/FagbladSanitetnr32010forweb

Fagblad

Sanitet Nr 3 - 2010

Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste

Les også:

Førstehjelpsberedskap i Afrika - East Africa Cup Slik planlegger du fjellturen Bli med på Vinterleir for ungdom

Tema:Redningstjeneste på Island Vi har besøkt to frivillige redningsgrupper og vært på internasjonal redningskonferanse - RESCUE 2010 Side 6-13 og 44-47

Norsk Folkehjelp Sanitet

Fagblad Sanitet Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr 3 - 2010. Årgang 2 ISSN 1891-6120 Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 Internett: www.folkehjelp.no Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Anne Mette Johnsen, Børge Johnsen, Espen Brekke, Åsmund Møller Johansen, Runi Putten, Siw Osmundsen og Evelyn Støen.

Bilder: Norsk Folkehjelp, Espen Brekke, Åsmund Møller Johansen, Erlend Aarsæther, Kjetil Haugberg, Cecilie Borgen, Siw Osmundsen og Evelyn Støen.

Forsidebildet: Redningstjenesten på Island trener redning i bratt terreng.

Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.

Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse.

I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp.

Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.

2

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

Leder Et nytt år nærmer seg 2010 er på hell og neste års planer begynner å ta form. Neste år skal organisasjonen gjennomføre sitt 18. landsmøte. Norsk Folkehjelp Sanitet vil fokusere på vår rolle i organisasjonen i forkant og under møtet. Det er viktig at organisasjonen tar valg som styrker oss i og utenfor egen organisasjon.

Norsk Folkehjelp Sanitet skal sammen med resten av organisasjonen bidra slik at TV-aksjonen neste år blir en bra profilering av Norsk Folkehjelp og at det blir mange innsamlede midler.

Norsk Folkehjelp skal rekruttere!

Dette blir også viktig for oss i Norsk Folkehjelp Sanitet. Vi skal bidra til at det er medlemmer til å ha lokale sanitetsgrupper med god geografisk spredning. Dette vil gjøre oss til en enda viktigere aktør i redningstjenesten. Vi skal etablere nye grupper der det er behov lokalt. Det er viktig at vi jobber videre for å styrke gruppenes evne til å rykke ut og ha god kontakt med andre aktører i redningstjenesten.

Tidlig i 2011 vil det foreligge revidert utgave av vår grunnutdanning i søk og redning og førstehjelp. Dette er resultat av en god dialog med de regionale utvalgene som har gitt oss mange konstruktive tilbakemeldinger og et knippe mennesker som i en kort og hektisk periode har sortert og satt sammen dette til et ferdig resultat.

Takk for innsatsen!

Vi skal fortsette oppdatering av fagstoff og i løpet av 2011 skal det komme reviderte temahefter og vi håper at vi skal klare å igangsette arbeidet med lærebok for mannskap i redningsinnsats.

Flere grupper og regioner har førstehjelpsberedskap på store arrangement. Dette ønsker vi å synliggjøre og motivere slik at Norsk Folkehjelp blir en enda større aktør med førstehjelpsberedskap.

Mange av de unge i Norsk Folkehjelp ønsker å delta i sanitetens arbeid og det blir viktig at vi i nært samarbeid med Norsk Folkehjelp Ungdom legger til rette for dette.

Vi skal være bidragsytere slik at de kan få ha kontinuerlig aktivitet i ungdomsgruppene der det er lokale sanitetsgrupper. Vår utdanningsplan skal også være slik at den kan tilrettelegges for bruk i ungdomsgruppene.

Vi skal sammen, medlemmer og med god hjelp av de ansatte, jobbe videre ovenfor politiske myndigheter. Dette må vi videreføre for å sikre økonomiske rammer og myndighet til å videreføre den redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet som er nødvendig for samfunnet vårt. Dette skal vi også gjøre sammen med FORF og Norsk Førstehjelpsråd.

Denne utgaven av fagbladet inneholder et lite tverrsnitt av all den aktiviteten vi har i Norsk Folkehjelp Sanitet. Uansett hvor du er og hvor langt du er kommet i opplæring og erfaring er det viktig med faglig påfyll. Takk til alle som bidrar til at vi kan få det ekstra påfyllet!

Til deg som er mannskap; takk for gode bidrag i 2010 og jeg ønsker deg ei fredfull julehelg!

Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet

Innhold i mørket [4] Lys Er du klar for den mørke årstiden? på Island [6] Redning Spennende erfaringer fra besøk hos to redningsgrupper på Island.

synlig [14] Bli Tips til hvordan lokallaget kan profilere seg

[16]

på en positiv måte.

[6]

tur i vinter [16] Planlegg Finn tipsene til hvordan du kan planlegge vinterens aktivitet.

i høyfjellet [18] Førstehjelp I oktober ble det arrangert kurs i fjellmedisin. Her kan du lese fra kurset.

[30]

[20] Hvor mange?

Fagartikkel om søkekjedemetodikk.

ungdom [28] Vinterleir Norsk Folkehjelp planlegger vinterleirer for

[20]

hele landet.

Africa Cup [30] East Reisebrev fra førstehjelpsberedskap i Afrika.

[40]

[40] RESCUE 2010

Stor internasjonal redningskonferanse på Island.

Redaksjonelt Det er utgave nummer fire av Fagblad Sanitet du nå holder i hånden. De fleste har sikkert fått med seg at bladet ikke kom som vedlegg til de to siste utgavene av Appell. Vi har fått en mengde tilbakemeldinger, og det er ingen tvil om at den desidert beste måten å få distribuert fagbladet på er sammen med Appell. Vi vil derfor bestrebe oss på å følge alle nummer av Appell i 2011. Layout er også i gradvis endring, og vi har nå et grafisk uttrykk som ligner mer på resten av publikasjonene Norsk Folkehjelp utgir. Kom gjerne med tilbakemeldinger.

I denne utgaven har vi fått plass til flere fyldige artikler. Vi har reportasjer fra besøk både på Island og i Afrika. I tillegg presenteres det en fyldig fagartikkel i forhold til søksmetodikk. Det er svært gledelig at flere tar kontakt og ønsker å bidra med tekst til bladet. Dersom du har vært med på et kurs og ønsker å skrive fra det, eller om du ønsker å bidra med en fagartikkel, er det bare å ta kontakt.

Vi håper at bladet denne gang byr på mye godt lesestoff, og ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Mvh Erlend Aarsæther Redaktør

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

3

Utstyrstips

Er

du klar for den

mørke

årstiden?

Det enkleste er kanskje det viktigste? Henger vi med i timen og er operative nå i den mørke årstiden?

Tekst og foto: Espen Brekke

Om lykter skal være en del av personlig utstyr eller lagsutstyr er ikke avgjørende. Men de fleste av de som er aktive ser vel på beredskapssekken som mangelfull dersom vi ikke har en god hodelykt og kanskje også en håndlykt med oss ut på aksjoner. Det vil nok uansett være lurt at alle lokale sanitetsgrupper har en del lysutstyr.

Ikke alle har egen lykt eller har god nok lykt. Det kan også være greit med noen ekstra lykter dersom noen skulle svikte. Og med

4

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

tendensen til stadig flere assistanseoppdrag for Norsk Folkehjelp vil det være naturlig at vi også har med lysutstyr til dem vi skal hjelpe i marka eller på fjellet.

De fleste husker sikkert og har fortsatt lykter som ikke passer til betegnelsen ”lommelykt”. Stort, tungt og dårlig lys sammenlignet med de fleste av lykter laget med dagens teknologi. I dag er en lykt liten, lett og gir veldig bra lys. De har også mye lenger driftstid enn før, og reservebatterier går oppi en fyrstikkeske.

Bilde over: Dette kan være en grei måte å organisere lysutstyr på dersom det er lagsutstyr. Til høyre plass til ti hodelykter, og venstre plass til fire maglight. Bildet er fra Norsk Folkehjelp Horten.

Ikke lenger standard

Og bare for sammenligning så lyser en liten håndlykt med 4 x AAA batterier bedre enn Magcharger fra Maglite som var det ulimate før i tiden. Den lille lyser i tillegg i flere døgn mens Magcharger holder en time. En tilsvarende stor lykt fra Ledlenser, litt større og litt tyngre, gir 1000 lumen mot 210 lumen hos Magcharger.

Kvalitet fra Led Lenser

Norsk Folkehjelp har ikke testet lykter og har derfor ikke noe vitenskapelig grunnlag for anbefalinger på merker. Mange har allikevel landet på lykter fra Led Lenser. I noen tester i friluftsmagasiner har disse lyktene fått god kritikk for bl.a. lysstyrke men dårligere kritikk for kvaliteten på bevegelige deler på hodelykten. Ledlenser scorer høyt på pris, og leverer godt lys sammenlignet med dobbelt så dyre lykter. Det siste er spesielt interessant når vi skal ha litt volum inn på depoet.

Flere gode merker

Utenom Led Lenser er bl.a. Petzl, Black Diamond, Silva, Princeton Tec og Mammut av god kvalitet.

De fleste billiglyktene (under 200,-) faller gjennom i de fleste testene, og vi trenger vel ikke kjøpe inn søppel!

Gode tilbud - dårlig handel

Vær obs på ”gode tilbud”. Jernvareforhandlere og sportsbutikker flommer over av gode tilbud, og den lykta du ønsket deg er plutselig din for halve prisen.

Men sjekk hva du kjøper. De aller fleste lykteprodusenter har meget stort utvalg i lykter og ofte ser de helt like ut. Men den lykten som du trodde skulle gi 170 lumen gir kanskje bare 80 lumen og har en annen betegnelse og en helt annen pris. De fleste sanitetsgrupper som kjøper Led Lenser, velger H7 hodelykt og P14 eller P7/T7 håndlykt.

Tyngre lysutstyr

Trenger dere mer lys til å ha med i snøscooteren, båten eller bilene er det mange gode produkter å velge i. Størrelsen og vekten går samtidig opp og de største kan fort bli 1,5 kg. Men lystyrken er også imponerende så noe forsterket lysmateriell kan være lurt å ha.

Prisen følger naturligvis med oppover og vi snakker fort om priser fra 1.000,-til 3.000,-

Pris

Sjekk med lokale sportsforhandlere, jernvare, verktøygrossister osv for god pris. Vær ærlig på om dere ønsker en god pris for utstyr til sanitetsgruppa eller om dette også kan gis som tilbud til aktive medlemmer. Det siste konkurrerer mer mot butikksalg. Og husk at selv om lykta er på tilbud i butikken kan dere kanskje få enda noe avslag ved kjøp av 20 stk til gruppa.

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

5

Redning på Island

Frivillig og kompetent Moderne utstyr, god utdanning og spennende organisering. Det er hovedinntrykkene etter at vi besøkte to frivillige redningsgrupper på Island.

Tekst og bilder: Erlend Aarsæther

[1] [2]

[3] [1]: Moderne utstyr organisert lett tilgjengelig. [2]: Salg av fyrverkeri utgjør 60 % av inntektene for den Islandske redningstjenesten. [3]: Samarbeid med andre ressurser er viktig også på Island.

6

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

Det første som møter oss når vi kommer inn i garasjen er to nye Nissan Patrol, ombygd av firmaet Arctic Truck. Bilene er enorme og har dekk i en størrelse du stort sett bare finner på traktorer hjemme i Norge. Det er nesten så vi lurer på hva i all verden det skal være godt for, men forklaringen kommer raskt.

– Her på Island er veinettet dårlig utbygd, det samme gjelder kollektivtilbudet, og de klimatiske

forholdene er utfordrende. Det er også ofte vi har redningsoppdrag i fjellet eller på isbreer og da må vi kunne komme oss frem i all slags vær, forklarer Kristinn Ólafsson fra Landsbjörg. Han har tretti års erfaring som frivillig redningsmann og er i tillegg ansatt som direktør for Landsbjörg, en organisasjon som best kan sammenlignes med FORF her hjemme i Norge.

En sentral rolle

Landsbjörg er paraplyorganisas-

jonen for de Islandske redningsgruppene. Totalt er det rundt 100 frivillige redningsgrupper på Island og de har til sammen rundt 4000 frivillige redningsmannskaper. Det er meget imponerende i et land med til sammen 300.000 innbyggere.

Landsbjörg er inndelt i tre operative divisjoner. En har ansvar for operative redningsoperasjoner.

Det innbærer støtte til redningsgruppene, deres ungdomsarbeid

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

7

Redning på Island

og drift av en redningsskole. En annen har ansvaret for det forebyggende arbeidet. Dette foregår på et bredt spekter av områder. Alt fra trafikksikkerhet til forebyggende arbeid på sjøen er dekket.

Den siste divisjonen har ansvar for administrasjon og finansiering.

Dette innebærer blant annet administrativ oppfølging av redningsgruppene. De organiserer også salg av fyrverkeri, noe som er den viktigste inntektskilden for de frivillige redningsgruppene og utgjør rundt 60 % av inntektene. Denne divisjonen har også ansvar for profilering og pressearbeid.

Enhetlig profil

Vi har fått være med å besøke to ulike redningsgrupper. Den første består av speidere, og kan sammenlignes med Rovernes Beredskapsgruppe i Norge. Men uansett hvilken gruppe du møter er profilen lik. Bilene er merket på samme måte, og uniformene er like. Begge deler er merket med Landsbjörg sin logo, men gruppene har i tillegg sin egen logo diskret plassert på kjøretøyer og uniformer.

Rask respons

Speidergruppen vi besøker ble stiftet i 1932 og holder til i hovedstaden Reykjavik. Vi kommer inn i lokalene og blir vist inn i en enorm garasje. Her er det plassert tre jeeper, en buss, en løypemaskin, en mindre mannskapsbil og ikke mindre enn ti snøscootere. Stort sett alt materiellet er av nyere dato og det hele minner om en brannstasjon. Kristinn kan fortelle at gjennomsnittlig utrykningstid bare er 30 minutter.

8

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

[1] [1]: Klatre og breutstyr ligger klart til utrykning. [2]: Egen klatrevegg i garasjen hadde kanskje vært noe også her i Norge.

Gode fasiliteter

I garasjen er det også en diger klatrevegg. Dette er for at medlemmene skal kunne trene på klatring og andre ferdigheter som krever bruk av tau. Videre går turen inn på depoet. Her ligger utstyret klart til bruk, og det er bare å laste opp det man trenger. Løsningen minner ikke rent lite om slik de norske redningshelikoptrene har organisert sitt depot. Moderne utstyr som er lett tilgjengelig og godt vedlikeholdt.

Like ved siden av ligger garderoben. Over 70 garderobeskap sikrer at hvert eneste frivillige redningsmannskap har sitt eget skap der de oppbevarer utstyret sitt. Alt utstyret er eid av den enkelte, og det er ingen tvil om at det i hvert skap befinner seg utstyr for tusenvis av kroner. For å være en del av beredskapen her må du ha den standardiserte uniformen, gode fjellstøvler, hjelm, beredskapssekk og en hel del mer. Da mange av oppdragene er på isbreer er det også nødvendig med stegjern, sele og

[2] Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

9

Redning på Island

[1]

[2]

[3]

[1] Hvert mannskap har sitt personlige skap. [2] Fjellstøvlene står klare til aksjon. [3] Utstyr for alle tenkelige redningsoppdrag ligger stablet klart. [4] Redningsdrakter for innsats på sjøen. [5] Båtene ligger klare til utrykning.

isøks. Alt utstyr er personlig, men redningsgruppen har også noe de kan låne ut til nye medlemmer inntil de får kjøpt eget.

Rekrutterer godt

Hver høst kommer det rundt 30 nye medlemmer som ønsker å utdanne seg til redningsmannskaper. – I år turde vi ikke gå ut å rekruttere aktivt for i fjor meldte deg seg mer en 60 stykker som ville bli med, kan Kristinn fortelle. Gruppen har ca 70 mannskaper på beredskapsliste, og ved aksjoner stiller jevnt over ca halvparten.

Lang utdanning

Veien for å bli frivillig redningsmannskap er relativt lang. – Du er under opplæring i rundt 18 måneder før du blir tatt opp som fullverdig mannskap, forteller Kristinn.

I tillegg har de flere ulike nivåer du kan delta på. – Noen er bare med som støttefunksjoner og deltar ikke operativ ute ved aksjoner.

Det er et nivå for vanlige redningsmannskaper, men vi har også en gruppe som har spesialisert

10

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

seg på avansert søk og redning.

Disse kan delta ved alle typer redningsaksjoner, som snøskred, isbreulykker og fjellklatringsulykker, sier Kristinn.

Høy kompetanse

– Vi bruker mye tid på å trene på de ulike oppdragene vi skal kunne løse, og vi øver stort sett hver fjortende dag hele året igjennom. Det er ingen tvil om at dette har stor betydning for at vi skal kunne løse oppdragene på en profesjonell og sikker måte, fortsetter han.

I andre etasje i bygningen er det stue, kjøkken og et stort undervisningsrom. I stuen har de også laget et lite bibliotek som inneholder bøker om friluftsliv, søk og redningstjeneste. På veggen henger et bilde at to fornøyde karer på en fjelltopp. – Det er ikke mange frivillige redningsgrupper i verden som kan skryte av at de har hatt to medlemmer på toppen av Mount Everest på samme dag, forteller Kristinn med stolthet i stemmen.

Utfordringer med nødnett

De frivillige på Island er aktive brukere av nødnett. Alle biler er utstyr med nødnett radioer og nøkkelpersonell har også en personlig bærbar radio. Dermed er ressursene synlige i kartet hos nødsentralen, som med et enkelt tastetrykk kan kalle ut de nærmeste ressursene.

– Det er store fordeler, men samtidig ser vi at det er utfordringer med blant annet dekning, så lagene ute i felt baserer seg fremdeles i hovedsak på VHF radioer, forteller Kristin. Dette er en utfordring det nok er meget sannsynlig at vi vil oppleve også her i Norge.

Sjøredning

Turen bærer videre til neste redningsgruppe, som kan sammenlignes med et Sjøredningskorps.

Imidlertid har de også beredskap for søk på land. Også her finner vi en velfylt garasje med nye kjøretøyer. Vi spør om hvordan de har råd til disse bilene. Svaret er vel at det handler mye om prioritering og hardt arbeid med

[4] [5]

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

11

Redning på Island

[3] Bilene merket med Landsbjørg (rød stripe), lokal avdeling (gul og grønn logo) og hovedsponsorer (N1 og SJÓVÀ)

[2]

[1]

[1] “Tetraskapur” levner liten tvil om hva slags radioer som er lagret her.

[2] Også den norske båreprodusenten LESS har kommet til Island.

finansiering. I tillegg er biler i utgangspunktet mye billigere på Island, og redningsgruppene slipper avgifter fra staten når de kjøper slikt materiell.

Også her finner vi samme type garderobefasiliteter og mannskapsrom.

Beredskapsutstyret er sirlig ordnet i skapene, og vi møter moderne og flott materiell overalt.

I vannet på 20 minutter

Vi reiser videre til selve båtbasen.

Det er her båtgruppa møter når alarmen går. Mens de som skal på sjøen kler på seg overlevelsesdrakter og hjelmer, er det andre som klargjør båtene. Fra alarmen går, er de stort sett i båten og klare til innsats på vannet løpet av 20 minutter. En responstid helt på høyde med profesjonelt ansatte

12

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

ressurser.

Båtene er kjøpt brukt fra England, og det er Landsbjörg som har finansiert og kjøpt de inn. Tre store RIB båter og to mindre gummibåter ligger på henger i garasjen. I tillegg har de en annen stasjon der de har båt som er rundt 55 fot, eller ca 17 meter for oss landkrabber. Denne båten er ikke av den raskeste typen, men er bygd for å tåle grov sjø, noe som er en forutsetning dersom du skal et stykke ut fra den islandske kysten.

Mye å lære

Besøket på Island har vært spennende, og det er liten tvil om at vi kan lære en hel del av Islendingene. Organiseringen med en sentral overordnet organisasjon ser ut til å gi noen store fordeler, og

vi kunne nok i Norge jobbet enda tettere sammen mellom organisasjonene. Kanskje kunne felles utdanningsstandarder og en form for felles uniformering i redningstjenesten vært en vei å gå.

Det er ingen tvil om at det materiellet de islandske redningsgruppene har virker meget moderne og bra. Det har nok også betydning for det inntrykket de gjør på verden rundt seg, hvordan de ser på seg selv og hvilken status de har i samfunnet. Vi i Norge kunne nok vært enda flinkere på å ha materiell som er oppdatert og tilpasset de oppdragene vi skal løse.

Når det gjelder personlig utstyr var kravet høyt på Island. I Norge tenker vi mange steder at lokal lagene skal stille utstyr som hodelykter, vester og lignende tilgjengelig for mannskapene. I fremtiden må det nok også hos oss være slik at dette er personlig utstyr, da det også har betydning for utrykningstiden.

Bildet er fra den blå lagune like utenfor Reykjavik.

[3] Samtidig er ikke materiellet det viktigste. Det som betyr aller mest er nok det kontinuerlige fokuset på faglig utdanning og trening.

For å være en troverdig, attraktiv og kompetent ressurs er det viktig at man hele tiden jobber for å bli best mulig. Det er ikke det at vi er frivillige som kjennetegner oss, det er at vi kan faget vårt bedre enn noen andre. Som på Island er det vi trenger også i Norge de frivillige fagfolkene.

En stor takk til Kristinn Ólafsson som tok seg tid til å følge oss rundt, og som svarte velvillig på alle spørsmål. Kristinn har selv bodd flere år i Norge, noe som gjorde at vi kunne snakke sammen på Norsk og han hadde forståelse og kunnskap i forhold til den norske redningstjenestemodellen.

Dersom du vil lese mer om den islandske redningstjenesten finner du bilder og noe informasjon på engelsk på www.icesar.com.

Fakta om Island

Island er en øy i nord Atlanteren, som ligger like sør for polarsirkelen og 1000 kilometer vest for Norge. Øya er 103,000 km2 stor, eller omkring dobbelt så stor som finnmark fylke. Det bor ca 300.000 mennesker på Island. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen, og befinner seg i tillegg på et såkalt varmepunkt. Det fører til at området er geologisk svært ustabilt, med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd.

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11°C i juli og -1°C i januar. Reykjavík har omtrent samme årsnedbør som Oslo, men har like mange dager med regn som Bergen.

Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, og dekker 8 100 km². Det tilsvarer nesten Akershus og Østfold fylker til sammen.

Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og 2009. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1%. En Islandskroner er for tiden verdt rundt 0,06 norske kroner. Med andre ord tilsvarer 1000 ISK bare 60 NOK. Til tross for dette er prisnivået på Island omtrent det samme som i Norge.

En flybillett koster rundt 1000 norske kroner hver vei, men er du ute i god tid kan du få det billigere. Hotell koster rundt 600 norske kroner per døgn.

ICE-SAR

Frivillige organisasjoner har en meget sentral rolle i forebygging og redningsarbeid på Island. Rundt 4000 frivillige er med i ICE-SAR redningsgruppene. Opphavet til ICE-SAR går helt tilbake til 1918, da Björgunarfélag Vestmannaeyja (Vestemanneøyene Redningsgruppe) ble etablert.

Presidenten på Island er den høye beskytter for ICE-SAR.

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

13

HT1270310H14

CMYK 14

medietips Harstad Tidende lørdag 27. mars

Nyheter

14

Klar for påske

2010

[1]

NORDIC-HOTELLENE AS i Harstad har Bjørgjort endringer i styret. Styrets leder: onænar Per Olsen, representant for A-aksj an Christi Sverre mer: rene. Styremedlem og Utvåg, representant for A-aksjonærene, Alf Magnar Hansen.

Norsk Folkehjelp er også i år på plass på Storjorda for å hjelpe store og små i påsken. Øivind Arvola oar@ht.no - 95229452

- Fra helga av er vi klar, sier gjengen fra Norsk Folkehjelp.

De har brukt kvelder og helger til å oppdatere seg på skredkunnskap, førstehjelpkunnskap og investert i nytt utstyr. Fra i helga av installerer et par av medlemmene seg i hytta til Norsk Folkehjelp ved Storjorda for å kunne yte service til folk som går på ski og oppholder seg i området.

Gnagsår

- Fra onsdag av er vi full bemanning på hytta, sier leder for Norsk Folkehjelp i Harstad, Inge Fagerland. Han og medlemmene har ansvar for primært Inge Fagerland og Ann førstehjelp, men også andre tySverre Vigstad, Kristina Sofie Solheim, ap Fra venstre: Bjørn Tore Samuelsen, per tjenester for turgåere i MeNorsk Folkehjelp er klar for påskeberedsk PÅSKEKLAR: låa-området.

Kristin Larsen.

- Erfaringsmessig er det ikke så mange alvorlige skader, men kan enkelt kvitte seg med tomdet går mye i gnagsårplaster og gods, sier Vigstad, som oppforsmørehjelp. Men også enkelte drer folk til å la Norsk Folkesnøsmed transport-oppdrag hjelp ta seg av panten. sier teter, aktivi le kuter og sosia - Det blir noen kroner på oss, d.

Vigsta e Sverr og det kommer godt med, sier - Langfredag skal vi eksemhan. pelvis ha med asylsøkere fra ungdomsmottaket til KOA, sier Skred Ann Kristin Larsen. - Det var Mange tror at Foreningen har nylig gjennom- FOLKEHJELP- HYTTA: ytta veldig populært i fjor, så det blir kurs, og har økt kom- Norsk Folkehjelp holder til i turisth skred ført ter tivite uteak og grilling, aking på Storjorda, men det stemmer ikke. sen på det. petan som n, Larse egen sier, en gen hele dagen lengre inn har forenin Tekst og foto: Espen Brekke.- For de som skal på topptursi Litt legger til at også andre turgåere hytte. Se ht.no for nøyaktig plassering. og ut av løypene, så bør de ta er hjertelig velkommen til hytta, ne forholdsregler og lære seg om ikke annet for å kjøpe førstekameratredning, sier Bjørn Tore hjelpsutstyret som foreningen og vurdere å kjøpe senSamuelsen. ottaker-utstyr. har til salgs på stedet.

- Folk som overleder skred er der/m - Dersom man ønsker å komstort sett gravd ut av kompiser, e Servic me i kontakt med oss, kan vi nås SOSIALT: Også i år får Norsk Folkehjelp besøk av asylsøkere fra KOA. Her fra pølsier Vigstad, som oppfordrer sier - Også i år har vi lånt renova egne på vakttelefon 990 43 963, sine gå å r ønske segrilling i 2009. Foto: Privat som folk sjonsbokser fra kommunen, slik tang Inge Fagerland. søkes , spade med ta å veier at folk i campingvogn-området

Bygg en merkevare

Det er mange faktorer som bestemmer hvordan merkevaren Norsk Folkehjelp fremstår. Men det er det lokale beredskapsarbeidet, mediekontakten og vår fremtoning som er av aller størst betydning.

•

Noen lokale sanitetsgrupper er en institusjon i lokalmiljøet sitt. ”Alle vet om Folkehjelpa” og det er kortere vei å gå med søknader til politikere og til næringslivet. Disse gruppene skårer ofte høyt på medieoppslag, mye penger fra Grasrotandelen og de rekrutterer jevnt med mannskaper som ønsker å bidra. Som de aller fleste ting i verden kommer heller ikke denne suksessen gratis. Det er som regel målrettet arbeid over tid sammen med et skarpt budskap i bunn. Og jo, kanskje litt flaks og heldige omstendigheter.

Det meste vi gjør henger på mange vis sammen og resultatet blir ofte

14

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

deretter. Har vi få mannskaper og er lite operative blir vi lite brukt på aksjoner. Blir vi lite brukt på aksjoner får vi færre oppslag i lokalavisa og blir mindre synlige i nærområdet. Blir vi lite synlige må vi jobbe mer for å rekruttere nye mannskaper og for å få penger til å bli mer operative.

Media

Aviser og tv er ute etter gode saker. Da må vi faktisk ha gode saker, eller lage dem. At vi står på stand i sentrum med telt og noen gamle plakater vi fant på loftet er ikke interessant for media. Men at vi inviterer ordføreren til standen for å lære kart og kompass. Samtidig

som vi søker etter fjellfolk som kan være med på redningsaksjoner vil kanskje være interessant for lokalavisen! Det er viktig å gjøre aktiviteten vår visuelt bra, og det vil si at et bilde av 10 personer i et møtelokale er lite salgbart. Men prøv med ordføreren lent over et kart sammen med ett mannskap i vest og bildet er nesten solgt.

Fremstå som det dere ønsker at omgivelsene skal assosiere dere med.

Det er lokaloppslag i media som monner for Norsk Folkehjelp. I lokallagene sitter den viktigste ressursen vår og det er de som rykker ut på aksjoner og trenger nytt

Hva gjør du: • Lokalpresse betyr mest, men noen gode riksoppslag styrker selvfølelse og samhold.

• Send en hyggelig e-post til aktuell journalist eller vaktsjef dersom dere ikke er nevnt i sak om aksjoner på nettaviser.

• Tenk på hva som selger, både visuelt og innholdsmessig.

• Finn gjerne faste kontaktpersoner som dere bruker i media.

• Finn en ansvarlig hos dere slik at ikke avisen får bilder eller historier fra alle som har vært på aksjoner.

[2] utstyr. En lokal banksjef bryr seg ikke om et VG-oppslag om Norsk Folkehjelp et annet sted i landet.

Han gir dere penger dersom han har sett at dere er eller kan bli en viktig lokal ressurs.

Stand, brosjyrer, besøk og verving.

skole-

Budskapet deres er det aller viktigste. Ikke ta livet av standen med å ha 7 fokusområder, da er det ingen som forstår hva dere vil og hvem dere vil ha tak i. Skal dere starte en ungdomsgruppe eller vil ha flere unge medlemmer så si nettopp det. Bruk brosjyrer, plakater, bakgrunn og utstyr som underbygger den aktiviteten dere vil fortelle om. Så kan kanskje badevettbrosjyren og loddsalget tas ved en annen anledning. Det er laget mye nytt materiell for rekruttering og profilering i Norsk Folkehjelp. Dersom dere lokalt mangler noe materiell kan dere få hjelp hos noen i sanitetsseksjonen eller regionskontoret. Men det er alltid en utfordring å hjelpe når standen skal være i morgen, og dere planlegger i kveld.

Merkevarebygging.

I sum prater vi selvsagt om merkevarebygging. I tillegg til overnevnte punkter kommer selvsagt oss som folkehjelpere inn som en viktig faktor. En flott plakat redder sjelden bildet av sanitetsgruppa dersom jeg kommer på redningsaksjon i joggebukse eller ikke vet hva jeg skal gjøre på en førstehjelpstjeneste. Ser lokalene og bilene våre ut som de er klare for skroting er det vel også noen som er skeptiske til å bli med på vår aktivitet. Og ryktes det at Norsk Folkehjelp består av intriger og krangel så trenger vi kanskje ikke lure på hvorfor vi ikke får støtte.

• Ikke bruk bilder fra aksjoner som kan identifisere savnede eller familie.

• Avtal med politiet at det er greit at dere leverer bilder til media fra aksjoner.

• Bruk helst; Foto: Norsk Folkehjelp.

• Ikke ta betalt for bilder, ei heller til fotografen. Vi skal ikke ha økonomiske motiv for å komme i media.

En merkevare bygges ikke over natten men kan rives ned i det tempoet. Bygg stein for stein og ikke forvent at alt ramler på plass med en gang. Vær beviste i valgene dere gjør og tillat dere å tenke at dette bygger oss opp som merkevare på lang sikt.

[3] [1] Faksimile fra Harstad tidene. [2] Faksimile fra Strandbuen. [3] Nytt profileringsmateriell som er i ferd med å gjøres tilgjengelig for sanitetsgruppene.

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

15

Aktivitetstips

Ut på tur

- også i den kalde årstiden

Dagene er korte og kveldene mørke nå i vinterhalvåret. Innelivet frister og vi venter på våren, solen og varmen. Og på å starte med alle nyttårsforsettene som skal gi oss et mye bedre liv!

Tekst og foto: Espen Brekke

Men vi må da ikke vente. Vi må komme i gang NÅ. Vi kan ta oss en tur før jul med aktiviteter, god mat og kjekke kvelder. Eller hva med en avslutningskveld med grøt og quiz som en markering av at vi tar juleferie og møtes igjen i januar. ”Juleferie? Hvem sa noen om juleferie?” Noen lokale grupper har tradisjon med både romjulstur og nyttårstur, kanskje det var en tanke hos dere? Og om dere fortsatt står på kravet om ferie i julen, så kan det være smart å ha planen klar for vinterens aktiviteter før den kommer over oss.

øvelser med tenk senario med en savnet jeger. Neste tirsdag kan dere møtes på depot og ta med samband ut og trene praktisk bruk.

Hele førstehjelpsboken er full av aktuelle temaer som kan tas både i klasserom og ute i naturen.

Krydrer vi med et besøk hos politiet, besøke en helikopterbase, spør brannvesenet om de kan øve slok-

Aktivitetsplanlegging

”Hva skal vi finne på neste gang?”

Hvor mange av dere tenker; ”vet ikke” når spørsmålet dukker opp i sanitetsgruppen eller ungdomsgruppen. Mye av vår aktivitet kan høres avansert ut, dette får ikke vi til, det krever for mye planlegging osv. Men det er jo slett ikke sant.

Dere i gruppene får til akkurat det dere ønsker å få til. Dere kan lage

Halvårsplan

Det kan være lurt å sette opp en halvårsplan med fagsamlinger eller møter. Da kan de som ikke har mulighet til å være med på alt prioritere de temaene som er mest interessante. Og våre medlemmer kan gå inn på våre egne sider, og ellers på internett for å lese seg opp på aktuelle tema som kommer. Mange ungdomsgruppeledere har vært på kurs i høst og trenger litt lokalt engasjement og støtte i lokallagene for å komme videre med lokal aktivitet. Kanskje det er du som leser dette som kan bidra litt en gang i blant?

16

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

king med pulverapparat med oss.

Og kanskje en gang iblant gjøre noe helt annet som paint ball eller bowle for å ivareta det sosiale.

Men det er en kjensgjerning at guttelaget i fotball møtes hver uke for nettopp å spille fotball, ikke for å gjøre alle andre ting. Og slik bør jo vi også ha det; vi møtes for å bli flinke folkehjelpere innen redningstjeneste, førstehjelp og friluftsliv.

Ti tips til turplanlegging: Ti tips som kan gjøre turen kanonbra, men ikke perfekt. Noen feil skal vi gjøre, og det gjør ingenting dersom det ikke får veldig alvorlige konsekvenser.

1. Planlegg i god tid, la aktuelle deltakere få sette av helgen tidlig før de planlegger andre ting. Men spontanturer kan også være vellykket, og bedre enn ingen turer.

2. Vær tidlig ute med å få med voksne, til transport, voksenleder under turen og hjelp til planlegging.

3. Hent inn tilbud på hytter/ overnatting tidlig, det er andre som langtidsplanlegger.

4.Hva vil dere med turen? Innhold og mål.

5. Skaff til veie kanoer, lavvoer, stormkjøkken, kart, GPS og andre fellesting.

6. Lag en plan for ting som kan gå galt; Noen skader seg alvorlig eller blir syke. Noen orker ikke å gå lenger. Noen har ikke flere tørre klær.

Kanovelt. Noen går gjennom is. En må få tak i hjelp uten mobildekning!

VIKTIGST: Sørg for at ting ikke går galt.

7. Ha en liste med telefonnr til alle deltakerne og nr til pårørende.

8.Pakklistene er veiledende. Ikke press noen til å kjøpe alt nytt og dyrt.

Mye kan lånes av foreldre, venner andre i Folkehjelpslaget.

9.Som turleder kan det være greit å ha med ekstra: lue, votter, ullsokker.

Ofte det folk glemmer.

10. Ikke planlegg ”Lars Monsen tur” Det er ikke mange som vil gå titimers dagsturer.

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

17

Kurs i fjellmedisin

Kurs i

Fjellmedisin

Østlendinger og vestlendinger møttes på midten av fjellet for å gjennomføre kurs i fjellmedisin. Det ble en lærerik helg med spennende utfordringer, og et fantastisk høstvær!

Tekst: Børge Johnsen Foto: Norsk Folkehjelp

Helgen 8-10. oktober ble det arrangert kurs i fjellmedisin på Haukeliseter. Kurset er beregnet for aktive mennesker som liker å være ute på tur, men som samtidig ønsker å være bedre forberedt i medisinske nødsituasjoner.

Dette var del 1 av kurset, og tok for seg alvorlige skader som er særlig aktuelle i en tursituasjon.

Dette innebar for eksempel hode, nakke og ryggskader, men også alvorlige skader i brystkasse, mage, bekken. Dette ble kom-

18

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

binert med trening i traumeundersøkelse, luftveishåndtering i felt og bruddskader med eventuell reponering. Et spennende og utfordrende program.

Etter en vel gjennomført helg virket alle deltagere, og instruktører veldig fornøyde. Vi hadde fått faglig fordypet oss og trent mye, men samtidig hadde vi koblet av i et høyfjell som viste fram sine vakreste høstfarger.

Vi hadde blitt kjent med nye flotte

mennesker (og en hund), som alle er bedre rustet til å takle en nødsituasjon på tur.

Høres dette ut som noe for deg?

Meld deg inn i gruppen “ Norsk folkehjelp Fjellredning og akuttmedisin” på Facebook, eller ta kontakt med Erlend Aarsæther på e-post erlenda@npaid.org/ tlf 93459282.

Våren 2011 planlegges Fjellmedisin del 2, Førstehjelp på tur, og kurs i kameratredning i snøskred.

[2] [1]

[1] Luftveishåndtering i felt. Artikkelforfatteren etablerer frie luftveier på deltager Harald Skaug. [2] Noen tok undervisning i generell nedkjøling lengre enn andre. [3] Forebygging av nedkjøling var sentralt i kurset. Hilde Anderssen er forsvarlig pakket inn.

[3]

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

19

Fagartikkel

Bedre søksdisponeringer

kan redde liv Tekst, foto og illustrasjoner: Erlend Aarsæther

I faglitteraturen finnes det gode holdepunkter for at mindre søkelag og større spredning mellom mannskapene kan effektivisere søksinnsatsen.

I forbindelse med mange leteaksjoner sendes det ut lag for å søke av terrenget langs en ledelinje, eller for å søke av større områder. Ofte benyttes ulike former for søkekjedemetodikk, som for eksempel manngard, eller patruljesøk med flanke. Imidlertid kan det synes som beslutninger i forhold til størrelse på søkelag og avstand mellom søksmannskapene preges av tilfeldigheter, og ikke er basert på faglig kunnskap.

Jeg vil i denne artikkelen forsøker å presentere noen faglige perspektiver på hvordan vi kan vurdere disse faktorene.

I Norge har vi i liten grad systematisk kunnskap om forhold som vedrører redningstjeneste på land.

20

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

Imidlertid har man blant annet i England og USA en lang tradisjon for en forskningsbasert tilnærming til dette fagområdet. Jeg har derfor basert innholdet i denne artikkelen på faglitteratur fra disse landene.

Antall mannskap

Ofte kan det se ut som om størrelsen på et søkelag er tilfeldig, og at antall mannskaper tilgjengelig er den avgjørende faktor for hvor stort laget blir. Det blir tilsynelatende gjort få vurderinger i forhold til hva som er mest hensiktsmessig lagstørrelse. Min erfaring fra redningsoppdrag tilsier at med unntak av enkelte patrulje- og stisøk, består søkelag ofte av mellom fem til tolv personer. Jeg ønsker å problematisere dette, da det frem-

[2]

[3] [1]

[1]: Gode orienteringsferdigheter er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb i små lag. [2] og [3]: Ulike typer terreng gir ulike forutsetninger for hvilken spredning vi kan benytte i søket.

står uklart for meg hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for en slik sammensetning.

Britiske Centre for Search Research (CSR, 2003) argumenterer for at søkelag bør bestå av så få mannskaper som mulig. Med en stor gruppe vil uforholdsmessig mye tid og fokus brukes på å lede og styre gruppen. Dette trenger ikke å være et problem i en sen fase av søket der grundighet er viktigere en hurtighet, men er helt avgjørende i den livreddende fasen av et søk.

I den innledende fasen av en aksjon kan det være hensiktsmessig med søkelag bestående av kun 3-5 personer. Disse vil da kunne ivareta alle sentrale funksjoner;

ledelse, navigasjon, samband og førstehjelp (CSR, 2003).

Bruk av mindre grupper har i tillegg en rekke fordeler: • De har større grad av mobilitet, og vil ha raskere fremdrift.

• De er lettere å lede.

• Psykologiske aspekter ser ut til å gjøre at individene presterer bedre (søker mer effektivt) i en mindre gruppe.

• Søkslederen har flere enheter til disposisjon.

Det er viktig å være oppmerksom på at bruk av små enheter betinger gode individuelle ferdigheter hos samtlige deltagere. Hvert eneste søksmannskap må kontinuerlig gjøre selvstendige vurderinger i

forhold den delen av teigen de har ansvar for, og må ha forståelse for hvor og hvordan de skal bevege seg i terrenget. Dette krever regelmessig øvelse og trening.

Dersom resultatet skal bli best mulig, er det ikke rom for noen form for passivitet hos enkelte av mannskapene.

Avstand mellom søksmannskapene

Den samme trenden med tilfeldigheter ser også ut til å eksistere når det gjelder avstand mellom søksmannskapene. Min erfaring tilsier at det ikke eksisterer noen standardisert metode for beregning av spredning i en søkekjede.

Det kan tilsynelatende se ut til at dette ofte foregår på en tilfeldig

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

21

Fagartikkel

c

b

d

a

Illustrasjon 1: Gjennomsnittlig maksimal deteksjonsavstand. Finn den nærmeste avstanden der man så vidt ikke klarer å se objektet, fra fire forskjellige vinkler.

(Foto: Espen Brekke)

måte, og hvor det foreligger lite faglig grunnlag for de beslutninger som blir tatt i felt. Vi vet imidlertid at en rekke ulike forhold vil ha innvirkning på hvor lett det er å finne det vi leter etter: • Objektet vi leter etter > Størrelse > Farge/kontrast mot terrenget > Evne til å gi seg til kjenne • Terrenget > Vegetasjon (på bakken og tetthet på trær) > Formasjoner • Meteorologiske forhold > Sikt > Lys (dag/natt/overskyet/klart) • Søksmannskapene > Erfaring > Trening På bakgrunn av dette er det åpenbart at avstanden mellom søksmannskapene må variere, til dels betraktelig, ettersom disse faktorene varierer. Den avstanden vil velger å operere med er svært avhengig av hvilke forutsetninger vi legger til grunn. Leter vi etter et voksent menneske som er kledd i sterke farger, som vanligvis går på sti? Eller leter vi etter en jeger

22

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

i kamuflasjeklær med hele skogen som jaktområde? I tillegg vil terreng, og vegetasjon være sentrale faktorer når vi skal gjøre disse vurderingene.

Hvorfor finne kritisk spredning?

Når noen er savnet er tiden før de blir funnet helt avgjørende for om de overlever, noe som igjen betyr at fremdrift er viktig. Denne erkjennelsen er det svært avgjørende at vi tar innover oss. Dersom mannskapene i søkekjeden holder liten avstand, vil nøyaktigheten bli stor. Imidlertid vil det ta lang tid å søke av relativt begrensede arealer. I en livreddende fase av et søk er effektivitet av svært stor betydning, og det er derfor viktig at vi gjennomfører søket på en mest mulig effektiv måte. Dersom søksmannskapene går for tett, er dette dårlig ressursutnyttelse.

Gjennomsnittlig maksimal deteksjonsavstand (GMD)

I engelskspråklig litteratur redegjøres det for en rekke ulike metoder for å beregne hensiktsmessig avstand mellom søksmannskap-

ene. I Field Search Skills (CSR, 2003) presenteres en relativt enkel metode for å finne avstand.

Jeg har valgt å kun presentere denne metoden, da den etter min oppfatning er relativt enkel å gjennomføre i felt, samtidig som den tar hensyn til en rekke av de faktorene som må legges til grunn.

Det finnes imidlertid beskrevet andre metoder som utvilsom gir enda bedre nøyaktighet. Jeg har allikevel i denne sammenheng valgt å se bort fra disse, da jeg opplever at de fremstår som noe mer kompliserte å utføre.

Begrepet ”critical separation” er mye benyttet i engelskspråklig litteratur. Oversatt til norsk; kritisk spredning, eller forkortet ”KS”.

Begrepet beskriver hvor langt fra hverandre søksmannskapene maksimalt kan være dersom de skal kunne finne et objekt midt i mellom dem. To søksmannskaper har kritisk avstand når et objekt midt i mellom dem er helt i ytterkant av deres synsfelt.

For å fastslå hvilken spredning vi bør benytte må vi finne ut på hvilken avstand (gjennomsnittlig

i denne typen terreng) vi klarer å se et objekt i den størrelse og farge som vi leter etter. I artikkelen ”Sweep Width Estimation for Ground Search and Rescue” (Koester, et.al., 2004) omtales dette som ”Average Maximum Detection Range(AMDR)”, eller på norsk ”Gjennomsnittlig Maksimal Deteksjonsavstand”, eller GMD For å finne avstanden anbefales følgende metode (CSR, 2003): 1. Finn et objekt i samme størrelse og farge som det vi leter etter. En ryggsekk kan brukes dersom vi leter etter en voksen person.

2. Plasser dette objektet i tilsvarende terreng som det vi skal lete i. Dette kan med fordel gjøres av laget når de kommer frem til sin søketeig.

3. La fire søkemannskaper gå bort fra objektet i hver sin retning, til de så vidt mister det av syne (Se illustrasjon).

4. Mål opp avstanden til hver av søksmannskapene. (Omtalt som avstand a, b, c og d.)

5. Legg sammen disse fire avstandene, og del på (a+b+c+d):4=GMD

oppdage det vi leter etter 16 meter.

Det kan være lurt å bruke antall skritt istedenfor antall meter, da det er letter å måle opp ute i felt.

Husk da å la en person stå for alle målinger.

6. Hvis hvert mannskap oppdager objekter i en avstand av 16 meter (til hver side), vil avstanden mellom to mannskaper kunne være det dobbelte av dette, 32 meter.

Dette omtales i britisk litteratur som ”critical separation”, eller på norsk kritisk spredning (KS) (GMDx2=KS).

En slik spredning vil medføre at vi kan dekke store arealer på en relativt rask måte. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at et slikt søk på ingen måte gir 100 % sannsynlighet for at vi skal finne vedkommende. Vi må derfor vite noe om vår sannsynlighet for funn, med den avstanden vi benytter.

Sannsynlighet for funn

I engelskspråklig søkslitteratur benyttes gjerne begrepet POD eller ”Probability of detection”.

fire.

Dette er et uttrykk for hvor stor sannsynlighet vi har for å finne objektet vi leter etter, forutsatt at objektet befinner seg i området vi leter i. Det er utarbeidet tabeller og matematiske formler for å gjøre disse beregningene, og disse vil forhåpentlig vis kunne presenteres på norsk og benyttes i fremtiden.

Da disse kan fremstå som relativt komplekse, har jeg valgt å ikke presentere dem i denne artikkelen. Imidlertid vil jeg presentere to enkle regler som kan benyttes når vi skal anslå POD. • Dersom søksmannskapene har en avstand som tilsvarer 2xGMD, eller er lik kritisk avstand (KS), (32 meter i eksempelet over), vil POD være ≈ 50 %.

• Dersom søksmannskapene har en avstand som tilsvarer GMD (16 meter i eksempelet over), vil POD være ≈ 80 %.

Det betyr at dersom vi har søkt et område en gang med mannskaper i avstanden KS for denne typen terreng, er det fremdeles bare 50 % sannsynlig at vi skulle ha funnet person dersom vedkommende

Eksempel: avstanden fra objektet til mannskap a = 15 meter, avstanden til mannskap b= 12 meter, mannskap c= 17 meter og mannskap d=20 meter. 15m+12m+17m+20m=64m.

64m:4=16m. GMD=16 meter. Med andre ord er den avstanden der et Illustrasjon 2: Kritisk spredning. Den maksimale avstanden der søkssøkemannskap gjennomsnittlig vil mannskapene så vidt får øye på et objekt midt i mellom dem.

Illustrasjon 3: Ulike avstander og POD. Øverst: Med avstand lik KS er POD ≈ 50 %.

Nederst: Med avstand lik GMD (halvparten av KS) er POD ≈ 80 %

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

23

Fagartikkel

[1]

[2] [1] Forsøk på å se rett igjennom vegetasjonen. [2] Ved å bøye seg ned og se under vegetasjon ser man langt bedre (begge bilder samme sted). [3] Operativ leder må treffe gode beslutninger raskt (Foto: Cecilie Borgen).

befinner seg i denne teigen. Teiger som vi mener har høy sannsynlighet for funn må derfor avsøkes flere ganger. Det ville være ønskelig at man også kunne fastslå POD ved bruk av andre ressurser, slik som hundeekvipasjer eller helikopter.

Dersom det i et område gjøres to søk med POD ≈ 50%, vil det ikke innebære område nå er 100 % avsøkt (50% + 50% ≠100%). Det kan derfor være aktuelt å søke gjennom samme område flere ganger, og med flere ulike type ressurser.

Normale avstander

Er det mulig å fastlå hvor stor avstand man normalt bør benytte?

Som tidligere beskrevet er det

24

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

svært mange faktorer som innvirker på dette, og det er derfor umulig å oppgi noen standard avstander.

Koester (Koester et.al. 2004) har gjennomført en større forskningsbasert studie for å kartlegge på hvilken avstand trente søksmannskaper klarer å lokalisere ulike type objekter. De har også sammenlignet disse avstandene med oppmålt GMD. På grunn av en relativt begrenset mengde observasjoner fastslår Koester (Ibid.) at studiene ikke kan gi grunnlag for å presentere entydige anbefalinger. Imidlertid gir resultatene fra studiene viktig indikasjoner på hvordan dette kan forholde seg. Det er tatt hensyn til en lang rekke variabler, og

[3] forsøkene er forsøkt konstruert på en slik måte at de lar seg gjenskape. Forsøkene er utført i ulike typer terreng og på forskjellige årstider.

GMD er målt i forbindelse med hvert forsøk, og man har deretter dokumentert på hvor lang avstand søksmannskaper faktisk fant objektene. Avstanden der søksmannskaper klarte å lokalisere objektene varierte fra å tilsvare GMD, til å være det dobbelte (GMDx2).

Eksempel 1: Forskningseksperiment i Lincoln National Forest om våren. Det ble undersøkt i forhold til godt synlige objekter (oransje/hvit), og middels synlige objekter (blå).

For godt synlige objekter ble GMD

mulig søketeknikk. De oppdaget en rekke faktorer som kan være av avgjørende betydning for å finne det man leter etter. Formålet med undersøkelsen var imidlertid ikke å vurdere hvordan mannskapene lokaliserte objektene eller hvorfor de ikke gjorde det. De hadde derfor ikke etablert et system for standardisert informasjonsinnhenting i forhold til disse faktorene. Man klarte imidlertid å identifisere noen faktorer hos de som presterte bedre og dårligere enn gjennomsnittet.

• Ser ikke bakover Mange av objektene var plassert slik at de bare var synlige dersom søksmannskapet snudde seg og så bakover. Mange av søksmannskapene gjorde aldri dette.

I reelle søk er det kanskje enda mer sannsynlig at den savnede kan sitte lent opp til et tre eller en stein, og det er derfor stor grunn til å tro at det er svært viktig å også se bakover.

målt til 37 meter. Gjennomsnittlig funnavstand var 62 meter.

For middels synlige objekter var GMD 34 meter. Gjennomsnittlig funnavstand var 67 meter.

Dette forsøket tilsier altså at KS kan være det dobbelte av GMD. Eksempel 2: Forskningseksperiment i Gifford National Forest om sommeren.

Det ble også her undersøkt i forhold til godt synlige objekter (oransje/hvit), og middels synlige objekter (blå).

For godt synlige objekter ble GMD målt til 34 meter. Gjennomsnittlig funnavstand var 36 meter.

For middels synlige objekter var GMD 29 meter. Gjennomsnittlig

funnavstand var 32 meter.

Dette forsøket gir med andre ord holdepunkter for at KS bør være omkring tilsvarende GMD. På bakgrunn av dette sier den amerikanske forskningsrapporten at det foreløpig ikke er mulig å komme med noen standardisert anbefaling for avstand. Det er også en stor mengde variabler som påvirker resultatene.

Det er min anbefaling at man benytter tommelfingerregelen om at avstand lik KS gir POD ≈ 50 %, men avstand lik GMD gir POD ≈ 80 %.

Søksteknikk

Koester (Ibid.) kunne også presentere funn relatert til hvordan søksmannskapene kan oppnå en best

• Stopper ikke å skanner De av søksmannskapene som hadde størst suksess, stoppet regelmessig opp og skannet terrenget i alle retning. Evnen til å finne objekter var vesentlig bedre når man stod stille, enn når man var i bevegelse. Det kan derfor ha stor nytteverdi å finne ut hvordan slike teknikker kan optimaliseres i søksinnsats.

• Ser ikke utenfor sin sektor Det er svært viktig at man også ser lengre ut til sidene enn den avstanden man har ansvaret for.

Mange av de som var fokusert på å finne mindre objekter glemte fullstendig å se langt ut. En god del av objektene var synlige på lang avstand, men ble ikke detektert på grunn av dette.

• Ser ikke forbi nærmeste busk Mange søksmannskaper stoppet sin visuelle skanning ved det nærmeste buskaset. Det er imidlertid ofte mulig å se mellom trær og busker, og langt forbi GMD. I noen tilfeller var objekter synlige på over 75 meters avstand, hadde

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

25

Fagartikkel stor fargekontrast til bakgrunnen (oransje mot grønt), men siden synligheten på grunn av vegetasjon var begrenset med rundt 50 % ble de ofte oversett.

• Stopp og skan etter passering av hindringer Når et søksmannskap måtte passere over en trestamme, hoppe over en bekk eller gå over/rundt et gjerde stoppet de å søke effektivt.

Slike hindringer er vanlige når man søker ute i terrenget. Noen av objektene de skulle finne var plassert slik at de bare var synlige fra et sted der de møtte en slik hindring.

De søksmannskapene som fant disse objektene gjorde det fordi de stoppet opp og skannet området etter at de hadde passert en slik hindring.

• Søk under grenene I noen av søksområdene var det tett vegetasjon over en meter opp fra bakken. Det var imidlertid liten eller ingen vegetasjon på bakken og opp til denne høyden. I disse områdene gjorde de søksmannskapene som bøyde seg ned å så langs bakken funn, som andre ikke klarte å lokalisere.

• Snakke mens man søker Det ble ikke dokumentert hvorvidt søksmannskapene snakket mens de gjorde funn eller om de ikke klarte å lokalisere objekter fordi de snakket. Man klarte ikke å finne entydige resultater i forhold til om dette påvirket kvaliteten på søket i noen grad. I enkelte tilfeller registrerte man imidlertid at noen søksmannskaper som ofte lokaliserte lite synlige objekter, overså relativt enkelt detekterbare objekter mens de snakket. Det er imidlertid behov for mer forskning før man kan konkludere med hvorvidt snakking påvirker søksprestasjonen.

Ut å trene

Med bakgrunn i det som er beskrevet i denne artikkelen er det grunn til å tro at vi kan være i stand til å forbedre søksinnsatsen betraktelig i forhold til dagens praksis. Det er imidlertid svært viktig at disse metodene innarbeids og øves, før

26

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

[1] [1]: Det er mye å holde orden på, men ha alltid fokus på å få ressursene raskt i søk og i relevante områder.

vi skal ut på aksjon. Oppfordringen blir derfor at man kommer seg ut i sitt nærområde og blir komfortabel med metodene. Bruk en dukke eller en ryggsekk og øv på å finn GDM, og gjennomfør søk med de ulike avstandene dere kommer frem til.

Det blir også ettertrykkelig poengtert i rapporten til Koester (ibid.) at trening og erfaring har stor innvirkning på evnen til å gjøre et godt søk. Dette kan derfor være fine momenter å øve på en temakveld.

Og kanskje får vi noen vekkere i forhold til hvilke avstander vi bør bruke.

Spørsmål og kommentarer kan rettes til forfatteren på e-post: erlenda@npaid.org.

Kilder: CSR (2003) Field Search Skills.

The Centre for Search Research.

Koester, R., Cooper, D.C., Frost, J.R., Robe, R.Q. (2004) Sweep Width Estimation for Ground Search and Rescue. Potomac Management Group, INC. Kan lastes ned fra: http://www. uscg.mil/hq/cg5/cg534/nsarc/ Land_SAR_reports.asp Andre nettsider:

Jeg vil anbefale at momentene omtalt i denne artikkelen innarbeides i våre utdanningsplaner for søk og redningsmannskaper. Det eksisterer også store mengder evidensbasert kunnskap i forhold til søk og redningstjeneste som bør oversettes og tas i bruk i Norge.

Mountain Rescue www.mra.org

Se kildelisten for nettadresser.

SAR World: http://www.sarworld. org/

Association:

The Centre for Search Research: http://www.searchresearch.org.uk/ Mountain Rescue England & Wales: http://www.mountain.rescue.org.uk/

Foto: Espen Brekke Bilde fra aksjon i Mandal der tre danske menn omkom.

Antall redningsaksjoner øker Hittil i år har Norsk Folkehjelp Sanitet vært i innsats ved 148 redningsaksjoner. Det er 20 prosent flere enn på samme tid i fjor.

• Tekst: Åsmund Møller Johansen • Illustrasjon: Erlend Aarsæther

Det konstaterer leder Anne Mette Johnsen og beredskapsansvarlig Erlend Aarsæther etter en gjennomgang av årets aksjoner så langt.

- Ved utgangen av oktober har vi registrert 148 aksjoner. Dette er nesten tredve flere enn gjennomsnittet for de tre siste årene, konstaterer sanitetsleder Anne Mette Johnsen.

I perioden 2007 til 2009 var det i snitt 120 redningsaksjoner i året.

Assisterer flere

Det er assistanseoppdragene som øker mest. Ved slike oppdrag er pasientens posisjon kjent, og innsatsen går ut på å ta seg fram til pasienten, behandle og stabilisere, og deretter evakuere vedkommende. Oppdragene blir i hovedsak rekvirert av AMK og Lokal Redningssentral..

Antall leteaksjoner har vært stabilt de siste årene, men i år ser de ut til å øke noe sammenlignet med fjoråret. Hittil har det vært 80 søk etter savnet person, mot 67 på samme tid i fjor.

hovedredningssentralene og politidistriktene har blitt bedre de siste årene. Jeg tror at dette, sammen med solide innsatser av våre mannskaper, har ført til at vi brukes enda mer, sier Johnsen.

Bedre samarbeid

Hun minner samtidig om at antall redningsaksjoner på landsbasis totalt sett har økt de senere årene, og at dette naturlig nok også vil påvirke aksjonstallene for Norsk Folkehjelp Sanitet.

Sanitetsleder Anne Mette Johnsen mener en økning på 20 prosent neppe er tilfeldig, men hun vil foreløpig ikke trekke noen endelige konklusjoner om hvorfor det slik.

Hun peker imidlertid på tettere samarbeid med oppdragsgiverne i redningstjenesten som en av flere mulige årsaker.

- Jeg opplever at samarbeidet med både sentrale myndigheter,

Antall redningsaksjoner i året er fordoblet siden årtusenskiftet. I 1999 var Norsk Folkehjelp Sanitet i innsats ved 70 aksjoner, mot 148 så langt i 2010.

160

148

140

122

120 100

- Siden 2007 har vi hatt mer enn en dobling av disse oppdragene, fra 20 i 2007 til 50 så langt i år, forklarer Aarsæther.

80

Det har også blitt flere utrykninger til snøskred. Siden 2007 har det i snitt vært fem snøskredaksjoner i året. Hittil i år har det vært ni innsatser, mot tre på samme tid i fjor.

0

73

80

60

38

40

50

20

5 Søk etter savnet

Assistanse person

5

SEAO

2009

3

9

Skred/ras

3

4

Annet

Totalt

2010 *

*Tall for 2010 er per 01.11.10.

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

27

Ungdomsaktivitet

Vinterleirer for ungdom

Skolene planlegger vinterferie fra uke 8 til 11 i 2011. Det samme gjør Norsk Folkehjelp Ungdom.

Det noen forbinder med ferie er nok ikke helt det samme som skal skje på vinterfjellet rundt omkring i Norge. Du som planlegger å sitte oppe hele natten og spille PS3 eller se film, for så å sove til halv to neste dag, må enten endre en smule på planene eller bli hjemme.

Vi tror imidlertid ikke mange vil angre på litt endrede planer og i stedet bli med til fjells.

28

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

Uke 8 - Skramstadsætra ved Rena i Østerdalen.

I Birkebeinernes fotspor mellom Rena og Lillehammer har Norsk Folkehjelp Rena sin beredskapshytte. Den ligger i naturskjønne omgivelser, med sikre snøforhold og god tørr innlandsvinter. Det settes opp fellestransport fra Oslo og Gardermoen mandag formiddag, men deltakerne må selv komme

seg hit. Det er selvsagt mulig å møte direkte på Skramstadsætra for de som har anledning til det.

Norsk Folkehjelp Rena har flinke mannskaper for vintertjeneste og vi får hjelp av dem til lærerike aktiviteter utover i uka.

Uke 10 - Tromsdalen like utenfor Tromsø.

Med flotte massive fjelltopper som blant annet Tromsdalstind som nærmeste nabo, ligger vakthytta til Norsk Folkehjelp Tromsø flott plassert innerst i Tromsdalen.

Her er det kort vei til flotte fjellvidder med god utsikt over til Lyngsalpene, som kanskje er Norges mest majestetisk fjellmassiv! I Tromsø har Norsk Folkehjelp egen skredgruppe som kan bidra med god kunnskap om ferdsel og redning i skredområder. Vi møtes i Tromsø og det blir transport ut til fjellet etter at vi har besøkt lokalene til Folkehjelpa.

Uke 11 i Korgen i Nordland

Skolene i Nordland har greid et lite kunststykke med å ha vinterferie helt alene i uke 11. Vi legger derfor opp til samling på vakthytta

Vinterferie 2011 Uke 8, 21.-24.februar.

Hedmark, Sør-Trøndelag, Oslo, Akershus, Telemark, Østfold, Sogn og Fjordane, Vestfold og Nordland Uke 9, Ingen arrangement Uke 10, 7.-10.mars.

Troms og Rogaland Uke 11, 14.-17.mars Nordland Pris: 500 kroner pluss reisefordeling.

til Norsk Folkehjelp Korgen. Selv om vi er i nærheten av kysten er fjellene ved flotte og innbydende.

Ungdomsgruppene i Nordland vil kunne komme seg til Korgen med bil eller fly, og også noen med tog.

Nærmere opplegg og eventuelt felles transport settes opp når vi har alle påmeldinger.

Uke 9, hvor ble den av.

Vi har denne gang måtte ta et valg da det ikke er kapasitet til 4 uker.

I uke 9 er det færrest aktuelle ungdomsgrupper som vil bli berørt ut i fra skolenes vinterferier. Vi beklager om noen mister tilbudet denne gangen.

Ski, snøskred, snøhule og bekledning

Dette er noen av aktivitetene vi skal innom i løpet av de fire dagene leiren varer. Leirene starter på mandag og varer til torsdag. Det er en forutsetning at deltakerne har gode nok klær til å være ute i vinterfjellet. Husk det er mulig å låne klær av familie, venner og andre folkehjelpere. Soveposen må tåle mer enn varme sommernetter.

Vi skal være mye ute, bruke skia

en god del, ha en natt i snøhule eller telt og få hjelp av saniteten til bruk av snøscooter.

Maksimalt 20 deltakere på hver leir.

På sikt håper vi at både vinterleir og høstleir i skolenes ferier skal bli faste årlige tradisjoner i Norsk Folkehjelp Ungdom. Leirene er nå i en prøvefase og vi tester ut litt innhold og konsepter. Det er deltakerne på leirene som først og fremst er med på å forme innholdet og kan gi den beste tilbakemelding for endringer til senere leirer.

Det er satt et tak på 20 deltakere på hver leir for å klare en praktisk og økonomisk gjennomføring. Vi håper det blir kamp om plassene.

del av aldersspredningen. Disse unge menneskene kan være lettere å holde på over tid slik at de bli gode ressurspersoner med en del erfaring. Og disse yngste har som regel helt skolefri og ikke annet arbeid.

Hvem har vinterferie?

En del vil nok si at mange av våre ungdommer ikke har ferie da de er i fast arbeid, eller at de tar seg arbeid i feriene. Norsk Folkehjelp Ungdoms satsing på førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv retter seg først og fremst mot ungdom mellom 13 og 20 år. De lokale gruppene utfordres herved til å rekruttere ungdom også i nedre

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

29

East Africa Cup

Førstehjelpberedskap i Afrika

EAST AFRICA CUP 2010 Den 17. juni satt vi spente på flyet på vei mot Tanzania, målet var Moshi og East Africa Cup. En spennende erfaring lå foran oss.

Tekst og foto: Evelyn Støen og Siw Osmundsen

Etter noen timers flytur, mellomlanding i Amsterdam og Nairobi og flybytte til stadig mindre fly, landet vi ved foten av Kilimanjaro.

Varmen vi forventet ville slå imot oss uteble. Vi befant oss så høyt over havet at det var heller kjølig i luften. Vi ankom Kilimanjarodistriktet noen dager før East Africa Cup skulle begynne, og benyttet anledningen til to dagers safari i Ngorongoro og Lake Manyara for å oppleve villdyrene på nært hold.

Utrolig dyreliv

Vi fikk se flokker av sebra og gnu som beitet på slettene nede i den forlengst døde vulkanen. De oppførte seg slett ikke som villdyr, men var så lite sky at bilene måtte stoppe mens dyrene spaserte uforstyrret over veien og gned seg mot støtfangeren. Vi så elefanth-

30

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

anner som sloss om reviret og forsvarte familien bestående av flere generasjoner, mens høyreiste giraffer spiste fra toppen av trærne.

Flodhestene slappet av i sola for så å ta et avkjølende gjørmebad når varmen ble plagsom. Hyenene lå som skinnfeller henslengt langs vannkanten hvor det lyste av rosa flamingoer som speilet seg i vannet. Restene av en gnu ble fortært av gribber og stork (ja, stork spiste av kadaveret!) kun få meter fra bilen vår.

Vi var også heldige og fikk se et svart og et hvitt nesehorn sammen, samt to løver og en leopard i løpet av den todagers safarien.

Guiden vår var i fistel over opplevelsene. Noen ganger kan man kjøre rundt en hel dag uten å se annet enn ”cheetas” sa han, mens

[1] Opplæring i hjerte-lungeredning ble gjennomført for alle førstehjelpere.

[1]

nettopp gepard var vel det eneste vi ikke så…

East Africa Cup

Vel, målet med reisen var altså East Africa Cup, en fotballturnering for barn i alderen 12-16 år.

Arrangementet er lagd etter ideer fra Norway Cup og på initiativ av bla. Svein Olsen fra NF. Hensikten er å la fotballag som ikke ville hatt råd til å reise til Norway Cup få den samme opplevelsen i østafrika. Ti lag kan sendes til EAC for prisen av ett lag til NC, så dette er en stor mulighet for klubber med dårlig råd og arrangørene kan sponse langt flere fotballag. Idretten blir brukt som felles interesse for at barn og unge fra konfliktområder og som lever under vanskelige forhold, mange av dem foreldreløse, kan møtes på idrettsarenaen med lek

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

31

East Africa Cup

[1] og moro som bindemiddel.

Førstehjelpsberedskap

Kvelden før turneringsåpningen møtte vi de 22 førstehjelperne fra Kenya, Tanzania og Uganda for en kort presentasjon av oss selv og en briefing i hvordan arbeidet ville bli organisert. Primæroppgaven var å bistå med førstehjelp ved fotballbanene i tillegg var det tilrettelagt med sykestue og ambulanse. Vi skulle også undervise i førstehjelp hver morgen.

Maten vandret rundt

Første dag fikk vi omvisning for å bli kjent på hovedarenaen på Moshi Technical School hvor basen for cupen lå, og hvor spillerne bodde på åttemannsrom på skolens internat. Her var også turneringens kjøkken. Flere tusen mennesker skulle bespises med tre måltider hver dag, og ukas meny gikk og trippet rundt på plenen. Både slakting, tilberedning av maten, servering, spising og oppvask foregikk under åpen himmel. Det var temmelig mange, kledd i hvite skjorter og slips, på kjøkkenavdelingen.

32

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

Kurs og kompetansetest

Vi fikk også en tur ut på de ulike fotballbanene som ville bli brukt.

En av dem lå inne på fengselsområdet hvor bevæpnede vakter spaserte langs krittstrekene rundt banen. Så måtte vi selvfølgelig ta førstehjelpsprøven! Liz og Bigi, de to hovedansvarlige, ønsket å kartlegge kompetansen med tanke på fordeling av oppgaver og sammensetting av mannskap på post. Ikke ulikt hvordan vi organiserer sanitetstjenesten ved Norway Cup. Prøven var heldigvis på engelsk og ikke på swahili, så vi hadde grei mulighet til god besvarelse. Vi ble glade da vi ble tildelt hver vår ambulansevakt, da hadde vi tydeligvis svart bra nok på prøven. Etter prøven ble vi delt i grupper for å forberede førstehjelpsundervisningen. Evelyn var på gruppen for elever mellom 12 og 14 år som skulle lære PRICE, mens Siw havnet på gruppen 1416 år som skulle ha både HLR og PRICE. Den offisielle åpningen av EAC var på kvelden. Det ble innledet med

bønn for turneringen holdt av en imam og en prest, på den måten ønsket man å forene på tvers av religiøse forskjeller. Deretter fulgte velkomsttaler og underholdning fra aktører fra de ulike deltagernasjonene. Vi fikk se mye flott dans i fargerike og fantasifulle kostymer ledsaget av dyktige trommespillere. Mørket kom fort og brått, og med det masse moskitos, så da var det bare å finne senga og krype inn under myggnettingen og være uthvilt og opplagt til turneringens første dag.

Fotball og skole

Klokken 08:00 neste morgen startet opplegget vårt. Alle fotballspillerne skulle ha undervisning før kampstart, så de også fikk litt skolegang og kompetanseheving i løpet av uka. Temaer som konflikthåndtering, aidsforebygging og førstehjelp ble behandlet. Mange større og mindre organisasjoner belyste hvert sitt fagfelt. Vi var naturlig nok på førstehjelpsgruppen og siden vi begge er førstehjelpsinstruktører i NFOslo fikk vi sentrale roller i opplæringen.

Halvannen time var satt av til undervisning og det var en spesiell opplevelse å undervise ikke bare på engelsk, men på et engelsk som de ikke forsto. De fleste østafrikanske land har engelskundervisning på skolen allerede fra første klasse, men vår nordeuropeiske uttale var nok heller uforståelig for dem. Andre fra førstehjelpsgruppen måtte trå til som tolk og oversette alt til swahili, og elevenes svar ble likeledes oversatt fra swahili til engelsk. Heldigvis kunne de fleste i førstehjelpsgruppen (med unntak av de to fra Uganda og oss to mzunguene) swahili, så det gikk veldig greit.

Kampstart

Så var det tid for kampstart. Vi ble spredt ut på seks forskjellige fotballarenaer. To-tre førstehjelpere på hver post i tillegg til to i ambulansen og to sykepleiere på sykestua. Vi fikk med førstehjelpsutstyr til hver post bestående av to kompresser, en flaske vann, en flaske

jod, masse bomull, noen gummihansker, noen få plasterlapper, to elastiske bandasjer og en kjøleboks med en stor klump is. Nå var vi rustet til innsats!

Evelyns første dag

Jeg ble plassert ved hovedbanen sammen med Veronicah fra Kenya og Thomas fra Uganda. Kampene var godt i gang og det hele gikk stille og rolig for seg. Så kommer ambulansen innom med Bigi som forteller at det er tatt i bruk en bane til og at de derfor trengte førstehjelpere. Siden vi bare hadde en bane å passe på, burde det holde med to på post. Thomas ble tatt med til den nye banen av ambulansen.

Bevisstløs

Etter mannskapsreduseringen gikk det ikke lang tid før det inntraff en hodeduell med fire spillere involvert. En ball og fire hoder betyr gjerne smell. Vi så spillerne havne i en klynge på bakken. De fleste spratt raskt opp igjen, mens en av spillerne ble liggende urørlig. Vi

løp bort til sidelinjen, men måtte vente på signal fra dommeren før vi kunne løpe inn.

Spilleren lå fremdeles stille da vi kom bort. Vi prøvde å vekke ham med tilsnakk og klyping, men uten resultat. Han var bevisstløs. Heldigvis pustet han normalt og det var ingen ytre tegn til skade. Han hadde dessuten landet i sideleie, så vi behøvde ikke flytte på ham.

Det går ikke lang tid før dommeren som står og ser på, setter seg på kne på motsatt side av pasienten og uten et ord til meg velter ham over på ryggen og inntar stilling for brysttrykk. Jeg får både verbalt og med desperate gester stoppet henne og forklarer at han puster.

Hun gir da beskjed om at han må bort fra banen. Kampen må fortsette.

Hiace i ambulanseversjon

Man føler seg litt hjelpesløs i fremmed land med fremmed språk og andre prosedyrer, så vi adlyder og med hjelp av tre, fire tilskuere

[1] Evelyn underviser i PRICE. [2] Toyota Hiace Ambulanse.. [3] Siw behandler en hodeskade.

[4] Legen på sykehuset.

[4]

[2] [3]

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

33

East Africa Cup [1]

får vi så skånsomt som mulig flyttet ham utenfor sidelinjen.

Men vi måtte tilkalle ambulansen en Toyota Hiace med seks seter og lasterom. Bak i lasterommet sto en sammenleggbar båre og i baksetet var en liten førstehjelpsveske. Ambulansesjåføren var rett og slett eieren av varebilen. Kompetansen var de to førstehjelperne. Ambulansen var kombinert transportbil, mannskapsbil og lokal taxi, ikke mye som minnet om ambulanse slik vi er vant til.

Samband slik vi kjenner det fra hjemlige sanitetstjenester hadde vi heller ikke, så vi måtte ta i bruk mobiltelefonen. Den lå i ryggsekken på posten vår, og Veronicah løp tilbake etter telefonen mens jeg ble sittende og overvåke pusten til spilleren, og fortsatte mine forsøk på å vekke ham.

Til sykehuset

Folk stimlet sammen rundt den

34

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

skadde og blant tilskuerne stod det noen vaktmannskap. De snakket ivrig i sambandet sitt mens jeg ventet på Veronicah. Og før ”ambulansen” rakk å komme, hadde de tilkalt en av sine biler, en pickup med blinkende gule lys på taket.

Vaktene grep tak i gutten og lempet ham inn i baksetet før vi fikk sukk for oss. Veronicah snur seg da mot meg og spør: ”Hvem av oss blir med?”

Her var det ting jeg ikke var informert om… ”Skal en spiller på sykehuset, må en av oss være med” forklarte hun, ”ellers koster det dyrt. Hvis vi er med, er det gratis.” Siden jeg ikke kunne annet enn hei på swahili ble det til at hun dro med pasienten. Og der stod jeg tilbake, uten makker, uten tolk og uten telefon.

Siw på ambulansen

Vi humpet rundt på sandveiene til og fra de forskjellige banene rundt

Moshi. Vi forflyttet noen mannskap fordi vi oppdaget at arrangørene hadde tatt i bruk flere baner enn vi hadde fått beskjed om. Jeg måtte som sykepleier sette en intramuskulær injeksjon på en spiller. ”Kan jeg det da, jeg har jo ikke delegering her i landet?” – men jo da, sykepleieren på klinikken vår sa strengt at ”var jeg sykepleier så var jeg sykepleier!” Så, da var det bare å gjøre som man fikk beskjed om.

Langs veiene hjalp vi til med alle mulige transportoppdrag for spillere, arrangørene og tilfeldige forbipasserende som bodde i området. Plutselig fikk vi telefon: En pasient var bevisstløs, og jeg kjente igjen navnet på banen, det var der Evelyn var på vakt. Hele dagen hadde sjåføren vår frest rundt i et forrykende tempo, men nå kjørte han roligere enn noen gang virket det som, kanskje fordi han satt i en privat mobilsamtale?

[2]

[1] På safari. [2] Alle førstehjelperene samlet. [3] De to førstehjelperene Bruce og David konsentrerer seg om å behandle et skrubbsår.

[3]

Jeg fikk mast på ham at han måtte skynde seg, noe som resulterte i at han holdt på å kjøre i feil retning. Han kom seg på rett vei og kjørte hensynsfullt og rolig. Jeg var frustrert! Var ikke pasienten bevisstløs da? Bigi og Arush, som var sammen med meg i ambulansen, fikk tak i Veronicah igjen. Hun fortalte at vaktselskapet hadde tatt pasienten i sin bil og kjørt til sykehuset. Vi la kursen direkte til sykehuset og fant raskt pasienten.

Alene tilbake

Gutten var fremdeles bevisstløs og det var nå femten minutter siden vi ble oppringt. Vi måtte hjelpe til med å flytte pasienten fra undersøkelsesrommet til røntgenavdelingen på sykehuset. Vi bar ham i tremannsløft og ble så sendt på gangen mens røntgenbildet ble tatt. Pasienten begynte nå å komme til seg selv. Dette var en alvorlig hodeskade tenkte jeg.

Veronicah hadde fulgt pasienten inn til sykehuset og jeg spurte om det gikk bra med henne, jo da sa hun, det hadde gått greit, men det hadde humpet og ristet forferdelig inne i vaktbilen, så hun var litt mørbanket, siden hun hadde fokusert på å holde hode og nakke på pasienten. ”Hva med Evelyn da?”

Veronicah kikket på meg og viste meg mobilen; ”Evelyn er alene igjen på banen og jeg har mobilen”.

Jeg tenkte på Evelyns situasjon, alene ved en bane, med utstyr og forhold hun ikke kjente, uten noen med seg som kunne swahili, ”hvordan går det tro? Hun kan det, ikke tvil om det, håper bare hun ikke føler seg helt alene. Og hvordan får hun varslet, har hun med sin egen telefon?”

Ingen brudd

Men, jeg måtte hjelpe med pasienten igjen. Røntgenbildene kom, jeg gikk ut i venteværelset, der hang bildene på snor, med klesklyper

foran vinduet i venterommet. ”Ingen brudd”, kunne legen fornøyd si. Pasienten var sliten, men våken. Spørsmålene mine ble tolket mens legen var ute: ”Husker du hva som skjedde? Har du vondt i hodet? Nakken? Er du kvalm?”

Han svarte at han bare var øm i hodet, at han husket hvor han var og at han hadde vært i duell, det meste tydet på at dette hadde gått forbausende bra, men 15 minutter bevisstløs var jo ganske alvorlig.

Sykehuset hadde jo ikke akkurat CT og MR slik det så ut til på standarden.

Da kommer Bigi og Arush til meg og sier vi kan ta pasienten med. ”Jammen… - bør han ikke ligge til overvåking?” Neida – legen hadde sagt det ikke var brudd, så han kunne utskrives. Jeg grep tak i treneren til gutten: ”Husk – du må hente oss med én gang om han er vanskelig å vekke, eller han begynner å kaste opp eller klage på vondt i hodet”, treneren lovet meg det og tilbake til banen bar det.

Jeg var litt i sjokk over at han var utskrevet, men glad for å få Veronicah tilbake til banen der Evelyn satt. Hun hadde alliert seg med et par hjelpere i publikum, som kunne både førstehjelp og swahili.

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

35

East Africa Cup

Evelyn sin tur

Bilen ble som nevnt brukt til alt av transportoppdrag. Som å dra til en dame i byen som hadde fryser for å hente mer is. Brødposer ble fylt med vann hver kveld og kjøpt som isklumper neste dag. Vi fikk tilgang på isen vi trengte og damen fikk noen ører til å forsørge familien.

Også på min ambulansevakt ble vi oppringt med skade. Vi hadde allerede kjørt forbi fotballbanen og så at det var hektisk aktivitet der, men måtte vente til vi ble tilkalt via telefonen før vi kunne svippe innom og se om de trengte hjelp.

Telefonen ringte etter hvert og vi tømte bilen for de tolv barna som hadde fått skyss før vi snudde og dro tilbake til pasienten, en ung jente med mulig brudd i ankelen. Vi fikk henne inn i bilen og jeg satte meg på gulvet ved båra og prøvde å stabilisere beinet.

Sjåføren tråkket på gassen og oste av gårde mellom mennesker og gjennom gatene. Jenta hylte av smerter i hver hump og jeg ropte

36

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

”pole, pole” i medlidenhet med den skadde. Det stod tross alt ikke om livet denne gang. Sjåføren roet ned og vi fikk henne fram til sykehuset, innom legen til undersøkelse og videre inn på røntgenrommet.

Heldigvis ikke brudd denne gangen heller. Det ble konstatert kun ett tilfelle av brudd i løpet av hele turneringen.

Variant av PRICE

Heldigvis var det ikke så mange dramatiske situasjonene vi kom opp i. Noen tilskuere kom innom oss på post med hjerteproblemer og gamle, betente sår de ville ha hjelp av ”de hvite legene” med.

Turneringen ellers gikk ganske smertefritt. Stort sett var det vasking og plastring av sår samt smertelindring ved hjelp av isklumpen som ble gnidd mot skadestedet et lite minutt, før spillerne løp inn på banen igjen. PRICE ble redusert til I. Isklumpen var flittig brukt og krympet raskt gjennom dagen. I noen få tilfeller fikk vi brukt PRICE, men tok da av det elastiske bindet etter 20 minutter og beholdt det til

bruk på neste pasient.

Krampeanfall

En av de sterkeste opplevelsene skjedde under undervisningen i Siws klasse. Midt i timen på førstehjelpseminaret kastet plutselig noen av ungdommene seg over en jente. Jeg hoppet frem og trodde først det var slåsskamp som jeg måtte gripe inn i. Men, neida sa en av de unge, jenta hadde fått anfall. De bar henne ut og jeg så nå at jenta lå med kramper som ved epilepsi. Jentene rundt henne virket rolige, så det virket som dette var noe de var vant til å takle. Jeg reagerte på at de ikke passet på å holde fri luftvei mellom krampetakene og ba dem om å rette på det, slik de hadde lært i timen. De kikket på meg og fniste litt, men jeg ga meg ikke: ”Hold luftveien åpen, så hun får puste!”.

Onde ånder?

Langsomt prøvde den ene jenta å rette på hodet til pasienten. En gutt ser på meg og sier på engelsk ”De syns det er litt rart at du blander

deg i dette, du som er hvit”. Jeg så spørrende på ham og spurte hvorfor, jeg kan jo førstehjelp, det er naturlig å hjelpe. ”Ja men dette er det åndene som gjør, hvite kan ikke noe om det”. Jeg ble overrasket og var ikke forberedt på en slik situasjon, jeg ble litt ”satt ut”, men fortsatte å konsentrere meg om jenta. Hun fikk to runder med kramper før det ga seg og hun begynte å komme til seg selv.

[1] Siw sammen med ambulansens første pasient. [2] Noe mer sparsommelig førstehjelpsutstyr enn de vi er vant med hjemmefra.

[1]

Ingen behandling

I mellomtiden snakket jeg med venninnene hennes om hvor ofte hun pleide å ha slike anfall. Så viste det seg at hun aldri hadde hatt det, før kvelden i forveien og nå. Jeg ble sjokkert! Da måtte hun jo til utredning. I Norge vil man bli nøye utredet ved sykehus ved første gangs kramper for å finne årsaken. Jeg tok jenta med til klinikken og fortalte henne og venninnene om epilepsi, som gir den type kramper som hun hadde hatt, at det var en sykdom jeg kjente godt til som sykepleier. Men sykepleieren ved klinikken vår kunne nedslående nok si at ”det finnes ingen behandling for epilepsi, hun må bare sove”.

Ingen medisiner

Jeg spurte om hun ikke måtte utredes for eventuelt andre årsaker til krampene, men sykepleieren så uforstående på meg. Hva med utredning for å finne medisiner for henne spurte jeg, men det fantes ikke. Hadde jeg medisiner mot epilepsi kanskje? Jeg tenkte på Norge og jobben min som sykepleier, alle epilepsimedisinene jeg kaster når det gjøres endringer på medisinering og tabletten ikke kan legges tilbake i orginalembalasjen.

Tenk som vi sløser med ressurser som andre ikke engang vet at eksisterer, men som kunne bedret livskvaliteten enormt for dem.

Tenk å vokse opp som ung jente med beskjed om at du er besatt av onde ånder! Jeg var hjelpeløs og fortvilet, det åpner øynene for hvor godt vi har det og hvor liten pris vi setter på det, fordi vi tror det skal være sånn.

[2]

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

37

East Africa Cup Uvant mat

Andre nevneverdige minner fra turen var bespisningen. Vi var ute ved banene hele dagen og mat ble fraktet ut til spillere og funksjonærer. Lange køer samlet seg når matbilen kom. Fem-seks servitører stilte seg på rekke og rad med digre kjeler og en stabel plasttallerkener og øste opp de ulike delene til måltidet: En øse brunt ris, en øse hvit ris, en øse kokte bønner, en liten kyllingbit og en bit seig okse. Kjøtter var så ferskt at vi kunne se besetningen av dyr minke fra dag til dag. I tillegg fikk vi en halvliters flaske med vann.

Det hendte en appelsinbåt eller en bananbit ble lagt på toppen av tallerkenen også.

Variabel håndhygiene

Utstyrt med middagsporsjoner så store at de truet med å ramle utfor kanten på tallerkenen, fant vi oss en gressflekk for å innta måltidet.

Eneste spiseredskap var det vi hadde med fra fødselen av, nemlig fingrene som hadde vært i kontakt med utallige svette spillere og jord i flere timer. Matbilen hadde med en stamp vann hvor køen vasket fingrene før servering. Det var godt å ha en liten flaske antibac i lomma.

Det er en egen teknikk det å spise med fingrene, så vi fikk en del oppmerksomhet de første dagene. Barna syntes det var underholdende å se hvite mennesker spise ”fingermat”. Det var ikke alt som havnet inni munnen, for å si det sånn… Men du verden så flinke vi ble etter hvert! Maten var næringsrik og velsmakende.

Men bortskjemte som vi nordboere er i matveien, ble vi litt lei

38

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

av å få servert det samme til hvert måltid, så vi ble fortere og fortere mett. Det setter også spor i sinnet å oppleve småbarn fra nabolaget overta restene av maten man ikke orker å spise opp.

Rike på opplevelser

Vi er veldig takknemlige for at vi fikk være med til East Africa Cup, ikke som hvite, passive tilskuere, men som en del av innsatsgruppa, på linje med våre kolleger. Det er godt å føle at en gjør nytte for seg.

De afrikanske førstehjelperne var dyktige etter sine forutsetninger og midler, men når det kom til sykdommer og skader som ikke var idrettsrelatert, var kunnskapen mangelfull. De fulgte nøye med på hva vi gjorde, var lærevillige, stilte spørsmål og sugde til seg av vår kunnskap.

Vi fikk mange nye venner under oppholdet og ble godt kjent med

dem etter å stå på post en hel dag med bare en eller to andre førstehjelpere. Vi fikk mye verdifull læring i hvordan greie seg med få eller ingen hjelpemidler. Vi fikk oppleve en totalt annerledes hverdag, noe som gjør at vi setter langt større pris på hvor ufortjent godt vi har det hjemme i Norge. Vi forlot den fattige delen av Afrika rike på opplevelser og gode minner. Vi hadde kommet tett innpå og blitt kjent med en del av Afrika som ikke er vanlig for turister.

Siw og Evelyn

Saniteten forbereder

Landsmøtet 2011

Norsk Folkehjelp Sanitet er i gang med forberedelsene til landsmøtet neste år.

Landsmøtet er Norsk Folkehjelps øverste myndighet og beslutningsorgan. Møtet gjennomføres i henhold til vedtektene hvert fjerde år. Det kommende landsmøtet avholdes på Thon Hotell Arena på Lillestrøm den 26. til 28. august.

På møtet i september vedtok Sentralt Sanitetsutvalg å sette fokus på landsmøtet i sanitetsorganisasjonen. Hensikten er å bidra til at vedtaksgrunnlaget for møtet er solid forankret i organisasjonen, og at sanitetsmedlemmene gjennom sine lag og regioner deltar i prosessene fram mot landsmøtet.

Fakta - East Africa Cup East Africa Cup (EAC) er en fotballturnering for gutter og jenter i alderen 12-16 år, en cup som innebærer mye mer enn fotball. Fotballturneringen som er en av de største turneringene i Afrika, blir avholdt siste del av juni i Moshi, en liten by ved foten av Kilimanjaro i Tanzania.

Visjonen til East Africa Cup er å styrke barn og unges posisjon og muligheter gjennom sport.

Turneringen handler først og fremst om utdanning og informasjon, der sport er et virkemiddel for å oppnå dette. Turneringen setter fokus på å gi helseinformasjon (HIV/AIDS, førstehjelp og rus) gjennom sport, drama, dans og seminarer. På den måten samles ungdommer over hele Øst-Afrika til mer enn bare fotball. I 2010 samlet cupen over 1000 fotballspillere fra minst 6 nasjoner.

- Sanitetsmannskapene utgjør en stor andel av medlemsorganisasjonen, og vi med dette ønsker å stimulere medlemsdemokratiet i organisasjonen.

Derfor har vi blant annet vedtatt at neste års aktivitetskonferanse skal vies til landsmøteforberedelser, forteller Anne Mette Johnsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet Konferansen vil blant annet ta for seg tale- og debatteknikk og behandling av landsmøtesaker.

Aktivitetskonferansen vil bli benyttet som en delegatsamling for saniteten i forkant av landsmøtet.

- Jeg oppfordrer alle sanitetsmedlemmer til å delta aktivt i forberedelser, diskusjoner og høringer i sine lag og regioner, sier Johnsen.

DIREKTIVER NORSK FOLKEHJELP SANITET, 3.UTGAVE

Spillere og lagledere kan følge seminarer dalig om lederskap, Kicking Aids Out, førstehjelp, kultur og musikk, konfliktløsning, dialog, ungdomsrettigheter, HIV/aids, rus, dommerrollen, frivillighet og journalistikk for ledere og journalister. Det er altså et mangfold av seminarer hver morgen, samt at det er kulturkvelder hvor de ulike landene får vist frem sin egen kultur gjennom sang, musikk, dans og skuespill.

Norsk Folkehjelp er en beredskapsorganisasjon som stiller ressurser til disposisjon for samfunnet. Disse mannskapene er i innsats for å redde liv og begrense skade.

Norsk Folkehjelp er en av flere samarbeidspartner for cupen.

Tredje utgave av direktivene er nå ferdig revidert. De er basert på tidligere utgaver og innspill fra mannskap, ledere og tillitsvalgte i Norsk Folkehjelp Sanitet.

Kilde: http://www.chrisc.no/

Leder i Sentralt Sanitetsutvalg, Anne Mette Johnsen, sier at det forventes at de som har et tillitsverv innen saniteten setter seg inn i direktivene.

I dette arbeidet kreves det at vi til enhver tid er faglig oppdaterte og leverer en tjeneste av høy kvalitet.

Direktivene setter i system de krav som stilles til det enkelte mannskap og til organisasjonen.

Den reviderte utgaven finnes på www.folkehjelp.no/ sanitet

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

39

ICESAR 2010

På redningstjenestekonferanse i Reykjavik

REScue 2010

Norsk Folkehjelp Sanitet var representert da redningstjenestekolleger fra hele verden møttes på Island 22. til 24. oktober.

Tekst og foto: Åsmund Møller Johansen

Annet hvert år inviterer islendingene til en stor internasjonal redningstjenestekonferanse i Reykjavik. Rescue 2010 International SAR Conference samlet nærmere 300 deltakere, blant dem Vegard Standahl Olsen og Åsmund Møller Johansen fra Norsk Folkehjelp Sanitet. Konferansen er viktig for islendingene.

- Samme kveld som vi ankom ble vi og de andre internasjonale gjestene invitert på mat og drikke hos den islandske utenriksminister Ossur Skarpheidinsson, forteller Standahl Olsen. Statsråden har et

40

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

nært forhold til redningstjenesten, og i sin tale til forsamlingen fortalte han både om sitt eget frivillige engasjement og om flere tilfeller hvor han selv som fisker har vært nødstedt på den islandske nordvestkysten.

Bredt program

Konferansen bød på nærmere 50 ulike foredrag, med foredragsholdere fra mange deler av verden og et bredt spenn av temaer knyttet til redningstjeneste. Programmet bestod av fire paralelle sesjoner, så her kan kunne man velge og vrake etter interesse. Islendin-

[1] To eksempler på bilene til de frivillige redningsgruppen. [2] En enorm kommandobil inneholdt ferdig rigget KO med datamaskiner og sambandsutstyr.

gene bød sjøl på mange foredrag om egne aksjoner, og om hvordan de jobber med organisasjonskultur og rekruttering - Noe av det mest spennende var et foredrag om kulturer i redningsgrupper. Her var det mye man kunne kjenne seg igjen i, samtidig som det ga mange aha-opplevelser. Også var det selvfølgelig imponerende å høre om islendingenes innsats under jordskjelvet på Haiti, sier Standahl Olsen. ICESAR var den første internasjonale redningsenheten som kom til Haiti.

Av andre høydepunkt nevner han foredrag om sikkerhetsutstyr ved snøskred, situasjonsforståelse i søk og redningsoperasjoner, erfaringer etter terrorbombene i London i 2005, risikopersepsjon, søk og redning ved sammenraste bygninger i New York og webbaserte verktøy til beredskapsplanlegging og søk- og redningsanalyse.

- Selv om ikke alle foredragene var direkte relatert til vår beredskap her hjemme, var det mye som var interessant i et litt bredere perspektiv, ikke minst når det gjelder

beredskapsarbeid, oppsummerer Standahl Olsen.

Imponerende materiell

Konferansen bestod også av en stor utstilling hvor islendingene blant annet viste fram noe av utstyret sitt. Standahl Olsen lot seg imponere av de materielle ressursene tjenesten har.

– Det som imponerte meg mest er at alt er bygget opp med en veldig klar hensikt og funksjonalitet, og med tanke på at man skal løse oppdraget best mulig ned til den minste detalj, sier Standahl Olsen.

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

41

ICESAR 2010

[1] På Island har de frivillige ressursene blålys og sirene på alle kjøretøyer, slik at de kan rykke ut raskt og effektivt.

[2] Også i forhold til båtutstyr var Islendingene godt utstyrt.

Det er en kjent sak at den islandske bilparken har vært av god standard. Det gjelder åpenbart også kjøretøyene som benyttes i redningstjenesten.- Det islandske kavaleriet var intet annet enn imponerende. De ser ikke ut til å mangle noe som helst på utstyrsfronten, sier Standahl Olsen.

Anbefales

Standahl Olsen anbefaler konferansen på det varmeste og er takknemlig for at han fikk reise. Han tror Norsk Folkehjelp Sanitet og norsk redningstjeneste for øvrig

42

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

kan lære mye ved å se litt utover landgrensene og høre om hva andre gjør.

- Jeg tror vi har mye å vinne på å reise på studiebesøk eller delta på slike konferanser, og jeg vil anbefale det på det sterkeste. Det var kjempemoro å møte kolleger fra store deler av verden, og jeg har fått solide porsjoner med både motivasjon og faglig påfyll, sier han.

Både Standahl Olsen og Møller Johansen skal nå dele sine erfaringer fra konferansen internt i organisasjonen.

Den norske delegasjonen bestod for øvrig av Ove Syslak (NORSAR/ INSARAG), Odd Kulø (FORF), Bente Asphaug (FORF) og Erlend Aarsæther (FORF). Konferansen ble første gang arrangert i 1999.

Neste konferanse finner sted i 2012.

Les om den islandske redningstjenesten på icesar.com.

Artikkelforfatteren vurderer om dette kan vĂŚre noe pĂĽ Hamar.

Møte med utstyrsprodusenter og redningskolleger fra hele verden er en viktig del av konferansen.

NĂĽr du kan passere under speilet er det enten fordi du er veldig liten, eller fordi bilen er veldig stor..

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

43

Høstkonferansen

Høstkonferanse sanitet 2010

Erfaringsutveksling og faglig oppdatering for ledere, instruktører og beredskapsansvarlige.

• Tekst: Runi Putten • Foto: Espen Brekke

Årets høstkonferanse ble arrangert på Sørmarka kurs- og konferansesenter helgen 22.-24. oktober 2010. 50 erfarne kursdeltaker bidro til at konferansen ble meget lærerik for alle som var til stede.

Tjenesteberedskap ved arrangementer

Tore Simensen, sanitetssjef for birkebeinerarrangementene, innledet konferansen og ga oss viktige innspill i forhold til planlegging og forberedelser til slike tjenester.

Viktige momenter, som vi kan ta med oss videre, er: • Ved større tjenester skal AMK og politiet varsles i forkant. Forpliktende avtaler signeres av oss og arrangørene, slik at det ikke er noe tvil om vår rolle under tjenesten.

• Når vi påtar oss tjenester, så stiller vi selvsagt med mange nok autoriserte mannskap som er forberedt på hvilke skader og skadeomfanget som kan forventes under den aktuelle tjenesten.

• Forsøk å inngå kontrakter over

44

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

flere år – dette forsvarer større investeringer.

Tidlig lørdag morgen fikk vi besøk av Generalsekretær Petter Eide.

Han hilste deltakerne med å si at han var stolt av Norsk Folkehjelp Sanitet og ga ros for vår synlighet.

Videre satte han fokus på rekruttering av frivillige og noen tanker rundt hvem som har tid til å engasjere seg i frivillig arbeid. Ellers er året 2011 viktig i forhold til at vi har Landsmøte og TV-aksjonen.

Øvelser og skadesminke

Ronny Frantzen og Elin Skovly ga deltakerne en god innføring i hva som er viktig i forhold til øvelser og skadesminke.

• Planleggingsfasen er viktig i forhold til valg av type øvelse, markør og utstyrsbehov i forhold til type skade/sminke, tillatelse til å øve på valgt område, sikkerhetsvurdering og informasjon til AMK om øvelsen.

• Gjennomføringen skal skje i tråd

med planleggingen og bygge på realistiske hendelser og situasjoner som våre mannskaper jevnlig kommer bort i.

• Det er viktig med evaluering i etterkant av en øvelse, slik at en kan få repetert momentene og notert endringer som kan forbedre øvelsen.

Satser på sanitetsungdom

Sanitetskonsulent Espen Brekke informerte deltakerne om sanitetens nye satsningsområde – sanitetsungdommen. Norsk Folkehjelp har i dag 30 ungdomsgrupper med sanitetsfokus. I tillegg til lokale og regionale aktiviteter gjennomføres det sentralt sommerleir, aktivitetskonferanse, ungdomslederkurs, høstleir og tilbud om deltakelse som førstehjelper under opplæring på Norway Cup. Det er ønskelig at det i tillegg til dagens aktivitet skal være et større tilbud til ungdommen. Vi må handle i forhold til rekruttering, slik at ungdomsgruppene blir større. Un-

gdommen skal få større medvirkning og ha et tettere samarbeid med saniteten. Den viktigste rekrutteringskilden til sanitetsmannskaper er nettopp fra sanitetsungdommen.

Revidering av utdanningsplanen

Eva Vassnes og Siw Osmundsen informerte deltakerne om revideringsarbeidet, som er i gang i forhold til dagens utdanningsplan.

Alle moduler på førstehjelp, søk og redning blir gjennomgått. Det kommer en konkretisering om hvilket nivå mannskapene er på i forhold til nivåinndelingen i planen.

Det blir gitt rom for alternativ opplæring i noen av modulene og det diskuteres om det skal være opptakskrav.

På førstehjelpssiden skal momenter som ikke utføres av førstehjelpere fjernes fra utdanningsplanen.

Dette gjelder for eksempel O2 behandling. I tillegg vil noen moduler bli flyttet i forhold til nivået, for eksempel skal DHLR opplæring flyttes til kvalifisert nivå førstehjelp.

Høstkonferansen ga også muligheter for deltakerne å melde seg på hovedinstruktørkurs og instruktørkurs i DHLR. Kurset ga 1 ny DHLR bruker, 4 nye instruktører og 1 ny hovedinstruktør – vi gratulerer!

Søkstaktikk og erfaringsutveksling

Espen Brekke ga deltakerne en meget inspirerende og interessant forelesning om søkstaktiske vurderinger, myndighetskontakt og erfaringsutveksling fra spesielle aksjoner.

Espen presenterte blant annet ”sykkelhjulmodellen”, som er en metode som benyttes for å få ressurser raskt i innsats. Ressursene

Bilde: Siw Osmundsen demonstrerte massasjeteknikker.

blir da satt inn i områder som statistisk sett har høy sannsynlighet for funn.

Vi har flere aksjoner enn tidligere, 140 registrerte til nå i år. På samme tidspunkt i 2009 var antallet 115 aksjoner. Våre fleste oppdrag er søk etter savnet og assistanse person.

Saniteten foreslår en fremtidig organisering på politidistriktsnivå.

Vårt produkt og fremtoning under aksjoner bygger merkevare. Det er viktig at vi spør politiet eller kommunene om hva de forventer av oss, kanskje er det noen udekkede behov akkurat i ditt område?

Kramper og massasje

Siw Osmundsen hadde en meget spennende og interessant forelesning. Først fikk deltakerne noe påfyll teoretisk før de fikk prøve seg på massasje.

Søk og redning - alternative opplæringsmetoder

Kjetil Haugberg og Runi Putten gjennomgikk erfaringene fra prøvekursene og fikk god respons fra deltakerne om ønsker for fremtidens opplæring. Det er ønskelig med en bred, men samtidig enkel presentasjon av utdanningsplanen. Lagene må samarbeide

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

45

Høstkonferansen for å få gjennomført nok kurs, samtidig som det forsøkes fleksible gjennomføringsmetoder.

Det er viktig at alle mannskap har en felles grunnutdanning i bunn, men at hvert enkelt bygger på med fagkurs som er aktuelle for deres beredskap. De fleste mente at det bør avholdes et frivillig kurs innen kart og kompass, samt bekledning i forkant av kurset.

Opptaksprøve før oppstart til kurset slik at en får kvalitetssikret at denne kompetansen er ivaretatt hos alle mannskap. Det er også viktig å legge til grunn at, ikke alle som ønsker det, kan bli mannskap.

Det finnes andre oppgaver innen organisasjonen til disse.

Slag og slagpasienter

Et meget omfattende og faglig viktig påfyll ble gitt deltakerne av Karoline Stadheim.

85 % med hjerneinfarkt har en eller flere av følgende symptomer.

Vi bruker huskeregelen FAST for å se etter symptomer og handle raskt: • F – Ansikt (face), lammelser i ansiktet (> 65%) Klarer pasienten å smile? Rynke pannen, knipe sammen øynene, blåse opp kinnene, plystre?

• A – Arm, kraftsvikt i en arm (> 75% evt. ben i tillegg) Klarer pasienten å holde armene rett fram? Har pasienten lik kraft i begge hender når han kniper rundt fingrene dine?

• S – Språkproblemer, (> 25% har problem med å finne ord, >40% har utydelig tale) Klarer pasienten å si en enkel setning? Snøvler pasienten? Klarer pasienten å gjøre seg forstått? Klarer pasienten å si Tatata, Kakaka, Papapa.

• T – TID. Tid er hjerne: vi har ca 22 milliarder nerveceller i storhjernen.

Ved akutt slag mister man 1,2 milliarder hjerneceller. Antall hjerneceller som går tapt per time er 120 millioner hjerneceller. Antall hjerneceller som går tapt per minutt er 2 millioner. Konklusjon: ingen tid å miste.

Behandling: Pasienten må raskt inn til sykehus for blodpropp-oppløsende behandling. Vedkommende skal ha hevet overkropp hvis våken. Sideleie ved bevisstløshet. Oksygenmetning skal ikke over 95 % dersom den er lavere i utgangspunktet. Sjekk blodsukker. Høyt blodsukker har ugunstig effekt. Skal ligge i området 4-8 mmol/l. Feber har også en ugunstig effekt og må reguleres ned.

Vår oppgave, som førstehjelper, er ikke å skille mellom blødning og infarkt, men begge skal raskt inn til sykehus for avklaring.

Pasienter med symptomer på hjerneslag skal raskest mulig til sykehus for diagnostikk og behandling.

46

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

Beredskapsutstyr fra redningsbutikken

Hodelykt – Lucido TX Belt Bra hodelykt fra Mammut. LED teknologi og spesiell optisk linse gir svært presist lys. Rekkevidde på 105 meter. Batteriet kan legges inn mot kroppen, noe som bidrar til å øke kapasiteten. En meget god lykt til beredskapssekken.

Kartmappe – Ortlieb Vanntett kartmappe fra Ortlieb. Etter manges oppfatning den beste kartmappen på markedet. Gjennomsiktig på begge sider. Slitesterk.

Mål: 27x27 cm

Medl.: 670,- Veil.: 1199,-

Medl.: 208,- Veil.: 229,-

Vannfast blokk Fleecejakke – Aconcagua Teknisk fleece fra Mammut i Polartec Powerstretch materiale som er hurtigtørkende. Tettsittende i snittet.

Kommer i herre- og damemodell.

Str: s-xxl

Ryggsekk Mammut Creon Pro Innovativ sekk med luftig bæresystem. Finnes i 45 og 38 liter.

Medl.: 38 L: 1100,- Veil.: 1500, 45 L: 1200,- Veil.: 1600,-

Medl.: 980,- Veil.: 1500,-

Blokk i hendig størrelse som tåler en del fuktighet. Fin å ha i kartmappa i beredskapssekken.

Mål: 7,5x13 cm

Medl.: 45,-

For bestilling eller mer informasjon, kontakt redningsbutikken på e-post: butikk@norske-redningshunder.no

Redningsbutikken Gode produkter til gode priser!

Fagblad Sanitet Nr. 3/2010

47

Vintertjeneste Foto: Kjetil Haugberg