6
Forord
Jeg har alltid likt å være litt syk. LITT syk, altså. Sånn ørlite uggen og pjusk. Sånn at noen synes litt synd på meg og steller litt ekstra med meg. Da jeg var liten, var det veldig smart å bli syk på mandag. Ha litt vondt i hodet, hoste litt og kanskje komme opp i 37,5 eller enda mer. Slik at mor tok avgjørelsen: Det er kanskje best å bli hjemme i dag, Atle. Jeg var sjelden vond å be. Kanskje kunne jeg holde sengen tirsdag og onsdag også. Få kakao, nytt Donald og generell omsorg. Torsdag var en fin dag å komme langsomt til hektene på, fredag kunne man prøve seg på gulvet, og lørdag måtte man bare komme seg på skolen (ja, lørdag var også skoledag da jeg var liten), for ellers kunne mor finne på å holde meg inne søndag også, og det var krise. Var man inne på søndag også, kunne man like gjerne gå løs på en ny uke som syk. Men som regel var det nok med én uke. Søndagen var for dyrebar til å holde sengen. Da skulle vi bygge hoppbakke, spille fotball, leke boksen går, kaste på stikka og gjøre andre viktige ting som vi ikke rakk å gjøre på dagtid når vi gikk på skolen. Det var viktig å time sykdommen sin. Det hender jeg er LITT syk nå også. Rett og slett litt pjusk. Da er det godt å ha omsorgspersoner rundt meg som kan lage solbærtoddy, hente varm melk med honning og kjøpe Pondus eller Mojo til meg. Sånn 37,5-syk. Men ikke mer. Dette er boken for deg som også er LITT syk. Som føler deg litt tufs og trenger litt omsorg. Du vil helt sikkert finne noe du kan trøste deg med på de neste tre hundre sidene. Fra gode tv-serier med syke folk i hovedrollen til gode app-er for deg som er syk. Husk at an «app a day keeps the doctor away». God fordøy … eh, jeg mener fornøyelse!
Bergen, september 2012 Atle Nielsen
7
Noen fine sanatorier og sykehus
118
128
Den medisinske forskning har gjort sü store fremskritt at det praktisk talt ikke fins friske mennesker lenger. – Aldous Huxley (1894–1963), britisk forfatter
135
Noen tøffe sykebiler
16
162
Anestesi, eller mangel på sådan
Anestesi, altså bedøvelse, ble ikke vanlig under operasjoner før i 1850-årene, selv om man allerede i 1795 hadde oppdaget at det å inhalere dinitrogenoksid (lystgass) begrenset smerter, og man i 1824 gjorde vellykkede operasjoner på dyr i narkose. Det fortelles at da anestesi ble brukt første gang i London i 1846, kalte man det yankee-dodge, noe som indikerte at bruk av anestesi ble sett på som «juks». I 1816 oppfant René Laenne stetoskopet, som gjorde det mulig å lytte på pasientenes hjerte og lunger. Men det hjalp ikke stort. Det eneste fremskrittet var at de ble flinkere til å forutsi en pasients død. Ikke før i 1942 kom det en effektiv kur mot tuberkulose, og den første hjertekirurgien ble ikke utført før i 1948. Likevel: Stetoskopet er alltid med på en (vitse)tegning av en lege i dag. Det er det redskapet som identifiserer legen, og fremdeles en av de første tingene en medisinerstudent kjøper ved siden av lærebøkene. Mesteparten av det som er skrevet om medisinens historie er skrevet av leger og for leger. Det vil si at de ser på fortiden fra en leges synspunkt og ikke fra en historikers. Bad Medicine-forfatteren mener bestemt at også historikere burde ha fått komme til orde. Og altså: Etter at effektiv antibiotika kom i bruk i 1940-årene er alt blitt veldig mye bedre. Men uteksaminerte legestudenter over store deler av verden sverger fremdeles Hippokrateseden. Sånn er det bare.
163
Å være opptatt av helsen er den største hindring for et godt liv. – Platon (427–347 f.Kr.), gresk filosof
175
Noen syke vitser
Som vi allerede har sett er leger, sykepleiere og sykehusmiljø et yndet motiv for tv-serier. Vi skal senere se på bøker og filmer fra samme miljø, men det er klart at med den interessen disse miljøene vises, så oppstår også humor rundt emnet. Her er noen veldig syke vitser:
Syk sunnmøring
En sunnmøring følte seg ille til lags og stønnet til legen: «Hvor syk er jeg egentlig?» «Tja, sa legen: La meg si det sånn, at når du fyller bensin på bilen din, så holder det sannsynligvis med halv tank.»
Sår
En mann gikk til legen og sa: «Jeg har vondt over alt, når jeg tar på armen, på beinet, i ansiktet.» Legen så på mannen og sa: «Du har jo sår på fingeren.»
Hukommelse
Doktoren: «Hva er i veien med deg da?» Pasienten: «Jeg glemmer så fort.» Doktoren: «Når startet dette da?» Pasienten: «Jeg husker ikke!»
45
194
Spør doktoren
Gjennom et ganske langt liv har forfatteren gjennomlevd et par ting – de fleste barnesykdommene, en lang rekke forkjølelser og en ganske lang rekke influensaer. En lungebetennelse og et par ørebetennelser … Armbrudd, ribbensbrudd, knevridning, ankelvrikking, overtråkk og forstuede fingrer og håndledd. Bronkitt og høysnue … Med andre ord litt av hvert, men ikke noe veldig alvorlig. Heldigvis. Men også mindre alvorlige sykdommer skal gjennomlides, og mens vi ligger der og venter på at det skal gå over, vandrer tankene: Hva skjer egentlig inne i kroppen min? Når blir jeg frisk igjen? Er det et virus som herjer, eller er jeg smittet av en bakterie? Tja … For sikkerhets skyld spurte vi legen. Hvor fort blir man frisk igjen? 1) etter forkjølelse Svar: To dager til en uke. 2) etter influensa Svar: Én til to uker (det heter seg at den som har hatt influensa, aldri er i tvil om hva det
har vært. Influensa er SVÆRT ulikt en vanlig forkjølelse, kan være livstruende for syke og gamle).
3) gnagsår Svar: Hos friske unge mennesker gror et gnagsår på knapt en uke, hos syke og gamle
kan et gnagsår utvikle seg til et svært sår som ikke vil gro og som kan gi blodforgiftning.
4) kneoperasjon Svar: Med moderne knekirurgi (kikkhull) til meniskoperasjoner er pasienten oppe og
går med noe avlastning samme dag. Frisk etter én til to uker. Hvis hele kneet skiftes ut med et kunstig kne, kreves det betydelig opptrening. «Frisk» først etter minimum seks uker – spesielt eldre mennesker.
195
Hvor lenge varer en infeksjon? Svar: Et «umulig» spørsmål. Varigheten spenner fra f.eks. en to-dagers forkjølelse
til livsvarig leverbetennelse.
Hva er forskjellen på bakterier og virus? Svar: Hovedforskjellen på bakterier og virus er at bakterier kan leve «alene»
utenfor en celle, mens virus er avhengig av å «bo» inne i en celle. Dette er en viktig årsak til at virus er vanskeligere å behandle med medisiner (antivirale midler) enn bakterier. Stort sett må kroppen selv derfor ta knekken på virusinfeksjoner.
Er det sant, slik enkelte hevder, at rødhårede trenger mer bedøvelse enn andre? Svar: Nei Er man, slik enkelte hevder, døden nær når man nyser? Svar: Nei Er det sant at 80 prosent av sykdommen sitter i hodet? Svar: Nei! Mye skjer og kommer til å skje når det gjelder kunnskap om hjer-
nens (psykens) innvirkning på kroppen forøvrig, men at det meste skal «sitte i hodet», må man pr. 2012 være svært alternativ for å hevde.
Det finnes ingen sykdommer som ikke kan helbredes. Det finnes bare sykdommer som det ennå ikke er funnet noen kur for. – Bernard Baruch (1870–1965), amerikansk finansmann og rådgiver for presidentene Woodrow Wilson og Franklin D. Roosevelt
197
198
De trenger nødvendigvis ikke tro at De er syk, selv om De er sengeliggende når De våkner om morgenen. – Arne Hestenes (1920–95), norsk journalist og forfatter
223
Først fortalte legen meg de gode nyhetene: Jeg skulle fü en sykdom oppkalt etter meg.
Steve Martin (f. 1945 ), amerikansk komiker og filmskuespilller
25
26
Flere leger tror at jeg rett og slett er immun mot kjønnssykdommer. Rune Rudberg (f. 1961), norsk artist og sjarmør
43
Utdrag fra Atles medisinske leksikon
For noen år siden fikk undertegnede utrolig nok lov å gi ut sitt eget helt private leksikon (Nielsens verden, Kunnskapsforlaget 2005). Det var ikke helt som andre oppslagsverk av typen leksikon. Oppslagsordene var ting som forfatteren syntes var viktig og de ble beskrevet på forfatterens måte. Her er en miniutgave over samme lest. Helt medisinrelatert.
A
B
Anabole steroider – gammeldags dopingmiddel. Rekker ikke moderne midler til ankelen (se bolesprengt). Anemi – medisinsk ord for blodmangel. En av få sykdommer som ikke kunne kureres ved årelating i gamle dager. Anoreksi – det motsatte av bulemi, men med like alvorlige følger. Araknofobi – frykt for edderkopper. Utbredt blant kvinner, ukjent blant menn. Arling, Gwen (ca 1865–?) – fiktiv am. lege som opptrer i diverse Morgan Kane-bøker. Ufattelig vakker og ubeskrivelig sexy. Dessuten klok og god. På bunnen. Astma – sykdom som av en eller annen grunn rammer Marit Bjørgen og stadig flere andre nordmenn. Kjennetegnes av tungpustethet, men holdes i sjakk av piller og inhalator. Astmamedisin – medisin som Justina Kowalchyk ikke tar. I motsetning til Marit Bjørgen. Atsjoo – onomatopoetisk lyd som visstnok illustrerer et nys (se prosit).
Baller – ting man bare har. Barkley, Catherine (ca 1895–1918) fiktiv br. sykepleierske ved den italienske fronten under 1. verdenskrig. Antagelig enda snillere og mer omsorgsfull en Florence Nightingale. Opptrer i Ernest Hemingways roman Farvel til våpnene (norsk utg. 1930). Beckham, David (f. 1975) – br. fotballspiller som brakk metatarsen (se dette) i 2002. Beri beri – mangelsykdom som muligens er på vei ut (se skjørbuk). Bjørgen, Marit (f. 1980) – no. langrennsløper. Stinn av astma. Blindtarm – ting man opererer bort enten det trengs eller ikke. Bolesprengt (person) – person som tilbringer mye tid i vektrommet på treningsstudio (se anabole steroider). Brudd – tilstand i ett eller flere bein i kroppen etter at eieren har falt eller spilt fotball. Tidligere «brakk man beinet». I dag er det mer spesifisert, for eksempel er det nå mulig å brekke metatarsen (se dette og Beckham, David).
51
D
Bulemi – det motsatte av anoreksi, men med like alvorlige følger. Bull, Sitting (ca 1831–1890) – indiansk lege (se medisinmann) og høvding hos hunkpapa-siouxene. Var med i slaget ved Little Bighorn i 1876.
Diagnose – ting legen din stiller (eller forsøker å stille). Dyregod, Doktor – fiktiv lege som er så glad i dyr at han lærer seg dyrespråket og drar til Afrika for å helbrede dyr i stedet for mennesker.
E
Elektronisk resept – enkel kommunikasjonsform mellom fastlegen din og verdens apoteker. Du oppgir fødselsnummeret ditt, og den apotekansatte får straks ditt fullstendige sykdomsbilde og all din medisinbruk opp på sin skjerm. Og så lurer du på hvorfor hun ser rart på deg?
F
Fastlege – lege som staten har delt ut. Før gikk man gjerne til sin faste lege. Nå går man til sin fastlege. Enten man vil eller ikke. Feber – tilstand der kroppen varmer opp seg selv for å bli kvitt ting den ikke vil ha. Også bilde på en tilstand av beundring (jfr. beatlesfeber og lignende). Fedme – ting de har i USA, men ikke i Japan.
Båre – ting syke folk og sør-amerikanske fotballspillere bæres ut på.
C
C-vitamin – ting som det ifølge din mor er masse av i appelsinjuice. Cavendish, Mark (f. 1985) – br. syklist med syke spurter.
52
69
Du skal ikke bekymre deg for helsen. Den forsvinner av seg selv. Robert Orben (f. 1927), amerikansk komiker
83
84
Det må være en menneskerett å være syk på en slik måte at du kan ha litt glede av det. Halvdan Sivertsen (f. 1950), norsk visesanger
9
150