OSLO G.T. S T E IGA N
Byens historier fortalt gjennom 53 kart
FONT
Innhold
Innledning
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Kulturperspektiver I fotsporene til Ibsen, Munch, Hamsun og Undset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Bohemer og kulturfolk omkring år 1900 . . . . . . . . . . 26 Lillebjørn Nilsens Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Harry Holes Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Skam på kartet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Troens hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Historiske blikk Oslo under vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Middelalderbyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bybrannens herjinger i 1858 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byens utvidelser gjennom fire århundrer . . . . . . . . .
Vaterlands fristelser rundt år 1900 . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordums industri langs Akerselven . . . . . . . . . . . . . . . Nydalen før urbaniseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enerhaugen – et strøk som forsvant . . . . . . . . . . . . . . .
120 130 146 152
Mørke sider Bemerkelsesverdige drap i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byens rettersteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oslos gravsteder gjennom tidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norske sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig . . Snublesteinene i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
158 168 174 182 190
Fra øst til vest Motsetninger mellom øst og vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Oslos ulike inndelinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Overjordiske og underjordiske elver og bekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Forbindelser under byen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Oslos T-banelinjer tar form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230
58 62 68 74
Byens bestanddeler Kvadraturen blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Bjørvikas forvandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Tjuvholmens hamskifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Sjursøya – fra idyll til industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Langøyene – fra to til én . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Balkeby – tilblivelse og utslettelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Steds- og gateregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241
5
i fotsporene til ibsen, munch, hamsun og undset Kristiania var i 1800-tallets løp vokst fra enubetydelighet av en småby til å bli et sted hvor kunstnere og intellektuelle kunne sette hverandre stevne, i omgivelser som antok stadig mer europeiske dimensjoner.
Henrik Ibsen Edvard Munch Knut Hamsun Sigrid Undset Felles for flere
55 54
55
54
g bor ger Fa g bor ger Fa
56
59
59
56 BlĂĽsenBlĂĽsen
V e sVterset rAek eA rk e r
61 9
47
61
9
Majorstuen Majorstuen
46
46 64
64
Uranienborg Uranienborg
62
62
Frogner Frogner
34
34
45
kart 01: kristiania ca. 1900
45
47
SinsenSinsen
66
66
Ø s tØrset rAek eA rk e r
Akerselv
Akerselv
en
en
G
G
rü
rü
20
ne
ne
20 27 25 27 25 21 21
rlø
rlø
kka
kka
28
28
36
36
Botanisk Botanisk have have
41
D
41
D
TøyenTøyen
Vår Frelsers Vår Frelsers gravlund gravlund
Kampen Kampen
K 63
K R
R I
50
50 19
SI
S T
T I
AI
42
42
18
57 57 18 17 16 16 60
40 19 39 39 12 12 13 13 17 E E 2 2 49 495 5
60 52
52
24
24 51
AI
A
8 Vestbanen Vestbanen
43
40
Grønland Grønland
38
A
38
Østbanen 6Østbanen
6
43
C
C
53
53
37
37
A
58 Akershus Akershus
67
Vaterland Vaterland
51
33 33 22 22 Universitetet Universitetet 3 3 29 29 26 26 11 6511 3265 B 32 B 4 4 30 30 Slottet Slottet Stortinget Stortinget44 44 10 10 14 14 15 15 35 4835 48 9 9 7 7 TivoliTivoli 1 1
58
N I
Hammersborg Hammersborg
63
8
A N
Bjørvika Bjørvika
31
31
Pipervika Pipervika
23
23 Ekeberg Ekeberg
67
bohemer og kulturfolk omkring år 1900 Kristiania fikk gjennom byutvidelsen i 1878 nye grenser, og nye s tore arealer å vokse i. Sammen med byen vokste også kulturlivet, der Kristianiabohemen kanskje gjorde seg mest bemerket.
12
26
32
8
20 31 24
2
17
14
19
22
23 7
5
15 1
10
11
33
28
9
3 34 30 13 18
6
35 29 25
21 16
4
27
kart 02: kristiania ca. 1916
bohemer og kulturfolk omkring år 1900
O
mkring 1880 var Kristiania begynt å minne om en europeisk storby. Byen var naturligvis en tanke for liten til å kunne smykke seg med en slik benevnelse, men det var noe i dens streben, i dens arkitektoniske oppvåkning og vekst, og i det gryende kulturlivet som hadde storstadens ånd i seg. Og enkelte av de kultur elle størrelsene skulle vise seg å bli riktig formidable, av internasjonalt format. Flere av disse bemerkelsesverdige individene – Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Edvard Munch og Sigrid Undset – er viet god plass et annet sted i denne boken, men her møter man et knippe individer som satte farve på Kristiania fra de siste tiårene av 1800-tallet til byen igjen begynte å hete Oslo. På kart 02, som gjengir byen slik den så ut omkring første verdenskrig, finner du deres viktigste tilknytnings punkter i byen. Et karaktertrekk som kjennetegner en by i sterk vekst, er at mange mennesker søker til den på grunn av alle de muligheter nettopp denne veksten gir. Det samme gjelder for våre kulturelle personligheter. Svært mange av byens dominerende individer hadde ikke sitt opphav i byen, men oppholdt seg der i lengre perioder. Flere av disse skikkelsene kan regnes til den såkalte Kristianiabohemen, og utvalget er begrenset til tidsrommet 1880–1930. Her følger et solid knippe av dem: 1. Peter Nicolai Arbo (1831–1892) Oscars gate 46b P. N. Arbo er en viktig representant for det senere nasjonalromantiske maleri i Norge. Han fikk oppført dette 28
huset tegnet av arkitekt Liljeström i 1889–90, og hadde bolig og atelier her til sin død. 2. Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) Bogstadveien 13 Asbjørnsen var forstmann og vitenskapsmann, og utgjorde halvparten av det eventyrlige forfatterkompaniskapet Asbjørnsen & Moe. Fra 1853 til sin død bodde han på eiendommen Nygård, som befant seg på dette stedet. 3. Harriet Backer (1845–1932) Hansteens gate 2 Harriet Backer er blant Norges viktigste kvinnelige malere, kjent for sine landskaper og interiørmotiver. Hun var også en innflytelsesrik kunstpedagog. Fra tidlig i 1890-årene til sin død hadde hun bolig og atelier her. 4. Agathe Ursula Backer-Grøndahl (1847–1907) Tollbugaten 27 Agathe Backer-Grøndahl var en kjent pianist, og dessuten Norges første betydelige kvinnelige komponist, med en rekke klaverstykker og romanser på samvittigheten. Fra hun ble gift i 1875 bodde hun på denne adressen til tidlig i 1890-årene. 5. Arno Berg (1890–1974) Gyldenløves gate 27 Den svenskfødte arkitekten Arno Berg ble Oslos første byantikvar i 1956, og var i mange år redaktør av tidsskriftet St. Hallvard. Berg bodde på denne adressen fra 1927, ved plassen som senere ble oppkalt etter ham i 1975.
10. Lallakroken 6, fotografert 1930.
samtidsskildringer av arbeidermiljøet i Kristiania og Oslo. Blant stedene han skildret var denne bygningen, som han kalte «Hjemmet». Her bodde han i perioden 1887–1898.
6. Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) Munkedamsveien 57 Bjørnstjerne Bjørnson var blant landets fremste kulturpersonligheter i sin levetid, med et forfatterskap som brakte ham Nobelprisen i litteratur. Bjørnson hadde flere opphold i Kristiania, blant annet huset i Munke damsveien 57, som han og familien kjøpte i 1870.
9. Francis Bull (1887–1974) St. Olavs gate 35 Francis Bull var en fremtredende litteraturhistoriker og professor som også satte avtrykk i sin samtid som formidler i radio- og fjernsynssendinger. Bull vokste opp på denne adressen, og er blitt kalt «eneren i vårt kulturliv». Han bodde også mange år i Briskebyveien 11.
7. Johan Borgen (1902–1979) Eckersbergs gate 16 Johan Borgen er en fremtredende skikkelse i norsk litteraturhistorie. Han var også lenge journalist i Dagbladet. Inntil 1909 bodde han på denne adressen, i en periode han senere skildret i Barndommens rike.
10. Lalla Carlsen (1889–1967) Villa Gro-Gro, Lallakroken 6 Lalla Carlsen, eller Haralda Petrea Christiansen, var en sanger, revyartist og skuespiller som vant stor popularitet i hovedstaden fra scenedebuten i 1914. Hun
8. Oskar Braaten (1881–1939) Holsts gate 2 Forfatteren Oskar Braaten var spesielt kjent for sine 29
lillebjørn nilsens oslo
Få sangere har holdt Oslo nærmere sitt hjerte enn Lillebjørn Nilsen, en artist som gjennom mer enn 50 år har skildret byens egenartede sjarm på sitt eget u nderfundige vis.
kart 03: oslo ca. 1984 Nydalen
Ullevål
Sagene
Smestad
25
Marienlyst Torshov
18
Fagerborg
Majorstuen
3
Ila
35 9 8
5
16
15
34
4
Rodeløkka
19 Grünerløkka
13
Frogner
33 1
Slottet
11
7
12 10
2
17 23 26
14 Frognerkilen
Tøyen
Vestbanen
24
Grønland
29
28 39 Østbanen 20
30 37
27
31
Pipervika
21
32
38
Bygdøy
36 Bjørvika
22
Ekeberg
6
Langøyene - fra to til én Et par øyer ble til én, uten at den nye av den grunn fikk nytt navn. I tillegg er den blitt overført fra én kommune til en annen uten at den første riktig makter å gi slipp på den.
N
o
r rd
e
L
g an
øe
n
re
L
øe
n
B
S
d øn
g an
u
e nd
fj
d or
en
N
kart 28: langøyene 1885
o
r rd
e
L
g an
øy
a
Fergekai
Sletta Ba d
nd tra es
Kiosk
re
L
øy
a
B
S
d øn
g an
kart 29: langøyene 2019
u
e nn
fj
d or
en
langøyene – fra to til én
E
n gang i tiden besto Langøyene av Nordre Langøen og Søndre Langøen, og de lå som to nærmest parallelle, langstrakte knauser der nede hvor Oslofjorden er på vei til å bli Bunnefjorden (se kart 28). På folkemunne var navnet Langøyene åpenbart så godt innarbeidet at man ikke uten videre, eller over hodet ikke, lot seg affisere av at de to knausene var blitt forent til én sammenhengende landmasse, med et flatt område kalt Sletta (se kart 29). Det skal nevnes at man forsøkte å innføre navnet Langøya, og at dette forsøksvis ble tatt i bruk, men dette tålte dårlig tidens tann. Langøyene inngår geologisk sett i et belte av berg arten rombeporfyr, som strekker seg fra Husbergøya, over Langøyene, Rambergøya, Gressholmen og over til Lindøya. Det finnes flere slike egenartede rombeporfyrganger i Oslo, fra en tid da Oslogryta sydet av vulkansk aktivitet.
Konows sement I 1841 anla den daværende eieren, kandidat Hans Konow, en sementfabrikk på sydspissen av nordre Langøy, hvor kalk fra Malmøya ble bearbeidet i en dampdrevet kalkmølle. Kalken ble oppmalt til mel og deretter brent til sement. Fabrikken hadde i perioder en nokså stor produksjon, og på det meste inntil 45 ansatte, frem til driften ble innstilt omkring 1860. Den var Norges første av sitt slag, og mens virksomheten var på topp, var det også omgangsskole på øyene. Konow, som døde i 1896, var også eier av Oslo Ladegård, der han bodde, og Konows gate har sitt navn etter ham. Konows arvinger solgte nordre Langøy til Kristiania kommune i 1902, og på samme tid kjøpe kommunen like godt også den søndre av øyene, som da tilhørte Kristiania Folkebank. Det hele beløp seg til kr. 176 562.
Tidlig historie I middelalderen var Langøyene kirkegods, og på 1600-tallet tilhørte de kronen, inntil 1665, da de sammen med den nordlige delen av Nesodden ble solgt til Jacob Jensen Normand som var kunstdreier ved Det kongelige hoff i København. Hele dette området ble delt i to i 1806, og Hellvik og Skoklefall på Nesoddtangen ble solgt. For Langøyenes del kom den nordre av øyene til å tilfalle Nesoddtangen, halve søndre Langøy tilfalt østre Skoklefall, mens den andre halvparten tilfalt vestre Skoklefall. Nordre Langøy var det litt frem og tilbake med, ettersom den som en adskilt eiendom i 1820 var blitt solgt til en Zacharias Nilsen i Christiania.
Bosetning Øyenes bosetning har alltid vært meget sparsom. Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet bodde det én til to fiskerfamilier på hver av øyene. I samme periode ble det svært populært blant Kristianiaborgerne, og især de bemidlede blant dem, å gå til ervervelse av sommerhus på øyene innerst i Kristianiafjorden. I tillegg arrangerte man utflukter, etter hvert per dampbåt, til de forskjellige øyene. Blant båtene som trafikkerte Langøyene var «Ellida», «Victoria», «Aidyl» og «S/S Kongshavn». I 1891 fantes det 15 sommerhus på nordre Langøy, der alle bruksnumrene tilhørte Konow selv. Året etter berettes det om to gutter som forsøkte å svømme over sundet mellom de to Langøyene. Man kunne lese at
110
«Hus nummer 4» på Søndre Langø i 1892.
«den ene gik imidlertid tilbunds og druknede, den anden ble i sidste øyeblik berget af en tililende baad». Med det kommunale oppkjøpet av øyene kom også Konows utleievillaer i kommunal eie, og man leiet dem ut, både til feriegjester og fastboende. I 1920 var det 18 bebodde hus på øyene som hadde så mange som 155 fastboende mennesker. Bruken av øyene, samt utleien av villaer til sommergjester, ble administrert av Kristiania Renholdsverk. I årene som fulgte etter kommunens ervervelse av øyene, ble det diskutert om Langøyene, i likhet med flere av øyene utenfor Kristiania, også administrativt skulle innlemmes i byen.
Utfyllingen påbegynnes For Langøyenes del påbegynte Renholdsverket oppfyllingen av sundet mellom øyene i årene etter 1902. Etableringen av en «avfallsøy» for Kristiania var blant annet blitt fremprovosert av stanken fra avfallshaugene på gartnerløkkene rundt byen, blant annet på Tøyen, der det myldret av fluer, rotter og fillepellere. Det ble også hevdet at disse søppelbergene utgjorde en smittefare for byens befolkning. Aker kommune mislikte dessuten å tjene som avfallsplass for storstaden, og med nye sunnhetsvedtekter ble dette vanskeligere. Langøyene tilhørte som nevnt Nesodden, og dermed lå det langt bedre til rette for eta111
balkeby – tilblivelse og utslettelse Den forunderlige lille landsbyen Balkeby, som ble utbygget i kunstmaler Peder Balkes regi, opphørte å eksistere i 1879.
Ul le v
itz’ g
ate
ve å ls
Gørb
ie n
Sten
n ate nsg Ste
Wolffs gate
b Fager
Fastings
gate Thereses
R
et stred Pile
E
en gat
K
org
Solitude
A
gate
o g ne r e l v en
Rosenhof
R
I
S
T
I
A
N
I
A
s gate
Eugenie
Fr
K
Bagaas
Klokkerløkken
Vib es
B a l k e b y Ha
mm
Sorgenfri
rst
ad Fa sg uc ha ate rec lds ht gat Kn Ole uds e s Vig s ga øns ga te te
elb
Overhaug
ten
Majorstuen
riga
elan
en
n ate
gat
frig
ien
rha
Grøn neg aten
s gate Oscar
te
egate
n
eien
Kart 30: Balkeby og omgivelsene i 1881, like etter brannen.
nitoga
Uranenborg kirke
Inkog
Uranenborg
ten
Holt
l e
gate
ndts
rt S u Eile
s ga
gate Daa s
l t o
H
fine
gate leys Fear n gate ands Tide m
rgv
ien
nbo
ve
B r i s k e b y
nie
gs
Augustenborg
Ura
u ha
te
k
n k e
de
gate
ø
gate
es ga
løves
Rolighet
ives
Munth
Gylde n
gate
Sch
Blida
e
g He
Sognshøi
ahls
sor D
gat
Smiths løkke
fe Pro
s Profe
sta vs
Un
te
s ga
ahl
rD sso
Jose
d e h a u g e n e g
Gu
de
gate
en
lms
lmb
ug
vei
Uranienb org terrasse
Fuglehaug
sve
stad
H o m a n s b y e n
gat oes
Sp
orv e
ate ls g Abe
H
Bog
Studenterhjem
Hje
Kirke
Fredriksro
Ma jor stu vei en
Ho
veien
e
Frihedssæde
eis
gen Sor s gat
t
Marie
de
tre
We rg
les
Ind
Underhaug
Pi
Akers Sykehus
Sporveisstasjon
Rosenborg
ust
ds a
llé
Bogstadveien
Boyesens løkke
n
Ing
Nora Bryggeri
me
Parkve ie
Kir
kev
eie
n
gate
Fougners løkke
balkeby – tilblivelse og utslettelse
U
te blant alle løkkeeiendommene i Aker, i et område som lå som et belte rundt 1800-tallets Kristiania, vokste det frem særegne lokalsamfunn, nærmest små, frittliggende landsbyer som var løsrevet fra den øvrige bystrukturen. Slike fantes blant annet på Briskeby, Kampen og Rodeløkka, og en annen slik egenartethet var Balkeby, eller Kunstnerlund, som denne lille landsbyaktige husklyngen også ble kalt. Kunstmaleren Peder Balke (1804–1887) hadde i 1855 ervervet en av løkkeeiendommene i vestre Aker, den tidligere Karlstadløkken under Nedre Blindern gård, og i 1856 begynte han å parsellere den ut til boligtomter. Løkken hadde tidligere tilhørt Balkes velynder og gode venn, professor Jens Rathke, som døde i 1855. Balke utviklet imidlertid ikke strøket som et spekulasjonsobjekt, slik tilfellet ofte var med utviklingsprosjekter, men i den hensikt å skaffe småkårsfolk anstendige boliger. Balke hadde et glødende samfunnsengasjement,
Peder Balkes løkke ca. 1865.
lot seg inspirere av Thranitterbevegelsen, og var tilhenger av alminnelig stemmerett. På denne tiden var stemmerett forbeholdt en ganske liten del av befolkningen, og gjennom å utstede obligasjoner til beboerne, lån til 5 % rente som skulle innfris i løpet av 10–15 år, fikk de samtidig stemmerett. Huseierne var for det meste arbeidere og håndverkere, som ellers ikke hadde kunnet oppnå et slikt privilegium. Dermed var ikke bare utviklingen av Balkeby et sosialt boligtiltak, men også en politisk handling. En annen gruppe som utnyttet huller i stemmerettslovgivningen, var de såkalte myrmennene, en sammensatt gruppe fra flere jordløse samfunnsklasser som kjøpte verdiløs mark, for eksempel myrlendte områder, for å oppnå stemmerett. Balkebys første bebyggelse Husene i Balkeby ble lagt langs en gruppe nyanlagte
Rester av Balkeby i Bogstadveien 28/30. 1938. 116
Balkeby før brannen.
man Wergelands allé, som ingen av husene fikk adresse til. Dessuten fantes det en gate i Balkeby kalt Professor Dahls gate, etter maleren Johan Christian Clausen (I. C.) Dahl, som Balke var elev av. Denne gaten var en tverrgate til Industrigaten. Fauchalds gate ble også kalt Midtre gate, mens Hammerstads gate kaltes Vestre gate. Høsten 1879 ble det vedtatt å dele Hegdehaugs veiens lange, uutgrunnelige løp i to, og kalle den vestlige delen nettopp Professor Dahls gate, og dermed forsvant navnet fra sitt opprinnelige sted, som da ble hetende Ole Vigs gate. Professor Jens Rathke hadde to gater oppkalt etter seg i byen, men etter brannen fant man vel at det var tilstrekkelig med den på Grünerløkka.
gater, og til sammen besto bebyggelsen av omkring 60 hus, for det meste lave trehus over én eller to etasjer. Balkes egen villa i Schultz’ gate 1 var en eiendommelig murkonstruksjon over to etasjer, med et asymmetrisk plassert polygonalt tårn. Alle de små h usene hadde dessuten uthus, og de fleste av dem var begunstiget med en liten have. På det meste hadde Balkeby over tusen innbyggere, og de enkelte huseierne hadde ofte flere leieboere. Dessuten var det utstrakt dyrehold, med flere titalls svin og hester. De nye småhusene ble for det meste oppført langs de to kryssende gatene Industrigaten og Hammerstads gate. Sistnevnte gate var oppkalt etter en venn av Balke, gårdbruker og stortingsmann Ole Larsen Hammerstad. Industrigaten ble anlagt som strøkets hovedgate med en bredde på 28 alen (17 meter). Balke fikk dessuten anlagt Fauchalds gate, etter bonde og stortingsmann Peder Jensen Fauchald, en annen venn av Balke, samt Professor Rathkes gate, som etter utslettelsen og gjenoppbyggingen av Balkeby fikk navnet Ingelbrecht Knudssøns gate. I tillegg hadde
Men Balkeby lå langt fra den egentlige byen. Den må ha tatt seg ganske underlig ut i sin opprinnelige skikkelse, som en liten urban øy i et buktende, grisgrendt løkkelandskap, med rettvinklede gater og tett bebyggelse. Kristiania var i hurtig vekst, men så langt vest hadde ennå ikke bybebyggelsen kommet ved byutvi117
Fordums industri langs Akerselven Akerselven var i ĂĽrhundrer hovednerven i byens industrielle utvikling, og har Âsenere fĂĽtt en prominent posisjon innenfor kulturliv og rekreasjon.
Nedre Vøien Spinderi (Knud Graah) og Hjula VÌveri .
S a n d a k eSra n d a k e r
3 1
2
1
3 2 4
4
6
Bjølsen Bjølsen
5
6
Bjølsen Valsemølle
5 To r s h o v To r s h o v 7
7
9 8
9
8
Myren
Myren
14
11
13
11
12 10
13
12 16
14 15
17 16
15
17
10
18
18 19
Myrens Verksted
19
21
22
20
Hjula Væveri
kart 33: akerselven ca. 1900
21
22
20
Christiania Gasværk
Schous Bryggeri
Nyland
30 29
Grünerløkka
24 26
23 25
Bergfjerdingen
28
31
Fjerdingen
Grønland
27
Va t e r l a n d
32
33
35
34
36 Bjørviken
Bemerkelsesverdige drap i Oslo Drapssaker har historisk sett vært en sjelden affære i Oslo, men drap forekom naturligvis, og enkelte av dem var riktig groteske. Her presenteres noen av de senere århundrenes drapssaker, frem til andre verdenskrig.
14/15. Fangebilde fra ca. 1914 av vaneforbryteren Rudolf «Galman» Hansen, som ti år senere begikk drap både utenfor og innenfor fengselsmurene.
kart 37: oslo 1940 hendelser i perioden 1500–1940
Ki
rk
ev
eie
n
Majorstuen
LO
OS
A
Frognerparken
R KE
Skarpsno 12
19
Fr og ne vi
ile
k
a
rk n
er
k
ip
m
P
Be
u st
17
n ile
Bygdøy
3
AKER O S LO
16
6
AKER
AK
ER
11
13
5
4 AK ER O SL
O
2 9 8
10
7
14
1
rvi
Akershus festning
ka
18
Bjø
15
motsetninger mellom øst og vest «East is East, and West is West, and never the twain shall meet», skrev Rudyard K ipling en gang. I Oslo er en elv blitt symbolet på byens historiske, kulturelle og materielle ulikheter.
Sandaker Bjølsen
Sagene
Torshov Adamstuen Ila
Majorstuen
Bislet
Rodeløkka
Homansbyen
Briskeby
elv
en
Hammersborg
Ake r s
Frogner
Grünerløkka
Vika
Tøyen Grønland
Kampen
Sentrum Vålerenga Galgeberg Gamlebyen
kart 43: oslo 1938–39 Arbeidere og formenn angitt i prosent av den mannlige yrkesbefolkningen, 1938–39 80–90 % 70–80 % 60–70 % 55–60 % 50–55 % færre enn 50 %