Folkehøgskolen #1 2009

En epoke er over; Gunnar Fagerås takker av

Rektormøtet: Positivt møte med kunnskapsministeren

Side 4

Side 11

Folkehøgskolen #1 – 2009 – årgang 105

demokratiprosjekt ved sogndal folkehøgskule

Verdiar sett i spel!

På Sogndal Folkehøgskule valde de å starte skoleåret 2008–09 på ein ny måte. Med utgangspunkt i verdigrunnlag og målsetting ønska de å ta elevane med i den konkrete utforminga av dei rammene som skulle styre det interne livet i kvardagen.

Side 22

Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag

innhold

4

8

Folkehøgskolen

Utgitt av Norsk Folkehøgskolel ag Redaktører: Mar te Fougner Hjor t , mar te@folkehogskole.no mob. 928 26 021 Øyvind Krabberød, ok@folkehogskole.no mob. 986 27 339 redaktor@folkehogskole.no

Kommer ut med 5 nr. pr. år (15. februar, april, juni, september og november) Frist for innlevering av stoff: Den 20. i måneden før.

ISSN 0333-0206 Design: Skin Designstudio Forsidefoto: Maria Berg-Leir våg Produksjon/trykk: Jonny Fladby AS Papir: Scandia 2000 Abonnement: Kr. 300 Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr NORSK FOLKEHØGSKOLELAG Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: 22 4743 00 Fax: 22 47 43 01 Bankgiro: 8101.34.46466 nf@folkehogskole.no Leder: Lars Sigve Meling 4352 Kleppe lars.sigve@folkehogskole.no Tlf.: 51 78 51 00 Nestleder: Turid S. Haaland Vefsn folkehøgskole 8665 Mosjøen Styremedlem: Tore Bruå sdal Agder folkehøgskole 4640 Søgne Styremedlem: Erika Alnæs Hardanger folkehøgskule 5781 Lofthus Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole 1540 Vestby 1. varamedlem: Tore Haltli Toneheim folkehøgskole 2322 Ridabu Daglig leder: Knut Simble knut@folkehogskole.no Tlf.: 69 14 44 63 97 42 89 79 INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Øvre Vollgt. 13, 0158 Oslo Tlf.: 22 47 43 00 Fax: 22 47 43 01 Bankgiro: 1609.13.12135 nf@folkehogskole.no Daglig leder: Dor te Birch dorte@folkehogskole.no

2

20

Alt for folkehøgskolen Drømmer om folkehøgskoler i Tyskland Positivt møte med kunnskapsministeren Landet rundt Bøker Folkehøgskolen og den tredje sektor Notiser Å trene på et barbarisk brøl Verdiar sett i spel!

Strategi og dokumentasjon Hvor går veien videre for INTER-FOLK? Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen Nytt fra IF Nytt fra NF Folkehøgskolerådet PUF Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF Fra prest til kunstner

4 8 11 13 14 16 19 20 22 24 27 29 30 31 32 34 35 36

leder

Kjære medlemmer NF går nå inn i et utrolig spennende år. Vi har lenge arbeidet for å få til et forskningsprosjekt på folkehøgskolen og i løpet av 2008 har vi i samarbeid med NKF og Folkehøgskolerådet klart å få i gang et forskningsprosjekt på folkehøgskolen. «Hva betyr et år på folkehøgskolen for et sikrere valg gjennom det høyere utdannings­for­ løpet og hvilke resultater kan vi måle av danningsprosessene elevene går gjennom en folkehøgskolevinter».

I tillegg har vi etablert en «Tanke­ smie» der spennende mennesker uten­for folkehøgskolelandskapet er invitert med og skal gi innspill til skoleslaget – på forventninger, nytteverdi og idemyldring. Vi har store forventninger til dette utvalget og kommer tilbake med oppdatering fra arbeidet underveis.

Etter behørig takk til Gunnar Fagerås, og et sistenummer av Folke­høgskolen i desember 2008, som vil bli et svært viktig samlenummer av de beste artiklene i hans tid som redaktør, er vi på vei inn i en ny tid.

Eller er vi det? Ny layout, nye kluter, nye ideer sammen med dyp respekt for en god videreføring av det som var. En stor utfordring – en herlig utfordring. NF vil med dette å ønske Øyvind Krabberød og Marte Fougner Hjort velkommen som nye redaktører av bladet. hil s e n l a r s s ig v e

«Nye» Folkehøgskolen Det er over ti år siden Gunnar Fagerås tok over som redaktør for Folkehøg­skolen.

Det har blitt mange tydelige ledere, folkehøgskolens identitet har ikke vært på billigsalg. Fagerås takker nå av ved pensjonsalder. Vi vil varmt takke for inn­satsen og engasjementet, vi tror ikke det har vært forgjeves. I et lengre intervju i dette nummeret får du møte folkehøgskolenestoren.

Nå holder du «nye» Folkehøgskolen i hånden, i ny drakt. Men med intensjoner om å videreføre og utvikle Norsk folkehøgskolelags og den frilynte folkehøgskolens møteplass videre. Bladet settes og designes nå ute av huset, av Skin Designstudio.

Bare en levende og vital folkehøgskole som har noe på hjertet, vil overleve.

Vår legitimitet ligger i at vi har noe å by på som politikerne også i framtida vil bevilge penger til. En stadig fornyelse, med røtter i historien. Det håper vi blir tydelig i spaltene framover.

Det skjer mye spennende ved de frilynte folkehøgskolene. Vi ønsker å få fram utviklingsarbeid og prosjekter som kan gi inspirasjon til fellesskapet. Her er mange innfallsvinkler, det være seg dialog, miljø, demokrati og solidaritet.

Vi håper bladet i enda større grad kan bli sted for aktuell debatt, og ønsker velkommen gode ideer og deltakelse i spaltene.

Et riktig godt og svingende arbeidsår ønskes dere!

Nye redaktører

Marte Fougner Hjort (32) • Cand. Mag. • Fra Trondheim • Elev på Buskerud Folkehøgskole 95/96 • Har arbeidet som journalist i blant annet Aftenposten, NRK og Dagbladet • Er nå informasjonsrådgiver i IF med spesielt ansvar for PR

Øyvind Krabberød (49) • Cand. Mag. • Fra Stavern • Har arbeidet som lærer i folkehøg­- skolen, med miljøvern, litteratur og kunst • Journalist i dagspressen.

• Siden 2006 informasjonsrådgiver i IF

3

in t e r vj u

Etter nesten 40 år i folkehøgskolen og mer enn ti år som redaktør av «Folkehøgskolen» skal Gunnar Fagerås hjem for å rydde i papirene.

4

in t e r vj u

Alt for folkehøgskolen Ti år i redaktørstolen for Folkehøgskolen. Et langt liv i skoleslaget.

Første juledag fylte Gunnar Fagerås 67 år, vi ønsket å få noen refleksjoner fra den markante idealisten før han ryddet ut av kontoret i Øvre Vollgate. t e k s t o g foto : ø y v in d k r a bbe r ød

Det er en iskald novemberdag, vi tar med oss Gunnar mot Akershus festning og restaurant Skansen.

Mange vil si at denne mannen er inkarnasjonen av en som virkelig har holdt skansen – for et skoleslag som han mer enn brenner for. Folkehøg­ skolebladet har vært hans talerstol siden høsten 1998. Her har vi i lederen møtt profeten, refseren, ideologen og den omsorgsfulle Fagerås.

Før vi trekker inn i den gule restau­­ranten er det på tide at det er Gunnar som står foran kameraet.

Det er jo sjelden at fotografer liker å portretteres, men redaktøren er fotogen og villig. Hissige sølvgrå krøller over et fast blikk, i neste øyeblikk er det hans livlige og lekne øyne vi møter. Vi vet og ser at denne mannen har mange sider. En bedre middag på restaurant sier Fredrikstadgutten heller ikke nei til, det går an å ha flere tanker i hodet samtidig for denne mannen.

Bergtatt av Grundtvigs ideer

Han vokste opp utenfor vollen ved Gamlebyen i Fredrikstad. Det var et indremisjonshjem, men ikke fanatisk som Gunnar sier. Det ble søndags­ skole, speiderarbeid. Han var patrulje­­fører og senere med i roverlaget.

– Men jeg var aldri aktiv i noe kristelig arbeid, det var mer i ytter­­kantene jeg var. Jeg kjørte mitt eget løp, forteller Gunnar, og vi er ikke så veldig overrasket.

Etter realskole, realfag artium, befalskole og tid som offiser i felt­ artilleriet (senere nektet offiseren militæret) startet østfoldingen på lærerskolen i Halden. Utdanningen førte han en kortere tid inn som lærer i framhaldsskole og realskole. Han drev med teater og filmarbeid på si, og bodde ikke langt fra Skjeberg folke­høg­skole. Vi er kommet til 1968, det gløder rødt i Europa, Gunnar er 27 år og ser en stillingsannonse fra Skjeberg folkehøy­skole, de trenger en lærer i drama og litteratur. Gunnar tar mot til seg og søker, får den og blir på skolen i seks år. Mannen har blitt bergtatt av Grundtvigs ideer, men også av enga­sje­mentet som ligger i tiden. Her finner han også sin Karin og gifter seg for andre gang.

– Tiden på Skjeberg var en opp­ våkning for meg rent menneskelig.

Fagene utviklet meg også. Jeg møtte Karin, vi hadde felles syn på verdier som kunst, kultur og pedagogikk, forteller Gunnar.

Det ble et år på dramalinje på lærer­høgskolen i Bergen, før Follo kalte med lærerjobb i drama og teater, lyd, radio og nordisk littera­tur. Tre år

blir han der før det kommer et tilbud fra Buskerud folkehøgskole.

Gunnar spiser fisk og nipper til vinen, det er mye historie over bordet. Engasjementet er der, Gunnar trenger ingen sydentur – ansiktet har temperatur.

Tid for allmøter og prosjektarbeid

Buskerud Folkehøgskole har nærmest blitt et begrep på radikal folkehøg­ skole­drift i Norge. Gunnar kom dit i 1978. Det var tid for flat leder­struktur, for kritisk tenkning, for allmøter og for prosjekt­arbeid. Det var radikale peda­­gogiske idéer i kjølvannet av Illeris og Freire. Gunnar var med i en leder­­troika i halv­­annet år før han var rektor utad i fem år, som ha sier, til han sluttet på Buskerud i 1986.

Gunnar understreker at tiden på skolen var veldig spennende. – Skolen hadde retning, den hadde en klar politisk profil. Det var et flott prosjekt for sin tid, med trøkk, bevisst lærer­ gruppe, og en stor interesse for skole­slag og verdi­grunnlag. Det var også en veldig praktisk rettet pedagogikk. Alle prosjekter skulle munne ut i et produkt, Knut Illeris’ tanker sto veldig sterkt.

Fagerås sluttet på Buskerud i 1986, han studerte sosialpedagogikk et år før han noen år prøvde seg i kultur­

5

in t e r vj u

livet utenfor. Han jobbet i Vestfold fylkes­kommune med et nærradio­ prosjekt. På fritida var det teater hvor han blant annet hadde regi på større oppsetninger som en Beatles-musikal og en scene­versjon av Chess. Senere var folkehøg­skolemannen prosjekt­ leder i Norsk kulturforum og høsten 1989 ble han tilsatt i Akershus kultursenter på Strømmen.

Men Gunnar Fagerås var ikke glemt i folkehøgskolelandskapet, våren 1990 ringte NF-leder Arild Mikkelsen og styreleder Olav Akerli ved Follo folkehøgskole og spurte om han kunne trå til, det var krise der.

– Etter nøye gjennomtenkning sa jeg ja til det og startet opp høsten 1990. Det begynte bra, men endte dårlig. Det ble arbeidskonflikt og et splittet personale. Jeg sluttet der i 1995, det ble rett og slett for storm­ fullt. Jeg ville ikke risikere helsa mi på det, når jeg ikke fikk det til. Det var trist å måtte avslutte, men jeg ville ikke utsette meg for mer, jeg var syk­meldt et halvt år, forteller Gunnar.

Men det er ikke slutt med det. Han ble spurt om å søke rektorstillingen på Namdals folkehøgskole i Grong.

«Byklædden fra Østfold»

– «Byklædden fra Østfold» skulle inn i de namdalske skoger, jeg var nysgjer­ rig. Jeg hadde behov for å vise verden at jeg ikke var så håpløs. Det ble et opp­hold på to år, men jeg var ikke den rette der. Det var ikke det ideolog­iske det sto om denne gangen. Det var krevende å møte en noe fast­låst bygdekultur, det var litt fremmed.

Men det var slitsomt å skulle bryte opp igjen, understreker pilegrimen.

Gunnar meldte seg arbeidsledig, men kom raskt over en annonse for

lærer i foto og media ved daghøg­ skolen til AOF i Fredrikstad. Året etter ringes han opp fra sekretariatet – halv stilling som redaktør av «Folkehøg­ skolen» blir snart ledig. Gunnar er ikke sen om å slå til.

– Det var nydelig å komme inn i folden igjen. Det har vært et priv­i­leg­ium å jobbe som redaktør.

I bladet har jeg hatt en stemme, jeg har ønsket å være tydelig, og har ikke vært redd for å berøre vanskelige ting.

Det har vært flott å være med på styremøter og konferanser, ha mulighet til å ha breddekontakt.

Den avgåtte redaktøren er kjent for å ha et noe anstrengt forhold til staten i folkehøgskolesammenheng.

Hvordan henger det sammen med den heller røde Fagerås?

– Folkehøgskolen må ha egenverdi som skoleslag, en anerkjennelse for at den gjør en jobb. Det er grunn til å stå vakt om friheten i skoleslaget.

Det er viktig at vi flakser nok selv, slik at vi ikke blir vingeklippet.

Folkehøg­skolen vil ikke klare seg framover hvis verdigrunnlag og pedagogisk frihet blir kontrollert, understreker han.

Gunnar lar seg vitterlig engasjere.

Hvem har ikke opplevd vektige inn­legg hvor ansiktet males dyprødt, stemmen skjelver og munnviken lever. Da skjøn­­ner vi noe viktig skal fram. Mannen elsker temperatur i debattene, og tåler en trøkk. Ganske unorsk vil mange si.

Motkulturell bevegelse

Vi undrer på hva Gunnar tenker om dagens folkehøgskole, hvor står den i forhold til den kritiske tenkningen som var så sentral da han startet som lærer i 1968.

«Kriser gjør at vi må nyorientere oss.

Finanskrisen kan slik sett være en gave til menneskeheten» 6

– Jeg mener at folkehøgskolen skal være en motkulturell og samfunns­ kritisk bevegelse. Jeg synes nok skole­­­slaget har mistet mye der. Det er snakk om spørsmål ved menneske­livet og samfunn. Det er livsorienter­ing på flere plan. Det står i fare for å gå ut av vårt vokabular. Jeg er redd for å våkne opp til en folkehøgskole som er kjøpt og betalt, profeterer Gunnar. Jeg undrer en smule på om ikke han kan ha visse paranoide trekk her, hvor han repliserer at det ikke skader å følge noen paranoide impulser, det er med på å holde en våken!

Gunnar er en storforbruker av kulturelle opplevelser. Med Karin blir det film, opera, teater, utstillinger.

– Jeg bruker mye tid og penger på dette, det gir masse spørsmål og uro.

Det nærmeste jeg kommer en religiøs opplevelse er i kunsten, her møter en alle spørsmål om livet. Kunst er risiko var det en som sa, sier Gunnar.

Jeg undrer på om hans tilnærming til uro, kan overføres til folkehøg­ skole­hverdagen. Dansken Nils Buur Hansen sier at «højskolens fornemste oppgave er å forstyrre oss i våres selvforståelse».

– Hva tenker du om det?

– Et urolig, krevende og konflikt­ fylt folkehøgskoleår er det viktige både for elever og lærere. Uro er en viktig del av et godt skoleår. Kriser gjør at vi må nyorientere oss. Finans­ krisen for eksempel kan slik sett være en gave til menneskeheten.

Etter nesten 40 år i folkehøgskolen skal Gunnar hjem for å rydde.

– Jeg skal ta dagene som de kommer, lese skjønnlitteratur, reise, gå turer, fotografere, nyte god musikk. Det er mange bøker i bokhylla som venter på meg. Tida begynner å bli kostbar. Jeg er privilegert, avslutter nestoren.

Tiden vår på Skansen er et lite smile­hull, han avslutter med en avec.

Gunnar Fagerås er en sann ideal­ist. Det er ikke alltid det enkleste livet. Men hva om ikke noen så mot de nesten uoppnåelige horisonter – verden døde uten dem!

«Det er grunn til å stå vakt om friheten i skoleslaget. Det er viktig at vi flakser nok selv, slik at vi ikke blir vingeklippet»

7

berlin

Drømmer om folkehøgskoler i Tyskland Tyske Astrid Amelung (26) ble forelsket i Norge da hun gikk på Sunnmøre folkehøgskole som 19-åring. t e k s t o g foto : m a r t e fo u gn e r h j o r t

Som tysk storbyjente var valget enkelt for den gangen 19 år gamle Astrid; hun ville gå på friluftslivlinje på en norsk folkehøgskole. Astrid lærte seg brukbart norsk i løpet av året på Sunnmøre, noe som kom godt med da hun møtte den norske folkehøgskole­ delega­sjonen i Berlin i oktober i fjor.

Astrid ble så glad i Norge i løpet av året på folkehøgskole at hun bestemte seg for å vie sitt akademiske liv til skoleslaget vårt. Hun leverte nylig en diplomoppgave i sosialpedagogikk, med tittelen «Die norwegische Folkehøgskole – ein Konzept für die deutsche Sozialpädagogik?», som fikk karakteren 1.3 (beste karakter er 1.0).

Fra et tysk perspektiv

Norske folkehøgskolers største fan i Tyskland; Astrid Amelung.

8

Astrid forteller at hensikten med opp­gaven var å presentere folkehøg­ skolen for tyskere, og å analysere folkehøgskolepedagogikken fra et tysk perspektiv, siden Tyskland ikke har noe tilsvarende folkehøgskoler.

– Jeg fikk 29 tyske elever til å svare på en spørreundersøkelse. Alle elev­ene har gått på norsk folkehøg­skole, forteller hun til Folkehøgskolen.

Blant spørsmålene de tyske elevene måtte svare på var på hvilken måte de finansierte året på folkehøgskole.

I til­legg svarte de på hvorfor de valgte

«Kanskje det har blitt for mye et ønske om å bli underholdt på folkehøgskole, fremfor å få utdannelse»

norsk folkehøgskole, og hvorfor de valgte den skolen de gjorde.

– 55% av dem valgte folkehøgskole som en «time out», og 41% ville oppleve noe utenom det vanlige, forteller Astrid.

Økonomiske problemer

Hun forteller at selv om de 29 studentene som deltok i under­ søkelsen stort sett var fornøyd med folkehøgskoleåret sitt, hadde de også noe kritikk mot skoleslaget.

– En del sa de fikk økonomiske problemer etter skoleåret, fordi det var såpass dyrt. Det var også en del som syntes det var hardt å komme tilbake til virkeligheten etter å ha levd et intenst år i en slags boble, forklarer Astrid, og legger til: – Likevel vil 90% av dem anbefale folkehøgskole til andre, så det tyder jo på at de har trivdes, smiler hun.

Astrid Amelungs egen kritikk mot folkehøgskolen går blant annet på at det er stort fokus på underholdnings­ biten i folkehøgskolen, eller det hun kaller «fun fun fun». Hun tror folke­­­høgskolen har utviklet seg til å bli et spennende friår som elevene kan bruke til å dyrke fritidsinteres­ sene sine, mer enn å fokusere på det faglige. Astrid tror det hadde vært en god idé om folkehøgskolene også hadde flere fag som var obligatoriske for alle elevene.

– På den andre siden betaler jo elevene for skoleåret sitt selv, så de både krever, og har innflytelse over sin egen skolehverdag. Men kanskje

det har blitt for mye et ønske om å bli underholdt fremfor å få utdannelse, sier Astrid.

Konkurranse

Astrid ser også en utvikling i reise­ tilbudet på norske folkehøgskoler.

– De fleste skolene har nå dyre og flotte reiser, noe de ikke hadde for bare noen år siden. Mitt inntrykk er at det er en viss konkurranse mellom de ulike skolene om å starte flest mulig opplevelsesorienterte fag, mener hun.

Astrid undrer seg også på om det er flest privilegerte ungdommer som benytter seg av tilbudet om folkehøg­ skole. Av de 29 tyske elevene hun brukte i spørreundersøkelsen var det bare to prosent som kom fra hjem hvor foreldrene kun har grunnskole.

Resten hadde velutdannede foreldre med god økonomi.

Hun mener også at ordet folkehøg­ skole er for institusjonalisert og at det hadde gitt skoleslaget et mer positivt omdømme om man fant et annet, mer moderne ord.

Astrids konklusjon er likevel at folkehøgskolen er unik i verdenssam­ men­heng, og at hun hadde et av de beste årene i livet sitt på Sunnmøre.

– Drømmen min er å starte opp en folkehøgskole i Tyskland, det hadde vært fantastisk, avslutter hun entusiastisk.

– Jeg drømmer om å starte en folkehøgskole i Tyskland. Det er noe jeg har lyst til å gjennomføre på sikt, sier Astrid Amelung.

9

berlin

Fem på kurs for nye lærere, Berlin, oktober 2008:

– Hva har du fått ut av kurset? t e k s t o g foto : m a r t e fo u gn e r h j o r t

SILJE LANGSETH, BU OG FRITID, JÆREN – Det er bra med en innføring i skoleslaget for oss som er nye i folkehøgskolen.

Og så er det fint å møte andre lærere i samme situasjon. Det var en fin bonus at kurset var i Berlin.

VIVIAN SKRETTEBERG, INTERIØR, JÆREN – Faglig var det presentasjonen av Grundtvigs liv og tanker jeg fikk mest ut av. Den gjorde at jeg ble nysgjerrig på dannelsesbegrepet. Neste gang håper jeg vi kan ta noen runder på hvordan danning inngår i skolehverdagen hos de ulike lærerne. Jeg savnet også mer tid til å prate sammen i grupper.

For meg som er kunstinteressert gikk Øyvind Krabberøds engasjerte innlegg om kunst, rett i hjertet. Jeg synes det er viktig at estetikk og kunst er med i både danning og utdanning.

MERETE RUSTAN SOLLI, MUSIKK, SKIRINGSSAL – Det er spennende å møte andre nye lærere og å utveksle ideer og erfaringer med dem. Dessuten er det bra at vi får utdypet selve ideen med folkehøgskolen, det gir meg mer ballast som lærer.

MORTEN EIKENES, ASSISTERENDE REKTOR, RINGERIKE

PUF-kurs i Berlin.

– Jeg er veldig fornøyd med kurset, kjempebra å møte nye folk og knytte kontakter med andre lærere. Det er også nyttig å bli kjent med folk på sentralt hold, særlig for meg som ikke har folkehøgskolebakgrunn fra før. Før kurset hadde jeg en forventning om å få en grunnleggende innføring i folke­høg­ skolen, og jeg synes jeg langt på vei har fått det.

RUTH VELSVIK, PSYKOLOGI OG SAMFUNN, FANA – Kurset ga en glimrende mulighet til å møte andre folkehøgskoleansatte; engasjerte mennesker som byr på både faget og seg selv. Mange kom med spørs­mål om hvordan de kan bli en bedre lærer, og en del reiste hjem uten å få jobbet frem direkte svar på det. Det ble for mye Berlin, passiv kunnskaps­ overføring, og for liten tid til aktivt å bearbeide spørsmålene som den enkelte stilte. Men vi fikk diskutert en del under middagene. Lars Sigve Melings foredrag om Grundtvig og Astrid Amelungs analyser av folkehøgskolen bør videreføres til neste kurs, også Knut Simbles innspill om skolen som arbeidsplass. Dette var viktig, og ga inspirasjon til lærerhverdagen.

10

rektormøte

rektormøtet:

Positivt møte med kunnskapsministeren Stemningen sto i taket da kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell snakket til «menigheten» på rektormøtet i Trondheim i januar. For første gang på lenge følte rektorene at de ble tatt på alvor. t e k s t o g foto : m a r t e fo u gn e r h j o r t

Kunnskapsministeren møter engasjerte folkehøgskolerektorer i Trondheim.

Folkehøgskolerådets leder Leon Haugsbø var svært fornøyd med å få Bård Vegard Solhjell på talerstolen til årets rektor­ møte i Trondheim. Så var det også en engasjert og ærlig kunn­­skapsminister som snakket om skoleslaget vårt. Han understreket at han hadde gledet seg stort til å snakke for folkehøgskole­ rektorene. Og at han angret på at han selv aldri valgte å bruke et år på folke­høgskole da han var 19 år.

– Men jeg har veldig mange venner som nå, tjue år etter, mener at folke­høgskoleåret er et av de beste årene i livet deres.

Meningsdannelse og demokrati

Solhjell snakket om folkehøgskolens rolle som et sted for meningsdannelse og demokrati, og viktigheten av å utdanne unge mennesker innen kunst- og kulturfag, samt natur- og miljøfag.

Ministeren var også opptatt av læring som egenverdi: – Når man diskuterer utdannings­ spørsmål og kunnskapspolitikk er det lett å dreie perspektivet mot det sam­­­funnsnyttige, mot framtidas behov for arbeidskraft eller hvordan utdan­ningstilbudet vi gir de unge best kan tilpasses dette. Det er lett å bli en anelse instrumentell i disse spørs­mål­ene, og ofte er det også nødvendig. Det som foregår på de kristne og frilynte folke­høgskolene rundt om i landet, minner oss derfor om noe grunnleg­gende viktig.

Læring­ens egenverdi; om hvordan motivasjon, glede over å være i ut­vikling og det å modnes menne­ skelig og sosialt kommer først, sa Solhjell.

Tok selvkritikk

På vegne av Utdanningsdeparte­ mentet tok Solhjell også selvkritikk.

– Jeg vet at det har gått alt for lenge siden dere har hatt statsrådsbesøk på dette årlige møtet. Det vil jeg gjerne gjøre noe med; folkehøgskolene representerer et uerstattelig tilskudd i skole- og utdanningslandskapet. Og det er viktig for meg at dere får den anerkjennelsen dere fortjener for den innsatsen dere gjør, sa ministeren.

Bård Vegard Solhjell brukte deler av talen sin på å sammenlikne folke­­høgskolen og den rødgrønne regjeringens prosjekt. Han påsto at mange av folkehøgskolens kjerne­ verdier er de samme som utgjør motivasjonen for regjeringen.

– På samme måte som natur og miljøfag er et av det største og viktig­ste linjevalget for de unge som søker seg til dere er klimapolitikk og naturvern en førsteprioritet for den rødgrønne regjeringen, mente Solhjell.

Kunst og kultur

Bård Vegard Solhjell snakket også varmt om kunsten og kulturens rolle i folkehøgskolen: – Vi vet for eksempel at en god prosent av våre mest populære skue­spillere snakker om hvor viktig året på Romerike folkehøgskole har vært for karrieren deres. Men kunst og kultur er viktig for alle, ikke bare for å bedre rekrutteringen av scenekunstnere og store humorister.

En komiker dere kanskje kjenner til, Jonna Støme fra Røa i Oslo, ble «tvangst­sendt» på folkehøgskole etter videregående i påvente av militær­ tjeneste. Han opplevde et kultur­ sjokk, og ga kommentaren:

11

rektormøte

«Jeg vet at det har gått alt for lenge siden dere har hatt statsrådsbesøk på dette årlige møtet. Det vil jeg gjerne gjøre noe med; folkehøgskolene representerer et uerstat­ telig tilskudd i skole- og utdan­nings­land­ skapet. Og det er viktig for meg at dere får den anerkjennelsen dere fortjener for den innsatsen dere gjør» – Det var jo et kjempesjokk å komme på folkehøgskole og se at folk med dialekt også kunne spise med kniv og gaffel.

Solhjell mener Jonnas selvironiske kommentar er en god illustrasjon på at folkehøgskolene, som regjeringen, er opptatt av toleranse, solidaritet og kulturell forståelse.

– Ungdommene lærer seg inter­ nasjonal solidaritet på folkehøg­ skole. Det er ennå ikke så mange med minoritetsbakgrunn som søker seg til folkehøgskolene, så det må vi jobbe for. Men, det er mange utvekslings­studenter fra sør som gjør det.

I vid forstand er folkehøgskole­ bevegel­sen også politisk. Det høres kanskje underlig ut, men det mener jeg den er nødt til å være, ettersom den har mennesket og menneskelivet som emne, sa Solhjell.

– Ikke tenkt på før

Men, selv om vi nå har en kunnskaps­ minister som er glad i folkehøg­ skolen, var han ærlig nok til å inn­rømme at verken han selv eller departementet hans har tenkt særlig mye på at folkehøgskolepedagogikken kan flettes inn i lærerutdanningen.

– Det er en interessant tanke, det har jeg ikke tenkt på før, innrømmet han.

Han prøvde likevel å berolige forsamlingen om at departementet nå jobber med en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen i Norge, og at fra 2011 kan folkehøg­ skolen bli viet større oppmerksomhet, både idémessig og økonomisk.

Ledige stillinger i folkehøgskolen Bruk Folkehøgskolen til utlysning av nye stillinger ved deres skole.

Annonseformatene – moduler blir: • Kvartside – 83 x 113,5 mm – kr 2.100 • Halvside – 170 x 113,5 mm – kr 4.100 • Helside – 170 x 227,5 mm – kr 8.000 Magasinet kjøres i to farger – det betyr at annonsen kan ha en tilleggs­farge, det kan evt. ordnes av byrået etter ønske. Fargen vil være ulik pr utgivelse.

Deadline – 20. i måneden før utgivelse, som er februar, april, juni, september og november.

12

landet rundt

Ro i Lofoten Et av de nye prosjektene som startes opp ved hjelp av penger fra det fylkes­­kommunale verdiskapnings­ programmet er Lofoten Folkehøg­ skoles «Ro i Lofoten». Folkehøgskolen får 150 000 kroner til prosjektet som skal formidle Lofotens historie, kyst­kultur og miljø ved hjelp av robåten, samtidig som det skal bli et miljøvennlig opplevelsestilbud.

Lofotposten, 11.12.2008

Hele Norge på Toppen Årets kull på Vefsn Folkehøgskole har svært god geografisk spredning. Alle landets 20 fylker er representert. Det gjør noe med miljøet ved skolen.

– Jeg opplevde stor dialektforvirring da jeg ankom i høst. Det var nesten umulig å skjønne hva enkelte prøvde å si. Vi har noen spesielle dialekter i landet vårt, smiler hordalendingen Even. (…)

Men dialektforskjellene til tross, mangfoldet ved skolen gir et suverent miljø, mener elevene.

– Det er et fantastisk samhold og fellesskap. Alle er her for å ha det gøy og bli kjent med nye folk. At vi kommer fra ulike steder gjør det bare mer spennende. Og lærerkreftene er enestående. (…)

Inspektør ved Vefsn Folkehøgskole, Bodil Nystad, er svært tilfreds med det store mangfoldet i årets kull.

– Vi pleier å ha stor spredning.

Men i år var plutselig alle fylkene representert og det er jo utrolig morsomt, sier Nystad, som tradi­ sjonelt opplever størst elevtil­strøm­ ning fra østlandsområdet.

– Dagens miks skaper også mer toleranse, aksept og inkludering.

Det tror jeg er sunt, legger hun til.

Helgeland Arbeiderblad, 07.10. 2008

Snur frafall til entusiasme Folkehøyskolene engasjerer seg for å få flere elever til å fullføre videregående. Folkehøy­ skolene er skolene hvor frafallet er lik null.

Talita Andersen og Henriette Kleven svinger malerkostene over bil­ dekkene. Snart er alle rødmalte og skal tjene som kulisser i en dramat­ isering av «Den guddommelige komedie» av Dante Alighieri. (…)

De to jentene er strålende for­nøyde, for hverdagen ved Follo Folke­høgskole arter seg nesten paradisisk i forhold til fjorårets mis­trivsel i videregående skole. Talita fullførte to år med programfag restaurant- og matfag hjemme i Bergen, men orket ikke tanken på å fortsette. I Kongsberg hadde Henriette fått mer enn nok av prestasjoner og karakterpress og sa takk for seg før andre året i videre­ gående skole var omme.

Begge lyttet til råd hjemmefra, de tok pause fra videregående skole for å hente ny motivasjon. Talitas hovedinteresse er dans, og hun bestemte seg for Follo på grunn av nærhet til dansemiljø i hovedstaden.

Henriette valgte Follo fordi kunst­ fagene er hennes pasjon.

Allerede nå har Talita og Henriette fått tilbake troen på at det er nyttig å fullføre videregående skole.

– Her får vi drive med det vi er interessert i, samtidig som skolen følger oss opp tett med veiledning.

Nytt basseng på Peder Morset I høst har bassenget på Peder Morset folkehøgskole vært stengt på fredags­ kveldene. Årsaken til dette er at de ikke har hatt godkjente badevakter.

Regelverket på dette området er skjerpet og det må alltid være god­kjente badevakter til stede når bassenget er i bruk. Nå har de ut­­dan­­net flere av skolens egne elever og volontører som tar seg av bade­ vakt­oppgaven. Etter alt å dømme vil man starte opp allerede fredag 9. januar, men dette vil man komme tilbake til på nyåret. Og da vil de ha åpent hver fredagskveld og muligens i vinter­ferien.

Forpliktelse Rektor Ingegjerd Sverre Smeby sier at skolen har en forpliktelse overfor lokal­miljøet, å holde bassenget åpent på fredagskveldene, og er glad for at dette nå er på plass igjen fra nyåret.

Dette er imidlertid ingen god for­ret­ ning for skolen. Derfor håper Smeby at kommunen kan være med på et spleise­lag der kommunen betaler lønns­utgiftene mot at skolen stiller bassenget til disposisjon. For en tid tilbake fikk bassenget nytt rense­ anlegg som kostet 500.000 kroner.

Selbyggen, 19. 12. 2008

Aftenposten, 12.11.2008

13

bøker

Verdier og verdikonflikter Universitetsforlaget slapp høsten 2008 ei bok om verdier, redigert av Oddbjørn Leirvik og Åse Røthing. Oddbjørn Leirvik er professor i intrerreligiøse studier ved Det teologiske fakultetet og Åse Røthing er seniorforsker og har bakgrunn fra Det teologiske fakultet og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Sammen har de sydd sammen en antologi med spennende artikler som alle handler om verdier, verdier i kon­flikt, verdigrunnlag og verdi­ fellesskap. Redaktørene sier de med boka har ønsket å tilby «et overordnet per­spektiv på diskusjonene om konkrete verdiutfordringer. Men samtidig har vi også i denne boken ønsket å undersøke helt konkrete verdikonflikter, slik disse artikuleres i aktuelle debatter».

Ei bok å bli klokere av

For alle som ikke allerede er utmattet av verdidebatter der verdigrunnlaget er like vanskelig å få tak i som såpestykket i badekaret, er dette faktisk ei bok til å bli klokere av.

Temaene som tas opp er mangfoldige og spenner over debatter om homo­ toleranse og heteroseksualitet, om islam og ytringsfrihet sett med muslimske øyne, om sammenstøt mellom samiske og norske verdier, om debatten om skolens formåls­ paragraf, og om vår felles miljøkrise.

Flere artikler kommer inn på ulike forsøk på å forsone kristne og human­etiske verdi­tradi­sjoner, og om

14

hvordan en majoritet kan akseptere (eller bør akseptere) moralske verdier til en minoritet.

Hvordan kan man lese ei slik bok?

Bruk lyst eller nysgjerrighet som veiledning. Start med det instruktive forordet til redaktørene, og fortsett deretter med de artiklene som ser mest interessante ut der og da. Da er det stor sannsynlighet for at lesing av en artikkel vil gi appetitt på flere. Jeg startet med Dag Hareides artikkel om verdikrisa som han mener kan være en konsekvens av miljøutfordringene og klimakrisa. Poenget hans kommer et stykke ut i artikkelen; å vise hvordan nøkkelordene i økonomi og politikk uttrykker verdier og holdninger som kolliderer med den økologiske inn­ sikten om biosfæren. Han tar et opp­gjør med den artsegoisme som ligger i de sterke moralske tradisjonene som setter mennesket som alle tings mål, og peker på et skapelsesteologisk perspektiv som et mulig alternativ.

Et uenighetsfellesskap

Lars Laird Eriksen diskuterer om det norske demokratiet skal være et verdifellesskap eller et uenighets­ felles­skap, og konkluderer sin artikkel med følgende påstand: «Et velfungerende demokrati i et mang­ foldig Norge bør ha styrke til å si at vi utgjør et uenighets­fellesskap, ikke et verdifellesskap. Dette er ikke til hinder for å snakke om rett og galt sammen, lære sammen og handle sammen». Gjennom begrepene «klebrig» og «glatt» får han fram noe overraskende synspunkter på ident­i­tetspolitiske tenkemåter. En tanke eller holdning blir klebrig når den klistres til begreper om det såkalt norske eller kristne, og en tanke eller forestilling blir tilsvarende glatt om innholdet i en tanke glipper når det skal overføres til det praktiske liv, når det hele skal konkretiseres.

Jeg har gitt små smakebiter av to av ti artikler. Jeg hadde stort utbytte av alle, men ble kanskje mest beroliget av Nazneen Khan-Østrems artikkel om

islams hjerte, kulturradikale reflek­ sjoner. Hennes anliggende er å løfte fram reformkreftene og aktivismen innenfor dagens islam. Hun mener å se klare trekk av en islamsk kultur­ radikalisme som hun håper kan på­virke selve den religiøse forståelsen uten å gi avkall på gudstroen. Hun påstår at de liberale kreftene er aktive som aldri før innenfor islam, og at kritisk refleksjon og ytringsfrihet ikke er fremmed­elementer i islam. På den måten gir hun et etterlengtet annet bilde av islam enn det vi ofte finner i media der islam slås i hardtkorn med fundamentalisme. I sannhet en befriende og løfterik artikkel.

Anger som mangelvare

Espen Ottosen har skrevet en for­ bløffende artikkel om anger som mangelvare. Han referer til ei lang liste med kjentfolk som i en eller annen sammenheng har proklamert at de angrer ingenting. Lista omfatter både næringslivstopper og politikere, forfattere og idrettsfolk. Espen Ottosen er inne på at det «å gi uttrykk for anger er å innrømme svakhet og feilgrep. Det kan i seg selv være utfordrende i en kultur der det hersker en ganske bred konsensus om at mangel på et sunt og robust selv­bilde er et større problem enn overdreven stolthet og manglende ydmykhet». Uten å ville gjeninnføre Janteloven slår han et slag for at det å gi uttrykk for anger og beklagelse er helt avgjørende for gode mellom­ menneskelige relasjoner.

Dette er ei bok som ikke har til hensikt å gi ferdigtygde svar på vesentlige problemstillinger. Boka har mange stemmer, den er dialogisk på den måten at den utfordrer og inviterer til fortsatt samtale og drøfting, eller som jeg sa innled­ningsvis; dette er ei bok til å bli klokere av. Ingen av de ti artiklene var likegyldige eller uinteres­ sante, at jeg bare har nevnt noen av de ti må ikke forstås som forkleinelse for de resterende. a r il d mik k e l s e n

Globalisering Åtte nøkkelbegreper Dersom det er slik at vi lever i en globalisert verden: hva betyr dette for økonomi, kultur, hverdagsliv – ja, til og med vår egen selv­forståelse?

Thomas Hylland Eriksen har spurt seg disse spørsmålene, og skrevet en over­siktlig og tankevekkende inn­føring til globaliseringsbegrepet og globaliseringens konsekvenser.

Globaliseringens årsaker og virk­ninger er gjenstand for diskusjon på mange arenaer. Denne boken presenterer argumenter og mot­ argumenter på en klar og balansert måte. Rik på både gode eksempler og provoserende spørsmål.

Media og det menneskelege

Moralfilosofiske utgangspunkt for journalistiks etikk Denne boka skisserer eit utgangs­punkt for ein ny presseetikk. Ifølgje forfattaren må journalistisk praksis forankrast i noko anna enn mage­kjensla eller den siste PFU-avgjerda.

Boka gir ei innføring i klassiske filosofiske definisjonar av etikk og moral og koplar desse teoriane til moderne massekommunikasjon. Eit sentralt spørsmål er: kva er etisk kommunikasjon? Forfattaren brukar Aristoteles og seinare filosofar sine teoriar til å vise at journalisten må ta utgangspunkt i seg sjølv når han/ho utformar si yrkesrolle – «først menneske, så journalist». Boka munnar ut i 9 «tesar» om grunnlaget for ein ny medieetikk.

Boka vender seg til journalistar og andre med interesse for medias rolle i samtida.

Lars Arve Røssland er første­amanu­ ensis ved Institutt for informasjonsog medievitskap, Universitetet i Bergen. Han har skrive doktor­­- av­handling om det norske presse­ etiske systemet, og har skrive fleire artiklar, rapportar og bøker om pressetiske emne.

Estetisk veiledning dialog gjennom kunstuttrykk Estetisk veiledning handler både om å sette i gang dialog i veiledningsgruppen og om å utvide perspektivene gjennom å bruke ulike kunstuttrykk.

Forfatterne beskriver veilednings­ formens teoretiske fundament og redegjør for sentrale begreper.

Ved å vise konkrete veilednings­ situasjoner fra blant annet psykisk helsevern, pleie- og omsorgsarbeid, asylmottak og arbeid med trauma­ tiserte, gir forfatterne et godt inn­blikk i hvordan estetisk veiledning benyttes i praksis.

Veiledningsgruppene vi møter, er i hovedsak profesjonelle og studenter som benytter estetisk veiledning til å utvikle seg som fagpersoner og bearbeide noen av de opplevelsene de møter som profesjonelle.

Estetisk veiledning støtter og utvikler leken og den estetiske impuls hos vei­leder og dem som mottar vei­ledning, og er interessant for alle som har behov for å utvikle sine vei­lednings­ferdigheter.

Les oss på nett: www.folkehogskolene.net/nf 15

dugnadsånd

Folkehøgskolen og den tredje sektor Frivillighetsarbeid har alltid vært viktig i Norge. Hvert år legger nordmenn ned utallige årsverk i uegennyttige dugnadsarbeid. På mange måter er landet vårt avhengig av dette viktige supplementet til betalt arbeid i privat og offentlig sektor. Frivillighet muliggjør mange aktiviteter som det offentlig ikke har økonomisk kapasitet til å løse. Det er heller ikke, slik jeg ser det, ønskelig at stat og kommuner skal betale seg vekk fra alle oppgaver.

Det frivillige arbeidet genererer så mye positivt også for dem som deltar i det, at dette er en stor gevinst i seg selv. gr y h u s u m , r e k to r r o m e r ik e fo lk e h ø g s k o l e

16

Folkehøgskolen har lang tradisjon for dugnader og frivillighet. Hele skole­­slaget er jo på mange måter en gedigen dugnad. Solidaritetstanken som ligger i dette, er svært verdifull og vel verdt å ta vare på, og utallige er fortsatt de eksempler på folkehøg­ skoler som deltar i frivillig ubetalt arbeid, også utenfor Norges grenser.

Innad i landskapet er dette vel kjent. Her kjenner vi til de forskjellige skolers flotte prosjekter.

Men rekker kjennskap om dette ut?

«Det tause skoleslaget» kalte «vår mann» i Utdaningsdirektoratet oss.

Tidligere venstreleder Odd Einar Dørum sa noe av det samme da han besøkte Rektormøtet for et par år siden. Han mente alle i skoleslaget nå måtte føle et betydelig ansvar for å markedsføre hva folkehøgskolen egentlig driver på med, ellers mente han vi på sikt ville få betydelige problemer.

Med andre ord, folkehøgskolen trenger kanskje et omdømmeløft, et sett av synlige verdier som skoleslaget kan bli forbundet med, og som kan

fornye den generelle tillit og ikke minst statlige bevilgningsvilje folkehøgskolen hittil har nytt godt av.

På Romerike har vi i høst satt i system noe jeg vil dele med dere.

Vi kaller det Romeriksdugnaden, og det går ut på følgende: Vi tok kontakt med Frivillighets­ sentralen i Ullensaker kommune, og sa vi ønsket å delta i frivillig arbeid/ utføre samfunnstjeneste. Etter et par planleggingsmøter, hvor vi utvekslet ideer og diskuterte aktuelle pro­sjek­ ter, ble vi enige om å prioritere arbeid på et eldre- og behandlings­senter.

En ettermiddagsøkt i uka rykker en gruppe elever (ca åtte hver gang) inn på eldresenteret.

De triller rullestolbrukere ut på tur, leser høyt fra avisa, leder allsang etc.

De ansatte på senteret prioriterer oppgavene fra gang til gang.

Oppgaven er blitt godt mottatt av våre elever. Ved siden av at de gjør en viktig jobb for de gamle, har de for lengst skjønt at de selv får mest igjen – de får dyrket det vi kaller sitt fri­­villighetstalent og sosiale kompe­

Gry Husum ivrer for en BEGEISTRINGSBRIGADE. Foto: Øyvind Krabberød

tanse. Også i et dannings­perspektiv er dette strålende øvelser.

Så er det lov å spinne en idè. Hva om alle folkehøgskolene kunne gjøre det samme? Finne lokale samfunns­ tjenester å engasjere seg i. For en BEGEISTRINGSBRIGADE (begrepet er lånt fra Ringerike fhs) det ville ha utgjort, og for en betydelig aktør vi ville ha vært i det som nå kalles den tredje sektor.

Hvis 6000 folkehøgskoleelever hvert år deltar med ei økt samfunns­ tjeneste, ville dette representere 18 000 frivillige timer årlig.

Ville vi ha blitt lagt merke til? JA! Ville det styrket vårt omdømme?

Ubetinget.

Alle vi som jobber i folkehøgskolen vet at unge mennesker lengter eller å bli tatt i bruk – de vil gjøre noe ordentlig, noe som betyr noe. Jeg tror at de aller fleste folkehøgskoleelever ville sagt ja til en slik dugnad, det er bare snakk om å få organisert den slik at det kan passe inn greit. Jeg vet at mange folkehøgskoler allerede bidrar med lignende aktiviteter, mange

«Hele skoleslaget er jo på mange måter en gedigen dugnad»

sikkert langt mer enn på Romerike.

Jeg har hørt om skoler som driver leksehjelp for asylsøkere og på SFO, andre som rydder søppel eller deltar i besøkstjeneste. Eksemplene er utallige ute i landskapet, noen har frivillig arbeid også som en del av et linjetilbud eller som valgfag.

Jeg vet at det er vanskelig å samle alle folkehøgskolene rundt felles prosjekter.

Tradisjonen for at hver skole har frihet til å definere eget innhold er sterk. Mange skoler har allerede egne, store prosjekter som langt overgår vår Romerikedugnad, ikke minst internasjonale prosjekter som er omfattende og flotte. Noen vil kanskje vegre seg for å drasses inn i noe mer.

Mitt anliggende er bare at jeg tror vi bør bli flinkere til å flagge ett eller flere prosjekter samlet og tydelig slik at samfunnet blir bedre kjent med vår ideologi og våre verdier.

Samfunnstjeneste slik jeg skisserer det kunne bli ett felles område som kunne ruve, som kunne

17

dugnadsånd

«Derfor er jeg så frimodig å foreslå at skoleåret 2009–2010 blir et prøveår med samfunns­t jeneste som et felles­løft for frilynt og kristen folkehøgskole» bli kjent, og som etter hvert kunne knyttes positivt og direkte til folke­høgskolenavnet.

Romerikes erfaring er at jobben og organiseringen på aldershjemmet er forholdsvis grei, og at verdien for elever og brukere er stor og verdifull. PR-effekten er i tillegg utrolig positiv. Dette legges merke til, dette snakkes om, jeg får stadig positive tilbake­m eldinger fra pårørende, kommune­a nsatte og «mannen i gata». Selv om vår skole er kjent for å bidra med et betydelig teatertilbud til bygdas befolkning,

18

genererer Romeriks­d ugnaden faktisk mer entusiasme utad.

Arbeidet oppleves som noe godt, noe uegennyttig, noe folk flest ubetinget verdsetter og respekterer.

Så derfor er jeg så frimodig å foreslå at skoleåret 2009–2010 blir et prøveår med SAMFUNNSTJENESTE som felles løft for frilynt og kristen folke­høg­skole. At vi fronter dette sammen, at dette blir en positiv «pay-back time» fra alle elever i folkehøgskolen, som en takk for samfunnets betydelige økonomiske satsing på skoleslaget.

Jeg tror det ville bli lagt merke til.

Jeg tror det ville være med på å bygge merkevaren folkehøgskolen.

Andre ideer til fellesprosjekter kunne selvsagt også være aktuelle. Jeg merker meg for eksempel at kristen folkehøgskole nå vurderer å samle alle skolene til «Miljøfyrtårn». Dersom erfaringene med sam­funns­tjeneste ble positiv, kunne en sikkert finne flere gode fellesnevnere hvis det er ønskelig.

Men kanskje kunne samfunns­ tjeneste være overkommelig, ukontro­versielt og greit å enes om som en prøvesak?

notiser

Dannelseskurs på BI BI innrømmer i en pressemelding at etikkundervisningen ikke er god nok.

Men fra neste år blir dannelse et eget fag på skolen. Rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI innrømmer at de ikke er gode nok når det gjelder undervisning i etikk. Det jobbes nå på spreng med å bedre dette fram mot neste skoleår, som begyn­ner høsten 2009. Et dannelses­kurs på 7,5 studie­ poeng hvor samfunnsansvar og etikk blir fokus ligger i planene. Det etab­­­­leres også konkrete lærings­mål for hvilke ferdigheter studentene skal tilegne seg når det gjelder etikk.

Skandalene innen økonomi knyttet til etikk og grådighetskultur har ikke gjort slik undervisning mindre aktuell.

Å gå bak maktstrukturene «Kvantitet bør ikke være noe tema i journalistikken. Vi er inne i en effektiviseringsrunde i alle medier nå.

Da kan det være veldig lett å si at vi må produsere mer. Jeg mener at vi må produsere mindre, men grundig­ere.

Færre saker med flere journal­ister. Å gå bak de formelle makt­strukturene gjør du ikke på en ettermiddag.»

Sabbatår mindsker frafald

New Deal med Barack Obama?

Resultatene af en rapport fra Århus Universitet er godt nyt for høj­ skolerne: Undersøgelsen viser med al tydelighet, at studerende, der har holdt pause mellom gymnasium og videregående uddannelse, er mindre tilbøjelige til at droppe ud. Og så har man et ualmin­de­ligt fornuftigt argument for at tage på højskoleforestillingen om, at det ikke er nogen skade til at give sig tid til at tænke sig lidt om, som høj­skolerne slår sig op på, er dokumenteret fra neutralt hold. Rapporten, der tager sit udgangs­punkt i Humaniorastuderende på Århus universitet, viser at 27 % af studerende uden sabbatsår, der startede på studiet i 2007, er faldet fra, mod 18,5 % af de studerende, der havde et eller flere sabbatsår. Selv om undersøgelsen ikke siger noget om, hva sabbatåret eller årene er blevet brukt på, er tendensen klar: Det giver ikke større afklaring at forsøge at løbe igjennem det formelle uddannelses­system.

Inntektsforskjellen mellom toppsjefer og arbeidere i USA er tidoblet på en generasjon, forteller Paul Krugman, Nobelprisvinner i økonomi. Utvik­ lingen understrekes av følgende: I 1955 betalte de 400 rikeste inn­ byggerne i USA 51,2 prosent av inn­tekten i skatt, I 2005 betalte de 400 rikeste 18,5 prosent i skatt.

Højskolebladet desember 2008

Shoppestopp Harald Eikeland, leder for utviklings­ programmet Act Now i Strømme­ stiftelsen, var så oppgitt over det store forbruket at han startet «Buy nothing for a year 2008». Han fant ut at europeere i 2006 kjøpte 25 kilo klær hver i snitt, mens en afghaner kjøpte en halv kilo. Værmelder i Storm Weather Center Eli Kari Gjengedal forteller til Vårt Land at hun ikke kjøpte ett nytt plagg i i 2007, og fort­setter sitt fokus på lavt forbruk.

Gjengedal startet sitt private «klima­ løft». Nå reiser hun rundt og er mentor for ulike shopping­fri­ prosjekter.

Trine Eilertsen BT til Kampanje

Hva synes du om «nye» Folkehøgskolen?

Skriv din mening til: redaktor@folkehogskole.no

19

distriktstafetten

av a x e l h a n s e n , fa n a fo lk e h ø g s k o l e ill u s t r a s j o n av s k in

Å trene på et barbarisk brøl Robin Williams og Dead Poets Society

Romjula er tida for å gjøre lite eller ingenting. En deilig tid. Selv bodde jeg hos gode venner i den perioden, og ettersom jeg fikk en del filmer til jul brukte vi blant annet ni timer på å se ferdig de seks episodene om mafia­bossen Riina i den italiensk­ produserte serien Corleone (som dokumenterer reelle hendelser i italiensk historie). I slike serier er det lite å hente for Folkehøgskolen. Det meste her handler om maktmisbruk, ondskap, diplomatisk analfabetisme og I gave him an offer he couldn’t refuse.

Men så, senere, ble vi sittende å se på et stand-up show på en av de uten­ landske kanalene der Robin Williams gjorde noen praktfulle stunt. Og dermed begynte vi å diskutere hvilke filmer som var hans beste. Good Will Hunting? Good Morning, Vietnam? Mrs. Doubtfire? Insomnia? Eller kanskje Hamlet? Helt enige ble vi ikke, men den eneste filmen vi var enige om at det hadde vært moro å se på nytt nå var Dead Poets Society. Ingen av oss hadde sett den på mange år og ettersom vi nå, vennene og meg selv, på ulike trinn, skoler og skoleslag, hadde valgt oss yrkesliv som pedagoger, så hvorfor ikke?

Helside 170 x 227,5 mm

En pris å betale

For de av dere som ikke har fått den med seg, la meg kort oppsummere: handlingen er lagt til en privat inter­­­natskole for priviligerte ung­­­gutter i Vermont, USA, i 1959, der solide doser hjemmelekser, disiplin og anakronistiske ritualer

20

skal legge grunnlag for en, kremt, korrekt Dannelse. Det pugges latin og fysikk, marsjeres i takt og pusses sko. Så dukker Robin Williams opp, som nytilsatt engelsklærer. Uten at han informerer skolens ledelse om det klarer han å få guttene til å tenke på egenhånd, bryte grenser, unngå konformitet, gå for sine talent og drømmer. Det kan ikke ende godt.

Soldat i Det Godes Tjeneste

Å se denne filmen er selvfølgelig å overvære fiksjon; det finnes knapt hverdager for Pedagogen Robin Williams. Han har alltid med seg noe nytt og friskt, ivaretar hver enkelt med treffende og humoristiske kom­ mentarer, inspirerer uavbrutt og er samtidig kompis uten å havne i noen av de typiske fellene det inne­bærer (i hvert fall nesten). Robin Williams som Pedagog har en klar og svært synlig livsoppgave, ikke minst når skolen han underviser for indirekte blir fienden av hans pedagogikk.

Hvordan synliggjøre en god pedagog? Jo, sette han opp mot et rigid system av indirekte under­trykkelser.

Slik kan en pedagog bli soldat i Det Godes Tjeneste. I dagens folkehøg­ skolevirkelighet er det ikke fullt så svarthvitt. Nå spiller jo lærer og elev på lag. Det er blitt en selv­følgelighet.

Der er ingen (nevne­verdig?) skjult agenda. Men likevel; la meg få dele med dere et par-tre gode scener fra filmen – kanskje får noen av dere andre også lyst til å se den (på nytt) – from all of me to all of you.

Grip dagen, gutter

Robin Williams er nytilsatt engelsk­ lærer, det skal handle om språk og litteratur. Knapt noen favoritt blant realfagsorienterte karriere-unggutter som hjemmefra har fått høre hvilke fag som er de mindre viktige. Williams kommer inn i klasserommet for første gang, alle elevene er middels spente, de forventer seg noe passe kjedelig.

Williams plystrer, går igjennom klasserommet uten å se særskilt på noen av dem og ut igjen, på gangen.

Elevene sitter fortumlet tilbake. Hva er det han driver med?, tenker de. Kom igjen, da!, hører de fra gangen.

Williams vil ha de med seg ut av klasserommet.

De tar turen bort til korridorveggen der de virkelig gamle klassebildene henger, bilder av ungdommer som dem selv, men fra en svunnen tid.

Tror dere ikke disse bar på de samme drømmene som dere?, hvisker Williams.

Klarte de å ta vare på drømmene sine?

Hører dere? De roper på dere, sier Williams, kan dere høre dem? Klassen er fremdeles forrvirret over dette skuespillet. Så hvisker Williams halvhøyt: Caaaaarpe Diiiiem.

Caaaaarpe Diiiiem. Grip dagen, gutter!

Time slutt.

La oss få høre ditt barbariske rop

Senere i filmen har han gitt alle i oppgave å skrive et dikt. En formid­ abel oppgave, særlig når han, Peda­­ gogen, tidligere i filmen har bedt alle elevene om å rive ut forordet i læreboka – et forord som hevder å kunne måle diktets verdi etter en grafisk kurve

basert på tema og oppbygning. Hvor­f or har Williams gitt guttene en slik opp­g ave? Fordi den avslører mot. Og det er det motet Williams vil vekke til live. Tør guttene skrive et dikt der de viser følelser – og deretter lese det opp foran de andre? Flere har problemer; en av guttene har løst oppgaven med følgende: A cat, sat, on a mat. En lattervekkende løsning, men uten å imponere Williams. Hovedpersonen i filmen har også prøvd, men ikke skrevet noe dikt. Williams lar han likevel ikke slippe unna.

Opp foran de andre med han også, og Williams skriver et Walt Whitmansitat på tavla: I sound my barbaric YAWP over the rooftops of the world. La oss få høre ditt rop, sier Williams, og krever å få høre et brøl. Litt etter litt tør hovedpersonen å heve røsten, frem­deles usikker og noe motstridig.

Det begynner ofte i det små. Fra en anonym og usikker tilværelse til et brøl foran de andre. Som om han plutselig forstår: Jeg eksisterer også!

H ører dere?!

Systemet og den enkelte

Filmen slutter tragisk. Den ene av guttene trosser sin far og melder seg inn i et lokalt skuespillerensemble.

Han vil bli skuespiller. Det er hans drøm. Carpe Diem. Men faren opp­­dager dette og vil sende han vekk på en militærskole. Gutten klarer ikke å ta opp kampen med faren – og tar sitt liv. Williams blir holdt ansvarlig for dette, for å ha vekket opprøret i gutten. Han får dermed sparken. Han kan ofres.

Filmens hovedpersoner er selv­ følgelig de mange og ulike student­ ene; Williams’, Pedagogens, rolle i filmen er katalysatorens. For noen vil møtet med et slikt menneske ikke forandre noe som helst. For andre vil det ha avgjørende betydning.

Studentene deler seg her. Når Williams er avløst som lærer og den nye læreren (som er en del av det gamle, rigide systemet) ber en av guttene om å lese høyt fra forordet

Halvside 170 x 113,5 mm

studentene tildligere har revet ut av boka, er det som om verden plutselig har blitt mindre verdifull, mindre spennende. Systemet og konform­ iteten er gjenopprettet. En del av guttene merker nettopp dette, de vrir seg urolig på stolene.

Ikke hensynsløs

Einar Økland har sagt en gang at han brukte mye av sitt voksne liv på av­­læring. Prøve å glemme alt det tullet de fortalte var rett eller galt på gymnaset. Slike filmer som Dead Poets Society prøver å si noe av det samme – hva er egentlig viktig? Eller hva vil jeg egentlig livet mitt skal handle om?

Men likevel er det en scene i filmen som viser at Carpe Diem

ikke bare handler om grenseløst og egoist­isk mot. Og det er når en av elevene, selvfølgelig inspirert av timene til Robin Williams, går for langt i sitt spøkefulle opprør og får en disiplinærstraff av skolens ledelse. Studenten får ingen støtte av Williams etterpå. Jeg trodde du ville like spøken min, prøver han seg: – What about Carpe Diem and sucking all the marrow out of life?

– Sucking the marrow out of life doesn’t mean choking on the bone, svarer Williams. There is a time for daring, and a time for caution. The wise man knows which is called for.

Carpe Diem betyr ikke å være full­­stendig hensynsløs. Heller tvert i mot.

21

skoleutvikling

demokratiprosjekt ved sogndal folkehøgskule

Verdiar sett i spel!

På Sogndal Folkehøgskule valde vi å starte skoleåret 2008–09 på ein ny måte.

Med utgangspunkt i verdigrunnlag og målsetting ønska vi å ta elevane med i den konkrete utforminga av dei rammene som skulle styre det interne livet i kvardagen. Blanke ark, fargestifter, verdidokument og to intense dagar var ingrediensane i «Helgheimstinget», – ein prosess der vi gjennom samtalar i grupper og plenum jobba oss fram til «Levereglar 2008–09». «Levereglane» er kontrakta vi er forplikta på, – som seier korleis vi vil ha det og som i tillegg skal vere verktyet vårt når kvardagen buttar i mot.

av m a i - e v y b a k k e n

foto : m a r i a be r g - l e ir vå g , e l e v på foto k u n s t på s o gn d a l fo lk e k h ø g s k u l e ( fo r s ide n )

Refleksjonar om det vesentlege.

Det gode folkehøgskoleåret – var det nå?

Kjensla når det gode folkehøgskoleåret materialiserar seg, – det er ei flyktig kjensle, slår det meg!

Det gode folkehøgskoleåret er ikkje noko sjølvsagt, ikkje nokon statisk tilstand. Det kjem og går, akkurat som bølgjene på fjorden utafor vindauget vårt, – rett som det er i luftige stormkast,– i neste augeblinken stille dønningar!

Men vi kjenner det att når det er der,– det gjer noko med oss. Det pirrar litt og vi kjenner at samspelet set oss på prøve, vi veit ikkje heilt kor vegen går, men vi veit at vi skal finne ein veg … saman jobbar vi oss fram til ein veg som vi skal gå i lag.

Vi veit at vegen set krav til oss, vi veit at vi kan kome til å gå oss bort og vi veit at vi kjem fram til nye vegkryss …

Vi veit ikkje akkurat kor og vi veit ikkje akkurat når, men vi må vere budde på at det kjem.

Slik er livet, – og folkehøgskolen handlar om livet, – gjer han ikkje?

Det er eit stort ansvar å leggje premissane for eit folkehøg­ skoleår. Alle dei fine orda og målsettingane som skal få eit innhald, som vi er forplikta på!

• lære for livet • dialog og likeverdig samtale • ansvar og solidaritet • mulegheiter og utfordringar • fordomsfri

22

• styrke evna til å ta eigne val og vere eit ansvarleg medmenneske i samspel med andre …

• demokratisk praksis og demokratisk sinnelag

Den pedagogiske friheita.

Korleis løyser vi dette? Kva for verkty tek vi bruk? Kor høg bevissheit har vi omkring alt dette i ein travel folkehøg­ skole­kvardag som pendlar mellom «adrenalin-kick» i dramatisk vestlandsnatur, heftige fotoseanser i studio, luftige klatrepassasjer i «The Wall», – spektakulære reisemål eller elevkveldar «på randen»?

Kva er limet i folkehøgkskolekvardagen, og korleis blir vi truverdige i høve til idear og verdiar som skoleslaget byggjer på? Korleis tek vi kvarandre på alvor? Korleis nyttar vi den pedagogiske friheita vi har i dette skoleslaget?

Også eit folkehøgskoleår har flest kvardagar, fylt av daglege rutinar, ansvar, plikter og tette menneskelege relasjonar som utfordrar oss. Er vi flinke nok til å bruke denne arenaen til å sette verdiar og målsettingar på prøve?

Kva gjer vi t.d. når «overtramp» kjem, – når kvardagen vert vanskelegare å handtera, når dei «snille, kjekke elevane» vi møtte i august ikkje lenger er så «snille», men utruleg glade i kvarandre, oss og skulen …?

30 år i skuleslaget har ikkje gitt meg nokon fasit (eg trur ikkje den finst). Alle åra har i staden gitt meg eit utall erfaringar som grunnlag for refleksjon omkring omgrepet «det gode folkehøgskoleåret». Når kjenner vi at veksel­verknaden er der, at livet rører ved oss, – og

når kjenner vi at vi kjem til kort, – at vi ikkje har gode nok løysingar?

Bakgrunn

Det er m.a. desse refleksjonane som er bakgrunnen for det prosjektet vi sette i gang på Sogndal folkehøgskule ved skolestart hausten 2008. Arbeidstittelen på prosjektet var «Slik vil vi ha det i skuleåret 2008–09». Tankar og reflek­ sjonar, samtale med fjorårselevar, kombinert med erfar­ ingar frå 3-D prosjektet, resulterte i eit opplegg som vi valde å ta elevane med på i løpet av første veka dei var på skulen.

På førehand var vi samde om at vi frå skulen si side stilte med blanke ark med omsyn til reglar og ordningar.

I staden utarbeidde vi eit verdidokument basert på skulen sitt formulerte verdigrunnlag og målsetting.

Korleis gjorde vi det.

Vi brukte dei to-tre første dagane på å bli så godt kjende med kvarandre som tida tillot!

Tre dagar utan at reglar og ordningar vart «tredde ned» over skolefelleskapet. Kanskje var nettopp desse dagane ein god motiva­sjon til å benke seg i samtalar 4. og 5. dagen!

Verdidokumentet problematiserar og utfordrar oss på sentrale område og har som mål at vi i fellesskap skal drøfte oss fram til,– og vedta «Levereglar 2008–09» i løpet av to dagar, – på folkemunne internt kalla «Helgheimstinget».

Sjølve verdidokumentet er for langt å gi att i heilskap, men følgjande problemstillingar er mellom anna omhandla: 1. Undervisning og timeplanlagde aktivitetar.

2. Trivsel i kvardagen.

3. Omsynet til ” den andre”.

4. Internat, uteliv og forholdet til alkohol.

5. Eventuelle andre område som vi meiner treng ordningar.

6. Handsaming av konflikt og konsekvens.

7. Endring/revisjon av Levereglane.

I tillegg til Verdidokumentet utarbeidde vi ein detaljert plan for korleis vi skulle gå fram. Ein viktig føresetnad var at alle si stemme skulle bli høyrt og lagd vekt på.

Derfor gjekk prosessen att og fram mellom husmøte og plenums­møte, avbrote av meir uformelle aktivitetar.

I prosessen nytta vi ei redaksjonsnemnd samansett av ein represen­tant for kvart husmøte og to tilsette.

Denne gruppa skulle ta hand om konkrete framlegg og førebu avstemningar.

To intense og krevjande dagar endte opp med «Levereglar 2008–09», – ferdig trykt før middag på dag nummer to.

Spørsmålet om handsaming av konflikt og konsekvens vart delegert til Elevråd og Lærarråd som i fellesmøte vart samde om oppretting ev eit Skoleråd samansett av tre elevar og to tilsette. I plenum tilrådde elevane at brot på Levereglane i første hand skulle følgjast opp gjennom individuell konfrontasjon og samtale. Nokre var naturleg nok opptekne av kva straffereaksjonar som finst tilgjenge­ leg, men det vart óg sterkt uttalt at å bryte «eigne levereglar» ville kunne opplevast som ei straff i seg sjølv.

Frå før hadde skolen utarbeidd eit opplegg for slike samtalar. Dette vart lagt til grunn for Skolerådet sin måte.

Alle var dessutan samde om ei evaluering etter haustferien.

I skrivande stund har «Levereglar 2008–09» vore gjen­nom to revisjonar, – etter haustferien og ved starten på nytt semester 2009, etter at «Evaluering haust 2008» i særleg grad fokuserte på levereglane. Skolerådet har óg vore i funksjon i høve til brot.

Erfaringane

Når det gjeld konklusjonar skal eg vere varsom fordi svaret (eller svara) ligg delvis skjult i det å vere undervegs med noko.

For eigen del vil eg peike på at dette ikkje er lettaste vegen, – vi fråskriv oss ikkje ansvar ved å ansvarleggjere elevar. Vårt felles ansvar, men kanskje særleg dei tilsette sitt, er å følgje opp det vi har starta på, halde tunga beint i munnen når det buttar i mot og ikkje la oss freiste til å ta i bruk «gamle metodar» som ville vere på kollisjonskurs med Levereglane.

Vi har starta på ein veg som eg håpar gjer noko med haldningane og tenkemåtane våre. Korleis vil vi bli møtt og korrigert som vaksne, sjølvstendige individ? Kva er vesentleg for å få i gang ei mest muleg likeverdig samtale?

Kva gjer ein slik prosess med heile miljøet, – tilhøva mellom elevar, mellom elevar og tilsette og i kva grad utviklar vi ei djupare forståing av verdiane vi byggjer på?

Kva slag læring kan skje og i kva grad tek vi oss tid til denne læringa?

Dei tradisjonelle spørsmåla kjem óg sjølvsagt! Kva med mindretalet i høve fleirtalet? Kva om samtala i Skolerådet spelar fallitt? Kva om, kva dersom …? Frykten for at det skal gå reint gale, at det store kaoset inntrer og vi får «det verste folkehøgskoleåret» i manns minne?

Akkurat nå er det ikkje noko som tyder på det. Leve­ reglane er vurderte, reviderte og nypussa for våren 2009, – det er mellom anna gjort ein del nødvendige avklaringar i høve til konsekvens. Når vanskelege situasjonar oppstår, tek vi «Levereglane» i bruk, og erfarer at vi har eit felles verkty som vi kan handle etter. Vi har ei oppleving av at elevar og tilsette kjem inn i læringsprosessar der verdiane våre er sett i spel og får brynt seg på verkelegheita. Det er krevjande og gode opplevingar.

23

danning

danning på romerike folkehøgskole

Strategi og dokumentasjon

Våren 2008 fikk vi nytt styre på Romerike, flotte politikere som er opptatt av skole. De satte seg kjapt inn i folkehøgskoleloven, og var klare på at folkehøgskolens mandat om allmenndanning og folkeopplysning måtte ivaretas. Skolen fikk utfordringen: Styret ville i løpet av høsten 2008 se hva slags danningsprosjekter Romerike holdt på med. De ville rett og slett bli orientert om hvordan skolen jobbet med danning i praksis. gr y h u s u m , r e k to r r o m e r ik e fo lk e h ø g s k o l e

Utfordringen kom betimelig. Norsk Folkehøgskolelag (NF) hadde gitt den samme bestillingen og sendt ut en artikkel­ samling om danning som bakgrunn for skolens arbeid med temaet.

Hvordan starte? Styret hadde satt krav om strategi på et allmøte i oktober, og her var det bare å sette i gang.

Vi startet med et møte for alle ansatte på skolen. På forhånd hadde alle fått i «lekse» å lese danningsheftet fra NF. Møtet startet med at en «statssekretær» i forkledning og rolle tok ordet (assisterende rektor). Hun innledet med å lese Folkehøgskolelovens mandat høyt. Så sa hun at det var blitt avdekket at mange folkehøgskoler ikke tok dette mandatet på alvor, altså at lovens intensjon om å drive allmenn­ danning og folkeopplysning ikke ble oppfylt. Hun sa videre at departementet derfor hadde bestemt at bare 25 folke­høg­ skoler skulle overleve, m.a.o de skoler som best kunne dokumentere at de jobbet godt etter lovens intensjon.

Hun ga oss en oppgave: På et allmøte med styret, ansatte og elever ville hun høre hva slags dannings­ prosjekter Romerike Folkehøgskole kunne skilte med, og så skulle kun avgjøre om vi var kvalifisert til å bli en av de

24

25 skolene som skulle overleve. Hun sa klart fra at da ville hun ikke høre luftige vyer om hva danning var, hun ville se ordene omgjort til handling!

De ansatte gikk i grupper, diskuterte og argumenterte, for siden å møtes igjen i plenum.

Det ble en spennende oppsummering! Mye og mangt kom fram, og det ble tydeliggjort at jo, på Romerike holder vi på med mange danningsprosjekter. Ikke minst IKV-personalet syntes debatten var utrolig spennende, plutselig fikk de innsikt i mye som foregår i klasserom og verksteder, og som de ikke visste nok om.

Gruppereferatene ble systematisert til en første kladd. Rektor tok på seg å visualisere prosjektene, skriftlige strategidokumenter blir vanligvis ikke lest av særlig mange.

Visualiseringen tok form av et Romerike-tre. Røttene var klare, her ligger folkehøgskolens idegrunnlag, kjerne­begreper og Grundtvig. Treets stamme er fag­ tilbudet vårt, mens treets hjerte er skolens slagord «Personlig vekst gjennom samarbeid».

På greinene løfter vi fram og flagger våre dannings­ prosjekter. Av dem er det mange, slik vi vet det er på alle

Danningsprosjektet ble visualisert gjennom Romerike-treet, f.v. Haldis Brubæk og Gry Husum. Foto: Øyvind Krabberød

25

danning

folkehøgskoler. Noen grener fikk stå nakne, her er ennå et stort potensiale for innspill fra styre og elever.

Før allmøtet i oktober hadde alle elevene også hatt ei økt i klassene sine.

Læreren leste fra Folkehøgskolelova, og deretter fikk elevene følgende diskusjonsoppgave: Hva er danning? Hva var det å være dannet for 100 år siden? Hva betyr det i det 21. århundre? Driver vi danning på Romerike synes du? Hvordan da? Vær konkret, og forbered deg på å delta i debatten på allmøtet!

Allmøtet startet med velkommen og innledning av rektor. Hun spant tanker rundt danningsbegrepet, og satte fokus på utfordringer i det 21. århundre.

Så reiste vi Romerike-treet, to meter høyt og flott skåret ut i finér. Fargerike plakater med alle skolens dannings­ prosjekter pyntet greinene, røttene var i sølv for å illus­ trere arvesølvet fra Grundtvig.

Plakatene virket som en disposisjon, og visualiserte på en lettfattelig måte skolens målsettinger for «det hele menneske».

Debatten som fulgte ble frisk og fin, med mange spennende innspill. Virket treet kjent? Var det et fiktivt skryte-tre til ære for styret, eller var det slik vi jobber her på skolen? Styret satt med stive ører, dette syntes de var moro!

Da debatten ebbet ut, satt vi igjen også med forslag til nye danningsprosjekter. Blant annet kom det fram at miljøbevisstheten her på skolen kunne og måtte bli bedre.

For at strategien ikke skal bli glemt, og for at alle skolens aktører daglig skal bevisstgjøres på hva som er skolens mål, er treet nå blitt til en stor og vakker dekorasjon i foajeen. Slik kan også skolens mange gjester kjapt sette seg inn i Romerike folkehøgskoles pedagogiske profil.

Vi er stolte av treet vårt! Det står der og lyser og gir glede over alt vi får til, og inspirasjon til å fornye og forbedre. Vi har bestemt at vi skal ta den samme runden med ansatte og elever hvert år. Litt ut i året, når elevene har fått noen knagger å henge strategien på, og hvor de kan gjenkjenne arbeidsmåter og prosjekter.

Takk til NF for inspirasjon og en fornuftig porsjon pådriv for å få DANNING i fokus!

26

Damene var drivkrefter i danningsprosjekt ved Romerike Folkehøgskole, f.v. assisterende rektor Haldis Brubæk, elevrådsleder Alva Rud Nilsen og rektor Gry Husum. Foto: Øyvind Krabberød

«Treets stamme er fag­ tilbudet vårt, mens treets hjerte er skolens slagord ‘Personlig vekst gjennom samarbeid’»

inter-folk

Hvor går veien videre for INTER-FOLK? (inter-folk = internasjonalt folkehøgskoleengasjement i sør)

Ønsker man å gi fra seg den nåværende mulighet skolene har til å søke direkte til Norad om prosjektstøtte til et prosjekt i sør som skolen selv tar initiativ til og preger med sin folkehøgskoleprofil? a r v id k o p p e r d a l , s t y r e m e dl e m i in t e r - fo lk

Kab’awil, Småbøndenes Folkehøgskole i Guatemala. Tomta ble kjøpt for få år siden, og skoleinnvielsen fant sted før skole­bygninger var satt opp.

INTER-FOLK (InF) er nok en lite kjent størrelse for mange innen norsk folke­høgskole. Denne artikkelen vil forhåp­ent­­ligvis tydeliggjøre organisa­ sjonens rolle og belyse at InF nå står ved et veikryss der det er viktig at ulike deler av folkehøgskole­bevegel­ sen i Norge tar stilling til om InF skal eksistere også i fremtiden og om hva InF evt. skal være.

Statuttene sier følgende om hva som er InFs formål og om hvem som kan være medlemmer.

Formålet er å støtte formidling av den nordiske folkehøg­s koleideen til utvik­ lings­l and gjennom opplysnings­v irksomhet og prosjektarbeid.

Medlemmer kan være norske folkehøg­ skoler og grupper/enkelt­p ersoner som arbeider i nær tilknytning til eller i sam­a rbeid med folkehøgskolen.

Kort historisk tilbakeblikk

Inter-Folk ble stiftet fordi Norad ønsket ett organ å forholde seg til i forbindelse med at folkehøgskoler for

vel 20 år siden begynte å søke Norad om prosjektstøtte til prosjekter i land i sør. Noen personer knyttet til Norsk Folkehøgskole­lag stiftet da InF. Snart kom også noen ansatte på kristne folkehøgskoler med i InF-styret. InF ble en frittstående, liten bistands­ organisasjon – uten formell plass i det norske folkehøgskoleland­skapet. De fleste medlems­skolene tilhørte den frilynte greina, mens relativt få kristne folkehøgskoler meldte seg inn i Inter-folk. Styret søkte på slutten av 1980-tallet Norad om prosjektstøtte til å bygge en yrkesskole med folkehøg­ skole­profil i Nigeria; Folk Technical College – som fremdeles er i god drift og har samlet hatt flere tusen elever de siste 20 årene. Skolens motto er «Education for self reliance». Senere har InF, som en liten bistands­ organisa­­sjon innen norsk folke­høg­ skole, vært kanalen inn til Norad og til prosjekt­midler fra Norad, for noen andre prosjekter også.

I 2008 har Inter-folk mottatt Noradstøtte på kr 900 000 til bygging av en folkehøgskole i Guatemala med Sund folkehøgskole som norsk prosjekt­ ansvarlig. I tillegg har InF i år mottatt

27

inter-folk

et mindre beløp til en slutt­rapport­ reise til Thailand i fbm avslutningen av et Norad-støttet prosjekt blant Karen-folket på grensa mellom Burma og Thailand. Agder folke­høg­ skole har hatt prosjekt­ansvaret for dette prosjektet.

Norad har stadig skjerpet sine krav til oppfølging

Inter-Folk har et styre bestående av fem fri­villige personer. De fleste av disse er knyttet til folkehøgskole­bevegel­sen.

Søknader, regnskaper og rap­­porter, oppfølging, admini­strer­ing, kurs/møter Norad ønsker vi skal delta på osv., krever mye tid og ikke minst større og større profe­sjonal­itet. Norad sier nå også at de vil prioritere færre og større bistands­prosjekter i framtida / vil ikke spre seg på så mange (små) prosjekter.

Hva med fremtiden?

InF har hatt møte med Folkehøgskole­ rådet (FHSR) der organisasjonen blant annet ønsket å få FHSRs syn på

28

«Nærmer vi oss slutten på Interfolks virksomhet?» mulig­heten for at InF kan få en for­mell tilknytning til folke­høgskole­ strukturen. FHSR ga en klar tilbake­ melding om at rådet ikke skal drive med bistandsarbeid. Inter­nasjonal sekretær i folke­høg­skolen (daglig leder for Inter­nasjonalt Utvalg) skal primært arbeide med informa­sjon og pedagogiske pro­sjekter knyttet til inter­nasjonalt engasjement. Denne stillingen kan således ikke omfatte bistandsarbeid og innbefatte InFs arbeidsområder.

Nærmer vi oss slutten på Interfolks virksomhet i den form og med det ansvarsområdet InF hittil har hatt? Hva tenker ulike deler av folkehøg­skolebevegelsen om InFs rolle fram­over? Norad har for ikke lenge siden, gjentatt sitt synspunkt om at den enkelte skole ikke kan søke om prosjekt­­støtte direkte til Norad.

De vil ha et felles søker­organ som opptrer på vegne av norske folkehøg­ skoler. Skal InF heller bli en sam­ arbeids­partner og et inspira­sjons­­ organ for skoler som tar kontakt og ønsker å engasjere seg i bistands­ prosjekt/solidaritets­arbeid? Dette basert på at slike skoler ikke da, gjennom InF, kan søke Norad om prosjektstøtte. Inter-folk kan heller anbefale kontakt med profesjonelle bistands­organisa­sjoner, – som Norsk Folke­hjelp, Kirkens Nødhjelp m. flere.

Dette er spørsmål Inter-Folk ønsker hjelp til å besvare, og vi mener flere enn oss bør ha meninger om dette.

Folkehøgskolen i møte med minoriteter og det flerkulturelle terje johansen

tid av deltagerne i samtiden. Konse­ kvensen blir forandring og en ny norsk sammensatt kultur. De utviklet derfor videre et integrasjonssyn: • Integrasjon er ut, deltagelse er in.

Man blir interessert i samfunnet man bor i, - mitt samfunn.

• Heller medborger enn borger • Ny felles norskhet/ det er ditt Norge

Norsk senter for seniorutvikling, Melsomvik

27–28 november 08 ble Internasjonalt seminar, «Kulturmøter», arrangert i Melsomvik.

Selv om vi har bikket over i et nytt kalenderår benytter vi anledningen til å trykke noen av tankene og reflek­ sjonene som ble presentert av de to foredragsholderne, Khuram Shehzad, prosjektleder i dansk folkehøgskole og Abderrahim Mokhtari, spesialrådgiver Oslo kommune.

Khuram har ledet et dansk folke­­høgskoleprosjekt de siste par årene, kalt «Kulturmødet».

Det har søkt å kartlegge og fremme minoritetsdeltagelse ved folkehøg­ skolene. Han delte noe av erfarings­ grunn­laget, hva de oppdaget som en viktig plattform i denne tenkningen.

Aller først handler det om hva kaller man hverandre; Innvandrer, utlending, «nydansker», gammel­ dansker. Det er viktig å finne begreper som er ok sammen gjennom dialog. Eksempel på ord som trigger i feil retning er eksempelvis ord som begynner med fremmed…

Det er et lovlig ord, men er det hensiktsmessig?

De fremmede en trussel mot de norske tradisjoner? Hvordan har de tradisjonene oppstått? Med hvilke deltagere? Khuram frontet en spenn­ende refleksjon om at sam­ funnet formes og defineres til en hver

Hvorfor er det nødvendig at folkehøyskolen skal engasjere seg i dette?

• Vi ønsker å påta oss et sosialt ansvar • Vi ønsker å fremme nytenkning og innovasjon • Det er en del av vår foretningsstrategi (den demografiske utvikling) • Det er en nødvendighet sett i lyset av samfunnsutviklingen

Anbefalinger og redskaper

• Vær oppmerksom på skolens markedsføringsmateriale (man kan ekskludere seg selv som tilbud) • Arranger felles kurs for hele skolens personale • Inkluder mangfoldighet i undervisningen • Utarbeid en «grunnlov» på skolen hvor verdiene i grunnlaget omsettes • Bruk mangfoldet som en ressurs ved nye ansettelser • Søk pragmatiske løsninger • Delta i den offentlige debatt, ved lærere og særlig elever Rapporten «Kulturmødet» kan lastes ned; http://dystan.com/pdf/clients/ kulturmoedet.pdf Abderrahim med sin bakgrunn i litteraturhistorien tok oss med på en spennende reise gjennom forståelsen av menneskeheten i samtiden. Ved hjelp av Albert Camus «Den frem­ mede», Kafka, og «Don Quijote»

beskrev han på en treffende måte vårt behov for å definere oss selv i kon­ teksten av kultur til enhver tid.

Definere innenfor/utenfor eller gjenkjennelse kontra annerledeshet.

Vi lager kulturer og objektiverer de andre. Danner støttekulturer for vår egen identitet.

I Oslo er en av fire fra minoritets­ bakgrunn. Hvordan blir det om 20 år?

Videre speilet han norsk folkehøg­ skole i dag, – til ettertanke; Dere må skjerpe dere i folkehøg­ skolen! Den er per i dag nesten «Blenda-hvit»!

Abderrahim var med å utforme «Pedagogikk for de rike» hvor Paulo Freire er sentral; – endre mennesker gjennom dialog, vi må komme oss ut av oss sjøl. Det er den fremmede som kan peke på feil og mangler eller hva som er bra. Når man tar den frem­mede inn til seg selv blir man mer menneske.

Khuram Shehzad

«Bærekraftig folkehøgskole»

Kick-off konferanse 23–25 mars «Miljøhuset» Fredtun folkehøgskole, Stavern

Kurs

«Freds- og konfliktarbeid» www.forsete.no

29

Nytt fra IF

d o r t e bir c h

Nytt år og nye søknader

Nytt år, nye muligheter. Nå har søknadene begynt å komme inn til neste skoleår og spenningen er knyttet til om finanskrisen har betydning for antall søknader til folkehøgskolene – og i så fall hvilken betydning den har.

IF har jobbet med PR rundt søknads­start for å tydeliggjøre at 1. februar ikke er en søknadsfrist.

Endring på hjemmesidene

Nå er hjemmesidene justert slik at de skal fungere bedre på søkemotorene og slik at folk lettere skal finne en vei inn fra forsiden. Allerede nå ser vi resultater. Andelen som ikke bare forsvinner etter å ha sett forsiden på www.folkehogskole.no, men som faktisk leser seg innover i materien, har økt med nesten 30%. Vi har også hatt en 100% økning i antall sider som hver enkelt person leser.

I tillegg er hver besøkende nå i gjennomsnitt 40% lenger tid på våre sider enn sammenlignet med samme tidsperiode i fjor.

Messer og Studiestart

Nå er det bare noen få messer igjen for i år. IF har sammen med IKF deltatt på 11 messer over det meste av landet. Vi får også god bistand fra folkehøgskoleelever på de fleste messene.

Vi har en ny standvegg som er i tråd med den nye grafiske profilen. I tillegg har vi en stoppeffekt i form av en elektronisk «spå» som skal gi morsomme svar på hvilket fag den enkelte burde velge. «Spåen» ligger på www.folkehogskole.no.

Vi deltar også på Studiestart som gir direkte informasjon på et stort antall videregående skoler.

Aftenposten-bilag

25. februar gir folkehøgskolene ut et eget bilag til Aftenposten som ute­lukkende gir informasjon om folkehøgskolene. Der vil det være artikler om både fag, skoler, sol­skinns­historier og reiser. Vi har også forsøkt å vise folkehøgskolens ideologi og samfunnsnytte. Vi håper bilaget vil øke interessen for folke­høgskole både blant elever og deres foreldre, men også blant beslutnings­ takere på ulike nivåer.

Artiklene er stort sett skrevet av en journalist fra Aftenposten. Denne journalisten har selv gått folkehøg­ skole og det samme har det meste av familien hans. Han har vist et stort engasjement for skoleslaget gjennom hele prosessen.

En god del folkehøgskoler har valgt å annonsere i dette bilaget.

30

LÆRER med hovedansvar for BAND/MUSIKK Under forutsetning om godkjenning fra styret utlyser Vefsn Folkehøgskole 100% fast oppsigelig stilling med hovedansvar for bandlinja fra 01.08.09.

Vi oppfordrer lærere med erfaring fra alle skoleslag til å søke. Det er en fordel med bakgrunn innenfor band og ensembleledelse.

Stillingen innebærer sosialfaglig arbeid i tråd med retningslinjer for folkehøgskolen.

Du kan lese mer om bandlinja og Vefsn Folkehøgskole på www.vefsn.fhs.no Søknadsfrist 1. mars 2009 Fullstendig utlysningstekst får du ved og send e-post til toppen@vefsn.fhs.no og på www.nav.no

nytt fra nf

NF og NKF oppretter tankesmie k n u t s im bl e

NF og NKF har vedtatt å opprette en «tankesmie» som har i oppdrag å komme med innspill og syns­ punkter som først og fremst skal brukes i organisasjonenes og skolenes skole­utviklingsarbeid.

Tankesmia kan også komme med innspill av strategisk og skolepolitisk art og står fritt til å ta opp temaer de måtte finne relevante for folkehøg­ skolen i dag og i morgendagens

samfunn. Tankesmia skal arbeide i løpet av 2009 og skal levere en opp­summering av sitt arbeid innen 1. desember 2009.

Deltakerne i NF/NKFs tankesmie er kommunikasjonsdirektør i Rikstoto Kjell Terje Ringdal, BI-professor Guri Hjeltnes, lektor ved Skiringssal folke­høgskole Sigurd Ohrem, leder i Norsk Folkehøgskole­ lag Lars Sigve Meling, rådgiver i

IKO-kirkelig pedagogisk senter Kristin Gunleiksrud, leder seksjon videre­gående opplæring i Utdan­ nings­­forbundet Ragnhild Lied, inspektør ved Rødde folkehøgskole Synnøve Tjora, leder i Noregs Kristelige Folkehøgskolelag Leon Haugsbø.

Daglig leder Tor Grønvik i NKF og daglig leder Knut Simble i NF er sekretærer for tankesmia.

Velkommen til Norsk Folkehøgskolelags landsmøte på Jæren – midt i Norges matfat!

Jæren folkehøgskule har gleden av å ønske medlemmer og tillitsvalgte velkommen til landsmøte 2009 i perioden 30. mars til 2. april.

Utenom vanlige landsmøtesaker har vi et spennende program å tilby.

Vi er i Norges matfat, rundt skolen dyrkes en stor del av matvarene du finner i butikkene. Vi vil derfor tilby utelukkende kort-reist mat, men med en overraskelse!

Vi ønsker også å se på hvordan vi som folkehøgskole kan tenke bære­ kraft uten å bli asketisk, og vi vil møte en av våre mest spennende mennesker på dette området, Ingvald Erga. Han driver blant annet drivhus kun med oppvarming fra sola.

Et annet høydepunkt i løpet av møtet vil være å møte Veslemøy og Arne Garborgs forfatterskap i sitt rette miljø.

Og det hele åpnes med «kveik» av Are Kalvø mandagskvelden.

Jæren folkehøgskule ligger i sen­trum av Klepp kommune.

Fra flyplassen på Sola kan du ta taxi til skolen (15 km.).

Hvis du tar tog går du av på Bryne og tar buss eller taxi til skolen (fem km.).

Fra Stavanger går det tog og buss.

Deltakerne blir innkvartert på enkeltrom, så langt det lar seg gjøre.

Gi beskjed til skolen om to ønsker å bo sammen.

Pris:

Enkeltrom: 2100,Dobbeltrom: 1900,-

Påmelding sendes til admin@jarenfhs.no, innen 2. mars.

I påmeldingen skriver du navnet ditt, hvilken skole du kommer fra, samt hvilket tidspunkt du an­kom­ mer skolen.

31

Stortingsmelding om kompetansebehov i framtida I Kunnskapsdepartementet arbeides det med en stortingsmelding om kompetansebehov i framtida. Folkehøgskolerådet har levert et innspill til dette arbeidet. Notatet som følger i sin helhet nedenfor, bygger i stor grad på utkast fra Odd Haddal, Rune Sødal og Dag Hareide. o dd a r il d n e t l a n d

Folkehøgskolen og kompetanse

Folkehøyskoleloven (2003) pålegger folkehøgskolene å dokumentere elevenes læringsprogram og del­ takelse slik at dokumentasjonen «gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv» (§ 2i). Det sentrale pedagogiske utviklingsarbeidet i norsk folke­ høgskole bidrar aktivt til at enkelte folkehøgskoler eller nettverk av skoler er i utvikling i forhold til å fremme og dokumentere elevenes kompetanse (se eksempel under livskompetanse).

Samtidlig arbeider den enkelte folke­­høgskole individuelt med å finne frem til begreper som gir et dekkende og forståelig bilde av den realkompe­ tanse som ligger i det læringspro­ grammet skolen tilbyr.

Kompetanseprosjektet i folkehøgskolen (1995) konkluderte med at folkehøg­ skolen primært gir generell kompe­ tanse (livskompetanse i form av faglig, sosial og personlig vekst), og at denne kompetansen bl.a. viser seg gjennom studiedyktighet for videre utdanning, forberedelse for yrkes- og arbeidsliv, aktivt samfunnsengasje­ ment, personlig utvikling, og sosial og mellommenneskelig kyndighet og

32

kommunikasjonsevne. Dette var bakgrunnen for stortingsvedtaket i januar 1997 om at et år på folkehøg­ skole gir konkurransepoeng ved inntak til høyere utdanning (3 poeng, 2 poeng fra 2008). Dette er en formal­ isert verdsetting av realkompetanse, og poengene er et uttrykk for kompe­ tansen som et år på folkehøgskole gir.

Folkehøgskolens arbeid med det nasjonale realkompetanseprosjektet (1999–2001) fokuserte spesielt på tre forhold: begreper for realkompetanse, beskrivelse av folkehøgskolen som helhetlig læringsarena, samt verktøy som brukes i folkehøgskolen for å dokumentere realkompetanse.

Hovedkonklusjonen fra prosjektets rapport er at elevenes realkompetanse fra en folkehøgskole synliggjøres ved hjelp av et vitnemål «som beskriver skolen som læringsarena og elevens læringsprogram. Vitnemålet må inkludere de formelle opplysningene som KUF krever for at elevene skal få tre konkurransepoeng.»

3D-veiledning: Et verktøy for livskompetanse

Et av de viktigste verktøyene i folke­høgskolen er dialogen, både den uformelle og den formelle. I 2006

ble det startet et større pedagogisk utviklings­arbeid om veiledning i norsk folkehøgskole, en utvidelse av ideen om den formelle dialogen.

Prosjektet fikk navnet 3D-veiledning og veiledningen foregår langs tre dimensjoner (lengde, bredde og dybde). De tre dimensjonene synlig­ gjør folkehøgskolens fokus på hele mennesket og bidrar i prosessen med å kartlegge, fremme og dokumentere kompetanse. Målet med veilednings­ verktøyet er å bevisstgjøre elevene: de skal forstå seg selv bedre (selv­ innsikt), forstå sine med­mennesker bedre (sosial kompetanse) og forstå sin rolle i samfunnet bedre (demokratisk kompetanse).

• Lengdedimensjonen viser til veiledning i forhold til karriere, yrke og framtid. Elevene er på folkehøgskolen i en situasjon hvor valg skal tas. De ansatte som voksen­personer kan tilrettelegge for refleksjoner rundt valg samtidig som det legges til rette for prøving og feiling i trygge rammer.

Folkehøg­skolen vil bevisstgjøre elevene i forhold til: «Hva/hvem skal jeg bli?»

• Breddedimensjonen viser til vei­­ledning i forhold til samfunns­ engasjement og demokratisk del­­takelse. Folkehøgskolen utford­rer elevene til å utfolde seg både på skolen, i lokalsamfunnet og inter­ nasjonalt, samtidig som de blir kjent med seg selv. Elevene utvikler seg sosialt på skolen, de kan lære enga­­sjement og ansvar i et felles­skap: «Livet er mer enn skolen og jobben.

Hva skal jeg engasjere meg i?»

• Dybdedimensjonen viser til vei­ledning i forhold til livssyn, verdier, eksistensielle og personlige temaer. Vi må kjenne oss selv for å ta gode valg. Samtaler i formelle og uformelle situasjoner kan bidra til å avklare eksistensielle og religiøse valg i livet. Skolen vil legge til rette for at elevene kan bevisstgjøre et eget verdibasert ståsted: «Hva vil jeg bygge mitt liv på?»

Faglig og sosial kompetanse

Det faglige tilbudet er en viktig del av kompetansebildet i folkehøgskolen.

Folkehøgskolen underviser i fagene og med fagene. Det vil si at skolene legger opp til at elevene får «dobbelt kompetanse» gjennom under­visnin­ gen. Skolene legger vekt på sitt læringsprogram slik at undervis­ ningen holder høy faglig standard (fagkompetanse), og at undervis­ ningen har klare sosiale og personlige målsettinger (sosial kompetanse).

Skolene utarbeider læringsopplegg for sine linjer og øvrige fag, og elevene blir tatt med på råd i utforming og eventuelle endringer i opplegget.

Folkehøgskolen setter høye krav til lærernes faglige kompetanse og høye pedagogiske krav til lærings­program­ met. Fagkompetansen som elevene får, er av høy kvalitet. I tillegg er den et supplement til eller utvidelse av den tradisjonelle, formelle kompe­ tansen som elevene får i andre sammenhenger.

Øvrige prosjekter

Norsk folkehøgskole er fra 2008 deltaker i et nordisk prosjekt med fokus på realkompetanse i folkehøg­skolen i de nordiske land. Et av for­målene med prosjektet er å kartlegge arbeidet med dokumenta­sjon og anerkjen­ nelse av realkompe­tansen som de nordiske folkehøg­skolene gir. Et annet formål er å synliggjøre skole­ slagets bidrag til samfunnet gjennom elevenes samfunnsengasje­ment og demo­kratiske kompetanse. Dessuten er målet å utvikle folkehøgskolenes læringsrom, samt styrke den nord­ iske folkeopplysnings bidrag til tidens tenkning om kompetanseutvikling og læring. Mottakerne av folkehøg­ skolens dokumentasjon av elevens realkompetanse(de som verdsetter denne kompetansen) vil være en del av denne kartleggingen.

Folkehøgskolerådet satte i 2009 i gang et forskningsprosjekt som skal gjennomføres av Program for Lærer­utdanning ved NTNU. Forsknings­prosjektet ser på utbyttet av et folkehøgskoleår fra elevenes side og fra samfunnets side, samt en oversikt over nyere norsk (og nordisk) forskning på og i folkehøgskolen.

Temaene for forskningen er tredelt: gjennomstrømning av folkehøgskole­ elever i høyere utdanning (foretar de færre omvalg enn andre studenter?), sosial kompetanse (engasjerer elevene seg aktivt i samfunnet senere i livet?) og danning (får elevene en åpen og undersøkende holdning til verden, medmennesker og seg selv?).

Folkehøgskolen og gjennomstrømning

En undersøkelse utført av SSB i 2001 viste av over 30 % av elevene endret sine framtidsplaner under året på folkehøgskole. Større selvinnsikt, bred realkompetanse og praktiske veiledningsverktøy bidrar trolig til at elevene enten endrer planer eller blir sikrere på valget som de allerede har gjort. I begge tilfeller bidrar folkehøg­ skolen trolig til mer effektiv gjen­

nomstrømning i høyere utdanning (se også forskningsprosjektet).

«Over­gangen mellom videregående opplæring og høyere utdanning er preget av usikkerhet, og usikkerhet i studievalget bidrar til forsinkelser og frafall i de videre studiene» (Hovdhaugen og Aamodt 2005).

Danske studier tyder på det samme.

Folkehøgskolen og frafallselever

Folkehøgskolen har lang tradisjon for motivasjon for ny læring. Alderssam­ mensetningen har endret seg markert de siste 10 årene. Fra å ha en relativt jevn spredning på aldersklassene fra 16 år og opp til 20 år, er i dag bare rundt 11 prosent av elevene 18 år eller yngre. De langt fleste elevene har generell studiekompetanse når de begynner på folkehøgskole. Imidler­tid er det hvert år en gruppe elever som av en eller annen grunn har falt ut av det tradisjonelle videregående løpet og begynt på folkehøgskolen. For fra­fallselevene kan folkehøg­skolen med sitt tette og oppfølgende miljø spille en vesentlig rolle for motiva­sjon for ny læring og motiva­sjon til å fullføre det videregående løpet.

Folkehøgskolen og minoritetselever

Folkehøgskolen har i lengre tid tatt imot ungdom fra andre land og slik skapt et møtested for kulturutveks­ ling. Folkehøgskolen representerer også en mulighet for minoritetsung­ dom som lever i Norge. Det tette internatlivet og den særegne tradi­ sjon for sosialpedagogisk arbeid, gjør folkehøgskolen til et unikt skoleslag for integrering og dialog. I de fleste andre skolesammenhenger velger elevene oftest sine vante venne­ gjenger i fritiden, mens i en folke­ høg­skole vil hele elevkullet og de enkelte linjer holdes sammen i en fellesskapspedagogikk. Det utvikles en kompetanse til å leve sammen og kommunisere på tvers av religiøse, politiske og kulturelle forskjeller.

33

Opptur med 3D Fjorårets siste 3D-samling gikk av stabelen på Hurdalsenteret 10. og 11. november. Prosjektleder Sigurd Ohrem er fornøyd med kursdeltakerne. m a r t e fo u gn e r h j o r t

I fjor deltok 14 lærere og ledere fra sju frilynte folkehøgskoler på 3D-kurs i regi av PUF. Kursets prosjektleder Sigurd Ohrem er svært fornøyd med aktiviteten fra årets kursdeltakere som består av ansatte fra Sogndal, Nordmøre, Fjordane, Voss, Skjeberg, Skiringssal og Ringerike. Gruppa avslutter 3D-prosjektene sine på en siste samling i april.

– Dette har vært et veldig aktivt kull som har jobbet med mange interes­ sante prosjekter, forteller Sigurd.

Han nevner demokratiprosjektet på Sogndal folkehøgskole som et eksempel (les mer om prosjektet på side 22–23).

– Mange av prosjektene har vært samtalebasert og orientert mot videre­­utvikling av elevsamtalen.

De mest spennende prosjektene er både elev- og skoleorienterte, forklarer Sigurd.

I løpet av kursdagene på Hurum var det de vanskelige samtalene, og kreativitet i veiledningen som var hovedtemaet.

– Her var et av målene at lærerne skulle prøve å flytte fokuset fra det som blir gjort til det som blir sagt, men også måten det blir snakket og lyttet på. Dermed kan de bli bedre kjent med seg selv, både som menneske og fagperson. Først og fremst har denne metoden en

34

menneskelig dimensjon, den rent nyttemessige dimensjonen kommer i andre rekke, forklarer Sigurd.

Sigurd Ohrem er ikke i tvil om at de ulike 3D-metodene er viktige, fordi den kan tilpasses alle typer lærere.

– Akkurat dét er viktig i folkehøg­ skolesammenheng, fordi de ansatte er en veldig sammensatt gruppe.

Blant dem som er involvert i under­ visningen finnes folk som kun har videregående skole til folk med på­begynte doktorgrader. Dermed har de også ulik motivasjon, mener han.

Sigurd synes den største ­utfor­­­d­­ringen med å gjennomføre 3D-prosjektet er å finne en kommunikasjonsform som passer for alle i en så sammensatt gruppe.

– Da tar jeg som regel først frem gitaren, den skjønner alle, smiler Sigurd Ohrem.

Pedagogiske utviklingstiltak i 09 rune sødal

Det pedagogiske utviklingsarbeidet i de frilynte folkehøgskolene har nå fått 850.000,– kr i budsjett for 2009 og det vil bli mange muligheter for samtale, undring, refleksjon og læring i året som kommer.

Kanskje er du en av de nye lærerne som ser frem til oppfølgingskurset til nye lærere? Kanskje vil du arbeide mer målrettet med utvikling av peda­gogikk knyttet til bærekraft, eller vil du bli mer kjent med 3D-veiled­ nings­begrepet? Kanskje er du en av det praktiske personalet som lurer på hva som blir temaet på årets praktiske samling? Eller en rektor som er spent på hva som vil komme ut av rektor­ veiledningen? Eller en av lærerne som har jobbet lenge og tenker; nå er det på tide at vi blir prioritert.

Vi håper årets PUFs satsning skal kunne møte flest muliges ønsker og behov i forhold til læring og utvikling.

Har du spørsmål, kommentarer eller ønsker, ta kontakt med pedagogisk utviklingsleder Rune Sødal, epost: rune@folkehogskole.no, telefon 97763163.

Årets PUF- tiltak:

• Kompetansehevende tiltak for ledelsen i frilynt folkehøgskole • 3D- veiledning • Den bærekraftige folkehøgskolen • Kurs for nye lærere • Samlingen for praktisk personale • Seniorkurs for lærerne • Forprosjekt; bok om folkehøgskolepedagogikk • Åpen pott Mer informasjon om tiltakene og mulighetene vil snart være synlig der du er.

nf-skoler

Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF AGDER FOLKEHØGSKOLE 4640 Søgne Tlf.: 38 16 82 00 – Fax: 38 16 82 01 Rektorvikar: Reidar Nilsen

KARMØY FOLKEHØGSKULE 4291 Kopervik Tlf.: 52 84 61 60 – Fax.: 52 84 61 61 Rektor: Kjell Arne Medhaug

PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE 7584 Selbustrand Tlf.: 73 81 20 00 – Fax.: 73 81 20 70 Rektor: Ingegjerd Sverre Smeby

SUNNHORDLAND FOLKEHØGSKULE 5455 Halsnøy Kloster Tlf.: 53 47 01 10 – Fax.: 53 47 01 11 Rektor: Mona Økland

ARBEIDERBEVEGELSENS FOLKEHØGSKOLE, RINGSAKER 2390 Moelv Tlf.: 62 35 73 70 – Fax.: 62 35 73 99 Rektor: Ola Bergum

LOFOTEN FOLKEHØGSKOLE 8310 Kabelvåg Tlf.: 76 06 98 80 – Fax.:76 06 98 81 Rektor: Brynjar Tollefsen

REVYSKOLEN SOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE 2100 Skarnes Tlf.: 62 96 70 70 – Fax.: 62 96 70 89 Rektor: Hilde Njøs

TONEHEIM FOLKEHØGSKOLE 2322 Ridabu Tlf.: 62 54 05 00 – Fax.: 62 54 05 55 Rektor: Jon Krognes

BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE 3322 Darbu Tlf.: 31 90 96 90 – Fax.: 32 75 04 80 Rektor: Arild Mikkelsen ELVERUM FOLKEHØGSKULE 2408 Elverum Tlf.: 62 43 52 00 – Fax.: 62 43 52 01 Rektor: Åsmund Mjelva FANA FOLKEHØGSKULE 5259 Hjellestad-Bergen Tlf.: 55 52 63 60 – Fax.: 55 52 63 61 Rektor: Dagfinn Eggen FJORDANE FOLKEHØGSKULE Boks 130, 6771 Nordfjordeid Tlf.: 57 88 98 80 – Fax.: 57 86 16 30 Rektor: Arne Hagen

MANGER FOLKEHØGSKULE 5936 Manger Tlf.: 56 34 80 70 – Fax.: 56 34 80 71 Rektor: Geir Rydland MØRE FOLKEHØGSKULE 6151 Ørsta Tlf.: 70 04 19 99 – Fax.: 70 04 19 98 Rektor: Odd Arve Steinvåg NAMDALS FOLKEHØGSKOLE 7870 Grong Tlf.: 74 33 20 00 – Fax.: 74 33 18 99 Rektor: Bjørn Olav Nicolaisen NANSENSKOLEN 2609 Lillehammer Tlf.: 61 26 54 00 – Fax.: 61 26 54 40 Rektor: Dag Hareide

RINGEBU FOLKEHØGSKULE 2630 Ringebu Tlf.: 61 28 43 60 – Fax.: 61 28 43 61 Rektor: Harald Midtsund RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE 3510 Hønefoss Tlf.: 32 17 99 00 – Fax.: 32 17 99 09 Rektor: Einar Westheim ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE 2050 Jessheim Tlf.: 63 97 09 10 – Fax.: 63 97 34 10 Rektor: Gry Husum SELJORD FOLKEHØGSKULE 3840 Seljord Tlf.: 35 05 80 40 – Fax.: 35 05 80 41 Rektor: Terje Heggernes

FOLLO FOLKEHØGSKOLE 1540 Vestby Tlf.: 64 98 30 50 – Fax.: 64 98 30 60 Rektor: Tor J. Skaflestad

NORDISKA FOLKHØGSKOLAN Box 683-SE-442 31 Kungälv, Sverige Tlf.: 00 46 303 20 62 00 vx Fax.: 00 46 303 648 31 Rektor: Beate Fasting

FOSEN FOLKEHØGSKOLE 7100 Rissa Tlf.: 73 85 85 85 – Fax.: 73 85 85 86 Rektor: Wiggo Sten Larsen

NORDMØRE FOLKEHØGSKULE 6650 Surnadal Tlf.: 71 65 89 00 – Fax.: 71 65 89 19 Rektor: Kristian Lund Silseth

SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE 1747 Skjeberg Tlf.: 69 16 81 04 – Fax.: 69 16 87 82 Rektor: Karsten Schroeder

HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE 3550 Gol Tlf.: 32 07 96 70 – Fax.: 32 07 96 71 Rektor: Mildrid Nesheim

NORD-NORSK PENSJONISTSKOLE 8920 Sømna Tlf.: 75 02 92 80 – Fax.: 75 02 90 36 Rektor: Einar Jakobsen

SKOGN FOLKEHØGSKOLE 7620 Skogn Tlf.: 74 08 57 20 – Fax.: 74 09 60 95 Rektor: Annbjørg Grevskott

HARDANGER FOLKEHØGSKULE 5781 Lofthus Tlf.: 53 67 14 00 – Fax.: 53 67 14 01 Rektor: Trond Instebø

NORSK SENTER FOR SENIORUTVIKLING NORSK PENSJONISTSKOLE 3159 Melsomvik Tlf.: 33 33 55 00 – Fax.: 33 33 55 55 Rektor: Øyvind Brandt

SOGNDAL FOLKEHØGSKULE Pb 174, 6851 Sogndal Tlf.: 57 62 75 75 – Fax.: 57 62 75 70 Rektor: Mai-Evy Bakken

IDRETTSSKOLEN – Numedal Folkehøgskole 3626 Rollag Tlf.: 31 02 38 00 – Fax.: 31 02 38 19 Rektor: Sølvi Pettersen JÆREN FOLKEHØGSKULE 4352 Kleppe Tlf.: 51 78 51 00 – Fax.: 51 78 85 01 Rektor: Dag Folkvord

OLAVSKULEN FOLKEHØGSKULE 5437 Finnås Tlf.: 53 42 56 50 – Fax.: 53 42 56 51 Rektor: Magne Grøneng Flokenes PASVIK FOLKEHØGSKOLE 9925 Svanvik Tlf.: 78 99 50 92 – Fax.: 78 99 51 25 Rektor: Åsmund Røst

SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE 3232 Sandefjord Tlf. 33 42 17 90 – Fax.: 33 45 96 70 Rektor: Hallvard Smørgrav

SOLTUN FOLKEHØGSKOLE 9440 Evenskjer Tlf.: 77 08 99 30 – Fax.: 77 08 99 40 Rektor: Gunnar Arne Eriksen

TORSHUS FOLKEHØGSKULE 7320 Fannrem Tlf.: 72 47 98 50 – Fax.: 72 47 98 51 Rektor: Torkjel Solem TOTEN FOLKEHØGSKOLE 2850 Lena Tlf.: 61 14 27 00 – Fax.: 61 14 27 15 Rektor: Arne Opedal TRONDARNES FRILYNTE FOLKEHØGSKOLE 9404 Harstad Tlf.: 77 04 00 77 – Fax.: 77 04 00 78 Rektor: Roar Sætervoll TRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE 7227 Gimse Tlf.: 72 85 39 50 – Fax.:72 85 39 51 Rektor: Ronald Nygård VEFSN FOLKEHØGSKOLE 8665 Mosjøen Tlf.: 75 17 24 11 – Fax.: 75 17 24 46 Rektor: Leif Klæboe VESTOPPLAND FOLKEHØGSKULE 2760 Brandbu Tlf.: 61 33 96 00 – Fax.: 61 33 96 01 Rektor: Ulf Ergo VOSS FOLKEHØGSKULE 5700 Voss Tlf.: 56 52 90 40 – Fax.: 56 52 90 41 Rektor: Helge Stavenes ÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURSSENTER FOR DØVE 3570 Ål Tlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01 Fax.: 32 08 26 02 Rektor: Per Ove Nybråten ÅSANE FOLKEHØGSKOLE 5109 Hylkje Tlf.: 55 39 51 90 – Fax.: 55 39 51 99 Rektor: Bjørn Berentsen

SUND FOLKEHØGSKOLE 7670 Inderøy Tlf.: 74 12 49 00 – Fax.: 74 12 49 10 Rektor: Anders Stenvig

35

B-BLAD Returadresse: Norsk Folkehøgskolelag PB 420 Sentrum 0103 Oslo

Fra prest til kunstner Vi mennesker lever spent ut mellom poler som glede og sorg, trygghet og frykt, tro og tvil, sannhet og løgn, vakkert og stygt, lys og mørke, liv og død. Tidligere ble både livsfortolkning og politisk virke forstått og utøvd innenfor en monokulturell religiøs (kristen) ramme, med presten som sentral gatekeeper og hvor kunstneren utfoldet seg innen for denne rammen. I dag er vi, og dermed kunstneren, fristilt fra slike begrensende univers.

Som meningssøkende menneske utsetter jeg meg derfor for et mangfold av ytringer om ulike sider ved det å være menneske.

Det er min overbevisning at kunstneren vil innta en stadig viktigere posisjon i våre liv og overtar prestens tidligere funksjon som livstolker. Vi beveger oss fra det oppdragende autoritative svaret til dannende og utviklende spørsmål.

En frigjøring fra hvilken herre det nå måtte være, er ikke nok i seg selv for å kunne kalle seg frilynt. Det må stimuleres til egne og evt. andre svar. Jeg er som menneske et sosialt vesen av kropp og ånd. «Ånd» forstått som det jeg har del i av felles tankegods med minst ett annet menneske, «sosialt» forstått som avhengig av andre, av ulike typer fellesskap. Språket, tankens og formidlingens og dermed åndens redskap, er helt sentralt i det å være menneske. Språk er «limet» som bygger våre politiske og livsfortolkende fellesskaper. Artikulasjoner – i videste forstand – må derfor være helt sentralt for folkehøgskolen. For å kunne «lese» seg selv og andre – og «svare», kreves den aldri ferdige utviklede evnen til å kunne se, til å kunne lytte, evnen til å være oppmerksom. Gjennom denne tilegner jeg meg kunnskap om meg selv og andre og verden.

ISSN 0333-0206

Folkehøgskolens danningsoppgave er derfor, slik jeg ser det, hele tiden å stimulere evnen til å være oppmerksom. Gjennom fordomsspørrende kunst- og kulturuttrykk kan vi øve opp evnen til å se og lære og dermed gi næring til et engasjement hos den enkelte som fører til valg og handling. Når jeg velger, trer jeg i karakter, blir tydeligere for meg selv og andre. Svarene er ikke gitt for enhver og til enhver tid og kan folkehøgskolen derfor ikke gi.

Valgene jeg gjør i dag er kanskje ikke alltid «de riktige» – å kunne velge feil er heldigvis ennå en del av det å være menneske – men jeg har da meldt noe ut, satt meg selv i spill, som man sier i Danmark, slik at jeg blir sett og utsetter meg for respons. Så fører denne til ny refleksjon og kan hende nye valg.

Selve valget er frihetens manifestasjon, som krever refleksjon, som krever tanke, språk og uttrykk. Det er stimulering til denne (risikofylte) levende vekselvirkningen, som baserer seg på språk – på evnen til å være oppmerksom – som må være den frilynte folkehøgskolens fremste oppgave.

av Øyvind Brandt