FKRA årsmelding 2024

Framside:

May-Linda Schjølberg

Tekst:

Sjur Håland, Bondevennen Ansatte i Felleskjøpet Rogaland Agder

Foto:

Anne Linn Olsen

May-Linda Schjølberg

FKRA og bonden på Sør-Vestlandet, en god match

Jeg har ved flere anledninger framhevet nettopp dette. FKRA er en god partner for bonden i sørvest, og våre bønder er gode for FKRA. Dette er tydelig demonstrert i året vi har lagt bak oss. Bøndene i vårt område er framoverlente og griper de mulighetene som byr seg. Det er med og øker FKRA sitt salg og bidrar til at vi har skapt et godt resultat. Samtidig får vi bekreftet verdien av å være et regionalt selskap som kan arbeide for våre eieres interesser. Gjødselbruksforskriften er et godt eksempel. Vårt engasjement har vært en viktig premiss for resultatet.

Sveinung Svebestad Styreleder Felleskjøpet Rogaland Agder

Kraftfôrsalget vårt er økt betydelig i 2024. Vi har tatt markedsandeler, spesielt på Kromat. Men like mye handler det om offensiviteten som vi ser ute på gårdene. Når Tine signaliserte frislipp på kvotene, hvem var det som responderte? Selvfølgelig, vil jeg nesten si, bøndene i vårt område. Mye raskere enn ellers i landet. Dette er en bekreftelse på den mentaliteten som har kjennetegnet og fortsatt skal kjennetegne oss. Vi griper de mulighetene vi ser i stedet for alltid trekke fram de vanskelighetene næringa står overfor. Venter en til de er ryddet av veien, er konklusjonen klar. En vil aldri komme i gang.

Høy aktivitet er en forutsetning for å skape gode resultat. Samtidig er det gjort en veldig god jobb i alle våre butikker og avdelinger som gjør at vi har snudd et svakt resultat i 2023 til et sterkt resultat for morselskapet i 2024. Konsernresultatet preges av to forhold som jeg vil påpeke. AMN (erteprosesseringsfabrikken på Kvalaberg) leverer et meget godt resultat. Det er gledelig sett i lys av forrige års utfordringer. For Fish4Pets har mye gått galt de siste årene. Det kinesiske markedet, som var en stor del av totalen, har nærmest kollapset. Kombinert med mange utfordringer knyttet til Brexit, gjør det at vi er i en oppryddingsfase for selskapet. Det har derfor vært nødvendig med nedskrivinger i konsernresultatet knyttet til Fish4Pets.

Til grunn for størrelsen på utbytte har styret gjort en vurdering av balansens sammensetning og behovet for egenkapital. Egenkapitalandelen har de siste årene vært synkende. Med det utbytte vi innstiller på i år vil egenkapitalandelen igjen styrke seg noe. Det mener vi er nødvendig, ikke minst med tanke på en del utfordringer vi ser kommer de neste årene. Vi er godt i gang med skifte av ERP system i selskapet. Et helt nødvendig skifte, men det kommer til å dra med seg store kostnader de neste 2­3 årene.

Like fullt, selskapet leverer gode produkter til våre eiere, gode resultat og er godt rigget inn i det nye året. I løpet av 1. halvår ser vi fram til å ta i bruk den nye biokjelen på kraftfôrfabrikken. Den vil redusere våre energiutgifter, redusere våre klimautslipp betydelig, og på toppen av det også redusere råvarekostnaden i kraftfôret. Her er det mer enn vinn, vinn.

Mye positivt for oss som selskap, hvordan står det så til ute blant eierne. Det kommer i stor grad an på øyet som ser. Leser en i deler av media eller følger med på sosiale medier kan en få inntrykk av at det aldri har vært mer krevende. Men la oss nyansere det noe.

Vi har de siste årene vært gjennom en dyrtid med inflasjon, høye energipriser og renter. Det gjelder for hele samfunnet, men ikke noe tvil om at det har rammet landbruket ekstra hardt. Men vi har kommet oss gjennom. Vi har opplevd en kostnadseksplosjon vi aldri har sett maken til. På den andre siden har budsjettoverføringene til landbruket de 3 siste åra blitt økt med 67%. Det i tillegg til strømstøtte og gjødselkompensasjon viser at vi har hatt ei landbruksvennlig regjering som har ønsket å hjelpe næringa gjennom dyrtida. Det har de klart, selv om en kan få inntrykk av noe helt annet når en ser hva som skrives og sies.

Landbruket er ei langsiktig næring. Når vi investerer i en ny driftsbygning kan vi være sikre på at den skal være i bruk under skiftende regjeringer. Derfor er et breiest mulig politisk forlik om politikk og rammebetingelser framover helt avgjørende.

Vi bønder må som sjølstendig næringsdrivende ta våre valg ut fra de rammebetingelsene som gjelder. Kanskje er det her vi i vårt område skiller oss litt fra de andre. Vi gjør våre egne valg, vi griper de mulighetene vi ser, og litt flåset, vi regner ikke ned på siste krona. Det er vår mentalitet. Den har gjort at vi har utviklet oss, har et oppegående driftsapparat og er i posisjon for kommende tider. Det skal vi være stolte over.

Samtidig som jeg skriver dette hører jeg at bevillingene til nye driftsbygninger fra Innovasjon Norge for 2025 snart er brukt opp for Rogaland sin del. Vi skriver midten av januar. Med så framoverlente bønder er det motiverende å arbeide for vår visjon: Landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner!

2024 - året med godt salg!

Felleskjøpet Rogaland Agder feiret 125 år og vi oppnådde fin fremgang for alle forretningsområder som toppet seg med ny salgsrekord for kraftfôr.

Per Harald Vabø

Adm. dir. Felleskjøpet Rogaland Agder

Vi har vært gjennom noe tøffe og uforutsigbare år med pandemi, krig, klimautfordringer, høye energipriser etterfulgt av inflasjon og dyre lønnsoppgjør. Prisstigningen har flatet ut og vi går nå inn i en periode som ser ut til å gi reallønnsvekst og økt kjøpekraft for de fleste.

Vi oppnådde godt salg innenfor alle våre forretningsområder i 2024. For selskapet økte omsetningen med 265 mill. kr som tilsvarer 8 prosent. Kraftfôrsalget hadde en volumøkning i tonn på hele 9,5 prosent tilsvarende 33 700 tonn som gir oss salgsrekord. Aldri tidligere har vi solgt et tilsvarende volum, hele 388 133 tonn ut fra fabrikken på Kvalaberg. Fôr til drøvtyggere hadde en volumøkning på 9 prosent som nok i stor grad skyldes frie melkekvoter og at våre produsenter har respondert sterkt på dette. Fôr til svin hadde en volumøkning på 1 prosent. Fjørfe var den dyregruppen med størst volumøkning, hele 19 prosent. Den store økningen på fjørfe skyldes i stor grad økte markedsandeler innenfor fôr til slaktekylling. På alle dyregrupper oppnådde vi økte markedsandeler på kraftfôr.

Innenfor plantekulturområdet hadde vi også en fin volumvekst innenfor alle varegrupper. Salget av gjødsel økte med 25 prosent og endte på 46 500 tonn. Vi er nå tilbake til nivået i volum som vi hadde før de store prisstigningene som var i forbindelse med energikrisen i 2022. Dette selv om prisen på gjødsel ligger på et høyere nivå enn den gang. Vi fikk ellers en fin volumøkning både på såvarer og ensileringsmidler.

På maskinsiden hadde vi en fin vekst innenfor formarked, ettermarked og for butikkdrift, BondeKompaniet. Formarkedet hadde en vekst på 11 prosent og størst var det innenfor innendørsmekanisering hvor omsetningen endte over 200 mill.kr. Traktor & redskap hadde også omsetningsvekst og vi endte året som markedsleder for John Deere. Dette i et marked som var preget av fallende volum for hele landet.

Våre BondeKompaniet butikker hadde en omsetningsvekst på 5 prosent. Også for 2024 hadde vi fin økning i nettbutikken, med 10 prosent. Nettbutikken har også blitt en enda viktigere markedsføringskanal for produktene i BondeKompaniet.

Resultat før skatt i FKRA endte på 88,5 mill. kr. som er en forbedring 32,8 mill. fra forrige år. Resultatet i 2023 hadde engangseffekter på salg av eiendom på 40 mill. kr. På drift er resultatfremgangen på 72,8 mill.kr.

Konsernet fikk et resultat før skatt på svake 52,4 mill. kr. som er på nivå med forrige år. Det svake konsernresultatet skyldes ned skriving av vår eksponering i Fish4Pets med 72 mill. kr. i Felleskjøpet AS.

AM Nutriton oppnådde sitt beste økonomiske resultat noensinne med et resultat før skatt på 36,8 mill. kr. Dette er en forbedring på 18,8 mill. kr. fra 2023.

MarinPet skuffer med negativt resultat på ­3,8 mill. kr. Resultatet er 1,1 mill. bedre enn forrige år. Det har vært jobbet og det jobbes med å få EMV kontrakter til fabrikken. Allerede fra januar 2025 starter vi opp ny EMV leveranse med betydelig volum.

Norsk Naturgjødsel leverer et resultat på 0,2 mill. kr. som er en stor forbedring fra forrige år som var svært krevende.

Vekstmiljø fikk et resultat på 1,4 mill. kr. som er svakere enn forrige år.

Bondevennen er nå eid av Felleskjøpet Rogaland Agder. Kostnadsbruken er tatt ned med færre utgivelser og bladet leverer et resultat som er positivt. Etter at bladet startet med færre utgivelser i papir er det satset mer på podcast. Bondevennen sin podcast leverer aktuelle programmer som har mange følgere. Vi opplever at dette er god måte å formidle aktuelle fagtema på.

Jeg har lyst til å takke alle ansatte for stor innsats i et år med godt salg og mange aktiviteter. Jeg vil også takke kundene som har handlet med oss. Vi ser fram til 2025 med alle de mulighetene som vil møte oss.

Kompetansebygging –nøkkelord i kronåret 2024

Kortversjonen frå leiarane for landbruksdivisjonen og maskindivisjonen, Torgeir Erfjord og Einar Bent Jensen, er at 2024 var eit svært godt år.

Kronår, kalla bøndene i gamle dagar eit godt år med rikt utbytte. Felleskjøpet Rogaland Agder, som runda 125 år i landbrukets teneste, hadde eit kronår i 2024.

– Planen er å vera med i minst 125 år til. FKRA skal vera til stades og vera det trygge og føreseielege alternativet, seier Erfjord.

Så å kvila på laurbæra eller i det minste ta eit fortent kvileskjer, er ikkje tema.

– Det er mange ting me kan ­ og skal bli betre på, alltid noko å strekkja seg etter, forsikrar dei to.

Sør­Vest regionen er prega av framtidstru og bønder som satsar. Slik var det også i 2024.

– Optimisme har det alltid vore, men det er ikkje alltid me ser det så tydeleg som nå. Satsingsviljen er enorm, seier Erfjord.

Samstundes blir bøndene både travlare og meir profesjonelle. Det stiller krav til kontinuerlege endringar.

Torgeir Erfjord

– Trenden merka me i alle forretningsområda, også i 2024. Flinke folk blir enda flinkare, det er vår rolle å gi råd og vera til stades over heile breidda, seier Jensen. Å kunna respondera kjapt på endringar er bøndene sitt varemerke. For å greia snu seg i ei handvending må også apparatet rundt bon­

Formel-fjøset Felleskjøpet Forsøksgard, Klepp

Optimisme har det alltid vore, men det er ikkje alltid me ser det så tydeleg som nå.

Torgeir Erfjord

den vera på stell og vel så det. Då må Felleskjøpet Rogaland Agder levera gode tenester i tillegg til varer.

– Det kan for eksempel bety at bonden som treng det får hjelp til å ta ein grovfôrprøve for å sikra at ho eller han får det rette kraftfôret. Då får bonden i tillegg eit kraftfôr som er testa ut på vår eigen forsøksgard, illustrerer Erfjord.

Skal vera spesialistar Å vera til stades blant bøndene i deira kvardag har prioritet. Ikkje berre digital kontakt, sjølv om det også blir stadig viktigare.

– Felleskjøpet Rogaland Agder er unik i marknaden med si rolle som totalleverandør. Det krev at me har spesialistar over heile breidda, understrekar dei to divisjonsleiarane.

Sal, anten det gjeld traktor, reiskap, i­mek eller gjødsel og kraftfôr er viktig. Men å kunne vera til stades for kundane i driftsfasen er vel så viktig. Å styrka denne rolla og utdanna folk har vore høgt på agendaen i 2024.

– Me brukar mykje tid og ressursar på skulering. Maskinar og utstyr blir stadig meir avanserte. Det krev flinke folk med høg kompetanse, seier dei.

BondeKompaniet fekk i løpet av 2024 på plass ein landbruksansvarleg person i alle butikkane. Denne personen er kursa av fagfolka innan kraftfôr, plantekultur og maskin. Det betyr ikkje plent at den landbruksansvarlege har detaljkunnskap ned til den minste spesialskrua i gjødselvogna eller sporstoffet i kraftfôrblandinga.

– Men ho eller han veit kven dei skal spørje slik at kunden kjapt får det beste svaret og den rette hjelpa. Det er det aller viktigaste for oss, seier Jensen.

Traktorsalet blir omtalt som godt i 2024, sjølv om målet om 25 prosent marknadsdel ikkje vart heilt nådd.

– Men på stortraktorar, traktorar over 150 hestekrefter, bikka me 40 prosent av salet. Det er me svært godt nøgde med, seier Jensen.

Den norske krona var svak gjennom heile meldingsåret. Det betyr at maskinar og reiskap kjøpt i utlandet er dyre i innkjøp.

– Når så FKRA kjøper desse varene for å ha på lager og vera leveringsdyktige, blir det kapitalkrevjande, forklarer Jensen. Salet av traktor og reiskap er på nivå med 2023 som var eit rekordår. Dette sjølv om salet av nye traktorar er redusert over heile linja.

Flinke folk blir enda flinkare, det er vår rolle å gi råd og vera til stades over heile breidda.

Auken kjem av at prisen har gått så mykje opp. Grunna valutasituasjonen – og at kundane kjøpar større traktorar. I­mek runda 200 millionar kroner i omsetnad i 2024 som er mest 40 prosent over fjoråret.

– Det er litt av ei reise og litt av ei utvikling me får vera med på, seier dei to leiarane.

Som det også kjem fram i andre deler av årsmeldinga, bidreg frisleppet av mjølkekvotane og auka sal av kraftfôr til fjørfe til dei gode resultata. Den effektive kraftfôrfabrikken spelar også ei nøkkelrolle her.

Gjødselsituasjonen i 2024 var meir stabil enn dei føregåande åra. Meir føreseieleg marknad og mindre svingingar i pris, med andre ord. Men framleis er det litt å gå på før stoda er slik den var før energiprisane tok til å stiga kraftig hausten 2021.

– Og FKRA har potensial til å ta meir marknadsdelar også på gjødsel, seier Erfjord.

– Korleis ser de på framtida?

– Folk treng mat og energi. Denne regionen er rikt utstyrt med begge delar, svarar Erfjord og Jensen.

Einar Bent Jensen

Einar Bent Jensen

Betydeleg produksjonsauke i 2024

Frislepp av mjølkekvotar og høgare etterspørsel etter fjørfekraftfôr førte til at 2024 vart året då fôrproduksjonen auka markant i Norges største kraftfôrfabrikk.

– Me snakkar om heile 32 000 tonn meir enn 2023, seier

Skal me vinna må me vita kor me tapar.

Lite klister utfordra Kvalitet er eit nøkkelord for Norland og dei andre som er knytt til kraftfôrproduksjonen. Det norske kornet som vart hausta i 2023, gav utfordringar med pelletskvaliteten like kornet vart teke i bruk utpå haustparten.

Klister/bindeevna til kornet var mest fråverande. Norland seier kornet var heilt daudt og at dette må kompenserast med meir energibruk i produksjonen.

– Med desse utfordringane vart ikkje målet om å redusera energiforbruket utan at det skulle gå ut over teknisk kvalitet, nådd. Heldigvis er 2024­kornet av betre kvalitet, seier Norland.

Arne Norland

Arne Norland

Fastpris på energi

Apropos energi. Fastprisavtalen på elektrisitet med Lyse for nokre år tilbake bidreg til stabile og føreseielege prisar. I januar 2024 vart det også inngått ein avtale om fastpris på naturgass, noko som ytterlegare bidreg til føreseielege prisar og produksjonskostnadar.

Kring halvparten av energibruken i kraftfôrproduksjonen går til produksjon av damp. For å redusera CO2­avtrykket vedtok styret i 2023 å investera 126 millionar kroner i biokjel. Dette er eit anlegg for energiforbrenning av havreskal, der havrekjernen blir skilt frå til bruk som ein verdifull del av kraftfôrreseptane, medan skalet blir energi.

– At havreskalet ikkje lenger inngår i blandingane er ingen ulempe for den tekniske produksjonen av kraftfôr, seier Norland.

Strø og varmt vatn

Avskalingsdelen vart teken i bruk, som planlagd, hausten 2024. Energiforbrenninga blir sett i gang i mai 2025, nokre månadar tidlegare enn planlagd. Skalet utgjer betydelege mengder. Difor har det blitt gjort forsøk med å laga strø av voluma som ikkje trengs i biokjelen.

2024 har også gitt avklaring og avtale med å levera overskot av varmt vatn frå biokjelen til Lyse sitt fjernvarmeanlegg på Forus. Investeringane til varmevekslar er alt gjort.

– Planen er å kunna levera varmt vatn når vinterkulda set inn seint i 2025, seier Norland.

Brann på taket

Ikkje alle hendingar er av den gledelege sorten. Ein brann i luktreinseanlegget på taket av kraftfôrfabrikken første oktober førte heldigvis ikkje til større skadar eller trøbbel med produksjonen.

– Med god innsats frå Industrivern­mannskapet vårt var skadeomfanget avgrensa. Hendinga illustrerer at det er vanskeleg å fanga opp røyk utandørs. Men inne er fabrikken godt rigga for å fanga opp alt som er unormalt.

Kartlegging med Lean

Den auka marknadsetterspørselen har bidrege i rett leid for å nå kapasitets­ og effektivitetsmåla i 2024. LEANfilosofien ligg under huda på dei som syter for at 70 vogntog med fulle tankar køyrer ut frå fabrikken ein alminneleg kvardag. Eller kring 15.000 vogntog i året. For å lukkast må det heile tida arbeidast med auka effektivitet og kontinuerleg forbetring.

– Skal me vinna må me vita kor me tapar. Forbetringsgruppene våre jobbar kontinuerleg innan dei ulike områda og avdelingane, forsikrar Arne Norland.

Produksjonsprøve levert til laboratoriet for analyse. Det blir teke ut ein prøve for kvar produksjon for kvalitetssjekk og lagring.

Råvarer og pris

Året 2024 ble det motsatte av 2023, med lite norsk korn første halvår og mye norsk korn siste halvår. I snitt var norskandelen i kraftfôret 38 prosent første halvår og 53 prosent siste halvår. Trolig blir norskandelen enda høyere første halvår i 2025.

Våre egne lokale kornmottak mottok lignende volumer som året før. Positivt for 2024 i forhold til 2023 var færre regnværsdager under innhøsting og tørrere korn. Snittverdiene for vanninnhold i 2024 var 19 prosent mot 21 prosent i 2023. Den største karbohydratkilden i kraftfôret var bygg, med et forbruk på ca. 105 000 tonn som tilsvarte 27 prosent av kraftfôret og 37 prosent av karbohydratandelen.

Proteinandelen i kraftfôret er i stor grad representert av to råvarer; raps og soya. Størst proteinkilde i tonn var rapsprodukter som sto for et totalforbruk på ca. 39 000 tonn, som tilsvarte 10 prosent av kraftfôret og 49 prosent av proteinandelen. Soyamel sto for 5 prosent av kraftfôret og 26 prosent av proteinandelen.

Siden slutten av 2019 har vi sett årlig økende råvarepriser nasjonalt og globalt. Først knyttet til forstyrrelser i vareforsyninger under pandemien, og så knyttet til knyttet til krig i Ukraina. For proteinråvarer som stort sett er importerte råvarer hadde vi en stabilisering av tilgang, og prisene var på nivå med år 2021. Karbohydrater har en annen profil da høye internasjonale priser ble dempet av en midlertidig prisnedskrivningsordning fra jordbruksavtalen i 2022 og 2023. Dette holdt priser nede på flere karbohydrater, spesielt i 2023 og 2024. I 2022 var det en betydelig økning på målprisen for norsk korn, dette har gitt en ny plattform for kraftfôrpriser og det er lite som tilsier at vi kommer ned på et nivå som tilsvarer før 2019, uavhengig av internasjonale råvarepriser.

MJÅVANN Kristiansand 1 754 tonn

VANSE Lista 816 tonn

FELLESKJØPET

FORSØKSGARD Klepp 2 568 tonn

KVALABERG Stavanger 6 574 tonn

Totalt pr. kornmottak

HVETE 647 tonn

HAVRE 2 117 tonn

Totalt pr. korntype

BYGG 8 948 tonn

NB! Tonnasje er renset tørt korn

Rekordår for kraftfôr og plantekultur

Marknadsandelen på kraftfôr auka med 3,52 prosent til totalt 67,97 prosent frå 3. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024. Det er særskilt kraftfôr til fjørfe og storfe som dreg opp. Også på plantekultur var 2024 eit rekordår, med ein auke på mengde selde tonn på nær 25 prosent.

I 2024 vart det gjort ei omorganisering av landbruksdivisjonen. Nye kollegaer har kome til og andre har gått av med pensjon. Produkt som kraftfôr, gjødsel og kalk, ensilering, plantevernmiddel og folie er nå under éi avdeling.

Kraftfôr

FKRA auka tonnsalet på kraftfôr med 9,5 prosent frå eigen fabrikk på Kvalaberg. Totalt vart det selt 388 000 tonn kraftfôr.

Det er fleire årsaker til dei gode resultata, me vil peike på fire av desse:

• FKRA har dedikerte og kunnskapsrike tilsette som deler innsikt med kundar og arbeider for å få fram dei beste produksjonsresultata.

• Frislepp på mjølkekvotar resulterte i stort søkelys på mjølkeyting hos mjølkeprodusentar. Dei aukte kvotane førte òg med seg at fleire bønder beheldt fleire dyr enn tidlegare.

• Årets produksjon av grovfôr vart ikkje optimal for fleire kundar. Difor måtte fleire bønder sjå seg nøydd til å leite etter grovfôrerstattarar.

• Produksjon og leveranse av stabil kraftfôrkvalitet med få unntak.

Plantekultur

På plantekultur har òg FKRA hatt eit godt år, med ein auke i alle produktkategoriar. I forhold til 2023, fekk me ei auke på 24,8 prosent tonn varer utlevert til kundar i vårt område.

Gjødsel

Pris på gjødsel stabiliserte seg på eit meir tilnærma normalnivå i 2024, noko som bidrog til auka sal.

Ensilering

I 2024 kunne me igjen tilby Kofasil i bulk, noko som påverka omsetnaden i positiv retning.

Såvarer

Den blaute hausten og kalde våren 2024, gjekk hardt ut over den lokale grasproduksjonen. Mange kundar prøvde difor å reparere enga si med direktesåing for å sikre seg ei god grovfôravling. På grunn av dette importerte FKRA 100 tonn ekstra raigrasfrø. Anten det gjeld frø eller såkorn, ser vi gong etter gong at det er ein stor fordel for FKRA å ha eigenproduksjon av såvarer, for å kunne vera leveringsdyktige i den kritiske såtida om våren.

På alle områda i landbruksdivisjonen er me særs nøgde med at avdelinga i 2024 kunne tilby:

• Eit godt utval av anerkjente og føretrekte produkt

• Konkurransedyktige prisar og solid leveringstryggheit

• Fagleg sterke og serviceinnstilte tilsette

Mjølkeerstatning – lansering av nye produkt

I løpet av året har vi lansert og introdusert nye mjølkeerstatningar for fleire dyreslag. Produkta Lilja, Krona, Gisle og Lotte er produsert for FKRA med norsk proteinpulver. Tilbakemeldingar frå kundar er positive: Produkta har god smakelegheit og fungerer svært godt.

Bestillingsvanar

Me har byrja å sjå på fleire tiltak og prosjekt for å ytterlegare effektivisere drift og konkurransedyktigheit. Ei viktig målsetting for FKRA er å lukkast i å redusere talet på bestillingar av kraftfôr som kjem same dag eller dagen før levering. Ei endring på dette området vil mogleggjere ei optimalisering på planlegging, produksjon, kvalitet og logistikk.

Stadig fleire av FKRA sine kundar bestiller kraftfôr og andre varer via nettløysinga på «Min Side». Dette er me sjølvsagt nøgde med. Men, framleis blir 41 prosent av alle mot tekne bestillingar av kraftfôr, bedt om levering same dag eller dagen etter bestilling.

Klarer me å endre desse bestillingsvanane, ser me føre oss eit stort potensiale for optimalisering som vil bidra til positive ringverknader både for FKRA og for våre kraftfôrkundar.

Våre nye mjølkeerstatningar til kalv, gris og lam: Lilja, Krona, Gisle og Lotte.

Rekordomsetning for BondeKompaniet

I et stadig mer krevende marked oppnådde vi likevel økt omsetning i BondeKompaniet. Hver kunde legger igjen flere kroner og kjøper flere artikler. Salget til våre medlemmer hadde en solid økning og netthandelen fortsetter å vokse.

BondeKompaniet oppnådde en netto omsetning på 858 MNOK i 2024 mot 816 MNOK i 2023, en økning på 5,1 prosent. Dette markerer en ny rekord og skyldes den solide innsatsen fra alle ansatte. I et krevende marked hvor veksten i varehandelen generelt var 1,2 prosent (november 2023 ­ november 2024), har BondeKompaniet prestert svært godt. Økningen kan i stor grad tilskrives at hver kunde legger igjen flere kroner og kjøper flere artikler enn året før.

Netto salgsinntekt per butikk og netthandel

Netthandelen fortsetter å vokse, med en omsetning på 44 MNOK i 2024, som er en økning på 9,2 prosent fra 41 MNOK året før. Vi gleder oss til endringer av nettlageret i 2025, dette vil gi oss en mer effektiv drift, og vi vil kunne vise frem et enda større sortiment til våre kunder.

Salgsfordeling per kundegruppe

Salg til ulike kundegrupper i 2024 fordelte seg slik:

• Forbruker: 39 %

• Medlemmer: 33 %

• Firmakunder: 13 %

• Andre kunder: 15 %

Sterk vekst i medlemssalg

Salget til medlemmer økte med 6,5 prosent i 2024, en betydelig forbedring etter en nedgang i 2023 mot 2022.

Samhandling på tvers av divisjoner og funksjoner har styrket relasjonen til medlemmene våre, noe som har gitt gode resultater.

De tre butikkene med høyest vekst i medlemssalg:

1. Stavanger: 22,7 %

2. Flekkefjord: 18,3 %

3. Egersund: 15,8 %

Netto inntekt pr. butikk:

Utfordringer i verdikjeden

2024 var et krevende år preget av utfordrende innsatsfaktorer som frakt, inflasjon, valuta og lønnsoppgjør. Disse faktorene har vært kostnadsdrivende og ikke kostnadsreduserende. Dette er krevende og påvirker resultatet.

Reduksjon av varelager og ukurans

Vi reduserte varelageret betydelig i 2024, med en nedgang på over 11 MNOK i ukurante varer. Dette påvirket bruttofortjenesten, men bidrar til langsiktig kostnadskontroll. Vi går inn i 2025 med en lavere lagerbeholdning og planlegger ytterligere reduksjon gjennom året.

Butikkonsepter og ombygging

I 2024 ble syv butikker bygget om til vårt nyeste konsept. Resultatene viser at kundene legger igjen flere kroner og kjøper flere artikler i disse butikkene. I 2025 har vi planlagt ytterligere fem butikker.

Hva solgte vi mest av i 2024

Salget av segway robotklippere fortsatt den positive utviklingen også i 2024, og vi solgte for over 30 MNOK som er den høyeste salgssummen på en maskintype.

I antall ble det sponsekker, der vi solgte 270 112 stk, som var en økning 14,2 prosent mot 2023. Tilgangen var bedre i 2024, noe som viser igjen på antall solgte sekker.

BondeKompaniet Egersund er ombygget etter nytt konsept.

I-mek rekord i 2024

I-mek hadde ein vekst på 39 prosent i 2024 og bikka 200 millionar kroner. Det var langt over forventningane. – Så dermed kan me trygt kalla fjoråret for eit knallgodt år, seier marknadssjef i-mek Jan Maldal.

Auken, frå 145 millionar kroner i 2023 til 201 millionar i 2024, kjem innan mest alle dyreslaga. Innan gris var økonomien hakket lettare i 2024 enn dei føregåande åra. Her handla bøndene sine investeringar oftast om rehabilitering av eksisterande bygg, mange av desse bygde for meir enn tjue år sidan.

– Det har vore lite nye grisehus, men stort trykk på rehabilitering og ombygging til SPF­drift i heile nedslagsfeltet til FKRA, seier han.

Automatiske strøanlegg I tillegg er det mange grisebønder som investerer i anlegg for automatisk strøing.

– For å letta bonden sitt fysiske arbeid, men også for å spara og fordela kostbart strø i bingane på ein betre måte gjennom døgnet og dermed auka dyrevelferda. I tillegg blir det mindre strørestar som skal drenerast gjennom gjødsla, forklarer Maldal.

Halm ser ut til å vera eit komande strø­alternativ i grisehusa. Det handlar om pris, men må også sjåast i lys av at halmrestar i husdyrgjødsla vil vera godt eigna til biogass­

Me opererer jo i ein del av landet der bøndene reagerer kjapt når noko skjer.

produksjon. Strøanlegga som blir montert, handterer halm like godt som spon, seier Maldal. Han ventar at rehabiliteringa av eksisterande grisehus vil halde fram også i 2025.

Slaktekylling og egg

Innan fjørfe vart det bygd fleire nye kyllinghus første halvåret i 2024. Når denne aktiviteten minka, vart den erstatta med investeringar i nye hus til eggproduksjon utover hausten.

– Dette skuldast underskotssituasjonen på egg i den norske marknaden, seier Maldal.

Jan Maldal

Bønder reagerer kjapt

I mjølkeproduksjonen kjem gjerne bøndene sine investerin gar i form av ombyggingar, påbygg eller nybygg som følgje av både eit generelt fornyingsbehov og det komande lausdriftskravet, seier Maldal. Frisleppet av mjølkekvotar bidrog til eit optimistisk 2024.

– Me opererer jo i ein del av landet der bøndene reage rer kjapt når noko skjer. Slikt er gledeleg, men vanskeleg å budsjettera for, seier han.

KI i fjøset

Ny datateknikk og kunstig intelligens, KI, gjennom DeLaval Plus, har gjort sitt inntog også i norske mjølkefjøs.

– Kontrollen med enkeltindivida innan brunst og sjuk domsregistrering saman med optimalisering av fôringa gjennom data frå DeLaval­mjølkerobotane, som er kopla opp med globale system, har endra seg kolossalt dei siste åra, seier Maldal.

Manko på handverkarar, mekanikarar og montørar er ein gjengangar i heile bransjen.

Jan Maldal

skjer spesielle ting med tilskotsordningar og anna som kan påverka aktiviteten.

– Dermed aukar FKRA kapasiteten. Mest på ettermarknad, men også på sal.

Rift etter folk

Høg aktivitet er positivt, men gir også utfordringar. Maldal seier at dei treng fleire folk på fjøsgolva som er flinke til å skru.

– Manko på handverkarar, mekanikarar og montørar er ein gjengangar i heile bransjen, det er nok her den største utfordringa ligg framover, seier han.

Jan Maldal

Sterk innsats i et krevende marked

2024 har vært et utfordrende, men likevel et solid år for oss. Traktormarkedet har hatt en nedgang sammenlignet med 2023, men vi har fortsatt en sterk posisjon.

Samtidig har vi utvidet produktporteføljen med en ny leverandør og hatt et godt år innen bruktmarkedet.

Traktormarkedet ned fra 2023

Totalmarkedet for traktorer i Norge har gått ned fra 2 619 solgte enheter i 2023 til 2 299 i 2024. Til tross for denne nedgangen, er situasjonen mindre dramatisk enn i resten av Europa.

Vår målsetting om at hver fjerde nye traktor i FKRA sitt markedsområde skal være gul og grønn nådde vi ikke helt. Offisielle tall viser en markedsandel på 21,6 prosent, men noen leverandører rapporterer feil bostedskommune på sluttkunde. Når vi korrigerer for dette, estimerer vi vår faktiske markedsandel til rundt 24 prosent.

Vi jobber videre mot målet om 25 prosent markedsandel. Med en utvidet produktportefølje i den nye John Deere 6Mserien, har vi et solid grunnlag for videre vekst. Nye 6Mserien kommer i 17 størrelser, alle med trinnløs transmisjon og mulighet for 50 km/t.

Ny leverandør: JYFA

Vi har inngått avtale med danske JYFA om salg av deres dyrevogner. JYFA holder til på Jylland og er kjent for sine allsidige og slitesterke vogner. Alle vognene er fullgalvaniserte, produsert i Danmark, og har lang levetid med minimalt vedlikehold.

Salgsvolum

Til tross for nedgangen i traktormarkedet har 2024 vært et godt salgsår. Vi har hatt fokus på reduksjon av lager og salg av bruktutstyr, noe som har gitt gode resultater. Bruktsalget endte nesten 30 millioner over 2023, som både er positivt og nødvendig.

Bakgrunnen for det økte bruktlageret var høye leveringer i siste halvdel av 2023, et etterslep fra salget på Agrovisjon 2022. Derfor har vi jobbet aktivt med å holde kontroll på bruktlageret. Med høye finanskostnader er et sunt og effektivt lager avgjørende for en rasjonell og økonomisk drift.

Grasdemo på Klepp.

John Deere 8200i snitter.

Service og kompetanse i fokus

Fokus på økning i antall serviceavtaler, god kompetanse og planlegging bidrar til at våre kunder har en maskinpark som er klar til sesongstart. Vi jobber stadig med rekruttering til våre verksteder i et krevende arbeidsmarked.

Året startet godt med mye snø og høy etterspørsel etter vinterutstyr, noe som ga en solid omsetning i de første månedene. Totalt sett ble 2024 et godt år, med få store utfordringer knyttet til maskiner og utstyr. Dette skyldes både økt kompetanse i våre avdelinger og høy kvalitet på maskinene fra våre leverandører. Totalsalget for ETM endte på 125 millioner kroner, seks millioner over budsjett.

Fokus på serviceavtaler

Vi jobber målrettet for å øke antall serviceavtaler, slik at vi kan planlegge bedre i verkstedene og sikre at kundenes maskiner er klare for sesongen. En godt vedlikeholdt maskinpark gir færre driftsstopp og mer forutsigbare kostnader for våre kunder.

Rekruttering i et krevende arbeidsmarked

Tilgangen på teknisk personell er en av våre største utfordringer. Etterspørselen er høy, og lønns­ og arbeidsvilkår blir stadig mer konkurranseutsatt. Ved utgangen av 2024 sto flere stillinger fortsatt ubesatt.

For å møte denne utfordringen har vi satset på lærlinger og aktivt jobbet med skoler for å markedsføre oss som en opplæringsbedrift. Vi har økt antall skolebesøk ved våre lokasjoner og deltatt på flere yrkesmesser i regionen. HR­avdelingen har spilt en sentral rolle i dette arbeidet.

Trygt og godt arbeidsmiljø

Vi har stort fokus på et godt arbeidsmiljø. I 2024 opplevde vi ingen alvorlige ulykker eller skader, noe som er et resultat av vår målrettede HMS­satsing og forebyggende tiltak over flere år.

Servicetekniker Sigve Horpestad, verksted Klepp.

Direkte eide selskap

Vekstmiljø

Felleskjøpet AS (100 %)

Kjæledyrfôr/ertefraksjonering

AM Nutrition AS (100 %)

Marinpet AS (100 %)

Fish4Pets Ltd (75,1 %)

Eiendom

Hillevåg Næringspark AS (100 %)

Flintegaten Eiendom AS (100 %)

FKRA Eiendom AS (100 %)

GBT AS (100 %)

Møllevegen 2 og 4 AS (100 %)

Andre selskap

Norsk Naturgjødsel AS (99,9 %)

Bio Jæren AS (7 %)

Fjordkjøkken AS (20 %)

Nelson Garden Holding AS (10,33 %)

Sirevåg Rugeri AS (24 %)

Bondevennen AS er 100 prosent eid av FKRA. Fagbladet, som i 2024 rundet 126 år, er det eneste gjenværende av de regionale landbrukspublikasjonenene som tidligere ble gitt ut rundt om i hele landet.

Bondevennen sitt kjerneområde er Jæren, Rogaland, Agder og Vestland. Bladet dekker agronomi med vekt på husdyr, landbrukspolitikk, økonomi samt bygde­ og bondekultur. Antallet abonnenter er ca. 4000.

I 2024 reduserte Bondevennen antallet utgivelser ned fra 40 til 22. Tross færre bønder/abonnenter, utfordrene økonomi og liten redaksjon holder Bondevennen stand som en viktig kulturbærer og referansepunkt for gårdbrukerne i nevnte regioner.

I tillegg til publikasjon av fagbladet produserer Bondevennen også en egen og populær fagpodcast, som i 2024 nådde over 100 000 nedlastinger.

AS (50,2 %)

Bondevennen AS (100 %)

Felleskjøpet Fôrutvikling AS (34 %)

–Egerføddtilådrive dennegarden

JennyKleppe

FKRA eier 50,2 prosent av aksjene i selskapet Vekstmiljø AS. Selskapet er inne i sitt 31 år og har solid rotfeste i Rogaland og Agder. Som leverandør av driftsmidler til gartneri og hagebruk, søker selskapet å vokse i takt med kundene og markedet. Gjennom fokus på effektivitet og skreddersydde løsninger på kundens premisser, har vi skapt en unik vekstog kompetansebedrift. Vår jobb er å skaffe til veie produkter til rett pris og kvalitet slik at kundene lykkes.

De nye kostholdsrådene og motivasjonen til å øke grøntforbruket i Norge skapte optimisme i næringen i 2024. Rammebetingelsene for næringen har vært mer forutsigbare enn tidligere år, men er fortsatt preget av høye kostnader.

Vekstmiljø importerer en stor andel av varesortimentet fra utlandet. Svingningene i valuta og svak krone har vært utfordrende også i 2024.

Selskapet hadde i 2024 en omsetning på kr 66 mill og et driftsresultat på 3,4 mill.

MarinPet er FKRAs heleide produsent av ekstrudert tørrfôr og kosttilskudd for hund og katt.

Fabrikken er lokalisert i næringsparken på Kvalaberg, og produserer merkevarene Labb og Fish4Pets, i tillegg til et økende antall merkevarer for andre både nasjonalt og internasjonalt.

I løpet av 2024 har MarinPet jobbet målrettet med effektivisering og videreutvikling av både fabrikken og organisasjonen. De første leveransene med tørrfôr til nasjonal og landsdekkende kunde er i havn, og vil bidra til en positiv volumutvikling videre i 2025. Sammen med eksisterende og andre nye kunder, sikrer dette fabrikken et stadig økende produksjonsvolum. Salg av oljer som tilskuddsfôr har hatt en betydelig økning i 2024.

En brann i deler av anlegget i november førte til skade på utstyr for avtrekk og pipe. Takket være svært god innsats fra ansatte, inkludert FKRA, var fabrikken tilbake i drift allerede i desember. Ingen ble skadet i hendelsen.

Gjennom kontinuerlig fokus på kvalitet, effektivitet og bærekraft sikres standard i produksjonen. MarinPet er en pålitelig partner for FKRA og eksterne merkevareeiere med en stadig voksende portefølje og kundebase.

AM Nutrition

Selskapet er 100 prosent eid av FKRA. Hovedfokuset til AMN er fraksjonering av erter og andre belgvekster som selges som ingredienser til næringsmidler, kjæledyrfôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner. De vegetabilske trendene i markedet har ytterligere forsterket seg gjennom 2024, samtidig som flere aktører entrer industrien. AMN er godt posisjonert for videre vekst dog i stadig sterkere konkurranse.

Selskapet har også i 2024 har vært preget av høye priser på innsatsfaktorer til produksjon. Prisene på råvarer og energi ligger fortsatt høyt sammenlignet med tidligere år. Selskapet har i 2024 ytterligere utvidet salgsorganisasjonen og oppnådd større kundemasse som et fundament for videre vekst.

AMN er blitt en anerkjent leverandør og samarbeidspartner for selskapets globale kunder. Samtidig erfares det at bærekraftige verdikjeder i enda større grad blir etterspurt i de fleste markedssegmenter.

Ved å fraksjonere erter og belgvekster generelt får man

I 2024 kunne Norsk Naturgjødsel AS markere at det var 30 år siden oppstarten av selskapet, hvor FKRA senere ble største aksjonær. I dag er Norsk Naturgjødsel en ledende produsent av naturgjødsel i Norge. Produksjonen foregår i et miljøanlegg på Sele i Klepp kommune, uten utslipp til luft eller vann.

Gjødselproduktene blir utviklet i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, og selges både til private og profe­

ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.

sjonelle kunder innen hage, grøntanlegg og landbruk. I forbindelse med 30­årsjubileet har Norsk Naturgjødsel lansert Urmix, en ny gjødseltype for økologisk drift, som inneholder både hønsegjødsel, kugjødsel, biokull og tare.

I 2024 har Norsk Naturgjødsel hatt fokus på resultatforbedring. Selskapet har inngått nye avtaler, som vil sikre økt salg i det norske markedet i 2025. Det produseres også en økende mengde gjødsel for eksport.

Eiendom

Fish4Pets er fra og med 2022 behandlet som en finansiell eiendel og inngår ikke i konsernregnskapet for FKRA. Selskapet ble fra og med 15.02.22 eid med 75 prosent av FKRA og 25 prosent av DSD. Selskapet har i 2024 gjennomgått en restrukturering av organisasjonen.

Bedriften har i 2024 hatt en vekst i salget på hjemmemarkedet i England. Det satses betydelig på salg via internett og har også i 2024 videreutviklet internettsalget som et ledd i en overordnet strategi for nettsalg. F4P er landsdekkende i Norge gjennom detaljhandel i butikker.

En stor andel av fullfôret som selges av F4P produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt industrianlegg på Kvalaberg i Stavanger. F4P eier sammen med sin kinesiske partner Pet Holding en fabrikk i Kina for produksjon av fôr til kjæledyr, primært for forsyning av det kinesiske markedet.

Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.

Hillevåg Næringspark AS

Hillevåg Næringspark AS står for utviklingen av en næringspark ved konsernets hovedkontor i Sandvikveien 21. Næringsparken har en godkjent reguleringsplan fra 2012, som muliggjør inntil 11 nye næringsbygg med et samlet bruttoareal på 96.000 kvadratmeter. Næringsparken ligger strategisk godt plassert langs bussveien og nær Stavanger sentrum, og kan tilby både kontor­ og kombinasjonsbygg.

I 2024 har selskapet fokusert på drift og utleie av eksisterende bygningsmasse. Samtidig er det igangsatt et arbeid for å tilpasse utviklingsplanene til den markedsmessige etterspørselen, med blant annet større vekt på gjenbruk av bygg. Selskapet søker å realisere en totalrehabilitering av Sandvikveien 21 i den kommende tid.

Flintegata Eiendom AS

Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøtende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger og inngår i konsernets strategi for å sikre kontroll av området rundt produksjonsanlegget på Kvalaberg.

FKRA Eiendom

Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Naturgjødsel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer på Seimsfoss i Kvinnherad, i Etne og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA ved BondeKompaniet til butikkvirksomhet.

GBT AS

Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som ble ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjernevirksomheten i Jærområdet.

Møllevegen 2 og 4 AS Selskapet eier Felleskjøpets eiendommer i Varhaug sentrum, og skal utvikle disse når BondeKompaniet flytter sin butikk til Tjemslandsmarka.

Foto: Bjørn Georg Øie

Silo på Bryne, dekorert med gatekunst fra Pøbel.

MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER

Styreleder Sveinung

Svebestad

Slaktegris

Sandnes

Nestleder Roar Lima Grødeland

Gris, korn, gras

Orre

Jannike Nystøl Simonsen

Melk, storfekjøttprod. Lindesnes

Tarald Magne Oma

Melk, storfekjøttprod., korn

Bryne

ANSATTES REPRESENTANTER

ORDFØRAR ÅRSMØTET

Ingrid Ropeid

Fagleder storfe

Line

Njåstad

Storfekjøttprod.

Etne

Geir Inge Gausland

Servicetekniker

Kirsten V. Eike

Melk, egg, sau

Sjernarøy

ADM. DIR.

Audun Meland

Melk, storfekjøttprod., sau

Eiken

Sten Ivar Skretting

Salgskonsulent

Per Harald Vabø

Årsberetning

Felleskjøpet Rogaland Agder er en samvirkebedrift som har til formål å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt ved omsetning av driftsmidler til landbruket i Rogaland, Agder og Vestland fylke sør for Hardangerfjorden. Vi skal være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner.

Bedriften leverer fôr til snaut 20 prosent av husdyrproduksjonen i landet. Dette gjør vi samtidig som vi bidrar til en bærekraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

Konsernets samlede omsetning endte på kr 4,15 milliard, hvilket er en økning på 6,1 prosent fra 2023. Salget av kraftfôr økte med 33 700 tonn fra 2023 og endte på 388 133 tonn.

Bedriften er engasjert i forsknings­ og utviklingsarbeid på flere områder. Vi er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling AS, og vi har flere utviklingsprosjekt internt i konsernet. Vi viser ellers til en nærmere redegjørelse i årsmeldingen. Styret i bedriften består av 9 personer. Av de 6 medlemsvalgte er 3 kvinner og 3 menn. Fra de ansatte er det en kvinne og to menn. I bedriftens ledergruppe er det 1 kvinne og 6 menn. Bedriften har en kvinneandel på 27 prosent i konsernet. Det er tegnet styreansvarsforsikring for styret og daglig leder.

Konsernet arbeider systematisk, aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestillings­ og diskrimineringslovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns­ og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet arbeider også målrettet for å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nærmere informasjon om relevante nøkkeltall samt beskrivelse av arbeidet knyttet til likestilling og mangfold finnes i eget kapittel i Årsmeldingen for 2024.

Sykefraværet i morselskapet endte på 4,7 prosent i 2024. Det er et tett og godt samarbeid mellom ansattes organisasjoner og bedriftsledelsen. Det er i 2024 registrert 19 personskader. Det er utarbeidet en egen HMS plan for bedriften. Det arbeides aktivt med å ta ned overtid for ansatte i de delene av organisasjonen med stor arbeidsbelastning gjennom strukturering og standardisering av arbeidet.

Selskapet er omfattet av kravene i åpenhetsloven. Redegjørelse knyttet til åpenhetsloven er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Vi har også i 2024 gjennomført undersøkelser omkring kundetilfredshet. Disse undersøkelsene er viktige grunnlag for arbeidet med å forbedre bedriften.

I morselskapet økte salgsinntekter og andre driftsinntekter med kr 216 mill. fra 2023. Salgsinntektene endte på kr 3 793 mill. mot kr 3 537 mill. i 2023. For konsernet økte inntektene med kr 220 mill. til kr 4 157 mill.

Driftsresultatet for konsernet ble på kr 161,5 mill. mot kr 97,3 mill. i 2023. Konsernets årsresultat etter skatt ble kr 28,9 mill. mot kr 41,6 mill. i 2023. For morselskapet ble driftsresultatet kr 111 mill. mot kr 92,1 mill. i 2023. Årsresultatet etter skatt i morselskapet ble kr 71,7 mill. mot kr 46,8 mill. i 2023.

Konsernet har hittil ikke hatt vesentlige tap på fordringer. Styret vurderer risikoen for tap på fordringer som lav. Det er styret sin oppfatning at den finansielle stillingen for FKRA er god. Egenkapitalandelen i morselskapet er på 40,3 prosent, mens den for konsernet er 36,6 prosent.

Selskapet er i liten grad utsatt for finansiell risiko utover utviklingen i det norske rentenivået og valutakurs. Renter og valuta sikres i henhold til fastlagte strategier. Konsernet benytter seg av rentebytteavtale for sikring av rentekostnader knyttet til flytende rente på lån. I forhold til fremtidsutsikter så befinner vi oss i en verden med økt usikkerhet. Variasjon i valutakurser og råvarepriser påvirker innkjøpspriser, variasjon i rentenivå påvirker kapitalkostnader og variasjon og inflasjon i andre innsatsfaktorer påvirker kostnadsnivået til selskapet. Videre kan lavere kjøpekraft hos forbrukere påvirke selskapet sin forbrukerrettede handelsvirksomhet. Selskapet arbeider aktivt med og best mulig manøvrere i disse usikre tidene for også fremover kunne være en lønnsom og attraktiv partner for våre medlemmer. Selskapet har igangsatt et stort IT prosjekt knyttet til utskiftning av selskapets ERP system. Prosjektet er estimert å pågå i ca. 3 år og vil medføre ekstraordinære kostnader, og vil følgelig kunne påvirke de finansielle resultatene negativt de neste årene.

I henhold til regnskapsloven bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med dette. Styret har forventninger om god lønnsomhet også i de nærmeste årene.

Resultatet etter skatt for FKRA på kr 71,7 mill. foreslår styret disponert slik:

• Kjøpsutbytte til medlemmene kr 23 mill.

• Avsatt til annen egenkapital kr 48,7 mill.

Bedriften er sertifisert etter NS­EN ISO 9001:2015. Målet med å arbeide etter et slikt system er å kunne dokumentere den systematiske kvalitetsstyringen av alle ledd og prosesser i bedriften. Særlig viktig er gjennomføring og dokumentasjon av forbedringer.

FKRA arbeider kontinuerlig med løsninger for å hindre forurensninger av miljøet. Styret viser i denne sammenheng til egen miljørapport i årsmeldingen.

I løpet av året har vi arrangert 3 møter med årsmøteutsendingene og 15 medlemsmøter. Det er avholdt 13 styremøter.

Styret vil takke alle for en meget god innsats i 2024.

Stavanger, 20. februar 2025

Sveinung Svebestad, styrets leder

Roar Lima Grødeland, nestleder

Line Njåstad

Kirsten V. Eike

Tarald Magne Oma

Jannike Nystøl Simonsen

Sten Ivar Skretting

Ingrid Ropeid

Geir Inge Gausland

Per Harald Vabø, adm. direktør

Regnskap 2024

Resultatregnskap

FINANSINNTEKTER

Inntekt på investering i datterselskap

Inntekt på investering i tilknyttet selskap

OVERFØRINGER

36,1 48,7

Avsatt til annen egenkapital 10,7 23,0 Kjøpsutbytte til medlemmer 46,8 71,7 Sum overføringer

Balanse

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Finansielle

Sveinung Svebestad Styrets leder

Kirsten V. Eike styremedlem

Ingrid Ropeid styremedlem

Roar Lima Grødeland Nestleder

Jannike Nystøl Simonsen styremedlem

Sten Ivar Skretting styremedlem

Tarald Magne Oma styremedlem

Line Njåstad styremedlem

Geir Inge Gausland styremedlem

Stavanger 20. februar 2025

Per Harald Vabø

Thomas Kvalevåg Adm. dir. Øk. dir.

Kontantstrømoppstilling

55,7 88,5

7,0 ­7,1

75,3 73,9

0,0 0,0

0,0 0,0

42,2 ­1,2

0,0 ­1,0

11,7 34,1

85,9 71,4

78,4 ­68,0

43,0 113,3

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter:

Årsresultat før skattekostnad

Periodens betalte skatt

Ordinære avskrivninger

Nedskrivninger finansielle eiendeler

Nedskrivninger varige driftsmidler

Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler

Inntektsføring fra tilknyttet selskap

Endring i varer

Endring i kundefordringer

Endring i leverandørgjeld

Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter

105,5 303,9 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

50,0 21,1

99,2 ­89,7

0,0 0,0

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter:

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler

Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler

0,5 ­ 0,2 Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter:

NOTER TIL REGNSKAPET

Note 1. regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter Felleskjøpet Rogaland Agder SA med datterselskaper hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper), behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen.

Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. For deleide datterselskaper er kun majoritetens andel av goodwill inkludert i balansen.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er i balansen omregnet til balansedagens kurs. Valutaterminkontrakter er balanseført til virkelig verdi på balansedagen.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap

Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene er inntektsført som annen finansinntekt. Tilsvarende gjelder Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet og egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler

Aksjer og investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varer

Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost etter FIFOmetoden og netto salgsverdi. For råvarer og varer i arbeid beregnes netto salgsverdi til salgsverdien av ferdig tilvirkede varer redusert for gjenværende tilvirkningskostnader og

salgskostnader. Egenproduserte varer er verdsatt til laveste av full tilvirkningskost og virkelig verdi.

Inntekter

Ved varesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll i hovedsak er overført til kunden. Dette vil normalt være tilfellet når varen er levert til kunden. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Ved tjenestesalg:

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Garantier og servicearbeid

Ved salg er hele salgsprisen, inklusive den delen som gjelder fremtidige garanti­ og serviceytelser, tatt til inntekt på salgstidspunktet. Det er gjort en avsetning for fremtidige garanti­ og serviceytelser.

Sikringsbokføring

Felleskjøpet Rogaland Agder SA benytter seg av rentebytteavtale for sikring av rentekostnader knyttet til flytende rente på lån. Selskapet har pr. 31.12.24 838mnok i lån. Rentebytteavtalen er pålydende 200mnok, og løper til og med 2033. Markedsverdi på rentebytteavtalen er pr. 31.12.24 28,9mnok. Selskapet anvender sikringsbokføring for rentebytteavtalen, og blir i henhold til NRS 18 kategorisert som kontantstrømsikring. Verdiendringer på sikringsinstrumentet bokføres ikke. I stedet bokføres effektene fra rentebytteavtalen løpende i resultatregnskapet i takt med at kontantstrømmene til sikringsobjektet påvirker resultatet. Netto positiv påvirkning i Årsresultatet for 2024 fra rentebytteavtalen utgjør 5,7mnok før skatt.

Pensjoner

Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres.

Kostnader

Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Skatter

Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

Note 2. salgsinntekt

Note 3. Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter

Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter:

av varer Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet

Salg av tjenester Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet, Hillevåg

Leiekostnad FKRA Eiendom, Møllevegen 2 og 4 AS, Hillevåg

Varekostnad Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet

Mellomværende med nærstående parter:

Næringspark AS Datterselskap*)

FKRA Eiendom AS Datterselskap*)

Indirekte heleiet datterselskap

Note 4. Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.

Administrerende direktør har fått lønnsgodtgjørelse på kr 2 277 347. I tillegg har han fri bil, fri telefon og internett. Administrerende direktør har rett til å gå over til avtalefestet pensjon etter fylte 64 år. Ytelsen vil være 70% av pensjonsgrunnlaget. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn dersom han blir oppsagt av styret. Premie til OTP for adm, direktør utgjør kr 158 562.

Note 5. Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Ved innskuddsplan

Foretakets innskuddsordning er organisert i henhold til lov om innskuddspensjon. Ordningen omfatter 625 ansatte.

Pensjonsforpliktelser

Selskapet har en pensjonsforpliktelse overfor tre tidligere ansatte. I tillegg er det tre ansatte som har en tilsvarende pensjonsordning hvor de kan gå av ved fylte 62 år. Den totale forpliktelsen er beregnet til å utgjøre 8 MNOK pr 31.12.24.

Note 6. Varige driftsmidler

Herav balanseførte lånekostnader

avskr., nedskr. og rev.

Årets reverserte nedskrivninger

Avskrivningsplan

Årlig

Konsern

Herav balanseførte lånekostnader

Akk. avskr., nedskr. og rev.

nedskrivninger 31.12.24

Årets nedskrivninger

Årets reverserte nedskrivninger

Avskrivningsplan

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

Note 7. Datterselskap, tilknyttet selskap m.v.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er morselskap i konsernet. Konsernet eier et underkonsern; Felleskjøpet AS. Det er ikke utarbeidet et eget konsernregnskap for Felleskjøpet AS. Felleskjøpet AS er 100% eiet av Felleskjøpet Rogaland Agder SA, slik at alle indirekte eierandeler i underkonsernet tilsvarer underkonsernets mor, Felleskjøpet AS sine eierandeler.

Firma

Datterselskap, direkte eid

Datterselskap, indirekte eid

Norsk Naturgjødsel AS 26.10.2007 ja Klepp

Flintegaten Eiendom AS 15.11.2016 ja Stavanger

Marinpet AS 09.12.1999 ja Stavanger

AM Nutrition AS 15.12.2004 ja Stavanger

AM Nutrition DK, Aps 01.02.2016 ja Holstebro

Hillevåg Næringspark AS 14.06.2010 ja Stavanger

FKRA Eiendom AS 22.03.2010 ja Stavanger

Fish4Pets Ltd 20.05.2015 nei *) Birmingham 75,1

Møllevegen 2 og 4 AS 28.06.2023 ja Stavanger

Tilknyttede selskap, direkte eid

Felleskjøpet Fôrutvikling AS 08.03.2012 nei Trondheim

Tilknyttede selskap, indirekte eid

Jæren Biopark AS 07.05.2020

Sirevåg Rugeri AS

*) Fish4Pets Ltd er ikke konsolidert inn. Aksjene er vurdert å være et midlertidig eie som ikke skal konsolideres etter regnskapsloven § 3­8.

**) Felleskjøpet AS sin eierandel i Fish4Pets 75,12% er i 2024 skrevet ned med 36mnok, fra 67,7mnok til 31,7mnok, som følge av negativ salgsutvikling i det kinesiske markedet som vurderes til ikke å være av forbigående art. Felleskjøpet AS har i tillegg skrevet ned ytte lån til Fish4Pets på totalt 35,6mnok. Total nedskrivning relatert til Fish4Pets utgjør følgelig 71,6mnok.

Tilknyttede selskap bokført etter egenkapitalmetoden i konsern

Selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Felleskjøpet

Andre endringer i løpet av året

Tilknyttede selskap er bokført til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Note 8 Valuta

Valutaeffekter er presentert netto i annen finanskostnad. For morselskapet utgjør netto valutaeffekter 0 mNOK i 2024 og 4,4 mNOK i 2023 (tap). For konsernet utgjør netto valutaeffekt 1 mNOK i 2024 (gevinst) og 2,4 mNOK i 2023 (tap).

Note 9. Skattekostnad

Morselskap

Skatteeffekten av følgende poster: ­2,4

av aksjer

0,6 1,0 Andre ikke fradragsberettigede kostnader

Andre ikke skattepliktige inntekter ­ 0,3 ­1,0

Aksjeutbytte

3,8 ­ Avgitt konsernbidrag

4,3 12,2 Endring Midlertidige forskjeller

21,3 77,7

4,8 17,1

8,8

2,4 2,4

7,1 28,3

Skattepliktig inntekt og grunnlag betalbar skatt

Beregnet Betalbar skatt

Betalbar skatt på tidligere års feil

Formues skatt

Betalbar skatt i balansen

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Investeringer (omløpsmidler)

utsatt skattefordel

Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt.

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring:

Underskudd til fremføring

Note 10. Egenkapital

Årets endring i egenkapital:

Årets endring i egenkapital:

*) Korrigering av tidligere års feil på totalt 41mnok knytter seg til:

1) 31,2mnok i morselskapet knyttet til overvurdert leverandørgjeld knyttet til mottatte varer som ikke var fakturert på mottakstidspunkt.

2) Mottatt oppgjør på 9,8mnok fra tollmyndigheter i Danmark til AM Nutrition DK, Aps knyttet til for høy betalt toll i tidligere år.

Note 11. Pantstillelser og garantier m.v.

Morselskap

2024 Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.:

237,2 ­ Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig gjeld)

478,6 450,8 Gjeld til kredittinstitusjoner (langsiktig gjeld)

Felleskjøpet Rogaland Agder SA konsern er tildelt en fellesbevilgning med ramme pr. 31.12.2024 på 400 MNOK. Selskapets datterselskap inngår i konsernkontoordningen hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA er hovedkontoinnehaver. Disponert/innestående beløp på konsernkonto inngår som mellomværende med konsernselskap. Renter blir fordelt etter faktisk bruk. Pr. 31.12.2024 har morselskapet innestående 297,2 MNOK. Samlet innestående på konsernkontoordningen utgjør 1,8 MNOK Hovedkontoinnehaver og deltakerne er solidarisk ansvarlige for de samlede forpliktelsene under konsernkontoordningen. Følgende eiendeler er stilt som sikkerhet for konsernets gjeld til kredittinstitusjoner:

787,3 753,2 Varelager

465,3 394,0 Kundefordringer

610,1 610,7 Driftsmidler

1 862,7 1 757,9 Sum

I tillegg har banken prioritert panterett i pengekrav, ethvert krav, uavhengig av valuta, deltakerselskapene har eller måtte få mot

Felleskjøpet Rogaland Agder SA, aller annen deltaker under eller i tilknytning til konsernkontosystemet.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er medlem av driftskredittgarantiordningen for jordbruket. Det har ikke vært tap i denne sammenheng. Selskapet har også bankgaranti på kr 0,7 mNOK for Rogaland Fylkeskommune. Felleskjøpet AS har garantert for husleiekontrakter inngått av Fish4Pets frem til 2031. Pr 31.12.24 utgjør gjenværende leiebetalinger ca. 67 MNOK.

Note 12. Investeringer i aksjer og andeler

Note 13. Fordringer med forfall senere enn ett år

Note 14. Varer

Note 15. Kundefordringer

Det er foretatt en reklassifisering i 2024 som påvirker kundefordringer og annen kortsiktig gjeld. Sammenligningstall for 2023 er omarbeidet.

Note 16. Bankinnskudd og innlån I posten annen kortsiktig gjeld inngår innlån fra medlemmer. Dette utgjør

Note 17. Gjeld til kredittinstitusjoner

349,4 MNOK av den langsiktige gjelden til kredittinstitusjoner forfaller om mer enn fem år. Selskapet har covenants knyttet til langsiktig gjeld fra kredittinstitusjoner. Per 31.12.24 er selskapet ikke i brudd med covenantkrav.

Årsmelding for Kontrollkomiteen FKRA 2024

Kontrollkomiteen startet årets arbeid med å gjennomgå instruksen f or komiteen. Vi har avholdt fem møter siden sist årsmøte. I tillegg har vi deltatt på halvårsmøte t.

Gjennom året har vi vært på besøk ved fem av selskapets butikkavdelinger i Agder. Videre har vi hatt andre i selskapets ledelse og hovedverneombud på møte ne. Komiteen har i år vært spesielt opptatt av prosessen rundt F4P, ERP prosjektet og fokus på kostnader. Vi har gjennomgått styrepapirer og referater.

Kontrollkomiteen takker for godt samarbeid med styreleder, ordfører, andre tillitsvalgte og ansatte.

Kontrollkomiteen har gått gjennom årsmeldinga, årsregnskapet og revisors beretning og anbefaler årsmøtet å godkjenne disse.

Annelin Sveinsvoll

Trygve A.T. Gundersen Leder

Organisasjon og miljø

Konsernledelse

Stabsfunksjoner

Per Harald Vabø Adm. dir.

Thomas Kvalevåg

Landbruk

Torgeir Erfjord

Produksjon

Arne Norland

Maskin

Einar Bent Jensen

Øvrig virksomhet Roar Feedt

Innkjøp/Optimering

Keilih Nyback

FKRA bygger kompetanse

Av alt som er viktig kjem arbeidet med å sikra og utvikla kompetansen til alle tilsette i Felleskjøpet Rogaland Agder høgt på lista. Det har arbeidsåret 2024 vore prega av i personalavdelinga.

– I tillegg kjem det kontinuerlege arbeidet med HMS. Friske folk som kjem på arbeid skal vera like friske når arbeidsdagen er slutt. God HMS er ein av dei viktige byggesteinane i selskapet og kjernen i alt me driv med, seier personalsjef Kim Malmin.

Viktig tannhjul

Personalavdelinga er eitt av dei mange viktige tannhjula i FKRA­maskineriet. Avdelinga syter mellom mykje anna for at dei tilsette får si løn. Rekrutteringsarbeid på ulike plan går føre seg kontinuerleg.

– Me arbeider med å sikre rekruttering av flinke folk kontinuerleg på kort og lang sikt. Blant anna starta me samarbeid med ein lokal ungdomskule for å motivera ungdom til å ta utdanning som kan gi ein jobb i FKRA i framtida, seier personalsjefen.

God HMS er ein av dei viktige byggesteinane i selskapet og kjernen i alt me driv med.

Vidare vart FKRA i 2024 resertifisert gjennom ISO 9001.2015. Men det er mykje meir. Overordna ligg oppgåva med å tilpassa og utvikla organisasjonen etter samfunnsog teknologiutviklinga og kundane sine behov. HMSarbeidet er grunnleggjande viktig for FKRA. Verksemda har mange tilsette fordelt på ulike lokasjonar – og med ulike arbeidsoppgåver og ulike maskinar og utstyr som skal handterast på ein trygg måte.

Samling for tilsette. Frå venstre: Styreleiar Sveinung Svebestad saman med tilsette frå avdeling Kvinnherad, Stein Olav Ølvestveit og Elisabeth Haugse.

Kim Malmin

Prosjektgruppa for ny ERP-løysing (nytt forretningssystem).

Lærlingar

I FKRA­konsernet er det 400 tilsette. Naturleg nok blir det også ein del utskifting. I 2024 kom 77 nye personar til i forskjellige stillingar og prosjekt i dei ulike selskapa. I tillegg hadde 16 lærlingar plass hjå FKRA.

Lærlingane er til stades innan fleire forskjellige områder som sal, landbruksmekanikk, transport, IT, innandørsmekanikk og delesal.

– Det er ei auke på tre lærlingar frå året 2023. Samstundes er det fleire vaksne som har tatt, eller arbeider med å ta fagbrev for å auke kompetansen. Dette fell saman med selskapet sine ønskje om å auka talet på lærlingar og å motivera tilsette til å delta i utviklingsløp, seier Malmin.

Spelbasert opplæring

– Korleis syte for å gjera læring både tilgjengeleg og rett og slett kjekt for dei som jobbar i konsernet?

– Særleg i byrjinga av 2024 brukte me mykje tid og krefter for å utvikla enda betre løysingar for å driva opplæring. Den spelbaserte opplæringsportalen vår vart teken i bruk i januar. Den er tilgjengeleg også via mobiltelefonen og bidreg til at tilsette får kursa seg og blir oppdatert innan mellom anna HMS­tema som datatryggleik og handtering av farlege maskinar på ein visuell og pedagogisk god måte, seier Malmin.

Målet er at alle tilsette skal få høve til å kontinuerleg oppdatere kompetansen sin. Det er alltid eit behov for ny læring, understrekar Malmin. Ho held fram at den spelbaserte opplæringa knytt til grunnleggande HMS­kompetanse og basis leiaropplæring vart gjennomført med tilnærma hundre prosent deltaking.

– Statistikk og tilbakemelding viser at dei tilsette har tileigna seg kompetanse og at dei meiner at denne forma for opplæring fungerer veldig bra.

Opplæringsportalen er komen for å bli, og kan også brukast som eit oppslagsverk for dei som vil friska opp kunnskapen.

Kim Malmin

Opplæringsportalen er komen for å bli, og kan også brukast som eit oppslagsverk for dei som vil friska opp kunnskapen. Førebels ligg heile 187 kurs samla under portalen. Ein del av utdannings­ og kurstilboda er obligatoriske. Nye kurs vil bli utvikla, knytt til verksemda sitt behov og krav til kompetanse. Behov som vil bli generert er for eksempel knytt til prosjektet PEN.

Skaderapportering

Rapportering av uønskte hendingar og skadar har eit sterkt fokus i FKRA­konsernet. Dei tilsette er flinke til å rapportera inn skadar, men kan bli enda flinkare til å rapportera inn hendingar med skadepotensial.

– For å henta inn informasjon slik at me kan målretta tiltaka for å ta ned risikoen og spissa opplæringa, seier Malmin.

Sjukefråværet har vore høgare enn målet på 3,5 prosent. I 2024 enda fråværet på 4,7 prosent. Ingen av fråværa skuldast arbeidsmiljøet. Malmin seier at FKRA generelt har eit lågt sjukefråvær og eit svært lågt korttidsfråvær. Dei langtidssjukemelde blir følgt tett opp av leiarane ute i organisasjonane.

– Det er her ein finn dei gode løysingane for den enkelte tilsette saman med deira næraste leiar. Dette grepet har vore ein suksess, fastslår Kim Malmin.

Kim Malmin

Likestilling og mangfold

Felleskjøpet Rogaland Agder jobber aktivt for å fremme likestilling og at alle ansatte skal ha like muligheter.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er representert ved 73 prosent menn og 27 prosent kvinner. Enkelte yrkesgrupper spesielt innen industri og mekaniske fag har en høy andel menn, mens vi ser en jevnere fordeling blant yrkesgrupper innen butikk og kontorfag.

Felleskjøpet Rogaland Agder arbeider aktivt for å fremme likestilling. Våre fokusområder er kjønnsbalansen i selskapet hvor en gjennom rekruttering ønsker å øke kvinneandelen. FKRA oppfordrer kvinner til å søke stillinger. Kjønnsbalansen i søkermassene varierer ut ifra type stilling, hvor det på enkelte fagområder nesten utelukkende er mannlige søkere.

I forhold til utvikling av ansatte, er det like muligheter for kvinner og menn. Dette gjelder både når en snakker om utvikling av formell kompetanse, men også i forhold til av­

ansement i organisasjonen. Det er nedfelt i våre håndbøker at alle ansatte skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, bakgrunn, religion, politiske syn, alder og lignende. I forbindelse med permisjon får de ansatte full feriepenge og pensjonsopptjening. Ansatte med mer enn 15 års ansiennitet får en ekstra uke ferie.

Rekruttering

Det har vært høy aktivitet knyttet til rekruttering av nye medarbeidere til Felleskjøpet Rogaland Agder. I 2024 ble 57 personer ansatt i faste stillinger, hvorav 39 prosent var kvinner. Det var en svak økning i antall kvinnelige søkere til stillingene som ble lyst ut. Alle stillinger i FKRA, uavhengig av varighet og stillingstype, blir lyst ut internt. En tredjedel av ansettelsene ble besatt av interne kandidater.

Deltidsansatte

FKRA arbeider kontinuerlig mot å sikre at vi unngår ufrivillig deltidsansettelser. Ved utlysninger vil alltid interne deltidsansatte søkere ha fortrinnsrett i forhold til å øke stillingsprosent i avdelingen. Vi lyser ut stillinger helt ned til 20 prosent. Samtidig med en jobbåpning vil den aktuelle avdelingen gå gjennom sine arbeidsoppgaver og se på hele avdelingen i under ett.

Fagbrev

Per desember 24, har vi 16 lærlinger innen flere forskjellige områder som salg, landbruksmekanikk, transport, IT, innendørsmekanikk og Delesalg. Det er en økning på 3 lærlinger fra året 2023. Samtidig er det flere voksne som har tatt eller arbeider med å ta fagbrev for å øke kompetansen. Dette sammenfaller med selskapets ønsker om å øke antall lærlinger og å motivere ansatte til å delta i utviklingsløp.

Arbeidstakere gjennom Nav

I 2024 har vi hatt 4 personer via Nav med tilrettelagt arbeidsdag. I samme periode har vi hatt flere inne til språktrening og arbeidstrening i forskjellige avdelinger. Arbeidet med å synliggjøre hvilke tiltak som finnes fortsetter. Det er viktig for FKRA at enhver som kommer inn i selskapet opplever å ha et utbytte av å arbeide hos oss og ser på sitt arbeid som meningsfylt.

Utvikling av ansatte

Gjennom vår spillbaserte portal fortsetter arbeidet med å utvikle ansatte. I år har det vært fokus på lederopplæring og det er laget et eget spill som tar lederne gjennom flere moduler som strategi, lederrollen i FKRA, etiske retningslinjer og arbeidsmiljø. Tilbakemeldingene på denne typen læringsmetode har vært utelukkende positiv og selskapet ønsker å fortsette dette arbeidet.

Grønn strategi og virksomhet

FKRA har i inneværende strategiplan 2023 – 2026 definert grønn virksomhet som hovedsatsing når kjerne­ og sidevirksomheten skal videreutvikles. Med grønn virksomhet menes prosesser som er basert på alle former for­ og prosessering av biomasse. FKRA har tatt utgangspunkt i regjeringens bioøkonomistrategi:

«Kjente ressurser uante muligheter» hvis hovedmål er:

• Fremme økt verdiskaping og sysselsetting

• Reduserte klimagassutslipp

• Mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.

For FKRA har det vært naturlig å ta utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som ligger i husdyrgjødsel til produksjon av biogass og dens sidestrømmer. Dersom en kan kombinere disse prosessene i en større sammenheng, kan en få en virksomhet som svarer på alle tre hovedmålene i regjeringens strategi samtidig som dette gir nytte til egne medlemmer.

FKRA vurderer strategiske partnerskap innen dette området og har i 2024 fortsatt utredningen av et biogassanlegg i regionen sammen med regionale, nasjonale og internasjonale partnere. Partnerne etablerte i 2022 selskapet Bio Jæren AS for videre utredning og planlegging av biogassanlegget noe som er videreført i 2024.

2025 vil bli brukt til ytterligere å sette rammer­ og retning for grønn virksomhet samtidig som prosjekter utvikles mot verdiskapende virksomhet.

Landbruksdivisjonen og Forretningsutvikling har ansvaret for utvikling­ og iverksettelse av grønn strategi, og koordineringsansvar mot andre divisjoner og konsernselskaper.

Klimaregnskap

Landbruket har inngått et klimaløfte med regjeringen, noe som setter føringer for alle aktørene i verdikjeden. Felleskjøpet Rogaland Agder har mål om å redusere utslipp av klimagasser fra vår egen drift, scope 1 og scope 2. Vi har rapportert for våre klimagassutslipp siden 2018 etter en modell utviklet av DNV­ GL, denne vil bli revidert og i større grad følge GHG Protokollen sine prinsipper og metodikk for klimarapportering. Det jobbes med å utvide vårt scope 3 til også å inkludere utslipp fra innkjøpte råvarer og transport relatert til dette.

Felleskjøpet Rogaland Agder sitt totale klimagassutslipp i 2024 var på 7 208 tCO2e. Dette er en økning på 2 prosent sammenlignet med 2023, i samme periode har produksjonen derimot økt med 8 prosent. Økningen i CO2­ avtrykk er all hovedsak knyttet til økt transport som følge av økt utlevering av kraftfôr.

For å redusere utslippene ytterligere i årene som kommer har FKRA investert i etablering av en biokjel, denne vil stå ferdig i 2025. I tillegg erstattes dieseltrucker med elektriske for å redusere utslipp relatert til driften. FKRA har og et fokus på en effektiv drift, med lite svinn og minst mulig forbruk av energi.

Faktorer for å beregne våre scope 2 utslipp er basert på NVE (Noregs vassdrags­ og energidirektorat) sine data. Faktoren for 2024 var ikke publisert på tidspunktet ved publisering av årsmeldingen, FKRA har derfor brukt samme faktor for 2024 som for 2023. En vesentlig del av energiforbruket i FKRA er knyttet til drift av kraftfôrfabrikken. Forbruk av elektrisk strøm er utregnet ved bruk av lokasjonsbasert utslippsfaktor for Norsk miks. Hadde FKRA

De ulike utslippskategoriene

lagt til grunn for markedsbasert metode hadde utslipp fra forbruk elektrisk strøm vært 16 047 CO2­ ekvivalente i 2024.

Totalutslipp de siste fem årene

Scope 1 Direkte utslipp knyttet til bedriftens aktiviteter og eiendeler. For FKRA gjelder dette aktiviteter og eiendeler hvor man har operasjonell kontroll. Dette innebærer f.eks. bruk av fossilt brensel til produksjon, transport (kjøretøy eid av FKRA) og andre direkte prosessutslipp.

Scope 2 Indirekte utslipp knyttet til bedriftens innkjøpte energi som elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Inkluderer også bygg som er leid.

Scope 3 Andre indirekte utslipp fra bedriftens innkjøpte varer og/eller tjenester. Disse utslippene kan indirekte knyttes til FKRA sine aktiviteter.

2

Scope 3

Bærekraft og samfunnsansvar

Bærekraft handler i stor grad om å drive på en måte som man kan fortsette med langt inn i fremtida, uten å ødelegge for neste generasjon sin mulighet til å dra nytte av ressursene som finnes. Det handler om å skape en robust bedrift.

I FKRA handler det om å drive på en bærekraftig måte, samtidig som vi skal være en partner for bonden slik at gården kan etterlates i en bedre stand til neste generasjon.

Vi ser effektene av EUs grønne giv her i Norge, med et stadig økende fokus på alt fra klimatilpasning, ansvarlige leverandørledd og ikke minst åpenhet. For at bærekraft over tid skal lønne seg, må man utnytte mulighetene som kommer ved at samfunnet omstiller seg. Man vil se endringer i kundenes preferanser, hva og hvor vi kjøper varene våre fra. Det kommer stadig nye regelverk som stiller høye krav til bedrifter om å rapportere for hvordan man jobber med bærekraft.

Bærekraftsrapportering

I 2026 skal vi rapportere bedriftens bærekrafts forhold for regnskapsåret 2025. Rapportering skal bekreftes av revisor. Rapporteringen skal følge prinsippet om såkalt dobbel vesentlighet. Dobbel vesentlighetsanalyse er et krav knyttet til bærekraftsrapportering og skal gi grunnlag for strategi og rapportering. Dobbel vesentlighetsanalyse skal gi innsikt i vår virksomhets påvirkning på ytre forhold og ytre forholds påvirkning på oss. Vesentlighetsanalysen gir oss svar på hvilke bærekraftsområder som er relevante for oss, og hva vi skal prioritere. Analysen bidrar også til å vise muligheter og risikoer bærekraft har for vår virksomhet. En del av vesentlighetsanalysen er basert på interessent­

dialoger, noe som ble utført i 2023. Basert på funnene i interessentdialogene har arbeidet i 2024 vært knyttet til gjennomføring og analysering av en dobbel vesentlighetsanalyse. FKRA har i løpet av 2024 kartlagt hvilke ESRS punkter som er vesentlige og skal rapporteres på for 2025.

Åpenhetsloven

Som en del av vårt arbeid med ansvarlig innkjøp startet vi prosessen om å knytte alle våre leverandører til Sedex plattformen. Implementeringen vil styrke arbeidet vårt knyttet til risiko­ og aktsomhetsvurderinger og oppfølging av leverandører.

Biokjel

Et av målene til FKRA er å redusere CO2­avtrykket vårt med 55 prosent innen 2030. Som et tiltak for å nå dette målet og samtidig øke lønnsomheten ved innsparte energikostnader og reduserte råvarekostnader investerte FKRA i et biokjelanlegg som vil redusere CO2 – utslippene knyttet til kraftfôrproduksjon med 85 prosent. Innsatsfaktoren til biokjel er havreskal, mens havrekjernen går til kraftfôret. I løpet av 2024 har instillasjonen av anlegget startet og selve avskallingsanlegget er ferdig. Allerede i 2024 har vi kunne benytte havrekjerne i kraftfôret, nå gjenstår selve installasjonen av kjelen og målsetning om ferdigstillelse sommeren 2025.

Signering av klimakontrakten - partnerne. Fra venstre: Henrik Halleland fungerende ordfører Stavanger kommune, Terje Eide (Nordic Edge), Ingrid Nordbø (IVAR IKS), Eimund Nygaard (Lyse), Rashmi Pradhan (Worley Rosenberg), Arild Olsen (Renovasjonen IKS), Åsta Vaaland Veen (Stavangerregionen Havn), Klaus Mohn (UiS), Katrine Hansen Johannesen (Stavangerregionen Havn) Anne Jorun Møkster (Simon Møkster Shipping), Kim Malmin (Felleskjøpet Rogaland Agder), Håkon Schwalb (Rogaland Fylkeskommune). Ikke til stede: Stavanger Turistforening.

Investeringene i biokjelanlegget gir økt lønnsomhet både for bonden og FKRA, samtidig som det vil redusere CO2 -utslippene knyttet til kraftfôrproduksjonen med 85 prosent.

Mission Cities

Stavanger er sammen med Oslo og Trondheim en av 112 byer i Europa som er knyttet til EU­prosjektet Mission Cities. EUs krav er at man må ha som mål å kutte minst 80 prosent av egne utslipp innen 2030 og bli klimanøytral. Sammen med næringslivet, innbyggere, organisasjoner, akademia og andre viktige samfunnsaktører i Stavanger er det utviklet en klimakontrakt som viser hvordan Stavanger kommune skal nå klimanøytralitet målet sitt. FKRA, som en viktig del av Stavangers næringsliv har sammen med andre næringsaktører valgt å stå sammen og forpliktet oss til å hjelpe Stavanger med å nå målsetningen.

Fremtidsfôr

I april 2023 lanserte regjeringen samfunnsoppdraget «Bærekraftig fôr». Forslag til mål og organisering ble fremlagt for regjeringen i rapporten «Et samfunnsløft for bærekraftig fôr» november 2023. Målet til samfunnsoppdraget er at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. I etterkant av rapporten har kraftfôrbransjen sammen med sentrale landbruksaktører tatt initiativ til opprettelse av prosjektet Fremtidsfôr. Arbeidet med å øke Norges matsikkerhet og matberedskap gjennom mer norsk og bærekraftig fôr er viktig, men også komplisert og spekket med dilemmaer. Målet med prosjektet blir beskrevet av styringsgruppeleder Ola Nafstad, ass.dir. og fagdirektør i Animalia slik: «Målet med prosjektet er å bidra til en helhetlig tilnærming til samfunnsoppdrag fôr fra landbrukets side. Dermed sikrer vi at det er de viktigste problemstillingene som blir prioritert. Sluttresultatet skal bli en mer bærekraftig fôrkjede i Norge». FKRA er representert i styringsgruppen og i alle arbeidspakkene knyttet til prosjektet.

Tillitsvalgte

STYRET Vararepresentanter

Leder Sveinung Svebestad, Øygardsvn. 58, 4327 Sandnes 18*

Nestleder Roar Lima Grødeland, Grødelandsv. 292, 4343 Orre

Region Agder

Jannike Nystøl Simonsen, Rødbergsveien 100, 4520 Lindesnes (første gang 1 år)

Region Sør-Rogaland

Tarald Magne Oma, Garborgvn. 326, 4346 Bryne

Region Nord

Kirsten Eike, Nesheimsvegen 88, 4170 Sjernarøy

Line Njåstad, Hagaleitet 19, 5590 Etne

Ansattes representanter

Ingrid

Faste medlemmer uten stemmerett

Per Harald Vabø

Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken

VALGKOMITE

Region Agder

Anstein Imeland, Bjeddansvegen 191, 4534 Marnardal

Johan Ribe, Arendalsveien 90, 4878 Grimstad

Region Sør-Rogaland

Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø

1. Odd Sande, Tungenesveien 114, 4070 Randaberg 18*

2. Ingrid Haugen, Haukakvamsvegen 154, 5585 Sandeid 23*

3. Åge Andre Brømnes, Brømnesvegen 41, 4849 Arendal 23*

Thorvald Handeland, Rudlendeveien 79, 4596 Eiken 24

Jenny Tønnestøl Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad 21*

Anne Skasheim, Skasvegen 183, 4354 Voll 24 Ivar Opsal, Fognavegen 344, 4164 Fogn 23 Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk 21 Nestleder Sigmund Slettebø, Krossmovn. 264, 4373 Egersund

Roy Moi, Tekseveien 273, 4463 Ualand 22

May Ann Levik, Nedre Rossavik 44, 4110 Forsand 22* Silje Sværen, Skiftun 2, 4146 Skiftun 22*

Region Nord

Leder Gjertrud Svartveit Osmundsen, Skiftestadvegen 7B, 5550 Sveio 22* Erik Øvrebø, Vågaveien 324, 5561 Bokn 17 Marianne Nordhus, Fjelbergvn. 58, 5459 Fjelberg 23 Inga Steinsland, Steinslandsvegen 138, 5584 Bjoa 23

ORDFØRER FOR ÅRSMØTET

Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken 19* Inger Margrethe Eidesen, Haglandsvn. 139, 5514 Haugesund 23*

KONTROLLKOMITEEN

Leder Trygve Gundersen, Grefstadveien 50, 4885 Grimstad 20* Leif Johann Rugsland, Birkelandsveien 2081, 4658 Tveit 22*

Nestleder Torleif Stople, Nedre Austreimsvegen 80, 5574 Skjold 19*

Annelin Sveinsvoll,Skasvegen 251, 4354 Voll 24

Årstall bak navnet angir året en første gang ble valgt til tillitsvervet. * på valg 2025. Vervet som leder og nestleder på valg hvert år.

Årsmøterepresentanter

Tall i første kolonne viser nummer for årsmøterepresentantene som møter i årsmøtet. Vararepresentanter er i nummerorden pr. krets og har en funksjonstid på 1 år. Tall etter navnet = valgt første gang. * = På valg 2025

REGION NORD

Årsmøterepresentanter

1. Torbjørn Svinelid, Hundsnesvn. 1443, 5567 Skjoldastraumen ­19*

2. Håvard Skarveland, Flatnesveien 256, 5550 Sveio ­18

3. Ruedi Huber, Vormedalsvn. 65, 5542 Karmsund ­21*

4. Arnt Haugsgjerd, Haugsgjerdvegen 9, 5554 Valevåg ­23*

5. Bernt Henry Apeland, Tysværvegen 664, 5570 Aksdal ­20

6. Magnar S. Fjeldheim, Fjellheimsvegen 84, 5574 Skjold ­17*

7. Stephani Birkeland, Mosbakka 29, 4208 Saudasjøen ­18

8. Randi B. Dagsland, Vestrevegen 44, 5574 Skjold ­21*

9. Geir Olav Larsen, Helgelandsvegen 340, 5585 Sandeid ­22

10. Lars Johan Flatebø, Litledalsvegen 328, 5590 Etne ­24

11. Andreas Hus, Husevegen 113, 5780 Kinsarvik ­19*

12. Brynjar Joakimsen, Øvre Krossdalen 169, 5627 Jondal ­23*

13. Tore Eikeland, Åsalio 2, 5464 Dimmelsvik ­22

14. Tor Gunnar Andersen, Hellandsvegen 248, 5419 Fitjar ­22

REGION SØR-ROGALAND

15. Lars Øystein Bakka, Suldalsvegen 4415, 4344 Nesflaten ­24

16. Kristine Lekander, Fossmorkvn. 883, 4110 Forsand ­17*

17. Odd Sørestad, Randa 66, 4130 Hjelmeland ­20

18. Jon Nesheim, Bjergøyring 504, 4170 Sjernarøy ­24

19. Odd Bergøy, Hauskjevegen 9, 4160 Finnøy ­17*

20. Dag Galta, Galtavn. 119, 4150 Rennesøy ­11*

21. Torleiv Jansen Bru, Lomberveien 8, 4158 Bru ­14

22. Torstein Malde, Alvasteinvn. 59, 4043 Hafrsfjord ­20

23. Odd Sande, Tungenesvn. 114, 4070 Randaberg ­12*

24. Vegard Horpestad, Tjeltavegen 90, 4054 Tjelta ­24

25. Magnus Folkvord, Jutlandsvegen 64, 4312 Sandnes ­13*

26. Stein Ove Molaug, Hålandsvn. 38, 4335 Dirdal ­23*

27. Hilde Hommeland, Søredalen 1555, 4308 Sandnes ­18

28. Kåre Søyland, Søyland 58, 4334 Ålgård ­24

29. Bernt Palle Nærland, Prestegårdsvei 6, 4325 Sandnes ­06

30. Trond Bårseth, Nevlandsheia 286, 4334 Ålgård ­22

31. Ola Andreas Byrkjedal, Byrkjedal 33, 4335 Dirdal ­19*

32. Karina Madland, Ergavn. 190, 4343 Orre ­23*

33. Morten Bilstad, Nordsjøvn. 1261, 4343 Orre ­17*

34. Ole Morten Byberg, Vollvegen 7, 4354 Voll ­24

35. Lars Lindtveit, Borevn. 235, 4352 Kleppe ­20

36. Lars Braut, Brautvn. 11, 4341 Bryne ­20

Vararepresentanter

1. Mats Einar Skeie, Kvalavågvegen 76, 4262 Avaldsnes ­24

2. Torstein Alvestad, Lodavegen 323, 5561 Bokn ­19

3. Harry Bakken, Lønningsvegen 47, 5570 Aksdal ­23

4. Solvår Kringeland Sundfør, Våg 40, 5570 Aksdal ­16

1. Vegard Skartland, Vikevegen 1644, 5568 Vikebygd ­24

2. Ingrid Marie Sørhus, Blikravn. 198, 5576 Øvre Vats ­24

3. Paul Terje Espevoll, Ekelandveien 5, 5583 Vikedal ­18

4. Kjell Thomas Kirketeig, Sandeidvegen 321, 5580 Ølen ­17

1. Tore Aga Silde, Sillavegen 74, 5590 Etne ­24

1. Torbjørn Børve, Børvevegen 27, 5773 Hovland ­23

2. Ragnar Byrkjenes, Årekolvegen 35, 5777 Grimo ­21

3. Erlend Brattabø, Øvre Krossdalen 174, 5627 Jondal ­23

1. Eivind Nesse, Nordre Mæland 34, 5430 Bremnes ­21

1. Tonje Fjetland, Hebnesvegen 668, 4235 Hebnes ­24

1. Katrine Moen, Tjøstheimvn. 148, 4121 Tau ­20

2. Gunnar Bø, Sedbergvegen 76, 4137 Årdal i Ryfylke ­23

1. Sondre Sandanger Sørheim, Sæbø, 4164 Fogn ­23

2. Ronny Kavli, Talgjevegen 262, 4163 Talgje ­24

1. Glenn Finnestad, Randabergvn. 293 B, 4027 Stavanger ­22

2. Karl Olav Hodnefjell, Hodnefjellvn. 54, 4156 Mosterøy ­22

3. Tomas Sande, Bøvegen 210, 4070 Randaberg ­21

4. Anna Rimestad Orre, Hålandsvegen 53, 4053 Ræge ­18

5. Torgeir Kinn, Refsnesvn. 20, 4020 Stavanger ­20

1. Thore Håland, Hunnedalsvegen 681, 4344 Ålgård ­23

2. Espen Egeland, Fløysvik, 4308 Sandnes ­17

3. Geir Ingvald Svihus, Søredalen 676, 4308 Sandnes ­18

4. Kine Efteland Vølstad, Brekko 51, 4335 Ålgård ­20

5. Stine Mari Eidland, Sikvalandsvn. 1358, 4334 Ålgård ­20

6. Bjørn Kjetil Frafjord, Frafjordgarden 108, 4335 Dirdal ­20

1. Joar Obrestad, Skasvegen 93, 4354 Voll ­23

2. Solveig Høyland, Salteskogen 30, 4343 Orre ­10

3. Øyvind Refsnes, Nordsjøveien 1300, 4343 Orre ­18

4. Asle Jakobsen, Engelsvollvn. 152, 4353 Klepp St. ­17

5. Anne Skasheim, Skasvegen 183, 4354 Voll ­14

Årsmøterepresentanter

37. Gunnhild Vårvik Prestegård, Timevegen 282, 4346 Bryne­19*

38. Joakim Tjensvoll Fosse, Garborgsvn. 401, 4340 Bryne ­23*

39. Jone Lende, Timevegen 503, 4347 Lye ­18

40. Gaute Haugland, Fjermestadvn. 358, 4355 Kvernaland ­20

41. Sem Garborg, Garborgveien 585, 4346 Bryne ­18

42. Norodd Reime, Bernervegen 271, 4365 Nærbø ­15*

43. Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø ­23*

44. Leif Gausland, Vålandsvn. 76, 4365 Nærbø ­20

45. Miriam Sør­Reime, Ånestadvegen 264, 4360 Varhaug ­23*

Vararepresentanter

1. Jorunn Time, Garborgvn. 84, 4346 Bryne ­24

2. Kristian Vinningland, Timevegen 73, 4346 Bryne ­18

3. Rune Bauge, Undheimsvegen 484, 4342 Undheim ­20

1. Svein Arne Nærland, Nærland 145, 4365 Nærbø ­15

2. Alf Magne Haarr, Stavnheimsv. 80, 4362 Vigrestad ­19

3. Maria H. Gudmestad, Nordsjøvegen 1940, 4365 Nærbø ­23

4. Odd Ivar Matningsdal, Sømmehagen 1, 4050 Sola ­22

46. Harald Øglænd, Aniksdalvegen 435, 4362 Vigrestad ­23* 5. Oddmund Håland, Sør­Tjemsland 40, 4360 Varhaug ­18

47. Jan Trygve Reve, Tovlandsvegen 850, 4363 Brusand ­21* 6. Tonje Nærland Kloster, Torlandsvegen 243, 4365 Nærbø ­23

48. Anne Kari Oltedal, Åsane 189, 4363 Brusand ­22

49. Gustav Helleberg, Bjorheimsvegen 65, 4360 Varhaug ­24

50. Svein Erik Ørsland, Sokndalsveien 530, 4372 Egersund ­19*

1. Magne Mydland, Grøsfjellveien 68, 4376 Helleland ­23

51. Nils Henry Svalestad, Sørlandsvn. 674, 4376 Helleland ­23* 2. Kari Melhus, Slettebøveien 26, 4376 Helleland ­19

52. Alf Magne Seglem, Seglemsvn. 59, 4374 Egersund ­20

53. Bjarne Byberg, Høylandsveien 45, 4376 Helleland ­22

54. Kenneth Bjerkreim, Apeland 30, 4387 Bjerkreim ­23*

55. Stein Pettersen, Holmen 194, 4387 Bjerkreim ­20

REGION AGDER

3. Øyvind Steinnes, Kjøremoveien 169, 4462 Hovsherad ­24

4. John Arvid Eik, Hoveveien 52, 4462 Hovsherad ­23

5. Brynjar Ollestad, Ollestadvn. 99, 4463 Ualand ­20

6. Solbjørg Rundevold, Grøssfjellvn. 61, 4376 Helleland ­22

56. Inghild Håvarstad, Bjørneborgveg 6, 4440 Tonstad ­23* 1. Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal ­20

57. Pål Gunnar Foss, Kvåsveien 487, 4580 Lyngdal ­22 2. Thorvald Handeland, Rudlendevn. 79, 4596 Eiken ­21

58. Sigbjørn Vik, Lygnavn. 1847, 4596 Eiken ­15*

3. Arne Spilde, Møskelandsvn. 120, 4580 Lyngdal ­15

59. Ole Reidar Skailand, Skailand 8, 4406 Flekkefjord ­24 4. Ruben Gyland. Gylandsvegen 316, 4436 Gyland ­22

60. Mari Eidså, Førelandsvegen 2, 4715 Øvrebø ­24

61. Magne Torvald Bakken, Krooddvn. 1, 4627 Kristiansand ­23*

1. Hans C. Jakobsen, Einarsmoen 3, 4520 Lindesnes ­23

2. Nils Moland, Eldalsvn. 941, 4536 Bjelland ­19

62. Nils Einar Kleveland, Kleveland 22, 4646 Finsland ­23* 3. Anstein Imeland, Bjeddansvegen 191, 4534 Marnardal ­21

63. Ivar Eikeland, Marnarvn. 4362, 4536 Bjelland ­20 4. Thomas Hadland, Gåselandsvn. 45, 4520 Lindesnes ­21

64. Sven Reiersen, Tveitvegen 2, 4734 Hornnes ­21* 1. Knut Erik Paulsen, Dalevegen 84, 4747 Valle ­18

65. Geir Delin, Bringsværveien 69, 4885 Grimstad ­18

66. Leif Johann Rugsland, Birkelandsv. 2081, 4658 Tveit ­21*

67. Halvor Øiestad, Rykenevn. 864, 4821 Rykene ­15*

1. Jenny Marie Tønnesøl Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad ­19

2. Johan Isak Tveit, Steindalsveien 90, 4790 Lillesand ­21

Nøkkeltall FKRA

Nøkkeltall FKRA-konsern

Nøkkeltall FKRA morselskap

Omsetning og resultat

Morselskapets driftsinntekter økte med 6% fra kr 3 579 mill. i 2023 til kr 3 795 mill. i 2024. Konsernets driftsinntekter økte med 5,6% til kr 4 157 mill.

Ordinært resultat før skattekostnad i morselskapet utgjør i 2024 kr 88,5 mill. Tilsvarende har konsern et resultat før skatt på kr 52,4 mill.

Egenkapitalen i morselskapet utgjør kr 942,7 mill., hvilket gir en egenkapital på 40,3%. Konsernet har en egenkapital på kr 863,4 mill., hvilket utgjør 36,6%.

Egenkapital konsern i MNOK.

Resultat før skatt morselskap i MNOK.

Resultat før skatt konsern i MNOK.