/Folkevenn_ny3 by Norsk Folkehjelp

INKLUDERING OG DELTAKELSE Norsk Folkehjelps håndbok for frivillig aktivitetet i et ﬂerkulturelt miljø

Boken og konseptet er et resultat av et bredt samarbeid i organisasjonen. På en av Norsk Folkehjelps aktivitetskonferanser vedtok Samfunnsutvalget å arbeide for å utvikle større frivillighet i og rundt flyktningmottak og også mer frivillighet i et flerkulturelt miljø i områder uten flyktningmottak. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sentralt Samfunnsutvalg, regionale utvalg, mottaksledere og ansatte i administrasjonen som skulle utvikle konseptet og søke penger Erfaringene fra prosjektet, innspill fra utvalgene, og workshops på aktivitetskonferanser og andre , danner grunnlag for innholdet i boken. Vi takker alle som har bidratt og trukket prosjektet fremover og i riktig retning: Sentralt samfunnsutvalg, andre Norsk Folkehjelps utvalg, utvalgssekretærer, lokallag, beboere i mottak, ansatte i mottak, frivillige og støttespillere i lokalmiljøene, regionansatte og ansatte i administrasjonen – og vi takker for den støtten og bifallet også Styret ga prosjektet under vår presentasjon for dem. Videre takker vi ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for midler som har vært med på å gjøre prosjektet mulig Håndboken er laget som et praktisk verktøy med bakgrunnsinformasjon, oppskrifter og tips for å komme i gang og drive frivillighet i flerkulturelle miljøer, tips om steder å søke penger, og maler for presentasjoner, flyers og annet materiell. Boken bør brukes aktivt og suppleres med nye metoder og aktiviteter – både i permens ringpermsystem og på nettet for å dele med andre . Lykke til Norsk Folkehjelp Oslo, 10. oktober 2010 (revidert)

1.0 Folkevenn

Norsk Folkehjelp har gjennom året 2006-2007 startet en ny type frivillighet kalt Folkevenn. En Folkevenn er en person som ønsker å gjøre en frivillig aktivitet, basert på felles interesser og kunnskaper i et ﬂerkulturelt miljø. Ved å bruke denne håndboken kan du få tips og råd om hvordan sette i gang slik aktivitet og selv bli en Folkevenn.

1.1

Norsk Folkehjelps arbeid

Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, og ble stiftet i 1939. I snart 70 år har organisasjonen gjort en omfattende innsats for vanskeligstilte mennesker både i Norge og internasjonalt. Norsk Folkehjelp har i dag ca. 12 000 individuelle medlemmer, i tillegg til ca. 800 000 kollektivt tilsluttede medlemmer i fagforbund tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). Norsk Folkehjelps innenlandsvirksomhet er delt inn i seks regioner, og består av over 100 lokale lag som driver et mangfold av aktiviteter og prosjekter innenfor områdene ungdom, sanitet, samfunn og internasjonalt. 1.0 Folkevenn

Internasjonalt driver Norsk Folkehjelp solidaritetsarbeid i form av mer enn 400 små og store prosjekter i mer enn 30 land, innenfor temaområder som land- og ressursrettigheter, urfolk og demokrati, likestilling, kamp mot landminer med mer. Vårt internasjonale arbeid har som overordnet målsetting å bekjempe fattigdom og underutvikling. Arbeidet er rettighetsfokusert, det betyr at alle mennesker skal ha like rettigheter uansett kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller sosial status. Videre er Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid tuftet på partnerskap fordi vi mener det er gjennom samarbeid, felles innsats og organisering at utsatte grupper kan få innﬂytelse til å endre sine livsbetingelser. Den røde tråden i Norsk folkehjelps arbeid hjemme og ute er troen på at utsatte grupper og enkeltmennesker har ressurser og muligheter til å ta seg ut av fattigdom eller en urettferdig tilværelse dersom forholdene legges til rette.

1.2

Solidaritet

Norsk Folkehjelp har sitt fundament i disse verdiene: Samhold – solidaritet – likeverd – fred – frihet. Norsk Folkehjelp vil arbeide for menneskeverdets integritet og ukrenkelighet, menneskers rett og mulighet til å styre egne liv, demokrati og menneskerettigheter samt å bekjempe fordommer og rasisme. Ved å bistå slik at den enkeltes levekår og livskvalitet blir bedret, bidrar Norsk Folkehjelp til et bedre og mer menneskevennlig samfunn for alle. Norsk Folkehjelp legger stor vekt på at det er en forskjell på solidaritet og veldedighet; vi fokuserer på årsaker – ikke symptomer og vi fokuserer på varige framfor kortsiktige løsninger.

1.3

Vårt mål er:

1.4

Vår målgruppe er:

Norsk Folkehjelp ønsker å bidra til utvikling av en inkluderende og mangfoldig frivillighet i Norge ved å etablere fellesarenaer for minoritets- og majoritetsbefolkning i aktiviteter på og rundt ﬂyktningmottak og i lokalsamfunnene.

Frivillige og potensielt frivillige ungdom og voksne, derav: • Organisasjoner, foreninger og lag • Beboere i flyktningmottak • Bosatte flyktninger, innvandrere og etterkommere • Personer i majoritetsbefolkningen som ønsker å drive aktiviteter sammen med flyktninger, innvandrere og etterkommere • Ansatte i flyktningmottak

1.0 Folkevenn

1.5

Gratis medlemskap for ungdommer i flyktningmottak

Det kreves ikke medlemskap i Norsk Folkehjelp for å være en Folkevenn, men Norsk Folkehjelp ønsker å være en mer flerkulturell organisasjon. For å kunne fremme en mer likeverdig tilgang til å bli medlem av Norsk Folkehjelp for flyktninger som bor i mottak, har det blitt vedtatt at ungdommer, dvs. under fylte 30 år, får gratis medlemskap, og voksne får til trygdet pris, dvs. 125 kr året så lenge de bor i flyktningmottak.

1.0 Folkevenn

2.0 En

asylsøkers hverdag

Saksgangen i asylsaker

Det kan være nyttig informasjon å vite litt om hva en person som kommer til Norge for å søke asyl må gjennom av ulike prosedyrer. Slik er saksgangen i en asylsøknad:

2.1

Ved ankomst til Norge

2.2

Intervju

Etter at å ha registrert seg hos politiet får asylsøkeren plass på et transittmottak. På mottaket skal de fylle ut en egenerklæring (gjelder ikke for dublinsaker eller treukersprosedyrer, (se pkt. 2.3). De opplysningene som gis i denne erklæringen danner grunnlaget for behandlingen av asylsøknaden. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår alle søkerne i søknadsfasen med informasjon om hva det betyr å søke asyl, sjanser for å få innvilget søknaden, dublinregelverket (se pkt. 2.3) og andre vesentlige forhold for en som asylsøker.

I løpet av kort tid innkaller UDI inn til et intervju. UDI skaffer tolk dersom det er nødvendig under intervjuet. Intervjuet foregår i UDIs lokaler eller på transittmottaket. Hvis asylsøkeren er under 18 år vil en hjelpeverge bli oppnevnt av overformynderiet. En hjelpeverge er en voksen person som er oppnevnt av det offentlige for å hjelpe en enslig mindreårig asylsøker. Opplysningene som gis blir skrevet ned. Det er viktig for behandlingen av asylsøknaden at en gir så korrekte og fullstendige svar som mulig. Hvis de gir uriktige opplysninger kan det føre til at myndighetene blir usikre på andre opplysninger de har gitt. Hvis det blir oppdaget at en asylsøker har fått oppholdstillatelse ved å gi uriktige opplysninger kan den bli trukket tilbake.

2.3

Behandling av søknaden og de ulike behandlingsprosedyrene

For alle typer asylsøknader er målet at vedtak skal kunne fattes raskt etter at de nødvendige opplysningene foreligger. Asylsøknader behandles ut ifra ulike prosedyrer avhengig av hva slags type sak det er:

2.0 En asylsøkers hverdag

48-timersprosedyre Søkere med antatt grunnløse søknader blir samlet på et transittmottak i Oslo-området. Politiet kontrollerer reiserute, mens UDI intervjuer dem for å kartlegge asylgrunnlaget. Intervjuet holdes i Christian Kroghs gate. Det skal ikke skrives egenerklæring. Dersom saken er åpenbart grunnløs, avslås den innen 48 timer, og asylsøkeren vil bli transportert ut av Norge. Dublinprosedyre En dublinsak er når en asylsøker har søkt asyl i et annet Schengenland før de kom til Norge. Ansvaret legges til det landet der de først søkte asyl eller fikk oppholdstillatelse/Schengenvisum. De vil ikke bli intervjuet av UDI. Unntaket er dersom det gjelder en enslig mindreårig asylsøker (EMA). Schengentraktaten handler om å nedlegge europeiske grenseposter og avslutte grensekontroller. Det samarbeides om et felles fingeravtrykksystem, kalt DUF. Dette skal forhindre at mennesker kan søke asyl i flere land samtidig, såkalt ”asylshopping”. Avtalen er undertegnet av 15 land, deriblant Norge. Prosedyre for enslige mindreårige (EMA) En asylsøker under 18 år, som har kommet til Norge uten foreldre eller andre som har foreldreansvar, regnes som en enslig mindreårig asylsøker og vil få oppnevnt en hjelpeverge. I slike saker gjennomføres ordinære intervjuer med hjelpevergen tilstede. Treukersprosedyre og ordinære saker De sakene som skal behandles innen tre uker er søknader fra land der det erfaringsmessig blir avslått mange saker og hvor UDI har en god oversikt over forholdene i landet. UDI vil fatte vedtak tre uker etter man søkte asyl i Norge, dersom det ikke kreves ytterligere undersøkelser eller verifisering av asylsaken. I saker hvor målet er å ferdigbehandle en søknad på tre uker, gjennomføres det ordinære asylintervjuer. Etter intervjuet blir søker flyttet til et ordinært mottak, mens saken blir behandlet.

2.4

Utgangspunkt for vurdering av søknad • Søkerens egen forklaring gitt i asylintervjuet. • Eventuell egenerklæring, veriﬁseringer og språktester. • Eventuelle opplysninger som kommer fra søkeren og referansepersoner mens saken behandles.

UDI sammenholder forklaringen med fakta om forholdene i de aktuelle søkeres hjemland og andre opplysninger om den faktiske situasjon i hjemlandet. UDI benytter informasjon utarbeidet av for eksempel norske utenriksstasjoner, andre land, UNHCR, Amnesty International, andre frivillige organisasjoner og egne reiser.

2.0 En asylsøkers hverdag

2.5

Svar på søknad

Det kan ta flere måneder å få søknaden ferdig behandlet. UDIs mål er å fatte vedtak så snart de nødvendige opplysningene i asylsaken foreligger. Som svar på søknaden får en enten asyl, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller avslag. Hvis utfallet av søknaden er positivt og det innvilges asyl eller opphold på humanitært grunnlag vil dette bli formidlet av politiet. Ved et eventuelt avslag på søknaden vil en få dette formidlet av en oppnevnt advokat. Når man får asyl: Som flyktning får man arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. De får et reisebevis som flyktning i stedet for passet sitt. Reisebeviset dekker ikke reise til hjemlandet. Når man får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag: Dersom man ikke får asyl vurderer norske myndigheter automatisk om man likevel kan få oppholdstillatelse, enten av beskyttelsesgrunner, eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det må da foreligge sterke menneskelige hensyn. Ved opphold på humanitært grunnlag vil en normalt få utlendingspass. Når man får avslag: Dersom norske myndigheter avslår søknaden om asyl, og det heller ikke er grunnlag for å gi oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner eller på humanitært grunnlag, må en forlate landet. En kan klage på avslaget. Klagen sendes til UDI.

2.0 En asylsøkers hverdag

2.6

Definisjoner:

Asyl er et fristed for en flyktning i et fremmed land. Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene i Norge om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Overføringsflyktning: Person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen. Også omtalt som kvoteflyktning eller FN-flyktning. En overføringsflyktning blir direkte bosatt i en kommune og må ikke gjennom asylsøkerprosessen. Flyktning: I dagligtale brukes begrepet om en person på flukt fra for eksempel krig, borgerkrig eller menneskerettighetsovergrep. I juridisk forstand (definert i FNs flyktningkonvensjon), er en flyktning en person som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Assimilering: Betyr å gjøre lik. Defineres gjerne som den prosess som gjør at en minoritetskultur utslettes og forsvinner slik at gruppen mister sin etniske identitet, og dens medlemmer blir kulturelt sett identiske med medlemmer fra vertssamfunnet (http://no.wikipedia.org). Integrere: Betyr å danne et hele, innlemme i en helhet (http://www.caplex. no). Dvs. å inkludere kulturen og tradisjonene fra minoritetsbefolkningen med majoritetsbefolkningen sin. Kilde: Der annen kilde ikke er angitt: www.udi.no

2.0 En asylsøkers hverdag

2.7

Å bo på et flyktningmottak

Mens man venter på svar på asylsøknaden får man et botilbud fra den norske stat på et flyktningmottak. Først kommer man til et ankomsttransittmottak, som i dag er Tanum mottak i Bærum. Her skriver man egenerklæring og blir helsesjekket, blant annet for tuberkulose. Etter få dager på dette mottaket flytter man til et sekundærmottak eller annentransitt, hvor man blir boende til man er ferdig intervjuet hos UDI. Disse transittmottakene har gjerne beliggenhet i nærheten av, eller i Oslo by. I gjennomsnitt bor man 3 til 4 uker på transittmottaket. Deretter får man flytte til et ordinært mottak, som kan ha beliggenhet hvor som helst i Norge. På mottaket blir man boende til man får svar på asylsøknaden sin, noe som kan ta måneder, eller for enkelte opptil flere år. Man må som enslig dele rom med personer man i utgangspunktet ikke kjenner, men som ofte kommer fra samme land. Familier får eget rom, ofte mange personer på få kvadratmeter. Noen mottak har kjøkken hvor beboerne kan lage mat selv, mens andre har kantine. Asylsøkeren får økonomisk støtte fra den norske stat så lenge de velger å bo på mottak. For en enslig person varierer den økonomiske støtten fra ca. 2000 kr (transittmottak) til ca. 3000 kr (ordinært mottak) for en måned, som skal dekke alle utgifter til mat, klær, lege og medisiner med mer. De som får asyl eller opphold på humanitært grunnlag får et bosettingstilbud av en kommune som vil sørge for bolig, skole, jobboppfølging og et introduksjonsprogram som inkluderer norsk og samfunnskunnskapsopplæring.

2.0 En asylsøkers hverdag

2.8

Aktiviteter på mottak

Alle mottak har krav om aktivitetstilbud for barn, ungdom, kvinner og menn. Det varierer i sterk grad fra mottak til mottak hvor bra dette aktivitetstilbudet er. Det er derfor viktig å kunne supplere med frivillig aktivitet, gjennom blant annet humanitære organisasjoner som Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp er en av de få humanitære organisasjonene som fremdeles drifter flyktningmottak og har kartlagt hvilke behov og ønsker beboerne i våre flyktningmottak har. Vi ønsker i våre mottak å legge til rette for et godt og bredt aktivitetstilbud til beboerne. På våre mottak har vi for eksempel lekeapparater utendørs for barn, barnebaser, trimrom, bordtennis og fotballspill, svømmetrening, informasjonssentral med mulighet for å låne spill og internett, tilbud om utflukter i park og mye mer. Kapasiteten til ansatte på flyktningmottak er til tider marginal og behovet for frivillige utenfor mottaket til å sette i gang aktiviteter i samarbeid med beboerne er stor. Per i dag får ikke de som bor i mottak tilbud om norskundervisning. Dette er frustrerende for en del flyktninger som gjerne vil lære seg språket for lettere å kunne forstå og sette seg inn i den norske kultur og samfunn. Fra høsten 2007 vil regjeringen gjeninnføre et norskopplæringstilbud til alle beboere i flyktningmottak som ikke har fått avslag eller er ”dubliner” (se pkt. 2.3). Et tilbud om frivillig språkkurs vil være betydningsfullt ved transittmottak der man ikke har andre undervisningstilbud og for beboere uten innvilget opphold, som venter på sin klagesak. I tillegg vil et leksehjelptilbud og praktisering av språket gjennom lek og aktiviteter, være inspirerende.

2.0 En asylsøkers hverdag

2.9

Erfaringer og tilbakemeldinger på den frivillige aktiviteten Fra frivillige ﬂyktninger: ”Det er viktig å kunne bli kjent med lokalbefolkningen, lære å forstå den norske kulturen og språket og ikke minst åpne for muligheten til å gjøre samfunnsnyttige oppgaver raskest mulig.”

”Ved å ha tilbud med ulike aktiviteter, vil dagene bli fylt opp av innhold som fortrenger vonde minner og hvordan framtiden skal bli i påvente av behandling av asylsøknaden.” ”Det gir en god følelse av å være nyttig ved å være en deltaker og også ansvarlig for arrangementer som blir satt i gang ved ﬂyktningmottak.” Fra frivillige i lokalsamfunnet: ”Man får nye venner, sosialt nettverk og muligheten til å lære nye kulturer gjennom nye menneskelige bånd”. ”Den gjensidigheten og mellommenneskelige respekten for hverandre som frivilligheten er bygd opp rundt, bidrar sterkt til integrering og ikke assimilering”.

2.10 Rammer og regler

Mennesker som bor i ﬂyktningmottak er i en veldig sårbar situasjon, spesielt ungdom og barn. Det er viktig som frivillig å ta hensyn til dette ved å gå i dialog med dem man ønsker å gjøre en aktivitet sammen med og samtidig være bevisst at ting kan ta tid. I vedleggsdelen ﬁnnes det også etiske retningslinjer som alle frivillige bør underskrive og følge. 2.0 En asylsøkers hverdag

2.11

Empati

Det kan være lettere å forstå og bli kjent med andre med annen kulturell bakgrunn hvis en setter seg ned og bruker litt tid på praktiske øvelser. En effektiv øvelse for å sette seg inn i andres sted er ved å tenke seg til hvordan du selv ville ha blitt kjent med folk i en eksilsituasjon i et fremmed land, gjerne uten felles språklig referanse. Tenk om: • Du blir tvunget til å emigrere til Syria. • Du må pakke med deg de viktigste tingene dine og reise innen få timer. • Du blir møtt med et arabisk språk og plassert på et flyktningmottak langt unna allfarvei. • Du må dele rom med fremmede mennesker og vente i månedsvis uten noe særlig aktivitetstilbud. • Du ikke vet om du får bli eller blir sendt ut av landet igjen. • Du ikke forstår hva folk sier og blir sett rart på av lokalbefolkningen. Hva tenker du og hva gjør du? Hvordan ville du ønsket å ha blitt møtt som asylsøker av lokalbefolkningen? Diskuter dine tanker med venner og bekjente. Det kan være lettere å finne aktiviteter eller tilnærmingsmetoder for å bli kjent med personer med flyktningbakgrunn, da du kan sette deg selv i vedkommendes sted. Du kan også invitere en som har bodd eller bor på flyktningmottak til å komme og fortelle om sine opplevelser. Mange husker eller har blitt fortalt om 2. verdenskrig med tider hvor nordmenn var tvunget til å flykte. Du kan få en som har opplevd 2. verdenskrig til å fortelle litt om sine opplevelser, gjerne sammen med en person som bor på flyktningmottak i dag. Har du ikke muligheten til å få til dette kan vi anbefale å kjøpe en video som heter: ”Det hendte i går, det hender i dag” som er en kryssklipping av hvordan flyktninger i Norge i dag har mye til felles med de som var aktive i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig i Norge. Videoen gir rom for refleksjoner og tanker og kan fås kjøpt på nettsiden: http://www.nfi.no/filmbutikken eller besøk Filmens hus i Dronningens gate 16 i Oslo.

2.0 En asylsøkers hverdag

3.0 Hvordan

sette i gang frivillig aktivitet

3.1

Hvordan starte opp?

Mål: Sett dere mål for hva dere ønsker å oppnå og hvilke aktiviteter dere vil sette i gang. Forberedelse: Tenk enkelt, ta utgangspunkt i dine egne interesser og bli kjent ”en til en”. Ønsker du å sette i gang en gruppeaktivitet, vil det kreve litt mer forarbeid. En fin måte er å arrangere en ”Bli kjent dag”, ved å invitere til ulik aktivitet og sosial hygge enten på flyktningmottak, andre steder man har til disposisjon eller utendørs. Aktivitet en kan invitere til kan være å spille fotball, gå en tur, grille, ake, arrangere rebusløp eller lignende. Det blir anledning til å snakke sammen og å finne ut av hva man har felles interesse av å gjøre sammen framover.

3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet

Sette i gang en frivillig aktivitetsgruppe på et flyktningmottak: 1. Innkall til et møte med ledelsen ved mottaket. 2. Presenter dere og organisasjonens arbeid. 3. Hva dere har tenkt å gjøre. 4. Forklar hvorfor dere ønsker å gjøre dette. 5. Hvordan dere har tenkt å gjennomføre dette, skal dere være på mottaket? Hvor ofte, en gang eller flere ganger i uken? Møtes 1 eller 2 timer? osv. 6. Fortel at dere gjerne kunne tenke dere et møte med beboerne på mottaket for sammen å kunne finne ut hva slags aktiviteter dere skal gjøre. 7. Fortell at aktiviteten ikke vil koste driftsoperatøren på mottaket noe annet enn om de ønsker å sponse med noen kroner til aktiviteten.

Sette i gang en frivillig aktivitet utenfor et flyktningmottak: 1. Ved eventuelt samarbeid med andre organisasjoner, innkall til et oppstartsmøte med alle som ønsker å bidra. 2. Fordel arbeidsoppgaver dere imellom, hvem er for eksempel ansvarlig for inntekter til aktivitet, verving og hvilke lokaliteter skal dere benytte? 3. Ønsker dere å invitere personer med minoritetsbakgrunn til allerede eksisterende aktiviteter i lokallaget, kan dere ta kontakt med flyktningmottaket (med samme fremgangsmåte som ovenfor) eller med det kommunale flyktningkontoret, NAV eller for eksempel en somalisk forening eller lignende og invitere til et møte. Forklar hva dere ønsker og at det er fint om de kan videreformidle kontakt. Dere kan for eksempel komme å fortelle om aktivitetene dere ønsker å sette i gang på et informasjonsmøte. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet

3.2

Hvordan rekruttere?

For det første er det viktig at man som Folkevenn ikke nødvendigvis behøver å være medlem av Norsk Folkehjelp, men at vi gjerne ønsker at folk er det. Et annet viktig poeng er at de som blir Folkevenner selv styrer hvor mye tid de vil bruke på dette, dvs. at det ikke er noe minstekrav om 2 timer i uken eller lignende. Man styrer dette selv ut fra den tid man har til rådighet. Har man derimot avtalt en aktivitet, kan man ikke kansellere i siste liten uten at det er en gyldig grunn, som for eksempel sykdom. Rekruttering kan foregå på mange forskjellige måter, det er viktig å være bevisst hvilken målgruppe man har. Hvem ønsker man å nå? Er det yngre mennesker eller eldre? Kvinner eller menn? Majoritets- eller minoritetsbefolkningen? Når man har funnet ut av dette er det enklere å lage en strategi for hvordan man når sin valgte målgruppe.

For å nå yngre folk er Universitet og Høgskoler en ﬁn arena: • Spør om å få holde en stand ved skolestart. • Inviter dere inn i klasserommene til 2 minutters informasjon om opplegget. • Heng opp plakater (gjerne på toalettene, der leser folk alt som blir hengt opp). • Ta kontakt med studentsamskipnaden og få dem engasjert. • Få link på studentsamskipnadens og skolens hjemmeside. • Prøv å få tak i folk som har felles e-postlister. For å nå voksne: • Send ut informasjon i posten til medlemmer. • Legg ﬂyers i posten til nabolag og viktige bedrifter dere ønsker å komme i kontakt med. • Spre ut informasjonen til deres eget nettverk på e-post, oppmuntre til å spre det videre.

3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet

• Benytt dere av allerede eksisterende tiltak i Norsk Folkehjelps lokallag. • Kontakt språkopplæringsarenaer eller voksenopplæringen. • Kontakt ulike interesseorganisasjoner for innvandrergrupper og inviter dere inn til et samarbeidsmøte eller be om å få holde et foredrag for deres medlemmer. • Flyktninger og innvandrere som dere kommer i kontakt med har også sine nettverk som gjør det lettere å komme i kontakt med flere. Bruk tid på å inkludere personer med minoritetsbakgrunn, gjerne ved å ha et samarbeidsmøte. Ved kun å henge opp plakater på et flyktningmottak kan denne informasjonen drukne i annen informasjon. • Få til et samarbeid med beboere og ansatte på flyktningmottaket, slik at flyktninger som skal flytte til et ordinært mottak eller skal bosettes i en kommune, får kontaktinformasjon om aktivitetene dere har lokalt. Slik kan dere ønske personen velkommen til nabolaget og bidra til nettverksbygging. • Samarbeid med flyktningkontor og andre kommunale instanser som jobber direkte med flyktningene, få hjelp av dem til å komme i kontakt. • Samarbeid med lokale interesseforeninger for ulike nasjonaliteter, kirker, moskeer og andre religiøse samfunn, men vær tydelig på at det er den felles aktiviteten som står i sentrum, ikke misjonering eller trosbudskap. Man ønsker aktiviteter som er åpne for alle uavhengig av religiøs overbevisning. • Oppdater eller lag deres egen hjemmeside. For å nå tenåringer: • Invitere dere inn på ungdomsskolene. • Samarbeid med ungdomsklubber. • Samarbeid med idrettslag og andre fritidsarenaer. • Noen lokallag holder kanskje allerede førstehjelpskurs på ungdomsskolene, spør i så fall om å få informere om den nye aktiviteten og at dere ønsker flere ungdommer til å delta for å bli kjent med flyktningungdommen. • Sett i gang en aktivitetsdag med fart og spenning, arranger for eksempel en fotballkamp, hvor dere samtidig informerer om at dere ønsker å fortsette framover med lignende aktivitet basert på at man har felles interesser.

3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet

For å nå eldre mennesker: • Ha en stand på et kjøpesenter • Heng opp et oppslag på den lokale kaféen og/eller frivillighetssentralen. • Invitere til sosialt treff på eldresenteret for å opprette de første møtene • Annonsere i blader og aviser som leses av eldre mennesker, som for eksempel ”Pensjonisten”, ”Vi over 60”, ”Norsk Ukeblad”, ”Hjemmet” og ”Allers”.

3.3

Teknikker for å starte kommunikasjon

Man kan kommunisere på mange forskjellige måter, enten ved at man har et felles språk eller ved å bruke kroppsspråket. Det er utrolig hvor langt man strekker seg for å prøve å forstå en annen man ikke har felles språk med. Erfaringen i de fleste tilfeller viser at det å bli kjent ofte ikke er så vanskelig, selv om man ikke snakker samme språk. Ofte finnes det en eller annen person man kan kommunisere med på et felles språk. Disse kan i startfasen benyttes som tolker for å komme i kontakt med flere. Generelle teknikker man kan benytte ved mangel på felles språk kan være å tegne, bruke kroppen til å forklare noe, peke på ulike ting eller å ha en ordbok tilgjengelig. Mye moro kan komme ut av denne prosessen, som kan løse opp første møtet med en god latter av hverandres forsøk på å forklare for den andre hva man ønsker å si.

3.4

Hvordan integrere?

Den enkleste formen for integrering er når majoritetsbefolkningen samarbeider med minoritetsbefolkningen om for eksempel hvilke aktiviteter som skal settes i gang og hvordan man gjør det. På denne måten kan man sette seg ned sammen og fordele arbeidsoppgaver seg imellom uavhengig av kulturell bakgrunn. Det er viktig å fokusere på likeverd og på solidaritet. Selv om en person ikke snakker flytende norsk så er ikke personen mindre intelligent. Mange flyktninger kommer til Norge med høy utdannelse og har hatt viktige stillinger i hjemlandet. Som flyktning blir rammene i livet brutalt revet ned og man må bygge alt opp igjen med nye kulturelle koder og et nytt språk man må sette seg inn i. Det å integrere (se pkt. 2.6) betyr ikke at man skal adoptere alt av språk og kulturell levemåte i sitt nye hjemland, men at man bør tilpasse seg i landet ved å innordne seg i landets lovverk, hvilke rettigheter og plikter man har og å lære seg språket, men samtidig kunne opprettholde en sentral del av sin egen identitet som for eksempel sitt morsmål og ulike tradisjoner fra hjemlandet som helligdagsfeiringer og personlig tro. Utgangspunktet for å bli en god Folkevenn er integrering hvor man blir kjent gjennom felles interesse eller kunnskaper. Man behøver ikke å være helt like på alle felt så lenge man har noe felles man liker å gjøre sammen. Å være en Folkevenn vil si at man er jevnbyrdig i aktiviteten, personer med 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet

majoritetsbakgrunn og personer med minoritetsbakgrunn skal ha likt ansvar for planlegging og gjennomføring av aktivitetene.

3.5

Likhetstankegangen

3.6

Typisk norsk?

Er det å være lik hverandre og ikke skille seg ut fra mengden viktig? Tenk igjennom disse påstandene og reﬂekter litt rundt dem i plenum. • Er jeg og mine venner like på alle felt? • Hvilke kriterier legger jeg til grunn for å ønske å bli kjent med noen? • Setter jeg høyere krav til personer som kommer fra et annet land for å ville bli kjent med dem? • Hva hindrer meg i å bli kjent med folk fra andre kulturer? • Hvordan vil det påvirke meg og min identitet i møte med mennesker fra andre kulturer? • Hva kan jeg lære av de og hva kan de lære av meg?

Sett dere i en gruppe og list opp alt dere kan komme på som er typisk norsk. Etter å ha skrevet ned alt dere kan komme på, skal dere stryke over alle de tingene som kan eksistere i andre land og kulturer og som ikke bare eksisterer i Norge eller i norsk kultur. • Hvor mye blir igjen? • Hvorfor er det sånn? • Reﬂekter litt rundt dette sammen i plenum.

3.7

Seminar/kurs

I mange lokallag har man førstehjelpsopplæring. Dette er en fin og nyttig aktivitet man kan gjøre sammen. Ønsker dere å ha et seminar på 3-4 timer er det mulig å ta kontakt med samfunnsenheten ved Norsk Folkehjelps hovedkontor. Dere kan få en av de ansatte til å holde et seminar med antirasistisk eller omsorgsfaglig innhold, med noen praktiske refleksjonsøvelser. Eller dere kan få veiledning og instruksjon til å arrangere et ”Menneskebibliotek”. Dere kan holde et seminar selv ved å invitere interessante personer fra lokalsamfunnet for eksempel en flyktning, en som jobbet i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig, en politiker, en fra hovedkontoret til Norsk Folkehjelp som har områdekunnskap fra et de 30 landene vi jobber i, fra fagforeningen, eller en representant fra et muslimsk eller somalisk samfunn. Ta utgangspunkt i hva og hvem dere er nysgjerrige på å få vite mer om og spør om de kan komme og fortelle om sin jobb, liv eller erfaringer. Dere kan holde et innlegg om dette prosjektet ved hjelp av en presentasjonsmal som ligger bakerst i denne håndboken under kapittelet 7.0 Maler og materiell. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet

3.8

Idébanken

3.9

Organisering av aktivitet på mottak

På medlemsnettet til Norsk Folkehjelp ﬁnnes ”Idébanken” under menypunktet samfunn, det er veldig ﬁnt om alle nye aktiviteter blir skrevet inn der. Slik at vi kan dele og inspirere hverandre med de ulike aktivitetene man gjør.

Det kan være lurt å være seg bevisst at beboermassen på ulike flyktningmottak er veldig varierende. Noen mottak har kun 60 beboere, mens andre har flere hundre. Det sier seg selv at det kan være lettere å få til gruppevise aktiviteter på mottak med flere beboere, men det har vist seg at på de mindre mottakene har folk i og utenfor mottak, blitt kjent en til en og har hatt vel så mye utbytte av dette. De kan avtale seg imellom når de skal møtes og hva de skal gjøre. På større mottak og gruppevise aktiviteter har det vist seg lurt å ha en til to kontaktpersoner som tar ansvar for å informere alle i gruppen om avtaler, lage en oversikt over datoer, hvilke aktiviteter som arrangeres og hvem som er ansvarlige for aktiviteten de ulike dagene. Det kan være greit å ha en økonomiansvarlig som har oversikt over pengene og som kan fordele disse ut til de enkelte aktivitetene.

3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet

4.0Forslag

til aktiviteter

• Lage mat sammen, utveksle nasjonalretter og oppskrifter – avslutte med sosial hygge og mat. • Arrangementer/utﬂukter med lag og foreninger. • Førstehjelpskurs. • Samarbeid med lokallag ungdom. • Seminar/kurs, ulike Norsk Folkehjelps-verktøy, benytt praktiske øvelser og ﬁlm. • Kvinnegruppe med ulike aktiviteter som trim, håndarbeid, gå på kafé osv. • Sport. Spille ulik ballspill som fotball, håndball, volleyball, stikkball, dødball eller basketball. Dere kan leke ”Boksen går” eller ”Titten på hjørnet”. Spille squash, tennis, badminton eller ”Anti over” med mer. • Norskundervisning. Lær bort det norske språk ved klasseromsundervisning eller gjerne ved å gjøre en aktivitet sammen. Gå for eksempel en tur på butikken og pek på ting og lær bort hva det heter. • Språkutveksling. I bytte mot å lære bort norsk eller engelsk, kan du få opplæring i arabisk, russisk eller spansk tilbake. • Fritidsaktiviteter. Gå en tur i marka eller ta en skitur, men det kan være greit å ikke ta den første turen for lang. Fortell gjerne om hvorfor vi i Norge liker å gå tur i marka med en matpakke under armen.

4.0 Forslag til aktiviteter

• Samfunnskunnskap. Gå en tur i lokalsamfunnet og fortell om viktige bygninger og historien deres. Dra på utflukt til Oslo og fortell om slottet og regjeringsbygget eller ta en utflukt til Eidsvoll og fortell om grunnloven og historien rundt dette. • Utflukt til familieparker, badeland eller strender. Kombiner gjerne med piknik, grilling eller en spasertur. • Bil. Liker du å mekke på bil, kan det godt tenkes en eller flere som bor i flyktningmottak har samme interesse. • Data. Gi eller få opplæring i PC-bruk eller internett. • Kunnskapsfelt. Del av din kompetanse på små eller store fagfelt, kanskje du liker å se på fugler eller er ekspert på Islam eller nyere verdenshistorie. Kanskje noen i mottaket har samme interesse eller har lyst å lære om dette og kan i bytte lære deg noe om sitt spesialfelt. • Museum og foredrag. Dra på museum sammen eller gå og hør på et spennende foredrag – bli enige om språk/nivå. • Fiske. Å fiske er mange menneskers store hobby og en fin ting å gjøre sammen med andre mennesker. • Båttur. Ta med noen på båten din eller dra på en ferjetur, spennende. Lær gjerne bort noe kunnskap om Norge som sjøfart - og fiskenasjon. Spis litt reker og kos dere. • Besøk en bondegård. Dra og hils på dyr og kanskje få ridd på en hest. • Invitere til dugnad og sosial moro etterpå. Inkluder flyktninger og innvandrere til dugnad for eksempel ved borettslaget, idrettslaget eller i Norsk Folkehjelps lokallag. Forklar gjerne litt om hva en dugnad innebærer og hvorfor den er en sentral del av norsk kultur. Dugnad er sosialt, man får gjort mer sammen som gruppe enn alene og det er gøy. Avslutt gjerne med grilling. • Kulturutveksling på kafé, hvordan fungerer det i ditt land? Arranger og inviter for kulturell utveksling på den lokale kaféen. Man blir bedre kjent og det er et ypperlig sted for å komme i kontakt med flest mulig mennesker. • Biblioteket, lesetime. Dra på biblioteket og lån bøker, vis hverandre rundt, delta på lesestunder. Ypperlig kombinering til norsk eller språkutvekslings opplæring. 4.0 Forslag til aktiviteter

• Vennskapsfamilie. Vær en vennskapsfamilie, ta kontakt med det lokale flyktningkontoret, kanskje de kan bistå dere med å komme i kontakt med en nyinnflyttet familie som trenger nettverk eller dere kan komme i kontakt gjennom at barna deres går på samme skole. • Snekkerarbeid. Er du glad i å jobbe med hendene, kan det godt tenkes at flere har den samme interessen. Kanskje dere kan bygge et fint lekeapparat eller lignende på flyktningmottaket i nærheten. Få med dere beboere, ikke gjør noe for noen, men sammen. Penger kan dere få samlet inn ved dugnadsarbeide sammen med flyktningene, for eksempel loppemarked, kakelotteri eller sponsing fra lokale bedrifter. • Sykkeltur. Hva er vel bedre enn en tur ut i frisk luft kombinert med mosjon, nistepakke og en stopp på veien. Har ikke flyktningene i mottak egen sykkel eller kan låne er det ofte mulig å få tak i billige sykler på www.finn.no, loppemarkeder eller sykkelauksjoner til politiet.

4.1

Inkluder flyktninger og innvandrere i allerede eksisterende aktivitet i lokallaget

Nedenunder kommer noen forslag fra aktiviteter som eksisterer i ulike lokallag i Norsk Folkehjelp: • Norsk Folkehjelp Horten har eldresenter som er åpent en gang i måneden for eldre og andre medlemmer. Det blir servert kaffe og snitter. Underholdning hver gang for eldre. Også åpent hele påsken. • Gå Natteravn – se www.folkehjelp.no/hadeland • Prosjekt ”Babusjka” (Bestemor) – støtter et krisesenter for barn og eldresenter i Estland. Bruktikken, gjenbruk og salg av gamle klær og møbler. Frivillighetssentral. Aktivitet i Norsk Folkehjelp Grue. • Hjelpesending Estland/Latvia, turer for eldre og innvandrere, påskefest, julefest, loppemarked. Aktivitet i Norsk Folkehjelp Østre Toten. • Grunnkurs førstehjelp (NGF). Aktivitet i alle Norsk Folkehjelps lag som driver med sanitet og beredskap.

4.0 Forslag til aktiviteter

• Utflukt til Dyreparken i Kristiansand, tur til Foldvik Familiepark. Deltakere i introduksjonsprogrammet for flyktninger i Skien. Byturer med eldre og uføre. Driver kafé med mat som blir kjørt ut til private og institusjoner ca. 250 pr. dag. Inviterer til båttur for alle i Kragerø med servering. Aktivitet i Norsk Folkehjelp Region sør-øst. • Arrangør under lesevake (Les for livet) for 7. klasser fra Nord-Troms med 100-140 personer i samarbeid med Lyngen kommune. Aktivitet i Norsk Folkehjelp Lenangen. • Internasjonal dag, Norsk Folkehjelp Sunnhordland. • Kulturkafé. Aktivitet i Norsk Folkehjelp Kongsvinger. • Arrangere ungdomsfestivaler og båtutflukter. Aktivitet i Norsk Folkehjelp Lister og Mandal. • Familie og velferdsgruppe i Norsk Folkehjelp Fetsund. • Oasen, flere bydeler i Oslo som har et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. Aktivitet i Norsk Folkehjelp Oslo.

4.2

Eksempler på aktiviteter på fem av Norsk Folkehjelps flyktningmottak: Løren transittmottak for ﬂyktninger i Oslo: Lokallag: Norsk Folkehjelp Oslo.

• Kvinnegruppe. En gang i uken. Aktiviteter som: badetur og grilling, sightseeing i Oslo by med blant annet omvisning av stortinget og slottet. Håndarbeide, spill, dans og sang, hennamaling, matlaging, lage julepynt og ha en julefest, maling og tegning, gå i 1. mai tog, steke vaﬂer og ha kafé. • Kokkekurs for menn. Har hatt kokkekurs når kokken har hatt tid og anledning, ca. 1-2 ganger i måneden. En utdannet kokk har kommet til mottaket og delt av sin kunnskap til menn som lærer å lage maten og avslutter med å spise den sammen i hyggelig lag. • Tur til museum. Enkeltpersoner som er glad i gå på museum har tatt kontakt med mottaket og fått med seg ﬂyktninger med samme interesse. • Tur i marka. Eldre personer i nabolaget har invitert med seg personer fra mottaket til å gå tur i Oslos skog og mark.

4.0 Forslag til aktiviteter

• Dugnad. Refstad vel har invitert med personer fra mottaket til dugnad på lekeplassen og klipping av plen på fellesområder. Stort oppmøte med grilling og sosialt etter endt dugnad. • Fotballgruppe. En gang i uken. Folk i og utenfor mottaket har spilt fotball sammen. • Norsk og samfunnskunnskapsgruppe. 3-4 ganger i uken. Personer utenfor mottaket har kommet til mottaket for å lære ﬂyktningene norsk og samfunnskunnskap. Undervisningen har variert mellom klasseromsundervisning og norskopplæring ved utﬂukter som å handle i butikken. Flyktningene lærer bort sine morsmål til folk utenfor mottaket, som for eksempel kinesisk, russisk og arabisk. Undervisningen har vært delt opp i ett nybegynnernivå og ett for viderekomne. Noen av timene har blitt brukt til kulturutveksling med samtaler rundt tradisjoner og skikker i de respektives hjemland. • Ungdomsgruppe. Ungdommer i alderen 20+ utenfor mottaket har blitt kjent med tenåringer på mottaket. Møttes en gang i uken. Aktivitetene har vært: bowling, kino, kafétur, besøke bondegård, sightseeing i Oslo sentrum, gratis konserter, ake i parken, gå på skøyter i spikersuppa, tryllemuseum, tegne og male og ellers ulike hobbyting man kan lage sammen. På Løren transittmottak har Norsk Folkehjelp et samarbeid med Redd Barna som har aktiviteter for barn.

Vardåsen mottak for ﬂyktninger i Asker: Lokallag: Norsk Folkehjelp Asker og Bærum. • Aktivitetsdager. Blitt arrangert 2-3 ganger. Aktiviteten har vært: aking, tur i marka, grilling, pizzakveld og å lage julepynt. • Blitt kjent en til en etter en aktivitetsdag med aktiviteter som: Friluftsliv i form av ski eller gå turer, bilmekking, utveksling av datakunnskaper, gjensidig pråkopplæring, få praksis i engelskuttalen sin, hobbyaktivitet som strikking og hekling, spille fotball, gå på kino med mer. • Kafé på mottaket. • Svømming. 4.0 Forslag til aktiviteter

Veumalleén mottak for ﬂyktninger i Fredrikstad: Lokallag: Norsk Folkehjelp Fredrikstad. • Norskundervisning. 2 ganger i uken med noe dataopplæring. • Kvinnegruppe. 1 gang i uken. Kvinner møtes for å dra på handletur, dra på utflukter sammen eller drive med ulike hobbyting som å tove vesker og pynte de med for eksempel perler. Utveksle håndarbeidstradisjoner fra sine hjemland og dele de med de andre i gruppen. Lage kjøkkenhage. • Ungdomsdiskotek med pizza. • Sightseeing i Fredrikstad sentrum. • Deltatt på arrangement på kulturhuset St. Croix. • Båttur med grilling. • Fiske. • Trimgruppe. • Fotballgruppe. Spilt fotball en gang i uken.

Har et samarbeid med Røde Kors som har aktiviteter for barn. Kongsvinger mottak for flyktninger: Lokallag: Norsk Folkehjelp Kongsvinger og Norsk Folkehjelp Grue. • Kulturkafé i Kongsvinger sentrum. Åpen 1-2 ganger i uken. Kulturell underholdning. Tilgang til Internett, biljardbord med mer. • Journalistgruppe. Dannet en lokalavis som utgis 4 ganger i året. • Utflukter. Blant annet tur til Glåmdalsmuseet og Oslo by. • Fotballlag. Jalla jalla United, spiller i bedriftsserien. Har et samarbeid med Kongsvinger Husflidslag og en videregående skole, kulturlinjen. 4.0 Forslag til aktiviteter

Husebyparken mottak for flyktninger i Farsund: Lokallag: Norsk Folkehjelp Lister og Norsk Folkehjelp Mandal. • Ungdomsfestival. Båttur med mat. Aktiviteter som havrafting og go- kart. • Idrett og ungdomsklubber. Inkludering av flyktningungdom i allerede eksisterende aktiviteter. • Båtturer med bevertning. • Utflukter til blant annet Kristiansand by. Har et samarbeid med ungdomskonsulent i Farsund kommune, Farsund idrettslag, skole og kirke.

4.0 Forslag til aktiviteter

5.0 Økonomisk

støtte til aktiviteter og søknader

Frivillig aktivitet kan i noen tilfeller kreve økonomiske midler for gjennomføring. Her får du noen gode råd og tips for hvor du kan søke midler og hvordan. Erfaringsmessig er det lettere å få tildelt mindre beløp lokalt og regionalt enn nasjonalt, så det er gode muligheter for økonomisk støtte til aktiviteten dere vil sette i gang. Søk gjerne på midler i god tid før dere skal sette i gang aktiviteten.

5.1

Hvor kan man søke ungdomsmidler?

Det er bare fantasien som kan stoppe oss hvis vi skal finne potensielle støttespillere som kan gi penger til et prosjekt. Under finner du en liste over noen forslag til steder det lønner seg å ta kontakt om dere trenger penger til et prosjekt: • Kommunen/Den kommunale kulturavdelingen • Samarbeidsorganisasjoner f.eks LO, foreninger • AOF – Arbeidernes opplysningsforbund (registrering av kurs) • Barne – og Ungdomstinget i fylket Undersøk også på internett – der er det mange muligheter: • www.frivillig.no • www.legathandboken.no • http://odin.dep.no/bfd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/004051-990674/ dok-bn.html • www.lnu.no • www.ungieuropa.net • www.eurodesk.no • www.solofondet.no • www.benjaminsminnefond.no • www.ungnett.no • www.lo.no/ungdom Private bedrifter i lokalmiljøet – kanskje noen ønsker å sponse aktiviteten? Søk midler hos bedrifter, firmaer og andre organisasjoner. Let i Gule Sider. Ikke bare søk pengestøtte, men også om støtte i form av rabatter. For eksempel, søk om hel eller delvis dekking av bussleie, om dere skal på tur. Lever en søknad hos den lokale fotobutikken om sponsing av filmer og framkalling. Tenk kreativt! Frifond Frifond midlene er penger til ungdomsaktivitet i Norsk Folkehjelp. Dere kan søke om inntil kr 20.000 til all slags aktiviteter http://www.folkehjelp.no/www/ Norsk/I_Norge/Norsk_Folkehjelp_Ungdom/Tilskuddsordninger/FRIFOND/ 5.0 Økonomisk støtte til aktiviteter og søknader

Midler til regional ungdomsvirksomhet Kriterier for midlene: • Det må være en ungdomsaktivitet (for medlemmer under 30 år, eller for å verve nye medlemmer under 30 år) • Det må være en regional aktivitet. Søknaden må sendes fra det regionale ungdomsutvalget http:// www.folkehjelp.no/www/Norsk/I_Norge/Norsk_Folkehjelp_Ungdom/ Tilskuddsordninger/Regionale_aktivitetsmidler/ All different, all equal: http://www.alldifferent-allequal.no/?mid=9

5.2

Hvor kan man søke midler for voksne?

5.3

Hvordan søke?

Fond og tilskudd i Norsk Folkehjelp: Frie midler: http://www.folkehjelp.no/Medlemsnett/Verktoy/Sok_om_penger/ Furumo/Løren fondet: http://www.folkehjelp.no/Medlemsnett/Verktoy/Sok_ om_penger/ Imdi: www.imdi.no Udi: www.udi.no Fagforeninger – lokale og regionale: Sjekk LO sine nettsider: www.lo.no Fond og legatsidene: En oversikt over alle fond og legat man kan søke på, med søkemotor http://www.norge.legater.nu/ eller http://www.legathandboken.no/ Fylkeskommunen: Søk på nettsiden og ﬁnn søknadsskjemaer for aktivitetsmidler for den fylkeskommunen du hører til. Bruk ordet ”tilskudd” i søkefeltet og du får opp ulike søknadsmuligheter. Er det vanskelig å ﬁnne informasjon om økonomiske tilskudd anbefales det å ta en telefon direkte. Kommunen: Gjør det samme som under fylkeskommunen. Helse og rehabilitering: http://www.helseogrehab.no/ Bedriftssponsing: Ta kontakt med lokale bedrifter og hør om de er villig til å sponse aktiviteten med noen kroner (alle monner drar!) eller om de kan gi sponse billetter til kollektivtransport eller lignende. Bruk fantasien!

Mange av stedene du kan søke midler er det ofte et ferdig søknadsskjema som må fylles ut eller man må lage en prosjektbeskrivelse.

Når du blir bedt om å skrive en åpen søknad bør du skrive litt om prosjektet. Hvem dere er, hva dere driver med, hvorfor dere trenger økonomisk støtte og hva dere spesiﬁkt trenger penger til (dess mer nøyaktig her, dess bedre). Bruk gjerne tekst fra håndboken for å fylle ut informasjon om prosjektet, for eksempel mål, målgruppe og bakgrunn med mer.

5.0 Økonomisk støtte til aktiviteter og søknader

6.0Kontaktinfo

Startsiden: http://www.startsiden.no/ – ulike søkemotorer (Google, Kvasir, Alta Vista osv.). Skriv – ”hva skjer” + stedet/byens navn (for eksempel ”hva skjer i Oslo”) eller – opplev/aktiviteter/osv som søkeord. Barnas og ungdommens innvandringsportal: http://www.bip.no/ Flyktningkontor: http://ksh.lex.no/4DACTION/WA_Adresse?Fy=00&Ko=&By= &A=0 Imdi (Inkluderings og mangfoldsdirektoratet): http://www.imdi.no/ Landsorganisasjonen: www.lo.no Lexin nettordbok: http://decentius.hit.uib.no/lexin.html?ui-lang=nbo Mottaksoversikt: http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=3780 NAV: www.nav.no NOAS: www.noas.no Norgesportalen: www.norge.no Norsk Folkehjelp: www.folkehjelp.no ODIN: www.regjeringen.no OMOD: www.omod.no Redd Barna: www.reddbarna.no Røde Kors: www.redcross.no Udi (Utlendingsdirektoratet Innland): www.udi.no Utlendingsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19880624-064.html Veiviser til kommuner i Norge: http://app.norge.no/styresmakter/liste. asp?el=66&nside=kommune Veiviser til fylker i Norge: http://www.norge.no/kart/kommunerifylke/

6.0 kontaktinfo

7.0 Maler

og materiell

Vedlegg: Presentasjoner: • Antirasisme Kongsvinger • Flyktninger i Norge • Lysbildeshow - Folkevenn • Presentasjon Folkevenn Maler: • Annonse • Budstikkaportalen • Flyer • Folkevenn • Invitasjon til Folkevenn • Småplansjer • Kinoreklame • Attest

7.0 Maler og materiell

Retningslinjer for frivillige på flyktningmottak: • Taushetsplikt: All informasjon gitt i fortrolighet skal behandles konfidensielt og gjelder også etter endt frivillig arbeid. • Jeg skal være ærlig og tydelig i min kommunikasjon og ikke komme med lovnader jeg ikke kan holde. • Jeg skal under ingen omstendighet være påvirket av alkohol eller narkotiske stoffer når jeg gjør frivillig arbeid for Norsk Folkehjelp. • Jeg må vise ansvarsfølelse, lojalitet og respekt for de som bor på flyktningmottaket, og unngå utleverende situasjoner ved fotografering og annen dokumentasjon av deres situasjon. • Jeg respekterer at flyktningmottak er flyktningers bosted og derved respekterer privatlivets fred. • Jeg må vise aktsomhet og godt skjønn i forhold til ulike situasjoner som kan oppstå. • Jeg vil rapportere forhold som kan ha sikkerhetsmessig betydning til den som er ansvarshavende enten frivillighetskoordinator eller flyktningmottakets ansatte. • Jeg er ved å være med som frivillig, Norsk Folkehjelps ansikt utad og i den sammenheng forplikter meg til å være en god ambassadør. • Jeg skal ved følge av barn under 18 år, alltid ha med meg minst en annen voksen person ved for eksempel toalettbesøk. • Jeg skal sørge for at barn under 18 år ved utflukter utenfor flyktningmottaket, alltid skal ha med seg en godkjenning fra deres foresatte.

Alle retningslinjer er forstått og herved akseptert:

Dato/sted:

Signatur:

7.0 Maler og materiell

Practical Solidarity Inspirasjons- og erfaringsseminar Kongsvinger flyktningmottak 21 mai 2007

In this Convention the term ”racial discrimination” shall mean any distinction, exclusion, restriction or preference based on race, colour, descent, or national or ethnic origin which has the purpose or effect of nullifying or impairing the recognition, enjoyment or exercise, on an equal footing, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural or any other field of public life. Article 1 – international convention on the elimination of all forms of racial discrimination

MOTIVATION/THOUGHT ACTION

CONSEQUENCE

4 important tools: Show racism the red card! Living Library Diversity and Dialogue Racism free Zone

Racism-Free Zone

â&#x20AC;?Everybody is welcome regardless of skin color, religion and cultural backgroundâ&#x20AC;?

Diversity and Dialogue â&#x20AC;˘

2 days and 16 hours Raise awareness about attitudes towards immigrants, refugees and minority groups Discuss measures and actions that promote equal opportunities

LIVING

LIBRARY

Meet your prejudices!

Vi tror på mennesker – ikke mirakler

-Team ”X” and Team ”Y” are opponents in football, but stand united in: SHOW RACISM THE RED CARD!! (all players raise the red cards)

The main event

NISOs medlemmer på Skolebesøk

NISOs Ă&#x2026;rets Spiller 2006

Groupwork and discussion in plenary! How to start activities at a residentcamp for refugees? Problems? Obstacles or possibilities?

If Not Now... - Tracy Chapman Then when If not today Then why make your promises A love declared for days to come Is as good as none You can wait 'til morning comes You can wait for the new day You can wait and lose this heart You can wait and soon be sorry

If not now Then when If not today Then why make your promises A love declared for days to come Is as good as none Now love's the only thing that's free We must take it where it's found Pretty soon it may be costly

If not now Then when If not today Then why make your promises A love declared for days to come Is as good as none If not now What then We all must live our lives Always feeling Always thinking The moment has arrived If not now Then when?

Flyktninger i Norge Holdninger og handlinger

Norsk Folkehjelp Fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon – Solidaritet – ikke veldedighet – Menneskeverd – like rettigheter for alle uansett kjønn, etnisk tilhørighet, religion, alder, seksuell orientering eller sosial status – Tar standpunkt – er ikke nøytrale – Politisk aktør – påvirker rammebetingelsene for utsatte og marginaliserte grupper

• Medlemsbasert organisasjon • Prosjekter i mer enn 30 land • I Norge – omsorgsarbeid, antirasistisk og holdningsskapende arbeid og flyktningfaglig arbeid • 4 flyktningmottak, overføringsflyktninger, bistår ved frivillig retur, verger for enslige mindreårige asylsøkere

• Det er ca 35 mill. flyktninger og internt fordrevne i verden • I 2006 kom det ca 5000 asylsøkere til Norge

Hva er en flyktning? • • • • •

Asylsøker Flyktning Overførings- flyktning Enslig mindreårig Familie- gjenforening

Hva er et flyktningmottak? • • • •

Ankomsttransitt Transitt – differensierte Ordinært mottak Mottak for enslige mindreårige

Livet i mottaket Beboermedvirkning Målrettet kvalifisering Informasjonsprogram Norskundervisning Barn i skole eller barnehage Voksne praksisplass/arbeid Aktiviteter i og utenfor mottaket Mulighet for bearbeiding av tidligere opplevelser ved behov • Generell helseoppfølging • • • • • • • •

Asylsøkere som bor i mottak er alminnelige innbyggere i kommunen på lik linje med andre innbyggere, og har særlige rettigheter og plikter slik også andre grupper i samfunnet har.

Asylvedtak 2006 Asyl Beskyttelse HumanitĂŚrt grunnlag Avslag Dublin Henlagt/trukket Totalt

406 555 585 1214 694 483 3937

Registrerte asylsøknader 2006 • • • • • • •

Afghanistan Statsløse Eritrea Serbia/Montenegro Russland Somalia Irak

224 238 317 328 547 628 1000

Ta standpunkt!

• Du går forbi tre kolleger i kantina. Du kjenner dem ikke spesielt godt. • Når du stopper for å knyte skoene like ved dem, hører du at de snakker svært nedsettende om den nye damen som er kommet på praksisplass fra NAV. De referer til hennes etniske bakgrunn og generaliserer på en måte du reagerer på. • Det de sier har ingenting med jobben hennes å gjøre.

Hva gjør du? 1) Du fortsetter forbi dem, og sier ikke noe. 2) Du reiser deg opp, men viser med kroppsspråk hva du mener om det som ble sagt. 3) Du fortsetter forbi dem, men varsler leder/tillitsvalgt om hva du har hørt. 4) Du sier fra at dette signaliserte holdninger du ikke synes hører hjemme på deres arbeidsplass.

Våre perspektiver • • • •

Hovedmålgruppe er den etniske majoritet Fordommer og generaliseringer Maktperspektiv Bevisstgjøring gjennom holdningsskapende arbeid

Norsk Folkehjelps antirasistiske arbeid • Rasismefri sone • Gi rasisme rødt kort! • Menneskebiblioteket

• Mangfold og Dialog • Frivillighet i mottak

Gi rasisme rĂ¸dt kort!

MENNESKEBIBLIOTEKET

Mangfold og Dialog - i dialog mot rasisme

Målet med MOD er: • å påvirke fordommer og rasisme i det norske samfunn å øke bevisstheten om egne reaksjoner og holdninger å spore deltagerne til handling på sine arbeidsplasser, lokalmiljø osv.

Frivillighet i mottak • Oppstart sommer 2006 • 5 av Norsk Folkehjelps flyktningmottak • Møte mellom ungdom og voksne som bor i og utenfor flyktningmottak basert på felles interesser og kunnskapsområder

• Våre holdninger, verdier og standpunkt er viktige! • Våre spørsmål og dialoger er essensielle! • Våre handlinger teller!

Kontaktinformasjon: Camilla BĂ¸ Lillevold Prosjektkoordinator Tlf: 982 29 527 Mail: camillal@npaid.org

FOLKEVENN

- INKLUDERING OG DELTAKELSE

BLI EN FOLKEVENN! DEL AV DINE INTERESSER OG KUNNSKAPER I ET FLERKULTURELT MILJØ!

MÅLGRUPPE: UNGDOM OG VOKSNE MED MINORITET OG MAJORITETSBAKGRUNN.

Vi ønsker Folkevenner fordi: • Norsk Folkehjelp har et sterkt engasjement i arbeidet for flyktningers levekår og rettigheter. • Vi mener at et flerkulturelt miljø er berikende og spennende. Det fremmer inkludering og skaper nettverk.

HVA DU KAN GJØRE?

Bli kjent med kvinner

Bli kjent med ungdom

Bli kjent med menn

Lære språk

Delta p책 seminar

VI HAR FOLKEVENNER PÅ : KONGSVINGER MOTTAK

LØREN MOTTAK I OSLO

HUSEBYPARKEN MOTTAK I FARSUND

VARDÅSEN MOTTAK I ASKER

VEUMALLEÉN MOTTAK I FREDRIKSTAD

OG VI ØNSKER FLERE FOLKEVENNER! SETT I GANG AKTIVITET I DITT LOKALMILJØ! TA KONTAKT MED NORSK FOLKEHJELP SJEKK OGSÅ VÅR NETTSIDE: WWW.FOLKEHJELP.NO

VELKOMMEN!

Folkevenn

- inkludering og deltakelse

• Det er 35,7 mill. flyktninger og internt fordrevne i verden i dag. • I 2006 kom det 5320 asylsøkere til Norge. • Det bor nå ca.7800 asylsøkere i norske mottak. Noen av dem har bodd der i opptil flere år uten tilbud om blant annet norskopplæring!

Norsk Folkehjelps rolle: Fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon: – Solidaritet, ikke veldedighet. – Menneskeverd: like rettigheter for alle uansett kjønn, etnisk tilhørighet, religion, alder, seksuell orientering eller sosial status. – Politisk aktør: påvirker rammebetingelsene for utsatte og marginaliserte grupper. – Tar standpunkt, er ikke nøytrale.

BAKGRUNN: Norsk Folkehjelp skal ha et fortsatt sterkt engasjement i arbeidet for flyktningers levek책r og rettigheter

Mål: • Øke frivilligheten i mottak. • Vektlegge inkludering og deltakelse. • Bli en flerkulturell organisasjon i større grad enn i dag.

M책lgruppe: Ungdom og voksne som bor i og utenfor Flyktningmottakene.

Eksempler på Folkevenner i dag: OSLO: • Aktivitetstilbud hver dag som norskundervisning, fotball, utflukter for kvinner og ungdom. • Har hatt antirasistisk seminar og MOD kurs.

ASKER: • Aktiviteter en til en, gjerne utenfor mottaket som for eksempel bilmekking, data, trening, skitur og aking.

FREDRIKSTAD: â&#x20AC;˘ Aktiviteter til menn, kvinner og ungdom som norskundervisning, hĂĽndarbeid, fotball og ungdomsdiskotek

KONGSVINGER: • Har dannet en lokalavis, spiller fotball i bedriftsserien og holder åpent en Kultur kafé.

FARSUND: • Har hatt Ungdomsfestival og mange utflukter og sportslige aktiviteter for ungdom.

Hvordan sette i gang: • Planlegging/strategi møte • Rekruttering/verving • Introduksjonsseminar • Holde aktivitetsdager, foredrag og antirasistisk seminar for Folkevennene

Hvordan verve Folkevenner: • • • • • • • •

Internett Samarbeid med lokalsamfunnet Informasjonsbrosjyre og plakater Stand Media Presentasjoner og foredrag Søke midler Kinoreklame

Hvem gjĂ¸r hva? Fordel ansvarsoppgaver:

Økonomi: Hvordan få støtte til aktiviteten?

Tenk og gjĂ¸r aktiviteten enkel! Inkluder nye folk i allerede eksisterende aktiviteter! Bruk HĂĽndboken Folkevenn inkludering og deltakelse!

Lykke til!

Ønsker du å engasjere deg i lokalsamfunnet i Fredrikstad? BLI FRIVILLIG VED VEUMALLEEN MOTTAK FOR FLYKTNINGER! På Veumalleen mottak bor det menn, kvinner, ungdom og barn som ønsker å komme i kontakt med deg, for at dere sammen skal kunne dele deres felles interesser og kunnskaper.

Aktivitetene kan være: DATA, BALLSPILL, HÅNDVERK, UTFLUKTER, BARNEPASS og NORSKUNDERVISNING.

KOM OG SNAKK MED OSS PÅ ST. CROIX, LØRDAG 24. MARS KL.12-14! Se vår hjemmeside: www.folkehjelp.no

Det bor nå ca.7800 asylsøkere i norske mottak. Noen av dem har bodd der i opptil flere år uten særlig tilbud om aktiviteter, blant annet norskopplæring! Gjennom Norsk Folkehjelp kan du nå bli med på frivillig arbeid sammen med flyktninger som bor på mottak og i lokalsamfunnet i Norge. Noen få timer i måneden er nok til å utgjøre en forskjell. På Vardåsen mottak for flyktninger i Asker har vi behov for menn, kvinner og ungdom i lokalsamfunnet som vil møte flyktningene på Vardåsen mottak for sammen å ta del i ulike sosial aktiviteter basert på felles interesser. Eksempler på aktiviteter kan være: En tur i marka med grilling av pølser. Ta med en eller to fra mottaket på en messe eller et annet arrangement dere har felles interesse av. For eksempel data, bil, hobby og sport eller annet. Inviter med ungdommene på ulike ballspill eller svømmeaktiviteter i lokalområdet. Danne en klubb for damer som møtes 2 til 4 ganger i måneden på mottaket eller annet sted for utveksling av håndarbeidsteknikker med mer. Møte andre menn for fisking, pilking, sykling eller en joggetur. Vi ønsker generelt initiativtakere fra lokalsamfunnet som inviterer beboerne ut på ulike fritids- og sportsaktiviteter og at man kan møtes en til en og bli kjent med hverandre basert på felles interesser. Dette vil fremme integrering og kunne danne nettverk for begge parter.

Norsk Folkehjelps er Fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon som innebærer at vi er solidariske, og ikke veldedige. Vi har fokus på menneskeverd med like rettigheter for alle uansett kjønn, etnisk tilhørighet, religion, alder, seksuell orientering eller sosial status. Vi er en politisk aktør, ved å påvirke rammebetingelsene for utsatte og marginaliserte grupper og vi tar standpunkt og er ikke nøytrale.

For å gjøre en frivillig innsats må du ikke være medlem av Norsk Folkehjelp. Vi oppmuntrer og ønsker deg gjerne velkommen som nytt Norsk Folkehjelp medlem om du skulle ønske det i tillegg til din frivillige innsats. Camilla Bø Lillevold, Prosjektkoordinator- Flyktningseksjonen Norsk Folkehjelp Tel.: 982 29 527 Fax: 22 20 69 03 E-post: camillal@npaid.org <http://www.folkehjelp.no/>

Norsk Folkehjelp Asker og Bærum Leder: Marit Solveig Hernæs Tlf: 92206680 E-post: mshernas@broadpark.no

FOLKEVENN

- INKLUDERING OG DELTAKELSE. Nå har du muligheten til å gjøre aktiviteter du synes er gøy i et flerkulturelt miljø!

Bli kjent med hverandre på en inkluderende og likeverdig måte, del av dine erfaringer og interesser og få deg nye venner. Liker du å synge, spille et instrument, gå en tur i marka, spille volleyball, gå på historisk museum, høre på foredrag, dra på biblioteket, sykle en tur, være politisk engasjert, dra på stranden og grille, osv.? Hvorfor ikke gjøre det sammen med mennesker som har en litt annen kulturell bakgrunn enn deg, men en felles interesse av aktiviteten? Er du for eksempel en Gudbrandsdøl, Norsk- pakistaner, Pensjonist, Student, Svensk, Asylsøker eller Nordlending? Vi ønsker alle velkommen uansett kulturell bakgrunn og opphav. Inkluder nye mennesker inn i ditt nettverk og bidra til en god integrering. En håndbok er tilgjengelig innen sommeren 2007. Forhør deg med Norsk Folkehjelp sitt lokallag i nærheten av der du bor eller ring sentralbordet til Norsk Folkehjelp for assistanse på tlf: 22 03 77 00. Sjekk også Flyktningarbeid på www.folkehjelp.no.

Bli en Folkevenn du også, Solidaritet i praksis!

Folkevenn Norsk Folkehjelps samfunnsutvalg har vedtatt at begrepet Folkevenn skal benyttes på frivillige som arbeider med Mangfold og frivillighet – med fokus på inkludering og deltakelse. Begrepet signaliserer den likeverdigheten aktivitetene står for: Begge parter er venner; ingen guider eller leder den andre, men man står solidarisk sammen i nærere eller mer uforpliktende vennerelasjoner. Mål:

Etablere Norsk Folkehjelp som den inkluderende frivillighetsorganisasjonen i Norge

Delmål:

Øke frivillighet i mottak og blant flyktninger, innvandrere og deres etterkommere generelt, øke andelen medlemmer med flyktning- eller innvandrerbakgrunn i Norsk Folkehjelp, samt bidra til å øke medlemsmassen generelt.

Gjennom:

Oppbygging, videreutvikling, dokumentasjon og kompetanseutvikling og -utveksling av frivillighet med særlig fokus på inkludering og deltakelse av flyktninger, innvandrere og deres etterkommere i en mer flerkulturell og mangfoldig organisasjon.

Vi utfordrer ideen om at vi skal hjelpe dem, at vi skal lage aktiviteter for dem. Gjensidig samhandling gir kjennskap, kunnskap og vennskap – vi og dem blir til oss. En sentral idé i prosjektet er at beboere i mottak, bosatte flyktninger, innvandrere og deres etterkommere, og personer fra majoritetsbefolkningen skal møtes og sammen planlegge og gjennomføre aktiviteter – for og med beboere i mottak, bosatte flyktninger, innvandrere og etterkommere, og personer fra majoritetsbefolkningen. Bli en Folkevenn du også!

Folkevenn! Har du litt tid til rådighet har du nå muligheten til å skaffe deg nye bekjentskaper og sosiale nettverk ved hjelp av Norsk Folkehjelp sitt nye frivillighetsprosjekt Folkevenn. Hva du kan gjøre av frivillig arbeid er helt opp til deg selv. Frivilligheten er basert på solidaritet og likeverd, dvs. at man skal kunne dele av felles erfaringer og interesser på tvers av en kulturell ulik bakgrunn. Du kan for eksempel møte mennesker som bor i flyktningmottak, hvor dere kan lære bort og dele av hverandres interesser. I noen flyktningmottak er det for eksempel et ønske om å få lære om det norske samfunn og språk, du kan for eksempel få lære om deres morsmål og kultur i bytte. Andre ting du kan gjøre er å være en samtalepartner, danne en strikkegruppe, gå på museum, fiske, yte leksehjelp, ungdomsgruppe, gå på museum, spille volleyball eller gå i marka. Det finnes ingen spesielle begrensninger. Tilbakemeldinger vi har fått fra Folkevenner som bor i flyktningmottak: Det er så viktig å kunne bli kjent med den norske lokalbefolkningen. Å kunne få lære å forstå den norske kulturen og språket er kjempeviktig, ikke minst fordi man ønsker seg en jobb og muligheten til å gjøre seg samfunnsnyttige raskest mulig. Ved å ha et tilbud med ulike aktiviteter man kan delta på hver dag, vil også dagene bli fylt opp av innhold som gjør at man slipper å tenke på fortidens minner hvert eneste minutt, og hvordan framtiden skal bli i påvente av asylsøknaden. Det gir en følelsen av å være viktig ved å kunne være en deltaker og også ansvarlig for arrangementer som blir satt i gang på flyktningmottaket. Tilbakemeldinger vi har fått fra Folkevenner som bor utenfor flyktningmottak: Man får nye venner og sosialt nettverk. Man får muligheten til å lære seg nye kulturer å kjenne gjennom nye menneskelige bånd. Den gjensidigheten og mellommenneskelige respekten for hverandre som frivilligheten er bygd opp rundt, gjør at det blir en viktig og riktig måte å bli kjent med nye mennesker på. Det bidrar sterkt til integrering og ikke assimilering.

Bli en Folkevenn du også og ta standpunkt med Norsk Folkehjelp! http://www.folkehjelp.no/

AKTIVITETER DU KAN GJØRE ER: Gi leksehjelp Undervise i data og Internett Arrangere utflukter til parker/badestrender eller museum Delta i en aktivitetsgruppe for menn Delta i en aktivitetsgruppe for kvinner Danne en sportsgruppe med ballspill og svømming Aktivitetene vil foregå i samarbeid med frivillige flyktninger bosatt i mottaket på Vardåsen. Som en start for frivillighet i mottak, arrangerer vi et Introduksjonsseminar på Vardåsen mottak, Slottsberget 74, 1385 Asker. Mandag 27. November kl.18.00-20.00. Velkommen! Ved spørsmål send mail: camillal@npaid.org eller tlf: 982 29 527.

FOLKEVENN! Gjennom Norsk Folkehjelp kan du bli med på frivillig arbeid sammen med flyktninger som bor på mottak og i lokalsamfunnet i Norge. Noen få timer i måneden er nok til å utgjøre en forskjell. AKTIVITETER DU KAN GJØRE ER: Gi leksehjelp Undervise i data og Internett Arrangere utflukter til parker/badestrender eller museum Delta i en aktivitetsgruppe for menn Delta i en aktivitetsgruppe for kvinner Danne en sportsgruppe med ballspill og svømming Aktivitetene vil foregå i samarbeid med frivillige flyktninger bosatt i mottaket på Vardåsen. Som en start for frivillighet i mottak, arrangerer vi et Introduksjonsseminar på Vardåsen mottak, Slottsberget 74, 1385 Asker. Mandag 27. November kl.18.00-20.00. Velkommen! Ved spørsmål send mail: camillal@npaid.org

eller tlf: 982 29 527.

Oslo 31.07. 2007 Til den det måtte gjelde ATTEST

(Navn) født ............ var i perioden ..................frivillig for Norsk Folkehjelp ved Løren flyktningmottak i Oslo. I august 2006 startet Norsk Folkehjelp et nytt prosjekt kalt Folkevenn – inkludering og deltakelse. Dette er et prosjekt som blant annet søker å bygge opp frivilligheten ved flyktningmottakene til Norsk Folkehjelp. Frivilligheten er bygd opp rundt Norsk Folkehjelps motto: ”Solidaritet i praksis” som er selve fundamentet rundt de frivillige aktivitetene. Beboere i flyktningmottak og folk utenfor mottakene møtes for sammen å delta og arrangere aktiviteter de liker og har felles utbytte av. (Navn) har vært svært aktiv i ...................gruppen. (Litt om hva de har gjort). Det frivillige engasjementet er svært betydningsfullt og positivt for alle aktive deltakere og organisatorer. Vi opplever (Navn) som en meget positiv og inkluderende person og gir ham/henne våre beste anbefalinger og ønsker ham/henne lykke til videre. Med hilsen (navn) Norsk Folkehjelp (sted)