BILER, BÅTER,
TOG OG FLY ALL VERDENS KJØRETØY
8
PÅ HJUL L
enge før bilen ble funnet opp, fantes det mange forskjellige kjøretøy på veiene – de fleste ble trukket av hester. Humpete veier gjorde det til en ubehagelig opplevelse å reise langt, men det var mulig. Da bilen ble funnet opp på slutten av 1800-tallet, forsøkte folk å forby den eller kontrollere farten så den gikk saktere enn en hest kunne løpe. Ifølge de første lovene måtte til og med noen gå foran og vifte med et rødt flagg. I 1908 kom den første masseproduserte bilen, den amerikanske Ford Model T. Det var et billig kjøretøy som mange hadde mulighet til å kjøpe. Innen 1922 fantes det 2 millioner bare av Model T, og innen år 2000 ble det produsert 35 millioner biler i året.
Hjulet er et av menneskehetens viktigste oppfinnelser, og brukes på alt fra vogner med trehjul til enorme monstertrucker.
Den aller første bilen av merket Ford (over til høyre) og nummer 10 millioner (over til venstre), i 1924. I løpet av mer enn et århundre med bilproduksjon har Ford utviklet mange forskjellige modeller og solgt mer enn 350 millioner.
Fiat 500 var den første «minibilen», med plass til fire personer. Størrelsen gjorde dette til en perfekt bybil.
Fiat 500, 1957
9
På hjul
Redningskjøretøy
V
i ser ofte politibiler, ambulanser, brannbiler og andre utrykningskjøretøyer med blinkende lys og hylende sirene suse gjennom trafikken. Så det er vanskelig å se for seg at de første ambulansene og brannbilene ble trukket av hester eller mennesker. En moderne brannbil kan spyle 4500 liter medbrakt vann gjennom en slange på 450 meter.
Willeme 5471 Denne bilen er bygget på et standard Willeme-understell, men er spesialtilpasset for å brukes til berging av fly. Den hadde 12 hjul på fire akslinger, og kunne frakte en last på opptil 150 tonn. En diger kran bakpå ble brukt til å løfte flyet. Den fremre delen av lastebilen måtte være svært tung så den ikke ble løftet fra bakken.
ita nn ia
m la ng , Stør relse: 7,4 e ig st pluss us av st ål me og førerh La get av : R am km /t Toppfa rt : 56 Plass ti l: 4
Merryweather brannbil Denne brannbilen var en av de første med stige montert på dreieskive. Stigen kunne heves automatisk for å komme raskt til i høye bygninger. Pumpen ble drevet av bilmotoren, og kunne sprute vann så høyt som 40 meter.
n k ri ke L a nd : Fra Nå r: 1956 g 10,7 m la n st å l Størrelse: førerhu s av g R a m me o L aget av : 6 0 k m /t Toppfa rt : Pla ss ti l: 2
Amerikansk brannbil Denne brannbilen er kjempestor og har alt slags utstyr om bord. Øverst på stigen er det en plattform som rekker opp i sjuende etasje. Stigen kan dreies 360 grader, og på plattformen er det to vannkanoner som kan sprute 5600 liter i minuttet. Støttebjelker på siden av lastebilen holder bilen stødig når plattformen er i bruk. Det er også montert mange kraftige lyskastere på brannbilen.
La nd : Storbr Når : 1922
L a nd : U SA Nå r : 19 89 Stør rels e : O mt r e nt 4 8 m la ng L a ge t a v : Stå l og a lu m in iu m Toppfa r t: 65 k m /t Pla ss t il :6
FAP opprørskjøretøy Denne bilen er spesiallagd for å håndtere folkemengder i opprør. Den har firehjulstrekk for å kunne ta seg frem på ujevnt eller glatt underlag, og ekstremt robust karosseri. Glasset i vinduene er skuddsikkert, og det er gitter over frontlysene. Det som ser ut som et våpen oppå bilen, er en vannkanon, kraftig nok til å slå folk over ende og drive dem tilbake. Vannkanonen får vann fra en stor tank inne i bilen.
La nd : Jugosl Når : 1975
46
av ia
m la ng Stør relse: 6, 2 uddsik kert ret st ål og sk La get av : Pa ns glass km /t Toppfa rt : 90 4 Plass ti l: 2 ti l
Biler, båter, tog og fly
Mercedes Sprinter ambulanse De fleste moderne ambulanser har spesialbygget karosseri på et standard understell. De må være høye nok til at folk kan stå oppreist baki, lange nok til en båre, og ha god nok fjæring til at turen blir behagelig for pasienten. De fleste ambulanser har nå lift til rullestoler bak. Alle er utstyrt med høy sirene og blinkende nødlys, og er lakkert i spesielle farger som ses godt i trafikken.
La nd : Tysk la nd Når : 20 03 La get av : Und erstell og ka ro sser i av st ål Plass til: 2 i m ed isi nsk person el l, 2 pa sient er
Eurocopter EC135 luftambulanse
L and : Fran Når : 19 96
kr ike, Tysk
la nd
,2 m la ng Stør relse: 10 25 4 km /t Marsjfa rt : ed isinsk pi lot, 2 i m Pla ss ti l: 1 r te pa sien personel l, 2
Amerikansk kranvogn Denne bilen tok det godt over et år å skru sammen, og er konstruert for tauing og berging av tunge kjøretøy. Understellet ble laget et annet sted. Kranen ble bygget i Texas og montert på det forlengede understellet, som kom fra en annen del av USA.
Luftambulanser kan være små fly, men som regel er det helikoptre. De ble først tatt i bruk av militæret for å evakuere sårede i krigssoner, men brukes nå også sivilt. De benyttes til rask transport av personer som er veldig syke eller alvorlig skadet. Ofte lander helikopteret på en egen landingsplass på taket av sykehuset. Helikopteret er utstyrt med medisinsk utstyr og er det mest populære valget for luftambulansetjenestene i de fleste europeiske land. Eurocopter brukes også til politiarbeid.
Severn-klassen, redningsbåt L a nd : US A Nå r: 19 97
Størrelse: 12 m la ng L aget av : Stå l Toppfa rt : Omtrent 9 0 k m /t Pla ss ti l: 1, av og ti l 2
Redningsbåter bistår skip i nød ved kysten eller til havs, for å redde mannskap og passasjerer. Severn-klassen er den største og best utstyrte redningsbåttypen i Storbritannia, konstruert for å kunne brukes i alt slags vær. Båten er selvrettende, så hvis den slås over ende og kantrer når været er på sitt mest ekstreme, vil den automatisk rette seg opp i løpet av noen få sekunder. L and : Storb Når : 19 92
rita n n ia
g 17,3 m la n Størrelse: er sfi ål, glas b L aget av : St å7 an nsk ap p Pla ss ti l: M
47
På vann
Egyptisk sivbåt
Årer og seil
A
lle tidlige sivilisasjoner var helt avhengige av å kunne frakte ting på hav og elver. De gamle egypterne reiste opp og ned langs Nilen. Grekerne og romerne seilte rundt hele Middelhavet, og brukte skip til både handel og krig. Disse sivilisasjonene bygget de første seilskipene og skip med rekker av roere, som kunne ro et skip ganske fort over korte avstander. Romerne forbedret i tillegg styreåren, slik at skipene ble lettere å håndtere i slag.
Bunter med siv ble bundet sammen med hyssing for å lage disse fiskebåtene. Papyrusplanten – som også ble brukt til å lage et papirlignende materiale til å skrive på – egnet seg perfekt. Den var lett, enkel å bearbeide og vokste i rikt monn langs elven Nilen.
La nd : Eg ypt Når : ca . 30 00 La nd : Eg ypt f.K r. Når : ca . 20 00
la ng Stør relse: 12 m rt re La get av : Sede Li n Seilmater ia le: Plass til: 10
Egyptisk trebåt Denne egyptiske båten med treskog, én enkelt mast og skværseil, var en av verdens første seilbåter. Rike mennesker brukte dem til å reise langs Nilen. En rormann styrte båten med en stor åre akterut. Om bord fantes det også lange stokker som mannskapet kunne bruke til å skyve båten løs fra sandbanker. Større utgaver ble brukt til å frakte kveg og annen last.
Gresk trireme la s L a nd : Hel 8 0 f.K r. Nå r: c a . 4 g : 45 m la n Størrelse Tre L a get av : ria le: L in S ei lmate 19 0 Pla ss ti l:
56
Den greske triremen var elegant, rask og dødbringende. Dette var et av de mest effektive krigsskipene i oldtiden. Ordet «trireme» betyr «tre årer», og disse skipene hadde tre rekker med årer over hverandre – øvre, midtre og nedre rekke – på hver side av skroget. Hver åre var over 4 m lang. Kombinert med et skværseil ga dette triremen en imponerende fart – enten for å komme seg bort fra trøbbel eller spidde fiendens fartøy med den spisse vedderstevnen.
Stør relse: 6 m
La get av : Papy
f.K r. la ng ru spla nten
Seilmater ia le: Li n Plass til: 4 el ler 5
Fønikisk handelsskip De sjøfarende fønikerne bygget skip med bredt og dypt skrog for å frakte laster med tøy og glass rundt i Middelhavet. Skipene kunne ha seil, årer eller begge deler. Disse robuste tømmerskipene reiste så langt som til Cornwall og Irland. La nd : M iddelh
Når : ca . 1200 Stør relse: Fra
La get av : Tre Seilmater ia le: Plass til: 30
avet
f.K r. 25 m la ng t Li n
Biler, båter, tog og fly
Romerske handelsskip Romerne trengte store skip til å frakte varer rundt i det enorme riket sitt. Handelsskipene var brede og solide. Med én mast, vanligvis utstyrt med ett enkelt skværseil, var de ikke så veldig raske. Men de kunne frakte en last på opptil 250 tonn. Akterut lå det et forhøyet poopdekk.
del havet L a nd : M id r. u nd re f.K Nå r: 1. å rh 30 m la ng Størrelse: Tre L aget av : ia le: L in S ei lmater 0 Pla ss ti l: 3
La nd : M iddelh avet Når : 1. århu nd re f.K r. Stør relse: 45 m la ng
La get av : Tre
Seilmater ia le: Li n Plass til: 120
Vikingskip
Romersk galei Romerske krigsskip ble kalt galeier, og de kunne ha to eller tre rekker med årer over hverandre. Roerne var som regel slaver eller forbrytere. Den romerske flåten brukte også seil for å oppnå ekstra fart, og de angrep fienden ved å renne dem i senk (kjøre på dem). Galeiene kunne også legge inntil fiendens skip og legge ut en trebro der soldatene løp over.
av Skan ge og resten Land: Nor 0 Når : ca . 85 ng t ra 21 m la F : Størrelse re L aget av : T le: U ll ia Seil mater
Disse elegante skipene med utsmykket forstavn var fryktet fordi vikingene brukte dem på sine plyndringstokter langs kysten av Europa. Alle vikingskip hadde én enkelt mast, skværseil og opptil 34 årehull på hver side. Mindre utgaver ble brukt på elver, og bredere varianter var lasteskip.
dinav ia
Pla ss ti l: 34
57
80
PÅ SKINNER T
og er de mest effektive kjøretøyene når tung last skal fraktes, eller mange mennesker skal reise. Mest miljøvennlig er de også. De første skinnegangene var rett og slett bare spor som var hulet ut i steinblokker, fra Babylon rundt 2245 f.Kr. Senere ble det brukt hester til å dra kullvogner på enkle treskinner. Damplokomotivet ble funnet opp for 200 år siden. I dag kan et moderne godstog trukket av et diesellokomotiv eller et elektrisk lokomotiv gjøre samme jobb som over 50 lastebiler, og et høyhastighetstog kan frakte like mange mennesker som 200 biler, med større komfort og i høyere fart. Jernbanen i Norge er til sammen rundt 420 mil lang, og går gjennom 733 tunneler og over 2577 broer.
De kraftige damplokomotivene i King-klassen, laget i 1927, trakk ekspresstog fra London til vest i England i 35 år. King Edward 11 ble senere reddet fra vraking og satt i stand i et prosjekt som varte i over 20 år.
Et elektrisk tog fra selskapet Virgin Trains East Coast.
Burlington Zephyr 1934
81
På skinner
Jorda rundt på skinner
D
a første verdenskrig (1914–1918) var over, fantes det rundt 1,6 millioner kilometer med jernbane. En firedel av dette var i USA. Jernbanen hadde blitt det mest brukte motoriserte transportmiddelet i verden. Stor ingeniørkunst fra 1900-tallet, for eksempel den transsibirske jernbane, er fortsatt mye i bruk den dag i dag. Mange moderne tog kan frakte 1000 passasjerer eller trekke godstog på mange tusen tonn over hele kontinenter.
L and : Storb Når : 1914
Robinson 2-8-0 Mange hundre av disse billige, men sterke britiske damplokomotivene ble eksportert til hele verden for å transportere forsyninger og soldater i krig. De hadde kamuflasje så de skulle være vanskeligere å se fra fiendtlige fly.
rita n n ia
t 19 m la ng Størrelse: ål L aget av : St 0 k m /t 10 : Toppfa rt å2 an nsk ap p Pla ss ti l: M
Flying Scotsman De kraftige lokomotivene i A3 Pacific Class ble brukt mellom London og Edinburgh. Et av disse var det berømte direktetoget Flying Scotsman. I løpet av 40 år tilbakela dette lokomotivet over 4,75 millioner kilometer. Det er nå blitt satt i stand av National Railway Museum til bruk på spesialturer. Dette er et av de mest berømte lokomotivene som noensinne er laget.
Pullman Amerikaneren George Mortimer Pullman (1831–1897) bygget luksusvogner som nå er kjent som Pullman-vogner. Jernbaneselskaper brukte disse vognene så tidlig som i 1875, og de britiske elektriske togene Brighton Belle hadde dem på slep helt til 1972. Mange av disse rullende hotellene er blitt satt i stand av VSOE, som kjører luksustog fra London til Venezia.
94
La nd : Storbr ita nn ia Når : 1923 Stør relse: 22 m la ng t La get av : St ål Toppfa rt : 16 0 km /t Plass til: Man ns kap på 2
La nd : Hele verd
Når : 1932
Stør relse: 10 0
La get av : St ål Toppfa rt : 145
en
m la ng t
km /t Plass til: 152 pa ssasjerer
Biler, båter, tog og fly
u ssla nd L a nd : R 54 Nå r : 19 la ng t e: 28 m Stør rels : Stå l L a ge t av m /t t: 120 k Toppfa r ap Ma n nsk Pla ss ti l: på 2
Transsibirske jernbane Det tar ni døgn å tilbakelegge 9297 km mellom Moskva og Vladivostok. Dette er dermed verdens lengste togreise. Strekningen ble fullført i 1905 og var den gangen verdens nordligste jernbane. I dag brukes både diesellokomotiver og elektriske lokomotiver på banen.
La nd : Ca nada
Canadian Pacific
Når : 1955
Canadian Pacific Railway (nå kalt Canadian National) går fra østkysten til vestkysten av Canada. Passasjertog bruker tre dager på de 4634 kilometrene fra Montreal til Vancouver. Togene har ofte over 20 vogner, og kjører forbi innsjøer og gjennom prærieområder før de foretar den bratte klatreturen opp i Rocky Mountains.
Stør relse: 10 00
La get av : St ål
m la ng t
Toppfa rt : 10 0 km /t Plass til: 70 0 pa ssasjerer
Blue Train Sør-Afrika har to Blue Trains til den 1600 km lange reisen fra Pretoria til Cape Town. (Noen går også til Victoria Falls.) De har 18 vogner med verdens mest luksuriøse interiør, med private soverom og bad.
La nd : Sør-A fr
Når : 1972
Stør relse: 620
La get av : St ål
ik a
m la ng t
Toppfa rt : 80 km
Plass til: 10 0 pa
/t
ssasjerer
Australsk langtransport Hammersley Iron Company kjører tog med opptil 210 vogner, alle lastet med over 100 tonn malm. Det trengs tre lokomotiver for å få dem i gang. På ruten ligger verdens lengste sammenhengende rette strekning – 478 km over Nullarbor-sletten.
La nd : Au st ra lia
Når : 1980 -å re ne Stør relse: 1 km la ng La get av : St ål Toppfa rt : 90 km
Plass til: Man ns
/t
kap på 2
95
I luften
Passasjerfly
D
e første, propelldrevne passasjerflyene, i 1930-årene, fløy sakte og lavt, siden stempelmotorene ikke var spesielt kraftige. Også flybåter (som tok av og landet på sjøen) kunne transportere folk som hadde råd til det. Fra 1960-årene dukket det opp jetfly som fløy høyere og fortere, og som var rimelige nok for folk flest. Det største passasjerflyet er Boeing 747-400, som har plass til 568 passasjerer. Det styres av bare en pilot og en annenpilot, siden datamaskiner har tatt flymaskinistens plass.
La nd : USA Når : 1933 Stør relse: Vin
gespen n på 22 ,6 m La get av : Lette leger inger Toppfa rt : 30 4 km /t
Plass til: 2 i co ck pit, 10 pa ssasjerer
Boeing 247
La nd : USA Når : 1943 Stør relse: Vin
gespen n på 37 ,5 m La get av : Lette leger inger Toppfa rt : 545 km /t Plass til: 4 i co ck pit, 81 pa ssasjerer
Douglas DC-3 Dette passasjerflyet ser overraskende moderne ut til å være et fly som ble brukt første gang i 1935. Det ble bygget mer enn 13 000 DC-3. Flyet ble så populært at de fleste amerikanske flypassasjerer fløy i slike fly innen 1938. Flyet ble brukt som transportfly under annen verdenskrig og gikk tilbake til passasjertrafikk etter krigen. Utrolig nok var rundt 200 DC-3 fortsatt i bruk sivilt og militært i 1999.
Lockheed Constellation Selv om Lockheed Constellation ble konstruert som passasjerfly med lang rekkevidde, ble de første flyene ferdigstilt under annen verdenskrig (1939–1945), så de ble tatt i bruk som militære transportfly. Dette flyets elegante, slanke form og komfortable trykk-kabin gjorde det populært blant flyselskaper og passasjerer. Større utgaver kom i 1950-årene.
Når : 1935 Stør relse: Vin
118
gespen n på 29
La get av : Lette
Plass til: 2 i co
La nd : Storbr ita nn ia Når : 1949 Stør relse: Vin gespen n på 35 m La get av : Lette leger inger Toppfa rt : 79 0 km /t
Plass til: 3 i co ck pit, 44 pa ssasjerer
De Havilland Comet
La nd : USA
Toppfa rt : 298
Det første moderne passasjerflyet, Boeing 247, var et strømlinjeformet fly som var bygget av bare metall. Flyet hadde understell som kunne trekkes opp i flyet. Det var et sikkert og pålitelig fly, siden det kunne stige og holde marsjfart ved hjelp av bare én av de to motorene. Flyet ble laget for å transportere post, med bare 10 seter til passasjerer.
leger inger
m
km /t ck pit, 21 pa ssas
jerer
Comet var verdens første jetpassasjerfly. De reisende elsket det, siden det fløy høyere og raskere enn noe annet passasjerfly. Flyet hadde imidlertid en svakhet i metallskroget som førte til at det oppsto sprekker. Det ble konstruert helt på nytt og satt inn igjen på transatlantiske ruter i den større utgaven Comet 4. Men på det tidspunktet var Boeings større og raskere 707 tatt i bruk.
Biler, båter, tog og fly
Boeing 747-100 Boeing 747, eller «Jumbo Jet», var planlagt som militært transportfly, men Boeing endret det til et passasjerfly. Dette var lenge verdens største passasjerfly. Det fikk fremdrift fra fire turbofanmotorer, og var det første av en ny type fly, såkalte bredbuksfly. Passasjerkabinen hadde et øvre dekk og en egen førsteklasse.
La nd : USA Når : 1969
,6 m gespen n på 59 Stør relse: Vin e legeri nger La get av : Lett km /t Toppfa rt : 1030 ssasjerer ck pit, 49 0 pa Plass ti l: 3 i co
La nd : Storbr ita nn ia , Fran kr ik e Når : 1969
BAC/Aerospatiale Concorde Concorde var det første supersoniske passasjerflyet, og kunne fly med en fart på 2 mach (to ganger lydens hastighet) i en marsjhøyde på 18 000 m, der himmelen over er svart som i verdensrommet. Det kunne fly fra London til New York på bare tre og en halv time, under halvparten av vanlig flytid. Concorde ble utviklet som et felles prosjekt mellom Storbritannia og Frankrike. Selv om flyet var en teknologisk triumf, var det et svært kostbart prosjekt som bare kom noen ytterst få rike passasjerer til gode. Både British Airways og Air France la ned sine Concorde-flygninger i 2003, fordi de ikke lønte seg. Det er lite sannsynlig at supersoniske passasjerfly vil bli innført igjen.
L and : Eu ro Når : 20 07
Stør relse: Vin gespen n på 25 ,6 m La get av : Lette leger inger Toppfa rt : 2333 km /t
Plass til: 3 i co ck pit, 14 4 pa ssasjerer
pa
m n på 79,75 Vingespen Størrelse: nger et te legeri L aget av : L 109 0 k m /t Toppfa rt : 44 va n lig vis 5 i cock pit , 3 85 l ti p Pla ss ti l: 2 p o sjerer, men sa as p
Airbus 380 A380 er det nyeste og største i rekken av europeiske Airbus-fly som begynte med A300 i 1972. Det firemotors jetflyet er det største passasjerflyet i verden, og veier opptil 575 tonn ved takeoff. A380 kan dessuten fly lengre enn noen annen Airbus, opptil 15 200 km uten å mellomlande. Flyet har seter på to dekk, og de dyreste setene på første klasse kan legges helt tilbake og bli til senger.
119
Formel 1-bil, 1963 ICO Global Challenger
Vespa GSI 60
Et unikt leksikon om kjøretøy fra hele verden. La nd : Fran kr ik
e Titanic
Når : 19 09
Hvordan holder flymaskiner seg i luften? Hvor langt var tidenes lengste tog? Hvor fort kunne verdens første bil kjøre?
Klipperskip Veltepetter
Stør relse: Vin
gespen n på 7,8 m La get av : Tre m ed stoff tr uk ke t over Toppfa rt : 58 km /t
Plass til: 1 pi lo
t
Visste du at den lengste bilen i verden har 24 hjul, og et svømme-basseng bakerst? Eller at verdens lengste tog var 6,4 kilometer langt? Tidenes raskeste seilbåt suste over bølgene i 86 kilometer i timen, nesten like fort som biler kjører på La : USA motorveier. nd Og verdens største skip var laget i Norge. Når : 1955
Stør relse: Vin
gespen n på 10 ,9 m La get av : Lette leger inger Toppfa rt : 226 Panhard-Levassor km /t
Fiat 500
Plass til: 1 pi lo
Les også:
Canadian Pacific
La nd : USA Når : 1960 Stør relse: Vin
gespen n på 10 ,6 m La get av : Lette leger inger Toppfa rt : 213 km /t
Plass til: 1 pi lo
120
t, 3 pa ssasjerer
Hestedrosje ISBN: 978-82-93346-90-6
t, 3 pa ssasjerer
www.fontini.no