"For mange tommeltotter" av Sigmund Falch

e g r D e n N U t a M t IS G m o t l r e o F omAmLYSE te, TEKSTER AN kjen E SANG t K IS AV ORSK T I R K N

g U td r a e n ! ok fra b

H C L FA

EN

idetekst av Med baksmas Seltzer Tho font

Untitled-6 1

04/09/2017 17:22

I sin nye bok For mange tommeltotter legger Sigmund Falch mange av de mest populære norske sangtekstene under kniv­ en, og går løs på meningsinnholdet med nådeløs presisjon og stigende undring. Resultatet er tidvis ganske nedslående for tekstforfatterne, men hysterisk morsomt for leseren.

Bjørn Eidsvåg, Kari Bremnes, Finn Kalvik, Kaizers Orchestra, Anne Grete Preus, CC Cowboys, Vamp, Bertine Zetlitz, deLillos, Halvdan Sivertsen … Mange av våre mest kjente og folkekjære artister er strålende musikere og sceneperson­ ligheter som fortsetter å glede og begeistre nordmenn i alle aldre. Men når de synger, sier de mye rart. Den som setter seg ned med et nøkternt sinn og lytter nøye til sangtekstene, vil snart miste troen på at våre høyt skattede trubadurer har noen som helst anelse om hva de synger.

Underveis søker Falch hjelp hos fagpersoner og i oppslags­ verk for å avsløre tekstforfatternes lettvinte omgang med fakta.

Og det han stort sett finner, er lag på lag med tøv, selvmot­ sigelser, unødvendige gjentakelser, geografiske bomskudd, respektløshet overfor naturlovene – og ufattelig mange nødrim. Samt, joda, noen ganske få gullkorn.

Untitled-6 2

04/09/2017 17:22

Forord

Å skrive en tekst som skal fremføres til musikk, kan sammenlignes med å kjøre slalåm.

Alle vet at dersom du som slalåmkjører vil altfor mye, ender det ofte med at du kjører ut.

Så også med alle dem som skriver sangtekster. De vil ofte for mye. Og de kjører påfallende ofte ut.

Sigmund Falch

1

Halvdan Sivertsen

«Ti tusen tommeltotta» (Tekst og musikk: Halvdan Sivertsen)

Siden dette er bokens tittelspor har vi i denne analysen valgt å være såpass rause at vi har godtatt Halvdans bruk av «ti tusen tommeltotter» i overført betydning. Og det til tross for at han har gjort det vanskelig for både seg selv og andre ved å insistere på at dette usannsynlige antallet fingre får plass i et par selbuvotter.

Bare så det er nevnt: En voksen herretommel måler omlag seks kvadratcentimeter. Selbuvotter som skulle kunne romme 10 000 slike, ville følgelig være seks kvadratmeter store. Ingen går rundt med sånt. Ingen.

Men denne innledende godviljen er på ingen måter sterk nok til å gjøre en blind for at Halvdans muntre beretning er skjemmet av bommerter.

Vi går i gang:

Det va ei sankthansnatt førr ikke lenge sia Æ hadde funne mæ en fest Det aner oss at Halvdan (hvis han er jeg-personen her) ikke var invitert til denne festen. Dette var en han «hadde funne», sier han. Om han hadde lett etter akkurat denne festen, eller slumpet til å finne den, er uklart. Var han ikke invitert, kjente han nok heller ikke mange der. Det kan også være at han kjente mange, men at de hadde rottet seg sammen og bestemt seg for at de ikke ønsket å invitere Halvdan denne kvelden.

Uansett – midt på natten 23. juni, for ikke så lenge siden, dumpet han inn på festen.

3

Æ va forelska og nu syns æ det va tia Førr mæ og ho æ likte best Han er forelsket i en dame som befinner seg på festen. Kanskje var hun invitert, eller kanskje hadde også hun bare dumpet innom ubuden.

Vi forstår nå også at Halvdan har vært forelsket i denne damen en stund. Det fremkommer riktignok ikke helt tydelig hva tiden nå er inne for, men det får vi kanskje klarhet i etter hvert.

Så tok æ mot tell mæ å og hylte æ vil ha dæ Akkurat. Han vil ha sex. Måten han håndterer sin lyst på, må tas tak i umiddelbart.

Hvis du hyler «æ vil ha dæ!» så har du nok gjort mer enn å «ta mot til deg». Dette er noe man kanskje kan gjøre dersom man er svært beruset.

Det begynner å tegne seg et bilde av en noe utagerende fest, dette. For dersom du dukker opp på en fest der du ikke er invitert, er svært beruset og går bort til en av gjestene og hyler «Æ vil ha dæ!», vil du i mange tilfeller bli bedt om å gå.

Ho ga et svar som vinden tok Festen var utendørs! Så vet vi det. Han hyler, hun svarer så lavt at han ikke hører hva hun sier. Pussig. Er hun fryktelig sjenert, eller blåser det faktisk så kraftig at stemmen blir borte? De to har i hvert fall litt forskjellig energi her.

Men på en snebar flekk der tok ho pelsen av sæ Ikke veldig sjenert, altså. Det var vinden som tok svaret hennes, ikke sjenansen. En kraftig vind kan dermed noteres. Og i og med at denne jenta tar av seg pelsen og må oppsøke en bar flekk, kan vi ta det for gitt at det både er grisekaldt og mye snø i området der dette foregår. Noe særlig varmere enn ti minus er det neppe – da ville hun ikke ha valgt pels, men gått for en lettere boblejakke eller kåpe. Hvor langt nord i landet

4

finner man sprengkulde, sterk vind og masse snø på sankthansaften?

Ingen steder, antakelig – men la oss være sporty og foreslå Karasjok i Finnmark.

Mens hav og himmel sto i kok Vi er ute ved kysten! Altså ikke Karasjok. Og det blåser massivt. Vi satser på Mehamn, ute ved kysten i Øst-Finnmark.

Æ hadde ti tusen tommeltotta Apropos det som ble sagt innledningsvis om overført betydning. Han var altså ikke så fingernem, som det heter. Har du ti tommeltotter, går du som kjent for å være en kløne. Er du en dobbelt-kløne, har du tyve tommeltotter. Gang det med fem og se for deg en fyr med hundre tommeltotter. Denne personen vil antakelig ikke kunne utføre selv de mest basale gjøremål. Og kommer man opp i et så vanvittig tall som ti tusen, er det nok dessverre slik at vedkommende må regnes som tungt, tungt tilbakestående.

Neggelsprett og Selbuvotta Iskalde fingre inni ullvotter understreker igjen at vi har å gjøre med svært vrange værforhold denne dagen da noen hadde valgt å arrangere en fest utendørs.

Storsko og stillongs med strekk Han virker godt kledd for øvrig, men av måten det legges frem på, kan det virke som om dette med stillongs og storsko byr på uendelige utfordringer. Hvis han er kommet til et punkt der stillongsen volder problemer, har han åpenbart fått av seg buksa – dog uten å ta av seg «storskoene». Hvis han da ikke stilte på festen i stillongs. Hva slags stillongs er vanskeligere å få av enn en bukse, egentlig? De langt fleste bukser har en form for knepping eller glidelås i gylfen – og innimellom brukes det

5

også belte til dette plagget, så det kjennes riktig å hevde at de aller, aller fleste bukser vil by på større utfordringer enn en stillongs. Tilleggsopplysningen om at longsen hadde strekk, er helt unyttig.

Æ hadde snue og øra n flamma Han var også forkjølet. Etter oppførselen å dømme, var det trolig en del feber i bildet også.

Om ørene er røde på grunn av kulden eller av forlegenhet, er uklart.

Mens æ strevde og æ stamma Tell ho ble lei og va’ vekk La oss ta et overblikk over situasjonen så langt: Vi har en tungt tilbakestående mann som kommer ubedt, klart beruset og snørrete til en fest. Han kommer valsende i stillongs og innleder besøket med å skrike «Æ vil ha dæ!» opp i ansiktet på en av gjestene.

Hun på sin side ligger uten pels på en snøbar flekk og venter på at han skal få av seg et par sko og nevnte stillongs.

Hvor er resten av festen på dette punkt, tro? Ser de hva som foregår ute på barflekken, eller står de langt unna i snøen? Husk at det er sankthans langt mot nord. Det er lyst hele døgnet og lite skog. Ikke lett å gjemme seg bort.

Men hun går altså lei av å vente på at han skal få av seg storskoene og longsen, så hun tar på seg pelsen og stikker.

Det går an å forstå henne. Hun har vel på dette punktet også oppdaget at han er tilbakestående, og det er ikke nødvendigvis et pluss i møte med jenter.

Ja det va sommer det va skiføre og sjarme Merkelig optimisme her plutselig.

Og inn fra siden også litt informasjon om forholdene for sportsutøvere.

Æ fløtta sørpå mens æ svor 6

Det kom brått, men han valgte åpenbart å forlate landsdelen kort tid etter at hun gikk. Et klokt valg i lys av den den katastrofale oppførselen på sankthansfesten. Vi får håpe at for øvrig turen gikk relativt raskt, siden han hadde behov for å banne under hele flytteprosessen.

Førr ho æ elska som æ gjerne ville varme Ærlig talt, Halvdan! Hadde dette vært et spørsmål om varme, kunne du ha bedt henne ta på seg pelsen mens hun ventet der på barflekken mellom snøfonnene.

Går rundt som jomfru langt mot nord Akkurat dét skal han nok ikke være veldig bekymret for. Hun forblir neppe jomfru særlig lenge. Jenter som kaster pelsen og legger seg ned på en bar flekk etter å ha blitt hylt til av en overstadig mann, får nok ordnet den biten.

Førr æ hadde ti tusen tommeltotta Neggelsprett og Selbuvotta Storsko og stillongs med strekk Æ hadde snue og øran flamma Mens æ strevde og æ stamma Tell ho ble lei og va’ vekk Du kan takke deg selv.

Der du sitter sørpå og banner, må du da lure på hvorfor i all verden pågangsmotet ditt forsvant rett etter hylingen, bare fordi du hadde en vrang stillongs og ikke var så fingernem.

Men dessverre må vi nok arrestere Halvdan for å ha diktet en smule her – research om været i Øst-Finnmark sankthansaften 1990 (sangen er fra 1991 og vi vet at den omhandler noe som hendte «førr ikke lenge sia») viser et betydelig avvik mellom sang og virkelighet.

Lett bris, 13,4 varmegrader og null snø var status denne dagen.

7

CC Cowboys

«Harry» (Tekst og musikk: Magnus Grønneberg/CC Cowboys)

Ingen vet hvor Harry er gravd ned La oss gå rett på sak: Jo, noen vet hvor Harry er gravd ned. Med mindre Harry klarte kunststykket å grave seg selv ned, da, selvfølgelig. Og det er en uhyre vanskelig oppgave. Harry måtte i så fall ha gravd et hull, gått opp i hullet og deretter klart å skyfle jord over seg selv. Skulle han likevel ha klart det, ville det i alle tilfeller ha vært et slurvete stykke arbeid, så slurvete at noen ville ha funnet ham. Og dermed visst hvor han er gravd ned.

En mulighet er selvfølgelig at den eller de personene som gravde Harry ned, er døde. Da vil det jo faktisk være slik at ingen vet hvor Harry er gravd ned.

Slik må det være.

Ingen vet at Harry er død Ingen levende, er vi blitt enige om. Men noen vet vel i det minste at Harry er borte? At hans status er «savnet»? Skulle man pirke her, er det strengt tatt unødvendig å tilføye at ingen vet at han er død – hvis vi er enige om at ingen heller vet at han er gravd ned. Blir man gravd ned av noen som senere rekker å dø, er man også selv død.

9

Ingen vet hva Harry gjør Dette er i hvert fall overflødig å nevne! Hvis ingen vet at mannen er død og gravd ned, er det selvsagt at ingen lurer på hva han gjør, heller. Like lite som noen lurer på hva Harry har på seg, hva Harry spiser og om han har vært på kino siste uke. Vi har vel kort oppsummert fått med oss at han ikke gjør så mye i det hele tatt. Han ligger død og nedgravd på ukjent sted, noe som vanligvis legger klare begrensninger på hva man faktisk kan foreta seg.

Men alle vet at Harry er sprø Var sprø. Før han forsvant til et sted ingen vet om, der han driver med ting ingen vet om.

Harry jobber på fabrikken Men så siver det inn ny informasjon om Harry likevel! Harry er i jobb.

På en fabrikk. Da er han ikke død, likevel! Og ikke gravd ned et sted. Og har Harry en og annen kollega der på fabrikken, så vet noen hva Harry gjør, også. Selv om Harry skulle være en lat arbeidstaker som sluntrer mye unna, er det klart at han utfører et og annet i løpet av dagen.

Nei, vi har nok hoppet i tid og befinner oss i en tidligere fase av Harrys liv. Før han ble begravd. Nå skal vi få bakgrunnshistorien, og det er ryddig.

Det lysner!

Klokken fire kjører han en time med trikken Fin informasjon. Harry slutter på jobb klokken fire og tar trikken en times tid. Vi kan anta at Harry bor i Oslo. Det finnes jo for så vidt trikker i Trondheim og Bergen også, men det er ikke rare greiene, ikke noe man kjører rundt med i timevis hver dag.

Harry kjører altså trikk i én time etter jobben. La oss se litt på tider og trikkeruter i Oslo:

10

Linje 11, Majorstuen – Kjelsås: 33 minutter.

Linje 12, Majorstuen – Disen: 40 minutter.

Linje 13, Bekkestua – Grefsen: 48 minutter.

Linje 17, Rikshospitalet – Grefsen: 33 minutter.

Linje 18, Rikshospitalet – Ljabru: 39 minutter.

Linje 19, Majorstuen – Ljabru: 36 minutter.

Dette tyder på at Harry utsettes for trikkestans hver eneste dag, i og med at han bruker en hel time. Eller at Harry sliter med å sette seg på riktig trikk og følgelig må bytte en del. Eller så har CC Cowboys tatt seg temmelig store kunstneriske friheter.

Hjem til fru Gal Etter en time på trikken kommer han altså hjem. Til fruen. Enten er hun gal, eller så heter faktisk Harrys kone Gal til etternavn. Og er hun fruen til Harry, så heter vel han også Gal, da?

Et dysfunksjonelt par er det i hvert fall. Han er sprø og hun er kanskje gal.

Og hun er ganske smal i toppen Der ble det bekreftet. Hun er gal, hun heter det ikke. Selv om det er en viss forskjell på å være ganske «smal i toppen» og gal.

Ingen vet hvor Harry er gravd ned Ingen vet at Harry er død Ingen vet hva Harry gjør Men alle vet at Harry er sprø Dette vet vi nå er feil. Det finnes helt klart folk med innsikt i Harrys liv.

I tyve år har han tippet tippelapper Mer biografi. Et jubileum for Harry – som tipper. Det dreier seg nok om fotballtipping. Det er noe med ordet «tippelapp» som tilsier det. Fin informasjon.

11

Går på Bislet å ser dårlige kamper Om det er slik at Harry har gått like ofte på fotballkamper på Bislet som han har vært aktiv tipper, kan vi anta at han har sett kamper der i 20 år.

«Harry» er skrevet i 1990. Følgelig har vår Harry sett kamper på Bislet siden i hvert fall 1970. Klart det har vært dårlige kamper i løpet av disse årene, men ikke bare. Ta for eksempel det forrykende oppgjøret i 1984 i Serievinnercupen. Da spilte Vålerenga mot Sparta Praha i et massivt 3–3 oppgjør. Pål Jacobsen puttet to, Jo Bergsvand ett. Ingen som var der vil påstå at det var en dårlig kamp. Ingen.

Om CC Cowboys ikke farer med løgn, betyr det at Harry jevnt og trutt har stilt opp på Bislet, men de gangene kampene har sett ut til å bli gode, har han gått igjen. Han har utelukkende sett de dårlige kampene.

Alternativt er det slik at CC Cowboys ikke liker fotball, og dermed opptrer uhyre barnslig med en påstand om at alle fotballkamper er dårlige. En slik holdning er ikke utenkelig, men den er vanskelig å ta alvorlig. Like vanskelig som «Fisk er vondt», «Fjellturer er bare masse mygg og dritt» og «Alle snakker nynorsk på NRK».

Å herregud, forskjellen e’kke stor Mellom konger og narrer Hvor kommer dette fra!? Midt i en trist sang om en fyr som heter Harry, finner plutselig bandet ut at de skal snakke om noe helt annet. De ønsker å stille spørsmål ved etablerte sosiale sannheter, og kommer drassende med et forslitt uttrykk som på alle måter er fullt av hull. Dette hører ikke hjemme her, problemstillingen burde vært tatt opp i en egen sang.

Når det er sagt, burde CC Cowboys vite bedre: Det er stor forskjell på konger og narrer. Bortsett fra at den klassiske kongen og narren har omtrent like utagerende klesstil, er det himmelvid forskjell på de to. Som tidligere nevnt – «Harry» er fra 1990, og på den tiden var Olav den femte kongen vår. Han var ikke utstyrt med egne narrer, men dette var en tid da sirkus fortsatt var svært populært – og alle sirkus smykket seg med et rikt knippe klovner og narrer. Ingen, absolutt ingen som besøkte «Arnardo» på den tiden og så narrene svime rundt 12

med store sko og små trompeter, tungt sminket og som oftest fra Bulgaria, ville finne på å sammenligne dem med vår alles kjære kong Olav.

Ingen! Så, jo! Det er betydelig forskjell på konger og narrer. Ingen tvil.

Skal vi jatte med og dykke ned et nivå, åpne for at CC Cowboys snakker om mennesket og ikke posisjonen, krever det noen ytterligere betraktninger.

Kanskje er det slik at konger og narrer er like i den forstand at begge grupper føler sult, savn, kjærlighet – at de kan oppleve lengsel, anger og smerte. Sike ting som alle mennesker drar på. Men i så fall burde de ha sunget noe mer i retning av: «Å herregud, forskjellen e’kke stor mellom folk»

Ingen vet hvor Harry er gravd ned Ingen vet at Harry er død Ingen vet hva Harry gjør Men alle vet at Harry er sprø Jo da, mange vet mye.

Hvem er ikke sprø Spørsmålet er stilt og bør besvares. «Sprø» er et synonym for gal. Spørsmålet blir da: «Hvem av oss er ikke gal?»

Svaret er: de aller, aller fleste. De fleste av oss er faktisk ikke gale. Sånn er det bare. Det finnes selvfølgelig en og annen som har unndratt seg psykiatrien og således faller utenfor statistikken, men det er ingen tvil om at de fleste befinner seg på utsiden av asylets murer, og på ingen måte er sprø, eller gale, eller koko.

Hvem vil ikke dø Som Harry Ser man bort fra den marginale gruppen kronisk suicidale, er også her svaret «svært, svært få». Selv de som er rammet av dødslengsel, blir nok i tvil hvis man spør om de kunne tenke seg å bli gravd ned et sted «ingen vet hvor er».

13

Så det klare svaret på hvem som ikke vil dø som Harry, er «omtrent ingen».

Nå fins ikke Harrymann blandt oss mer Det har vært nevnt tidligere.

Drepte fru Gal og tok reper’n samma da’n Han drepte sin kone og døde selv samme dag. Tok livet av seg, antakelig. Nå er det fristende å vende tilbake til innledningen, der det slås fast at ingen vet at han er død. Nå viser det seg plutselig at noen har innsikt og vet at han har tatt «reper’n».

Dette hadde vært noe å satt tennene i for en Colombo eller en Poirot.

Noen vet mer enn de avslører. De første som burde vært invitert inn i peisestuen for en gjennomgang av hvor de var da Harry døde, er låtskriverne i CC Cowboys.

Å, som han klaget over vodka’n De samme låtskriverne hadde én tekstlinje igjen i sin musikalske fabel, og valgte å bruke den på litt kjapp info om Harrys forhold til brennevin. Det kommer brått, vi trenger det ikke, det forvirrer og fremstår som fomlete. Her kunne CC Cowboys like gjerne avsluttet med «skip, skip, skare».

Ingen vet hvor Harry er gravd ned Ingen vet at Harry er død Ingen vet hva Harry gjør Men alle vet at Harry er sprø De kjører på med en siste runde av røykteppet rundt Harrys liv. Et teppe som vi nå har lært er svært hullete.

14

Ukjent

«Fløy en liten blåfugl» (Tekst og musikk: Ukjent)

Noen vil sikkert hevde at man bør ta lettere på tekstlige blundere i barnesanger, men det er selvsagt ikke riktig. Snarere tvert imot – sanger rettet mot barn burde være enda mer presise. Det er da virkelig ingen grunn til å forvirre de små med pussige bilder og feilinformasjon. Det vil ta dem mange år å få orden på det dersom de får misvisende opplæring i tidlig alder.

Tittelen på denne sangen er i nærheten av å kunne fungere. Setningen er ufullstendig, men det synes klart at sangen i all hovedsak skal handle om en liten og blå fugl som flyr.

Fløy en liten blåfugl, gjennom vindu gjennom vindu, gjennom vindu Det å fly «gjennom et vindu» er umulig for en liten fugl. Men den språklige bommerten «gjennom» i stedet for «inn gjennom» er dessverre ikke det mest graverende her. Alle de som kjenner sangen, vet at det ganske snart bærer rett i grøfta.

For øvrig er det kanskje ikke helt riktig at en fugl ikke kan fly gjennom et vindu. Det vil vel komme an på om vi snakker enkelt- eller dobbeltvindu, fuglens fart idet den treffer vinduet, og om vinduet har en skade fra før. Det skjer ikke ofte, men eksempelvis vil en flamingo i toppfart lett smadre et enkelt hyttevindu med råtne sprosser. Men uansett er sjansen stor for at den lille blåfuglen vi her møter vil få seg en real smell …

15

Fløy en liten blåfugl, gjennom vindu – en dag i mai Vi får nå vite at det hele foregår i mai. Forfatteren vil nok at vi skal se for oss en god og varm maidag da det aktuelle vinduet er åpent. Vi overser glatt grammatikkflausen og kjøper at blåfuglen tar seg uskadet inn i huset gjennom et vidåpent vindu.

Tok en liten gullklump, Det første den flyvende gjesten gjør, er å forsyne seg med en liten gullklump.

Alle som har fått en forvillet fugl inn i huset, vet hvordan den oppfører seg. Den har panikk. Etter en runde eller to i rommet tett oppunder taket, sikter fuglen seg umiddelbart mot lyset og vinduet. Den vil ut.

Men ikke det fantasifosteret vi blir presentert for her! Denne fuglen klarer på iskaldt vis å lokalisere en liten gullklump i rommet. Og hvor i et hus ligger det gullklumper og slenger, spør du kanskje. Med rette!

Det ligger ikke gullklumper og slenger i hus. I hvert fall ikke i en vanlig familiebolig. Vi må erkjenne at vi befinner oss hos en gullsmed. Hos en rotete gullsmed kan man nok finne henslengte gullklumper.

For å oppsummere: En liten blå fugl har kommet seg inn gjennom vinduet hos en gullsmed, beholdt roen, sett en passe stor gullklump et sted i lokalet, fløyet ned og snappet klumpen.

Hva skjer nå, tenker du?

Ikke minst vil et barn stille seg dette spørsmålet. I spenning. Med forventning.

Da kommer dette:

skip skip skare, skip skip skare, Språket kollapser!

Forfatteren av dette kompakte dramaet aner ikke hvordan han skal ta det videre, og velger kaos! Han finner på ord! Historien ender i vrøvl.

16

Tok en liten gullklump, skip skip skare, – en dag i mai Vi forlater den blå fuglen idet den en dag i mai flakser rundt inne hos gullsmeden med en gullklump i nebbet. Og er borti en del «skip» og også noe «skare» For en cliffhanger! Når kommer neste vers?! Man undrer seg ikke over at forfatteren av dette stoffet er «ukjent». Og det er tvilsomt om vedkommende har produsert noe særlig mer.

17

Frida Ånnevik

«Her Bor» (Tekst og musikk: Frida Ånnevik)

Det er å håpe at leserne stiller uthvilte til neste sang, for den gir ganske umiddelbart signaler om at den ikke er av den lettkjøpte typen.

Et hus er en vev Javel?

Litt overfladisk research på «vev» tilsier at det dreier seg om «et tøystykke bestående av en sammenfletning av tråder på tvers og på langs».

Det kan også være betegnelsen på selve redskapet som brukes til å lage en vev, for eksempel en såkalt vevstol eller vevemaskin.

Under enhver omstendighet synes det klart at vi snakker om en gjenstand som har med tradisjonelt håndverk eller håndarbeid å gjøre.

Det finnes ingen informasjon noe sted om at en vev kan anvendes som bolig.

En vev av ord Et hus kan heller ikke være en vev av ord. På den annen side er det ikke uvanlig å kalle en setning eller en hel bok for en vev av ord. Man kan leve seg inn i en bok, men aldri flytte inn i den. Det er rett og slett ikke mulig.

Av tegn av tråder 19

Det Ånnevik egentlig har rukket å si i løpet av tre forvirrende små strofer, er at en vev er en vev.

Av tunge høstdrag og nye vårer Likevel insisterer hun på å fortsette å beskrive for oss tungnemme hva et hus er. Og nå er det plutselig også en vev «av tunge høstdrag» og «av nye vårer».

Setter man seg godt til rette, lukker øynene og maner frem sin ypperste velvilje, kan man kanskje være med på at Ånnevik tegner et bilde av like deler tunge og lette dager, vevd sammen. Som jo livet kan sies å bestå av.

Men ikke et hus!

Det må sies at Ånneviks bidrag til sjangeren «Boligbeskrivelser» står til stryk. Dette er rett og slett en svært forvirrende og ikke minst ufullstendig utredning.

Men så rekker du bussen akkurat Ordet «Men» binder tradisjonelt sammen to setningsledd, så det kan være greit å sjekke hva vi nå står ovenfor.

Et hus er en vev av ord, av tegn av tråder og høstdrag og nye vårer, men så rekker du jammen meg bussen. Hva er dette for noe? En slett beskrivelse av bosted der det får bli en trøst at du rakk bussen. Det henger ikke sammen! Vi forvirres.

Står opp igjen når det er natt Siden du var så heldig å rekke bussen, står du opp igjen midt på natten.

Skulle bare mangle …

Og ser lyset over byen Helt greit.

20

Det er her vi bor Her bor For det er her vi bor Her bor Der bor de. Så fint!

Et bitte lite råd: Du kan godt stole på effekten av hele setninger. Det er ofte best.

Du bringer nytt liv Det er trolig byen det snakkes om. En by som inspirerer i så stor grad at den bringer nytt liv. Det er helt ok, det.

Søle og slaps På skår og pinner Ja, slik er det dessverre i byen. Mye søle og slaps. Og rikelig med skår og pinner slengt omkring. I likhet med menneskene risikerer de å få søle og slaps på seg, helt klart et poeng. Men om det er egnet til å bringe nytt liv, er kanskje mer tvilsomt.

Førstemann til trappa vinner Man aner ikke hvorfor denne setningen kommer, men innholdet er greit. Når det kappes om å nå frem til en trapp, vil den som kommer først vinne. Klart og entydig.

For nå rekker du opp sånn akkurat Rekker opp til hva? Det var akkurat snakk om et kappløp til en trapp. Nå får vi høre at den som kom først, vant fordi han eller hun rakk akkurat opp. Rakk akkurat frem, menes det nok.

Vi skriver dette på kontoen til en hektisk tekstforfatterhverdag.

21

Står opp igjen når det er natt Og ser lyset over byen Man går til ro og spretter opp igjen midt på natten for å se på lyset over byen. For ordens skyld: Står personen opp midt på natten for å se på lyset over byen, eller lyset fra byen?

Alle som har kjørt bil nattestid på landsbygda og har nærmet seg en by i det fjerne, har sett lyset avtegne seg på den mørke himmelen. Men det er vel ikke det Ånnevik mener her? Ingen står vel opp midt på natten langt ute på landsbygda for å se byens lyst tegne seg på mørk himmel?

Hun sier jo at hun bor her, her bor, det er her hun bor, bor her, her bor hun i byen, så det hun sikkert ser midt på natten når hun står opp, er lysene fra byen.

For det er her vi bor Her bor For det er her vi bor Her bor For det er her vi bor Her bor Ja, vi skjønner det nå, Ånnevik. Det er der dere bor.

Sånn servise vi spiser frokost av Heisan! Den kom brått på! Vi skal til et dekket frokostbord. Greit.

Ikke det som er til fint Hverdagsserviset, altså.

For i hakk og spor ser vi dagene Vi ser ikke dagene, men vi ser at de er velbrukt.

22

De risser seg inn i oss Risser dagene seg inn i oss? Sammen med serviset? Ikke rart det blir hakk og spor av sånt.

Her vi bor Greit. Men bare for å avslutte de frokostgreiene – det er ikke godt å vite hva som foregår hjemme hos Ånnevik under morgenmåltidet, men det er fristende å anbefale at alle tilstedeværende fratas kniver og gafler.

Rundt det bordet er det ikke helt trygt.

Her bor Her vi bor Her bor Her vi bor Her bor Her vi bor Her bor Her vi bor Her bor Her vi bor Her vi bor Der bor dere.

Ja, sånn er det. Noen mennesker bor der.

Og de trives, selv om de har et noe uryddig søvnmønster, og det ofte går en kule varmt under frokosten.

23

I dette heftet har du fått en liten smakebit på boken For mange tommeltotter av Sigmund Falch. I boken vil du finne analyser av disse 29 sangtekstene: Halvdan Sivertsen: Ti tusen tommeltotta Ni liv: Kastanjehår Kaizers Orchestra: Ompa til du dør Bobbysocks : La det swinge Anne Grete Preus : Millimeter deLillos : Smak av honning Finn Kalvik : Aldri i livet Ukjent: Fløy en liten blåfugl Jan Eggum: Heksedans Anita Hegerland : Hvis jeg var en fugl Bertine Zetlitz/Prepple Houmb: Sett At vi Sier Det Sånn Vamp : Liten fuggel Stein Torleif Bjella: Separate sinn CC Cowboys : Harry Jahn Teigen: Adieu Jonas Fjeld : Engler i sneen Tre Små Kinesere : Dørstokkmila Rune Rudberg : Ut mot havet Sigvart Dagsland : Blomster me aldri såg Kari Bremnes : Fiola Bjørn Eidsvåg : To små planeter Ole Ivars : Nei, så tjukk du har blitt Randi Hansen: Hvis jeg FIkk være sola di Finn Kalvik : Livets Lyse Side Raga Rockers : Hun er fri Kine Hellebust: Det handle om å leve!

Frida Ånnevik : Her Bor Henning Kvitnes : Sånne som oss

Untitled-6 3

04/09/2017 17:22

Spotify

Du kan ly tte til alle sangene ten «For ib ma Spotify og nge tommeltotter» oken via spillelisApple Mu sic. Du ko som ligger ute på ved å ska nn m inn via fo e en av QR-koden mer til spillelisten ntforlag.n e. Du kan o også gå

Apple Music

t st n es ke

ilt s

ør s m eg s p

å lene

:

?», a r f r e t teks g n ne a e s d i t e rsk o Siden n r e m », om «Hvor k orfor eksisterer de?

«Hv og ikke minst:r de EGENTLIG?» «Hva bety Takket vær e S i g m u n d Fa få r v i n å lch en d e li g svaret p å d et s is te .

Thoma s ha r m n e g s mor

en

S e lt z

er

font

Untitled-6 4

04/09/2017 17:22