/Fagblad2-2011

Fagblad

Sanitet Nr 2 - 2011

Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste

Les også: rekordhøyt antall aksjoner i 2010 puddersnø på ungdomstur kameratene må redde deg redning ved skredulykker

Lærte om redningstjenesten

H.K.H Kronprins Haakon besøkte Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag for å lære om redningstjeneste og frivillighet Side 10-13 Norsk Folkehjelp Sanitet

Aksjonsoversikt 2011

1 1 0 2 r e n o j Aks ( l ta r a v k te s r fø

per 28.03.11)

19

20 18

15

16 13

14

12

12 10

2010 7

8

2011

6 4 2

2

0 Januar

Februar

Mars

10 9 8 7 6 5

Januar

4

Februar

3

Mars

2 1 0 Søk etter savnet

2

Assistanse person

SEAO

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Snøskred

Annet

Fagblad

SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr 2 - 2011. Årgang 3 ISSN 1891-6120

Opplag dette nummer:

11

ITET Nr. 2/20

d l o Innh Fagblad SAN

10.000

Trykk:

Aktietrykkeriet a.s, Fetsund

Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse:

Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 Internett: www.folkehjelp.no

Redaktør: Erlend Aarsæther

E-post: fagblad@folkehjelp.no

Bidragsytere dette nummer:

Tor Øyvind Bertheussen, Anne Mette Johnsen, Jon Halvorsen, Espen Brekke, Åsmund Møller Johansen og Ronny Frantzen.

Bilder: Marius Hansen, Espen Brekke, Elmer Laahne, Norsk Folkehjelp og Erlend Aarsæther.

Forsidebildet: Ronny Frantzen forklarer H.K.H. Kronprins Haakon gangen i en skredaksjon. Foto: Elmer Laahne

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens

humanitære solidaritetsorganisasjon.

Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse.

I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse.

Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.

leder

04

effektiv styring for lagleder

06

Kronprinsen på redningsøvelse

10

redkordhøyt antall aksjoner

14

puddersnø på ungdomstur

24

redd kameraten din

26

vinterredning for ungdom

30

høytid for redningstjenesten Bruk av GPS i søk

Norsk Folkehjelp Veggli og rollag fikk besøk Norsk Folkehjelp med 159 aksjoner i 2010 Ungdom i Region sør -vest på tur hva gjør du når skredet går? vinterleir i tromsø og korgen

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

3

Leder Høytid også for redningstjenesten På tur i fjellet med ryggsekken fylt med termos, appelsin, tursjokolade og spade.

Lange pauser og bålfyring. Påsken bringer frem mange gode minner om friluftsliv og rekreasjon. For mange i Norsk Folkehjelp Sanitet er påskeferie synonymt med å være i beredskap. I hele landet, på vakthytter eller i hjemmeberedskap, er vi litt ekstra klare dersom noe skulle skje.

Påsken byr på en mengde ulike oppdrag.

Det er også et tidspunkt der mange lokale grupper henter inn gode inntekter. Varetransport, måking av hyttetak og kioskdrift gir viktige kroner i kassa. I tillegg blir vi ofte brukt av politiet og helsevesenet, for å bistå når noen er i nød. For mange er det en stor trygghet at vi er der og er klare til innsats om noe skulle skje. Å stå på beredskapsliste for redningstjenesten er ikke nødvendigvis det samme som at man alltid kan stille. Men det betyr at man har kvalifikasjoner og har sagt seg villig til å bli spurt om å bidra når noen trenger hjelp. Dugnadsånden som Den norske redningstjenesten er basert på er fremhevet mange ganger av flere justisministere. Samfunnet har sagt de vil ha hjelp dersom noe skulle skje. Og det skal de få.

De siste årene har imidlertid antallet mannskap med anledning til å stille i arbeidstiden blitt lavere. Vi må oftere varsle flere grupper for å få like mange mannskaper. I tillegg ser vi at antallet oppdrag øker. Når politiet ringer skulle vi ønske at enda flere hadde mulighet til å reise fra arbeid uten å tape penger på det.

Det er mange arbeidsgivere som lar sine ansatte få reise når alarmen går, og som heller ikke trekker dem i lønn. De fortjener alle en stor takk for at de er med på å sikre en robust og god redningstjeneste.

Dessverre er det slik at ikke alle får fri med lønn. Kanskje får de tilbud om permisjon uten lønn, men det blir da et spørsmål om den enkelte har råd til å være med. Det å stille opp for å redde liv blir en økonomisk belastning for den enkelte. Slik skal det ikke være.

De frivillige mannskapene legger ned både tid og penger i utdanning og utstyr, slik at de skal være best mulig forberedt. Da er det svært frustrerende å ikke få delta når det er behov for kompetansen.

tjenesten er basert på frivillig innsats. Det er det viktig at vi klarer å få frem.

Hvis du er en av dem som skal på vakt i påsken, drøft i sanitetsgruppa hvordan dere kan kontakte lokale media. Å invitere dem til vaktstasjonen og til å være med på en øvelse kan være en fin måte å synliggjøre arbeidet deres på. Kanskje kan dere også få noen nye medlemmer når flere ser det gode arbeidet som gjøres.

Uansett hvor i landet du skal tilbringe årets påske, håper jeg du får en fin tid. Bruk også påsken til å fortelle de rundt deg om hva du og Norsk Folkehjelp gjør.

God vakt!

Å få permisjon med lønn for å delta på oppdrag utkalt av politiet er et tema vi har tatt opp med myndighetene. De har lovet å jobbe med det. Vi må fortsette å snakke om det – og kanskje kommer det lengre opp på lista deres når vi gjentar det på forskjellige måter.

Det er også viktig at vi benytter alle anledninger vi har til å fortelle de rundt oss hva vi driver med. Påsken er en ypperlig anledning til dette. Vi vet at påsken er en tid med mye fokus på redningstjeneste og beredskap, og det skal vi selvfølgelig utnytte.

Blant annet er det viktig at vi forteller om det beredskapsarbeidet vi gjør hele året igjennom, slik at vi også kan være rustet til påsken. Selv har jeg flere ganger opplevd at mange ikke vet at den norske rednings-

Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet

Redaksjonelt Norsk Folkehjelp er tildelt TV-aksjonen i 2011. H.K.H Kronprins Haakon er beskytter for årets aksjon, og i den forbindelse ønsket han å lære mer om de frivillige mannskapene i Norsk Folkehjelp og deres engasjement i redningstjenesten. Vi inviterte derfor til en skredøvelse hos Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag. En interressert Kronprins fulgte godt med, og saken kan du lese lengre bak i bladet.

2011 er godt i gang. Ved utgangen av Mars har Norsk Folkehjelp vært involvert i 40 redningsaksjoner. Dermed ser det ut til at tendensen fra i fjor i hvertfall foreløpig vedvarer. Vi blir stadig oftere brukt. I dette nummeret kan du blant annet lese om erfaringer fra aksjoner i fjor. 2010 ble et rekordår med hele 159 redningsoppdrag. For at statistikken skal bli så god som mulig er det viktig at dere melder inn alle aksjoner dere blir kalt ut til. Det gjelder både søk etter savnede, snøskred, søk etter antatt omkomne og assistanse person. Med andre ord er det også vitkig at dere husker å melde i fra dersom dere på vakthytta blir varslet av AMK eller politiet for å bistå noen som er syke eller skadet.

Påsken er like rundt hjørne og det er en travel tid for mange grupper. Bruk opplysningssentralen i Tromsø aktivt, de er der for å bistå dere.

Kontaktinformasjon finner dere inne i bladet. Når påsken er over står sommeren for døren. Kunne du tenke deg å bli leder eller instruktør?

Sentrale kurs blir som vanlig arrangert i uke 26. Husk å meld deg på.

Neste nummer kommer til høsten. Vi tar gjerne i mot gode bilder og spennende saker fra hele landet.

Erlend Aarsæther Redaktør

4

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Norsk Folkehjelp Korgen

- et lag med solid beredskap som er i vekst!

Vi står foran et spennende år. Landsmøte, rekruttering og TV aksjon. Store spørsmål.

Jeg har lenge hatt lyst til å møte medlemmene i Norsk Folkehjelp Korgen. Jeg har merket at det er et lokallag med kraft til gjennomføring. De har vokst i medlemsmasse og har en gjennomført solid beredskap. Jeg inviterte meg på besøk i årsmøtehelgen.

TEKST Jon

Halvorsen FOTO Espen Brekke

Norsk Folkehjelp Korgen hadde en eventyrlig vekst i medlemsmassen i fjor. Bare påsken alene ga en vekst på over 60 medlemmer. NF Korgen har vist at det er mulig. Det handler om å sette i gang.

Spørre. Være åpen og på tilbudssiden.

Jeg landet på flyplassen i Mosjøen. Egentlig

litt rart med været som var i område. På få timer på morgenkvisten hadde det kommet en halv meter med våt og tung snø. Ble møtt av sanitetsleder i Korgen, Bright Halle. Bilturen til Korgen gikk greit selv om vi møtte å brøyte vår egen vei, stoppe for å skrape vinduer og løfte en bil som hadde kjørt ut tilbake på veien igjen.

Noe av det første jeg merket meg på tur opp til vakthytta til Korgen var at lokallaget er viktige i samfunnet der de er. Alle vi møtte var kjenninger og alle hadde noe å spørre om. Det var helt klart at de som hadde hytter lokalt regnet med hjelp og støtte fra lokallaget vårt. Det var også klart at vi stiller opp!

Vakthytta i vakre omgivelser

NF Korgen har en stor og flott vakthytte. Hytta er bemannet alle helger hele vinteren og i alle ferier.

Her ringer telefonen i et sett med folk som lurer på forholdene i fjellet og trenger hjelp til små oppgaver.

Lokallaget har ansvar for skiløypene i område på oppdrag fra kommunen.

Rask respons

Som alltid når vi sitter å prater så kommer fortellinger fra ulike aksjoner. Beredskapen er høy. Det virker som om alle er veldig effektive når alarmen går. Utstyret er klart. For politiet så er lokallaget en viktig ressurs. En ekstra god historie er om politifolka som trengte hjelp fra laget for å finne veien ned fra fjellet i uvær – sånt gir tillit!

Årsmøte

Mitt oppdrag var å si noe om rekruttering og om organisasjonsdebatten. NF Korgen har planer om å vokse også i 2011. Laget er på offensiven. Kanskje kan man bruke beredskapen rundt svømmehallen til noe i den sammenhengen. For øvrig forløp årsmøte uten dramatikk. Laget har solid økonomi og gode planer for aktiviteten. De har godt motiverte tillitsvalgte og det virker som det er en god fordeling av oppgaver.

Lykke til med det videre arbeidet!

Jon Halvorsen Sanitetssjef Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp Korgen er mye i fjellet. Her fra vinterleir for ungdom.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

5

Fagartikkel Redningstjeneste

6

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Julian Håbesland og Trond Opstad planlegger søket.

Effektiv styring

for lagleder GPS som verktøy for å sikre at man er der man skal være TEKST Tor

Øyvind Bertheussen FOTO Norsk Folkehjelp og Espen Brekke

I fagblad nr 3/2010 var det en artikkel om hvordan bedre søksdisponering kan redde liv. Forskning har vist at det er et stort potensiale i å bruke større avstand og færre søkemannskaper i søkekjeden.

Dette gjelder særlig i den første fasen i et søk etter savnet person. I denne fasen har vi ofte begrenset med informasjon, og ønsker raskest mulig å få gjennomsøkt aktuelle områder for å finne personen. Det viktigste i denne fasen er å berge liv. Det ble gjennomgått resultater av forskningen og kriterier for at dette skal kunne være en forbedring av dagens søkesystem.

Erfaring er vesentlig

Den viktigste suksessfaktoren for å gjennomføre et raskt søk med høy kvalitet er kunnskap og erfaring hos det enkelte mannskap. Det er derfor viktig at man øver ferdighetene regelmessig. Forskningen viste stor forskjell i kvaliteten på søket, relatert til om mannskapene var erfarne eller uerfarne.

Optimalt sett bør søkelaget ha gjennomført mange søk sammen tidligere, og på den måten være godt samkjørt. Ved å kjenne hverandres kapasitet kan også ressursen utnyttes enda bedre. Dette er ikke nødvendigvis alltid like enkelt å få til i praksis når alarmen går, men å sette opp lag ut fra kunnskaper, erfaringer og kapasitet er allikevel fornuftig. Samtidig vil antall mannskaper i søkelaget og av-

standen dem i mellom variere på bakgrunn av oppdragets art, terrengformasjon, vær og mannskapenes erfaringsnivå.

Hvordan skal vi merke?

En annen utfordring for effektive søk ligger i hvordan vi skal markere hvor vi har beveget oss i terrenget. Dette er viktig slik at vi kan operere mest mulig effektivt, uten at vi ikke dekker deler av vårt søksområde.

Tradisjonelt har merking ved søk vært utført med merkebånd. Dette krever imidlertid erfaring. I tillegg er det naturlig å tenke at merkingen kan bidra til reduksjon i søkskapasiteten til den som merker. God plassering av merkebånd krever at man plasserer merkene på en slik måte at de er lett synlige når man skal snu å gå tilbake. Særlig når fart og avstand øker vil det kunne by på utfordringer å få til tilstrekkelig god merking.

Dersom man skal benytte merkebånd er det en forutsetning at de er i en farge som er godt synlig i terrenget. Alle i søkelaget bør ha gode orienteringsferdigheter, og kartet bør være fremme hele tiden. Dette er viktig både for å vite hva en har gjort, og for å planlegge hvordan søket skal legges opp videre i teigen.

GPS som verktøy

I slike situasjoner kan bruk av GPS være et nyttig verktøy. Den gir en grei oversikt

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

7

Fagartikkel redningstjeneste dragsdokument, som beskriver oppdraget og den savnede. Når laget så har avsøkt sin teig kan de bare få oppgitt en ny teig (alle teiger er nummerert på GPSen), og fortsette til denne.

Det kan være en fordel om man i hvert søkelag har to GPSer. Det vil gjøre det enklere å sikre at man dekker hele terrenget.

Ute i søk er det i utgangspunktet bare to knapper det er nødvendig å bruke, zoom inn og ut. Zoom ut for å finne teigen, og gå deretter til søksområde. Når man begynner søket zoomer man deretter inn slik at man har god kontroll med hvor man er og hvor man har vært.

Når man er ferdig med søket kan GPSen leveres til KO, som deretter kan laste resultatet fra søket over på en PC og samle alle søk i et kart. For de som er i KO så er det svært viktig å huske at det er området er dekket av en ressurs (streker i området) ikke betyr det samme som at området er ferdig avsøkt. Det er svært viktig at man i tillegg til sporloggen får en tilbakemelding fra lagleder på hva som er gjort, og med hvilken grad av nøyaktighet søket er gjennomført.

Noen utfordringer

Særlig under krevende værforhold på fjellet kan GPS være avgjørende for å holde stø kurs.

over hvor man har vært, og hvor man er nå. Flere grupper i Norsk Folkehjelp har de siste årene testet bruk av GPS som søkeverktøy. Erfaringene er varierte, men de fleste gir tilbakemelding om at de har opplevd det som nyttig.

Norske Redningshunder (NRH) har benyttet dette i lang tid, og har meget gode erfaringer med det. Imidlertid har hundeekvipasjene normalt ett noe annet søkemønster enn redningsmannskaper.

Ekvipasjene har ofte hver sin teig og benytter vind og terreng for å optimalisere søket. De kan dermed ha langt større avstander mellom hver vending. Erfaringene fra NRH er at dette fungerer meget godt i åpent terreng, men krever noe mer trening for å fungere godt i tettere terreng.

Tor Øyvind Bertheussen er ansatt i Norsk Folkehjelp som sanitetskonsulent på regionkontoret i region Øst.

Han har også lang erfaring som hundefører og instruktør i Norske Redningshunder (NRH).

8

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

I NRH er det operativ leder (eller annen person i KO) som tegner inn søketeiger på en PC, og overfører dette til hundeførers GPS. For våre redningsmannskaper bør det være en tilsvarende løsning der alle planlagte teiger legges inn i GPS’ene som sendes ut med lagene. Hvert lag får deretter tildelt sin teig. I tillegg er det en fordel om søkelaget også får med seg ett opp-

Ute i søk er det selvfølgelig viktig at man i tillegg til GPSen bruker kartet aktivt for å få oversikt og planlegge fremover. En av utfordringene med en GPS er at skjermen er relativt liten, og at det derfor blir vanskelig å få god oversikt over terrenget utover egen teig. I tillegg kan arbeidet med GPSen stjele fokus på bort fra selve søket, noe som særlig vil gjelde de første gangene man bruker den. Igjen er det nødvendig med mye trening før man reiser ut på aksjon. Det viktigste fokuset er å få gjennomført søket på en så god måte som mulig. Det forutsettes gode orienteringsferdigheter, og aktiv bruk av tradisjonelle kart, men det er ingen tvil om at GPSen er et nyttig verktøy for å bekrefte at vi er på rett sted, og at vi klarer å dekke området på en god måte.

I fremtiden vil det kanskje også kunne være mulig å sende over teigene etter at lagene har reist ut i søk. Da vil lagene enda raskere kunne begynne søket, for deretter å få oversendt flere teiger så snart KO har fått utarbeidet disse. Ved finsøk med søkekjeder vil det nok fremdeles finnes gode grunner til å benytte merkebånd, også i fremtiden.

Funnet i live etter tre timer

Hundefører Knut Skår og redningshunden Dino fra Norske Redningshunder fant en savnet snøbrettkjører i live nærmere tre timer etter at skredet gikk.

To snøbrettkjørere ble torsdag 3. februar tatt av et snøskred. Den ene ble begravd, og en stor redningsaksjon ble iverksatt. Ressurser fra Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder og Røde Kors Hjelpekorps ble varslet om skredet og rykket ut med store ressurser.

Mannen som varslet om skredet ble lokalisert kort tid etter at redningsmannskapene kom frem til ulykkesstedet, den andre var fremdeles savnet. Det var hundefører Knut Skår, som også er medlem i Norsk Folkehjelp Årdal, som fant mannen. Etter nesten tre timer under snøen var mannen kraftig nedkjølt, og ble transportert til sykehus.

Den skredtatte har hatt utrolig flaks. Han har kastet seg i dekning bak en stein, fått armen foran ansiktet og på den måten fått en luftlomme.

I tillegg har han ikke blitt begravd for dypt, og han kan takke et velfungerende redningsapparat for at han fremdeles lever.

Faksimile fra nettsidene til NRK Sogn og Fjordane.

- Det er svært få som overlever så lenge under snøen, men denne saken viser hvor viktig det er at vi i redningstjenesten allikevel øver regelmessig og gir alt hver eneste gang, sier nasjonal beredskapsansvarlig Erlend Aarsæther.

Dypere kompresjoner – nye retningslinjer for HLR Det er ingen store endringer i de nye retningslinjene for hjerte-lungeredning. Men i siste versjon av Guidelines understrekes viktigheten av kompresjoner med god kvalitet og minst mulig avbrudd.

• Det skal fremdeles gis 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger. Det eneste nye i retningslinjene er at brystkassen skal trykkes 5-6 cm ned ved hver kompresjon, mot 4-5 cm tidligere. Dette er med på å øke kvaliteten på hver enkelt kompresjon.

Kontinuerlig HLR med god kvalitet, som startes straks etter hjertestans, kan doble (kanskje tredoble) sannsynligheten for å overleve plutselig hjertestans.

Forskning har ført til større oppmerksomhet knyttet til viktigheten av gode kompresjoner. Det understrekes at kompresjonene må være dype nok, i rett tempo og at man har minst mulig ”hands off” tid. Dersom man er to førstehjelpere anbefales det at man bytter på å komprimere ca. hvert andre minutt da det viser seg at kvaliteten på kompresjonene avtar over tid.

Retningslinjene er innført fra 1. januar 2011. Lenker til fullstendige versjoner av både ILCORS grunnlagsdokument og ERCs Guidelines finnes på hjemmesidene til NRR – www.nrr.org Thomas Langerud fra Norsk Folkehjelp Oslo viser korrekt hjerte-lungeredning.

FOTO

Norsk Folkehjelp

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

9

Kongelig besøk i veggli

10

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Kronprinsen med på redningsøvelse Alarmen går på vakthytta til Norsk Folkehjelp Veggli i Buskerud. To skiløpere er savnet, og det er sett skispor som leder inn i et skred. Mannskapene til lokallaget mobiliserer raskt og gjør seg klar på snøscooterne. Denne gang med selveste H.K.H. Kronprins Haakon Magnus som mannskap i egne rekker.

Tekst Ronny Foto Elmer

Sanitetsleder i Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag, Svein Bekkjorden, sørget for at Kronprinsen kom seg trygt frem til øvingsstedet.

Frantzen Laahne

Kronprinsen kjørte selv snøscooteren tilbake fra øvelsen.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

11

Kongelig besøk i veggli Til sammen er det 9 snøscootere som rykker ut til skredområdet. En patrulje er raskt fremme og finner en person i overflaten. En person er fremdeles savnet i snømassene.

Det iverksettes raskt ett overflatesøk i tillegg til ett søkelag med elektronisk sender/mottakeutstyr. Kronprinsen som selv er en ivrig skikjører deltar i søket og får raskt signal på sitt elektroniske utstyr. Plassen hvor pasienten ligger blir lokalisert og ett gravelag ble sendt inn for å grave ut den skredtatte kvinnen.

Samtidig som Kronprinsen deltar i redningsøvelsen får han forklaringer og informasjon om Norsk Folkehjelps rolle i ett skred, samt innføring i utgravning og livreddende tiltak for skredtatte.

12

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

– Det imponerer meg hvilke ressurser de frivillige her på Veggli/Rollag kan stille opp med av mannskap og utstyr for å hjelpe folk på kort varsel. Det er veldig flott, sa Kronprinsen etter øvelsen.

H.K.H. Kronprinsen er høy beskytter for årets TV-aksjon, som i år er tildelt Norsk Folkehjelp. De innsamlede midlene fra aksjonen skal gå til arbeidet Norsk Folkehjelp gjør med å fjerne miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Etter redningsøvelsen trakk Kronprinsen paralleller mellom Veggli/Rollag sin innsats og Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid for å fjerne miner og klasebomber.

- Det å ofre seg for at andre skal kunne ha det sikkert og bra er flott, og det er jo slik dere jobber også, sa han.

Konstituert generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Orrvar Dalby, fortalte Kronprinsen om Norsk Folkehjelp Sanitetskonsulent Ronny Frantzen ga Kronprinsen en innføring i bruk av elektronisk sender/ mottakerutstyr.

Det var Kronprinsen som selv hadde tatt initiativ til å lære mer om det frivillige redningsarbeidet i Norsk Folkehjelp, og konstituert generalsekretær Orrvar Dalby fortalte stolt om ressursene.

- Vi har om lag 60 sanitetsgrupper med 2000 operative mannskaper. Disse utgjør en betydelig ressurs i redningstjenesten, og det er flott at Kronprinsen ønsker å lære om denne delen av arbeidet vårt, fortalte Dalby.

Kronprinsen mottok også en jakke fra Norsk Folkehjelp, samt en førstehjelpskoffert han selv kan ha i beredskap på sin egen hytte litt lengre opp i Numedalen. I tillegg til redningsøvelsen fikk H.K.H. Kronprinsen en presentasjon av Norsk Folkehjelps mine- og klasebombearbeid.

Kronprinsen avsluttet besøket med å hilse på alle de oppmøtte medlemmene i Sanitetsgruppen og Ungdomsgruppen i Norsk Folkehjelp Veggli & Rollag. Han kunne samtidig love at han i fremtiden ville være ytterligere engasjert i redningstjenesten og det viktige arbeidet som blir gjort ute i våre lokale grupper.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

13

Erfaring fra aksjoner i 2010

14

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Norsk Folkehjelp Tromsø rykket ut på 6 snøskred i 2010. Her laster de ombord i helikopteret i forbindelse med raset i Ramfjorden 18.12.10.

FOTO

Marius Hansen

Rekordhøyt antall aksjoner

I 2010 var Norsk Folkehjelp involvert i 159 aksjoner. Aldri før har organisasjonen rykket ut på så mange redningsoppdrag, og økningen er på nærmere 30 % fra 2009.

TEKST Erlend Aarsæther FOTO

Norsk Folkehjelp og Marius Hansen

Hovedredningssentralene har i flere år rapportert at antallet aksjoner øker med rundt 10 % for hvert år. Det alene er ikke nok til å forklare økningen fra 2009 til 2010 for Norsk Folkehjelp. Det kan være flere forhold som er med på å forklare dette.

kategorien er i voldsom vekst. Hovedredningssentralen i Nord-Norge opplyser at denne typen oppdrag har tredoblet seg siden 2003. Også for Norsk Folkehjelp har økningen vært markant. Fra 20 oppdrag i 2007 til 50 oppdrag i 2010.

Noe har nok sammenheng med en reell økning i antallet aksjoner. Det er også grunn til å tro at tettere samarbeid med politiet flere steder har ført til at man blir brukt ved en høyere andel av de oppdragene som er. Noe av økningen kan også skyldes tilfeldige svingninger, noe det er vanskelig å si sikkert før vi får tall for 2011. I tillegg er bedre rapportering en faktor det er vanskelig å vite hvordan slår ut, men jo flere som melder inn de aksjonene man deltar i, jo mer presist blir tallet.

Norsk Folkehjelp Tromsø hadde hele 29 redningsoppdrag i 2010. Dette er rekordhøyt, og Tromsø står alene for nesten 20 % av aksjonene der Norsk Folkehjelp er involvert.

Det er rimelig å anta at dette har sammenheng med at folk i større grad har mulighet til å si i fra hvor de er, og hva som har skjedd. Kombinasjonen av at mobiltelefonen har blitt allemannseie og bedre utbygde mobilnett har ført til at det er lettere å varsle. Vi tror at dette er en trend som vil fortsette i årene som kommer, og at en del av de oppdragene som i dag blir leteaksjoner, i fremtiden vil være assistanse oppdrag.

Hvilke oppdragstyper øker?

Alle de store oppdragskategoriene er i vekst. Assistanse person er en oppdragstype der våre ressurser rykker ut for å hjelpe noen som man med rimelig stor grad av sikkerhet vet hvor befinner seg.

Det kan for eksempel være noen som trenger hjelp på en hytte, eller noen som har skadet seg i skiløypa. Denne oppdrags-

Dette krever at vi i Norsk Folkehjelp fokuserer på å bygge opp lett mobiliserbare og kompetente grupper, som kan løse disse oppdragene raskt og effektiv. Dersom trenden holder seg vil vi mer sjelden trenge 50 mannskaper for å søke, men vi vil ha behov for redningsmannskaper med høy kompetanse, som kan operere selvstendig i små grupper og løse oppdragene.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

15

Erfaring fra aksjoner i 2010 Andelen søk etter savnede personer øker også. Det er en lang rekke ulike kategorier som blir meldt savnet, men vi vet at ved en stadig større andel av søkene er det mentale faktorer hos den savnede som er utløsende for situasjonen.

En studie fra 2008 peker på at rundt 20 % av de som blir 32 meldt savnet er fortvilet og har tanker om å ta sitt eget liv. Vi vet lite om hvorvidt denne gruppen er i vekst, men det store antallet gir alene grunn til bekymring.

34

32

34

Nord

Nord

Midt-Norge

Midt-Norge

Vest

Vest

20

Sør-Vest 20 Sør-Vest 24 Dette er ofte mennesker som er i en fortvilet livssituasjon, 24 Sør-Øst og som opplever at livet er så vanskelig at de ikke vet om de Sør-Øst holder ut. Samtidig er det viktig å vite at de færreste egentlig Øst 17 Øst ønsker å dø, de orker bare ikke livet slik det nå er og har 32 17 32 store problemer med å se gode alternativer. Med regelmessige mellomrom opplever vi å finne disse menneskene omkommet, men dersom vi lykkes med å redde vedkommende Antall innrapporterte aksjoner per region i 2010. er sannsynligheten meget stor for at han eller hun ikke senere vil dø som følge av selvmord. Litteraturen sier at over 80 % av de som gjør et alvorlig selvmordsforsøk, ikke vil dø Svært mange snøskred I 2010 var Norsk Folkehjelp involvert ved elleve snøskred. i selvmord senere.

Det er også flere registrerte hendelser enn tidligere i denne Norsk Folkehjelp jobber derfor med et prosjekt som kategorien, og trenden ser ut til å fortsette i 2011. Snøskredser på hvordan redningstjenesten bør jobbe når mennesk- ulykker er dramatiske hendelser, og det er stor risiko for at liv er med økt selvmordsfare blir meldt savnet. Prosjektet har skal gå tapt. Fire menneskeliv gikk tapt i ulykkene der Norsk pågått siden starten av 2010, og skal avsluttes i løpet av året. Folkehjelp var involvert i 2010.

Resultatet vil bli en veileder for beslutningstagere i redningstjenesten, og arbeidet vil presenteres i fagblad SANITET når veilederen er ferdig.

Gjennom kontakt med ulike miljøer vet vi også at det hvert eneste år er et relativt stort antall nestenulykker som aldri blir meldt inn til redningstjenesten.

Høy andel demente

Toppturer og bratt friluftsliv har blitt meget populært de siste årene. Mange av de som oppsøker bratte fjell for å kjøre på ski eller brett har forstått at de må ha det nødvendige utstyret; spade, sondestang og sender/mottaker. Dessverre ser det ut til at mange ikke har satt seg veldig inn i hvordan de skal bruke det. Når man spanderer mange tusen på utstyr, burde det være like selvsagt at man bruker tid og penger på å lære seg å bruke det. Dersom noen i skifølget blir tatt er det for sent å begynne å lære.

Det ser også ut til at det er en økende andel mennesker med demens som blir meldt savnet. Det er rimelig å tro at denne trenden også kan forsterkes i tråd med at vi får stadig flere eldre i samfunnet, og at mange eldre bor lengre hjemme.

Mennesker med demenslidelser oppfører seg ofte på en annen måte enn andre mennesker som blir savnet. På grunn av sin sykdom kan de ha store problemer med å finne tilbake, de gjør ikke de samme veivalgene som friske individer, og avhengig av hvor langtkommen sykdommen er kan de være orientert mot steder de har hatt et forhold til tidligere i livet.

Hvor i landet?

Norsk Folkehjelp har aksjoner over alt i landet der man er til stede med ressurser. Men det er noen områder som utpeker seg med svært mange redningsaksjoner. Politidistriktene Haugaland og Sunnhordland (12), Hedmark (16), Rogaland (18) og Troms (34) er de distriktene med klart flest aksjoner.

Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor det er slik, men tett og god kontakt med oppdragsgiver fører trolig til at man blir brukt på de aksjonene som er.

Da begge disse gruppen utgjør en stadig større andel av søksoperasjonene, er det viktig at de som ivaretar rollen som operativ leder sørger for å skaffe seg oppdatert kunnskap om dette.

Aksjoner fordelt per måned, 2007-2010. Påsken fører hvert år til mange aksjoner, men også bærplukking og jakt på høsten fører til at mange grupper får flere oppdrag.

45

I flere andre politidistrikter ser vi også en betydelig økning i antall oppdrag fra 2009 til 2010. I Sogn og Fjordane gikk det

40 35 45

30

2007

40

25

2008

35

20

2009

30

15

2010

25

10

2008

20

5

2009

15

0

2010

10 2

1

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

5 0 1

16

2007

2

3

4

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

5

6

7

8

9

10

11

12

“I 2010 rykket ressurser fra Norsk Folkehjelp ut til elleve snøskred” fra to til syv oppdrag, Søndre Buskerud fra tre til syv og SørTrøndelag fra tre til åtte.

Når på året?

Det er ingen tvil om at påsken er den aller travleste tiden for de frivillige redningsmannskapene. Statistikken for de siste fire årene gir alle en markert topp i forbindelse med påskeferien. Dette handler nok både om at en langt større andel av befolkningen reiser til fjells, men også at de frivillige ressursene ligger i beredskap på fjellet og dermed er enda raskere å bruke.

I tillegg ser vi ta det er noe flere oppdrag i månedene juli, august og september. Det er nok flere forhold som virker inn her. Ferietid betyr generelt mer å gjøre for de frivillige redningsmannskapene, og i tillegg opplever vi hvert eneste år at jaktsesongen og bærplukking gir oss en del oppdrag.

Om registrering av aksjoner

Det skal anføres at tallene ikke er større enn at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Med et relativt lavt antall aksjoner hver måned kan tilfeldige svingninger kunne gi relativt store utslag. Imidlertid er det slik at når trender bekreftes over flere år, er det større grunn til å tro at vi kan snakke om en utvikling eller forklare hvorfor tallene blir som de blir.

I tillegg til selve statistikken diskuterer vi disse tingene regelmessig med hovedredningssentralene, politiet og andre samarbeidspartnere. Vi håper og tror at dette er med på å gi oss et enda bedre grunnlag for å tolke materialet, og kunne forutsi utviklingen fremover.

Det er viktig å sikre gode vilkår for å drive redningstjeneste. Her venter sanitetssjef Jon Halvorsen på justisminster Knut Storberget som vinsjes ned fra Sea King helikopteret.

Statistikken blir aldri bedre enn det som meldes inn. For å få et enda bedre grunnlag for å målrette arbeidet vårt er det derfor viktig at alle lokallag som blir kalt ut på redningsoppdrag melder dette inn.

11 5

Hvordan bli brukt: • Bruk tid på å gjøre ressursen så god som mulig (øvelser).

• Ha tett kontakt med oppdragsgiver (primært politiet).

• Vær fokusert på å gi et godt og seriøst inntrykk hver gang vi er involvert i et redningsoppdrag.

4 5

11

Fordeling av aksjoner per type i 2010.

4

Søk etter savnet Søk etter savnet AssistanseAssistanse person person SEAO 50

50

89

89

SEAO

Snøskred Snøskred Annet Annet

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

17

Opplysningssentralen i Tromsø

For å bli kjent i med forholdene i fjellet er snøscooter et viktig verktøy. Det sikrer både at man kan yte rask og sikker bistand dersom noe skulle skje, og man blir i stand til å gi gode råd til de som skal ut på tur.

18

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

- Forebygging er den viktigste oppgaven

Forebygger ulykker

I god tradisjon etablerer Norsk Folkehjelp sin Opplysningssentral i Tromsø i påsken. Sentralen leder og organiserer redningsaksjoner og vaktstasjoner i hele landet, gjennom hele påsken.

TEKST Ronny FOTO

Frantzen Norsk Folkehjelp

Opplysningssentralen er selve hoved-

pulsåren i den nasjonale beredskapen Norsk Folkehjelp har i påsken. Påsken er høytid for utfart til den norske fjellheimen og tusenvis av påsketurister finner veien til fjells.

Norsk Folkehjelp øker derfor beredskapen betraktelig og reiser med sine redningsmannskaper og utstyr samme vei, og bemanner vaktstasjoner som er strategisk plassert. I alt 20 vaktstasjoner bemannes med godt kvalifiserte mannskaper, samtidig som hjemmeberedskapen forsterkes med flere hundre frivillige mannskaper.

Oversikt over ressurser og rednings-

hendelser er blant hovedoppgavene for Norsk Folkehjelps opplysningssentral. Gjennom regelmessig kontakt med alle grupper i beredskap får sentralen et godt bilde av hva som skjer i fjellet, og hvordan forholdene er.

Ved store aksjoner kan også sentralen avlaste de lokale redningsgruppene med informasjon til media, pressemeldinger, aksjonsrapportering og en del arbeid under og etter aksjoner.

– Vi har eksempler der vi har bistått lag som er ute på redningsoppdrag med informasjon om hvordan været vil utvikle seg fremover og gjennom kontakt med eksperter kunne gi råd i forhold til skredfare i området, forteller Nasjonal beredskapsansvarlig for Norsk Folkehjelp, Erlend Aarsæther.

De lokale redningsmannskapene samler også inn informasjon om skredfare, værforhold, istykkelser og mye mer. Med bakgrunn i denne informasjonen kan sentrale være med på å utforme råd og tips om hvor og hvordan det er trygt å ferdes.

Med bakgrunn i erfaring man har fra redningsoppdrag presenterte Norsk Folkehjelp i fjor en tiende fjellvettregel; Legg ikke ut på tur uten refleks. – Hvis ulykken skulle være ute eller du skulle gå deg bort vil det være langt lettere for våre redningsmannskaper eller redningshelikopter å finne deg dersom du har en refleks eller en liten lommelykt, forteller Aarsæther.

– Alle vet hvor vanskelig det er å se en fotgjenger som ikke bruker refleks når det er mørkt. På samme måte er det for våre redningsmannskaper som skal lete etter folk i mørket. Da kan en refleks eller en lykt være avgjørende for om vi klarer å finne deg i tide, sier han.

Faglig kompetanse på sentralen er viktig da det til tider kan være stort trykk på medarbeiderne.

Særlig dersom man har flere redningsaksjoner på samme tid kan mediepågangen være stor. Da er det nødvendig med erfarne ledere som kan svare på spørsmål og ta de riktige avgjørelsene.

– Vi trenger dyktige mannskaper som kan være med å ta et ansvar på opplysningssentralen, men i tillegg er vi selvfølgelig helt avhengig av kompetente og godt øvede redningsmannskaper som gjør alt de kan for å ivareta liv og helse ute i fjellheimen dersom noe skulle skje, avslutter Aarsæther.

Norsk Folkehjelps Opplysningssentral Telefon: 77659090 E-post: beredskap@folkehjelp.no Web: www.folkehjelp.no/paaske

Slik informasjon kan være avgjørende når redningsaksjoner skal gjennomføres på en trygg måte under krevende forhold og i utsatt terreng.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

19

NF web

En enklere hverdag

Innfører nytt administrativt støtteverktøy for sanitetsgrupper.

TEKST Espen

Brekke ILLUSTRASJON NF Web

Målet med løsningen er å forenkle det daglige arbeidet i gruppene. Referater og dokumentlagring er viktige, men ikke alltid like spennende oppgaver.

Mange sier også at de sliter med administrering av sanitetsvakter og glemmer å sende regninger etterpå til oppdragsgiver. Hvor mange har ikke sittet med en følelse av at informasjon aldri når ut til mannskapene, og at vaktene informeres med to dagers varsel og folk er sinte om en ikke stiller opp?

Norsk Folkehjelp har derfor inngått avtale med Startsoft om levering av et administrativt støtteverktøy, kalt NF web. Systemet har i dag tre hovedfunksjoner og leverandøren jobber med flere løsninger.

Møteinnkalling og referat

Styreprotokollen er basisdelen for innkalling til styremøter og andre møter. Innkalling sendes på e-post til aktuelle medlemmer og sakslisten kan utdypes med vedlegg, bilder og kommentarer. Deltak-

erne kan også kommentere sakene før styremøte.

Under styremøte kan sekretær skrive referat direkte inn i sakslisten, og når møtet er ferdig er også referatet ferdig. Det hele lagres slik at det er tilgjengelig for alle som har tilgang. Da slipper man å miste referater fra private pc-er som krasjer eller når folk slutter.

Vaktadministrering

I vaktdelen kan man legge inn alle sanitetsvakter fortløpende. Om det er en uke eller et halvt år til vakten, kan den legges inn med en gang og mannskapene kan planlegge i god tid. Aktuelle mannskaper får forespørsel på e-post eller sms.

Når man legger inn en ny vakt vil en samtidig legge inn all informasjon til en fremtidig faktura. Etter vakten sendes denne via systemet til økonomileder som kan sende ut ferdig faktura.

Kalender

Alle innlagte styremøter og vakter legges inn i kalenderfunksjonen. Her kan dere også legge inn andre aktiviteter som kurs og samlinger. Man kan også legge inn EU-kontroll på biler og sørge for at systemet varsler to måneder før fristen går ut.

Kalenderen vil være tilgjengelig for alle som logger seg inn i systemet slik at flere kan få informasjon om aktivitetene. På de lokale kalenderne vil all nasjonal og regional aktivitet også synes. Man kan da se om lokal planlegging kolliderer med nasjonale aktiviteter som konferanser eller større vakter.

Dokumentarkiv

Nasjonalt blir det også lagt ut dokumenter som kan hentes ned via lokal løsning. På samme måte kan dere opprette lokale arkiver som blir tilgjengelig for alle mannskaper. I løsningen ligger det også fri SMS bruk. Selvsagt er ingenting gratis, men med fast abonnement kan en bruke SMS så mye en vil.

Leverandøren av NFweb tilbyr også bookingsystem til lokale grupper som driver med utleie av lokaler på Folkehjelpshuset, utleie av hytter og leirsteder.

Portalen NFweb.no skal bidra til å fornenkle det daglige administrative arbeidet i gruppene.

Dessverre har det ikke latt seg gjøre å samle alle løsninger hos en leverandør, så man må fremdeles forholde seg til Telemeny for alarmering av mannskaper, våre egne nettsider med medlemsnett og RMS for medlemsoversikt.

For mer informasjon, kontakt Espen Brekke på epost espenb@npaid.org.

20

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Sentrale kurs

2011 Fjellskolen, Høvringen 25.juni- 3.juli 2011

Årets sentrale kurs blir gjennomført på Fjellskolen på Høvringen. Her ligger muligheten åpen for både å benytte seg av verdens største undervisningsrom og samtidig bruke fritiden til å hente seg nye krefter i de naturskjønne omgivelsene i Rondane.

Følgende kurs vil bli avholdt:

Instruktørkurs førstehjelp og instruktørkurs søk og redning

Utdanning av instruktører for de enkelte fagområder (Førstehjelp eller Søk og redning). Deltakerne skal gjennom sin veiledning vise faglig sikkerhet (innenfor valgt fagområde) og evne til å formidle kunnskap og ferdigheter i henhold til organisasjonens holdninger, vedtekter og retningslinjer. Opptakskravet er bestått grunnkurs instruksjon.

Lederkurs Operativledelse

Etter endt kurs skal deltakeren være i stand til å lede en normal ettersøkningsinnsats for Norsk Folkehjelp Sanitet.

Deltakerne skal vise trygghet og effektivitet i bruk av metoder for ledelse og koordinering av innsats.

Opptakskravet er bestått grunnkurs lederskap eller tilsvarende.

Lederkurs friluftsliv

Denne opplæringen tar sikte på motivering for økt aktivitet i det enkelte lag og region. I tillegg er det med på å skape interesse for og evne til å starte grupper med fokus på friluftsliv og lignende aktivitet.

Opplæringen avholdes i sin helhet ute i det fri med aktiviteter relatert til dette. Kurset avholdes som en ukeslang fjelltur. Opptakskravet er autorisert sanitetsmannskap i Norsk Folkehjelp, samt at du er i normalt god fysisk form.

Søknad og opptak: Søknad om opptak skal sendes til kurskontoret innen 1.mai 2011.

Kostnader: Deltakeravgiften er kr. 1000,- pr. deltaker. Det vil bli gjennomført reisefordeling(etter rimeligste reisealternativ) for deltakerne.

For påmelding eller mer informasjon, ta kontakt med Runi Putten på kurskontoret runi@npaid.org.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

21

Revidert utdanningsplan

Søk og redningsutdanningen er revidert Sentralt Sanitetsutvalg har revidert søk og redningsutdanningen.

Grunnleggende og videregående nivå er nå slått sammen til ett kurs.

TEKST Åsmund FOTO

Møller Johansen Espen Brekke

Søk og redningskurset utdanner og godkjenner mannskaper til operativ tjeneste i redningstjenesten. - Delingen i to nivåer har vist seg å være uhensiktsmessig, og den har skapt utfordringer knyttet til gjennomføring. Derfor har vi slått sammen de to nivåene, forteller sanitetsleder Anne Mette Johnsen. Kurset omfatter ikke vinterdisipliner.

Opptaksprøve

For å delta på det nye kurset kreves det også at man gjennomfører og består en opptaksprøve. Dette innebærer at deltakeren gjennom en fysisk test hvor man skal forflytte seg ti kilometer til fots i terrenget med en seks kilo tung sekk, samtidig som man skal orientere seg fram til minst fire av fem orienteringsposter. Tidskravet er fem timer.

- Testen bør være overkommelig for de aller fleste.

Hensikten med den er å kvalitetssikre at kursdeltakeren har en alminnelig god fysisk form, slik at hun eller han er i stand til å mestre de fysiske utfordringer som vår operative tjeneste i redningstjenesten kan by på, sier Johnsen.

- Vi har også erfaring med at mange som ønsker å bli søk og redningsmannskap har orienteringsferdigheter fra tidligere. De som kan dette får godskrevet orienteringsmodulen hvis de består testen.

De som ikke kan orientering fra før, får tilbud om å gjennomføre orienteringsmodulen i kurset i forkant av prøven.

Spesialmodul i friluftsliv

Kurset inneholder modulene Redningstjenesten, Personlig utstyr, Sambandstjeneste, Transport av syke og skadde (TASS), Orientering, Søk, Friluftsliv og Sikkerhet. Kursets totale timeantall er på 32 timer. Dette er retningsgivende og må tilpasses antall deltakere. I tillegg er det laget en spesialmodul i friluftsliv. Denne er ikke obligatorisk, men kan gjennomføres for mannskaper som er spesielt interessert i temaet.

- Modulen gjennomføres som en marsj på 20 kilometer i løpet av et døgn, eventuelt som en helgetur.

Ulike temaer tas opp løpende under turen. Det skal minimum gjennomføres en overnatting i telt eller under åpen himmel, forteller Johnsen.

For å delta må man være 18 år gammel eller fylle 18 det året kurset gjennomføres, medlem i Norsk Folkehjelp, ha bestått Norsk grunnkurs i førstehjelp og bestå opptaksprøven. De nye kursmodulene er lagt ut på folkehjelp.no og sendt ut til alle instruktører.

Revidert utdanningsplan i søk og rednings fremhever blant annet viktigheten av gode orienteringsferdigheter og deltagerne må blant annet gjennomføre en praktisk opptaksprøve.

22

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Revisjonsarbeidet ble satt i gang høsten 2010.

Arbeidsgruppa har bestått av Åsmund Møller Johansen (leder), Eva Vassnes og Runi Putten. Den reviderte versjonen ble vedtatt og fastsatt til bruk i organisasjonen av Sentralt sanitetsutvalg den 14. mars 2011.

Sommerleir for ungdom Vakre Utøya i Tyrifjorden er base for

leir-oppholdet i juli. Tyrifjorden er ikke en fjord, i Vestlandsk betyding, men en innsjø på Østlandet med fint ferskvann å bade i.

Og nettopp bading, sol, volleyball, fotball, kanopadling og mye kos er sommerlige rammer når ungdommer fra hele landet møtes. På Utøya får vi god mat og overnatter i telt og lavvoer.

Norsk Folkehjelps ungdommer kan

ikke samles uten skikkelig Folkehjelpsfokus. Derfor er det også mange faglige aktiviteter, konkurranser innen førstehjelp, workshops innen friluftsliv og leirbål på kveldene. Det blir også praktisk inkluderingsarbeid da ungdommer fra asylmottak deltar på leiren. Dette har vært en fin mulighet for å gi asylsøkere et aktivitetstilbud sammen med andre ungdommer. Og de andre ungdommene får kjenne på kroppen at det er andre problemer i verden enn at internett ikke fungerer eller at siste X-box spillet er utsolgt.

Målgruppen for leiren er ungdommer

fra våre ungdomsgrupper og ungdommer fra våre asylmottak. Vi ønsker at deltakerne er mellom 13 og 20 år gamle. Leser

du dette men ennå ikke er engasjert i en av våre ungdomsgrupper? Ta kontakt med ditt nærmeste lokallag eller med sanitetsog ungdomskonsulent Espen Brekke på e-post espenb@npaid.org eller på tlf 971 70 468.

Leiren starter torsdag 7.juli og avsluttes søndag 10.juli. Du eller lokallaget ditt må sørge for at du blir påmeldt og kommer deg til Oslo på torsdag og hjem derfra på søndag. Alt annet blir ordnet av leiradministrasjonen.

Si i fra til lokallaget ditt at dette vil du være med på. Spør også om lokallaget dekker noe av leiren eller reisen så det ikke blir for dyrt for deg.

Fakta sommerleir

Tid: 7.-10.juli Sted: Utøya i Tyrifjorden Alder: 13-20 år Pris: 500 kroner, pluss reisefordeling til/fra Oslo S Påmelding og spørsmål rettes til Espen Brekke på espenb@npaid.org eller telefon 971 70 468

Funnet sterkt nedkjølt En savnet mann i 70-årene ble onsdag 16. mars funnet sterkt nedkjølt av redningsmannskaper fra Norsk Folkehjelp Moelv.

Mannen ble meldt savnet til politiet i 19-tiden onsdag kveld, og politiet varslet redningsmannskaper fra Norsk Folkehjelp, Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder, samt politiets helikoptertjeneste.

– Vi var på plass på oppmøtestedet bare 10 minutter etter at vi fikk alarmen, forteller regional beredskapsansvarlig Ivar Windju.

Mannen var savnet fra Ringen Rehabiliteringssenter i Moelv. Han ble sist sett rundt klokken 15.00 og ble funnet av letemannskapene på et jorde ca klokken 20.38. Mannen ble funnet av en patrulje fra Norsk Folkehjelp, ikke langt fra stedet han sist var sett.

Våre mannskap iverksatte førstehjelpstiltak og tok vare på vedkommende frem til ambulanse kom til stedet og fikk transportert han til sykehus, avslutter Windju.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

23

Puddersnø på ungdomstur

24

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Mathias F Hagen og resten av gjengen brukte ikke helgen til å ploge.

Yacob Stangeland leder an når det letes etter skredtatte.

Puddersnø

på ungdomstur Skyfrihimmel, vindstille og 20 minusgrader. Ungdomsgruppene i region Sør-Vest hadde funnet den perfekte helgen for vintersamling på Haukelifjell.

TEKST OG FOTO

Espen Brekke

22 ungdommer fra Norsk Folkehjelp Hauga-

land, Jæren og Strand/Forsand reiste til seters for å gjøre seg rike på opplevelser. Når morgensolen dukker opp bak fjellene blir høyfjellet nesten trollsk, og med 20 cm puddersnø i alpinanlegget på Haukelifjell kan forholdene vanskelig bli bedre. En fantastisk helg.

Tilbake på Haukeliseter kunne fornøyde un-

gdommer og voksenledere nyte en varm dusj, og prøve å myke opp støl lårmuskulatur. På turisthytta er det også mulighet for en tur i den vedfyrte badstuen og badestampen. Det gjør godt etter en lang dag ute i fjellet.

I tillegg til de utfordringene vær og kulde kan by på i høyfjellet er snøskred en alvorlig trussel. Spesielt for ungdom som ferdes på alpinski, telemarkski og snøbrett kan fristelsen være stor til å finne enda brattere bakker med mer pudder. Derfor var det lagt inn en god økt lørdag kveld med en faglig gjennomgang av skredfare og viktige valg en selv må ta. Så var det ut i vinterkulden igjen for å trene med sende- og mottakerutstyr (SM) og med sondestang.

Haukeliseter ligger lett tilgjengelig rett ved

siden av veien, og kan by på fantastiske naturopplevelser, sommer som vinter. Så det er bare å komme seg ut.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

25

Kameratredning ved skredulykker

Kameratene må redde deg!

Når noen blir tatt av et snøskred står det om minutter.

– Den som ligger under snøen er bokstavelig talt i ferd med å drukne, sier skredleder Stian Edvardsen fra Norsk Folkehjelp Tromsø.

Elektronisk sender/mottakerutstyr, sondestang og spade er helt nødvendig utstyr for alle som oppholder seg i terreng brattere enn 30 grader om vinteren.

26

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Erlend Aarsæther FOTO Espen Brekke og Erlend Aarsæther TEKST

Kreftene i et snøskred er enorme.

Hastigheten kan komme opp i over 100 kilometer i timen og man kan bli kastet inn i steiner og trær. Forskning tyder på at rundt 20 % av de som omkommer i snøskred dør på grunn av de store skadene de får, det er med andre ord ikke mulig å redde dem.

For de som ikke omkommer av skader er det en luke på rundt 15 minutter der man har relativt gode muligheter til å berges ut i live. Da er man avhengig av gode kamerater som vet hva som må gjøres.

De siste årene har et urovekkende høyt antall mennesker omkommet i snøskredulykker i Norge. Vinteren 2009/2010 døde ni mennesker og årets vinter har så langt ført til ti dødsfall. – Det er vanskelig å vite nøyaktig hva økningen skyldes, men dersom vi skal få ned ulykkestallet er vi avhengig av at de som oppsøker skredfarlige områder vet hva de driver med, forteller Edvardsen.

Man regner med at rundt 10 % av de

som blir tatt i et snøskred omkommer. – Vi vet at det er en rekke skredulykker som

redningstjenesten aldri får høre om, sier Edvardsen. Mange reddes av kamerater eller havner på overflaten når snøen stopper. – Å bli tatt av skred er ikke ensbetydende med å omkomme, men en dødsrisiko på 10 % er svært høyt. Spørsmålet blir om du tør å ta sjansen på at flaksen skal være på din side, sier han.

Den beste måten å sørge for at man ikke blir en del av den tragiske statistikken er selvfølgelig å unngå at man blir tatt av et skred. – Den norske friluftstradisjonen legger stor vekt på å unngå farlige områder og at man tar defensive valg. I dag ser vi en stadig større gruppe som bevisst oppsøker bratt og skredutsatt terreng for å få mer ekstreme opplevelser, forklarer Edvardsen. Dersom man ønsker å ferdes i slikt terreng krever det helt andre kunnskaper i forhold til å vurdere snøforhold og skredfare, forklarer han.

Å vurdere skredfare er vanskelig.

Skikjøring i bratt terreng har blitt en populær aktivitet.

Tegn på skredfare • Har det vært mye nedbør og vind de siste dagene?

• Kan du se skred som har gått?

• Sprekker snødekket opp rundt deg?

• Hører du drønn i snøen?

• Har temperaturen økt raskt den siste tiden?

Mye snø og vind den siste tiden, drønn i snøen og skred som har gått er alle tegn på at det er stor skredfare.

Opplever du disse tingene bør du la være å kjøre i terreng som er brattere enn 30 grader.

Det er viktig at man skaffer seg kunnskap om hvordan ulike værforhold som vind, nedbør og temperatur påvirker skredfaren og hvordan du kan bruke denne informasjonen når du planlegger turen.

I tillegg er det viktig at man vet hvordan man kan vurdere hvor stabilt snødekket er.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

27

Kameratredning ved skredulykker Topptur om vinteren kan by på fantastiske naturopplevelser.

Tryggere ferdsel • Kjør aldri alene • Eksponer en og en av gangen • Vent på hverandre på trygge plasser • Vær sikker på at også sistemann kommer trygt ned • Gå gjerne opp den siden du skal kjøre ned, da får du vurdert forholdene fortløpende

Flere av skredulykkene de siste årene har fått et tragisk utfall fordi terrenget på stedet har bidratt til å forverre situasjonen betydelig. Bekkedaler er et godt eksempel på en terrengformasjon som man bør være særlig oppmerksom på. – I bekkedaler samler snøen seg opp fra begge sider og kan føre til at du begraves svært dypt, forklarer Edvardsen.

Snøen etter et snøskred er kompakt og tung å grave i, og dersom de som skal redde deg må grave bort flere tonn med snø går tiden fort.

Man bør også være oppmerksom på om et eventuelt skred vil kunne føre deg over stup eller inn i trær. Også brudd i toppskavler har medført flere dødsulykker de siste årene.

Dersom du kjører alene på ski og blir tatt av et skred er du ille ute. Det spiller ingen rolle om du har det beste utstyret eller er svært god til å kjøre på ski.

Dersom ingen ser at du blir tatt og kan komme deg til unnsetning er du ferdig. Det er derfor viktig at man tenker igjennom hvordan man ferdes.

Flere av ulykkene de siste årene har

Det er av avgjørende betydning at man tenker nøye igjennom hvordan man tar beslutninger, og i hvilken grad man tar inn over seg de observasjonene som gjøres.

Ofte kan man gå i den fella at man leter etter tegnene på at det er trygt, istedenfor å objektivt vurdere hvilke tegn på fare man har observert.

Første finværsdag etter et stort snøfall er den verste ulykkesdagen. Da ligger pudderet urørt og frister oss ut for å kjøre den siden vi har drømt om i lang tid. Samtidig er ofte forholdene disse dagene veldig ustabile. Bare ved å alltid vente en ekstra dag etter uværet, vil du redusere ulykkesrisikoen med rundt 80 %. Men har du selvdisiplinen til å vente?

Det er også viktig at man har et miljø der det er lov å si at man ikke opplever forholdene som trygge. Vær også bevisst på hvordan dere tar avgjørelser og om det er en eller noen personer som presser igjennom sitt synspunkt uavhengig av hvordan de andre føler det.

rammet personer eller grupper med god kunnskap om snø og snøskred. Hvorfor går det allikevel galt? Ved mange skredulykker ser man i ettertid at det har vært lett observerbare tegn på ustabile forhold, men de involverte har allikevel bevegd seg inn i skredutsatt terreng.

28

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Hvis ulykken først er et faktum er det

avgjørende at alle i gruppa har nødvendig utstyr og kan bruke det. Alle som ferdes i skredutsatt terreng må som et minimum alltid ha med seg spade, søkestang og sender/mottaker. – Å kjøre bratt på ski uten dette utstyret kan kanskje sammenlignes med å kjøre rallybil uten sikkerhetsutstyr som for eksempel bilbelte, forteller Edvardsen.

Det er viktig at utstyret har høy nok kvalitet. – Vi har testet ulike spader og jeg har ikke tall på hvor mange varianter med blad i ulike plastmaterialer vi har ødelagt, sier han. Skredsnøen er kompakt og hard og står du der med en ødelagt spade kan du nærmest gi opp å redde noen i live, fortsetter han.

Elektronisk sender/mottaker-utstyr har revolusjonert søksarbeidet og det finnes en rekke ulike løsninger på markedet.

– Her handler det aller mest om å være kjent med den modellen man har og at man har trent på å bruke den, sier Edvardsen.

Redningsmannskaper i Norsk Folkehjelp får god pris på søkeren Puls fra Mammut som er regnet som en av de beste på markedet. – Vi har en avtale med Mammut/Ajungilak som gjør at vi kan tilby denne modellen til 2800 kroner, sier han. Modellen koster normalt ca 4000 kroner i sportsbutikken, så dette er en god avtale.

Hvis noen blir tatt av ras må man først vurdere om det er trygt å begynne letingen. Bruddkanten øverst i skredet kan se skummel ut, men utgjør sjelden noen fare. – Det som vil være farlig er hvis det er andre fjellsider som kan rase ut og føre snø inn i området der skredet har gått. Hvis det er det må man vurdere om man i det hele tatt skal gå inn å lete. Vi kan ikke risikere flere liv for å redde noen som i utgangspunktet kanskje allerede er omkommet, men vi skjønner selvfølgelig at det er en svært vanskelig avgjørelse når du kjenner den som ligger under snøen.

Der er du som har best sannsynlighet for å redde den som er tatt.

Det betyr også at dersom du ikke har mobildekning bør du prioritere å lete den første halvtimen før du går etter hjelp. Er dere flere kan man vurdere om det er hensiktsmessig å dele seg.

Når skredet kommer i høy hastighet er luften full av finkornede snøpartikler. Mange skredofre får munnen og nesen fylt med snø, og man kveles derfor i løpet av kort tid når skredet stanser.

Lær deg hvordan du kan vurdere stabiliteten i snødekket. Her demonstrerer Morten Føyen en kompresjonstest Snøen om vinteren legger seg i lag. Det er disse lagene som kan skli ut og føre til et skred.

Utgraving er hardt arbeid og er ofte den delen av en kameratredningsaksjon som tar lengst tid.

Husk, det haster.

Så snart man har lokalisert den savnede er det viktig at man får gravd ut hodet og brystkassen slik at luftveiene kan frigjøres og pasienten kan puste.

Dersom vedkommende ikke puster må det umiddelbart startes gjenopplivning.

Kjøp det nødvendige utstyret og meld deg på et skredkurs, oppfordrer Edvardsen til slutt.

Ved skredulykker: • Vurder sikkerhet • Varsle redningstjenesten på tlf 112 • Lokaliser med sender/mottakerutstyr • Lokaliser nøyaktig med sondestang • Grav ut så raskt som mulig.

• Gi førstehjelp - Frie luftveier - Forebygg nedkjøling - Dersom vedkommende ikke puster HLR 30:2

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

29

Vinterleir for ungdom

Vinterredning for ungdom Med kart og kompass, skiturer og overnatting i snøhule ble vinterleir for ungdom en stor suksess.

Hilde, Anette og Lill Karen øver på orientering i fjellet.

Flott landskap og godt vær la grunnlaget for fine skiturer på Korgfjellet.

30

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

TEKST OG FOTO

Espen Brekke

Da leiren i Tromsø skulle starte mandag morgen var veien til leirstedet stengt p.g.a. rasfare. Gode lokale krefter i NF Tromsø fikk snudd seg om og snart var hele gjengen på vei til Folkehjelpshytta i Tromsdalen. Selvsagt gikk turen inn på ski mens utstyret ble fraktet inn med snøscooter. Med god velvilje fra deltakere og ledere ble leiren gjennomført i Tromsdalen, på en flott, men litt liten hytte uten strøm og vann.

Vinterfjellet kan være krevende

samtidig som det gir flotte naturopplevelser og god erfaring. Ungdommene på

vinterleir hadde meldt seg på en uke med aktiviteter som medførte en natt i snøhule og værmessige utfordringer. Denne uken stod lavtrykket i kø over Nord-Norge men i stedet for å skalke lukene og bli inne i stormen var aktiviteten i full gang utendørs.

De dagene sikten var dårligst og stormen på sitt verste ble det gravd snøhule i skavlene utenfor hytta. Det er nettopp i slikt vær det er mest aktuelt å kunne redde seg selv med å lage nødbiuvak. Og etter hvert som en kommer innover i snøen, forsvinner både vind og støy slik at det blir riktig så koselig. Overnattingen i snøhula var den aktiviteten som fikk høyest score fra deltakerne i Tromsø, og ingen falt for fristelsen til å krype inn i Folkehjelpshytta i løpet av natten.

Dessverre uteble de lange skiturene

på Tromsøleiren. Været gjorde at de fleste aktivitetene ble avholdt i nærheten av hytta, samt litt skitrening og snørekjøring ned i Tromsdalen. Men det ble en fin skitur i god vind opp til Hjelpekorsphytta på skareføre hvor utsikten var upåklagelig.

Korgenfjellet med NF Korgen sin

vakthytte som base var utgangspunktet for leir nummer to. Stor og fin hytte med gode fasiliteter og med god hjelp av lokale Folkehjelpere. Her var været mer på lag med arrangørene og det ble mange flotte skiturer på fjellet. Mye snø og nydelig skiterreng gjorde turene kjekke og lærerike.

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

31

vinterleir for ungdom “Heimkommen etter ei heillt utrule fin veka oppe på korgfjelle, artigste folkan eg nångång ha vøre ilamme, fint ver, snyhule og nån kjæmpefine skitura, bæste vinterferien nångång :D:D:D” Fornøyd deltager på facebook

Graving av snøhule på Korgfjellet

Som i Tromsø ble det lagt inn mye

orientering med bruk av kart, kompass og GPS. Det er nettopp i godvær med god sikt at en kan bli flink til å orientere seg på fjellet. Så flink at en kan klare seg når været skifter og sikten forsvinner. Skiturene ble kronet med en topptur til Snøtuva som gav oss fantastisk utsikt til flotte tinder. Nedkjøringene i herlig snø var det heller ingen som klaget over.

Når ungdom drar på tur og sam-

linger står selvsagt det sosiale også høyt i fokus. All opplæring kan gjennomføres med morsomme innslag og i god tone.

Det er mye rom for lek i snøen og knuffing som fort ender i snøvasking. Gode pauser med god mat er viktig og kortspill kan være en flott aktivitet på kveldene.

Uansett var aldri deltakerne vanskelige å be når en skulle ut for å ha det kjekt eller for å ha faglig aktivitet, det var jo derfor de hadde meldt seg på vinterleir.

Norsk Folkehjelp Ungdom fort-

setter satsingen på sanitetsaktiviteter for ungdomsgruppene. Denne vinteren ble det nasjonale tilbudet utvidet med vinterleirer i skolenes vinterferier. I Tromsø samlet 12 ungdommer seg fra 5 lokale ungdomsgrupper i Troms og Rogaland som hadde ferie samtidig. Og i Korgen var det 8 ungdommer fra 2 ungdomsgrupper på leir da Nordland hadde ferie alene dette året. Vinterleiren i Sør-Norge ble avlyst p.g.a. få påmeldinger.

Vinterleirene for ungdom

inneholdt mye faglig aktivitet i tillegg til å kunne kle seg skikkelig og fine skiturer. Det var aktiviteter innen snøskredvurdering, innsats med

elektronisk søkeutstyr og sondestang, og deltakerne fikk kjenne hvordan det var å finne en person med sondestang.

Ungdommene som skal bli Norsk Folkehjelps fremtidige redningsmannskaper fikk også trene på pasientbehandling og innpakking av pasient som skal transporteres til sykehus.

32

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Ungdommer på leir i Tromsø graver snøhule.

Foto Elmer Laahne

Verv medlemmer i påsken

Få beredskapsmateriell

• Verv 20 medlemmer til lokallaget så får lokallaget en GPS verdt 3500 kroner • Verv 10 nye medlemmer så får laget en kikkert til bruk som lagsutstyr • Verv 5 nye medlemmer så får laget en hodelykt

• I påsken er vi ute blant folk. Vi bidrar med praktisk hjelp til hyttefolk i form av løypekjøring, snømåking, varekjøring og informasjon om lokale forhold.

• Viktigst er det at vi er en lokal ressurser som skaper trygghet for de som ferdes i fjellet. Vi er redningstjenesten som bidrar ved søk etter savnede og pasienter utenfor vei.

• Det er klart at personer som er helt avhengige av at vi er på plass kan tenke seg å støtte oss gjennom å være medlemmer. Vi bør ta kontakt og spørre om de vi er til for ønsker å bli medlemmer i Norsk Folkehjelp Hvorfor er nye medlemmer viktige

Vi trenger støtte i lokalsamfunnet. Vi trenger også å ha et høyt medlemstall i vårt nasjonale arbeid. Men viktigst av alt er det at vi er åpne for nye aktive mannskaper. For Norsk Folkehjelp Sanitet er det kritiske at vi får inn flere medlemmer slik at vi bygger en organisasjon for fremtiden.

Nye medlemmer = beredskapsmateriell på depot

Vi gjentar suksessen fra vervekampanjen i påsken i fjor. Da fikk vi inn ca 120 nye medlemmer. Det ga et fint tilskudd til vervingen for 2010.

Vi vokste i 2010

I fjor ble Norsk Folkehjelp større. Vi har for første år på en stund hatt en medlemsvekst. Totalt var denne på 7%. Resultatet er takket være godt lokal jobbing i flere lokale lag.

Vi vet at det er mulig!

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

33

500 aksjoner i landsmøteperioden

34

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

Antall redningsaksjoner øker stadig. Her er Norsk Folkehjelp Tromsø ute sammen med ambulansetjenesten for å assisterer en skikjører som har skadet seg i påsken 2010.

Over 500 redningsaksjoner siden forrige landsmøte Siden landsmøtet i 2007 har Norsk Folkehjelp Sanitets frivillige mannskaper vært i innsats ved 518 redningsaksjoner. – Solidaritet i praksis, oppsummerer leder Anne Mette Johnsen.

TEKST Åsmund FOTO

Møller Johansen Norsk Folkehjelp

Det viser en oppsummering av aktiviteten i Norsk Folkehjelp Sanitet siden 2007.

Det er gjennomført 325 søk etter savnet. 133 personer har fått assistanse i fjellet, og det har vært 24 snøskredinnsatser under til dels ekstreme værforhold. I tillegg har det vært 20 søk etter antatt omkomne og 16 andre forskjellige aksjoner.

- Takk til alle mannskaper som har stilt opp for fellesskapet. Vi vet at innsatsen har betydd mye for mange – både pasienter og pårørende, sier Johnsen.

Når landsmøtedelegatene møtes på Lillestrøm i august, vil antall aksjoner ha passert 600.

- Utviklingen de siste fire årene viser med all tydelighet at Norsk Folkehjelp Sanitet er en viktig aktør i den norske redningstjenesten. Siden 2007 har antall aksjoner økt med over 20 prosent, fra 113 aksjoner i 2007 til 159 i fjor, forteller Johnsen.

Sanitetslederen lar seg også imponere av opplæringsaktiviteten de siste årene. Norsk Folkehjelp Sanitet har som uttalt mål å lære flest mulig førstehjelp i inneværende landsmøteperiode. I 2009 holdt Norsk Folkehjelp Sanitets instruktører over 11.000 undervisningstimer i førstehjelp og søkog redningstjeneste. Nesten 8.500 av dem var for eksterne oppdragsgivere. - Vi lærer den norske befolkningen førstehjelp, konstaterer Johnsen.

Helseberedskap for publikum

Helseberedskap ved ulike typer arrangementer er også en sentral aktivitet. Hvert år har Norsk Folkehjelp Sanitet ansvaret for dette under flere høy-profilerte arrangementer. Norway Cup i Oslo, Landstreffet for russen på Lillehammer, Idrettsgallaen på Hamar, Døgnvillfestivalen i Tromsø og skirennet Sesilåmi i Vest-Agder er noen eksempler. I 2009 nedla mannskapene nærmere 175.000 frivillige tjenestetimer på slike arrangementer.

- Det utgjør nesten 100 frivillige årsverk. Vaktene utføres gratis av mannskapene, men de lokale sanitetsgruppene tar seg noe betalt slik at man kan finansiere utstyr og opplæring, sier Johnsen.

- Jeg er veldig stolt av det Norsk Folkehjelp Sanitets frivillige mannskaper har nedlagt av innsats de fire siste årene. Vi snakker rett og slett om en kjempeinnsats for det norske samfunnet, oppsummerer Johnsen.

Leder av sentralt sanitetsutvalg, Anne Mette Johnsen.

Anne Mette Johnsen har ledet Sentralt Sanitetsutvalg siden landsmøtet i Sandefjord i 2007. I tillegg til henne består utvalget av 1. nestleder Åse Mona Vikten, 2. nestleder Kjetil Haugberg, Rune Larsen (Region nord), Geir Mo (Region midtNorge), Åsmund Møller Johansen (Region øst), Inge Tangedal (Region vest), Eli Engelien (Region sør-vest) og Roger Bjerknes (Region sør-øst).

Fagblad SANITET Nr. 2/2011

35

Christian Bolstad tar en siste sving som sivilarbeider for Norsk Folkehjelp.

FOTO

Espen Brekke