/FagbladSanitet2-2010

Fagblad

Sanitet Nr 2 - 2010

Norsk Folkehjelp Sanitet sitt fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste

Les også:

Når alarmen går!

- Personlig beredskap Førstehjelp på fest Ungdom gir muligheter

Tema:

Førstehjelp

idrettsskader og hyperventilering Norsk Folkehjelp Sanitet

Fagblad Sanitet Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr 2 - 2010. Årgang 2 ISSN 1891-6120 Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 Internett: www.folkehjelp.no Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Anne Mette Johnsen, Cecilie Borgen, Dag Erik Lutnæs, Morten Føyen og Espen Brekke.

Bilder: Norsk Folkehjelp, Cecilie Borgen, Norsk Folkehjelp Korgen, Telemeny, Kristine Notvik og Kenneth Hus. Forsidebildet: Cecilie Borgen hjelper fotballspilleren Truls Uppheim med en vond ankel.

Foto: Erlend Aarsæther/Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.

Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse.

I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp.

Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.

2

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Leder Verv en venn!

Sommeren står for tur og for mange sanitetsgrupper er dette en periode med økt aktivitet. På en rekke idrettsarrangement og festivaler har Norsk Folkehjelp Sanitet ansvar for førstehjelpsberedskapen. Førstehjelpsfaget er i stadig utvikling og det er viktig at vi alle følger med på hva som er korrekt behandling. Nyheter innen medisinen kan ha innvirkning på hvordan førstehjelpsfaget får nye prinsipper og behandlingsmåter. Å holde seg oppdatert byr gjerne på litt ekstra faglig påfyll som skal fordøyes, noe som er spennende.

Den siste tiden har det vært en stor debatt omkring ungdommen i Norsk Folkehjelp i fremtiden. Norsk Folkehjelp har bestilt og mottatt en rapport med vurderingen om fremtidig organisering av ungdomsarbeidet. Denne rapporten vil danne grunnlag for noe av det vi som medlemmer skal diskutere på ulike nivå i organisasjonen frem til landsmøtet neste år.

Landsmøte vil være viktig i forhold til å bestemme hvordan dette arbeidet skal organiseres, men med et helt år til landsmøtet har det vært behov for å iverksette noen tiltak allerede.

Sanitetsseksjonen ved hovedkontoret har derfor etablert en ny stilling som skal jobbe i forhold til de sanitetsinteresserte ungdommene. De unge i saniteten må få mulighet til å jobbe med faget ut ifra sitt ståsted.

Også sentralt sanitetsutvalg skal i tiden fremover ha med seg unge rådgivere, slik at vi i vårt arbeid kan legge til rette for og støtte oppunder ungdomsaktivitet i forhold til sanitetsarbeidet. Ungdommen er framtidens førstehjelps- og redningsmannskaper

og vi er alle tjent med et tett samarbeid.

Norsk Folkehjelp har startet en rekrutteringskampanje og mange har allerede gjort en god jobb. Økt aktivitet både i forhold til førstehjelpstjenester og redningsoppdrag krever at vi er nødt til å rekruttere flere. Det er mange oppgaver som skal løses og det er rom for alle. Samtidig er det slik at forventningene og kravene til de tjenestene vi skal levere stadig øker, så det er nødvendig med seleksjonskrav, noe som betyr at ikke alle kan eller skal gjøre alt.

En helt ny tenkning er at man kan melde seg inn for å støtte organisasjonens arbeid.

Nytt rekrutteringsmateriell legger i større grad til rette også for denne type medlemskap. Noen grupper har allerede hatt stort hell med å rekruttere på dette grunnlaget, og flere spennende prosjekter er i støpeskjeen.

Samtidig er det ikke tvil om at det aller viktigste for Norsk Folkehjelp Sanitet er de aktive mannskapene.

Gjennom å fortelle venner, bekjente og kolleger om de fine opplevelsene og den lærdommen du har fått i organisasjonen, kan du bidra til å være med på å styrke organisasjonen med enda flere dyktige og engasjerte frivillige.

Lykke til med rekrutteringen!

Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet

Innhold [4] Rekruttering Nytt vervemateriell på plass

[6] Idrettsskader

[6]

Les deg opp til sommerens sanitetstjenester

[28]

[12] Hyperventilering Alvorlig eller ufarlig?

[16] Russetreff på Lillehammer Førstehjelpsberedskap for 7000 russ

[18] Personlig beredskap

[22]

Vi har snakket med tre erfarne mannskaper om deres tanker til personlig beredskap

[26]

[20] Telemeny varslingssystem Effektiv og rask varsling når alarmen går

[22] Beredskapssekk Har du sekken klar når telefonen ringer?

[26] Redning på sjøen FORF øvelse i Rogaland

[28] Sanitetsungdom

[18]

[4]

Morgendagens redningsmannskaper

Redaksjonelt Utgivelsen av Fagblad Sanitet har kommet godt i gang. Vi føler vi har fått etablert et blad som treffer godt i forhold til målgruppen, og vi har fått en rekke gode tilbakemeldinger. I dette nummeret har vi valgt å legge et særlig fokus på førstehjelp. To fagartikler og en reportasje fra tjeneste håper vi kan være med på å styrke fag, og stimulere til deltagelse. Samtidig opplever vi kontinuerlig at det er utfordringer knyttet til det å fremdeles være i en oppstartfase. Vår plan er å følge utgivelsene til Appell, og deres fire årlige utgivelser. Imidlertid ser vi at vi fremdeles har noe ulike behov, og da Appell trengte å få ut et nummer i forbindelse med 1. mai kampanjen, var det hverken mulig eller ønskelig for oss å komme med en utgivelse så raskt etter forrige utgave. Denne utgaven av Fagblad Sanitet ble derfor ikke sendt ut sammen med Appell. På grunn av høye portokostnader ved egen distribusjon ble derfor løsningen å sende ut bladet til lokallagene, samt å distribuere via de store tjenestene og kursene i sommer. Løsningen er ikke optimal, men vi håper at alle som ønsker å lese bladet allikevel har fått tak i det, og at innholdet faller i smak. Kom gjerne med tilbakemeldinger til oss, slik at vi i fremtiden kan bli enda bedre. Ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere, og benytter også anledningen til å ønske alle en god sommer!

Mvh Erlend Aarsæther Redaktør

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

3

Rekruttering er aktiv handling

<< Camilla Oldernes fra Norsk Folkehjelp Korgen er aktivt ute å rekrutterer.

- Utfordre egne medlemmer til å verve familier og venner - Invitere til førstehjelpskurs - Kjør igang tiltak for å bli mer synlige lokalt - Planlegg for kontinuerlig aktivitet - Iverksett samarbeid med skole, turlag og andre aktuelle grupper

Vi vokser med en om gangen Huske at vi vokser best når vi er gode til å ta i mot hvert enkelt mannskap som kommer. Ikke planlegg for å ta inn ett stort antall medlemmer i et jafs. Legg planer for å ta i mot ett og ett mannskap.

Mottak av nye mannskaper

Alle snakker om at rekruttering er viktig. Få tar grep for å komme seg i gang. - Det er på tide å gå direkte over til handling, i steden for nok ett styremøte kan man reise ut for å få inn nye medlemmer, forteller sanitetssjef Jon Halvorsen.

• Tekst: Erlend Aarsæther • Foto: Norsk Folkehjelp Korgen

Vi må ha nye aktive mannskaper for å opprettholde beredskap og kvalitet på tjenesten. Vi trenger både medlemmer som aktivt tar del i tjenesten vår og alle de som slutter opp om det vi gjør i lokalsamfunnet.

Støtt din lokale fjellredningstjeneste!

Mange vil nok slutte opp om sin lokale beredskap. Gjennom at vi går ut i nærmiljøet og forteller hvem vi er så

4

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

vil mange støtte oss. Dette er en støtte man trenger lokalt for å sikre posisjonen i lokalsamfunnet, gjennomslag i kommunestyret og samarbeid med lokalt nærligsliv. For Norsk Folkehjelp er et høyt medlemstall viktig i kontakten med nasjonale myndigheter.

Vi trenger aktive mannskaper Mange grupper melder behov for å få inn nye aktive mannskaper. Vi foreslår at dere gjør det på følgende måte:

Det er kritisk at vi kan ta i mot nye mannskaper på en god måte. Vi foreslår at man lager en enkel og robust rutine for dette.

- Utpek en som er ansvarlig for nye mannskaper - Vedkommende har i oppdrag å invitere inn det nye medlemmet til en prat over en kaffekopp. Målet er å kartlegge motivasjon, kompetanse og å fortelle om vår tjeneste.

- Vær en fadder det første halve året til man er i gang med kurs og aktivitet på egenhånd.

I tiden fremover vil dere se mye til rekrutteringsprosjektet i Norsk Folkehjelp. Målet er at vi skal vokse med ti prosent årlig i årene fremover. Vi snakker her om nettotall. Det betyr at vi må rekruttere 2500 nye medlemmer hvert år, i årene fremover.

Lykke til med arbeidet!

Rekruttering Lensmannen ble med!

NF Årdal kjørte aktivt ut i påsken.

De tok tak og fikk vervet inn over 30 nye medlemmer. Både gjennom økt familiemedlemskap og verving har de fått til denne veksten. Et spesielt artig innslag var at lokalt politi ble medlem etter å ha deltatt under skredaksjonen Årdal hadde i begynnelsen av påsken.

Nytt vervemateriell!

Påsken 2010

Mange snøskredulykker 61 medlemmer på en uke NF Korgen grep utfordringen med påskerekruttering. Påsketjenesten ble brukt til aktiv rekruttering. 61 medlemmer ble resultatet. NF Korgen har en sterk posisjon i fjellredningstjenesten i sitt område. De gjør mye nyttig arbeid for hytteeiere i nærheten. Og mange av disse har valgt å slutte opp om sin lokale fjellredningstjeneste gjennom å bli medlemmer.

Strand og Forsand med eget postkort Norsk Folkehjelp Strand og Forsand har laget eget lokalt vervekort som er sendt ut til hele lokalbefolkningen. - Dersom dette gir gode resultater vil vi gjerne teste dette ut også andre steder, sier sanitetssjef Jon Halvorsen.

Nytt og mer spenstig materiell er tilgjengelig.

Den gamle verveblokken er byttet ut med nye og moderne postkort. Vi har laget en serie med tre kort som reflekterer våre hovedinnsatsområder i Norsk Folkehjelp.

I tillegg er det laget et vervekort som passer til alle aktiviteter. Vi har lagt vekt på et enkelt budskap som retter seg mot aktivitet og bilder som viser vår operative innsats. Trenger du vervemateriell så ta kontakt med oss på hovedkontoret eller din regionsekretær.

Fremover vil vi også jobbe med å utarbeide egnet brosjyremateriell som kan brukes når lokallagene skal rekruttere til aktivitet i forhold til redningstjeneste og førstehjelp.

Norsk Folkehjelp Sanitet var totalt involvert i 36 aksjoner i løpet av årets påske. Det var få leteaksjoner, men hele 28 pasientoppdrag. Aller travlest var påsken for Norsk Folkehjelp Tydal som rykket ut på til sammen elleve oppdrag i løpet av uka.

Skredgruppene i Norsk Folkehjelp ble også alarmert om til sammen fire snøskred. Mest alvorlig var den tragiske ulykken i Tromsø der to personer omkom. Også skredgruppene i Årdal og Nesset rykket ut på skredaksjoner.

– Det er en imponerende innsats som legges ned av de frivillige mannskapene i Norsk Folkehjelp Sanitet. Jeg vil takke dem for innsatsen og for at de hele året rundt, men kanskje særlig i påsken, stiller opp og bidrar til trygghet i lokalsamfunnene, sier Anne Mette Johnsen, leder for Norsk Folkehjelp Sanitet.

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

5

Behan

Idretts

Rask og korrekt behandli både for det akutte forløp habilitering. På de neste s du skal gjøre.

• Tekst: Erlend Aarsæther • Foto: Cecilie H.

6

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

ndling av

sskader

ing av idrettsskader er viktig pet, men ogs책 for videre residene f책r du tipsene til hva Borgen/Norsk Folkehjelp

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

7

“Kompresjonsbehandling ved bruk av elastisk bandasje er sannsynligvis det aller viktigste tiltaket for å redusere muskelblødninger” I forbindelse med førstehjelpstjenester er idrettskader blant de vanligste skadetypene vi som førstehjelpere kommer i befatning med. Det er derfor viktig at vi er godt kjent med hvordan vi skal behandle disse skadene.

tilheling.

En idrettsskade kan defineres som en skade oppstått på grunn av fysisk aktivitet. Det er derfor ikke bare i forbindelse med idrett dette kan skje, men også ved arbeid, mosjon, friluftsliv, lek eller trening. Slike skader kan deles inn i akutte skader og belastningsskader. Da denne artikkelen er skrevet i forhold til førstehjelpstjenester, vil vi fokusere på de akutte skadene.

For å oppnå et best mulig resultat er det avgjørende at effektiv PRICE behandling blir iverksatt så raskt som mulig etter at skaden oppstår. Selv om det i utgangspunktet er ønskelig å alltid vite så nøyaktig som mulig hvilken type skade som foreligger, er det enda viktigere å ikke tape tid før behandling iverksettes. Det anbefales derfor å starte behandling så raskt som mulig, for deretter å gjøre en mer detaljert undersøkelse senere.

Overtråkk er den mest vanlige akutte idrettsskaden, og er spesielt vanlig i ballidretter. I Norge er det årlig ca 200.000 ankelovertråkk.

Akutte skader Akutte skader er definert som skader som har oppstått plutselig. Disse skadene er mest vanlige i idretter med høy hastighet og fallrisiko som alpin skisport, eller lagidretter med mye kontakt mellom utøverne som ishockey, fotball eller håndball. Skadene kan igjen deles inn i bløtdelsskader og skjelettskader.

De fleste akutte skader fører til umiddelbar blødning. Ved muskelskader er det for eksempel vist at hematom (blødning) i muskelen er etablert allerede etter 30 sekunder. Målsetningen med den akutte behandlingen er derfor å redusere blødning og lindre smerter. Dette vil igjen gi bedre betingelser for videre behandling og

8

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Bløtdelsskader – PRICE-prinsippet For å begrense blødning etter akutte skader behandler man etter det såkalte PRICE-prinsippet. Dette er et engelsk akronym som står for Protection, Rest, Ice, Compression og Elevation.

Vi vil i det videre gå grundigere i gjennom de forskjellige delene.

Etter en akutt bløtdelsskade vil det kunne pågå blødning de første 48 timene, og behandling etter PRICEprinsippet skal derfor fortsette i to døgn etter at skaden oppstod.

Beskyttelse (Protection) og hvile (Rest) Beskyttelse og hvile iverksettes for å unngå ytterligere skade samt redusere blodtilførsel til det skadde området. Hvile er alene ikke nok til å stanse blødninger, men fortsatt aktivitet vil føre til at blødningen øker i omfang. Det er derfor viktig at man umiddelbart avbryter aktiviteten.

vil gjøre at skadde blodårer trekker seg sammen, og dermed reduseres blødningen til en viss grad. Imidlertid tar det noe tid før nedkjølingen fører til redusert blodgjennomstrømning i vevet. Dette er derfor ikke tilstrekkelig for å stanse blødning i de første minuttene etter at skaden har oppstått.

Isposer bør ikke legges direkte på bar hud, da dette kan føre til frostskader.

Pakk heller isposen inn i et vått håndkle eller lignende før den legges på skadestedet.

Kompresjonsbehandling (Compression) Kompresjonsbehandling ved bruk av elastisk bandasje er sannsynligvis det aller viktigste tiltaket for å redusere muskelblødninger. Kompresjonsbandasjen bør derfor legges på så raskt som mulig. Bandasjen skal surres stramt de første 15 minuttene, før den kan slakkes noe opp slik at blodgjennomstrømningen forbi skadestedet kan normaliseres.

Elevasjon (Elevation) Å heve det skadde området anbefales også for å redusere blødning.

Imidlertid er det viktig at det skadde området heves godt over hjertenivå (30-50 cm), noe som kan være utfordrende ved skader som ikke sitter langt ut på armer og ben. Elevasjon av skadestedet kan bidra til å redusere blødning, men god kompresjonsbehandling er langt viktigere.

Kuldebehandling (Ice) Hovedeffekten av kuldebehandling er først og fremst smertelindring.

Nedkjøling gir god smertelindrende effekt, men har mindre betydning for å redusere blødning. Nedkjøling

>>

Behandling av akutt skade Her er noen av de viktigste prinsippene i behandlingen av akutte bløtdelsskader: 1. Vurder alltid først om pasienten har alvorlige skader som påvirker vitale funksjoner. Undersøk etter A-B-C prinspippet.

2. Ta av sko og sokker dersom skaden er i en ankel.

Bandasjen kan ikke legges utenpå dette, og det vil etter hvert bli vanskeligere å ta av skoen, dersom hevelse oppstår. Dersom skaden er lokalisert til andre steder, bruk ikke unødvendig tid på å ta av klærne hvis det er vanskelig. Surr da heller bandasjen utenpå klærne for å spare tid.

3. Kontroller raskt om det er sårskade før du komprimerer. Dersom det er fremmedlegemer i såret, forsøk å grovrens dette raskt før du legger kompresjon. Eventuelt kan du skylde raskt og gjennomføre et nøyere sårstell senere.

4. En elastisk bandasje surres først rundt skadestedet for å oppnå kompresjonseffekt.

5. Legg på is. Pass på at isen ikke kommer i direkte kontakt med hud, da dette kan føre til frostskade.

6. Hvis mulig, hev skadestedet over hjertehøyde.

7. Etter ca 15 minutter kan bandasjen surres opp og legges på nytt med mindre kompresjon. For stram bandasje kan over tid føre til nedsatt sirkulasjon i vevet og fare for vevsskade.

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

9

Brudd Dersom du ved rask undersøkelse av skaden finner akseforandring, forkortning av ben eller åpent brudd skal du iverksette behandling etter følgende prinsipper: • Stabiliser/spjelk bruddet • Bygg opp rundt fremmedlegemer/ benpiper • Dekk til eventuelle sår, slik at de er rene Be deretter om bistand, og sørg for at pasienten blir transportert til lege. Mens du venter må du passe på at pasienten ikke blir nedkjølt.

Hodeskader Ved hodeskade skal man ikke behandle etter PRICEprinsippet. Vurder om du skal stabilisere hodet med nakkekrage eller lignende, og vurder alvorlighetsgrad.

Vurder også bevissthetsgrad: • Våken • Reagerer på tiltale • Reagerer på smerte • Bevisstløs Dersom pasienten er eller har vært bevisstløs skal du konferere med lege. Dette gjelder også dersom pasienten har kraftig hodepine, synsforstyrrelser og kvalme.

Ankelskade Skader i anklene vil ofte være i form av et overtråkk.

Imidlertid kan det også være snakk om brudd. Iverksett behandling etter PRICE-prinsippet, med mindre det foreligger synlige bruddtegn slik som akseknekk, forkortet ben eller åpne brudd.

• Beskytt • Ro • Kjøl ned • Kompresjonsbehandling • Hev Ved bruddtegn, behandling som for andre brudd.

10

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Bruddskader Skader på knokler kan oppstå ved mange forskjellige belastninger. Dette kan føre til brudd, klemming eller vridning. De fleste brudd gjør vondt, og smerten øker ved belastning. Ofte vil symptomene ved brudd bare være smerte, hevelse og varme. I noen tilfeller endrer den skadde kroppsdelen form (feilstilling eller forkortning), og ved åpne brudd er det hull på huden over bruddstedet og beinpiper kan være synlige.

Dersom en stor knokkel er skadet, kan det føre til stor indre blødning og synlig hevelse. Bevegelse gjør vondt og er med på å øke blødningen. Bruddstedet skal derfor holdes mest mulig i ro.

Sikre og usikre tegn på brudd Vi skiller mellom sikre og usikre tegn på brudd.

Sikre tegn på brudd: • Åpent brudd • Feilstilling • Forkortet kroppsdel • Unaturlig bevegelighet Usikre tegn på brudd: • Smerter • Hevelse • Nedsatt bevegelighet

Åpne og lukkede brudd Videre skilles det mellom åpne og lukkede frakturer (brudd).

Symptomer på lukket brudd er: • Feilstillinger, arm/bein er vinklet, vridd, forkortet • Knirke-/gnisselyder ved bevegelse • Nedsatt funksjon • Indre blødninger • Store hevelser, store smerter Tiltak ved lukket brudd: • Undersøk pasienten for å avdekke eventuelt andre alvorlige skader • Stabiliser bruddet • Sørg for at pasienten transporteres til lege Symptomer på åpent brudd er: • Det er kutt/sår i huden - over bruddstedet • Det kan stikke beinsplinter opp • Feilstillinger, arm/bein er vinklet, vridd, forkortet • Store smerter • Blødninger og hevelser • Nedsatt funksjon Tiltak ved åpent brudd • Dekk til og stans blødningen • Hold såret rent, dekk til med sterile kompresser • Stabiliser bruddet • Sørg for at pasienten transporteres til lege

Kneskade Kneet er et komplisert ledd og kan rammes av mange ulike typer skader.

Det kan være svært vanskelig som førstehjelper å skille disse fra hverandre. Skader kan for eksempel være: • Meniskskader

• Korsbåndskader • Sidebåndsskader • Kneskål ute av ledd • Bruddskaper Iverksett behandling etter PRICE-prinsippet, med unntak av skader der du finner sikre bruddtegn eller kneskål ute av ledd. Bandasjen surres fra midt på leggen til godt over kneet. Iverksett kjøling og hev skadestedet.

Dersom du har finner sikre tegn på brudd eller at kneskålen er ute av ledd, skal vedkommende til lege. Det kan være vanskelig å vurdere alvorligheten av kneskader, og vi bør derfor ha lav terskel for å sende pasienten til lege.

Lårskader Som oftest vil dette være snakk om såkalte ”lårhøner” eller lyskestrekk.

Også her gjelder behandling etter PRICE-prinsippet.

Få praktisk trening!

For å bli god til å behandle og vurdere idrettsskader er det nødvendig med mengdetrening. Meld deg på en av sommerens store tjenester, og få prøvd ut kunnskapene i praksis!

Kilde: Barh, R. og Mæhlum S. (2002). Idrettsskader – En illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med fysisk aktivitet. Norsk idrettsmedisinsk forening.

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

11

Hyperventilasjon - alvorlig eller ufarlig?

• Tekst: Dag Erik Lutnæs og Erlend Aarsæther •Foto: Norsk Folkehjelp

Situasjoner der pasienten hyperventilerer kan ofte oppleves som dramatiske. Årsaken kan ofte være psykisk betinget, men det er svært viktig at vi kan skille dette fra mer alvorlige tilstander og deretter iverksette korrekt behandling.

Begrepet hyperventilasjon betyr at pasienten puster for fort. Normal pustefrekvens hos en voksen er i hvile mellom 10 og 20 pust i minuttet. Hos pasienter som hyperventilerer vil pustefrekvensen være vesentlig økt.

Pustearbeidet Pustearbeidet styres av en rekke ulike faktorer. Både oksygennivå, karbondioksidnivå og pH-verdi i blodet er med på å bestemme pustefrekvens.

For friske mennesker er CO2-nivået av størst betydning. En relativt liten endring av dette vil føre til store endringer i pustemønsteret.

12

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Mulige årsaker På grunn av de ulike reguleringsmekanismene for pusten kan det være mange årsaker som gir hyperventilasjon. Sykdommer og skader som fører til opphopning av karbondioksid, reduksjon av oksygen eller reduksjon av pH kan føre til hyperventilasjon. Noen av de vanligste er: • Hjerteinfarkt • Lungeemboli • Lungebetennelse • En rekke forgiftninger • Brystskade (thoraxskade) • Hodeskade

• Hjerneblødning • Hypo-/hyperglykemi • Astma • Hypovolemi/blødningssjokk Dette er potensielt livstruende tilstander som må utelukkes, før vi kan konkludere med at pasienten har en psykisk betinget hyperventilasjon.

En anerkjent undersøkelsesstruktur er den såkalte A-B-C-D-E metoden.

Denne gir en systematisk undersøkelse, basert på hvilke problemer det haster mest med å få behandlet.

A – Airways/Luftveier Undersøk så raskt som mulig om

problemet kan skyldes tilstopning eller forsnevring i luftveiene. Dersom pasienten har delvis obstruerte luftveier kan dette føre til underskudd på oksygen, og dermed økt pustefrekvens. Se etter fremmedlegemer og lytt etter ulyder.

Dersom luftveien delvis er blokkerte (obstruerte) som følge av fremmedlegemer, allergiske reaksjoner eller astmatilstander, tilkall umiddelbart medisinsk hjelp samtidig som du sikrer frie luftveier og leirer pasienten slik at det blir lettes mulig å puste.

B – Breathing/Pustearbeid Vurder pasientens pustearbeid med hensyn til frekvens, dybde og om det er ulyder ved ventilasjon. Vurder også om pasienten er blålig på lepper eller under neglene, dette er et alvor-

Bilde: Undersøk så raskt som mulig om problemet kan skyldes tilstopning eller forsnevring i luftveiene.

lig tegn på at pasienten ikke får i seg tilstrekkelig med luft.

Normalt skal vi puste omkring 10-20 ganger i minuttet ved hvile, vi skal puste godt ned i lungene og det skal ikke være hørbare ulyder. Avvikende funn skal forstås om symptom på alvorlig sykdom eller skade til det motsatte er bevist.

Forsøk å avdekke hva som har skjedd, for eksempel om pasienten er utsatt for brystskader eller hodeskader, eller om pasienten har inntatt rusmidler.

Spør også om pasienten har kjente sykdommer slik som astma, diabetes eller hjertesykdom.

sykdom eller skade skal du umiddelbart tilkalle medisinsk bistand. Mens du venter på hjelp må du bistå pasienten med å finne best mulig leie, slik at pustearbeidet går så greit som mulig.

C – Circulation/Sirkulasjon Vurder pasientens sirkulasjon. Dette gjør du gjennom å kjenne etter puls, og vurdere huden. Pulsen til et voksent menneske vil i hvile normalt være mellom 60 og 90 slag i minuttet.

Huden skal være varm og tørr. Ved alvorlig sykdom/skade som virker inn på sirkulasjonen vil du kunne

>>

Dersom du ikke kan utelukke slik

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

13

finne rask puls (over 120) og huden vil etter hvert kunne bli kald, klam og blek. Barn har imidlertid noe høyere hvilepuls, og man vil også kunne bli kald i huden perifert på grunn av at årene trekker seg sammen dersom man hyperventilerer.

Mange av de pasientene vi kommer i kontakt med har nylig vært i hard fysisk aktivitet. Disse parametrene vil derfor være påvirket, uten at det foreligger sykdom eller skade.

Stress og angst kan også føre til slike symptomer. Vurder derfor nøye hva funnene kan skyldes.

Dersom du mistenker at avvikende funn på dette området har sammenheng med sykdom eller skade, be umiddelbart om medisinsk bistand.

D – Disability/Bevissthet Vurder pasientens bevissthetsnivå.

En grei inndeling er: • Våken • Bevisstløs og reagerer på tiltale • Bevisstløs og reagerer på smerte • Bevisstløs og reagerer ikke på smerte Hvis du har mer erfaring kan du også vurdere pasientens bevissthetsnivå med bruk av Glascow Coma Scale (GCS). Dersom pasienten har redusert bevissthet, vurder om dette kan skyldes sykdom (diabetes, hjerneblødning), skader (hodeskade/ sirkulasjonssvikt/oksygenmangel) eller inntak av rusmiddel.

Redusert bevissthet er et alvorlig tegn. Be derfor om medisinsk bistand dersom du gjør avvikende funn her.

E – Exam/Undersøkelse Gjennomfør en systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle andre skader. Smerter og stress i forhold til andre skader kan også bidra til hyperventilasjon.

14

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Sykehistorie I tillegg til undersøkelsen beskrevet over er det viktig at man kartlegger pasientens sykehistorie. Pasienten vil svært ofte kunne gi viktig informasjon selv. Snakk derfor alltid med pasienten, så sant dette er mulig. Dersom pasienten har nedsatt bevissthet må du forsøke å hente inn disse opplysningene fra pårørende eller andre som kjenner pasienten.

Vurdering av sykehistorien bør ta utgangspunkt i følgende punkter:

Tidligere sykdommer og helseproblemer Spør om pasienten har kjente sykdommer, eller om vedkommende har opplevd lignende tilfeller tidligere.

Aktuelle sykdomstilstander er særlig, astma, diabetes, hjertesykdom, blodpropper, eller lungebetennelse.

Aktuelt Kartlegg hva som har ført til at pasienten nå har kommet til dere.

Spør om når symptomene oppstod, hva slags symptomer som forekom da, og utviklingen av symptomer over tid. Intensitet av symptomene, deres kvalitet så vel som lokalisasjon vektlegges, men også pasientens forståelse av sine symptomer.

Medikamenter og rusmidler Spør om pasienten bruker faste medisiner, og om når vedkommende sist har tatt disse. Spør også om vedkommende har inntatt rusmidler av noe slag.

Psykisk betinget hyperventilasjon Mange av de pasientene vi møter på førstehjelpstjenester er unge friske mennesker, med lav sannsynlighet for underliggende alvorlig sykdom.

Hos disse vil årsaken til deres økte pustefrekvens ofte være psykisk betinget. Slik hyperventilasjon er ikke en livstruende tilstand og kan ofte behandles ferdig av førstehjelperen.

Typiske symptomer på slik hyperventilering er: • Rask pustefrekvens med dype åndedrag • Prikking i fingre og tær • Subjektiv opplevelse av å ikke få nok luft • Psykisk stress • Svimmelhet/Nedsatt bevissthet Dersom pustefrekvensen øker og pasienten samtidig puster like dypt ned i lungene som normalt, vil dette føre til at mengden karbondioksid (CO2) i blodet faller. Dette fører til kraftig sammentrekning av alle blodkar, noe som igjen gir symptomer slik som prikking i fingre og tær og kan gi svimmelhet/nedsatt bevissthet grunnet blodmangel til hjernen.

Når pasienten opplever opphauset stemning eller svimmelhet kan vedkommende bli mer engstelig.

Dette kan igjen bidra til ytterligere hyperventilering og dermed forverre situasjon. Det blir en ”ond sirkel” som er avgjørende å stanse.

Fire eksempler fra Norway Cup 1. Jentespiller som hyperventilerer ved 7´er banene. Ved ankomst av førstehjelpspatrulje er det 2 jenter fra samme lag som hyperventilerer.

De har tapt kampen og er ute av Cupen. Mye støy/bråk rundt pasientene og vanskelig å få roet ned situasjonen. De tas gående med bort fra resten av laget og informeres sammen med lagleder om årsaksforklaring til sine symptomer. Samtidig må de hele tiden bli bedt om å puste rolig. Etter ca 20 minutter kan de dra videre med resten av laget.

Kartlegging av sykehistorie vil ofte kunne gi en god pekepinn på hva som ligger bak. Mange av disse pasientene har opplevd lignende anfall tidligere, og vil kunne svare bekreftende på at de kjenner igjen disse symptomene fra tidligere episoder.

Korrekt behandling Det kan være svært krevende å behandle tilfeller av psykisk betinget hyperventilasjon. Dersom vi ikke klarer å få pasienten til å roe ned pusten, kan vedkommende besvime (synkopere). Pasienten vil da begynne å puste normalt, men kan gå tilbake til hyperventilasjon når vedkommende våkner igjen. For å behandle psykisk betinget hyperventilasjon anbefales følgende tiltak: • Ro ned situasjonen • Skjerm pasienten fra inntrykk/ stressor/sosial situasjon • Pust ”sammen med” pasienten (få pasienten til å puste i samme frekvens som deg, få pasienten til å puste helt ut) • Forklar hva symptomene skyldes, og at de vil gi seg når man igjen klarer å puste normalt

2. Gutt 16 på Furuset, sparket i skrittet. Hyperventilerer og klarer ikke stoppe. Ligger på bakken, mye styr rundt ham. Førstehjelperen tar seg godt tid, avtaler med lagleder at resten av laget kan vente et annet sted/ved bussen. På spørsmål sier gutten at smertene i skrittet har avtatt men han klarer ikke slutte å puste fort. Etter å ha blitt forklart årsaksmekanismen til hans symptomer (prikninger i fingrene, lett svimmelhet) overtales han til å reise seg og gå noen runder. Situasjonen bedres og han drar videre sammen med laget.

Puste i pose et alternativ?

Mange steder i litteraturen er det beskrevet at å puste i en pose er god behandling ved hyperventilasjon.

Teorien bak dette er at man da øker CO2 mengden i innåndingsluften, og dermed i blodet. Dette skal bidra til å normalisere situasjonen. Imidlertid vil denne metoden også føre til at mengden oksygen i innåndingsluften reduseres, noe som kan føre til at pasienten blir hypoksisk (får for lite oksygen). Det vil være meget alvorlig særlig dersom symptomene skyldes skade eller sykdom der pasienten i utgangspunktet hyperventilerer på grunn av for lite oksygen. Vi skal derfor ikke bruke denne metoden i behandlingen av pasienter som hyperventilerer.

3. Gutt 11 sparket i magen på Furuset. Hyperventilerer grunnet smerter. Hyperventileringen eskalerer og blir etter hvert guttens hovedproblem. Han er redd, har helt kalde, stive og ”krokete” fingre med prikkende følelse. Mor til stede som er bekymret/redd og oppfører seg bryskt mot førstehjelperne på posten. Situasjonen kan ikke avklares på post og pasienten bringes til feltsykehuset.

4. Jente 13, keeper, fått ball i magen ved post 3. Melding fra 3 bravo om bevisstløs pasient. Ambulanse rykker ut til stedet. Bevisstløs pasient, reagerer ikke på smerte, puster dypt og rolig, mye støy rundt pasienten. Kjørt til feltsykehus hvor man møter akuttambulanse. Hun kvikner etter hvert litt til men er fortsatt sløv/trøtt. Jenta blir tatt til legevakt og permittert derfra.

Hyperventilering som årsaksforklaring.

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

15

Russetreff på Lillehammer:

Førstehjelp på fest • Tekst: Erlend Aarsæther og Cecilie H. Borgen • Foto: Cecilie H. Borgen/Norsk Folkehjelp

Når syv tusen russ samles på Lillehammer er det Norsk Folkehjelp som har ansvaret for førstehjelpberedskapen.

– En spennende tjeneste med mulighet for verdifull erfaring, sier legestudent Kristine Utheim Gangdal.

Kristine studerer medisin på andre året i Bergen og er medlem i Norsk Folkehjelp Haukeland. – Her får vi muligheten til å praktisere pasientkontakt og vi får god trening i å utøve førstehjelp, forteller hun.

To leger er i tillegg til førstehjelpSyv tusen russ gjør at beredskapen må være på topp. Blandingen av høy feststemning, bratt flaskeføring og så mange mennesker bidrar til at pasientene til tider strømmer inn. Når været i tillegg ikke er av det beste, er det ingen tvil om at det fort kan bli en travel helg for Norsk Folkehjelp sine mannskaper på vakt.

- Totalt 260 skader ble registrerte i løpet av helgen, kan Tina Lyslo fra Norsk Folkehjelp Lillehammer fortelle. Hovedandelen er kutt- og slag-

16

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

skader som kan behandles på post, men ni stykker måtte sendes videre til sykehus. – I tillegg til skadene som ble behandlet hadde vi 47 personer inne til avrusning, forteller Tina.

erne med på tjenesten. Audun Trelsgård er turnuslege med lang fartstid fra Norsk Folkehjelp. Han har mye erfaring fra førstehjelpsberedskap på ulike arrangementer. I tillegg stilte en annen lege som var tilgjengelige ved behov.

Legene kan også bidra med råd og tips dersom førstehjelperne er i tvil.

– Det er alltid betryggende å ha noen med enda høyere kompetanse som man kan konsultere ved behov, sier Kristine.

1

2

3

4

1. Legestudenter fra Haukeland på post. 2. Bjarne Brøndbo fra DDE gir alt på scenen. 3. Mannskaper på post er klare for oppdrag.

4. En uheldig russ har kuttet seg i fingeren og lappes sammen av Ivar Windju fra Norsk Folkehjelp Moelv og Omegn.

Tre førstehjelpsposter er plassert rundt på området. De er utrustet for å håndtere småskader som sår, forstuede fingre og lettere brannskader. På postene er det også organisert egne ”avrusningsstasjoner”, der de som har fått litt i overkant med godt drikke blir tatt vare på. Førstehjelps-

“pasienterfaringen vi får er det som gjør det spennende å være på slike tjenester” Kristine Utheim Gangdal Legestudent

mannskaper overvåker pasientene, kontrollerer frie luftveier og forebygger nedkjøling.

– Vi må være oppmerksomme på at det kan være andre ting enn høy pro-

mille som er årsaken til at noen har redusert bevissthet, forklarer Kristine. Våre poster skal være et trygt sted å være, og det setter krav til oss som førstehjelpere, sier hun. Den pasienterfaringen vi får er det som gjør det spennende å være på slike tjenester, avslutter hun.

Norsk Folkehjelp Lillehammer har ansvaret for førstehjelpsberedskapen. Men med en så stor tjenesten er det behov for hjelp. Mannskaper fra en rekke sanitetsgrupper bidrar til at tjenesten kan gjennomføres på en god måte. - Til sammen var 44 mannskaper med, og vi ønsker å gi en stor takk til alle som bidro til en god gjennomføring av årets tjeneste, avslutter Tina Lyslo.

På post: Jonas Vikran Hagen (17 år) fra Norsk Folkehjelp Moelv Hvorfor er du med?

Dette er en lærerik og morsom erfaring.

Hvilken bakgrunn har du?

Jeg er godkjent sanitetsmannskap. I tillegg er jeg snart ferdig på VG2 Ambulansearbeider og begynner som lærling i ambulansen til høsten.

Hva har du vært med på her?

Jeg har blant annet hjulpet russ som har fått slag mot nakken og fulgt full russ til avrusning. Jeg synes det har vært en spennende tjeneste, og stiller gjerne opp igjen.

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

17

Personlig beredskap Når alarmen går opplever mange at pulsen stiger noen hakk. Det er nå vi skal sette all vår trening og erfaring ut i praksis, kanskje i livreddende innsats. Men hvor klar er du egentlig til å rykke ut? Vi har snakket med noen om hvordan de har forberedt seg til alarmen går.

• Tekst: Erlend Aarsæther og Morten Føyen • Foto: Norsk Folkehjelp

18

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Skredlederen Stian Edvardsen, NF Tromsø Når noen blir tatt av skred, står det om minutter. Norsk Folkehjelp Tromsø er med sin skredberedskap derfor avhengig av at mannskapene kan rykke ut på svært kort tid. Stian Edvardsen er leder for skredgruppa i Tromsø og har mange tanker om det å sikre en god personlig beredskap.

For meg handler god beredskap om å forberede seg på en slik måte at man reduserer tiden fra alarmen går til man er fremme på skadestedet så mye som mulig. Uansett hvor man er eller drar så har man en plan for hvordan man raskest mulig kan rykke ut på en aksjon. En god måte er å alltid ha ustyret pakket og klart i bilen. Tiden man bruker på å gjøre seg klar har mer å si for hvor raskt man kan være

på et skadested enn selve kjøretiden.

Den kan man i veldig liten grad påvirke. Må man hjem å lete etter klær og utstyr i boden før man kan rykke ut bruker man lang tid og kommer sent frem.

Jeg tenker at det er viktig å kunne komme raskt ut og å få bidra i aksjoner i en innledende fase. Å få være med i gode aksjoner og bruke kunnskapen man har tilegnet seg gjennom kurs, opplæring, øvelser og aksjoner er veldig motiverende. Desto tidligere man kommer ut på en aksjon, jo større blir sjansen for at man kan berge liv eller finne den som er skadet eller savnet.

Men det skal sies at det har liten hensikt å komme raskt ut på aksjon viss man ikke er forberedt eller utstyrt for å bidra, derfor er det viktig at man har det utstyret man trenger tilgjengelig når det trengs.

som operativ leder ved mange av aksjonene. Her forteller Ronny om hva han tenker om personlig beredskap.

Jeg tror det er viktig at vi aldri glemmer årsaken til at vi blir varslet av politiet; det er et menneske som er i nød. Uansett hvor mye det blåser eller regner er situasjonen vanskeligere for den som er der ute enn den er for meg som redningsmannskap.

Derfor tenker jeg at god personlig beredskap handler mye om holdninger.

Både i forhold til den beredskapen vi har valgt å være en del av, men selvfølgelig også i forhold til at jeg har utstyret klart så jeg kan reise så raskt som mulig.

[1] [2]

[3]

[1] Redningsmannskap Roy Hansen på skredøvelse. [2] Skredleder Stian Edvardsen.

[3] Operativ leder og regional beredskapsansvarlig Ronny Frantzen.

I bilen har jeg en bag og en ryggsekk.

I bagen har jeg ullundertøy og strømper, skallbekledning, fleecejakke, sender/mottaker utstyr, samband og markeringsvest i tillegg til lue, hals og noen tynne hansker. I sekken som jeg tar med på fjellet har jeg alt jeg trenger for å klare meg alene i et døgn. Jeg har med noe lett mat og drikke, undertøysskift, ekstra lue og votter, en lett førstehjelpspose, vindsekk og naturligvis kart, kompass og noe lett lysutstyr. Alt mannskap hos oss som deltar i aksjoner vinterstid skal også ha med seg spade og søkestang og naturligvis ha på seg sender/ mottaker utstyr. Skredlederne våre har også med seg litt ekstra utstyr til innsats i snøskred.

I tillegg til å være bevisst på hva og hvordan vi pakker og forbereder oss trener vi to ganger i måneden gjennom vinteren på tema knyttet til redningsaksjoner vinterstid, på den måten blir alle kjent med planverk og sin rolle ved aksjoner. Også det bidrar til at vi er effektive når vi får en varsling.

Den operativ lederen Ronny Frantzen, NF Horten

Selv har jeg alltid beredskapssekk, markeringsvest og samband liggende i bilen. Da kan jeg alltid reise i løpet av noen få minutter. I tillegg sørger jeg for å holde meg oppdatert innenfor fagfeltet, og synes det er nyttig å diskutere fag med andre innen redningstjenesten.

I rollen som operativ leder synes jeg det er viktig å kjenne mannskapene mine godt. Det gjelder både fra mitt eget lokallag, men også fra de nærliggende lagene. Da vet jeg hva mannskapene står for, og de vet hva de kan forvente av meg. Jeg mener god kommunikasjon er en forutsetning for å lykkes med ledelse, og derfor tror jeg også det er lurt å bli kjent med de andre organisasjonene og etatene som vi skal samarbeide med.

Jeg tenker ofte på viktigheten av at vi stiller opp uansett når på døgnet alarmen går, eller hvem det er som er savnet. Når vi har valgt å være med i redningstjenesten setter det en rekke krav til oss, og jeg mener det er viktig at vi er bevisst på ansvaret det innebærer. Til syvende og sist er det vel også det som motiverer oss; å være en del av en operativ og kompetent ressurs, som stiller opp for å redde liv.

>>

Norsk Folkehjelp Region Sør-Øst har hatt en solid oppgang i antallet aksjoner den siste tiden. Fra 10 aksjoner i løpet av 2009, til 14 aksjoner så langt i 2010. Ronny Frantzen er beredskapsansvarlig i regionen, og bekler rollen

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

19

Redningsmannskapet Roy Hansen, NF Lørenskog Norsk Folkehjelp Lørenskog har det siste halve året jobbet med å etablere en førsteinnsatsgruppe. Det innebærer blant annet at man har gjennomført regelmessige treninger, og satser på utdanning. Roy Hansen har vært med på en rekke aksjoner som redningsmannskap, og skal til sommeren være med på lederkurs operativ ledelse under de sentrale sanitetskursene. Her kan du lese hvordan han forbereder seg til aksjon.

Jeg mener det er utrolig viktig å ha godt nok utstyr, og å kunne bruke utstyret sitt. Jeg tenker gjerne at de klærne jeg har lagt i beredskapssekken skal sørge for å holde meg varm og tørr så lenge aksjonen varer. I tillegg pakker jeg alltid litt ekstra klær, mat og drikke og lysutstyr. På den måten er jeg i stand til å være med selv om aksjonen skulle dra ut i tid, eller om mørket skulle komme.

Utstyret mitt, sammen med treningen og forberedelsene jeg har gjort er med på å sikre evnen til å være i operativ innsats over tid. Det kan ikke være sånn at vi må avslutte innsatsen etter noen få timer fordi utstyret ikke holder mål, eller at vi ikke orker mer.

Derfor er det så viktig at vi på øvelser og trening kan få testet ut både utstyr og våre ferdigheter. Da kan vi eventuelt gjøre justeringer før alarmen går og det er alvor.

I tillegg til det utstyret jeg personlig har bruk for så har jeg også alltid med litt førstehjelpsutstyr. Det er jo sånn at i enden av alle leteaksjoner kan det være en pasient. Disse pasientene må vi kunne hjelpe på en fornuftig måte, så litt utstyr og en del førstehjelpstrening er også viktig.

Rask og enkel varsling ved leteaksjoner, skred og andre alvorlige hendelser SMS

Rask og effektiv varsling - Med Telemeny voice broadcast

‘‘

Løser enkelt utfordringene med rask informasjon til alle tilknyttet tjenesten

Kanskje har du opplevd det selv. Du sitter på medlemsmøte og plutselig begynner alle telefonene å ringe samtidig. Noen er savnet og alarmen har gått. Mannskapene varsles, og i løpet av noen få minutter har ledelsen oversikt og de første redningsmannskapene er på vei.

• Tekst: Erlend Aarsæther • Grafikk: Telemeny

For bare noen få år siden var en så effektiv varsling nærmest utenkelig.

Man måtte ringe manuelt til alle som var på alarmplan, det kunne ta lang tid, og verdifulle minutter ble brukt opp. Norsk Folkehjelp har derfor i flere år hatt en avtale med firmaet Telemeny om leveranse av varslingsløsninger via telefon. Deres varslingssystem gir minimale kostnader for lagene, og gjør at alle på alarmplanen kan varsles på noen få minutter.

Enkelt og bra - Vi opplever at systemet er svært enkelt i bruk, og at det er veldig effektivt, forteller Ronny Frantzen fra Norsk Folkehjelp Horten.

- Når alarmen går er det viktig at vi kan være på plass så tidlig som mulig. Tidligere brukte vi lang tid på å ringe alle som var på alarmplanen.

Nå er dette løst med en telefon, og vi får tilbakemelding direkte på sms om hvor mange som kommer, fortsetter han.

Kontaktinformasjon til mannskaper og gruppeinndeling administreres enkelt på en webside. For å sende ut en alarm trenger man bare en vanlig mobiltelefon. Meldingen leses inn som på mobilsvar, alle på alarmlisten

20

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

ringes automatisk opp og får meldingen opplest. Mannskapene må velge et svar, og dersom mannskapet ikke responderer på varslingen vil systemet automatisk ringe opp en gang til.

Rask oversikt Så snart varslingen er gjennomført sendes en sms med oversikt over hvor mange som kommer. I tillegg sendes det en detaljert oversikt over hvem som stiller og når, per faks eller e-post. Dette sikrer at man i løpet av kort tid har god oversikt over hvilke mannskaper som er på vei.

- For oss har dette ført til at responstiden reduseres en hel del, forteller Frantzen. I godt beredskapsarbeid er det mange faktorer som man kontinuerlig kan jobbe med å forbedre, men det er ingen tvil om at dette systemet er et langt skritt i riktig retning når det gjelder å redusere responstiden vår, avslutter han.

For mer informasjon ta kontakt med Telemeny på www.telemeny.no eller telefon 800 41 100. Spørsmål kan også rettes til hovedadministrasjonen til Norsk Folkehjelp på e-postadresse: beredskap@folkehjelp.no

Beredskapsutstyr fra redningsbutikken

Hodelykt – Lucido TX Belt Bra hodelykt fra Mammut. LED teknologi og spesiell optisk linse gir svært presist lys. Rekkevidde på 105 meter. Batteriet kan legges inn mot kroppen, noe som bidrar til å øke kapasiteten. En meget god lykt til beredskapssekken.

Kartmappe – Ortlieb Vanntett kartmappe fra Ortlieb. Etter manges oppfatning den beste kartmappen på markedet. Gjennomsiktig på begge sider. Slitesterk.

Mål: 27x27 cm

Medl.: 670,- Veil.: 1199,-

Medl.: 208,- Veil.: 229,-

Vannfast blokk Fleecejakke – Aconcagua Teknisk fleece fra Mammut i Polartec Powerstretch materiale som er hurtigtørkende. Tettsittende i snittet.

Kommer i herre- og damemodell.

Str: s-xxl

Ryggsekk – Mammut extreme En ryggsekk som gir god støtte til ryggen. Robust sekk som passer godt som beredskapssekk. Kommer i to størrelser.

Medl.: 35 L: 1270,- Veil.: 1799, 45 L: 1410,- Veil.: 1999

Medl.: 980,- Veil.: 1500,-

Blokk i hendig størrelse som tåler en del fuktighet. Fin å ha i kartmappa i beredskapssekken.

Mål: 7,5x13 cm

Medl.: 45,-

For bestilling eller mer informasjon, kontakt redningsbutikken på e-post: butikk@norske-redningshunder.no

Redningsbutikken Gode produkter til gode priser!

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

21

Utstyr i redningstjenesten:

Beredskapssekk Beredskapssekken er sentral for vår evne til å rykke ut raskt på redningsoppdrag. En ferdig pakket sekk bidrar til å heve personlig beredskap. Sekken bør til enhver tid være ferdig pakket og lett tilgjengelig, enten om den ligger i bilen eller om den står klar i gangen.

• Tekst: Erlend Aarsæther • Foto: Norsk Folkehjelp

22

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

En god beredskapssekk er grunnstammen i en god personlig beredskap. Her får du en rekke råd om hva du bør ta hensyn til når du skal anskaffe og pakke din beredskapssekk.

I tillegg til utstyret som beskrives her må du ha egnet bekledning ferdig pakket ved siden av sekken.

I Norge er det svært varierende klimatiske forhold. Selv sommerstid må man påregne å kunne møte kaldt vær, og kanskje til og med nedbør i form av snø. Lokaliseringen langt mot nord gjør at redningsoppdrag i Norge foregår under svært varierende værforhold og i forskjellige typer klima. Det er derfor nærmest umulig å omtale den fullstendige bredden i materiell som er nødvendig for alle typer innsats. Her er det fokus

på redningsoppdrag på land, under værforhold det er rimelig å påregne at vi skal kunne operere under.

Dersom man må rykke ut på redningsoppdrag vinterstid med lave temperaturer og mye vind, kreves utrustning utover det som beskrives her. Det er imidlertid viktig å understreke at like viktig som å ha det nødvendige utstyret, er det å kunne bruke sitt materiell på riktig måte. For å lære det er man avhengig av å bruke tid ute i naturen og på den måten skaffe seg erfaring med utstyret.

For den enkelte er det er viktig å identifisere eget utstyrsbehov. På samme måte er det viktig å tilpasse materiellet til den beredskap man har.

Basisinnhold: • Kartmappe med kompass og skrivesaker • Markeringsvest • Hodelykt, med ekstra batterier • Drikkeflaske, 1-2 liter • Ekstra lue (til pasient) • Mat for tolv timer • Fleecejakke/ullgenser • Toalettpapir • Førstehjelpsutstyr

Bekledning: (i egen pose/bag) • Skallbekledning, jakke og bukse • Ulltrøye • Lue • Ullsokker • Vanter/votter • Stilongs • Egnede sko/støvler

[1] [2]

Eventuelt:

[3] Beredskapssekken Når du skal kjøpe beredskapssekk er det en del kriterier som det er greit å forholde seg til. Dette gjelder blant annet størrelse, bærekomfort og kvalitet. Bruk tid på å finne en sekk som er tilpasset ditt behov. Snakk med andre om deres erfaringer, men vær oppmerksom på at personalet i en del sportsbutikker vet langt mindre enn det de gir uttrykk for. Det er i dag svært få sekker på markedet som er vanntette. Dette betyr at det du vil skal holde seg tørt, må pakkes i egne vanntette pakkposer før det legges i sekken.

• Størrelse Beredskapssekken bør være et sted mellom 40 og 60 liter. Du skal ha plass til det nødvendige, også lags-

utstyr, uten at sekken blir for stor og fristelsen til å pakke for mye kommer snikende. Forskjellige typer beredskap kan stille ulike krav til størrelsen, men det er viktig at sekken ikke er større enn at man alltid velger å ta den med seg ut.

• Bærekomfort Det er viktig at sekken er god å bære.

Du kan bli gående mange timer med sekken på ryggen under et søk. Sekken bør derfor være tilpasset din rygg. Sekker i denne størrelsen har mindre robuste bæresystemer enn de større modellene. Det er ofte også noe mindre reguleringsmuligheter. Ta deg derfor tid til å finne en sekk som er tilpasset din rygg.

• Kvalitet Det kan være greit å merke seg at de

• Håndholdt lykt, med ekstra batterier • GPS, med ekstra batterier • Termos • Vindsekk/jervenduk • Fyrstikker • Multiverktøy • Kniv • Solbriller/snøbriller • Samband • Dunjakke/varmejakke • Tau (8-10 m) aller billigste sekkene ofte vil gå i stykker etter kort tid. Glidelåser blir fort ødelagt, sømmer ryker og stoffet har lav slitestyrke. Snakk med andre om deres erfaringer, men spander heller de nødvendige hundrelappene ekstra for å få en sekk som varer ti ganger så lenge.

Innhold i sekken Beredskapssekken må pakkes etter hvilken beredskap man har. Vi vil her ta for oss en del av det utstyret som bør finnes i enhver beredskapssekk.

Vi vil også omtale noen av den utrustningen som er viktig ved forskjellige typer beredskap.

• Kartmappe En kartmappe skal være fullstendig vanntett. Mange av de løsningene som finnes på markedet i dag er ikke

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

>> 23

[5]

[4]

Forrige side: [1] To eksempler på gode sekker i størrelsen ca 50 l. [2] Her er alt som trengs i sekken. [3] Kart og kompass er viktig.

Denne siden: [4] Med sekken i bilen reduseres utrykningstiden betraktelig. [5] Sekken skal være så god at du alltid tar den med.

det. Den bør også ha en snor som er så tykk at den ikke gnager, og som er så lang at du kan henge kartmappen over hodet og skulderen.

• Kompass Et kompass er nødvendig for å kunne orientere presist. Kompasset bør være et 360 graders kompass.

Det finnes enkelte modeller med 400 grader. Disse bør kastes og erstattes med et nytt. Det finnes kompass med både speil og bratthetsmålere.

Dette kan være til god hjelp i enkelte situasjoner, men vurder selv om du har behov for disse finessene.

• Skrivemateriell I kartmappen skal det alltid ligge skrivemateriell. En liten blokk og en blyant. Kulepenner anbefales ikke da de slutter å virke ved lave temperaturer.

24

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

• Markeringsvest Markeringsvest skal alltid ligge i beredskapssekken og tas på når man kommer frem til oppmøtested. Både for å kunne identifisere deg som et letemannskap, men også som et sikkerhetstiltak dersom man skal søke langs veier eller liknende.

• GPS Man kan vurdere hvorvidt GPS er personlig utstyr eller om det er lagsutstyr.

Det er uansett et godt støtteverktøy i orienteringsarbeidet, og gjør at man raskt kan ta ut en meget presis posisjon. GPS erstatter imidlertid aldri kart og kompass, og det er viktig å huske å ha med ekstra batterier.

• Hodelykt En effektiv søksinnsats nattestid forutsetter at vi har med oss godt lysutstyr.

En hodelykt er først og fremst et per-

sonlig lys, da det kan bli ubehagelig å bevege hodet mye fra side til side for å søke. Hodelykter finnes med et utall forskjellige lysstyrker og kvaliteter. Til bruk i redningstjeneste anbefaler vi en lykt som har en batteripakke som kan legges på innsiden av jakken, da dette gjør mye for å forlenge batteritiden ved kulde. Lykten bør også lyse relativt langt, og den bør tåle en del fuktighet. Forhør deg med andre om hvilke lykter som fungerer godt. Husk alltid å ha med ekstra batterier.

• Håndholdt lykt Det kan ofte være nyttig å ha med en ekstra håndholdt lykt. En slik lykt gjør det mer behagelig å søke. Lykten bør ha godt, kraftig lys. Den bør heller ikke være alt for tung. Husk alltid ekstra batterier.

• Drikkeflaske For å fungere over tid er kroppen avhengig av å tilføres væske. En drikkeflaske kan være alt fra en tom colaflaske, til avanserte drikkesystemer til mange hundre kroner. Begge deler fungerer omtrent like godt.

• Vindsekk/bobleplast En vindsekk eller liknende kan være greit å ha i beredskapssekken. Både for din egen sikkerhet dersom forholdene blir vanskelige. Men også i forhold til å ta vare på en eventuell pasient. Det finnes forskjellige løsninger på markedet. Bobleplast er kanskje det beste valget for å pakke inn en som er tilskadekommen, men plasten tar mye plass i sekken.

• Termos En termos med varm drikke kan være godt å ha. I tillegg kan det varme innholdet helles over på drikkeflasken og denne kan brukes som en varmepakning ved behov. Vær oppmerksom på at billige termoser har en tendens til å holde dårlig på varmen.

• Mat For å fungere over tid er kroppen avhengig av å tilføres næring. Vi kan også oppleve at værforholdene blir vanskelige og at vi må tilbringe lenger tid enn planlagt ute i terrenget. Derfor må du ha mat i beredskapssekken slik at du kan klare deg alene en god stund. Du kan løse dette ved å ha en matpakke liggende i fryseren som du legger i sekken når du rykker ut. En annen løsning er frysetørret mat, men dette forutsetter at du har tilgang på varmt vann. Noen synes det er tilstrekkelig med en pakke kjeks og et par sjokoladeplater. Vi skal ha mat for de første 12 timene i sekken.

• Ekstra klær Det vil være lurt å ha noe ekstra klær i sekken. Et ekstra par tørre sokker og en ekstra ulltrøye vil gjøre deg i stand til å operere lengre i felt. En ekstra lue er også nyttig. Både for din egen del, men også for å kunne opprettholde kroppstemperaturen til den savnede dersom du gjør funn.

skjellige typer utstyr. På den måten kan du slippe å gjøre deg noen dyrkjøpte erfaringer. Du kan også forsøke å låne og prøve utstyr før du kjøper ditt eget. Mange steder kan du også få god hjelp i en sportsbutikk, men vær oppmerksom på at de som jobber der ikke alltid vet hva de snakker om. Her kan det være lett å la seg lure.

Turutstyr med god kvalitet er ikke billig. Det kan derfor være lurt å følge med på kampanjer og tilbud. Fra tid til annen kommer de virkelig gode produktene på salg til gode priser.

Mange steder i landet har også forskjellige foreninger og organisasjoner avtaler med lokale sportsforetninger.

Disse avtalene gir gjerne 15-20 % i avslag på ordinærpris.

Bruk tid på å finne de riktige produktene, og unngå de billigste løsningene.

“Det kan fort lønne seg å ha noen meter med toalettpapir i sekken. Av naturlige årsaker bør dette papiret pakkes vanntett.”

• Briller Værforhold med skarp sol gjør solbriller helt nødvendig. Spesielt på fjellet og ved snødekt mark vil faren for snøblindhet være tilstede dersom du ikke kan beskytte øynene. I forhold til å beskytte øynene mot ultrafiolette stråler gjør billige solbriller en like god jobb som de dyrere variantene.

Det er imidlertid forskjell i forhold til slitestyrke, dugging og komfort. Om vinteren er det også nødvendig å ha et par snøbriller i sekken. Disse gjør det mulig å operere under forhold med mye føyke og vind.

• Toalettpapir Det kan fort lønne seg å ha noen meter med toalettpapir i sekken. Av naturlige årsaker bør dette papiret pakkes vanntett.

Å skaffe seg utstyr Det å gå til anskaffelse av et komplett sett med utstyr kan fort bli en kostbar affære. Det er viktig å identifisere hvilket utstyrsbehov man har. Hvilket utstyr du pakker i beredskapssekken handler også om hvilken sesong det er, og hvilken type hendelser du er i beredskap for. Snøskredinnsats og ettersøkning i skogen sommerstid setter ulike krav til utstyret. Det utstyret som er beskrevet her er ment som en grunnleggende utrustning, uavhengig av årstid og innsatstype.

Det er viktig at du i tillegg pakker det utstyret som eventuelt er nødvendig for den innsatstypen du har beredskap for.

For å finne ut hvilket utstyr du skal kjøpe kan det være nyttig å snakke med andre som har erfaring med for-

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

25

Fellesøvelse:

redning på sjøen Tekst: Espen Brekke Foto: Kristine Notvik og Kenneth Hus

Sommerfølelsen er kommet til ble sentralt da det var mannskaper båt, det er veldig vanskelig å ta dette Rogaland og båtfolket begynner for alvor å innta sjøen. Som generell forbereding til sommerens beredskap på sjøen samlet alle de frivillige seg til fagsamling. De frivillige består av Redningsselskapets sjøredningskorps, Røde Kors Hjelpekorps, Rovernes beredskapsstyrke, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp Sanitet.

De er samlet i en paraplyorganisasjon som heter FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) og det er dette samarbeidsorganet som arrangerte samlingen.

45 personer fra de nevnte organisasjonene møttes på Lindøy, noe som

26

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

fra Hjelmeland, Strand og Forsand og Stavanger. Selv nå midt i uken lå det en del fritidsbåter på gjestebrygga på Lindøy og disse fikk hyggelig besøk av redningstjenesten. Formålet med samlingen var å treffes i rolige omgivelser for faglig utveksling av søkemetoder for søk på sjø. Det er dessverre allerede alt for mange ulykker på sjøen i vårt distrikt og alle de frivillige deltok i søk etter savnet kajakkpadler senest ved påsketider i år.

De frivillige håper alle tar forhåndsregler før de drar på sjøen men sier samtidig at folk må komme seg ut og hygge seg. Allikevel er det enkle ting som å ha på flyteutstyr mens man er i

på når en har falt i sjøen. De minner også på at alkohol og båtføring ikke hører sammen og at folk må lytte til værmeldinger og ligge til kai om været blir for dårlig. De oppfordrer også alle til å ta båtførerprøven, også dem som ikke er pålagt dette ved lov.

Kunnskap og ferdsel på sjøen bør alle ha uansett alder.

Fokuset denne kvelden var på søk med småbåter langs land, og søk over større områder på åpen sjø. Det ble gjennomgått metoder og det var stort fokus på sikkerhet, de frivillige organisasjonene har ingen å miste ved redningsaksjoner. Rune Solheim fra sjøredningskorpset engasjerte med

sin kunnskap og erfaring fra søk etter savnede på sjøen. Samtidig som det søkes med båter og helikopter så går det ofte letemannskaper på land og driver strandsøk. Også her er sikkerhet for egne mannskaper viktig samtidig som en skal forsøke å gjøre en god jobb. Det blir sjelden for mange ressurser ved en leteaksjon på sjøen og de frivillige overlapper hverandre og profesjonelle.

Redningshelikopter klarer ikke å søke veldig grundig langs land, og på åpne sjøstrekninger må større båter til som kystvakten med flere.

er det ønskelig å ha vedkommende liggende i båre i stedet for å heises opp i redningsslynge. Båra og redningsmann heises så opp i helikopteret og få minutter senere er pasienten på vei til sykehus.

Det ble en vellykket kveld med veldig bra oppmøte fra de frivillige.

Mye erfaringsutveksling og viktig å møtes også når det ikke er store ulykker.

Hvis en savnet person blir I ettertid har man konkludert med funnet i sjøen og tatt opp i småbåt er det nesten alltid av stor betydning å få vedkommende raskt til sykehus på grunn av nedkjøling.

Denne kvelden trente de frivillige sammen med Sea King redningshelikopter fra 330 skvadronen på å ta en pasient opp i helikopter. I en liten båt fra Norsk Folkehjelp under helikopteret blåser det nesten orkan og det skal godt sjømannskap til å holde båten stødig. Samtidig manøvrerer mannskapene på redningshelikopteret seg i millimeter posisjon og firer ned redningsmannen. Så heises båre ned i den åpne båten og pasienten legges i båra. Ved nedkjølt pasient

at dersom man skal gjøre slik pickup i virkeligheten bør det gjøres med både båt og helikopter i en fart på ca 8-10 knop. Dette vil gjøre det mye enklere å holde båten i stabil posisjon i forhold til helikopteret.

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

27

Sanitetsungdommen gir store muligheter!

• Tekst: Espen Brekke • Foto: Kristine Notvik/Norsk Folkehjelp

”Dere i Norsk Folkehjelp har et kjempestort uunyttet potensiale.” sier Trond Enger i en rapport om ungdomsarbeidet i organisasjonen. ”Legg ned ressurser i sanitetsungdommen, denne innsatsen kan raskt gi gode resultater uten at tunge prosesser må på plass.”

28

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Det sentrale ungdomsutvalget (SUU) har i vår fått framlagt rapporten som prøver å gi svar på morgendagens utfordringer for ungdomsarbeidet i Norsk Folkehjelp. Rapporten tas med i organisasjonskomiteens arbeid fram mot landsmøtet i 2011. Grundig behandling i organisasjonen vil gi oss svar på om det blir organisatoriske endringer.

• Sanitetsungdommen skal få økt fokus på sine interessefelt • Flere ungdommer vil bli medlemmer • Det blir flere ungdomsgrupper med sanitetsfokus • Det tilrettelegges mer aktivitet for dem som er medlemmer • Saniteten blir styrket med god rekruttering fra ungdomsgruppene

Rapporten fra Enger og prioriteringer innen administrasjonen til Norsk Folkehjelp, sier samtidig at vi kan og skal gjøre mye allerede i dag.

Dagens vedtekter og føringer gir rikelig med rom for at:

inviter til aktivitet og gjennomfør aktivitet.

Tenk aktivitet, planlegg aktivitet,

På den administrative siden er sanitetsseksjonen styrket med to personer; Christian Bolstad er engasjert som sivilarbeider og Espen

har godt ungdomsarbeid mens andre sanitetsgrupper er blitt ”litt gamle” og mangler gode unge forbilder for de aller yngste. Er sanitetsgruppene vitale nok og har mye aktiviteter, også utenom sanitetsvakter? Da vil ungdommene naturlig komme over i sanitetsgruppene og bli de nye dyktige ressurspersonene Norsk Folkehjelp trenger.

Stjørdal og Jæren har fått besøk fra Espen og Christian. De to tilfeldig valgte ungdomsgruppene har i dag god aktivitet og flotte ungdommer i sine rekker. Det er ungdom fra 13 til 20 år og det ser ut til å fungere bra.

Begge gruppene satser på førstehjelpsopplæring og redningstjeneste.

Skadesminking ser ut til å være en fellesnevner. Ungdomsgruppene fra Stjørdal og Jæren teller ca. 10 personer hver.

På spørsmål om de ønsker å bli flere er ungdommen litt nølende for det er trygt med liten gruppe hvor de kjenner hverandre godt. Men samtidig innrømmer de at det er kjekt på samlinger med flere ungdommer og at det egentlig hadde vært kjekt med en større lokal gruppe også.

Friluftsaktivtet og førstehjelpstrening er aktiviteter som ungdommen selv vil ha.

Foto: Kristine Notvik.

Brekke er ansatt som sanitetskonsulent med fokus på ungdomsarbeid.

• Mer friluftsaktivitet

domsgrupper som driver med sanitetsvirksomhet viser at ungdommene vil mye mer enn de i dag har tilbud om. De vil ha: • Oftere møter og samlinger • Flere helgesamlinger/ turer • Mye mer kursing, ønsker å delta på sanitetskurs • Regionale samlinger og treff med andre ungdomsgrupper • Tilbud i høstferie og vinterferie • Utvekslingstur til redningstjenester i utlandet

men. Ungdommen skal få bestemme aktiviteter selv, men trenger voksne som kan hjelpe til og være trygge støttespillere. Det er også lurt å begrense alderssammensettingen da det er vanskelig å lage aktivitet som både 13 åringen og 26 åringen synes er like kjekk. Ungdomsskole og videregående skole kan være naturlig alderssammensetting. Det siste forutsetter at sanitetsgruppene må bli mer vitale for unge sanitetsmannskaper.

Noen grupper er flinke i dag og

For Norsk Folkehjelp er det viktig Kartlegging og besøk hos ung- at noen voksne bruker tid på ungdom-

En utfordring med ungdomsgrupper er at mange begynner og slutter samtidig. Hele kull kan forsvinne ut når ungdommene flytter for å gå på skole eller andre prioriteringer i livet. Det er derfor viktig for lokallagene og ungdomsgruppene å holde fokus på rekruttering hele tiden. Da vil en fylle på med unge ungdommer slik at gruppene ikke kollapser dersom en gjeng nesten samtidig flytter.

Friluftsliv kan være en av nøklene dersom en skal få dyktige frivillige redningsmenn i fremtiden. Derfor kan det være lurt å satse en god del på friluftsliv innenfor ungdomsarbeidet.

Legg opp til enkle aktiviteter lokalt i ukedagene. De fleste gruppene kommer seg sikkert ut av asfalten i løpet

>> Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

29

av 20 minutt fra samlingsstedet. Det er mye mer spennende og relevant å trene på båresurring i blåbærlyngen enn på parketten på Folkehjelpshuset.

Helgesamlinger og turer kan også legges inn med friluftsfokus.

Hva med en hytte til hytte tur med innlagt orientering og førstehjelp underveis? Overnatting i lavo på sommeren og snøhule på vinteren? Eller hva med å bruke vaktstasjonene som Folkehjelpa allerede disponerer og bli godt kjent i våre egne nærområder.

Løsningene er ofte rimelige, enkle å organisere men gir ungdommen et flott tilbud med aktiviteter.

Selvsagt skal ungdommene få drive med mange andre ting. Norsk Folkehjelp har mange fokusområder som det er mulig å lage temakvelder om.

Hva med å prate en halvtime om fordommer etter middagen på hytteturen?

De sosiale faktorene er også viktig. Derfor kan også andre aktiviteter som paintball eller bowling være morsomt å finne på en gang i blant. Men vi skal være forsiktige med å bli en form for fritidsklubber, våre ungdommer har lyst på mer enn det og fortjener mer fra oss i lengden.

Christian Bolstad

Runi Putten

Christian er sivilarbeider ved sanitets seksjonen i Norsk Folkehjelp og er tilknyttet hovedkontoret i Oslo.

E-post: christianb@npaid.org Tlf: 93407767

Runi er ansatt som rådgiver for redning og beredskap. Hun jobber til daglig ved regionkontoret på Gjøvik.

E-post: runi@npaid.org Tlf: 90854720

Bakgrunn Er nettopp ferdig med fagbrev som tømrer. Har vært med i Norsk Folkehjelp som frivillig i 8-10 år. Har primært vært aktiv som frivillig i Stavanger, men også hatt litt aktivitet både regionalt og nasjonalt.

Bakgrunn Har jobbet på trygdekontor, Oppland Bondelag, salg, regnskap og fakturering/lønn hos Scania Øst. Har vært politisk aktiv i både AUF, kommunestyre og fylkesting.

Ansvarsområde Skal jobbe i forhold til sanitetsungdom. Blant annet med besøk og rekruttering, men jobber også med prosjekter som sommerleir, ungdomslederkurs, Norway Cup og samlinger og møter.

Interesser Trives godt med å være ute i skog og mark, men skulle gjerne brukt enda mer tid på det. Glad i å stå på ski både nedover og bortover. Har også meldt meg på Bre og Fjell til sommeren, og ser utrolig frem til det.

Ansvarsområde Har et særlig oppfølgingsansvar som utvalgssekretær for sentralt sanitetsutvalg og i forhold til oppfølging av instruktører.

Interesser Jeg er glad i turer i naturen, selv om det dessverre har vært nedprioritert i en periode. Er engasjert både i forhold til søk og redning og førstehjelp.

Deltar i den sammenheng som frivillig både på leteaksjoner og på førstehjelpstjenester. Synes også det er en viktig jobb å undervise medlemmer og andre innen førstehjelp og søk og redning.

Morten får ny jobb Sanitetskonsulent Morten Føyen har fått ny jobb som leder for fagseksjonen til ambulanseavdelingen ved universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

- Det har vært utrolig spennende å få muligheten til å jobbe i Norsk Folkehjelp, sier Morten. Samtidig gleder meg veldig til å ta fatt på den nye jobben, og tror jeg vil dra nytte av de erfaringene jeg har fått i Norsk Folkehjelp, avslutter Morten.

Morten har jobbet som sanitetskonsulent på regionkontoret i Tromsø siden høsten 2008. Selv om Morten nå bytter jobb vil han fremdeles delta som frivillig redningsmannskap i lokallaget i Tromsø. - Frivilligheten som Norsk Folkehjelp tilbyr er utrolig spennende og jeg har fortsatt lyst til å være med, avslutter Morten.

30

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

Norsk Folkehjelp Produkt & Undervisning er en avdeling av Norsk Folkehjelp som utvikler og selger førstehjelpsutstyr og førstehjelpskurs.

I tillegg lagerfører vi profileringsmateriell, klær og sanitetsbekledning til lag og medlemmer i Norsk Folkehjelp.

Se vår nettside: www.mamut.net/nfprodukt Norsk Folkehjelp Produkt og Undervisning oppfordrer flere lokallag til å selge førstehjelpsutstyr til det lokale næringslivet. Ta kontakt med lokale bedrifter og organisasjoner, for salg av førstehjelpsutstyr, sommer - julegaver og profileringsmateriell.

Alle NF lokallag har gode lagspriser, og ved videresalg gir dette en god fortjeneste til laget.

Norsk Folkehjelp Askøy tjente i 2009 ca 70 000,- og hittill i år ca 35 000,- på salg av førstehjelpsutstyr.

Inge Tangedal i NF Askøy forteller at de jobber mot det lokal næringslivet, og har faste kunder og forhandlere. Vi har egne suppleringsavtaler, og besøker kundene ca 2 ganger i året for påfylling av førstehjelpsutstyr forteller Inge videre. Han mener nå at de fleste avtaler innbringer salg uten mye jobb. Dette gir oss en god inntjening til lokallaget, og spesielt når det er lite pågang på sanitetstjenster sier Inge. Tangedal oppfordrer andre lag og medlemmer til å gå til bedriften de selv jobber i og få til en avtale på salg av førstehjelpsutstyr, dette gir en større inntjening enn loddbøker mener Inge Tangedal.

Geir Leirvann i Norsk Folkehjelp Kragerø sier at de har fått sine kunder gjennom lokale medlemmer. Leirvann mener at de jobber alt for lite mot næringslivet. Han forteller videre at når de først har solgt førstehjelpsutstyr mot næringslivet er dette lettjente penger i forhold til sanitetstjenester o.l. Det skal mye dugnadstimer til for å ha samme inntjening på salg av førstehjelpsutstyr, og det skal kun noen telefoner eller emailer til sier Geir.

Har ditt lokallag spørsmål eller henvendelser til videresalg og profilering av førstehjelpsutstyr, kontakt oss på tlf: 23 35 35 90, vi hjelper dere gjerne i gang.

NYHET

Munn til munn masker m/nøkkelring kommer nå i flere og nye farger.

HLR forløpet på baksiden.

Pris 17,-

Produkt og Undervisning Tlf: 23 35 35 90 Produktsalg@npaid.org www.folkehjelp.no/pu

Fagblad Sanitet Nr. 2/2010

31

Felles sjøredningsøvelse i Rogaland. Sea King redningshelikopter klargjør til oppheising av pasient fra båten til Norsk Folkehjelp Strand og Forsand.

Foto: Kristine Notvik