Melkedrivende kraftfôr hos Joa Melk DA

– ALT KAN BLI BEDRE. Alltid. Seks store plansiloer foran og ved siden av fjøset til Joa Melk DA på Ølberg i Sola kommune i Rogaland, vitner ikke bare om stor drift, men også om et stort fokus på grovfôr.

– Fôret er nøkkelen! fastslår bonde Trond Joa som sammen med kona, Siv Time Joa, driver Joa Melk DA, et bruk bestående av to gårder. Gården på Ølberg, som de kjøpte høsten 2014 står i konas navn, mens den andre, som ligger en ti minutters kjøretur herfra, på Joa, er gården hvor Trond vokste opp og der de to bor sammen med sine tre barn.

SELVFORSYNT MED GROVFÔR Sammen disponerer ekteparet rundt 1000 mål, hvorav 350 tilhører egne gårder. Resten leier de. Trond er opptatt av at de skal produsere sitt eget grovfôr på gården. – Grovfôret er viktigst! Jo mindre kraftfôr vi trenger, jo bedre, smiler Trond.

Målet er å skape en så økonomisk produksjon som overhodet mulig. Årets avling har innvirkning på fôrrasjonen. – Vi dyrker helst raigras og prøver oss på fire slåtter om været er med på det. I år ble det tre. Vi kom veldig fint i gang med førsteslåtten, men ble noe forsinket på andre, noe som gjorde at også tredjeslåtten kom seint i gang, forteller han.

Mengden er det ingenting å si på, men de er spente på kvaliteten. – Fôrprøven sier at vi har en veldig god førsteslått. Andreslåtten var imidlertid for dårlig. Tredjeslåtten har vi ikke fått resultatet på enda, men den har jeg veldig tro på, for det var så mye fint, ungt gras i den. Dessuten fikk vi tørket den godt.

MAIS SOM STABILISATOR Da de begynte å fôre på førsteslåtten, merket de at dyra ble blautere i magen. – Da savnet jeg maisen. Den er en viktig stabilisator og gir et tørrere klima i fjøset med tørrere spalter og renere klauver, sier Trond som nå dessverre ikke har mer mais igjen av fjorårets avling. I trefire år har han dyrket mais på Joa og Ølberg. – Vi holder på å finne utav hvilke tjelver som egner seg best til maisdyrkingen. Mais er et veldig godt suppleringsfôr til sterkt raigras for å regulere magene til kyrne, sier Trond.

– Vi er ikke akkurat drevne i faget enda, sier han. – Men vi lærer.

Han har latt seg inspirere av bønder i nabobygdene. – Jeg er ikke avskremt verken av avlingsmengde eller kvalitet.

Foreløpig er det ikke mange bønder som gjør som Trond og kollegene, men flere er i ferd med å få øynene opp for maisen. – Det er som smør på skiva. Du har ett fôrslag til å tilby dyra slik at de slipper å spise tørre skiver hver eneste dag, beskriver Trond smilende.

STOR DRIFT Over 400 dyr, godt over 875.000 liter i kvote og jord på noe over 1000 mål, gjør at ekteparet Joa ikke har anledning til å ligge på latsiden. – Vi har en avløyser som kommer hver onsdag kveld og tredje hver helg. Svigerfar er også til god hjelp, men ellers er det stort sett vi to som går her, sier Siv som har ansvaret for kalvene. – Og så tar Trond resten, ler hun. Siv kommer selv fra gård på Time på Jæren, men utdannet seg som sykepleier og jobbet noen år som det. De siste 6 årene har hun imidlertid tatt aktivt del i gårdsdriften.

Gården de driver på Ølberg består av ett melkefjøs fra 2009, et nytt fjøs for ungdyra og kalvebinger ute og inne. – Vi kjøpte garden i 2014 og har renovert siden. Den nye ungdyrfjøsdelen bygde vi i 2016, oppgir Siv.

FÔRER MED FORMEL OPTIMA Rundt nyttår begynte melkebøndene på Ølberg å bruke Formel Optima hos melkekyrne, et kraftfôr de ikke hadde prøvd tidligere. – Det var Henning (red.anm.: Henning Røyneberg, salgskonsulent storfe) som mente vi burde prøve det. Dyra lå litt høyt på fettsyrer, forklarer Trond.

I melkefjøset på Ølberg går det rundt 2425 kilo kraftfôr per 100 kg melk.

– Tall fra husdyrkontrollen viser at snittet for antall kilo kraftfôr per 100 kilo EKM i Rogaland ligger på 30 kilo. Så dette er godt under snittet, opplyser salgskonsulent Henning og fortsetter: – Optimaen er det mest melkedrivende kraftfôret vi har. Det inneholder mye AAT, som er melkedrivende. I tillegg har det blant annet en høy andel vombestandig stivelse, noe som gjør at dyra tåler relativt store mengder av det uten at de blir sure i vomma. – Erfaringen er positiv. Dyrene har vært i godt hold med dette, og ytelsen er god, kommer det fra Trond.

Han prøvde også Premium en periode, men gikk relativt raskt tilbake til Optima. – Jeg følte ikke at dyra responderte på Premiumen. Det var som å dimme lyset i fjøset, smiler han. – Ingenting er spikret til evig tid, men per nå føler jeg at kombinasjonen Formel Optima sammen med grovfôret med raigras og mais fungerer best.

HØY ÅRSYTELSE – Hva er årsytelsen? – I gjennomsnitt 10.000 liter per ku.

Noe Henning kommenterer som høyt. Snittet på landsbasis ligger på rundt 8.000 liter. – Har du et mål om å nå høyere? – Målet er ikke høy ytelse, men en ku du ikke ser, svarer Trond, og kona utdyper: – De dyra som nærmest bare «flyter rundt» uten at du nesten registrerer dem, er de gode kyrne som melker bra, er friske og trives. – Som ikke har problem med jur eller brunst. Som bare fungerer. En ku du ikke merker i hverdagen, det er målet, fastslår Trond.

Trond benytter FKRAkonsulent Henning Røyneberg som sparringspartner. – Og jeg ser på fôranalysen og setter opp forslag til fôrplan slik at Trond får et utgangspunkt. Så er det opp til ham hva han vil gjøre. – Det som er kjekt når du ringer Henning er

Siv og Trond Joa har et stort fokus på grovfôr.

Melkekyrne får kraftfôret Formel Optima.

Ekteparet Joa bruker salgskonsulent på storfe Henning Røyneberg som sparringspartner.

at du slipper å få bastabomA4svar. Han er ydmyk og løsningsorientert, åpen for å se på løsninger. Det setter jeg pris på!

STUT, AMMEKU OG KALV Trond og Siv har også kjøttproduksjon på gården ammekyr og stut og slakter rundt 30 stut i året. – Så sant vi har plass og har nok fôr, fortsetter vi å kjøre gjennom stut. Det er greit for økonomien, sier Siv som har et spesielt ansvar for kalvene som befinner seg i kalvegarder i det gamle fjøset som på sikt skal rives. – Vi gir dem melk, tre liter ganger to, og så får de halm og kraftfôr som er Formel Kalv. Vi var litt inne på müsli, men dyra har hatt like god appetitt på Formel Kalv.

Småkalvene hos Trond og Siv får verken høy eller silo, men fôres på halm fram til de er tre måneder. – Det var tilfeldig at vi begynte med halm. Tidligere ga vi dem alltid silo og høy, men så hadde vi en skotte innom som foreslo halm. Vår erfaring er at det holder dem gode i magen. Forbruket på kraftfôr har økt, men kalvene trives. Silo er nok litt for sterk for magene deres. Jeg synes de vokser fint uten å få den «sie» magen.

Ungdyrene får silo og Favør 70, slik at de skal få litt mer protein. Av grunner Trond enda ikke har funnet utav er proteinverdiene i grovfôret noe lave. – Jeg vet ikke om Favør er den rette blandingen, men nå prøver vi i alle fall det en stund. – Siv og Trond er fremoverlente og alltid klare for å prøve ut nye ting, påpeker Henning. – Det gir resultater. – Alt kan bli bedre. Alltid. Selv om ting går godt, kan det alltid gå bedre. Det er mitt mål, poengterer Trond som har lange arbeidsdager, gjerne tolv timer. – Men så lenge vi trives med dette livet, går det godt, fastslår Siv. – Gjør vi ikke det, må vi finne på noe annet.