Tett på INSEKTER og småkryp

Jannicke Wiik-Nielsen | Ole Mathismoen | Dag O. Hessen

TETT PÅ

INSEKTER OG SMÅKRYP

Bli med inn i småkrypenes verden!

De fleste insektene og småkrypene i denne boken lever i huset ditt eller like utenfor. Mange av dem er du avhengig av for å få mat, noen er ganske irriterende, og andre har du kanskje møtt uten at du har sett dem.

Vet du at myggen har fjær på vingene, og at tuppen på snabelen ser ut som en gapende drage? Vepsens brodd ligner en voldsom dolk, og øynene til bien er dekket av hår.

Bli med inn i en knøttliten verden, og se bitte små kryp på en måte du aldri har sett før. Denne typen bilder kan bare tas i svart hvitt, så de er fargelagt for å fremheve detaljene.

Fire av fem dyr på jorden er insekter. Legger vi til edderkopper, skrukketroll og andre småkryp, blir det langt over en million arter. Heldigvis er de ikke veldig store. Mange ser ganske skumle ut når de forstørres. Men hvorfor er de ikke blitt større etter 300 millioner år med utvikling på kloden?

Svaret på dette, og mye annet spennende om de utrolige småkrypene, får du i denne boken.

Enten du elsker småkryp eller synes de er ekle og skumle, skal du være glad de finnes. For uten småkrypene kan ikke vi mennesker leve på jorden.

Jannicke Wiik-Nielsen Ole Mathismoen Dag O. Hessen

Mygg Culicidae sp

Etter at myggen har stukket deg, kan den kjapt suge opp veldig mye blod – hele tre ganger sin egen vekt. Men det er ingen fare for at du blir tømt. Det må mer enn 1,2 millioner myggstikk til for å tømme kroppen din for blod.

Myggslektens medlemmer finnes i mange former og fasonger – fra de minste gallemyggene på en halv millimeter, til det fem centimeter lange kinesiske stankelbeinet.

10

Stikkmygg forstørret 200 ganger.

Fra larve til insekt Den mirakuløse forvandlingen

En av naturens store mystiske hendelser skjer millioner av ganger hver sommer.

Sommerfuglens larve er ikke akkurat vakker. Men når larven har gjennomgått forvandlingen inne i puppen, kommer det ut en nydelig sommerfugl. Dette kalles fullstendig forvandling. Også fluer, maur, veps og biller har fullstendig forvandling. Det kan minne litt om en tryllekunstner som putter et tørkle i flosshatten, sier abrakadabra, og trekker opp en søt hvit kanin.

Noen insekter fødes fiks ferdige Ikke alle insekter gjør dette kunststykket. Noen har ingen forvandling. Når egget klekkes, kommer det ut en miniatyr av de voksne.

Kakerlakker, bladlus og gresshopper har en egen variant som kalles ufullstendig forvandling. De kommer ut av egget som små, vingeløse utgaver av de voksne. De skifter hud flere ganger før de blir voksne og får vinger.

Larven aldrimett Larver har ett mål i livet. De skal spise, uten å bli spist selv.

Sommerfugllarver er populær mat for fugler og andre dyr, men mange unngår å bli spist fordi de har stikkende hår eller er giftige. Når sommerfugllarven har spist og vokst noen uker, skjer det nesten uforståelige: Den kapsler seg

62

inn i et puppehylster for å gå i fullstendig oppløsning inne i hylsteret. En slags frivillig død.

Grøt blir til føtter og vinger Inne i puppehylstret skjer forvandlingen. Larven spiser så å si seg selv. Alle muskler og organer brytes ned til en grøt av celler. Men noen grupper av celler overlever, og gjenoppbygger noe helt annet enn det som var larven – med føtter, vinger og øyne. Når den nye kroppen er ferdig, sprekker puppeskallet. Ut kryper det en ferdig sommerfugl. Den trenger litt tid på å «pumpe» ut vingene, men så er den klar til å flagre ut over blomsterenga til et nytt og friere liv.

Et liv på bakken Sommerfugllarven har ikke fasettøyne. Det trengs ikke så lenge den lever på bakken. Der holder det med to små punktøyne, som skiller mellom lyst og mørkt.

Du ser dem på siden av hodet på bildet. Det som ser ut som øyne midt i fjeset, er korte antenner som ikke er ferdig utviklet ennå. Lange antenner ville vært upraktisk for en liten larve med korte bein. Når den har blitt sommerfugl, har den fasettøyne.

Sommerfugllarve forstørret 70 ganger.

Sommerfugl Triphosa dubitata

Sommerfuglene er den nest største insektsgruppen, bare slått av billene. I Norge finnes det over 2200 sommerfuglarter. Sommerfuglvinger er et av naturens underverker som vi mennesker prøver å kopiere. Vi tror at måten vingene er bygget opp på kan hjelpe oss til å lage bedre solcellepaneler og gjøre penger og kredittkort vanskeligere å forfalske.

Dronning Alexandras fuglevinge fra Papua New Guinea er verdens største sommerfugl med et vingespenn på 30 centimeter.

64

Sommerfugl (kobbermåler) med sammenkrøllet tunge forstørret 100 ganger.

Måler med tungen Piggene og de fargelagte «blomstene» på tungen er sensorer som hjelper sommerfuglen når den skal finne nektar og suge den i seg.

Sensorene gjør at sommerfuglen kan smake, lukte og kjenne berøring. De gir også beskjed om størrelsen på blomsterkammeret som den skal suge nektar av. Sommerfuglen har i tillegg sensorer på beina som den bruker til å finne ut hvilke blader som er best egnet til å legge egg på.

Verdens lengste tunge Mange planter trenger hjelp til å spre pollenet sitt til andre blomster. Det må til for at blomstene skal danne frø som kan føre slekten videre. Derfor lager mange planter fristende nektar som insekter og andre småkryp trenger for å leve. De fleste sommerfugler spiser nektar.

En av de minste sommerfuglene er den meksikanske møllen Stigmella maya, med et vingespenn på under 5 millimeter.

I mange planter er det vrient å få tak i nektaren. Men når bier og humler må gi opp, har sommerfuglene et perfekt redskap.

De har en lang sammenkrøllet sugesnabel som kan nå ned til søtsakene i de mest vriene nektarkammerne.

Men hvor lang kan snabelen egentlig være? I 1862 mente den kjente naturforskeren Charles Darwin at det måtte finnes en uoppdaget sommerfugl med ekstremt lang sugesnabel. Han hadde nemlig fått en orkidé, en nydelig blomst, fra Madagaskar i Afrika. Det var hele 30 centimeter fra kronbladene og ned til begeret hvor nektaren samlet seg. Bier hadde ikke sjans til å komme seg ned dit.

Andre forskere trodde ikke på ham. De mente det umulig kunne finnes en sommerfugl med så lang snabel. Men Darwin hadde rett! Lenge etter at han var død ble det funnet en tussmørkesvermer på Madagaskar med kjempelang snabel som passet perfekt til Darwins orkidé. I dag er både orkideen og nattsvermeren truet av utryddelse.

Sommerfuglens tunge forstørret 1000 ganger.

67

Skjell som lukter og skremmer Dagsommerfuglene har flotte farger og vakre mønster, og er lette å legge merke til. Men de fleste sommerfugler er små og aktive om natten. Bildet er kunstig fargelagt, og vanligvis har de nattaktive sommerfuglene lite farger.

Vingene til sommerfuglene er dekket av skjell. Skjellene isolerer blant annet mot kulde og regulerer kroppstemperaturen. Duftskjell tiltrekker partnere.

Andre skjell har kamuflerende farger eller mønster som skremmer vekk fiender. I tillegg kan skjellene løsne slik at sommerfuglen kan komme fri hvis den for eksempel er fanget i et edderkoppnett.

68

Skjell på vingene til sommerfuglen forstørret 600 ganger.

Honningbie Apis mellifera

Det finnes mer enn 20 000 biearter i verden. I Norge er det over 200. En av dem er honningbier, resten er villbier og humler. Noen bier lever alene, men mange bor sammen i samfunn.

Honning holder seg svært lenge.

Da faraoen Tutankhamons grav ble åpnet i 1922, fant arkeologene forseglede krukker med honning som fortsatt var spiselig etter 3000 år.

90

Honningbie forstørret 30 ganger.

Den søteste nektaren Når insekter samler nektar fra blomster, må de få den i seg så raskt som mulig for å unngå å bli spist. Sommerfuglen løser dette ved kjapt å suge opp nektaren med snabelen, mens bien dypper den hårete tungen sin i nektaren.

En skulle tro at bien dermed fikk i seg mye mindre energi enn sommerfuglen, men det viser seg at bien velger blomster med den søteste, tykkeste og mest kaloririke nektaren. Siden den tykke nektaren er vanskelig å suge opp, har bien tunge istedenfor snabel.

94

Tungen til honningbien forstørret 150 ganger.

Vepsens våpen

Vepsebrodden har mothaker, men de er for små til at brodden sitter igjen. Derfor kan samme veps stikke flere ganger, i motsetning til biene hvor mothakene er så store at brodden sitter igjen i huden vår. Biene dør derfor av sitt eget stikk. Humlenes brodd har ikke mothaker i det hele tatt.

Kjøtteteren Det skjer ofte om sommeren når vi spiser middag ute.

Først lander den gule og svarte vepsen på saftglasset og drikker litt søtt. Deretter tar den en tur til kjøttrestene fra middagen, og biter av et lite stykke før den flyr bort med det.

Tingeling-vepsen er blant verdens minste insekter. Hodelus er ti ganger større. Den legger eggene sine inne i egg og larver hos andre insekter, for så å spise dem opp fra innsiden.

Stikkevepsen er et rovdyr. Selv spiser den helst blomsternektar og drikker saft fra råtten frukt. Men Brodden til den larvene hjemme i bolet trenger japanske kjempevepsen er masse proteiner for å vokse, og da er kjøtt best. Det er sjelden over en halv centimeter lang. de får tilgang på middagsrester, så Dronningens kropp kan bli nesten oftest er fluer og andre insekter på seks cm. Den er mer enn dobbelt så menyen. Giften i brodden brukes til å lamme insektene så de ikke stor som geithamsen, som er størst kan bevege seg. Da er de lette å i Norge. Den japanske giganten frakte hjem. er verdens største veps.

Men stikkevepsen er ikke bare farlig for andre insekter. De angriper også hverandre, og blir selv angrepet av andre rovinsekter. Da er det smart å være mange til å forsvare bolet. Spesielt tidlig på våren er stikkevepsene sårbare. Bare unge dronninger har overlevd vinteren, og de må selv bygge et lite bol for å komme i gang. Dronningene legger bare noen få egg fordi de ikke rekker å finne mat til mange. Ofte blir bolet angrepet av andre insekter som spiser egg og larver. Kanskje drepes dronningen også. Derfor henger det ofte mange bitte små forlatte vepsebol i uthus og loft.

Men utover sommeren, når kolonien er blitt tallrik og arbeiderne er store, er kolonien trygg. Ikke mange rovinsekter våger å nærme seg et stort vepsebol!

Brodden til jordvepsen forstørret 200 ganger.

115

Maur Lasius niger

Har du noen gang sett en edderkopp i øynene?

Eller sjekket ut sugesnabelen til en mygg?

Maur er et av verdens mest tallrike dyr. Det finnes omtrent én Har du oppdaget den fantastiske strukturen på en sommerfuglvinge, million maur for hvert menneske på jorden. I Norge er det minst eller sett det kraftige gapet til en marihøne?

66 maurarter.

Bli med inn i insektenes verden, gjennom fotografier som tar pusten fra deg – og en tekst som er skrevet i samarbeid med to av Norges dyktigste fagpersoner og formidlere.

Lær om vepsens brodd, sommerfuglens tunge, humlens pels – og se hvordan mauren pusser nesen.

Du kommer aldri til å se på småkryp på samme måte igjen!

En praktbok for hele familien.

Den svarte jordmauren på bildet kalles gjerne sukkermaur. Den kommer ofte inn i husene våre på jakt etter mat, men gjør ingen skade.

ISBN: 978-82-8373-088-3

116

9 788283 730883

Svart jordmaurwww.fontini.no forstørret 170 ganger.