ANDY GRIFFITHS
TERRY DENTON
Gutta i det enda større
TREHUSET med 26 etasjer
KÅRET TIL ÅR ETS BARN E BO K I AUSTR ALIA!
K A PI T T E L 3
GRU N N E N TI L AT H A IE N E S PIS T E T E R RY S U N DE RBU K S E R
Jeg blir stående og se på Terry mens jeg prøver å skjønne hva han egentlig sa. «Beklager,» sier jeg, «men jeg må ha hørt feil. Jeg synes du sa at haiene hadde spist underbuksene dine.» 41
«Jeg sa det!» sier Terry. «Og nå er haiene kjempesyke! De ligger bare på bunnen av bassenget uten å røre seg.» «Men hvorfor spiste de underbuksene dine?» spør jeg. «Jeg mener – hvordan fikk de tak i dem?»
«Jo,» sier han, «jeg tenkte at jeg kunne bruke haibassenget til å vaske underbuksene mine. Jeg hengte en utstillingsdukke over vannet, og haiene trodde det var et menneske og hoppet og spratt for å bite den, og da pisket de opp vannet – du vet, akkurat som i en vaskemaskin.» 42
«Og så festet jeg underbuksene mine til enden av en lang pinne og stakk dem ned i vannet.»
«Men haiene spratt så mye at underbuksene falt av pinnen. Så spiste de dem, og nå ligger haiene bare der på bunnen og er helt grønne og rare!»
Grønn Bunnen av bassenget.
Altså – Terry har gjort mye dumt før, men dette må da være det dummeste noensinne! 43
DE
5 DUMMESTE TINGENE TERRY NOENSINNE HAR GJORT.
Han helte gelépulver (massevis) i pingvindammen.
Han red hesten sin på en strand forbi skiltet der det sto: FARE: KVIKKSAND
Dette kommer til å gå så fint så, hest.
44
Han dro pĂĽ rotur med en elefantvenn.
Han tok med kvelerslangen sin pĂĽ kino.
Han prøvde ü vaske underbuksene sine i haibassenget.
45
«Hva skal vi gjøre, Andy?» spør Terry. «Vet ikke helt,» svarer jeg. «Tenk om vi hadde kjent noen som er glad i dyr og vet alt om dem, og som bor så nær at de kunne komme hit på et blunk.» «Ja,» sier Terry. «En sånn som Pia.» «Ja,» sier jeg, «akkurat en sånn som Pia.» «Hei, nå har jeg det!» sier Terry. «Kan vi ikke ringe Pia?» «God idé,» sier jeg.
I tilfelle du ikke vet hvem Pia er, så er hun naboen vår. Hun bor rett på den andre siden av skogen, og hun er veldig glad i dyr og vet alt mulig om dem. Hun har to hunder, en geit, tre hester, fire gullfisk, seks kaniner, to marsvin, en kamel, et esel og tretten flyvende katter. 46
Terry spretter opp. «Jeg ringer henne på videotelefonen med en gang!» «Men Pia har ikke videotelefon,» sier jeg. «Ikke noe problem,» sier Terry. «Da bruker jeg mitt nye superfleksible, uendelig forlengbare, titankledde snakkerør i stedet.»
47
48
49
Teite, slangete dings.
50
slange?
slangete dings.
51
52
53
Hei, Pia … Aff!
«Hei, Pia,» sier Terry. «Kan du komme bort en tur nå med en gang?» «Jeg er litt opptatt akkurat nå,» sier Pia. «Jeg har teselskap med katnariene mine.» «Men det haster!» sier Terry. «Haiene er syke!» «Hva feiler det dem?» spør Pia. «De har spist underbuksene mine,» svarer Terry. «Underbuksene dine?» sier Pia. «Å, nei! Hvor mange?» «Tre par,» svarer Terry. «Håper de var rene,» sier Pia. 54
«Nei,» sier Terry. «Det var derfor jeg skulle vaske dem.» «Å, NEI!» sier Pia. «Jeg kommer – møter dere ved haibassenget!» Til trehuset – fort!
55
«Der er hun!» sier Terry. «Jøss,» sier jeg. «Det gikk fort!» «Ja,» sier Pia, «disse flyvende kattene er supre! Det var det flotteste du noen gang har gjort, Terry – å forvandle Silkepus til en katnary. I motsetning til å mate haiene med underbuksene dine, som må være det aller verste.»
56
Pia ser lenge ned på haiene. «Stakkars små,» sier hun. «Jeg må nok ta en nærmere titt på dem.» Vi blir stående og se på mens Pia og kattene hopper ut i bassenget og setter i gang.
57
Hun prøver med akupunktur …
ryggfinnemassasje …
assistert meditasjon … Du er i et kjølig, dypt hav … du ser en kropp som plasker hjelpeløst rundt …
58
haiaerobic … Du setter ene finnen fram … Du setter andre finnen fram …
og motivasjonsfilmer … Iiiik!
men ingenting hjelper.
59
Til slutt svømmer Pia opp. «Det er jammen de sykeste haiene jeg har sett,» sier hun. «De er så syke at jeg blir nødt til å operere.»
«Operere?!» sier jeg. «Ja,» sier Pia. «Jeg må utføre åpen haikirurgi på dem!»
60
K A PI T T E L 4
Å PE N H A IK I RU RGI Skjære i en levende HAI?
Aldri i livet!
Det skal Pia ha: Hun er virkelig glad i dyr. Til og med haier. 61
Jeg mener – jeg liker dyr, og haier er skikkelig kule, men ALDRI I LIVET om jeg ville gått ned i bassenget og begynt å operere på dem, ikke engang om de var for syke til å røre på seg. Hjelp.
Haiinspeksjonsluke
Meg
GULP
Og sånn som Terry skjelver, tror jeg ikke han er særlig klar for det heller.
! I E N
62
Jaha,» sier jeg. «Vi får vel bare overlate det til deg, da. Lykke til!»
«Hvor har dere tenkt dere, liksom?» sier Pia. «Ut på kjøkkenet,» sier jeg. «Jeg er egentlig midt i en historie jeg skulle fortelle leserne.»
Ha det..
Kjøkkenet.
Jeg også.
«Ja,» sier Terry, «jeg bør vel gå, jeg også – Andy trenger meg til tegningene.» 63
«Å, nei, du,» sier Pia. «Dere blir her – jeg trenger hjelp til operasjonen.» «Men hva med leserne, da?» sier jeg. «Slapp av,» sier Pia. «De tar jeg meg av.»
«Unnskyld meg, kjære lesere! Vi har dessverre en liten nødssituasjon her, så jeg blir nødt til å låne Andy og Terry litt. Går det greit? Flott! Fint dere forstår. Og det er bare å se på! Bare ikke nys, er dere snille – vi vil jo ikke at det skal komme flere bakterier i de stakkars haiene.»
64
Så snur hun seg mot oss igjen. «Nå har jeg forklart situasjonen for leserne, og det er helt i orden for dem, så få på dere dykkerdraktene og la oss komme i gang.» Vi trekker bare på skuldrene, tar på dykkerdraktene og følger etter Pia ned i bassenget. Teite, trange våtdrakt.
65
Jeg vet ikke om dere har vært i et basseng fullt av menneskeetende hai noen gang, men tro meg: Det er ganske skummelt. Haiene virker enda større her nede enn når du ser dem fra land.
Jøss, så store tenner du har, bestemor.
Piip
66
«Hva om haiene våkner og blir sultne mens vi opererer dem?» spør jeg. «Det gjør de ikke,» sier Pia. «Stol på meg. Men for sikkerhets skyld skal jeg gi alle sammen en dose av Dr. Tomsings haisovemiddel.»
Jeg hater sprøyter!
67
«Kan jeg stille et spørsmål?» sier jeg. «Vær så god,» sier Pia. «Er ikke vi under vann?» «Jo, så klart,» svarer hun. «Hvordan kan vi snakke da?»
«Beklager, Andy, men det er to spørsmål, og jeg vi har bare tid til ett. Er dere klare?» «Ja, men hva skal vi gjøre?» spør Terry. «Jeg har aldri operert på en hai.» 68
«Det er ikke så vanskelig,» sier Pia. «Du vet hvordan du bruker en glidelås, ikke sant?» «Ja.» «Det er en halvveis ned på buken. Det er bare å åpne glidelåsen og tømme ut innholdet. «Jøss!» sier jeg. «Jeg visste ikke at haier har glidelås!»
69
Jeg åpner glidelåsen på min hai og kikker inn i buken på den. Som du kanskje tenkte, er den full av fisk. Jeg ser ingen tegn til Terrys underbukser, men ser noe annet stort og rundt i stedet. Jeg stikker inn hånden og tar det ut. «Hei, se hva jeg fant! Det er kaptein Treskalles trehode!»
70
«Æsj!» sier Terry. «Uff,» sier Pia. «Det var skikkelig skummelt.» Pia har rett. Det er skikkelig skummelt. Selv om øynene er laget av tre, føles det som om de ser rett på deg.
71
Egentlig er det litt av en tilfeldighet, for kaptein Treskalle har faktisk noe å gjøre med den historien jeg begynte å fortelle, den om hvordan Terry og jeg møttes. Dere husker den ensomme, lille gutten? Han oppe i tårnet på et veldig høyt hus? Jo …
72
«Andy!» sier Pia. «Slutt å snakke med leserne! Har du glemt at vi står midt oppi en haioperasjon? La oss konsentrere oss om å bli ferdige med dette – så kan du plapre i vei så mye du orker etterpå.» «Jeg ‘plaprer’ ikke,» sier jeg. «Jeg forteller.» Pia og Terry ser på hverandre, himler med øynene og smiler. «Samma det,» sier Pia, « bare du sparer det til senere.»
73
«Ser her, hva jeg fant!» sier Terry og holder opp en underbukse.
«Nå fant jeg en også,» sier jeg og drar den ut av haien min.
74
«Og her er den tredje,» sier Pia og holder den så langt fra seg hun kan. «Terry! Disse underbuksene er motbydelige!»
«Vet det!» sier han. «Det var jo derfor jeg prøvde å vaske dem!»
75
«Kommer haiene til å bli friske nå?» spør jeg. «Håper det,» sier Pia. «Jeg tror det beste er å dra igjen glidelåsene og la dem få hvile ut. Kattene og jeg kan overta nå.»
76
Den elleville fortellingen om gutta i trehuset fortsetter!
I den andre boken om Andy og Terry har de utvidet trehuset med 13 nye etasjer! Her kan du lese den helt vanvittige, og utrolig morsomme fortellingen om hvordan de møttes. Det er en historie om den sinnssyke sjørøveren Kaptein Treskalle. Om å vaske underbuksene sine i et haibasseng og om å finne veien ut av Dødens labyrint (en labyrint som er så komplisert at ingen noensinne har funnet veien ut igjen). GÅ IKKE GLIPP AV NESTE BOK I SERIEN:
Gutta i det enorme TREHUSET — med 39 etas jer etasjer Hvis Terry og Andy ikke blir tatt til fange av sjørøvere eller går seg bort i Dødens labyrint, kommer de til å utvide trehuset med 13 etasjer for hver bok, og kanskje lage noen av disse: Gutta i det vanvittig store TREHUSET — med 65 etasjer Gutta i det «nei nå tuller du»-store TREHUSET — med 91 etasjer og sist, men ikke minst: Gutta i det fullstendig usannsynlig megastore TREHUSET — med 156 etasjer ISBN: 978-82-93346-03-6
www.fontini.no