens politiske strid. Hvor stor vekt man i den etterfølgende tid har tillagt det nasjonale aspekt i betydningen norskhet, har vÌrt varierende. Under okkupasjonen i 2. verdenskrig fikk forestillingen om det nasjonale fornyet aktualitet, men hva som hundre ür tidligere hadde vÌrt uttrykk for en virkningsfull politisk idÊ, inngikk nü som ledd i en raseteori hvor norskheten ble forsøkt fremstilt som et lokalt uttrykk for det germanske menneskes antatte overlegenhet. Andre perioder har av fornuftige grunner lagt mindre vekt pü norskheten. Men uansett hvilket perspektiv man gjennom tidene har valgt ü anlegge, nüdde man til et historisk tidspunkt da det ikke lenger var vi som formet samlingen, men samlingen som formet oss, dvs. vür bevissthet. Det er ikke mulig ü fastslü eksakt nür et slikt tidspunkt oppstür i et museums historie. Men det var først nü det ble tale om et virkelig nasjonalgalleri. Det vil si en institusjon i hvis bygning et folk og dets individer i stor grad fikk formet sin visuelle selvoppfatning. !&

9C<ABRSPObb

NASJONALGALLERIET er et praktbygg i Oslo by, oppført i 1837. Foto Anne Vesaas

Gjennom Johan Christian Dahls monumentale komposisjoner over norsk natur, Harriet Backers meditasjoner over norske kirkeinteriører, Christian Krohgs skildring av storbyens nød, eller Edvard Munchs synliggjøring av menneskets bevissthetsliv. Hvis dette ikke skulle være et aktverdig grunnlag for å frede bygning med innhold, er det vanskelig å forestille seg hvorfor man skal frede noe som helst her i landet. Å tømme en slik institusjon ville i de fleste land være utenkelig. Men i et land hvor det skrives barnebøker om Gro Harlem Brundtland, der kan alt skje.

derfor er uten beskyttende overbygning i tiden. De valg som er gjort og frafalt gjennom Nasjonalgalleriets historie, er i seg selv en del av historien; av museet og vår historiske bevissthet. Går dette tapt, vil det aldri gjenoppstå. Salen for Edvard Munchs verker er et utmerket eksempel. Det lyktes direktør Jens Thiis å tilkjempe Edvard Munch en representativ plass i samlingen. I dag ville Edvard Munch vært uten muligheter. Som vår nåværende utenriksminister har formulert: Vi skal ta vare på talentene. Geniene overlater vi til seg selv og sitt ego. Alle saklige argumenter for flytting av Nasjonalgalleriet er gjendrevet. Den meget kompetente arkitekt Niels Torp har dokumentert og argumentert overbevisende for at bygningen vil kunne la seg oppgradere til et nivå som tilfredsstiller alle tekniske krav som stilles til en moderne museumsbygning. Dette standpunkt understøttes av at en rekke europeiske museer de siste år har – og til dels lar – sine bygninger gjennomgå den renovasjonsprosess som av ubegripelige (les politiske) årsaker er umulige å få til i oljeteknologilandet Norge. Å utvinne olje tusen meter under havbunnen i et av verdens mest ugjestmilde klima – det kan vi. Men å oppgradere en teglstensbygning fra 1800-tallet får vi ikke til. Forstå det den som kan. Det argumenteres med at den nye bygning vil gi publikum anledning til å se større deler av samlingen enn dagens museum gir mulighet for. Argumentet er lite troverdig. Det er faktisk så lite troverdig at det må betegnes som politisk manipulasjon. For det første har publikum aldri krevet nytt museum. For det andre vet enhver som har hatt den minste befatning med moderne museumspraksis, at vi i det nye museum ikke vil få se mer av Nasjonalgalleriets samling. Vi vil få se mindre av samlingen. I den nye bygning vil den nemlig fremstå i den minimalistisk avmagrede form vår tids kuratorer, museumsdirektører og kulturbyråkrater er så begeistret for: store, hvite flater med få verker. Dette er for så vidt bekreftet i en av de ytterst få uttalelser Nasjonalgalleriets nåværende direktør har nedlatt seg til å avgi overfor offentligheten. Uttalelsen er riktignok motsagt av direktørens

Å forsvare Nasjonalgalleriet betyr ikke det samme som å forsvare et statisk begrep. Museets innhold kan og bør diskuteres, og det finnes i dag utvilsomt innfallsvinkler til forståelse av billedkunst som er mer fruktbare enn de nasjonale. Men i museumssammenheng står man overfor samme dilemma som da Churchill skulle vurdere demokratiet: En elendig styreform, men det finnes ikke noen bedre. Naturligvis kunne man forestille seg Giskes Samlinger. De Stoltenbergske eller Huitfeldtske Samlinger lyder også fornemt. Man kunne meget vel tenke seg Norske Kulturbyråkraters Samlinger eller rett og slett Arbeiderpartiets Kunstsamling. Alt dette er gode alternativer. Men så lenge man ikke har besluttet å nedlegge nasjonen Norge, kan det være at noen vil mene nasjonsbegrepet bør romme mer enn Arbeiderpartiets kulturprogram. Den nasjonale idé står i dag tilsynelatende svakt i de vestlige samfunn, skadet som den er av det 20. århundres politiske erfaringer. Den politiske tenkning tenderer i retning av det overnasjonale, noe som i høy grad også preger kulturlivets aktiviteter. Nettopp derfor er bevaringen av Nasjonalgalleriet viktig. Man behøver ikke å frede det tiden tar vare på av egen tilbøyelighet. Ingen ved sine fulle fem ville finne på å frede en byråkrat i kulturdepartementet, ganske enkelt fordi det ikke er noen fare for at arten skal forsvinne med det første. Man freder det som er truet, og som vil kunne gå til grunne fordi det ikke lenger har noen umiddelbar funksjon og !'

9C<ABRSPObb

9C<ABRSPObb underdirektør, avdelingsdirektør Nils Ohlsen, som i et intervju i Dagbladet forsikrer oss om at vi vil få se mer av samlingen, og – tilføyer en begeistret Ohlsen – med et nytt museum vil vi dessuten hevde oss ute i verden. Jeg har all respekt for herr Ohlsens trang til å hevde seg ute i verden. Men jeg synes ikke vi skal nedlegge Nasjonalgalleriet for den saks skyld. Også Nasjonalgalleriets tekniske avdeling har ivret for å flytte. De påpeker at museet mangler tilfredsstillende magasiner for lagring av bilder. Men med de utbyggingsmuligheter som finnes på Tullinløkka, har dette argument liten tyngde. Spørsmålet må derfor bli: Hvorfor er det så maktpåliggende for kulturministeren å flytte Nasjonalgalleriets samling? Naturligvis skyldes det ikke bevisstløs kulturvandalisme. Det dreier seg om bevisst vandalisme. Det dreier seg mer bestemt om sosialistisk kulturpolitikk. Den har, hva Nasjonalmuseet angår, vært særdeles lite vellykket. Nasjonalgalleriets drift har i snart tyve år vært preget av en nesten uavbrutt serie katastrofer; drevet frem av inkompetente ledere, fagforeninger, styremedlemmer og et statlig eierskap helt uten begreper om hva et Nasjonalgalleri kan være. I årevis har vi til kjedsommelighet hørt om kolleger som ikke kan snakke sammen, om ansatte som frykter for sine stillinger, om ledere som stenger seg inne på sitt kontor, og om en inaktivitet som til tross for meget romslige budsjetter har lammet institusjonen slik at den på lang tid ikke har vært i stand til å produsere en betydelig utstilling. Et spørsmål melder seg ganske naturlig og fremstår som kulturlivets største mysterium: Hvordan i himmelens navn skal disse menneskene makte å administrere et museum som skal bli mer enn dobbelt så omfangsrikt som det nåværende? Hva kan i denne situasjon virke mer avledende enn å legge skylden på bygningen? Det var ikke direktør Knut Bergs ansvar at Skrik hang slik at kunsttyven Pål Enger kunne stikke armen inn gjennom vinduet og plukke bildet med seg, det var bygningens skyld. Og da direktør Sune Nordgren med departementets velsignelse kjørte museet mot konkurs, skyldtes dette naturligvis ikke direktørens mangelfulle administrative evner eller feilslått utstillingspolitikk. Det skyldtes bygningen. Bygningen levde ikke opp til direktørens store begavelse. Og i dag lever den heller ikke opp til statsrådenes nivå.

Til gjengjeld skal vi få lov å se alle bildene som til nå har vært stuet bort i magasinet. Vi skal få se dem i et slikt omfang at kulturministeren faktisk også har løst museets lagringsproblemer: Nasjonalgalleriets gamle bygning blir nasjonalmuseets virkelige magasin. Kulturministerens opplegg er ikke uten politiske finesser. Ved å koble samtidsmuseets fremtid til utplyndringen av Nasjonalgalleriet bringer hun kunstnerstanden til taushet ved å gjøre den til sitt gissel. Og strategien har ikke vært mislykket. Kunstnerstanden, som gjerne bjeffer når verneverdige verdier blir truet, har opptrådt meget mer forståelsesfull enn den pleier. Alt er til salgs. Regjeringens politikk gjennomføres ikke uten alternativer: Det mest hensiktsmessige vil være å la samlingen forbli hvor den er, oppruste den nåværende bygning og legge nye magasiner og administrative funksjoner til Tullinløkka. Deretter bør man gjøre Nasjonalgalleriet finansielt utrustet til å bygge opp samlingens utenlandske del; særlig er avdelingen for europeisk kunst fra perioden 1400–1800, det som internasjonalt betegnes som gamle mestere, sparsommelig representert. Dette bør skje ved hjelp av et fond på noen milliarder kroner, hentet direkte fra oljefondet. Det vil gjøre museet i stand til å kjøpe de virkelig betydelige verkene, noe som, foruten å komplettere den nåværende samling, vil gi museet stor publikumstilstrømning med påfølgende inntekter. Innkjøpte eller innlånte utstillinger bør arrangeres i samtidsmuseets nye lokaler. På denne måte vil man ikke bare bevare, men også forbedre det nåværende Nasjonalgalleri, samtidig som samtidskunsten i det nye museum vil få den drahjelp kulturministeren mener den trenger. Når hun allikevel velger å tvinge gjennom sin løsning, dreier det seg om et politisk motivert tyveri. Hun tømmer et museum vel vitende om at det har tatt 170 år å bygge det opp, og at det aldri vil la seg erstatte. Jeg klyper meg i armen i ønsket om ny kulturminister, en kulturminister som gjerne må stjele litt, men ikke alt. Herre – gi oss den mer beskjedne Pål Enger! HOVEDINNGANGEN til Nasjonalgalleriet. Foto Anne Vesaas

Men dette er ikke hele forklaringen på hvorfor Nasjonalgalleriet er ved å bli utradert rett foran nesen på oss. Det finnes et par til, og den ene ble synlig da kulturministeren nylig slapp en katt ut av sekken. Det viste seg å være en nokså ufyselig katt: Nasjonalgalleriets verker skal flyttes for å understøtte interessen for samtidskunst i det nye museet. Jeg tror ikke betydningen av setningen helt har gått opp for opinionen. Statens investeringer i Museet for Samtidskunst, Nasjonalmuseets andre hjørnesten, har ikke gitt de ønskede resultater, noe som fremgår av forstemmende besøkstall. Naturligvis er årsaken også i dette tilfelle først og fremst bygningen, den ærverdige bankbygning som er så uegnet til å huse dagens store begavelser. Men kulturministeren har forstått at problemet også kan ha andre årsaker. Kanonen over norsk samtidskunst som er skapt av statsansatte kuratorer, har ikke gjennomslagskraft hos publikum. Kunsten skaper ikke interesse og trekker ikke besøkende. Dette gjør byggingen av det etterlengtede samtidsmuseum til et risikofylt prosjekt. Det vil nemlig være kompromitterende – både for den politiske ledelse og for samtidskunsten og dens institusjoner – dersom publikum også skulle svikte det nye museet. Det ville dermed fremstå som et monument over feilslått kulturpolitikk. Det er for å forebygge en slik mulighet at kulturministeren vil sette Nasjonalgalleriets fremtid i politikkens tjeneste. Hun har den siste tid understreket at hun ikke behøver alle verkene for å gjennomføre sitt forsett. Hun trenger kun de beste. Det er jo pent av kulturministeren, og vi kan puste lettet ut. Vårt Nasjonalgalleri får fortsatt leve. Men uten Johan Christian Dahls beste verker. Uten Thomas Fearnley, Lars Hertervig, Christian Krohg, Harriet Backer, Edvard Munch og Harald Sohlberg. Naturligvis også uten Manet, Renoir og Cezanne, Bonnard og Modigliani. " 9C<ABRSPObb

/\\]\aS

Lena Akopian malerier og grafikk

Epost: atonoian@broadpark.no Mob 41 08 70 21

www.kunstner.be

@=:4 <3@:7

A3@ 5C:: 7 5@nAB37< Plutselig en dag i 2006 ser Rolf Nerli naturen i nytt lys. Han er pü rypejakt, men mü legge ned gevÌret. I stedet tar han frem fotoapparatet. Det ene naturmotivet etter det andre üpenbarer seg rett foran han pü en helt ny müte. Utløseren blir stadig klikket pü helt til han skjønner at det ikke er film i kameraet. Han gür den samme runden pü nytt, nü med film i apparatet. Etter denne dagen endret kunstneren fullstendig bildeuttrykk. BSYab /\\S ;O`Wb ;c`W 4]b] /\\S DSaOOa

TĂ˜NSBERG (KUNST): – Jeg har alltid tatt drastiske endringer og brĂĽ skifter i livet, sier Rolf Nerli. – Ă… gĂĽ fra det ene ytterpunktet til det andre er noe som kjennetegner min personlighet. Da jeg først begynte ĂĽ lage bilder, startet jeg med figurative sorthvitt-tegninger. Jeg kopierte de gamle mestrene, Leonardo da Vinci og Rembrandt. Etter dette ble jeg hekta pĂĽ sosialrealisme, sĂĽ ble det farger og folklorekunst, ofte med mennesker og dyr. I dag er det naturmotiver som fascinerer meg. Som barn, nektet jeg ĂĽ lĂŚre ĂĽ lese, til min fars store fortvilelse. Han leste mye, og var skogsbestyrer i Telemark.

– Jeg var helt umulig som liten, og lagde brĂĽk pĂĽ skolen. Jeg var en pøbel, selvopptatt og oppmerksomhetskrevende. Ă… lĂŚre ĂĽ lese var helt uinteressant for meg. Men, jeg kikket i Donald Duck-blader, selv om jeg ikke skjønte ordene. Først i 4. klasse etter mye ekstraundervisning lĂŚrte jeg motvillig ĂĽ lese. Da jeg var 12–13 ĂĽr, fikk jeg en ny oppvĂĽkning. Jeg lĂĽ i sengen og tenkte at det var pĂĽ tide ĂĽ ta seg sammen. Dette gidder jeg ikke mer, sa jeg til meg selv pĂĽ en lørdag. PĂĽ mandag var jeg fast bestemt pĂĽ at nĂĽ skulle jeg slutte ĂĽ vĂŚre vanskelig og begynne ĂĽ gjøre lekser. Fra denne dag endret jeg fullstendig vĂŚremĂĽte, helt over natten. NĂĽ ble jeg plutselig snill og lĂŚrevillig. Jeg satte meg helt foran i klasserommet, nesten helt inntil kateteret.

" 5`O TWYS`S\

Jeg begynte å gjøre lekser, og gjorde mer enn jeg ble bedt om. En dag sa læreren til hele klassen: I dag har det skjedd noe fabelaktig. Jeg har mottatt en historieoppgave, som er helt fantastisk. Gjett hvem som har levert den? Da han nevnte navnet mitt, satt de andre elevene og måpte. Selv visste jeg at det var meg, fordi jeg hadde lest mye utenom den faste læreboken. Prøven var et vendepunkt i skolegangen min. I en alder av 14 år hadde jeg allerede bestemt meg for å studere på Kunst- og håndverksskolen. Heldigvis fikk jeg lov av min far å begynne på et korrespondansekurs i tegning da jeg gikk på ungdomsskolen, for å utvikle meg som tegner. Dette var en svensk skole, og læreren skrev på korrespondansebrevene: Ni har talent. – Husker du din første kunstopplevelse? – Ja, da var jeg syv år. Riksgalleriet hadde en Kai Fjell-utstilling på Siljan i Telemark der jeg vokste opp. Jeg likte det jeg så, og husker jeg stod lenge og betraktet bildene. Jeg drømte allerede den gangen om å lage kunst, men der og da var det bare en fjern drøm.

treningstøy og startet dagen med å løpe en time fra klokken seks til syv om morgenen og kom i form. Jeg tvang meg også til å bli mer sosial. Justering på livsstilen gjorde at jeg ikke hørte flere stemmer og heller ikke var så overfølsom for sterke lyder. Da jeg begynte på Kunstakademiet, måtte jeg skjule at jeg trente, og at jeg likte å gå på turer i marka. Det var ikke stuerent blant studentene på denne tiden å prioritere sunn livsstil. Jeg har helt siden tidlig i 20-årene trent flere ganger i uken, syklet og løpt og hatt et bevisst forhold til riktig kosthold.

Innkjøpt av Nasjonalmuseet – Allerede da du gikk på Kunstakademiet ble du innkjøpt av Nasjonalmuseet, hvordan påvirket dette deg? – På dette tidspunktet var jeg opptatt av sosialrealismen. Jeg jobbet som ekstravakt på et hjem for alkoholikere og narkomane på Grünerløkka, og så en side av samfunnet jeg tidligere ikke hadde sett før. Det var nyttig for meg å observere livets skyggesider. Jeg visste ikke så mye om denne siden av livet fra før. Erfaringen derfra inspirerte meg til å lage bildet Hvilepuls, som viser et slitent gatehjørne i Helgesens gate der en mann hviler ut rusen. Teknikken er en ren blyanttegning i ulike gråtoner. Jeg tror jeg traff tidsånden med dette bildet. Det var nok hovedgrunnen til at verket, som ble vist frem på Høstutstillingen i 1976, ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet som det da het, samme år. Da bildet ble innkjøpt, var jeg ferdig med denne uttrykksformen. Jeg har aldri vendt tilbake til sosialrealismen, og tok nok et brutalt brudd i mitt liv. – Hvorfor begynte du heller å interessere deg for folklorekunst? – Jeg leste mye bøker, og var opptatt av poesi, og av den colombianske forfatteren García Márquez som blant annet har skrevet boken Kjærlighet i koleraens tid. Fargene, luktene, menneskemyledret og stemningene i bøkene hans ville jeg omskape til billedlig poesi.

Oppvokst i skogen Rolf Nerli ble født i Skien i 1951 og vokste opp i den lille bygda Siljan i Telemark, i en stor bestyrerbolig i skogen. Faren var skogsbestyrer for Treschow-Fritzøe og moren hjemmeværende husmor og mor til to gutter og en jente. De fleste naboene var småbønder og husmannsfolk. På denne tiden gikk Rolf Nerli på skolen annenhver dag og hadde god tid til å leke i skogen. Broren var flink til å hoppe på ski, og selv var han rask til å gå langrenn. Oppveksten i skogen tett på natur har satt dype spor i sinnet til Nerli. Noe som er lett å forstå når vi ser de sterke naturbildene han lager i dag. De utstråler en dyp kjærlighet for naturopplevelser under åpen himmel til alle årstider. – Sammenlignet med mange av bøndene i området vokste jeg opp i en beskyttet tilværelse og hadde en lykkelig barndom. Vi hadde mange bøker hjemme, også kunstbøker. De fanget tidlig min interesse, særlig tegningene i eventyrbøkene til Asbjørnsen og Moe. Da jeg var syv år, begynte jeg å tegne, og fikk det godt til. Etter obligatorisk skolegang flytter unge Nerli fra den lille hjembygda for å begynne på Røros yrkesskole. Han går deretter ett år på Mananger folkehøgskole før han kommer inn på Kunst- og håndverksskolen i en alder av 20 år. Arbeidsnarkoman – Kom du endelig i rett miljø da du begynte på Kunst- og håndverksskolen? – Ja, det var en fin tid. Jeg studerte samtidig med Terje Risberg og Eva Harr, og vi var nære venner. Jeg var nå blitt veldig god på å jobbe, og var utrolig arbeidsom. – Hvordan var lærerne? – Rolf Schønfeldt var dyktig, han var streng, og det passet meg bra. Jeg tok ekstraundervisning hos han, og jobbet veldig målbevisst. På denne tiden anså jeg meg ikke som særlig talentfull da, men jeg drev meg selv beinhardt. – Var du arbeidsnarkoman? – Helt klart. Jeg tegnet og malte, spilte gitar, leste bøker, og hadde ekstrajobb, men jeg var ikke sosial. Døgnets timer strakk ikke til. Det var så mye jeg ville gjøre og utrette. Fra naturens side er jeg utstyrt med mye energi, og jeg satte ingen grenser for meg selv. Jeg var overarbeidet da jeg på denne tiden begynte å høre stemmer inne i meg. En dag da jeg tok Kolsåsbanen og skulle gå av på stasjonen, og spaserte inn i en tunnel, kjentes det ut som jeg fikk hele Kolsåsbanen over meg. Jeg følte at det var like før jeg fikk et nervesammenbrudd. Bare jeg hørte et sterkt vindpust eller en gatelykt som dinglet i en ledning over en veistubb, kunne jeg bli skrekkslagen. Da skjønte jeg at det bare var én ting å gjøre, å roe ned. Jeg sluttet å spille gitar. Sluttet med tegneundervisning hos Schønfeldt og begynte å trene. Jeg kjøpte joggesko og

DA NERLI gikk på Kunst- og håndverksskolen, tegnet han figurative portretter, blant annet kopier av Mona Lisa. "! 5`O TWYS`S\

– Jeg finner mange sære fargekombinasjoner i japanske kunstbøker, som jeg fremdeles blar i og inspireres av. Samtidig var jeg inspirert av den østerrikske art nouveau-maleren Gustav Klimt (1862–1918) og den nederlandske maleren Hieronymus Bosch (1450–1516) sitt myldrende bildeunivers. Jeg reiste mye da jeg studerte på Kunstakademiet, og fikk flere reisestipender. Det ble turer til USA, Spania, Italia og Polen. Krakow gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg tidlig på 1970-tallet. Japanske tresnitt, Østens tepper og egyptisk kunst ble også en kunstvekker. Jeg finner mange sære fargekombinasjoner i japanske kunstbøker, som jeg fremdeles blar i og inspireres av. Folkekunst er noe som opptar mennesker over hele verden. Jeg var i dette billedlandskapet helt til jeg gikk på jakt den høstdagen i 2006.

– Da den første serien med halvabstrakte litografimotiver var klare for å vises frem i 2006, var responsen over all forventning. Bildene tente folk på en ny måte, med sin kombinasjon av ro og sterke kontraster. På utstillingen i Drammen i 2006 kom et eldre ektepar bort til meg på åpningsdagen. De hadde tårer i øynene og sa: Vi har gått mye i fjellet, og det vi har tatt for gitt, har vi nå sett på en helt ny måte. – Hvilke fjell er motivene hentet fra? – Jeg går mye i fjellene i Telemark, i Rauland. Yndlingsstedet mitt er ved innsjøen Totak i Vinje i Telemark. Landskapet der er åpent, og vilt. Skulptøren Dyre Vaa hadde hytte i disse traktene, så jeg er ikke den første billedkunstneren som er fascinert av dette området. For tiden leier jeg en liten koie nær vannet og har planer om å tilbringe mer tid her. Flere av Rolf Nerlis fjellmotiver er utsolgt, og det er lange ventelister på ny grafikk. Berget i det blå og Spor er blant bildene som det ikke er flere igjen av. Disse motivene har gått rett inn i hjertene til mennesker som elsker den norske naturen sett med Nerlis blikk. Kunstneren får frem stillheten i det øde landskapet, kombinert med mystikk og undring. Friske og klare farger, som blått, grønt, sort og hvitt gjør at vi kjenner minusgradene i vinterlandskapene og varmegradene i sommermotivene. Øynene får hvile mot horisonten, og vi ser skispor i nysnødd snelandskap som går innover i bildet. Skjønnheten i en gråstein er formidlet med dyp innlevelse, finstemte fargeharmonier og streker i balanse. Vi ser steiner på nye måter, som små underverk i naturen som skinner i kulturlandskapet. Det gjelder å se godt etter, og det har Nerli gjort. Selv kan vi bare lene oss tilbake og nyte fargespillet og den rike eventyrverdenen som formidles i gråsteinen, i fjellet, i havet, i himmelen, i snøen og i småsteinen som ligger strødd utover stranden.

Det store vendepunktet – Hva skjedde da? – Jeg var på rypejakt, 1900 meter over havet. Jeg går rundt en forblåst stein, og tenkte fy faen så fin komposisjon. Jeg ble helt paralysert. Rypejakten ble plutselig helt uinteressant. Jeg gikk rundt og rundt steinen og var totalt oppslukt og var helt i min egen verden. Jeg hadde kamera i hånden og tok bilder, ramlet ned i en dal og satte meg fast i snøen. Etter en lang stund oppdaget jeg at det ikke var film i kameraet, og måtte gå runden på nytt, enda mer skjerpet denne gangen for å fange inn det jeg så. Jeg var helt gira da jeg så naturen på nytt, som et lyn fra klar himmel. Jeg var på søken etter et annet bildeuttrykk, og nå hadde jeg funnet det. Motivene fra naturen måtte formidles på en ny måte, på min måte. Jeg ville lage noe enkelt for alle, og kjente at det nye uttrykket var riktig. Da de første skissene kom på plass i skisseblokka, så jeg at det skinte av dem. – Hvordan reagerte publikum på de nye bildene dine?

"" 5`O TWYS`S\

Brutalitet og stillhet Sammen med trykker Sørensen som bor på Nøtterøy, har Nerli utviklet en særegen teknikk. Bildene er laget med lag på lag med farger, i alt ni ulike lag, som gjør at overflaten fremstår som stofflig. Kontrasten mellom det nære i form av steiner og fjell i forgrunnen og det fjerne med himmel og vid horisont gjør uttrykket kontrastfylt. På samme vis som vekslingen mellom det figurative formspråket i landskapet og abstraksjonen i de fabelaktige steinfigurene og fjellformasjonene. En brutal stein og et enslig skispor skaper spenning mellom det sarte og det voldsomme. Lyset i bildene er et kapittel for seg. Det er sjelden høylys dag i det nerliske univers. Ofte er vinterlandskapene svøpt inn i et lys midt mellom dag og natt, og i den blå skumringstimen. Sommermotivene likeså, enten er det grytidlig morgen eller en disig eller klar sommerkveld. – Er den nye kilden din uuttømmelig? – Jeg har mye å gå på. Min nye billedverden er stor, jeg finner konstant nye kilder å ta av, en kilde jeg ikke ante var der for noen år siden. – Er du religiøs? – Nei, jeg er ikke opptatt av religioner. Jeg er en nøktern type. Jeg er heller ikke interessert i politikk. Natur og mennesker derimot fanger min oppmerksomhet. Jeg er engasjert i rettferdighet. Alle mennesker fortjener å ha det godt. – Hvor lenge har du samarbeidet med trykker Sørensen? – Vi har jobbet tett sammen siden 1990-tallet, og uten han hadde det ikke gått. Vi møtes tre til fire ganger i året for å lage grafikkserier. Det er like spennende hver gang. Hvite ark blir etter 14 dager med intenst og komplisert arbeid grafiske verk, fulle av farger. Vi har det veldig gøy sammen når vi jobber. Latteren sitter løst, kjemien er helt perfekt, og vi stoler på hverandre. – Hvor mange bilder produserer du på ett år? – Jeg bruker veldig lang tid på hvert motiv. Jeg maler mye over, og har kastet mye. Mange bilder har gått rett i søpla. Noen ganger angrer jeg på alle maleriene jeg har forkastet. Jeg ser med en gang når et verk har noe ved seg, og det er kun de som slipper gjennom mitt eget nåløye. – Hvordan er arbeidsdagen din? – Jeg jobber mye og har lange dager i atelieret. Ofte fra klokken ni om morgenen til ti på kvelden, også i helger. Jeg har mye energi og er god på struktur. Jeg er nådeløs på struktur, faktisk, og slipper ikke inn besøkende i atelieret som ikke har meldt sin ankomst på forhånd. Mitt verksted er ingen varmestue. Her jobbes det, og jeg liker best å være alene og høre på radioen når jeg jobber. Det første jeg gjør når jeg kommer til studioet om morgenen, er å lage meg en skikkelig god kopp caffe-latte. Kvalitetskaffe oppbevarer jeg i fryseren, da holder den seg best, og smaker perfekt når jeg drikker den. – Du har et strøkent verksted. – Jeg må ha orden rundt meg. Jeg er en ryddig fyr. Men jeg må innrømme at jeg har ryddet litt ekstra siden KUNST er her i dag. Oppbrudd og hjemkomst Rolf Nerli har sitt verksted i Tønsberg i en idyllisk gate i en gammel villa fra 1800-tallet, bare 50 meter fra huset der han bor sammen med sin kone. Her disponerer han en hel annenetasje med sofakrok, kjøkken og stort verksted der han sitter på den samme trestolen og ved det samme staffeliet som han fikk håndlaget av en snekker da han gikk på Kunstakademiet. Fotografen og jeg får servert store glass med caffe-latte og sunne, hjemmebakte småkaker nesten uten sukker som kona har bakt. Vi sitter nær peisen i en myk sofa og prater. Etter å ha tent på vedkubbene i peisen og laget like god kaffe som på en kaffebar setter Nerli seg ned, og sjarmerer begge damene som nå er på besøk. Nerli er vittig, kvikk og har et våkent blikk. Han er gutteaktig, slank og veltrent, og virker langt yngre enn sine snart 60 år. Vi blir faktisk litt imponert over hvor godt han holder seg. Han humrer og ler når han forteller at han har alt han trenger, rett i nærheten av seg, både gamlehjem, sykehus og kirkegård. Alt bare noen få skritt unna verksted og bolig. For ti år siden var Nerli rammet av rastløshet og brøt opp fra sin tilværelse i Tønsberg. Han var lei av småbyen, men hadde ikke gjort noe galt eller noe kriminelt, som han selv sier. Kunstneren forteller at han alltid har vært åpen om sine tanker og følelser. Han kjente seg innestengt i en litt for borgerlig og rutinepreget tilværelse. Nerli flyttet til Oslo. Etter noen år i hovedstaden velger han likevel å vende tilbake til Tønsberg. Sønnen som nå er 23 år, og datteren på 25 savnet faren sin så sterkt at han valgte å komme hjem igjen for å være nær sine kjære barn. Kona, som er ergoterapeut, fant han også tilbake til etter flere års fravær. I dag lever de sammen som før. – Den kvinnen som skal være sammen med meg, må ha et selvstendig liv, det har jeg gjort helt klart, ellers nytter det ikke. Jeg kommer til å male så lenge jeg kan. Jeg har nok skuffet noen kvinner i mitt liv, men ellers har jeg ren samvittighet for det livet jeg har levd og lever. Jeg er en snill fyr, kanskje litt for snill til tider. Og jeg tåler ikke at noen "# 5`O TWYS`S\

NERLIS utvikling som billedkunstner, fra sosialrealisme, folklore til naturmotiver.

Fredsprisdiplomet i 2008.

misbruker min snillhet. NĂĽr jeg hjelper folk, setter jeg pris pĂĽ takk og at hjelpsomhet ikke er en selvfølge. Barna mine har jeg et godt og nĂŚrt forhold til i dag. Jeg er god pĂĽ ĂĽ omgĂĽs barn, og kan vĂŚre ekstremt tullete. Mine egne barn har jeg skremt vekk fra ĂĽ velge kunstnerlivet. Hvis du ikke er 110 prosent dedikert, nytter det ikke ĂĽ satse pĂĽ kunsten. – I 2008 fikk du det ĂŚrefulle oppdraget ĂĽ vĂŚre Nobel-kunstner, hvordan har det pĂĽvirket deg? – Jeg husker jeg skvatt da en damestemme i telefonen sa: Dette er fra Det norske nobelinstitutt.Vi har plukket ut deg og to andre kunstnere til ĂĽ delta i konkurransen om ĂĽ lage diplomtegningen til ĂĽrets nobelfredsprisvinner, kan du tenke deg ĂĽ delta med et forslag? Jeg ble veldig paff, men fikk jo summet meg etter hvert og gikk i gang med et utkast i juni 2008. SĂĽ ringte telefonen pĂĽ nytt i september med den samme damestemmen fra Nobelinstituttet pĂĽ trĂĽden. Klokken var 9.30, og jeg var sĂĽ vidt kommet i gang med dagen i verkstedet. Hun sa: Komiteen har enstemmig valgt ut ditt motiv som vinnerutkast til ĂĽrets fredsprisdiplom. Det var jo en ĂŚre ĂĽ fĂĽ dette oppdraget, og ĂĽ fĂĽ vĂŚre med pĂĽ prisoverrekkelsen i RĂĽdhuset med pĂĽfølgende bankett og konsert. Min kone og jeg fikk bo pĂĽ Grand Hotel, og det ble en helg vi ikke glemmer. Dagsrevyen valgte ĂĽ lage en sak pĂĽ meg, og jeg holdt takketale til Nobelkomiteen pĂĽ direkten. Noen venner av meg sa etterpĂĽ: Du burde vĂŚrt predikant. Det var sĂĽ velregissert. Faktum er at jeg finnes ikke nervøs foran store forsamlinger. Jeg har evne til ĂĽ konsentrere meg nĂĽr jeg mĂĽ og ĂĽ tale i bilder. Rent kunstnerisk var dette en stor anerkjennelse for meg. Men, jeg innbiller meg aldri at jeg er dyktig. Jeg mĂĽ prestere noe nytt hele tiden, stille ut og vĂŚre pĂĽ banen. NĂĽ er jeg snart 60 ĂĽr, og mange billedkunstnere i min alder er slitne. Ă… finne noe nytt ĂĽ jobbe med har vĂŚrt min lykke de siste ĂĽrene. – Ser du motiver i ditt nĂŚrmiljø? – PĂĽ vei til trykker Sørensen som bor pĂĽ Nøtterøy, kan jeg komme frem helt oppspilt fordi jeg har sett noe fantastisk pĂĽ veien. I sommer da jeg kjørte fra Tønsberg til Nøtterøy i tĂĽke og regn, fĂĽr jeg plutselig øye pĂĽ en rød lĂĽve omsvøpt av dis, og sølvfarget vann som drypper ned fra himmelen. PĂĽ jordene stĂĽr markblomster i gult, grønt og rødt, og jeg fylles av en sterk begeistring. Ordene flommer ut av meg

nĂĽr jeg treffer Sørensen. Det er sĂĽ sterkt, og sĂĽ overveldende, som om jeg har fĂĽtt øye pĂĽ et under. Jeg prøver ĂĽ meditere frem stemninger i bildene mine, og ĂĽ skape kontraster mellom stillheten og dramatikken. Et fjell kan fortone seg som et uhyre, og et landskap kan bety stillhet. Jeg er intenst til stede nĂĽr jeg maler. Jeg flytter pĂĽ streker og farger hele tiden for ĂĽ skape spenning i komposisjonen. Jeg er fryktelig streng mot meg selv. Jeg kan nok vĂŚre det mot andre ogsĂĽ, men da har jeg en grunn til det. NĂĽr jeg blir sint, ser jeg helt hinsides ut. Jeg er i sĂĽ mĂĽte ingen myk mann. Jeg er veldig bestemt og vet hva jeg vil. For ĂĽ roe meg ned mediterer jeg, og lever sunt, og prøver ĂĽ vĂŚre sĂĽ rettferdig som mulig mot alle. Man blir det man tar inn, bĂĽde ĂĽndelig og fysisk. Jeg leser mye og ser pĂĽ filmer som er oppbyggende. – Hvilke bilder er du selv mest stolt av? – NRK har kjøpt inn et stort bilde, som jeg liker godt selv. Bildet heter SmĂĽbrukeren og er fra min folkloreperiode. Jeg synes motivet fungerer i disse omgivelsene, og jeg blir faktisk litt glad nĂĽr jeg tenker pĂĽ at det er mange som fĂĽr se kunstverket. – Har du noen fremtidsdrømmer? – Jeg ønsker ĂĽ fortsette ĂĽ utvikle meg som maler og ĂĽ vĂŚre ydmyk. GrĂĽdighetskulturen som rĂĽder i vĂĽrt samfunn i dag, er en stor fare, den vil jeg ikke vĂŚre en del av. – Selv om du har jobbet mye, har du vel tatt pauser i perioder? – Jeg har vĂŚrt og er fremdeles veldig ĂŚrgjerrig. Men jeg har ogsĂĽ levd et liv i tillegg. Da jeg gikk pĂĽ Kunstakademiet, møtte jeg ofte pĂĽ kompiser som lokket meg med pĂĽ Club7. Selv om jeg var pĂĽ vei hjem med handleposer fulle av melk og brød en torsdag ettermiddag, hindret det meg ikke ĂĽ svinge innom utelivet. Handleposene satte jeg bare under bordet. Jeg har hatt det mye gøy. Fremdeles møter jeg gamle kunstnerkompiser til ĂĽrlige hytteturer. Vi blir aldri lei av ĂĽ repetere de samme gamle historiene, de blir villere for hvert ĂĽr ... I meg bor det fortsatt en voldsom motor, som durer og gĂĽr med full gass ennĂĽ!

@=:4 <3@:7 ROLF NERLI Født i 1951 i Siljan i Telemark.

Utdanning: đƍStatens hündverks- og kunstindustriskole 1971–1974. đƍStatens kunstakademi 1974–1979.

Utstillinger: Ä‘ĆŤHoldt en rekke separatutstillinger i inn- og utland. Ä‘ĆŤInnkjøpt av Nasjonalmuseet, Riksgalleriet, Norsk kulturrĂĽd og en rekke bedrifter og private samlere.

ROLF NERLI midt i gaten der han arbeider og bor.

"$ 5`O TWYS`S\

@]ZT <S`ZW UOZZS`WSb

Der elver møtes Litografi / 150 ex / 55 x 55 cm

Vest i havet Litografi / 150 ex / 55 x 55 cm

Galleripris uten ramme: 4000,-

Galleripris uten ramme: 4000,-

Medlemspris u / m ramme: 3200,- / 4341,-

Medlemspris u / m ramme: 3200,- / 4341,-

Det stig av hav Litografi / 150 ex / 22,5 x 55 cm Galleripris uten ramme: 2600,-

Medlemspris u / m ramme: 2080,- / 3221,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no "% 9c\abUO ZZS`WSb

Dyp, sølv trelist pü alle bildene

5C<7::/ 6=:; >:/B=C

9C 5/:A9/> Det er fort gjort ü bli smittet av Gunilla Holm Platous KU-galskap. Denne varianten er heldigvis helt ufarlig. Kanskje til og med livsforlengende ... fordi hennes herlige, naivistiske og underfundige kubilder lokker frem smilet i oss. Nü er tegneren, illustratøren og maleren bokaktuell med to nye utgivelser fulle av nye rampekustreker. BSYab /\\S ;O`Wb ;c`W 4]b] /\\S DSaOOa

SANDE (KUNST): Snøen har lagt seg som et tykt teppe over jordene i Sande. Vinden blüser isfriskt over tunet og für de mange minusgradene til ü triple seg, slik kjennes det i alle fall ut denne kalde førjulsdagen. Solen klarer ikke ü bryte gjennom tükelaget, og skimtes bare sü vidt i det fjerne med et lysegult og slørete lys. Midt ute pü prÌrien, i et vinterhvitt landskap holder Gunilla Holm Platou til pü en nedlagt togstasjon omgitt av gamle, hvitmalte trehus fra 1800-tallet. Den opprinnelige ventehallen fungerer i dag som hovedbolig for familien pü fire. Godshuset er omgjort til verksted og galleri. Gunilla er blitt godseierfrue og daglig leder pü Galleberg Godshus, som hun driver sammen med sin grafisk designer-mann, Eivind Stoud Platou. Paret var lenge pü jakt etter noe nedlagt i Sande. De sü for seg en gammel gürd, men havnet pü den nedlagte togstasjonen i 2005, pü stoppestedet før Sande. Navnet pü stasjonen var Galleberg, som var i drift frem til midten av1970-tallet. Sü sent som i 2003 gikk toglinjesporet tett inntil husveggen. Nü er sporet lagt om i en ny trasÊ langt unna dagens eiendom. I ür 2002 hoppet 38-üringen av en fremgangsrik TVprogramlederkarriere i TV2. Hun var pü fornavn med stjernene büde her hjemme og i fjerne himmelstrøk. Den vevre og vakre kvinnen følte plutselig behov for ü si farvel til TV-glitter og stas. Hun brøt opp fra sitt liv i Oslo, flyttet pü landet, til Sande i en liten familiehytte, uten sÌrlig komfort. Her bodde hun mutters alene i en periode. Hun malte og tegnet alt hun maktet for ü finne sitt eget uttrykk. Gunilla var 30 ür og kommet ved et veiskille i livet. Behovet for ü uttrykke seg visuelt hadde ligget der lenge og verket under huden. Nü sprengte det seg frem med full tyngde. Hun verken kunne eller ville lenger skjule sitt sterke ønske om ü tegne, male og forme figurer pü hel tid.

og bevisst, kort sagt full av livfulle kontraster, akkurat som bildene hun lager. Vedkubbene spraker i ovnen, og det skjøre vinterdagslyset slipper sĂĽ vidt inn gjennom rimfrosne vindusruter. Vi drikker te og sitter midt i det store allrommet ved spisebordet. Praktikanten er akkurat ferdig med ĂĽ støvsuge gulvet, teen er nytrukket, og vi forsyner oss med mandariner, som lukter og smaker av jul. Gunilla har realisert drømmen om ĂĽ bo pĂĽ landet og leve i pakt med sine innerste drømmer. Hun er forresten like humørfylt og ungpikesjarmerende i virkeligheten, som vi husker henne fra TV-skjermen. Latteren sitter løst, og selvironien og brodden er aldri langt unna. Det er lett ĂĽ se at hun er observant, og at hun tenker mange rare bildetanker. Gunillas vesen er utpreget lekent, hun er skøyeraktig, men kan ogsĂĽ vĂŚre alvorlig og ettertenksom, pĂĽ samme mĂĽte som hennes kubildeverden. – Det har ikke alltid sett sĂĽ strøkent ut her, sier hun med et smil. Vi har pusset opp i fem ĂĽr, og er ennĂĽ ikke helt ferdige, men vi fryser i alle fall ikke lenger. PĂĽ veggen midt imot oss henger en figurativ maleriku i grønne og i turkistoner. Det passer perfekt til den mosegrodde panelvaløren pĂĽ kjøkkenveggen. Kua er ulik de naivistiske kumotivene Gunilla er sĂĽ kjent for i dag. Dette er et maleri, og en miks av figurasjon og abstraksjon langt fra ku-strektegningene, der formene ofte er strippet ned til et minimalt uttrykk. Over 700 kumotiver har Gunilla vĂŚrt tegnende mor til siden 2003. Hvert eneste kubilde har sin helt egen personlighet. I disse dager lanserer hun nye kutegninger, som gis ut pĂĽ Schibsted Forlag. Tekstforfatter Dag Evjenth har gitt ord til bildene. Her byr Gunilla pĂĽ nye fargerike kuer, som fĂĽr oss til ĂĽ humre og le. Bildene gir oss ogsĂĽ anledning til ĂĽ reflektere over livet med et skrĂĽblikk. Tekstene passer som hĂĽnd i hanske til illustrasjonene. Gunilla og Dag er

Drømmen ble virkelighet Ă…tte ĂĽr etter den sterke oppvĂĽkningen sitter vi pĂĽ Gunillas nyoppussede kjøkken pĂĽ Sandegodset og speider utover hennes velfungerende tilvĂŚrelse. AtmosfĂŚren er moderne og lun i det sjarmerende familiehjemmet. Stilen er stram og leken, moderne og nostalgisk, ujĂĽlete GALLEBERG GODSHUS ligger idyllisk til i Sande.

"' 6c[ ]`WabS\

GUNILLA er opptatt av riktig kosthold og liker å lage hjemmelaget mat på sitt nyoppussede kjøkken.

KUNSTNEREN foran et av sine favorittkumotiver på sitt kjøkken i Sande.

det perfekte bokradarpar, som sammen løfter hverdagslige observasjoner opp til himmelske høyder med leken strek, farger og ord.

– Hvordan var barndommen din? – Selv om jeg ikke hadde så mange å leke med, hadde jeg det bra hjemme sammen med mor og far og min storebror. Foreldrene mine har alltid vært forelsket i hverandre, og det hendte jeg så dem ligge på sofaen og kline. Jeg er vokst opp i et hjem med mye kjærlighet og med foreldre som tydelig viste at de var glade i hverandre. Det var veldig mye sussing hjemme hos oss. Jeg viderefører tradisjonen …. og kysser masse på mannen min. Man må jo ikke slutte å kline. – Hvordan var du som barn? – Jeg var sær, ble mobbet og misforstått. Jeg hadde få å leke med, men fikk to gode venner da jeg var åtte år. Min familie ble sett på som alternative og som originaler, blant annet fordi jeg hadde hjemmesydde klær. Moren min var flink til å sy. Hun er utdannet møbelsnekker. Både mor og far er gode tegnere. Vi hadde et stort loft, og der var det mange gamle klær som jeg likte å kle meg ut med. Foreldrene mine gav meg mye frihet,. Jeg fikk til og med tegne og male rett på veggen på rommet mitt da jeg vokste opp. Jeg begynte å tegne sirkler da jeg var fire år gammel, og har aldri sluttet. – Og i 2003 begynte du å tegne nesten hele dagen.

Alltid vært glad i dyr – Hvorfor er kuer så interessante dyr? – Jeg så plutselig kuer i et helt nytt perspektiv da jeg var sammen med min far og mor på biltur til Sverige i 2002. Jeg satt i baksetet, slik jeg husker fra barndommen, og så kulturlandskapet fare forbi. Det ene jordet etter det andre var fylt med klynger av kyr. Jeg ble helt hypnotisert av det jeg så, det var kuer overalt. – Var det virkelig så tilfeldig? – Tilfeldig? Nei da. Dette var noe som skulle komme til meg. Ingenting er vel helt tilfeldig ... Jeg har alltid vært glad i dyr. Min far vokste opp på gård i nærheten av Larvik. Da jeg var liten, var jeg stadig på besøk på gården. Min far vokste opp slik som urbefolkningen har grodd opp her i landet i gamle dager. I dag er han IT-mann. – Hvor vokste du opp? – I et hus litt utenfor Drammen. Jeg hadde katt og fikk japansk dansemus da jeg var syv år. Musa levde i ett år. Da den døde, fikk jeg hamster. #

6c[ ]`WabS\

– Med det samme skråblikket på livet prøver tekstforfatteren med sine ord og jeg med mine streker å se gjennom alle lagene og avsløre maskene menneskene bærer på.

– Jeg følte tegningen som et kall. Jeg hadde ikke noe valg, det brant i bringa, det bare måtte ut. – Maler du Sande-kuer? – Åhh, ja! Mange av kubildene mine er laget etter modeller av kyr i nærheten. Jeg går helt tett på dem for å studere kuene nøye, og tar bilder av dem. Det er mange ulike personer i en flokk. Kyr er som oss mennesker, det er ikke en ku som er helt lik den andre. Alle har sin egen personlighet og sitt særpreg. Noen er kosete, andre er rampete, eller mer eller mindre gale. En ku har jeg blitt forelsket i. Hun bor på Fosslie gård. Hun er flott med fine og store horn. Mannen min, Eivind, studerer også kuer. Han har laget kutegninger i en skoledagbok for Tine, og det var før han traff meg. Snakk om sammentreff. – Hva med alle bykuene i bildene dine, de er vel ikke fra Sande? – Jo, det kan hende. I min fantasiverden liker jeg å plassere kuer i urbane strøk, derfor dukker de opp i litt malplasserte strøk der de absolutt ikke hører hjemme. Jeg har laget mange kubilder fra Barcelona, de kommer ofte kjørende på mopeder i trange bakgater. Å skape kontraster og overraskelser gjør at bildene får en brodd i seg. De blir ofte mer komiske og sære når settingen ikke er så opplagt. – Har du et favoritt-kumotiv? – Ja, jeg har to. Det ene er innkjøpt av direktøren i Synnøve Finden. Det andre har Skanska kjøpt inn og henger i Midt-Norges største slakteri. Dette er kumalerier med en mer malerisk strek. De ble malt i 2009 rett etter at jeg fødte min datter. – Har du noen gang følt deg som en ku selv? – Ha, ha, det spørsmålet har jeg ikke fått før, men det er klart jeg har følt meg som en ku, særlig når jeg ammet, he he. – Hvilken teknikk bruker du? – Mest akrylmaling, akvarell, fargeblyanter og gouache-teknikk. – Hva skjer når du er i en kreativ prosess? – Jeg begynner alltid med ett hvitt ark, holder i blyanten og surrer den rundt og rundt på papiret, plutselig ser jeg at det kommer en strek, som jeg forfølger, og som etter hvert blir en illustrasjon. Blyant og papir er verdens beste oppfinnelse. Etter å ha drukket flere kopper te og humret over Gunillas friske og ærlige måte å uttrykke seg på, kommer mannen og hans to kvinnelige grafisk designer-assistenter inn på kjøkkenet for å gjøre klar dagens lunsj. Firkløveret som jobber sammen til daglig på Galleberg godshus, spiser alltid lunsj sammen på kjøkkenet i hovedhuset. Mens vinden rusker utendørs, dekkes bordet med pålegg, juicer og grovt brød, nær den varme peisovnen. – Vi er opptatt av sunt kosthold og spiser stort sett grovt brød og så ren mat som mulig. Mannen min er kjempeflink til å lage mat, og vi inviterer ofte gjester på middager, og bruker da kjøkkenbenken som anretningsbord. Nå som det snart er jul, inviterer vi store og små til pepperkakebakst, noe som er blitt en tradisjon vi gleder oss til. I fjor var vi 20 stykker som holdt på å forme pepperkakefigurer. Det var et herlig baksteverksted her inne da, og alle får med seg en kakeboks hjem med julekaker.

bruke digital teknikk, og det beste av alt, mener småbarnsmoren i dag, er at hun traff mannen sin på Westerdal. I flere år var de bare venner. Det skulle gå over ti år fra de traff hverandre første gang til de ble kjærester. Nå er de gift og foreldre til to barn, Pelle på fire år og Thelma på to år. Før reklameskolen studerte Gunilla tre år på to ulike kunstskoler i Norge for å perfeksjonere sitt tegnetalent. Hun flyttet til Barcelona i 1995 med sin daværende kjæreste. Han studerte, og hun jobbet. De hadde lite penger. Gunilla jobbet nesten gratis i det spanske reklamebyrået Saatchi & Saatchi i Barcelona i ett år. Inntektene strakk kun til husleie som var på 2000 kroner. Hun var derfor nødt til å be om mer lønn. Etter en samtale med sjefen fikk hun doblet lønnen til 4000 kroner. Da overlevde hun så vidt. – Hvordan fikk du jobben? – Jeg løy meg til den! – Er det sant? – Ja, jeg var desperat og måtte ha en jobb. Jeg spaserte rett inn på hovedkontoret til Saatchi & Saatchi i Barcelona og bad om møte. På møtet løy jeg på meg en ansettelse i den norske filialen i Oslo, og at jeg nå var klar for utplassering i Barcelona. De bad meg bekrefte ansettelsen ved å få tilsendt en fax fra Oslokontoret. Nå var jeg virkelig i trøbbel, for jeg hadde jo ingen kontrakt i Oslo. Da var det ingen annen utvei enn å prøve meg på en ny spansk en. Jeg ringte Saatchi & Saatchi i Oslo og fortalte om saken, akkurat slik den var. Utrolig nok gikk de med på å sende en fax til det spanske hovedkontoret med en anbefaling av meg, og jeg fikk jobben. Etter seks måneder ble jeg tilbudt fast ansettelse. – Du må ha sjarmert sjefen? – Å nei, han og jeg var veldig ulike. Det var kun fordi jeg var flittig og jobbet mye at han tilbød meg fast jobb. Mange av de ansatte hadde lange pauser og siesta, jeg var jo ikke vant til det fra Norge. Jeg sto på fra tidlig om morgenen til sent på kveld, og jobbet også i helgene. Sjefen var svensk. Det var en tøff tid. Jeg lærte mye på dette halvåret på godt og på vondt. – Har du brukt samme metode i Norge? – Nei, men jeg har stått på her også og gått rett på sak. Da jeg fikk jobben i TV2, jobbet jeg i Bates reklamebyrå. Jeg gikk på auditioner blant annet for programlederjobb i TV3. Jeg fikk ikke jobben, og ringte til NRK og bad om å få vise meg frem der. Jeg gjennomførte tester og konkurrerte blant annet med Anne-Kat Hærland, som fikk programlederjobben. NRK sendte meg videre til TV2. Nordisk Film skulle på dette tidspunktet være produsent for et program på TV2, og de snappet meg opp. Sammen med skuespiller Torbjørn Harr ble jeg programleder for live-serien Metro i september 1996. – Bor det en skuespiller i deg? – Ja, helt klart. Jeg har behov for å vise meg frem. Samtidig tenker jeg hvorfor vil jeg meg selv så vondt. Nitti prosent av min våkne tid vil jeg aller helst være inne i min egen hule. Etter programlederperioden hadde jeg behov for å gjemme meg bort. Jeg var ferdig med rampelyset. I 2002, etter seks år på skjermen, der jeg blant annet ledet hitAwards, fikk jeg nok. Jeg var nervøs rett før jeg skulle på lufta, men så fort kjolen og sminken satt på og jeg var live på skjermen, var jeg veldig skjerpet. – Du ville vekk fra Oslo og flyttet til Sande, var det ensomt? – Jeg hadde behov for å gjøre noe nytt. Et herlig gammelt hus på Nesodden ble solgt i 2002, for å få råd til å leve ut kunstnerdrømmen.

Løy til seg Barcelona-jobb I 1993 begynte Gunilla på Westerdal reklameskole for å bli art director. Her jobbet hun konstant med ideer i to år. I sin første jobb lærte hun å #

6c[ ]`WabS\

VERKSTEDET i det gamle godshuset er stort og luftig, og her lager Gunilla sine kubilder.

Det var kaldt å bo i en sommerhytte på vinteren. Vinduene var ødelagte, og jeg levde i trekk. Det var tøft, men jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle male, og jeg malte alt, og malte det meste over igjen.

Da streken satt, begynte Gunilla å studere amerikanske tegnere og illustratører, som også er kjent for sitt naivistiske uttrykk, og som har laget en rekke prisbelønte barnebøker. Matte Stephens fra USA og Oliver Jeffens fra Dublin er to tegnere som har påvirket Gunillas strekunivers. Hun drømmer om å reise til Portland i USA for å studere amerikansk naivistisk tegnekunst på nært hold. Den naivistiske kunsten har en stor tilhengerskare rundt om i hele verden og oppstod som en kunsthistorisk stilretning mot slutten av 1800-tallet. Først som en reaksjon og et opprør mot den etablerte måten å male på. Den er ofte basert på et barns inntrykk. Mange naivistiske kunstnere følger sin helt egne intuitive strek uten å ta hensyn til strenge regler for billedkomposisjon. Da hennes første bilder var klare for å vises frem, fikk hun på nytt hjelp av gode venner som trodde på henne. Smykkekunstner Camilla Prytz og livscoach Maya Gulbrandsen dyttet bokstavelig talt Gunilla ut av bilen da de var på rundtur for å vise frem bildene til gallerier og butikker. Møbelbutikken R.O.O.M på Vinderen var blant de første som ble sjarmert av Gunillas kubilder, og som raskt solgte 60 signerte og originale kumotiver i 2003. Tekstforfatter, dikter og poet Dag Evjenth kjente seg veldig igjen i Gunillas bilder. De ble venner og begynte å jobbe sammen. De utfyller hverandre perfekt. Hun med sine underfundige strektegninger og han med sine humoristiske tekster. Sammen gav de ut sin første bok på Schibsted forlag i 2006 med tittelen Kupermann. – Vi skjønte hverandre umiddelbart. Vi har det samme skråblikket på livet og prøver gjennom ord og streker å se gjennom alle lagene og avsløre maskene menneskene bærer på. Men, det må være litt brodd i uttrykket, ellers blir det flatt. – Dere vil avsløre menneskenes mindre flatterende sider?

Fra det groteske til humor – Har du tatt vare på malerier fra denne perioden? – Kun noen få. Motivene var veldig dystre. Jeg jobbet hardt med å finne mitt eget uttrykk. Dette var en pågående prosess. Jeg begynte å male abstrakte former, og kom etter hvert frem til at jeg ville lage bilder som folk kunne bli i godt humør av. De første bildene mine var totalt motsatt av det jeg lager i dag. En kuratorvenninne som fikk se maleriene fra den dystre hytteperioden i Sande, sa hun ble redd av å se på bildene mine. De var groteske, fulle av grelle farger. Utrolig nok ble noen av dem solgt, blant annet et bilde med tittelen To skakkjørte jævler. Jeg tror det var tittelen som fenget mest. Da jeg bestemte meg for å snu og vende meg bort fra det triste og jobbe med humor, løsnet det. – Hadde du noen mentorer på denne tiden? – Sigmund Bakken og Aune Sand støttet meg i denne perioden. De løftet meg opp med oppmuntrende ord om bildene mine. Tvillingbroren til Vebjørn Sand ble jeg kjent med fra min tid i TV2. Han snakker som ingen andre snakker, han bruker svære ord og er opptatt av de store tingene i livet. Han hjalp meg mye. – Hvordan ble din nåværende strek skapt? – Da jeg slapp meg mer løs, skjedde det noe positivt. Jeg fant ut at jeg var nødt til å tørre å bruke egen strek, våge å være røffere, bruke skisser, være nær og jobbe mer tilfeldig. Jeg ville ikke være så ordentlig lenger. Jeg har ikke gått på Kunstakademiet, og det hemmet meg litt i starten. Til å begynne med var jeg opptatt av en pertentlig strek. Men, jeg fikk det ikke skikkelig til, ikke før jeg slapp meg løs, da først fant jeg mitt eget uttrykk. #

6c[ ]`WabS\

NOEN av de siste kubildene i atelieret i Sande.

– Har du tegnet og malt andre dyr enn kuer? – Ja, fugler. Jeg har tegnet og malt mange fuglemotiver allerede. Jeg er veldig fascinert av skjĂŚrer og krĂĽker. Da jeg var liten, gikk jeg pĂĽ tur med kikkert og fuglebok i skogen pĂĽ jakt etter sjeldne fugler. Jeg var en liten raring, en guttejente som likte ĂĽ tusle rundt omkring i skogen og observere fugler. Jeg synes ikke det er sĂĽ lett ĂĽ tegne mennesker. Jeg vet jo ikke hva mennesker tenker innerst inne, og fĂĽr ikke frem den lekende streken nĂĽr jeg prøver meg pĂĽ portretter. Dyrene stĂĽr meg nĂŚrmere. De interesserer meg mer rent formmessig. Med skjeve streker og finstemte fargeharmonier er det ingen tvil om at Gunilla har klart kunststykket ĂĽ spre den lett smittsomme KU-galskapen til mange mennesker i alle aldre, med sitt varme hjerte for de firbente.

– Det vi er mest opptatt av, er ĂĽ vise ulike relasjoner mellom mennesker. PĂĽ mange mĂĽter er menneskene dumme. Hvorfor kan vi ikke vĂŚre snillere mot hverandre, hvorfor kan vi ikke ta bedre vare pĂĽ hverandre, og hvorfor kan vi ikke redde jorden fra miljøkrisen? Vi har ikke alle svarene, men vi vil at mennesker skal undre seg over tilvĂŚrelsen, og kanskje se seg selv litt bedre, kanskje fĂĽ noen nye innsikter, vĂĽkne opp, forstĂĽ seg selv og verden litt bedre ... I bildet Fredskuer, har Gunilla skildret kuer med englevinger, som svever over en glødende jordkule i oransje og rødt. Teksten til motivet er som følger: I krig og kjĂŚrlighet er alt tillatt. Unntatt fred og hat? Streken og ordene er fylt med selvmotsigelser. De skaper undring og fĂĽr oss til ĂĽ stoppe opp et lite øyeblikk, før vi haster videre. – Med tegninger og ord prøver vi ĂĽ beskrive menneskelige tilstander, ogsĂĽ tunge temaer som lengsel og ensomhet. De fleste mennesker bĂŚrer jo pĂĽ en drøm om ĂĽ bli elsket. PĂĽ gifteringboksen som min mann oppbevarte gifteringene vĂĽre i før han fridde til meg, meislet han inn setningen: Det er du og jeg som er oss to. Ordene bare datt ut av hjertet hans, og de inspirerte meg til ĂĽ lage kubildet om kjĂŚrlighet. Dette bildet er mitt bestselgende verk. Det viser to dyr som leier hverandre. – Hvordan vil du definere din kreativitet? – Det er som er sterk kraft som kommer til meg, den er umulig ĂĽ unngĂĽ nĂĽr den først tar bolig i deg. Jeg kjente meg veldig igjen da jeg sĂĽ et program der forfatter Elisabeth Gilbert fortalte om sin poetvenninne. Da hennes venninne var liten, opplevdes det som om diktene kom med vinden, og ble kastet gjennom henne. Hun mĂĽtte forte seg hjem og skrive det ned før det forsvant ut av henne og føk videre. Leonard Cohen har ogsĂĽ fortalt at han plukker ned tekster og melodier som kommer til han som et sterkt vindkast. Han har ogsĂĽ opplevd ĂĽ miste flere gode lĂĽter fordi han ikke var rask nok. SĂĽ det gjelder ĂĽ vĂŚre kjapp nĂĽr ideen kommer til deg!

I DET siste har ogsĂĽ Gunilla begynt ĂĽ male fuglebilder.

GUNILLA HOLM PLATOU 5C<7::/ 6=:; >:/B=C Født i 1972 i Drammen.

Utdanning: Ä‘ĆŤWesterdals reklameskole, Kunst- og Design College.

Utstillinger: Ä‘ĆŤHun har deltatt pĂĽ en rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger over hele landet.

#! 6c[ ]`WabS\

5c\WZZO 6]Z[ >ZOb]c

Lytteposten

Amok i hammock

Like

UOZZS`WSb

Til deg, min skjĂŚre

Alle bildene: DGA / 100 ex / 17 x 17 cm Galleripris uten ramme: 600,-

Medlemspris u / m ramme: 480,- / 1029,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no #" 9c\abUO ZZS`WSb

Sølv, blank aluminiumsramme pü alle bildene

Vennskap

Kjørlighet

Forfatter: Dag Evjenth Š Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Tango – et imprint Schibsted Forlag

Forfatter: Dag Evjenth Š Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Tango – et imprint Schibsted Forlag

Pris 99,-

Pris 99,-

! $ % #$ " &

5C<7::/ 6=:; >:/B=C

$ % ! $!% ! & $ #

% " % % & "# & $ " " $ ! # " !

# #%$#$ & ! " " " ! $"' # " & * " + !" $$ "

! % #$ " & &)" $ #$ + $ % #$ ( "$ !

"% "

## 9c\abUO ZZS`WSb

The Ice Princess, oil, 66x78,5 cm.

Asbjørn Aarnes 45x64

VEBJØRN SAND

gallerysandnyc@gmail.com

www.liveice.com www.vebjorn-sand.com www.gallerysand.com

B=<3 4:3A163 ³ [SR PS\O ^y POYYS\ ]U V]RSb W aYgS\S – Jeg er en betrakter. Sitter gjerne pü kafeer og ser pü livet. Derfor blir bildene mine ofte en vri pü hverdagslivet. Det er jo det vi har mest av.

BSYab B]`WZ A 9]XO\ 4]b] 1V`WabW\O 5 AQVcZbh

LARVIK, (KUNST): – Velkommen inn! Tone Flesche ønsker oss velkommen inn i sitt hus i Larvik. Etter ĂĽ ha hengt av oss i entreen blir vi vist inn i et koselig kjøkken, hvor det knitrer i peisen. Huset er fra 1906 og er et gammelt trehus med hyggelige karnapper og mange kroker. Lunsjbordet er dekket i en nydelig spisestue med lys fra vinduer pĂĽ tre sider. Overalt finner vi koselige smĂĽ skulpturer og keramikkgjenstander, nøye utvalgt av kunstneren og som vitner om hennes sans for det hverdagslige, det nĂŚre og varme. I vinduene i den andre stuen finner vi ogsĂĽ Tones egne krukker, krukker hun selv har laget og designet. Hun forteller at det tidligere spøkte i huset. Hun kunne vĂĽkne av at det var stemmer nede i stuen, det gikk i dører og lignende, men nĂĽr hun gikk ned for ĂĽ se hva det var, var det ingen ting der. Lydene og vesenene var ikke skremmende, de ga en god atmosfĂŚre. De siste ti ĂĽrene har hun ikke merket noe til dem.

Tone Flesche er født og oppvokst her i Larvik i et stort, gammelt hus, med lensmannbestefar i første etasje. Det var trygt og godt. Flesche-navnet stammer opprinnelig fra Sogn, Leikanger i Sogn. – Utenfor huset vĂĽrt i Larvik var det en stor, deilig frukthage. Vi var fem søsken, fire jenter og en gutt. Vi vokste opp i et kreativt miljø med en mor som elsket ĂĽ tegne og ĂĽ stelle i hagen, og far hadde foto som hobby. Men mor fikk aldri tid til ĂĽ gĂĽ videre med tegningen sin, hun hadde full jobb som fysioterapeut og fem barn. Det krevde sin kvinne. Men jeg har hatt en flott barndom. – Husker du din første kunstopplevelse? Hun tenker seg om litt. – Det var et portrett av bestemoren min, et stort, nydelig maleri som fortsatt henger hjemme. Jeg ble kjent med henne gjennom dette maleriet, for hun døde da jeg var bare to ĂĽr gammel. Mor og mormor, Petra, var veldig nĂŚre, og mor var ogsĂĽ et av fem barn. Men jeg har nøyd meg med #&

:WdSba Yc\ab\S`

to døtre og to barnebarn, sĂĽ langt. Døtrene er nĂĽ 36 og 37 ĂĽr, den ene bor i New York og er sjefdesigner hos Saatchi & Saatchi, den andre bor i BĂŚrum utenfor Oslo og er for tiden hjemme med barn. Vi drikker te og spiser litt av den deilige formiddagsmaten. Solen strømmer inn gjennom de høye vinduene og kaster et varmt skjĂŚr over bordet og gjenstandene i vinduskarmene. Det er smĂĽ skulpturer med bĂĽde en humoristisk og varm utstrĂĽling, og Tone forteller villig om hvem som har laget de ulike kunstverkene. Og om seg selv og hvordan hun arbeider med kunsten. Fotograf Christina finner motiver i det fine vinterlyset. – Da jeg var i oppveksten, drømte jeg om ĂĽ bli forskjellige ting; arkitekt hadde vĂŚrt fint, illustratør ogsĂĽ. Eller grafisk designer. Men da blir man jo styrt av kunden, sĂĽ det gikk jeg bort fra. Animasjonsfilm hadde ogsĂĽ vĂŚrt gøy, tror jeg. Men jeg ble lĂŚrer. Utdannet meg til det i Kristiansand. Jeg har alltid tegnet og malt. Jeg tegnet i stykker skolebøkene mine. Jeg tegnet og tegnet og utviklet meg selv, kan du si. Det var ingen kunstskole her i Larvik da. Men pĂĽ Gloppe videregĂĽende, som var veldig fokusert pĂĽ husflidsfag, var det fint. Jeg lĂŚrte mye der om hĂĽndverksfag. Jeg havnet jo ved billedvev, jeg da, sier hun med en liten latter. – For da kunne jeg lage bilder. Tone Flesche tok ogsĂĽ etterutdanning pĂĽ Høyskolen i Oslo, to ĂĽr pĂĽ linjen for estetiske fag. Hun begynte ogsĂĽ pĂĽ hovedfag, men det ble for mye teori. Hun ville heller lage kunst. – Jeg har ogsĂĽ jobbet som førskolelĂŚrer og styrer i barnehage og ellers som lĂŚrer i grunnskolen. Jeg underviste ogsĂĽ i kunst og hĂĽndverk for 5. og 7. klasse. Og et ĂĽr pĂĽ lĂŚrerskolen ved Høyskolen i Vestfold. Jeg har drevet motebutikk, importert bijouteri og sydd skinn. Jeg har ogsĂĽ designet litt, men i liten mĂĽlestokk. – Hvordan er en arbeidsdag for deg nĂĽ? – Jeg jobber ikke hver dag lenger. Men nĂĽr jeg arbeider med grafikk, gĂĽr det slag i slag, men likevel ikke mer enn to ganger i uken. Da mĂĽ jeg bare holde pĂĽ til jeg er ferdig. Jeg har fĂĽtt litt problemer med artrose og mĂĽ sette ned farten litt. NĂĽ har jeg fĂĽtt opparbeidet meg en god portefølje med grafikk, slik at jeg kan jobbe mer med maleriet. For tiden blir det vel ca. 50/50 grafikk og maleri. Jeg lager grafikk ca. 8–10 ganger i ĂĽret. For tre ĂĽr siden begynte jeg ogsĂĽ ĂĽ lage litografier. Dem lager jeg hos Jørund Sørensen her i Vestfold. Han er veldig dyktig til ĂĽ veilede. Tone er ikke av de kunstnerne som ikke har ord, tvert imot. Det bobler over nĂĽr vi snakker om kunst og hennes kunst spesielt. – Men jeg er en betrakter, forteller hun. – Jeg kan sitte pĂĽ kafeer og observere, og bilder danner seg for mitt indre øye. Ofte finner vi situasjoner igjen i bildene hennes som er observert fra hverdagslivet. – KafĂŠdamene mine er nok satt litt pĂĽ spissen, der de pynter seg det de kan for ĂĽ bøte pĂĽ alderen. Jeg vil vise kontrastene; den nonchalante som tar mye plass, og den litt pripne som gjerne vil vĂŚre med, men som sitter der pent og pyntelig med samlede knĂŚr. Men motivene har ogsĂĽ mange barn og dyr og underfundige dobbelte titler. Som for eksempel: Hundespann (en rekke av hunder med spann rundt halsen) eller Kattevask, klessnorer med bl.a. en katt blant plaggene, eller Tankerekka, damer pĂĽ rekke og rad som ser tankefulle ut.

fotograf Henrik Bøegh, samt flere kurs i olje- og akrylmaling under Hans Normann Dahl og Ă…ke Berg. For fem ĂĽr siden sluttet Tone som lĂŚrer. Da var begeret fullt. LĂŚreryrket er slitsomt, og med en kunstnerkarriere ved siden av blir det dobbelt slitsomt. SĂĽ etter 30 ĂĽr følte hun at hun ikke hadde mer ĂĽ gi. Ă… fĂĽ mer tid til kunsten var da en drøm som gikk i oppfyllelse. – Jeg hadde da jobbet med barn i 30 ĂĽr og syntes de fortjente noe bedre enn meg. Jeg tror det var best for begge parter. Men jeg tar ungene med meg videre i bildene mine, sier hun. – Hvordan finner du motiver? De virker veldig humoristiske? – Jeg sitter alltid og drodler og har skisseboken med meg overalt. Hører jeg spennende ord og uttrykk, detter det ofte ned et bilde pĂĽ netthinnen. Da tegner jeg det fort ned og bearbeider videre i atelieret. Ofte kan det vĂŚre intuitive bilder ogsĂĽ. Hvordan folk tolker dem, er opp til de som ser bildene. Jeg har ingen fasitsvar pĂĽ hva de egentlig formidler. Det vil jeg heller ikke ha. – Med humor og forenkling og lekne motiver ønsker jeg ĂĽ appellere til barnet i den voksne betrakteren. Jeg arbeider med stiliserte og naivistiske figurer i bildene mine. Triste bilder fĂĽr andre ta seg av. Vi har nok av sorg i virkeligheten. Men bildene mine har som regel en brodd av melankoli og en dobbel betydning. Det er ikke gull alt som glimrer. – Er det andre ting som inspirerer deg? – Datteren min i New York sender meg ofte linker til spennende ting pĂĽ nettet, det kan gi inspirasjon. Jeg var nylig pĂĽ besøk hos henne sammen med ett av barnebarna. Det var gøy. Der er det mange rare og smĂĽ gallerier, det er ogsĂĽ inspirerende, selv om jeg ofte ikke skjønner bĂŚret av hva det handler om. – Har du kunstneriske forbilder? – Fargene til Matisse og Chagall gir mye inspirasjon. Ellers har jeg en blandet smak nĂĽr det gjelder kunst. Jeg kan godt glede meg over naturalistisk kunst, hvis det er godt utført. Jeg gĂĽr ogsĂĽ mye i bokhandler og titter. Der er det mye folk, ganske fargerikt, jeg ser og observerer. Og ofte dannes det bilder i hodet mitt.

BESTEMORENGEL i vakkert vinterlys. Kunstner: Maria Ă˜verbø. Denne styggpene engelen har gitt inspirasjon til Flesches bilde Englevakt.

LĂŚrer og kunstner – Hvordan kom det seg at du ble dobbeltarbeidende, det vil si bĂĽde lĂŚrer og billedkunstner? – Da jeg gikk pĂĽ Høyskolen i Oslo, satset jeg mer pĂĽ grafikk som uttrykk og fikk helt tenning pĂĽ det. Jeg fordypet meg i farger og grafikken. Deretter dro jeg til Danmark og lĂŚrte om miljøvennlig grafikk, dro hjem igjen og satte i gang her i Larvik. Bygde eget verksted i hagen. Mine grafikkarbeider handler om etsning, koldnĂĽl og collography. Jeg har forsøkt meg med photopolymer ogsĂĽ, men jeg opplevde at det ikke helt er meg, sĂĽ jeg droppet det etter hvert. Men det er et spennende medium som gir mange muligheter. Flesche har to ĂĽrs utdannelse fra Høyskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag, grafikkundervisning under grafiker Trygve Retvik, og studieopphold ved Grafisk Eksperimentarium i København under grafiker og #' :WdSba Yc\ab\S`

VINDUSKARMENE hos Tone Flesche er som et lite kunstgalleri.

– MĂĽl i livet, som menneske og kunstner? – Ă… bli snillere, og ĂĽ vĂŚre fornøyd med det jeg har. At mine nĂŚrmeste er friske, og at jeg kan vĂŚre i Italia og male og lage bilder. Da er jeg fornøyd.

1. Morsomme askehoder med damer som minner om damene i Tones bilder. Kunstner: Rakel Fridlund. 2. En skikkelig glad type. Kunstner: Maria Ă˜verbø. 3. En hverdagsengel i grønt. Billedkunstner Tone Flesche ďŹ nner sine motiver i hverdagslivet.

Interessert i det alternative Mange mennesker tror pĂĽ reinkarnasjon og at sjelen vandrer. Tone Flesche fikk stilt sitt horoskop av en indisk astrolog og fikk seg mange overraskelser. Hun skal ha hatt et liv som sirkusartist i India som akrobat pĂĽ hest, et annet liv var som sangerinne i Ă˜sterrike og ett som ornamentdesigner i England. – Det sies at man drar med seg ting til dette livet, sier hun med et smil. – Er du religiøs? – Nei, ikke egentlig, men jeg er litt interessert i det alternative og opptatt av det ĂĽndelige. Egentlig er jeg veldig jordbunden, stjernetegnet mitt er jo Steinbukken. Steinbukker ser verden slik den er, er strukturerte og har beina pĂĽ bakken. Men det alternative drar. Horoskopet sier at jeg er veldig intuitiv, har evne til ĂĽ se bilder, er emosjonell og følsom, men ogsĂĽ opptatt av rutiner og struktur. Min ventil er nok bildene. Jeg kunne nok ikke vĂŚrt forfatter, tror jeg. Før vi takker for oss og vender nesa mot Oslo igjen, gĂĽr vi ut i hagen og inn i Flesches verksted og galleri. I verkstedet er trykkpressen klar til bruk, men nettopp nĂĽ er det ikke noen produksjon pĂĽ gang. Hun viser oss sitt hjemmelagde etsningsskap. Varmen i skapet kommer fra et hull hvor en hĂĽrtørrer blĂĽser varmluft ned. Hjemmelagd, sier hun. Til ĂĽ rense bruker hun kun naturprodukter: Zalo, salatolje, krystallsoda og avfetningsolje. I galleriet stĂĽr maleriene hennes ferdig innpakket i plast. De er pĂĽ tur til visning i Namsos Kunstforening. Egentlig skulle de vĂŚrt vist der sist sommer, men transportstreiken satte en stopper for det. De ble stĂĽende i Trondheim i to uker, og da streiken ble avblĂĽst, var utstillingsperioden over. NĂĽ er bildene pĂĽ tur igjen, og vi spĂĽr at de kommer frem som de skal, og at de gleder mange hjerter nordpĂĽ.

Temperamentsfull som barn Mesteparten av livet har Tone Flesche arbeidet med barn, bĂĽde andres og egne, og nĂĽr jeg spør om hun har interesser utenom kunsten, er det igjen barn som kommer øverst pĂĽ listen. Nemlig barnebarna. Men etter hvert som de vokser til og fĂĽr egne interesser, blir mormor mindre viktig, sukker hun. – Ellers liker jeg ĂĽ gĂĽ tur i skog og mark. Før var jeg mye mer aktiv, men pĂĽ grunn av smertene kan jeg ikke løpe mer. Det irriterer meg, men det er deilig ĂĽ gĂĽ. Gjerne alene i naturen. Da klekker jeg ut nye ideer til bilder. Ellers liker jeg ogsĂĽ ĂĽ lese. Gjerne en god krim. Eller romaner, men da mĂĽ det skje litt, ikke vĂŚre for filosofisk. – Hva fĂĽr deg til ĂĽ le? – Jeg har dĂĽrlig humor, tror jeg. Ler av de dummeste ting. Men jeg ser mye komikk i ting som ikke sammenfaller med andres form for humor. Jeg har ikke Charlie Chaplin-humor. Men smilet og latteren sitter løst nĂĽr vi snakker om kunsten og livet. – Og hva fĂĽr deg til ĂĽ grĂĽte? – Ingenting og alt mulig. Jeg er veldig lettrørt. Før var det flaut, men nĂĽ er jeg sĂĽ gammel at det gjør ikke noe lenger. Jeg kan se pĂĽ 17. maitoget og fĂĽ tĂĽrer i øynene, eller nĂĽr folk har det vondt ‌ Da jeg var liten, grĂĽt jeg til jeg besvimte! Jeg var ogsĂĽ sĂĽ sinna at jeg besvimte! Dette var før skolealder, altsĂĽ. Jeg var en temperamentsfull unge, men mĂĽtte lĂŚre ĂĽ kontrollere meg. PĂĽ den tiden var det ikke god tone ĂĽ vĂŚre sint. Jeg fikk ikke lov til ĂĽ vĂŚre sint utad, sĂĽ jeg var nok ikke sĂĽ enkel hjemme. Vi er en familie med temperament. Datteren min har nok arvet litt fra meg der, sier hun med et smil. – Jeg er oppdratt som snill og flink pike, vet du. Lydig var jeg ogsĂĽ, kanskje det er derfor jeg har vondt i alle ledd? De første ĂĽrene gjorde temperamentet seg ogsĂĽ gjeldende i kreative uttrykk, jeg spilte bĂĽde piano og gitar. Jeg øvet mye og var tĂĽlmodig pĂĽ det jeg ville. Er blitt litt slakk med ĂĽrene, smiler hun. – Hva gjør deg sint? – Urettferdighet, dumme mennesker og uforstand. Superegoistiske mennesker. – Og glad? – Jeg er vel mer opptatt av det hverdagslige. Det er mye ĂĽ glede seg over i hverdagen. Jeg er veldig glad i Italia, der er det varme, bĂĽde fysisk og i overført betydning. Vi har et lite tilholdssted i Toscana, syd for Pisa. En gammel olivenlund. Der maler jeg, det er mitt fristed. Og en gang i ĂĽret holder jeg ogsĂĽ malekurs der.

1D( Ä‘ĆŤ Født 1952 i Larvik.

Utdanning: Ä‘ĆŤ Ä‘ĆŤ Ä‘ĆŤ Ä‘ĆŤ

LĂŚrerskolen i Kristiansand. Høyskolen i Oslo, 2 ĂĽr, estetiske fag. Studier ved GraďŹ sk Eksperimentarium i København. Kurs i olje- og akrylmaling ved Hans Normann Dahl og Ă…ke Berg.

Ä‘ĆŤ Har hatt en rekke separatutstillinger over hele landet.

$ :WdSba Yc\ab\S`

B]\S 4ZSaQVS UOZZS`WSb

Venstre: A flying start II / høyre: I samme büt / Litografi / 100 ex / 21 x 21 cm

Venstre: Time out / høyre: A flying start I / Litografi / 100 ex / 28 x 17 cm Alle bildene: Galleripris uten ramme: 1700,-

Medlemspris u / m ramme: 1360,- / 2103,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no $ 9c\abUO ZZS`WSb

Sølv, blank aluminiumsramme pü alle bildene

TEMA: Kunst & kunstnerliv

Erik Werenskiold

Nytt kunstnerliv – i Werenskiolds gamle hus pü Lysaker Billedkunstner Eline Huitfeldt Karlsen bor i dag i Erik Werenskiolds gamle kunstnerbolig Gilje pü Lysaker. I 2005 overtok hun huset fra 1896, som da bar preg av forfall. Nü er eiendommen nyoppusset. I det lyse og store atelieret i 2. etasje, der Werenskiold (1855–1938) malte sine nasjonalromantiske bilder, skaper Eline abstrakte og halvfigurative malerier. I ür skal Nasjonalmuseet i Oslo og Bergen Kunstmuseum arrangere en stor utstilling som viser bredden til Erik Werenskiolds kunstnerskap.

BSYab /\\S ;O`Wb ;c`W 4]b] BV][Oa F 4Z]gR

Eline skuer utover de samme furutrĂŚrne som Erik Werenskiold har brukt som motiv i sĂĽ mange av sine bilder. De danner en flere meter høy hekk rundt eiendommen og hindrer uhemmet innsyn fra sjøsiden. De grasiøse furutrĂŚrne pĂĽ tomten strekker sine ĂĽpne grenarmer utover mot Oslofjorden. Erik Werenskiold sluttet aldri ĂĽ beundre disse trĂŚrne, de fascinerte han ustanselig til alle tider pĂĽ døgnet og gjennom alle ĂĽrstider. – Ă… male bilder i det samme rommet som Erik Werenskiold en gang malte i, er fantastisk. Atelieret har en herlig atmosfĂŚre. Den første tiden gikk jeg bare rundt og kikket. Det føltes uvirkelig ĂĽ vĂŚre her, som om jeg befant meg i en drøm. I dag finner jeg roen her, og jeg elsker alt dagslyset som strømmer fritt inn i atelieret fra store vinduer. – Jeg liker ĂĽ arrangere selskaper. Et par ganger i ĂĽret, ved juletider og om sommeren, inviterer jeg kunstnervenner til middag i den gamle spisestuen pĂĽ Gilje. De fleste i denne kretsen er selv kunstnere, noen er keramikere, en er smykkekunstner, og en er kunstskribent. Sistnevnte skriver i disse dager pĂĽ en lokal historiebok, der den gamle Lysakerkretsen

stür sentralt. Hans bestefar var Arnstein Arneberg, som han selv er oppkalt etter. – Mange av oss jobber mye alene. Vi trenger ü vÌre litt sosiale av og til. Vi har ingen arbeidsgiver som inviterer oss pü julebord eller sommerfester. Jeg stiller med lokaler, og gjestene tar med seg en rett hver. Spleiselag er vi kunstnere vant med. Terskelen for ü slü oss sammen i hyggelig sosialt lag blir litt mindre da.

Lysakerkretsen Den originale Lysakerkretsen er et kjent begrep i norsk kunsthistorie, der Erik Werenskiold var en ledende kraft. Kretsen hadde sterk innflytelse i det kulturpolitiske miljøet i Norge mellom 1890 og 1910. Medlemmene var rekruttert fra toppsjiktet innen norsk kunstliv og sammensatt av ündsbeslektede kunstnere og intellektuelle, som alle var bosatt pü Lysaker. Det var ingen formell organisasjon, men et vennenettverk der de møttes til uformelle samtaler for ü fü inspirasjon og diskutere aktuelle synspunkter. Erik Werenskiolds bolig lü rett rundt svingen der Fridtjof Nansen bodde. $

9c\ab Yc\ab\S`ZWd

BILLEDKUNSTNER Eline Huitfeldt Karlsen maler abstrakte bilder i det samme atelieret p책 Lysaker som Erik Werenskiold malte sine najonalikoniske bilder.

De var nĂŚre venner livet ut. Otto Sinding, Eilif Peterssen og Gerhard Munthe fikk ogsĂĽ oppført sine privathus pĂĽ Lysaker. En generasjon senere kom Axel Revold og Kai Fjell til Lysaker. Da Lysakerkretsen ble etablert, var Norge i støpeskjeen for ĂĽ bli en selvstendig nasjon. Medlemmene var sterkt engasjert i ĂĽ skape en solid nasjonal identitet i Norge. De som var med i det gode selskap, hadde mye til felles, vennskap, naboskap og den samme sosiale klassetilhørigheten. Alle var opptatt av ĂĽ dyrke det borgerlige familielivet med villaer pĂĽ landet. Samtidig deltok de i offentlige debatter og var engasjerte i det meste som foregikk i det norske samfunnsliv. Deres felles kultursyn var tuftet pĂĽ ĂĽ fĂĽ frem en nasjonal egenart ved ĂĽ kombinere nytt og gammelt. Den unge arkitekten Arnstein Arneberg ble tidlig inkludert i kretsen. Han vokste opp pĂĽ Lysaker og støttet gruppens kultursyn. Arneberg ønsket ĂĽ skape en personlig arkitekturstil, og en motsats til tidens rĂĽdende sveitserstil. Senere skulle han bli berømt for ĂĽ tegne Oslo RĂĽdhus og kronprinsboligen pĂĽ Skaugum. Helt fra 10–12-ĂĽrs alderen vanket Arnstein Arneberg i det Werenskioldske hjem pĂĽ Gilje, da han ble venn med Werner og Dagfinn, som var sønner i huset. Arnstein vokste seg høyreist og flott og ble hyppig brukt som modell av Erik Werenskiold i flere av hans eventyrtegninger og i ett av hans malerier. Etter at han var utdannet arkitekt, tegnet han nytt ateliervindu i 2. etasje i huset til Werenskiold. Vinduet er fremdeles intakt og vekker fortsatt beundring, sĂŚrlig blant besøkende som kommer hit for første gang.

viser en ung Fridtjof Nansen i nasjonalromantisk stil, malt tidlig i hans karriere. Det andre er et motiv med Werenskiolds unge modell, der hun sitter pü verandaen pü Gilje i en lenestol iført et lett 1920-talls sommerantrekk. Ansiktet ser vi ikke tydelig. Hun er malt fra siden med penselstrøk som er tilslørte og uvørne, tydelig püvirket av fransk impresjonisme og av Cezanne. Kjøkkenet i huset er ogsü franskinspirert med fliser pü gulvet og stor gasskomfyr. Eline har her, som i hallen, tegnet mønsteret til hvordan flisene er lagt. Da huset var ferdig oppusset i 2007, deltok 150 mennesker pü innvielsesfesten. Kunsthistoriker og professor Marit Werenskiold, som er malerens barnebarn, og flere av hans etterkommere var blant gjestene. Hun skriver i disse dager pü en bok om sin berømte bestefar.

Betatt av Henrik Sørensen – I gamle dager var folk flinkere til ĂĽ komme sammen til fest, gjerne med karneval og andre sprelske pĂĽfunn, sier Eline. Hennes farmor Gudrun Huitfeldt var en dame som hadde sans for ĂĽ holde store fester, ofte med kostymer. Hun gjorde høytider om til minnerike gledesstunder for store og smĂĽ ved ĂĽ lokke frem det lekende menneske i seg selv og gjestene. Hun var gift med Hans L. C. Huitfeldt, som var kirurg og en av livlegene til kong Haakon. Malere som Per Krohg og Henrik Sørensen vanket ogsĂĽ hjemme hos Elines besteforeldre. – Far fortalte meg en historie om en av deres selskaper, der Henrik Sørensen var gjest. Bløtkaken som ble servert til dessert, falt i sĂĽ god smak hos herr Sørensen at han like godt puttet et stort kremkakestykke rett ned i lommen pĂĽ smokingen, som for øvrig var leid for anledningen ... Vi har humret mye over denne episoden i vĂĽr familie, sier Eline. Henrik Sørensen ble ogsĂĽ invitert til Elines fem ĂĽrs bursdag. Hun husker han som en stor mann. Da han kom inn i stuen, hadde han pĂĽ seg en svĂŚr, grĂĽ frakk. I alle lommene hadde han sjokoladeplater, som han trakk frem en etter en. Jeg tror det mĂĽ ha vĂŚrt minst 50 sjokoladeplater i de mange frakkelommene hans. Dette gjorde inntrykk pĂĽ en fem ĂĽr gammel pike, som meg den gangen. Sørensen var dessuten opphavsmannen til hennes navn. Han hadde nettopp malt et bilde som het Eline, og dette gav han bort i dĂĽpspresang til foreldrene hennes. Dermed ble datteren døpt Eline, selv om de hadde andre navn i tankene først.

Ny Werenskiold-utstilling Erik Werenskiold er en av de mest ruvende kunstnerne i norsk kunsthistorie, og har skapt nasjonale bildeikoner med sine kjente og kjÌre malerier, blant annet En bondebegravelse (1885) og Telemark (1883). Ikke minst er han kjent for sine mange illustrasjoner til de norske folkeeventyrene. Werenskiold skapte ogsü tidløs portrettkunst, og malte noen av de mest kjente kulturpersonlighetene i sin samtid, blant andre Henrik Ibsen og Fridtjof Nansen. Hans kunstnerskap strakk seg over 60 ür, og han engasjerte seg i alt fra kunstnerisk selvbestemmelsesrett til etablering av Høstutstillingen. Han spente vidt, fra et akademisk figurmaleri til naturalisme, stemningsmaleri, impresjonisme, til 1930- ürenes sosialt engasjerte kunst. Han fulgte med i tiden og lot seg inspirere av sin samtid. For alle Werenskiolds beundrere vil vürens store mønstring bli en opplevelse der hans kunstnerskap blir plassert inn i en større sammenheng.

Oppvokst pü Bygdøy Eline er vokst opp pü Bygdøy med mor Anita, som var født i Sveits, og faren, Henrik J. S. Huitfeldt. Han var redaktør i Aftenposten. Faren var kunstinteressert og burde vÌrt arkitekt, mener Eline. Moren var utdannet kjemiker. Hun ble enke i 1970 og levde til hun ble 92 ür. Hun fattet interesse for knutekunsten makramÊ pü 1950-tallet etter ü ha lÌrt seg ü knytte bütknuter pü familiens seilbüt. Anita Huitfeldt utviklet seg til ü bli en anerkjent smykkekunstner med sine makramÊarbeider, og hadde en rik og variert produksjon i 32 ür. Hun hadde utstillinger büde i Norge og i utlandet og gav ut bok om sin smykkekunst sammen med kunsthistoriker Gerd Hennum, med bilder av fotograf Knut Bry. Anita Huitfeldt løftet makramÊkunsten opp til nye høyder, og viste at det var mange muligheter med det gamle hündverket, som har eksistert büde i primitive samfunn og i sofistikerte miljøer.

Glad i sterke farger – Da ateliervinduet ble tegnet og montert, var dette langt fra et vanlig vindu i Norge, sier Eline. FĂĽ benyttet sĂĽ store glassflater pĂĽ husfasaden som Werenskiold vĂĽget seg pĂĽ da. Huset var i sĂĽ mĂĽte mer moderne enn boliger flest pĂĽ denne tiden. Werenskiold ønsket ikke ĂĽ bygge et sveitserhus. Han ville ha et maskulint og norsk hus, tuftet pĂĽ klassiske prinsipper med søyler, overbygget balkong og halvvalmet tak. Dagslyset fikk slippe inn gjennom mange vinduer. Alle vinduene i 1. etasje er originale, og fĂĽr lyset til ĂĽ filtrere stemningsfullt inn i huset. Rundt eiendommen, som i dag er utvendig fredet, ble det anlagt Lysakergjerde, inspirert av gamle skigarder fra Valdres. Fremdeles er dette en gjerdetype som er i hyppig bruk pĂĽ Lysaker. Rundt deler av eiendommen i dag stĂĽr et splitter nytt Lysakergjerde. – Jeg er glad i farger, sier Eline. Da huset skulle pusses opp, ønsket jeg ĂĽ fargesette interiøret i Werenskiolds ĂĽnd og bruke friske valører. Til stor glede for meg kom det frem grønnmalte panelvegger med hĂĽndmalte blomsterranker langs taklistene da gamle veggplater ble fjernet i hallen. Den spenstige veggfargen har jeg beholdt i sin originale form. Gulvet er dekket med hollandske fliser i rødt og lysegult, i sjakkrutet mønster. Det minner om gamle, franske trappeoppganger. Erik Werenskiold var ogsĂĽ pĂĽvirket av fransk stil og av fransk maleri tidlig pĂĽ 1900-tallet. Han ble sterkt inspirert av den impresjonistiske maleren Cezanne, noe som er lett ĂĽ se i bildene han malte rundt 1910. I stuene har Eline valgt grønne og gule vegger. I spisestuen pĂĽ grønne tapetvegger henger to originale Erik Werenskiold-malerier. Det ene

1 KUNSTNERKVELD hos Eline i desember 2010. Her samler hun sine kunstnervenner med blant annet kunstkritiker Arnstein Arneberg og keramiker RadhĂŠ Kristina Aspholm. 2 MALERI av Erik Werenskiold som viser en ung Fridtjof Nansen. De var naboer pĂĽ Lysaker. 3 FORSTUEN pĂĽ Gilje. Blomsterranker malt av Erik Werenskiold. 4 NYOPPUSSET kjøkken i fransk stil. 5 INTERIĂ˜R fra stuen med maleri av Ulf Nilsen. 6 INTERIĂ˜R fra stuen med maleri av Svein Bolling. $"

9c\ab Yc\ab\S`ZWd

1

2

3

4

5

6

INTERIØR fra stuen, maleri av Per Rom malt i 1951

ATELIER i andre etasje, maleri av Eline Huitfeldt Karlsen

ATELIER i andre etasje, her har Erik Werenskiold malt rett på veggen.

HALL i første etasje, originaltegning av Erik Werenskiold på veggen.

PĂ… ATELIERVEGGEN i andre etasje har Erik Werenskiold testet ut ulike hvitfarger.

– Jeg har nok arvet noe av min kreative sans fra mor, men hun var mye mer tĂĽlmodig og nøyaktig enn meg, mener Eline. Jeg var heldig som fikk lov ĂĽ vandre mye rundt pĂĽ egen hĂĽnd da jeg var barn, bĂĽde i mine besteforeldres hus og i skogen, langt fra organiserte fritidsaktiviteter. Det gav fantasien fritt spillerom.

litt slørete stemning i bildene. Gamle cafeer har en egen atmosfĂŚre og et eget liv. Nostalgiske kaffehus i Berlin, ĂŚrverdige cafeer i snøvĂŚr i Venezia og store, gamle restauranter i Madrid – har alle sĂŚregne stemninger som er til evig inspirasjon for meg. – Kanskje fordi jeg selv har jobbet pĂĽ cafeer, blant annet som medeier pĂĽ cafĂŠ Nordraak pĂĽ Kunstakademiet, som var i drift noen ĂĽr pĂĽ 1990-tallet, og pĂĽ Kunstnernes Hus. NĂĽ vil jeg helst ikke vĂŚre noe annet sted enn i atelieret. Jeg føler stor takknemlighet over ĂĽ fĂĽ vĂĽkne her hver morgen og se pĂĽ utsikten utover Lysakerfjorden og beundre de gamle furutrĂŚrne. De er til evig inspirasjon slik de ogsĂĽ var pĂĽ dette stedet for Erik Werenskiold.

Bevegelser, blomster og cafeer – Da jeg var 17 ĂĽr, kom jeg inn pĂĽ SHKS (Statens kunst- og hĂĽndverksskole) i 1971. PĂĽ skolen lĂŚrte jeg klassisk billedkomposisjon av Gynge. Jeg slet mye med kalligrafi, men som jeg senere har brukt mye i bildene mine. Etter fire ĂĽrs kunstutdanning i Oslo reiste jeg til London for ĂĽ studere ved Central School of Art og ved Goldsmith`s College. – Jeg liker ĂĽ bruke kraftige penselstrøk i bildene mine, for ĂĽ fĂĽ frem noe av det utforutsigbare som skjer i den skapende prosessen. Bildene er likevel bygget opp med klassisk komposisjonslĂŚre i bakhodet. Jeg har lĂŚrt mye av ĂĽ se pĂĽ Rembrandts bilder. Mitt forhold til farger er sterkt og personlig, og jeg bruker mye tid pĂĽ ĂĽ finne frem til sĂŚre fargekombinasjoner. Hver enkelt farge kan gi meg en helt spesiell stemning, og jeg synes fargene er vakrest i fri form. Linjene er ofte med, men som et fritt element løsrevet fra farge og form. Jeg er ogsĂĽ inspirert av den hollandske maleren Willem de Kooning (1904–1997, fra Holland/USA). I maleriet Valmuene ĂĽpner seg har jeg brukt s-formen i komposisjonen for ĂĽ skape bevegelse, noe man ofte ser i kunst fra middelalderen. Her er jeg opptatt av energien i det som gror, ikke i selve blomsten. De siste ĂĽrene har jeg ogsĂĽ malt interiører, blant annet cafe Florian i Venezia, i et gammelt kaffehus fra 1720 pĂĽ Marcusplassen. Veggene i lokalet er dekket av flere gamle speil, som speiler rommene bĂĽde innover i kafeen og himmelen utenfor. Jeg liker ĂĽ skildre rom som man kan se inni, og de minner litt om de ukjente rommene i mine besteforeldres gamle hus. Speilingen gir en spennende flate ĂĽ male i. Det skaper gjenskinn og gir en

Kilder Arnstein Arneberg av Morten Ole Mørch, Bastion forlag. Erik Werenskiold og hans krets, Utfordring fra Cezannne. Informasjon fra Nasjonalmuseet om Werenskiold-utstilling, 2011.

4/9B/0=9A( Ä‘ĆŤ Eline Huitfeldt er født i Oslo 1954.

Utdanning: đƍ Statens hündverks- og kunstindustriskole, 1972–1976. đƍ University of London, Goldsmith`s College, 1977–1978. đƍ Central School of Art London, 1978–1979.

Utstillinger: Ä‘ĆŤ Deltatt pĂĽ Høstutstillingen, og har hatt ere separatutstillinger blant annet pĂĽ RĂĽdhusgalleriet og galleri Albin Upp i Oslo.

$% 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

&O BW EF TU‘STUF TQFTJBMCVUJLLFOF GPS JOOSBNNJOH J 0TMP

7J SBNNFS JOO BMU EV TFUUFS QSJT QÇ r (SBà LL

r 'PUP

r 4LJMUFS

r #SZMMVQTCJMEFS

r .BMFSJ

r ,BSU

r 0CKFLU

r 4QFJM

-BNJOFSJOH 0QQLMFCJOH r 1MFYJ "LSZM M‘TOJOHFS r 3FOT PH 3FTUBVSFSJOH r 'PSHZMMJOH

"UFMJFS 5 r +FOT #KFMLFTHU 0TMP r 5MG r XXX BUFMJFSU OP

JØRAN FLO www.joranflo.no

TEMA: Kunst & kunstnerliv

PORTRETT av den dødsdømte iranske kvinnen Sakineh Mohammadi-Ashtiani. Foto Børge Kjelstad

Bedriftsutvikling for kunstnere En levekürsundersøkelse fra Telemarksforskning (2008) viste at et fütall kan leve av ü vÌre kunstner i Norge. Forskerne konkluderer med at det rett og slett utdannes flere kunstnere enn hva markedet kan mette. Kunstnere mü pü mange müter vÌre sin egen bedrift, men fü har skolering innen dette. Her für du vite litt mer om hvordan kunstnere i Norge i dag kan skape sterkere merkevare.

% 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

1. MALER Børge Kjelstad har malt portrettet av den iranske kvinnen. Foto: Mathias Marley

Atelierbesøk Hvert kunstneratelier har sitt sĂŚrpreg, noen ganger kjennes lukt av leire eller trykksverte, mens andre dunster sĂĽ stramt av maling og terpentin at lukten setter seg i hĂĽr, hud og klĂŚr. Kunstnerne som arbeider mer idĂŠbasert, kan derimot ha kontorlignende atelierer, fylt av summingen fra datamaskiner. Man gjør som regel klokt i ĂĽ bevege seg med varsomhet, sĂŚrlig like før utstillingsĂĽpning kan verkstedet vĂŚre fullspekket av arbeider, verk pĂĽ verk lener seg mot veggene, kryper utover og gjør gulvflaten stadig mindre. Skisser og instruksjonstegninger ligger ofte i støvete hauger hvor man kan bla seg gjennom kunstnernes karrierer. Her kan vi ogsĂĽ finne spor etter inspirasjonskildene, i form av kunstpostkort, all verdens bøker, skisser og notater, fotografier, suvenirer og gjenstander av alle slag. Som Askeladden i eventyret Prinsessen som ingen kunne mĂĽlbinde finner kunstnere kostelige skatter der andre gĂĽr likegyldige forbi. Det kan vĂŚre underlige ting de samler opp, og man blir som Per og PĂĽl fristet til ĂĽ fnyse: Pøh! Hva skal du med den? Kast ‘n! Men pĂĽ samme vis som eventyrhelten holder gjerne kunstneren disse tingene opp for oss i nye og uventede perspektiver som gjør at vi mĂĽ revidere vĂĽre meninger. Man slutter aldri ĂĽ undres over hvor forskjellig kunstnerne arbeider, noen kunstnere legger lerretet rett pĂĽ gulvet – og trĂĽkker rundt pĂĽ bildet mens de maler, eller stifter lerretene fast i veggen og monterer dem pĂĽ blindramme etterpĂĽ, mens andre lager kunstverk uten snev av materialitet, verkene kan rett og slett bestĂĽ av en idĂŠ, eller vĂŚre en form for happening som utføres midt ute pĂĽ gaten som man snubler uforvarende inn i, og først senere, eller kanskje aldri innser var en kunstopplevelse. HĂĽrďŹ n balanse Man trenger ikke arbeide sĂĽ lenge med kunstnere før man øyner de mange problemstillingene kunstnere gjerne stĂĽr overfor; vanskene med ĂĽ skaffe utstillingsplass og stipender, fĂĽ salg og utsmykninger, fange pressens interesse, i det hele tatt gjøre verden oppmerksom pĂĽ at de finnes. Det er vanlig, og for de aller fleste selvsagt, at kunstnere har betraktelig større fokus pĂĽ de kunstneriske verdier enn de økonomiske. Man kan selvsagt vĂŚre uenig i dette og heller argumentere for at man snarere tenker for snevert omkring hva som egentlig er kunstmarkedet. I løpet av det mangeĂĽrige arbeidet med kunstnere har jeg erfart at det er en hĂĽrfin balanse mellom det ĂĽ lykkes og det ĂĽ ikke lykkes som kunstner. Det er ikke alltid de kunstnerne som fortjener det best, som blir kjente, men de som klarer ĂĽ formidle seg selv og kunsten sin pĂĽ en mĂĽte som rører ved folk, de som skaper en gjenkjennelig signatur. De som lykkes, er gjerne de som ikke bare arbeider hardt med kunstverkene, men i tillegg fokuserer pĂĽ hele rammen som inngĂĽr i et profesjonelt kunstnerskap.

BSYab 3dO 4c`aSbV

Som barn likte jeg ĂĽ sitte i vinduskarmen i det trange og overfylte atelieret til onkelen min, som var maler. Jeg satt og sĂĽ pĂĽ mens han satte av fargetopper av oljemaling pĂĽ en palett, rengjorde pensler og lot strøkene gradvis dekke det hvite, oppspente lerretet. Siden tok jeg utdanning i kunst og kunsthistorie, og arbeid ved universiteter, museer og freelance-arbeid med kunstkritikk, foredrag, bøker og artikler. For fire ĂĽr siden opprettet jeg Kunstkontoret AS, med kunstfaglige spesialtjenester som nedslagsfelt. Det nĂŚre samarbeidet med kunstnerne blir her ivaretatt, gjennom coaching av kunstnere, kunstformidling, hĂĽndtering av større kunstsamlinger, utsmykning og internasjonale vandreutstillinger. Det er noe eget ved ĂĽ følge kunstneren inn i atelieret. Ă… fĂĽ innblikk i tilblivelsesfasen kan vĂŚre like spennende som det ĂĽ stĂĽ foran det ferdige verket – for her beveger man seg tett opp til kunstnernes tankeprosesser. Mens det ferdige verket pĂĽ mange mĂĽter gjemmer den bakenforliggende skapingsprosessen, det er nesten sĂĽ at verket lages i skjul av et stort stillas av tanker, samtaler, skisser og materialvalg. Det er først nĂĽr verket er ferdigstilt at vi fĂĽr fri sikt til verket. Det ĂĽ vĂŚre til stede mens stillaset bygges opp, blir liksom ĂĽ se kunstneren i kortene – og se de skapende tankene før de har funnet sin form.

Lev godt av kunsten din Kunstkontoret AS har gĂĽtt sammen med Leiv Eiriksson Nyskaping AS for ĂĽ bygge opp en programpakke for ĂĽ styrke billedkunstnere. Leiv Eiriksson Nyskaping hjelper grĂźnderbedrifter i Sør-Trøndelag fra oppstart og til levedyktig bedrift, og tilbyr et sammensatt innovasjonsmiljø bestĂĽende av rĂĽdgivning, kurs, kapitalnettverk og utviklingsmiljø. I samarbeid med Ă…slaug Hennissen fra Leiv Eiriksson Nyskaping utviklet vi det ettĂĽrige programmet Lev godt av kunsten din, Bedriftsutvikling %

9c\ab Yc\ab\S`ZWd

Foto: Annika Berg

2

Foto: Marit Aronsen

3

Foto: Grete Olsen Lysgaard. Foto kunst: Esten Borgos

4

Foto: Vegard Moen

5

for kunstnere (BUK) for kunstnere i Sør-Trøndelag. Vi ønsket å se på kunst som mer enn et bidrag til næringslivet, kunst er også næring som har en verdiskapning som egentlig er mye større enn hva som blir antatt i dag. Programmet har til siktemål å styrke kunstnerne slik at de hevder seg bedre i kunstmarkedet. I tillegg tilbyr programmet metoder for å få kunstnerne inn på andre og større markeder enn kunstmarkedet. I BUK gjennomføres det om lag 50 timer individuell veiledning, samt tre fellessamlinger som tar for seg kunstbedriftsutvikling og forretningsutvikling. Vi ser på alle sider ved det å være kunstner, og hvilke forbedringspotensialer hver enkelt av de utvalgte kunstnerne har. Det legges stor vekt på styrkning av den kunstneriske kvaliteten. Programmet er det første av sitt slag i Norge, og er en totalpakke for kunstnere der vi skreddersyr opplegg for den enkelte kunstner. Et info-møte om BUK ble avholdt i januar 2010, og vi var spente på responsen. Ville kunstnerne synes dette var relevant, i en kultur hvor det å tjene penger nærmest har blitt sett på som tabu? Heldigvis ser det ut til at denne myten har sprukket, for kunstnere fra hele fylket møtte mannsterke opp. Vi fikk i tillegg henvendelser fra Lofoten, Møre og Romsdal, Vestlandet og Oslo om å få delta, men måtte i denne omgangen begrense oss til Sør-Trøndelag. Men dette ga en god indikasjon på at det er et markant behov for tilbudet blant kunstnere. Vi fikk inn en stor mengde søknader, mange av disse var fra allerede anerkjente kunstnere. I og med at dette er et ettårig prosjekt, valgte vi ut dem som vi regnet med ville kunne få best progresjon i løpet av en såpass kort periode. Vi prioriterte også mangfold, og plukket ut fem meget ulike kunstnere.

Kort om de fem utvalgte kunstnerne 1. (forrige side) Børge Kjeldstad arbeider innen staffelimaleriet. Karakteristisk for hans oljemalerier er figurativ karakter med sterke farger, mennesker og symboler. Motivet er ofte enten politisk eller samfunnsengasjert. Blant annet stod han i hovedgaten i Trondheim i høst og malte et portrett av den dødsdømte iranske kvinnen Sakineh Mohammadi-Ashtiani. 2. Annika Borg arbeider med en form for konseptkunst hvor prosess og idé står sentralt. Hennes hovedprosjekt heter ett og etthundre terningkast om dagen. Siden studietiden har hun kastet terninger hver dag, og tallrekkene som samles, danner grunnlaget for videre transformasjoner til ulike visuelle former og uttrykk. 3. Ann-Cathrin Hertling ønsker å skape nye rom i den private og offentlige sfære, hvor regler for adferd og norm ikke er definert, et rom hvor det ikke-opplevde kan oppstå. Et eksempel er happeningen Miracle Ministry. Come as you are … and leave as you wanted to be (2008). Her fikk kunstneren og publikum muligheten til å gi slipp på hemningene og sammen oppleve den hellige galskap. 4. Per Lysgaard er andregenerasjons keramiker og har keramikkverksted og galleri på Røros. Han arbeider innen et skulpturelt uttrykk inspirert av havets vektløse dyre- og planteliv. Skulpturene hans har lignende former som egentlig ikke skulle kunne bære seg selv i luften, men det som ser ut til å være mykt som en glassmanet, er i virkeligheten hardt som stein. 5. Merete Morgenstierne har skulptur og fotografi som kunstnerisk uttrykksmiddel. Hun skaper en helt egen forestillingsverden fullspekket av historier og fantastiske figurer. Ikke minst gir hennes mange utsmykninger innblikk i denne verdenen som befinner seg i et krysningsfelt mellom eventyr, mytologi og avantgardekunst. Tre-årig nasjonalt program Vi er nå litt over halvveis i programmet, og ser allerede en god framgang hos kunstnerne. Alle arbeider mer målrettet, i tråd med deres egenart, hvem de er som kunstnere, hva de arbeider med, og hvem de ønsker å formidle til. Flere av kunstnerne arbeider også mot et utvidet kunstmarked, med produkter som har basis i deres kunstuttrykk. Vi ser samtidig at et år er for kort tid, prosessene som berøres, krever modning, og arbeid med kunstnerskapet parallelt. Vi har derfor utarbeidet et treårig løp hvor vi strekker oss utover fylkets grenser. Dette vil bli et fast program for kunstnere fra hele landet, med årlig oppstart. Det første programmet starter i 2011.

100% fornøyd garanti ´ t Rammer t Speil t Blindrammer t Refleksfritt glass

Butikker i Oslo Drammensvn 131 Kirkeveien 49 Nedre Vollgt 1 Trondheimsvn 176

Tlf: 23 27 00 80 Tlf: 23 36 75 00 Tlf: 48 88 43 53 Tlf: 22 22 12 60

God service ´

Lang erfaring ´

t UV glass t Opphengsystemer t Laminering t Utsmykking

Jessheim GottaasallÊen 3 Tlf: 63 98 48 11 Sandvika Claude Monets allÊ 24 Tlf: 67 54 60 10 Lillestrøm Kirkegata 11 Tlf: 63 81 77 00

Rask levering

t Henter og bringer t Print t Plexiglass t Firmagaver

Verksted og administrasjon Hasleveien 15c, Oslo Tlf: 23 23 00 90 Spar penger - sjekk vĂĽre priser. OBOS RABATT

Vi er et av Skandinavias største og mest moderne rammeverkstad. Stort utvalg av lister pü lager. Vi kan sende over hele landet.

TEMA: Kunst & kunstnerliv

4@/ 9:=@ B7: 9C<AB I en nedlagt svømmehall i Berlin har kunstnere fra ulike hjørner av verden skapt en kreativ kunstfabrikk. BSYab 4]b] 9OWO 3`WYaS\

%" 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

Ă˜ST-BERLIN: (KUNST) Akkurat nĂĽ befinner vi oss i Ă˜st-Berlin, nĂŚrmere bestemt i Wedding, et glemt omrĂĽde som er i ferd med ĂĽ bli oppdaget av Berlin-baserte kunstnere fra hele verden. De lave husleiene og tyrkisk mat til under to euro lokker. I en av sidegatene, i behagelig avstand fra bydelens hovedĂĽre, en meget trafikkert vei, finner vi det vi leter etter. Den nedlagte svømmehallen. Bygningen er dekorert av kyndige graffitikunstnere. PĂĽ et skilt ved inngangen stĂĽr det Stadtbad, men det er ikke det gjeldende navnet. NĂĽ heter det Stattbad. – Hei og velkommen, sier Manuel Wischnewski. Han møter oss i døra med et stort smil, ulastelig antrukket i designklĂŚr. Han er en ekte berliner av den trendy sorten. – La meg vise dere rundt, sier han og smiler enda bredere, tydelig stolt av det de har fĂĽtt til her. Det er lenge siden det luktet klor her. Den gamle svømmehallen er omgjort til et kreativt kontorfellesskap for filmskapere, klesdesignere, musikere, kunstnere, grafiske designere og en DJ (som har spilt pĂĽ det som omtales som verdens beste klubb, Berghain, i ĂĽtte ĂĽr), for ĂĽ nevne noen av de som har flyttet inn. – Til sammen er det 30 mennesker som har kontorer og atelier her, forteller Manuel. Oppussingen er imidlertid ikke perfekt gjennomført, kanskje ikke engang pĂĽbegynt. 1. UTENFRA: Kyndige graffitikunstnere har satt sitt eget preg pĂĽ Stattbads vegger.

Norsk redaktør Vi gĂĽr over hvite fliser, forbi garderobeskap, opp en trapp og inn en dør. Her er det ryddig og pent. Vi avbryter en diskusjon rundt et stort, hvitt bord omgitt av lamper i rustfritt stĂĽl. De diskuterende er de tre grafiske designerne som utgjør det nyoppstartede firmaet FUK Laboratories. Sammen med dem sitter John Holten, FUKs nyeste kunde. Han er i ferd med ĂĽ lansere et nytt magasin, med norsk medredaktør. Tanken er at magasinet skal utgis i flere av Europas hovedsteder. – I Oslo ogsĂĽ, selvfølgelig, sier John. Det er FUK som stĂĽr bak Stadtbads nye navn. – Det nye navnet er, som dere vet, Stattbad. Det uttales likt som Stadtbad, men statt betyr istedenfor, forklarer Beata Niedhart, som utgjør den kvinnelige delen av firmaet. De tre grafiske designerne har ogsĂĽ laget en promoteringskampanje for det kreative fellesskapet Kunsthalle Jetzt, som betyr kunsthall nĂĽ. Kampanjen har blitt spredd til Berlins hipstere og et utvalg politikere, via sosiale medier. Det ønskede resultatet er bevilgning av penger til oppussing og flere besøkende pĂĽ vernissasjer, kunstutstillinger og fester i regi av Stattbad. I tillegg til dette har FUK utformet Stattbads nye grafiske profil og satt opp en nettside.

2. STATTBAD-kunstner: Nicolas Dusollier bidro med denne interaktive skulpturen Static Vehicle #2 pĂĽ utstillingen They go round and round pĂĽ galleri 0047. 3. STOREBROR SER DEG: Et verk uten Berlin-link. Valerie Kolakis harselerer med foto- og videoovervĂĽkning i verket The Fame Monster. I dagens samfunn blir vi sett overalt.

Akkurat det stemmer bra, skal det vise seg. Plutselig dukker en hund opp fra intet. Et bjeffende hode stikker ut av et hull i veggen. Det mest overraskende er imidlertid det pĂĽfølgende. En stemme avbryter bjeffingen. En norsk stemme. PĂĽ den andre siden av veggen finner vi kuratoren Marianne Zamecznik. Hun sitter i en gammelrosa sofa og klapper hunden, som nĂĽ har beveget seg bort fra hullet i veggen og opp pĂĽ Mariannes fang. Hunden heter Zago og tilhører Berlin-kunstneren Paolo Chiasera. Det var Zago som brakte Marianne og Paolo sammen. – Jeg har ogsĂĽ en boxer. Helt lik som Zago, forteller Marianne lattermildt. – Den lekte tilfeldigvis med Zago i en park i Berlin. Senere møttes Paolo og Marianne igjen. PĂĽ en utstillingsĂĽpning pĂĽ galleri 0047 i Oslo, hvor Marianne jobber. Paolo var invitert dit av den Berlin-baserte kuratoren Carson Chan.

Overraskelse – Inspirasjonen til nettsiden er atmosfĂŚren her. Du finner noe nytt og overraskende rundt hvert hjørne, utbryter Beata entusiastisk.

%# 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

– Det er lenge siden det luktet klor her. Den gamle svømmehallen er omgjort til et kreativt kontorfellesskap for filmskapere, klesdesignere, musikere, kunstnere, grafiske designere og en DJ.

Samarbeid NĂĽ har Marianne vĂŚrt pĂĽ residency i Berlin i to mĂĽneder. Pengene til prosjektet er bevilget av Office for Contemporary Art og Utenriksdepartementet, som satser stort pĂĽ kunstnerisk aktivitet pĂĽ tvers av geografiske grenser. – Jeg har vĂŚrt pĂĽ residency i New York og Istanbul tidligere. Tre mĂĽneder pĂĽ hvert sted. Det er sĂĽ bra med sĂĽnne ordninger, sier Marianne fornøyd. – Jeg har fĂĽtt gjort utrolig mye mens jeg har vĂŚrt her. Og i dag er jeg pĂĽ atelierbesøk her pĂĽ Stattbad. – Dette er selvportrettet mitt, sier Paolo og legger seg ned pĂĽ gulvet ved siden av et skall laget av stivnet maling. Skallet er en avstøpning av Paolos kropp. – Død og tom innvendig, akkurat som meg, sier han dramatisk og lukker øynene. Han har tatt pĂĽ seg et par svarte, spisse sko for ĂĽ gjøre begravelsen mer verdig. Det var ikke like estetisk riktig med de brune tøflene han hadde pĂĽ seg da vi kom.

loven. Persepsjonen av objekter er flyktig, sier han poetisk, før han gĂĽr tilbake til arbeidet. Hans viktigste verktøy er for tiden en stor kost og enda mer maling. – Skjønte dere noe av det? spør Marianne. – Kanskje ikke helt, men i hvert fall noe, svarer jeg, som sant er.

Galleri-weekend – Poenget mitt er i hvert fall at det kommer mye bra ut av disse utvekslingsordningene, sier Marianne. – Besøket mitt her i Berlin har ført til at Paolo og to andre Berlinbaserte kunstnere skal stille ut pĂĽ 0047 i Oslo. De to andre kunstnerne er Sabina Grasso og Nicolas Dusollier. – Ingen av dem er tyske, men de har begge atelier her pĂĽ Stattbad. Sabina er italiensk, og Nicolas er fransk, forklarer Marianne. Paolo og Marianne har dessuten flere samarbeid pĂĽ gang. – Jeg skal vĂŚre kurator for en av Paolos kommende utstillinger i Warszawa. I tillegg til det har vi planer om ĂĽ vĂŚre kuratorer for en annen stor utstilling sammen, sier Marianne. – Det er nettopp sĂĽnne samarbeid som er sĂĽ bra. En annen ting som er viktig ĂĽ nevne, er at det er galleri-weekend i Berlin nĂĽ. Det betyr at jeg har en unik sjanse til ĂĽ oppdage nye kunstnere. Det har jeg i aller høyeste grad gjort, sier Marianne smilende.

80 kilo maling SĂĽ reiser han seg plutselig. – Jeg har ikke engang presentert meg, sier han unnskyldende. – Vil dere ha kaffe? Whisky? – Eller vann, kanskje? Fotografen og jeg takker høflig nei til samtlige tilbud. Vi vil heller høre mer om Paolos kunst. – Den der bestĂĽr av 80 kilo maling, sier Paolo og peker pĂĽ en stor, sirkelformet masse med maling. – Det er bare maling, ikke noe lerret, legger han til. Men malingen og prosjektet hans har en mening utover det. – Paolo jobber med hvordan tyngdekraften affekterer, jeg mener pĂĽvirker, sier Marianne, før hun fortsetter: – Jeg har blitt ganske sprĂĽkforvirret av ĂĽ vĂŚre her. Men altsĂĽ, hvordan tyngdekraften pĂĽvirker et maleri. Hvorfor skal malerier alltid henge pĂĽ veggen, spent opp pĂĽ et lerret? Paolo vil vise at malerier er objekter som ogsĂĽ pĂĽvirkes av tyngdekraften. Derfor lar han bildene synke ned pĂĽ gulvet. SĂĽnn som det der, sier hun og peker pĂĽ et portrett i et hjørne i den andre enden av lokalet. Den portretterte er filosofen Percy Shelly. – Han prøvde ĂĽ forklare meg meningen med det verket der i gĂĽr, men jeg falt litt ut, sier hun, nĂĽ pĂĽ engelsk, som en oppfordring til Paolo om ĂĽ gi en ny forklaring. – Det er bare hunden min som skjønner kunsten min, sier Paolo og sukker, mens han klapper sin to ĂĽr gamle boxer pĂĽ hodet. – Det er fint ĂĽ diskutere med Zago. Han skjønner alt.

Tilbake i Oslo Vi forlater Paolos atelier og portrettet av filosofen Percy Shelly. Noen uker senere ser vi imidlertid portrettet igjen. I et hjørne ved inngangen til utstillingen They go round and round. I Oslo. PĂĽ galleri 0047. Marianne har gjemt seg innerst i lokalet, men kommer oss blidt i møte nĂĽr hun fĂĽr øye pĂĽ oss. – Her er resultatet, sier hun fornøyd og slĂĽr ut med armene. – Et skikkelig internasjonalt samarbeid, legger hun til. Verkene fra Stattbad er pĂĽ plass. Paolo Chiasera, Sabina Grasso og Nicolas Dusollier. Kuratoren bak utstillingen er dessuten ogsĂĽ Berlinbasert og har tilknytning til Stattbad. Verdenskjent kurator – Han heter Carson Chan og samarbeidet med Nicolas Dusollier pĂĽ et stort kunstprosjekt pĂĽ Stattbad, forklarer Marianne. – Jeg tror kanskje det verket var utstilt da dere var der, fortsetter hun. Det stemmer. En installasjon i det største nedlagte bassenget. Utstillingsperioden ble utvidet fordi installasjonen var sĂĽ populĂŚr. – Dette verket har faktisk ogsĂĽ en Berlin-link, sier Marianne og peker pĂĽ en alien lyssatt med grønt, rødt og gult lys. – Det er den amerikanske kunstnerduoen Aids-3D som stĂĽr bak verket. OgsĂĽ de har flyttet til kunstnerbyen Berlin, forteller Marianne. Totalt sett kan man si at alle verkene her tar for seg manifestasjoner utenfor synet, pĂĽ en mĂĽte, sier Marianne. Hun viser oss rundt og forklarer grundig tanken bak hvert enkelt verk. Etter endt omvisning er vi tilbake ved Paolos portrett. Marianne ser ned pĂĽ det. – Jeg savner Berlin, sier hun lakonisk.

Nevrovitenskap og kvantefysikk Paolo prøver seg likevel pĂĽ en forklaring av prosjektet. – Ideen startet med at jeg leste om David Bohm og hans tanker vedrørende nevrovitenskap og kvantefysikk. Hans hovedtese gĂĽr ut pĂĽ at vi ikke ser objekter for hva de er. Vi har kun tilgang til objekters kvantefysiske informasjon. Dette har med relativitetsteorien ĂĽ gjøre, forklarer Paolo. Han omtaler bildene sine som holografiske. – Bildene mine er metaforer pĂĽ det holografiske universet. De er en refleksjon pĂĽ hvordan horisonten vĂĽr blir begrenset av tyngdekrafts%$

9c\ab Yc\ab\S`ZWd

1. LOGOEN: Det er FUK som har laget den nye logoen til Stattbad. 2. TRIVES PÅ STATTBAD: De tre grafiske designerne Oliver Spieker, Florian Stolzenhain og Beata Niedhart utgjør det nyoppstartede firmaet FUK Laboratories og har nettopp sikret seg kontorplass i den nedlagte svømmehallen. 3. 80 LITER MALING: Det holder ikke med en liten pensel når kunstneren Paolo Chiasera lager sine Gravity Paintings. 4. DØD: – Tom innvendig, akkurat som meg, sier kunstneren Paolo Chiasera dramatisk om verket som er en avstøpning av hans egen kropp.

TEMA: Kunst & kunstnerliv

BILLEDKUNSTNER Lotte Konow Lund mener feminisme er blitt et negativt ladet ord som man tar avstand fra. Foto: Thomas Brun

Likestilling innen kunstfeltet – en utopi? Det norske kunstfeltet er utelukkende opptatt av kvalitet og forholder seg ikke til kjønn og likestilling. Men er kvinners kunst svakere enn menns? BSYab 5`g 6O`bdWUaS\

En hovedfagsoppgave skrevet av Linn Marte Heggem fra 2003 viser en klar tendens at kvinner har blitt diskriminert innen det norske kunstfeltet. Heggem fant at mannlige kunstnere i langt større grad blir vist i galleriene og kjøpt inn av museer i perioden fra 1975 til 2000. Det er først etter endt utdannelse at kjønnsdelingen blir pĂĽfallende, cirka like mange av hvert kjønn fĂĽr stipend og tas opp ved høgskolene. Tallene er nĂĽ syv ĂĽr gamle, og ingen har samlet like omfattende statistikk innen dette feltet siden. Men stikkprøver tidsskriftet Billedkunst tok i 2006, viste at flere Oslo-baserte gallerier hadde en klar overvekt av menn utstilt. Ă…rsakene til realitetene skulle ifølge galleristene vĂŚre kvinners svangerskap og familieorientering, dĂĽrlige evne til ĂĽ skape nettverk, manglende tro pĂĽ seg selv og evne til ĂĽ selge seg inn. I en periode har det blitt diskutert hvorvidt kvotering mĂĽ til ogsĂĽ innen kulturlivet for ĂĽ fĂĽ kvinnene mer pĂĽ banen, og kulturminister Annikken Huitfeldt har stilt seg positiv til ĂĽ innføre visse kvoteringsgrep innen filmbransjen etter deres forslag. Motargumentene gĂĽr pĂĽ at kvalitet

mĂĽ gĂĽ foran kjønn. Men er det sĂĽ enkelt, skaper kvinnene dĂĽrligere kunst enn menn? – Feminisme har blitt et negativt ladet ord som man tar avstand fra. Men feminisme og likestilling griper inn i hele samfunnet, ogsĂĽ innen kunstfeltet, det er ikke et begrep man kan si seg ferdig med i sĂĽ mĂĽte. Det kan rett og slett se ut som om menn selger mer kunst enn kvinner, og at det er grunnen til at de i større grad blir stilt ut. NĂĽr en kunstner selger mye, fĂĽr han et kvalitetsstempel, men kunsten som egenverdi og pengeverdi er to ulike verdier. Gallerier er butikker, ikke religiøse, opphøyde rom, men det kan ofte se ut som om private gallerier fĂĽr sette dagsorden for hva som skal vĂŚre god kunst, sier billedkunstner Lotte Konow Lund. Hun presiserer at dette ikke handler om kvalitet, men om trender og mekanismer innen kunstfeltet og kunstmarkedet. I hennes øyne er det en overvekt av dyktige kvinner innen det norske kunstfeltet. Hun jobber i disse dager med en utstilling hvor hun gjennom ĂĽ tegne sin egen samling av norsk kunst ønsker ĂĽ finne ut hva god kunst er for henne, og har %&

9c\ab Yc\ab\S`ZWd

funnet ut at flertallet av kunstnerne hun tegner av, tilfeldigvis er kvinner. – Antakeligvis fordi det naturlig nok speiler min smak, mine interesser og mitt behov for selvforstüelse. Kunstnere vet som oftest hva som er bra kunst, og hva som blir hypet opp fordi man treffer en nerve der og da. Det er ganske forstemmende at det er samlere som har interessert seg litt for kunst i et par ür, som skal sette premissene for kunst fremfor fagfolk, fortsetter hun.

Det er rett og slett den berømte elefanten i rommet som overses, men i en sĂĽ stor institusjon som Nasjonalmuseet bør dette diskuteres, sier hun. Kuratoren understreker at hun forstĂĽr at dagens kvinner ikke ønsker ĂĽ bli kalt kvinnelig kunstner, men kunstner, og at det ikke burde vĂŚre et diskusjonstema. Men realitetene i form av statistikk viser at det i aller høyeste grad er et tema som ĂĽpenbart ikke løser seg selv. Hun opplever at ordet kvotering har en veldig negativ klang, men sier at man skal vĂŚre bevisst kjønnsfordeling i innkjøpskomiteer. – Dette er en viktig og kompleks problemstilling, og vĂĽr intensjon med utstillingene er selvfølgelig ikke ĂĽ vise gammelmodige og krampaktige Kvinner kan-utstilling. Vi kommer med et statement og ønsker ĂĽ legge til rette for diskusjonen, vi visste at det kom til ĂĽ skape en debatt. Nasjonalmuseet har et stort ansvar i samfunnet bĂĽde i forhold til ĂĽ kunne snakke om dette og i forhold til ĂĽ bygge opp en samling hvor begge kjønn er likt representert, sier Godø.

Kvinner blir en undergruppe Billedkunstneren opplever at man havner i et dilemma nĂĽr man skal prøve ĂĽ rette fokus mot kvinnelige kunstnere gjennom rene kvinneutstillinger, som Nasjonalmuseets Stir heart – Urolig hjerte. Kvinner som beveger kunsten, hvor blant annet hennes kunst ble stilt ut. – Det er fint at man viser kunsten, men konteksten blir lett problematisk. Undertittelen Kvinner som beveger kunsten sier at kunst produsert av kvinner er den andre kunsten. I del to av utstillingen, Godesses, har de hentet inn kunstnere som de kaller mannlige feminister. Det er symptomatisk at dette blir det kule rommet. Om gudinnene finnes i de øvrige rommene, er da gudene i dette spør hun seg. – SĂĽ vidt jeg har forstĂĽtt, viste Pompidou-senterets elles@centrepompidou (en utstilling som ble tatt ned i vĂĽr) rubbel og bit av kvinnelige verk i eie, ikke bare en kuratert liten del, noe som ville gitt en mulighet til ĂĽ stille spørsmĂĽl som: Er dette mange verk? Hvor mange verk er kjøpt inn av den enkelte kvinnelige kunstner? Er kvaliteten hos kvinnelige kunstnere dĂĽrligere enn hos mannlige? Det hadde vĂŚrt fint ĂĽ kunne vurdere dette selv som betrakter, sier Lund. – Hva synes du om kvotering? – Jeg synes det blir en defensiv mĂĽte ĂĽ løse problemet pĂĽ, dessuten kan man ikke tvinge private gallerier til ĂĽ gjøre noe som helst. Men det har lenge forundret meg at samfunnsengasjerte, politiske kunstnere aksepterer dette konstruerte systemet rundt kunst. Man er institusjonskritiske uten ĂĽ vĂŚre kritiske til markedskreftene som rĂĽder og fratar kunstnerne frihet. Vi forholder oss til et maktfelt, og da er det naturlig ĂĽ sette spørsmĂĽlstegn ved makten. Er det sĂĽnn at kunstnere ikke har et annet valg? Spør Lund seg selv. Hun mener det er innlysende at det finnes like mange dyktige kvinner som menn innen kunstverdenen, men at det er flere kvinner som mĂĽ holde seg flytende pĂĽ stipend fordi de ikke selger like bra. Kanskje skyldes manglende salg at kvinner ikke kjøper sĂĽ mye kunst som menn. Kanskje kvinner ikke tjener like bra som menn? Men hun misliker offerrollen. – Det burde vĂŚre en selvfølge at kvinner og menn er likt representert med tanke pĂĽ hvem som interesserer seg for kunst, utdanner seg som kunstnere og lever med kunst.

Regler – men ikke kvotering Kunstner og styreleder i Billedkunstnerne i Oslo og Akershus, Tonje Gjevjon, ser det som en forutsetning av fagfeltet at det er lik representasjon av kjønnene, og etterlyser et generelt mangfold innen kunstfeltet. Hun mener at man bør se pĂĽ sammensetningen i juryer, rĂĽd, komiteer og styrer for ĂĽ utvikle feltet. – Hva vil man? For at uttrykket ikke skal bli for monotont, er det en forutsetning ĂĽ ha mangfold representert gjennom kjønn, alder, geografi og kulturell bakgrunn. En spredning vil gi økt kompetanse og bedre muligheter for ĂĽ oppnĂĽ gode resultater, sier hun. Gjevjon mener at man bør gjennomføre en femtiprosents regel ved alle kunstinstanser som mottar offentlig støtte, men heller kalle det kvalitetsregler fremfor kvotering. – Fagfeltet har et eget ansvar nĂĽr det gjelder mangfold og variasjon, og det er ikke noen tvil om at kjønnskvotering virker. Det har man sett pĂĽ flere felt innen samfunnet. Det er en politisk oppgave, men feltet mĂĽ vĂŚre med pĂĽ tilrettelegging. – Hvordan tror du en slik regel ville blitt mottatt? – Det kjønnet som har fordeler, vil selvsagt tviholde pĂĽ fordelene, men det er viktig ĂĽ sørge for at utvalg og komiteer bestĂĽr av medlemmer med ulik kunnskap, bakgrunn og referanser. Innen filmfeltet har man en diskusjon gĂĽende der gutta som sitter pĂĽ makten, argumenterer med at de velger ut fra kvalitetskriterier. Det man ser, er vel heller en maktkonstruksjon som kommer til overflaten. Det er vondt ĂĽ miste fordeler, men som jeg sa innledningsvis – hva vil man? Det bør vĂŚre bevissthet rundt hvordan offentlige midler brukes, og et mangfold gir mer interessante faglige diskusjoner, tydeligere argumentasjon og er en forutsetning for ĂĽ kunne benytte kapasiteten som ligger innenfor ethvert fagfelt, sier Gjevjon. Styreleder i Kunstnerforbundet, Wenche Gulbransen, er enig i at en slik regel kunne vĂŚre positiv for kvinnelige kunstnere. Hun har selv gjennom flere ĂĽr ført statistikk over representasjonen av kjønnene som kunstner da hun satt i innkjøpskomiteen og styret ved Museet for Samtidskunst, og hennes klare inntrykk er at tingenes tilstand har stĂĽtt stille siden den gang. De store oppdragene, de beste utstillingsstedene og de største innkjøpene er forbeholdt menn. – Menn kjøper kunst av menn, og menn er direktører ved kunstmuseene, gallerister og kunsthandlere. Det er gamle innarbeidede reflekser som gjør at kvinner har vanskeligere for ĂĽ slippe til. Samtidig er menn bedre pĂĽ ĂĽ bygge faglige nettverk og benytte seg av muligheter som kommer underveis. Som kunstner mĂĽ du ut samtidig som du er i atelieret og jobber med kunsten. Du mĂĽ ha tro pĂĽ arbeidet ditt, by deg frem, stĂĽ pĂĽ og jobbe hardt fra starten av, sier Gulbransen. Som styreleder i Kunstnerforbundet har hun ofte blitt slĂĽtt av at norsk kunstliv er sprekkeferdig – det er langt flere kunstnere enn visningssteder, og i hennes tilfelle er det svĂŚrt mange som ønsker ĂĽ stille ut hos Kunstnerforbundet. – Jeg tror den kunstnerstyrte formidlingen, bĂĽde nĂĽr det gjelder stipend og utstillingsplasser, i mye større grad reflekterer et riktig styrkeforhold mellom kvinner og menn enn de private galleriene, sier hun. â–

Kvalitetsmerket havner hos menn Kurator ved avdelingen for samtidskunst ved Nasjonalmuseet, Randi Godø, har sammen med seniorkurator Andrea Kroksnes kuratert utstillingen Stir heart – Urolig hjerte. Kvinner som beveger kunsten og del to Godesses. Hun sier at ideen om utstillingene kom da de fikk i oppgave ĂĽ jobbe med samlingsutstillinger, noe som gjøres med jevne mellomrom. I opptellingen viste statistikken at kun 13 prosent av Nasjonalmuseets bildekunstsamling var kunstverk av kvinner. – Representasjonen av kjønnene er noe alle innen feltet er klar over, men under opptellingen ble vi spesielt oppmerksomme pĂĽ dette misforholdet. Det er noe vi jobber med ĂĽ utligne. PĂĽ samme tid kom elles@centrepompidou og andre museer som hadde arbeidet med samme tema, noe som inspirerte til ideen om en ren kvinneutstilling som tok form etter hvert, forteller Godø. Utstillingen ble gjennomført i to prosjekter – den første var et mindre prosjekt med nyinnkjøpt kunst, mens den andre viser et bredt spekter av samlingen. – Jeg kan forstĂĽ at det kan oppfattes litt klebrig ĂĽ sammenlignes med utstillinger der Kvinner kan. Problemet er at kvalitetsmerket som ofte spilles ut i diskusjonen om kjønnsforskjeller, stort sett alltid havner hos menn.

%' 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

TEMA: Kunst & kunstnerliv

TIL VENSTRE billedkunstner Kari Mette Astrup. Til høyre forfatter Myriam H. Bjerkli.

Diktet Rock'n roll, Baby – ble starten pĂĽ kreativt kunstnersamarbeid – Egentlig møtte vi hverandre pĂĽ Cuba, smiler Kari-Mette. Det var faktisk der det startet. Riktignok ikke pĂĽ det fysiske Cuba, det første møtet fant sted en kveld pĂĽ kunstkafĂŠ i Larvik. De havnet ved samme bord takket vĂŚre felles venner. Med rødvin i glassene satt praten løst, og kjemien var pĂĽ plass fra første stund. BSYab ;g`WO[ 6 0XS`YZW ]U 9O`W ;SbbS /ab`c^ 4]b] 8]`c\ A]ZZW ]U 9O`W ;SbbS /ab`c^

& 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

Kari-Mette om Myriam som forfatter. Og menneske. Hun er veldig flink til alt hun driver med, og hun er ogsĂĽ utrolig effektiv. Av og til tar hun nesten pusten fra meg, det er sĂĽ jeg mistenker at hennes døgn har flere enn 24 timer. Myriam er en dyktig forfatter og fotograf, i tillegg til sin vanlige selgerjobb. Hun arbeider ogsĂĽ som frilansjournalist blant annet i Ă˜stlandsposten, og hun har startet opp og driver LIV Forlag (Litteratur i Vestfold). Uansett pĂĽ hvilken arena hun er, sĂĽ gjør hun det ordentlig. Hun har vunnet flere skrivekonkurranser i NRK, og siden den første diktboka ble utgitt, har hun skrevet to barne- og ungdomsromaner, som begge er utgitt pĂĽ Gyldendal Norsk Forlag. – Jeg har lest begge bøkene og mĂĽ innrømme at de ogsĂĽ fenget en gammel dame som meg. I 2010 har hun gitt ut to bøker om Gambia. Den ene er en reisehĂĽndbok, og den andre er en fotobok, hun er nemlig en dyktig fotograf ogsĂĽ. Overskuddet av salget gĂĽr til en fattig skole der nede. Hun er veldig opptatt av denne skolen. En gang ble hun tatt i tollen før hun reiste fra Norge, med mange kilo overvekt. Hva hadde hun i kofferten? Jo da, en haug med bøker til Gambia. Som venninne er hun alltid til ĂĽ stole pĂĽ. Alltid blid. Jeg tror aldri jeg har sett henne sur, og jeg har aldri hørt henne si et vondt ord om noen. Jeg føler at vi er veldig pĂĽ bølgelengde, og vi har det alltid hyggelig sammen. Hun er jo noen ĂĽr yngre enn meg, sĂĽ det er mulig derfor hun har all denne superenergien? Til vanlig er kanskje jeg den mest utadvendte og skravlete av oss, men etter et par glass rødvin er det vanskelig for meg ĂĽ komme til orde ‌ Myriam har integritet, og jeg er veldig stolt av henne.

Myriam hadde nettopp deltatt i en diktsamling med erotiske dikt, Tre kvinner og en mann skrevet sammen med to andre forfattere. Kari-Mette var nysgjerrig. Hun malte ofte bilder med erotiske tilsnitt. – Vi fant tonen i erotikk og rødvin, kan du si. De to ser pĂĽ hverandre og ler. – Slik er det ogsĂĽ med denne boka. Vi bestemte oss for at denne gangen skulle det ikke handle om erotikk, men helt fri ble den visst allikevel ikke. Kari-Mette satte seg ned og leste boka Myriam var med pĂĽ, en erotisk antologi, utgitt av Setesdalsforlaget. Hun likte det hun leste. Og favorittdiktet hennes var Rock’n Roll, Baby. Selv var Kari-Mette allerede i gang med ĂĽ male et stort bilde av en bygate, nettopp fra Cuba. Sammentreff, eller kanskje ikke? Det var i hvert fall et lykketreff. For etter ĂĽ ha lest diktet var det bare ĂĽ male paret i baksetet i den rosa Cadillacen, og bildet ble akkurat slik Myriam hadde sett episoden i diktet for seg. Og deretter ble det flere dikt, og flere malerier. To hoder som skremmende ofte viste seg ĂĽ ha samme tanker og ideer, mobilmeldinger med likelydende innhold, sendt samtidig. Myriam ler. – Det er vel det man kaller ĂĽ vĂŚre pĂĽ bølgelengde? BĂĽde det profesjonelle samarbeidet og vennskapet har utviklet seg, mens boka Rock`n roll, Baby har tatt form. Fellesnevneren var kvinneliv, sorg, humor, kjĂŚrlighetsliv, erotikk, skuffelse. Glimt fra egne og andres liv, kjente og ukjente – pĂĽ mange mĂĽter er kvinneliv en universell sak. Nesten uansett hvor man er i verden, virker det som om det er de samme temaene som gĂĽr igjen, det samme man ler av, leker, grĂĽter eller strir med. Enten man befinner seg pĂĽ en kafè i Larvik eller i baksetet pĂĽ en rosa Cadillac pĂĽ Cuba ‌

Rock`n roll, Baby Du gir meg en Smil i en stjĂĽlet Mercedes og jeg vet og du vet at Smørbukken kanskje akkurat nĂĽ grĂĽter falske tĂĽrer hos forsikringsselskapet eller hjemme hos sin gamle mor, – men hva bryr vel det oss? Vi deler en Kvikk lunsj pĂĽ en brun cafè og du kysser og stryker slik at jeg kjenner at selv om du er en seig liten faen sĂĽ elsker jeg deg, vil elske med deg, og det er det rett og slett ingenting jeg kan gjøre med nĂĽr tanken er tom stjeler vi en ny gammel kjerre passerer grensen til Russland for ĂĽ danse tre biter Twist pĂĽ Den røde plass mens Ladaen klapper takten med lysene av svelger vi en bit av den falne løven før vi kjører videre i en skramlete Skoda og setter kursen mot Cuba hvor vi finner en rosa Cadillac med myke skinnseter skapt for elskov og du tar meg bakfra mens Elvis synger rock me, Baby der framme Oh yeah!

& 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

Myriam om skriving – Da jeg var sju, ĂĽtte ĂĽr, var jeg helt sikker pĂĽ hva jeg skulle bli. Forfatter. Og hvis jeg var nødt, journalist, for ĂĽ ha noe ĂĽ leve av. Den første boken jeg skrev, har jeg ennĂĽ, en kladdebok, fullskrevet, med store blokkbokstaver. En krim, og ei jente som ble frastjĂĽlet hesten sin. Da jeg skrev den, var jeg elleve. Siden skrev jeg mye, hjerte og smerte, typiske ungjentedikt. Og leste, jeg satt nesten bestandig med nesa i ei bok. Men da jeg akkurat hadde fylt seksten, ble jeg innhentet av livet. Jeg mĂĽtte slutte pĂĽ videregĂĽende og begynne ĂĽ jobbe. Først et ĂĽr som oppvaskhjelp, siden som dagmamma, bollepakkerske, brødkjører, direkteselger. Før jeg stiftet familie og startet firma. Det ble ikke mye tid til skriving da ‌ Men barn blir store, firmaet gikk bra, og da jeg nĂŚrmet meg førti, tok jeg opp skrivingen igjen. Jeg gikk noen skrivekurs for ĂĽ finne tonen, og fant tilbake til gleden i ĂĽ forsvinne inn i eget hode, skrive ned liv som jeg selv skapte. Og etter hvert ogsĂĽ se at ordene mine kan glede eller berøre andre. Det er sterkt. I dag tror jeg ikke jeg har noe valg. Jeg mĂĽ skrive, lese, jobbe med litteratur. Og det gjør jeg, bĂĽde som forfatter, frilansjournalist og i det nystartede LIV Forlag. Jeg har pĂĽ et vis funnet hjem.

Kari-Mette om maling. – Jeg har alltid malt og tegnet, Da jeg var liten, mĂĽtte alle tanter og bestemødre sitte stille pĂĽ en stol, slik at jeg kunne portrettere dem. Siden har jeg holdt pĂĽ. Jeg maler stort sett hele tiden, i alle fall i hodet. Det er fullt av farger og motiver som mĂĽ ut. Jeg maler bĂĽde klassiske oljemalerier og mer abstrakte bilder. Det er sĂĽ mange malere som inspirerer meg, innen forskjellige sjangre. Foruten de gamle klassiske malerne liker jeg alt fra Freuds aktmalerier til malere som Tapies, Picasso, Jens Johannessen, Lars Elling og Knut Rose ‌ Inspirasjon til bildene mine finner jeg i musikk, lyrikk, naturen, og ikke minst i møte med menneskene rundt meg. Du finner ofte mennesker i bildene mine. Fargene er viktig. Jeg bruker mye tid til ĂĽ velge farger. NĂĽr jeg maler klassiske bilder, maler jeg det jeg ser, og er mest opptatt av fargevalg og lyset, og det ĂĽ skape en stemning. NĂĽr jeg arbeider med de mer abstrakte bildene, begynner jeg ofte med fargevalget og legger opp et grunnlag, som jeg kan jobbe videre med. Jeg maler, skraper, maler og skraper. Og eksperimenterer gjerne med forskjellige media underveis. Noe holder mĂĽl, og annet ikke. Underveis finner jeg ofte elementer i bildeflaten som jeg synes er interessante og har kvalitet. Det kan vĂŚre vanskelig ĂĽ si nĂĽr et bilde er ferdig, men man mĂĽ ta et valg. Det er viktig ĂĽ ikke overarbeide et bilde. Da kan det lett bli flatt og lite spennende. Et par utdrag fra boka: nok et bevis pĂĽ min litenhet frukten pĂĽ fatet, hĂĽnlige illusjoner om det normale, tiden da maskene fremdeles fungerte, solen varmet og jeg kunne høre fuglene kvitre, den gang da, før de smilende ansiktene sluttet ĂĽ glise, før avisenes forsider hvor sommertemperaturen skriker om kapp med døde leger i Afghanistan, druknede smĂĽbarn og brunsnegler, og midt i det hele, en ĂĽpen skuff med altfor mange silketruser

MALERI av Kari-Mette Astrup.

Myriam om Kari-Mette som maler. Og menneske. Hun er dyktig. Munter, positiv og levende. Og nür det kommer til malingen, er hun dønn seriøs. Selv om hun behersker büde klassisk og abstrakt maling, er hun alltid pü jakt etter noe nytt ü lÌre, en ny teknikk, en ny stil, noe som kan tilføre bildene hennes enda noe mer. Hun er bestandig pü jakt etter lÌrdom, og har pendlet til Drammen i ürevis for ü lÌre seg ü male klassisk av en dyktig maler der. Samtidig som hun gjerne eksperimenterer med abstrakt og collage og andre teknikker. Det gjør at hun stadig utvikler seg, at bildene hennes ikke stivner i formen og blir kjedelige. Og det imponerer meg at hun vüget ü begynne pü Strykejernet som godt voksen, pü en skole full av langt yngre folk, jeg tror neppe jeg hadde vüget. Jeg har veldig sans for maleriene hennes, de er oftest fargesterke og spennende, og de appellerer til meg. Som venninne er hun strülende, jeg er blitt veldig glad i henne. Hun er tilstedevÌrende, stiller opp og bryr seg pü den positive müten. Det gür an ü snakke med henne om alt, büde det muntre og det som er mer alvorlig. I tillegg er hun lettlivet og morsom, full av ideer og püfunn. Selv om hun er noen ür eldre enn meg, sü har jeg ofte følelsen av at det er hun som er yngst av oss.

... Armen din hviler pü skulderen min, signaliserer opptatt, ligg unna, men de kikker, slik latinske menn alltid gjør, mønstrer puppene, rumpa, lürene under det gjennomsiktige skjørtet, jeg stür slik, tilfeldig, lett skrevende, truseløs, og vet at solen tegner skygger man mü stü litt unna for ü se og der stür aldri du, du som har armen pü skulderen min. Du stür tett, alltid tett. Han passerer, han litt for gamle, blunker og lar meg vite at dersom gutten med armen pü skulderen skulle forlate meg her, alene, om sü bare for et nytt toalettbesøk, sü skal han sü gjerne, sü gjerne. Leppene hans er fyldige, myke, fuktige, og du snakker om papegøyen og kvinnen pü trekkspill, og fløytetonene fyller torget. En gammel kone danser, jeg danser ikke. Jeg ser pü hundene som har funnet hverandre, snuser, den gamle blunker, og jeg tar meg selv i ü blunke tilbake, han ler og du er taus og jeg kan ikke se det, men vet at hundene har funnet hverandre, der bak, og at om litt, nür vi kommer tilbake til hotellet skal jeg lukke øynene og drømme om küte hunder og gamle menn, og lyden av stønnene vüre vil druknes av trekkspill og fløyte. Og sü, rett før du sovner, nür sigarettrøyken stiger mot viften i taket, skal jeg fortelle deg alt, i detalj, det som skjedde mens du var pü toalettet, og du kommer til ü grüte, slik du alltid gjør.

& 9c\ab Yc\ab\S`ZWd

THORBJĂ˜RNSEN www.ordogbilde.no Trykk og originaler

SØLVI SANDEN har 25 års praktis som advokat og jurist. Hun er KUNST sin faste juridiske spaltist.

Spør kunstjuristen! Kjøp og salg av kunst i Norge

Skal man selge egenproduserte kunstverk, må man i tillegg til å ha sterk motivasjon, selvdisiplin og lidenskap for å uttrykke seg gjennom kunstverket, være villig til å bruke mye tid og krefter på den forretningsmessige siden av salget. Dette omfatter blant annet markedsføring, markedsanalyse, kontakt med kunder, skriving av kontrakter og rutinemessige salgsoppgaver som levering, utførelse og betaling av kunstverket.

visse tilfeller, dersom selgeren er yrkesselger og kunstverket er ment å skulle brukes privat. Bytting av kunstverk er ikke lovregulert, men kan avtales på forhånd. Ved bestillingsverk (tilvirkningskjøp) gjelder spesielle regler som sikrer kunstneren mot tap hvis kunden trekker seg. Det kan for eksempel være inngått avtale om å lage et portrett av en spesiell person. Et slikt kunstverk vil sjelden kunne selges til andre enn den bestemte kunden, og kunstneren vil derfor ha behov for å få dekket sine utgifter dersom kunden trekker seg før bildet er ferdig. Etter kjøpsloven kan kunden avbestille et bestillingsverk forutsatt at det ikke medfører betydelig ulempe for kunstneren, eller det vil innebære en risiko for at han ikke vil få dekket sitt krav. Kunden må da betale erstatning for de utgifter kunstneren har hatt til materialer og lignende. Noen ganger kan det skje uforutsette ting, som man ikke har kontroll over. Både kunstneren og kunden kan ha behov for å bryte avtalen eller kontrakten. I slike tilfeller vil reglene om bristende forutsetninger eller force majeure være aktuelle, og gi partene mulighet til å bryte avtalen. For alle salg direkte til kunde fra eget verksted eller eget utstillingssted må man legge til 5 prosent kunstavgift dersom kunstverket har en pris på over kroner 2000.

Salgssted – fordeler og ulemper Kunstneren kan velge om han vil selge kunstverket sitt direkte til kunden, enten fra verkstedet sitt, via Internett, på kunstmesser eller fra egen utstilling, eller han kan avtale med et galleri at de selger kunstverket hans på provisjonsbasis. Selger man kunstverket selv, vil man få direkte kontakt med kunden, man slipper fordyrende mellomledd, og man bestemmer selv markedsføringen, tidspunktet for visningen og pris for kunstverk og eventuell innramming. Ulempen er at man må gjøre alt arbeidet selv. Galleriene tar ofte høye provisjoner, og de stiller noen ganger høye krav til pris, oppheng og innramming. I tillegg får man en fastsatt tidsramme til å ha kunstverkene i galleriet. Fordelen er at man slipper markedsføring, forsikring og kontinuerlig tilsyn av kunstverkene, og man oppnår å få bildene vist fram for en større kunstinteressert kundekrets.

Netthandel Er det trygt å selge kunstverk på denne måten, og hva kreves? Mange kunstnere har egen nettbutikk og selger kunstverk direkte via posten. Andre selger kunstverkene sine gjennom nettportaler som for eksempel fineart.no. Det viktigste man må gjøre ved slike salg, er å informere kunden om vilkårene for salget. Kunstverket må være i god stand og nøyaktig lik det man har vist fram i butikken, forsendelsen må være godt og trygt innpakket, og betalingen må skje på en trygg og lovlig måte. For selger er det viktig at betalingen skjer enten direkte ved kredittkjøp, ved postordre eller ved faktura med betalingsfrist. Selger man gjennom en nettportal, vil man som oftest være enda tryggere, selv om utgiftene kan være noe høyere. fineArt har en nettportal som fyller kravene med hensyn til betalingssikkerhet og informasjon. Kjøper kan likevel ombestemme seg og trekke seg fra kjøpet uten begrunnelse jf. reglene om angrerett. Angrerettloven gjelder ved salg utenfor fast utsalgssted når kjøpesummen er over 300 kroner, for eksempel ved dørsalg, messesalg, gatesalg, postordresalg og internettsalg. Salget må være et forbrukerkjøp, det vil si at det skal nyttes til personlig bruk, det må gjelde varer og ikke tjenester, og selger må være næringsdrivende.

Regler for kjøp og salg Ved alle salgsformer er det visse regler man må følge. Paca sunt servanda eller Avtalen skal holdes er et hovedprinsipp i norsk rett, men som alltid finnes det unntak, og både selger og kjøper er tjent med at det foreligger en skriftlig avtale eller kontrakt som viser hvordan man skal forholde seg hvis det oppstår problemer. En avtale eller kontrakt om hvordan man skal forholde seg til de ulike situasjonene som kan oppstå ved kjøp og salg av kunstverk, bør tilpasses og nyanseres til forhold som gjelder for avtaler på dette spesielle feltet. En presisering av hva det er man selger/kjøper, hvordan kunstverket skal leveres og betales, frister, hvem som skal betale forsikring for kunstverket og på hvilket stadium i salget, risikoen for eventuelle skader osv. Og hva som skal skje hvis en av partene misligholder avtalen ved for sen eller uteblitt betaling, eller ved annen klanderverdig opptreden. Ved salg av kunstverk i norske gallerier vil man som oftest skrive under en avtale med galleriet, om blant annet tidspunkt for utstillingen, betingelsene for å stille ut og betaling av kunstverkene og provisjonen. Ved utstillinger i utenlandske gallerier kan det imidlertid være svært komplisert, og noen lands gallerier opptrer med avtaler som nærmest tar fra deg alle rettigheter, inklusive opphavsretten din til kunstverket. Her må man være ekstra påpasselig og lese kontrakten nøye før man stiller ut. I noen tilfeller har kjøper lovfestet rett til å reklamere på et kjøp, hvis det foreligger feil eller mangler ved kunstverket. Han har da mulighet til retting, prisavslag, heving eller erstatning for tap. Dette gjelder uansett hvor kunstverket er kjøpt. Angrerettloven gir også kjøper mulighet til å gå fra et kjøp hvis han har kjøpt et kunstverk via Internett eller på en messe. Denne retten trenger ikke å begrunnes og varer i 14 dager etter kjøpet, som kan forlenges i

Aktuelle lover: Lov nr. 34/2002 om forbrukerkjøp (Forbrukerkjøpsavtalen) Lov nr. 27/1988 om kjøp (Kjøpsloven) Lov nr. 105/2000 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (Angrerettloven) Lov nr. 4/1918 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (Avtaleloven) &"

9c\abXc`WabS\

/\\]\aS

Kjell Thorjussen

E7::70/:2 AB=@< Âł <]`aY Yc\aba dWZZabg`W\U VO` `]Sb aSU <SabS\

En av Norges mest omdiskuterte kunstnere er jubilant i ür. 26. februar fyller han 75 ür. KUNST har møtt ham i hans rosa hjem og atelier pü Kampen i Oslo.

BSYab B]`WZ A 9]XO\ 4]b] /\\S DSaOOa

I den koselige bebyggelsen pĂĽ Kampen i Oslo finner vi det lyserøde huset hvor Willibald Storn (født 1936) bor og arbeider. Bak en høy port og et plankegjerde finner vi døren og banker pĂĽ. Vi blir blidt ønsket velkommen og budt den ene av de to stolene ĂĽ sitte pĂĽ. Han er vennlig og imøtekommende og virker absolutt ikke som en rabulist med perverse tanker og bilder. Atelieret er frodig og fargerikt, gamle utklipp fra aviser og ukeblader, fotografier av familie og venner bekler noen av veggene i tillegg til plakater og tegninger av kunstneren selv. Oppunder taket henger en hylle med mange teddybjørner, et bilde av ham selv med napoleonshatt pĂĽ hodet og en teddybjørn i armene. Plastflasker med maling er sirlig stablet i hyllene bak staffeliet. PĂĽ staffeliet stĂĽr en stor plate med oppspent, hvitt papir klar til ĂĽ ta imot kunstnerens inntrykk eller uttrykk. Til tross for at atelieret virker kaotisk, hersker det en orden her. Han vet hvor alt er. NĂĽ fyller han snart 75 ĂĽr, og som sĂĽdan regnes han som godt voksen. − Hva tenker du om at du snart fyller 75 ĂĽr?

− Tiden er gĂĽtt for fort. Jeg mĂĽ holde ut i hvert fall 10 ĂĽr til. Det er mĂĽlsettingen. Jeg er takknemlig for at jeg har hatt god helse. HĂĽper den holder en stund til. Jeg kjeder meg nĂĽr jeg ikke arbeider, nĂĽr jeg ser TV og gĂĽr i byen. Kunsten og arbeidet er blitt en livsstil. Det har sneket seg inn en stillhet i meg, er jo litt mett ogsĂĽ. Jeg har sett og gjort sĂĽ mye. Jeg blir litt trøtt av jaget. Det blir kjedelig nĂĽr kunstneres følelser om hva kunsten er, tar overhĂĽnd. Er jeg blitt en grinebiter, kanskje? Overfor oss virker han ikke som noen grinebiter, men at han har bestemte meninger om mangt, det stemmer. Han er fortsatt kritisk til samfunnet og politikerne. − NĂĽr du nĂĽ ser tilbake pĂĽ livet ditt, hva er du spesielt stolt over? − Jeg er stolt av at jeg skapte Coca-Donald Samfund, ikke ta megutstillingen i UKS i 1969. Det var Norges første installasjon. − Hva var foranledningen til denne installasjonen? − Det var pĂĽ denne tiden vi hadde Biafra-krigen og Vietnamkrigen. Jeg kjørte inn søppel og gress og diverse skrot for ĂĽ vise forbru&$

8cPWZO \bS\

kersamfunnets råskap. Alteret var formet som kjønnslepper, og jeg fikk tak i noen store kondomer som ble fylt med vann og sprutet når man trakk i snoren. Denne installasjonen var faktisk viktig for den norske kunsthistorien. Alt etterpå står på mine skuldre. Og ut fra denne utstillingen stiftet jeg gruppen GRAS. Her var bl.a. Per Kleiva, Morten Krohg og Anders Kjær med. Kunstnerkollektivet GRAS (1969–73) var et verksted for grafisk kunst, hvor det i hovedsak ble arbeidet med silketrykk. Kunstnerne var politisk engasjerte, og de politiske motivene ble stadig mer aktuelle. − Du var en ung mann da du kom til Oslo. Hva brakte deg hit? − Jeg var sjømann og kom til Oslo på en båt som fraktet lik. Egentlig ville jeg til Østen, men jeg fikk ikke hyre på slike båter. Så det ble en norsk båt. Det var vel en form for skjebne. Da jeg kom til Oslo, forelsket jeg meg i en kvinne som skulle begynne på Kunst- og håndverksskolen (SHKS, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole), og så begynte jeg også der. − Var du kunstner før du kom hit? − Nei, men jeg kom inn som hospitant.

Tøff start på livet Willibald Storn har hatt et stormende liv. Det startet ikke så bra. Moren var voldelig, hun slo og sparket ham ofte, selv uten grunn. Skolen var også brutal. Lærerne slo, til og med presten slo. Ørefiker og spanskrør. Østerrikere flest jublet da Hitlers soldater kom marsjerende. Storn husker ikke dette, men han husker opptog og fakler. Landsbyen han vokste opp i, Heiligenkreuz, som ligger rett utenfor Wien, rommet konsentrasjonsleir for både jøder og russiske fanger. Willibald ble godt kjent med krigen gjennom krigføringen i landsbyen. Faren hans ble skutt i Russland da sønnen var seks år gammel. Stefaren fortsatte trakasseringen. Den unge gutten ønsket seg bare bort og vekk. Som niåring måtte han hjelpe til med å skaffe mat ved å tigge brød fra et russisk militærbakeri. Det var en skjellsettende opplevelse. Senere gikk han i bakerlære og ble baker i Sveits. Deretter ble han sjømann. − Hvordan opplevde du å komme fra Østerrike og til Oslo? − Det var befriende å komme til Norge, bort fra et kverulerende og morbid folkeferd, som jeg jo er en del av. Men det var også vanskelig å være tysktalende. Jeg ble mye plaget, men på kunstskolen gikk det bedre. Der var det tolerante mennesker, og takket være min venninne kom jeg inn i et godt miljø. Hun døde dessverre så altfor tidlig. Falt bare død om i Slottsparken. På SHKS kom Storn inn i et vitalt studentmiljø med blant andre Kjartan Slettemark, Jo Stang, Trond Botnen og Alf Cranner som klassekamerater. Jon Medbøes forelesninger i kunsthistorie åpnet en ny og ukjent verden, og Chrix Dahls radérklasse bød på gode arbeidsmuligheter. Storn har alltid vært levende opptatt av den tiden han lever i, og ser på seg selv som et politisk menneske. − Jeg lytter til min egen stemme. Og arbeider mye. Det største er å kunne arbeide og bli kjent med noe du ikke visste fra før. Jeg er et fritt menneske og har en stemme som er synlig. Ellers er jeg som en vanlig arbeider. Går i enkle klær, tegner og holder på, har skitt under neglene, men er likevel privilegert som kan gjøre det jeg vil. Jeg har et anstrengt forhold til det å kalle meg kunstner. Jeg sier at jeg arbeider med ting som jeg trives med. Kanskje noe kan kalles kunst, men jeg vet faen meg ikke.

STORNS særpregede dagbøker står ryddig oppstilt i bokhyller og stammer fra mer enn 20 år tilbake.

Føler seg ikke vel i borgerskapet Livet har ikke alltid vært enkelt for Storn. Mens han bodde i Oslo, hadde han mange jobber for å klare seg, alt fra dotømmer til avisbud og asfaltlegger. Livet som kunstner var ikke særlig innbringende. Han ble en del av et bohemmiljø i Skippergaten, hvor politiet stadig var på razzia, der var høyt alkoholkonsum, og noen av kunstnerne skjøt på verkene sine med gevær. Storn laget hele tiden kunst som provoserte, og miljøet var lite. − Hva var din første kunstopplevelse? − Landsbyen jeg vokste opp i, var styrt av den katolske kirken. Det var mye kunst der, skulpturer og malerier, mye estetisk skjønnhet. Hele landsbyen var som et eneste stort kloster, og kirken hadde et fantastisk orgel. Jeg oppfattet en helhet utover arbeiderens dont. Fra min familie er jeg overhodet ikke arvelig belastet når det gjelder kunst. Ingen

kunstneriske gener der, nei. Men Heiligenkreuz var et sted som store musikere som Schubert, Bruckner, Mozart og Beethoven besøkte på grunn av orgelet. I den lokale kirken var det mye gregoriansk musikk også. Alt dette har vært med å prege meg som menneske. Jeg har sett mye vakkert, miljøet var gåtefullt, undrende, uforløst. Jeg har ubevisst beveget meg i en estetisk atmosfære, men likevel i en arbeiderkultur. Sånn sett har jeg en god ballast hjemmefra. − Jeg bruker det ikke i kunsten direkte, men vi står på hverandres skuldre i kunsthistorien, jeg liker både moderne kunst og historisk. Jeg er til stede i min egen tid også. Jeg ser en helhet. Alt er en sum av et levd liv. Mitt perspektiv er at jeg ikke føler meg vel i borgerskapets favn, men heller ikke helt i arbeiderklassen. Jeg føler meg litt rotløs, faktisk. &%

8cPWZO \bS\

VEGGER og dører i atelieret gjør nytte som oppslagstavler. Her er utklipp av saker han er opptatt av.

− Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske? Han ler – trekker på det – vet ikke; skulle gjerne være et solidarisk menneske, solidarisk med helheten. − Hva provoserer deg? − Dumhet! Det kommer fort og med ettertrykk. − Vi er for mange og for dumme, vi blir styrt av en heller enøyd og blind kommers. Før i tiden lot jeg meg provosere av politikken. Det var grunn god nok. Fortsatt er det mange politiske overtramp, politikere som meler sin egen kake. Det provoserer meg. Og hvordan løse overbefolkningen? Kloden vår er for liten. Jeg tenker på det hver dag. Hvor hensynsløse vi er overfor denne vakre kloden. Det provoserer meg. Og at de unge tror de har oppfunnet verden på ny. Men de er ofte så historieløse, og det provoserer meg veldig. Jubilanten er blitt mildere med årene. For mange år siden ble han mektig provosert da kunstsenteret på Høvikodden ble åpnet. Han syntes det representerte borgerskapets høyborg og gjorde da en spontan performance, som blant annet besto i å ta av seg buksene og urinere i et askebeger. En episode han har blitt minnet på hele livet etterpå. Sett i ettertid bidro dette stuntet til at Høvikodden ble en viktig stemme i norsk kunstliv. I 1997 ble kunstneren politianmeldt for å ha vist bearbeidede pornografiske bilder på en utstilling. Saken ble henlagt. Så det mangler ikke på hendelser som har provosert både presse og publikum. – Hvorfor lager du kunst som provoserer?

− Det er det eneste jeg tror på. Jeg har kanskje et sykt hode, men det er interessant å utforske hva som skjer med en når man beveger seg i ukjent terreng og utforsker sære problemstillinger. Jeg må ha min kunstneriske frihet. Nakenhet er ikke forbeholdt de unge. Men for å provosere? Nei, nei. For meg er det en dør jeg åpner. Et rom som heter kinky erotikk. Burlesk erotikk i bildene mine. Det er meg! − Er du en fare for kvinnen, da? − Nei, nei – jeg elsker kvinnen. Vi blir jo til gjennom en kjønnsakt. Det er det vakreste i livet. Det støter vel ingen. Det er vakkert å se det naturlige – å fly inn i et rom hvor alt kan skje. I atelieret til Storn er det mange rom. Han viser oss flere av dem. Ett er fylt med store kunstverk, frodige fabuleringer, som han sier ingen vil kjøpe. – Men bare vent, sier han med glimt i øyet. I et annet rom ligger et svært kunstverk på gulvet. Det er under arbeid og er en collage med utklipp og tegninger, fotografier av kvinnekjønn, rumper, portretter han har sakset fra forskjellige publikasjoner, alt godt oversprutet med maling. I et annet rom har han alle sine litografier, sirlig sortert i skuffer med titler og årstall. Her hersker pinlig orden. Han drar ut flere av skuffene og viser oss. Her kjenner vi igjen mange av de fargerike, burleske litografiene han er så kjent for, og som publikum setter slik pris på. Storn har i årenes løp vekslet mellom forskjellige medier innenfor grafikk og maleri. Han har bygd material&&

8cPWZO \bS\

− Vi er for mange og for dumme, vi blir styrt av en heller enøyd og blind kommers.

bilder sĂĽ vel som skulptur, limt collager og malt pĂĽ fotografier. Fotografi som egen kunstart har han ogsĂĽ engasjert seg i. Han viser oss sorthvitt-bilder fra hans mange reiser rundt i verden. − Reisene har gitt meg mye ydmykhet. Det ĂĽ se hvordan livet er andre steder. Det er viktig som en plattform. Jeg er en betrakter. Jeg behøver ikke vite sĂĽ mye, jeg bruker det visuelle. Man blir et annet menneske nĂĽr man har sett.

Han blir stille, tankene svirrer. – Det mĂĽ vĂŚre det ĂĽ ha blitt billedkunstner. Man tar jo sjanser hele tiden. Han tenker litt til: − I mine noe villere dager kledde jeg meg ut og fotograferte meg selv – kledde meg ut som dame, jeg følte meg femi og kinky. Jeg synes mine eldre kolleger stivner veldig i sine roller. Det er ikke meg. Man mĂĽ gi av seg selv helt til siste dagen. Jeg har sans for ĂĽ utlevere meg selv – ĂĽ by pĂĽ noe og ha det gøy og interessant. Det ĂĽ spille en rolle – du blir kjent med deg selv pĂĽ en ny mĂĽte. Tenk ĂĽ fĂĽ vĂŚre skuespiller og ĂĽ fĂĽ spille Hitler eller en annen ufyselig type – det mĂĽ vĂŚre fantastisk! Man blir ikke for gammel til sĂĽnt. Alle selger skinka si – se pĂĽ Marianne Aulie og Helle VĂĽgland, men nĂĽr eldre folk gjør det, er det ikke ok. Vi har ogsĂĽ rett til ĂĽ fĂĽ vise knyttneven. − Iblant har jeg ønsket meg ĂŠn ting – nemlig det ĂĽ hoppe tandem i fallskjerm. Det ĂĽ kunne falle trygt mĂĽ vĂŚre fantastisk. Uten en rasjonell tanke i hodet – sveve fritt – ingen vegger. − Ja, det mĂĽtte vĂŚre en strĂĽlende 75-ĂĽrspresang til Willibald Storn. − Jeg er overtroisk, samtidig som jeg ikke tror pĂĽ noe. Hvis jeg skulle bli født pĂĽ ny, noe jeg ikke tror pĂĽ, sĂĽ ville jeg blitt det samme som jeg er blitt. Willibald Storn.

Utgir egen kunstbok Willi Storn har nettopp utgitt en kunstbok. Og i ordets rette forstand. Dette er ingen vanlig bok med kunstverk av kunstneren fulgt av en nøyaktig biografi. Dette er en bok i typisk stornsk stil. Den inneholder ca. 140 dikt, pĂĽ tysk og norsk, billeddikt og meget erotiske tegninger. En kunstutstilling i bokform, kaller han det. Han viser oss sitt bibliotek over dagbøker fra 25 ĂĽr tilbake i tid. Disse er i samme stil med utklipp, bilder/ billetter, ting som opptar han, fulgt av tegninger og kruseduller, en side for hver dag i ĂĽret. De stĂĽr sprekkeferdige av inntrykk mellom permene. Mye erotikk er det her ogsĂĽ. Et helt eget univers ĂĽ bla i. − Arbeider du hver dag? − Ja, det gjør jeg. Jeg er lykkelig da. Willi Storn forteller at han har to barn fra tidligere ekteskap, og seks barnebarn, og minst 25 ekskjĂŚrester, føyer han til med et smil. NĂĽ har han en kjĂŚreste i Bergen, sĂĽ han pendler litt til og fra Vestlandet. I Oslo har han to katter som han er opptatt av. Det er Thelonius og Pius Vivaldi. De er sosiale og hengivne dyr. Han kaller dem reservekjĂŚrester. − Hva er kunst for deg? − Det at noe berører meg. For eksempel Shirin Neshats kunst. Men jeg lar meg overraske – det er fantastisk at andre mennesker tenker og har en stemme – spor etter levd liv. Spor etter dialog er kunst for meg, og det er mange gode, nye stemmer. Og veldig viktige stemmer. De unge kunstnerne i dag har utvidet kunstbegrepet, de favner hele universet ved hjelp av ny teknologi – dette er veldig viktig! − Hva er det største i livet? − Døden er det største i livet. Da er alt oppsummert. − Hvorfor døden? − Fordi jeg ikke tror pĂĽ et liv etter døden. Men pĂĽ den store stillheten. Vi fører jo alle kriger pĂĽ grunn av kjĂŚrligheten. Ă… kapre den vakreste kvinnen – det blir trist og egoistisk. − Har du kunstneriske forbilder? − Det blir urettferdig ĂĽ peke ut noen. − Du er blitt kalt Norges Chagall? − Mange kunstnere gjør noe likt, rapper litt her og der, men bruker det med hver sin stemme. VĂĽre liv er helt forskjellige fra hverandres. Jeg vil lage ting jeg kan stĂĽ for. NĂĽr Willibald Storn ikke lager sine sĂŚrpregede litografier som minner om Chagall, er han fabulerende, provoserende og hissig, og minner ikke sĂĽ rent lite om andre kontroversielle kunstnere i vĂĽr tid. Jeg nevner Basquiat og Melgaard. Storn vil ikke vĂŚre ved at de er forbilder for ham, han er sĂĽ absolutt sin egen inspirator, men han mener ogsĂĽ at alle som lever og arbeider i samme tid med de samme tingene, ofte gjør noe likt, fĂĽr den samme stemmen, blir en del av det kollektivt ubevisste. − Hva er det villeste du har gjort?

E7::70/:2 E7::7 AB=@< Født i 1936 i Michelbach, utenfor Wien i Ă˜sterrike. Oppvokst i Heiligenkreuz.

Utdanning: đƍHospitant SHKS 1957–60.

Stipender: Ä‘ĆŤUKS arbeidsstipend. Ä‘ĆŤStatens reisestipend. Ä‘ĆŤStatens 3-ĂĽrige arbeidsstipend. Ä‘ĆŤStatens garantiinntekt.

Utstillinger: Storn har hatt en rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger over hele landet, bl.a. i Kunstnerforbundet i Oslo, Galleri F-15 i Moss, Galleri Ismene i Trondheim og HĂĽ gamle prestegĂĽrd pĂĽ JĂŚren. I 1969 var Storn med pĂĽ ĂĽ starte GRAS-gruppa. Han er representert i landets fremste offentlige samlinger, bl.a. Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Riksgalleriet og Norsk KulturrĂĽd.

Offentlige arbeider: Ä‘ĆŤUtsmykningen Høyenhall T-banestasjon i Oslo (1974). Ä‘ĆŤRommen skole Oslo (1979), Universitetet i Tromsø (1984). (Kilder: Store Norske Leksikon og Intervju i Kapital, 2003, av Niels Chr. Geelmuyden).

&' 8cPWZO \bS\

EWZZWPOZR Ab]`\ UOZZS`WSb Gabriel Litografi / 90 ex / 83 x 59 cm Galleripris uten ramme: 6000,-

Medlemspris u / m ramme: 4800,- / 6508,' 9c\abUO ZZS`WSb

Europa Litografi / 60 ex / 53,5 x 41 cm Galleripris uten ramme: 5000,-

Medlemspris u / m ramme: 4000,- / 5366,-

Willibald Storn, Det sorte øyet

Galleripris: 275,Gratis ved kjøp av ett av disse trykkene.

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no ' 9c\abUO ZZS`WSb

Bred, sølv trelist på begge bildene

Oppslag fra boken kunstneren deltar i i USA.

<n@ ;/A93<3 4/::3@ NĂĽr maskene faller, 70 x 100 cm, olje pĂĽ lerret, 2010. BSYab B]`WZ A 9]XO\ 4]b] /\\S DSaOOa

Kunstverket Nür maskene faller av Jon Bøe Paulsen er nylig utpekt til ü delta pü en stor museumsturnÊ i USA. Bøe Paulsens maleri für følge av verk fra 33 kunstnere pü verdensbasis og blir det eneste norske.

Turneen i USA starter altsĂĽ først i 2013, og museumsagentene Smith Kramer jobber nĂĽ med ĂĽ fĂĽ pĂĽ plass hvilke museer som skal vĂŚre med. − Hva betyr dette for deg som kunstner? − Det er det største jeg har vĂŚrt med pĂĽ, eller skal vĂŚre med pĂĽ. Mye større enn ĂĽ ha deltatt fire ganger pĂĽ Høstutstillingen, eller ĂĽ fĂĽ en dokumentarfilm om sitt virke nominert til Amandaprisen, som jeg opplevde i 1990. Denne museumsutstillingen vil sannsynligvis bli den eneste muligheten i dette decenniet. − Hvorfor det? − Som sagt jobber museer etter lange linjer rent tidsmessig, og de kan ikke gjenta slike utstillinger for ofte. Utstillingsturneen vil vĂŚre ferdig i 2016! Deretter vil det nok gĂĽ flere ĂĽr før neste runde med tilsvarende utstillinger. − Har en slik ĂŚre tilfalt noen andre norske kunstnere? − Ja, forrige gang, i utstillingsturneen New Reality deltok Kolbjørn HĂĽseth fra Norge. Han er ogsĂĽ medlem av IGOR.

Det er verket NĂĽr maskene faller, eller Beneath the FaÇade, som er den engelske tittelen pĂĽ verket, kunstneren er antatt med. Maleriet er malt i 2010 og mĂĽler 70 x 100 cm, olje pĂĽ lerret. Kunstneren laget opprinnelig et litografi med dette motivet i 2001, som nĂĽ nesten er utsolgt. NĂĽ har kunstneren funnet frem de 10 siste og tilbyr dem for salg hos fineArt//Kunstklubben AS. Jon Bøe Paulsen (f. 1958 i Oslo) fremheves som en av Norges fremste nyrealister og har sin utdannelse fra Statens kunstakademi og School of Museum of Fine Arts, Boston i USA. Han har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt pĂĽ mer enn 60 kollektivutstillinger i inn- og utland. Senest utstilling pĂĽ ICO Gallery Tribeca, Manhattan, New York 2009. Bøe Paulsen er altsĂĽ eneste nordmann som er med i denne utvalgte samlingen av figurative kunstnere. Turneen, som vil starte i 2013, har fĂĽtt tittelen The Illusion of Reality. Turneen vil vare i tre ĂĽr. Det kan synes som det er lenge til 2013, men museene planlegger pĂĽ veldig lang sikt. Utstillingen skal vandre blant 15 museer i 10 av de største byene i USA. − Hvordan er du kommet med her? − Jeg er en av tre norske medlemmer i gruppen IGOR – International Guild of Realism. Denne organisasjonen har vĂŚrt en underleverandør til de amerikanske kuratorene som har foretatt de endelige utvelgelsene. Kuratorene har uttrykt at de var veldig godt fornøyde med kunstnerne fra vĂĽr organisasjon. Det er i denne forbindelse at jeg nĂĽ slipper de siste 10 litografiene av bildet for salg. − Vet du navnet pĂĽ noen av museene som deltar i utstillingsrekken? − Nei, det er ikke klart ennĂĽ. Det hadde jo vĂŚrt morsomt om det var Museum of Fine Arts i Boston, for der studerte jeg pĂĽ akademiet tilknyttet museet for 31 ĂĽr siden, da jeg var ung og lovende. NĂĽ er jeg bare lovende, sier kunstneren spøkefullt.

Kunstbokdebut Ikke nok med denne store nyheten for kunstneren, han debuterer ogsĂĽ pĂĽ det amerikanske kunstbokmarkedet. Det er to bøker som skal publiseres i serien The Best of Artists, nemlig The Best of World Wide Landscape og The Best of World Wide Portrait and Figurative paintings. − Hvordan kommer man med i slike publikasjoner? − Jeg er representert pĂĽ en del amerikanske nettsider, og da blir man fra tid til annen kontaktet om deltakelse i bøker og lignende. Ofte er det kostbart ĂĽ delta og ikke sĂŚrlig høy kvalitet. Men noen av mine kontakter i USA tipset meg om dette forlaget, Kennedy Publications. De avholder ĂĽrlig en konkurranse som er ĂĽpen for kunstnere fra hele verden. De beste blir publisert. Det dreier seg om en dobbeltside i begge bøkene, og det ser ut til at jeg er den eneste norske som deltar denne gang. Kun 88 kunstnere fikk plass i landskapsboken. KUNST gratulerer! '

4WUc`ObWdb

8]\ 0¤S >OcZaS\ UOZZS`WSb Nür maskene faller Litografi / 200 ex / 62 x 94 cm Galleripris uten ramme: 10 000,-

Medlemspris u / m ramme: 8000,- / 10 134,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no '! 9c\abUO ZZS`WSb

Mørk brun, bred trelist

9c\abVWab]`WS(

3< 6G::3AB B7: :7D3B BSYab B][[g A¤`P¤ 4]b] <OaX]\OZ[caSSb T]` Yc\ab O`YWbSYbc` ]U RSaWU\ 8OQ_cSa :ObVW]\

Ă… male seg frisk Men det har hatt en pris. Skal han fortsette ĂĽ leve videre, mĂĽ han komme seg ut av dette. Prøve ĂĽ male seg frisk. Det er kanskje derfor han stĂĽr naken og solbrent pĂĽ stranden og maler; han ønsker ĂĽ identifisere seg med motivet sitt, de tre nakne, atletiske mennene som stiger opp av havet. Skal han kunne skildre dem like overbevisende som det han tidligere har skildret det usunne og livsudyktige mennesket, mĂĽ han føle som dem, tenke som dem, bli som dem. Som Botticellis Venus mĂĽ han stige nyfødt opp av havets bølger. Men det makter han ikke. Jo, han makter ĂĽ skape Badende menn, et av hovedverkene i vitalistisk kunst, men sitt eget liv fĂĽr han ikke orden pĂĽ. Ikke før etter et nervøst sammenbrudd høsten 1908 og et halvt ĂĽrs opphold pĂĽ Doktor Jacobsens nerveklinikk i København. Det er først

Soling, bading og strandliv hører ikke bare sommerferien til, det har ogsü blitt en del av kunsthistorien. En av de som har sørget for det, er Edvard Munch. Sommeren 1907 stür Edvard Munch splitter naken pü stranden i den tyske badebyen Warnemßnde og maler. Han har nettopp vÌrt gjennom en vanskelig tid med mye fyll, alvorlige depresjoner og flere ødelagte kjÌrlighetsforhold. Det han trenger nü, er sunne omgivelser, fred og arbeidsro, for ikke ü snakke om: et livsbekreftende motiv. I over tyve ür har han vist frem skyggesidene ved livet: hat, sjalusi, sykdom, angst, galskap og død. Han har skapt seg en karriere som sjelens dybdeborer. Basert pü sine mest intime og dyrekjøpte erfaringer har han skildret storbymenneskets fremmedgjøring i en moderne verden der Gud er død, og hvor hver enkelt selv mü velge hvilket liv hun eller han skal leve. '"

9c\abVWab]`WS

når han kommer ut derfra, at han virkelig føler seg frisk. På veien hjem til Norge kommer han innom Kragerø, og faller for byens sjarm og natur. Nå vil han bo blant det han oppfatter som sunne, alminnelige mennesker, langt unna bohemlivets dekadente fristelser i Kristiania. Og det er her i Kragerø at han finner det mest livsbejaende av alle sine motiv; solen, det som senere skal bli hovedmotivet i hans utsmykking av Universitetets aula.

til å prege norsk litteratur i de første tiårene av det tyvende århundre.

Tommy Sørbø er kunst historiker/ forfatter. Sørbø leverer kunsthistoriske artikler til KUNST.

Trette menn Selv om Badende menn er nøye forbundet med Munchs egen skjebne, må vi ikke glemme de mange kulturelle og samfunnsmessige faktorer som også har spilt inn. Det var nemlig ikke bare Edvard Munch og hovedpersonen i Hamsuns Sult som gikk omkring i Kristiania på 1890-tallet og følte seg fremmede. En hel generasjon av kunstnere, forfattere og intellektuelle gjorde det samme. De var alle så kulturpessimistiske, dekadente og livstrette at de kom til å gi navnet til en hel epoke: Fin de ciècle; slutten på et århundre. Etter dem måtte det simpelthen skje noe nytt. Det fikk da være grenser for hvor lenge man utholdt all denne pessimismen. En av de første til å ta avskjed med nyromantikkens måneskinnsmaleri var Thorvald Erichsen. I år 1900 malte han Kvitseid, et fargesprakende bilde, der symboltunge, litterære assosiasjoner har måttet vike for naturobservasjon og sanselighet. Etter hvert fulgte mange andre kunstnere etter ham, og dagslyset og optimismen flommet på nytt inn i norsk kunst.

Et moderne andaktsbilde Men det er med Badende menn at Munch innleder sin vitalisme. La oss derfor se nærmere på bildet. Midtfeltet viser tre menn på en strand som kommer opp av vannet etter en dukkert. Bredbent og trampende kommer de rett imot oss. Solen flommer over de brunbarkede ansiktene og atletiske kroppene, og de er alle fylt av en voldsom energi. Lenger unna Munchs grønnbleke og lutryggede menn fra 1890-årene kan man nesten ikke komme. Det gjelder også malemåte og fargeholdning. De lange, organiske penselstrøkene i slekt med jugendstilen, som vi kjenner fra for eksempel Skrik eller Sjalusi, er erstattet av en hakkete, dynamisk penselskrift, og den mørke koloritten har måttet vike for et lysere og mer fargesprakende uttrykk. Det EDVARD MUNCH er som om bildets energiske innBadende menn, olje på lerret. hold også har smittet over på hvordan det er malt. Maleriet er flankert av to andre malerier, på venstre side: en yngling, på høyre side: en gammel mann, et komposisjonsskjema som vi blant annet gjenfinner i Livets dans fra 1898. Et slikt tredelt maleri med et stort hovedfelt og to mindre sidefelt kalles gjerne for et triptykon, og er en parafrase over altertavlene i middelalderen. De var gjerne bygget opp som et slags skap med to sidedører som var lukket til hverdags, slik at de dekket for bildet i midten. Kun på spesielle religiøse festdager ble dørene åpnet og også hovedbildet vist. Denne henvisningen til det sakrale er selvfølgelig ikke tilfeldig. Som i livsfrisen har Munch ikke bare ønsket å male et vakkert eller interessant motiv, men han har også villet fortelle oss noe om menneskets grunnvilkår i tilværelsen. Badende menn er rett og slett et andaktsbilde for det moderne, sekulariserte menneske. Ikke pessimistisk og mørkstemt som i Munchs kunst fra 1890–årene, men full av liv og energi, som en hyllest til naturen og menneskets skapende krefter. Mennene på bildet er ikke i konflikt med sine omgivelser, de hører hjemme her, ja, de er smeltet sammen med naturen i en høyere form for harmoni. Dette er en organisk måte å forstå livet på, der mennesket er forsonet med sin skjebne, slik vi for eksempel også ser det i Bjørnsons dikt: Ære det evige forår i livet som all ting har skapt. I den forstand peker bildet fremover mot Hamsuns Markens Grøde eller mye av den heimstaddiktning som kom

Den nye arbeidsdagen Også politisk var de første årene av det nye århundre en oppbruddstid her i landet. Da Norge hadde greid å løsrive seg fra unionen med Sverige, begynte det enkelte politikere kom til å kalle den nye arbeidsdagen. Nå gjaldt det å brette opp ermene og sette egne krefter inn på å bygge nasjonen. Fosser skulle temmes, industri reises, jernbane bygges og nytt land pløyes. Etter krakket på børsen i 1899 var det en jevn konjunkturoppgang helt fram til utbruddet av første verdenskrig. Gründere la grunnlaget for store, multinasjonale industrikonsern, nye formuer ble skapt, og den moderne velferdsstaten begynte å gjøre seg gjeldende. Også vitenskap og filosofi gikk inn i en vitalistisk fase. Allerede Nietzsche, som Munch tidligere hadde laget et portrett av, hadde ment at filosofien ikke først og fremst skulle tjene sannheten, men livet. Han snakket om en munter og livsbejaende filosofi, tilpasset overmennesket, et vesen som skapte seg selv, og ikke bøyde seg for noen sannheter eller autoriteter. Nietzsche ville tenke med magen, sa han. Han var en av de første filosofer etter antikken som tok hensyn til at mennesket også var utstyrt med kropp og følelser, ikke bare fornuft. Sol og friluftsliv Også synet på friluftsliv forandret seg i denne perioden. På slutten av 1800 -tallet var det vanlig at man gikk fullt påkledd på stranden selv på varme sommerdager. Borgerskapets ideal var å være blek, også for menn. Var du brun, betydde det som regel at du måtte arbeide ute under solen, det vil si at du hørte hjemme i de lavere klasser. Men ved århundreskiftet arbeidet de fleste i industrien innendørs på store fabrikker, og tuberkulose og mangelsykdommer økte i byene. Dessuten ble man etter hvert klar over at solen også hadde medisinske egenskaper overfor for eksempel hudtuberkulose, og i 1903 greide den danske oppfinneren og legen Finsen å lage verdens første kunstige ultrafiolette lys, det såkalte finsenlyset, en forløper til våre dagers solsenger. Sjøbad ble også populært. Svømmedyktigheten i befolkningen økte, og det ble en utbredt oppfatning om at bading i saltvann var god, forebyggende medisin og virket positivt på folkehelsa. Nudisme kom også på mote, ikke minst på strendene i Nord-Tyskland, der Munch sto og malte Badende menn. Dagens nordmenn har på mange måter gjort naturen til sin kirke, for ikke å si kroppen til sin kirke. Friluftsliv, tur i skog og mark, badeferie, sunt kosthold og trening holdes fram som idealer. Om denne religionen skulle hatt et andaktsbilde, foreslår jeg Badende menn av Edvard Munch. ■ '#

9c\abVWab]`WS

EC 5C/<H6=<5 Den kinesiske kunstneren Wu Guanzhong og Hongkong Museum of Art presenterte vüren 2010 utstillingen Lofty Integrity. Kort tid etter utstillingen forlater Wu Guanzhong livet pü jorden. I nekrologen beskrives han som en brobygger mellom kinesisk og vestlig kunst. Nü planlegger Hongkong Museum of Art en oppfølgingsutstilling om Guanzhong.

BSYab /`\S A^y\UPS`U =dS`aObb Od /\\S ;O`Wb ;c`W 4]b] 6]\U 9]\U ;caSc[ ]T /`b

Kunstneren hadde sterke synspunkter pü de økende markedsprisene og syntes kunsten hans var blitt for kostbar for vanlige folk. Markedet var villig til ü betale fem millioner dollar for maleriet Ancient City of Jiaohe og omtrent det samme for The Great Falls of Tanzania. Han var vant til ü omgüs vanlige mennesker og likte ikke at hans kunst ble betraktet som gode investeringer, med bedre vilkür enn bankrenter. Hans mül var ü nü ut til folket med sin kunst, men ikke ü lage politisk kunst. Dette sa sønnen pü pressekonferansen straks etter sin fars bortgang: Til tross for prisene var min fars innerste ønske at flest mulig skulle fü se hans kunst. Han insisterte pü ü donere sine fremste verk til museer i stedet for ü selge dem. Den siste donasjonen gikk til Hongkong Museum of Art, som nü forvalter verdens fremste Guanzhong-samlinger. Den populÌre utstillingen i vür tok utgangspunktet i en stor donasjon. Ogsü Singapore Art Museum forvalter en Guanzhong-skatt med sine 113 verk som er verdt 53 millioner dollar eller noen hundre millioner kroner.

Central Academy of Fine Art, som ble innviet av Mao samme üret. Kunstakademiet var underlagt det statlige utdanningsdepartementet. Skolen har i dag nesten fire tusen studenter og en berømt samling med tegninger fra Ming-dynastiet. Han underviste ogsü pü arkitekthøyskolen Tsinghua University.

Satt i fangeleir Kina var pü dette tidspunktet i Maos hender, etter at han tok makten i 1949. I 1966 innledet Mao sin beryktede kulturrevolusjon, som for Wu Guanzhongs del innebar tvangsarbeid i arbeidsleir. Mao mente at overklassetendenser og borgerlig livsførsel skulle renses bort, ikke minst i kultursektoren. En ny sosialistisk kultur skulle skapes. Det skulle det røde kommunistpartiet sørge for ved ü skape en kultur for alle overalt i Kina. Etter Maos død i 1976 rant kulturrevolusjonen ut i sanden, og Wu kunne nü satse pü sin kunstnerkarriere og fikk straks i gang sin første utstilling. Han var 59 ür gammel og sugen pü revansj og malte bilder med hus, blomster, trÌr, mennesker og ulike typer landskap og vann. I 1977 deltok han pü en utstilling i Shenzhen og fikk fine kommentarer i kunstpressen. Siden fulgte utstilling pü utstilling og den ene positive responsen etter den andre. Det som ofte ble løftet frem, var Wu Guanzhongs arbeid med ü integrere kunsten i vest og i øst. Han utfoldet seg pü dette feltet, og i en artikkel om ham var tittelen East-West-East. Noen ür senere var Wu Guanzhong verdensberømt, og hans malerier ble solgt pü Sotheby`s i Hongkong for eventyrlige summer. Verket Sturdy Pine og River Beidai var

Studert i Frankrike Han ble født i den lille Xixing-provinsen i Jiangsu og fikk i 1946 et nasjonalt stipend for ĂĽ studere kunst pĂĽ École Nationale Superieur des Beaux-Arts i Paris. Skolen har aner fra 1648 og har hatt elever som Degas, Monet og Renoir. Fire ĂĽr senere steg han om bord pĂĽ en skute i Vieux Port i Marseille med destinasjon Hongkong. Det første han gjorde etter ilandstigningen etter fire ĂĽr i Frankrike, var ĂĽ bestille en porsjon spinatsuppe som han lengtet sĂĽnn etter. Wu Guanzhong reiste senere til Beijing og ble der lĂŚrer pĂĽ China '$

7\bS`\O aX]\O Z Yc\ab

– I 1946 ĂĽpnet MusĂŠe Cernuschi i Paris den første europeiske utstillingen med kinesisk samtidskunst. Men i og med at Europa brøt med det nye kommunistiske Kina, ble dette ikke gjentatt før pĂĽ 1970-tallet. Noen kinesiske kunstnere besøkte Sovjet og Ă˜st-Europa, ellers i den vestlige verden var kinesisk samtidskunst ukjent. Takket vĂŚre USAs gjenopptagelse av kontakt med Kina begynte kunstverdenen i vest pĂĽ nytt ĂĽ utforske Kinas kunst. Samtidig fungerte Hongkong som et utstillingsvindu for nye kunstnernavn fra Kinas fastland. Flere kjente kinesiske kunstnere flyttet utenlands, og store museer som Guggenheim og British Museum spilte med sine utstillinger viktige roller for den økende interessen for kinesisk samtidskunst. Interessen i dag merkes etter min mening bare pĂĽ museene og hos kunsthandlerne. Ă˜kt interesse hos vanlige folk i vest merkes nok ikke ennĂĽ. Kilde: Lofty Integrity: Donation of Works by Wu Guanzhong Arcadia Art Magazine

WU GUANZHONG var aktiv til det siste og malte to verk i 2010.

Mending Nets, olje pĂĽ lerret.

Maleriet Two Swallows er i følge ekspertisen et mesterverk i blekk og farge.

The Farthest Corner of The World, olje pĂĽ lerret.

noen av hans bilder som gikk under kunsthammeren. Han levde i flere ürtier et produktivt kunstnerliv og for all del et lukrativt liv. I 1992 ble han første kinesiske utstiller pü British Museum.

Brobygger mellom øst og vest Vi fĂĽr en liten prat med visekurator pĂĽ Hongkong Museum of Art, Raymond Tang, og spør om hans synspunkter pĂĽ museets Guanzhong-samling. Gaven innebĂŚrer at museet nĂĽ er et av verdens fremste nĂĽr det gjelder Guanzhongs kunst. NĂĽr det gjelder de enkelte kunstverkene, er det sĂŚrlig Two Swallows som kunstneren selv mener er hans mest representative. Victor Harbour kom til veldig tidlig i hans karriere. OgsĂĽ oljemaleriet Tashu Lhunpo Monastry fra 1961 anses ĂĽ vĂŚre en bemerkelsesverdig milepĂŚl i kunstnerens karriere. – Hva kommer museet til ĂĽ gjøre videre med samlingen? – NĂĽr det gjelder fremtiden, prater vi nĂĽ om ĂĽ skape en retrospektiv utstilling om Wu Guanzhongs liv. Vi funderer ogsĂĽ pĂĽ ĂĽ lage tematiske utstillinger og komplettere den med innlĂĽnte Guanzhong-verk. – Hvordan ser du selv pĂĽ hans kunst, har du noen favoritter? Wu var en av de fremste kunstnerne gjennom hele 1900-tallet. Kunstkritikere mener at han arbeidet hardt for ĂĽ integrere østlig og vestlig kunst. Slik jeg ser det, viser disse eksperimentene ikke bare at det er den sosialrealistiske stilen som utvikler den tradisjonelle kinesiske kunsten, sistnevnte er ofte blitt beskrevet som bakstreversk og konservativ. Wu ville transplantere Vestens tanker inn i kinesisk kunst og ikke bare teknikken. – Det sies at Vestens interesse for samtidskunst nĂĽ øker. Hva er din kommentar til dette? '% 7\bS`\O aX]\O Z Yc\ab

INSTALLASJON av Kjersti Andvig.

983@AB7 /<2D75 Det ukjente – forstĂĽelsens tvetydighet og dødens mysterium.

Kjersti G. Andvigs nyeste utstilling, Did You Expect the Moon to be Square som üpnet 20. november 2010 pü Akershus Kunstnersenter, handler om islamsk kultur, alkymi, derav besjeling, koblingen vitenskap versus mystikk og dommedagsprofetier i tillegg til religiøse, historiske og filosofiske tankerekker.

BSYab 6WZRS 6S`\Sa 4]b] /\\S DSaOOa ]U /YS`aVca 9c\ab\S`aS\bS`

Utstillingens tematikk kretser sĂŚrskilt rundt den sorte stenen i Mekka, i forbindelse med alkymi og besjeling. Andvig stiller ut skulpturelle installasjonsverk som bestĂĽr av tre gravstøtter. I tillegg fremvises en kort dokumentarfilm. Verkene kan bĂĽde sees og kjøpes. Tanken pĂĽ hennes valg av objekt gjør meg bĂĽde nysgjerrig og ydmyk. Hvordan vil møtet med gravstøttene vĂŚre, og klarer kunstneren ĂĽ uttrykke noe gjennom dem? Jeg gĂĽr raskt igjennom de tre rommene for ĂĽ fĂĽ et overblikk: To gravstøtter i det første rommet, en videoinstallasjon i rom to og en gravstøtte som avgir lyd, fra rom tre. Gjennomgangstemaet virker intuitivt ĂĽ vĂŚre en form for besjeling, hvor gravstøttene taler til betrakterne pĂĽ ulike mĂĽter. Kjersti Andvig fanger min interesse – fra første stund. Ifølge informasjonsskrivet i Akershus Kunstsenter er Andvigs utstilling den første i hennes nye prosjekt navngittt Der Stein macht Sinn, oversatt til The stone makes sense / stenen synder. Det er snakk om alkymi: ideen om ĂĽ omgjøre sten til gull. Mer viktig, i henhold til utstillingen, er streben etter ĂĽndelig fullkommenhet gjennom ĂĽ forene motstridende elementer – mer spesifikt om stenen klarer ĂĽ tale til sine omgivelser. I tillegg forholder kunstnerinnen seg til den sorte stenen i Mekka, i helligdommen Kaba, som utallige muslimske pilegrimer valfarter til hvert ĂĽr. I utstillingstittelen, Did You Expect the Moon to be Square, refererer hun indirekte til en samtale mellom den amerikanske astronomen Carl Sagan og den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking. Deres samtale dreier seg om den menneskelige streben etter ĂĽ skulle definere og forklare eksistensielle problemfelt pĂĽ en enkel og forstĂĽelig mĂĽte til barn. Slik jeg forstĂĽr henne, viser denne referansen til forholdet mellom vitenskapen og mystisismen, eller ved hjelp av hennes geologiske stener (installasjonsobjektene) som innenfor den muslimske og arabiske verden innehar bĂĽde en ĂĽndelig og filosofisk betydning i tillegg til deres materialitet. SvĂŚrt forenklet kan man si at hun retter søkelys pĂĽ den doble betydnin-

gen stenen har i den muslimske verden: en sten kan vĂŚre en geologisk sten eller en materialitet ved sin vĂŚren, men den kan ogsĂĽ vĂŚre ladet med en form for besjeling som tillegger den menneskelige egenskaper som for eksempel liv, sjel og personlighet.

Det tvetydige objektet: en egen vĂŚren Den første gravstøtten som møter meg, er en enkel og dyp rosafarget utgave. Tittelen pĂĽ verket er Concerning the Stone, som pĂĽ norsk kan oversettes med ĂĽ ta for seg stenen eller mer presist stenens domene. Skulpturen er laget i rosa saltstein, og den rager ca. en meter over gulvet. Den bestĂĽr av en vertikal, smal sokkel, hvor selve støtten er en horisontal flate. PĂĽ gravstøttens framside vises en sort, inngravert kalligrafisk arabisk skrift, i engelsk oversettelse: A grave in the ground hides a corps and a grave in the mind sets/sends it fully back alive. Ovenfor skriften, pĂĽ skulpturens buede topp, stĂĽr det ut en liggende halvmĂĽne med en stjerne ovenfor seg – som til sammen danner en sirkelformasjon. De to symbolene er pekere pĂĽ islam og islamsk tro. Samtidig uttrykker støtten, med symbolene, en tosidighet: Muhammed eller tidligere muslimske overhoder forkastet for eksempel bruken av halvmĂĽnen, siden islam tradisjonelt motsetter seg bruk av hellige symboler. PĂĽ støttens bakside stĂĽr utropet Read! Med teksten gir Andvig en referanse til det arabiske ordet Iqra, som henspiller pĂĽ den mirakuløse hendelsen om Muhammed og engelen Gabriel. Ifølge Andvig speiler Iqra begynnelsen pĂĽ Koranen. Hun sier: Muhammed var faktisk analfabet, og pĂĽ det viset kan verket sees som en slags metafor for ĂĽ overvinne seg selv for ĂĽ forstĂĽ noe nytt, uavhengig av hva det enn mĂĽtte vĂŚre. Ă… klare ĂĽ se det man ikke kan se – for igjen ĂĽ se. Det er hvitkledde vegger som omgir skulpturen. Det er masse luft til ĂĽ gĂĽ rundt den. Lyskasterne gir et kraftig lys pĂĽ gravstøtten, som gjør at selve støtten med inskripsjonen fĂĽr et varmt uttrykk. PĂĽ enkelte steder fĂĽr '&

7\abO ZZO aX]\

skulpturen et transparent oransjepreget skinn, som gjør at man nesten kan se igjennom den. Gravstøtten stråler – på lik linje som om den lever der den står fremfor meg. Den vertikale sokkelen under støtten står mer i skyggen, og den viser frem den rosa kalkstenens marmorerte effekt. Ved å være i skyggen oppnår den et rolig drag over seg. På den måten vises dobbeltheten i det skulpturelle objektet, slik jeg tolker det; en balansering av både noe fredfylt, sokkelen og noe fremdeles levende, støtten. En annen tanke slår meg. Concerning the Stone spiller også på den skulpturelle formen: Gravstøtten har en solid base, den er tung, og den står der i en kraft av seg selv. Mulig den sier: Jeg står her i all min tyngde og prakt! Jeg er her i min egen væren, på samme måte som du som betrakter er en eksistens! Her fremtrer temaet om besjeling tydeligere: Andvigs gravstøtte er besjelet og står der til betraktning, men samtidig er den et vitne på noe annet. Hva dette andre er, forblir uvisst, det vet kun støtten i kraft av seg selv.

Dialog: nærvær og fravær Den andre gravstøtten jeg møter, har et annerledes utseende enn den første. Verket Interiors viser en ca. to meter høy gravstøtte, som er drapert i glass. Med tittelvalget ønsker Andvig selv å referere til både det utvendige og det innvendige. Det er for øvrig hentet fra en Woody Allen-film, med samme tittel. Framsiden av skulpturen (framsiden og baksiden avhenger av hvilket språk man leser, engelsk eller arabisk) viser frem to tekstlige enheter: I likhet med den forrige skulpturen forholder hun seg til ordet Read, men denne gangen har hun skåret ut ordet øverst på den kuppelformede toppen av støtten. I tillegg har hun innrisset en lang, engelsk tekstpassasje som kan leses fra topp til bunn på støttens glassflate. På gravstøttens motsatte side står det samme innrisset på arabisk. Andvig presiserer at det tekstlige varierer, på grunn av at det er gjendiktninger utført av to ulike personer på to forskjellige språk. Ifølge henne er teksten på gravstøtten en gjendiktning av den palestinske poeten Mahmoud Darwish, og fortellingen The hoopoe baserer seg på The conferance of the birds, som er en gammel persisk fortelling av Farid ud-Din Attar. Fortellingen handler om en flokk med fugler som skal finne sin konge som viser seg å være i en hall av speil, noe som ifølge henne var avgjørende for materialvalget av speil. Jeg setter meg ned på gulvet for å lese det hele. Den engelske teksten er skrevet i et særdeles poetisk språk, hvor setningene flyter om hverandre. De appellerer til meg med det samme. De siste linjene på gravstøtten lyder slik: Are we ourselves? Trees grow in our tracks, and a beautiful moon lights our travels. We are now who we were before, and we are forced to return to the inhospitable myths where we have no place. And ours is the night-must flower clutched by an unwelcoming time. We have life there in the lives of others. There is no you but you. We still have steps no one before us has ever walked. So fly, fly then, O birds in the squares of the heart, fly! Flock with our hoopoe, and fly! And fly, just to fly

KUNSTNEREN Kjersti Andvig.

bevisst min egen skjebne. På den måten skapes det en dialog mellom min egen fysiske væren stående på gulvet og speilrefleksjonen av meg selv på gravstøtten. Det skulpturelle installasjonsverket lager altså en konstellasjon mellom nærværet av meg som levende vesen og fraværet som vitner om min fremtidige bortgang i speilrefleksjonen. Spenningen i det tvetydige tomrommet som oppstår mellom skulpturen og meg selv, fungerer som en kommunikasjon i seg selv. For det tredje kan man dra en forbindelse til helligdommen Kaba. Andvig har hengt opp et sort teppe på den ene veggen bak skulpturens bakside, med den arabiske skriften, som medfører at gravstøttens speiloverflate blir sorttonet. Slik kan gravstøtten referere til dialogen mellom Allah og betrakterens indre, som kommuniserer på et religiøst plan. For det fjerde kan støtten med dens mørke side på grunn av pleddet representere Helvete, mens framsiden uten pleddet som reflekterer en lysfarge, representer Paradis. På den måten symboliserer gravstøtten transformasjonen. Verket skal få stå åpent i fortolkningen, slik jeg tror Andvig ønsker det.

Teksten henspiller, slik jeg tolker det, på livets mysterium. Flere mulige tolkninger av verkets helhet dukker opp hos meg. For det første handler det om livet som hver og en av oss har fått i gave, muligheten til å ta imot denne gaven og viten om at en gang går livet tapt. Hva som skjer, og hvor vi skal, forblir et ukjent mysterium for oss. For det andre er det interessant å se på hvordan selve gravstøtten spiller på installasjonskunstens form: den skaper både en visuell og konseptuell form for kommunikasjon. På grunn av at Andvig har valgt å benytte seg av de store glassplatene med tekstene, utfordrer verket betrakteren på en helt spesiell måte. Når jeg som betrakter studerer verket og leser dens inskripsjon, blir jeg på en måte i ett med verket. Verket viser en speilrefleksjon av meg selv på den horisontale gravstøtten. Det virker også som om jeg ligger i en kiste, eller at gravstøtten er et monument over meg. Jeg blir med det samme

Livssyklus: Livet, døden og den mulige transformasjonen I det tredje rommet vises en film, navngitt Stein macht Frei, som varer i fire minutt. Her ser man fragmentariske dokumentariske videoklipp med raske skiftninger. Jeg oversetter tittelen til Stenen gjør deg fri, som jeg tolker henspiller på den sorte stenen i Mekka, i Saudi-Arabia. For å kunne erfare Allah må man underkaste sitt eget jeg til helligdommen ''

7\abO ZZO aX]\

VERKER av Kjersti Andvig, utstilt pĂĽ Akershus Kunstsenter.

Kaba. Stenen oppfattes büde som et symbol pü evigheten og Guds enhet. Filmens fragmentariske klipp viser frem den arabiske verdens religiøse livssyklus, med en bismak av dødens inntreden: Her vises kirkegürder og gravstøtter i ulike formasjoner. Flammer fra et bül som det ser ut til ü henge et sort klede fremfor, en peker pü helligdommen Kaba. Staselige støtter, iblandet med filmklipp fra gravplasser i fattigsligere strøk. Et flagg som vaier i vinden, i tillegg til en seremoni, mest trolig over falte soldater i krig. Tanker om ulike skjebner, politiske konflikter i tillegg til religiøs tro kommer til orde i filmen. Samtidig er det døds-metaforen og den religiøse ideen om et liv etter døden som sitter igjen hos meg.

En feiring av det levde liv Jeg gĂĽr inn i det siste rommet. PĂĽ veggen henger tittellappen pĂĽ verket, hvor det stĂĽr skrevet Den Brysomme Graven. PĂĽ gulvet stĂĽr en gravstøtte i utsøkte fargetoner, kreert i en mønstret design av mosaikkens sterke farger i grønt, oransje, marineblĂĽtt og hvitt. Med det samme fĂĽr jeg assosiasjoner til orientalsk kunst: I den muslimske kunsten benyttet man seg spesifikt av geometriske formasjoner siden det var bannlyst med bilder som kunne forveksles med helgendyrkelse, i motsetning til den vestlige bysantinske som fokuserte pĂĽ det figurative. Den fargerike gravstøtten er ca. 60 cm høy. Basen til støtten er en vertikal rektangulĂŚr form, mens dens øvre del er et horisontalt rektangel med en buet topp. I motsetning til de andre gravstøttene har Andvig festet pĂĽ en kreasjon med smĂĽstener i ulike duse fargenyanser, som dekker den ene sidekanten av støtten. Med stenene fĂĽr jeg umiddelbart assosiasjoner til det levde livet som en gang har vĂŚrt. Stenene blir pĂĽ en mĂĽte en pĂĽminner om steder personen har trasket – de blir symboler pĂĽ et menneskes liv. Et annet element er ogsĂĽ nytt: denne gravstøtten gir lyd fra seg. Jeg hører stadig skiftende radiofrekvenser som uttrykker diverse fremmede sprĂĽk. Andvig fĂĽr stenen til ĂĽ tale. Hele veien hører man sus og skurring mellom skiftningene, sangene og snakkingen. Det kan virke som om kunstnerinnen tar for seg en universell tenkning: Det en gang levde livet og det fremdeles pĂĽgĂĽende livet – bĂĽde pĂĽ den andre siden av kloden med referanse i mosaikkgravstøtten i tillegg til radioinnslaget fra ulike stasjoner med fremmede og kjente sprĂĽk. Samtidig slĂĽr det stadig tilbakevendende temaet tilbake, gravstøttens eller stenens doble funksjon. Den er bĂĽde en besjelet gjenstand ved dens lyd-sprĂĽk som man vender seg til for

ĂĽ kommunisere med sine bortkomne, pĂĽ samme tid som stenen er et geologisk naturmateriale.

Den helhetlige kompleksiteten I verkene Concerning the Stone og Interiors taler büde de innrissede tekstene til oss i tillegg til skulpturformenes egen fremtredelse av seg selv som eksistens. I verket Den Brysomme Graven har kunstnerinnen tillagt gravstøtten en egen tale med de fragmentariske radiosnuttene med korrespondanser fra hele verden, i tillegg til at gravstøtten utgjør en helhetlig enhet med sine omkransede smüstener. Kjersti G. Andvig gav utstillingen tittelen Did You Expect the Moon to be Square: ved ü ta utgangspunkt i stenens doble kontekst i den arabiske verden viser hun frem spenningsfeltet mellom vitenskap og mystisisme. Tematikken i verkene kretser i hovedsak om døden, besjeling og mystisisme, med et tvetydig resultat. De er alt annet enn enkle. For ü underbygge dette kan jeg vise til hvordan Andvigs gravstøtter pyntes med büde blomster og inskripsjoner, noe som ikke tillates i den islamske religiøse tradisjonen der støttene skal holdes rene. Andvigs gravstøtter taler pü hver sin müte til meg med hentydninger av former for liv, sprük, kommunikasjon og besjeling og død, gjenoppstüelser. Det er opp til betrakterne ü lytte til stenen og til sin egen indre stemme.

983@AB7 /<2D75 Født i 1978 i SvolvÌr.

Utdanning: Ä‘ĆŤStatens kunstakademi i Oslo, hvor hun ble uteksaminert i 2003. Ä‘ĆŤMest kjent er hun for sitt forrige kunstverk, Knit Until Death, hvor hun strikket en dødscelle. Ä‘ĆŤNeste ĂĽr stiller hun ut i galleri MGM i Oslo, og deltar ved Lofoten International Art Festival. Ä‘ĆŤHennes nĂĽvĂŚrende utstilling Did You Expect the Moon to be Square stĂĽr hos Akershus Kunstsenter, som ligger i Lillestrøm.

7\abO ZZO aX]\

MARI SLAATTELID MALERI 6. JANUAR  17. FEBRUAR 2011 VOSS KULTURHUS Tysdag - fredag 12 - 17, laurdag 12 - 16, sundag 12 - 17, måndag stengt Voss kommune

Han la hodet in til hennes bryst − han hørte hennes hjerteslag − følte blodets gang i hennes ĂĽre − og han kjendte to brĂŚndende lĂŚber mot sin nakke − det gav ham en frysning gennem legemet − en frysende vellyst sĂĽ han krampagtig trykket henne til sig LitterĂŚrt utkast, Edvard Munch Maleriet Vampyr, 1895, olje pĂĽ lerret

Utstillingen eMunch.no − tekst og bilde Edvard Munchs store evne til ĂĽ kommunisere om sine verk og sitt arbeid har uten tvil bidratt sterkt til hans verdensberømte kunstnerskap. Utstillingen ÂŤeMunch.no - tekst og bildeÂť ĂĽpnet i Munch-Museet den 21. januar. Her vises Edvard Munchs store brevmengde frem som gir oss innsikt i hans kunstnerskap og liv pĂĽ en ny mĂĽte. NĂĽ er det enorme arkivet ogsĂĽ lagret elektronisk. BSYab B]`WZ A 9]XO\ 9c\abdS`Y( – ;c\QV ;caSSb ;c\QV 3ZZW\UaS\ U`c^^S\ 4]b] – ;c\QV ;caSSb

Utstillingen ÂŤeMunch.no – tekst og bildeÂť viser hva kommunikasjonen med omverdenen innebar for ham bĂĽde personlig og profesjonelt. Hans omfattende brevveksling med flere hundre personer gjennom et langt og omflakkende liv fulgte med pĂĽ reisene og representerte et fast holdepunkt i tilvĂŚrelsen. Prosjektleder Mai-Britt Guleng ved Munch-Museet forteller at et viktig element i utstillingen er ĂĽ vise hvordan Munchs litterĂŚre ambisjoner kom til uttrykk pĂĽ flere omrĂĽder. De prosalyriske tekstene til egne bilder gir en rik anledning til fordypelse i den parallelle kunstneriske eksperimentering i ord og bilde. Velkjente eksempler er de flere sprĂĽklige og visuelle versjonene av Skrik og Vampyr. I likhet med mange av sine samtidige forfatter- og kunstnervenner skrev Munch sitt liv inn i fiksjonen. Utstillingen plasserer Munchs litterĂŚre dagbøker i en samtidig kontekst. Munch sĂĽ selv for seg, slik det fremgĂĽr av hans testamente, at hans litterĂŚre arbeider ville kunne bli publisert etter hans død. Han hadde ogsĂĽ skjønnlitterĂŚre ambisjoner; noe fikk han utgitt, og utkast vises ogsĂĽ pĂĽ utstillingen.

Ved siden av originale dokumenter og kunstverk viser utstillingen ogsĂĽ materiale i digitale medier, lyd og bilde. GĂĽr du inn pĂĽ denne nettsiden, fĂĽr du bl.a. se mange av de postkortene Munch sendte fra sine reiser i Europa, bl.a. fra Tyskland, Paris, København og Oslo til venner og bekjente, du fĂĽr ogsĂĽ se baksiden av kortene. Det er interessant i ettertid ĂĽ se hvordan disse byene og stedene sĂĽ ut pĂĽ den tiden. I tillegg er det Munchs brev og notater, kommentarer til bilder og verk. Mange av brevene er ledsaget av en liten film som illustrerer hendelsen eller knytter teksten til hans verk. Mange av brevene er fulle av skisser og tegninger, og fordi tekstene er vanskelige ĂĽ tyde, Munchs hĂĽndskrift kan vĂŚre ganske uleselig, er de derfor skrevet av og kopiert pĂĽ nytt med mer lesevennlig skrift. Blant tekstene man kan lese, finnes for eksempel Edvard Munch og den mannevonde kjøteren – en nabokrangel. Eller Edvard Munch og Henrik Ibsen pĂĽ Grand. Man kan ogsĂĽ fĂĽ med seg utviklingen av motivet Skrik, eller Edvard Munch i krangel med skattevesenet i Vestre Aker. Til utstillingen er det laget en omfattende katalog med bidrag fra 15 forfattere.

Edvard Munchs tekster pü nett Utstillingen markerte ogsü üpningen av nettstedet eMunch.no, som er publiseringen av internettarkivet over Edvard Munchs samlede skriftlige materiale. Hans brev, notater og litterÌre tekster er nü tilgjengelige pü Internett i et søkbart, kommentert og forskningsbasert digitalt arkiv.

KUNST gratulerer Munch-Museet med det nye internettarkivet – det vil garantert glede mange!

;caSc[ a < ]`US

JONNY ANDVIK Jonny Andvik har siden debututstillingen i 1987 etablert seg som en av Skandinavias dyktigste figurative malere. Han har deltatt på utstillinger over hele verden – USA, Tyskland, Italia, England og flere steder i Skandinavia. 2011 skal han ha utstillinger i Norge, Sverige og Italia. Andvik søker fra 2012 kontakt med etablerte galleri og utstillingsarrangører for et mulig samarbeid for å fremme hans bilder i Norge, Skandinavia og i andre deler av verden. Kun seriøse henvendelser besvares. E-post kan sendes til: post@andvik.com

Maleren og hans verk: www.andvik.com

KJØP BOKEN OM MALEREN I DIN LOKALE BOKHANDEL ELLER PÅ FINEART

Foto: Magne Lang책ker

Foto: Magne LangĂĽker

Foto: Magne LangĂĽker

Foto: Marta Moe

Foto: Trond Svenningsen

Foto: Trond Svenningsen

Foto: Trond Svenningsen

Former i filt – Nür man legger filt i vann og damper den, er det nesten som ü jobbe med leire, sier modist Kirsti Nordberg Moe, som er opptatt av at hattene hennes skal ses fra alle kanter. – Silhuetten er viktig. Hattekunstneren ser gjerne at flere bruker hodeplaggene hennes som skulptur.

BSYab :WaS ; DWYaS 9OZZyY

– En hatt er ikke nødvendigvis kun en bruksting, sier Nordberg Moe (født 1947). Hun forteller om kunder som kjøper hodeplaggene hennes for ĂĽ stille dem ut i stua. Ikke rart, mange av hattene hennes er skulpturelle, har tittel og en historie bak. Hodeplaggene har ogsĂĽ vĂŚrt utstilt i gallerier og pĂĽ museer i inn- og utland, blant annet i Tyskland og Frankrike. Under den internasjonale hattekonkurransen i Chazelles-sur-Lyon i Frankrike stakk hun av med førsteprisen i 1999 for hodeplagget NĂŠphertiti. PĂĽ hjemmebane har hun mottatt Norsk DesignrĂĽds merke for God Design bĂĽde i 1999 og 2003 for henholdsvis modellen Caps og Profil, sistnevnte brukte hun flere ĂĽr pĂĽ ĂĽ utvikle. – Jeg liker ĂĽ temme materialet, fĂĽ det slik jeg vil ha det, sier modisten.

Utdannet for 20 ĂĽr siden Helt siden Oslo-kvinnen startet pĂĽ utdanningen som modist for 20 ĂĽr siden, har hun leid atelier i andre etasje i en gammel krambu pĂĽ Sunnhordland Museum pĂĽ Stord. I sommer ønsket museet ĂĽ sette fokus pĂĽ modistfaget, som i dag er et av de minste hĂĽndverksfagene i Norge. Samtidig som de ønsket ĂĽ feire Kirsti Nordberg Moe. En jubileumsutstilling over hennes arbeider, og en presentasjon av modistfaget ble resultatet. Pluss bok. Nordberg Moe inviterer oss inn i museet til utstillingen Silhuettar. – Jeg har alltid vĂŚrt fascinert av omriss – silhuetter, forklarer hun idet hun tar oss med bort til Celebert Taffel. Et ovalt dekket bord i bohemstil fra 1905, for de fire kongelige førstedamene i nyere norsk historie. Hun presenterer dem i tur og orden: Maud, Märtha, Astrid og Sonja. – Mesteparten pĂĽ bordet finner du i et modistverksted, sier Nordberg Moe og peker pĂĽ perler, fjĂŚr og hattenĂĽler. Perlene er plassert i stettglass og skal forestille boblende champagne, hattenĂĽlene spisebestikk. FjĂŚr og hodeplagg borddekorasjoner. PĂĽ hver og en av de fire asjettene er en tiara plassert, som om dronningene og prinsessene har tatt seg en kort pause i bordsettingen. – Tiaraene er laget i stĂĽlvirre, som vanligvis brukes i vidbremmede hatter, forklarer modisten, som først former tiaraen slik hun ønsker den, for sĂĽ ĂĽ snurre farget metalltrĂĽd rundt.

– Det er et møysommelig arbeid, sier hun. Formen har hun ogsĂĽ tenkt nøye igjennom pĂĽ forhĂĽnd. – Ideen bak kronprinsesse Märthas diadem er hentet fra hennes kongelige hilsen. Nordberg Moe løfter opp den ene hĂĽnden, vrir lett pĂĽ hĂĽndleddet for ĂĽ illustrere den karakteristiske mĂĽten ĂĽ hilse pĂĽ. De fem fingrene gjenspeiles i tiaraen. Mens dronning Sonjas hodepryd er inspirert av den tsjekkiske filmen Tre nøtter til Askepott.

Bruker ordspill eller bilder Modisten bruker ogsĂĽ ordspill eller bilder nĂĽr hun beskriver hodeplaggene og den funksjonen de har i settingen Celebert Taffel. En oransje strĂĽhatt er blitt Sareptas krone. Et bilde pĂĽ en uuttømmelig kilde. Lysekrona over bordet er en stilisert laurbĂŚrkrans. – Konge for ĂŠn dag, eller seierherre, kommenterer Nordberg Moe. PĂĽ bordet stĂĽr ogsĂĽ to kandelabre, alias Osebergdronningens krone, slik den kunne ha sett ut ifølge modisten – som en slags vikinghjelm. – Stavnen i Osebergskipet gĂĽr igjen, sier hun og peker pĂĽ dekoren i front. De sølvfargede hjelmene kan ogsĂĽ minne om to romvesener. Nordberg Moe ler nĂĽr vi konfronterer henne med det. Hun synes det er artig nĂĽr publikum ser noe annet i hodeplaggene hennes enn det hun hadde tenkt selv. Lager dekoren selv Hattekunstneren lager mesteparten av dekoren selv. – Det er tilfeldig hva du fĂĽr tak i av materialer, sier modisten. Filt drar hun gjerne til Paris, London eller Tyskland for ĂĽ handle, eller hun bestiller varene over Internett. – Det er vanskelig ĂĽ fĂĽ tak i kvalitet, sier modisten, som har fĂĽtt sans for den myke og gode kaninhĂĽrfilten. Hun forteller at det er et større miljø i utlandet, og utvalget er deretter. – I Norge er det rundt 20 personer med svennebrev og kun en grossist, forklarer modisten, som like gjerne oppsøker kolleger i Frankrike. Nordberg Moe forteller at det var tilfeldig at hun valgte ĂĽ bli modist. – Jeg har alltid vĂŚrt opptatt av former, linjer og farger. Det kunne blitt hva som helst som hadde med dette ĂĽ gjøre, sier 62-ĂĽringen. Hun startet pĂĽ utdanning i søm ved Nordhordland yrkesskole 42 ĂĽr gammel.

# 2SaWU\

MODIST Kirsti Nordberg Moe i Atelier Kinomo ved Sunnhordland Museum på Stord. Foto: Tor Resser

Da hadde hun jobbet som legesekretær ved Stord Sjukehus i mange år. Hun sluttet på grunn av nakkeproblemer. Å skrive på maskin var ikke bra for helsa. Da hun satte seg ved symaskinen, meldte de samme plagene seg. Det var da hun kom på at modistfaget kunne være noe, og startet på den 4-årige utdanningen. I 1995 satt hun med svennebrev etter læretid i kostymeavdelingen i NRK fjernsynet.

– Jeg hører mye på radioen, sier den samfunnsengasjerte hattekunstneren. Da hun hørte at tvillingtårnene i New York var rammet av terror, tenkte hun at Frihetsstatuen kanskje ikke hadde sluppet unna. – Jeg så for meg at askeskyen var over henne. Amerikas idé om frihet og demokrati var smuldret opp. Jeg måtte lage Lady Liberty tilsotet og vingeklippet. Nordberg Moe peker på en stilisert krone etter modell av frihetsgudinnen. Den karakteristiske kransen som stråler rundt hodet hennes, er laget i sort strå og sorte blonder. Modisten tar oss med videre til tre kroner fra mytologien. – Her er Huldrekrona som stiger ut av elveosen, forklarer hun, og viser oss ei krone i spindelvev av sort tyll og sølvtråd som skal forestille myrull. Vi beveger oss fra den ene hatteskulpturen til den andre. – Dette er silhuetten av et skurekoneskaut, sier hun. Med det hedrer hun formødrenes skaut, som de brukte under slåtten og i vaskekjelleren, og opphøyer skurekonene til Dronningen av Celebert Taffel. Hodeplagget har perler som illuderer vanndråper, og silkelisser for å markere avslutningen, kanten. – Silkebånd ville blitt for pyntet, påpeker hattekunstneren.

Syr for hånd Hodeplaggene syr hun for hånd. – Er det ikke tidkrevende? – Jo, i begynnelsen, nå har jeg fått teken på det. Nordberg Moe smiler, og forklarer at hun har mer kontroll på hvordan filten former seg. Hattekunstneren mener det går like fort å sy for hånd som på maskin. Hun velger sjelden enkle løsninger. – Jeg tenker igjennom fra a til å for ikke å støte på problemer. Finner jeg ut at en finurlig eller vanskelig løsning høyner produktet, velger jeg den. Det vises ofte i det ferdige produktet, sier brukskunstneren, som er medlem av Norske kunsthåndverkere. Hun retter på en hatt og legger til: – Håndverket mitt kan jeg stå inne for. 62-åringen innrømmer at hun aldri kunne ha drevet med faget sitt dersom hun ikke hadde en ektemann som kunne brødfø henne. – Hodeplagg er ikke folks førstevalg på shoppingrunden, forklarer hun.

Hatter til få Nordberg Moe tar oss med ut, over bygdetunet og inn i den gamle krambua. I hyllene bak disken står bokser med kanel sammen med annen emballasje fra svunne tider. Vi tar den bratte trappa opp til andre etasje. Får beskjed om å bøye hodet for ikke å skalle oppi en litt for lav tømmerstokk. Modisten åpner døra til verkstedet sitt. I taket henger hatter pakket inn i plast. På bordet står hatter. Inntil veggen korger med stoffer og filt. Hyller med treblokker til å presse filt på, under et bord hoder i tre. På et oppheng på veggen remser og snorer.

Silhuettene står sterkt Nordberg Moe viser oss resten av utstillingen. De skarpe silhuettene står sterkt mot den hvite bakgrunnen. Her er blant annet kroner fra mytologien, hodeplagg inspirert av bestemødrenes skurekoneskaut, eller dagsaktuelle nyheter. $

2SaWU\

Foto: Magne Langåker

Foto: Magne Langåker

Hatter til alle Mannen og kvinnen i gata bestiller også hodeplagg av modisten på Stord. Kreasjonene hennes selges både i Bergen og Oslo. Fra en eske trekker hun opp en rød Caps med dusk i front. Den er bestilt av en 70 år gammel kvinne på Østlandet. Nordberg Moe opplyser at hatten kan bæres på fem ulike måter og koster i underkant av 3000 kroner. – Jeg har solgt mange Caps, noen færre av Profil, røper Nordberg Moe. Selv er hun svak for sistnevnte modell. Bestillingene kommer gjerne på mail med et foto av kunden pluss hodemål. Nordberg Moe gjør seg opp en mening om hva som kan passe vedkommende, og sender noen forslag. Noen ganger mottar hun også en flik av klærne som hatten skal passe til. De senere årene har brukskunstnerens kreasjoner utviklet seg mer i skulpturell retning. Da må hattene ha rene linjer, ifølge modisten, som skreller bort alt overflødig. Overskuddsmateriale tar hun vare på, eller bruker som dekor på hatten det kommer fra. En oppklippet brem surret rundt selve pullen kan fungere som fjær. – Hva er det som gjør et hodeplagg til kunst? – At det uttrykker noe. For meg er silhuetten viktig, silhuetten er interessant, mener Nordberg Moe. Når hun tenker tilbake, er det alltid omrisset av ting hun husker. – Noen har kanskje mer blikk for det, undrer hattekunstneren.

Foto: Magne Langåker

Nordberg Moe er litt som Askeladden, tar vare på alt hun kommer over. Sin prins har hun fått. Om hun har vunnet halve kongeriket skal være usagt, men at hun i noen år har laget flere hatter til dronning Sonja, har vi fått med oss gjennom uke- og dagspressen. Hun lirker fram en perm med utklipp, blar raskt igjennom bevisene. Et kapittel hun ikke vil røpe for mye av.

23A75<79=<3B Plus salt- og pepperkvern ³ PO`\ZWU aXO`[ ^y YX¤YYS\Sb

I 2008 designet Norway Says en serie salt- og pepperkverner for den danske produsenten Muuto som bringer deg tilbake til barndommens lekekasse. Norway Says’ spesialitet var den enkle, komplekse formen, med vekt pü forbrukerens opplevelse av produktet. BSYab 4]b] 1V`WabW\O 5 AQVcZbh

Espen Voll og Andreas Engesvik møttes første gang pü en fest og bestemte seg der og da for ü danne en designgruppe, reise ut i verden og sette norsk design pü verdenskartet. Med skyhøye ambisjoner og brennende pügangsmot klarte de i ür 2000, innen et ür var omme, ü fü plass pü Salone Satellite under den svÌrt anerkjente møbelmessen Triennale di Milano. Det ble en braksuksess for gruppen som nü hadde tatt navnet Norway Says, og som i tillegg til Voll og Engesvik bestod av Torbjørn Anderssen, Frode Myhr og Tore Borgersen. De to sistnevnte forlot imidlertid gruppen senere for ü gü sine egne veier. Norway Says oppnüdde raskt internasjonal anerkjennelse, og innflytelsesrike aviser og tidsskrifter som Wallpaper og New Tork Times skrev om gruppen før norske aviser og interiørmagasiner oppdaget talentene.

noe mer. PĂĽ samme mĂĽte som i mye av Norway Says’ design kan vi her snakke om en kompleks enkel form. Formen er minimal, men inneholder samtidig referanser som gjør den kompleks. Engesvik uttalte at gruppen jobbet med forminnovasjon. Formen mĂĽ appellere til forbrukeren rent estetisk, men den mĂĽ ogsĂĽ gjøre noe mer, ellers gĂĽr han eller hun fort lei. Norway Says la derfor vekt pĂĽ forbrukerens opplevelse av produktet. Plus appellerer til barnet i oss, til følelsene vĂĽre, og pĂĽ denne mĂĽten kan vi kalle det en emosjonell design. Plus oppnĂĽr dette ved ĂĽ lĂĽne sprĂĽk og farger fra barnekulturen. Den flerfargede utgaven tar oss med pĂĽ en mental reise tilbake til barndommen og til Brios stableleker, mens den sorte og hvite kvernen kan fĂĽ oss til ĂĽ tenke pĂĽ sjakk- eller andre spillebrikker. Den ĂŚrlige materialbruken og de enkle formene gjenkaller ogsĂĽ bĂĽde modernismen og Scandinavian Design-perioden fra 1950–1960-tallet, sistnevnte sĂŚrlig pĂĽ grunn av de organiske kvalitetene disse kvernene har. Samtidig er det ikke vanskelig ĂĽ se postmodernistisk inspirasjon. Stablingen av elementer bĂĽde minner om og er inspirert av Flavia-skulpturene til Ettore Sottsass, leder av den postmoderne Memphis-bevegelsen. Plus har altsĂĽ en svĂŚrt inkluderende design med mange referanser, og gruppen la heller ikke skjul pĂĽ at de fant inspirasjon i tidligere perioder og objekter i designhistorien.

Ti ür med stor suksess Gjennom de ti ürene de eksisterte, høstet Norway Says mange priser og utmerkelser. De har blant annet vunnet Wallpaper Design Award to ganger, og i 2007 fikk de den gjeveste designprisen av dem alle, nemlig Torsten og Wanja SÜderbergs Pris. Denne kan man ikke søke pü, vinnerne blir i stedet hündplukket av en fagjury som følger designerne i halvannet ür, og det ligger derfor mye prestisje i det ü vinne. I 2009, ti ür etter den eventyrlige begynnelsen, bestemte gruppen seg for ü avvikle virksomheten. I dag lever ünden videre i de to separate designkontorene Anderssen & Voll og Andreas Engesvik, Oslo. I løpet av sin eksistens oppnüdde Norway Says i stor grad mület de hadde satt seg med ü sette norsk design pü verdenskartet, og flere av produktene stür i dag ogsü som ikoner i designhistorien.

Sterk stilbevissthet Hva er det sĂĽ som gjør Plus til et ikon? Produktet er strippet for dekorative detaljer, men figuren er samtidig dekorativ i seg selv. Norway Says hadde alltid produktet som tredimensjonalt objekt i tankene, og de designet objektet med tanke pĂĽ rommet det skulle befinne seg i. Dette ser man sĂŚrlig godt i dette tilfellet, kvernene fungerer som skulpturer pĂĽ kjøkkenbenken og middagsbordet. Plus snakker et globalt sprĂĽk. Folk rundt omkring i hele verden, i det minste i den vestlige, kan kjenne seg igjen i produktet og knytte sine egne historier til det. Samtidig er produktet skapt i en norsk kontekst, med skandinaviske materialer og dansk produsent. Og det er kanskje her, i møtet mellom det nasjonale og det globale, det spennende oppstĂĽr i Norway Says’ design. Plus ble til ĂĽret før gruppen løste seg opp, og i likhet med flere av de seneste arbeidene gruppen gjorde, er den mer leken enn tidligere arbeider. Formen befinner seg et sted mellom det funksjonelle og det barnlige, og dette er ogsĂĽ en grunn til at den har blitt et ikon. Plus inspirerer oss til ĂĽ leke pĂĽ kjøkkenet. Kanskje ogsĂĽ til ĂĽ lage leken matkunst?

Et praktisk ikon Et av ikonene er Plus salt- og pepperkvern. Den kommer i en hvit versjon til salt, en sort til pepper, og en flerfarget som kan brukes til begge deler. Senere har det ogsü kommet en versjon i lønnetre. Kvernenes bestanddeler er treklosser av ulik størrelse som er stablet oppü hverandre, og dette blir sÌrlig fremhevet i den flerfargede versjonen der hver kloss har ulik farge. Formen oppnür likevel ü vÌre enkel og elegant. Samtidig büde minner den om og leker med formen til den tradisjonelle salt- og pepperkvernen i tre de fleste av oss kjenner til. Formen er funksjonell, eksteriøret gjenspeiler hva som skjer pü innsiden. Kvernen ligger godt i hünden og er behagelig ü bruke. Men det er &

2SaWU\

% & !" ! " $ " #

INSPIRASJON: KUNST & DESIGN

Bead The World I 2001 kunne man oppleve en installasjon av et kjøkken i full størrelse på Henie–Onstad Kunstsenter. Det spesielle med dette kjøkkenet var at det bestod av millioner av små glassperler. Perlene var limt sammen for hånd og innebar detaljer som skitne tallerkener i vasken, smuler på brødfjølen og annet som er vanlig på et realistisk kjøkken. Det tok kunstneren hele fem år å lage perleskulpturen. Liza Lou er en amerikansk kunstner som byttet ut maling med perler, og hun er kjent for og beveger seg mellom kunsthåndverk og konseptuell billedkunst. Med sine millioner av glassperler har Lou perlet seg til en status som favoritt for store samlere og kuratorer verden over. Liza Lou er født i New York i 1969 og vokste opp i sørlige California. Hun ble oppdratt i en fundamentalistisk ny kristen familie. Moren var tidligere venn av Andy Warhol og hadde bakgrunn som frigjort hippie, men hun gjorde et vendepunkt da hun og mannen ble frelst. Det resulterte i at de brente alt de eide, inkludert et maleri av vennen Keith Haring som var en gave fra kunstneren til moren. Lou vokste opp med en voldelig far i ekstremt religiøse omgivelser. Erfaringene fra barndommen har vært vesentlig i hennes kunstnerskap der hun ofte tar opp temaer som tilgivelse og underkastelse, temaer som ikke umiddelbart forbindes med fargerike glassperler. I voksen alder tok Lou et oppgjør med sin barndoms tro og er ikke lenger tilknyttet noen religion, og hun har heller ingen kontakt med sin far. Lou opplevde tidlig i karrieren at hun ikke ble tatt på alvor i kunstverdenen siden hun jobbet med glassperler som hovedmedium. Hun fikk negative reaksjoner og avvisninger fra gallerier og kuratorer som mente at arbeidene hennes var enkle, søtladne og kitschy, eller at de minnet for mye om smykketradisjon til å bli tatt seriøst i de store kunstgalleriene. Etter kunststudiene dro Lou til Europa. Det var på den reisen hun oppdaget antikk kunsthåndverk, og kunsten hun så i kirkerom i Europa, var i stor kontrast til kapellene hun vokste opp med i California, der korsene og Jesus-figurene var nylaget i plast. Dette gjorde sterkt inntrykk på Lou, og det var også her hun oppdaget andre måter å bruke glassperlene på. Tilbake i USA livnærte hun seg som servitør og solgte ballkjoler for å overleve, samtidig startet hun arbeidet med verket Kitchen. Underveis i prosessen solgte hun deler av skulpturen for å ha råd til materialer. Dette var i 1995, og hennes store gjennombrudd fikk hun året etter på New Museum in New York etter at direktøren for museet hadde sett bilder av det spektakulære kjøkkenet til Lou. Starten på suksessen gjorde at Lou kunne fortsette arbeidet med perler, og hun skapte da verket Backyard (1999), en gressplen i full størrelse bestående av 250 000 individuelle perlede gress-strå. Begge disse verkene kan ses på som en hyllest til de tradisjonelle husmorrollene og deres arena i hjemmet. Det var med disse arbeidene Lou fikk et internasjonalt gjennombrudd, og hun har stilt ut på blant annet Victoria and Albert Museum, London, The Metropolitan Museum of Art, New York, Fondation Cartier, Paris og Fondacio Joan Miró, Barcelona. Nylig hadde Lou en stor utstilling på Galerie Thaddaeus Ropac i Paris. I American Idol, work from 1995 to 2010 viser Lou perlede portretter av alle de amerikanske presidentene. Hennes skulpturer, tablåer og installasjoner har en tendens til å tiltrekke seg både barn og kunstkritikere, og Lou er vant til at den første reaksjonen er Åh! Er det virkelig ekte? før publikum går mer i dybden av verkene. Lou har

Detail: Black Yard: 1995-99 IMAGE COURTSEY OF THE ARTIST

Detail: KITCHEN 1991–95 IMAGE COURTSEY OF THE ARTIST

perlet alt ifra piggtrådgjerder, store kors, fengselsceller, enorme kurver, campingvogner, ornamentale veggrelieffer og religiøse symboler, alt i full realistisk størrelse. De senere årene har hennes arbeider stadig beveget seg mot et tydelig politisk budskap, og det er en mørkere side enn de tidligste verkene som var mer fargesterke og minnet om pop art. Lou har en tendens til å glorifisere det hverdagslige som vi ofte tar for gitt (som i Kitchen eller Backyard), og hun skaper noe vakkert ut av symboler som i utgangspunktet er stygt eller grusomt. Som i Chain eller i Fence der millioner av sølvfargede glassperler danner symboler av lenker og piggtrådgjerder man forbinder med frihetsberøvelse eller tortur. Kombinasjonen av det nærmest luksuriøse og ekstreme uttrykket i perlene og det politiske innholdet gjør arbeidene ikke bare vakre, men også

Gro Mukta Holter er utøvende kunstner og designer utdannet fra Statens kunst- og håndverksskole, og vil i KUNST tipse leserne i en fast spalte om små prosjekter og opplevelser i kunstens verden. Hun bruker nettopp vår populærkultur som en viktig inspirasjon i sin kunst.

7\ab`cYbWdb

Kitchen 1991–95: foto Anthony Cunha: Courtsey Deitch Procjects.

nærmest groteske. Innholdet i kunstnerskapet har endret seg fra nittitallet til nå, men Lou holder fast på den samme teknikken. Lou jobber delvis i Durban i Sør-Afrika og i Los Angeles. Durban er den største byen i provinsen i KwaZulu-Natal, og dette området er spesielt kjent for sine lange tradisjoner innen perlehåndverk. I Lous studio i Durban starter arbeidsdagen med en times dans og sang sammen med 25 assistenter. Det er zulumenn og -kvinner som alle assisterer med å lime de millionene av små glassperler en etter en for hånd. Lou hadde i utgangspunktet en plan om å dra til Durban for å sysselsette arbeidsløse og betale godt for assistanse til sine prosjekter, hun hadde en politisk og kunstnerisk visjon. Deretter skulle hun dra tilbake hjem til mannen og studioet sitt i Los Angeles. Slik ble det ikke. Lou har i stedet opprettet et toroms studio i Durban som hun pendler til, og har utvidet hvert opphold i de siste tre årene. Lou ser på seg selv som en student som lærer noe nytt hele tiden ved å oppholde seg i Durban. Hun må håndtere den harde hverdagen som assistentene lever i, der veien mellom liv og død er kort. Vold, sykdom som HIV og uendelig fattigdom er et faktum i store deler av Durban. – Jeg er ikke en hvit kvinne med svar på noe, men jeg kan bidra til å redde liv hvis jeg kan ta med noen til legen eller kjøpe medisiner. Dette skal Lou ha uttalt i et intervju i Wmagazine i 2008. Lou verdsetter omgivelsene i Durban, og hun har innsett verdien av at ulik kunnskap er viktig begge veier. Når omgivelsene er så hardt rammet av tragedier som

dødsfall og vold, blir hver stund med glede tatt imot med åpne armer, når som helst. Det tette samarbeidet i studioet i Durban er inspirerende, perlende og fruktbart, det er det ingen tvil om. Ved å se nærmere på hennes arbeider fortoner det seg nærmest som en umulig og vanvittig oppgave å utføre. Lou er ikke bare modig og tålmodig som tør å realisere perleprosjektene, det kreves også en stor porsjon galskap i tillegg, skal hun selv ha uttalt. Det er selve prosessen som er viktig for Lou og ikke bare det ferdige resultatet som ender opp på museum eller i gallerirommene. Det bokstavelig talt glitrer av nøyaktighet og nærmest meditativ prestasjon i hvert arbeid, og hver perle som danner skulpturene, kan nesten minne om hvordan naturen er bygget opp av atomer og celler. Hun fornyer og sjokkerer og har skapt seg en unik plass i samtidskunsten som en kunstner som mestrer å ivareta et tradisjonelt håndverk og forbinde det med et aktuelt politisk innhold. Kanskje du fikk nok av glitrende og blanke overflater i november og desember? Ikke? Da kan jeg anbefale deg å se nærmere på Liza Lou og hennes unike kunst, og jeg vil tro at du etter møtet med Lous verden vil forbinde fenomenet perling med noe litt annet enn søte små smykker fra hobbyavdelingen. http://www.lizalou.com/

Foto er hentet fra katalogen Liza Lou LEAVES OF GLASS på Henie–Onstad Kunstsenter 2002

7\ab`cYbWdb

KUNSTUTSTILLINGER: ANMELDELSER

Dyrtid i Kristiansand Hva: Tom Claassen: Onnimals Hvor: Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand NĂĽr: 4/12 2010 – 27/2 2011 KRISTIANSAND (KUNST): Det er hardt ĂĽ vĂŚre dyr om vinteren. Men pĂĽ Sørlandets Kunstmuseum har de sluppet skulptøren Tom Claassens dyr inn i varmen. Nederlandske Tom Claassen lager morsomme dyreskulpturer med et forenklet, nesten naivistisk uttrykk. Enten det er en muldvarp, en hest, en hare (som i Kristiansand er plassert som interessert tilskuer til annen kunst) eller store, litt uformelige dyr som du sĂĽ vidt aner hva er – uansett har de et sĂŚrt og rart uttrykk som lokker frem smilet og vekker nysgjerrighet. Tom Claassen (1964) er verdensberømt i Nederland, der hans skulpturer er spredt rundt omkring i rundkjøringer, pĂĽ offentlige plasser og pĂĽ selveste hovedyplassen Schiphol. Det samme prinsippet har de fulgt i Kristiansand, der dyrene er spredt rundt omkring i bygget, i tillegg til at de fyller store deler av museets første etasje.

4:G>:/AA9C<AB( 2WaaS OdaZO^^SRS [S\\S\S Od B][ 1ZOOaaS\ YO\ Rc [¤bS ^y /[abS`RO[a Ă€g^ZOaa AQVW^V]Z 4]b]( 5OZS`WS 4]\a ESZbS`a

Kunst er virkelig nok, men den gir oss muligheten til ĂĽ se verden fra en annen vinkel enn vi gjør til daglig. Det blir vi minnet om i møtet med Claassens sĂŚre dyreskulpturer. SĂŚrlig i den vi ikke helt forstĂĽr – en stor gulvskulptur formet i sand. Den er sĂĽ enorm og utytende at det er vanskelig ĂĽ skjønne hva det er. Men nettopp pĂĽ grunn av størrelsen og dels pĂĽ grunn av de andre skulpturene i rommet mĂĽ du bruke akkurat sĂĽ lang tid at du fĂĽr øye pĂĽ detaljene. Og plutselig ser og skjønner du at de smĂĽ forhøyningene og de mange buktningene i den ytre formen viser en gruppe løver som ligger og hviler. Slik kan kunstens abstraksjon pĂĽ et lite blunk forandre din oppfatning av verden. Det er ikke revolusjonerende, men det gir oss mulighet til ĂĽ fundere over virkeligheten og – for eksempel – hvordan dyr forholder seg til sine omgivelser. Disse løvene glir inn i landskapet pĂĽ en mĂĽte som mennesker sĂĽ ĂĽ si aldri ville kunnet gjøre. For ĂĽ ha noe ĂĽ sammenligne med er det bare ĂĽ ta en titt pĂĽ Half Man Half Sack i gangen utenfor løverommet. Claassens sekkelignende gummiskulptur er sĂĽ uformelig og stygg at den blir en utfordring i seg selv. Den er en sterk abstraksjon, men den er likevel gjenkjennelig som en utslitt mann som sitter lent opp mot veggen. Meget synlig selv med sin litt bortgjemte plassering. Det er det verdt ĂĽ reektere over.

:›D3@( B][ 1ZOOaaS\ dWaS` S\ ab]` aO\RaYcZ^bc` [SR VdWZS\RS Z¤dS` ^y A¤`ZO\RSba 9c\ab[caSc[ 2S\\S dS`aX]\S\ Od aYcZ^bc`S\ ZOUSb VO\ bWZ 7abO\PcZ PWS\\OZS\ W ''# 4]b]( 5OZS`WS 4]\a ESZbS`a

Lars Elton er fast kritiker i VG og en kjent stemme og skribent i norsk kunstliv. Han leverer ogsĂĽ kunstanmeldelser og omtaler av aktuelle utstillinger til KUNST.

/ \[ SZRSZaS`

Fluxus meg her og Fluxus meg der Hva: Fluxus East og Fluxus – Henie–Onstad art centre Hvor: Henie–Onstad kunstsenter, BĂŚrum NĂĽr: 28/10 2010 – 27/2 2011 HĂ˜VIKODDEN (KUNST): Til ĂĽ vĂŚre en av kunstverdenens mest stillferdige kunstretninger er Henie–Onstads doble Fluxus-utstilling overraskende frisk. Yoko Ono og Nam June Paik er Fluxus-kunstens store kjendiser. Men kjendisstatus er unntaket i en kunstbevegelse dominert av stillferdige og underfundige uttrykk. Like fullt er utstillingen pĂĽ Henie–Onstad kunstsenter en stor overraskelse med mange smĂĽtt absurde skulpturer (som et bordtennisbord med knekk og stort hull), rare videoer og overraskende friske visuelle uttrykk. Da kunstretningen oppstod pĂĽ 1960-tallet, var Fluxus en banebrytende og omveltende bevegelse som fant sin plass ved siden av de dominerende trendene. Etter hvert viste det seg at bevegelsen ďŹ kk stor innytelse pĂĽ annen kunst, reklame og for sĂĽ vidt ogsĂĽ populĂŚrkulturen. Den kanskje viktigste tingen, ved siden av at Fluxus

inkluderer publikum med enkle instruksjoner som hvem som helst kan utføre, er Fluxus-kunstnernes multimediale praksis der de blandet sjangere og teknikker. Fluxus byr kanskje ikke pĂĽ de store visuelle utskeielsene. Men det viser seg raskt at Fluxus kan engasjere til tross for en beskjeden presentasjonsmĂĽte. Fluxus-kunstnerne nektet ĂĽ binde seg opp i en bevegelse, men ideene var sĂĽ fengende at Fluxus snart skulle bre seg over store deler av verden. Og det er nettopp det verdensomspennende aspektet som blir belyst i denne utstillingen. For i tillegg til ĂĽ vise deler av sin egen samling (Henie–Onstad har kanskje den beste i Norden) viser de utstillingen Fluxus East som dokumenterer hvordan kunstretningen bredte om seg i Ă˜st-Europa under den kalde krigen. Klimaet for eksperimentell kunst var ikke det beste bak det kommunistiske jernteppet mot Vest-Europa, selv om det fantes unntak. Derfor er det en overraskende erfaring ĂĽ dykke ned i det mangfoldige materialet som dokumenterer alt som skjedde i denne delen av verden. Fluxus-bevegelsen viser seg ĂĽ ha en uant sprengkraft, ikke minst gjennom de sjangeroverskridende praksisene. Fluxus skulle vise seg ĂĽ ha en demokratisk kraft som slo godt an i øst. I et hardere økonomisk og politisk klima, slik vi opplever det i Europa i dag, kan Fluxus fortsatt ha sin misjon i en turbulent hverdag.

2

1 6 S\WSÂł=\abOR Yc\abaS\bS` VO` S\ ab]` aO[ZW\U 4Zcfca Yc\ab O\bO USZWU <]`RS\a PSabS >VWZW^ 1]`\S`a @OW\P]e^`W\b '&& S` \]Y Sb Od RS dOY`SabS SYaS[^ZS\S 0]`RbS\\Wa PZW` OZR`W RSb aO[[S SbbS` RSbbS( 7 ZOUSb c\UO`S`S\ 5g‡`Ug 5OZO\bOW S\ `SY]\ab`cYaX]\ Od 5S]`US ;OQWc\Oa¸ 4Zcfca ^W\U ^]\U bOPZS O\R `OQYSba T`O VS\V]ZRadWa '%$ ]U '$# ! n^\W\UaVSZUS\ ^y 6S\WSÂł=\abOR Yc\abaS\bS` P¤R ^y S\ `SYYS 4Zcfca OYaX]\S` a][ 1V`Wab]^VS` <WSZaS\a T`S[T¤`W\U Od 0S\Ub OT 9ZW\bPS`Ua W\ab`cYaX]\ T`O '$! a][ W\\SPÂŁ`S` y a^`S\US Sb aOZOb V]RS Âł bWZ ^cPZWYc[a ab]`S PSUSWab`W\U /ZZS T]b]( 5c\VWZR DO`dW\ 6S\WSÂł=\abOR Yc\abaS\bS`

3

! / \[ SZRSZaS`

ANBEFALTE UTSTILLINGER:

Samlerens utvikling Tore A. Holm er den stillferdige bedriftslederen som er blitt dristigere i sine kunstinnkjøp. Kunstsamleren slutter aldri ü fascinere. Hva er drivkraften, hvilke impulser er det som styrer kjøpene? Og hvorfor er samlingen blitt slik den er blitt? Tore A. Holm er en av de toneangivende norske kunstsamlerne. Nü er et utvalg av samlingen hans ute pü museumsturnÊ, og for dem som har fulgt med litt, er det mulig ü sammenligne med forrige gang samlingen hans ble vist. Da endte den opp med kongelig interesse i Spanias hovedstad Madrid. Nü er turneen litt mer beskjeden. Etter Stavanger kunstmuseum skal utstillingen videre til Lillehammer, Tønsberg, Kristiansand og Trondheim. Men samlingen er blitt mer interessant, den har fütt et videre perspektiv, og hans teft viser seg ü ha slütt ut i full blomst.

5S`O`R 5O`]cabS S` S\ Od RS \gS Yc\ab\S`\S W B]`S / 6]Z[a aO[ZW\U 6O\a AVO[W` # abWYYS` aSU cb W aO[ZW\US\ 4]b]( BV][Oa EWRS`PS`U

Fotografens blikk Etter utstillingen pĂĽ PS. 1 i New York hører Tom Sandberg til kunstens internasjonale toppsjikt. 12. februar ĂĽpner Lillehammer kunstmuseum en intim utstilling med Tom Sandbergs sort-hvitt-fotograďŹ er i museets monumentale storsal. Det høres ut som en kollisjon, men er det noen som skulle greie ĂĽ forene slike motsetninger, mĂĽ det vĂŚre Tom Sandberg (1953). Han er etter hvert mest kjent for sine bilder av skyer og landende y uten landingshjul, men den røde trĂĽden i hans produksjon er blikket for de estetiske og overraskende detaljene. Nasjonalmuseets første direktør, svenske Sune Nordgren, er kurator for utstillingene, og hans intensjon er ĂĽ plukke bilder der det skjer noe. Dermed blir det ere mennesker i bildene, pluss landskap og smĂĽtt mystiske motiver, for eksempel med røyk som ser ut til ĂĽ stige opp fra en bokside. Utstillingen med nye arbeider stĂĽr til 7. mai.

B][ AO\RPS`Ua PWZRS` VO` a][ `SUSZ W\US\ bWbbSZ 2SbbS S` W\bSb c\\bOY 4]b]( B][ AO\RPS`U

Absolutt installasjon Nasjonalmuseet satser pü installasjoner i ett ür fremover. Pü 1990-tallet markerte installasjonskunsten seg som et fremtredende uttrykk i den postmoderne kunstverden. Dette speiles i Nasjonalmuseets samling, som er grunnlag for utstillingen Absolutt installasjon. Museet viste ogsü en serie installasjoner i den storslütte üpningsutstillingen Kyss frosken i 2005, men den viktigste av dem, Børre SÌtres Beauty summer dead, er ikke med nü. I utstillingen fremstür hvert verk som en verden for seg selv. Disse separate klodene øver likevel gjensidig tiltrekning pü hverandre, og de kan omslutte, engasjere og berolige. Utstillingen er en markering av installasjonskunsten fra 1990-tallet frem til i dag, og gir et innblikk i kunstretningens overskridelse av den tradisjonelle estetiske bildeoppfatning. Utstillingen skal stü i Museet for samtidskunst helt frem til 15. januar 2012.

" =[ bO ZS`

3ZaS ;O`WS 6OUS\a 1]dS` PZS ZOUSb a][ S\ W\abOZZOaX]\ W 5OZZS`W 9 T]` Sbb y` aWRS\ <y aSbbSa RS\ ]^^ WUXS\ W ;caSSb T]` aO[bWRaYc\ab 4]b]( 3ZaS ;O`WS 6OUS\ 5OZZS`W 9

“Norsk Fotofagskole have created a very ďŹ ne institution to enrich and deepen the quality of both ďŹ ne art and commercial photography in Norway. I was able to review quite a bit of student work and I was extremely well impressed both with its quality and the quality of the instruction that was helping each individual student ďŹ nd their own voice in the work. I travel and teach extensively all over the world so I have a broad frame of reference when I say that this is the best school of its kind I have ever encountered.â€? Jock Sturges, 2010

Foto: Eskil Roll, KunstfotograďŹ 2010

Teknikk

Kreativitet

Kommunikasjon

1 ĂĽr KunstfotograďŹ 2 ĂĽr Fagfotograf Søknadsfrist 15. april

www.fotofagskolen.no

Henrik Ibsens gate 26 / 22 12 35 50 www. ibsenmuseet.no

Henrik Gerners gt. 7 / PB 207 / 1501 Moss / 69 25 77 75 ghg@ghg.as / www.ghg.as

Ă…pningstider: 15.09–14.05: Mandag, tirsdag, onsdag, fredag, lørdag, søndag: 11–16 Torsdag: 11–18 15.05–14.09: Mandag–søndag: 11–18

Ă…pningstider: Tirsdag–fredag: 10–16 Lørdag–søndag: 12–16 Utvalgte utstillinger høsten 2011: 5. feb – 6 . mars – Odd Skullerud 12. mars – 27. mars – Annethe Ă˜stensen 2. april – 1. mai – Yngve Henriksen 7. mai – 29. mai – Anne Weiglin og Ingrid Mortensen 4. juni – 26. juni – in memory Tom Bjørnland

Besøk Henrik Ibsens leilighet, som nĂĽ er restaurert og fremstĂĽr slik den gjorde da dramatikeren flyttet inn i 1895. Se ogsĂĽ utstillingen Henrik Ibsen – tvert imot.

ART FACES FRA PICASSO TIL WARHOL Galleri A & Galleri A minor Vibes gate 13 & 12 / 0356 Oslo www.galleri-a.no Galleri A 13. januar – 6. februar – Trine Folme 10. februar – 20. februar – Stephanie Skabo 24. februar – 13. mars – Espen Eiborg 17. mars – 3.april – Lise SimonnÌs

KUNSTNERPORTRETTER FRA SAMMLUNG WĂœRTH

29. januar til 26. mai 2011 Svevende av Thomas Klevjer

Galleri A minor 13. januar – 6. februar – Thomas Klevjer 10. februar - 20. februar – Kollektiv 24. februar – 13. mars – Kristine Maudal 17. mars – 3.april –Thomas Nesland Olsen

Morteveien 12, 1481 Hagan T % $$$ $" ! Alle aktiviteter i Galleri WĂźrth er prosjekter fra WĂźrth Norge AS Bilde: Pablo Picasso (1881-1973). Foto: Michel Sima, 1964 i Antibes

# CbabWZZW\UaUcWRS\

Bildet er hentet fra prosjektet Under vingene.

CBD/:5B 4=B= @/G;=<2 ;=A93< I spalten Utvalgt foto utfordrer vi en fotokunstner til ĂĽ velge og fortelle om et verk fra sin karriere til KUNST. Leif Gabrielsen ble omtalt i forrige utgave og har sendt stafettpinnen videre til Raymond Mosken. Raymond Mosken (f. 1956) har BFA i fotograďŹ fra GĂśteborgs Universitet, 1985–89. Han var tilknyttet musikkavisen Beat pĂĽ 80-tallet, og har deltatt pĂĽ en rekke kollektive utstillinger, bl.a. ere ganger pĂĽ høstutstillingen. Innkjøpt av Norsk KulturrĂĽd, og av noen private samlere. Representert med fotograďŹ er i Hasselbladkolleksjonen. – Jeg arbeider med ere fotograďŹ ske prosjekter parallelt, hvorav yfotoprosjektet er det jeg regner som et hovedprosjekt, Betraktninger og observasjoner fra livet nede pĂĽ jorden, eller Under Vingene. Dette prosjektet startet i 1989. For meg handler yfotoprosjektet om ĂĽ se det ordinĂŚre fra et uvanlig perspektiv. Jeg fotograferer subjektivt fra et observasjonspunkt mange ofte oppfatter som objektivt. Hensikten med prosjektet er, blant ere ting, ĂĽ se pĂĽ menneskets forhold til landskap og arkitektur. Det handler om spor av historie og sosiale forhold, og om hvordan landskapet blir pĂĽvirket og forandret. Forandring av landskap skjer ved langsomme naturlige prosesser over tid, men ogsĂĽ som et resultat av menneskelig aktivitet. Jeg har ogsĂĽ vĂŚrt opptatt av skala, for eksempel forholdet mellom smĂĽ mennesker og store bygninger. Eller smĂĽ bygninger og store landskap. I bildet jeg viser her, ser man en bygning og mennesker. Denne bygningen har murer og gjerder rundt, og menneskene den huser, slipper ikke lett ut. Utseendet forteller om funksjon og kanskje mange historier om tragiske konsekvenser av menneskelige handlinger. FotograďŹ et er tatt pĂĽ østkanten av Oslo i 2002. Raymond Mosken sender stafettpinnen videre til Jiri Havran.

$ CbdO ZUb T]b]

ODD SKULLERUD 5. februar - 6. mars

HENRIK GERNERSGT 7 1530 MOSS www.ghg.as

ghg@ghg.as

peter callesen out of nothing 15. januar–6. mars 2011

gråbrødregaten 17 3110 tønsberg 33 30 76 70 www.haugar.com

gråbrødregaten 17 3110 tønsberg 33 30 76 70 www.haugar.com

åpent: tirsdag–fredag 11–16, lørdag–søndag 12–17

åpent: tirsdag–fredag 11–16, lørdag–søndag 12–17

Omvisning søndag kl. 13.00

Omvisning søndag kl. 13.00

peter callesen: Transparent God/ Gjennomsiktig Gud, 2009 acid-free 140 gsm paper and glue, 350 x 450 x 170 cm

ingerid kuiters «lost in decoration» retrospektiv 22. januar–10. april 2011 I en sirkel, 1995 Lakkmaleri på tre

Lars A. Persson i sitt atelier i UmeĂĽ i Sverige.

/9D/@3::7AB3< 4@/ <=@2 – Farge er materie og ikke bare en overflate. Fargen har en kropp, en smak og en duft. Fargen er ikke bare beskrivende, den snakker. Alt er farge!

BSYab B]`WZ A 9]XO\ 4]b] :O`a / >S`aa]\

Lars A. Persson er en av de mange dyktige kunstnerne KUNSTs lesere har hatt gleden av ĂĽ ha som underviser pĂĽ kurs i akvarellmaling. Hans uttrykk er det moderne, det vil si uttrykket er skapt av blant annet Arne Isacsson, som dessverre nylig er gĂĽtt bort. Dette uttrykket lar pigmentene og vannet spille hovedrollen − kunstneren er den som legger forholdene til rette og lar underet skje. For faktisk oppstĂĽr det ofte smĂĽ undere nĂĽr man maler med mye vann og akvarellpigmenter, og undere man ikke kan forutse eller diktere. Men kanskje hĂĽpe pĂĽ? Lars A. Persson er født i RĂśbäck, en liten by pĂĽ landet utenfor UmeĂĽ i Nord-Sverige. Ă…ret var 1958. Her vokste han opp i et kunstnerhjem, hvor mamma Margit var keramiker. Huset var fylt av kunst, og spennende kunstnere kom pĂĽ besøk. Folk sa merkelige ting og representerte en annen verden. − Det er klart at jeg ble pĂĽvirket. Jeg likte ĂĽ tegne, og etter gymnaset begynte jeg pĂĽ kunstskole. En av dem som besøkte oss, Folke Ricklund, var en spesiell fyr. 80 ĂĽr og med ring i øret. Han ville se pĂĽ mine bilder. Han fikk se dem og uttalte: − Dette er ikke sĂŚrlig bra, men du fĂĽr bare jobbe videre. Det trengte jeg ĂĽ høre. Mine første malerier var veldig naturalistiske, og jeg arbeidet bĂĽde i olje og akryl, men etter hvert ble uttrykket mer og mer abstrakt og fremfor alt mer og mer akvarell. Jeg har ogsĂĽ arbeidet en del med silketrykk, men noe av det som alltid har fulgt meg, er tegningen. Det er viktig, synes jeg, og krever bĂĽde utholdenhet og mye øving. Lars A. Persson lever fortsatt i UmeĂĽ, sammen med sine tre barn pĂĽ 23, 22 og 13 ĂĽr, og det er fortsatt i dette landskapet han henter sin inspirasjon. Han forteller: − Der ute pĂĽ slettelandet var det ĂĽpne vidder med store perspektiv. Om sommeren var landskapet saftig grønt, om høsten kortklipt i ulike okertoner, og pĂĽ vinteren ga den lave solen lange, kalde skygger over landskapet. Jeg vokste opp midt i denne naturens vakre palett. Jeg ble pĂĽvirket av den, og allerede tidlig følte jeg et stort behov for ĂĽ formidle dette i mitt maleri. Interessen for farge, og fremfor alt fargens uttrykk, har alltid forfulgt meg, inspirert meg og pĂĽvirket meg til ĂĽ gĂĽ nye veier i maleriet.

− Kan du utdype det? − Ja, jeg mener man mĂĽ tørre ĂĽ gjøre noe nytt, ĂĽ begi seg ut pĂĽ den tynne nattisen for ĂĽ se om den holder? Ă… bli altfor trygg og fortsette i vante spor i den skapende prosessen er for meg veldig farlig, men ogsĂĽ veldig kjedelig. − Men motivkretsen din er den samme? − Ja, det er stadig det ĂĽpne og karrige landskapet, preget av sterke naturkrefter gjennom millioner av ĂĽr som er min største inspirasjon i maleriet. Jeg har gjort malerreiser til Fjällen, Nord-Norge, FĂŚrøyene, Island og bl.a. Svalbard, og disse reisene har ofte resultert i forskjellige utstillinger, ja, til og med TV-produksjoner for Sveriges Televisjon, Nordan hvid, bildespill fra Island for SVT og 78 °N, kunstprogram med akvarell og tekst fra Svalbard, Bildjournalen, SVT.

Alt er farge For Lars A. Persson er fargen og prosessen det viktige. Om mediet er akryl, olje eller akvarell spiller egentlig ingen rolle. Han har valgt akvarellen, fordi dette mediet best kan formidle hans følelser for den barske naturen han omgir seg med. − Hvordan arbeider du? − Jeg reiser ofte ut i nĂŚromrĂĽdet og finner noe som interesserer meg i naturen. Der jobber jeg intenst, uten ĂĽ tenke, tar ned skisser og farger og ord og tanker, for sĂĽ ĂĽ arbeide videre i atelieret. Jeg arbeider veldig raskt, men konsentrert. Jeg fĂĽr veldig energi av det, og senere nĂĽr jeg ser hva som er kommet ut av prosessen, kan det komme en uhørt lykkefølelse. − Det handler om ĂĽ fĂĽ kontakt med seg selv pĂĽ et dypere plan. Det er som ĂĽ ville inn i et rom hvor terskelen er sĂĽ høy som en mur, men nĂĽr du først er kommet inn, da blir alt klart og tydelig, lyst og vennlig. − Selv om mine bilder ikke er spesielt klassiske, sĂĽ arbeider jeg med tradisjonelle materialer som papir, akvarellfarger og pensler. Jeg liker godt ĂĽ fĂĽ arbeide med et fysisk materiale, ĂĽ kjenne papirets overflate under fingrene og ĂĽ fĂĽ male og skvette farge med penselen og se hva som skjer nĂĽr pigmentene danser rundt i vannet. Etter en slik prosess pleier &

/ YdO `SZZ

LARS A. PERSSON bruker ikke mange farger, og vanlige papptallerkener er fine som paletter.

en smak og en duft. Fargen er ikke bare beskrivende, den snakker. Alt er farge!

Inspirasjon – hva er det? Lars A. Persson er levende opptatt av akvarellen. Han kan snakke lenge om hvordan pigmentene oppfører seg, han blir rent ekstatisk over små undere som skjer på papiret. Hvordan en farge klorer seg fast til papiret, hvordan en annen blander seg med en annen farge. Og hvordan en veldig enkel palett kan gi mange forskjellige farger og uttrykk. Det er bare graden av pigmenter og vann og din egen fantasi som gjør den store forskjellen. Lars A. Persson arbeider i sitt store og lyse atelier hver eneste dag, om han ikke holder kurs eller er på reise. − Inspirasjon fødes av arbeid, gjennom arbeid kommer inspirasjon, er en devise jeg har forsøkt å leve etter. Da jeg besluttet meg for å leve av kunsten min, bestemte jeg meg for å holde hardt på arbeidstidene i atelieret. Det er ikke noe poeng i å sitte og vente på at inspirasjonen skal komme av seg selv. Jeg tenkte som så: Hvis og når kunstens muse kommer på besøk i atelieret, ja da skal jeg være der! Skulle jeg ventet på at inspirasjonen kom flygende, da hadde jeg sultet i hjel. Det er dette som for meg er den store forskjellen mellom å arbeide profesjonelt som kunstner og å ha maleriet som hobby. For hobbymaleren er maleriet avkobling, og for kunstneren er det både en anspenning og en anstrengelse. Det å skape blir på godt og vondt. Og man må gjøre det litt vanskelig for seg selv. Om et maleri er blitt for perfekt, må jeg bryte det ned, kanskje rive det i stykker, for å ta kommandoen. Han fortsetter: − Kunstnerrollen er ofte litt delt for meg. På den ene siden skal man være en fri og skapende kreatør, på den andre siden skal man også selge sine verk. Det er ikke min sterkeste side, så for å slippe unna altfor mye av salgsarbeidet har jeg et godt samarbeid med flere svenske gallerier, og jeg er åpen for andre interessante gallerier å samarbeide med. Jeg pleier å ha et par større utstillinger per år, samt stadig flere male- og inspirasjonskurs i akvarell. Blant annet for KUNSTs lesere. − Liker du å undervise? − Jeg liker veldig godt å være kursleder. Det å inspirere og lokke deltakerne til å våge seg ut på dypet, ta store sprang i maleriet gir meg mye. Arbeidet i atelieret er vanligvis veldig ensomt. Da er det deilig å komme ut og treffe folk. Å møte andre malere klargjør ting for meg og lærer meg stadig noe nytt.

gulvet i atelieret å være fullt av bilder. Men det er bare et fåtall som blir ferdigstilt. Har jeg for eksempel arbeidet med 5 parallelle malerier med samme tema, jobber jeg kanskje videre med ett – i beste fall. Det er jo nettopp dette som er akvarellmediets store mulighet og utfordring; å ikke vite hvordan bildet blir til slutt, og å kunne forandre og bearbeide så lenge vannet er der! Og hvordan det ser ut når alt har tørket. For meg er maleriet et viktig håndverk, noe jeg har lært meg og finslepet på gjennom mer enn 20 års arbeid. Dette er en kunnskap som jeg er stolt over å ha opparbeidet meg. − Du blir ikke påvirket av mulighetene som ligger i de nye digitale mediene, da? − For de yngre kunstnere kan det sikkert virke gammeldags å holde på med maleri, når det er så mange muligheter med forskjellige digitale uttrykk i dag, men etter å ha forsøkt meg litt med dette merker jeg raskt at jeg savner materialfølelsen, jeg blir liksom ikke skitten under neglene. Dette er sikkert delvis et generasjonsspørsmål, men jeg opplever det veldig tydelig. Farge er materie og ikke bare en overflate. Fargen har en kropp,

' / YdO `SZZ

DISSE MALERIENE er en blanding av akvarell og tørrpigmenter. Bildene bygger pü et kraftfullt fargeuttrykk, hvor underlaget er malt med stor mengde vann og varm fargetone. Meget raskt, mens vannet renner, tilføres fargepulver i store mengder, ofte blandet i en kopp. Der hvor pigmentet møter vannet, sprer de seg raskt, og der hvor det lander pü tørre partier, legger de seg ovenpü. Fargene er nü i bevegelse og lar seg styre i forskjellige retninger helt til bildet tørker helt. Dette lyder kanskje enkelt, men krever mye trening og et veldig raskt hündlag.

− NĂĽ skal du ta med KUNSTs lesere pĂĽ malekurs pĂĽ Island. Du har jo vĂŚrt der før, hva kan deltakerne forvente seg pĂĽ kurset, nĂĽr det gjelder landskapet, fargene og kursinnholdet? – Akvarellmalerens øye dras til det som det er mulig ĂĽ male med pensel, var en tese som Arne Isacsson fremførte. Med store og raske penselstrøk kan man utnytte alle akvarellens muligheter; det at fargen biter, tegner og at fargepigmentene blandes og brĂĽker med hverandre i vannet. Island er derfor det opplagte reisemĂĽlet for akvarellister som vil male spennende landskapsbilder. Der ute pĂĽ sagaøya i Nord-Atlanteren møtes elementene: jord, ild, luft og vann i et grafisk, karrig og veldig fascinerende landskap. Et land som selv er en del av en fortløpende skapelsesprosess, og akkurat som i akvarellen vet man ikke hvordan det ser ut før prosessen har stanset! Kursets fokus vil ligge pĂĽ landskapsmaleriet: ĂĽ forsøke ĂĽ fange fargene og det karakteristiske i landskapet pĂĽ Island. Mine egne erfaringer med maleriet i det islandske landskapet er at det som kan virke som et karrig og iblant fargefattig miljø, tvert imot inneholder sĂĽ utrolig mange nyanser og skiftninger, avhengig av det raskt skiftende lyset. Dette er utrolig spennende og kommer til ĂĽ bli en stor utfordring for alle deltakerne pĂĽ dette kurset. − Hvordan tenker du nĂĽr du arbeider med en akvarell? − Jeg pleier ĂĽ tenke slik: Lyset finnes jo allerede i papiret, det venter bare pĂĽ ĂĽ bli løftet frem. Ofte starter jeg med en skisse eller et annet forlegg. Deretter jobber jeg med flere parallelle varianter ut fra dette, forskjellige fargekombinasjoner og med ulike verktøy. Jeg begynner som regel bakerst med en lys bunnfarge/grundering som først fĂĽr tørke. Deretter jobber jeg raskt og direkte med pigmentsterk farge som tilføres vann pĂĽ papiret. Jeg lar vannet arbeide og prøver ĂĽ ikke legge meg for mye opp i hva som skjer. Det er viktig ĂĽ la fargepigmentene fĂĽ tid til ĂĽ agere fritt i vannet. Som avslutning pleier jeg ĂĽ legge inn en del kraftigere flater og linjer for ĂĽ gi bildet en slags kropp, dvs. tyngde og fasthet. Jeg synes en akvarell trenger en slags spennvidde, fra transparent til pigmentrikt, fra mye vann til iblant tørre parter for ĂĽ gi bildet er stort uttrykk. − Hva er det viktigste for en som vil begi seg ut i akvarellens vidunderlige verden? − Ă… ha fokus pĂĽ gleden og nysgjerrigheten i maleriet, for dermed unngĂĽr man prestasjonskrav og problembilder.

:/@A / >3@AA=< Født 1958 i RÜbäck i Nord-Sverige. Bor og arbeider i Umeü.

Utdanning: đƍKunstskolen i Umeü, 1978 –80.

Separatutstillinger (i utvalg) Ä‘ĆŤGalleri Moment, Ă„ngelholm, 2010-12-02. Ä‘ĆŤGalleri Stadsbacken, Sundsvall, 2010. Ä‘ĆŤLilla Galleriet, UmeĂĽ, 1993, 1996, 2007. Ä‘ĆŤGalleri Abante, Stockholm, 2006. Ä‘ĆŤSkellefteĂĽ Konsthall, SkellefteĂĽ, 2005. Ä‘ĆŤGalleri Bacchus, BorĂĽs, 2002. Ä‘ĆŤGalleri Versalen, Sundsvalls KonstfĂśrening, 2001. Ä‘ĆŤOlsson-Uddenberg, GĂśteborg, 2000, 2009. Ä‘ĆŤHärnĂśsands Konsthall, 1999. Ä‘ĆŤLänsmuseet, UmeĂĽ, 1998. Ä‘ĆŤGalleri Yksi, Ă…bo, Finland, 1995.

Gruppeutstillinger (i utvalg) Ä‘ĆŤNordisk Akvarell, Reykjavik Island, 2010-12-02. Ä‘ĆŤGalleri Rita, GĂśteborg, 2009. Ä‘ĆŤVäsby Konsthall, 2009, 2010. Ä‘ĆŤEdsviks Konsthall, 2009, 2010. Ä‘ĆŤGalleri Fenka, Levanger, 2009.

Utsmykninger (i utvalg) Ä‘ĆŤLandvetters yplass, GĂśteborg. Ä‘ĆŤHolmsunds svømmehall, UmeĂĽ. Ä‘ĆŤLycksele lasarett, psyk. klinikk. Ä‘ĆŤ122, Kiruna, Statens KonstrĂĽd. Ä‘ĆŤComfort Hotell, UmeĂĽ. Ä‘ĆŤHotel Wasa, UmeĂĽ.

TV-produksjoner Ä‘ĆŤNordan hvid, bildespill fra Island, SVT. Ä‘ĆŤ78°N, kunstprogram med akvarell og tekst fra Svalbard, Bildjournalen, SVT.

/ YdO `SZZ

Thorstein Rittun Du finner bilder av kunstneren i følgende gallerier; Kunstnerforbundet ´ Galleri D40 ´ Galleri Oddvar Olsen ´ Gulden Kunstverk ´ Galleri Osebro Galleri BI-Z ´ Galleri Amare ´ Galleri Modern Art ´ Galleri Krane ´ fineArt // Kunstklubben

Hazel Soan maler bilder til hver artikkel, spesielt for KUNST, og forteller om sine tanker rundt prosessen og valg av farger.

Intervall – rommet mellom ting Positive og negative flater i et maleri er det som skaper den tredimensjonale virkningen pü et flatt lerret. Hazel Soan forklarer hvorfor og hvordan.

BSYab ]U [OZS`W 6OhSZ A]O\ =dS`aObb Od B]`WZ A 9]XO\

Maleriet er mønster av farger og former som legges pü et underlag. Den figurative malerens arena er det flate, todimensjonale lerretet, papiret eller annet underlag. Hvert spor som legges pü lerretet eller papiret og rommene mellom dem, er like viktige for helheten som sporene selv. I musikk er avstanden mellom tonene viktig for lyden, i teateret er stillheten mellom ordene avgjørende for fortellingens betydning. Pü samme müte er rommene mellom objektene i visuell kunst like positive som objektene selv, selv om de i kunstsammenheng blir referert til som de negative flatene.

Positive og negative ater Positive flater i et maleri refererer til formene som er nødvendig for ĂĽ vise de fysiske objektene. Negative flater handler om luften eller rommet rundt eller mellom de fysiske formene. Dialogen mellom disse rommene holder komposisjonen i balanse, og pĂĽ denne mĂĽten er de avhengige av hverandre som lyst og mørkt, eller en manifestasjon av yin og yang, og selv om de ikke egentlig er komplementĂŚre motsatser, er de det samme, nemlig flate, malte flater. Penselstrøkene som skaper de fysiske formene, kalles positive, mens formen pĂĽ rommet mellom tingene, som for eksempel mellomrom mellom stolbein, eller et hull som oppstĂĽr i knekken pĂĽ armen din, blir kalt negative flater. Disse er i virkeligheten formen pĂĽ luft, fremfor formen pĂĽ masse, men i maleriet er de alle flate former. I opake medier, som olje og akryl, kan bĂĽde de fysiske tingene og rommet mellom dem males med penselstrøk, uansett farge og valør.

1

1. Sepia, undermaling for Racing Colours, akryl pü lerret I denne underskissen kan du se hvordan negative og positive former balanserer hverandre i komposisjonen; i øverste halvdel er negative flater malt rundt høylysfeltene pü jockeyene, og pü nedre halvdel er formene pü hestenes bein mørke, positive strøk mot lyst.

2 7\ab`cYbWdb

2. Racing Colours, akryl pü lerret I overmalingen forblir det positive og negative rommet i balanse, men det er nü at jockeyenes silketopper blir malt med en mosaikk av fargerike former i den øvre halvdelen av bildet, og i den nederste halvdelen blir det negative rommet mellom hestenes bein malt med brede pensler.

3

Formen på mellomrommet En kunstner som kan se formene på mellomrom og flater mellom ting, er i stand til å tegne mye mer effektivt. Prøv å skisse en pinnestol ved å tegne mellomrommet mellom spilene, så vil du se hvor mye bedre tegningen din blir. I det transparente mediet akvarell representerer det hvite papiret høylyset. Man bruker ikke hvit maling for å skape lys, slik man gjør i olje eller akryl. Derfor er det mange ganger at man må male formen på rommet rundt og mellom noe, fremfor å male selve objektet. Høylyste former manifesterer seg selv ved at man maler de mørkere negative formene rundt dem og lar de positive formene være umalte.

mer, i maleriet. Formene mellom hestens bein lar oss trekke pusten, mørket under parasollen gir ro. Malerier trenger balanse mellom positive og negative flater for å motvirke forvirring, for å la oss gå inn i bildet uten å bli bombardert. Negative former er like viktige for objektene de omslutter og krysser, og det har alltid plaget meg at begrepet antyder negativitet ... men jeg tenker at fotografer har det samme problemet med sin film!

4

3. På tur i Toscana igjen, akvarell I denne akvarellen kan høylyset på parasollen, bordflatene og stolsetene bare males ved at man maler de negative flatene rundt og mellom objektene, og slik løftes de frem av det hvite papiret rundt dem.

Former på underlaget Malerier ønsker både harmoni og balanse. Kombinasjonen av disse elementene holder maleriet sammen. Med opake medier kan du lage bakgrunnen med en farget valør for å skape harmoni mellom de mellomtonede negative og positive formene i maleriet. Da trenger du bare å male de positive høylysene og skyggene og de lysere eller mørkere negative flatene rundt, for å skape en helhet. 4. Solstrålene, olje på lerret I dette oljemaleriet er bakgrunnen farget med fargene fra huden i skygge. De negative formene er malt inn på høyre side, og de positive formene på håret og lyset på blusen er malt på venstre side. Harmoni og balanse opprettholdes.

Intervallet I et maleri er de negative formene et slags intervall mellom scener. De gir hvileområder mellom aktive former, for eksempel positive for ! 7\ab`cYbWdb

våren 2011

Her finner du vårens kurstilbud. Påmelding skjer på våre nettsider eller på telefon. www.fineart.no/kunstklubben/kurs eller 22 99 54 00 Som abonnent på KUNST og medlem av KUNSTklubben får du 10 prosent rabatt på kurs. Dette gjelder også medlemmer i Palettklubben. Kursene som ble annonsert i forrige nummer med Peter Esdaile og Dang Van Ty, er fulltegnet. Det er mulighet for å stå på venteliste.

Digital tegning med Rino Larsen Lær hvordan du kan bruke ny teknologi til å lage kunst digitalt med din helt personlige stil. Utforsk mulighetene som kan utvikle deg og hjelpe deg til å lage raske skisser, finne de beste komposisjonene og bestemme farger. Kurset består av en teoretisk og en praktisk del. Deltagelse forutsetter at man har egen bærbar datamaskin med Photoshop, og Wacom tegneplate. For voksne Tid: 2.–3. april. Helgekurs. Sted: Olavsgaard kurs- og konferansesenter, Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten. Antall plasser: 10 (Minimum 6) Pris: 3200,-

Collography med Marianne Karlsen Kursene gir deg en introduksjon til den grafiske, vannbaserte teknikken collography. Særegent med teknikken er den store variasjonsmuligheten i trykkplatene, man kan jobbe med collager, relieffer og strukturer på platene. Det ferdige bildet kan spenne fra det helt abstrakte med mye struktur til det figurative. Trinn 2 – Videregående Deltagere på dette kurset bør enten ha deltatt på trinn 1 eller ha arbeidet noe med grafikk og ha en forståelse for begrepene høytrykk og dyptrykk. Tid: 25.–27. mars. Helgekurs. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 10 (Minimum 7) Pris: 3400,- (inkludert materialer)

Fotobasert maleri med Gisle Harr Kurs I Kurset omfatter innføring i valg av fotodokumentasjon og tips om hvordan man gjør research. Målet for kurset er å prøve ut egnede maleteknikker, eventuelt også kombinasjonsteknikker som maleri/collage. Det vil også bli en historisk innføring i fotobasert maleri med eksempler fra kunsthistorien. Tid: 7. –28. februar. Mandager, kveldskurs. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 8) Pris: 2900,-

" 9c`a

Kurs II (Fotobasert maleri med Gisle Harr) Vi vil jobbe med bildeforståelse og analyse med utgangspunkt i hvordan fotografiet har påvirket og forandret maleriet. På dette kurset legges det opp til utvikling og gjennomføring av egne ideer. Det kreves derfor noe basiskunnskap i maleri, eller at du har deltatt på kurs I. Tid: 1.–3. april. Helgekurs. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 8) Pris: 2900,OBS! Disse to kursene tar ikke for seg trykketeknikker der man trykker fotografiet digitalt på lerret.

Modellering – skulptur (polykrom)

Portrett i helfigur med Gisle Harr Vi modellerer etter modell! Dette kurset gir en innføring i å lage figurativ skulptur med avstiving/skjelett i mindre format. Vi tar for oss størrelsesforhold, rytme, anatomi og karakterisering. Tid: 4.–6. mars. Lørdag og søndag. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 8) Pris: 2900,- (inkluderer basismaterialer)

Lars A. Persson Alt underordnes akvarelluttrykket Med lekenhet og nysgjerrighet nærmer vi oss det unike uttrykket som ligger i akvarellteknikken. Akvarellmaleri handler her mye om å være leken og prøvende i tilnærmingen og på den måten oppdage de ulike pigmentenes egenskaper og hva de kan bidra med til uttrykket i maleriene. Tid: 8.–10. februar. Kveldskurs, kl. 1700–2100. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 9) Pris: 3100,-

Mogens Henckel – Lær å blande farger og fargelære Farger er et grunnleggende element når man arbeider med maleri og andre visuelle uttrykk. Dette kurset gir en introduksjon til fremgangsmåter for arbeidet med farger i et malerisk uttrykk hvor utgangspunktet er akrylmediet. Det vil bli gjennomgang av ulike fargesystemer. Hva er fargeteori, og hvordan bruke den i praksis? Tid: 19.–20. februar. Lørdag og søndag. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 9) Pris: 2500,-

Mogens Henckel – Portrettmaleri Portrettet er en utfordrende og flersidig sjanger. På dette kurset får du en gjennomgang av ulike arbeidsmetoder som er viktige når man skal male portrett. Hva skal man legge vekt på? Hvordan får man det til å ligne? Mogens Henckel underviser i grunnleggende komposisjon, opptegning og ulike maleriske virkemidler. Tid: 18.–20. mars. Helgekurs. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 8) Pris: 2900,-

# 9c`a

Helle Kaarem – Innfallsvinkler til abstrakt komposisjon Målet med kurset er å lage en inspirerende arbeidssituasjon hvor vi utfordrer og utvider eget billedspråk og metoder. Kurset går nærmere inn på maleriets grunnleggende elementer. Vi oppretter et enkelt akryl-laboratorium hvor alle får mulighet til å undersøke og utvide eget repertoar. Det blir i tillegg gjennomgang av farger, historikk, kjemi, egenskaper og språkbruk. Kurset vil veksle mellom bolker av fritt arbeid, introduksjon til ulike øvelser, samt helt konkrete oppgaver i fellesskap. Kurset passer for litt viderekomne malere. Tid: 18.–20. mars. Helgekurs. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 Pris: 3200,-

Grafikk-kurs – introduksjonskurs til linoleumstrykk med Eva Laila Hilsen Kurset gir en introduksjon til det grafiske håndverket med fokus på linoleumstrykk. Vi starter med linosnitt og lærer hvordan man lager trykkplaten. Videre trykker vi i svart-hvitt, hvor målet er å ha trykket et lite opplag ved kursets slutt. Materialer er inkludert i kursprisen. Tid: 8.–10. april. Helgekurs. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 10 (Minimum 7) Pris: 3400,- (Inkludert materialer)

Akvarellkurs med Carol Carter – maleteknikker i akvarell Kom og lær noen nye og frigjørende måter å uttrykke deg på i akvarell med Carol Carter fra USA, internasjonalt anerkjent akvarellkunstner! Carol vil dele sine kunnskaper med deg gjennom foredrag, demonstrasjoner og individuell veiledning. Undervisningen foregår på engelsk. Kurs I: Tid: 23.–25. mai. Kveldskurs, kl. 1700–2100. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 8) Pris: 4200,Kurs II: Tid: 27.–29. mai. Helgekurs. Sted: KUNSTs kurslokaler i Ulvenveien 75, Økern/Ulven i Oslo Antall plasser: 12 (Minimum 8) Pris: 4200,-

Maleferie til Island i juni? Opplev Island med pensel, papir, pigment og vann! Den svenske akvarellmaleren Lars A. Persson skal være lærer på kurset. Han har selv tidligere arbeidet med landskapet og naturen på sagaøya. Landskapet og naturen er utgangspunkt for motivene her, kombinert med Perssons arbeidsmetode med akvarellen som et eget uttrykk. Vi tar forbehold om endringer i programmet! Ønsker man enkeltrom, er det mulighet for det mot et tillegg i prisen, men begrenset antall. Kontakt oss på telefon. Tid: 5. juni–15. juni Pris kurs: 7500,Pris kost og losji: 11 500,-

Antall plasser: 15

(Dette inkluderer: Buss til og fra flyplass, 10 netter i dobbeltrom m/eget bad eller overnatting i enkeltrom m/felles bad, full pensjon. Leie av kurslokaler og tilgang til basseng og jacuzzi, 2 dager med buss og guidede turer.) OBS: Flybilletter kommer i tillegg og må bestilles av hver enkelt deltager.

$ 9c`a

D7<B3@>@=5@/; !! # ! " ! & !# ! "% "

1.

Kunstnerkveld med Gunilla Holm Platou " !$ ! "' ! (" # ! '#( # ) "' &

(" % (" (" ) %& ") ' % % ' # "& % " )

# &('&' " ) #% "

% % # '%* # & " % " ) . %

/ #% '' % # ("&'" % ) )-% ' &' /! " ' ("&' +" %' "# "" " %( %

2.

Willibald Storn 75 ĂĽr " !" #!! " ' ! % % " ) '#%"& /%&

* % ("&'" % " ! " % % ('&' "

# "& % " ) "& "* #

( "' " ) )-% ' &'

/! " ' ("&' +" %' "# "" " ! %&

3.

Vi flyt ter! ("&' (& ' +" %' ,*'' % ' () # ! "

! % #&& ' / " "" % &

("&'#$$ ) & )/%' "* %

4=@6/<2:3@=D3@A79B ( /93@A6CA

NORDBYES KUNST OG HOBBY AS Strandgt. 7 / 5013 Bergen / 55 33 44 44 / faks 55 33 44 11 / www.nordbye.no / post@nordbye.no Vestlandets største kunst –og hobbyforrretning. Stort utvalg innen Royal Talens ( Rembrandt, Van Gogh, Cobra & Amsterdam ) Winsor & Newton og Schmincke. Vi har ogsĂĽ et bredt utvalg i tegnepapir, skrivemateriell og lerreter.

KUNST OG HOBBY AS Parkaksen 4 / 1400 Ski / 64 87 53 18 post@kunstoghobby.com / www.kunstoghobby.com Ă…pningstider: kl. 10–17, 10–18 (torsdag) og 10–15 (lørdag) Godt utvalg i kunst og formingsmateriell : Golden, Daler Rowney, Talens, Tria, lerret i lin og bomull, alt i papir og kartong, eget rammeverksted, kurs og galleri. God fagkunnskap.

RAMMESERVICE Olav Kyrresgt. 43 / 5014 Bergen / 55 32 92 50 / www.rammeservice.no Rabattavtale for bilder kjøpt hos fineArt.

EVAS RAMME- OG TEGNESENTER Storgata 16 / 2000 Lillestrøm / 63 81 82 12 www.evasart.no Stort utvalg i kunstnerartikler. Eget galleri og rammeverksted. Personale med stor fagkunnskap.

( ;›@3 =5 @=;A2/: PIGMENT KUNSTHANDEL AS Kipervikgt. 17 / 6003 Ålesund / 70 12 23 40 www.pigment.no Profesjonelt utstyr for olje, akvarell, akryl, tegning, pastell og silkemaling. Kurs og innramming.

RAMMEMANN Kirkevn. 7 / 2016 Frogner / 63 82 06 28 / Mobil: 926 96 021 rammemann@online.no / www.rammemann.no Vi rammer inn det du er glad i! 20 ürs erfaring med kreative løsninger. Vi henter og bringer.

( <=@2:/<2

( 0CA93@C2

ARNE NEERAAS

STEIN DAHLER FARGE/INTERIĂ˜R

Storgt. 56 / 8000 Bodø / 75 52 22 88 / arne@neeraas.no / www.neeraas.no Stort utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney, Winsor & Newton mfl. Innramming. Galleri.

Ă˜stre Nøstegt. 3–5 / 3300 Hokksund / 32 75 26 70 Bra utvalg i kunstmateriell: Olje, akryl, akvarell, pensler og lerret.

BRAGERNES RAMMESERVICE

( =A:=

Ă˜vre Torggt. 12 / 3017 Drammen / 32 83 01 60 / faks 32 83 47 47 Godt utvalg av kunstnermateriell. Forhandler av Winsor & Newton, Rembrandt, Van Gogh, Amsterdam og Derwent. Stort utvalg i papir. Oppspente lerreter etter mĂĽl.

ANDVORD CITY CASH, BINDERS AS Tollbugt. 31 / 0157 Oslo / 22 41 54 98 / faks 22 41 54 97 Kunstnerbutikken i Sentrum

KREAKTIV – UTSTYR TIL KREATIVE FAG Butikk: Tomtegata 29 / 3012 Drammen / 32 83 25 00 Nettbutikk: www.kreaktiv.no Norges største nettbutikk med kunstnermateriell og over 10.000 produkter! - Akryl, olje, akvarell, gouache, pigmenter - Stort lerretsverksted - Bøker, magasiner og DVDer - Kvalitet til lave priser

Kunstnerbutikken i Oslo CHRIST. ENGEBRETSEN & SĂ˜N A/S Pilestredet 27 / 0164 Oslo / 22 20 20 15 / post@ceson.no www.christengebretsen.no Stor butikk sentralt i Oslo med svĂŚrt godt utvalg i kunstnerartikler. Vi forhandler Rembrandt, Van Gogh, Cobra, Amsterdam, Schmincke, Talens, Liquitex, Winsor&Newton akvarell med mer. Vi spenner lerret etter mĂĽl. Velkommen til oss for en hyggelig handel!

( 632;/@9

WALDM. ELLEFSEN AS Rosenholmveien 4b / 1258 Oslo / PB 24 1201 Oslo / 22 74 32 32 / faks 22 74 28 00 / we@we.no / www.we.no Spesialforretning for hobbykeramikk, keramikere, glassmestere og kunstnere. Ring etter kataloger.

CARIBONUM NORWAY TEGNESENTER AS Strandgt. 61 / 2317 Hamar / 62 51 24 30 / faks 62 51 24 31 / ordrekontor: hamar@caribonum.no Godt utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney-forhandler.

( 6=@2/:/<2

( @=5/:/<2

MALE PALETTEN

GAUTE ROSTRUP AS

Kong Oscars gt. 15 / 5017 Bergen / 55 96 00 70 www.malepaletten.no. Vestlandets ledende forhandler av kunstnermateriell. Fører bl.a. merkene Old Holland, Daler-Rowney, Sennelier, Pantone og Contè. Bredt utvalg i oppspente lerret. Eget rammeverksted.

Storgt. 44/46 / Sandnes / 51 66 13 75 Erling Skjalgsons gate 10 / 4307 Sandnes / 51 66 37 00 www.gauterostrup.com Alt innen kunstnermateriell og innramming. Medlem av Rammebransjeforbundet i Norge. 3 mesterbrev. VĂĽre hovedforhandlere er Lukas, Habico, Golden, Sennelier, Winsor & Newton, Bob Ross, Derwent, Fabriano og HahnemĂźhle.

& 4]`VO \RZS`]dS`aWYb

( A›@ B@›<23:/5

HOBBYHUSET Markensgate 41 / 4612 Kristiansand / 38 02 03 10 Kjempestort utvalg innen formings-, hobby- og dekorasjonsartikler. Stor avdeling innen kunstnerartikler til hyggelige priser. Størst utvalg i oppspent lerret og maleplater.

RAMMEVERKSTEDET post@rammeverkstedet.no / www.rammeverkstedet.no Din rammemaker for fineArt i Trondheim.

Ă˜STERLIE KUNST OG FARVE AS HOBBYHIMMELEN

Søndregt. 17 / 7011 Trondheim / PB 583 Sentrum / 7406 Trondheim / 73 52 99 81 / faks 73 52 40 78 / post@osterlie.no / www.osterlie.no Kunstbutikken i Trondheim! Vi forhandler merkene Lukas, Talens, DalerRowney, Old Holland, Beckers, Winsor & Newton, Sennelier og Habicopensler. Størst i papir: Arches, Hahnemßhle art, Fabriano, Cartiera Magnani, Saunders Waterford, The Langton, Canson, Tria Marker og Copic Marker.

Henrik Wergelands gate 26 /4612 Kristiansand / 917 72 057 / mail@hobbyhimmelen.no / www.hobbyhimmelen.no Som Sørlandets Torso-forhandler, har vi et godt utvalg av kunstnermateriell til profesjonelle og nybegynnere. Vi fører blant annet Golden Acrylics, Daler & Rowney, CretaColor, PanPastel og Letraset. Vi som jobber her er godt kjent med produktene, og gir deg gjerne rüd og veiledning. Besøk oss midt i Sørlandets hovedstad eller i vür nettbutikk!

( B3:3;/@9

( D3AB4=:2

HOBBYSENTERET AS Storgt. 125 / 3915 Porsgrunn / 35 55 53 96 Telemark desidert største forhandler av kunstnermateriell! Vi forhandler blant annet Old Holland Classic Colour i alle farger, büde i olje og akvarell. I tillegg er vi den forhandleren i Telemark som har hele sortimentet av Daler-Rowney.

BAS NORTHERN ART EQUIPMENT AS Skinmo / 3270 Larvik / 33 11 15 40 / art@baskunst.no Spesialforretning i kunstmateriell. Alt i oppspente lerret, lerret pü rull, papir, pigmenter, grafikkutstyr, printerpapir, maling/tegning og tilbehør. Sender ogsü per post.

MIDGAARD KUNST & RAMMER Kirkebakken 1, Porsgrunn / 35 55 14 50 Asbjørnsensgt. 11, Skien / 35 90 54 10 Telemarksgate 2, Skien / 35 53 39 11

ARNES FARGEHANDEL AS Kongens gt. 26 / 3256 Larvik / 33 18 24 50 / faks 33 18 35 20 Vi fører Daler-Rowney og Old Holland. Godt utvalg i hobbymateriell. Panduro-forhandler.

( B@=;A

( ›AB4=:2

HARSTAD INNRAMMINGSFORRETNING AS Halvdans gate 14 / PB 821 / 9488 Harstad / 77 01 78 10 / faks 77 01 78 11 / mail@hifas.no / www.hifas.no Forhandler: Winsor & Newton, Talens, Rowney, Becker mfl. Stort utvalg av blindrammer og lerreter. Gode priser. Sender ogsĂĽ per post.

RAMMEMESTEREN KUNST OG HOBBY AS Gunnar Nilsens gt. 10 / 1601 Fredrikstad / 69 31 65 77 / faks 69 31 60 77 Ă…pningstider: kl. 10–16 (mandag, tirsdag og fredag), kl. 10–18 (torsdag), kl. 10–14 (lørdag) Alt i kunstnermateriell, innramming samt salg av billedkunst.

KUNSTMALEREN Strandgt. 35 / PB 1172 / 9262 Tromsø / 77 68 27 80 Kvalitetsprodukter fra blant annet Winsor & Newton, Arches, Canson samt maling, pensler, lerret, staffeli, papir, tegneutstyr.

SKJEBERG BILDE OG RAMME Grimstadbakken 8 / 1746 Skjeberg / 69 16 89 73 / skjebergramme@tele2.no Ă…pningstider: kl. 10.30–13.30 og 20–21(tirsdag, onsdag og torsdag) Godt utvalg i kunstnermateriell: Old Holland olje, akryl og akvarell, Beckers, Golden open, Da Vinci pensler, blindrammer, lerret, staffelier. Rask og rimelig innramming (400 ulike lister). Faste kunder fĂĽr rabattavtale. VĂĽrt viktigste motto er: Hvis vi ikke har det du spør etter, prøver vi ĂĽ skaffe det. Vi lagerfører ønskede produkter for faste kunder. VĂĽrt lille firma setter enkeltkunder i høysetet.

( D3AB /523@ CORONA FARGEHUSET Skippergt. 21 / 4611 Kristiansand / 38 02 66 00 / faks 38 10 58 89 Kunstnerbutikken i Kristiansand. Kunstnerartikler.

*! $& '!%& ' ! $$ ! $ $ ' % % ( $ "$ '!%& "$ ! ! $ " $ & $ ("$ ( ! $ %& & $ & '&( ( "$ ! $ * & %+$ % " #$ % $ $ %% " & $ #- $ " ) ( $! ( ( % $ $ $ %# % ,!% $ "$ '!%&! $ ( $ "!& & #- $ & "! %- % $ $%)$ ( ! ( %! ! % ( " (& $ & ,& "$ $ ! "$ % "! "!& & &"! *! $& !" $ & "!

' 4]`VO \RZS`]dS`aWYb

Se vĂĽrt varierte utvalg i

23A75<5/::3@73B >4+'79 45

&/66 17

(2')1 (2:3 17

579.+74

/-.9/417

0 3+ 17

(2')1 (2:3 17

0 3+ 17

(2')1 (2:3 17 0 3+ 17

#</38 17 0 3+ 17 ++7* ;54 #9511:3 17

/ +9 '(544+3+49

+3+49

6C % #$ / -';+ / -';+ 17 7

Âż\SO`b \]

9 %12(++ *3-124%0* %++%0 !".--%,%-2 /; &:+'%-$% ,;2%0 %+%&.-

/.12 2.-)% 6-%!02 -. 6-%!02 -.

%1:* .11 ( '!++%0(%2 7 !0($!+14%(%-

1+. .0 !".--%,%-2 1%-$ *.$%.0$ 8*3-128 .' $(- ,!(+!$0%11% 2(+

22+ '(544+49+7 6C % #$ ,C7 +9 3+*2+381'6 / % #$12:((+4 853

/44+.52*+7 +4 7+11+ ,57*+2+7 57 1:4 ,C7 *: *+99+! Ä‘Æ« 9 C78'(544+3+49 3+* :9-';+7 '; % #$

/412:*+7+7

3+*2+381'6 / % #$12:((+4

Ä‘Æ« 4;/9'8054 9/2 1:4894+71;+2*+7 5- :989/22/4-+7 / 7+-/

'; >4+ 79 :48912:((+4 #

Ä‘Æ« 7'('99 6C '22+ (/2*+7 853 .'7 ;A79 67+8+49+79 / % #$

5- 9/*2/-+7+ :9-';+7 '; 19:+22 :489

Ä‘Æ« 7'('99 6C ,7'19

Ä‘Æ« 9 ;+21538997=11 9/2 +4 ;+7*/ '; )/71' 1754+7

Ä‘Æ« 6C /447'33/4- '; .B= 1;'2/9+9 Ä‘Æ« 7'9/8 .+49+ 8+2; 57*4/4- 1754+7 ,57 >4+ 79 (7:1+7+

Ä‘Æ« % #$7+/8+7 / 8'3'7(+/* 3+* 486/7'95:7

Ä‘Æ« $/2-'4- 9/2 +1812:8/; 1:489 ,B7 '22+ '4*7+ 5- 1:489 853 /11+

67+8+49+7+8 6C ':18054+4+

Ä‘Æ« "'('99 6C :9;'2-9+ .59+22+7 / 8'3'7(+/* 3+*

+ /8957/81+ 59+2 #6/8+89+*+7

Ä‘Æ« @19 1:4481'6 53 1:489 1:4894+7+ 5- 45781 5-

/49+74'8054'29 1:4893/20B

Ä‘Æ« C ,C7 *: 6C '22+ 1:78 Ä‘Æ« 7'('99 6C /44-'4-8(/22+99+4 9/2 5(+28 7+*88+49+7

:+' .11 .'1; /; !#%"..* 555 &!#%"..* #., 6-%!02 -. +( !".--%-2 1%-$ *3-12 .' $(- ,!(+!$0%11% 2(+ %++%0 1%-$ % /.12 2(+ *3-12 6-%!02 -.

2/ '(544+49 5- ,C +9 ';

*/88+ ?599+ -7'>81+

97=11+4+ 8/-4+79

0B74 $.57(0B748+4 9/2 +4

;+7*/ '; 17

¿\SO`b \]

´ -( !! )#'(# & ( & # #) ' # ´ & ' $&(* ( ´ ( & ' ! ´ &( ! & # ´ * & !! &' & # ´ #'(&) ( *( & $# # $! " ! & ´ )#'( '($& ! ' ' #

!

3

+ ) %,!"0 &+ 0&) %"++"/ .3/0 6 % + %8.0" %"++"/ %'".0"/) $ 6 #8)0" ),!"0/ $ +$ & %"++"/ 4." 6 ,$ % + ('"+!0" 0, .7+!"+!" )7 ". *,! /&+ + ((" 6 !"0 $ 2 % * "+ #.3/+&+$ $"++"* )"$"*"0 6 "+ #.3/"+!" 2"))3/0 /4 % + (. *- $0& 0.3(("0 %"+!" 0&) /&$

eMunch.no – tekst og bilde

´ )#'( .# * & & ( + !' ' & ´ ' # $$! ( , $$ ' ´ " )#'( $ )#'( # ! %. # ((

eMunch.no – tekst og bilde 0/0&))&+$ & 1+ % *1/""0 ' +1 .6 -.&) -"/'. $+/- $)(,**$+

"$ $&( ,.0,2". 2"&"+ *"! 0, 2"++". 6 /,)"+ $&( +"! 6 "$ #8)0" /,* "0 -1/0 # 2"*,! 6 6 &**")"+ )"2 -)1!/")&$ ),!&$ .8! "$ /0 +/"!" )7+"!" *&$ 0&) $'7.!"0 0.70 0&) !8!"+ 6 /4 ,2". !" 5 **"+!" /(3".+" /,* ),! ,$ /27.! 6 !"+ )4/2 .0" #',.! ,$ 3 6 6 &+" 2"++". $&( 2&!"." 6 '"$ /0,! !". /('7)2"+!" # +$"/0 6 ,$ '"$ #8)0" /,* "0 /0,.0 1"+!")&$0 /(.&$ $"++"* + 01."+

111 *0+#& *0.$0* +, 111 $*0+#& +, 42$+%"/" .),

(.&(

nerdruminstitute.com

VOLVO V60 D3 163 HK FRA KR

,-*

VOLVO V60 FRA KR

,-**

* PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT OSLO. VOLVO V60 D3 GJ.SN. FORBRUK 5.5 – 6,1 L/100 KM. CO 2-UTSLIPP 144 – 162 G/KM. ** DRIVe KOMMER FØR SOMMEREN 2011. FORBRUKSDATA IKKE TILGJENGLIG ENNÅ. PRIS KAN ENDRES AVHENGIG AV AVGIFTJUSTERING. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. AVBILDET BIL KAN HA EKSTRAUTSTYR. TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK.COM/VOLVOCARSNO OG WWW.VOLVOCARS.NO

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.