Resultatrapport 2012 by Norsk Folkehjelp

Solidaritet i praksis Resultatr apport 2012

Dette er Norsk Folkehjelp

En uredd organisasjon med sterke meninger Resultatorientert og løsningsfokusert Tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer Utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper Driver solidaritet i praksis – ikke veldedighet

Vår forankring

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritets organisasjon.

Vår visjon

Solidaritet i praksis er Norsk Folkehjelps visjon. Vår innsats er basert på samarbeid mellom like verdige partnere – ikke veldedighet.

Vår oppgave

Vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for å bedre levekårene for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser.

Vårt omfang

Norsk Folkehjelp er engasjert i 37 land, og er en av verdens største humanitære klasebombe- og mineryddingsorganisasjoner. I Norge arbeider vi med flyktning- og integreringsspørsmål, og våre sanitets- og rednings mannskaper gjør en viktig innsats i den frivillige nasjonale beredskapen.

INNHOLD

s 13 s 21

s 17

s 25

Forord av generalsekretæren

Gode støttespillere

Norsk Folkehjelp i verden

Flyktning- og inkluderingsarbeid

Demokrati og organisasjonsrett

Redningstjeneste og førstehjelp

Miner og våpen

Demokrati og kampanje

Åpen og aktiv mot korrupsjon

Omsetning og nøkkeltall

Regnskap

Forord av generalsekretæren: Med fokus på demokratibygging

2012 var året da Norsk Folke hjelp satset enda sterkere på demokratibygging og retten til å organisere seg, i samarbeid med våre partnere.

Skjev fordeling, dårlige velferds ordninger og undergraving av sårbare gruppers interesser er ofte knyttet sammen med svake demokratier. En av de viktigste ingrediensene i et reelt demokrati er organisasjonslivet. Å endre på regimer hvor elitene styrer alene, eller hvor det er få vaktbikkjer i sivilsamfunnet, er ikke gjort over natta. Det krever steinhard jobbing og organisering. Mange har ofret mye gjennom historien i kampen for et godt samfunn. På tross av dette, møter vi i alle land der vi er til stede, et beundringsverdig mot. Vi opplever et stort ønske om å delta og mobilisere. Vi blir imponert over en urokkelig stå-på-vilje i kampen for en mer rettferdig fordeling av makt og

ressurser. I det krigsherjede Syria jobber våre partnere, samtidig som regimets bomber faller, for å styrke nettverk og kompetanse for demo kratibygging og fred. I Myanmar, hvor våre partnere for bare noen få år siden hadde blitt fengslet for sitt engasje ment, har de nå klart å kjempe seg til en reell mulighet for å øve inn flytelse i demokratiseringsprosessen. I Colombia er vår samarbeidspartner aktivt engasjert i fredsforhandlingene mellom myndighetene og FARC, med krav om at Colombias mange fattige småbønder skal få tilgang til mer og bedre jord. Organisasjonene vi jobber med forstår at man står svakt alene, men blir sterke hvis man organiserer seg sammen i kampen.

I tillegg har Solidaritetsungdommen styrket samarbeidet med politiske ungdomspartier og ungdoms organisasjonene til fagbevegelsen. Hendelsen 22. juli 2011 satte dype spor i Norsk Folkehjelp. Som en av landets beredskapsaktører bestemte vi oss for å ta vår del av ansvaret med å utvikle kapasiteten på nasjonal beredskap og krisehåndtering. I 2012 var vi involvert i en rekke prosesser i arbeidet etter 22. juli. Blant annet deltok vi i arbeidet med stortings meldingen om samfunnssikkerhet og NOU om statens forsterknings ressurser, og fikk gjennomslag for flere viktige saker som vil styrke de frivilliges innsats i rednings- og beredskapsoppdrag. Det er viktig for norsk beredskap framover.

I 2012 markerte vi 20 år med humani tær minerydding. Siden den spede starten i Kambodsja i 1992 har Norsk Folkehjelp vokst til å bli den ledende humanitære aktøren på dette feltet. Vi har operasjoner i flere land enn noen annen organisasjon. I 2012 fortsatte vi vårt sterke fokus på å sikre at forbuds avtalene både mot miner og klase våpen etterfølges. Nå må vi også få et forbud mot kjernevåpen! Norsk Folkehjelp har i år startet opp en ungdomskampanje som skal jobbe for et slikt forbud. Dette arbeidet pågår med full styrke inn i 2013, med støtte fra Utenriksdepartementet. I vår nasjonale strategi fram mot 2015 er førstehjelp og redningstjeneste, så vel som inkludering av minoriteter og

arbeid for asylsøkere og flykninger styrket. Det samme gjelder aktiviteter som skal styrke det internasjonale solidaritetsarbeidet. Her har Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom gjort en uvurderlig innsats i 2012. Solidaritetsungdommen har blant annet gjennomført to kampanjer: • «Lend your leg»-kampanjen er knyttet til en internasjonal kampanje for bevissthet rundt miner og minerydding • «La boblene briste»-kampanjen har som mål å jobbe for en forbrukerboikott av Soda Stream, et selskap som har store deler av sin produksjon i en folkeretts stridig israelsk bosetting.

Vi opplever en økende interesse for antirasismearbeidet, spesielt blant samfunnsengasjert ungdom. FNs antirasismedag 21. mars 2012 ble markert over hele landet. På verdens flyktningdag 20. juni 2012 var det arrangementer på alle asylmottakene våre. Arbeidet med å få virksomheter til å erklære seg som Rasismefri sone ble intensivert i samarbeid med Fagforbundet. Alle landets kommuner ble i 2012 oppfordret til å bli rasisme fri sone. Før LO-kongressen 2013 nådde vi vårt mål om at alle LOs forbund skulle være erklært rasismefrie soner. Oppgavene er store. Titt og ofte kan problemene i verden synes uover kommelige. Men vi vet at det nytter å kjempe, fordi vi ser resultatene – hver dag. Vi ser at våre bidrag – enten det dreier seg om pengestøtte, kompe tansebygging, kursing, kampanjer eller internasjonal alliansebygging – gjør en forskjell. Dette gir oss mot og inspirasjon til å holde stø kurs i arbeidet for en mer rettferdig verden.

Gode støttespillere gir resultater Samarbeidet med gamle og nye støttespillere i 2012 har vært svært givende for Norsk Folkehjelp. Ikke bare har det brakt inn viktige inntekter til vårt arbeid både i inn- og utland, men også gitt arbeidet større gjennomslagskraft og tyngde. Vi ser fram til fortsatt samarbeid med våre støttespillere i tiden som kommer.

Ansett en minehund

Konseptet der bedrifter og organisasjoner tilbys å Ansette en minehund ble videreført i 2012. Virksomheter får følge sin egen minehund gjennom flere år, fra hunden er liten valp, til den er en profesjonell og hardtarbeidende minehund. Prosjektet er med på å skape engasjement blant de ansatte, i tillegg til at de støtter en god og viktig sak.

Folkehjelpere forandrer verden – Bli med!

Våre faste givere er våre aller viktigste støttespillere som i snitt er med oss i hele 10 år. Våre Folkehjelpere bidrar til å støtte mennesker til selv å forandre sin hverdag. I 2012 ble «sanitet» inkludert i giverkonseptet og verving blant våre medlemmer var et av satsningsområdene.

I 2012 ble blant andre minehunden LIV (Sparebank1), CANDO (Compass Group), HONEY (Lions), FLORA (Floriss), TRUCKER (Transportarbeiderforbundet) COOP og COOPA (Coop) fulgt opp og flere av hundene fikk besøk av representanter fra bedriftene på treningssenteret i Sarajevo.

Sentrumsløpet

Norsk Folkehjelp er Sentrumsløpets humanitære partner og Norsk Folke hjelp Oslo har ansvaret for saniteten under løpet. Løpet er et 10 km langt mosjonsløp som finner sted hver vår i Oslo sentrum. Løpet er veldig populært og i 2012 deltok rundt 8000 mennesker. Mange av deltagerne støtter Norsk Folkehjelps arbeid. Det arrangeres også et barneløp på 1 km, og alle som deltar får diplom fra Norsk Folkehjelp.

Coop Norge

Coop er en sentral og langsiktig støttespiller for Norsk Folkehjelp. Coop økte den årlige støtten til Norsk Folkehjelps prosjekter til 2 millioner kroner i 2012 (fra 1,5 millioner i 2011). Kundene kan velge å gi pengene fra pante automatene til Coops solidaritets fond. Norsk Folkehjelp profileres ved automatene og vil motta midler fra dette solidaritetsfondet til sitt arbeid. Coop støtter Norsk Folkehjelps arbeid i Bolivia, Kambodsja, Mosambik, Vietnam og de støtter treningssenteret for minehunder i Bosnia-Hercegovina.

Innsamling til Syria

I 2012 arbeidet Norsk Folkehjelp sammen med sine partnere for å hjelpe flyktningene fra Syria. Borgerkrigen i Syria ble dessverre bare verre og verre i løpet av året. Behovet for nødhjelp ble akutt ettersom vinteren og kulda nærmet seg. Norsk Folkehjelp bistod flyktningene i Syria, Libanon og Irak med blant annet nødhjelpspakker med varme klær, ulltepper, mat og sanitærutstyr. En viktig del av innsamlingen var en stafett til flyktningene fra Syria i fagbevegelsen. Stafetten kom i gang på slutten av året etter at Fagforbundet i desember 2012 bevilget kr 200 000 i støtte. Målsetningen var å samle inn 1.000.000. Stafetten oppnådde raskt stor og positiv respons fra de fleste forbund. Innsamlingen fortsatte inn i 2013. De innsamlede midlene er blitt brukt overfor trengende syriske flyktninger i Libanon, Irak og til internt fordrevne i Syria.

En veldig god middag for en veldig god sak!

For første gang i Norge ble det arrangert en kokkedugnad med mesterkokker. Kjøkkensjefene på de anerkjente restaurantene Baltazar, Le Benjamin og Strand inviterte til en unik smaksopplevelse til inntekt for Norsk Folkehjelps arbeid. Hver av restaurantene satte sitt preg på menyen. Alle kokker og servitører stilte opp frivillig, råvarene ble sponset og Arne Hjeltnes bidro som kveldens konferansier. Inntektene gikk uavkortet til Norsk Folkehjelps arbeid med landrettigheter og matsikkerhet i Afrika. Arrangementet fant sted på Strand Restaurant, mandag 30. januar 2012. Det ble samlet inn nærmere 100 000 kroner.

1. mai 2012

Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelps og hele arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2012 var støtte til folks organisering og kamp for demokratisk styring og bærekraftig utnyttelse av ressurs ene – til det beste for hele samfunnet. Det ble særlig fokusert på Sør-Sudan. Det ble samlet inn en 1,1 million kroner gjennom ulike aktiviteter.

Samarbeidet med fagbevegelsen

Det har vært et godt samarbeid med fagbevegelsen både politisk og økonomisk. Midlene som Norsk Folkehjelp mottar av Fagbevegelsen går i stor grad til å finansiere egenandelene som Norsk Folkehjelp dekker under rammeavtalen med Norad. Her er noen av aktivitetene i 2012: • Handel og Kontor forlenget i 2012 samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp (1 million fordelt over de neste fire årene). De ga også en ekstrabevilgning for 2013 på 250 000 kroner. • NNN har vært i El Salvador og for første gang sett prosjekt de har støttet i 15 år. • Postkom hadde landsmøte og bevilget 400 000 kroner til egenandeler minerydding i Sør-Sudan over de neste fire årene. • Jernbaneforbundet hadde landsmøte og jubileum. De ønsket seg solidaritetsgaver som ble hele 100 000 til Norsk Folkehjelp, og bevilget også 200 000 kroner i tillegg. • I den langsiktige avtalen med Fagforbundet samarbeides det kontinuerlig om felles politisk påvirkningsarbeid, aktiviteter for å engasjere forbundets tillitsvalgte og medlemmer og prosjektstøtte til Laos, Libanon og Palestina.Ambassadør korpset for Palestina dro i gang aktiviteter i så godt som alle fylker i 2012. Det har blitt gjennomført to ambassadør reiser dette året, henholdsvis til Libanon og Palestina.

Norsk Folkehjelp i verden Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over i samarbeid med lokale partnere. Vi tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid, enten det er ved asylmottak, i minefelt, under redningsaksjoner eller på Gazastripen. Å ta felterfaringer inn i det politiske påvirkningsarbeidet er en bevisst strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over. Våre medlemmer og støttespillere gjør oss til en slagkraftig organisasjon som blir lyttet til, både nasjonalt og internasjonalt.

Redningstjeneste/Asyl og integrering

Norge

Demokratibygging og utvikling

Bolivia Colombia Cuba Ecuador El Salvador Guatemala Honduras Nicaragua Palestina Rwanda Somalia Sør-Afrika Tanzania

Miner og våpen

Utvikling/Miner

Bosnia-Herzegovina DR Kongo Jordan Kongo-Brazzaville Laos Libya Mauretania Moldova Montenegro Senegal Serbia Tadsjikistan Thailand Vest-Sahara

Angola Etiopia Irak Kambodsja Libanon Myanmar Serbia Sør-Sudan Tadsjikistan Thailand Vest-Sahara Vietnam Zimbabwe

FlykTning- og inkluderingsarbeid

Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder i samfunnet og mangler flere av rettighetene de skulle ha krav på. Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement.

Foto: Werner Anderson

Nærhet til enkeltmennesker Norsk Folkehjelp har en unik rolle og kompetanse innenfor asyl- og flyktningarbeid. Vi driver flere aktiviteter lokalt for å legge til rette for integrering og mangfold. Gjennom disse aktivitetene får vi nærhet til enkeltmenneskers skjebne og direkte kjennskap til politikkens konkrete konsekvenser. I tillegg har vi betydelig kompetanse på flere av landene flyktningene kommer fra gjennom vår internasjonale virksomhet. Vi trekker veksler på disse erfaringene og kunnskapene i vårt politiske

påvirkningsarbeid, som blant annet går ut på å få politikere og beslut ningstakere til å forstå at asylsøkere som søker beskyttelse i Norge må møte en behandling i samsvar med relevante internasjonale standarder. Asylmottak må være gode og trygge bosteder, med sikkerhet for sårbare grupper. Enslige asylsøkerbarn har et særskilt krav på trygghet og forutsigbarhet, og omsorg på linje med norske barn og kvalifisert hjelpeverge fra dag én.

fremst være et verdig, godt og trygt bosted for mennesker på flukt – noe som i seg selv er en viktig del av vårt humanitære arbeid i Norge.

Asylmottak

I vår vergebase har vi om lag 100 verger, og i 2012 ivaretok de 1029 unge asylsøkere mellom 15 og 18 år. Vergene er blant annet med til politiregistrering, ankomstsamtale og

Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen som driver asylmottak. I 2012 drev vi åtte mottak. Våre mottak skal først og

Vi legger erfaringene vi opparbeider oss fra driften av mottak til grunn for vårt asylpolitiske arbeid. På oppdrag fra UDI har Norsk Folkehjelp ansvar for å sørge for at enslige mindreårige asylsøkere som kommer hit til landet får en verge.

Behovet for verger

FAKTA • I samarbeid med Fagforbundet åpnet Norsk Folkehjelp i 2012 Au Pair Center – en informasjonsog rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier • I 2012 lanserte vi også Vergehåndboka, en praktisk veiledning for dem som skal bistå enslige mindreårige flyktninger. • 32 nye arbeidsplasser erklærte seg som Rasismefri Sone i 2012.

Hensikten med au pair-ordningen er kulturutveksling. Au pairen skal lære om norsk kultur og språk og vertsfamilien skal lære om au pairens hjemland.

asylintervju hos UDI. Vi lærer opp vergene, og sørger for at de er godt rustet til å ivareta de enslige mindreåriges interesser.

Au Pair Center

Det blir mer og mer vanlig at folk kjøper seg hjelp i hjemmet, og med global migrasjon er denne hjelpen ofte billig. Stadig flere kommer til Norge som au pair, de aller fleste fra Filippinene. Det setter landet og au pairer herfra i en særstilling. Med utgangspunkt i disse endringene åpnet Norsk Folkehjelp og Fagforbundet i 2012 en informasjonsog rådgivningstjeneste for au pairer i Norge – Au Pair Center.

Vi vil via senteret tilby kurs og samlinger som skal bidra til å styrke au pairenes evne til å ivareta egne liv, og også påvirke samfunnet rundt dem. I tillegg er det viktig at au pairene reiser hjem med noe mer i bagasjen enn erfaring fra barnepass og husarbeid. Senteret er også åpent for vertsfamilier som ønsker råd og veiledning.

Holdningsskapende arbeid

Norsk Folkehjelp har flere metoder og verktøy for å bekjempe rasisme og fremme integreringen i det norske samfunnet, for eksempel «Rasismefri Sone». Dette er et konsept hvor offentlige og private virksomheter fforplikter seg til å oppfordre personer

med minoritetsbakgrunn til å søke på ledige stillinger, og til å kalle inn kvalifiserte søkere med minoritets bakgrunn til intervju. Sonen forplikter seg også til å ta alle henvendelser om diskriminering på arbeidsplassen alvorlig og gjøre sitt beste for å forhindre at slike situasjoner oppstår. I 2012 ble 32 nye arbeidsplasser Rasismefri Sone. Til sammen er det 95 rasismefrie soner, blant dem finner vi for eksempel Hennig Olsen Is, Pers Hotell og de fleste LO-forbundene. Målet er at alle LO-forbund skal bli Rasismefri Sone i 2013.

Foto: Tine Solberg Johansen

Fullt sirkus på mottak Barna ved Refstad transitt mottak lærte å sjonglere, balansere og fikk prøve seg på etthjulssykkel da Cirkus Sibylla holdt tre dagers sirkusskole. Med støtte fra ExtraStiftelsen skal sirkusskolen innom alle Norsk Folkehjelps asylmottak. – Dette åpner en ny dør for barna. Vi gir dem muligheten til å være konstruktive med energien sin, sier Ivanir Hansson Olsen, leder i Cirkus Sibylla. Barna ved Refstad transittmottak sjonglerer og balanserer på hennes instruksjoner. – Look at me, look at me, skriker Kawser Mohammed (10). Hun kaster et rødt tørkle opp i lufta. Før hun fanger det, kaster hun et rosa etter, så et blått, før det røde igjen flagrer over henne. På bare én dag har hun blitt supersjonglør. Hun smiler stolt. – Det handler om å se mulighetene i mennesket. Barna får vise seg fra en annen side, sier Ivanir. Sammen med resten av Cirkus Sibylla reiser hun rundt til alle Norsk Folkehjelps mottak for å holde sirkusskole for barna. Etter tre dager med øvelser inviterer Cirkus Sibylla til forestilling. Barna skal vise fram alt de har lært. Til tross for at den kun varer i tre dager, mener Ivanir at sirkusskolen skaper varig endring. Når den store forestillingen er over på Refstad, er det blandede følelser blant de små sirkusartistene.

– Sirkuset er glad og det gjør oss også glade. Jeg er så lykkelig, men litt lei meg også, fordi de ikke kommer i morgen, sier den nyutdannede sjongløren Kawser Mohammed.

– Jeg var fryktelig nervøs da jeg først gikk opp på scenen. Nå føler jeg det som om jeg har vært på et veldig vakkert sted, et sted som er mitt, sier Rkhsa Isaq (12) fra Afghanistan.

Sirkusskolen • Første januar i år startet Norsk Folkehjelp et prosjekt med sirkusskole for barn på asylmottak. • I løpet av året skal sirkusskolen arrangeres på åtte av asylmottakene som Norsk Folkehjelp driver. • Barna som deltar er fra 7 til 13 år. Målet med prosjektet er blant annet at barna skal øke sin sosiale kompetanse og lære å samarbeide på tvers av kulturer. • Barna jobber sammen med profesjonelle sirkusartister fra Cirkus Sibylla i tre dager, før de har forestilling for beboere og nærmiljø. • Det er barna selv som er artister og produsenter av forestillingen. • Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Demokrati og ORGANISASJONSRETT

I dag kappes store multinasjonale selskaper om ĂĽ kare til seg ressurser i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Norsk Folkehjelps partnere kjemper for en demokratisk bruk og forvaltning av ressursene slik at inntektene komÂ mer fellesskapet til gode.

Folkelig deltagelse I 2012 fortsatte vi å sette søkelyset på hvordan uten landske investeringer påvirker fordelingen av makt og ressur ser i de landene hvor vi er til stede. Våre mange dyktige partnerorganisasjoner mobiliserte folk til selv å kjempe for sine rettigheter, og til å gjøre sin stemme hørt når det gjelder hvordan ressursene skal forvaltes og fordeles.

Rettferdig fordeling

Foto: Kristine Lindberg

Vi samarbeider med om lag 200 lokale organisasjoner i over 20 land. Disse organisasjonene representerer

bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige.

sammen med andre aktører på den nasjonale og internasjonale arenaen.

De jobber for at rettigheter til land og naturressurser skal komme hele folket til gode. Menneskerettigheter, likestilling og en rettferdig deling av makt og ressurser mellom kvinner og menn står også høyt oppe på agendaen.

Oppkjøp av store landområder for kommersielle formål skjer i stadig større utstrekning i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Korrupte eller naive regjeringer lar private selskaper ta for seg for å etablere hoteller og kjøpesentre eller etablere annen virksomhet, som for eksempel gruvedrift. Som et resultat, kan mennesker som har bodd på og livnært seg av disse områdene, bli bedt om å flytte. I noen tilfeller blir folk regelrett tvangsflyttet.

Her hjemme er Norsk Folkehjelp talerør i saker som springer ut av partneres kamp i sine land. Vi jobber for at norsk utviklingspolitikk skal fokusere mer på rettferdig fordeling av makt og ressurser. Vi gjør dette gjennom å delta i den offentlige debatten, og påvirke det politiske miljøet både gjennom egne utspill og

Landtyveri

I samarbeid med lokale organisasjoner jobber Norsk Folkehjelp for å

bevisstgjøre de rammede om deres rettigheter, og støtter dem i kampen for en rettferdig kompensasjon. Konkret kan denne støtten for eksempel være å gi gratis juridisk bistand til de utsatte i saker som dreier seg om landrettigheter og å gi støtte til mobilisering og organisering mot utenlandske selskaper som vil

kjøpe opp land eller starte utbyggings prosjekter. Bevisstgjøring av jusstudenter, press på rettsapparat, dommere og advokater og inter nasjonal oppmerksomhet om prob lematikken er andre virkemidler som tas i bruk for å støtte folk som rammes av landtyveri.

Norsk Folkehjelp arbeider med landrettigheter i 14 land i verden: Angola, Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, El Salvador, Guatemala, Honduas, Kambodsja, Mosambik, Myanmar, Nicaragua, Sør-Sudan og Vietnam.

FAKTA

• Flere av våre partnere som arbeider for landrettigheter i ulike delstater i Sør-Sudan, gikk i 2012 sammen og etablerte en felles nasjonal paraplyorganisasjon. • I hele 2012 støttet Norsk Folkehjelp fredsprosessen i Myanmar gjennom prosjekter som bidrar til at den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet kan delta i endringsprosessene i landet. • Vår samarbeidspartner i Colombia, ONIC, representerer urfolk over hele landet, til sammen 800 000 mennesker. I 2012 engasjerte ONIC seg aktivt i fredsprosessene i Colombia.

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at folk i Myanmar kan ha innflytelse på landets framtid.

Et steg i riktig retning Kambodsja er et av de hardest rammede landene når det gjelder landtyveri. Norsk Folkehjelp støtter dem som blir rammet når utbyggere vil overta eiendommene deres. Rundt innsjøen Boeung Kak lake utenfor Phnom Penh er det akkurat dette som skjer. Folk som har bodd her i generasjoner er nå truet med utkastelse, fordi det private utvik-

lingsselskapet Shukaku Inc ønsker å bygge ut her. Selskapet eies av en senator i regjeringspartiet CCP. Området var i offentlig eie, men kambodsjanske myndigheter har leid det ut til Shukaku. Det er ikke lov å leie bort offentlig land i mer enn 15 år, men myndighetene har omklassifisert området til «privat» og inngått en leieavtale på 99 år med utviklings selskapet. Norsk Folkehjelp jobber sammen med den lokale organisasjonen Housing

Rights Task Force (HRTF) for at beboerne skal få en rettferdig kompensasjon, som gjør at de kan kjøpe ny bolig i områder der det også er arbeid å få. I 2012 vant beboerne en delseier da de fikk skjøte på eiendommene sine. Kvinnen på bildet heter Tep Vanny. Hun har ledet flere protester og har blitt arrestert en rekke ganger. For Tep og de andre beboerne var skjøtet et stort steg i riktig retning i kampen for en rettferdig kompensasjon.

Redningstjeneste og førstehjelp

Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape trygghet, engasjement og tilstedeværelse i lokalsamfunn over hele landet. Grunntanken er å vise solidaritet i praksis gjennom klare holdninger og konkrete handlinger.

Foto: Werner Anderson

Norsk Folkehjelp har aldri blitt mer brukt p책 redningsaksjoner enn i 2012. Hele 265 ganger gikk alarmen. Det er 26 prosent flere aksjoner enn i 2011.

Rask og riktig bistand Når vær, terreng og føre stanser de profesjonelle, fortsetter de frivillige innsatsen for å redde mennesker i nød. Lange avstander, skiftende vær og behov for stedsspesifikk kunnskap, gjør at det er lokale ressurser som er best egnet til å bistå når noen har gått seg bort eller kommet til skade. Norsk Folkehjelps beredskap er tilpasset lokale behov.

Styrket kompetanse

I områder med mye fjell utvikler vi kunnskap om snøskred, og trener mannskapene i førsteinnsats i skred, organisert skredredning og håndtering av skredrammede. Mens vi i sjønære områder utvikler kunnskap og beredskap for ulykker og hendelser som kan oppstå på og langs vann. I 2012 styrket vi vår skredberedskap og- kompetanse ved å etablere en egen skredgruppe i Rauland. Her har det de siste årene vært en rekke skredulykker, flere med dødelig utfall. En gruppe erfarne skikjørere og fjellfolk så derfor behov for å etablere en egen skredgruppe. Formålet med gruppen er å være en lett og rask mobiliserbar enhet som på kort tid kan rykke ut for å gjøre en innsats dersom det skulle gå et snøskred i Rauland og omegn.

Kvalitet i alle ledd

Norsk Folkehjelp Sanitet har døgnkontinuerlig beredskap og er utstyrt med førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes til alle typer redningsoppdrag. I tillegg til å delta på redningsoppdrag i fjellet og ved sjøen, kan vi også bistå med evakuering og støttefunksjoner ved større katastrofer og ulykker. Vårt overordnede mål er å gi rask og riktig bistand til den eller de som er nødstedt. Vi legger vekt på kvalitet i alle ledd. Gjennom kontinuerlig trening og utdanning er våre mannskaper godt forberedt til innsats under de fleste forhold. En annen viktig prioritet er å lære befolkningen førstehjelp og å forebygge drukningsulykker. Antallet redningsoppdrag har økt markant gjennom flere år. Søk etter savnede utgjør den største andelen av aksjonene. De fleste som blir meldt savnet er personer med økt selv mordsfare, deretter personer med demens. I de aksjonene hvor Norsk Folkehjelp deltok i 2012, ble 216 personer reddet, mens 44 personer ble funnet omkommet.

FAKTA

• Norsk Folkehjelp har 60 sanitetsgrupper og rundt 2000 operative mannskaper rundt om i Norge. • I 2012 deltok Norsk Folkehjelp Sanitet i totalt 265 rednings- og leteaksjoner, mot 210 året før. • De siste fem årene har antallet aksjoner økt jevnt med om lag 25 prosent hvert år.

Foto: Espen Brekke

Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom: Morgendagens livreddere Sanitetsungdom er morgen dagens redningsmannskaper. Aktiv fritid og bruk av naturen er en viktig del av opplæringen. Gjennom kurs og praktiske øvelser opparbeider sanitetsungdommen seg kompetanse slik at de kan kvalifisere seg til å delta på leteaksjoner etter fylte 18 år. Ungdommene kurses i livreddende førstehjelp og får kunn-

skaper om hva de må gjøre ved ulykker. De får også praktisk erfaring i søk og redning, og lærer å bruke kart, kompass og GPS. I tillegg til det faglige, får medlem mene i Norsk Folkehjelp Sanitetsung dom muligheten til et aktivt friluftsliv med spennende naturopplevelser, trivsel og samhold. Mange tar også ungdomslederkurs for å få mer kompe tanse på å lede en ungdomsgruppe,

Framtidens leger på kurs

hadde I 2012 lp 30 olkehje er Norsk F sgrupp ngdom u e n g e t. r sanite innenfo

og på å arrangere og gjennomføre aktiviteter. På ungdomslederkursene gis det også opplæring i administrativt arbeid som å søke om støtte, profilere seg selv, verve nye medlemmer eller starte opp en ny gruppe. I 2012 var det vekst i Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom. Fem nye grupper ble etablert, noe som betyr at Norsk Folkehjelp nå har 30 egne ungdoms grupper innenfor sanitet.

Foto: Mathias Østrem

medisinstudenter med erfaring fra ambulansetjeneste og fartstid i Norsk Folkehjelp. Interessen fra legestudentene er stor, og i 2012 ble det lansert et nytt tilbud: temakvelder i akuttmedisin med anledning til å lære mer om for eksempel hurtigevakuering fra bil – noe som sjelden eller aldri er tema på vanlige førstehjelpskurs. Det benyttes ved alvorlige trafikkulykker der hovedprioritet er rask transport til sykehus.

Norsk Folkehjelps sanitets gruppe på Universitetet i Bergen kurser medisinstudenter i akuttmedisin.

På det medisinske fakultet i Bergen har Norsk Folkehjelp en helt spesiell plass. Siden 1989 har Norsk Folke hjelp Sanitet Haukeland jobbet for å bedre kommende legers kunnskap i akuttmedisin. Instruktørene er selv

En av deltakerne som snart er klar for turnustjeneste, sier dette om hvorfor hun meldte seg på kurset: – Jeg kjente på kroppen at snart skal jeg stå overfor et stort ansvar, da må dette sitte!

MINER OG VÅPEN

I 2012 feiret Norsk Folkehjelp 20-årsjubileum som mineryddingsorganisasjon. Siden 1992 har vi i samarbeid med lokale partnere fjernet og ødelagt nesten 1,2 millioner miner og frigjort 1,2 milliarder kvadratmeter land.

Sterk stemme mot miner og våpen Norsk Folkehjelp er sentral aktør innenfor minerydding, men vel så viktig er vår rolle i den internasjonale debatten om miner og andre våpen. Parallelt med selve ryddingen har vi bidratt til å få på plass to viktige internasjonale forbudsavtaler: Landminekonvensjonen fra 1999, som forbyr all bruk, produksjon, lagring og handel med antipersonellminer og Klasebombekonvensjonen, som trådte i kraft 1. august 2010.

Foto: Tor-Henrik Andersen

I 2012 satte Norsk Folkehjelp søkelyset på en annen våpentype,

nemlig atomvåpen. Vi mener at atomvåpen strider mot internasjonal humanitærrett og er et inhumant masseødeleggelsesvåpen som vi må eliminere og forby. Vi krever intet mindre enn en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen og tilbyr et rammeverk for destruksjon av våpnene. Vi mener at et forbud er oppnåelig, og at i stedet for å kaste bort mer tid på å diskutere den militære nødvendigheten av å ha disse våpnene, må man nå fokusere på den humanitære nødvendigheten av et forbud.

Tiden er inne

Vi må erkjenne at de grusomme humanitære konsek vensene bruk av

atomvåpen vil ha, gjør at vi må forby dem. Akkurat som vi har gjort med landminer og klasevåpen. Vi mener at det er mulig å forby atomvåpen, og at tiden er inne. Vi ser det som vår plikt som en beredskapsorganisasjon, solidaritetsorganisasjon og humanitær aktør å spre kunnskap om dagens kjernevåpentrussel, de humanitære konsekvensene ved en atombombe detonasjon og manglende beredskap i Norge og på verdensbasis.

Internasjonale nettverk

Vi er tilsluttet nettverket International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) som er det koordinerende organet i kampen om et forbud mot atomvåpen. Organisasjoner og

sivilsamfunn fra land i hele verden er tilsluttet dette nettverket. Vi kommer til å jobbe gjennom ICAN for å påvirke internasjonal politikk og rettsorden. Norsk Folkehjelp ønsker også å sette søkelyset på en annen våpentype, som

går under betegnelsen «eksplosive våpen». I 2011 var vi med på å etablere International Network on Explosive Weapons (INEW). Nettverket skal arbeide for å få en slutt på de humanitære lidelsene som forårsakes

ved bruk av eksplosive våpen i tett befolkede områder. Med i nettverket er også organisasjoner som Handicap International, Human Rights Watch og Oxfam.

FAKTA

• Siden oppstarten i 1992 har Norsk Folkehjelp ryddet og frigjort et over 762 km2 stort areal. Dette tilsvarer en motorvei rundt jorda. • Norsk Folkehjelp har mineprogrammer i 28 land, og i løpet av 2012 startet vi opp ti nye mineryddingsprosjekter. • I 2012 fikk vi for første gang også et mineryddingsprosjekt i Latin-Amerika, på grensen mellom Chile og Peru. • Fire land ble erklært minefrie i 2012 –Grenada, Guinea Bissau, Jordan og Kongo-Brazzaville.

Barna ved Atende barne- og ungdomsskole i Yei i Sør-Sudan feirer at skolegården endelig er fri for miner og kan tas i bruk til lek og moro.

Foto: Rafaela Stalbalk

Minerydding og diplomati i Sør-Amerika En stor flom i februar 2012 førte til et jordskred på grensen mellom Chile og Peru. I skredet lå det også landminer. Minene var opprinnelig lagt på chilensk territorium under Pinochets regime. Landminene havnet fare truende nær hovedveien mellom Chile og Peru og utgjorde en fare for bilister og andre veifarende. Men akkurat i dette området er de to landene uenige om hvor grenselinjene mellom dem

går. For å omgå et potensielt diplomatisk problem, ble det bestemt at en tredje, nøytral partner skulle kobles inn for å få minene fjernet. I juni 2012 fikk Norsk Folkehjelp en offisiell forespørsel fra de to landenes myndigheter om teknisk støtte til å rydde området for landminer. I oktober var et team på 28 mineryd dere fra Norsk Folkehjelp BosniaHerzegovina og tre minehunder på plass, og rett før jul 2012 var jobben gjort. Da hadde temaet funnet og

ødelagt 261 antipersonell- og 72 antitankminer. Både Chile og Peru støttet helhjertet opp om prosjektet, og har i ettertid gitt Norsk Folkehjelp æren for å ha bedret forholdet mellom de to nabolandene. Ifølge nasjonale myndigheter på begge sider av grensen, skapte prosjektet et samar beid og en kommunikasjon som bare få måneder tidligere ville vært umulig.

Jordan første minefrie land i Midtøsten

– I dag erklæres det offisielt at Jordan er minefritt og det er en svært viktig begivenhet som det er fint å være med på, sa kronprinsen til avisa Aftenposten før seremonien. Regjeringsmedlemmer og andre jordanske toppolitikere samt en rekke lands ambassadører overvar også den gledelige markeringen. Den norske regjering var representert ved statssekretær Gry Larsen fra UD. Fra Norsk Folkehjelp var blant andre styreleder Finn Erik Thoresen og general sekretær Liv Tørres representert. Et minefritt Jordan betyr at mange som eier land langs den 104 kilometer lange grensen til Syria får en ny sjanse. Bønder som eier jord i området kan begynne å dyrke jorden som i mange år har ligget brakk på grunn av miner.

Foto: Nina Hanssen

Kronprins Haakon var æresgjest da Jordan i april 2012 ble erklært offisielt fritt for landminer.

Jordanske prins Mired og kronprins Haakon var begge til stede da Jordan ble erklært minefritt i april 2012.

demokrati og kampanje

Demokrati kommer ikke av seg selv – det må kjempes fram. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på folkelig mobilisering og solidaritet med det spanske folket som led under borgerkrigen på 1930-tallet og den lange perioden med diktatur som ful gte. Folkelig mobilisering ansvarliggjør myndighetene, og er et av de viktigste redskapene i arbeidet for en mer rettferdig verden.

Foto: Mona Staven Lundereng

Internasjonal solidaritet – folk forandrer verden

Norsk Folkehjelp mener at rettferdig fordeling av makt og ressurser er den virkelig store utfordringen framover. Det er på tide å redusere det ekstreme gapet mellom fattige og rike. I 2012 styrket vi derfor arbeidet med demokrati og folkelig mobilisering for en mer rettferdig verden. Farlige forbindelser

Rapporten Farlige forbindelser omhandler norske bånd til den israelske okkupasjonen og viser hvordan norske myndigheter og norsk næringsliv på ulike måter støtter okkupasjonen. Rapporten som ble laget i samar beid mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, ble lansert 9. mai 2012. Den dokumenterer hvordan norske myndigheter og selskaper, gjennom finansielle investeringer og handel, er involvert i virksomhet som bidrar til Israels okkupasjon av de palestinske områdene, og tilhørende brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Den dokumenterer også hvordan grupper i Norge direkte støtter okkupasjonen gjennom pengeover føringer til Israels ulovlige bosettin ger på den okkuperte Vestbredden. Rapporten skapte debatt og fikk flere presseoppslag, men den ga også noen konkrete resultater. Den dokumentasjonen som vi presen terte for Vitakjeden om Ahava-pro dukter, gjorde at kosmetikk-kjeden besluttet å stanse salget av disse

produktene. Ahava driver produk sjon av kosmetikk i bosettingen Mitzpe Shalem, og selskapet eies av bosetterne. Senere kom meldin gen om at oljefondet ekskluderer ett av selskapene som nevnes i rapporten, entreprenørselskapet Shikun & Binui, på bakgrunn av anbefalinger i Etikkrådet. Selskapet var involvert i byggingen av en bosetning i Øst-Jerusalem.

Inequality Watch

For å sette søkelys på den økende ulikheten i verden, ikke bare mellom nord og sør, men også innad i land, utarbeidet Norsk Folkehjelp rapporten Inequality Watch. Rapporten kom ut høsten 2012, og ble lansert med utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås til stede. – Denne rapporten vil være et viktig verktøy for oss når vi skal videreut vikle vår politikk på bistand og utvikling, sa utviklingsminister sa Holmås under lanseringen. Inequality Watch har bidratt til å sette ulikhet på agendaen i den norske utviklingsdebatten. Norsk Folkehjelp var i 2012 en aktiv bidragsyter til regjeringens arbeid med en egen stortingsmelding om samme tema. Stortingsmeldingen Dele for å skape kom ut i april 2013.

Kampanje mot atomvåpen

På årsmøtet i april 2012 vedtok Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom at kampen mot atomvåpen skulle bli en av de viktigste kampsakene i tiden framover. Solidaritetsungdommen bestemte at de skal ta kampen mot atomvåpen tilbake og fornye den. – Kampen mot atomvåpen er kampen om en

tryggere framtid. Denne framtiden tilhører ungdommen, sa daværende leder i Norsk Folkehjelp Solidaritets ungdom, Hilde Jørgensen. Kampen mot okkupasjonen av Palestina, papirløses rettigheter, antirasisme og en verden fri for miner og klasebomber er andre saker Solidaritetsungdom er engasjert i.

jelp Folkeh Norsk gdom itetsun Solidar mer medlem e v ti k a 00 rundt 2 m • har gjenno virkning egelsens å p k s ti v poli gbe med fa doms• søker arbeid m ng a u s g t t o te d sforbun esiden ngdom tr u ns e på ve par tien panje en kam 2 1 0 2 i tet • star pen atomvå t o m

God gammeldags aktivisme

Med god gammeldags aktivisme vil Norsk Folkehjelp Solidaritets ungdom påvirke butikker og kunder til å boikotte kullsyremaskiner produsert av Sodastream. Kullsyremaskiner har blitt svært populære her i landet, og mange kjøper det både privat og til arbeidsplassen. En stor produsent av slike maskiner er det israelske selskapet Sodastream, som har sin virksomhet på okkupert palestinsk territorium.

Lånte bort leggen

Landminer fortsetter å drepe og lemleste mennesker. Mange har mistet et eller begge beina. I 2012 ble buksebein over hele verden brettet opp i en kampanje for solidaritet med ofrene.

I oppkjøringen til den internasjonale landminedagen 4. april, ble hele verden oppfordret til å gjøre det samme – bret te opp buksebeinet for å vise solidaritet med landmineofre, og for å støtte arbeidet for en minefri verden.

Kampanjen Lån bort leggen, eller Lend your Leg som den heter interna sjonalt, startet i Colombia i solidaritet med landmineofre. Symbolikken med oppbrettet buksebein viser til at flere mineofre har mistet beinet når de har tråkket på en mine.

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom tok oppfordringen og brettet opp buksebeinet. Og de var i godt selskap. Både Jonas Gahr Støre, Roar Flåthen, Erik Thorstvedt, Ravi og Ban ki-Moon gjorde det samme, i likhet med mange andre verden over.

I desember 2012 tok medlemmer av Norsk Folkehjelp Solidaritets ungdom til Oslos gater for å oppfordre til boikott av Sodastream. De var innom flere Expert-, Jernia- og Elkjøpbutikker og informerte både ansatte og kunder om hvorfor de burde boikotte produktet. De la også igjen flyers i hyllene hvor kullsyremaskinene var utstilt, for å spre budskapet ytterligere. Solidaritetsungdommen vil gjøre det lettere for norske forbrukere å handle etisk og krever derfor at varer fra okkuperte områder merkes.

Foto: Marcel Leliënhof/Tinagent.com

Åpen og aktiv mot korrupsjon

Korrupsjon i bistands bransjen står høyt på dags orden i det norske bistands miljøet, også i Norsk Folkehjelp. De siste årene har det blitt mer åpenhet om dette temaet, noe som har bidratt til økt debatt og større læring organisa sjonene imellom for å fore bygge og behandle slike saker. Norsk Folkehjelp hadde i 2012 en omsetning på over 850 millioner kroner, og jobber med langsiktig utviklingsarbeid og humanitær minerydding i samarbeid med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er rangert høyt på Transparency Internationals liste over de mest korrupte og konfliktfylte land i verden. For oss er dette en hverdag vi må forholde oss til. Vi erkjenner derfor problemene, men vi aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp praktiserer en nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi jobber derfor for en enhetlig holdning og felles forankring i hele organisasjonen i forhold til korrupsjon, og etterstreber full åpenhet rundt korrupsjon, både når det oppdages, og

om anti-korrupsjonsarbeidet. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt adferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger være det som trigger korrupt adferd. For dem nederst på rangstigen blir problemene størst. Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal adferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å aner kjenne dette som et problem som også finnes hos oss. Norsk Folkehjelp er derfor opptatt av å skape åpenhet og ufarliggjøre temaet korrupsjon i egen organi sasjon for dermed å kunne få mer informasjon rundt temaet samt lære av tidligere tilfeller. Norsk Folke hjelp begynte i 2011 et arbeid med å forbedre anti-korrupsjonspolicy, retningslinjer og varslingsrutiner. Den helhetlige policy for vårt arbeid med anti-korrupsjon ble ferdigstilt ultimo 2012 og er implementert i organisasjonen. Norsk Folkehjelps antikorrupsjons policy innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte

oppstå. I tillegg ønsker man å inkludere vurdering av korrupsjons risiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor admini strasjonen og i vårt prosjektarbeid nasjonalt og globalt. I 2012 fikk Norsk Folkehjelp på plass en rapporteringsfunksjon for alle hendelser som kan innebære et avvik, en såkalt incident reporting. Ansvaret for å melde inn denne rapporteringen vil ligge hos den enkelte ute i programmene, i Norge og globalt, med månedlig rapportering til hovedkontoret. Dette rapporteringssystemet vil favne bredt og inkluderer saker som ligger i en gråsone hva angår definisjonen av korrupsjon. Med et slikt system vil man skape større eierskap til antikorrupsjonsarbeid ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som man i utgangspunktet ikke vurderer som et avvik fra akseptable rutiner og hendelser. Norsk Folkehjelp vil gjennom kontraktsforhandlinger sikre at alle våre partnere etablerer tilstrekke lige retningslinjer og prosedyrer for antikorrupsjon i respektive organi sasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltnings- og kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse til våre partnere. Samtidig erkjenner vi at mange samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der

vi oppdager at dette er tilfelle vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby partnere ekstern støtte.

Hendelser i 2012

I 2012 har Norsk Folkehjelp etterforsket tre konkrete tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt adferd. Noen startet i 2011, og noen er fortsatt under gransk ning og behandling i 2013. Etableringen av en antikorrupsjonspolicy har ført til at flere saker har blitt rapportert inn. Dette viser at null-toleranse og økt informasjon og oppfølging gir resultater. Det er også verdt å merke seg det store spennet i de rapporterte sakene, fra relativt små underslag i kassa, til større underslag og sofistikerte manipulasjoner med kick-backs.

Øst-Afrika

I flere land jobber Norsk Folkehjelp både gjennom partnere og har et eget operativt program, med kontorer i flere byer og svært mange ansatte. I slutten av 2011 ble det avdekket at en ansatt i et av de større landene med overlegg hadde fått urettmessig utbetalt for mye lønn over en lengre periode. Vedkommende ble oppsagt og saken ble ferdighåndtert i 2012. Norsk Folkehjelp har sitt største landprogram i Sør-Sudan, med en omsetning på ca NOK 180 millioner i 2012. I et nytt demokrati, i en fase preget av gjenoppbygging etter lang tids konflikt, med en infra struktur under utbygging i et land med store avstander og lavt utdanningsnivå, er gode forvalt ningsrutiner og systemer som kan sikre kontroll med bruk av midlene spesielt viktig, men også en ekstra stor utfordring. Norsk Folkehjelp har hatt flere vanskelige saker i Sør-Sudan de siste årene, fra simple ran og forsøk på korrupsjon i forbindelse med innkjøpsrutiner til sofistikerte underslag som invol verer bankrutiner. En av våre

betrodde medarbeidere har i en periode over et halvt år, med begynnelse i 2011, bevisst mani pulert regnskapsdokumentasjon for å kunne underslå en rekke beløp fra det aktuelle landkontor. Både gjennom manipulasjon av bankut betalinger og ved å stjele fra kontantbeholdningen har ved kommende klart å komme av gårde med et betydelig beløp før det ble oppdaget. At det kunne gå så lenge før det ble avdekket skyldes svikt i rutiner ved både vårt kontor og ved bankforbindelse. Den ansatte ble avskjediget umiddelbart og politianmeldt, og vi opprettholder vårt krav mot vedkommende. Det er verdt å nevne at denne type saker ikke nødvendigvis innebærer økonomiske konsekvenser av betydning, men at det sosiale aspektet ved saker som involverer ansatte gjør dem tunge å håndtere, og ofte føles som en stor påkjen ning for de involverte. Likevel krever null-toleransen at disse relativt små sakene tas alvorlig. Signaleffekten er også en viktig faktor.

Midtøsten

I monitoreringsarbeidet ovenfor en partner i Midtøsten fant vår finance manager ut at det var uregel messigheter knyttet til et innkjøp gjort av denne partneren. Det ble avslørt at et kjøp var satt opp med en kick-back avtale. Leverandøren hadde skrevet ut kvitteringer for varen som ble kjøpt, men leverte en vare som ikke holdt samme standard som det som var avtalt, og mellomlegget ble refundert til en ansatt i partnerorganisasjonen i kontanter. Norsk Folkehjelp besluttet å terminere avtalen med partneren og å avslutte prosjektet før avtalt tid.

Vedkommende arbeidet deltid og anmodet cirka fem måneder før det ble avdekket at vedkommende hadde søkt om økt stillingsprosent uten at arbeidsoppgavene ble endret. Det medførte dermed en urettmessig økning i lønnsutbetal ing. Internkontrollen avdekket at lønnen han fikk utbetalt var høyere enn beløpet som var avtalt i arbeidskontrakten. Advokat ble koblet inn i saken, den ansatte ble suspendert fra sin stilling og det ble foretatt en grundig gjennom gang. Den konkluderte med at vår ansatte totalt hadde fått utbetalt et moderat beløp mer i lønn i tiden etter søknaden. Den ansatte – en betrodd medarbeider gjennom mer enn ti år, ble sagt opp med umiddelbar virkning. I henhold til oppsigelsesavtalen vil vedkom mende tilbakebetale beløpet. Saken tyder på at internkontrollen ved kontoret fungerer og at håndteringen av saken gir viktige signaler internt om praktisering av nulltoleranse. Finance Manager ved kontoret gjennomfører regel messige rutinekontroller, og nettopp i en slik gjennomgang ble saken oppdaget. I tillegg har det vært regelmessige besøk fra en controller fra hovedkontoret i Oslo som går gjennom rutiner og foretar kontroll av økonomistyring.

Det sørlige Afrika

Vi avdekket et lite underslag ved vårt kontor i et land i det sørlige Afrika. En lokalt ansatt med senioransvar misbrukte sin stilling til å heve mer lønn enn berettiget.

Resultater og nøkkeltall Norsk Folkehjelp hadde i 2012 en omsetning på nærmere 850 millioner kroner. Det totale regnskapet for 2012 reflekterer en fortsatt konsolidering etter flere år med økonomisk vekst i organisasjonen. Årsregnskapet for 2012 er å finne på side 34 og utover, og kan lastes ned som pdf på www.folkehjelp.no

Kostnader fordelt på aktivitetsområder (Tall i tusen)

Medlemsorganisasjonen 21 786

Asyl og integrering 110 812

Miner og våpen 273 146

Utviklingssamarbeid 375 422

Donorer

2011

594 505

Omsetning

2012

613 642

2011

824 920 2012

849 917

Givere

2011

52 813 2012

57 613

Ved utgangen av 2012 hadde Norsk Folkehjelp ca 2300 ansatte, hvorav 98 var ansatt ved hoved administrasjonen, og de fire regionskontorene, 101 ved flyktningmottakene, 80 i utlandet på kontrakt fra Oslo og ca. 2000 lokalt ansatte i prosjektene i utlandet.

Det er 52 kvinner og 46 menn ansatte ved hovedadmini strasjonen i Oslo. For strategisk ledergruppe er det to kvinner og to menn, mens det i utvidet ledergruppe er fire kvinner og ni menn. I styret er det henholdsvis ni kvinner og syv menn. Lønns- og arbeidsvilkår er i sin innretning tilrettelagt for begge kjønn.

Av de om lag 200 ansatte i Norge har en fjerdedel innvandrer bakgrunn som året før. I utlandet var det 21 norske statsborgere av de 80 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo.

Per 31.12.2012 var det 12 722 personer registrert som med lemmer i Norsk Folkehjelp. Dette innebærer en vekst på 9,5 % i 2012. Medlemmene er fordelt på 95 lag, hvorav 4030 medlemmer under 30 år. Medlemsmassen har den siste perioden blitt noe yngre.

Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære driftsoperatøren av asylmottak, og drev ved utgangen av 2012 åtte mottak.

Fase null i nytt nødnett ble evaluert i november 2012 og førte til en av de største seirene for Norsk Folkehjelp på dette omradet, nemlig beslutning om full deltagelse for frivillige redningsorganisasjoner i nytt digitalt nødnett der staten dekker driftskostnader og førstegangs investering i materiell.

Sanitetsungdom har styrket sin profil og har et tydelig og moderne utrykk med sine tre nøkkelord: Førstehjelp, rednings tjeneste og friluftsliv. Sanitets ungdom har høy aktivitet med sommerleir, høstleir og flere vinterleire. Dette har vært en suksess og det er økende deltakelse.

I 2012 samarbeidet Norsk Folkehjelp med 230 lokale organisasjoner i 24 land. Disse organisasjonene representerer bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige.

Internasjonal strategi for perioden 2012-2015 er vedtatt, og på utviklingsområdet spisser den to hovedsatsingsområder: rettferdig fordeling av makt og ressurser og støtte til organisering og demokratisering.

Norsk Folkehjelp har gradvis fått en sentral rolle i fredsprosessen i Myanmar i samarbeid med lokale og nasjonale aktører knyttet til det sivile samfunnet. Norsk Folkehjelp har fått tilskudd til prosjekter som aktivt støtter opp under freds prosessen og som bidrar til at den politiske opposisjonen og sivilt samfunn har kunnet delta aktivt i de politiske endringsprosessene.

Det ble inngått en ny samarbeids avtale med Norad i 2012 for perioden 2012–2015. Avtalen utgjør grunnpilaren i finansieringen av vårt internasjonale arbeid og gir et bidrag på 115 millioner kroner i året.

I 2012 arbeidet Norsk Folkehjelp med humanitær nedrustning i totalt 31 land; minerydding (21 land), rydding av klasebomber (14 land) og destruksjon av ammunisjon (5 land). Innenfor alle disse områdene jobbet Norsk Folkehjelp med metodeutvikling og politikk.

Gjennom tilsluttede LO forbund har Norsk Folkehjelp nærmere 880 000 kollektive medlemmer.

FØLG OSS PÅ WWW.FOLKEHJELP.NO www.facebook.com/folkehjelp twitter.com/norskfolkehjelp www.flickr.com/folkehjelp www.youtube.com/folkehjelp www.origo.no/-/sandbox/show/208515_norsk-folkehjelp-ungdom

www.folkehjelp.no Nr. 1, 2012

Frivillig beredskap Beredskapsproffen

Den rettferdiges kamp Ungdom syns politikk er gøy

www.folkehjelp.no Nr. 2, 2012

Kampen om naturressursene Honduras: Verdens mest voldelige land Problematisk med mottak på anbud

Etiopere frykter hjemsendelse

www.folkehjelp.no Nr. 3, 2012

20 år med minerydding Massakren i Sabra/Shatila Fotballfest på Norway Cup

Profilen: John Sörbö

www.folkehjelp.no Nr. 4, 2012

Demokratisering Cuba i endring

Syriske flyktninger

Profilen: Margreth Olin

Norsk Folkehjelps magasin Appell kommer ut fire ganger i året. Bli medlem og få magasinet tilsendt i posten!

Takk til våre samarbeidspartnere i 2012 • Baneservice • Compass Group • Coop Norge SA • Det Norske Arbeiderparti • DFID • DNB • EL & IT Forbundet • Fagforbundet • Fellesforbundet • Fellesorganisasjonen • Forbundet for Ledelse og Teknikk • Handel og Kontor i Norge • Industri Energi • Kavlifondet • Kokkedugnad 2012: Strand Restaurant, Le Benjamin, Baltazar Ristorante & Enoteca og Carls Kjøkken • Lions Club 104-G • LO • NORAD • Norsk Arbeidsmannsforbund • Norsk Jernbaneforbund • Norsk Jernbaneforbund • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund • Norsk Tjenestemannslag • Norsk Transportarbeiderforbund • Postkom • Sentrumsløpet, BUL Bondeungdomslaget • SIDA • SpareBank 1 Organisasjonsmarked • Statoil • The Dutch Ministry of Foreign Affairs • The European Commission • The Geneva International Centre for Humanitarian Demining • The German Federal Foreign Office • The International Trust Fund for Demining and Victim Assistance • The Ministry for Foreign Affairs of Finland • The Swiss Ministry of Foreign Affairs • UDI • UNDP • UNOPS • US Department of State • Utenriksdepartementet

Regnskap

Aktivitetsregnskap 34 Balanse

KontantstrĂ¸moppstilling 36 Noter 37 Styrets beretning

Revisors beretning

Aktivitetsregnskap pr. 31.12.2012 ANSKAFFEDE MIDLER Kontingenter, individuelle Kollektive medlemskontingenter Sum medlemsinntekter

2012

1 963 4 885 6 848

1 492 3 625 5 117

605 922 7 720 613 642

574 898 19 607 594 505

13 932 57 611 50 799 122 343

14 252 52 813 34 843 101 908

105 975 2 525 2 133 110 633 770 3 341 4 111

107 446 2 359 5 031 114 836 598 1 770 2 368

2 405

-2 441

859 981

816 293

9 464 190 19 353 2 461 31 469

10 159 34 671 17 118 1 145 63 093

273 146 73 053 260 656 7 514 101 860 41 713 12 001 8 952 7 012 2 271 2 253 -3 317 787 114 787 114

219 980 47 062 293 174 7 835 106 005 35 388 10 650 7 475 8 096 2 113 2 704 -2 262 738 220 738 220

Administrasjonskostnader Administrasjon

31 334

23 608

SUM FORBRUKTE MIDLER

849 917

824 921

10 065

-8 628

-2 999 3 112 9 952 10 065

-3 622 -5 519 513 -8 628

Offentlige donorer Andre donorer Sum donorer Spill og lotterier Givere TV-aksjonen 2011 Sum innsamlede midler Flykningmottak Bekkelagstunet, leieinntekter og tilskudd Minehunder Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Annonsesalg–APPELL Produktsalg–inntekter Sum aktiviteter som skaper inntekter Netto finansposter TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET Spill og lotterier TV-aksjonen 2011 Givere Produktsalg–kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål Miner og våpen Gjennoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utviklingsarbeid Internasjonal solidaritet - innenlandsarbeid Flykningmottak Sykehusdrift og annet helsearbeid Førstehjelp og redning Antirasisme Informasjonsarbeid i Norge Ungdomsarbeid i Norge Bekkelagstunet Merverdiavgiftskompensasjon m.m. Sum kostnader til formålet Sum kostnader til formålet

AKTIVITETSRESULTAT DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET Overføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overføring til/fra annen formålskapital SUM DISPONERING

(Tall i tusen) 2011

Noter

Balanse pr. 31.12.2012 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Finansielle omløpsmidler Pensjonsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler

(Tall i tusen) 2011

Noter

2012

6 368 6 368

9 237 9 237

5 6 12 11

125 503 24 020 591 305 391 455 505

196 855 22 102 984 358 631 578 573

461 873

587 810

SUM EIENDELER FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Formålskapital Annen formålskapital

42 060

32 108

Formålskapital med restriksjoner Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner

10 10

8 826 20 625

11 825 17 513

71 511

61 446

105 288 105 288

136 263 136 263

5 7 7

159 609 12 338 919 49 515 28 648 33 987 59 285 074

261 680 7 375 767 55 211 28 171 36 172 725 390 101

461 873

587 810

Sum formålskapital Gjeld Langsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Gjeld til prosjektdonorer Skyldige renter på mottatte midler Diverse kreditorer Skyldige offentlige avgifter, feriepenger Avsetninger for forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

8 9

SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD

Oslo 31. mai 2013

Kontantstrømoppstilling pr. 31.12.2012 2012 Årets resultat Avskrivninger/nedskrivning Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Disponering av fonds Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring kontantstrøm Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01 Beholdning pr. 31.12

(Tall i tusen) 2011

10 065 4 098 0 0 71 353 -137 526 -52 010

-8 627 4 974 0 0 -10 245 172 530 158 632

0 -1 228 -1 228

0 -128 -128

0 0

-53 238 358 630 305 392

158 504 200 127 358 631

Noter til regnskapet 31.12.2012 (I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten forøvrig er hele tall medtatt)

NOTE 1 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende: • Aktivitetsregnskap • Balanse • Kontantstrømoppstilling • Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper – vurdering og klassifisering – andre forhold Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk RegnskapsStandard God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november 2008. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Årsregnskapet er redigert og regnskapsoppstillingene er sammendratt i formen. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/ sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Generelle prinsipper Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn – først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet Rimelig sikkerhet for at inntektene vil bli mottatt baserer seg på en regnskapsmessig forståelse a sannsynlighetsbegreper, se NRS 13 Usikre forpliktelser og eiendeler, som tilsier en sannsynlighet på 90-100 %.

Medlemsinntekter Organisasjonen mottar og inntektsfører kontingent fra medlemmene, 75 % av medlemsinntektene blir overført til lokallagene og reflekteres i resultatet under forbrukte midler. Mottatt fra donorer Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt. Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming. Lotteriinntekter/automatinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Utgifter sammenstilles med, og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper. TV-aksjonen 2011 Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. Midlene fra TV-aksjonen, samt renteinntekter, blir inntektsført etter sammenstillingsprinsippet i takt med forbruk i prosjektene. Fordeling av kostnader Kostnader er i størst mulig grad direkte henført til den aktiviteten de hører til. Kostnader tilhørende mer enn én aktivitet, fordeles forholdsmessig på de ulike aktivitetene. Ved fordeling av kostnader er følgende fordelingsnøkler lagt til grunn: Kostnader Fordelingsnøkkel Lønn Tid pr. aktivitet Andre kostnader f.eks. husleie og IT Antall årsverk pr. prosjekt Ekstraordinære kostnader og inntekter Kostnader og inntekter som anses ekstraordinære og er vesentlige for organisasjonen, presenteres på egen linje i aktivitetsregnskapet. Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over kr 15 000. Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjekter i overens stemmelse med tilsagn fra donorer. Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balanse tidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelses kost fratrukket avskrivninger, som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt.

Leasing For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Finansielle investeringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad De ansatte har sin pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr note 12, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke fremtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført. Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter. Pensjonsordningen er ytelsesbasert og behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsforpliktelsen bokføres til estimert verdi 31.12.12 jfr. oppgave fra livsforsikringsselskapet og blir korrigert årlig. Eiendeler i fremmed valuta og valutadifferanser Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/ kostnadsført løpende på de respektive prosjekter. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt. De mest brukte kursene er USD og EUR. Kurs pr. 31.12.2012 er USD 5,57 og EUR 7,35 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og finansielle omløpsmidler som er vurdert til virkelig verdi.

NOTE 2

Donorer: 2012 2011 NORAD 52 720 151 380 Norges Utenriksdepartement 238 352 236 974 Andre norske statlige donorer 7 888 4 745 Offentlig tilskudd Norge 398 960 393 099 30 382 31 518 U.S. Agency for International Development (USAID) U.S. Department of state (USDoS) 32 781 29 915 EU 4 279 7 139 FN 16 975 7 201 61 060 50 321 Sør-Sudanske stat Nederlandsk utenriksdepartement 5 404 10 994 Svensk utenriksdepartement 17 213 22 546 Solidar nettverket 709 Tyskland 6 988 9 212 31 171 12 953 Andre internasjonale donorer Offentlig tilskudd utland 206 962 181 799 Offentlige donorer

605 922

574 898

Følgende andre donorer har bidratt: Andre internationale organisasjoner - 11 501 Norske organisasjoner 7 720 8 106 Andre donorer 7 720 19 607 SUM PROSJEKTINNTEKTER 613 642 594 505

NOTE 3

Følgende givere har bidratt Private Bedrifter Fagbevegelsen Norsk Tipping, bidrag tippemidler Sum givere

2012 2011

25 995 27 068 4 360 8 287 7 300 5 355 16 029 16 030 57 611 52 813

Sum Spill og lotterier TV-aksjonen Sum innsamlede midler

13 932 14 252 50 799 34 843 122 342 101 908

1) Kostnad knyttet til salg og gevinster utgjør i 2012 kr 8,7 mill TV-aksjonen 2011 TV-aksjonen 2012

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Totalt

innsamlet forbrukt

IB TVA 0 -172 186 263 Innsamlede midler 220 162 594 220 756 Renteinntekter 0 944 4 231 5 175 Benyttet = innteksført 172 34 671 50 799 85 642 UB TVA -172 186 263 140 289 0 0 0 0 140 289 Gjenstående midler fra TV-aksjonen som skal benyttes over en femårsperiode er pr. 31.12.2012 kr 140 mill. Av dette er forventet bruk i 2013 kr 35 mill., som er oppført som kortsiktig gjeld i balansen. Resterende midler er klassifisert som langsiktig gjeld.

NOTE 4 Spesifikasjon av varige driftsmidler

Inventar

EDB

og bygninger

Tomter

maskiner

Program-

Kjøretøy

Andre

Flyttekostn.

vare

driftsmidler

Sør-Sudan

Totalt

Anskaffelseskost 1 280 12 121 4 876 14 787 558 2 274 6 077 41 973 Tilgang 0 0 0 1 089 139 0 0 1 228 Avgang 0 0 0 0 0 0 507 507 UB anskaffelseskost 1 280 12 121 4 876 15 876 697 2 274 5 570 42 694 IB akkumulerte avskrivninger 448 5 712 4 360 13 961 411 2 274 5 570 32 736 Årets avskrivninger 0 2 152 347 937 154 0 0 3 590 Akk. avskrivninger solgte dr.m. 0 0 0 0 0 0 0 0 UB akk.avskrivninger 448 7 864 4 707 14 898 565 2 274 5 570 36 326 Bokført verdi 31.12.12 832 4 257 169 978 132 0 0 6 368 Driftsmidlene har en avskrivningsperiode fra 3–5 år. Tomter og bygninger avskrives ikke. Flyttekostnader til Juba i Sør-Sudan er ført som avgang i anleggsnoten og kostnadsført i Juba, resterende verdi ble avskrevet i 2012. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av datamaskiner/kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing og de totale leieutgiftene er kostnadsført direkte under driftskostnader.

NOTE 5

Kortsiktige fordringer 2012 2011 Donorer internasjonale prosjekt 109 413 175 309 Innenlandsvirksomhet/NF-lag/andre 16 090 21 546 Sum 125 503 196 855 Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt er de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten «Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter». Kr 159 609

NOTE 6 Aksjer/Andeler Norske aksjer og fondsandeler Sum

2012 2011

24 020 24 020

22 102 22 102

Norske aksjer og fondsandeler er i hovedsak relatert til Furumo/Løren fondet, ref note 10.

NOTE 7

Gjeld til prosjektdonorer Av ulike årsaker har enkelte prosjekter underforbruk. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i henhold til kontrakt.

Skyldige renter på mottatte midler Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales.

NOTE 8 Avsetninger til forpliktelser Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 12) Andre avsetninger Avsetning til prosjektrevisjon Sum avsetninger til forpliktelser

2012 2011

13 880 14 982 5 125 33 987

18 427 15 055 2 690 36 172

NOTE 9 Annen kortsiktig gjeld 2012 2011 Annen kortsiktig gjeld 59 725 Sum annen kortsiktig gjeld 59 725

NOTE 10

Netto bevegelse i formålskapitalen IB 01.01

Tilgang

Benyttet

UB 31.12

Netto

endring

Annen formålskapital 32 108 9 952 42 060 9 952 FK med eksternt pålagte restriksjoner 1) 2) 11 825 1 683 4 682 8 826 -2 999 FK med selvpålagte restriksjoner 17 513 3 112 20 625 3 112 Sum 61 446 14 747 4 682 71 511 10 065 Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner: Innsamlede midler 5 039 0 0 5 039 0 Avsetning mottak 5) 0 2 100 0 2 100 2 100 Furumo/Løren 4) 11 374 1 012 0 12 386 1 012 Gave Norsk Hydro 3) 1 100 0 0 1 100 0 17 513 3 112 0 20 625 3 112 1) Inkluderer gave fra Fagforbundet på til sammen kr 18 000 000. Disse midlene skal brukes over en fireårsperiode. Det ble i 2012 brukt kr 4 428 999. Totalt er kr 12 431 222 brukt, hvilket betyr at kr 5 568 778 gjenstår. 2) Dette er øremerkede midler samlet inn gjennom ulike kampanjer. 3) Dette er gaver som ikke er øremerket en spesiell oppgave. Inkluderer gave fra Norsk Hydro kr 10 000 000. Norsk Folkehjelp har bestemt at Styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydromidlene. Det ble ikke benyttet midler i 2012, og det gjenstår da kr 1 100 000. 4) Furumo/Lørenfondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid. 5) Dette er avsetning for kostnader knyttet til fremtidig avvikling av flyktningmottak

NOTE 11 Bankinnskudd, kontanter og lignende Skattetrekk trukket fra ansatte 1) Andre bankkonti sperret Sum sperrede bankinskudd Andre bundne midler som ikke er på sperret konto Andre bundne midler som er på konti i utlandet Totale bundne midler Frie midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

2012 2011

6 762 0 6 762 211 149 55 227 266 376 32 253 305 391

595 250 845 236 212 79 891 316 103 41 683 358 631

1) Avsetning for skattetrekk ble avsatt 9. januar 2012 og betalt innen fristen for 6. termin NOTE 12 Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte 2012 2011 Premiefond 100 100 Sum 100 100 Lønnskostnader Lønnskostnader vedr. alle uteansatte Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader

2012 179 107 62 601 38 836 16 982 3 632 42 134 343 291

2011

150 144 66 672 44 840 18 455 2 968 40 760 323 839

Pr. 31.12 var det 98 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 79 ved flyktningmottakene, to ved andre driftsenheter, 68 på kontrakt ved utestasjonene og ca. 2000 lokalt ansatte ved utestasjonene. Pensjoner Organisasjonen har 255 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse.

Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse – Gjensidige Forsikring. Pensjonsforpliktelse 2012 2011 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 24 562 27 406 Pensjonsmidler 18 913 19 262 Netto forpliktelse før arbeidgiveravgift 5 649 8 144 Arbeidsgiveravgift 796 1 148 25 358 28 554 Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 6 446 9 292 Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift -6 243 -9 070 Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift -794 -1 206 Balanseført netto midler/forpliktelse etter arbeidsgiveravgift -591 -984 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 % 4,00 % 4,10 % Forventet avkastning på fondsmidler

Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene Inkludert i de totale lønnskostnadene er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte u tekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende.

Norsk Folkehjelp har estimert den fremtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor, en plan for avsetninger til sluttvederlag. Honorar/ lønn til styremedlemmer og generalsekretær Det ble i 2012 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2012 utbetalt til generalsekretær utgjør kr 840 758, mens andre ytelser totalt var kr 11 362. Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning, og mottar ingen annen form for godgjørelse enn ordinær lønn. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for generell revisjon ved hovedadministrasjonen utgjør i 2012 kr 1 230 539. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter. Revisjon av utekontorene og prosjektvirksomhet i utlandet forestås av lokale revisorer, kostnaden for dette utgjør kr 6 411 262. Kostnader til revisjon av prosjektvirksomheten i Norge var kr 401 416. UDI krever at alle refusjonskrav blir revidert og den revisjonskostnaden var kr 1 168 411. Kostnaden for andre tjenester var kr 1 169 747.

NOTE 13 Driftskostnader etter art 2012 2011 Lønnskostnader Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader

343 291 323 839 3 590 4 974 503 036 496 108 849 917 824 921

NOTE 14

Administrasjonsprosent og formålsprosent Administrasjonskostnader Kostnader til formålet 1) Innsamlingsprosent 2)

2012

3,7 % 93 % 66 %

2011

2010 2009

2,9 % 3,0 % 90 % 93 % 68 % 67 %

2008

2,5 % 2,6 % 94 % 95 % 74 % 75 %

NOTE 15

Søksmål/tvister Norsk Folkehjelp har enkelte tvister i sin utenlandske virksomhet. Den regnskapsmessige effekten er hensyntatt i landprogrammenes regnskaper.

NOTE 16

Administrasjonskostnader Kostnader til prosjektoppfølging i 2012 er ført som administrasjonskostnad. I 2011 var dette ført som kostnad til formålet. Dette utgjør kr 6 602.

Oslo 31. mai 2013

Styrets beretning 2012

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre levekår for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder: • Førstehjelp og redningstjeneste • Inkluderings- og flyktningarbeid • Mine- og eksplosivarbeid • Langsiktig utviklingsarbeid Arbeidet er organisert under to kjerneområder: Vern om liv og helse og Rettferdig fordeling av makt og ressurser. En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Førstehjelps- og redningstjenesten utgjør et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk Folkehjelp også engasjert i flyktning- og integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp per 31.12.12 engasjert i 37 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Norsk Folkehjelp er i dag en av verdens største humanitære klasebombe- og mineryddingsorganisasjon.

I ORGANISASJONEN Medlemmer og lokallag Norsk Folkehjelp har gjennomført et rekrutteringsprosjekt fra 2009 og fram til og med 2012. Prosjektet er evaluert og evalueringen er gjennomgått i styret. I perioden har Norsk Folkehjelp vokst med totalt 40 %. Medlemsveksten i 2012 var på 9,5 %. Ved årsskiftet talte organisasjonen 12 722 medlemmer fordelt på 95 lag, hvorav 4030 medlemmer under 30 år. Medlemsmassen har i perioden blitt noe yngre. Hovedtyngden av rekruttering skjer i alderen 14-35 år, noe som reflekterer de prioriteringene organisasjonen har gjort. Landsmøtet i 2011 vedtok flere organisasjonsendringer, blant annet delingen av ungdom i to separate målgrupper med egen intern organisering i Norsk Folkehjelp. Dette har bidratt til vekst i antall ungdomsmedlemmer, antall ungdomsgrupper og ikke minst en styrket faglig profil for begge ungdomssatsingene. Organisasjonsopplæring er sentralt for å få en robust og god organisering i Norsk Folkehjelp. I 2012 er organisasjonshåndboken revidert og arbeidsbeskrivelse for medlemsansvarlig utarbeidet. I tillegg har det vært arbeidet med lederopplæring for tillitsvalgte. Lederprogram lanseres i 2013. Det er etablert fire nye lokale lag i 2012, Norsk Folkehjelp Tokke og omegn, Norsk Folkehjelp Rauland skredgruppe, Norsk Folkehjelp Saltdal og Norsk Folkehjelp Elverum. I tillegg er det etablert seks nye sanitetsungdomsgrupper.

Styrets sammensetning og arbeid Pr. 31.12.2012 har styret denne sammensetningen: Styreleder Finn Erik Thoresen 1. nestleder Kjersti E.R. Jenssen 2. nestleder Atle Høie Region Nord Torulf Mikkelsen Region Midt-Norge Anne Mette Johnsen Region Sør-Vest Ellen Marie Skretting Region Sør-Øst Liv Braathen Region Øst Elin Skovly Region Vest Jorge Alex Dahl

Solidaritetsungdom Hilde Jørgensen Sentralt sanitetsutvalg Kari Anne Thygesen Ansattvalgt Tord Lier Ansattvalgt Jane L. K. Filseth Andersen Kollektive medlemmer: Handel og Kontor Peggy Hessen Følsvik EL og IT Terje O. Olsson Fagforbundet Stein Gulbrandsen

Styret har avholdt seks møter i 2012, mens kontrollkomiteen har avholdt fire møter. I tillegg har det i alt vært 13 møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere.

I september ble det avholdt en dialogkonferanse mellom styret og lokallagene, for å styrke kontakten og få en tettere dialog. Administrasjonen Norsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Liv Tørres har vært generalsekretær i perioden. Omstilling Hovedkontoret gjennomførte i 2012 en omstilling for å bedre økonomien på kort og lang sikt, sikre bedre kontroll og styring, samt gi en tydeligere oppgavefordeling.

II RESULTATET FOR 2012 Økonomiske hovedlinjer Styret har utarbeidet regnskapet for 2012 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette. Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på 10,065 millioner kroner mot -8,628millioner kroner i 2011. Anskaffede midler siste år var 860 millioner kroner mot 816 millioner kroner i 2011. Aktivitetsresultatet på 10,065 millioner kroner blir disponert som følger; 2,999 millioner kroner er benyttet av formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner, 3,112 millioner kroner overføres til formålskapital med internt pålagte restriksjoner og 9,952 millioner kroner blir overført til annen formålskapital. Pr. 31.12.2012 utgjør den totale formålskapitalen 71,511millioner kroner, mot 61,446 millioner kroner i 2011. Annen formålskapital utgjorde pr. 31.12.2012 42,060 millioner kroner, mot 32,108 millioner kroner i 2011. Inntekter fra markedsarbeidet Fastgiverkonseptet «Folkehjelpere» Våre faste givere er våre aller viktigste støttespillere som i snitt er med oss i hele ti år. Våre Folkehjelpere bidrar til å støtte mennesker til selv å forandre sin hverdag. I 2012 ble «sanitet» inkludert i giverkonseptet og verving blant våre medlemmer var et av satsningsområdene. I 2012 arbeidet Norsk Folkehjelp sammen med sine partnere for å hjelpe flyktningene fra Syria. Borgerkrigen i Syria ble dessverre bare verre og verre i løpet av året. Behovet for nødhjelp ble akutt ettersom vinteren og kulda nærmet seg. Norsk Folkehjelp bistod flyktningene i Syria, Libanon og Irak med blant annet nødhjelpspakker med varme klær, ulltepper, mat og sanitærutstyr. En viktig del av innsamlingen var en stafett til flyktningene fra Syria i fagbevegelsen. Stafetten kom i gang på slutten av året etter at Fagforbundet i desember 2012 bevilget kr 200 000 i støtte. Målsetningen var å samle inn 1 000 000. Stafetten oppnådde raskt stor og positiv respons fra samtlige forbund. Innsamlingen fortsatte inn i 2013. De innsamlede midlene er blitt brukt overfor trengende syriske flyktninger i Libanon, Irak og til internt fordrevne i Syria. Det har vært et godt samarbeid med fagbevegelsen både politisk og økonomisk. Midlene som Norsk Folkehjelp mottar av Fagbevegelsen går i stor grad til å finansiere egenandelene som Norsk Folkehjelp må dekke under rammeavtalen med Norad. I den langsiktige avtalen med Fagforbundet samarbeides det om felles politisk påvirkningsarbeid, aktiviteter for å engasjere forbundets medlemmer i internasjonal solidaritet og internasjonal prosjektstøtte. Det har i løpet av året vært avholdt to ambassadørsamlinger i tillegg til to prosjektreiser til hhv Gaza/Vestbredden og Libanon. Handel og Kontor forlenget i 2012 samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp (1 million fordelt over de neste fire årene). De ga også en ekstrabevilgning for 2013 på 250 000 kroner på sitt landsmøte. NNN har vært i El Salvador og for første gang sett prosjekter de har støttet i 15 år.

Postkom hadde landsmøte og bevilget kr 400 000 til egenandeler minerydding i Sør-Sudan over de neste fire årene. Jernbaneforbundet hadde landsmøte og jubileum. De ønsket seg solidaritetsgaver som ble hele 100 000 til Norsk Folkehjelp, og bevilget også 200 000 i tillegg. «Folk forandrer verden» er Norsk Folkehjelps og hele arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2012 var støtte til folks organisering og kamp for demokratisk styring og bærekraftig utnyttelse av ressursene – til det beste for hele samfunnet. Det ble samlet inn en million kroner gjennom ulike aktiviteter. Coop er en sentral og langsiktig støttespiller. Coop økte den årlige støtten til Norsk Folkehjelps prosjekter til 2 millioner kroner i 2012, fra 1,5 millioner i 2011. Kundene kan velge å gi pengene fra panteautomatene til Coops solidaritetsfond. Norsk Folkehjelp profileres ved automatene og vil motta midler fra dette solidaritetsfondet til sitt arbeid. «Ansett en minehund» ble lansert i 2011. Virksomheter får følge sin egen minehund gjennom flere år, fra hunden er liten valp, til en profesjonell og hardtarbeidende minehund. Prosjektet er med på å skape engasjement blant de ansatte, i tillegg til at de støtter en god og viktig sak. Det ble i løpet av 2012 «ansatt» fire nye minehunder. De 10 Humanitære Norsk Folkehjelp har i 2012 hatt et godt samarbeid med de andre organisasjonene i 10H. På slutten av året skulle organisasjonenes samarbeidsprosjekt med Norsk Tipping, spillet «Nabolaget», sett dagens lys med første TV-sendte trekning i november på TV2. Samarbeidsprosjektet var initiert av Kulturdepartementet, men de ønsket å se nærmere på samarbeidsavtalen mellom 10H og Norsk Tipping og fordeling av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner før spillet ble igangsatt. Utredningen ble planlagt gjennomført første kvartal 2013.

III VIRKSOMHETEN Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er delt i to hovedområder, Rettferdig fordeling av makt og ressurser og Vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeides det både nasjonalt og internasjonalt. I 2012 har styret vedtatt ny nasjonal og internasjonal strategi for perioden 2012–2015, for å virkeliggjøre målene i prinsipprogrammet vedtatt av landsmøtet.

I Norge Førstehjelp og redningstjeneste Nasjonal strategi for perioden 2012–2015 vektlegger aktiviteter innenfor førstehjelp og redningstjeneste, inkludering av minoriteter og arbeid overfor flyktninger, i tillegg til aktiviteter knyttet til internasjonale spørsmål for å styrke det internasjonale solidaritetsarbeidet. I dag har vi 60 operative sanitetsgrupper. Disse er fordelt i alle landets fylker. Vi har 2000 autoriserte sanitetsmannskaper. I 2012 deltok vi på 265 redningsaksjoner. Det ble gjennomført over 10 000 kurstimer i regi av organisasjonen. Saniteten har i perioden skjerpet sin profil. Ikke minst har det vært en gledelig utvikling for aktivitet og antall grupper. Vi registrerer økende kursaktivitet lokalt og regionalt og økende deltakelse på sentrale kurs som representerer vår høyeste utdanning av ledere og instruktører. Norsk Folkehjelp er nå inne i en prosess der vi styrker innsatsen på dette feltet. Hendelsen 22.7.2011 har satt dype spor i Norsk Folkehjelp og vi som en av landets største beredskapsaktører har bestemt oss for å ta vår del av ansvaret med å utvikle nasjonal beredskap og krisehåndteringsevne. De administrative ressursene til å følge opp våre lokale lag og regioner er styrket. Det har i tillegg vært gjennomført et systematisk arbeid for å få prosjektmidler. Førstehjelpsfaglig er organisasjonen styrket gjennom a) et prosjekt knyttet til håndtering av pasient utenfor vei og b) et prosjekt knyttet til førstehjelp ved sykdom og skade hos eldre. I tillegg har fagkonferanse sanitet hatt et stort fokus på førstehjelpsfag/akuttmedisin. Vår operative leveranse er en kombinasjon av å være en organisert redningsressurs som også kan gjøre pasientrettet

innsats. Det er denne grunnkompetansen som gjør at vi kan ha en «multi-rolle»-tilnærming på skadested slik at vi kan løse ulike oppdrag ut fra behov. Vår lokale lag har søk etter savnet person, søk og redningsfag og kursing i førstehjelp som bærende elementer i sin virksomhet. Det er lokale variasjoner i forhold til hvilke tilleggskompetanser man har knyttet til enten sjø, snøskred, eller ulike transportmidler (scooter, ATV). Denne evnen til lokal tilpassing er et av de trekkene som skiller oss fra andre aktører i redningstjenesten. På sanitetssiden etableres det lag som har et veldig spisset fokus enten inn mot snøskred eller fjellredning eller som rene letegrupper. Dette er en utvikling vi regner med å se mer av i årene framover. Samtidig er det viktig at alle regioner har noen sterke lokale lag som jobber bredt på de områdene som tradisjonelt har vært viktige for Norsk Folkehjelp. Fagkonferanse sanitet er en ny arena som er etablert og gjennomført for første gang i 2012. Dette ble en suksess og har vært til nå kanskje den største samlingen av operative sanitetsfolk i Norsk Folkehjelp. Dette bekrefter at det har vært viktig å skape en faglig og framtidsrettet møteplass for saniteten. Norsk Folkehjelp har vært involvert i en rekke prosesser i etterarbeidet etter 22.7.2011 som er knyttet til forbedringer av nasjonal beredskap og redningstjeneste. Vi har deltatt i arbeid med stortingsmelding om samfunnssikkerhet og NOU om statens forsterkningsressurser. Fase null i nytt nødnett ble evaluert i november 2012 og førte til en av de største politiske seirene for Norsk Folkehjelp på redningstjenesteområdet, nemlig beslutning om full deltakelse for frivillige redningsorganisasjoner i nytt digital nødnett der staten dekker driftskostnader og førstegangsinvestering i materiell. I 2012 fikk vi doblet bidraget fra Justis- og beredskapsdepartementet fra ca. 2 millioner kroner til ca. 4 millioner kroner. Dette skjedde på bakgrunn av en ekstraordinær bevilgning fra Stortinget i budsjettbehandlingen. Vi har i 2012 gjentatte ganger satt fokus på rett til deltakelse i redningstjenesten uten tap av lønn. Saken ble tatt opp med Justis- og beredskapsministeren våren 2012 samtidig med at LO også tok dette opp med ministeren. Høsten 2012 hadde Norsk Folkehjelp et møte med Helse- og omsorgsministeren med krav om at samarbeidet vårt med helsetjenesten ble formalisert med et fast kontaktpunkt i Helsedirektoratet. Dette kravet er innfridd og det første møtet er gjennomført. For øvrig deltar Norsk Folkehjelp i topplederforum for helsesektoren som en referanse for de endringene som skjer i helsesektoren som følge av sektorens egen evaluering etter 22.7 og Gjørvkommisjonens rapport. I dette ligger det blant annet at det jobbes med nytt planverk for helsetjenestens innsats på skadested og nye retningslinjer for skadeprioritering ved katastrofe, samt at man ser på opptreden på usikre skadested. Sanitetsungdom Sanitetsungdom hadde i 2012 sitt første hele år med drift i ny modell. Det ble gjennomført et eget årsmøte for sanitetsungdom under fagkonferanse sanitet. Det er vekst i antall sanitetsungdomsgrupper og flere lag har interesse for å starte opp arbeid med ungdom. Sanitetsungdom har styrket sin profil og har et tydelig og moderne utrykk med sine tre nøkkelord: førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv. Sanitetsungdom har høy aktivitet med sommerleir, høstleir og flere vinterleire. Dette har vært en suksess og det er økende deltakelse. Fokus framover er å få mer aktivitet på regionalt nivå og ikke minst at saniteten bidrar til vekst og utvikling for sanitetsungdom gjennom å stille med motiverte og kvalifiserte voksenledere og gi ungdom nødvendig plass i lokallaget. Inkluderings- og flyktningarbeid Det er økende interesse for anti-rasismearbeidet, spesielt blant samfunnsengasjert ungdom. FNs antirasismedag 21. mars 2012 ble markert over hele landet og på verdens flyktningdag 20. juni 2012 var det arrangementer på alle asylmottak tilhørende Norsk Folkehjelp. Arbeidet med å få virksomheter til å erklære seg som Rasismefri sone ble intensivert i samarbeid med Fagforbundet hvor blant annet alle landets kommuner ble oppfordret til å bli sone. Før LO-kongressen 2013 er det et mål at alle LOs forbund har erklært seg som rasismefri sone. Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære driftsoperatør av asylmottak og drev ved utgangen av 2012 8 asylmottak. I desember 2012 ble asylmottaket på Øyer avviklet da huseier sa opp bygningsmassen. Vardåsen mottak ble avviklet i april 2012 siden kontrakten med Utlendingsdirektoratet løp ut. I løpet av året ble det lagt inn anbud på mottak i Farsund, Evje, Kongsvinger, Fredrikstad og i Asker. Vi vant kontraktene i Farsund og i Fredrikstad.

Norsk Folkehjelp er fra UDI tilordnet ansvaret med å lære opp verger for enslige mindreårige asylsøkere i transittfasen. I 2012 fikk ca. 150 verger opplæring. Norsk Folkehjelp har også markert seg som en sterk politisk stemme i forsvar for asylsøkeres rettigheter og lanserte blant annet en egen håndbok for verger på høsten. I desember startet Norsk Folkehjelp opp et rådgivnings- og informasjonssenter for au pairer etter at vi vant en anbudskonkurranse utlyst av UDI. Senteret vil drives sammen med Fagforbundet. Arbeidet med å opprette et faglig senter for papirløse ble intensivert i 2012 med besøk på tilsvarende senter i Sverige og besøk av svensk fagbevegelse her. Det ble videre nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra flere forbund som jobber opp mot LO-kongressen i 2013. Norsk Folkehjelp fortsatte i 2012 samarbeidet med Fagforbundet om inkluderings- og flyktningarbeid. Organisasjonen er videre representert i forum for etnisk likestilling i LO. Internasjonal solidaritet Det har i 2012 vært lagt til rette for at det skal bli lettere for lokallag og medlemmer å engasjere seg i internasjonale spørsmål. Arbeidet har vært spesielt rettet mot kompetansehevende tiltak, som prosjektreiser, workshops, temamøter, utvalg og kurs, samt å tilrettelegge for lokal aktivitet. I følge årsrapportene for 2012, har 23 % av lokallagene rapportert om internasjonal aktivitet i en eller annen form. Det har vært fokus på mobilisering rundt 1.mai aksjonen «folk forandrer verden» hvor informasjon og engasjement for politisk sak og innsamling har vært mulig, mange lag har benyttet muligheten til å være med. Det har vært gjennomført prosjektreise til Kambodsja som har ført til økt lokal aktivitet i etterkant. Solidaritetsungdom Solidaritetsungdomslagene har hatt omfattende aktivitet og stor synlighet i 2012 og har blant annet gjennomført to kampanjer, Lend your leg i forbindelse med den internasjonale dagen for bevissthet rundt miner og minerydding, og Boikott SodaStream. I tillegg har de gjennomført skoleringsaktiviteter. Norsk Folkehjelp har styrket sitt samarbeidet og synlighet overfor politiske ungdomspartier og fagbevegelsen gjennom Solidaritetsungdommen, blant annet gjennom konkrete samarbeidsavtaler med ungdomsforbund og ungdomspartier. Norsk UD ga sin tilslutning til at Norsk Folkehjelp skulle starte en (ungdoms) kampanje som har til hensikt å forby bruk av kjernevåpen, se Mine og Klasevåpen.

Internasjonalt Langsiktig utviklingsarbeid I 2012 samarbeidet Norsk Folkehjelp med ca. 230 lokale organisasjoner i 24 land. Disse organisasjonene representerer bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige. Organisering er viktig for å mobilisere folk til deltakelse, spre informasjon og kunnskap, påvirke politiske beslutninger og bidra til demokratisering. Internasjonal strategi for perioden 2012–2015 er vedtatt, og på utviklingsområdet spisser den to hovedsatsingsområder: rettferdig fordeling av makt og ressurser og støtte til organisering og demokratisering. Med basis i den nye strategien støtter Norsk Folkehjelp samarbeidspartneres arbeid for at folk selv skal få muligheten til å forsvare og fremme sine interesser; for at rettigheter til jord og strategiske naturressurser skal komme hele folket til gode; og for å fremme menneskerettigheter, likestilling og rettferdig deling av makt og ressurser mellom kvinner og menn. Støtte til demokratisering har fått en tydeligere plass i strategien. Noen eksempler på viktige resultater i 2012: Palestina: I samarbeid med Fagforbundet produserte Norsk Folkehjelp rapporten ”Farlige forbindelser” om norske investeringer og handel med varer fra de israelske bosettingsområdene i Palestina. Den dokumentasjon som vi presenterte for Vitakjeden om AHAVA-produkter, gjorde at VITA-kjeden besluttet å stanse salget av disse produktene. MENA: Den arabiske våren med opprør mot autoritære og totalitære regimer og med krav om demokrati, har feid over store deler av Nord – Afrika og Midtøsten i 2011 og 2012. Etter lengre tids forarbeid, ble det i 2012 bestemt at Norsk Folkehjelp skal bygge opp et program i Egypt. Forundersøkelser er også påbegynt med tanke på Tunis.

Norsk Folkehjelp igangsatte humanitært arbeid for Syria i 2012. Dette har vært organisert fra hhv. Irak og Libanon, og har omfattet hjelp både til flyktninger som har kommet over til disse nabolandene, samt direkte hjelp inn til Syria. Finansiering fra norske myndigheter, innsamlede midler og selvfinansiering fra vår sveitsiske samarbeidspartner i Solidar. Sør-Sudan: Norsk Folkehjelp har fortsatt sin omfattende programvirksomhet i 2012 og oppnådd gode resultater på flere områder. På landrettighetsområdet har 10 Landallianser på delstatsnivå gått sammen og etablert en felles nasjonal paraplyorganisasjon og fått denne registrert. Norsk Folkehjelp besluttet i 2012 å bygge eget administrasjonsbygg i Juba. Myanmar: Norsk Folkehjelp har gradvis fått en sentral rolle i fredsprosessen i samarbeid med lokale og nasjonale aktører knyttet til det sivile samfunnet i Myanmar. Norsk Folkehjelp har fått tilskudd til prosjekter som aktivt støtter opp under fredsprosessen og som bidrar til at den politiske opposisjonen og sivilt samfunn har kunnet delta aktivt i de politiske endringsprosessene Colombia: Norsk Folkehjelps samarbeidspartner i Colombia er ONIC (Den Nasjonale Urfolksorganisasjonen i Colombia), en paraplyorganisasjon med 44 urfolksorganisasjoner fra hele landet, som til samme representerer ca. 800 000 mennesker fra 102 ulike urfolk. De stiller seg positivt til fredssamtalene og er aktivt engasjert i prosessene i Colombia. I anledning fredssamtalene fikk Norsk Folkehjelps Colombia-program høsten 2012 en ekstra bevilgning over demokratiprosjektet (del av Noradrammen) for å iverksette nye initiativ knyttet til fredsprosessen. Norsk Folkehjelps program ble også styrket ved å ansette en konsulent på deltid med base i Bogotá. Samarbeid ble etablert med Peoples’ Congress, en sosial organisasjon for studenter, bønder og urfolksorganisasjoner. Norsk Folkehjelp støttet også en nasjonal samling for unge fredsbyggere organisert av Observatory for Peace. Søknad er sendt UD for å styrke informasjonsflyt og deltakelse i fredsprosessene for folk på landsbygda i områder som er hardest rammet av konflikten (bønder, urfolk og afrocolombianere). Inequality Watch. For å sette fokus på den økende ulikhet i verden, ikke bare mellom nord og sør, men også innad i land, har Norsk Folkehjelp i egen regi utarbeidet en særskilt rapport om dette temaet som ble presentert høsten 2012, i nærvær av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås. Rapporten har bidratt til å fokusere på ulikhet i den norske utviklingsdebatten. Norsk Folkehjelp har i 2012 vært en aktiv bidragsyter til regjeringens arbeid med en egen stortingsmelding om samme tema (som kom i 2013). Det ble inngått en ny Samarbeidsavtale med Norad i 2012 for perioden 2012–2015. Samarbeidsavtalen utgjør grunnpilaren i finansieringen av vårt internasjonale arbeid og gir et bidrag på 115 millioner i året. Angola. Det ble i 2012 besluttet å fase ut utviklingsprogrammet i Angola. Mine- og klaserydding I 2012 markerte Norsk Folkehjelp 20 år med humanitær minerydding, Siden den spede starten i Kambodsja i 1992 har Norsk Folkehjelp vokst til å bli den ledende humanitære aktøren på dette fagfeltet med operasjoner i flere land enn noen annen organisasjon. Selve 20-års jubileet ble høytidelig markert på Bygdøy med mange tidligere og nåværende mineryddere fra Norsk Folkehjelp til stede. I tillegg vanket det mange fine ord fra andre organisasjoner og støttespillere som var tilstede - ikke minst representanter fra vår viktigste bidragsyter Utenriksdepartementet med utenriksminister Espen Barth Eide i spissen. Norsk Folkehjelp fortsetter i sitt jubileumsår å være en av de største humanitære bidragsyterne til å løse de verdensomfattende problemene som forårsakes av landminer og eksplosive etterlatenskaper etter krig. I 2012 arbeidet Norsk Folkehjelp med humanitær nedrustning i totalt 31 land; minerydding (21 land), rydding av klasebomber (14 land) og destruksjon av ammunisjon (5 land) – innenfor alle disse områdene jobbet Norsk Folkehjelp med metodeutvikling og politikk. I 2012 ble det, som tidligere år, et sterkt fokus på å sikre en god implementering av forbudsavtalene mot klaseammunisjon og miner. Norsk Folkehjelps troverdighet innen humanitær nedrustning er sterkt knyttet til disse avtalene. Dette hadde avgjørende betydning for at norsk UD ga sin tilslutning til at Norsk Folkehjelp skulle starte en (ungdoms) kampanje som har til hensikt å forby bruk av kjernevåpen – denne tematikken har potensial til å bli en ny viktig fanesak for Norsk Folkehjelp. I 2012 etablerte Norsk Folkehjelp sitt første mineryddingsprosjekt i Latin-Amerika med stor suksess – rydding av den omstridte grensen mellom Chile og Peru. Det er alltid viktig med oppstart av nye land og prosjekter, men enda viktigere er

det selvsagt at land erklærer seg minefrie – spesielt hyggelig er dette når det skjer på grunn av Norsk Folkehjelps innsats. I 2012 erklærte Jordan seg fri for miner som første land i Midtøsten. Denne viktige begivenheten ble markert med en flott seremoni ved Dødehavet med representanter fra det jordanske og norske kongehus tilstede (HKH Haakon Magnus). Norsk Folkehjelp fortsetter også sitt arbeid med å utvikle og etablere lavkost lagerdestruksjonsprogrammer. Delvis som et svar på utfordringene i klaseammunisjonsavtalen, men like viktig som en respons til det vi så i Libya hvor dårlig sikrede ammunisjonslagre ga terroristgrupper lett tilgang til våpen og ammunisjon. Disse våpnene er nå spredt utover hele Nord Afrika og har medvirket direkte til urolighetene i land som Mali og Chad. Krigen i Syria har også utfordret Norsk Folkehjelp når det gjelder hvordan vi jobber innenfor humanitær nedrustning – vi ser at bruken av tunge våpen/ammunisjon i tettbebygde områder er omfattende og konsekvenser for den sivile befolkningen er uholdbare. Beskyldningene om bruk av kjemiske våpen er også svært bekymringsfullt. Forslag til endringer i fokus og arbeidsmetodikk ble derfor påbegynt i 2012 slik at Norsk Folkehjelp i fremtiden står bedre rustet til å respondere fornuftig både før, under og etter en konflikt som den vi ser i Syria.

IV PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Ved utgangen av 2012 hadde Norsk Folkehjelp ca. 2 300 ansatte, hvorav 98 var ansatt ved hovedadministrasjonen og de fire regionskontorene, 101 ved flyktningmottakene, 80 i utlandet på kontrakt fra Oslo og ca. 2000 lokalt ansatte i prosjektene i utlandet. Hovedkontoret og regionskontorene var igjennom en omstilling og nedbemanning i 2012 der mesteparten av dette arbeidet foregikk i andre kvartal. De som dessverre ikke kunne bli med Norsk Folkehjelp videre forlot organisasjonen fra sommeren 2012 og den siste slutter i september 2013. Årsaken til denne graderte avviklingen var at man tok hensyn til alder og muligheten til å slutte på AFP. Sykefraværet var i 2012 på ca. 2,4 prosent som er omtrent det samme som året før. Sykefraværet for kvinner var 3,2 prosent, mens det for menn var 1,6 prosent. Sykefraværet gikk noe opp i august i etterkant av omstillingen, men året sett under ett bare ca. 0,1 % høyere enn i 2012. Norsk Folkehjelp opplevde to svært alvorlige hendelser i 2012: En minerydder omkom under tjeneste i Libanon, og at en nordmann som jobbet for Norsk Folkehjelp i Sør Sudan ble kidnappet. Han ble heldigvis løslatt etter en tid i fengsel i Khartoum og var raskt tilbake i tjeneste for Norsk Folkehjelp. Det har ellers ikke blitt rapportert inn vesentlige skader eller ulykker på ansatte i Norge eller utlandet. Det ble gjennomført an arbeidsmiljøundersøkelse for mottakene i slutten av 2012. Funn er gjennomgått i ledergruppen og Arbeidsmiljøutvalget, samt for enhet Flyktning og integrering og på dennes mottakslederseminar. Tiltak er igangsatt ved mottakene, og overfor ledere både ved mottak og i Flyktning og integreringsenheten. Handlingsplaner følges opp i 2013. Organisasjonsundersøkelsen som normalt skulle vært gjennomført i 2012 ble utsatt til 2013 for at resultatene i denne ikke skulle bli for påvirket av belastningen med selve omstillingen/nedbemanningen. Det er gjennomført vernerunder.

V LIKESTILLING OG INKLUDERING Det er 52 kvinner og 46 menn ansatte ved hovedadministrasjonen i Oslo. For strategisk ledergruppe er det to kvinner og to menn, mens det i utvidet ledergruppe er fire kvinner og ni menn. I styret er det hhv ni kvinner og syv menn. Lønns- og arbeidsvilkår er i sin innretning tilrettelagt for begge kjønn. Av ca. 200 ansatte i Norge har ca. en fjerdedel innvandrerbakgrunn som i 2011. I utlandet var det kun 21 norske statsborgere av 80 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo. Organisasjonens personalpolicy skal sikre like rettigheter og muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og eventuell funksjonshemming. Dette ivaretas gjennom rekrutteringsprosessene i Norsk Folkehjelp.

VI DET YTRE MILJØ

Driften av Norsk Folkehjelp påvirker i liten grad det ytre miljø. Gjennom samarbeidet med partnere er det fokus på så vel den miljømessige som den sosiale og økonomiske bærekraften i det internasjonale utviklingsarbeidet. Det humanitære klasebombe- og mineryddingsarbeidet bidrar positivt til det ytre miljø.

VII FRAMTIDSUTSIKTER

Norsk Folkehjelp vil fortsette å påvirke norske myndigheter til å føre en utviklingspolitikk som bidrar til demokratisering og som setter søkelys på hvorvidt utviklingslandene fører en politikk som bidrar til en økonomisk og sosial utjevning. Med landsmøtets vedtak av nytt prinsipprogram og styrets godkjenning av ny internasjonal strategi, er rammene lagt for vårt langsiktige utviklingsarbeid i den kommende fireårsperioden. Den nye samarbeidsavtalen med Norad for årene 2012–2015 sikrer grunnfinansieringen for utviklingsarbeidet, og det vil jobbes systematisk og målbevisst framover med å sikre tilleggsfinansiering fra andre internasjonale donorer. Flere land trenger og etterspør nå kartleggingskompetanse og assistanse for å kunne erklære seg minefrie. Når det gjelder klasebomber, er situasjonen mer oversiktlig og forutsigbar fordi det er færre rammede land. Samtidig er klasebombekonvensjonen fortsatt i sin første fase og inspirerer til innsats, både når det gjelder rydding og lagerdestruksjon internasjonalt. Norsk Folkehjelp har etter at denne konvensjonen trådte i kraft økt sin innsats for å rydde klasebomber i de hardest rammede landene og etablert alternative og kosteffektive metoder for å ødelegge lagre av slik ammunisjon. På samme måte som ved minerydding er fokuset på å støtte signaturstatene med å nå de gjeldende målene i klaseammunisjonskonvensjonen om rydding og destruksjon. Dette vil fortsatt være sentrale aktiviteter i Norsk Folkehjelp framover. På bakgrunn av ekspertise bygget opp på klaseammunisjons- og mineryddingsområdet ønsker Norsk Folkehjelp nå å fortsette å utvikle seg på andre våpenområder, både eksplosive våpen og andre våpentyper som anses som inhumane. Dette vil derfor være et framtidig satsingsområde. Her hjemme medførte terrorhandlingene 22. juli 2011 stor oppmerksomhet rundt redningstjeneste, beredskap og de frivilliges rolle innen samfunnssikkerhet. Behovet for førstehjelp og redningstjeneste har uavhengig av 22. juli vært økende de siste årene. Det har vært en markant økning i redningsoppdrag, og erfaringer så langt i 2013 viser at økningen fortsetter. Det blir derfor en utfordring å sikre bedre rammer for de frivilliges rolle innen samfunnssikkerhet i årene som kommer. Etter 22. juli har Norsk Folkehjelp også fått et nytt fokus på rasisme og høyreekstreme miljøer. Disse spørsmålene er nært knyttet til hele virksomheten innenfor antirasisme, inkludering og demokratibygging. Med utgangspunkt i behovet for å se nærmere på majoritetsbefolkningens holdninger og arbeidslivet spesielt, vil Norsk Folkehjelp sammen med fagbevegelsen gi oppmerksomhet til arbeidet med å løfte «rasismefrie soner» som i sin tid ble utviklet av LO og Norsk Folkehjelp. Asylpolitikken og inkluderingsarbeidet må dessuten fortsette med tung innsats. Samlet sett går organisasjonen inn i en periode med økt etterspørsel etter programmene og innsats på mange områder. 2012 har vært et nytt godt år for medlemsvekst i Norsk Folkehjelp. Landsmøtet i 2011 vedtok å satse på rekruttering i hele neste periode og målet for 2013 er 15 prosent netto vekst. Samarbeidet med fagbevegelsen er styrket de siste årene og samarbeidet med fagforbundene vil bli enda høyere prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med fagforbundene blir det lagt vekt på både politisk samarbeid i enkeltsaker, utviklingen av et organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Det ligger godt til rette for å utvikle det politiske og organisatoriske samarbeidet ytterligere i tiden framover. Det inntektsgivende arbeidet ble prioritert i forrige landsmøteperiode og vil fortsatt få høy prioritet. I den sammenheng er det gjort et betydelig grunnlagsarbeid som begynner å gi resultater. Fastgiverkonseptet «Folkehjelper» vil prioriteres på alle nivåer i organisasjonen framover og institusjonelle donorer vil få mer oppmerksomhet. Risiko Styret har kontinuerlig fokus på den økonomiske utviklingen, og vektlegger at organisasjonen har betryggende styrings- og rapporteringssystemer. I 2012 ble det innført nye rutiner og verktøy for utarbeidelse av budsjett og prognoser. Bakgrunnen for dette er å sikre og ivareta god kontroll og kvalitet i den økonomiske styringen. Fokus på intern kontroll har høy prioritet, og dette arbeidet skal styrkes ytterligere i de kommende årene. Operasjonell risiko I det internasjonale programarbeidet må det tas hensyn til at Norsk Folkehjelp har tilstedeværelse i land med høyt konfliktnivå og svak samfunnsstruktur. Det er derfor utarbeidet retningslinjer og rutiner som skal ivareta dette.

Humanitær eksplosivrydding er forbundet med høy risiko. Denne virksomheten er regulert av internasjonale standarder og er således lett målbar. Dette betyr at Norsk Folkehjelp må ha nødvendig oppfølgnings- og kvalitetssikringskapasitet og kompetanse for dette arbeidet. Finansiell risiko Norsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av agio mot de ulike prosjektene. Som et ledd i valutahåndteringen blir donormidler holdt i donors valuta inntil overføring til program. Kontrakter med Norsk Folkehjelps lokale partnere i det internasjonale utviklingssamarbeidet har klausuler for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp har ingen lån til eksterne kreditorer og har kun en liten eksponering i aksjemarkedet. Annen (fri) formålskapital er lav, og organisasjonen vil fremover prioritere å styrke denne. Mange av de landene hvor Norsk Folkehjelp er til stede er rangert høyt på listen over de mest korrupte og konfliktfylte land i verden. Det er viktig å ha en tilstrekkelig soliditet til å tåle tap som kan oppstå ved aktiviteter i disse landene. Norsk Folkehjelp følger en stram global likviditetsstyring. Den finansielle risikoen vurderes derfor til å være moderat. Kredittrisiko Norsk Folkehjelp har ingen lån til ordinære kredittinstitusjoner og er i liten grad eksponert mot aksjemarkedet. Kreditorene til Norsk Folkehjelp består i hovedsak av donormidler som ikke er benyttet.

Oslo 31. mai 2013

Utgitt av Norsk Folkehjelp 2012 Redaktør: Kristine Lindberg Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk Design og layout: Magnolia design as Produksjon: Fladby as Opplag: 100 Forsidefoto: William Matlala. Den sørafrikanske fagforeningen COSATU tar til gatene for å bedre arbeidernes rettigheter. Bildet er fra en av mange demonstrasjoner i 2012. Foto s. 9: Werner Anderson Foto s. 13: Henrik Stabell, Tine Solberg Johansen, Christina Johnsen Foto s. 17: Werner Anderson, Espen Brekke, Øystein Sassebo Bryhni Foto s. 21: Werner Anderson Foto s. 25: Arbeiderbevegelsens arkiv, Marcel Leliënhof/Tinagent.com, Tor-Henrik Andersen, Tine Solberg Johansen Foto s. 33: Werner Anderson

Postboks 8844 Youngstorget N-0028 Oslo Telefon: 22 03 77 00 Faks: 22 20 08 70 E-post: norsk.folkehjelp@npaid.org Hjemmeside: www.folkehjelp.no