Norske råvarer til norske husdyr

Felleskjøpets kraftfôrproduksjon: NORSKE RÅVARER TIL NORSKE HUSDYR

– Norsk kjøtt, melk og egg baseres i dag i all hovedsak på norske ressurser; grovfôr, beite og korn, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling AS (FKF).

Røflo har foretatt beregninger basert på statistikk fra grovfôr, korn og andre kraftfôrråvarer gjennom de siste fem år. – Ifølge mine beregninger er godt over 80 prosent av den totale fôrmengden som norske husdyr spiser, norskprodusert. Statistikken forteller oss også at andelen norsk korn i kraftfôret er på cirka seksti prosent, fastslår Knut Røflo, administrerende direktør i FKF.

Han peker på at landbruket fokuserer for mye på graden av norskhet i råvarene til ulike dyr og dyrgrupper. – Det er mer tjenlig å se på helheten, mener han.

PÅ TVERS AV DYRESLAG – Mange ynder å trekke fram at fôret til fjørfe, og særlig slaktekylling, har lite norsk korn i seg. Min påstand er at om vi bare har fôrhvete nok, så vil fjørfefôret være nesten like norsk som fôret til slaktegrisen.

Direktøren i Felleskjøpet Fôrutvikling AS mener at fôrindustrien hele tiden jobber for å optimalisere bruken av både korn og andre råvarer på tvers av dyreslag. – Det betyr at fôrhvete hovedsaklig går til fjørfefôr og bygg og havre til gris, påpeker han og legger til at ettersom det ofte er for lite fôrhvete, vil slaktekyllingfôr i de fleste år inneholde mindre norsk korn enn svinefôr.

I år med lav andel mathvete vil slaktekyllingen være effektiv i bruken av nedklassifisert matkorn, påpeker Røflo og illustrerer med dette et neste poeng:

TOTALKOSTNADEN VIKTIG – Det er både uhensiktsmessig og urealistisk å sette seg et mål om norskproduserte råvarer i kraftfôret på langt over 90 prosent. Det kan nemlig gi oss et overskudd av korn, noe som vil koste norske bønder dyrt.

Den er derfor rasjonelt med en viss andel suppleringsimport av korn, mener Røflo som understreker at FKF de siste tjue årene hele tiden har utviklet norsk husdyrfôr med ønske om en høyest mulig andel norske råvarer. – må hele tiden ha et blikk på totalkostnaden i norsk landbruk. Her som i mange andre ting gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig. Men legitimiteten til norsk matproduksjon bygger på at vi med stor trygghet kan hevde at norsk mat er basert på norske ressurser, fastslår han.

HELNORSK KRAFTFÔR Norge har en avtale med EU som forplikter import av noe mais og melasse. Det har også lenge vært et uttalt ønske fra norske politikere om at Norge skal handle med mindre utviklede land, såkalte MULland. – I tillegg består mellom fire til fem prosent av kraftfôrets totalresept av vitaminer, mineraler og andre fôrtilskudd. Norge har ikke forutsetninger for å produsere disse råvarene. Rent teoretisk er derfor den maksimale norskandelen i kraftfôret litt over 90 prosent. Målet må være en høyest mulig andel norske råvarer i kraftfôret. Samtidig er det nødvendig å ha et blikk på kostnadene. Helnorsk kraftfôr, dersom det skulle bli så dyrt at importen av melk, kjøtt og egg ville øke, er neppe en god strategi. Målet om helnorsk fôr er viktig, men må nyanseres, mener direktøren i FKF.

Når det gjelder soya er fôrutviklingseksperten overbevist om at andelen soya i dyrefôr nok alltid vil bli kritisert, noe som for så vidt er bra:

SOYASPØRSMÅLET – Det bidrar til å sette et riktig fokus både for oss og andre. Samtidig tror jeg at vi alltid vil ha en viss andel soya i norsk kraftfôr. Soya er rimelig og en komplett proteinkilde som fungerer godt i fôr til alle husdyra våre, sier han.

Norsk landbruk har besluttet å ikke

Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling AS (FKF).

benytte genmodifiserte råvarer i norsk kraftfôrproduksjon, noe som gjør at man i dag så å si utelukkende importerer soya fra Brasil og Canada. – Skulle vi ha kuttet soya ville vi samtidig ha kuttet de insentivene som nå pågår blant annet i ØstEuropa der man ønsker å utvikle produksjon og verdiskapning gjennom produksjon av soya for de nordiske markedene, forteller Røflo og legger til at importen av soya også bidrar til utvikling av lokalsamfunn i Brasil, der det kontinuerlig jobbes med bærekraftutvikling, standarder for sporbarhet og sertifiseringer. – Kutter vi soya forsvinner en viktig stemme for mer bærekraft, sier han.

MATPRODUKSJONEN ØKER Folk utenfor landbruket har en tendens til å oppfatte at soya er den eneste proteinkilden til norske husdyr, men slik er det ikke. – Vi produserer selv omtrent 65 prosent av den mengden protein dyrene trenger, og vi må minne oss selv om at norsk gress og fôrkorn inneholder protein. Men soya er så langt den desidert mest energi og arealeffektive proteinkilden i verden.

Når det gjelder matforsyningen i Norge, ligger norskandelen på noe under 50 prosent. – Verden vil trenge mer mat de neste 30 årene, noe som gjør det viktig å legge til rette for en god utvikling der alle får sjansen til å produsere og være med. For Europa er det strategisk viktig å øke selvforsyningsgraden. Det gjelder også for Norge, mener Røflo som holder stø kurs mot en høy og økende andel norske råvarer i framtidens norske husdyrfôr.

Fôrgrunnlag til norske husdyr 2014–2018:

KORN, IMPORT ANNEN IMPORT MAIS SOYA RAPS 3% 2% 2% 7% 56% 4% 22% 82% norsk

GRAS (TØRT)

KORN

GRØNFÔR (TØRT)

4%

Vi kan lage kraftfôr med mer norske råvarer:

Eksempel, slaktekylling: Dagens resept og en tenkt framtidig resept.

Dagens «Norsk»

Annet Havre og hvete Erter og åkerbønner Raps og soya

– Helnorsk løsning til slaktekylling, 90% norske råvarer. – Fungerer godt for dyra – Øker risiko (eks toksiner) det blir færre råvarer i bruk – Hvis alle landets slaktekyllingprodusenter skulle hatt denne resepten; behov for nesten 70 000 tonn nye åkervekster (erter og åkerbønner) – Fôrpris øker med ca 10% –> 60 millioner pr år