ILDDRAGEN
FERNO
ADAM BLADE
Isslettene
ens k k g ko
Sk re s
Vesterhave t
Fjellene nord
i
De midtre slettene
te n e Gresslet
Kong Hugos slott
Byen
Errin
D buk en ten de
elve n
el
PROLOG
ET OPPDRAG TAR SLUTT Caldor den modige sto ved foten av fjellet. Ridderrustningen av bronse skinte i dagens første, svake solstråler. «Dragen er i nærheten. Jeg kjenner det på meg.» Caldor pekte med sverdet mot beltet av tåke som lå rundt toppen av fjellet. «Den må stoppes, for kongerikets skyld!» «Lykke til, min herre», sa Edvard, tjeneren hans. Ridder Caldor la hånden på Edvards skulder. Begge forsto at de kanskje aldri skulle se hverandre igjen.
11
Caldor snudde seg og begynte å klatre oppover den glatte, mørke fjellsiden. Han skled og mistet fotfestet flere ganger. Men han dro seg bestemt opp igjen og klatret videre, oppover, oppover. Snart lukket tåken seg bak ham, og han forsvant ut av syne. Det eneste som var igjen, var en uhyggelig stillhet. Edvard grøsset.
Plutselig begynte fjellet å riste. Edvard kjente hvordan det dirret under fotsålene, i føttene og opp gjennom beina. Et stort skjelv fikk ham til å miste balansen, han snublet og slo haken hardt i bakken. Han fikk en smak som liknet metall, i munnen. Blod! Hva i all verden var det som skjedde? «Caldor!» ropte Edvard og kom seg på beina mens steinene bevegde seg under ham. «Kom tilbake!» Men stemmen forsvant i de skjærende lydene som fylte luften. Hele fjellet ristet voldsomt. Ville det velte og knuse ham? Edvard fikk panikk. Med hamrende hjerte kikket han opp og så at to steiner som stakk ut fra fjellet, begynte å røre på seg. De sylskarpe kantene blinket i sollyset da de foldet seg ut. Plutselig skar de gjennom luften som kjempestore økser. Edvard skvatt til. Tåken lettet, og høyt der oppe fikk Edvard øye på Caldor, som klamret seg fast til fjellsiden.
13
Da var det noe som raget over Caldor ovenfra, og Edvard så et stort øye som glimtet, og noe som liknet på tykk, skjellete, læraktig hud. Det var det taggete hodet til en diger drage! Caldor hadde hatt rett. Monsteret var rett i nærheten. Dette var ikke et fjell … det var selve dragen! Nå så Edvard hvordan sidene av dragens hals beveget seg når den pustet tungt inn og ut. Det dampet av neseborene til udyret. Og Caldor klamret seg fast til ryggen av monsteret. «Caldor, kom tilbake!» ropte Edvard på nytt. Men et skrekkelig brøl slukte ordene hans. Edvard kikket livredd ned og oppdaget at han sto på halen til dragen. Og de to steinene som stakk ut, var dragens mektige vinger. Han ville flykte, men beina var lammet av frykt. Dragen foldet ut vingene igjen, strakte på dem og begynte å flakse faretruende. «Den letter!» skrek Edvard. «Caldor, fort –»
14
«Kom deg hjem!» Caldors ord hørtes langt borte fra. «Dra tilbake til byen. Du må varsle kong Hugo. Løp!»
Før Edvard rakk å flytte på seg, pisket dragen med halen og sendte ham med hodet først gjennom luften. Han traff bakken med et smell og ble liggende og skjelve og hive etter pusten. Det skremmende beistet steg til værs. Skrikene til Caldor fylte hodet hans. Edvard kjempet seg på beina og prøvde å løpe etter Caldor, men dragen var allerede høyt oppe i luften. Den brølte stygt, og en oransje flamme lyste opp himmelen. Idet dragen forsvant i det fjerne, landet den ene hansken fra Caldors rustning på bakken ved siden av Edvard. Den var blitt brent av ilden, og det røyk fortsatt av den. Klemt mellom fingrene var en nøkkel av sølv. Ekkoet av Caldors skrik hang i luften. Så ble alt stille. Ridderen var borte. Og monsteret var fortsatt på frifot.
17
«Kom igjen, Storm», sa Tom og førte hingsten inn mellom trærne. «Jeg tror det er denne veien.» Stien var full av svinger. Skogen ble tettere og stien smalere jo lenger inn de kom. Himmelen over dem var grå, og Tom kjente at panikken kom krypende. Det virket som om de krokete greinene og krattene strakte seg for å ta tak i ham! Storm spisset ørene som om han merket at Tom var litt redd. De fortsatte til de kom til en liten lysning, der stien tok slutt. Tom steg av hesten. Han trakk
sverdet og begynte å hogge løs på det tette buskaset for å lage en vei gjennom krattet. Plutselig hørte han en raslende lyd. Han stoppet opp og lyttet. «Hvem er det?» ropte Tom skremt. Ingen svarte. Tom kjempet seg videre, gjennom et tett bjørnebærkratt. Hjertet fyltes med frykt. Det var noe skummelt med dette stedet, og nå var han sikker på at et eller annet forferdelig holdt øye med ham. Han tok tak i tømmene til Storm og begynte å bevege seg gjennom krattet.
100
Ildkulen traff skjoldet med så stor kraft at Tom ble slengt bakover. Flammene freste rundt kantene av treskjoldet og svidde av hårene på armene til Tom. Han brukte alle krefter på å holde skjoldet mellom dem og ildkulen. Varmen sved i halsen når Tom gispet etter luft, og han så at Helenes øyne fyltes med tårer som begynte å renne nedover det sotete ansiktet. Men skjoldet holdt – de var i sikkerhet! Dragen trakk seg unna med et siste, rasende fres over skulderen. Men Tom visste at Ferno ville komme tilbake …
EN RASENDE ILDDRAGE. ET UMULIG OPPDRAG. TO UNGE HELTER SOM KAN REDDE VERDEN. De mektige monstrene som hersker i Avantia har blitt ville. Framtiden til kongeriket ligger i hendene til to unge helter. Kan Tom og Helene redde Avantia fra ilddragen Ferno? Bli med på en eventyrlig ferd full av spenning og magi!
Beast Quest-serien er spennende bøker som er lette å lese, om modige barn, fantastiske vesener og kampen mot det onde. Passer perfekt for både gamere, bokslukere og gutter og jenter som kanskje ikke leser så mye. Les også den spennende fortsettelsen:
ISBN: 978-82-8373-126-2
9 788283 731262
www.fontini.no