FKRA_Vårt Felleskjøp by Felleskjøpet Rogaland Agder

vart felleskjøp

kundemagasin for FKRA Juni 2013

Et bonusår som viser vei Side 4

Driftige bønder i agder Side 18 og 21

7 politikere om landbruket side 6

Tidlig ute med Formel ProFet! side 13

Felleskjøpet Rogaland Agder er en del av løsningen V

i har nå hatt to regnvåte og blaute år med påfølgende strenge vintre etter hverandre. Våren 2013 går kanskje inn i historien som den bruneste våren noen gang. Først 18. mai kom godværet som gjorde at det for alvor ble liv i jord og grøde. Sein vår og stor utgang av gras gir selvsagt store utfordringer. Grovfôrsituasjonen har vært og vil bli mye omtalt framover. Mange sliter med lite grovfôr. Det snakkes og praktiseres import fra andre regioner og naboland. Mange har allerede lagt om fra korn til gras. Det ser vi på salg av såkorn.

Følgene av dette er selvsagt økte kostnader for husdyrprodusenten. Levering av ikke slaktemodne dyr og melkekyr vil for mange også medføre betydelig mindre inntekter. Økte kostnader og mindre inntekter er alltid en dårlig kombinasjon. Redaktør Aasne Aasland, Markedssjef i landbruk Redaksjon Grethe Sevdal, May-Linda Schjølberg, Bjørn Ragnar Bastiansen, Dag Svihus og Sissel Gorset Design & Layout Melvær & Lien Trykking Kai Hansen Utgave Magasin nr. 1, juni 2013

Så hva gjør vi? FKRA lanserer i disse dager rådgivning og kampanje på salg av fiberprodukter til storfe og sau. Produktene kan erstatte store mengder grovfôr til en pris som slett ikke er avskrekkende målt mot kjøp av grovfôr med transport over store avstander. Vi anser dette som en stor mulighet for den enkelte bonde å tilpasse seg situasjonen. 20 % spart grovfôr hver dag gir et vesentlig mindre behov for hjemmeavlet grovfôr. FKRA anså tidlig at eng i vår region ville trenge fornying og reparasjon. Vi støvsugde markedet for frø. Behovet har vært større enn vi kunne frykte. Pr. dato er vi sluttsolgt for bl.a. timotei, engsvingel og engrapp. Fortsatt har vi raigras av ulike kategorier igjen. Takket være gode kontakter med frøleverandører i inn- og utland og gode vurderinger av vår plantekulturavdeling har det så langt vært mulig å fylle opp etterspørselen etter frø. FKRA slår et slag for den betydningen grovfôret har for det økonomiske resultatet hos bonden. Det handler om avlingsmengde, avlingskvalitet, gjødsling og bruk av ensileringsmidler. Disse tiltakene sammen med grovfôrformilding gjør at vi har tro på at også dette året kommer i mål med gode økonomiske resultat for bonden.

Godt grovfôrår! Aasne Aasland Markedssjef landbruk

Innhold 4 Et bonusår som viser vei 6 7 politikere om landbruket 10 Endelig kom våren 13 Kjetil og Hege tidlig ute med Formel profet 16 Ta vare på slåtten 18 Alt handler om interesse, trivsel og muligheter 21 Den gode kombinasjonen i Aust-Agder 24 Skal vi vinne, må vi vite hvor vi taper

Side 4

Side 18 og 21

Side 6

et bonusår som viser vei

Driftige bønder i agder

7 politikere om landbruket 28 Verdiskapning i landbruket 33 Audiens hos selveste Grillkongen 36 På jakt etter “tyttebæreffekten” 37 Ny kraftfôrblanding til smågris - FORMAT Start 170 38 Bactocell, frysetørka melkesyre-bakterier til gris 39 Pluss fokus Yoghurtmelk –en god start for smågriser 40 Alle har et forhold til Brandshaug 42 Erfaringer med inntak av NPK-gjødsel fra UralcheM 46 Storfe på beite trenger tilskudd av mineraler! 48 FORMEL ProFet – en fET suksesshistorie 49 Høy fettprosent og feitere betaling? 50 ”Norsk landbruk på 123” 52 Mer sukker i grovfôret! 53 Rutinemessig vedlikeholds-såing av eng - noe for oss? 54 Aldri for seint å kalke 56 Sammen for bedre forskning 57 Stavanger sør 58 Stedfrakttilskudd til glede og besvær

Et bonusår som viser vei

2012 ble et godt år for FKRA. Positive tall kom blant annet etter godt salg med økte markedsandeler og effektiv drift, samt etter en grundig oppryddingsjobb året før. Derfor er man glade for å kunne utbetale bonus for første gang på fem år. I den anledning tok vi en prat med administrerende direktør Ola Bekken og styreformann Gabriel Joa. TEKST: Bjørn Bastiansen FOTO: Tommy Ellingsen

– Er bonusen så viktig? Bekken: – FKRA skal alltid være en lønnsom partner. Det skal samlet sett lønne seg for bøndene å være medlemmer, og en bonus dokumenterer eierskapet til FKRA på en fin måte. – Målet vårt er at bonusutbetaling skal være regelen og ikke unntaket. Dersom vi klarer like god drift i årene framover, vil det gi bonus.

Ola Bekken og Gabriel Joa smiler over å kunne betale ut bonus til medlemmene.

Joa: – Ja, fjoråret var bra. Spesielt for kraftfôr. Vi oppnådde en produksjon på hele 368 000 tonn! Det er 9 % opp i forhold til 2011. Dessuten tok vi markedsandeler. Det er vi svært stolte av. Bekken: – Et ikke uvesentlig bidrag til framgangen kan vi tilskrive arbeidet med å utvikle en forbedringskultur i FKRA. Målet er å øke effektiviteten, og i løpet av de 6-7 siste årene har vi økt vår effektivitet med hele 50 %! Det er et unikt resultat i norsk næringsliv. – I snuoperasjonen har vi gått gjennom hele vår verdikjede og forbedret driften. Dette innbefatter også butikkene våre. Nå har vi 18 butikker som i tillegg til å være de beste faghandlerne for bøndene også er svært populære blant hagefolk. Joa: – Forbedringer og omstilling tror jeg kjennetegner hverdagen til våre

4 VÅRT FELLESKJØP

medlemmer også. Vi lever med kontinuerlige omstillinger. Jeg ser bare på den tiden jeg har vært bonde, så er det snakk om en teknologisk revolusjon. Tenk bare på at i dag blir 30 % av all melka til TINE melket med robot. Hvem skulle ha trodd det for få år siden? – Du skal ikke gå lenger tilbake enn 1996, da beregnet vi at det gikk med 3 kg kraftfôr for å produsere 1 kg kyllingkjøtt. I dag er det redusert til 2 kg. Det kan fort utgjøre 100 tonn kraftfôr spart i året for en kyllingbonde! – Hva er viktige oppgaver for FKRA i tiden framover? Bekken: – Korn- og kraftfôrpolitikken er svært viktig. Andelen av norskprodusert korn går ned og har gjort det i mange år. Det er også spørsmål om fordeling av korn og ikke minst kvaliteten på kornet. Dette er viktig fordi FKRA representerer en verdikjede som går fra jord til bord. Dersom kvaliteten på kornet ikke er godt nok, vil det gi seg utslag i fôrkvaliteten. Joa: –Vi har ikke beredskapslagre. De er avviklet. Dette er etter min mening tankevekkende både med hensyn til landets matvarelagre i tilfelle en krisesituasjon, men også i lys av råvaretilgangen i fôrproduksjonen. I dag er det slik at vi importerer 50 % av kaloriene som blir konsumert her til Matnyttig fôring. lands.

Bekken: – Mat er et spørsmål om tillit, og konsumentene som kjøper våre kjøttvarer, skal være trygge på kvaliteten. Alt vi gjør, er med mat tankene derfor stiller vi strenge krav til kvaliteten på kornet som går til fôr. Når innkjøpsordningene er slik at vi må bruke norsk korn før vi importerer fra utlandet, må vi kunne forvente at det holder mål. Det må ikke være slik at norsk korn blir ensbetydende med dårlig kvalitet. Kanskje kan det være på sin plass med flere omstillinger for kornproduksjonen også? Og kanskje burde det skje raskere. Jeg synes det går for seint. – Vi er inne i et valgår som kan innebære et politisk skifte. Hva betyr det for FKRA? Bekken: – Vår oppgave er å være et redskap for bonden, og det krever at vi omstiller oss i forhold til de rådende politiske rammebetingelsene. Derfor er vi i dialog med politiske myndigheter, har møter med Rogalandsbenken og ikke minst Norges Bondelag som målfører de fleste standpunktene på vegne av landbruksnæringen. Joa: – FKRA er bondenytte, og det skal vi alltid leve opp til uansett politisk ledelse. Jeg mener regionen vår står i en særstilling mht. investeringsvilje. Her finner du uredde og offensive bønder. De er kjappe til å ta signaler, og det er kort vei fra tanke til handling. Derfor er bøndene her ekstra flinke til

Bekken og Joa er stolte over å være et redskap for bøndene i Rogaland, Agder og Sunnhordland.

å tilpasse seg. – Når det er sagt, så er det ikke til å komme forbi at vi ønsker forutsigbare rammevilkår. Det er nødvendig for investeringsviljen til norske bønder. Et mulig politisk skifte ved valget til høsten kan innebære en fristilling i forhold til konsesjoner, og det ønsker vi ikke. Justeringer er OK, men ikke fristilling. Da vil vi få svært uforutsigbare tilstander og svært få vil våge å investere i landbruket i Norge. – Målet fra politikernes side har vært og er å redusere overføringer til landbruket, men da må vi ha konkurransemessige rammebetingelser som sikrer at vi kan leve av inntektene vi får fra markedet. – Er den norske bonden i stand til å holde tritt med utviklingen i samfunnet?

– Tatt i betraktning at befolkningen i Norge i løpet av de neste 20 årene kommer til å øke med en million mennesker, så må det satses mer på norsk matproduksjon. I dag importeres hver fjerde biff. Med landets store beite- og grasarealer er dette et enormt tankekors. Vi burde være i stand til å produsere mye mer kjøtt dersom rammebetingelsene var bedre tilpasset. – Slik jeg ser det, så blir ikke bøndene verdsatt nok. Hvor blir det av skrytet av den effektive og svært produktive norske bonden? Joa: – Ja, de gjør en kjempejobb! Vi blir flere innbyggere i Norge med stadig høyere forventninger til hva vi skal ha på tallerkenen. Derfor blir den jobben som bonden gjør, enda viktigere i årene framover.

”Målet vårt er at bonusutbetalingen skal være regelen og ikke unntaket”

Bekken: – Vi opplever at landbruket har gjennomgått en enorm produktivitetsutvikling også sett opp mot andre bransjer og industrier. Vi må kunne være stolte av omstillingsviljen til bønder i et lite land som egentlig ikke egner seg til jordbruk.

VÅRT FELLESKJØP 5

Politikere – snar 7 om landbrukspolitikk Vi står foran et nytt stortingsvalg. Alle som har litt greie på landbruk, vet at det politikerne mener, er av stor betydning. Vi har spurt syv ledende politikere fra Rogaland om hva de mener er det viktigste for landbruket i de neste fire årene. FOTO: Anne Lise Norheim

De fikk alle følgende spørsmål på e-post: ”Hvilke saker innenfor landbruket mener du er de viktigste i kommende stortingsperiode?” (Enkelte svar er noe kortet ned og redigert.)

6 VÅRT FELLESKJØP

rt stortingsvalg: Hallgeir Langeland stortingsrepresentant, SV

Geir Pollestad statssekretær, Senterpartiet

(FOTO: Arbeiderpartiet)

(FOTO: Senterpartiet)

TRYGG OG KORTREIST MAT ER FASITEN

OPP MED LØNNSOMHETEN

Innen 2030 blir det omtrent 1 million nye innbyggere i Norge som skal ha mat på bordet. Derfor må vi styrke norsk landbruk slik at vi øker produksjonen av trygg mat. Økt matproduksjon må skje med basis i norske ressurser som grovfôr og beite, framfor økt import av fôr og et mer industrielt landbruk. Det krever god ressursutnytting i hele landet og forutsetter en variert bruksstruktur. Det viktigste er å styrke overføringene til landbruket, styrke jordvernet og beholde importvernet og dagens markedsordninger. For at dette skal skje, må høyresiden holdes unna regjeringskontorene, og Norge må stå utenfor EU.

Det aller viktigste for landbrukspolitikken den neste perioden er å sikre inntektene til landbruket. Vi må få opp lønnsomheten, ikke minst slik at ungdom og nye generasjoner ser syn på å starte i næringen. Vi må også sikre at bøndene får gode oppgjør i forhandlinger, at det legges opp til en bedre forhandlingsordning og at næringen kan forhandle direkte med staten. Et annet grep er at vi har vilje til å opprettholde et effektivt tollvern. Sist, men ikke minst, mener jeg at det er avgjørende for norsk landbruks framtid at vi fører en tøff politikk med tanke på å ta vare på matjorda. Uten matjord, ingen mat!

les meR

VÅRT FELLESKJØP 7

Solveig Horne stortingsrepresentant, FrP

Olaug Vervik Bollestad ordfører i Gjesdal kommune, KrF

Eirin Sund stortingsrepresentant, AP

(FOTO: Reynir Johannesson/FrP)

(FOTO: Bitmap )

(FOTO: Skjævesland Odd Inge)

GI BONDEN EIENDOMSRETTEN TILBAKE

STRENGT JORDVERN

ØKT PRODUKSJON OG MATSIKKERHET

FrP mener det viktig å gi bonden faktisk og juridisk rådighet over egen eiendom til selv å kunne disponere gjennom enten å eie, leie, leie ut, kjøpe eller selge hele eller deler av eiendommen fritt til markedspris. Dette forutsetter blant annet oppheving av odels- og åseteretten, bo- og driveplikten, delingsforbudet samt prisreguleringen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Frp mener det er viktig å gi bonden forutsigbare og langsiktige rammevilkår til å selv vurdere sin egen lønnsomhet og kunne legge opp virksomheten deretter. I denne sammenheng er det viktig å fjerne kvotetak for melkeproduksjon samt oppheve reguleringen av svine- og fjørfeproduksjonen. FrP vil opprettholde støtte til ivaretakelse av kulturlandskap, men åpne for at deler av denne støtten også kan gis til beitende husdyr. Således vil kulturlandskapet bli holdt i hevd samtidig som kjøttproduksjonen kan økes. Gjennom rasjonell og effektiv drift vil norsk landbasert matproduksjon kunne økes i forhold til dagens selvforsyningsgrad på ca. 41 %.

For KrF er strengt jordvern høyt prioritert. Det er utrolig at Norge, som kun har 3-4 prosent dyrket mark, på død og liv skal bruke den til utbygging. Vi har godt over 90 prosent vi kan bruke. Økt norsk egenforsyning og å sikre aktivt og differensiert landbruk i hele landet er også viktig. Det samme gjelder reduksjon av inntektsgapet mellom bønder og andre tilsvarende yrkesgrupper og beholde forhandlingsretten i jordbruksoppgjøret. Import- og tollvern bør opprettholdes. Dette er en bærebjelke i vårt landbruk. Det norske kostnadsnivået er ca. 40 prosent høyere enn våre handelspartnere. Derfor bør vi sikre vårt eget landbruk via importvern. Jeg vil beholde markedsregulatorordningen og opprettholde konsesjonsloven, slik at det er mulig å kunne kjøpe en gard og drifte og leve av den etterpå. Dette er viktig for nyrekruttering. Jeg vil også opprettholde bo- og driveplikt. Jeg vil fjerne formueskatten på arbeidende kapital, noe Bondelaget, NHO, LO og Bonde- og småbrukerlaget støtter oss på. Dette vil øke muligheten til å investere i egen gård og sikre arbeidsplassen. KrF ønsker også en annen ordning for arveavgiften, slik at det er mulig å arve en gård eller familiebedrift. Vi ønsker at arveavgiften avskrives med 10 prosent hvert år over 10 år, slik at den bortfaller etter 10 års videre drift av familiegården.

8 VÅRT FELLESKJØP

Arbeiderpartiet mener at det overordnede målet for landbrukspolitikken er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk. Vi er opptatt av at skal vi nå målet om økt matproduksjon, må vi verne om arealressursene og ta hele landet i bruk. Vi må også fortsette å sikre rammevilkår og lønnsomhet som bidrar til investering og rekruttering i landbruk. Landbruket bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, og AP ønsker også å bedre kapitaltilgangen for å kunne gjøre nødvendige investeringer i driftsbygninger, driftsmidler og kulturlandskap. Det er viktig at jordbruksavtalen videreføres. Men det vil være opp til partene i jordbruksoppgjøret å forhandle om hvilke elementer som skal prioriteres. AP vil videreføre ordningen med at samvirke har ansvar for markedsreguleringen, men det er landbruksnæringen selv som har ansvaret for å ivareta forholdet mellom produksjon og etterspørsel. Arbeiderpartiet er opptatt av at økologisk matproduksjon og kunnskapen det gir oss er viktig for å sikre bærekraft i utnyttelsen av verdens naturressurser. Målet er 15 % økologisk matproduksjon. I dag er andelen ca. 5 %. Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen har gjennom snart åtte år satset på norsk landbruk og fått til en snuoperasjon i inntektsutviklingen. Denne utviklingen ønsker arbeiderpartiet å videreføre.

Bent Høie stortingsrepresentant, Høyre

Iselin Nybø førstekandidat, Venstre

LANDBRUKET TRENGER FORUTSIGBARE VILKÅR

MER OPTIMISME

Landbruket har alltid hatt nær tilknytning til tradisjonelle konservative verdier som respekten for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet og vernet om natur og tradisjoner. Høyre vil øke produksjonen av norsk mat gjennom å skape et mer lønnsomt landbruk.

”Den viktigste utfordring er å få tilbake optimismen i norsk landbruk og legge til rette for at de som vil satse, får en mulighet til det. Hovedforskjellen på vår og regjeringens landbrukspolitikk er at vi tar utgangspunkt i bonden som selvstendig næringsdrivende. Vi vil at hver enkelt bonde skal få et større handlingsrom, økt frihet og en rimelig grad av økonomisk trygghet i bunn. Vi vil derfor ha en landbrukspolitikk som tar utgangspunkt i gode tilskuddsordninger kombinert med forenklinger og større frihet.

(FOTO: Høyre)

Bonden er næringsdrivende og har behov for forutsigbare rammevilkår. Landbruket er i en kontinuerlig omstilling og effektivisering og har vært det over lang tid. Denne gradvise tilpassingen til nye konkurranse- og handelsvilkår må fortsette, men endringene må ikke komme brått og skape usikkerhet for investering og drift. Høyre vil gjøre landbruket mindre avhengig av statlige overføringer, gi bonden større inntektsmuligheter og redusere skattenivået for å løfte investeringsevnen. Vi vil også styrke eiendomsretten, blant annet ved å oppheve prisreguleringen på landbrukseiendommer, fjerne den statlige boplikten og oppheve delingsforbudet i jordloven. Høyre vil bruke budsjettstøtten mer effektivt for å fremme økt lønnsomhet, og mener tilskuddene i mindre grad bør brukes til å motarbeide stordriftsfordeler i landbruksproduksjon. Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon fra enkeltbruk og samdrifter må heves.

(FOTO: Tone Staven)

7 politikere om landbrukspolitikken

Vi vil ha en gjennomgang av hele Jordbruksavtaleinstituttet. Vi vil endre og forenkle forhandlingene til utelukkende å handle om virkemidler som har direkte innvirkning på bøndenes inntekter. Vi vil ha en gjennomgang av landbrukets regelverk med sikte på en kraftig modernisering, færre skjemaer, enklere retningslinjer og gradvis endring av markedsreguleringer. Venstre vil fjerne odelsretten, oppheve delingsforbudet i jordloven og en kraftig oppmyking i priskontroll og boplikt knyttet til landbrukseiendom. Vi vil styrke jordvernet. Jordvern er en forutsetning for at våre etterkommere skal få muligheten til å produsere egen mat på egen jord. Klimaforandringene kan endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden, og øker behovet for et styrket jordvern.

VÅRT FELLESKJØP 9

Endelig kom

våren! Våren er like spennende hvert år. Når og hvordan den bryter frem, er ulikt fra år til år. Tidlig så vi at denne våren skilte seg ut. TEKST OG FOTO: May-Linda Schjølberg

10 VÅRT FELLESKJØP

21. mars Vi ønsket å dokumentere vårens frammarsj og startet derfor denne bildeserien. Bildene er tatt i Julebygda med en ukes mellomrom fra 21. mars til 20. mai. 1. mars er våren offisielt i gang, men våren sto da fremdeles på vent i store deler av landet. Det var en usedvanlig kald og tørr vinter, ikke i manns minne kan vi huske et brunere kulturlandskap i vår region. Våren 2013 våget seg varsomt framover, og for oss som rastløst ventet på yrende vårliv i enger og mark, virket ventetiden lang. Men så endelig! 16. mai ble vårt distrikt velsignet med en sommerlig mild varme, de livgivende solstrålene satte i gang livsviktige prosesser, og naturen formelig eksploderte.

28. mars

4. april

11. april

18. april

25. april

2. mai

9. mai

16. mai

Med ett slapp vinterens skygger taket, gressets små spirer skjøt fart, og knoppene på trærne sprang. Lukten av vår og svaler som sneier lekende lett over vårgrønne jorder, gir oss endelig den ultimate vårstemningen, da viser kalenderen 20. mai, og våren er endelig her!

20. mai

VÅRT FELLESKJØP 11

Slik kan du spare mye grovfôr!

Start tidlig planlegging for å drøye grovfôret Vanlig fôring

Erstattes med

Du sparer

Standard fôrblanding til melkeproduksjon

FORMEL Elite Fiber (+ 25% i mengde opptil 17 kg)

Spar 25% grovfôr (10 kilo grovfôr pr dyr og dag)

Standard fôrblanding til melkeproduksjon

FORMEL ProFet, FORMEL Biff / Biff Intensiv opp til 16 kg

Spar opptil 25% grovfôr (10 kilo grovfôrpr dyr og dag)

Vanlig fôring

Gis i tillegg

Du sparer

Standard fôrblanding til melkeproduksjon

3-5 kg FK Fiberfix / 2-3 kg FK Roesuper

15- 20 kilo surfôr pr dyr og dag 10- 15 kilo surfôr pr. dyr og dag

For mer detaljer: www.fkra.no eller ta kontakt med en av våre konsulenter Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 18 butikker og 9 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.

les meR

Kjetil og Hege tidlig ute med

FORMEL ProFet VÅRT FELLESKJØP 13

Etter å ha tatt i bruk FORMEL ProFet smiler Kjetil Nilsen igjen.

I fjor sommer var det nok. Fettprosenten hadde kommet ned i 3,60. Noe måtte gjøres. Heldigvis fant de en løsning. TEKST: Dag svihus FOTO: Hedda Rysstad

Kjetil og Hege Nilsen driver gården sin i Randaberg kommune like utenfor Stavanger. Her har de 54 kyr, en melkekvote på 400 000 liter og 60 purker i kombinert drift. – Vi sleit med lav fettprosent og var på leting etter en løsning, sier Kjetil. Spesielt på seinsommeren, da kyrne hadde vært ute på beite en stund, merket vi problemet. Årsaken mener han lå i at kyrne var ute på beite, og graset gav ikke den ønskede fettprosenten. Med 3,60 lå Kjetil og Hege et stykke under normen på 4,00. Dette gjorde at de tapte om lag 20 øre per liter i forhold til normen. Irriterende å tape penger – Det var selvsagt irriterende å tape penger på den måten, innrømmer Kjetil, og vi ville finne en løsning. De hadde hørt det var mulig å blande inn med halm om sommeren, men det førte bare til at kyrne gikk seg mette på dårlig fôr.

14 VÅRT FELLESKJØP

Vi tok kontakt med Felleskjøpet midt på sommeren 2012. Tilfeldigvis viste det seg at FKRA akkurat på den tiden var ute med en ny blanding som de kalte FORMEL ProFet. Denne blandingen øker fettprosenten med andre virkemidler enn mer fett. Dette syntes vi hørtes spennende ut, så vi gikk med på å prøve det ut. Dermed var Kjetil og Hege blant de aller første som tok den nye blandingen i bruk. Tjener mer – Det første lasset med FORMEL ProFet fikk vi 28. august i fjor, sier Kjetil. På det tidspunktet hadde vi en fettprosent på 3,66. Allerede midt i september var fettprosenten oppe i 4,07. Samtidig fant vi ut at melken også inneholdt mer protein. Den nye fettprosenten førte til at Kjetil og Hege gikk fra et trekk på 20 øre per liter til et tillegg på 8 øre per liter. – En forskjell på 28 øre per liter på et par uker er ikke dårlig, smiler de to fornøyd.

Man blir ikke profet i eget land, er det noe som heter. Men på gården til Kjetil og Hege Nilsen er den nye fôrblandingen FORMEL ProFet blitt ganske så populær.

VÅRT FELLESKJØP 15

Ta vare på

– god konservering kan kompens Mange vil oppleve reduserte grasavlinger på førsteslåtten dette året. Vinterskader og forsinket grasvekst betyr at det blir ekstra viktig å ta vare på avlinga. Helt fra graset blir slått til det ligger på fôrbrettet, gjelder det å begrense tapa til et minimum. Spesielt i fuktig gras kan feilgjæring på grunn av manglende bruk av syrebaserte ensileringsmidler føre til redusert avlingsverdi. TEKST: Jens RanDby FOTO: May-Linda Schjølberg

Ånding, dryss og utvasking på jordet Ånding og gjæring i siloen Pressaft Kilde: Ottar Kjus Addcon Nordic

Tørrstofftap, %

20 15

Anbefalinger:

10 5 0

Tørrstoff i graset

Figuren gir en grafisk framstilling av de ulike tapa som oppstår på gras høstet med ulikt tørrstoffinnhold. I tråd med figuren går de fleste anbefalinger på å høste gras med en ts% i området mellom 25 og 35. I dette området vil totaltapet være minst.

16 VÅRT FELLESKJØP

Åndingstap er tap av energi Allerede fra graset blir slått, vil det oppstå næringstap pga. ånding. Med tilgang på luft (oksygen) vil energien i graset bli frigjort som varme og redusere energiinnholdet i ferdig surfôr. Åndinga vil fortsette helt til graset er stabilisert i siloen eller rundballen. Enten graset ligger på jordet i streng/breispredd, eller det ligger i rundballe/silo vil energiinnholdet i graset bli gradvis redusert. Godt fortørka gras er mer utsatt for varmgang (ånding) i siloen enn gras som er direkte høsta eller moderat fortørka. Med god kutting er det lettere å bli kvitt lufta og få pakka fortørka gras.

1. 2. 3. 4.

Høsting av gras med inntil 25 % ts kan gjerne høstes med slaghøster/multikutter Gras med et ts-innhold over 25 bør høstes med finsnitter/pickup med snitter Til sterkt fortørka gras (over 35% ts) anbefales tilsetting av et mugghemmende middel, eks. KOFASIL Ultra. Anbefales ikke lagt i silo med mindre graset finsnittes Fortørkingsperioden bør begrenses til maks. 2-3 døgn

Gjæringstap – feilgjæring og tap av sukker Spesielt i fuktig og moderat fortørka gras (ts% lågere enn 35) er risikoen for feilgjæring og for sterk gjæring stor. Bruk av syrebaserte ensileringsmidler (maursyreholdige) i rett dosering øker sikkerheten for ei vellykka surfôrgjæring. Hovedeffekten av midlene er at de begrenser gjæringa,

å slåtten

sere for redusert avlingsmengde stopper åndinga og reduserer pH. Ønsket mjølkesyregjæring tilrettelegges, mest mulig av sukkeret bevares og risikoen for uønsket smørsyregjæring reduseres. Et høgt sukkerinnhold øker smakeligheten i fôret samtidig som det bidrar til en mer effektiv vomgjæring. Det er ikke nok å si at det å ”bruke syre” er tilstrekkelig. Forsøksbaserte anbefalinger om dosering må følges. Ved for låg dosering vil ikke pH-senkingen bli effektiv nok, og det kan gi oppformering av både eddiksyrebakterier og smørsyrebakterier. KOFASIL-produktene har ingen effekt på pH, men inneholder bakteriedrepende stoffer. Produktene hindrer oppformering av uønskede bakterier som listeria og coli og er aktuelle der sporer i mjølk er et problem.

Anbefalinger 1. 2. 3.

Syremidler som GrasAAT Lacto og GrasAAT Pluss brukes med en dosering på 3-5 l/tonn gras. GrasAAT Pluss anbefales i godt fortørka gras, dvs. når ts-innholdet er over 30 % og faren for utvikling av mugg er økt. KOFASIL-produktene skal kun brukes i åpne siloer og i rundballer. Rester av produktet må ikke blandes med syremidler.

Tidspunkt for førsteslåtten i 2013 – tenk på total avlingsmengde Gode værforhold ved slått og høsting vil uansett være viktige for å oppnå et godt resultat. Med utsikt til reduserte avlinger er det gode grunner til fokusere på grovfôrmengde og la enga stå inntil ei uke etter begynnende skyting. Den daglige tilveksten på engareal er svært stor på dette utviklingstrinnet. For FKRA som kraftfôrprodusent vil det være enklere å supplere et strukturrikt grovfôr med energirikt kraftfôr, enn å supplere et energirikt grovfôr med kraftfôr med høgt strukturinnhold. På engareal som er reparasjonssådd våren 2013, kan det gjerne være fornuftig å ta førsteslåtten til normalt tidspunkt. På denne måten kan det nyspirte graset få gode utviklingsmuligheter med mye lys, og gi en god andre slått.

AGROVISJON TIL STAVANGER FORUM I HØST

Sett av dagene 11.-13. oktober. Da blir det feiring av landbruket med stor landbruksmesse, viktige foredrag og selvfølgelig fest . FKRA stiller selvfølgelig med stor stand.

Vær velkommen! VÅRT FELLESKJØP 17

Alt handler om interesse, trivsel og muligheter

Vi treffer Sven Reiersen i sluttfasen av årets lamming. På grunn av den sene våren og det dårlige været har all lammingen foregått inne, så det blir trangt om plassen. I dag har han 120 sauer, men har planer om å øke til 200. Derfor bygges nytt sauefjøs på gården. Dessuten driver han med kjøttproduksjon og har 46 kyr i det åtte år gamle fjøset. TEKST: Bjørn Bastiansen FOTO: Hedda Rysstad

ården ligger på Tveit i Evje og Hornnes kommune i Vest-Agder. Her bor Sven (53) sammen med kona Marit (48) og barna Magnus (17) og Ingrid (13). Også på Tveit er det slik at gårdene blir færre og færre og enhetene større og større. Rundt 60 % av jorda Marit og Sven driver, er leiejord. For det meste har de tiårskontrakter på leiejorda, og de jobber mye med jorda for å gjøre den best mulig. – Vi har tro på landbruket, sier Sven.

18 VÅRT FELLESKJØP

– Det er kanskje ikke verdens beste pengeplassering å putte 2,5 millioner inn i nytt sauefjøs, men dette er vår interesse. Det er ikke interessant å samle pensjonspoeng eller å jakte mest mulig penger. Jordbruk er det vi liker å holde på med. Og det går bra. – Det er travelt under lammingen? – Under lammingen er man 100 % fokusert. Da må man bare sette egne behov til side og gjøre det som er

nødvendig. Det er som i rallycross – dersom du ikke kommer godt ut fra start, er mye av løpet kjørt. Derfor er vi svært fokusert på å få full oversikt over de nye dyrene. Er det skader eller sykdom? Hvilke dyr skal gå videre i avl og så videre. Dette er også viktig som forebyggende helsetiltak. Vi må for enhver pris unngå sykdommer som kan opptre epidemisk. Dette er også en av grunnene for at vi nå bygger nytt sauefjøs. Dyrene må få bedre plass slik at de trives og unngår sykdommer.

– Sven har vært bonde siden han var i militæret. Hvilke erfaringer har du gjort deg?

– Når skal sauefjøset stå ferdig?

– Etter opptrappingsvedtaket i 1975 ble det mye nyinvesteringer i landbruket. Til og med overinvesteringer, og det kom et lite krakk. Da generasjonsskiftet kom rundt år 2000, mener jeg at mange bønder spredte mye pessimisme til dem som overtok. De gamle ”ødela” en generasjon unge bønder. Det er synd for det er mulig å drive et bærekraftig og lønnsomt landbruk i Norge. Ikke bare på Flat-Jæren og slike steder, men også i områder hvor det er nødvendig med kombinasjonsdrift for å få endene til å møtes. Det handler om å legge til rette for lønnsom drift basert på naturgitte forhold.

– Det blir innflytting til høsten. Innredningen leverer FKRA. Jeg installerer fôrutleggere med Serigstad-kutter som har plass til to høyballer. Livet er for kort til å bære fôr! Jeg hadde litt problemer med å få fôrutleggeren med i kalkylen for det er ikke så vanlig i sauefjøs, men dette er ikke bare praktisk, det er også HMS. Vi skal ikke slite oss i hjel! – Sven er en type som liker å prøve nye løsninger. Blant annet appetittfôrer han sauene. Hvordan? – Hos oss har sauene fri tilgang til kraftfôr under lamming for det er med på å skape ro i flokken. Det gir også bedre melkeproduksjon i den kritiske førstefasen og bedre kontroll med lammene fordi det sikrer naturlig fôropptak. – Etter to dager gir jeg Formel Sau Intensiv til de dyrene som har tre lam eller mer. Resten av flokken får Formel Sau Ekstra. Dette fôret er spesielt næringsrikt og muliggjør god melkeproduksjon. Gjennom vinteren får dyra Formel Sau. – Hvordan har lammingen gått så langt? – Årets lamming ser bra ut. Til nå er det kommet 225 lam fra 100 dyr. I fjor var det et godt fôrår i Agder, og det ser vi på lammingen i år. Godt grovfôr kombinert med kraftfôr er nøkkelen til gode resultater og lite sykdom.

– Det er leit å oppleve den manglende viljen til å satse på det norske landbruket. Men noen må lage maten vår, så når du liker dette livet – og kan det – da er det dette man må drive på med. Det er et problem med svartmaling i dagens landbruk. Vi må vise at det går an å få til noe i denne næringen. Hvis ikke er det ingen som våger å satse.

Sauehold er en viktig del av driften til Sven Reiersen.

– Dere driver også med storfe. Hvordan legger dere opp driften? – Vi hadde en melkekvote, men vi sa den fra oss i 2003. Vi har rett og slett ikke godt nok grovfôr til melkekyr. Derfor driver vi nå med kjøttproduksjon, og vi selger unna ungkalvene før sluttfôringen for da trenger de ”høyoktan”. Vi tenker også å øke besetningen fra ca. 40 til rundt 50 dyr. – Vi satser på Limousin. Det er en rase som gir kalver det er lett å ha med å gjøre samtidig som de er livskraftige. Det er lett omsettelige kalver med god fôrutnyttelse og god pris. Ellers er det også mange krysningsdyr hos oss. – Hva legger du vekt på når du velger rase? – Jeg er nøye på å selektere på lynne. Jeg bruker mye tid på kvigene, og avvikere slaktes. Vi må få bort de urolige fordi de krever så mye tid og innsats. Dessuten er dette et spørsmål

Sven og Marit Reiersen trives svært godt på gården Tveit i Evje og Hornnes kommune. De viser at det går svært godt an å leve av kombinasjonsdrift i innlandet.

VÅRT FELLESKJØP 19

Den andre hovedpilaren i driften på Tveit er produksjon av storfekjøtt. Det er hovedsaklig limousin-rasen det går i.

om HMS. Storfe kan være farlig. Det er blant annet derfor vi velger okser fra Staur forsøksgård i Stangebygda ved Mjøsa. Oksene herfra har vært med i forsøkene ved gården. Dermed er de allerede selektert slik at du unngår okser med dårlig lynne. Sven har drevet som profesjonell saueklipper – hovedsakelig i Norge, men også i Skottland og på New Zealand. Han kom på 22. plass i kick-off til VM og har deltatt i en rekke Norgesmesterskap. 6. plass er hans beste plassering i NM. Dessuten er han en ivrig skigåer. Han deltar i løp i inn- og utland. I vinter gikk han en femmil i Frankrike og kom inn på sterke 3 timer og 24 minutter. – FKRA flyttet kraftfôrproduksjonen fra Kristiansand til Stavanger. Hvilke konsekvenser har det fått for deg? – For oss er det helt problemfritt. I praksis må jeg bare sørge for å bestille en dag tidligere enn det jeg gjorde før. Nå får jeg dessuten frakttilskudd fordi jeg må bestille fra Stavanger, og det hadde jeg ikke fått dersom fôret kom fra Kristiansand.

20 VÅRT FELLESKJØP

– Frakt kan være et problem dersom vi faktisk skal ha et levende landbruk i hele landet. Da må det ordninger til som gjør at alle får det de trenger til samme pris. Fraktstøtte er et viktig landbrukspolitisk virkemiddel.

Du må regne ti mål pr. ku – og selg kalvene før elgjakta! Det er alt for mange kalver som går ute for lenge. Høst grovfôret sent for det må ikke være for godt. Da risikerer du at slaktedyra blir for feite.

– Hva skal til for å lykkes som bonde i dag?

– Trivsel er nøkkelen til alt! Dyr som trives, vokser fortere, de utvikler gode muskelgrupper, de er sunnere og friskere, de har bedre kjøttkvalitet, mørt og saftig kjøtt gir bedre økonomi! Derfor prøver vi alltid å leve opp til løftet: Garantert mørt kjøtt fra meg!

– Du må ha lyst til det! Hvis det ikke er lystbetont, da blir det tungt. Du må gjøre det skikkelig. Proft. Dessuten må du våge å prøve noe nytt. Kanskje ikke i fullskala med en gang, men kjøre et pilotprosjekt og teste nye driftsmuligheter. Til slutt må du skaffe deg en hobby. Jeg må få påfyll av andre impulser. Det var blant annet derfor jeg drev og konkurrerte med saueklippingen. Du traff mange kjekke folk og fikk nye impulser. Det er viktig. – Har du noen råd til dem som vil kombinere bondeyrket med annen jobb? – Måten vi driver på her på Tveit, krever ikke alt for store investeringer og lar seg kombinere med annen jobb. Jeg har kaldfjøs med liggematter til dyra. De må gå ut for å få fôr, og mens de spiser ute, kan jeg måke møkk inne.

– Til slutt; hva er det viktigste for deg å formidle? – Det er viktig å huske at det går an å drive landbruk utenfor de store kjerneområdene. Her på Tveit er det ikke noe press eller stress. Her er det fred og ro – og mange muligheter!

”Det er et problem med svartmaling i dagens landbruk” Sven Reiersen

les meR

Den gode kombinasjonen i Aust-Agder I Tvedestrand kommune driver Knut Helmer Feltstykke og Bente Grændsen gård sammen med sine to døtre. Knut Helmer er en aktiv bonde med både full grisekonsesjon og eget sagbruk. Vi besøkte dem begge for å få vite mer om hvordan det er å være bonde i Aust-Agder. TEKST: Bjørn Bastiansen FOTO: Hedda Rysstad

VÅRT FELLESKJØP 21

Knut Helmer og Bente trives på gården som har vært i familien i seks generasjoner.

i sitter i solveggen foran våningshuset fra 1824. Bente er odelsjenta, og hun er sjette generasjon som driver gården. Bente jobber 80 % i Tingretten i Arendal og har en dag på gården. Foreldrene hennes drev med svin, høns og litt okse. Bente og Knut Helmer overtok gården i 2002. I 2003 valgte de å konsentrere seg om slaktegris. I 2008 utvidet de driften med ny, stor og moderne driftsbygning og produserer årlig rundt 2100 slaktegris. Eiendommen er på 1300 mål hvorav 62 mål er dyrket mark. I tillegg har de 78 mål leiejord. – Kommer du også fra gård, Knut Helmer? – Nei, jeg er skjærgårdsgutt og hadde ingen planer om å bli bonde. Jeg er utdannet mekaniker og drev og skrudde på biler og båter. Jeg var svært aktiv innen båtsport i mange år, men det ble det slutt på etter at jeg ble slengt ut av en båt i stor fart. – Vi aner at Bente hadde et ord eller to med i laget. Hvordan trives du som bonde? – Det er et godt liv. Det kan jo bli litt stille, men da er det mer liv på saga. Her treffer man flere kunder, og det

22 VÅRT FELLESKJØP

skjer mer. Her skjærer jeg alt det du ikke kan få kjøpt på byggshoppene rundt om. Kundene er for det meste snekkere eller privatpersoner som vil sage opp egen skog til garasjer eller hus. Det er også bedrifter som trenger spesialskåret trevirke. – Men hvis jeg forstord det riktig, så er ikke saga hovedgeskjeften. Hva er bærebjelken i driften? – Helt klart slaktegris. I dagens landbruk må man ha noe stort å samle driften om. En såle som gir inntekt. Nå kan du si at fortjenesten pr. gris ikke nødvendigvis er så stor, men det kan man ta igjen gjennom volum. – Vi får førsteklasses smågris fra en kamerat, Øyvind Fossdal, som driver med purker og smågrisoppdrett. Han leverer dem med en vekt på cirka 30 kilo. Etter 75 – 80 dager sendes de til slakteriet med en vekt på 105-115 kilo – noe som tilsvarer en slaktevekt på rundt 73 kilo. – Jeg fôrer dem med Format Vekst 105+, og det ser bra ut! I tiden grisene er hos oss, har de en tilvekst på 1 kg til dagen. Grisene trives og er sunne. Faktisk er det slik at norsk svineproduksjon nesten er økologisk for det brukes så lite antibiotika. I Norge bruker vi kun halvparten av det som er vanlig i Danmark!

Det sier ikke så rent lite. – Du er leder Norsvin i Aust-Agder og er svært opptatt av samvirketanken. Hvorfor? – Se på skogbruket. Her fungerer samvirket ikke like godt som i landbruket. Resultatet er blant annet at mange ikke får levert tømmeret sitt. Derfor er det viktig at folk ser hvor avhengige alle er av hverandre i landbruket. Det er avgjørende at alle står sammen. Min påstand er at grisen holder liv i slakteriene og skaper tonnasjen. Det gjelder også for transportsiden. De er avhengige av oss – og vi av dem. – Norsvin er også en interesseorganisasjon som skal legge til rette for salg og markedsføring. En annen viktig oppgave å sørge for tilgangen av god sæd til svineproduksjon. Norsvin har godt genmaterial, og det er avgjørende for sunn svineproduksjon. – Samvirketanken er gammel. Er den gammeldags? – Nei. Vi ser at samvirketanken er på framgang i andre europeiske land. Norge er et land av samvirker i dag, men det er klart at samvirketanken kan glippe. Derfor må vi vise de unge bøndene verdien av være med i samvirkene. For eksempel dreier det

seg om forutsigbarhet på pris som slakterisamvirket er med på å skape. – Nortura og Tine er kanskje de to viktigste brikkene i et sunt og livskraftig landbruk – også i de ”vanskelige” områdene i landet. De er to sentrale bygdeutviklere. – Norsvin arrangerer også ”verdens største” Sørlandssamling. Opprinnelig var dette fagdager for grisebøndene, men også med en viktig sosial side. Samlingene er nå blitt så vellykkede at bønder som driver med andre dyrearter, deltar for å lære av svinenæringen sine erfaringer og tiltak. – Jeg ser du kaller deg ”Cand. Pig”. Kan du forklare? – Jeg er leder av Norsvin Aust-Agder,

innsatsfaktorene for å drive godt. Sluttsummen er grei, men utgiftene til driften er store så oversikt er avgjørende for å drive godt. – Hvordan vil du beskrive landbruket i Agder-fylkene? – Agderbonden er flink til å utnytte de naturgitte ressursene på gården sin og gjerne kombinere det med arbeid på si. Dette er flinke og flittige folk! Jeg har to kompiser som driver med skjærgårdspleie. De har sauer, geiter og storfe som går ute på øyene i skjærgården for å holde kulturlandskapet ved like. De har valgt Dexter-stut som er det opprinnelige irske kveget. Dyrene er så små at de egner seg til denne bruken. Dessuten er de så små at folk som går i land på øyene, ikke blir skremt. Jeg synes dette er et godt eksempel på hvordan den

aktiviteter. Jeg driver for eksempel litt med leiekjøring og produserer grovfôr som jeg selger til en melkebonde. Totalen er med på å få maskinkostnadene våre ned. Det er viktig å dimensjonere drift og maskinpark i forhold til hverandre. Kostnadene må holdes nede for å sikre et godt inntektsgrunnlag, og da er det ikke vits i kjøre en større traktor enn det jeg egentlig trenger. – Dere har mange jern i ilden. Er det andre ting dere vurderer å sette i gang med? – Vi vurderer å begynne med mathvete, men vi avventer den politiske utviklingen før vi eventuelt går til det skrittet. Hvis det blir noe av dette, kommer jeg til å så 130 mål med korn. Utfordringen er at det blir fordelt på 17 forskjellige jorder, så det kommer

Knut Helmer brenner for bærekraftig griseproduksjon. Han er opptatt av godt genmaterial og gode vekstforhold som kan legge til rette for sunn økonomi.

”Vi må vise de unge bøndene verdien av å være med i samvirkene” Knut Helmer Feltstykke

og vi holder stadig kurs. Målet vårt er å styrke svinebøndenes inntektsgrunnlag på Sørlandet samt å styrke samholdet blant svineprodusentene. I denne forbindelsen er kompetanseheving en nøkkel. Norsvinsenteret på Hamar holder kurs innen driftsledelse, smågrisproduksjon og slaktegrisproduksjon. Og vi kaller utdannelsesprogrammet ”Cand. Pig”, ler Knut Helmer. – Det er viktig at svineprodusentene lærer seg til å tenke som bedriftsledere. Du skal ha kontroll på alle

Saga er også en viktig del av kombinasjonsdriften til familien Feltstykke. Totalt omsetter gården for rundt seks millioner kroner i året.

moderne bonden finner nye muligheter som skaper inntekter til gårdsbruket. Selv har Knut Helmer avtale med Tvedestrand kommune om å brøyte snø. Han har også avtaler om å brøyte for butikker og parkeringsplasser i Tvedestrand sentrum. Til dette har han to traktorer. – Jeg liker å jobbe mye om vinteren – og mindre om sommeren. Vi skal jo nyte dagen også, derfor passer det med kombinasjonsbruk basert på grisehold. Kombinasjonsbruk er også bra for da kan du fordele maskin- og traktorkostnader over flere typer

til å gå med en del diesel. – Du er opptatt på å ha kontroll på utgiftssiden av driften, men hva er din beste investering som svinebonde? – Fôringsanlegg er noe av det beste du kan bruke penger på! Vi bruker 400 tonn kraftfôr i året, og det er mye å bære på hvis du skal gjøre det selv. Få fôret inn og møkka ut på en enkel måte, da fungerer familielivet godt, smiler Knut Helmer. Og vi takker for oss!

VÅRT FELLESKJØP 23

ARNE NORLAND

Skal vi vinne, må vi Dette var utgangspunktet for forbedringsarbeidet produksjonsdirektør Arne Norland var med på å starte i 2006. I dag – sju år etter – kan man konstatere en effektivitetsøkning på hele 50 % ved anlegget på Kvalaberg. Tross reduserte investeringer i samme periode. TEKST: Bjørn Bastiansen FOTO: Tommy Ellingsen

24 VÅRT FELLESKJØP

vite hvor vi taper

les meR

VÅRT FELLESKJØP 25

– Arne Norland, hvordan har dette vært mulig? – Det begynte med at Arild Hestvik og jeg hadde vært på et TPM-kurs. TPM står for ”Total Productive Maintenance” og er en arbeidsmetode for å redusere tap. Målet er økt effektivitet og økt produksjon. Inspirerte og entusiastiske bestemte vi oss for å kjøre i gang et pilotprosjekt i FKRA. Med ledelsens velsignelse valgte vi oss ut 2-300 kvadratmeter ved pelletspressene. Her ville vi teste TPM-verktøyene og sertifisere et pilotområde. – Hva går det ut på? – I første omgang innebærer dette en skikkelig ryddejobb. Bort med skitt og skrot. Vask og rydd. Deretter merkes plassene til alt utstyr og verktøy. På skapdører monteres foto av alt innhold og hvordan det skal lagres. Dessuten merkes for eksempel alle smørenipler med instrukser om når de skal smøres, hvor mye og av hvem. – Grunntanken med hele prosessen er å snu ”pyramiden” på hodet og ansvaliggjøre den enkelte ansatte. Det er ikke ”noen” som har ansvar for vedlikeholdsoppgaver. Det er jeg. Og jeg skal vite akkurat hva jeg skal gjøre. Helt konkret. Hver dag. – Umiddelbart medførte piloten positive smitteeffekter. Ikke minst stolthet over den orden som ble skapt på arbeidsplassen. Dessuten skapte det forventninger. Andre kom og spurte om ikke de også kunne starte med TPM i sin avdeling. – Hvor lenge skal denne prosessen fortsette? – Alltid. Hensikten vår er å etablere et kontinuerlig forbedringssystem. Det er ikke slik at vi på ett eller annet tidspunkt er ferdige. Noe kan alltid forbedres. Derfor er det helt avgjørende med kontinuerlige målinger av indikatorer på vår ytelse. En av disse er OEE – på godt norsk betyr det noe sånt som total utstyrseffektivitet. – OEE synliggjør alle tap. Modellen tar utgangspunkt i den ideelle situasjonen og måler hvordan vi leverer ift. kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet. Med andre ord: Hvor mye får jeg faktisk ut av produksjonslinja i forhold til hva jeg maksimalt kunne ha fått ut? 26 VÅRT FELLESKJØP

Produksjonsdirektør Arne Norland er stolt over en organisasjon som trives med forandring og finner stadig nye forbedringer.

– Er det ikke skummelt for de ansatte å bli målt hele tiden? Møtte dere skepsis? – Tvert om! Min erfaring er at måling gir motivasjon. Utfordringen til enhver bedrift er å avdekke tapskildene som påvirker de virkelige kostnadene. Jeg kaller det ”isfjellet”. Det er så lett å fokusere på personell, administrasjon, materiell og reservedeler for å identifisere forbedringer. Grunnen er at dette er så synlig og så lett å måle. Langt viktigere er å avdekke og måle det som skjer under overflaten – isfjellet som virkelig påvirker fortjenesten, men som er vanskelig å måle. – Hva tenker du da på? – Uønsket produksjonsstans, prosessfeil, feil på kritisk utstyr, energiforbruk, personellutnyttelse, dårlig logistikk, lederskap, dårlig kvalitet, manglende erfaringsoverføring, uklare ansvarsforhold… Listen er lang, men resultatene ligger i daglig fokus på tapene. – Hvor taper vi? Hvorfor? Hva kan

gjøres annerledes? Hva mer kan gjøres? Vi spør ikke for å kjefte, men for å endre og forbedre. Tap er muligheter. Det er der potensialet til forbedringer ligger! – Hvordan drives prosessen videre? – Personalet er nøkkelen til forbedringer. Vi har trukket mye av beslutningsansvaret ned i organisasjonen til dem som vet hvor skoen trykker. Vi må jobbe smartere for å oppnå marginer, og marginer er viktige for å skape trygge arbeidsplasser. Men dette handler ikke om trusler eller pisk. Det jeg er stolt over, er at organisasjonen selv har skapt en prestasjonskultur preget av forbedringsglede. – Hva kan du si om resultatene til nå? – Allerede har vi landets største kraftfôranlegg – og ett av de store i Europa. Vi har halvert investeringene våre og bedret økonomien. Vi har forbedret fôrkvaliteten og utvidet sortimentet. Vi produserer 370 000 tonn i året. Kapasitetsøkning i tonn pr.

time tilsvarer 100 000 tonn pr. år, og energiforbruket er redusert med 20 %. – Vi har gjennomført over 4300 forbedringer siden 2006, og vi starter TPM i andre divisjoner i løpet av 2013. Vi har ti forbedringsgrupper i full sving. Gruppene blir mer og mer sjølgående. Folk springer og kaver mindre, de produserer mer og har en bedre hverdag. Fremdeles er likevel kravet å finne en forbedring pr. mann pr. måned!

”Tap er muligheter. Det er der potensialet til forbedringer ligger” Arne Norland, produksjonsdirektør

VÅRT FELLESKJØP 27

Verdiskapning i lan At norske bønder skaper verdier, er det liten tvil om. Men hvor store verdier? Vi har tatt et dykk ned i den rikholdige statistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å finne noen svar. Og vi har spesielt sett på ”våre fylker” – Rogaland, Hordaland og Agderfylkene. TEKST: Dag svihus FOTO: May-Linda Schjølberg

Tilbake i 1950 var jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) 7 prosent i følge nasjonalregnskapet. I 1970 var det sunket til 3 prosent, og i 2011 var jordbrukets andel av alt det som skapes i landet nede på 0,3 prosent. En tilsvarende utvikling gjelder også for industrien, som i 1950 stod for 24 prosent av BNP, 18 prosent i 1970 og 7,7 prosent i 2011. Selv om jordbruket på nasjonalt nivå økonomisk sett betyr lite, er betydningen større for enkeltfylker og kommuner. Fylkesfordelt nasjonalregnskap for 2009 viser at jordbruk og

skogbruk til sammen utgjorde 4,3 prosent av totalt bruttoprodukt i Hedmark. Andre fylker der landbruket lå betydelig over landsgjennomsnittet, var Nord-Trøndelag med 4,1 prosent og Oppland med 3,5 prosent. Mest fra husdyr Inntektene i jordbruket kommer i stor grad fra husdyrprodukter. I 2011 kom 72 prosent av inntektene fra husdyrprodukter, 25 prosent fra planteprodukter og 3 prosent var andre jordbruksinntekter. Sistnevnte omfatter kjøreinntekter, egen arbeidsinnsats ved investering i varige driftsmidler og

endring i buskapsverdi. Direkte tilskudd er holdt utenfor. Forholdet mellom husdyr- og planteprodukter har vært forholdsvis stabilt de siste 50 årene. For 2011 er samlet godtgjøring til arbeid og egenkapital beregnet til 10,8 milliarder kroner, mot 11,8 milliarder kroner i 2010. Per årsverk utgjorde dette 230 500 kroner i 2010 og 219 400 kroner i 2011. Det er da ikke tatt hensyn til virkningen av jordbruksfradraget ved skatteligningen.

Prosent 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Jordbrukets andel av BNP har sunket drastisk siden 1970-tallet.

1,0 0,5 0,0 1970

1975

1980

1985

Kilde: Nasjonalregnskapet, statistisk sentralbyrå

28 VÅRT FELLESKJØP

1990

1995

2000

2005

2010

ndbruket

Sysselsetting I 2011 utgjorde sysselsettingen i jordbruket knapt 2 prosent av den totale sysselsettingen i Norge. Arbeidsinnsatsen i jordbruket var på 49 400 årsverk à 1845 timer. I snitt var arbeidsinnsats i jordbruket per jordbruksbedrift 1,1 årsverk. •

Jordbruksbedrifter med husdyrproduksjon stod for om lag tre fjerdedeler av den totale arbeids innsatsen i jordbruket. Av husdyr produksjonene er melkeproduksjon mest arbeidskrevende.

• 2010 ble tre fjerdedeler av arbeidsinnsatsen i jordbruket utført av menn og en fjerdedel av kvinner. •

Arbeidsinnsatsen i skogbruk og andre tilleggsnæringer på jordbruksbedriftene utgjorde 5 500 årsverk, eksklusive arbeid utført av entreprenør o.l.

Kjøtt Melk Andre planteprodukter Grønnsaker, frukt, bær og blomster Korn, erter og oljevekster Andre inntekter Ande husdyrprodukter Produksjonsinntekter i jordbruket, fordelt på hovedprodukter1.2011*. Prosent

Inntekter fra husdyr står for den største delen av inntektene i norsk landbruk.

les meR

VÅRT FELLESKJØP 29

Jordbruk og skogbruk

Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2010

2010 Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard

921 906 16 2299 1743 1035 625 571 302 317 1537 581 661 826 953 1315 815 322 92 0

”Våre” fylker står for om lag 17 % av verdiskapingen i norsk jordbruk og skogbruk.

Resten av Norge “Våre” fylker

Fiske, fangst og akvakultur Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2010 2010 Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen (t.o.m. 1971) Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku

30 VÅRT FELLESKJØP

30 : 1 0 0 1 : 10 35 142 986 3695 0 1843 4317 1719 969 4402 2185 1678

For fiske, fangst og akvakultur står ”våre” fylker for om lag 22 prosent av verdiskapingen i Norge.

Resten av Norge “Våre” fylker

Sysselsetting Prosent 20

0 1959

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2011*

Trenden viser hvordan andelen av sysselsatt i jordbruket minker sammenlignet med den totale sysselsettingen. Andel sysselsatte i jordbruket av total sysselsetting. 1959-2011*. Prosent

Figur 2.5.4 Total arbeidsinnsats i jordbruket og arbeidsinnsats per jordbruksdrift, etter fylke. 2009/10. Timer

Når det gjelder ”våre” fylker viser det seg at Rogaland klart topper landsoversikten over arbeidsinnsatsen i jordbruket.

Rogaland Oppland Nord-Trøndelag Sogn og fjordane Hedmark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Hordaland Buskerud

Arbeidsinnsats i jordbruket, 1 000 timer Arbeidsinnsats i jordbruket, per jordbruksdrift, timer

Østfold Akershus/Oslo Vestfold

Verdiskapningen som er beskrevet her er kun tilknyttet den enkelte jordbruksbedrift/skogbruksbedrift. Tilhørende virksomhet i verdikjeden fra jord til bord er ikke tatt med.

Troms Romska Telemark Vest-Agder Aust-Agder Finnmark/Finnmarkú 0

4 000 2 000

8 000 6 000

12 000 10 000

14 000

Kilde: Landbrukstelling 2010, Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnsats i jordbruket, 1 000 timer

Arbeidsinnsats i jordbruket, per jordbruksdrift, timer

Kilde: Landbrukstelling 2010, Statistisk sentralbyrå.

Er du interessert i mer tall og fakta om landbruk, finner du det på ssb.no. Søk etter ”Landbruket i Norge 2011”. VÅRT FELLESKJØP 31

GI SMÅGRISEN EN GOD START!

Felleskjøpet lanserer FORMAT Start 170 • Næringsinnhold tilpasset spegris • Høgt innhold av melkeprodukter og fiskemel • Lettfordøyelige råvarer • God smakelighet

ET H Y N

Anbefales brukt allerede fra første leveuke. Med økende kullstørrelser og store krav til avvenningsvekter vil det i mange tilfeller være positivt med tilleggsfôr til grisungene allerede noen få dager etter fødsel. Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

les meR

Audiens hos selveste

Grillkongen VÅRT FELLESKJØP 33

CRAIG WHITSON Opprinnelig kommer Craig Whitson fra Oklahoma, USA. Men i 1980 flyttet han til Stavanger, hvor han har bodd siden. Tidlig på 80-tallet var han trommis i stavangergruppa Mods. I 1986 åpnet han Norges første meksikanske restaurant, Harry Pepper. Siden den gang har han drevet flere restauranter. Nå driver han matkursstedet Uthuset sammen med sin kone Helle, og skriver kokebøker og matspalter for flere publikasjoner.

Smak på ordet ”grilling”. Hvis navnet Craig Whitson dukker opp, er det kanskje ikke så rart. Craig er den ubestridte Grillkongen i Norge. Vi har besøkt hans majestet i hans aller helligste, grillskolen Uthuset i hans egen bakgård. TEKST: Dag svihus FOTO: Lise Bjelland OG Magnar Kirknes

34 VÅRT FELLESKJØP

thuset er et kurs- og serveringssted som ligger i bakgården til det gamle trehuset Craig bor i, på Våland i Stavanger. Bygningen rommet en gang i tiden et lite bakeri. Nå er det fylt opp med griller i alle tenkelige størrelser. Fra digre beist med allslags teknologi til andre enkle kulegriller slik folk flest har. Det vrimler av kokebøker og et utrolig utvalg av krydderier og urter. Stedet er skapt for grilling, og bare det å komme inn døren setter smaksløkene i alarm-beredskap. På stolene henger det hvite store smikker av plast. På en tavle har noen skrevet: YES og NO sammen med en enkel tegning av hvordan du fordeler grillkullet i grillen din.

for grillfrelste i Memphis i USA. – I USA er grilling veldig stort, sier Craig. – De amerikanske lagene konkurrerer mot hverandre hele året. Det er som langrenn i Norge.

Verdensmester Noen har svin på skogen. Craig har svin på grillen. Og han får det til å smake svinaktig godt. Faktisk er han verdensmester i grilling. For to år siden stakk han og laget hans av med den gjeve publikumsprisen under VM

– Da jeg kom til Norge, opplevde jeg at de aller fleste grillet, men det var lite kompetanse om grilling. Ikke minst var de som drev profesjonelt med mat, alt fra kokker til de store dagligvarekjedene, lite opptatt av grilling. Ingen hadde kompetanse.

Godt svinekjøtt for alle De fleste nordmenn kjenner Craig som talsmann for REMA 1000 sine grillprodukter. Samarbeidet med dagligvaregiganten begynte egentlig helt tilfeldig da Craig skrev en bok om grilling i 2007. Fra oppveksten i Oklahoma var han vant med grilling. Folk i sørstatene er bedre til å grille enn de fleste. Craigs barndoms grillminner er en far som hadde god tid og var hjemme, fint vær og masse gøy sammen med familien.

To år etter boken, i 2009, dukket Grillkongen Craig for første gang opp i REMA-butikkene landet rundt. De hadde tatt grilling på alvor, og Craig stod bak oppskrifter og produktmiks. Siden har engasjementet ført til et årsverk årlig for Craig. Usnobbete – Jeg er glad for at jeg fikk gjøre dette sammen med en usnobbete lavprisbutikk, sier Craig med et lunt smil og innrømmer at han er en slags grillmisjonær. – Nordmenn elsker grilling. Det er den mest sosiale formen for måltid. Svært få går ut i hagen og griller alene. Grilling er en viktig del av vår matkultur. Men jeg oppdaget at det var et digert hull i kompetansen. Spesielt den profesjonelle delen av Mat-Norge var lite interessert. Da jeg snakket med kokker og restauranter om grilling, var det få som tok det særlig seriøst: ”Grilling, det er ment for en sommerdag hvor vår kjære alfahann svaier rundt med en øl i den ene hånden og tennvæske i den andre.” – Gjennom REMA får jeg spre det glade grillbudskapet til langt flere enn hvis jeg hadde samarbeidet med en liten nisjebutikk for tykke lommebøker, sier Hans Høyhet.

Svin på grillen er topp For Craig er svin det beste kjøttet vi kan ha på grillen. – Det norske svinekjøttet var ikke særlig imponerende for 20 år siden da jeg begynte å interessere meg for grilling profesjonelt. Problemene lå langs hele verdikjeden. Det var ikke vilje til å behandle dyrene og kjøttet på en skikkelig måte. Slik det fortjener. Nå mener jeg at norsk svinekjøtt har kommet seg helt opp i verdensklasse. Vi har både de spisse topproduktene for folk som vil spandere 100 kroner på en kotelett, og vi har bredden med bra kvalitet til en rimelig penge. Enkelt – Svin er enkelt å jobbe med, hevder

majesteten. Det er som en potet. Den smaker ikke så mye alene, men med litt salt og kanskje litt smør så har du plutselig en delikatesse. Det samme gjelder for svinekjøttet. Det har en egen evne til å trekke fram det beste i urter, krydderier og annet tilbehør vi bruker i matlagingen. Derfor er svin enkelt å jobbe med. Det har en fin blanding av kjøtt og fett, og den milde smaken er mottakelig for andre smaker i motsetning til for eksempel lam.

behandle kjøttet riktig. Det største problemet for nordmenn som griller svin, er at de bruker for mye varme. Det er svært kort vei fra suksess til fiasko når du skal grille for eksempel en svinenakke. Når jeg arrangerer grillkurs, pleier jeg å si at temperaturspekteret for svinekjøtt ligger på 67-70 grader. For meg er kjøttet tilnærmet ødelagt når du kommer opp til 75 grader. Så små er marginene.

For mye varme – Med svin er mulighetene nesten ubegrensede, sier Craig. Du kan gjøre hva du vil med kjøttet. Det er en råvare med mange muligheter. Men du må

Craigs tre grillmetoder Bruker man en grill med lokk, kan man lage absolutt alt som kan grilles. Lokket gir en enorm fleksibilitet. 1. Direkte grilling Maten grilles rett over varmekilden - det Craig kaller den varme sonen. På en gassgrill betyr det at maten grilles rett over en opptent brenner. På en kullgrill betyr det at maten grilles rett over kull, briketter eller ved. Metoden egner seg best til mindre stykker kjøtt, grønnsaker eller fisk. Direkte grilling er viktig når man skal gi farge til maten og i tillegg «svi av» overflaten. 2. Indirekte grilling Grilling med indirekte varme; grilling på den «kalde» sonen eller siden. Maten ligger vekk fra varmekilden, ikke rett over. Selv om det heter den kalde sonen, så blir temperaturen fort et par hundre grader når lokket er på. Da kan grillen brukes som en stekeovn på samme temperatur. Metoden brukes hovedsakelig til store stykker kjøtt og fisk. En hel kylling grillet med indirekte-metoden, vil være like fin som kyllingen stekt i ovnen på to hundre grader. Men kyllingen fra grillen smaker enda bedre! 3. Kombinasjon av direkte og indirekte grilling Da får man muligheten til å gi maten en fin grillfarge ved direkte varme, samtidig som hovedgrillingen foregår i den kalde sonen. Det er denne kombinertmetoden som skal brukes mest. Den beste biffen skal først svis av på direkte varme, og så flyttes over til den kalde sonen. Et kyllingbryst grillet på direkte varme, vil ofte henge fast i grillen. For å unngå dette problemet legges kyllingbrystet først på indirekte varme i den kalde sonen. Etter ca. 10 minutter tørker overflaten på kyllingbrystet inn. Da er det lett å flytte det over på direkte varme i noen sekunder for å få en fin farge. Craig griller ingenting kun ved direktemetoden. Ikke en eneste grillpølse!

Craigs korte ABC for suksess på grillen: A, Begynn tidsnok. Grilling skal ta litt tid. Griller du med kull, trenger grillen en stund før du har kontroll med varmen. Begynner du tidlig, slipper du hastverk og skrikende unger som vil ha pølser som ender opp som svidde sorte pinner marinert i tennvæske. B, Få kontroll på varmen! Del grillen i to soner, en varm og en med svak varme. C, Det meste av grillingen skal skje på den mindre varme delen.

Vil du vite mer om Craig og få flere nyttige grilltips og oppskrifter, besøk www.craig.no.

VÅRT FELLESKJØP 35

På jakt etter “tyttebæreffekten” Det er for tiden fokus på benzosyre som syretilsetning i slaktegrisfôr. Benzosyre er en naturlig bestanddel, og de fleste er kjent med at benzosyre har god konserverende effekt i eksempelvis tyttebær. Som tilsetning i kraftfôr er benzosyre et godt og veldokumentert produkt som Felleskjøpet Rogaland Agder i lang tid har brukt i kombinasjon med maursyre i smågrisfôr. TEKST: Arild Eriksen FOTO: Morguefiles

36 VÅRT FELLESKJØP

Til slaktegris bruker Felleskjøpet Rogaland Agder i dag maursyretilsetning i blandinger beregnet til tørrfôr, og maursyre og sorbinsyre i blandinger beregnet til bruk i våtfôr (se tidligere innlegg på fkra.no).

I danske forsøk gjennomført av Danish Meat Association (DMA) ble ulike doseringer med benzosyre testet mot kontroll-gruppe som fikk kraftfôr uten syretilsetning. Benzosyre ga i disse forsøkene positiv respons m.o.t. tilvekst, fôrutnyttelse og økonomisk resultat.

Konklusjon: Dersom du tidligere har brukt kraftfôr uten maursyretilsetning, kan du beregne en positiv gevinst ved å skifte til kraftfôr med benzosyre. I de fleste tilfeller vil du skifte fra kraftfôr som allerede er tilsatt maursyreprodukter. I slike tilfeller finner vi ingen dokumentert økonomisk effekt av å velge et kraftfôr tilsatt benzosyre sammenlignet med å velge et kraftfôr med maursyretilsetning.

Ny kraftfôrblanding til smågris

- FORMAT Start 170

Felleskjøpet lanserer i disse dager et nytt spe-/smågrisfôr, FORMAT Start 170. Blandingen har i en lengre periode blitt testet ut i feltbesetninger i FKRA sitt markedsområde. Gode tilbakemeldinger og ønsket om et eget kraftfôr som næringsmessig er tilpasset spegris gjør at vi nå lanserer FORMAT Start 170. TEKST: Arild eriksen FOTO: Anne Lise Norheim

Behovet for en slik prestarter aktualiseres av at den norske purka stadig produserer flere smågriser, og med innslag av avlsdyr fra ToPigs i Nederland vil antall fødte griser øke i tida som kommer. Store kull i kombinasjon med økende krav til høy tilvekst hos smågrisen gjør at purkas melkeproduksjon alene ikke alltid er nok til å tilfredsstille grisungenes fulle vekstpotensial. Framover vil det derfor være enda viktigere å starte tidlig med tildeling av kraftfôr til smågrisene.

FORMAT Start 170 har næringsinnhold tilpasset spegrisens behov, og det er vektlagt bruk av lettfordøyelige råvarer med god smakelighet. Tildel FORMAT Start 170 allerede fra tredje levedøgn. Tildel fôret i det området der smågrisene er aktive, i nærheten av smågrishjørnet. Fjern gammelt kraftfôr slik at grisene hele tiden har ferskt smågrisfôr tilgjengelig. Bytt til annet smågrisfôr i god tid før avvenning. FORMAT Start 170 leveres i bulk og småsekk.

Gi smågrisen en GOD START, bruk FORMAT Start 170 !

VÅRT FELLESKJØP 37

Bactocell,

frysetørka melkesyrebakterier til gris

Felleskjøpet selger frysetørka melkesyrebakterier for tilsetning i våtfôr til gris. Bactocell er en hurtig oppformerende melkesyrebakterie. Bakteriene produserer melkesyre, og i et godt og velsmakende våtfôr er det ønskelig at nivået av melkesyre ligger mellom 1-2 %. TEKST: Arild eriksen FOTO: Anne Lise Norheim

Et velfungerende våtfôr er appetittlig, har god lukt og lett syrlig smak. Våtfôrsuppen vil virke homogen og avleires ikke i rørgatene. I et velfungerende våtfôr vil melkesyrebakteriene ha kontroll på patogene bakterier som E.coli og clostridier. Bactocell hindrer nedbrytning av syntetiske aminosyrer inntil åtte timer etter oppblanding. Bactocell kan benyttes som startkultur ved oppstart av nye våtfôringsanlegg eller etter nedvasking av eksisterende anlegg. Optimal effekt oppnås når våtfôrsuppen holder 22-30 grader.

Daglig dosering pr. 1000 kg kraftfôr dag 1

Bactocell (gram) 500

dag 2

300

dag 3

300

dag 4 og videre

100

Bactocell har varenummer 39101 og selges i poser på 5 kg.

38 VÅRT FELLESKJØP

For et innsett av slaktegris vil den totale kostnaden ved tilsetning av Bactocell utgjøre 10-13 kr/gris. Høyeste kostnadsbilde gjelder ved oppstartdosering (som krever større tilførsel). På det jevne vil forbruket av Bactocell være noe mindre og dermed gi lavere totalkostnad. Bactocell kan erstatte maursyre som surgjører i våtfôr.

Pluss fokus Yoghurtmelk –en god start for smågriser Felleskjøpet lanserer i disse dager et nytt melketilskudd til smågris. Pluss Fokus Yoghurtmelk er en protein- og fettrik yoghurt som tildeles smågrisene samtidig som de får purkemelk. TEKST: Arild Eriksen FOTO: Anne Lise Norheim

Yoghurtmelka har tykk konsistens med høgt fettinnhold. Dette sikrer høgt fôropptak i en fase av griselivet der evnen til stort fôropptak er liten. Melketilskuddet er tilsatt gjær og melkesyrebakterier som virker positivt på mage- og tarmhelse. Utmerket for store kull og når purka ikke gir nok melk til å dekke fôrbehovet. Pluss Fokus Yoghurtmelk benyttes fra andre leveuke til avvenning. Ekstra tildeling av yoghurtmelka kan gi høgere avvenningsvekter og lavere dødelighet. Pulveret blandes med vann etter blandingsforholdet som er oppgitt på sekken. Pluss Fokus Yoghurt tildeles i fôringsskåler plassert i smågrishjørnet.

Merk! All bruk av melkeerstatninger til smågris krever godt reinhold og god hygiene. Ferdig blanding som ikke blir spist opp, må ikke bli stående for lenge!

Velkommen til Gris i ’13 på Hamar 14. - 15. november! 14. og 15. november arrangerer Norsvin, Nortura og Felleskjøpet Gris i ’13 på Scandic Hotell på Hamar. Hotellet er reservert – vi er i full gang med forberedelsene.

- vi håper du kommer! Norsk svinenæring har alltid vært preget av en offensiv holdning. Særlig i perioder der markedssituasjon og rammebetingelser kan oppleves som utfordrende, er det viktig å heve blikket og se framover. I kraft av å være bøndenes egne organisasjoner så ser Norsvin, Nortura og Felleskjøpet det som en viktig og naturlig oppgave å bidra til tro på framtida. De neste månedene vil du fortløpende få mer informasjon om konferansen – denne kan du finne på nettsidene til de tre arrangørene og i medlemsbladene våre – i tillegg jobber vi med å få opp en egen hjemmeside der du vil finne nyttig informasjon om Gris i ’13 fortløpende. Invitasjon med påmelding til Gris i ’13 vil gå ut i starten av august.

VÅRT FELLESKJØP 39

Alle har et forhold til

Brandshaug I 1970 begynte Eivind Brandshaug i FKRA som sidemann på lastebil. Da var han egentlig for ung. Bare 17 I 1970 begynte Eivind Brandshaug i FKRA som sidemann på år gammel. I dag er han blitt 61 år lastebil. Da var han egentlig for ung. Bare 17 år gammel. I dag og har ord på seg for å være imøteer han blitt 61 år og har ord på seg for å være imøtekommende kommende og en som ordner det og en som ordner det meste for de fleste. Vi ville vite mer om meste for de fleste. Vi ville vite mer hans hverdag som transportleder i FKRA. om hans hverdag som transportleder i FKRA. TEKST: Bjørn Bastiansen FOTO: Tommy Ellingsen

– Den gang da jeg begynte, var det ingen truck eller paller. Alt ble levert i løse sekker på 50 kilo. Da var det bare å fly opp og ned av trapper og plassere fôret der hvor kunden skulle ha det, forteller han. – Skikkelig service, altså! – Ja, det tror jeg alltid har kjennetegnet FKRA. Det opplever jeg i dag også. Vi står på så godt vi kan for kundene våre. Det gjenspeiler seg for eksempel i ledetiden på bulkleveranser, der vi i tilfeller hvor kunden har vært uheldig og gått tom for fôr, som regel klarer å levere fôret samme dag som bestillingen mottas. – I dag leveres over 90 % av kraftfôret i bulk. Det dreier seg om 1300 tonn pr. dag, tilsvarende 100-120 billass. På årsbasis kjører vi ut 370 000 tonn, eller 13 000 fulle vogntog. Vi har 14 egeneide bulkbiler og ca. 30 innleide. Hver av dem kjører hvert år en gang rundt jorda! Det blir litt.

40 VÅRT FELLESKJØP

– Dette må stille store krav til både mennesker og anlegg? – Det har foregått en formidabel utvikling på utstyrssida. I 1972 tok en bulkbil maks. 5 tonn i to rom. I dag klarer en bil med henger 28-30 tonn i 5-6 rom i bilen og 4-5 rom i hengeren. I tillegg har vi ett av Europas mest effektive utlastingsanlegg. Det tar bare mellom 10 og 20 minutter fra bilene kommer inn fra oppdrag, til de er på veien igjen med nytt lass. Brandshaug var sjåfør fra 1972 til 1983. Da fikk han tilbud om å bli transportleder, eller transportformann som det het i den tiden. Akkurat slik hans far hadde vært før ham. Faren Eilert jobbet i Felleskjøpet i 50 år, og var en av de første transportformenn i FKRA sin 114-årige historie. – Egentlig kom tilbudet om å bli transportleder ti år for tidlig. Jeg trivdes

svært godt som sjåfør, og i den første tiden savnet jeg friheten du har i bilen. Ikke minst det å treffe kundene og prate med dem. Jeg likte å komme på jobb og ikke på forhånd vite hvor jeg skulle kjøre den dagen. Men jeg kunne jo ikke si nei til jobben som transportleder. – I 2000 ble stillingen rendyrket fra også å ha budsjettansvar til å sørge for den daglige driften av bilene. Det var en lettelse, for trafikken og volumet økte kraftig. Bare fra 2006 til 2013 er bulktransporten på våre egeneide biler gått opp fra 106 000 tonn til 150 000 tonn i året. – Er det en stressende arbeidsdag? – Travel, men ikke stressende. I alle fall ikke når alt flyter. Jeg må få skryte av sjåførene. Det er en fantastisk gjeng som gjør jobben lett for meg! Du kan stole 100 % på dem, og det meste går av seg selv. De begynner

Bilene er pulsen i FKRA, og det krever god orden og logistikk for å få varene ut til kundene.

Brandshaug bak skrivebordet. Her koordinerer han over 40 % av alt som kjøres ut fra anlegget på Kvalaberg. Det har han gjort siden 1983.

egentlig kl. 6, men de fleste av dem er i bilen allerede kl. 5. Og så følger de med. De bryr seg. Mang en gang ringer de inn til meg og sier at bonde sånn og sånn ikke har bestilt. Han pleier jo det, så vi bør melde fra til salgsavdelingen slik at han får det han trenger. – Sjåfører er en egen ”rase”. De er stolte og ærekjære. De tar ansvar for bilen, seg sjøl og kundene. Hos oss er snittalderen på sjåførene 54 år. Det sier mye om erfaringen de representerer – og kompetansen de har. Det sier også mye om lojalitet til selskapet og om trivsel. – Du snakker mye om bulkbilene. Hva med lastebilene? – Lastebilene kjører ut alt annet av det vi selger utenom bulk, og utfordringene er annerledes. Vi må hente på mange forskjellige steder og levere på like mange. Derfor legger vi mye ned i å få til god samlasting og samkjøring. Jo mer vi kan få på bilen når den kjører ut, desto mer effektive er vi. Det er ganger vi har leveranser til 15 forskjellige kunder på samme lass. Da er det viktig med nøye planlegging og smart lasting. Dette er trafikk hvor størrelse og vekt på lasset ofte er omtrentlig. Og ofte stemmer verken oppgitt mål eller vekt. Vi gjør alt vi kan

for å unngå at bilen bare er halvfull når den kjører av sted. – Hva kan være den største utfordringen i hverdagen? – Snø er noe ”merakkels”. Ta nå bare i vinter. Da hadde du sjåfører som kjørte ut kraftfôr på fredag og ikke fikk levert før på søndag fordi kunden var innesnødd! Og du vet, dette plager oss for det handler om dyr som trenger fôret sitt. – Hva ville du ha forandret dersom du fikk det slik du ville? – Ting kan bli enda bedre dersom kundene blir litt flinkere til å bestille i god tid. Hvis de planlegger innkjøpene sine enda litt bedre, kan vi optimalisere utkjøringene enda mer. Da får vi redusert toppene på mandag og fredag, og kan fordele kjøringen mer jevnt over alle ukedagene. Da sparer vi diesel og reduserer overtidsbruk. Du vet, vi skal operere bilene til selvkost for vi kjører jo for medlemmene våre – eierne våre. Så hvis vi kan bli enda mer effektive, er det kundene som tjener på det.

bestille før kl. 10.00 minimum to dager før seineste leveringsdag – får du ekstra rabatt på 1 %, og 50 kroner i avslag for å bestille over internett. Det høres kanskje ikke mye ut, men på årsbasis kan det fort utgjøre 10-12 000 kroner spart. Det er jo en sydentur for to det! – Det høres ut som om det kan bli vanskelig å erstatte deg? – Ingen er uerstattelig. Etter meg kommer det en som gjør det på sin måte – som sikkert er enda bedre. Men jeg har ikke tenkt å gi meg ennå. Så lenge helsa holder, er jeg her. For jeg gleder meg til å gå på jobb. Det er et svært godt arbeidsmiljø i logistikkavdelingen. Og hvis jeg står i jobben til jeg blir 67, så har jeg vært i FKRA i 50 år. Det er like lenge som faren min. Kanskje det var et mål? – Du må få med historien om en gang jeg hjalp en kunde som var ”lens” for fôr. I begeistring utbrøt kunden at hvis jeg ikke hadde vært mann, så skulle han satt seg i bilen og reist inn og gitt meg et kyss!

– I dag kommer rundt 35 % av bulkbestillingene via vår netthandelsløsning. Ved å bestille på internett, og samtidig etterleve 10-2 regelen – altså

VÅRT FELLESKJØP 41

Erfaringer med inntak av NPK-gjødsel fra UralcheM Etter den store prisoppgangen på gjødsel i 2008, har det vært et vedvarende og sterkt ønske fra medlemmer og kunder om at FKRA finner et alternativ til Yara som gjødselleverandør. Både i Norge og i FKRA sitt markedsområde har Yara hatt en dominerende posisjon som leverandør av gjødsel. Fram til høsten 2012 markedsførte FKRA utelukkende Yara sine produkter innen NPK-/NK-segmentet. Av N-gjødselprodukter har FKRA i mange år tatt inn produkter fra andre produsenter. TEKST: Jens Randby FOTO: Anne lise NORHEIM

risutvikling på gjødsel, 2008-2010 Både internasjonalt – og i Norge – steg gjødselprisene sommeren 2008 til et historisk høyt nivå. Høye internasjonale kornpriser og knapphet på gjødsel var hovedårsakene til at gjødselprodusentene kunne ta ut høyere priser og øke sine marginer. Tabellen under viser hvordan prisene på Fullgjødsel 25-2-6 har utviklet seg i perioden 2008-2013. pris pr. tonn/mars måned.

År

Pris/kr pr. tonn

2008

2700

2009

4700

+2000

2010

2800

-1900

2011

3590

+790

2012

3750

+160

2013

3650

-100

42 VÅRT FELLESKJØP

Differanse

Prisutviklingen på dette ene produktet sier noe om gjødselmarkedet totalt sett, liten forutsigbarhet – og store prissvingninger. Internasjonale forhold og gjødselprodusentene sitt hovedmål om å maksimere sine overskudd bestemmer prisutviklingen. Om vi sammenligner prisen i mars 2008 med mars 2013, har det i perioden vært en prisvekst på hele 35 %. Verken kornbønder, grønnsaksprodusenter eller grovfôrprodusenter i Norge har i perioden hatt mulighet til å hente inn kostnadsveksten i form av økte produktpriser. Yara sitt årsresultat i 2012 er på ca. 17 milliarder NOK med en driftsmargin på ca. 20 % (Nationen 12.2.2013). Resultatet kan vanskelig forklares uten å peke på høye gjødselpriser. Det er kundene/bøndene som til sjuende og sist må være med og betale prisen for det gode resultatet. I rollen som en bondeeid samvirkebedrift, med en formålsparagraf om å framskaffe mest mulig lønnsomme driftsmidler, er det naturlig at FKRA

iverksetter tiltak som bidrar til å holde prisene på gjødsel på et lavest mulig nivå. Uralchem – en ny gjødselleverandør Både styret og medlemmer i FKRA ønsker flere gjødselleverandører på banen – også innen varegruppen NPK-/NK-gjødsel. Målsettingen er helt klar: Økt konkurranse i markedet og reduserte gjødselpriser til bonde. Det har også vært et krav at gjødselprodusenten skal levere produkter av en tilfredsstillende teknisk og kjemisk kvalitet. Sortiment og produkter må også passe inn i gjødslingsplaner på den enkelte gard. FKRA har innledet et samarbeid med den russiske gjødselprodusenten Uralchem. Så langt er det inngått avtale om leveranser av to produkter: NPK 27-3-5 (2S) og NPK 22-3-10 (2S). Gjødseltypene er granulerte, og hvert gjødselkorn har et næringsinnhold i samsvar med deklarert innhold. Både Yara og Uralchem sine NPK-produkter

klassifiseres som kjemisk produserte gjødseltyper. I internasjonal målestokk er Uralchem en stor gjødselprodusent. Total produksjon er på 6-7 millioner tonn pr. år med eksport til hele verden. Gjødselprodusenten har i flere år levert gjødsel til Lantmännen i Sverige og DLG i Danmark. Anslagvis 200 000 tonn NPK-/N-gjødsel blir hvert år distribuert til det svenske og danske markedet.

Ingen grunn til Skepsis til NPK-produkter fra Uralchem Yara sine Fullgjødselprodukter har en sterk posisjon i Norge. Produktene er godt tilpasset ulike kulturer og ulike jordforhold over hele landet. Det er ikke unaturlig at Yara gjør sitt ytterste for å opprettholde sin sterke posisjon med varemerket «Fullgjødsel», når det kommer nye NPK-produkter på markedet. Fra en DM distribuert av en konkurrent har vi sett at NPK 27-3-5 (2S) har blitt direkte sammenlignet med Fullgjødsel 25-2-6 fra Yara. FKRA mener det er lite hensiktsmessig å sette ulike produkter opp mot hverandre. Uralchem sin NPK 27-3-5 (2S) skal som all annen gjødsel brukes der det er riktig – ut i fra kjemiske jordanalyser, mineralanalyser i grovfôr, bruken av husdyrgjødsel, type vekst og pris. FKRA er opptatt av at det ved valg mengde – og type gjødsel fokuseres mer på mineralsammensetningen i grovfôret. Mineralanalyser av grovfôret gir god tilleggsinformasjon til de kjemiske jordanalysene for å korrigere en gjødslingsplan. I godt oppgjødsla jord på Jæren, der det årlig brukes store mengder husdyrgjødsel, kan ekstra tilførsel av enkelte mineraler i en dyrere gjødsel være helt bortkastet. I grovfôr produsert på næringsfattig jord kan situasjonen være en helt annen. Bortsett fra et lite parti med ferdig emballert vare, blir gjødsla fra Uralchem levert som bulkvare med båt til Sirevåg. Ved båtmottak ser den tekniske kvaliteten på Uralchemgjødsla ut til å være fullt ut tilfredsstillende.

VÅRT FELLESKJØP 43

Bondevennen

NK-GJØDSEL – et godt valg etter slåtten OPTI-NKTM 22-0-12 3S + Se tar vare på både miljø og grovfôrkvalitet! Intensiv husdyrproduksjon gir miljøutfordringer og krever godt grovfôr! OPTI-NKTM tar vare på begge deler. OPTI-NKTM 22-0-12 3S + Se (Selen) tilfører graset de nødvendige næringsstoffer som N, K, Mg og S. Den er helt uten fosfor (P), noe som mye av jorda i vårt område er rik på. Lønnsomt både for deg og for miljøet! Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640

SILOKVALITET I FOKUS

Ta ikke unødvendig risiko med grovfôret! Start planleggingen allerede nå! Rett bruk av ensileringsmidler har dokumentert effekt og gir garantert økt lønnsomhet.

GrasAAT® Plus

GrasAAT® Lacto

Ensileringsmiddel til fortørka gras i silo og rundballer opp til ca 45 % tørrstoff

Ensileringsmiddel til direkte høsta gras

• Anbefalt tørrstoffnivå, TS%: 25 - 45 • Dosering: 3 – 5 liter/tonn • Silotype: tårnsilo, plansilo og rundballer • Forpakning: 25 l kanne, 200 l fat og 1000 l IBC container

• Anbefalt tørrstoffnivå, TS%: 15 - 30 • Dosering: 3 – 5 liter/tonn • Silotype: tårnsilo, plansilo og rundballer • Forpakning: 25 l kanne, 200 l fat og 1000 l IBC container

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

Storfe på beite trenger tilskudd av mineraler!

Analyser viser at det hos de aller fleste er for lite av mange mineraler i grovfôr og derfor også mest sannsynlig i beitegras. Storfe som får mindre enn 5 kg kraftfôr får ikke nok mineraler gjennom kraftfôret til å dekke behovet. Det er mye å hente på å gi disse dyra tilskudd! TEKST: Ingrid Ropeid FOTO: May-Linda Schjølberg

46 VÅRT FELLESKJØP

ineraler og vitaminer inngår i og styrer livsviktige funksjoner i kroppen som stoffskifte, reproduksjon og bevegelse. Mangel på disse kan i verste tilfeller gi kjente alvorlige produksjonssykdommer som melkefeber og graskrampe, eller gi mindre og mer diffuse utslag som tapt tilvekst, redusert ytelse, dårligere immunforsvar og generelt svekket helse. Selv om dyra ikke alltid blir syke ved underdekning av mineraler, vil disse diffuse utslagene gi økonomiske tap.

Vær kritisk ved valg av tilskuddsprodukter! Mineralbøtter/steiner Dette er bøtter og slikkesteiner som skal inneholde det dyra trenger av makromineraler, mikromineraler og vitaminer. Disse er veldig praktiske, settes ut på beitet og erstattes når de er tomme/spist opp. Husk å lese innholdsfortegnelsen! Det er varierende innhold og også varierende forventet opptak. Noen bøtter/steiner inneholder en del mer bærestoff som korn og melasse i tillegg til mineraler og vitaminer enn andre. Disse krever nødvendigvis et høyere opptak enn de som inneholder mindre bærestoff. Ofte vil det være økonomisk å velge et produkt som inneholder lite bærestoff

Mangel på mineraler vil gi økonomiske tap.

og derfor er drøyere i bruk. Pluss VM-blokk storfe er et mineral- og vitamintilskudd i bøtteform som gir dekning ved et opptak på 50-150 gram per dag, etter størrelsen på dyret. Pulver i automat Av automater er nok den mest utbredte her i området microfeederen. Dette er en eggformet automat som står på beitet sammen med dyra. Den har et lodd i bunn som gjør at den er vanskelig for dyra å velte og vil også beskytte tilskuddsfôret for regn. Denne kan fylles med tilskuddsfôr i pulverform tilpasset appetittfôring. Tilskuddsfôr som ikke er tilpasset appetittfôring, kan inneholde en del smaksstoff for at dyra skal ete godt av tilmålt mengde. Mye smaksstoff kan føre til at dyra spiser altfor mye om det blir gitt i fri tilgang. Pluss Storfe Appetitt er tilpasset appetittfôring og passer godt sammen med microfeeder på beite. Saltsslikkesteiner og vomkapsler Flere tror at det å sette ut saltslikkesteiner eller å gi vomkapsler med mineraler gir god nok dekning på beite. Disse produktene inneholder ofte kun mikromineraler og utvalgte vitaminer. De vil ikke tilføre dyra makromineraler som kalsium og

magnesium som er viktige for beinbygning og muskler, og som det ofte er for lite av i graset. Saltslikkesteiner kan likevel være et godt supplement til pulver og bøtter for å sikre saltbehov og regulere opptaket. Pluss Saltslikkesteiner vil i tillegg til salt tilføre mikromineraler som kobber, sink og selen som virker positivt på immunforsvaret og virker forebyggende på blant annet mastitt, ødem og tilbakeholdt etterbyrd. Pass på opptaket! Uansett hvilken tildelingsmetode en velger, er det viktig at en overvåker opptaket om en skal gi tilskuddsfôr etter appetitt. Erfaringsvis kan dyra de første ukene ta opp mer tilskudd enn de trenger. Dette pleier å jevne seg ut etter hvert, men det bør ikke overstige det som er oppgitt som maksimum opptak på forpakning. Opptaket av mineraltilskudd kan beregnes ved å dele vekt av tilskuddsfôr på antall dager og antall dyr på beitet. Dersom dyra eter mer eller mindre enn anbefalt på pakningen, bør en vurdere plasseringen av tilskuddet. Står dette nært vannkilden? Tilskudd inneholder ofte en del salt som gjør at dyra blir tørste. Er vann lett tilgjengelig fra stedet de eter tilskudd, kan de ete for mye. Sett derfor tilskuddet lenger fra

vannkilden om opptaktet er for stort. Er opptaket for lite, gjør en omvendt og flytter tilskuddet nærmere vannkilden. Flere har også erfart at opptaket av tilskuddsfôr blir dårligere om en har saltslikkestein i nærheten av tilskuddsfôret. Opptaket av tilskuddsfôr reguleres ofte av saltbehovet og saltet er mer konsentrert i en saltslikkestein sammenlignet med et fullverdig tilskuddsfôr. Derfor kan dyra i noen tilfeller velge saltslikkesteinen framfor tilskuddsfôret. Jeg ville anbefalt å starte med å gi tilskuddsfôr uten bruk av saltslikkestein i tillegg, og heller sette ut saltslikkestein om en ser at dyra spiser mer tilskuddsfôr enn anbefalt.

Grovfôr inneholder ofte for lite mineraler. Derfor er det nødvendig med tilskudd av mineraler på beite.

VÅRT FELLESKJØP 47

FORMEL ProFet

– en fET suksesshistorie FORMEL ProFet er blitt en “fet” suksess. Norsk smørkrise gjorde at Felleskjøpene og Felleskjøpet Fôrutvikling raskt fikk utviklet FORMEL ProFet som en tiltaksblanding for å øke fettinnholdet i melk. TEKST: Bengt egil elve FOTO: anne lise norheim

Formel ProFet En ny robust fôrblanding som begrenser reduksjonen i fettprosent på kyr som beiter.

Den første ideen Den første ideen til den nye blandingen fikk Felleskjøpet i januar 2012. Allerede i mars/april var fôret klart til utkjøring til de første testvertene. Flere av testvertene som forsøkte blandingen, rapporterte om en økning på 0,3 til 0,7 i fettprosent. Godt vommiljø FORMEL ProFet har en råvaresammensetning som i sum skal bidra til bedre vommiljø. Dette er i seg selv en viktig faktor for økt produksjon av mer energirik melk med mye fett. FORMEL ProFet passer sammen med et middels til tidlig høstet grovfôr. Det vil normalt gi godt innhold av protein og kan være en god kraftfôrsort opp til omtrent 8500 kg melk/ku, alt etter grovfôrkvalitet og forhold ellers på bruket. Bruksområde for FORMEL ProFet En kraftfôrsort FORMEL ProFet kan brukes som eneste kraftfôrblanding, og kan brukes til både melkekyr og ungdyr. Det er viktig å tilpasse kraftfôrmengdene til energikorrigert melk (EKM) for å unngå underfôring.

48 VÅRT FELLESKJØP

Optima-strategi FORMEL ProFet kan også brukes i en Optima-strategi i kombinasjon med en annen kraftfôrsort. Det er to forskjellige muligheter alt etter hva som passer best på det enkelte bruk: • •

FORMEL ProFet som grunnkraftfôr, og FORMEL Optima i mengder 2-5 kg, som toppdressing de tre første månedene etter kalving. FORMEL ProFet som tilleggskraftfôr til de dyrene som får mye kraftfôr. Da brukes 5-7 kg FORMEL ProFet pr. dag som en toppdressing i tillegg til et grunnkraftfôr, som for eksempel FORMEL Elite.

I kombinasjon med mer melkedrivende sorter, for eksempel FORMEL Energi eller FORMEL Energi Basis, kan den benyttes til høyere avdråttsnivåer. Til beite FORMEL ProFet kan også fungere veldig godt på beite. Blandingen er robust og vil hjelpe med å begrense reduksjon i

fettprosent til kyr som beiter. Høy andel fordøyelige fiber, og tilsatt bufferstoff gjør at blandingen passer til beite. Det gjør også at kyrne tåler større kraftfôrmengder pr. fôring enn ved mer stivelsesrike blandinger. Høy fettprosent gir feit betaling Pr. dato gir 0,1 % ekstra fett 8 øre pr liter melk. Nettoeffekten kan være opptil 5 øre pr liter ved bruk av FORMEL ProFet Frie fettsyrer Det er velkjent at høy fettprosent også kan øke faren for høyere andel frie fettsyrer, FFS. Det kan skyldes at høy fettprosent gir større, og dermed svakere “fettkuler” i melken. Fett er også energikrevende å produsere, slik at faren for underfôring øker. Dersom kyrne melker like mye målt i liter eller kg melk, så betyr økningen i fettprosent at energikorrigert melk øker mye. For å unngå underfôring må da kyrne ta opp mer fôr – grovfôr, kraftfôr eller begge deler. For å sikre god melkekvalitet er FORMEL ProFet tilsatt ekstra E-vitamin.

Høy fettprosent og feitere betaling? Innen visse grenser er det mulig å påvirke fettprosenten i melka med fôring, stell og driftsstyring. Økt betaling for fettet gjør at det er lønnsomt å legge ned litt ekstra arbeid for å sikre fettinnholdet. TEKST: Bengt egil Elve FOTO: Anne Lise norheim

Fettprosenten i melka bestemmes av både rase og genetikk, vommiljø og fôrrasjonens sammensetning. Rase og genetikk er et langsiktig mål, men riktig fôring og stell er forutsetning for å utnytte det potensialet en har. Hvilke tiltak som er nødvendige, avhenger av hva fettprosenten er. Det er nyttig å sjekke fettprosenten på enkeltindivid. Dersom det er grupper av kyr som har lav fettprosent, så må tiltak settes inn mot disse. Størst risiko for lav fettprosent er det de første 90 dagene etter kalving, spesielt for førstegangskalvere. Vommiljø Dersom fettprosenten er under 3,7 er det et signal om at vommiljøet er dårlig. Det kan skyldes sur vom på grunn av lite fiber eller lavt grovfôropptak , mye sukker og lettfordøyelig stivelse. For mye fett, og spesielt umettet fett i dagsrasjonen kan også gi lav fettprosent i melka. For å ha høyt grovfôropptak, er det viktig at det fôres ut minst 2 ganger daglig, og sopes inn til kyrne flere ganger i døgnet. Fôrbrettet må også renses for rester som ikke spises opp. God gjæringskvalitet og høyt sukkernivå øker smakelighet og appetitten. Finsnittet fôr er også en fordel. Friske kyr, lavt stressnivå, god klauvhelse og sklisikre gulv øker fôropptaket. Ved store kraftfôrmengder er det viktig å dele opp dagsrasjonen i flere fôringer. Dersom kraftfôrandelen er over 50-55 %, må

det brukes en kraftfôrsort som er tilpasset store kraftfôrmengder, som FORMEL Elite eller Energi-serien. Fôrrasjon og vomgjæring Vomnedbrytbar fiber og sukker gir en overvekt av eddik- og smørsyregjæring i vom. Disse er byggesteiner for både kroppsfett og melkefett. Vomnedbrytbar stivelse gir en overvekt av propionsyregjæring i vom. Det er en sterkere syre, som lettere reduserer pH i vom. Samtidig så er stivelse og propionsyregjæring i vom viktig, både for ytelse, proteinprosent i melk og for fruktbarheten. Tilskudd av fett med rett kvalitet kan øke fettprosenten. Vi vurderer fettkvaliteten, og bruker også vombeskyttet fett for å sørge for at vommiljøet ikke blir redusert av fettinnholdet i kraftfôret. Risiko for underfôring og økende andel frie fettsyrer Fett er energikrevende å produsere. Kraftfôrmengder må vurderes etter energikorrigert melk (EKM). Dersom fettprosenten for eksempel øker med 0,2 til 0,4 prosent, og kyrne melker like mye i mengde, så øker EKM mye, og fôrrasjonen må økes for å hindre underfôring (0,5-1,5 kg kraftfôr). Underfôring gir økt risiko for ketose, dårlig fruktbarhet og større risiko for frie fettsyrer (FFS) i melk. Dersom noe av dette er tilfelle, må fôrrasjonen økes. Det kan og vurderes å bruke tilskudd av korngrøpp eller en stivelsesrik kraftfôrsort.

Følsomt for mekanisk behandling Det er også velkjent fra flere forsøk at høyere fettprosent gir større fettkuler i melka, som er mer ømfintlige for å briste. Melka blir mer følsom for mekanisk behandling, som alltid er det viktig å bruke røreverk i tanken riktig, og å passe på luftlekkasjer, nivellering og andre feil på melkeanlegget.

Hva påvirker fettprosenten?

Positivt : • Vomnedbrytbar fiber gir eddiksyre • Mettet fett gir mer fettsyrer til juret • Sukker gir høyere fettprosent enn stivelse, på grunn av smørsyre • Tendens til ketose kan gi høy fettprosent, men er et sykdomstegn.

Negativt: • For mye stivelse og sukker i rasjonen • Lavt grovfôropptak • For lite struktur i rasjonen • For mye umetta fett i rasjonen • Høy ytelse, kan gi uttynnings effekt

VÅRT FELLESKJØP 49

”Norsk landbr Du kan fort få en liten hodepine hvis du ønsker å engasjere deg i landbrukspolitikken. For den uinnvidde kan det virke som et salig virvar av tilskudd, støtteordninger og fagord. Dette har Alliansen Ny Landbrukspolitikk gjort noe med. De har laget et svært nyttig dokument som heter Norsk landbruk på 123. Her får du en god oversikt over alle faktorene som styrer utviklingen av landbruket. I denne artikkelen gir vi deg et utdrag. TEKSTutdrag: Dag svihus FOTO: anne lise norheim og MAY-LINDA SCHJØLBERG

Bærebjelkene i det norske landbrukssystemet Det norske landbrukssystemet er stort og komplekst. Ulike typer produksjoner, ulike hensyn og et langstrakt land med politiske målsettinger har opp gjennom årene skapt mange ulike tiltak. Det kan imidlertid være greit å gruppere de små og store virkemidlene i kategorier. Noen kaller dette landbrukets bærebjelker. Hva som er landbrukets bærebjelker varierer etter hvem du spør. Alliansen Ny Landbrukspolitikk opererer med disse fire som de mener er avgjørende for landbrukets eksistens i Norge: • Tollvernet • Støttesystemet • Markedsreguleringen • Jordbruksforhandlingene Tollvernet Tollvernet er nødvendig for å kunne styre prisen i norske butikker slik at bonden kan få sine kostnader dekket. Hvordan tollvernet kan brukes, er nedfelt i WTO-avtalen fra 1995, og gir ulike valgmuligheter. Vi kan for eksempel velge mellom krone- og prosenttoll. Førstnevnte er et fast kronebeløp som legges til importprisen på varen. Sistnevnte er ikke et fast beløp, men en andel av importprisen som

50 VÅRT FELLESKJØP

tillegges varen. Kronetoll er gunstig ved lave importpriser og prosenttoll ved høye. I WTO-avtalen blir støtten klassifisert etter hvor handels- og produksjonsvridende de er. WTO har som langsiktig mål å avskaffe alle typer av slik støtte, og derfor er det innført en rekke begrensninger på hvor mye medlemslandene kan betale bøndene. Dette systemet er delt i tre «bokser». Hva som tilhører hvilken boks, er ikke bare et faglig, men også et politisk spørsmål. Derfor finnes det gråsoner rundt definisjonene. Gul boks: Alle former for innenlandsk støtte som anses for å være handels- og produksjonsvridende. Eksempler er pristilskudd på kjøtt og melk. I denne boksen er det begrensninger på utbetalingenes størrelse, såkalt «de minimis», eller det maksimale støttenivået. Det begrenser den totale støtten til fem prosent av verdien jordbruksproduksjonen utgjør. Grønn boks: All støtte som 1) har liten eller ingen vridende effekter på handelen, 2) som er finansiert av myndighetene og 3) som ikke holder prisene kunstig høyt oppe. Man kaller gjerne dette

frakoblet støtte fordi det ikke er knyttet til produserte mengder. Eksempler er bygdeutviklingsmidler, miljøtiltak, forskning og rådgivning. Her er det ingen begrensninger på støttenivået. Blå boks: Denne boksen er en blanding av grønn og gul boks. Alle former for støtte som normalt blir plassert under gul boks, men som er underlagt produksjonsbegrensninger, kan bli plassert her.

Støttesystemet Det norske støttesystemet er som mange vet, omfattende. Da hovedavtalen kom på plass i 1950, forhandlet man stort sett om priser. I dag inkluderer avtalen et bredt spekter av ulike støtteordninger. Ordningene inkluderer direkte utbetalinger knyttet til produksjon, sosiale støttesystemer, kulturtilskudd og en rekke spesialtilskudd. Formålet med et tilskudd er å endre den enkelte bondes valg i en ønsket retning. For å oppnå dette bruker man økonomiske incentiver. For eksempel gis det beitetilskudd slik at flere dyr skal gå på beite. Størsteparten av tilskuddene som gis over Statsbudsjettet, er i form av

ruk på 123” husdyr-, areal- og kulturlandskapstilskudd. Totalt er tilskuddene på 14 milliarder kroner. Selv om summen vokser fra år til år, blir realverdien av overføringene stadig mindre. I tillegg har overføringene falt som prosentvis andel av Statsbudsjettet helt siden midten av 80-tallet.

Utjevning av regionale forskjeller Siden grunnlaget for matproduksjon er forskjellig i ulike deler av Norge, oppstår det konkurransemessige fortrinn hos enkelte regioner hvor arealer, klima og tilgang til markeder og prosessindustri er bedre. En forutsetning for landbruk i hele landet, er at regioner med gode forutsetninger ikke utkonkurrerer de med dårligere. Ved å gi regionalt differensierte tilskudd kan man utjevne disse ulikhetene. Pris og tilskudd Bonden kan hente inntekt fra to kilder: markedet og overføringer. Høyere markedspriser (målpriser) kan gi lavere overføringer og omvendt. Dette forsøker man å balansere mot f.eks. forbrukerkrav. Markedsreguleringen Markedsreguleringen omfatter tiltak som skal tilpasse volumet på produksjonen av ulike jordbruksvarer

for å balansere tilbud og etterspørsel. For noen varer er også regulering av prisen gjennom «målprisene» et virkemiddel. Målpriser er en politisk bestemt pris, som bestemmes hvert år i jordbruksforhandlingene. Markedsregulatoren er den økonomiske organisasjonen som har ansvar for å sørge for at målprisen oppnås.

Stort sett er det slik at de fleste jordbruksvarer har lav priselastisitet (prisendringer har liten virkning på etterspørselen). Det betyr at små produksjonsoverskudd krever relativt store prisendringer for å skape balanse i markedet. Produksjonsoverskudd fører også til høyere omsetningsavgift, som dekker kostnadene ved selve reguleringen. Å unngå overproduksjon er derfor viktig. Samtidig er underdekning negativt da tilbudet ikke tilfredsstiller etterspørselen fra forbrukerne. Markedsreguleringssystemet er designet for å møte disse utfordringene. Jordbruksforhandlingene Hvert år møtes staten og faglagene (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) til forhandlinger om tilskudd, målpriser og annet. Først forhandler Bondelaget og Småbrukarlaget seg imellom. Utfallet av de forhandlingene resulterer i Jordbrukets krav som oversendes

Landbruks- og matdepartementet der kravet behandles. Så utformer departementet statens tilbud, og forhandlingene starter med dette som grunnlagsdokument. Det er to mulige utfall av forhandlingene: 1. Det blir enighet om en ny avtale (krever ikke at begge faglag godtar den). 2. Brudd. Da kan enten forhandlingene tas opp igjen, eller forslaget fra staten oversendes Stortinget. Som i lønnsforhandlingene mellom LO og NHO bruker man et eget organ som danner tallgrunnlaget for forhandlingene. Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er dette organet og utarbeider Totalkalkylen som man forhandler på bakgrunn av. Du kan laste ned hele dokumentet Norsk Landbruk på 123 på www.landbruksalliansen.no. Her finner du også nyttig stoff om kraftfôrpolitikken og den norske matvarebransjen. Alliansen Ny Landbrukspolitikk består av en rekke organisasjoner innen politikk og landbruk i Norge. Utdraget i denne artikkelen er gjort med godkjenning fra alliansen.

VÅRT FELLESKJØP 51

Mer sukker i grovfôret! Sukker i rasjonen er viktig både for smak og høyt fôropptak, men mer sukker kan også bety høyere fettprosent i melka! Med bedre analyser de siste årene, er det blitt et økt fokus på sukker i grovfôr. TEKST: Bengt Egil Elve FOTO: May-Linda Schjølberg

nergikonsentrasjon (FEm eller MJ), proteininnhold, fiberinnhold (NDF) og fordøyelighet av organisk stoff (VC-OS eller VOS) og gjæringskvaliteten er parametere som har stor betydning for kvaliteten på grovfôret. I denne artikkelen skal vi ha fokus på sukkerinnholdet i grovfôret. Normalt vil sukkerinnhold i grassurfôr være mellom 40 og 100 g/kg Ts (4 og 10 %). Et høyt sukkerinnhold gir god smak på grovfôret og dermed høyere fôropptak. Høyt grovfôropptak gir bedre vommiljø, bedre forhold mellom fiber og lettfordøyelige karbohydrater. I tillegg er fordøyelse av sukker i vom gunstig for fettprosenten i melka, og høyt grovfôropptak. Hva påvirker sukkerinnholdet? Sukkerinnholdet i surfôret er et resultat av hvor mye sukker det er i graset ved slått, hvor mye sukker som tapes ved ånding under fortørking og hvor mye sukker som blir brukt til å danne syrer under ensilering. Før ensilering Vi kan ikke bestemme været, men mye sol gir høy fotosyntese og mer sukker. Faktorer for å begrense åndingstapet

52 VÅRT FELLESKJØP

fra slåttetid til ensilering: • Unngå for lang fortørkingsperiode. • Det kan være gunstig å slå om formiddagen. Spre graset slik at tørkingen skjer raskt. • Legg graset i silo eller pakk rundballene samme ettermiddag. Dersom graset må ligge over natten, blir det tap ved plante- ånding. Åndingsaktiviteten er lavere ved lave nattetemperaturer. Ved ensilering Sukkeret blir brukt som næring av bakteriene i gjæringsprosessen. Ved fortørking blir det mindre gjæring og mer av sukkeret blir bevart. Ved direktehøstet gras må pH være under 4,2 for at surfôret skal være lagringsstabilt. Ved 50 % Ts trenger ikke pH være lavere enn 5. De gode gamle rådene gjelder fortsatt; rask ilegging, god pakking og kutting, god tetting og nok press og rett dosering med ensileringsmidler. Ensileringsmidler For å begrense gjæringen og bevare mest mulig av sukkeret anbefaler vi å bruke ensileringsmidler. Syrebaserte ensileringsmidler, som vi kjenner som GrasAAT og GrasAAT pluss, senker pH i starten og bevarer

sukker og protein ved at de reduserer graden av melkesyregjæring. Syrebaserte ensileringsmidler har i forsøk gitt gode resultat, selv om tørrstoffinnholdet er opp mot 35 %. Disse midlene er mindre væravhengige, og har brukbar effekt ved dårlig vær, høy fuktighet og lavt sukkerinnhold i graset. Bakteriekulturer, melkesyrebakterier og enzymer virker ved at de dominerer gjæringen og gir rask pH-senkning. Ulempen kan være at de gir kraftig gjæring og lavere pH enn nødvendig. Da brukes mer av sukkeret som næring for bakteriene. Bakteriekulturer som ensileringsmiddel har best effekt under gode værforhold og et høyt sukkerinnhold i graset. Noen ensileringsmidler er gjæringsstimulerende ved at de gir næring til gjæringsprosessen ved å tilføre sukker eller frigjøre næring med enzymer. Disse midlene inneholder gjerne melasse, myse og enzymer. Risikoen er at de også kan virke positivt for andre bakterier enn melkesyrebakteriene, og øke innholdet av for eksempel alkohol i surfôret. Gjæringen kan bli kraftig, med tilsvarende lavt sukkerinnhold og høyt syrenivå som kan gi redusert fôropptak.

Rutinemessig vedlikeholdssåing av eng - noe for oss? Under et bedriftsbesøk hos DLF Trifolium i Danmark ble ansatte i FKRA presentert for en alternativ måte å vedlikeholde og fornye enga på. Etter 1. eller 2. slått blir engareal rutinemessig tilleggssådd/forrådssådd med engfrø, 1,5 – 2,5 kg pr. dekar. Ideen med metoden er at dødt gras og åpne felter i enga raskt erstattes med nye grasplanter. Enga vil kunne opprettholde et høyt avlingsnivå av god kvalitet i flere år, uten fullstending fornying med brakking og tilsåing. TEKST: Jens Randby FOTO: May-Linda Schjølberg

Under våre forhold blir metoden fortrinnsvis benyttet når engareal er påført tråkk eller vinterskader. Hos oss kaller vi det reparasjonssåing, og såoperasjonen blir anbefalt gjennomført tidlig om våren. Fortrinnsvis blir ulike raigrastyper benyttet, ett eller toårig evt. flerårige typer som reinfrø eller i blanding med f.eks. SPIRE Pluss 100. Med siste års vinterskadde enger i friskt minne, kan en gjerne tenke at «dansk praksis» kunne ha redusert omfanget av vinterskadene. Erfaringsmessig vil yngre eng være mindre utsatt enn eldre eng. Vi veit at det er mange faktorer som spiller inn for overvintringen. Det gjelder bl.a. arts-/ sortsforskjeller i gras, dreneringstilstand i jorda før frosten, N-gjødslingsnivå seinhøstes og grashøgde ved avslutning av veksten. Årlig tilførsel av nytt frø vil kunne bidra til en kontinuerlig fornyelse av enga. Eldre gras blir erstattet med nytt, og hindrer at utgått gras

blir erstattet med ugras. På denne måten kan man forlenge engas levetid uten brakking og ompløying. Det som også kjennetegnet «dansk praksis», var tidspunkt for gjennomføring av såoperasjonen. Tida etter 1. eller 2. «slæt» ble sett på som mest gunstig. Midt på sommeren er jordtemperaturen høg, og tida fra såing til oppspiring vil normalt være kortere enn tidlig på våren. Rett etter slått vil også konkurransen fra det etablerte enggraset også være mindre. Men det ble sett på som viktig at det ikke ble gjødsla med verken mineralgjødsel eller gylle rett etter såing. Såmengdene som ble brukt, varierte mellom 1,5 – 2,5 kg pr. dekar. Arealene ble tromlet for å sikre god kontakt mellom frø og jord.

”Årlig tilførsel av nytt frø vil kunne bidra til kontinuerlig fornyelse av enga”

Det som var mest overraskende var at det også ble oppnådd gode resultater med blandinger med høgt innhold av småfrøa arter som timotei og kvitkløver.

VÅRT FELLESKJØP 53

Aldri for seint å kalke I et år med langvarig tele og lite snø har mange benyttet muligheten til å kalke, uten å påføre jorda skader. Spesielt ved bruk av kalkvogn kan kjøreskadene bli omfattende dersom jorda er fuktig. Tida etter førsteslåtten kan være et ideelt tidspunkt for å kalke – enten det gjelder permanente grasareal eller engareal som skal jordarbeides og sås på nytt. TEKST: Jens Randby FOTO: Bondevennen

Kalk kan være så mangt. Se ikke bare på prisen pr tonn! FKRA selger ulike kalkprodukter i småsekk og storsekk. Sammen med Franzefoss Miljøkalk markedsføres i tillegg ulike kalkprodukter som ferdig spredd. Kundene melder sine bestillinger direkte til lokale kalkentreprenører som har

spredeavtale med Franzefoss Miljøkalk. Kunder mottar faktura fra FKRA som avsender på grunnlag av opplysninger fra entreprenør.

Prisforskjellen mellom produktene må sees i forhold til effektiv kalkingseffekt (CaO-innhold) og evt. innhold av magnesium (Mg).

Kalkproduktene kan ha svært ulike egenskaper både når det gjelder kjemisk innhold og oppløselighet.

Tilførsel av 200 kg CaO pr. dekar ved bruk av ulike kalkingsmidler , mengde og pris pr. dekar. ferdig spredd i kalkvogn. Kalktype

Agri halvbrent

Agri Dol

Agri skjellsand

Agri grov

behov kalk

339

417

526

392

Pris pr. tonn

570

655

380

570

Kalkverdi

56/59

Prisen pr. dekar er beregnet ut i fra kalkverdi etter 5 år. Skjellsand er et produkt med store forskjeller i virkningsgrad avhengig av lokalitet. I oppstillingen er Agri Skjellsand gitt den høyeste verdi som en kan få til. Ofte har skjellsandprodukter CaO-verdier på rundt 20 etter ett år. Både Agri Halvbrent og Agri Dol har tilleggseffekter på grunn av Mg-innhold på 11-12 %. Mg spiller en viktig rolle både for plantevekst og

54 VÅRT FELLESKJØP

35/48

ernæringsmessig for husdyra. Bruk av Mg-holdige kalkprodukter åpner også muligheten for å bruke rimeligere gjødseltyper, uten eller med redusert innhold av Mg. Selv om prisen på Agri Halvbrent ligger i det øvre sjiktet, kommer produktet best ut når en regner prisen pr. CaO-enhet pr. dekar. Dersom man kjenner pH i jorda, kan det være greit å vite hvilke mengder

29/38

46/51

som skal til for å heve pH til et ønsket nivå. Tabellen på neste side viser hvor store mengder av de ulike kalkslaga som må til for å heve pH. Vi sammenlignet ytterpunktene, Skjellsand og Agri Halvbrent som har kalkverdier etter 5 år på henholdsvis 38 og 59. For å heve pH fra 5,5 til 6,7 trengs det ca. 340 kg mer Skjellsand pr. dekar enn ved tilsvarende bruk av Agri Halvbrent.

KALKING AV MOLDHOLDIG LETTLEIRE: 300 kg fulltvirkende CaO-ekv./da for å heve pH med en enhet Kalkmengder av 4 ulike kalktyper for pH-heving fra 5,5 til 5,9-6,3-6,7 Kalktype

SkjelLsand 0-2

Agri grov VK

Agri dol 0-2

agri halvbrent

Mengde

Kalkverdi 5 år 38

5,9

632

6,3

947

6,7

471

6,3

706

6,7

250

5,9

500

6,3

750

6,7

203

5,9

407

6,3

610

6,7

316

235

5,9

VÅRT FELLESKJØP 55

Sammen for bedre

forskning

Felleskjøpet Fôrutvikling AS utvider sitt forskningssamarbeid ved å etablere en samarbeidsavtale med nederlandske Agrifirm og svenske Lantmännen. Avtalen omhandler forsking og utvikling innen fôr og fôringskonsepter for drøvtyggere, fjørfe og svin. De tre samarbeidende selskapenes mål er å styrke sine ledende posisjoner. TEKST: FK FÔRUTVIKLING FOTO: FK FÔRUTVIKLING

Raskere utvikling Den 7. mai 2013 undertegnet de tre selskapene en samarbeidsavtale på Lantmännens forsøksgård Viken utenfor Falköping. Lantmännen Landbruk og Agrifirm er de største leverandørene av husdyrfôr i henholdsvis Sverige og Nederland. Ved å forene krefter og arbeide sammen vil vi i Felleskjøpet være i stand til å utvikle nye fôr og fôringskonsept raskere og mer effektivt, til glede for våre kunder. Utvide forskningsfasiliteter Samarbeidet gjør at det tre samvirkeselskapene vil dra nytte av hverandres forsøksfasiliteter. Lantmännen forsøksgård, Viken, vil bli brukt til forsøk og utprøvninger av fôr til melkekyr. Agrifirm sin forsøksgård Laverdonk er godt egna for fôringsforsøk til svin, fjørfe og kalv. Felleskjøpet Fôrutvikling sine forsøksfasiliteter i Norge vil også kunne inngå i felles prosjekt. Både Agrifirm, Lantmännen og Felleskjøpet vil operere sine egne forskningsprogrammer på siden av felles forskningsprosjekter. Samarbeid gir verdiskapning Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling, er svært fornøyd med avtalen: – Vi har i dag gode relasjoner til universitet, forskningsinstitusjoner, leverandører og andre. Likevel ser vi at samarbeid med utviklingsorienterte og ledende selskap som AgriFirm og Lantmännen gir oss helt nye muligheter, forteller Røflo.

Royal Agrifirm Group Royal Agrifirm Group er et bondeeid landbruksselskap som tilbyr innovative produkter og tjenester for bønder og gartnere. Hovedkontoret er i Apeldoorn, Nederland.

Lantmännen Lantbruk Lantmännen er en av Nordens største innen mat, energi og landbruksbasert industri. Landbruksdivisjonen utvikler og tilbyr produkter og tjenester som bidrar til en sterk og konkurransedyktig landbruksindustri.

Felleskjøpet Fôrutvikling Felleskjøpet Forutvikling AS er ansvarlig for Felleskjøpenes forskning og utvikling av fôr og fôrings konsepter. Felleskjøpene har vært en viktig drivkraft for utvikling av nye fôr og fôringskonsept i Norge og ønsker å fortsatt prege utviklinga av husdyrholdet i Norge. Felleskjøpet Fôrutvikling er lokalisert i Trondheim.

PRESSEMELDING PRESSEMELDING

PRESSEMELDING

Felleskjøpet etablerer samarbeid med Agrifirm Felleskjøpet etablerer samarbeid med Agrifirm og og Lantmännen om forskningsog utviklinssamarbeid Lantmännen om forskningsog utviklinssamarbeid

Felleskjøpet etablerer samarbeid med Agri Lantmännen om forskningsog utviklinssa

Nederlandske Agrifirm og svenske Lantmännen utvider Nederlandske Agrifirm og svenske Lantmännen utvider sitt sitt forskningssamarbeid å etablere en samarbeidsavtale forskningssamarbeid ved å ved etablere en samarbeidsavtale med Felleskjøpet Fôrutvikling AS. Selskapene tar på sikte med Felleskjøpet Fôrutvikling AS. Selskapene tar sikte å på å sine ledende posisjoner gjennom det samarbeidet styrkestyrke sine ledende posisjoner gjennom det samarbeidet som nå er etablert. Avtalen omhandler forsking og utvikling som nå er etablert. Avtalen omhandler forsking og utvikling

Nederlandske Agrifirm og svenske Lantmä forskningssamarbeid ved å etablere en sam med Felleskjøpet Fôrutvikling AS. Selskap styrke sine ledende posisjoner gjennom de som nå er etablert. Avtalen omhandler fors

7. mai 2013 7. mai 2013

56 VÅRT FELLESKJØP

7. mai 2013

Stavanger sør Stiftet:

Hillevåg Næringspark har unike kvaliteter: 50 mål rett utenfor Stavanger sentrum. Nytt veinett med kollektivløsninger. Toglinjen like nedenfor, med Mariero stasjon i nærheten. Mindre kø og stress enn Forus.

2010

Størrelse: 50 mål transformasjonsområde nær Stavanger sentrum og kollektivakser Eiere: Felleskjøpet Rogaland Agder (98 %) og Step Change (2 %) Mål: Bli regionens nye vekstsenter for næringslivet Innfytting: Første leietakere planlegger å flytte inn i 2015 Bakgrunn: FKRA har gjennomgått eiendoms- massen selskapet sitter på. Hvordan kan våre store tomteverdier utnyttes best mulig? Ett av tiltakene var opprettelsen av Hillevåg Næringspark i 2010, med målsetting om å skape verdier gjennom å utvikle eiendommen. Nettsted: www.stavangersør.no

Stavanger sør Smarte bedrifter får nye muligheter – midt i Stavanger Stavanger Sør kommer stadig nærmere virkelighet. Planene for den 50 mål store tomten i Hillevåg, som eies av Felleskjøpet Rogaland Agder, går i korthet ut på gi næringslivet helt nye muligheter – midt i Stavanger. TEKST: Dag Svihus ILLUSTRASJON: Stavanger sør

or tar du en titt på kartet, oppdager du at Hillevåg faktisk ligger midt i Stavanger kommune. Lokasjonen og nærhet til kollektivtilbud og infrastruktur gjør at dette prosjektet framstår som et svært spennende alternativ for bedrifter som ikke vil stå og stange i kø. Den senere tids trafikkaos og bomring på Forus er med på å øke interessen for prosjektet. En bydel med det meste Stavanger Sør ligger kun fire kilometer fra Stavanger sentrum. En meget sentral beliggenhet, kort vei til Forus og Stavanger sentrum, gode kollektivløsninger og god tilkomst for ansatte og besøkende gjør Stavanger Sør til en

attraktiv lokalisering for mange utadrettete virksomheter. I norsk sammenheng er det svært sjeldent å ha et så stort område tilgjengelig for utvikling så nær en bykjerne. Det bygges nå nytt veisystem med kollektivfelt, og Jærbanen går like forbi. Det er også godt utbygde sykkelveier. Stavanger Sør satser på miljøvennlige bygg med lave energi- og driftskostnader. Byggene utformes med moderne teknologi slik at alle ansatte får en effektiv arbeidsdag. Dette betyr at vi kan gi våre leietakere en konkurransekraft som gir grunnlag for vekst og videreutvikling. Vekstbedrifter Stavanger Sør ønsker å tiltrekke seg toneangivende vekstbedrifter, gjerne kompetanseintensive virksomheter, som arkitekter, konsulentselskap, landbruksrelaterte bedrifter, gjerne noe innen FoU og salg knyttet til landbruket. Det vil bare bygges mot leiekontrakter med solide selskap. Byutvikling Stavanger Sør er mer enn en samling nye bygg. Det er også et viktig

byutviklingsprosjekt. Det er nyskapende og grønt. Stavanger Sør skal utvikle energivennlige bygg med flere miljøkvaliteter. Varme fra FKRAs industrivirksomhet skal brukes i byggene. Det gir bedriftene i næringsparken billigere energi og er med på å kutte kostnader i FKRA-fabrikken. Også praktisk jordvern Utviklingen og transformasjonen som nå skjer i Hillevåg, er også jordvern i praksis. Det handler om å utnytte de urbane områdene best mulig. Stavanger Sør samarbeider allerede godt med fylke og kommune og har allerede fått offentlig aksept for en høy utnyttelsesgrad. For Felleskjøpet er det av stor betydning at eiendommen forvaltes på en måte som skaper størst mulig verdi for resten av FKRA. Siste nytt I disse dager foregår evaluering av grunnentreprenør. Stavanger Sør har startet detaljprosjektering av grunnarbeider og infrastruktur, og samarbeider også med andre grunneiere for å kunne få på plass gode boområder i nærheten.

Stedfrakttilskudd til glede og besvær

58 VÅRT FELLESKJØP

Stedfrakttilskuddsordningen har eksistert i mange år. Målsettingen med denne ordningen har vært å utjevne frakt av kraftfôr som blir levert på den enkelte gard. I utgangspunktet har det vært slik at de som bor nær et kraftfôranlegg definert som et basisanlegg, ikke har vært berettiget stedfrakttilskudd. Stedfrakttilskuddet har så økt fra 0-sonen og utover. De som bor lengst unna har i prinsippet fått høyest frakttilskudd. Statens Landbruksforvaltning (SLF) definerer basisanlegg og soner for utbetaling av stedfrakttilskudd. TEKST: AASNE AASLAND FOTO: ELISABETH TØNNESEN

FKRA har i alle år forskuddsbetalt stedfrakttilskudd på fakturen etter følgende mønster på faktura: Eksempel Ved kjøp av 9000 kg FORMEL ELITE Frakt brutto 9000 kg 0,200 Stedfrakttilskudd 9000 kg -0,04 Sum frakt FORMEL Elite

= sum kr 1 800 = sum kr -360 = sum kr 1 440

Den våkne leser vil da se at netto fraktsats i det aktuelle området som vist i eksempelet er kr 200 – kr 40 = kr 160. Stedfrakttilskuddet er trukket fra på faktura. FKRA søker i ettertid SLF om refusjon for denne stedfrakten. Arbeidsgruppe etter jordbruksoppgjøret 2011 Ved jordbruksoppgjøret 2011 ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å gå gjennom frakttilskuddsordningen for korn og kraftfôr. Gruppa hadde en bred sammensetning der bl.a. Landbruksog matdepartementet, Finansdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukerlag og Norske Felleskjøp var representert. Gruppa la fram sin rapport i mars 2012. I rapporten ble det bl.a. foreslått en ny modell for beregning av satser for frakttilskudd. Rapporten ble behandlet ved jordbruksoppgjøret 2012. Etter vedtak ved jordbruksoppgjøret og påfølgende vedtak i stortinget skulle den nye ordningen implementeres med virkning fra 1. januar 2013. Nye satser skulle fastsettes i forskrift av SLF. Referansegruppe Etter vedtaket ble det så etablert et prosjekt i SLF med en referansegruppe bestående av Landbruk- og Matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukerlag og kraftfôrindustrien.

Referansegruppa ble brukt som høringsinstans for å videreutvikle og kvalitetssikre modellen. Det første utkast til ny forskrift ble sendt ut til høring 16. november 2012. Innspill fra høringsinstansene og Landbruks- og matdepartementet resulterte at det i tillegg til den ordinære høringen ble gjennomført 2 høringsmøter, det siste 1. mars 2013. Forskrift om satser for frakttilskudd ble fastsatt 15. mars 2013 med tilbakevirkende kraft gjeldende fra 1. januar 2013. Nye Satser Prinsippene for nye satser er fastsatt noe annerledes enn tidligere. Forenklet kan vi sammenstille dette slik: • Gjennom jordbruksavtalen 2012 er det bevilget et vesentlig beløp for å oppjustere stedfraktordningen • Satsene skal i større grad enn før reflektere de reelle fraktkostnadene fra definert basisanlegg og til kunde • Hver kommune er nå definert som spesifikke stedfraktsoner • Stedfrakttilskudd til den enkelte sone er definert utfra kostnadene fra basisanlegg og fram til kommunesentrum. Dette er en forenkling fra tidligere ordning, men for bønder i noen kommuner kan forenklingen også være til ulempe. Bønder som har betydelig lengre avstand enn avstanden basisanlegg-kommunesentrum kan nå risikere å få redusert stedfrakt tilskuddet i forhold til tidligere ordning (Finnøy kommune i Rogaland er et slikt eksempel) • Stedfrakttilskuddet har ulik sats etter om det er fôr til drøvtygger, fôr til gris eller fôr til fjørfe. Fôr til hest får samme sats som fôr til drøvtygger. I vår region er FKRA sitt anlegg på Kvalaberg og Fiskå Mølle sitt anlegg på

Tau definert som basisanlegg. FKRA sitt anlegg på Lagmannsholmen er ikke lenger operativt. Bøndene i Agder får derfor stedfrakttilskudd definert fra FKRA sitt basisanlegg på Kvalaberg. Fortsatt er det slik at sentrale deler av Rogaland ikke er berettiget stedfrakt. Utfordring Beregningsgrunnlaget for fastsettelse av satsene er relativt komplisert. Dette er det imidlertid SLF som styrer fullt og helt. FKRA får vedtatte satser som vi er pålagt å legge inn slik at våre kunder får korrekt sats på den varen som blir levert. Stedfraktsatsene skal være synliggjort på faktura. I og med at satsene varierer mellom vareslag så blir fakturaen svært detaljert. Dette har vi fått noen negative tilbakemeldinger på, men vi velger likevel å tro på at åpenhet og full dokumentasjon av kjøp og evt satser på frakt , stedfrakt er av det beste for alle. Hva skjer framover? Satsene for 2013 er etter mye fram og tilbake endelig på plass. Det er vi svært glade for etter at stedfraktsatsene har stått tilnærmet stille i mange år. I sum er bevilgningene til ordningen økt med ca 40 mill kroner for hele landet. FKRA beregner at den samlede nettoeffekten for våre kunder er i størrelsesorden 8 mill kroner på årsbasis. Økte kompetansekrav til transportbransjen, drivstoffpriser, kjøre- og kviletidsbestemmelser osv. har økt kostnadene ved transport betydelig. Vårt håp er at stedfraktordningene ved hver jordbruksavtale kan få oppjusterte satser i tråd med f.eks. den generelle kostnadsutviklingen i transportbransjen. Vi lar også utfordringen gå videre til avtalepartene i jordbruksforhandlingene.

VÅRT FELLESKJØP 59

www.fkra.no

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

Vi ønsker alle en riktig god sommer!

60 VÅRT FELLESKJØP

Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no BESTILLING AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)