Resultatrapport 2016

Solidaritet i praksis RESULTATR APPORT 2016

DETTE ER NORSK FOLKEHJELP Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939.

Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, bygget på fagbevegelsens grunnverdier: Samhold, solidaritet og menneskeverd.

Norsk Folkehjelps verdigrunnlag er basert på like rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosial status.

Norsk Folkehjelp skal være en troverdig og uredd organisasjon; en organisasjon som tar standpunkt ut fra kunnskap og erfaring fra praktisk arbeid, og som utfordrer makt og urettferdighet.

Solidaritet i praksis er vår visjon, og kjennetegner vårt arbeid og engasjement. Vårt arbeid skal baseres på solidaritet og ikke veldedighet.

Norsk Folkehjelps arbeider innenfor to kjerneområder: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse.

INNHOLD Dette er Norsk Folkehjelp

2

En samlet og sterk organisasjon

3

Inntekter fra markedsarbeidet

4

Politisk påvirkningsarbeid 2016

6

Førstehjelp og redningstjeneste

8

Inkluderings- og flyktningarbeid

11

Humanitær nedrustning

14

Demokratisering og rettferdig fordeling

17

Solidaritet internasjonalt og nasjonalt

20

Arbeid mot korrupsjon

22

Inntekter og utgifter 2016

24

Regnskap 26 Styrets beretning 2016

37

Foto: Ellen Johanne Jarli

EN SAMLET OG STERK ORGANISASJON

Jeg har hatt den store gleden av å være styreleder i Norsk Folkehjelp de siste ti årene. I løpet av denne tida har medlemmene våre blitt flere, dyktigere og ikke minst mer samlet om våre mange aktiviteter, enten det er sanitet og redningstjeneste, antirasisme eller internasjonal solidaritet som er hovedinteressen. Ekstra gledelig er det at så mange unge mennesker har engasjert seg.

Norsk Folkehjelp har i mange år jobbet for å bedre rammevilkårene for frivillige i redningstjenesten, og i 2016 fikk vi endelig en stortingsmelding om samfunnssikkerhet som viser hvilke utfordringer frivillige organisasjoner står overfor. Selv om vi ennå ikke har fått en lov som sikrer at våre mannskaper får dekket tapt arbeidsfortjeneste når de er ute på livreddende oppdrag, er dette et skritt på veien.

Gledelig er det også at det gjennom som­meren ble satt et sterkt søkelys på de utfordringene masseturisme med­fører for redningsberedskapen. Regjeringen bevilget én million kroner ekstra til Norsk Folkehjelp Strand og Forsand for å dekke opp for slitasje på materiell og for å styrke beredskapen på Preikestolen.

2016 ble preget av ytterligere innstramninger på asyl- og flyktningfeltet i Norge. Norsk Folkehjelp arbeidet politisk for å hindre utvidet bruk av midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige og innstramninger innenfor familiegjenforening. Vi fikk delvis gjennomslag for disse sakene i Stortinget, selv om regjeringens praksis likevel har ført til at rekordmange enslige mindreårige over 16 år bare får bli i landet fram til de fyller 18.

Norsk Folkehjelp er verdensledende innenfor humanitær mine- og eksplosiv­ rydding. Vi frigjorde over 49 millioner kvadratmeter med land i 2016 som kom direkte til nytte for mer enn 50 000 mennesker, og i tillegg indirekte berørte mer enn 200 000 andre.

Vårt samarbeid med fagbevegelsen ble styrket i 2016. Midlene fra forbundene og deres klubber og foreninger går i hovedsak til egenandelene i Norad-prosjektene. Vi samarbeidet i 2016 med 250 partnere i 23 land om humanitær innsats og arbeid for demokratisering og rettferdig fordeling. Fagbevegelsen støtter også vårt nasjonale sanitets- og redningsarbeid og rydding av miner og klasebomber.

Vi setter stor pris på våre faste givere, som er svært trofaste. De fleste er med oss i mange år, og i 2016 økte inntektene med hele 18 prosent fra foregående år.

Takket være våre mange støttespillere – enten det er fagbevegelsen, enkeltgiverne eller næringslivet – har vi klart å nå målet vi har satt oss om å opp­arbeide en egenkapital på ti prosent av omsetningen. Og ikke bare det – i 2017 er egenkapitalen oppe i hele 17 prosent.

Det er ikke med lett hjerte jeg går av som styreleder, men det er en tid for alt. Takk for følget gjennom mange spennende år, og lykke til videre med det viktige arbeidet som betyr så mye for så mange.

Norsk Folkehjelp er solidaritet i praksis, og solidaritet går aldri ut på dato!

Finn Erik Thoresen Styreleder

3

Foto: Torunn Aaslund

Foto: Kristoffer Myhre

INNTEKTER FRA MARKEDSARBEIDET

I tillegg til at 1. mai er en viktig dag for å markere politiske standpunkter, er våre bøssebærere i aktivitet over hele landet for å samle inn penger til vårt arbeid denne dagen.

Faste givere: 18 prosent i økte inntekter

Vi setter stor pris på våre faste givere – eller Folkehjelpere som vi kaller våre månedlige støttespillere. Folkehjelperne er svært trofaste, og de fleste er med oss i mange år. Takket være lojale og tillitsfulle relasjoner til disse, økte inntektene i 2016 med hele 18 prosent fra foregånde år. Å være en Folkehjelper handler om å støtte mennesker til selv å kunne forandre sin hverdag. Det nytter!

4

Våre støttespillere

Kavlifondet er en viktig samarbeidspartner gjennom sin støtte til jordbruksskolen i Yei og til bondegrupper i delstaten Central Equatoria, begge steder i SørSudan. Coops medlemmer og kunder er våre gode og lojale støttespillere ved at de donerer sin pant. Coop Norge er en viktig sam­arbeidspartner for vårt internasjonale arbeid. Human-Etisk Forbund er en samarbeidspartner som gjennom sin tre-årige avtale støtter jezidiene i Irak og bekjempelse av vold mot kvinner i Rwanda. Jernbanepersonalets bank og forsikring har gjennom bedriftskonseptet Ansett en minehund ansatt hundene Mino og Mina. De jobber i henholdsvis Bosnia-Hercegovina og Kambodsja. Andre samarbeidspartnere som vi er takknemlig for at vi kan vi vise fram her er: Jotun, Johnson & Johnson og KLP.

Denne sykkelen har vist seg effektiv i arbeidet med å rekruttere flere faste givere til Norsk Folkehjelp.

Telia har støttet oss med både profi­ lering og materiell til å styrke vår innsats med digitalisering av operasjonsplanlegging og ressursstyring under på­ g ående redningsinnsats. Norsk Folkehjelp Sanitet har nå utviklet et konsept som er gjennomprøvd og iverksatt nasjonalt.

Testamentariske gaver

Etter å ha vært gode støttespillere gjennom mange år velger noen av våre medlemmer og givere å tilgodese Norsk Folkehjelp i sitt testamente.

I 2016 mottok vi 2,4 millioner kroner gjennom testamentariske gaver. Vi er svært takknemlig for disse gavene.

Ved å tilgodese Norsk Folkehjelp i sitt testamente har disse støttespillerne bidratt til at vårt arbeid for solidaritet kan leve videre.

Foto: Are Stranden

Disse tre er NTLs såkalte døråpnere, det vil si at de skal spre informasjon og engasjement i NTL om solidaritetsarbeidet i Rwanda.

Fra venstre Harald Moen Borgerud fra NTL Nav, Lone Alice Johansen fra NTL Sentralforvaltningen og Inger Elin Kristina Utsi fra NTL UiT – Norges arktiske universitet.

FAGBEVEGELSEN 2016 var et aktivt år med et tett og godt samarbeid med fagbevegelsen politisk, organisatorisk og økonomisk. Norsk Folke­hjelps utviklingsarbeid nyter spesielt godt av midlene som vi mottar fra forbundene og deres klubber og foren­inger, i form av egenandelsstøtte til Norad-prosjektene. Støtten går også til vårt nasjonale sanitets- og rednings­ arbeid og arbeidet med fjerning av miner og klasebomber.

Høydepunkter

• På landsmøtet til Norsk Jernbaneforbund ble det gjort vedtak om å inngå en langsiktig samarbeidsavtale om støtte til Colombia, spesielt til minerydding og utviklingsarbeid.

Avtalen gjelder for perioden 2017– 2020 med 100 000 kroner årlig.

Landsmøtet vedtok også en engangsbevilgning på 250 000 kroner til Colombia.

• På sitt landsmøte i oktober forlenget Handel og Kontor sin samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp med 250 000 kroner for perioden 2017– 2020. Midlene går til kvinner i Myanmar.

• Postkom forlenget på landsmøtet

sitt samarbeidsavtalen med fire nye år.

Til sammen 500 000 kroner skal gå til å støtte kvinner og ungdom i Sør-Sudan.

• LO Stat bevilget 100 000 kroner på Kartellkonferansen til støtte for rehabilitering av krigsskadde syriske flyktninger i Libanon og til Norsk Folkehjelps nasjonale redningsog sanitetsarbeid.

• Den langsiktige samarbeidsavtalen vi har med Fagforbundet for perioden 2014–2017 er et viktig økonomisk bidrag. Avtalen betyr også mye for det politiske påvirkningsarbeidet for palestinerne og for engasjementet i forbundet. I 2016 ble det gjennomført en ambassadørreise som gikk til Libanon. 24 ambassadører har gjennom hele året bidratt stort til å skape solidaritetsengasjement ute blant Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer. Fagforbundet viser også solidaritet utover Palestina og bevilget 100 000 kroner til jordskjelvofrene i Ecuador. Lokalt har Fagforbundet Sogn og Fjordane engasjert seg, og inngått et toårig

samarbeid om støtte til vår ungdoms­ partner i den palestinske flyktningleiren Rashidieh i Libanon.

• Fellesforbundet støtter arbeidet vårt i Sør-Afrika, og engasjerer seg spesielt for arbeidernes rettigheter. Vinbønder og gruvearbeidere er grupper som følges opp av forbundets ambassadørkorps som teller sju ambassadører.

• NTL støtter arbeidet for å redusere kjønnsbasert vold i Rwanda. I desember var forbundets tre døråpnere for Rwanda på reise dit for å se og lære fra arbeidet våre partnere gjør for å skape bevissthet rundt temaet.

• Sjømannsforbundet har støttet Norsk Folkehjelp Sanitet i en treårig avtale. Støtten har gått til konkrete tiltak for å styrke redningsberedskapen, og av­talen med Sjømannsforbundet har også en politisk side der vi har lagt til rette for å samarbeide om utviklingen i den norske redningstjenesten.

• Norsk Folkehjelp deltok med stand og foredrag i mange ulike møter over hele landet om vårt internasjonale arbeid dette året.

5

POLITISK PÅVIRKNINGSARBEID 2016

Redningstjenesten

Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet gir en omfattende og innsiktsfull beskrivelse av status og utfordringer for frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Meldingen tar opp behovet for en utredning om rammevilkårene for frivillige i redningstjenesten, noe som har vært et krav fra Norsk Folkehjelp i mange år. Oppdraget med å lage en gjennomgang er lagt til Nasjonalt Redningsfaglig Råd og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF). Det har vært et sentralt krav fra Norsk Folkehjelp å få på plass dette, spesielt da store deler av norsk beredskap er oppe til revisjon etter 22.7.2011. I takt med at våre samarbeidspartnere er i endring og utvikling må også vi evaluere våre tjenester og samspillet mellom Norsk Folkehjelp og resten av redningstjenesten.

6

Ikke minst er det viktig å se på forholdet mellom sentralisering og våre lokale beredskapsressurser.

For 2016 ble MVA-utgiften til nødnett dekket i sin helhet av Justis- og beredskapsdepartementet. Det er en langvarig prosess som ligger bak dette, og vi må jobbe videre for å etablere det som en permanent ordning.

Planen for helsetjenestens organisering på skadested ble klar i 2016, og Norsk Folkehjelp har bidratt i denne prosessen.

Det er i 2016 påbegynt et arbeid med å lage en samlet normativ beskrivelse av hvordan det norske redningssamvirket er satt sammen på strategisk nivå. Norsk Folkehjelp er invitert inn i prosessen.

Gjennom sommeren ble det satt et sterkt søkelys på de utfordringene masseturisme medfører for redningsberedskapen, og som et resultat av dette bevilget regjeringen én million kroner ekstra til Norsk Folkehjelp Strand og Forsand for å dekke opp for slitasje på materiell og for å styrke beredskapen, etter søknad fra hovedkontoret. Innovasjon Norge har som reiselivsoperatør tatt initiativet til et lengre løp for å se på nasjonale turiststier, informasjon til turistene og beredskap, der Norsk Folkehjelp har vært invitert inn som en aktør.

Kampen om sivilsamfunnsstøtten

Da regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2016 i oktober, var støtten til sivilsamfunn foreslått redusert med

Foto: Therese Nordhus Lien

Deltakere på Samfunnspolitisk fagkonferanse avsluttet helgen med besøk på Stortinget. Rebecca Larsen Finbak fra Norsk Folkehjelp Bodø benyttet anledningen til å stille stortingsrepresentant Stine Renate Håheim (Ap) spørsmål om barnehageplass for mindreårige asylsøkere.

omtrent 60 prosent. Dette ble møtt med storstilt mobilisering, som til slutt endte med at opposisjonen lyktes i å reversere kuttet betydelig. Likevel landet årets budsjett med et kutt i bistanden på 1,8 milliarder, noe som særlig rammer støtte til menneskerettighetsarbeid og demokratibygging.

I behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fikk vi gjennomslag for en flertallsmerknad som slår fast be­hovet for støtte til grensekryssende bistand inn til Syria: «Komiteen viser til den humanitære innsatsen i Syria og nærområdene. For at hjelpen skal nå de mest sårbare, er innsatsen til internasjonale og lokale frivillige organisasjoner viktig. (…) Komiteen mener at andelen av den humanitære hjelpen til grensekryssende bistand bør opprett-

holdes og vurderes økt». Dette er med på å sikre at organisasjoner på bakken i Tyrkia og Libanon, inkludert Norsk Folkehjelp, kan fortsette arbeidet med å nå fram til noen av de mest sårbare inne i Syria.

Flyktningpolitikk

Året 2016 ble preget av ytterligere innstramninger på asyl- og flyktningfeltet i Norge. Norsk Folkehjelp jobbet politisk for å hindre utvidet bruk av midlertidig oppholdstillatelser for enslige mindreårige og innstramninger i familiegjenforening. Det ble delvis gjennomslag for disse sakene i Stortinget, selv om regjeringens praksis likevel har ført til at rekordmange enslige mindreårige over 16 år bare får bli i landet til de fyller 18 år.

En viktig sak for Norsk Folkehjelp er at integreringen skal starte fra dag én, noe som betyr at asylsøkere skal ha rett til å jobbe mens de venter på behandling av sin asylsøknad.

I forbindelse med regjeringens integreringsmelding gjentok Norsk Folkehjelp dette budskapet i høringer og i møter med alle partiene på Stortinget. I slutten av mai ble det arrangert et frokostseminar med tittelen Rett til arbeid - også for asylsøkere. Vi fikk i 2016 delvis gjennomslag for dette standpunktet, da kravet om at asylsøkere må ha gjennomført intervju hos UDI før de får jobbe ble fjernet for personer med avklart identitet og stor sannsynlighet for opphold.

7

FØRSTEHJELP OG REDNINGSTJENESTE Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape trygghet i lokalsamfunn over hele landet. Grunntanken er å vise solidaritet i praksis gjennom klare holdninger og Foto: Ida Kroksæter

konkrete handlinger

60

Vi har pr. 31.12.2016 ca. 60 operative sanitetsgrupper. Disse er fordelt på alle landets fylker. Vi har 2000 autoriserte sanitetsmannskaper.

operative sanitetsgrupper

Etablering av ny strategi

På bakgrunn av vedtak i landsmøtet og diskusjon på fagkonferansen sanitet i 2016 vedtok styret for første gang en egen fagstrategi for dette feltet. Strate­ gien beskriver satsingsområder, mål og resultatmål innenfor fem hovedområder: 1) Satsing på sanitetsungdom 2) Medlemsvekst og vekst i antall lokale lag 3) Fagutvikling og kvalitet 4) Styrket profil og 5) Organisasjonsutvikling. Strate­gien ble vedtatt i styret med en tilleggsbevilgning for å komme i gang med instruktørsamling, ungdomsaktivitet og beredskapsambulanse.

Ressursregister

Norsk Folkehjelp deltar i arbeidet med å utvikle et nasjonalt register over redningsressursene. Det betyr at alle våre ressurser vil være synlige i fagsystemene til dem vi gir tilgang (politi, AMK, brann og hovedredningssentralen). aksjoner Informasjonen samles på ett sted, og er geografisk plottet for å gjøre det lett å finne relevante ressurser når det kreves. Systemet kan også brukes strategisk for å finne huller i beredskapen der vi må bygge opp nye ressurser.

250

8

SAR rapportsystem

Norsk Folkehjelp er nå inne som fullverdig bruker av et rapporteringssystem etter redningsaksjoner som vil gjøre det mulig å hente ut erfaringer fra alle aktører og for å melde avvik.

Kontakten med helsetjenesten

Det gjennomføres faste møter med Helsedirektoratet to ganger årlig. Dagsorden avtales i fellesskap, og møtet sikrer gjensidig informasjon og forankring og gir mulighet for påvirkning på prosesser som berører oss. Helsedirektoratet er lydhør for våre innspill.

Fagblad sanitet

Fagblad sanitet er en viktig informasjonskanal og utgis i samme takt som Appell med fire numre i 2016.

Fagkonferansen

Fagkonferanse sanitet ble gjennomført med høy deltakelse i mars 2016. Det er den viktigste møteplassen for saniteten hvert år. Hovedtemaer har vært samspill i gruppa, treningskultur og ulike faglige utfordringer knyttet til blant annet overgangen fra søksfase til redningsfase i en aksjon.

Økt synlighet

Enheten er styrket med en kommunikasjonsrådgiver fra mai 2016. Det har gitt økt frekvens og kvalitet på arbeidet i sosiale medier. Det er utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi for feltet som er forankret på tillitsvalgtnivå og som regulerer hvordan vi skal

jobbe med våre ulike kanaler og med hvilke mål.

Forebyggende arbeid

Etter en grundig vurdering valgte vi å avslutte føringen av drukningsstatistikk ved årsskiftet 2016. Begrunn­ elsen er manglende kompetanse, svak forankring i lokal frivillighet, ressurssituasjonen og at vi i lang tid har ønsket å knytte vårt ulykkesforebyggende arbeid tettere opp til hovedtyngden av vår innsats.

Sanitetsungdom

Sanitetsungdom har i 2016 blitt styrket med en stilling i henhold til vedtak i styret.

Stillingen skal bidra til mer lokal aktivitet hos sanitetsungdom. Det er gjennomført en ledersamling for både voksne og ungdom. Dette ble godt mottatt og vi må jobbe videre med dette forumet.

På høsten ble det igangsatt en kampanje knyttet til oppstartaktivitet. Sommerleiren i 2016 ble avholdt på Høvringen. I mange ungdomsgrupper er det et generasjonsskifte; det har preget aktiviteten i 2016.

Det har vært mindre aktivitet i 2016 enn i tidligere år.

Organisasjonsutvikling

Vi jobber fortsatt med å endre kulturen i lokale lag i retning av mer kontinuerlig trening innenfor både redningstjeneste og førstehjelp. Begrunnelsen er at en slik treningskultur vil styrke forpliktelsen til å delta, identiteten som mannskap og praktiske ferdigheter og samhold. Dette vil gjøre det enklere å ta opp nye mann-

Foto: Tor Inge Jøssangr

Foto: Tor Inge Jøssangr

Turister geleides ned fra Preikestolen.

Folkehjelpsbåten er god å ha når sanitetsungdom fra Norsk Folkehjelp Haugaland skal trene på redning ved sjøen.

skaper og gjennomføre aktiviteter. Ikke minst kan tiltaket gjennomføres uten økte kostander. Forutsetningen for å lykkes er at det er nok kapasitet lokalt til å organisere dette og at det er tilstrekkelig med motiverte instruktører for å sikre et godt faglig nivå.

AKTIVT ÅR FOR SANITETSUNGDOM Sanitetsungdom består av 26 aktive grupper, og vi gjennomførte to nye satsninger nasjonalt i 2016. Den første var en oppstartskampanje like etter sommerferien, hvor de lokale gruppene måtte levere en høstplan og oversikt over aktiviteter for å få være med. Dette resulterte i at flere grupper kom tidlig i gang på høsten. De gruppene som deltok fikk t-skjorter og karabinkroker til å gi ut til både aktive og nye medlemmer.

Redningsoppdrag

Vi har i 2016 løst i overkant av 300 redningsoppdrag. I tillegg har vi oppdrag knyttet til pasienter utenfor vei, og førstehjelpsoppdrag når vi er i beredskap på ulike arrangementer.

For første gang ble det gjennomført en felles ledersamling/kurs for ungdomsledere og voksenledere. Vi er opptatt

Fagutvikling

I 2016 er prosjektet om digitale hjelpemidler i redningstjenesten videreført, og flere lokallag har blitt en del av prosjektet. Høsten 2016 ble det gjennomført instruktørsamling med god oppslutning.

Utdanningsplanene er under revidering, og Grunnkurs Søk og Redning ble ferdig revidert i 2016.

av teamarbeid, slik at ikke én ungdoms­ leder eller én voksenleder sitter med hele ansvaret og jobben. Felles forståelse for hva vi vil og hvordan vi skal komme dit, var viktige temaer på samlingen.

Ungdomsrådgiveren som ble ansatt høsten 2015 sluttet dessverre på grunn av utdanning, og vi måtte bruke store deler av 2016 på en ny ansettelses­prosess. I oktober var ny medarbeider på plass, og vi så en forsiktig styrking av arbeidet ute i gruppene etter kort tid.

autoriserte sanitetsmannskaper

Foto: Håkon Nordvik

2000

Sanitetsungdom fra Norsk Folkehjelp Haugaland har hatt et aktivt år i 2016.

9

LIVREDDENDE TEKNOLOGI Under slagordet Nettbrett som redder liv, har Norsk Folkehjelp de siste årene tatt i bruk nettbrett som verktøy under leteaksjoner.

Brettene kutter dramatisk i tids­­bruken på planlegging, transport og kommunikasjon mellom ulike parter i en leteaksjon.

Foto: Ida Kroksæter

– Vi anslår at tiden vi bruker på å organisere oss og dele informasjon under en leteaksjon er kuttet med to tre­deler sammenlignet med da vi brukte GPS, sier fagutvikler i Norsk Folkehjelp, Erlend Aarsæther.

Digitale hjelpemidler blir stadig viktigere i redningstjenesten og da er det viktig med grundig opplæring og jevnlig trening på bruk av verktøyene. Her fra sentrale kurs på Høvringen i 2016.

Og nettopp dette er selve kjernen i prosjektet: at letemannskapene skal kunne bruke mer tid på å lete ute i felt, slik at de kan finne den savnede raskere.

– Noen ganger er minutter forskjellen på liv og død når vi er ute på aksjon, sier Aarsæther.

DRAMATISK PÅ PREIKESTOLEN 8. august 2016 ble en spesiell dag for Norsk Folkehjelp Strand og Forsand, som har beredskapen på Preikestolen. Store mengder regn og kald vind overrasket sommerkledde turister, og en vanlig patruljering gikk raskt over i en omfattende redningsaksjon.

– Mens vi hjalp en pasient, kom noen bærende med ei jente som ikke var kontaktbar og veldig nedkjølt. Da forsto vi at vi sto i ei mulig krise, sier beredskapsansvarlig Arne Alsvik.

Alarmen gikk, og politi og ambulansepersonell ble kalt ut, samtidig som mannskaper bar slitne turister ned fra fjellet.

Bildene fra denne dagen var med på å utløse nødvendig støtte fra flere hold til å oppgradere beredskapen i området, siden turismen ventes å øke betraktelig også i årene som kommer.

Totalt var 293 mannskaper fra Strand og Forsand i søk- og redningsinnsats i 984 timer i 2016.

10

Foto: Espen Brekke

– Vi må ruste opp og være forberedt på en ny og travlere hverdag, sier Alsvik.

Sanitetsungdommen i Norsk Folkehjelp Strand og Forsand besøker Preikestolen under trygge forhold.

INKLUDERINGS- OG FLYKTNINGARBEID Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder i samfunnet og mangler Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement.

Mottaksdrift

Norsk Folkehjelp er den eneste store humanitære organi­ sasjonen i Norge kvoteflyktninger som drifter asyl­ mottatt på mottak.

Vårt mål er Gardermoen å styrke asylsøkernes livssituasjon og rettigheter. Gjennom kvalitet i drift og politisk påvirkningsarbeid skal vi styrke velferdsdimensjonen og den totale kvaliteten ved mottakstilbudet.

1943

Det rekordstore antallet asylankomster i 2015 ble fulgt av kun 3460 ankomster i 2016 – det laveste antallet på 20 år.

Dette skyldtes ikke at færre mennesker var på flukt, men at flere europeiske land innførte grensekontroll og at EU inngikk den velkjente fordelingsavtalen med Tyrkia. Den store nedgangen i ankomster ga oss helt andre utfordringer enn dem vi møtte i 2015. Alle de midlertidige tilbudene som ble opprettet på rekordtid i 2015 ble avviklet etter å ha gitt gode og trygge tilbud til beboerne på mottakene.

I tillegg fikk vi oppsigelser av fire av våre ordinære driftsavtaler, med en kapasitet på 850 plasser. Ved utgangen av året drev vi fem mottak med en kapasitet på

5

Foto: Håkon Nordvik

flere av rettighetene de burde ha krav på.

800 plasser som ikke hadde oppsagte kontrakter. For hvert enkelt mottak ble det lagt ned et stort arbeid for å ivareta beboere og ansatte på en best mulig måte.

Selv om antallet asylsøkere gikk ­k raftig ned, var utfordringene med integrering de samme. Det ble særlig satset på arbeids-og deltakelsedimen­sjonen i mottaksdriften. Informasjonsprogrammet ble revidert med større vekt på arbeidsliv. I denne sammenhengen utviklet vi læringsprogrammet Kunnskap er nøkkelen til kvalifisering, i samarbeid med Fagforbundet. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har et tett samarbeid nasjonalt i kampen for at alle, uavhengig av etnisk tilhørighet, skal ha like rettigheter og muligheter i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Vi har utviklet et kurs for tillitsvalgte som skal bidra med mer fakta og kompetanse om fordelene ved et inkluder­ende og mangfoldig arbeidsliv. Vi har fått faglig støtte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet i utviklingen i kurset. Deler av kurset skal innarbeides i Fagforbundets egen skolering. Det ble også gjennomført mange inkluderings- og integreringstiltak. Vår styrke ligger i å være landsdekkende og medlemsbasert med sterke bånd til fagbevegelsen, noe som gir et unikt utgangspunkt for å oppnå resultater på disse områdene.

Frivillighet

På mottakene som er driftet av Norsk Folkehjelp, har over 300 frivillige organisert aktiviteter for barn og unge med prosjektstøtte fra Gjensidigestiftelsen. Lokallagene har gjennomført over 100 inkluderingsaktiviteter på mottak og i lokalsamfunn i regi av samme prosjekt. Vi har også laget 20 korte informasjonsfilmer på arabisk om det norske samfunnet. I tillegg har Norsk Folkehjelp sammen med New Amigos utviklet et brettspill for gjensidig læring og interaksjon mellom arabiskog norskspråklige. I september 2016 ble spillet lansert på våre mottak og i lokallag. Til sammen deltok mer en 850 brettspillere som konkurrerte om å lære hverandres morsmål. Vår samarbeidspartner KLP har gjennomført åtte kurs i privatøkonomi ved våre mottak.

300

frivillige organiserer aktiviteter på mottakene

mottak

11

Foto: Håkon Nordvik

Beboerne trivdes godt på Jølster mottak som ble vedtatt nedlagt i 2017 til store protester fra lokalsamfunnet.

Mottakstjenesten

Vi assisterte 1672 overføringsflyktninger og 271 personer på familiegjenforening på Gardermoen. Tjenesten videreutviklet rutiner og ansattes kompetanse gjennom året.

Au pair-senteret

Kvinner Kan

112 kvinner gjennomgikk kurset. 32 av dem var beboere i mottak, de øvrige var knyttet til Nav-tiltak

Menneskebiblioteket

Det ble gjennomført 18 menneske­ bibliotek i 2016.

18

menneskebibliotek

Foto: Martin Guttormsen Slørdal

Informasjons- og veiledningssenteret ­ som ble drevet i samarbeid med Fagforbundet ble etablert i desember 2012. Det ble ikke gitt ny bevilgning i statsbudsjettet for 2017. Det ble der-

for forberedt avvikling, gjeldende fra mars 2017. Senteret hadde stor aktivitet, med 1300 henvendelser i 2016.

Au pair-senteret hadde en klar misjon, og det ble jobbet politisk for å sikre et best mulig vern av au pairer etter vedtaket i statsbudsjettet.

Mottakstjenesten for overføringsflyktninger assisterte 1943 personer i 2016.

12

få innspill fra innvandrermiljøer. Det ble arrangert et nettverksmøte med inn­vandrerkvinner som hadde deltatt på Kvinner Kan-kurs.

Foto: Erik M. Sundt.

Arbeiderpartiets Jette Christensen opp­­ summerte møtet på følgende måte:

VEIEN BLIR TIL MENS DU GÅR

Kvinner Kan-kurs for innvandrerkvinner i Jobbsjansen I 2016 holdt Norsk Folkehjelp Kvinner Kan-kurs på flere steder i landet for i overkant av 90 innvandrerkvinner i Jobbsjansen. Kvinner Kan-programmet skal motivere og mobilisere innvandrer­ kvinner til å bli mer synlige i det norske samfunnet.

Motiverte deltakere

Innvandrerkvinnene fra Jobbsjansen var aktive og interesserte kursdeltakere som stilte gode spørsmål. De fortalte om sine utfordringer i forbindelse med språkopplæring og stor bruk av praksis­plass i arbeidslivet. Noen av kvinnene hadde bodd i Norge i årevis før de fikk sin første time med norsk-

undervisning. Samtidig rapporterer mange av kvinnene at de har gått fra praksisplass til praksisplass, og langt på vei blitt utnyttet som gratis arbeidskraft.

En kvinne fra Jobbsjansen i Kongsvinger fortalte at kurset hadde bidratt til å øke hennes selvtillit i intervjusituasjoner. Hun fikk jobb som kulturarbeider etter gjennomført Kvinner Kan-kurs.

Påvirkning i praksis

– De kommer fra ulike land, men har flere ting til felles: de vil arbeide, de vil lære seg bedre norsk og de vil delta. Da er det vår oppgave som politikere å legge til rette for det. Når innvandrere mangler arbeid eller språk, skorter det sjelden på deres motivasjon, men på vår evne til å gi dem muligheter.

Kvinnene fortalte at de ønsker at politikerne kan tilrettelegge for flere arenaer hvor innvandrerkvinner kan møtes og bli kjent med nordmenn og danne nettverk.

– Jeg har lært meg at det er gjennom nettverk at du lærer om norske koder og kan få tilbud om jobb, sa en av kvinnene.

Prosjektet Veien blir til mens du går er støttet av Extrastiftelsen.

I Arbeiderpartiets prosess med utvikling av nytt partiprogram ønsket de å

KUNNSKAP ER NØKKELEN TIL INTEGRERING Flere av deltakerne på pilotkursene påpekte hvor viktig det var for dem å bli kjent med Norge raskest mulig fordi de ønsket å etablere et «vanlig» liv for seg selv.

For å bidra i prosessen med å bedre­ ­flyktningers mulighet til å lykkes i arbeids­markedet, utviklet Norsk Folkehjelp i høsten 2016 et sekstimers kurs for be­boere i asylmottak om arbeids­ livets rettigheter og plikter og likestilling i Norge. Det ble utarbeidet et tilhørende kurshefte, med illustrasjoner som gir nyttig og lettfattelig informasjon til dem som ikke har nødvendig språkforståelse.

medborger og hvordan du kan bli en aktiv person i lokalsamfunnet og arbeidslivet.

I desember 2016 ble det avholdt to pilotkurs, ett på Torshov transittmottak og ett på Dikemark asylmottak (ordinært mottak).

Foto: Hilde Sofie Pettersen

Kursheftet inneholder informasjon om livet i Norge, om likestilling, demokrati, den norske velferdsmodellen, arbeids­livets rettigheter og plikter samt ­ar­beids­søkerprosessen. Hensikten er å gi kunnskap som gjør det enklere å forstå hva som forventes av deg som

13

HUMANITÆR NEDRUSTNING Norsk Folkehjelps program for humanitær nedrustning er en helhetlig tilnærming til våpenrelaterte trusler og humanitære

Foto: Magne Hovtun

konsekvenser av væpnet vold.

En helhetlig tilnærming

Norsk Folkehjelp er verdensledende innenfor mine- og eksplosivrydding og vi har jobbet i totalt 36 land i løpet av vår 25 år lange mineryddingshistorie.

Parallelt har Norsk Folkehjelp drevet politisk påvirkningsarbeid for å støtte de internasjonale forbudene mot anti­ personellminer og klasevåpen. Dette arbeidet fortsetter blant annet gjennom vår innsats for et globalt forbud, mot kjerne­f ysiske våpen.

Norsk Folkehjelp har en helhetlig tilnærming til arbeidet med vern om liv og helse. Giftig avfall etter krig, eksplosive våpen i bebodde områder, usikrede ­våpenlagre og kjernefysiske våpen er alvorlige trusler mot menneskers liv­ og helse og mot miljøet. Norsk Folke­hjelp bruker sin kompetanse til å arbeide med konsekvensene bruken av slike våpen får for sivile før, under og etter krig og konflikt.

Våre kjerneområder

Vi har identifisert følgende områder hvor vi med vår kompetanse kan bidra til å gjøre verden til et tryggere sted: • Miner og eksplosive krigsetterlatenskaper • Bruk av eksplosive våpen i befolkede områder • Farlig og usikker lagring av våpen og ammunisjon • Overskuddsvåpen og -ammunisjon • Giftige krigsetterlatenskaper • Kjernefysiske våpen

14

Påvirkningsarbeid

I 2016 arbeidet Norsk Folkehjelp med å fremme sin humanitære nedrustnings­ strategi og våpenpolicy overfor andre mineryddingsoperatører, donorer og andre nasjonale og globale aktører.

Norsk Folkehjelp deltok i ledelsen av de internasjonale nettverkene Inter­­natio­nal Network on Explosive Weapons (INEW), Toxic Remnants of War Net­work (TRWN), International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), International Campaign to Ban Landmines (ICBL) og Cluster Munition Coalition (CMC).

Vi har lagt vekt på skape oppmerk­somhet om det store humanitære problemet som bruk av eksplosive våpen i befolkede områder utgjør. I 2015 startet vi et pilot­ prosjekt i Gaza på et helt nytt fagfelt vi har kalt Conflict Preparedness and Protection (CPP), som best kan oversettes med «forberedelser til og beskyttende tiltak mot konflikt». CPP-programmene skal styrke sivilbefolkningens evne og mulighet til å beskytte seg bedre i situasjoner der de er utsatt for bruk av eksplosive våpen (rakett, fly og artilleri).

Overvåker framdriften

Norsk Folkehjelp fortsatte i 2016 å delta i styret til International Campaign to Ban Landmines (ICBL) og Cluster Munition Coalition (CMC) som nå er slått sammen til ICBL-CMC. Norsk Folke­hjelp etablerte et uavhengig prosjekt for internasjonal oppfølging av av ryddeforpliktelsene i Mineavtalen og Klaseammunisjonskonvensjonen kalt Mine Action Review (www. mineactionreview.org). Prosjektet gir ut rapportene Clearing the Cluster Munitions og Clearing the Mines, som presenteres på statspartsmøtene for de to konvensjonene og oppdateres årlig. Det er også opprettet en nettbasert visualisering av framdriften i gjennomføringen av ryddeforpliktelsene som nå ligger ute på mineactionreview.org.

Med sin kompetanse bidro avdelingen for humanitær nedrustning også til å gjøre Norsk Folkehjelp til en kunnskapsrik aktør i det internasjonale arbeidet for å forby atomvåpen.

245 617 eksplosiver uskadeliggjort

Foto: Giovanni Diffidenti.

Norsk Folkehjelp rydder Colombia for miner etter en lang og blodig borgerkrig.

Resultater i 2016

Norsk Folkehjelp frigjorde over 49 millioner kvadratmeter med land i 2016.

Omtrent halvparten av dette var land som vi gjennom gode kartleggingsmetoder kunne avskrive som fareområder, og dermed spare tid og penger på dyre rydderessurser som heller kunne brukes i reelle mine- og klasebombe­ områder. Samtidig har vi jobbet godt med å definere og avgrense reelle fareområder, og i 2016 avgrenset vi 158 millioner kvadratmeter med farlige områder. Mesteparten av dette er relatert til klasebomber i Laos, Kambodsja og Vietnam.

I 2016 ryddet vi land som direkte kom til nytte for mer enn 50 000 mennesker, og indirekte berørte mer enn 200 000 andre.

av Norsk Folkehjelps mange kvinner og menn.

Norsk Folkehjelp uskadeliggjorde totalt 245 617 eksplosiver i 2016. Halvparten av disse var eksplosiver som lå uforsvarlig lagret, og som vi bisto myndighetene i Kongo med å fjerne. I tillegg uskadeliggjorde vi 8058 antipersonellminer, 49 antikjøretøyminer, 29 530 klasebomber og 19 296 andre eksplosiver.

Beregninger viser at områder vi har avgrenset som fareområder vil komme mer enn 200 000 mennesker direkte til nytte og berøre mer enn 446 000 mennesker indirekte når de blir ryddet i etterkant av kartlegging.

På mesteparten av de frigjorte om­rådene blir nå drevet jordbruk, men vi ser også at det bygges klinikker, skoler og markedsplasser i områder som har blitt ryddet

Norsk Folkehjelp har i løpet av 2016 styrket sin posisjon som en stor internasjonal aktør på humanitær nedrustning.

Vi inngikk et samarbeid med de to andre store aktørene på fagfeltet, MAG og Halo Trust, som vi blant annet sam­arbeider tett med i Vietnam, Laos, Myanmar, Somalia og Zimbabwe.

49 mill.

Foto: Giovanni Diffidenti.

m2 land ryddet

382 mill. i omsetning

Mineryddingen i Colombia frigjør jord til bønder som ikke kunne dyrke jorden så lenge konflikten varte.

15

Hensikten med CPP er å øke beredskapen i samfunn med væpnet konflikt gjennom trening, nødhjelp og bevissthet.

Teateroppsetningen som lærer barn i Gaza om hvordan de skal beskytte seg i en væpnet konflikt, har vært en stor suksess.

TEATER LÆRER BARNA I GAZA Å OVERLEVE

I Gaza har Norsk Folkehjelp gått kreativt til verks for å lære skolebarn å beskytte seg dersom en væpnet konflikt skulle oppstå.

Siden oktober i 2016 har teaterstykket La oss være forberedt blitt vist for over 16 000 elever på 29 av Gazas barneskoler. Stykket gir opplæring i CPP, Conflict Preparedness and Protection, som på norsk kan oversettes til beredskap og beskyttelse i konfliktområder.

Etter at Israel avsluttet okkupasjonen av Gaza i 2005, har innbyggerne flere ganger vært utsatt for væpnede konflikter. Bruken av eksplosive våpen i befolkede områder har kostet mange uskyldige menneskeliv. Erfaringer fra tidli-

gere kriger i Gaza viser at en lokalbefolkning som ikke har mulighet til å søke ly fra eksplosive våpen likevel har økt sjanse til å overleve dersom den har fått opplæring i beredskap.

– Vi håper at vårt tilbud om opplæring i CPP vil bidra til å øke bevisstheten om de sikkerhetstiltakene som innbyggerne i Gaza har tilgjengelig, og gjøre dem i stand til å beskytte seg selv og familiene sine i perioder med væpnet konflikt, sier programansvarlig for Norsk Folkehjelp i Palestina, Colin Bent.

– Hver karakter i teaterstykket representerer et tema innenfor CPP, altså forberedelse, beskyttelse, respons, førstehjelp og brannsikkerhet. Vi bestemte oss for å la karakterene danne en familie som må forberede seg til en krise. Manus ble skrevet sammen med The Serb Culture and Arts Association – en lokal partnerorganisasjon som spesialiserer seg på scenekunst, forteller Bent.

Til sammen 16 249 barn og 706 lærere så forestillingen da den ble satt opp 85 ganger i 2016. Nye forestillinger er i gang, og ambisjonen er å nå nye 10 000 elever og 500 lærere. Norsk Folkehjelp håper også å få vist teateroppsetningen på palestinsk TV og internett, slik at det viktige budskapet når ut til enda flere.

DON BERNARDO HAR HÅP FOR FRAMTIDA

– Jeg er mye tryggere nå når minene er borte, sier Don Bernardo.

– Nå kan jeg ta på jorda mi og igjen føle nærhet til den.

Landsbyen El Orejón i Colombia har vært merket av konflikten i landet i over 50 år.

Don Bernardo er en av landsbyens mest kjente lokale profiler. Han er 71 år gammel, og har sett og opplevd det meste.

– Jeg husker dagen da volden brøt ut, sier han. – 17. juli 1956 hørte jeg om det første dødsofferet på nyhetene. Den dagen startet de voldelige kampene mellom konservative og liberale i lokalsamfunnet vårt. Det førte til en svært ustabil og vanskelig situasjon, og mange måtte flykte herfra.

Don Bernardo forteller om hvordan Norsk Folkehjelp har hjulpet til å skape fred og stabilitet i regionen, og hva organisasjonen helt konkret har gjort for bøndene som bor i krigssonen. Det store antallet landminer som ligger skjult i bakken er en livsfarlig trussel for både mennesker og dyr.

16

Norsk Folkehjelp fjerner landminene og kartlegger hvilke områder som er trygge slik at bøndene kan dyrke jorda uten frykt for å miste livet. Det er også av stor betydning at mineryddingen er det første praktiske eksemplet på at FARC og myndighetene jobber sammen for et felles mål på colombiansk territorium. Norsk Folkehjelps prosjekt har vært med på å bygge tillit mellom de to partene og befolkningen.

Det betyr også mye for Don Bernardo at de som jobber for ham er trygge.

– Jeg kan nå trygt ansette folk igjen. Norsk Folkehjelps minerydding gjør det mulig for meg å hjelpe folk slik at de kan klare seg selv. Bare slik kan vi finne fred med oss selv og hverandre, avslutter Don Bernardo.

Foto: Emma Heidenreich

Foto: Zaina Abuyounis

Økt beredskap

Don Bernardo kan etter over 50 år med konflikt endelig trygt ta i bruk jorda si igjen.

DEMOKRATISERING OG RETTFERDIG FORDELING Norsk Folkehjelp oppfordrer til bred mobilisering for en rettferdig fordeling av makt og ressurser, og mener at Norge må føre en utviklingspolitikk som Foto: Juan Sanjines - CEFREG

fremmer dette.

Omsetning

426 mill.

Totalt hadde Utlandsavdelingens pro­grammer 250 partnere i 2016, fordelt på 23 landprogram. Vietnam og Somalia ble faset ut i løpet av året, slik at vi nå har 21 landprogram. Omsetningen for 2016 var på 426 millioner kroner, og vi fikk inn flere nye donorer, særlig i Midtøsten.

Partnerskap for demokratisering – folkelig mobilisering for rettferdig fordeling av makt og ressurser

2016 var det første året i fireårsperioden med ny strategi for avdelingen: Partnerskap for demokratisering – folkelig ­mobilisering for rettferdig fordeling av makt og ressurser. Et hoved­mål i strategien er å bidra til å styrke folkelig organisering og deltakelse, samt påvirkning.

Norsk Folkehjelps viktigste metoder for å støtte folkelig organisering og påvirke demokratisering og rettferdig fordeling av ressurser er å: • støtte partnerorganisasjoner i deres mobilisering for sosiale og politiske endringer og i å styrke sine organisasjoner.

• bygge allianser med likesinnede organisasjoner og utvikle det politiske påvirkningsarbeidet vårt i Norge og internasjonalt.

• støtte partnere i deres arbeid for å øke samfunnets motstandskraft og møte humanitære behov.

Programarbeidet har satset på å videreutvikle det Norad og flere andre donorer anerkjenner Norsk Folkehjelp for

å være svært gode på: kontekst og reelle partnerskap. Arbeidet bygger på en kontekstanalyse som beskriver aktører, maktrelasjoner, kjønnsstrukturer, ressursfordeling og humanitær sårbarhet. Kontekstanalysen ligger til grunn for valg av partnere og alliansene vi inngår, og den begrunner hvordan rollene til ulike aktører vi samarbeider med kan utfylle hverandre. Disse analysene oppdateres regelmessig for å sikre at arbeidet vårt fremdeles er relevant.

I 2016 har det vært en svak økning i antallet folkelige organisasjoner blant våre partnere. Det var også en svak økning i partnere med medlemsbase.

Antallet partnere som gjennomførte interne valg har økt betydelig i 2016, fra 132 i 2015 til 182 i 2016. Antallet partnere som har fått sine policydokumenter vedtatt i årsmøter økte også betraktelig.

72 partnere rapporterte i 2016 å ha fått gjennomslag for sine forslag til offentlig politikk hos myndigheter nasjonalt eller lokalt. 81 partnere rapporterer å ha bidratt til å stanse lovforslag de var imot. I alt har 161 partnere gjennomført kampanjer, og 121 partnere har gjennomført politisk skolering for medlemmer og andre.

Resultateksempler fra partnernes arbeid: • El Salvador: Påvirket endring av kommunikasjonslovgivning.

Sør-Afrika: Omkamp om overvåk• ningslovgivning.

• Bolivia: Gjennomslag for at urfolks tradisjonelle økonomiske strukturer får

tilgang til statlige støtte og kontrakter når det gjelder distribusjon av skolemat.

Colombia: Gjennomslag for et etnisk • kapittel i fredsavtalen som sikrer medvirkning i iverksettelsen.

• Rwanda: Gjennomslag for inkludering av Batwa-folket i statlig strategi for å hjelpe de fattigste.

• Ecuador: Organisering og gjenoppbygging etter jordskjelvet.

• Zimbabwe: Gjennomslag for at en fattig bydel i Harare fikk tilbake vannforsyning.

• Mosambik: Lokalsamfunn mobiliserte og fikk gjennomslag for «ny» konsultasjonsrunde angående etablering av Green Resources.

• Etiopia: Økt deltakelse av kvinner i lokale styringsgrupper, også på ledernivå.

I 2016 har det vært et aktivt arbeid for å tilrettelegge for at partnere har kunnet fremme sine saker i Norge – slik strategien legger opp til. Vi har fulgt opp med påvirkningsarbeid, for eksempel i samarbeid med urfolksorganisasjonen ONIC og Congreso de los Pueblos fra Colombia, Association for Freedom of Thought and Expression (AFTE) i Egypt, representanter for mapucheindianerne i Chile, ansvarlige for markering og debatt rundt 20-årsmarkeringen for fredsavtalene i Guatemala og representanter for minoriteters rettigheter i Irak. Vi har tilrettelagt for at organisasjoner fra Zimbabwe har hatt dialog med og fremmet sine synspunkter overfor EU-parlamentet og -sekretariatet og overfor europeiske ambassadører til Zimababwe gjen-

17

Vi har også jobbet med politisk prosesser rundt FNs bækraftsmål og regjeringens utviklingsmelding, vi har bidratt til å løfte diskusjonen om støtten til sivilsamfunn, og vi har jobbet aktivt i forbindelse med partienes programarbeid.

Et tett samarbeid med Fagforbundet om oppfølging av funn og anbefalinger i rapporten Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen har ført til en rekke aktiviteter og resultater.

Det har vært viktig å sikre at Norge skiller mellom Israel og bosettingene, og at norske myndigheter og næringsliv ikke bidrar til å anerkjenne eller støtte opp om folkerettsstridig virksomhet i de okkuperte palestinske områdene. I tillegg har en rekke investordialoger vært avholdt med blant andre Heidelberg Cement, Etikkrådet for SPU, DNB, KLP og Storebrand. Storebrand utelukket ni selskaper etter dette. Vi har skrevet kronikker og drevet aktivt mediearbeid. To kommuner har vedtatt forbud mot bosettervarer etter initiativer hvor blant andre Norsk Folkehjelp lokalt var involvert. Rapporten Farlige Forbindelser II er også oversatt til engelsk.

21

landprogram

72

partnere rapporterte om gjennomslag for krav

18

SØR-AFRIKA

Fire av Norsk Folkehjelps partnere i Sør-Afrika (AIDC, Right to know (R2K), Streetnet, COE) har engasjert seg i overfor utøvende og lovgivende myndigheter for å påvirke flere lover og forordninger med negative konsekvenser for sivile rettigheter eller livsgrunnlaget for folk på landsbygda.

En av de mest vellykkede kampanjene så langt har vært Right to knows kampanje om Sør-Afrikas overvåknings­ politikk, i særdeleshet å få stanset og revurdert RICA (Regulation and Interception of Communication Act), som tvinger telekommunikasjonsselskaper til å gi myndighetene tilgang til kundenes telekommunikasjon.

I tider med uro, politiske spenninger og sosial konflikt oppfattes dette som en alvorlig begrensning for folks mulighet til å organisere seg og som et brudd på den konstitusjonelle retten til privatliv (§ 14 av den sørafrikanske grunnloven).

RICA har allerede tilrettelagt for mani­ pulering og spionering på aktivister, journalister, og til og med på aktorat og politi (i forbindelse med korrupsjons­ saken mot president Jacob Zuma).

R2K organiserte en kampanje for å mobilisere sivilsamfunnsorganisasjoner og medier, som kulminerte med presentasjonen av en rapport til FNs menneskerettighetskommisjon i Geneve i april 2016. Presset fra sivilsamfunnet har tvunget regjeringen i Sør-Afrika til å ta en juridisk gjennomgang av RICA.

Foto: Mona Bristøl

Norsk Folkehjelp har i tillegg spilt en aktiv rolle i en rekke utviklingspolitiske prosesser innenfor sitt område. Det gjelder for eksempel land som Palestina, Sør-Sudan og Syria.

Foto: Werner Anderson

nom Zimbabwe European Network. Vi har også tilrettelagt for Women Human Rights Defenders Coalition i Midtøsten.

COLOMBIA

Parallelt med fredsforhandlingene mellom Farc-EP og regjeringen i Havanna (2012–16), mobiliserte sosiale organisasjoner bredt i Colombia for å påvirke utfallet av forhandlingene. En ekstrem urettferdig fordeling av ressurser (særlig jord) og makt er den grunnleggende årsaken til konflikten. For Norsk Folkehjelps partnere er en fredsavtale som sikrer en mer rettferdig utvikling i landet – og sannhet og kompensasjon til ofrene for konflikten – en forutsetning for varig fred.

Norsk Folkehjelps partnere representerer de befolkningsgruppene som er hardest rammet av konflikten: urfolk, afro-colombianere og småbønder. De har på ulike måter engasjert seg i fredsprosessen. Elleve sosiale organisasjoner, inkludert alle våre samarbeidspartnere (ONIC, ANZORC, Congreso de los Pueblos, Coordinador Nacional Agraria og PCN), samlet seg i 2014 i forumet Cumbre Agraria (Agrarian, Ethninc and Popular Summit). Deres politiske agenda er bred og knytter seg blant annet til jordfordeling, rettigheter til territorier (urfolk, afro og smabønder), matsuverenitet, forvaltning av naturressurser, politiske rettigheter, ofrenes rettigheter, sosial og økonomisk rettferdighet, fred og overgangsjustis. Gjennom nasjonale streiker og protester presset de myndighetene til forhandlingsbordet i 2016.

Foto: Charles Lomodong

Foto: Craig McInally

Flyktninger fra Mosul mottar nødhjelp fra Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner i Irak.

Sivilbefolkningen i Sør-Sudan er på flukt fra konfliktene som river landet i stykker. 36 år gamle Nyaban Oyuach bor i en flyktningleir i Malakal med sine fem barn. Mannen hennes ble drept i krigen.

NØDHJELP (UTVALGTE TALL OG FAKTA) 2016 var et år preget av flyktningkrise og fortsatt ekstraordinære behov for nødhjelp.

I Sør-Sudan fikk 320 000 mennesker direkte støtte fra matprogram i regi av Norsk Folkehjelp. I tillegg fikk 114 000 mennesker nødvendig utstyr, og 290 000 dyr ble vaksinert og behandlet.

I Syria har det i prosjektperioden fra høsten 2015 til høst 2016, i samarbeid med partnere, vært distribuert 5904 matkasser til 3663 sårbare husholdninger i Aleppo og Idleb. I østlige Ghouta fikk 6248 familier matvarestøtte. Innsatsen ble lagt om til å støtte inntektsbringede tiltak. 1168 husholdninger fikk støtte til å starte husdyrhold, og 150 til å etablere kjøkkenhager. Drektige livdyr ble delt ut, og innsatsen omfattet fòr, vaksinasjon og veterinærtjenester og kurs i husdyrhold, jordbruk og treskjøtsel. Vaksinasjonskampanjen dekket 46 250 dyr. 52 landsbyer i Hasakah med til sammen 2155 husholdninger fikk styrket vannforsyning gjennom rehabilitering av vanntårn.

I Irak mottok 52 259 personer kuponger til månedsrasjoner for å skaffe seg mat og andre nødvendige varer og omlag 16 000 personer fikk livreddende matvarehjelp da de flyktet fra Mosul. 1035 personer mottok psykososial assistanse etter overgrep fra IS gjennom sentre rettet mot traumatiserte over­levende og ved bruk av utadrettet virksomhet og mobile team. 749 overlevere fikk traume­behandling, medisinsk assistanse, juridisk bistand og sosioøkonomisk støtte på sentrene. 277 kvinner utsatt for kjønnsbasert vold fra IS fikk behandlingstilbud i prosjektperioden.

I Etiopa førte værfenomenet El Niño til tørke, og Norsk Folkehjelp leverte i samarbeid med partnere nødhjelp til ca. 10 000 mennesker fordelt på 1500 husholdninger.

Vi har i tillegg formidlet nødhjelp eller humani­ t ær assistanse i Palestina, Libanon, under et jordskjelv i Ecuador, samt i første halvår av 2016 i Somalia.

63 av Norsk Folkehjelps partnere har i 2016 gitt nødhjelp, og den totale humanitære innsatsen for avdelingen har økt.

I Irak har Norsk Folkehjelp også formidlet nødhjelp til flyktninger fra Mosul helt inne i frontlinjene, blant annet ved hjelp av innsamlede midler.

19

SOLIDARITET INTERNASJONALT OG NASJONALT Demokrati kommer ikke av seg selv – det må kjempes fram. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på folkelig mobilisering og nasjonal og internasjonal solidaritet.

Frivillig engasjement og folkelig mobilisering Foto: Hilde Sofie Pettersen

ansvarliggjør myndighetene, og er et av de viktigste redskapene i arbeidet for en mer rettferdig verden.

Internasjonal solidaritet

Temaet for 1. mai-aksjonen i 2016 var Folk forandrer verden – Vi står sammen med folk på flukt.

Som et konkret eksempel på hvordan vi arbeider, valgte vi Norsk Folkehjelps engasjement i Syria og nærområdene med akutt humanitær bistand og langsiktig utvikling slik at folk kan forsørge seg selv. Vi merker fluktrutene gjennom Balkan som minefrie områder, gir informasjon om førstehjelp og tilbyr midlertidig husly. Ved ankomst i Norge møter vi flyktningene i våre mottak og jobber med inkludering og fellesskap.

Foto: Ellen Johanne Jarli

Det er viktig at hjelpen ikke skaper avhengighet, men bidrar til at folk kan klare seg selv og ha håp om en bedre framtid.

20

Lokallag som er opptatt av samfunnspolitiske spørsmål Flyktningsituasjonen høsten 2015 engasjerte mange av lokallagene i Norsk Folkehjelp. De arrangerte markeringer, hjalp til med ankomstene, startet opp med aktiviteter på mottak, sto for språk­ kafeer og andre møteplasser, arrangerte antirasistiske datatreff (LAN) for å slå ned på fordommer og fremmedhat på nett med fakta – og enda mye mer. Vi så at lokallagene i større grad spisset sin aktivitet og gjorde en større praktisk innsats enn tidligere. Denne utviklingen har fulgt oss inn i 2016.

De samfunnspolitiske lokallagene er i stor grad engasjert i flyktning- og inkluderingsarbeid, men også internasjonal solidaritet. Flere lag har gjennom året arrangert møter om den politiske situasjonen i flere av programlandene våre som Sør-Afrika, Sør-Sudan og Palestina.

Innledere har vært både Norsk Folkehjelps egne ansatte ute eller hjemme, og ulike landeksperter. Dette er et viktig arbeid for å øke oppslutningen om vårt utearbeid. Lagene er også blitt mer politisk bevisst, har kontakt med fag­bevegelse og politikere lokalt, og er opptatt av å påvirke for å skape endring, spesielt på flyktningfeltet. De jobber for at asylbarn skal få barnehageplass, at mottak ikke skal legges ned, at flyktninger og innvandrere skal være aktive deltakere i samfunnet og hindre utenforskap.

Vi ser en stor vekst i medlemmer med minoritetsbakgrunn i egen organisasjon, både som medlemmer og som tillitsvalgte.

Istedenfor kun å få tilbud om aktivitetstiltak, lærer de om det norske sam­funnet gjennom aktiv deltakelse i lokal­lagene våre. Dette er en viktig demokratiopplæring.

36

klipp i mediene på hovedkampanje

Flyktningsituasjonen skapte er stort behov i lagene for å møtes og utveksle erfaringer. I januar 2016 ble det derfor arrangert en frivillighetssamling på Tøyen i Oslo. Den samlet 60 deltakere fra lokallag over hele landet, og en stor andel var nye landsmenn. Temaet var flyktning- og inkluderingsarbeid.

I april 2016 ble Samfunnspolitisk fagkonferanse avholdt på Helsfyr hotell i Oslo.

Også her møtte 60 deltakere for å dele erfaringer og få faglig påfyll. Konferansen ble kalt En verden i endring, og tok opp Norsk Folkehjelps rolle i verden og hvordan det globale og lokale henger sammen. Konferansen ble avsluttet med tur til Stortinget der deltakerne fikk en omvisning og fikk stille spørsmål om sine kjernesaker til stortingsrepresentant Stine Renate Håheim (Ap).

4650

likes på Facebook

Foto: Torunn Aaslund

Foto: Therese Nordhus Lien

Solidaritetsungdommen møtes på solidaritetskonferanse på Utøya.

Årets godhetstyrann ble delt ut for første gang, og gikk i 2016 til Karin Andersen, stortingspoiltiker for SV.

SOLIDARITETSUNGDOM Årsmøteperioden 2016/2017 startet med en telefon fra NRK omtrent én time etter at årsmøtet var avsluttet. NRK Dagsrevyen ville lage en sak om frivillige som blir møtt med hets og trusler på grunn av sitt engasjement for flyktninger og asylsøkere. Leder for Solidaritetsungdom, Ingrid Aspelund, stilte opp på Søndagsrevyen og fortalte at hun og flere ung­dommer i vår organisasjon har opplevd det samme. Samtidig kunne hun fortelle at Solidaritetsungdommens årsmøte akkurat hadde vedtatt sin hovedkampanje med tema antirasisme.

Solidaritetsungdom har opplevd et økt antall henvendelser fra ungdomsorganisasjoner og partier som ønsker rådgivning om asyl- og integreringspolitikk.

Ordboka Inkluderingens lille grønne ble utarbeidet av Solidaritetsungdoms fagutvalg, og rapporten Antirasismeutfordringen om manglende tiltak og handlingsplaner mot rasisme i kommunenorge har vært viktig i arbeidet med å få kommuner til å anerkjenne rasisme som et reelt problem. I kampanjeukene i oktober fikk Solidaritetsungdom god dekning nasjonalt og lokalt. Hovedkampanjen ble avsluttet med kåring av Årets godhets­ tyrann, som ble vunnet av stortingspolitiker for SV, Karin Andersen. Hun tok imot diplomet på et frokostarrangement med panelsamtale på Kulturhuset i Oslo.

En konsekvens av en enda strengere innvandringspolitikk i Norge og resten av Europa har vært at det kommer færre asylsøkere til Norge. Samtidig som Solidaritetsungdom protesterte mot den inhumane asylpolitikken, viste flere lokallag i Solidaritetsungdom handlekraft og oppfinnsomhet da asylmottakene begynte å tømmes for folk. Lokallag som tidligere har hatt aktivitet ved mottak, overførte engasjementet til blant annet å arrangere språkkafeer lokalt.

Høsten 2016 gjorde FN et historisk vedtak om å starte forhandlinger for et forbud mot atomvåpen i 2017. Dessverre har den norske regjeringen ikke bare vært passiv, men også aktivt motarbeidet denne prosessen. Medlemmer fra Solidaritetsungdom har jobbet aktivt med å presse norske myndigheter på dette punktet, både fra lokale lag, ungdomsstyret og helt opp til FN via vårt samarbeid med ICAN. I årsmøteperioden har Solidaritets­ ungdomsstyret jobbet opp mot politiske partier, fagbevegelse og beslutnings­ takere for å fremme våre politiske standpunkt innenfor alle kjerneområdene våre.

Det har vi gjort gjennom foredrag, workshops, felles kronikker, deltakelse på relevante arrangementer og møter.

I årsmøteperioden har vi spesielt samar-

beidet med NTL Ung, som også har hatt styreplass i solidaritetsungdoms­styret.

Sammen med NTL Ung utarbeidet Solidaritetsungdom forslag til LOkongressen 2017, blant annet om å opprette et minoritetsnettverk i LO.

Høydepunkter gjennom året • Årsmøtet 2016 • Lokallagsledersamling – ledd i organisasjonsskoleringen • Sommerturne hvor vi besøkte sommerleirer for verving og infoarbeid Solidaritetskonferansen på • Utøya i september • Gjennomføring av hovedkampanjen Antirasismeutfordringen som fikk god mediedekning og førte til at flere kommuner i etterkant ønsket å lage handlingsplan mot rasisme Nøkkeltall • 2 stortingshøringer i Kommunal- og forvaltningskomiteen 3 • fagutvalg som bistår ungdomsstyret i politikkutforming 9 • sommerleirbesøk i løpet av sommeren 100 • deltakere på solidaritetskonferansen Samlet rekkevidde på ca. 4 500 000 • for medieklipp i hovedkampanjen (radio/aviser/nett)

21

Foto: Bjørge Stein J/Aftenposten – NTB Scanpix

ARBEID MOT KORRUPSJON

Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsordenen i det norske bistandsmiljøet – også i Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp har fortsatt arbeidet med bekjempelse av korrupsjon i 2016.

Temaet diskuteres åpent i organisasjonen, noe som har bidratt til økt debatt og utveksling av erfaringer om hvordan vi best kan forebygge og behandle slike saker, både ved hovedkontoret og ute i programmene. Norsk bistandspolitikk har et tydelig standpunkt som støtter dette arbeidet.

Norsk Folkehjelp hadde i 2016 et forbruk på 1192 million kroner. Vi arbeider med langsiktig utvikling og humanitær nedrustning sammen med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er høyt rangert på Transparency Internationals liste.

Åpenhet viktig

Vi erkjenner problemene, men aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp praktiserer nulltoleranse for alle former for korrup-

22

sjon. Vi arbeider for en enhetlig holdning til korrupsjon i hele organisasjonen, og etterstreber full åpenhet om både antikorrupsjonsarbeidet vårt og dersom korrupsjon oppdages.

Korrupsjon og maktmisbruk hindrer effektiv bruk av nasjonale ressurser, hemmer økonomisk vekst og bidrar til en urettferdig ressursfordeling i samfunnet.

Utbredt korrupsjon er også en indikator på dårlig styresett og en barriere for et lands demokratiske utvikling. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt adferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger være noe som påvirker korrupt adferd.

Policy mot korrupsjon

Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyt-

tet til illojal atferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å erkjenne at dette er et problem som også finnes hos oss. Vi har i løpet av 2016 arbeidet med en oppdatering av vår policy mot korrupsjon, samt en forenkling og effektivisering av varslingsrutiner og system for dette. Planlagt innføring er i 2017.

Norsk Folkehjelps antikorrupsjonspolicy innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte oppstå. I tillegg ønsker vi å inkludere vurdering av korrupsjonsrisiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor administrasjonen og i vårt prosjektarbeid nasjonalt og globalt. Norsk Folkehjelp har en rapporteringsfunksjon for alle hendelser som kan innebære et avvik, en såkalt

samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby partnere ekstern støtte.

HENDELSER I 2016

I 2016 har Norsk Folkehjelp etterforsket 21 konkrete tilfeller der det har oppstått mistanke om korrupsjon eller korrupt adferd. Sakene ble etterforsket internt, og åtte saker ble oversendt til donor for videre oppfølging.

• Tre saker i Libanon. I en av sakene er

«incident reporting». Ansvaret for å melde inn hendelser ligger hos den enkelte ute i programmene, i Norge og globalt, med rapportering til hovedkontoret. Rapporteringssystemet favner bredt og inkluderer saker som ligger i en gråsone når det gjelder definisjonen av korrupsjon. Systemet skaper større eierskap til antikorrupsjonsarbeidet ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som i utgangspunktet ikke vurderes som avvik fra akseptable rutiner og hendelser.

Informasjon til partnere

Norsk Folkehjelp sikrer gjennom kontraktsforhandlinger og kapasitetsvurderinger at alle våre partnere etablerer tilstrekkelige retningslinjer og prosedyrer for antikorrupsjon i sine organisasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltnings- og kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse. Samtidig erkjenner vi at mange

en partner mistenkt for å forfalske underskrifter. Saken følges opp i samarbeid med andre donorer.

To av sakene er knyttet til driften av landkontoret, og Norsk Folkehjelp har i en av disse betalt tilbake 343 755 kroner til donor. Den siste saken ble avsluttet med konklusjonen at ingen uregelmessigheter hadde funnet sted.

Tre • saker i Sør-Sudan hvor det er ble avdekket uregelmessigheter internt i egen organisasjon. To av sakene gjelder håndtering av kontantkasser av egne ansatte. I den ene saken er 4000 amerikanske dollar krevd til­bakebetalt til Norsk Folkehjelp og den ansatte fikk en skriftlig advarsel.

Landkontoret har innført strengere kontroll av kontanthåndtering.

Den tredje saken gjaldt en ansatt som har benyttet et av våre kjøretøy ureglementert, samt en interessekonflikt knyttet til salg av en bil.

Tre • saker i Zimbabwe, hvorav en gjelder en partnerorganisasjon og brudd på innkjøpsrutiner. Saken hadde ikke økonomiske konsekvenser, og avtalebruddet var ikke vesentlig.

De to andre sakene er knyttet til høyt bensinforbruk og tyveri av en datamaskin. Rutinene for kontroll av bensinforbruk og oppbevaring av datautstyr og annet utstyr tilhørende Norsk Folkehjelp er strammet inn som følge av sakene.

• To saker i Colombia, en knyttet til oppbevaring av kontanter og en til brudd på innkjøpsrutiner og interessekonflikt som følge av dette. Saken om kontanthåndtering resulterte i

tilbakebetalingskrav til den involverte ansatte på 3000 kroner, og i begge sakene er det fulgt opp med innstramming av rutiner og kontroll for å hindre gjentakelse.

• To saker i Kambodsja, den ene intern og relatert til interessekonflikter knyttet til kjøp og salg av utstyr, og den andre relatert til en partner.

I partnersaken dreide det seg om maktmisbruk samt bruk av midler til et annet formål enn avtalt. Saken hadde ingen økonomiske konsekvenser for oss, men samarbeidet med partneren er avsluttet. Den interne saken avdekket svakheter i systemer og dokumentasjon knyttet til innkjøp av utstyr, og følges opp med innstramming av systemer og kontroll av disse.

To • saker i Mosambik som begge er knyttet til partnere. I en av sakene gjaldt dette bruk av midler utenfor de aktivitetene som var avtalt, og 45 000 kroner er betalt tilbake til donor. Sak to gjelder mistanke om uregelmessigheter i utbetaling av reisegodtgjørelse, men det er så langt ikke funnet bevis som bekrefter denne mistanken.

• To saker knyttet til interne rutiner i personalsaker ved hovedkontoret.

En • sak i Laos hvor en lokalt ansatt har stjålet penger. Den ansatte har innrømmet forholdet og er avskjediget.

Norsk Folkehjelp dekker tapet fra tyveriet på 177 500 kroner fra egne midler.

• En sak i Palestina som resultat av klage på en anbudsprosess fra en leverandør. Saken er undersøkt og anklagen tilbakevist.

• En sak i Sør-Afrika som gjelder tyveri av en pc. Norsk Folkehjelp har fått erstatning via forsikring.

En • sak i Syria hvor en partner er mistenkt for dobbeltfakturering av kontorutgifter. Saken er fremdeles under etterforskning.

23

INNTEKTER OG UTGIFTER 2016 Figuren viser omtrentlige tall fra vårt aktivitersbudsjett, men enkelte små poster er utelatt.

ter tek tak Inn mot ing

k tn fly

Offentlige donorer

750

342

MILL. KR

MILL. KR

Pri va

te

giv

ere

71

MILL. KR

Andre donore

INNTEKTER

51

r

1246

MILL. KR

7

MILL. KR

n asjo

0

MILL. KR

et

2

1

dem

sko Kolle ntin ktiv gen t

MILL. KR

me

24

4

MILL. KR

ste fin an sp o

Ne

tto

Be

r

g ela k k

MILL. KR

3

MILL. KR

0,5

MILL. KR

ent skonting m le d e M

n stu

Produktsalg og annonser

s

pen om k A MV

MILL. KR

Opera sjon inntekelle ter

Sp

MILL. KR

13

r

tterie ill og lo

Langsiktig utviklingsarbeid

Humanitær nedrustning

300

382

MILL. KR

ot

r fte ingm i g Ut yktn fl

MILL. KR

k

ta

273 MILL. KR

Hum

118 MILL. KR

FORBRUKTE MIDLER

1192

40

MILL. KR

Administr asjonsko

MILL. KR

33

stnader

Kos t

MILL. KR

16

nad

er t

MILL. KR

Fø

9

0,5

6

MILL. KR

7

rst

MILL. KR

7

MILL .KR

MILL. KR

il a nsk

affe

eh

jel

p

og

re d

nin

gs

tje

lse

av m

idle

r

ne

ste

id

e rb sa

jon

as

sme rasi

iN e

org

rbeid i Norge Organisasjonsa

net

Innenla inter nndsarbeid o n a s jo n a l solidar g tet

ek k e lags tu

Anti

B

orm Inf

MILL. KR

elp

ødhj

rn anitæ

25

AKTIVITETSREGNSKAP pr. 31.12.16

ANSKAFFEDE MIDLER Kontingenter, individuelle Kollektive medlemskontingenter Sum medlemsinntekter

1

2 016 550 4 249 4 799

(tall i tusen) 2 015 545 4 386 4 931

2

749 803 50 515 800 318

649 941 26 711 676 652

3

12 516 70 801 83 317

13 930 80 489 94 419

341 974 1 061 2 427 0 6 965 352 427

154 482 2 325 207 3 302 6 678 166 994

Annonsesalg – Appell Produktsalg – inntekter Sum aktiviteter som skaper inntekter

457 2 998 3 455

611 2 593 3 204

Netto finansposter

2 221

2 350

1 246 537

948 550

9 401 22 134 1 500 33 036

9 868 18 845 1 543 30 256

382 153 118 187 299 544 5 783 272 886 719 16 480 6 611 8 971 6 927 517 1 118 777

304 246 111 609 273 835 6 028 134 132 100 12 181 7 103 8 520 5 651 2 830 866 235

40 274 1 192 086

32 520 929 011

54 451

19 539

-25 559 -1 111 81 121 54 451

-15 745 901 34 383 19 539

Offentlige donorer Andre donorer Sum donorer Spill og lotterier Givere Sum innsamlede midler

Noter

Flyktningmottak Andre operasjonelle inntekter Minehunder Bekkelagstunet, leieinntekter og tilskudd Merverdiavgiftskompensasjon mm.

Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål

TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET FORBRUKTE MIDLER Spill og lotterier Givere Produktsalg – kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål Humanitær nedrustning Gjenoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utviklingsarbeid Internasjonal solidaritet - innlandsarbeid Flyktningmottak og andre driftsenheter Sykehusdrift og annet helsearbeid Førstehjelp og redning Antirasisme Informasjonsarbeid i Norge Organisasjonsarbeid i Norge Bekkelagstunet Sum kostnader til formålet Administrasjonskostnader Administrasjon SUM FORBRUKTE MIDLER AKTIVITETSRESULTAT DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET Overføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overføring til/fra annen egenkapital SUM DISPONERING

26

13

BALANSE pr. 31.12.16

EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler

Noter

Omløpsmidler Fordringer Finansielle omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Formålskapital Annen egenkapital Formålskapital med restriksjoner Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Sum formålskapital Kortsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Gjeld til prosjektdonorer Skyldige renter på mottatte midler Diverse kreditorer Skyldige offentlige avgifter, feriepenger Avsetninger for forpliktelser Kassekreditt Sum kortsiktig gjeld

2016

(tall i tusen) 2015

4 11

18 895 2 995 21 890

18 312 2 947 21 259

5 6 10

314 578 24 095 435 463 774 136 796 026

298 339 25 402 389 202 712 943 734 202

9

203 414

122 293

9 9

28 250 24 838 256 502

53 809 25 949 202 051

2 7 7

354 508 23 498 784 47 845 37 673 75 216 0 539 524

355 739 97 794 62 928 35 733 76 860 0 532 151

796 026

734 202

8

SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD

Oslo, 29.05.2017

Finn Erik Thoresen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Stein Guldbrandsen Fagforbundet

Poyan Renani Region Midt-Norge

Hilde Irene Dahle Region Øst

Camilla Lillevold-Øverås Ansattevalgt

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Kristian Pettersen Region Sør-Vest

Stine Antonsen Region Sør-Øst

Jorge Dahl Region Vest

Philip Rynning Cooker Solidaritetsungdom

Live Kummen Sentralt Sanitetsutvalg

Per Øivind Eriksen Ansattevalgt

Mildrid Kvisvik FO

Dag-Einar Sivertsen NTF

Håkon Knudsen Henriette Killi Westhrin Sanitetsungdom Generalsekretær

27

KONTANTSTRØMOPPSTILLING pr. 31.12.16

Årets resultat Avskrivninger Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Endring fordringer Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Andre investeringer Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Disponering av fonds Endring kassekreditt Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring kontantstrøm Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01 Beholdning pr. 31.12

28

2016 54 451 4 706 0 -16 239 7 325 50 243

(tall i tusen) 2015 19 539 5 052 0 -52 599 120 001 91 993

1 307 185 -5 474 -3 982

6 477 0 -7 265 -788

0 0 0

0 -7 553 -7 553

46 261 389 202 435 463

83 653 305 549 389 202

NOTER pr. 31.12.16 (I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten for øvrig er hele tall medtatt)

NOTE 1

Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende • Aktivitetsregnskap • Balanse • Kontantstrømoppstilling • Noter

Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen.

Grunnleggende prinsipper – vurdering og klassifisering – andre forhold

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk RegnskapsStandard/ God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november 2008. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet.

Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan framkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall.

Generelle prinsipper Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt framtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader.

Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost.

Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned.

Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert neden­­for.

Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres.

Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver og innsamlede midler, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet Medlemsinntekter Organisasjonen mottar brutto kontingent fra medlemmene, 75 prosent av medlemsinntektene blir overført til region- og lokallagene. Norsk Folkehjelps andel er presentert netto i aktivitetsregnskapet.

Mottatt fra donorer Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt.

29

Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av mot­y telsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming.

Lotteriinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader til anskaffelse av midler.

Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper.

TV-aksjonen 2011 Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. De innsamlede midlene ble inntektsført i sin helhet og balanseført som formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner. Midlene skal benyttes over fem år. Årlig forbruk føres over resultatet og reduserer formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner. Ubrukte midler etter femårsperioden (2012–2016) er godkjent for bruk i 2017.

Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt.

Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over 15 000 kroner. Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjektene i overensstemmelse med tilsagn fra donorer.

Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet

Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt.

Leasing For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt.

Finansielle investeringer og fordringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekt.

Fordringer i balansen er oppført til virkelig verdi.

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad er Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr. note 11, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke framtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført. Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter. Pensjonsordningen er ytelsesbasert og behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsmidler bokføres til estimert verdi 31.12.16 jfr. oppgave fra livsforsikringsselskapet, og blir korrigert årlig.

30

Eiendeler i fremmed valuta/agio Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/kostnadsført løpende på de respektive prosjektene. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs, og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under finansinntekter/kostnader.

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og rentefond som er vurdert til virkelig verdi.

NOTE 2

Følgende donorer har bidratt

BUFDIR, Fordelingsutvalget, Ungdomsarbeid Norad Utenriksdepartementet UDI Mottak Utlendingsdirektoratet Andre norske offentlige organisasjoner Sum norske USAID US Department of State EU Japan Sveits Sør-Sudan (GOSS) Nederlandsk utenriksdepartement Svensk utenriksdepartement Tysk utenriksdepartement England (DFID) Andre land Sum internasjonale Sum offentlige donorer Andre internasjonale organisasjoner Norske frivillige organisasjoner FN Sum andre donorer Sum tilskudd donorer Inntektsførte tilskudd/forbruk

2016 Ubenyttede Tilskudd 2016 tilskudd pr 1.1.2016

Ubenyttede tilskudd pr.

31.12.2016

2015 Inntektsført tilskudd/ forbruk

23 503 127 976 461 161 152 101

644 165 023 262 043 3 000 14 720 445 430

19 228 124 831 2 243 146 302

1 010 90 606 42 730 7 437 7 877 616 10 669 9 597 5 611 3 269 179 423 331 523

38 170 163 638 17 043 1 775 4 117 6 774 14 210 42 087 4 606 18 546 363 311 329 756 759

3 127 110 760 24 957 2 200 3 369 4 548 14 725 25 948 (725) 2 509 191 418 337 720

32 725 108 463 22 565 6 106 4 977 6 274 3 021 28 487 4 307 25 591 1 086 243 602 649 941

12 551 2 171 9 493 24 216

14 461 6 290 21 577 42 328

2 937 723 13 129 16 789

5 616 7 172 13 922 26 711

355 739

799 087

354 508

676 652

800 318

773 163 977 225 659 2 766 13 164 406 340

676 652

Donormidlene må brukes i henhold til bevilgning.

31

NOTE 3 Følgende givere har bidratt Private Bedrifter Fagbevegelsen Norsk Tipping, bidrag tippemidler Sum Givere

2016

2015

33 779 8 704 13 612 14 707 70 801

40 669 7 477 17 636 14 707 80 489

Spill og lotterier Landslotteri Sum Spill og lotterier

2016

2015

12 516 12 516

13 930 13 930

Sum innsamlede midler

83 317

94 419

NOTE 4

Spesifikasjon av varige driftsmidler Tomter og bygg

Inventar

IT-utstyr

Programvare

Kjøretøy

Andre driftsmidler

Totalt

Anskaffelseskost Tilgang Avgang IB akkumulerte avskrivninger

17 438 0 0 17 438

14 825 2 088 90 16 823

6 149 271 63 6 357

19 331 2 825 0 22 155

1 015 290 32 1 273

2 274 0 0 2 274

61 031 5 474 185 66 320

IB akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger Akk. avskrivninger solgte dr.m.

UB akk.avskrivninger Bokført verdi 31.12.16

3 053 2 693 0 5 746 11 692

13 987 926 0 14 914 1 909

5 558 265 0 5 822 534

17 045 666 0 17 711 4 444

802 156 0 957 316

2 274 0 0 2 274 0

42 719 4 706 0 47 425 18 895

Driftsmidlene har en avskrivningsperiodepå mellom tre og fem år. Tomter avskrives ikke. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing, og de totale leieutgiftene er kostnadsført direkte under driftskostnader.

Norsk Folkehjelp startet i 2013 bygging av nytt kontorbygg i Sør-Sudan. Påløpte kostnader pr. 31.12.13 er kostnadsført i 2013.

Avskrives over seks år.

Kostnader i 2014 og 2015 er aktivert.

Norsk Folkehjelp besitter leieavtaler på våre flyktningmottak. Varigheten av disse tilsvarer varigheten på vår driftsavtale med UDI med 1–3 måneders oppsigelsetid.

NOTE 5 Kortsiktige fordringer Donorer internasjonale prosjekter Andre fordringer Sum

2016

272 115 42 464 314 578

2015

237 445 60 894 298 339

Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt, er de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter.

32

NOTE 6

Finansielle omløpsmidler Verdi 01.01 Kjøp Salg Avkastning Verdi 31.12

2016

2015

4 808 0 1609 - 32 3 167

11 517 0 7 258 549 4 808

Pengemarkedsfond Finansielle omløpsmidler

20 928 24 095

20 594 25 402

NOTE 7

Gjeld til prosjektdonorer Av ulike årsaker er ikke alle donormidler benyttet på enkelte prosjekter. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i henhold til kontrakt.

(Gjelder ikke 4,8 mill. som er innbetalt fra donor lenge før prosjektstart).

Skyldige renter på mottatte midler Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales.

NOTE 8

Avsetninger til forpliktelser Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 11) Andre avsetninger Avsetning til prosjektrevisjon Sum avsetninger til forpliktelser

2016

2015

43 382 25 100 6 734 75 216

49 823 20 409 6 628 76 860

NOTE 9

Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) Annen egenkapital FK med eksternt pålagte restriksjoner 1) FK med selvpålagte restriksjoner 2) Sum

B 01.01.

Tilgang

122 293 53 809 25 949 202 051

81 121 8 258 281 89 660

Benyttet

33 817 1 393 35 210

UB 31.12.

203 414 28 250 24 838 256 502

Netto endring

81 121 -25 559 -1 111 54 451

1) Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner inkluderer midler fra TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende inn­samlings­aksjon i regi av NRK. Midlene skal benyttes over en femårsperiode fra og med 2012 . Innsamlede midler fra TV-aksjonen ble inntektsført i sin helhet. Effekten i regnskapet blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formåls kapital knyttet til TV-aksjonen. Resterende formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner er knyttet til ulike andre formål, i hovedsak innsamlede midler til Norsk Folkehjelps arbeid knyttet til Syria (ca. 10 mill.).

TV-aksjonen 2011 IB TV-aksjonen Innsamlede midler Renteinntekter Benyttet UB TV-aksjonen

2010

2011

2012

2013

0

-172 220 162 944 34 671 186 263

186 263 594 4 231 50 800 140 288

140 288 11 2 566 37 993 104 872

0 172 -172

2014

104 872 4 1 871 47 937 58 810

2015

58 810 0 546 27 627 31 729

2016

SUM

31 729 0 354 26 019 6 064

220 771 10 511 225 219 6 064

Ubrukte midler etter femårsperioden (2012–2016) er godkjent for bruk i 2017.

33

2) Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner:

IB 01.01.

Innsamlede midler Avsetning mottak Furumo/Løren Gave Norsk Hydro

5 039 3 000 16 810 1 100 25 949

Tilgang

0 0 281 0 281

Benyttet

0 1 200 193 0 1 393

UB 31.12. Netto endring

5 039 1 800 16 899 1 100 24 838

0 -1 200 89 0 -1 111

Innsamlede midler er gaver som ikke er øremerket en spesiell oppgave. Norsk Folkehjelp har likevel bestemt at disse midlene skal benyttes til prosjektarbeid

Gave fra Norsk Hydro på 10 000 000 kroner ble opprinnelig gitt i 2005. Norsk Folkehjelp har bestemt at styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydro-midlene. Det ble ikke benyttet midler i 2016, og det gjenstår da 1 100 000 kroner.

Avsetning mottak er avsetning for kostnader knyttet til framtidig avvikling av flyktningmottak.

Furumo/Løren-fondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid.

NOTE 10

Bankinnskudd, kontanter og lignende Skattetrekk trukket fra ansatte Sum sperrede bankinskudd

2016

2015

9 156 9 156

9 253 9 253

Andre bundne midler som ikke er på sperret konto Andre bundne midler som er på konti i utlandet Totale bundne midler

170 298 57 020 227 318

131 944 90 270 222 214

Frie midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

198 990 435 463

157 733 389 200

Bundne midler er midler som skal benyttes ihht. donors bevilgning. Ubenyttede midler må betales tilbake til donor.

NOTE 11

Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte Premiefond Sum pensjon og andre forpliktelser

2016

2015

100 100

100 100

Lønnskostnader vedr. alle uteansatte

242 316

234 865

Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene Arbeidsgiveravgift

110 777 53 042 24 593

70 114 46 466 17 229

Lønnskostnader

Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader

4 768

3 622

83 618 519 115

55 851 428 147

Pr. 31.12 var det fra hovedkontoret lønnet 122 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 53 ved flyktningmottakene og 91 på kontrakt ved utestasjonene. Ca. 1900 lokalt ansatte ble lønnet fra utekontorene.

Pensjoner

Organisasjonen har 202 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse.

34

Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse - Gjensidige Forsikring.

Pensjonsmidler/-forpliktelse 2016 2015 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 26 708 26 282 Pensjonsmidler 22 909 22 090 Netto forpliktelse før arbeidgiveravgift 3 800 4 192 Arbeidsgiveravgift 536 591 27 244 26 873 Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 4 335 4 782 Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift -6 546 -6 882 Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift -784 -847 -2 995 -2 947 Balanseført netto midler/forpliktelse etter arbeidsgiveravgift

Pensjonsmidler/-forpliktelse Diskonteringsrente

2,60 %

2,70 %

Forventet lønnsregulering Forventet G-regulering Forventet avkastning på fondsmidler

2,50 % 2,25 % 3,60 %

2,50 % 2,25 % 3,30 %

Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene

Inkludert i de totale lønnskostnadene er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte utekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende.

Norsk Folkehjelp har estimert den framtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor en plan for avsetninger til sluttvederlag.

Honorar/lønn til styremedlemmer og generalsekretær Det ble i 2016 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2016 utbetalt til generalsekretær utgjør 755 705 kroner, mens andre ytelser totalt var 6332 kroner. Til fungerende generalsekretær ble det utbetalt 899 702 kroner, og andre ytelser var på 7777 kroner. Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning og mottar ingen annen form for godgjørelse enn ordinær lønn. Arbeidsgivers andel av pensjon utgjorde 21 528 kroner. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet.

Revisor Avtalt honorar for årsrevisjon av Norsk Folkehjelp er 397 000 kroner. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter.

For prosjektrevisjon i Norge og ved våre utekontorer er det kostnadsført 9,7 mill. kroner. Alle beløp er inkludert mva. Honoraret gjelder også andre revisorer enn vår konsernrevisor EY AS.

Konsulenter Samlede kostnader til konsulenter i 2016 er på 14,1 mill. kroner. Konsulenter brukes i all hovedsak til eksterne evalueringer av programvirksomheten. Slike evalueringer er nødvendig for å vurdere resultater og videreutvikle arbeidet. I enkelttilfeller har konsulenter blitt brukt til baselinestudier, metodeutvikling, systematisering av erfaring eller til opplæring

NOTE 12 Finansposter Renteinntekter Avkastning aksjer/andeler Annet Sum finansposter

2016

2015

1 861 -32 392 2 221

1370 548 432 2 350

35

NOTE 13 Driftskostnader etter art Lønnskostnader Overført til samarbeidspartnere i prosjektland Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader

2016

519 115 212 953 4 706 448 348 1 185 121

NOTE 14

2015

428 147 171 303 5 053 317 830 922 333

2016 2015 2014 2013 Administrasjonsprosent og formålsprosent 2012 2011 Administrasjonskostnader 1) 3,4 % 3,5 % 3,7 % 4,2 % 3,7 % 2,9 % Kostnader til formålet 2) 93,8 % 93,2 % 92,5 % 92,2 % 92,6 % 90,0 % Innsamlingsprosent 3) 60,4 % 68,0 % 65,0 % 67,5 % 66,8 % 68,0 %

1) Administrasjonskostnaden beregnes slik: Administrasjonskostnader/sum forbrukte midler.

2) Kostnader til formålet beregnes slik: Sum kostnader til formålet/sum forbrukte midler.

3) Innsamlingsprosenten beregnes slik: Netto givere/brutto givere.

«Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktivitet de hører til. Kostnader som for eksempel husleie, IKT, forsikringer og inventar som tilhører mer enn én aktivitet, fordeles på aktivitetene etter årsverk og volum. Disse kostnadene utgjorde i 2016 18,3 mill. Etter foreløpig regnskapsstandard for ideelle organisasjoner er kostnader til administrasjon de aktivitetene som gjøres for å drive organisasjonen, og som ikke kan henføres direkte til bestemte aktiviteter. Administrasjon inkluderer blant annet kostnader i hovedadministrasjonen i Norge knyttet til styret, generalsekretær og dennes stab, HR, økonomi og regnskap og utgjør i 2016 40,3 mill.»

NOTE 15 Nærstående parter For Norsk Folkehjelp defineres begrepet nærstående parter kun å omfatte styret, ledelse og øvrige ansatte, samt fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. I 2016 mottok Norsk Folkehjelp 13,6 mill. kroner fra fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Fra de andre nærstående partene har det ikke vært transaksjoner som er relevant i denne sammenheng.

Oslo, 29.05.2017

Finn Erik Thoresen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Stein Guldbrandsen Fagforbundet

Poyan Renani Region Midt-Norge

Hilde Irene Dahle Region Øst

Camilla Lillevold-Øverås Ansattevalgt

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Kristian Pettersen Region Sør-Vest

Stine Antonsen Region Sør-Øst

Jorge Dahl Region Vest

Philip Rynning Cooker Solidaritetsungdom

Live Kummen Sentralt Sanitetsutvalg

Per Øivind Eriksen Ansattevalgt

Mildrid Kvisvik FO

Dag-Einar Sivertsen NTF

Håkon Knudsen Henriette Killi Westhrin Sanitetsungdom Generalsekretær

36

STYRETS BERETNING 2016 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre levekår for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn.

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder: (a) Førstehjelp og redningstjeneste (b) Inkluderings- og flyktningarbeid (c) Mine- og eksplosivarbeid (d) Langsiktig utviklingsarbeid Arbeidet er organisert under to kjerneområder: • Vern om liv og helse • Rettferdig fordeling av makt og ressurser En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Førstehjelps- og redningstjenesten er et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk Folkehjelp også engasjert i flyktning- og integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt var Norsk Folkehjelp pr. 31.12.2016 engasjert i 40 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika og er i dag en av verdens største organisasjoner innenfor rydding av klasebomber og miner.

I ORGANISASJONEN Medlemmer og lokallag Ved årsskiftet talte organisasjonen 11 862 medlemmer fordelt på 110 lag. 3549 medlemmer var under 30 år, av disse var 2674 under 26 år (tellende medlemmer for utmåling av støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet).

En prioritert oppgave gjennom hele året har vært å opprette nye lokallag, etter vedtak i styret.

Det er etablert eller reetablert til sammen tre nye lag i 2016. Dette er Norsk Folkehjelp Melhus, Norsk Folkehjelp Sørum og Ullensaker og Norsk Folkehjelp Sør-Tromsøya.

Styrets sammensetning og arbeid Pr. 31.12.2016 hadde styret denne sammensetningen: Styreleder 1. nestleder 2. nestleder Region Nord Region Midt-Norge Region Sør-Vest Region Sør-Øst Region Øst Region Vest Sanitetsungdom

Finn Erik Thoresen Elin Skovly Atle Høie Line Hoaas Arild Nordahl Berentzen Kristian Pettersen Stine Elisabeth Antonsen Hilde Iren Dahle Jorge Alex Dahl Håkon Førre Knudsen

Solidaritetsungdom Sentralt Sanitetsutvalg Ansattvalgt Ansattvalgt

Ingrid Aspelund Live Kummen Tord Lier Per Øivind Eriksen

Kollektive medlemmer: FO NTF Fagforbundet

Mildrid Kvisvik Dag-Einar Sivertsen Stein Guldbrandsen

Styret har avholdt fem møter i 2016, og kontrollkomiteen har avholdt fem møter. I tillegg har det i alt vært ti møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere.

Norsk Folkehjelp avholder landsmøte hvert fjerde år.

Administrasjonen Norsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Sunniva Ørstavik var generalsekretær pr. 31.12.16. Per Nergaard var fungerende generalsekretær store deler av året. Henriette Killi Westhrin ble ansatt som ny generalsekretær etter vedtak i styret 2. desember 2016, med tiltredelse 16. januar 2017.

37

II RESULTATET FOR 2016 Økonomiske hovedlinjer Styret har utarbeidet regnskapet for 2016 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette. Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på 54,5 millioner kroner mot 19,5 millioner kroner i 2015. Anskaffede midler siste år var 1246,5 millioner kroner mot 948,6 millioner kroner i 2015.

Aktivitetsresultatet på 54,5 millioner kroner blir disponert som følger: 25,6 millioner kroner fra formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner, 1,1 millioner kroner overføres fra formålskapital med internt pålagte restriksjoner og 81,1 millioner kroner blir overført til annen egenkapital. Pr. 31.12.2016 utgjør den totale formålskapitalen 256,5 millioner kroner, mot 202,1 millioner kroner i 2015.

Annen egenkapital utgjorde pr. 31.12.2016 203,4 millioner kroner, mot 122,3 millioner kroner i 2015.

Innsamlede midler fra TV-aksjonen 2011 er sin helhet inntektsført. Det vil si at innsamlet beløp i er lagt til formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen.

Inntekter fra markedsarbeidet Se resultatrapport side 4 Politisk påvirkningsarbeid Se resultatrapport side 6

III VIRKSOMHETEN

Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er, som nevnt innledningsvis, delt i to hovedområder: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeides det både nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonalt Norsk Folkehjelp Førstehjelp og Redningstjeneste Se resultatrapport side 8 Inkluderings- og flyktningarbeid Se resultatrapport side 11 Internasjonal solidaritet Se resultatrapport side 20

Internasjonalt Arbeid for demokratisering og rettferdig fordeling, samt vår nødhjelpsinnsats Se resultatrapport side 17 Humanitær nedrustning (HN) Se resultatrapport side 14

IV PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Ved utgangen av 2016 hadde Norsk Folkehjelp 2265 ansatte, hvorav 109 ansatte ved hovedadministrasjonen og de fire regionskontorene, 62 ansatte ved flyktningmottakene, 91 ansatte i utlandet på kontrakt fra Oslo og omtrent 2000 lokalt ansatte i prosjektene i utlandet.

Sykefraværet var i 2016 på 4,4 prosent, som er en nedgang på 0,3 prosent i forhold til året før. Sykefraværet for kvinner var på 4,85 prosent, mens det for menn var 3,85 prosent.

38

Det har ikke blitt rapportert inn alvorlige skader eller ulykker på ansatte i Norge. Norsk Folkehjelp hadde dessverre to ulykker med dødelig utfall i vår internasjonale portefølje i 2016. Vi hadde en mineulykke i Bosnia-Hercegovina i mars der teamleder Aldin Selimović (32) senere døde av skadene han fikk. Det var også en ulykke under rydding av klasebomber i Quang Tri-provinsen i Vietnam i mai der vår teamleder Ngo Thien Khiet (45) omkom mens vår operatør Nguyen Van Hao (43) overlevde.

Hovedkontoret flyttet til nyoppussede lokaler sommeren 2016 med tilstrekkelige møterom og stillerom, et balansert luftesystem og rominndelt belysning som sikrer et lavest mulig strømforbruk og et godt inneklima, og dermed gode arbeidsforhold.

V LIKESTILLING OG INKLUDERING

Det var 56 prosent kvinner og 44 prosent menn ansatt ved hovedadministrasjonen i Oslo. I utvidet ledergruppe var det tre kvinner og sju menn. I styret er det henholdsvis sju kvinner og ti menn. Lønns- og arbeidsvilkår i Norsk Folkehjelp er i sin innretning tilrettelagt for begge kjønn.

Av 171 ansatte i Norge hadde omtrent en firedel innvandrerbakgrunn i 2016. I utenlandsvirksomheten var kun 13 av 91 ansatte norske statsborgere med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo.

Organisasjonens personalpolicy skal sikre like rettigheter og muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og funksjons­ hemming. Dette ivaretas gjennom rekrutteringsprosessene og i den daglige oppfølgingen i Norsk Folkehjelp.

VI DET YTRE MILJØ

Driften av Norsk Folkehjelp påvirker i liten grad det ytre miljø. Det er i vårt samarbeid med partnere fokus på så vel den miljø­messige som den sosiale og økonomiske bærekraften i det internasjonale utviklingsarbeidet. Gjennom vårt humanitære eksplosiv- og mineryddingsarbeid bidrar vi gjennom eget arbeid, og politisk gjennom de styrer vi sitter i globalt, positivt til det ytre miljø gjennom å fjerne miner, bomber og annet eksplosivt materiale som hindrer utvikling og også lemlester og dreper mennesker.

VII ETISKE STANDARDER FOR INNKJØP, INVESTERINGER OG MARKEDSARBEID

Norsk Folkehjelps styre har i 2013 vedtatt reviderte Etiske standarder for innkjøp, investering og markedsarbeid. Disse standardene ble oppdatert i 2016. Standardene blir benyttet i den globale oppfølgingen av samarbeidspartnere for å ivareta etiske krav og forhold knyttet til arbeidstakeres rettigheter, menneskerettigheter, miljøhensyn og motarbeidelse av korrupsjon.

Standarder bygger på blant annet ILO- og FN-konvensjoner, IEHs standarder, i tillegg til Norsk Folkehjelps egne prinsipper, og opp­daterte prosedyrer iverksettes globalt for hele Norsk Folkehjelps virksomhet.

VIII FRAMTIDSUTSIKTER

Norsk Folkehjelp har vist at vi kan utgjøre en forskjell med tanke på tilbudet i mottakene for asylsøkere, og med å løfte den politiske debatten. I årene framover vil vi fortsette med å forbedre tilbudet i mottakene og engasjere den medlemsbaserte frivilligheten på en god måte.

Norsk Folkehjelp kommer i årene framover til å styrke sin beredskap i Norge. Tiltak for å styrke profilen, rekruttere mannskap, ut­vikle ny kompetanse og etablere nye sanitetsgrupper er allerede iverksatt eller under iverksetting. Det er behov for organisasjonens kapasitet innenfor både førstehjelp og redningsberedskap, og det er økende forståelse for dette i samfunnet og hos viktige samarbeidspartnere.

Norsk Folkehjelp vil fortsette å påvirke norske myndigheter til å føre en utviklingspolitikk som bidrar til demokratisering og som setter søkelys på hvorvidt utviklingslandene fører en politikk som bidrar til en økonomisk og sosial utjevning.

Flere land trenger og etterspør kartleggingskompetanse og assistanse for å kunne erklære seg minefrie. Når det gjelder klase­ bomber, er situasjonen mer oversiktlig og forutsigbar fordi det er færre rammede land. På samme måte som ved minerydding er vi opptatt av å støtte de forpliktende statene med å nå de gjeldende målene i klaseammunisjonskonvensjonen om rydding og destruksjon. Dette vil fortsatt være sentrale aktiviteter i Norsk Folkehjelp framover.

39

Samarbeidet med fagbevegelsen er styrket de siste årene, og samarbeidet med fagforbundene vil bli enda høyere prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med fagforbundene blir det lagt vekt på politisk samarbeid i enkeltsaker, utviklingen av et organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Det ligger godt til rette for å utvikle det politiske og organisatoriske samarbeidet ytterligere i tiden framover. Arbeidet med å styrke medlemsorganisasjonen vil også ha høy prioritet i inneværende landsmøteperiode.

Risiko Styret holder kontinuerlig øye med den økonomiske utviklingen, og vektlegger at organisasjonen har betryggende styrings- og rapporteringssystemer. Det er utviklet gode styringssystemer for oppfølging av budsjett og prognoser. Disse er under kontinuerlig forbedring. Intern kontroll har høy prioritet fra styrets side og følges opp gjennom administrasjonen.

Operasjonell risiko I det internasjonale programarbeidet må det tas hensyn til at Norsk Folkehjelp har tilstedeværelse i land med høyt konfliktnivå og svak samfunnsstruktur. Det er derfor utarbeidet retningslinjer og rutiner som skal ivareta dette.

Humanitær eksplosivrydding er forbundet med høy risiko. Denne virksomheten er regulert av internasjonale standarder og er således lett målbar. Dette betyr at Norsk Folkehjelp må ha nødvendig oppfølgnings- og kvalitetssikringskapasitet og kompetanse for dette arbeidet.

Vår innsats i redningstjenesten innebærer at mannskaper tidvis rykker ut under krevende værforhold, i eksponert terreng og i møte med oppgaver som krever beslutningstaking under sterkt tidspress. Arbeidet med sikkerhet er tatt inn i utdanning og ledertrening, samtidig har organisasjonen erkjent at vi er i en brytningstid med tanke på endringer hos våre samarbeidspartnere, teknologisk utvikling, endringer i frivillighet mv. Styret i Norsk Folkehjelp har drøftet sikkerhet for våre frivillige mannskaper og det pågår et arbeid med å lage en plan for dette arbeidet.

Finansiell risiko Norsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av agio mot de ulike prosjektene. Som et ledd i valutahåndteringen blir donormidler holdt i donors valuta inntil overføring til program. Kontrakter med Norsk Folkehjelps lokale partnere i det internasjonale utviklingssamarbeidet har klausuler for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp har ingen lån til eksterne kreditorer og har kun en liten eksponering i aksjemarkedet.

Oslo, 29.05.2017

Finn Erik Thoresen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Stein Guldbrandsen Fagforbundet

Poyan Renani Region Midt-Norge

Hilde Irene Dahle Region Øst

Camilla Lillevold-Øverås Ansattevalgt

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Kristian Pettersen Region Sør-Vest

Stine Antonsen Region Sør-Øst

Jorge Dahl Region Vest

Philip Rynning Cooker Solidaritetsungdom

Live Kummen Sentralt Sanitetsutvalg

Per Øivind Eriksen Ansattevalgt

Mildrid Kvisvik FO

Dag-Einar Sivertsen NTF

Håkon Knudsen Henriette Killi Westhrin Sanitetsungdom Generalsekretær

40

41

42

Utgitt av Norsk Folkehjelp 2017 Redaktør: Torunn Aaslund Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk Design og layout: Magnolia design as Forsidefoto: Espen Brekke

Postboks 8844 Youngstorget 0028 Oslo Telefon: 22 03 77 00 E-post: norsk.folkehjelp@npaid.org Hjemmeside: www.folkehjelp.no