Gulrotproduksjon på presisjon

Toms Grinbergs og Mairita Slitere.

KUNDEBESØK GULROTPRODUKSJON PÅ PRESISJON

Med RTK korreksjonssignal på GPSen går traktor og opptaker i nøyaktig samme spor som da gulrotfrøene ble sådd, noe som effektiviserer arbeidet og hever kvaliteten på både arbeidsutførelse og produkt.

Trygve Skretting Bore i Jæren Gulrot var tidlig ute med presisjonsutstyr til såing og høsting av gulrot. – Du var vel en av de første her i området som fikk John Deerekule, i alle fall den første med høyest nøyaktighet og redskapsstyring, sier FKRAs Gaute Risdal.

NYTT EIERSKAP På en åker i Klepp går gulrotopptakeren så det griner. Trekasser proppfulle av friske gulrøtter står spredt utover jordet, og flere skal det bli. Avlingen på dette jordet er ifølge den erfarne gulrotbonden aldeles fantastisk. – Hva har dere gjort? – Nei, vi har vel gjort noe riktig, da, svarer han smålåtent bak smilet. – Akkurat her har vi sådd tettere enn vi pleier, noe som har gitt både finere og flere gulrøtter.

Siden 10. mars har gulrotbonden i Klepp jobbet side om side med Wegard Qvalbein fra Brusand, og i sommer ble kontrakten om delt eierskap utformet og undertegnet. I dag er Jæren Gulrot AS, som Trygve Skretting Bore har utviklet fra en liten grønnsaksgeskjeft til en storaktør på det norske gulrotmarkedet, eid 51 prosent av ekteparet Wegard og Ann Qvalbein og 49 prosent av gründeren selv. – Vi blir ikke helt enige om hvem som har vært heldigst, men jeg mener det er meg, smiler Trygve bredt.

Wegard og Ann Qvalbein, som startet med pelsdyr i 2012 og overtok garden på Brusand i 2012, var på jakt etter en produksjon som kunne erstatte pelsdyrsat

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

Ann og Wegard Qvalbein.

singen og kontaktet i den forbindelse Jæren Gulrot i fjor sommer. – Vi planla å dyrke gulrot og tok kontakt med Trygve for å høre om det var mulig å få komme inn i Gartnerhallensystemet sier de to.

GULROT ISTEDENFOR LØSDRIFT På det tidspunktet var ikke det aktuelt på grunn av pågående prosesser som det likevel ikke ble noe av. Trygve var på jakt etter yngre krefter som kunne være med å ta Jæren Gulrot videre og kontaktet derfor de unge bøndene på Brusand i februar i år for å høre om de kunne tenke seg å gå inn i drifta. – Den uken Trygve ringte hadde jeg

BLA OM

SF6000 Satelittmottaker.

Trond Maudal, salgskonsulent Traktor/redskap og Trygve Skretting Bore.

akkurat fått innvilget innovasjonsmidler til nytt løsdriftsfjøs... Så det var i grevens tid, smiler Wegard. – Graveren stod klar, skyter Ann inn.

Så ble det gulrotproduksjon istedenfor nytt løsdriftsfjøs på de unge bøndene fra Brusand. At de kommer til å gå ned på melkeproduksjonen er nokså sikkert. Men hvordan gårdskabalen til slutt kommer til å bli, er umulig å si akkurat nå. Det kommer blant annet an på hvordan pelsdyrkompensasjonen vil se ut. Akkurat nå er det imidlertid fint liten tid til å tenke på så mye annet en gulrøtter. Det har vært eksepsjonelt travelt siden Wegard hadde sin første dag i produksjonen på Jæren Gulrot, to dager før Norge ble stengt ned som resultat av koronapandemien. – Vi har aldri hatt en så travel vårsesong noen gang, opplyser Trygve nærmest hoderystende. VELDIG FORNØYD MED GPS-STYRINGEN Jæren Gulrot AS står for 1012 prosent av den totale gulrotpakkeproduksjonen i Norge. Totalt produserer de rundt 1475 tonn gulrøtter i året og pakker i tillegg for et tilsvarende antall tonn, noe som gir en totalproduksjon på rundt 3000 tonn gulrot i året. – Vi har produsenter fra Karmøy til Ogna, i alt åtte stykk. Det er lurt å være flere slik at vi får spredd produksjonen på et større område, noe som ikke minst sikrer kvaliteten, sier Trygve som er blitt helt avhengig av presisjonsutstyret. – Det er helt umulig å gå tilbake igjen. Og for meg, som begynner å bli en gammel mann, betyr det at jeg likevel kan sitte i traktoren noen år til.

Trygve har valgt GPSstyring med RTK korreksjonssignal, utstyret som gir høyest presisjonsnivå med bare 2,5 centimeters feilmargin.

– Da Trygve fikk RTK husker jeg han sa «nå tjener ikke kiropraktoren like mye penger på meg lengre», refererer Gaute Risdal.

KAN KONSENTRERE SEG OM ARBEIDET – Med dette utstyret kan vi konsentrere oppmerksomheten om det som er viktig, nemlig arbeidet vi gjør, ikke hvor traktoren går. Den kjører mye mer nøyaktig enn vi noen gang ville ha klart. Når vi tror vi kjører beint, kjører vi minst 15 centimeter feil, sier Trygve og legger til at det først var med RTKen at han virkelig opplevde at ting funket. – Så lenge korreksjonssignalene er fra satelitter, vil sporene flytte litt på seg, men med mobil RTK er sporene repeterbare år etter år, påpeker Risdal.

Etter at traktorene hos Jæren Gulrot fikk GPSer med høyeste nøyaktighet ble det også investert i GPSstyring av fresen som lager drillen gulrøttene vokser i. På grunn av vekt og jordkontakt påvirkes freseren av terrenget

Trygve Skretting Bore, Ann og Wegard Qvalbein.

Toms Grinbergs sørger for manuelt skifte av kassene.

i en slik grad at den har en tendens til å flytte seg i forhold til traktorens senterlinje slik at radene ikke blir helt rette. – Dette løses nå ved at en ekstra GPS som styrer hydraulisk sylinder slik at fresen holdes på samme senterlinje som traktoren, forklarer Risdal. – Slik vi gjør nå, henter vi jo inn sporene vi har sådd etter. Høsteren vet nøyaktig hvor den skal kjøre, skyter Wegard inn. – I tillegg får vi en bedre arealutnyttelse og finere gulrøtter. Vi sår midt på drillen hele tiden. Ingenting kommer ut på kanten, noe som betyr at vi unngår store og stygge gulrøtter, fortsetter Trygve.

På dagens åker i Klepp går arbeidet dessuten lynfort grunnet den fantastiske avlingen. Ifølge Ann, som tok tiden, tok det ikke mer enn ett minutt og ti sekunder å fylle en kasse gulrøtter, og det inkludert manuell utskifting av tomme kasser. GOD KJEMI – Hvor mange traktorer har dere i drifta? – Du må spørre Trond. Du ser han pleier å komme innom meg av og til og da har han en traktor til meg. «Du trenger å skifte ut nå», sier han. I de fleste tilfellene stemmer det også. De to ler godt. – Du har sju, kommer det fra Trond Maudal i FKRA. De to har kjent hverandre lenge. – Den eldste du nå har er fra 1999, fortsetter Trond. – Hvorfor kjører du grønt? – Du vet, vi er nesten som et gammelt ektepar, gliser Trygve, noe Trond leende avviser. – Vi har funnet utav det med hverandre og har hatt en god kjemi hele veien, sier han. – Kort avstand til FKRA har også sitt å si pluss at traktorene har gjort jobben. – Felleskjøpet var vel også blant dem som tidlig så behovet for GPSstyring, mye tidligere enn mange andre, smetter Wegard inn. Han er glad de valgte å gå inn i Jæren Gulrot og beskriver månedene han har lagt bak seg som «vanvittig gildt» selv om trykket har vært enormt.

BRATT LÆRINGSKURVE – Du har hatt en bratt læringskurve? – Ja. Han ler høyt. – Den har vært veldig bratt, men det har stort sett gått godt. Og så er det nok mye til som skal læres. Én ting jeg i alle fall har lært gjennom denne tiden er at vi aldri må utsette noe som skal fikses. Det må gjøres med en gang.

Mentor Trygve Skretting Bore nikker anerkjennende. – Du må like det. Det går nesten ikke en dag uten at noe uforutsett skjer.

Gulrotopphentingen fortsetter til frosten er kommet i jorda, og på gulrotlageret står kassevis med gulrøtter klare til å distribueres året rundt. Og med avlinger som i dag, kommer lageret til å bli mer enn fullt.