/FagbladSanitet4-2011

Fagblad

Sanitet

Nr 4 - 2011

Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste

fagartikkel redning vinterleir for ungdom SR kurs på andøya søk etter mennesker med demens

aktivitetstilbud for sanitetsungdom

elleve nye redningsmannskaper

lærer om redning

av england og usa

Under årets FORF seminar presenterte internasjonale forelesere redningstjeneste fra England og USA

Aksjonsoversikt 2011

1 1 0 2 r e n o j s k A l k tredje varta (per 30.09.11)

Aksjoner 01.01.11 - 30.09.11 Fordelt på aksjonstype 120 96

100 80 60

37

40 20

12

10

SEAO

Snøskred

6

0 Søk etter savnet

Assistanse person

Annet

Aksjoner 01.01 - 30.09 Fordelt per regionAksjoner 01.01 - 30.09 56

60 50 40

40 30

35 30 24

24

20 11 10

26 20

2010 2011

14

13 5

0 Nord

Midt-Norge

Vest

Sør-Vest

Sør-Øst

Øst

Aksjonsoversikten er basert på innrapporterte aksjoner hvor ressurser fra Norsk Folkehjelp er utkalt enten via LRS/HRS eller Helsevesenet/AMK. Det bes om at alle aksjoner meldes inn til beredskap@folkehjelp.no eller telefon 90509958. Dersom dere har hatt aksjoner i 2011 som ikke er registrert, ta kontakt med Nasjonal BA på beredskap@folkehjelp.no.

Foto:

2

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Espen Brekke

SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr 4 - 2011. Årgang 3 ISSN 1891-6120

Opplag dette nummer: 10 000

FOTO

Fagblad

d l o Innh /2011

NITET Nr. 4

Fagblad SA

Trykk:

Aktietrykkeriet a.s, Fetsund

Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo

Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 Internett: www.folkehjelp.no

Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no

Bidragsytere dette nummer:

Espen Brekke, Børge Johnsen, Ronny Frantzen, Vegard Lindbæk, Runi Putten, Ole Gladsø Bilder: Paul Burke, Espen Brekke, Kenneth Pettersen, Vegard Lindbæk, Ronny Frantzen, Sture Wikestad, Trine Jødal/ Asker og Bærum Budstikke, John Erik Thorbjørnsen/Avisen Hadeland Forsidebildet: En av bilene til Langdale/Ambleside Mountain Rescue Team på vei ut på oppdrag.

Foto: Paul Burke/LAMRT. Baksiden: Fra høstleir for sanitetsungdom.

Foto: Espen Brekke.

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.

Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse.

I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse.

Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp.

Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.

leder

04

øker potten

05

fagartikkel

08

høstleir for ungdom

18

besøk i sanitetsgrupper

22

søk og redningskurs på andøya

24

forf seminar 2011

28

vinterleir for ungdom

32

ungdomsrevolusjonen fem millioner mer til redningstjeneste i 2012 søk etter mennesker med demens fotoreportasje

elleve dager, 2500 kilometer elleve nye redningsmannskaper utdannet redningsfaglige innspill i verdensklasse Inviterer til vinterleir for sanitetsungdom

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

3

Leder

Ungdomsrevolusjonen Gratulere med vel gjennomført landsmøte, og valg av organisasjonens tillitsvalgte. Landsmøtet, og valgene som ble tatt ble beskrevet som en “ungdomsrevolusjon” av styreleder Finn Erik Thoresen.

Norsk Folkehjelp Sanitet har nå fått sin egen ungdomsorganisasjon, Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom. Christian Bolstad ble valgt som leder for en flott gruppe ungdommer som utgjør Sentralt Ungdomsutvalgt Sanitet (SUS).

Som leder for SUS er Christian ungdommenes representant i Sentralt Sanitetsutvalg. I tillegg til Christian består SSU av 2.nestleder Simon Simonsen (Tromsø), 1.nestleder Kari-Anne Thygesen (Oslo), og leder Børge Johnsen (Haukeland). For våre medlemmer som ikke er kjent med SSU, er vi NFS’ faglige og operative ledelse, i tillegg til å representere NFS i Norsk Folkehjelps sentralstyre. Du kan lese mer om SSU og SUS i dette nummeret av fagbladet.

Sanitetsungdommen er, og vil fortsette å være, en betydelig ressurs for NFS. Etter landsmøte, og de organisasjonsendringene det medførte, vil Sanitetsungdommen kunne konsentrere seg i enda større grad om førstehjelp og redning, og dermed bli en enda viktigere ressurs for NFS. Dette øker naturlig nok Sanitetsungdommens forventning til oss voksne, og vår inkludering av dem. Dette er ikke bare en oppfordring, men også nedfelt i våre nye retningslinjer. Disse presiserer lokalt sanitetsutvalg (LSU) og/eller sanitetsleders økte ansvar overfor Sanitetsungdommen, og Sanitetsungdommens rådgivende funksjon i ungdomssaker. Jeg oppfordrer alle våre sanitetsledere, og lokale sanitetsutvalg til å sette seg inn i disse nye retningslinjene, da Sanitetsungdommen er vår naturlige kilde til nye mannskaper, og ved å ta dette på alvor vil vi fremme både faglig kompetanse, og rekruttering på en gang.

Sanitetskonsultene Ronny Frantzen og Vegard Lindbæk la i høst ut på en ambisiøs reise som inkluderte Oppdal, Trondheim, Stjørdal, Meråker, Korgen, og Andenes. Etter 250 mil kunne de puste lettet ut etter å ha informert, aktivisert, og instruert både nye, og gamle medlemmer.

Jeg vil derfor berømme Ronny og Vegard for et flott initiativ, og en vel gjennomført tur. En slik reise er viktig fordi det reduserer avstanden mellom Norsk Folkehjelps sentrale ledd, og våre mannskaper. SSU ønsker at denne tendensen fortsetter, og vil etter beste evne representere NFS’ sentrale ledd med besøk av lokallag, deltagelse på konferanser/kurs, og lignende. Vi håper dette vil senke terskelen for å ta kontakt med SSU. Norsk Folkehjelp Sanitet var skuffet da statsbudsjettet for 2012 ble lagt frem, og ikke viste noen økning av posten for frivillige i redningstjenesten. Overraskelsen var derfor stor da det ble klart at etter flere høringsrunder

4

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

i Stortinget er posten blitt økt med fem millioner kroner. Dette er en gledelig nyhet for alle organisasjoner som driver med frivillig redningstjeneste i Norge, og det blir spennende å se hva vi klarer å få til med disse ekstra midlene. Jeg håper likevel at dette er en fortsettelse av trenden tidligere justisminister Knut Storberget startet, og at vi i årene som kommer ser en videre økning av våre økonomiske rammevilkår.

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) arrangerte i november et redningsseminar med et spennende og variert program. Det var naturlig å diskutere erfaringer som ble gjort under redningsaksjonen 22.juli, og Røde Kors Hjelpekorps, Norske Redningshunder og NFS presenterte sine erfaringer under de svært krevende, og spesielle omstendighetene. Jeg vil rette en spesiell takk til Guttorm Skovly fra NFS Hadeland som fortalte om sin opplevelse av dramaet på Utøya. Det gav innholdet i erfaringsrapportene en helt spesiell kontekst.

FORF-seminaret hadde en spesiell sterk faglig representasjon med Robert Koester (USA), og Nick Owen (UK).

Robert Koester er seniorforsker, og forfatter av flere bøker om søk og redning, og gav oss unik lærdom når det kommer til søkstaktiske vurderinger, og prosessen rundt planleggingen av søk. Nick Owen er leder av et av Storbritannias mest operative fjellredningslag, og gav oss et godt innblikk i deres organisering, trening, utstyr, og erfaringer i et spennende foredrag. Følelsen av å ha langt igjen å gå ble nok tydelig for flere enn meg selv i løpet av helgen, men det er inspirerende å se hvor langt man har kommet i andre land, fortsatt kun basert på frivillighet.

Det er svært gledelig å se at både flere lag bli opprettet, medlemstallene stiger, og at aktiviteten er høy i mange lag. Flere lag tar kontakt med SSU og uttrykker ønsker om å opprette nye aktiviteter, diskutere utdanningsplaner eller gode ideer. Dette er en positiv trend som jeg håper vil fortsette, og SSU skal ikke stå i veien for forandring og nyskapning. På den måten vil vi sammen klare å møte samfunnets fremtidige forventninger til Norsk Folkehjelp Sanitet.

Børge Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet

Fra venstre: Ole Gladsø(Røde Kors Hjelpekorps) Jim Olav Hansen (Norske Redningshunder) Jan Bøhler (Ap), Thomas Breen (Ap), Bente Asphaug (Redningsselskapet) Torgeir Micaelsen (Ap) og Jon Halvorsen (Norsk Folkehjelp)

Fem millioner mer

til redning i 2012

Ved å kutte i stortingets budsjett fant justiskomiteen og finanskomiteen fem millioner kroner ekstra til de frivillige redningsorganisasjonene i 2012.

TEKST Ole Gladsø

FOTO Erlend Aarsæther

Tirsdag 1. november informerte representanter for noen av organisasjonene tilsluttet FORF justiskomiteens daværende saksordfører for redningstjenesten, Thor Lillehovde, om de frivillige organisasjoners rolle i redningstjenesten i Norge.

Informasjonen var kombinert med en enkel demonstrasjon av pick-up av en person fra sjøen utført av Sjøredningskorpset, og et søk etter savnet person utført av Norske Redningshunder sammen med Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp.

Etter demonstrasjonen fikk deltakerne en enkel feltmessig lunsj, etterfulgt av mer informasjon og diskusjon.

Målet var å skape forståelse for behovet for en økning av tilskuddet til de frivillige organisasjonene gjennom statsbudsjettet.

Lillehovde viste stor interesse for det som ble forelagt han. I kampen om midler til mange gode formål, innrømmet han at det ikke er enkelt å få gjennomslag for økninger i budsjettene. Han oppfordret imidlertid FORF til å fortsette med denne type påvirkningsarbeid.

Finanskomiteen fant penger 15. november ble FORF styre bedt om å møte representanter fra justiskomiteen og finanskomiteen. Leder for finanskomiteen, Torgeir Micaelsen, kunne sammen med Thomas Breen og Jan Bøhler orientere om at man hadde lykkes i å finne ekstra budsjettmidler for å styrke de frivillige i redningstjenesten.

Stortingsrepresentantene fra de to komiteene fortalte at den jobben FORF organisasjonene gjør som en del av redningstjenesten har stor betydning for det norske samfunnet, og at man var fornøyd med å ha klart å skaffe midler til en ekstrabevilgning på fem millioner kroner i 2012 for å styrke dette arbeidet.

Representantene for organisasjonene takket for støtten, og lovte å benytte midlene best mulig ved å arbeide for å øke kvaliteten på tjenestene, spesielt gjennom kompetanseutvikling. Organisasjonen påpekte også viktigheten av slik støtte som motivasjon for det enkelte medlem, som en anerkjennelse av det arbeidet som utføres – og å bli sett.

Det ble presisert at dette er en engangsstøtte i 2012, noe FORFs styre tok til etterretning. Samtidig viser det at påvirkning nytter, og styret i FORF vil selvsagt arbeide for å få en årlig økning.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

5

Fjellredningsdager med nla

Fjellredningsdager

med Norsk Luftambulanse Foredragsholdere fra inn- og utland var invitert for å bidra med siste nytt innenfor områdene skredredning, tauredning, fjellmedisin og annet skadestedsarbeid.

TEKST og FOTO Erlend Aarsæther

8.-10. november arrangerte Norsk Luftambulanse fjellredningsdager i Ål. Konferansen ble holdt på NLA sitt øvingsanlegg i Ål, som hadde gode fasiliteter. Norsk Folkehjelp hadde sine sentrale kurs her for noen år siden, men senteret har blitt oppgradert siden den gang, og Norsk Luftambulanse har nå en sterk tilstedeværelse.

Den Sveitsiske snøskredspesialisten Manuel Genswein var invitert for å holde et foredrag om bruk av elektronisk søkeutstyr i skred. Det ble en grundig gjennomgang av ulike fordeler og utfordringer med denne type utstyr. Genswein hadde også en workshop der man fikk praktisk erfaring i bruk av utstyret.

I tillegg kunne han fortelle om nytt utstyr for søk etter mobiltelefoner fra helikopter, kalt HEPKIE. Utstyret var

6

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

1

3 dagen før konferansen blitt testet på politihelikopteret på Gardermoen, med gode resultater. Det vil nok fremdeles ta noe tid før vi ser dette utstyret i praktisk bruk i redningssammenheng i Norge, men det er utvilsomt et potent verktøy i en del situasjoner.

På onsdag ble det gjennomført en demonstrasjon av hurtigfrigjøring. Deltagere fra brann, politi og helse demonstrerte hvor raskt og effektivt man kan få frigjort en person som er fastklemt. Videre ble det gjennomført fire ulike workshoper. Genswein med sender/mottakerutstyr, Marius Olsen fra Varri presenterte redning med tau, Christian Mørdre fra NLA underviste i forhold til varmekonservering og anestesilege Ann-Elin Tomlinson fortalte om narkose i felt.

Marius Olsen demonstrerte et enkelt system for både firing og heising av pasienter, som nok kan være et godt alternativ for flere av våre lokallag som har behov for denne type kapasitet. Systemet er i hovedsak basert på bruk av en såkalt Petzl Id, og dersom man har litt erfar-

2

4

5

ing med tau fra før bør dette være meget enkelt å lære seg og bruke på en trygg måte.

I tillegg til det faglige programmet var det lagt opp til at deltagerne også kunne bruke tid på å bli kjent. Her var det muligheter for å knytte kontakter innenfor mange av landets ulike redningsmiljøer. Konferansen var absolutt verdt et besøk, og kanskje kan Norsk Folkehjelp stille med enda flere neste gang. Hvis du har spørsmål til innholdet er du velkommen til å sende en e-post til Ronny Frantzen (ronnyf@npaid.org) eller Erlend Aarsæther (erlenda@npaid.org).

Bilder Hovedbilde: Marius Olsen fra Varri viser frem system for både firing og heising av redningspersonell og pasient. 1: demonstrasjon av hurtigfrigjøring. 2: Manuel Gensvwein viser frem system for sporing av mobiltelefoner. 3: Marius Olsen demonstrerer metoder for vertikal redning. 4. Genswein viste praktisk bruk av sender/mottakerutstyr ved mange begravde.

5: Forebygging av hypotermi i teori og praksis.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

7

Fagartikkel - søk etter mennesker med demens

n o j s k a e t e l r o St

e n r a j B e l m a g r å 6

8

n g ø d o t r e t t e e v i l i t e n fun 8

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Turen den savnde normalt pleide å gå. Omtrentlig plassering av bopel (IPP) angitt med blå sirkel.

Om ettermiddagen onsdag 28/9 ble Bjarne Johansen meldt savnet av sin kone. Han hadde vært ute for å gå en tur, men kom ikke tilbake som han skulle. Asker og Bærum politidistrikt satte raskt i gang en omfattende leteaksjon. Nesten to døgn skulle det gå før Bjarne ble funnet igjen, nedkjølt men i live.

TEKST Erlend Aarsæther

FOTO Trine Jødal/Asker og Bærum Budstikke KARTUTSNITT www.norgeskart.no

Rundt klokken 19.00 onsdag 28. september kom varslingen fra Asker og Bærum politidistrikt. En 86 år gammel mann var meldt savnet etter sin daglige gåtur. Han hadde forlatt hjemmet rundt 11.30, og skulle vært tilbake ca en og en halv time senere. Den savnede blir også beskrevet som svært dement. Han har ikke med seg telefon eller bankkort. KO er i ferd med å bli etablert på Hosle skole, som ligger like ved savnedes bopel.

SAR nr 2011-S-3638 Ved ankomst KO avholder vi en kort brief med innsatsleder fra politiet. Vi får oppgitt beskrivelse og klesdrakt på den savnede. I tillegg får vi anvist i kartet den turen den savnede pleier å gå hver dag. Vi blir raskt enige om å få ressurser i søk langs den turruten han pleier å benytte.

Det første laget fra Norsk Folkehjelp som blir sendt ut består av fem personer. De får beskjed om å holde særlig fokus på områder som ligger i tilknytning til turstien/ ruten, og lete godt i områder der det er mulig å gå seg fast.

For å optimalisere denne type søk er den en stor fordel om laget er godt samtrent, har god evne til å vurdere hva som er sannsynlige områder, og har høy kompetanse knyttet til atferd hos ulike grupper savnede. Når de begynner søket har det blitt mørkt, og det er behov for godt Den savnede Bjarne Johansen gjenforent med datteren Kristin Johansen på Bærum sykehus.

lysutstyr for å få gjennomført et søk med god kvalitet. I denne tidlige fasen er fokus på å finne den savnede så raskt som mulig, for å øke sannsynligheten for overlevelse.

Laget gjør seg ferdig i søk, og kommer inn for å avlegge rapport. En GPS logg er nyttig for å få det totale bildet, men de subjektive beskrivelsene knyttet til kvalitet og dekningsgrad som en dyktig lagfører kan gi har utvilsomt uvurderlig verdi når det kommer til å vurdere videre tiltak.

Tilbakemelding fra laglederen er at søket har gått bra, de har hatt god dekningsgrad i teigen, men opplyser også at mørket er en kompliserende faktor og at det kan være viktig å søke det samme området på nytt når det blir lyst.

Han understreker også viktigheten av at alle mannskapene i et lag er fokusert på oppgaven under hele søket.

Logg fra en GPS sammen med informasjon fra lagleder gir et godt bilde på hva som har blitt gjort og kvaliteten på søket. Samtidig er det svært viktig at vi er oppmerksomme på at de fleste typer søk har en dekningsgrad som ligger langt unna 100 %. Skulle vi søkt med denne nøyaktigheten ville vi brukt svært lang tid på å avsøke begrensede områder, og det er viktigere at man gjør gode vurderinger i forhold til hvor ressursene skal benyttes, og hvordan søket skal gjennomføres basert på atferd hos denne gruppen av savnede.

Erfaring har også vist at loggen fra en GPS kan lure oss til å tro at et område er tilstrekkelig avsøkt, bare fordi strekene i kartet ligger nært hverandre. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Alle områder som vurderes til å ha høy sannsynlighet bør derfor gjennomsøkes flere ganger.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

9

Fagartikkel - søk etter mennesker med demens

Det primære søksområde i den første fasen av aksjonen er markert med gult.

Samarbeid med hund Hundeekvipasjer ble tidlig sendt ut i skogsområder i tilknytning til turområdet til den savnede. Det ble også forsøkt med sporutgang fra turruten. Det er svært viktig med en god dialog med operativ leder for hunderessursene, slik at alle typer ressurser kan utnyttes optimalt allerede i den første fasen.

I Oslo området er man nærmest bortskjemt i forhold til tilgangen på hunderessurser, og NRH møter ofte med opp i mot 10 – 15 ekvipasjer ved søksaksjoner. Denne natten var NRH på plass med 19 personer. Det blir dermed en utfordring å ikke gå i beina på hverandre. God dialog er nøkkelen for å få avklart disse tingene.

Nye søksoppdrag Flere lag med søksmannskaper var også ute på andre oppdrag. Biler og ATVer ble brukt for å søke av veier og stier som ledet bort fra IPP. I tillegg ble det søkt detaljert i flere områder med grøntarealer. To lag fra Norsk Folkehjelp søkte all bebyggelse innenfor turruten til den savnede. I dette området var det også flere bygg under oppføring, som det ville vært mulig for den savnede å ta seg inn i. Disse ble også avsøkt detaljert.

Interesse for byggeplasser og hester I samtale med pårørende fikk politiet informasjon om at den savnede tidligere hadde utvist interesse for byggeplasser og hester. Gårder med hestehold, travbanen i nærheten og steder der byggearbeider pågikk ble derfor ansett som steder av spesiell interesse, og avsøkt med ressurser så snart disse var ledige fra andre oppdrag.

10

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Det var også kommet inn melding om flere mulige observasjoner, men det var vanskelig å vite i hvilken grad man skulle feste lit til disse.

Ingen funn, hva nå?

Søket gjennom natten var resultatløst. Mannskapene som hadde gjort en fantastisk jobb store deler av natten ble etter hvert dimitert. Nye varslinger ble sendt ut, og man satset på full innsats så snart lyset kom tilbake. Selv begynte jeg også å kjenne at behovet for søvn var stort.

Operative ledere fra Norske Redningshunder, Røde Kors og Norsk Folkehjelp satte seg ned sammen for å oppsummere det som var gjort, og legge en plan for dagen som skulle komme. Et solid statusmøte der vi gikk igjennom all informasjonen vi hadde, hvilke tiltak som var gjennomført, kvaliteten på søkene og statistikk om savnede ble brukt for å utforme en plan.

Statistiske data viser at demente som blir savnet kan bevege seg relativt lang. I dette tilfellet var den savnede også i god fysisk form. Vi ble enige om at man i hvertfall burde gjøre omfattende søkstiltak ut til den avstanden 75 % blir funnet innenfor. I dette tilfellet helt ut mot 3,5 kilometer fra IPP. I tillegg mente vi at terrenget heldigvis dannet noen ledelinjer som gjorde at vi kunne begrense området noe.

Sør i området anså vi at en stor vei og en toglinje ville danne oppfang som vi foreløpig ikke ønsket å søke utenfor. I øst renner Lysakerelva som vi også benyttet for å avgrense. I terrenget mot nord og vest var det noe van-

skeligere å finne gode avgrensninger, og vi brukte derfor terrengformasjoner som lå ut mot 3,5 kilometer, og som kanskje kunne hindre videre ferd for den savnede.

Vi mente også at det var god sannsynlighet for at den savnede fremdeles kunne være i live, og at det derfor var svært viktig å fortsette innsats med mer ressurser.

Vi ble enige om at det området vi nå hadde avgrenset burde ha høy prioritet for morgendagens søk. Deretter presenterte vi planen for politiets innsatsleder, og begrunnet hvorfor vi hadde tenkt på denne måte. Vi kom også med noen råd i forhold til hvilke områder vi mente burde ha særlig prioritet. Operativ leder for Røde Kors ble igjen for å briefe påtroppende leder for Hjelpekorpset.

Vi var ferdige med dette rundt klokken 06.00, og jeg reiste hjem for å sove. Etter dette tidspunktet var jeg ikke involvert i aksjonen, og resterende informasjon er derfor basert på informasjon gjennom åpne kilder.

Funnet i live etter to døgn Enda skulle det gå nesten halvannet døgn før den savnede ble funnet. Fredag like etter klokken 14.00 fikk Sea King helikopter fra 330 skvadronen øye på han, mens han vinket til helikopteret. – Vi gjorde et systematisk visuelt søk og hadde fått et fint bilde av hvor folk hadde vært tidligere og lett, fortalte fartøysjef Håvard Lundstrøm fra 330 skvadronen til Asker og Bærum Budstikke. – Da vi fant ham, lå han i skogkanten ved et åpent område, opplyste han.

Den savnede ble funnet noen hundre meter fra en skogsbilvei, mellom Haga golfbane og Ila landsfengsel. Avstanden fra bopel til funnstedet er omkring 2 kilometer i luftlinje. Den savnede var nedkjølt da han ble funnet, og ble kjørt med ambulanse til sykehus for sjekk.

Området som ble anbefalt for videre søk dag to markert med hvitt.

Hvorfor fant vi ikke før?

Det er alltid meget tilfredsstillende når vi lykkes med å finne den savnede i live. For de fleste er det vel dette som er hovedmotivasjonen for at vi legger ned timesvis med trening. For å bli enda bedre til neste aksjon er det også viktig at vi forsøker å lære av det som gikk bra, og samtidig se på hva vi kan gjøre bedre neste gang. For min egen del har jeg forsøkt å se om det er ting vi kunne gjort annerledes, slik at vi kunne funnet den savnede tidligere.

Det gikk bra denne gangen, men vi vet at tiden er en helt kritisk faktor og at mange ikke overlever så lenge som i dette tilfellet.

Den savnede har dessverre ikke vært i stand til å gjøre detaljert rede for hva som hadde skjedd, og hvordan han hadde kommet dit han ble funnet. Dette vil ofte være tilfellet i saker med demente som blir borte.

Jeg har forsøkt å systematisk tilnærme meg arbeidet som ble gjort i forbindelse med denne aksjonen. På bakgrunn av det vil jeg forsøke å formidle noen betraktninger knyttet til den taktiske planleggingen av denne operasjonen.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

11

Fagartikkel - søk etter mennesker med demens

12

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Varsling og mobilisering I forbindelse med søk etter demente er det viktig at man iverksetter søk raskt. Det er (som i alle andre tilfeller også) meningsfullt å søke også om natten, og man kan få gjort gode søk. Statistikken tilsier at nesten alle (95 %) som blir funnet i løpet av det første døgnet er i live.

I forhold til søk etter demente så vet man også at de ofte vil omkomme på grunn av faktorer som nedkjøling. Rask innsats er derfor viktig, men det er samtidig svært viktig at man ikke avslutter resultatløst, selv etter relativt lang tid. Selv etter fire døgn er hele 46 % fremdeles i live.

Det vil ha stor betydning for kvaliteten på søket at mannskapene har øvd mye, og at de har godt utstyr. Særlig gjelder dette i forhold til godt lysutstyr ved søk om natten.

Etterretning Det er viktig å få vurdert kvaliteten på etterretningsinformasjon, slik at man kan ta stilling til hvor viktig denne skal være i planleggingen. Ved denne aksjonen tok vi (kanskje) ikke nok hensyn til særlig en av observasjonene på grunn usikkerhet i forhold til hvor god den var. Denne observasjonen (som mest sannsynlig var riktig) kunne bidratt til å bruke data om utgangsvinkel, som i etterpåklokskapens lys ville ledet oss i riktig retning. (se illustrasjon) Det er allikevel vanskelig å vite om denne erfaringen er overførbar til andre aksjoner, og må derfor brukes svært forsiktig.

Avstand fra IPP Vi vet fra før at søk av nærområdet må ha høy prioritet.

Det blir samtidig et sentralt spørsmål om og når man bør utvide søksområdet. Erfaringen fra denne aksjonen tilsier at man i en relativt tidlig fase bør prioritere å bruke en del ressurser ut mot 75 % grensen. Bruk terrengfaktorer i kartet for å avgrense logisk så mye som mulig, men vær klar over at det er svært vanskelig å forutsi atferd hos mennesker med demens.

Ofte vil man kunne komme frem til et område som ikke er større enn at man kan få gjennomført relativt mye og gode søk. Samtidig er den sonen vi anbefalte i forhold til dag to på rundt 22 km2. Det er derfor viktig at man klarer å utnytte alle ressurser, også med tanke på deres ulike kapasiteter.

•

Bruk helikopter over åpne områder, ikke prioriter å send mannskaper dit dersom helikopter får gjort et godt søk.

•

Bruk hundeekvipasjer i skogsområder i en tidlig fase. Kanskje kan hundeekvipasjene i enda større grad brukes til å søke langs ferdselsakser, med rundering ut fra denne aksen.

•

Bruk mannskaper i nærområdet, men send også ut lag for å søke ferdselsakser og nærliggende områder raskt.

Statistikken viser at blant mennesker med demens som blir meldt savnet blir 75 % funnet innenfor 71 meter fra en ledelinje (vei, sti, grøft, etc). Ved denne aksjonen var imidlertid den savnede lenger fra en ledelinje, og ble funnet noen hundre meter fra en vei. Samtidig kan vi nok ofte i den innledende fasen prioritere å søke de nærmeste 70 meterne fra disse aksene, noe som kan redusere størrelsen på området det er nødvendig å søke, og at man dermed kan utnytte ressursene bedre.

Et annet spørsmål blir selvfølgelig hva man bør gjøre mellom 75 og 95 % avstandene. I denne sonen kan man kanskje iverksette søk med biler, ATVer, sykler og små lag, som søker veier, stier o.l.

Oppsummert er de viktigste erfaringene at det er viktig med rask og målrettet innsats. At planprosessen i KO blir gjennomført på en strukturert måte, og at man fortsetter å lete lenge. Det er også viktig at man ikke binder seg alt for mye til nærområdet, men er villig til å utvide i hvertfall ut mot 75 % sonen i en relativt tidlig fase.

Om savnede personer med demens Det finnes flere ulike former for demens, der alzheimers sykdom er den vanligste. I et søk og redningsperspektiv har det ikke avgjørende betydning hvilken form for demens den savnede er rammet av. Det som imidlertid har betydning er alvorlighetsgraden av sykdommen.

Sykdommen utvikler seg over tid fra milde former, der vedkommende i stor grad er i stand til å gjennomføre aktiviteter i dagliglivet. Til alvorlige former med svært redusert funksjonsnivå. Jo lengre sykdommen har utviklet seg, jo større er sannsynligheten for at vedkommende vandrer eller kan oppleve hallusinasjoner.

Det er en rekke symptomer som er fremtredende ved demenssykdom. Problemer med korttidsminnet og etter hvert langtidsminnet, redusert evne til å resonnere, nedsatt dømmekraft og redusert evne til å uttrykke seg språklig i en slik grad at det rammer dagliglivet er blant symptomene. Et av de tidligste symptomene er ofte problemer med korttidshukommelsen. Flere kognitive funksjoner blir gjerne endret.

•

Afasi – taleproblemer, for eksempel med å finne ord.

•

Apraksi – manglende evne til å gjøre ønskede bevegelser

•

Agnosi – klarer ikke å gjenkjenne normale objekter (for eksempel ansikter)

•

Redusert evne til planlegging, organisering og logiske resonnementer

Øverst: Omtrentlig funnsted angitt med blå sirkel.

Nederst: Basert på bopel og mulig observasjon (sort firkant), mulig utgangvinkel for å avgrense søket ytterligere.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

13

Fagartikkel - søk etter mennesker med demens

Crewet fra 330skavdronen som fant den savnede, sammen med en fra Røde Kors.

Fremskreden demenssykdom vil ofte kunne føre til store forstyrrelser i hvordan personen oppfatter og tolker hendelser, synsinntrykk og lyder. I tillegg blir synsfeltet innsnevret, noe som fører til en form for «tunnelsyn».

Denne reduksjonen i sidesynet bidrar til å redusere evnen til å orientere seg. Man benytter da bare det som ligger rett foran seg for å orientere. Det kan se ut til at dette ofte fører til at demente beveger seg i hovedsak i en rett linje. De fortsetter gjerne langs denne linjen helt til de går seg fast.

Demenssykdom rammer svært ulikt. En vurdering av sykdommens alvorlighetsgrad kan derfor være nyttig når man skal planlegge et søk. Milde og moderate former for demens er i større grad assosiert med målrettet vandring. Den savnede har gjerne hatt et mål, i hvert fall når vedkommende gikk fra der han eller hun sist ble sett.

De vil også oftere gå lengre enn de som er rammet av mer alvorlige former for demens. I tillegg har de også høyere sannsynlighet for å benytte offentlig kommunikasjon.

opptrer slik atferd dersom vedkommende nylig har blitt flyttet til et nytt sted, som for eksempel når man blir lagt inn på et sykehjem.

Vanlige atferdstrekk •

Går til de går seg fast.

•

Redusert evne til å snu når man møter en barriere.

•

Retningen de gikk i når de forsvant kan være en god indikator på hvor de blir funnet. Forsøk derfor å få fastslått hvilken vei de gikk da de sist ble sett, eller hvilken dør de har benyttet for å komme seg ut av et bygg.

• Orientert mot fortiden. Forsøk å finn ut i

hvilken fase av livet den savnede nå kognitivt

«befinner seg». Dette kan gi informasjon i

forhold til om det er tidligere boliger eller

arbeidsplasser den savnede kan forsøke å ta seg frem til.

Hos personer med langt fremskreden demenssykdom ser man større grad av vilkårlig vandring, uten mål og mening. Forsøk på å komme seg bort fra stedet man er, I urbane områder blir mennesker med demens ofte funkan finnes ved alle grader av demenssykdom. Særlig net gående langs veier eller i bygninger. Både i urbane

14

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

miljøer og i skogsterreng er det sannsynlig at de vil kunne krysse eller forlate veier. Dersom de forlater vei eller sti vil de imidlertid sjelden bevege seg langt.

I terrenget er det ikke uvanlig at den savnede enten er i bevegelse eller har gått seg fast i buskas eller i grøfter.

Demente vil i liten grad rope på hjelp, eller respondere på rop fra redningsmannskapene. De oppfatter ikke selv at de har gått seg bort.

Dersom den savnede ikke blir funnet i løpet av de første 24 timene, omkommer 25 %. Ved dårlige værforhold er andelen omkomne høyere. Etter to døgn blir en tredjedel funnet omkommet, men neste halvparten er fremdeles i live etter fire døgn. Tidlig respons med mye ressurser er av stor betydning for å lykkes med å finne savnede i live.

Samtidig er det viktig at man ikke avslutter søket før etter flere dagers søksinnsats.

Avstand fra IPP (kilometer) Terreng

By

Fjell

Flatt

n

95

175

336

25%

0,3

0,3

0,3

50%

0,8

1,0

1,1

75%

1,9

2,4

3,2

95%

8,3

12,8

12,6

Viktige tiltak ved søk etter demente •

Grundige og systematiske søk i nærområdet ved siste kjente posisjon (IPP)

•

Detaljert søk nærmeste 500 meter med hundeekvipasjer og mannskaper

•

Varsle media, drosjer, busselskaper, sykehus, legevakt, etc

•

Patruljer langs veier og liknende ut til ca 12,5 kilometer fra IPP

•

Hurtig søk av veier, stier, grøfter og andre ferdselsakser bort fra IPP

•

Søk med flanke langs alle ferdselsakser bort fra IPP, minimum til 75 % sone.

•

Søk i områder som representerer risiko (vann, stup, etc)

•

Tidligere bosteder, arbeidsplasser o.l.

•

Buskas må søkes godt

Fartøysjef Håvard Lundstrøm fra 330skvadronen.

Data fra Lost Person Behavior, (R. Koester 2008)

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

15

Nytt sentralt sanitetsutvalg

Sentralt

Sanitetsutvalg Leder:

Børge Johnsen (27) Børge er opprinnelig fra Sortland i Vesterålen, men etter fullført førstegangstjeneste gjorde han slik de fleste nordlendinger gjør, de vender nesen sørover.

Etter noen måneder i Oslo ramlet han noe tilfeldig inn i lokalene til Norsk Folkehjelp Sanitet Oslo, og siden har en stor del av fritiden blitt fylt av Norsk Folkehjelp.

Børge bor nå i Bergen med sin samboer, og deres (snart) to barn. Som medisinstudent, og ambulansesjåfør er interessen for førstehjelp og akuttmedisin stor, men Børge har også en solid fot innenfor søk og redningsfaget, og gikk blant annet kurs i operativ ledelse for noen år siden.

1. Nestleder

Kari-Anne Thygesen (37) Kari-Anne er utdannet anestesisykepleier og paramedic. Hun jobber på Bærum Sykehus og ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Prehospital divisjon.

Kari-Anne bor i Drammen og har vært med i Norsk Folkehjelp siden 2002. Først i Sande og så i Oslo. Er instruktør i førstehjelp, har operativ leder kurs, ambulansekurs. Har søk og redningskurs - men er ikke instruktør i det.

Hun har sittet i LSU i Oslo i flere år, og har også vært med i ledergruppen til Norway cup i flere år. Har også vært med utenlands på prosjektet East Africa Cup, hvor hun blant annet underviste i førstehjelp og sportsskader samt behandlet skader under cupen (som Norway cup).

2. Nestleder

Simon Simonsen (26) Simon er født og oppvokst i Lenangen i Lyngen kommune, og startet sin Folkehjelpskarriere i NF Lenangen for cirka 10 år siden . I løpet av disse ti årene har han tatt mange av kursene Norsk Folkehjelp tilbyr.

Simon jobber nå som ufaglært ambulanse personell i Tromsø, men skal gå opp til fagprøve ut på nyåret 2012. I Norsk Folkehjelp er han utdannet operativ leder og skredleder. Han har sittet ett år i jobben som Sanitetsleder i LSU i NF Tromsø. hvor han også er operativt mannskap.

Simon gleder seg til å få være med å bringe Norsk Folkehjelp Sanitet og redningstjenesten fremover. med alle de utfordringer frivilligheten og redningstjenesten er og kommer til å bli satt på.

16

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Er det jeg som er flaskehalsen?

KOMMENTAR Espen Brekke

Etter å ha vært med i Norsk Folkehjelp i en god del år, har jeg sett organisasjonen fra de fleste posisjoner. Men det er noe som fortsatt undrer meg. Uansett hvilken posisjon jeg har hatt som tillitsvalgt, og nå som ansatt, har jeg stort sett fått mye informasjon. Jeg har fått e-poster med kurstilbud og invitasjoner. Jeg har deltatt i styrearbeid på alle nivå og fått rapporter, orienteringer og referater. Og jeg har vært delegat på fire landsmøter slik at jeg til og med har vært med å bestemme saker og ting.

Men hva har jeg gjort med informasjonen jeg får? Er all informasjon personlig, til meg, til Espen? Og så har jeg tenkt at det var grei informasjon, og “thats it”? Har jeg vurdert om jeg selv skal melde meg på kurset eller leiren som det inviteres til, og så stopper det med den vurderingen? Eller har jeg i beste fall tenkt at det kunne vært kjekt å reise på den samlingen dersom jeg får med meg kompisen min i Folkehjelpa, og spurt han!

For en stund siden, ja for riktig lenge siden faktisk, deltok jeg på grunnkurs instruksjon. Dette hadde jeg nok egentlig ikke veldig lyst å delta på, beskjeden som jeg er (var?).

Som ungt sanitetsmannskap var det litt skummelt, og jeg hadde hørt at en måtte fremføre leksjoner og skulle bli målt opp og ned i mente. Men kurset ble gjennomført av flinke instruktører, som vist nok landet på bestått for min del. Men jeg hadde ingen større ambisjoner og ingen planer om å gå videre på sentrale kurs.

Da oppmuntret instruktøren, som var Bjørn Harald Kleppe fra Jæren, meg og sa at jeg måtte gå videre. Han klarte å fortelle meg at jeg var flink nok og at organisasjonen ville trenge slike som meg som instruktører. I ettertid vil nok mange plukke en høne med Bjørn Harald fordi instruktørutdannelsen gjorde meg mindre beskjeden og stor i kjeften. Men sett bort fra det, så viste han en raushet ovenfor andre Folkehjelpere som gav tro på at andre også kan, og at andre også er viktige i Norsk Folkehjelp.

Er jeg like raus ovenfor nye Folkehjelpere? Oppmuntrer jeg nye medlemmer til å delta på kurs, dra på ungdomsleirer og å bli vår nye leder ovenfor politiet? Eller truer de min egen eksistens i Norsk Folkehjelp? Heldigvis

er vi forskjellige alle sammen, og noen av oss egner seg bedre til å rydde i garasjen. Mens andre kan bli vår beste snøscooterfører som takler vinterstormene.

Men våger jeg å se potensialet i nye mannskaper? Er jeg egentlig så glad i å være operativ leder under redningsaksjoner at min posisjon trues dersom en flink jente løftes opp på sentralt lederkurs? Eller ligger utfordringen min i at dersom jeg selv ikke kan reise, så vil jeg ikke at noen andre skal få oppleve kjekke ting som jeg går glipp av?

På årets landsmøte fikk 200 delegater invitasjon til høstleir i hånda. En fargerik innbydelse med all informasjon en kunne trenge. Det var relativt få av delegatene som vår i målgruppen for leiren, men hva gjorde alle de andre? Tenkte de bare at dette var en informasjon om hva sanitetsungdommen har på programmet? Tenkte de at dette var en personlig invitasjon som ikke passet meg?

Hvor mange delegater gikk hjem til sin gruppe og oppmuntret aktuelle deltaker? Hvor mange gikk hjem og sa at her må vi sørge for at våre ungdommer får delta? Hvor mange gikk hjem og sa at vi må starte ungdomsarbeid, se så flotte arrangementer vi kan sende dem på?

Er du flaskehalsen? Ja du som er ungdomsgruppeleder i din gruppe. Prøver du å få flest mulig til å delta dersom du ikke kan selv? Og du som er beredskapsansvarlig.

Har du et potensielt mannskap i gruppen din som du kan oppmuntre til å delta på sentralt lederkurs eller instruktørkurs neste år?

All informasjon er felles.

Neste gang du får eller ser informasjon skal du tenke at dette skal også gjelde dem som ikke får den. Sørg for å videresende e-poster til alle. Legg ut arrangementer på Facebook og lokale nettsider. Send ut sms og fyll opp kalenderen i nfweb. Og vær så raus at du anbefaler noen å melde seg på. Motiver både unge og gamle til å gå ett steg videre på utdanningsstigen. Og si til deg selv; “nei, denne informasjonen var ikke laget bare til meg, til Espen, den var laget til oss”. Sammen kan vi lage en stor bevegelse, få opp deltakerantall på leirer og kurs. Og sammen kan vi få fram de dyktige mannskapene våre, også de som er litt beskjedne.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

17

Høstleir for ungdom

Høstleir

for ungdom

18

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

På høstleir for sanitetsungdom ble det mange flotte naturopplevelser.

Her har ungdommene flott utsikt ned til Lysebotn, og Kjeragplatået venter på dem lenger fremme

TEKST og FOTO Espen Brekke

Høstleirene til sanitetsungdom har funnet sin form og blir arrangert på Norsk Folkehjelps eget leirsted innerst i Lysefjorden i Rogaland. På de to leirene som ble arrangert deltok 23 ungdommer fra store deler av landet. Det er fortsatt en overvekt av deltakere fra Rogaland, men dette er i ferd med å jevne seg ut.

Sanitetsungdommene fikk røynt seg skikkelig på fjellet med snøbyger og mye vind på det verste. Men de fikk

også noen fantastiske høstdager med kanopadling på Pannekaker med blikkstille vann og koste seg med matlaging utendørs. bacon smaker

ekstra godt utendørs,

Høstleirene inneholder mye faglig opplæring men er og ikke verst når like mye en sosial møteplass og er full av nye opplevelser. høstsolen i tillegg Noen våger seg utenfor høye fjellvegger i tau mens alle titter frem. fikk oppleve en natt utendørs i lavvo. Tilbakemeldingene fra ungdommene etter leirene var veldig positive og da anbefaler mange flere å melde seg på til neste år.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

19

Høstleir for ungdom

Øverst: På leirer med sanitetsungdom knyttes godt vennskap gjennom kjekke aktiviteter.

20

Over: Selv med snøbyger og vind klarte ungdommene seg godt i fjellet. De kunne kle seg skikkelig og fant frem med kart og kompass.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Gjennom uken på høstleir ble det mange førstehjelpsøvelser og deltakerne fullførte Norsk Grunnkurs i Førstehjelp.

En natt i løpet av leiruken ble tilbrakt utendørs i lavvo. Det ble utfordringer den ene uken med mye vind og regn.

Neste uke var det flott vær, men natten ble kald med mange minusgrader.

Det er mye fokus på bruk av kart, kompass og GPS i løpet av høst-leirene. Deltakerne imponerte i vanskelig høyfjellsterreng.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

21

Sanitetskonsulenter på lagsbesøk

22

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Elleve dager, 2500 kilometer

Sanitetskonsulentene Vegard Lindbæk og Ronny Frantzen gjennomførte i høsten 2011 en ambisiøs reise. Besøk hos fire lag, ett regionkontor, en helg med øvelse og en helg med kurs. Elleve dager, 2500 kilometer i bil.

TEKST Vegard Lindbæk

FOTO Kenneth Pettersen, Sture Wikestad og Ronny Frantzen

Besøk hos lag er en viktig del av arbeidet for sanitetskonsulentene i Norsk Folkehjelp. Vegard Lindbæk jobber på regionkontoret i Tromsø, og har ansvar for oppfølging av grupper i region Nord og region Midt-Norge. Sammen med Ronny Frantzen som jobber på regionkontoret i Sør-Øst, ble det lagt en plan for en reise fra Oppdal til Andøya for å besøke grupper.

Torsdag 21. oktober ble kursen satt nordover fra Oslo.

Helgen ble brukt i Oppdal der planen var å gjennomføre en øvelse med grupper i området. Få deltagere gjorde imidlertid at helgen isteden ble brukt til å planlegge aktiviteten i gruppene som skulle besøkes videre på turen.

Mandagen ble brukt i Trondheim, sammen med ansatte på regionkontoret der. Om kvelden fikk Norsk Folkehjelp Stjørdal besøk. Tiden ble brukt til å presenterte sanitetsseksjonen, Norsk Folkehjelps innsats 22/7, arbeidet med TV aksjonen og å diskuterte gruppas arbeid med førstehjelp og redningstjeneste, utfordringer og fremtidsplaner.

Tirsdag var det besøk hos Norsk Folkehjelp Meråker.

Robert Kulseth og Torfinn Krogstad tok i mot sammen

med resten av laget, og presenterte en gruppe som jobber aktivt med redningstjeneste og som hvert år er i innsats ved mange aksjoner. Norsk Folkehjelp Meråker har i flere år samarbeidet med den svenske fjellredningstjenesten, og har hatt stort utbytte av dette. Sammen med Norsk Folkehjelp Tydal har de utvekslet erfaringer, samarbeidet om oppdrag og hatt felles øvelser med svenskene. Vi sitter igjen med et inntrykk av et lag som jobber godt med beredskap og som er en attraktiv samarbeidspartner for nødetatene i området. Norsk Folkehjelp Meråker gjør et spennende arbeid, og er utvilsomt en ressurs også for de andre lagene i området.

Omtrent hele onsdag ble brukt i bilen. Forbi grensen til Nord-Norge, og opp til toppen av Korgenfjellet. På Norsk Folkehjelp Korgen sin hytte møtte vi medlemmer fra Norsk Folkehjelp Mo, Mosjøen og Korgen. Sanitetsleder i Korgen, Bright Halle Larsen disket opp med middag da vi ankom. De ble tid til gode diskusjoner om samarbeid mellom de tre lagene i Helgeland, og hvilke aktiviteter det skal satses på i tiden som kommer.

Torsdag gikk ferden videre 55 mil nordover. Forbi polarsirkelen, og ut mot kysten til Andøya. Hele helgen skulle brukes til å bistå med å arrangere søk og redningskurs for Norsk Folkehjelp Vesterålen og Norsk Folkehjelp Andøy.

Hovedbilde: På vei ut av Trøndelag, fremdeles langt igjen før man er ved veis ende. 1: Transport av pasient på båre, en person går foran for å finne den beste veien. 2: Pasientundersøkelse og pasientkontakt er viktig å få trent på kurs.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

23

Søk og redningskurs

Søk og redningskurs

på Andøya

Utdannet elleve nye søk og redningsmannskaper på en helg.

TEKST Ronny Frantzen FOTO Kenneth Pettersen og Sture Wikestad

24

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Øvelsesområdet bestod blant annet av mye myr. Ronny Frantzen i midten instruerer deltagerne.

Trening på undersøkelse og håndtering av skadde og syke var en viktig del av kurset.

Siste helgen i turneen ankom vi Andenes på Andøya.

Her skulle vi tilbringe noen flotte dager sammen med medlemmer i de nyetablerte lagene Norsk Folkehjelp Andøy og Norsk Folkehjelp Vesterålen. Det var 11 deltagere på kurset, som alle nylig hadde gjennomført 6 timers NGF kurs. Flere var helt nye på fagfeltet, mens noen hadde erfaringer fra blant annet Røde Kors.

Vi etablerte oss på ett samfunnshus på Normela som er ca 20 minutters kjøretur fra Andenes sentrum. Området er flatt med mye myr, men også fjell og skogsområder med hytter, vann og bekker.

Fredagen startet med å bli kjent med deltageren før vi gikk i gang med kurset. Redningstjenesten var første modul hvor de fikk inngående kunnskap om hvordan redningstjenesten er organisert, de frivillige organisasjonene i FORF, prinsipper og om Norsk Folkehjelp sin rolle i den norske redningstjenesten.

Videre ble bekledning, personlig utstyr og beredskaps sekk gjennomgått. Vi som instruktører viste blant annet frem våre sekker, fortalte litt om de erfaringene vi har gjort på bakgrunn av vår kompetanse og bakgrunn.

Kvelden ble avsluttet med grunnleggende orienterings-

Vegard Lindbæk i front jobber som sanitetskonsulent i region Nord og synes det er spennende å reise ut å bidra på kurs hos lokale grupper.

ferdigheter. Vi lærte om kartets oppbygging, hvordan ta ut kartreferanser og hvordan mann bruker kompasset.

Lørdagen starter med en god frokost før vi gikk ut. Det var orientering og friluftsliv som stod på menyen store deler av dagen. Deltagerne ble delt inn i to lag hvor begge lag skulle navigere seg til hver sin lille topp, innom flere forskjellige kartreferanser underveis. Her var det fler som gjorde seg gode og nyttige erfaringer underveis. De med liten kompetanse på feltet fikk prøve seg litt ekstra.

Dagen begynte flott, men da det nordnorske været viste seg fra sin regntunge side og myrområdene sugde litt ekstra i muskelmassene, fikk både deltagere og instruktører kjenne på hvordan forholdene kan gjøre det krevende å holde motivasjonen på topp en lang dag i søk. Dette ble raskt omdannet til glede og mestringsfølelse da toppen ble nådd. Slike erfaringer og inngående kunnskap om egne begrensinger er viktige for folk flest, og da spesielt for oss som redningsmannskap.

Dette er viktig i forhold til sikkerhet i hele gruppen, vite litt av hva slags påkjenninger kroppen tåler og følelsen av å mestre. Dette fikk gruppen vist veldig godt og det viser seg at alle tåler litt ekstra, så lenge motivasjonen

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

25

Søk og redningskurs Kursdeltagere på vei til søksområdet.

er til stede. Det er viktig for oss å bemerke at det ikke var en ensete sur mine i gruppen, selv om folk var både slitne og våte!

Vi hadde en lunsj inne på hytten til en av deltagerne.

Her fikk vi i oss litt mat og drikke samt en god porsjon varme. Her hadde vi også en leksjon om båresurring og viktigheten av å hindre ytterligere nedkjøling hos en pasient.

Underveis på turen ble det pratet litt om mat og drikke, ferdsel i naturen, bekledning, friluftsliv og søksformer. Dette gjennomgikk vi også mer utdypende inne på lokalet på ettermiddagen. Da var det søksformer og søkstaktiske vurderinger som ble gjennomgått. Kvelden ble avsluttet med en fantastisk viltgryte som chef Vegard presenterte.

Søndagen gikk alarmen; En jeger var savnet i området.

Lagene måtte selv vurdere hva slags utstyr de skulle ha med, hvilke søksformer som var relevante og hvordan casen skulle løses. Det ble plukket ut en leder som skulle ta ansvar for KO. Han sendte raskt ut et lag til patrulje og objekt søk. Disse søkte raskt av alle hytter langs vannet i det aktuelle området. Resten av mannskapene gjorde seg deretter klare for stisøk med flanke som etter hvert ble omgjort til ett grovsøk med søkekjede.

26

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Dette var gode vurderinger i tråd med det deltagerne hadde lært tidligere i helgen. Det ble etter hvert også gjort funn av den savnede jegeren inne i skogen. Ved første gjennomgang ble det gjort noen små feilvurderinger, som vi ofte opplever at kan skje. Man kan ofte gå i fellen å tenker veldig avansert og dermed glemme de grunnleggende tingene.

Vi gikk derfor igjennom pasientkontakt, grunnleggende undersøkelse og basale tiltak. Det viste seg at pasienten var nedkjølt, bevisstløs, men reagerte tidvis på tiltale og smertestimuli. Han hadde også store smerter i ett kne.

Etter hvert kom båren og tauverket på plass, pasient ble pakket inn og surret fast slik de hadde lært. Det var nå tid for TASS og evakuering av den skadde jegeren.

Vi gjorde en teknisk stopp i øvelsen og hele scenarioet ble gjennomgått en gang til. Fokus lå på forbedringer, og i denne runden ble alle oppgaver løst på en god måte.

Tidsbruken hos pasienten ble redusert med 10-15 minutter. Dette var knallbra!

Kurset ble avsluttet med teoretisk prøve og vi som instruktører kunne til slutt gratulere NF Vesterålen og NF Andøy sine deltagere med bestått kurs i Søk og Redning!

Tillitsvalgte for

Sanitetsungdommen

Leder:

Christian Bolstad (22) Christian har lang fartstid i Norsk Folkehjelp som ungdomsmedlem og sanitetsmedlem.

Kommer opprinnelig fra Stavanger og var i mange år aktiv i Norsk Folkehjelp Stavanger.

Har vært tillitsvalgt på lokalt, regionalt og sentralt nivå. For tiden bor Christian i Kristiansand med samboer. Utdannet tømmermann og tar nå generell studiekompetanse.

Christian liker seg godt i fjellet og har bl.a. deltatt på Bre og Fjell i Jotunheimen.

Fra 2010 til 2011 avtjente Christian siviltjeneste i Norsk Folkehjelp. Han var tilknyttet organisasjonsavdelingen, med sanitetsseksjonen som hovedarbeids-område.

Han var med å utarbeide profil og aktiviteter for ungdom med sanitetsfokus. I løpet av året han jobbet i Norsk Folkehjelp ble det laget nye brosjyrer, nytt profiltøy for ungdom og mange nye aktiviteter kom på plass. Christian var med i planlegging og gjennomføring av sommerleir, ungdomslederkurs, høstleir og vinterleir. Med dette skal han ha et godt utgangspunkt for å lede sanitetsungdom inn i en spennende fremtid. Som leder for sanitetsungdommen møter også Christian fast i det sentrale sanitetsutvalget.

Hele utvalget ser slik ut:

Leder: Christian Bolstad Nestleder: Annette Marie Kyllingmo Utvalgsmedlem: Sondre Emil Torgersen Utvalgsmedlem: Yacob F. Stangeland 1.vara: Ola Lislien 2.vara: Andrea Køhler Preuss Utvalgssekretær og støtte fra administrasjonen: Espen Brekke. espenb@npaid. org tlf 971 70 468

Nestleder:

Utvalgsmedlem:

Anette Marie Kyllingmo (18)

Yacob F. Stangeland (15)

Utvalgets nestleder. Anette er aktiv i Norsk Folkehjelp Korgen som ligger i Nordland. Korgen er en aktiv gruppe med stort fokus på vintertjeneste. Anette er en av de mest aktive ungdommene i gruppa og elsker å være på vinterfjellet. Hun går til vanlig på videregående skole i Mo i Rana. Også utenom Norsk Folkehjelp er Anette aktiv og bruker fjellet mye hele året. Hun har også tillitsverv i lokalforening i Turistforeningen.

Med bopel ytterst i Lysefjorden er det naturlig at det blir en del fjellaktivitet på Yacob F. Stangeland. Han leder den lokale ungdomsgruppen sammen med Mathias Hagen. Yacob har deltatt på de fleste nasjonale arrangementer og leirer, og er en kjent person blant ungdommene. Han går for tiden siste trinn på ungdomsskolen. Har ofte en fin kommentar på lur og våger å gi beskjed når noe ikke stemmer.

Utvalgsmedlem:

1.varamedlem:

Sondre Emil Torgersen (17) Oppvokst i en typisk Folkehjelpsfamilie med både far og mor som aktive mannskaper og ressurspersoner i Norsk Folkehjelp Jæren. Han går på videre-gående skole og studerer allmennfag. Sondre Emil er et friluftsmenneske og trives godt på vakthytta til lokallaget i Sirdal. Han er leder av den lokale sanitetsungdomsgruppen og har fått den til å bli en av de mest aktive og største i landet. På det siste ungdomslederkurset deltok Sondre Emil som arrangør og veileder. Han har ellers deltatt på nasjonale leirer og samlinger.

Ola Lislien, fra Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag. Ola har tatt ambulansefag på videregående skole og satser etterhvert på å komme seg inn som lærling i ambulansetjenesten.

2. varamedlem:

Andrea Køhler Preuss, fra Norsk

Folkehjelp Kragerø. Hun har lang fartstid som medlem av det gamle sentrale ungdomsutvalget. Andrea har vært ett år i forsvaret og tjenestegjort i Hæren.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

27

FORF seminar 2011

Redningsfaglige innspill i

verdensklasse

Under årets FORF seminar presenterte den amerikanske forskeren Robert Koester en rekke internasjonale forskningsresultater som kan gjøre oss langt dyktigere til å finne personer som er savnet.

TEKST Erlend Aarsæther

FOTO Paul Burke/LAMRT og Espen Brekke

Årets FORF seminar ble arrangert helgen 19.-20. november på Rica Helsfyr hotell. Nærmere 90 deltagere var samlet for ulike redningsfaglige innspill.

Amerikansk forskning i verdensklasse Amerikaneren Robert Koester hadde fått tre timer taletid, og engasjerte hele salen med sitt foredrag.

Koester er en av om lag fem personer i verden som per i dag driver forskning på et høyt nivå i forhold til søk etter savnede personer.

Foredraget holdt et meget høyt nivå, og kunnskapen som ble presentert kan bidra til å løfte den norske redningstjenesten opp til et enda høyere faglig nivå. Koester presenterte hvordan ulike grupper av savnede oppfører seg når de blir savnet, og enkle metodesett for raskt å komme i gang med søksoppdrag som statistisk sett har høy sannsynlighet for funn. Han presenterte også en

28

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Medlemmer i Langdale/Ambleside Mountain Rescue Team (LAMRT) poserer med kjøretøy og hunder. I bakgrunnen ses fjellområdet som er redningsgruppens primære aksjonsområde.

internasjonal database for registrering av søk- og redningsaksjoner, kalt International Search and Rescue Incident Database (ISRID).

Koester har skrevet boken «Lost Person Behavior», som inneholder omfattende statistikk i forhold til atferd hos ulike grupper av savnede. De to siste årene er boken brukt i undervisningen ved sentrale kurs i Norsk Folkehjelp, i forbindelse med opplæring av operative ledere. Det er også viktig at alle som har gått kurs tidligere får ta del i ny kunnskap, og fagkonferansen kan være en viktig arena for dette.

Profesjonelle frivillige fra England Nick Owen fra Langdale/Ambleside Mountain Rescue Team (LAMRT), var invitert fra Lake District i England for å presentere den britiske redningstjenesten, og sin egen redningsgruppe. LAMRT har over 100 rednings-

oppdrag i året, og løser dette med 26 frivillige redningsmannskaper på alarmplan. De tilbyr også pasientene relativt avansert akuttmedisin, med smertelindring (IM), lystgass og intubasjon ved hjertestans. I tillegg til alle oppdragene trener redningsgruppa flere ganger i måneden i forhold til oppdragene de skal løse.

Her er gruppen på vei for å assistere en person som har falt og skadet ankelen.

Flomstor elver bidrar til en krevFor å bli tatt opp som fullverdig medlem i redningsgruppa ende evakuering.

måtte man bestå en utsjekk, og deretter delta som aspirant i ett år. I løpet av aspirantåret ble man vurdert i forhold til flere parameter. Egnethet, motivasjon, samarbeidsevner og evnen til å ta til seg kunnskap og ferdigheter i forhold til undervisning var avgjørende. Det var også en forutsetning at man som aspirant deltok på minimum 50 % av temakveldene, og møtte på aksjoner.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

29

FORF seminar 2011

Redningsgruppen var også meget velutstyrt, med fire relativt nye Land Rovere og mengder av annet redningsmateriell.

kontakte nødsentralene. Dette fungerte greit, men det var tidvis svært vanskelig å opprette kontakt med nødsentralene.

Erfaringer fra terrorangrepet Tre av de frivillige organisasjonene var involvert i redningsarbeidet i forbindelse med terrorangrepet 22. juli. Norske Redningshunder, Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp delte sine erfaringer med salen. Det var flere viktige erfaringer som kom frem. Felles for flere var at varsling fra 112 eller 113 kom for sent, eller ikke kom i det hele tatt.

Krevende vurderinger Det ble også fokusert på at det var krevende å gjøre sikkerhetsvurderinger under operasjonen. Mangel på informasjon, og mangel på et felles samband for denne type informasjon bidro til dette.

Det ble også påpekt fra alle organisasjoner at det var nødvendig å selektere hvilket personell som skulle i innsats. Belastningene for innsatspersonellet har vært utenfor det som er normalt å påregne i redningsinnsats. Samtidig har alle organisasjoner fokusert mye på oppfølgning av sine mannskaper, og vil også fortsette med dette i tiden som kommer.

Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med at kapasiteten hos operatørene er oversteget. Når man forstod omfanget av hendelsen valgte flere organisasjoner å mobilisere sine ressurser på eget initiativ, og deretter

30

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Særlig i tilknytning til Utøya opplevde flere av ressursene at politiet brukte alle ressurserpå å koordinere den skarpe aksjonen, og få stanset terroristen.

Denne helt nødvendige prioriteringen gjør samtidig at politiet ikke har kapasitet til å koordinere den øvrige søks- og redningsaksjonen, og at man derfor må ivareta egen ledelse.

De frivillige redningsorganisasjonene er utvilsomt en viktig forsterkningsressurs for helsevesenet ved hendelser av denne størrelsen. Samtidig er denne rollen ikke godt nok forankret, og det er nødvendig å se på hvordan dette kan avklares bedre i fremtiden.

Den britiske fjellredningsgruppen i Ambleside rykker hvert år ut på mer enn 100 redningsoppdrag.

Hovedandelen er redning av personer som har kommet til skade eller har blitt syke. Her er medlemmer av gruppen i ferd med å bære en pasient ned fra fjellet for å møte luftambulansen.

Øverst: I forlengelsen av seminaret ble det arrangert en workshop om søksplanlegging og atferd hos savnede med den amerikanske forskeren Robert Koester (bildet).

Under: LAMRT driver også forebyggende arbeid blant annet i forhold til barn og unge. Bilde fra garasjen på basen.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

31

Vinterleir for Sanitetsungdom

Vintereventyr

for sanitetsungdom TEKST og FOTO Espen Brekke

Tilbakemeldingene fra deltakerne på vinterleirene i 2011 var unisont positive og ungdommene fikk opplevelser for livet. De ble utfordret med overnatting i snøhule, gikk skiturer og fikk kjenne røft vintervær på kroppen.

Sanitetsungdom inviterer til tre nye vinterleirer i 2012.

De legges til skolenes vinterferier i uke 8, 9 og 10. Leirene starter på mandagen og varer til fredag. For dem med lang reiseavstand er det mulig å komme søndag kveld.

Det er alltid en utfordring å finne egnet sted i forhold til reiseavstander og tilpasset hvilke fylker som har ferie samtidig. På leirene praktiseres reisefordeling, slik at alle deltakerne på hver leir betaler det samme i reiseutgifter.

I tillegg kommer deltakeravgift, som er satt så lavt som mulig.

Denne gangen kjører vi leiren i uke 8 på Syningen ved Torpo. . Vi er på Torpo i Ål i Hallingdal som er innenfor rekkevidde for de fleste grupper som har ferie denne uken. For mange vil en togtur på Bergensbanen være ett enkelt alternativ. Hytten ligger over tregrensen og vi har flott tilgang til store vidder. Men høyfjellet kan også være lunefult med vind og lave temperaturer.

Forrige gang hadde vi stor suksess med vinterleiren i Korgen i Nordland. I 2012 er det vinterferie både i deler av Sør-Norge og Nordland samtidig i uke 9, slik at noen må

32

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

reise langt. Korgfjellet innbyr til flotte skiturer og gode områder for øvelser og vintertrening. Vi får låne vakthytta til Norsk Folkehjelp Korgen og de hjelper oss med snørekjøring og andre øvelser.

Troms fylke har vinterferie alene i uke 10. Med flere spennende sanitetsungdomsgrupper spredt rundt i fylket landet vi på Midtre Troms og Tømmerneset noen mil fra Finnsnes. Leirstedet vi har valgt ligger ikke så høyt, men det er kort vei opp på fjellet. Stabile vintrer i området gir mange muligheter, og forhåpentligvis noen utfordringer.

Det blir tre uker med mye aktiviteter utendørs. Dette setter noen krav til personlig utstyr for vinterfjellet og det er en stor fordel å ha ruslet litt på ski fra før. Samtidig gjennomføres vinterleirene med sikkert opplegg og en forventer ikke at folk skal ligge på ekspedisjonsnivå.

Sanitetsungdom skal være en arena for å lære og å få ny erfaring. Arrangementene er en fin anledning til å teste ut egen bekledning og utstyr.

Det er mange som kan hjelpe med å låne bort utstyr dersom en mangler vesentlige ting. På nettsidene til sanitetsungdom ligger det forslag til pakkelister for sommer og vinter. Sanitetsungdom ønsker også å gi utfordringer til deltakerne slik at en får mestringsfølelse av å ha vært deltaker. Derfor blir det aller meste av aktivitetene utendørs, og det klarer vi nesten uansett vær. Og skiene, ja de har vi planer om å bruke hver dag.

Voksenlederen Kanskje den viktigste jobben i sanitetsgruppen og i laget!

TEKST og FOTO Espen Brekke

Endelig er sanitetsungdom igjen knyttet sterkere til sanitetsgruppene. Dette skal gi gevinst i begge leirene slik at det blir en “vinn-vinn” situasjon. Sanitetsungdom trenger trygge, faglig sterke, morsomme, aktive og barnslige voksenledere som kan stille opp og dra lasset sammen med dem. Saniteten trenger rekruttering av ungdommer og unge voksne, og kan antakelig ikke få en bedre 18 åring enn den som har vært aktiv i sanitetsungdom.

Vinterleir sanitetsungdom Uke 8, 20. – 24. februar Rogaland, Møre og Romsdal, Telemark, Sogn og Fjordane, Oslo, Vestfold, Østfold, Hedmark, Akershus, Nord Trøndelag og Sør Trøndelag Uke 9, 27. februar – 2. mars Buskerud, Hordaland, AustAgder, Vest-Agder, Oppland, Nordland og Finnmark Uke 10, 5. – 9.mars Troms Pris: 800 kroner pluss reisefordeling Påmelding og informasjon: sanitetsungdom@folkehjelp. no Espen Brekke, tlf: 971 70 468 Påmelding på eget skjema via leder i lokallaget Noen av aktivitetene: • Overnatte i snøhule • Snøskredvurdering • Skiturer • Bekledning og utstyr • Kart, kompass og GPS

Er det enklere å stille opp på styremøte, utvalgsmøte og i prosjektgrupper, enn å bli med sanitetsungdommene ut en mandagskveld med nettingbåre og lommelykt? Har vi fått det så komfortabelt i sanitetsgruppen at vi heller bruker to kvelder på kaffedrøs, enn å gå ut med ungdommene og fyrer opp bål? Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom har etter ungdommenes egne ønsker satt fokus på mer aktivitet og mer faglig opplæring. De vil ofte på hytteturer og leirer, helst en gang i måneden. På ukekvelder ønsker de samlinger hvor de ofte går ut for å øve, gå tur og ha kurs. Og ungdom vil selvsagt koble av med bowling eller bading en gang i blant. Til dette trenger de som sagt noen voksne som kan hjelpe dem.

Alderen på voksenlederen er ikke avgjørende, men det er fornuftig med noen som kan gi trygghet både til ungdommene og deres pårørende når de drar på tur. En kan selvsagt ha med seg yngre voksne som flinke veiledere og forbilder for sanitetsungdommene. Voksenlederen og de som arbeider jevnlig med ungdom skal fremlegge politiattest til laget. Det er viktig at ikke voksenlederen bestemmer alt for ungdommene, men at de selv får være med å legge planer og organisere turer. Ungdomstiden i Norsk Folkehjelp bør ses på som en “læretid” både sanitets- og redningsfaglig. Men også lære seg organisasjonskunnskap som kan gjøre dem til de gode ressurspersonene i laget og sanitetsgruppene senere.

En voksenleder trenger ikke å gå inn med hud og hår for å lykkes. Det skal fortsatt være mulig å ha en familie hjemme, og også mulig å delta på andre aktiviteter i Norsk Folkehjelp innenfor rimelig tidsskjema. Men vi vet vel samtidig alle at halvhjertet arbeid sjelden gir topp resultater. Selv om en eller to av dere har hovedansvaret er det lurt å trekke inn andre voksne i arbeidet. Både for å dele på jobben, for å delta med forskjellig kompetanse og for at ungdommene skal få nye impulser. På nasjonale leirer stiller arrangørene med de nødvendige voksenlederne. Her kan dere sende deltakere avgårde uten at voksenlederne lokalt må være med. Nye retningslinjer for sanitet og sanitetsungdom gir nå ansvaret for å følge opp sanitetsungdom til sanitetsgruppene. Dette ansvaret må vi sammen følge opp i praksis.

I begynnelsen av året skal vi på ny finne aktuelle kandidater til styreverv og sanitetsgruppen. Vi vet at det er utfordrende å fylle opp posisjoner i frivillige organisasjoner. Og vi vet vel med oss selv at voksenleder i ungdomsgruppen noen steder har vært en salderingspost med lite status. Hva om dere setter den flinkeste og mest aktive i sanitetsgruppen til denne jobben? Kanskje en av instruktørene skal følge ungdomsarbeidet tett? Noe vi uansett kan gjøre er å vurdere størrelsen på sanitetsutvalget og styret i laget. Kanskje fem personer i styret gjør en vel så bra jobb som ti personer. Da har en plutselig fem personer “til overs” og om tre av disse egner seg kan de hjelpe til i ungdomsarbeidet. I sum er det ikke sikkert at hver og en av oss bruker mer tid på Folkehjelpsarbeid. Men det kan hende at tiden vi bruker er mer målrettet og gir bedre resultater. Ungdomsarbeid er investering i fremtiden.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

33

Informasjon Fikk skadevernprisen 2011

Norsk Folkehjelp Sanitet har blitt tildelt skadevernprisen for 2011 av stiftelsen UNI. Begrunnelsen for tildelingen er det omfattende forebyggende arbeidet Norsk Folkehjelp Sanitet i mange år har gjort i forhold til redningstjeneste, førstehjelp og drukningsforebygging. Prisen er på 300.000 kroner, og Norsk Folkehjelp er svært takknemlig for prisen.

Prisutdelingen fant sted tirsdag 29. november på Hotell Continental. Generalsekretær Liv Tørres, komunikasjonssjef Tor Henrik Andersen, sanitetssjef Jon Halvorsen, og beredskapsansvarlig Erlend Aarsæther var på plass og tok i mot prisen på vegne av Norsk Folkehjelp Sanitet.

Stor gave fra fagforbundet

Årets helter Tildelt Hadelandsprisen Tekst Runi Putten Foto John Erik Thorbjørnsen, Avisen Hadeland

Norsk Folkehjelp Hadeland ble tildelt Hadelandsprisen lørdag 12.november 2011.

Prisen står høyt i Hadelandsregionen og det innebærer en stor prestisje å motta denne. Hadelandsprisen deles ut til enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner. Prismottaker har på en fremragende måte virket positivt for hele eller deler av Hadelandsregionen, det være seg innad eller utad.

I lederen i lokalavisen Hadeland 14.november 2011 skriver redaktøren, Sissel Skjervum Bjerkehagen, følgende: « I senere år har våre lesere bidratt med forslag til kandidater til prisen. Redaktøren har nominert fire kandidater, og en jury har kåret vinneren. Slik ble det ikke i år. Det pekte seg ut en åpenbar kandidat som det ble helt urimelig å sette andre kandidater opp imot, slik vi vurderte det» I 23 år har Norsk Folkehjelp Hadeland hatt førstehjelpsberedskap på Utøya i forbindelse med AUF sin sommerleir. I sommer ble gruppas beredskap, og mannskapenes kompetanse stilt på den største prøven noen sanitetsmannskaper har opplevd i fredstid. Åtte Folkehjelpere fra Hadeland gikk i land på Utøya i Tyrifjorden – bare 7 av dem overlevde. Hanne Fjalestad omkom i terrorangrepet.

6 av de 8 mannskapene forskanset seg i skolestua, og reddet dermed livet til 47 mennesker. Ett mannskap lå ute i terrenget og utførte livreddende førstehjelp under hele angrepet.

En viktig bekreftelse på den innsatsen Norsk Folkehjelp Hadeland gjorde kommer fra en blogg som AUF-leder Eskil Pedersen skrev i høst: «Ingen kunne ane hvor viktig de skulle bli for oss. De reddet liv.

De hjalp ungdommer i en fortvilet situasjon. De mistet også en av sine egne.

Fra bunnen av våre hjerter takker hele AUF Norsk Folkehjelp.

Dere har vist hva solidaritet betyr i praksis.»

Norsk Folkehjelp Hadeland mener imidlertid at det var Politiet som var deres store helter. De er helt uenige i den kritikken som har kommet frem og ønsker å rose politiet for den innsatsen de gjorde under terrorangrepet på Utøya. Guttorm Skovly sier det slik: «For meg er politiet de store heltene. De kom og reddet livet mitt.»

Vi gratulerer Norsk Folkehjelp Hadeland med Hadelandsprisen.

34

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

Landsstyremøte i fagforbundet besluttet i høst å gi to gaver til Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp Hadeland fikk 200.000 til innkjøp av ATV, og Norsk Folkehjelp Sanitet fikk 200.000 kroner til kurs, opplæring og kompetanseheving. Vi takker for gavene, og vet at pengene vil komme godt med i arbeidet med å styrke kompetansen hos våre mannskaper.

Norsk Folkehjelp Hadeland har gått til innkjøp av en ATV, og har allerede startet opplæring og fått den i operativ beredskap. Den var også på vei ut på sin første aksjon i forbindelse med at et ektepar var savnet i nordmarka i Oslo. De savnede ble imidlertid funnet i god behold før Hadeland kom frem til stedet. Vi er allikevel sikre på at ATV’en vil være et viktig bidrag til beredskapen i området i tiden som kommer.

500.000 fra Fellesforbundet

Landsmøtet i Fellesforbundet ga 7 millioner til AUF for å gjenoppbygge Utøya. Samtidig besluttet landsmøtet i LO-forbundet å gi 500.000 kroner til Norsk Folkehjelp Sanitet.

- Penger kan ikke skru tiden tilbake og lindre savnet av dem som gikk bort. Penger kan heller ikke lindre smerten til de skadde og deres kjære.

Penger kan heller ikke hjelpe dem som på en eller annen måte var involvert i de to dramaene. Det er det bare vår alltid tilstedeværende omtanke som kan. Men penger kan bidra til å virkeliggjøre det som reiser seg i kjølvannet av de grusomme hendelsene, sa Fellesforbundets leder Arve Bakke da han redegjorde for landsmøtets beslutning.

Autorisasjonskort avvikles

Sentralt Sanitetsutvalg gjennomførte ordningen med autorisasjonskort i 2008. I løpet av disse årene er det ca. 60 mannskap som har bestilt disse kortene. På grunn av den lave etterspørselen har Sentralt Sanitetsutvalg i møte 20.11.11 besluttet å avvikle ordningen med autorisasjonskort fra dags dato.

Kompetanseheving

Fagkonferanse 2012

Norsk Folkehjelp har gjennom dette året hatt en formidabel medlemsvekst. Vi ønsker alle nye medlemmer velkommen, samtidig som vi gratulerer lagene med et flott resultat.

Fagkonferanse Sanitet blir avholdt i april, og Norsk Folkehjelp Sanitet og Sanitetsungdom inviterer alle lokale grupper. Hovedmålet med konferansen er at deltakerne skal reise hjem med “mye i bagasjen”. Fagbolkene blir lenger og mer dyptgående enn tidligere. Konferansen legges til Gardermoen slik at tilreisende får kortest mulig reis utover flyturen.

En av de viktigste faktorene, for at et lag skal lykkes, er medlemmenes kompetanse. Norsk Folkehjelp Sanitet ønsker derfor å sette fokus på opplæring i 2012. Tilbud om sanitetens kurs er et av de viktigste tilbudene ett nytt medlem kan få. For lagene er dette en viktig og nødvendig investering i fremtiden.

Etterspørselen etter vår kompetanse og assistanse er større enn noen gang tidligere. Ser vi spesielt på antall søk etter savnet, hvor politiet har varslet oss, så har denne økt med 35 % hittil i år, sammenlignet med i fjor.

I utgangspunktet kan vel ingen tenke seg, uten å ha opplevd det selv, hvordan det føles at en av deres nærmeste er savnet. En helt forferdelig og utrøstelig situasjon.

Imidlertid kan vi som har vært med på leteaksjon og gjort funn av en savnet person si at det er noe av det mest givende du har muligheten til å være med på. Norsk Folkehjelp Sanitet håper at medlemsveksten i 2011 medfører enda flere dyktige mannskaper til redningstjenesten.

Sanitetsungdom skal velge Sentralt ungdomsutvalg sanitet (SUS) på konferansen og se på viktige ungdomssaker. Men ungdom blir også tilbudt fagsamlinger for ungdomsgruppeledere, voksenledere og ungdomsmedlemmer. Det er viktig at flest mulig av de lokale sanitetsungdomsgruppene er representert på konferansen.

Pasientoppdrag utenfor vei vil være hovedtema under konferansen. Det vil være fokus på førstehjelpsfaglig og medisinsk innsats. Nesten hele året vil hypotermi være en utfordring ved pasientoppdrag, og dette vil bli vektlagt under konferansen. Mange mannskaper og lokale grupper har mye bra erfaring som kan utveksles på konferansen.

Sett av datoen 20.-22. april allerede nå. Både lokale ledere og mannskaper i sanitetsgruppene og sanitetsungdomsgruppene vil hente mye på å delta på konferansen.

Norsk Folkehjelp Sanitet ønsker at vi skal nå nye høyder og vi ber derfor om at planleggingen av hvilke kurs som skal gjennomføres i 2012 starter nå. I løpet av januar vi laget motta tiltakskort for hvordan dere skal planlegge og gjennomføre kurs lokalt. Trenger dere bistand til å få gjennomført kurs, så ta kontakt med ditt nærmeste regionskontor.

Fagblad SANITET Nr. 4/2011

35

Fremtidens redningsmannskap Foto

Espen Brekke