NORGES FOTOALBUM 1940–1949
Med forord av ALF R. JACOBSEN
NORGES FOTOALBUM 1940–1949 Bidragsytere: HEGE ULSTEIN TER JE SVABØ KARIANNE BJELLÅS GILJE EINAR LIE HEGE DUCKERT ATLE NIELSEN KEN OPPRANN KNUT OLAV ÅMÅS
font
forord
1940-årene – i avgrunnen og tilbake igjen
ALF R. JACOBSEN
Side 7
tiårets person
Einar Gerhardsen, selve landsfaderen
Knut Olav Åmås
Side 53
Arkitektur og design
Nasjonal plakatsamling
Karianne Bjellås Gilje
Side 79
tiårets fotografi Ken Opprann
De ukjente heltene
Side 101
Økonomi og næringsliv Einar Lie
Snarkjøp
Side 123
5
Politikk Hege Ulstein
Den nye arbeidsdagen
Side 157
kultur Hege Duckert
Oppgjør med Hamsun
Side 191
Idrett Atle Nielsen
Da vi tapetserte pallen
Side 209
samfunn og media
Da Norge valgte NATO Appendiks Side 247 Terje Svabø
Side 227
6
Kong Haakon og kongefamiliens hjemkomst til Norge 7. juni 1945.
12
13
Den tyske krysseren «Blücher» på 12 200 tonn senkes i Oslofjorden 9. april 1940 under WeserübungNord, det tyske overfallet på Norge, etter å ha blitt truffet av granater og torpedoer fra norske kystfort ved Drøbak under slaget ved Oscarsborg festning. Til sammen døde mellom 650 og 1000 tyskere – 576 fra besetningen og rundt 400 av troppene.
14
Kronprinsesse Märtha med barna pü Hamar jernbanestasjon. De flyktet nordover etter tyskernes invasjon om morgenen 9. april. Prins Harald er kledd i strikkegenser og lue.
15
Kong Haakon og kronprins Olav med følge pü flukt fra tyske bomber i Nybergsund 11. april 1940. En flukt som til slutt endte vellykket da de kom seg fra Tromsø og over til England sammen med regjeringen.
18
22
Bergen sommeren 1940. Ă˜deleggelsene pĂĽ Nordnes etter britiske og allierte flyangrep.
Ă˜deleggelsene i Bodø etter tyskernes bombeangrep de siste dagene i mai 1940 var voldsomme. Av byens 760 hus gikk 420 tapt under den tyske bombingen, og 15 mennesker mistet livet. Her passerer en kvinne med barnevogn et hus som er jevnet med jorden.
25
Bergen 8. mai 1940. Marineholmen etter allierte og britiske flyangrep. Norske krigsfanger bærer skadde kamerater ut til ambulansene. Åtte brannmenn omkom og trolig 15 tyske militære. Mange ble skadet.
Bombingen av Kristiansund begynte om morgenen 28. april 1940 og varte i fire dager. Omtrent 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, og seks mennesker omkom. De første tyske brannbombene satte området ved Grand hotell i flammer.
En mann løper i dekning under et bombeangrep på Bergen i 1940.
54
I Tromsø setter kvinnergrønnsaker våren 1940.
78
Quisling pĂĽ talerstolen med en propaganda-plakat mot bolsjevismen i bakgrunnen. En hĂĽnd med tatoverte sovjetiske symboler river korset ut av det norske flagget.
Arkitektur og design
Nasjonal plakatsamling
K
rigsårene 1940–45 skapte et skille i mange profesjoner og i mange liv. Et bokstavelig talt illustrerende eksempel fra det visuelle fagfeltet er tegneren Harald Damsleth. Hans illustrasjoner og plakater for NS er blitt selve bildet på nazistisk propaganda i Norge. Før krigen hadde Damsleth illustrert forsider av A-magasinet, tidsskrifter og blader som Samtiden og Hus og have, og laget en rekke julekort, bokomslag, reklameplakater osv. Han hadde sin utdanning fra Tyskland og var en internasjonalt orientert tegner med stort spenn i streken. Også før okkupasjonen hadde han vist sympatier for NS, men med okkupasjonen ble Damsleth og byrået hans Herolden sentrale i utformingen av NS’ propagandamateriell. Einar Økland kaller i boka Damsleth – han teikna for Norge, 1942 for «Damsleths beste år». Det var preget av optimisme og politisk framgang for Tyskland. Damsleth hadde dette året ansvaret for en storstilt utstilling, «Norges nyreising» i Nasjonalgalleriet, og han dro på studiereise til Tyskland. Og ikke minst ble han for alvor selve signaturen bak bokomslag utgitt på nasjonalsosialistiske forlag, frimerker for NS-myndighetenes statlige postverk, og NS-plakater. I etterkrigsårene ble «Damsleth-plakater» brukt som samlebetegnelse for krigsplakater generelt. Mye av materiellet Damsleth hadde formgitt og signert, ble brent og rensket bort fra den visuelle offentligheten. Samtidig fortsatte Damsleth å tegne fra fengselet, der han de første årene satt uten dom. Med usignerte julekort, nye bokomslag og reklameplakater var han fortsatt til stede i den norske offentligheten.
Karianne Bjellås Gilje (f. 1969) er dekan ved avdeling Design på Kunsthøyskolen i Oslo. Bjellås Gilje har tidligere vært redaktør i Universitetsforlaget og i tidsskriftet Prosa, og programsjef på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA). Hun har skrevet og redigert flere bøker, bl.a. Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design og Oslo – 100 unike opplevelser.
79
88 Statsakten pĂĽ Akershus Festning var en propagandaseremoni 1. februar 1942 der rikskommissar Josef Terboven innsatte Vidkun Quisling som ministerpresident i Norge. Her hilser Quisling et fakkeltoget utenfor Grand Hotel senere pĂĽ dagen.
Ministerpresident Vidkun Quisling inspiserer tropper fra Arbeidstjenesten 2. februar 1942. I stedet for gevĂŚrer har de spader.
Vidkun Quisling fotografert på sin 55-årsdag. Den ble feiret på Gimle med mange gjester.
89
Minister Gulbrand Lunde (1901–1942) har landet på Fornebu flyplass etter sin reise til Berlin og Venezia. Han hadde deltatt på flere konferanser i Berlin og vært på den internasjonale journalistkongressen i Venezia. Lunde var minister i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet I Quislings regjering fra 1942 til sin død i oktober samme år.
90
91
SS Norge paraderer pĂĽ Slottsplassen 3. juni 1944.
100
I midten av juli måned 1943 avla kong Håkon og kronprins Olav et besøk om bord på et av den norske handelsflåtes moderne skip. Ved denne anledningen utdelte kongen medaljer til mannskapet: kaptein, førstestyrmann, førstemaskinist, den kvinnelige kanadiskfødte radiotelegrafisten om bord og skipets motormann.
tiårets fotografi
De ukjente heltene
D
a tyskerne invaderte Norge, hadde allerede 377 norske sjøfolk mistet livet i krigsforlis. I dagene som fulgte, rekvirerte Nygaardsvold-regjerningen den norske handelsflåten til innsats for de allierte. Nortraship – «The Norwegian Shipping and Trade Mission» – kom til å spille en avgjørende rolle i krigen, men innsatsen skulle koste dyrt: Nærmere 500 skip ble senket, og 3670 norske sjømenn mistet livet. På dette bildet fra juli 1943 besøker kong Håkon og kronprins Olav ifølge bildeteksten «et av den norske handelsflåtes moderne dieseldrevede skip». Mannskapet fikk tildelt medaljer etter at de «nettopp var kommet tilbake etter å ha krysset Atlanteren for 51. gang i løpet av 3 år. I alt har dette skip bragt over 50.000 tonn fødevarer fra Nord-Amerika til Storbritannia». Hva som skjedde med de alvorstyngede sjømennene, sier bildeteksten ingenting om. Etter krigen nektet staten å etterbetale hyre fra Nortraship-fondet til sjømennene. Uenigheten endte i rettssystemet. I Oslo byrett (1951) og i Høyesterett (1954) vant staten frem. I 1972 sørget Per Borten for at Stortinget innrømmet at pengene tilhørte sjøfolkene. Krigsseilerne fikk etterbetalt 180 kr per seilt måned, en såkalt «æreslønn». Utbetalingen ble gjort ex-gratia. Det vil si at staten ikke følte noen forpliktelse, men gjorde det for å få saken ut av verden. I 2013 fikk krigsseilerne endelig en unnskyldning fra staten for behandlingen de var blitt utsatt for. Daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa: – I dag ber jeg derfor på vegne av den norske stat om unnskyldning for den behandlingen krigsseilerne ble utsatt for etter krigen. Men hun unnskyldte ikke at staten hadde ranet til seg pengene fra krigsseilernes penger fra Nortraship-fondet.
Ken Opprann (f. 1958) er fotograf og arbeider i hovedsak med reportasje- og dokumentarsaker. Han har jobbet for bl.a. Aftenposten. Opprann har utgitt flere bøker, bl.a. Vi bygde operaen, en fotodokumentasjon av bygningsarbeidet i Bjørvika. Opprann har vunnet «Årets bilde» og en rekke andre norske og internasjonale priser for sine arbeider.
101
126
127
Da krigen kom til Norge, hadde tobakksfabrikantene ganske store lagre. De norske tobakksproduktene var ofte av meget høy kvalitet, og det oppdaget snart tyskerne og beslagla dem – som alt annet av verdi. Rundt om i landet forsøkte jordeiere seg med dyrking av tobakksplanter, ofte med ganske bra resultat. Bildet er tatt 25. oktober 1944 og viser en lastbil med tobakksblader som ankommer til fabrikken der de dyrbare sakene skal foredles.
Brambani-gården på Stortingsplassen fotografert fra Stortinget i april 1944. Til venstre Karl Johans gate, til høyre Arbeidergata. Stolpen til høyre inneholder både lampekupler og høyttalere, trolig sirene for flyalarm.
Skuespilleren Arvid Nilssen (1913–1976) sitter i en sofa og leser manus i 1944. Nilssen er et av de største navnene i norsk revyhistorie. Han var ved Chat Noir fra 1937. I okkupasjonsårene var Nilssen revyens talsmann for de små menn i samfunnet, fremstilt med finslipte, men markante virkemidler og et drag av tragedie og melankoli. Mest kjent er kanskje visa om Johansen i revyen «Smil, og vi smiler igjen» (1943), om en stillfaren mann som plutselig har funnet en mening i livet – å stå tålmodig i kø. Han medvirket også i 28 spillefilmer. Han mottok revyens hederspris, Leonard-statuetten, i 1968.
134
I maidagene 1945 skulle den tyske hæren avvæpnes og sendes tilbake til Tyskland. Her står mange tyske soldater i uniform samlet på en rekke. Som vakt på stedet kun én mann fra Hjemmefronten med gevær og iført genser og nikkersbukser.
135
Norge – «Festung Norwegen» – var sterkt befestet med 350 000 tyske soldater da kapitulasjonen kom ved midnatt mellom 8. og 9. mai 1945. Den øverstkommanderende i Norge, general Franz Böhme, fikk ordre fra den nye rikspresidenten Karl Dönitz om å overgi seg etter at Dönitz hadde avsatt Josef Terboven. Her fra overgivelsen av Akershus festning 11. mai 1945.
136
Jubel på Karl Johans gate 8. mai 1945. Mange glade mennesker med sang og musikk, heiarop og improviserte tog. Alle gledesytringer var tillatt fra unge såvel som gamle.
Om ettermiddagen 8. mai 1945 kom den allierte militærkommisjonen for å overlevere kapitulasjonsvilkårene til tyskerne. Samme natt var freden et faktum. Her blir militær kommisjonen møtt av jublende nordmenn med flagg og blomster idet de ankommer Hotell Bristol.
137
De norske marineflygerne kommer hjem fra Skottland 9. mai og blir hyllet som helter. Det er ikke lett for bilen ĂĽ ta seg frem der den svinger opp Rosenkrantzgata til Hotel Bristol, hvor vĂĽpenhvilekommisjonen skal ha sitt hovedkvarter.
138
En ung jente beskrev opplevelsen av maidagene i 1945: «Da freden kom var vi ikke helt sikre på at det var riktig, for vi var blitt narret så mange ganger.» Hun skildret videre befolkningens, og særlig barnas, enorme glede og begeistring da fredsbudskapet virkelig fikk synke inn. At de fant frem norske flagg og rev ned de forhatte blendingsgardinene. Hun selv iførte seg bunad og syklet omkring sammen med de andre barna i vill begeistring. Et fly fra England som landet i vannet utenfor Bygdøy, gjorde spesielt sterkt inntrykk.
Norske studenter kom hjem fra Tyskland med tog og paraderte opp Karl Johans gate til Universitets plassen. Gjensynsgleden var enorm. Her et forelsket par 25. mai 1945.
Norske studenter som ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer, kom hjem med tog til Østbanestasjonen i Oslo. Her er fanger fra Buchenwald som ble reddet av de hvite bussene.
139
148
Kongefamilien kommer tilbake til Norge etter krigen og blir tatt imot av ordføreren i Oslo, Einar Gerhardsen 7. juni 1945.Til høyre står kong Haakon, kronprinsesse Märtha, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald.
149
198
Forfatteren Arild Hamsun (1914– 1988), sønn av nobelprisvinneren Knut Hamsun, var under krigen en høyt dekorert frontkjemper som krigskorrespondent på Østfronten. Her er han fotografert 1. juni 1946 på gårdsplassen foran Nørholm etter å ha besøkt sin far på gamlehjemmet. Bildet er tatt gjennom et stallvindu.
Forfatteren Cora Sandel (1880– 1974) het egentlig Sara Cecilia Gørvell Fabricius. Som ung gikk hun på malerskole hos Harriet Backer og bodde en lengre periode i Paris. Hun debuterte i 1926 med romanen Alberte og Jakob, første del i Alberte-trilogien. Hun fikk i 1945 sin kanskje største suksess med romanen Kranes konditori.
Forfatteren Sigrid Undset (1882–1949) fotografert i sitt hjem Bjerkebæk på Lillehammer 30. juli 1945.
199
228
Divisjonsmusikken spiller foran Slottet 28. oktober 1949.
Norge forhandler om medlemskap i NATO / Atlanterhavspakten. Her pågår en demonstrasjon utenfor Stortinget 26. februar 1949. Kvinner står med plakater i sterkt snøvær.
229
254
© Font Forlag 2018 Grafisk design og omslag: Bengt Olsson, Concorde Billedredaksjon: Berit Keilen, Ken Opprann, Knut Ola Ulvestad og Halfdan W. Freihow Papir: G-print (130 g) Trykk og innbinding: Livonia Print Forlaget vil rette en takk til NTB Scanpix, Norges største bildebyrå, for godt samarbeid og verdifull hjelp. En stor takk går også til Espen Søbye i Statistisk sentralbyrå. FONT CLXXXII Første utgave ISBN 978-82-8169-453-8 Første opplag Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.fontforlag.no ORDET FONT kommer fra det latinske fons, som betyr kilde. I dag er ordet mest brukt i betydningen skrifttype, det typografiske utseendet til et sett av bokstaver og tegn. Allerede i det gamle Egypt eksisterte det to ulike skrifttyper (hieratisk og demotisk). Dette var hieroglyfer som enten var risset inn i stein eller skrevet på papyrus. Da Johann Gutenberg oppfant den europeiske boktrykkerkunsten i 1430-årene, ble det nødvendig å standardisere skrifttegnene. Datidens skrivemåte, gotisk, var svært snirklete og forseggjort, og det oppstod etter hvert forenklede versjoner. Rundt 1890 forsvant den gotiske skrivemåten fra daglig bruk, og antikva ble den dominerende gruppen av skrifttyper. Antikva bygger på den romerske monumentalskriften; den enkelte bokstav består av grunnstrek, hårstrek og små uthevinger kalt seriffer. Den andre hovedgruppen av skrifttyper kalles grotesk. Denne ble første gang brukt i 1916 av den engelske boktrykkeren William Caslon III, og kjennetegnes ved at bokstavene har like tykke streker og mangler seriffer. De fleste skrifttyper i alminnelig bruk tilhører enten gruppen antikva eller gruppen grotesk. Disse to gruppene kan igjen deles etter hvorvidt hver enkelt bokstav opptar like mye plass uansett utseende (for eksempel en M og en I), eller om det enkelte tegns plassbehov er relatert til dets utseende. Den siste retningen, kalt proporsjonale fonter, ble utviklet av den amerikanske avisindustrien for å spare trykksverte og papir, noe som forklarer bakgrunnen for navnet til en av de mest brukte typene i denne kategorien, Times. Proporsjonale fonter dominerer i dag produksjonen av aviser, blader og bøker. FONT FORLAG bruker antikvaskriften Trajan i sin logo. Denne ble utviklet av amerikanske Carol Twombly i 1989, og er stilistisk inspirert av den 40 meter høye Trajan-søylen, som ble reist i Roma mellom år 106 og 113 e.Kr. for å hedre keiser Trajans militære erobringer. Oppover langs denne søylen, som har en diameter på nær fire meter, løper et 200 meter langt spiralbånd med praktfulle relieffer. Søylens base er prydet med de ypperste eksempler på romersk skrift- og steinhoggerkunst. Disse inskripsjonene anses av mange som den viktigste inspirasjonskilden for de ulike antikvaskriftene. NORGES FOTOALBUM er satt med er satt med skrifttypen Garamond, en enkel og elegant antikvaskrift som er tro mot den franske renessansens idealer. Denne fonten er oppkalt etter den franske typografen og forleggeren Claude Garamond (1490–1561). Skrifttypene han utviklet mellom 1530 og 1545 er blant de mest kopierte typesnittene fra denne perioden.