Norsk Folkehjelp resultatrapport 2015 by Norsk Folkehjelp

Solidaritet i praksis RESULTATR APPORT 2015

Dette er Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier: Samhold, solidaritet og menneskeverd. Norsk Folkehjelps verdigrunnlag bygger på like rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosial status. Norsk Folkehjelp skal være en troverdig og uredd organisasjon; en organisasjon som tar standpunkt basert på kunnskap og erfaring fra praktisk arbeid og en organisasjon som utfordrer makt og urettferdighet. «Solidaritet i praksis» er vår visjon, og kjennetegner vårt arbeid og engasjement. Vårt arbeid skal baseres på solidaritet og ikke veldedighet. Norsk Folkehjelps arbeider innenfor to kjerneområder: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse.

Innhold

Innledning styreleder 4 Inntekter fra markedsarbeidet 6 Landsmøtet 2015 8 Politisk påvirkningsarbeid 2015 10 REDNINGSTJENESTE OG FØRSTEHJELP 12 FLYKTNING- OG INKLUDERINGSARBEID 16 HUMANITÆR NEDRUSTNING 20 UTVIKLING 22 HUMANITÆR NØDHJELP 25 DEMOKRATI OG KAMPANJE 28 Arbeid mot korrupsjon 30 Norsk Folkehjelps inntekter og utgifter i 2015 32 Regnskap 34 Styrets årsberetning 2015 45 Revisors beretning 49 3

Foto: Thomas Brun

Innledning styreleder

Et begivenhetsrikt år

2015 ble et svært aktivt år for Norsk Folkehjelp. Organisasjonen kan se tilbake på et travelt, innholdsrikt og dramatisk år.

De endelige tallene fra fjoråret viser at medlemstallet er på vei opp. Vi skal satse ytterligere på rekruttering framover. Jo flere medlemmer Norsk Folkehjelp har, desto større legitimitet og gjennomslagskraft får vi.

Landsmøtet 2015

I august 2015 avholdt vi vårt 19. ordinære landsmøte på Gardermoen, med rekordmange delegater. Aldersmessig var det en spredning fra den 14-årige Amalie Næss, nyvalgt ungdomsleder fra Strand og Forsand, til 76-åringen Berit Lekvold fra Skedsmo som har vært med i 38 år og deltatt på samtlige landsmøter siden 1978. Selv om jeg fortsetter som styreleder fram til 31. mai 2017 var dette mitt siste landsmøte i dette vervet. Nåværende LO-leder Gerd Kristiansen går av på LO-kongressen i mai 2017 og ble valgt som ny styreleder fra og med 1. juni 2017. I åpningstalen til landsmøtet ga jeg blant annet følgende retning for den neste perioden: ... vi må jobbe med å skape en felles identitet. Det må bli en positiv organisasjonskultur. En kultur der vi framsnakker hverandres aktiviteter og løfter organisasjonen som én organisasjon... Det gleder meg å se at dette arbeidet nå er i full gang rundt i det ganske land.

Moderne sanitet

Norsk Folkehjelp Sanitet er en pilar for norsk beredskap, og gjennomfører flere hundre redningsoppdrag hvert år. Arbeidet med å modernisere våre sanitetsgrupper er i gang for fullt. Sanitetsgruppene fikk i 2015 moderne uniformer, og de har tatt i bruk flere nye digitale hjelpemidler som vil bidra til at vi står godt rustet som en viktig del av den norske beredskapen. Fredag 6. november 2015 var en historisk dag for Saniteten. Da fikk de siste gruppene utlevert sine nødnetterminaler. Totalt 855 terminaler ble delt ut i løpet av én uke.

Flyktningkrisen ute i verden

Norsk Folkehjelp har i flere år arbeidet med flyktninger både ute i verden og her hjemme. Borgerkrigen i Syria har nå vart i fem år og millioner er på flukt – de fleste inne i Syria og i nabolandene Irak, Tyrkia, Jordan og Libanon. Mange har ofret livet i forsøket på å krysse Middelhavet eller blitt hundset på den strabasiøse ferden gjennom Europa. Mange av Norsk Folkehjelps med lemmer kastet seg rundt for å bidra i den kaotiske situasjonen som oppsto når 30 000 istedenfor 8000 asyl søkere banket på Norges dør. Vi har i enkelte av våre mottak så mange som ønsker å være frivillige at vi nesten ikke klarer å lage nok aktivitet for alle. Og mange av våre medlemmer og støttespillere gleder seg over å bli

kjent med nye naboer gjennom førstehjelpskurs eller svømme opplæring fra den lokale sanitets gruppa, turer i nabolaget og språkkafé på biblioteket. Det er dette som er integrering i praksis, og får vi det til, kommer det heller aldri til å bli noen krise i Norge. Krisen er fremdeles der ute i verden.

Mot en fredsavtale i Colombia

Norsk Folkehjelps enhet for humanitær nedrustning har vært en sentral del av fredsforhandlingene mellom de colombianske myndig hetene og geriljagruppa FARC-EP som fremdeles foregår i den kubanske hovedstaden Havanna. Forhandlings partene ønsket at Norsk Folkehjelp skulle starte prosessen med mine rydding i to regioner i Colombia, og dette har vært en avgjørende del av arbeidet med å skape tillit mellom partene. Dette er bare litt av det mangfoldige arbeidet som gjøres i Norsk Folke hjelp. 2015 var et krevende år for oss og resten av verden, men også et år som ga gode resultater. Vi nådde mange mål og satte oss nye som skal bringe oss videre mot en sikrere, fredeligere og mer rettferdig verden.

Med hilsen Finn Erik Thoresen, styreleder

Inntekter fra markedsarbeidet Faste givere: 25 prosent økte inntekter

Vi setter stor pris på Folkehjelperne, som vi kaller våre månedlige støtte spillere. Folkehjelperne er svært trofaste, og de fleste er med oss i mange år. Takket være vellykkede kampanjer økte inntektene i 2015 med hele 25 prosent. Å være Folkehjelper handler om å støtte mennesker til selv å kunne forandre sin hverdag. Det nytter!

Kriseinnsamlinger

Innsamling til Norsk Folkehjelps arbeid for å hjelpe flyktningene i Syria fortsatte i 2015. Innsamlingen som tidligere gikk til flyktningene i og rundt Syria ble utvidet til å gjelde flyktning krisen i vid forstand. I løpet av året ble det samlet inn over 17 millioner til dette arbeidet. Midlene fra innsamlingen er bundet til Norsk Folkehjelps helhetlige arbeid med flyktningkrisen, fra nødhjelp i Syria, bistand i flyktningleirer i nærområdene, hjelp i Europa, og til integrering av flyktninger i Norge.

Min aksjon

Gjennom det elektroniske innsam lingsverktøyet Min aksjon kan fag foreninger, bedrifter og privatpersoner starte egne innsamlinger, og spre dem gjennom sosiale medier og e-post i sine nettverk. I 2015 ble dette verktøyet brukt til å synliggjøre og administrere fagbevegelsens inn

samling til folk på flukt. På LOs initiativ ble det samlet inn over fire millioner til folk på flukt i 2015. Til sammen ble det samlet inn over fem millioner til flyktninger gjennom denne kanalen.

Våre støttespillere

Kavlifondet er er en viktig sam arbeidspartner gjennom sin støtte til jordbruksskolen i Yei og til bonde grupper i delstaten Central Equatoria, begge steder i Sør-Sudan. Coops medlemmer og kunder er våre gode og lojale støttespillere ved at de donerer sin pant. Samarbeidet og støtten fra Coop er den største og også innholdsmessig svært viktig for arbeidet vårt. Human-Etisk Forbund er en ny samarbeidspartner som gjennom sin treårige avtale støtter jezidiene i Irak og bekjempelse av vold mot kvinner i Rwanda. Jernbanepersonalets bank og forsikring har gjennom bedrifts konseptet Ansett en minehund fått to nye ansatte – minehundene Mina og Mino. Andre samarbeidspartnere som vi er takknemlig for at vi kan vise fram her er: Jotun, Johnson & Johnson og KLP

De 10 Humanitære (10H)

Norsk Folkehjelp fortsatte 2015 det gode samarbeidet med de andre organisasjonene i 10H. Samarbeidet var i 2015 prioritert langs disse tre hovedlinjene: • Politisk påvirkningsarbeid innenfor norsk spillpolitikk • På grunn av utsettelse av den politiske behandlingen av ny fordelingsnøkkel av tippemidler, har organisasjonene arbeidet for å forlenge overgangsperioden med minimum ett år, ut 2018, slik at organisasjonene får rimelig tid til å områ seg etter at ny fordelingsnøkkel er vedtatt. • Opprettholde/øke vår andel av tippemidlene Vi har sammen med 10H hatt en god dialog med Kulturdeparte mentet. I desember 2015 ble vi lovet at ny fordeling over tippe nøkkelen skulle være klar før sommeren 2016. Etter bytte av kulturminister medio desember ble framdriftsplanen kraftig forskjøvet. Framdriftsplanen tilsier nå en stortingsmelding om norsk spillpolitikk ultimo 2016 og stortingsbehandling av fordelings nøkkelen ved årsskiftet 2016/2017.

Foto: Torunn Aaslund

1. mai-aksjonen 2015

Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelps og hele arbeiderbevegel sens årlige aksjon som gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2015 var frihet til å organisere seg. Aksjonen satte søkelyset på retten til å ytre seg, organisere seg og drive politisk arbeid som det grunnlegg ende for ethvert demokrati. Forholdene i Palestina og Colombia ble brukt som eksempler. Det ble samlet inn 770 000 kroner til dette arbeidet gjennom bevilgninger i fagbevegel sen og fra Norsk Folkehjelps lokale bøsseinnsamlinger.

Foto: Are Stranden

Fagbevegelsen

I samarbeidsavtalen med Fagforbundet står engasjement for palestinerne sterkt og 24 ambassadører besøker våre partnere på Vestbredden, Gaza og i Libanon i løpet av en fireårs periode. Fylkesambassadørene Pål Andreas Hauge Christiansen fra Østfold, Tove Elise Olsen Frøland fra Rogaland, Liv-Else Kallhovd fra Vest-Agder, Geir Ole Kanestrøm fra Møre og Romsdal og Magnus Langstrand fra Buskerud sammen med en lokal palestinsk aktivist under en ukentlig markering i Sheikh Jarrah mot israelske husokkupasjoner i Øst-Jerusalem.

Gjennom hele året hadde vi et godt og nært samarbeid med fagbevegelsen både politisk, organisatorisk og økonomisk. Midlene som Norsk Folkehjelp mottar fra forbundene og deres klubber og foreninger går i stor grad til vårt utviklingsarbeid i form av egenandelsstøtte til Norad-prosjekter. Men også nasjonalt sanitets- og redningsarbeid og arbeidet med fjerning av miner og klasebomber, nyter godt av støtten. Noen høydepunkter gjennom året:

• På sitt landsmøte i oktober

forlenget Fellesforbundet sin samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp med to millioner kroner for perioden 2015–2018. Midlene går til Sør-Afrika og sørlige Afrika. Det ble også gitt en landsmøte bevilgning til Folk på fluktinnsamlingen på 1,5 millioner kroner. • EL og IT Forbundet forlenget sin samarbeidsavtale med fire nye år. Til sammen 500 000 kroner skal gå

til landprogrammet i Honduras. Landsmøtet bevilget også 100 000 kroner som en engangsstøtte til vårt generelle arbeid. Politisk påvirkning og engasjement gjennom et ambassadørkorps står sentralt i avtalen. • Landsmøtet til Norsk Arbeids mandsforbund vedtok å fortsette støtten til Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid på 150 000 kroner årlig i perioden 2015–2018. • Fellesorganisasjonen (FO) forlenget pilotavtalen for to nye år, 2015– 2016. Den årlige støtten på 200 000 kroner går til kvinne arbeidet i Sør-Sudan. Forbundets ambassadørkorps består av fire personer, og de var med til SørSudan i januar. FO-kongressen i mars vedtok også en engangsbevilg ning på 100 000 kroner til vårt arbeid. • LO Stat bevilget 150 000 kroner som et engangsbeløp til opplæring av våre mannskaper innenfor

sanitet og redning. • Den langsiktige samarbeidsavtalen vi har med Fagforbundet for perioden 2014–2017 er et viktig bidrag innenfor den økonomiske støtten, det politiske påvirknings arbeidet for palestinerne og for engasjementet i forbundet. I 2015 ble det gjennomført to ambassadør reiser, en til Laos og en til Palestina. 24 ambassadører har gjennom hele året bidratt stort til å skape solidaritetsengasjement ute blant Fag forbundets tillitsvalgte og medlemmer. • Forbundet for Ledelse og Teknikk er inne i sitt tredje år som en god samarbeidspartner på minerydding og yrkesskolen i Sør-Sudan. • Under mottakelsen i anledning generalsekretær Liv Tørres’ avslutning i desember ga LO 250 000 kroner til vårt inkluderingsarbeid for flyktninger i Norge. • Vi deltok med stand og foredrag i mange ulike møter over hele landet om vårt internasjonale arbeid dette året. • Innsamlingen Folk på flukt i fagbevegelsen ga over fire millioner kroner, og flere av forbundene mobiliserte stort blant sine klubber og foreninger. Av de største bidragsy terne kan det nevnes at Fagforbundet samlet inn 760 000 kroner, NTL 360 000 kroner og Industri Energi 270 000 kroner. Også flere av LOs distrikter og lokale ledd bidro til å nå målet om å samle inn fire millioner kroner. «Ekstreme kriser krever ekstreme mål, og dette kan vi klare,» sa LO-leder Gerd Kristiansen da innsamlingen startet opp i september. • Samarbeidsavtalen med Norsk Sjømannsforbund til støtte for vårt nasjonale redningsarbeid er inne i sitt andre år. Avtalen løper fram til 2017 og forbundet støtter arbeidet med 25 kroner i året per medlem, som i 2015 utgjorde ca. 250 000 kroner.

Foto: Torunn Aaslund

Landsmøtet 2015: Større, sterkere og synligere

Rekordmange delegater deltok på et landsmøte med mye godt engasjement.

200 delegater fra hele landet samlet seg på Gardermoen til Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte i august 2015. På programmet sto revisjon av både vedtekter og prinsipprogram. Over ordnede prioriteringer for neste landsmøteperiode ble også banket gjennom. Ifølge styreleder Finn Erik Thoresen var nøkkelordet for lands møtet styrking av organisasjonen og felles identitet.

På bakgrunn av evalueringskomiteens arbeid og oppsummeringer var det noen saker som ble framhevet som særdeles viktige for organisasjonen i framtida. Styret hadde derfor foreslått noen prioriteringer: Styrking av organisasjonskunnskapen i hele organisasjonen. Styrke samarbeidet

mellom aktivitetsområdene. Satse på ungdommen og øke aktiviteten i alle organisasjonsledd, og skape et enda tettere samarbeid med fagbevegelsen.

Årets folkehjelper

Han har vært nestleder, styreleder og konstituert generalsekretær. Finn Erik Thoresen ble under festmiddagen på landsmøtet hedret med prisen «Årets Folkehjelper». Han hadde egentlig bestemt seg for å trekke seg tilbake da han fylte 70 år, men han har latt seg overtale til å bli sittende i to år til, inntil Gerd Kristiansen går av som LO-leder og har sagt ja til å overta styrelederposisjonen.

Foto: Torunn Aaslund

Finn Erik Thoresen ble derfor valgt til styreleder i Norsk Folkehjelp for de neste to årene. Elin Skovly ble valgt til 1. nestleder og Atle Høie til 2. nestleder for hele landsmøteperioden. Styreleder Finn Erik Thorsen hilser landsmøtet.

Foto: Erik M. Sundt Foto: Torunn Aaslund

LO-leder blir styreleder i Norsk Folkehjelp

Live Kummen, leder for Sentralt sanitetsutvalg.

Gerd Kristiansen tar over vervet som styreleder når hun går av som LO-leder i 2017. – Jeg takker Norsk Folkehjelps landsmøte for tilliten og gleder meg til å begynne i organisasjonen, sier Kristiansen.

Foto: Torunn Aaslund

– Jeg skal ikke sitte der alene. Det er et helt styre, og et nytt styre må alltid få muligheten til å se hvordan det skal få iverksatt det handlingsprogrammet som er vedtatt på landsmøtet. Så den jobben må vi gjøre sammen, sier Kristiansen.

Foto: Torunn Aaslund

Ingrid Aspelund, leder for Solidaritetsungdommen.

– Jeg tror ikke jeg vil komme med noen programerklæring på hva som er viktigst. Skal jeg si noe, så er det det at vi må konsentrere innsatsen og ikke spre oss for mye. Det tror jeg er det mest nærliggende. Og med det sier jeg ikke at noe av virksomheten til Norsk Folkehjelp er mindre viktig, men innenfor det enkelte området er det viktig å konsentrere innsatsen, sier Kristiansen, som har vært medlem i Norsk Folkehjelp like lenge som hun har vært medlem i fagbevegelsen. Det ble gitt fire politiske uttalelser i løpet av landsmøtet: Om flyktning situasjonen, Palestina, beredskap og inkludering.

«The future is so bright». Fagbevegelsen representanter i styret i forrige landsmøteperiode, fra venstre Terje O. Olsson, El & IT Forbundet, Peggy Hessen Følsvik, 1. sekretær i LO og Stein Guldbrandsen, Fagforbundet.

Foto: Torunn Aaslund

Politisk påvirkningsarbeid 2015

Flyktningpolitikk: Studietur til Italia. Fra venstre Geir Toskedal (KrF), Stein Erik Lauvås (Ap), Solvei Skogstad (NOAS), Mr. Morocone, immigrasjonsdirektør ved det italienske innenriksministeriet, Karsten Karlsøen (H), Kari Eliassen (NF), Solveig Igsund (NF), assistent for Mr. Morocone, Sara Prestianni (tolk).

Syriadugnad

Våren 2015 mobiliserte 11 humani tære organisasjoner til felles kamp for at Norge skulle ta imot 10 000 kvoteflyktninger og minst tredoble den humanitære hjelpen til nærområdene, fra 512 millioner kroner i 2014 til 1,5 milliarder kroner. Norsk Folkehjelp deltok i planleggingsfasen av kampanjen og frontet felles krav i høringer på Stortinget og i mediene. Kravene fikk tydelig gjennomslag i alle opposisjonspartiene, noe som gav seg utslag i vedtak på landsmøtene til Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, SV, Rødt, KrF og Miljøpartiet De Grønne i 2015. Samtlige opposisjonspartier gikk inn for å ta imot 10 000 flyktninger fra Syria. Dette førte til flertall på Stortinget for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger over to år, men endte med et forlik hvor alle partiene unntatt Frp og SV ble enig om at Norge skal ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria i løpet av 2015, 2016 og 2017. For 2015 innebar dette en økning fra 1500 til 2000, altså en økning på 500. Avtalen innebar også at bevilgningene til hjelp i nærområdene økte med 250 millioner kroner til totalt 1,25 milliarder kroner.

Redningstjenesten

Som et resultat av samtaler med arbeiderpartiets justisfraksjon på Stortinget fikk Norsk Folkehjelp, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, gjennomslag for en flertallsmerknad som ber regjeringen vurdere «behovet for styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i rednings tjenesten». Dette arbeidet ble fulgt opp i politiske møter i justiskomiteen i løpet av året, men er foreløpig ikke fulgt opp av regjeringen og ble dermed videreført i merknadsform i statsbudsjettet for 2016. I desember leverte akuttutvalget sin NOU til helseministeren. Utvalget gir en omfattende og grundig beskrivelse av frivilliges historiske, nåværende og framtidige rolle i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget peker også på en rekke tiltak knyttet til opplæring av befolkningen i førstehjelp i et livsløpsperspektiv. Norsk Folkehjelp har vært representert i utvalget ved en av våre medlemmer fra Norsk Folkehjelp Follo, og har i tillegg gitt innspill fra lagene i region Sørvest. Norsk Folkehjelp har også sittet i en arbeidsgruppe som har levert

rundskriv om godkjenning av helse relaterte kjøretøy. Dette er en viktig avklaring vi har jobbet med siden 1999. Resultatet vil gi en tydelig rolleavklaring og profil til våre helserelaterte kjøretøy.

Regjeringen tapte kampen om sivilsamfunnsstøtten

Da regjeringen i oktober la fram forslag til statsbudsjett for 2016, var støtten til sivilsamfunn foreslått redusert med omtrent 60 prosent. Dette ble møtt med storstilt mobili sering fra et samlet sivilsamfunn, som til slutt endte med at opposisjonen lykkes i å reversere kuttet betydelig. Likevel landet årets budsjett på et kutt i bistanden på 1,8 milliarder kroner, noe som særlig rammer støtten til menneskerettighetsarbeid og demokratibygging. I behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fikk vi gjennomslag for en flertallsmerknad om behovet for støtte til grensekryssende bistand inn til Syria: «Komiteen viser til den humanitære innsatsen i Syria og nærområdene. For at hjelpen skal nå de mest sårbare, er innsatsen til internasjonale og lokale frivillige organisasjoner viktig. (…) Komiteen mener at andelen av den humanitære hjelpen til grense-

Foto: Torunn Aaslund

Seier: I desember 2015 ble det bekreftet at Sodastream hadde fullført flyttingen av fabrikken fra industrisonen Mishor Adumim på okkupert palestinsk område.

kryssende bistand bør opprettholdes og vurderes økt». Dette er med på å sikre støtte til at organisasjoner på bakken i Tyrkia og Libanon, inkludert Norsk Folkehjelp, kan fortsette arbeidet med å nå fram til noen av de mest sårbare inne i Syria.

Flyktningpolitikk

Høsten 2015 arrangerte Norsk Folkehjelp studietur for representanter fra kommunalkomiteen til Italia for å sette søkelys på flyktningsituasjonen i Europa, behovet for økt norsk støtte til randlandene og en solidarisk ansvarsfordeling i Europa. På hjemmebane kom flyktningpolitikken høyt opp på dagsordenen da antallet asylsøkere økte betydelig utover høsten 2015. Dette preget behandlingen av statsbudsjettet og førte mot slutten av året til en rekke hastetiltak for å stramme inn asyl politikken. Norsk Folkehjelp deltok i en rekke høringer, blant annet når det gjaldt enkeltforslag som ny bosettingsmodell, tiltak for å forbedre omsorgen for enslige mindreårige, og i behandlingen av statsbudsjett. Norsk Folkehjelp holdt fast ved viktigheten av å beskytte retten til å søke asyl og av å starte integreringsprosessen så tidlig som mulig i alle våre møter og

innspill. I takt med polariseringen utover høsten ble det stadig mer vanskelig å nå gjennom med dette budskapet.

Farlige forbindelser – Sodastream

I 2015 lanserte Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en ny, oppdatert versjon av rapporten Farlige forbindelser: norske bånd til den israelske okkupasjonen som ble lansert i 2012. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har siden 2012 oppfordret norske myndigheter til å fraråde næringslivet å samarbeide med israelske bosettinger. Per i dag har over 20 europeiske land slike anbefalinger. Målet vårt var å fortsette å jobbe for en anbefaling i 2015, men dessverre har det vist seg krevende å få den sittende regjeringen til å gjennomføre en slik anbefaling overfor norsk næringsliv. I flere år har vi jobbet for at norske investorer, inkludert Statens pensjonsfond utland, skal utelukke Heidelberg Cement og Cemex fra sine investeringsporteføljer. Da Kommunal Landspensjonskasse (KLP) utelukket begge selskapene i juni 2015, tok vi et viktig steg nærmere dette målet. I desember ble det bekreftet at SodaStream hadde fullført flyttingen av fabrikken i industrisonen Mishor

Adumim på okkupert palestinsk område. Dette innebar en full seier for kampanjen til Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og en rekke andre norske og internasjonale organisasjoner.

Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som stat

Arbeidet for å få gjennomslag for at den norske regjering skal anerkjenne Palestina som stat, fortsatte i 2015. Etter vedtak på flere opposisjonspartiers landsmøter som enten sa ja til anerkjennelse eller kunne tolkes som et ja til anerkjennelse, endte en avstemning i Stortinget etter et representantforslag fra SV i mai 2015 med et nei. Kun 5 av 97 delegater stemte for. Påvirkningsarbeidet til Norsk Folkehjelp opp mot partier og stortingsrepresentanter brakte likevel saken høyt opp på agendaen, og Arbeiderpartiets vedtak på landsmøtet betyr at det nå er et solid grunnlag for et ja til norsk anerkjennelse dersom vi skulle få et regjeringsskifte i 2017. Ifølge holderdeord.no ble «Palestina» nevnt 37 ganger i stortingssalen i 2015, mot 16 ganger i 2014, på tross av den relativt store oppmerksomheten om Palestina under angrepene på Gaza i 2014.

REDNINGSTJENESTE OG FØRSTEHJELP Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape trygghet i lokalsamfunn over hele landet. Grunntanken er å vise solidaritet i praksis gjennom klare holdninger og

Foto Sissel Fantoft

Foto: Ellen Johanne Jarli

konkrete handlinger.

Frivillig innsats redder liv

Foto: Ellen Johanne Jarli

pasientoppdrag

2000

autoriserte sanitetsmannskaper

Deltakere på «Fagkonferanse sanitet» viser fram den nye uniformen.

Rekruttering og nye lag

I 2015 fikk Region Øst tre nye sanitetslag: Norsk Folkehjelp Land og omegn, Norsk Folkehjelp Nes Romerike og Studentgruppa Gjøvik, bestående av studenter ved NTNU campus Gjøvik. I Region Sør-Øst ble det startet opp ett nytt sanitetslag: Norsk Folkehjep operative sanitetsHallingdal. grupper

Nytt prosjekt kan redde liv

I 2015 fikk Norsk Folkehjelp 475 000 kroner fra Extrastiftelsen for å jobbe med å teste ut om ny teknologi kan bidra til å effektivere søk og korte ned tiden fram til funn av savnet person. Prosjektet går ut på å bruke nettbrett, og kommunisere direkte med KO om søksoppdrag, informasjon og sporlogger.

316

redningsaksjoner

Ny uniform

Norsk Folkehjelp har i løpet av 2015 hatt storsatsing med innføring av ny uniform. Den ble lansert på Fagkonferansen på Sørmarka i april der et stort antall uniformer ble utlevert. Den første testen på uniformen i praktisk bruk fikk vi allerede under Fagkonferansen da mannskapene ble kalt ut på leteaksjon på Nesodden. Det er gode tilbakemeldinger på utseendet og ikke minst funksjonaliteten til uniformen.

Foto: Ellen Johanne Jarli

Kurset Fjellsikkerhet ble videreført i 2015

Extrastiftelsen har tidligere støttet Norsk Folkehjelp med midler til å utvikle kurset Fjellsikkerhet. Norsk Folkehjelp har i 2015 videreført dette prosjektet, selv uten midler. Norsk Folkehjelp Region Sør-Vest arrangerte sitt første fjellsikkerhetskurs tidlig på året. Regionen var med i prøveprosjektet

og hadde veiledere som kunne ta dette videre. Kurset ble gjennomført i januar, mens stormene herjet som verst. Den delen som omhandler bekledning og utstyr fikk godt praktisk innhold ute i vind og haglbyger.

Sentrale kurs

søk/redningsoppdrag

Sentrale kurs Høvringen samlet også i 2015 nye kandidater til å bli instruktører og operative ledere. Det er en

utfordring å få nok deltakere på instruktørkursene, og det kan være behov for å vurdere modellen for gjennomføring av disse kursene. 12 stykker deltok på operativ ledelse, 5 på aksjoner instruktørkurs førstehjelp, 3 på instruktørkurs søk og redning og 13 ungdommer deltok på sommerleiren for ungdom.

skred

10 000 –12 000

Foto: Ellen Johanne Jarli

kurstimer

Medlemmer på «Fagkonferanse sanitet» øver seg på søk og redning.

Redningstjeneste og førstehjelp Omfattende kursvirksomhet

Det har vært gjennomført hektisk kursvirksomhet under fagkonferansen og ute i lokallagene for å lære opp instruktører og brukere av nødnettterminalene. Alle som skal benytte seg av det nye nødnettet må gjennomgå minimum seks timers opplæring.

Foto: Ken Opprann

Alle våre lokale lag har nå egne instruktører, og det foregår testing av dekning rundt i våre aksjonsområder. Den frivillige redningstjenesten kan nå glede seg over en ny hverdag med et godt og robust samband.

Nasjonal markering SAMLET I NØDNETT

Fredag 6. november 2015 var en historisk dag for Norsk Folkehjelp Sanitet. Da fikk de siste gruppene utlevert sine nødnetterminaler. Det førte til at en stor organisasjon, fordelt

over et langstrakt land, ble samlet i ett og samme sambandsnett. Totalt 855 terminaler ble delt ut i løpet av en ukes rundreise i Norge.

Den offisielle åpningen av nye nødnett foregikk 1. desember i Kirkenes. Det var H.M.K. Harald som offisielt åpnet nødnettet, sammen med justisminister Anders Anundsen.

MEDLEMSKAP I ICAR Norsk Folkehjelp ble godkjent som nytt medlem i ICAR i 2015. ICAR er en internasjonal paraplyorganisasjon innenfor fjellredning. Organisasjonen ble stiftet i 1948 og har hovedsete i Sveits. Formålet er å skape en verdensomfattende plattform for utveksling av kunnskap. Hvert år møtes medlemsorganisasjonene på kongress, hvor de jobber fram internasjonale anbefalinger omhandlende blant annet metodikk, utstyr eller sikkerhet. Arbeidet skjer gjennom fire kommisjoner. Bakke redning (alpin redningstjeneste), snøskred, flyredning og fjellmedisin.

Live Kummen og Vegard Standahl Olsen deltar på arragement i regi av ICAR for at Norsk Folkehjelp skal utvikle seg til en ledende redningsorganisasjon.

ICAR har medlemsorganisasjoner fra hele verden, for eksempel Kina, Australia, USA og Sør-Afrika. Av norske organisasjoner er Røde Kors, Norske Redningshunder, Norsk

fjellmedisinsk selskap og Norges geotekniske institutt medlem, og på generalforsamlingen i Irland i oktober ble også Norsk Folkehjelp tatt opp som nytt medlem. ICAR er et nyttig forum for erfaringsutveksling. Selv om medlemsorganisasjonene jobber under ulike forhold med tanke på klima og utfordringer, er det svært mye som er overførbart til vår egen hverdag. Noen av organisasjonene jobber på frivillig basis, mens andre er profesjonaliserte. ICAR er det øverste faglige forum for fjellredning internasjonalt. Vi i Norsk Folkehjelp ønsker å være faglig ledende på våre arbeidsområder, en representasjon i ICAR sørger for at vi holder oss oppdatert.

Foto: Håkon Nordvik

Sanitetsungdom

Medlemmer av Sanitetsungdommen i Norsk Folkehjelp Jæren har sanitetsøvelse.

28 Sanitetsungdomsgrupper var registrert ved årets utgang. Fortsatt har vi utfordringer lokalt med å finne voksenledere som har tid og kompetanse til å få til lokal aktivitet og vekst. Det ble ansatt ny medarbeider i administrasjonen sensommeren 2015. Hun opprettet god kontakt med lokallagene, men valgte å slutte da utdanningsplaner kom i veien.

De nasjonale aktivitetene, med Fagkonferanse Sanitet som den største, fortsatte i 2015. Noen aktiviteter flyttes nå over til regionalt nivå for å forenkle gjennomføringen og redusere reiseutgiftene for deltakerne. De tillitsvalgte i Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) hadde problemer med å samles så ofte som

Enkelte barn blir kjørt langt for å komme på de ukentlige treffene til Minigruppa i Norsk Folkehjelp Strand og Forsand. Turene i fjellet er svært populære.

Ane Njærheim, Caia Nordby, Ingrid Schancke og Malin Nese fra minigruppa i Norsk Folkehjelp Jæren trener på klatreferdighetene sine.

ønskelig. Dette skyldtes skole og arbeid. SUS brukte allikevel mye tid på landsmøtet. Det er viktig at Sanitetsungdom nå har fått fast styremedlem i Norsk Folkehjelps styre. Samtidig fortsetter det gode samarbeidet med Norsk Folkehjelp Sanitet, og vi har representasjon i SSU.

FLYKTNING- OG INKLUDERINGSARBEID Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder i samfunnet og mangler

Folkehjelps ansvar og engasjement.

Foto: Ellen Johanne Jarli

Dette plasserer dem i kjernen for Norsk

Foto: Ellen Johanne Jarli

flere av rettighetene de burde ha krav på.

Verdig mottak av flyktninger Verden opplever den største flyktningkatastrofen etter andre verdenskrig, og vi står overfor store utfordringer knyttet til migrasjon, integrasjon og inkludering i det norske samfunnet. Høsten 2015 økte ankomstene til Norge dramatisk, og ved årets slutt hadde mer enn 30 000 flyktninger ankommet – det høyeste tallet noen sinne. Norsk Folkehjelp bidro med å etablere 1300 nye mottaksplasser og i tillegg ble flere hundre plasser stilt til rådighet for enslige mindreårige. Det har også blitt gjennomført mange inkluderings- og integreringstiltak gjennom vår organisasjon. Vår styrke ligger i å være landsdekkende og medlemsbasert med sterke bånd til fagbevegelsen, noe som gir et unikt utgangspunkt for å oppnå resultater på disse områdene.

Mottaksdrift

Norsk Folkehjelp er den eneste store humanitære organisasjonen som drifter asylmottak. Ved utgangen av 2015 drev vi ni asylmottak med over 3000 plasser. Det har vært lagt inn tilbud på ti mottak, og fem gikk videre til opprettelse. Dette var midlertidige tilbud for enslige mindreårige på Haslemoen, Torshov og Kongsvinger samt nødtransitt på Landås i Bergen og avlastningstransitt på Lysaker i Bærum.

3271 mottaksplasser

1672

kvoteflyktninger mottatt på Gardermoen

Frivillighet i mottak

Vi har gjennomført seks informasjonsmøter for 600 frivillige som ønsker å engasjere seg på mottakene våre og håndtert 1000 henvendelser fra mennesker som ønsker å bidra. Ca. 800 frivillige har engasjert seg i å løfte aktivitetstilbudet for beboere. I samarbeid med Oslo World Music Festival har vi hatt to festivaler på Torshov transittmottak, med over 1000 besøkende. Vår samarbeidspartner KLP har gjennomført 12 kurs i privat økonomi ved våre mottak.

Vergesekretariat takker for seg.

Etter sju års drift av vergesekretariatet med opplæring og oppfølging av rundt 500 verger og representanter til flere tusen enslige mindreårige asylsøkere, overleverte vi stafettpinnen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen fikk et ferdig opplegg, klart til å tas i bruk. Norsk Folkehjelp fortsetter sitt arbeid med enslige mindreårige asylsøkeres rettigheter.

Foto: Ellen Johanne Jarli

23 Løperen Ezinne Okparaebo deltar på menneskebiblioteket på Dikemark asylmottak.

holdningsskapende kurs

Foto: Elias Dahlen

Foto: Ellen Johanne Jarli

Andre aktiviteter på feltet Mottakstjenesten

I løpet av 2015 assisterte vi 1672 kvoteflyktninger og 271 familiegjen foreningsflyktninger på Oslo Lufthavn Gardermoen. Kvoteflyktninger som ankommer Gardermoen og som skal reise videre med fly innenlands, blir møtt av Norsk Folkehjelps flyktning assistenter som sørger for at alt går bra i mellomlandingen. Den største andelen av flyktninger som Mottaks tjenesten tok imot i 2015 kom fra Syria, men det kom også familier fra Afghanistan og DR Kongo.

Papirløse

Adventsoppropet: Første uke i advent overleverte vi, sammen med Kirkens Bymisjon, et opprop til stortingspresidenten med krav om lovlig opphold til papirløse som har vært l landet mer enn fem år, som ikke kan returneres, og som kan sann synliggjøre sin ID. Oppropet ble signert av fagforeninger, kirken og andre organisasjoner/institusjoner. På Eidsvolds plass var det mange appellanter og publikum som stilte opp i solidaritet med de papirløse. I mine sko: Utstillingen I Mine sko – en utstilling i lyd og bilder om livet til papirløse i Norge – har vandret mellom Oslo og Bergen. I hele desember var den i Domkirken. Under første gudstjenesten i advent, informerte en representant fra Folkehjelpa

og presten om utstillingen og om livet som papirløs. Presten i Domkirken avsluttet med en bønn for de papirløse og for Norsk Folkehjelp.

Forebygging av ekstremisme og radikalisering Med midler fra BLD fikk vi satt i gang fire dialogmøter for ungdom i Fredrik stad med mål om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Signalene om at mange prosjekter mot radikalisering oppleves som stigmatiserende og fremmedgjørende tok vi på alvor. Med ytterligere støtte fra Politidirektoratet kunne vi også fortsette prosjektet for ungdom i Oslo. Sammen med Stovner politistasjon og Samarbeidsforumet for trossamfunn i Groruddalen gjennomførte vi sju dialogmøter, der ungdommene fikk diskutere forskjellige temaer som angår dem i deres hverdag. Vi arrangerte også et Kvinner Kan-kurs for mødre i minoritetsmiljøer for å styrke deres rolle i familien, som en tydelig stemme mot voldelig ekstremisme og radikalisering.

Kvinner Kan i refleksjonsperioden

tanse. Kursets mål er å gi kvinnene de rette verktøyene til å mestre og ta tak i sine egne liv ut ifra egne forutsetnin ger. Kursene blir holdt i Oslo og Bergen. Det vil bli avholdt flere kurs i 2016.

Menneskebiblioteket

Med treårig støtte fra Utdannings forbundet/Tryg forsikring, og midler fra Bergesen Stiftelsen har vi arran gert 15 menneskebibliotek i sam arbeid med bibliotekene i Oslo og Bærum. Målgruppa er elever i 10. klasse/ videregående. For andre grupper har vi avholdt ti menneskebibliotek bibliotek, til sammen 25 menneskebibliotek.

EØS-samarbeid «Voice of Women» Dla Ziemi (for jorden)

Vi har avholdt Kvinner Kan-kurs og samarbeidet om forebygging av hatefulle ytringer. Kurs og seminarer i Polen og Norge (Oslo og Bergen). Målgruppa var flyktninger i Polen med fokus på kvinner.

(Kvinner som har vært utsatt for menneskehandel) Med støtte fra Justisdepartementet arrangerte vi to kurs på 12 timer for kvinner i refleksjonsperioden. Instruktørene hadde spesialkompe

Foto Ellen Johanne Jarli

Foto: Andrea R. Stangeland

Flyktning- og inkluderingsarbeid

Språkopplæring på Haslemoen mottak.

Ellen Johanne Jarli

Mottakstjenesten for kvoteflyktninger på Gardermoen.

Foto: Ellen Johanne Jarli

Svømmekurs for innvandrerkvinner i regi av Norsk Folkehjelp Larvik.

Oslo World Music Festival gjestet Torshov mottak.

«Omvendt menneskebibliotek». Flyktninger på Dikemark fikk møte profilerte nordmenn.

26 789

Foto: Elias Dahlen

personer følger Fordommer Fordummer på Facebook

Frivillige og asylsøkere på Landås transittmottak i Bergen er ute og går tur i lokalmiljøet.

Kunnskap over grenser – flyktningog integreringsfeltet i Europa

Målet med prosjektet var å stimulere til aktiv og bred debatt om Europas flyktningog integreringspolitikk med hovedfokus på Italia. Vi samarbeidet med en italiensk partnerorganisasjon (ARSIS) som arbeider med flyktninger, migrasjon og integrering over store deler av Italia. Arsis la til rette for vår studiereise til Italia for ansatte i Norsk Folkehjelp, NOAS og stortingspolitik ere. Vi besøkte myndighetspersoner i Roma, mottak og NGOer på Sicilia og Lampedusa. I desember gjennomførte vi en konferanse i Oslo. «The Europe an Refugee Situation and the role of Civil Society».

Au Pair Center

I samarbeid med Fagforbundet driver Norsk Folkehjelp Au Pair Center/On Equal Terms – en informasjons- og rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier. I 2015 mottok Au Pair Center 1214 henvendelser. 53 av dem utviklet seg til saker hvorav de fleste var lønnskrav. Antallet henvendelser er en markant økning fra 2014 da vi hadde 800 henvendelser. Av dem som tok kontakt var 65 prosent au pairer,

25 prosent vertsfamilier og 10 prosent andre. De fleste henvendelsene til Au Pair Center gjelder søknadsprosess/ generelt om au pair- ordningen, spørsmål av utlendingsrettslig karakter og arbeidsrettslige spørsmål.

Utdanningsforbundet/Tryg forsikring. Skolebesøkene inneholdt to timer gruppearbeid om rasisme og fordommer, og én time fysisk trening. Vi har totalt besøkt 42 skoler og ca. 2400 elever.

Hvordan gjenkjenne diskriminering i arbeidslivet?

Bedre bostandard for nødinnkvartering

Gi rasisme rødt kort

Vi sørget også for at beboere fikk økonomiske ytelser og helsetilbud som ordinære transittmottak. Dette ble senere modell for flere lignende mottak da UDI bestemte seg for å avvikle nødinnkvartering.

Vi har utviklet et nytt dagskurs for tillitsvalgte, ledere og HR-ansatte, med mål om å styrke kompetansen i diskrimineringslovverket, slik at kursdeltakerne får en økt bevissthet om egne holdninger og fordommer. Kurset er utviklet ved hjelp av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Fagforbundets kurs deltakere har hatt en aktiv rolle i utviklingen av kurset.

NISO og Norsk Folkehjelp har gjennomført 95 klassebesøk for 5.–7. trinn over hele Norge fra 2012 til og med 2015 med Rasismefri soner støtte fra

131

Høsten 2015 opprettet UDI over 10 000 nødinnkvarteringsplasser som overnattingstilbud til de store ankomstene av asylsøkere. Norsk Folkehjelp mente dette ikke var godt nok, og etablerte en alternativ modell med nødtransitt i samarbeid med UDI og Bergen kommune. Mottaket ble bemannet som et forsterket transittmottak med mange ansatte i turnus, informasjon, aktiviteter, barnefaglig oppfølging og frivillighet fra medlemsorganisasjonen.

HUMANITÆR NEDRUSTNING Norsk Folkehjelps program for humanitær nedrustning er en helhetlig tilnærming til våpenrelaterte trusler og humanitære

Foto: Christina Johnsen

konsekvenser av væpnet vold.

En helhetlig tilnærming til beskyttelse av sivile fra eksplosive våpen Norsk Folkehjelp har gjennom 24 år vært opptatt av utfordringene med miner, klasebomber og andre land eksplosive etterlatenskaper fra krig og konflikt i 36 land. Vårt arbeid har gitt svært gode resultater. Vi fortsetter vår rolle som verdensledende innenfor mine- og eksplosivrydding – noe som kan illustreres gjennom en omsetningsøkning på nærmere 30 prosent i 2015.

Som tidligere deltok vi i 2015 på vegne av Norsk Folkehjelp aktivt i de internasjonale styrene for International Network on Explosive Weapons (INEW), Toxic Remnants of War Network (TRWN) og International

Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN).

som førte til oppstart av pilotprosjekter i 2015.

Arbeidet for humanitær nedrustning bidro også til å gjøre Norsk Folkehjelp til en kunnskapsrik aktør i arbeidet med å påvirke Norge til å fortsette en konstruktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å forby atomvåpen.

Vi gjennomførte også en foreløpig kartlegging av krysskontaminering med utarmet uran og miner/klaseammuni sjon i Bosnia-Hercegovina. Kunn skapene fra dette feltbaserte arbeidet vil støtte Norsk Folkehjelps politikk utvikling og påvirkningsarbeid på området giftige krigsetterlatenskaper.

Operasjonelt fortsatte vi vårt arbeid med å fremme og forme en agenda rundt det store humanitære problemet som bruk av eksplosive våpen i befolkede områder innebærer, hovedsakelig i form av utvikling av et helt nytt konsept for beredskap og beskyttelse av sivile i konflikt (Conflict Preparedness and Protection – CPP),

I 2015 fant og destruerte vi mer enn 23 000 klasebomber, mer enn 5600 miner og mer enn 31 000 andre eksplosive etterlatenskaper. Totalt har dette hatt en direkte positiv innvirkning på nærmere en halv million mennesker.

15 km2

Foto: Giovanni Diffidenti

land ryddet

2090

Paulo Lasso, demonstrerer en minebevisstgjøringslek sammen med en elev fra barneskolen i Santa Helena, Colombia.

antipersonellminer uskadeliggjort

Konkrete resultater i 2015

Våre 26 landprogram frigjorde anslagsvis 15 kvadratkilometer land enten ved at våre karleggingsmetoder viste at det ikke lå miner i området, eller ved at man fant ut at det lå miner der og satte i gang tiltak for å rydde og ødelegge minene. I tillegg, gjennom kartlegging, definerte og avgrenset Norsk Folkehjelps 105 kvadratkilometer mine- og klasebombeinfisert land slik at dette kan prioriteres av myndighetene for framtidige ryddeoperasjoner. Områdene som ble frigjort av Norsk Folkehjelp vil primært bli brukt til jordbruk og beitemarker, men også til bebyggelse og ikke minst veier. Nærmere en halv million mennesker dro nytte av av Norsk Folkehjelps arbeid med humanitær nedrustning i 2015; fordelt på 151 400 kvinner, 142 223 menn, 101 182 jenter og 99 583 gutter. Flyktningkrisen på Balkan Titusenvis av flyktninger har tatt den såkalte «Balkanruten» på vei til et tryggere liv i Europa det siste året, fra Makedonia, gjennom Serbia og Kroatia. Her møter de fortsatt på farer i form av miner og andre udetonerte eksplosiver. I løpet av perioden runder ammunisjon uskadeliggjort

58 301

21 127

september til desember 2015 satte Norsk Folkehjelp opp 799 fareskilt og merket farlige områder på 17 ulike steder i Serbia for å unngå at ulykker skal skje og liv skal gå tapt (hovedsakelig på grensen mellom Serbia-Makedonia, og Serbia-Kroatia). Norsk Folkehjelp har vært i kontakt med 91 840 flyktninger og 11 094 serbere som bor i området, samt politi og militærpersonell som jobber med flyktningkrisen, og informert dem om minetrusselen. Dette skjedde gjennom utdeling av 31 760 infoskriv på engelsk og arabisk, og i direkte møte med våre lokalt ansatte i Serbia som har snakket med flyktningene om faren. Norsk Folkehjelp har også utviklet et interaktivt kart med oversikt over antall flyktninger, flyktningruter, flyktningog registreringssentre og farlige områder i Serbia. andre eksplosiver uskadeliggjort

Fredsprosessen i Colombia Som et første forsøk på å få partene i konflikten i Colombia – colombianske myndigheter og FARC-geriljaen – til å jobbe fredelig sammen, ble Norsk Folkehjelp bedt av partene i den over 50 år lange borgerkrigen om å lede et unikt pilotprosjekt – minerydding av to landsbyer, med soldater fra FARC og den colombianske hæren under Norsk Folkehjelps ledelse og kontroll. Gjennom dette prosjektet har FARC,

Foto: Giovanni Diffidenti/NPA

Tittel

233

antikjøretøyminer den colombianske uskadeliggjort hæren, myndighetene og lokalsamfunnet utviklet gode systemer for sam handling og kommunikasjon, noe som vil være helt avgjørende for en vellykket fredsavtale (planlagt signert i 2016). En ny pilar i Norsk Folkehjelps nedrustningsarbeid – Conflict Preparedness and Protection (CPP) I 2015 etablerte Norsk Folkehjelp et nytt tematisk satsningsområde, CPP, som har potensial til å bli like stort og viktig som minerydding har vært de siste 20 årene. Verden bruker milliarder av kroner årlig for å forebygge natur katastrofer, men svært lite på å hjelpe klasebomber sårbare lokalsamfunn uskadeliggjort til å overleve krig (og spesielt trusselen fra eksplosive våpen). Norsk Folkehjelp har derfor utviklet et konsept for å bygge lokal motstands kraft og overlevelsesmekanismer under krig og konflikt.

19 270

Gjennom vårt pilotprosjekt i Gaza har vi gitt opplæring i førstehjelp, opplæring i hvordan opptre under bombardement, og delt ut basisutstyr som vil øke en families evne til å overleve i en konfliktsituasjon.

UTVIKLING Norsk Folkehjelp oppfordrer til bred mobilisering for en rettferdig fordeling av makt og ressurser og mener at Norge må føre en utviklingspolitikk som fremmer

Foto: Jo Straube

Foto: Charles Lomodong

en rettferdig fordeling.

Demokratisering og rettferdig fordeling av makt og ressurser

279 partnere

Partnerskap for demokratisering – folkelig mobilisering for rettferdig fordeling av makt og ressurser

En ny strategi for perioden 2016–2019, kalt Partnerskap for demokratisering – folkelig mobilisering for rettferdig fordeling av makt og ressurser ble utarbeidet i 2015 og endelig vedtatt av Norsk Folkehjelps styre i mars 2016. Fattigdom handler ikke først og fremst om mangel på ressurser, men om hvordan ressurser kontrolleres og fordeles. Norsk Folkehjelp anser at økonomisk ulikhet og demokrati er tett

knyttet sammen. Store økonomiske forskjeller fører til ulik fordeling av makt, noe som undergraver demokratiske prosesser. Manglende demokratiske strukturer skaper politiske eliter som bruker politisk makt til å berike seg økonomisk. Norsk Folkehjelps viktigste metoder for å støtte folkelig organisering og påvirke demokratisering og rettferdig fordeling av ressurser, er å: • støtte partnerorganisasjoner i deres mobilisering for sosiale og politiske endringer • bygge allianser med likesinnede organisasjoner og utvikle det politiske påvirkningsarbeidet vårt i Norge og internasjonalt • støtte partnere i deres arbeid for å øke samfunns motstandskraft og møte humanitære behov

Christina Johnsen

Programarbeidet vårt bygger på en kartlegging som beskriver aktører, maktrelasjoner, kjønnsstrukturer, ressursfordeling og humanitær sårbarhet. Analysen ligger til grunn for valg av partnere og alliansene vi inngår, og hvordan rollene til ulike aktører vi samarbeider med kan utfylle hverandre. Disse analysene oppdateres regelmessig for å sikre at arbeidet vårt forblir relevant. Kvinne på et marked i Kambodsja.

Inequality Watch II ble Omsetning lansert i mars, sammen 274 mill. med en fempunkts plattform for reduksjon av ulikhet. Rapporten er sendt til organisasjoner Humanitær og politikere. Vi lagde nødhjelp en engelsk versjon av 111 mill. brosjyren Mind the Gap, og holdt foredrag om ulikhet i Oslo, Bergen og Trondheim sammen med representanter fra to av våre partnerorganisasjoner i Myanmar og Sør-Afrika. I samarbeid med Forum for Miljø og Utvikling har vi hatt tett kontakt med Utenriksdepartementet om at Norge skulle støtte et eget bærekraftsmål for reduksjon av ulikhet. Målet ble vedtatt selv om regjeringen ikke hadde det på sin prioriteringsliste. Rapporten peker på den økende konsentrasjonen av rikdom og økonomisk makt, og at dette kan virke undergravende på demokratiet. Den ser på hva som har virket for å redusere ulikhet gjennom erfaringer fra Ecuador og Norge, og stiller videre spørsmål om hvilken rolle ulikhet har spilt i protestbevegelsene i Egypt, Tunis og Spania, samt ulikhet i Vietnam og rollen til et gryende sivilsamfunn.

23 + East Africa Cup programland

Inequality Watch II:

Norsk Folkehjelp har et tett og godt samarbeid med Fagforbundet. Hovedprioriteten i 2015 var å lage en oppdatert rapport om norske bånd til den israelske okkupasjonen. Farlige forbindelser 2 ble lansert i september. Vi har sammen med Fagforbundet vært i dialog med investorer, institusjoner og selskaper som

Foto: jo Straube

Foto: Mahmoud Hamada

Politisk samarbeid med Fagforbundet

samarbeider med bedrifter som begår normbrudd i Palestina. Et viktig resultat var at KLP utelukket to selskaper fra sin portefølje – Heidelberg Cement og Cemex, som utvinner ikke-fornybare naturressurser på Vestbredden. For mer informasjon, har vi en egen rapport/oppsummering om arbeidet med norske bånd til den israelske okkupasjonen i 2015.

Hvordan omsette FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet til praksis ser, også under krig og i forbindelse med fredsprosesser. Rapporten Strategies for the implementation of UNSC Resolution 1325: On women’s participation in peace processes and post-conflict governance ser på noen av våre erfaringer. Vi har støttet opp under kvinners deltakelse på deres egne premisser. Vårt viktigste bidrag har ikke vært ved selve forhandlingsbordet, men i arbeidet med å gjøre fredsprosessene og freden mer inkluderende. Rapporten oppsummerer erfaringer fra Sør-Sudan, Myanmar og Colombia.

Foto: Christina Johnsen

Regjeringen reviderte i 2015 sin handlingsplan for gjennomføring av resolusjon 1325. Norsk Folkehjelp deltok med innspill, og bestemte oss for å skrive ned noen av erfaringene vi har gjort med kvinners deltakelse i fredsprosesser. Behovet for dette er kanskje spesielt stort, fordi Norsk Folkehjelp ikke har lagt opp til egne prosjekter for iverksetting av resolusjonen i enkeltland eller på tvers av programmene. Samtidig har vi vært aktive med å fremme kvinners deltakelse i alt vårt arbeid. Vi har støttet opp om kvinners deltakelse i organisasjoner og i politiske proses-

Foto: Celia Mevasse

Konkrete resultater

Mosambik – styrking av sivilsamfunnet Menn og kvinner i sosiale organisasjoner i Mosambik krever sine rettigheter når de trues av investorer eller andre personer som utnytter deres land og naturressurser.

nærliggende elvebreddene i forbindelse med bygging av reiselivsanlegg. Sandmudring er en stor miljøtrussel og begrenser tilgang av lokalsamfunnets tilgang til fruktbar jord og vanning.

Manica, Nampula, Niassa, Cabo Delgado og Tete, hvor samfunn med foreninger tilsluttet Norsk Folkehjelps partnere har mobilisert mot urettferdighet og for å forsvare sitt land.

Foreningen Irmaos Unidos (Forente brødre), medlem av UNAC (Nasjonal forening for småbønder) i Cabo Delgado, klarte å stoppe ulovlige aktiviteter utført av et kinesisk selskap i Natuco. Selskapet mudret sand fra de

Ved å mobilisere og stoppe de ulovlige aktivitetene, oppnådde Irmaos Unidos å bevare de familiedrevne landbruksaktivitetene for ca. 800 landsbyboere i Natuco. Saken er en av 14 saker som Norsk Folkehjelp har registrert i

Det kan se ut som at summen av reaksjoner fra de små lokalsamfunnene har ført til at lokale og nasjonale myndigheter nå vil revurdere sine høringsrutiner.

Irak – støtte til kvinners rettigheter Norsk Folkehjelp startet i 2012 å bygge grunnlaget for kvinneorganisasjoners arbeid i de sørlige provinsene i Irak. Det er gjennomført grunnleggende opplæring om blant annet kjønnsbasert vold, kampanjearbeid, nettverksbygging, og om medienes rolle i bekjempelse av kjønnsbasert vold. Våre partnere har kartlagt de viktigste utfordringene kvinnene står overfor, som generell umyndiggjøring, tidlige og ulovlige giftemål, mangel på krisesentre, manglende muligheter til å

skaffe seg identitetskort og fødselsattester og til formell registrering av kvinneorganisasjoner og utfordringer med å integrere ungdom i arbeidet med kvinners rettigheter. I 2015 har våre partnere UOWCC (Uur Organization for Women and Child Culture) og IWI (Iraqi Women Institute) lært opp politiansatte i Muthanna, Najaf og Diwaniya til å arbeide mer effektivt for å redusere vold mot kvinner ved å anvende de

nasjonale lovene som beskytter kvinner, og hvordan de kan behandle saker relatert til kjønnsbasert vold med sensitivitet og konfidensialitet. Basert på informasjon fra politiets databaser og organisasjonenes registre, kan våre partnere se en klar økning i antall saker relatert til kjønnsbasert vold som blir rapportert til politiet i provinsene de arbeider i. Økningen indikerer at kvinnene har fått en større bevissthet om sine rettigheter og om eksistensen av tjenestene.

Foto: Norsk Folkehjelp

HUMANITÆR NØDHJELP

Matutdeling i Aleppo, Syria.

Solidaritet omfatter også å reagere i krisesituasjoner. Norsk Folkehjelp bistår med nødhjelp i land hvor vi allerede har relevante partnere. Vi er opptatt av å sikre at vi møter reelle behov i de rammede områdene. Vår hjelp må heller ikke undergrave lokal innsats. Som regel er lokale aktører raske og fleksible, og bedre i stand til å fastslå hvilke umiddelbare behov de rammede har. I 2015 bisto vi med humanitær nødhjelp i Somalia, Sør-Sudan, Syria, Irak, Libanon, Palestina og Myanmar.

Somalia

Områdene Norsk Folkehjelp er aktiv i er omstridte. De omfatter regionene Sool, Sanaag og Cayn som ligger mellom Puntland og Somaliland nord i Somalia. Da vi har en unik tilnærming til lokalsamfunn/lokale samfunnsbehov gjennom en godt grunnfestet dialog med lokale partnere og ledere, er vi i stand til å nå mennesker i områder som er vanskelig tilgjengelig. Vår støtte går utelukkende gjennom

partnere, og tilnærmingen er skreddersydd til å møte de relevante lokale behovene. • Norsk Folkehjelp ga assistanse til et vannprogram gjennom to partnere i 2015. Assistansen omfattet blant annet rehabilitering av borehull, rehabilitering og konstruksjon av vannoppsamling og lagrings strukturer. Totalt nådde programmet litt over 25 000 mennesker. • Norsk Folkehjelp ga assistanse til kvinner og ungdom gjennom tre partnere. Dette omfattet trening og bevisstgjøring i hygiene- og sanitærkunnskap. I tillegg ble det delt ut nødvendig husholdningsutstyr til kriserammede. Totalt nådde denne delen av programmet ca. 2100 mennesker.

Sør-Sudan

6550

tonn mat i Sør-Sudan er et av Sør-Sudan landene i verden med mest matvareusikkerhet og den humanitære situasjonen er verre enn noen sinne. Manglende infrastruktur og den uoversiktlige konflikten som

det siste året har spredd seg til områder som tidligere var trygge, gjør det vanskelig og farefullt å drive nødhjelp. Norsk Folkehjelp har jobbet under disse forholdene siden 1986 og kjenner dem godt. I tillegg til nødhjelp driver vi også flere prosjekter som på lengre sikt bidrar til å virke konflikt dempende og støtter partnere i å gjøre det sørsudanske samfunnet bedre rustet til å forebygge, forberede seg på og håndtere katastrofer. • Matprogram i Norsk Folkehjelpregi. Direkte mottakere er 191 174 personer med 6550 tonn mat. • Utstyrspakker til 24 000 nødstilte husholdninger (blant annet fiskeredskap, jordbruksredskap og såkorn).

Syria

Mer enn halvparten av Syrias befolk ning er på flukt, og 60 prosent trenger humanitær hjelp. Norsk Folkehjelp arbeider først og fremst i opprørs kontrollerte områder i Nord-Syria med fokus på Aleppo og Hasakah. I slutten 2015 etablerte vi også et lite kontor i Hasakah-provinsen.

Foto: Lour Al Sahli

Matutlevering til syriske flyktninger i Shatilaleiren i Beirut, Libanon.

For øvrig er ikke områdene trygge nok til at internasjonale organisasjoner kan ha tilstedeværelse inne i Syria. Derfor leder vi arbeidet fra Gaziantep i Tyrkia. Bistanden til Aleppo fraktes over grensen fra Tyrkia, mens Hasakahprovinsen må bistås fra Kurdistanregionen i Irak. Vi samarbeider med syriske, sekulære organisasjoner, som kjenner forhold ene på bakken godt. Lokal kunnskap er en forutsetning for å få hjelpen fram i områder som stadig er under angrep og der den politiske situasjonen er kompleks. Fra januar til august støttet våre partnere Bihar og Masarat 3327 familier med totalt 17 759 personer. 2224 av disse familiene fikk matleve ranser som sikret et daglig kaloriinntak på 1600 i mellom tre og fem måneder; resten fikk bare matleveranse for én måned. Fra september endret vi profilen noe og gikk over til mer kontantstøtte og bistand til å etablere et nærings grunnlag og sikre eget levebrød. Norsk Folkehjelps partnere Bihar og Masarat bistår nå om lag 500 familier i utsatte områder i Aleppo-provinsen med månedlig kontantstøtte til mat og

250 000

nødvendig utstyr. personer har Der det er umulig fått nødhjelp for folk å handle det de trenger selv, foretar vi fortsatt utdeling av mat og utstyr. I Hasakah-provinsen, som er mer stabil, startet Norsk Folkehjelps partner SCCK arbeidet med å bidra til at 660 familier skaffet seg et leve brød gjennom jordbruk og annen småproduksjon. Det innebar både rehabilitering av nødvendig infras truktur og støtte til enkeltfamilier. Det er fortsatt viktig å støtte de lokale aktørene, så Norsk Folkehjelp støtter derfor samarbeidspartnerne med kursing og oppfølging.

Irak

Framstøtene til IS i Irak skaper fortsatt store humanitære utfordringer. 3,2 millioner mennesker er på flukt internt i Irak. Overgrepene har rammet de etniske og religiøse minoritetene hardt. Aller verst rammet er folke gruppen jezidiene, men kampene driver sivilbefolkning på flukt i hele det nordlige Irak. Norsk Folkehjelp med sine sju partnere har fortsatt arbeidet med å bistå internt fordrevne i åtte

provinser i Irak, med matvare bistand, klær og utstyr. Vi samarbeider med irakiske organisasjoner som har trygt fotfeste i det irakiske og kurdiske samfunnet, og makter å bistå i en svært kompleks politisk situasjon. I løpet av vinteren 2015 delte våre partnere ut 9426 pakker med vinter utstyr. 3000 familier (18 000 personer) mottok kontantstøtte for å skaffe seg mat og utstyr. 4550 menn og kvinner fikk også opplæring i egne rettigheter som fordrevne, og hvordan de best mulig kan tilpasse seg til den nye situasjonen. Høsten 2015 startet et nytt arbeid med å distribuere kontantstøtte slik at folk selv kan skaffe seg det de trenger. Målet er at mer enn 60 000 skal nyte godt av denne bistanden som strekker seg inn i 2016. Arbeidet med å forberede et større beskyttelsesprosjekt innrettet mot den utsatte jezidi-minoriteten startet også i høsten 2015.

Libanon

Norsk Folkehjelp har i 2015, sammen med våre partnere, bistått palestinske

Foto: Jo Straube

Område som ble ødelagt av orkanen Nargis i 2008. Norsk Folkehjelps partnere gir humanitær bostand til ofrene for orkanen.

og syriske flyktninger fra Syria som har søkt tilflukt i de palestinske flyktning leirene i Libanon og i Bekaadalen. Libanon er på bristepunktet med 1,1 millioner registrerte flyktninger fra Syria. Arbeidet for demokratisering og støtte til palestinske og libanesiske organi sasjoner for å styrke ungdoms og kvinners rettigheter og deltakelse har også inkludert flyktninger fra Syria. Med støtte fra Fagforbundet har vi gjennomført programmene Ungdom Kan og Kvinner Kan i alle de palestinske flyktningleirene i Libanon. Sammen med partnere i Libanon har Norsk Folkehjelp i 2015 gitt: • Matleveranser og støtte til inntekts skapende arbeid: 1787 individer • Yrkestrening og utdanning for ungdom: 299 deltakere • Behandling av funksjonshemmede og krigsskadde: 800 personer • Deltakere i rettighetsprogrammet: 1040 personer • Tiltak for å styrke kvinners rettigheter og beskyttelse av kvinner utsatt for vold: 2379 kvinner fikk rådgivning og trening. • Ungdom Kan: 1738 ungdommer har deltatt i aktiviteter i regi av ungdomsorganisasjoner i partnerskap med Norsk Folkehjelp

•

Kvinner Kan: 855 kvinner har deltatt på Kvinner Kan-kurs

Palestina

Krigen fra 8. juli til 25. august i 2014 førte til at store deler av Gaza ble lagt i ruiner. Mer enn 2200 ble drept. Følgene av den siste krigen er fortsatt synlige. 100 000 mennesker er fortsatt hjemløse, og av 11 000 hus som ble totalt ødelagt under krigen er kun 859 gjenoppbygget. I 2015 har Norsk Folkehjelp i Palestina, gjennom våre partnere, gitt: • Matleveranser og jordbruksstøtte til 698 husholdninger med 4317 personer • Distribuert nødvendig utstyr til internt fordrevne flyktninger i Gaza til 865 husholdninger med 7512 personer • Støtte til utdanning og psykososialt arbeid for barn i Gaza og utsatte områder på Vestbredden for 15 353 elever og foreldre • I forbindelse med Conflict Preparedness and Protectionprogrammet (CPP) er det utført spørreundersøkelse i 1710 hushold ninger som gir grunnlag for under visning om hvordan beskytte seg i konflikt for 1557 personer i 2016

Myanmar

Norsk Folkehjelp har vært i Myanmar siden 2004. Vi støtter forskjellige partnere fra det voksende sivilsamfunnet. Etter en begynnelse preget av sterke restriksjoner fra myndighetene når det gjelder støtte til politiske prosesser, har dette nå blitt noe bedre. Behovene for hjelp etter Nargissyklonen i 2008 bidro sterkt til å åpne disse mulighetene. Norsk Folkehjelp støtter nå prosjekter innenfor demokratisering, menneskerettigheter, naturressursforvaltning, samt freds prosessen mellom myndighetene og etniske militante grupper.

• Humanitære tiltak til 35 000

mennesker, gjennom fem partnere, etter flommen i som startet i juli 2015 • Støtte til fredsprosessen, gjennom én partner – med 4775 mottakere

DEMOKRATI OG KAMPANJE Demokrati kommer ikke av seg selv – det må kjempes fram. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på folkelig mobilisering og solidaritet nasjonalt og internasjonalt. Frivillig myndighetene, og er et av de viktigste redskapene i arbeidet for en mer rettferdig verden.

Foto: Julie Strand Offerdal

engasjement og folkelig mobilisering ansvarliggjør

Nasjonal og internasjonal solidaritet 1. mai

Tør du ansette meg?

Det har også vært stor aktivitet rundt kampen mot atomvåpen og kampanjen Boikott Sodastream.

Denne rapporten ble et tema for en interpellasjonsdebatt i Stortinget, etter forslag fra daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen. Statsråd Solveig Horne deltok i debatten på vegne av regjeringen. Det ble også utarbeidet leserinnlegg om rapporten, og vi fikk rundt 20 medieoppslag om dette. Statsråden lovte at funnene i rapporten skulle tas med i regjeringens videre arbeid med dette feltet.

Temaet for 1. mai-aksjonen i 2015 var organisasjonsfrihet. Forholdene i Palestina og Colombia ble brukt som eksempler.

På slutten av 2014 fikk Norsk Folke hjelp produsert rapporten Tør du ansette meg som var en rapport om innvandrerkvinner i arbeidslivet.

Samarbeid med fagbevegelsen

Norsk Folkehjelp sentralt har de siste årene samarbeidet godt med LO og flere enkeltforbund.

Ravi var en av de mange som støttet boikottaksjonen mot Sodastream.

Lokalt har det også vært mer samarbeid med lokale klubber. Det er en del lag som har kollektive medlemmer; dette er bra for både økonomien i laget og for lokalt samarbeid om samfunnspolitiske saker og økonomisk støtte til konkrete prosjekt. Målet framover må være å bevisstgjøre lokallag om mulighetene som ligger i et slikt samarbeid.

Hiroshima70 ble et storstilt arrange ment som fylte Youngstorget på 70-årsdagen for bombingen av Hiroshima. Norsk Folkehjelp var godt synlig, og leder av Solidaritetsung dommen holdt appell fra hoved scenen. Det ble i tillegg svært mange medieoppslag, og Ingrid Aspelund ble intervjuet av både NRK radio- og nyheter, samt TV2. For å sette søkelyset på druknings dødsfallene i Middlehavet, ønsket Solidaritetsungdommen å ha en markering som oppfordret Erna Solberg til å sende båter til Middel havet. Papirbåt-arrangementet ble en suksess. Det ble avholdt arrange menter i regi av Solidaritetsung dommen i Oslo, Bergen, Trondheim, Førde og Tromsø. Også her fikk vi mye medieoppmerksomhet, ikke minst i Oslo, hvor Ingrid Aspelund ble inter vjuet av blant annet NRK nyheter og Al Jazeera. Det var også mange fra publikum som deltok på sosiale medier ved å brette papirbåter og legge ut bilde av dem. Våre lag har i mange år vært opptatt av å inkludere innvandrere og flykt ninger i lokalsamfunnet. Språkkafeer, turer i skogen og på sjøen, svømme trening og vanntilvenning, internasjo nale matsamlinger og ulike kultur arrangementer. Det er aktiviteter som lagene organiserer for å bidra til økt

17.–19. april 2015 ble den årlige Aktivitetskonferansen avholdt på Sørmarka kurs- og konferansesenter. 20 deltakere fra ulike lokallag var samlet for å diskutere aktuelle

Foto Kristine Lindebø

Foto: Julie Strand Offerdal

forståelse og integrasjon. Det økte antallet flyktninger som kom til Norge i 2015 har også ført til et økende engasjement i vår organisasjon for at folk blir tatt imot og inkludert på en anstendig måte. I 2015 hadde en firedel av lagene våre slike aktiviteter. Flere av lagene våre har også re kruttert innvandrere og flyktninger som medlemmer, og noen har blitt tillitsvalgte.

samfunnsutfordringer og lokallagenes muligheter og bidrag til å løse disse. Konferansen ble åpnet av styreleder Finn Erik Thoresen. Konferansen bød også på inspirerende innledninger fra blant annet Inga Marte Thorkildsen, Olav Magnus Linge (SV), Ebba Boye (Manifest) og interne innledere: Per Ranestad og Audun Herning. Evalueringene fra deltakerne var svært positive. Det som ble trukket fram som det mest nyttige var lokallagenes presentasjoner, erfaringsutvekslinger, tips og inspirasjon til lokal konkret aktivitet.

Medlemstall

Norsk Folkehjelp har i 2015 et totalt medlemstall av individuelle medlemmer på til sammen 11 882, av disse er 3509 under 30 år

Nye lag

Norsk Folkehjelp har i 2015 etablert eller reetablert tilsammen sju lokallag. Vi har ved utgangen av 2015 totalt 110 lokallag fordelt på seks regioner i Norge

SOLIDARITETSUNGDOM Solidaritetsungdommens fjerde ordinære årsmøte ble avholdt på Sørmarka Konferansesenter i Oslo 10.–12. april. Årsmøtet behandlet i tillegg til vanlig årsmøtesaker en organisasjonsgjennomgang lagt fram i en rapport fra et eget arbeidsutvalg. Det ble også gitt en kort presentasjon av arbeidet med mangfoldsrapporten,. Begge rapporter ble grunnlag for gode debatter.

Norsk Folkehjelps landsmøte var eget punkt på programmet, og frikjøp av tillitsvalgte var en sak årsmøtet ønsket å kjempe for på landsmøtet høsten 2015. Solidaritetsungdommen ønsket også å arbeide for et forbud mot atomvåpen som hovedkampanje. Styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen, var førstemann ut med hilsningstale til årsmøtet, og flere samarbeidsorganisasjoner fulgte. Anne Marte Skardal fra International Campaign to Abolish Nuclear Weapons

og Isak Ise fra Hatprat var to av mange som holdt motiverende og inspirer ende hilsningstaler til årsmøtet. Årsmøtet ble avsluttet med hyggelig sosialt samvær på kvelden, med eget show fra styret og quiz der årsmøtets representanter konkurrerte i lag. Atomvåpenkampanjen «Jatomvåpen» som ble kjørt i oktober i fjor, må sies å ha vært en suksess. Alt i alt nådde vi på sosiale medier over 113 000 personer med budskapet.

Foto: Bjørge Stein J/Aftenposten – NTB Scanpix

Arbeid mot korrupsjon

Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsorden i det norske bistandsmiljøet, også i Norsk Folkehjelp. De siste årene har det blitt mer åpenhet om dette temaet, noe som har bidratt til økt debatt og større læring organisasjonene imellom for å forebygge og behandle slike saker. Norsk bistandspolitikk har et tydelig standpunkt som støtter dette arbeidet. Norsk Folkehjelp hadde i 2014 en omsetning på 820 millioner kroner, og jobber med langsiktig utviklingsarbeid og humanitær minerydding i samarbeid med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er rangert høyt på Transparency Internationals liste over de mest korrupte og konfliktfylte

landene i verden. For oss er dette en hverdag vi må forholde oss til. Vi erkjenner derfor problemene, men vi aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp praktiserer en nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi arbeider for en enhetlig holdning og felles forankring i hele organisasjonen, og etterstreber full åpenhet rundt korrupsjon, både når den oppdages og om antikorrupsjonsarbeidet. Korrupsjon og maktmisbruk forhindrer effektiv bruk av nasjonale ressurser, hemmer økonomisk vekst og bidrar til en urettferdig ressursfordeling i samfunnet. Utbredt korrupsjon er også en indikator på dårlig styresett og en barriere for et lands demo

kratiske utvikling. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt atferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger påvirke denne atferden. Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal atferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å anerkjenne dette som et problem som også finnes hos oss. Norsk Folkehjelp er derfor opptatt av å skape åpenhet og ufarliggjøre temaet korrupsjon i egen organisasjon for dermed å kunne få mer informasjon

rundt temaet og lære av tidligere tilfeller. Norsk Folkehjelps antikorrupsjons policy innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte oppstå. I tillegg ønsker vi å inkludere vurdering av korrupsjonsrisiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor administrasjonen og i vårt prosjektarbeid nasjonalt og globalt. Norsk Folkehjelp har en rapporteringsfunksjon for alle hendelser som kan innebære avvik, en såkalt incident reporting. Ansvaret for å melde inn denne rapporteringen ligger hos den enkelte ute i programmene, i Norge og globalt. Dette

rapporteringssystemet vil favne bredt, og inkluderer saker som ligger i en gråsone når det gjelder definisjonen av korrupsjon. Systemet skaper større eierskap til antikorrupsjonsarbeid ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som i utgangspunktet ikke vurderes som avvik fra akseptable rutiner og hendelser. Norsk Folkehjelp sikrer gjennom kontraktsforhandlinger at alle våre partnere etablerer tilstrekkelige retningslinjer og prosedyrer for antikorrupsjon i sine respektive organisasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltningsog kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse.

Samtidig erkjenner vi at mange samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle, vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby partnere ekstern støtte. I 2015 har Norsk Folkehjelp etterforsket mange konkrete tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt atferd. Sakene blir etterforsket internt og oversendes til donor for videre oppfølging. Donor offentliggjør etterforskede og avsluttede saker.

Norsk Folkehjelps inntekter og utgifter i 2015 ter tek tak Inn mot i ng

k tn fly

Offentlige donorer

650

154

MILL KR

Pri va

giv

ere

MILL KR

ore Andre don

MILL KR

er teri

MILL KR

0,5 MILL KR

ent skonting m le d e M

MILL KR

dem

tto

fin an sp os te

MILL KR

Produktsalg og annonser

g ela k k

MILL KR

Opera sjon inntekelle ter

n stu

sko Kolle ntin ktiv gen t

g lo

o pill

942

Lokallagene hadde i 2015: 29,2 MILL KR i inntekter 32

29,1

MILL KR i utgifter

67,1

MILL KR i bank

Langsiktig utviklingsarbeid

Humanitær nedrustning

274

304

MILL KR

ta ot

r fte ingm i g Ut yktn fl

MILL KR

134 MILL KR

Hum

111

922

MILL KR

Administr asjonsko

MILL KR

stnader

MILL KR

Kos t

nad

er t

MILL KR

Fø

MILL KR

il a nsk

affe

rst

jel

re d

nin

tje

lse

av m

idle

ste

eid

rb sa

jon

as iN e org

Ungdomsarbeide Norge

Innenla inter nndsarbeid o n a s jo n a l solidar g tet

net

ek k e lags tu

g og tnin Flyk grering inte

orm Inf

Merverdiavgiftkompensasjon

MILL KR

hjelp

MILL KR

Forbrukte midler

nød itær

Regionene hadde i 2015: 1,3 MILL KR i inntekter

1,6 MILL KR i utgifter

2,8 MILL KR i banken

(Tallene baserer seg på innsendte årsrapporter fra lagene)

Aktivitetsregnskap pr. 31.12.15 ANSKAFFEDE MIDLER Kontingenter, individuelle Kollektive medlemskontingenter Sum medlemsinntekter

(Tall i tusen) 2014 2 020 4 966 6 987

2015 545 4 386 4 931

649 941 26 711 676 652

543 813 23 627 567 440

13 930 80 489 94 419

12 932 75 012 87 944

Flyktningmottak Andre operasjonelle inntekter Minehunder Bekkelagstunet, leieinntekter og tilskudd Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Annonsesalg - Appell Produktsalg - inntekter Sum aktiviteter som skaper inntekter

154 482 2 325 207 3 302 160 316 611 2 594 3 205

123 446 1 395 4 000 4 020 132 860 407 2 428 2 835

Netto finansposter TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET

2 350 941 872

5 874 803 941

Spill og lotterier Givere Produktsalg - kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler

9 868 18 845 1 543 30 255

9 808 19 483 1 527 30 818

Kostnader til organisasjonens formål Miner og våpen Gjennoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utviklingsarbeid Internasjonal solidaritet - innenlandsarbeid Flyktningmottak og andre driftsenheter Sykehusdrift og annet helsearbeid Førstehjelp og redning Antirasisme Informasjonsarbeid i Norge Ungdomsarbeid i Norge Bekkelagstunet

304 246 111 609 273 835 6 028 134 132 100 12 181 7 103 8 520 5 651 2 830

233 384 88 866 281 311 4 763 118 538 5 029 10 371 7 256 9 942 5 895 4 105

Merverdiavgiftskompensasjon mm. Sum kostnader til formålet

-6 678 859 557

-7 059 762 403

32 520 922 333

30 726 823 947

AKTIVITETSRESULTAT

19 539

- 20 006

DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET Overføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overføring til/fra annen egenkapital SUM DISPONERING

-15 745 901 34 383 19 539

-49 393 1 085 19 402 -20 006

Offentlige donorer Andre donorer Sum donorer Spill og lotterier Givere Sum innsamlede midler

Noter

FORBRUKTE MIDLER

Administrasjonskostnader Administrasjon SUM FORBRUKTE MIDLER

Balanse pr. 31.12.2015 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler

Noter

Omløpsmidler Fordringer Finansielle omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler

2015

(Tall i tusen) 2014

4 11

18 312 2 947 21 259

16 096 2 807 18 903

5 6 10

298 339 25 402 389 202 712 942

245 739 31 879 305 549 583 167

734 201

602 070

SUM EIENDELER FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Formålskapital Annen egenkapital

122 292

87 907

Formålskapital med restriksjoner Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner

9 9

53 809 25 949

69 555 25 048

202 051

182 510

355 739 97 794 62 927 35 733 76 860 0 532 150

273 232 5 400 556 37 348 29 345 66 124 7 553 419 560

734 201

602 070

Sum formålskapital

Kortsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Gjeld til prosjektdonorer Skyldige renter på mottatte midler Diverse kreditorer Skyldige offentlige avgifter, feriepenger Avsetninger for forpliktelser Kassekreditt Sum kortsiktig gjeld

2 7 7

SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD

Oslo, 10.06.2016

Finn Erik Thoresen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Stein Guldbrandsen Fagforbundet

Arild Berentzen Region Midt-Norge

Kristian Pettersen Region Sør-Vest

Stine Antonsen Region Sør-Øst

Hilde Irene Dahle Region Øst

Jorge Dahl Region Vest

Ingrid Aspelund Solidaritetsungdom

Live Kummen Sentralt Sanitetsutvalg

Tord Lier Ansattevalgt

Per Øivind Eriksen Ansattevalgt

Mildrid Kvisvik FO

Dag-Einar Sivertsen NTF

Håkon Knudsen Sanitetsungdom

Sunniva Ørstavik Generalsekretær

Kontantstrømoppstilling pr. 31.12.2015 Årets resultat Avskrivninger Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Endring fordringer Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

(Tall i tusen) 2014 -20 006 3 965 0 34 413 5 211 23 582

Andre investeringer Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

6 477 0 -7 265 -788

-2 417 0 -13 396 -15 813

Disponering av fonds Endring kassekreditt Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

0 -7 553 -7 553

0 466 466

83 652 305 549 389 202

8 235 297 314 305 549

Netto endring kontantstrøm Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01 Beholdning pr. 31.12

2015 19 539 5 053 0 -52 599 120 001 91 993

Noter til regnskapet Balanse pr pr.31.12.2013 31.12.2015 (I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten forøvrig er hele tall medtatt)

NOTE 1

Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende: • Aktivitetsregnskap • Balanse • Kontantstrømoppstilling • Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - andre forhold Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk Regnskaps Standard: God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november 2008. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/ sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan framkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Generelle prinsipper Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt framtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet Medlemsinntekter Organisasjonen mottar brutto kontingent fra medlemmene, 75 % av medlemsinntektene blir overført til lokallagene. Fra og med 2015 inntektsføres kun Norsk Folkehjelps 25 % andel. Inntektene i 2014 er bruttoført. Mottatt fra donorer Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt.

Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming. Lotteriinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Utgifter sammenstilles med, og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper. TV-aksjonen 2011 Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. De innsamlede midlene ble inntektsført i sin helhet og balanseført som formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner. Midlene skal benyttes over fem år. Årlig forbruk føres over resultatet og reduserer formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over kr. 15.000. Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjekter i overensstemmelse med tilsagn fra donorer. Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger, som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Leasing For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Finansielle investeringer og fordringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter. Fordringer i balansen oppført til virkelig verdi. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr note 11, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke framtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført. Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter.Pensjonsordningen er ytelsesbasert og behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsmidler bokføres til estimert verdi 31.12.15 jfr.oppgave fra livsforsikringsselskapet og blir korrigert årlig.

Eiendeler i fremmed valuta/agio Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/ kostnadsført løpende på de respektive prosjekter. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under finansinntekter/ kostnader. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og rentefond som er vurdert til virkelig verdi.

NOTE 2

Følgende donorer har bidratt til prosjekter:

BUFDIR, Fordelingsutvalget, ungdomsarbeid NORAD Utenriksdepartementet UDI mottak Utlendingsdirektoratet Andre norske offentlige organisasjoner Sum norske

2 015 Ubenyttede Tilskudd 2015 tilskudd pr 1.1.2015

Ubenyttede tilskudd pr. 31.12.2015

2 014 Inntektsført tilskudd/ forbruk

13 859 121 709 977 320 136 865

773 173 620 231 926 2 250 13 005 421 575

USAID US Department of State EU Japan Sveits Sør-Sudan (GOSS) Nederlandsk utenriksdepartement Svensk utenriksdepartement Tysk utenriksdepartement England (DFID) Andre land Sum internationale Sum offentlige donorer

5 651 45 318 47 449 18 11 6 385 1 337 4 461 13 969 990 125 589 262 454

28 084 154 497 17 846 12 779 12 843 (111) 12 352 33 623 4 307 17 233 96 293 550 715 125

1 010 91 352 42 730 6 691 7 877 10 669 9 597 5 611 175 537 327 638

27 212 36 694 10 650 2 520 1 826 21 297 3 375 20 159 4 279 128 012 539 063

Andre internasjonale organisasjoner Norske frivillige organisasjoner FN Sum andre donorer Sum tilskudd donorer

4 741 366 17 5 124 267 578

11 055 8 977 24 015 44 047 759 172

10 180 2 171 10 110 22 461 350 099

14 776 2 749 10 853 28 377 567 441

Inntektsførte tilskudd/forbruk

676 652

23 503 127 976 461 161 152 101

793 147 239 252 126 2 820 8 074 411 051

567 441

NOTE 3 Følgende givere har bidratt Private Bedrifter Fagbevegelsen Norsk Tipping, bidrag tippemidler Sum Givere

40 669 7 477 17 635 14 707 80 489

36 580 6 196 16 694 15 542 75 012

Spill og lotterier Landslotteri Sum spill og lotterier

13 930 13 930

12 932 12 932

2015 2014

Sum innsamlede midler 94 419

87 944

NOTE 4 Spesifikasjon av varige driftsmidler

Tomter og bygg

Inventar

IT-utstyr

Programvare

Kjøretøy

Andre driftsmidler

Totalt

Anskaffelseskost 11 643 14 801 6 149 18 167 732 2 274 53 766 Tilgang 5 794 24 0 1 163 284 0 7 265 Avgang 0 0 0 0 0 0 0 UB anskaffelseskost 17 438 14 825 6 149 19 331 1 015 2 274 61 031 IB akkumulerte avskrivninger 448 12 887 5 249 16 129 680 2 274 37 666 Årets avskrivninger 2 605 1 101 309 916 122 0 5 053 Akk. avskrivninger solgte dr.m. 0 0 0 0 0 0 0 UB akk.avskrivninger 3 053 13 987 5 558 17 045 802 2 274 42 719 Bokført verdi 31.12.15 14 385 837 591 2 286 214 0 18 312 Driftsmidlene har en avskrivningsperiode fra 3 til 5 år. Tomter avskrives ikke. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing og de totale leieutgifter er kostnadsført direkte under driftskostnader. Norsk Folkehjelp startet i 2013 bygging av nytt kontorbygg i Sør-Sudan. Påløpte kostnader pr 31.12.13 er kostnadsført i 2013. Avskrives over seks år. Kostnader i 2014 og 2015 er aktivert. Norsk Folkehjelp besitter leieavtaler på våre flyktningmottak. Varigheten av disse tilsvarer varigheten på vår driftsavtale med UDI med 1–3 mnd oppsigelsetid.

NOTE 5

Kortsiktige fordringer 2015 2014 Donorer internasjonale prosjekt 237 445 198 315 Andre fordringer 60 893 47 424 Sum 298 339 245 739 Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt er de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten «Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter».

NOTE 6

Finansielle omløpsmidler Verdi 01.01 Kjøp Salg Avkastning Verdi 31.12 Pengemarkedsfond Finansielle omløpsmidler

2015 2014

11 517 27 901 0 0 7 258 18 351 549 1 967 4 808 11 517 20 594 20 362 25 402 31 879

NOTE 7

Gjeld til prosjektdonorer Av ulike årsaker har enkelte prosjekter bedre resultat enn budsjettert. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i henhold til kontrakt. Skyldige renter på mottatte midler Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales.

NOTE 8 Avsetninger til forpliktelser Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 11) Andre avsetninger Avsetning til prosjektrevisjon Sum avsetninger til forpliktelser

NOTE 9

Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) IB 01.01. Annen egenkapital 87 909 FK med eksternt pålagte restriksjoner 1) 69 554 FK med selvpålagte restriksjoner 2) 25 048 Sum 182 511

Tilgang

2015

2014

49 823 20 409 6 628 76 860

41 949 17 901 6 274 66 124

Benyttet

UB 31.12.

Netto endring

34 383 19 240 34 985 1 143 242 54 766 35 227

122 292 53 809 25 949 202 051

34 383 -15 745 901 19 539

1) FK med eksternt pålagte restriksjoner er i hovedsak knyttet til TV-aksjonen gjennomført i 2011. TV-aksjonen 2011

2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt innsamlet forbrukt

IB TVA 0 -172 186 263 140 288 104 872 58 810 Innsamlede midler 0 220 162 594 11 4 0 220 771 Renteinntekter 0 944 4 231 2 566 1 871 546 10 158 Benyttet 172 34 671 50 800 37 993 47 936 27 627 199 200 UB TVA -172 186 263 140 288 104 872 58 810 31 729 31 729 Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner inkluderer midler fra TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. Midlene skal benyttes over en femårs periode fra og med 2012. Innsamlede midler fra TV-aksjonen ble inntektsført i sin helhet. Effekten i regnskapet blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formåls kapital knyttet til TV-aksjonen. Resterende formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner er knyttet til ulike andre formål, i hovedsak innsamlede midler til Norsk Folkehjelps arbeid knyttet til Syria (nok 11 668). 2) Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner: IB 01.01.

Tilgang

Benyttet

UB 31.12.

Netto endring

Innsamlede midler 5 039 0 0 5 039 0 Avsetning mottak 2 100 900 0 3 000 900 Furumo/Løren 16 809 243 242 16 810 1 Gave Norsk Hydro 1 100 0 0 1 100 0 25 048 1 143 242 25 949 901 Innsamlede midler er gaver som ikke er øremerket en spesiell oppgave. Norsk Folkehjelp har likevel bestemt at disse midlene skal benyttes til prosjektarbeid. Gave fra Norsk Hydro på kr. 10 000 000 ble opprinnelig gitt i 2005. Norsk Folkehjelp har bestemt at styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydro-midlene. Det ble ikke benyttet midler i 2015, og det gjenstår da kr. 1 100 000. Avsetning mottak er avsetning for kostnader knyttet til framtidig avvikling av flyktningmottak. Furumo/Løren-fondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid.

NOTE 10 Bankinnskudd, kontanter og lignende Skattetrekk trukket fra ansatte Sum sperrede bankinskudd Andre bundne midler som ikke er på sperret konto Andre bundne midler som er på konti i utlandet Totale bundne midler

2015 2014

9 253 9 253 131 945 90 270 222 214

7 285 7 285 150 644 79 918 230 562

Frie midler 157 733 67 703 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 389 201 305 549 Bundne midler er midler som skal benyttes ihht donors bevilgning. Ubenyttede midler må betales tilbake til donor.

NOTE 11 Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte Premiefond Sum pensjon og andre forpliktelser

Lønnskostnader Lønnskostnader vedr. alle uteansatte Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader

2015 2014

100 100 100 100 2015 2014

234 865 70 114 46 466 17 229 3 622 55 851 428 147

198 179 69 090 39 572 17 266 921 46 743 371 771

Pr. 31.12 var det fra hovedkontoret lønnet 106 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 252 ved flyktningmottakene og 87 på kontrakt ved utestasjonene. Ca. 1900 lokalt ansatte ble lønnet fra utekontorene. Pensjoner Organisasjonen har 475 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse. Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige Forsikring. 2015 2014 Pensjonsmidler/-forpliktelse Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 26 282 26 830 Pensjonsmidler 22 090 20 517 Netto forpliktelse før arbeidsgiveravgift 4 192 6 313 Arbeidsgiveravgift 591 890 Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 26 873 27 720 Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 4 782 7 203 Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift -6 882 -8 870 Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift -847 -1 140 Balanseført netto midler/forpliktelse etter arbeidsgiveravgift -2 947 -2 807

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,70 % 2,30 % Forventet lønnsregulering 2,50 % 2,75 % Forventet G-regulering 2,25 % 2,50 % Forventet avkastning på fondsmidler 3,30 % 3,20 %

Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene Inkludert i de totale lønnskostnader er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte utekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende. Norsk Folkehjelp har estimert den fremtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor, en plan for avsetninger til sluttvederlag. Honorar/lønn til styremedlemmer og generalsekretær Det ble i 2015 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2015 utbetalt til generalsekretær utgjør kr. 1 096 843, mens andre ytelser totalt var kr. 34 654. Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning og mottar ingen annen form for godtgjørelse enn ordinær lønn. Arbeidsgivers andel pensjon utgjorde kr. 21 528. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. Revisor Avtalt honorar for årsrevisjon av Norsk Folkehjelp er kr. 390 000. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter. For prosjektrevisjon i Norge og ved våre utekontorer er det kostnadsført kr. 9 004 400. Alle beløp inkl mva. Honoraret gjelder også andre revisorer enn vår konsernrevisor EY AS. Konsulenter Samlede kostnader til konsulenter i 2015 er på kr. 18,2 mill. Konsulenter brukes i all hovedsak til eksterne evalueringer av programvirksomheten. Slike evalueringer er nødvendig for å vurdere resultater og videreutvikle arbeidet. I enkelttilfeller har konsulenter blitt brukt til baselinestudier, metodeutvikling, systematisering av erfaring eller til opplæring

NOTE 12 Finansposter Renteinntekter Avkastning aksjer/andeler Annet Sum finansposter

NOTE 13 Driftskostnader etter art Lønnskostnader Overført til samarbeidspartnere i prosjektland Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader

2015 2014

1 370 549 432 2 350

1063 1 967 2 844 5 874

2015 2014

428 147 171 303 5 053 317 830 922 333

371 771 169 447 3 965 277 067 822 250

NOTE 14

Administrasjonsprosent og formålsprosent Administrasjonskostnader 1) Kostnader til formålet 2) Innsamlingsprosent 3)

2015 3,5 % 93,2 % 68,0 %

2014 2013 2012 2011 2010 2009

3,7 % 92,5 % 65,0 %

4,2 % 92,2 % 67,5 %

3,7 % 2,9 % 92,6 % 90,0 % 66,8 % 68,0 %

3,0 % 2,5 % 93,1 % 93,7 % 67,0 % 74,0 %

1) Administrasjonskostnaden beregnes slik: Administrasjonskostnader/sum forbrukte midler 2) Kostnader til formålet beregnes slik: Sum kostnader til formålet/sum forbrukte midler 3) Innsamlingsprosenten beregnes slik: Netto givere/brutto givere «Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktivitet de hører til. Kostnader som f.eks husleie, IKT, forsikringer og inventar som tilhører mer enn en aktivitet fordeles på aktivitetene etter årsverk og volum. Disse kostnadene utgjorde i 2015 17,7 mill. Etter foreløpig regnskapsstandard for ideelle organisasjoner er kostnader til administrasjon de aktiviteter som gjøres for å drive organisasjonen, og som ikke kan henføres direkte til bestemte aktiviteter. Administrasjon inkluderer blant annet kostnader i hovedadministrasjonen i Norge knyttet til styret, generalsekretær og dennes stab, HR, økonomi og regnskap og utgjør i 2015 32,5 mill.»

NOTE 15

Nærstående parter For Norsk Folkehjelp defineres begrepet nærstående parter kun å omfatte styret, ledelse og øvrige ansatte, samt fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. I 2015 mottok Norsk Folkehjelp kr. 15,5 mill fra fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Fra de andre nærstående partene har det ikke vært transaksjoner som er relevant i denne sammenheng.

Oslo, 10.06.2016

Finn Erik Thoresen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Stein Guldbrandsen Fagforbundet

Arild Berentzen Region Midt-Norge

Kristian Pettersen Region Sør-Vest

Stine Antonsen Region Sør-Øst

Hilde Irene Dahle Region Øst

Jorge Dahl Region Vest

Ingrid Aspelund Solidaritetsungdom

Live Kummen Sentralt Sanitetsutvalg

Tord Lier Ansattevalgt

Per Øivind Eriksen Ansattevalgt

Mildrid Kvisvik FO

Dag-Einar Sivertsen NTF

Håkon Knudsen Sanitetsungdom

Sunniva Ørstavik Generalsekretær

Styrets årsberetning 2015 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre utsatte gruppers levekår og bidra til et mer rettferdig samfunn. Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder: (a) Førstehjelp og redningstjeneste (b) Inkluderings- og flyktningarbeid (c) Mine- og eksplosivarbeid (d) Langsiktig utviklingsarbeid Arbeidet er organisert under to kjerneområder: • Vern om liv og helse • Rettferdig fordeling av makt og ressurser En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Førstehjelps- og redningstjenesten er et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk Folkehjelp også engasjert i flyktningog integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp pr. 31.12.13 engasjert i 40 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Norsk Folkehjelp er i dag en av verdens største organisasjoner innenfor rydding av klasebomber og miner.

I ORGANISASJONEN Medlemmer og lokallag Ved årsskiftet hadde organisasjonen 11 882 medlemmer fordelt på 110 lag, hvorav 3509 medlemmer er under 30 år (tellende medlemmer for utmåling av støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet). Vi har gjennom hele året arbeidet med å opprette nye lokallag, etter vedtak i styret. Det ble gjennomført en kartlegging av alle kommunene i Norge, for å identifisere kommuner/steder som har potensial. Dette arbeidet fortsetter i 2016. Det er etablert eller reetablert til sammen sju lag i 2015. Styrets sammensetning og arbeid Pr. 31.12.2015 har styret denne sammensetningen: Styreleder Finn Erik Thoresen 1. nestleder Elin Skovly 2. nestleder Atle Høie Region Nord Line Hoaas Region Midt-Norge Arild Nordahl Berentzen Region Sør-Vest Kristian Pettersen Region Sør-Øst Stine Elisabeth Antonsen Region Øst Hilde Iren Dahle Region Vest Jorge Alex Dahl Sanitetsungdom Sondre Emil Torgersen Solidaritetsungdom Ingrid Aspelund

Sentralt Sanitetsutvalg Ansattevalgt Ansattevalgt

Live Kummen Tord Lier Per Øivind Eriksen

Kollektive medlemmer: FO NTF Fagforbundet

Mildrid Kvisvik Dag-Einar Sivertsen Stein Guldbrandsen

Styret har avholdt seks møter i 2015, og kontrollkomiteen har avholdt fire møter. I tillegg har det i alt vært 15 møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere. Norsk Folkehjelp avholder landsmøte hvert fjerde år. 2015 var et landsmøteår, og landsmøtet ble avholdt på Radisson Gardermoen i helgen 28. til 30. august. Landsmøtet valgte nytt styre og vedtok uttalelser, vedtektene og prinsipprogrammet. Administrasjonen Norsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Liv Tørres var generalsekretær fram til 8. desember 2015. Per Nergaard var konstituert generalsekretær pr. 31.12.15. Sunniva Ørstavik ble ansatt som ny generalsekretær etter vedtak i styret 4. desember 2015, med tiltredelse 1. februar 2016.

II RESULTATET FOR 2015 Økonomiske hovedlinjer Styret har utarbeidet regnskapet for 2015 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette. Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på 19,5 millioner kroner mot -20 millioner kroner i 2014. Anskaffede midler siste år var 941,9 millioner kroner mot 803,9 millioner kroner i 2014. Aktivitetsresultatet på 19,5 millioner kroner blir disponert som følger: 15,7 millioner kroner fra formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner, 1 millioner kroner overføres til formålskapital med internt pålagte restriksjoner og 34,4 millioner kroner blir overført til annen egenkapital. Pr. 31.12.2015 var den totale formålskapitalen 202,1 millioner kroner, mot 182,5 millioner kroner i 2014. Annen egenkapital var pr. 31.12.2015 122,3 millioner kroner, mot 87,9 millioner kroner i 2014. Innsamlede midler fra TV-aksjonen 2011 er sin helhet inntektsført. Det vil si at innsamlet beløp i er lagt til formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen. Styrets beretning om markedsarbeidet er gjengitt på side 6 og 7. Styrets beretning om politisk påvirkningsarbeid er gjengitt på side 10 og 11.

III VIRKSOMHETEN

Nasjonalt Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er delt i to hovedområder nevnt innledningsvis: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeider vi både nasjonalt og internasjonalt. Styrets beretning om redningstjeneste og førstehjelp er gjengitt på fra side 12-15 Styrets beretning om flyktningog integreringsarbeidet er gjengitt på side 16. Styrets beretning om internasjonal solidaritet og Solidaritetsungdommen er gjengitt på side 28 og 29. Internasjonalt Arbeid for rettferdig fordeling av makt og ressurser og humanitær innsats I 2015 fortsatte arbeidet med humanitære kriser. I Sør-Sudan fikk 191 000 mennesker direkte støtte fra matprogram i regi av Norsk Folkehjelp. Rundt 17 000 mennesker fikk støtte i Syria og ca. 18 000 i Irak via våre partnere. Totalt har programmet rundt 270 partnere. Omsetningen er på 391 millioner kroner, hvorav ca. 100 millioner er HUM-midler. Styrets beretning om utviklingssamarbeid er gjengitt på side 22 og 23. Styrets beretning om humanitær nedrustning er gjengitt på side 20.

IV PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Ved utgangen av 2015 hadde Norsk Folkehjelp rundt 2350 ansatte: 106 ansatte ved hovedadministrasjonen og de fire regionskontorene, 252 ansatte ved flyktningmottakene, 87 ansatte i utlandet på kontrakt fra Oslo og omtrent 1900 lokalt ansatte i prosjektene i utlandet. Sykefraværet var i 2015 på 4,7 prosent, som er en økning på 0,7 prosent i forhold til året før. Sykefraværet for kvinner var på 5,8 prosent, mens det for menn var 3,3 prosent. Det har ikke blitt rapportert inn alvorlige skader eller ulykker når det gjelder ansatte i Norge, men én ulykke med alvorlig personskade ble rapportert på en lokalt ansatt i Tadjikistan i oktober. Den ansatte var forsikret og ble tilkjent erstatning. Det ble gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for hovedkontoret i 2015, og det er gjennomført vernerunder.

V LIKESTILLING OG INKLUDERING

Det er 57,5 prosent kvinner og 42,5 prosent menn ansatt ved hovedadministrasjonen i Oslo. I utvidet ledergruppe var det fire kvinner og åtte menn. I Norsk Folkehjelps styre er det sju kvinner og ni menn. Lønns- og arbeidsvilkår i Norsk Folkehjelp er i sin innretning tilrettelagt for begge kjønn. Av omtrent 360 ansatte i Norge har omtrent en firedel innvandrerbakgrunn i 2015. I utenlands- virksomheten var det kun 12 norske statsborgere av de 87 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo. Organisasjonens personalpolicy skal sikre like rettigheter og muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og eventuell funksjonshemming. Dette ivaretas gjennom rekrutteringsprosessene og i den daglige oppfølgingen av lederne i Norsk Folkehjelp.

VI DET YTRE MILJØ

Driften av Norsk Folkehjelp påvirker i liten grad det ytre miljø. Gjennom samarbeidet med partnere er vi opptatt av så vel den miljømessige som den sosiale og økonomiske bærekraften i det internasjonale utviklingsarbeidet. Det humanitære klasebombe- og mineryddingsarbeidet bidrar positivt til det ytre miljø.

VII ETISKE STANDARDER FOR INNKJØP, INVESTERINGER OG MARKEDSARBEID

Norsk Folkehjelps styre reviderte i 2013 Etiske standarder for innkjøp, investering og markedsarbeid. Disse standardene vil bli oppdatert i 2016. Standardene blir benyttet i den globale oppfølgingen av samarbeidspartnere for å ivareta etiske krav og forhold knyttet til arbeidstakeres rettigheter, menneskerettigheter, miljøhensyn og motarbeidelse av korrupsjon. Standarder bygger på blant annet ILO- og FN-konvensjoner, IEHs standarder, i tillegg til Norsk Folkehjelp egne prinsipper. Oppdaterte prosedyrer iverksettes globalt for hele Norsk Folkehjelps virksomhet.

VIII FRAMTIDSUTSIKTER

Norsk Folkehjelp vil fortsette å påvirke norske myndigheter til å føre en utviklingspolitikk som bidrar til demokratisering og som setter søkelyset på hvorvidt utviklingslandene fører en politikk som bidrar til en økonomisk og sosial utjevning. Flere land trenger og etterspør nå kartleggingskompetanse og assistanse for å kunne erklære seg minefrie. Når det gjelder klasebomber, er situasjonen mer oversiktlig og forutsigbar fordi det er færre rammede land. På samme måte som ved minerydding, støtter vi de forpliktende statene med å nå de gjeldende målene i klaseammunisjonskonvensjonen om rydding og destruksjon. Dette vil fortsatt være sentrale aktiviteter i Norsk Folkehjelp framover. Norsk Folkehjelp kommer til å styrke sin beredskap i Norge. Tiltak for å styrke vår profil, rekruttere mannskaper, utvikle ny kompetanse og etablere nye sanitetsgrupper er allerede iverksatt eller under iverksetting. Det er behov for de kapasitetene organisasjonens kapasitet innenfor førstehjelp og redningsberedskap, og det er økende forståelse for dette i samfunnet og hos viktige samarbeidspartnere. I fjor kom det rekordmange asylsøkere til Norge, og Norsk Folkehjelp har vist at vi kan bety noe for mange med tanke på tilbudet i mottakene, og å løfte den politiske debatten. I årene framover vil vi fortsette med å forbedre tilbudet i mottakene og engasjere den medlemsbaserte frivilligheten på en god måte. Samarbeidet med fagbevegelsen er styrket de siste årene, og vil bli enda høyere prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med fagforbundene blir det lagt vekt på politisk samarbeid i enkeltsaker, utviklingen av et organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Det ligger godt til rette for å utvikle det politiske og organisatoriske samarbeidet ytterligere i tiden framover. Arbeidet med å styrke medlemsorganisasjonen vil også være høyt prioritet i inneværende landsmøteperiode.

Risiko Styret er kontinuerlig oppmerksom på den økonomiske utviklingen, og vektlegger at organisasjonen har betryggende styrings- og rapporteringssystemer. Det er utviklet gode styringssystemer for oppfølging av budsjett og prognoser. Disse er under kontinuerlig forbedring. Intern kontroll har høy prioritet fra styrets side, og følges opp gjennom administrasjonen. Operasjonell risiko I det internasjonale programarbeidet må det tas hensyn til at Norsk Folkehjelp har tilstedeværelse i land med høyt konfliktnivå og svak samfunnsstruktur. Det er derfor utarbeidet retningslinjer og rutiner som skal ivareta dette. Humanitær eksplosivrydding er forbundet med høy risiko. Denne virksomheten er regulert av internasjonale standarder og er således lett målbar. Dette betyr at Norsk Folkehjelp må ha nødvendig oppfølgnings- og kvalitetssikringskapasitet og kompetanse for dette arbeidet. Finansiell risiko Norsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av agio mot de ulike prosjektene. Som et ledd i valutahåndteringen blir donormidler holdt i donors valuta inntil overføring til program. Kontrakter med Norsk Folkehjelps lokale partnere i det internasjonale utviklingssamarbeidet har klausuler for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp har ingen lån til eksterne kreditorer og har kun en liten eksponering i aksjemarkedet.

Oslo, 10.06.2016

Finn Erik Thoresen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Stein Guldbrandsen Fagforbundet

Arild Berentzen Region Midt-Norge

Kristian Pettersen Region Sør-Vest

Stine Antonsen Region Sør-Øst

Hilde Irene Dahle Region Øst

Jorge Dahl Region Vest

Ingrid Aspelund Solidaritetsungdom

Live Kummen Sentralt Sanitetsutvalg

Tord Lier Ansattevalgt

Per Øivind Eriksen Ansattevalgt

Mildrid Kvisvik FO

Dag-Einar Sivertsen NTF

Håkon Knudsen Sanitetsungdom

Sunniva Ørstavik Generalsekretær

Utgitt av Norsk Folkehjelp 2016 Redaktør: Torunn Aaslund Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk Design og layout: Magnolia design as Forsidefoto: Ellen Johanne Jarli

Postboks 8844 Youngstorget 0028 Oslo Telefon: 22 03 77 00 E-post: norsk.folkehjelp@npaid.org Hjemmeside: www.folkehjelp.no