/NF_rapport_2008_web by Norsk Folkehjelp

årsrapport

2008

Tretten år gamle En Yan holder et fast grep rundt farens amputerte arm. – Jeg visste hvor farlige klasebombene var, og da jeg så barna mine leke med dem måtte jeg gjøre noe for å redde dem, forteller Sam Youn Enn. Det kostet han synet og begge armene, og dermed evnen til å forsørge familien sin.

* Vern om liv og helse

* Rett til land! Rett til * Rettferdig fordeling av kultur! Rett til respekt! makt og ressurser

* Vern om liv og helse * Rettferdig fordeling av makt og ressurser

“Hvordan ønsker vi egentlig at folk i Kragerø, Tromsø og Grue skal oppfatte oss? Uansett om vi kjører ut mat til pensjonister eller driver fjellredning, så må det ligge noe i bunn som gjør at vi er stolte av å være med i Norsk Folkehjelp.”

En spisset organisasjon I 2008 ble det utviklet en ny nasjonal strategi som skal være ledende for Norsk Folkehjelps arbeid i Norge fram til 2011. Den nasjonale strategien er nært knyttet til prosjekt kjernevirksomhet, og innebærer en spissing av hvordan organisasjonen skal framstå utad. Hovedsatsingsområdene er sanitet, flyktning- og inkluderingsarbeid, ungdom og internasjonal solidaritet. Vi mener at den nasjonale strategien har så mange interessante vinklinger og problemstillinger at den blir en spore til mer aktivitet. Forhåpentligvis vil den også føre til at vi får flere medlemmer enn i dag. De siste årene har profileringen av både vårt internasjonale arbeid og ungdomsarbeidet ført til økt rekruttering, spesielt fra fagbevegelsen. Den nasjonale strategien gir synlighet i forhold til hva vi vil gjøre med ungdom, rasisme og saniteten. Den nasjonale strategien gjør det også enklere

for oss å styrke økonomien. I kontakten vår med LO og LOs lokale organisasjoner, kan vi ved hjelp av strategien lett forklare hva vi kan utrette sammen. I den nasjonale strategien kommer det også fram at Norsk Folkehjelp skal ta standpunkt og være en aktiv politisk aktør i det norske samfunnet. I 2008 ble dette tydelig i minearbeidet vårt, hvor vi sto i spissen internasjonalt og nasjonalt i arbeidet for et forbud mot klasebomber. Vi brukte erfaringene våre fra politisk arbeid og det skal vi fortsette med videre framover. Dette gjelder ikke bare i det internasjonale solidaritetsarbeidet, men også i flyktning- og inkluderingspolitikken her hjemme. Norsk Folkehjelp bygger seg blant annet opp som en av de store driftsoperatørene av flyktningmottak i Norge. Dette gjør vi først og fremst for å få

innsikt i beboernes hverdag slik at vi kan gi regjeringen og UDI dårlig samvittighet hvis de ikke gjør en god jobb. Samtidig ønsker vi at mottakene kobles mot lokallagene våre. Det er lite midler til de som bor der og begrenset med ressurser, så alt vi kan skape av aktiviteter i disse mottakene vil bli satt stor pris på. Vern om liv og helse. Rettferdig fordeling av makt og ressurser. Dette er solidaritet i praksis.

Innhold En spisset organisasjon Et overveldende flott og spennende år Vern om liv og helse Katastrofeøvelse i Oslo Redningsaksjon under brevandring

Kampen for et klasebombeforbud Mot alle odds Minerydding skaper utvikling Norsk Folkehjelp gjennom 2008 Rettferdig fordeling av makt og ressurser

Finn Erik Thoresen, styreleder

Enslige mindreårige asylsøkere har rett til kompetente verger

Styrker kvinners stilling i Sør-Sudan Kampen mot tvangsflytting Rett til land! Rett til kultur! Rett til respekt!

Solidaritet i støpesjeen Vi utgjør en forskjell

31.12.2008 har styret denne sammensetningen: Styreleder

1. nestleder 2. nestleder

Finn Erik Thoresen tiltrådte 1.1.2008 Kjersti E.R. Jenssen Atle Høie

Region Nord Stig Ole Pedersen Region Midt-Norge Arne Hauan Region Sør-Vest Edvard Tungland Region Sør-Øst harald rundland larsen Region Øst Elin Skovly Region Vest Anne Kari Knutsen

Kollektive medlemmer: Industri og Energi Sonja Meek Norsk Jernbaneforbund Arne Drabløs EL og IT Terje O. Olsson Fagforbundet Anne Grethe Skårdal Sentrale utvalg: Ungdom Sanitet Samfunn Internasjonal

Mari Størvold Holan Anne Mette Johnsen Tove Rønning Torulf Mikkelsen

Ansattes representanter: Tillitsvalgt Tord Lier Tillitsvalgt Ivar Aamodt

Lærte mye i Sudan

25 Utgitt av Norsk Folkehjelp 2009 Ansvarlig redaktør: Kristine Lindberg Design og Layout: Attention Reklamebyrå, attention.oslo.no. Produksjon: Trykksakleverandøren

Småstoff Styrets årsberetning 2008 Regnskap 2008

Opplag: 1000 Årsrapporten blir også utgitt på engelsk. Cover Bilde: Werner Anderson/Cox Bilder: Fredrik Larsen, Erlend Aarsæther, Øystein Sassebo Bryhni, Jane Filseth,

2 4 7 8 9 10 10 13 14 17 18 20 21 22 24 25 25 26 28 32

Sameera Huque og Czhoton Wahidur Rahman, Lasse Berre, Henrik Stabell, Tor Henrik Andersen, Sissel M. Rasmussen/LO-Aktuelt, AlertNet.

* Vern om liv og helse * Rettferdig fordeling av makt og ressurser

“Jeg har blitt kjent med en organisasjon med enormt mange ressurser, både ute og hjemme, noe som har åpnet øynene for et mangfold av muligheter og utfordringer. ”

– Ett overveldende flott og spennende år! Tekst: Kristine Lindberg

nasjonalt glir rett inn i den norske fagbevegelsens lange tradisjoner. Det handler blant annet om å fordele godene, og gi arbeidere tilgang til de resurssene de skaper selv. – Dette gir klare føringer på hvordan vi markedsfører oss – både nasjonalt og internasjonalt. Vi må også tørre å si de ubehagelige tingene, og utfordre de aktørene som bidrar til å konservere en skjev maktfordeling.

Slik oppsummerer Petter Eide 2008, som også var hans første år som generalsekretær i Norsk Folkehjelp. – Jeg har blitt kjent med en organisasjon med enormt mange ressurser, både ute og hjemme, noe som har åpnet øynene for et mangfold av muligheter og utfordringer. Petter Eide startet på jobben som leder i Norsk Folkehjelp 1. januar i fjor, og en liten titt i intervjuer han den gang gav i forbindelse med sin nye jobb, viser at både forventningene og ambisjonene var høye. En av hovedutfordringene var å lede en prosess hvor både aktiviteter og programmer skulle gjennomgås og kuttes ned.

Norsk Folkehjelps humanitære minearbeid utgjør en vesentlig del av vår virksomhet. Hvordan passer det inn i denne profilen?

Prosess kjernevirksomhet

– Når jeg startet framsto organisasjonen som en bred vifte av mange ulike aktiviteter og prosjekter, og det var nødvendig å stramme inn ressursbruken i organisasjonen. Mitt mandat fra styret og ledergruppa var å rydde opp i dette mangfoldet, og sørge for at våre aktiviteter både hjemme og ute reflekterer Norsk Folkehjelps prinsipprogram og verdier, sier Eide. Prosessen førte fram til det vi i dag kaller for vår kjernevirksomhet, og er organisert innenfor to hovedområder: Vern om liv og helse og Rettferdig fordeling av makt og ressurser. Innenfor disse to områdene finner vi ulike aktiviteter både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet innebar at noe måtte kuttes bort. Fikk du den tilliten du trengte, eller måtte du bruke pisk og gulrot? – Vi har fått både tillit og kjeft, sier Eide, med et smil om munnen og et alvorlig blikk. – Men sistnevnte tåler jeg, det skulle bare mangle. Det viser bare at vi har mange dedikerte mennesker i organisasjonen som ikke lar seg plukke på sånn uten videre. I sum tror jeg de fleste er fornøyd med innstrammingen, ikke minst fordi det innebærer at vi blir mer tydelige på hva vi gjør. Da blir det også lettere å se resultater, forteller Eide.

Norsk Folkehjelp må ha et maktperspektiv på det vi jobber med. Vi skal være politiske i den forstand at vi skal endre urettferdige maktforhold som opprettholder en skjev fordeling av resurssene, sier Eide.

– Noen mener kanskje at vi har gått for fort frem. Men skal man sette i gang endringer som nyansatt leder, bør man gjøre det før man selv blir fanget av organisasjonens uskrevne lover og tradisjoner. Muligheter for å skape endringer er den utenforståendes privilegium, sier Eide.

Nasjonal strategi

– Vårt mål er å forandre noe i Norge, og da må vi samle oss om noe! Derfor utarbeidet vi en ny nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp, noe som var det største grepet som ble gjort i 2008. Her har vi samlet noen sentrale målsetninger nasjonalt, og det gis klare føringer for hvordan vi kan bruke våre ressurser til å skape positive endringer i samfunnet. Dette gjelder både innenfor saniteten og inkluderings- og flyktningarbeidet. Samtidig har vi klart å ivareta de stolte og lange tradisjonene som vi har i landet.

En solidaritetsorganisasjon

– Vi er verken en veldedighets- eller en nødhjelpsorganisasjon, og vi leverer ikke tjenester. Vi skal være en endringsagent

både hjemme og ute – i de land som trenger vår støtte. Da må vi ha et maktperspektiv på det vi jobber med. Vi skal være politiske i den forstand at vi skal endre urettferdige maktforhold som opprettholder en skjev fordeling av resurssene. Men vi heter da vitterlig Norsk Folkehjelp? – Det er helt klart en utfordring at navnet vårt gir assosiasjoner til veldedighet, og dette kan skape forvirring hos både samarbeidspartnere og interessenter. Derfor er det desto viktigere å tydeliggjøre hvem vi er, og hva vi gjør, sier Eide engasjert. – Norsk Folkehjelp er først og fremst opptatt av maktforhold innad i de landene vi er tilstede i. Vi ønsker å stimulere undertrykte gruppers muligheter til å finne en motmaktstrategi. Dette er veien å gå hvis vi skal kunne bidra til en mer rettferdig fordeling av godene. Vi må bare tørre å si at det er det som er vårt mandat! Eide tar en kort pause før han fortsetter: Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, og det arbeidet vi gjør inter-

– Norsk Folkehjelp har de siste årene opparbeidet seg et navn som en av verdens ledende aktører innenfor humanitær mine- og eksplosivrydding. Grundige forhåndsanalyser gjør at vi rydder miner der det er mest behov for det. Et samfunn der folk er trygge fra livstruende miner og klasebomber er en viktig forutsetning for politisk utvikling. Ved å løse humanitære behov frigjør vi politisk kapasitet. – Norsk Folkehjelp har også siden 90tallet vært en sterk politisk aktør og spilt en avgjørende rolle i arbeidet med å få på plass både minekonvensjonen av 1997 og klasebombeforbudet i 2008. Koblingen mellom det å være en operativ aktør innenfor mine- og eksplosivrydding, og det å drive politisk lobbyisme på lokalt og globalt nivå, har vært en suksessoppskrift. Dette gir oss den legitimiteten vi trenger for å løfte både et globalt og et nasjonalt politisk arbeid.

Ydmykhet viktig

– Vi er en global organisasjon, noe som innebærer at vi har overordnede strategiske prioriteringer for vår virksomhet. Dette gir seg utslag på nasjonalt nivå, og det er min oppgave som leder å formidle dette oppdraget, noe som ikke alltid er like lett, sier Eide. – Jeg holdt nettopp et allmøte for 80 ansatte mineryddere i Norsk Folkehjelp Kurdistan, hvor jeg måtte fortelle dem at nå var tiden

inne for å fase ut dette programmet, til fordel for nye innsatsområder det er behov for. Det er en beskjed som direkte berører arbeidsforholdet til 80 mennesker på en trist måte, og det skal vi være ydmyke over. – Det jeg først og fremst tar med meg videre som leder av organisasjonen, er møtet med alle enkeltmenneskene, sier Eide, på spørsmålet om hva han vil fremheve spesielt fra året som gikk. – Alt fra den gamle mannen i Trondheim som iherdig har stilt opp som sanitetsvakt hver eneste helg i mange år, til Kaptein Moses på Norsk Folkehjelps fraktebåt på Nilen

i Sør-Sudan. – Å sitte på dekk ved Nilens bredd sammen med Moses og en kald øl, og høre hans fortellinger om Norsk Folkehjelps innsats under årene med borgerkrig i landet, er en lekse i et utrolig mot, hardt arbeid, og en inderlig medmenneskelighet. Da blir jeg stolt, sier Eide. – Nå har jeg vært i denne bransjen i minst 10 år, og jeg bærer stadig med meg en redsel for å bli kynisk. Slike møter med enkeltmennesker er viktige, fordi de hjelper oss å ivareta ydmykheten og huske på hva vi holder på med.

Dette er Norsk Folkehjelp Norsk folkehjelp er fagbevegelsens humanitære organisasjon. Vår visjon er solidaritet i praksis. Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt arbeid bygger på samarbeid mellom likeverdige partnere – ikke veldedighet. Veldedighet gir giveren kontroll over mottakeren, mens solidaritet innebærer å respektere menneskers integritet og deres rett til å stille sine egne betingelser. Norsk Folkehjelp er ingen politisk nøytral organisasjon. Vi tar standpunkt i viktige samfunnsdebatter. Vårt mål om en mer rettferdig verden innebærer at vi ofte velger samarbeidspartnere som er i konflikt med makthaverne. Folkelig deltakelse og organisering er viktige tiltak for å sikre menneskerettighetene og gi folk mer innflytelse over egne liv og over samfunnsutviklingen.

Vårt arbeid i Norge er preget av innsatsen til våre medlemmer, som blant annet legger ned en betydelig innsats med rednings- og sanitetstjeneste. Antirasistisk arbeid og drift av flyktningmottak er andre viktige aktiviteter. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp kjent for sitt omfattende mineryddingsarbeid og politiske engasjement mot miner og klasebomber. Kampen mot landminer og klasevåpen er viktige redskaper i vårt arbeid med å sikre folk tilgang og rett til jord, vann og andre naturressurser. Land som forsøker å reise seg etter år med krig og konflikt, trenger bistand for å bygge demokratiske institusjoner som rettsvesen og en uavhengig presse. Dette er også blant Norsk Folkehjelps internasjonale satsningsområder.

* Vern om liv og helse * Rettferdig fordeling av makt og ressurser

* Vern om liv og helse

Vern om liv og helse er ett av Norsk Folkehjelps to kjerneområder, og fanger opp sentrale aktiviteter og innsatsområder både nasjonalt og internasjonalt. Vern om liv og helse har gjennomsyret Norsk Folkehjelps aktiviteter helt fra starten i 1939.

Vern om liv og helse Nasjonalt kommer vern om liv og helse først og fremst til uttrykk i arbeidet med redningstjeneste og ulykkesforebyggende arbeid. Dette er en sentral nasjonal aktivitet som tusenvis av frivillige er involvert i. Arbeidet vårt har også et viktig helsepolitisk aspekt, hvor vi involverer politikere og lokale myndigheter. Vern om liv og helse gjenspeiles også i mange av våre internasjonale aktiviteter, hvor Norsk Folkehjelp blant annet er en viktig pådriver for å styrke sivilbefolkningens rett til vern mot farer i konflikt og krig. Oppfølgingen med og overvåkningen av minekonvensjonen fra 1997, som Norsk Folkehjelp var med å kjempe fram, er stadig like aktuell. Arbeidet med å få på plass et internasjonalt forbud mot klasevåpen sto sentralt gjennom både 2007 og 2008 – og i desember 2008 kunne vi høste fruktene av dette banebrytende arbeidet.

Skredøvelse i Tromsø, like før påskeberedskapen settes inn.

* Vern om liv og helse

Midt i morgenrushet krasjer to t-banevogner på Frognerseteren stasjon i Oslo. Av de mellom 50 og 60 passasjerer om bord, omkommer fem, ti blir hardt skadet og mange får lettere skader. Tre passasjerer blir meldt savnet og frivillige hjelpemannskaper blir kalt inn for å lete.

Katastrofeøvelse i Oslo Tekst og foto: Torunn Aaslund

Norsk folkehjelp Oslo får en alarm av politiet klokken 09.30. Politiet ber dem om å stille med frivillige mannskaper for å søke i skogen etter de tre savnede passasjerene. Helga Warriø, Øystein Hellund, Eva Ravdal, Kjetil Hansen og Karianne Thygesen utgjør et søkelag. De får i oppdrag å søke gjennom to skogsteiger som går mellom t-banesporet og Øvreseterveien. Søkelaget stiller seg på rekke, slik at de går omtrent fem meter fra hverandre. Dette er helt nødvendig for at de skal være helt sikre på at de ikke overse den de leter etter som kan ha falt ned skrenter eller lagt seg under et tre. Lagleder Karianne Thygesen utgjør ytre høyre flanke og følger langs t-bane-

Redningsaksjon under brevandring

sporet, mens Eva Ravdal utgjør venstre flanke. Hun henger opp gule markører i trærne, slik at de følger de gule båndene som høyre flanke når de snur og går tilbake. Dersom noen får problemer, eller blir hindret av terrenget, gir de beskjed til de andre slik at de stopper opp og venter. Himmelen åpner seg og regnet øser ned, men dette er de forberedt på, de stopper opp et lite øyeblikk og skifter til regntøy.

understreker Jon Halvorsen. – Vi ble trukket tidlig inn i øvelsen og arrangørene hadde vært veldig flinke til å sikre at alle som deltok i øvelsen fikk et godt utbytte, det har ikke alltid vært tilfelle tidligere, men nå syns jeg at Oslo Politidistrikt har veldig gode holdninger til de frivillige, fortsetter Jon.

Dette er en katastrofeøvelse som redningsetatene i Oslo avholder hvert år. Det er primært for å trene de profesjonelle mannskapene i politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten. – Men dette var også en veldig god øvelse for de frivillige mannskapene som deltok fra Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske redningshunder,

– Samhandling er nøkkelen til en effektiv redningstjeneste og jeg vil rose mannskapene som yter maksimalt til tross for det dårlige været.

Laget stiller seg på linje med noen få meters mellomrom. De skal søke gjennom et tett skogområde langs t-banelinja etter de savnede fra “ulykken”.

Erlend Aarsæther som ledet innsatsen for søk under øvelsen er også fornøyd.

Norsk Folkehjelp Sanitet er en stor og viktig aktør i den norske redningstjenesten. Med omkring 60 sanitetsgrupper og rundt 2000 operative mannskaper utgjør vi en betydelig ressurs. Årlig deltar mannskaper fra Norsk Folkehjelp Sanitet i over 100 redningsoppdrag over hele landet. Vårt overordnede mål er å gi rask og riktig bistand til den eller de som er i nød. Gjennom en oppdatert utdanning og fokus på kvalitet er våre mannskaper godt forberedt på å yte innsats under de fleste forhold. Norsk Folkehjelp Sanitet står i beredskap for redningstjenesten på flere område. Flertallet av de aksjonene innbefatter søk etter savnet. Når noen går seg bort i fjellet, i skogen eller ved sjøen, stiller frivillige mannskaper fra redningstjenesten opp for å redde liv og begrense skade. Norsk Folkehjelp Sanitet har også beredskap for innsats ved katastrofehendelser. Det innebærer at man kan bli kalt ut ved naturkatastrofer slik som flom, og ved store ulykker.

Tekst og foto: Erlend Aarsæther

Elleve mannskaper fra Norsk Folkehjelp Sanitet møttes lørdag 5. juli ved Glitterheim i Jotunheimen. Alle hadde tatt med seg telt, kokeutstyr og mat for en uke i fjellheimen. Deltagerne kom fra Tromsø i nord, til Stavanger i sør. Den første turen gikk i strålende solskinn til Ryggehøe, 2142 meter over havet. Det gode været skulle imidlertid vise seg og ikke vare lenge. Under middagslaging etter turen lød det første overraskede utropet over leirplassen: Det snør jo! I løpet av to timer hadde været endret seg fra strålende sol og varme, til snødrev og temperatur rundt null grader. Vi har alle hørt at forholdene i fjellet kan endre seg fort, men det er alltid like spesielt å oppleve det i praksis.

Mannskaper samles i naturskjønne omgivelser i Jotunheimen sommeren 2008.

Neste dag våknet vi til flere centimeter snø. Tåken hadde også lagt seg som et grått teppe over landskapet. Planen for dagen var å bestige Glittertind, men etter to timers venting på bedre vær, valgte vi å gå ned til Glitterheim. En kaffekopp, en tur på toalettet og ikke minst et oppdatert værvarsel fristet.

fremme i innsteget delte vi oss i to grupper. En for dem som aldri hadde vært på isbre før, og en for dem med litt mer erfaring. Bruk av stegjern og isøks, enkle metoder for redning på bre og hvordan ta seg frem i komplisert is, ble gjennomgått. Etter rundt tre timer i isen ble nesen igjen vendt nedover mot svømmebassenget.

Trosset været

Alarmen går

Mandag la vi ut fra leiren like før klokken seks om ettermiddagen. Tåken lå fortsatt tett, men vi fant stien og vardene mot toppen. GPS’en ble et nyttig verktøy for å holde oss på rett kurs. Rundt klokken ni stod vi på toppen. Men minusgrader og snøføyke gjorde sitt til at oppholdet på 2464 meters høyde ble kort. Stikk i strid med alle værmeldinger våknet vi tirsdag av at solen skinte på teltduken. Vi pakket sammen utstyret og satte kursen mot Glitterheim og deretter Lom.I Lom ble mat handlet inn, og biler reparert. Oppholdet ble imidlertid ikke det lengste, da svømmebasseng og badstue på Spiterstulen lokket. Svellnosbreen ligger omkring to timers marsj fra Spiterstulen turisthytte. Vel

Natt til torsdag våknet vi av at et luftambulansehelikopter gikk inn for landing ved turisthytta. Et par av oss gikk opp for å høre hva som foregikk og om vi kunne hjelpe til med noe. Vi fikk raskt vite at en 15 år gammel gutt var savnet i fjellet etter en tur over Glittertind. Vi fikk snakket med politiet og gitt beskjed om at vi hadde elleve fjellvante mannskaper som kunne bistå ved behov. Klokken halv ni torsdag morgen fikk vi beskjeden vi hadde ventet på: Vi trenger dere til å gjøre et søk. To mann møtte i KO og fikk utlevert oppdrag og samband. Norske Redningshunder stilte med mange ekvipasjer, Røde Kors hadde varslet flere av de omkringliggende hjelpekorpsene og politi- og Sea King helikopteret deltok i søket. Vi ble satt til å søke et område i nærheten av stien fra Glittertind. Etter seks timers søk i et

område der det tidvis var både tungt og vanskelig å ta seg frem, kom meldingen vi alle hadde håpet på: Gutten er funnet i god behold av Sea King helikopteret. Han blir flydd ned til Spiterstulen, der familie og venner venter. En vellykket redningsaksjon kunne avsluttes, og slitne redningsmannskaper kunne nyte en porsjon velfortjent rømmegrøt i solveggen. Det føles godt at den kompetansen vi besitter kan utnyttes når det gjelder.

Navn: Lola Awoyemi Alder: 52 Lokallag: Drammen Medlem siden: Jeg har vært medlem i fire år.

2008:

“Jeg er veldig aktiv i KvinnerKan. Jeg var med til Beograd i 2007 og i 2008 holdt vi Innvandrerkvinner Kan-opplæring i Drammen. Vi rakk bare å holde ett kurs i fjor, men i år skal vi holde minst fire kurs.”

* Vern om liv og helse

Et forbud uten unntak, smutthull og overgangsperioder var kravet til nesten 300 delegater fra Norsk Folkehjelp og de andre organisasjonene i det internasjonale nettverket Cluster Munitions Coalition (CMC) under klasebombekonferansen i Dublin i mai.

Kampen for et klasebombeforbud Tekst og foto: Øystein Sassebo Bryhni

Dublin, mai 2008: Helgen før sluttforhandlingene begynte, var allerede en strøm av aktivister og lobbyister ankommet Dublin fra Afghanistan, Sør-Afrika, Argentina, USA, Vietnam og Danmark. Ingen regjering fikk forhandle uten å møte en landsmann eller representant for et naboland i korridoren som i klare ordelag forklarte dem hvorfor et internasjonalt forbud var viktig. – Avtaleforslaget som lå på bordet var bunnsolid. Problemet var å få land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia om bord uten å svekke forbudet. For å få til det måtte gruppen av såkalte vanskelige land ikke få framstå som samlet. Storbritannia skulle isoleres, forteller Grethe Østern i Norsk Folkehjelp, som også er en av styrelederne i CMC.

Storbritannia isoleres

At det kom til å blåse hardt rundt en allerede presset britisk statsminister Gordon Brown var åpenbart. Britiske Landmine Action hadde sørget for at et åpent brev med krav om forbud mot klaseammunisjonen ble publisert i London-avisa The Times, samme dag som forhandlingene begynte. En gruppe tidligere generaler fra det britiske militæret

og NATO krevde et forbud mot det de kalte en inhuman og utdatert våpentype. Et av de mest kontroversielle temaene i forhandlingene var definisjonen av klaseammunisjon. Frankrike, Canada og Tyskland antydet at de i motsetning til Storbritannia ikke ville arbeide for unntak for visse typer klaseammunisjon. Storbritannia var allerede i ferd med å isoleres sammen med Tsjekkia, Danmark, Finland, Japan og Slovakia – de eneste landene som fortsatt krevde brede unntak. Den norske delegasjonen grep tak i denne utviklingen dagen etter, og la fram et forslag til definisjon som i realiteten forbød all eksisterende klaseammunisjon. På mange måter var dette et diplomatisk nådestøt. Vanskelige land som Australia, Canada, Frankrike, Tyskland og Nederland var positive til det norske forslaget.

Navn: Martin Hansen Alder: 18 år Lokallag: Oslo Medlem siden: 18 år, siden jeg ble født.

2008:

“Hva jeg husker best fra 2008? Var bombingen av Gaza i 2008? Nei, forresten, jeg husker forbudet mot klasebomber. Det var en bra og viktig sak som vi fikk fram og som endte med et viktig forbud. Jeg var med i Facebookgruppa og vervet mange av vennene mine.”

Nesten perfekt

forbud mot at land som blir bundet av forbudet, ikke med vitende og vilje skal kunne bistå land utenfor traktaten i bruk av klaseammunisjon i felles militære operasjoner. CMC drev intens lobbyvirksomhet fram til siste minutt for å få dette til, men lyktes ikke. Dette behøver imidlertid ikke svekke forbudet.

Norsk Folkehjelp og CMC skulle imidlertid gjerne sett at traktaten inneholdt et klart

– Landmineforbudet viser tydelig at et internasjonalt forbud kan være effektivt selv om store land som USA, Kina og Russland ikke er med. Ingen av disse landene har våget å bruke landminer etter at forbudet trådte i kraft av frykt for den internasjonale

Forslaget var sterkt. Det ga sterke føringer for hjelp til ofre og rydding av rammede områder. Det forbød all klaseammunisjon. Det var ingen overgangsperioder.

Mot alle odds 300 aktivister fra hele verden var tilstede under den historiske signeringen av klasebombeforbudet i Oslo 3. og 4. desember. – Dette er folk Norsk Folkehjelp og jeg har arbeidet tett med siden arbeidet med å få til et klasebombeforbud startet i februar 2007. Uten samarbeidet med Norsk Folkehjelps partnere i det internasjonale klasebombenettverket Cluster Munition Coalition (CMC) ville aldri den norske regjeringen ha klart å stable et forbud på beina. Likevel er det ofrene for klasebomber som spilte den viktigste rollen. Flere var med gjennom hele prosessen, som for eksempel

Branislav Kapetanovic. Kapetanovic var selv minerydder som arbeidet med å fjerne blindgjengere fra klasebomber etter bombingen av det tidligere Jugoslavia i 1999, og mistet armer og bein for åtte år siden. Han har blitt klasebombeforbudets fremste talsmann. Gjennom hele forhandlingsprosessen minte ofrene oss og delegatene på hvorfor det var så viktig å få på plass et internasjonalt forbud, som ikke bare forbyr våpnene som ødela livene deres, men som også forplikter statene til å gi assistanse til ofrene, deres familier og lokalsamfunnene, sier Grethe Østern, minepolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp og en av styrelederne i CMC.

fordømmelsen det ville medføre. Vi skal få til den samme stigmatiserende effekten i klasebombeforbudet, sier Per Nergaard, leder i Norsk Folkehjelps mineavdeling.

• Klasebomber har drept og lemlestet sivile i over 40 år. Klasebomber spres over et stort område og rammer derfor ofte sivile. Ueksploderte klasebomber blir liggende på bakken og tar liv flere tiår etter at krigshandlingene er avsluttet. • Rundt en fjerdedel av klasebombeofrene er barn. Barna tiltrekkes av størrelsen og utformingen av klasebomber. • Milliarder av klasebomber lagres i 78 land. Klasebombeforbudet forhindrer at disse blir brukt eller videresolgt, noe som kunne skapt et humanitært problem større enn landmineproblemet. • 34 land har produsert klasebomber i over 210 forskjellige varianter. Klasebomber kan slippes ut fra fly eller skytes ut fra bakken.

Stort engasjement Mer enn åtte av ti nordmenn vet hva en klasebombe er. Dette viser en meningsmåling TNS Gallup har gjort for Norsk Folkehjelp i desember 2008. – Undersøkelsen viser at 85,5 prosent av den norske befolkningen kan forklare hva en klasebombe er. Dette bekrefter vårt inntrykk av at befolkningen er engasjert i klasebombesaken, sier Ivar Christiansen, presseansvarlig i Norsk Folkehjelp. Nesten to tusen nordmenn meldte seg inn i en facebook-gruppe for å støtte opp under det internasjonale forbudet mot klasebomber. Aktivist markerer seg i kampen for et klasebombeforbud i Dublin.

* Vern om liv og helse

– Norsk Folkehjelps humanitære minearbeid dreier seg ikke først og fremst om fjerning av miner og udetonerte klasebomber, men om oss mennesker og vårt forhold til et minebefengt miljø. Målet er å skape et samfunn der folk kan leve trygt, med en god økonomisk, sosial og helsemessig utvikling, sier Per Nergaard, leder for Norsk Folkehjelps mineavdeling.

Minerydding skaper utvikling I 2008 var det 11 år siden den internasjonale avtalen som effektivt stoppet bruk og produksjon av antipersonellminer kom på plass. 122 stater deltok i signeringsseremonien i Ottawa i desember 1997. I dag har 153 stater underskrevet avtalen. – Fortsatt ligger anslagsvis mellom 50 og 80 millioner landminer aktiverte og utplasserte rundt om i verden. Så mange som 15-20 tusen mennesker drepes og ødelegges av disse minene hvert år. Sannsynligvis er tallet mye høyere fordi mange av de hardest rammede landene ikke har mekanismer som registrerer ofre for disse våpnene. Vi kan dokumentere og fastslå hvilke økonomiske kostnader landminer har i lite utviklede land når de hindrer utvikling og båndlegger store landområder og infrastruktur. Det vi derimot ikke kan dokumentere er hva det gjør med millioner av mennesker som må leve med trusselen om å bli drept av en mine, en ueksplodert klasebombe eller granat, hver eneste dag året igjennom, sier Per Nergaard, leder for Norsk Folkehjelps mineavdeling. – Trusselen fra miner og eksplosive etterlatenskaper etter krig forsvinner ikke med et pennestrøk ved et forhandlingsbord, og internasjonale avtaler rydder ikke miner og eksplosiver. Denne trusselen forsvinner fordi vanlige mennesker hver dag setter livet på spill for å finne og fjerne disse etterlatenskapene. Mange av disse menneskene arbeider i dag for Norsk Folkehjelp som mineryddere og eksplosivryddere. – Landminekonvensjonen fra 1997, og avtalen om et klasebombeforbud, som blir en internasjonal konvensjon i 2009, er godt nytt for fremtidige generasjoner som nå slipper å leve i frykt for disse våpnene. De generasjoner som fortsatt må leve med landminer fortjener all vår oppmerksomhet i årene fremover, sier Nergaard.

Mellom 50 og 80 millioner miner ligger aktiverte rundt omkring i verden og krever tusenvis av ofre hvert år.

Norsk Folkehjelp er en av verdens største organisasjoner innen humanitær minerydding. Vi har spesialisert oss på å finne og uskadeliggjøre miner og andre eksplosiver, og er i dag tilstede i 15 hardt mine- og eksplosivrammede land. Vi har 1500 ansatte mineryddere som daglig gjør en enorm innsats for å rydde miner og klasebomber, supplert av minehunder og mineryddemaskiner.

Politisk påvirkningsarbeid

I tillegg er Norsk Folkehjelp aktiv deltagende i utvikling av ny politikk for dette humanitære feltet. – Vår holdning er å sørge for at de inntrykk og de erfaringer vi får gjennom å være tilstede der hvor mineproblemet faktisk er, reflekterer de virkelige problemstillingene når nye avtaler og politikk skal utformes. For å kunne løse de reelle problemstillingene for folk i minerammede områder må de politiske prosessene være basert på virkeligheten, sier Nergaard. – På denne måten har Norsk Folkehjelp, gjennom vår aktive rolle også som politisk aktør, vært en særdeles sentral bidragsyter i å få på plass både landmineavtalen og klasebombeavtalen. Allikevel er Norsk Folkehjelp de første til å erkjenne at det er langt igjen før folk i disse landene og områdene kan bevege seg trygt og ha en grunnleggende beskyttelse mot denne trusselen. Den internasjonale mineavtalen har gitt formidable resultater og reddet mange liv. Klasebombeavtalen som nylig ble underskrevet i Oslo vil likeledes reddet mange uskyldige liv, fordi de milliarder av klasebomber som i dag ligger på lagrene aldri vil bli tatt i bruk. Til tross for at disse avtalene virker og har en enorm betydning, gjenstår mesteparten av arbeidet med å finne og ødelegge de millioner av miner og eksplosiver som fortsetter å ta liv, forteller Nergaard.

Kompetansebygging

Norsk Folkehjelps minearbeid handler i hovedsak om at vi forsøker å støtte myndighetene i minerammede land på en slik måte at de selv kan ta hånd om sine problemer og på sikt løse dem. – Dette gjør vi gjennom å sende våre eksperter til minerammede land, for enten selv å etablere mineryddeprogrammer ledet og gjennomført av Norsk Folkehjelp, eller ved å være en tilgjengelig ekspertise for myndighetene. Slik kan våre praktiske erfaringer innen planlegging og gjennomføring av slikt arbeide i alle de land vi har jobbet i, blir gjort tilgjengelig slik at minerydding kan gjøres effektivt og rasjonelt, sier Nergaard.

Her er landene mineavdelingen har hatt aktivitet i, i 2008. • Angola • Bosnia Herzegovina • Kambodsja • Kroatia • Etiopia • Georgia • Irak • Iran • Jordan • Laos • Libanon • Sudan • Thailand • Vietnam • Zambia • Rwanda • Sri Lanka • Serbia

* Vern om liv og helse * Rettferdig fordeling av makt og ressurser

Norsk Folkehjelp gjennom 2008 Les mer på www.folkehjelp.no

20. januar

Mørkt og kaldt i Gaza by

Mørket og kulda la seg over Gaza by da det eneste elverket på Gazastripen måtte stenge på grunn av akutt mangel på drivstoff. Norsk Folkehjelps stedlige representant på Gazastripen, Kirsten Belck-Olsen, fortalte mediene her hjemme om en dramatisk situasjon for palestinere på Gaza. – Folk ble hardt rammet etter at Israel sperret alle grensepasseringer, og drivstoff og andre forsyninger ikke ble sluppet inn. FN roper nå et kraftig varsku om situasjonen for sivilbefolkningen på Gazastripen.

27. juli

Grunnløse anklager på Sri Lanka

Åtte kjøretøy ble i forrige uke stjålet fra Norsk Folkehjelps mineryddingsprogram på Sri Lanka. – Anklager om at vi skulle ha gitt disse kjøretøyene frivillig til tamiltigrene er helt uten rot i virkeligheten, sier Petter Eide. Sri Lanka trakk seg fra våpenhvileavtalen i januar i år. Volden har blusset opp igjen og sikkerhetssituasjon og mangel på innreisetillatelse til de tamilske områdene førte til at Norsk Folkehjelp suspenderte mineryddingsarbeidet 5. januar.

22. februar

Fra Taekwondo til NGO i Etiopia

Før het den Union Taekwondo klubb, og drev selvforsvarsundervisning for elever på videregående i Addis Ababa. Nå får klubben ansvaret for å drive Norsk Folkehjelps program i kampen for å stoppe vold mot kvinner i Etiopia, og samtidig endres statusen fra klubb til organisasjon. Navnet blir HIBIR – som betyr HARMONI på amharisk. – All denne volden mot kvinner! Det virker ikke som om noen klarer å stoppe den. Etter å ha sett så mange saker om det på tv, begynte jeg å tenke på hvordan vår klubb kunne bidra for å bekjempe dette, sier Mengistu.

5. august

Fiskeriministerens bryllup ga 2,5 km minefri skolevei

–Tusen takk for et flott initiativ, sa generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide, da han overrakte fiskeriminister Helga Pedersen blomster og takkebrev. Helga Pedersen giftet seg i juli med sin utkårede Erik Brenli. I stedet for gaver til seg selv ønsket brudeparet seg gaver til Norsk Folkehjelps landminearbeid gjennom kjøp av minefri skolevei. – Grunnen til at jeg ønsket å gjøre dette er at vi har nær familie som gikk på en mine hjemme i Finnmark under 2. verdenskrig, fortalte Helga Pedersen.

21. mars

Mangfoldighetsåret – fokus på kampen mot rasisme! Norsk Folkehjelp Ungdom oppfordrer: Markér FNs internasjonale dag mot rasisme og diskriminering 21.mars! Bruk dagen! Ta opp tema i lunsjpausen, reflekter over dine egne utsagn og holdninger. Norsk Folkehjelp Ungdom mener det er viktig at mangfoldighet ikke drukner i snakk og synsing, men at det gjøres aktive tiltak for å bekjempe rasisme i hverdagen og at diskriminerende behandling tas på alvor.

29. september

Rydder klasebomber i Georgia Tolv mine- og eksplosivryddere fra Norsk Folkehjelp rydder klasebomber i Georgia etter konflikten med Russland. – I landsbyer som var rammet av krigshandlinger pågikk sporadisk og tilfeldig opprydding av mannskaper fra hæren, men denne var lite koordinert med lokale myndigheter og representanter for lokalsamfunnene. Resultatet var nedslående med tanke på fremtidig sikkerhet for lokalbefolkningen og forestående innhøsting av årets avlinger, sier Per Nergaard, leder for Norsk Folkehjelps mineavdeling.

22. april

Syr seg en framtid i Sudan

Agnes Avua er selvstendig næringsdrivende i Sør-Sudan. 20-åringen startet opp en egen liten butikk etter å ha tatt utdannelse i søm på Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei. – Jeg vil gjerne ta videreutdanning så jeg kan bruke en avansert elektrisk symaskin, forteller Avua. Sykurset er ettårig, og elevene lærer seg også å skrive og lese, og de får en innføring i hvordan de kan starte sin egen bedrift. Våre yrkesskoler i Yei er en viktig del av vårt program for samfunnsbygging i Sør-Sudan. Uten å kunne livnære seg selv og familien, kan man heller ikke bygge fred.

6. oktober

Ny grunnlov i Ecuador

Sosiale organisasjoner har gjennom to tiår protestert, veltet regjeringer, og kommet med forslag til endringer. Organisasjonene samlet i den nasjonale paraplyorganisasjonen for urfolk, CONAIE, som er en av Norsk Folkehjelps partnere i Ecuador, var de første til å komme med forslag som gjaldt hele landet, ikke bare deres egne grupper. Correas regjering og den nye grunnloven ble vedtatt i folkeavstemming 28. september, og er et produkt av denne utviklingen. I dag står urfolksorganisasjonene med et klart ja til grunnloven og en betinget støtte til Correa.

8. mai

Norsk Folkehjelp inn i katastrofeområdene i Burma

Situasjonen er desperat i de syklonrammede områdene av Burma. Titusener er omkommet, enda flere er savnet og en million er hjemløse. Det vil ta mange år å bygge opp igjen de rammede områdene. Norsk Folkehjelp har flere lokale partnere i Burma. En partnerorganisasjon mobiliserte 700 frivillige til innsats i de verst rammede områdene i elvedeltaet. Mange av de frivillige har erfaring fra katastrofearbeid etter tsunamien i 2004, som rammet samme område i Burma.

11 november

Studenter på Menneskebibliotek

Norsk Folkehjelps studentgruppe i Oslo startet semesteret med stor stand under Studentfestivalen i Oslo, hvor de arrangerte Menneskebibliotek og informerte om Norsk Folkehjelps frivillig arbeid. For mange kom det brått på å skulle låne seg en hinduist eller en HIV positiv midt mellom forelesning og lunsj. Likevel var det mange som lot seg overtale til å være med på denne spesielle opplevelsen, og de angret ikke på det.

29. juni

Alt kan skje i Zimbabwe

– Situasjonen er spent og kritisk, men også uberegnelig. Det går mot en humanitær katastrofe, ikke minst på grunn av den politiske volden som startet umiddelbart etter valget 29. mars. Volden har hatt en brå og stigende kurve, og blitt mer brutal. Den har fått et omfang og en karakter som gjør den svært vanskelig å stoppe. Det er helt klart en utfordring som hele det internasjonale samfunnet må forholde seg til og bistå med å finne en løsning, uttaler Petter Eide.

3. desember

Signering av klasebombetraktat i Oslo

Norsk Folkehjelp var en avgjørende bidragsyter til Regjeringens arbeid for et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Avtalen ble signert i Oslo den 3. desember. – Denne avtalen viser hva vi kan oppnå når stater og sivilsamfunnet samarbeider, sier styreleder i Cluster Munition Coalition og rådgiver i Norsk Folkehjelp, Grethe Østern. – Avtalen er en seier fordi den gir en klar forpliktelse til land om å hjelpe ofrene, rydde land og ødelegge lagre, slik at dette våpenet aldri mer kan bli brukt igjen.

* Rettferdig fordeling av makt og ressurser

Å mobilisere til folkelig engasjement og deltakelse er en sentral målsetning for Norsk Folkehjelp, både internasjonalt og hjemme. Derfor legges det opp til å styrke og utvikle tiltak som gir økt lokal aktivitet.

Rettferdig fordeling av makt og ressurser Nasjonalt jobber Norsk Folkehjelp med å styrke rettighetene og levekårene for asylsøkere og flyktninger. Norsk flyktningpolitikk er ofte preget av negative holdninger, og myndighetenes fokus på kontroll, avskrekking og innstramming. Debatten dreier seg nesten utelukkende om Norge og norske behov og forhold. Norsk Folkehjelp legger til rette for lokalt engasjement rundt disse spørsmålene, og setter internasjonal solidaritet på agendaen både nasjonalt og lokalt. Internasjonalt samarbeider Norsk Folkehjelp med organisasjoner som vil sikre en nasjonal og demokratisk kontroll over naturressursene. Det kan være folks rett til land og vann de har forvaltet i århundrer, eller nasjonal kontroll over mineraler, gass og olje. Vår metode er å samarbeide med lokale partnere som kjenner forholdene der de bor. Vår jobb er å støtte deres arbeid for en sosial og politisk endring. Et viktig virkemiddel er å bygge sterke lokale organisasjoner som kan kjempe for en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser.

Urbefolkningskvinner krever sine rettigheter i Bolivia

* Rettferdig fordeling av makt og ressurser

”Som gammel verge er det synd at jeg ikke har fått et sånt kurs! Jeg hadde trengt det, og ser nå hva jeg ikke fikk. Det er på tide, for vergearbeid er viktig og krevende. Absolutt nødvendig med kurs også for gamle verger” (Verge gjennom åtte år i evaluering 09.10.2008).

Asylsøkerbarna har rett til kompetente verger Tekst: Åse Brandval, Klassekampen

Norsk Folkehjelp har drevet ulike vergeprosjekter siden 2002, og kunne høsten 2008 drive systematisk opplæring av verger i ankomstfasen på oppdrag fra UDI og med finansiering fra AID. Dette har resultert i et svært kompetent vergekorps som både gjør en vesentlig forskjell for ivaretakelse av en utsatt gruppes rettigheter, og som også har kunnet peke på svakheter og utviklingsmuligheter i de ulike systemene som omgir barna. Vergen er den som skal fatte alle viktige beslutninger for barnet i foreldrenes fravær, og påse at barnas juridiske rettigheter og deres behov ivaretas. Norsk Folkehjelp er svært glade for at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sitt forslag til statsbudsjett for 2009 uttaler at: ”For å sikre at rettighetene til de enslige mindreårige asylsøkerne ivaretas, er det i tillegg foreslått å bevilge 1,3 millioner kroner til opplæring og rekruttering av hjelpeverger”. Det er første gang opplæring av verger for enslige mindreårige asylsøkere

Navn: May Kristin Aas Alder: 18 år Lokallag: Stange Løten Medlem siden: 2008

2008:

“I 2008 lagde vi en ungdomsgruppe i Stange. Foreløpig er vi fem medlemmer, men vi planlegger å verve mange flere. Først og fremst kommer vi til å drive med sanitetsaktiviteter.”

er øremerket i et forslag til statsbudsjett, noe som er et vannskille i arbeidet med å sikre rettigheter for en særskilt sårbar gruppe, og prisverdig av den sittende regjering. I forslaget er det imidlertid spesifisert at opplæringen skal være for verger for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

Rettigheter kun for noen barn?

Det betyr i praksis at enslige mindreårige asylsøkere som er under 15 år, bor i transitt eller i et ordinært mottak utenfor Osloområdet, eller er bosatt i en norsk komune, i stort omfang får verger som går inn i oppgaven uten tilstrekkelig kunnskap om vergerollen og vergens ansvar, oppgaver og muligheter.

Kritikk fra FN

FNs barnekomité har i en årrekke kritisert Norge for et mangelfullt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere. Selv om myndighetene har iverksatt enkelte tiltak for noen av disse barna, opplever Norsk Folkehjelp store variasjoner og enorme mangler rundt omkring i landet når det gjelder å sikre disse barnas rettsikkerhet og levekår. Flyktningbarn skal etter Barnekonvensjonen ikke bare ha samme rettigheter som andre barn, de har også krav på særskilt vern. Enslige mindreårige asylsøkere er i en situasjon der de er uten sine foreldres omsorg, veiledning og beskyttelse. De kan ha opplevd krigssituasjoner, vold og overgrep – både før de forlot hjemlandet, familie og nettverk, og under en ofte langvarig og strabasiøs flukt gjennom verden i følge med mer eller mindre velmenende reisefølge. De er i asylsøkerfasen i Norge preget av tap, sorg og savn over den de har mistet eller ikke vet om er i live, samtidig som fremtiden er uviss i forhold til om de får bli i landet, eller om de kommer til å treffe gjenlevende familie igjen.

I denne sårbare fasen i livet må barna gis et særlig godt omsorgstilbud og sikres gode og kompetente verger som kan yte kvalitativt vergearbeid til barnets beste.

Vergesituasjonen i Norge i dag

Vergearbeid i Norge er preget av variasjon: Variasjon både i hvilken grad de ulike kommunale overformynderiene har kompetanse eller ressurser til å drive kvalitativ opplæring av verger, og variasjon i hvordan den enkelte vergen forstår vergerollen og vergens oppgaver og muligheter. Variasjonen går mellom oppfatninger av verger som støttekontakter som skal bidra med fritidsaktiviteter for barna, signaturverger som kun skal signere papirer de får tilsendt og knapt ser barna, og verger som har bevissthet om den viktige oppgaven vergearbeid er og arbeider for at barnas behov og rettigheter ivaretas i et ofte krevende byråkrati innen ulike felt. Verger skal påse at barnas behov ivaretas når det gjelder forberedelse og gjennomføring av asylintervju, UDIs saksbehandling, Mange enslige mindreårige asylsøkere trenger kompetente verger i Norge.

Inkludering i et mangfoldig samfunn

Norsk Folkehjelps mottak i 2008: Tanum transittmottak Dikemark transittmottak Hovelsåsen ordinære mottak Husebyparken Kongsvinger Vardåsen Veumallèen Starter 2009: Ringsaker Øyer

oppfølging av advokat, nødvendig fysisk og psykisk helsetilbud, tilrettelagt skoletilbud i ulike faser, bo- og omsorgssituasjonen inkludert fritidsaktiviteter og nettverk, bosettingsprosessen, eventuell retur eller tilbakevending til hjemlandet osv. Det er en samfunnsoppgave og statens ansvar å sikre barna kompetente verger. Dette følger av internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg og av norsk lov.

Lov om representasjon

Forslag til ny lov om representasjon og ny representantordning ligger til behandling hos AID. Norsk Folkehjelp mener at behandlingen må prioriteres slik at en varig ordning med forutsigbare rammebetingelser

kommer på plass snarest mulig. Vi ber også om at rammen for opplæring av hjelpeverger for enslige mindreårige asylsøkere økes slik at alle barn i hele landet får kvalitativt likeverdig oppfølging av kompetente verger. Norsk Folkehjelp er for øvrig en del av NGOU-nettverket som arbeider for at barnevernet skal overta omsorgen også for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

Norsk Folkehjelps holdningsskapende arbeid har som mål å redusere fordommer og skape like muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion og seksuell orientering. Vi har som mål å være en ledende kompetanseleverandør til inkluderingsarbeidet innenfor arbeidsliv, idrett og helse. Prosjektene er: • Rasismefrie soner • Gi rasisme rødt kort • Menneskebiblioteket • Mangfold & Dialog (MoD) kurs • InnvandrerKvinnerKan

* Rettferdig fordeling av makt og ressurser

– Vi prøver å drive påvirkingsarbeid, men det er ikke så enkelt for myndighetene beskylder oss for å drive med oppvigleri. Å stole på en rettferdig behandling i rettsvesenet er også håpløst for dommerne er ikke uavhengige, de støtter bare den rike parten, sier Rashana Bunn.

Styrker kvinners stilling i Sør-Sudan Tekst: Siri Baastad

Navn:

Patrick Kabuchi

Alder: 28 år Stilling:

IT-konsulent, Sør Sudan, Yei

– Kvinnene er stolte, men beskjedne første kursdag. De tør knapt å presentere seg. Når de reiser hjem igjen er de ikke redde for å ta ordet i en forsamling og holder engasjerte taler. De forandrer seg i løpet av en uke. Derfor er dette så spennende, sier kursleder for “Kvinner Kan”, Siri Hov Eggen.

Kvinnelige mineryddere

Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og SPLM er i full gang. Kurset ”Kvinner Kan” som holdes av Arbeiderpartiets kvinnenettverk i samarbeid med Norsk Folkehjelp er blitt holdt i to stater. Siri Hov Eggen fra fylkestingsgruppa i Akershus har bidratt på samtlige kurs. Til høsten vil det bli holdt kurs i ytterligere sju stater.

– Til tross for at vi gjør en vel så god jobb som mennene, sliter vi med å bli respektert av omverdenen og av våre mannlige kolleger. Det er viktig at veier sperres når miner skal detoneres, men menn lytter ikke alltid til våre ordrer og skaper med dette farlige situasjoner, sier Naima Rejoice. De kvinnelige minerydderne har til tross

Også Norsk Folkehjelps lokale ansatte og partnerorganisasjoner har vært igjennom kurset ”Kvinner Kan”. Deltakere fra det kvinnelige minerydderteamet var blant flere som utpekte seg som tøffe kvinner. Bare ved å gå på jobb hver dag utfordrer de det bestående.

Mary Appya, Adviser for Economical Affairs i Central Equatoria, var vertskap på ett av flere KvinnerKan-kurs i Sør Sudan.

Hvor lenge har du jobbet i NF: Siden januar 2007

2008:

IT-opplæringen i programmet er fullført og har vist seg å være effektiv. Vi har trent opp de ansatte, spesielt de i lederstillinger. Målet har vært å øke deres IT-kompetanse for å gjøre utførelsen av jobben deres lettere. Opplæringen har ført til økt effektivitet og har vist seg å lette rapporteringsarbeidet betydelig.

for gode lønninger heller ingen problemfri hverdag når de er hjemme. Deres ektefeller er mistenksomme fordi kvinnene bor hjemmefra i en teltleir når de er på jobb. Det har skjedd flere ganger at ektefellene kommer for å hente kona si hjem igjen. Nå vil de ha slutt på dette. På kurset skrev de et leserbrev til Sudan Mirror om sin situasjon. – Jobben er tøff og en påkjenning, men vi vil ikke annet enn å utføre en god jobb. Vi er trent til å gjøre denne jobben. Vi vil at samfunnet skal respektere oss og at ektefellene våre ikke skal hindre oss i å gjøre denne viktige jobben, sier Naima Rejoice.

Ved årets slutt hadde Norsk Folkehjelp i samarbeid med SPLM Women League gjennomført Kvinner Kan kurs i alle de ti statene i Sør-Sudan, i tillegg til Southern Kordofan og Nuba Mountains. Disse kursene var for kvinner i SPLM. Til sammen har 16 trenere fra Arbeiderpartiet stilt opp frivillig som trenere på de ulike kursene

Kampen mot tvangsflytting Tekst: Torunn Aaslund og Norsk Folkehjelp Kambodsja

I Kambodsja i Sørøst-Asia er tvangsflytting av fattige mennesker et stort politisk problem. Boeung Kak-sjøen ligger nord for Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja, og er den siste naturlige vannkilden i området. I 2008 ble hele 800 familier fordrevet herfra av tvilsomme boligspekulanter. Lokalsamfunnet reagerte med sterk mobilisering mot denne tvangsflyttingen. Kampanjen fikk støtte av flere organisasjoner som bidro med opplæring i forhandlinger og landets lover, blant andre. Norsk Folkehjelps partner Housing Rights Task Force. Hok Lang hadde bodd ved sjøen med familien sin siden 1993. 26. november 2008 kollapset huset hennes fordi store mengder sand hadde hopet seg opp etter gravingen fra et kambodsjansk–sørkoreansk selskap. Disse samarbeidet også med enkeltpersoner fra kommunestyret i Phnom Penh. Hok Lang hadde deltatt i ulike utviklingsprogram med støtte fra Norsk Folkehjelp, og var nå en av byens samfunnsaktivister. Hok Lang bestemte seg for å avslå den lille kompensasjonen på 8000 USD, som entreprenørselskapet og kommunen opprinnelig tilbød henne. Hok Lang snakket på radio og i andre medier, og ble raskt en av de sterkeste stemmene i denne motstandskampen. Hun fortsatte å overse de stadig høyere kompensasjonstilbudene og truslene de førte med seg. Til slutt gikk hun med på et mer rettferdig beløp på 35 000 USD, som hun brukte til å nedbetale sitt nye hjem.

Påvirkningsarbeid og opplæring i landloven

Rachana Bunn er jusstudent og jobber for organisasjonen Housing Rights Task Force, en av Norsk Folkehjelps partnere i Kambodsja. Organisasjonen gir de fattige

I 2008 ble hele 800 familier fordrevet fra Boeung Kak-sjøen av tvilsomme boligspekulanter.

som står i fare for å bli tvangsflyttet opplæring i landloven og annet lovverk for at de skal skjønne at lovverket faktisk gir dem mange rettigheter. Men myndighetene nøler ikke med å bryte lovverket når de har behov for det. – Dette området er klassifisert som offentlig land. I følge landloven er det ikke tillatt å leie bort offentlig land i mer enn 15 år, men myndighetene har inngått en leieavtale med investorene på 99 år. Dermed bare omklassifiserte de området fra offentlig til privat land. Leietagere har heller ikke lov til å endre et områdes funksjon, men ved å tvangsflytte beboerne og ødelegge fisket i området, er funksjonen allerede endret i strid med landloven, forteller Rashana. Beboerne i Boeungkak Lake har fått tre alternativer for å flytte. De kan akseptere en kompensasjon tilsvarende fire kvadratmeter hus, 8000 dollar, da må de flytte og selv finne et annet sted å bo. Alternativ to er at de kan flytte til et nytt boområde 25 km utenfor byen, de vil da motta en

kompensasjon på 2500 dollar. Det nye boområdet har ingen fasiliteter, ikke rent vann, ingen elektrisitet, ingen skoler eller sykehus. Det finnes heller ingen jobber der. Det tredje alternativet er at de får tildelt bolig i Boeungkak Lake, men dette alternativet sier myndighetene det vil ta 7 år å realisere og beboerne må finne seg andre bosteder i mellomtiden. Housing RightsTask Force jobber for at beboerne i Boeungkak Lake skal få en rettferdig kompensasjon, som gjør det mulig for dem å kjøpe ny bolig i andre områder. – Vi har brukt mediene og gjort denne saken kjent i hele Kambodsja. Vi fordømmer hele leieavtalen, men vi tror ikke det er realistisk å stoppe utbyggingen. Derfor konsentrerer vi oss om å forhandle for å øke kompensasjonen og målet er at man skal få til en avtale som gjør begge parter fornøyd, avslutter Rashana Bunn.

* Rettferdig fordeling av makt og ressurser

“Før tjente jeg 15 birr på å selge trekull. Jeg hadde ikke råd til å sende barna på skolen. Nå er avlingen min snart klar til å høstes, og jeg ser veldig optimistisk på fremtiden. Hjelpen og støtten jeg har fått fra MELCA har også inspirert andre til å satse på grønnsaker. Min bror har brukt sine egne penger på å kjøpe frø.”

Rett til land! Rett til kultur! Rett til respekt! Tekst:Tormod Nuland.

I Sheka er skogen hele livet for folk som bor der. Området inneholder regnskog som er unik i Etiopia. Men skogen er under press, både fra folk som bor der, og fra utenomverdenen. Norsk Folkehjelps partner MELCA jobber for å styrke lokalbefolkningen til å motstå dette presset. Gjørmen svupper rundt støvlene. Det drypper fra bladene. Elvene fosser og det er kjølig. Dette er høyst normalt i Sheka, og gjør området nokså annerledes enn resten av Etiopia, et land forbundet med tørke. Men her er det regnskog som gjelder, og enkelte områder hvor det vokser bambustrær. – Folk henter mye ved som de bruker til brensel, og for å lage trekull av fra skogen. Dette tærer hardt på antallet trær, sier Fiker Alemayehu, som er koordinator for MELCAs arbeide i Sheka. Organisasjonen er en av Norsk Folkehjelps etiopiske partnere innenfor landrettigheter, og jobber med å lære folk i området om hvilke rettigheter de har ifølge loven, samt å kartlegge dyreliv, bestand av trær og steder som har viktig rituell og religiøs betydning i skogen. – Alt i alt har dette området ni soner som vi ønsker å kartlegge. Vi har gjort oss ferdige med tre, og jobber nå med de neste. Når jeg kartlegger områder, bruker jeg mye tid blant lokalbefolkningen for å lære å kjenne og forstå dem, og hva som er viktig for dem. Da kan jeg tilbringe ukesvis i sovepose og telt i landsbyene som ligger rundt i skogene, sier Fiker. Melca har et lite kontor i byen Masha, som er et sentrum i Sheka. Her jobber også Fiker når hun er i felt. Sammen med henne på kontoret er også Keriya Yasin. Hun har slettest ingenting imot å tilbringe mye tid ute i felt, i stedet for å sitte på et kontor,

eller med en laptop i hovedstaden.

til området Atesso, hvor det bor flere som er blitt opplært i MELCAs regi. Askate Desalegn er en ung enke som har begynt å dyrke gulrøtter, kål og rødbeter.

– Det er jo ute i felt det virkelig skjer, sier Keriya.

Kamp mellom ulike interesser

– Før tjente jeg 15 birr på å selge trekull. Jeg hadde ikke råd til å sende barna på skolen. Nå er avlingen min snart klar til å høstes, og jeg ser veldig optimistisk på fremtiden. Hjelpen og støtten jeg har fått fra MELCA har også inspirert andre til å satse på grønnsaker. Min bror har brukt sine egne penger på å kjøpe frø”, sier Askate.

Og det har hun helt rett i, for mye skjer, både på godt og på ondt. I Sheka har folk alltid levd i og av skogen. Det er dette de kan, og det er her de vil være. Men det vil også andre interessenter. For eksempel har et stort område rett utenfor Masha blitt ryddet for skog, og omgjort til en teplantasje. Det trengs kunnskap for å stå imot når så sterke interessenter vil ha landet som folk lever av.

Et eget skogssamfunn

Og her kommer MELCA også inn, ved å ha kurs for klanledere og andre om hvilke rettigheter de faktisk har ifølge loven. MELCA har også bistått klanlederne i å registrere seg som gruppe slik at de kan få større innflytelse og lokale myndigheter må forholde seg til dem når ulike interesser vil påvirke skogen i Sheka. – Vi har alltid beskyttet skogen. Men tidene forandrer seg, og vårt samarbeid med MELCA gjør at vi er bedre i stand til å forstå nåtidens realiteter, slik at vi kan beskytte skogen på en moderne måte og føre arven videre til neste generasjon, sier en gruppe med klanledere som Norsk Folkehjelp møter på MELCAs kontor. Også andre aktører i samfunnslivet trekkes inn, som politi og lovmyndigheter, for å skape enighet i samfunnet om hva som må gjøres. Et annet viktig og konkret tiltak MELCA gjør, er å trene opp kvinner til å bruke en spesiell type ovner som krever mindre brensel enn vanlig. De er billige, enkle å produsere, og det kan gjøres lokalt. Dette er et pilotprosjekt hvor 30 kvinner har blitt trent opp, og man håper at man skal kunne

Fiker Alemayehu, koordinator for Melca i Etiopia.

hjelpe 1500 husholdninger gjennom dette tiltaket.

Med Fiker og Keeria som guider, og med god hjelp fra andre kjentfolk, blir representanter fra Norsk Folkehjelp loset rundt på stier i skogen. Disse stiene er transportveier mellom mange landsbyer som gjør skogen til et stort samfunn. Her har folk sine liv, og Norsk Folkehjelp i Etiopia støtter programmer som er til for at folket i skogen skal bli respektert for de unike kunnskapene de har, og at de fortsatt skal kunne leve det livet de har levd, uten å måtte inngå altfor store kompromisser på grunn av utenomverdenen. Regnskogen her er en del av et globalt system som må tas vare på.

Utvider livsgrunnlaget

Sheka ligger i en provins som kalles “Southern Nations and Nationalities Peoples Region”. Denne delen av Etiopia har 45 forskjellige etniske grupper. I Sheka området er rundt syv forskjellige grupper representert. En av dem, Menjaene, har et veldig begrenset livsgrunnlag. De har utelukkende levd av å selge trekull fra skogen. MELCA har et program for å gjøre dem mindre avhengige av dette, ved blant annet å dyrke grønnsaker. På Norsk Folkehjelps ferd gjennom Shekas skoger kommer vi

Foto: Bildet er fra fotoutstillingen Skog er mer enn bare trær av Lasse Berre, 2008. Bildet viser en gjetergutt fra Borana distriktet i Etiopia.

* Vern om liv og helse * Rettferdig fordeling av makt og ressurser

“2008 har vært et produktivt og spennende år, og vi kan se tilbake med en følelse av å ha utrettet mye. Vi fortsetter på denne linja”

Internasjonal solidaritet i støpesjeen Tekst: Mari Størvold Holan

Norsk Folkehjelp Ungdom legger nå et hektisk år bak seg. I 2008 styrket vi det internasjonale ungdomsengasjementet betydelig, spesielt via våre aktive studentgrupper i Bergen og Trondheim. Arrangementer som kan nevnes er ”Afghanistan for dummies” og et temamøte om ”Bistand – hjelper det?” der generalsekretær Petter Eide deltok som debattant. Vi har også hatt et bredt najonalt ungdomsengasjement rundt signeringen av den internasjonale klasebombeavtalen i desember. NFU brukte 2008 på å gjennomføre en landsomfattende skolekampanje med fokus på Palestina og situasjonen i Midtøsten i samarbeid med LO og vi har turnert landet med Involve Yourself der skoleungdom har fått engasjert seg i situasjonen på

Gaza. NFU deltok også på en miniturne med Riksteateret i Nord-Norge der vi var tilgjengelige for ungdom som ønsket å engasjere seg i Palestinaspørsmål etter å ha sett forestillingen ”Mitt namn er Rachel Corrie”. Vårt fokus på antirasisme har blitt styrket, både ved gjennomføringen av ”fei for egen dør”-kampanjen internt i organisajonen men også ved å holde menneskebibliotek i flere byer i Norge. Vi har hatt den årlige sommerleiren med pokalkonkurranse og internasjonale spørsmål på agendaen, vi har sendt sanitetsungdom på førstehjelpskonkurranse i Italia og vi har hatt et kjempeoppmøte av sanitetsvakter på den årlige happeningen Norway Cup, og satser på at 2009 blir minst like bra!

Ungdomsgruppene engasjerer seg i aktiviteter knyttet til sanitet og friluftsliv, internasjonal solidaritet og antirasisme.

Vi utgjør en forskjell! Tekst: Hanne Gustavsen, Norsk Folkehjelp Ungdom Bergen og medlem i sentralt internasjonalt utvalg.

Fakta om NFU: Antall medlemmer i Norsk Folkehjelp under 30 år: 3159 Antall lag med ungdomsaktivitet: Ca.30 fordelt over hele landet Leder i Norsk Folkehjelp Ungdom: Mari Størvold Holan Alder: mellom 13 og 30 Nettside: www.folkehjelp.no/ungdom og Origo.no Nettverk som NFU er med i: Riv Muren www.rivmuren.no Boikott Israel! www.boikottisrael.no UNITED (antirasistisk nettverk i Europa) www.unitedagainstracism.org Unge Stemmer (Internasjonalt ungdomsnettverk) SAINT Youth (Ungdomsorganisasjoner i Europa) www.samariter.org

Jeg valgte å bli medlem av Norsk Folkehjelp fordi jeg tror på den måten vi arbeider på, og jeg mener at vi kan utgjøre en forskjell for mange mennesker. Etter som vi relativt sett har det veldig godt i Norge er jeg mest opptatt av de internasjonale prosjektene som Norsk Folkehjelp driver ute. Som medlem av Norsk Folkehjelp er jeg med å støtte opp under andre menneskers muligheter til å realisere det potensialet som allerede ligger i dem. Dette betyr mye for meg. I tillegg får jeg mye tilbake rent personlig da Folkehjelpen fyller mange viktige funksjoner i livet mitt.

Det er et sosialt nettverk hvor man møter mange likesinnede mennesker, men også et nettverk hvor man utfordrer og blir utfordret. Jeg lærer masse om samfunnet rundt meg og i andre deler av verden, og det er også relevant for studiene mine og den typen arbeid jeg kunne tenke meg å drive med i fremtiden. Som student lærer man ofte at man skal være analytisk og objektiv. For meg er folkehjelpen også en viktig motvekt til dette som tillater meg å være idealistisk og ta standpunkt om urettferdighet uten å være naiv. Det er spesielt kjekt å være med i en ungdomsgruppe hvor vi har mye handle-

Hanne Gustavsen, NFU Bergen

frihet og selv kan sette fokus på det vi mener er dagsaktuelt. Ikke minst gjør det meg glad og fornøyd og gir en følelse av mestring når vi har gjennomført et vellykket arrangement som et menneskebibliotek, et seminar eller rett og slett en pengeinnsamling til Norsk Folkehjelps prosjekter.

Lærte mye i Sudan Av: Siri Thorson, Marit E. Gjellan, Ingrid Rostad og Ellen F. Cartridge

– Ved sykehuset i Yei blir 202 ungdommer fra hele Sør-Sudan i løpet av tre år ferdig utdannet sykepleiere. Fire studenter fra Ringsaker folkehøyskole fikk treffe noen av sykepleiestudentene på Norsk Folkehjelps sykepleierskole i Yei i Sør-Sudan. – Vi fikk snakke med Naima, Patricia, Christopher og Joseph. Alle trivdes godt og var veldig målbevisste. De lo da vi spurte om de ville videreutdanne seg til leger, det var en selvfølge. Alle hadde et sterkt ønske om å bidra til å bygge opp Sør-Sudan etter mange vanskelige år. – Skolen er opptatt av å tilrettelegge utdanningen så godt som mulig for flest mulig, spesielt for kvinner. Blant annet har kvinnelige studenter med barn anledning til å ta barna med seg. Disse bor sammen med alle de andre studentene i studentboliger

På bildet fra venstre: Siri Thorson, Marit E. Gjellan, Ingrid Rostad og Ellen F. Cartridge.

på sykehusets område. Dette har bidratt til at 34 prosent av alle elevene er kvinner – som er en høy prosentandel sammenlignet med annen høyere utdanning i Sør-Sudan. Studentene får også kost og losji og lommepenger. Naima, Patricia, Christopher og Joseph fortalte etter hvert mer åpenhjertig om

hverdagen sin. Etter avsluttende eksamen reiser de tilbake til landsbyene sine for å bruke det de har lært til beste for lokalbefolkningen der de kommer fra. Vi har stor tro at dette prosjektet kan bidra til at utviklingen i Sør-Sudan går i riktig retning.

* Småstoff 2008

Samarbeid med fagbevegelsen Arbeidet med fagbevegelsen kom godt i gang i 2008, med en god kontakt både med LO sentralt og forbundene. Fortsatt er det et potensial for utvidelse av samarbeidet av saker som har betydning for utviklingen av vårt eget samfunn. Samarbeidet med LO ungdom om Palestina, og om 1.mai-kampanjen er eksempler på gode samarbeidsrelasjoner. Ved utgangen av 2008 hadde vi etablert løpende samarbeidsavtaler med sju LO forbund, og støtte til programmer i

Cuba, El Salvador, Honduras og Bolivia i Latin Amerika. I Afrika har vi også en samarbeidsavtale knyttet til vårt arbeid i Sør-Sudan. Et forbund støtter Palestina, og det er flere forbund som har vist interesse for støtte til Norsk Folkehjelps arbeid i Midtøsten. Et givende samarbeid med et av forbundene om inkludering og mangfold på arbeidsplassen har også utviklet seg bra i løpet av året. Norsk Folkehjelp ser fram til å videreføre arbeidet og de gode samarbeidsrelasjonene med fagbevegelsen i 2009.

Takk til våre samabeidspartnere i 2008:

Arne Panengstuen Hamar, Æresmedlem Janne Panengstuen Hamar, Æresmedlem Martin Mikkelsen Oslo, Æresmedlem Tage Ravdal Oslo, Æresmedlem Willy skogstad Oslo, Æresmedlem Elin Vasstveit Strand, medlem i 30 år Kjell Vasstveit Strand, medlem i 30 år Frode Hansen Oslo, medlem i 30 år

Coop, Statoil Hydro, Posten, Storebrand, Gjensidigestiftelsen, Fagforbundet, IMDI. Over hele Norge ble det samlet inn penger til Norsk Folkehjelps årlige 1. mai-aksjon, som var Gi Sudan håp, og til ofrene etter syklonen i Burma.

Appell

Giverglede i mai!

Appell kom ut fire ganger i løpet av 2008 og hadde et opplag på 40.000, hvorav 35.000 ble distribuert til medlemmer og støttespillere.

På arbeidernes internasjonale solidaritetsdag 1. mai gjennomfører LO, Norsk Folkehjelp, Arbeiderparitet og SV sin årlige innsamlingsaksjon. I 2008 gikk inntektene til Norsk Folkehjelps arbeid i Sør-Sudan.

Temaet i den første utgaven var ”Mangfoldsåret 2008 – sammen for et inkluderende Norge”. Deretter fulgte ”Norsk Folkehjelp i Etiopia: Fra ord til handling” med bildene til fotograf Lasse Berre. Kompliserte langsiktige utviklingsprosjekter ble alminneliggjort gjennom sorthvitt-fotografier og hverdagshistorier fra den etiopiske landsbygda. Temautgave nummer tre var opptakten til signeringen av det internasjonale forbudet mot klasebomber i Oslo i desember og siste utgave var viet til rettferdig fordeling av ressurser med fokus på olje.

Temaet for aksjonen var helse- og utdanningsarbeid etter borgerkrig og en skjør fredsavtale mellom Nord- og Sør-Sudan fra 2005. Norsk Folkehjelps sykepleierutdanning sikrer kvalifisert helsepersonell i regionen. Flyktninger i tusentall har vendt hjem og trenger kunnskap om hvordan de skal dyrke jorda eller bygge hus. Vi gir derfor yrkesutdanning innen jordbruk, snekker- og murerfag, og søm. For å gi den skjøre freden en mulighet, bidrar Norsk Folkehjelps partnere i den langsiktige prosessen med å bygge demokrati og å

fremme kvinners deltagelse i samfunnet. Dette er sentrale deler av gjenoppbyggingen av Sudan. Hvert år vil Norsk Folkehjelp arrangere sin 1. mai-aksjon i samarbeid med LO, Norsk Folkehjelp, Arbeiderparitet og SV.

Mediaundersøkelsen 2008 2008 var et år hvor Norsk Folkehjelp ofte var framme i media og profilerte organisasjonens arbeid og politiske synspunkter. Ny Tid kåret i en undersøkelse gjennomført av Retriever, Norsk Folkehjelp til årets medievinner blant bistandsorganisasjonene med hele 6529 oppslag. Undersøkelsen ble gjennomført før signeringen av klasebombekonvensjonen i Oslo i desember og begynnelsen av krigen i Gaza i romjulen – begge anledninger hvor Norsk Folkehjelp var høyt på banen i den norske offentlighet. Retriever fremhever likevel arbeidet for et klasebombeforbud som et av to områder hvor Norsk Folkehjelp fikk til sterk profilering. Den andre var syklonen i Burma.

STYRETS ÅRSBERETNING 2008 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Solidaritet og menneskeverd er grunnleggende verdier for oss. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre levekår for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn.

Arbeidsområder

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder: Ungdomsaktiviteter, sanitets- og beredskapsarbeid, samfunnsrettet arbeid og internasjonalt engasjement. En stor del av virksomheten er basert på medlemmenes frivillige innsats. Sentrale oppgaver for de frivillige er sanitets- og ulykkesforebyggende arbeid. I tillegg er mange av medlemmene opptatt av å ta samfunnsansvar der de bor, og deres innsats representerer et viktig bidrag i tillegg til det offentlige tilbudet.

ORGANISASJON

Medlemmer

Ved årsskiftet hadde Norsk Folkehjelp 10 554 medlemmer fordelt på 95 lag. 3 159 av medlemmene var under 30 år. Gjennom tilsluttede LO-forbund har Norsk Folkehjelp rundt 860 000 kollektive medlemmer.

Styrets sammensetning og arbeid

Styret består av styreleder, 1. og 2. nestleder, en representant fra hver av de seks regionene med to personlige vararepresentanter. I tillegg er det fire representanter fra de kollektive medlemmene med to personlige vararepresentanter. Lederen i de fire vedtektsfestede sentrale utvalgene tiltrer styret med fulle rettigheter med to personlige vararepresentanter hver. De ansatte har to representanter i styret som velges av og blant i ansatte med personlig vararepresentanter. Finn Erik Thoresen ble valgt som styreleder av landsmøtet i 2007, men var på daværende tidspunkt konstituert generalsekretær. Han tiltrådte som styreleder fra 1.1.2008 da Petter Eide overtok som ny generalsekretær fra samme dato. Pr. 31.12.2008 har styret denne sammensetningen: Styreleder Finn Erik Thoresen 1. nestleder Kjersti E.R. Jenssen 2. nestleder Atle Høie Region Nord Stig Ole Pedersen Region Midt-Norge Arne Hauan Region Sør-Vest Edvard Tungland Region Sør-Øst Harald Rundland Larsen Region Øst Elin Skovly Region Vest Anne Kari Knutsen Kollektive medlemmer: Industri og Energi Sonja Meek Norsk Jernbaneforbund Arne Drabløs EL og IT Terje O. Olsson Fagforbundet Anne Grethe Skårdal

Sentrale utvalg: Ungdom Sanitet Samfunn Internasjonal Ansattes representanter: Tillitsvalgt Tillitsvalgt

Mari Størvold Holan Anne Mette Johnsen Tove Rønning Torulf Mikkelsen Tord Lier Ivar Aamodt

Styret avholdt fire møter i 2008. Kontrollkomiteen møttes fire ganger i løpet av året i forkant av styremøtene.

Administrasjonen

Norsk Folkehjelps hovedadministrasjon er i Oslo. Det er et regionskontor i hver av de seks regionene, henholdsvis i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Tønsberg og Hunndalen (ved Gjøvik). I tillegg har Norsk Folkehjelp kontorer i 13 land.

RESULTAT FOR 2008

Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og har lagt dette til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for perioden. Se for øvrig omtale av formålskapital og inntekter. Anskaffede midler siste år var 704 millioner kroner, mot 729 millioner kroner i 2007. Årets aktivitetsresultat er på + 3,2 millioner kroner mot ÷ 5,9 millioner kroner i 2007. 13,2 millioner kroner blir tilført den frie formålskapitalen. Den totale formålskapitalen utgjør per i dag 56 millioner kroner, men anbefales av styret og økes til kr. 100 millioner for å sikre kontraktsmessige forpliktelser overfor ansatte og samarbeidspartnere.

Inntekter

Styret vedtok i desember 2007 at de nedenstående arbeidsområder skal prioriteres i hele landsmøteperioden: • Egenkapitalen styrkes • Samarbeidet med fagbevegelsen styrkes Mye av høstens markedsinnsats ble brukt til å styrke arbeidet med inntjening. Arbeidet ble fokusert rundt tre hovedområder: 1) fagbevegelse, 2) bedrift og 3) private givere. Ved å jobbe strategisk med markedsarbeidet over tid vil satsingen gi resultater som bidrar til en stabil økonomi. LO og forbundene, klubber og foreninger, bidro i 2008 med 7,4 millioner kroner til Norsk Folkehjelp. Av dette er kontingenten for de LO-organisertes kollektive medlemskap 3 millioner. I 2008 ble det opprettet et fagforeningsteam for å systematisere arbeidet mot forbundene i LO i enda større grad. Arbeidet mot bedriftsmarkedet ble spesielt preget av finanskrisen siste halvår av 2008. Spill og lotterier innbrakte 22 millioner kroner i 2008, av dette var 8 millioner kroner kompensasjon for bortfallet av tidligere

automatinntekter. Sammenlignet med 2007 var det en brutto nedgang på 2,5 millioner kroner for spill og lotterier. Landslotteriet er under fortsatt press fordi stadig flere reserverer seg mot telefonsalg. Norsk Folkehjelp utviklet et nytt fastgiverkonsept i 2007, kalt folkehjelper.no, som sammen med satsingen på symbolske gaver i 2008 har gitt utslag i høyere inntekter på private givere totalt. I 2008 bidro de med kr 17,7 millioner kroner som er en økning på 3 millioner kroner fra 2007. Det var i 2008 få ressurser satt av til markedsføring av fastgiverkonseptet. Det var i 2008 innsamlingsaksjon til Burma. I tillegg ble det samlet inn penger i forbindelse med 1. Mai aksjonen til Sudan. Sistnevnte vil det jobbes strategisk med de nærmeste par år for å se om 1. Mai aksjonen kan løftes opp på et nivå som kan gi bedre inntjening. Dette fordrer et godt samarbeid mellom LO, AP/SV, medlemsorganisasjonen og hovedkontoret i Oslo. Norsk Folkehjelp har liten eksponring i aksjemarkedet som innebærer liten eller ingen risiko for organisasjonen.

III

VIRKSOMHETEN

I løpet av 2008 har hovedadministrasjonen gjennomført et prosjekt for å definere Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet. Kjernevirksomheten kan deles inn i to hovedområder, rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse hovedområdene arbeides det både nasjonalt og internasjonalt. Prosjekter som faller utenfor disse to kjerneområdene fases ut, noe som skal bidra til at Norsk Folkehjelp blir mer tydelig og synlig. Norsk Folkehjelp skal i fremtiden fokusere på færre programområder og skal bruke den nye plattformen for kjerneprosjektet gir oss for å bli mer attraktiv ovenfor offentlige og private donorer.

I Norge

I 2008 vedtok styret en nasjonal strategi for perioden 2008-2011. Strategien prioriterer områder innenfor de nasjonale utfordringene som omhandles i prinsipprogrammet og er basert på kjernevirksomheten. I perioden vil Norsk Folkehjelp konsentrere den nasjonale virksomheten rundt sanitet- og redningstjeneste og inkludering av minoriteter og arbeid overfor flyktninger. Organisasjonen har et svært omfattende internasjonalt engasjement, og strategien har lagt større vekt på å få et større engasjement i Norge rundt internasjonale spørsmål. Utvikling av ungdomsgruppene som arbeider med alle kjerneområdene både nasjonalt og internasjonalt prioriteres. Sanitet Ved utgangen av 2008 har Norsk Folkehjelp Sanitet ca 2500 frivilligemannskaper og 67 sanitetsgrupper. Norsk Folkehjelp gjør fortsatt en betydelig innsats i bedriftsmarkedet i forhold til opplæring i førstehjelp. I 2008 instruerte våre instruktører ca 12000 timer. I redningstjenesten har Norsk Folkehjelp i perioden styrket innsatsen innenfor søk etter savnet. Dette er en årlig økning i aksjoner på ca 10 prosent. For å øke den lokale aktiviteten og rekruttering til tjenesten er det iverksatt en rekke tiltak med

sikte på å gjøre det enklere å drive lokal utdanning. Inkludering og flyktningarbeid Mange lokallag, særlig lokallagenes ungdomsgrupper, viser stor interesse for området. Norsk Folkehjelp har arbeidet systematisk med å utvikle samarbeidet med fagbevegelsen innen dette satsningsområdet, og KvinnerKan-kursene for minoritetskvinner i Norge gjennomføres nå i alle de seks regionene. Norsk Folkehjelp har i perioden bygget seg opp igjen som en betydelig driftsoperatør av flyktningmottak, og ved utgangen av 2008 drev organisasjonen åtte slike mottak. I perioden har Norsk Folkehjelp hatt oppdraget med opplæring av verger for enslige mindreårige asylsøkere i transittfasen. Internasjonal solidaritet Det er økende lokalt engasjement for internasjonale spørsmål, særlig blant ungdom. Det har vært gjennomført en informasjonskampanje med LO Ungdom om Palestina konflikten. Det har i perioden vært gjennomført informasjonskampanjer i samarbeid med Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp (Involve Yourself). Målsetningen med kampanjen var å bevisstgjøre ungdom i Norge på nord/sør spørsmål og menneskerettigheter.

Internasjonalt

Styret vedtok i 2007 en internasjonal strategi som gjelder for hele landsmøteperioden. Hovedlinjene i denne strategien faller sammen med hovedsatsningsområdet rettferdig fordeling av makt og ressurser. Samarbeid med lokale demokratiske organisasjoner er en forutsetning i Norsk Folkehjelps internasjonale engasjement for å sikre at det sivile samfunn har en stemme i demokratisk utvikling. I tråd med dette ble det inngått en fireårig rammeavtale med NORAD med et samlet beløp på 435 millioner. Vern om liv og helse kommer først og fremst til uttrykk gjennom engasjementet rundt landminer- og klasebomber, – både politisk og gjennom praktisk arbeid. Med bakgrunn i organisasjonsgjennomgangen til Norad i 2007, ble det besluttet å styrke arbeidet med evaluering/ monitorering og organisasjonsutvikling Som en del av arbeidet med å definere kjerneområdene og med utgangspunkt i den internasjonale strategien ble det vedtatt å gjennomgå landprogrammene for å vurdere utfasing eller endring av innretningen på virksomheten i følgende land: Sri Lanka, Balkan Latin-Amerika og Mosambik. Den tidligere internasjonale avdelingen ble delt i to, en mineavdeling og en utenlandsavdeling. Dette har igjen ført til omorganiseringer og endringer i de to avdelingene. Den nye organiseringen er midlertidig fram til sommeren 2009, hvor den skal evalueres. I takt med utviklingen i borgerkrigen møtte Norsk Folkehjelps arbeid på Sri Lanka stadig større hindringer utover i 2008, og handlingsrommet for å kunne utføre et effektivt og fornuftig programarbeid ble gradvis borte. Derfor ble det i desember 2008 besluttet at utfasing skulle skje raskere enn opprinnelig planlagt,

og det forutsettes at utfasingen er gjennomført i løpet av de første månedene i 2009. Syklonen ”Nargis” rammet Burma 1.mai 2008 og skapte voldsomme ødeleggelser. Norsk Folkehjelp var eneste norske organisasjon med et eget kontor og et lite utviklingsprogram i Burma. Sammen med våre partnere ble ressursene i en mellomperiode omdisponert og det ble igangsatt et nødhjelpsprogram for å avhjelpe situasjonen. Dette arbeidet fortsatte utover i året parallelt med det langsiktige utviklingsprogrammet. I slutten av desember 2008 angrep Israel med full styrke Gaza. Krigen skapte store lidelser for lokalbefolkningen, og de ansatte ved Norsk Folkehjelps kontor i Gaza var vitner til den brutale krigen. Som en følge av konflikten ble oppmerksomheten endret i retning av mer direkte humanitær nødhjelp for å bidra til gjenoppbygning. Programmet i Sør-Sudan tilsvarer i omsetning omkring en tredel av den totale omsetningen i den internasjonale prosjektporteføljen. I 2008 ble det vedtatt en egen landstrategi og en betydelig endring i programmet ble påbegynt, spesielt med reduksjon av matvareprogrammet og en økt satsing på jordbruksutvikling. I 2008 ble det besluttet å flytte programmets støttefunksjoner fra Nairobi til Sør-Sudan. Det er fortsatt store forsinkelser og hindre i gjennomføringen av fredsavtalen, og frykten for ny konflikt er økende. Vårt kontor i Zimbabwe feiret 25-årsjubileum i 2008 hvor blant andre generalsekretæren var til stede. Feiringen ble gjennomført mot et bakteppe av politisk vold og enorme økonomiske og helsemessige utfordringer som følge av de senere års politiske vanstyre. Landrettigheter og naturressurser, samt olje for utvikling, er viktige arbeidsområder. Høsten 2008 ble det holdt to globale seminarer i Tanzania, Dar es Salam, innenfor disse temaene med bred deltakelse fra partnere, egne medarbeidere og ledere, og representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner og annen ekstern ekspertise. I tråd med anbefalingene fra Norsk Folkehjelps møte om kvinner og likestilling i Beograd i 2007, ble det i 2008 holdt en global samling i Angola hvor målet var å gi en opplæring av Kvinner Kan- konseptet til egne medarbeidere, samt å diskutere integrering av kjønnsperspektivet i budsjettering. Norsk Folkehjelp har vært instrumentell gjennom hele Osloprosessen som ledet frem til signeringen av klasekonvensjonen i desember 2008, hvor 94 land undertegnet konvensjonen. Norsk Folkehjelp var representert i ledelsen av Cluster Munition Coalition (CMC) og var også samarbeidspartner med Utenriksdepartementet i hele forberedelsen opp mot signeringen i Oslo. En viktig aktivitet på slutten av året var feiringen av klasebombeforbudet med markering og folkesignering i de største byene, hvor også medlemmene deltok aktivt. Ett av målene var å samle organisasjonen i feiringen, men også å synliggjøre den viktige rollen Norsk Folkehjelp har spilt for å få et forbud mot klasebomber. Rapporten “M85 – An analysis of realiability” som ble utarbeidet av Norsk Folkehjelp i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Colin King Associates Ltd. er et vesentlig bidrag i arbeidet med å bevise at klaseammunisjon med selvødeleggingsmekanismer ikke kan holdes utenfor forbudet mot klaseammunisjon.

Norsk Folkehjelp rydder klasebomber i Libanon, Georgia og Vietnam. Med innsats fra Norsk Folkehjelp i Malawi og Rwanda (materiell og personell fra Mosambik og Sudan) har disse landene erklært at de har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 5 i avtalen om forbud mot landminer (anti-personell miner). Administrativt Administrativt har styret fortsatt lagt vekt på videreutvikling av styrings- og rapporteringssystemene. Regnskapssystemet er oppdatert med ny versjon og nye moduler. For å sikre god kontroll og kvalitet i den økonomiske omsetningen er det utarbeidet et system for felles administrative rutiner som er tilgjengelig på vår felles plattform (MS Sharepoint). Fokuset på intern kontroll og intern revisjon er prioritert i 2008 med to interne revisjoner i Sudan og Angola. I juni ble ledelsen ved de internasjonale kontorene sammen med ledelsen her hjemme presentert for det nye antikorrupsjonsregimet med nye etiske retningslinjer og et nytt revidert kvalitetssystem innenfor spesielt økonomi og logistikk. Det er utarbeidet en handlingsplan for implementering hjemme og ute i 2008 og 2009.

PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Ved utgangen av 2008 var det 98 ansatte ved hovedadministrasjonen i Oslo, 69 ved flyktningmottakene, 59 på kontrakt i utlandet og rundt 2600 lokalt ansatte på prosjektene i utlandet. Norsk Folkehjelps ledelse har et nært samarbeid med ansattes representanter gjennom egne utvalg som Samarbeidsutvalget og Arbeidsmiljøutvalget. Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Sykefraværet var i perioden på 2,4 prosent – mot 2,7 prosent året før. Sykefraværet var høyere for kvinner (3,2 prosent) enn for menn (1,2 prosent). I perioden har det ikke blitt rapportert vesentlig skader eller ulykker på ansatte. Det er fortløpende fremlagt rapportering om egen- og sykemeldt fravær. Det er gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse, samt vernerunder ved hovedkontoret og ved regionskontorene.

LIKESTILLING

Det er 55 prosent kvinner og 45 prosent menn ansatte ved hovedadministrasjonen i Oslo. Andelen menn og kvinner på topp- og mellomledernivå er noenlunde likt fordelt. I styret er 47 prosent av de faste medlemmene kvinner. Lønns- og arbeidsvilkår vurderes som like godt tilrettelagt for begge kjønn. Norsk Folkehjelps rekrutteringspolitikk har intensjoner om positiv særbehandling. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres spesielt til å søke stillinger. Det praktiseres moderat kvotering på alle stillingsnivåer og virksomhetsområder.

DET YTRE MILJØ

Driften av Norsk Folkehjelp har marginal påvirkning på det ytre miljø. Gjennom samarbeidet med våre partnere har vi et sterkt

fokus på så vel den miljømessige som den sosiale og økonomiske bærekraftigheten i vårt utviklingsarbeid. Norsk Folkehjelp er engasjert i bevisstgjøring om temaet i alle våre prosjekter. Det humanitære mineryddings- og klasebombearbeidet bidrar positivt til det ytre miljø.

VII

FRAMTIDSUTSIKTER

Styret har oppnevnt, etter vedtak i landsmøtet i 2007, en organisasjonskomité som skal virke frem til landsmøtet i 2011. Komiteens mandat er å gjennomgå organisasjonsstrukturen, å se nærmere på hvilke organisatoriske endringer som må til for å sikre at Norsk Folkehjelp er en organisasjon i takt med de utfordringer som dagens samfunn står overfor. Prosjekt kjernevirksomhet som ble gjennomført i 2008 med mål om å klargjøre kjerneområdene har bidratt til å gjøre organisasjonen tydeligere både innad, ute i opinionen og blant samarbeidspartnere. De to hovedpilarene Rettferdig fordeling av makt og ressurser og Vern om liv og helse er et viktig bidrag i å videreutvikle Norsk Folkehjelps virksomhet innenfor en helhetlig tenkning. Det vil i arbeidet fremover legges større vekt på å kombinere den praktiske innsatsen med å ta opp samfunnspolitiske spørsmål innenfor de rammer som er satt for Norsk Folkehjelps arbeid nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer at Norsk Folkehjelp ønsker å ta et større ansvar som aktiv samfunnsaktør. Den økonomiske situasjonen er vanskelig. Derfor har styret vedtatt at det inntektsgivende arbeidet vil bli fulgt nøye gjennom hele landsmøteperioden. Målet er å bygge opp en egenkapital som står i forhold til virksomheten, slik at organisasjonen får et bedre økonomisk fundament. Styret er bekymret for bredden i det internasjonale engasjement, som krever store økonomiske og administrative ressurser. Styret ba om en gjennomgang av programvirksomheten, og det har blitt gjort i 2008 som har resultert i en endring av fokus og en ny nasjonal strategi. Det er en betingelse at alle prosjekter som igangsettes eller videreføres fra administrasjonens side skal gå i balanse. Arbeidet overfor fagbevegelsen har kommet godt i gang i 2008, og det er god kontakt både med LO sentralt og forbundene. Samarbeidet er bedre organisert, men det er fortsatt stort forbedringspotensial i forhold til å utvide samarbeid med fagbevegelsen. Dette gjelder samarbeid og økonomisk støtte til programarbeidet, men også samarbeid om saker av felles interesse. Endelig vil styret følge opp organisasjonsarbeidet som det tredje fokusområdet i landsmøteperioden. I 2007 ble det opprettet en organisasjonsavdeling for å styrke utviklingen av Norsk Folkehjelp. Frivillighetsmeldingen som Regjeringen la fram sommeren 2007 understreker at de fleste organisasjoner av Norsk Folkehjelps karakter opplever en viss tilbakegang. Styret registrerer at dette også er tilfelle i Norsk Folkehjelp, men at det er gledelig at prosentandelen av medlemmer under 30 år er økende. Med kombinasjonen av en veldrevet organisasjonsavdeling og en organisasjonskomité med sterk forankring i styret, føler styret seg trygg på at organisasjonen vil evne og innfri de forventningene som ligger i landsmøtets vedtak fra 2003, og som ble gjentatt i landsmøtet i 2007 om at Norsk Folkehjelp skal være en fremtidsrettet organisasjon. Inntreden i nye land og etablering av større programmer i land og regioner som Norsk Folkehjelp har et engasjement i kan medføre

en usikkerhet. Slik usikkerhet kan være knyttet til finansiering på kort, mellomlang og lang sikt, noe som i særlig grad har betydning i situasjoner som krever at det handles raskt. Dette gjelder i særlig grad rydding av landminer og klaseammunisjon etter krig og krigshandlinger for at humanitær bistand og hjelp skal komme inn i de krigsrammede områdene. Det kan også være stor usikkerhet rundt politiske forhold og reelle krigssituasjoner slik som i Sri Lanka i 2008. Det arbeides videre med å strømlinjeforme mineprogrammene for å øke kvaliteten, samtidig som at vi skal være kosteffektive. Utvikling av metodikk ved bruk av minehunder og utvikling av andre metoder enn tradisjonell minerydding bidrar til trygge landområder. Endrede krav og skiftende rammevilkår krever at det gjennomføres nødvendige tiltak med hensyn til omstilling, kompetanseutvikling og nye metoder for å nå de prioriterte mål. For å innfri egne og eksterne partneres forventninger og krav til en profesjonell humanitær organisasjon. Forsvarlige kontrollrutiner iverksettes fra starten i nye prosjekter og områder Norsk Folkehjelp etablerer seg i.

VIII

Risiko

Norsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av valutarisiko mot de ulike prosjektene. I tillegg blir donormidler holdt i donors valuta så lenge som mulig. Alle kontrakter med våre partnere har klausuler for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp er avhengig av markedsinntekter, spesielt for å fremme egne prosjekter. Styet jobber aktivt for at Norsk Folkehjelp skal være en attraktiv markedsaktør gjennom implementeringen av våre nye nasjonale og internasjonale strategier. Norsk Folkehjelp har ingen lån som innebærer liten eller ingen kredittrisiko. Egenkapitalen er pr i dag noe lav og man har periodevis en likviditetsutfordring grunnet sen innbetaling fra våre oppdragsgivere. Dette følges opp med en stram likviditetsstyring og tett oppfølging av våre oppdragsgivere og man anser derfor at den finansielle risikoen er moderat.

Finn Erik Thoresen Styreleder

Atle Høie 2. Nestleder

Kjersti E.R. Jenssen 1. Nestleder

Petter Eide Generalsekretær

Aktivitetsregnskap pr. 31.12

Balanse pr. 31.12

(Tall i tusen)

ANSKAFFEDE MIDLER Medlemsinntekter Offentlige Andre Sum donorer Spill og lotterier Givere Sum innsamlede midler Aktiviteter som oppfyller NFs formål Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Annonsesalg APPELL Aktiviteter som skaper inntekter Produktsalg Sum opptjente midler fra operasjonelle aktiviteter Netto finansposter Andre inntekter

Noter

2008

2007

1 417 569 525 17 264 586 788 22 215 32 988 55 203

1 282 609 257 15 239 624 496 24 765 21 934 46 700

SUM ANSKAFFEDE MIDLER FORBRUKTE MIDLER Spill og lotterier Givere Produktsalg Artistgallaen Andre kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler Minerydding Gjenoppbygging, mat og nødhjelp Samfunnsbygging og rettigheter Sykehusdrift og annet helsearbeid Holdningskapende og antirasistisk arbeid Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Medlemsorganisasjonen Informasjonsarbeid i Norge Andre prosjekter Prosjektoppfølging ved hovedadministrasjonen Merverdiavgiftskompensasjon Sum kostnader til formålet Administrasjon

SUM FORBRUKTE MIDLER ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET

Overført til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overført til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overført til/fra annen formålskapital

10 10 10

SUM DISPONERING Administrasjonsprosent og formålsprosenT Administrasjonskostnader

Kostnader til formålet Kostnader til anskaffelse av midler

Sum for brukte midler

2008

17 931 664 453 19 623

702 006

2008

2,6 % 94,7 % 2,8 %

100 %

55 332 1 051

44 910 340

1 651 58 035

1 589 46 839

-262

4 522

4 032

7 861

705 213

731 700

8 303 6 159 1 080 1 4 081 19 623

10 983 8 600 1 636 14 311 3 262 38 792

193 825 95 772 187 961 16 802 3 263 57 052 15 193 7 717 64 656 24 021 -1 809 664 453

213 797 144 738 149 028 21 469 4 538 43 169 14 973 5 265 67 112 20 385 -2 095 682 379

17 931

16 517

702 006

737 689

3 207

-5 989

1 249 -11 228 13 186

443 -2 792 -3 640

3 207

-5 989

2007

2006

2,2 % 92,5 % 2,8 %

100 %

2,6 % 93,8 % 3,6 %

EIENDELER

Noter

2008

2007

11 570 11 570

11 998 11 998

0 301 860 19 045 191 079 511 984

923 136 807 26 553 178 704 342 988

523 554

354 986

31 328

18 140

10 10

2 248 21 962

999 33 190

55 538

52 329

1 497 1 497

0 0

347 742 8 636 1 312 57 275 23 046 28 339 169 466 519

223 492 8 888 1 654 23 316 13 606 26 362 5 339 302 657

523 554

354 986

Anleggsmidler Varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer Finansielle omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler

5 6 11

SUM EIENDELER

FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Formålskapital Annen formålskapital Formålskapital med restriksjoner Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Sum formålskapital og fonds Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Gjeld til prosjektdonorer Skyldige renter på mottatte midler Diverse kreditorer Skyldige offentlige avgifter, feriepenger Avsetninger for forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

7 7 8 9

SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD

Finn Erik Thoresen Styreleder

Atle Høie 2. Nestleder

Kjersti E.R. Jenssen 1. Nestleder

Petter Eide Generalsekretær

100 %

Kontantstrømoppstilling 2008

2007

3 207 4 803 -4 612 923 -165 053 172 870 12 138

-5 989 6 438 -47 -770 13 981 -11 584 2 029

6 613 -6 376 237

43 -8 473 -8 430

Disponering av fonds Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

0 0

Netto endring kontantstrøm Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01 Beholdning pr. 31.12

12 375 178 704 191 079

-6 401 185 105 178 704

Årets resultat Avskrivninger Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

NOTER TIL REGNSKAPET

(I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten forøvrig er hele tall medtatt)

NOTE 1

Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende: • Aktivitetsregnskap • Balanse • Kontantstrømoppstilling • Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper, vurdering og klassifisering. Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk Regnskaps Standard God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. september 2006. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Årsregnskapet er redigert og regnskapsoppstillingene er sammendratt i formen. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige eller sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall.

Generelle prinsipper Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler og kortsiktig gjeld skjer til laveste eller høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter ”først inn først ut” prinsippet og antatt salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/ opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet Rimelig sikkerhet for at inntektene vil bli mottatt baserer seg på en regnskapsmessig forståelse av sannsynlighetsbegreper, se NRS 13 Usikre forpliktelser og eiendeler, som tilsier en sannsynlighet på 90-100%.

Medlemsinntekter Organisasjonen tar inn frivillig kontingent fra medlemmene. Denne har ingen motytelse og inntektsføres løpende. Driftstilskudd Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt. Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming. Lotteriinntekter og automatinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier føres under Kostnader til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt og sammenstilling Utgifter sammenstilles med, og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper. Fordeling av kostnader Kostnader er i størst mulig grad direkte henført til den aktiviteten de hører til. Kostnader tilhørende mer enn én aktivitet, er så godt som mulig fordelt på en rimelig, pålitelig og konsistent måte på de ulike aktivitetene. Ved fordeling av kostnader er følgende fordelingsnøkler lagt til grunn: Kostnader Fordelingsnøkkel Lønn Tid pr aktivitet Andre kostnader (f. eks. husleie og IT) Antall årsverk pr prosjekt Andre kostnader og inntekter Kostnader og inntekter som anses ekstraordinære og er vesentlige for organisasjonen, presenteres på egen linje i aktivitetsregnskapet. Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over 15.000 kr. Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet.

Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. Leasing For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. Finansielle investeringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Pr. 01.03.94 ble de ansattes pensjonsavtale flyttet fra Sparebanken1 Livsforsikring til Statens Pensjonskasse. Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring jfr note 12, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. 3 personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke fremtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført. Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsi senter. Pensjonsordningen er ytelsesbasert og behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsforpliktelsen bokføres til estimert verdi 31.12.08 jfr. oppgave fra livsforsikringsselskapet og blir korrigert årlig. Eiendeler i fremmed valuta/agio Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/kostnadsført løpende på de respektive prosjekter. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under finansinntekter/kostnader. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og finansielle omløpsmidler som er vurdert til virkelig verdi.

Dersom den normale omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger, som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet.

NOTE 2

NOTE 5

Følgende offentlige donorer har bidratt

2008

2007

Utenriksdepartementet NORAD Andre offentlige norske donorer Sum norske

287 440 124 389 25 314 437 142

283 480 122 290 12 186 417 957

Donorer internasjonale prosjekt Innenlandsvirksomhet, NF-lag, andre Sum

USAID US Department of state FN/UNHCR EU SIDA Nederlandsk UD Andre offentlige internasjonale donorer Sum internasjonale Sum offentlige donorer Følgende andre donorer har bidratt: Helse og Rehabilitering Andre Sum For drift av flyktningmottak og andre driftsenheter har Norsk Folkehjelp mottatt kr 52 223 177 fra Utlendingsdirektoratet.

60 447 10 027 16 872 0 3 083 13 847 28 106 132 383

105 892 19 902 16 075 145 3 083 16 693 29 511 191 301

Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Det er utgiftsført kr. 3 449 135 til tap på krav.

569 525

609 257

4 283 12 981 17 264

3 150 12 089 15 239

Kortsiktige fordringer

2008

2007

257 194 44 666 301 860

113 017 23 790 136 807

2008

2007

0 19 045 19 045

410 26 143 26 553

2008

2007

18 466 4 807 0

12 783 7 738 1 922

2 415 2 652 28 339

1 516 2 403 26 362

2008

2007

NOTE 6 Aksjer/Andeler Andre investeringer Norske aksjer og fondsandeler Sum

Norske aksjer og fondsandeler er i hovedsak relatert til Furumo/Løren fondet ref note 10.

NOTE 7 NOTE 3 Gjeld til prosjektdonorer Følgende givere har bidratt Private Bedrifter Fagbevegelsen Sum givere

2008

2007

17 633 3 404 5 054 26 091

14 350 1 967 5 617 21 934

Prosjektene har gått bedre enn budsjettert, og overskytende returneres til donor.

Skyldige renter på mottatte midler

Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som ihht avtale skal tilbakebetales.

NOTE 8 NOTE 4 Spesifikasjon av varige driftsmidler

Tomter og bygninger

Anskaffelseskost Tilgang Avgang UB anskaffelseskost IB akkumulerte avskrivninger Årets avskrivning Akk. avskr. solgte UB akk. avskrivninger Bokført verdi 31.12.08

Avsetninger til forpliktelser

Inventar

EDBmaskiner

Programvare

Andre driftsmidler

Flyttekostnader

Flyttekost. Sudan

Totalt

2 662 619 2 001 1 280

2 157 3 520

12 274 1 687

3 514

625

6 077

5 677

5 513 550 20 6 043

13 961

3 514

625

6 077

32 822 6 376 2 021 37 177

448 0

1 941 176

4 372 467

8 839 2 126

2 506 1 008

343 282

2 354 745

448 832

2 117 3 560

4 839 1 204

10 965 2 996

3 514 0

625 0

3 099 2 978

20 803 4 804 0 25 607 11 570

Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 12) Andre avsetninger på de internasjonale prosjektene Vedlikehold på mottak Landsmøte Andre avsetninger Avsetning til prosjektrevisjon Sum avsetninger til forpliktelser

NOTE 9 Annen kortsiktig gjeld

Driftsmidlene har en avskrivningsperiode fra 3-5 år. Tomter og bygninger avskrives ikke. Flyttekostnader kostnadsføres over en leieperiode på 3 år. Flyttekostnader til Juba i Sudan kostnadsføres over en periode på 5 år, gjenværende avskrivningsperiode er 2 år. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av datamaskiner/kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing og de totale leieutgifter er kostnadsført direkte under driftskostnader.

Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld

169 169

5339 5339

NOTE 10 Netto bevegelse i formålskapitalen IB 01.01 Annen formålskapital 18 140 FK med eksternt pålagte restriksjoner 1) 999 FK med selvpålagte restriksjoner 33 190 Sum 52 329 Spesifikasjon til formålskapital med selvpålagte restriksjoner Innsamlede midler 2) 11 742 Furumo/Løren 3) 19 137 Kure epilepsisenter 4) 2 311 33 190

Tilgang

Pensjonsforpliktelse

Benyttet

UB 31.12

-1 512 -11 228 -12 740

31 328 2 248 21 962 55 538

13188 2 761 15 949

1 032 7 885 2 311 11 228

10 710 11 252 0 21 962

Netto endring

13 188 1 249 -11 228 3 209

-1 032 -7 885 -2 311 -11 228

1) Dette er øremerkede midler samlet inn gjennom ulike kampanjer. 2) Dette er gaver som ikke er øremerket en spesiell oppgave. Inkluderer gave fra Norsk Hydro kr. 10 000 000. Norsk Folkehjelp har bestemt at Styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydro midlene. Det ble for 2008 benyttet 1.032.000 jfr. Styrevedtak 2007 Totalt er kr. 4 279 130 bevilget og overført til prosjekter, hvilket betyr at kr. 5 720 870 gjenstår. 3) Furumo/Løren fondet sin avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livs situasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid. 4) Kure epilepsisenter ble solgt i 2008.

NOTE 11 Bankinnskudd, kontanter og lignende Sikkerhet for lotterigevinster Skattetrekk trukket fra ansatte Andre bankkonti/sperret Sum sperrede bankinnskudd Andre bundne midler som ikke er på sperret konto Andre bundne midler som er på konti i utlandet Totale bundne midler Frie midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse inkl. aga Netto forpliktelse inkl. aga Ikke resultatført estimatavvik ekskl. aga Ikke resultatført estimatavvik aga Balanseført nto forpl./(midler) etter aga

31-12-08

31-12-07

21 474 108 16 248 622 5 225 486 736 793 22 210 901 5 962 279 -3 942 004 -523 252 1 497 023

22 125 307 17 300 831 4 824 476 680 251 22 805 558 5 504 727 -3 469 603 -471 741 1 563 383

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering Forventet G-regulering Forventet avkastning på fondsmidler som tilfredsstiller kravene etter denne loven.

5,30 % 4,00 % 3,75 % 5,80 %

Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene Inkludert i de totale lønnskostnader er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte utekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende. Norsk Folkehjelp har estimert den fremtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor, en plan for avsetninger til sluttvederlag.

Honorar, lønn til styremedlemmer og generalsekretær 2008

2007

4 000 4 474 3 832 12 306 66 523 84 489 163 318 27 761 191 079

4 000 2 973 3 832 10 805 62 314 67 898 141 017 37 687 178 704

Det ble i 2008 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Lønn til konstituert generalsekretær var kr. 749 999 og andre ytelser kr. 1 679. Fast ansatt generalsekretær deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning, og mottar ingen annen form for godgjørelse enn ordinær lønn. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for generell revisjon ved hovedadministrasjonen utgjør i 2008 kr. 991.223. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter. Kostnader til revisjon av utekontorene og prosjektvirksomheten ute, utgjør kr. 3.472.824 og kostnader til prosjektvirksomheten i Norge var kr 306.603. UDI krever at alle refusjonskrav blir revidert og den revisjonskostnaden var kr. 701.305.

NOTE 13 NOTE 12 Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte

2008

2007

Premiefond Sum

1 927 1 927

1 882 1 882

2008 151 227 26 326 34 006 11 464 1 492 44 597 269 112

2007 150 497 24 416 32 553 10 883 2 677 40 287 261 313

Lønnskostnader

Lønnskostnader vedr. alle uteansatte Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge Lønnskostnader ved hovedkontoret Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum

De samlede lønnskostnader inkluderer lønn til norske og utenlandske hjelpearbeidere ved utestasjonene. Pr 31.12 var det ansatt 97 ved hovedadministrasjonen i Norge, 63 ved Flyktningemottakene, 2 ved andre driftsenheter, 61 på kontrakt ved utestasjonene og ca 2 223 lokalt ansatte ved utestasjonene.

Pensjoner Organisasjonen har 279 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon. Alle ansatte er omfattet av en kollektiv pensjonsordning som tilfredsstiller kravene etter denne loven. Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsi senter som omfatter 23 personer. Ordningen gir rett til fremtidige ytelser (ytelsesbasert ordning). Disse ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjons-alder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse - Gjensidige Forsikring.

Finansposter

2008

2007

Agio Finansinntekter Andre finanskostnader Netto finansposter

4 667 2 607 -7 536 -262

1 155 1 423 1 944 4 522

NOTE 14 Administrasjonsprosent og formålsprosent 2008

2008

2007

2006

Administrasjonskostnader 17 931 Kostnader til formålet 664 453 Kostnader til anskaffelse av midler 19 623 Sum forbrukte midler 702 007

2,6 % 94,7 % 2,8 % 100 %

2,2 % 92,5 % 2,8 % 98 %

2,6 % 93,8 % 3,6 % 100 %

Formålsprosenten er i linje med tidligere år og er i så henseende i henhold til forventningen.

NOTE 15 Søksmål/tvister

Norsk Folkehjelp har enkelte tvister i sin utenlandske virksomhet. I samråd med lokale juridiske rådgivere er nødvendige avsetninger foretatt i regnskapet.

Storgata 33 A, 9. etasje. // Postboks 8844, Youngstorget // 0028 Oslo Telefon: +47 22037700 // Telefaks: +47 22200870 www.norskfolkehjelp.no