Leseutdrag av OSLO - BYENS HISTORIER FORTALT GJENNOM 53 KART

Page 1



OSLO G.T. S T E IGA N

Byens historier fortalt gjennom 53 kart

FONT



Innhold

Innledning

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

Kulturperspektiver I fotsporene til Ibsen, Munch, Hamsun og Undset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Bohemer og kulturfolk omkring år 1900 . . . . . . . . . . 26 Lillebjørn Nilsens Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Harry Holes Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Skam på kartet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Troens hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Historiske blikk Oslo under vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Middelalderbyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bybrannens herjinger i 1858 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byens utvidelser gjennom fire århundrer . . . . . . . . .

Vaterlands fristelser rundt år 1900 . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordums industri langs Akerselven . . . . . . . . . . . . . . . Nydalen før urbaniseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enerhaugen – et strøk som forsvant . . . . . . . . . . . . . . .

120 130 146 152

Mørke sider Bemerkelsesverdige drap i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byens rettersteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oslos gravsteder gjennom tidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norske sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig . . Snublesteinene i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

158 168 174 182 190

Fra øst til vest Motsetninger mellom øst og vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Oslos ulike inndelinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Overjordiske og underjordiske elver og bekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Forbindelser under byen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Oslos T-banelinjer tar form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230

58 62 68 74

Byens bestanddeler Kvadraturen blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Bjørvikas forvandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Tjuvholmens hamskifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Sjursøya – fra idyll til industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Langøyene – fra to til én . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Balkeby – tilblivelse og utslettelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Steds- og gateregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

5


i fotsporene til ibsen, munch, hamsun og undset Kristiania var i 1800-tallets løp vokst fra en­­ubetydelighet av en småby til å bli et sted hvor ­k­unstnere og ­intellektuelle kunne sette hverandre stevne, i omgivelser som antok ­stadig mer ­europeiske ­dimensjoner.



Henrik Ibsen Edvard Munch Knut Hamsun Sigrid Undset Felles for flere

55 54

55

54

g bor ger Fa g bor ger Fa

56

59

59

56 BlĂĽsenBlĂĽsen

V e sVterset rAek eA rk e r

61 9

47

61

9

Majorstuen Majorstuen

46

46 64

64

Uranienborg Uranienborg

62

62

Frogner Frogner

34

34

45

kart 01: kristiania ca. 1900

45

47


SinsenSinsen

66

66

Ø s tØrset rAek eA rk e r

Akerselv

Akerselv

en

en

G

G

20

ne

ne

20 27 25 27 25 21 21

rlø

rlø

kka

kka

28

28

36

36

Botanisk Botanisk have have

41

D

41

D

TøyenTøyen

Vår Frelsers Vår Frelsers gravlund gravlund

Kampen Kampen

K 63

K R

R I

50

50 19

SI

S T

T I

AI

42

42

18

57 57 18 17 16 16 60

40 19 39 39 12 12 13 13 17 E E 2 2 49 495 5

60 52

52

24

24 51

AI

A

8 Vestbanen Vestbanen

43

40

Grønland Grønland

38

A

38

Østbanen 6Østbanen

6

43

C

C

53

53

37

37

A

58 Akershus Akershus

67

Vaterland Vaterland

51

33 33 22 22 Universitetet Universitetet 3 3 29 29 26 26 11 6511 3265 B 32 B 4 4 30 30 Slottet Slottet Stortinget Stortinget44 44 10 10 14 14 15 15 35 4835 48 9 9 7 7 TivoliTivoli 1 1

58

N I

Hammersborg Hammersborg

63

8

A N

Bjørvika Bjørvika

31

31

Pipervika Pipervika

23

23 Ekeberg Ekeberg

67


bohemer og kulturfolk omkring år 1900 Kristiania fikk gjennom byutvidelsen i 1878 nye grenser, og nye s­ tore arealer å vokse i. Sammen med byen vokste også kulturlivet, der ­Kristianiabohemen kanskje gjorde seg mest bemerket.


12

26

32

8

20 31 24

2

17

14

19

22

23 7

5

15 1

10

11

33

28

9

3 34 30 13 18

6

35 29 25

21 16

4

27

kart 02: kristiania ca. 1916


bohemer og kulturfolk omkring år 1900

O

mkring 1880 var Kristiania begynt å minne om en europeisk storby. Byen var naturligvis en tanke for liten til å kunne smykke seg med en slik benevnelse, men det var noe i dens streben, i dens arkitektoniske oppvåkning og vekst, og i det gryende kulturlivet som hadde storstadens ånd i seg. Og enkelte av de kultur­ elle størrelsene skulle vise seg å bli riktig formidable, av internasjonalt format. Flere av disse bemerkelsesverdige individene – ­Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Edvard Munch og ­Sigrid Undset – er viet god plass et annet sted i denne boken, men her møter man et knippe individer som satte farve på Kristiania fra de siste tiårene av 1800-­tallet til byen igjen begynte å hete Oslo. På kart 02, som gjengir byen slik den så ut omkring første verdens­krig, finner du deres viktigste tilknytnings­ punkter i byen. Et karaktertrekk som kjennetegner en by i sterk vekst, er at mange mennesker søker til den på grunn av alle de muligheter nettopp denne veksten gir. Det samme gjelder for våre kulturelle personligheter. Svært mange av byens dominerende individer hadde ikke sitt opphav i byen, men oppholdt seg der i lengre perioder. Flere av disse skikkelsene kan regnes til den såkalte Kristianiabohemen, og utvalget er begrenset til tidsrommet 1880–1930. Her følger et solid knippe av dem: 1. Peter Nicolai Arbo (1831–1892) Oscars gate 46b P. N. Arbo er en viktig representant for det senere nasjonalromantiske maleri i Norge. Han fikk oppført dette 28

huset tegnet av arkitekt Liljeström i 1889–90, og hadde bolig og atelier her til sin død. 2. Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) Bogstadveien 13 Asbjørnsen var forstmann og vitenskapsmann, og utgjorde halvparten av det eventyrlige forfatterkompaniskapet Asbjørnsen & Moe. Fra 1853 til sin død bodde han på eiendommen Nygård, som befant seg på dette stedet. 3. Harriet Backer (1845–1932) Hansteens gate 2 Harriet Backer er blant Norges viktigste kvinnelige malere, kjent for sine landskaper og interiørmotiver. Hun var også en innflytelsesrik kunstpedagog. Fra tidlig i 1890-årene til sin død hadde hun bolig og atelier her. 4. Agathe Ursula Backer-Grøndahl (1847–1907) Tollbugaten 27 Agathe Backer-Grøndahl var en kjent pianist, og dessuten Norges første betydelige kvinnelige komponist, med en rekke klaverstykker og romanser på samvittigheten. Fra hun ble gift i 1875 bodde hun på denne adressen til tidlig i 1890-årene. 5. Arno Berg (1890–1974) Gyldenløves gate 27 Den svenskfødte arkitekten Arno Berg ble Oslos første byantikvar i 1956, og var i mange år redaktør av tidsskriftet St. Hallvard. Berg bodde på denne adressen fra 1927, ved plassen som senere ble oppkalt etter ham i 1975.


10. Lallakroken 6, fotografert 1930.

samtidsskildringer av arbeidermiljøet i Kristiania og Oslo. Blant stedene han skildret var denne bygningen, som han kalte «Hjemmet». Her bodde han i perioden 1887–1898.

6. Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) Munkedamsveien 57 Bjørnstjerne Bjørnson var blant landets fremste kulturpersonligheter i sin levetid, med et forfatterskap som brakte ham Nobelprisen i litteratur. Bjørnson hadde flere opphold i Kristiania, blant annet huset i Munke­ damsveien 57, som han og familien kjøpte i 1870.

9. Francis Bull (1887–1974) St. Olavs gate 35 Francis Bull var en fremtredende litteraturhistoriker og professor som også satte avtrykk i sin samtid som formidler i radio- og fjernsynssendinger. Bull vokste opp på denne adressen, og er blitt kalt «eneren i vårt kulturliv». Han bodde også mange år i Briskebyveien 11.

7. Johan Borgen (1902–1979) Eckersbergs gate 16 Johan Borgen er en fremtredende skikkelse i norsk litteraturhistorie. Han var også lenge journalist i Dagbladet. Inntil 1909 bodde han på denne adressen, i en periode han senere skildret i Barndommens rike.

10. Lalla Carlsen (1889–1967) Villa Gro-Gro, Lallakroken 6 Lalla Carlsen, eller Haralda Petrea Christiansen, var en sanger, revyartist og skuespiller som vant stor popularitet i hovedstaden fra scenedebuten i 1914. Hun

8. Oskar Braaten (1881–1939) Holsts gate 2 Forfatteren Oskar Braaten var spesielt kjent for sine 29


lillebjørn nilsens oslo

Få sangere har holdt Oslo nærmere sitt hjerte enn Lillebjørn Nilsen, en ­artist som gjennom mer enn 50 år har skildret byens egenartede sjarm på sitt eget u ­ nderfundige vis.


kart 03: oslo ca. 1984 Nydalen

Ullevål

Sagene

Smestad

25

Marienlyst Torshov

18

Fagerborg

Majorstuen

3

Ila

35 9 8

5

16

15

34

4

Rodeløkka

19 Grünerløkka

13

Frogner

33 1

Slottet

11

7

12 10

2

17 23 26

14 Frognerkilen

Tøyen

Vestbanen

24

Grønland

29

28 39 Østbanen 20

30 37

27

31

Pipervika

21

32

38

Bygdøy

36 Bjørvika

22

Ekeberg

6


Langøyene - fra to til én Et par øyer ble til én, uten at den nye av den grunn fikk nytt navn. I tillegg er den blitt overført fra én kommune til en annen uten at den første riktig makter å gi slipp på den.


N

o

r rd

e

L

g an

øe

n

re

L

øe

n

B

S

d øn

g an

u

e nd

fj

d or

en

N

kart 28: langøyene 1885

o

r rd

e

L

g an

øy

a

Fergekai

Sletta Ba d

nd tra es

Kiosk

re

L

øy

a

B

S

d øn

g an

kart 29: langøyene 2019

u

e nn

fj

d or

en


langøyene – fra to til én

E

n gang i tiden besto Langøyene av Nordre Langøen og Søndre Langøen, og de lå som to nærmest parallelle, langstrakte knauser der nede hvor Oslofjorden er på vei til å bli Bunnefjorden (se kart 28). På folkemunne var navnet Langøyene åpenbart så godt innarbeidet at man ikke uten videre, eller over­ hodet ikke, lot seg affisere av at de to knausene var blitt forent til én sammenhengende landmasse, med et flatt område kalt Sletta (se kart 29). Det skal nevnes at man forsøkte å innføre navnet Langøya, og at dette forsøksvis ble tatt i bruk, men dette tålte dårlig tidens tann. Langøyene inngår geologisk sett i et belte av berg­ arten rombeporfyr, som strekker seg fra Husbergøya, over Langøyene, Rambergøya, Gressholmen og over til Lindøya. Det finnes flere slike egenartede rombeporfyrganger i Oslo, fra en tid da Oslogryta sydet av vulkansk aktivitet.

Konows sement I 1841 anla den daværende eieren, kandidat Hans Konow, en sementfabrikk på sydspissen av nordre Langøy, hvor kalk fra Malmøya ble bearbeidet i en dampdrevet kalkmølle. Kalken ble oppmalt til mel og deretter brent til sement. Fabrikken hadde i perioder en nokså stor produksjon, og på det meste inntil 45 ansatte, frem til driften ble innstilt omkring 1860. Den var Norges første av sitt slag, og mens virksomheten var på topp, var det også omgangsskole på øyene. Konow, som døde i 1896, var også eier av Oslo Ladegård, der han bodde, og Konows gate har sitt navn etter ham. Konows arvinger solgte nordre Langøy til Kristiania kommune i 1902, og på samme tid kjøpe kommunen like godt også den søndre av øyene, som da tilhørte Kristiania Folkebank. Det hele beløp seg til kr. 176 562.

Tidlig historie I middelalderen var Langøyene kirkegods, og på 1600-tallet tilhørte de kronen, inntil 1665, da de sammen med den nordlige delen av Nesodden ble solgt til Jacob Jensen Normand som var kunstdreier ved Det kongelige hoff i København. Hele dette området ble delt i to i 1806, og Hellvik og Skoklefall på Nesoddtangen ble solgt. For Langøyenes del kom den nordre av øyene til å tilfalle Nesoddtangen, halve søndre Langøy tilfalt østre Skoklefall, mens den andre halvparten tilfalt vestre Skoklefall. Nordre Langøy var det litt frem og tilbake med, ettersom den som en adskilt eiendom i 1820 var blitt solgt til en Zacharias Nilsen i Christiania.

Bosetning Øyenes bosetning har alltid vært meget sparsom. Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet bodde det én til to fiskerfamilier på hver av øyene. I samme periode ble det svært populært blant Kristianiaborgerne, og især de bemidlede blant dem, å gå til ervervelse av sommer­hus på øyene innerst i Kristianiafjorden. I tillegg arrangerte man utflukter, etter hvert per dampbåt, til de forskjellige øyene. Blant båtene som trafikkerte Langøyene var «Ellida», «Victoria», «Aidyl» og «S/S Kongshavn». I 1891 fantes det 15 sommerhus på nordre Langøy, der alle bruksnumrene tilhørte Konow selv. Året etter berettes det om to gutter som forsøkte å svømme over sundet mellom de to Langøyene. Man kunne lese at

110


«Hus nummer 4» på Søndre Langø i 1892.

«den ene gik imidlertid tilbunds og druknede, den anden ble i sidste øyeblik berget af en tililende baad». Med det kommunale oppkjøpet av øyene kom også Konows utleievillaer i kommunal eie, og man leiet dem ut, både til feriegjester og fastboende. I 1920 var det 18 bebodde hus på øyene som hadde så mange som 155 fastboende mennesker. Bruken av øyene, samt utleien av villaer til sommergjester, ble administrert av Kristiania Renholdsverk. I årene som fulgte etter kommunens ervervelse av øyene, ble det diskutert om Langøyene, i likhet med flere av øyene utenfor Kristiania, også administrativt skulle innlemmes i byen.

Utfyllingen påbegynnes For Langøyenes del påbegynte Renholdsverket oppfyllingen av sundet mellom øyene i årene etter 1902. Etableringen av en «avfallsøy» for Kristiania var blant annet blitt fremprovosert av stanken fra avfallshaugene på gartnerløkkene rundt byen, blant annet på Tøyen, der det myldret av fluer, rotter og fillepellere. Det ble også hevdet at disse søppelbergene utgjorde en smittefare for byens befolkning. Aker kommune mislikte dessuten å tjene som avfalls­plass for storstaden, og med nye sunnhetsvedtekter ble dette vanskeligere. Langøyene tilhørte som nevnt Nesodden, og dermed lå det langt bedre til rette for eta111


balkeby – tilblivelse og utslettelse Den forunderlige lille landsbyen Balkeby, som ble utbygget i kunstmaler Peder Balkes regi, opphørte å eksistere i 1879.


Ul le v

itz’ g

ate

ve å ls

Gørb

ie n

Sten

n ate nsg Ste

Wolffs gate

b Fager

Fastings

gate Thereses

R

et stred Pile

E

en gat

K

org

Solitude

A

gate

o g ne r e l v en

Rosenhof

R

I

S

T

I

A

N

I

A

s gate

Eugenie

Fr

K

Bagaas

Klokkerløkken

Vib es

B a l k e b y Ha

mm

Sorgenfri

rst

ad Fa sg uc ha ate rec lds ht gat Kn Ole uds e s Vig s ga øns ga te te

elb

Overhaug

ten

Majorstuen

riga

elan

en

n ate

gat

frig

ien

rha

Grøn neg aten

s gate Oscar

te

egate

n

eien

Kart 30: Balkeby og omgivelsene i 1881, like etter brannen.

nitoga

Uranenborg kirke

Inkog

Uranenborg

ten

Holt

l e

gate

ndts

rt S u Eile

s ga

gate Daa s

l t o

H

fine

gate leys Fear n gate ands Tide m

rgv

ien

nbo

ve

B r i s k e b y

nie

gs

Augustenborg

Ura

u ha

te

k

n k e

de

gate

ø

gate

es ga

løves

Rolighet

ives

Munth

Gylde n

gate

Sch

Blida

e

g He

Sognshøi

ahls

sor D

gat

Smiths løkke

fe Pro

s Profe

sta vs

Un

te

s ga

ahl

rD sso

Jose

d e h a u g e n e g

Gu

de

gate

en

lms

lmb

ug

vei

Uranienb org terrasse

Fuglehaug

sve

stad

H o m a n s b y e n

gat oes

Sp

orv e

ate ls g Abe

H

Bog

Studenterhjem

Hje

Kirke

Fredriksro

Ma jor stu vei en

Ho

veien

e

Frihedssæde

eis

gen Sor s gat

t

Marie

de

tre

We rg

les

Ind

Underhaug

Pi

Akers Sykehus

Sporveisstasjon

Rosenborg

ust

ds a

llé

Bogstadveien

Boyesens løkke

n

Ing

Nora Bryggeri

me

Parkve ie

Kir

kev

eie

n

gate

Fougners løkke


balkeby – tilblivelse og utslettelse

U

te blant alle løkkeeiendommene i Aker, i et område som lå som et belte rundt 1800-tallets Kristiania, vokste det frem særegne lokalsamfunn, nærmest små, frittliggende landsbyer som var løsrevet fra den øvrige bystrukturen. Slike fantes blant annet på Briskeby, Kampen og Rodeløkka, og en annen slik egen­artethet var Balkeby, eller Kunstnerlund, som denne lille landsbyaktige husklyngen også ble kalt. Kunstmaleren Peder Balke (1804–1887) hadde i 1855 ervervet en av løkkeeiendommene i vestre Aker, den tidligere Karlstadløkken under Nedre Blindern gård, og i 1856 begynte han å parsellere den ut til boligtomter. Løkken hadde tidligere tilhørt Balkes velynder og gode venn, professor Jens Rathke, som døde i 1855. Balke utviklet imidlertid ikke strøket som et spekulasjonsobjekt, slik tilfellet ofte var med utviklingsprosjekter, men i den hensikt å skaffe småkårsfolk anstendige boliger. Balke hadde et glødende samfunnsengasjement,

Peder Balkes løkke ca. 1865.

lot seg inspirere av Thranitterbevegelsen, og var tilhenger av alminnelig stemmerett. På denne tiden var stemmerett forbeholdt en ganske liten del av befolkningen, og gjennom å utstede obligasjoner til beboerne, lån til 5 % rente som skulle innfris i løpet av 10–15 år, fikk de samtidig stemmerett. Huseierne var for det meste arbeidere og håndverkere, som ellers ikke hadde kunnet oppnå et slikt privilegium. Dermed var ikke bare utviklingen av Balkeby et sosialt boligtiltak, men også en politisk handling. En annen gruppe som utnyttet huller i stemmerettslovgivningen, var de såkalte myrmennene, en sammensatt gruppe fra flere jordløse samfunnsklasser som ­kjøpte verdiløs mark, for eksempel myrlendte områder, for å oppnå stemmerett. Balkebys første bebyggelse Husene i Balkeby ble lagt langs en gruppe nyanlagte

Rester av Balkeby i Bogstadveien 28/30. 1938. 116


Balkeby før brannen.

man Wergelands allé, som ingen av husene fikk adresse til. Dessuten fantes det en gate i Balkeby kalt Professor Dahls gate, etter maleren Johan Christian Clausen (I. C.) Dahl, som Balke var elev av. Denne gaten var en tverrgate til Industrigaten. Fauchalds gate ble også kalt Midtre gate, mens Hammerstads gate kaltes Vestre gate. Høsten 1879 ble det vedtatt å dele Hegdehaugs­ veiens lange, uutgrunnelige løp i to, og kalle den vestlige delen nettopp Professor Dahls gate, og dermed forsvant ­navnet fra sitt opprinnelige sted, som da ble hetende Ole Vigs gate. Professor Jens Rathke hadde to gater oppkalt etter seg i byen, men etter brannen fant man vel at det var tilstrekkelig med den på Grünerløkka.

gater, og til sammen besto bebyggelsen av omkring 60 hus, for det meste lave trehus over én eller to etasjer. Balkes egen villa i Schultz’ gate 1 var en eiendommelig mur­konstruksjon over to etasjer, med et asymmetrisk ­plassert polygonalt tårn. Alle de små h ­usene hadde dessuten uthus, og de fleste av dem var begunstiget med en liten have. På det meste hadde Balkeby over tusen innbyggere, og de enkelte huseierne hadde ofte flere leie­boere. Dessuten var det utstrakt dyre­hold, med flere titalls svin og hester. De nye småhusene ble for det meste oppført langs de to kryssende gatene Industrigaten og Hammerstads gate. Sistnevnte gate var oppkalt etter en venn av Balke, gårdbruker og stortingsmann Ole Larsen Hammerstad. Industrigaten ble anlagt som strøkets hovedgate med en bredde på 28 alen (17 meter). Balke fikk dessuten anlagt Fauchalds gate, etter bonde og stortingsmann Peder Jensen Fauchald, en annen venn av Balke, samt Professor Rathkes gate, som etter utslettelsen og gjenoppbyggingen av Balkeby fikk navnet Ingelbrecht Knudssøns gate. I tillegg hadde

Men Balkeby lå langt fra den egentlige byen. Den må ha tatt seg ganske underlig ut i sin opprinnelige skikkelse, som en liten urban øy i et buktende, grisgrendt løkkelandskap, med rettvinklede gater og tett bebyggelse. Kristiania var i hurtig vekst, men så langt vest hadde ennå ikke bybebyggelsen kommet ved byutvi117


Fordums industri langs Akerselven Akerselven var i ürhundrer hovednerven i byens industrielle utvikling, og har ­senere fütt en prominent posisjon innenfor kulturliv og rekreasjon.


Nedre Vøien Spinderi (Knud Graah) og Hjula VÌveri .


S a n d a k eSra n d a k e r

3 1

2

1

3 2 4

4

6

Bjølsen Bjølsen

5

6

Bjølsen Valsemølle

5 To r s h o v To r s h o v 7

7

9 8

9

8

Myren

Myren

14

11

13

11

12 10

13

12 16

14 15

17 16

15

17

10

18

18 19

Myrens Verksted

19

21

22

20

Hjula Væveri

kart 33: akerselven ca. 1900

21

22

20


Christiania Gasværk

Schous Bryggeri

Nyland

30 29

Grünerløkka

24 26

23 25

Bergfjerdingen

28

31

Fjerdingen

Grønland

27

Va t e r l a n d

32

33

35

34

36 Bjørviken


Bemerkelsesverdige drap i Oslo Drapssaker har historisk sett vært en sjelden affære i Oslo, men drap forekom ­naturligvis, og enkelte av dem var riktig groteske. Her presenteres noen av de ­senere århundrenes drapssaker, frem til andre verdenskrig.


14/15. Fangebilde fra ca. 1914 av vaneforbryteren Rudolf «Galman» Hansen, som ti år senere begikk drap både utenfor og innenfor fengselsmurene.


kart 37: oslo 1940 hendelser i perioden 1500–1940

Ki

rk

ev

eie

n

Majorstuen

LO

OS

A

Frognerparken

R KE

Skarpsno 12

19

Fr og ne vi

ile

k

a

rk n

er

k

ip

m

P

Be

u st

17

n ile

Bygdøy

3


AKER O S LO

16

6

AKER

AK

ER

11

13

5

4 AK ER O SL

O

2 9 8

10

7

14

1

rvi

Akershus festning

ka

18

Bjø

15


motsetninger mellom øst og vest «East is East, and West is West, and never the twain shall meet», skrev Rudyard K ­ ipling en gang. I Oslo er en elv blitt symbolet på byens ­historiske, kulturelle og materielle ulikheter.


Sandaker Bjølsen

Sagene

Torshov Adamstuen Ila

Majorstuen

Bislet

Rodeløkka

Homansbyen

Briskeby

elv

en

Hammersborg

Ake r s

Frogner

Grünerløkka

Vika

Tøyen Grønland

Kampen

Sentrum Vålerenga Galgeberg Gamlebyen

kart 43: oslo 1938–39 Arbeidere og formenn angitt i prosent av den mannlige yrkesbefolkningen, 1938–39 80–90 % 70–80 % 60–70 % 55–60 % 50–55 % færre enn 50 %



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.