13 minute read
Hunder jakter veggdyr
De kaller seg Detecta og har allerede hjulpet flere norske hoteller i arbeidet med å holde veggdyrene i sjakk. Sammen med hundene sine jakter duoen Runar Visted og Dan Herstad veggdyr i norske hus og hoteller.
BETHI DIRDAL JÅTUN
ANNE LINN OLSEN
Det er fascinerende å se hvor årvåkne hundene er. Vårt Felleskjøp er med på den ukentlige treningen til Detecta. Akkurat nå er det Bajas (Pibitz Foulan), Runars snart seks år gamle labrador, som er i aksjon på en såkalt søksplattform. Sju små bokser er plassert ved siden av hverandre, med cirka ti centimeters mellomrom. I en av boksene ligger levende veggdyr i kapsel. I de andre boksene ligger kapsler med døde veggdyr. Målet er at Bajas skal lukte seg fram til boksen med de levende veggdyrene og markere denne.
REPETERENDE ØVELSER Hunden er ekstremt treffsikker og får et «klikk», det vil si en gjenkjennbar lyd, som belønning for hvert riktig treff etterfulgt av en godbit. Et bånd sørger for at boksene hele tiden bytter plass slik at Bajas gang på gang får trent på å lukte seg fram til boksen med de levende veggdyrene. Sekvensen varer ikke mer enn i et partre minutter. – Det er ikke alltid om å gjøre å holde på så lenge, men bare ta noen kjappe repetisjoner for å sikre at hunden er der den skal være. Når de først har lært det, sitter det utrolig godt, sier Runar forklarende.
SVÆRT UTHOLDENDE Etter et par tre minutter får hunden den ultimate belønning: En tennisball med lyd.
Han nærmest sitrer over hele kroppen av konsentrasjon og fokus der han venter på at Runar skal kaste ballen, og når han endelig gjør det, er reaksjonsevnen vanvittig. Som et lyn gjør hunden et byks og tar ballen i kjeften. – Han er villig til å hoppe utenfor Prekestolen for den tennisballen, smiler Runar hoderystende. – Å lokalisere veggdyrenes gjemmesteder ved tradisjonell visuell kontroll er ikke bare svært vanskelig, men også veldig tidkrevende om det skal gjøres grundig. Ved å benytte spesialsøkshund vil kontrollen kunne gjennomføres både raskere og mer effektivt, påpeker Runar som er tilbake til veggdyrene. Han fortsetter:
– Etter å ha gått gjennom mange rom, begynner vi mennesker å gå lei. Det er bare slik vi er. Men hundene gir seg ikke. De er ekstremt både utholdende, treffsikre og effektive. Vi har til og med måttet skru fra hverandre en seng etter hundenes påståelige markering, og jammen fant vi ikke ett enkelt veggdyr, smiler Runar.
Når de foretar søk, starter de alltid med hver sin hund fra hver sin kant, og prater ikke sammen underveis. Dette for å unngå å påvirke hverandre. – Hundene er utrolig flinke til å lese kroppsspråket vårt. Dersom vi på forhånd vet hvor hundene skal markere, blir de lett påvirket av dette, supplerer Dan.
HOTELLKUNDER Detecta har hatt store prosjekter med gjennomgang av flere titalls hotellrom og har kunder som bestiller dem jevnlig. – Vi tilkalles både for å avdekke om det er veggdyr et sted og for å kvalitetssikre at det ikke er det når selve saneringsarbeidet er foretatt, forteller de to som begge startet med redningshunder og holdt på med det en god del år før de etablerte Detecta, som de begge driver ved siden av ordinære jobber.
Opptreningen av en søkshund starter allerede fra den er valp, først gjennom lek, deretter med spesifikke øvelser. Hunden bør være minst 18 måneder før den kan godkjennes. – Kan alle hunder benyttes til dette? – Alle hunder har en fantastisk luktesans. Om vi tenker oss at vi mennesker kan lukte et område på størrelse med et frimerke av en fotballbane, lukter hunden hele banen. Men hunden trenger også andre egenskaper for å kunne bli en god søkshund. De må ville søke lenge for å få belønningen sin, og de må kunne vise tydelig til føreren sin når de har gjort funn.
ERNÆRINGEN AVGJØRENDE Både Runar og Dan har hver sin svarte labrador. – Retriverrasen går ofte igjen som søkshund. Også en del gjeterhunder benyttes, oppgir Dan som understreker at arbeidende hunder kalles for brukshunder. – Under avl av brukshunder legges det mer vekt på arbeidsegenskaper framfor utseende, fortsetter han. – Hvor viktig er riktig ernæring for en søkshund? – Jeg vil si det er helt avgjørende. Det går både på energi og på sunnhet. Hadde jeg kjent til Fish4Dogs da jeg hadde
Bajas snuser seg frem til boksen med veggdyr.
Runar Visted og Dan Herstad med hver sin Labrador Bajas og Ravn.
en redningshund med allergier, er det ikke sikkert jeg hadde behøvd å ta ham ut av tjenesten. For etter at jeg begynte å fôre ham med Fish4Dogs, gikk det bare vel et halvt år før han ble atskillig bedre, forteller Runar. – Disse hundene er for toppidrettsutøvere å regne. For dem er ernæring svært viktig. Her er det ikke bare snakk om å gjøre det greit, men om å prestere maksimalt over tid. Med Fish4Dog tas det meste av fôret opp i kroppen. Lite går til spille. Jeg opplever dessuten at fôret gir hunden en stabil mage, noe som er svært viktig for en som er i søk, fortsetter Dan. – Fisken er lettopptakelig og lett fordøyelig. Proteinopptaket er meget bra med opp mot 90 prosent, og hundene får en skikkelig blank og fin pels, skyter Runar inn.
NØYAKTIGHET PÅKREVD Dan er i ferd med å trene opp valpen Ravn, som bare er ti måneder gammel.
– Foreløpig leker vi bare, smiler han og viser hvordan han gjemmer tennisballer i et rom og lar Ravn finne dem. – Allerede nå ser jeg at selve søket er veldig viktig for ham. Du kan få en hund som heller søker enn markerer for å få belønningen sin, og vi er veldig opptatt av å få en rask og presis markering for at ikke søket skal ta lenger tid enn nødvendig.
De to Detectagründerne hevder at det ikke er vanskelig å trene opp søkshunder, men at det tar mye tid og krever stor grad av nøyaktighet. Å finne en god hund å trene opp, er avgjørende. – Når man starter med å trene opp en valp, er det første man må gjøre å finne ut hvilken belønning den liker best av alt i hele verden. Denne må være spesiell for hunden og kun tas fram når den har gjort seg fortjent til den, beskriver Runar og kaster et blikk bort på sin hund, Bajas, som så absolutt har funnet sin: En tennisball med lyd.
Hadde jeg kjent til Fish4Dogs da jeg hadde en redningshund med allergier, er det ikke sikkert jeg hadde behøvd å ta ham ut av tjenesten. Runar Visted
HESTEOPPDRETT:
Kjell løvdal har alltid vært opptatt med hester.
Når Kjell Løvdals hester stiller til startstreken, er det som regel med favorittstempel. Hans genuine interesse og ikke minst individuelle tilnærming til hver enkelt hest, har vist seg å være en vinneroppskrift.
BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN
Fra januar i år og fram til koronanedstengningen tre måneder senere, kunne Løvdal innkassere 10 seire på 22 starter, noe som selv vi som ikke har greie på hesteveddeløp forstår er en imponerende statistikk.
LANG ERFARING I den nyeste stallen til Løvdal på gården på Ubergsmoen i retning Vegårdshei, står en kongeblåfarget, sammenslått sulky like innenfor stallåpningen. Fargerike sløyfer dekker store deler av veggene – tett i tett sammen med diverse diplomer og bilder av hester i fullt firsprang. Det er tydelig at Kjell Løvdal har lang fartstid i gamet og en betydelig merittliste å vise til, både som oppdretter og kusk. – Hvor mange hester har du alet opp, tror du? – Åh, det har jeg ikke tall på, men det er mange. – Å oppnå så gode resultater med et så lite antall hester sammenliknet med de store stallene, er imponerende, sier kraftfôrkonsulent Harald Støyl som har kjent Kjell siden de begynte på samme landbruksskole i 1974. Allerede da var Løvdal lidenskapelig opptatt av hest.
HØYET VIKTIG De to skuer utover enga som ligger på baksiden av det gamle ærverdige bolighuset. Timoteien står frodig, men Kjell vil helst vente med å slå til begynnelsen av juli. Han lurer imidlertid på om han må ta det allerede rundt Sankt Hans. Harald er enig: – Venter du for lenge blir det for mye pollen i høyet, noe som ikke er bra for hestene, sier han.
Løvdal er nøye med både tidspunktet for slåing og antall tørkedager.
Mange premier vitner om en lang merittliste, både som oppdretter og kusk.
Gårdshuset er et av de eldste i området og ble etablert allerede på 1600-tallet.
– Å drive med høy er en livsform. Jeg har dag, gjerne mandag, onsdag og fredag, rundt drevet med det så lenge jeg kan minnes. Hele en times økt hver gang. Det er ikke lengden sommeren er nærmest lagt opp etter høyet, på treningen som er avgjørende, men sier Løvdal og smiler en tanke. hvordan du trener, understreker han og ser – Da jeg vokste opp, hadde vi ti mål jord på utover enga igjen. et partre hester. For min del gikk hele – Det spørs om jeg ikke må ta den til neste sommerferien med til arbeidet i enga. Jeg slo helg, sier han nærmest til seg selv. med ljå og hesjet for å få et velberget grovfôr – Grunnen til at tidspunktet er avgjørende, – og det ble et kjempehøy! er at hestene ikke skal ha for mye protein i magefunksjon og unngå magesår, skyter grovfôret, legger han forklarende til. – For å lykkes, kreves først av alt en genuin og grunnleggende interesse. Høyet er en vesentlig innsatsfaktor i arbeidet med å få fram vinnerhester. Kombinert med riktig kraftfôr i bestemte doser til bestemte tider, gir det grunnlag for sunn vekst og utvikling av konkurransehestene, noe som sakte, men sikkert bygger yteevnen. Selv om – Strukturen på høyet er svært viktig for samme, er også den individuelle tilpasningen hestene. Det er om å gjøre å sikre en god viktig. resepten i stor grad er den Harald Støyl inn. INDIVIDUELL TILPASNING – Jeg har ennå ikke opplevd at to hester er OG KRAFTFÔRET helt like. Alle er forskjellige og må derfor også – Hva med kraftfôr? behandles forskjellig, sier den erfarne – Det er en viktig toppdressing. Jeg bruker hestemannen som har svar på det meste når Champion oppdrett og komplett. det kommer til hest. Men forklaringen på Unghingstene får for eksempel alltid hvorfor de samme hestene som stort sett lå i oppdrett etter trening, til restituering, én tet og innkasserte seire før koronanedstengliter på hver. Og så gir jeg dem komplett om ningen plutselig havnet på nedre del av kvelden igjen. resultatlisten i løpene etter gjenåpningen, Han sier at hingstene er litt vanskelige å har han så langt ikke funnet noen god holde når de går på beite og at han derfor forklaring på. Riktignok vant en av dem et løp jevnlig legger litt oppdrett kraftfôr ut på nylig, så ting begynner å ta seg opp igjen, bakken til dem. men likevel: – Jeg fôrer hestene minst tre ganger om – Med koronaen fikk vi plutselig veldig god dagen og trener dem minimum annen hver tid og kunne trene jevnt og godt, så det burde egentlig ha gitt riktig så gode resultater, sier han. – Kanskje hestene ikke har vært skjerpet nok? Flere uker uten konkurranser kan ha sløvet dem, foreslår Harald Støyl.
Hesteeieren ser ikke helt overbevist ut og kommer trolig til å spekulere på dette en god stund til. Det viktigste er imidlertid at løpene er i gang igjen. Ser man på de ulike travløpsbanene i Norge under ett, arrangeres det omtrent ett hesteløp et eller annet sted i Norge hver eneste dag gjennom hele året.
STORLØP I PARIS – Vi reiser som regel ikke veldig langt av gårde, men holder oss stort sett til baner her sør, sier han.
Noen unntak er det imidlertid, som når han for eksempel får tilbud om å kjøre storløp i Paris, noe han har vært med på tre ganger. – I Frankrike opererer de med pengepremier av en annen verden, sier han. Mens vinnerpotten i et V75løp her i Norge ligger på rundt 50.000 kroner, kan du gange det med fire i Frankrike.
På et vanlig løp i Norge utenom V75systemet får vinnerhesten rundt 14.000 kroner. Han kjører ikke langt for å delta i slike løp, sier han, men er de rundt dørene, er det OK å være med for treningens skyld.
VOKSTE OPP MED HEST Kjell Løvdal var bare 78 år gammel da faren begynte med hest. – Han kjøpte en avlshoppe, en gammel traver, som han avlet videre på, forteller han.
Den unge gutten ble raskt interessert og fulgte farens virksomhet oppigjennom til han selv kunne begynne. Gården han i dag driver, kjøpte han i 2004, en ærverdig gammel, verneverdig gård bare et steinkast fra barndomshjemmet. BLA OM
Vi sitter i hagen utenfor det lange toetasjes bolighuset. Bak oss bader timoteienga i sollyset og foran oss står den gamle stallen. En ny er satt opp lengre inn på eiendommen, bygget i samme stil og med den samme, gamle teglsteinen på taket. Videre innover ligger treningsanlegget for hestene, deriblant flere fint inngjerdede områder. Rundt eiendommen har Kjell Løvdal også anlagt en tre kilometer lang treningsløype. – Det er godt for hestene å trene spesielt i motbakker, sier han.
PRISBELØNT RESTAURERINGSARBEID – Du har fått pris for eiendommen og det restaureringsarbeidet du har gjort, ikke sant?
Det er Harald Støyl som spør. – Jo, vi hadde pressekonferanse her og gården brukes av Kulturminnefondet som et godt eksempel, svarer Kjell.
Gårdshuset er et av de eldste i området. I papirene står at det ble etablert på 1600tallet.
Flere av hestene til Kjell Løvdal er på sommerbeite, men to hopper med hvert sitt føll rusler rundt i en av inngjerdingene denne varme sommerdagen i slutten av juni. Det siste føllet kom for bare få dager siden og nærmest vingler litt på de lange beina der det går ved siden av opphavet. – Jeg vil ha dem her en stund til før jeg setter dem på beite, bare så jeg kan følge med og forsikre meg om at alt er OK, sier han.
TETT PÅ HESTEN Kjell Løvdal er hele tiden tett på hestene sine, noe som gir en stor grad av kontakt. Det er rolig på gården, og dyra virker svært harmoniske.
I flere år har han kalt hestene sine noe med «Troll». Han forteller om Trollkos, Trollsvenn og Trollgutt. Nå er han i gang med en ny navnerekke der «Uberg» utgjør første stavelse.
Han kjører fortsatt noe selv, men det er blitt stadig mindre. – Jeg har alltid kjørt i blått og hvitt – med en stor L på ryggen, smiler han. – Sponsorer har jeg aldri hatt. Han forteller om sønnen som kjører i Sverige og har rundhåndede sponsorer i ryggen, innrømmer at han er litt bekymret for hvordan han skal kunne holde stand mot de store stallene framover. – Men det fins jo ingen fasitoppskrift i denne bransjen, sier han. – Slik jeg ser det må treningene legges opp etter den enkelte hest. Dessuten tar det tid å finne utav hva som fungerer.
Idet vi går kaster han nok et blikk mot enga bak huset. Akkurat hvilken dag han valgte å slå, har vi ikke fått vite, men at det var den rette, er vi ikke i tvil om. For Kjell Løvdal vet hva han driver med. Det er sikkert.
FV. Kjell Løvdal og Harald Støyl, salgskonsulent kraftfôr har kjent hverandre siden 1974.
