DU ER SUPER by Fontini Forlag

MORSOM OG NDE! MOTIVERE

DU ER SUPER Sånn DU ER SUPER

får du til l i t (nesten) alt du har t s ly Matthew Syed

DU ER SUPER Matthew Syed ILLUSTRERT AV

Toby Triumph OVERSATT AV

Rune R. Moen

INNHOLD Kapittel 1

FRA GIDDER-IKKE TIL GIR-SEG-IKKE

Kapittel 2

HVA HINDRER MEG?

Kapittel 3

DIN FANTASTISKE HJERNE

Kapittel 4 ØVELSE GJØR MESTER SUPER

Kapittel 5

GENI, IKKE SANT?

Kapittel 6

116

SMÅ SKRITT OG STORE SPRANG

Kapittel 7

134

UNDER PRESS

Kapittel 8 IKKE GI OPP NÅ

144

R E P U S

Det er ikke så vanskelig å bli flink til noe, selv om det kan virke sånn.

HVEM SOM HELST KAN BLI FLINK T IL NESTEN HVA SOM H ELST!

Men hvordan skal du få tid? Jeg vet hvordan det er: Det er så mye

annet å drive med – idrett, hobbyer, data, venner, lekser … Det kan være vanskelig å få tid til å gjøre alt. Å prøve å bli flink i alt mulig er enda vanskeligere. Men ikke umulig! Denne boka forteller deg hemmeligheten om hvordan du får det til. Folk som har klart det, forteller hvordan. Hvis du har en venn som alltid gjør det bra på prøver uten å jobbe for det, eller en bror som er irriterende mye bedre enn deg i tennis, eller hvis du bare ikke er helt sikker på hva du er best til – da er denne boka for deg.

Hva er trikset? Jeg skal vise hvordan man lykkes, og kikke inn i hjernen for å forstå hvordan vi lærer nye ting. Du skal finne ut hvorfor du bør tro på deg selv, og hvordan du får til ditt aller beste. Og så skal vi knuse noen myter om hva som trengs for å skille seg ut fra mengden, fortelle om folk som har gjort supersuksess, og gi en del smarte tips. Er du klar for en utfordring? Da setter vi i gang … Du kan ikke kaste bort tiden hvis du vil bli en flink vlogger, blogger, pianist, fysiker, tennisspiller, sjakkspiller, dypvannsdykker, hjertekirurg, sjef, statsminister, datahacker, hemmelig agent, fotballspiller, matematiker, arkeolog, lærer, rørlegger, advokat, barista, kokk, reiseskribent, hundefrisør, programleder, basketballspiller, rockestjerne, astronaut eller popkornmaskinoperatør (nei da, jeg vil heller ikke bli den siste der, men den jobben finnes, og hvis du vil ha den, kan du like gjerne bli flink til det). Å, forresten, du vet de som tok den perfekte selfien, gjorde det så bra på matteprøven eller spilte så fint på piano? De løy hvis de sa at de ikke hadde øvd …

FRA GIDDERIKKE TIL GIR-SEGIKKE

1 Tenk deg en helt vanlig gutt. Som bor i en helt vanlig gate. I utkanten av en helt vanlig by. Denne gutten (vi kan kalle ham gutt A) henger på det vanlige kjøpesenteret i helgene, og så drar han hjem for å spise en vanlig middag i det vanlige huset han bor i. Du har sikkert skjønt poenget. Alt er ganske, eh, vanlig … Når det gjelder byens berømte sønner og døtre – du vet, folk som er født i området og har fått til store ting eller forandret verden: Vel, det er ikke så mange av dem, egentlig. Bortsett fra en som har værmeldingen på TV og en fyr som muligens fant opp en viktig del av tørketrommelen i 1980-årene (ingen er helt sikre). Men det er alt. Ærlig talt, dette stedet er kjedeligere enn en kjedelig dag i Kjedeliggrenda. Men det er nettopp poenget, gutt A ER jo vanlig. Akkurat som alle andre. Kanskje akkurat som deg? Men det skjer snart noe utrolig.

GUTT A VIL FÅ LIVET SITT FORANDRET. FOR ALLTID.

Altså, han kommer ikke til å bli bitt av en radioaktiv edderkopp eller truffet av lynet slik at han får …

SUPERKREFTER Men en dag gutt A kommer hjem fra skolen, står moren og faren utenfor huset og venter på ham. De har noe å fortelle. Gutt A tror han vet hva. Moren hopper opp og ned som en frosk, og faren smiler. Ja, han smiler. Gutt A vet at det bare kan bety én ting. De har en eller annen overraskelse på lur. «Lukk øynene», hyler moren hans midt i et hopp. Gutt A gjør som hun sier, men inni seg håper han virkelig at dette ikke er noe sånt som den siste «overraskelsen» de fant på. Den med trampolina, som endte med en pinlig utrykning fra brannvesenet … Faren drar opp garasjedøren, full av forventning. «Sånn, nå kan du se!» Et lite øyeblikk tror gutt A at det er noe han ikke ser. Foreldrene står ved siden av ham og stråler av stolthet. «Eh, det er et bord», sier gutt A forvirret.

«Jeg vet det ser ut som et gammelt bord!» sier faren og løper frem, «men SE, da, det er et bordtennisbord!» Før gutt A rekker å svare, stikker moren en bordtennisracket og en ball i hånden på ham, og før han rekker å si «ping pong», står faren klar for å spille på den andre siden av nettet. «Hva venter du på?» roper moren ivrig. Faren ser rett og slett farlig ut. Som om han kan komme til å skade seg selv eller andre som er i nærheten. Han gjør noen vanvittige oppvarmingsøvelser med beina og bøyer seg i stillinger som gutt A aldri har sett før (kanskje bortsett fra da han lekte med seigmenn en gang). «Kom igjen, nå, så spiller vi!» roper faren.

Gutt A stirrer på faren over nettet. Denne dagen ble plutselig helt annerledes enn han hadde ventet. Men likevel holder han et godt grep rundt racketen og venter på at faren skal serve … og nå trykker vi på pause i historien. Hvorfor det? Fordi gutt A har kommet til et stort veiskille i livet sitt.

Veien deler seg som en gaffel Han må ta et valg. Det ene valget fører til at han fortsetter å leve sitt vanlige liv. Det andre fører ham ut på en morsom og utrolig reise. Hva velger han?

Men vi sparer det beste til slutt, og begynner med veien som fĂ¸rer til at gutt A blir til â&#x20AC;Ś

GIDDER-

IKKE 14

Gidder-Ikke konsentrerer seg skikkelig, og venter (Lenge. Faren gikk inn i huset igjen for å hente det lykkebringende pannebåndet sitt). Plutselig kommer ballen susende over nettet som en kule. Og GidderIkke bommer. Helt. Ja vel, det var uflaks, tenker han. Det virker som om pappa er god. Men kanskje han bare hadde flaks. Eller kanskje det var oppvarmingen (eller pannebåndet). Gidder-Ikke prøver en gang til. Denne gangen skrur ballen til siden, spretter bort fra bordet og ut av garasjen. «Det gjør ikke noe», sier faren hans. «Prøv en gang til.» Gidder-Ikke rødmer, og synes ikke dette er noe morsomt i det hele tatt. Han prøver å serve en gang til. Denne gangen kommer ballen så vidt over nettet, men faren slår så hardt at ballen faren tilbake som en rakett. Den spretter i bordplaten på hans side, før den treffer ham hardt i albuen. «Kom igjen, kompis!» roper faren mens han hopper som en proff. «Du klarer vel bedre enn det der?»

Gidder-Ikke henter ballen fra garasjegulvet og vurderer å spørre om å bruke pannebåndet som bandasje. Han subber tilbake til bordet, men føler egentlig ikke for det. Han tenker at han enten kan bli knust fullstendig av faren (som tydeligvis tror han er verdensmester), eller gå på rommet sitt og spille data. Det virker mer fristende.

«Jeg gir meg», sier han og legger racketen på bordet.

«Men takk, uansett.»

En liten stund skylder foreldrene hans på hverandre. Moren sier at faren er for opptatt av å vinne, men det blir snart tydelig at GidderIkke rett og slett ikke brenner for å ta utfordringen.

«Men jeg er ikke noe flink», protesterer Gidder-Ikke da faren hans foreslår en kamp uken etter. Og for å være ærlig har blåmerkene fra forrige gang begynt å gå bort først nå … «Kan du ikke trene med broren din?» foreslår mamma. Det er det verste Gidder-Ikke kan tenke seg. Faren er ingenting, broren har mer lyst til å vinne enn Northug. Det er ikke snakk om at han vil bli knust av den gjøken, som helt sikkert vil fortelle det til alle på skolen også. «Nei takk», sukker Gidder-Ikke, og smyger seg inn på rommet sitt. «Han er helt sikkert bedre enn meg uansett.»

g er Je oe n e k ik INK .

NÅ er det NOK!

Han er nok

e. bendr g me

en 16

Tiden går. Faren begynner med golf, og bordtennisbordet i garasjen begynner å samle støv. De gamle golfkøllene til faren blir liggende oppå det en stund, før noen blir lei alt rotet og rydder opp. Til slutt skrur moren bordet fra hverandre, setter det inn mot veggen og selger det til naboen for en slikk og ingenting. Samtidig subber Gidder-Ikke videre gjennom livet. Karakterboka hans viser at han kunne ha prøvd hardere, men det skjer aldri. Han liker ikke utfordringer, og det beste er å slippe dem. Han hører ikke på når foreldrene ber ham være mer sammen med andre, og han går sjelden ut av rommet sitt. Der, med spillkontrollen i hånden og litt snacks innenfor rekkevidde, sitter han og gjør, ja …

INGENTING. Det er vel riktig å si at Gidder-Ikke lever opp til navnet sitt. Men en dag sitter han og ser på sportsvideoer for å få tiden til å gå, og kommer over en livestream av landsfinalen i bordtennis. Da husker han sin egen bordtennisdebut, som ikke gikk så bra. Kampen spilles i en diger hall, og det er mange hundre som ser på. Kameraet zoomer inn på spilleren som har ballen i hånden. Han er fullstendig fokusert og helt rolig, som om han har forberedt seg på akkurat dette i lang tid. Gidder-Ikke retter seg opp. Blikket er som klistret til skjermen. For spilleren på skjermen foran ham, som gjør seg klar til å serve for å vinne, ser så kjent ut …

g ggir me Je ! aldri

GIR-SEGIKKE Nå spoler vi tilbake til der gutt A sto ved et veiskille. Han skulle spille mot faren sin, husker du det? Gutt As første forsøk på å treffe ballen går skikkelig dårlig. Andre forsøk går enda dårligere, og på det tredje forsøket får han et blåmerke fra bordtennisballen på albuen. Men i motsetning til Gidder-Ikke gir han ikke opp.

I stedet kjenner han at det knyter seg i magen. Først tror han kanskje det skyldes de to sjokoladene han spiste for en stund siden. Men det er ikke det. Det er noe annet. Han skjønner at han vil gjøre en innsats, bli litt bedre, og vise faren sin at han i hvert fall kan ta ett poeng. Greit, så han skjønner at han må bli bedre, for å si det forsiktig. Faktisk må han bli utrolig mye bedre, men i stedet for å legge fra seg racketen og sette seg ned og stirre på PC-en igjen, sier han til seg selv at hvis han prøver, vil han kanskje bli bitte litt bedre om en liten stund. For hva er det verste som kan skje, egentlig? Og uansett vil kanskje moren hans roe seg ned litt. Så i stedet for å gi opp med en gang tar han opp ballen og prøver en gang til.

Og en gan g til Og enen ga n g ti l til Og ga n g O g en ga n g ti l , OgO en ga n g ti l ... g en gan g til

ga gl... til, OgOg enen ga n gn ti

Og en gan g til...

(Greit, du skjønner sikkert hva vi mener …) En time senere har han ennå ikke tatt et poeng mot faren. Men han er blitt ganske mye bedre, han har ikke skadet seg selv igjen, og han lærer av alt han gjør. Nå og da overrasker han til og med seg selv ved

å returnere serven, og én gang klarte han nesten å slå slik at faren ikke tok ballen … Nå skal det innrømmes at gutt A ikke kommer til å få noen premie (ennå), men han blir gradvis bedre, og han er i hvert fall ikke helt hjelpeløs lenger. I tillegg synes han det er ganske gøy. Det viser seg at denne overraskelsen er en av de bedre ideene foreldrene hans har hatt. Mens Gidder-Ikke har bestemt seg for at han ikke klarer det, har gitt opp fullstendig og gått og lagt seg, er Gir-Seg-Ikke målbevisst og holder ut. Han har veldig lyst til å bli bedre. Og ikke bare litt, heller. Gir-Seg-Ikke er fast bestemt på å bli så god i bordtennis som det er mulig for ham å bli, og han skjønner at det er helt avhengig av hvor ofte han kommer seg ut i garasjen for å trene. Nå elsker han snart bordtennis. Han liker det så godt at han til og med har vurdert å spørre broren sin om han vil trene sammen med ham. Merkelig nok har Gir-Seg-Ikke sluttet å bry seg om at broren hans kanskje er bedre enn ham. Eller, det er ikke helt sant, da. Han bryr seg (litt) mindre. For siden broren er bedre enn ham, må Gir-Seg-Ikke jobbe enda hardere for å holde følge. De to guttene bruker så mye tid ved bordet at faren deres går inn for å sjekke om alt fortsatt er i orden. Og fordi Gir-Seg-Ikke har brukt så mye tid med en racket i hånden, begynner han å lære av de feilene han gjør, og plukker opp ting som faren ikke har sjanse til å henge med på.

Ryktet sprer seg i gata om at bordtennis er ganske morsomt. Og hva skjer i en vanlig by når noen får noe nytt? Jo da, helt riktig. Alle andre vil ha det også. Før Gir-Seg-Ikke vet ordet av det, er alle i området ville etter bordtennis. Bordtennisklubben på skolen får plutselig massevis av nye medlemmer. Etter en stund, med masse trening (etter skolen, i de fleste helger og ferier) er Gir-Seg-Ikke blitt mer enn bare god. Han blir med på kretslaget og vinner med dem, og så – til stor glede for foreldrene (som nå synes bordtennisbordet var en super idé), broren og alle som har vært med på denne lange reisen, kommer han til landsfinalen … Kampen blir strømmet på nett. Gir-Seg-Ikke befinner seg i rampelyset og er under sterkt press, men han er klar. Han har trent hardt, og alle forberedelsene går etter planen. Det blir en tøff kamp, den største utfordringen hans hittil. Motstanderen er flink og litt slu, men GirSeg-Ikke holder hodet kaldt. Han kjemper hardt, og brått er det matchball. Helt plutselig, mens publikum holder pusten, innser han hvor langt han faktisk har kommet. I mange år har han stått tidlig opp for å trene. Han lever for å bli litt bedre hver eneste dag. Med dette i bakhodet tar han den siste serven og …

VINNER! 21

GIR-SEG-IKKE strekker armen i været.

DRØMMEN HAR BLITT VIRKELIGHET

Og det er jo sånn med drømmer – de kan bli til virkelighet. Men i motsetning til slik det er i alle eventyrene vi har hørt, skjer det ikke ved en tilfeldighet. Det er der denne boka kommer inn. Den handler om hvordan vi gjør om det vi drømmer om, til noe vi faktisk kan få til. Altså, vi snakker ikke om sånne sprø drømmer der skolen blir invadert av zombier eller noe sånn. Vi snakker ikke engang om store drømmer – som at du vinner en Oscar fordi du har regissert en Hollywood-film eller du har fått Nobels fredspris for ditt arbeid med internasjonalt diplomati. NEI, VI SNAKKER OM DEN DRØMMEN DU HAR OM Å FÅ EN ROLLE I TEATERSTYKKET PÅ SKOLEN, OM AT DU

(ENDELIG) FÅR PLASS PÅ LAGET, OM AT DU TREFFER

ALLE TONENE PÅ KORØVELSE ELLER TIL OG MED GJØR DET BETYDELIG BEDRE PÅ DEN NESTE MATTEPRØVA.

Uansett hva du drømmer om, handler denne boka om hvordan du skal gjøre så godt du kan og få det til, selv om det ikke virker mulig akkurat nå. Dette virker kanskje for godt til å være sant, men det er en ting til du må vite om Gir-Seg-Ikke. Den gutten som sto ved et veiskille og endte opp som mester – kan du gjette hvem det var?

DET VAR MEG. 23

hemmeligheten

ved Ã¥

LYKKES

Jeg heter Matthew. For noen år siden ble jeg den beste bordtennisspilleren i Storbritannia. Jeg deltok i OL for landet mitt, til og med, og det kan jeg vel være litt stolt av, eller hva synes du? Det ville ha vært veldig enkelt for meg bare å late som om grunnen til det var at jeg er et naturtalent. Jeg kunne ha skrytt av at jeg ble født med lynrask reaksjonsevne, men det ville ha vært løgn. Jo da, jeg hadde rykte på meg for å være rask, dristig og snartenkt da jeg vant, men jeg kan ikke akkurat si at jeg ble født med en bordtennisracket i hånden. Bakgrunnen min er like lite spesiell som jeg fortalte om. Jeg var helt gjennomsnittlig. En grei gutt, men det var ingenting som tydet på at jeg kunne bli toppidrettsutøver. I virkeligheten måtte jeg lære meg de ferdighetene jeg trengte for å bli best. Og ikke bare det, jeg måtte starte helt på bar bakke. Riktignok likte foreldrene mine bordtennis, så det ga meg et lite forsprang på kameratene mine, men jeg måtte trene målbevisst hele tiden. Det var hardt arbeid, med masse tilbakeslag underveis, men jeg lærte noe nyttig av alt sammen. Så kan vi ikke bare glemme alle historiene om dem som ble «født flinke» eller som er et «naturtalent». Det er ikke derfor noen blir skikkelig flinke til noe. Jeg er her for å avsløre sannheten, nemlig at det er mulig for alle å bli skikkelig flinke til (nesten) hva som helst – og det gjelder DEG OGSÅ. Nå tar vi en nærmere titt på hva som gjorde meg til bordtennismester. Og jeg advarer deg med en gang: Det handler bare om viljestyrke, ikke en dans på roser …

Det er gøy å lykkes, og morsomt å holde på med noe man liker! Alle – absolutt hvem som helst – kan bli bedre til det de har lyst til. Gå-på-vilje og selvtillit kan hjelpe deg på alle områder i livet, enten det er skole og vennskap eller sport og hobbyer. Denne boka viser deg hvordan.

Hvis du tenker at … … jeg er ikke god nok med ballen 1 BORDET … broren min er mye flinkere Moren og faren min kan fortsatt ikke si akkurat hvorfor de valgte å … hjernen min fikser ikke matte fylle garasjen med et digert bordtennisbord – en toppmodell med … jeg er like umusikalsk som en geit gullbokstaver på. Det var uansett ikke mange barn som hadde et slikt …et kroppen vil ikke danseenn alle med bord, så det ga meg forsprang.min Jeg ble ikke bedre … bare skoleå trene er ikke minfleste greieandre. Etter hvert en gang da, jeg begynte før de begynte folk å si at jeg var «et geni med racketen» og at jeg var et

DA ER DETTE BOKA FOR DEG!

«naturtalent». Men de hadde ikke sett bordtennisbordet i garasjen.

For selv om fall du ikke kanskje trorofte at du ikkedererpågod nok, eller Og de hadde i hvert sett hvor jeg sto kveldene når det regnet på søndager. Jeg Hvis ga meg medhardt å slå ballen er det neppe sant. dualdri prøver nok, frem og tilbake for å prøve å bli bedre. kan du få

til veldig mye. Forfatteren av denne boka ble ikke født sporty, Det gir deg litt å tenke på, ikke sant? Vet du om noen som er men han kom til OL to ganger! kjempeflinke til noe, og som kanskje blir regnet som et naturtalent? Og DU kan også få til utrolig mye. Fordi… Jeg lurer på hva de har stående i garasjen …?

DU ER SUPER.

ISBN: 978-82-8373-035-7

www.fontini.no

JONAL INTERNAS R BESTSELGE