Resultatrapport 2017 by Norsk Folkehjelp

Solidaritet i praksis RESULTATR APPORT 2017

DETTE ER NORSK FOLKEHJELP

Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære organisasjonsorganisasjon, bygget på de samme grunnverdiene: Samhold, solidaritet og menneskeverd. Vårt verdigrunnlag er basert på like rettigheter for alle uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosial status. Norsk Folkehjelp skal være en troverdig og uredd organisasjon som utfordrer makt og urettferdighet og tar standpunkt ut fra kunnskap og erfaringer fra praktisk arbeid. Vår visjon Solidaritet i praksis er kjennetegnet på vårt arbeid og engasjement. Utgangspunktet for vår virksomhet er solidaritet – ikke veldedighet. Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er delt i to hovedområder: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Innenfor denne rammen arbeider vi både nasjonalt og internasjonalt.

Utgitt av Norsk Folkehjelp 2017 Redaktør: Torunn Aaslund Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk Design og layout: Magnolia design as Forsidefoto: Colin Bent Palestinske barn får opplæring i hvordan de skal beskytte seg selv i en krigssituasjon (Conflict Preparedness and Protection - CPP).

INNHOLD

Dette er Norsk Folkehjelp

HĂ¸ydepunkter og utfordringer i 2017

Inntekter fra markedsarbeidet

Inkluderings- og flyktningarbeid

FĂ¸rstehjelp og redningstjeneste

Nasjonal og internasjonal solidaritet

Demokratisering og rettferdig fordeling

HumanitĂŚr nedrustning

Antikorrupsjon og varslinger

Inntekter og utgifter 2017

Aktivitetsregnskap og noter

Styrets beretning

Revisors beretning

Foto: Julie Strand Offerdal

HØYDEPUNKTER OG UTFORDRINGER I 2017

Norsk Folkehjelps medlemmer over hele landet deltok i årets 1. mai-aksjon – Folk forandrer verden – vi står sammen med folk i Palestina.

Når jeg skal gi et tilbakeblikk på høydepunkter og utfordringer for Norsk Folkehjelp i 2017, må jeg nok starte med slutten av året, da ICAN mottok Nobels fredspris. Å være blant mottakerne av fredsprisen er noe som henger veldig høyt. Og da Solidaritetsungdommen dukket opp på storskjerm under fredspriskonserten, var jeg både stolt og rørt. Solidaritetsungdom var også et strålende vertskap under utdelingen i desember. De har deltatt lenge i kampen mot atomvåpen, derfor ble de ikke bare noen som stablet stoler og ønsket velkommen; de ble gode samtalepartnere for de mange organisasjonene som kom hit for å feire fredsprisen. Det går det en linje 25 år tilbake når det gjelder vårt engasjement i nedrustningsarbeidet. I 2017 var det 25 år siden vi startet mineryddingsarbeidet. Det var også 20 år siden Minekonvensjonen som forbyr landminer ble vedtatt. Norsk Folkehjelp sto sentralt i forbudet mot landminer og klasebomber, og engasjementet vårt i

kampen mot atomvåpen bygger på erfaringene vi skaffet oss her. I juli 2017 kunne vi glede oss over FNs atomvåpenforbud. En stor glede er det også at Norsk Folkehjelp Sanitet blir stadig sterkere og mer synlig. Våre mannskaper brukes mer og mer i hele landet og vi er en viktig og tung aktør i den nasjonale beredskapen. Det kommer til uttrykk på mange måter, og det er et hederstegn at Hovedredningssentralen har uttalt at Norge vil være mindre trygt uten mannskapene til Norsk Folkehjelp. Jeg har brukt mye tid på å reise rundt i medlemsorganisasjonen, og det er så flott å se hvor stolt folk er av den jobben de gjør og hvor godt de takler det den medfører av ansvar og forpliktelser. De tar dette på alvor og vil bli flinkere gjennom systematisk trening. Jeg har lyst til å gi en ekstra takk til det sentrale sanitetsutvalget for det gode samarbeidet med administrasjonen – slik får vi utnyttet ressursene godt.

Sanitetsungdommen er også i vekst. Etter den vellykka sommerleiren i 2017 var det mange fornøyde deltakere, og det er den beste reklamen vi kan få. I år er det venteliste for å få være med. Vi får stadig flere grupper som ikke bare er opptatt av førstehjelp og redning, men også av friluftsliv og naturopplevelser generelt. Jeg ser fram til å møte dagens ivrige 13-åringer om noen år når de er utlært og stiller i voksenuniform. Vi skal ikke legge skjul på at 2017 også var et utfordrende år, ikke minst for våre partnerorganisasjoner ute i verden. Handlingsrommet for å ytre seg fritt og stå opp for det de mener blir stadig mindre for mange av våre partnere. Mange av lederne i organisasjonene er truet på livet og flere er blitt drept. Derfor har vi vært nødt til å legge beskyttelse til støtten vår. I Honduras har vi hentet ut partnere flere ganger. Vi må ivareta deres sikkerhet og hindre at flere blir skadet og drept. En slik situasjon vanskeliggjør også arbeidet for

rettigheter og demokrati. Til tross for dette kan vi være stolt av at vårt internasjonale engasjement fortsetter og til og med vokser.

På slutten av 2017 sto Norsk Folkehjelp for driften av to asylmottak. Den dramatiske nedgangen fikk negative konsekvenser for vår økonomiske situasjon, men på grunn av veksten i det internasjonale arbeidet ble den samlede reduksjonen ikke så stor som vi fryktet. Pilotprosjektet med gateverving var en suksess som resulterte i 1400 nye faste givere i løpet av året. Medlemsveksten øker også; vi har lenge sagt at vi er en organisasjon med 12 000 medlemmer, nå har vi kommet så langt at vi kan

Norsk Folkehjelp arrangerte ICAN Origins i et fullsatt lokale. I panelet sitter Ron McCoy, Dave Sweeney og Rebecca Johnson.

Foto: Håkon Ødegaard

Vender vi hjem til det nasjonale samfunnspolitiske arbeidet, har vi også møtt store utfordringer. Jeg pleier å si at 2017 var det året da UDI kvelte mottaksdriften vår. Vi la ned mye arbeid i å forberede oss på å ta imot flyktningene som kom i 2015, og var forberedt på å ta ansvar. Men regjeringen var av en annen oppfatning. Mange av våre ansatte måtte slutte – ildsjeler som gjorde en flott jobb. Når det er sagt er ikke arbeidet vårt med flyktninger over. Mange av lagene våre gjør en stor innsats for å inkludere dem som allerede er her – gi dem starthjelp slik at de kan bli aktive medlemmer i samfunnet. Og vi tar i bruk den samme ideologien som ligger til grunn for vårt internasjonale arbeid. Vi inviterer dem inn – til å delta – og driver ikke veldedighet. Det er en glede å se for eksempel syriske flyktninger som etter kort tid er med på å rydde strendene på Jomfruland eller er aktive i sanitetsarbeidet vårt i Asker og Bærum.

Foto: Håkon Ødegaard

Jeg vil også framheve det som skjedde i begynnelsen av året, da IS ble jaget ut av store deler av Midtøsten og Mosul ble frigjort. Norsk Folkehjelp er den aktøren som kom nærmest frontlinjene med nødhjelp. Kort tid etterpå var vi også i gang med minerydding. Det var mulig fordi vi har lang tilstedeværelse i regionen og gode lokale partnere som inngir tillit. Vi ser at langvarig partnerskap kan være til stor hjelp når det oppstår kriser.

Japanske medier møtte opp for å intervjue noen av de mange overlevende fra Hiroshima og Nagasaki som hadde tatt den lange turen til Norge for å overvære prisutdelingen.

si 13 000. Vi gikk ut av fjoråret med medlemsvekst, og nå har vi et netto tilsig hver måned. Vi vil takke fagbevegelsen for et godt samarbeid i 2017. Stadig flere forbund inngår langsiktige kontrakter med oss, og ikke minst er det viktig at samarbeidet dreier seg om mer enn penger. Samlet gjør vi en bedre innsats for felles nasjonale og internasjonale merkesaker. Til slutt – en stor takk til alle som har bidratt til å gjøre Norsk Folkehjelp til den

flotte organisasjonen den er, enten dere er medlemmer, ansatte eller støttespillere. Jeg gleder meg til å fortsette det gode samarbeidet med dere. Vel blåst!

Henriette Killi Westhrin Generalsekretær

INNTEKTER FRA MARKEDSARBEIDET

LYDEN AV SULT ER STILLHET AKKURAT NÅ STÅR VI PÅ KANTEN AV DEN VERSTE SULTKATASTROFEN PÅ 70 ÅR. Millioner av mennesker trues av sult i østlige Afrika, Lake Chad-regionen og Jemen. 11 organisasjoner går nå sammen for å bryte stillheten. Vi ber deg om å være med.

SETT LYD PÅ DEN STILLE KATASTROFEN.

SMS Kodeord STILLE til 2272 (200 kr) Kontonummer: 1503.49.95602

Annonsen støttes av Schibsted

VIPPS til “STILL SULTEN” (#2017)

Foto: Julie Strand Offerdal

Les mer på stillsulten.no

Elleve norske organisasjoner deltok i en innsamlingsaksjon for å hjelpe dem som rammes av katastrofer som skjer i stillhet.

Minehundlærlingen Borealis på minehundesenteret i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina.

Sammen mot sult

Human-Etisk Forbunds landsmøte i 2017 vedtok å gå inn på en ny treårig avtale, med en støtte på 3,5 millioner kroner i samarbeidsperioden. Deres engasjement er fortsatt konsentrert om prosjekter i Irak og Rwanda.

I løpet av 2016/2017 ble det gradvis vanskeligere for familier i Sør-Sudan å skaffe nok mat. Mange var drevet på flukt på grunn av konflikter. I tillegg rev flom og tørke bort livsgrunnlaget for mange, og FN erklærte hungersnød i landet. Sulten rammet ikke bare SørSudan, men millioner av mennesker i det østlige Afrika. Sultkatastrofer som følge av tørke og langvarige konflikter mangler «jordskjelvøyeblikket» da alles øyne rettes mot dem og alle ressurser mobiliseres for å hjelpe. Derfor gikk elleve norske organisasjoner sammen for å bryte stillheten. Care, Flyktninghjelpen, Caritas, Redd Barna, Røde Kors, Unicef, Plan Norge, Kirkens Nødhjelp, SOS Barnebyer, Utviklingsfondet og Norsk Folkehjelp sto bak en felles innsamlingskampanje – #StillSulten – for å hjelpe dem som nå rammes av katastrofer som skjer i stillhet. Inntektene endte på rundt 4,65 millioner kroner.

Våre støttespillere

Coop Norge AS er en viktig samarbeidspartner i vårt internasjonale arbeid. De støtter flere landprogram, og i 2017 inngikk vi en ny treårig avtale som årlig sikrer oss tre millioner kroner.

Kavlifondet og Johnson & Johnson støttet vårt arbeid i 2017 – Johnson & Johnson med produktdonasjoner i tillegg til økonomisk støtte. Jotun og Jernbanepersonalets bank og forsikring fikk nye medarbeidere gjennom bedriftskonseptet Ansett en minehund. Minehunden Jotun blir trent opp på vårt senter i Kambodsja. Hundene til Jernbanepersonalets bank og forsikring – søsknene Aurora og Borealis – går på minehundeskolen i BosniaHercegovina. Bedriftene skal følge hundene gjennom utdanningen og ut i livreddende arbeid i felt. Avtalene går over tre år. Faste givere Vi setter stor pris på våre faste givere – eller folkehjelpere, som vi kaller våre månedlige støttespillere. Folkehjelperne er svært trofaste, og de fleste er med oss i mange år. I 2017 økte inntektene med

hele 18 prosent fra foregående år. Som folkehjelper bidrar du til at mennesker selv kan forandre sin hverdag.

Gateverving

I 2016 startet Norsk Folkehjelp et pilotprosjekt for gateverving av folkehjelpere, noe som viste at vi har et stort potensial for å oppnå gode resultater. Dette er også en fin måte å synliggjøre Norsk Folkehjelps arbeid på. For hver ny faste giver snakket vi med ni andre som også fikk vite mer om vår virksomhet. Kampanjen er konsentrert om vårt arbeid med rydding av miner og klasebomber. I løpet av 2017 vervet vi nesten 1400 nye folkehjelpere og snakket med minst 14 000. Arbeidet videreføres fram til 2019.

1. mai

Tema for 1. mai-aksjonen 2017 var Folk forandrer verden – vi står sammen med folk i Palestina. 45 lokale lag deltok i innsamlingen, som innbrakte 900 875 kroner.

Foto: Are Stranden

Delingsmuren mellom Jerusalem og Vestbredden. Fagforbundets ambassadører på prosjektreise til Vestbredden og Gaza i mars 2017. Fra venstre: Hilde Bernhardsen, Sara Bell, Ole Roger Berg, Stein Olav Ringen og Ole Ingvald Hansen.

FAGBEVEGELSEN FAGBEVEGELSEN

LOs forbund, klubber og foreninger har også i 2017 gitt betydelige bidrag til Norsk Folkehjelps internasjonale utviklingsarbeid i form av egenandeler til Norad-støtten og til arbeidet vårt med å fjerne miner og klasebomber. Det har vært et aktivt år med mange høydepunkter, og det politiske samarbeidet og engasjementet for felles saker er både tett og godt. Også vårt nasjonale sanitets - og redningsarbeid fikk støtte i 2017. Norsk Folkehjelp har gjennom året deltatt med stand og appeller på mange ulike møter i fagbevegelsen. Vi har langsiktige samarbeidsavtaler med 13 fagforbund, som får jevnlige statusrapporter fra prosjektene de støtter.

Høydepunkter

• Fellesforbundet var på prosjektreise

til Sør-Afrika i februar, og besøkte partnere de støtter gjennom samarbeidsavtalen. Forbundets ambassadørkorps deltok på turen, og de blogget underveis og holdt foredrag ute i lokalorganisasjonen etter turen. • Norsk Folkehjelps møte for sørafrikanske partnerorganisasjoner foregikk i desember i Durban. Flere LO-forbund

deltok samtidig på en stor internasjonal kongress i byen. Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk Arbeidsmandsforbund og EL og IT Forbundet deltok på deler av vårt seminar og på et feltbesøk til Durbans slum. • Industri Energi hadde ekstraordinært landsmøte i april, og Norsk Folkehjelp deltok med appell og stand. Støtten er på 275 000 kroner årlig. • Landsmøtet til Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i april vedtok å forlenge samarbeidsavtalen om El Salvador og Cuba. Det nye årlige avtalebeløpet for perioden 2018–2021 er 400 000 kroner. • På LO-kongressen i mai deltok Norsk Folkehjelp med stand, og styreleder Finn Erik Thoresen holdt appell. Kongressen, som holdes hvert fjerde år og er LOs høyeste organ, bevilget 250 000 kroner til vårt arbeid. • Norsk Transportarbeiderforbund bevilget 100 000 kroner på sitt landsmøte i september til vårt treningssenter for minehunder i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Vi deltok med stand og holdt appell. • Fagforbundets landsmøte i oktober gikk inn for å forlenge samarbeids-

avtalen i neste landsmøteperiode (2018–2021). Forbundet er en av våre viktigste samarbeidspartnere og har siden 2009 støttet arbeidet vårt i Palestina, Libanon og Laos. Samarbeidet er tredelt, med politisk påvirkningsarbeid i Norge, økt engasjement i forbundet gjennom ambassadørarbeidet og programstøtte til de tre landene. Støtten er på 19,4 millioner kroner i landsmøteperioden. • Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) gjennomførte sitt landsmøte i november og vedtok forlengelse av sin samarbeidsavtale for ny landsmøteperiode. Norsk Folkehjelp deltok med stand og holdt appell. Støtten er på 275 000 kroner årlig. • Sjømannsforbundets økonomiske støtte er av stor betydning for vårt rednings- og sanitetsarbeid. Støtten går til konkrete tiltak for å styrke redningsberedskapen, og samarbeidsavtalen gjelder for perioden 2014–2017. Bidraget er på 25 kroner per medlem, som utgjør ca 265 000 kroner årlig. • LO-forbundenes landsmøter gir også inntekter i form av gaver. Disse utbetales av Sparebank1, og vi takker for ekstra bidrag til frie midler.

INKLUDERINGS- OG FLYKTNINGARBEID Det kom få asylsøkere til Norge i 2016, og dette preget Norsk Folkehjelps arbeid i 2017. Ett mål er å sikre bedre levekår og tidlig tilgang til arbeids- og organisasjonsliv Foto: Kirsti Knudsen

for asylsøkere og flyktninger.

Ny fagstrategi

De mange ankomstene i 2015 førte til at et rekordhøyt antall flyktninger deltok i introduksjonsprogrammene i kommunene. I 2017 var det kun 3560 personer som søkte asyl ved Norges grenser. Få ankomster, nedbygging av mottaksdriften og økt satsing på at flyktningene som er bosatt skal lykkes i det norske samfunnet førte til en dreining av våre tiltak og aktiviteter. Dette reflekteres også i avdelingens fagstrategi Økt deltakelse for mindre sosial ulikhet som ble vedtatt våren 2017.

Mottaksdrift

Vi gikk inn i året med fem mottak og sto igjen med to mottak ved årets slutt – Dikemark og Kongsvinger. Mange ble påvirket av avviklingene og det ble jobbet mye med å ivareta samarbeidspartnere, ansatte og ikke minst beboere, siden mange har måttet flytte flere ganger som følge av tidligere mottaksnedleggelser. Styret bevilget i desember 2016 midler til utvikling av ny rutinebank og nytt internkontrollsystem. Dette ble iverksatt og videreutviklet gjennom året. Det ble gjennomført fagsamlinger for å utvikle «best practice» i alle mottak, noe som bidro til å styrke kvaliteten i mottaksdriften. Vi hadde flere gode samarbeidspartnere i arbeidet med å styrke velferdsdimensjonen i mottaksdriften. Ansatte i mottakene våre deltok på kurs i traumeforståelse sammen med Modum Bad. I samarbeid

med Røde Kors og frivillige psykologer ble prosjektet Samtaler i mottak videreført fra 2016.

Mottakstjenesten

I 2017 vant Norsk Folkehjelp anbudsrunden til UDI og fikk dermed fortsette driften av Mottakstjenesten på Gardermoen i fire nye år. Vi assisterte 2818 kvoteflyktninger i løpet av året. De fleste var syriske småbarnsfamilier.

Frivillighet i mottak

Den frivillige aktiviteten i mottakene har vært sterkt økende siden 2015. En rekke donorer har bidratt til å finansiere aktivitetene, deriblant Sparebankstiftelsen, Johnson & Johnson, IMDi og Gjensidigestiftelsen. Sammen med NOAS gjennomførte vi aktiviteter for beboere i mottak for å fremme positive relasjoner mellom folk fra forskjellige kulturer og mellom mottak og lokalmiljø. Blant aktivitetene var fisking og tilberedelse av sjømat i samarbeid med lokale speidere og fiskerlag, svømmekurs, ernæring- og matlagingskurs og arbeid for å få tilgang til lekeplasser og volley-

baner. Til sammen hadde ca. 660 beboere glede av aktivitetene. 80 frivillige deltok, og det ble lagt ned over 5000 timer i frivillig innsats.

Menneskebiblioteket

Menneskebiblioteket er et tiltak for å forebygge og bryte ned fordommer. Her formidles det virkelige historier, fortalt av mennesker som selv har erfart hvordan det føles å bli utestengt fordi du er annerledes. I 2017 ble det til sammen avholdt 12 menneskebibliotek i Oslo, Region Vest og Region Midt. Det ble rekruttert ti «menneskebøker», og 13 «bibliotekarer» fikk opplæring. Vi nådde ut til ca. 450 lesere/besøkende. Menneskebiblioteket støttes av Utdanningsforbundet/Tryg forsikring.

Kvinner Kan

Prosjektet Veien blir til mens du går har som mål å styrke innvandrerkvinners muligheter til å delta i yrkes- og samfunnslivet. I 2017 ble det avholdt to kursprogram for Jobbsjansen, ett kursprogram for kvinner i Kongsvinger mottak, én workshop og ett erfaringsseminar. Prosjektet støttes av Extrastiftelsen.

Diskriminering i arbeidslivet

2818

kvoteflyktninger tatt imot på Gardermoen

Kurset Hvordan gjenkjenne diskriminering i arbeidslivet? er utviklet i samarbeid med LDO for tillitsvalgte, ledere og HR-ansatte. På kurset lærer du å skille mellom forskjellsbehandling og diskriminering, noe som bidrar til tryggere

30 001

Foto: Betzy A. K. Thangstad

personer har besøkt nettsida Lærere mot skjellsord i skolegården

Medlemmer og frivillige i Norsk Folkehjelp Mandal arrangerer internasjonal kafé med kyllingfajita på menyen. Fra venstre: Ziad Altaha (leder), Morten Ekeland, Abdulsalam Kazzaz, Ali Al-Hatim, Mette Mari Hallingstad, Judith Seland Nilsen, Mohamed Jabali, Ella Abrahamsen og Rune Engset

tillitsvalgte, ledere og HR-ansatte i et mer mangfoldig og sammensatt arbeidsliv. I 2017 ble kurset holdt for ansatte i Handel og Kontor. Det ble også laget en veileder til Fagforbundet, som selv skal holde kurset for sine tillitsvalgte.

Vi holdt et todagerskurs for 25 konfirmantkursledere i Human-Etisk Forbund Akershus med temaet flyktninger og asylsøkere. På kurset får deltakerne blant annet kjenne på følelsen av å være på flukt, holdningene deres blir utfordret, de får faktakunnskaper om innvandring og tips til hva ungdommene kan gjøre for å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet. Kurset ble holdt vinteren 2017 for 450 konfirmanter i Nittedal og Nedre Romerike.

Politisk påvirkning

Regjeringen fremmet i 2017 forslag om å videreføre innstrammingene i utlendingsloven som ble hasteinnført vinteren 2015. Norsk Folkehjelp deltok både skriftlig og muntlig i høringen og løftet denne saken overfor politikerne. I desember fikk vi gjennomslag for at regjeringen skal miste sin politiske styring over Utlendingsnemnda. I løpet av året engasjerte Norsk Folkehjelp seg for enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig oppholdstilla-

Foto: Julie Strand Offerdal

Trening av konfirmantledere

Kronprinsparet besøkte Torshov transittmottak i februar 2017. I løpet av året ble fem av de sju mottakene til Norsk Folkehjelp nedlagt.

telse. Etter sterkt press fra sivilsamfunnet ble det flertall i Stortinget for at rundt 100 enslige mindreårige skulle få prøve sine saker på nytt. Utfall i sakene ventes i løpet av 2018. Med støtte fra styret drev vi et omfattende arbeid for å sikre ideelle organisasjoners fortsatte deltakelse i mottaksdriften. Påvirkningsarbeidet bidro til at vi fikk gjennomslag for forslag i Stortinget som skal sikre og styrke ideelle aktører på området.

Norsk Folkehjelp deltok i sju skriftlige og tre muntlige høringer i løpet av året. Spesielt gledelig er det at ordningen med gratis personer liker Fordommer kjernetid i barnehager for Fordummer på to- og treåringer i asylFacebook mottak ble utvidet til også å gjelde barn med avslag. Det ble også foreslått å fjerne det strenge ID-kravet for å få midlertidig arbeidstillatelse for personer i integreringsmottak.

27 203

MENNESKER PÅ FLUKT – HVEM HAR ANSVARET?

Illustrasjon: Lindsay Pollock, PositiveNegatives/Norsk Folkehjelp

ansvarsfordeling diskutert av Boldizsar Nagy fra Central European University, Sara Prestianni fra den italienske organisasjonen ARCI og Jack Herheim fra Leger uten grenser. Til sist var det politisk debatt med Jon Engen-Helgheim (Frp), Norunn Tveiten Benestad (H), Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) og Kjersti Bergstø (SV). Konferansen var så godt som fulltegnet, og Klassekampen publiserte et intervju med Sara Prestianni under tittelen Slik løser EU flyktningkrisen. Norsk Folkehjelps arbeid med kvoteflyktninger ble også mer kjent da den nyproduserte filmen om mottakstjenesten på Gardemoen ble vist på konferansen. Filmen var en av Norsk Folkehjelps mest delte poster på Facebook i 2017.

For å synliggjøre Norsk Folkehjelps arbeid på flyktningfeltet ble konferansen Mennesker på flukt – hvem har ansvaret? arrangert på Litteraturhuset i Oslo.

Den første delen av konferansen tok opp retten til å søke asyl. Innlederne var Wilfred Buchhorn fra UNHCR, Ann Magrit Austenå fra NOAS og Solveig Igesund fra Norsk Folkehjelp. I del to ble europeisk

LÆRERE MOT SKJELLSORD I SKOLEGÅRDEN

Gjennom sin lange erfaring med holdningsskapende arbeid i skolen har Norsk Folkehjelp sett behovet for å utvikle et verktøy lærere kan dra nytte av for å bekjempe bruken av skjellsord. Med støtte fra Extrastiftelsen utviklet vi en nettside som inneholder korte filmer om de tre skjellsordene muslim, hore og

homo. Vi lagde spørsmål og øvelser læreren kan bruke i oppfølgingen av filmene sammen med elevene. Det finnes mange tilbud mot mobbing i skolene i dag, men elevene i våre referansegrupper sa at disse ikke hadde noen særlig innvirkning på dem som bruker skjellsordene mest. Vi ville lage filmer som treffer elevene følelsesmessig for

å bidra til en holdningsendring. Filmene er supplement til andre kampanjer og programmer mot mobbing som allerede eksisterer i skolene. Interkulturelt museum benyttet filmene i utstillingen Det er typisk oss å ha fordommer, hvor Norsk Folkehjelp også satt i referansegruppa. Utstillingen er en del av Den kulturelle skolesekken.

FØRSTEHJELP OG REDNINGSTJENESTE Norsk Folkehjelp Sanitet er i vekst, og vi har nå 70 operative redningsgrupper over hele landet, med til sammen 2000 autoriserte mannskaper. En viktig oppgave i 2017 var Foto: Betzy A.K. Thangstad

tilpasningen til endringene som kom med den nye politireformen.

Redningsoppdrag

I løpet av året hadde vi over 300 redningsoppdrag, og antallet aksjoner øker for hvert år. Å bli brukt på flere aksjoner er motiverende for mannskapene, og vi fikk i løpet av året se mange nye i uniform. I tillegg til redningsaksjonene har vi mange førstehjelpsoppdrag når vi er i beredskap på ulike arrangementer. I 2017 jobbet vi også med å tilpasse oss den nye politireformen med aksjoner nye politidistrikter

300

og operasjonssentraler over hele landet.

Satsingsområder

I 2017 fortsatte vi arbeidet med sanitetens fagstrategi, som er delt i fem hovedområder: 1) Satsing på sanitetsungdom, 2) Medlemsvekst og vekst i antall lokale lag, 3) Fagutvikling og kvalitet, 4) Styrket profil og 5) Organisasjonsutvikling.

Fagutvikling

Foto: Ida Kroksæter

Vi fikk i 2017 bevilgning til et akutthjelperprosjekt som er en del av den nasjonale førstehjelpsdugnaden Sammen redder vi liv, som er initiert av helseministeren. Vi er stolt av å være en del av denne dugnaden. I tillegg fikk vi også penger til et større hjerte-lungeredningsprosjekt, som skal bidra til å løfte førstehjelpskunnskapen i hele organisasjonen. Begge prosjektene har oppstart i 2018.

Sentrale kurs på Høvringen 2017. Her avholdes det øvelse med søk- og redningsinstruktørene.

Profilering

Uniformen vår har fått et viktig og svært populært tilskudd i form av en egen beredskapssekk. Sekken har logo og ekstra reflekser, og er viktig for mannskapenes sikkerhet, organisasjonens profilering i felt og mannskapenes evne til å rykke ut raskt. Første bestilling ble revet bort, og tilbakemeldingene fra mannskapene er svært gode. I tillegg til å jobbe med økt synlighet gjennom pressen, fortsetter vi arbeidet med å løfte saniteten i sosiale medier hvor stadig flere følger oss.

Organisasjonsutvikling

Vi jobber fortsatt med å endre kulturen i lokale lag i retning av mer kontinuerlig trening innenfor redningstjeneste og førstehjelp. Begrunnelsen er at en slik treningskultur vil styrke forpliktelsen til å delta, identiteten som mannskap, praktiske ferdigheter og ikke minst samholdet. Dette vil gjøre det enklere å ta opp nye mannskaper og gjennomføre aktiviteter. Tiltaket gjennomføres uten økte kostnader. Forutsetningen for å lykkes er at det er nok kapasitet lokalt til å organisere dette og at det er tilstrekkelig med motiverte instruktører for å sikre et godt faglig nivå.

Fagblad sanitet

Fagblad sanitet er en viktig informasjonskanal og utgis i samme frekvens som Appell med fire numre i året. Bladet ble redesignet i 2017, og kom med nytt utseende og format i nr. 3.

Fagkonferanse sanitet

Over 200 deltakere var med på årets fagkonferanse i april. Dette er den viktigste møteplassen for saniteten hvert år, og i 2017 var modernisering hovedtema. Foredragene og workshopene var i stor grad knyttet til økte krav til kunnskap og utstyr, og økte forventninger fra dem som trenger hjelp.

Øvrige fagsamlinger

I november inviterte vi instruktører og beredskapsledere til samling på Sørmarka. Dette er blitt en populær faglig møteplass for både beredskapslederne og instruktørene i organisasjonen. Den årlige ledersamlingen for ungdom og voksne ble gjennomført på høsten.

Ressursregister

Norsk Folkehjelp fortsatte å bidra i arbeidet med utviklingen av et nasjonalt register over landets redningsressurser. Alle våre ressurser vil være synlige i fagsystemene til dem vi gir tilgang (politi, AMK, brann- og hovedredningssentralen).

2000 mannskaper

SAR-rapportering

Norsk Folkehjelp er nå inne som fullverdig bruker av et rapporteringssystem etter redningsaksjoner som gjør det mulig å hente ut erfaringer fra alle aktører og å melde avvik.

Kontakt med helsetjenesten

Det gjennomføres faste møter med Helsedirektoratet. Dagsorden avtales i fellesskap. Møtene sikrer gjensidig informasjon og forankring, og gir oss muligheter til å påvirke prosesser som berører oss. Helsedirektoratet er lydhør for våre innspill.

Sikkerhetsundersøkelsen

Vi gjennomførte i 2017 en større sikkerhetsundersøkelse blant våre mannskaper. Undersøkelsen viste at vær og terreng til tider er en stor utfordring i arbeidet vårt, og svarene legger grunnlaget for å jobbe videre med utstyr, kultur, kunnskap og systemer i tida framover.

redningsgrupper

Politisk påvirkning

Norsk Folkehjelp Sanitet har også i 2017 jobbet aktivt med politisk påvirkningsarbeid for å sikre gode rammebetingelser for frivillige ressurser i redningstjenesten. Mye av dette arbeidet er forankret gjennom Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF), og vi har gjennom FORF regelmessige møter med politisk ledelse i departementet og andre beslutningsmiljøer. Vi har også jobbet opp mot politiske partier på lokalt, regionalt og nasjonalt

plan. De viktigste sakene i 2017 har vært å sikre bedre grunnfinansiering av de frivillige ressursene, sikre fri og tilstrekkelig tilgang til bruk av nødnett, fritak for engangsavgift på redningskjøretøyer og full momskompensasjon. Dette er langvarige prosesser, og målene er forankret i en felles strategi for de frivillige redningsorganisasjonene. Den politiske debatten på samfunnssikkerhetsområdet har handlet mye om terrorberedskap og politiressurser. Det har derfor vært et prioritert tiltak å på poli-

tisk plan få forståelse for et bredere samfunnssikkerhetsperspektiv. På tross av at det i 2017 ikke er tatt konkrete politiske beslutninger, opplever vi at det er framdrift i disse spørsmålene. Vi jobber også aktivt med politiske myndigheter og på direktoratsnivå når det gjelder frivilliges rolle på helsefeltet. Her har vi fått ansvaret for et stort prosjekt som ser på frivillige ressurser og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden.

REDDET LIV UNDER OSLO MARATON Idet løperen runder et hjørne 500 meter fra mål, faller han om. Heldigvis er ikke hjelpen langt unna.

– Løperen som kommer bak ham, roper høyt. Vi skjønner at noe er veldig galt, sier Sondre. Han og de andre førstehjelperne innser raskt at det er en hjertestans. – Jeg hadde tenkt på dette hele dagen. Vi vet at det er stor fare for hjertestans på Oslo Maraton, og er godt forberedt på det, sier Sondre. Derfor går det litt av seg selv nå. Frode og en kollega begynner med hjerte-lunge-

Foto: Norsk Folkehjelp Oslo

Førstehjelperne Sondre Berntsen Ravdal og Frode Hansen står bare noen få meter fra mannen som faller, sammen med flere kollegaer fra Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp Oslo bidrar med førstehjelpsmannskaper under Oslo Maraton.

redning, mens Sondre ber den som er nærmest om å hente hjertestarteren. Alle som er til stede vet at det haster. Mens Frode og kollegaen samarbeider om komprimeringer og innpust, kobler Sondre på hjertestarteren.

– Da går du fra å håpe alt du kan på at han skal leve, til å oppleve at han faktisk våkner, sier Sondre. Det viser seg at løperen er småbarnsfar. Nå får familien heldigvis pappa hjem igjen.

KOMPETANSELØFT I MANGE LAG Norsk Folkehjelp fikk over 30 nye ledere og instruktører i 2017 som fullførte sanitetens topputdanning. Norsk Folkehjelp Sanitets topputdanning består av tre kurs: Førstehjelpsinstruktør, søk- og redningsinstruktør og operativ leder. Deltakerne på disse kursene gjør en enorm innsats i løpet av en intens uke i juni på Høvringen i Rondane. Hvert av kursene er på 80 timer og går over åtte dager – Den frivillige innsatsen i løpet av uka tilsvarer 3,2 årsverk. Det er ikke annet enn utrolig imponerende, sier lederen for Norsk Folkehjelp Sanitet, Live Kummen.

– De legger ned mye innsats ut over det som kreves, og jeg tror det rett og slett skyldes at de har det veldig gøy sammen og vil lære mest mulig når de først er her, sier hun.

Foto: Ida Kroksæter

Hun har i flere år undervist på topputdanningsuka, og slutter ikke å la seg imponere av deltakerne på kurset.

Deltakerne på opplæring i kvalitets hjerte-lungeredning/QCPR på Fagkonferanse Sanitet 2018. Opplæringen er en del av prosjektet Med hånden på hjertet.

Foto: Espen Brekke

SANITETSUNGDOM

Glade sanitetsungdommer på sommerleir i 2017 trives på tur med RIB-en til Norsk Folkehjelp Strand og Forsand.

Sanitetsungdom består av 26 aktive grupper med to ansatte i rådgiverstillinger sentralt. 2017 bar preg av et stort og etterlengtet utstyrsløft for ungdomsgruppene.

Foto: Espen Brekke

Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB ble det kjøpt inn 25 utstyrspakker til ungdomsgrupper over hele landet. Pakkene inneholdt friluftslivutstyr av god kvalitet, og lagene kunne søke om å få tildelt én pakke.

Sommerleirdeltakerne på vei opp til Preikestolen.

Tiltaket treffer allerede aktive grupper som trenger nytt utstyr, samtidig som det er positivt med tanke på oppstart av nye ungdomsgrupper. Utstyrspakkene ble delt ut i løpet av høsten, og har begynt å gi ønsket effekt. Aktiviteten i de eksisterende gruppene har økt, og det har blitt en større interesse for ungdomssatsing i lokallagene. Dette lover godt for Norsk Folkehjelps framtidige innsats innenfor førstehjelp og redningstjeneste.

I 2017 ble også sommercampen til Sanitetsungdom flyttet, i både tid og sted. Campen ble lagt en uke senere enn sentrale kurs, til NF Strand og Forsands leirsted Bolten, innerst i Lysefjorden. 30 ungdommer fikk oppleve Preikestolen, Kjerag og Flørlitrappene i tillegg til øvelser i førstehjelp og søk og redning. Ledersamlingen for voksenog ungdomsledere ble gjennomført på høsten. Voksenog ungdomsledere fra mange lokallag får anledning til å jobbe med ungdomssatsing lokalt og samarbeide med andre lag fra sin region. I tillegg ble viktige temaer fra administrasjonen presentert, og politiattest og grenseoverskridende atferd ble viet spesiell oppmerksomhet. Det ble gjennomført praktiske øvelser med utstyr fra utstyrspakkene for å vise hvor lite som kreves for å lage en temakveld for ungdommer.

NASJONAL OG INTERNASJONAL SOLIDARITET Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på nasjonal og internasjonal solidaritet. Frivillig engasjement og folkelig mobilisering er viktige redskaper i arbeidet for rettfer-

Foto: Julie Strand Offerdal

dighet, både her hjemme i Norge og ute i verden.

2017 var preget av to viktige palestinamarkeringer: 50 år med okkupasjon og 10 år med blokade, og årets 1. mai-aksjon fikk slagordet Folk forandrer verden – vi står sammen med folk i Palestina. De innsamlede midlene gikk til Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina.

Samfunnspolitisk fagkonferanse samlet 50 deltakere til faglig påfyll, inspirasjon og diskusjoner i april 2017. Flyktningsituasjonen, høyreekstremismen, stortingsvalget, Palestina, Sør-Sudan og 1. mai var blant temaene. Dette er en viktig årlig møteplass for lokallagene som har et samfunnspolitisk engasjement.

Gjennom samarbeid med våre partnere støtter vi palestinske bønder slik at de kan dyrke jorda og få rettshjelp til å beskytte den fra å bli konfiskert. Vi støtter kvinners og ungdoms rettigheter og deltakelse i egne organisasjoner og samfunn. Vi støtter palestinske fiskere som blir beskutt når de er ute og fisker og får beslaglagt båtene sine eller garnet sitt av israelske soldater. Vi styrker sivilbefolkningens evne til å beskytte seg bedre mot fly- og rakettangrep, og vi bidrar til at de mest utsatte får dekket sitt behov for mat.

For mange av dem som er nye i landet er Norsk Folkehjelps lokale aktiviteter døråpnere for inkludering og deltakelse. 17 lokallag har gjennomført inkluderingsaktiviteter ved hjelp av Folkevenn-midler fra Gjensidigestiftelsen og IMDi. Midlene har hatt stor betydning for vårt lokale flyktning -og inkluderingsarbeid. Lokallagene søker hovedkontoret om støtte til aktiviteter de har utviklet ut fra egne interesser og forutsetninger. I 2017 deltok over 250 frivillige i aktivitetene, som nådde 2200 personer.

Samfunnspolitiske lag

Solidaritetsungdom

De samfunnspolitiske lagene i Norsk Folkehjelp driver flyktning- og inkluderingsarbeid som bidrar til at flere får nettverk og blir aktive borgere i samfunnet. De setter også internasjonal solidaritet på dagsorden gjennom aktiviteter, kunnskapsspredning, innsamlinger og mobilisering, og deltar i kampanjer og politisk påvirkningsarbeid innenfor sentrale politikkområder for Norsk Folkehjelp, som kampen mot atomvåpen. Eksempler på aktiviteter er språkkafé, sykkelkurs for innvandrerjenter, antirasistisk LAN, temamøter om situasjonen for arbeidere i SørAfrika, og Palestina for dummies.

palestinske folket. Lokallag og -grupper over hele landet aksjonerte til ut i de små timer ved å henge palestinaskjerf på statuer og landemerker.

Folkevenn

For Solidaritetsungdom ble året preget av markeringene mot 50 års okkupasjon av Palestina og av framskrittene i kampen for en verden fri for atomvåpen. Gjennom hele året har vi jobbet opp mot politiske partier, fagbevegelsen og beslutningstakere, og lokale lag og grupper har hatt stor aktivitet rundt sine kjernesaker. Palestina-kampanjen Anerkjenn NÅ ble vedtatt på årsmøtet i mars. Målet var å forplikte partiene under valgkampen til å anerkjenne Palestina som stat. Kampanjen ble avsluttet 29. november, på FNs internasjonale solidaritetsdag med det

Foto: Betzy A.K. Thangstad

1. mai

Dag stiller opp som frivillig når Norsk Folkehjelp Hitra og Frøya arrangerer fisketur. Med seg i båten har han Saron og Silwana.

Solidaritetsungdom har siden sitt første årsmøte i 2012 jobbet aktivt mot atomvåpen. I begynnelsen ble vi møtt med en generell skepsis, at dette var vanskelig og uklokt eller i beste fall veldig naivt, men etter hvert begynte tonen sakte å endre seg. Selv om åtte av ti nordmenn i 2017 støtter et forbud mot atomvåpen, nektet den borgerlige regjeringen, med utenriksminister Børge Brende i spissen, å forplikte Norge til å signere et internasjonalt forbud. Mye av Solidaritetsungdoms aktivitet har dreid seg om å presse regjeringen til å bli med på forbudsprosessen. Solidaritetsungdom sitter i styret til ICAN i Norge, og har vært tett på forhandlingene hele veien. Vår represen-

Foto: Håkon Ødegaard

Solidaritetsungdommene Ine Geitung, Ida Sveinhaug, Philip Rynning Coke og Joar Kvamsås hadde travle dager rundt fredsprisutdelingen.

tant Thea Katrin Mjelstad var til stede i New York under FN-forhandlingene, og holdt innlegg på vegne av sivilsamfunnet. Til vår store glede vant ICAN Nobels fredspris denne høsten, og Solidaritetsungdom måtte kaste seg rundt for å legge til rette for at aktivister fra hele verden kunne få være med på dette historiske øyeblikket. Vi brukte mye tid på arrangementer i samarbeid med ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen, Nei til atomvåpen og Changemaker. I tillegg til å bære stoler, samle inn varme klær til gjester fra hele verden, sette sammen e-postadresselister og alt annet hastverksarbeid som måtte gjøres for å støtte ICAN, meldte medlemmer fra hele Norge seg til tjeneste for å skrive kronikker,

koordinere støttemarkeringer i andre byer og legge til rette for feiringen. Solidaritetsungdommer sto også på scenen under Nobelkonserten sammen med fredsprisvinneren, og fikk sendt sin videohilsen til hele verden gjennom pauseinnslagene. Solidaritetsungdom har i tillegg jobbet bredt politisk gjennom hele året med blant annet innspill til AUFs gruppe for inkludering og likestilling, bidrag til Norges Sosiale Forum og deltakelse på LNUs barne- og ungdomsting. Solidaritetsungdom ønsker å utvide engasjementet for nedrustningsarbeid, og har deltatt på en konferanse i Genève i regi av INEW, et internasjonalt nettverk for organisasjoner som jobber mot bruk av eksplosive

våpen i befolkede områder. I oktober var vi til stede på konferansen Dealing with refugees i Amman i Jordan. Her utvekslet vi erfaringer med andre frivillige organisasjoner om integrering av flyktninger. Vi har også hatt gleden av å møte og etablere et godt samarbeid med flere ungdomspartnere, som SFI Palestine og Ana Taban i Sør-Sudan. Høydepunkter gjennom året

• Årsmøtet 2017 • Sommerturné 2017 med besøk på

ulike sommerleirer for verving og påvirkningsarbeid • Solidaritetskonferansen på Utøya i september Deltakelse på forhandlinger i FN for • et atomvåpenforbud • Gjennomføring av hovedkampanjen Anerkjenn NÅ • Nobels fredspris til ICAN

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

Nøkkeltall • 3 ulike fagutvalg som støtter styret • Mer enn 100 deltakere og gjester på Solidaritetskonferansen på Utøya • Besøk på 10 ulike sommerleirer og sommerarrangementer • 30 ulike innledninger hos ungdomsorganisasjoner/ fagbevegelse/samarbeidspartnere • Følgere på sosiale medier: Facebook: 5433 Insta: 1110 Twitter: 1037 Solidaritetsungdommens melding til Børge Brende og regjeringen: Historie skrives, men Norge er fraværende.

DEMOKRATISERING OG RETTFERDIG FORDELING Norsk Folkehjelp støtter folkelig mobilisering for rettferdig fordeling av makt og ressurser, og mener at Norge må føre en utviklingspolitikk

Foto: MADJ

som fremmer dette.

I 2017 hadde Norsk Folkehjelp 230 samprogramland arbeidspartnere i 21 land. Programmet i Etiopia ble avsluttet i løpet av året, og dette var også det siste året vi hadde programaktivitet i Nicaragua.

er å støtte folk som er utestengt fra makt. Når svake demokratiske strukturer gjør det mulig for eliter å sette egne interesser over allmennhetens, kjemper vi for å styrke makta til folkelige organisasjoner og bevegelser. Våre viktigste metoder i dette arbeidet er:

Som medlemsorganisasjon står Norsk Folkehjelp sterkere i sitt arbeid for folkelig mobilisering. Over 2/3 av våre partnere er medlemsorganisasjoner – folkelige organisasjoner, paraplyorganisasjoner og interesseorganisasjoner.

•

Ulikhetspolitikk

•

Sterkt økende ulikhet er et alvorlig hinder for utvikling for alle; det undergraver demokratiet og skaper konflikt. Verdens land har blitt enig om at ulikheten må reduseres, og vedtok dette i FNs bærekraftmål. Norsk Folkehjelps partnere i programlandene jobber aktivt for å fremme mer rettferdige samfunn. Mange er opptatt av ulikhet, men vi mangler politiske tiltak. Fattigdom dreier seg ikke først og fremst om mangel på ressurser, men om hvordan ressursene kontrolleres og fordeles. Store økonomiske forskjeller fører til ulik fordeling av makt, noe som undergraver demokratiske prosesser. Manglende demokratiske strukturer skaper politiske eliter som bruker politisk makt for å berike seg økonomisk. Norsk Folkehjelp har en politisk tilnærming til utvikling. Kjernen i arbeidet vårt

•

Støtte partnerorganisasjoner i deres mobilisering for sosiale og politiske endringer. Bygge allianser med likesinnede organisasjoner og utvikle det politiske påvirkningsarbeidet vårt i Norge og internasjonalt. Støtte partnere i deres arbeid for å øke samfunnets motstandskraft og møte humanitære behov.

Programarbeidet vårt bygger på en kontekstanalyse til langsiktig som beskriver aktører, maktrela- utviklingssamarbeid sjoner, kjønnsstrukturer, ressursfordeling og humanitær sårbarhet. Analysen ligger til grunn for valg av partnere og allianser, og den begrunner hvordan rollene til ulike aktører vi samarbeider med kan utfylle hverandre. Disse analysene oppdateres regelmessig for å sikre at arbeidet vårt fremdeles er relevant.

281 mill

Økt beskyttelse av partnere

Vi ser dessverre en tydelig utvikling mot at sivilsamfunnets plass og mulighet til å operere fritt innskrenkes i mange av våre programland. Folks rett til å

439 mill i omsetning

organisere seg og kjempe for sine rettigheter er del av en nedadgående global spiral, og ‘the shrinking space’ har blitt et internasjonalt begrep. Vi må i økende grad og i flere land vri vårt programarbeid fra vektlegging av politiske resultater og organisasjonsbygging til økt beskyttelse av organisasjoner og deres handlingsrom i samfunnet – som eksempelvis i Honduras og Kambodsja. Stadig vanskeligere forhold betyr imidlertid ikke at våre partnere lar seg stoppe. Gjennom året har 167 av partnerne gjennomført påvirkningskampanjer og 137 har gjennomført politisk skolering av sine medlemmer. Videre har 79 av våre partnere i 17 land presentert forslag for å påvirke politikken i sine land, og fått gjennomslag for disse. 66 partnere i 11 land har protestert for å stoppe lover foreslått av myndighetene. Resultatene her er litt lavere enn målene for året, men gitt det vanskelige politisk klimaet i mange av landene vi er til stede i, er dette likevel gode resultater.

158 mill til humanitær bistand

Foto: Norsk Folkehjelp Irak

En jesidikvinne som har flyktet fra IS bor nå i en flyktningleir i Dahuk i Nord-Irak. Tusenvis av jesidikvinner som ble bortført av IS i 2014 ble solgt som sexslaver. Noen har klart å flykte eller er blitt frikjøpt.

HUMANITÆR ASSISTANSE

Hovedinnsatsområder

2017 var et år preget av den største flyktningkrisen etter andre verdenskrig, med store hjelpebehov i en rekke land hvor Norsk Folkehjelp arbeider aktivt. Vår humanitære innsats har vært konsentrert om programmene i Sør-Sudan og Midtøsten.

Sør-Sudan, Syria og Palestina: Matvaresikkerhet og inntektsgivende tiltak.

Libanon: Beskyttelse av kvinner utsatt for kjønnsrelatert vold (GBV), tiltak rettet mot palestinsk og syrisk ungdom som er flyktninger, og rehabilitering for krigsofre.

Irak: Beskyttelse av jesidiene og andre minoriteter, utdeling av nødhjelpskuponger til internflyktninger og utdeling av nødhjelpsrasjoner til mennesker ved frontlinjene i Mosul.

Også i det humanitære arbeidet er det partnerskapstilnærmingen som står sentralt i Norsk Folkehjelps innsats.

Politisk påvirkning

Norsk Folkehjelp gikk i 2017 gjennom den norske regjeringens politikk og tiltak for å redusere ulikhet i utviklings- og utenrikspolitikken. Resultatet ble publisert i rapporten Åtte skritt i feil retning og presentert under Arendalsuka. Konklusjonen er at regjeringen mangler en strategi for å bidra til reduksjon av ulikhet, har nedprioritert viktige områder som skattebistand og arbeid mot kapitalflukt, og kuttet støtte til menneskerettigheter og

sivilsamfunn. Regjeringens politikk har gått i feil retning. Dette prøver Norsk Folkehjelp å endre. I tett samarbeid med Fagforbundet har vi fortsatt å løfte palestinernes sak og oppfordre ulike norske aktører til å redusere sine økonomiske bånd til okkupasjonen. 2017 bar preg av flere viktige markeringer for Palestina, inkludert 50 år med israelsk okkupasjon. I den forbindelsen skrev vi felleskronikker og arrangerte

åpne møter der samarbeidspartnere fra Palestina deltok. Vi bisto kommuner som ønsker å vedta forbud mot innkjøp av varer fra ulovlige israelske bosettinger, og ga innspill til Oslo kommunes nye anskaffelsesstrategi som sier at kommunen skal ivareta hensynet til menneskerettigheter og folkerettens regler i sine leverandørkjeder. Vi har hatt investordialoger med blant andre Danske Bank, DNB, KLP og Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland i løpet av året.

Foto: AFP PHOTO / Marvin RECINOS / NTB Scanpix

EL SALVADOR Vannforurensning og mangel på vann har lenge vært et stort problem i det lille landet der elva Lenka er den viktigste vannkilden. Metallgruver bruker enorme vannmengder og etterlater seg mye forurensing. Siden 2007 har miljø- og grasrotorganisasjoner – flere av dem Norsk Folkehjelps partnere – kjempet for et nasjonalt forbud mot metallgruver. De har samlet dokumentasjon, gjennomført sabotasjeaksjoner, skolert lokalbefolkningen, og mobilisert nasjonalt og internasjonalt.

En kvinne holder opp et banner med teksten Nei til gruvedrift i forbindelse med at El Salvadors myndigheter vedtok forbud mot gruvedrift av metaller på grunn av store miljøkonsekvenser.

Flere organisasjoner har blitt truet og forfulgt, og tre lokale aktivister er drept på grunn av sitt engasjement, men skritt for skritt har gruvemotstanderne nærmet seg målet. I 2008 innførte den daværende regjeringen en midlertidig stans i all gruvevirksomhet, og i 2014 og 2015 gjennomførte fire kommuner folkeavstemninger som resulterte i kommunale forbud mot gruver.

I 2016 vant den salvadoranske staten over det australske gruveselskapet Oceana Gold i saken som ble behandlet av Verdensbankens internasjonale senter for løsning av investeringstvister (ICSID). Etter hvert sluttet også kirken seg til kampen, og 28. mars 2017 godkjente parlamentet loven mot metallgruver. Dette er den første loven i verden som

forbyr alle former for gruvevirksomhet – åpen og lukket, industriell og småskala. Dette er et stort steg i riktig retning for å beskytte landområder og verne om vann som en livsnødvendig ressurs, men loven er sårbar fordi den kan endres dersom sammensetningen av parlamentet blir annerledes etter neste valg.

KAMBODSJA

Norsk Folkehjelps partner Ponlok Khmer støtter et nettverk av aktivister (CNA) som består av 13 kvinner og 8 menn fra 13 bygder mot grensa til Laos. Alle i disse områdene har opplevd tvangsflytting, eller trusler om det, og jordlapper og livs-

grunnlag er overtatt av kinesiske utbyggere i samarbeid med lokale og sentrale myndigheter. I 2017 jobbet nettverket sammen med urbefolkningsgrupper og småbønder for å protestere mot landranene. De gjennomførte kampanjer i skogen i Preah Rokar for å protestere mot ulovlig hogst. De beslagla bulldoserne og klarte å stoppe ryddingen. Hundrevis av folk fra de berørte områdene kom for å møte provinsguvernøren, og de appellerte også til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Ett konkret resultat i 2017 var at provinsmyndighetene ga etter for press fra nettverket, som fikk vernet 1051 hektar med skog som landsbyen har bruksrett på, 90 000 hektar som viltreservat og 25 000 hektar som naturreservat.

Foto: Julie Strand Offerdal

Kambodsja er igjen i ferd med å få et ettpartistyre som klamrer seg til den politiske, økonomiske, dømmende og lovgivende makta med alle midler. Sivilsamfunnet – inkludert Norsk Folkehjelps partnere – undertrykkes, overvåkes og mistenkeliggjøres. Utenlandske investorer, særlig kinesiske, blir tildelt store landkonsesjoner for å utvinne naturressurser som skog, mineraler og vannkraft, og for å anlegge gigantiske sukkerplantasjer. Inntektene herfra tilfaller utbyggerne, myndighetene og deres allierte, noe som på nasjonalt og lokalt nivå raskt øker gapet mellom de rike og de fattige.

Innbyggere fra Prome i Preah Rokar foran en beslaglagt bulldoser

HUMANITÆR NEDRUSTNING Norsk Folkehjelp jobber for å verne sivile mot eksplosive våpen i 23 land. Vi beskytter mennesker mot humanitære konsekvenser

Foto: Julie Stand Offerdal

av væpnet vold før, under og etter konflikt.

115 612 235 m2 land frigjort

Norsk Folkehjelp er verdensledende innenfor mine- og eksplosivrydding. Vi jobber også med politisk påvirkningsarbeid for å opprettholde og styrke internasjonale normer og regler som beskytter uskyldige mennesker i væpnet konflikt. Dette bidro til et historisk globalt forbud mot kjernefysiske våpen i 2017. Arbeidet ble belønnet med Nobels fredspris til ICAN, hvor Norsk Folkehjelp sitter i styret som eneste norske organisasjon. Eksplosive våpen i bebodde områder, usikrede våpenlagre og kjernefysiske våpen er alvorlige trusler mot menneskers liv og helse. Norsk Folkehjelp bruker sin kompetanse på konsekvensene bruken av slike våpen får for sivile før, under og etter krig og konflikt.

Politisk påvirkning

I 2017 bidro Norsk Folkehjelps påvirkningsarbeid til bedre beskyttelse av sivile mot eksplosive våpen nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Vi jobber på landnivå og regionalt for å bidra til oppfølging av Mineavtalen og Klaseammunisjonskonvensjonen, og vi deltar i internasjonale fora, konferanser og møter. Norsk Folkehjelp er med i ledelsen av de internasjonale nettverkene International Network on Explosive Weapons (INEW), Toxic Remnants of War Network (TRWN), International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), International Campaign to Ban Landmines og Cluster Munition Coalition (ICBL-CMC).

Våre kjerneområder

Vi jobber på fire kjerneområder hvor vi med vår kompetanse og globale rekkevidde kan bidra til å beskytte sivile mot eksplosive våpen: • Miner og eksplosive krigsetterlatenskaper • Bruk av eksplosive våpen i befolkede områder Farlig og usikker lagring av våpen • og ammunisjon • Kjernefysiske våpen

Resultater 2017

Norsk Folkehjelp frigjorde over 115 millioner kvadratmeter land i 2017. Vi har gode kartleggingsmetoder og kan avskrive

313 284

Vi arbeider for å stanse bruk av eksplosiver eksplosive våpen uskadeliggjort i befolkede områder og bruker erfaringene fra vårt arbeid på bakken for å belyse det humanitære problemet denne bruken fører til. Gjennom arbeidet for beredskap og beskyttelse i konfliktområder (programkonseptet Conflict Prepardeness and Protection, CPP) vil vi øke bevisstheten om sikkerhetstiltak og risikoer i lokalsamfunn. CPP skal bedre beredskapen i samfunn med voldelig konflikt gjennom opplæring, bevisstgjøring og nødhjelp, og dermed gi innbyggerne bedre beskyttelse mot eksplosive våpen.

områder som er for farlige. Dermed sparer vi tid og penger på dyre rydderessurser som heller kan brukes i mine- og klasebombeområder som det er mulig å rydde. Å frigjøre land er svært viktig for å beskytte mennesker mot de konkrete farene fra miner og andre eksplosiver. Samtidig bidrar det til en langsiktig utvikling når innbyggerne igjen kan drive jordbruk og bygge skoler og sykehus. Dermed er arbeidet vårt med på å oppfylle FNs bærekraftmål om å utrydde alle former for fattigdom i verden, og målet om fred og rettferdighet. I 2017 var vi operasjonelle i 23 land. Blant annet startet Norsk Folkehjelp et land-

Norsk Folkehjelp har videreført og styrket det uavhengige prosjektet for internasjonal oppfølging av ryddeforpliktelsene i Mineavtalen og Klaseammunisjonskonvensjonen, kalt Mine Action Review. Norsk Folkehjelp sitter i styringskomiteen sammen med de to andre store humanitære minerydderorganisasjonene MAG og HALO. Mine Action Review gir ut rapportene Clearing the Cluster Munitions og Clearing the Mines, som årlig oppdateres og presenteres på statspartsmøtene for de to konvensjonene. Oppdatert informasjon om progresjonen på ryddeforpliktelsene ligger til enhver tid på nettsida mineactionreview.org.

ETNISK BLANDEDE LAG RYDDER MINER I KOSOVO

Norsk Folkehjelp har ryddet klasebomber i Kosovo siden 2014 med lag bestående

program i Afghanistan, et av verdens mest eksplosivrammede land. Her jobber vi utelukkende med oppfølging av andre aktørers operasjonelle aktiviteter. Dette er en sterk anerkjennelse av vår kompetanse på minerydding. I Nord-Irak bidro Norsk Folkehjelp til å rydde miner etter IS. Etter hvert som IS ble drevet ut, måtte veier, land, bygninger og kritisk infrastruktur ryddes. Dette er viktig for at nødhjelpen skal kunne komme fram, og for at det skal være trygt for folk på flukt å vende hjem igjen. Minene IS har lagt er improviserte, såkalte IED-er. Slike typer miner blir stadig vanligere i konfliktområder, og krever nye metoder fra dem som skal rydde opp. Improviserte miner er ekstra risikable å rydde fordi det er uforutsigbart hva de er laget av og hvordan de utløses. Det ingen bruksanvisning som angir hvor følsomme de er for detonering, så ryddearbeidet krever høy grad av varsomhet.

Det etnisk blandede laget i Zubin Potok var først ute med å finne og destruere klasebomber i Nord-Kosovo.

av erfarne mannskaper fra BosniaHercegovina, men planen har hele tiden vært å lære opp lokale mannskaper til jobben. Nå er altså de første to lagene utlært.

Norsk Folkehjelps eksplosivryddingsarbeid i Kosovo støttes økonomisk av United States Department of State, Office of Weapons Removal and Abatement (WRA), og midler fra TV-aksjonen i 2011.

NÅ KAN LANDSBYEN TRYGT DYRKE KAFFE Folk i den laotiske landsbyen Phokem har levd med frykten for krigens eksplosive rester gjennom flere tiår. Området rundt landsbyen i Laos Saravaneprovinsen ble hardt rammet av bombing under vietnamkrigen. Da surveyteamet til Norsk Folkehjelp samlet informasjon om området, kom det fram at det har vært to alvorlige ulykker med klasebomber her. Fem personer er omkommet. – Vi har alltid visst om farene i dette området, derfor har vi også nølt med å bruke det for å dyrke kaffe, som er vår viktigste

inntektskilde, forteller landsbyens leder, Naiban Khamphon Sorphaxay. Norsk Folkehjelp Laos startet ryddingen av området i august 2017. Bare de første ukene ble over 100 klasebomber fjernet. – Vi har store planer for hvordan vi skal bruke jorda her når vi ikke lenger må frykte bomberestene, sier Sorphaxay. Prosjektet ble avsluttet i oktober 2017, og jorda ble gitt tilbake til landsbyens innbyggere. 69 651 m2 ble ryddet for 111 eksplosiver.

Antall mennesker som har deltatt i trening for beredskap og beskyttelse i konfliktområder:

24 000 Gaza: 37 643

Syria:

Naiban Khamphon Sorphaxay er leder i landsbyen Phokem, som endelig er ryddet for eksplosive rester etter vietnamkrigen.

Foto: Foto: Terje Eldøen Norsk Folkehjelp Laos

Siden 29. august 2017 har to lag med klasebomberyddere fra ulike etniske grupper vært utplassert i Zubin Potok og Zvecan. En foreløpig kartlegging viser at om lag 3800 innbyggere er rammet av at det fremdeles ligger igjen klasebomber i jorda. Særlig går det ut over bøndene på landsbygda som ikke kan bruke jorda si uten å risikere livet.

Foto: Terje Eldøen

På grunn av politiske spenninger mellom kosovoserbere og kosovoalbanere har det ikke vært mulig for humanitære organisasjoner å rydde eksplosiver i Nord-Kosovo.

ARBEID MOT KORRUPSJON Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsordenen i det norske bistandsmiljøet – også i Norsk Folkehjelp. I 2017 fortsatte vi arbeidet med oppdatering av vår policy mot

Foto: Bjørge Stein J/Aftenposten – NTB Scanpix

korrupsjon.

Temaet korrupsjon diskuteres åpent i Norsk Folkehjelp, noe som har bidratt til økt debatt og utveksling av erfaringer om hvordan vi best kan forebygge og behandle slike saker, ved hovedkontoret og ute i programmene. Norsk bistandspolitikk har et tydelig standpunkt som støtter dette arbeidet. Norsk Folkehjelp hadde i 2017 en omsetning på 1008 millioner kroner. Vi arbeider med langsiktig utvikling og humanitær nedrustning sammen med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede har høy korrupsjonsrisiko ifølge Transparency Internationals Corruption Perceptions Index (CPI).

Full åpenhet

Norsk Folkehjelp praktiserer nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi erkjenner problemene, men aksepterer dem ikke. Vi arbeider for en enhetlig holdning til korrupsjon i hele organisasjonen

og etterstreber full åpenhet om både antikorrupsjonsarbeidet vårt og eventuelle avdekkinger av korrupsjon. Korrupsjon og maktmisbruk forhindrer effektiv bruk av nasjonale ressurser, hemmer økonomisk vekst og bidrar til urettferdig ressursfordeling i samfunnet. Utbredt korrupsjon er også en indikator på dårlig styresett og en barriere for et lands demokratiske utvikling. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt atferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger være noe som påvirker korrupt atferd.

Policy mot korrupsjon

Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal atferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å erkjenne at dette er et problem som også finnes

hos oss. Vi har i løpet av 2017 fortsatt arbeidet med en oppdatering av vår policy mot korrupsjon, samt en forenkling og effektivisering av varslingsrutiner og systemer for dette. Planlagt innføring er i 2018. Norsk Folkehjelps antikorrupsjonspolicy innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte oppstå. I tillegg ønsker vi å inkludere vurdering av korrupsjonsrisiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor administrasjonen og i vårt prosjektarbeid nasjonalt og globalt. Norsk Folkehjelp har en rapporteringsfunksjon for alle hendelser som kan innebære avvik, en såkalt ‘Incident reporting’. Ansvaret for å melde inn hendelser ligger hos den enkelte ute i programmene, i Norge og globalt, med rapportering til hovedkontoret. Rapporteringssystemet favner bredt og inkluderer saker som

HENDELSER I 2017

ligger i en gråsone når det gjelder definisjonen av korrupsjon. Systemet skaper større eierskap til antikorrupsjonsarbeidet ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som i utgangspunktet ikke vurderes som avvik fra akseptable rutiner og hendelser.

Informasjon til partnere

Gjennom kontraktsforhandlinger og kapasitetsvurderinger sikrer Norsk Folkehjelp at alle våre partnere etablerer tilstrekkelige retningslinjer og prosedyrer for antikorrupsjon. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltnings- og kontrollrutiner og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse. Samtidig erkjenner vi at mange samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle, vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet eller tilby partnere ekstern støtte.

I 2017 har Norsk Folkehjelp etterforsket 27 konkrete tilfeller der det har oppstått mistanke om korrupsjon eller korrupt atferd. 25 saker ble etterforsket internt, to ved hjelp av ekstern spesialrevisjon i samarbeid med andre donorer. 14 saker ble oversendt donor for videre oppfølging. • Ti saker ble undersøkt i Sør-Sudan. Sju av sakene dreier seg om tyveri, ran eller konfiskering av kontanter og matforsyninger samt manglende ferdigstilling av oppdrag fra en leverandør. I tre av sakene har forholdet dreid seg om udokumenterte kostnader hos partnere. Den siste saken gjaldt en potensiell interessekonflikt internt på Norsk Folkehjelps landkontor. Flere av sakene kan ses i direkte sammenheng med den pågående konflikten i landet og den humanitære situasjonen. 475 000 kroner er tilbakebetalt til eller kan bli krevd tilbakebetalt av donor. • Én sak knyttet til arrangementet East Africa Cup som Norsk Folkehjelp var involvert i fram til 2016. Saken dreide seg om manglende dokumentasjon på utgifter og brudd på innkjøpsrutiner. Vi etterforsket saken i samarbeid med flere andre norske organisasjoner som også var involvert i prosjektet. Vår andel av misligholdte midler var 1 753 210 kroner. Midlene er tilbakebetalt til donor. • Én sak i Rwanda hvor en partner har lånt penger fra midler overført fra Norsk Folkehjelp og en annen organisasjon til andre prosjekter. Pengene ble siden tilbakeført og brukt til det planlagte formålet. Saken er rapportert til donor. Vi har innført tettere kontroll med partneren og utviklet en forbedringsplan. • Tre saker ble undersøkt i Zimbabwe på grunn av mistanke om korrupsjon og nepotisme hos en partner og internt i Norsk Folkehjelp. Mistanken ble tilbakevist i to av sakene. Den tredje saken er fortsatt ikke avsluttet. • To saker i Sør-Afrika knyttet til svake administrative rutiner hos partnere som åpner for misbruk. I begge tilfellene har partnerne ryddet opp internt på tilfredsstillende vis.

• Én sak i Irak knyttet til mangel på

innkjøpsprosedyrer hos en partner og svak oppfølging fra Norsk Folkehjelps side. Vi har som en konsekvens av dette styrket og klargjort regler og praksis for oppfølging. Saken er ikke avsluttet når det gjelder tilbakebetaling av midler til donor. Én • sak knyttet til Syria-programmet vedrørende interessekonflikter (rekruttering av familie), mistanke om korrupsjon knyttet til innkjøp og urettmessig oppsigelse av en ansatt. Saken er ikke avsluttet. • Én sak i Kambodsja hvor en ansatt hos en partnerorganisasjon har stjålet penger. Den ansatte ble politianmeldt og partner dekker tapet selv. • To saker knyttet til tre partnere i Guatemala. En av sakene vedrørte saker som har blitt registrert under revisjon angående svake internkontrollsystemer. Det er konkludert med at det ikke har forekommet misligheter, og partnerskapet videreføres. Norsk Folkehjelp vil jobbe tett med partner for å styrke internkontrollen. Den siste saken dreier seg om mulig nepotisme og korrupsjon hos to partnere med tette familiebånd internt i og mellom organisasjonene. Partnerskapet med disse organisasjonene er avsluttet. Det er ikke avklart om det må betales tilbake midler til donor i denne saken. • Én sak i Bosnia-Hercegovina vedrørende en mulig interessekonflikt, med mistanke om korrupsjon knyttet til salg og dermed personlig vinning. Saken er ikke avsluttet. • Én sak i Somalia hvor det ble avdekket at en ansatt hadde manipulert regnskapsdata for egen vinning. Kun mindre beløp ble stjålet, som den ansatte nå har tilbakebetalt. • Én sak i Vietnam som gjaldt tyveri av drivstoff fra biler gjennom avansert elektronisk manipulering av kjøredata. Anslagsvis har det blitt stjålet drivstoff for opptil 375 000 kroner. Saken er meldt til donor.

INNTEKTER OG UTGIFTER 2017 Figuren viser omtrentlige tall fra vårt aktivitetsbudsjett, og enkelte små poster er utelatt.

Pr iv

Offentlige donorer

790

MILL. KR

And

re d

MILL. KR

ono

rer

MILL. KR

1008

MILL. KR

as ens

MILL. KR

0,6 0,4

MILL. KR

r inntekte

r finans poste Netto

MILL. KR

Min

MILL. KR

P og rod an ukt no sa ns lg er

tiv ek ent l l Ko ting on sk

le ed

MILL. KR

p kom A MV

nde

jon

MILL. KR

nelle Operasjo

tterier pill og lo

ehu

INNTEKTER

MILL. KR

Medlemskontingent

In flyktning ntekter mottak

Humanitær nedrustning

Langsiktig utviklingsarbeid

415

281

MILL. KR

elp

j dh

i an

tæ

MILL. KR

157 MILL. KR

ottak

Utgif

ter

MILL. KR

FORBRUKTE MIDLER

1027

MILL. KR

Administrasjon

skostnader

MILL. KR

Kos t

nad

er t

MILL. KR

Fø

MILL. KR

MILL .KR

MILL. KR

il a nsk

affe

rst

rma

Info

jel

re d

nin

tje

lse

av m

idle

ste

eid

sarb

sjon

rge

aritet/

i No

lid Internasjonal so innlandsarbeid

Antirasis me

eid og rb s- nsa om sjo gd isa Un gan or

ingm flyktn

AKTIVITETSREGNSKAP pr. 31.12.17 ANSKAFFEDE MIDLER Kontingenter, individuelle Kollektive medlemskontingenter Sum medlemsinntekter

(tall i tusen) 2 016 550 4 249 4 799

2 017 562 4 466 5 028

790 137 56 358 846 495

749 803 50 515 800 318

12 240 76 667 88 907

12 516 70 801 83 317

52 632 707 1 611 7 528 62 478

341 974 1 061 2 427 6 965 352 427

Annonsesalg - Appell Produktsalg - inntekter Sum aktiviteter som skaper inntekter

458 2 712 3 169

457 2 998 3 455

Netto finansposter

2 242

2 221

1 008 319

1 246 537

Spill og lotterier Givere Produktsalg - kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler

8 911 26 198 1 383 36 493

9 401 22 135 1 500 33 036

Kostnader til organisasjonens formål Humanitær nedrustning Gjennoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utviklingsarbeid Internasjonal solidaritet - innlandsarbeid Flyktningmottak og andre driftsenheter Sykehusdrift og annet helsearbeid Førstehjelp og redning Antirasisme Informasjonsarbeid i Norge Ungdoms- og organisasjonsarbeid i Norge Bekkelagstunet Sum kostnader til formålet

414 903 157 409 281 399 4 534 57 148 0 15 189 3 206 7 865 7 666 0 949 318

382 153 118 187 299 544 5 783 272 886 719 16 480 6 610 8 970 6 927 517 1 118 776

41 388 1 027 199

40 274 1 192 086

AKTIVITETSRESULTAT

-18 880

54 451

DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET Overføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner

-13 588

-25 559

Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overføring til/fra annen egenkapital SUM DISPONERING

-1 090 -4 202 -18 880

-1 111 81 121 54 451

Offentlige donorer Andre donorer Sum donorer Spill og lotterier Givere Sum innsamlede midler

Noter

Flyktningmottak Andre operasjonelle inntekter Minehunder Merverdiavgiftskompensasjon mm. Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål

TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET FORBRUKTE MIDLER

Administrasjonskostnader Administrasjon SUM FORBRUKTE MIDLER

BALANSE pr. 31.12.17 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Varebeholdning Pensjonsmidler Sum anleggsmidler

Noter 4

(tall i tusen) 2016

14 552 3 841 3 107 21 500

18 895 0 2 995 21 890

5 6 10

177 904 19 152 438 147 635 204 656 704

314 578 24 095 435 463 774 136 796 026

199 213

203 414

9 9

14 662 23 748 237 623

28 250 24 838 256 502

2 7 7

245 691 22 607 850 28 531 26 247 95 155 419 081

354 508 23 498 784 47 845 37 673 75 216 539 524

656 704

796 026

Omløpsmidler Fordringer Finansielle omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

2017

FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Formålskapital Annen egenkapital Formålskapital med restriksjoner Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Sum formålskapital Kortsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Gjeld til prosjektdonorer Skyldige renter på mottatte midler Diverse kreditorer Skyldige offentlige avgifter, feriepenger Avsetninger for forpliktelser Sum kortsiktig gjeld

SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD

Oslo, 1. juni 2018

Gerd Kristiansen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Stein Guldbrandsen Arild Berentzen Kristian Pettersen Stine Antonsen Fagforbundet Region Midt-Norge Region Sør-Vest Region Sør-Øst Hilde Iren Dahle Jorge Dahl Live Kummen Philip Rynning Coker Region Øst Region Vest Sentralt Sanitetsutvalg Solidaritetsungdom Camilla Lillevold-Øverås Per Øivind Eriksen Mildrid Kvisvik Dag-Einar Sivertsen Ansattvalgt Ansattvalgt FO NTF Håkon Knudsen Henriette Killi Westhrin Sanitetsungdom Generalsekretær

KONTANTSTRØMOPPSTILLING pr. 31.12.17 Årets resultat Avskrivninger Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Endring varelager Endring fordringer Endring i leverandørgjeld og andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Andre investeringer Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Disponering av fonds Endring kassekreditt Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring kontantstrøm Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01 Beholdning pr. 31.12

2017 -18 880 4 862 0 -3 841 136 674 -120 555 -1 739

(tall i tusen) 2016 54 451 4 706 0 0 -16 239 7 325 50 243

4 943 42 -561 4 423

1 307 185 -5 474 -3 982

0 0 0

2 684 435 463 438 147

46 261 389 202 435 463

NOTER TIL REGNSKAPET (I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten for øvrig er hele tall medtatt)

NOTE 1

Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende • Aktivitetsregnskap • Balanse • Kontantstrømoppstilling • Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper – vurdering og klassifisering – andre forhold Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk RegnskapsStandard/God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november 2008. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan framkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Generelle prinsipper Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt framtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver og innsamlede midler, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten. 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt . 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet. Medlemsinntekter Organisasjonen mottar brutto kontingent fra medlemmene, 75 prosent av medlemsinntektene blir overført til regionene- og lokallagene. Norsk Folkehjelps andel er presentert netto i aktivitetsregnskapet Mottatt fra donorer Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt.

Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming. Lotteriinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper. TV-aksjonen 2011 Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. De innsamlede midlene ble inntektsført i sin helhet og balanseført som formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner. Midlene skal benyttes over fem år. Årlig forbruk føres over resultatet og reduserer formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner. Ubrukte midler etter femårsperioden (2012-2016) er godkjent for bruk i 2017. Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over 15 000 kroner. Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjektene i overensstemmelse med tilsagn fra donorer. Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning og evt reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Leasing For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnader der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Finansielle investeringer og fordringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter. Fordringer i balansen er oppført til virkelig verdi. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad er Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser ut over å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr note 11, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke framtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført. Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter. Pensjonsordningen er ytelsesbasert og behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsmidler bokføres til estimert verdi 31.12.17 jf.oppgave fra livsforsikringsselskapet, og blir korrigert årlig.

Eiendeler i fremmed valuta/agio Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter, og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/kostnadsført løpende på de respektive prosjektene. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs, og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under finansinntekter/kostnader. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og rentefond som er vurdert til virkelig verdi.

NOTE 2

Følgende donorer har bidratt

BUFDIR, fordelingsutvalget, ungdomsarbeid Norad Utenriksdepartementet Andre norske offentlige organisasjoner Sum norske USAID US Department of state EU Det svenske utenriksdepartementet England (DFID) Andre land Sum internasjonale Sum offentlige donorer Andre organisasjoner FN Sum andre donorer Sum tilskudd donorer Inntektsførte tilskudd/forbruk

2 017 Ubenyttede Tilskudd 2017 tilskudd pr 1.1.2017

Ubenyttede tilskudd pr. 31.12.2017

2 016 Inntektsført tilskudd/ forbruk

19 228 124 831 2 243 146 302

636 171 154 263 337 13 397 448 524

3 127 111 506 24 957 25 948 (2 206) 26 991 190 323 336 626

36 133 109 908 17 275 16 227 51 938 17 321 248 803 697 326

13 816 63 433 25 140 16 486 2 504 18 844 140 223 243 815

36 054 143 484 34 816 25 736 24 882 34 362 299 334 750 563

4 753 13 129 17 882

20 769 19 583 40 352

1 045 831 1 876

31 814 17 941 49 755

354 508

737 679

245 692

800 318

846 495

24 17 280 83 702 2 587 103 592

644 169 298 265 189 16 098 451 229

800 318

Donormidlene må brukes i henhold til bevilgning.

NOTE 3 Følgende givere har bidratt Private Bedrifter Fagbevegelsen Norsk Tipping, bidrag tippemidler Sum givere

2017

2016

42 613 5 839 13 509 14 707 76 667

33 779 8 703 13 612 14 707 70 801

Spill og lotterier Landslotteri Sum Spill og lotterier

2017

2016

12 240 12 240

12 516 12 516

Sum innsamlede midler

88 907

83 317

NOTE 4

Spesifikasjon av varige driftsmidler Tomter og bygg

Anskaffelseskost Tilgang Avgang UB anskaffelseskost IB akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger Akk. avskrivninger solgte driftsmidler UB akkumulerte avskrivninger Bokført verdi 31.12.16

Inventar

IT-utstyr

Programvare

Kjøretøy

Andre driftsmidler

Totalt

17 438 0 0 17 438

16 823 52 0 16 874

6 357 0 0 6 357

22 155 509 0 22 664

1 273 0 42 1 232

2 274 0 0 2 274

66 320 561 42 66 839

5 746 2 693 0 8 439 8 999

14 914 476 0 15 389 1 485

5 822 264 0 6 086 270

17 711 1 299 0 19 010 3 654

957 130 0 1 088 144

2 274 0 0 2 274 0

47 425 4 862 0 52 287 14 552

Driftsmidlene har en avskrivningsperiode på 3-5 år. Tomter avskrives ikke. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing, og de totale leieutgiftene er kostnadsført direkte under driftskostnader. Norsk Folkehjelp startet i 2013 bygging av nytt kontorbygg i Sør-Sudan. Påløpte kostnader pr. 31.12.13 er kostnadsført i 2013. Avskrives over seks år. Kostnader i 2014 og 2015 er aktivert. Norsk Folkehjelp besitter leieavtaler på våre flyktningmottak. Varigheten av disse tilsvarer varigheten på vår driftsavtale med UDI med 1-3 mnd. oppsigelsetid.

NOTE 5

Kortsiktige fordringer Donorer internasjonale prosjekter Andre fordringer Sum

2017

153 781 24 124 177 904

2016

272 115 42 464 314 579

Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt, er de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter.

NOTE 6 Finansielle omløpsmidler Verdi 01.01 Kjøp Salg Avkastning Verdi 31.12

2017

2016

3 167 0 412 161 2 916

4 808 0 1 609 -32 3 167

Pengemarkedsfond Finansielle omløpsmidler

16 237 19 152

20 594 23 761

NOTE 7

Gjeld til prosjektdonorer Av ulike årsaker er ikke alle donormidler benyttet på enkelte prosjekter. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i henhold til kontrakt. Skyldige renter på mottatte midler Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales.

NOTE 8 Avsetninger til forpliktelser 2017 2016 Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 11) 52 307 43 382 Andre avsetninger 37 672 25 100 Avsetning til prosjektrevisjon 5 177 6 734 95 155 75 216 Sum avsetninger til forpliktelser

NOTE 9

Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) Annen egenkapital FK med eksternt pålagte restriksjoner 1) FK med selvpålagte restriksjoner 2) Sum

B 01.01.

203 415 28 250 24 838 256 503

Tilgang

5 942 240 6 182

Benyttet

4 202 19 530 1 329 25 061

UB 31.12.

199 213 14 662 23 748 237 623

Netto endring

-4 202 -13 588 -1 090 -18 880

1) Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner inkluderer midler fra TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. Midlene skal benyttes over en femårsperiode fra og med 2012. Innsamlede midler fra TV-aksjonen ble inntektsført i sin helhet. Effekten i regnskapet blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen. Resterende formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner er knyttet til ulike andre formål, i hovedsak innsamlede midler til Norsk Folkehjelps arbeid knyttet til Syria (ca. 10 mill.). 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 SUM TV-aksjonen 2011 IB TV-aksjonen 0 -172 186 263 140 288 104 872 58 810 31 729 6 064 Innsamlede midler 220 162 594 11 4 0 0 0 220 771 Renteinntekter 0 944 4 231 2 566 1 871 546 354 51 10 563 172 34 671 50 800 37 993 47 937 27 627 26 019 6 115 231 334 Benyttet UB TV-aksjonen -172 186 263 140 288 104 872 58 810 31 729 6 064 0 0 Ubrukte midler etter femårsperioden (2012-2016) var godkjent for bruk i 2017.

2) Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner: IB 01.01.

Innsamlede midler Avsetning mottak Furumo/Løren Gave Norsk Hydro

5 039 1 800 16 899 1 100 24 838

Tilgang

0 0 240 0 240

Benyttet

0 1 200 129 0 1 329

UB 31.12. Netto endring

5 039 600 17 009 1 100 23 748

0 -1 200 110 0 -1 090

Innsamlede midler er gaver som ikke er øremerket en spesiell oppgave. Norsk Folkehjelp har likevel bestemt at disse midlene skal benyttes til prosjektarbeid. Gave fra Norsk Hydro på 10 millioner kroner ble opprinnelig gitt i 2005 . Norsk Folkehjelp har bestemt at styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydro-midlene. Det ble ikke benyttet midler i 2017, og det gjenstår da 1,1 millioner kroner. Avsetning mottak er avsetning for kostnader knyttet til framtidig avvikling av flyktningmottak. Furumo/Løren-fondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid.

NOTE 10

Bankinnskudd, kontanter og lignende Skattetrekk trukket fra ansatte Sum sperrede bankinskudd

2017

2016

6 767 10 630

9 155 9 155

Andre bundne midler som ikke er på sperret konto Andre bundne midler som er på konti i utlandet Totale bundne midler

122 659 64 322 186 982

170 298 57 020 227 318

Frie midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

240 535 438 147

198 990 435 463

Bundne midler er midler som skal benyttes ihht. donors bevilgning. Ubenyttede midler må betales tilbake til donor. NOTE 11 Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte 2017 2016 Premiefond Sum pensjon og andre forpliktelser

100 100

Lønnskostnader Lønnskostnader vedr. alle uteansatte Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader

245 287

242 316

28 791 55 437 13 841

110 777 53 042 24 593

2 898

4 768

95 984 442 237

83 619 519 115

Pr. 31.12 var det fra hovedkontoret lønnet 122 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 21 ved flyktningmottakene og 93 på kontrakt ved utestasjonene. Ca. 2000 lokalt ansatte ble lønnet fra utekontorene.

Pensjoner Organisasjonen har 182 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse. Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse/Gjensidige Forsikring. Pensjonsmidler/-forpliktelse 2017 2016 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 25 880 26 708 22 969 22 909 Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arbeidgiveravgift 2 910 3 800 Arbeidsgiveravgift 411 536 Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 26 290 27 245 3 320 4 335 Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift -5 768 -6 546 Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift -659 -784 -3 107 -2 995 Balanseført netto midler/forpliktelse etter arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler/-forpliktelse Diskonteringsrente

2,40 %

2,60 %

Forventet lønnsregulering Forventet G-regulering Forventet avkastning på fondsmidler

2,50 % 2,25 % 4,10 %

2,50 % 2,25 % 3,60 %

Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene Inkludert i de totale lønnskostnadene er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte utekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende. Norsk Folkehjelp har estimert den framtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor en plan for avsetninger til sluttvederlag. . Honorar/lønn til styremedlemmer og generalsekretær Det ble i 2017 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2017 utbetalt til generalsekretær var 914 475 kroner, mens andre ytelser totalt var 4884 kroner. Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning. og mottar ingen annen form for godgjørelse enn ordinær lønn. Arbeidsgivers andel av pensjon var 21 516 kroner. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. Revisor Avtalt honorar for årsrevisjon av Norsk Folkehjelp er 407 000 kroner. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter. For prosjektrevisjon i Norge og ved våre utekontorer er det kostnadsført 7,6 millioner kroner. Alle beløp er inkl. mva. Honoraret gjelder også andre revisorer enn vår konsernrevisor EY AS.

NOTE 12 Finansposter Renteinntekter Avkastning aksjer/andeler Annet Sum finansposter

2017

2016

1 171 161 910 2 242

1861 -32 392 2 221

NOTE 13

Driftskostnader etter art Lønnskostnader Overført til samarbeidspartnere i prosjektland Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader

2017

2016

442 237 519 115 237 797 212 953 4 862 4 706 342 302 448 347 1 027 198 1 185 121

NOTE 14

2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 Administrasjonsprosent og formålsprosent Administrasjonskostnader1) 4,0 % 3,4 % 3,5 % 3,7 % 4,2 % 3,7 % 2,9 % Kostnader til formålet 2) 92,4 % 93,8 % 93,2 % 92,5 % 92,2 % 92,6 % 90,0 % Innsamlingsprosent 3) 59,0 % 60,4 % 68,0 % 65,0 % 67,5 % 66,8 % 68,0 % 1) Administrasjonskostnadene beregnes slik: Administrasjonskostnader/sum forbrukte midler. 2) Kostnader til formålet beregnes slik: Sum kostnader til formålet/sum forbrukte midler. 3) Innsamlingsprosenten beregnes slik: Netto givere/brutto givere. Administrasjonskostnadene inkluderer 16,0 millioner kroner utbetalt forlik med United States Department of Justice. Se nærmere forklaring i årsrapporten. Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktivitet de hører til. Kostnader som f.eks. husleie, IKT, forsikringer og inventar som tilhører mer enn én aktivitet fordeles på aktivitetene etter årsverk og volum. Disse kostnadene var i 2017 på 20,4 millioner kroner. Etter foreløpig regnskapsstandard for ideelle organisasjoner er kostnader til administrasjon de aktivitetene som gjøres for å drive organisasjonen, og som ikke kan henføres direkte til bestemte aktiviteter. Administrasjon inkluderer blant annet kostnader i hovedadministrasjonen i Norge knyttet til styret, generalsekretær og dennes stab, HR, økonomi og regnskap, og var i 2017 på 41,4 millioner kroner. NOTE 15 Nærstående parter For Norsk Folkehjelp defineres begrepet nærstående parter kun å omfatte styret, ledelsen og øvrige ansatte, samt fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. I 2017 mottok Norsk Folkehjelp 13,5 millioner kroner fra fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Fra de andre nærstående partene har det ikke vært transaksjoner som er relevante i denne sammenheng.

Oslo, 1. juni 2018

Gerd Kristiansen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Camilla Lillevold-Øverås Per Øivind Eriksen Mildrid Kvisvik Dag-Einar Sivertsen Ansattvalgt Ansattvalgt FO NTF Håkon Knudsen Henriette Killi Westhrin Sanitetsungdom Generalsekretær

STYRETS BERETNING 2017 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre levekår for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder: (a) Redningstjeneste og førstehjelp (b) Inkluderings- og flyktningarbeid (c) Mine- og eksplosivarbeid (d) Utvikling og humanitært samarbeid Arbeidet er organisert under to kjerneområder: • Vern om liv og helse • Rettferdig fordeling av makt og ressurser En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Redningstjeneste og førstehjelp er et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk Folkehjelp også engasjert i flyktning- og integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt var Norsk Folkehjelp pr. 31.12.2017 engasjert i 35 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika og er i dag en av verdens største organisasjoner innenfor rydding av klasebomber og miner.

I ORGANISASJONEN Medlemmer og lokallag Ved årsskiftet talte organisasjonen 12 339 medlemmer fordelt på 111 lag. 2627 medlemmer var under 26 år (tellende medlemmer for utmåling av støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet). En prioritert oppgave gjennom hele året har vært å opprette nye lokallag, etter vedtak i styret. Det er etablert eller reetablert til sammen tre nye lag i 2017. Dette er Norsk Folkehjelp Hå, Norsk Folkehjelp Løren og omegn og Norsk Folkehjelp Orkanger. Medlemsvekst Høsten 2017 ble arbeidet med medlemsvekst intensivert. I løpet av årets tre siste måneder kom det 900 nye medlemmer til organisasjonen. Totalt sett for året 2017 ble det en netto medlemsvekst på fire prosent. Det har blitt jobbet med nasjonale, regionale og lokale aktiviteter for å øke medlemsmassen. Arbeidet fortsetter inn i 2018. Styrets sammensetning og arbeid Pr. 31.12.2017 hadde styret denne sammensetningen: Styreleder 1. nestleder 2. nestleder Region Nord Region Midt-Norge Region Vest Region Sør-Vest

Gerd Kristiansen Elin Skovly Atle Høie Line Hoaas Poyan Renani Jorge Alex Dahl Kristian Pettersen

Region Sør-Øst Region Øst Sentralt sanitetsutvalg Solidaritetsungdom Sanitetsungdom Ansatt Ansatt

Stine Antonsen Hilde Iren Dahle Live Kummen Philip Rynning Coker Håkon Førre Knudsen Camilla Lillevold-Øverås Per Øivind Eriksen

Kollektive medlemmer Fellesorganisasjonen Mimmi Kvisvik Transportarbeiderforbundet Dag Einar Sivertsen Fagforbundet Stein Guldbrandsen Styret har avholdt fire møter i 2017, og kontrollkomiteen har avholdt fire møter. I tillegg har det i alt vært 11 møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere. Norsk Folkehjelp avholder landsmøte hvert fjerde år. Administrasjonen Norsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Henriette Killi Westhrin ble ansatt som ny generalsekretær etter vedtak i styret 2. desember 2016, og tiltrådte stillingen i januar 2017.

II RESULTATET FOR 2017 Økonomiske hovedlinjer Styret har utarbeidet regnskapet for 2017 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette. Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på -18,9 millioner kroner mot 54,5 millioner kroner i 2016. Anskaffede midler siste år var 1008 millioner kroner mot 1246,5 millioner kroner i 2016. Aktivitetsresultatet på -18,9 millioner kroner blir disponert som følger: -13,6 millioner kroner fra formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner, -1,1 millioner kroner fra formålskapital med internt pålagte restriksjoner, og -4,2 millioner kroner fra annen egenkapital. Pr. 31.12.2017 utgjør den totale formålskapitalen 237,6 millioner kroner, mot 256,5 millioner kroner i 2016. Annen egenkapital utgjorde pr. 31.12.2017 199,2 millioner kroner, mot 203,4 millioner kroner i 2016. Forlik med amerikanske myndigheter Høsten 2017 mottok Norsk Folkehjelp informasjon fra amerikanske myndigheter om at vi var under etterforskning for brudd på en avtale. Vi hadde da siden slutten av februar vært i en prosess med amerikanske myndigheter om å framskaffe all den dokumentasjon på vårt arbeid som våre amerikanske donorer etterspurte i saken. Bakgrunnen for saken var at Norsk Folkehjelp signerte en nødhjelpskontrakt for Sør-Sudan med det amerikanske byrået for internasjonal utvikling, USAID, i 2012. I tilknytning til denne signerte vi også en erklæring om at vi de ti siste årene ikke hadde samarbeid, tilknytning eller ga støtte til personer, organisasjoner eller stater som befant seg på USAs forbudslister. I løpet av denne tiårsperioden bisto Norsk Folkehjelp Norsk Hydro med assistanse med eksplosivrydding i tilknytning til et seismikkprosjekt i Iran, og en av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner gjennomførte kurs i menneskerettigheter og demokrati for ungdom i Gaza. Prosjektene var finansiert og støttet av henholdsvis Norsk Hydro og Norad. Ingen av prosjektene ble finansiert av USAID. USAIDs kontrollorgan, OIG, mente at Norsk Folkehjelp ved å signere erklæringen hadde brutt loven som forbyr uriktige erklæringer (False Claims Act) og anmeldte forholdet til statsadvokaten i New York. Norsk Folkehjelps fortolkning av denne erklæringen var at den gjaldt kun land og prosjekter der USAIDs midler ble brukt. Saken er basert på en varsling som ble levert i 2015 fra TZAC Inc (The Zionist Advocacy Center). TZAC er en enmannsorganisasjon drevet av den New York-baserte advokaten og Israel-aktivisten Davis Abrams. Norsk Folkehjelp inngikk den 3. april 2018 et forlik med amerikanske myndigheter som innebærer at Norsk Folkehjelp skal betale 2 025 000 USD for uaktsomt å ha brutt med et vilkår i en avtale inngått med USAID i 2012. Dette utgjør ca. 16 millioner norske kroner. Norsk Folkehjelp aksepterte å betale forliksbeløpet for å avslutte saken. Det ble vurdert at det ville være for kostbart og tidkrevende å ta saken inn for det amerikanske rettsapparatet.

III VIRKSOMHETEN

Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er, som nevnt innledningsvis, delt i to hovedområder: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeides det både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt Inkluderings- og flyktningarbeid Se resultatrapport side 8 Førstehjelp og redningstjeneste Se resultatrapport side 11 Nasjonal og internasjonal solidaritet Se resultatrapport side 15 Internasjonalt Demokratisering og rettferdig fordeling Se resultatrapport side 17 Humanitær nedrustning Se resultatrapport side 20 Antikorrupsjon og varslinger Se resultatrapport side 22

IV PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Det er en nedgang i antall ansatte i Norge som i all hovedsak skyldes nedleggelse av mottak. Ved utgangen av 2017 hadde Norsk Folkehjelp ca. 2300 ansatte, hvorav 143 ansatte ved hovedadministrasjonen og regionskontorer, 26 ansatte ved flyktningmottak, 93 ansatte i utlandet på kontrakt fra Oslo og omtrent 2000 lokalt ansatte i prosjektene internasjonalt. Sykefraværet var i 2017 på 3,9 prosent, en nedgang på en halv prosent i forhold til året før. Sykefraværet for kvinner var på 5,37 prosent, mens det for menn var 2,01 prosent. Det har ikke blitt rapportert inn alvorlige skader eller ulykker på ansatte i Norge i løpet av 2017. Humanitær nedrustning har rapportert inn tre ulykker i løpet av 2017 – alle tilknyttet rydding av miner og klasebomber. To av ulykkene skjedde i Libanon og en i Tadsjikistan. Ingen av dem medførte tap av liv. Norsk Folkehjelp skrev kontrakt med International SOS (ISOS), som erstatter avtalen med SOS International (alarmsentralen til Europeiske). Gjennom samarbeidet med ISOS får Norsk Folkehjelp tilgang til omfattende informasjon og mulighet for opplæring knyttet til reiser og sikkerhet. Gjennom avtalen vil ansatte ved både hovedkontoret og i det enkelte programlandet få en bedre og mer oppdatert oppfølging av spørsmål og utfordringer knyttet til sikkerhet og helse også i forbindelse med utarbeidelse av planer, forberedelse til reiser og dersom uhellet er ute. Støtten dekker alle land i verden og er tilgjengelig 24/7 året rundt.

V LIKESTILLING OG INKLUDERING

Kjønnssammensetningen ved hovedadministrasjonen/regionskontor og mottak har en overvekt av kvinner (henholdsvis 53,8 prosent ved hovedkontoret/regionskontorene og 65,4 prosent ved mottak). I den internasjonale porteføljen er en overvekt av menn (77,4 prosent). I styret er det åtte kvinner og ni menn. Aldersmessig har bemanningen et spenn fra 23 til 70 år der hovedtyngden ligger i aldersgruppa 40–49 år, og gjennomsnittsalder er 44 år. Jevnt over er kvinnelige ansatte noe yngre enn menn. Antall ansatte med innvandrerbakgrunn gikk noe ned i 2017, men det har i stor grad med nedleggelse av mottak å gjøre. I utlandsvirksomheten var 11 av 93 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo norske statsborgere. Dette er en nedgang fra året før. Organisasjonens personalpolitikk skal sikre like rettigheter og muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og funksjonshemning. Dette ivaretas gjennom rekrutteringsprosessene og i daglig oppfølging i Norsk Folkehjelp.

VI DET YTRE MILJØ

Driften av Norsk Folkehjelp i Norge påvirker i liten grad det ytre miljø. I vårt samarbeid med partnere i det internasjonale arbeidet fokuserer vi på så vel den miljømessige som den sosiale og økonomiske bærekraften i arbeidet. Gjennom vårt humanitære eksplosiv- og mineryddingsarbeid bidrar vi gjennom eget arbeid – og politisk gjennom de styrene vi sitter i globalt – positivt til det ytre miljø gjennom å fjerne miner, bomber og annet eksplosivt materiale som hindrer utvikling og lemlester og dreper mennesker. Norsk Folkehjelps arbeid mot atomvåpen, både direkte og gjennom samarbeidet i ICAN, er også et arbeid for å forebygge de særdeles alvorlige miljømessige effektene bruk av atomvåpen eller et atomuhell kan få.

VII ETISKE STANDARDER FOR INNKJØP, INVESTERINGER OG MARKEDSARBEID

Norsk Folkehjelps styre har i 2013 vedtatt reviderte Etiske standarder for innkjøp, investering og markedsarbeid. Disse standardene ble oppdatert i 2016. Standardene blir benyttet i den globale oppfølgingen av samarbeidspartnere for å ivareta etiske krav og forhold knyttet til arbeidstakeres rettigheter, menneskerettigheter, miljøhensyn og motarbeidelse av korrupsjon. I tillegg til Norsk Folkehjelps egne prinsipper bygger standardene på blant annet ILO- og FN-konvensjoner og IEHs standarder, og oppdaterte prosedyrer iverksettes globalt for hele Norsk Folkehjelps virksomhet.

VIII FRAMTIDSUTSIKTER

Situasjonen med lave asylankomster til Norge ser ut til å vedvare i 2018, og de innstramningene som er vedtatt er en viktig del av regjeringens innvandringspolitikk. Dette får store konsekvenser for mottaksdriften i Norge, og pr. 1.7.2018 vil Norsk Folkehjelp drifte kun ett mottak. Hovedmålet i integreringspolitikken er å lykkes med dem som allerede har fått opphold og er bosatt i Norge, noe som gir muligheter til å dreie virksomheten til Flyktning og inkludering mot viktige utfordringer på integreringsfeltet i dag. En delstrategi for dette arbeidet er under utarbeiding. I mange land har situasjonen for sivilsamfunnet blitt ytterligere forverret. Folks rett til å organisere seg og kjempe for sine rettigheter er del av en nedadgående global spiral, og ‘the shrinking space’ har blitt et internasjonalt begrep. Vi må i økende grad og i flere land vri vårt programarbeid fra å legge vekt på politiske resultater og organisasjonsbygging til mer beskyttelse av organisasjoner og deres handlingsrom i samfunnet, som eksempelvis i Honduras og Kambodsja. Arbeidet er ikke mindre viktig, og for å bekjempe trenden og å få finansiering til arbeidet er det viktig å jobbe for økt oppmerksomhet rundt disse utfordringene. På det humanitære feltet har vi nådd et naturlig tak i den forstand at vi arbeider i land der vi allerede er til stede med langsiktig innsats. Skal omfanget av det humanitære arbeidet i Norsk Folkehjelp økes utover dette må kapasiteten på hovedkontoret utvides. Norsk Folkehjelp vil i årene framover etablere flere lokale lag og øke tilfanget av medlemmer. Organisasjonen vil få en tydeligere og mer målrettet satsing på inkludering av flyktninger og innvandrere. Vi vil utvikle vår rolle som politiske aktivister på de områdene der Norsk Folkehjelp gjør en innsats i Norge og resten av verden. Innenfor redningstjeneste og førstehjelp vil prosesser knyttet til profil, faglighet, treningskultur og vekst fortsette. Norsk Folkehjelp er inne i en sterkt positiv utvikling, og vil i årene framover fortsette å bidra til en kunnskapsbasert og likeverdig redningstjeneste i Norge. På førstehjelpsfeltet vil vi i løpet av få år endelig ha etablert ordninger med beredskapsambulanse og akutthjelper. Gjennom dette vil samhandlingen med helsetjenesten få et fornyet innhold. Norsk Folkehjelp vil i årene framover fortsatt ha en ambisjon om å være verdensledende innenfor tematikken beskyttelse av sivile mot eksplosive våpen. Vi ser dessverre en 38 prosents økning av sivile drept av eksplosive våpen fra 2016 til 2017. Bare i Syria, Jemen og Irak har over 17 millioner mennesker måttet flykte fra væpnet konflikt. Videre ser vi enorme og økende humanitære behov på grunn av bruk av eksplosive våpen (inkludert improviserte miner) i tettbebygde strøk, og en manglende respekt for internasjonal humanitær rett og menneskeverd. Norsk Folkehjelp skal derfor jobbe med å styrke internasjonale normer og regler for beskyttelse av sivile. Norsk Folkehjelp vil bistå land i å nå sine forpliktelser under klase- og minekonvensjonen og med sikring og destruksjon av våpenlagre som kan være en trussel mot sivile. Samtidig skal vi på bakken (i land som Irak, Palestina og Syria) fortsette å bygge lokal motstandskraft gjennom våre program for konfliktberedskap og beskyttelse. Bruk av atomvåpen er en global trussel. I 2017 ble det gjort et stort framskritt i arbeidet mot atomvåpen da FN vedtok et forbud mot atomvåpen og ICAN vant Nobels fredspris. Norsk Folkehjelp har vært en sentral bidragsyter i dette arbeidet, og vi vil fortsette å være en aktiv pådriver i årene som kommer. Samarbeidet med fagbevegelsen er styrket de siste årene, og samarbeidet med fagforbundene vil bli enda høyere prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med forbundene blir det lagt vekt på politisk samarbeid i enkeltsaker, utviklingen av et organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Det ligger godt til rette for å utvikle det politiske og organisatoriske samarbeidet ytterligere. Arbeidet med å styrke medlemsorganisasjonen vil også ha høy prioritet i inneværende landsmøteperiode. Risiko Styret holder uavbrutt øye med den økonomiske utviklingen, og vektlegger at organisasjonen har betryggende styrings- og rapporteringssystemer. Det er utviklet gode styringssystemer for oppfølging av budsjett og prognoser. Disse er under kontinuerlig forbedring. Intern kontroll har høy prioritet fra styrets side og følges opp gjennom administrasjonen. Operasjonell risiko Arbeidet med gode sikkerhetssystemer for aktivitetene våre må videreutvikles. Kontekstene vi arbeider i blir stadig mer komplekse, og Norsk Folkehjelp må ha fleksibilitet og kapasitet til å håndtere disse. Humanitær eksplosivrydding er forbundet med høy risiko. Denne virksomheten er regulert av internasjonale standarder og er derfor lett målbar. Det er også risiko forbundet med nye og strengere donorkrav som medfører tettere oppfølging fra donorer og granskning fra medier og interessegrupper. Dette betyr at Norsk Folkehjelp må ha tilstrekkelig oppfølgnings- og kvalitetssikringskapasitet og kompetanse (jurister og andre forvaltere).

Norsk Folkehjelp Redningstjeneste og førstehjelp er en synlig del av Norsk Folkehjelps virksomhet. Kvaliteten på det arbeidet som gjøres er viktig for organisasjonens omdømme som en seriøs og faglig sterk aktør, og for eksempel kan feilbehandling av pasienter sette omdømmet vår i fare. Alle pasient- og redningsoppdrag medfører en viss risiko. Tidvis løser vi oppdrag som medfører høy risiko for liv og helse. Spesielt er dette knyttet til farlig terreng i kombinasjon med krevende værforhold eller søk etter personer som er i psykisk ubalanse. Gjennom opplæring, øvelse, rutiner og godt lederskap jobbes det med å håndtere denne risikoen. Finansiell risiko Norsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av agio mot de ulike prosjektene. Som et ledd i valutahåndteringen blir donormidler holdt i donors valuta inntil overføring til program. Kontrakter med Norsk Folkehjelps lokale partnere i det internasjonale utviklingssamarbeidet har klausuler for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp har ingen lån til eksterne kreditorer, og har kun en liten eksponering i aksjemarkedet.

Oslo, 1. juni 2018

Gerd Kristiansen Styreleder

Elin Skovly 1. nestleder

Atle Høie 2. nestleder

Line Hoaas Region Nord

Postboks 8844 Youngstorget 0028 OSLO Telefon: 22 03 77 00 E-post: norsk.folkehjelp@npaid.org Hjemmeside: www.folkehjelp.no