Herman Hule Spinosaurusen

spinosaurusen

3

MEWBURN OG BIXLEY

Gigantiske, forhistoriske insekter* som IKKE passer som kosedyr Giga-loppe

Mega-snegle SLURPSLURP!

Monstermygg

Slem gutt! Ikke bite!

Forvokst klype-bille 4 Det var fordi det fantes enorme skoger, * Mange forhistoriske dyr ble helt utrolig store. som gjorde at lufta inneholdt 14 % mer oksygen enn i dag.

BzzzzZZZZZzzzzzzzZZZZZZzzzzzz . . .

Den giga-store øyenstikkeren summet rundt og

rundt i hulen til Herman. Den fløy fortere og fortere, og hørtes snart ut som en sverm med illsinte bier.

Vingene var så store at de virvlet opp skyer av støv, men øyenstikkeren kunne ikke rømme. Ikke med Hermans spesiallagde lasso rundt halen. Herman hadde brukt halve dagen på å fange øyenstikkeren, og visste han kom til å greie det. Ingen insekter i hele verden kunne lure verdens lureste huleboer.

Bz z z z z

zzzzZZZZZZZZZzzzzz zz.

5

..

Herman rykket til i tauet. Øyenstikkeren buktet og vred seg og flagret fra side til side. Den likte ikke å bli fanget, og Herman måtte bruke alle krefter på å holde den igjen.

6

Grr-Grr løp ivrig rundt beina hans. Hver gang øyenstikkeren suste forbi, hoppet Grr-Grr opp og prøvde å ta en bit av den.

Microceratuser elsker øyenstikkere.

7

Hvis det var en skikkelig forvokst megastor øyenstikker, hendte det at øyenstikkeren spiste dinosauren i stedet.

«Jeg skal ikke skade deg,» sa Herman for hundrede gang.

Han ville ha øyenstikkeren som kjæledyr, og tenkte å lære den alle mulige slags triks. Han ville i hvert fall prøve, og se hvordan det gikk. En gang forsøkte han å lære en forvokst edderkopp å spinne et nett rundt sengen hans for å holde myggen unna, men så …

Det er en annen historie.

Herman hadde aldri trodd at en øyenstikker kunne være så sta! Eller så sterk! Grr-Grr ga opp jakten, og Herman begynte å bli lei han også, men han kunne ikke bare slippe taket heller. Da kom den til å henge seg fast i et tre og bli kvalt.

«Hvis du bare kan slappe av litt, skal jeg ta vekk tauet,» sukket Herman. Kanskje øyenstikkere ikke passet så godt som kjæledyr likevel.

8

9

Sukket gled over i en lang og trøtt gjesp. Øyenstikkeren stoppet opp rett foran ansiktet til Herman. Den summet først til den ene siden, så til den andre. Til slutt stupte den rett inn i det åpne gapet hans!

10

Hodet til Herman ristet som et jordskjelv, for insektet dasket vingene sine mot kinnene hans som en gal for å komme løs. Herman prøvde å ta tak i halen, men øyenstikkeren vred seg ut av hendene hans. Det var bare én ting han kunne gjøre …

11

JAFS!

Herman bet tennene hardt sammen og delte den

i to. Plutselig satt insekthodet fast i halsen hans, og gjorde at han ikke fikk puste! Herman klemte den ene hånden rundt halsen, og slo seg som besatt i brystet med den andre. For en idiotisk måte å dø på, tenkte han, mens ansiktet langsomt ble blått.

12

Skyggen til moren flakket over huleveggen.

Herman snublet mot henne. Han var reddet!

«Gurgle, gurgle, giiiisp!» sa han og pekte vilt mot halsen sin.

Moren gliste. Hun pirket ut litt ørevoks og slikket på fingeren.

«Gurgle … gisp!» Gjentok Herman, og viftet desperat med armene.

Moren hans løftet hånden langsomt opp igjen.

Herman gryntet. Hvis hun ikke gjorde noe nå, litt raskt …

13

!

K K E SM

Moren hans svingte armen som et balltre, og slo

Herman så hardt i ryggen at han holdt på å falle i gulvet. Hodet til øyenstikkeren ble skutt ut av

SME KK !

munnen hans.

14

Det føk tvers gjennom hulen og ble most inn i veggen. En stripe av grønt slim rant nedover.

«Ikke spise, fy-fy,» gryntet moren. Hun viftet en hårete pekefinger foran ham og ristet på hodet som om hun prøvde å få den lille hjernen til å danse rundt der inne.

«Blæ!» sa Herman. «Jeg prøvde ikke å spise den, da! Jeg forsøkte å trene den opp!»

Moren skjønte ikke bæret. Hun dro ham bort til huleveggen og pekte på det moste hodet. «Ikke spise, fy-fy!» gjentok hun, og tråkket så hardt på kroppen til insektet at grønn guffe stakk opp mellom tærne hennes.

Grr-Grr begynte å slikke det i seg.

«Neida, mamma,» sukket Herman. «Ikke spise.»

Moren hans gryntet fornøyd.

15

På veien ut plukket hun med seg restene av den skjelvende insektskroppen, og slukte halvparten i en grådig jafs. En dråpe grønt slim rant nedover haken hennes.

«Mmmmm, nam!» mumlet moren, og slikket seg om munnen. Herman fulgte henne ut av hulen.

Kanskje hun skulle gjøre noe spennende, som å finne ingredienser til medisiner, eller bær og røtter til middagen. Eller …

Moren slang seg ned ved bålet med resten av stammen.

Herman stønnet av skuffelse. Noen ganger var det skikkelig kjedelig å være en huleboer. Særlig når du var smart. De andre i stammen var så late, og kunne sitte og måpe i dagevis. De rørte bare på seg når de var sultne eller tørste. Noen ganger gadd de ikke gå på do engang.

I-I-K!

S-K-R-I-

Et brøl gjallet gjennom dalen.

16

Mennene spratt opp og grep spydene sine.

Damene røsket tak i barna sine og bar dem inn i hulene. Det fantes noen få ting som kunne vekke stammen fra den døsige hverdagen. En av dem var det grusomme skriket til en T. rex.

Herman smilte lurt, for det der var ikke bare en hvilken som helst T. rex, det var kompisen Diger.

Men de eneste gangene Diger kom i nærheten av hulen var når han trengte hjelp. Endelig skjedde det noe spennende!

Herman styrtet inn i jungelen.

17

aZt 1RdgAuCm Diger En Tyrannosaurus rex

Spino-vill steinalderspenning!

Hva gjør man når en spinnvill spinosaurus har tenkt å spise verdens aller siste dracorex? Det må steinaldergeniet Herman Hule finne ut. Og det litt fort. Ellers blir han 1 utryddet selv, også …

En fartsfylt fortelling med herlig humor – og tøffe dinosaurer!

2

3 1 Massive kjever for å skremme bort andre, slemmere dinosaurer.

ANDRe Bøker I SeRiEN: 2 Svære tenner – opptil 23 cm lange.

3 Bitte små armer – ubrukelige til nesten alt mulig.

PASseR BesT FOR GutTeR Og JeNTER FRA 7–12 ÅR. 4 Kraftige bein – kan løpe i 25 km/t.

5 Lang hale – gir motvekt til detISBN: store hodet.

978-82-8373-016-6 6 Legg merke til at Digers hjerne er 10 ganger større enn hos andre dinosaurer.

18

www.fontini.no