4
FORORD
annichen sibbern bøhn gjorde på 1920-tallet en stor innsats med å samle inn mønstre rundt om i landet. Resultatet ble boken Norske strikkemønstre, som utkom for første gang i 1929, og som har vært en kilde til inspirasjon i lange tider. Utallige plagg strikket etter mønstrene i boken, har i generasjoner varmet store og små. Det er fint å tenke på. Jeg husker ikke når jeg først ble kjent med boken. Men etter at jeg ble det, har jeg ofte stukket innom antikvariater jeg har passert, i håp om å finne et eksemplar. Gleden var stor da jeg til slutt fant den. Det at mitt eksemplar er både flekkete og har løsnet fra omslaget, har ikke lagt noen demper på lykken ved endelig å være eier av denne skatten av en bok. Og plutselig en dag fikk jeg muligheten til å være med på dette bokprosjektet. Et prosjekt som skal synliggjøre og blåse nytt liv i Annichen Sibbern Bøhns gamle bok. Det er nesten for godt til å være sant, og jeg føler meg svært heldig! Arbeidet med å lage denne boken er noe av det mest spennende jeg har gjort som designer. Min oppgave og mitt mål er å inspirere til videre bruk av den gamle klassikeren til Annichen. Noen av oppskriftene er nesten helt lik modellene i boken, med noen små tilpasninger. Andre er nye design. De er eksempler på hvordan man kan bruke mønstrene – og til hva. I håp om at «alle» skal finne noe som frister, har jeg satt sammen et variert utvalg av oppskrifter basert på forskjellige garnkvaliteter og strikkefastheter. Flere av modellene vises også i ulike fargesammensetninger for å illustrere hvordan fargevalget kan påvirke uttrykket. Dette viser bare noen av mulighetene som den fine, lille boken til Annichen åpner for. Husk at det bare er fantasien som setter grenser. Bruk diagrammene for det de er verdt: Sett sammen forskjellige border, motiver og flatemønstre. Snu dem opp-ned, sett dem på høykant eller speilvend dem. Plukk små eller store elementer fra samme diagram eller ulike diagrammer, og sett dem sammen til nye motiver. Bruk sokkeoppskriften som idé til votter – bruk votteoppskriften som idé til sokker. Ta en mønsterbord fra en jakkeoppskrift og strikk den på en lue. Bruk tommeldiagrammet for voksenvotter til babyvotter eller eggvarmere. Strikk et babyteppe av mønsteret på bolen til en jakke. Forstørr
5
og forminsk ved å bruke forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Det er absolutt lov, og noen ganger nødvendig, å endre, justere og videreutvikle gamle mønstre. Det er forvaltning og videreutvikling av vår strikketradisjon. Før i tiden var strikkeoppskriftene ofte ordknappe og kunne faktisk også være litt upresise. Strikking var viktig, og mange var svært dyktige, både kvinner og menn. Ikke alle var like flinke, men de strikket etter beste evne. Stort sett ble det veldig bra, kanskje ikke alltid helt perfekt, men må det være det? Ser man etter i gamle bildearkiver, på museer og i skuffer og skap rundt omkring, skjønner man fort at det er blitt laget mange varianter med utgangspunkt i samme mønster eller oppskrift. Det kan ha vært resultat av blant annet kortfattede oppskrifter eller kanskje ingen oppskrift i det hele tatt, varierende grad av ferdighet og tilgang på materialer, og ikke minst kreativitet. Til tross for at man ofte var nødt til å strikke for å få varme plagg, velger jeg å tro at også kreativitet og skaperglede var en sterk drivkraft. Jeg er både ydmyk og stolt over å ha fått mulighet til å lage denne boken. Jeg håper den kan være til glede, inspirasjon og nytte for mange. Det at vi sammen bærer den flotte strikkearven og håndverkstradisjonen inn i nye tider, er viktig, riktig og oppløftende – det varmer et strikkehjerte. Riktig god strikkelyst! Wenche Roald
Annichen Sibbern Bøhn holdt strikkekurs i radioens «husmortime», hvor 7 bilder av plaggene ble publisert i Programbladet.
24
OPPSKRIFTER
25
26
KLØVERBORDGENSER Diagram fra Norske strikkemønstre: figur 56 side 52.
Det «nordenfjelske» mønsteret gir denne behagelige, enkle og litt røffe raglangenseren en dekorativ detalj. Det er et relativt raskt og enkelt strikkeprosjekt siden man strikker i tykt garn, med tykke pinner og med lite mønsterstrikk. Med andre ord er det et overkommelig strikkeprosjekt, også for de mer uvante strikkere. Det er opp til deg om du vil strikke genseren med eller uten splitt i siden.
27
45
53
64
72
100
58
80
90
108
109
134
137
141
142
120
128
148
159
166
186
216
217
236
237
241
250
ANNICHENS ESKIMOGENSER Eskimogenseren er det eneste plagget i denne boken som ikke er basert på diagrammer fra Norske Strikkemønstre. Men genseren er en så viktig del av Annichens livsverk og norsk strikkehistorie at den måtte få sin plass likevel. Dessuten er den nydelig! Annichen komponerte sin eskimogenser i 1930. Hun hentet inspirasjon fra den første norske talefilmen, Eskimo, hvor heltinnen Eukaluk, spilt av Mona Mårtenson, var iført en eskimodrakt med perlebroderier over skuldrene. Etter at designeren Unn Søiland også laget en versjon i 1953, som ble brukt i filmen Troll i ord, ble eskimogenseren et trendplagg som alle skulle strikke. Stadig finner vi mønsteret i motebildet. I originaloppskriften er det en liten mønsterbord nederst på ermene. Denne borden er valgt bort her, men hvis du ønsker en helt tro kopi av Annichens eskimogenser, finner du også diagrammet til borden i denne oppskriften.
261
Annichen Sibbern Bøhns private notater om eskimogenseren til en artikkelserie som hun skrev for Morgenbladet pü 1930-tallet.
Bilder fra den første norske talefilmen Eskimo (1930). Genseren som den kvinnelige skuespilleren er iført, var inspirasjonskilden til Annichens Sibbern Bøhns eskimogenser.