Folkehøgskolebilaget 2013

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

– frihet til å lære

www.folkehogskole.no

Fant retningen på

FOTO: Stig B. Hansen, Aftenposten

folkehøgskolen Sigrid Bonde Tusvik og Henrik Thodesen møtte Else Kåss Furuseth på Romerike folkehøgskole – og oppdaget at det var komikere, ikke skuespillere de skulle bli.

De vervet miljøministeren Elevene fra Lofoten Watch fikk Bård Vegard Solhjells underskrift når de møtte ministeren under folkemøtet om oljeboring i Lofoten.

Side 20

Folkehøgskoleelever er mest fornøyde Den store studentundersøkelsen gjort av den norske avdelingen av det internasjonale målebyrået EPSI, viser at folkehøgskolene har Norges mest tilfredse studenter, mer enn både universiteter og høgskoler.

Dette er en klar indikasjon på at folkehøgskolene leverer en opp-levelse som møter behovene godt.

Side 15

FOTO: Kristian Aurlien

FOTO: Peder Pedersen

Side 12

Undervisning i friluft Nordfjord folkehøgskule er kjent for sine friluftslinjer og sine 100 turer mellom bre, fjell og fjord. De har også en bo- og arbeidstreningslinje for ungdom med ulike funksjonshemninger. Side 4

2

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

INNHOLD Leder og fakta

3

Et skoleår for alle

4

Mitt folkehøgskoleår

6

Broadway – here we come!

8

Hestejenter blir gode ledere

10

Vi føler – derfor lærer vi

11

Torsdag kveld fra folkehøgskolen

12

# fhsbilag

Folkehøgskole burde vært obligatorisk 14 Folkehøgskoleelever er mest tilfreds

15

Ta folkehøgskolen i Guatemala

16

Startet elevbedrift

18

Bli en Jedi på småoppretting

19

terke naturopplevelser S og globalt miljøansvar

20

Fra folkehøgskole til ordfører

21

Folkehøgskolen gav nytt livshåp

22

Et bilag fra Aftenposten Temautgivelser

Prosjektansvarlig: Tone Minerva Grenness, tone@folkehogskole.no • Bidragsytere: Freddy Kongsberg, Ingjerd Steinsland, Marit Asheim og Tone Minerva Grenness • Forsidefoto: Stig B. Hansen, Aftenposten • Annonser: eva.sandviken@aftenposten.no Layout: Harald B. Memo og Mona Louise Alfsen – Kreateam, Aftenposten • Trykk: Mediatrykk Norge Trykk Oslo AS Distribuert med Aftenposten 16. februar • www.folkehogskole.no

alt er litt STØRRE i nord Prøv et år på folkehøgskole i Nord-Norge.

Opplev den storslåtte naturen, de mektige naturkreftene og nordlyset. Kjenn mørketida og de varme vennskapene.

Ta med deg minner for livet.

OG LIT

T VARM

ERE

Pasvik folkehøgskole Folkehøgskolen 69° Nord Lofoten folkehøgskole Øytun folkehøgskole Trondarnes folkehøgskole Vefsn folkehøgskole Soltun folkehøgskole

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

3

Fakta om folkehøgskolene

Frihet til å lære

l 76 skoler Hva skal til for å lære noe? I folkehøgskolene l 300 linjer tror vi at det viktigste l Du bestemmer selv hvilke fag du vil fordype deg i er lysten. Lysten til å lære. Interessen, l Du bor på skolen på enkelt- eller dobbeltrom kanskje lidenskapen, l Gjennomsnittlig 95 elever per folkehøgskole for et tema, et fag, en ferdighet. l Du kan velge mellom 30 kristne og 46 frilynte folkehøgskoler Jo da, det trengs l Du får ikke karakterer, men veiledning Dorte Birch, daglig mer. Gode lærere, noen leder, Informasjonssom kan mer enn deg, l Du kan få kr 37 000 i stipend for et gjennomført år på folkehøgskole kontoret for trives med sitt fag og folkehøgskolen. l Du kan få inntil kr 99 890 samlet i lån og stipend gjerne vil la andre få del i det. Og ikke minst, l Undervisningen er gratis trengs det et godt l Det du betaler for er kost, losji, reiser og materiell læringsmiljø, et fellesskap der flere deler l De fleste skolene har en aldersgrense på 18 år interesse og oppmunl Mer enn 10 % av all norsk ungdom tar et år på folkehøgskole trer og stimulerer hverandre. Til musikk trengs l Ca. 7000 elever går på folkehøgskole 2012–2013 det instrumenter og l Du får to tilleggspoeng som kan brukes ved opptak til høyere utdanning øvingsrom, til håndverk Tor Grønvik, daglig l Skoleåret varer fra august til mai og kunst trengs det leder, Informasjonsverksteder. Folkehøgkontor for kristen l Skolene starter opptaket av elever 1. februar og tar inn elever fortløpende skoler har dette og mye folkehøgskole. l Dersom man ønsker å komme inn på en bestemt skole, lønner det mer av gode rammer for å lære. Men læring begynner med seg å søke tidlig begeistringen eller fasinasjonen, med l Du kan sende søknaden direkte fra nettstedet www.folkehogskole.no hjertespråket.

Folkehøgskolene har frihet til å velge og l Alle skolene finner du i en egen katalog og på www.folkehogskole.no utvikle sine egne fag og undervisningstilbud.

Og de gir elevene frihet til å velge både skole På folkehøgskole har du tid og anledning til å fordype deg i det som interesserer deg mest. og fag ut fra egne interesser. Da ligger alt til Hverdagen på en folkehøgskole ligner ikke på den skolehverdagen du er vant til – det skjer mye rette for et lærerikt år. Et år for både hode til alle døgnets tider, både faglig og sosialt. Faglig brytes året opp av spennende seminarer og hjerte.

I år går det 7 000 elever på folkehøgskoog prosjekter og korte og lengre studiereiser til innland og utland. lene i Norge. Det svarer til mer enn ti prosent av et norsk årskull. De fleste er 19 år eller eldre. De har valgt et år med frihet til å lære. Mange av dem går der fordi noen har Ballidrett Reiseliv gjort det før, og anbefalt folkehøgskolen på Dans Mat det sterkeste. De har fortalt om venner og Hundekjøring Lyd-, lys- og sceneteknikk vennskap for livet. Om gleden ved å lære Samfunnsfag i frihet, ved å mestre noe nytt eller Animasjon Revy Livssyn og etikk Økologi Kampsport utvikle seg videre på et område Drama Tegnspråk som betyr noe for dem.

I denne avisen møter du Sirkus Sykkel Bil og motor Bibelfag U-landsfag både noen av dem som har Redesign gått før og er glade for at Redning og beredskap Grafisk design de valgte folkehøgskolen, Maling Keramikk Klatring og du møter mange av Band Foto årets elever. De er midt i Båtbygging Jakt og fiske sitt frieste skoleår til nå, Motorsport Storband Filosofi Vannsport Håndverksteknikker kanskje også det mest Tegning lærerike? Og vi tror de vil Jazz anbefale andre å gjøre Volleyball Rock Nord-Amerika som dem. Hva med deg?

Media og kommunikasjon Skriveverksted Teater Eller noen du unner et år med frihet til å lære.

Latin-Amerika

Europa

Afrika

Dykking Mote

Kunst og håndverk Språk

og kajakk Data Interiør Kano Norsk Barn og ungdom Kropp og sinn Ledertrening

Friluftsliv

Brett

Vise

Psykologi

Kultur

Musikk Australia

Snowboard

Kjøkken Scenografi Solidaritet

Søm og design

Kunst Kor, vokal og opera Journalistikk Grafikk Ski Asia

Sosial, helse og omsorg

Pop

nner y g e b Livet av n Livet starter i ende tsonen! or der komfortsonen komf

slutter

Musikal

Miljøvern

Håndball

Radio, TV, film og video

Gjenbruk

Fotball

Hest

Ta spranget!

Ta spranget! Folkehøgskole i Hordaland www.folkehogskole.weebly.com Folkehøgskole i Hordaland. folkehogskole.weebly.com

4

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Et skoleår for Synne er en av seks elever som går på linja «Bu- og arbeidstrening» på Nordfjord folkehøgskule på Vereide utenfor Sandane. Dette er en tilrettelagt linje for ungdommer med ulike funksjonshemninger, som skal gi elevene trening i å bo for seg selv før de flytter ut i egen bolig. Som for alle andre folkehøgskoleelever er dette et litt tryggere første år hjemmefra, men det skorter ikke på utfordringer og oppgaver av den grunn.

Det er en sprudlende klasse som møter meg, og de er ivrig i gang med en økt hvor internett står på timeplanen. Først skal skolens nettside utforskes. Har det skjedd

noe nytt siden sist? En av friluftsklassene har lagt ut en dansefilm til stor begeistring. Ida F. Solheim blar nedover forsiden på VG, og kommenterer både trafikkulykker og en brann i Namsos.

– Det er viktig å følge med på det som skjer andre steder også, sier den blide jenta fra Sogndal. Likevel er hun nok mest opptatt av kveldens premiere på «Idol», hvor sambygdingen og forbildet Tone Damli Aaberge er dommer.

Ingen sceneskrekk Scenetrening venter også denne klassen.

Førstkommende lørdag er det nemlig

deres tur til å ha elevkveld. Da skal de 130 andre elevene på skolen underholdes gjennom minst en time. Men sceneskrekk har de ikke!

– På julefesten fikk vi applaus nesten før vi gikk opp på scenen og sang en sang, sier Siri Behrens Måsøvdal.

– Det blir spennende å se hvordan det blir denne gangen, når vi skal stå for hele programmet. Jeg gleder meg til å vise resten av skolen hva vi kan. De andre er enige, og går ivrig i gang med dagens øving. Det skal synges, danses, spilles skuespill og leses dikt. Publikum skal også utfordres gjennom lek og quiz.

FOTO: Wenche Christine Olsen

– Nordfjord er «the place to be», smiler Synne Waage.

– Her kan vi være akkurat som vi er, og samtidig føle oss inkludert.

SAMHOLD: Felles opplevelser om bord på Statsraad Lehmkuhl knyttet elevene på skolen tettere sammen. Siri (t.v) og Synne (t.h) kan ikke få fullrost integreringen i elevflokken.

UT PÅ TUR: Ida på Haugentur med elever fra friluftslinjen.

5

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

alle!

«Du må være den du er», synger klassen av full hals i gymsalen. Sangen til Cheezy Keys har sjelden passet bedre.

Til Shetland som mannskap

gang i uka her. Tror vi har bakt flere boller enn deg før!

Et pluss for miljøet

«Dette året vil bety mykje for deg. Og for alle oss andre som blir kjende med deg», skriver Selv om linja har egen timeplan, har de også Nordfjord i sin omtale av linja «Bu- og mye undervisning felles med de andre klasarbeidstrening» i skolebrosjyren. Og nettopp sene på skolen. Et stort høydepunkt var fellesde to setningene ser ut til å oppsummere turen med Statsraad Lehmkuhl til Shetland i skolemiljøet godt. høst. Klassen deltok som mannskap på lik – Det er fantastisk å ha den klassen her! De linje med resten av elevflokken. De blar ivrig i skaper mye liv og glede på skolen, sier Ingrid minnebøker, viser bilder og forteller om netLokna Nygård og tene i hengekøye og sjøsyke Frida Tønder Sortmedelever. land. De er begge – Jeg klatret til topps i (Cheezy Keys) elever på linja friden aller høyeste masta, luftsliv aktivitet, og stråler Synne, mens Siris Du må være den du er største øyeblikk var da hun Og ikke late som du er no’n and re synes det er et stort pluss for miljøet på fikk være med å styre Være den du er skolen at de åtte båten.

Du må være den du er friluftslivsklassene Valgfag er noe annet alle Og ikke bry deg om hva and re sier suppleres med en slik elevene på skolen har fellinje. les, og her velger de fag på Være den du er – På en skole hvor tvers av linjer. Klatring, Du må være den du er alle ellers er så flinke, seiling og treskjæring er bidrar denne klassen bare noe til å sette ting i perspektiv. Også vi blir flinkere av det denne klassen har fått prøve seg. til å se hva som virkelig betyr noe, og vi lærer – Jeg kommer lett overens med de andre masse av dem, sier Ingrid. elevene, og likte meg veldig godt i klatreveg– Bare det å se hvordan små gleder kan bli gen, sier Synne og tilføyer. – Det var nesten noe stort, og hvor lite som skal til for at de bare en fordel å være der uten noen andre fra gleder seg, gjør noe med oss andre også, sier klassen min. Siri er enig.

– De andre elevene på skolen er veldig flinke Frida.

– De har utviklet seg masse i løpet av året, til å se hvilket behov vi har. Alle er forskjellige, og tør mye mer nå enn tidlig i høst, sier jensier hun. Begge forteller de overbevisende om tene og refererer til arbeidet med skolens felles hvordan de inkluderes i elevflokken, og hvorrevyoppsetning, hvor elevene på «Bu- og dan de fullt og helt tør være seg selv på skolen. arbeidstrening» deltok aktivt på scenen.

– Vi er liksom som en liten familie, sier – Når vi ser alt det de får til, blir terskelen Synne. lavere for å utfordre oss selv på nye ting, – Andre elever kan invitere oss ned i dagligstua for å se på tv, eller bort i korridoren sin på avslutter Ingrid og Frida. kake. Vi er med som alle andre!

Være den du er

Undervisning i friluft

• FOTO / OPPLEVELSER • BAND – ROCK, POP & SOUL • FRILUFTSLIV / EKSTREMSPORT • NORWEGIAN – CULTURE / ADVENTURE • BACKPACKER / EKSTREMSPORT • AFRIKA – BISTAND OG KULTUR • KUNST / HÅNDVERK • SNOWBOARD elverumfhs.no

/elverumfhs

Vi setter standarden!

KFUK/KFUM folkehøgskolene i Norge Folkehøgskolen i Oslo • Musikk – fordypning • Foto/Video • Studio: Kunst & Design • Toppidrett • Idrett/ball • Toppfotball • Vokal • Band • Norsk språk og kultur • Tur/retur verden • Sosial www.ronningen.fhs.no

Visste du at: • folkehøgskoler tilbyr linjer med tilpasset opplæring.

• linjetilbudene skal gjøre elevene mer selvstendige, og gi trening i det å bo for seg selv.

• de tilpassede linjene blir en del av et større skolemiljø, og har mye undervisning sammen med de andre elevene.

• flere folkehøgskoler er også spesielt tilpasset elever som sitter i rullestol.

• Kunst, Europa • Dans.

London. Cuba • Musikk+ • Multisport • Sjø. Snø. Surf • Idrett. Ballspel • Golf. Idrett. Sør-Afrika • Bu- og arbeidstrening • Internasjonal linje • Leiartrening (2-års linje) www.sufh.no

© Aftenposten 2012

I løpet av skoleåret skal alle de andre linjene på omgang legge opp turer eller andre aktiviteter sammen med «Bu- og arbeidstrening».

Dette som en del av læringsopplegget for de andre elevene. Til nå har de blant annet vært på fjelltur, laget bål og hatt aktivitetsløype.

Entusiastisk forteller klassen om den gangen de skulle bake boller. En gutt i en av friluftsklassene hadde hatt en lengre forklaring om hvordan man lager deig og triller ut boller, nesten for detaljert. Jentene ler høyt, og forteller hvordan Ida myndig stoppet han til slutt.

– Du altså, vi har faktisk mat og helse en

• TEATER / MUSIKAL

• Bratt friluftsliv – Himalaya • Friluftsliv – Adventure – Afrika -midt i vintereventyret • Idrett – Bistand – Afrika • Hundekjøring – Alaska • Altitude – Paragliding – Mexico • Multisport – New Zealand • Idrett – Piste – Australia • Bo - Fritid • Cuba – Explore – Costa Rica • Terrengsykkel – Off piste – Japan www.vinterev

Søk nå!arden!

INGEN SCENESKREKK: Det er mye latter og spilleglede på scenen når klassen øver til elevkveld. Et publikum på over 130 medelever ser ikke ut til å skremme noen.

Opptaket starter 1. feburar 2013

6

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Mitt folkehøgskoleår Nettverk og toleranse

– Fra analfabet til jurist Espen Braathen Schønfeldt Jurist, Dysleksiforbundet Som fjortenåring kunne han ikke stave sitt eget navn.

Lærerne og skolen hadde gitt ham opp. Espen Braathen Schønfeldt er overbevist om at året på Skjeberg folkehøgskole er en av grunnene til at han i dag kan kalle seg jurist.

Da Espen Braathen Schønfeldt satt på bussen i Oslo en dag på nyåret i fjor, vandret blikket hans over de mange reklameplakatene som hang rundt omkring i bussen. Det stoppet en ekstra gang på en av Folkehøgskolenes annonser.

«Lære ved å gjøre», sto det.

Som jeg skulle sagt det selv, tenkte Espen.

Ga opp Espen Schønfeldt hadde store lese- og skrivevansker da han gikk på barneskolen. Han ble sendt fra skole til skole, og til og med lærerne i spesialklassene ga ham opp.

Men på tross av mye motgang og tunge lese- og skrivevansker, har Espen Schønfeldt klart å komme seg gjennom jusstudiet, og er i dag en engasjert og travel mann. Han mener at året han tilbragte på Skjeberg folkehøgskole i 1989-1990 har mye av æren for at han er den han er i dag.

Det var budskapet om «å lære ved å gjøre» som fenget Espen.

– Jeg underviser en del på yrkesfaglige linjer, i bilfag, elektrofag og helsefag og ser hvordan teoretiseringen av yrkesfag og feilvalg har bidratt til at hver tredje elev faller fra påbegynt utdannelse.

– Feilvalg og frafall er ikke noe problem for folkehøgskolene.

Jeg kjenner mange som har gått på folkehøgskole, men ingen som har falt fra eller som har angret på at de brukte et år på dette. Mer enn 20 år etter at jeg gikk ut fra Skjeberg mener jeg fortsatt at året der er det mest betydningsfulle skoleåret jeg hatt i mitt liv. Dette tror jeg er en opplevelse jeg deler med mange som har gått på folkehøgskole.

Han mener det er knekkende

likegyldig hva slags type linje man går på en folkehøgskole.

– Det viktige er at man får lært så mye gjennom praktisk arbeid. Mange som går medielinje eller idrettslinje på folkehøgskole ender vel opp med å jobbe med noe helt annet, men det er ikke det sentrale. Det viktige er at man lærer gjennom å gjøre, akkurat som dere skrev på plakatene deres.

Trenger folkehøgskoler Espen mener bestemt at vi fortsatt trenger folkehøgskolene som et alternativ til annen utdanning.

– Jeg mener det er flere viktige grunner til at vi trenger folkehøgskolen. For det første lærer man å bli kjent med seg selv, innenfor trygge rammer.

Og det var ikke fordi jeg lærte journalistikk og hekling, men fordi jeg lærte å bli menneske, rett og slett, forteller Espen.

Det viktigste jeg lærte på Skjeberg var at det å lære ikke nødvendigvis er det samme som å lese.

Videre bidrar fraværet av pensum og eksamen til at man lærer seg å undre og stille spørsmål fremfor å reprodusere andres tanker. Som kanskje er det viktigste grunnlaget for både læring og kreativitet.

Det man lærer på folkehøgskole har derfor mye til felles med de opprinnelige målene til universitetene.

– Noen påpeker at det er for dyrt å gå på folkehøgskole.

– Det er jeg helt uenig i, sier Espen. Hva koster ikke unge menneskers feilvalg når det gjelder valg av skole? De personlige og økonomiske kostnadene ved frafall er mye større.

Jeg anbefaler derfor ofte folkehøgskole til dyslektikere som spør meg om råd. Uten mitt folkehøgskoleår hadde jeg aldri vært jurist i dag.

Vendepunktet Espen Schønfeldt møtte mange ukloke skolefolk og lærere i løpet av de årene han gikk på grunnskolen. At han sitter her i dag, med en god jobb, engasjert i kultur, politikk og samfunn,

er ingen selvfølge. En lærers kommentar om at han alltids kunne bli brøytebilsjåfør førte til et vendepunkt. Han skjønte at skulle han komme noen vei måtte han begynne å jobbe. Og det skulle vise seg å bli lønnsomt.

– Er du bitter på skoleverket, som sendte deg fra skole til skole, og behandlet deg som mindre intelligent fordi du hadde lese- og skrivevansker?

Espen nøler litt, men sier at han ikke er det.

– For det første har jeg på min vei fra analfabet til jurist møtt noen fantastiske lærere som fortjener sin fortjenestemedalje i gull. For det andre har all motstanden som jeg har møtt underveis gitt meg en styrke og et engasjement som jeg trolig aldri ville ha fått om jeg hadde vært klassens beste elev.

Han sier det heller har ført til at han er engasjert i den norske grunnopplæringa.

– Skoleverket må bli flinkere til å se individet. Elevene må betraktes som subjekter, ikke objekter. Grunnskolen har en plan for folks liv. Folkehøgskolen har en plan om at folk må finne ut av livet selv, mener Espen.

– Det var på folkehøgskolen jeg ble klar over at jeg kun hadde lese- og skrivevansker og ikke lærevansker. Tiden på Skjeberg lærte meg å bli kjent med mine sterke sider, legger han til.

– Jeg synes det er skremmende å se hvor mange unge som velger helt lik utdannelse.

Da jeg var på utdanningsmessa i Oslo Spektrum, synes jeg det bare var negledesign, bistandsog mediefag som var representert. Det er et problem i våre dager, alle vil jobbe med bistand eller noe kreativt, men det er jo ikke jobber til dem alle sammen. Da synes jeg det er langt bedre å ta et år med kreative fag eller bistandsarbeid på en folkehøgskole. Man lærer så mye mer enn akkurat det faget man studerer på en folkehøgskole, avslutter Espen Schønfeldt.

Torunn Stavran Johansen Kundekonsulent, Edison Menlo Reklamebyrå Torunn Stavran Johansen fikk et av sine viktigste arbeidsverktøy på folkehøgskole; et godt nettverk.

Torunn Stavran Johansen jobber som kundekonsulent i Edison Menlo reklamebyrå i Porsgrunn. Hun gikk på journalistlinje på folkehøgskole i 1995/96, og er klar på at det var dette året som staket ut kursen for hennes arbeidsliv.

– Jeg hadde hørt mye bra om det faglige på den skolen jeg valgte. Det var viktig for meg siden jeg var fast bestemt på å bli journalist. Dessuten ønsket jeg å benytte muligheten til å bo et annet sted, og å treffe ulike typer mennesker, forteller Torunn.

Etter året på folkehøgskolen studerte hun samfunnsfag og markedsføring, noe som resulterte i at andre former for kommunikasjon enn journalistikk ble mer aktuelt. Hun har derfor jobbet både med journalistikk, salg og markedsføring.

– Jeg har alltid vært opptatt av kommunikasjon, og det er også fellesnevneren for jobbene jeg har hatt. Jeg har ofte fremhevet betydningen av folkehøgskoleåret, for eksempel i jobbintervjuer. At det var der jeg startet retningen for karrieren min. Jeg fikk også et godt nettverk på skolen, som jeg også har hatt nytte av i arbeidslivet.

Torunn mener at det viktigste hun lærte på folkehøgskolen – foruten det faglige – var toleranse overfor andre mennesker, samt samarbeidsevner og teamarbeid.

– Det var et fantastisk og uforglemmelig år på alle måter, sier hun.

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Hadde det ikke vært f or året på solidaritetslinje på f olkehøgskole, hadde ikke Vegard Grøslie Wennesland endt opp som politiker

7

Å ret mitt her ble selve springbrettet mitt f or videre satsing innen TV

For meg har f olkehøgskoleåret betydd alt

Vegard Grøslie Wennesland

Jon Hartvig Børrestad

Abdoollah Hosseini

Leder i Oslo AUF

Journalist og sportsanker i TV2

Jusstudent

– Hvorfor valgte du å gå på folkehøgskole?

– Jeg lurte veldig på hva jeg skulle drive med etter videregående. Jeg ville lære noe, men jeg var skolelei og ville oppleve noe helt annet enn det jeg var vant til på skolen. Samtidig ville jeg gjerne gjøre noe fornuftig. Dessuten hørtes det fristende ut med et år uten karakterer og prøver. Jeg hadde også forventninger om å få sosialt utbytte av året.

– Hvorfor valgte du å gå på solidaritetslinje?

– Jeg ville utvide horisonten min. Dessuten ville jeg gjerne på felttur til Kenya, som solidaritetslinja tilbød på den skolen jeg valgte.

– Svarte året til de forventningene du hadde om folkehøgskole på forhånd?

– Ja, jeg lærte mye om nord/sør-problematikk som jeg har tatt med meg videre. Både i valg av utdanning, og det at jeg har valgt å jobbe med politikk. Nå tar jeg en master i Midt-Østen-kunnskap ved siden av jobben i AUF. Det var i løpet av folkehøgskoleåret at jeg virkelig fikk øynene opp for politikken.

– Vil du anbefale folkehøgskole til andre?

– Ja, absolutt. Særlig hvis man er litt skolelei. På folkehøgskole beholder man læringsfølelsen men slipper presset. Alle hadde hatt godt av et sånt år, uansett hvilken linje man velger. Og så er det jo ikke minst veldig gøy og sosialt. Vi var en veldig sammenspleisa gjeng, og jeg har fortsatt god kontakt med noen av dem. Vi må rett og slett spørre oss om Norge har råd til IKKE å satse på folkehøgskolene i fremtiden.

– Jeg var nysgjerrig på TV-faget før jeg kom dit, men året på folkehøgskolen ga meg virkelig en bekreftelse på at det var dette jeg ville drive med, sier Jon Hartvig Børrestad. Skolen hadde et samarbeid med TV Buskerud, og sammen med studieturen til Los Angeles er alle de praktiske oppgavene de fikk gjennom året er noe av det han husker best.

– Det var en stor iver i meg og mine medelever, og her fikk vi prøve oss på mange praktiske oppgaver. Dette var mitt første møte med TV, og her fant jeg fort ut at dette var noe jeg skulle satse videre på. Spesielt flott var det også at vi hadde utstyr, både kamera og redigeringsverktøy, tilgjengelig hele døgnet, sier han.

– Folkehøgskolen kan fungere som et sterkt basisgrunnlag for studier videre, og du kan få mye ut av året om det er noe du brenner for selv. Et slikt år er helt klart noe jeg vil anbefale andre å velge!

Hvis du er litt nysgjerrig på et fag, finner du fort ut i løpet av folkehøgskoleåret om dette er noe du vil jobbe med videre.

Abdoollah Hosseini hadde ingen lyst til å studere videre etter videregående, og ante ikke hvilken retning livet hans skulle ta.

– I utgangspunktet var jeg veldig skeptisk til å gå et år på folkehøgskole. Jeg var redd for at det skulle oppleves som bortkastet tid. Samtidig visste jeg ikke hva jeg ville bli, og jeg hadde ingen motivasjon til å studere. Folkehøgskoleåret snudde alt dette.

Jeg fikk både inspirasjon og motivasjon, og ble mye mer bevisst på hva jeg ville gjøre videre, sier Abdoollah Hosseini, som nå er i gang med sitt andre år som jusstudent.

– Å lære eller ikke lære handler ikke alltid om å lese mange bøker. Det handler om å lære av andre.

På folkehøgskolen fikk vi kunnskap uten å pugge.

Gjennom året lærte jeg å behandle alle mennesker med respekt, uansett hvem de er. Dialog er viktig, og med dialog kan man faktisk løse problemer før de blir verre.

– Egentlig kan du si at et år på folkehøgskole snudde hele livet mitt. Jeg har fått mange gode venner som jeg kommer til å ha kontakt med resten av livet, og selv har jeg forandret meg på en positiv måte. Nå studerer jeg jus, i tillegg til at jeg har en nesten fulltidsjobb i kommunen ved siden av.

Folkehøgskolen gir erf aringer som hverken vanlig skole eller universitet kan by på

Sara Azmeh Rasmussen Samfunnsdebattant og spaltist i Aftenposten Sara Azmeh Rasmussen reiste fra Syria til en norsk folkehøgskole. Hun er ikke i tvil om at hun vil anbefale skoleslaget til andre.

– Folkehøgskolen var mitt første møte med norsk kultur. Det sterke fellesskapet i det lille skolemiljøet ga meg en forankring og lettet overgangen til en ny tilværelse i det nye landet, sier Sara Azmeh Rasmussen. Som ny i Norge var det mye nytt å forholde seg til, men Rasmussen understreker at det var positiv læring.

– Det viktigste jeg lærte dette året var at man ikke trenger å være verdensmester for å drive med noe. Jeg kom fra en kultur hvor karakterer betydde alt og konkurransen mellom elever drepte gleden i skolehverdagen og ødela den sunne selvfølelsen. På

folkehøgskolen måtte jeg ikke bevise at jeg var flink, eller best i klassen. Jeg presterte middels, tegnet portretter med feil proporsjoner, og betraktet min kunst med tilfredshet. Det var bra nok for meg. Jeg nøt det!

– Turen over Bergens sju fjell er kanskje den opplevelsen fra året jeg husker best. I Syria kjørte vi buss til et mål, et spesielt vannfall, et museum eller en gammel festning, så kjørte vi tilbake. Men den dagen gikk vi. Vi gikk i timer, opp og ned. Og så kom vi tilbake til bussen. Det var ikke noe å se!

Jeg husker hvor frustrert jeg var da jeg satt i bussen med verk i alle ledd i beina og tenkte at nordmenn var rare.

8

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

– here Workshop på selveste Broadway står på programmet for elevene ved musikallinja på Seljord.

Danseglede: Dansetime med selveste Alicia Albright (nr. 4 fra høyre) dansekaptein for Wicked.

I en liten bygd i Norge med et landskap som tatt ut av Sound of Mu sic, klinger daglig toner as sosiert med Broadway og teatrene omk ring Times Square Lektor Roar Bøye ved musikallinja i Seljord beskriver selv hvordan han opplever atmosfæren på musikallinja si: «I en liten bygd i Norge med et landskap som tatt ut av Sound of Music, klinger daglig toner assosiert med Broadway og teatrene omkring Times Square. Med daglig utsikt til Lifjell og det sagnomsuste Seljordvannet løper musikalelever til og fra intense øvinger i sang, dans og teater. De har ambisiøse lærere og har lært seg å samle energien sin om timene de opplever som verdens morsomste fag. Det skal noe til å beherske tre disipliner samtidig og ikke minst kunne fortelle sterke historier gjennom sang og dans. Dette er kjernen i alt, og historiene er sterke og mange.»

Audition: Disse jentene har vært gjennom både audition, prøver og forestilling under oppholdet i New York.

Spesiell høst Siden 2008 har Seljord folkehøgskoles musikallinje gitt ambisiøse elever sjansen til å hente frem musikalartisten i seg. De fleste gjør dette som en livserfaring ett år.

Men linja sender også sterke kandidater rett videre til Bårdar Akademiet i Oslo, som videreforedler talentene.

Høsten 2012 har vært helt spesiell for musikalelevene. For første gang har linja kunnet tilby, i samarbeid med Broadway Next, en musikal workshop midt i plommen av musikalmiljøet på Manhattan.

Under ledelse av musikalartisten og tv-personligheten David Norona har elevene fått møte tre viktige sider av livet

som Broadway-artist: Audition, prøver og forestilling.

Før avreisen til New York, sendte elevene hver sin videoaudition over til regissøren. Eksempelvis Kati Heimen fra Alta valgte å tolke «All that jazz» fra Chicago på en slik måte at hun endte opp med en solistutfordring. Hele

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

we come!

2

9

om Seljord

Prøve: Sangprøve med selveste Wicked-dirigenten Mark Cohen.

sammensveiset: Glad gjeng på Times Square.

rett sted: Broadway – musikalens høyborg.

klassen ble fordelt på solist og ensembleutfordringer.

I neste trinn fikk klassen tilsendt tekster og noter til en helt ny musikal som ikke tidligere har vært produsert. Den er basert på filmen «Rocket Science» om den unge Hal som stammer og synliggjør hans livsutfordringer. Under ledelse av musikallærer Roar Bøye ble alle låtene innstudert på forhånd. Godt forberedt tok klassen turen til New York.

Gershwin teatret Første dag var de gjennom en auditiontrening med selvvalgt repertoar.

Elevene fikk også mange gode råd fra etablerte Broadway-artister, som hever lønn hos show som «Phantom of the

opera», «Jersey Boys» og «Wicked».

De fikk også møte opphavsmennene bak musikalen «Rocket Science».

Dag to var satt av til regiprøver med CSI Miami-regissør David Norona, musikkprøver med Ben Cohen («Wicked») og dansetime med Alicia Albright («Wicked»). Hele workshopen ble kronet med en enkel scenisk gjennomgang av Rocket Science i ærverdige Gerschwin teatret, som har huset folk som Frank Sinatra, Leonard Bernstein, Stephen Sondheim, Andrew Lloyd Webber, Bob Fosse for å nevne noen.

Elevene mottok til slutt et diplom på det som for de fleste blir en «once in a lifetime» opplevelse.

Kati Eilertsen Heimen (20)

Carl Henrik Bakken (21)

Finnmark:

Trondheim:

Elev på drama ved Alta kulturskole 2003–2011. Masse bakgrunn og erfaring fra teateroppsetninger, sang og film i Alta.

Jeg søkte på Seljord folkehøgskole fordi musikal linjen virket seriøs og lærerne virket veldig imøtekommende og flinke. Jeg visste at vi skulle til New York og det var nok en stor grunn til at jeg valgte skolen også, men jeg visste ikke om prosjektet vi skulle være med på i New York. Hadde jeg visst det hadde jeg ikke giddet å søke andre folkehøgskoler.

Det var utrolig gøy å bli spurt om å framføre «All That Jazz» på høstshowet. Det er en sang som passer meg veldig godt og det passet godt inn i forestillingen. Jeg ble utrolig glad for å kunne gjøre det. Jeg gjør mest mulig og det jeg får beskjed om, så det kommer sjeldent et nei fra meg!

Workshopen på Broadway var noe av det beste jeg har fått være med på. Det var fantastisk å få jobbe sammen med David Norona og ha audition for Mark Simon. Jeg var jo også solist på «Defying Gravity» som alle sammen var med på å framføre på Gershwin-teateret like før forestillingen begynte. Det var utrolig gøy. Vi hadde også en dansetime med Alicia Albright som er dansekaptein for «Wicked»! Hun var utrolig flink til å lære bort og vi lærte en koreografi fra forestillingen, noe som var utrolig kult!

Jeg skulle ønske vi hadde mer tid.

Nå fikk jeg utrolige tilbakemeldinger og jeg var ønsket tilbake. Det var en utrolig følelse å få høre alle de gode tilbakemeldingene og få bekreftet talentet mitt. Vi lagde en framtidsplan sammen der og den lyder slik: Jeg skal gå treårig studie innenfor musikal, ta kurs hos en engelskpedagog og lære meg bedre og flytende amerikansk-engelsk slik at jeg kan snakke de forskjellige dialektene.

Etter det har jeg tenkt å flytte til New York for å dra på alle mulige auditioner.

Jeg skal prøve meg som musikalartist.

Det er et kjempehøyt nivå, og jeg er klar for å jobbe virkelig hardt. Jeg er nødt til å satse, hvis ikke tror jeg at jeg kommer til å angre. Jeg har ikke tenkt ut hvor lenge jeg skal bli i New York, men det er noe jeg må ta når jeg er der igjen. Jeg følte meg veldig hjemme i New York, jeg lengter etter å få være der og jobbe hver dag!

Turen til Broadway var en veldig stor del av grunnen til at jeg søkte Seljord.

Folkehøgskolen hadde ikke annonsert noen tur til Broadway på nettsidene sine. Jeg fikk vite det gjennom ei venninne som gikk der i fjor.

Jeg visste ingenting om detaljene for turen, men tok en sjanse og stolte på magefølelsen.

Workshopen på Broadway levde opp til forventningene og mer til.

Jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde begitt meg ut på før jeg kom dit. Der fikk vi møte folk som jobber på Broadway, og for å øve oss hadde vi audition for Mark. En av USAs ledende castingagenter. Og vi fikk prøve ut materiale fra en helt ny musikal, «Rocket Sience».

Vi ble veldig godt tatt imot av de som jobbet med forestillingen «Wicked», blant annet av dansekaptein Alicia Albright og dirigent Ben Cohen, og så klart produksjonsleder David Norona. Gjennom workshopen fikk vi gjøre alt en aspirerende Broadwaystjerne gjør hver dag. Som å gå gjennom en «vanlig» danseaudition, jobbe med skuespill, synge i et ensemble og få tilbakemeldinger.

I «real talk sessions» fikk vi høre historier fra deres egne liv og deres erfaringer. Gjennom å høre på dem lærte jeg at man må arbeide hardt, være tålmodig og at man kommer langt med litt ydmykhet. De proffe Broadwayfolkene hadde ventet i flere år på en rolle i en musikal, og plutselig en dag booket de flere forestillinger på en og samme dag. Så jeg lærte at flaks også spiller en stor rolle. Man må aldeles ikke være perfekt.

Ga opplevelsen mersmak til videre musikalstudier?

Den gav meg definitivt en smakebit på hvordan musikallivet er. Personlig ble jeg til tider også overveldet av alt styret, og følte meg litt kastet uti det.

Hadde jeg hatt mer tid, hadde jeg nok forberedt meg enda bedre på hele prosjektet. Alt i alt så vil jeg si at det var en spennende, positiv og lærerik opplevelse. Og jeg oppfordrer gutter til å utforske musikalfaget, avslutter 21-åringen fra Trondheim som planlegger å søke Bårdar til høsten.

10

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Hestejenter blir gode ledere Mange kvinnelige ledere har drevet med hest da de var yngre.

Både en svensk og en norsk undersøkelse viser at stallmiljøet trener kvinners lederegenskaper og påvirker deres yrkesvalg. Hestejenter mestrer livet godt, er tøffe, beslutningsdyktige og blir gode toppledere.

Fjordane er landets største folkehøgskole på hest.

Undersøkelsen til psykiatriprofessor Bente Træen viser at mange jenter saler på for et godt og striglet liv ved å tilbringe mye tid i stallen og på hesten. De ser lyst på livet og fremtiden. Jentene har selvtillit og tro på egne evner og ligger et hestehode foran sine jevnaldrende på flere områder.

Hestejentene røyker og drikker mindre og utsetter seg følgelig for mindre fare og farlige situasjoner enn ungdom generelt. Spenningen og risikoen ved å ri, medfører at jentene ikke trenger å utsette seg for annen og usunn risiko. Jentene lærer å kjenne sin egen begrensning, noe som også beskytter mot skader og uheldige livsvalg, tror professor Træen.

i rideklubber, og Træen konkluderer med at det først og fremst er ansvaret for å ta seg av hesten som bygger jentenes mestringsevne og selvtillit.

– For meg begynte det etter en mer eller mindre tilfeldig ridetime på Stall K i Kongsberg for ti år siden. Siden har jeg vært fullstendig hekta på hest.

Det første året på Fjordane var en fantastisk opplevelse. Derfor måtte det bare bli et år til her, forteller Bettina. Hun anbefaler alle med hesteinteresse et år på Fjordane eller en annen folkehøgskole med hest på timeplanen.

– Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal utdanne meg til, og håper jeg treffer det valget under det siste året på folkehøgskolen, sier Bettina. Sjansene for at så skjer er gode: En undersøkelse i regi av Folkehøgskolekontoret av et årskull studenter konkluderte med at hele 95 prosent fant ut av det under året på folkehøgskolen.

Mestringsevne

Hest gir gode ledere

Undersøkelsen er tuftet på dybdeintervjuer og spørreundersøkelse av 350 aktive medlemmer

Muligheten for at Bettina ender som en toppleder er også stor, skal man tro en svensk undersøkelse.

Mange kvinnelige ledere drev med hest da de var yngre, og studien foretatt ved Luleå tekniske universitet viser at stallmiljøet trener kvinners lederegenskaper og påvirker deres yrkesvalg.

– Jeg er ikke i tvil om at det å drive med hest gir lære for livet og egenskaper som er nyttig å ha med seg videre i mange sammenhenger. Men at fremtiden ser så lys ut, visste jeg ikke, ler Bettina Nørgaard Brenna.

– Jo, det stemmer vel ikke så verst det. Det er et stort dyr man skal håndtere. Man blir tøff og beslutningsdyktig av både dyret og ansvaret, smiler Bettina Nørgaard Brenna (20) fra Kongsberg. Hun går andre året på hestelinja på Fjordane.

Selvtillit

Tar veivalg på f olkehøgskolen

Ta ansvar og vise omsorg Rektor Arne Hagen mener undersøkelsene har mye for seg, men at bildet nok er noe mer nyansert hvis man tar utgangspunkt i en folkehøgskole med hele 50 studentplasser for hesteinteresserte.

– Jeg tror nok både forutsetninger, omgivelser og det psykososiale før jentene begynner med hest, også bør tillegges en del vekt, mener Hagen.

Uansett mener han hest som fagområde er midt i blinken for en folkehøgskole hvor det å utvikle seg som menneske, ta ansvar og vise omsorg er kjerneverdier.

Som vanlig er det bare jenter blant årets studenter, motivasjonen for å søke er at de er generelt veldig hesteinteressert og ifølge rektor har 80–85 prosent elevene drevet med hest tidligere.

Undersøkelser viser at hestejenter som Bettina Nørgaard Brenna ligger et hestehode foran sine jevnaldrende på mange områder. Ansvaret for å ta seg av hester som Myrstads Havidoff bygger jentenes mestringsevne og selvtillit.

Muligheten for at disse kvinnelige rytterne blir gode ledere er stor.

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

11

Vi føler

– derfor lærer vi!

Folkehøgskolene har gjennom hele sin historie hatt fokus på dannelse, humanisme og estetiske fag.

Skolene er eksamen- og pensumfri nettopp for å ha tid og mulighet til å lære gjennom å gjøre.

Følelser skaper god læring Hjerneforskning og forsøk i danske skoler viser at teater, film, billedkunst og musikk faktisk gjør undervisningen i de tradisjonelle puggefagene mer effektiv – og dessuten langt morsommere. Når vi arbeider med kunst, blir det skapt særlige forbindelser i hjernene våre.

Disse forbindelsene er optimale når vi skal lære.

I mange århundrer har vi trodd at vi skal holde følelsene ute hvis vi vil lære noe. Vi trodde følelsene våre forstyrret evnene til å tenke klart.

Men den nyeste hjerneforskningen viser noe helt annet. Følelser og kognisjon henger sammen. Vi lærer og utvikler oss på bakgrunn av følelser.

– Når vi har den kunnskapen, blir kunst interessant i en læringssammenheng. Vi kan bare forstå kunst hvis vi bruker følelser og empati.

Så kunsten kan åpne en dør i hjernen slik at vi kan lære nye kunnskaper vi kan bruke i praksis, sier forskeren bak prosjektet, Tatiana Chemi fra Aalborg universitet i Danmark.

Kultur som Kos En annen interessant rapport kom fra Anne Bamford (australsk lærer, kunstner og forsker). Hun står bak «The WOW-factor» – en UNESCOrapport som kartlegger hvor viktig kunst og kultur er for læringseffekten i skolen. Siden 2010 arbeidet hun på oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen om kunst- og kulturopplæringen i Norge. I fjor våres kom resultatene av rapporten. De var heller nedslående i forhold til strukturelle betingelser for kulturopplæringens vilkår i skolen. Bamford sier dette i et intervju med Aftenposten: – Lederne i Norge ser ingen klar sammenheng mellom den kreativiteten de etterspør fra sine medarbeidere og det barn og unge møter av kunst og kultur på sitt livsløp i skolen.

Hun mener vi i Norge har et syn på kunst og kultur som noe koselig, men ikke særlig viktig.

Bamford får følge av Erik Lerdahl, som er professor i kreativitet. Han slår fast at kreativitet kan og må læres på lik linje med andre fag, og at samfunnet trenger kreative hoder også i næringsliv, politikk og organisasjoner, ikke bare som utøvende kunstnere i den såkalte kreative industrien.

Derfor bør man gå på folkehøgskole. Selv om karriereplanen er å bli meteorolog.

Kilder: www.forskning.no, www.aftenposten.no, www.kunstkultursenteret.no

Å lære ved å gjøre skaper andre forbindelser i hjernen vår enn når vi leser og pugger.

Foto: Kine Øynes

Den ble en motvekt til de gamle latinskolene som var reine puggeskoler. Ser man på fagtilbudet ved skolene vil man derfor finne en overvekt av «gjøre» fag, som idrett, reiser, mediefag, håndverk, musikk og teater. Nå har flere tunge forskningsprosjekter konkludert med at estetiske fag og kunst er svært gunstig for optimal læring i alle fag.

Torgeir B. Ødegården ble foreviget på Romerike av sin medstudent Kine Øynes, som siden ble profesjonell fotograf.

Teaterelev ble realfagslærer Romerike folkehøgskole har fostret mange kjente artister. Men man må ikke ville bli skuespiller for å ha utbytte av et år på teaterlinjen.

Skolen er sterkt faglig rettet mot musikk og teater og regnes som den reneste rugekassen for fremadstormende skuespillerspirer. Men ikke alle elevene ved skolen har havnet på de skrå bredder.

Torgeir Bryge Ødegården (27) fortsatte til NTNU og sivilingeniørstudier i teknisk fysikk, og har gjennom prosjektet Teach First Norway vært realfagslærer på Rommen skole i Oslo. I dag jobber han som driftsingeniør i Statoil der hans oppgave er å bidra til sikker og stabil produksjon på feltene Kristin og Tyrihans. Men å gi helt slipp på kulturen har Torgeir aldri villet. Han er nestleder i styret for Ungdommens kulturmønstring, skriver revytekster og synger i kor.

Hvorfor Romerike og teaterlinje?

Jeg gikk på Romerike i 2004/2005.

Jeg har alltid hatt lyst til å spille teater, men på den tiden fantes det ikke noe tilbud der jeg vokste opp. Jeg hadde relativt lite dramaerfaring, men kunne vise til arbeid med lysdesign, skoleavis og revy. Dessuten søkte jeg tidlig, til forskjell fra gutter flest.

Kan du kort fortelle om tiden ved skolen?

Et gildt år! Spilte dverg i «Snehvit», til tross for at jeg er nesten to meter høy.

Sang i skolens Grand Prix, selv om sangstemmen var så som så. Begynte å spille gitar. Har sjelden vært så komfortabel med å bli dyttet ut av komfortsonen. Ønsket du å bli skuespiller?

Egentlig ikke. Ble jo litt nysgjerrig på alt styret rundt denne Statens teaterhøgskole, men dro aldri på opptak selv.

I stedet gjorde du det mange vil kalle et kvantesprang vekk fra teaterfaget.

Planen var hele tiden å studere ved NTNU. Hadde hørt mye bra om miljøet rundt Studentersamfundet. Der ble jeg med i kor, og ledet senere kulturfestivalen UKA. Nå driver jeg med standup og

revyskriving, så jeg forlot aldri scenen helt.

Du har også jobbet som realfagslærer på ungdomstrinnet. Fikk du bruk for teaterfaget, annet enn at læreryrket også dreier seg om formidling?

Ja, å spille en rolle handler jo i bunn og grunn om å sette seg inn i andres situasjon. Du blir sårbar hvis du staker ut en kurs veldig tidlig i livet, og ikke møter folk med andre interesser. Mange samfunnsproblemer kommer nok av at folk ikke evner å forstå hverandres tankesett.

Har du noen tanker om kreative fags plass koblet mot realfag?

Mange forbinder trolig kreative fag med et konkret produkt, for eksempel en forestilling, og ikke så mye en prosess. Men teater er like mye en måte å jobbe på, som gir et sterkt eierforhold til målet. Det er antagelig den samme effekten vi ser når matteelever jobber ut ifra en friere problemstilling – de «glemmer» plutselig at faget er tungt.

Mange mener at estetiske fag er «kosefag». Fag som musikk og kunst og håndverk regnes som langt mindre viktige enn matematikk og grammatikk. Har du noen tanker om dette?

Jeg innser jo at realfag krever en viss utholdenhet, og at det derfor er lett å falle av lasset. Men det finnes som sagt flere måter å jobbe med fagene på. Ikke alle som driver med langrenn trener sånn som Petter Northug. Ikke alle som lærer matte må gå veien om lukkede integraler.

Noe mer du fikk ut av året på folkehøgskole?

Kjæresten min har også gått på Romerike, noen år etter meg. Sjekking har aldri vært min sterkeste side, så det var veldig greit å kunne dra det kortet da vi møttes. Har du gått på samme folkehøgskole, har du alltid nok å snakke om.

12

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Torsdag kveld fra

FOTO: Stig B. Hansen, Aftenposten

folkehøgsko

Sigrid Bonde Tusvik og Henrik Thodesen.

Tanken om å samle et knippe av aktørene fra TV-suksessen «Torsdag kveld fra Nydalen» sprang ut av et intervju Else Kåss Furuseth ga til Aftenposten i november. Om hvordan hun gikk fra å lyve for sin egen dagbok de første ukene på Romerike folkehøgskole, til at løgnene ble sanne og livet kult.

– Etter året på Romerike satt jeg igjen med noen av dem som er blitt mine aller beste venner, litt for trang garderobe (all maten var pakket inn i varm ost) og en visshet om at jeg ikke var Pål Sverre Valheim Hagen. Han gikk samme år og etter å ha sett han på scenen, så skjønte jeg hva skuespill kan være!

Det var på Romerike Else Kåss Furuseth først møtte Sigrid Bonde Tusvik og Henrik Thodesen.

Stjernekull Året var overgangen til det berømte millenniumskiftet 1999-2000. Ingen fly datt ned, ingen atomreaktorer smeltet ned, intet sykehus stanset opp – men på Romerike Folkehøgskole begynte et helt spesielt kull på sitt siste halvår. Ved siden av Else, Sigrid og Henrik som alle skulle havne i Nydalen ett tiår senere, påtraff man ved teaterlinjen den omtalte Valheim Hagen (brennende aktuell som Thor Heyerdahl i den Oscarnominerte filmen Kon Tiki), Gaute Grøtta Grav (programlederen som tok 1. plassen i den første Farmen-konkurransen og sa at han «vant fordi han kunne det å bo på

internat») og en rekke andre sterke navn som i dag jobber som skuespillere, med kunst, kultur og formidling.

«Hard to get» I desember prøvde vi å få tak i de tre humoristene. Det gikk ikke. Vi prøvde igjen i januar. Det var veldig vanskelig.

Ikke på grunn av vrang vilje, men fordi de tre komikerne danker ut de fleste seigdameposer med timeplanene sine.

Men så skulle Aftenposten gjøre et intervju i anledning at de tre skulle promotere humorfestivalen «Crap åppå Park». I siste liten måtte Else melde avbud. Men vi kom til en løsning; intervju per e-post.

De fineste guttene går på folkehøgskole Oslobarna Sigrid og Henrik har kjent hverandre hele livet. De har vokst opp sammen, gått på de samme skolene, vært kjærester og samboere. Det sies at stemningen under showene de gjorde sammen, var en smule klein når forholdet gikk i oppløsning. I dag er de venner, kollegaer og Sigrid venter barn.

Han hun fant da hun jaktet på kjærligheten for NRK. Vi spør Sigrid om hun vil sende ungen sin på folkehøgskole.

– Det får ungen bestemme selv, men jeg vil heller ha en sønn som går på folkehøgskole enn som velger militæret.

De fineste guttene går på folkehøgskole.

Blymandag Alle tre har gått på Westerdals og på Blindern etter Romerike. Henrik hadde en tanke om å begynne på en «ordentlig utdannelse» (informatikk), Else studerte teatervitenskap, men syntes det var mer gøy å gjøgle selv enn å lese tung teori om emnet. De tre ble mer oppslukt av studentteatret og revy enn å pugge pensum. Blymandag – et undergrunnshumorshow som gikk den første mandagen i måneden fra 2000 til 2008 – besto av mange elever fra Romerike, og etter hvert navn som vi kjenner fra Latter, Nydalen, film og TV. – Blymandag var jo nærmest en videreutvikling av stemningen og humoren mange av oss fikk av å gå sammen på skolen, forteller Henrik.

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

olen

13

FOTO: Stine eid, tv 2

Halvbrødrene har gått på folkehøgskole Riktignok ikke sammen, for utenfor fiksjonen er «storebror» Frank Kjosås yngre en Nicolai Cleve Broch. Cleve Broch har vi sett i flere filmer og serier, mens Kjosås må sies å ha sitt nasjonale gjennombrudd i rollen som halvbroren Frank. I disse dager samler de tidligere Romerike-elevene halve Norge rundt den kritikerroste dramaserien.

Til Hollywood

Else Kåss Furuseth.

Han er klar på at året på folkehøgskole betydde mye for han: – Jeg er usikker på om jeg hadde levd av humor i dag hvis det ikke hadde vært for Romerike. Der møtte jeg så mange andre med samme type humor som meg, og fikk lov til å dyrke det i et helt år.

Familie Else er oppvokst på Jessheim og gikk på folkehøgskole på Jessheim. Vi tenkte at hun kanskje benyttet seg av dette, stakk av fra internatlivet.

– Jeg var hjemom en kveld – og da hadde jeg fest! Jeg spiste toast på internatet når fatter’n lagde elgstek borti gata. Internatet ble oppgradert til familie. Går du på folkehøgskole på hjemstedet ditt blir det ekstremt viktig aldri å dra hjem.

Else kjente ikke Sigrid og Henrik før hun kom i klasse med dem, men som hun forteller: – Umulig ikke å bli kjent når du deler alt fra dusj med kjønnshår til drømmen om å stå på en scene. Sigrid er typen som tar ansvar for å ordne med skolegensere. Henrik var skolens jentefut, men det kan jeg ikke si noe mer om, for da ryker det vennskapet.

– Tror jeg hadde holdt fast ved drømmen om å bli en stor skuespiller, hvis jeg ikke hadde gått på Romerike.

I stedet skjønte jeg at jeg var mer en komikertype, som ville underholde folk, ikke trollbinde eller gripe dem. Så folkehøgskole er en veldig bra måte å gi seg selv en «reality-check» på.

Sigrid tror likevel ikke Romerike er en skole for alle, og husker at hun ikke var særlig imponert over undervisningen.

– Romerike er en spesiell skole, ikke helt som andre folkehøgskoler. Det er ekstreme ambisjoner, ekstreme folk og kanskje ikke så bra for alle.

Klart valg Alle tre søkte Teaterhøgskolen, nesten hele kullet deres gjorde det. De kom ikke inn, men ble ikke mer deppa enn at en tur på McDonalds og et skrått blikk på alle de gråtende kandidatene fikk dem over kneika. Alle tre betoner at året på Romerike vasket vekk noen av skuespillerdrømmene deres, men også dannet grunnlaget for den

Tre av skuespillerne i den Oscarnominerte filmen Kon Tiki er tidligere elver ved Romerike folkehøgskole. Elevene er Anders Baasmo Christiansen (96/97), Pål Sverre Vadheim Hagen (99/00) og Tobias Santelmann (96/97). Romerike folkehøgskole er stolte over sine tidligere elever, og håper de stikker av med den gjeve statuetten.

Filmen var også nominert for beste utenlandskspråklige film til Golden Globe.

De tre skuespillerne har hatt mange ulike roller i kjente norske filmer og TV-serier.

Blant annet har vi sett dem i filmer som Buddy, Reisen til julestjernen, Jeg reiser alene, Max Manus, Den som frykter ulven, De Usynlige med flere.

sterke gjengen med komikere som har satt sitt tydelige preg på humorbransjen.

– Jeg er veldig glad jeg gikk på Romerike og ikke dro på den klassiske reise-rundt-i-asia-turen som mange andre gjorde, sier Sigrid.

– Jeg ble såpass sceneforelska i Anders Baasmo Christiansen etter at jeg så han sang «Ol’ Man River» på skolen på slutten av 90-tallet – at jeg ikke så noe annet alternativ enn å starte på Romerike, forklarer Else.

En gang Romeriking, alltid Romeriking Avslutningsvis spør vi om de har brukt noen av opplevelsene sine fra folkehøgskoletiden i sketsjene sine, men

svaret er avkreftende. Hva med gode historier da?

– Det som skjer på Romerike blir på Romerike. De fleste gode historiene passer absolutt ikke på trykk – men jeg kan love deg at de er gode, skriver Sigrid med et smil.

Rett før deadline tikker det likevel inn en historie fra Henrik: – Andreas (tidligere Blymandagmedlem) og jeg bestemte oss for å stå opp en natt og stjele alle høyreskoene vi fant på alle internatene og sette de opp i en lang rekke fra bassenget i kjelleren og opp trappene utenfor kantinen.

På morgenmøtene i flere uker etterpå ble folk oppfordret til å hente sko som fremdeles sto der. Mohahaa!

Pluss og minus Når det gjelder spørsmålet om hva som er det verste og hva som er det beste ved å gå på folkehøgskole er de tre samstemte i sine svar: – Det beste er samholdet og folkene, at man aldri er alene og mest sannsynlig liker dem man er sammen med, sier Else. Det verste var dagen det var over.

Hun følte seg plutselig alene da skolen var over.

Sigrid påpeker at det verste er det motsatte; at man ikke liker de folka man har nødt til å være sammen med. Hun legger til at faglig er det utrolig deilig å konsentrere seg om et fag og ikke hoppe fra fag til fag slik man var vant til fra det øvrige skoleløpet.

For sin egen del opplevde Sigrid dessuten at hun ikke var så flink som hun trodde da hun begynte der.

Else Kåss Furuseth ville selv lage undertekst til dette bildet, knipset fra skoleåret: «Til opplysning har jeg sugemerke på haka. Vet ikke om det er reklame for Romerike akkurat, men det setter i hvert fall stemninga».

14

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

3

om folkehøgskole Torbjørn Høgstad, far til tre folkehøgskolejenter:

Folkehøgskole burde være obligatorisk!

Ett år på folkehøgskole burde være obligatorisk, sier Torbjørn Høgstad. Møt en far som før var skeptisk til å sende noen av de tre døtrene sine på folkehøgskole.

– Før så jeg på folkehøgskolen som noe for late ungdommer. Et sted å sitte og prate og diskutere, rett og slett et meningsløst og bortkastet år.

Jeg har alltid likt å kategorisere. Og for meg var folkehøgskolen et sted hvor «de andre» gikk.

– Men så gikk eldstejenta på Vefsn folkehøgskole, og jeg så jo hva det gjorde med henne. Inntil da hadde hun bodd hjemme og fått tingene lagt i hendene. Hun vokste enormt på opplevelsen.

Høgstad forteller at han også har latt seg imponere over hvor inklude-

opplevd folkehøgskolen, understreker til slutt hvor viktig det er å huske på hvor heldige vi er som bor i et land hvor man kan ta et skoleår og bare gjøre ting man synes er gøy.

– Det er selvsagt ikke alle forunt å ha foreldre som kan betale for et år på folkehøgskole. Derfor er det viktig å få fram at et slikt skoleår også kan finansieres gjennom studielån og stipender, avslutter den folkehøgskole-skeptiske faren som gjorde helomvending.

rende folkehøgskolen er. – Alle blir inkludert i fellesskapet, forklarer han. Den mellomste datteren vår gikk på Voss. Der var det en datalinje og i det klasserommet satt det jo stort sett nerder. Men selv dem var det plass til i fellesskapet.

Så da yngstedatteren Ida spurte om hun også kunne få gå på folkehøgskole så var det ikke nei i fars munn: – Du må det, svarte han. Han forteller at det har gått så langt at en dag sa eldstejenta til moren sin: – Du skulle nesten hatt et år på folkehøgskole, du også.

Faren til tre jenter som alle har

Takk til pappa som «snudde» En som er kjempeglad for at pappa gikk fra å være skeptisk til folkehøgskolen til å bli kjempepositiv er yngstedatteren Ida (20). at han hadde skiftet mening om skoleslaget, spesielt etter at den eldste søsteren min gikk der for noen år siden.

På en skala fra 1 til 10, hvor glad er du for at det ble folkehøgskole på deg også?

Det er litt klisje, men en klar 10-er.

Det er avslappet, utviklende og uten pugging og teori. Og det sosiale samholdet er helt unikt. Jeg kan bare gå ut på gangen og finne noen å henge med.

Da jeg var hjemme i julen tenkte jeg at nå må jeg faktisk gjøre en innsats for å finne noen å henge med.

Det var uvant.

Enkelte foreldre er skeptiske til folkehøgskole

Dorte Birch.

På informasjonskontoret for folkehøgskolen opplever de at en god del foreldre er skeptiske til å sende barna sine på folkehøgskole.

– I dag treffer nok folkehøgskolen en større gruppe enn hva den gjorde tidligere.

Og vi ser at skolene har økt sin popularitet. Men dessverre ser vi også at mange foreldre fraråder barna sine fra å gå på folkehøgskole.

Det er mest sannsynlig fordi

de ikke kjenner skolene slik de er i dag, forteller daglig leder ved Informasjonskontoret for den frilynte folkehøgskolen, Dorte Birch.

God markedsføringskanal – De foreldre som ikke selv har gått på folkehøgskole eller har barn som har gått, er gjerne skeptiske fordi de tror folkehøgskolene er useriøst og bortkastet.

De som derimot har gått selv eller har barn som har gått der

tidligere, har sett hvor mye man får ut av et slikt år.

Birch understreker at den beste kanalen for å nå fram om skolenes fortrinn nettopp er gjennom tidligere elever og deres foreldre.

En undersøkelse gjort av Informasjonskontoret for folkehøgskolen viser nemlig at flertallet av de som har gått på folkehøgskole anbefaler det videre.

Les dette bilaget også på nett! k.aftenposten.no motorsportskulen

Setesdal Stfttffhtfatt ttfhtttttftttttffhtttftttf mfhtfhtffhpfhtftfhtttftttffh folkehøgskule

«Driver du med trial eller motocross og liker vinteraktiviteter»?

Dtf tftf tftftttf ttfhtttttftttttffhtttftttffh ttfhtf tftftftt

“Driv du med motocross, trial eller snøscootercross?”

Inntak startar 1. februar 16 års aldersgrense Ifhfhtatt fhtatftatf 1fh tttftftftfatf 16 tftffh atttftftffhtftftffhfhtf

wwwfhtfatttttffhttfhmmtffhtffhfhfh wwwfhfhtfttffhtfattfhfhfhfhfhfh

Se også faktarammen side 3 og EPSI-undersøkelsen på neste side. www.valle.kommune.no www.setesdal.fhs.no www.setesdal.fhs.no

Pttfhtfh: Nfhtftftffh tffhtfhtffhpfhtftffhtftftffhtf fhtf tftf tftftftftftftf

Foto: Norges Motorsportforbund og My Leirvåg

Torbjørn Høgstad tredje datter lever nemlig både glade og høytflygende dager på linja «Altitude Paragliding Mexico» på Valdres folkehøgskole. Hun har allerede fløyet ut fra noen av verdens beste paraglidingssteder takket være folkehøgskolen.

Ble du overrasket over at faren din var så veldig velvillig innstilt da du sa du i likhet med de to eldre søstrene dine også ville gå på folkehøgskole?

Jeg var alltid åpen på at jeg ville gå på folkehøgskole. Men nei, jeg var egentlig ikke overrasket over at han støttet meg.

Etter hvert hadde jeg begynt å skjønne

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

15

EPSI-undersøkelse:

Folkehøgskoleelever er mest tilfreds Den store studentundersøkelsen gjort av den norske avdelingen av det internasjonale målebyrået EPSI viser at folkehøgskolene har Norges mest tilfredse studenter, mer enn både universiteter og høgskoler.

Undersøkelsen av tilfredsheten i høyere utdanning viser at folkehøgskolene med god margin har de mest fornøyde studentene. Samtidig avslører undersøkelsen at forventningene til folkehøgskolen er lavere enn forventningene til andre utdanningsinstitusjoner som universiteter og høgskoler mens kvaliteten studentene opplever er høyest av alle.

– Folkehøgskolene burde etter denne undersøkelsen slå seg litt på brystet og si «at vi leverer en god opplevelse rundt kursene vi tilbyr,» mener Fredrik Høst, daglig

leder i EPSI Norge, firmaet bak undersøkelsen.

– Det som slår meg er at når folkehøgskolene scorer så bra så er det et tegn på at mange flere kanskje burde gå der eller vurdere å gå på folkehøgskole, fortsetter han.

– Resultatene er såpass gode at den som ikke har tatt et år på folkehøgskole nesten bør spørre seg selv hvorfor.

Dette er en klar indikasjon på at folkehøgskolene leverer en opplevelse som møter behovene godt.

– Det virker som folkehøgskolene tilbyr noe som passer bra inn i denne fasen av livet.

Alt tyder på at studentene trives med et friår uten eksamenspress hvor de kan

OM UNDERSØKELSEN: Undersøkelsen til EPSI Rating (Extended Performance Satisfaction Index) i Norge ble gjort i 2012.

Alle intervjuobjektene hadde gått på folkehøgskole i Norge i løpet av de siste 12 månedene. Spørsmål ble stilt i kategoriene «kundetilfredshet», «image/merkevare», «studentenes forventninger», «opplevd kvalitet», «opplevd verdi for pengene» og lojalitet. På hovedkategorien «kundetilfredshet» fikk folkehøgskolene 77,2 poeng, mens universiteter fikk 65,9 og høgskoler 65,5. Sekkeposten «andre utdanninger», som omfatter fagskoler, nettstudier, Gateway college og så videre oppnådde 63,8 poeng. Et annet område der folkehøgskolene skiller seg sterkt ut, er på området opplevd servicekvalitet, der de scorer 84,3, mot 73,8 poeng for universiteter og 74,6 poeng for høgskoler. «Andre utdanninger» får her 72,8 poeng.

fordype seg i fagområder de er spesielt interesserte i, konkluderer Fredrik Høst.

På Viken i Gjøvik elsker studentene skolen sin:

– JIPPI! Vi trives best!

Vi har alltid visst det.

Og nå er det bekreftet: Trivselen er størst på folkehøgskolene.

Når du besøker folkehøgskolen i Gjøvik sanser du straks at ingen er her mot sin vilje. Stemningen er mildt sagt positiv blant årets kull på 93 elever.

Alle driver med selvvalgte fag, ting de liker og som interesserer dem. Her er verken eksamenspress eller nerver som skaper skarpe albuer eller misunnelse.

Men så har det da også kommet for en dag at Viken og resten av landets folkehøgskoler har de mest fornøyde studentene i hele landet.

– For oss er det svært gledelig å høre, sier Roar Borøy, til daglig inspektør på Viken. Han er ikke overrasket over resultatet. – Undersøkelsen er en hygge-

mye

lig bekreftelse på at vi gjør noe riktig.

– Jeg trives veldig godt, forteller Marielle Gundersen (19) fra Skien. Hun er elev på vokal-linja på Viken. – I gangen blir du alltid møtt med smil og klem.

Og det er så hyggelig å bli kjent med så mange på så kort tid. Plutselig har man jo venner man vil ha alltid.

– Det blir aldri kjedelig når jeg får drive med det jeg har lyst til, samstemmer Johanna Elisabeth Sandbakken (19), elev på musikal og fra Bøler i Oslo.

– Det er gøy å føle man får gjort så mye.

– Her får vi så utrolig mange muligheter til å utvikle oss i eget tempo, forteller Kristiansandjenta Margitte Narvesen (19) på linja singer/songwriter. – Det er gøy å spille sammen med mange utrolig dyktige medstudenter og lærere.

Christian Ydse (19) fra Spydeberg som går på linja Lyd & Musikkproduksjon forteller at også han stortrives på Viken.

– Det er noe alltid å gjøre her, sier han.

Fra venstre Margitte Narvesen (19) fra Kristiansand, Christian Ydse (19) fra Spydeberg, Johanna Elisabeth Sandbakken (19) fra Bøler, Arild Strøm (20) fra Fosen og Marielle Gundersen (19) fra Skien.

– Jeg trives også kjempegodt, forteller trønderen Arild Strøm (20) fra Fosen.

Han studerer på linja Jazz, pop & rock.

– Her får du muligheten til å spille foran folk og øve mye. I tillegg har vi et godt miljø og veldig dyktige lærere.

! er, nkelte lev Få e l den e i ss t pla

www.borgund.fhs.no

DET BESTE ÅRET 2013/2014

Velkommen til

Karmøy

folkehøgskule Velg to linjer.

Fellesfag, valgfag, linjeturer og skoletur til Beijing! www.karmoy.fhs.no

www.solbakkenfolkehogskole.no Hos oss går alle på én og samme linje i et kreativt, stimulerende og støttende miljø.

vi jobber mye med: » Skuespillerteknikk » Auditionteknikk » Sang » Stemmebruk

» Dans og koreografi » Improvisasjon » Scenetekniske fag » Tekstskriving » Prosjektstyring

FRILUFTSLIV-ALLROUND • FRILUFTSLIV • TOPP 30 H2O, SNØ OG VIND • IDRETT-PULS • IDRETT-BALLSPORT MULTIKUNST • INTERNASJONAL • KLATRING • MUSIKK DYKKING • TELEMARK • LANGRENN FRILUFTSLIV - CATCH NATURE • FOTO

www.hogtun.no

BROSJYRE? Send “høgtun navn adresse” til 474 76 202

16

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Eventyrenes tid er ikke forbi

Ta folkehøgskolen i

Guatemala

Lyst til å gå på Latin-Amerikas eneste folkehøgskole? Sund folkehøgskole tilbyr et splitter nytt halvårskurs med tre måneders opphold på Småbøndenes folkehøgskole i Guatemala inkludert.

I februar reiste 11 forventningsfulle elever fra Sund folkehøgskole som første gruppe på en seks måneders langtur til Guatemala. Der ventet prosjektansvarlig Morten Almås på dem.

Flere av de syv jentene og fire guttene som dro, gikk på u-landslinja på Sund året før, og var åtte uker i Guatemala.

Elevene ble fascinert av landet og opplevelsen, og ønsket å ta et år til på skolen og være med på å skape dette linjetilbudet.

For selv om halvårskurset er nytt har

Sund sterke bånd til Småbøndenes folkehøgskole. Det begynte i 2001 med et samarbeid med bondeorganisasjonen Kab’awil, en organisasjon for småbønder og jordløse i Guatemala som kjemper for rett til jord og en rettferdig jordfordeling.

Tre år senere var Sund med på å bygge opp Småbøndenes folkehøgskole med hjelp av Norad. De fleste av skolens elever kommer fra gårdsbruk av typen kollektivbruk hvor du ikke eier jord selv.

Formålet med skolen er å lære ungdommer fra ulike bygdesamfunn hvordan de kan bedre sine levekår, arbeidsforhold og situasjonen i sine egne lokalsamfunn.

Så da bør de norske elevene kanskje ha vokst opp på bondegård eller ha peiling på gardsbruk for å være med på dette eventyret?

– Nei da, svarer assisterende rektor på Sund, Astrid Moen. – Til tross for navnet på skolen trenger du ikke ha bakgrunn fra bondegård. Halvårskurset egner seg for deg som har lyst til å lære spansk, lære om Guatemala, få et unikt innblikk i mayakulturen, og ikke minst få gode venner blant dette fantastiske folket. Og så gjør du noe godt da. Med de norske skolepengene

blir folkehøgskolen i Guatemala et bedre tilbud også for de guatemalanske elevene.

I Guatemala I Guatemala bor du på skolens internat og de to første ukene er du med på et intensivt spanskkurs. Deretter følger du undervisningen sammen med dine medelever fra Guatemala.

Hovedfokuset på skolen er fag som landbruk, miljø, helse, ernæring, håndverk, mayakultur og kosmovisjon, politikk/samfunn, ledelse og organisasjonsarbeid.

Undervisningen er både teoretisk og praktisk. Underveis er det en eksotisk praksisperiode hvor du blir med hjem til familien til en guatemalansk med-

Lærer gardsbruk, som å dyrke frukt og grønt.

stneriske - den kun

opplev gleden ved å lære det du har lyst til...

ART·LAB Follo folkehøgskole Østbyveien 3, 1540 Vestby Tlf. 64 98 30 50 E-post: post@follo.fhs.no

FRILUFTSLIV REIS

BRATT IDRETTSKI & BRETT SWITCH

– og det du ikke visste du hadde lyst til...

hallingdal.fhs.no

17

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Blir med elever hjem til landsbygdend deres.

elev og bor hos dem. Da får du et innblikk i livet på bygda i Guatemala det er få turister forunt.

Du tar også del i hverdagslige oppgaver som å jobbe i grønnsakhagen, lage mat og vedlikehold av skolebygget.

Alle bor på skolen og det sosiale livet er en viktig del av opplegget.

Hjemkomstseminar på Sund Halvårskurset er for øvrig ikke over når du kommer hjem til Norge. Da venter samling på Sund hvor du deler erfaring, evaluerer oppholdet og forbereder informasjonsarbeid. I to uker vil du spre informasjon gjennom for eksempel skolebesøk og fotoutstillinger der du kommer fra.

Et halvt års eventyr, som inkluderer tre måneder med folkehøgskole i Mellom-Amerika, mulighet til å ta noen uker fri før hjemreise til Norge og etterarbeid med lærerikt og meningsfylt informasjonsarbeid. Er dette rett og slett for godt til å bli et fast årlig tilbud?

– Det kommer an på interessen, men vi håper det blir det, avslutter assisterende rektor Astrid Moen ved Sund folkehøgskole på Inderøy i NordTrøndelag.

For mer informasjon, se skolens nettsider www.sund.fhs.no/guatemala

Kommer innpå lokalbefolkning på helt annen måte enn som turist.

Sund-elever på besøk ved folkehøgskolen i Guatemala i 2010.

Reising som læringsmetode Geir Ertzgaard underviser på Solborg folkehøgskole i Stavanger med fokus på globale spørsmål, tro og etikk, foto og film på timeplanen. I 2001 dro han i gang linjen Global Village på Solborg, og på denne linjen står reisen sterkt som læringsmetode.

– Reising er viktigste

læresituasjon for oss, forteller han. – Vi reiser og så bygger vi resten av skoleåret rundt det. Målet er å skape bedre reisende. At man får åpnet øynene og får med seg det som er viktig. Ønsket er å få kunnskap inn bakveien og få et videre perspektiv og se mangfoldet.

Vi har jo alle med oss stereotypene. Jeg må jo selv minne meg på når jeg sitter på et fly i Afrika at mange av mine afrikanske medpassasjerer har høyere utdannelse enn meg. Eller at det finnes flere middelklasseungdommer i Bangkok enn i Norge.

Geir Ertzgaard.

SPLITTER NYTT MUSIKKBYGG 2013/14

Folkehøgskolen i Guatemala ligger vakkert til.

på gjøvik

musikere over hele linja klangfullt grunnlag for videre studier ta scenen søk nå

Linjer: Drama/Teater Digital Design Musikk/Vokal Lydteknikk og musikkproduksjon

Linjene over har studietur til New York

Sport Extreme/Australia Exploring Bolivia/Brasil Vertikal X Europa Reiseliv Australia/Thailand

www.bakketun.fhs.no

søknadsskjema på viken.fhs.no

18

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Gikk spilldesignlinja på Sunnhordland

Startet elevbedrift

Gjengen bak elevbedriften. Fra venstre Siri Maria Jensen (21), Ida Berg (20), Kent Robert Stanghelle (23), Mikael Lindberg (19), lærer Hanne Lien (25) og Truls Mathisen (20).

På Sunnhordland ble fem elever så inspirert etter et år på spilldesignlinja at de bestemte seg for å komme tilbake, ta ett år til og starte sin egen elevbedrift.

– Det er blitt et spennende prosjekt som har gått over all forventning, forteller læreren på spilldesignlinja, Hanne Lien (25). – Å få en slik dedikert gjeng tilbake for å starte bedrift er et drømmescenario for en lærer. Elevene tok selv initiativet til et andre skoleår. De ville lage spill og skape en bedrift.

– Tanken på å starte en elevbedrift begynte da spilldesignlinja i fjor hadde et vårprosjekt med turne, fortsetter læreren.

– Elevene fant ut at det hadde vært smart å starte et selskap mens de ennå var studenter. En elevbedrift er smart fordi det gir en del ekstra rettigheter og man kan være med på konkurranser og lignende.

Trygghet Det gir i tillegg en ekstra trygghet for vordende gründere at man har både lokaler og kost og losji.

– Dermed unngår man noen av fall-

Er du en gründer?

Nyskapende linje ved Voss Folkehøgskule starter til høsten.

Unge mennesker er nysgjerrige og kreative. Noen brenner for å sette idéer ut i livet. – Her er muligheten, sier rektor Lasse Sandberg.

Vi etablerer en ny linje – den første i Norge – for unge entreprenører som vil skape en egen nisje, og jobbe med det de synes er gøy.

Gründerlinja er praktisk rettet og gir verktøy for kreative prosesser fra idé til produkt, til markedsføring og salg, både egne prosjekt og sam-arbeidsprosjekt med næringslivet. Elevene skal opprette og drive studentbedrift.

Studiereisen går til Japan – et av verdens mest spennende og innovative land.

Mer informasjon finner du på www.voss.fhs.no

gruvene andre gründere ofte går i, forteller Hanne.

De fem elevene søkte seg derfor inn som vanlige elever mens Hanne snakket med det hun kaller verdens kuleste rektor som sa ja til at elevene på andre året bare skulle få drive med bedrift og ikke noe annet.

– Slik startet det. Skjønner ikke at ikke flere folkehøgskoler driver med elevbedrift.

– De fem jobber selvstendig, fortsetter hun. – Det eneste jeg er nøye med er at de ikke begynner å utvikle spill før planleggingen er gått i gang. Planlegging er nemlig alfa og omega innen spilldesign.

Elevbedriften jobber innen Unity 3D og skaper spill med navn som «Absurd Racing Game» og «2 D Hack & Slash».

Og planen er at bedriften skal fortsette etter at skoledagene er over.

Sunnhordland har en skolert lærer til å styre spilldesignlinja. Hanne var alltid glad i å tegne, fortelle historier og spille. En kombinasjon det luktet dataspill av på lang vei.

Hun dro derfor til Japan som utvekslingselev ett år fordi hun trodde det var det som måtte til. Vel tilbake til Norge oppdaget hun at NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole) i Oslo hadde startet en spilldesignlinje.

– Jeg pusher elevene mine til å gå der.

– Spilldesign er så mye mer enn bare å tegne og fortelle, forklarer hun. – Jeg følte jeg ikke hadde det grunnlaget jeg trengte da jeg begynte på NITH. Jeg vil derfor gi elevene mine på Sunnhordland det grunnlaget jeg følte jeg manglet. Jeg vil at de skal komme til NITH overkvalifisert til å studere. Det er viktig å være med på å gi utdannelsen i spilldesign litt tyngde. Og det føler jeg at 2. året på Sunnhordland gjør.

Spilldesignlinja har eksistert i tre år.

Med 19-20 elever regner Hanne linja som fullbooket.

– Å jobbe med spilldesign er en livsstil, ikke et yrke, avslutter hun. – Men det kan være mye penger i det, hvis du vet hva du driver med.

...det kan være mye penger i det, hvis du vet hva du d river med.

Historisk Sunnhordland folkehøgskoles Hanne Lien ble historisk da hun som første jente tok bachelorgrad i spilldesign der.

– Nå har jeg tidligere elever fra Sunnhordland på NITH, forteller hun stolt.

Hva er Spilldesign?

Spilldesign handler om å analysere og utvikle spillkonsepter for så å konkretisere dem til engasjerende spillopplevelser. En spilldesigner må være god til å motivere andre, og til å kommunisere effektivt med resten av utviklerne.

Som spilldesigner har du ofte ansvaret for den praktiske delen av utviklingen av spillet og er ansvarlig for at de valgene spilleren presenteres for er interessante.

19

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Daniel Vangen med sin ferdige Volvo 850 Turbo.

Bli en jedi på

småoppretting!

Folkehøgskolen Sørlandet har landets eneste linje for bil og motor.

I ett helt skoleår kan du mekke på din egen bil (gjerne et vrak kjøpt sammen med medelever) og få motorvognen akkurat slik du ønsker. Dyktige lærere og et godt utstyrt verksted gjør drømmen mulig.

Daniel Vangen gjorde akkurat

dette. Han startet på bil og motor linjen 2011/2012 med mål om å renovere sin Volvo 850 Turbo.

Gjennom 33 uker har Daniel plukket bilen fullstendig fra hverandre og satt den sammen igjen. Totalt 600 timer har gått med, og Daniel og bilen hans har fått god oppmerksomhet i miljøer der bil og motor står høyt i kurs.

Daniel var så fornøyd med året på folkehøgskolen Sørlandet at han søkte om å bli stipendiat, og går nå år nummer to på Globalt Fokus linjen. Da blir det fire ukers skoletur til Afrika sammen med kjæresten som går samme linje. Og hjemme venter verdens fineste bil…

u

u Bilen slik den så ut før.

v Interiøret før arbeidet startet.

v

y

w Motoren heises ut, godt utstyr er påkrevet.

x Daniel jobbet

600 timer med å totalrestaurere bilen sin.

y Det nye

interiøret.

z Daniels bil

k.aftenposten.no

Nærmest Trondheim

x STifTeT 1920

Les dette bilaget også på nett!

www.dynamis.no

w

z

Fjordane Folkehøgskule

ble utstilt på Oslo Motor Show i fjor.

• Sirkus • Hest • Kunst/foto • Bu og fritid

20

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Lofoten Watch:

Oljen kommer til Lofoten. På bildet en oljelenser.

FOTO: John Stenersen

Lofoten Watch er navnet på den brennaktuelle nyskapningen i folkehøgskolelandskapet. Linja startet opp på Lofoten folkehøgskole sist høst og er midt i blinken for deg som liker å havne i miljøbegivenhetenes sentrum.

Til sjøs med Watch Lofoten.

FOTO: Peder Pedersen

FOTO: John Stenersen

Sterke naturopplevelser og globalt miljøansvar

Vi vervet miljøvernministeren.

Lofoten Watch har så å si tvunget seg fram fordi så mange tidligere elever ved Lofoten folkehøgskole har vist et sterkt miljøengasjement og flere ganger luftet ideen om ei «watchlinje». Linjas hårete mål er å være med og overvåke den sårbare naturen og bidra med praktiske løsninger som skal gi gode og bærekraftige alternativer i energispørsmål, avfallshandtering og matvareproduksjon.

«Watch» var derfor godt representert da miljøvernminister Bård Vegar Solhjell møtte til folkemøte om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på Lofoten folkehøgskole sist høst. Ministeren fortalte både om orkanen «Sandy» og annet ekstremvær som følge av menneskers utslipp av klimagasser, og videre om vern av naturen i Lofoten og om oljeboring.

I pausen fikk «Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og

Senja» en god tilvekst til medlemsmassen, med mange nye innmeldinger. Miljøvernministeren var blant dem som lot seg verve. Om «watchelevene» kan ta noe av æren for Solhjells underskrift? – Kanskje det, smiler linjas hovedlærer, Odd Arne Sandberg. – Vi var ganske pågående.

i måten man tenker miljøvern på.

Noe som gjør plasseringen av den nye miljølinja ekstra spennende.

Lærer Sandberg er enig.

– De fleste andre miljølinjene i landet er jo lagt ned. Så vi tenkte at dette var tid og sted for å starte opp ei slik linje igjen.

Pondus

Ut på tur

Lofoten Watch må allerede ha fått pondus i miljødebatten. Linja fikk nemlig fem friplasser da Nordområdekonferansen for første gang ble holdt i Harstad høsten 2012.

– Vi tok invitasjonen litt på sparket, forteller Sandberg.

– Du kan ikke si nei når du får fem plasser gratis som for de andre kostet 7000 kroner per hode.

På konferansen fikk elevene høre om oljebransjens planer og delta i diskusjonene om hva fremtiden bringer.

– Vi ble godt mottatt, forteller læreren. – I tillegg møtte vi mange gode folk.

Lofoten som region har kommet i brennpunktet for miljødebatten i Norge. Den viktigste grunnen til det er at oljenæringen banker på og vil begynne å bore kloss inntil kysten.

Lofoten kan derfor bli et vendepunkt

I løpet av den første høsten gikk turen til Svalbard for de ni elevene på den nye linja. Hensikten var å lære om utfordringene i Arktis, komme nærmere konsekvensene av global oppvarming og hente inspirasjon til miljøarbeid.

– Svalbardturen ble en suksess, forteller Sandberg. – Samtidig som vi ankom, ble nyheten om hurtig økende issmelting sluppet. Det var mye presse der så vi følte oss ganske viktige. Vi endte opp midt i miljøbegivenhetenes sentrum.

Selv om dette er ei linje hvor «pensum» formes litt etter hva som skjer i miljøpolitikken, så ligger noen ting fast. Som en Svalbardtur. For Lofoten Watch er ei linje med et bredt engasjement.

– Mottoet vårt er «fra matfat til globalt», avslutter Sandberg.

– Svalbardtu ren ble en suk ses s

21

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

g o t l a Sosi e d n e l utvik

Sven Tore Løkslid skrev politisk historie når han som 27-åring ble valgt til ordfører i hjemkommunen Hjartdal.

Tidligere folkehøgskoleelev Sven Tore Løkslid gikk fra elevrådsleder til

ordfører Det finnes ingen grenser for hva et år på folkehøgskole kan føre til.

Spør bare telemarkingen Sven Tore Løkslid (28).

Den tidligere elevrådslederen ved Idrettsskolen Numedal folkehøgskole i Rollag i Buskerud, Sven Tore Løkslid skrev i 2011 politisk historie da han ble valgt til ordfører i hjemkommunen Hjartdal med en historisk stor oppslutning på 66,2 prosent av stemmene.

27-åringen ble både den nest yngste ordføreren i landet, den aller yngste ordføreren i Hjartdal gjennom historien og den første valgte ordføreren fra Arbeiderpartiet noen gang i hjemkommunen.

La du grunnlaget for valgseieren da du var elevrådsleder?

– Året var i hvert fall en absolutt god ballast å ha med seg. En veldig fin læringsarena. Det var for eksempel veldig mange ulike individer fra mange kanter av landet og et enormt mangfold å forholde seg til. Du lærer å gi og ta og tenke på fellesskapet. En god parallell til kommuneforvaltning.

Fikk du brynet deg politisk på folkehøgskolen?

– Jeg var medlem i AUF da jeg kom til Numedal, men ikke spesielt politisk engasjert på det tidspunktet. Engasjementet vokste som elevrådsleder. Da fikk jeg med meg en hel del nyttige

erfaringer som har kommet godt med i politikken senere. Jeg jobbet for eksempel hardt for gjennomslag i en bestemt sak, samlet poenger, argumenterte for synet mitt og fikk gehør. Det var en god politisk bryning.

Det politiske dyret i ham må ha våknet på Numedal. Da skoleåret var over tok han nemlig på seg verv på verv i lokalmiljøet. Han ble partileder i Hjartdal Arbeiderparti, styrerepresentant for Telemark Arbeiderparti, tok på seg styreverv i Telemark AUF pluss flere frivillige samfunnsoppgaver.

Opplevde du folkehøgskolen som holdningsdannende?

– Absolutt! Bare det å lære å bo i kollektiv og lære seg selv å kjenne.

Jeg kom rett fra militæret til folkehøgskolen.

I militæret var det veldig disiplin, gjør ditt og gjør datt. På folkehøgskolen var det mye mer frihet. Å lære seg den riktige balansen mellom de to ekstreme situasjonene husker jeg godt.

Det er liten tvil om at Sven Tore Løkslid føler han har hatt utbytte av året som folkehøgskoleelev. Til slutt sier han nemlig: – Få med at jeg ikke angrer en dag på at jeg valgte et år på folkehøgskole. Jeg skulle mer enn gjerne tatt et år til.

Det politiske dyret i ham må ha våknet på Numedal.

n til e m m o k l e V i e n e l o k s g folkehø : e g r o N t d i M FOSEN Folkehøgskole

NORDMØRE Folkehøgskule

fosen.fhs.no

nordmore.fhs.no

NAMDALS Folkehøgskole

PEDER MORSET Folkehøgskole

namdals.fhs.no

pedermorset.no

TRØNDERTUN Folkehøgskole

SKOGN Folkehøgskole

www.trondertun.no

skognfhs.no

SUND Folkehøgskole

TORSHUS Folkehøgskule

sund.fhs.no

torshus.com

22

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Folkehøgskole hjalp mot depresjoner

– nye venner ga nytt håp

Linn Therese Braathen Uppstrøm (19 år) har slitt psykisk i veldig mange år. Selvskading, mobbing og depresjoner har vært en del av hverdagen hennes. For henne var folkehøgskole redningen.

– I begynnelsen var det veldig tøft å være på folkehøgskole. Jeg har jo alltid hatt familien rundt meg som har støttet meg, så det var vanskelig og dra fra dem og til et helt nytt sted. Men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg klare og jeg hadde en positiv innstilling og sa til meg selv at dette skulle jeg få til. Og det gikk bra, forteller Linn Therese.

I dag går hun på Jæren Folkehøgskole på sosiallinjen – og stortrives.

i timene selv om jeg fysisk var der. Jeg tenkte på alle andre ting. Disse tankene tok jeg med meg hjem, og lukket meg inne på et rom. Det gjorde ingenting bedre, forteller Linn Therese.

Lyse drømmer

oppfyllelse. Livet har begynt å smile igjen.

– Man blir glad av å være sammen med folkene som er her og de har gitt meg tilbake troen på fremtiden, sier hun fornøyd.

Nå kan hun endelig se for seg at drømmen om å bli sosionom kan gå i

Positive tilbakemeldinger Helst siden 2008 har hun blogget om hvordan livet og hverdagen hennes er.

Linnpuus.blogg.no er ingen rosablogg eller helseblogg. Den forteller bare om ei jente som sliter i livet, men som endelig har funnet noe som har gitt henne gnisten tilbake. Med innlegget «Kan dere se denne jenta?» (publisert i midten av januar) blottlegger hun seg selv, uten at det blir for privat. Innlegget har i skrivende stund bortimot 1000 likes på facebook og over 23 000 klikk på Nettavisen/Blogg.no.

– Jeg var veldig i tvil om jeg skulle publisere innlegget eller ikke, men jeg ønsket å formidle at det er et håp for alle, og å fortelle at det å komme seg vekk og starte på nytt har hjulpet meg enormt.

Jeg har fått både mailer og meldinger fra folk som forteller hvor inspirerende de synes jeg er. De mener at jeg gir dem håp, og det varmer, forteller Linn Therese.

En helt ny hverdag I dag er det ingenting som kan sammenliknes med tingene slik som de var før.

– Her på folkehøgskolen har jeg det så bra. Det er noe som skjer hele tiden og jeg har gode venner rundt meg til alle døgnets tider.

Her aksepterer de meg for den jeg er og det kjennes godt. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var deprimert, sier hun.

Før hun begynte på folkehøgskole og gikk på videregående, var hun deprimert nesten hver eneste dag. Depresjonene var kraftige, så kraftige at det var vanskelig å komme seg ut av senga om morgenen.

– Det var vanskelig å være på skolen.

Jeg klarte nesten aldri å være tilstede

Linn Therese Braathen Uppstrøm får en god klem av venninnen Ida Johanne Savjord.

Foto: Maria René Hansen (medstudent på musikklinjen)

Vanskelig å komme seg opp

23

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

Året som forandrer

Film & Media Adventure Klær, mote og design

Rampelys Global Village Bilde & Form

Max O2 - Ski, sykkel og løp Treningsinstruktør - Puls, Pump og PT Treningsinstruktør - Dancemix, step og fitness Friluftsliv - Xtreme Friluftsliv - Idrett Brett, ski og surf Bistand-Destinasjon X Security Lederutvikling

Multisport Pluzz

www.fredly.fhs.no ��� �� �� ��� ��

   

Urbant. Midt i naturen. www.sogndal.fhs.no

�� �� �� �� ������ �� �� ��� ��

�� �� �������������       

www.afr.fhs.no

                

   

�������������� ��� ����� ����� � ������ ��� ����

friluftsliv fotokunst ski & klatring fotoreise idrett friluftsliv on isj eksped

facebook.com/skiringssal ���� �� �� �� ��

����� �� �� �� ��

������������� �� ���� �����

Romerike Folkehøgskole Foto: Erik Østlie, Visit Voss

FOTO GLOBAL ANIMASJON TEGNESERIE

ny linje:

gründer!

Lyst på en ny utfordring?

Søk LYSDESIGN Romerike Folkehøgskole www.romerike.fhs.no Skolestart 25. august

www.bjerkely.fhs.no

data • film • frisport • idrett og friluftsliv musikk: band, folkemusikk, musikkproduksjon voss.fhs.no

Skolen som aldri sover - en time unna Oslo og Gardermoen

Numedal folkehøgskole

Filosofi – Politikk Litteratur – Kunst

© Aftenposten 2012

Tre linjer: • Idé, kultur & samfunn • Billedkunst • Skrivekunst

Fitnessinstruktør Idrett - ball Jibbing Dans LinjeX Fotball Id Idrett - puls

RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE

www.nansenskolen.no

www.idrettsskolen.com

Dans

Visual Arts

Global Solidaritet

Design & Fashion

Idrett

Musikk & Teater

Buskerud Folkehøgskole

Ta spranget med Holtekilen Folkehøgskole

Dialog & Menneskerettigheter Sosiologi på gateplan Musikk/Studio Mote/Design Sør-Afrika Film/Foto Vokal

Brosjyre? Send ”holtekilen” til 1963 Folkehøgskolen ved Oslo - holtekilen.no

Stand Up & Revy

24

h e l e b i l a g e t e r e n a n n o n s e f o r F o l k e h ø G s k o l e n e f e b r u a r 2 0 13

www.folkehogskole.no

76

folkehøgskoler