Darwinium - slik ble vi til

Darwinium Darwinium – slik ble vi til

ILLUSTRERT AV KATIE SCOTT

PREKAMBRIUM

4,6 mrd.–541 mill. år siden

Prekambrium: De første livsformene Den første perioden av jordklodens historie kalles prekambrium. Det tok mange milliarder år å danne jorden. Vulkaner spydde ut gasser, lava ble til bergarter, og damp i atmosfæren ble til vann og laget havene. Vi tror det første livet dukket opp i dette mineralrike vannet, der enkle kjemiske stoffer ble spydd ut gjennom kraterrør på havbunnen. Deretter reagerte stoffene med hverandre og utviklet seg til molekyler.

Noen av disse bitte små molekylene slo seg sammen og klarte etter hvert å kopiere seg selv, ved hjelp av «livets byggeklosser»: stoffene DNA, RNA og proteiner. Neste skritt var å beskytte disse stoffene med en hinne. Slik oppsto det første enkle livet.

Aller først kom encellede organismer som kalles prokaryoter – celler som ikke har kjerne (kontrollsenter) eller andre atskilte deler. I stedet flyter alle stoffene sammen, beskyttet av en cellevegg. Vi tror at alt liv på jorden utviklet seg fra én enkelt slik celle, som kalles LUCA (Last Universal Common Ancestor).

Den levde trolig for rundt 3,8 milliarder år siden. LUCA er ikke verdens første levende celle, men alt som siden har levd på jorden stammer fra denne.

Illustrasjonstekst 1: RNA (ribonukleinsyre)

Lengde: mindre enn 0,000001 mm RNA finnes i alle levende celler, som en molekylkjede.

2: Prokaryot

Lengde: 0,0001–0,005 mm Cellens halelignende flagell gjør at den kan bevege seg.

Celleveggen er dekket med bregnelignende hår.

14

3: LUCA Livets felles forfar Cellen som knytter sammen alt liv på jorden. Alt som lever, kommer fra denne.

1

2

3

ORDOVICIUM

485–444 millioner år siden

Ordovicium I ordovicium blomstret livet i de grunne havene. Klimaet på jorden var varmt og vått, noe som var ideelt for nye livsformer. Nautiloidea, forfedrene til blekkspruter, hadde gassfylte hulrom i skjellet så de kunne flyte, og gripetentakler til å finne mat med. Det dukket også opp en enorm sjøskorpion som het Pterygotus, som var en fjern slektning av nåtidens kongekrabbe.Trolig pilte den over havbunnen eller svømte med den flattrykte halen, mens den grep byttedyr med de kraftige klørne.

Det kom etter hvert flere fisker, for eksempel Sacabambaspis. Kroppen deres var beskyttet av et beinskjold, og de hadde ikke kjeve i munnen, så de måtte sile ut mat fra vannet. I havene fantes det sjøliljer på store korallaktige formasjoner.

Sjøliljene satt fast i bunnen. De fanget opp partikler fra havstrømmene med fjærlignende armer. Omtrent på samme tid beveget leddyrene seg mot grunne ferskvannslaguner, og de første enkle plantelignende organismene viste seg på land.

Illustrasjonstekst 1: Orthoceras

Lengde: opptil 45 cm Utdødd blekksprut, som var vanlig i Norge. Beslektet med de nålevende blekksprutene nautiloideer.

2: Sinuites

Lengde: opptil 2 cm Bløtdyr fra ordovicium.

3: Pterygotus

Lengde: 2 m Sjøskorpion som spiste fisk, trilobitter og andre dyr. Den hadde brodd på halen,

26

og levde over hele verden, også i Norge.

4: Sacabambaspis

Lengde: 25 cm Tidlig kjeveløs fisk. Fossiler ble oppdaget på Svalbard av norske paleontologer på 1970-tallet.

1

2

3

4

JURA

200–145 millioner år siden

Jura Dette var dinosaurenes tidsalder. Det fuktige og svale klimaet førte til at palmelignende trær, bregner og konglepalmer med tykke, eviggrønne blader formerte seg kraftig. Én slik viktig plante, ginkgo, lever fortsatt. Uten disse plantene ville ikke de enorme, kjøttetende dinosaurene ha overlevd, siden de var avhengige av planteetende dinosaurer som mat.

Den gigantiske planteeteren Brachiosaurus kunne bli nesten 30 meter lang, og er en av de største dinosaurene vi vet om. Vi tror også at de første pattedyrene utviklet seg i juratiden. Megazostrodon var et lite, pelskledd dyr som lignet litt på en spissmus. Den var bare 10 centimeter lang, og de mest utviklede delene av hjernen var områdene som bearbeidet lyder og lukter. Det var sannsynligvis for at den ikke skulle bli spist av dinosaurer og andre krypdyr.

Det varme havet i juratiden var fullt av alt slags liv, fra ørsmå plankton (som fortsatt finnes) til kjøttetende krypdyr som de delfinlignende fiskeøglene og svaneøgler med lang hals og årelignende luffer.

Illustrasjonstekst 1: Megazostrodon

Lengde: 10–12 cm Et av de første pattedyrene, som utviklet seg fra pattedyrlignende krypdyr.

2: Ginkgo

Høyde: rundt 12 m Ikke-blomstrende frøplante.

3: Archaefructus

Lengde: 50 cm En av de første blomster­ plantene. Funnet i Kina, sammen med fossiler av mygg, dinosaurer, skilpadder og tidlige fugler.

50

4: Brachiosaurus

Lengde: 26 m Stor planteetende dinosaur, som veide omkring 70 tonn.

5: Elasmosaurus

Lengde: 14 m Verdens største svaneøgle.

Veide over 2 tonn, og spiste fisk.

2

1

3

4

5

KRITT

145–65 millioner år siden

Tyrannosaurus rex Tyrannosaurus rex er en av de største kjøtteterne som noen gang har levd på jorden. Dette enorme rovdyret hadde lange bein, kraftig hale og to små armer.

De sterke kjevene og de lange, sagtakkede tennene var perfekte til å skjære gjennom kjøtt med. Den kunne bite tre ganger kraftigere enn en hvithai, og

1

var hele 15 ganger så sterk som en løve. Den løp 30–40 km/t – det er like raskt som om et menneske sykler fort.

I likhet med moderne rovdyr hadde Tyrannosaurus rex øynene vendt fremover, noe som ga den godt dybdesyn. Da var det lettere å fange byttet.

Illustrasjonstekst 1: Tyrannosaurus rex

Lengde: 12 m Rovdyr fra siste del av kritt.

Tyrannosaurus rex (som betyr «tyranniserende øglekonge») var en av de største kjøtteterne, men den var likevel mindre enn

de enorme Giganotosaurus og Spinosaurus. Sistnevnte er den største vi kjenner til, og kan ha vært opptil 18 meter lang.

NEOGEN

23–2,58 millioner år siden

Paraceratherium Pattedyrene var i en voldsom forandring, og formerte seg raskt. For 2,5 millioner år siden hadde mange arter utviklet seg til giganter, og enorme skapninger som Paraceratherium, en slektning av dagens neshorn, stampet rundt på jorden.

1

Paraceratherium var fem meter høy og veide rundt 30 tonn – fire ganger så mye som dagens elefanter. Den er dermed det største landlevende pattedyret som noen gang har eksistert.

Illustrasjonstekst 1: Paraceratherium

Lengde: 8 m Største landlevende pattedyr

noensinne. Den enorme Paraceratherium var så høy at et menneske lett kunne

ha gått oppreist mellom beina på den.

NEOGEN

23–2,58 millioner år siden

Megafauna Neogentiden er kjent for sin megafauna, en betegnelse som kommer fra det greske ordet mégalos, som betyr «stor», og det latinske fauna, som betyr «dyr».

Disse gigantiske skapningene var mange ganger større enn de tilsvarende pattedyrene som lever i dag – og vi tror at de utviklet seg for å fylle tomrommet etter de enorme dinosaurene. Resultatet var kjempestore arter som Deinotherium, en forhistorisk slektning av dagens elefant, med kortere snabel og støttenner som buet seg nedover. Den kolossale kjempehjorten var en annen enorm planteeter, med gevir som var nesten fire meter bredt. Og der det fantes planteetere, var det selvfølgelig også rovdyr. I likhet med byttedyrene sine var de kjempestore. Blant disse blodtørstige beistene var skrekkulven, sabeltanntigeren og den enorme hyenen Andrewsarchus, med en hodeskalle som var dobbelt så lang som brunbjørnens.

For rundt 12 000 år siden begynte megafaunaen å dø ut, i det som kalles utryddelsen i kvartær. Planeten ble kaldere, og det ble stadig mindre mat etter hvert som dyr og planter døde ut. Dessuten dukket det opp et nytt rovdyr – det farligste av alle: mennesket.

Illustrasjonstekst 1: Procoptodon

Høyde: 2 m Forhistorisk kenguru, den største kenguruen vi kjenner til.

2: Kjempehjort

Høyde: 2 m Forhistorisk hjort.

3: Glyptodon

Lengde: opptil 3,3 m En slektning av beltedyret, som hadde et hardt skjell som beskyttelse mot rovdyr. Den var på størrelse med en av vår tids biler, og hadde omtrent samme vekt og form som en Folkevogn.

70

4: Deinotherium

Høyde: 4 m Enorm forhistorisk slektning av dagens elefanter. Navnet kommer fra gresk, og betyr «fryktelig beist».

1

2

3

4

KVARTÆR

2,58 mill. år siden – i dag

Mennesket Mennesker hører til primatfamilien, som omfatter alle aper og menneskeaper.

Som regel kjennetegnes mennesker og menneskelignende arter ved at de går på to bein, har stor hjerne og kan bruke redskaper.

Det første primitive mennesket var Homo habilis, som dukket opp for to og en halv million år siden. De lagde og brukte redskaper, noe som tyder på at de spiste store dyr, som tilbehør til nøtter, blader, frukt og røtter. Homo habilis var ikke høy sammenlignet med det moderne mennesket, omtrent 1,30 meter. De siste levde samtidig som andre av menneskets forfedre, som Homo erectus, som var de første med kropper som ligner på våre egne: høy kropp og stor hjerne.

Våre nærmeste utdødde slektninger var Homo neanderthalensis, eller neandertalerne, som utviklet seg under den siste istiden og levde side om side med det moderne mennesket, Homo sapiens. Neandertalerne hadde en kompakt kropp og bred nese for å varme opp luften, noe som passet perfekt til det kalde klimaet. Minst fem menneskearter levde samtidig med Homo sapiens. Men for 30 000 år siden var vi det eneste mennesket igjen på planeten, de eneste overlevende i det som hadde vært et bredt og mangfoldig familietre.

Illustrasjonstekst 1: Homo habilis

Høyde: 1,30 m Den tidligste formen for menneske, også kalt urmennesket.

De eldste funnene går over

2,5 millioner år tilbake i tid, og det er også oppdaget enkle steinredskaper. Homo habilis kalles derfor også «det hendige mennesket».

74

2: Homo neanderthalensis Høyde: 1,60 m Vår nærmeste slektning, ofte kalt neandertalere.

1

2

Velkommen til Darwinium.

Hvordan ble dyr, mennesker og planter til? Visste du at alt som lever stammer fra én celle? Denne boken viser deg utviklingen fra denne cellen, og helt frem til deg selv. Oppdag den første fuglen med nebb.

Les om de tidligste blomstene, og de første trærne med røtter. Lær om tidenes største pattedyr som har gått på land, og se opp for enorme insekter.

Darwinium Bli med på en reise gjennom livets historie!

En bok for hele familien.

I samme serie: Animalium, Historium og Botanikum.

ISBN: 978-82-83730036

www.fontini.no