/NFH_SLUTTRAPPORT_web by Norsk Folkehjelp

Solidaritet i praksis Resultatrapport 2010

159

100

redningsaksjoner gjennomført i Norge

nye innvandrerkvinner står rustet til å delta i kommunevalget 2010

180

hektar stjålet jordbruksland i Kambodsja ble omsider gitt tilbake til folk i åtte landsbyer

2 500

dødelige miner i Sør-Sudan ble fjernet i 2010, og er et betydelig bidrag til å bygge landet

Dette er

en uredd organisasjon med sterke meninger resultatorientert og løsningsfokusert tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper driver solidaritet i praksis – ikke veldedighet Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt arbeid bygger på samarbeid mellom likeverdige partnere, ikke veldedighet. Veldedighet gir giveren kontroll over mottakeren, mens solidaritet innebærer å respektere partnerens integritet og deres rett til å sette egne betingelser.

Innhold REDNINGSTJENESTE Høy beredskap i påskefjellet Fellesøvelse på sjøen Økte krav til frivillig redningstjeneste

14 15 16

ASYL OG INTEGRERING Et rørende gjensyn Det er servert! Tre viktige kampsaker

20 21 22

Utviklingssamarbeid Investeringer med bismak Langt igjen til likestilling Sterke stemmer for rettferdig fordeling

26 27 28

MINER OG KLASEBOMBER Forbud mot klasebomber Ros for politikk i minefelt Forbud med resultater

32 33 34

UNGDOM, ANTIKORRUPSJONSARBEID, TV-AKSJONEN NRK 2011 Vi LIKE engasjement! Fordommer Fordummer Norsk Folkehjelp Ungdom er i vekst! Frivillighet som fundament Åpen og aktiv mot korrupsjon Verdens største gruppearbeid!

38 39 40 41 42 44

FORORD VED GENERALSEKRETÆR

En uredd og ærlig stemme – I en verden hvor det tradisjonelle utviklings- og bistandsregimet er under press, gjelder det å ha evne til å tilpasse seg, men samtidig holde fast på sin egenart og være ærlig på hvilken organisasjon man representerer, sier konstituert generalsekretær, Orrvar Dalby.

knappe ressurser, hvor jo også Norge er med. folkehjelpa skal fortsette å sette et sterkt flomlys på norske investeringer ute, fordi vi forventer at de både har standarder som ivaretar menneske rettigheter og også bidrar til en rettferdig fordeling av godene, sier Dalby. – Vi har et særdeles godt utgangspunkt for å gjøre nettopp dette, fordi vi i samarbeid med lokale organisasjoner verden over får konkret erfaring med nettopp denne problematikken. Det er disse erfaring ene vi støtter oss på i vårt politiske påvirkningsarbeid, og som bidrar til å gi oss troverdighet og tillit, sier Dalby.

En organisasjon i vekst

Konstituert generalsekretær Orrvar Dalby synes det er givende å jobbe i en uredd organisasjon som tar standpunkt i viktige samfunnsmessige spørsmål. (Foto: Werner Andersson)

En rask titt på arbeidsblokka til Dalby vitner om mange spennende oppgaver, både internt i organi sasjonen og langt der ute i den store verden. – Å lede en organisasjon på folkehjelpas størrelser krever at man klarer å forholde seg til saker både utenfor og innenfor organisasjonen samtidig, sier Dalby, som starter med noen betrakt ninger om hvilken verden vi opererer i. – Jeg tror at hele den vestlige bistandssektoren må være forberedt på kraftige endringer i tiden som kommer. Den globale maktbalansen har endret seg dramatisk på kort tid, og vestens rolle som premiss leverandør til bistand blir mindre i takt med at nye økonomier vokser fram, sier Dalby. – Vi ser at voksende stormakter, som for eksempel Kina og India, investerer i land med diktatoriske styresett uten å sette betingelser eller krav til myndighetene, noe som er attraktivt for land som gjerne vil beholde pengene, men uten noe press knyttet til styresett eller rettferdig fordeling. Dette gjør at vi må tenke nøye gjennom hvilken rolle vestlige organisasjoner skal spille, sier Dalby. – Overordnet handler dette om et kappløp om

Orrvar Dalby tok utfordringen som øverste leder for folkehjelpa på strak arm, da han i desember 2010 ble spurt om å steppe inn midlertidig etter Petter Eide. Dalby kom til Norsk Folkehjelp i 2007, først som seksjonsleder, og deretter som leder for utenlandsavdelingen. – Norsk Folkehjelp er en svært givende organisasjon å jobbe for, vi er både uredde og tar standpunkt i viktige samfunnsmessige saker, noe som skiller oss ut fra flere av de andre bistands organisasjonene, sier Dalby, som allikevel er fast bestemt på å gå tilbake som leder av utenlands avdelingen når ny generalsekretær er på plass. Men før det skal en TV-aksjon gjennomføres, i tillegg til landsmøtet som går av stabelen hvert fjerde år. – Norsk Folkehjelp er en medlemsdrevet organi sasjon, og jeg er mektig imponert over alt det frivillige arbeidet som utføres i våre ca. 100 lokale lag rundt om i Norge. Det siste året har vi hatt en vekst i medlemsmassen på sju prosent, og til høsten skal representanter for medlemmene samles på landsmøtet for å velge nytt styre, samt gjennomgå og revidere statuttene for organisasjonen. Dette er en viktig begivenhet for hele organisasjonen, sier Dalby. På generalsekretærens pult ligger også oppgaver i forbindelse med omstilling internt i administrasjonen. – Omstillingen handler generelt om en kontinuerlig tilpasning av administrative støttefunksjoner i en organisasjon i vekst, og spesielt om å bli bedre i vår økonomistyring, planlegging og budsjett prosesser, sier Dalby.

– Vi er en organisasjon som i utgangspunktet ikke genererer overskudd, samtidig må vi ha en stabil og trygg egenkapital. Dette er en utfordring vi alltid må ha fokus på, og er noe jeg tror alle organisasjoner jobber med til ulike tider. Slike prosesser er sunt for enhver organisasjon, og bidrar til å opprettholde en kostnadsbevissthet som er helt nødvendig når man forvalter midler fra givere til humanitært arbeid, sier Dalby.

Nødhjelpsorganisasjon når det trengs

Selv om Norsk Folkehjelp primært ikke har drevet med nødhjelpsarbeid, så har organisasjonen i løpet av 2010 markert seg som en støttespiller når større naturkatastrofer har funnet sted. – Vi valgte å engasjere oss til støtte for ofrene etter både jordskjelvkatastrofen i Haiti og flommen i Pakistan, selv om vi ikke er etablert i noen av disse landene, sier Dalby. – Vårt tette samarbeid med våre søster organisasjoner i Solidar (det europeiske nettverket av folkehjelpsorganisasjoner) gjør det mulig for oss å melde oss på når katastrofer inntreffer i land hvor vi ikke er til stede fra før. – Slik kan vi formidle støtte når det oppstår en akutt situasjon ett eller annet sted i verden. Og vi blir en synlig aktør i innsamlingsbildet i Norge, noe våre tradisjonelle støttespillere setter stor pris på, forklarer Dalby, og legger til: Tyngden i vår virksomhet ligger fortsatt i vårt arbeid med rettferdig fordeling av makt og ressurser, samt støtte til partnere som jobber med organisering og deltagelse.

nå aktivt i arbeidet med å rydde etterlatte landminer og eksplosiver, forteller Dalby. – Forbudsavtalene gjør at det ikke legges nye miner der vi allerede har ryddet, og når en mine er ryddet er den borte for alltid. Dette er et arbeid som vi ser konkrete resultater av hver dag, og som har stor betydning i arbeidet med å få krigsrammede land opp på fote igjen.

Uredd talsmann

Selv om Orrvar Dalby har mye av sitt engasjement knyttet til det internasjonale arbeidet, så er han ikke mindre opptatt av sakene som Norsk Folkehjelp jobber med nasjonalt. – Vi er en svært viktig del av det frivillige Norge, hvor vi sammen med andre frivillige organisasjoner fyller noen hull i det offentlige tilbudet, forteller Dalby, og fremhever den fornyede interessen for det nasjonale redningsarbeidet, som mange av våre frivillige er engasjert i. Bare i år har vi hatt 25 opp drag, sier Dalby, men understreker at også her er det uavklarte spørsmål i forhold til myndighetene som vi ønsker å jobbe videre med. – Vi skal også fortsette å være en uredd talsmann i forhold til flyktninger og asylsøkere, et område vi har markert oss tydelig på, sier Dalby. Dette arbeidet er et resultat av vår nasjonale strategi, og har på lik linje med de andre aktivitetene våre et naturlig rotfeste i Norsk Folkehjelps verdier og solidaritets tanke. Tekst: Kristine Lindberg

TV-aksjonen til folkehjelpa

Norsk Folkehjelp er en av verdens største mine ryddeorganisasjoner, med rydding av miner og klasebomber i 18 hardt rammede land. – Til høsten får vi gjennom NRK TV-aksjonen en genuin mulighet til å fortelle om vårt viktige arbeid med å rydde miner, klasebomber og andre eksplosiver som ligger igjen etter krig og konflikt, og forberedelsene til denne aksjonen pågår nå for fullt, forteller Dalby. – Det er en seier hver gang vi kan krysse av på lista over land som endelig kan erklære seg som fritt for miner og klasebomber, sier Dalby. Norsk Folkehjelp sto sentralt i arbeidet med å få på plass begge de to internasjonale forbudsavtalene mot landminer (1997) og klasebomber (2010), og bidrar

OMSETNING 2010

2010-regnskapet viser en konsolidering etter flere år med økt omsetning i organisasjonen. Gledelig er det at vi i dette året ønsket 1700 nye medlemmer velkommen. Med det har vi snudd trenden fra en nedgang i medlemstall i 2009 til en økning på hele syv prosent i medlemsmassen, og er ikke minst takket være ivrige medlemmer som har stått på med verveblokka.

Utgiftene fordelt på aktivitetsområder Aktivitet Miner og klasebomber Utviklingssamarbeid Asyl og integrering Redningstjenester/ Øvrige aktiviteter i Norge

Mill NOK 214 366 114 17

Utgiftene fordelt geografisk Aktivitet

Mill NOK

Afrika Asia Midtøsten Europa Latin-Amerika Globale prosjekter Norge

305 59 93 55 35 8 246

Når du gir 100 kroner til Norsk Folkehjelp går 93 kroner til arbeidet for å fremme demokrati og rettferdig fordeling av makt og ressurser, rydding av landminer og klasebomber, asyl og integrering og redningsarbeid. Av de siste 7 kronene bruker vi 4 kroner på å skaffe nye midler, og 3 kroner går til administrasjon.

Aktivitetsregnskap per 31.12.2010 ANSKAFFEDE MIDLER Medlemsinntekter Offentlige Andre Sum donorer Spill og lotterier Givere Sum innsamlede midler Aktiviteter som oppfyller NFs formål Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Annonsesalg APPELL Aktiviteter som skaper inntekter Produktsalg Sum opptjente midler fra operasjonelle aktiviteter Netto finansposter Andre inntekter SUM ANSKAFFEDE MIDLER FORBRUKTE MIDLER Spill og lotterier Givere Produktsalg Andre kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler Miner og klasebomber Gjenoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utvikling Sykehusdrift og annet helsearbeid Holdningsskapende og antirasistisk arbeid Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Medlemsorganisasjonen Informasjonsarbeid i Norge Prosjektoppfølging ved hovedadministrasjonen Merverdiavgiftskompensasjon Sum kostnader til formålet Administrasjon SUM FORBRUKTE MIDLER AKTIVITETSRESULTAT DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET Overført til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overført til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overført til/fra annen formålskapital SUM DISPONERING

(Tall i tusen) 2010 1 237 598 523 13 205 611 729 32 957 39 739 72 697

102 993 846 3 158 106 997 4 515 0 797 174

12 988 10 714 1 806 5 769 31 277 214 232 97 204 249 573 19 436 10 205 103 938 16 736 8 892 26 890 -1 184 745 921 24 297 801 496 -4 322 -2 147 -243 -1 932 -4 322

Regnskap, revisjon og styrets beretning for 2010 kan lastes ned som PDF på:

www.folkehjelp.no

Gode støttespillere gir resultater! “Vårt nye fastgiverkonsept er et troverdig og godt gjennomarbeidet tilbud til private givere som gjør det mulig å støtte organisasjonen økonomisk, noe som er svært viktig for å styrke vårt arbeid internasjonalt, sier styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen”

Folkehjelpere forandrer verden – Bli med!

I 2010 utviklet vi et nytt fastgiverkonsept for våre gamle og nye givere. Dette er et viktig verktøy for å skaffe midler som kan brukes der behovet er størst. Våre Folkehjelpere bidrar til å støtte mennesker til selv å forandre sin hverdag. Les mer på www.folkehjelper.no

Egasjement hos bedrifter og ansatte

Norsk Folkehjelp er Sentrumsløpets humanitære partner. I tillegg til en gave til mineryddings arbeidet i Angola, ga Statoil ytterligere 500 kroner for hver av de 161 ansatte som løp Sentrums løpet i 2010. Det totale bidraget var 90 500 kroner – tilsvarende 4 625 meter minefri vei.

Symbolske gaver

I 2010 var det kun Norsk Folkehjelp og Plan som kunne vise til økt omsetning av symbolske gaver. Norsk Folkehjelp fikk inn 1.5 millioner kroner på symbolske gaver, en økning på 100 000 kroner sammenlignet med året før.

Samarbeid med fagforbund

Samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen ble ytterligere styrket i 2010, hvor de fleste LO-forbundene nå støtter vårt internasjonale arbeid. Et godt eksempel er samarbeidet med Fagforbundet som støtter vårt solidaritetsarbeid i Palestina og Libanon, samt rydding av klasebomber i Laos. Avtalen er 4-årig, og dekker både prosjektstøtte, felles politisk påvirkningsarbeid og aktiviteter for å engasjere forbundets medlemmer i internasjonal solidaritet.

Innsamling til nødhjelpskatastrofer

Når en katastrofe inntreffer et eller annet sted i verden der Norsk Folkehjelp ikke er etablert, samarbeider vi med våre søsterorganisasjoner i det internasjonale nettverket Solidar. I 2010 kunne Norsk Folkehjelp bidra med betydelig støtte fra våre givere til nødhjelp og gjenoppbygning både i forbindelse med flommen i Pakistan og jordskjelvet på Haiti.

1. mai 2010

Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelps årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i anledning 1. mai, i samarbeid med LO, Arbeiderpartiet og SV. I 2010 fokuserte kampanjen på rettferdig fordeling av makt og ressurser i Ecuador, Kambodsja og Sudan. Det ble samlet inn 1,3 millioner kroner. Hensikten med aksjonen er ikke bare å samle inn penger til vårt internasjonale arbeid, men også å markere et politisk standpunkt i forhold til det tema vi fokuserer på.

NORSK FOLKEHJELP I VERDEN

Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over i samarbeid med lokale partnere. Vi tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid, både om det er ved asylmottak, i minefelt, under rednings aksjoner eller på Gazastripen. Å ta felterfaringer inn i det politiske

På terskelen til et nytt land

I april 2010 ble det første frie valget på nærmere seksti år avholdt i Sudan. Etter fredsavtalen i 2005 har Norsk Folkehjelp jobbet tett med SPLM (Sudanese Peoples Liberation Movement) for å støtte opp under et mest mulig demokratisk, rett ferdig og likeverdig valg, hvor kvinner var naturlige stemmegivere. Salva Kiir og SPLM fikk høy oppslutning, noe som var et forvarsel om at sørsudanerne ville stemme for uavhengighet fra nord i 2011.

Statspartsmøtet i Laos

Norsk Folkehjelp har spilt en aktiv rolle i å få forbudsavtalen mot klasebomber på plass. I november 2010 ble det første statspartsmøtet for klasebombekonvensjonen avholdt i Laos, som er et av verdens mest klasebomberammede land. Over 110 land var samlet i Laos, og verdenssamfunnet har med dette gitt et klart budskap om at klasebomber ikke har noe å gjøre i dagens samfunn. Millioner av klasebomber er allerede ødelagt, og sju land har uskadeliggjort alle sine klasebomber, blant dem Norge.

Relansering rasismefri sone

I august 2010 relanserte Norsk Folkehjelp Rasismefri Sone-konseptet, som ble startet i 1998 gjennom et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og LO. Bakgrunnen var utelivsdiskrimineringen hvor mange opplevde å bli avvist på grunn av hudfarge eller kulturell bakgrunn. Sonen forplikter seg til å ta alle henvendelser om diskriminering innenfor en virksomhet alvorlig, samt forhindre at slike situasjoner oppstår.

påvirkningsarbeidet er en bevisst strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over. Våre medlemmer og støttespillere gjør oss til en slagkraftig organisasjon som blir lyttet til, både nasjonalt og internasjonalt.

Retten til å ha fri under redningsaksjon

Å få permisjon med lønn for å delta på redningsoppdrag utkalt fra politiet er en sak Norsk Folkehjelp stadig har på agendaen. Justisministeren har ved flere anledninger fremhevet den frivillige delen av redningstjenesten som viktig og nødvendig, og anmoder i et brev datert 6.10.2010 arbeidsgivere om å stille seg imøtekommende overfor arbeidstagere som trenger fri til deltagelse i redningsaksjoner. Norsk Folkehjelp vil jobbe for denne saken til vi ser en lovfestet rett til permisjon med lønn knyttet til slike oppdrag.

Redningstjeneste + Asyl og intergering Norge

Miner og klasebomber Kroatia Serbia Bosnia Hertzegovina Jordan Guinea Bissau Kongo DRC Mauritania Laos Tadsjikistan Thailand

Utviklingssamarbeid Russland Palestina Mosambik Rwanda Somalia Sør-Afrika Tanzania Burma Bolivia Chile Colombia Cuba Ecuador El Salvador Guatemala Honduras Nicaragua

Utvikling/ Miner Bosnia Herzegovina Libanon Irak Angola Etiopia Sudan Zimbabwe Kambodsja Vietnam

Avsluttet mineprogram i 2010 Georgia Moldova Uganda Zambia

NORSK FOLKEHJELPS AKTIVITETSOMRÅDER

Foto: Werner Anderson

Redningstjeneste og førstehjelp

Utviklingssamarbeid

Asyl og integrering

Miner og klasebomber

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi jobber med internasjonalt solidaritetsarbeid, humanitær minerydding, redningstjeneste og førstehjelp, asyl og integrering. Vi har mer enn 10.000 medlemmer og 2400 ansatte i over 35 land.

www.folkehjelp.no

Rednings tjeneste Når noen går seg bort eller kommer til skade i fjellet, er det frivillige som rykker ut for å hjelpe. Norsk Folkehjelp har 2000 frivillige redningsmannskaper som står i beredskap for samfunnet. I 2010 deltok de på til sam men 159 redningsaksjoner. I gjennomsnitt deltar Norsk Folkehjelps frivillige mann skaper i aksjoner for å redde liv og helse annenhver dag. 24 timer i døgnet, 365 dager i året står de klare. Innsatsen deres gjør Norge til et litt tryggere land å bo i.

sanitetsgrupper spredt over hele landet

159

redningsaksjoner gjennomfĂ¸rt i 2010

redningsoppdrag i forbindelse med snøskred

søk ble satt igang etter savnede personer

Norsk Folkehjelp har beredskap året rundt for innsats ved katastrofehendelser, slik som flom, snøskred, og andre store ulykker. (Foto: Espen Brekke)

REDNINGSTJENESTE

Høy beredskap i påskefjellet Hvert eneste år velger mange frivillige redningsmenn og -kvinner å bruke påskeferien til å sørge for andres sikkerhet. Norsk Folkehjelp har hvert år rundt 20 sanitetsgrupper stasjonert i påskefjellet. De rykker ut på alt fra snøskred og leteaksjoner til pasienter med hjerteproblemer.

Tidlig varsling, rask redning

– For 15 år siden hadde de færreste mobiltelefon. Nå har alle det. Det er grunn til å tro at dette også har ført til en større forventning om at vi gir beskjed til våre pårørende tidligere nå enn før, hvis man skulle bli forsinket eller noe skulle oppstå. Og dermed varsles redningstjenesten tidligere, sier Johnsen.

Det er mange skred utsatte områder i Troms, og Norsk Folkehjelp i Tromsø har derfor en svært operativ bered skap for å håndtere snøskred. (Foto: Norsk Folkehjelp)

Snøskred er noe av det mest utfordrende Norsk Folkehjelp Sanitets redningsmannskaper kommer ut for. Hvert minutt teller for den som ligger under snøen. Oddsene for å overleve er statistisk sett veldig små. Derfor har Norsk Folkehjelp Sanitet en svært spisset beredskap for skredredningstjeneste flere steder i landet. Tromsø er ett eksempel. – Det er mange skredutsatte områder i Troms. Norsk Folkehjelp Sanitet Tromsø har derfor en svært operativ beredskap for å håndtere snøskred, forteller Anne Mette Johnsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet. Skredgruppa i Tromsø har to skredledere og en rekke innsatsmannskaper i høy beredskap til enhver tid i vinterhalvåret, også i påskehøytiden. Disse utgjør en viktig ressurs i redningstjenesten i Troms. – Tromsøgruppa øver mye og de har gjennom årene fått solid erfaring med reelle snøskred hendelser. Mannskapene er høyt motiverte og har en svært god personlig beredskap, og de har imponerende kort responstid, forteller Johnsen.

Leteaksjoner og henteoppdrag

Mens snøskred heldigvis oppstår ganske sjelden, er leteaksjoner og henteoppdrag for helsevesenet mer vanlig for mannskapene på vakt i påskefjellet. Leteaksjonene er imidlertid ofte av kortvarig karakter. Johnsen tror dette skyldes at terskelen for å melde noen savnet har blitt lavere. Hun mener dette generelt sett er bra.

Også folk på påskeferie blir syke og skader seg. Ambulansen kommer ikke lenger enn dit veien stopper, og noen ganger er været for dårlig både for luftambulanse og redningshelikopter. Da må andre ta oppdraget. – Henteoppdrag utenfor veg er en type oppdrag vi ofte blir brukt til. De aller fleste rekvireres av AMKsentralene, forteller Johnsen. Mannskapene, som gjennom opplæring og øvelser har gode forutsetninger for å være ute under krevende forhold, tar seg fram med snøscootere og bandvogner, eller med ski og pulk hvis det er eneste mulighet.

Nasjonal koordinering

Vinterredningstjeneste har lange tradisjoner i Norsk Folkehjelp Sanitet. Før snøscooteren tok man seg fram på ski eller med hundespann. Pasientene ble transportert i pulk. Helt siden 1972 har det vært en nasjonal koordinering av påskeberedskapen. – Norsk Folkehjelp Sanitets første opplysnings sentral lå på St. Olav i Vangsåsen nord for Hamar, samlokalisert med Norsk Folkehjelp Sanitet Vang, forteller hedmarkingen Johnsen. Hun har selv tilbrakt mange påskehøytider i beredskap i dette området. Siden den gang har opplysningssentralen hatt tilhold på ulike steder, som for eksempel Dombås og Skramstadsetra ved Rena. De siste årene har sentralen ligget i Tromsø. Tekst: Asmund Møller Johansen

Fellesøvelse på sjøen Sommerfølelsen er kommet til Rogaland og båtfolket begynner for alvor å innta sjøen. Da samles også alle de frivillige seg til fagsamling for å forberede sommerens beredskap på sjøen.

De frivillige kommer fra Redningsselskapets sjø redningskorps, Røde Kors Hjelpekorps, Rovernes beredskapsstyrke, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp Sanitet. De er samlet i en paraply organisasjon som heter FORF (Frivillige organisa sjoners redningsfaglige forum), og det er dette samarbeidsorganet som arrangerte samlingen. 45 personer samlet seg på Lindøy, et sentralt sted for mannskapene som var fra Hjelmeland, Strand og Forsand og Stavanger. Selv midt i uken lå det en del fritidsbåter på gjestebrygga på Lindøy, og disse fikk hyggelig besøk av redningstjenesten. – Formålet med samlingen var å treffes i rolige omgivelser for faglig utveksling av søkemetoder for søk på sjø. Det har dessverre vært altfor mange ulykker på sjøen i dette distriktet, sier sekretariats leder i FORF, Erlend Aarsæther. – Vi håper alle tar sine forhåndsregler før de drar på sjøen, men samtidig er det viktig at folk kommer seg ut og hygger seg. Det handler blant annet om enkle grep som å ha på flyteutstyr mens man er i båten. Når uhellet er ute og man har ramlet over bord, så er det for sent å tenke på redningsvest, sier Aarsæther. I tillegg er det stadig aktuelt å minne om at alkohol og båtføring ikke hører sammen, og at folk må lytte til værmeldinger og ligge til kai om været blir for dårlig. – Kunnskap om ferdsel på sjøen bør alle ha uansett alder, og derfor oppfordrer vi alle som tilbringer tid på sjø til å ta båtførerprøven, påpeker Aarsæther. Fokuset under samlingen på Lindøy var både søk med småbåter langs land og søk over større områder på åpen sjø. Ulike metoder ble gjennomgått, med stort fokus på sikkerhet. De frivillige organi sasjonene har ingen tid å miste ved redningsaksjoner. Samtidig som det søkes med båter og helikopter, så går det ofte letemannskaper på land og driver strandsøk. Også her er sikkerhet for egne mann skaper viktig samtidig som en skal forsøke å gjøre en god jobb. – Det blir sjelden for mange ressurser ved en leteaksjon på sjøen, og de frivillige overlapper hverandre og profesjonelle, sier Aarsæther. Rednings helikopter klarer ikke å søke veldig grundig langs land, og på åpne sjøstrekninger må større båter til, som kystvakten med flere.

Hvis en savnet blir funnet i sjøen og tatt opp i småbåt er det alltid av stor betydning å få vedkommende raskt til sykehus på grunn av nedkjøling. (Foto: Kristine Notvik)

– Denne kvelden trente de frivillige sammen med Sea King redningshelikopter fra 330- skvadronen på å ta en pasient opp i helikopter. Under helikopteret blåser det nesten orkan, og det skal godt sjømannskap til for å holde båten stødig. Samtidig manøvrerer mannskapene på rednings helikopteret seg i nøyaktig posisjon og firer ned redningsmannen. Så heises båren ned i den åpne båten og pasienten legges i båra, forteller Aarsæther, og fortsetter: – Når pasienten er nedkjølt er det ønskelig å ha vedkommende liggende i båre i stedet for å heises opp i redningsslynge. Båre og redningsmann heises så opp i helikopteret og få minutter senere er pasienten på vei til sykehus, avslutter Aarsæther, som sier seg svært fornøyd med øvelsen. Tekst: Espen Brekke

REDNINGSTJENESTE

Økte krav til frivillig redningstjeneste Antallet redningsoppdrag i Norge øker hvert eneste år. De frivillige redningsorganisasjonene er en etterspurt ressurs, og kravene til kvalitet er stadig økende. For Norsk Folkehjelp innebærer det et kontinuerlig fokus på faglig utvikling, kurs og opplæring. Når våre redningsmannskaper rykker ut for å redde liv må de være trenet til oppdraget, og de må ha nødvendig materiell.

11 4

89 Fordeling per oppdragstype

▼ ▼ ▼

Søk etter savnet Assistanse person SEAO

▼ ▼

Snøskred Annet

Den norske redningstjenesten er tuftet på soli daritetstanken. Jeg hjelper deg i dag, fordi det kan være jeg som trenger din hjelp i morgen. Vi er avhengige av at hele samfunnet stiller opp og gir sitt bidrag: Fra den frivillige som bidrar med sin tid og kompetanse, familien som gjør det mulig, arbeidsgivere som lar redningsmannskapene reise når alarmen går, og staten som legger til rette og bidrar med økonomi. Det er solidaritet i praksis! I en stadig mer høyteknologisk og krevende hverdag er det av avgjørende betydning at alle parter tar ansvar på sitt område og sørger for at forutsetningene legges til rette, slik at vi kan ha en like god redningstjeneste de neste 40 årene som det vi har hatt frem til i dag. Norsk Folkehjelp jobber derfor aktivt for at det økonomiske grunnlaget skal styrkes, at de frivillige redningsmannskapene skal ha mulighet til å bruke tiden på trening og delta når alarmen går, og for at faget redningstjeneste skal bringes fremover. Alt sammen for å sikre at vi er enda bedre stilt for å redde livet ditt den dagen du kommer ut for en ulykke eller blir borte i fjellet. (Foto: Norsk Folkehjelp)

Tekst: Erlend Aarsæther, sekretariatsleder i FORF

35 40

30 25

20 20

15 10

t Øs

Ve st rV es t Sø rØ st Sø

id t

Ja n Fe M b ar Ap s ri Ml a Ju i ni Ju Auli Se g pt Ok No t v De s

No rd N or ge

AKSJONER: Fordeling per måned

Fordeling per region 2009 mot 2010

■

Totalt

2009

■

2010

Asyl og integrering Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen i Norge som driver asylmottak. Erfaringene fra dette arbeidet er uunnværlige i vårt politiske påvirkningsarbeid for å bedre rettighetene og levekårene for flyktninger og asylsøkere i Norge. Gjennom media, kursvirksomhet og informasjonsarbeid med fagbevegelsen og bredt engasjement fra våre egne medlemmer, når vi ut til mange ulike målgrupper med integrering og tiltak mot rasisme.

nye virksomheter erklærte sin arbeidsplass som rasismefrie soner

886

334 25

bosatte flyktniger og

arrangerte felles aktiviteter i

etniske nordmenn

kommuner

100

nye innvandrerkvinner står rustet til å delta i kommunevalget 2011 etter å ha gjennomført Kvinner Kan kurs

21 000

personer ble i løpet av 10 måneder medlemmer av Norsk Folkehjelps Facebook-kampanje Fordommer Fordummer

Norsk Folkehjelp skal være en uredd talsmann for flyktninger og asylsøkeres rettigheter i Norge (Foto: Werner Anderson)

1645

asylsøkere har et verdig botilbud ved våre 11 asylmottak

nyutdannede personer står klare som verger for å bistå enslige mindreårige

Asyl og integrering

Et rørende gjensyn Awdya Futur (23) ble returnert til Hellas etter Dublinavtalen, men klarte å ta seg tilbake til Norge igjen. Nå har hun fått oppholdstillatelse og venter spent på om ektemannen også får bli i Norge.

Vil være sammen

Ekteparet og det nybakte foreldreparet Awdya og Mubarek endelig gjenforent etter å ha vært adskilt i et halvt år. (Foto: Elmer Laahne)

Den 4. september 2010 fødte Awdya sønnen Joseph, og en måneds tid seinere ble hun innvilget opphold i Norge. Nylig klarte ektemannen Mubarek Osman Mehammed (23) også å ta seg tilbake til Norge. I påvente av norsk personnummer bor Awdya og Joseph på Toten Statlige Mottak, mens Mubarek er installert på Torshov transittmottak i Oslo. De to hadde ikke sett hverandre på et halvt år, og Mubarek hadde aldri sett sin lille sønn før Appell tar ham med til Toten så han får møte familien sin. (red anm: medlemsbladet til Norsk Folkehjelp) Det blir et hjertelig gjensyn. Awdya og Mubarek holder rundt hverandre lenge og studerer hverandre inngående. – Så tynn du har blitt! Utbryter Awdya. – Ja, jeg har vært så bekymret at appetitten har vært liten, svarer Mubarek, før Awdya tar ham med seg opp trappene til leiligheten hun deler med fire andre kvinner. Der venter vesle Joseph, sovende og lykkelig uvitende om alle prøvelsene foreldrene hans har vært gjennom. – Han er helt nydelig, sier en rørt Mubarek når han får sønnen sin i armene for første gang.

Awdya og Mubarek er begge fra Eritrea, men møttes i Sudan. De giftet seg og bestemte seg for å forsøke å komme seg til et sted hvor de kunne leve trygt. De klarte å ta seg til Hellas og kom seg etter hvert til Norge. Men etter ti måneder på et asylmottak i Flekkefjord ble først Awdya og deretter Mubarek returnert til Hellas i henhold til Dublinavtalen. – Hellas var et helvete. Vi hadde ingen penger og levde for det meste på gata og i parker, forteller Awdya. Da hun var åtte måneder på vei med Joseph klarte hun å ta seg tilbake til Norge igjen, mens Mubarek ble igjen i Hellas. Der levde han av å spise mat fra søppeldunker i et halvt år, før han klarte å komme seg tilbake til Norge. – Det er så godt å vite at vi er i samme land! Nå vet jeg at han får mat og sover i en seng og ikke ute, sier Awdya. – Jeg har savnet ham hele tiden. Nå drømmer vi bare om å få være sammen og lage et godt hjem hvor vi kan være en lykkelig familie, fortsetter hun. – Jeg venter på at UDI skal ta kontakt og håper bare at jeg får lov til å søke asyl i Norge. Det eneste jeg vil er å være sammen med kona og sønnen min, sier Mubarek, som ikke får sett seg mett på vesle Joseph.

Ser fremover

Mye har forandret seg for Awdya siden hun bodde på Haslemoen transittmottak i Våler, høygravid og syk av bekymring for Mubarek. Nå er hun mamma til Joseph og vet at hun får bli i Norge. – Det var en lykkelig dag da jeg fikk oppholds tillatelsen. Nå kan jeg for første gang begynne å se fremover. Og det er så godt å se Mubarek igjen, jeg fryktet at han skulle dø fordi han har levd under så forferdelige forhold og helt uten penger, sier hun. Den lille familien nyter timene sammen og ler og klemmer hverandre hele tiden. I bilen på vei tilbake til Oslo er Mubarek stille. – Nå slapper jeg av for første gang på veldig lenge. Jeg har sett kona mi og jeg har holdt sønnen min og vet at de har det bra. I natt kommer jeg til å sove godt, sier han. Tekst: Sissel Fantoft

Det er servert! Den 19. august 2010 ble Kongsvinger kommune i samarbeid med Norsk Folkehjelp erklært for å være en rasismefri sone. Dette innebærer et standpunkt om å jobbe aktivt for å skape en kommune hvor alle kan kjenne seg inkludert. Dagen ble markert på Kongsvingers årlige byfest.

– Vil du smake? Aref Nasir lemper opp ris med mandler, rosiner og grillspyd med kebabkjøtt på tallerkenen og serverer nysgjerrige nordmenn med et stort smil. På hodet har han en kokkelue som han har rullet sammen av papp for anledningen. Maten har de åtte guttene fra Afghanistan laget selv og tallerkenene rives unna. Byfesten i Kongsvinger er en årlig affære, og i år stiller asylmottaket med tre matboder med mat fra Afghanistan, Eritrea og Chile. Køene er lange utenfor alle tre, men kanskje aller lengst utenfor den afghanske boden. Lukten av ris og lammekjøtt er vanskelig å motstå for byfestens sultne gjester. De færreste som kommer har smakt afghansk mat før. Guttene bak disken kan stolte fortelle at de har laget all maten selv, hvordan, har de lært seg i tiden de har bodd på mottaket.

– Vi har laget mat i over åtte timer, gliser Abbas Mohamali. Og det ser ut til at det har vært verdt det, for køen vokser og tallerkenene til 50 kroner stykket blir fortært med like store smil mens Donkeyboy underholder fra scenen i bakgrunnen. Det er aktivitetsleder Sergio Rocco fra Norsk Folkehjelps flyktningmottak i Kongsvinger som har organisert beboerne til å delta, og det er en flott måte for kongsvingerbefolkningen å få møte asylsøkerne og spennende matkultur på. – Dette er også en fin anledning til å feire at vi nå er en rasismefri sone, sier kommunens nye rådmann, Bernhard Caspari, og kommenterer at dette er en viktig symbolhandling som markerer hva slags kommune vi ønsker å skape for folk som bor her. Tekst: Anne Håskoll-Haugen

Aktivitetsleder Sergio Rocco fra Norsk Folkehjelps flyktningmottak i Kongsvinger organiserer fest for mottakets beboere og kongsvingerbefolkningen. (Foto: Anne Håskoll-Haugen)

Rent i eget hus Norsk Folkehjelp jobber aktivt mot fordommer og diskriminering i det norske samfunnet, og det er av stor betydning at dette også gjenspeiles i egen virksomhet. Norsk Folkehjelp arbeider målrettet for å fremme diskrimineringslovens formål innenfor virksomheten, som handler om “å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn”. I tillegg til at vi i alle stillingsutlysninger oppfordrer folk med minoritetsbakgrunn om å søke ledige jobber hos oss, har vi erklært våre kontorer som rasismefri sone. Dette innebærer blant annet at vi har en utadrettet rasismefri profil og skal behandle alle med respekt uansett hudfarge, religiøs eller kulturell bakgrunn. Når ansettelsesintervjuer gjennomføres er vår policy at de, så langt det er praktisk mulig, gjennomføres av intervjuteam bestående av begge kjønn. Av våre omlag 200 ansatte i Norge har 25 prosent innvandrerbakgrunn. Ledergruppen består av en lik andel menn og kvinner.

Asyl og integrering

Tre viktige kampsaker Ikke alle resultater lar seg måle i tall eller statistikk. Noen av resultatene innenfor asyl og integrering er et resultat av langvarig politisk påvirknings arbeid, som viser seg i kraft av endrede holdninger, økt bevissthet og bedre rettigheter i forhold til sårbare grupper i samfunnet.

Asylsøkere i Hellas

Norsk Folkehjelp har med sin lange erfaring med å drive mottak utarbeidet en solidarisk løsning på Europas asylutfordringer. Vi satte i 2010 situasjonen for asylsøkere i Hellas på dagsorden. Et feltbesøk ble gjennomført, hvor erfaringene herfra ble omgjort til et forslag om å etablere et senter for enslige mindreårige asylsøkere i Hellas. Senteret var ment å fungere som et botilbud for inntil 70 barn, og skulle etableres i samarbeid med greske organisasjoner. Forslaget ble godt tatt imot av norske myndigheter, men har så langt ikke blitt fulgt opp videre. Norsk Folkehjelp har samtidig vært en sterk pådriver for å stanse returer til Hellas gjennom Dublinforordningen, og i oktober stanset Norge midlertidig returer til Hellas. Senere kom det en dom fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg som stad festet at retur til Hellas bryter med menneskerettig hetene.

Avvikling av ventemottak og retursentre (Foto: Ingeborg Øien Thorsland)

Papirløse flyktninger

I samarbeid med en rekke andre organisasjoner startet Norsk Folkehjelp i 2010 kampanjen Ingen mennesker er ulovlige! Sammen har vi bedt regjeringen om sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder. Dette er i samsvar med UDIs forslag fra 2003. Norsk Folkehjelp går ikke inn for amnesti, men en endelig grense for de papirløse som har levd aller lengst i en fastlåst, humanitært vanskelig og menneske rettslig problematisk situasjon. Å få til en politisk endring på dette feltet er en lang prosess. Vi venter imidlertid at det vil bli en løsning for lengeværende barnefamilier, og regjeringen har allerede varslet en stortingsmelding om barn på flukt før sommeren 2011. Kampanjen har engasjert bredt både innenfor og utenfor vår organisasjon, noe særlig Maria Amelie-saken er et tydelig eksempel på.

Avvikling av retursentrene sommeren 2010 var et viktig skritt i riktig retning. Norsk Folkehjelp ønsker å være en premissleverandør for diskusjonen videre. For det første må slike retursentere være tilpasset en variert gruppe mennesker fra enslige unge til barnefamilier, hvis det skal omfatte alle som har fått avslag. For det andre må det tydeliggjøres hva som ligger i rammene for ”kompetansehevende og retur rettede aktiviteter”. Tekst: Irfan Qaiser, rådgiver i Norsk Folkehjelp

Utviklingssamarbeid Norsk Folkehjelp jobber i partnerskap med lokale organisa sjoner av bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighets aktivister og frivillige i over 30 land. Målet er å styrke deres evne til å kjempe for en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser i sine samfunn. Organisering er viktig for å mobilisere folk til deltakelse, spre informasjon, påvirke offentlig opinion og politiske beslutninger. I Norge er Norsk Folkehjelp en aktiv talsperson for saker som springer ut av partneres kamp i sine land. Vi jobber for å påvirke den offentlige debatten og det politiske miljøet i Norge gjennom egne utspill, og deltakelse på ulike arenaer i nasjonale og internasjonale fora.

20 000

mennesker i Rwanda forbereder seg p책 책 fortelle myndighetene hva de mener om offentlige tjenester i distriktet der de bor.

450 000

kambodsjanere deltok i demonstrasjoner mot landtyveri for 책 forsvare sine rettigheter til jord, hus og livsgrunnlag

576

kvinner og

279

menn

i Sør-Sudan fikk opplæring til å spille en aktiv rolle i sine lokalsamfunn for å begrense vold mot kvinner

I forbindelse med valget og

100

folkeavstemningen i Sør Sudan fikk

12 redaktører i Sør-Sudan

journalister og

opplæring i hvordan jobbe under vanskelige og

konfliktfylte forhold og

journalister deltok i dialogmøter med sikkerhetspersonell for å

avverge voldelige konfrontasjoner

180

hektar med stjålet jordbruksland i Kambodsja ble omsider gitt tilbake til folk i åtte landsbyer

Tre glade jenter på en skole i Ecuador. De har nå har fått en videregående skolelinje etter press fra Norsk Folkehjelps lokale partner organisasjoner (AUCC). Folk opplevde at det var mye vold og barnearbeid i regionen, og mente at den beste måten å motvirke dette på var å gi ungdom et videregående skole tilbud. Tidligere regjeringer har foreslått private videregående skoler, men få har økonomi til det. Det var derfor en viktig seier for lokalbefolknin gen at skolen ble statlig. AUCC har gitt 12 pc-er til skolen. Foreldre, lærere og elever ved skolen håper at videre press på myndighetene vil gi dem midler til å bygge ut skolen slik at flere kan få tilbud, og at de på sikt kan tilby flere linjer. (Foto: Werner Anderson )

UTVIKLINGSSAMARBEID

Investeringer med bismak – Elefanter har forvillet seg inn i landsbyer og løver har angrepet mennesker, forteller Diamantion Nhampossa (39). Han oppsummerer konsekvensene av at utenlandske selskaper, deriblant fra Norge, etablerer seg i Mosambik.

Nhampossa er leder av União Nacional de Campones (UNAC), en av Norsk Folkehjelps samarbeidsorganisa sjoner i Mosambik. UNAC kartlegger hvilke uten landske selskaper som har investert på landsbygda i Mosambik, og konsekvensene dette har for lokal samfunnene.

Erosjon og ville dyr

Diamantion Nhampossa er leder for bonde organisasjonen UNAC, og jobber for 86 000 medlemmers rettigheter i møte med utenlandske investeringer på landsbygda i Mosambik. (Foto: Tine Solberg Johansen)

– Internasjonale investorer kommer til Mosambik fra hele verden. Det er selskaper fra Brasil, Kina, USA, Sør-Afrika, Sverige og Norge. De vanligste forretningene er sukkerrør, gruvedrift, planting av eukalyptustrær og økoturisme, forteller Nhampossa. Som daglig leder av UNAC representerer Nhampossa 86 000 medlemmer. Hans foreldre er selv bønder, mens Nhampossa har studert filosofi i Zambia og jus ved universitetet i Mosambik. – Etableringen av internasjonale selskaper fører med seg mange problemer. Et av de vanligste er erosjon av jorda. Bøndene er vant til å flytte på seg hvert fjerde år for å spare jorda, det får de i mange tilfeller ikke mulighet til der internasjonale selskaper har etablert seg. Bøndene blir derfor mer utsatt for tørke, forteller Nhampossa. – Et annet problem er at de internasjonale selskapene ofte stenger tilgangen til elvene og forbyr folk å samle ved som de bruker til å lage mat og bygge hus. – Det har også blitt et problem med ville dyr. Dyr kommer og går på sine vante veier. Når et selskap plutselig slår seg ned på ruten dyr pleier å gå, blir de forvirret. Det har vært tilfeller der elefanter har forvillet seg inn i landsbyer og løver har angrepet mennesker, forteller han.

Folk godkjenner etablering

– Ifølge loven plikter alle selskaper som skal etablere seg i Mosambik å konsultere lokalsamfunnet før de får tillatelse fra myndighetene til å starte opp. Ingen skal i teorien komme unna å få underskriftene fra lokalsamfunnet på at de godkjenner at bedriften slår seg ned der. Men det er mange veier rundt dette, forklarer Nhampossa nøkternt. – Mange kommer til landsbyen og inviterer til fest med god mat og vin. Det er ikke så mye selskapene trenger å gi folk i landsbyene før de villig skriver under på avtaler.

Han løfter en penn, holder i spissen og rister den to ganger i lufta for å understreke hvor små bestikkelser som må til for å få en godkjenning. – Det er også et faktum at presidenten og folk høyt oppe på universitetet har eierandeler i mange av de internasjonale selskapene. Sånn går etableringen ganske raskt og smertefritt, forklarer Nhampossa. Han sukker. – Problemet er at mange i landsbyene ofte ikke forstår rekkevidden av at et selskap etablerer seg der. Det var for eksempel en sørafrikansk investor som startet en krokodillefarm i en landsby i Mosambik. Da han ikke hadde mer mat, dro han fra farmen og etterlot seg alle de sultne krokodillene. – Vi vet heller ikke hva konsekvensene blir på lang sikt av at det plantes så mange eukalyptustrær. Vi vet for eksempel at disse trærne drikker veldig mye vann, forteller han.

Bevis på urett

Parallelt med at UNAC kartlegger omfanget av utenlandsk kapitals etablering og ødeleggelser i Mosambik, lærer organisasjonen folk om konse kvensene av å gi selskapene sin underskrift, samt hva de kan gjøre for å unngå det. Nhampossa sier dette er kjempeviktig forebyggende arbeid. Men i de tilfellene der internasjonale selskaper allerede har slått seg ned, håper han kartleggingsprosjektet vil kunne gi bevis på dimensjonen av problemet, og med det bidra til å sette en stopper. – Kartleggingen er viktig fordi den gir oss et godt grunnlag for påvirkning. Vi vil få bevis på dårlig implementering av loven og dokumentasjon på omfanget av problemet, sier Nhampossa. Rapporten er forventet å være ferdig i begynnelsen av 2011. Tekst: Tine Solberg Johansen

Langt igjen til likestilling I mars 2010 ble det gjennomført valg i Irak. Åtte måneder senere er regjeringen fremdeles ikke på plass. Det foregår en intens tautrekking mellom politiske, etniske og religiøse grupper. Hvordan er kvinners situasjon i skyggen av mennenes dragkamp om makta? Tobarnsmoren Alia Rashid Amin (42) ville ha et ord med i laget, og stilte som kandidat i parlamentsvalget for det kurdiske opposisjonspartiet Goran, som betyr forandring. Eller Change som partiet gjerne kalles. Det vil ha slutt på maktmisbruk og korrupsjon hos dagens makthavere, både hos sentralmyndig hetene i Bagdad og i den nærmest selvstyrte regio nen Irakisk Kurdistan.

Patriarkalske holdninger

Alia nådde ikke opp til et sete i parlamentet i denne omgangen. Men hun fortsetter arbeidet for å bedre kvinnenes situasjon på flere arenaer. Hun ønsker at landets innbyggere, og særlig kvinnene og ungdommen, skal få større innflytelse. Nedarvet autoritær kultur og patriarkalske holdninger er den store bøygen, mener Alia, som selv har kastet sløret. – I et islamsk land er det en utfordring å skille stat og religion. Jeg håper at jeg kan bidra til en likestilling der kvinnene får reell innflytelse i kraft av seg selv, og ikke bare er en dekorasjon for mennene. Det samme gjelder for ungdom. Denne drømmen vil jeg følge, uansett, gjennom å delta i et politisk parti eller som kvinneaktivist, sier Alia Rashid. Alia får god bruk for sitt engasjement i jobben som prosjektrådgiver for Norsk Folkehjelp. Innsats områdene er respekt for menneskerettighetene, støtte til demokratisering, bekjempelse av vold mot kvinner og å øke samfunnsengasjementet blant kvinner og ungdom. Et av de første folkehjelpsprosjektene hun arbeidet med, ga støtte til kurdiske enker som mistet sine menn og ble fordrevet fra jorda si under Saddam Husseins regime. Et mikrokredittprosjekt ga små lån til kvinnene, som ble selvhjulpne gjennom geitehold, en symaskin eller en liten butikk i hjemmet som ga nytt levebrød. En firedel av overskuddet ble samlet inn og overført til andre familier som fikk mulighet til en ny tilværelse. – Når kvinnene får tilgang til egne ressurser, kan de få en høyere posisjon, også innad i familien, mener Alia Rashid.

Toåringer giftes bort

Alia er med som tolk når Norsk Folkehjelp og Fagbladet besøker et av sentrene som gir hjelp til kvinner på landsbygda som blir utsatt for forfølgelse og æresrelatert vold. På senteret får vi høre at jentebarn allerede i toårsalderen blir lovet bort som hustruer til menn i landsbyen. Ildsjeler på senteret gir juridisk og sosial støtte til unge jenter som utsettes for vold eller nekter å gifte seg. For å hindre æresdrap, har en løsning i noen tilfeller vært å få i stand en ordning der mannen får betalt for å gå med på “skilsmisse”. For ekteskapet er kjent gyldig når det er registrert hos en religiøs leder, mullah, selv om hustruen bare er et barn når hun blir lovet bort av sine egne foreldre. Kvinne aktivistene arbeider også iherdig for å påvirke lokale mullaher til å la være å registrere slike ekteskap, og for å få praksisen forbudt ved lov. – Æresdrap har omsider blitt forbudt etter loven, sier Alia. – Men loven håndheves svært forskjellig. Og ikke spesielt strengt. I en rettssak blir en kvinnes vitnemål om for eksempel æresrelatert vold ikke tatt til følge hvis hun er vitne alene. Det må to kvinnelige vitner til for å telle like mye som en manns vitnesbyrd, forteller hun.

Nedarvet autoritær kultur og patriarkalske holdninger er den største bøygen i forhold til å bidra til kvinners og ungdoms deltagelse i kurdistan, sier prosjektrådgiver i Norsk Folkehjelp, Alia Rashid Amin. (Foto: Monica Schancke )

Folk vil ha fred

Alia Rashid bor i Kirkuk, den omstridte oljerike byen i nord. Her samarbeider Norsk Folkehjelp med Efforts for Development Organisation – en uavhengig organisasjon som samler ungdom på tvers av etniske, religiøse og politiske skillelinjer. Her lærer de konfliktløsning og hvordan de kan leve og bygge et samfunn sammen på tvers av det som skiller. – Framtida tilhører ungdommen. De utgjør nær 60 prosent av befolkningen i denne regionen, sier Alia. Mange kurdere ønsker at Kirkuk skal være hoved staden i den autonome regionen Kurdistan i NordIrak. Røster fra arabiske, turkmenske og syriske innbyggere hever seg sterkt imot. Alia mener at byens status bør avgjøres i en folkeavstemning blant innbyggerne, slik det er nedfelt i konstitusjonen. — Jeg håper på et vanlig trygt liv for innbyggerne i Kirkuk. Folk er lei av konflikt nå, sier hun. Tekst: Monica Scanche, Fagforbundet. Publisert første gang 9.11.2010.

UTVIKLINGSSAMARBEID

Sterke stemmer for rettferdig fordeling Sammen med våre partnere vil vi i 2011 ha et spesielt fokus på hvordan utenlandske investeringer påvirker fordeling av makt og ressurser, og ikke minst hvordan dette igjen påvirker levevilkårene til allerede utsatte grupper i de landene vi er til stede.

Luis Fernando Arias Arias, urfolksleder, menneskeretts advokat og generalsekretær for Norsk Folkehjelps partner ONIC, demonstrerer mot frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia framfor Nærings- og handels departementet og Statssekretær Rikke Lind. (Foto: Helle Berggrav-Hanssen )

En viktig seier i 2010 var Norsk Folkehjelps arbeid for at sivilsamfunnets stemme i Colombia ble hørt i forbindelse med utviklingen av en frihandelsavtale mellom EFTA og Colombia. Vi bidro sammen med Colombianettverket til at det ble satt søkelys på menneskerettighetsforholdene i landet, og de nega

tive konsekvensene handelsavtalen vil få for Colombias internt fordrevne og urbefolkningen. Avtalen ble signert i 2008, men ratifiseringen er fortsatt utsatt på grunn av aktivt påvirkningsarbeid. Tekst: Anna Birgitte Mørck, rådgiver i Norsk Folkehjelp

Miner og klasebomber Hver dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner og klasebomber. Tusener rammes årlig av disse våpnene i mange land i verden. Eksplosivene ligger igjen etter krig og konflikt. Dette er en uakseptabel og helt unødvendig trussel som rammer sivile, barn og voksne, over hele verden. Som en av verdens største aktører innen for humanitært mine- og eksplosivarbeid er Norsk Folke hjelp med og fjerner denne trusselen.

I gjennomsnitt har hver av vĂĽre mineryddere frigjort

104 073

m2 land hver

I 2010 frigjorde Norsk Folkehjelp hele millioner kvadratmeter land for sivilbefolkningen verden over. Dette tilsvarer

16 135

fotballbaner av internasjonal stĂ¸rrelse.

1 420

Bare i Laos ble

klasebomber funnet og fjernet fra rismarker, jorder, veier og boomrĂĽder

Diana Likiso James fra det kvinnelige mineryddeteamet har akkurat funnet en TM46 (Russisk anti-tankmine) utenfor Lainya i SĂ¸r-Sudan. (Foto: Werner Anderson )

MINER OG KLASEBOMBER

Forbud mot klasebomber Klasebombeforbudet trådte i kraft 1. august 2010, og det første statsparts møtet ble gjennomført i Laos i november samme år. En handlingsplan på 66 punkter skal gjøre løftene i klasebombetraktaten til virkelighet. Norsk Folkehjelp sørger for redskapene som gjør det mulig.

I samarbeid med myndighetene i Moldova og internasjonale donorer har Norsk Folkehjelp bevist at land med få ressurser ikke behøver å bruke mye penger på kompliserte og kommersielle destruk sjonsløsninger. Med teknisk rådgivning fra Norsk Folkehjelp kan de faktisk ødelegge lagrene sine selv. Moldova ødela sine luftbårne klasebomber allerede før forbudet trådte i kraft 1. august og kunne derfor erklære seg selv klasefritt. – Dette handler jo tross alt om å redde liv. Hver klasebombe som ødelegges, er en klasebombe som kunne ha lemlestet eller drept et barn, sier Nergaard. Thi mistet armen sin i en klasebombeulykke i 1977. Nå fører han en kampanje for å få hjemlandet Vietnam til å slutte seg til klasebombeforbudet. (Foto: Werner Anderson)

– De juridiske forpliktelsene statene tok på seg da de underskrev klasebombeforbudet blir nå virkelig gjort på bakken med intensivert rydding av klase bomber, destruksjon av lagre og økt bistand til ofre for klasebomber, sier minepolitisk rådgiver Atle Karlsen, som representerte Norsk Folkehjelp under det første statspartsmøtet for klasekonvensjonen i Laos’ hovedstad Vientiane. – Under konferansen fikk vi en påminnelse om hvor viktig dette arbeidet er. En 10 år gammel jente døde i en klasebombeulykke. Den 15 år gamle søsteren hennes ble skadd. Barn og voksne lever med fare for liv og helse hver dag i Laos, påpeker Karlsen.

Haster

121 regjeringer var representert på konferansen i Vientiane, blant dem også 34 land som ennå ikke har skrevet under konvensjonen. 108 land har signert det internasjonale forbudet mot klasebomber og 46 har ratifisert traktaten, som forbyr bruk, produksjon, lagring og overføring av klasebomber. Den stiller også krav om at alle klasebomber skal ødelegges innen åtte år og at rammede områder skal ryddes innen ti år. Landene som har skrevet under traktaten har med andre ord ingen tid å kaste bort. – Norsk Folkehjelp har utviklet “hjelp til selvhjelp” løsninger for destruksjon av mindre eller uvanlige beholdninger av klaseammunisjon. I tillegg er vi i ferd å teste ut en undersøkelsesmetode som raskt kan frigjøre store områder i klasebomberammede land, sier Per Nergaard, leder i mineavdelingen i Norsk Folkehjelp.

Bombenes fotavtrykk

Moldova-metoden ble presentert for interesserte land under statspartsmøtet. Det samme ble en ny metode for frigjøring av land. Metoden testes i disse dager ut i Laos, det landet i verden som er hardest rammet av klasebomber på grunn av amerikanernes bombing av forsyningsruten til Ho Chi Minh under Vietnamkrigen. Ved hjelp av måldata fra ameri kanerne, opplysninger fra lokalbefolkningen og egne undersøkelser i felt, kan Norsk Folkehjelp oppdage fotavtrykkene til hvert enkelt amerikansk klasebombeangrep. – Når vi finner ut hvor klasebombene har landet, finner vi samtidig ut hvor de ikke har landet. Det betyr at store områder vil kunne erklæres klase bombefrie uten kostbare og tidkrevende under søkelser. Ethvert område som kan erklæres klasebombefritt, er et område som landsbybeboerne kan ta i bruk og dyrke mat til familiene sine på, påpeker Nergaard. Metoden er ny og det vil ta tid å ferdigutvikle den for ikke å snakke om å vinne lokalbefolkningens tillit. Norsk Folkehjelp er imidlertid allerede i ferd med å teste den ut i Sekong-provinsen i Laos. Så langt er resultatene tillitsvekkende og forsøkene vil derfor trolig etter hvert utvides til Norsk Folkehjelps andre ryddeprosjekter i landet. Neste statspartsmøte vil bli avholdt i Libanon, et annet land med et alvorlig klasebombeproblem etter Israels bombing i 2006. Statene vil da bli målt opp mot løftene de ga i Vientiane. Tekst: Øystein Sassebo Bryhni

Ros for politikk i minefelt Norad har evaluert arbeidet Norsk Folkehjelps mineavdeling har gjort i perioden 1999–2010. Selv sier de at rapporten er en av de mest positive de noensinne har laget.

Kombinasjonen av en politisk talsmannsrolle og operasjonell minerydding gjør at Norsk Folkehjelp skiller seg ut fra andre organisasjoner, mener Norad, og leder for mineavdelingen i Norsk Folkehjelp Per Nergaard er hjertens enig. – Norsk Folkehjelp er en organisasjon som tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid uansett om det er ved asylmottak, i minefelt eller på Gazastripen. Å ta felterfaringer inn i politikken har derfor vært en klar strategi fra vår side og bidratt til at vi har fått på plass et forbud mot landminer og klasebomber, sier Nergaard.

Forutsigbarhet

Norsk Folkehjelps nære samarbeid med det norske utenriksdepartementet har vært en forutsetning for Norsk Folkehjelps ledende rolle internasjonalt, ifølge rapporten. – Utenriksdepartementet har vært en viktig støttespiller for oss både i vårt politiske arbeid og i mineryddingsarbeidet. At vi i år inngikk en fireårig rammeavtale med Utenriksdepartementet gir oss dessuten en forutsigbarhet som vi aldri har hatt før, sier Nergaard. Rapporten er utarbeidet av Elsbeth Krogh og Tim Nardner fra det danske konsulentfirmaet COWI A/S og omfatter perioden fra 1999 fram til i dag. Krogh understreker at de kun har vært i stand til å se en bitteliten del av Norsk Folkehjelps mineaktiviteter. Likevel tror hun utvalget de har gjort danner et godt bilde.

Bygger relasjoner

– I Sudan så vi hvordan Norsk Folkehjelp gjennom fører egne operasjoner i felt, i Etiopia så vi hvordan Norsk Folkehjelp bygger lokal kompetanse og i Jordan så vi hvordan Norsk Folkehjelp bruker sitt praktiske feltarbeid i politisk lobbyvirksomhet over for myndigheter, forteller Krogh. – Norsk Folkehjelp er en verdensledende organis asjon på kartlegging, ryddig, kapasitetsbygging, utvik ling av ny teknologi og frigjøring av land, mener Nardner og fremhever i tillegg Norsk Folkehjelps evne til å bygge relasjoner til myndigheter. – Norsk Folkehjelp har flere ganger handlet på vegne av norske myndigheter både formelt og uformelt og dette har gitt politiske resultater, sier Nardner og viser til forbudene mot landminer og klasebomber.

Rom for forbedring

Trass i alt skrytet mener de to analytikerne at det er rom for forbedring. Spesielt mener de at Norsk Folkehjelps utviklingsarbeid burde kunne knyttes nærmere til minearbeidet. Slik de ser situasjonen i dag fungerer de to programområdene som separate organisasjoner. – Vi har forstått at dette i stor grad skyldes at Norsk Folkehjelps utviklingsarbeid ikke så lett lar seg forene med minearbeidet og at dette ikke heller nødvendigvis er ønskelig. Likevel tror vi at mine arbeidet ville kunne nyte godt av å styrke sin sosioøkonomiske kompetanse, sier Krogh – Slik kompetanse er generelt mangelvare i mineryddemiljøet. Norsk Folkehjelp kan hjelpe hele miljøet med å styrke båndene til utviklingsarbeid og fattigdomsreduksjon, mener Krogh.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre hilser på Soraj Ghulam Habib etter signeringen av det internasjonale forbudet mot klasebomber i Oslo i desember 2008. (Foto: Federico Visi)

Tekst: Øystein Sassebo Bryhni

MINER OG KLASEBOMBER

Forbud med resultater Den 1. mars 2011 var det 12 år siden Landminekonvensjonen trådte i kraft som internasjonal lov, og den 1. august kan vi feire ettårsdagen til dens søsterkonvensjon, som forbyr all bruk, produksjon og lagring av klaseammunisjon.

Phongsavanh Sayngeun fra Lamane i Laos sammen med ekteman nen Xaiyaket Chittavong. – Jeg begynte i denne jobben for å hjelpe landsbyene å bli kvitt ueksploderte bomber, sier Phongsavanh. (Foto: Werner Anderson)

Begge konvensjonene kom på plass som følge av at engasjerte stater, sivilt samfunn og multilaterale organisasjoner anerkjente de store og tragiske humanitære konsekvensene av bruken av disse våpnene. Per dags dato har 156 statsparter forpliktet seg til å overholde kravene til Minekonven sjonen, mens Klasekonvensjonen har 52 statsparter (108 land har signert). Effekten av disse konvensjonene er uvurderlig. I dag er mineproblemet redusert til spesifikke og oversiktlige områder i de aller fleste berørte land, mens situasjonen midt på 90-tallet var svært oversiktlig. Da anslo man at så mye som 80 millioner miner lå spredt omkring på bakken. Ulykker som følge av landminer var under 4000 i 2009, noe som er det laveste tallet siden konvensjonen ble signert. Når det gjelder klaseammunisjon er ryddeprogrammer allerede på plass i de fleste berørte land. Moldova og Norge har dessuten destruert alle lagrene av klaseammunisjon, og hardt rammede land, som Libanon og Laos, mottar viktig støtte fra andre statsparter. I tillegg til disse konkrete positive humanitære effektene av konvensjonene, er det også andre betydningsfulle ringvirkninger som er verdt å merke seg. Når landminer, klaseammunisjon og andre

eksplosiver ryddes etter krig og konflikt, så fjerner man et vesentlig hinder for mer langsiktig utvikling. Rent politisk har disse konvensjonene trolig hatt en effekt langt ut over det folk flest har tenkt på. Konvensjonene gav politisk makt til små og mellomstore land som normalt ikke har hatt tyngde og påvirkningskraft i tradisjonelle, multilaterale nedrustningsprosesser. Land som for eksempel Laos, Zambia, Libanon og Mosambik har i dag fått legitime roller disse prosessene, mens store land som USA, Kina, India og Russland (hvorav ingen av disse er statsparter til hverken mine- eller klasekonven sjonene) ble mer eller mindre utelatt når de ikke ville delta i forhandlingene i forkant av konven sjonene. Norsk Folkehjelp er en av verdens største mine ryddingsorganisasjoner, og vi rydder landminer, klaseammunisjon og andre etterlatenskaper fra krig i ca. 18 land over hele verden. I tillegg deltar vi aktivt i og leder an i internasjonale koalisjoner som ICBL (International Campaign to Ban Landmines) og CMC (Cluster Munition Coalition), samt i The Monitor, nettopp fordi vi ser at de politiske prosessene og effektene av disse også er veldig viktige deler av det arbeidet vi gjør. Tekst: Atle Karlsen, rådgiver i Norsk Folkehjelp

UNGDOM ANTIKORRUPSJONSARBEID

STYRELEDER TV-AKSJONEN NRK 2011

UNGDOM

(Foto: Werner Anderson)

UNGDOM

Vi LIKE engasjement! Unge frivillige i Norsk Folkehjelp reiser rundt til skoler og organisasjoner og holder foredrag om engasjement. Og etterspørselen er stor.

Fantastisk respons

– Jeg er stolt av å være medlem i en organisasjon som viser så stort engasjement for å skape en mer rettferdig verden, sier leder av Norsk Folkehjelp Ungdom, Solveig Igesund. (Foto: Asle Huse)

“I like engasjement” er en Facebook-kampanje som går ut på å skape engasjement også for store og viktige spørsmål. I tillegg består kampanjen av en foredragsturné. – Kampanjeplakaten viser et bilde av en banansjokolade og en banan. Den henspiller på at mange engasjerte seg for å få tilbake banan sjokoladen i Twistposen – og lyktes, og da spør vi: Hvorfor ikke å engasjere seg like mye for banan bøndene i Kambodsja, sier prosjektmedarbeider Hilde Jørgensen.

Unge frivillige

Poenget med kampanjen er å vise at engasjement nytter. – Når mange nok står sammen så vinner man ofte fram. Kampanjen er rettet mot studenter og eldre ungdom, og medlemmer i Norsk Folkehjelps ungdomslag har vært på kurs for å lære å holde foredrag. Vi får stadig forespørsler fra folkehøg skoler og videregående skoler som gjerne vil ha besøk, så det er tydeligvis en interesse for dette, sier Jørgensen. I foredragene snakker ungdommene om hva solidaritetsarbeid er og hvordan bistands arbeid kan gjøres i praksis bygd på Norsk Folkehjelps verdigrunnlag. – Hovedfokuset i kampanjen i 2010 er på tre land: Sudan, Kambodsja og Ecuador. Vi legger vekt på at det ikke er profesjonelt ansatte i Norsk Folkehjelp som holder foredragene, men unge frivillige. Det er veldig gøy at ungdommene og studentene våre får vist seg fram og representert Norsk Folkehjelp på denne måten, sier Hilde Jørgensen. I 2011 følger vi opp med tema palestinske flykninger.

Sahar Azari (24) studerer statsvitenskap og har vært medlem siden i sommer. Hun har allerede holdt flere foredrag i forbindelse med «Vi LIKE engasjement»- kampanjen. – Jeg har vært politisk aktiv siden jeg var 13 år gammel, og meldte meg inn i Norsk Folkehjelp fordi venner fortalte meg om arbeidet de gjør. Det har vært veldig spennende og jeg har lært utrolig mye, ikke minst på foredragskurset i forbindelse med denne kampanjen, forteller hun. Deltakerne på kurset forpliktet seg til å holde minst to foredrag i ettertid. – Vi var fire stykker fra lokallaget iTrondheim som deltok på kurset. Der lærte vi å planlegge et foredrag som vi holdt for de andre og fikk tilbakemeldinger på. Jeg har foreløpig holdt to foredrag, begge på Ringve videregående skole, og skal også holde et for LO-ungdom, AUF, SU og RU, forteller hun. På Ringve videregående skole hadde Sahar med seg Anne Marit Haugland Grimsbo. – Den første klassen vi hadde var en 2.klasse drama, og der møtte vi et fantastisk engasjement. De hadde masse spørsmål og vi fikk fine diskusjoner etterpå. Det var kjempegøy! Etterpå hadde vi en førsteklasse på allmennlinja og der var det mindre respons, så vi fikk prøve oss på to helt forskjellige publikum. Men jeg fikk absolutt lyst til å holde flere foredrag, sier Sahar Azari.

Norgesmester i engasjement

– Jeg er stolt over å være medlem i en organisasjon som viser så stort engasjement for å skape en mer rettferdig verden, sier leder av Norsk Folkehjelp Ungdom, Solveig Igesund. – Vi reagerer når UDI kommer med tåpelige forslag om å internere asylsøkere, vi holder appell på Krystallnatta, om romfolket sine rettigheter, og vi står ute i mange minusgrader på vakt. I løpet av høsten har Norsk Folkehjelp Ungdom utdannet flere foredragsholdere som sprer informasjon om inter nasjonal solidaritet i Sudan, Kambodsja og Ecuador, forteller Solveig, og legger til: – Alt dette viser etter min mening at Norsk Folkehjelp Ungdom fortjener tittelen norgesmester i engasjement i 2010! Dette tar vi med oss inn i 2011 hvor vi skal fortsette å kjempe for en mer human asylpolitikk, for at oljefondet skal trekke seg ut av uetiske bedrifter, og for at førstehjelpsopplæring skal inn i alle skoler, sier Solveig engasjert. Tekst: Sissel Fantoft

VI ENGASJEMENT Like

& Mange tusen engasjerte seg for å få banansjokoladen tilbake i Twistposen. Det er bra. Når flere står sammen får man til endring. Tenk hvis like mange ville engasjere seg for bananbønders rettigheter i Kambodsja som for banansjokoladen. Med engasjement kan vi forandre verden.

Vis engasjement på facebook.com/folkehjelp

UNGDOM

Norsk Folkehjelp Ungdom er i vekst! I 2010 har medlemmane i Norsk Folkehjelp Ungdom vist at engasjement nytter. Med engasjement kan vi forandre verda – og nettopp dette er slagordet som har fylgt oss gjennom heile året.

Leiar i Norsk Folkehjelp Ungdom er stolt over alt ungdommane får til. (Foto: LO media)

Med høgt tempo og glitrande innsatsvilje har medlemmane våre stått på, anten det er ved å arrangere solidaritetskonsert på 1. mai, delta på førstehjelpsteneste under Norway Cup eller ved å reise på foredragsturné om internasjonal solidaritet. Norsk Folkehjelp Ungdom har utgjort ein forskjell. I Malm knuste ungdomsgruppa mytar og feilopp fattingar om asylsøkarar ved å gå ut i lokalavisa i protest mot ei rasistisk motivert facebookside. Resultat? Facebooksida vart fjerna. I Bergen vart ungdomsgruppa sitt engasjement lagt merke til av Fadderkomiteen ved Universitetet. Resultat? Fadder veka sørgja for 1,5 km minefri skuleveg og stor merksemd rundt Norsk Folkehjelp sitt arbeid. Dette er berre to døme, men tru meg, det fins fleire!

Året har også vorte brukt på å byggje ein vervekultur i ungdomsorganisasjonen. Vi har rekruttert nye medlemmar ved å halde appell på LO si student konferanse og AUF sin sommarleir og landsmøte. Under Solidaritetskonferansen fekk vi 60 nye medlemar på éin time, og på alle sentrale samlingar, som haustleir og ungdomsleiarkurs, har verving stått på dagsorden. Og allereie no har denne offensiven byrja å bære frukter – Norsk Folkehjelp Ungdom er i vekst! Vi har utretta mykje i 2010 og det skal vi vere stolte av. Vi tek med oss den positive trenden inn i lands møteåret, der nye utfordringar og mulegheiter ventar. Med venleg helsing, Solveig Igesund Leiar i Norsk Folkehjelp Ungdom

Styrelederen

Frivillighet som fundament – Skal vi være gode på utebane, så må vi først være gode på hjemmebane, mener styreleder Finn Erik Thoresen, og er derfor svært fornøyd med at Norsk Folkehjelp går styrket inn i 2011 sammenlignet med tidligere år.

I 2010 startet Norsk Folkehjelp en rekrutterings kampanje, noe som har bidratt med en tilvekst av 1700 nye medlemmer. I tillegg ble det ble opprettet fem nye lokallag. – Her har vi gjort en kjempejobb med verving, og måten vi nå kommuniserer medlemskap på er gjennomført og spisset i forhold til hva medlemmer kan engasjere seg i, påpeker Thoresen. Flere medlemmer nasjonalt er en styrke for organisa sjonen internasjonalt, mener Thoresen, og utdyper: – Det er mye lettere å identifisere seg med en organisasjon man synes gjør en viktig innsats i sitt nærområde, for eksempel i forhold til rednings tjeneste eller det å ta vare på folks liv og helse generelt. Samtidig, når Norsk Folkehjelp løfter behovene et annet sted i verden, for eksempel under 1. mai-kampanjen og palestinske flyktninger, ja, da er det mye lettere å samle folks støtte for dette arbeidet, nettopp fordi vi har en høy troverdighet gjennom lokale aktiviteter, sier Thoresen. – Derfor er min påstand at hvis vi kun hadde holdt på med utenlandsarbeidet vårt, så ville fundamentet for organisasjonen vært mye svakere, sier Thoresen. Flere medlemmer betyr større politisk slagkraft når Norsk Folkehjelp fronter sine standpunkt. Men i til legg trekker Thoresen også fram betydningen av faste givere til organisasjonen. – Også i forhold til organisasjonens inntekts bringende arbeid er det gjort mye spennende. Vårt nye fastgiverkonsept er et troverdig og godt gjennomarbeidet konsept som gjør det mulig å støtte organisasjonen økonomisk, noe som er svært viktig for å styrke vår virksomhet internasjonalt.

Lokale drivkrefter

Som styreleder og en generelt svært engasjert mann er Finn Erik Thoresen ofte på farten, og lar seg stadig inspirere av aktivitetene som drives av Norsk Folkehjelps lag rundt omkring i det langstrakte land. – Ja, det er bare å ta av seg hatten for alt det frivillige engasjementet og arbeidet som legges ned i solidaritet med folk som trenger en ekstra hånds utstrekning, sier Thoresen, og nevner en rekke ulike aktiviteter som utføres lokalt. Han forteller blant annet om Folkehjelpa i Trondheim som legger til rette for bad og annen støtte for funksjonshemmede.

– Dette er et eksempel på samfunnsnyttig arbeid som folk tror på, og har lyst til å bruke tiden sin på helt frivillig. Denne type arbeid kan ikke styres ut fra sentrale prioriteringer i Norsk Folkehjelp, her må vi være lydhøre og fleksible og la de lokale behovene og prioriteringene styre. På den måten har vi et enormt viktig samfunnsoppdrag, sier Thoresen. – På mange måter er det også slik vi jobber internasjonalt, hvor det er våre partnere som definerer hvilke saker det er behov for å sette på agendaen, utdyper han.

Aktiv antirasist

Når Finn Erik skal trekke fram en de sakene han syntes var viktigst i 2010, så er han rask med å nevne Norsk Folkehjelps antirasistiske arbeid. – Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en relanseringen av rasismefri sone etter at dette konseptet har ligget noe nede en stund. Vi framstår nå som en tydelig eier av dette konseptet i sam arbeid med LO, hvor oppfordringen vår er den samme som før, nemlig å få bedrifter eller foreninger til å markere at alle er velkommen uavhengig av hudfarge. En av de viktigste tingene vi gjorde i 2010 var relanseringen av rasismefrie soner. – Å endre holdninger er ikke gjort over natta, og vi ser dessverre at det er mer viktig enn noensinne å være en motvekt mot fordommer og rasisme i det norske samfunnet, sier Thoresen. – Samtidig må vi tåle å jobbe med ting som ikke er konkrete og målbare, og spesielt arbeidet rettet inn mot holdningsendringer krever tålmodighet og langsiktighet.

Finn Erik Thoresen er stolt over en medlems masse i vekst: - Flere medlemmer betyr større politisk slagkraft når Norsk Folkehjelp fronter sine standpunkt. (Foto: Norsk Folkehjelp)

Dialog

I 2010 gjennomførte Norsk Folkehjelp det første dialogforumet, hvor alle lokallagsledere møtte styret for å diskutere hva de ulike lagene er engasjert i eller ønsker å starte opp med av aktiviteter. Å skape en slik møteplass er kjempeviktig for å holde hverandre informert og inkludert i året som kommer, så dette skal vi gjenta i 2011. – Norsk Folkehjelp er en medlemsdrevet organisa sjon hvor medlemmenes engasjement er selve fundamentet vårt, sier Finn Erik Thoresen, og legger til: – For at dette skal være troverdig, må også folk bli tatt med og føle seg inkludert. Troverdighet er i det hele tatt viktig for å ha gjennomslagskraft, både innad i organisasjonen og utad i befolkningen. Tekst: Kristine Lindberg

ANTIKORRUPSJONSARBEID

Åpen og aktiv mot korrupsjon Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsordenen i det norske bistandsmiljøet, også i Norsk Folkehjelp. De siste årene har det blitt mer åpenhet om dette temaet, noe som har bidratt til økt debatt og større læring organisasjonene imellom for å forebygge og behandle slike saker.

(Foto: Mohammed Omer)

Norsk Folkehjelp hadde i 2010 en omsetning på over 800 millioner kroner, og jobber med langsiktig utviklingsarbeid og humanitær minerydding i sam arbeid med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er rangert høyt på listen over de mest korrupte og konfliktfylte land i verden. For oss er dette en hverdag vi må forholde oss til. Vi erkjenner derfor problemene, men vi aksepterer dem ikke. Derfor har Norsk Folkehjelp nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi jobber derfor for en enhetlig holdning og felles forankring i hele organisasjonen i forhold til korrupsjon, og etterstreber full åpenhet om dette arbeidet. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger både mangefulle systemer og kultur til rette for korrupt adferd. Og svært ofte vil kombinasjonen av stor fattigdom og lave lønninger være noe som trigger korrupt adferd. For dem nederst på rangstigen blir problemene størst. Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal adferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever ofte både mot og kunnskap å anerkjenne dette som et problem som også finnes hos oss. Norsk Folkehjelp er derfor opptatt av å skape åpenhet og ufarliggjøre temaet korrupsjon i egen organisasjon. Norsk Folkehjelp vedtok i 2008 retningslinjer for anti-korrupsjonsarbeid, og i 2009 ble det utarbeidet

egne varslingsrutiner. Disse innebærer at hovedkontoret i Oslo nå har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte opptre. Vårt arbeid med internkontroll har også blitt styrket med flere medarbeidere og etablering av en sentral innkjøpsfunksjon. Men fortsatt gjenstår det litt før vi har et helhetlig verktøy på plass. Vi arbeider derfor nå med å utvikle en rapporteringsfunksjon på alle hendelser som kan innebære et avvik, en såkalt ”incident reporting”. Ansvaret for denne rapport eringen vil ligge ute i programmene, og ikke på hovedkontoret. Dette rapporteringssystemet vil favne bredt og inkluderer blant annet HMS-saker, i tillegg til mulige saker som ikke nødvendigvis innebærer korrupsjon, men som ligger i en gråsone. Med et slikt system vil man skape større eieforhold til anti korrupsjonsarbeid ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å få øye på mulige saker som man i utgangspunktet ikke vurderer som et avvik fra akseptable rutiner og hendelser. Norsk Folkehjelp anbefaler alle sine partnere å etablere retningslinjer og prosedyrer mot korrupsjon. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltningsog kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse. Samtidig erkjenner vi at mange av samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet eller opplæring for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby ekstern støtte.

Hendelser i 2010 I 2010 har Norsk Folkehjelp etterforsket to tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt adferd.

(Foto: Werner Andersson)

Sudan

Norsk Folkehjelp har sitt største landprogram i Sudan, noe som krever gode forvaltningsrutiner og systemer som kan sikre kontroll med bruk av midlene. Internrevisjonen i 2009 viste utilfreds stillende anbud og kontraktsinngåelser, noe som medførte at Norsk Folkehjelp valgte å gjennomføre ytterligere internrevisjon i 2010 med fokus på norske midler de siste fem årene. Transaksjoner for totalt 200 millioner norske kroner ble revidert, og resultatet av revisjonen viser en markert forbedring spesielt de siste to årene i våre logistikkrutiner. Revisjonen i 2009 avdekket innkjøp som ikke var sentralisert under logistikk avdelingen og dermed ikke dokumentert. Dette var ikke i tråd med våre retningslinjer, og deler av fjorårets revisjon handlet om å kartlegge den økonomiske konsekvensen for våre programmer ved ikke å følge retningslinjene. Dette har vært et komplekst og vanskelig arbeid å kartlegge, men revisjonen har ikke avdekket større økonomiske konsekvenser ved ikke å følge anbudsreglene. I 2009 mottok Utenriksdepartementet en varsling om dårlig økonomisk kontroll ved Norsk Folkehjelps kontor i Juba i Sør-Sudan. Varslingen kom som en konsekvens av at den økonomiske ledelsen for Sudan-programmet fremdeles var i lokalisert i Nairobi, mens selve den operative programledelsen var overflyttet til Juba i Sør-Sudan. Etter at også den økonomiske og administrative ledelsen ble overflyttet til kontoret i Juba, har vi sett en markant forbedring i rutinene for økonomisk kontroll. Saken har blitt nøye fulgt opp fra Norsk Folkehjelps side, og er nå avsluttet til Utenriksdepartementets til fredsstillelse.

(Foto: Inger Sandberg)

Burma

Burma er et av verdens fattigste land, og korrupsjon er et stort problem. Norsk Folkehjelp har høy beredskap på å avdekke mulige svakheter hos våre samarbeidspartnere i landet. Fra 2007 har tre av Norsk Folkehjelps tidligere partnere i Burma vist svakheter i sine interne forvaltningsrutiner. Den ene saken dreide seg om aktiv korrupsjon, den andre om mislighold og den tredje om svake for valtningsrutiner hos en ny og uerfaren partner. Alt samarbeid ble kuttet omgående i de to første sakene. I den tredje ble samarbeidet lagt på is til partneren kunne dokumentere nye og bedre interne kontrollrutiner. Samlet sum for disse tre sakene beløp seg til i alt 116 000 norske kroner, av et totalbudsjett på 12 millioner. For alle disse tre sakene var det enten egne ansatte eller ansatte hos partner som oppdaget avvikene. Disse ble umiddelbart tatt opp med partnerne, og forskriftsmessig rapportert på, både muntlig og skriftlig, til Norsk Folkehjelps hovedkontor i Oslo og til Utenriksdepartementet. Som et ledd i arbeidet med å styrke partnernes interne kontrollrutiner og øke deres beredskap mot korrupsjon, holdt vi et anti-korrupsjonsseminar med alle ansatte og partnere i Burma i 2010. Vi gjennom førte også en intern opplæring i gode regnskapsog innkjøpsrutiner. Samtlige partnere i Burma arbeider nå aktivt med å styrke sine interne rutiner på dette feltet. Tekst: Kristine Lindberg

TV-aksjonen NRK 2011

Verdens største gruppearbeid! Å få tildelt NRKs TV-aksjon er en stor ære for en humanitær organisasjon, og i 2011 er det Norsk Folkehjelp som er stolte eiere av denne aksjonen. Pengene som samles inn skal gå til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt.

Kampho (14) døde

Vee (12) døde

Watshana (4) overlevde Joy (10) overlevde

Aksjonsleder Kari Bucher sammen med leder av mineavdelingen i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard. (Foto: Sølve Sæther/NRK)

TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon, både i antall kroner som blir samlet inn, og i antall mennesker som engasjerer seg frivillig hvert år. Å gå med bøsse eller få besøk av en bøssebærer er et sikkert høsttegn i Norge, og engasjementet som følger denne tradisjonen er enormt. TV-aksjonen er noe vi nordmenn skal være stolte av. Utlendinger som besøker Norge denne søndagen fascineres over at vi faktisk klarer å samle hele nasjonen foran TV-skjermene, samtidig som 100 000 bøssebærere banker på alle landets dører for å samle inn penger til en god sak. Hemmeligheten bak denne utrolige logistikkutfordringen finner vi i det formidable

www.blimed.no

Ni barn var ute og lekte i landsbyen sin da de fant noe de trodde var en ball. Ballen var en klasebombe. Da den eksploderte ble fire av barna drept. De fem andre overlevde med mindre skader. To år gamle Dokthjan overlevde fordi han satt beskyttet på ryggen til storebroren sin. Storebroren ble drept. Thanghe (11) døde Som (12) døde

Sivohn (6) overlevde

Noy (8) overlevde

Dokthjan (2) overlevde

Hver dag rammes barn og voksne av miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Det er alt for mange slike historier verden over, som aldri blir fortalt. (Foto: Werner Anderson)

arbeidet som landets fylkeskomiteer, kommune komiteer og bydelskomiteer legger ned. Uten denne innsatsen villle TV-aksjonen vært en umulighet.

(Foto: Werner Anderson)

2011 er frivillighetens år, og det gjør oss for ventningsfulle til arbeidet som ligger foran oss. Jeg er stolt og takknemlig over å være aksjonsleder for TV-aksjonen, og jeg gleder meg til å jobbe sammen med Norsk Folkehjelp dette året. Kari Bucher Aksjonsleder

FØLG OSS PÅ WWW.FOLKEHJELP.NO www.facebook.com/folkehjelp twitter.com/norskfolkehjelp www.flickr.com/folkehjelp www.youtube.com/folkehjelp www.origo.no/-/sandbox/show/208515_norsk-folkehjelp-ungdom

Takk til våre samarbeidspartnere i 2010 • Arbeiderpartiet • Brightpoint Norway AS • Coop Norge SA • EL & IT • Fagforbundet • Fellesforbundet • Forbundet for Ledelse og Teknikk • Gjensidigestiftelsen • Government of Japan (Embassy of Japan in the Hashemite Kingdom of Jordan) • Handel & Kontor • ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering • Idrottslaget i BUL • Industri Energi • IMDI • LO • NISO • Norad • Norsk Arbeidsmannsforbund • Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund • Norsk Tjenestemannslag • Postkom • Posten • Statoil • The Dutch Ministry of Foreign Affairs • The European Commission • The Geneva International Centre for Humanitarian Demining • The German Federal Foreign Office • The International Trust Fund for Demining and Victim Assistance • The Ministry of Foreign Affairs of Finland • The Swiss Ministry of Foreign Affairs • Transportarbeiderforbundet • UDI • UNDP • UNOPS • Utenriksdepartementet • US Department of State

Utgitt av Norsk Folkehjelp 2011 Redaktør: Kristine Lindberg Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk Design og layout: Magnolia Produksjon: Fladby as Opplag: 4000 Forsidefoto: Werner Anderson ISBN: 978-82-7766-072-1

Postboks 8844 Youngstorget N-0028 Oslo Telefon: Fax: E-post: Hjemmeside:

22 03 77 00 22 20 08 70 norsk.folkehjelp@npaid.org www.folkehjelp.no