Folkehøgskolen nr 1 2015

Folkehøgskolen # 1 – 2 015 –

å rg a ng

111 –

u t g i t t av f o l k e h ø g s k o l e f o r b u n d e t

Portrettet: Spiller og folkehøgskolemann side

4

Rektormøtet i Bergen side

7

Pedagogiske inspirasjons­ kilder: Søren Kierkegaard side

12

Slumreporter: Unikt fotoprosjekt i Kampalas slumområde Kisenyi side

30

23 i nnhold

Folkehøgskolen u t g i t t av F ol k e h ø g skol e f o r b u n de t

Rektormøtet: ­Talsperson for ungdomsutgaven til ­Miljøpartiet de grønne, Ingrid ­Opphaug Dahl.

Redaktør: Øyvind Krabberød ok@folkehogskole.no mob. 986 27 439 Redaktør: Marte Fougner Hjort marte@folkehogskole.no mob. 928 26 021 Send ros og ris til: redaktor@folkehogskole.no Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline.

ISSN 0333-0206 Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic Forsidefoto: Slumreporter Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr Folkehøgskoleforbundet Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 4743 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466 fhf@folkehogskole.no www.folkehøgskoleforbundet.no www.frilyntfolkehogskole.no Generalsekretær: Knut Simble knut@folkehogskole.no tlf.: 69 14 44 63 / 97 42 89 79 Leder: Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand oyvind.brandt@folkehogskole.no tlf: 900 77 694 Nestleder: Haldis Brubæk Romerike folkehøgskole 2050 Jessheim Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole 1540 Vestby Styremedlem: Elin Evenrud Holtekilen folkehøgskole 1368 Stabekk Styremedlem: Henning Iversen Toten folkehøgskole 2850 Lena 1. varamedlem: Siri Skjerve Gjeldnes Ringebu folkehøgskule 2630 Ringebu INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: 22 47 43 00 if@folkehogskole.no Daglig leder: Dorte Birch dorte@folkehogskole.no tlf: 913 52 372

Leder 3 Portrettet – Olav Helland 4 Rektormøtet Bergen 7 Pedagogiske inspirasjonskilder, Kierkegaard 12 Nordisk – svensk folkehøgskole 15 Ny serie: Pedagogisk hverdag 16 Prosjektstatus – aksjonsforskning 19 Fotoprosjekt Skjeberg folkehøgskole 20 Nyere forskning 22 Reise: Favela tour 26 Fotoprosjekt: Slumreporter 30 Bøker 32 Skolepolitisk konferanse Nansenskolen 36 Arbeidsrett – Overtallighet 37 Debatt 38 Forskningsprosjekt demokrati – Skiringssal 40 Nytt fra Folkehøgskoleforbundet 43 Nytt fra Informasjonskontoret 46 En fremtidsvisjon 46 Baksiden – tekst- og diktstafetten 48

Magasinet Folkehøgskolen

Folkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder.

Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg­skole og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til ­inspirasjon og debatt.

Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en ­veksel­virkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet.

Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.

leder Er det sent på jorden?

Hans Børli skriver i et av sine dikt: – det forekommer meg at det er sent på jorden. Eidskogingen som døde i 1989 var en sindig og jordnær mann.

Kloden sliter – om det er sent skal vi ikke ta stilling til her, men det er en utvikling på gang som bekymrer. Den globale oppvarmingen tiltar i styrke.

Lokalt kan det også få store utslag – gjennomsnittstemperaturen i Stavanger var i 2014 ti grader over normalen. Havet ved Svalbard er tre grader varmere enn for ti år siden. Dette har store konse­ kvenser for økosystemet. Vi har dårlig tid. Er det sent på jorden?

Rektormøtet i Bergen i januar hadde bærekraft som hovedtema. Det er pris­ verdig. Her fikk rektorene innspill, ideer og erfaringsutveksling. Vi fikk en pre­ sentasjon av økolansbyprosjektet i Hur­ dal, hvor det virkelig skjer spennende ting nå – og som også folkehøgsko­ lene kan lære mye av. Lederen i Fremtiden i våre hender (FIVH), Arild Herm­

stad, utford­ret folkehøgskolene på en mild måte og vi fikk en presentasjon av prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden, som nå er i full gang i samarbeid med FIVH. Fire pilotskoler har startet opp, Elve­ rum og Sørlandet delte med seg forelø­ pige erfaringer i en innlagt workshop.

Rektor ved Lærer­akademiet i Bergen, Bjarne Kvam, utford­ret folkehøgskolen: – Har dere noe på hjertet? Hvilken mer­ verdi gir dere samfunnet i dag. Hva er de store sakene i morgendagens samfunn som folkehøgskolene kan gå i strid for, spurte han? Lignende utfordringer kom fra leder i KrF, Knut Arild Hareide og ­norske ungdomspolitikere.

Vi er godt i gang med et nytt år. 2014 var på mange måter et turbulent år for folkehøgskolene, men når vi gjør opp status tror vi at skoleslaget har kommet styrket ut av dette. Rammebetingelsene er på plass, nå er utfordringen å synlig­ gjøre hva vi holder på med på en bedre

måte. Hva er vårt raisons d'être, vårt bidrag til verden, vår grunn til å være til.

Tiden har kommet for å gi bærekraft oppmerksomhet. Vi snakker om et etisk ansvar. Noen folkehøgskoler er allerede i gang – vi fikk gode innlegg fra praksis på Sund og Risøy folkehøgskoler – det gir grunn til optimisme.

Det var mange positive tilbakemel­ dinger på at klima- og bærekraft nå har kommet på dagsorden. Andre opplevde at det er krevende å ta fatt i dette på egen skole – i en hektisk hverdag.

Men skolene har nå en fantastisk mulighet til å bli fyrtårn hvor miljø­ vennlige løsninger kan settes ut i prak­ sis. Dette behøver ikke bli et slit, men en flott og spennende utfordring. Og har vi noe valg dere?

Et riktig godt 2015 ønskes! øy v in d k r a bberød

Folkehøgskolen for livskraftig framtid Er det mulig å leve bærekraftig, og sam­ tidig øke livskvaliteten? Ja, mener de blant annet i Hurdal, der Norges første økologiske landsby har mottoet: Et sted med tid til livet – et motto som kunne vært puttet på folkehøgskolen og for så vidt bør gjelde for hele kloden. Men bærekraft og livskvalitet er ikke lett håndterlige størrelser og avhengig av hva man vet og tror og mener om alle kriser vi lever i.

Overbevisende mange forsknings­ rapporter peker på at vi ikke lever bære­ kraftig i dag. Det gjelder spesielt på de fire områdene klima, utnyttelse av land­ jorda, økosystemenes intakthet samt fosfor- og nitrogenbalansen. Vi kan legge til økende økonomisk ubalanse og poli­ tisk ustabilitet.

Den svenske samfunnsforskeren og sivilingeniøren Christer Sanne mener at vi trenger å utvikle en bevissthet om sammenhengene innenfor bærekraft­ feltet, hvor det er vanlig å snakke om

økologisk, økonomisk og sosial bære­ kraft. I stedet for å visualisere de tre områdene som selvstendige stolper for en bærekraftig plattform eller delvis overlappende selvstendige sirkler, mener Sanne at vi må se for oss en løk med tre lag. Ytterst har vi økologisk bærekraft som absolutt ramme og vilkår for det økonomisk bærekraftige laget innenfor.

Dette gir oss igjen de materiell forutset­ ningene for grunnleggende sosial bære­ dyktighet i innerste lag.

Forskere mener det haster med å få til omstilling. Omstilling krever kunnskap og kreativitet paret med tid til refleksjon basert på verdier og etikk. Dette er vi i folkehøgskolen gode til, og alt ligger der­ for til rette for at folkehøgskolene kan gå foran og vise vei, ved å utvikle seg til glo­ kale (lokale og globale perspektiv hånd i hånd) omstillingssentre for bærekraft, slik flere folkehøgskoler i Norden alle­ rede er på vei til å bli. Enkle løsninger finnes. Det skal ikke så mye til. Man må

bare ville det. Uavhengig av fag og profil, bør bærekraft være det underliggende premiss for det vi alle driver med peda­ gogisk som driftsmessig.

I siste halvdel av 1800-tallet hadde folkehøgskolene et nasjonalt fokus. I dag og inn i framtiden kan dette blik­ ket løftes til et glokalt nivå med den ansvarlige og aktive verdensborgeren som et samlende danningsideal. Det burde være realistisk å forvente at alle folkehøg­skoler derfor blir med i pro­ sjektet Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden som vi har sammen med Framtida i våre hender, når dette rulles ut i 2015. Visjonen bør være at folkehøg­skolene går foran i å skape et fremtidsrettet bæredyktig samfunn der det er godt og trygt å bo, leve og jobbe. ø y v i n d b r a n d t , l e d e r av fol k e hø gskol e for bu n de t

45 portr ettet

Olav Helland:

Spiller og ­ folkehøg­skole­mann �et er førjulsstemning og hvitt og vått i Oslo – det er 18. desember, og jeg har endelig fått til en avtale med Olav Helland (27) – lærer på Spillakademiet ved Buskerud folkehøgskole. t ek s t og fo t o: øy v in d k r a bberød

H

an stiller på kontoret i lang svart frakk og rosa headset. Vi setter kursen for cafe Celsius og peisvarme i idylliske og historiske omgivelser. Mange har allerede truffet denne noe eksentriske mannen på rektorforum, informasjonskonferanser og skolebesøk – hvor han velformulert har delt av sine tanker og visjoner om teknologiens og spillverdenens innpass ved norske folkehøgskoler.

Ble fan av folkehøgskolekonseptet Olav er Oslo-gutt – fra Nordberg – med tre søsken som alle har gått på folkehøgskole, en tradisjon han som storebror startet. Mot slutten av videregående ble det klart for ham at det var dataspill han ville jobbe med – game developement. – Det var få utdanningsalternativ og jeg trengte litt tid for å tenke, da ble det et «friår» med spilling og strøjobber etter videre­gående. Deretter gikk veien vest til datalinje ved Voss folkehøgskule 07/08. Der viste det seg at alle elevene på linja var spillinteresserte – noe som ikke ble tatt på alvor av læreren. – Men jeg ble fan av folkehøgskolekonseptet. Den andre grunnen til at jeg ville ta et år på folkehøgskole var at jeg har asbergers syndrom, jeg ville utfordre meg selv på å være sosial – og i et slikt trygt miljø viste det seg å være mulig, det ble en myk overgang for meg. Folkehøg­skolen har vært min vei inn i arbeidslivet. På folkehøgskolen ble jeg akseptertakseptert og det var lett å komme inn i miljøet.

– Mange folkehøgskoleelever søker folkehøgskole for å få en ny start etter å ha blitt mobbet og kjent seg utenfor, og mange av de er svært fornøyde, mener Olav.

Jeg undrer på hvor mye plass spillingen tar i livet hans?

– Har du hatt problemer med for mye spilling?

– I perioder har jeg spilt mye, men også jobba aktivt for å finne balansen mellom spill og annen aktivitet. Noen ser på mye spilling som spillavhengighet, men dette er ingen diagnose – da snakker vi mer om pengespill. Et mer beskrivende

begrep for å spille for mye, som ofte brukes er problemspilling.

Om man spiller for mye er det et symptom på at en sliter og har problemer med å forholde seg til hverdagen. Det er viktig for meg å gjøre spill til en del av min karriere, så jeg har ingen planer om å slutte. Men etter at jeg startet linja Spillakademiet ved Buskerud folkehøgskole blir det mindre tid til spilling.

Likevel spiller Olav på et høyt nivå og er god, som han selv sier. – Jeg var kanskje litt for tidlig ute og ble veldig god i noen spill som ikke slo helt gjennom.

Og han legger til: – E-sport er større enn sjakk. For nordmenn er bildet et annet fordi vi har en verdensmester.

Oslo fantastiske folkehøgskole Olav bestiller blåskjell og en øl, det er lun peisvarme og hustrig utevær. Den ferske folkehøgskolelæreren deler villig med seg fra levd liv.

Fra Voss gikk veien videre til Høgskolen i Hedemark hvor han studerte Opplevelsesproduksjon og interaktive medier, et studie med stort fokus på spill. Han fullførte sin bachelor i Bø, og i et kurs i webdesign laget han nettsted for den virtuelle ­folkehøgskolen Oslo fantastiske folkehøgskole.

Han satte i gang et eget researcharbeid og gikk inn på alle skolenes hjemmesider for å finne ut mer om folkehøgskolen som sådan.

– På mange måter tok ideen om folkehøgskole over, jeg drømte og drømmer om å starte en egen folkehøgskole, i alle fall se på muligheten. SKAP-prosjektet i Mandal (kreativ ­folkehøgskole for innovasjon) er veldig spennende.

– Jeg gikk ut med nettsiden, og brukte Facebook – la det ut 1. april 2012. Jeg fikk veldig mye respons og ble invitert til informasjonskonferansen for folkehøgskolen, og på VG.s spillmagasin for å fortelle om prosjektet – jeg fikk mye oppmerksomhet og møtte mange ungdommer.

«Jeg synes nok det er lite nytenkning i folkehøgskolen når det gjelder utvikling av linjer»

67 portr ettet

Skolen skulle tilby følgende linjer: e-sport, spill, Japanlinje, teknologi og fortidslinje/rollespill

Tre skoler interessante Nå gikk det slag i slag for den unge gründeren. Han besøkte 10–11 folkehøgskoler og prøvde å selge inn ideen sin. Jeg bestemte meg for å jobbe videre med de tre skolene som virket mest interessante. – Voss, Toten og Buskerud sto på blokka mi. Jeg ville nær Oslo, og følte det var Buskerud som trengte meg mest – så jeg landet på folkehøgskolen på Darbu. Her jobbet han med planlegging, markedsføring og valgfag før de lanserte to spillinjer ved skolen fra høsten 2014 – Spillakademiet/ E-sport og Spillakademiet/creative gaming. Og forteller at han har fått veldig frie tøyler og en bra makker.

– Hva gjør spill til god folkehøgskole?

– Det er folka. Interaktivitet er viktig – det å spille sammen.

Målet er å bruke egenskaper en utvikler i spill i andre ting – utdanning, arbeidsliv, samarbeid. Øve seg til å kommunisere på en god måte. I spill vinner de som samarbeider best og mest.

– Hvordan er livet som folkehøgskolelærer?

– Dette første året har det vært mye logistikk. Jeg skal være manager og trener – og jeg har nok brukt for mye tid på å være manager.

Nye linjer – Hvordan er det å få med seg spillelevene på andre aktiviteter på folkehøgskolen?

– Det er en utfordring, de bruker mye tid på klasserommet, og er litt for lite med i det store miljøet – det var på samme måten da jeg gikk på datalinja på Voss i 2007. Det er en viktig jobb for meg å være klar på at de må være med i folkehøgskolelivet – opplegg som elevkvelder. Folkehøgskolen gir for mange mer fornuftig bruk av tid enn når de spilte hjemme.

– Folkehøgskole er toveiskommunikasjon, så vi bør starte allerede i søknadsprosessen, så potensielle elever vet hva de går til. Vi fikk et ekstremt antall søkere da vi startet opp spillinjene – totalt over 500 for hele skolen og 280 på to spillinjer.

– Forstår du foreldres bekymringer for deres barns spill­ aktivitet?

– Ja det forstår jeg, men det er nok først og fremst en generasjonskløft vi snakker om. Foreldre som har vokst opp med spill forstår dette lettere. Men det er behov for rammer. På Buskerud stenger vi datarommet klokka 23 og nettet 01. Elevene kan ikke spille om natta, men det kan være vanskelig nok å stå opp likevel.

Spilleren holdt foredrag på rektorforum på Hamar i ­oktober. Her presenterte han forslag om fem aktuelle nye linjer. – Jeg synes nok det er lite nytenkning i folkehøgskolen når det gjelder nye linjer. Bare når en sliter med rekrutteringen ser det ut som det er tilstrekkelig motivasjon for å utvikle nye linjer. Hverdagen kan ta bort kraften fra nødvendig nytenkning.

For meg fremstår folkehøgskolen som veldig tradisjonell – det er viktig å ta ungdom på alvor. Mye av dagens ungdom er opptatt av ting som folke­høgskolen ikke tilbyr noe av. Hobbyen min – sett fra mitt lille utsiktslott, er å gjøre noe med dette, starte en ny folkehøgskole.

Frivillig arbeid

«I et kurs i webdesign laget han nettsted for den virtuelle folkehøgskolen Oslo fantastiske folkehøgskole»

Olav har arbeidet masse med frivillig arbeid – spesielt innen spillkulturen. – Ja jeg har prioritert dette og heller levd et enklere liv ellers. Den jobben jeg har nå er min første egentlige jobb.

Ellers er han bevisst på å stå fram med sin asberger. – Det har sine utfordringer, men jeg prøver aktivt å utfordre meg selv. Men jobben som folkehøgskolelærer er ikke akkurat tilrettelagt for folk med asberger. Alt mitt fokus er på jobben.

Det største problemet er å ta vare på meg selv i det hele, men jeg visste det ville bli vanskelig.

Olav Helland avslutter med å skryte av gode kolleger på ­Buskerud. Og rektor og sjef Grete Strømsøyen får de beste skussmål. – Hun har gjort livet enklere for meg, og har ­jobbet ved skolen lenger enn jeg har levd. Hun gjør en genuin innsats for å sette seg inn i spill-området, det setter jeg veldig stor pris på.

Og til slutt får vi Olavs fanesak for tiden – Making. Makingkulturen fasinerer meg – den kombinerer teknologi og kunst, det gjør det veldig spennende. Denne bevegelsen har klart å kombinere kunst og moderne teknologi på en måte som ikke folkehøgskolen har klart, avslutter en stadig like engasjert ung mann fra Nordberg.

r e kto r m øtet

På rektormøte i Bergen: Øyvind Krabberød

Rektor­møtet

Ungdomspolitikere møtte rektorkollegiet til debatt.

F

olkehøgskolerådet arrangerer årlig et møte for rektorer i norsk folkehøgskole – i januar. I år var møtet lagt til Bergen fra 13. til 15., med et administrasjonskurs en dag i forkant. Det er 79 folkehøgskoler under folkehøgskoleparaplyen, 67 rek­ torer fant veien til Vestlandet og den viktige møteplassen for ledere i skoleslaget.

Programmet for rektormøtet fikk så langt vi kan vurdere meget gode tilbake­ meldinger fra de deltakende rektorer. Hovedtemaet for dagene var bærekraft – En bærekraftig skole i en bærekraftig verden. Temaet ble belyst fra ulike vinkler. Her skulle en være temmelig hardhudet for ikke å få med seg gode innspill for egen skole. Det var også satt av tid til å se skoleslaget utenfra og fra Øvre Vollgate. Spørsmålet var hvordan folkehøgskolen som skoleslag oppleves der ute – leverer de «varene»?

Etter glimrende innspill fra eget arbeid med bærekraftig skole av Morten Røsås, Risøy folkehøgskole og Tore Haltli fra Sund, ble rektormøtet avsluttet med en debatt hvor ungdomspolitikere fra den norske partifloraen diskuterte bærekraft og folkehøgskole.

2 på rektormøte: 1. Rektormøte nummer?

2. Hvorfor på rektormøte?

3. Hva synes du om programmet?

Kari H. Birkeland, Fana folkehøgskole

1. Rektormøte nummer to.

2. For å få inspirasjon og ny kunnskap.

Se skolen og hverdagen litt fra utsiden, og for å skape nettverk.

3. Innholdsrikt og inspirerende program.

Utfordrer den enkelte skole til bevisstgjøring og endring.

Per Egil Andersen, Elverum folkehøgskole

Workshops: Bærekraft og aksjonsforskning.

1. Mitt første rektormøte.

2. Er her fordi jeg er rektor og for å treffe andre ledere og utveksle erfaringer.

3. Meget godt faglig innhold som gir grunn til refleksjon og inspirasjon og ideer til utvikling av egen skole, spesielt i forhold til bærekraftig utvikling.

89 r ektor møtet

Knut Arild Hareide:

– Dere må utvikle pedagogikken

�et var en framoverlent og entusiastisk Krf-leder som møtte rektorene i norsk folkehøgskole. Han ønsket seg flere nye folkehøgskoler, men understrekte at skal det bli nye 150 år for folkehøgskolen krever det et kontinuerlig utviklingsarbeid i skoleslaget.

En engasjert Krf-leder, Knut Arild Hareide, på lag med norsk folkehøgskole.

H

an startet med å løfte opp felles­ skapet i samfunnet. – Læring skjer i fellesskap, alene klarer vi lite. Når vi bygger sosiale relasjoner skjer det noe, da kan vi utføre mye. Dere utvikler sam­ arbeidsevner, og dere kan stille spørs­ målene: Hvem er jeg, hva står jeg for og hva kan jeg bidra med inn i samfunnet?

Si til ungdommen at de må investere i mellommenneskelige relasjoner. Her har folkehøgskolen en veldig viktig oppgave, her sitter dere på en unik kompetanse, sa Hareide.

Utvikle pedagogikken Knut Arild Hareide hadde fått i opp­ gave å besvare følgende: Viktigheten av folkehøgskolen, hvordan kan vi sikre fortsatt utvikling? Hareide sa at han ønsket å ta sitt eget parti inn i en ny tid, med de gode verdiene. – På samme måte skal dere ta folkehøgskolen inn i fram­ tidas samfunn – da er det viktig med en bevissthet om hva dere skal være.

Dere må kjenne dere selv og egenar­ ten, men dere må kombinere det med å ­utvikle pedagogikken, sa Krf-lederen.

Han utfordret også skolene til et tettere

s­ amarbeid mellom skolene – og å fornye folkehøgskolen i Norge gjennom god samhandling.

– Dere er mer enn konkurrenter. ­Klarer dere å seile i samme båt – da kan en målsetting være 15 prosent av årskul­ let på folkehøgskole i 2035 og 20 prosent i 2050. Jeg ønsker flere folkehøgskoler, jo flere dere blir jo bedre er det, postulerte partilederen.

Han så også utfordringer for skolene finansielt, og oppfordret miljøet til å bruke ham i å påvirke videre. – Men dere må ta ansvar for utviklingen og stille krav – hva må vi som politikere gjøre?

Er det for eksempel på tide med en ny NOU for å analysere folkehøgskolen, spurte han?

Muligheter for folkehøgskolen Hareide satt intenst arbeidende med manuskriptet før han entret talerstolen.

Det la han fra seg umiddelbart. Mannen er en god kommunikator, og med selv­ ironi, humor og gode poenger hadde han tak på forsamlingen.

Hareide kommenterte bærekraft­ prosjektet som folkehøgskolen nå har dratt i gang sammen med Framtiden i våre hender: – Dette er et supert og vik­ tig arbeid. Det er utrolig viktig at ung­ dom mobiliseres i utfordringene rundt bærekraft.

– I vår oljerikdom må vi aldri få nok med oss selv. PISA-ideologien har blitt mer hellig enn det helligste, men denne situasjonen skaper også muligheter for folkehøgskolen, avsluttet Bømlo­ ekspressen.

«�ere er mer enn konkurrenter.

Klarer dere å seile i samme båt – da kan en målsetting være 15 prosent av årskullet på folkehøgskole i 2035»

Bærekraft i praksis:

– Mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten

�esle Hurdal har blitt bærekraftdalen. Simen Torp er primus motor for økolandsbyen som nå for alvor har fått vind i seilene. Torp hadde innledningsforedraget under rektormøtet i Bergen som hadde bærekraft som hovedtema.

Trengs målretta arbeid

Simen Torp er primus motor for økolandsbyen som nå vokser fram i Hurdal.

F

ra å være en liten gruppe eksentriske hippier for ti år siden, driver de nå fram et stort anlagt prosjekt, som høster lovord, og er til inspirasjon, langt utover den lille Akershus-kommunen.

Nå investeres det mange hundre mil­ lioner i nye miljøvennlige boliger (aktiv­ hus) – 55 er allerede solgt. Initiativet i Hurdal er en del av den verdensom­ spennende bevegelsen Ecovillage. – Vi ­trenger ikke flere Silicon Valleys, men sustainable valleys, postulerte Torp.

Ambisiøse planer Det er tre grunnpilarer i dette ­pro­sjektet: • Bærekraft • Fellesskap • Delaktighet Det er ambisiøse planer de har – i sam­ arbeid med kommunen. Innen ti år i 2025 skal Hurdal være karbonnøytralt.

Det skal utvikles et bærekraftig urbant sentrum, mikrohus og hytter, totalt 200 boliger i økolandsbyen, kolonihager, naturlig byggeri og aktivhus, et bære­ kraftsakademi, aktivitetshus med konto­ rer kafé og bakeri, og ikke å forglemme grønne festivaler…….. Bærekraft og livs­ kvalitet er målet med prosjektet.

De arbeider for at det skal skapes ti slike miljølandsbyer i Norge på ti år. Grün­d­ eren forteller at de så langt ligger foran skjemaet. De har også startet et eget sel­ skap, FILAGO, som blant annet skal serve nye prosjekter.

– Og nå haster det, sier Torp. Moder jord har ikke tid til dilldall – det må job­ bes målretta med bærekraft! Her må fol­ kehøgskolen bli med, oppfordrer han.

– Vi må starte et nytt velstandssamfunn.

Og Torp vil gjerne ha med seg folke­ høgskolene på dette. – Dere har et enormt potensiale i deres bevegelse for å iverksette bærekraftprosjekt – mot målet om et karbonnøytralt samfunn.

Dere kan bli lokale bærekraftige fyr­ tårn! Han mente også at Bergenstiftelsen og Jan Sundt vil kunne være interessert i å bidra mer om mange folkehøgskoler kommer på banen.

Simen Torp ønsket også bidrag fra folkehøgskoler når de arrangerer en ambisiøs Sustainible Vally-festival 24.–25. juni. Det engasjerte lille samfunnet har allerede arrangert flere festivaler og byg­ get scene og fasiliteter.

1011 r ektor møtet

Ungdomspolitikere i debatt:

– Vi har skapt en skole der elevene læres opp til å spy ut kunnskap �n debatt mellom et godt knippe ungdomspolitikere fra den norske partifloraen avsluttet rektormøtet i Bergen.

Mindre akademisk skole

Erling Laugsand fra Senterungdommen hadde en tydelig stemme.

T

emaet for seansen var Folkehøgskolen – En bærekraftig skole i en bærekraftig verden. Etter britisk mønster var talerstolen plassert i midten. De unge lovende fikk fem minutter hver til inn­ ledning før debatten ble sluppet løs.

Det ble en debatt mellom bekymrede liberalister fra UV, UH og FrPU på den ene siden, mot resten. Mellom pugge­ skole og ønske om å komme seg ut av PISA-grepet. Bærekraftperpektivet kom i bakgrunnen.

Unge Høyre representanten mente vi i framtida måtte gjøre knallharde priorite­ ringer og at det også kunne ramme folke­ høgskolen. Han viste til Perspektiv­meld­ ingen som sier: Norge er et rikt samfunn med gode offentlige velferdsordninger.

Framover vil vi likevel bli stilt ­overfor betydelige utfordringer. Økt levealder vil utfordre bærekraften i våre offentlige finanser hvis ikke også avgangsalderen fra arbeidslivet øker. Det viser Perspektiv­ meldingen 2013. Disse bekymringen ble tilbakevist av flere for å bygge på en enorm kontinuerlig vekst av forbruk og velferd i det norske samfunnet.

Leder i Senterungdommen Erling Laugsand gikk friskt ut til forsvar av folke­høgskolen. – Jeg tror folkehøgsko­ len er lønnsom for samfunnet, dette fan­ ges bare ikke opp i regnskapene. Han ønsket seg en mindre akademisk skole med mer praktisk læring – og mente skole­slaget hadde mye å tilføre her. Han stilte seg også uforstående til at det ble gjort narr av folkehøgskolen for å være en skole med hekling og kajakkbygging.

Selv er han ingeniørstudent ved NTNU – hvor han fortalte at de hadde tegne­ kurs og at de bygget sykkel i undervis­ ningen.

Retorisk skyggeboksing SUs Wilkinson var oppgitt over dagens skole. – Vi har skapt en skole der elev­ ene læres opp til å spy ut kunnskap.

Karakter­jaget og eksamener er en ulykke. Dette lærer elevene opp til bare

å reprodusere den informasjonen de har pugget. – Vi må slutt å karikere folke­ høgskolen, vi må investere i framtida. Jeg tar ansvar for et budsjett som skal bidra mer inn til fellesskapet, sa en engasjert debattant.

Mot slutten spurte Ingrid Opphaug Dahl fra Grønn Ungdom hvor det var blitt av klimadebatten som det var lagt opp til. Ta imot innspillene og eksemp­ lene fra Sund og Risøy og sett i gang, var hennes oppfordring til forsamlingen.

AUFs Sindre Lyse mente dette ble litt som en skoledebatt, men avsluttet med et tilbakeblikk. – Historisk var folkehøg­ skolen et opprør mot en ren puggeskole – et slikt opprør har samfunnet også behov for i dag, sa Lyse.

Disse ungdomspolitikerne møtte: Sindre Lyse fra AUF Petter Melsom fra FpU Ingrid Opphaug Dahl, talsperson i Grønn ungdom (MDG) Eivind Skår fra KrFU Erling Laugsand, leder i Senterungdommen Nicholas Wilkinson, leder Sosialistisk Ungdom Petter Haraldsen fra Unge Høyre Kevin Johnsen fra Unge Venstre

Kommentar: Ungdomspolitikerne skuf­ fet litt – det ble mye retorisk skygge­ boksing. Det lover dårlig for framtidige debatter. Vi oppfordrer: Send de på kurs til Snorre Valen eller Knut Arild Hareide for å bli en mer lyttende og dialogisk debattant.

n ote rt fr a fo l k e h ø g s ko l e la n d s ka pet

Boklansering Det var nesten «Harry Potter»-tilstander da Arild ­Mikkelsen presenterte boka si Frihet til å lære, Frilynt folkehøgskole i 150 år, under rektorforum på Hamar 31. oktober. Bøkene ble villig signert av forfatteren. Det er et omfattende prosjekt ­Mikkelsen har begått – fire års arbeid. Cappelen-boka kjøpes gjennom norske bokhandlere. ø k

NRK Østfold med 3 timers direkte sending fra Skjeberg folkehøyskole Onsdag 3. desember var den nye mat­ salen på Skjeberg folkehøyskole fylt av Lotte Olsen, NRK Østfold, energi da NRK Østfold gjennomførte en Cecilie Olsen, Skjeberg journalist/studiovert fhs, elev på Kultur- og tre timers direktesending på radio. Elever radiojournalistikk-linja og personale fra Skjeberg folkehøyskole og fra Haugetun og Jeløy folkehøgskoler samt politikere og leder av Folkehøgskole­ forbundet bidro alle til en flott maratonsending.

Cecilie Olsen fra Bergen, elev på linja Kultur- og radiojournalistikk var co-studi­ overt med NRK Østfolds egen Lotte Olsen gjennom hele sendingen. Elever bidro med liveinnslag og innslag lagd på forhånd. Rektorene på de tre folkehøgskolene i Østfold, Skjeberg, Jeløy og Haugetun bidro. Det samme gjorde representanter fra fylkespartiene KrF og Frp og leder av Folkehøgskoleforbundet.

Hør hele eller deler av sendingen her: http://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-­ oestfold/DKOS03024014/03-12-2014.

Ny rektor på Skogn folkehøgskole

Lars Waade er ansatt som ny rektor ved Skogn folkehøgskole. Han begynner i jobben fra nyttår, skriver Levangeravisa.

– Jeg starter litt overlappende sånn at jeg blir litt på HiNT (Høgskolen i Nord Trønderlag) og litt på Skofo i januar, sier Lars Waade.

Waade har jobbet som høyskole­ lektor ved HiNT og har også tidligere jobbet ved folkehøgskolen på Skogn i fem år. Da startet han jakt- og fiskelinja ved skolen.

– Det kan nok bli mer satsning på fri­ luftsliv, sier Waade til Levangeravisa. t r ø n d e r av i s a

øb

Lunsj med statsråden Så har vi hatt lunsj med statsråden.

Lunsjen med kunn­ skapsminister Tor­ bjørn Røe Isaksen vant folkehøgskolene på auksjon på P3 under TV-aksjonen 2014 om rent vann til alle i regi av NRK og Kirkens Nød­ hjelp. Folkehøgskolene ga 75 000,– til TV-aksjonen, ca 1000,– pr skole.

Lunsjen var i Stortingets kantine hvor Torbjørn Røe Isaksen, statssekre­ tær Birgitte Jordal, Odd Arild Netland og Øyvind Brandt snakket om folkehøg­ skolenes plass i samfunnet nå og i fram­ tiden.

Det finnes ikke noe som heter en gra­ tis lunsj, sies det. Men partene gikk fra hverandre enige om at dette bør gjentas, uten å nødvendigvis gå veien om bud i TV-aksjonen :-) øb

Faksimile Trøneravisa.no

1213 pedag og iske i nspi r asjo n s k ilde r i f o lk e h ø g s ko le n

I vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montes­s ori­­­pedagogikken. Sigurd Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg pro­s jekt­­­arbeid som pedagogisk virke­m iddel. Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Benedicte Hambro skrev om kunsten å bruke fortellinger til oppdragelse og dannelse. Sigurd Ohrem så på dialog i lys av Ricoeur og Gadamer. Einar Opsvik presenterte ideen om at læring skjer mellom mennesker – sosialkonstruktivistisk læringsteori. Lev Vygotskij ble belyst av Sindre Findal Vinje. Øyvind Brandt ga oss et innblikk i John Deweys tanker. Øyvind Krabberød skrev om Summerhillbevegelsen i England. Odd Haddal formidlet Jesus som pedagogisk forbilde. Nå lar lærer ved Solborg folkehøgskole Geir Ertzgaard seg inspirere av filosofen Søren Kirekegaard.

Søren Kierkegaard – eller:

Om kunsten å hjelpe

Et personlig forhold Som for de fleste andre begynte min interesse for Søren ­Kierkegaard i studietiden. De fleste filosofer og teologer vi fordypet oss i var opptatt av å tenke system. Med Kierkegaard møtte jeg her for første gang – etter Sokrates – en som var opp­ tatt av «lille meg» midt i det store systemet. På det første hvite arket i min hebraisk-grammatikk skrev jeg et sitat av Kierke­ gaard som satte mine studier og min språkforvillelse i perspek­ tiv: «Gi meg et fast punkt, og jeg skal bevege verden». Nybåren i den akademiske verden var jeg ikke klar over at det egent­ lige sitatet var en avlegger av Arkimedes og at Kierkegaards ­versjon lød omtrent som følger:

Som ung hadde faren til Søren bannet Gud rett i ­ansiktet under et tordenvær. Han fikk så dårlig samvittighet at han bebreidet seg selv resten av livet. Faren var ikke i stand til å holde tungsinnet for seg selv, og snakket mye med Søren om de tingene han bar på. Dårlig oppdragelsespedagogikk etter dagens målestokk.

Gud må likevel ha straffet Sørens pappa. Tre av fem barn døde mens de var unge, døtrene i barsel omtrent samtidig som kona døde og etterlot et tomrom. De tragiske opplevel­ sene førte til at farens tungsinn smittet over på Kierkegaard.

Søren reagerte på en måte som ikke er ukjent for det moderne ­menneske: Ironi, løs humor og utagerende festing.

Etter en fest skriver han:

Hav ikke travelt med at forandre Verdens Skikkelse, eller dit Vilkaar...nei, tilegn Dig det Christelige, og da skal det vise Dig et Punkt udenfor verden, ved Hjælp af dette skal du bevæge Himmel og Jord.

Jeg kommer nettopp fra et selskap hvor jeg var sjelen; vittigheter strømmet ut av min munn, alle lo, beundret meg – men jeg gikk, ja den tankestreken bør være like lang som jordbanens radier –––––––––––––– hen og ville skyte meg selv.

Kierkegaard var den filosofen som mange av oss klamret oss til når livet (les «studiene») ble vanskelig og livet på lese­salen ble oppfattet som en vandring i Dødsskyggens dal. Men så kom grønne enger utenfor lesesalene, og behovet for Søren lå nede en periode – helt til jeg ble folkehøgskolelærer og hentet fram Kierkegaard til timene i filosofi. Da oppdaget jeg igjen at hans måte å sette fokus på individet som en antitese til ­systemet, var en fin knagg å henge en uro på som jeg hadde for at jeg som lærer representerte et system som på tross av sin gode vilje kunne være en bisk venn for mennesker i utvikling. Behovet for å fordype meg grundigere i Søren Kierkegaard var lagt, og med det fant jeg inspirasjonen til grunnstemmen i min egen pedagogiske filosofi.

Søren Kierkegaards liv – og filosofi?

Da er det vel på tide å gi en innføring i Kierkegaards ­filosofi?

Jeg tror ikke det. Blant flere ting som gjør ham interessant, er den tette relasjonen mellom Kierkegaard som tenker og på ham som menneske. Hans levde liv er mer interessant enn en skjematisk utleggelse av hans filosofi. Den kan man finne andre steder.

Et levd liv De sier om hans liv at hvis man skulle skrive en biografi om Kierkegaard, ville den bare knapt fylt en A4-side. I løpet av de 42 årene han levde, reiset han en gang til Jylland, besøkte bro­ ren Peder Kristen på Sjæland noen få ganger, reiste til Sverige én gang og dro til Berlin tre ganger. Ellers tilbrakte han dagene i København med å rusle rundt i gatene på formiddagen, og lese og studere på ettermiddagen og om natten. Men det som skjedde inne i hodet derimot....

Et annet sted skriver han: Død og helvete. Jeg kan abstrahere fra alt, men ikke fra meg selv; Jeg kan ikke en gang glemme meg selv når jeg sover.

Tungsinnet ligger like på lur hele tiden. Samtidig kjemper han for å finne meningen med livet. Han høres nesten ut som en av våre elever. Sommeren 1835 er på han på sommerferie og ser ut over havet midt i et stormvær. Da slår det ham som et lynned­ slag hvor ubetydelig han er i den store sammenhengen. Han skriver etter opplevelsen: Det jeg egentlig mangler er å komme på det rene med meg selv om hva jeg skal gjøre, ikke om hva jeg skal erkjenne, bortset fra at erkjennelsen for så vidt alltid må gå forut for enhver handling. Det kommer an på å forstå min bestemmelse, å se hva Guddommen egentlig vil at jeg skal gjøre; det gjelder å finne en sannhet som er sannhet for meg, å finne den ide for hvilken jeg vil leve og dø.

En aha-opplevelse forunt ungdommen?

Hva gavner det meg at sannheten sto der for meg kald og naken, likegyldig ved om jeg anerkjente den eller ikke, og ­snarere fremkalte engstelige gys enn tillitsfull hengivelse? Jeg vil ikke nekte at jeg fremdeles antar et erkjennelsens imperativ; og at det gjennom det også lar seg virke på menneskene, men da må den levende opptas i meg, og det er det jeg nå anerkjenner som hovedsaken. Det er derfor min sjel tørster, som ­Afrikas ørkener etter vann. Det er det jeg mangler, og derfor står jeg som en mann som samlet innbo og hadde leid værelser, men ennå ikke hadde funnet den elskede som skulle dele livets med- og motgang med ham.

1415 pedag og iske i nspi r asjo n s k ilde r i f o lk e h ø g s ko le n

Det levde liv! Filosofien hans handler om hans egen eksistens, og dette blir hans sentrale begrep: – Hiin enkelte. Av alt som eksisterer er ingenting viktigere enn det enkelte menneske og dets forståelse av seg selv.

Hva lærer hans liv oss? Å beskrive en 18 binds filosofi på noen få ord er en umulig opp­ gave, og jeg skal ikke en gang prøve på det. Mange tilgjengelige bøker gjør det bedre. Men det jeg vil si noe om, er hvilke peda­ gogiske momenter jeg henter ut av dette:

4. Majeutikken – jordmorens pedagogikk Man kan kommunisere direkte og indirekte. Man kan under­ vise eleven i objektive sannheter. Man kan også si hva som er rett og hva som er galt i gitte situasjoner. Innetid er inne­ tid – fellesvask er fellesvask. Men dette er bare kunnskap som taler til fornuften. De griper ikke inn i den enkelte elevs eksi­ stens, og da er det bare den indirekte meddelelse som er rele­ vant. Læring skjer gjennom kriser og valgsituasjoner: Læreren skal bidra til at eleven havner i slike situasjoner. Læreren er en jordmor som er til stede ved fødselen og hjelper til at alt går bra. Fødselen må moren gjennom selv. Derav betegnelsen den majeutiske metode.

5. Hvordan fødselen kan gå galt «�v alt En rektor ved en av våre folkehøgskoler var som eksisterer er svært stolt av den påvirkning folkehøgsko­ len hadde hatt på mange elever. Særlig ingen­ting viktigere glad var han i å fortelle om de av skolens elever som hadde gått videre og gjort enn det enkelte det til noe stort i samfunns- og/eller næringsliv. En av disse elevenes ­historie menneske og dets ble stadig trukket fram. I den tiden han hadde vært ved folkehøgskolen hadde han forståelse av i lengre tid skikket seg svært dårlig. ­Rektor innkalte ham på sitt kontor for en seg selv» alvors­prat. Elevenderfor bedret sin oppførsel og ble altså

1. Kierkegaad er gjenkjennelig – Hiin enkelte Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at Kierkegaard er akkurat som meg og deg, og som elevene våre. Hans eksistensi­ elle krise er vår eksistensielle krise, hans angst er min angst, hans drømmer mine drømmer. Samtidig er mine erfaringer bare mine erfaringer, elevens erfaringer er elevens alene. Sannheten ligger i inder­ ligheten sier Kierkegaard et sted. Inderlig­ het er en eksistensiell erfaring, og den er indi­ viduell – eid av hver enkelte.

2. Respekten for den enkelte Alle vet hvor lett fristelsen er for at man kjører over eleven i behovet for å være med og forme det. I rusen over å være den gode lærer havner raskt fokuset på en selv og ikke på den man er der for. Man har en visjon – gjerne et kall – for sin virksom­ het, og lærervisjonen som vi møter bl.a. i filmer som «Dagen er din», «Lean on me» og «Dangerous Mínds» er full av bilder av den formative lærer. Men så var det dette med elevens inte­ gritet da.

3. Noen måter å kommunisere på er bedre enn andre Selv om våre erfaringer er like og samtidig ulike, er troen på at jeg kan overføre mine erfaringer og verdier til eleven en vel optimistisk tanke. Kierkegaard skriver: Vitenskap og approksimasjonsviten», kunnskap om tørre kjensgjerninger, kan meddeles direkte, men ikke «hva det er å eksi­ stere og hva inderlighet har å bety». «Da jeg hadde fattet dette...ble det også tydelig for meg at dersom jeg ville meddele noe angående disse spørsmål, måtte det formentlig gjelde om at min fremstilling ble den indirekte form. Dersom nemlig inderligheten er sannheten, så er resultat ...bare skramleri man ikke skal besvære hverandre med, og det å ville meddele resultatet er unaturlig omgang mellom menneske og menneske, for så vidt ethvert menneske er ånd og sannheten nettopp tilegnelsens selvvirksomhet, noe et resultat forhindrer.

senere en av våre ledere i næringslivet.

Den aktuelle eleven ble senere intervjuet i et velrennomert finansmagasin om sin erfaringer av året ved folkehøgskolen. I dette intervjuet kom det bl.a. fram at han opplevde dette året som det mest bortkastede i sitt liv, og at rektor hadde et særlig ansvar for den negative opplevelsen av året. I stedet for å være en forløsende og inspirerende skikkelse i skolemiljøet hadde han opplevd rektor som dominerende og selvhøytidelig.

Og så?

Kanskje bildene av oss selv som den som står foran i klasse­ rommet eller flokken skal revurderes? Muligens mitt bilde av meg selv som eier av kunnskap skal justeres litt? Hva med den nye virkeligheten – der skjermen erstatter rommet som læringsarena? Der eleven har kontrollen, og jeg er men­ tor mer enn leder? Kierkegaard er aktuell, og fortjener en plass i pedagogikkens Mt. Rushmore. Det er tungt å lese Kierke­ gaard. Det er heller ikke nødvendig. Men heldigvis fins det noen som kan har gjort jobben og fungerer som drahjelp. Her er et par gode tips for deg som vil vite mer: Thielst, Peter: Livet forstås baglæns – men må leves forlæns (1997) Estrup, Jens: Vælg dig selv – En bog om Søren Kierkegaard til unge (1995) Manheimer, Ronald – Kierkegaard as Educator (1977) av g e i r e r t z g a a r d , l æ r e r s o l b o rg f o l k e h ø g s ko l e

i n n spill

Nordisk

Svensk folkehøgskole:

foto: m a rie wil a n d

Svensk folkhögskola i en föränderlig tid

S

verige präglas just nu av en debatt kring skolan, och om hurivida lärare har tid att vara just lärare. Under de senaste tio åren har allt fler icke peda­ gogiska arbetsuppgifter lagts på lärarna som lett till att de har fått allt mindre tid till just undervisning. Samtidigt kom­ mer rapporter som visar att kunskaps­ nivåerna i skolan sjunker, att allt fler unga människor inte klarar av att slut­ föra sina studier och få grundläggande behörighet till universitetsstudier. Hop­ pet för många står då till folkhög­skolan.

Till skillnad från Norge är Allmän kurs den i särklass största kursen i folkhögskolan, och även en för­ utsättning för att en skola ska få kalla sig folkhögskola. Kursen utgör drygt 40 procent av folkhögskolans sam­ lade kurser, och det är en kurs vi gene­ rellt sett lyckas väldigt bra med, något som staten ser och gärna önskar att

vi fortsätter göra bra. Vår utmaning i detta, och vårt potentiella problem, är att extra finansiella medel, samt delar av vårt statsbidrag öronmärks för särskilda insatser riktade mot unga vuxna som saknar arbete och behörighet för högre studier. Visst, vi tackar inte nej till extra pengar, men det sker också på bekostnad av en begränsning av vår frihet och att resurser flyttas från våra särskilda, mer fria kurser. Eftersom statbidraget till folkhögskolan endast räknats upp med ca 0,46 procent per år de senaste åren blir alla extra pengar viktiga för att kunna behålla verk­ samhet på en rimlig nivå.

Sätta betyg Vi har fått en ny regering i Sverige som gått ut med att de vill göra gymnasie­ skolan obligatorisk, och som ett led i detta har det varit tal om att göra folk­ högskolan till en valbar del. Det visar att det finns ett förtroende för folkhög­ skolan, men problemet är att när dessa förslag läggs höjs samtidigt röster från andra politiska läger som säger att vi

«�å har man inte för­stått att det är folk­ hög­skolans pedagogiska frihet som gör oss fram­ gångsrika i mötet med dem som inte lyckats någon annanstans»

• 150 folkehøgskoler i Sverige • Allmänna kurser er kompetansegivende kurs, for folk som mangler grunnskoleeller gymnasutdannelse • Särskilda kurser (profilkurser) tilsvarer omtrent linjer eller fagområder på norske folkehøgskoler • SFHL (Svenska folkhögskolans lärar­förbund) er fagorganisasjonen for lærere og rektorer som arbeider i svensk folkehøgskole og for studenter som utdanner seg til folkehøgskolelærere

då även måste börja sätta betyg. Då har man inte förstått att det är folkhög­ skolans pedagogiska frihet som gör oss framgångsrika i mötet med dem som inte lyckats någon annanstans. Vi är tack och lov inte där än, men oron har präglat den interna diskussionen i folkhög­ skolan i år.

Samtidigt genomgår folkhögskolans lärarkår ett generationsskifte. Gamla folkbildare ersätts med nyutbildade gymnasielärare. Vi vill ha unga hungriga lärare, men vår utmaning handlar om att få dessa att tänka folkhögskola. Lyckas vi inte där riskerar vi att själva göra oss till den lilla gymnasieskola vi inte vill vara.

Jag tror att folkhögskolan i hela Norden står inför samma utmaning och då är det intressant att se hur t ex Norge arbetar med nyanställda lärare med er intensivvecka. Vi har en folkhögskollärarutbild­ ning förlagd till u ­ niversitet, men ­alldeles för få går den, och vi har väntat på ett förslag från regeringen i fyra år på hur en förnyelse och breddning av denna skulle kunna se ut, och vi väntar fortfarande…

Således är livet som folkhögskollärare i Sverige en tillvaro där vi står inför många utmaningar, men å andra sidan har folkhögskolan alltid varit den skol­ form som klarat utmaningar bäst. Vi är en stolt yrkeskår och i folkhög­ skolan får man, till skillnad från trenden i kommunal skola, fort­ farande vara just lärare, och så vill jag tro att det är i hela Norden. t om as rosengr en l ä r a r e på s t röm b äc k s f o l k h ö g s ko l a o c h v ic e f ö r b u n d s o r d f ö r a n d e s v e n s k a f o l k h ö g s ko l a n s

1617 fag & metoder

Marte på tur med 6-spann.

Vi starter en ny serie:

Pedagogisk hverdag – refleksjoner

Pasvik folkehøgskole:

MED HUNDER OG NATUR SOM PEDAGOGISK PLATTFORM �asvikdalen har med sine skoger elver og vann vært en læringsarena for mennesker i uminnelige tider. Skiftende i sin karakter etter som årstidene ruller. I skrivende stund ned mot 40 minusgrader. Her driver mine kollegaer og undertegnede Pasvik Folkehøgskole. Vi er en liten skole på rundt 60 elever, fordelt på seks linjefag: Heste(galskap), Foto og Reise, Norsk Språk og Kultur, Friluftsliv Finnmark, Jakt og Fiske, og Hundekjøring og Villmarksliv.

V

i har et slagord: SPRENG GRENSER Jeg er lærer og altså pedagogisk ansvarlig på linja ­Hundekjøring og Villmarksliv. Sammen med meg har jeg hvert år to gode medhjelpere som vi kaller stipendiater og 20 flotte alaskahuskyer.

Elevene møter et svært gjennomtenkt og klarlagt mennes­ kesyn. Alle kan lære. Alle kan mestre. Utfra sitt eget ståsted.

Men ting kan ta tid. Vi er en eksamensfri skole. Vi bruker indi­ viduelt den tida vi trenger.

Alle mennesker har en indre «motor». Men, ikke alle har tro på sin...

Mestring for den enkelte Jeg har ikke noe statistikk å lene meg til eller forskning, bare min egen refleksjon og opplevelse over tid. Men et økende antall ungdommer som kommer til oss er flinke til å uttrykke at: Dette får jeg nok ikke til! Jeg er ikke noe særlig flink eller tess. Til aktiviteten læring, uttrykker mange en uro over egne kommende prestasjoner.

Motivasjon til egen læring og utvikling blir et mål. Min erfar­ing er at tilpassa opplæring som i så stor grad som mulig fører til mestring for den enkelte, er veien å gå. Vår lærings­ arena må altså være så trygg og forutsigbar over tid, at den enkelte elev ved hjelp av dialog, er skaper av sin egen læreplan.

Sammen med oss.

Eksempel: For en elev har den store høstdagen kommet.

Hun skal kjøre treningsrunden med et 6-spann aleine. Spannet består for det meste av unge ivrige hunder. Her blir det trøkk.

Eleven gjennomfører sin første treningstur på egnhånd og er i «lykkeland»!

For en annen elev er dagen fylt med uro og natta med lite søvn. Han skal kjøre treningsløypa delvis aleine med fire rolige gamle erfarne hunder. Ute i løypa går en stipendiat med foto­ apparat. På vogna står en konsentrert ung gutt på vei inn i ­treningsløypa, på vei inn i seg selv. På vei til den veldig gode følelsen av å mestre, av å få det til.

Viktige prosesser Som lærer og veileder blir jeg ofte rørt og aldri mett av dette synet som jeg vet kommer i slike situasjoner. Når ­medelever viser tommel opp, klapper en skulder i stillhet, trykker en hånd. De er hverandres «lykkepiller» og har begynt å skjønne at gruppas samla styrke ligger i alles opplevelse av tilhørighet.

Når vi som team kan planlegge turer og utfordringer sammen slik at alle opplever å være viktige medspillere. Da er vi på vei som et lag!

Naturen er ofte lun og snill om høsten i Pasvik. På tur med telt og hunder eller under åpen himmel får vi ofte en mjuk start. Til å oppleve og til å lære tusen små ting om leirliv, orien­ tering, hunder, foring, seler og liner, kjøring med vogn. Bålet flammer til langt på natt og samtalene går i alle retninger.

Dette er viktige prosesser, sakte men sikkert blir vi kjent med hverandre. Med hundene tett rundt oss og et sus av høst gjen­ nom skogene skapes en arena for utveksling av opplevelser og erfaringer. Hvem vi er. Samhandling og felles «tak» skaper i sin tur felles opplevelser som kan deles. Fortelles og vises. Sosiale medier er blitt en del av folkehøgskolen!!

Involveringspedagogikk Etter som årshjulet tikker og går mot en stadig lavere sol og den første smak av førjulsvinter, får både enkeltpersoner og gruppa mer krevende utfordringer. Men og økt glede i form av sledeturer i nysnø, ski og snørekjøring, turliv med store bål og telt i skogen. Det er tyngre å finne ved, holde seg varm, sette opp telt og få utstyr av og på hundene. Fore og stelle våre kjære venner i vinterpels. Jeg mener bestemt at denne gradvis økte motstanden gjør noe for oss som er viktig i læringssammen­ hengen. Det merkes raskt om noen har slurva med utstyr eller

b e g g e f o t o : r ag n h i l d n y t r ø e n , s t i p e n d i at på l i n j a

«�lle mennesker har en indre «motor». Men, ikke alle har tro på sin...»

Karoline med hvalpen Balto.

klær og må ha hjelp. Og, det omfatter hele gruppa og denne turen. Å ta ansvar for seg selv, er og å ta ansvar for medelevene.

Vi får testa vinterutstyr som soveposer, liggeunderlag, ullkær, yttertøy, hodelykter og mye mer. Vi får og ofte frem den enkel­ tes vilje til å jobbe på lag. Bidra på leirplassen med stadige gjøre­mål, for alles beste.

Learning by doing sa filosofen, pedagogen og psykologen John Dewey. For meg som veileder og sjef blir involverings­ pedagogikkens gode dialog og refleksjon sammen med enkelt­ elever og med gruppa i sin helhet veldig naturlig og riktig.

Her mener jeg bestemt skoleslaget er unikt. Vi lever og bor sammen i ulike situasjoner med ulike utfordringer over så lang tid at kjennskap til den enkelte elev skaper heilt unike mulig­ heter for å ha gode refleksjoner i lag og derav utvikling og vekst. Tilhørigheten og motivasjonen for deltakelse i lag med gruppa er uten tvil sterkt karakterskapende og sosialiserende.

De som i utgangspunktet slet med lav selvtillit og en «indre motor på tomgang» har ofte sprengt personlige grenser, og opplevd en personlig vekst som er formidabel. For meg er der­ for setningen «det beste året i mitt liv» ikke en floskel! Det er en opplevelse og en motivasjonskilde.

Læring skjer gjennom hjertet. Det er en prosess som varer livet til ende. La flest mulig oppdage det.

Jeg vil med disse enkle ord og tanker få ønske alle i folke­ høgskolesamfunnet et riktig godt og spennende nytt år!

«�e som i utgangs­punktet slet med lav selvtillit og en «indre motor på tom­gang» har ofte sprengt personlige grenser, og opplevd en personlig vekst som er formidabel» av t h o r -at l e s vo r t e v i k , pa s v i k f o l k e h ø g s ko l e

1819 kunst

Bergen kunsthall:

The Noing Uv It

The Noing Uv It er en utstilling om gjenstander og deres avbildninger, stoff og materiens hukommelse, samt tingenes kjente og underliggende natur. Med en sammen­ stilling av verk fra over 30 internasjonale kunstnere, i tillegg til trilobitfossiler, en animasjonsfilm på atomnivå av IBM, byggematerialer utviklet for månen av European Space Agency, og tidlige computere og robotteknologi, tar utstillingen opp muligheten for at det kan finnes en latent primitiv bevissthet i levende og døde materialer. av ø y v i n d k r a b b e r ø d

T

ittelen er hentet fra ­Riddley Walker, en roman ­skrevet på slutten av 1970-tallet av Russel Hoban, hvor handlin­ gen utspiller seg i et primitivt samfunn som gradvis har vokst frem fra ruinene av en apoka­ lyptisk atomkatastrofe ca. 2000 år tidligere. Boken er skrevet i en fragmentert, fonetisk dialekt – basert på en forvridd etter­ levning av engelsk.

Samfunnet er nå organisert med utgangspunkt i en detaljert «undergangsmytologi» som blan­ der sammen en vag erindring av kristen og førkristen teologi, viktoriansk dukketeater, og for­ dreide minner fra vitenskapen og den tapte sivilisasjonen som en gang ledet til spaltningen av atomet og atom-apokalypsen.

«Eusa wuz lyn on the groun by the river. Thayr apeerd tu him then Simon Ling, Uten tittel, olje på lerret. Foto: Marcus Leith the Littl Shynin Man, he wuz in 1 peace. Eusa sed, Wy arn you in 2 peaces? The Littl Man sed, Eusa I am in Utstillingen handler ikke «om» Riddley 2 peaces. It is onle the idea uv me that cum Walker, men tar i bruk deler av tematik­ tu gether. Yu ar lukin at the idea uv me and ken og den poetiske tilnærmingen som I am it. Eusa sed, Wut is the idear uv yu? finnes i boken, og benytter den som et The Littl Man sed, It is wut it is. I aint the redskap til å behandle ideer som på ulike noing uv it I’m jus onle the showing uv it.» måter kommer til uttrykk i utstillingen.

Utstillingen trekker noen linjer tilbake – ru s s e l l hob a n , r i ddl e y wa l k e r , til utvalgte historiske verk og kunstnere, 1980 og fremhever disse arbeidenes gåtefulle og intuitive forhold til ulike materialer og

stoffers virkninger og bruksom­ råder. Samtidig avdekker utstil­ lingen en affinitet med en rekke yngre kunstnere og deres for­ hold til objekter, bilder og til verden slik den i dag fremtrer filtrert gjennom den altomfat­ tende digitale virkeligheten.

Ved å presentere vitenskape­ lige oppdagelser fra fysikk og andre forskningsområder, får også mer subtile, fossiliserte og ­esoteriske elementer anledning til å tre inn i utstillingsrommet.

Kunstnerne: Michael Dean, Trisha Donnelly, Alex Dordoy, Michaela Eichwald, European Space Agency, Cerith Wyn Evans, Florian Hecker, Russell Hoban, Jenny Holzer, Roger Hiorns, Yngve Holen, Richard Hughes, IBM, Edward Ihnatowicz, Mark Leckey, Simon Ling, Sarah Lucas, Allan McCollum, Robert Morris, Jean-Luc Moulène, Matt Mullican, David Musgrave, Seth Price, Hannah Sawtell, Magali Reus, Paul Sietsema, Michael E. Smith, Rudolf Stingel, Haim Steinbach, Wolfgang Tillmans, Rosemarie Trockel, James Welling, Martin Westwood, Bill Woodrow.

THE NOING UV IT

9. JANUAR – 15. FEBRUAR Bergen kunsthall Kuratorer: Martin Clark og Steven Claydon www.kunsthall.no

a ksj o n s fo r s k n ing

Prosjektstatus:

Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden

U

nder Rektormøtet i Bergen ble vårt samarbeidsprosjekt med Fram­ tiden i våre hender (FIVH) presen­ tert. Prosjektet heter Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden og ledes av en prosjektgruppe bestående av Astrid Bjercke (Folkehøgskolefor­ bundet), Øyvind Hansen (Folkehøg­ skoleforbundet), Sindre Vinje (Folkehøg­ skoleforbundet), Marie Wiland (NKF) og Kristine Morton (Folkehøgskole­ rådet). Professor Tom Tiller er viten­ skapelig leder. Det er et treårig prosjekt som strekker seg fra 2014 til 2017.

I prosjektet har vi tre mål: 1. Å utvikle og gjennomføre et under­ visningsopplegg for landets folkehøg­ skoler om temaet En bærekraftig hverdag i en bærekraftig verden.

2. Å styrke miljøledelse i folkehøg­ skolenes drift og husholdning.

3. Å skape kunnskap om hvilke peda­ gogiske prosesser (i undervisning og drift) som best fremmer engasjement og læring for bærekraft.

I arbeidet med å realisere disse målene bruker vi aksjonsforskning som endrings­strategi innenfor miljøledelse og

undervisning. I Miljøledelse er målet at vi skal inspirere til å videreutvikle folke­ høgskolene til en mer bærekraftig drift, mens i undervisningen er målet å integ­ rere bærekraft som en naturlig del.

Aksjonsforskning er ingen egen

metode, men en strategi for endring. Her ønsker man å endre til noe bedre – og i undringen stiller man seg spørsmål for å kunne iverksette tiltak. Får å finne svar på spørsmålene kan man forske og lære i egen hverdag. Man kan da bruke et vell av ulike forskningsmetoder for å danne ny forståelse og på bakgrunn av dette iverksette tiltak. Tiltakene og resultatene av disse danner ny forståelse og undring – og på den måten vil man få en kontinuerlig endringsprosess.

I dette første skoleåret inviterte vi med fire pilotskoler som tester ut undervis­ ningsopplegg, aksjonsforskning og miljø­ ledelse. De fire pilotskolene er Elverum, Sund, Hurdal Verk og Sørlandet. De har alle fått besøk av prosjektgruppa hvor vi har introdusert prosjektet og jobbet med utfordringer og muligheter knyttet til bærekraft, samt at det har blitt startet opp egne grupper med elever som arbei­ der med aksjonsforskning. Elever fra Elverum og Sørlandet var med og pre­ senterte sitt arbeid under rektormøtet.

Aksjonslæring Det som i hovedsak

skiller aksjonsforskning fra aksjons­ læringen er hvilke metoder man bruker for å lære i egen hverdag. Om man ikke bruker forskerens metoder for datainn­samlinger, men tar tak i egne erfaringer fra et mer praktisk utgangspunkt kan vi heller sette på merkelappen – læring. F ­ orskning skal kunne testes og presenteres i det offentlige – noe som ikke gjelder for aksjonslæringen.

Kristine og Hanna fra Elverum FHS presenterer sitt arbeid med aksjonsforskning under Rektormøtet. Foto: Sindre Vinje

Det er stor aktivitet i prosjektet og det er mye spennende arbeid som skjer hos de ulike pilotskolene. Et avsluttende høydepunkt vil være 20.–21. april da elev­ ene som jobber med aksjonsforskning vil presentere sitt arbeid ved Universitet i Tromsø i samarbeid med Tom Tiller.

Det er et spennende arbeid – og vi gleder oss til å kunne tilby dette til resten av skoleslaget. I løpet av skole­året gjør vi oss erfaringer og utarbeider et til­ bud til alle folkehøgskolene og i mai (i god tid før forarbeidsuka) vil alle ­skolene få informasjon og tilbud om å delta i prosjektet fra høsten 2015. sin dr e v inje

2021 foto

2223 nyer e for skning

Respekt i undervisningen:

En grunnvoll i folkehøg­ skolens pedagogikk

Bare at du puster, det holder. Du er et menneske. Punktum1.

Dette er et eksempel en folkehøgskolelærer i Sverige bruker når han eksemplifiserer menneskeverdet for sine elever. av o d d h a d da l

Noe så enkelt og grunnleggende som åndedrettet danner grunnlag for respekt, for det viser at man er et levende men­ neske. Uansett hvem elevene er, er de verd å vise respekt fordi de eksisterer.

På den årlige Mimer-konferansen møttes forskere i Umeå for å presentere forskning omkring læring, allmenndan­ ning og folkehøgskolen. Sam P ­ aldanius la fram foreløpige resultater fra ­studien «Undervisning och respekt» der han hadde samlet data fra et gymnas og en dagfolkehøgskole. Hensikten med stu­ dien er å undersøke hvilke former for respekt som kan identifiseres i under­ visningen i de to ulike skoleslagene.

Middel eller mål?

Er respekt i undervisningen et middel til måloppnåelse eller et mål i seg selv?

Ifølge Paldanius kan den være begge deler. Det fins imidlertid ikke nok data­ grunnlag til å dra sikre konklusjoner, men uansett om det er middel eller mål, har folkehøgskolen respekt som eget læringsmål. I Sverige har folkehøg­skolen ofte større variasjon for eksempel når det gjelder alder, etnisitet og forkunn­ skaper blant sine elever enn andre sko­ ler har, og samspillet i gruppen bærer preg av dette. I presentasjonen av ideer og lærestoff, som for eksempel ­Darwins utviklingslære, er det ifølge en av folke­ høgskolelærerne i studien viktig å vise respekt. Ulike overbevisninger kan føre 1

bara att du drar inn andan det räcker, du er människa, punkt så.

Sam Paldanius i Umeå. (Foto: Marie Wiland)

«I pedagogisk forskning finnes få studier som ser på respekt fra elevenes synspunkt eller som dreier seg om hvordan aktørene gir respekt til hverandre»

til konflikter som avsporer undervis­ ningen. En annen folkehøgskolelærer forsøker å anvende en fornemmelse for hva som passer i situasjonen, det er vik­ tig «att man pratar om det … att folk får förståelse för varandra, att respek­ tera varandra i dom tankarna.» Lærer­ens handlingsorientering er å gå foran med et godt eksempel og bruke sam­talen.

Viktig er det også at utviklings­læren beskrives som noe å få kunnskap om og ikke den eneste sannheten.

I pedagogisk forskning finnes få stu­ dier som ser på respekt fra elevenes synspunkt eller som dreier seg om hvor­ dan aktørene gir respekt til hverandre.

Svært mange studier har konsentrert seg om mangel på respekt fra elevenes side, samtidig som studiene ser på respekt ut fra en lærers perspektiv. Forvent­ ningen om å få respekt i kraft av sin rolle som lærer er en gjenganger i forsknin­ gen. Mange tiltak foreslås for å bøte på mangelen på respekt, blant annet å heve lærernes status eller tilby didaktiske til­ tak som l­ æreren kan tilegne seg. Det er et interessant spørsmål om tiltak for å heve lærernes status og kunnskap fører til respekt fra elevenes side, men studien svarer ikke på det. Elevenes perspektiv beskrives på ulike måter i forsk­ningen, men et felles trekk ser ut til å være at respekt fungerer som en verdi­måler for relasjoner. Respekt har sammen­ heng med autoritet, og det avhenger av ­skolens anseelse, lærerens kompetanse og legitimitet, elevenes samtykke og et felles grunnlag av verdier og normer.

Hva er respekt?

Respekt dreier seg om en menneskelig følelse for en relasjon til noen eller noe, sier Paldanius.

En av de sentrale tilnærminger for ­folkehøgskolen er å se respekt i lys av Martin Bubers begreper «jeg/du» og «jeg/ det». I jeg/du-relasjonene oppstår det en utveksling og gjensidighet, mens jeg/detrelasjonene er upersonlige. Det direkte møtet mellom lærer og elev komplette­ res av et indirekte, sier Paldanius. Om vi antar at respekt er dette indirekte, skaper det et mulig mellomrom for refleksjon.

Begrepet respekt blir forstått på mange måter. Filosofen Joel Feinberg har utviklet en tredeling av begrepet. Det første, som han bare kaller respekt, ligger i nærheten av redsel og fare. Det andre, som han kaller observantia, en moralsk basert respekt, tar utgangspunkt i gjen­ sidighet og en kulturell verdi som man viser respekt for. Dette kan være respekt for eldre, autoriteter eller konvensjoner.

Den tredje typen, reverentia, innebærer ærefrykt for noe som oppleves sterkt, noe hellig eller opphøyd.

På et litt mer praktisk plan deler en annen forsker begrepet inn i fire, respekt for dyktighet (som dyktige kolleger), for utfordringer (som en fjellklatrers respekt for fjellet), respekt for rettig­heter (som menneskeverdet) og respekt for sam­ funnsinstitusjoner.

Respekt i undervisningen Forskningsprosjektet til Paldanius for­ står respekt som et fenomen i den sosi­ ale interaksjonen i undervisningen med vekt på å anerkjenne andre. Hypotesen i prosjektet går ut på respekt i klasse­ rommet oppstår som en konsekvens av møtet mellom partenes ulike doxa, deres oppfatninger og antagelser. Den sosi­ ale ordenen i klasserommet tar utgangs­ punkt i at en viss orden forventes som naturlig. Respekt blir forstått som aner­ kjennelse, og anerkjennelse er en sosial handling. En side ved handlingen er at respekten kan vinnes, men den kan også tapes. Dessuten er likhet viktig.

Undervisningen og metodene i skole­ slagene kan variere, men begge steder snakker lærerne om respekt på måter som ligner hverandre. Folkehøgskole­ lærerne poengterer respekt som hand­ ling og en måte å forholde seg på, der ulike kulturelle bakgrunner kan påvirke handlingsnormene og forståelsen av hva respekt er. Her snakker prosjektet om samtalens marked der elev og lærer etab­ lerer en grunnleggende overenskomst innenfor skolens rammer. Spørs­målet blir da hva som skjer om noen elever og lærere finnes på samme marked, mens andre elever ikke er til stede der.

Dette er et spørsmål som prosjektet skal undersøke videre.

Forskningen legger vekt på den gjen­ sidige respekten mellom elev og lærer, hvordan partene gir respekt til hveran­ dre. Dette er en grunnvoll for å skape god læring, og trolig også et vesentlig kjennetegn ved både samspillet og lær­ ingen på en folkehøgskole.

• Universitetslektor Sam Paldanius, Örebro universitet. Forskningsinteresser: Utdannelse og demokrati.

• Mimer-konferansen i Sverige, en årlig konferanse om allmenndannelse, folke­opplysning, folkehøgskole og voksnes læring. Arrangeres av Mimer - Nationell program för folkbildnings­ forskning ved Linköpings universitet.

• I 2014 kom deltakerne fra Finland, Sverige og Norge, deriblant også fra NKF og Folkehøgskoleforbundet.

• På norsk: Mime, vokter av kunnskapens og visdommens brønn i norrøn mytologi.

2425 r efleksjoner

b e n e d i cte s m eto d e r

Ronnie MAG Larsen er Folkehøgskolens faste spaltist. Han er folke­h øg­s kole­l ærer, forfatter og musiker. Her gir han oss sitt skråblikk på verden.

Nyhetsverdier!

En gammel mann med skjegg og rar hatt har bestemt at det skal bli dyrere for dere som kjører bensinbil, sier eleven på nitten. Det er morgensamling og vi har bestemt at elevene skal innom nyhets­ saker hver morgensamling for å holde seg oppdatert. Elevene har selv ansvar for å finne de gode og relevante nyhetssakene, og nå er det altså en mann med skjegg og rar hatt som er funnet verdig oppmerksomhet. Eleven vil gjerne gå videre til et oppsiktsvek­ kende sportsresultat uten å utdype bensinprissaken.

For noen uker siden var det en annen elev som sa at det hadde vært noe skyting og noe greier i Frankrike, en eller to drept, sa eleven før hun viste en video fra programmet Hver gang vi møtes.

Det var Jonas Fjeld sin tur til å bli satt pris på, mens resten av ­verden ble Charlie.

Hvem er denne mannen med skjegg og rar hatt, avbryter jeg.

Eleven blir forfjamset, må gå inn på iPhonen, som vi egentlig har forbud mot på morgensamling, for å sjekke. Det er visst en Kong Abdullah av Saudi-Arabia, sier eleven. Kong Abdullah er død, sier jeg. Det er det som er saken. Eleven viser VGs overskrift om ben­ sin, letter på skuldrene og tenker; whatever!

Det som var nyheter når man legger seg er gammelt når man står opp. Kanskje vi ikke bør ha overskriftsnyheter på morgen­ samling, kanskje man bør ha nyheter en uke etter de har skjedd, diskuterer vi på personalrommet i etterkant, uten å konkludere, selvfølgelig.

Under middagen spør minstejenta på syv hvem Mulla ­Krekar er. En tulling, svarer jeg kjapt. Eldstedatteren på ti år går mer i dybden og sier at han har sittet i fengsel. Hvorfor?, spør den nys­ gjerrige på syv. For å ha truet Erna Solberg, svarer den eldste.

Erna Solberg! Syvåringen er vantro, men interessert. Så disku­terer døtrene mine innvandringspolitikk og jeg sitter på side­linjen, tyg­ ger og holder kjeft. Konen min nevner at det muligens skal bli dyrere bensin. Såpass, svarer jeg. Det eneste jeg gleder meg til nå er helg. Denne helgen er det visst OnklP som er hedersgjest i Hver gang vi møtes. Neste uke er det min klasse som får gleden av å ha morgensamling. Det skal bli så bra, kanskje vi kan finne noe morsomt på YouTube. Nyheter? Det får barneskolen ta seg av. r o n n i e m ag l a r s e n

FEMKAMP Ut på tur, aldri sur Mange skoler skal ut å reise i løpet av vårsemesteret.

Her er en lek som kan forkorte ventetiden mens dere venter på neste avgang.

Utstyr: noe å skrive med og på. Del elevene i grup­ per i grupper på fire–fem deltagere. I små grupper kan det være alle mot alle.

Hver gruppe lager et rute-ark på seks ganger seks ruter så store at det er mulig å skrive inne i ruten.

I øverste fem rutene til høyre skal det skrives inn temaer som elevene blir enige om. Fem temaer som byer, land, norske boktitler (bli enige om det skal være norske forfattere også, eller at oversatte titler er OK), bilmerker, på brødskiven o.l. Det er bare fantasien som avgjør hvilke temaer som kan brukes.

I rutene til venstre skal det nå skrives bokstaver i de fem nederste rutene. Velg «tilfeldig», men det bør vær to vokaler med.

Nå skal gruppene fylle inn rutene. Bokstavene avgjør hva som skal stå i rutene. Et svar i hver rute. ­Svarene må begynne på bokstaven til venstre.

Bli enige om hvor lang tid dere skal bruke, eller vent til alle er ferdige. Gruppene bytter ark og retter hver­ andres svar. Alle svarene leses opp i hver rute. Hvis flere grupper har samme svar blir det null poeng. Hvis svaret ikke deles av noen andre, gir det et poeng.

Hjelpemidler skal naturligvis bare brukes når det er tvil om svarene.

Måtte det beste laget vinne! ben edict e h a m bro

n ot e rt

Tesla

Blått miljøbudskap

Forente stater

… So er det berre det at Tesla ikkje er bra for miljøet. Ein Tesla skriv den nøytrale famerikanske forsknings­ institusjonen Climate Central, er ekstremt CO2-intensiv i produk­ sjon. «Utslepp frå produksjon av bat­ teri og andre elektriske komponen­ tar skaper ein karbongjeld på 4.500 til 18.000 kilo som berre kan beta­ last attende ved å kjøyra ti tusenvis, ja til og med hundretusenvis av miles på lading frå reine energikjelder.» I til­ legg kjem den vanlege produksjonen, som gjeld for alle bilar, men for Tesla er ekstra høg sidan han veg 2,1 tonn, medan ein vanleg bil no er nede i 1.

400 kilo. Dei samloa utsleppa frå ein gjennomsnitts­nordmann, fly, mat og alt, per år er 5,7 tonn.

Asle Toje viser til den konservative dikteren T.S. Eliots dikt The Waste Land om hvordan industrialiseringen truer naturen.

– Miljø er en god konservativ sak.

Det handler ikke bare om global opp­ varming, men også om at elvene i Kina renner gule og rosa av utslipp.

Den frie flyten over grensene går også på akkord med miljøet, fram­ holder Toje.

– Hvor blir ting produsert i dag? De blir produsert i Kina under forhold som ville vært ulovlige både sosialt og miljømessig her i Norge.

Det er her støtet må settes for å redde miljøet, mener han.

……I det saakaldte «sorte belte» (black belt) i syden tiltager neger­ befolk­ningen hurtigere enn den hvide, idet de hvide indvandrere skyr neger­staterne, og de indfødte hvide ikke er sa frugtbare som negerne.

Negere er i kultur, moral og inteligens en lavstaaende race, som best gjør smaa fremskridt – særlig er negerne ubeherskede i kjønslig henseende og overfalder ofte hvide kvinder, og dette er årsagen til de mange tilfælde av «lynching», som finder sted i syden. ……. f r a i l l us t r e r e d n o r s k

­k o n v e r s at i o n s ­ s c h e h o u g 19 09 a

l e k s i ko n ,

k l assek a m pen

jo n h us ta d i dag o g t i d

Slående effekt av PISA Danmark har hatt en bedre og mer balansert diskusjon om testing i ­skolen enn den vi har sett i Norge.

Statistikkforskeren Svend Krei­ ner uttrykker det fint i sin kronikk i ­Jyllands-Posten: «Den mest slående effekt som PISA har haft, er at det systematisk er lykkedes for politik­ erne og Pisa-forskerne at nedbryte respekten for folkeskolen og lærerne i Danmark.» Danske politikere ser ut til å ha tatt hintet. bergens t iden de

Politikk uten innhold

A4

Asle Toje frykter at politikken skal tømmes for innhold.

– Felt etter felt løftes ut av politik­ ken. Det kan føre til en fremmed­ gjøring, og i verste fall kan hundre år med demokratisk tillit i Europa smul­ dre bort.

Europa har opplevd en «skjult integ­ rering».

– Elitene baserer seg på en idé om at folk flest er kunnskapsløse. Derfor er det ingenting de frykter mer enn at folket kommer i spill og får innflyt­ else. Og når de en sjelden gang spør dem om råd og får «feil svar», ja da får de bare bevist sin teori om folkets kunnskapsløshet.

De som mener Norge er i ferd med å gå under som følge av dårlige resul­ tater i PISA, synes helt å glemme at det knapt finnes et eneste A4-menne­ ske blant enerne i norsk næringsliv p r o f e s s o r ja n u b ø e v e d n h h , b t

k l assek a m pen

Hold deg oppdatert … og si din mening på www.frilyntfolke­høgskole.no

2627 r ei se

Favela tour

�io de Janeiro er mellom anna kjent for favelaar som klamrar seg fast til byen sine bratte fjellsider. Som turist skuar ein med fasinasjon opp mot fjellsidene, og på dei firkanta betonghusa, som mest minner om byggeklossar skeivt stabla oppå kvarandre. Dersom fascinasjonen tek overhand, kan ein melde seg på ei synfaring. t e k s t o g f o t o : l e n e s ø r ø y n e v e r da l , f o t o l æ r a r s o g n da l f o l k e h ø g s k u l e

E

tter nøye vurdering ymta eg frampå til reisekameraten min, om vi ikkje skulle melde oss på ein favela-tur. Når du er på reise med ein nokolunde moralsk korrekt sosial­ arbeidar, er det kanskje ikkje det fyrste du planlegg å gjere.

Guida tur til folk sitt elende? Eg ville stilt meg forståande til eit blankt nei.

Sosialproblematisk safari Med ei førestilling om å nærmast vitje ein zoologisk hage med menneske på utstilling i sine sosialproblematiske bur, var det med noko skepsis vi meldte oss på guida tur til Rochina Favela.

Korleis tek det seg ut å vandre rundt med ei gruppe ­turistar kledd i rumpetaske og skuggehue, for å fotografere og ­studere fattigdom, som om ein er på safari? Og kven går eigentleg ­pengane vi betalar til? Til guiden, eit reisebyrå eller til fave­ laen? Trass skepsis tok nyfikna overhand, og med eit ynskje om å få ei djupare forståing av korleis livet i desse omsnakka bydel­ ane er, tok vi kontakt med resepsjonen på hostellet og tinga omsyning. Tryggleiken, den tenkte vi ikkje på.

«Don’t be a gringo» På vegen opp mot favelaen passerar vi store og strigla hus med hagar, portar og portvakt. Sakte men sikkert endrar strøket

karakter, og blir meir fargerikt. Husa står tettare, der er små butikkar langs vegen, og her er folk i gatene. Bilen stoggar, og gruppa vert samla for ei lita innføring om turen. Eg er letta over at vi er ei lita gruppe, og at den er samansett av noko som ser ut som oppegåande folk. Mellom anna er to svenske ­jenter med i gruppa. Vi skal gå gjennom Rochina favela frå topp til botn. Vi får klar melding om å halde kamera i veska, og for all del ikkje fotografere menneske vi møter. «Don’t be a gringo», står det på t-skjorta til guiden, og oppfordrar om å legge vekk turistvanar og oppføre seg som ein lokal.

By i byen Rochina favela er den største favelaen i Rio de Janeiro. Offisi­ elt er her 70 000 innbyggarar, men vi får høyre at det må vere nærmare 200 000. Favela er eit omgrep som nyttast om slum­ områder i Brasil, der innbyggarane har okkupert og bygger utan tillating. Ein favela er ein by i byen, og har infrastruktur som alle andre byar, men ikkje like velutvikla. På vandre­turen gjennom Rochina passerar vi ein frisørsalong, butikkar, eit bakeri og eit apotek. Her skal også vere bankar, restaurantar og hotell. Visstnok har også favelaen sin eigen tv-kanal.

«�avela er eit omgrep som nyttast om slumområder i Brasil, der innbyggarane har okkupert og bygger utan tillating»

Kulehol og grafitti Gatene i favelaen er tronge. Vi går på rekke og rad nedover, det er plass til ein eller maksimum to personar i breidda. Gatene går som ein labyrint mellom betonghusa, nedover fjellsida. Å finne fram på eigenhand ville vore umogleg. Det er viktig å ­fylgje med kvar ein set føtene, faren for å trakke i hundeskit er like stor som å stane i ein straumledning. Vi møter ungar som leikar i gatene. Fleire av dei utan skor på føtene. Dei verkar glade for å sjå oss, og helsar ivrig på guiden og gjev han «highfive». Guiden er tydeleg godt kjent i området, han verkar å kjenne historiene til både menneska vi møter, samt kulehola i veggane.

Etter å ha helsa på ein ungdom som passerar, syner guiden oss eit bilete av ei hand med eit opent sår midt i handflata.

– Kulehol, seier guiden. Bilete synte handa til guten som pas­ serte, som no har eit evig arr som syner at han ein gang har svikta gjengen sin, og laut straffast. Gjengverksemd og narko­ tikahandel er daglegdags i Rochina. På veggane ser vi små spraymala merker som syner kva gjeng som regjerer i området.

«No pictures here», seier guiden.

Visuelt spanande skue Vi vert tekne med til eit utsiktspunkt med oversikt over fave­ laen. «Take all the pictures you want», seier guiden. Utsikta

over favelaen er nok til å slå meg i bakken. Eg tek meg sjølv i å tenke at utsikta i seg sjølv er verdt turen, som den nordmannen eg er. Brått sler det meg at dette er meir enn eit visuelt span­ ande skue, dette er heimane og livet til tusenvis av menneske, og til små born. Tenk når det pøsregnar og dei smale gatene blir omgjort til kloakkfylte elver. Og tenk på alle straum­ linjene, som kan ende dine dagar kva tid som helst.

Etter å ha skua utover favelaen vitjar vi eit atelier der vi kan handle kunstverk av lokale kunstnarar, som alle har måla sin versjon av utsikta. Her er fargesterke maleri oppbygd av ruter og linjer. Dette er ein god plass å handle suvenirar.

Action Vi går vidare i dei tronge gatene, og høyrer brått eit høgt smell.

Etter å ha sett kulehol i veggane, er det nærliggjande å tru at det kan vere våpen som lagar den lyden. Før eg rekk å bli redd, legg eg merke til ein liten «fallskjerm» som fyk forbi og som lagar høge smell. Ein kan merke at guiden vert stressa. «Ikkje spring, ikkje ta bilete. Det er det dummaste de gjer». Eg får ikkje heilt med meg kva som vert sagt, men instinktivt passar eg på at kamera ligg godt planta nede i veska.

Vi får melding om å stille oss godt til side. Guiden gjentek: «Ikkje spring, ikkje ta bilete. Det er det dummaste de gjer». Før eg får høve til å lure på kva som skjer, kjem det ein gjeng unge menn i rask gange, med walkietalkiar og store maskingevær. Eg

2829 r eise

«Mitt ynskje for framtidige turistar i Rio og andre stader der ein driv slum-turisme, er at ein gjer ei medviten handling» tenker at det må vere fyrste gong at eg står i fare for å døy om eg tek fram kamera. Nokon av gutane er kanskje så unge som fjor­ ten år, og viftar med store pistolar i det dei passerar med eit venn­ leg hei. Det er kanskje 35 av dei. Ein etter ein går dei forbi oss, helsar høfleg med lure smil, eller gjerne eit flørtande blunk til dei nordiske jentene langs vegen. Utruleg nok vert eg ikkje redd, heller meir overraska og kanskje litt fascinert. Etter å ha vore i Latin- Amerika nokon månadar er ikkje våpen heilt sjeldan kost, og kvifor skulle desse gutane vere ute etter meg, ein ussel turist.

Eg vel å ta det heile med fatning, ikkje springe, ikkje ta bilete.

Alvor Etter at gjengen har passert, forklarar guiden raskt kva som har skjedd, før han tek oss til eit nytt og trygt utsiktpunkt. Vi får komme opp på taket til eit barnesenter, som heldigvis må vere ein av dei tryggaste stadane i favelaen, i fylgje guiden. Her vert gruppa samla, og vi tek ein alvorsprat. Det vi nettopp har vore vitne til, er ein gjeng på rømmen frå politiet. Smellet vi høyrte kom som eit varsel om at politiet er på veg. For dei som har noko frykte er det er teikn på at dei må flykte, og for andre er det ei melding om å flytte seg. Ein augneblink vurderer eg om det heile var eit skodespel, for å gjere turen spanande, og for å underbygge at favelaen er ein farleg plass. Guiden fortel vidare om ein turist som på ein guida tur fotograferte ein gjengmedlem, og deretter vart trua på livet. Eg byrjar å forstå at dette er ramme alvor.

Apefakter Etter å ha snakka ei stund om det vi nettopp har opplevd, og om livet i favelaen, får vi ei omsyning på barnesenteret, og vi får høve til å donere pengar. Her gjer dei ein viktig jobb, ­tenkjer eg, og håpar at ungane som ligg og søv søtt under dynene skal få ei trygg framtid.

Det er ein noko skjelven og audmjuk gjeng som tek fat på den siste biten av turen. Etter turen kan vi reise tilbake til våre hostell eller hotell som ligg bak lås, slå og høge gjerder. I det vi spaserar det vetle stykket som er att før vi når botnen av fave­ laen, ser vi nokre ungar som har forma hendene som pisto­ lar og peikar dei mot kvarandre. «Monkey see, monkey do», ­kommenterar guiden.

Konklusjon? Å nytte ferien til å oppsøke fattige områder og studere folk sine dårlege kår, kan verke noko absurd, og det er det gjerne og. Men er det verkeleg så gale å vere tørst etter noko meir enn Caiphirinha på ferie i Brasil? Mitt ynskje for framtidige turistar i Rio og andre stader der ein driv slum-turisme, er at ein gjer ei medviten handling, og tenkjer igjennom kva konse­ kvensar dei reisevala ein tek kan ha. Og ikkje minst, at ein gjer undersøking og vel eit selskap som er godt omtalt og er styrt av lokale krefter.

­

Kalender 2015 15.–16. april 2015 Folkehøgskolen i samtiden – for framtiden, Nordiske

vårkonferansen 2015 på Nordiska Folkhögskolan,

Kungälv, Sverige 18.–19. mai 2015 Drøftingsdager D4, Hordalandsmøtet, Manger folkehøgskole 1.–3. juni 2015 Folkehøgskoleforbundets landsmøte 2015, Voss folkehøgskule 10.–13. august 2015 Kurs for nye lærere, Nansenskolen, Lillehammer 10.–11. august 2015 Kurs nye rektorer/ledere, Nansenskolen, Lillehammer 10.–11. august 2015 Kurs for nye praktisk personale, Nansenskolen, Lillehammer 10.–11. august 2015 Inspirasjonskurs for etablerte lærere, Nansenskolen, Lillehammer 10.–12. august 2015 Seniorkurs 55+ for folkehøgskoleansatte, Nestor, Melsomvik 14.–16. september 2015 Informasjonsseminaret 2015, Oslo 21.–22. september 2015 Kurs for nye tillitsvalgte, Sanner Hotell 22.–24. september 2015 Tillitsvalgtskonferansen 2015, Sanner Hotell 10.–12. november 2015 Ledelsesforum 2015 inkl. årsmøte i IF 17.–18. november 2015 Nordisk idékonferanse 2015, Nordiska Folkhögskolan, Kungälv Følg med på «Kalender» på www.folkehøgskoleforbundet.no for nye arrangementer, evt. endringer, detaljer og påmelding.

hvorfor jobber du i folkehøg­ skolen?

Markus Lange Malmo , nyansatt lærer i spilldesign (Sunnhordland folkehøgskole)

Markus er som han selv sier 100% selv­ lært innen faget spilldesign, og har siden tidlig barndom jobbet med faget. Fra lego til rollespill – og nå i den digitale verden.

Jeg har alltid hatt lærer som en «backup-plan», men hadde ikke noe for­ hold til folkehøgskolene før i 2012. Da møtte jeg Hanne Lien på SpillExpo. Hun var lærer på spilldesign ved Sunnhordland folkehøgskole. Møtet endte med at jeg ble gjesteforeleser på linja i 2012–13, hvor jeg så fikk tilbud om å ta over linja, når hun senere skulle ha permisjon.

Interessen ligger i historier. Spill­ design dreier seg om å lage opplevel­ ser og historier som spillerne kan ta del i. Utford­ringen er at spillerne ikke all­ tid gjør som du ønsker. Man må derfor lage en engasjerende historie, hvor det er incentiver til å følge den handlingen du ønsker. Det er herlig å jobbe med det du har som interesse. Jobben på Sunnhord­ land er perfekt! sin dr e v inje

3031 r ei se

SlumReporter – tett på livet i slummen

�lumReporter er et fotoprosjekt der mennesker i Kampalas slumområde Kisenyi har fått i oppgave å ta bilder av hverdagslivet i slummen. De har fått tildelt digitale fotokameraer, og styrer selv hvilke bilder de tar og dermed hvilke øyeblikk de ønsker å fange. På denne måten får de muligheten til å uttrykke sitt perspektiv på sin hverdag. Hver dag publiseres ett nytt bilde sammen med en kort beskrivelse på Instagram-kontoen @SlumReporter og på slumreporter.org. av : a n d r e a u t væ r p r øv e n o g e i v i n d h ø i m y r

/

fo t o: slu m r eport er

The last month we've had two fires, suspected to be started by arsonists working for the land owners to chase people from their homes. Then the land owners build new, more expensive houses, and the locals can't afford to move back.

P

rosjektet er startet av Andrea Utvær Prøven, tidligere elev på Ringerike folkehøgskole, og Eivind Høimyr som er lærer på Elverum folkehøgskole. Skoleåret 2014/2015 tilbringer vi i Uganda og Kenya, og det var under planleggin­ gen av reisen at idéen om SlumReporter havnet på blokka. Ved siden av å jobbe med Elverum folkehøgskoles bistandsprosjekt i Uganda ønsket vi også å starte egne prosjekter, og slik ble SlumReporter en realitet.

Ringerike og Elverum folkehøgskole har begge linjer som årlig besøker slumområder i ulike deler av verden. Det samme gjør også mange andre folkehøgskoler. Det er mye god dan­ ning i å få oppleve andre menneskers totalt ulike livssituasjon på nært hold. På tross av at man lever vidt forskjellige – og for norske ungdommer utenkelige – liv, oppdager man også ofte mange likheter med menneskene man møter. Interesser, drøm­ mer og sorger kan være blant noen av dem.

Disse besøkene kalles ofte for slumsafarier, og det er ikke uberettiget. Mange har nok følt på ubehaget ved at slummen har blitt en slags attraksjon, en severdighet på lik linje med en dyrepark eller et museum. Samtidig er det en viktig opplevelse for de besøkende, og det gir de lokale en mulighet til å skape en inntekt samt til å påvirke vår oppfatning av deres situasjon.

Når vi selv får gjester ønsker vi å gi et positivt inntrykk av oss selv og hjemmet vårt. Hva hadde vi gjort hvis 20 norske ungdommer kom på besøk med store kameraer for å doku­ mentere vår hverdag? Med SlumReporter ønsker vi å tilby et annerledes og mer autentisk bilde av hverdagen i slummen.

Ved at de lokale selv tar bildene får vi innblikk i situasjoner vi som besøkende ikke har tilgang til. Vi får se glede, sorg, hver­ dag, jobb, elendighet, optimisme og en enorm tilpasningsevne.

Dette er ikke noe nytt eller revolusjonerende, men Slum­ reRporter er en kanal som kan gi ett litt annet innblikk, og dermed føre til en litt større forståelse. Det gir også våre Slum­ Reportere muligheten til å fortelle sin historie til et bredt publikum. I ettertid har vi også sett at prosjektet kommer fotografene til gode ved at de kan selge fototjenester.

Til tross for at fotografene står frie til å fotografere det de selv mener er verdt å dokumentere, er det vi som står for job­ ben med å velge ut bilder og publisere dem. Vi får hundrevis av bilder å velge mellom, og prøver å bruke bilder som på en god måte presenterer gjennomsnittet av materialet vi får. Det være seg lommetyver, barn som leker i styrtregn, aids-syke på døds­ leiet eller stolte nybakte mødre.

I skrivende stund har vi publisert godt over hundre bilder.

Mange har uttrykt seg positivt om prosjektet, og vi vil fort­ sette å legge ut bilder så lenge det er mulig. Vi befinner oss i Kenya frem til mai, og har som mål å sette i gang en reporter i Nairobi. Vi er også veldig interessert i å utvide til andre slum­ områder, og tar gjerne imot kameraer som ikke lenger er i bruk i tillegg til innspill fra folkehøgskoler som besøker steder der det kan være aktuelt å starte opp.

These kids are playing in the rain. As soon as it rains they go door to door calling out for their friends to join them to perform this ritual. As a parent – if a kid does not play in the rain, they know he must be sick.

Even though we're not muslims, we join our muslim friends in celebrating Eid.

Mukasa asked me to take this picture to ­document his life, after he scums to death due to AIDS.

This is little Gashumba dressed as aprincess yet he is a boy whose mother wanted a girl.

3233 bøker

Ove Korsgaards dannelsesreise

Solskinn for det sorte muld Sol skinn for det sorte muld. Om sl ægt og folk .

Ove Korsg a ard Gyldendal Danmark 2013 383 sider Pris 300 Dkr

O

ve Korsggard er vel ingen ukjent person i norsk folkehøgskole, men her kommer likevel en liten presen­ tasjon. Han er f­ olkehøgskolemannen som ble professor i pedagogikk på ­Danmarks pedagogiske universitet. Han er forfatter av viktige referanseverk som Kampen om lyset. Dansk voksenopplysning gennem 500 år og Kampen om folket. Et dannelsesperspektiv på dansk historie gennem 500 år. Ove Korsggard har vært fore­ leser og innleder på landsmøter i Norsk Folkehøgskolelag, på distriktsmøter og rektormøter, og han har vært en av de viktigste premisslevrandørene for nord­ isk debatt om voksenopplæring og folke­ opplysning gjennom en årrekke.

Ove Korsggards siste bok anbefales herved varmt for alle som er interessert i dansk folkelighet og dansk historie, og ikke minst dansk folkehøgskole. Boka beskriver en utvikling i Danmark fra et bondesamfunn til dagens moderne, høy­ teknologiske samfunn der den grundt­ vigske bevegelse har spilt en viktig rolle.

«Selv om bogen ikke gør krav på at være totalhistorisk, er det dens sigte. Målet er at beskrive en række af de elementer,

der indgår i denne landbokultur. For at få en viss struktur på totaliteten har jeg valgt en model, der fremhæver en række træk ved landbokulturen, som indbe­ fatter dens centrale institutioner, dens mental­itetshistoriske baggrund og den opstigning, udvikling og afvikling. ( – ) Ambitionen er med udgangspunkt i min egen familiehistorie at give en indfør­ing i forskellige sider af ­landbokulturen og pege på sammenhenge og forbindelses­ linjer mellem dem». Dette skriver Ove Korsgaard i innledningen til boka, og drar leseren gjennom sin egen person­ lige historie, familiehistorie, folkehøg­ skolens historie og selvsagt historien om ­Danmark.

Ove Korsgaard blir personlig uten å bli privat, og han klarer å sette forelskel­ ser, ungdommens fester og musikkopp­ levelser inn i en større kulturell sammen­ heng. Dette gjør boka lettlest, morsom og lærerik på samme tid. Her kommer interessante betraktninger om hvor­ dan John Lennon og Yoko Ono var gjes­ ter på det som den gang het Verdensu­ niversitet i Thy eller New Experimental College, og han skriver om sitt eget arbeid med å utvikle Gerlev Idrætshø­ jskole. «Idemæssigt var vi inspireret af den nye venstregrundvigianisme, der brød igennem med navne som Ebbe Kløvedal Reich og Ejvind Larsen. I 1972 havde Ebbe Reich udgivet bogen Frede­ rik, som var en medrivende fortelling om en mere dionys­isk Grundtvig, end tradi­ tionen havde formidlet. ( – ) Som skri­ benter og især som foredragsholdere fik Ebbe Reich og Ejvind Larsen stor betyd­ ning for højskolernes selvforståelse i

1970’erne og 1980’erne. Det gjaldt også ­Gerlev Idrætshøjskole, hvis profil blev en kombi­nation af grundtvigianisme og kultur­radikalisme». Med slike kommen­ tarer klarer Ove Korsgaard å få fram per­ spektiver som skjærer dypt i nordisk folke­høgskoles historie, og som også treffer betydningsbærende lag i frilynt norsk folkehøgskole.

1968 er året Ove Korsgaard hevder er et skjellsettende år i europeisk kultur.

I dansk folkehøgskole ble dette året da opprøret på Askov Højskole startet, et opprør eller oppgjør som skulle få store ringvirkninger. Dette er året som også på annet vis endrer dansk højskole. Ove Korsgaard skriver: «At den landbrugsfag­ lige undervisning ophørte i 1968, indike­ rer, at højskolen var i gang med en gigan­ tisk omstilling fra at være integreret i en lanbokultur til at skulle finde sine ben i et postindustrielt samfund». Ove Kors­ gaard har viktige og interessante tanker om Danmark under den andre verdens­ krig, og reflekterer rundt dilemmaet motstandskamp eller samarbeid. Med bakgrunn i disse refleksjonene er det at han har kommet til den konklusjonen at EU når alt kommer til alt er et fredens prosjekt med mulighet til å styrke en europeisk identitet på en positiv måte.

Ove Korsgaards bok er rik på frukt­ bare perspektiver, på tankefulle inn- og utfall. Boka balanserer mellom et slags vemod over at landbo-Danmark er borte for godt, og en oppriktig glede over alle de nye mulighetene dagens postindustri­ elle samfunn gir. a r ild m ik k elsen

UTFLUKT

�eretningen om en folke­høgskoles innsats i den vide verden. Boken er skrevet av Ketil Hofslett (tidligere lærer Åsane folkehøgskole) utflukt bere tningen om en folkehøgskoles innsats i den vide verden ke til hofsle t t bodoni forl ag boken k an kjøpes i bokhandelen, fr a åsane folkehøgskole eller direk te fr a bodoni forl ag Pris 299,–

I

boken UTFLUKT forteller Ketil Hofslett om opplevelser han har hatt som lærer på Åsane Folkehøgskole fra 1990 og frem til i dag. Han har tatt med seg skoleklasser til ulike deler av verden for å drive bistandsarbeid blant underpri­ viligerte, syke og handikappede. Enkelte kapitler er skrevet av elever som har vært med på slike turer, og gir et innblikk i hvordan opplevelsen har vært for dem.

Hofslett går rett på sak, forteller kort og greit om omstendighetene rundt det at han fikk lærerjobben, og tar ­deretter leseren med til Bulgaria, der det hele begynte. Skildringene av barnehjemmet som ble klassens hjelpeprosjekt de neste årene kan få en til å fryse på ryggen, så levende kan en se for seg dette skrekkens hus som blir beskrevet. Herfra må en bare bla videre for å få vite hvordan det gikk med arbeidet. Klarte virkelig en gjeng ungdommer fra Norge, og læreren deres, å utgjøre en virkelig forskjell for disse bul­ garske barna? Historiene fenger, og det er vanskelig å legge boken fra seg. Et rik­ holdig utvalg av bilder fører oss enda nær­ mere opplevelsene som skildres i boken.

Leseren får bli med både til Guyana, Ghana, Botswana, Sri Lanka og India. I alle de ulike kapitlene forteller Hofslett både om det brede perspektivet, om situasjonen i det aktuelle landet på det tidspunktet arbeidet fant sted, og om det som skjer med enkeltmenneskene.

Her finnes historier om de norske eleve­ nes vansker med å tilpasse seg primitive sanitærforhold, om ungdommer som sniker seg over til det annet kjønns inter­ nat for nattlige stevnemøter, og om kat­ ter med rabies som plutselig dukker opp på soverommet, for å nevne noe.

En bok som denne kunne fort blitt en oppramsing av selvskryt over alt folke­ høgskolen og Hofslett selv har greid å utrette, men forfatteren unngår dette, blant annet ved å inkludere tabber og feil fra egen side, og ved å fortelle om de delene av arbeidet som ikke ble noen stor suksess. Boken unngår også å bli en histo­ rie om hva «vi» har gjort for «de andre», det er ikke noen ovenfra-og-ned-holdning å spore. Tvert i mot forteller Hofslett med entusiasme om alle de trivelige og dyktige menneskene han har samarbeidet med fra lokalbefolkningene i de ulike landene der prosjektene har foregått.

UTFLUKT forteller en viktig histo­ rie om norsk ungdoms engasjement, i en tid da sistnevnte sies å være utdøende.

Boken kan sees som et innlegg i debat­ ten om hvorvidt dagens unge ­virkelig

lærer noe nyttig av å gå på folkehøg­ skole. Representanter fra Unge Høyre uttalte på en pressekonferanse i mars i år at de ikke mener det gir noen aka­ demiske kvalifikasjoner å «stå på ski i Alpene eller å lære å hekle et år» (nrk. no – 30.03.14), og ønsket å kutte kraftig i støtten til folkehøgskolene. Statsbud­ sjettforslaget som nå er lagt frem gjør dramatiske kutt i støtten til skoleslaget.

UTFLUKT formidler at folkehøg­ skoleelever kan være så heldige å få oppleve langt mer meningsfylte aktiviteter enn hekling i løpet av et skoleår. De kan faktisk utgjøre en forskjell.

Hofsletts sikre penn fyller boken med humor og sjarme, i tillegg til alvor der det trengs. Denne anmelderen tok seg selv i å knise høyt av flere avsnitt, noe som ikke skjer så ofte. UTFLUKT er rett og slett en bok det er vel verdt å lese. av a n e b e r e n t s e n

( f . 1988)

har

u t da n n i n g i n n e n m e di e v i t e n s k a p o g h u m a n io r a v e d u i b , o g f u l l f ø r t e e n m a s t e rg r a d i n n e n m e di e v i t e n s k a p vå r e n

2014 .

«UTFLUKT forteller en viktig historie om norsk ungdoms engasjement, i en tid da sistnevnte sies å være utdøende»

3435 bøker

Hold fast – for en bok! «�er er jeg, 18 år gamle Samuel Massie, midt i Antarktis […] Det føles liksom så lenge siden jeg satt som 16-åring i Bergen, uten mål og mening i livet […] Hvordan hadde denne motivasjonsløse ungdommen, familiens problem, plutselig havnet her, som målrettet polfarer?»

HOLD FAST! Samuel Massie Spartacus Forl ag AS Utgit t: høsten 2014 ISBN: 978-82-430-0884-7 Innbunde t kr. 349,–

S

lik reflekterer Samuel Massie i inn­ ledningen til sin bok HOLD FAST!, som kom ut i høst. Svaret på dette spørsmålet bringer han på en naken og direkte måte, og med stor varme og humor, på de neste 400 sidene.

Samuel ble først kjent som en av elev­ ene til Jarle Andhøy på seilelinja i NRKserien Sjøsprøyt fra Folkehøgskolen 69 grader nord. Senere som en av mannskap­ ene i Tangeruddampen og ikke minst på Berserk på sin skjebnesvangre tur til Syd­ polen, begge vist på TVNorge. I samme kanal går i vinter oppfølgeren Jakten på Berserk, der Samuel også er med.

Boken er, som det heter på vaske­ seddelen, en eventyrlig fortelling om en ung manns forvandling fra skoletaper til verdenserobrer. Vendepunktet i livet hans kommer på folkehøgskolen i NordNorge. Mer presist når han ligger i fjell­ skogen, våt og kald, og skal få tent bål for å overnatte alene. Han får det ikke til og er lei alt, der han ligger i frosne ola­ bukser. Det har alltid vært noen andre som kan ordne opp. Men så skjer det

noe. «Jeg er ikke en jævla struts. Hvis noe skal skje, må jeg faen meg ta hånd om det selv. [..] Hvis det bålet skal brenne nå, så må jeg, JEG, sette flammen i det!»

Samuel vender stadig tilbake til denne avgjørende opplevelsen, dette definerende og frigjørende øyeblikket, der hans liv tar fyr og får retning.

Hold fast Tittelen Hold fast! refererer primært til den advarselen rormannen roper ut til båtens øvrige besetning rett før de seiler inn i en kjempebølge. Da er det alvor og overlevelse. Hold fast! spiller også på det å finne seg selv og det å holde fast i livet, i drømmene – og gi gass, som Samuel sier.

Gjennom hele boken sammenlikner Samuel sine opplevelser underveis med hans opplevelser med vanlig norsk skole, der han mislykkes og nå ser hvor nært ødeleggende den vanlige skolen ble for ham og mange andre: De legene som ga meg diagnosen «konsentrasjonsvansker», skulle sett meg nå. Men hva føler jeg mest av alt? Ansvar! Hver og en av dem som ligger inne i båten, har lagt livet sitt i mine hender. Det er en ære!

Det jeg ser rundt meg, minner om filmen The Perfect Storm. Dette er min perfekte storm. En ny kjempebølge kommer. Båten begynner å klatre. Jeg trekker pusten. Nok en gang blir seilbåten en undervannsbåt.

Men båten og jeg gjør som vi skal, vi jobber oss oppover igjen.

Fødselshjelp Samuel fikk litt fødselshjelp til boken ved journalist Kjetil Østli (som blant en

del annet har skrevet Politi og røvere – om Tveitagjengen). Da Kjetil fikk stuk­ ket 10–15 manussider i hånda for vurder­ ing, var han i utgangspunktet skeptisk, og ville pliktskyldigst kanskje lese ett avsnitt, sier han i bokprogrammet til Brenner. Men han slukte alt. ­Stemmen var der. Etter sigende har konsulta­sjon­ ene mer gått ut på å få ned bruken av store bokstaver og antallet utropstegn.

Noen har dog overlevd inn i den fer­ dig trykte boka, da Samuel har vært klar på at språket er muntlig og liksom ham, som jo ofte snakker i store bokstaver og armbevegelser.

Dannelsesreise Undertegnede er glad i å seile. Det kan jo ha noe å si. Det er likevel sjeldent at en bok blir lest – og så fort – av alle i hus­ holdet hjemme. Svært få tar det så langt som Samuel. Styrken til boken er at gjen­ nom eventyret og dramatikken han opp­ lever og skildrer så usminket, formid­ ler Samuel også viktige refleksjoner som mange vil kunne kjenne seg igjen i, om livet, naturen, samfunnet og s­ kolen.

Slik sett er unge Samuel – uten videre­ gående eller forfatterskole – vel i havn med noe så umoderne som en bok helt fri for illustrasjoner – en fascinerende manifestasjon av en usminket annerledes og dramatisk dannelsesreise til klodens tøffeste område, ved en av våre yngre medmennesker fra vår materielt sett rike og (over-?)regulerte del av verden. øy v in d br a n d t

Arild Mikkelsen. Frihet til å lære, Frilynt folkehøgskole i 150 år

Den store fortellingen om folkehøgskolen Frihet til å lære er en oppsummering av den norske, frilynte folkehøgskolens historie. Det er et viktig verk for norsk folkehøgskole, både som dokumentasjon av det som har vært og som inspirasjonskilde til det som kan komme.

FRIHE T TIL Å LÆRE Frilynt folkehøgskole i 150 år Arild Mikkelsen Innbinding: Innbunde t Utgivelsesår: 2014 Cappelen Damm, Ak ademisk Pris: 498,–

F

rihet til å lære gir en historisk gjen­ nomgang av den frilynte folkehøg­ skolens historie samtidig som den prøver å si noe om hva slags selvforstå­ else skoleslaget har hatt opp gjennom tiden. Den beskriver sentrale hendelser og personer som har formet skoleslaget, og setter dette opp mot spørsmålet som har blitt stilt utallige ganger av folkehøg­ skolefolk de siste 150 årene: hva er folke­ høgskole?

Folkehøgskolen har ikke ­eksistert i et vakuum. Den har blitt formet i møtet med samtiden og det er noen temaer som historisk sett har vært spesielt vik­ tige for skoleslagets selvforståelse. I ­Frihet til å lære legges det stor vekt på forholdet til religion. Fra starten og frem til 1960-tallet er dette et tema av stor viktighet for skoleslaget. I dag er reli­ gion igjen på dagsorden, og det er ikke vanskelig å argumentere for at det da vil være viktig å kjenne de historiske utfordringene skoleslaget har hatt med utgangspunktet i dette spørsmålet.

Forkjempere for demokrati Forholdet til staten og myndighetene har vært et annet tema som skoleslaget

har jobbet mye med. Dette har handlet om skoleslagets frihet i forhold til staten og slike ting som hvordan skolene skulle finansieres, men det har også dreid seg om hvordan folkehøgskolen skulle forholde seg til begreper som folk og nasjon sett opp mot folkehøgskolens kjerne­begreper om det folkelige og det nasjonale.

Forholdet til politikk og partipolitikk har også vært noe som skoleslaget har hatt mange og sterke debatter rundt. Folke­ høgskolene har alltid vært forkjemp­ere for demokrati og folkestyre, men de har også i perioder nærmest vært bastioner for enkelte partier, mens de i andre tider ikke har vært på banen i i det hele tatt i forhold til samtidens store spørsmål. Det er for eksempel påfallende hvor lite enga­ sjert folkehøgskolene var i de store poli­ tiske spørsmålene i mellom­krigstiden.

Det gis ingen utfyllende forklaring på hva dette skyldtes, men det er prisverdig at en historiebok som er bestilt av folkehøg­ skolen ikke legger skjul på at skoleslaget ikke alltid har stått på barrikadene.

Et viktig aspekt av skoleslagets selv­ forståelse er at folkehøgskolene alltid har hatt en viktig kulturpolitisk rolle.

Dette har gjort at folkehøgskolen har vært aktiv i flere av de store kulturkamp­ ene de siste 150 årene. Når vi får en slik historisk gjennomgang som i Frihet til å lære, er det fascinerende å se hvordan folkehøgskolen har vekslet mellom å innta en radikal og konservativ holdning til stridsspørsmålene i samtiden, og det er slett ikke slik at folkehøgskolen alltid har valgt den siden som vant.

For folkehøgskolene har det alltid vært helt avgjørende å beholde friheten, og da spesielt den pedagogiske friheten. Dette var en kjernesak for de første folkehøg­ skolene og det er for mange også i dag den enkeltsaken som er viktigst. Dette temaet belyses grundig i flere av kapitlene i boken, og Arild Mikkelsen trekker noen fine lin­ jer som viser hvordan denne kampen for pedagogisk frihet henger sammen med forholdet til kristendom, staten, politik­ ken og kulturkampen. På denne måten lager han et helhetlig bilde av et skoleslag som ikke på tross av, men på grunn av sitt mangfold fortsatt er livskraftig.

Et referanseverk for folkehøgskolen Frihet til å lære har potensiale til å bli et referanseverk for folkehøgskolen i årene framover. Den er delt inn i tre hoved­ deler som hver dekker omtrent 50 år av historien. Hver del innledes med velfor­ mulerte, små kulturhistoriske essays. I tillegg har boken en rekke gode portret­ ter av pionerene i norsk folkehøgskole.

Alle kapitlene kan leses som frittstående tekster og de har gode overskrifter som gjør det lett å finne det man leter etter.

Arild Mikkelsen har skrevet Frihet til å lære. Han har neppe skrevet noe bedre enn dette om norsk folkehøgskole tidligere. Teksten er lett å lese og gjen­ nomsyret av et ekte engasjement for skoleslaget kombinert med en kritisk, intellektuell redelighet. t o r e h a lt l i , r e k t o r s u n d f ­ o l k e h ø g s ko l e

3637 semi nar

Skolepolitisk konferanse på Nansen­ skolen

�kal OECD og Pisa-resultater styre norsk skole? Fører New Public Managementtenkning i utdannelsessektoren med seg annet enn skjemavelde og almen ulykke? Skole­ politiske spørsmål av største viktighet står på agendaen når Nansenskolen inviterer til skolepolitisk konferanse 20.–22. mai.

Rektor Unn Irene Aasdalen ønsker velkommen til skolepolitisk konferansen på Nansenskolen.

Foto: Øyvind Krabberød

K

onferansen vil være åpen for alle som brenner for norsk skole: lærere og foreldre, utdanningspolitikere og skole­eiere.

Programmet er en tre trinns-rakett med start i feiring av Den gode lærer.

Trine Vollans film av samme navn blir vist på konferansens dag ett. Deretter holder Inge Eidsvåg åpningsforedrag, basert på et langt og dedikert arbeids­ liv som lærer. Det er satt av tid til liv­ lig debatt og utveksling av erfaringer.

Dagen vil bringes til festlig avslutning med havefest i Nansenskolens vakre have med utsikt over Mjøsa. Her vil del­ tagerne kollektivt kunne kvitte seg med gamle frustrasjoner, – og kaste med­ brakte evalueringsskjemaer i en spesial­ konstruert konfettimaskin.

Dag to av konferansen går til ­kjernen av aktuell skolepolitisk debatt. Hva skjer med læreryrket når tillit og ­frivillighet

byttes ut med kontroll og målinger?

Norges viktigste skolebyråkrat g­ jennom to tiår, Ole Briseid, vil innlede med en analyse av hvilke feilaktige grep han mener er blitt gjort i norsk skole, før forfatterne Magnus Marsdal og Janne Aasebø Johnsen samt tidligere rektor, Nansenskolens styreleder, Bodil Alver Moen slipper til med sine synspunkter.

Spesielt inviterte norske utdannings­ politikerne vil så få anledning til å møte det gryende pedagogiske opprørets stemmer til debatt om skolens tilstand nå – og veien videre.

Konferansens tredje dag bringer ­diskusjonen videre i møte med impul­ ser utenfra. Nansenskolen er meget stolt av å hente til norsk jord tydelige og krit­iske stemmer fra utdanningsdebat­ ten i ­Sverige, Finland og Danmark. For­ skerne og samfunnsdebattantene Linda Maria Koldau, Anders Flodström, Lena

­ damson og Kirsti Lonka har alle sagt ja A til å delta på konferansen. Deres søkelys vil være rettet mot hvordan New Public Management-kulturen slår spesielt hardt ut i utdanningssektoren.

– Målet er å løfte fram en debatt vi sårt trenger, men som er forsvinnende lite synlig, sier initiativtagerne Nansen­ skolens rektor Unn Irene Aasdalen og tidligere rektor Inge Eidsvåg. Mens alle politiske partier hyller den gode ­læreren, sørger dagens politikk for at skolen underlegges et telle- og måleregime som undergraver lærernes frihet til å forvalte sin gjerning. – New Public Management er en ulykke for skolesektoren i Norden, avslutter Unn Irene Aasdalen.

Skolen tar imot påmeldinger til ­konferansen fortløpende på administrasjon@nansenskolen.no.

Mer info er å finne på skolens nettsider på www.nansenskolen.no

Overtallighet �ed begrepet «overtallighet» mener vi innen arbeids­ jussen at en eller flere personers stillinger blir inndratt, gjerne i form av en rasjonalisering eller nedbemanning.

En vanlig misforståelse er at den som sitter i stillingen som er blitt inndratt også er den som vil bli sagt opp eller måtte gå over i en overtallighetspool. Dette er ikke riktig.

D

et kan godt hende at vedkom­ mende har kompetanse til å kunne fylle flere andre stillinger i virksom­ heten som ikke vil bli inndratt. Det er derfor naturlig at den personen som sit­ ter i den inndratte stillingen blir vurdert opp mot andre i virksomheten som sitter i stillinger som vedkommende er kompe­ tent for.

Kriterier for utvelgelsetil oppsigelse I en rasjonalisering legges det til grunn visse kriterier for utvelgelse av personer til oppsigelse. Høyesterett fastslo i 1986 at det ikke bare var ansiennitet i bedrif­ ten som skulle brukes som utvelgelses­ kriterie. Høyesterett ga også uttrykk for at også kompetanse og sosiale for­ hold skulle tas i betraktning ved utvelg­ elsen. Disse tre kriteriene synes i utgangs­ punktet å måtte anses som likeverdige.

La oss se litt nærmere på innholdet i disse tre kriteriene.

Ansiennitet Med «ansiennitet» menes den tid man har arbeidet i virksomheten. Har man vært tilsatt i virksomheten flere ganger, regnes ansienniteten fra siste ansettelse/tiltred­ else i virksomheten. Det skal også nev­ nes at Høyesterett også har fastslått at mindre ansiennitetsforskjeller ikke skal tillegges vekt, med mindre to eller flere per­soner står likt mht. kompetanse og sosiale forhold.

Kompetanse Med «kompetanse» menes så vel formell kompetanse som realkompetanse. Et spørsmål som ofte kommer opp når det gjelder kompetansebegrepet er om skik­ kethet går inn under dette begrepet. Sva­ ret er at skikkethet går inn under begre­ pet, selv om det ofte kan være vanskelig både å vurdere og bevise skikkethetsfor­ skjeller mellom forskjellige arbeidstakere.

Det kan videre spørres om subjektive for­ hold som for eksempel at personen er van­ skelig å samarbeide med, nekter å følge ordre e.l. skal telle med i vurderingen av hvem som får bli og hvem som må gå. Den store hovedregelen er at slike forhold ikke skal trekkes inn i vurderingen. Det nær­ meste man kommer å kunne trekke sub­ jektive forhold inn i vurderingene, er at en person kan sees på som en negativ

arbeidsmiljøfaktor. Ut over dette må det altså utvises stor forsiktighet med å trekke inn subjektive forhold inn i vurderingen.

Sosiale forhold Det tredje kriteriet, «sosiale forhold», dekker en rekke forhold som kan indi­ kere at en oppsigelse kan ramme en arbeidstaker hardere enn en annen. Slike forhold kan eksempelvis være alder, funk­ sjonshemminger, økonomi/forsørgelses­ byrde og muligheter til å få nytt arbeid.

Dette kriteriet springer ut av den inter­ esseavveining arbeidsmiljøloven forut­ setter at vi skal gjøre ved rasjonalisering.

Denne avveiningen går ikke bare på en avveining mellom arbeidsgivers behov for å rasjonalisere og ulempene for arbeids­ takerne, men også på en avveining av hvilke arbeidstakere som får størst per­ sonlige ulemper ved en oppsigelse. Når det så skal foretas en avveining mellom flere arbeidstakere, kan det hende at den arbeidstakeren som sitter i stillingen som inndras vil kunne fortsette i en annen stil­ ling han er kompetent til i virksomheten.

Dette skjer fordi vedkommende ut fra en samlet vurdering iht. til oven nevnte kriterier får beholde stillingen. Konse­ kvensen er at en annen arbeidstaker blir valgt ut til oppsigelse. Dette blir en ny problemstilling, som vi ikke kommer inn på i denne artikkelen. a dvo k at bjø r n b r åt h e n h e n t e t f r a signa ler , a k a dem ik er for bu n det

3839 debatt

Tilsvar til Odd Haddals artikkel Læremesteren – Jesus som lærer, i serien pedagogiske inspirasjonskilder.

JESUS SOM PEDAGOG: GOD PÅ SITT BESTE �dd Haddals artikkel i Folkehøgskolen nr. 4 2014 om Jesus som pedagogisk læremester og forbilde var svært interessant, men jeg har noen kommentarer til framstillingen av mesterens metoder. Haddal selv, hans venner og to fagfolk som har skrevet om saken, Kroksmark og Burbules, har av en eller annen grunn ikke festet seg ved at Jesus i sine taler og sin undervisning ofte brukte trusler om straff for å få tilhørerne til å handle rett i etiske spørsmål. I moderne pedagogikk har vi gått bort fra denne metoden som motivasjons­middel fordi den skaper et dårlig undervisningsmiljø og medfører psykiske belastninger, og i verste fall skader, for elevene. I tidligere tiders undervisning, ikke minst i religiøs sammenheng, var bruk av straff og trusler om straff svært vanlig. Jeg savner en vurdering i artikkelen av denne siden ved Jesus som pedagog og retoriker.

H

addal betoner, med henvisning til Burbules, at Jesus var en forbilledlig pedagog ved at han var lite morali­ serende, åpnet for moralsk refleksjon og hadde liten tillit til moralske dok­ triner. Å moralisere betyr å «forkynne, preke moral» (Norsk ordbok, Kunnskaps­ forlaget, 1998). Nå for tiden har jeg inn­ trykk av at vi nærmest bruker ­uttrykket i betydningen «pådytte andre sin egen moral», noe som hos oss regnes for uti­ dig. Jeg oppfatter Haddal slik at han mener Jesus ikke var moraliserende ved å pådytte andre sin egen moral. Etter min mening kunne Jesus være svært moraliserende. La meg tilføye at jeg har lest både Kroksmarks bok og ­Burbules’ artikkel med stor interesse og kan anbe­ fale begge på det varmeste, med de reservasjonene jeg tar opp her. Jeg skal forsøke å klargjøre hva jeg mener, med noen eksempler.

Først om moralisering. Jeg tror det er enighet om at Jesus i sin undervis­ ning vektla det kommende himmelrikets moral og ikke ga anerkjennelse til andre moralsystemer enn det jødiske, som

han var oppvokst med, og sitt eget nye – et standpunkt som de kristne overtok og siden har holdt fast ved, i hvert fall i prinsippet. Et sted i Bergprekenen, som er et av hans retoriske glansnummer, sier Jesus: «Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.»

Han informerer så om at de som har slike tanker og ikke kvitter seg med dem, kommer til helvete. Så følger to strenge formaninger som skal forebygge skilsmisse og ekteskapsbrudd (se Matteus 5:27-32). Dette må kunne kalles sterk moralisering.

Jeg innbiller meg at de fleste i dag, også kristne mennesker, oppfatter et slikt moralsyn som urimelig strengt.

Dette er ikke noen utypisk uttalelse av Jesus. I en rekke av lignelsene og andre steder kritiserer han dem som ikke følger hans normer lojalt, for å svikte moralsk. I slike tilfeller inviterer han ikke til moralsk refleksjon. Andre ­ganger, derimot, gjør han det.

Mitt andre poeng er: Det hører med i et balansert bilde av mesterens tale­

kunst og undervisning at han kunne bruke trusler for å styre folks handlinger.

Vi ser det i eksemplet ovenfor fra Berg­ prekenen, og vi ser det i en rekke av lig­ nelsene hvor han truer meningsmotstan­ dere med represalier og evig fortapelse.

For å understreke alvoret omtaler han straffestedet som «den evige ild», «hel­ vete» (gr.: «Gehenna»), «ildovnen», «der en gråter og skjærer tenner». Han kan true en hel bybefolkning med at det skal gå verre med dem på dommens dag enn med innbyggerne i byen Sodoma, som ble brent levende (Se Matteus 25:41; 23:29-33; 13:41,42; 11:23,24 og 1 Mosebok 19:23-25).* Med utgangspunkt i Kroksmark presen­ terer Haddal fire kategorier av undervis­ ningsmetoder hos Jesus: 1. formidlende metoder, 2. interaktive metoder, 3. aktivitetsmetodikk, 4. øvrige metoder.

Dette er en interessant oppstilling, men «bruk av trusler» burde her ha vært

nevnt under «øvrige metoder» eller kan­ skje vært oppført som egen kategori.

Trusler kan som kjent være både ver­ bale og fysiske. At Jesus ryddet tempel­ plassen for penge­vekslere og dem som handlet der, er ifølge Kroksmark og Haddal et eksempel på «aktivitets­ metod­ikk» (s. 9, sp. 2). Her viste mes­ teren en av sine mer brutale sider. Den dramatiske hendelsen blir ofte brukt som eksempel på at Jesus var en ­myndig og handlekraftig mann. Han laget seg en svepe av tau, står det, veltet bordene og drev ut pengevekslerne, dueselgerne og alle som kjøpte og solgte der. Dere gjør templet til en røverhule! sa han. (Se ­Matteus 21:12, 13 og Johannes 2:13-17) Det er bra at Haddal tar med en liten advarsel mot å bruke Jesus som direkte pedagogisk for­ bilde i skolen: Jesus var ikke en lærer med klasserom, pensum og pedagog­ isk utdannelse, og han «passer selvsagt

ikke inn i våre dagers standardiserte bilde av en lærer.» (s. 9, sp.1) Dette er etter min mening et sunt perspektiv som godt kunne vært utdypet. Jeg så et øye­ blikk for meg en norsk lærer i harnisk som river til seg et hoppetau, velter pul­ ter, driver elevene ut av klasserommet og brøler: Dere gjør skolen til en røverhule!

Til helvete med dere, fordømte narko­ langere og materialister!

Hensikten med dette innlegget er å nyansere bildet av mesteren fra ­Nasaret.

Det kunne kanskje ha vært ­fruktbart å skille mellom Jesus som pedagog og Jesus som retoriker når vi vurderer talene og undervisningen hans. Gren­ sen mellom retorikk og pedagogikk er flytende, og det ville kanskje vise seg at han var aller best som retor­ iker. Uansett blir det feil å bedømme Jesus bare ut fra vår tids idealer. Det er jo 2000 år siden han var her, og han var en del av, og forholdt seg til, sin

tids ­tenkning og kultur, som var svært forskjellig fra vår i dag. Toleranse og human­itet i vår forstand var ikke tidens idealer, det kan vi spore også i en del av det Jesus sa. Derfor bør selv hans varm­ este beundrere kunne leve godt med at noen av hans undervisningsmetoder i dag er foreldede. Etter min mening var han god i mange sammenhenger og vel­ dig god på sitt beste. m e d v e n n l ig p e dag o gi s k h i l s e n l a r s ev jen, l e kt or i de n v i d e r e g å e n d e s ko l e n

* For spesielt interesserte lesere har jeg samlet noen uttal­ elser av Jesus som er bakgrunnsmateriale for denne artik­ kelen og belyser sider ved Jesu budskap som blir mindre vekt­ lagt i dag enn før.

Matteus 5:22 («helvetes ild»), 27-30 («helvete»); 6:14, 15; 7:13, 19, 23, 26-27; 8:12; 10:15, 33; 11:23-24; 12: 32, 39-45; 13:2430, 36-43, 47-51 («ildovnen»); 15:12-13; 16:4; 18:5-7, 8, 9, 34-35; 21:12-13 (ryddingen av tempelplassen), 43; 22: 11-14; 23:13-15, 25-36, 38; 24:1, 37-41 50-51; 25:28-30; 31-46 («dere forbannede», «den evige ild»); 26:24; Markus 9: 41-49; 12:9; 13:2; Lukas 10:10-15; 11:39-52; 12:5-8; 46-51; 13:35; 16:22-28 (pine i flam­ mer etter døden); 17:1-3, 26-30 (ild og svovel); 19:27 (fiender ­hogges ned), 44; 20:15-18; 21:20-22.; Johannes 15:5-6 (frafalne kastes på ilden).

Sju millioner kroner ekstra til informasjonskontoret?

Etter sommerens medieoppslag på Unge Høyres innspill om å kutte støtten til folkehøgskolene og høstens ­bruduljer i forbindelse med de foreslåtte ­kuttene i statsbudsjettet, er det mange som har sett verdien av å ha en sterk, sentral organisasjon som jobber med kommu­ nikasjonsarbeid for folkehøg­skolene.

Vi merker også at i konkurransen med andre skoletilbud er det behov for å styrke markedsføringsarbeidet til skole­

slaget og ikke bare jobbe for å selge inn de enkelte skolene. Disse to ting­ ene tror jeg det er allmenn enighet om blant folke­høgskolene. Derfor er det nå enkelte stemmer som hever seg og sier at vi må styrke de sentrale organisasjonene, og da spesielt Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF).

Forbausende nok var det ingen som tok til orde for å styrke IF under årsmøtet på Hamar i høst. Dette ville kanskje vært et naturlig sted å ta det opp, men der kom det ingen forslag om noe som helst.

Hvis vi mener at vi skal styrke de sen­ trale organisasjonene, så må vi konkreti­ sere hva det betyr. Jeg tror at det i prak­ sis betyr at vi må øke kontingenten som skolene betaler til IF kraftig. I 2015 er det budsjettert med at skolene skal betale inn i underkant av 7 millioner kroner til IF. Hva om vi doblet avgiften? Det ville stilt nesten 7 millioner kroner ekstra til rådig­ het for dem (eller kanskje vi skal si oss – fellesskapet). Når vi ser hva de får til med dagens avgift, så kan vi bare drømme om hva de ville klart med det dobbelte.

Spørsmålet blir da om skolene vil være med på dette? Er vi villig til å betale mer til sentralt informasjonsarbeid, eller vil vi bare ha uforpliktende prat om at vi gjerne skulle sett at det sentrale leddet ble styrket?

Jeg er ikke sikker på om jeg vil støtte en dramatisk økning av avgiften. For min skole vil det bli en stor økonomisk belastning å betale dobbelt så mye til IF, men det kan godt hende at vi er nødt til å gjøre det. I så fall så vil jeg ha noen gode argumenter på bordet for å gjøre det.

Nå er debatten startet. Jeg håper mange av de som mener noe om dette melder seg på. Hvis det blir dørgende stille, så varsler jeg her og nå at jeg kom­ mer til å fremme forslag om økt avgift på neste årsmøte, så får vi ta debatten der, men aller helst hadde jeg sett at vi fikk diskutert dette før vi satt i møtesalen… t o r e h a lt l i

r e k t o r , s u n d f o l k e h ø g s ko l e

4041 for skning

Skiringssal folkehøyskole:

Betydningen av 22. juli – forskning om gjenreising av demokratiet

�redag 16. Januar ble Skiringssal folkehøyskole invadert av en sjelden og sammensatt gjeng. 11 forskere og assistenter, med antropologer, arkitekter og religionsforskere i spissen.

De var på feltarbeid for å utforske den «eksotiske folkehøyskolekulturen», utstyrt med en verktøykasse med uvanlige redskaper og et såre aktuelt og alvorlig tema. t ek s t og fo t o: sigu r d ohr em

Fornøyde prosjektdeltakere etter endt workshop på Skiringssal.

I

likhet med primitive stammer på New Guinea, og hemmelige sub­kulturer i storbyene lever til vanlig folkehøy­ skolekulturen sitt eget liv, og blir sjel­ dent oppsøkt av misjonærer eller forsk­ ere fra omverdenen. Men denne gang var det plutselig annerledes, og temaet var i tillegg ganske så alvorlig: Betydningen av 22.juli.

Bakgrunn for besøket Vi lever i dag i et såkalt risikosamfunn, der blant annet terroraksjoner ­retter søkelyset mot farlige individer i sår­ bare samfunn. Etterdønningene av ter­ rorhandlingene 22.juli 2011, men også den siste tidas bombeattentaer i Paris har aktualisert spørsmål som: Hvordan kan vi bevare demokratiet, gjenreise til­ lit, ja hvordan i det hele tatt fortsette

å leve sammen i åpne og demokratiske samfunn med slike trusler hengende over oss? Å få ungdom i tale rundt disse spørsmålene var en viktig del av utgangs­ punktet for dette besøket.

Undersøkelsen, som er en viderefø­ ring av et tilsvarende feltarbeid som fant sted på DogA i Oslo, tok utgangspunkt i en stor multi-workshop på skolen der 65 av elevene var med. På DogA hadde deltakerne kommet til workshopen

hver for seg ut fra egen interesse, mens deltakelsen på Skiringssal var basert på elevgruppa i et av skolens fellesfag.

Workshopen, som var variert i sin til­ nærming, besto i at man på ulike måter forsøkte å involvere elevene i aktivitets­ grupper der dialoger, samhandlinger og diskusjoner mellom elevene innbyrdes og med forskerne skulle finne sted. Som forventet ble også resultatet variert og spennende.

Sammensatt metode Metoden er inspirert av de globale ­sosiale bevegelsene som flere forskere i det såkalte REDO-prosjektet, som dette internasjonale forskningsprosjek­ tet heter, studerer. Til slike ­bevegelser rekrutterer folk seg selv, og alle sam­ taler av betydning foregår som allmøter.

Dette er en form for demokrati i praksis som øver opp evnen til å lytte, ytre sin egen mening, påvirke samtalen, skape noe uventet og kanskje komme fram til enighet om noen viktige ting.

– Skiringssal folkehøyskole var et naturlig sted å henvende seg når vi først skulle supplere forskningsdataene våre, og da var det ingen ulempe at jeg selv er fra Sandefjord og hadde relasjoner til en ansatt på skolen, sier Jone Gro Salomon­ sen, professor i teologi og forsknings­ leder både for delprosjektet om 22.juli, og for hele REDO-prosjektet.

– Med sine mange og varierte demo­ kratiprosjekter og samtalebaserte under­ visning skiller skolen seg dessuten ut, og kan gi et spennende grunnlag for forsk­ ning av denne typen. Vi er blant annet nysgjerrige på om iscenesettelsen av disse nye samværsformene kan gi oss ny og interessant kunnskap om hva unge voksne tenker om betydningen av 22. juli for landet vårt. Og da burde jo elever i folkehøyskolen være en viktig del av målgruppa, sier Jone Gro videre.

Alle deltagere skrev ved starten av undersøkelsen under på et samtykke­ skjema slik de forskningsetiske retnings­ linjene fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste krever. Forskerne og deres assistenter var under hele workshopen

«�vordan kan vi bevare demo­ kra­tiet, gjenreise tillit, ja hvordan i det hele tatt fortsette å leve sammen i åpne og demokra­tiske samfunn med slike trusler ­ heng­ende over oss?» tilstede og registrerte data ved hjelp av notater og lydopptak. En hadde verbale grupper som terningspill, samtaleforum, film/intervju og diskusjonsbord, samt mer utradisjonelle former som design- og ritualgruppe. Her var forskerne både til­ retteleggere, observatører og deltakere.

Professor Jone Gro Salomonsen ­informerer ­Skiringssalselevene om metoden i multi­ workshopen.

Resulater fra gruppene

Forskningsleders oppsummering

En av de gruppene som fungerte best var Designgruppa, der deltakerne skulle komme med innspill til plassering og utforming av en alternativ minneløype fra Oslo til Utøya. Interessante oppfølg­ ingsspørsmål fra elevene i gruppa vitnet, i følge facilitator og arkitekt Frederica Miller, om engasjement og nysgjerrighet.

Resultatet, et utkast til en Minnesti, der en også ville minnes de mange hver­ dagsheltene (bl.a. campingturister) som trådte fram, tydet på at dette kunne være en fruktbar form for de unge del­ takerne. At gruppa ville at denne stien også kunne inneholde et valg der en IKKE behøvde å gjøre noe særskilt for å minnes Utøya, var også en både interes­ sant og litt overraskende variant. Traged­ ien opptar en sammensatt befolkning på ulikt vis og i ulik grad, og det skulle det også være takhøyde for.

En annen av gruppene som fungerte bra, var Filmintervju, der vi fikk flere relevante og anvendelige meldinger og innspill fra elevene som deltok. Ritual­ gruppa på sin side, var, slik det kom fram i forsker­guppas førsteevaluering, noe van­ skeligere å få til å flyte, neppe overrask­ ende, med et så sårbart tema som 22.juli jo faktisk er for mange, unge og gamle.

– Det har vært spennende å studere hvordan denne sammensatte metoden, hvor vi bruker en rekke ulike samværs­ former som grunnlag for å samle data viser hvor viktig form er for hvordan vi kommuniserer med hverandre og hva som kommer ut av det. Folkehøyskolen, som jo betoner det estetiske sterkt, viste seg å være et velegnet sted for vår type forskning.Vi er svært takknemlige for at vi fikk besøke Skiringssal folkehøyskole, og på denne måten fikk tilgang til å stu­ dere et bredere spekter av ungdom, med sine innbyrdes forskjeller når det ­gjelder engasjement og væremåte, sier Jone til slutt.

Den videre rapporteringen fra dette omfattende prosjektet skjer både skrift­ lig og muntlig, i form av bl.a. artikler og en bok, samt en åpen konferanse til ­høsten. Det blir også laget en etno­ grafisk film, basert på dokumentasjon og intervjuer fra feltarbeidet i Oslo, og med stillbilder fra Sandefjord.

Prosjektet, Betydningen av 22.juli, som er et hovedcase i en vifte av hele 16 forskningprosjekter i REDO-para­ plyen, tar for seg dagens spekter av nye sosiale bevegelser, finansiert av ­Norges Forskningsrådet, avsluttes etter planen i 2017.

4243 innleg g

Innlegg på Grunnlovsarrangementet på Mokollen i Sandefjord – 21. oktober 2014

Mirakelåret �istorien har plass til alle, også meg. Jeg heter Torgrim, fra Vestfold, Tønsberg, er exSkiringssaler, og står her i kraft av å være forteller, skuespiller, tekstforfatter. Jeg har på meg et 1814-kostyme fra Norsk Folkemuseum og har nettopp framført en bearbeidet tekst jeg opprinnelig skrev til Mirakelåret, et grunn­ lovsarrangement som ble avholdt ved det samme museet i mai.

J

eg elsker å formidle historie, jeg lever av det. Og denne teksten, om Mirakel­året, har en direkte sam­ menheng med et annet Mirakelår, i min ­historie. For 16 år siden, troppet jeg nemlig opp på Skiringssal Folkehøyskole – med store øyne, høysåtehår og morfars blå flykapteinsfrakk.

Dette året, 98/99, var fylt av mirak­ ler. Jeg, som aldri hadde klart å passe inn, jeg, som flyktet fra omverdenen inn i bøker og dataspill, jeg, som var et inne­ slutta sosialt kasus, jeg ble endelig verd­ satt og sett for den jeg var. Jeg var ikke annerledes eller feil skrudd sammen. Jeg var bare meg. Men på Skiringssal fikk jeg venner, gode venner som har fulgt meg i tykt og tynt hele veien videre. Og ikke minst, jeg fikk min seksuelle debut. I etterpåklokskapens lys var kanskje ikke det den helt store greia, men mirakuløst nok for meg når det foregikk.

Det siste av miraklene er hovedgrun­ nen til at jeg står her i dag – Folkehøy­ skolen viste meg hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Jeg befant meg midt oppi en kreativ smeltegryte – kostyme­ design, interiør, musikk, film, idrett, tegning – og linja jeg tilfeldigvis hadde valgt – teater. I løpet av året lagde jeg flere novellefilmer, deltok i teaterstyk­ ker og ledet levende rollespill, alt uten­

for skoletida. En ettermiddag slo jeg og min kamerat Øystein Runde, som siden har blitt en av Norges ledende tegne­ serieforfattere, hodene våre sammen og improviserte fram en slow jazz jam battle mellom Gud og Satan. Vi trengte en cellist til bassen, så neste morgen­ samling ropte vi ut ønsket til resten av gjengen og fikk svaret: «Pål har spilt cello siden han var 12!». Samme kveld var vi en kjortelkledt trio på scenen. Alt var innenfor rekkevidde, alt var mulig. Jeg tenkte der og da at det var sånn jeg ville at livet mitt skulle bli.

Og sånn ble det. Som frilans scene­ kunstner. Den eneste forskjellen – er at nå får jeg betalt.

Min historie henger sammen med ­folkehøyskolens historie, som i år ­feirer 150 år. Folkehøyskolens historie hen­ ger sammen med grunnlovens historie, ideen om demokratiet, at jeg er viktig, at jeg kan velge. Det som skjedde for 200 år siden, for 150 år siden, er ikke punk­ ter på en linje, men dråper i et hav som stadig danner ringer, ringer som møter hverandre og går over i hverandre.

En maidag i 1999, da jeg og 90 andre elever klamret oss tårevått til hver­andre, i kramperier over at det mest fantast­ iske året i våre laaaange liv var over, da kjente jeg historien som en støtte i ryg­

gen, og som et åpent landskap foran meg. Jeg tenkte på det rektor hadde sagt den første skoledagen, at tiden ikke går. Den kommer. I alle retninger. Og jeg tenkte på Jens Fabricius. Eidsvolls­ mannen fra Larvik som blant annet valg­ menn fra Sandefjord hadde trukket fram for å representere amtet. Mannen som, under oppbruddets time ved Eidsvoll, så behovet for å forene den splittede grup­ pen. Han som i et opplyst øyeblikk fikk alle til å danne broderkjede og rope noen historiske ord.

Jeg reiste meg, gikk opp på scenen, og sa: «Enig og tro til Dovre faller!»

Og dere som står der ute i tuss­ mørket, se rundt dere, tenk på din egen historie, hva de ordene kan bety for deg og ditt liv, lenk armer med dine med­ mennesker og rop de ordene en gang til, slik folkehøyskole-elevene på Skirings­ sal gjorde i 1999 og Eidsvollsmennene gjorde i 1814.

Er dere klare? 1–2–3:

«�nige og tro til Dovre faller!!» t orgr i m m ellu m st en e

Ny sær­avtale også på plass i VIRKE �å nyåret ble det oppnådd enighet mellom partene om ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolene tilknyttet VIRKE. Avtalen er i det aller vesentligste videreført fra tidligere avtale, med oppjustert godtg jøring for særskilt arbeidstid til minst kr 23 500 pr år.

Valgnemnda har startet arbeidet �iden det er landsmøte i år, 1.–3. juni på Voss folkehøgskole, er valgnemnda godt i gang med sitt arbeide med å utarbeide innstilling til valg på styret og ny valgnemnd.

I denne perioden utgjør Øyvind Brandt (leder), Haldis Brubæk (nestleder), Britt Soot, Elin Evenrud og Henning Iversen ­styret, mens Siri Skjerve møter fast som første vara. Andre og tredje vara er Ketil Foss og Brith Haugland Bø.

Valgnemndas arbeid ledes av Kolbjørn Birkrem fra Seljord folkehøgskole supplert av Caroline Rysstad fra Setesdal folke­ høgskole og Tore Bruåsdal fra Agder folkehøgskole.

Landsmøtet 2015 på Voss folkehøgskole �olkehøgskoleforbundets landsmøte 2015 g jennom­ føres på Voss folkehøgskule i dagene mandag 1. til ­o nsdag 3. juni. Viktige saker blir eventuelle vedtektsendringer vedrørende distriktsnivået i organisasjonen og folkehøgskolenes kjerne og framtid.

8. januar var det forhandlinger om ny særavtale for undervis­ ningspersonale i folkehøgskolen mellom Virke og de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene. Godtgjøring for særskilt arbeids­ tid i hel stilling er økt fra kr. 20.000 til minimum kr. 23 500 per år for perioden 1.1.2015 – 31.12.2017.

Dermed er minimum godtgjøring økt med samme krone­ beløp som i den nylig inngåtte avtalen for KS-skolene. For­ skjellen på 500 kroner i minimumgodtgjøring i KS favør er derved videreført. Både Virke- og KS-avtalen er inngått for de neste tre årene, mot tidligere to år med eventuell prolongering.

Sammenlignet med særavtalen vi har hatt med Virke siden 2011, er det kommet inn en ny setning som siste avsnitt under pkt 2.1. som viser til at til grunn for denne avtalen ligger blant annet dagens lov om folkehøgskoler med forskrifter. Den fel­ les protokolltilførselen, som har fulgt protokollen siden 2007, er ikke med lenger. For øvrig er avtalen uendret. Den nye sær­ avtalen gjelder fra 1. januar 2015.

Du finner de nye særavtalene for både Virke- og KS-­ områdene på www.folkehøgskoleforbundet.no under Tariff.

Det er første gangen landsmøtet gjennomføres etter delegats­ modellen som ble vedtatt på siste landsmøte på Agder folke­ høgskole i 2013. Landsmøtet på Agder ga styret fullmakt til å vurdere nærmere tidspunkt for gjennomføring av neste lands­ møte i vårhalvåret. Styret ønsker derfor å prøve landsmøtet lagt til starten av juni i motsetning til tidligere uka før påske.

Samtidig er landsmøtet en dag kortere enn tidligere. øy v in d br a n d t

4445

Rektor­utvalget i endring Rektorutvalget og styret i Folkehøgskole­ forbundet vurderer flere endringer i arbeidet inn mot rektorene i folkehøg­ skolen. Ett forslag er å endre navnet til Lederutvalget, for å være i takt med utviklingen på skolene. Samtidig arbeides det for å legge det årlige inspektørmøtet (i januar) samtidig med rektor­forum, som så endrer navn til lederforum.

Derved kan deler av lederforum ­fungere felles for begge grupper, uten å pådra seg ekstra reiseutgifter. Det ­arbeides også videre med planer om en felles lederopplæring i folkehøg­skolen, (re)etablering av rektornettverk og ­rektors lønns- og arbeidsvilkår.

Etter rektorforum 31. oktober i fjor består rektorutvalget av Lasse Sand­ berg (Voss folkehøgskule) leder, Mona Økland (Sunnhordland folkehøgskule), Sølvi ­Pettersen (Idrettsskolen Nume­ dal folkehøgskole) ny, og Knut ­Søyland ­(Skiringssal folkehøyskole) ny. ­Mandat for rektor­utvalget finner du på www. folke­høgskoleforbundet.no under Rektor­ utvalget i Om Folkehøgskoleforbundet.

Solidaritets­ fondet har fordelt 100 000 kroner Styret vedtok i desember at Solidar­ itetsfondet tilgodeser Jæren, Sogn­ dal (NOSAG), Skjeberg, Elverum og Sund folkehøgskoler med til­ sammen 100 000 kroner til solidar­ itetsprosjekter. Det ble utlyst kr 90 000,– fra Solidaritetsfondet for 2015. Innen fristen 1. desember kom det inn søknader for til sammen kr 216000,–.

Samtidig vedtok styret å fremme forslag overfor kommende lands­ møtet om at styret kan gi utfyllende prioriteringer ved utlysning av mid­ ler fra fondet og at rapportering av bruken av midlene skjerpes. Videre besluttet styret at utlysning med eventuelle prioriteringer i tilfelle må komme tidligere slik at skolene rek­ ker å forholde seg til disse.

Kurs for nytilsatte, del 2 7.–9. januar var de nytilsatte i folkehøgskolen på ny samlet. I løpet av tre gode dager på Folkehøgskolekontoret var deltakerne gjennom et variert program. Noen av ­høydepunktene var Andreas Gravdal sitt innsiktsfulle foredrag om ungdom, Odd Haddal sitt bidrag om veiledningspedagogikk fra Alverno College, Dannelse i hver­ dagen, samt deltakerne egne presentasjoner fra deres første halvår.

Fra venstre: Sindre Vinje (kursholder), Erlend Welander (Trondarnes FHS), Markus Malmo Lange (Sunnhorda­ land FHS), Eivind Hagrup (Buskerud FHS), Marie Risan (Romerike FHS), Elizabeth Sommerfeldt (Hardanger FHS), Viviaann Alexandra Knutsen (Hadeland FHS), Benedicte Hambro (kursholder), Kristine Morton (Folkehøgskolekontoret) og Silje Tryggestad (Romerike FHS).

Kurs – Bære­kraftig mat

�olkehøgskoleforbundet inviterer til kurs for kjøkken­ personalet i temaet «Bærekraftig mat – bærekraftig kjøkken».

Bærekraft var et gjennomgangstema for folkehøgskolene under Rektor­ møtet og nå følger vi opp med et kurs for kjøkkenpersonalet, der tema er er «Bærekraftig mat – bærekraftig ­kjøkken».

Dato: 23.–24. februar Sted: Hadeland folkehøgskole Begrenset antall plasser.

Førstemann til mølla.

Program 23. februar 10.00–10.15 Velkommen 10.15–11.45 Møte med eleven

– Kjøkkenpersonalets

rolle i sosialpedagogisk

arbeid. (v/Sindre Vinje) 11.45–13.00 Lunch 13.00–17.00 Praktisk arbeid med

Uffe Rudebeck – del 1 19.00–20.00 Middag. Deltakerne

lager selv middagen.

20.00 Middag 24. februar 07.00–08.00 Frokost 08.00–09.00 Morgensamling ved

Astrid Bjerke

– framtiden i våre hender.

09.00–12.00 Bærekraftig storkjøkken

v/ Will Nicolson 12.00–13.00 Lunch 13.00–17.00 Arbeid med Uffe

Rudebeck – del 2 19.00 Festmiddag Pris 3.990,– (dekker kost og losji, samt evt. overnatting fra søndag til mandag).

Påmelding er bindende. Påmelding til sindre@folkehogskole.no øy v in d br a n d t

EPSI Markeds­føring undersøkelse av folkehøg­skolene EPSIs tilfredshetsundersøkelse med norsk utdanning har akkurat blitt publi­ sert og her er noen av resultatene: • Folkehøgskolene skårer bedre enn noen andre skoleslag.

• Folkehøgskolene skårer bedre enn de to siste årene (der folkehøgskolene også fikk en svært høy skår).

• En av grunnene er at elevene har blitt mer tilfredse med maten enn de var de to foregående årene. Maten betyr mye for elevenes samlede tilfredshet.

• Folkehøgskolene skårer svært høyt på «servicekvalitet». Dette er selve kjer­ nen i den gode opplevelsen av folke­ høgskolen og dekker over personalets tilgjengelighet og imøtekommenhet og i tillegg miljøet på skolen.

• Lærernes kompetanse og det faglige innhold skårer også folkehøgskolene høyt på, men altså ikke så høyt som «servicekvalitet». Lærernes kompe­ tanse og det faglige innhold er svært viktig for den samlede tilfredsheten.

• Elevene på de kristne folkehøg­ skolene var mer fornøyde enn elevene på de frilynte folkehøgskolene.

• Elevene på de kristne folkehøg­ skolene er også mer lojale mot sin skole enn elevene på de frilynte folke­ høgskolene – dette betyr at de i mye høyere grad vil anbefale skolen sin videre til andre.

• Antall klager har gått ned på fol­ kehøgskolene samlet sett, men det er nesten kun de kristne folkehøg­ skolene som har opplevd denne ned­ gangen. På de frilynte folkehøg­ skolene er det 30 prosent av elevene som klaget mot kun 12 prosent på de kristne folkehøgskolene.

• Elevene har blitt mer fornøyde med hvordan klagen ble mottatt enn de var for to år siden.

Plakater fra vår Ruter-kampanje i januar.

Starten av året innebærer alltid en satsing på markedsføring av folkehøgskolene.

Elever som har søkt om plass før 1. februar har større sannsynlighet for å møte fram på skolen enn elever som søker i for eksempel april og mai og vi ønsker derfor å få så mange som mulig til å søke tidlig.

I år har vi satset stort på redaksjonell annonsering og på Google Adwords i tillegg til kampanjer på offentlig transport i Oslo-området og annonser på Facebook.

Folkehøgskolene er også til stede på alle elleve utdanningsmesser og på rundt 200 videregående skoler rundt om i landet.

Vi opplever å få svært mange henvendelser om bestilling av kataloger, både felles­ katalogen og kataloger for hver enkelt skole, her i januar.

Ta kontakt med IF! Holder dere på med utviklingsarbeid når det gjelder profil, informasjon og markeds­føring eller opplever dere søk­ nadstall som ligger under det dere skulle ønske? Bruk gjerne kompetansen vi har på IF. Vi gir gjerne råd og veiledning. dorte birch

4647

En fremtidsvisjon Jeg vil ta dere med på ett lite tankeeksperiment; en liten fremtidsvisjon.

En historie fra en folkehøgskole – få år inn i fremtiden og som har bærekraftstanken integrert i ethvert ledd av skolehverdagen. av k r i s t i n e e d i t h m o r t o n

Skolens samfunnsansvar

I

hus som genererer energi holder frem­ tidens skole til. Maten som serveres er dyrket frem i skolens egen kjøkken­ hage, med gjødsel fra frittgående høner og egen kompost. Dyrking av maten er fellesfag. Alle elevene kjenner til hvor­ dan man bruker og foredler naturens ressurser og i løpet av høsten kan man nyte alt fra løvetannsalat, soppstuing til eplesylte­tøy fra egen hage. Det vi sår det høster vi. Maten man ikke produserer selv kjøpes gjerne fra lokale produsenter, da skolen selvfølgelig tenker på klimaut­ slipp forbundet med transport av varer.

Fø flere på jorda Elevene deltar i matlaging, mens kjøk­ kenpersonalet forteller om at plante­ basert kost reduserer klimautslipp, og bidrar til at vi kan fø flere på jorda. Det er elevene selv som har fremmet forslag om kjøttfri mandag. Etter at kjøkken­ personalet hang opp liste over hvor mye mat som kastes, og har kjøpt inn min­ dre tallerkner har matavfallet blitt kraf­ tig redusert, og elevene har blitt mye mer positive til restemat. Det lille som er igjen av matavfall går til grisen som er lykkelig uvitende om at den skal bli julemiddag. Bedre kost fører til helse­ gevinst. Regjeringen får med seg at folke­høgskoleelever spiser sunt og er

mer fysisk aktive enn før. Regjeringen anerkjenner dermed folkehøgskolen som viktig bidragsyter til å bekjempe livsstil­ sykdommer og øker bevilgningene. Vi høster det vi sår.

Shoppestopp På skolen har Motelinja shoppestopp og lager redesign av brukte klær fra ­Fretex. Slagordet til linja er «Reduce, Reuce, Recycle». De tar et kraftig opp­ gjør med forbruksmønster til ungdom på egen alder. De tar initiativ til at alle elev­ ene skal bære med seg søppel de produ­ serer i en hel uke for å bli oppmerksom på hvor mye de faktisk kaster. Frilufts­ klassen tar initiativ til å plukke søppel på stranda, og får med seg lokalsamfun­ net. De deltar også i debatten i lokal­ avisen om hvilke skader søppel i havet påfører naturen og dyr. Spilldesign-linja får internasjonal oppmerksomhet etter at de har utviklet ett spill som fremmer dyrevelferd. Teatergruppa utvikler øko­ logisk sminke. «Urettferdig fordeling» er tema når danselinja har sin første fore­ stilling og Musikklinja lager en sterk låt om arbeidsforhold i sør. Elevene for­ står etter hvert at bærekraftige valg; er det som er best for en selv, og omgivel­ sene. Det som er best for meg, for andre menne­sker, for dyr og miljøet.

Skolen er sertifisert økologisk og fair­ trade – da dette er en viktig signal­effekt ovenfor elevene og lokalsamfunnet. Det er ikke kun maten som er økologisk og fairtrade, men alle produktene sko­ len kjøper inn vitner om skolens sam­ funnsansvar; alt fra rengjøringsmidler til skole­gensere. Skolen ønsker å handle etisk. Dagens kjøp former fremtiden.

Elev­enes blir gjort oppmerksom på sin forbruker­makt. De ønsker å få med seg flere, og gjennom ulike arrangement ved skolene og innlegg i media får de med seg mannen i gata på å etterspørre etiske korrekte produkter. Utvalget i butik­ kene endrer seg på etterspørsel. Vi høs­ ter det vi sår. Debatten er livlig; det er få elever som mener at bærekraft kun er politik­ernes ansvar; dette er et felles ansvar. Politikerne roser folkehøgskolen og kaller det en demokratisk blomstring.

Dette gir ekstra giv til elevene, og etter massiv mobilisering ender det med ny klimalov, og selvfølgelig ett nytt Frem­ tidsombud på tinget som kjemper neste generasjon sin sak.

Hvordan skal din skole bli mer bære­ kraftig? Ta med elevene på en idemyld­ ring på hva de kan gjøre som enkeltper­ soner og hva dere kan gjøre sammen som gruppe – det blir garantert en haug med gode forslag dere kan gjennomføre. Om dere ønsker tips fra gode ideer som er gjennomført les gjerne på Internasjon­ alt utvalg (IU), ressursbank. Der finner du suksesshistorier i hefter fra Ideban­ ken. (http://www.iu.folkehogskole.no/ wips/160538658/) På Fremtiden i våre hender sine nett­ sider (www.fremtiden.no) finner du en Grønn guide. Denne gir deg enkle tips for hvordan du kan gjøre bærekraftige valg i hverdagen.

Støtteannonser til Folkehøgskolen AGDER FOLKEHØGSKOLE 4640 Søgne Tlf.: 38 16 82 00 Rektor: Reidar Nilsen www.agder.fhs.no ARBEIDERBEVEGELSENS FOLKEHØGSKOLE, RINGSAKER 2390 Moelv Tlf.: 62 35 73 70 Rektor: Ola Bergum www.afr.fhs.no

IDRETTSSKOLEN – Numedal Folkehøgskole 3626 Rollag Tlf.: 31 02 38 00 Rektor: Sølvi Pettersen www.idrettsskolen.com JÆREN FOLKEHØGSKULE 4352 Kleppe Tlf.: 51 78 51 00 Rektor: Dag Folkvord www.jarenfhs.no

BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE 3322 Darbu Tlf.: 31 90 96 90 Rektor: Grete Strømsøyen www.buskerud.fhs.no

KARMØY FOLKEHØGSKULE 4291 Kopervik Tlf.: 52 84 61 60 Rektor: Kjell Arne Medhaug www.karmoy.fhs.no

BØMLO FOLKEHØGSKULE 5437 Finnås Tlf.: 53 42 56 50 Rektor: Magne Grøneng Flokenes www.bomlo.fhs.no

LOFOTEN FOLKEHØGSKOLE 8310 Kabelvåg Tlf.: 76 06 98 80 Rektor: Brynjar Tollefsen www.lofoten.fhs.no

ELVERUM FOLKEHØGSKULE 2408 Elverum Tlf.: 62 43 52 00 Rektor: Åsmund Mjelva www.elverumfhs.no

MANGER FOLKEHØGSKULE 5936 Manger Tlf.: 56 34 80 70 Rektor: Geir Rydland www.manger.fhs.no

FANA FOLKEHØGSKULE 5259 Hjellestad-Bergen Tlf.: 55 52 63 60 Rektor: Kari H. Birkeland www.fana.fhs.no

MØRE FOLKEHØGSKULE 6151 Ørsta Tlf.: 70 04 19 99 Rektor: May Kristin Bolli www.more.fhs.no

FJORDANE FOLKEHØGSKULE Boks 130, 6771 Nordfjordeid Tlf.: 57 88 98 80 Rektor: Arne Hagen www.fjordane.fhs.no

NAMDALS FOLKEHØGSKOLE 7870 Grong Tlf.: 74 33 20 00 Rektor: Bjørn Olav Nicolaisen www.namdals.fhs.no

FOLLO FOLKEHØGSKOLE 1540 Vestby Tlf.: 64 98 30 50 Rektor: Jan Martin Medhaug www.follo.fhs.no

NANSENSKOLEN 2609 Lillehammer Tlf.: 61 26 54 00 Rektor: Unn Irene Aasdalen www.nansenskolen.no

FOSEN FOLKEHØGSKOLE 7100 Rissa Tlf.: 73 85 85 85 Rektor: Wiggo Sten Larsen www.fosen.fhs.no

Nestor seniorutvikling 3159 Melsomvik Tlf.: 33 33 55 00 Rektor: Terning Dahl-Hansen www.nestorutvikling.no

HADELAND FOLKEHØGSKULE 2760 Brandbu Tlf.: 61 33 96 00 Rektor: Tor Kristen Grindaker www.hafos.no HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE 3550 Gol Tlf.: 32 07 96 70 Rektor: Gisle Skoglund www.hallingdal.fhs.no HARDANGER FOLKEHØGSKULE 5781 Lofthus Tlf.: 53 67 14 00 Rektor: Trond Instebø www.hardanger.fhs.no

NORDISKA FOLKHØGSKOLAN Box 683-SE-442 31 Kungälv, Sverige Tlf.: 00 46 303 20 62 00 vx Rektor: Hans-Åke Höber www.nordiska.fhsk.se NORDMØRE FOLKEHØGSKULE 6650 Surnadal Tlf.: 71 65 89 00 Rektor: Kristian Lund Silseth www.nordmore.fhs.no NORD-NORSK PENSJONISTSKOLE 8920 Sømna Tlf.: 75 02 92 80 Rektor: Geir Nydahl www.nordnorsk-pensjonistskole.no

PASVIK FOLKEHØGSKOLE 9925 Svanvik Tlf.: 78 99 50 92 Rektor: Ketil Foss www.pasvik.fhs.no

SOLTUN FOLKEHØGSKOLE 9440 Evenskjer Tlf.: 77 08 99 30 Rektor: Marit E. Hetmann www.soltun.fhs.no

PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE 7584 Selbustrand Tlf.: 73 81 20 00 Rektor: Einar Hermansen www.pedermorset.no

SUND FOLKEHØGSKOLE 7670 Inderøy Tlf.: 74 12 49 00 Rektor: Tor Haltli www.sund.fhs.no

RINGEBU FOLKEHØGSKULE 2630 Ringebu Tlf.: 61 28 43 60 Rektor: Rolf Joar Stokke www.ringebu.fhs.no

SUNNHORDLAND ­FOLKEHØGSKULE 5455 Halsnøy Kloster Tlf.: 53 47 01 10 Rektor: Mona Økland www.sunnfolk.no

RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE 3510 Hønefoss Tlf.: 32 17 99 00 Rektor: Morten Eikenes www.ringerike.fhs.no ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE 2050 Jessheim Tlf.: 63 97 09 10 Rektor: Haldis Brubæk www.romerike.fhs.no SELJORD FOLKEHØGSKULE 3840 Seljord Tlf.: 35 05 80 40 Rektor: Arve Husby www.seljord.fhs.no Setesdal Folkehøgskule 4747 Valle Tlf: 924 23 106 Konstituert rektor: Caroline Rysstad www.setesdal.fhs.no SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE 3232 Sandefjord Tlf. 33 42 17 90 Rektor: Knut Søyland www.skiringssal.fhs.no SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE 1747 Skjeberg Tlf.: 69 16 81 04 Rektor: Lene Dyrkorn www.skjeberg.fhs.no SKOGN FOLKEHØGSKOLE 7620 Skogn Tlf.: 74 08 57 20 Rektor: Lars Waade www.skogn.fhs.no SOGNDAL FOLKEHØGSKULE Pb 174, 6851 Sogndal Tlf.: 57 62 75 75 Rektor: Mai-Evy Bakken www.sogndal.fhs.no SOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE 2100 Skarnes Tlf.: 62 96 70 70 Rektor: Rune Sødal www.solbakken.fhs.no

TONEHEIM FOLKEHØGSKOLE 2322 Ridabu Tlf.: 62 54 05 00 Rektor: Jon Krognes www.toneheim.no TOTEN FOLKEHØGSKOLE 2850 Lena Tlf.: 61 14 27 00 Rektor: Live Hokstad www.toten.fhs.no Torshus folkehøgskule 7320 Fannrem Tlf.: 72 47 98 50 Rektor: Torkjell Solem www.torshus.com TRONDARNES FRILYNTE ­FOLKEHØGSKOLE 9404 Harstad Tlf.: 77 04 00 77 Rektor: Erlend Welander www.trondarnes.fhs.no TRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE 7227 Gimse Tlf.: 72 85 39 50 Rektor: Ronald Nygård www.trondertun.no VEFSN FOLKEHØGSKOLE 8665 Mosjøen Tlf.: 75 17 24 11 Rektor: Cathrine Markussen www.vefsnfolkehogskole.no VOSS FOLKEHØGSKULE 5700 Voss Tlf.: 56 52 90 40 Rektor: Lasse Sandberg www.voss.fhs.no ÅL FOLKEHØYSKOLE OG ­KURSSENTER FOR DØVE 3570 Ål Tlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01 Rektor: Berglind Stefansdottir www.al.fhs.no ÅSANE FOLKEHØGSKOLE 5109 Hylkje Tlf.: 55 39 51 90 Rektor: Bjørn Berentsen www.aasane.fhs.no

B-BLAD Returadresse: Folkehøgskoleforbundet PB 420 Sentrum 0103 Oslo

Tekst- og diktstafetten:

Eli Haaland har utfordret Bodil Nystad, inspektør Vefsn folkehøgskole. Bodil velger seg Bruan av Halvdan Sivertsen. Rektor ved Hallingdal folkehøgskule, Gisle Skoglund, utfordres til neste nummer.

Bruan Rundt og mellom fjellan finn du fjord på fjord Sund og skjær og øya se kor vilt vi bor Før gikk veian dit kor veian måtte snu Nu har mange krevd og nå'n har fått ei bru Kem si at betongen alltid må vær stygg?

Bruan dem e vakker, bruan dem e trygg Der du før va fremmed finn du dæ en venn Bruan bær dæ over, om og om igjen Rundt og mellom fjellan over alt på jord Grev vi stadig grøfta som e alt førr stor Korsen kan du vite æ e sånn som du?

Ingen kan komm over før vi bygg ei bru h a lv da n s i v e r t s e n

ISSN 0333-0206