FagbladSanitet03-12tilweb

Fagblad

Sanitet

Nr 3 - 2012

Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste

suksess på høvringen Sentrale kurs og sommerleir

Pasientb

økt beredskap - flere oppdrag Norsk Folkehjelp Narvik kjøpte båt og trener mye

g a r d p p o e d n kr e v e i e v r o f n e t u g n i l d n eh a

Leder

Imponerende innsats i sommer!

I dette nummeret av Fagbladet kan du lese om Jonas Vikran Hagen fra Norsk Folkehjelp Moelv som utdannet seg til førstehjelpsinstruktør på sentrale kurs. Sentrale kurs ble i år arrangert i Rondane, nærmere bestemt Rondeheim i Høvringen. I disse idylliske omgivelsene ble det arrangert instruktørkurs i førstehjelp og søk og redning, i tillegg til operativ lederkurs. Tilbakemeldingene jeg fikk da jeg gjestet kursene, og evalueringene som ble gjort ved kursenes slutt var svært positive, både med tanke på innhold, kvalitet og instruktører. Tilbakemeldingen fra dere som var med i år tar vi med oss i planleggingen, og gjennomføringen av neste års sentrale kurs.

Sanitetsungdommen var også sterkt representert på Rondeheimen med mange lærevillige og motiverte ungdommer fulle av energi. De var på Sanitetsungdommens sommerleir, og bidro sterkt til felleskapet på Rondeheimen. Deltakerne på instruktørkurs førstehjelp var spesielt fornøyd med Sanitetsungdommen, da disse ble med som elever på store deler av instruktørkurset i førstehjelp. Det spørs vel om de fremtidige førstehjelpinstruktørene får like kunnskapsrike, og motiverte elever i fremtiden.

Det var utrolig motiverende å møte dere alle på sentrale kurs, og jeg ønsker dere lykke til med deres nye kunnskap og ferdigheter.

En uke etter sentrale kurs, tradisjon tro i uke 28, ble årets Bre og Fjell arrangert, på tross av litt få deltakere. Bre og fjell er en uke i fjellet med venner og kolleger i Norsk Folkehjelp Sanitet, altså paradis på jord. Forhåpentligvis vil artikkelen i dette nummeret friste flere til å pakke sekken, tau, og stegjern til neste år. Høres det spennende ut? Sett av uke 28 i 2013 da!

Fagkonferansen i april var også en suksess, med mange glade deltakere, og flere interessante forelesere, og work-

2

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

shops. Mads Gilberts foredrag var særlig populært, og deler av foredraget er forsøkt gjengitt i dette nummeret.

Da dette var første fagkonferanse for sittende SSU, må vi være svært godt fornøyd med gjennomføringen, og vi fikk også mange gode tilbakemeldinger som gjør oss enda bedre rustet til å planlegge neste års fagkonferanse.

Nå er sommeren over, og etter å ha behandlet 1281 skader er mannskapene som var på Norway Cup tilbake i sine lokallag. Norway Cup er som alltid en svært viktig læringsarena for saniteten, og 140 sanitetsmannskaper tok i år turen til Oslo og Ekebergsletta. Mange har nok vært med mange ganger før, men for noen var dette første møtet med Norway Cup. I år ble faktisk våre mannskaper også brukt til en storbrann på Tøyen i Oslo. Dette viser nok en gang vår styrke; vi er fleksible, og gjør vårt beste!

Høsten har så smått meldt sin ankomst, og beredskapen for høst, og vinter må på plass. Et svært travelt første del av 2012 kan tyde på at høsten også blir travel, og det blir spennende å se hva høsten og vinteren bringer. Lykke til!

Børge Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet

Espen Brekke

SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr 3 - 2012. Årgang 4 ISSN 1891-6120

Opplag dette nummer: 10 000

d l o Innh

Trykk:

Aktietrykkeriet a.s, Fetsund

Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo

Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 Internett: www.folkehjelp.no

Redaktør: Espen Brekke

E-post: fagblad@folkehjelp.no

Bidragsytere dette nummer:

Børge Johnsen, Christian Bolstad, Vegard Lindbæk, Runi Putten, Monica Lunde, Mathias Østrem, Åsmund Møller Johansen, Jonas Vikran Hagan, Danial William Verstgen, Thomas Langerud, Frode Hansen og Ole Villund.

Bilder: Christian Bolstad, Monica Lunde, Espen Brekke, Christian Eklo, Roar Sønsterud, Ole Ludvik Rosenborg, Siw Osmundsen, Kjetil Haugberg,Tor Øyvind Berthehussen,Werner Andersson, Erlend Slyngstad Hægeland, Åsmund Møller Johansen og Mathias Østrem

Fagblad SANITET

FOTO

Fagblad

Nr. 3/2012

leder

02

aksjoner 2012

04

vi skal bli bedre på pasientbehandling

06

atv i redningstjenesten

12

fra kurs til praktisk handling

18

en kul opplevelse ved rondane

20

10 km fjelltur med fem orienteringsposter

26

satser med nytt utstyr og mye trening

30

god samfunnsberedskap med store ressurser

33

gode bilder gir god profil og markedsføring

34

samfunnnet trenger deg økningen vi har sett de siste årene fortsetter fagartikkel om utfordringer utenfor vei ett godt verktøy men risiko for ulykker ledet søket etter sigrid i sommer sommerleir for sanitetsungdom

nye mannskaper må gjennom en opptakstest

Norsk folkehjelp narvik får stadig flere oppdrag rykket ut til storbrann under norway cup enkle fototips for bedre og flere bilder

Forsidebildet: Opplæring i TASS Foto: Espen Brekke.

Baksiden: Sentrale kurs og sommerleir Foto: Espen Brekke.

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.

Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse.

I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse.

Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp.

Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

3

Aksjonsoversikt 2012

AKSJONSRAPPORT LOGGFØRES AV Erlend Aarsæther TEKST OG FOTO Espen Brekke

154 aksjoner til nå i år Pr. 31.juli 2012 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

Pr. 31.juli 2012

Samfunnet trenger Norsk Folkehjelp Det er fortsatt høy aktivitet på lete- og redningsaksjoner i Norsk Folkehjelp, selv om kurven har flatet noe ut fra en rekordstart i vinter. Trenden de siste årene fortsetter med en økning av aksjoner hvor Norsk Folkehjelp er delaktige. En større økning enn økningen i aksjoner totalt for hele redningstjenesten.

34 redninggrupper involvert Så langt i år har 34 av Norsk Folkehjelps lokale redningsgrupper vært involvert i redningsaksjoner. Dette viser at vårt beredskapsarbeid med kurs, øvelser og investering i utstyr gjør en reel forskjell for den som er skadet eller gått seg bort. Tilfeldigheter kan være årsak til at noen grupper ikke har vært i bruk, som for eksempel at det ikke er aksjoner i nærområdet. Samtidig ser vi at målrettet beredskapsarbeid og kontakt med politiet øker etterspørselen i reelle situasjoner.

Og de som blir brukt, brukes igjen.

Syv grupper med mer enn ti aksjoner Så langt i år (31.juli) har syv av Norsk Folkehjelps redningsgrupper vært involvert i flere enn ti aksjoner.

Ytterliggere seks grupper har vært med på flere enn fem aksjoner. På toppen har vi Tromsø og Jæren med over 20 aksjoner. Alle disse gruppene får testet sine beredskapsplaner minst en gang i måneden og mannskapene får reelle hendelser som gir god erfaring for senere. En slik erfaring kan vanskelig øves.

4

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Oversikt januar - Juli de siste seks årene Stort sett ser vi økning i antall aksjoner hver eneste måned. Sommermånedene er tradisjonelt rolige, men også her ser vi en utvikling på flere aksjoner. Det nytter ikke å ta ferie for Norsk Folkehjelp. Totalt ser vi at de siste tre årene merker seg ut med stor økning hvert år.

180 160 140

Serie1 2007

120

Serie2 2008

100

2009 Serie3

80

2010 Serie4

60

2011 Serie5

40

2012 Serie6

20 0 Januar Februar Mars

April

Mai

Juni

Juli

Sum

Traumekveld hos Sanitet Haukeland

Fremtidens leger på kurs Norsk Folkehjelps sanitetsgruppe på Universitetet i Bergen kurser medisinerstudenter i akuttmedisin.

TEKST Mathias Østrem FOTO Mathias Østrem

- I ambulansen bruker vi nesten bare fiksering på backboard i traumesideleie, for da har vi full kontroll på luftveiene om tilstanden skulle forverre seg - sier Linda Olson. Hun er en av fire instruktører på traumekveld for alle medisinstudentene ved Univesritetet i Bergen.

Sanitetsgruppe for medisinstudenter Vi er i en godt gjemt del av parkeringsanlegget på Haukeland Universitetssjukehus. Her skal medisinstudenter trene på ferdigheter innen akuttmedisin, ferdigheteter som en dag kan redde liv. En gammel ambulanse, noen bårer og dukker er de materielle rammene for to kvelder i mai som er fylt opp av studenter fra alle kull. På det medisinske fakultetet i Bergen har Norsk Folkehjelp en helt spesiell plass. Siden 1989 har Sanitet Haukeland jobbet for å bedre kommende leger sin kunnskap i akuttmedisin, og interessen er stor. Fulle kurs og stort engasjement det siste året har preget et lag i medvind. Og nå, når et nytt tilbud lanseres med temakvelder i akuttmedissin, kjenner studentene sin besøkelsestid. Studentene ble delt i tre grupper som i løpet av kvelden rullerte innom praktiske tema: Fiksering på backboard, hurtigevakuering fra bil og primærundersøkelse - ABC. Instruktørene er erfarne medisinstudenter med erfaring fra ambulansetjeneste og fartstid i Norsk Folkehjelp.

Raskt og skånsomt - er det mulig?

Hurtigevakuering fra bil var noe nytt for de fleste, og ikke noe en møter på vanlige førstehjelpskurs. Dette benyttes i kritiske situasjoner der hovedprioritet er å igangsette rask transport til sykehus.

Ved trafikkulykker er det ofte snakk om høy energi, og nakke/ rygg skal derfor behandles varsomt. Samtidig gir den høye energien fare for indre skader og blødninger som kun kan fikses å operasjonsbordet. Raskt og skånsomt må derfor løsningen bli, litt av en utfordring. På øvelsene satte studentene på nakkekrave og det ble brukt

Det øves på behandling av traumepassienter hos Sanitet Haukeland.

et stort sammenrullet teppe som stabilisering og vektstang under evakueringen. Backboardet vippes inn mellom låret og bilsetet og blir holdt stabilt av en person utenfor bilen. Så, i en glidende bevegelse, blir pasienten lagt på backboardet og tatt bort fra bilen.

Primærundersøkelse ABC (Airways - Breathing - Circulation) er hovedesensen i primærundersøkelsen. Noen studenter trekker paraleller til BLÅS (Bevissthet - Luftveier - Åndedrett - Sirkulasjon), og det er viktig at ikke begrepsforvirring tar bort fokuset. Resultatet er det samme, og det viktigste er å trene rutinemessig slik at ikke viktig undersøkelse glipper i kritiske situasjoner. -Det er kjekt å kunne strekke seg mot et stadig høyere nivå og lære av erfaringen til de eldre- sier en førsteårsstudent.

Morgensdagens leger skal bli flinkere To jenter på sitt siste studieår er snart klare for turnustjeneste. De hev seg med på kurset da de så plakatene. - Jeg kjente på kroppen at snart skal jeg stå ovenfor et stort ansvar, da må dette sitte - sier den ene jenta. Disse fagkveldene gjenspeiler noe av hovedmålet til Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland. Interessen for akuttmedisin skal omsettes til praktiske ferdigheter og våre fremtidige leger skal få styrke sin førstehjelpskompetanse.

Sanitet Haukeland

• Oppstart i 1989, eget lokallag fra 1996 • 362 medlemmer • Studentgruppe for medisinstudenter ved Universitetet i Bergen • Alle nye medlemmer får kurs i KNF (kvalifisert nivå førstehjelp) • Utdannet 20 NGF instruktører og 19 SRmannskaper (søk og redning) de siste årene Fagblad SANITET Nr. 3/2012

5

Fagartikkel - Pasientbehandling utenfor vei

Pasientbehandling utenfor vei er utfordrende Ofte vanskelige forhold i tidskritiske situasjoner

6

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Tiltak i prioritert rekkefølge: • luftveiskontroll, stanse synlige blødninger og holde pasienten varm • stabilisering av brudd, redusere smerte, trøst og oppmuntring

Skader som brudd må prioriteres ned dersom noe truer de vitale funksjonene.

Planlagte forflytninger og innøvde bevegelser – forflytte seg rolig, den som har ansvaret for hodet teller til tre før løft.

En stor økning av denne type redningsaksjoner har ført til at pasientbehandling utenfor vei er et av satsingsområdene til Norsk Folkehjelp Sanitet.

Som et ledd av dette har vi fått midler fra ExtraStiftelsen til et to-årlig prosjekt for å bedre vår kompetanse, beredskap og utstyr for slik innsats. Med dette som utgangspunkt ble anestesilege Mads Gilbert invitert til fagkonferansen i april for å lære oss mer om temaet. Artikkelen er et utdrag fra hans foredrag, samt resultat fra vårt eget prosjekt.

TEKST Runi Putten

FOTO Monica Lunde og Espen Brekke

Mads Gilbert formelig trollbandt deltakerne Gilbert er, ikke helt ukjent, en svært engasjerende foredragsholder som brenner for faget sitt. Han vandrer lett rundt i salen mens han prater om viktigheten av å tenke på kroppstemperaturen til pasientene. For så å plutselig henvende seg til en tilfeldig deltaker og spørre: - Hva gjør du nå? - Med en blanding av litt angst for å bli spurt foran 135 andre deltakere og gleden over Gilberts budskap følger alle med og salen er tent. Gilbert er på ingen måte slem, men løfter frem deltakernes gode svar og sørger for applaus i salen når han fisker frem de riktige svarene. Humoren sitter løst, han slår om til nordnorsk når de verste glosene serveres og han har gode lærerike historier å fortelle.

De frivilliges innsats trekkes frem som særdeles viktig når helikopter ikke kan fly. Og dette følges opp med konkrete tiltak som mannskapene kan gjøre slik at pasientene overlever. Det er ikke infusjonsvesker og avansert akuttmedisin som er det viktigste. Av med vått tøy, skikkelig innpakning og varmekonservering kan hindre en indre blødning fra å bli livstruende fremholder Gilbert. Alle pasienter blir kalde – hele året – ikke bare i villmarka, men også i byen. I tillegg til å sikre luftveiene er det å forhindre hypotermi en viktig oppgave for frivillig innsatspersonell.

1. Bort med alt vått 2. Klipp klær og inspiser, dekk til raskt 3. Raskt inn i telt, pose eller bil 4. Varme klær, tepper, skinn 5. Varmetepper Bobleplast alene er dårlig. Bruk ulltepper med et tett lag av plast utenpå. Improviser varmeflasker – stikk de inn under armhulen, lysken osv. Veldig effektiv måte å tilføre pasienten varme.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

7

Fagartikkel - Pasientbehandling utenfor vei Hvorfor er det så viktig å gi støtte og oppmuntring?

Jeg spør meg selv – er vi som førstehjelpere flinke nok til å gi pasienten den nødvendige støtte og oppmuntring under behandlingen.

Erfaringsmessig har nok de ytre skadene fått mer av min oppmerksomhet enn de indre følelsene hos pasienten. Etter Mads Gilbert sitt fenomenale innlegg sitter jeg igjen med at det å gi pasienten den nødvendige ro er utrolig viktig. Dette er noe vi må bli flinkere til å prioritere!

Støtte og oppmuntring drar ned adrenalinnivået i den redde kroppen. De skjønner da at de ikke er alene, at de har noen som tar vare på dem og at de ikke skal dø. Dette fører til lavere adrenalinnivå, som igjen gir mindre hjerteaktivitet, krever mindre surstoff, gir lavere blodtrykk, mindre blødning ved lavere blodtrykk. Det å roe ned pasienten er ikke bare humanisme og snillhet, men rå akuttmedisin. Nærvær, trøst, oppmuntring og ikke minst informasjon.

Hypotermi gir økt blødning “En konsekvens av hypotermi er at blodets koaguleringsevne blir redusert. Under 36 grader blir blodplatene glatte og mister gradvis evnen til å feste seg til hverandre. Skader kombinert med lav kroppstemperatur kan føre til døden. En traumepasient med kroppstemperatur under 32 grader vil fortsette å blø ved så lav kroppstemperatur og ha en dødelighet tilnærmet 100 %. “ Intravenøs veske kjøler ned Unngå infusjoner prehospitalt – det senker temperaturen og fortynner blodet. Du må gi 4 ganger så mye blank væske som blodtapet for å kunne kompensere. Dette er sjelden livreddende på pasienter som blør. I tillegg vil de forstyrre en eventuell operasjon i og med at blodet er fortynnet og blodets egen koagulasjonsevne er forstyrret.

Pasienter som kan snakke – skal ikke ha væske prehospitalt.

Skjelvinger stjeler viktige ressurser Termogene skjelvinger har en kortvarig effekt. Pasienten bruker

Lege Mads Gilbert jobber på luftambulansen i Tromsø og har lang erfaring med pasientbehandling i krevende situasjoner.

Store deler av denne fagartikkelen er utdrag fra hans foredrag på Fagkonferanse Sanitet 2012.

400 ganger mer oksygen ved en slik tilstand. Hvis pasienten i tillegg har begrenset tilgang til oksygen som for eksempel ved en Thoraxskade, så er det dumt å kaste bort oksygen ved slike skjelvinger.

Puster pasienten mer enn 20 ganger i minuttet, så indikerer det at denne pasienten begynner å bli “sur” og prøver å blåse av H+ gjennom å hyperventilere. Puster vedkommende mer enn 25 ganger i minuttet, så er pasienten i potensiell livsfare. Det er derfor særdeles viktig at vi som førstehjelpere bruker varmekonserverende produkter for å hindre varmetap hos pasienter.

“Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd.

Ofte er det svakeste leddet luftveiskontroll.”

Frie luftveier er et teknisk enkelt tiltak men gir pasienten den viktigste forutsetningen for overlevelse. Luftveiene må fysisk holdes åpne hele tiden, det er kun i sideleie at pasienten klarer dette selv.

8

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Oksygenmangel Når luftveiene er tettet til eller blodårene til hjernen er strammet til eller oksygennivået er for lavt får vi en livstruende situasjon. I løpet av 5 sek uten surstoff begynner man å få bevissthetsforstyrrelser, i løpet av 15 sek blir man bevisstløs. I løpet av 3 minutter uten surstoff til hjernen begynner cellene i hjernen å dø. Cellene i hjernen er forskjellig fra alle andre celler i kroppen – de deler seg ikke – vi har de antall hjerneceller vi er født med – mister vi noen, så kommer de aldri tilbake. Etter 5 minutter har hjernen begynt å bli helt død og skaden er ikke reversibel – den kommer seg ikke igjen.

Akuttmedisinsk definisjon på livløshet: “Reagerer ikke på tiltale/smerte. Puster ikke normalt etter at luftveiene er åpne.”

De frivillige er viktige for befolkningens trygghet. De frivillige er en del av nettverket for å lykkes i pasientbehandling.

Det viktigste vi som organisasjon kan gjøre for å redde liv er å drive opplæring til befolkningen innen førstehjelp.

De enkle tiltakene redder liv “Alarmen går. En bil har krasjet i en tunellvegg i Tromsø. Da ambulansepersonellet kom til ulykkesstedet så de at det var to personer i bilen – gutten var våken med smerter i beina, mens jenta var bevistløs. Hun satt med ufrie luftveier og hadde sittet sånn i 11 minutter.

Ambulansepersonellet fikk henne ut av bilen, fortsatt i live, men jenta døde på grunn av hjerneskaden hun hadde fått fordi ingen hadde gitt henne frie luftveier.”

Surstoffbalansen All akuttmedisin handler om surstoffbalanse. Hjernen og hjertet må få tilstrekkelig tilførsel av oksygen. Tidlig gjenkjennelse og reversering av livstruende surstoff-ubalanse redder liv. Som førstehjelper er det viktig at du gjør deg klar til innsats. Det gjør at du får opp et sansemessig filter, senker adrenalinnivået slik at du ikke blir involvert. I slike situasjoner er det viktig at vi har en enkel handlingsplan som kan brukes i alle typer akuttsituasjoner. Her anbefaler Mads Gilbert at vi bruker plan BLÅ.

Plan BLÅ: • Sjekk bevissthet • Åpne luftveger • Sjekk åndedrett • Stopp synlig blødning • Hold den skadde varm – trøst og ro.

Når skal vi starte gjenoppliving?

Hvis det er flere enn en pasient, så må det vurderes om HLR skal iverksettes på den ene pasienten som er livløs. Så lenge livløsheten ikke skyldes hjertestans, så er det bare 1 % sjanse for at du får liv i personen med HLR. Her må vi inn å prioritere – de skadde som det er mulighet for å redde med enkle tiltak. Altså prioriter de som du har mulighet for å redde!

Teamet vinner - Jobb på lag – teamet vinner! Tenk framover, lysforhold, værforhold, tilbakemelding til 113 og be om mer råd hvis det er behov for dette. Ta vare på mannskapene og hverandre. Du må trene for å kunne handle!!!! For å gjøre må vi ikke bare kunne, men ville!” - Det er viktig at vi kontrollerer og noterer ned hjertefrekvens og pustefrekvens med jevne mellomrom. Du forlater ikke din pasient før en med høyere kompetanse tar over! Rapporter til 1-1-3.

- Ta deg tid til å snakke med de andre som har vært i innsats etterpå. De frivillige sammen med de profesjonelle mannskapene er hjørnesteinen i beredskapen. Samspillet mellom lekfolk, frivillige

mannskaper og det offentlige redningsmaskineriet danner sterke overlevelseskjeder. Disse er viktige for befolkningens trygghet og øker overlevelsen.

Lær befolkningen førstehjelp En av Norsk Folkehjelp sine viktigste oppgaver er å lære befolkningen førstehjelp. Dette poengterte også Mads Gilbert under sitt foredrag. I værste fall er lekfolk alene hos pasienten i flere timer før redningsmannskaper kommer til. Det er derfor viktig at vi som organisasjon prioriterer å lære befolkningen enkle livreddende tiltak, i tillegg til god utdanning av egne mannskaper. Ta kontakt med aktuelle brukere av naturen som for eksempel lokale turlag. Tilby nødvendig førstehjelpsopplæring. Disse menneskene kan også bli en god ressurs om de rekrutteres inn i våre redningsgrupper.

Lær befolkningen følgende 5 enkle ting: • Evakuering • Luftveiskontroll • Stanse blødninger • Forebygge hypotermi • Pasientleie

Norsk Folkehjelps prosjekt gjennom ExtraStiftelsen, vil bidra til at vi får utarbeidet nye prosedyrer for korrekt tiltak og behandling – sommer og vinter. Lagene får tilbud om faglig oppdatering for denne type beredskap. Det vil også komme en beskrivelse på hvilket materiell vi anser som et minimum for denne tjenesten. I prosjektet ligger det også en utstyrspakke til 5 grupper med sommerberedskap og 5 grupper med vinterberedskap. De utvalgte gruppene er: Sommer 2012: Meråker, Strand/Forsand, Hadeland, Nesset og Horten Vinter 2013: Tromsø, Korgen, Årdal, Jæren og Tydal

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

9

Sentrale kurs

Jonas ble utdannet til førstehjelpsinstruktør i sommer Høvringen, fjellgrenda ved innfallsporten til Rondane er grå og kald denne junidagen på sentrale kurs. Innenfor porten med utsikt til den karakteristiske geita til Fjellskolen i Rondane står en gruppe mennesker. Jonas Vikran Hagen og hans fem medelever er i gang med dagens første time.

TEKST Monica Lunde FOTO Monica Lunde

Jonas Vikran Hagen brukte i sommer en ferieuke for å bli en av Norsk Folkehjelps førstehjelpsinstruktører. Nå gleder han seg til å komme igang med undervisning i egen gruppe.

Neste side: Jonas viser plasseringen av indre organer i menneskekroppen og sier det er viktig kunne dette for å forstå faren for indre skader og blødninger.

10

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Jonas Vikran Hagen • Medlem i Norsk Folkehjelp Moelv og omegn siden oktober 2006 • Kurs i Norsk Folkehjelp: NGF, KNF, DHLR, grunnkurs instruksjon, instruktørkurs førstehjelp.

• Utdannet fagarbeider Ambulanse. Skal ta påbygg innen ambulanse.

Underviser hverandre mens veilederne følger med Da Fagblad Sanitet besøker sentrale kurs har de seks deltakere alleredevært gjennom en liten uke med full undervisning og kontinuerlige arbeidsoppgaver. De er en godt sammensveiset gruppe som har blitt trygge på hverandre. De har jobbet hardt for å bestå kurset og bli godkjente instruktører. Denne dagen på Høvringen skal deltakerne fortsette med praktisk undervisning. Dagens tema er bilulykker. Jonas står og følger nøye med, mens en annen kursdeltaker forklarer hvordan første case skal gjennomføres. Hagen biter seg litt på innsiden av leppa – gruer han seg til sin time?

Kommuniserer med elevene og er trygg Så er det Jonas Vikran Hagen sin tur. Timen hans handler om indre blødninger. Fem «little Ann» dukker legges ut over gulvet, han finner fram ruller med sportstape, flipoverark, sakser og tusjer og deler ut arbeidsoppgaver til de andre. - Nå skal dekk tegne lever, nyrer og milt slik dekk trur dom ska vara og plassere på Annedukken der dekk trur dom skal vara -, sier Hagen på bred fin Hedmarksdialekt. Han beveger seg rundt mens deltakerne tegner hjerte, lunger, lever og milt. Saksa kommer fram, deltakerne klipper ut de indre organene sine og teiper dem fast til sin «Anne». Jonas, med hendene godt forankret på hofta, smiler og følger med. - Begynner folk å bli ferdig? - - Åssen trur dekk detti er i forhold tel det vi har?

- Han oppfordrer elevene til å gå rundt og se på de andres dukker og sammenligne. Organene er noenlunde riktig plassert på de fem Anne-dukkene og Jonas ser fornøyd ut. Han tar fram anatomidukken og spør deltakerne om de har greid å tegne de ulike organa i riktig størrelse. Til eksempel er hjertet omtrent like stort som en knyttneve. En etter en blir organa, deres størrelse og plassering gått gjennom.

En ulykke – tre kollisjoner Jonas spør deltakerne om hva de tror skjer med kroppen under en bilulykke, hvordan virker et sammenstøt på de indre organene. Han drar fram skjelett-modellen, peker og forteller levende om hvordan ribbeina som skal beskytte de indre organene til vanlig kan knekke og føre til punktering av lungene. - Og dæ er ingen gunstig situasjon - understreker Jonas. Felles for hjerte, lunger og milt er tilknytning til store kar. Skader på disse kan føre til store indre blødninger. - Og det ska dekk ha med dekk – store indre blødninger det er itte bra - Da ska dekk få sjå en liten filmsnutt, da kæin dekk tenkje over åssen organa faktisk har det inni her - Filmsnutten fra statens vegvesen viser hvordan en bilulykke faktisk er tre kollisjoner. Først

Sentrale Kurs • Instruktørkurs førstehjelp • Instruktørkurs søk og redning • Lederkurs operativ ledelse • Arrangeres samtidig med sommerleir for Sanitetsungdom • Fast tidsrom: Uke 26 (starter lørdag i uke 25) • Høvringen ved Rondane

kræsjer bilen i fjellveggen, så treffer sjåføren bilen/airbagen, og så treffer hjernen og indre organ skjelettet. Organa våre tåler stort sett itte mer enn en kollisjon i 70 km i timen – dæ kæin dekk tenkje på når dekk kjøre på motorveien og tenkje at det går litt tregtSjokoladepudding og indre skader Jonas går nå bakover i rommet, tar på seg et par gummihansker.

Forventingene stiger, det hviskes og så kommer han…med – en eske sjokoladepudding i hånda. Etter noe fikling med en gjenstridig sjokoladepudding ligger den og disser i Jonas sine hender: - Ser dekk å detti ligner på? - - Ja, riktig svar er leveren - Hendene åpner seg og sjokoladepuddingen treffer bakken, brister og deler seg i flere biter. - Nå er denni litt mjukere enn leveren – men dekk ser å som skjer? - Med denne flotte visualiseringen av en skade påført leveren under en bilulykke er timen over. Medstudentene og veiledere synes han var positiv, behagelig å høre på, faglig dyktig, kreativ og tillitsvekkende.

Kjempeflinke instruktører hjalp oss hele uken Hadde dere noen forberedelser før dere kom til Høvringen? -Vi fikk ei hjemmeoppgave som vi skulle presentere som dreide seg om å legge fram en leksjon på et gitt tema- Jonas skryter; -kjempedyktige instruktører med høyt faglig nivå som hjalp oss til å nå et nivå som ligger over det vi skal instruere i. Hele kurset var lagt opp til naturlig progresjon. Han hadde selv hatt veldig god utvikling utover uka. Fra å ta ting på sparket til å planlegge bedre, utnytte tida, bruke gode illustrasjoner og visualisere det han skulle lære bort. De hadde god tid til forberedelser underveis – og hvis instruktørene så at de var slitne og trengte mer tid så ga de oss det.

Nå starter jobben hjemme Kursdeltakerne var en gruppe med alle typer mennesker som han beskriver som - ei utrolig god gruppe som samarbeida godt. Kunne ikke tenkt meg å gå kurset sammen med noen andre - Han anbefaler alle som har en instruktør i magen å gå sentrale kurs. Jonas hadde møtt på så mange hyggelige folk og fått mye faglig utbytte. Jonas er blitt en av Norsk Folkehjelps mange førstehjelpsinstruktører. Godkjenningen som instruktør beholder han ved å avholde årlige kurs.

Framover har Jonas planer om å få reautorisert de fleste i laget. og kjøre KNF (kvalifisert nivå førstehjelp) internt.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

11

Kjøretøy til redningsoppdrag

ATV

Nyttig men farlig Mange lag i Norsk Folkehjelp har gått til anskaffelse av ATV og enda flere lag planlegger å kjøpe ATV for å styrke sin beredskap. Fagblad Sanitet har sett nærmere på dette og snakket med flere lag som har ATV i beredskap.

TEKST Vegard Lindbæk og Espen Brekke FOTO Espen Brekke, NF Narvik

Mange atv-ulykker I Norge har vi sett mange ulykker knyttet til kjøring med ATV. Kjetil Nystrøm i Trygg trafikk ser med stor bekymring på de mange ulykkene med ATV og maner de frivillige organisasjonene som anskaffer seg ATV til å tenke seg om. Han frykter alvorlige ulykker knyttet til ATV i redningstjenesten. - Det er store maskiner som veier mye, en velt med ATV kan få fatale konsekvenser for fører og passasjerer. Får man en slik maskin over seg er det svært alvorlig - sier Nystrøm til Fagblad Sanitet. Han mener kunnskapene blant førere av ATV er for lav og at mange ikke er klar over risikoen de tar. Nystrøm mener alle ATVer skulle vært utstyrt med veltebøyler og anbefaler alle lag i Norsk Folkehjelp som har ATV om å få montert dette på deres maskiner. Trygg Trafikk jobber for tiden med et sikkerhetshefte til ATV i lag med Statens Vegvesen der de setter fokus på sikkerhet på ATV. Her bruker de blant annet forsvaret sine erfaringer med ATV og opplæring.

Samarbeid med forsvaret Forsvaret har lang erfaring ved bruk av ATV. De har også egen opplæring for sine mannskaper som bruker ATV i tjeneste. Norsk Folkehjelp Narvik kjøpte i fjor inn to Polaris Big Boss 6 hjulinger for å styrke beredskapen. Deres erfaring er at det er lett å tippe med dem og trening og opplæring er viktig med slike maskiner. De inngikk et samarbeid med forsvaret og bruker i dag deres utdanningsplan og deres instruktører i opplæringen. De får også trene på forsvarets område. Leder i Norsk Folkehjelp Narvik, Einar Hansen mener ATV er vanskeligere å kjøre enn snøskuter. -Med god opplæring og trening blir det tryggere å bruke ATV og du lærer deg å se terrenget du kjører i og ta kloke vegvalg. Dette gjør også at man setter mindre spor etter seg i naturen- sier Hansen. De brukte ATV på et pasientoppdrag i starten av august, da primært for å transportere utstyr til pasienten så mannskapene kom seg tidligere til pasient. De startet førstehjelpsbehandling og klargjorde for helikoptret som hentet ut pasienten. - Ved rett bruk av ATV er det en stor ressurs i redningstjenesten - avslutter Einar Hansen.

12

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Norsk Folkehjelp Narvik får kjøretrening og opplæring i bruk av ATV fra instruktører i forsvaret.

Brukes til pasientoppdrag Norsk Folkehjelp Årdal har i flere år disponert privateid ATV. Sanitetsleder Rune Blikken mener ATV er ett nyttig hjelpemiddel. - Men man må kjenne begrensningene og ha erfaring for å manøvrere maskiner med stor motor og høy vekt - sier Blikken til Fagblad Sanitet. De har brukt ATV til å transportere pasienter ned fra fjellet da luftambulansen ikke kan gjøre det og har god erfaring med bruk av ATV. Flere andre lokale redningsgrupper i Norsk Folkehjelp har fått forespørsel fra ambulansetjeneste om de kan skaffe ATV til beredskap for pasientoppdrag. Ønsker avgiftsfritak Tor Arne Naley i Norsk Folkehjelp Haugaland har brukt mye krefter for å forsøke å få samme avgiftsfritak for ATV som for snøscooter. Det har endt med avslag, men saken er tatt opp både med toll- og justisdepartementet såvell som med politikere på Stortinget. Det kan komme regelendring i fremtiden på dette. Den lokale redningsgruppen i Haugesund har også hatt utfordringer med tillatelse for trening i terreng med ATV. Selv om en grunneier/ bonde har lov til å kjøre ATV på egen eiendom, får ikke andre lov selv om bonden sier det er i orden. Løsningen har blitt å trene på et industriområde, da dette ikke er å regne som utmark. med på de fleste aksjonene Norsk Folkehjelp Haugaland bruker sin ATV på de fleste leteaksjonene de er med på. ATV-en står inne i beredskapsbilen som alltid tas med ut. Det er mange turstier og traktorveier som egner seg for ATV, men ikke for biler, i området rundt Haugesund. Stiene avsøkes mye raskere med en ATV enn med fotfolk. Fagblad Sanitet

våger allikevel å stille retorisk spørsmål om mannskaper på sykkel hadde vært like effektivt? Da hadde en samtidig også kunnet høre mens en leter, og sluppet konflikt med turgåere. ATVen brukes også til å trekke frem gummibåt til lite tilgjengelige vann, og til annen transport av utstyr. Sammen med Røde Kors i området lages nå et felles kursopplegg for førere av ATV. Nyttig verktøy - men begrensninger ATV har sin plass i redningstjenesten og er nok kommet for å bli.

Det som må på plass er utdanning og opplæring til mannskapene som bruker ATV. Bruken av ATV må også være rett. Å gjennomføre et søk med ATV kan være vanskelig da de bråker mye og fører kun kan konsentrere seg om kjøringen. Men for å søke av bestemte punkt kan ATV være effektivt. Pasienttransport kan også løses med ATV men sammenlignet med snøskuter er det langt fra behagelig å ligge på en tilhenger etter ATV, så pasienttransport må foregå varsomt. Dette krever mye av fører. Man kan se situasjonen der man kan kjøre ATV langs skogsveg for effektivt søke av dem, komme nærmest mulig pasient eller transporterer utstyr ut i teig.

Men hvert lag må lage gode beredskapsplaner knyttet til ATV og ta ansvaret for god opplæring av mannskapene. Her kan god kontakt med forsvaret eller andre etater som har god erfaring være nyttig.

ATV ATV = All Terrain Vehicle, benevnes ofte som “firhjuling” eller “sekshjuling” Kan leveres med belter for bruk på snø.

Registrering og sertifikater: • 4-hjuls motorsykkel, maks 400 kg egenvekt, ingen fartsbegrensninger, krever førerkort klasse B. Høyere avgiftsklasse, kanskje 50.000 kroner mer enn traktorregistrering.

• Traktor opp til 40 km/t, kalt “EU traktor”, krever førerkort klasse B eller T • Motorredskap med trepunktaoppheng bak, sorte og gule skilt. Krever ingen førerkort.

Kjøring på vei: ATV med sorte/ gule skilt er FORBUDT å kjøre på offentlig vei, men kan krysse offentlig vei lovlig. ATV registrert med hvite skilt (motorsykkel og traktorregistrering) er lovlig å kjøre på offentlig vei.

Kjøring i utmark på barmark: FORBUDT, Det kan søkes om dispensasjon for angitt området for trening eller vakttjeneste.

Merk at veier som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, også regnes som utmark i denne forbindelse! Motorferdselloven setter altså forbud mot kjøring med f.eks. ATV på traktorveier i skogen.

Kjøring i utmark på snø: FORBUDT. Samme regler som for snøscooter. Det kan søkes om dispensasjon.

Tillat kjøring i utmark: I forbindelse med redningsaksjoner og ambulanseoppdrag. (Også andre unntak fra forbudet som ikke gjelder vår virksomhet) Grunneier skal gi tillatelse utenom redningsaksjoner.

Kilder: politi.no, Statens vegvesen og Direktoretet for naturforvaltning.

Det finnes spesiallaget ATV med båreinnfesting direkte på ATVen som samtidig har veltebøyler. Denne typen er ikke tatt inn til Norge enda, og må gjennom godkjenning først.

(Bilde fra Polaris, med tillatelse fra ATVgården)

Pasienttransport med ATV avlaster tung bårebæring, men må foregå i gangfart for sikkerhet og komfort.

Rune Blikken i Norsk Folkehjelp Årdal sier at de bruker ATV til en del pasientoppdrag, men at det er viktig at føreren kjenner begrensingene og har god opplæring.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

13

Høstleir for Sanitetsungdom

Bli med på høstfjellet TEKST OG FOTO Espen Brekke

Sanitetsungdom har tilbud i høstferien To hovedleirer arrageres fra mandag til fredag i uke 40 og 41.

Høstleirene er et tilbud i skolenes høstferier som er forskjellig fra fylke til fylke, se faktaboks. De to leirene gjennomføres på Norsk Folkehjelps beredskapssenter i Lysebotn i Rogaland. Stedet ligger innerst i den 42 km lange Lysefjorden som huser både Preikestolen og Kjerag. I Nord-Norge er ikke skoleelevene invilget full potetferie (opprinnelig grunn for høstferie slik at ungdommene kunne hjelpe til med opptak av poteter). Men som alternativ arrangerer Norsk Folkehjelp en langweekendleir i samarbeid med lokale grupper.

Utendørs aktiviteter i fokus Med fjellturer, overnatting ute, kanoturer, RIB-tur (huriggående båt) matlaging og rappellering går uken farlig raskt men gir flotte opplevelser og mestring. Tidligere har ungdommene gått til Kjerag med den berømte Kjeragbolten. En stein som henger i luften 1.000 meter over Lysefjorden. Årets opplegg sikrer utfordrende fjelltur, men ikke verre enn at alle klarer å henge med. Bolten aktivitets- og beredskapssenter er også tilrettelagt for innendørs aktiviteter med egen gymsal og flotte fasiliteter. Høstleir for sanitetsungdom blir nå arrangert for tredje året og deltakerne har tidligere vært veldig fornøyde med opplegget.

Transport Lysebotn ligger litt utenfor allfarvei, men det går båt på Lysefjorden og en kan kjøre bil via Sirdal. Det er aktuelt å sette opp fellestransport fra østlandet som kjører direkte til Lysebotn.

Langweekend i Nord-norge Lokale grupper i Troms inviteres til NF Tromsø som arranger leir i ved de majestetiske områdene ved Lyngen og Lyngsalpene. Det settes opp fellestransport fra Tromsø torsdag ettermiddag, med retur søndag ettermiddag.

Høstleir i Lysebotn:

Høstleir i troms:

• Uke 41 11.-14. oktober • Sted: Fjellområdet mot Lyngsalpene • Påmeldingog frist: NF Tromsø, mer info kommer til aktuelle lag • Målgruppe: Sanitetsungdom 13 - 21 år • Pris: Ikke avklart, lavkost 14

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

• • • • • • •

Uke 40 1.-5. oktober Uke 41 8.-12. oktober Sted: Lysebotn i Rogaland Påmelding sanitetsungdom@folkehjelp.no Påmeldingsfrist 15.september, via lokallag Målgruppe: Sanitetsungdom 13 - 21 år Pris: 800 kroner, pluss reisefordeling Hvem har ferie når: • Uke 40: Oslo - Akershus - Agderfylkene Buskerud - Oppland - Vestfold - Østfold • Uke 41: Hedmark - Hordaland - Møre og Romsdal - Rogaland - Telemark - Sogn og Fjordane og Trøndelagsfylkene.

Fagkonferanse Sanitet 2012 Historisk stor og innholdsrik fagkonferanse TEKST OG FOTO Espen Brekke

135 deltakere Den rekordstore fagkonferansen ble avviklet på Gardermoen i slutten av april og samlet deltakere fra hele landet. Aldri før har så mange fra sanitet og sanitetsungdom vært samlet på en konferanse. Tilsammen 135 deltakere fikk en helg full av faglig påfyll og mulighet for erfaringsutveksling med andre.

Inspirerende og svært dyktige foredragsholdere Sanitetsdeltakerne hadde fordypning i HLR med Jo Kramer, som blant annet tok brodden av en del myter rundt det å måtte gi HLR på en person. Faglig sterk foreleser som styrket mannskapenes kompetanse innen fagfeltet. Mads Gilbert fra Universitetssjukehuset i Tromsø, som vi har skrevet om tidligere i bladet, høstet veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Stian Edvardsen fra Norsk Folkehjelp Tromsø holdt en spennende gjennomgang av snøskredet i Kåfjord hvor fem mennesker mistet livet i vinter.

Under work-shops kunne deltakerne velge mellom faglige tema som: Førstehjelp på eldre, voksenlederrollen for ungdom, idrettsskader, GPS og redningstjeneste i forhold til personer med økt selvmordsfare. Det var gode tilbakemeldinger på alle tema, noe som viser at konferansen traff godt både med hensyn til fagområdet og forelesere.

For fagkonferansen ble det laget en spesilautgave av Fagblad Sanitet. Dette er nå tilgjengelig på www.folkehjelp.no/sanitet.

Første Årsmøte Sanitetsungdom Christian Bolstad er leder for Sanitetsungdom På Sanitetsungdoms første årsmøte ble nesten hele utvalget gjenvalgt enstemmig. Dermed er utvalget formelt valgt av ungdommene selv. Årsmøtet var en del av Fagkonferanse Sanitet.

Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) ble opprettet på Norsk Folkehjelps landsmøte i august 2011. Der ble det også valgt et interim-utvalg som har vært i full drift frem til Fagkonferase Sanitet i slutten av april. Under Fagkonferansen skulle sanitetsungdommene selv velge sine tillitsvalgte på toppnivå i organisasjonen.

Denne første formelle samlingen for alle lokale sanitetsungdomsgruppene i Norge samlet nesten 50 deltakere fra 17 forskjellige grupper. Aldri før har flere ungdommer vært samlet på en kon-

Det var mange interessante utstillere under Fagkonferanse Sanitet og disse ble godt besøkt av deltakerne. feranse i Norsk Folkehjelp og det er vel en kraftig bekreftelse på at satsningen på Sanitetsungdom er viktig og bra for Norsk Folkehjelp.

Christian Bolstad fra Stavanger har ledet utvalget etter landsmøtet og fikk fornyet tillit av de andre ungdommene. Det samme fikk de faste medlemmene i utvalget som er: Anette Marie Kyllingmo fra Korgen, Yacob F Stangeland fra Strand og Forsand og Sondre Emil Torgersen fra Jæren. Også Ola Lislien fra Veggli og Rollag fortsetter som 1.vara, mens Martine Simensen fra Moelv kommer inn som ny 2.vara etter at Andrea K Preuss valgte å gå ut av utvalget. Årsmøtet ble gjennomført helt etter boken med dagsorden, dirigent, stemmesedler og noen til å underskrive protokollen etterpå.

Dette er viktig organisasjonsopplæring for Sanitetsungdommer slik at de kan påvirke i lokale lag, på årsmøter og på landsmøter.

For Sanitetsungdom inneholdt helgen aktiviteter innen friluftsliv, ungdomsgruppeledelse, GPS, idrettsskader, førstehjelp på eldre og redningstjeneste. Mange synes også at foredraget med lege Mads Gilbert om pasientbehandling utenfor vei var veldig engasjerende.

Christian Bolstad, leder, Anette M. Kyllingmo, Yacob F. Stangeland og Sondre Emil Torgersen fortsetter i sine verv i Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS)

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

15

Bre Og Fjell

Isbre og høyfjell

Fjellsamling i Jotunheimen Tross litt få deltakere på årets Bre og fjell samling er tradisjoner til for å holdes. Seks aktive mannskaper møttes for toppturer og aktiviteter på isbre.

TEKST Espen Brekke FOTO Espen Brekke

Noen deltakere tyvstartet opplegget allerede i Lom med en dag i klatrefeltet like utenfor sentrum. Her var det klatring i forskjellig vanskelighetsgrad på boltet ruter. Noen fikser å lede opp, mens andre foreløpig greier seg best på topptau.

Mye snø i høyfjellet i sommer gjorde at opplegget ble flyttet i siste liten. Fra å teste ut nye områder ved Memurubreen ble basen flyttet til godt utprøvde Spiterstulen. Her slo en leir for hele uken og gikk ut på dagsturer. Mest utfordrende aktivitet ble det på Svelnosbreen hvor den mest besøkte delen har fått tilnavnet “Eventyrisen”. Etter noen timer anmarsj opp til breen er det på tide med stegjern, klatreseler, isøks og det som skal til for en sikker dag på blåis. Etterhvert steg utfordringene og forskjellige metoder for redning ble testet ut i praksis. Fra enkel kameratredning dersom en går gjennom en snøbro, til mer avansert redning hvor en person fires ned i bresprekk og henter opp en skadet person.

Utover uken ble det noen toppturer og de ivrigste fikk med seg fem 2000-metere. Med beliggenhet så nær Galdhøpiggen tok noen turen opp på Norges tak og fikk besteget de berømte 2469. Noen lett tur er der allikevel ikke med 1.400 høydemeter stigning, pluss noen småbakker mellom fortoppene.

Uke 28 er fastlagt, og dersom det ser spennende ut få du sette av uken for 2013.

Simulert fall ned i 10 meter dyp bresprekk med tilhørende trening på redning og oppheising.

Galdhøpiggen ble for noen besteget for første gang. Snø i luften og tåke på toppen.

16

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Årets deltakere på Bre og Fjell. Christian Bolstad, Hilde Therese Idland, Jon Halvorsen, Ann Tone Håkonsen, Vegard S Olsen og Espen Brekke.

Klatring i Lom på boltede ruter før turen tas opp i høyfjellet for isbre og toppturer.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

17

Sentrale kurs

Thomas Langerud • Alder: 31 • Arbeid: sivilingeniør innenfor kommunikasjonsteknologi og rådgiver i informasjonssikkerhet • Medlemskap: medlem siden 1996 (Moelv og omegn, Trondheim og Oslo) • Lokallag: Oslo • Verv: leder i kontrollkomiteen i NF Oslo • DHLR instruktør og superbruker på Nødnett • Interesse i NF: ambulansetjeneste, samband og redningstjeneste

Gikk operativ lederkurs

Ledet søket etter Sigrid Thomas Langerud fikk raskt erfaring etter at han bestod Lederkurs operativ ledelse i slutten av juni.

Halvannen måned senere har han ledet fire leteaksjoner, deriblant søket etter Sigrid Giskegjerde Schjetne.

TEKST Åsmund Møller Johansen

FOTO Åsmund Møller Johansen, Erling Slyngstad Hægeland, Dagbladet

Vegen ble kort fra øvelse til alvor for Thomas Langerud (31) fra Oslo. Bare en uke etter at han bestod lederkurset den 30. juni, var han i innsats som operativ leder i søket etter en dement kvinne på Stabekk utenfor Oslo. Kvinnen ble funnet i live etter tre døgn, men døde på sykehus kort tid etter. Deretter ledet han søkene etter to personer med økt selvmordsrisiko, før alarmen gikk på ny den 6. august.

Lite etterretning og krevende terreng Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) fra Oslo ble meldt savnet natt til 5. august etter at hun ikke kom hjem til avtalt tid. Funn av gjenstander som tilhørte den savnede gjorde at politiet satte i gang søk. Etter hvert ble store styrker fra Norske Redningshunder, Røde Kors og

Norsk Folkehjelp satt inn i søket. I tillegg til Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen var Langerud en av tre operative ledere fra Norsk Folkehjelp som ledet innsatsen på Skullerud i Oslo.

Lite etterretning og krevende terreng Lite etterretning, krevende terreng og mange mannskaper og frivillige, utgjorde de største utfordringene under innsatsen. - Vi hadde utrolig lite å gå etter og konsentrerte oss derfor om å finsøke de områdene som politiet hadde utpekt som interessante. Vi hadde også fokus på å søke etter gjenstander som kunne tilhøre den savnede, forteller Langerud. - Terrenget var vått, glatt, tett og bratt. Det er ingen god kombinasjon, så vi hadde mye fokus på å fortelle mannskapene at de måtte prioritere egen sikkerhet. Det gjorde det også vanskelig å lage gode oppdrag, da det var vanskelig å estimere hvor lang tid en teig ville ta, forteller han. På det meste var det totalt 30 mannskaper fra Norsk Folkehjelp, 15 fra Norske Redningshunder og 110 fra Røde Kors. - Vi samarbeidet om søksplanleggingen, og det høye antallet mannskaper ble naturligvis en utfordring, da vi løpende måtte ha teiger og patruljeoppdrag klare, forteller Langerud.

Godt samvirke Langerud forteller om et godt samarbeid med politiet under aksjonen. – Vi hadde en grei dialog med innsatsleder fra politiet. De var tydelige på hvilke områder de ønsket fokus på. Siden vi satt på veldig lite etterretning, var det helt nødvendig at de kom med noen føringer. Samarbeidet med Røde Kors og Norske Redningshunder fungerte også veldig bra, og han jobbet særlig tett sammen den operative lederen fra Røde Kors. - Vi satt ved samme bord og brukte felles kart i søksplanleggingen. Jeg foreslo raskt at vi skulle fordele mannskapene på søkelag uavhengig av organisasjonstilhørighet.

Det fungerte veldig bra, i hvert fall sett fra et ledelsesperspektiv, og særlig fordi det den ene dagen var mangel på lagledere hos Røde Kors. Det tette samarbeidet gjorde også at vi kunne operere på felles samband, og ha felles aksjonslogg og ressursoversikter, forteller Langerud.

Det er mange øvelser under Lederkurs operativ ledelse, både inne og ute. Her planlegger Thomas Langerud søksinnsats sammen med Lars Aabø fra NF Jæren og Tove Maurdal fra NF Hamar.

18

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Thomas Langerud fikk også erfaring med mediehåndtering under Sigrid-søket. Her intervjues han av Dagbladet.

Foto: Erling Slyngstad Hægeland, Dagbladet

Norske Redningshunder registrerte sporlogger fra mannskapenes GPS’er. - De hadde datautstyret på plass, og det var stort sett plug and play. Men akkurat det ble også faktisk en flaskehals, særlig den andre dagen da vi hadde 14-15 lag, med flere GPS’er på hvert lag. Så vi bør tenke litt gjennom hvordan sporloggingen skal registreres når det er så mange lag og mannskaper i innsats, oppsummerer Langerud.

Føler ansvar Langerud synes han har hatt god nytte av kunnskapene og treningen fra lederkurset under de fire aksjonene. Arbeidsmetodene og verktøyene har vist seg å være viktige, og kunnskapene om søkstaktikk og savnet-statistikk har også vært nyttige. - Men mest handler det nok om å bli trygg på hva som er en operativ leders ansvarsoppgaver, og hva som forventes av oss både internt i organisasjonen og ovenfor eksterne samarbeidspartnere. Veldig nyttig var det også å få del i kursledernes erfaringer, og personlige tips og triks.

Og selvfølgelig at vi fikk anledning til å teste ut de fleste teoretiske aspektene gjennom praktiske øvelser under god veiledning, sier Langerud.

Forskjell på teori og praksis - Jeg syntes at øvelsene vi hadde og teorien vi gikk gjennom var veldig nyttig, ikke minst for å lage seg noen mentale tiltakskort for hva som bør gjøres og hva som bør tenkes på. I praksis er det jo de samme tingene vi gjør om det er aksjon eller øvelse, men det blir jo veldig klart at det er reelt når du plutselig har en ekte pasient i den andre enden av oppdraget, sier Langerud.

- Bilder av den savnede, klær, observasjoner og ikke minst pårørende minner oss på realiteten i det vi driver med. Så når man kommer ut i reelle aksjoner kjenner man jo fort på ansvaret i det vi driver med. Det at man samtidig har 30 reelle mannskaper ute i

terrenget, er noe man også kjenner et stort ansvar for. Man innser plutselig at det å ha en plan klar hvis noen skulle skade seg, ikke bare er en teoretisk papirøvelse.

Ut av komfortsonen Lederkurs operativ ledelse utdanner operative ledere til redningstjenesten, med spesielt fokus på søk etter savnede. Kurset er av en ukes varighet og gjennomføres hver sommer sammen med de øvrige sentrale kursene. Langerud har hatt lyst til å ta kurset i flere år, og i år passet det. - Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Det var et veldig bra kurs, intensivt og lærerikt. For meg var det lærerikt å bli tvunget til å tenke fremover i tid, og til å kunne ha mer enn en tanke i hodet om gangen. Vi ble drillet mye på å etablere og å beholde oversikt over det vi drev med, samtidig som vi måtte løfte blikket og tenke fremover. Fokuset på sikkerhetstenkning og organisasjonens planer for alvorlige hendelser var også bra, og noe som er utrolig viktig at alle vi som er ledere er godt kjent med, oppsummerer Langerud. - En annen stor utfordring for min del, sånn rent personlig, er å bli utfordret på å ta beslutninger uten å ha det fullstendige faktagrunnlaget. Det er noe som pusher meg ut av komfortsonen, men det er en veldig nødvendig egenskap for å kunne fungere godt som operativ leder.

Råd til mannskap som vil på lederkurs - Først og fremst vil jeg si - gjør det! Det er et utrolig bra kurs, og med de instruktørene vi hadde i år kunne det neppe blitt bedre.

Men jeg vil anbefale noen års erfaring som både mannskap og lagleder før man tar det. Det er nyttig å kunne henge teorien på noen praktiske erfaringer. Generelt sett vil jeg oppfordre folk til å komme seg på sentrale kurs. Det er det høyeste nivået av opplæring vi kan få i organisasjonen, med utrolig dyktige, erfarne og motiverende instruktører og kursledere, avslutter Langerud.

Lite tyder på at Langerud har ledet sin siste aksjon i år. Norsk Folkehjelp har så langt vært i innsats ved 165 redningsaksjoner, mot 137 på samme tid i fjor. 46 har funnet sted i Region øst, mot 28 i fjor, hvorav 18 i Oslo og tilstøtende politidistrikt.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

19

Kul somm p책 fjellet

Deltakerne p책 sommerleiren for Sanitetsungdom imponerte med faglig dyktighet og stor innsatsvilje.

Redningsgruppene kan glede seg til disse blir autoriserte mannskaper.

20

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

merleir

25 sanitetsungdommer var samlet på Høvringen ved Rondane i en hel uke. Det ble mange flotte opplevelser med topptur, fjellklatring, taubane, skadesminking, førstehjelp og mye sosialt.

TEKST Espen Brekke

FOTO Christian Bolstad og Espen Brekke

Sommerleir med nye rammer og innhold Sommerleir for ungdom i Norsk Folkehjelp er ikke noe nytt begrep, men opplegget og rammene er totalt fornyet fra tidligere. Dette året ble sommerleiren utvidet fra en langhelg til en hel uke, og vel så det. Fra hele landet kom ungdommene til naturskjønne Høvringen ved Rondane. Sammen med sanitetens sentrale kurs blir leiren arrangert på Rondane Fjellskole som har god kapasitet på forlegning og mat. God husmannskost er viktig når dagene blir lange og aktivitetene til tider krevende.

Sammen med sentrale kurs Sanitetens sentrale kurs er et kjent begrep i Norsk Folkehjelp og arrangeres i uke 26 hvert år. Nå må sanitetsungdommene sette av samme uken i årene fremover for samarbeidet mellom de to arrangementene var svært vellykket.

Deltakerne på sanitetens sentrale instruktørkurs og lederkurs fikk reelle deltakere og mannskaper når de skulle gjennomføre undervisning og øvelser. Tidligere har en i stor grad bare undervist for hverandre. Nå fikk de engasjerte deltakere som de ikke kjente fra før. Og sanitetsungdommene fikk opplæring i NGF (Norsk grunnkurs i førstehjelp), TASS (transport av syke og skadde) samt brynt seg som mannskaper under øvelser. Tilbakemeldingene i begge leirene var unisont positive på dette samarbeidet.

Fredrik Munkvold fra Tromsø var veldig fornøyd med årets sommerleir. Her utfordrer han taubanen like i nærheten av leirstedet på Høvringen.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

21

Sommerleir Sanitetsungdom Overnatting ute og fjellturer i Rondane Som en del av leiren ble det to netter i lavvo eller under åpen himmel. Noen ville teste seg selv og utstyr og valgte å tilbringe natten i fjellduk og sovepose. Hele gjengen gikk til Per Gynt hytta i Rondane nasjonalpark, som forøvrig er 50 år i år. En sprek gjeng med ni deltakere tok utfordringen med å bestige Bråkdalsbelgen på 1.915 m.o.h. Det ble en lang motbakke, men gevinsten kom med flott utsikt blant annet til toppene i Jotunheimen.

Selve toppen bød på litt snøvær noe som minnet oss om skiftende vær i fjellet og behov for gode klær. Mange gjennomførte sin første skikkelige topptur og dette gav tydeligvis mersmak.

Imens hadde resten av gjengen satt opp teltleir et stykke i fra Per Gynt hytta og når alle var samlet igjen ble det middagslaging på stormkjøkken.

Gode tilbakemeldinger Ungdommene gav uttrykk for at de hadde hatt en fantastisk flott uke da en skulle skille lag og reise hjem. Også skriftlige evalueringer bekrefter dette og med noen justeringer til neste år vil sommerleiren fortsette med de samme rammene. Det er flott når ungdommene sier at de vil ha mer utfordrende førstehjelp enn NGF som mange hadde deltatt på tidligere.

Mye sosialt Sammen med sentrale kurs var nesten 70 personer samlet på Høvringen denne uken. På kveldene var det spill og lek på tvers av leirene og det var felles grillkveld for alle. Samtidig ble det mye sosialt innad blant ungdommene. Utover i uken ble alle litt varmere i trøya og beskjedenheten lagt til sides. Og da kom også flørtingen frem i lyset.

Topptur i Rondane gav mersmak og flott utsikt, lengst i bakgrunnen skimtes Jotunheimen. Helene Hommelsgård og en fin gjeng, kom seg opp på Bråkdalsbelgen på 1.915 m.o.h.

Alle sanitetsungdommene samlet sammen med de tre veilederne for leiren ved Per Gynt hytta i Rondane.

“Det beste var naturen, toppturene og lavvoturene”

22

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

For de mest interesserte ble det to dager med klatring i løpet av sommerleiren. Her er Lars Hermansen på vei opp den lengste ruta.

En minikonkurranse innen redning og førstehjelp ble gjennomført med fantastisk innsats fra alle deltakere. Her får Alexander L Pedersen og resten av vinnerlaget premier

Det ble noen flotte dager og kvelder ute i fantastisk natur ved Høvringen.

“Samarbeidet med sentrale kurs gav stort utbytte, vi lærte mye”

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

23

Informasjon Ungdomsutveksling

Ny ledervest for operative ledere Norsk Folkehjelp Sanitet tilbyr nå ledervest som lokale sanitetsgrupper kan bruke til sine operative ledere. Den skiller seg ut i farge med gult, fra sanitetens mannskapsvester som er oransje. På ryggen har den påskriften: “OPERATIV LEDER - NORSK FOLKEHJELP”. På brystet er der borrelås for navnestripe som på aksjonsjakkene. Vesten skal selvsagt kun brukes når en person har funksjon som operativ leder under en aksjon eller sanitetstjeneste. Det forventes at våre operative ledere har kompetanse på høyde med sentralt lederkurs - operativ ledelse. Vesten selges via Produkt og Undervisning og bestilles til lokale grupper.

T-skjorte for sanitet og instruktør Instruktørskjorte Instruktørene har lenge erfart at det kan være tungvint og litt vel formelt å avholde alle kurs i tjenesteuniform. Derfor er det blitt laget en enkel T-skjorte med påskriften instruktør. Denne kan brukes av alle autoriserte instruktører ved undervisning og kurs.

Sanitetsskjorte Dette er en ren profilerinsgskjorte som kan brukes ved alle anledninger, bortsett fra sammen med uniformen. T-skjorten har en mye klarere sanitetsprofil enn tidligere profilprodukter. Vi ønsker med disse to t-skjortene å heve nivået på organisasjonens profil . Skjortene bestilles på vanlig måte fra Prudukt og undervisning.

TEKST Christian Bolstad

FOTO Landsbjörg, ICE Sar

Allerede besøkt Island for planlegging For et par år siden kom ideen om å opprette et utvekslingsprogram for ungdom med interesse for førstehjelp og redningstjeneste. I 2011 ble det opprettet kontakt med Helena Dögg Magnúsdóttir, ansvarlig for ungdomsstrukturen i Landsbjørg/ICE-SAR (Iceland Search and Rescue), og kort tid etter satt to representanter fra Norsk Folkehjelp på flyet til Reykjavik. En lærerrik tur som viste at de to organisasjonene ikke var så veldig ulike, men at begge parter hadde ting å hente og lære av hverandre.

Jobber med finansiering Det neste store spørsmålet er finansiering. Administrasjonen sjekket opp i ulike støtteordninger og landet til slutt på et EU tiltak kalt «Aktiv Ungdom». Forutsetningen for å få støtte var at utvekslingsprogrammet var mellom tre land, to av dem EU-land. Søsterorganisasjonen til Norsk Folkehjelp, Dansk Folkehjælp ble en naturlig samarbeidspartner. Norsk Folkehjelp har tidligere hatt gode erfaringer med gjengen fra Danmark gjennom samarbeidet som er etablert mellom dem og NF Oslo under Norway Cup. Programmet ble litt for omfattende for Dansk Folkehjælp og de trakk seg dessverre ut.

Ser til England Redningstjenesten i England er en spennende og velutviklet organisasjon, men det var få som visste noe om ungdomsarbeidet deres.

Etter litt fomling i engelske ordbøker og et par mailer senere var kontakten opprettet med et par grupper som drev med ungdom.

Ikke uventet var stemningen god og responsen positiv til et samarbeid. Planen videre er å få spikret et program som er samstemt mellom alle parter og ikke minst finansiering. Søknaden til «Aktiv Ungdom» er omfattende og det kreves at alle landene binder seg økonomisk til programmet. Håpet er å sende en liten delegasjon til Island i løpet av høsten for å besøke voksenlederkonferansen til Landsbjørg. Et spennede og ikke minst lærerikt prosjekt.

Mye å lære Essensen i utvekslingsprogrammet er nettopp det overnevnte. Å tilby en spennende og utfordrende måte å lære på. Ekstra viktig for en organisasjon i vekst, og for en forholdsvis fersk ungdomsstruktur. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom har mye å lære av både England og Island, men også mye å tilby. Det å vise ungdommer at de blir satset på er med å bygge karakter og gir selvtillit som er nødvendig hos gode ledere. Et annet viktig poeng er det særnorske i å alltid være best. I dette tilfellet er vi nok dessverre ikke det. Vi har mye å lære av England og Island, ikke bare på ungdomsnivå.

24

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Norsk Folkehjelps tre instruktører er samlet sammen med veilederne for DNT ung sin LandsBasecamp ved Jostedalsbreen.

TEKST Espen Brekke

FOTO Espen Brekke og DNT ung

Fagdag for DNT ung

Praktiske øvelser stod i fokus under fagdagen for DNT ung. Her skal en skadet pasient fraktes ned av fjellet samtidig som en tar vare på kroppstemperatur og bruddskade.

Den Norsk Turistforeningen (DNT) hadde etablert seg med leir ved naturkjønne Tungestølen like ved Jostedalsbreen. I løpet av flere uker gjennomførte de Basecamp leirer for de yngste ungdommene, de voksne ungdommene og familier. Deltakerne på alle leirene lå i lavvoer og aktivitetene varierte fra toppturer, brevandring og klatring til gårdsbesøk og matlaging. I den ene uken i slutten av juli var det DNT ung som gjennomførte sin LandsBasecamp for ungdommer fra 19 til 30 år. Det var ca. 60 deltakere på leiren pluss 15 ledere til å gjennomføre aktivitetene.

Norsk Folkehjelp fikk en forespørsel om å gjennomføre en fagdag innen førstehjelp for ungdomsgjengen. Utfordringen ble tatt på strak arm selv om stedet lå en god kjøretur unna for de fleste av instruktørene. For Norsk Folkehjelp er det generelt viktig at flest mulig lærer seg førstehjelp, og spesielt de som ferdes i fjellet under alle forhold. I tillegg vil mange av disse ungdommene være i målgruppen for rekruttering av fremtidige mannskaper til redningstjenesten.

Fagdagen ble gjennomført med en felles introduksjon til sikkerhetstenkning og førstehjelp med spesielt fokus på fjelltur og aktiviteter til fjells. -Det er ikke sikkert et ambulansehelikopter kan komme dere til unnsetning de første 10 timene- fortalte kursleder Jon Halvosersen fra Norsk Folkehjelp. -Da kan det beste og viktigste førstehjelpsutstyret deres være godt friluftsutstyr og tørre klær- fortsatte han. Etter lunsj ble det rundløype med fokus på hjerte- og lungeredning (HLR), nedkjøling, bruddskader og indre blødninger. Det var en engasjert forsamling som gav gode tilbakemeldinger etter en fin aktivitetsdag i fjellet.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

25

Mannskapstest

Minimumskrav for redningsmannskaper Det er snart to år siden Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) vedtok minimumskrav innen orientering og fjellvandring for mannskaper til redningstjenesten. Klarer vi å gjennomføre testen og blir folk testet likt?

TEKST Espen Brekke

FOTO Kjetil Haugberg

10 km på fem timer Alle nye mannskaper som ønsker å utdanne seg til søk og redningsmannskaper (SR) skal ta en orienterinsgtest først. I enkle trekk går testen ut på å orientere seg gjennom en rute på ca. 10 km i terrenget i løpet av maksimum fem timer. På ruten skal deltakerne finne minimum fire av fem utlagte poster. Postene bør variere i plassering og flere av dem skal ligge utenfor etablerte stier. Testen er enkel å tilrettelegge og gjennomføre, men som alt annet må noen gjøre en innsats på forhånd. Postene må legges ut, merkes med kartreferanser og det må være en kontrollfunksjon for om deltakerne har funnet postene. Dette kan gjøres med personer som er på postene og registerer, eller en kontrollbokstav, klippetang eller lignende på posten. Ved sistnevnte løsning kan postene ligge ute og testen tas når det passer deltakeren. Et fint tilbud til mannskaper som er på listene våre men ønsker oppfriskning.

Testen skal tas alene Det forventes at mannskaper til redningstjenesten klarer å komme seg frem og klarer seg selv på en enkel test som dette. Deltakerne skal derfor ta testen alene, det vil si gå hver for seg. Postene skal finnes med hjelp av kart og kompass. Bruk kart som brukes til vanlig på aksjoner. Naturlig valg vil være 1:50.000 målestokk. For å klare testen vil det være en forutsetning at deltakerne kan ta ut en kartreferanse og finne denne igjen i terrenget. En av postene bør inneholde en utfordring med kompasskurs. Det skal IKKE brukes GPS for å løse testen. tilby fagkvEld med orientering før testen Vi skal ikke gjennomføre testen for at kandidater ikke skal klare den. Målet er selvsagt at vi får inn nye mannskaper som vil være med å gjøre en innsats. Før testrunde må lokal redningsgruppe tilby opplæring i kart og kompass for dem som trenger/ ønsker dette. En fagkveld vil også være en fin oppfriskning for eksisterende mannskaper.

Hva med dem som ikke klarer testen Testen er en fin minimumsstandard for våre mannskaper. Dersom noen ikke klarer den vil tilbud om opplæring før ny test tas være naturlig. Dersom en fysisk ikke klare testen vil det være behov for å komme seg i bedre form før en prøver seg på ny. For eksisterende mannskaper vil testen være en fin oppfriskning av kunnskaper. Dersom eksiterende mannskaper ikke klarer testen bør det vurderes å ta dem av mannskapslistene til ønsket nivå er gjenopprettet. Det vil også være en forutsetning at en klarer denne testen for å kunne delta på grunnopplæring lederskap og sentralt lederkurs operativ ledelse.

26

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Orienteringstesten går over 10 km med lett oppakning. Testen skal tas alene og med bruk av kart og kompass.

Tilby fagsamling og praktisk opplæring i kart og kompass før testen. Målet er at deltakerne skal klare testen.

Slik kan et startkort lages og legges i kartmappa sammen med kart, kompass, skriveblokk og blyant

Nyheter fra Norsk Førstehjelpsråd TEKST OG FOTO Siw Osmundsen

Nye kurshefter

Instruktørsamling

Alle de standardiserte førstehjelpskursene har nyreviderte bøker.

De nyeste utgavene er nå: • Norsk Grunnkurs Førstehjelp [NGF] – utgave 2011 • Instruktørhåndbok for NGF – utgave 2012 • DHLR: Norsk Grunnkurs i HLR med bruk av hjertestarter – utgave 2011 • Instruktørhåndbok DHLR – utgave 2011 • Førstehjelp for deg som har omsorg for barn – 5. utgave, 2011 • Instruktørbok for «Omsorg barn» - 5. utgave, 2011

9.-11. november Norsk Førstehjelpsråd har årlig instruktørsamlinger med faglige oppdateringer og har krav til at instruktører deltar på en form for fagoppdatering minst hvert andre år. Hovedinstruktører må delta på oppdatering initiert av NFR minst hvert andre år.

NFR holder instruktørsamlingen i 2012 på Soria Moria hotell og konferansesenter i Oslo 9.-11. november 2012. Deltakeravgiften er kr.1000, siden NF er medlemsorganisasjon. Reiseutgifter dekkes av samlingen (forutsetter bestilling via oppgitt reisebyrå). Påmeldingsinformasjon kommer på www.norskforstehjelpsrad.no

DHLR og E-læring Fra Norsk Resucitasjonsråd [NRR] Det nye kurskonseptet i bruk av hjertestarter - DHLR (HLR, med bruk av Defibrillator), innebærer at det ikke lenger er grunnkurs og repetisjonskurs, de er nå samme kurs og varer 3 skoletimer. Det som er viktig å presisere er at det nå forutsetter at deltakere på kurset har boken i forkant av kursdato og at de avlegger en e-læringsprøve som de finner på www.nrr.org - se etter «KURSPORTALEN» og velg «DHLR-prøve». Kurset inneholder fordypningsstoff, filmsnutter og oppgaver i en nettbasert løsning.

Hjerneslag inn i NGF Et nytt hovedfokus i NGF er hjerneslag. Årsaken til dette fokuset er at behandlingsmulighetene de siste årene har hatt en enorm positiv utvikling. Det kritiske tidsvinduet er tre-fire timer, da bør pasienten være på et sykehus med slagenhet. Hvert år får ca. 15 000 personer hjerneslag. Gevinsten av at befolkningen generelt får kjennskap til symptomer og tegn, slik at 1-13 kontaktes raskest mulig, er derfor stor. Hjerneslag skyldes i ca. 85 % av tilfellene en blodpropp og i ca. 15 % av tilfellene en blødning, dette avgjøres raskt på sykehus med CT. Nyere forskning tyder på at det kan avgjøres tidligere, i ambulansen, ved hjelp av ultralyd.

Symptomene er omtrent de samme, så for folk er det viktigst at de forstår faresignalene og ringer medisinsk nødtelefon.

Hjerneslag kan oppdages tidlig med enkel undersøkelse. Tidlig behandling på sykehus gir gode resultater. Det haster, ring 1-1-3.

Hent fagstoff og test deg på nettet E-læringsprøven må være bestått før deltakelse på kurset. Deltakerne kan skrive ut kursbeviset sitt etter nettkurset og ta det med på kurset eller de kan sende deg kursbeviset elektronisk. Som en enkel løsning kan du som instruktør skrive under dette beviset og tilføye «bestått praksis» når du har godkjent dem.

E-læringskurset er læringsrikt og interessant med fordypningsstoff som er nyttig for alle, også instruktører, så ta e-læringskurset i dag. Du registrerer deg som «ny bruker» og får tilgang via tilsendt e-post med brukernavn og passord, etter at du har registrert deg.

Selve DHLR-kurset er endret i oppbygging og det anbefales at du som er instruktør setter deg godt inn i instruktørveiledningen for DHLR-kurset. Repetisjon for brukere skal skje hvert år med elæring og det anbefales selvfølgelig at alle tar den praktiske delen årlig, selv om det i retningslinjene settes krav til hvert andre år.

Det er blitt krav til at DHLR- instruktører deltar på faglig oppdatering via et NRR-seminar minst hvert andre år.

Norsk Førstehjelpsråd - NFR • Etablert 1976 • 24 medlemsorganisasjoner • Utarbeider felles plattform for all førstehjelpsopplæring • Utgir undervisnigsmateriell som er likt for alle • Arrangerer årlige fagsamlinger for instruktører • Hovedmål: At flest mulig i befolkningen kan førstehjelp • Nettside: www.norskforstehjelpsrad.no • Siw Osmundsen fra Norsk Folkehjelp Oslo er leder av rådet Fagblad SANITET Nr. 3/2012

27

Alternativ skoletur i Moelv Skoleavslutningen ble noe annerledes enn forventet for de rundt 90 ungdomsskoleelevene i Moelv, som fikk grunnkurs i førstehjelp i stedet for shoppingtur til Oslo.

TEKST Jonas Vikran Hagen

FOTO Ole Ludvik Rosenborg

Norsk Folkehjelp Moelv og omegn fikk utfordringen om å kjøre et NGF kurs (Norsk Grunnkurs i Førstehjelp) som del av en friluftscamp som ble lagt til området rundt hytta til Norsk Folkehjelp ved Øvre Åsta bru i Ringsaker. Utfordringene i forkant var store for kurset som skulle holdes utendørs. Hva gjør vi hvis det regner- og hvordan skaffer vi nok instruktører til så mange?

dring. Når man skal kjøre seks kurs parallelt er det en utfordring med utstyr som hjelmer, dukker og biler til øvelser. Imedlertid klarte vi å få alt dette på plass før kursstart. Dette ble en dag hvor elevene koste seg, vi fikk gode tilbakemeldinger og 86 av 86 elever besto Norsk grunnkurs i førstehjelp den dagen. I tillegg fikk vi 5 nye medlemmer. positive resultater Alt i alt er Norsk Folkehjelp Moelv og omegn en god erfaring rikere, vi fikk profilert oss ved at Ringsaker blad ble invitert den dagen så det ble skrevet en artikkel om dette. Det er 86 personer i Moelv og omegn som nå kan førstehjelp og vårt samarbeid med ungdomsskolen har blitt sterkere. I tillegg ble fem elever medlem i Norsk Folkehjelp og ønsker å lære mer. Vi har også fått veldig gode tilbakemeldinger underveis og etterpå fra skolens ansatte som også deltok. Dette kan bli en årlig aktivitet fremover.

Førstehjelpsopplæring er et viktig mål Styret hadde tidlig etter årsmøtet bestemt seg for å satse mer på ekstern kursing da med en innstilling om å ikke gape for høyt. Så kom spørsmålet om å holde et førstehjelpskurs for 10. Trinn ved Moelv ungdomsskole. De skulle ha skoleavslutningstur og ønsket et opplegg som var spennende, artig men også lærerikt. Så da ville de ha oss til å holde en dag med førstehjelpskurs. Både de indre og ytre forutsetningene var en utfordring i planleggingsfasen da mulighetene for å være inne var begrenset.. Det kan vel sies at elevene, som er 15-16 år gamle, i utgangspunktet ikke var veldig motiverte til å delta på førstehjelpskurs i stedet for en avslutningstur til Oslo.

Utfordring med opplegg på dagtid Norsk Folkehjelp Moelv og omegn hadde tre instruktører selv og trengte fire til for å få nok instruktører til å kjøre kursene innenfor anbefalt deltakerantall fra Norsk Førstehjelpsråd på 15 elever pr. kurs. Det å få tak i instruktører nok på dagtid er jo også en utfor-

Skoleelevene fikk en annerledes skoleavslutning, men sitter igjen med god førstehjelpskunnskap. Instruktør er Kenneth Hovdsveen.

Vervekampanje

Tusen takk til alle som har sørget for en fantastisk vekst i antall medlemmer de siste årene. Sammen har vi klart å gjøre verving til en fortløpende aktivitet som vi tenker på hele tiden. Slik skal vi også fortsette fremover slik at vi ikke ender opp med skippertak hvert femte år. Dersom vi blir flere som tar del i denne jobben blir resultatet enda bedre. Det er mange som kan spørre sin familie, omgangskrets, arbeidskolleger og venner.

Veldig mange rundt oss er ikke medlem fordi ingen har spurt dem.

Flere lokale lag har startet sine egne vervekampanjer med premier. Premiene er ofte relatert til frilufts- og beredskapsutstyr slik at det er en fin måte for medlemmene til å anskaffe seg utstyr. Husk at medlemmene er mye verd for alle lokale lag og grupper.

Uten nye medlemmer forgubbes vi. Og nye medlemmer gir oss både økonomisk støtte og større gjennomslag i lokalmiljøet.

Nasjonalt har vi gjennomført vervekampanje på Sentrale kurs og Sommerleir for Sanitetsungdom. Dette resulterte i 120 nye medlemmer og mye godt utstyr til mannskapene våre som vervepremier. Vi snakker om flott utstyr som klatreseler, ryggsekker, drikkeflasker og mye mer. Dette skal videreføres på høstleirene for Sanitetsungdom.

Følg med på informasjon utover høsten. Det kommer nye vervekonkurranser med flotte vervepremier. Informasjon går ut til lagene, på nettsider og på Facebookgruppene våre.

Lykke til med dette viktige arbeidet som styrker alle ledd i organisasjonen.

28

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

www.fo

lkehjelp .n

o/sanite tsun

gdom

Rekruttering

Norsk F o

design as * Fot o: Werne r Anders on, Maja Hagen og Espen

Brekke

Norsk Fo lk PB 8844 ehjelp Youngs 0028 O torget slo Tl f: 22 03 77 00 sanitets ungdom @ folkeh jelp

Magnolia

Skolekampanje og rekruttering

lkehjelp Sanitets ungdom

.no

Sanitet

Førsteh

Høsten er her og ungdommer i alle aldre prøver å finne på noe smart i fritiden. Et godt alternativ bør være Norsk Folkehjelp, men da må vi ut og si at vi er her!

TEKST Espen Brekke

Kamp om ungdommens oppmerksomhet De fleste ungdommer kan velge og vrake i utrolig mange tilbud de fleste stedene i landet. Noen ønsker rett og slett å ikke engasjere seg i noe, men være sammen med venner. Andre er hyperaktive og engasjerer seg i flere organisasjoner og gode saker. En forutsetning for at Norsk Folkehjelp i det hele tatt skal komme inn som alternativ er at vi kommer oss ut og forteller hvem vi er.

Mer enn en hobby Norsk Folkehjelp skal få si at det arbeidet som legges ned er mer enn en hobby. For aktivitetene som omhandler redningstjeneste og førstehjelp, er vår aktivitet en viktig del av samfunnet. Mannskapene vet at de må ut på bena eller med snøscooter når helikopter ikke kan fly, det er lov å fortelle det til andre. Dette gjelder selvsagt både ved rekruttering av mannskaper og generell rekruttering av medlemmer som kan støtte arbeidet vårt.

Besøke skoler Sanitetsungdom har målgruppen sin hovedsakling på ungdomsskoletrinnet, mens sanitet har videregående skoler og høyere utdanning. Utfordringen er ofte den samme; å få lov til å komme på besøk og fortelle om organisasjonen. Skolene får utrolig mange henvendelser fra alle type lag og organisasjoner, samt kommersielle aktører. Hvorfor skal da Norsk Folkehjelp få komme innenfor dørene?

Tilby noe til skolen Hva med å tilby en førstehjelpsdag/ redningsdag for ett skoletrinn, eller en fagklasse? Dette krever selvsagt mennesker som kan på dagtid, men flere grupper har vist at det kan la seg gjøre. Ha med oppdatert informasjon, nye brosjyrer fås tilsendt på forespørsel.

Heng opp plakater, dette bør være et minimum dersom en ikke får prate med elevene.

Ha en plan for høsten Om en får noen interesserte ungdommer “på kroken” så må det være et opplegg for dem etterpå. En start kan være å planlegge en tur før dere går på skolen, og invitere til denne. Videre må det være klart for de nye medlemmene hvilke dager det er samlinger på og kursvirksomhet utover høsten. Disse planene bør legges uansett for å gi tilbud til eksisterende medlemmer. Ikke ta det for gitt at alle vil være med dersom vi slutter å tilby aktiviteter.

sungdo

jelp - R

ednings

m

tjeneste

- Friluft

sliv

Tilgjengelig materiell:

• • • • • • • • • • •

Sanitetsungdomsbrosjyre Sanitetsungdomsplakat, A3 og A1 Vervekort, det ligger vervekort som en del av brosjyren også Fagblad Sanitet Film om Sanitetsungdom, den offisielle Film med bilder om Sanitetsungdom Powerpoint om Sanitetsungdom og NF Beachflagg (regionskontor, dersom lag ikke har selv) Roll up sanitet (regionskontor) Brosjyrestativ (regionskontor) Stort sanitetsbanner (regionskontor)

Alternative nivå for gjennomføring Nivå 1: • Henge opp plakater på alle nærliggende ungdomsskoler, generell plakat for Sanitetsungdom og info om samlinger Nivå 2: • Henge opp plakater • Ha stand i storefri, med info, bilder, brosjyrer Nivå 3: • Henge opp plakater • Ha stand i storefri, med info, bilder, brosjyrer • Få lov til å ha foredrag om NF aktivitet i klasserom ½ time Nivå 4: • Henge opp plakater • Ha stand i storefri, med info, bilder, brosjyrer • Tilby og gjennomføre undervisning/ førstehjelpsdemo for elever kombinert med info om NF 1/1 time Nivå 5: • Henge opp plakater • Ha stand i storefri, med info, bilder, brosjyrer • ½ - 1 dags opplegg med undervisning, demo og info Fagblad SANITET Nr. 3/2012

29

Norsk Folkehjelp Narvik

Økt beredskap

Norsk Folkehjelp Narvik har investert i ny båt som tåler tøff sjø. Det er lagt ned mange treningstimer og den er allerede brukt flere ganger ved redningsaksjoner

Stor aktivitet i Narvik Savnet Herculesfly i dårlig vær. Stor båtinvestering med støtte fra Extrastiftelsen. Og evakuering av folk etter at vei ble tatt av ras. 2012 har løftet den lokale redningsgruppen i Narvik ut av en rolig tilværelse.

TEKST Vegard Lindbæk FOTO Christian Eklo

Stor båtinnvestring styrker lokalt Norsk Folkehjelp i Narvik fikk høsten 2011 støtte fra Extrastiftelsen til innkjøp av redningsbåt. De kjøpte en Polarcirkel med 150hk tilpasset for bruk i redningstjeneste. Dette er den første redningsbåten som er stasjonert i Narvik. De fikk også støtte til kjøp av nødvending utstyr som sonar og redningsdrakter til mannskapene. De siste årene har Norsk Folkehjelp Narvik sett en trend på at de får flere aksjoner til sjøs og færre aksjoner i fjellet. De mener båten er et stort løft i den lokale beredskapen. -Man ser at stadig flere i Narvik bruker havet og noen er kanskje uerfarne - sier Einar Hansen, Leder i Norsk Folkehjelp Narvik til Fagblad Sanitet. Han forteller at den nye båten tåler is og kan gå på land. Den har også utstyr som gjør det mulig å søke dypt og bredt under vann. Lokallaget har inngått samarbeid med både kommunen og Avinor. - Vårt mål er å være tre personer i beredskap til en hver tid. Da skal sekken være pakket og de tre skal kunne løpe rett til båten hvis vi skulle få en utrykning, forteller Hansen.

30

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Det har blitt mange øvelser i Narvik etter innkjøp av ny båt. Det testes til og med ut søksformer under vann.

–De tar fri fra jobb og stiller opp på svært kort varsel når de blir anmodet om bistand. Politiet er avhengig av frivillig innsats i redningsaksjonerKonstituert politistasjonssjef Ben-Inge Eriksen

Savnet Herculesfly ved Kebnekaise I midten av mars ble redningsgruppen kalt ut da et Hercules fly fra det norske forsvaret ble meldt savnet under øvelsen Cold Respons.

Flyet som hadde tatt av fra Evenes Flyplass mellom Narvik og Harstad på tur til Kiruna i Sverige, var meldt savnet og en storstilt leteaksjon ble igangsatt. Norsk Folkehjelp Narvik ble anmodet om å bistå og rykket ut til Svenskegrensen med snøskutere og mannskap.

Her ble de stoppet da været i området var svært dårlig. Etter å ha ventet i ett døgn ble det bestemt i samråd med politiet at de skulle returnere til Narvik og planlegge søk på sørsiden av fjellmassivet Kebnekaise. Så langt kom de seg aldri før den tragiske nyheten om at flyet var funnet havarert.

Jordskred isolerte en hel bygd Lørdag 14. Juli gikk det ett stort jordskred over vegen i Beisfjord utfor Narvik og flere hundre mennesker ble isolert. For første gang blir Norsk Folkehjelp Narvik bedt om å bistå med deres nye redningsbåt. De fikk fraktet førstehjelpsutstyr og hjertestarter inn til den isolerte bebyggelsen og bisto i løpet av lørdag og søndag med å frakte over 200 personer inn og ut fra fjorden. De assisterte også ambulansetjenesten med å evakuere en person til sykehus fra Beisfjord.

Overlevde seks døgn etter han var savnet Fredag 27. Juli ble en mann meldt savnet noen kilometer utenfor Narvik. Ingen hadde sett han siden klokken 22 dagen før. Dette utløste en stor leteaksjon i området. Norsk Folkehjelp Narvik søkte med båt og hadde mannskaper ute til fots. Søket gav i løpet av helgen ingen resultater og ble avsluttet. Onsdag 1.august ble søk gjenopptatt, da som søk etter antatt omkommet person. Norsk Folkehjelp bidro da i søket med båt. Andre frivillige fant mannen, utrolig nok i live, og mannskaper fra Norsk Folkehjelp dro til funnstedet for å bidra med førstehjelpsbehandling. Mannen var kraftig nedkjølt med en kroppstemperatur på 33°C. Han lå i ei ur noen hundre meter fra funnstedet av bilen til vedkommende. ATV ble rekvirert fra Norsk Folkehjelp for transport av utstyr. Mannen lå så ulendt til at det var vanskelig å få han transportert ut, i tillegg til at mannen trengte raskt sykehusbehandling. Et Sea King redningshelikopter ble rekvirert og transporterte mannen til UNN Narvik. – Det er

utrolig at han blir funnet i livet seks døgn etter han sist er sett - sier Einar Hansen. Den dagen han ble funnet regnet det kraftig i Narvik.

Hansen er ikke i tvil om at mannen hadde omkommet om han ikke ble funnet på det tidspunktet.

Politiet er imponert og fornøyd Norsk Folkehjelp Narvik brukte store deler av 2011 på å skrive søknader om økonomisk støtte. Det gjorde at de i løpet av året fikk kjøpt inn to nye snøskutere, to sekshjulinger og en redningsbåt. Alt utstyret har blitt brukt på årets aksjoner. De er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet. Dette har ført til økt aktivitet i laget og mange nye medlemmer. Konstituert Politistasjonssjef Ben-Inge Eriksen har bare godord å si om Norsk Folkehjelp sine redningsmannskaper, som han mener gjør en uvurderlig innsats når samfunnet trenger dem. – De tar fri fra jobb og stiller opp på svært kort varsel når de blir anmodet om bistand. Politiet er avhengig av frivillig innsats i redningsaksjoner - sier Eriksen. Han gleder seg også til å få være med Norsk Folkehjelp og prøve den nye båten deres nå i august.

– Endelig har man fått en stor og robust båt til bruk i redningsaksjoner - avslutter Eriksen.

Norsk Folkehjelp Narvik har deltatt på mange søksoppdrag det siste året og får gode tilbakemeldinger fra politiet.

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

31

Nystartet redningsgruppe

Norsk Folkehjelp er etablert i Elverum

Norsk Folkehjelp Elverum ble raskt en viktig del av “redningsfamilien”. Her er alle samlet under en FORFøvelse på Toten.

Norsk Folkehjelp har etablert flere nye redningsgrupper de siste årene. En av de aller ferskeste er gruppa i Elverum. Men mannskapene der kan med all respekt ikke kalles ferskinger.

TEKST Daniel William Verstgen FOTO Roar Sønsterud

Startet i mai I mai 2012 samlet en gruppe på 12 personer seg med mål om å starte lokalag i Norsk Folkehjelp. Gruppen inviterte beredskapsansvarlig Ivar Windju fra regionen og Runi Putten fra regionskontoret. De to informerte om Norsk Folkehjelps struktur og om organisasjonen.

Alle tilstedeværende likte det de hørte og dermed ble lokallaget etablert. For å komme i gang ble følgende valgt inn i styret: leder Daniel William Verstegen, beredskapsleder Steffen Hammersgaard, sekretær Ida Johannesen og økonomileder Johan Øverseth.

God kompetanse i mannskapene fra før Alle som var tilstede hadde gjennomført opplæring i førstehjelp og enkelte også innen søk og redning i en annen organisasjon. Dermed ble det kun gjennomført teoriprøver innen de to fagfeltene. Det er ikke ofte en har 12 autoriserte mannskaper allerede på oppstartskvelden. Kristoffer Kleven fra Norsk Folkehjelp Rena var også tilstede og inviterte til tett samarbeid. Det nystartede laget fikk tilbud om å låne utstyr og invitasjon om samarbeide ved vakter og aktiviteter. Kristioffer hadde med seg en sanitetssekk og to armébårer som gave til det nye laget.

Satser på søk og redning Norsk Folkehjelp Elverum har som hovedmål å være tilstede i lokalsamfunnet. Søk og redning vil være hovedfokus fremover og de ønsker å bli en dyktig ressurs som stiller opp når det trengs. Den

32

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

nye redningsgruppa har deltatt på stor øvelse med FORF på Toten i Oppland. Scenarioet for øvelsen var brann i buss og savnede personer. Syv mannskaper stilte opp og sammen med mannskap fra Rena ble det blandt annet foretatt søk med båt på Mjøsa. Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Politi, NAKs Flytjeneste, Norske redningshunder, Norsk Radio Relæ Liga og Redningsselskapets Sjøredningskorps deltok i øvelsen. Det er tydelig at den nye gruppa har mannskaper som gjør hverandre sterke og som brenner så for den frivillige redningstjenesten.

Sanitetsvakter blir en del av hverdagen Kort tid etter oppstart var laget på sin første førstehjelpstjeneste.

Under konserter på Søre Osen festområde fikk de svært gode tilbakemeldinger. Det var en del skader, og alle som fikk hjelp var utrolig fornøyde. Dette resulterte i nye henvendelser fra andre arrangementer som ønsket førstehjelpsmannskaper. Festspillene i Elverum, X game Paintball på Haslemoen og Volum festivalen i Elverum. Det har også vært mannskaper på tjenester i andre sanitetsgrupper for å hjelpe dem. Hamar, Norway cup og Birken sammen med Rena er noen eksempler.

Jobber for flere mannskaper En viktig jobb fremover for det nystartede laget blir å rekruttere nye medlemmer som kan læres opp til mannskaper. Det er menneskene som er ryggraden i en hver organisasjon og i lokalsamfunnet. Med den positive mottakelsen de har fått håper de at flere vil bli med.

Utover høsten satses det på øvelser og opplæring. Lokallaget har også ambisjoner om å finne seg egne lokaler etterhvert. De ivrige mannskapene i Elverum er veldig takknemlig for god hjelp fra regionskontoret og fra nabolaget på Rena.

Norway Cup

Mange mannskaper samlet gir god beredskap for samfunnet TEKST Thomas Langerud, Frode Hansen og Ole Villund FOTO Siw Osmundsen

utfordringer takles fortløpende Årets Norway Cup-tjeneste i Oslo forløp ganske normalt, hvis vi ser på skadestatistikken alene. Men den skulle vise seg å by på noen ekstra utfordringer på et område vi dessverre ikke har mulighet til å kontrollere - været. To dager under årets Norway Cup ble både Ekebergsletta og flere av utefeltene stengt på grunn av ekstrem nedbør. Mannskapene ble nødt til å dekke opp kunstgressbaner spred over hele Oslo by. Heldigvis stilte mannskapene villig opp, og vi klarte å levere en god sanitetstjeneste til Norway Cup nok en gang.

Ressursene ble brukt til evakuering fra storbrann Mannskapenes innsatsvilje og pågangsmotet ble i år satt på en ekstra prøve på finaledagen. AMK Oslo og Akershus anmodet Norsk Folkehjelp om å hjelpe med evakuering, og ivaretakelse av eldre og pleietrengende i forbindelse med en storbrann i en blokk med trygdeleiligheter på Tøyen i Oslo. Tre ambulanser og syv mannskaper ble mobilisert umiddelbart og var på skadestedet i løpet av få minutter. Vi var allerede var mange mannskaper samlet for sanitetstjenesten og AMK og ambulansetjenesten i Oslo og Akershus var gjort oppmerksom på dette gjennom vår beredskapsplan. Derfor ble vi også gitt ansvaret for å opprette et mottakssenter for de evakuerte på en dagavdeling på Aker sykehus. Her kom alle erfaringene fra drift av feltsykehus til nytte. Før de første evakuerte ankom Aker med Helseekspressen, hadde vi rigget opp mottaksregistrering og skadestue bemannet av over 30 folkehjelpere. I samarbeid med kriseteamet i Oslo Kommune ble alle evakuerte ivaretatt inntil de kunne fraktes videre til hoteller eller Oslo Kommunale Legevakt.

Utstyret, personellet og erfaringen vi kunne stille med på kort varsel ble veldig godt mottatt av kriseteamet og av den profesjonelle helsetjenesten!

Feltsykehus med dyktige mannskaper og leger Norsk Folkehjelp Oslos feltsykehus på Ekeberg har et godt og etablert samarbeid med NIMI Hjelp 24 om lege- og fysioterapitjenesten under Norway Cup. Dette gir våre førstehjelpere en unik

mulighet for å følge en skade fra den oppstår og til den er ferdigbehandlet av idrettsleger. Også i idrettssammenheng er dette en unik tjeneste, som Norway Cup er berømt for. Tjenesten på Norway Cup har med tiden blitt stadig med avansert, og har nå kapasitet til å behandle det meste av tilstander som måtte oppstå blant deltakere, funksjonærer og publikum. I tillegg er det etablert et godt samarbeid med AMK-sentralen, ambulansetjenesten i Oslo og Akershus og Oslo legevakt. Alt i alt gjør dette at sanitetstjenesten på Norway Cup har blitt en meget profesjonell tjeneste på alle nivåer, og tilbakemeldingene fra vår oppdragsgiverog samarbeidspartnere er også utelukkende positive.

Viktig arena for læring og erfaring Det har alltid vært viktig å gi mannskapene god mulighet til å prøve forskjellige tjenesteformer, og under Norway Cup har vi fokus på dette. På den måten ivaretar vi både motivasjon, opplæring og gir folk muligheten til å få bredere interessefelt. En viktig del av opplæringen ved denne tjenesten er mulighetene for hospitering, eksempelvis på KO, feltsykehus og ambulanse. Hvert år har vi med mange sanitetsungdommer som får en unik mulighet til å praktisere førstehjelp og idrettsskader under kyndig veiledning av erfarne førstehjelpere, ambulansepersonell og helsepersonell. Det gis også opplæring i idrettsskader og bruk av hjertestarter. I løpet av en Norway Cup-tjeneste får man erfaring med brudd, forstuinger, hodeskader og heteutmattelser i et omfang som man neppe finner andre steder. Dette gjør at mange mannskaper kommer tilbake år etter år, men det gleder oss også å se mange nye ansikter hvert år.

Vært med hver sommer siden 1972 Åse Ravdal, Annie Pettersen og Arvid Eriksen fra Norsk Folkehjelp Oslo har brukt en ferieuke som sanitetsmannskaper under Norway Cup i 40 år. Det er like lenge som Norway Cup har eksistert. Disse ble det gjort spesiell stas på under tjenesten, og de mottok alle i løpet av uken Ekebergtrollet, en æresutmerkelse fra Bækkelagets Sportsklubb som henger meget høyt. Norway Cup hadde selv fem mannskaper med jubileum som ble feiret tilsvarende

Norway Cup 2012 • • • • • • •

140 sanitetsmannskaper 1.281 skader behandlet 56 nasjoner 71 fotballbaner 4.200 kamper 1.600 fotballag 32.200 fotballspillere

Feltsykehuset på Ekebergsletta er Norsk Folkehjelps hovedbase under Norway Cup. Ambulansene og mannskapene ble en viktig ressurs under storbrann i Oslo sentrum

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

33

Fotokonkurranse kommer i neste nr av Fagblad Sanitet

Ta bedre og flere bilder Norsk Folkehjelp ønsker å vise bredden i sin aktivitet innen sanitet og sanitetsungdom. Da trenger vi gode bilder til web og trykksaker, inklusiv Fagblad Sanitet.

TEKST Espen Brekke

FOTO Tor Øyvind Berthehussen,Werner Andersson og Espen Brekke

Bedre bilder?

Denne artikkelen tar ikke for seg teknisk fototips som utnyttelse av blenderåpning, lang lukkertid og teknisk behandling på data etterpå. Vi ønsker først og fremst at det tas bedre og FLERE bilder med hensyn til motiv og oppløsning. Og for å ta det siste først: Ta ALLTID bilder i maks oppløsning og send ALLTID bilder i maks oppløsning inn til Norsk Folkehjelp. IKKE som en komprimert fil fra hotmail. IKKE som en del av en word-fil. Men som en egen jpegfil, gjerne med gjenkjennelig navn. Normalt er det uaktuelt å bruke filer under 1 mb. Ofte må bilder beskjæres, og da raser kvaliteten ytterliggere på det som skal være igjen. Unntak er viktige bilder til web.

Ønsker du “værbilde” kan du gå litt på avstand og bruke zoom-funksjon. Da vil regn og snø vise bedre i bildet.

Gå nærmere - enda nærmere Avstandsbilder hvor “alt” skal være med er kanskje kjekke i fotoalbumet, men lite brukende som profileringsbilder. Ta en titt i aviser og magasiner og du vil finne aller mest nærbilder av situasjoner. En trenger å ikke se hele snøscooteren for å se at det er en snøscooter.

En trenger ikke se hele logoen for å se at det er vår logo. En trenger ikke å ta med alle på bildet, selv om det er kjekt at alle får være med.

Dersom du ønsker en bakgrunn som skal være med på bildet kan et tips være å trekke folk/ aktiviteten ut fra bakgrunnen. Skal det for eksempel tas bilde av noen foran vakthytta, kan bildet tas 10 meter foran hytta, slik at folkene blir store og hovedelementet, mens vi ser at det er hytta i bakgrunnen. Å stable gjengen inntil hytteveggen er ingen god løsning for foto. ta bilder av aktiviteter - mange bilder Innendørs bilder fra møter er stort sett kjedelig. Utendørs aktivitet med mennesker som er kledd for aktiviteten, gjør en synlig aktivitet, bærer en logo osv gir gode bilder. Ta mange bilder av hver situasjon. Det blir ALLTID noen uskarpe, noen som lukker øynene, noen bilder som blir mørke osv osv. Skal en klare å plukke ut de gode bildene må en ha noe å velge i. Det er ikke bare for å tøffe seg at pressefotografer tar bilder i hele serier. Og som et eksempel ble det tatt 2.200 bilder med det ene kameraet under sommerleir for sanitetsungdom i år. Selv da kan det være vanskelig å finne noen skikkelig gode. Noe som selvfølgelig også kan skyldes fotografen.

Send inn de gode bildene Vi trenger som sagt bilder av Norsk Folkehjelps aktiviteter. Både bilder fra forskjellige aktiviteter; kurs, øvelser, aksjoner, turer, førstehjelpstjenester osv. Og vi ønsker geografisk spredning over hele landet, med nye ansikter. Bruk høsten til å ta gode bilder. I neste nr. av Fagblad Sanitet vil vi utlyse en fotokonkurranse med flotte premier. Da kan du allerede sitte på vinnerbildet. Bilder som sendes inn i høst til bruk i Fagblad og på nett kan senere leveres inn i konkurransen. fagblad@folkehjelp.no eller espenb@npaid.org

34

Fagblad SANITET Nr. 3/2012

Ta bilder når ting skjer, ha kamera Bildet er tatt nært, vi ser godt logoene, klar, ikke i sekken. En god modet har blikkontakkt med de fleste biltelefon tar også gode bilder. Gå og det er blide mennesker. En har våget å kutte bort ting rundt og deler nært det du ønsker som motiv. av folkene. Bildet er tatt av fotograf Werner Andersson

Ta bilder fra “barneperspektiv”. Bøy deg ned/ legg deg ned eller ta bilder “fra hofta” (du må regne med en del bom).

Husk at menneskene på bildet må se inn i kamera og ikke på deg. Bilder tatt ovenfra og ned blir ofte dårligere bilder.

Bakgrunnen (Hurrungane med “Storen”)som ligger mange km borte trekkes inn i bildet med zoom-funksjon (for mye zoom gir uskarp bakgrunn, noen kamera kan ta høyde for dybdeskarphet ved zooming). Personen trenger ikke være i senter.

Det er aktivitet med elvekryssing og fjelltur.

B180 H 130 mm

Sanitet (Norsk Folkehjelp) arild@hrme.no

Annonse

Nordens største utvalg i kikkerter, teleskoper, nattkikkerter og lykter.

På lager

Fra kr. 19900,FLIR Scout PS Series Nyhet i lommeformat. To modeller med 240x180 eller 320x240 oppløsning.

Rekkevidde opptil 450m (mann/dyr) og ca 1200m (bil med varm motor)

Fra kr. 70300,-

Fra kr. 31000,FLIR Scout TS Series Leveres i 6 varianter med mulighet for lagring av bilder og video. Med extenderlinse er rekke-vidden opptil 1450m (mann/dyr) og 3900m (bil med varm motor).

FLIR Scout BTS Series Binokular utgave, leveres i 2 varianter med 3 valg av linser.

Alle har mulighet for å lagre bilde og video. Rekkevidde opptil 2450m (mann/dyr) og 6000m (bil med varm motor).

Se i totalt mørke. Se gjennom skog og kratt, tåke og røyk. Kan brukes i dagslys.

Samme bilde dag og natt.

JetBeam BC-40 Led 830 lumen oppladbare Nitecore TM 11 Led batteri. 22cm lang 2000 lumen oppladbare kr.995,batteri. På størrelse med Yukon Excelon 3x50 en brusbox. kr.2500,Nattkikkert genr.1+ kr.3495,Spesialpriser til Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Industriveien 8b 6517 Kristiansund N

Tlf.7156 5710 fax.7156 5711

www.tenoastro.no teno@tenoastro.no Fagblad SANITET Nr. 3/2012

35

Deltakere på instruktørkurs SR (søk og redning) underviser i båresurring for deltakere på sommerleir for Sanitetsungdom. Slik ble det maksimalt utbytte for alle på sommerens arrangemnter på Høvringen.

Foto: Espen Brekke