DINOSAURER OG FORHISTORISKE DYR
TYRANNOSAURER T
yrannosaurene, som var kjempestore kj/ ottetende dinosaurer, levde i Asia og Nord-Amerika på slutten av kritt. Disse theropodene var noen av de st/ orste kj/ otteterne som noensinne har levd på land. Alle tyrannosaurer hadde enorme hoder og sterke kjever fulle av skarpe tenner. Noen av tennene var opptil 15 cm lange. De gikk på de to bakbeina og kunne sannsynligvis bevege seg i 30 km/t eller enda raskere. Armene var så små at de ikke engang rakk opp til munnen. Noen eksperter tror at tyrannosauren kan ha brukt de bittesmå armene til å reise seg fra bakken etter å ha sovet eller spist.
Alioramus
Selv om de fleste tyrannosaurene hadde kraftige hodeskaller og korte snuter, hadde Alioramus en lang, smal hodeskalle. Den hadde også flere beinete knotter på snuten og ved o/ynene. I likhet med de andre tyrannosaurene kan den ha ligget på lur etter byttet, klar til å slå til når et offer nærmet seg.
orrelse: 6 meter lang St/ Orden: Coelurosauria
e Fam ilie: Tyrannosaurida
olia ) Utbredelse: Asia (Mong Uttale: a-li-o-RA-mus
Siamotyrannus
orrelse: 5–7 meter lang St/ Orden: Tyrannoraptora Fam ilie: Tyrannosauridae Utbredelse: Asia (Thailand) Uttale: si-AM-o -ty-rann-us
126
Denne skapningen ble oppdaget i Thailand i 1996, og det er mulig at den er den eldste tyrannosauren vi har funnet. Den levde omtrent 50 millioner år f/ or Tyrannosaurus. I likhet med sin ber/ omte slektning hadde Siamotyrannus sagtakkete, buede tenner, og den spiste sannsynligvis planteetende dinosaurer som var langt st/ orre enn den selv.
Gorgosaurus
Dette store rovdyret var en nær slektning av Albertosaurus, men forlemmene var mindre. Den lange, tunge halen fungerte som en motvekt til det enorme hodet. Gorgosaurus var et rovdyr som ikke ble jaktet av andre. Den herjet de frodige flomslettene rundt en gigantisk innsj/ o og jaktet på store flokker av ceratopsider og hadrosaurer.
St/ orrelse: 8–9 meter lang
Orden: Tyrannoraptora
Fam ilie: Tyrannosauridae
Utbredelse: Nord-Amerika
Uttale: gorg-o-SAU-rus
(Alberta)
Tyrannosaurus
Den ble opptil 6 meter h/ oy, og veide mer enn en afrikansk elefant. Tyrannosaurus var et av de mest fryktinngytende dyrene i kritt-perioden. Noen forskere tror at den var så stor at det ble vanskelig for den å jakte byttet sitt. De tror derfor at den var en åtseleter som spiste dyr som allerede var d/ ode. Men det er mer sannsynlig at Tyrannosaurus både jaktet og spiste åtsler, akkurat som l/ over gj/ or i dag.
orrelse: Opptil 15 meter lang St/ Orden: Tyrannoraptora Fam ilie: Tyrannosauridae
erta, Utbredelse: Nord-Amerika (Alb
Montana , Saskatchewan , Texas, Wyoming), Asia (Mongolia) Uttale: ty-RAN-o-SAU-rus
127
meter lang Sto/rrelse: 21 ,3 hia Orden: Saurisc
Amargasaurus
Denne lille diplodociden hadde to rader tagger som vokste opp fra ryggraden. De kan ha bidratt til å beskytte dinosauren mot rovdyr. Eller kanskje de var dekket av hud for å danne en seilaktig struktur som kunne hjelpe dinosauren med å ta opp eller kvitte seg med varme? St/ orrelse: 10 meter lang
Orden: Saurischia
Fam ilie: Dicraeosauridae
Utbredelse: Sør-Amerik a (Argentina) Uttale: a-MAR-ga-SA
U-rus
136
odocidae Fam ilie: Dipl (Colorado, Nord-Amerika Utbredels e: yoming) W h, Uta Oklahoma, -o -SAU-rus ttale: a-PAT
U
Apatosaurus
Selv om Apatosaurus beveget seg på alle fire, vil den ha vært i stand til å gå opp på bakbeina og slå ned med forbeina for å knuse en fiende. Merker på knoklene viser at halen ble styrt av store muskler, så dinosauren kunne slå den fra side til side for å skremme bort angripere.
lang Sto/rrelse: 26 meter Orden: Saurischia
ae Fami lie: Diplodocid erika (Colorado, Am rdUtbredels e: No yoming) Montana, Utah, W -o-kus Uttale: dip -LOD
Diplodocus
Halsen til dette enorme dyret var 7,3 meter lang, men hodet var bare 60 centimeter langt, og derfor ikke noe sĂŚrlig st/ orre enn hodet til en hest. Til tross for st/ orrelsen veide Diplodocus bare 10 tonn, langt mindre enn en Brachiosaurus. Det er fordi ryggvirvlene delvis var hule. Halen bestod av minst 70 knokler, og ble sannsynligvis holdt hevet over bakken mens dinosauren gikk. Sto/rrelse: 22 meter lang Underorden: Sa
Fam ilie: Usik ker Utbredelse: A
urischia
sia (Mongolia )
Uttale: ma-M ENK-i-SAU
-rus
Mamenchisaurus
Mamenchisaurus hadde den lengste halsen vi kjenner til pĂĽ noe dyr. Halsen utgjorde omtrent halvparten av dyrets lengde, og inneholdt 19 ekstra lange halsvirvler. Den lange halsen gjorde nok at Mamenchisaurus kunne rekke nye planteskudd i toppen av trĂŚrne.
137
FLYGENDE DINOSAURER M
an tror at fuglene utviklet seg i l/ opet av jura, fra en gruppe tobeinte dinosaurer som het theropoder. I det siste har det vĂŚrt flere gjennombrudd i forskningen, deriblant oppdagelsen av at mange theropoder var dekket av fjĂŚr, som har gjort skillelinjene mellom dinosaurer og fugler mer uklare.
ELEFANTER OG MASTODONTER D
en afrikanske og den indiske elefanten er de to eneste gjen værende artene av det som en gang var en sammensatt gruppe som het snabeldyr. De oppstod nord i Afrika, og i l/ opet av evolu sjonen ble de st/ orre, fikk lange, s/ oyleaktige bein som holdt oppe den enorme vekten deres, og utviklet en snabel samtidig som hodet ble langt st/ orre. Snabelen og st/ ottennene gjorde opprinnelig at dyrene kunne få tak i mat på bakken, men de brukes også til å vise seg frem og i paringsritualer. For to millioner år siden var det rikelig med mammuter og mastodonter nord på kontinentene, men etter som istiden vant frem, ble alle utryddet.
Moeritherium
Dette lave dyret på st/ orrelse med en gris lignet mer på en tapir eller en miniflodhest enn en elefant. De utvendige neseborene var foran på hodeskallen, hvilket tyder på at den ikke engang hadde en snabel. Derimot kan den ha hatt en bred og tykk overleppe den brukte til å rote rundt i sumpvegetasjonen.
Sto/rrelse: 60 cm høy Orden: Proboscide
a
Fami lie: Moerith eriidae
Utbredelse: Afrik a (Egypt, M
Senegal) Uttale: mo -er-ri t-E R-i-um
ali,
eter høy Sto/rrelse: 4 m oscidea Orden: Prob
e hmen), an kl pa (Tys d, Bø ) Utbred.: Euro en frika (K ya Asia (India), A dein-o -TER-i-um otheriida Fam ilie: Dein
Uttale:
Deinotherium
212
Det mest bemerkelsesverdige trekket ved denne elefanten var underkjeven, som buet nedover i rett vinkel. To enorme, buede st/ ottenner stakk ut av den. Dyret kan ha brukt de merkelige st/ ottennene sine til å skaffe mat – rive bark av trær eller grave opp r/ otter. Deinotheres trivdes hele pliocen uten å endre seg, men forsvant for omtrent 2 millioner år siden.
Gomphotherium
Gomphotheres var de dominerende store pattedyrene i miocen, men de ble gradvis erstattet av elefanter for omtrent 5 millioner år siden. Denne mastodonten med fire st/ ot tenner kom seg vidt omkring – det er funnet levninger av den på fire kontinenter. St/ orrelse: 3 meter høy Orden: `Proboscidea
Familie: Gomphothe riidae
Utbredelse: Europa (Frankrike), Afrika
(Kenya ), Asia (Pakistan ), Nord-Amerika (Nebraska ) Uttale: gom-fo -TER -i-um
Phiomia
Phiomia utviklet seg parallellt med den mindre, fjerne slektningen Moeritherium. Phiomia fant nok beitemarkene sine i skogene i Fayum, mens Moeritherium gj/ ormebadet i sumpene. Den hadde lang over og underkjeve, og de flate st/ ottennene i underkjeven dannet en skjeformet utvekst den brukte til å sanke mat.
er høy
5 met Sto/rrelse: 2, oscidea Orden: Prob
photheriidae
Fam ilie: Gom Afrika (Egypt) Utbredels e:
M-i-a Uttale: fi-O
Platybelodon
Platybelodon var en beitende mastodont med st/ ottenner som var formet som spader. Den levde i Europa og Asia. St/ ottennene var korte og brede, og hadde hakk i hver side for å gj/ ore plass til st/ ottennene i overkjeven. Platybelodon likte tydeligvis å vasse i grunne elver og rive opp siv og andre vannplanter.
Sto/rrelse: 3 meter hø y
Orden: Proboscidea
Familie: Gomphothe riidae
Utbredelse: Europa (Kaukasus-fjellene), Asia (Mong
olia ), Afrika (Kenya )
Uttale: plat-y-bel-O -don
213
Et unikt leksikon om dinosaurer og forhistoriske dyr.
Archaeopteryx Maiasaura-eg g
Onitholestes-skjelett
Når levde dyrene, og hvordan er de i slekt med hverandre? Mer enn 250 fargeillustrasjoner. Oppdatert med ny forskning.
―――――――――――――――――― ―― Les om Brachio
saurus, som veide mer enn 12 elefanter. Møt Seismosaurus, som muligens er det lengste landlevende dyre t noensinne. Den var opptil 50 meter lang, og kan ha veid så mye som 100 tonn. Lær om Deinosuchus, tidenes største krokodille, med en hodeskalle som målte over to meter.
Mammuthus primigenius
Compsognathus
ISBN: 978-82-93346-50-0
www.fontini.no
Kritosaurus
Cearadactylus
Prosaurolophus