JORDA - sånn fungerer den by Fontini Forlag

re sko gng

arktis

av RACHEL IGNOTOFSKY

KORAL LREV

JordA – sånn fungerer den

en vanndråpe

oase

hag e

sav an ne

trestubbe

ørken

DEN STORE JORDKLODEN VÃ&#x2026;R ...

... ER MINDRE ENN DU TROR.

INNLEDNING Mens du leser dette, er en jaguar på jakt i

underganger slik at elefanter kan vandre over

regnskogen i Amazonas, stimer av fisk svømmer

gresslettene hvert år. Og forskere, myndigheter og

rundt et korallrev, og en syklist suser av sted i Oslo.

innbyggere jobber sammen for å lage naturreservater.

Alt liv på jorda har mer til felles enn du tror. Planter,

Men mennesker har også ødelagt mye av naturen.

dyr og mennesker fyker gjennom verdensrommet sammen, og er bare beskyttet av en tynn atmosfære.

Menneskehetens største utfordring er å bruke

Og alle levende organismer er avhengig av energi –

ressursene ansvarlig. Siden vi stadig blir flere

enten det er en plante som gjør om sollys til sukker

mennesker, trenger vi større gårder, og byene vokser.

eller et menneske som spiser en brødskive. Alt liv på

Uansvarlig bruk av jorda fører til forurensning

jorda må bruke litt av jordas begrensede ressurser for

og klimaendring. Og vi kan ikke ødelegge jordas

å overleve. Alt som lever er knyttet sammen i jordas

økosystemer, som også vi er avhengige av.

økosystemer, som er små eller store samfunn av levende vesener.

Hvis vi forstår hvordan planeten vår fungerer, kan vi høste av naturen uten å ødelegge den. Sammen kan

Hele verden henger sammen. Vinden fører med seg

vi finne nye måter å drive jordbruk på, lage energi

næringsrikt støv fra Sahara over Atlanterhavet. Der blir

og nye byggematerialer. Men folk må ha det bra for

støvet til gjødsel for regnskogen i Amazonas. Trærne i

å tenke på miljøvern. I fattige land er det fristende å

Amazonas slipper ut enorme mengder oksygen, som

begynne med tjuvjakt eller rovhogst. Ved å bekjempe

blir en del av luften som dyr og mennesker puster

fattigdom og gjøre verden bedre, kan vi gi alle

inn. Alle økosystemene er avhengig av hverandre.

mennesker i verden det de trenger for å ta vare på naturen.

Også vi mennesker er en del av økosystemene. Opp gjennom historien har vi forandret naturen, og vi

Jorda er den eneste planeten vi har. Den er verdifull,

gjør det fortsatt. Gjetere i Skottland graver grøfter for å

og den trenger oss. Vi har alle mulighet til å hjelpe

holde myrområder våte, og i Kenya blir det bygget

til. Og alle har et felles ansvar for jordas fremtid.

systematisering

BIOSFÆRE

Alle steder det finnes liv på jorda.

BIOM

Et område med et bestemt klima (temperatur og nedbør) og visse dyr og planter som har tilpasset seg akkurat dette klimaet.

ØKOSYSTEM

Samspillet mellom alt som lever et bestemt sted.

biomekart

BYER Menneskene har forandret jorda så mye at vi nå lever i et nytt kapittel i jordas historie. Denne epoken kalles antropocen, «menneskets tidsalder».

Verden er stor og sammensatt! Vi kan studere hele planeten under ett, eller vi kan studere mindre deler av den. Forskerne deler opp naturen i ulike nivåer. Øverste nivå er biosfæren: alt livet på jorda. For hvert nivå nedover zoomer vi inn og ser på mindre deler av verden. Det laveste nivået er én enkelt levende organisme – for eksempel et ekorn.

koloni

bestand

individ vi ser om vi finner flere ekorn!

Alt som lever i et økosystem, som planter, sopp, dyr og bakterier. (Men ikke luften, jorda, vannet eller andre ting som ikke lever.)

habitatet er der jeg bor. nisjen er hva jeg gjør.

En gruppe av samme art som lever i samme koloni.

Én bestemt levende organisme.

Vi deler inn områder av jorda i biomer. Ulike biomer har forskjellig temperatur, nedbør, dyr og planter. En slik inndeling gjør det lettere å se likheter mellom steder som ligger langt fra hverandre. Det er for eksempel ørkener flere forskjellige steder på jorda, men det er samme type biome.

TROPISK REGNSKOG

FERSKVANN

TROPISK LØVFELLENDE SKOG

VÅTMARK

GRESSLETTER

KRATT

TUNDRA

SAVANNE

FJELL

ldt

HAV

BIOMER PÅ LAND

TUNDRA

BIOMER i vann Bestemmes ut ifra dybde og hvor salt vannet er.

boreal barskog

TEMPERERT SKOG gressletter

ØRKEN

ørken

BOREAL BARSKOG TEMPERERT SKOG vått

TROPISK REGNSKOG

savanne

mt var

TROPISK LØVFELLENDE SKOG

tørt

NIVÅER

NÆRINGSKJEDEN

Viser hvor en organisme er plassert i næringskjeden. Nederst finner vi produsenter, og øverst store rovdyr.

Viser hvordan energien beveger seg gjennom naturen. Hvem spiser hva, og hvem får energi fra hvem? Pilene peker på den som spiser, for det er den retningen energien strømmer i.

HVEM SPISER HVA

ALL ENERGI KOMMER FRA SOLA.*

Produsenter lager sin egen mat fra solenergi. Planteetere spiser bare planter. Kjøttetere spiser bare andre dyr. Altetere spiser både planter og dyr. Nedbrytere spiser avfall og døde organismer.

*NOEN FORMER FOR MIKROSKOPISK LIV FÅR ENERGIEN SIN FRA TERMISKE SKORSTEINER DYPT NEDE I HAVET.

produsen

primærFORBRUKER

ROVD AV NÆYR PÅ TOPP E RINGS KJEDE N N vær klima

PRODU S (PLAN ENTER TER)

IKKE -LEV ENDE TING steiner

TERTIÆRFORBRUKER

TERE NEDBRY

vann primærFORBRUKER

sekundærFORBRUKER

HVA ER ET ØKOSYSTEM? Ikke engang en ulv er en «ensom ulv». Alle som lever er avhengige av andre for å overleve. Alle er en del av et økosystem: samfunn av levende vesener. Økosystemer finnes i forskjellige størrelser, fra en stor skog til en liten dam. Store og små økosystemer gir oss frisk luft, rent vann, fruktbar jord, mat og beskyttelse mot naturkatastrofer. Energi fra sola strømmer gjennom næringskjeden,

PILENE VISER HVILKEN VEI ENERGIEN STRØMMER.

og kretsløpet med liv, død og forråtnelse gjør at næringsstoffer kan brukes om igjen. Naturen trenger

NAM!

økosystemene for å fungere ordentlig. ROVDYR PÅ TOPPEN AV NÆRINGSKJEDEN

NAM!

TERTIÆRFORBRUKER

NAM!

sekundær- primærFORBRUKER FORBRUKER

produsent

NIVÅER

ENERGISTRØMMEN Materie – det alt er lagd av – kan aldri bli ødelagt eller dannet. Materien DET TRENGS ET TONN MED EKORN OG ENDA MER PLANTER FOR AT JEG SKAL HA NOK Å SPISE!

skifter bare form og blir hele tiden brukt på nytt. Med energi er det annerledes. Ny solenergi strømmer inn til jordas økosystemer. Der blir den brukt opp og forsvinner. Dyr spiser ikke bare for å vokse. Mat er også energi. Nesten all energien levende organismer bruker, kommer fra sola. Planter og alger kan gjøre om sollys til sukker i en prosess som kalles

10 % AV ENERGIEN OVERFØRES TIL NESTE NIVÅ (100 KCAL).

fotosyntese. Sukker er lagret energi. Når et dyr spiser en plante, begynner energien på en reise gjennom næringskjeden.

90 % AV ENERGIEN BRUKES OPP OG FRIGJØRES SOM VARME.

10 % AV ENERGIEN OVERFØRES TIL NESTE NIVÅ (1000 KCAL).

Produsenter er nederst i næringskjeden og inneholder mest lagret energi. Lenger opp i næringskjeden blir mer av energien brukt opp og mindre energi ført videre. Et rovdyr øverst i næringskjeden må spise mye mer enn en planteeter for å få like mye energi.

90 % AV ENERGIEN BRUKES OPP OG FRIGJØRES SOM VARME.

sol til produsent (10 000 KCAL).

SOLENERGI

mye energi forsvinner etter hvert som energien strømmer gjennom økosystemet. 11

MIKROSKOPISKE ØKOSYSTEMER Vi tror det finnes over en billion mikrobearter på jorda. Mikrober er overalt. I luften, på huden, i maten og på bakken. Vi trenger de bitte små mikroorganismene mer enn de trenger oss. Alt liv er avhengig av mikrobene. Mikroskopiske planter som kalles planteplankton, er nederste del av næringskjeden i havet. Alt liv i havet er avhengig av dette. Og plantene i havet lager over halvparten av alt oksygen i verden. I tillegg er mikrobene viktige nedbrytere som gjør om døde planter og dyr til fruktbar jord. I denne nye jorda vokser det nye planter, som i sin tur blir mat for dyr og mennesker. Uten mikrobene ville det ikke ha vært liv på jorda! Bakterier og andre mikrober er ofte de første livsformene som slår seg ned på steder der det er vanskelig å overleve. De gjør om ødemark til frodige økosystemer. Det virker kanskje som om mikroorganismene lever i en egen verden, men vår egen verden kunne ikke ha eksistert uten dem.

EN VANNDRÅPE

rut ekksp l b y b ba

cyanobakterier

KISELALGER

koepoder

r radiolarie

PLANKTON

dyrePLANKTON

(PRODUSENTER) ALGER

pilorm tangloppe

Krill

jord PLANTER ) TER (PRODUSEN

sopp

skrukketroll gle sne

AT NDE M RÅTNE

nedbrytere

ERIE

leddyr

tusenbein

meit ema rk

jord vann

midd me ite ma

røtter

rovnematode akteriesopp- og b ematode spisende n

sopp rotsp i

sende

ne m a tode

FOSF

OGEN NITR ON KARB ER

T BRY D E N

protozoer bakteri er

ERIE MAT E D EN RÅTN

ede n

GRESSOMRÅDER

TUNDRA

TEMPERERT SKOG

fje l

lk j

KRATTSKOG

nd ina vis ke

Den høyeste doen i Europa ble satt opp for fjellklatrere på Mont Blanc, 4200 meter over havet.

VÅTOMRÅDER

finland

FJELL

Den ska

Island

VANN

TAIGA

Norge ESTLAND Sverige

latvia litauen

danmark

irl

hviterussland storbritannia

I SPANIA ER DET FUNNET EN ENORM MAURKOLONI, NESTEN 600 MIL LANG. DET ER EN AV VERDENS STØRSTE.

an erl d e n bel gi

frankrike

—luxem

burg

tsjekkia

sveits ne alpe italia

r øster slo

ike

k ia slova

ungarn

mon

ov a

serbia

bulgaria

o t e n e gr

a ni

ap en in ne ne

rpa ten

e romania

ia v en

din kroatia B ar HERC OSNI isk EGO Ae a VIN lpe A r

mo ld

alb a

port uga

ukraina

tyskland

pyr ene ene

polen

hellas

spania middelhavet

I ITALIA LIGGER EUROPAS STØRSTE AKTIVE VULKAN – ETNA.

EUROPA Europa ligger på det samme kontinentet som Asia, og det er ingen naturlig grense i øst. Grensen mellom Europa og Asia har flyttet seg mange ganger, avhengig av hvem som har bestemt. Den vestlige sivilisasjonen oppsto i Europa. Europa har lenge påvirket resten av verden. Tanker og kunst fra antikken har innflytelse fortsatt. I kolonitiden endret europeerne menneskets historie på mange andre kontinenter. De europeiske landene konkurrerte om å legge resten av verden under seg. På reisene tok de med seg sine egne dyr og planter rundt på hele jorda, og nye arter de oppdaget, tok de med seg hjem. Det påvirket hele verdens økosystem. Den industrielle revolusjonen på 1700-tallet endret måten vi bruker miljøet på. Nye oppfinnelser som dampmaskinen, produksjon av stål og maskinveven gjorde at ting ble lagd på nye måter. Samlebånd førte til masseproduksjon av varer. Rundt i hele Europa sluttet folk med jordbruk for å jobbe på de nye fabrikkene. Man sluttet å lage sine egne klær og redskaper, og begynte å kjøpe det i stedet. Dampmotoren gjorde det lettere å transportere varer rundt i verden. Den industrielle revolusjon forandret forholdet vårt til naturen.

lappugle

ter n e dus o r p lg ede

rein sdyr

sildre

gr an

gaupe

lav

brunbjĂ¸rn

rĂ¸yskatt â&#x20AC;&#x201C;

gnager

mose polarhare gress

ØKOSYSTEMET i

den boreale barskogen Den boreale barskogen er et belte av skog som går rundt hele kloden. Den går også gjennom Norge. Størstedelen av skogen ligger i Sibir, og er like stor

I Sibir er det vulkanske bergarter som er mange millioner år gamle.

JEG ER GAMMEL, MEN STEINKUL!

som halve Australia. De hardføre bartrærne har tilpasset seg et av de kaldeste klimaene på jorda. Her er vinteren lang og iskald (ned til 56 kuldegrader), og

Boreal barskog dekker 17 prosent av jordas overflate.

sommeren er kort, men varm (rundt 16 varmegrader). Mange av dyrene har tykk pels. Gaupe og brunbjørn jakter på små pattedyr som harer. Ved Polarsirkelen har jorda vært frosset i mange tusen år. Denne permafrosten gjør det nesten umulig å drive jordbruk, men på grunn av klimaendring har permafrosten begynt å smelte. Det fører også til utslipp av karbon og metan som har ligget lagret i isen. Og det gjør den globale oppvarmingen enda verre.

Om sommeren kommer 300 fuglearter til barskogen i Sibir, men bare 30 arter blir værende her om vinteren.

jeg dr ar til syden.

Batagajka-krateret, som er dannet fordi permafrosten smelter, er kjempestort. Lokale sagn sier at dette er en portal til dødsriket, for det lukter veldig rart her.

Den sibirske barskogen er en av de største uberørte villmarkene i verden. Den enorme, eviggrønne skogen slipper oksygen ut i atmosfæren og skaper et hjem for Når permafrosten smelter, har det dukket opp fossiler av forhistorisk ullhåret mammut og eldgamle bakterier.

de pelskledde dyrene som lever her.

STØRSTE RESSURSER Den store, eviggrønne skogen lagrer karbon. Skogen er viktig for å fange opp CO2 fra atmosfæren og danne oksygen. Den boreale barskogen bidrar til å regulere klimaet over hele verden.

n oksyge

karbon

STØRSTE trussel

metan Global oppvarming gjør at permafrosten smelter og slipper drivhusgasser ut i atmosfæren. Rovhogst er også skadelig. Kullgruver og pelshandel truer også dyr og planter i Sibir.

GLASIALSONE ALPIN SONE – FRA TREGRENSEN TIL SNØGRENSEn

STEINBUKK

GEMSE

mose

gress

SUBALPIN SONE 1600–2400 MOH.

RN EØ NG KO

R ÅTSELREITBBE

LAMMEG KAIE MURMELDYR

BUSKFURU

FJELLSONE – 800–1700 MOH.

apollosommerfugl

BRUNBJØRN

ROVDYR

ULV KRONHJORT

gress

KOLLIN SONE 500–1000 MOH.

ØKOSYSTEMET i

alpene Noen steder er ufattelig store. Den enorme fjellkjeden Alpene er et slikt område. Den vakre fjellkjeden, med

Mange bønder i fjellsidene bruker fortsatt tradisjonelle, bærekraftige metoder som stammer fra yngre steinalder.

fargerike markblomster i fjellsidene under snødekte topper, er Europas største og strekker seg gjennom åtte land, fra Monaco til Slovenia. Selv om området er gigantisk, er ikke ressursene her ubegrenset. Jakt og voksende bebyggelse har ført til at store rovdyr som bjørn, ulv og gaupe er truet. Denne

I Alpene bruker bøndene vakthunder i stedet for geværer for å skremme vekk store rovdyr som bjørn og ulv. Hundene bjeffer for å jage dem vekk. Når man tar vare på rovdyrene, opprettholdes balansen i økosystemet.

bjeff! holder meg unna den bikkja!

ubalansen påvirker hele økosystemet, men heldigvis har strengere regler for jakt ført til at bestanden har vokst igjen. Millioner av turister reiser til Alpene hvert år, for å se de flotte fjellene, gå fotturer og stå på ski. Selv om vi fortsatt

Planter i fjellene har tilpasset seg ved å utvikle lange røtter for å tåle det harde klimaet.

finner noe av den største uberørte villmarken i Europa her, er området truet av mennesker. Miljøaktivister og myndigheter samarbeider om å bevare fjellene og bygge dem ut på en måte som ikke ødelegger naturen.

Det er blitt bygd imponerende veier og tunneler i fjellene. Alpene er blant de fjellkjedene det er lettest å reise til.

STØRSTE RESSURSER

STØRSTE trussel

Alpene er blitt kalt «Europas lunger» på grunn av store skogsområder og gressletter som danner oksygen. Isbresmelting fra fjelltoppene fyller opp elver og innsjøer. Dette vannet er viktig for både planter, dyr og mennesker. I dag bor det 20 millioner mennesker i disse fjellene som er avhengige av et bærekraftig jordbruk.

Klimaendring er en fare for fjellkjeder i hele verden. Når den globale temperaturen stiger, smelter isbreer, det blir flere snøskred, og dyr som liker kulde, vandrer lenger opp i fjellene der de jager bort andre dyr. I Alpene er overdreven turisme og ikke-bærekraftige jordbruksmetoder en fare for dyreliv og ferskvann. Heldigvis jobbes det med å verne om dette flotte området. Turismen har blitt mer miljøvennlig, og byggeprosjekter tar hensyn til naturen.

blad

løvtak TUKA N

yr nd e dov

underskog

SEKUNDÆRFORBRUKERE

EDDE R APE KOPP-

JAGUAR

mango

ONIA HELIC

KOLIBRI

primærforbruker

PRIMÆRPRODUSENTER

BUSKER OG KRATT

LØVVERK

TAPIR

BAKTERIER

BLAD SKOGBUNN ANAKONDA

NEDBRYTERE SOPP

ØKOSYSTEMET i

regnskogen i amazonas Amazonas er verdens største regnskog. Den enorme jungelen er nesten tjue ganger så stor som Norge. Her lever 10 prosent av alle kjente arter i verden. De mange forskjellige plantene og dyrene her må kjempe om plassen. Løvtaket stenger sollyset ute,

Siden det finnes så mye mat i Amazonas, kan noen dyr spise nok til å bli kjempestore, for eksempel flodsvinet, verdens største gnager. I regntiden kan amazonasmanater komme opp fra elvene og spise planter i den oversvømte skogen.

så noen planter har tilpasset seg: De vokser ikke i jord, men på toppen av trær som er like høye som skyskrapere. Kampen for å overleve fører til at artene

Løvtaket i skogen er så tykt at bare litt lys slipper gjennom. Derfor er det nesten alltid mørkt på skogbunnen.

spesialiserer seg. En type kolibri har nebb som er lengre enn hele kroppen, slik at den kan spise bare fra bestemte typer blomster. Livet her er avhengig av elven Amazonas, en av de

I Amazonas lever en sjelden ferskvannsdelfin – den rosa amazonasdelfinen.

lengste elvene i verden. Men ferskvann kommer også ovenfra. I den seks måneder lange regntiden faller mer enn 200 milliarder tonn ned over et område av skogen som er på størrelse med halve Norge. Da svømmer fisk

Jaguarer kan fange krokodiller i vannkanten.

og til og med delfiner gjennom jungelen. Vannet holder liv i de utallige trærne som er viktige for å lage oksygen og regulere klimaet i hele verden. Amazonas fanger opp mer enn 2,4 milliarder karbon hvert år. Dessuten danner regnskogene rundt 20 prosent av alt oksygen i verden. Derfor kalles regnskogen i Amazonas gjerne «jordas lunge».

STØRSTE RESSURSER Alle planter og trær i Amazonas er viktig for hele jorda. De danner oksygen og påvirker været og klimaet i hele verden. 30 millioner mennesker lever i jungelen og byene omkring.

STØRSTE trussel Byggeprosjekter som store demninger ødelegger elvene som er viktige for livet i regnskogen. Ulovlig tømmerhogst er også en fare for jungelen. Skogen brennes ned for å gjøre plass til husdyr, og det slipper ut millioner av tonn med karbon i atmosfæren hvert år, noe som fører til global oppvarming. Urbefolkningsgrupper samarbeider med miljøvernere for å beskytte elvene og jungelen. Regnskogen i Amazonas er viktig for hele jordkloden.

SAVA NNE

TRE SJIR AFF

SEBRA

A PAR

FLÅTT

ER SITT

GR KUHE

ELE FA N

TOPPROVDYR T

LØVE

GRESS

HYENE A OKSEH

GEP A

ÅTSELETER

K K ER

LAGER ENERGI SELV

FLÅTT

GNU

RØDT GRESS

ØKOSYSTEMET på

savannen Har du hørt lyden av en enorm flokk med gnu som løper over slettene? Eller brølet fra løvene som

Deler av savannen gjødsles med vulkansk aske fra aktive vulkaner.

jakter på dem? Hvert år kan man se en av de største dyrevandringene i verden: 1,5 millioner sebraer, elefanter, gaseller og sjiraffer legger ut på en 300 mil lang vandring over den afrikanske savannen. Etter

Gnuene vandrer i solas retning hvert år.

planteeterne kommer rovdyrene – geparder, løver og hyener. Fugler og øgler følger etter, for de fanger insekter som lever på huden til større dyr.

Sebraer bjeffer nesten som hunder

VOFF

Den afrikanske savannen er et enormt gressområde, med spredte trær, som dekker nesten halve Afrika. Dyrene her må tilpasse seg tørketid og regntid. I regntiden ser man flodhester og sjøfugler i store sumpmarker, og i tørketiden står deler av savannen i brann. Da blir områder like store som halve Norge svidd av i naturlige, viktige skogbranner. Brannene

Elefanter føler vibrasjoner med føttene sine. De tramper i bakken for å advare andre elefanter når et rovdyr nærmer seg.

gjør at det vokser opp friskt gress. Beitende dyr som elefanter flytter på seg etter årstidene. Elefanter er veldig smarte og husker hvor de finner fint gress eller gjørme til å velte seg i.

En gepard kan løpe i opptil 110 km/t når den jakter.

STØRSTE FORDELER

STØRSTE TRUSLER

Den afrikanske savannen har et imponerende dyreliv. Bare i Serengeti nasjonalpark er det over 3000 løver, 1,7 millioner gnuer, en kvart million sebraer, og rundt en halv million gaseller. Til sammen bæsjer alle disse dyrene veldig mye og gjødsler jorda når de vandrer over savannen. Dermed kan jorda utnyttes av mennesker, til jordbruk eller husdyrhold.

Ulovlig jakt truer dyr som elefanter og neshorn. Global oppvarming gjør at det regner mindre i regntiden og at tørketiden blir lengre. Da blir det mindre gress. I tillegg kan bygging av hus og veier ødelegge vandringsrutene til mange dyr.

TOPPROVDYR HAMMERHAI

K PILS

GRØ N HAV N SKIL PAD DE

BLØTKORALLER

ATE

SJØHEST KORALLKR ABBE

MYSID

SKJELLFINNEFISK

KLOVNEFISK TON DYREPLANK

SJØ AN EM ON E URG KIR

A LG E IS K

PAPEGØYEFISK

LEOPARDGROUPER

KORALLENS POLYPPER TENTAKKEL

UT SPR K K BLE

ZOOXANTHELLAE

HJERNEKORALL

MUNN BASALPLATE

SKJELE T TOR SJØ NEKR STJ ON ER N E E

SJØPIGGSV

L ORA NK I E T

L ER

ØKOSYSTEMET ved

great barrier reef I det turkise vannet utenfor østkysten av Australia ligger verdens største levende organisme – Great Barrier Reef, som er nesten like stort som hele Norge. Korallrevet består av tusenvis av ørsmå dyr som kalles korallpolypper. Polyppene er blanke, myke skapninger med ørsmå tentakler. De skiller ut kalsiumkarbonat, og det er dette harde skjelettet som danner korallrevene. Korallpolypper lever i et avhengighetsforhold med matfatet sitt, en knøttliten organisme som kalles zooxanthellae. Disse bor inne i polyppene og utfører fotosyntese, slik at korallen får energi, oksygen og viktige næringsstoffer.

I 2016 og 2017 ble Great Barrier Reef utsatt for de verste tilfellene av bleking noensinne. Da støtes zooxanthellae ut, og korallene blir hvite og kan dø. Great Barrier Reef ligger oppå kalkstein som er fossiliserte koraller fra mange tusen år tilbake.

Korallene får grønn farge fra zooxanthellae og ørsmå, selvlysende fargestoffer. Korallene danner slike for å beskytte seg mot sterkt sollys (nesten som solkrem!).

Great Barrier Reef består av 600 forskjellige koralltyper. Her er det fine gjemmesteder for planter og dyr. Tropiske fisker, sjøhester, skater, haier, hvaler og sjøfugler er avhengige av revet. Verdens rev utgjør bare

Great Barrier Reef kan ses fra verdensrommet!

0,1 prosent av havet, men hele 25 prosent av alt livet i havet lever her.

Kjempemuslinger kan veie over 200 kilo, og lever i over 100 år.

STØRSTE FORDELER

STØRSTE trussel

Rundt korallrevet lever tusenvis av plante- og dyrearter. Revet fungerer som en barriere som beskytter Australia mot stormer og orkaner, og gir mye penger på grunn av fiske og turisme.

Global oppvarming fører til bleking av korallrev i hele verden. Når temperaturen i havet stiger, slipper zooxanthellae ut giftige stoffer. Det tvinger korallene til å støte ut organismene de får mat fra. Uten zooxanthellae får korallene en spøkelsesaktig hvitfarge. Dette kalles bleking. Koraller kan overleve bleking bare hvis temperaturen synker igjen før korallene sulter i hjel. Hvis vi handler nå for å stoppe den globale oppvarmingen, har vi fortsatt en sjanse til å beskytte korallrevene.

russland polarsirkelen

nordpolen

alaska

havis

nordpolen

canada

BAFFINBUKTA

grøn l an

nor dish av

finland

sve rig e no rg e

isl and

ve t terha n a l at DEN HVITE ISEN VED POLENE REFLEKTERER SOLLYS UT I VERDENSROMMET IGJEN, OG HJELPER TIL MED Å KJØLE NED HELE JORDKLODEN.

sørishavet

68,7 % AV ALT FERSKVANN I VERDEN ER FROSSET TIL IS VED NORDPOLEN OG SØRPOLEN.

WEDDELLHAVET AN HA TARK LVØ TI YA Søst-antarktis DEN TR

SA sørpolen NT vestAR KT antarktis MAURPIGGSVIN AN

ISK

JEL L K J EF

sørpolen

SØRISHAVET

EDE

rosshavet

is isbrem tundra boreal barskog hav ISFRIE FJELL

nord- og sørpolen Nordpolen og Sørpolen ligger så langt fra ekvator det er mulig å komme. Derfor er det veldig kaldt der, og halve året er det mørkt hele døgnet. Det meste av sollyset som treffer polarisen, blir reflektert ut i verdensrommet igjen. Likevel lever mange dyr her. Sørpolen ligger på et kontinent omgitt av hav, mens Nordpolen er et tilfrosset hav omgitt av land. Derfor er det mye kaldere på Sørpolen enn på Nordpolen. Havvannet ved Nordpolen er varmere enn isdekket. Og selve Sørpolen ligger omtrent 3200 meter over havet. Jo høyere opp, desto kaldere blir luften. Global oppvarming er negativt for begge polene. Når havet blir varmere, krymper isdekket ved Nordpolen mer for hvert år, og isbremmene ved Sørpolen kollapser. Dermed blir mindre sollys reflektert, og da blir havet enda varmere. Ferskvannet som før var en del av store isbreer, smelter ut i havet, slik at havet stiger i hele verden. Dette kan påvirke vær og havstrømmer over hele jorden. Det er vår jobb å finne ut mer om disse endringene og jobbe for å verne om jordas økosystemer.

fal k solcellepaneler

TAKHAGE

due

KRAFTLEDNINGER

vaskebjørn

kabler

ekorn

kumlokk

tre

kloakksystem

rør

kabler

t-bane

rl ke

r ke

rot te

byen Forfedrene våre levde i huler for å beskytte seg mot

Norge ødelagt fordi byene i verden vokser. Men det går

rovdyr og vær og vind. Nå bor over halvparten av

an å bygge byer uten at vi må ødelegge økosystemene. I

menneskene i verden i byer.

moderne byplanlegging blir det lagt vekt på å ha grønne områder i byen. I 2015 ble det bygget enorme hengende

Byer trenger et komplisert nettverk av strømnett,

hager i Singapore. Her vokser det så mange planter at

mobilmaster, vannledninger og kloakksystem. Under

de bidrar til å avkjøle området. I deler av Afrika, Nord-

bakken ligger det ledninger og kabler. I de fleste store

Amerika og Europa blir det bygd underganger til dyr

byer er det asfalterte gater og tunnelbaner under bakken.

under motorveier.

Men det finnes også byer der ikke alle har tilgang til rent vann, kloakksystem eller strøm.

I noen byer prøver man også å bruke fornybar energi. I 2013 ble en bydel i Malmö i Sverige den første

Det er ikke mange dyr som klarer å leve i en moderne

«karbonnøytrale bydelen» i Europa. Her brukes det

by, men det finnes noen her og der. Det er vanlig å

bare fornybar energi, blant annet vindkraft, solenergi

se en due, rotte eller vaskebjørn som finner mat i

og forbrenning av kompost. Biler og busser går

søppelkassene. Vandrefalker, som egentlig bygger reir

på biodrivstoff lagd av avfall. I 2015 ble Burlington

på høye klipper, slår seg av og til ned på skyskrapere.

i Vermont den første byen i USA der all strømmen

Rhesusaper finner mat på markedene i byer i India.

kommer fra fornybar energi. Siden den gang har over 40 byer i USA forpliktet seg til å bruke bare fornybar energi

Etter hvert som det blir flere mennesker i verden, blir

før 2050.

byene større. Gater, gjerder og murer hindrer dyrene i å bevege seg fritt, og lysforurensning forstyrrer de

Vi har selv ansvar for å bygge byene våre slik at de ikke

naturlige vanene til nattaktive dyr. Jo større områder

ødelegger naturen. Med riktig planlegging kan vi bevare

som dekkes av mur og betong, desto mer ødelegger vi

og til og med skape leveområder for dyr, og unngå å

for dyrene. Hvert tiår blir et område større enn halve

skade naturen.

111

Å BESKYTTE PLANETEN Første skritt for å verne om jorda, er at vi forstår den. I denne boka har du lært om økosystemer i hele verden: hvorfor de er viktige, og hva som truer dem. Du har sett hvordan fjell henger sammen med elver og hav, hvorfor skog er viktig for atmosfæren, og hvordan isdekket på polene holder hele planeten kjølig. Naturen gir oss fordeler som ikke kan erstattes. Når vi forstår jorda, kan vi begynne å beskytte den. Det er mye vi kan gjøre for å bevare naturen. Glem aldri at du kan være med og hjelpe til!

PLANT TRÆR!

MELD DEG FRIVILLIG!

Trær og skoger fanger opp drivhusgasser og lager oksygen.

Miljøverngrupper trenger din hjelp.

solenergi

lær mer! Vi må forstå hvordan økosystemene fungerer for å beskytte dem. Fortell andre om det du har lært!

vindkraft kjernekraft

resirkuler og bruk ting på nytt! Ikke kast ting som er ødelagt. Reparer dem eller lag noe nytt av dem!

vannkraft

jordvarme kompost papir

plast

glass

metall

null restavfall! REDUSER KARBONAVTRYKKET DITT! Bruk mindre fossilt brensel i hverdagen. Bruk mindre strøm! Kjør mindre bil! Bruk mindre plast!

biodrivstoff

alternativ energi For å redusere utslippet av drivhusgasser må vi ta i bruk andre energiformer.

Det er flott at du resirkulerer hjemme, men det må skje overalt hvis det virkelig skal monne. Vær med og legg til rette for resirkulering der du jobber eller går på skole.

vernet hav nasjonalpark

BÆREKRAFTIG LANDBRUK Verdens befolkning vokser, og vil alltid være avhengig av jordbruk. Men med kunnskap om økologi, biologi og økonomi kan vi jobbe for å gjøre jordbruket lønnsomt og sunt for alle mennesker i hele verden!

naturreservat

beskytt naturen For å bevare viktige økosystemer trenger vi naturreservater.

bærekraftig arbeid Ofte blir klær, elektronikk og andre produkter lagd for å kastes og byttes ut etter kort tid. Dette er sløsing med verdifulle ressurser. Det er viktig å kjøpe produkter som er lagd for å vare lenge, og som kan repareres!

bærekraftig arbeid rent vann

bærekraftig fiske

matsikkerhet

bekjemp fattigdom Når folk lever i fattigdom, er det lett å begynne med ulovlig jakt og rovhogst, eller jordbruk og husdyrhold som ikke er bærekraftig. Vi kan ikke forvente at fattige mennesker bærer ansvaret for å redde kloden når de er opptatt av å overleve. Ved å ta tak i fattigdom kan vi jobbe for at alle kan leve et godt liv uten at naturen blir ødelagt.

spar vann

skru av vannet

Ferskvann er en begrenset ressurs, og mange steder i verden er det vannmangel. Bruker vi mindre vann, havner det også mindre forurensning i havet.

spis mindre kjøtt Det krever mer energi og ressurser å produsere kjøtt enn å dyrka jorda. Hvis du spiser mindre kjøtt og fisk, er du med og bevarer ressursene.

Hele verden er avhengig av havets økosystemer. Vi må sette en stopper for overfiske.

stemd ve g val

si ifra! lover og regler Vi må bli enige om lover som hindrer at gårder og fabrikker forurenser elver, hav og luften vi puster i.

Bidra selv, og krev den endringen du ønsker å se i verden.

ri poli ng til tike re

si hva d mener u

fortell andre det du vet 117

Vi vil alle ta vare på hjemmet vårt: jordkloden. Men hvordan fungerer den egentlig? Når du leser dette, er en jaguar på jakt i Amazonas, en klovnefisk vimser rundt i et korallrev utenfor Australia, og en syklist suser gjennom gatene i Oslo. Helt forskjellige hendelser – men de henger tettere sammen enn du tror. Bli med på en reise til verdens utrolige økosystemer, og se hvordan alt virker sammen. Her får du vite hvordan jorda fungerer, og hva vi kan gjøre for å ta bedre vare på den. En sjeldent vakker bok som gjør det gøy å lære om det fantastiske hjemmet vårt. Den vil forandre synet ditt på jordkloden for alltid. Passer for hele familien.

ISBN: 978-82-8373-054-8

9 788283 730548