/nf_resultater_web

Solidaritet i praksis NORSK FOLKEHJELPS RESULTATRAPPORT 2009

SOLIDARITET I PRAKSIS Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt arbeid bygger på et likeverdig samarbeid med partnere.

Veldedighet gir giveren kontroll over mottakeren, mens solidaritet innebærer å respektere partnerens integritet og deres rett til å sette egne betingelser.

2009

Aktivitetsregnskap pr. 31.12.09 ANSKAFFEDE MIDLER

– aldri før har Norsk Folkehjelp hatt så store inntekter som i år, og aldri har vi brukt mer penger på å fremme solidaritet i praksis. utgiftene fordelt på våre aktivitetsområder

Minerydding 237 mill.

Nødhjelp og helsearbeid 97 mill.

Langsiktig utvikling 258 mill.

Asyl og integrering 97 mill.

Medlemsorganisasjonen 16 mill.

4

Alle tall i hele tusen

Medlemsinntekter Offentlige Andre Sum donorer Spill og lotterier Givere Sum innsamlede midler Aktiviteter som oppfyller NFs formål Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Annonsesalg APPELL Aktiviteter som skaper inntekter Produktsalg Sum midler fra operasjonelle aktiviteter Netto finansposter Andre inntekter

Slik er utgiftene fordelt geografisk

SUM ANSKAFFEDE MIDLER Afrika Asia Midtøsten Europa Latin-Amerika Globale prosjekter Norge

351 mill.

68mill.

124 mill.

72 mill.

40 mill.

11 mill.

219 mill.

Når du gir 100 kroner til Norsk Folkehjelp

går 94 kroner til arbeidet for å fremme demokrati og rettferdig fordeling av makt og ressurser, rydding av landminer og klasebomber, asyl og integrering og redningsarbeid. av de siste 6 kronene bruker vi 4 kroner på å skaffe nye midler, og 2 kroner går til administrasjon.

• Norsk Folkehjelp samarbeider tett med revisorer og kontrollkomité i forhold til pengebruk og pengestrøm i egen organisasjon og hos samarbeidspartnere ute.

• Norsk Folkehjelp har et innarbeidet og godt system for intern varsling, og en tydelig og streng antikorrupsjonspolitikk (les mer på side 38).

Regnskap, revisjon og beretning for 2009 kan lastes ned som PDF på www.folkehjelp.no

30 553 55 170 85 722 90 222 840 3 502 94 564 -419 13 822 939

FORBRUKTE MIDLER

Spill og lotterier Givere Produktsalg Andre kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler

Minerydding Gjenoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utvikling Sykehusdrift og annet helsearbeid Holdningskapende og antirasistisk arbeid Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Medlemsorganisasjonen Informasjonsarbeid i Norge Prosjektoppfølging ved hovedadministrasjonen Merverdiavgiftskompensasjon Sum kostnader til formålet Administrasjon

FAKTA

1 185 621 773 20 102 641 874

SUM FORBRUKTE MIDLER

11 590 11 813 1 511 5 444 30 358 237 309 96 735 258 030 16 255 8 799 88 573 16 158 8 027 25 164 -1 692 753 357 20 303 804 018

AKTIVITETSRESULTAT

Disponering av aktivitetsresultatet Overført til/fra formålskapital (FK) med eksternt pålagte restriksjoner Overført til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overført til/fra annen FK SUM DISPONERING

15 397 1 325 2 199 18 921

Innhold Norsk Folkehjelp har organisert sin virksomhet innefor fire aktivitetsområder: Redningstjeneste, asyl og integrering, utviklingsarbeid og humanitær minerydding. I denne rapporten kan du lese om noen av de resultatene vi har jobbet fram nasjonalt og internasjonalt.

UNGDOM

LES MER PÅ SIDE 9

2035

ungdommer mellom 13 og 30 år er medlem i Norsk Folkehjelp Ungdom.

REDNINGSTJENESTEN

5

LES MER PÅ SIDE 12

2000

autoriserte mannskaper er i beredskap for sitt lokalmiljø og gjør at det norske samfunn kan føle seg tryggere.

ASYL OG INTEGRERING

LES MER PÅ SIDE 18

556

barn slapp å ta av seg underbuksa da Norsk Folkehjelp satt en stopper for UDIs alderstestundersøkelse.

UTVIKLING

LES MER PÅ SIDE 26

4000

bondefamiliers kamp for vann gjennom fem år bidro til høylandsindianernes arbeid for rettferdig fordeling av naturressurser i 2009.

MINEARBEID

12,5

millioner zambiere kan juble etter at landet deres er erklært minefritt.

LES MER PÅ SIDE 32

6

foto:

Werner Anderson/Cox

Norsk Folkehjelp i Norge

7

Vil endre maktforhold – Folk er fattige fordi noen vil at de skal være det, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Petter Eide. Han mener utviklingsbistand må bidra til at ressursene blir mer rettferdig fordelt.

Kristine Lindberg

– Fattigdom opprettholdes fordi noen vil at det skal være sånn, og det er gjerne de som sitter ved makten. Det er en bevisst politikk – fattigdom er skapt av mennesker og vedlikeholdes av mennesker, sier Petter Eide.

– Det er hvert lands myndigheter som har ansvar for å sikre tilgang på tjenester og fremme en god utvikling for alle. Hvis vi som internasjonal organisasjon går inn og gjør oppgavene for dem, så fjerner vi også presset for at statsledere selv skal gjøre det. Vår rolle er å bidra til en mer rettferdig utvikling på lang sikt, i stedet for å levere sosiale tjenester til fattige land, forklarer han.

De aller fleste forbinder oss med klassisk bistand og nødhjelp, men det du sier her bygger ikke opp under en slik forståelse?

– Nei, og det er på høy tid med en tydeligere presisering av hva Norsk Folkehjelps rolle er, svarer Eide kontant. Norsk Folkehjelp har en politisk tilnærming i arbeidet. Jeg er overbevist om at en bedre fordeling av ressursene er nøkkelen til en mer rettferdig utvikling. Dette har det blitt fokusert for lite på i utviklingsbistanden. Vi må da også se på makt og hvem som har innflytelse på de politiske beslutningene.

Maktforholdene må endres. Jeg vil påstå at denne måten å tenke på er det som vil gi resultater på lang sikt.

Kan du gi et eksempel på at dette arbeidet fungerer i praksis?

– Ja, vi har blant annet hatt en viktig aksje i den politiske endringen i Bolivia. Vi har lenge samarbeidet med sosiale bevegelser av urfolk og bønder og bidratt til at de har bygd opp en politisk

kapasitet. Disse bevegelsene har sterkt bidratt til varig endring av makt. For første gang i historien er det nå valgt en president som har omfordeling av ressurser som ett av sine hovedmål. Det er slik vi tenker bistand, sier Eide engasjert.

Men Norsk Folkehjelp rydder miner og klasebomber i en rekke land rundt omkring i verden. Er ikke dette en form for tjenestelevering?

– Jo det er riktig. Norsk Folkehjelp er ikke en nødhjelpsorganisasjon, men vi driver et humanitært arbeid innenfor mine- og klasebombearbeid. Der er det et litt annet perspektiv som gjelder enn for det langsiktige utviklingsarbeidet.

Men også her står politisk endring sentralt. Hvis vi ikke hadde fått på plass forpliktende avtaler som forbyr produksjon og spreding av miner og klasevåpen, ja så kunne vi fortsatt i all evighet med å fjerne dem. Hele Norsk Folkehjelps virksomhet bindes så sammen av noen overordnede og grunnleggende verdier om solidaritet og menneskeverd, som er forankret i organisasjonens 70 år lange historie og tilknytning til fagbevegelsen.

Sissel M. Rasmussen

av

foto:

8

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide.

«Vår rolle er å bidra til en mer rettferdig utvikling på lang sikt, i stedet for å levere sosiale tjenester til fattige land.»

Norsk Folkehjelp Resultater 2009

UNGDOM Norsk Folkehjelp Ungdom har aktiviteter innenfor redningstjeneste og internasjonal solidaritet. Det er over 2000 medlemmer mellom 13 og 30 책r i Norsk Folkehjelp Ungdom.

9

I 2009 ga 4400 sitt ansikt til ungdomskampanjen Involve Yourself og 200 deltok p책 studentsamlingen i Trondheim.

30 ungdom fra Norsk Folkehjelps asylmottak var med p책 Norsk Folkehjelp Ungdoms aktiviteter.

Norsk Folkehjelp Ungdom + Solidaritet i praksis = Sant tekst

Solveig Igesund, Leiar i Norsk Folkehjelp Ungdom

10

D

å bombene fell over Gaza i januar 2009 vekte det eit enormt engasjement hjå medlema i Norsk Folkehjelp Ungdom. Ved å delta i demonstrasjonstog og underskriftskampanjar synte vi vår solidaritet med det palestinske folk. Dette engasjementet heldt fram i samband med 1. mai kampanjen med Gaza-filmkveld, appellar og bøssebæring. Og på NFU si alle fyrste studentsamling nokon gong fekk vi møte Suha frå Vestbredden, delta på debatt om oppattbygginga etter krigen samt lære å bli foredragshaldarar om Gaza. Året har også vore prega av haustens valkamp der asylsøkjarar vart framstilte som kriminelle lykkejegerar og som eit problem for det norske samfunnet. NFU har demonstrert mot regjeringa si stramme asyllinje, vi har skrive lesarinnlegg og arrangert menneskebibliotek. Og på årets sommarleir var ungdomar frå NF sine asylmottak med på den tradisjonelle pokalkonkurransen, sanitetsøvingar, grilling og moro. Det antirasistiske arbeidet har også vorte styrka med ei ny engasjert gruppe i Fredrikstad som i likskap med andre NFU- arar markerte hiv/aids- dagen med utdeling av kondom og bevisstgjering rundt temaet.

NFU har no lagt bak seg eit år fylt av engasjert frivillig aktivitet og ser fram til nye utfordringar. Sanitetsungdommen skal fortsetje å vise solidaritet og omtanke for slitne og småskada deltakarar på Norway Cup og vi skal stå side om side med dei som vert utsett for diskriminering og undertrykking både i Noreg og ute i verda. Gjennom ei styrk-

ing av vår politiske profil skal vi verte ein naturleg samarbeidspartnar for ungdomsorganisasjonane på venstresida og i 2010 skal vi få med oss enno fleire ungdomar til å drive solidaritet i praksis gjennom Norsk Folkehjelp Ungdom!

«NFU har demonstrert mot regjeringa si stramme asyllinje, vi har skrive lesarinnlegg og arrangert menneskebibliotek.»

Norsk Folkehjelp Resultater 2009

Tidenes første studentsamling Et realt stjernegalleri av forskere og bistandsarbeidere inspirerte deltakerne på Norsk Folkehjelps første studentsamling i Trondheim.

tekst

Mari Storvold Holan

D engasjert: – Vi sitter bare her og prater. Men hva kan vi gjøre, spurte ei jente under Gazadebatten.

et er stille i gangene på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) en fredag morgen. Men den rolige morgenstemningen avtar fort når Norsk Folkehjelp Ungdom inntar kantineområdet og setter i gang en stor paneldebatt. Hvem sitt ansvar er det å gjenopplive Gaza?

– Folk sier til meg at det er så stille i Gaza. Det er den virkelige tragedien

11

– det er jo ingenting som skjer, sier en engasjert Kirsten Beck-Olsen, som er Norsk Folkehjelps stedlige representant i området.

– Reis til Gaza Mer enn 200 deltok på samlingen i Trondheim høsten 2009. De engasjerte studentene diskuterte Gaza og asylpolitikk.

– Hva kan vi som studenter, som mennesker, gjøre når situasjonen er så fastlåst? Vi sitter jo bare her og prater.

Men hva kan vi gjøre, spør ei jente fra salen Gaza-panelet.

– For det første skal dere lære av vår generasjons feilgrep og så skal dere reise ned dit, se hva som skjer med egne øyne og tvinge makthaverne til å stille Israel til ansvar, oppfordrer styreleder i Norsk Folkehjelp Finn Erik Thoresen, til applaus fra salen og samtykkende nikk fra resten av panelet.

Relevante debatter

Mens Gaza- og asyldebattene var åpne for alle NTNU-studenter, var foredrag om livet i bistandsbransjen kun for medlemmer i Norsk Folkehjelp Ungdom. Thea Westby (21), som studerer utviklingsstudier i Bergen, var blant deltakerne under hele samlingen.

– På studentsamlingen er det debatter som er veldig relevante for det jeg studerer. Mediebildet skaper et veldig negativt bilde av Afrika, men her møter man mennesker som bekrefter at det ikke er sånn, sier hun. Iselinn Pauli Martinsen (21), som også studerer utviklingsstudier i Bergen, er enig.

– Her får jeg gratis læring og får møte folk som har jobbet med det jeg ønsker å gjøre, forteller hun.

Ungdom

REDNINGSTJENESTEN

12

Norsk Folkehjelp har 60 lokale sanitetsgrupper og 2000 autoriserte frivillige i beredskap. Frivillige redningsmannskaper rykker ut på både snøskredulykker, leteaksjoner og pasientoppdrag utenfor allfarvei, og bistår med førstehjelp på idrettsarrangement og konserter.

I 2009 ble det gjennomført i alt 122 slike redningsoppdrag. Under Norway Cup fikk fotballspillere fra 1400 lag førstehjelp av folkehjelpere.

Utfordring å være frivillig Både nordmenn og turister blir oppfordret til å bruke naturen. Da må de også kunne reddes hvis noe går galt. tekst

13

Sissel Fantoft

Sanitetssjef i Norsk Folkehjelp, Jon Halvorsen.

– vi er veldig i vinden, og det er ingen som ikke synes at vi gjør en viktig jobb, men det blir mye festtaler. Når statsbudsjettet skal åpnes er ikke politikerne like rause, sier sanitetssjef i Norsk Folkehjelp Jon Halvorsen.

– Tilskuddene ble doblet fra seks til tolv millioner kroner i forrige periode, men vi ønsker at tallet kommer opp i 50 millioner kroner, fortsetter han.

– Den nasjonale debatten handler mye om frykten for at en muslimsk ungdom skal utføre en terrorhandling, mens det vi vet kommer til å skje er at noen vil savnes i fjellet. Lokale ressurser er helt avgjørende, vi kan ikke sende folk fra Oslo til Tromsø hvis det går et snøskred, da er alle døde innen hjelpen kommer fram, sier Halvorsen.

For langt fra Oslo

En annen utfordring er samhandling med de andre aktørene innenfor redningsfeltet.

– Siden vår virksomhet er basert på frivillighet foregår våre øvelser på kveldstid, mens de andre aktørene opererer på dagtid, så vi må klare å finne en måte vi kan ha felles øvelser på.

Vi ber arbeidsgivere, både offentlige og private, om at våre medlemmer får fri med lønn og uten at det blir ført fravær når noen skal reddes på dagtid, slike ting går på hele grunnforståelsen av det vi driver med, sier Halvorsen.

De siste årene har det vært ti prosent økning i hendelser, og hver eneste uke er det to-tre aksjoner.

Fri med lønn

Alltid beredt

Stian Edvardsen er leder for ambulansetjenesten i Tromsø og aktiv i Norsk Folkehjelp. Han har alltid beredskapssekken med seg.

– I det offentlige er det heldigvis akseptert at man kan forlate jobben hvis man blir kalt ut til redningsstjeneste i arbeidstida. Her i Tromsø har vi høy beredskap hele vinteren, og vi er til enhver tid i stand til å klare oss et døgn ute hvis det blir nødvendig, sier Edvardsen.

Redningstjenesten

foto:

Elmer Laahne

14

Norsk Folkehjelp Resultater 2009

2000

autoriserte mannskaper er i beredskap for sitt lokalmiljø og gjør at det norske samfunn kan føle seg tryggere.

15

Redningstjenesten

Influensa på sletta 16

Mens man tidligere år har forbundet ben og lappet skrubbsår, var sanitetens fokus under Norway Cup 2009 å få fotballspillere og foreldre til å vaske hendene sine. Det reddet cupen. tekst

Øystein Sassebo Bryhni

D

a 4H måtte avbryte sommerleiren sin på grunn av utbrudd av svineinfluensa, rettet media søkelyset mot verdens største fotballturnering. Heldigvis var Norsk Folkehjelp sanitet godt forberedt og var i kontakt med smittevernoverlegen.

– 14 dager før cupen skrev vi brev til alle lagene med råd fra helsemyndighetene om hvordan de skulle forholde seg til et utbrudd, forteller Monica Nervik, som ledet feltsykehuset – Vi kjøpte også inn store mengder desinfeksjonssprit og oppfordret Norway Cup til å gjøre det samme.

– Det siste grepet vi gjorde var å opprette egne isolasjonsrom på feltsykehuset med eget utstyr.

Godt samarbeid

Norway Cup-ledelsen er imponert over hvordan Norsk Folkehjelp håndterte situasjonen.

– Det hele gikk smertefritt for seg takket være et samspill mellom oss som arrangør, Norsk Folkehjelp og de innleide legene. Vi hadde alle samme innfallsvinkel og vi er veldig fornøyd med hvordan dette ble håndtert, sier Terje Lund, nestleder i Norway Cup-styret.

– Når man ser hvordan feltsykehuset blir drevet, er det lett å bli forundret over at det hele er basert på

frivillighet. Det er høy profesjonalitet på alle nivå.

Ekebergtrollet

Ved cupens slutt overleverte Norway Cup Ekebergtrollet til Norsk Folkehjelp som en påskjønnelse for innsatsen.

37 års erfaring gjorde at den normale tjenesten fungerte perfekt trass i at ledelsen hadde hendene full med svineinfluensaen.

– Man kunne ha trodd at våre egne folk også kunne bli grepet av panikken.

Da de første tilfellene fant sted hadde vi imidlertid et infomøte og våre folk bredte opp ermene og sto på. Ingen reiste hjem for å unngå smitte, sier Monica som overlot den daglige driften av feltsykehuset til sine to nestkommanderende.

– I ettertid har jeg tenkt mye på hvor godt den ordinære tjenesten fungerte. Mannskapene hadde en veldig god forståelse av situasjonen. Alt gikk av seg selv og hvis det ikke hadde vært for influensaen kunne nok jeg bare ha sittet med beina på bordet, sier tjenesteleder Frode Hansen.

Saniteten trodde kanskje de etter hvert kunne puste lettet ut, men den gang ei. Da fotballcupen var vel overstått bisto Norsk Folkehjelp sanitet med pandemiberedskap over hele landet.

Norsk Folkehjelp Resultater 2009

17

mediestyr:

Tjenesteleder Frode Hansen beroligger TV2-seere at alt er under kontroll pĂĽ Ekeberg-sletta. foto: Tine Solberg Johansen

1400

lag fikk førstehjelp under Norway Cup 2009.

Redningstjenesten

ASYL & INTEGRERING

18

Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen i Norge som driver asylmottak. Gjennom media, kursvirksomhet og informasjonsarbeid, samarbeid med fagbevegelsen og bredt engasjement fra våre egne medlemmer, når vi ut til mange ulike målgrupper med integrering og tiltak mot rasisme.

Ved utgangen av 2009 drev Norsk Folkehjelp 11 mottak. Vi gjennomførte 13 KvinnerKan-kurs, 25 Menneskebibliotek, 15 vergekurs og 15 Mangfold og dialogkurs.

Asylsøker til utlån – Jeg tenker ikke så mye positivt om dem, sa Ingrid Røskard (16), helse og sosial elev ved Romsdal videregående skole i Molde, om asylsøkere før hun møtte en levende asylsøkerbok på Menneskebiblioteket. tekst

Tine Solberg Johansen

19

– jeg har et asylmottak like ved der jeg bor og det har vært mye styr med det. De har stjålet sykler og sånn, fortalte hun.

Ingrid og resten av klassen besøkte Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek på bussturneens stopp ved Høgskolen i Molde. Molde er en av syv byer Menneskebibliotekbussen, et av Norsk Folkehjelps verktøy for å bekjempe fordommer, er innom på norgesturneen 2009. stort utvalg bøker

På utlånslista i Rosenes by sto en asylsøker, en HIV-positiv, en somalier, en funksjonshemmet, en kurder fra Irak, og en kvinne som har gjennomgått kjønnsbekreftende operasjon. Klassen til Ingrid ble delt inn i smågrupper som fikk låne en bok hver. Elevene fikk spørre om akkurat det de ville, så lenge «boka» ble levert tilbake i samme stand som den ble utlånt.

– Hvorfor kom du til Norge egentlig, spurte Ingrids klassevenninne Greta Thiru (16) den somaliske boka, Fuad Adam (27).

– Jeg kom til Norge fordi vi ikke har fred i Somalia. Det har vært krig der siden jeg var syv år. Nå er jeg 27, svarte han.

– Så trist, sa Tove. – Hva synes du om oppslag i aviser og på tv om at asylsøkere stjeler og voldtar og sånn, spurte hun. usosiale nordmenn

– Det er asylsøkere som ikke gjør bra ting.

Akkurat som det er kriminelle nordmenn. Men det finnes bra asylsøkere og.

De fleste er snille, sa han og smilte.

– Hva er ditt inntrykk av nordmenn da, spurte en annen av Ingrids medelever.

– Dere er snille, men veldig usosiale. Jeg hadde bare opplevd sosiale folk før jeg kom hit. I Somalia snakker vi med alle om vi kjenner dem eller ikke.

Her snakker dere bare med dem dere kjenner, sa han.

familien død

– Har du fortsatt kontakt med familien din i Somalia nå da, fulgte Tove opp.

– Nei, sa den somaliske boka. Han tok en kort pause.

– De er døde nå. De døde i krigen.

– Har du søsken da, spurte Tove – Jeg hadde en bror, men han lever ikke lengre. Han er også død.

Asyl og integrering

I Somalia snakker vi med alle om vi kjenner dem eller ikke.

Her snakker dere bare med dem dere kjenner.

fordommer:

Elise Jørstad ( f.h), Ingrid Rørskard og Greta Thiru spurte den somaliske boka om hvordan det er å være asylsøker i Norge. foto: Tine Solberg Johansen

foto:

Werner Anderson/Cox

20

Norsk Folkehjelp Resultater 2009

200

norske innvandrerkvinner er bedre rustet til å ta ordet på foreldremøter etter å ha deltatt på KvinnerKan-kurs.

21

Asyl og integrering

Vaktbikkja vant fram Asylsøkerbarn får beholde underbuksene på under UDIs alderstest. Norsk Folkehjelp har fått gjennomført en juridisk vurdering som viser at undersøkelsene strider med norsk og internasjonal rett.

22

tekst

Tine Solberg Johansen

I

september sprakk nyheten om at Utlendingsdirektoratet (UDI) ville fastsette asylsøkeres alder ved å gjennomføre en såkalt intimundersøkelse av kjønnsorganer.

– Gjennom vårt arbeid med verger for enslige asylsøkerbarn fikk Norsk Folkehjelp i september i fjor nyss om disse planene, forteller Anne Cathrine Seland, leder av organisasjonsavdelingen i Norsk Folkehjelp.

– Vår ryggmarksrefleks var at dette måtte være i strid med menneskerettighetene. Derfor engasjerte vi Mette Larsen fra advokatfirmaet Stabell og CO og fikk UDI til å legge tiltaket på is til den juridiske vurderingen var klar.

Ulovlig

I januar kom advokatenes krystallklare dom.

– Vår konklusjon var at undersøkelsen er et inngrep i privatlivet. For et slikt inngrep må en ha samtykke.

Siden det kan få utfall på asylsaken å nekte undersøkelsen, må det sies å være tvang. Undersøkelsen er derfor en krenkelse av privatlivet, forklarer advokat Mette Yvonne Larsen.

Vurderingen vakte oppsikt også utenfor Norges grenser.

– Først fikk jeg en telefon fra sekretæren til FNs høykommissær for flyktninger som hadde hørt om aldersundersøkelsen. De reagerte spontant og ønsket et møte. Vi møttes tidlig på morgenen den 21. januar, samme dag som Norge skulle til høring hos FNs barnekomité. Etter å ha hørt om den ju-

ridiske vurderingen, sa de at de ville ta det opp med norske myndigheter, forteller Larsen.

Under høringen hos FNs barnekomité sørget Larsen for at alle representantene fikk hvert sitt eksemplar av den juridiske vurderingen av aldersundersøkelsen.

– Jeg fikk lagt konklusjonen av den juridiske vurderingen på bordet til alle medlemmene i FNs barnekomité. Siden det var det første de så da de satte seg ned, begynte de å bla i det og lese, og det ble en del av høringen. Lysbakken ble bedt om å forsikre komiteen om at undersøkelsen ikke ville bli innført. Han svarte: «Dette må vi se nærmere på».

Rapporten som kom ut etter høringen i Genève, kritiserer intimundersøkelsene som «krenkende, kulturelt usensitive» og «upålitelige». Komiteen ba samtidig norske myndigheter om å sørge for at aldersundersøkelse blir utført på en vitenskapelig måte, som unngår enhver risiko for å bryte barnets fysiske integritet.

Politisk dødt Justisdepartementet har sett seg nødt til å understreke at ingen slike intimundersøkelser gjennomføres i dag.

Offisielt heter det at man vurderer lovgrunnlaget for intim-undersøkelser og hvordan det berører menneskerettighetene. Norsk Folkehjelps rapport skal tas med i vurderingen.

Etter det Norsk Folkehjelp erfarer har imidlertid Justisdepartementet lagt ideen om intimundersøkelser på hylla Norsk Folkehjelp Resultater 2009

for godt. Det hele har blitt politisk pinlig og regjeringen ønsker derfor ikke mer oppmerksomhet rundt saken.

Norsk Folkehjelps generalsekretær Petter Eide tror at myndighetene heretter vil tenke seg godt om før de foreslår et tiltak uten å ha undersøkt de menneskerettslige og juridiske aspektene først.

– Vi har markert veldig tydelig at vi er en vakthund som ikke aksepterer at norske myndigheter innfører tiltak på asylfeltet uten å ha sjekket det juridisk og menneskerettslig, sier Eide.

556

barn slapp å ta av seg underbuksa da Norsk Folkehjelp satt en stopper for UDIs alderstestundersøkelse.

23

slipper klinisk test: Undersøkelse av kjønnsorganene til asylsøkerbarn, som del av alderstesten, er stoppet, og vil etter all sannsynlighet ikke bli innført.

Illustrasjonsfoto: Werner Anderson/Cox.

Asyl og integrering

Norsk Folkehjelp internasjonalt

24

Utvikling Minearbeid Utvikling og minearbeid

25

UTVIKLING

26

Norsk Folkehjelp samarbeider med organisasjoner av bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige i over 30 forskjellige land. Våre samarbeidspartnere mobiliserer for demokrati, menneskerettigheter og rettferdig fordeling av makt og ressurser i sine land. Samtidig jobber Norsk Folkehjelp med politisk påvirkningsarbeid i Norge.

I 2009 førte Norsk Folkehjelps arbeid til at Pensjonsfondet trakk seg ut av Elbits Systems, som driver et overvåkingssystem ved Israels mur på Vestbredden.

Ett liv reddet – Jestina Mukoko Frykten sitter i frihetskjemper Jestina Mukoko.

Men hun lever. Hun jobber videre for menneskerettigheter i Zimbabwe etter at Norsk Folkehjelp bisto med å få henne frigitt etter kidnapping. tekst

27

Tine Solberg Johansen

A

lenemoren Jestina Mukoko leder en av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner – som dokumenterer brudd på menneskerettigheter. Den 3. desember 2008 ble hun bortført fra sitt hjem av sikkerhetsstyrker.

Likesinnete organisasjoner i Zimbabwe, med støtte fra Norsk Folkehjelp, arbeidet iherdig for å finne henne og ansvarliggjøre myndighetene. Staten innrømmet etter hvert at hun var i deres forvaring, anklaget for sabotør- og terroristvirksomhet. Frigjøringsorganisasjoner hevdet at anklagene var fabrikkerte.

organisasjonene i Zimbabwe, men det faktum at det sivile samfunn vant over regjeringene i hennes sak viser at det nytter, og arbeidet for demokrati og menneskerettigheter kan fortsette.

– Jeg kom fra denne erfaringen, ikke som en bitter person, men en bedre person.

ikke bitter

Etter massivt press ble Jestina endelig løslatt på våren i år. I september ble anklagene mot henne droppet, som følge av en dom i høyesterett mot statens behandling av henne.

– Jeg kom fra denne erfaringen, ikke som en bitter person, men en bedre person. Bedre på den måten at jeg nå kan forstå hva andre aktivister i Zimbabwe har vært gjennom, sa Jestina til media etter løslatelsen.

– Jeg er så lettet over at anklagene mot meg er droppet. Den seieren tror jeg bare var mulig på grunn av støtten fra det internasjonale samfunn, andre journalister, kolleger i det sivile samfunn og menneskerettighetsforkjempere, fortsatte hun. jobber videre

Frykten sitter fortsatt i veggene hos Jestina og de andre menneskerettsUtvikling

fri: Jestina Mukoko sier at hun ikke er bitter etter bortføringen. Hun er glad for at hun nå forstår hva andre menneskerettsforkjempere har vært gjennom. foto: Martin Schutt/EPA/Scanpix

foto:

Werner Anderson/Cox

28

Norsk Folkehjelp Resultater 2009

4000

bondefamiliers kamp for vann gjennom fem ür bidro til høylandsindianernes arbeid for rettferdig fordeling av naturressurser i 2009.

29

Utvikling

Kamp for vann i Andesfjellene I landsbyen San Pablo Urco på høysletta i Ecuador har befolkningen lang tradisjon for å kjempe for rettigheter til naturressurser. Nå truer gruvedrift og turisme et skjørt økosystem og befolkningens tilgang på vann.

30

tekst

Helle Berggrav-Hansen

D

et er folkemøte i forsamlingslokalet for småbøndene i San Pablo Urco, i Andesfjellene i Ecuador. De som er til stede er alle medlemmer av den lokale bondeorganisasjonen COINOA, en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere.

Utenfor skinner sola, men inne er det mørkt. På benkene som er stilt opp sitter 40-50 kvinner og menn. I døråpningen står en kvinne med langt, svart hår, rosa skjørt, sjøgrønt sjal og tykke strømper. På hodet har hun en hatt med påfuglfjær. Mellom bena hennes titter noen unger nysgjerrig inn i lokalet. Fluer surrer. Temaet for møtet er utfordringer knyttet til jord og vann og landets nye gruvelov.

Fikk tilgang til jord

Tidligere var jorda kontrollert av prester, militære og andre myndigheter.

Allerede på 1940-50 tallet begynte urbefolkningen, som er småbønder, å organisere seg for å sikre rettigheter til jorda.

Gjennom jordreformer på 60-70tallet ble jord distribuert til tidligere leilendinger og landarbeidere. De ble organisert i kooperativer, som etter hvert ble oppløst fordi regjeringene prioriterte store aktører som produserte for eksportmarkedet.

Korrupsjon

– Da begynte vi å organisere oss for å få veier, strøm og vann, forteller Cesar Pilataxi, en av de tradisjonelle lederne i bygda, og en av grunnleggerne av den lokale bondeorganisasjonen.

Pilataxi tar seg en pause fra folkemøtet for å fortelle oss om befolkningens kamp før og nå. Bøndene i området har alltid hatt tilgang på vannet som renner ned fra Andesfjellene. Men da store blomsterplantasjer kjøpte opp mye av jorda, begynte myndighetene å kanalisere vannet dit.

– Det var mye korrupsjon, de som betalte mest fikk vann. Vi hadde nesten ikke vann! Cesar gestikulerer ivrig med hendene, håret er samlet i en lang hestehale under en grønn fløyelshatt.

Vant fram

De laget vanningskanaler på dugnad, organiserte bruken av vannet og kjempet for kravet om en rettferdig fordeling. Det kom stadig til konfrontasjoner med myndighetene og de store blomsterplantasjene, men etter hvert fikk de støtte fra flere organisasjoner, til og med fra de mindre blomsterplantasjene. Til slutt vant de fram.

– Nå får alle vann på en rettferdig måte, sier Cesar og nikker alvorlig.

Nye kampsaker

Men selv om bondeorganisasjonen og deres allierte fikk gjennomslag for rettferdig fordeling, er vann fortsatt en utfordring for bøndene i San Pablo Urco.

– Vi har mye mindre vann nå enn før. For ti år siden var vanntrykket tre ganger sterkere, Cesar illustrerer den minskende vannmengden med hendene.

Tilførselen av vann fra Andesfjellene er del av et skjørt økosystem kjent som Páramo, området i høyfjellet melNorsk Folkehjelp Resultater 2009

lom tregrensen og den permanente snøen. Det spesielle gresset som vokser der holder på vannet og filtrerer det før det renner videre. Men på grunn av dårlig forvaltning og overforbruk er Páramoen i ferd med å tørke ut. Derfor må dette området beskyttes og håndteres med varsomhet.

– Vi bruker ofte møtene til å bevisstgjøre folk om hvordan vi tar vare på vannet vårt, forteller Cesar.

– Det er viktig at lokalmiljøet tar et felles ansvar.

Turister og gruver Vannet er truet fra flere hold. Páramoen har blitt et attraktivt mål for turistnæringen, gruveselskaper har funnet gull og sølv i fjellene, og flere multinasjonale selskaper er interessert i å putte vannet på flasker og selge til folk i byene. Det foreligger også planer om å kanalisere vannet til den nye flyplassen utenfor hovedstaden, Quito.

I følge Ecuadors grunnlov kan ikke vann privatiseres. Grasrotorganisasjoner i Ecuador kjemper for at dette også skal reflekteres i lovverket. De vil sikre at lokalsamfunnet i fellesskap skal ta vare på og forvalte vannressursene.

– Min drøm er at vi i fremtiden har nok vann til våre bygder. Vi er veldig samlet nå, og det er kampen for vannet som har samlet oss. Cesar lar blikket hvile på de grønne åsene i bakgrunnen, veien opp mot Páramoen og Andesfjellene, der vannet kommer fra.

kjempet: Urfolk i Cotopaxi-provinsen tok til gatene og demonstrerte for vannrettigheter i den nye grunnloven. Det ga resultater. foto: Cristina Santacruz

31

Utvikling

MINEARBEID Norsk Folkehjelp er en av verdens største aktører innenfor humanitært mine- og eksplosivarbeid. Organisasjonen driver både rydding av eksplosiver, trening av minehunder og politisk påvirkningsarbeid.

32

I 2009 bidro vi til å etablere en ny internasjonal standard for å erklære et område sikkert for eksplosiver. Dette betyr at eksplosivryddere ikke lengre må finkjemme hvert område der de mistenker at det befinner seg udetonerte miner og klasebomber. Isteden kan de frigi land på bakgrunn av grundig kartleggingsarbeid.

Det betyr bedre utnyttelse av ressurser, og at flere kan bruke jorden i sitt nærområde raskere.

– Slik har mineryddingen forandret meg – Dette var min siste dag, jeg kommer ikke tilbake i morgen, tenkte minerydder Asma Qweimani flere ganger under ryddingen av sitt første minefelt. Nå har hun vært minerydder i over ett år og jubler over både minefrie adkomstveier og bedre selvfølelse.

33 tekst

Per Nergaard

D

en 12. oktober 2008 begynte en gruppe kvinner i Jordan på en oppgave som den gangen virket umulig å gjennomføre.

Asma Qweimani, er én de ti kvinnene.

Hun forteller selv om bragden: – Vår første opplæringsdag. Alle sa det var umulig og ingen hadde tro på at kvinner kunne gjøre det. Selv etter at vi hadde begynt på opplæringen og når vi hadde fullført den, var det mange som sa at det bare var et eksperiment. gråt

«Jeg kommer aldri til å glemme hvor grusomme disse første dagene i minefeltet var.»

Så begynte vi arbeidet vårt i det første minefeltet, Sabha 7. Jeg husker dagen som om det var i går. Jeg gråt og følte at dette var den vanskeligste dagen i mitt liv. Teamlederen vår så at jeg gråt. Jeg kan fremdeles huske hva han sa: – Asma, sa han, du må være tålmodig. Dette er bare den første dagen, alt kommer til å gå bra. Jeg vil ikke se nederlag i ditt ansikt. Jeg vet at du klarer dette.

Etter hver arbeidsdag disse første dagene, følte vi at vi hadde mislyktes når vi så på vår produktivitet. Vi syns produktiviteten var så lav og ingen kan forestille seg hvor skuffet vi var. Hver eneste dag på vei tilbake i bussen var det noen som sa: – Dette var min siste dag, jeg kommer ikke tilbake i morgen. Men vi kom alle tilbake dagen etter og hver dag etterpå til vi nådde feltet Akhaider 4. kan klare alt

Jeg kommer aldri til å glemme hvor grusomme disse første dagene i mineMinearbeid

modig: Asma Qweimani gråt mye de første dagene som minerydder, men etter over ett år i felt føler hun at jobben har gjort henne tøffere og mer i stand til å også takle utfordringene i eget liv.

feltet var. Jeg kommer aldri til å glemme tårene vi felte. Minefeltet Akhaider 4 var vår neste oppgave, det føltes som umuligheten selv. Men i dag – etter mye strev, mange utfordringer, kveldsskift, glohet ørken, ensomhet og følelsen av å være totalt isolert som du får når du jobber i bakerste linje og den eneste du ser er en annen kvinnelig minerydder som jobber med adkomststien ble Akhaider mulig. Vi klarte det!

Og vi kan klare mye mer!

Vi, kvinnelige mineryddere, kan klare mye, ikke bare minerydding, men også andre utfordringer og problemer som kvinner støter på i livet sitt. Vi er nå kvinner som insisterer på å få lov til å vise hva vi kan i et samfunn som tror at kvinner er svake. Å bli minerydder var ikke lett, det var veldig tøft, men fordi det var tøft gjorde det meg tøff nok til å takle mitt liv og mine utfordringer selv.

12,5

millioner zambiere kan juble etter at landet deres er erklĂŚrt minefritt.

34

Norsk Folkehjelp Resultater 2009

foto:

Werner Anderson/Cox

35

Minearbeid

Rydder dødelige rester etter en glemt krig - Pass dere for bombies, advarer Tia Vongmaksm (34) sine tre barn hver dag før de går på skolen. Bombies er kallenavnet på klasebomber og eksplosiver i Laos. Under Vietnam-krigen ble 270 millioner klasebomber sluppet i landet. Nærmere 80 millioner ligger fortsatt udetonert i bakken.

36

tekst

Tine Solberg Johansen

T

ia er en av Norsk Folkehjelps eksplosivryddere i Saravanprovinsen i Laos. Provinsen er et av områdene i landet som ble hardest bombet av USA under Vietnam-krigen.

Det er også et av de fattigste områdene i Laos. Norsk Folkehjelp har 49 eksplosivryddere i arbeid i Saravan.

Bombing døgnet rundt

Tia er akkurat for ung til å ha opplevd USAs bombing av Laos, men på samme måte som han forteller barna sine om å passe seg for bombies i dag, fortalte hans foreldre ham stadig hvordan det var å bo i et land som ble bombet i gjennomsnitt hvert åttende minutt, 24 timer i døgnet i ni år.

Bombingen av Laos er ofte omtalt som den glemte krigen. Mens de fleste kjenner til kampen der Nord-Vietnam forsøkte å samle Sør-Vietnam under kommunistisk styre, har få innblikk i hvordan nabolandet Laos ble rammet av konflikten. Gjennom store deler av Øst-Laos gikk Ho Chi Minh, veien som ble brukt til å frakte både forsyninger og tropper fra Nord-Vietnam til Sør-Vietnam. Ruten ble et strategisk bombemål for USA under krigen for å sette en stopper for Nord-Vietnam. Amerikanske fly slapp flere bomber over Laos fra 19641973 enn det som ble sluppet under hele annen verdenskrig. Ved krigens slutt var nærmere 40 prosent av landbruksarealet i Laos utrygt på grunn av udetonerte bomber.

Risdyrking mellom bombene – Jeg jobber for Norsk Folkehjelp fordi jeg har en drøm om å redde livene til landsbybeboerne, sier Tia. Han har kommet på jobb. Ikledd en beige tskjorte med det laotiske flagget og Norsk Folkehjelps logo finner han ryddepartneren sin og går ut i feltet.

Eksplosivrydderne går i par. Den ene søker med metalldetektor og den andre graver forsiktig i jorden med en spade på signal fra detektoren.

– Før jeg fikk jobben som rydder jobbet jeg på en skole i landsbyen min.

Men jeg har også jobbet på rismarkene og jeg vet hvor vanskelig det er når det ligger bombies i marka og i de tette krattene en ofte må fjerne for å dyrke ris.

Og det er derfor jeg ønsket å ta denne jobben, fordi jeg vet hvor viktig det er, forteller Tia. – Selvfølgelig var jeg redd da jeg jobbet på rismarkene, men jeg hadde ikke noe valg, fortsetter han.

Til tross for at like under halvparten av jordbruksarealet i Laos er infisert av udetonerte bomber lever fire av fem i landet av jordbruk.

– Jeg så noen i landsbyen min bli drept av en klasebombe da de kuttet kratt for å dyrke ris, men jeg trengte mat så jeg kunne ikke la det stoppe meg fra å jobbe på rismarkene, forteller Tia. Frigir land for bønder

I områdene Tia har søkt står en rad med røde pinner i bakken med cirka fem Norsk Folkehjelp Resultater 2009

sikrer landet:

Tia Vongmaksm gjør verdens mest klasebombeinfiserte land sikrere.

(Foto: Marianne Hagelund)

meters mellomrom. Pinnene indikerer klasebombefunn og at bombene ennå ikke er fjernet. Når de har blitt detonert eller fjernet erstattes røde pinner med hvite. Og når hele området er ryddet frigis jorden. Det betyr at den erklæres for trygg og bonden kan dyrke igjen. Da kan Tia og resten av eksplosivrydderne flytte seg til et nytt område, søke etter flere eksplosiver, og med tiden erklære nok et landområde trygt for eksplosiver. Å rydde eksplosiver er hardt arbeid. Men både ryddere, myndighetene og humanitære organisasjoner, som Norsk Folkehjelp, jobber med det felles mål å gjøre landet tryggere.

Tia håper at han en dag ikke lengre behøver måtte holde «pass deg for bomber»-talen ved frokostbordet.

37

rydder rester: Etter Vietnam-krigen l책 fortsatt 80 millioner klasebomber udetonerte igjen i bakken i Laos. Norsk Folkehjelps eksplosivryddere fjerner restene etter den glemte krigen.

Foto: Werner Andersson/Cox

Minearbeid

FOKUS

Korrupsjon – et hinder for utvikling 38

D

et er stor enighet om at korrupsjon er et av de viktigste hindrene for utvikling i mange land. I 2009 arbeidet Norsk Folkehjelp i omkring 40 land. Mange av disse landene er rangert høyt på listen av de mest korrupte landene i verden.

For folk som bor der skaper det store utfordringer i deres hverdag. Noen steder er korrupsjonen blitt en del av systemet. Andre steder en del av kulturen. Forklaringen er ofte den samme.

Fattigdommen er stor, lønnsnivå er lavt og mange sliter med å få endene til å møtes. Der det er penger i omløp, ser enkelte sitt snitt til å berike seg selv eller «spe på» en lav lønn med bestikkelser. For dem nederst på rangstigen blir problemene størst.

«Korrupsjon er misbruk av betrodd makt til privat vinning» For oss som arbeider i mange land med utstrakt korrupsjon, er dette en hverdag vi må forholde oss til. Vi erkjenner problemene, men vi aksepterer dem ikke. Derfor har Norsk Folkehjelp nulltoleranse for alle former for korrupsjon.

Vår kamp mot korrupsjon

Korrupsjon og korrupt adferd kan ta mange uttrykk: å kreve bestikkelser; å kreve private gjenytelser for kontrakter Norsk Folkehjelp Resultater 2009

man inngår på vegne av arbeidsgiver; å fjerne dokumenter for å skjule brudd på rutiner; å true kolleger til å opptre korrupt; å favorisere en slektning til tross for at vedkommende ikke er den best kvalifiserte; unnlate å rapportere korrupt adferd; inngå avtaler uten kontrakt eller drive dobbel bokføring.

Norsk Folkehjelp vedtok i 2008 egne retningslinjer for anti-korrups-

«Norsk Folkehjelp har nulltoleranse for alle former for korrupsjon» jonsarbeid. Og i 2009 ble det utarbeidet varslingsrutiner som innebærer at hovedkontoret i Oslo nå har et system for å ta i mot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner, uansett hvor i organisasjonen de måtte forekomme. I løpet av det siste året har også vårt arbeid med internkontroll blitt styrket ytterligere med flere medarbeidere og etableringen av en sentral innkjøpsfunksjon.

Ansatte som oppdager eller har begrunnet mistanke om korrupt adferd knyttet til vårt arbeid er pålagt å rapportere dette. Norsk Folkehjelp tar alle varslinger på alvor og vi sikrer at den som varsler («Wistle-blowers») skal kunne gjøre dette uten frykt for at det skal få negative konsekvenser for deres arbeidssituasjon eller dem personlig.

Norsk Folkehjelp anbefaler alle våre partnere å etablere retningslinjer og prosedyrer i deres egne organisasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltnings- og kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse til alle våre partnere.

Samtidig erkjenner vi at mange av samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet eller opplæring for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeid, eller tilby partneren ekstern støtte.

Sudan Norsk Folkehjelp har sitt største landprogram i Sudan. Dette krever gode forvaltningsrutiner og systemer og organisasjon som kan sikre kontroll med bruk av midlene. I 2008 avdekket vår internrevisjon problemer i forvaltnings og støttefunksjonene i programmet.

Nødvendige retningslinjer og prosedyrer var på plass, men ble ikke fulgt i tilstrekkelig grad. Internrevisjonen påviste ingen korrupsjon, men mangelfull respekt for rutiner og prosedyrer gjorde organisasjonen mer sårbar for korrupt praksis, og vi fant at en innskjerping av innkjøps- og forvaltningsrutinene var nødvendig. Organiseringen av økonomi og støttefunksjonene ble også styrket.

I 2009 ble det gjennomført en ny internrevisjon. Mye var bedret, men den nye revisjonen avdekket at det fortsatt var avvik fra retningslinjer for anbud og kontraktsinngåelser i deler av nødhjelpsprogram. Det var i hovedsak vårt avdelingskontor i Nairobi som var involvert i innkjøp og anbudsrundene. For å sikre at dokumentasjon ikke skulle gå tapt, ble derfor vårt avdelingskontor i Nairobi midlertidig stengt og all dokumentasjon knyttet til programmet gjennomgått i samarbeid med ekstern revisor. Det ble fortsatt ikke avdekket korrupsjon, men kontrollen viste klare brudd på våre interne retningslinjer for anbud og kontraktsinngåelser. Et av tiltakene som ble iverksatt for å sikre bedre kontroll var å flytte enda større del av innkjøps og logistikkfunksjoner til vårt representasjonskontor i Juba i Sør-Sudan. Tidligere var disse funksjonene spredt på avdelingskontorer i

Nairobi og Kampala, som gjorde kontrollspektret for bredt og vanskeliggjorde oppfølging og kontroll med at prosedyrene ble fulgt. Internrevisjonen og den påfølgende omleggingen har også fått personellmessige konsekvenser for to personer i lederposisjon som ikke sikret at rutiner og retningslinjer ble fulgt.

Burma I løpet av 2009 ble det avdekket svikt i forvaltningsrutinene til en av våre lokale partnere. Den interne gjennomgangen viste at deler av vår støtte ikke var brukt i tråd med avtaleforpliktelsene.

Avvikene ble tatt opp med den lokale partneren og Norsk Folkehjelp har krevd å få manglende dokumentasjon.

For organisasjonen er videre utbetalinger foreløpig til vurdering og rutiner for overføring og kontroll skjerpet. For å sikre at våre partnere kjenner vår antikorrupsjonspolicy og styrke deres egne kontrollrutiner, ble det i 2010 gjennomført et anti-korrupsjonsseminar med alle våre partnere i Burma. Samtidig ble det også gjennomført opplæring i gode regnskaps- og innkjøpsrutiner.

Andre forhold Flere av våre lokale representasjoner har i tillegg håndtert et utvalg mindre graverende tilfeller av mislighold eller brudd på våre forvaltningsrutiner lokalt. I 2009 ble det i tillegg iverksatt undersøkelser ved ett av våre programmer i Afrika. Det er så langt ikke avdekket korrupsjon eller korrupt adferd i andre programmer.

«Norsk Folkehjelp forplikter seg til å følge opp, etterforske og rettslig forfølge saker hvor korrupsjon har blitt oppdaget»

Hendelser i 2009

I 2009 har Norsk Folkehjelp vurdert og etterforsket to konkrete tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt adferd.

Korrupsjon

39

Folkehjelpa på riktig vei Viljen til endring og nytenkning er større enn noen gang tidligere i Norsk Folkehjelp. – Det er spennende å få lede en organisasjon med så mange meningsbærende og dyktige folk i de frivillige leddene, sier styreleder Finn Erik Thoresen.

40

av

Kristine Lindberg

F

olk som vil støtte en organisasjon er ofte engasjerte og ønsker å bidra frivillig, men ikke nødvendigvis gjennom medlemskap i en organisasjon i tradisjonell forstand.

Tendensene i dag, spesielt blant yngre folk, er et ønske om å få engasjere seg gjennom handling, og ikke gjennom passive støttemedlemskap eller tradisjonelle tilitsverv. Denne trenden skal vi ønske velkommen, men den krever at vi tenker nytt om hva vi tilbyr våre nåværende og framtidige medlemmer, sier Finn Erik.

Nytenkning

Styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen

Og det er akkurat det Norsk Folkehjelp er i gang med. I 2009 sparket organisasjonskomiteen i gang et bredt debattopplegg. Målet er å fremme mer aktivitet og minske byråkratiet i Norsk Folkehjelp.

– Komiteen har satt et kritisk blikk på hvordan Norsk Folkehjelp fungerer i dag, og forslagene til endringer er modige. Engasjementet i alle ledd i organisasjonen har vært stort, og jeg berømmer komiteen for å ha gått rett til kjernen av våre utfordringer, og foreslått store og viktige grep, sier Finn Erik.

Midtveis i landsstyreperioden på fire år, avholdes det landskonferanse i Norsk Folkehjelp. Under landskonferansen i 2009 kunne styret fornøyd konkludere med at Norsk Folkehjelp er på riktig kurs mot en mer moderne og slagkraftig medlemsorganisasjon.

Engasjerte studenter

Noe av det mest spennende som har skjedd i organisasjonen de siste årene er Norsk Folkehjelp Resultater 2009

opprettelsen av studentgrupper i Folkehjelpas regi, forteller Finn Erik. I 2009 ble den første studentfestivalen gjennomført i Trondheim, et arrangement som ble en kjempesuksess, med god deltagelse og engasjerte folkehjelpere og studenter.

Norsk Folkehjelp har mye å tilby nasjonalt til folk som ønsker å engasjere seg i frivillig arbeid.

– Redningstjenesten trekker stadig til seg nye medlemmer, men i tillegg har vi områder som internasjonal solidaritet, som vi ser at flere studenter engasjerer seg i. Ikke minst har vi folkevennsprosjektet, som jeg selv brenner spesielt for. Det er rettet mot integrering av flyktninger og asylsøkere i nærmiljøene rundt omkring i landet, sier Finn Erik Thoresen.

– I utgangspunktet opplever vi dessverre at det flere steder er en stor skepsis blant befolkningen i forbindelse med opprettelse av mottak og ankomst av asylsøkere. Folkevennsprosjektet er et brobyggerprosjekt mellom mottak og nærmiljø, hvor det legges til rette for informasjon og naturlige møteplasser mellom lokalbefolkningen og asylsøkere. Fremdeles har vi en lang vei å gå. Vi kan absolutt gjøre mer for å involvere lagene i mottakene. Her ligger det et stort potensial, ikke minst for alle de barnefamiliene og ungdommene som sitter alene rundt omkring på mottakene. Ingen er tjent med at denne gruppen isoleres, og folkevennsprosjektet er derfor et viktig tiltak, sier Finn Erik.

Ny medlemsglød

– Som styreleder er jeg heldig som får reise mye rundt i Norge og møte våre frivillige. Mitt inntrykk er at det finnes en ny glød og giv ute i organisasjonen, og for meg er dette særdeles berikende.

Mange av lagene er dyktige til å organisere seg, de fremmer nyrekruttering og legger til rette for samarbeid mellom egne lokale lag og andre. Dette viser at Folkehjelpa er på riktig vei!

70 års engasjement for solidaritet i praksis

N

orsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi støtter folk i kampen for mer innflytelse over egne liv og over samfunnsutviklingen. Solidaritet i praksis er vår visjon. Norsk Folkehjelp er en medlemsstyrt organisasjon.

Mange av organisasjonens ca.

12 000 medlemmer driver frivillig arbeid i lokalsamfunnet. Førstehjelp, redning og katastrofeberedskap er viktige deler av denne innsatsen. Gjennom Norsk Folkehjelp kan medlemmene også engasjere seg i internasjonalt solidaritetsarbeid og arbeid mot rasisme i nærmiljøet.

1939 Sekretariatet i LO vedtar opprettelsen av Norsk Folkehjelp høsten 1939. Spaniahjelpen og Arbeidersaniteten dannet grunnlaget i den nye organisasjonen.

1940 Sanitetsarbeid mobiliseres over hele landet under krigsutbruddet 1946 Det etableres helsestasjoner og bedriftshelsetjeneste over hele landet.

1948 Yrkesbedriften A/S Millimek for yrkesuføre åpner på Løren i Oslo.

1960 Topp år for «husmorferier».

Over 6000 kvinner og barn med på ferieaktiviteter i regi av Norsk Folkehjelp.

1962 Norsk Folkehjelp tar initiativ til Aksjonsutvalget mot drukningsulykker og senere aksjonsutvalget mot hjemmeulykker.

1963 Norges første pleiehjem for epileptikere åpnes på Kure Gård.

1972 Norsk Folkehjelp Oslo drifter feltsykehuset og sanitetsberedskapen på Norway Cup. 1975 Arbeiderbevegelsen samler inn 7 millioner kroner til gjenoppbygging i Vietnam, som Norsk Folkehjelp distribuerer.

foto:

Internasjonalt er Norsk Folkehjelp engasjert i mer enn 30 land. Vi arbeider i partnerskap med lokale organisasjoner og myndigheter for å sikre en god lokal forankring av prosjektene. Norsk Folkehjelp er en av verdens fremste organisasjoner innenfor humanitær minerydding, og er også styremedlem i Den internasjonale landminekampanjen (ICBL).

Organisasjonen ble stiftet av LO i 1939 og markerte 70 år i 2009.

Under er et utdrag av Norsk Folkehjelps milepæler.

1988 1986

1983

1982 1981

1980

1979

Det første asylmottaket åpner på Klemetsrud i Oslo.

Samarbeid med den humanitære delen av frigjøringsbevegelsen SPLM i Sør-Sudan blir inngått.

«Menneskeverd», NRKs TVinnsamling, bringer inn i underkant av 70 millioner kroner til Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp engasjerer seg i kampen for palestinerne under krigen i Libanon.

Norsk Folkehjelp mobiliserer for å avhjelpe matvarekrisen i Polen gjennom aksjonen «Polen trenger ikke medlidenhet – Polen trenger mat».

Det internasjonale arbeidet styrkes med etter en samarbeidsavtale mellom LO og Norad. Det vedtas at arbeidet skal omfatte: katastrofearbeid, nødhjelp og samarbeid med frigjøringsbevegelser.

Det internasjonale engasjementet starter for fullt. Portugal, Chile og frigjøringsbevegelsene i Zimbabwe, Sør-Afrika og Namibia var de første viktige oppgavene.

Arbeiderbevegelsens arkiv

41 internasjonalt engasjement: Spaniahjelpen dannet grunnlaget for opprettelsen av Norsk Folkehjelp i 1939. 1. mai 1948 gikk mange under parolen «Franco-diktaturet på styrtes.

Frihet for det spanske folk».

1991 1992 1996 1997

1998 2004 2008

2009

Norsk Folkehjelp starter etableringen og drift av frivillighetssentraler i Norge.

Det etableres en egen mineberedskap i internasjonal avdeling.

«Fellesaksjonen mot rasisme» blir etabler i samarbeid med LO. Norsk Folkehjelp deltar aktivt i det politiske arbeidet som leder fram til et internasjonalt forbud mot landminer. Samme år får Jody Williams og Minekampanjen, som Norsk Folkehjelp er medlem av, Nobels Fredspris.

Vergeordning for asylsøkerbarn starter opp.

Minehundesenteret i Sarajevo etableres.

Norsk Folkehjelp står sentralt i den internasjonale kampen som leder fram mot en avtale for forbud mot klasevåpen som signeres i Oslo 3. desember.

Arbeidet deles opp i de to kjerneområdene: «Vern av liv og helse» og «Rettferdig fordeling av makt og ressurser».

UTMERKELSER 2009 Æresmedlem

Johnny Delet, Askøy 30 år

Arthur Bekkenes, Askøy Knut Haugen Oslo Kjersti E.R.Jenssen, Oslo

TAKK TIL VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE I 2009 42

Coop EL & IT Fagforbundet Fellesforbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk Gjensidigestiftelsen Government of Japan (Embassy of Japan in the Hashemite Kingdom of Jordan) Handel & Kontor Helse- og rehabilitering Industri Energi IMDI LO NORAD Norsk Arbeidsmannsforbund Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Norsk Tjenestemannslag

Postkom Statoil The Dutch Ministry of Foreign Affairs The European Commission The Geneva International Centre for Humanitarian Demining The German Federal Foreign Office The International Trust Fund for Demining and Victim Assistance The Ministry of Foreign Affairs of Finland The Swiss Ministry of Foreign Affairs Transportarbeiderforbundet UD UDI UNDP UNOPS Utenriksdepartementet US Department of State

FØLG OSS PÅ www.facebook.com/folkehjelp twitter.com/norskfolkehjelp www.flickr.com/folkehjelp www.youtube.com/folkehjelp www.origo.no/-/sandbox/show/208515_norsk-folkehjelp-ungdom

Utgitt av Norsk Folkehjelp 2010 Redaktør: Kristine Lindberg Årsrapporten blir også utgitt på engelsk Design og layout: Heydays Produksjon: Aktietrykkeriet AS Opplag: 9000 Coverbilde: Werner Anderson/Cox

RETURADRESSE Norsk Folkehjelp Postboks 8844 Youngstorget 0028 Oslo

NOEN AV VÅRE RESULTATER FRA 2009

200

norske innvandrerkvinner er bedre rustet til å ta ordet på foreldremøter etter å ha deltatt på KvinnerKan-kurs.

2000

autoriserte mannskaper er i beredskap for sitt lokalmiljø og gjør at det norske samfunn kan føle seg tryggere.

4000

bondefamiliers kamp for vann gjennom fem år bidro til høylandsindianernes arbeid for rettferdig fordeling av naturressurser i 2009.

12,5

millioner zambiere kan juble etter at landet deres er erklært minefritt.